Årsplan 2023/2024

Årsplan Asak Kulturbarnehage

2023/2024

Frihet og glede i et positivt miljø!

Innholdsfortegnelse

u S.1 Asak Kulturbarnehage

u S.2 Visjon

u S.3 Kulturbarnehage

u S.4 Monolitten

u S.5 Paletten

u S.6 Crescendo

u S.7 Progresjonsplan

u 2.8 Trygghetssirkelen

u S.10 Kropp og grenser

u S.13 Ro og hvile

u S.14 Vennskap og fellesskap

u S.16 Lek for livet

u S.17 Medvirkning

u S.18 Kommunikasjon

u S.19 Rammeplan for barnehager

u S.20 Fokusområder

u S.21 7 fagområder i praksis

u S.22 Kunst, kultur og kreativitet

u S.23 Natur, miljø og teknikk

u S.24 Kropp, bevegelse og helse

u S.25 Nærmiljø og samfunn

u S.26 Kommunikasjon, språk og tekst

u 2.27 Antall, rom og form

u S.28 Etikk, religion og filosofi

u S.29 Tilvenning

u S.31 Overgang barnehage-skole

u S.33 Årshjul/kalender

u 2.34 Kontaktinformasjon

Asak Kulturbarnehage

u Kultur, kreativitet og musikk

u Trygghetssirkelen

u Vennskap og fellesskap

u Kropp og Grenser

u Barns medvirkning

u Stolthet, respekt og inkludering

Frihet og glede i et positivt miljø!

Asak Kulturbarnehage en del av TDM Barnehager og vi jobber sammen om visjonen: Frihet og glede i et positivt miljø!

Asak Kulturbarnehage ligger i Tistedal, ikke langt fra Bergheim Bo og Aktivitetssenter. Vi har nærhet til femsjøen og fine skogsområder.

Åpningstider: Man-fre 06.45-16.30 Om ettermiddagen skal alle barn være hentet til 16.30. Vi serverer frokost, lunsj og frukt alle dager.

u Monolitten u Paletten u Crescendo

u Therese Leet, daglig leder: tlf: 90792823, E-post: therese@tdmbarnehager.no

Kulturbarnehage

Kultur er så mye, det er estetikk, musikk, det er vår kulturarv, det er barnas egen kultur det er dans og drama. Vi tar med oss alle disse elementene inn i det vi gjør hver eneste dag sammen med barna. Barnas kreativitet står i sentrum i alt vi gjør. De utfolder seg på sine egne premisser og med egen interesse i fokus, det er drivkraften bak det vi skaper sammen. Samtidig er det viktig med et fokus på

å skape noe sammen med andre og også kunne glede seg over andres mestring.

Å bruke rytme, rim og regler i språktrening i barnehagen er naturlig. At barna får lov til å leke med språket og få lov til å prøve ut lyder og setninger på en arena som er lystbetont gir barna godt utgangspunkt for læring.

Vi er opptatt av at vi skal være godt kjent med Halden og Østfolds egen kultur og kulturhistorie. Flere av våre prosjekter tar utgangspunkt i dette.

Vi blir kjent med andre kulturer - andre land, skikker, musikk og mat.

Vi danser samba og vi lærer å joike.

Vi bruker også nærområdet til å gå på turer.

Vi har skogen i nærheten og vi er kun en busstur unna sentrum.

Vi arrangerer stolthetsmåned i juni hvert år, med en regnbuefest som markerer slutten på måneden.

Stolthet = fellesskap, respekt og mangfold.

Vi bruker pedagogisk dokumentasjon blant annet i form av utstillinger og bilder av det vi gjør.

Musikktimer og dansetimer for skolestarterne.

Monolitten

Skulpturen "monolitten" er en enrom steinblokk, hvor mange menneskekropper er hugget inn tett i tett. På samme måte som skulpturen er avdeling Monolitten i Asak hovedfokuset å være tett i tett, nært på, for å gi den omsorgen og tryggheten de aller minste barna trenger for å lære og utvikle seg.

Bit for bit starter vi byggingen av det sosiale individet og skaper identitet. Vi støtter hverandre i de vonde følelsene, og gleder oss sammen i de gode stundene.

Vi øver bl.a på å hevde seg, sette grenser for seg selv, vente på tur og å hjelpe hverandre.

Gjennom sanseaktiviteter, utforsking, eventyr, sangleker og hvile får barna opplevelse av tilhørighet og det å være betydningsfull i et fellesskap.

Paletten

u Akkurat som en PALETT full av farger ønsker vi å gjøre hverdagen til barna på

Paletten så fargerik som mulig. Dette gjør vi gjennom kreativ lek og utforsking, musikk og formingsaktiviteter, turer i nærområdet i alle slags vær - og spontanitet. Vi har lærerik språkutvikling i fokus gjennom å bruke det pedagogiske

opplegget Snakkepakken, samt introdusere barna for eventyr, magiske samlinger og bøker. Det er viktig for oss at barna er med på å forme sin egen hverdag og de er med på å utvikle dagene i barnehagen ila året. Paletten barna blir veiledet i selvstendighet, kjent med sin egen kropp og følelsesregister for å bli rustet til å håndtere blant annet

gleder, utfordringer, vennskap og

fellesskap som oppstår på livets vei i barnehagen.

Crescendo

Det musikalske uttrykket "crescendo" betyr gradvis sterkere. Og akkurat som en musikalsk crescendo, skal barna våre gå skolen i møte med en styrket tro på seg selv. Vi liker å tenke at barna går ut av barnehagen med en ryggsekk full av omsorg, trygghet og tro på seg selv.

Vi verdsetter lekens egenverdi og lærer så mye gjennom den magiske leken. Vi synger, tøyser og danser oss gjennom dagene. Vi blir uenige, blir venner igjen og skaper minner for livet - i fellesskap med hverandre.

Frihet og glede i et positivt miljø.

Monolitten:

Bevegelse til musikk

Rytme Sang

u Formingsaktiviteter

Paletten:

Språk, tekst og kommunikasjon

Høytlesing

Dramatisering

u Formingsaktiviteter

Crescendo:

u Skolegruppa:

Pianoundervisning

Danseundervisning

u Hele avdelingen:

Korpsinstrumenter

Barnehagekoret

u Instrumenter og rytme

u Formingsaktiviteter

“All musikk er folkemusikk – jeg har aldri hørt en hest synge!"

TRYGGHETSIRKELEN

u Tilknytning og relasjoner er en viktig del i vår eksistens. Vi er alle avhengig av å ha gode og nære relasjoner til andre for at vi selv kan utvikle oss, og ha en god psykisk helse. For at barn skal få de beste forutsetninger for å mestre fremtiden og livets motgang og medgang, trenger de omsorgspersoner som er «pålogget» deres emosjonelle liv.

u I sirkelen er det vi voksne som er hendene. Som omsorgspersoner skal vi være den trygge basen som barna kan utforske ut ifra, og den sikre havnen de kan komme tilbake til for å søke trøst og støtte.

u Med bevissthet i trygghetssirkelen vet vi at barnets adferd alltid har en årsak. De prøver å fortelle oss sitt behov, og det er vår jobb å prøve å møte behovet.

Trenger de at vi er aktive med i leken, viser interesse og gleder oss over dem?

Eller ønsker de et fang å sitte på, en god klem, noen støttende ord, eller hjelp til å organisere følelsene sine? Når du møter barnets behov vil barnet føle seg sett og forstått, og igjen bli klar for å møte nye utfordringer.

TRYGGHETSIRKELEN

u Følelser er også en viktig del av trygghetssirkelen. Små barn har mange, store følelser som kan være vanskelig å håndtere på egenhånd. Det å sette ord på hva barnet føler kan hjelpe dem til å forstå hva de føler og hvorfor de gjør det. Alle følelser er riktig og viktig. Vi trenger å være sammen og øve på hvordan vi kan komme oss gjennom de vanskelige følelsene.

u Trygghetssirkelen har et mantra som sier:

«STØRRE – STERKERE – KLOKERE - GOD».

u Omsorgspersoner rundt barnet skal være større i form av å ta ansvar for å organisere og planlegge, og å sette grenser.

Så sant det er mulig, følg barnets behov.

Når det er

nødvendig, ta ledelsen.

Vi skal være sterkere mentalt, vi skal være klokere fordi vi har mer erfaring, og vi skal være gode og varme i vår tilnærming til barnet.

Kropp og grenser

u Kunnskap om kropp, følelser og relasjoner er viktige forutsetninger for at barnet utvikler mestringskompetanse for egen helse, og legger grunnlaget for en helsefremmende livsstil og valg senere i livet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).

u I Rammeplanen står det at barna skal bli trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser. Personalet i barnehagen har et stort ansvar når det kommer til hvilke holdninger og kunnskaper vi formidler til barna. Vi skal bidra til å forebygge kroppspress og hjelpe barna til å utvikle et sunt forhold til egen kropp. En naturlig og viktig del av den kroppslige utviklingen er den seksuelle helsen. For barna innebærer dette at de forstår, aksepterer og mestrer sine egne følelser og er trygge på egen kropp, i tillegg til å kunne sette grenser for seg selv og respektere andres grenser. Barna skal bli møtt med forståelse og anerkjennelse for sine seksuelle følelser og kroppslige utforskning.

Kropp og grenser

u Ved å jobbe aktivt med kropp og grenser i barnehagen, kan barna utvikle en sunn seksuell helse, samtidig som personalet bidrar til å

forebygge seksuelle overgrep. Jo mer begreper og

kunnskap barna har om kroppen, desto bedre

rustet er de til å vite hva som er greit og ikke når

det kommer til kropp og seksualitet.

u Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og

motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon.

Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være

utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og

vite hvordan dette kan forebygges og

oppdages (Rammeplanen, 2017).

Barna skal oppleve

Å bli støttet i sin kroppslige- og seksuelle utvikling

Å lære om kroppen og dens funksjoner

Positive erfaringer med egen kropp og selvbilde

Ansatte som snakker om kropp, grenser, følelser og seksualitet på en naturlig måte

At egne grenser blir

respektert av andre

Ro og hvile

u Hos oss får alle barna tilbud om en hvilestund i løpet av barnehagedagen. For at barna skal være i stand til å ta imot læring, samt få gode opplevelser i hverdagen, er det viktig at de får tilstrekkelig med hvile.

u De som ikke sover i barnehagen får tilbud om ro og hvile gjennom eventyrstunder, lytte til musikk og andre aktiviteter som fører til avslapning.

Vennskap og fellesskap

Gode relasjoner i hverdagen

u Vi legger vekt på trivsel og at hvert enkelt barn skal oppleve at de er en del av fellesskapet. For oss er det viktig at alle blir inkludert og vi jobber aktivt med å legge til rette for lek og samspill. Vi ser verdien i ulikheter, og vi vil skape felles opplevelser på tvers av gruppas mangfold. Barna vil på denne måten utvikle en større aksept for hverandre og være forebyggende mot mobbing.

u Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser ( Barnehageloven §41).

u Om det oppdages mobbeadferd, har barnehagen

aktivitetsplikt i form av å utarbeide en skriftlig handlingsplan

som alle ansatte på avdelingen skal ta del i.

Barna skal få oppleve

Å være en del av et fellesskap, Positivt miljø og ha venner som de leker med

At noen bryr seg om dem og at de blir tatt på alvor

Å ha gode rollemodeller

Verdien av å være sammen med andre og ha det gøy i fellesskap

Å ha tillit til andre

Humor i hverdagen

Å ta andres perspektiv og se saken fra flere synsvinkler

Engasjerte og lekende voksne

Lek for livet

Det er i lek barn lærer…

Skaper glede

Danner vennskap

Er en del av barnas kultur

Oppstår av seg selv og har en egenverdi

Gir barn mulighet til å styre sin egen hverdag

Gir barn mulighet til å leke ut det de opplever eller tenker på

Er allsidig og har ingen grenser

Er en læringsarena for sosial

kompetanse, omsorg, strål, kommunikasjon og læring

Skaper spenning, kreativitet og engasjement.

Legger tilrette for kognitiv utvikling.

u «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen og lekens egenverdi skal anerkjennes.

Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur»

(Rammeplan, 2017)

u Det er i leken læring skjer! De voksnes

tilrettelegging for god lek med barna er viktig for at barna skal kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter for å mestre livet på en positiv og god måte.

u For at barna skal få et positivt utgangspunkt og mulighet til å utvikle leken - legger vi tilrette for et spennende og stimulerende lekemiljø inne og ute.

Medvirkning

Hva er vel bedre enn å kjenne på følelsen av å glede seg til resten av livet fordi du vet du kan påvirke det?

Barna skal kjenne at de voksne virkelig bryr seg om hva de tenker, alt de lurer på og hva de kanskje ønsker å lære mer om.

Et prosjekt blir til eller tema vokser frem og kan vare alt fra en dag til flere måneder. Av og til kommer dette som følge av noe barna forteller om, hva personalet hører det snakkes om, eller som følge av en felles opplevelse de ansatte har gitt barna.

På denne måten får barna oppleve voksne som virkelig lytter og genuint er interessert i hvem de er og hva de interesserer seg for.

Selvsagt har vi også noen rammer for hva hverdagen består av, og som vi mener er viktig. Vi har rutiner for blant annet måltider, utetid og samling, men disse trenger ikke komme i veien for god lek, impulsive aktiviteter og spennende prosjekter og barns medvirkning.

Tvert imot, disse kan være en kjemperessurs.

Å medvirke dreier seg ikke om å bestemme hva en skal ha på brødskiven eller om de vil skifte bleie eller ikke. Det dreier seg om å ha mulighet til – og å få lov til å påvirke sin hverdag. Barna vet at deres mening betyr noe og blir tatt på alvor, selv om det ikke

at de kan bestemme alt.

betyrnødvendigvis

Kommunikasjon

Kommunikasjon som en ressurs for å mestre u I TDM Barnehager er vi bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker alle sider ved barnets utvikling. Kommunikasjon og språklig kompetanse er nødvendig for å forstå omverdenen og for å bygge relasjoner med andre. Det å arbeide aktivt og systematisk med språk i barnehagen er en del av vår strategi for å skape relasjoner og oppnå et godt og positivt samspill i lek som læring. Barn skal delta i et fellesskap med samspill og samtaler der de har voksne som gode språklige forbilder som også forstår barnets nonverbale uttrykk. Vi skal gi barna positive erfaringer med å bruke språket, fremme språklig nysgjerrighet og introdusere de for ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger. Dette skaper grunnlaget for kunnskap, språklig bevissthet og opplevelser rundt språk og kultur. Voksne skal følge med på hvert enkelt barns språklige og

kommunikative utvikling – slik at vi fanger opp dersom noen trenger ekstra støtte i sin utvikling. Vi mener at det språklige mangfoldet er en berikelse for hele barnegruppen.

Rammeplan for Barnehager

Rammeplan gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale

konvensjoner som Norge har sluttet seg til.

u Rammeplanens mål er å gi styrere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet i barnehagene en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, barnehageeier og tilsynsmyndighet.

Fokusområder

August, september og oktober

November og desember

Nytt av året er at vi skal jobbe etter fire temaer som tilhører

Nærmiljø og samfunn

Tradisjoner og jul

KULTURBARNEHAGE

Januar, februar og mars

April, mai og juni

kulturbarnehagetanken vår

gjennom året. Vi lager en paraply over månedene som legger løse føringer for våre prosjekter og drømmer.

Barnas medvirkning skal

fremdeles stå fremst og deres interesser og

drømmer danner

Kunst og kreativitet

Musikk, dans og drama

grunnlaget for hvordan vi jobber med paraplytemaet.

7 fagområder i praksis

u Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Rammeplan 2017

u Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Rammeplan 2017

I Asak Kulturbarnehage jobber vi daglig med å implementere fagområdene inn i alle aktiviteter og situasjoner vi er i. Det kan både være planlagte aktiviteter og spontane situasjoner som oppstår i løpet av dagen. Alle de ansatte er godt kjent med fagområdene og har det med seg i sitt arbeid til enhver tid. Ved å gjennomføre en aktivitet vil flere fagområder være representert.

Kunst, kultur og kreativitet

Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon, Rammeplan 2017.

u Dette kan barnehage gjøre gjennom:

• Voksne som byr på seg selv

• Lek med forskjellig materiell

• Stimulere barnas nysgjerrighet

• Sang med gitar og piano

• Motivere til å uttrykke seg gjennom dans, musikk og sang

• Bli kjent med mangfold av tradisjoner og uttrykk

• Sommerforestilling

• Juleforestilling

• Prosjektarbeid gjennom året

• Konserter og forestillinger for hverandre gjennom året.

Natur, miljø og teknologi

Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling, Rammeplan 2017

u Dette kan barnehagen gjøre gjennom:

• Fra frø til plante

• Naturlekeplass

• Ut på tur i allslags vær

• Naturbingo

• Kildesortring

• Utforske dyr og planter

Kropp, bevegelse, mat og helse

Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger, Rammeplan 2017

u Dette kan barnehagen gjøre gjennom:

• Bevegelsesglede på uteområdet og på turer

• Matglede og matkultur

• Barna er med på å velge mat og lage mat.

• Hvor kommer maten fra?

• Varierte turmuligheter

• Prosjekter om kroppen vår

• Hinderløyper inne og ute

Nærmiljø og samfunn

u Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet, Rammeplan 2017

Barnehagen kan gjøre dette gjennom:

• Kunnskap om lokalhistorie

• Besøke steder i nærmiljøet på turer

• Være med på det som skjer i byen vår

• Lokal transport

• Lære om den samiske kulturen.

• Bli kjent med hverandre

• Hvor kommer du fra?

• Utforske forskjellige yrker

Kommunikasjon, språk og tekst

I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn

leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling, Rammeplan 2017

u Dette kan barnehagen gjøre gjennom:

• Eventyrstund

• Lek med rim og regler

• Tid til høytlesning

• Variert tilbud i bøker og spill

• Skolestartergruppe med skolerettede aktiviteter

• Sette ord på følelser

• Konfliktløsning med gode samtaler

Antall, rom og form

Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing, Rammeplan 2017

u Dette kan barnehagen gjøre gjennom:

• Lek med konstruksjoner

• Telleleker

• Sammenligne

• Magisamlinger

• Former

• Skolegruppe

• Bokstavsanger

• Synliggjøring

• Konkretisering

Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi, Rammeplan 2017

u Dette kan barnehagen gjøre gjennom:

✦ Prosjekt om følelser og vennskap

✦ Lære om andre land; kulturer, religioner, livssyn

✦ Diverse markeringer som FN, samenes nasjonaldag, påske, jul og andre markeringer.

✦ Barnesamtaler. Både formelle og uformelle.

✦ Musikkopplevelser fra ulike deler av verden

Tilvenning

u En ny epoke starter og barnet ditt skal begynne i barnehagen … noen har kanskje vært med på dette før, og andre opplever dette for første gang, å levere barna sine i en ny og ukjent arena. Her kan det oppstå mange følelser både for foreldre og barn.

u De ansatte i barnehagen vil legge til rette for en trygg start for barnet. Dette innebærer et samarbeid med foreldrene på ulike måter. Alle barn opplever tilvenningen forskjellig, noen gråter, og noen ser ut til å

storme frem og syntes barnehagen er spennende og utforsker nye omgivelser med fryd. Begge deler er like normalt. Vi har fokus på å skape tillit og trygghet, samt bygge gode relasjoner til barna som begynner.

u For at barnet skal få en god opplevelse av å begynne i barnehagen, er det viktig å ta det i barnets tempo så

langt det lar seg gjøre.

u Før oppstart sender vi ut informasjon om barnehagen og skjemaer foreldrene skal fylle ut med personopplysninger og godkjenninger barnehagen trenger.

Tilvenning

u Dag 1: Den første dagen er foreldrene med hele tiden for at barnet skal ha en trygg person med seg, mens de er her og hilser på. Lengden på besøket varierer, men ca 2 timer er vanlig denne dagen.

u Dag 2: Denne dagen er veldig individuell, noen er her sammen med barnet hele tiden mens andre reiser avgårde en liten stund. Lengden denne dagen er normalt mellom 3-5timer.

u Dag 3: Denne dagen vil de fleste reise avgårde for en stund og barnehagen ringer hvis det er behov for det. Lengden denne dagen er normalt mellom 4-6timer.

Etter tilvenningsdagene evaluerer vi sammen med foreldrene hva som er hensiktsmessig og hvordan barnet ser ut til å ha det i barnehagen. Resten av tilvenningen blir avtalt individuelt mellom foreldrene og barnehagen. God kommunikasjonen mellom foreldrene og oss, er meget viktig for at vi skal kunne tilrettelegge for hvert enkelt barn.

Overgang barnehage til skole

u Barnehagen skal, i samarbeid med foreldre og skolen, legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og evt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen»(s, 13, rammeplan, 2017).

u TDM Barnehager følger Halden Kommunes retningslinjer for overgang fra barnehage til skole. Det er alltid stor stas når vi får en ny gruppe med skolestartere! I løpet av barnehageåret vil skoleklubben jobbe med ulike temaer og skoleforberedende aktiviteter, som forskning, matematikk og språk.

u Et stort høydepunkt for mange er tiden som rosaruss. Vi har russedåp, gjennomfører russeknuter og avslutter det hele med overnatting i barnehagen.

Måned Aktivitet

September Foreldremøte i barnehagen for foreldre til skolestarterne. Informasjon om rutiner og innhold i skoleforberedelsene siste år i barnehagen

Overgang barnehage til skole

September Barnehagene etablerer egne grupper/opplegg for skolestarterne.

Oktober Foreldresamtaler hvor vi gjennomgår skjemaene angående skolestart.

Januar/Februar Foreldresamtale. Foreldre skal underskrive på samtykkeskjema til barnehagen. (Vedlegg)

Gjennomgang av skjema fra barnehagen til skolen.

1.juni Frist for oversending av informasjonsskjema fra barnehagen til skolen

Juni Skolen kontakter barnehagen hvis det er barn de ønsker å vite mer om. Barnehagen kontakter skolen ved behov for å gi ytterligere informasjon. NB! Ingen informasjon utveksles uten at foresatte har underskrevet samtykkeskjemaene og er kjent med innholdet i informasjonen som utveksles.

u Vi skal sørge for å gi barna en trygg

overgang til skolen, hvor de sitter igjen

med kunnskaper og ferdigheter som bidrar til nysgjerrighet og motivasjon

når de starter på skolen. Vi skal bidra

til at barna får en fantastisk avslutning i barnehagen, og at de har med seg en «ryggsekk» full av erfaringer og tro på seg selv.

Juni Markering og avslutning for skolestarterne

Måned

Viktige datoer barnehageåret 2023/2024

Juni

Juli

August

Kontaktinformasjon

Asak Kulturbarnehage

3

1791 TISTEDAL Daglig leder/Styrer:

therese@tdmbarnehager.no

Tormod Diskerud Meyer

e-post: tormod@tdmbarnehager.no