Norsk Sjømat - nummer 5, 2017

NUMMER 5 – 2017

Sjømat er vårt nye gull [ SIDE 6 ] Styrelederens tre krav til ny regjering [ SIDE 9 ] Makrellstørja gjør comeback med stil [ SIDE 16 ] NM i Sjømathandel 2017 [ SIDE 22 ]

E-NUMMERFRITT ALTERNATIV FOR SALTSMAK SaltexSuper-S • Kan erstatte salt helt eller delvis.

• Maskerer metallisk smak fra Kalium.

• Ikke tilsatt gjærekstrakt, HVP, MSG eller KCl. • Hvitt lettoppløselig pulver.

• 2 års holdbarhet.

• Deklareres som naturlig aroma.

Saltreduksjon er viktig for å unngå høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer.

SALTERSTATNING MED FUNKSJONELLE EGENSKAPER Brennsalt • Har gode funksjonelle egenskaper og kan erstatte salt.

• Inneholder salt, KCl, og den naturlige aromaen Saltex Super-S. • En oppnår en mye renere saltsmak enn med en blanding av bare salt og KCl. • Hvitt lettoppløselig pulver.

• Med vårt Brennsalt kan saltinnholdet reduseres opp til 50% • Vi skreddersyr Brennsalt slik at kunde kan få den saltreduksjonen de ønsker.

• Ett E-nummer: E508 kaliumklorid.

Tlf. 69102500 norge.order@brenntag-nordic.com

INNHOLD

Sjømat er vårt nye gull

6

Styrelederens tre krav til ny regjering

9

Laks i fokus under sykkelfesten i Bergen

10

Framtida er færre og færre?

12

Skråblikk på valget – Hva betyr valget for sjømatnæringen?

14

Makrellstørja gjør comeback med stil

16

Prosjekt – Omveien til sykkel VM

20

Halvor Leithaug Strand ble Norgesmester i Sjømathandel 2017

22

Advokatens Hjørne: Lokaliteter til oppdrett: Hvem skal bestemme?

26

15 år med fangstregistreringer av taskekrabbe langs Norskekysten

30

Algetoksiner– en gift man bør passe seg for!

32

Bootcamps viser frem sjømatnæringen for ungdom

34

Rett fra rogna: Er ”fiskehelse først” bare en floskel?

37

Norgesmesterne i røkt og gravet laks og ørret 2017 er kåret!

38

Nordic Supply System AS styrker sin posisjon som totalleverandør

44

Torsken er smartere enn vi tror

46

Kjøkkenbenken: Krabbe med ris

49

Skal være med på å utvikle sjømatutdanning i Asia

50

FIASNYTT

52

SJØMATNYTT

56

NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Robert Eriksson Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Robert Eriksson Anette Almås Frode Reppe Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 650,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp.

Forsidefoto: © Øyvind Tangen Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Skipnes Kommunikasjon ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir.

4 NORSK SJØMAT 5-2017

LEDER

Kast loss og hiv anker Oppdrett av laks har ikke hatt noen reell vekst i produksjonen i Norge siden 2012. Det blir 5 år med stagnasjon i en bransje som renner over av penger og initiativ. Det letes derfor aktivt med å finne muligheter til vekst andre steder, som for eksempel på Island, og gjennom de såkalte utviklingstillatelsene som i disse dager er til vurdering i Fiskeridirektoratet. Driveren til dette er ene og alene mangel på muligheter til vekst her hjemme. Vi har sett dette tidligere også, både da vi dro til Canada, og ikke minst til Chile. Høye priser på produktene og ditto god inntjening, koblet mot dårlige utsikter for vekst innaskjærs, ligger til grunn for de bevegelser vi ser i disse dager.

Statsråd Sandberg sier at manko på vekst skyldes at oppdrettsnæringa ikke har politisk legitimitet til å drive sin virksomhet på kysten. Denne må skapes før vi kan få lov å drive aktivitet i Norge, mener han. Det er nesten ikke til å tro mener jeg. Her har altså vår nest viktigste eksportnæring drevet nærmest ulovlig forretningsvirksomhet i over 50 år!

Mens Sandberg arbeider med å gjøre næringa legitim, utvikler vi oppdrett i andre land og er i ferd med å skape en teknologi som langt på vei vil gjøre den uavhengig av Norge som vertsland. Det siste er jeg mest redd for. Frykten ligger i at vi både kan miste framtidig vekst i Norge, samt at vi også kan miste vårt teknologiske forsprang. Jeg, som Fredd Wilsgård, vil hevde at blir dette realiteten vil næringen utvikle seg ut av Norge.

Frykt til side. Som gammel teknolog synes jeg mye av det

NSL

som skjer med utviklingskonsesjonene kanskje har framtiden for seg. Kanskje skal vi ikke drive moderne oppdrett av laks ved hjelp av ly fra norskekysten. Kanskje må næringa til havs i framtiden, langt til havs, kanskje så langt at havet blir internasjonalt og ikke er norsk lenger. Da kommer tvilen tilbake igjen – selv om jeg godt forstår at teknologisk utvikling er et gode, uansett årsak. Slik utvikling tjener stort sett menneskeheten, selv om den ikke alltid tjener nasjonalstaten den har sin opprinnelse i. Det er bare det at jeg får et problem med uttalelsene til Sandberg; politisk legitimitet er årsaken til mangelen på mulighet til vekst innaskjærs i Norge. Kanskje har han rett… kanskje skal veksten komme andre steder… med hjelp av norsk teknologi og penger i startfasen. På sikt er det kanskje globale finansmiljøer som tar ballen og løfter produksjonen? Jeg vet de følger godt med på utviklingen av offshorebasert oppdrett i Norge.

I en undervisningstime i økonomi for mange år siden fikk jeg lære om uttrykket «Komparative fordeler». I det ligger blant annet årsaken til at vi ikke produserer vindruer i Norge, selv om noen profeter sier at det snart er mulig som følge av den globale oppvarmingen. I uttrykket ligger også grunnen til at vi produserer laks i Norge, og at landene rundt Middelhavet vil slite hvis de prøver å kopiere oss.

Jeg begynner å bli gammel, og med alderen blir man kanskje noe bakstreversk. Håper bare så inderlig at jeg slipper å si om noen år – hva var det jeg sa? Det er ikke så mange ganger i livet jeg har ønsket å ta feil. I denne sammenheng gjør jeg det.

Trond Giske sa en gang, mens han ennå var statsråd for næring; tenk så fint å kunne legge all norsk oppdrettsnæring ut i Golfstrømmen. Han burde ha sjekket hvor hovedleden til Golfstrømmen virkelig går før han sier noe sånt. Smutthavet ligger midt i strømmen…

NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL.

NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.

Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.

NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.

NORSK SJØMAT 5-1017

5

© AV: ROBERT ERIKSSON, ADM. DIR. NSL

Administrerende direktør har ordet:

Sjømat er vårt nye gull Hva skal vi leve av etter oljen? Dette spørsmålet blir stadig oftere stilt. Svaret er etter mitt skjønn enkelt: Havets velsmakende gull – sjømat.

Norsk sjømatnæring blir år for år en større og sterkere bærebjelke i vårt samfunn. Tall for første halvår i år viser rekordomsetning i eksport av norsk sjømat samlet sett. Hvitfisk oppnådde eksportrekord for tredje år på rad. I 2016 eksporterte vi verdier for over 90 milliarder kroner. Resultatene taler for seg. Vi eksporterer mer enn 36 millioner måltider sjømat hver dag, til over halvparten av verdens land. For å sette det

6 NORSK SJØMAT 5-2017

i et perspektiv tilsvarer eksportverdien, drift av om lag 128 000 sykehjemsplasser.

Dette gjør også norsk sjømat til en viktig hjørnestein velferdssamfunnets grunnmur.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening sine bedrifter – bedrifter med norsk eierskap og lokal forankring, er en betydelig bidragsyter til disse tallene.

norsk skrei er. Fra sushirestauranter i Asia til gourmetrestauranter i Paris er det norske flagget et kvalitetsstempel. Denne merkevaren gir oss verdens beste forutsetninger for å levere stadig mer av verdens beste sjømat. Dette har ikke kommet av seg selv men gjennom å bygd tradisjon og kunnskap gjennom tusenår.

Over 30 millioner tyskere vet hva

Hvis den veksten ikke skal gå på

bekostning av kvalitet er vi avhengig av at vi må vokse riktig. Når prisene og etterspørselen øker, kan det være fristende å vokse for raskt. Det er ingen tjent med.

Skal havbruk og fiskeri forbli en evig ressurs, må veksten være bærekraftig.

Næringen har vært gjennom en rekke omstruktureringer. Flere vil komme i årene foran oss. Langsiktig lønnsomhet og global konkurranseevne vil også være viktige stikkord for fremtiden. I et slikt perspektiv vil nøkkelen til bærekraft i næringen ligger i å beholde, rekruttere og videreutvikle de kompetente fagfolkene som fanger og

produserer sjømaten. Dette gjøres best ved å skape rammebetingelser som sikrer like muligheter som kan danne lønnsomhet også for små og mellomstore aktører med lokal forankring. Det er nettopp dette som har gjort Norge til en sjømatnasjon. Politikerne må forstå vår historie for å skape fremtiden. På den måten kan vi se tilbake på en stolt fortid, men aller viktigst: Vi kan gå imøte en stor fremtid.

Robert Eriksson, administrerende direktør i NSL.

NORSK SJØMAT 5-1017

7

8 NORSK SJØMAT 5-2017

© AV: ROBERT ERIKSSON, ADM. DIR. NSL

Styrelederens tre krav til ny regjering Norsk Sjømat har utfordret styreleder Håvard Høgstad i Norske Sjømatbedrifters Landforening (NSL), til å komme med sine tre klare krav til regjeringen for de neste fire årene.

Styrelederen, som til daglig har sitt virke som daglig leder i Arnøy Laks, mener det var et klart tilbakeskritt for fiskeri- og havbruksnæringen at man la det gamle Fiskeridepartementet inn under Næringsdepartementet.

- Fiskeri- og havbruksnæringen er vekstnæring nummer èn, og skal man møte vekstambisjonene samfunnet har til næringen, er det viktig at man setter tilstrekkelig fokus også fra regjeringshold.

Det er derfor nødvendig at man har et eget fagdepartement som ivaretar interessene til næringen. Dette sier også noe om prioriteten sjømatnæringen har i det offentlige Norge, sier Høgstad.

I havbruksnæringen har man en betydelig jobb som skal gjennomføres med tanke på implementeringen av trafikklysordningen. Forskningsinstitusjonene, næringen og myndighetene må jobbe på lag for å skape en legitim regulering av produksjonskapasiteten. NSLs styreleder er opptatt av at utformingen av et hvert regelverk må være kunnskapsbasert, etterprøvbart og legitimt.

- Kunnskapsgrunnlaget må styrkes og man bør revurdere den kollektive straffen enkeltoppdrettere med en god situasjon på sine lokaliteter vil kunne oppleve. Man må sikre at regelverksutformingen også i fortsettingen gir plass til lokalt eide små- og mellomstore havbruksbedrifter. Uten disse vil næringen miste legitimitet i kystsamfunnene, er styrelederens klare tale, før han legger til:

-Innen hvitfisknæringen må man arbeide med pliktsystemet og komme til løsninger som ikke ender ut som konkurransevridende til fordel for de store selskapene som eier trålrettigheter. Også i den fangstbaserte fiskerinæringen må man besørge fortsatt lokalt eierskap og gjennom et godt kvotesystem sikre en fortsatt differensiert flåtestruktur uten for stor eierkonsentrasjon, understreker Håvard Høgstad.

En fellesnevner for nesten alle bedrifter i sjømatnæringen, er at de arbeider i tynt befolkede kystsamfunn. På den annen side er verdiskapningen per innbygger formidabel. Denne strukturen er naturskapt og kan ikke endres på.

Han løfter kaffekoppen, tar en god slurk, før han forteller med klar og bestemt røst at samferdsel må bli et større satsingsområde på tvers av fagdepartementene.

Han mener at mangel på god samferdsel, er en av de største flaskehalsene næringen har i dag.

- Derfor er det viktig at man i tiden framover i større grad tar inn verdiskapning som den viktigste målestokken, når knappe samferdselsressurser skal fordeles.

Fergesamband blir ofte en salderingspost og man ser store forskjeller på kvalitet på materiell fra fylke til fylke, påpeker Høgstad, før han retter blikket ut gjennom vinduet, trekker pusten før han fortsetter: - Staten burde i større grad sette krav til kvaliteten på fergemateriellet. Mangel på budsjett og vedlikeholdsetterslep på

Håvard Høgstad, styreleder i NSL.

fylkesvegene er et nasjonalt problem, og staten må ta et ansvar for å gjøre konkrete løft på vegstrekninger med stor næringstransport. De fleste forsendelsene fra sjømatnæringen har nettopp dette vegnettet som første etappe mot markedet, avslutter Håvard Høgstad.

De tre sakene: • Fiskeridepartementet må gjenoppstå som et selvstendig fagdepartementet.

• Utformingen av et hvert regelverk må være kunnskapsbasert, etterprøvbart og legitimt.

• Samferdsel må bli et større satsings område på tvers av fagdepartementene.

NORSK SJØMAT 5-1017

9

PÅ BRYGGEN: Tusenvis av mennesker møtte opp på bryggen i Bergen for å følge VM. Foto: Norges sjømatråd

FOLKERITT: Under VM ble det arrangert Salmon Race og Publikumsritt hvor vanlige syklister fikk teste VM-løypa. Foto: Norges sjømatråd.

VANT LAKSETRØYA: Under fellesstartene i VM vant den mest aktive rytteren Laksetrøya. Under mennenes fellesstart var det norske Odd Christian Eiking.

Foto: Bergen 2017 BESØK I LAKSETRUCKEN: Det norske U23-guttene og senior-kvinnene besøkte laksetrucken under VM-avslutningen på søndag. Foto: Norges sjømatråd.

10 NORSK SJØMAT 5-2017

© AV ANDREAS INGEBRIGTSEN, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER NORGES SJØMATRÅD

Laks i fokus under sykkelfesten i Bergen Sykkel-VM i Bergen ble en stor suksess, både for arrangørene og generalsponsoren «Laks er viktig for Norge».

TØRST APE: VM-maskot Apa besøkte laksetrucken og fikk med en «lakseflaske».

Foto: Norges sjømatråd.

Prosjektet «Laks er viktig for Norge», som drives av Norges Sjømatråd og Sjømat Norge, fikk stor eksponering under sykkelVM i Bergen.

«Laks er viktig for Norge» har fått mye oppmerksomhet under VM. TV-sendingene har vært preget av «laksebakken» og vi har hatt mange aktiviteter rundt om i

Vi fikk masse besøk fra publikum, vi serverte titusenvis av laksemåltider og arrangerte sykkelkonkurranser som engasjerte publikum. I tillegg har vi hatt barneaktiviteter i Nygårdspaken, et eget barnetelt i sentrum og Young Fish laget fest i Laksebakken, sier Stabell.

Bergen. Vår truck, Laksetrucken, stod på Torgallmenningen og fikk også mye oppmerksomhet, sier Bjørn-Erik Stabell i Norges sjømatråd.

Gjennom hele året har «Laksetrucken» vært tilstede på store sykkel-arrangement som Arctic Race of Norway, Tour of Norway, Tour des Fjords og Norgesmesterskapet.

GLAD SYKKELPRESIDENT: Presidenten i Norges Cykleforbund, Harald Tiedemann Hansen, sykler med laksetrøya.

Foto: Norges sjømatråd.

MICHAEL MATTHEWS PÅ SUSHILOUNGEN: Verden beste syklister har koset seg med norsk laks under VM-uken. Kokk Adrian Løvold og Laks er viktig for Norge laget en sushilounge på et av deltakerhotellene.

Michael Matthews og Edvald Boasson Hagen er noen av stjernene som var på besøk. Foto: Norges sjømatråd.

FOLKEFEST: Mange mennesker møtte opp på festplassen i Bergen da Alexander Kristoff tok sølv på fellesstarten for menn.

Foto: Norges sjømatråd.

NORSK SJØMAT 5-1017

11

Foto: © Andrey Armyagov/shutterstock.com

Framtida er færre og færre?

Frå 1989 til i dag er talet på jordbruksverksemder redusert med nesten 60 %.

I oppdrettsnæringa er det prosentvise talet enno høgare.

Frå 1991 er talet på eigaropererte oppdrettsselskap i Noreg for laks og aure redusert frå over 800 til rundt 150. 8 av 10 sjølveigande fiskeoppdrettarar er borte.

Konsentrasjonen av produksjon er stadig større; i 1996 hadde dei ti største selskapa hand om 19 %, i 2015 hadde dei 69 %.

Ulike bransjar, felles problemstillingar?

Dei to primærnæringane jordbruk og havbruk vert ofte oppfatta og omtala som to vidt ulike bransjar. Talet på aktørar i jordbruket er langt fleire. Tala for inntening og produksjonsvolum er i dag veldig forskjellige. Fiskeoppdrett i Noreg er ei ung næring med ekspansiv utvikling, jordbruk er ein veletablert bransje som slit med

12 NORSK SJØMAT 5-2017

marginane. Men kan ein likevel ha ei felles forståing av kvifor stadig fleire i begge næringar har valt eller sett seg nøydd til å gje opp si bedrift?

Fiskeoppdrettar Elin Tveit Sveen på Svanøy har vore med lenge. Ho har jobba med fisk i merdar sidan det var snakk om provisorisk, heimelaga utstyr. Ho har fått med seg oppgangstid og nedgangstid, sjukdomsmareritt og prisgalopp, EU sine straffetiltak og storselskap sine oppkjøpsraid. Ho har engasjert seg i lokale fiskeoppdrettarlag og bransjeorganisasjonen Sjømat Norge (tidlegare FHL) i mange tiår. I dag sit ho i hovudstyret i organisasjonen, og ho er leiar for bransjegruppe havbruk. På spørsmål og kva faktorar ho oppfattar som avgjerande for at selskapet til hennar fami-

lie skal eksistere ti-tjue år inn i framtida, peikar ho på to faktorar; evna til samarbeid og vellukka generasjonsskifte.

Konkurranseevna til dei største selskapa kan bli krevjande i høve til dei mindre. Ikkje berre har dei store selskapa ein meir spreidd risiko, men kapitaltilgang og politisk slagkraft kan og favorisere dei når det kjem til vekst og regelverk. Men Tveit Sveen meiner der vil gå an å kompensere for det ganske lenge, i form av viljen til å samarbeide med andre. Hennar selskap Marø Havbruk har i 20 år drive samdrift med naboane E. Karstensen Fiskeoppdrett, for å kunne nytte resursane betre. Då dei innleia samarbeidet, var der enno ikkje noko klart regelverk på dette feltet.

Samarbeid og samdrift er og utbreidd

© TEKST: ØYVIND KRÅKÅS, DAGLEG LEIAR HAVBRUKSPARTNER AS

i jordbruket. Gjennom å slutte seg saman kan ein styrke seg på innkjøpssida og avsetnadssida. Ein kan få avlastning på personellsida og dele investeringar på utstyrssida. Og ein kan dele gode og vanskelege tider, dele suksess og risiko. Ikkje minst det siste slit på mange matprodusentar, anten dei driv med korn, grønsaker, frukt, fisk eller husdyr. Biologien kan svikte, marknaden kan svikte, rentene kan auke, regelverk kan endre seg. Den som står åleine i motgang kan bli eit lett bytte for kreditorar og potensielle kjøparar.

Generasjonsskifte

og jordbrukarane, sjølv om dei ikkje blir ein del av storkapitalen. Der blir stadig færre bønder, stadig fleire leiger ut jorda si.

Investeringsbehov For mange vil valet om å avvikle, selje eller å drive vidare bli kopla opp mot presserande investeringsbehov. Både jordbruk og havbruk møter strengare krav til utstyr og drift, og trong for modernisering. Store investeringar aukar gjelda og risikoen, og for mange kan det bli terskelen som stoggar deira løpebane som bedriftseigarar i næringa.

Der finst neppe nokon enkle svar på korleis ein kan snu denne utvikla. Og mange vil seie at det er ei naudsynt utvikling, all den tid det å drive ei verksemd må vere basert på fri vilje og engasjement. Men dersom ein ynskjer ei breidde av eigarar, bør ein vere oppteken av kva kår der er for nye som vil etablere seg. Om vegen inn er stengt, vil framtida vere færre og færre aktørar.

Foto: © Vseb/shutterstock.com

Den andre faktoren som Elin Tveit Sveen nemner, er truleg den mest kompliserte; vidareføringa av eigarskap og drift til ein ny generasjon. For sjølv om fiskeoppdrett har hatt ei langt betre inntektsutvikling enn jordbruket, er det framleis snakk om primærnæring, oftast lokalisert på landsbygda. Arvingane kan ha tenkt seg andre yrkesvegar. Dessutan er det eit stort ansvar

å drive eit oppdrettsselskap. Stor biologisk risiko, store verdiar i spel, og mykje administrativt arbeid. Kor sjølvsagt er det at der i kvar generasjon finst nokon som er innstilte på å ta dette ansvaret, gjerne med førre generasjon sitt blikk over skuldra?

Anten ein ser på jordbruk eller havbruk, går utviklinga mot færre og større einingar. Det treng ikkje å råke produktiviteten, i alle fall ikkje på kort sikt. Men det kan råke mangfaldet, breidda i produksjonsstrategi, teknologival og kunnskapsbygging. Og ikkje minst vil det endre miljøet i næringane. Mange snakkar med blanke auge om møta i bransjeforeininga i tidlege dagar, då engasjerte oppdrettarar slo i bordet og heldt eviglange, flammande talar som gjekk langt utover merdkanten i sine perspektiv og kjeldetilfang.

Når eigarane i næringa i hovudsak blir internasjonale fond og finansielle investorar, vil ein få ein heilt annan type miljø Det vert lengre mellom naboar, både i geografisk og sosial forstand. Dette opplever

NORSK SJØMAT 5-1017

13

© AV: ROBERT ERIKSSON, ADM. DIR. NSL

Skråblikk på valget – Hva betyr valget for sjømatnæringen? Årets stortingsvalg er nå historie. De folkevalgte har inntatt sine seter. Hans Majestet Kong Harald har på sedvanlig vis åpnet det 162. Storting, og regjeringen har lagt frem neste års statsbudsjett.

Hverdagen har igjen innhentet det politiske Norge.

La oss ta en nærmere titt på årets stortingsvalg. For det første er det svært gledelig å se den høye valgdeltakelsen.

Det er et godt tegn for demokratiet. 78,1 % av de stemmeberettigede fant veien til valgurnene. Dette er det beste fremmøtet siden stortingsvalget i 1989. Erna og Jonas gikk begge inn i historiebøkene. men på hver sin måte. Høyre-lederen skrev seg inn i partiets historie med gullskrift ved å sikre fortsatt regjeringsmakt etter å ha sittet fire år i regjering. Det har skjedd bare én gang tidligere, i 1985, da Kåre Willoch sikret fortsatt regjeringsmakt for andre valg på rad. Den gang ble regjeringsperioden forholdsvis kort, da Willochs regjering ble felt på den såkalte «påskepakken» våren 1986, ved at Fremskrittspartiet stemte i mot økning av bensinavgiftene. Alt tyder på at Høyre har klart seg godt de første fire årene, og det uten den store regjeringsslitasjen. Partiet gjort sitt fjerde beste valg siden 2. verdenskrig.

Mange var nok spente på hvordan regjeringspartner Fremskrittspartiet ville gjøre det. Etter fire år i regjering, og det for aller første gang, må man vel kunne si at Siv Jensen og hennes parti har bestått svenneprøven med en oppslutning på 15,2 prosent. De ble advart tidlig, fra flere hold, om at partiet ville havne i den omtalte «SV-fella». Så langt kan vi konstatere at

14 NORSK SJØMAT 5-2017

Siv Jensen og FrP har styrt unna. Faren er imidlertid langt fra over Det var i den andre stortingsperioden SV for alvor begynte å merke regjeringsslitasjen som førte partiet ned mot sperregrensen i 2013.

På motsatt side gjorde Arbeiderpartiet sitt nest dårligste valg etter krigen. Med en oppslutning på 27,4 prosent av stemmene, langt dårligere enn de 35 prosentene partiet siktet mot. Mange har stilt seg spørsmålet om Jonas Gahr Støre kan fortsette som partileder etter et slikt valgresultat, og hvem som eventuelt kan ta over ledervervet.

Ut fra min kjennskap til norsk politikk og norsk politisk historie blir jeg svært overrasket om det skulle bli drama og lederstrid i Arbeiderpartiet i høst. For det første er det ikke tradisjon i Ap for å kaste ledere etter et valgnederlag. Lederen bestemmer langt på vei selv om han eller hun vil fortsette, og Støre har vært klar på at han vil fortsette. Så gjenstår det å se om han overlever evalueringsprosessen som kommer. Skulle den innebære en fullstendig slakt, er det mest sannsynlige at han trekker en konklusjon på egen kjøl og varsler partiet i riktig tid, for eksempel i forbindelse med landsmøtet. Så vil tiden vise om han gyver løs på en ny stortingsvalgkamp som statsministerkandidat i 2021. Da vil Støre være 61 år gammel.

Men hva gikk egentlig galt for Arbeiderpartiet under årets valg? Dette spørsmålet er det helt sikkert mange svar på.

Uansett tyder mye på at folk ikke kjente seg igjen i Aps historiefortelling om utfordringene med bl.a. ledighet, sysselsetting og økonomi. Det ble satset på kraftfull kritikk av regjeringens manglende styring gjennom oljekrise og ledighet. Alt kan tyde på at Støre var for sent på ballen, og bommet med ett år. De aller fleste så at krisen i norsk økonomi var over i fjor. Videre ser det også ut til Støres sentrumsflørt var en taktisk bommert. Spesielt i fagbevegelsen ble det reagert på at Støre kunne åpne døren for samarbeid med Venstre og KrF i valgkampen. Flere kilder har fremholdt dette som en tabbe, selv om Venstre-flørten ble avsluttet relativt tidlig. Arbeiderpartiet gjorde et spesielt dårlig valg i typiske distrikts-områder som i hele Nord-Norge, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal og Nord-Trøndelag. Man klarte aldri og komme på offensiven i distriktspolitikken, og falt fort i skyggen av Senterpartiet som fikk regjere denne banehalvdelen alene.

Den andre store taperen ble Kristelig Folkeparti som endte med en oppslutning på 4,2 prosent og havnet dermed så vidt å havne over sperregrensen. Årets valg er det dårligste for partiet siden 1936, og de tapte oppslutning i samtlige fylker. For fire år siden hadde KrF 5,6 prosent. Redaktør i den kristne avisa Dagen, Vebjørn Selbekk, omtalte valgresultatet for KrF som en «nær døden»-opplevelse. Det er liten tvil om at dette var et katastrofevalg for KrF. Min vurdering er at det i stor grad er de borger-

Valgets store vinner ble Senterpartiet.

Med en oppslutning på 10,3 prosent, som er en økning på hele 4,8 prosentpoeng fra forrige valg, minnet om gammal storhet.

Partiet som i 1959 egentlig bestemte seg for at de skulle kalle seg Norsk Folkestyreparti – innen et ekstraordinært landsmøte senere samme år landet på Senterpartiet – er også kjent som ordførerpartiet. De har omtrent en fjerdepart av landets ordførere.

Dette sier noe om at Sp står sterkt rundt om i landet, men det sier også noe om partiets evne til forhandlinger og vilje til makt.

I årets valgkamp var det mange som mente at Sp og partileder Trygve Slagsvold Vedum leflet med populisme. Hovedsakelig fordi Sp angivelig har kastet seg på en folkelig motstand mot regjeringens reformer, især kommunesammenslåing og nærpolitireformen. Etter mitt skjønn blir denne analysen for enkel. Faktum er at Trygve Slagsvold Vedum egentlig ikke har sagt stort annet enn det som har vært partiets vedtatte politikk i hele etterkrigstiden. Senterpartiet er mot sentralisering og for skyting av ulv, men for Heimevernet og en høyere kornpris. Det står i partiets program, og det har ganske mange velgere denne gangen sagt seg enig i. I tillegg har de en partileder som har fremstått svært folkelig og jovial. Med et stort smil og den karakteristiske latteren, er det lettå bli glad i Trygve. Han har rett og slett fremstått som en person folk i distrikts-Norge kan identifisere seg med. Slikt skaper tillit – til-

Opptalt 2017 33

Poll of polls

Valg 2013

27,4 –3,4

30

25,0 –1,8

27 24 21 18

15,2 –1,1

15 12

10,3 +4,8

9 6 3 0

6,0 +1,9

R

4,4 –0,8 4,2 –1,4

3,2 +0,4

2,4 +1,3 SV

MDG

1,8 +0,1 Ap

Sp

lit skaper gode valgresultat. Vanskeligere er det ikke.

I skrivende stund er det fortsatt uklart om vi kan forvente oss en ny blå-blå regjering med Høyre og FrP, eller om vi vil få en blå-grønn regjering bestående av Høyre, FrP og Venstre. Uansett hvilken regjering landet vil få de neste fire år så vil det bli mange store og viktige saker som vil ha betydning for sjømatnæringen, NSL og våre medlemsbedrifter.

Skulle vi få en ny blå-blå mindretallsregjering kan spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen igjen bli aktualisert. Arbeiderpartiet har signalisert at man står klare til å samarbeide med regjeringen dersom Venstre og KrF ikke lykkes i å binde de to regjeringspartiene til masta.

Ap-landsmøtet vedtok i vår å åpne områdende sør for Lofoten for konsekvensutredning. Sammen med Høyre og FrP kan Ap dermed danne flertall for å åpne en bit av det omstridte området for oljevirksomhet, noe KrF og Venstre til nå har satt en stopper for gjennom sin avtale med de to blå partiene. Slik sett vil en blågrønn regjering hvor Venstre inngår kunne

V

KrF

H

Frp

A

være en fortsatt effektiv stopper for at man ikke åpner for en konsekvensutredning og oljeboring.

Andre sentrale spørsmål det er nærliggende å anta vil komme opp til behandling denne stortingsperioden, om vi skal våge å tro på de signaler politikerne ga i løpet av valgkampen er: nytt kvotesystem, ny runde på pliktordningen, produksjonsavgift på laks, og enklere for utenlandske eiere å komme inn i den norske oppdrettsnæringen. I tillegg til bekjempelse av sykdommer som PD og lus, samt få den nye trafikklysordningen til å fungere optimalt, vil det bli mange tøffe, men også interessante saker og diskusjoner. Vi i NSL skal ruste oss for dette, være parate og klare til å slåss for politiske løsninger som gagner våre medlemsbedrifter. Vi skal gjøre alt vi kan for å innta en rolle som premissleverandør for de gode løsningene på disse sakene. Da må vi holde fast på at NSL skal være NSL, med et klart og tydelig budskap, hvor fremtidens politikk for sjømatnæringen skal være tuftet på våre fortrinn langs kysten med nasjonalt eierskap og lokal tilhørighet.

NORSK SJØMAT 5-2017

15

Foto: © Matttrebor/shutterstock.com

lige innstilte velgerne som har sviktet KrF. Ingen meningsmålinger tydet på at deres regjeringsalternativ, med Høyre, Venstre og KrF, hadde noe som helst realisme i seg.

Da handlet debatten om hvor KrF stod i regjeringsspørsmålet. Mye tyder på at stortingsvalget om fire år blir et være eller ikke-være for Hareides parti, og partiet kan fort forsvinne helt fra rikspolitikken dersom nedgangen fortsetter.

16 NORSK SJØMAT 5-2017

© TEKST: LEIF NØTTESTAD, ØYVIND TANGEN OG KJELL RONG UTNE VED FORSKNINGSGRUPPE FOR PELAGISK FISK, HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. BILDER: ØYVIND TANGEN, JOHN F KENNEDY PRESIDENTIAL LIBRARY AND MUSEUM

Makrellstørja gjør comeback med stil Det så lenge mørkt ut for makrellstørja. Når MS “Bluefin” nå kan seile ut for å fiske makrellstørje i Norge, er det et aldri så lite mirakel vi er vitne til.

Det har de siste par årene blitt størjefeber langs norskekysten. Er det noe som skaper stor ståhei, er det nettopp når verdens største tunfisk besøker Norge. Når størja er å finne nærmest helt oppi strandsteinene langs kysten vår, er det et aldri så lite mirakel vi er vitne til, skriver forskerne ved Havforskningsinstituttet.

I fjor den 16. september tok MS “Hillersøy” hele den norske makrellstørjekvoten i ett eneste notkast. 191 velvoksne individer på over 200 kilo i snitt. Dette var første størjefangst av betydning på over 30 år. Mannskapet kan skrive under på at det lå blod, svette og tårer bak det som ble en merkedag.

Det er i år tatt makrellstørje som bifangst, og stimer er observert langs vestlandskysten. Nå er det “Bluefin”, også fra Sogn og Fjordane, som har vunnet loddtrekningen om den norske kvoten på makrellstørje. De starter jakten 21. august. Havforskningsinstituttet blir med om bord fra 28. august for å samle inn data.

Har et enormt matfat Det ble registrert og observert mange stimer av makrellstørje i norske farvann i fjor. 8,4 tonn ble tatt som bifangst i 2015, og 4,15 tonn i 2016. Dette ble hovedsakelig tatt i forbindelse med fiske etter makrell, men også under kolmule- og hestmakrellfiske.

Det ble også tatt makrellstørje som bifangst etter bunnfiskarter utenfor Østlandet.

Dette viser hvor opportunistisk og tilpasningsdyktig makrellstørja er som jeger.

Når vi vet at den kan dykke ned til hele 1000 meters dyp, har den et formidabelt matfat å forsyne seg fra i Atlanterhavet.

Historisk har makrellstørja i norsk farvann hovedsakelig beitet på tobis, sild, brisling og blekksprut. Innenfor økosystemene langs kysten og i Norskehavet har nå

makrellyngel og småpir blitt gourmetmat og nærmest yndlingsføde i Norskehavet og langs Norskekysten. Ifølge fiskere er dette så populært at størjene går helt «bananas».

De hopper ut av havflata og raser rundt i overflata på jakt etter småmakrellen.

Oppdrettsanlegg ble for fristende I et oppdrettsanlegg i Flatanger i fjor, ble en inntrenger oppdaget. Ved inspeksjon fikk plutselig en av dykkerne øye på en diger skygge som viste seg å være en makrellstørje. Fristelsen i anlegget var blitt for stor for streifdyret.

Ved et kunststykke ble makrellstørja på over 370 kilo fanget med snurpenot oppi merden. Etter to dager fikk røkterne den enorme størja ut av oppdrettsanlegget. En slik fisk har enorme krefter og topphastighet på 70 kilometer i timen.

Størja som antas å ha hoppet oppi lakseoppdrettsmerden, og ikke gjennomboret notveggen som andre har gjort tidligere, er den største som ble fanget i Norge i 2016.

Størja ble levert på fiskerimottak, og Havforskningsinstituttet fikk tatt prøver av den.

Hvorfor forsvant makrellstørja?

Det har vært enorme opp- og nedturer i det norske- og internasjonale fisket etter makrellstørje. Bestandsstørrelsen har vært fra massiv til begredelig. På 1950-1960 tallet var flere hundre båter involvert i makrellstørjefisket langs norskekysten.

Det var et sant Klondyke-fiskeri med gode penger å tjene. Men det eksisterte verken kvotesystem eller reguleringer i fisket.

Det har vært stort og systematisk overfiske på ungfisk i Middelhavet og deler av Atlanterhavet. Samtidig har det foregått ulovlig, urapportert og uregulert fiske (IUU-fiske) i årtier, inkludert mafiavirksomhet i Europa.

Ernest Hemmingway hadde nok ikke skylda for at norsk makrellstørje forsvant…..

På bedringens vei For ti år siden så det virkelig svart ut. Nå ser vi en tydelig bedring, og det kan skipper Tore Hillersøy med mannskap krone med en eventyrlig fangst.

De siste årene har den internasjonale forvaltingen av makrellstørjebestanden blitt betydelig tøffere. Totalkvotene har blitt redusert med nærmere to tredeler, mange internasjonale fiskebåter har blitt kondemnerte, og kontrollen til lands og til vanns har blitt kraftig opptrappet.

Norge ligger helt i utkanten av utbredelsen til makrellstørja. At den nå er tilbake her, er godt nytt for bestanden. Når bestanden er stor, trenger den mer plass. Til slutt kommer den dermed til Norge. Vår del av den internasjonale kvoten er såpass liten at vi ikke kan bidra til noe overfiske. Så lenge den Atlantiske tunfiskkommisjonen (ICCAT) fortsetter med den knallharde forvaltingen, bør bestandspilene også fortsette å peke oppover.

NORSK SJØMAT 5-1017

17

Hvor kommer makrellstørjene i Norge fra?

Det ble tatt genetiske prøver fra makrellstørjer fanget i norske farvann i 2016. De foreløpige resultatene viser at om lag 95 prosent av de om lag 200 individene det ble tatt prøver fra, antas å komme fra gyteområdene i Middelhavet. 2-3 prosent antas å komme fra gyteområdet i Mexico-gulfen på andre siden av Atlanterhavet.

Noen individer kunne ikke identifiseres fra DNA, og tilhørte trolig verken de østlige eller vestlige makrellstørjene. Disse individene kan komme fra gyteområder som ikke er kjent for vitenskapen.

NSLs medlemsbedrift Snorre Seafood på Raudeberg tok imot 21 makrellstørjer av «Hovden Viking».

Fakta om makrellstørje Latinsk navn: Thunnus thynnus (Linneaeus 1758) Gyteområde: Østlig makrellstørje gyter i varme farvann (> 24°C) på spesifikke og avgrensede lokaliteter i Middelhavet rundt Balearene, Sicilia, Malta, Kypros, og libyske farvann.

Oppvekstområde: Middelhavet, kysten av Portugal og Biscaya.

Maks størrelse: > 3 m og større enn 500 kg Levetid: 20-30 år Føde: Krepsdyr, småfisk og blekksprut som ung, deretter stimfisk som makrell, sild, ansjos, tobis og brisling som voksne.

Makrellstørje, også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien.

Det er den aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden, og er utbredt over hele Nord­Atlanteren og Middelhavet. Den kan bli mer enn 3 meter lang, veie godt over 500 kg.

Partering av makrellstørje – elever og lærer ved Måløy Maritime Skole i aksjon.

18 NORSK SJØMAT 5-2017

Størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 500-1000 m dyp basert på merkeforsøk. Framdelen av kroppen er dekt med et panser av sammenvokste skjell. Ryggen er blåsvart, sidene skinner likt perlemor og buken er kvit. Den østlige markrellstørja gyter om våren i mai-juni, primært på tre gytelokaliteter i Middelhavet. Siden legger størja ut på næringsvandring i Middelhavet og Atlanterhavet. Sild, makrell og annen stimfisk er viktigste føde. Østlig makrellstørje blir kjønnsmoden 4 år gammel og er

da over 1 meter lang. Navnet størje (norrønt styrja) kan være ei avlydsform av stor, slik at navnet tyder stor makrell. Navnet tunfisk kommer via latin thunnus, og kan bety «fisk som styrter av sted».

Makrellstørjen er en veldig god og svært ettertraktet matfisk og har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner.

Verdensrekorden ble satt i 2012 på Tsukiji fiskemarked i Tokyo, for utrolige $736 000 (4,4 mill. NOK).

PÅ HELL 16. – 17. JANUAR 2018

Sett av dagene!

Arrangementet samler rundt 500 mennesker de to dagene konferansen foregår, deriblant en stor andel beslutningstakere.

NSL fortsetter suksessen. I nesten 25 år har NSL samlet konferansedeltakere på Scandic Hell, tidligere til «Laksedagene», og de seneste årene til «Sjømatdagene». Arrangementet har utviklet seg i takt med næringa, og Sjømatdagene er i dag befestet som den største og viktigste møteplassen for hele sjømatindustrien.

Håper å se deg på Scandic Hell – tirsdag 16. og onsdag 17. januar 2018.

Mer info. om priser, dagsorden og foredragsholdere kommer vi tilbake til.

Vel møtt.

NORSK SJØMAT 5-1017

19

Testing av VM løypen. Med på turen var blant annet (fra venstre): Torvald Fossestøl, Robin Halsebakk, Erik Halvorsen, prosjektleder for Bergen 2017, entertainer Kjell "Kjellen" Bigset, Jan Huus og Christian Remøy.

Prosjekt – Omveien til sykkel VM – Sommerens vakreste eventyr Under YoungFish – konferansen i Bergen 8. februar begynte en ide å spire basert på et forrykende motivasjonsforedrag fra Dag Otto Lauritzen. Hvordan kunne jeg/vi i YoungFish bidra til å skape blest rundt sykkel VM 2017 i Bergen og Laks Er Viktig For Norge kampanjen?

Fakta: Robin Halsebakk (26), sykkel Petter Gunnarstein (53), bobil - 5386 km - 42 dager - Over 120 bedriftsbesøk - Innsamlet over en million til kreftforeningen

20 NORSK SJØMAT 5-2017

Ideen om å sykle Norge på langs var uslipt og ambisiøs, men allerede en måned etter konferansen ble kompisgjengen svært preget da moren til en av mine beste venner måtte gi tapt for kreften. Dette kom på toppen av at min tante allerede året før, og min morfar noen år i forveien døde av kreft.

Kreften er noe som jeg og mine nærmeste

har hatt et alt for nært forhold til, og det var da jeg bestemte meg for at jeg skulle bidra med det jeg kunne gjøre for saken.

Jeg skulle sykle for kreftsaken!

Kreftforeningen lister opp fysisk aktivitet og sunt og godt kosthold som to av de viktigste tiltakene en kan gjøre selv for

© TEKST: ROBIN HALSEBAKK, SØLVTRANS. FOTO: PETTER GUNNARSTEIN

å redusere sannsynlighetene for å utvikle kreft. Det ble da naturlig å koble fysisk aktivitet med sykkel VM og Laks, sistnevnte som er en naturlig del av et sunt og godt kosthold. Denne koblingen var en rød tråd i prosjektet som jeg til slutt kalte omveien til sykkel VM – en reise for kreftsaken med slagordet «Mot kreft, for sjømat».

Jeg fikk med meg Sølvtrans sin salgssjef, Petter «Bobilkongen» Gunnarstein til å være med i følgebil, vi samlet inn 200 000 kroner fra lokale sponsorer som prydet bobil og sykkeldrakt, ordnet med sykkel og sykkelutstyr, vi fikk med oss viktige samarbeidspartnere i Sjømatrådet, Ilaks og plattformen Yngel.no samt flere viktige ildsjeler som bidro langs hele kysten. Det var da opp til oss selv å gjennomføre dette og håpe på at bedriftene langs kysten ville være med å støtte opp om prosjektet.

Ettersom det var Dag Otto som fikk meg på ideen var det da det mest naturlige i hele verden å starte i Grimstad, hele Norges sykkelhovedstad. Gjennom sjømatrådet fikk vi med oss Dag Otto selv til å være med å sykle fra Grimstad, noe som gav oss en kickstart på sykkelturen. Første bedriftsbesøket var Hellesund Fiskeoppdrett, og her ble vi tatt imot av Jonas Jør-

Robin Halsebakk og Dag Otto Lauritzen klar for start.

gensen som tok oss med ut på lokalitetene for å fôre fisk før vi dro til Karl Olaf sitt barndomshjem hvor det var storveis servering av lunsj i nydelig sørlandsvær. På turen videre til Mandal fikk jeg sykle med «Doffen», som er regjerende U23 verdens-

mester og vårt store håp i Bergen. En helt utrolig start på turen, noe som gav motivasjon i bøtter og spann.

Etter 42 dager og 5386 km på sykkelsetet sitter jeg igjen med utrolig mange opplevelser og tanker jeg sliter med å prosessere. Jeg er helt overveldet av støtten og mottagelsen vi fikk fra samtlige oppdrettere og sjømatbedrifter vi besøkte langs kysten, og utrolig glad for at så mange fra næringen ble med å sykle etapper sammen med oss. Vi ble invitert hjem hos våre kolleger i næringen og fikk diskutere små og store problemer i en naturlig og behagelig setting. Det at vi ble så godt mottatt bidro til at jeg gledet meg til hver etappe for å treffe nye bedrifter hver eneste dag! Selv om været ikke spilte på lag var motivasjonen hele tiden på topp. Både jeg og Petter setter utrolig pris på gjestfriheten og de lokale engasjementene, og at det hele toppet seg med at Fred Wilsgård dro innsamlingen opp i en million norske kroner er helt fantastisk!

Vil takke alle som var med å bidra til å gjøre turen uforglemmelig!

Brønnbåten "Ronia Diamond" i bakgrunnen hos Myklebust Verft. I front en engasjert gjeng som var med på etappen fra Gursken til Ålesund.

NORSK SJØMAT 5-1017

21

Her står medaljevinnerne på pallen fra premiesermonien.

Fra venstre: Sølvvinner Torgeir Trippestad Berg, norgesmester Halvor Leithaug Strand og bronsevinner Jørn Edvard Thalberg.

Halvor Leithaug Strand ble Norgesmester i Sjømathandel 2017 NM i sjømathandel 2017 gikk av stabelen 22. september under Matstreif-festivalen i Oslo. Etter lang, hard og målrettet trening, var de beste av de beste samlet for å kjempe om gullet. Nervene var til å ta og føle på ved konkurransestart. Halvor Leithaug Strand (23) fra Meny Rykkinn ble fortjent gullvinner.

Nybakt norgesmester: Halvor Leithaug Strand.

22 NORSK SJØMAT 5-2017

Leithaug Strand er utdannet restaurantkokk, og deltok for 2. år på rad i den prestisjefylte NM-konkurransen. I fjor endte det med sølv. I år slo 23-åringen kraftig tilbake, og etter en nervepirrende finalerunde sikret han seg norgesmestertittelen.

NM-finalen ble arrangert under Norges største matfestival, Matstreif, på Rådhusplassen i Oslo. NM-deltakerne finner vi til daglig i sjømatdisken. I konkurransen er det deltakernes faglige ferdigheter som blir satt på prøve.

Finalistene har vært gjennom flere delkonkurranser som stresstester, håndskjæring, klargjøring av produkter for salg og eksponering av sjømatprodukter.

I finalerunden måtte deltakerne vise sine ferdigheter gjennom fem innovative fiske-

produkter og en fiskefarse. Etter en lang dag, og beintøff konkurranse, holdt det til NM-gull for Halvor Leithaug Strand.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er eier av selve NM-konkurransen, og den ble arrangert i samarbeid med Opplæringskontoret for Salgs- og Matbransjen, Nærings- og fiskeridepartementet, Norges Sjømatråd, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, COOP og Meny.

Den nybakte norgesmesteren jobbet tidligere som Sous Chef, før han gikk over til livet i butikk, hvor han har jobbet de siste 2,5 årene.

Hvordan har du forberedt deg til årets NM-finale?

- Veien frem til finalen ble plutselig veldig

© AV: ROBERT ERIKSSON, ADM. DIR. NSL

brå, siden jeg først trodde det ikke ble noe av den, før langt ut i august. Så den siste tiden har jeg jobbet på spreng for å være best mulig forberedt. 12-14 timer hver dag har gått med til knallhard trening. Da blir det bare helt fantastisk å gå helt til topps. sier Halvor Leithaug Strand.

Den ferske gullvinneren utdyper at den oppgaven han var mest fornøyd med egen prestasjon , men som også han synes var mest krevende, var når deltakerne skulle gjennomføre produksjon av produkter til salg.

Vinnerne ble utropt av administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Robert Eriksson.

- Først må jeg få gratulere Halvor Leithaug Strand med NM-gullet. Men også en stor gratulasjon til henholdsvis sølv og bronsevinner, Torgeir Trippestad Berg, og Jørn Edvard Thalberg. En gratulasjon må også rettes til de finalistene, som har bevist at de fortjente en plass i NM-finalen.

Ikke bare har de bidratt til en svært vellykket konkurranse, men de har imponert med usedvanlig høy kvalitet på det de har levert, sier Eriksson.

- Se for deg sjømatdisken i butikken.

Du står og beskuer en rekke delikatesser og lurer på hvilke av dem du skal servere til middag. Kvaliteten på det enkelte produkt er det vanskelig å bedømme, men alt i disken frister. NM i sjømathandel handler om det som er viktig for deg, men som ikke vises i fiskedisken. Formålet med NM-konkurransen er å fremme et høyt faglig nivå,

Dommerne foretar nøye bedømming. Nr. 2 fra venstre er hoveddommer Ole Jakob Holen.

slik at forbrukerne alltid sikres god kvalitet – uansett hva hvilket sjømatprodukt som havner på middagsbordet, uttaler NSLs administrerende direktør.

Den usynlige kompetansen Under norgesmesterskapet har dommerne sette masse som kunden ikke ser når utvalget beundres. De har observert kandidatens kunnskap og handbevegelser gjennom flere timer med utvalgte øvelser. De vet hvem som vet forskjell på fiskeslagene, på bra og dårlig fisk, hvem som har godt lag med kniven og hvem som har holdt god hygiene. Det er dette arbeidet som er avgjørende for at du som forbruker skal få gode varer.

Hoveddommer og nestor i fiskehandlermiljøet, Ole Jakob Holen, påpeker at de siste årene har det vært spesielt èn øvelse som har vært avgjørende for hvem som går av med seieren.

- Den delen som vi kaller for «ukjent del», som kandidatene ikke kan forberede seg spesifikt på, sier Holen.

Holen snakker om varemottaket. Den første øvelsen i konkurransen. Kandidatene får utlevert en kasse med fisk. Oppi den ligger fisker av ulike fiskeslag og med ulik kvalitet. På tildelt skjema skal de skrive ned hvilke fiskeslag det er, gi fisken karakter og bestemme seg for om dette er fisk de kan bruke eller ikke. Noen fiskeslag trenger å være helt ferske, mens andre må modne

Årets finalister og dommere – spent men klar, like før det braker løs.

NORSK SJØMAT 5-2017

23

noen dager for å være god. For noen kan det være vanskelig å vite forskjell på en lyr og en lysing. Vet ikke kandidatene dette, faller de igjennom.

Det nest viktigste vurderingskriteriet som trekkes frem av den rutinerte hoved-

Glad Sølvvinner: Torgeir Trippestad Berg.

Fornøyd bronsevinner: Jørn Edvard Thalberg.

dommeren er hvordan kandidaten arbeider. Hvilket håndlag har de med kniven?

Skjærer de trygt og godt med lite svinn?

Blir det pene snittflater? Og når de skjærer, hvordan arbeider de for å holde god matsikkerhet? Vasker de utstyret godt i varmt vann, tørker de av underveis, søler de, eller ser det rent og ryddig ut.

- Måten man arbeider på i en fiskedisk er avgjørende for mattrygghet. For allergikere kan en rekesnabel på avveie være tilstrekkelig for at de ikke kan kjøpe noe fra disken. Å holde skalldyr adskilt fra resten av produktene er derfor av avgjørende betydning, sier Holen.

Grunnleggende kunnskap om fisk, håndlag og hygiene i arbeidet er altså de tre aller viktigste områdene når kandidatene skal bedømmes. Dette er det som ligger til grunn for det videre arbeidet nå fiskehandleren skal legge en fristende disk og lage spennende ferdigprodukter som kunden kan kjøpe med seg hjem.

NM bidrar til å sikre høy fagkompetanse Administrerende direktør i NSL, Robert Eriksson, er sterkt bekymret for fremtidens fagkompetanse, og advarer regjeringen mot å slå sammen butikkslakterfaget og sjømathandlerfaget. Nylig har Utdanningsdirektoratet hatt en sak ute på høring hvor man blant annet tar til orde for en slik sammenslåing av fagene.

- Hvis målet er å øke konsumet av norsk sjømat også her hjemme, er det etter mitt skjønn «gale-Mathias» og skulle slå sammen disse faglinjene. Vi må heller legge til rette for å gjøre det mer attraktivt å søke seg til sjømathandlerfaget, sier Eriksson.

Han trekker videre frem at Sjømatfaget er svært viktig å beholde både for ta vare

på fagkompetansen knyttet til selve håndverksfaget, men også kunne formidle teoretisk kunnskap om sjømat til forbrukere og til mat og restaurantbransjen.

- Jeg vil i løpte av kort tid ta be om et møte med utdanningsministeren. Vi kan fra NSLs side akseptere at man kødder med dette faget. Neste år bør utdanningsministeren være til stede under NM-konkurransen for å se og lære hvilken betydning faget har, avslutter Eriksson.

Fakta om medaljevinnerne: Gullvinner: Navn: Halvor Leithaug Strand Alder: 23 år Hjemsted: Haslum Utdanning: Restaurantkokk Representerte: Meny Rykkinn Tidligere deltakelse i NM: Sølv i 2016 Sølvvinner: Navn: Torgeir Trippestad Berg Alder: 23 år Hjemsted: Gjerdrum Utdanning: Butikkslakter Representerte: Meny Skedsmokorset Tidligere deltakelse i NM: 5.plass i 2016, har også en 6.plass i NM Kjøttskjæring i 2011.

Bronsevinner: Navn: Jørn Edvard Thalberg Alder: 23 år Hjemsted: Råde Utdanning: VG2, salg service og sikkerhet Representerte: Coop Mega Skjetten Tidligere deltakelse i NM: Debuterte i år.

Resultater NM i Sjømathandel 2017 Norgesmester: Halvor Leithaug Strand, Meny Rykkinn Sølvvinner: Torgeir Trippestad Berg, Meny Skedsmokorset Bronsevinner: Jørn Edvard Thalberg, Coop Mega Skøyen

24 NORSK SJØMAT 5-2017

Øvrige finalister: Ane-Malen Fjellstad Hansen, COOP Mega Valentinlyst Kristin Bakke, COOP Mega Skjetten Terese Gregersen Havnes, COOP Mega Lillehammer Thomas Bjørnestøl Hansen, Meny Bryn

NORSK SJØMAT 5-1017

25

Lokaliteter til oppdrett:

Hvem skal bestemme – kommunen eller akvakulturmyndighetene?

Det er stadig mer fokus på hvordan kystnære sjøarealer brukes og arealdisponeres i kommuneplanene.

Havbruksnæringen har behov for nye lokaliteter, og dette kan komme på tvers av andre viktige hensyn i sjøområdene. I denne situasjonen er det viktig at plan- og bygningsloven og akvakulturregelverket avstemmes mot hverandre på en måte som gjør at en unngår dobbeltbehandling og unødig byråkrati.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet – KMD - er i ferd med å utarbeide en veileder for arealdisponering av kystsonen. Dette arbeidet vil legge viktige føringer for havbruksnæringen.

Havbruksnæringen har stadig et behov for nye lokaliteter og en mer egnet lokalitetsstruktur. Dette både for å legge bedre til rette for fiskehelse og smittevern, men også for å sikre best mulige driftsmessige vilkår.

Samtidig er det også mange andre som har interesse i hvordan sjøarealene disponeres.

I arealdisponeringen av kystnære sjøarealer skal det også tas hensyn til viktige naturområder, fiske- og gyteplasser, farleder, rekreasjonsområder og andre formål. Dette aktualiserer spørsmålet om myndighetsfordeling i forvaltningen av kystområdene.

Det reguleringssystemet som er etablert bygger på at kommunene har en overordnet adgang til å bestemme hvor det kan plasseres akvakulturanlegg gjennom arealplanleggingen. De nærmere kravene til anleggene for å unngå miljøskade, smittefare mm settes av akvakulturmyndighetene. En ser at imidlertid at mange kommuner ønsker at akvakulturanlegg i sjø skal være gjenstand for planbestemmelser i kommuneplan- og reguleringsplan. En har også sett eksempler på kommuner som fastsetter krav i kommuneplanbestemmelser med f.eks. miljøkrav som er strengere enn dem fastsatt av sektormyndighet. En risikerer da dobbeltbehandling med akvakulturmyndighetenes saksbehandling slik at ulike myndigheter setter forskjellige krav om de samme spørsmålene. At KMD i denne situasjonen har satt i gang arbeidet med en veileder for arealplanlegging i

26 NORSK SJØMAT 5-2017

sjøområdene er positivt og vil kunne bidra til større forutsigbarhet. Det er imidlertid viktig at KMD i det arbeidet som nå pågår er oppmerksom på de ulike myndighetenes rolle i saker som gjelder klarering av akvakulturlokaliteter, og at det settes rammer for hva de kommunale myndighetene kan gjøre og ikke gjøre.

Plikten til effektiv og samordnet søknadsbehandling Akvakulturlovens § 8 fastsetter at akvakulturmyndighetene og kommunen plikter å foreta en effektiv og samordnet saksbehandling av akvakultursøknader – herunder søknader om klareringer av oppdrettslokaliteter. Det er i loven presisert at plikten til koordinert og samordnet saksbehandling også gjelder i forhold til kommunens rolle som plan- og bygningsmyndighet.

Dette innebærer at de ulike myndighetsorgan som er involvert i saksbehandlingen må ha respekt for det enkelte organs saksfelt. Om f.eks. en kommune, i egenskap av lovlig planmyndighet konkluderer med at kommuneplanen åpner for akvakultur, så kan ikke Kystverket, Mattilsynet eller fylkeskommunen mene noe annet. Og dersom Fiskeridirektoratet, som fagmyndighet på fiskeri, i sin uttalelse har lagt til grunn at en lokalitetssøknad kommer i konflikt med fiske- eller gyteplasser, eller at det ikke er slik konflikt, så kan ikke en kommune legge til grunn det motsatte.

Også når det gjelder hvordan plan- og bygningsloven brukes må kommunene, i sin egenskap av lovlig planmyndighet, vise respekt for den ansvarsfordelingen av myndighetsoppgaver som er fastsatt når det gjelder behandlingen av søknader om oppdrettslokaliteter i sjø. En kommune kan f.eks. ikke i en kommuneplanbestemmelse si at et akvakulturområde kun kan brukes til lukkede anlegg, til grønne konsesjoner eller kun dersom oppretter har mindre lus i anlegget enn det som ellers følger av Mattilsynets vanlige forskrifter.

En slik bruk av kommuneplanbestemmelser kommer i konflikt med annen sektormyndighets kompetanseområde, vedtak og regler og vil typisk være i strid med hva akvakulturlovens § 8 pålegger kommunen.

Vil akvakulturanlegg i sjø være unntatt krav til reguleringsplan?

En annen begrensing for kommunen i denne sammenheng er at søknader om akvakulturanlegg i sjø er unntatt fra krav til tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Dette er fastsatt i byggesaksforskriftens § 4-3. Tilsvarende gjelder også f.eks. vannkraftanlegg og kraftlinjer der NVE gir de nødvendige tillatelsene. Lovgivers tanke er at saksbehandlingen etter sektorlovene er like grundig som det plan- og bygningsloven fastsetter – og at det da er unødvendig med parallell behandling.

Dette betyr at det ikke er meningen at

en kommune skal gi tillatelse til en akvakulturlokalitet. Det skal gjøres av fylkeskommunen, og de sektormyndighetene som skal gir tillatelse etter akvakulturreglene. Kommunen har selvsagt en viktig rolle i å bestemme den arealdisponeringen i sjø som følger av kommuneplanene, og gjennom reguleringsplaner som måtte være fastsatt for sjøområdene. Kommunene kan gjennom slike planer bestemme hvilke områder som åpnes for bruk til akvakultur.

Men kommunen skal ikke gi tillatelse i enkeltsaker som gjelder søknad om klarering av akvakulturlokalitet. Kommunen har imidlertid muligheten til å avgi uttalelse, og skal også gjennomføre offentlig høring av akvakultursøknaden.

Hovedregelen er i plan- og bygningslovens § 12-1 er at for tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, så kreves det reguleringsplan. Byggeløyve kan ikke gis før det er vedtatt en reguleringsplan. Krav om reguleringsplan kan også fastsettes i kommuneplanen.

Men hvordan blir det med kravet til reguleringsplan i saker som etter byggesaksforskriftens § 4-3 ikke trenger tillatelse etter plan- og bygningsloven – slik som f.eks. akvakulturanlegg i sjø og kraftstasjoner og kraftlinjer. Dette spørsmålet var tema i en viktig prinsippsak i Høyesterett i 2009, og saken har også relevans for akvakulturanlegg i sjø. Hovedkonklusjonen til Høyesterett var at i saker som ikke trenger tillatelse etter plan- og bygningsloven – så kan det heller ikke stilles krav til reguleringsplan for å gi en gyldig tillatelse til tiltaket.

Den konkrete saken gjaldt en kraftutbygging i Kvinnherad. Fylkesmannen mente at kraftstasjonen ikke kunne bygges før det var vedtatt reguleringsplan. Kraftselskapet var uenig – og mente de hadde nødvendige tillatelser fra NVE. Fylkesmannen fastsatte da et pålegg om byggestans, basert på at tiltaket måtte reguleringsplanbehandles før bygging kunne skje. Høyesterett kom til at vedtaket om byggestans var ugyldig. Høyesterett begrunnet dette

med at saker som var unntatt behandling etter plan- og bygningsloven etter byggesaksforskriften også måtte anses unntatt fra kravet om reguleringsplanbehandling. Det ble vist til at nettopp ønsket om å unngå parallellbehandling var lovgivers motiv for å unnta kraftutbyggingssaker fra saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Da kunne det heller ikke stilles krav om reguleringsplanbehandling.

Som ledd i KMDs arbeid med ny veileder for arealplanlegging i sjø har Norconsult utarbeidet en analyse der ulike problemstillinger berøres. Her uttales det at kommunene både kan fastsette krav om reguleringsplan for akvakulturanlegg i kommuneplanen, og også at det etter en konkret vurdering kan pålegges krav til reguleringsplan ut fra hovedregelen i pbl. § 12-1. Norconsult sin vurdering har imidlertid ikke drøftet Høyesterettsdommen fra 2009 – og hvilken betydning dommen har som rettskilde når det gjelder spørsmålet om det kan stilles krav om reguleringsplan i akvakultursaker.

Når dette er sagt må det også presiseres at det er en rettskildemessig forskjell mellom kraftutbyggingssakene og akvakultursakene. Dette fordi kraftutbyggingssakene er spesifikt unntatt fra krav til reguleringsplanbehandling i pbl. § 12-1, 3. ledd. Her heter det at krav til reguleringsplan ikke gjelder «for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.» At det ikke er gjort et tilsvarende unntak for akvakultursakene er imidlertid ikke nødvendigvis utslagsgivende. For hele essensen i høyesterettsdommen fra 2009 er jo at reguleringsplikten er knyttet til tiltak som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Når et tiltak ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, så vil følgelig heller ikke reguleringsplikten inntre.

Dette innebærer at en kommune ikke kan kreve reguleringsplanbehandling som vilkår for at søknad om akvakulturlokalitet skal kunne innvilges. Dersom reguleringsplan allerede er vedtatt for det

Advokat Lars S. Alsaker og advokat (H) Halfdan Mellbye, Advokatfirmaet SANDS.

aktuelle området, så skal denne selvsagt legges til grunn for akvakulturmyndighetenes behandling. Men en kommune kan ikke, hverken gjennom plankrav i kommuneplan, eller etter en direktevurdering etter pbl. § 12-1, kreve reguleringsplanbehandling som vilkår for at fylkeskommune og øvrige sektormyndigheter skal kunne innvilge søknad om akvakulturlokalitet.

Akvakulturlovgivningen varetar samme behov som reguleringsplanbehandling Vi mener derfor at Høyesterett sin dom fra 2009 vil ha tilsvarende betydning i saker om klarering av akvakulturanlegg i sjø, som for kraftutbyggingssaker der NVE er fagmyndighet.

En søknad om klarering av akvakulturlokalitet varetar også de samme behov og hensyn som en reguleringsplanbehandling.

Alle relevante sektormyndigheter involveres, enten gjennom adgang til å inngi uttalelse eller krav om tillatelse fra Mattilsyn, Kystverk og Fylkesmann. På samme måte som en reguleringsplan skal også en søknad om lokalitet være på offentlig ettersyn i kommunen. Dette sikrer at både naboer, organisasjoner og andre med interesse i saken blir opplyst om saken, og får anledning til å bli hørt.

Også en søknad om lokalitetsklarering krever grundig utredning av relevant faktum.

Søker må utarbeide både miljøundersøkelser og strømmålinger. Fylkeskommunen, som akvakulturmyndighet, har også adgang til å pålegge konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften.

Heller ikke her er det noen forskjell i forNORSK SJØMAT 5-1017

27

hold til reguleringsplanbehandling – annet enn at de er fylkeskommunen og ikke kommunen som vurderer om tiltaket trenger KU.

hensiktsmessig parallellbehandling som stemmer dårlig med plikten til en koordinert og samordnet saksbehandling fastsatt i akvakulturlovens § 8.

Om en skulle ha reguleringsplanbehandling på toppen av behandlingen etter akvakulturlovgivningen så ville dette bli dobbelt opp av det samme – og en lite

Fra politisk hold er det uttalt at det er en målsetning å strømlinjeforme byråkratiet knyttet til havbruk, og å unngå parallellbehandling. Da er det viktig at en ikke gjør

det motsatte – og åpner for nye lag av byråkrati. Vi mener derfor at KMD må gjøre en nøye analyse av Høyesterettsdommen fra 2009, og konsekvensene av denne, når ny veileder fastsettes. Vi mener også at KMD i veilederen må klargjøre rammene for hva kommunene kan fastsette, og ikke kan fastsette, i kommuneplanbestemmelser og reguleringsplanbestemmelser.

Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Sands, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Sands har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand.

Les mer på fiskejuss.no – Sands blogg for fiskeri- og havbruksjuss

28 NORSK SJØMAT 5-2017

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

Gaveesker fra FIAS FIAS tilbyr en av markedets rimeligste gaveesker av god kvalitet!

Eskene er universelle gaveesker og kan brukes til både røkt, gravet og marinert laks og ørret. Den har også informasjon på fire språk – norsk, engelsk, tysk og fransk. Esken leveres i to sorte og to blå utgaver som vist nedenfor, i forskjellige dimensjoner.

Eske 1

Eske 2

Eske 3

Eske 4

Mer detaljerte bilder av alle gaveeskene er også lagt ut på FIAS’ hjemmesider på Internett: www.fhias.no Her kan du søke på ”gaveeske” i seksjonen for leverandører.

Felles for alle eskene er kvaliteten, det er brukt en kjent kartongtype som er fuktbestandig, dvs at den tåler å stå på kjølerom, og den har en god rivestyrke. Eskene leveres med trykk i fem farger (+lakk), og er konstruert med en limt sjaktel med en bred låsetunge i begge ender.

Eskene leveres i ulike dimensjoner (L*B*H): Eske 1: 570x195x30 (svart) Eske 2: 570x195x30 (blå) Eske 3: 350x200x30 og 400x200x30

og 523x200x28 Eske 4: 570x195x30 (blå)

700x250x45 (blå)

Det vil også være mulig å bestille en nøytral samleeske i bølgepapp for 10 gaveesker.

Den har disse indre målene: 570x195x300.

Det er mulig å få eventuelle firmanavn og/ eller logo i sort på baksiden av eskene.

Dette vil medføre en minimumsbestilling på 2000 stk og et tillegg i prisen. Ta kontakt for detaljer.

Ved bestilling av et større parti – ta kontakt for tilbud!

Frode Kvamstad: tlf: 73 84 14 00 • e-post: fias@nsl.no

JA, TAKK! Send meg:

Mer informasjon om bestilling av gaveesker

Prøver på gaveesker

Pristilbud på gaveesker Antall:________ Eske nr:________ Størrelse:_______________________ Antall:________ Eske nr:________ Størrelse:_______________________

Firma: ________________________________________________________________________________________________________________ Adresse:_______________________________________________________________________________________________________________ Navn:______________________________________________ E-post:___________________________________________________________ Sendes til: FIAS på e-post: fias@nsl.no eller Postboks 639 Sentrum, 7406 Trondheim.

NORSK SJØMAT 5-1017

29

Foto: © Marte Ludvigsen/Norges Sjømatråd

15 år med fangstregistreringer av taskekrabbe langs Norskekysten Taskekrabben (Cancer pagurus) har vært fisket på siden begynnelsen av 1900-tallet.

Langs norskekysten finnes den fra svenskegrensen i sør til Troms i nord. Krabben er også vidt utbredt i Europa. Hovedutbredelsesområdet er i Nordsjøen, rundt Storbritannia og Irland, og den er også utbredt innerst i Middelhavet til Egeerhavet, og sør til Marokkos kyster.

På verdensbasis ble det fisket rundt 50 000 tonn i 2014. Storbritannia og Nord-Irland har det største fisket med rundt 20 000 tonn, mens Frankrike lander rundt 8 500 tonn. I Norge er hovedområdet for fisket Trøndelag og Helgelandskysten, og i Norge har det blitt landet totalt 2 500 tonn per september 2017 og det representerer en førstehåndsverdi på 27 millioner.

fanges, mens krabber under minstemålet, eggbærende hunnkrabber og krabber som nylig har skiftet skall (vasskrabbe) sorteres ut fra fangsten og hives tilbake i sjøen. Det samme gjelder for krabber med sorte flekker eller manglende bein og klør. Det er ønskelig med best mulig kvalitet på de landede krabbene, derfor utføres det sortering av fangsten på sjøen.

Fiskeriet Det norske fisket etter taskekrabbe er ikke adgangsregulert eller regulert ved kvoter, men reguleres gjennom et minstemål på krabbens skallbredde. Minstemålet på fangstbar krabbe varierer, det er satt til elleve centimeter fra svenskegrensen til Rogaland, og 13 cm fra Rogaland og nordover. Både hann- og hunnkrabbe kan

Etablering av en referanseflåte Fiskerinæringen har lenge ønsket seg et bedre kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å beregne bestandsindekser, se på størrelsessammensetning av taskekrabbebestanden samt vurdering av fangstmønster. For å oppnå denne målsetningen ble det etablert en referanseflåte av fartøyer som rutinemessig fører fangstdagbøker i

30 NORSK SJØMAT 5-2017

hovedsesongen for fisket i 2001. Det var Møreforskning som startet opp prosjektet, og Havforskningsinstituttet har videreført dette fra 2003.

Referansefiskere Antall referansefiskere som har vært engasjert til å levere data i perioden, har variert fra 5 til 25, men i snitt har 14 fiskere deltatt hvert år, spredt langs kysten fra Troms i nord til Rogaland i sør. Det har hele tiden vært fokus på å få best dekning i fra hovedområdet for fisket, som er i Trøndelag og på Helgelandskysten.

Innsamling av grunndata Datagrunnlaget har variert gjennom de 15 årene med innsamling, fra nærmere 30 000 lengdemålte krabber i 2002, til

© AV ANN MERETE HJELSET, HAVFORSKNINGSINSTITUTTET TROMSØ

like under 3 000 krabber i 2009 og 2011.

Innsatsen har variert med antall fiskere som har vært engasjerte i innsamlingen.

Områdene Helgeland og Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal er de områdene som har det beste datagrunnlaget, med fangstregistrering fra fiskere alle år. Vesterålen og Rogaland har hatt en mer variert innsamling, mens datagrunnlaget fra Sogn og Fjordane og Vestfjorden er for lavt til å gi et bilde av bestandsutviklingen.

Størrelse på taskekrabbe i forsøksfangsten Størrelsen på de lengdemålte taskekrabbene har vist liten variasjon fra år til år innenfor hvert geografisk område. Størrelsen varierer fra sør til nord og de er generelt mindre i sør (Rogaland) sammenlignet med i nord opp mot Vesterålen.

Dette reflekteres i variasjonen i minstemål også. Det vi har sett, er at over tid så har gjennomsnittsstørrelsen gått noe ned hos krabber fanget på Helgelandskysten.

Landinger- og utkastrater i fisket etter taskekrabbe Alle krabbene sorteres av fiskeren om bord

i båten i det som kan beholdes og det som er utkast. Generelt har landingsraten for hele kysten variert fra ett til fem kg per døgn. I kjerneområdet for fisket etter taskekrabbe har nivået ligget stabilt rundet to til tre kg per døgn de siste årene.

Av de krabbene som landes, er gjennomsnittsstørrelsen mellom 13 og 14 cm i Rogaland og skyldes at minstemålet her er på elleve centimeters skallbredde. De største landende krabbene, finner vi i SørTrøndelag, Møre og Romsdal, Vesterålen og Sogn og Fjordane. Her ligger gjennomsnittsstørrelsen mellom 15 og 16 cm.

Andelen hunkrabber varierer vanligvis gjennom sesongen, og den har vært lavest i Rogaland med rundt 40 til 60% innblanding. I Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, langs Helgelandskysten og i Vesterålen har den ligget mellom 64 og 73 %. Grunnen til andelen går noe ned utover sesongen, er at hunnene vandrer inn til grunnere områder for å beite og gyte, og da blir de mindre tilgjengelig for teinefangst.

Det vanligste utkastårsaken i MidtNorge er krabber som er under minstemålet, mens det lengre sør er vasskrabber som dominerer som årsak. Andre årsaker er

eksempelvis krabber med utrogn og de settes ut igjen i sjøen umiddelbart etter fangst.

Krabber som har mange svarte flekker eller store skavanker kan ikke leveres.

Tilstand for taskekrabbebestanden Taskekrabben langs norskekysten regnes som én bestand. Det har vært små endringer i bestanden fra år til år i løpet av 15 år med innsamling, og taskekrabbebestanden langs norskekysten er i god forfatning.

Gjennomsnittlig krabbestørrelse på landet krabbe har holdt seg stabil. Det tyder på at vi har et bærekraftig høstningsnivå.

Landingene har siden 2008 ligget på rundt 5 000 tonn, dette er litt lavere enn toppåret 2007. Da ble det landet rundt 8 500 tonn. De norske landingene ligger på samme nivå som i Frankrike, mens det ligger langt under det som landes i Storbritannia og Irland (20 000 tonn).

Datainnsamlingen fra taskekrabbefisket vil fortsette, men heretter annethvert år med en målsetning om et høyere antall fiskere som registrerer data. Innsamlingsperioden for 2017 er i gang allerede.

For mere detaljer, se online versjon: http://hi.no/filarkiv/2017/08/hi-rapport_25-2017.pdf/nb-no Troms (omr. 4)

10 000

Vesterålen (omr. 5) 9 000

Lofoten (omr. 0) Helgeland og Nord-Trøndelag (omr. 6)

8 000

Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (omr. 7)

Landinger (tonn)

7 000

Sogn og Fjordane (omr. 28)

6 000

Rogaland (omr. 8) Skagerrak (omr. 9)

5 000

Nordsjøen (omr. 41)

4 000

Landinger fra ukjent område

3 000 2 000 1 000 0 1977

1982

1987

1992

1997

2002

2007

2012

Fiskeridirektoratets oversikt over norske fangster av taskekrabbe, fordelt på statistiske områder, for perioden 1977 til 2016.

NORSK SJØMAT 5-1017

31

Foto: © Eline Rønneberg/Norges Sjømatråd

Algetoksiner – en gift man bør passe seg for!

Algetoksiner er stoffer som produseres i planteplankton i sjøen. Noen algetoksiner er svært giftige og kan gi alvorlig sykdom hos mennesker gjennom maten, spesielt skjell, mens andre kan gi fiskedød. Blåskjell og andre muslinger kan akkumulere patogene tarmbakterier og hepatitt- og andre virus som igjen kan smitte over til mennesker. Algetoksiner kan også forårsake fiskedød i oppdrettsanlegg.

Algegifter produseres av ulike alger og kan finnes både i saltvann og i ferskvann. Skjell filtrerer store mengder vann, og eventuelle algegifter i vannet kan derfor konsentreres i skjellene. Skjell (som for eksempel blåskjell, kamskjell og østers) lever av planktonalger ved å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper inneholder toksiner som akkumuleres i skjellene. Skjellene selv synes ikke å ta skade av store mengder toksiner. Algegiftene setter ikke smak på skjellene, og folk har derfor ingen mulighet til å kontrollere om skjellene er giftige på egenhånd. Toksiner kan også akkumuleres i andre organismer som snegler, krabbe og hummer og fisk, f.eks. makrell. Hvert år dukker toksinproduserende alger opp i sjømassene langs norskekysten og gir lokale forekomster av giftige skjell. Dette utgjør et problem for skjellnæringen og kan innebære en risiko for alvorlig ubehag for personer som plukker egne skjell.

32 NORSK SJØMAT 5-2017

Når vi spiser skjell med høyt algetoksininnhold, kan vi bli alvorlig syke. De ulike toksinene har ulik virkning og gir ulike symptomer. Konsentrasjonen av algetoksiner reduseres ikke vesentlig ved koking, frysing eller annen behandling. Skjell med algetoksiner kan ikke renses ved for eksempel å legge skjellene i rent vann. Det er ikke mulig å se på skjellet, eller krabben, om innholdet av algetoksiner er høyt.

I kommersiell sammenheng må skjell testes på laboratoriet for å dokumentere at algetoksininnholdet er lave nok når skjellene skal omsettes. Regelverket har satt grenser for hvor mye algetoksiner skjell kan inneholde når skjell skal omsettes. Det er produsenten som skal sørge for at skjell som omsettes oppfyller disse kravene. Publikum som plukker skjell til eget bruk må alltid være forsiktige. Mattilsynets blåskjellvarsel gir opplysninger om hvor det er lite algetoksiner, og hvor konsentrasjonene er høye.

Blåskjellvarslet dekker ikke hele kysten, og det sikreste er derfor å plukke skjell så nære kontrollstasjonen som mulig.

På verdensbasis er marine algegifter ansvarlig for mange tilfeller av forgiftninger hvert år, hvorav noen med dødelig utgang. I tillegg til helseeffekter på mennesker, er algegifter ansvarlig for fiskedød og har også vært involvert i episoder med høy dødelighet hos marine pattedyr, fugler og andre dyr som er avhengig av den marine næringskjeden. Ferskvannsalger kan forurense drikkevannskilder. De aller fleste toksinproduserende alger i norske farvann tilhører klassen dinoflagellater.

Masseforekomst av dino-flagellater kan gi vannet tydelig farge, f.eks. rødt vann, og flere arter sender ut lys når de blir forstyrret (morild). De to vanligste algegiftene langs kysten forårsakes av henholdsvis Dinophysis-slekten (som vanligvis blomstrer opp på slutten av sommeren og

© TEKST: FOLKEHELSEINSTITUTET OG MATTILSYNET

PSP-toksinproduserende alger primært fra deler av Vestlandet og Trøndelagsfylkene, har man de senere årene påvist denne langs hele kysten, og ofte i høye mengde i Nord-Norge. Symptomer opptrer som hemming av nerve- og muskelfunksjoner med nummenhet i lepper og i munnen pga lokal absorpsjon av PSP-toksiner. Prikkende følelser sprer seg til ansiktet, nakken, fingre og tær. Hodepine, svimmelhet og utydelig tale forekommer. Dødsfall skyldes lammelse av respirasjonsorganene.

DSP (Diarrhetic Shellfish Poisoning, diarégivende toksin)

Skjellforgiftning med ASP-toksin ble rapportert første gang i Canada i 1987 etter at over 100 personer ble syke etter å ha spiste blåskjell hvorav enkelte døde. Noen utviklet svekket hukommelse.

Skjellforgiftningerfoårsaket av DSP har tiltatt i styrke og omfang siden 1970-årene over store deler av verden. I Norge er det slekten Dinophysis som dominerer ved DSP-forgiftninger, og de vik tigste toksinene i norske farvann okadasyretoksinene (OA). De dominerende symptomene ved DSP-forgiftninger er diaré, kvalme, oppkast og magesmerter. Vanligvis trengs ikke sykehusinnleggelse, men under en større DSP-forgiftning i Norge i 1984 ble et fåtall personer mennesker innlagt sykehus med utmattelse og kramper i tillegg til de vanlige symptomene.

PSP (Paralytic Shellfish Poisoning, paralyserende toksin) Skjellforgiftning med nevrogene symptomer ble beskrevet allerede på 1700-tallet, men sammenhengen med alger ble først klarlagt på 1920-tallet. I Norge er det slekten Alexandrium som dominerer ved PSP-forgiftninger, og de viktigste toksinene i norske farvann er saksitoksinene (STX).

Mens det fram til 1990-årene ble påvist

ASP (Amnesic Shellfish Poisoning)

Situasjonen i Norge De vanligste algegiftene langs norskekysten er Diarrhetic Shellfish Poisoning" (DSP) som kan forårsake diaré og magesmerter.

PSP-forgiftninger "Paralytic Shellfish Poisoning" som forekommer mer sjeldent i Norge kan føre til forbigående lammelser.

Amnesic Shellfish Poisoning, (ASP) forgiftnger er ikke påvist i Norge. En rekke andre algegifter har blitt funnet i norske skjell, men det er bare DSP og PSP som har forårsaket matforgiftning i Norge.

Algene som forårsaker PSP, blomstrer vanligvis fra sent på våren til tidlig på sommeren. Algen som produserer DSP, ses ofte langs kysten på slutten av sommeren og på høsten. Ved siste store rapporterte matforgiftning i Norge sommeren 2002, ble mer enn 200 mennesker syke med typiske DSP-symptomer etter å ha spist krabber.

Dette skyldtes en uvanlig tidlig algeopp-

blomstring som gjorde at blåskjell og skjellspisende dyr som krabber ble giftige.

Blåskjellvarsel Siden begynnelsen av 1980-årene har det eksistert et l program for overvåking av marine algegifter i blåskjell i Norge. Mattilsynet startet opp et nasjonalt tilsynsprogram for skjell i 2006. Formålet med overvåkningsprogrammet er å gi folk informasjon om hvor de trygt kan spise selvplukkede blåskjell. Det gis kostholdsråd basert på vannprøver fra ca. 22 faste prøveuttakssteder langs hele kysten som overvåkes hele året. I sommerhalvåret (påske - oktober) øker antall uttakssteder til ca. 41. I tillegg benyttes data fra tilsyn ved kommersielle skjellanlegg. Kun kjemiske metoder brukes for å undersøke innholdet av algegifter i skjell. Før 2011 ble testene gjort på mus.

Publikum kan innhente kostholdsråd om skjell på Matportalens nettsider "Blåskjellvarsel", ringe Mattilsynets blåskjelltelefon (820 33 333) eller se på NRK 1 TekstTV side 695. Forekomster av giftige alger kan være lokal og Mattilsynet anbefaler derfor å sanke skjell så nært de overvåkede uttaksstedene som mulig. Mattilsynets blåskjellvarsel kan også lastes ned som app for iPhone og Android.

• Blåskjellvarsel (matportalen.no) • Blåskjellvarselet som app for iPhone og Android (matportalen.no) Norske dyrkede blåskjell og andre typer skjell som kjøpes i butikk og omsettes kommersielt er kontrollert av Mattilsynet.

Det er trygt å spise krabber, også i områder hvor blåskjellene ikke er spiselige på grunn av algegifter, men det anbefales å kun spise klørne og det hvite kjøttet, og unngå innmaten.

Foto: © Marte Ludvigsen/Norges Sjømatråd

høsten) og Alexandrium-slekten (som blomstrer vanligvis opp sent på våren til tidlig sommer). Skjellene kan forbli giftige i flere måneder. Oppblomstring av ulike marine alger er vanlig til ulike tider av året i Norge. Tidligere opptrådte skjellforgiftning mest i vår- og sommermåneder, men i de senere år er skjellforgiftning vanlig også på andre tider av året. Skjelltoksiner opptrer vanligvis langs kysten fra svenskegrensen til Helgeland, men kan forekomme helt nord til Troms.

Tre typer toksiner som gir ulike symptomer er vanlig ved skjellforgiftning.

NORSK SJØMAT 5-1017

33

Bootcampens første to dager ble tilbrakt i Herøy kommune på Sunnmøre. Her er studentene med Fosnavåg og fiskefelta vest for Runde i bakgrunnen.

Bootcamps viser frem sjømatnæringen for ungdom Studentene bak «Saba Yaki» mottok rungende applaus fra nær 250 næringsaktører på konferansen Pelagisk Arena 2017 da de gikk av med seieren i Marin student-bootcamp 2017 Villfisk.

Vitelystne studenter fra ulike studieretninger på høyskoler og universiteter i hele landet tilbrakte i august en uke på Sunnmøre for lære om sjømatnæringen. Det er Sett Sjøbein som har samlet studentene i «Marin student-bootcamp 2017 Villfisk» på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette var den første av to bootcamper Sett Sjøbein skal arrangere i 2017.

Formålet med bootcampene er å danne en kunnskapsbro mellom studenter og

34 NORSK SJØMAT 5-2017

sjømatnæringen. Studenter fra hele landet kan søke om å delta, men søkerne får ikke vite noe på forhand om hvor de skal eller hvilke bedrifter de skal besøke. Så dette er topp motiverte elever, som har satt av en uke av sin ordinære studietid til kun å lære om sjømatnæringen.

Spenningen var stor da de nitten utvalgte deltakerne møttes for første gang på Ålesund flyplass. Sunnmøre med sin marine klynge er et fantastisk utgangs-

punkt for å lære om både muligheter og utfordringer næringen står overfor. De første dagene fikk studentene lære om fiskeri, sjømatproduksjon, markedsføring, omsetningssystem, organisasjonsarbeid, lover og regler, om pelagisk fisk, klippfiskproduksjon, utstyrsleverandører, og spennende FOU-arbeid i sjømatnæringen.

Sett Sjøbein hadde med tre personer fra det Islandske selskapet Icelandic Startups som underveis trener studentene i det å

© TEKST OG FOTO: JANITA ARHAUG, LEDER SETT SJØBEIN

tenke nytt og kreativt på vegne av sjømatnæringen.

Tre intensive dager tilbragte studentene til læring om sjømatnæringens muligheter og utfordringer, før de selv fikk utlevert en viktig utfordring som næringen ønsker deres hjelp til: «Hvordan kan vi øke verdien av sild og makrell i det norske markedet?

-Utvikle et fysisk produkt, en programvareløsning, en markedsføringskampanje eller en ny tjeneste som fokuserer på sild eller makrell produsert i Norge.»

Studentene var inndelt i fem tverrfaglige grupper som jobbet med dette oppdraget i 48 timer før deres løsningsforslag skal presentert overfor en jury bestående av sterke fagpersoner med tilknytning til næringen onsdag ettermiddag.

Underveis i oppgaveløsningen fikk studentene hjelp av mentorer. Det var stor spenning i gruppene, alle holdt kortene tett til brystet og ville ikke fortelle de andre hvilke planer de har.

Vinneren ble avslørt først dagen etter på konferansen Pelagisk Arena 2017. Da fikk vinnerteamet presentere sitt vinnerkonsept foran mer enn 200 næringsaktører.

Saba-Yaki -Vi har utviklet produktet Saba-Yaki, norsk beinfri makrellfilet. De benfrie makrellfiletene kan tilberedes ved å stekes, dampes og grilles – og i tillegg kan det enkelt lages poke bowl,

Marin teknikk studenter Jørn Larsen Ringvall og Lars Gellein Halvorsen med fartøyet Herøyhav i bakgrunnen.

ceviche og sushi. På matvarens emballasje vil det tipses om ulike tilberedninger av den beinfrie makrellfileten, samt deilig tilbehør. Vi vil tilby tre ulike varianter av Saba Yaki; naturell, soyamarinert og syltet – dette for å nå ut til en vid kundegruppe. Makrellen fra Saba Yaki holder en meget høy kvalitet, og kun de aller beste makrellfiletene blir brukt. For å sikre høy kvalitet på produktet har Saba Yaki et samarbeid med leverandører som har årevis med erfaring innen foredling av makrell på best mulig måte.

Saba Yaki

Juryens begrunnelse: Juryen, som bestod av representanter fra

Bedriftsbesøk hos Optimar AS, et av verdens ledende innovasjonsselskaper og leverandør av fiskehåndteringsløsninger og prosessutstyr tilrettelagt for fartøy, landbaserte fabrikker og oppdrettsnæringen.

Norges Sjømatråd, Sparebank 1 SMN, Fiskebåt, Norges Sildesalgslag, Pelagia og Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal sier dette i sin begrunnelse for valg av vinner: «Årets vinner av bootcamp Villfisk har etter juryens mening kommet opp med et konsept som er både moderne og innbydende, og som vil heve omdømmet til pelagisk fisk i Norge.

Produktene har potensiale til å øke konsumet, og dermed verdien av pelagisk fisk i det norske markedet.

Produktene har et moderne design som appellerer til unge mennesker.

Juryen mener forretningsideen er realistisk og gjennomførbar.»

Studentene i samtale med en fisker fra Lofoten.

NORSK SJØMAT 5-1017

35

Vinnerteamet: Vinnerteamet hadde aldri møtt hverandre før de møttes til bootcampen, og de studerer ulike fag: Karoline Waage Skår fra Austevoll – grunnskolelærer (bachelor) på Høgskolen på Vestlandet Lars Gellein Halvorsen fra Holmestrand – marin teknikk (master) på NTNU i Trondheim Caroline Sørensen fra Vestvågøy – sikkerhet og miljø (ingeniør) på Universitetet i Tromsø Aslak Leinebø Seljås fra Askim – eiendomsfag (bachelor) på NMBU på Ås

Flere spennende løsningsforslag De fire andre gruppene leverte også spennende løsningsforslag, se bare her: «Pelagos» – vil lage en nettbutikk hvor studenter skal få kjøpt pelagisk fisk med startfokus på makrell.

36 NORSK SJØMAT 5-2017

«SunnmørsSild» – vil gjøre sild lukrativt og har utviklet en produktserie for ulike alders- og aktivitetsgrupper.

«FishBuddy» – en livsstils-app som gjennom å veilede og motivere til riktig og variert kosthold, skal øke forbruket av ferske, sunne og miljøvennlige norske råvarer som sild og makrell.

«Fisk i farten» – har prosjektert en fiskekake med innhold av sild og grønnsaker, sammen med et eget markedsføringskonsept rettet mot unge.

Om Sett Sjøbein: Sett Sjøbein er et nasjonalt samarbeid for å synliggjøre muligheter i sjømatnæringen overfor ungdom. Ulike rekrutterings- og kompetansetiltak gjennomføres i henhold til årlige føringer fra Næringsog fiskeridepartementet (NFD). Sett Sjøbein ble etablert i 2008 og finansieres av NFD og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Imponerte sjømatnæringen

Ny bootcamp i November

Aktørene i sjømatnæringen som har møtt bootcampdeltakerne er imponert over studentenes evne til å raskt å kunne sette seg inn i næringens utfordringer, og på kort tid komme opp med kreative, og gjennomførbare, forslag som kan bidra til å øke verdiskapingen for næringen. Dette vil vi ha mer av, sier de!

Bootcampen er en av to bootcamper i 2017 som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Sett Sjøbein står for organiseringen. Den neste bootcampen får havbruksrelatert fokus og skal avholdes i november. Vinneren vil bli presentert på Produktivitetskonferansen 2017 i Kristiansund.

Er ”fiskehelse først” bare en floskel?

Norsk lakseoppdrett er inne i sitt sjette strake år uten nevneverdig vekst i volum, der en årlig produksjon på mellom 1,2-1,3 millioner tonn har etablert seg som et forventet øvre tak. De børsnoterte selskapene har nylig lagt frem sine 2. kvartalstall og selv om økonomien er rosenrød melder stadig flere om økte kostnader, nedjusterte årlige volumer og biologiske utfordringer. Nå er det viktig å stake ut den rette kursen for årene som kommer.

Som vi advarte mot i februar 2016, har det etter hvert blitt trangt i døren til Fiskeridirektoratet for søknader på de nye utviklingskonsesjonene. Det er selvsagt ikke unaturlig at mange ønsker å trekke sitt vinnerlodd ut av den forespeilede veksthatten fra myndighetene. Krevende konsepter og fantasifulle navn har blitt presentert i forsøket på å vinne oppmerksomhet i frierferden. Spørsmålet i flere av tilfellene er om bruden er pyntet godt nok? Vil det rekke til å få noen nye konsesjoner?

enkelte aktører kan komme med påstander om ytterligere innstramming i lusenivåene i Norge, mens man samtidig lever fint med at det er mangedobbelt antall lakselus på selskapene sin biomasse rett over Nordsjøen, i Skottland og på Shetland. Utsagn om at lus og vert må skilles er nok i samme gate. Skal Norge fortsatt ha ambisjoner som fremadstormende oppdrettsnasjon er lukkede anlegg for flere millioner tonn fisk ikke løsningen. Til det er vårt konkurransefortrinn med åpne merder for stort.

Samtidig har tilbudet om kapasitetsvekst, som gir oppdrettere mulighet til å søke om økt biomasse mot vederlag og strengere lusekrav, blitt lunkent mottatt.

Det ser altså ikke ut til at mange er interessert når fokuset er på forpliktelser knyttet til lusenivå og rømming. Da er det lettere å snakke om at næringen trenger forutsigbar vekst og at myndighetene må bidra til at Norge kan redde verden med sunn sjømat.

Mange oppdrettere er dessuten oppriktig glad i ”husdyrene” sine og jobber med å sørge for gode vekstvilkår og best mulig fiskehelse. De nærmest merdkanten viser gang på gang hvorfor dette er viktig. Større og sunnere fisk er også et resultat av minst mulig håndtering og god lusekontroll.

Forebyggende og kontinuerlige tiltak bør velges fremfor krevende brannslukninger, der sulting, trenging og pumping av fisken gir dårligere biologiske prestasjoner. Det bør være fullt mulig å redusere svinnet i

Det er for oss ganske uforståelig at

næringen fra rundt 20% til ned mot 10% av fisken bare ved mindre håndtering og kontinuerlig lusebekjempelse. Dette kan gi 80-120.000 tonn ekstra biomasse i Norge de neste 2-3 årene og etterlengtet vekst.

Løfter vi blikket opp og ser fremover mot 2018 og 2019 håper flere at dette betyr åpning for større volumer mot Kina, forhåpentligvis en positiv markedsutvikling i USA, samt fortsatt solid salg av laks til EU. Forbrukerne, hver og en av oss, vil få mer makt og stille nye krav om bærekraft og sporbarhet på laksen. Innkjøperne og kjedene forventer økt forutsigbarhet og stabilitet. Da må Norge, som verdens største lakseprodusent, ta nye og tydelige grep for å ha skånsom lusekontroll, mindre håndtering og høyere kvalitet på matfisken. Det må til for at flere kan snakke høyt om at fiskehelse kommer først. Alltid.

John A. Brevik, daglig leder i Stingray Marine Solutions

Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.

Ta kontakt med redaksjonen på: post@nsl.no NORSK SJØMAT 5-1017

37

© TEKST: ANETTE ALMÅS. FOTO: LILL GRAN.

Norgesmesterne i røkt og gravet laks og ørret 2017 er kåret!

Norgesmesterne i røkt og gravet laks og ørret 2017 er endelig kåret! Det var stor interesse rundt årets konkurranse og det var 23 bedrifter fra hele landet som deltok med 76 påmeldte produkt. Produktene som ble bedømt var kaldrøkt laks, kaldrøkt ørret, gravet laks, varmrøkt laks og åpen klasse. Selve konkurransen pågikk over tre dager i mai måned og under AquaNOR i Trondheim var det endelig klart for å avsløre norgesmesterne 2017.

Det var et godt oppmøte under premieutdelingen på Aqua-NOR. Tilstede

for å dele ut premiene var statssekretær i Nærings – og fiskeridepartementet, Roy Angelvik. Etter endt premieutdeling var det smaking av premieprodukter på NSL sin stand. Mikals Laks serverte kaldrøkt laks og Reinhartsen Basar AS serverte varmrøkt laks.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening gratulerer så mye til årets vinnere. Vi ønsker også å takke for støtten til arrangementet fra Norges Sjømatråd og for flott samarbeid med Institutt for bioteknologi og matvitenskap – NTNU.

NM i røkt og gravet laks og ørret 2017 Årets konkurranse ble arrangert av Norske Sjømatbedrifters Landsforening i samarbeid med Instituttet for bioteknologi og matvitenskap NTNU og med økonomisk støtte fra Norges Sjømatråd.

Norgesmesterskapet var en todelt konkurranse som pågikk fra 10. mai -12. mai 2017. Første del av konkurransen ble gjennomført ved at fire fagdommere gikk gjennom alle de 76 påmeldte produktene. Hver dommer vurderte produktene individuelt før alle i fellesskap ble enige om hvilke fem finaleprodukter som skulle gå videre til preferansetesting.

I andre del av konkurransen ble de fem finaleproduktene i hver klasse preferansetestet. Da ble produktene blindtestet av 24 dommere (forbrukere) som kåret frem premieproduktene i hver klasse. Hver dommer fikk utdelt de fem finaleproduktene i hver klasse og benyttet et nettbrett for å gi produktene poeng.

Premieproduktene ble de med best poengsum. I denne prosessen deltok hele 120 dommere til sammen for å kåre frem premievinnerne!

NSL 38 NORSK SJØMAT 5-2017

Premievinnerne NM røkt og gravet laks og ørret 2017 Kaldrøkt laks 1. Mikals Laks AS 2. Isfjord Norway AS 3. Dolmøy House of Seafood AS 3. Lofotprodukt AS Kaldrøkt ørret 1. Lofotprodukt AS 2. Hofseth avd. Seafood Farmers 3. Saltenlaks a/s Gravet laks 1. Dolmøy House of Seafood AS 2. Reinhartsen Basar AS 3. Norsk Sjømat AS Varmrøkt laks 1. Reinhartsen Basar AS 2. Mikals Laks AS 3. Fiskhandlern Heimdal Åpen klasse 1. Saltenlaks a/s (Hvitløkslaks) 2. Isfjord Norway AS (Varmrøkt laks wasabi) 2. Mikals Laks AS (Pepperrot og dillmarinert laks) 3. Rørvik Fiskemat AS (Varmrøkt pepperørret)

Fra fra venstre: Dag Lund (Isfjord Norway AS), Anette Almås (NSL) og Lars Krogh (Isfjord Norway AS).

Fra venstre: Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik, og representanter fra bedriftene som vant kaldrøkt laks, Mikals Laks AS, Isfjord Norway AS, Dolmøy House of Seafood AS og Lofotprodukt AS.

Fra venstre: Statssekretær I Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik og representanter fra bedriftene som vant kaldrøkt ørret, Lofotprodukt AS, Hofseth avd. Seafood Farmers og Saltenlaks a/s.

Mikals Laks AS serverte smaksprøver av kaldrøkt laks på standen til NSL etter endt premieutdeling.

Reinhartsen Basar serverte smaksprøver av varmrøkt laks på standen til NSL etter endt premieutdeling.

Fra venstre: Representanter fra bedriftene Lofotprodukt AS, Reinhartsen Basar AS, Dolmøy House of Seafood og Mikals Laks AS. Fra venstre: Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Roy Angelvik.

Representanter fra bedriftene som vant åpen klasse, Saltenlaks a/s, Mikals Laks AS, Isfjord Norway AS og Rørvik Fiskmat AS.

NORSK SJØMAT 5-1017

39

GULLVINNERNE I NM I RØKT OG GRAVET LAKS OG ØRRET 2017

Kerres røykeskap Det optimale valget for røyking av fisk Navestad AS er en ledende leverandør av røykeanlegg til norsk fiskeindustri. Vi har i over 40 år levert mer enn 400 anlegg.

Kerres røykeskap er det sikreste valget for kvalitet innen røyking av fisk. Kerres sine røykeskap har en uslåelig kombinasjon av effektivitet, kvalitet og fleksibilitet.

Skapene for fisk har: • Horisontal toveis luftstrøm for optimal kapasitetsutnyttelse – opp til 28 rister på vognen • Markedets beste sikkerhetssystemer.

Skapene kan varsle deg via alarm, tlf eller pc om eventuelle feil • Computerstyring – nøyaktig den kvaliteten du ønsker på produktene hver gang og med logg- og programmeringsfunksjonalitet på eksterne PC’er • Mulighet for ulike typer røykegeneratorer • Varm og kaldrøyking • Modulbaserte utbyggingsmuligheter

Vi gratulerer alle gullvinnerne av NM i røkt laks og ørret 2017, og takker for den tilliten de har vist oss i valg av Kerres røykeanlegg.

Tlf: +47 67 53 29 70 Fax: +47 67 53 91 13 Kirkeveien 59 1363 Høvik Norway post@navestad.no www.navestad.no

40 NORSK SJØMAT 5-2017

Tlf.: 67 53 29 70 Fax: 67 53 91 13 Adr.: Kirkeveien 59, 1363 Høvik

en seriøs samarbeidspartner

VI GRATULERER

Mikals Laks AS NM I KALDRØKT LAKS

Leverandør av hygieneløsninger.

skala.no – skalanetshop.no

FERSK FISK LENGER

Vartdal Gel-Ice

TM

Vi gratulerer Mikals Laks med gull og sølv i NM 2017

Vartdal Airbox

www.vartdalplast.no

Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien.

Gode råvarer fortjener ABC-produkter

Vi gratulerer Mikals Laks som norgesmester med kaldrøkt laks.

Vi takker for valget av Marine Harvest som råstoffleverandør.

Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no

NORSK SJØMAT 5-1017

41

VI GRATULERER

Lofotprodukt AS NM I KALDRØKT ØRRET

Dolmøy House of Seafood AS

NM I GRAVET LAKS

Leverandør av krydder, essenser og tilsetningsstoffer.

Vi lager egen krydderblanding til ditt produkt!

www.nsl.no

De beste satser på kvalitet!

GAUTE NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AS ETABLERT 1941 Tlf.: +47 98 24 41 17 | www.gaute.no

Vi leverer krydder til blant annet Dolmøy House of Seafood AS.

42 NORSK SJØMAT 5-2017

Forbruksvarer for næringslivet

www.saltenaqua.no

VI GRATULERER

Saltenlaks a/s NM I ÅPEN KLASSE

Reinhartsen Basar AS

NM I VARMRØKT LAKS

Vi gratulerer vinnerne med flotte resultater, og takker for leveransene av salt/sukkerblanding.

SALTIMPORT Tlf: 55332400 • www.salt.no • Mail: salt@salt.no

Engebretsen AS er leverandør av marinader, krydderblandinger, tilsetningsstoffer, og gourmetprodukter.

Engebretsen AS, Minne Industriområde 31, 2092 MINNESUND Tlf.: 63 96 66 40 • www.engebretsenas.no • www.engebret.no E-mail: post@engebretsenas.no

er leverandør av rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler og rengjøringsanlegg, som tilfredsstiller dagens høye krav til hygienisk standard innen fiskeindustrien.

Topp resultat krever en høy hygienisk standard, samt effektive løsninger som gir en god totaløkonomi.

Lerøy Seafood AS

Bontelabo 2, PO Box 7600 N-5020 Bergen Phone: +47 55 21 36 50 Email: post@leroy.no leroyseafood.com

Ring og hør nærmere på telefon: 22 68 18 00

NORSK SJØMAT 5-1017

43

Til venstre Regionsansvarlig Ronald Arntsen og til høyre Daglig Leder Endre Larsen, på lageret med maskiner klare for levering.

Nordic Supply System AS styrker sin posisjon som totalleverandør Nordic Supply System AS posisjonerer seg for å være en ledende totalleverandør av teknisk utstyr til næringsmiddelindustrien. Kundene er i hele spennet fra store industrielle aktører til små nisjeprodusenter.

Ved å ta opp nøye utvalgte agentur med stor vekt på kvalitet og seriøsitet, har Nordic Supply System AS bygget opp en bred portefølje på maskiner og teknisk utstyr, fortrinnsvis produsert i Europa. Ved å legge opp utvalget i 4 kategorier: Prosessering – Pakking – Vasking – Kontroll vil vi dekke hele produksjonskjeden. Et utvalg av hva vi kan levere innenfor de enkelte hovedområder: Prosessering: består av bearbeidings utstyr der det over de seneste år er tatt opp utstyr fra flere leverandører så som den Franske produsenten Dadaux som har utstyr for de små og mellomstore produsentene av en kvalitet som man sjelden finner på sammenlignbart utstyr. De leverer blant annet hurtighakker, kverner, blandemaskiner og manuelle sager.

44 NORSK SJØMAT 5-2017

Den Tsjekkiske leverandøren Mauting leverer koke- røyke- og klimaanlegg i alle størrelseskategorier. Denne produsenten har innovative løsninger for å gi mer effektiv og økonomisk produksjon. Vi leverer disse anleggene til både fisk- og kjøttindustri.

Vår leverandør Steriflow er verdensledende på store industrielle autoklaver samtidig som vi kan levere mindre autoklaver fra vår leverandør VosSchott for de små produsentene eller til forskning og utvikling. I de små autoklavene er alt innbygget så det behøves ikke dampforsyning som til de store anleggene, samtidig som man kan gjøre samme jobben.

De siste årene har vi videre lansert en automatisk bandsag fra vår Spanske leverandør Astech. Den har vist seg meget effektiv til saging av f. eks. pinnekjøtt og fisk. Maskinen passer perfekt til frosne og

tørkede produkter og gir økt sikkerhet for operatøren i forhold til manuelle sager.

Det Tyske firmaet Foodlogistik er vår leverandør av manuelle og automatisk slicere og terningkuttere og har et stort program som dekker alle behov og størrelser.

Ismaskiner kommer fra den velrenommerte Tyske leverandøren Ziegra med maskiner fra 30 – 12 500 kg/døgn med forskjellige is kvaliteter for forskjellige behov, grov is for lange transporter eller fin is for kjøledisker eller display. Iskvaliteten er kjent som "Isen som aldri fryser sammen".

Maskiner for sjøvannsis og/eller sørpeis er også i programmet.

For fiskebearbeiding har vi vårt eget konsept for flekking av fisk til saltfisk – klippfisk produsenter; Den egenutviklede digitale flekkemaskinen NFT-110 som har blitt en suksess i denne næringen i kon-

© AV ENDRE LARSEN, EIER OG DAGLIG LEDER I NORDIC SUPPLY SYSTEM AS. FOTO: HALLSTEIN SOLENG

kurranse med store internasjonale leverandører.

Pakking: På pakking er vår hovedleverandør pakkemaskinfabrikanten Webomatic i Tyskland. Fabrikken leverer et stort program av vakuumpakkere, begerforseglere og dyptrekkere. Webomatic har de siste årene redesignet og oppgradert nesten hele sitt program og tatt i bruk det siste nye av styringer og løsninger. Skinnpakking, krympepakking og gasspakking tilbys. Vi leverer også krympepakkemaskiner fra Ulma for både næringsmiddel og ikkenæringsmiddel.

Vasking: Unikon i Holland er vår leverandør av industrivaskere. Stort program på maskiner fra små, enkle manuelle maskiner, til store kompliserte automatiske løsninger med stabling, tørking og etikettfjerning etc. Den nye tørkemetoden "spinning" som er sentrifugering av kasser eller paller gir et tørkeresultat umulig å oppnå

med tradisjonell blåsetørking og med et kraftig redusert energiforbruk. Vi leverer vaskere for store 1000 liters beholdere og ned over. Vasking av vogner-traller er også et område der vi leverer maskiner. I tillegg har vi fullt program med høytrykkspylere.

Kontroll: For kontroll har vi fullt program fra Mocon Dansensor for gasspakking med gassmiksere og målere for et optimalt pakkeresultat, både "on-line" og "off-line".

Etter pakking kontrolleres tetthet og restoksygen i pakkene. Dette utstyret er i stadig utvikling når det gjelder nøyaktighet og pålitelighet samt dokumentasjon. Det siste som vi har store forhåpninger til, og som er blitt etterspurt i mange år, er lekkasjekontroll av alle pakken fra pakkemaskiner med høy hastighet. Maskinen ProTego for dette formålet er nå på markedet. Videre leveres også utstyr for kontroll av O2 eller CO2 i rom der gass er i bruk.

Vi har også noen leverandører på spesialutstyr som vi benytter fra tid til annen. Vi

har en serviceavdeling med teknikere som har spesialkompetanse på utstyret som vi leverer, samt et omfattende delelager.

Vi nærmer oss 50 år som leverandør av maskiner og teknisk utstyr til næringsmiddelindustrien, og finner som regel gode løsninger på produksjonstekniske utfordringer for våre kunder.

NORSK SJØMAT 5-1017

45

Torsken er smartere enn vi tror Fisk er blant folk flest ikke kjent for sin intelligens, selv om forskning i senere tid har vist at fiskens evner har vært sterkt undervurdert. En nylig publisert studie viser at fisk også kan ha evne til problemløsning og innovasjon.

Som andre dyr bruker fisk læring til å optimalisere atferden sin, blant annet for å finne og fange mat. Vi har lenge visst at fisk kan lære enkle assosiasjoner, romlig orientering, og at den kan forbedre ferdighetene sine, men det har vært antatt at denne læringen hovedsaklig har vært ubevisst og at fiskenes atferdsrepertoir er genetisk forankret og lite fleksibelt.

Operant betinging er en type læring som skjer når et dyr lærer at en gitt handling eller et atferdsmønster resulterer i en belønning eller straff. Atferden blir forsterket og skjer hyppigere om resultatet er positivt (belønning) og svekket hvis resultatet er negativt (straff). Dette utnyttes i selvfôringssystemer for fisk, hvor fisken for eksempel lærer å trekke i en snor som utløser en fôrautomat.

Fisken trekker innledningsvis i utløsersnoren av naturlig nysgjerrighet, antagelig for å undersøke om dette er noe spiselig. Dersom dette ikke gir noen form for belønning vil fisken etter hvert ikke bry seg om snora, men hvis trekk resulterer i en matbit vil den assosiere denne atferden med mat og fortsette å trekke i snora og optimalisere ferdighetene som skal til for å utløse belønningen.

Selvfôringsforsøk med individmerket torsk Ved forskningsstasjonen på Austevoll utførte vi et forsøk for å evaluere selvfôringssystem som metode for å studere fôrpreferanser

46 NORSK SJØMAT 5-2017

hos torsk, ved at fisken kan velge å trekke i flere fôrautomater med forskjellige typer fôr.

Utløsersnoren til fôrautomaten hadde en liten slangebit i enden som ”agn” som hang like under overflaten. Ved trekk i snora falt noen pellet med fiskefôr ned i karet ca. 60 cm nedstrøms for utløseren. For å identifisere hvilke individer som trakk i snora ble alle 56 individer i forsøket, 14 stykker i hvert av fire kar, merket med en farget perle rett foran den fremre ryggfinnen. Alle trekk ble automatisk tatt opp på video. Selv om de fleste individene (86 %) trakk én eller flere ganger, var det i alle karene 1-2 fisk som sto for mesteparten av trekkene og dermed fôret alle fiskene i karet, et mønster som også er observert hos andre arter av fisk.

Innledningsvis trakk alle ved å bite og dra i agnet, som systemet var beregnet for.

Torsken brukte merket En dag hektet tilfeldigvis utløsersnoren seg fast i perlen på ryggen på en av torskene, noe som også resulterte i at fôrautomaten ble utløst. Når torsken merket at den hang fast, reagerte den først med rask panikkartet svømming til den kom seg løs. Dette skjedde med tre ulike fisk i to ulike kar og flere ganger med de samme fiskene. Til vår overraskelse endret disse tre fiskene atferden sin fra panikkartet flukt til en tydelig målrettet handling. De svømte rolig og kontrollert opp mot utløsersnora, posisjonerte seg og

la kroppen mot den slik at agnet hektet seg fast i perlen på ryggen. Deretter svømte de fremover og aktiverte automaten for deretter å svømme direkte til området hvor fôret landet i karet.

Fra tilfeldig til målrettet handling Vi må anta at de første gangene fisken hektet seg fast skjedde tilfeldig når den svømte forbi snora siden dette skjedde ganske sporadisk og fiskens atferd tydet på at den ble overrasket og skremt da snora rykket i merket på ryggen. En oppsiktsvekkende observasjon var imidlertid at for alle de tre fiskene økte frekvensen av aktiveringer med merket tydelig i løpet av kort tid, som om de hadde fått en idé om at merket kunne brukes til å utløse automaten. Den mest aktive torsken aktiverte automaten med merket på ryggen over 400 ganger i løpet av de fire ukene forsøket varte. Den raske økningen i bruk av merket til å aktivere automaten sammenfalt med en dramatisk reduksjon i tiden det tok fra fisken trakk til den var fremme i fôringsområdet. Dette tyder på at fisken fikk en ”Aha-opplevelse” av at denne teknikken var en smart måte å skaffe seg mat på.

Unaturlig læringssituasjon Operant betinging er å lære sammenhengen mellom en gitt atferd og en gitt konsekvens. Å lære at å feste ID-merket på utløseren resulterer i fôring er derfor et eksempel på

© AV JONATAN NILSSON, JAN ERIK FOSSEIDENGEN, TORE S. KRISTIANSEN (HAVFORSKNINGSINSTITUTTET), ANDERS FERNÖ (UNIVERSITETET I BERGEN) OG SANDIE MILLOT (IFREMER).

operant betinging, på samme måte som å lære assosiasjonen mellom biting i utløseren og fôring. Det er imidlertid to ting som skiller merketrekking fra munntrekking og som gjør våre observasjoner spesielle.

For det første så er det å bite i fôrlignende gjenstander så som slangebiten på utløseren en naturlig og genetiskt forankret utforskningsatferd for torsk. At de assosierer biting med fôring (om enn et annet sted i karet) er derfor lite overraskende. Noe helt annet er det å assosiere et svømmemønster som resulterer i et trekk i ryggen med fôring, da dette er en fullstendig kunstig situasjon.

Det finnes ikke noen lignende situasjon i torsken sitt naturlige miljø, derfor er de heller ikke evolusjonært disponert for å lære denne assosiasjonen. Det ligger altså ikke i torsken sin natur å lære en sammenheng mellom trekk i ryggen og fôring.

For det andre er det å fastne med IDmerket i utløseren sannsynligvis en ubehagelig opplevelse de første gangene. Likevel assosierte torsken dette med fôring og utviklet en teknikk for å utløse automaten med

merket. Og dette på trass av at de allerede hadde lært en annen funksjonell måte å utløse automaten på, nemlig å trekke med munnen. En må anta at de fant teknikken med ID-merket som et bedre alternativ ettersom frekvensen av denne økte mens frekvensen med munntrekk gikk ned eller opphørte helt. At fisken kan utløse fôringen samtidlig som den svømmer mot fôringsområdet ser ut til å gi en fordel.

Ved å feste et ID-merke på torsken sin rygg fikk de et kunstig ”lem” som åpnet opp for en fullstendig ny atferd. En kan til og med se på denne utnyttelsen av et kunstig vedheng som bruk av verktøy. Denne atferdsmessige innovasjonen skjedde også uavhengig av hverandre i to ulike kar, så selv om observasjonene bare er basert på noen få individer viser dette at torsk generelt har innovative evner og langt mer avanserte mentale prosesser enn tidligere antatt. Våre observasjoner viser at fisk har en imponerende evne til problemløsning, en kapasitet som de kan bruke for å takle utfordringer også i sin naturlige miljø.

Fire trinn av torskens målrettede aktivering med ID-merket: I en sirkulerende bevegelse svømmer torsken kontrollert opp mot utløseren (1), posisjonerer utløseren under perlen på ID-merket (2), svømmer fremover for å aktivere automaten (3) for deretter å løsgjøre ID-merket fra utløseren og fortsette svømmebevegelsen mot fôringsområdet (4).

Illustrasjon: Stein Mortensen

NORSK SJØMAT 5-1017

47

48 NORSK SJØMAT 5-2017

Foto: © Eva Brænd

Krabbe med ris Dette er en saftig og smaksrik rett med krabbe, chili og ingefær.

Oppskriften er perfekt til høstens hyggelige familie- og vennelag.

Ingredienser til 4 porsjoner: 500 g krabbeklør 1 dl ris, langkornet 1 stk sjalottløk 1 stk chili, rød 1 ss ingefær, frisk 2 ss sitron 4 ss olivenolje 1 ss soyasaus 1 stk avokado 1 ss gressløk, frisk blandet salat salt og pepper

Framgangsmåte: • Plukk ut noen pene biter krabbe til toppen av salaten.

• Kok risen etter anvisningen på pakken.

• Finhakk løk, chili og ingefær, og bland inn i risen sammen med sitronsaft, olivenolje og soyasaus.

• Smak til risen med salt og pepper.

• Skjær avokado i terninger og finhakk gressløk, og vend inn i risen sammen med krabbekjøttet.

• La risen stå og trekke i kjøleskap i ca. 1 time.

Server med noen hele krabbeklør på toppen.

NORSK SJØMAT 5-1017

49

Jørgen Lerfall.

Foto: Even Flønes Skare

Skal være med på å utvikle sjømatutdanning i Asia Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU deltar i et EU-prosjekt som har fått 1 mill. euro for å utvikle en masterutdanning innen utnyttelse av marine ressurser i Asia.

Hvordan påvirker slakte- og frysemetoder sjømatprodukters kvalitet og holdbarhet? Hvilke metoder er best for lagring og transport sjømat og marine matprodukter?

50 NORSK SJØMAT 5-2017

Hvordan kan restavfall fra matproduksjonen brukes som ressurs i andre produkter?

Behovet for mer effektive produksjons- og distribusjonssystemer for å levere sunn,

trygg og bærekraftig mat øker kraftig, og sjømat er intet unntak. Men problemstillingen er kompleks. Den krever forskning, kunnskap og kunnskapsdeling.

© TEKST: PERNILLE FEILBERG, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER NTNU

Den Asiatiske stillehavsregionen er verdens største produsent av sjømat, og regionen står for mer enn 50 prosent av verdens sjømatproduksjon. Til tross for dette har regionen svært få utdanninger på masternivå innen utnyttelse av marine ressurser og akvakultur.

I tillegg til NTNU er universiteter i Storbritannina, Hellas, Vietnam, Thailand og Indonesia med i prosjektet.

Masterprogrammet prosjektet skal utvikle, skal etter planen tilbys på tvers av de involverte asiatiske universitetene.

Kunnskapsdeling Med bakgrunn i NTNU-masterprogrammene "Mat og teknologi" og "Aquatic Food Production – Safety and Quality" (sistnevnte er et samarbeid mellom nordiske universiteter), ble NTNU bedt om å være med som partner i et prosjekt som skal utvikle masterprogrammet "Sustainable Seafood and Nutrition Security" for asiatiske universiteter. Prosjektet starter i oktober 2017, og har en varighet på 3 år. Det får 1 million euro i støtte av EUprogrammet Erasmus+, verdens største utdanningsprogram.

Det nye prosjektet ledes av Asian Institute of Technology (AIT) i Thailand.

- Norge og NTNU er gode på forskning og utdanning innen sjømatproduksjon og utnyttelse av marine ressurser, sier Jørgen Lerfall ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap. Han underviser i fagene «Sjømat – teknologi og prosessering» og «Matteknologi», og forsker på prosessering av sjømat.

- Som en del av prosjektet skal vi blant annet kartlegge tilsvarende utdanninger i Europa, så her har vi mulighet til å lære mye nytt i tillegg til å kunne bidra til økt matsikkerhet og ressursutnyttelse i Asia, sier Lerfall.

I tillegg til Jørgen Lerfall er Turid Rustad,

Manuel Felix og Turid Rustad.

Foto: Per Henning, NTNU

Anita Nordeng Jakobsen og Eirin Skjøndal Bar involverte i prosjektet fra Institutt for bioteknologi og matvitenskaps side.

SAMARBEID SAMARBEID SJØMATII SJØMATNÆRINGEN NÆRINGEN – gir større volum og lavere priser

FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS www.fhias.no | tlf.: 73841400 NORSK SJØMAT 5-1017

51

Ny adm. dir. i Arne B. Corneliussen AS Salgs- og markedssjef Roar Furuhaug, blir ny administrerende direktør i ABC fra 1. oktober.

Roar overtar roret etter Arne Olafsen, som går over i pensjonistenes rekker ved nyttår.

Arne har over 40 års fartstid i ABC og mottok for et par år siden Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Han har hatt ulike roller i firmaet, før han overtok ledervervet i 1995. Arne har vært med på en rivende utvikling i ABCs historie. Da han startet var det 9 ansatte, og i dag er det 31 personer. Omsetningen er mangedoblet, og er i dag en av landets viktigste leverandører til næringsmiddelindustrien.

«Vi har bygget sten på sten, og ABC har i dag et godt fundament for videre vekst. Gode og stabile leverandører, gode lokaler og ikke minst et stabilt personale som er topp motiverte. Det har vært en glede å lede ABC i alle disse årene, og ikke minst samarbeidet med alle våre dyktige medarbeidere», sier Arne Olafsen.

Roar har en mastergrad innen matvitenskap og har bred og god erfaring fra store deler av næringskjeden. Han har jobbet innen både kjøtt-, fisk-, bakeriindustrien og vært innom dagligvarebransjen.

Roar har jobbet som salgs- og markedssjef, og kom til oss i ABC for ca. 2,5 år siden.

«Jeg gleder meg til å lede en bedrift som jeg har sett opp til i store deler av mitt

Ny administrerende direktør Roar Furuhaug til venstre og avtroppende administrerende direktør Arne Olafsen.

yrkesliv. Arne har gjort en fantastisk jobb med firmaet og har hele tiden holdt en stødig kurs, og det er store sko som skal fylles når jeg overtar denne jobben. Det er mange spennende utfordringer i årene som kommer, og jeg ser frem til å bidra til at ABC skal fortsette å være en suksessbedrift og bidragsyter til våre kunders suksess», sier Roar Furuhaug.

Vi er svært glade for at Roar har takket ja til denne utfordringen og vi vil samtidig takke Arne for den utmerkede jobben han har gjort, og ønsker han lykke til med velfortjent pensjonisttilværelse.

På vegne av aksjonærene i FIAS takker vi for et langt og godt samarbeide med avtroppende administrerende direktør Arne Olafsen.

Vi ønsker ham lykke til videre.

52 NORSK SJØMAT 5-2017

NSL

Utstilling under Sjømatdagene 2018 16. og 17. januar NSL og FIAS arrangerer som vanlig Sjømatdagene i 2018 på Scandic Hell Hotell ved Trondheim Lufthavn, Værnes den 16. til 17. januar 2018. Sjømatdagene samler nærmere 500 aktører fra alle ledd i sjømatnæringen. Da kommer det beslutningstakere fra oppdrettsnæringen, slakterier, hvitfiskbedrifter, foredlingsbedrifter, grossister, eksportører og bedrifter som foredler og selger på innenlandsmarkedet.

Utstillingsområde på Scandic Hell Vi inviterer næringens leverandører til å delta med en utstillingsplass under konferansen. Utstillingsområdet er i resepsjonsområdet og i vrimleområdene mellom konferansesalene og lunsjområdet. Se vedlagte standoversikt.

Vi har valgt å differensiere prisene på standene etter hvor sentralt de ligger.

Dette er et forsøk på å gi dere utstillere en valgmulighet med tanke på plassering og kostnad.

Utstillingsplassene ligger på mellom 12.500 til 25.000 kroner + mva pr. plass for hele konferansen.

9

10

11

12

13

14

15

16

17

8 7 6 5 4 3 2 1

For dette får utstillerne: – Utstillingsplass ca. 2 X 3 meter. Barbord og barkrakker kan bestilles i tillegg.

– Utstillingsplass i vrimlearealer der deltakerne passerer gjennom på vei inn og ut av konferansesalene.

– Innlegg i en egen utstillermappe som deles ut (forutsatt levert innen 11.01.2018) – Fritak for deltakeravgift på hele konferansen for 1 person (verdi kr. 4500,-) – Unik mulighet til å skape relasjoner og etablere kontakt med bedriftene i næringen.

– Profilering av bedriften inn mot laks og oppdrettsnæringen, hvitfisk-bedrifter og den resterende sjømatindustrien.

HEIS

17 x 189

= 3,220

m

Ta kontakt med Frode Kvamstad: fias@nsl.no eller mob. 97043974 vedr. bestilling av standplass.

Program for sjømatdagene blir lagt ut på www.nsl.no medio november.

NORSK SJØMAT 5-1017

53

FIAS inngår samarbeid med Eterni Norge AS Eterni Norge AS er Norges raskest voksende bemanningsselskap og er ifølge NHO sin statistikk for 2016, Norges 6. største bemanningsselskap. I 2017 vil Eterni omsette for ca 450 milloner.

Eterni er markedsledende innen leveranser til fiskeindustrien og det er noe av bakgrunnen for at FIAS har inngått samarbeidsavtale med Eterni for sine medlemsbedrifter.

«Eterni har kontor i Bergen, Oslo, Trondheim og Hitra, men leverer sine tjenester over hele landet», sier Ståle Helmersen, Regionleder nord og fagansvarlig innen produksjon i Eterni.

Vår effektive leveransemodell, gjør at vi kan holde prisnivået nede for FIAS sine medlemmer, samtidig som vi kan mobilisere og demobilisere stort antall kvalifisert arbeidskraft meget hurtig.

54 NORSK SJØMAT 5-2017

Eterni har egne rekrutteringskontor i Polen, Slovakia og Litauen. Dette gjør at vi har kontroll over hele rekrutteringsprosessen og verdikjeden. Vi har spesielt fokus på oppfølging og tilrettelegging for ansatte i en bransje som er blitt avhengig av rekruttering utenfor Norge for å fylle behovet for kvalifisert arbeidskraft, forteller Helmersen.

Selv har Gina faste dager hver uke hvor hun har kontortid ute hos sine kunder.

«På den måten er vi i forkant av behov og utfordringer som alltid vil oppstå på ulike arbeidsplasser» sier hun. Eterni er også aktiv i lokalsamfunnet hvor man har ansatte representert. Det er viktig at våre ansatte trives også utenfor arbeidstiden» understreker Berg.

«Å være tilstede på arbeidsplassene, ha nærhet til våre kunder og ansatte, er en viktig faktor for at våre kunder og ansatte skal oppleve muligheter i trygge rammer» sier avdelingsleder i Eterni Gina Berg.

Ønsker din bedrift mer informasjon, kan dere kontakte Eterni på: www.eterni.no eller FIAS direkte.

NSL

FIAS har inngått et samarbeide med Barcom Labelling AS BarCom Labelling AS er en etablert leverandør av datafangst- og merkesystemer til industrien.

Selskapet representerer markedsledende produsenter, og deres løsninger bidrar til effektiv og sikker drift hos mange ledende industrivirksomheter innen for eksempel næringsmiddel, servicenæringer, industri, helse, produksjon og logistikk.

De tilbyr både standard og skreddersydde løsninger basert på sin kompetanse og erfaring i tillegg til forbruksmateriell og teknisk service.

Markedet er i en positiv utvikling som er drevet både av myndighetenes krav til sporbarhet i verdikjeden, samt kravet til effektivisering.

Barcom Labelling AS ble etablert i 1998, og er et heleiet datterselskap av Barcom Holding AS som også omfatter BX Software AS. De er i dag 10 ansatte som holder til på hovedkontoret på Lørenskog og på avdelingskontoret i Horten.

Produkter/løsninger: • Etikettskrivere, med alt av tilbehør • Etikett-påfører/dispensere – Manuelle – Semiautomatiske – Automatiske • Merking med RFID • Merking med laser • Merking med blekkstråle – F-pakk, D-pakk og pall – Holdbarhetsdato, pakkedato, batch etc.

• Programvare for: – Sporing – Etikett design – Kontroll – Vision

– ++ Integrasjon mot ERP systemer • Vektløsninger i kombinasjon med merking Tekniske tjenester: • Installasjon • Serviceavtaler • Fjernsøking/retting • Skreddersy løsninger etter behov • Behovsanalyse (Vi er produsentuavhengig og kan vurdere forskjellige alternativer (laser, forskjellige blekkløsninger etc)) • Konsulenttjenester • Prosjektstyring Mer info: www.barcom.no

Forretningsområder Industriell merking

• Etiketteringssystemer • Blekkstråleskrivere • Lasersystemer • Folioskrivere • Etikettskrivere • Vision systemer • Programvare

Datafangst

• Håndterminaler • Håndholdte skannere • Industrielle skannere • Truckterminaler • Industri PC • RFID • Programvare

Forbruksvarer

• Etiketter • Fargebånd • Blekk

Service & support

• Installasjon & opplæring • Service & vedlikeholds avtaler • Reservedeler • Programvare oppdatering

FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle sjømatbedriftene i Norge kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.

I dag er det ca 650 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no FIASNYTT er en informasjonsplass for samarbeidspartnerene til FIAS NORSK SJØMAT 5-1017

55

BETYDELIG REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP FRA NORSK FISKEFLÅTE n Klimagassutslippene fra fiskeflåten i Norge er redusert med 42 prosent siden toppen i 2004. En viktig årsak til nedgangen er at fiskeflå ten har byttet ut kjølemedier med svært kraftig klimaeffekt med gasser som ikke påvirker klima.

Klimagassutslippene fra fiskeflåten i Norge er redusert med 42 prosent siden toppen i 2004. En viktig årsak til nedgangen er at fiskeflåten har byttet ut kjølemedier med svært kraftig klimaeffekt med gasser som ikke påvirker klima.

Det fremkommer av rapporten «Klimaveikart for norsk fiskeflåte» av Stakeholder AS, som har utspring i et FHF-prosjekt med samme navn.

Imøtegår EU-krav EU har stilt krav til Norge om reduksjoner i klimagassutslipp for ikkekvotepliktig sektor fra 2005 til 2030, foreløpig på 40 prosent. Rapporten har sett på hvordan fiskeflåten vil kunne bidra til disse kravene. Vurderingen er at fiskeflåten vil kunne redusere sine samlede utslipp med mellom 36 prosent og 59 prosent, avhengig av hvilket utgangspunkt som velges.

- Rapporten gir en god oversikt over mulige tiltak og vil kunne bidra til løfte oppmerksomheten omkring reduksjon av utslipp for hele fiskeflåten, sier fagsjef Roar Pedersen i FHF. Realistiske forbedringspotensialer I rapporten fremgår det også vurderinger av ulike energisparende tiltak med utgangspunkt i en tråler. Med utgangspunkt i disse, blir det vurderert som realistisk å kunne forbedre energieffektiviteten med 20 til 35 prosent sammenlignet med dagens nyere fartøy, hvis alle tiltakene gjennomføres. Basert på dette er det lagt til grunn en årlig energiforbedring på én prosent i prosjektets framskrivning frem til 2030.

- Havfiskeflåten kan på ulike måter redusere utslippene, men vil fortsatt

56 NORSK SJØMAT 5-2017

være avhengig av diesel i mange år fremover. Sjarkflåten som er inne hver dag kan kombinere bruk av batterier og hydrogen for å oppnå nullutslipp, påpeker Pedersen.

TUNGE TIDER FOR DE ANSATTE I SJØMATRÅDET n Ledelsen vil nedbemanne Norges sjømatråd med 10-15 ansatte, noe de ansatte har motsatt seg. Dette er en vanskelig, men helt nødvendig prosess. Vi har som målsetning å ha gjennomført prosessen før årsskiftet, sier administrerende direktør Renate Larsen i en pressemelding.

Larsen sier at det foreløpige anslaget er at 10-15 personer må gå, og at det i første omgang er en prosess ved hovedkontoret. Det jobber rundt 50 personer ved hovedkontoret i dag.

Markedsavgiften for laks og pelagisk fisk ble halvert fra 0,6 til 0,3 prosent av eksportverdien ved årsskiftet. Dette medfører at Sjømatrådet får redusert budsjettet fra 555 millioner i 2016 til under 400 millioner kroner i 2018.

Som alle andre må derfor også Sjømatrådet kontinuerlig vurdere aktiviteter, arbeidsmåte og organisering. Sjømatrådet har tatt signalene fra myndigheter og bransje på alvor, og tilpasningene er i gang. Konsekvensen er at Sjømatrådet nedskalerer sin aktivitet, og etterstreber å arbeide enda mer effektivt, og rigger en organisasjon som skal kunne være mer dynamisk for fremtiden. Mye av reduksjonen i inntekter kan tas ut i reduserte kampanjer, men det er også behov for en reduksjon i administrative kostnader og bemanning. Ledergruppen er allerede tatt ned fra sju til fem medlemmer, og det internasjonale

arbeidet er mer effektivt organisert. Nå fortsetter arbeidet med å effektivisere organisasjonen.

FISKERIDIREKTORATET UTLYSER TILSKUDDSMIDLER n for 2018 som forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen kan søke fram til 1. november. Vi oppfordrer folk i næringen til å spille over gode forslag.

Vi i Fiskarlaget oppfordrer medlemmer, fiskere og redere om å bidra til å ta i bruk disse midlene siden de er forankret i fiskeriforskningsavgiften som næringen selv betaler inn.

Vi gjengir her informasjonen som Fiskeridirektoratet har lagt ut om saken: Kunnskapen om havet er framleis mangelfull og det trengs difor meir forskning for å skaffe fiskeriforvaltninga alle mogelege data og informasjon for å sikre ei bærekraftig framtid for norsk fiskerinæring.

- I utgangspunktet kan alle norske forskingsinstitusjonar utanom Havforskningsinstituttet og Nifes søkje om midlar frå fiskeriforskningsavgifta.

I tillegg kan private norskregistrerte aktørar som samarbeider med ein forskningsinstitusjon søke. Kvart år betaler nemleg fiskeflåten inn ei avgift som skal kome næringa og kysten til gode gjennom forsking. Vi handsamar alle søknader, men prosjekt som dekker fiskeriforvaltninga sine kunnskapsbehov vil bli prioritert framfor andre prosjekt, seier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Delfinansiering frå andre er positivt Eit eventuelt tilskot skal dekke kostnader til bruk av fartøy og eventuelt andre ekstrakostnader knytta til prosjektet.

SJØMATNYTT • NR 5

Delfinansiering frå Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Innovasjon Norge eller EU vil virke positivt inn på søknaden om tilskot frå fiskeriforskningsavgifta.

Formålet med fiskeriforskningsavgifta er å stimulere til kunnskapsinnhenting slik at den kan bidra til å utløyse potensialet som ligg i havet.

- Norge har fleire gode forskningsmiljøer som kan bidra, men finansiering av prosjekta er ofte ein flaskehals. Det kan forskningsavgiften bidra til å løyse. Eg oppmodar difor alle forskingsinstitusjonar med planar og prosjektidear innafor den marine forskninga til å vurdere å sende oss ein søknad. Men hugs at avgifta kan berre dekke inntil 50 prosent av kostnadene til fartøybruk eller andre ekstrakostnader ved prosjektet, seier Holmefjord.

I 2018 INNFØRES NY PERSONVERNLOVGIVNING n Behandlingsansvarlige som er registrert utenfor EU, men som tilbyr varer og tjenester til EU-borgere, vil bli omfattet av det nye regelverket. Det er de ikke i dag. Det gjelder for eksempel nettbutikker som ikke er etablert i Europa, men som selger varer over nett, og kanskje tilbyr frakt til europeiske land og betaling i norske kroner. Regelverket vil også gjelde behandlingsansvarlige som er etablert i tredjeland, men som overvåker adferden til EU-borgere innenfor EU, for eksempel amerikanske selskaper som profilerer EU-borgere på bakgrunn av nettbruken deres.

Personopplysninger skal kun behandles der det finnes et tydelig spesifisert formål. Dersom man ønsker å behandle personopplysninger til andre formål enn de var innhentet for, må man forsikre seg om at det nye formålet er forenlig med det gamle. Det som er nytt med det nye regelverket, er at behandlingsansvarlig får hjelp til å avgjøre hva som er forenlige formål

og ikke, ved en «kompatibilitets-test» i forordningsteksten. Dersom konklusjonen er at det nye formålet er uforenlig med det gamle, skal det innhentes samtykke, eller behandlingen må hjemles i lov.

Forordningen fører med seg fire nye rettigheter for EU-borgere – og nordmenn: Rettigheten til å få behandlingen begrenset, retten til dataportabilitet, retten til å motsette seg en behandling, og rettigheter til å motsette deg profilering og automatiserte avgjørelser.

Du får rett til å motsette deg profilering begått av offentlige myndigheter, og til å motsette deg profilering for direkte markedsføring. Du får også rett til å klage på automatiserte avgjørelser som tas på bakgrunn av en profil som er utarbeidet om deg. Profiler skal ikke utarbeides på bakgrunn av sensitive opplysninger, hvis ikke den registrerte har samtykket eller slik profilering kan begrunnes med en særlig samfunnsinteresse som er hjemlet i lov.

Virksomheter får utvidet sin plikt til å selv vurdere personvernkonsekvenser ved behandling av personopplysninger. Denne plikten utvides, og det ser ut til at færre vil trenge å søke konsesjon fra sitt lands personvernmyndigheter, som Datatilsynet i Norge. De får også plikt til å identifisere risikoreduserende tiltak. Kun i de tilfellene der risikoen ikke kan håndteres på en tilfredsstillende måte internt, skal de søke forhåndsgodkjenning fra nasjonale myndigheter (Datatilsynet). Innebygd personvern og personvern som standardinnstilling i applikasjoner blir lovpålagt.

Databehandlere skal på lik linje med behandlingsansvarlige oppnevne personvernombud. De skal sørge for informasjonssikkerhet og dokumentere det, gjennomføre risikovurderinger. Innholdskravene til en databehandleravtale er gitt i forordningen.

Slik var det ikke tidligere.

Det er et viktig prinsipp i forordningen at informasjon om behandling av personopplysninger skal gis på en klar og tydelig måte, og ikke gjemmes bort i en personvernerklæring.

Det kan se ut til at den registrerte har fått styrket sitt krav på åpenhet. Det er et viktig prinsipp at behandlingen skal for de registrerte fremstå som åpen og rimelig. Opplysningene om hvilke registreringer som gjøres, skal gis på en klar og tydelig måte, i lett forståelig språk. Informasjonen skal gis uten vederlag. Behandlingsansvarlige får på sin side en plikt til å forsikre seg om at de henvender seg til rette vedkommende når de gir for eksempel elektronisk informasjon om behandlingene.

Plikter å samarbeide internasjonalt Nasjonale datatilsyn får en plikt til å samarbeide og utveksle informasjon med hverandre. Samarbeidet skal inkludere utveksling av informasjon i konkrete saker.

Datatilsynet skal opptre uavhengig i Norge, men samtidig være del av et europeisk felleskap. I store europeiske saker skal konsistensmekanismen anvendes: Datatilsynsmyndighetene i alle landene som er berørt av saken, plikter å samarbeide. Et ledende tilsyn oppnevnes, som skal stå for kontakten med behandlingsansvarlige, registrerte og så videre. Blir ikke de nasjonale myndighetene enige, må saken løftes til European Data Protection Board (EDPB), et nytt EU-organ som er gitt myndighet til å gjøre bindende avgjørelser i konkrete saker i tillegg til å avgi uttalelser om hvordan forordningen skal tolkes.

De nasjonale datatilsynene får videre fullmakter til å ilegge sanksjoner. Etter det nye regelverket kan Datatilsynet gi gebyrer på opptil fire prosent av en virksomhets årlige, globale omsetning.

Arbeidet med det nye regelverket er godt igang både i Europa og her i Norge. Her finner du en oversikt over hvem som gjør hva.

NORSK SJØMAT 5-1017

57

totalleverandør

tilsetningsstoffer

kunnskap og opplevelse

Mobil: 41 61 45 55

Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no

Totalleverandør av fisk og skalldyr.

SALTIMPORT TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no

Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskemat www.rff.no • Tlf.: 74 39 24 90 • Fjordgata 9, 7900 Rørvik

annet

salt@salt.no | Tlf. 55 33 24 00

REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no

Hamnegata 43, Molde | Tel: 71 25 19 35 kjellrune@horsgaard.no | Følg oss på

oppdrett

Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien.

Gode råvarer fortjener ABC-produkter.

Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no • Krydder • Marinader • Gourmet • Dressinger • Kryddersmør • Oljer & eddik

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

Vi leverer trygg mat av god kvalitet

Kystens ledende advokatfirma

Engebretsen AS

Se www.nsl.no

BRANSJEREGISTER • NORSK SJØMAT 5-2017

laboratorietjenester

utdanning

NSL

Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen

Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte.

Eurofins Food & Feed Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS mat@eurofins.no | www.eurofins.no

matvann miljø ANALYSE AV

28 laboratorier over hele landet

Sjømat og landmat

FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL Tlf 37 01 51 66 • Epost: post@torungen.no

VI KAN MATVARETRYGGHET!

LABFORUM.NO

• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken

www.kvarfisk.no

Minne Industriområde 31 2092 Minnesund

fiskemat

Tlf +47 63966640 www.engebretsenas.no

kjøl/frys/lager

www.sands.no OSLO | BERGEN | TROMSØ | TRONDHEIM | ÅLESUND | TØNSBERG | STAVANGER

NORSK SJØMATSKOLE

8743 Indre Kvarøy Tlf.: +47 97 07 35 32 alf@kvaroy.no

Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet .

Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:post@permanor.no www.permanor.no

Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: post@brodreneberggren.no

70˚

C0 M0 Y0 K100

70˚

www.sekkingstad.no C77 M0 Y22 K10 E-mail: post@sekkingstad.no

C85 M0 Y22 K35

laks og ørret

Daglig innkomst av fisk og skalldyr

laks og ørret

Frå vår familie til din familie

C65 M48 Y37 K43

Arnøy Laks AS Arnøy Laks Slakteri AS – Elvevoll Settefisk AS

C0 M0 Y0 K100

PANTONE 7712 C PANTONE 432 C

Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: kjell@seloyfisk.no

Kvalitetsprodukt av laks og ørret Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 post@knutstad-holen.no

HVITFISK & SKALLDYR

Tlf.: 73 83 77 50 www.isfjordnorway.no

Telefon 57 84 85 42 | Fax 57 84 85 41 | Mobil 911 80 772 Skype: audun.ivar.bjelkaroy | Mail: audun@selectedseafood.com www.selectedseafood.com

Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.

Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99

hitramat.no

EXELLENCE IN ATLANTIC SALMON AND TROUT www.platinaseafood.com

7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • helge@seashell.no

H.J. KYVIK A/S

sildeprodukter

Alt i fisk og skalldyr

reker, skalldyr og skjell

Tel. +47 77 77 79 70 9194 Lauksletta – post@arnoylaks.no

fersk hvitfisk

totalleverandør

C85 M0 Y22 K35

TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER

Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 www.kyviksild.no

OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK TELEFON: 70114545 MAIL: post@marinesales.no

Sjømat av høy kvalitet. Alltid.

Fersk, saltet, frossen, fileter

Specializing in fresh airborne salmon Aalesund - Norway Tlf 770 76 450 - www.petters-sjomat.no

Tel: 77 60 24 00 | sales@norfra.no www.norfra.no NORSK SJØMAT 5-2017

• BRANSJEREGISTER

Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim