Norsk Sjømat

NUMMER 6 – 2017

Sa du vekst? – Koste hva det koste vil [ SIDE 6 ] Fra Norge til verden, med ønsker om en god jul [ SIDE 10 ] En automatisert, digital laks! [ SIDE 14 ] Trafikklys: – En veldig spesiell saksbehandling [ SIDE 22 ]

INNHOLD

Sa du vekst? – Koste hva det koste vil

6

Fra Norge til verden, med ønsker om en god jul

10

En automatisert, digital laks!

14

Velkommen til NSL-familien

17

Framtidens fiskefartøy

18

Trafikklys: – En veldig spesiell saksbehandling jeg aldri har sett før

22

«ProTunicate»– skal bruke sekkedyr i fiskefôrproduksjon

24

Hedmark melder seg på oppdrettseventyret

28

Vil fortsette kvalitetstilsynet

32

Advokatens Hjørne: Krav om brukstillatelse og produktsertifikat

38

Fellestur til Sjømatmessen i Brussel 2018

41

Havbruk og miljøet – hvor går tålegrensen?

42

Rett fra rogna: Ren og skjær diskriminering av norske fiskere

45

SYNLAB Group – ny samarbeidspartner til FIAS

46

Laksens velferd

48

Kjøkkenbenken: Ovnsbakt kveite med eplesmørsaus og byggrisotto

51

FIASNYTT

52

NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Robert Eriksson Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Robert Eriksson Anette Almås Frode Reppe Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 650,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp.

Forsidefoto: © Marianne Aronsen | Norges Sjømatråd Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Skipnes Kommunikasjon ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir.

4 NORSK SJØMAT 6-2017

LEDER

Vil veksten utebli?

Allerede i 2018 mener Departementet at det nye systemet kan gi en vekst i produksjonskapasiteten på nærmere 24 000 tonn, vel og merke om du er i et grønt område. De som er i rødt område slipper å trekke ned produksjonen før Trafikklysordningen trer i kraft i 2019.

Forslaget som nå går på høring innebærer at aktører i grønne produksjonsområder får tilbud om å øke kapasiteten med to prosent på sine tillatelser, mot å betale 120 000 kroner per tonn. Grønne områder får tilbud om totalt seks prosent vekst. Seksprosentsveksten skal tildeles via auksjon som hele tillatelser. Departementet beregner at det nye systemet kan gi en vekst i produksjonskapasiteten på nærmere 24 000 tonn i 2018. Stort sett hele denne veksten vil komme nord for Sør-Trøndelag, da områdene sør for dette enten er i gult eller rødt. Oppdretterne i rødt og gult står i dag for overkant av 50 prosent av produksjonen.

Dette systemet reiser en del spørsmål som oppdretterne må ta stilling til fremover.

Hvor mange år tar det å skape lønnsomhet med 120 kr. ekstra pr. kilo når produksjonskostnadene allerede

NSL

rapporteres til å være 37 kr kg? Skal de ta sjansen på å løse ut denne produksjonsveksten eller ikke? Hva skjer om de mister denne dyrekjøpte veksten og mere til underveis om ekspertgruppa bestemmer seg for det? Spesielt er NordTrøndelag og store deler av Nordland utsatt for å gjøre nettopp det.

Hva skjer med markedsprisene på laks etter hvert som MTB-utnyttelsen øker som en konsekvens av at lusebehandlingskapasiteten nå er tilstrekkelig? Hva skjer om Chile lykkes? De sannsynlige svarene på disse spørsmålene peker alle i retning konsolidering og ikke vekst, det hersker det ingen som helst tvil om.

Spørsmålet en da må stille seg er om Sandberg er for seint ute med veksten, og at ingen vil ha den før vi kommer til anbudsrunden? Det spørsmålet er høyst reelt, og ikke særlig lystelig når de nå er ute i alle landets lokalaviser med lovnader om mye penger til kommunene. Jeg tror det vil være smart av kommunene å vente med feiringa.

Vi er heller ikke NSL om vi ikke stiller det retoriske spørsmålet om hvem det er som vil betale 120 000 kr pr. tonn som minimum i en anbudskonkurranse? Det priser en konsesjon til nærmere 100 millioner kroner. Og det er bare for rettighetene. Det er mye penger, selv i et godt marked.

En riktig god jul til dere alle!

NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL.

NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.

Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.

NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.

NORSK SJØMAT 6-1017

5

6 NORSK SJØMAT 6-2017

© TEKST: ROBERT ERIKSSON, ADMINISTRERENDE DIREKTØR NSL

Sa du vekst?

– Koste hva det koste vil Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er nok en gang klar for årets store happening; Sjømatdagene. I år er det vekst som er i fokus. Vi tillater oss å stille spørsmålene: Vekst for hvem og hvor? Vekst for enhver pris? Koste hva det koste vil? Det er nå ett år siden Fiskeriminister, Per Sandberg, gikk på talerstolen på Sjømatdagene på Hell. Her presenterte han nyheten om det nye vekstsystemet i havbruksnæringen.

Nye produksjonsområder og nye priser Landet skulle deles inn i 13 nye produksjonsområder langs kysten. Produksjonsområdene skulle være mindre enn en de regioner vi hittil hadde kjent til, og mange av de gamle tillatelsene ville havne på tvers av grensene mellom de nye produksjonsområdene. Den gang uttalte statsråden, fra talerstolen på Sjømatdagene, at han var opptatt av at små og mellomstore bedrifter også skulle ha fleksibilitet. Derfor besluttet han også at aktører som kun fikk tillatelser hjemmehørende i ett område, skulle få anledning til å drive i et tilstøtende område.

Det at statsråden, med klar og tydelig røst, proklamerte at han var opptatt av at små og mellomstore bedrifter i havbruksnæringen skulle sikres fleksibilitet, var som søt musikk i NSL sine ører.

I starten på november i fjor høst fikk vi nyheten om at Sandberg hadde prissatt det nye vekstsystemet til 120.000 kroner per tonn løyvet ble utvidet med. Prisen var udiskutabel. Dette utgjør en konsesjonspris på 93,6 millioner kroner. Dette har utløst en heftig debatt i hele bransjen; fra de små til de helt store. Store konsern som SalMar, Cermaq Norway og Grieg Seafood var tidlig ute og slaktet det de kalte en skyhøy pris. Grieg Seafood var så tydelig at de mente valget stod mellom å kjøpe kapasitet til sjø, eller bygge på land -

Skaper tapere Når de store børsnoterte gigantene reagerer så kraftig på prissettingen, undres jeg hvordan de mindre familieeide virksomhetene med et par konsesjoner vil klare seg. Jeg

er overbevist om at også små aktører med lokal forankring og aktivt eierskap, ønsker å vokse. Den skyhøye prisen gjør at aktørene er nødt til å legge inn en veldig høy margin fremover dersom regnestykket skal gå opp. Også DNBs sjømatanalytiker, Alexander Aukner, syntes prisen var overraskende høy. Aukner uttalte til media at han så for seg en pris per konsesjon på rundt 70 millioner kroner NSLs medlemsbedrifter signaliserer til oss at måten myndighetene har priset auksjonen på, vil gjøre en del av våre medlemmer til tapere.

NSL fryktet rett og slett at en del av våre medlemmer ble priset ut før startskuddet gikk. Vi må vokte oss vel for ikke å bli for kortsiktige og gjerrige, ved at prisene settes så høyt at de presser oppdretterne ut av fjordene, og opp på land. Det er da en reell fare for Samtidig risikerer vi at mangfoldet blir presset bort fra fjordene, og vi vil bare ha enkelte store aktører igjen som regjerer vår langstrakte kyst.

Derfor er prissettingen av vekstkonsesjoner en avgjørende komponent for hvem som skal stå for veksten, og hvor den skal inntreffe. Dette reiser flere viktige spørsmål og diskusjoner. Det grunnleggende spørsmål blir: Hvilken utvikling ønsker vi for sjømatnæringen her hjemme? Landets mange fjorder har vært vårt klare fortrinn.

I et slikt perspektiv; er det da klokt og riktig å prissette konsesjonene ut fra de to siste årene? To år hvor vi har opplevd ekstremt høye priser. Hadde det vært et bedre alternativ å ta utgangspunkt i snittet av de siste fem årene?

En annen faktor som fort kan gi hodebry for mange av aktørene, store eller små,

Robert Eriksson, administrerende direktør i NSL.

er at de kan havne på rødt trafikklys ved senere reguleringer. Det kan bety de blir tvunget til å kutte veksten de investerte i nå. Alle disse spørsmålene, og flere til, skal NSL få belyst og diskutert nøye med både statsråden og de relevante aktørene. På Sjømatdagene skal vi tøre å sette premissene for hvordan en bærekraftig og fremtidsrettet vekst bør utvikles for fremtiden.

Lakseinspirasjon i hvitfisknæringen Et annet spennende tema vi vil belyse under Sjømatdagene er: «Laksepenger som strømmer inn i hvitfisknæringen». Betyr dette nye muligheter, eller er det et onde?

Siden sist vi møttes har vi sett at en økende andel av overskuddet fra laksenæringen brukes til investeringer i hvitfisk og særlig filet. Lønnsomheten i oppdrett av atlantisk laks har vært formidabel de siste NORSK SJØMAT 6-1017

7

årene takket være rekordhøye priser. Samletsett genererte norske lakseoppdrettere et overskudd på om lag 20 mrd. Kkoner før skatt i 2016. I 2016 kjøpte Lerøy Seafood Group Havfisk og Norway Seafoods, som frem til nå er den største handelen. I fjor høst fortsatte oppkjøpene ved at Insula med investeringsselskapet Kverva og oppdrettsselskapet Salmar i ryggen - overtok aksjemajoriteten i både Nordic Group og Båtsfjordbruket. På samme tidspunkt ble det også kjent at Insula i tillegg hadde kjøpt Tobøfisk.

Flere av de store lakseselskapene har veletablerte og vertikalt integrerte verdikjeder for laks, hvor en kan utvide produktporteføljen med hvitfisk og i større grad bli en totalleverandør av sjømat. En bredere produktportefølje er mer attraktiv for kundene, og vil kunne styrke leverandørenes markedsposisjon. Det hevdes at den strategiske bakgrunnen for investeringene er nettopp dette. Videre fremheves det at de vertikalt integrerte lakseselskapene har vært ledende på produktutvikling. Kapitalsituasjonen gjør det nå mulig å overføre erfaringene fra laks til torsk og annen hvitfisk.

Et potensielt fortrinn for produsentene er tilgang, på eller eierskap til, råvarene, slik man har vært og er vant med fra laks.

Med mottak langs kysten vil en også kunne styrke nærværet og samhandling med

kystflåten og bedre råstofftilgangen til egne foredlingsbedrifter uten nødvendigvis å eie råstoffet. Et sentralt spørsmål er om dette vil uthule dagens pliktsystem enda mer?

Vil tvinge frem nye strukturendringer?

En utfordring for norsk hvitfiskindustri har vært den voldsomme konsolideringen i det europeiske dagligvaremarkedet de siste tiårene. Når en leverandør blir større og kan levere et bredere produktspekter, reduseres kjøpers transaksjonskostnader og avhengighetsforholdet blir mer gjensidig. En slik utvikling vil kunne stryke norske bedrifter. Næringen må imidlertid ikke glemme de mindre kjøperne, hvor volumene er mindre, men marginene ofte er høyere.

Vi skal også huske at mange av de minste hvitfiskaktørene har vært produksjonsorienterte. På den annen side ser vi at et stadig vanligere argument er at hvitfiskindustrien i større grad nå kan høste erfaringer fra arbeidet laksenæringen har gjort med bearbeiding, markedsføring og salg av sjømat de siste årene. Økt tilbud og høyere priser på atlantisk oppdrettslaks viser at næringen har lyktes med å stimulere etterspørselen, samt at etterspørselsveksten har vært større enn tilbudsveksten. På samme måte ser man for seg at kontinuerlig produktutvikling innen hvitfisk skal kunne stimulere etterspørselen og gi høyere priser.

Selv med dette bakteppet er det en viktig faktor at mye av produktutviklingen på laks har vært i regi av utenlandsk industri, og mesteparten av laksen eksporteres hel.

Det vil også være tilfellet for hvitfisken, selv om laksenæringen kommer tettere på hvitfisknæringen.

Nøkkelen er samarbeid Hvis en skal oppnå suksessmå selskapene samarbeide internt, slik at det ikke blir for stor avstand mellom innkjøp, produksjon, salg og marked. Det er derfor naturlig å spørre om de mindre kjøperne er godt nok ivaretatt i de store «lakseselskapenes planer? Eller er det en stor fare for at de blir overkjørte? Har man beredt grunnen gått nok slik at avstanden mellom innkjøp, produksjon, salg og marked er så liten at man vil lykkes? Eller vil interessekonfliktene bli så store at man er dømt til å mislykkes? Vil det tvinge seg frem en ny situasjon der avkastningen fra verdiskapningen vil falle på noen få hender? Og at de øvrige aktørene langs vår kyst bare låse døra, slukke lyset, sette seg ned og nynne på: «Kor e hammaren, Edvard?»

Alle disse perspektiver vil vi forsøke å belyse grundig på årets Sjømatdager. Vi gleder oss til å ta imot dere, og håper på interessante og spennende dager.

Hjertelig velkommen.

Vi ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år.

NSL 8 NORSK SJØMAT 6-2017

Automatiserte stekelinjer fra HOJA gir økt lønnsomhet gjennom større kapasitet og lavere driftskostnader

HOJA har vist seg å være et godt valg for produsenter av ulik størrelse i norsk matindustri.

T. MYHRVOLD AS | FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO | TLF. 22 70 10 00 E-post: post@myhrvold.no | www.myhrvoldgruppen.no

NORSK SJØMAT 6-1017

9

Fra Norge til verden, med ønsker om en god jul Når nettene blir lange og kulda setter inn over det ganske land, da er det tid for norsk tradisjonsfisk i mange hjem – og ikke bare i Norge.

Desember er den måneden det spises mest norsk sjømat verden over.

Lutefisk, julesild og kveite er kanskje den sjømaten vi nordmenn forbinder mest med jula. Både lutefisken og silda, som resten av året nesten ikke er å finne på norske middagsbord, er soleklare gjester når julematen inviteres inn i huset. Hvert år spises det over to tusen tonn lutefisk i Norge, og en tredjedel av all lutefisken som selges, spises i jula. Silda er også en klar julefavoritt, og om lag 30 prosent av de rundt 4,000 tonnene sild som spises i Norge hvert år, går unna i desember.

10 NORSK SJØMAT 6-2017

At norske tradisjonsprodukter av sjømat har en fast plass på julebordene er kanskje ikke så rart i sjømatnasjonen Norge, men at råvarene har fått fast innpass i høytidsmåltider rundt om i verden viser hvor viktig del av historien vår sjømatnæringen er.

Katolsk klippfiskfest Mange mattradisjoner rundt om i verden er tett forbundet med religion. Norges klippfiskeventyr begynte allerede på midten av 1500-tallet, da Paven innførte en rekke

fastedager med forbud om å spise kjøtt.

Både tørrfisk og klippfisk ble velsignet og ettertraktet fastemat over hele den katolske verden, ettersom den holdt seg godt og ikke lot til å ha noe imot å reise langt.

Eksporten fikk vind i seilene og by og bygd langs kysten ble bygd opp på rikdommene fisken innbrakte Norge. Nordmenn hadde ingen anelse om hva klippfisken ble brukt til – de bare sendte den av gårde og klødde seg i hodet over at noen foretrakk fisken sin slik og ikke fersk. Slik ble klippfisken

© AV: ANETTE GRØTTLAND ZIMOWSKI, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER, GLOBALE OPERASJONER, NORGES SJØMATRÅD. FOTO: NORGES SJØMATRÅD

et fast innslag på merkedager rundt jul og påske i mange katolske land, som for eksempel Brasil.

- I disse høytidene vil brasilianerne lage maten fra bunnen av, og derfor kjøper de fullsaltet norsk klippfisk som de vanner ut selv. Litt som i Norge, hvor vi forbereder lutefisk og pinnekjøtt, er selve prosessen en viktig del av forberedelsene til jul. Alle familier har sin egen tradisjon. Det er ikke slik at alle brasilianere spiser den samme klippfiskretten til jul. Noen familier sitter rundt bordet og spiser julemiddagen slik vi gjør det i Norge, men de fleste liker det litt mer uformelt. De serverer da noe som ligner et koldtbord med mange tradisjonelle juleretter som kalkun, skinke og en eller flere klippfiskretter, forteller Vasco Tørrissen Duarte, som er Sjømatrådets mann i Brasil.

Eksport av norsk klippfisk til Brasil har hittil i år hatt en økning i volum på 42 prosent mot fjoråret. I 2016 ble det eksportert 18 000 tonn klippfisk av sei, brosme og torsk til en verdi av over 750 millioner kroner til Brasil.

- Nå før jul er vi ute i butikkene med kampanjer i Brasils viktigste storbyer.

Butikken er fortsatt stedet der vi har størst mulighet til å påvirke hvilken klippfisk forbrukeren tar med seg hjem. Butikkene blir dekorert for anledningen og oppskriftsbrosjyrer deles ut for å inspirere kundene. På denne måten søker vi å treffe flest mulig brasilianere til å velge Bacalhau da Noruega til julemiddagen, sier Duarte.

Det konkurreres om å lage beste klippfiskrett før jul i Den Dominikanske Republikk.

Klippfisk er også en viktig del av julefeiringen i mange andre katolske land, slik som i Portugal, Mexico, Spania og Den Dominikanske Republikk. Klippfisken spiller hovedrollen, men hvordan den tilberedes er forskjellig fra land til land og avhenger mye av hvilke andre råvarer som finnes lokalt. I Portugal brukes olivenolje, paprika og poteter i mange oppskrifter, mens i Den Dominikanske Republikk akkompagneres klippfisken ofte med mer eksotiske smaker som banan, lime, koriander og avokado.

- Den Dominikanske Republikk er et viktig marked for klippfisk av sei. Det er

kanskje ikke like kjent for nordmenn flest, men i fjor importerte dette landet med 10 millioner mennesker mer enn 10 700 tonn med klippfisk av sei. Historisk sett var dette en fisk som kom med spanjolene under kolonitiden og siden det har landet tatt den inn i sin daglige meny, forteller Hildegunn Fure Osmundsvåg, som er Fiskeriutsending i Spania og som også har ansvaret for Den Dominikanske Republikk.

I november var hun tilstede på en egen festival som feirer den norske klippfisken i Santo Domingo. Her hylles den norske fisken og det konkurreres om å lage den beste klippfiskretten.

For portugisere, mexicanere og brasilianere er klippfisk fast innslag i julen.

NORSK SJØMAT 6-1017

11

- Premien for beste rett var 25,000 peso og juryen besto av dominikanske toppkokker og norske eksportører fra Unicod og Bacalanor. Festivalen er et høydepunkt i førjulstiden i Den Dominikanske Republikk, forteller Osmundsvåg.

Totaleksporten av norsk klippfisk rundt om i verden var i 2016 verdt over 3 milliarder kroner, det tilsvarer 65 000 tonn norsk fisk som finner veien til julebord verden over.

Selvsagt sild til jul En annen norsk eksport som har lange tradisjoner i julefeiringen er silda. På samme måte som det ikke blir juledagsfrokost uten mormors hemmelige oppskrift på julesild i mange norske hjem, er også i Øst-Europa sild en viktig del av julematen.

- I Polen står katolske juletradisjoner fortsatt sterkt, og man skal faste frem til den første stjernen synes på himmelen. Da serveres et måltid at 12 forskjellige kjøttfrie

Røkelaks er svært populær julemat i mange land.

retter hvor norsk sild inngår i flere. Tradisjonen sier at alle rundt bordet må smake på hver enkelt rett for å bringe hell og lykke i året som kommer, forteller Sjømatrådets fiskeriutsending i Tyskland og Polen, Gitte Hannemann Mollan.

Lignende tradisjoner finner man i mange andre øst-europeiske land, og det er vanlig at familier har flere sildeoppskrifter som går i arv gjennom generasjoner, kanskje ikke ulikt her i Skandinavia.

Røkelaks på hedersplass

Sild er viktig i østeuropeiske juletradisjoner.

12 NORSK SJØMAT 6-2017

En fisk som har fått innpass i juletradisjoner verden over i nyere tid er laksen. Røkt laks er et selvfølgelig innslag på julebord fra Norge til Hong Kong, i Frankrike, Storbritannia, Spania og hos søta bror i Sverige.

- I Frankrike er laksens definitive glansøyeblikk i julen, der røkelaksen er en selvsagt gjest ved alle bord. I perioden rundt jul og nyttår omsettes 30 prosent av all røkelaksen som spises i Frankrike. I butikkene bugner kjølediskene av ekstra store og luksuriøse forpakninger av røkelaks, og selges side om side med foie gras og champagne. På julekvelden eller til julelunsjen 25. desember er røkelaks på blini en klassiker til forrett, og følges gjerne av østers, hummer eller hel kalkun til hovedrett, sier Maria Grimstad de Perlinghi, fiskeriutsending i Frankrike.

Røket og gravet laks er også viktige innslag hos våre svenske naboer, men på svenske julebord finner man i tillegg ofte

norsk sild, rakfisk, lutefisk og reker. Opp mot 20 prosent av all sjømaten som spises i Sverige spises i løpet av den siste måneden i året. Det er en trend man ser i de fleste land Norge eksporterer sjømat til.

Sjømatkonsumet går opp i desember for de aller fleste arter, som for eksempel i Polen, hvor hele 28 prosent av sjømaten spises i november og desember.

Det at den norske sjømaten har funnet veien inn i juletradisjonene i så mange land over hele verden er en viktig del av vår historie og vår stolthet som sjømatnasjon.

Norske sjøfarere har gjennom årtusener tatt med seg sine ypperlige råvarer over havene og ut i verden, hvor de har slått rot og fått innpass i de viktigste festmåltidene.

Det er kanskje noe å ta en skål for over pinnekjøttet eller ribba på julekvelden.

God jul!

SALTIMPORT SALT OG SALTFISKBLANDINGER TIL FISKERINÆRINGEN Vi oppgraderer nå med helt nytt lager i Ålesund med fokus på god kvalitet og service til våre kunder.

Etter mer enn 100 år i bransjen er målet vårt å skape trygge og langsiktige løsninger.

Ta kontakt med vår fagperson Tlf: +47 99 10 31 70 eller tg@salt.no Besøk oss på www.salt.no

NORSK SJØMAT 6-1017

13

Foto: © Rangizzz/shutterstock.com

En automatisert, digital laks!

I Norge er det nå enorm fokus på automatisering og digitalisering. I deler av næringslivet snakkes det om industri 4.0, og i kommunal sektor dreier det sentrale budskapet seg rundt velferdsteknologi og barns digitale rettigheter. Det brukes milliarder på utredninger, pilotprosjekter og implementeringer, og det er ikke uten grunn at mange land i Europa ser til nettopp Norge når de selv skal starte prosessen med offentlig digitalisering. Fornye, Forenkle og Forbedre. Digitalisering og automatisering handler vel så mye om mennesker og prosesser, som teknologi og IT. Det finnes et lite mylder av gründere og mindre bedrifter som utvikler og implementerer digitale løsninger for at laksenæringen skal håndtere spesifikke utfordringer mer effektivt, og derigjennom heldigitalisere laksen. Det jobbes med

14 NORSK SJØMAT 6-2017

automatisk lusetelling og kamerateknologi for estimering av biomasse. Sentraliserte foringsstasjoner blir tatt i bruk av stadig flere. Vi i Atea har sammen med Cargill, bidratt til at lakseslakting for analyse av kjøtt er blitt overflødig, gjennom bruk av nær infrarød gjennomlysing og digital analyse av resultatet. Noen aktører trekker fisken til havs som svar på mange av utfordringene innen næringen.

Må alle som vil automatisere investere i en diger havmerd?

Nei. Alle vet at det er den kystnære infrastruktur som vil være norsk havbruksnærings ryggrad i overskuelig fremtid, og det er her automasjon og digitalisering vil ha størst effekt. Operasjonelt er næringen altså i gang, og de fleste forstår at digitale verktøy bidrar til effektiv drift. Fordelene

er godt dokumenterte, og mulighetene som ligger i eksisterende og fremtidig teknologi er enorme. Det er med andre ord ikke nødvendig å dra fisken til havs.

Digitalisering, automasjon og data Data er den nye oljen, hevdes det i kretser som ikke forstår at det er havbruk som skal redde nasjonen. I dagens samfunn, havbruk inkludert, genereres det usannsynlige mengder data. Mobil, bompasseringer, bank, adgangskontroll, internettrafikk etc, er eksempler på data vi som privatpersoner gir fra oss. Laksenæringen genererer også utrolig mye data via allerede digitaliserte løsninger. Om det er slik at data er den nye oljen, gir dette næringen et usedvanlig godt mulighetsbilde. Oppdrettsnæringen står best rustet til å utnytte disse mulighe-

© TEKST: TROND HENRIKSEN, LEDER STRATEGI OG TEKNOLOGI ATEA

tene om bedriftene sørger for eierskap til dataene selv. Og her finnes det en og annen utfordring. Mange som leverer digital systemer til laksenæringen i dag, satser på proprietære, eller lukkede, systemer. Noen av disse leverandørene ønsker selv kontroll og eierskap til datasettet systemene genererer, og det er rett og slett ikke bra.

Beslutningsstøtte i styrerommet Riktig og god informasjon er kritisk når man skal fatte en beslutning. Det finnes utallige eksempler på beslutninger som har knekt bedrifter fordi beslutningsgrunnlaget var feil eller fraværende. Atea tror at laksenæringen i dag mangler muligheten til å sammenstille data, som er helt nødvendige for at de beslutningene som tas i ulike ledd skal få den ønskede effekten. Som en leverandør av teknologiplattformer, hvor data fra en mengde kilder sammenstilles, analyseres og presenteres i logisk format, er Atea godt posisjonert som en sentral bidragsyter til næringen.

fortsetter å samle digitalt støv i proprietære databaser rundt omkring.

Med en digital laks får man full sporbarhet ned på individnivå, fra den er rogn til den ligger lekkert plassert i en fiskedisk på en Tescobutikk i London. Den digitale laksen gir fra seg data på hvor den er, hvor glad den er, hvor frisk den er og hvor mye den vokser. Sammen med alle de andre laksene i merden, skapes et nøyaktig bilde på total biomasse og fordeling. Lus er under kontroll fordi man har satt sammen data fra merd, vær, atmosfære og hav, med historiske data fra tidligere luseanslag, og fysisk lukket merden. Slakteriet vet eksakt hva som kommer på brønnbåten, og megleren har kontroll på hva han selger.

Temperatur og andre forhold blir registrert og rapportert i sanntid under transport.

Forbrukeren vil med sin egen mobil være i stand til å scanne QR koden på pakningen, og se at nettopp denne laksen har levd et godt liv. Kanskje vi til og med kan gi laksene navn, slik vi gjorde med kyrne i gamle dager?

En langreist laks. Lastebil til Hellas, og deretter videre til USA. Kjøpt på Kroger i Roanoke, Virginia.

En automatisert, digital laks?

Noen tror havoppdrett er løsningen.

Illustrasjon: © Salmar

Nei. Laksen forblir analog dersom data

NORSK SJØMAT 6-1017

15

16 NORSK SJØMAT 6-2017

© TEKST: ROBERT ERIKSSON, ADMINISTRERENDE DIREKTØR NSL

Velkommen til NSL-familien Det gleder oss å ønske Norsk Kvalitetsmat AS, og daglig leder Ivar Næss, hjertelig velkommen til NSL-familien.

Samtlige kjedegrupperinger innen norsk dagligvarehandel fører fisk og fiskematprodukter fra Norsk Kvalitetsmat AS. Bedriften produserer til både eget merke, Dagens Fangst, og til kjedenes egne merker.

Bedriften produserer mest farseprodukter; ulike typer fiskekaker og fiskeburgere, som er hovedproduktene. I tillegg produserer de ferdigretter av kvalitetsfisk.

Norsk Kvalitetsmat AS er en familiebedrift med 10 årsverk og holder til i Surnadal kommune, midt i mellom Trondheim, Kristiansund og Molde. I april 2015 flyttet de inn i topp moderne lokaliteter i Surnadal etter 13 år i Rindal.

Norsk Kvalitetsmat AS ble etablert i 1997 av far og sønn Rolf og Ivar Næss.

Bedriften kan skilte med ærefulle norgesmestertitler i flere kategorier gjennom årene.

Dette er en spennende bedrift med en sterk nasjonal posisjon og lokal forankring.

Norsk Kvalitetsmat setter sin ære i å levere kvalitetsprodukter. Derfor velger de selv ut de beste råvarene til sine produkter.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er svært glad for å ha fått med Norsk Kvalitetsmat AS på laget. Gjennom denne medlemsbedriften har vi fått med oss nok en bedrift med sterk nasjonal posisjon og lokal forankring – bygget på kvalitet og tradisjon.

NORSK SJØMAT 6-1017

17

Foto: © Johan Wildhagen / Norges Sjømatråd

Framtidens fiskefartøy Teknologisk utvikling, strukturering og økt etterspørsel etter animalske proteiner som følge av befolkningsvekst, økt kjøpekraft og produktutvikling, vil bidra til at framtidens fiskefartøy vil ha høyere fangstinntekter og lavere fangstkostnader. Fordi fartøyene høster av våre felles ressurser, vil det komme stadig større krav og økte forventninger til å gi mer tilbake til samfunnet.

Likeledes vil politiske beslutninger påvirke både flåtestrukturen, redskapsvalg og kontantstrømmen, hvor det særlig er knyttet stor interesse til en eventuell ressursrente.

Nordea Bank inviterte i høst en rekke sentrale aktører i norsk fiskerinæring til å snakke om framtidens fiskefartøy under Blue Fish i Ålesund. Seminaret belyste muligheter og utfordringer som kan være relevante for både fiskebåtrederier, myndigheter og investorer å reflektere over.

På talerstolen var representanter fra både forskning (Nofima) og forvaltning (HI), fiskeriselskaper (Havfisk, Christina E), eksportører (Arctic Linefish), organisasjoner (Sjømat Norge), skipsdesignere (Rolls-Royce og Skipsteknisk) og fiskeredskapsleverandørene (Mustand, Selstad og Mørenot). I denne artikkelen i Norsk Sjømat oppsummerer vi noen av de viktigste poengene fra seminaret, slik som vi i Nordea Bank opplevde det.

18 NORSK SJØMAT 6-2017

Kvoter Stadig strengere regulering av fiskeriene gjør at fiskefartøyene i stadig større grad må ha tillatelser og kvoterettigheter for å kunne drive kommersielt fiske. Parallelt øker etterspørselen etter villfanget fisk som i all hovedsak er en begrenset ressurs. Det antyder høyere priser på både de viltlevende marine ressursene og kvoterettighetene for å fiske disse artene.

I dag har et fullstrukturert havfiskefartøy en markedsverdi på nesten NOK 1 milliard. Finansinstitusjonene har derfor fått en stadig viktigere rolle i fiskeflåtens hverdag, særlig i forhold til langsiktig finansiering. Høye kapitalkostnadene og stor konkurranse bidrar til at eierne kontinuerlig jakter på profittmaksimering. Vi

forventer derfor at lønnsomme investeringer vil bli realisert, og at førstehåndsverdien på de viltlevende marine ressursene vil fortsette å øke, slik tilfellet har vært de siste tiårene.

Kontantstrømmen som genereres fra kvoterettighetene vil naturligvis variere og påvirke den kortsiktige betalingsevnen og -viljen, men på lang sikt vil kvoteverdiene øke. En eventuell ressursrente vil imidlertid kunne redusere kontantstrømmen og dermed flåtens betalingsvilje og -evne for rettighetene. Det er et usikkerhetsmoment som både flåten, dens organisasjoner og finansinstitusjonene må ta med seg videre.

Framtidens fiskeflåte vil være både konkurranseutsatt og subsidiefri og må

© TEKST: FINN-ARNE EGENESS, BRANSJEANALYTIKER SJØMAT, NORDEA BANK

Politikk Fordi fiskefartøyene høster av en felles ressurs, må en være forberedt på politiske reguleringer, som kan favorisere enkelte flåtegrupper eller deler av den landbaserte fiskeindustrien. I dag er det for eksempel 50 prosent kvotebonus for fiskeflåten som leverer torsken levende. Likeledes sendte Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i sommer ut et forslag om ny distriktskvoteordning, hvis hensikt er å sikre torskeleveranser i næringssvake områder.

Slike politiske beslutninger påvirker fordelingene av ressursene fartøygruppene i mellom og investeringene i de ulike fartøygruppene.

Til tross for et ønske om ytterligere strukturering hos mange rederier, vil politiske reguleringer fortsatt bidra til en norsk flåte med et moderat kvotegrunnlag per fartøy, slik at en ikke får de samme fangstverdiene som en har innen særlig pelagisk sektor på Island og Færøyene. Antall fiskedøgn vil likeledes variere fra fartøygruppe til fartøygruppe. Mens både torsketrål (326 dager) og autoline (344 dager) fisker nærmest hele året, vil sesongvariasjoner i fisket og høy fangsteffektivitet, bidra til at for eksempel pelagisk ringnot (178 dager) fortsatt har mange dager i havna.

behov og preferanser nedstrøms i verdikjeden avgjørende. Høyere pris per kilo fisk vil øke fangstinntektene. Det forutsetter blant annet en kvalitet som gjør at fisken kan gå til alle anvendelser og dermed har størst mulig markedsfleksibilitet når den skal omsettes på første hånd.

I framtiden må all fisken som tas opp av havet utnyttes, både for å maksimere fangstverdien og for å sikre legitimitet i samfunnet. På kort sikt vil restråstoffet først og fremst gå til produksjon av mel og olje eller ensilasje, men på lengre sikt vil verdien potensielt bli større hvis en større andel går til humant konsum.

Hvis sjømatnæringen skal fylle skoene til oljenæringen og være en av de viktigste bidragsyterne til det norske velferdssamfunnet, må vi kontinuerlig arbeide for å øke andelen foredlede produkter på bekostning av råvarer. Det krever tett samarbeid mellom flåte og industri, særlig fordi det som er bedriftsøkonomisk rasjonelt for en aktør i verdikjeden, ikke alltid er det optimale for den totale verdiskapningen.

De siste årene har dagligvarekjedene blitt den viktigste omsetningskanalen for norsk sjømat, og i flere markeder omsettes rundt 70 prosent av sjømaten her.

Det er grunn til å tro at konkurransen om butikkhyllene øker og at utenlandsk foredlingsindustri fortsatt vil ha en sentral rolle for å tilpasse norsk villfanget fisk

til detaljistleddet.

Først og fremst fordi avstand til markedet og lønnskostnadene i Norge setter begrensninger på hvilke produkter det er hensiktsmessig å produsere i Norge.

Teknologiutvikling

Bransjeanalytiker sjømat Finn-Arne Egeness, Nordea Bank

Inge Bertil Straume hos Skipsteknisk forventet at dieselolje fortsetter å være den primære energibæreren og at skrogene fortsatt vil utvikle seg, slik at sjøegenskapene blir stadig bedre og energiforbruket reduseres. Til tross for forventninger om økt automatisering vil mennesket fremdeles være i sentrum for mange av fartøyets operasjoner.

Ny teknologi og optimalisering av fisket vil imidlertid kunne danne grunnlag for økt fangsteffektivitet. Særlig vil nye systemløsninger kunne bidra til økt automatiseringsgrad. Teknologisk utvikling og mer automatisering vil gi muligheter for redusert bemanning, mer foredling og økt produktivitet. Det vil redusere antall fiskere og redusere behovet for tunge og ensformige operasjoner, men øke kompetansekravene og verdiskapningen. Likeledes

Foto: © Marianne Aronsen / Norges Sjømatråd

derfor drives etter kommersielle prinsipper, slik tilfellet har vært siden Hovedavtalen ble sagt opp i 2004. Nedtrappingen av statsstøtten til flåten startet imidlertid allerede på 1980-tallet og fortsatte utover 1990-tallet da flere internasjonale handelsavtaler ble inngått.

Marked Fiskesalgsloven forteller at førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser skal skje gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag. Hvis denne ordningen fortsatt skal ha legitimitet i fiskerinæringen, må den være en effektiv markedsplass, med balanserte og harmoniserte forretningsregler og salgsvilkår. Til tross for at stadig mer av fisken eksporteres ubearbeidet ut av landet, er norsk fiskeindustri fiskeflåtens viktigste kunde og ofte bindeleddet mellom flåten og markedet,. For å maksimere verdien av denne relasjonen, er tett dialog om fangsttidspunkt, mengde, kvalitet og felles forståelse for ønsker, NORSK SJØMAT 6-1017

19

vil helse, miljø og sikkerhet (HMS) være i enda større fokus, fordi det ikke lengre er akseptabelt å skade seg eller i verste fall miste livet på jobb.

Nye arter

fra HI, som er leder for CRISP. Det er all grunn til å tro at både samfunnet generelt og forbruker spesielt vil stille økende krav til eksterne miljøpåvirkninger og at disse forholdene vil påvirke både industrielle kunders og forbrukers beslutninger.

Påvirkninger på miljøet fra fiskeredskapene er særlig relatert til bifangst, utkast, fiskevelferd under fangst, utilsiktet dødelighet, drivstofforbruk og påfølgende utslipp av drivhusgasser, økt fokus på kvalitet og forbrukerkrav knyttet til ansvarlig høsting. Utfordringene vil naturlig variere fra redskap til redskap, men alle fiskeredskaper har sine særegne utfordringer. I årene som kommer er det likeledes naturlig å tro at droner vil spille en større rolle både i fiskeletingsprosessen og i forbindelse med fangstkontroll.

Fiskeredskaper

Implikasjoner

Matproduksjon påvirker miljøet og vil alltid være forbundet med økonomiske og økologiske kostnader, både til sjøs og på land. Hvor store disse kostnadene er i fiskeriene, hvordan de vurderes av ulike interessegrupper og hvordan man skal gjøre dem minst mulig, er noe flåten må bruke tid og ressurser på, fortalte Aud Vold

De siste par årene har det vært stadig større forventninger til at sjømatnæringen skal fylle skoene til oljenæringen og være en garantist for det norske velferdssamfunnet.

Flåten klarer ikke dette alene og er avhengig av ett nært samarbeid med fiskeindustrien for å utnytte mulighetene på en best mulig måte.

20 NORSK SJØMAT 6-2017

Foto: © Jean Gaumy /Norges Sjømatråd

Teknologisk utvikling gjør det mulig å fiske på flere arter. Næringen vil likeledes profitere på å fiske på lavere trofiske nivåer, fordi biomassen øker med en faktor på 10 for hvert trofiskenivå i næringskjeden. Det er en av årsakene til den økte interessen rundt mesopelagiske arter. Slike arter vil først og fremst gå til industriell produksjon av fiske-mel, fiskeolje og ensilasje, slik Webjørn Melle fra HI antydet. En annen art det er knyttet stor interesse rundt er snøkrabbe. Snøkrabba har et betydelig potensial i konsummarkedene, samtidig som Gøril Voldnes hos Nofima antydet et betydelig potensial for restråstoff også fra snøkrabbe. Allerede nå ser vi at flere norske fartøy har rustet seg for snøkrabbefiske. Fangsteffektiviteten er redusert fordi russerne har kastet norske fartøy ut av Smutthullet, hvor tettheten av krabbene er høyest. Økt etterspørsel har imidlertid ført til høyere priser både på første hånd og i eksportmarkedet og på lang sikt forventer vi at snøkrabben vil vandre lengre vest i Barentshavet.

Felles for begge disse artene er at de krever spesialutrustede fartøy. Det åpner for nye aktører i næringen. Investeringene som kreves for å delta i fisket er betydelige, noe som skaper betydelige inngangsbarrierer for nye aktører. Dermed er inngangsbarrierene betydelige også for nye arter.

Fordi proteinbehovet i verden er økende, er det naturlig å tro at fisket etter marine pattedyr også vil øke i framtiden. Verden trenger mer protein og oljer fra havet, også fra sjøpattedyrene. Trolig vil fangst av sjøpatte-dyr også gå inn i den økosystembaserte forvaltningen.

Fordi fiskeflåten høster av felles ressurser og tjener penger på fisket, må framtidens fiskefartøy forholde seg til politiske reguleringer. Politiske beslutninger er et av de største usikkerhetsmomenter for flåten, og både en eventuell ressursrente og myndighetenes strukturpolitikk skaper usikkerhet rundt hvordan framtidens fartøy og flåte vil utvikle seg.

Uavhengig av politikk er det grunn til å tro at framtidens norske fiskeflåte vil være differensiert. Fartøy av mindre størrelser med lav miljøbelastning og gode løsninger for å levere fersk fisk av høy kvalitet, har på samme måte som store fabrikkfartøy som produserer fryste filetprodukter og fryser inn fisken sløyd og hodekappet, sin plass i framtidens norske fiskeflåte. Fordi ulike fiskeredskaper har ulike fortrinn, vil flåten også bruke ulike fiskeredskaper.

Ny teknologi vil sammen med økt etterspørsel, bidra til høyere fangstinntekter og lavere kostnader. Det antyder bedre lønnsomhet for framtidens fiskefartøy, men også høyere kvotepriser og økt oppmerksomhet fra samfunnet rundt oss. Profittmaksimering og krav fra både forbrukere og myndigheter vil bidra til at hele fisken utnyttes i framtidens fiskefartøy.

Vi ønsker alle våre kunder ei god jul og et framgangsrikt godt nytt år

Brenntag Nordic AS, din partner for ingredienser, tilsetningsstoffer og spesialiteter til matindustrien.

Vi satser mer på matindustrien i Norge og har nå økt vår Food avdeling med 2 nye personer, som skal utvikle produkter og besøke kunder.

• Mer fokus på utvikling av spennende og nye produkter.

• Mer oppfølging av nye og eksisterende kunder.

• Teknisk kompetanse.

Tlf. 69102500 norge.order@brenntag-nordic.com NORSK SJØMAT 6-2017

21

Trafikklys: Foto: © PVJ /shutterstock.com

– En veldig spesiell saksbehandling jeg aldri har sett før

Advokat Halfdan Mellbye er svært forundret over måten trafikklyssystemet er blitt til på.

Han kritiserer departementet for manglende åpenhet og inkludering i prosessen, og åpner for at det er begått saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket kan bli gjort ugyldig.

– Og hvor er selve vedtaksdokumentet, jeg har ennå ikke sett det, sier han.

Mellbye holdt foredrag på medlemsmøtet til Havbruk Vest. Der kom han med til dels krasse spark til saksbehandlingen av det nye vekstreguleringsregimet.

– Hele prosessen fremstår som veldig spesiell. Oppdretterne har i ekstremt liten grad fått medvirke, og selve saksbehandlingen har vært veldig uformell, sa han.

Han viste til at ekspertutvalgets innstilling kom i midten av mai. Det ble så konfirmert fra departementet med en pressemelding i midten av juni, en fremgangsmåte Melby karakteriserer som meget spesiell.

Aldri sett før I løpet av sommeren kommer det så et omfattende partsinnlegg fra oppdretterne i PO 3 og 4 – som altså allerede da var markert som røde. Men bare noen dager etter kommer det brev fra departementet der oppdretterne ikke er nevnt med et ord.

22 NORSK SJØMAT 6-2017

– Så kommer altså selve vedtaket den 30. oktober, med to svært spesielle momenter. Det ene er at heller ikke der er innspillene fra de berørte partene er nevnt. Det har jeg aldri sett før. Det andre er at en så viktig beslutning bare sendes ut som en pressemelding. Selve beslutningen har jeg ennå ikke sett. Hvor er den?, spurte han.

– Alt dette gjør at det fremstår som en veldig spesiell saksbehandling, sa han.

Enkeltvedtak med saksbehandlingsfeil?

Melby problematiserte om selve vedtaket er å regne som et såkalt enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

– Det avgjør veldig hvilke rettigheter dere har nå, og hvilke dere har i forhold til 2019.

Han mener det at oppdretteren ikke er varslet, og blitt bedt om innspill, egentlig viser at det IKKE er behandlet som et

enkeltvedtak. Er det likevel et enkeltvedtak, betyr det at det er begått store saksbehandlingsfeil.

Han argumenterte for at om man kan påvise slike feil, kan man gå til rettssak og få vedtaket erklært ugyldig.

– Da må det behandles på nytt og konklusjonen kan endres.

Usikkerheten er et ankepunkt For ham som jurist var en av de største utfordringene i prosessen den håndteringen av usikkerhet i det faglige beslutningsgrunnlaget.

– I rapporten fra forskerne er usikkerhet svært fremtredende, sa han og siterte fra ekspertutvalgets rapport: «På tross av stor usikkerhet i grenseverdier for dødelighet og dermed absolutt dødelighetsnivå, brukes de virtuelle smoltmodellene til å vurdere relative forskjeller mellom år og områder, samt innad i områdene.»

© AV PÅL MUGAAS JENSEN, KYST.NO

– Det er bra at forskerne har vært så klare på usikkerheten, men departementets saksbehandling innebærer at vi ikke får noen vurdering av dette.

– Min opplevelse som jurist, og dermed også tror jeg for de som jobber i departementet, er at jeg sitter med en stor uklarhet i hvordan denne usikkerheten har spilt inn i overgangen fra resultater fra overvåkningen til et spørsmål om prosent dødelighet, sa han og viste til at i regelverket er fargene knyttet til smoltdødelighet.

– Der er de beskrevet som faste regler, sa han.

Han siterte fra høringsnotatet fra NFD til den nye forskriften, der det heter: «Selv om modellene etter departementets syn er gode nok til å forvalte etter, er det også mangler i kunnskapsgrunnlaget» – Men det er ingen drøftelse eller åpenhet rundt de viktigste vurderingene som ligger i veien fra ekspertutvalgets

Advokat Halfdan Mellbye, Advokatfirmaet SANDS.

usikkerhet til departementets konklusjon, sier han.

Et viktig samfunnsspørsmål Han påpeker at det å skulle håndtere slik usikkerhet ikke er et rent faglig spørsmål.

– Det å fylle det man ikke vet, er et politisk spørsmål og en av de viktigste prosessene i vårt samfunn krever åpenhet.

Derfor er det et problem når beslutnings-

prosessen er så lukket som den har vært.

Han har et klart råd til departementet videre i prosessen mot 2019.

– Man må behandle aktørene som aktører og ikke late som de ikke eksisterer som man har gjort i saksbehandlingen så langt.

– Det er viktig om dette skal oppleves som en troverdig og akseptable regulering for næringen, avsluttet han.

Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden • HD film på rull.

• HD ark blokket.

• Strekkfilm for maskin og manuell.

• Fryseposer alle størrelser.

• Foringsekker i HD blokket blå/transparent.

• Interlive ark blå/transparent.

• HD ark for frysereoler blokket.

• Flowpack film med og uten trykk.

www.raniplast.com

Avd.: Drammen Tlf. 32 80 97 50 Fax 32 80 97 51

Avd.: Bergen Tlf. 55 98 11 11 Fax 55 98 11 12 Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60

Ab Rani Plast Oy FIN-68700 Terjärv Tel. +358 20 7680 111 Fax +358 20 7680 200

NORSK SJØMAT 6-1017

23

Vinnerlaget ProTunicate, fra venstre Erlend Thingvold Østgård, Marianne Wethe Koch, Ingunn Sjøvang Maurset, Marit Selbekk Liaklev.

«ProTunicate» vinner marin student bootcamp havbruk 2017, Kristiansund

– skal bruke sekkedyr i fiskefôrproduksjon Studentene bak «ProTunicate» gikk av med seieren i Marin student bootcamp Havbruk 2017.

Vinnerbidraget og de andre bidragene fikk svært god mottagelse fra en fullsatt sal med nær 250 deltagere fra sjømatnæringen på Produktivitetskonferansen i regi av Kontali Analyse AS i Kristiansund.

Engasjerte og nysgjerrige studenter fra hele landet og ulike studieretninger på høyskole og universiteter har i en ukes tid vært på Nordmøre, Kristiansund og Smøla for å lære mer om havbruksnæringen. Sett Sjøbein arrangerer Marin student bootcamp på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet.

Formålet med bootcampen er å danne en

24 NORSK SJØMAT 6-2017

kunnskapsbro mellom studenter og sjømatnæringen. Studenter fra hele landet kunne søke om å delta, men søkerne fikk ikke vite noe på forhand om hvor de skal eller hvilke bedrifter de skal besøke. De som deltar er topp motiverte studenter, som har satt av en uke av sin ordinære studietid til kun å lære om sjømatnæringen.

Kristiansund er et flott utgangspunkt for en slik bootcamp, med marine miljøer og bedrifter i byen, på Averøya og Smøla var det lett å sette sammen et spennende program for studentene.

Sett Sjøbein har hatt med to personer fra det Islandske selskapet Icelandic Startups som underveis trener studentene i det å

© TEKST: SILJE B. RISHOLM, RÅDGIVER SETT SJØBEIN. FOTO: SETT SJØBEIN (FOTOGRAF LUXEFOTO)

tenke nytt og kreativt på vegne av havbruksnæringen.

Tre intensive dager tilbragte studentene til læring om havbruksæringens muligheter og utfordringer, før de selv fikk utlevert en viktig utfordring som næringen ønsker deres hjelp til: – Hvordan kan vi bringe Havbruksnæringen «inn i fremtiden» gjennom å minimere påvirkningen den har på miljøet, og gjøre den ytterligere bærekraftig?

– Dere skal utvikle et produkt, en programvare, en tjeneste, en markedsføringskampanje eller et konsept som fokuserer på havbruksnæringen i Norge Studentene var inndelt i fem tverrfaglige grupper som jobbet med dette oppdraget i 48 timer før deres løsningsforslag skal presentert overfor en jury bestående av sterke fagpersoner med tilknytning til næringen tirsdag formiddag.

Underveis i oppgaveløsningen fikk studentene hjelp av mentorer for å få tilbakemelding på ideene sine tidlig i prosessen.

Alle teamene fikk presentere kortere versjoner av sine konsepter for Produktivitetskonferansen før vinnerteamet ble avslørt.

konkurrerer med matproduksjon. Vår proteinkilde er tunikater, også kalt sekkedyr, som finnes langs norskekysten og i alle verdenshav. Tunikater er et velkjent “ugress” i norsk marin fauna, men med høyt innhold av både protein og cellulose er tunikater velegnet til produksjon av både protein og bioetanol. Tunikater kan produsere 100 ganger mer protein per areal enn en åker på land, og er derfor et bærekraftig alternativ til soya, som per i dag er hovedkilden til protein i fiskefôr blant norske fôrprodusenter.

Juryens begrunnelse: Juryen, som bestod av representanter fra Kontali AS, FHF, Møre og Romsdals Fylkeskommune og Mattilsynet ga følgende begrunnelse for kåringen: Prosjektgruppen viser stor forståelse for utfordringer med oppdrettsnæringens behov for bærekraftige fôr-råvarer. En god idé og gjennomtenkt konsept, med samarbeid med etablerte næringsaktører som trenger nye & bærekraftige råvarer. Koblingen med en effektiv produksjon i havet i Norge, for både protein og bioenergi. Sammensatt og faglig kompetent gruppe, solid kunnskap, og et godt presentert innovasjon og bedriftskonsept.

Vinneren av bootcampen: «ProTunicate»

Vinnerteamet:

ProTunicate ønsker å bidra i utviklingen av en mer bærekraftig akvakulturproduksjon i Norge og har utviklet en ny og egnet kilde til marint protein i fiskefôr som ikke

Vinnerteamet hadde ikke møtt hverdandre før de møttes til bootcampen, men tilfeldighetene gjorde at de er fra Kristiansund og Trøndelag.

Besøk hos Skrettings fabrikk, Averøya

Marianne Wethe Koch – Siv.ing. NTNU, nå masterstudent Sivilingeniørstudiet i Havbruk og sjømat UIB Marit Selbekk Liaklev – sivilingeniør i industriell kjemi og bioteknologi , NTNU Erlend Thingvold Østgård – Bachelor i petroleumslogistikk med påbygg økonomi, HiM Ingunn Sjøvang Maurset – Master i Økonomi og administrasjon, HiM

Flere spennende løsningsforslag De fire andre gruppene leverte også spennende løsningsforslag, se bare her:

Ute på merdkanten hos Pure Salmon farming/Nekton havbruk, bootcampdeltager Kasthoori Suppiah.

«LucraFish» – vil utnytte rensefisken og selge den til humant konsum ved restauranter og spesialbutikker i Norge og eksport til Sør- Korea. Rensefisken skal hentes fra slakteriene ved hjelp av et mobilt slakteri på båt.

NORSK SJØMAT 6-1017

25

Gruppebilde, på vei ut for å se på laks i merd hos Nekton havbruk Smøla.

«W(EA)LTH» - Vi skal tilby et bærekraftig produkt som utnytter eksisterende rognkjeks, som i dag blir destruert, til å utvikle tørrmat. Råvarene er tilgjengelig langs hele kysten, og vet å utnytte denne ressursen får man et produkt som er både økonomisk og miljøvennlig.

«Ren Synergi» Ren Synergi er et konsulentfirma som satser på lokalsamfunnet, der det er viktig med samspill mellom det tverrfaglige næringslivet. Vår misjon er å gjøre vårt beste for å bringe havbruksnæringa sammen med sine lokale aktører for å sikre bærekraftig vekst for lokalsamfunnet.

«Smoltring» SmoltRing tilbyr et helintegrert eller modul-

basert smoltanlegg som er fremtidsrettet med fokus på bærekraft. Ved å utnytte bioavfallet kan vi senke forbruket av marin og vegetabilsk fôr. Formålet med SmoltRing er å utvikle og selge en trygg og sunn råvare som ingrediens forlaksefôr som bidrag til målet om et bærekraftig havbruk.

Bedrifter og organisasjoner som bidro til bootcampen: Kontali Analyse AS Skretting FHF GC. Rieber Oil Stranda Prolog Maritech Aker Biomarin Lerøy Midt Sjømat Norge Nekton havbruk Smølen handelskompani Visningssenteret Smøla Nasjonalt vindsenter Smøla

Besøk Smøla klekkeri og settefisk anlegg, Daglig leder Christian Wikan viser oss rundt.

Om Sett Sjøbein: Sett Sjøbein er et nasjonalt samarbeid for å synliggjøre muligheter i sjømatnæringen overfor ungdom. Ulike rekrutterings- og kompetansetiltak gjennomføres i henhold til årlige føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Sett Sjøbein ble etablert i 2008 og finansieres av NFD og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Bootcampen er den siste av to bootcamper i 2017 som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), FHF v/Sett Sjøbein står for organiseringen. Den forrige ble avholdt i forbindelse med Pelagisk Arena i Ålesund i august.

26 NORSK SJØMAT 6-2017

SÆPLAST NORWAY AS

SÆPLAST NORWAY AS leverer plaststøpte paller, kar og containere til næringsmiddelindustrien

Din totalleverandør av produkter og løsninger for sjømat- og havbruksnæringen.

Vi kjenner morgendagen og hjelper deg med å finne riktig løsning.

Våre merkenavn Nordic og Sæplast er kjent i fiskeindustrien over hele verden.

Sæplast Norway AS

Telefon 71 40 19 00 sales.norway@saeplast.com • www.saeplast.com

Sæplast Norway AS Telefon 71 40 19 00 sales.norway@saeplast.com • www.saeplast.com

www.tommen.no

NORSK SJØMAT 6-1017

27

Konsesjonen er klar og daglig leder Kjell Karlsen (til venstre) og markedssjef Mats Hauge ser fram til å få realisert det gedigne anlegget for landbasert oppdrett av røye i Rendalen. Her med dagens stamfisk, som gir nytt liv til nye røyegenerasjoner. (foto Mali Hagen Røe)

Rendalsfisk har fått 6 nye konsesjoner:

Hedmark melder seg på oppdrettseventyret Rendalsfisk AS har fått konsesjon som tillater oppdrett av over 4.000 tonn røye i Rendalen kommune i Hedmark. I første byggetrinn for et landbasert anlegg skal det investeres over 160 millioner kroner.

- Målet er å bli et lokomotiv for innlandsoppdrett av fisk, noe som vil danne grunnlag for en ny næring i innlandsfylket Hedmark, sier daglig leder Kjell Karlsen i Rendalsfisk AS. Han påpeker at alt det praktiske nå er på plass med både konsesjon, 40 mål tomt og øvrige planer for oppdrett og foredling.

– Med landbasert fiskeoppdrett kan også Innlandet bli med på oppdrettseven-

28 NORSK SJØMAT 6-2017

tyret – og det selv om man ikke har noen kystlinje, sier Karlsen.

Dette fordi alt vil skje innendørs, i et nybygd og topp moderne oppdrettsanlegg, og ved bruk av rent fjellvann.

Har fått seks nye konsesjoner Rendalsfisk har blitt tildelt seks nye konsesjoner på oppdrett av røye, noe som gir rom for en produksjon i overkant av 4.000

tonn per år. I første byggetrinn planlegges det et anlegg med en årlig matfiskproduksjon på 1.000 – 1.500 tonn.

Miljøvennlig produksjon Anlegget er et resirkuleringsanlegg (RASanlegg) og inkluderer foredling med helautomatiske linjer for slakting, sløying, filetering og pakking. I et RAS-anlegg gjenbruker man opp til 95-98 prosent av alt vann som

© TEKST: KJELL KARLSEN, DAGLIG LEDER RENDALSFISK AS

har betydelig kompetanse fra lakseoppdrett.

Søker investorer

Skissen viser oppdrettsanlegget med egne avdelinger for klekkeri, startfôring, tilvekst, matfisk og foredling. Hver avdeling har separat vannbehandling (foto Rendalsfisk).

benyttes. Man har full kontroll på alle viktige faktorer som påvirker fiskens helse og trivsel, som vannkvalitet, vanntemperatur, lys, oksygen og fôring. Det gir også en unik mulighet til å kunne dokumentere fiskens oppvekstsvilkår. Det skal ikke brukes medisiner eller kjemikalier i produksjonen.

Resultatet er god fiskehelse og et fantastisk rent og naturlig produkt.

Alt vann som slippes ut igjen av anlegget skal renses, og det jobbes med planer for bruk av slammet i biogassproduksjon eller som gjødsel.

Over 20 års oppdrettskompetanse Rendalen Settefiskanlegg ble startet i 1995 og har en betydelig lokal kompetanse på oppdrett.

Nå drifter Rendalsfisk AS settefiskanlegget hvor de har over 400.000 yngel og stamfisk stående.

- Det er også lagt inn ny rogn i oktober/ november. Planen er at vi i slutten av 2018 skal flytte yngelen over til det nybygde oppdrettsanlegget, sier Karlsen. Rendalsfisk har også knyttet til seg personer som

Det nye anlegget vil ha en grunnflate på over 6.000 kvadratmeter og har en investeringsramme på i overkant av 160 millioner kroner. Ferdig utbygd, og med full foredling, vil Rendalsfisk kunne sysselsette 40-50 personer, noe som blir en betydelig arbeidsplass i regionen.

Mye av kapitalbehovet er dekket, men etableringen forutsetter at egenkapitalen på cirka 40 millioner kroner kommer på plass.

- Vi håper å få med oss både lokale og nasjonale investorer som ser potensialet i å bidra til at innlandsoppdrett blir et nytt industrieventyr, samtidig som investeringen vil bygge betydelige aksjonærverdier, påpeker Karlsen.

Hedmark fylke, Rendalen kommune, Innovasjon Norge og Hedmark Kunnskapspark har støttet forprosjektet som har tatt cirka ett og et halvt år. Etableringen er også mulig takket være Hedmark Kunnskapspark sitt avlsprogram på røye.

- Det er stor entusiasme og engasjement for å få etablert landbasert oppdrett av fisk i Hedmark, sier Karlsen.

Rendalsfisk planlegger å levere både hel røye, sløyet røye og fileter i ulike trimklasser og pakker (fotomontasje Rendalsfisk).

Om røye: Røye er en laksefisk som egner seg svært godt for oppdrett. Den er en arealeffektiv stimfisk som liker å gå tett – opptil tre ganger tettere enn laks. Dette reduserer arealbehovet betydelig. Den vokser fort og har en lekker form og farge. Røye har en søtlig og rund smak, lav fettprosent og en fasthet i kjøttet som gjør fisken ettertraktet. Røye er spesielt sunn som matfisk på grunn av sitt høye innhold av de viktige fettsyrene Omega 3 og Omega 6. Røye er en luksus laksefisk som i markedet oppnår en høyere pris enn laks.

Tomta i Rendalen står klar til bygging av det nye oppdrettsanlegget som blir på over 6.000 kvadratmeter. Fra venstre daglig leder Kjell Karlsen og markedssjef Mats Hauge.

(Foto Mali Hagen Røe) NORSK SJØMAT 6-1017

29

30 NORSK SJØMAT 6-2017

NORSK SJØMAT 6-1017

31

Foto: © Gunn Nordvik/Norges Sjømatråd

Vil fortsette kvalitetstilsynet Det landes mye hvitfisk av god kvalitet og de fleste fartøyene er utstyrt for å ta vare på kvalitet.

Likevel er det et stort rom for forbedring, viser en rapport Norges Råfisklag har levert til Nærings- og fiskeridepartementet.

Norges Råfisklag har siden 2015 gjennomført kvalitetskontroller på fisk, fartøy og mottaksanlegg i Nordland, Troms og Finnmark. Tilsynet var en prøveordning på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og ble uført i et samarbeid mellom Mattilsynet, Nofima og Råfisklaget. Kvalitetstilsynet ble etablert for å forsøke å forbedre kvaliteten på hvitfisk som landes av kystflåten, og for å gi fiskesalgslagene en større rolle i å følge opp dette arbeidet.

Charles Ingebrigtsen, avdelingsleder for ressurs og miljø i Norges Råfisklag.

32 NORSK SJØMAT 6-2017

I løpet av prøveordningen har Råfisklaget kontrollert ca. 700 fartøy, og man ser at utviklingen går i riktig retning.

– Vi ser en forbedring av den generelle kvaliteten på fisk som leveres, men det er helt klart rom for bedring. Det er viktig å sette dette på dagsordenen, spesielt i båten og på kaia, sier avdelingsleder for ressurs og miljø i Norges Råfisklag, Charles Ingebrigtsen etter at rapporten «Kvalitetstilsyn 2015-2017» er oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Råfisklagets kontrolltilsyn mener at en formell involvering av fiskernes salgslag i et kvalitetstilsyn, gjennom Fiskesalslagslova, vil ha en positiv effekt på kvaliteten til fisken som landes, og at fiskeindustrien gjennom en slik ordning gradvis vil få til-

© TEKST OG BILDER: NORGES RÅFISKLAG

gang til mer kvalitetsråstoff som stiller dem friere til å velge behandling, bearbeiding og produksjon til ulike anvendelser.

Det nye kvalitetstilsynet ble planlagt utført sammen med øvrig ressurskontroll, uten særlig ekstraarbeid og uten utvidet reiseaktivitet for Råfisklagets kontrollører.

Det viste seg imidlertid at behovet for dialog med fisker og utvist interesse fra mange fiskere, gjorde at det tok mer tid og at det ble krevende å utføre kontrollene samtidig. Mye av fisken blir dessuten levert rund, og det gikk derfor ekstra tid også til å følge råstoffet inn i anlegget for å vurdere utblødning. Råfisklaget ser likevel en gevinst i å gjennomføre ressurskontroll og kvalitetstilsyn på samme kontrollreise.

Kvalitetstilsynet ble gjennomført med to skjema, ett for fisker og ett for kjøper, slik at hver part ikke fikk adgang til annen

informasjon enn det som angikk eget tilsyn.

Hvert tilsyn ble gjennomført i dialog med båtens mannskap, slik at disse ble gjort oppmerksom på at tilsyn ble foretatt.

Under lossing ble det gjort en vurdering av båtens utstyr og om fangsten var sortert etter art, i den grad dette var mulig.

Temperaturen i fisken ble målt, og det ble gjort en vurdering av bløggemetode. Hvis fisken ble levert sløyd, ble det også gjort en vurdering av sløyingen. Deretter ble fisken fulgt inn i anlegget og resten av vurderingene ble foretatt der.

I Kvalitetsforskriftens § 7 står følgende: «Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses som ikke bløgget» noe som var utgangspunktet for vurderingen av om fisken var tilstrekkelig utblødd. Det viste

seg imidlertid at dette ikke var en dekkende beskrivelse, da fisken kunne være utblødd men likevel ha restblod i årene i buken eller være for dårlig utblødd selv om den ikke hadde blod i årene i buken.

I dialog med Nofima ble metoden utvidet til en vurdering av tre punkt: nakke, finner og buk (under svarthinne). Av disse tre var særlig finnene (brystfinnene) en god indikator, røde finner var en god indikator på en fisk som var mangelfullt utblødd.

Fiskens kvalitet ble som regel vurdert ved å stå ved sløyelinje eller etter grader.

Hvor mye fisk som ble vurdert var avhengig av størrelsen og variasjon på fangsten, ved store fangster ble det gjort flere vurderinger underveis i lossingen. Vurderingene av enkeltfisk ble brukt til å danne seg et hovedinntrykk av fangsten, som igjen ble brukt til å besvare spørsmålene i skjemaet.

Denne metoden ble valgt for at tilsynet

Åge Jakobsen NORSK SJØMAT 6-2017

33

skulle kunne la seg gjennomføre i samarbeid med ordinær ressurskontroll.

gjort at vi har valgt å ikke sammenligne årene i denne rapporten.

Det ble også foretatt en vurdering av anleggets kapasitet, om det hadde tilstrekkelig mottakskapasitet til å forhindre at kvaliteten på fisken ble forringet.

Av de kontrollerte fangstene bestod 80 % av rund fisk og 20 % av sløyd fisk.

I vintersesongen (90 % av fangstene) var i overkant av 80 % av fangstene levert rund, mens for øvrige måneder var 60 % levert rund. I månedene utenom vintersesongen (mai-desember) er andel snurrevadfangster mye høyere enn i vintersesongen, 40 % mot 10 % i vintersesongen.

Snurrevadfangstene leveres i denne perioden som regel sløyd, slik at dette vil være hovedårsaken til at andel sløyd blir høyere.

Den første vinteren (2015) ble det også kjørt kurs sammen med inspektører fra Mattilsynet for å samkjøre deres kontrollører med Råfisklagets.

Kontrollene ble foretatt av fangster i de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Fordelingen mellom fylkene er vist i figur under.

eventuell kvalitetsforringelse. I tillegg ble det gjort en vurdering av om sløying var foretatt tidligst mulig slik at fisken ikke var unødig forringet. Bare 20 % av fangstene ble levert sløyd, slik at dette datamaterialet er mindre enn for rund fisk.

De fleste av fangstene var sløyd forskriftsmessig, om lag 80 % . De vanligste feilene var snitt som gikk for langt bak på torsk, flerret bukvegg på hyse (ved bruk av maskinsløying om bord) og snitt som gikk ut i fiskekjøttet.

Tilsynspunkt 1: Bløgging Det ble foretatt kontroller av både garn-, line-, juksa- og snurrevadfangster.

Om lag halvparten av fangstene var tatt med garn. Antall totalt per redskapstype var 337 garnfangster, 95 linefangster, 166 juksafangster og 88 snurrevadfangster.

Fordelingen mellom de ulike redskapstypene varierte fra år til år. Mye på grunn av været som i perioder forårsaket landligge og dermed ingen tilsyn. Det er geografiske forskjeller i hvilke redskaper som benyttes, det er høyere andel garn i Troms og Nordland enn i Finnmark. Dermed blir datamaterialet påvirket av hvor tilsynene blir utført, en større andel tilsyn i Finnmark vil for eksempel kunne medføre en høyere andel line- og juksafangster. Kontrollplanen til Råfisklaget følger innsiget og er ganske lik fra år til år. Men været kan gjøre at man ikke kommer seg ut som planlagt, spesielt i januar og februar. Den ujevne sammensetningen på datamaterialet har

Det første tilsynspunktet omhandlet bløgging (Kvalitetsforskriftens § 7). Punktet inneholdt spørsmål om fisken var tilfredsstillende utblødd, hvilke metode som ble benyttet for bløgging og om all fisk ble bløgget (herunder fisk som var død på redskap). Om lag ¾ av fangstene var bløgget med en-snitts metode kalt kverk-skjæring.

Dette innebærer at fisken plasseres med buken opp og så kuttes strupen (kverken) med et dypt kutt slik at aorta (hovedpulsåre) kuttes over.

Av de nærmere 700 fangstene ble 84 % funnet å være tilfredsstillende utblødd.

Andelen var lavere i vintersesongen enn for resten av året.

Fagmessig sløyd

Tilsynspunkt 3: Skader/kvalitetsfeil Det tredje tilsynspunktet omhandlet skader og kvalitetsfeil som oppstår under fangst, håndtering og lossing (Kvalitetsforskriftens §5). Her ble det vurdert om fisken hadde redskapsmerker fra garn og høtt, om den var blodsprengt eller rødslått og om den hadde skader fra pumping (klemskader, knust, opprevet).

Tilsynspunkt 2: Sløying Det andre tilsynspunktet omhandlet sløying (Kvalitetsforskriftens § 8). Her ble sløyesnitt og nakkekutt vurdert med tanke på unødvendig skade på fiskekjøtt og på en

Nordland 30 %

Ikke fagmessig sløyd

200 150 100 50

Finnmark 57 %

Troms

r be

r em

be

Finnmark

D es

er

em

ob N

ov

r

O kt

be

t pt

Se Nordland

34 NORSK SJØMAT 6-2017

em

i

Troms 13 %

Fylkesvis og månedsvis fordeling av de 686 foretatte kvalitetskontrollene.

gu s

Au

Ju l

i Ju n

ai M

s

ril Ap

r

ar M

ua

Fe br

Ja

nu

ar

0

Om lag 40 % av fangstene hadde redskapsmerker. Dette var for det meste garnmerker og bloduttredelser (fisken er rødslått). Det ble observert få høttmerker, men disse er ofte lite synlige på overflaten og vil først komme til syne når fisken fileteres. Kun en liten andel (1 %) av fangstene hadde klemskader. Dette var skader som hovedsakelig var oppstått når fisken ble pumpet på land.

Tilsynspunkt 4: Utstyr og rutiner for fangstbehandling om bord Det fjerde tilsynspunktet omhandlet utstyr og rutiner for fangstebehandling om bord (Kvalitetsforskriftens § 5 og 6). Her ble det vurdert hvordan båten var rigget for utblødning og om den hadde tilstrekkelig oppbevaringskapasitet (både volum og med nok is/vann). I tillegg ble det vurdert om båten hadde punkt i prosessen der fisken ble skadet og om båten hadde rutiner for å holde fiskeslagene adskilt. De fleste av båtene var rigget med både bløggebinger og utblødningskar (og eventuelt andre løsninger) for å ivareta en god utblødning. Men selv om båten hadde utstyr, var ikke alltid utstyret dimensjonert for å håndtere den mengden fisk som kom opp. I tillegg var det ikke alltid at mannskapet hadde rutiner for å la fisken ligge lenge nok for å blø ut.

Tilsynspunkt 5: Håndtering hos kjøper Det femte tilsynspunktet omhandlet håndtering hos kjøper (Kvalitetsforskriftens §8). Her ble det vurdert om anlegget hadde tilstrekkelig mottakskapasitet slik at fisken ikke ble forringet før den ble produsert.

Det ble utført 197 tilsyn med anlegg.

De fleste anleggene (98 %) hadde tilstrekkelig mottakskapasitet. Hos noen enkeltanlegg (3) ble det funnet fisk som hadde stått for lenge ute på kaia uten å bli sløyd eller kjølt. Disse funnene ble gjort i mars, under høysesongen.

Oppsummering og veien videre Det ble i perioden utført kvalitetskontroll av 686 fangster. Av disse bestod 80 % av rund fisk.

Hovedpunkter: • Om lag 85 % av fangstene var tilstrekkelig utblødd.

• Om lag 75 % av fangstene var kverk-skjært (bruk av ensnitts-metode for bløgging) • Om lag 90 % av sløyingen var fagmessig utført.

• Om lag 40 % av fangstene hadde redskapsmerker (hovedsakelig garnmerker og rødslått fisk).

• Om lag 70 % av båtene hadde utstyr for utblødning.

• Om lag 90 % av båtene hadde tilstrekkelig kontainerkapasitet og om lag 80 % hadde tilstrekkelig vann for å unngå press på fisken • Om lag 65 % av båtene holdt fiskeslagene adskilt.

• Gjennomsnitt-temperatur ble målt til 4,1 grader, litt under halvparten av fangstene hadde en temperatur lik eller under 4 °C • Nesten alle anleggene hadde tilstrekkelig mottakskapasitet.

Kvalitetstilsynet ble etablert som et forsøk for å forbedre kvaliteten på hvitfisk som landes av konvensjonell flåte (kystflåten). Kontrollene ble utført av Råfisklagets kontrollører under ordinær ressurskontroll, og resultatene fikk ingen konsekvens for den enkelte fisker eller det enkelte anlegg. Tilsynet hadde til hensikt å gjøre fisker oppmerksom på forhold som påvirker kvaliteten på fangsten, bevisstgjøre og forsøke å få til holdningsendringer. Det er viktig å være oppmerksom på at slike endringer tar tid og at det derfor er vanskelig å måle effekt etter kun tre sesonger.

Hvor tilsynene ble gjennomført og av hvilke fartøy (og fangstredskaper), varierte fra år til år. Dette er faktorer som påvirker resultatene og som også gjør det vanskelig å sammenligne mellom år. Forskningsinstituttet Nofima har i flere år undersøkt kvalitet på fangster som landes, og de har i samme periode som kvalitetstilsynet skjedde, gjennomført undersøkelser med vitenskapelige metoder for å forsøke å dokumentere effekten av tilsynet. Resultater fra dette arbeidet foreligger ikke når denne artikkelen er skrevet. Metoden som ble brukt av Råfisklaget, var å gjøre en vurdering av de ulike parameterne for hver fangst, og deretter gi et svar basert på et hovedinntrykk. Dette betyr eksempelvis at

ikke all fisk i en fangst var godt utblødd selv om hovedinntrykket av fangsten var godt utblødd.

Det har i prøveperioden vært utført 686 tilsyn av fangster, og alle disse er gjennomført i dialog med fisker. Denne dialogen har medført økt oppmerksomhet rundt temaet kvalitet både blant fiskere og kjøpere. Det synes som om Råfisklagets kontrollører regnes som mer «ufarlige» enn andre tilsynsmyndigheter, og at de dermed er godt egnet til en slik tilsynsfunksjon.

Begge parter, både fiskere og kjøpere, har tatt kontakt med kontrollørene, og det har vært mye diskusjon rundt temaet. Det har også i flere tilfeller vært behov for veiledning/opplæring, spesielt rundt bløgging og sløying. Vi har opplevd at dialogen med fiskere flere steder har medført endring i praksis og at vi har kommet tilbake til anlegg etter en tid og hvor fangstene er av en betydelig bedre kvalitet enn tidligere.

Dette er også bekreftet fra kjøpersiden.

Dialogen mellom fiskere og kjøpere er ved mange mottak minimal ut over henting av sluttseddel. Mange fiskere opplever at kjøper ikke ser på fisken, langt mindre foretar en kvalitetsvurdering. Det oppleves også at anstrengelser for å levere ekstra god kvalitet ikke får noen belønning gjennom økonomisk gevinst. Mange fiskere velger derfor å ikke legge ekstra innsats i dette.

Fra mottakets side er det en frykt for å miste båter hvis de betaler i henhold til kvalitet.

Hilde Herland i kvalitetsdialog med Halvard Larsen på Årviksand.

NORSK SJØMAT 6-1017

35

Resultatene har vist at det landes mye fisk av god kvalitet og at de fleste fartøyene er rigget (utstyrt) for å ta vare på kvalitet.

Det er viktig å understreke at rigging i seg selv ikke er nok. Det handler også om kapasitet, dimensjoner og praksis. For mye fisk i forhold til kapasitet går som regel ut over kvaliteten fordi fisken ikke bløgges tidsnok, gis tilstrekkelig tid til å blø ut og blir oppbevart uten vann/is. Bløgging av fisken må utføres umiddelbart, mens fisken er i live og så lite stresset som mulig (Nofima rapport). Praksis der fisken ligger tørt til den omtrent er død, for at den da blir lettere å bløgge, er en praksis som ikke fremmer kvalitet. Det er svært vanskelig å få blod ut av en fisk som bløgges når den har stresset.

Garn som redskap gir større sjanse for at fisken er dårlig utblødd og at den har fangstskader (garnmerker, bloduttredelser) sammenlignet med de andre redskapsty-

36 NORSK SJØMAT 6-2017

pene. Det er mange forhold som spiller inn på om kvaliteten forringes, ikke minst naturgitte forhold som vær og strømforhold som kan være vanskelige å påvirke.

Likevel er det mulig å ta grep som hever kvaliteten, som det å ha kortere ståtid i sjøen slik at fisken er levende og ikke død når den kommer opp (og har presset mindre av blodet ut i musklene). Riktig valg av garn er også viktig.

Snurrevad har også kvalitetsutfordringer i form av at man ved store hal ikke klarer å bløgge unna raskt nok. Fangstredskap der halets volum kan reguleres, er et godt tiltak mot dette. I tillegg benyttes ofte direktesløying med sløyemaskiner (spesielt på båtene som fangster ved Bjørnøya), noe som ikke gir like god utblødning som kverk-skjæring. Bruk av sløyemaskiner gir ofte mye feil i sløyesnitt, unødvendig mye fiskekjøtt eksponeres (flerres), noe som fremskynder kvalitetsforringelse. Båtene

oppbevarer som regel fisken i bulk som gir lite press på fisken, men dette er en metode som er lite egnet for hyse som får et vasket utseende og blir bløt. Ising av hyse i kar har vist seg å gi mye bedre kvalitet.

Kvalitetstilsynet utført av Norges Råfisklag viser at det helt klart er rom for forbedring av kvaliteten i hvitfisknæringen.

Det er viktig å sette dette på dagsordenen, spesielt i båten og på kaia. Kvalitetstilsynet har sørget for oppmerksomhet rundt dette i næringa de tre siste årene, og mener at dette i seg selv vil gi holdningsendring over tid. Råfisklagets kontrolltilsyn mener at en formell involvering av fiskernes salgslag i et kvalitetstilsyn, gjennom Fiskesalgslagsloven, vil ha en positiv effekt på kvaliteten til fisken som landes, og at fiskeindustrien gjennom en slik ordning gradvis vil få tilgang til mer kvalitetsråstoff som stiller dem friere til å velge behandling, bearbeiding og produksjon til ulike anvendelser.

www.norwayroyalsalmon.com

NORSK SJØMAT 6-1017

37

Ny forskrift:

Krav om brukstillatelse og produktsertifikat for akvakulturanlegg på land De siste årene har det skjedd en rivende utvikling av akvakulturanlegg på land.

Dette er først og fremst drevet frem av fordelene ved å sette stadig større smolt ut i sjøen.

Fra 1. januar 2018 vil myndighetene stille langt strengere krav til prosjektering, utførelse og dokumentasjon av utformingen av akvakulturanlegg på land. Dette er regulert i ny forskrift vedtatt i sommer. Fra 1. januar 2021 skal alle landbaserte akvakulturanlegg, også eksisterende anlegg, ha brukstillatelse utstedt av Fiskeridirektoratet. Dette betyr at mange oppdrettere ikke vil ha mer enn tid og vei for å sørge for at anleggene kvalifiserer til brukstillatelse. Og det vi bety gode tider for sertifiseringsselskap og konsulenter spesialisert på rådgiving og prosjektering om kravene til landanlegg.

Samtidig innføres enda mer byråkrati og enda høyere kostnader for næringen.

Nødvendig?

Formålsparagrafen i den nye forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk slår fast at formålet med de nye reglene er å forebygge rømming av fisk fra landbaserte anlegg. Rømming fra landbaserte anlegg har i liten utstrekning vært et problem. Det er altså ikke fiskehelse eller fiskevelferd i landanleggene som begrunner at forskriften er innført. Det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig å innføre mer byråkrati og betydelig ressursbruk på noe som egentlig ikke har vært et stort problem.

Høringsbrevene i saken viser imidlertid at også næringen stort sett stiller seg positive til de nye reglene. Et unntak er Alsaker Fjordbruk som avslutter sin uttalelse med følgende: «Denne iveren etter å «oljefisera og byråkratisera» havbruksnæringa på sjø og land, kjem til å enda med så stor kostnadsvekst at det blir ein reprise på oljenedturen». Etter vår oppfatning er det en reell risiko det her pekes på.

Krav til prosjektering, utførelse og dokumentasjon Forskriften setter krav om at nye landbaserte akvakulturanlegg etter 1. januar 2018 skal prosjekteres og utføres i samsvar

38 NORSK SJØMAT 6-2017

med kravene i NS9416:2013 – landbaserte akvakulturanlegg for fisk.

Etter forskriften stilles det strenge krav til kompetanse for den som prosjekterer akvakulturanlegg på land.

Prosjekteringen skal inkludere alle forhold som har relevans for rømming.

Utførelsen skal sikre at det landbaserte anlegget og dets komponenter er plassert og montert i henhold til prosjekteringen og tekniske spesifikasjoner.

Det prosjekterende foretaket skal dessuten ha ansvaret for å utarbeide dokumentasjon på at den faktiske utførelsen stemmer med prosjekteringen og standardens krav. Det er også gitt hjemmel for at Fiskeridirektoratet kan pålegge uavhengig kontroll, dersom dokumentasjon mangler eller er mangelfull. Dokumentasjonen skal blant annet omfatte: - Fundamentering - Produktsertifikat for kar rør og slanger - Anlegget og dets komponenter skal være montert ihht prosjektering og teknisk spesifikasjon - Korrekt dimensjonering og sporbarhet til produsent for komponentene - Brukerhåndbok og at denne er til gjengelig for daglig drift

- Tilstandsgrad for anlegget/anleggets deler Forskriften setter også krav til at komponenter skal være i samsvar med gjeldende NS-standarder. Produsent/leverandør skal ha et system for sporbarhet og avvikshåndtering. For kar, dødfisksystem, alarmsystem og hovedavløpssperre skal det følge med brukerhåndbok. Ellers skal det som minimum følge med produktdatablad som tilfredsstiller kravene i standarden.

Krav til produktsertifikat og produsents kvalitetssystem Den nye forskriften setter også krav om at visse komponenter skal ha produktsertifikat utstedt at akkreditert sertifiseringsorgang. Dette gjelder kar, slanger og rør. I og med at forskriften skal gjelde allerede fra nyttår haster det for produsentene av slike anleggsdeler å få sertifisering på plass.

Akkreditere og kontrollere produktet, og attestere at det samsvarer med kravene i NS9416:2013. Forskriften stiller også krav til hva produktsertifikatet skal inneholde av opplysninger. Videre må produsenter av komponenter som skal produktsertifiseres fremlegge dokumentasjon av sitt kvalitetssystem.

Brukstillatelse utstedt av Fiskeridirektoratet Som nevnt ovenfor vil forskriften tre i kraft 1. januar 2018. Landbaserte anlegg som

prosjekteres etter ikrafttredelsen kan ikke tas i bruk før Fiskeridirektoratet har gitt brukstillatelse. Og for nye anlegg kreves at anlegget prosjekteres og utføres i samsvar med NS9416:2013.

Forskriften er for øvrig ikke klar på hvor langt prosjekteringen må ha kommet før 1. januar 2018 for ikke å komme inn under de nye kravene. Er prosjekteringen gjennomført før 1. januar 2018 er det i hvert fall ikke påkrevet at arbeidet gjøres på nytt.

For eldre anlegg, som ble prosjektert før 1. januar 2018, gis det en frist til 1. januar 2021 med å få brukstillatelse på plass. Etter forskriftens § 26 er kravet for å få slik brukstillatelse for et eldre anlegg at det foreligger en rømningsteknisk rapport. Denne skal blant annet inneholde en tilstandsanalyse utført etter reglene i NS 3424:2012.

Kan myndighetens kontroll gjøres enklere?

Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor er det et svært omfattende system som skal iverksettes fra nyttår. Det vil bli som NYTEK-forskriften for landanlegg. Både for oppdrettere, produsenter, leverandører og myndighetene vil forskriften innebære bruk av store pengebeløp og store menneskelige ressurser. Om en vurderer dette opp mot de relativt få rømningshendelsene fra landanlegg, og skadepotensialet fra slike hendelser, må det kunne stilles spørsmålstegn ved om forsvarlig sikkerhet kunne vært varetatt på en enklere måte. Hver

Av advokat Halfdan Mellbye (H) og advokat Lars S. Alsaker, Advokatfirmaet SANDS.

for seg er alle myndighetstiltak fornuftig begrunnet og med gode intensjoner – og næringen må selvsagt finne seg i kontrollmekanismer. Men i sum ser en at næringen må håndtere stadig nye lag av fordyrende byråkrati – og en må stille spørsmål ved om reguleringen av næringen totalt sett er hensiktsmessig, eller om en kan oppnå det samme i forhold til miljø og omgivelser på en enklere måte.

Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Sands, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen.

NSL og Sands har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand.

Les mer: fiskejuss.no – Sands blogg for fiskeri- og havbruksjuss

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

Foto: © Marianne Aronsen/Norges Sjømatråd

Krav om gyldig tilstandsgrad, rømningsteknisk rapport og tilstandsanalyse Forskriften stiller krav om at landbaserte anlegg, for hver avdeling av anlegget, til enhver tid skal ha en gyldig fastsatt tilstandsgrad. Det er den avdelingen i anlegget med lavest tilstandsgrad som bestemmer hele anleggets tilstandsgrad.

Tistandsgraden bruker en skala fra 0 til 3, der 0 er høyest. Avdelinger med en eller flere komponenter i tilstandsgrad 3 kan ikke setteshøyere enn tiltaksgrad 2. Om tiltaksgraden er 0 kan det gå 8 år til neste vurdering. Tilsvarende er det 4 år for TG 1 og 2 år for TG 2. Avdelinger som ikke har fastsatt tilstandsgrad, eller får TG 3, kan ikke brukes til akvakultur.

Tilstandsgraden fastsettes på bakgrunn av en tilstandsanalyse, som igjen skal munne ut i en rømningsteknisk rapport.

De selskap som skal utarbeide tilstandsanalyse og rømningsrapport må tilfredsstille kompetansekravene i NS3424:2012. Videre må det tilfredsstille krav til uavhengighetstype A fastsatt i NS_EN-ISO-1720. Dette dokumentet stiller krav til drift av ulike typer organer som utfører inspeksjoner.

Rapport og tilstandsgrad vil fastsette en tidsfrist for når ny vurdering må gjøres.

Innen utløpet av fristen må ny tilstandsgrad fastsettes.

NORSK SJØMAT 6-1017

39

40 NORSK SJØMAT 6-2017

Fellestur til Sjømatmessen i Brussel 2018

Fiskerinæringens Innkjøpsselskap arrangerer fellestur til Seafood Expo Global og Seafood Processing Europe 23. - 26. april 2018. Dette er Europas største sjømatmesse som ”alle” besøker.

Informasjon om messen finner du her: www.seafoodexpo.com/global/

Hotell Vi har rom på Thon Hotel Brussel City senter, Avenue du Boulevard 17, 1210 Brussels. Telf.: +32 2 205 15 11 Thon Hotel Brussels City Centre ligger sentralt til i Brussel sentrum, like ved byens største handlegate og 10 minutter fra Grand Place og Manneken Pis. Det er lett tilgang til offentlig transport fra hotellet. www.thonhotel-citycenter.com

Fly Vi har booket følgende flyreise tur/retur med SAS, direktefly mellom Oslo - Brussel: Avreisetidspunkt: Oslo Brussel SK4745: 23. april kl. 16:20 Ankomst: 18:20 Brussel Oslo SK4744: 26. april kl. 10:55 Ankomst: 12:55

Tilslutningsfly Vi kan ordne tilslutningsfly til/fra Oslo for dere. Vi booker rimeligste alternativ.

NB! Hvis dere bestiller tilslutningsfly selv, må det beregnes minimum 2 timer mellom flyavgangene.

Transport fra flyplassen Vi organiserer en felles buss fra flyplassen og

til hotellet samt at vi også har en felles buss fra hotellet til flyplassen på avreisedagen.

Priser Pris pr. person i enkeltrom er kr. 13.900,Pris pr. person i dobbelrom er kr. 10.500,Prisen inkluderer: • Flyreise t/r Oslo-Brussel • Busstransport fra/til flyplassen • Hotellopphold i 3 døgn • Frokost • Flyskatter Tilslutningssfly og frivilling avbestillingsforsikring v/sykdom kommer i tillegg.

Påmelding på vedlagte skjema.

Frist for påmelding er 1. februar Påmeldingen er bindende.

PÅMELDING – Frist for påmelding er 1. februar Vi ønsker å melde på følgende personer til Seafood Expo Global og Seafood Processing Europe 2018 i Brussel: 1. ____________________________________________________________

2. _____________________________________________________________

3. ____________________________________________________________

4. _____________________________________________________________

n Jeg/vi ønsker at dere bestiller tilslutningsbillett:

n Jeg/vi ønsker avbestillingsforsikring (v/sykdom) kr. 150,- eks mva

Tilslutningsflyplass:____________________________________________ Bedriftens navn: _______________________________________________________________________________________________________________________ Postadresse: __________________________________________________________________________________________________________________________ Telefon: ____________________ Mobil: _______________________ E-post: ____________________________________________________________________ Forpliktende underskrift: _____________________________________________________________________________ Endringer av navn, tidspunkt osv. vil føre til ekstra kostnader.

Påmeldingen er bindende og sendes til: fias@nsl.no NORSK SJØMAT 6-1017

41

© TEKST: EIRIK VIGSNES, MEDIEPARTNER. FOTO: LARS-ÅKE ANDERSEN.

– Hvor store naturinngrep er vi villig til å akseptere fra en havbruksnæring som blir stadig mer økonomisk viktig for oss? spør Kine Karlsen, seniorforsker ved matforskningsinstituttet Nofima AS i Tromsø.

Havbruk og miljøet – hvor går tålegrensen?

– Aksepterer vi større miljøinngrep fra havbruksnæringen jo mer penger den genererer i lokalsamfunnet?

Under Sjømatdagene kan du høre mer om dette temaet på seminaret «Seks kjappe for vekst».

42 NORSK SJØMAT 6-2017

Dette og mange andre verdispørsmål opptar Kine Karlsen, seniorforsker ved matforskningsinstituttet Nofima. Under Sjømatdagene stiller Karlsen og seks andre forskere fra Nofima til seminar om verdivalg i norsk lakseoppdrett. Karlsen forsker på bærekraftig utvikling i havbruksnæringen og er opptatt av hvordan næringsliv,

lokalbefolkning og myndigheter håndterer balansegangen mellom hensynet til miljø og natur og økonomisk vekst og velferd.

Karlsen setter søkelys på problemstillinger som skaper stort engasjement og debatt i mange kystkommuner.

– All næringsaktivitet påvirker miljøet og legger beslag på areal. Havbruksnærin-

gen har sine utfordringer, ikke minst når det gjelder lakselus, rømming, sykdomsbekjempelse blant fisken og forurensning i fjordene. Disse utfordringene gir grobunn for omdømmeproblemer for havbruksnæringen. Samtidig genererer næringen store inntekter både til lokalsamfunnet og for hele landet. Forskning viser at oppdrettsnæringen gjør størsteparten av sine innkjøp lokalt og regionalt og bidrar til mange arbeidsplasser. Spørsmålet blir hvor stor miljøbelastning vi er villige til å akseptere for den velferden som skapes, sier Karlsen.

Den nye oljen?

Mange mener havbruksnæringen kommer til å spille en viktig rolle når det gjelder å skaffe nok mat til en raskt voksende befolkning globalt i årene som kommer.

I Norge omtales næringen som den nye oljen for norsk økonomi. Men vil det da bety at vi må akseptere at næringen legger beslag på nye arealer og fortrenger annen aktivitet?

– Myndighetene må gjøre tøffe prioriteringer når det gjelder hvem som skal få slippe til i fjordene. Folk som driver tradisjonelt fiske, turistnæringen og friluftsforkjempere har gjerne andre interesser enn havbruksnæringen. Hvordan skal myndighetene prioritere mellom disse interessene? Det er noen av problemstillingene vi jobber med, sier Karlsen.

Forskerne kommer også til å snakke om hvordan havbruksnæringen nyttiggjør seg slakteavfall. Det forskes på mange spennende anvendelsesområder for fiskeslo og avskjær fra industrien, fra kosmetiske produkter og legemidler til dyrefôr.

Verdivalg Selv om oppdrettsnæringen er sterkt regulert i Norge, er bekymringene om miljøeffekter, dyrevelferd og inngrep i naturen betydelig i mange kretser.

Myndighetene avgjør om – og hvor – oppdrett skal kunne foregå, og de har ulike interessenter å ta hensyn til. Forskerne tar opp disse verdivalgene under seminaret, og ser også på muligheter for mer verdiskaping ved å bruke nye metoder.

Gjennom seks korte foredrag vil forskere sette søkelys på ulike perspektiver verdien av lakseoppdrett har for oss, både etisk, økonomisk, sosialt og miljømessig.

NORSK SJØMAT 6-1017

43

44 NORSK SJØMAT 6-2017

Ren og skjær diskriminering av norske fiskere Det er ikke tvil om at bunntrål kan gjøre stor skade på bunnfauna.

Det samme gjelder bunnskrape ved høsting av skjell. Men det må være lov å spørre om poenget med at all havbunn skal være mest mulig uberørt.

Jeg har møtt mange rekefiskere som ikke er i tvil om at rekefelter som ikke tråles jevnlig gror igjen, og rekebestandene synker.

Det krever en del mer kunnskap enn hva undertegnede bladfyk besitter for å kunne bedømme riktigheten av dette. Men det kan synes logisk.

Det er en del norske redere som ønsker å skrape etter haneskjell i fiskerivernsonen ved Svalbard. For dem må det fortone seg som byråkratisk tøv når færøyske skjellskrapere får lov, mens norske redere får nei.

Skrapingen er neppe mindre skadelig om det henger et færøysk flagg i akterenden av tråleren.

Norge hadde et stort haneskjellfiske på 80- og 90-tallet. Fangstene var på over 40.000 tonn på det meste. I praksis var det et Klondyke hvor mage håpet på stor fortjeneste. Det motsatte skjedde og mange tapte store penger, samtidig som haneskjellfeltene ble fisket ned. Nå har feltene ligget i ro i mange år. Havforskningsinstituttet har for flere år siden fastslått av bestandene har tatt seg kraftig opp. Men norsk fiskeribyråkrati har ikke våknet. Det er meg bekjent heller ingen innsigelser til det færøyske fisket. Det til tross for at de bruker bunnskrape i det som så fint heter fiskerivernsonen.

I stedet for å tømme kaldt vann i

hodet på redere som vil fiske haneskjell, burde direktoratet umiddelbart varsle at de igangsetter en prosess for å få på plass et begrenset forsøksfiske. Det bør også finnes en løsning på en situasjon hvor utenlandske fartøyer har bedre rettigheter i norske farvann enn hva norske fartøyer har. Svalbardtraktaten fastslår at andre nasjoner har lik rett til å fiske i farvannet. Nå har de bedre rettigheter.

I fjor benyttet et færøysk rederi det 32 meter lange og 51 år gamle fartøyet Nordheim i fisket etter haneskjell. I år har de økt innsatsen og sendt den 49 meter lange og 44 år gamle tråleren Kappin til feltene. De satser neppe på å bruke et større fartøy om de ikke mener det er penger å skrape opp fra bunnen.

I Norge gråtes det over fjellbeite og kulturlandskap som gror igjen. Færre husdyr gresser, og naturlig vegetasjon tar over. Bondeorganisasjoner og andre interessegrupper snakker om trusselen mot landskapet. Skog plantes og skog hogges. Landet røktes på en måte som gir god avkastning. Men når det kommer til havet er det piggene ut om noen sier at rekefelter trengs «å pløyes». Det finnes ikke noe landskap på havets bunn som noen ser med det blotte øye. Det er ingen andre enn fiskerne som gjennom generasjoner har sett resultatet av sin virksom-

het. Ikke det at en skal stole på fiskerne sin vurderingsevne i alle henseende. Grådighet finnes blant dem som alle andre, og bare god forvaltning kan sikre bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Men det må ikke gå så i vranglås i enkelte miljøer med stor politisk påvirkningskraft, at all bunntråling er negativ.

Derfor er det også forstemmende når byråkratene bestemmer at bunnskraping etter haneskjell er uheldig for bunnfauna og bunnsedimenter. Det er uheldig for naturen om en slipper ut krøtter som beiter, trør ned vegetasjon og forurenser elver og bekker med avføring. Men skal verdens befolkning brødføs kan ikke verden gro igjen. Man må innenfor rimelige og forsvarlige grenser godta at områder som brukes til matproduksjon endrer karakter.

Man skal derimot ikke godta at det gjelder ett sett av regler for utenlandske fartøyer, og et annet for norske i Svalbardsonen. Det som nå skjer er ren skjær diskriminering av norske fiskere.

Terje Engø Journalist Kystmagasinet

Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.

Ta kontakt med redaksjonen på: post@nsl.no NORSK SJØMAT 6-1017

45

SYNLAB Group – ny samarbeidspartner til FIAS Synlab Group og FIAS har i løpet av høsten 2017 inngått et samarbeid innen laboratorietjenester til sjømatnæringen. SYNLAB er det nye navnet på et av Norges største og raskest voksende laboratorie-selskap. Fra 1. juli inngikk ALcontrol Laboratories i SYNLAB Group og skifter derfor navn også i Norge fra den 1. januar 2018.

SYNLAB har en komplett katalog av analyser for FIAS sine aksjonærer som omfatter bl.a. mikrobiologi, kjemi, PCR teknikk, medisinrester, dioksiner, pesticider og metaller. Alle analyser som næringen trenger ved produksjonen av sjømat - fra smolt og råvare til ferdige foredlede produkter. ”Vi mener at SYNLAB vil bli en perfekt leverandør for FIAS sine aksjonærer, sier Frode Kvamstad.

i Trondheim. Laboratoriet utførte undersøkelser av landbrukets råstoff, især fôr- og gjødselstoffer, og av landbrukets produkter. I dag har ALcontrol laboratorier på Hamar, Skien og i Stjørdal. Virksomheten tilbyr analyser i alt fra fôr og fiskerelaterte analyser til korn, vann, miljø og næringsmidler. ALcontrol har kunder i hele landet, fra sør til nord, og har hatt jevn og god vekst de siste årene.

Historikk

SYNLAB Group – Satser i havbruksnæringen

ALcontrol har en historikk med laboratorieanalyser i Norge helt tilbake til 1899 da Statens Kemiske Kontrolstation ble etablert

46 NORSK SJØMAT 6-2017

De siste årene har ALcontrol/SYNLAB inngått avtaler med både større og mindre

virksomheter i havbruksnæringa. Dette er virksomheter som arbeider med alt fra settefisk, slakterier, oppdrett og foredling til produksjon av fiskefôr. SYNLAB satser sterkt på analysetjenester som havbruksnæringen trenger og de ser på dette som et av deres viktigste vekstområder i årene som kommer.

De siste årene har SYNLAB i Norge utviklet og akkreditert en rekke nye analyser som er tilpasset næringen samt vunnet store kontrakter som følge av sin fleksibilitet og gode tilpasninger etter kundenes behov. Å lytte til kundene og skreddersy løsninger som er tilpasset hver enkelt virksomhet, har vist seg å være nøkkelen til et godt samarbeid.

© TEKST: FRODE KVAMSTAD

Service og totalleverandør SYNLAB tilbyr laboratorietjenester med høy grad av service. Hovedfokuset deres er å tilpasse sitt sortiment av analysetjenester, IT-løsninger, logistikk og rapporter etter kundenes daglige behov. Kvalitet og den nasjonale forankringen er virksomhetens grunnfundament, men det er servicen som gjør forskjellen.

Bedriften er i dag totalleverandør av analysetjenester til virksomheter innen oppdrett, slakteri, foredling, settefiskanlegg og produksjon av fiskefôr. Det er den sterke satsningen i sjømatnæringen og det brede analyseomfanget som gjør at FIAS har inngått avtale med SYNLAB i Norge.

FIAS ser fram til samarbeidet og er glad for at aksjonærene nå kan tilbys de analysene som næringen trenger til konkurransedyktige betingelser.

Magni Ranes – en blid medarbeider i ALcontrol.

NORSK SJØMAT 6-1017

47

Laksens velferd – ikke i mål, men aldri har det vært satset mer Det store fokuset på laksens velferd er både naturlig og positivt. I all husdyrproduksjon er det en selvfølge at dyrets velferd skal stå sentralt. Medienes søkelys kan imidlertid gi et inntrykk av at havbruksnæringen ikke satser skikkelig på fiskevelferd. Intet kunne være lengre fra sannheten.

Velferd som forutsetning for vekst Lakseprodusentene gir tydelige signaler om at muligheter for økt vekst i produksjonen betinger at vi får kontroll på de biologiske utfordringene, og her står fiskens helse og velferd sentralt. Mange av utfordringene er knyttet til innføringen av nye teknologiske løsninger, som for eksempel ulike mekaniske avlusningsmetoder. Disse metodene er utviklet for å løse næringens viktigste utfordring, lakselus, men nedsiden har vært forhøyet dødelighet og velferdsmessige utfordringer for fisken. Medienes søkelys på dette gir ofte inntrykk av en næring som ikke tar ansvar for laksens ve og vel, noe som selvsagt ikke er sannheten. Laksens helse og velferd har trolig aldri hatt et større fokus fra næringen selv, og for tiden gjøres det en betydelig forskningsinnsats, både i egen regi og gjennom prosjekter i FHF.

Oversikt over operative velferdsindikatorer (OVI’er) som er egnet i forbindelse med mekanisk og termisk avlusning. Miljøbaserte OVI’er gjelder oppdrettsmiljøet og miljøet i teknologien, gruppebasert OVI’er handler om oppdrettspopulasjonen, mens individbaserte OVI’er angår enkeltindividet. Illustrasjon fra FISHWELL delrapport C (FHF-prosjekt 901157).

Tidkrevende biologi Det pågår mye forskning på laksens velferdsbehov, men løsninger på teknologiske utfordringer er alltid raskere å utvikle enn løsninger på biologi. Da må det satses.

I FHFs handlingsplan for 2017 er fiskevelferd en av fire prioriterte underområder, og mer enn 40% av forskningsmidlene på havbruksområdet går til prosjekter innen området ‘Fiskehelse og velferd’.

En konkret målsetning er å utvikle kunnskap for etablering av såkalte operative velferdsindikatorer, altså verktøy som kan gi oss konkrete mål på hvordan laksen faktisk opplever det når den utsettes for belastning. Samtidig er det parallelt med

48 NORSK SJØMAT 6-2017

Eksempel på hvordan sensorer implantert i oppdrettslaks (høyre figur) kan brukes til å overvåke fiskens adferd under ulike operasjoner. Data fra slike sensorer gir informasjon om fiskens aktivitet, dybde og oppførsel, og kan sammenstilles med andre målinger i anlegget som temperatur og oksygen (venstre figur), som beslutningsstøtte for oppdretteren. Illustrasjon fra LAKSIT sluttrapport (FHF-prosjekt 901184).

© AV SVEN MARTIN JØRGENSEN, FAGSJEF FISKEHELSE FHF

utviklingen av nye mekaniske avlusningsmetoder gjennomført flere FHF-prosjekter innenfor ‘Havbruk og miljø’, for å sikre at laksens helse ivaretas best mulig under slike avlusninger. Når det er sagt, er det fortsatt store kunnskapshull, og det jobbes med planer for å forbedre vurderingene av mulige langtidseffekter av behandlingene.

sens immunforsvar og stress. Hos oss mennesker er det slike markører legen måler for å vurdere om vi har en bakterieinfeksjon, om vi har hatt et nylig hjerteinfarkt eller om vi har risiko for prostatakreft. I akvakultur har det blitt jobbet for lite med slike markører. Derfor satses det nå på dette sporet.

En bedre verktøykasse

Nye teknologier for velferdsmåling

En av de viktigste utfordringene er forbedring av verktøykassen, slik at næringen kan utføre solide og objektive målinger av laksens helse og velferd i ethvert tilfelle.

For å ha et best mulig faktagrunnlag har fem forskningsinstitutter, med Nofima i spissen, brukt to år på å sammenstille all tilgjengelig kunnskap på feltet, gjennom FHF-prosjektet FISHWELL. Dette har resultert i en håndbok bestående av flere delrapporter for både laks og ørret, som oppdretteren kan bruke til å vurdere, sikre eller optimalisere velferden til fisken. Tilsvarende forskning gjøres også på rensefisk, et arbeid som ferdigstilles neste år. Med dette som grunnlag, vil det fremover fokuseres på hvordan man kan implementere operative velferdsindikatorer i den praktiske produksjonen av laks.

Det er også behov for å utvikle nye indikatorer. Her forskes det allerede på nye biokjemiske markører for måling av lak-

Det forskes også på muligheter for å måle laksens velferd basert på overvåkning av fisken uten å måtte avlive enkeltindivider for analysering. Dette er knyttet til utviklingen av nye teknologier for blant annet sensoriske analyser. Her kan vi dra nytte av kompetanse og teknologi fra andre bransjer, som for eksempel human medisin og olje/gassindustri.

SINTEF Ocean avsluttet nylig et prosjekt (LAKSIT) hvor såkalt telemetri og maskinsyn ble brukt for å overvåke og bedømme hvordan laksen oppfører seg under avlusning og trenging. Resultatene viste tydelige atferdsmessige trekk hos laksen som kan benyttes som grunnlag for fremtidige systemer for automatisk varsling om kritiske biologiske tilstander, samt som beslutningsstøtte i forbindelse med avlusning og andre større operasjoner.

Slike konsepter er også lagt til grunn for

Sven Martin Jørgensen, Fagsjef fiskehelse Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

enkelte av de nye utviklingskonsesjonene som nå er omsøkt departementet, så her vil det komme nye løsninger.

For å oppsummere er laksens velferdsutfordringer noe næringen har et stort fokus på, gjennom pågående og fremtidig forskningsinnsats i både offentlig og egen regi. Med implementering av denne kunnskapen ligger alt til rette for at den teknologiske utviklingen i fremtiden vil skje på laksens egne premisser.

Vi ønsker alle våre aksjonærer og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år.

NORSK SJØMAT 6-1017

49

50 NORSK SJØMAT 6-2017

Ovnsbakt kveite med eplesmørsaus og byggrisotto

Ingredienser til 4 porsjoner: 800 g kveitefilet, med skinn 2 ss olivenolje 2 fedd hvitløk 2 stilker timian, frisk salt og pepper Byggrisotto 4 pors byggris 2 dl kyllingbuljong 1 ss smør 2 ss parmesanost 1,3 ss persille, frisk salt og pepper Eplesmørsaus 0,7 stk sjalottløk 1,3 fedd hvitløk 2 dl eplejuice 3 dl kremfløte 26,7 g smør 0,5 stk eple, rødt 1,3 ts sitronsaft salt og pepper Gulrotpuré 2,7 stk gulrot 1 ss smør 2 ss kremfløte salt og pepper

Foto: © Gudrun Hoffmann og Ulla Westbø (H2W)

Ovnsbakt kveite er en fantastisk fisk å servere gjester.

Denne oppskriften hjelper deg å lage tilbehør verdig en så flott fisk.

Et festmåltid med gode norske råvarer.

Framgangsmåte: • Sett stekeovnen på 150 °C. • Skrap skinnet på kveiten, skyll og tørk med tørkepapir.

• Skjær kveiten i serveringsstykker og legg stykkene i en smurt ildfast form med skinnet ned.

• Pensle med olje og dryss på grovhakket hvitløk, timian, salt og pepper.

• Bak kveiten midt i stekeovnen til den er knapt gjennomkokt, ca. 20 minutter.

Om du bruker termometer skal kjernetemperaturen være 45 °C. Byggrisotto • Kok byggris i kyllingbuljong i ca. 15 minutter.

• Rør inn smør og parmesan, smak til med salt og pepper, og rør inn hakket persille like før servering.

Eplesmørsaus • Kok finhakket sjalottløk og hvitløk i eplejuice til løken er godt mør.

• Hell på fløte og kok sausen til den tykner.

• Ta kasserollen av ovnen og visp inn kaldt smør i små porsjoner.

• Smak sausen til med sitronsaft, salt og pepper. Hold sausen forsiktig varm.

• Rør inn epleterninger like før servering.

Gulrotpuré • Skjær gulrot i tynne skiver og kok dem møre i usaltet vann.

• Hell av kokevannet og mos gulrøttene.

• Rør inn smør og kremfløte, og smak til med salt og pepper.

Server kveiten med byggrisotto, eplesmørsaus og gulrotpuré.

NORSK SJØMAT 6-1017

51

Utstillere på Sjømatdagene 2018 Sjømatdagene er sjømatnæringens største og viktigste møteplass. Konferansen satte rekord i år med over 500 deltakere og vel 40 utstillere. Konferansen går over to dager, 16. og 17. januar 2018 og den finner sted på Scandic Hell Hotell. Påmelding av deltakere kan gjøres på: www.nsl.no

Det har vært stor pågang av leverandører til næringen som ønsker å delta med utstilling på neste års arrangement. Her finner man forskjellige leverandører av alt fra etiketter, gass, kompressorer, forsikring, bemanning osv. Det er mange utstillere som jobber med oppdrettsnæringen.

• Sans Stenstrup Stordrange • Lilleborg • Addcon AS og GC Riber Salt AS • Strongpoint • Eterni AS • Tine BA • Busch Vakuumteknikk AS • SHM Maritime AS • Praxair Norge AS

52 NORSK SJØMAT 6-2017

• if skadeforsikring • Atlas Copco • Bewi AS • Sotra Maskin • Aas Mek. Verksted • View Software AS • Sintef Ocean • Innovasjon Norge AS • Atea • Aqualine AS • Intrafish • Norengros • Optimar • Skatteetaten • Labforum • ISO-Piloten • Stranda prolog AS

• Brimer AS • Egersund Trading AS • Blue Sea Technology /Lerow AS • Hydema AS • Cflow Fish Handling AS • TESS AS • Fiskeridirektoratet • SYNLAB • Patentstyret • Frøy Gruppen Vi har fremdeles, i skrivende stund noen få ledige stand-plasser.

Ta kontakt på e-post: fias@nsl.no eller mob. 97043974 hvis noen ønsker å være med som utstiller på Sjømatdagene til neste år.

NSL

Rubb AS mot rekordomsetning med sin patenterte Thermohall™ løsning Rubb AS på Krøderen må øke kapasiteten med sin blåseull løsning, på grunn av rekordstor etterspørsel etter sin Thermohall™. Rubb AS har de siste årene hatt en eventyrlig vekst i salget av Thermohaller og tilbudt sine kunder både standard isolert Thermohall, og en løsning der innblåsing av ull skjer på byggeplass, etter at hallen er ferdig montert.

2017 tegner til å bli et historisk godt år for oss sier daglig leder Jan Arne Hansen, og ser videreutvikling av Thermohall™ med innblåsing av løsull som et meget godt alternativ, spesielt der det kreves isolasjonstykkelser opp til 200 mm. En Thermohall med blåseull, er vesentlig raskere å produsere og montere, og øker vår kapasitet ut i markedet.

Rubb AS på Krøderen leverer Thermohaller til alle bransjer fra kjøl og frys av næringsmidler, til oppvarmede idrettshaller, i hele verden.

Daglig leder Jan Arne Hansen ser en sterk vekst i etterspørsel etter haller innenfor fiskeri og havbruk. Denne industrien er derfor et stort satsingsområde, og Rubb AS er nå i monteringsfasen av et stort prosjekt, en kjøl og frysehall på hele 152 meters lengde.

Rubb AS går mot en omsetningsrekord i 2017, med målsetning om å passere 100 mill. kr.

Thermohall™ Rubb sin Thermohall™ er et unikt system for isolering av haller. De har et innovativt og fleksibelt isolasjonssystem som gir mange miljøvennlige fordeler, i en verden der fokus på energiforbruket blir stadig viktigere.

Thermohaller er plasthaller som holder kulden ute og varmen inne. Slike haller blir mer og mer populære og Rubb Group opplever en stadig økende etterspørsel etter slike haller, med topp kvalitet.

Rubb AS er stolte av å se tilbake på mer enn 15 år med leveranser av Thermohaller med deres patenterte innovative og effektive isoleringssystem. Rubb Group har i et voksende marked hvor kundene fokuserer på nye og forbedrede bruksområder, fort-

satt å utvikle Thermohaller som tilfredsstiller morgendagens krav.

Thermohall-systemet er et flyttbart bygg som er utprøvd i hele verden. Hallen er fullstendig resirkulerbar, og bygd av hovedsakelig norskproduserte materialer og er sydd sammen i Norge.

Med et klima, friskluft eller varmesystem, kan hallenes temperatur styres på en enkel og energieffektiv måte. Systemet er en utmerket løsning, som kjølelager for mat- eller fiskeindustrien og som ishaller til idretten.

Thermohall™ Teknisk spesifikasjon Ytre lag Brannsikker duk av kraftig PVC Kjerne Kompakt isolering av ikke-brennbar GLAVA Proff 34 glassull Indre lag Selvrensende PVC-duk

De siste Thermohall™ prosjekter

FTS Eiendom AS FTS Eiendom valgte Rubb som sin samarbeidspartner da de skulle sette opp fire lagerhaller på 1800m2 hver.

Grøntvedt Pelagic AS Grøntvedt Pelagic, verdens største produsent av tønnemarinert sild, valgte Rubb AS som leverandør til sitt nye anlegg, en FXG 30x108x5.

NORSK SJØMAT 6-1017

53

Ny samarbeidspartner inn i FIAS ISO-Piloten og FIAS har inngått et samarbeide som starter opp 1. januar 2018.

ISO-Piloten og Gjertrud Bjørnvold har siden 2001 hjulpet bedrifter over hele landet med utarbeidelse, implementering og etterlevelse av styringssystemer/ledelsessystemer innen mattrygghet, HMS og miljø. Mange bedrifter benytter ISO-Piloten som samarbeidspartner for å etterkomme krav fra tilsynsmyndighetene og krevende kunder.

De er selv sertifisert i henhold til ISO 9001:2015, samt Miljøfyrtårnsertifisert.

I ISO-Piloten er det fire fast ansatte samt to innleide konsulenter. De har kontorer på Kongens Plass i Kristiansund, men de jobber tett på sine kunder landet rundt og de befinner seg i hovedsak ute i bedriftene.

De holder også kurs i flere temaer og i 2018 har de planlagt å holde følgende kurs: • Kvalitets- og miljøledelse (ISO9001, 14001) 21. og 22. mars i Sandnessjøen 5. og 6. juni i Kristiansund • Interne revisjoner og avviksbehandling

FSSC 22000 sertifikat ABC er stolte og glade over å være FSSC 22000 sertifisert, og nå kan de av deres kunder som ønsker, laste ned sertifikatet fra deres hjemme-side.

Noen viktige oppgaver i forbindelse med sertifiseringen har vært å utarbeide en trussel- og sårbarhetsananlyse - det har vært en interessant og tidkrevende prosess.

Det Norske Veritas hadde et veldig godt inntrykk av ABCs virksomhet og sier at de er blitt enda bedre på mattrygghet. www.abcorneliussen.no

54 NORSK SJØMAT 6-2017

13. februar i Bodø 12. juni i Kristiansund • Metoder for risikokartlegging HMS 14. februar i Bodø • HACCP- analyse 21. mars i Kristiansund 28. august i Sandnessjøen

M A NA GEM ENT SYSTEM C E R T IF IC A T E Ce rt ifica t e No : 2 4 6 3 2 6 - 2 0 1 7 - FS MS - NOR- RvA

In it ia l d a t e : 0 2 Oct o b e r 2 0 1 7

Va lid : 0 2 Oct o b e r 2 0 1 7 - 0 2 Oct o b e r 2 0 2 0

ISO-Piloten holder også kurs på forespørsel i; grunnleggende næringsmiddelhygiene og kommunikasjon og konflikthåndtering.

Les mer på: www.iso-piloten.no Møt oss på Sjømatdagene 2018

FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS

Th is is t o ce rt ify t h a t t h e m a n a g e m e n t s ys t e m o f

Ar n e B. Co r n e liu s s e n AS Ka b e lg a t e n 3 7 , 0 5 8 0 Os lo , No rwa y

h a s b e e n fo u n d t o con fo rm t o t h e Fo o d S a fe t y Ma n a g e m e n t S ys t e m s t a n d a rd :

FS S C 2 2 0 0 0 Ve r s io n 3 . 1 - I S O TS 2 2 0 0 2 - 1 : 2 0 0 9

Ce rt ifica t io n s ch e m e fo r fo o d s a fe t y s ys t e m s in clu d in g IS O 2 2 0 0 0 : 2 0 0 5 , PRP a n d a d d it io n a l FS S C 2 2 0 0 0 re q u ire m e n t s .

Th is ce rt ifica t e is va lid fo r t h e fo llo w in g s co p e : Ble n d in g a n d p a c k in g o f s p ic e / m ix e s , a n d a d d it iv e s . Ca t e g o r y CI V.

Th e ce rt ifica t io n s ys t e m co n s is t s o f a n a n n u a l a u d it o f t h e fo o d s a fe t y m a n a g e m e n t s ys t e m s a n d a n a n n u a l ve r ifica t io n o f t h e PRP e le m e n t s a n d a d d it io n a l re q u ire m e n t s a s in clu d e d in t h e s ch e m e .

Da t e o f Ce rt ifica t io n De cis io n : 0 2 Octo b e r 2 0 1 7 Pla ce a n d d a t e : Ba r e n d r e c h t , 0 3 O c t o b e r 2 0 1 7

Fo r t h e is s u in g o ffice : D N V GL – Bu s in e s s As s u r a n c e Zw o ls e w e g 1 , 2 9 9 4 LB, Ba r e n d r e c h t , N e t h e r la n d s

D . P . Ko e k Ma n a g e m e n t Re p re s e n t a t ive

La ck of fu lfilm e n t of con dit ion s a s s e t ou t in t h e Ce rt ifica t ion Ag re e m e n t m a y re n d e r t h is Ce rt ifica t e in va lid .

ACCREDITED UNIT: DNV GL Bu s in e s s As s u ra n ce B. V. , ZWOLS EWEG 1 , 2 9 9 4 LB, BARENDRECHT, NETHERLANDS . TEL: + 3 1 1 0 2 9 2 2 6 8 9 . a s s u ra n ce . d n vgl. com

Alle sjømatbedriftene i Norge kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 650 bedrifter som kan handle gjennom avtalene.

For mer informasjon: www.fhias.no FIASNYTT er en informasjonsplass for samarbeidspartnerene til FIAS.

NSL

Rekker du det?

Du glemmer aldri de avtalene du ikke rakk fordi jobben tok litt lenger tid enn den skulle. Fordi alt ikke var på plass. Fordi det tok for lang tid å hente materiellet du trengte.

Du rekker det hvis du bestiller en Fastbox via Solar Webshop eller appen Solar Mobile. Du får varene levert på døra i løpet av en time.

Da rekker du å hente datteren din i barnehagen før den stenger. Du kommer tidsnok til kampen til sønnen din. Du rekker de viktigste avtalene dine.

I Solar webshop får du direkte tilgang

til Solars store produktsortiment, med priser og teknisk informasjon. Bestill varene du ønsker og velg Fastbox som leveringsmåte. Varene leveres dit du vil innen en time.

Fastboxtjenesten er tilgjengelig i Oslo, Akershus, Moss, Drammen, Tønsberg, Bergen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

Fastbox koster fra 79 kr.

Solar Fastbox = 1 eske – 15 kg – 1 time.

Fastbox Maxi koster fra 179 kr.

Solar Fastbox Maxi = 1 europall og gods opp til 2,5 meter – 1 time.

Bestill Fastbox i Webshop Du kan bestille Fastbox i Solar Webshop eller via Solar Mobile.

I Solar webshop får du direkte tilgang til Solars store produktsortiment, med priser og teknisk informasjon.

Bestill varene du ønsker og velg Fastbox som leveringsmåte. Varene leveres dit du vil innen en time.

Bestill Fastbox med Solar Mobile Bestill Fastbox direkte i vår app Solar Mobile og få levert varene der du er.

Du kan enkelt bestille det du trenger via din smarttelefon eller nettbrett mens du er ute hos kunden, velge Fastbox som leveringsmåte og få varene levert i løpet av en time.

Solar Norge AS Valhallavegen 8, 2060 Gardermoen +47 04450 www.solarnorge.no

NORSK SJØMAT 6-1017

55

56 NORSK SJØMAT 6-2017

SAMARBEID SAMARBEID SJØMATII SJØMATNÆRINGEN NÆRINGEN – gir større volum og lavere priser

FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS www.fhias.no | tlf.: 73841400

NORSK SJØMAT 6-1017

57

totalleverandør

tilsetningsstoffer

kunnskap og opplevelse

Mobil: 41 61 45 55

Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no

Totalleverandør av fisk og skalldyr.

SALTIMPORT TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no

Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskemat www.rff.no • Tlf.: 74 39 24 90 • Fjordgata 9, 7900 Rørvik

annet

salt@salt.no | Tlf. 55 33 24 00

REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no

Hamnegata 43, Molde | Tel: 71 25 19 35 kjellrune@horsgaard.no | Følg oss på

oppdrett

Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien.

Gode råvarer fortjener ABC-produkter.

Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no • Krydder • Marinader • Gourmet • Dressinger • Kryddersmør • Oljer & eddik

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

Vi leverer trygg mat av god kvalitet

Kystens ledende advokatfirma

Engebretsen AS

Se www.nsl.no

BRANSJEREGISTER • NORSK SJØMAT 6-2017

laboratorietjenester

utdanning

NSL

Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen

Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte.

Eurofins Food & Feed Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS mat@eurofins.no | www.eurofins.no

matvann miljø ANALYSE AV

28 laboratorier over hele landet

Sjømat og landmat

FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL Tlf 37 01 51 66 • Epost: post@torungen.no

VI KAN MATVARETRYGGHET!

LABFORUM.NO

• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken

www.kvarfisk.no

Minne Industriområde 31 2092 Minnesund

fiskemat

Tlf +47 63966640 www.engebretsenas.no

kjøl/frys/lager

www.sands.no OSLO | BERGEN | TROMSØ | TRONDHEIM | ÅLESUND | TØNSBERG | STAVANGER

NORSK SJØMATSKOLE

8743 Indre Kvarøy Tlf.: +47 97 07 35 32 alf@kvaroy.no

Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet .

Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:post@permanor.no www.permanor.no

Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: post@brodreneberggren.no

70˚

C0 M0 Y0 K100

70˚

www.sekkingstad.no C77 M0 Y22 K10 E-mail: post@sekkingstad.no

C85 M0 Y22 K35

laks og ørret

Daglig innkomst av fisk og skalldyr

laks og ørret

Frå vår familie til din familie

C65 M48 Y37 K43

Arnøy Laks AS Arnøy Laks Slakteri AS – Elvevoll Settefisk AS

C0 M0 Y0 K100

PANTONE 7712 C PANTONE 432 C

Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: kjell@seloyfisk.no

Kvalitetsprodukt av laks og ørret Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 post@knutstad-holen.no

HVITFISK & SKALLDYR

Tlf.: 73 83 77 50 www.isfjordnorway.no

Telefon 57 84 85 42 | Fax 57 84 85 41 | Mobil 911 80 772 Skype: audun.ivar.bjelkaroy | Mail: audun@selectedseafood.com www.selectedseafood.com

Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.

Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99

hitramat.no

EXELLENCE IN ATLANTIC SALMON AND TROUT www.platinaseafood.com

7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • helge@seashell.no

H.J. KYVIK A/S

sildeprodukter

Alt i fisk og skalldyr

reker, skalldyr og skjell

Tel. +47 77 77 79 70 9194 Lauksletta – post@arnoylaks.no

fersk hvitfisk

totalleverandør

C85 M0 Y22 K35

TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER

Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 www.kyviksild.no

OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK TELEFON: 70114545 MAIL: post@marinesales.no

Sjømat av høy kvalitet. Alltid.

Fersk, saltet, frossen, fileter

Specializing in fresh airborne salmon Aalesund - Norway Tlf 770 76 450 - www.petters-sjomat.no

Tel: 77 60 24 00 | sales@norfra.no www.norfra.no NORSK SJØMAT 6-2017

• BRANSJEREGISTER

Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim