Norsk Sjømat - nummer 4, 2017 by synligdesign

NUMMER 4 – 2017

Et lite stykke Norge i Japan [ SIDE 14 ] Tradisjonsbåtbyggerkunsten som lever videre [ SIDE 20 ] Hva vet du om kvalitet på sjømat? [ SIDE 26 ] Paradoksenes tid er ikke forbi [ SIDE 35 ]

INNHOLD

Fest for verdens første havmerd

Sjøkart mot 2050

Et lite stykke Norge i Japan

Bli med på NM i Sjømatprodukter 2017 – håndverk og industri

Tradisjonsbåtbyggerkunsten som lever videre

Arealavgiften i havbruksnæringa

Hva vet du om kvalitet på sjømat?

Strategier for å øke verdien av villfanget norsk fisk

Paradoksenes tid er ikke forbi

Flyfrakt av laks til Miami

Advokatens Hjørne: Utviklingstillatelsene

Årets Aqua Nor slår alle rekorder

App gjør mærkanten smart

Rett fra rogna: Avgift som motgift?

Atlas Copco Kompressorteknikk AS, ny FIAS-leverandør

Kjøkkenbenken: Sommersalat med reker, røkt laks, bringebær og blåbær

FIASNYTT

NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Robert Eriksson Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 post@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Anette Almås Frode Reppe Stian Lernes Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 650,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: © Stian Lernes Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Skipnes Kommunikasjon ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir.

4 NORSK SJØMAT 4-2017

LEDER

Lakseavgift til glede, eller besvær? Tidlig i juni vedtok Stortinget å innføre et produksjonsvederlag på kr 0,25 per produsert kilo laks. Vedtaket i Stortinget ble drevet fram med SV i spissen godt hjulpet av Ap og SP samt Venstre og KrF. Meningen er at vederlaget skal innkreves fra sommeren 2018, og pengene skal i hovedsak gå til de kommuner som er vertskap til produksjon av laks. Samlet sett snakker vi om ca kr 250 millioner i året med dagens produksjonsvolum. Advarslene mot innføring av en avgift i nevnte form har vært mange. Sentrale politikere fra Høyre og Frp som sitter i Næringskomiteen har høylytt uttrykt sin misnøye med innføring av en slik avgift. Det pekes på at avgiften fra lakseproduksjonen kan være konkurransevridende, og være til skade for annen sjørelatert virksomhet. Statsråd Per Sandberg er heller ikke særlig fornøyd med vedtaket. Han mener vedtaket bærer preg av å være uferdig. At avgiften kun skal legges på ubearbeidet fisk vil ramme de små oppdretterne som har mindre fleksibilitet, er et av argumentene. Det er også slik at når bare ubearbeidet fisk skal ilegges avgiften, betyr det at arbeidsplasser i utlandet vil være de som gir inntekt til de fleste kystkommuner. Jeg tror det det blir slik i mange tilfeller, at fisk produsert i en kommune gjerne går til foredling i en annen. Dermed

NSL

mister vertskommunene ikke bare avgiften, men også skatteinntektene som et foredlingsanlegg gir. Dette virker svært urettferdig mener jeg. Vedtaket kan også være i strid med EØS- og WTOavtalen, og må derfor vurderes nøye opp mot disse. Det kan virke som at denne delen av avgiftsvedtaket ikke er tenk på i det hele tatt når vedtaket om innføring ble fattet. Sjømat Norge og vi i NSL er enige i at avgiften virker som en dobbel beskatning av oppdrettsselskapene. Først skal de betale for tillatelsen til å drive produksjon, og deretter skal de betale avgift for selve produksjonen. Avgiften skiller heller ikke på tillatelser gitt gratis og på de som det er betalt for ved konsesjonstildelinger. Det er mange næringer, både på sjø og land, som baserer seg på samfunnets felles naturressurser uten å betale avgift for virksomheten. Så hvorfor er det bare lakseoppdretterne som skal sær-beskattes for bruk av allmenningen? Organisasjonene finner det også merkelig at en ny avgift innføres før en har vunnet erfaring med Havbruksfondet. Havbruksfondet ble etablert nettopp med tanke på å sikre kommunenes andel av verdiskapningen i næringa. Så, er det ikke noen forhold som tilsier at en slik avgift skal innføres? Nei, mener jeg. Innkreving av avgiften kan bli komplisert og dyrt, det kan oppstå store ujevnheter i forhold til foredling, og sist men ikke minst, avgiften kan fortrenge annen næring som trenger sjøareal. Det må finnes bedre og enklere måter å sikre kommunenes inntekter fra oppdrettsnæringen på.

NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL.

NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT 4-1017

Fest for verdens første havmerd - Framtiden starter nå! Det var Salmargründer Gustav Witzøes ord da han og en delegasjon fra Salmar for noen uker siden var med på den offisielle overtakelsen av verdens første havmerd for produksjon av laks i Quingdao i Kina. Seremonien var av det slaget bare kineserne kan lage. Et enormt presseoppbud sammen med hundrevis av offisielle og gjester satt rinside da Oddny Witzøe ble gudmor til Oceanfarm 1.

Interessen rundt dette prosjektet er enormt, ikke minst i KIna.

Fantastisk opplevelse Seremonien på verftet i Quingdao ble en

stor opplevelse for delegasjonen fra Frøya og Salmar. De norske gjestene ble tatt inn på en 200 meter rød løper, direkte overført på kinesisk tv. Gjestene fra Norge fikk først en omvisning på den 68 meter høye og 7000 tonn tunge stålmerden, en opplevelse som nok tok pusten til og med fra en frøyværing. For om havmerden ser imponerende ut på tegnebrettet, så var møtet med originalen noe helt annet. Framtiden til havbruk imponerer alle.

Miljøvennlig matproduksjone Da Oddny Witzøe sendte champagneflaska, brøt jubelen løs. For kinesiske myndigheter er minst like spente på havmerden som norske. Her var det fagpersoner fra bransjen som understreker at dette er begynnelsen

6 NORSK SJØMAT 4-2017

på et langt samarbeid mellom Kina og Norge innen matproduksjon. Ny teknologi for å produsere mat til en voksende verden. Kinesisk media har slått havmerden stort opp som miljøvennlig og bærekraftig, og sender nok en hilsen til USA i samme slengen.

Til Frøya på båt I dette øyeblikket er den norske delegasjonen på stor middag i Quingdao. Der skjer etter at kineserne har bydd på et 50 manns trommekorps, dansere, kinesiske løver og selvsagt et fantastisk fyrverkeri. Det er stort for Salmar-gjengen å i dag se på resultatet av det som startet som en vill ide. I dag står verdens første havmerd klar ved et av de største verftene i Kina. Nå skal merden fraktes til Frøya og Frohavet for å utforske bærekraftig oppdrett. En reise som tar 2 måneder.

Men før det skal Salmars folk i møter med kineserne for å diskutere veien videre. For dette er ikke slutten, men som

Gustav Witzøe så riktig sa det, dette er begynnelsen.

NORSK SJØMAT 4-1017

Sjøkart mot 2050 Tiltak for utvikling av biologisk baserte marine næringer mot 2050 Da den svenske biskopen Olaus Magnus tegnet sitt kart over Skandinavia og havområdene rundt på 1500-tallet, hadde han den oppfatningen at havet inneholdt rikdommer, men også ukjente vesen og monstre. Selv om vi 500 år etterpå ikke lenger tror at det finnes havmonstre, er det fortsatt mye som er ukjent. Med den avhengighet vi har av havet i dag og vil få i fremtiden, så deler vi fortsatt Olaus Magnus` visjon om at havet byr på muligheter vi i dag ikke kjenner rekkevidden av. tet. Rapporten fra dette arbeidet "Norsk havøkonomi mot 2050"2, ble ferdigstilt i februar 2017. Foruten å basere seg på tall fra OECD, anvendes her norske kilder mer direkte. Rapporten konkluderer med at veksten i verdiskaping fra havbaserte næringer frem mot 2030 i Norge vil ligge på ca. 50 % og at andre havbaserte næringer vil kunne kompensere for nedgangen i olje- og gassinntekter frem mot 2050. Denne rapporten er omtalt i forrige nummer av Norsk Sjømat (K.A.Almås – Norske sjømatprodusenter mot 2050).

Biologisk produksjon er avgjørende

Bilde 1: Carta Marina (1500) etter Olaus Magnus (1490 – 1557), svensk forfatter og katolsk biskop. Gjenfunnet i Munchen i 1886.

Havøkonomien kan opprettholde vår velstand Betydningen av havøkonomien er økende i en globalisert verden med et tiltagende behov for mat, energi og materialer. På en planet der over 70% av overflaten er dekket av hav, settes det naturlig nok stadig større fokus på hvordan denne delen av kloden kan bidra til vekst og velstandsutvikling. The Organisation for Economic Cooperation and Development, OECD,

har gjennom prosjektet "The Future of the Ocean Economy", satt et globalt perspektiv på dette. Rapporten "The Ocean Economy in 2030"1 ble i april 2016 lagt frem som et resultat av dette arbeidet. Det anslås at den globale verdiskapingen basert på havets ressurser vil kunne dobles fra 2010 til 2030. SINTEF tok høsten 2016 initiativ til å utarbeide en analyse av norske havnæringer etter samme mal som OECD-prosjek-

Det forventes at i 2050 er de biobaserte næringene og de oljebaserte på samme nivå når det gjelder verdiskaping. Anslagene av verdiskaping basert på biologisk baserte næringene henviser til perspektivanalysen "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" som ble utarbeidet i 2012 av NTVA, DKNVS og SINTEF.3 Denne anslår totalt en seksdobling av omsetningsverdien fra marine næringer frem mot 2050. De marine næringene er her definert som seks ulike delnæringer herunder laks, fiskeri, leverandørindustri, alger (tang og tare), høyproduktive havområder (lavtrofisk produksjon) og ingrediensindustri. Denne perspektivanalysen har siden den kom ut i 2012 fremstått som et referansedokument for utarbeidelse av ulike strategier knyttet

OECD (2016). The Ocean Economy in 2030. OECD Publishing, Paris Edvardsen, T. og Almås, K.A. (2017). Norsk havøkonomi mot 2050, SINTEF Ocean AS 3 NTVA / DKNVS (2012). Verdiskaping basert på produktive hav i 2050. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) 1 2

8 NORSK SJØMAT 4-2017

til utnyttelse av havet, senest i regjeringens samlede havstrategi "Ny vekst, stolt historie"4 som kom i februar 2017. Perspektivanalysen pekte i 2012 på potensielle utviklingsmuligheter i et langsiktig perspektiv delt i to hovedområder herunder (1) videre utvikling av sjømatnæringens kjerneområder og (2) utvikling av gryende og nye industrier. Det ble også gitt en del generelle anbefalinger knyttet til forvaltning, rammebetingelser for næringsvirksomhet, utvikling av nye ufødte næringer, etablering av "superclustere", forskning og utvikling, teknologiutvikling og utdanning. Analysen presenterte ikke konkrete grep for hvordan de enkelte delområdene skal kunne utløse de anslåtte potensialene mot 2050.

600

Seks hovedområder for marin verdiskaping

dørindustri) er vel etablerte eksportnæringer må andre karakterisere som nye (ingrediensindustri, tang og tare) eller ufødte industrier (lavtrofisk produksjon). Tar vi utgangspunkt i perspektivanalysen "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050", som ble utarbeidet i 2012 av NTVA, DKNVS og SINTEF, og plotter inn faktiske tall fra 2016 (se figur 2 under) vil det kunne hevdes at vi er på rett kurs til å kunne nå rapportens målsettinger i 2030, basert på en fortsatt vekst i dagens veletablerte

Ved gjennomføring av disse analysene har fremtidsperspektivene fra 2012 ligget fast og ikke blitt endret. Diskusjonene har derfor ikke gått på å vurdere sannsynligheten for om det er mulig å nå de oppsatte målene fra rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050", men å foreslå nødvendige grep for å komme dit. De seks industriområdene som utgjør den biomarine industrien, og som alle direkte eller indirekte baserer seg på utnyttelse av marin biomasse, har sitt opprinnelige utgangspunktet i fotosyntesen. De kan derigjennom karakteriseres som fornybare. Imidlertid er det slik at mens noen av disse områdene (lakseindustri, villfisk, leveran-

400 300 200 100 0

1999 Laks

2010

Fiskeri

2016

Leverandørindustri

Alger

2030

2050

Høyproduktive

Ingrediens

Figur 1: Omsetning fra biobaserte næringer. (Mrd. NOK/år) NTVA/DKNVS (2012)

eksportnæringer. Den største usikkerheten må tilskrives framtidig vekst i lakseindustrien, som er basert på at dagens miljøutfordringer blir løst. Ser vi videre mot 2050, viser figur 2 under at vi er avhengige av at de nye og ufødte næringene slår inn og bidrar til økt verdiskaping. Skal vi oppnå dette er det nødvendig å sette inn tiltak allerede nå for at disse næringene skal bli leveringsdyktige om 10-15 år. Det foreliggende "Sjøkartet" er utarbeidet med dette som perspektiv.

Er vi på kurs i forhold til 2050-rapporten fra 2012 ? (NTVA/DKNVS/SINTEF, omsetning Mrd. Kroner) 600

500

Her er det betydelig med usikkerheter knyttet til utviklingen av lakseproduksjonen

400

300

Her forventes nye biomarine næringer å "ta av"

Faktiske tall for 2016

200

Tall fra NTVA / DKNVS 2012

100

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050

Gjennom rapporten "Sjøkart mot 2050"5 har SINTEF gjennomgått nedenforstående områder i detalj for så å ende opp med konkrete anbefalinger langs en tidslinje, kalt et "Sjøkart" for å kunne realisere potensialene som beskrevet over. Dette omfatter følgende områder: • Villfisknæringen • Oppdrett av laks • Leverandørindustri • Ingrediensindustri • Tang og tare • Lavtrofisk produksjon

500

Fiskeri

Laks

Leverandører

Alger

Lavtrofisk

Ingrediens

Figur 2: NTVA/DKNVS (2012). Verdiskaping basert på produktive hav i 2050. Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)

Ny vekst, stolt historie, Regjeringens havstrategi, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet, 02/2017 SINTEF rapport april 2017. Sjøkart mot 2050.

4 5

NORSK SJØMAT 4-2017

Noen felles forutsetninger for vekst Rent hav Rent hav er en forutsetning for produksjon av sunn sjømat i framtida. Mye er blitt bedre med tanke på for eksempel utslipp av plantevernmidler, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til for eksempel plast og kjemikaliebruk. Dumping og utslipp til havet rammer natur og mennesker uavhengig av landegrenser og må håndteres som et internasjonalt problem. Det er avgjørende at Norge fremover tar en fremtredende rolle i utvikling av teknologi for fangst av søppel, gode logistikkløsninger for å håndtere avfall og utvikling av nye materialer som ikke er skadelige. Det er videre nødvendig med internasjonale avtaler som sikrer rammeverk for livsløpsperspektiv på ulike produkter, regelverk mot dumping av avfall i sjøen og systemer for oppsamling av avfall som allerede finnes i verdenshavene. Transport Dagens transportsystem med bruk av vogntog er en flaskehals for videre utvikling av sjømatnæringen. Vegnettet er allerede sterkt belastet og ved en mangedobling av sjømatproduksjonen må vi finne nye måter å frakte produktene til markedet på. Dersom vi i 2050 skal produsere 5 millioner tonn laks og all denne laksen skal fraktes på trailere som hver tar 36 tonn, tilsvarer dette en trailer ut av landet hvert fjerde minutt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Utbedring av vegnettet er fortsatt nødvendig, men frakt av frosset eller kjølt fisk med nye typer containerskip er en nærliggende løsning. Det er viktig å støtte opp om initiativer knyttet til utbygging av havner og utvikling av nye teknologiske og logistiske løsninger. Transport via jernbane kan være en god løsning i en del områder, men da er en avhengig av dobbeltspor for å sikre at fisk og annen sjømat kommer fram som forutsatt. Nye teknologiske løsninger for frakt av fisk til viktige knutepunkt i blant annet Europa må utvikles. Ideer som i dag virker for fantasifulle kan bringe oss videre til bærekraftige løsninger. El-fly eller tube-transport er eksempler på spenstig nytenking. For at ikke transport skal være en flas-

10 NORSK SJØMAT 4-2017

kehals for videre vekst, må en samlet transportstrategi for sjømat utarbeides så snart som mulig og et nytt dekkende transportsystem realiseres innen 2030. Mer og mer fisk transporteres med fly. Det er ingen god løsning når man tenker på klimautslipp fra dagens flymotorer. Arealer Norge har et sjøterritorium som utgjør ca. 6 ganger vårt landareal. Det kan derfor synes som om areal ikke er en begrensende faktor når vi planlegger ekspansjon av våre biologisk baserte marine næringer. Imidlertid er det slik at alle de seks områdene med unntak av leverandørindustri og marin ingrediensindustri trenger økt areal for videre ekspansjon. Dette gjelder spesielt lakseproduksjon, produksjon av tang og tare samt lavtrofisk produksjon. Utgangspunktet er at det plass til alle, men likevel vil det kreve godt regelverk og god koordinering for å få dette på plass. En oppsummering av de grepene som samlet utgjør "Sjøkartet" viser at det samlet sett er ca. 56 tiltak som må gjennomføres i årene fremover for at vi skal være i rute for å nå visjonen om en omsetning 550 Mrd. kroner.

Utfordringer på enkeltområder Rapporten tar for seg de seks ulike næringsområdene i tur og orden og lister opp ulike grep langs en tidsakse. Tilsammen omhandler dette 56 ulike grep langs en tidsakse fra 2017 og fremover mot 2030. Dette omfatter forvaltning, ressurstilgang, fiskehelse, teknologiutvikling, markedsadgang etc.og det vil føre for langt å drøfte hvert enkelt av disse områdene i detalj. Ønskes detaljert innsikt på enkeltområder anbefales det å laste ned rapporten på SINTEF Oceans hjemmeside. (www.SINTEF.no /Ocean). Hvem skal intiere begrepene? For å gjennomføre de foreslåtte grepene, er det avgjørende at noen tar ansvar for å initiere igangsettelse av de prosesser som kreves for å få dette til. Figur 3 under viser at både forventningen og ansvaret til næringen er omtrent på samme nivå som for myndighetene når det gjelder dette. Når må grepene gjennomføres? For å få en effekt av de foreslåtte grepene som gjør at målene for 2050 kan realiseres må de aller fleste startes opp i løpet av de neste 5 årene (se figur 4).

Lavtrofisk produksjon Tang og tare Ingrediensindustri Leverandørindustri

Myndighetsinitierte Næringsinitierte

Lakseoppdrett Fiskeri 0

Antall grep

Figur 3 Lavtrofisk produksjon Tang og tare Ingrediensindustri Leverandørindustri

Innen 10 år Innen 5 år

Lakseoppdrett Fiskeri 0

8 Antall grep

Figur 4

(figur 5). Selv om grepene skal sikre en måloppnåelse først i 2050 fremgår det at er relativt få som omhandler langsiktig forskning.

18 16

Antall grep

14 12 10 8 6 4 2 0

Juridisk

Langsiktig Industriell Ny bruk av Politiske forskning utvikling og virkemidler beslutninger forskning

Figur 5

Hvilke typer grep er nødvendige? En gjennomgang av de 56 grepene som samlet sett er definert for de 6 delområdene, viser at disse spenner over ulike områder slik det er vist i figuren over Oppdrett av laks Oppdrett av laks

Villfisk

Markedssynergier

Leverandørindustri

Krevende hjemmemarked

Ingrediensindustri

Tang og tare

Lavtrofisk produksjon

Viktig råstoffbase

Multitrofisk produksjon

"Alt henger sammen med alt" Figuren under (figur 6) viser hvordan de seks delområdene er gjensidig avhengige for å oppnå en ønsket utvikling frem mot 2050. Starter vi med "Oppdrett av laks" øverst i den venstre kolonnen og går bortover mot høyre vil det gå frem at utviklingen innenfor oppdrett av laks er avhengig av (1) villfisk for fremtidig fôrtilgang, (2) leverandørindustrien for å være teknologisk ledende, (3) ingrediensindustrien for

å pris på restråstoffet og (4) tang og tare for fremtidig tilgang på fôr. Starter vi med "Oppdrett av laks" til venstre i den øverste raden og går nedover ser vi oppdrett av laks har betydning for at (1) leverandørindustrien har et krevende hjemmemarked og at (2) ingrediensindustrien har en råstoffbase. Det fremgår tydelig at de biologisk baserte marine næringene er integrerte. Det er ikke mulig å unnlate å gjennomføre grep på et enkeltområde uten at dette har virkning på et annet område. F.eks. oppnår vi ønsket vekst i lakseproduksjonen frem mot 2050 uten den tilgangen på fôr som produksjonen av tang og tare og høsting på lavere trofiske nivå skal bidra med.

Villfisk

Leverandørindustri

Ingrediensindustri

Tang og tare

Lavtrofisk produksjon

Lavtrofisk høsting til fôr

Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang

Avsetning på restråstoff

Bidrag til marint fôr

Utvikle alternativ produksjon

Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang

Totalutnyttelse gir økt bærekraft

Styrke oppvekst av yngel

Nye områder for fangst, økt kapasitetsutnyttelse

Ny forretningsmulighet

Nye råstoff og produktmuligheter

Krevende hjemmemarked

Viktig råstoffbase

Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang

??????

Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang

Avsetning av biomasse og produkter

Markedssynergi

Konkurransekraft gjennom teknologisk forsprang

Avsetning av biomasse og produkter

Figur 6: Kryssavhengighet mellom marine næringer.

Konklusjon: NTVA, DKNVS og SINTEF utarbeidet i 2012 perspektivanalysen "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050". Rapporten viser at det i 2050 forventes en samlet omsetningsverdi fra de biologisk baserte næringene (fiskeri, lakseoppdrett, leverandørindustri, ingrediensindustri, tang og

tare og lavtrofisk produksjon) på ca. 550 Mrd.kroner. "Sjøkart mot 2050" gjennomgår status og utfordringer for disse seks næringsområdene, og foreslår hvilke grep som må gjennomføres for å utløse potensialet på hvert enkelt område. Dette har resultert i totalt 56 anbefalte grep som må gjennomføres av myndighe-

Multitrofisk produksjon

Virksomhetskritisk

tene og næringsaktørene selv. Den norske modellen der industrien, forskningsmiljøene og myndighetene har en god tradisjon for å samarbeide blir en viktig faktor. Handlekraft gjennom de neste 5 årene vil være avgjørende for å oppnå det totale potensialet i 2050.

NORSK SJØMAT 4-1017

THE WORLDS LARGEST WELLBOAT COMPANY Sølvtrans is the world’s largest wellboat company for transport of live salmon and trout. The company is in the forefront when it comes to “closed system” technology and freshwater treatment. Closed valve technology is an environmentally friendly concept that limits the danger of infection, has an positive effect on animal welfare and gives a cost effective transportation and handling of the fish. Sølvtrans was established in 1986, and has its head office in Ålesund, Norway. The fleet consists of 23 modern wellboats, mainly employed on long-term contracts with leading fish-farming companies in Norway, Scotland, Canada, Chile and Australia.

12 NORSK SJØMAT 4-2017

Passion for live fish handling Phone: +47 70 12 80 20 www.solvtrans.no

SAMARBEID SAMARBEID SJØMATII SJØMATNÆRINGEN NÆRINGEN – gir større volum og lavere priser

FISKERINÆRINGENS INNKJØPSSELSKAP AS www.fhias.no | tlf.: 73841400 NORSK SJØMAT 4-1017

Tonnevis av norsk makrell prosesseres i Choshi hver dag.

Et lite stykke Norge i Japan Rundt 12 mil øst av verdensmetropolen Tokyo ligger Choshi, en liten havneby på størrelse med Tromsø. For makrellen er denne byen selve verdens navle. Japanerne elsker makrell. Den nytes til både frokost, lunsj og middag, i matpakker, som take-away-snack, til hverdag og til fest. Butikkene bugner over av forskjellige makrellprodukter, fersk, lettsaltet, krydret, misomarinert og sushitopping. Over halvparten av makrellen som man finner i butikker og restauranter i Japan kommer fra Norge. Faktisk er 95 prosent av all importert makrell i Japan fra Norge. Ingen andre steder i Japan er den norske makrellens posisjon mer tydelig enn i havnebyen Choshi. Om lag 12 mil øst for hovedstaden Tokyo ligger byen som er selve sentrum for makrellforedling i Japan.

14 NORSK SJØMAT 4-2017

Hvert år finner om lag 150 000 norsk makrell veien til det japanske markedet, og Choshi tar imot en stor del av dette. I denne byen alene jobber mer enn 1 000 ansatte utelukkende med norsk makrell. Vi besøker historiske Kojirushi makrellfabrikk, som har holdt det gående

siden 1920. Signaturproduktet deres er lettsaltet norsk makrell under navnet «Kansaba - Premium Salted Mackerel». Her kommer kassevis av norsk fisk inn. I de skinnende rene lokalene er alt malt i duse farger. De ansatte er identisk kledd og jobber raskt og effektivt uten å ense ankomsten av en stor delegasjon fra Norge. Arbeidet foregår i rasende fart, nesten synkront. Hvert eneste ferdigpakkede produkt blir sjekket under lupe før den pakkes i esker, klare til å sendes ut i butikk.

Litt lenger nedi gaten finner vi bygningene som huser giganten Edono. Selskapet er den største videreforedlingsbedriften for norsk makrell i Japan, og eieren, en skikkelig norgesvenn, har kjøpt norsk makrell i over 35 år.

Kojirushis «Kansaba» er ett av Japans mest populære premiumprodukter av makrell, og lages utelukkende av norsk fisk. Selskapet kjøper alene opp om lag halvparten av all norsk makrell som er større enn 600 gram. Fryselageret minner om et IKEA-lager, høyt under taket og rad på rad av hyller som bugner av kasser fra Pelagia, Olav E. Fiskerstrand, Fosnavaag Pelagic, Global Fish og Coast Seafood. Eieren sier at han gjerne skulle ha kjøpt enda mer.

Synet som møter oss inne på fabrikken er imponerende. Det er makrell over alt. Her fileteres, benplukkes, saltes og pakkes det makrellverdier i millionklassen. Og selv om den har vært dypfryst på sin lange reise fra Norge, ser fisken sprellfersk ut der den kjøres inn i store kar på gaffeltruck. Sylskarpe kniver fileterer fisk etter fisk på et øyeblikk. Langs neste samlebånd står arbeiderne tett og fjerner ben og finner før filetene raser videre. Så følger et lett dypp i saltlake og en kort tørkeprosess før fisken

Anette Grøttland Zimowski, Norges sjømatråd

Delegasjonen på Kojirushi fabrikk. NORSK SJØMAT 4-1017

som sjømatnasjon og preferanse for norsk makrell øker. Med nye, tidsriktige produkter klarer makrellen i Japan å møte generasjonseffekten av fallende sjømatkonsum, en problemstilling vi også opplever i Norge. I Japan er det trendy å spise makrell. Takket være et initiativ av norske og japanske makrellaktører sammen med Sjømatrådet har makrellsandwich, eller «Shio Saba Sandwich», blitt en mattrend i landet. Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan, Gunvar Lenhard Wie, forteller at unge japanere spiser mer og mer brødmat og at makrellsandwichen er en ypperlig mix av tradisjon og trend som virkelig har tatt av, spesielt som lunsj. Slik serveres den norske makrellen ofte i Japan.

fryses og pakkes i esker. Alt foregår i en vanvittig fart og med stor presisjon. Den norske makrellen blir mer og mer populær, og fabrikkenes produkter sendes ut til butikker og restauranter over hele Japan. Den norske fisken foretrekkes av

16 NORSK SJØMAT 4-2017

makrellprodusenter på grunn av den konsistente kvaliteten, størrelsen og det høye fettinnholdet. Også ute blant konsumentene ser man at Norge bygger en unik posisjon som opphavsland. Både kjennskap til Norge

Tilbake i Choshi er det ikke trendy brioche med makrellfyll som gjelder. Den tradisjonelle måten å spise makrell er lettsaltet, servert med ris og syltede grønnsaker, med en kopp grønn te ved siden av selvsagt. Veldig enkelt, og veldig godt. Det er mye vi i Norge kunne ha lært av makrelleventyret i Japan.

NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-1017

18 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

NM i Sjømatprodukter 2017 Bli med på

– håndverk og industri Konkurransens målsetting er å bidra til utvikling av norske sjømatprodukter, fremme kvaliteten og profilere bransjen.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til deltagelse i Norgesmesterskapet i Sjømatprodukter 2017! Mesterskapet skal kåre Norges beste fiskekake, fiskekarbonade, fiskepudding, fiskeboller, fiskegrateng og ferdigrett. Det vil også være en klasse for nyheter. Premieutdelingen vil foregå under Sjømatdagene på Hell 2018! Håndverk og Industri Bedømmingen og premieutdelingen for håndverkskonkurransen og industrikonkurransen vil foregå samtidig, men vil være to adskilte konkurranser. Produsenter med eget utsalg kan delta i håndverksklassene.

Årets klasser Det skal konkurreres i følgende klasser • Fiskekaker • Fiskekarbonader/Fiskeburger • Fiskepudding • Fiskeboller • Fiskegrateng • Ferdigrett som kun trenger oppvarming • Nyhet – Nyheten må være lansert etter siste NM i Sjømatprodukter som var i 2015. Industriprodukter må være registrert i EPD- basen etter NM i Sjømatprodukter 2015.

etter sine preferanser deretter. Hvert produkt kan kun stille i en klasse. Videre blir produktene bedømt av et smaks-panel bestående av folkejury og fagfolk som får produktene presentert anonymt. Fagjuryen vil gjennomføre den første bedømmingen hvor de i fellesskap kommer frem til 5 finaleprodukter innen hver klasse. Folkejuryen vil deretter rangere finaleproduktene etter preferanse. Det vil da bli kåret premievinnere for de 3 beste i hver klasse etter oppnådd totalpoeng. Hvis det kun deltar 1-3 produkter i en klasse vil denne bli kuttet fra konkurransen.

Påmelding

Produkter

Konkurransen er åpen for alle som produserer og omsetter sjømatprodukter. Elektronisk påmelding av produkter gjøres via vår hjemmeside: www.nsl.no. Hvis det skulle oppstå problemer, ring NSL på telefon 73 84 14 00.

Produsenten som melder på et produkt må selv avgjøre hvilken klasse produktet skal være i og produktet blir bedømt av juryen

Deltageravgiften er kr. 1000,- for hvert påmeldte produkt (pris eks mva).

Påmeldingsfrist: Mandag 2. oktober 2017 Konkurransen gjennomføres i uke 42 (16. oktober- 20. oktober) og premieutdelingen vil gjennomføres under Sjømatdagene 2018 på Hell – Stjørdal.

Innsending av produkter til konkurransen Påmeldte produkter må sendes med over natten pakke onsdag 11. oktober eller leveres fysisk på Akrinn torsdag 12. oktober eller fredag 13. oktober i tidsrommet kl. 07.00 – 14.30. Produktene sendes til følgende adresse: NTNU Matvitenskap Akrinn Varemottak v/Arild Sivertsen (tlf. 945 32 392) Gunnerus gate 1 7012 Trondheim

NORSK SJØMAT 4-1017

Båtbyggeriet smir selv alt av jern og beslag til båtene de bygger. Foto: Magnus Skrede.

Tradisjonsbåtbyggerkunsten som lever videre Kommer du til Museet Kystens Arv en helt vanlig hverdag, går over tunet forbi naustene og trønderlåna, og inn den grønne døra i enden av tunet, da kan du oppleve noe utenom det vanlige: et tradisjonelt trebåtbyggeri, i full drift. Ei intens lukt av tre møter deg i døra, blandet med tjære og malingslukt. Den skarpe lyden av klinkhammer mot jernsaum, eller den dempede, susende lyden av en kvass høvel over kvitsfritt trevirke. Tre mann er i full sving med å sette opp reiset, kjøl stevn og lott, til ei ny jekt. Eller de står ute ved saga, og forvandler stokker av rettvokst gran til tynne båtbord.

Produksjonsbedrift og kulturinstitusjon Båtskott Trebåtbyggeri er en produksjonsbedrift, men det er og en kunnskaps- og kulturinstitusjon. Båtbyggeriet bygger på

20 NORSK SJØMAT 4-2017

bestilling, hovedsakelig på åfjordsbåter men også andre klinkbygde tradisjonsbåter. Båtskott Trebåtbyggeri ledes av erfarne Einar Borgfjord, som har holdt på med dette siden 1986. Han har gått i lære hos tradisjonsbæreren Johan Hårstad, og bærer nå denne kunnskapen videre: hele prosessen fra treet står i skogen, til den ferdige båten er under seil. Båtbyggeriet formidler kunnskapen rundt båtbygging til besøkende på Museet Kystens Arv. Besøkende på museet er velkommen inn i verkstedet, og får se båtbyggerne i arbeid og kan slå av en prat. Men

minst like viktig er jobben med å bevare den handlingsbårne kunnskapen, ved å ha dyktige lærlinger her som fører faget og kunnskapen videre. Disse båtbyggerne er tradisjonsbærere, ledd i en ubrutt linje av håndverkere som bærer kunnskapen og faget videre. Båtskott Trebåtbyggeri er den viktigste og faglig sterkeste aktøren i bevaringen av denne kunnskapen knyttet til bygging av åfjordsbåt, og det er et ansvar de tar alvorlig.

Fra levebrød til lystseilas I dag er disse tradisjonsbåtene først og fremst lystbåter. Det er fantastisk å ro en

færing en sein sommerkveld på en blikkstille fjord, gli nesten lydløst gjennom vannet, og gå i land et øde sted og trekke båten opp på stranda. Eller fosse fram for segl i liten kuling, kjenne hvordan adrenalinet pumper, og hvordan seglet, båten, vinden, sjøen og mannskapet jobber sammen. Store krefter, men i en slags harmoni. Dorge en tidlig morgen med et barnebarn, eller sovne trygt om bord til lyden av vind og bølgeskvulp, mens noen andre styrer båten inn i natta, og vite at du skal på vakt igjen om fire timer og får soloppgangen. De er fantastiske lystbåter. Men for et par hundre år siden var disse båtene levebrødet. Veien til fisken. De er jo seilbåter og robåter, men først og fremst fiskebåter. Seilinga og roinga handlet jo hovedsakelig om å komme dit en skulle, og ikke minst: trygt hjem med fisk og last. Om båten var god, kunne bety liv eller død. Båtbygging er en presisjonskunst, der små variasjoner i skrogform kan få store utslag i båtens egenskaper, og på havet kan det få store konsekvenser.

heten til å forme hvert bord. Derfor ble stevnfasongen forandret da man gikk over til sagde bord av gran. Man måtte ha bord som var mer tverr i stevnen for å kunne vri borda i fasong innover i båten. En ny båttype hadde oppstått.

Åfjordsbåt

Brøk og forholdstall

Åfjordsbåten er den båttypen som ble brukt til fiske og frakt i Trøndelagsfylkene fra slutten av 1700-tallet. Dette er den tradisjonelle båten i trøndelag, og den som Båtskott Trebåtbyggeri har spesialisert seg på. Båtene bygges fra 15 til 60 fot. Åfjordsbåten er smekker og lettbygd, og har egenskaper som gjør den til en utrolig god kombinert ro- og seglbåt. Den er en lett og mjuk konstruksjon. I motsetning til en del nyere båttyper, som bygges solide og stive nok til å stå i mot bølgene og kjempe seg gjennom sjøen, har åfjordsbåten en litt annen taktikk: den er føyelig, og vrir og bøyer seg i sjøen og gir litt etter for bølgene. Fasongen på innløpet gjør også at båten pakker sjøen under seg, og klatrer over de store bølgene istedenfor å gå gjennom dem. Åfjordsbåten slik vi kjenner den nå oppstod på slutten av 1700-tallet, som et resultat av teknologisk utvikling og materialmangel. Tidligere hadde man mest brukt furu, og økset ut bord av stokken. Da får du bare to bord ut av en stokk. Med saga kunne man utnytte stokken bedre, og det ble lettere å bruke gran, som ikke er like lett å kløyve på gammelmåten. Men samtidig har man ikke den samme mulig-

Åfjordsbåten bygges uten tegninger, men på forholdstall. Det gjør at den kan bygges i mange størrelser, fra små til store båter, på samme maksla, altså på samme system. Samtidig kan skrogfasongen varieres innenfor dette systemet, så båtene kan gis ulike egenskaper, til ulik bruk. Det kan tilsynelatende virke veldig tilfeldig å bygge en båt

Båtbyggerne bruker mange spesialverktøy. En del av dem lager de selv.

uten tegning, men det er et system i kaoset. Det sentrale målet er halslengda, eller kjølbordet, det nederste bordet i båten. Det gir lengden til båten, og alle andre mål regnes som forholdstall av dette.

Klinkbygging I klinkbygging bygger man selve båtfasongen først, ved å forme og bøye bordene, og feste dem sammen med jernsaum. Bordene bøyes i fasong uten damp, men ved å tømme på litt varmt vann og bøye med makt. De er såpass tynne at de går med på det. Fasongen støttes av små pinner, skorder, som står i spenn. Deretter legger man i band og beter som stiver av og forsterker båten. Dette er

Båtskott Trebåtbyggeri spesialiserer seg på klinkbygde tradisjonsbåter. Klinkbygd vil si at bordene ligger med overlapp, og er klinket fast i hverandre med saum. NORSK SJØMAT 4-1017

som motorsag og drill, der det er like bra og mer effektivt.

Riktig tre til riktig bruk

Båtbyggeren legger siste hånd på verket.

motsatt fra kravellbygg, der en bygger spantene først, og bestemmer skrogformen med dem, og deretter kler med «hud», båtbord. Båtbordene klinkes sammen med saum, derav navnet klinkbygd båt. Bordene ligger med overlapp, og saumen, en slags spiker, slås inn utenfra i denne overlappen. På innsida legges det på ei rue, ei slags skive, og så klipes saumen av til passe lengde. Så er det i gang med selve klinkinga: man holder mot med et mothold på utsiden, mens man slår med en hammer på innsiden. Krafta overføres mellom hammerene via saumen, så det

ser ut som om båtbyggeren står og slår på begge sider. Saumen og rua bankes sammen, så de smelter sammen og krymper tettere jo mer det klinkes. Til slutt er det helt stramt, og det ser nesten sveiset ut på innsida. Bandene festes til bordene ved hjelp av trenagler som kiles fast. Trenaglene er litt føyelige, og det gjør at veden ikke sprekker opp selv om båten bøyer seg i sjøen. Båtbyggerne på Båtskott Trebåtbyggeri bruker gamle teknikker, håndgrep og verktøy, som er spesialisert til klinkbygging av båt. Men de bruker også moderne verktøy

Materialkunnskap er viktig når en skal bygge båt på gamlemåten. Båtene bygges av nøye utvalgt gran fra Trøndelag, som skal være passe tettvokst. Vokser treet for sakte, blir materialet stivt. Vokster treet for fort, blir blir kvaliteten dårlig. Innveden - band, beter og knær - lages av røtter og greinkrok som har vokst i riktig fasong. Røtter av gran til beter og lott, og krok av furu til band. Treet blir sterkere når fibrene i treet følger formen, og det gjør at båtene blir både lette og solide. Det er med andre ord ikke bare å gå på byggevaren og kjøpe material til en tradisjonsbåt. Båtbyggerne drar selv ut i skogen og velger ut og hogger det materialet de trenger. Bare det å velge riktig tre er viktig, og kan virke noe infløkt og mystisk for uinvidde. Med i vurderingen er et utall faktorer som helning på bakken, lysforhold, skogbunn, bark og kvist (størrelse, retning, mengde). Det beste materialet til båtbord finner vi på gamle skogteiger med blandingsskog, i nordvendte skråninger. Ser vi at grana har små, friske greiner som henger og rødlig, frisk bark, er det god sjans for at dette er et godt emne til båtbord.

Første klinkbygde jekt på over 100 år Det neste store prosjektet på Båtskott Trebåtbyggeri er ei klinkbygd jekt på rundt 42 fot, av den typen som har vært vanlig i Trøndelag og Nord-Norge. Jektene var opprinnelig klinkbygde, men på 1900-tallet begynte man å bygge kravellbygde jekter, og noen

Besøkende på museet er velkommen inn for å se båtbyggerne jobbe. Foto: Magnus Skrede.

22 NORSK SJØMAT 4-2017

Jekta som skal bygges på Båtskott Trebåtbyggeri ligner på denne modellen.

av de gamle klinkajektene blei også «kravellert», ved at de fikk kravell-hud utenpå det eksisterende skroget. Sist det blei bygd ei klinkajekt av denne typen, var i 1906. Jektene var først og fremst frakteskip, og var blant annet viktige i tørrfiskfrakten langs norskekysten. De var også viktige i kysttrafikken og i fjordene, til både persontransport og frakt av alle slags varer, som trelast og jordbruksprodukter. Allerede på 1500-tallet var det en utstrakt jektetrafikk i Trøndelag, mellom Trondheim og områdene rundt. Jektene hadde ei mast, og var rigga med råseil. Bygginga av den nye jekta starter i august 2017, og båten skal være ferdig til Sankthans 2019. Dette er med andre ord et prosjekt som publikum kan følge over tid, enten ved å dra innom båtbyggeriet og se framgangen med egne øyne, eller ved å følge Båtskott Trebåtbyggeri og Museet Kystens Arv på sosiale medier.

Internasjonale samarbeid Selv om Båtskott Trebåtbyggeri har et lokalt fokus, har de også kontakt med andre tradisjonsbåtbyggere i Nord-atlanteren, og samarbeider med dem om ulike prosjekter. Ett av disse er prosjektet «Den nordatlantiske båten», der tradisjonsbåtbyggere fra ulike land inviteres til Museet Kystens Arv for å bygge sin lokale båttype. Forrige gjestebåtbygger var Hanus Jensen fra færøyene, som bygde en færøysk fyremannafar, som nå er utstilt på museet som «årets båt». I august i år kommer en islandsk båtbygger, Haflidi Adalsteinson, som skal bygge en islandsk tradisjonsbåt over en periode på ca 6 uker. Byggingen vil være åpen for publikum, og båten vil bli stilt ut på museet i 2018 som «årets båt».

Lærlingen Joakim Okkels er 21 år, kommer fra Tønner i Danmark, og er lærling på Båtskott Trebåtbyggeri. Han forteller at det var kvaliteten i håndverket som trakk ham til båtbygginga. - Jeg hadde lyst til å jobbe med hendene, med tradisjonelt trearbeid, med skikkelig verktøy og gode materialer. Valget falt på båtbygging. Jeg gikk to år på båtbyggingslinja på Fosen Folkehøgskole, der vi både bygde og seilte åfjordsbåter. Der blei jeg hekta på båttypen, og bestemte meg for at det var Joakim Okkels er fornøyd med dette jeg ville drive med, så jeg valget om å bli tradisjonsbåtsøkte lærlingplass her. Og fikk bygger. Foto: Magnus Skrede. den, heldigvis! Tradisjonsbåtbygging er kanskje ikke et opplagt karrierevalg i dagens samfunn, men Okkels angrer ikke. - Det er en tyngde i faget, og det føles veldig meningsfylt å ta vare på denne kunnskapen. Og så tror jeg det er veldig viktig å drive med noe man synes er gøy! NORSK SJØMAT 4-1017

24 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

Arealavgiften i havbruksnæringa NSL vil med dette si seg enig med Sjømat Norge i at Næringskomiteen gjennom sitt forslag om arealavgift for havbruksnæringen, åpner opp for en svært uheldig dobbeltbeskatning. Våre medlemmer er sterkt forankret i lokalsamfunnene og kommunene de bor og driver sin virksomhet i. Det er her de bygger sine settefiskanlegg, stamfiskstasjoner og slakterier, og det er her de henter sine ansatte. Det er også til disse kommunene de betaler sin eiendomsskatt, selskapsskatt og sin person- og formueskatt. Dobbeltbeskatningen blir derfra ekstra urimelig sett fra et slikt ståsted mener NSL. Stortinget bør heller søke å finne løsninger som kompenserer spesielt de kommunene som leier ut store arealer og har stor arbeidsbyrde med havbruksvirksomheten, men som ikke kan hente ut de økonomiske godene som følger med, fordi hovedkontorene til de selskapene som opererer innenfor kommunens grenser ikke er lokalisert i kommunen. Det er videre mange næringer, både på sjø og land, som baserer seg på samfunnets felles naturressurser. NSL spør seg nok en gang om hvorfor det bare er havbruksnæringens bruk av allmenningen som skal sær-beskattes.

Haugen, Styreleder i Nettverk fjord og kystkommuner (NFKK) til å se rødt. (pressemeldingen er sakset direkte fra NFKK sin hjemmeside) Styreleder i NFKK, Ole L. Haugen reagerer meget sterkt på forrige ukes pressemelding fra NSL om arealavgift. - Jeg reagerer meget sterkt på det som her framføres av argumentasjon fra NSL og Frode Reppe. Jeg tror noen må fortelle Frode Reppe at han ikke framstår som særlig troverdig og veloverveid med sine uttalelser. Heller ikke denne gangen, sier Haugen. Å slå om seg på denne måten gavner ikke næringa, nei tvert imot. Næringa trenger venner, og de kan ikke finne noen bedre enn kommunene. Mange kloke oppdretter har innsett det, og erfarne rådgivere har gitt næringa et klart råd om ikke bare å støtte, men faktisk be om en arealavgift eller en "ressursrente som bringes tilbake til kommunene og lokalsamfunnene".

Dobbeltbeskatning Dette forslaget fra NSL var behandlet i oppdrettsutvalget. Forslaget fikk Ole

- Å kalle det dobbeltbeskatning osv. faller på sin egen urimelighet, ja det er en totalt

grunnløs påstand. Avgiftstørrelsen det er snakk om tilsvarer omlag den avgiftslettelsen næringa har fått gjennom den reduserte eksportavgifta med 0,45%, hverken særlig mer eller mindre. I tillegg er den så viselig innrettet at den ikke skal gjelde bearbeidet laks, det vil si man ønsker ikke en slik avgift på det som bidrar til innenlands merverdi. - Mange selskaper har ansatt dyktige folk med såkalt ansvar for samfunnskontakt. Så også har organisasjonene. Hvis de gjør jobben sin, og de får lov til å gjøre jobben sin, så kan det være et viktig bidrag til å forbedre forholdene til omverden og lokalsamfunnene. Men da må det ikke skje på en måte som herr Reppe står for; store ord og sterke påstander, som i beste fall egner seg for selvbildet for de som vil framstå som "høy og mørk", men lite tillitvekkende og troverdig i forhold til omverden, sier Ole.L Haugen. Etter en samtale med Haugen, viste det seg at han verken hadde registrert eller vurdert NSLs alternativ. Det er egentlig veldig trist at ett etter vårt syn godt forslag i en så viktig debatt blir oversett grunnet sinne og frustrasjon.

MØT OSS PÅ AQUA NOR 2017 15.-18. august Under hele messen treffer du oss på stand A2-650 Velkommen NORSK SJØMAT 4-2017

Hva vet du om kvalitet på sjømat? Hvis du trodde det var lett å finne ut om fisk og skalldyr har god kvalitet, må du tenke om igjen. Vi har alle et forhold til kvalitet. Vi ønsker gjerne god kvalitet og kan være villige til å betale godt for det. Dårlig kvalitet er vi vanligvis lite interessert i, særlig når det gjelder matvarer. Samtidig kan vi la oss friste til kjøp når prisen er lav, selv om vi vet at kvaliteten ikke er den beste – men dette gjelder neppe når det er snakk om fersk sjømat. Kvalitet er med andre ord svært viktig for oss forbrukere – og derfor også for bedriftene som skal fremskaffe, produsere, selge og servere oss maten, enten det er i butikk eller på restaurant.

26 NORSK SJØMAT 4-2017

Hva betyr det, egentlig? Men hva betyr egentlig kvalitet? Hvordan kan vi vite om for eksempel et ferskt fiskestykke i en fiskedisk er av god kvalitet? Det er vanskelig å vurdere dette uten å ha god kjennskap til egenskaper eller forhold som påvirker kvaliteten. Fiskens kvalitet påvirkes av mange faktorer, blant annet dens næringstilgang før den ble fanget, når den ble fisket, og hvordan den har blitt behandlet før den ble lagt i fiskedisken. Det er vanskelig å diskutere kvalitet med butikkansatte, venner eller familie om man ikke vet hva som er viktig for kvaliteten til

et produkt, noe som varierer mellom ulike matvarer. Spørsmålet blir heller ikke lettere å svare på siden vi forbrukere legger ulikt innhold i begrepet kvalitet. Hva kvalitet betyr for oss kommer an på vår egen kunnskap og hvilken produkttype det er snakk om. I den grad vi har god kunnskap om kvaliteten på for eksempel fersk torsk og avokado, vil vi benytte både ulike kriterier og metoder når vi vurderer kvaliteten på disse. Et viktig kvalitetskriterium for avokado er for eksempel at den er passelig myk og dermed `spisemoden`. Vi må derfor klemme på den for

å vurdere kvaliteten, noe vi verken kan eller bør gjøre med en fersk torsk i fiskedisken, av hygieniske årsaker. Vi ønsker dessuten at en torsk skal være fersk og spenstig heller enn myk og spisemoden.

Synlige og usynlige kvalitetskriterier Som forbrukere vektlegger vi ulike kvalitetsegenskaper ved matvaren, slik som farge, form, størrelse, konsistens og smak. Noen av egenskapene er det lett å vurdere i butikken, men konsistens og smak får vi ikke vite noe om før vi spiser produktet hjemme. Fordi kvalitetsbegrepet er subjektivt, kan mange forhold spille inn på vår oppfatning av kvalitet - blant annet om fisken er oppdrettet eller er fanget som villfisk, hvilken fangstredskap fisken er tatt med, om produktene er kortreist eller transportert over lange distanser. Noen forbrukere vektlegger også `usynlige` kvalitetsegenskaper som for eksempel om torsken er fanget med line, ikke har vært frossen, eller om den kommer fra et bærekraftig fiskeri. Gjennom merking på produktene kan forbrukere få informasjon om slike egenskaper.

Man får det man betaler for! Pris og kvalitet henger svært nøye sammen. Mens noen forbrukere vil ha høy kvalitet er andre villig til å gå ned på kvaliteten dersom prisen er lav. Da er det ikke nødvendigvis så viktig hvordan fisken oppfattes, hvilken art det er eller hvordan fisken er pakket inn. Pris er da det viktigste kriteriet. Fordi det koster å produsere og fremskaffe produkter av høy kvalitet, er de som

produserer og pakker fisken også opptatt av pris og kvalitet. De må velge hvilken pris- og kvalitetsstrategi de ønsker å bruke, om de skal produsere fisk som har tilstrekkelig god kvalitet til lavest mulig pris, eller høykvalitetsprodukter til høy pris.

Kine Mari Karlsen, Nofima

Kunden har alltid rett Spørsmålet er om alt dette faller inn under begrepet kvalitet? Svaret er ja! De som produserer og leverer maten til oss må sørge for at produktenes kvalitetsegenskaper mest mulig er i tråd med våre ønsker, altså kundebasert kvalitet. En markedsfører prøver å levere akkurat det kundene forventer, ikke mer og ikke mindre. Å tilføre mere verdi (kvalitet) til et produkt er kostbart og ikke alltid nødvendig, men å tilby mindre skaper ofte misfornøyde kunder på sikt.

Kvalitet i hele verdikjeden De som produserer og leverer maten til oss må sørge for at produktenes kvalitetsegenskaper i størst mulig grad er i tråd med våre ønsker. Det er da vi er villig til å betale mest. For å lykkes med dette må de vektlegge en rekke ulike kvalitetsegenskaper som kan være nokså forskjellig fra de som forbrukerne er opptatt av. Her er det snakk om hvordan verdikjeden som bringer sjømat fra fjord til bord er delt opp i ulike ledd, som har ulike arbeidsoppgaver.

Geir Sogn-Grundvåg, Nofima

Stein Harris Olsen, Nofima

Fersk sjømat må for eksempel være nettopp fersk, noe som stiller strenge krav til hurtig transport og distribusjon med lav temperatur og god hygiene helt fra fiskeren og frem til din og min tallerken. God distribusjonskvalitet er altså viktig, og for fersk fisk vil det innebære at fisken er behandlet, pakket, kjølt og transportert i tråd med beste praksis for å bevare ferskheten. Emballasjen, for eksempel på en brettpakket fiskefilet, bidrar til å forlenge holdbarheten, men kan også være viktig for at vi som skal kjøpe den oppfatter fisken som attraktiv. Vi i Nofima forsøker å se denne helheten ved å forske på ulike forhold som påvirker kvalitet gjennom hele verdikjeden fra fjord til bord. Vi og våre kollegaer har jobbet med kvalitet på sjømat i flere tiår, og i 2015 startet vi et tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagdisipliner for å få enda bedre kunnskap om kvalitetsutfordringer i verdikjedene for makrell og laks. Sjømatkvalitet er viktig både på hjemmebane og globalt, for at vi best mulig kan utnytte ressursene fra havet.

Besøk oss på F-525

NORSK SJØMAT 4-1017

VWR arrangerer seminar og kurs om måling av vannkvalitet i oppdrett

Har du kontroll på vannkvaliteten? Vi kan hjelpe deg med kjemikalier og utstyr innenfor: • O2 måling • CO2 måling • pH måling • Vevsprøvetaking • Verneutstyr • A-Å innen laboratorieutstyr og mye mer...

Besøk oss på stand C-221 på Aqua Nor

VWR International AS | Oslo | Bergen | Trondheim | Kontakt Kundeservice på tlf. 22 90 00 00

28 NORSK SJØMAT 4-2017

NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-1017

Foto: © Jean Gaumy/Norges Sjømatråd

Strategier for å øke verdien av villfanget norsk fisk

Førstehåndsverdien av villfanget fisk landet av norske fartøy i Norge var i fjor rekordhøy. Det antyder både økt etterspørsel og stadig bedre utnyttelse av ville fiskeressurser. Hvis norsk fiskerinæring skal øke verdien av de villfangede fiskebestandene ytterligere, må aktørene i hele verdikjeden samarbeide for å utnytte hele fisken, flåten må fiske på kommersielt interessante og bærekraftige bestander og industrien og eksportørene må kontinuerlig arbeide med markeds- og produktutvikling. Innsatsen de siste årene har gitt resultater i form av høyere betalingsvilje per kilo fisk landet. Det antyder at det er mulig å øke verdien av de villfangede fiskeressursene også i framtiden. Førstehåndsverdien av villfanget fisk i Norge har økt de sist årene. Norske fiskere landet fisk og skalldyr (inkludert tang og tare) med en samlet førstehåndsverdi på NOK 11,7 milliarder i 2005. Til sammenligning var førstehåndsverdien i fjor (2016) NOK 18,69 milliarder. Det gir en verdiøkning på 60 prosent på 11 år. Justert for norsk konsumprisindeks er økningen på 28 prosent. Hvis vi ser på verdiøkningen i Euro, som er den viktigste valutaen for norsk sjømat, er verdiøkningen på 11 prosent justert for inflasjon i den samme perioden. Hvor mye fisk en kan fiske avhenger naturligvis av både kvotestørrelser og fiskeinnsats. Den samlede fangstverdien kan derfor gi noe begrenset informasjon om utviklingen alene. Verdiøkningen i pris per kilo landet fisk, justert for inflasjon, er på 40 prosent i norske kroner og 22 prosent i euro siden 2005. Det forteller at man har evnet å øke prisen per kilo fisk og skalldyr som er lan-

30 NORSK SJØMAT 4-2017

det. Et avgjørende spørsmål for norsk fiskerinæring er hvordan man kan øke verdien av den villfangede fisken ytterligere. Tiltak som har vist og kan bidra til å øke verdien på villfanget fisk ytterligere er blant annet en større andel til konsum, utnytte hele fisken, fiske på alle kommersielt interessante arter som gir lønnsomhet for flåten, fiske på lavere trofiske nivåer, tilegne seg enda større kunnskap om forvaltning av fiskebestandene og arbeide kontinuerlig med markeds- og produktutvikling, slik at man blir mindre avhengig av enkeltmarkeder og enkeltprodukter og slik at konkurransen om råstoffet øker. Fordi en stadig større andel av hvitfisken foredles i utlandet, er økningen i eksportverdien mindre enn førstehåndsverdien.

Økt andel til konsum Utviklingen i sildeprisen har vært en av de største suksessene for norsk villfanget

fisk de siste tiårene og viser hvordan bedre utnyttelse av fisken øker betalingsviljen på første hånd. Både i 1993 og i 2016 fisket norske fartøy 350 000 tonn sild. Justert for inflasjon økte imidlertid prisen til fisker fra NOK 2,04 til NOK 6,97 per kilo, en økning på 242 prosent. En viktig forklaring på prisforskjellen er at silda på 1980-tallet og utover på 90-tallet fortsatt var en viktig innsatsfaktor i produksjonen av fiskemel og fiskeolje, mens silda i dag i økende grad fileteres før eksport. Denne utviklingen gjør at foredlingsbedriften tjener penger på salg av restråstoffet til mel- og oljeindustrien, samtidig som filet treffer konsummarkeder med høyere betalingsevne og -vilje enn hva tilfellet er for fryst rund sild. Historisk har silda vært en viktig innsatsfaktor i produksjon av fiskemel og fiskeolje. Produksjonen sikret omsetning av store volum, men fiskefartøyene fikk dårligere betalt enn når de leverte til konsumin-

dustrien. Til tross for at noe av silda gikk til konsum, var det mel- og oljeindustrien som var prissetter i auksjonsmarkedet. Det forklarer hvorfor prisen per kilo sild ikke var høyere enn NOK 2,4 per kilo i perioden fra 1985 til 2000, justert for inflasjon. På 1990-tallet var det en kapasitetsoppbygging i pelagisk konsumindustri og flere nye mottaksanlegg ble etablert langs kysten. Parallelt gjorde globalisering av markedet for fryst fisk det mulig å frakte store mengder med fryst sild over store avstander til lave kostnader. Flere markeder i Øst-Europa ble tilgjengelig som følge av kommunismens fall og økt russisk eksport av egenfanget Alaska pollock bidro til økt etterspørselen etter og import av økonomisk tilgjengelige proteinkilder som for eksempel sild. Konsekvensen var en prisøkning til fisker fra NOK 2,4 i perioden 1985-2000 til NOK 3,6 per kilo justert for inflasjon i perioden 2000-2010. Prisøkningen ble særlig synlig når kvotene falt med 27 prosent fra 2000 til 2001 og sildeprisen til fisker doblet seg. De siste fem årene har industriens betalingsvilje for sild økt ytterligere. En viktig forklaring på høyere priser er en økt andel sild til filetering før eksport. Målt i mengde ble to av tre sild filetert i 2016. Restråstoffet fra filetproduksjonen selges videre til fiskemel- og fiskeoljeindustrien og genererte i fjor inntekter på rundt NOK 1,50 per kilo innkjøpt råstoff. Når kvotene falt med 31 prosent i 2011, økte prisen per kilo sild til fisker i snitt med 75 prosent. For mange av foredlingsbedriftene i Europa har restråstoffet i større grad vært en utgiftspost enn en ressurs. Det betyr at norske aktører som har muligheter til å filetere silda, og selge restråstoffet til mel- og oljeindustrien, har

betydelig høyere betalingsevne for hel sild enn utenlandsk foredlingsindustri som ikke kan profitere på salg av restråstoff. Vi ser likeledes at andelen til filet øker når kvotene faller. Det forteller at filetmarkedene har høyere betalingsvilje enn rundsildmarkedene. Norsk pelagisk industri er konkurransedyktig fordi fileteringsprosessen er automatisert og skjer med utgangspunkt i ferskt råstoff levert direkte fra fartøy. Dermed utgjør lønnskostnadene en begrenset andel av totalkostnadene og produksjonen blir svært effektiv fordi en ikke behøver å tine silda før filetering. Europeisk industri tar over foredlingsprosessen når lønnskostnadene utgjør en større andel av totalkostnadene. Europeiske foredlingsbedrifter har med sin nærhet til markedet kunnet drevet produktutvikling som har bidratt til å flytte sild inn i produktkategorier med høyere betalingsvilje. En slik arbeidsfordeling i verdikjeden har bidratt til å hente ut større verdier av silda. Parallelt er både det miljømessige fotavtrykket og kostnadene mindre når en transporterer filet framfor hel sild ut i markedene. Økt fileteringsgrad forklarer prisøkningen på sild, men den må også sees i sammenheng med kvotereduksjonen fra 2009 - 2015. Hittil i år har sildeprisen falt kraftig. Prisfallet kommer som følge av en kraftig økning i tilførselen på grunn av høyere kvoter og uenigheter om fordeling av kvoten mellom kyststatene, noe som har bidratt til overfiske og usikkerhet rundt totaltilførselen i år. Parallelt med økt tilførsel er det store utfordringer i flere tradisjonelle markeder for fyst rund sild som Ukraina, Nigeria og Russland og laver priser på restråstoffet på

20 000 000 18 000 000 16 000 000 14 000 000 1000 NOK 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Førstehåndsverdien av norsk fisk landet av norske fartøy i Norge i perioden 2005 – 2016. Kilde: Fiskeridirektoratet, Nordea Bank

grunn av fallende fiskemelpriser. Konsekvensen er at prisene har falt noe fra rekordnivåene i fjor vinter fordi mye av volumøkningen må selges i et begrenset antall filetmarkeder Bransjeanalytiker som Polen, Tysk- sjømat land, Hviterussland Finn-Arne Egeness, Nordea Bank og Litauen eller i markeder for hel rund sild som opplever ulike utfordringer. I en situasjon med økt tilførsel av sild og utfordringer i enkeltmarkeder, bidrar bedre utnyttelse av silda til at prisen fortsatt er høy i et historisk perspektiv. Prisfallet er heller ikke større enn den historiske sammenhengen mellom endring i kvote og endring i pris.

Utnytte hele fisken Tall fra SINTEF viser at 688 000 tonn marint restråstoff utnyttes kommersielt i Norge i dag. Lakseoppdrett er den største kilden til restråstoff, foran pelagisk fisk, hvitfisk og skalldyr. Hvis vi ser på utnyttelsen er ensilasje den største produktkategorien, foran fiskemel og fiskeolje. Restråstoff fra laks går i stor grad til ensilasje, mens restråstoff fra villfanget i større grad går til produksjon av mel og olje. Rundt 130 000 tonn marint restråstoff fra pelagisk fisk går til fiskemel- og fiskeoljeproduksjon. Når vi vet at eksporten av fryste sildefileter var nesten 100 000 tonn i fjor, og utbyttet på produksjon av sildefilet er på rundt 50 prosent, er det naturlig å anta at det meste av restråstoffet kom fra filetering av sild. I dag blir rundt 2 prosent av makrellen filetert i Norge, i framtiden er det grunn til å tro at mer enn halvparten av makrellen vil bli filetet. Det vil kunne gi en betydelig økning i tilførselen av restråstoff til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Det største potensielt for utnyttelse av restråstoff rangert etter volum er hvitfiskhoder, annet slo fra hvitfisk, blod fra havbruk, lever og rogn fra hvitfisk, skall fra skalldyr og rygger og avskjær fra hvitfisk og laks. I flere år var det en betydelig vekst i eksporten av tørkede hoder og rygger av torsk til Nigeria. I både 2014 og 2015 NORSK SJØMAT 4-1017

35 000

25,00

30 000

20,00

15,00

Tonn

20 000 15 000

10,00

10 000 5,00

5 000 0 Foredling av ensilajse

Pelsdyrforproduksjon

Olje og proteinproduksjon (havbruk)

Konsum

Konsum Tran

Mengde

Anvendelse av marint restråstoff i norsk sjømatnæring. Kilde: SINTEF, Nordea Bank

eksporterte norske bedrifter tørkede fiskehoder til det nigerianske markedet for nesten NOK 200 millioner. De økonomiske utfordringene i Nigeria har imidlertid skapt utfordringer og i fjor ble eksportprisen nærmest halvert, fra NOK 26,82 per kilo i 2015 til NOK 15,18 per kilo. Det bidro til et kraftig fall i eksportinntektene. Hittil i år har eksporten doblet seg i mengde uten av prisen per kilo har falt. Allikevel har prisfallet ført til at enkelte produsenter som kjøper rund torsk begynt å se på alternativ anvendelse av torskehoder for å øke lønnsomheten. Ett av disse eksemplene er fiskemel av torskehoder. Torskehodene gir et hvitere mel enn for eksempel mel fra innvoller, og kan bidra til å øke betalingsviljen på første hånd. En viktig lærdom fra utnyttelse av torskehoder som biprodukter, er at det er fordelaktig å kunne bruke ett produkt til flere anvendelser. I en periode med økt konkurranse om råstoffet må trolig flere bedrifter hente deler av fortjeneste fra lønnsom bearbeiding av restråstoffet.

Fiske på kommersielt interessante arter I hvitfisknæringen er torsk, sei og hyse de kommersielt viktigste artene. Norske fartøy fisket imidlertid lange for NOK 207 millioner i 2016 og brosme for 139 millioner. Mengden lange og brosme som er fisket har imidlertid falt betydelig siden 1980-tallet, til tross for at det er fritt fiske i norske farvann for norske fartøy. En av forklaringene som særlig fiskeindustrien velger å trekke fram, er struktureringen i flåten, som har medført

32 NORSK SJØMAT 4-2017

0,00 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015

Fiskemel og -olje

NOK per kilo

25 000

Kroner per kilo

Inflasjonsjustert

Norsk fangst av lange og pris per kilo til fisker 1977- 2016. Kilde: SSB og Nordea Bank

at fisket etter eksempelvis torsk, sei og hyse blir prioritert av flere fartøygrupper, fordi dette fisket gir best lønnsomhet. Prisutviklingen for lange har imidlertid vært negativ hvis vi justerer for inflasjon og kan være en av årsakene til reduksjonen i fangstmengde. Struktureringen i fisket har vært nødvendig, men en viktig forutsetning for å maksimere verdien fra de ville fiskebestandene er å fiske på alle artene som gir lønnsomhet isolert sett. Det er først og fremst klippfiskindustiren som foredler lange og brosme i Norge. De siste årene har vi likeledes sett økt produksjon av saltet langefilet, særlig siste to år har økningen vært betydelig. Med økt konkurranse om særlig torsken framover, er det grunn til å forvente økt etterspørsel etter særlig lang, men også brosme fra konvensjonell sektor framover. Hvis en skal maksimere førstehåndsverdien av de viltlevende ressursene, er det avgjørende med en fiskeflåte som har kapasitet til å fiske på alle arter som gir lønnsomhet og som industrien har kommersiell interesse for. Eksemplet med lang og brosme fra autolineflåten er ikke unikt. De siste årene har rekekvoten i Barentshavet vært betydelig høyere enn anbefalt kvote. Det forteller at det er arter som det er grunnlag for å drive et større fiske på – men at lønnsomheten med dagens prisnivå ikke vurderes som tilstrekkelig for et større fiske.

Høyere kvalitet på landingene Flåten forsøker naturligvis å maksimere profitten fra sitt fiske. I enkelte fiskerier er det imidlertid rapporter om at kvantitet pri-

oriteres foran kvalitet. Forskningsinstituttet Nofima har tidligere rapportert betydelige andeler av garn og snurrevad-fangster med variabel kvalitet, de siste par årene har særlig hysefisket vært utfordrende i perioder. Når kjøperne får fisk av dårlig kvalitet påvirker dette både fleksibiliteten og anvendelsen av råstoffet, produktutbyttet og andelen fisk til de best betalte produktene. Samtidig faller effektiviteten i produksjonsbedriftene i takt med råstoffkvaliteten, særlig for arbeidsintensive produktkategorier som filet. Dårlig kvalitet har derfor betydelige økonomiske konsekvenser for industrien og kan redusere forbrukers betalingsvilje for sluttproduktet og føre til kostbare reklamasjoner. På sikt vil derfor varierende kvalitet kunne bidra til at en ikke utnytter verdipotensialet av de viltlevende fiskeressursene maksimalt. For å maksimere verdien av de villfangende ressursene må en så stor andel som mulig av fisken landes med høyest mulig kvalitet. I dag er det flere eksempler på fartøy som gjør store investeringer for å øke kvaliteten, både blant kyst og havfiskeflåten. Det vil bidra positivt til førstehåndsverdien framover. Særlig for trål har vi sett flere positive tiltak den siste tiden.

Fiske på nye arter og lavere trofiske nivåer En annen strategi for å øke verdien av fiskeriene på er å fiske på lavere trofiske nivåer eller på nye arter. De siste årene har særlig fiske etter mesopelagiske arter fått stor oppmerksomhet. Når en fisker på lavere trofiske nivåer, øker biomassen med en faktor på

10 for hvert nivå nedover i næringskjeden. Det gjør at potensialet og ressursgrunnlaget i fisket er betydelig. For å skaffe tilstrekkelig med mat fra havet til en stadig voksende befolkning er det nødvendig å fiske på lavere trofiske nivåer, både til konsum og som innsatsfaktorer til fiskemel og fiskeolje. Hittil er det gitt rundt 20 tillatelser for norske ringnot-redere til et prøvefiske på mesopelagiske arter, men ingen landinger. Hittil har Island rapportert fangster på mer enn 73.000 tonn laksesild i perioden 2009-2011, og kun mindre kvanta etter 2011. Russland fisket over 13 000 tonn lysprikkfisk i 2001 og 2002. Det må mer forskning til på mesopelagiske arter. En av de mest kritiske faktorene er om høsting av mesopelagiske arter vil bli lønnsomt for flåten. Parallelt må en unngå uheldig bifangst. I fangster som er tatt utenfor norske grenser er det bifangster av arter som blant annet uer, kolmule og vassild. Fisket kan likeledes potensielt ramme egg og larver fra andre dypvannsarter. Ett annet fiske det er store forventninger til er fisket etter snøkrabbe. Til tross for at utviklingen har gått noe senere enn mange hadde drømt om, fordi russerne har stengt ute både norske og europeiske fiskere fra Smutthullet, fiskefeltet hvor fangsteffektiviteten er størst. Parallelt har vandringen vestover mot Svalbard tatt noe lengre tid enn først antatt. Allikevel er det eksportert fryst snøkrabbe fra Norge for NOK 132 millioner hittil i år, fisket bidrar dermed positivt til den samlede førstehåndsverdien av villfanget fisk.

markeder i Asia og USA har økt sin andel. Denne utviklingen viser behovet for flere produkter og flere markeder for å utnytte markedspotensialet til atlantisk oppdrettslaks maksimalt.

Avslutning

Forvaltning av fiskebestandene Historisk har en manglet grunnleggende kunnskap om hvordan fiskedødeligheten påvirket fiskebestandene. De siste tiårene har det skjedd en betydelig endring i forvaltningen av de økonomisk viktigste bestandene i norske farvann. Fisket har gått fra å være praktisk talt fritt til å være gjennomregulert. Forvaltningen av de viktigste bestandene kjennetegnes ved stor innsats i bestandsovervåkingen, analytiske bestandsvurderinger og internasjonal rådgivning, i tillegg til omfattende forvaltnings- og kontrollinnsats. Forvaltningsstrategier og høstingsregler tuftet på føre-var-prinsippet, sammen med strenge regulerings- og kontrolltiltak har bidratt til oppbygging av flere bestander. Forvaltningsstrategiene er historisk i stor grad basert på énbestandsanalyser. I Fiskeridirektoratets strategi for videreutvikling av norsk fiskeriforvaltning, vil en legge større vekt på økt verdiskaping gjennom forbedringer i beskatningsmønster og reduksjon i alle former for uønsket dødelighet fra fiske, optimalisering av det langsiktige økonomiske utbyttet gjennom revisjoner av forvaltningsstrategier og høstingsregler. Med ny kunnskap vil økosystembetraktninger gradvis bli inkorporert i forvaltningen, herunder flerbestandsinteraksjoner, effekter av fiske på bunnhabitat og

I denne artikkelen har vi vist at verdien av de villfangende fiskeressursene øker. En av forklaringene er høyere priser per kilo, som følge av økt etterspørsel og bedre utnyttelse av fisken. Parallelt er ikke tilgang på fisk lengre noe unikt fortrinn for foredlingsbedriftene. Det gir økt konkurranse og sikrer at produsentene og produktformatene med høyest betalingsvilje og -evne vinner kampen om råstoffet. I framtiden vil trolig fiskekjøperne være avhengig av å utnytte hele fisken på en best mulig måte for å maksimere profitten. Det kanskje beste eksemplet hittil er innenfor pelagisk fisk, hvor førstehåndsprisen har økt i takt med stadig bedre utnyttelse av eksempelvis silda. Lønnsom utnyttelse av restråstoffet har gitt og vil fortsatt kunne danne grunnlag for et konkurransefortrinn. Produkt og markedsutvikling vil likeledes øke konkurransen områstoffet og redusere markedsrisikoen, hvis etterspørselen etter ett produkt eller i et marked faller. Parallelt er det avgjørende at flåten fisker på alle arter som gir lønnsomhet, samt kartlegger muligheten for fiske på lavere trofiske nivåer, først og fremst fordi det vil kunne øke både fangstmengden til flåten og råstoffgrunnlaget til industrien. Det er derfor all grunn til å tro at førstehåndsverdien av de villfangede fiskeressursene vil øke framover.

7,00

Produktutvikling

6,00 NOK per kilo

Eksportverdien av atlantisk oppdrettslaks har hatt en formidabel utvikling de siste årene, særlig har prisen per kilo økt betydelig som følge av nedgang i den globale tilførselen. Sentralt i denne prisveksten ligger kontinuerlig utvikling av nye produkter som gjør det mulig å spise laks til nesten alle måltider. Det har hatt en positiv effekt på etterspørselen. Særlig har fremveksten av laksefilet i modifisert atmosfære i europeisk dagligvarehandel bidratt til å øke etterspørselen. Parallelt har framveksten av moderne supermarkedskjeder gjort laksen tilgjengelig for stadig flere forbrukere over hele verden. Likeledes ser vi segment med svært høy betalingsvilje, særlig flyfrakt-

effekter på bifangst av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. Større kunnskap om forvaltning av fiskebestandene er avgjørende for å øke førstehåndsverdien.

5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 77 979 981 983 985 987 989 991 993 995 997 999 001 003 005 007 009 011 013 015 17E 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 1 2 2 2 2 20 2 2 2

NOK per kilo

Førstehåndsprisen på pelagisk fisk i perioden 1977 - 2017E. Kilde: SSB og Nordea Bank NORSK SJØMAT 4-1017

34 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

Paradoksenes tid er ikke forbi En ny laksesesong er i gang, og i tradisjon tro kjører media, godt hjulpet av forskerne sitt løp mot havbruksnæringa. For riktig å underbygge vår manglende tillit, fylles elvene nå med mellom- og storlaks i en grad vi må langt tilbake i tid for å finne maken til. Innsiget måles på to steder i Norge ved hjelp av kilenøter. I overvåkingsnota i Namsenfjorden er fangstene historiske, dvs de slår alle rekorder, selv de fra 60-tallet i følge fiskeren. Nå ser det også ut som smålaksen følger opp trenden. I Dagens Næringsliv den 31/5, nøyaktig på datoen storlaksrekorden ble slått i kilenøtene i Namsen sier leder for Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) det følgende; «Alt tyder på at det kommer mye storlaks til elvene i år. Men lakseforskerne er bekymret for den kraftige nedgangen i antall smålaks». VRL antok med utgangspunkt i de eneste innsigsovervåkingene som finnes i landet at det måtte bli et år med mye

storlaks. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være tungt for VRL å fastslå et nytt storlaksår, nettopp fordi lederens eget forskningsinstitutt, NINA den 26/4-2017 i en artikkel i forskning.no mener å ha dekning for å hevde at det blir færre storlaks grunnet genetisk innblanding fra oppdrettslaks. Sågar har VRL hevdet at det skal bli mindre og mindre villaks på generell basis, grunnet at innblandingen av rømt oppdrettslaks har ødelagt dens evne til å overleve. Det er svært vanskelig å forutsi et storlaksår slik situasjonen en gang er i havet. For å eksemplifisere ble 2016 også karakterisert som et storlaksår, og to storlaksår på rad er vel noe så sjeldent som andetenner. Når det likevel i følge VRL blir storlaksår to år på rad, så blir det jo ennå vanskeligere å skjønne NINAs spådom om færre storlakser. Tvert i mot så ser det jo ut til å bli mer storlaks, også i de elvene som får dårligste karakter på genetikkskalaen. Målselva er et godt eksempel på dette.

Det kan neppe være veldig omstridt at årene med mye oppdrettslaks på gytegrunnene er forbi, det har Norsk Regnesentral, oppdretterne selv og OURO sørget for. Dermed skulle det heller ikke være omstridt når jeg hevder at om det ikke har blitt mindre storlaks i 2017, så er det lite trolig at effekten av innblandingen er veldig dramatisk. I et fall VRL mener det er dramatisk, så må de svare på hvor det ble av Miljødirektoratets spådommer fra 2008 om villaksens undergang innen 5-10 år grunnet havbruksnæringa. Skal en i skrivende stund gjøre som VRL, og legge resultatene fra nota i Namsenfjorden til grunn, ser det ut som om det kan bli storlaksår, mellomlaksår og smålaksår på en gang i 2017 (???), og da har jeg ikke nevnt lusa med et ord.

NORSK SJØMAT 4-1017

Flyfrakt av laks til Miami Det er helt avgjørende at logistikken fungerer og at kjølekjeden opprettholdes og at ikke pallene blir stående for lenge før de blir lastet på flyet.

Norsk laks er det største flyfraktproduktet i Europa. Daglig sendes det 600 tonn laks fra Gardermoen til Asia, Afrika og Nord Amerika. Avinor er på jakt etter investorer til å bygge verdens største sjømatsenter for flyfrakt ut fra Gardermoen. Anlegget skal håndtere 300.000 tonn sjømat i året, eller ca. 1.600 tonn per dag. Dette tilsvarer 2 fraktefly med sjømat i timen. Den nye sjømatterminalen planlegges å stå ferdig i 2020.

36 NORSK SJØMAT 4-2017

Flyfrakt av fersk sjømat til USA øker betydelig og SAS Cargo er en av flere aktører som frakter ferske sjømatprodukter med destinasjon Miami i Florida. En av deres viktige kunder er det Stranda-baserte selskapet Platina Seafood AS. De frakter mer og mer ferske lakseprodukter med fly til Miami. Platina Seafood AS har hovedkontoret på Stranda og selger lakseproduker til flere markeder verden rundt, men hovedmarkedet er USA. De sender mesteparten av de frosne lakseproduktene med båt, mens de ferske produktene sendes som flyfrakt med SAS Cargo. Hovedtyngden er fersk laksefilet pakket i godkjente flyfraktkasser fra Vartdalplast AS. Det er viktig å ha en

god samarbeidspartner som har den riktige emballasjen. SAS Cargo har bygd en robust og komplett løsning for å håndtere, transportere og å sikre leveranserne til riktig tid og med riktig temperatur. Det er det svært viktig at kjølekjeden opprettholdes helt fra slakteriet, fraktingen til Gardermoen, mellomlagring på Gardermoen, omlasting

på fly, selve flyvningen, mottak i Miami, frakting til kjølelager i Miami.

Vekst Det har vært en fantastisk vekst med flyfrakt av Norske sjømatprodukter de siste 3 årene, og den fine økningen fortsetter også i 2017, kan Petter Slette i SAS Cargo fortelle. På ruten til Miami så fraktes lakseproduktene i lasterommet på de vanlige passasjerflyene slik at da kan man utnytte kapasiteten på flyet i en kombinasjon med antall passasjerer, hvor mye bagasje som skal med og hva som da kan sendes av laks med kan de daglige flyene. Hvert fly kan ta ca. 18 til 22 tonn i tillegg til passasjerene og bagasjen.

Flyselskapene stiller strenge krav til flyfraktemballasje, Fabrikksjef i Vartdalplast AS, Sindre Vartdal og eier i Platina Seafood AS, Andre Skarbø foran Vartdalplast`s godkjente flyfraktkasser. Fra venstre Andrè Skarbø og Petter Slette, Country Sales Manager Norway i SAS Cargo Group.

Laksefakta fra SAS SAS Cargo Group A/S SAS Cargo Group A / S ble etablert i juni 2001 som et uavhengig datterselskap til Scandinavian Airlines System, og er heleid av SAS Group. SAS Cargo Group A / S er morselskapet SAS Cargo Denmark A / S, SAS Cargo Norway AS og SAS Cargo Sweden AB, som driver salg og drift i de tre landene. SAS Cargo er det ledende flyselskapet til, fra, via og i Skandinavia. De tilbyr lastekapasitet på opptil 1100 flyreiser som dekker hele Skandinavia, ved hjelp av SAS-flåten og dedikert lastebilvirksomhet. I samarbeid med andre transportører tilbyr de flyfraktstjenester til alle kontinenter. SAS Cargo er ledende på kvalitet og er nummer 2 i Europa og blant topp 3 over hele verden i IATAs kvalitetsvurderingssystem. Antall destinasjoner som vises: – 61 i Skandinavia – 68 i Europa – 11 Interkontinentale Flåte: – Boeing 737 – Airbus A330 / 340 – A321, A320 og A319 SAS Cargo har kontorer i Danmark, Norge, Sverige, Finland, USA, Kina, Hong Kong, Japan, Tyskland og Polen.

NORSK SJØMAT 4-1017

38 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

Utviklingstillatelsene – unødig saksbehandling og for mange avslag? I løpet av våren har vi fått en god del vedtak om utviklingstillatelsene. Det gir grunnlag for noen kommentarer til saksbehandlingen. Det ene er at Fiskeridirektoratet setter krav til innholdet i søknadene som det ikke synes å være dekning for i regelverket. Det andre er at noen av de teknologivurderingene direktoratet foretar synes å være uhensiktsmessig omfattende. Samlet sett gir det et inntrykk av at myndighetene leter etter grunner for å avslå søknader. Det virker som om myndighetene er redd for at de skal innvilge for mange søknader. Status pr. 10. juli er at det er gitt tilsagn om en eller flere tillatelser til 5 prosjekter. I alt 16 prosjekter har fått avslag av Fiskeridirektoratet, men en del av disse er under klagebehandling. 39 prosjekter er fortsatt under behandling, og det er stadig mulig å levere nye søknader. Regelverket for utviklingstillatelsene gir i utgangspunktet et vidt skjønn for myndighetenes saksbehandling. Regelverket er usedvanlig tydelig på å understreke at ingen har rettskrav på å få tildelt tillatelse. Dette betyr imidlertid ikke at rettsreglene er uten betydning for saksbehandlingen. Forvaltningsretten setter uansett en rekke krav til forvaltningens saksbehandling. Ved den gjennomgang jeg har hatt anledning til å gjøre av de vedtakene som er fattet er det to ting jeg særlig har reagert på. Det ene er at flere prosjekter har fått avslag på grunn av mangler ved beskrivelsen av prosjektet i søknaden. Forvaltningens begrunnelse varierer noe, men hovedpoenget synes å være at prosjektet ikke er godt nok beskrevet til at forvaltningen kan vurdere innholdet og muligheten for å gjennomføre prosjektet. Vedtakene mangler imidlertid oftest en forankring til de krav til innhold som fak-

tisk er gitt i regelverket. I veiledningen til regelverket for utviklingstillatelsene er det gitt en liste over temaer som skal tas opp i søknaden, men det sies lite om hvor grundig belysningen av temaene skal være. Det temaet er kun kommentert av Næringsog Fiskeridepartementet i høringsbrevet til ordningen. Her fastslås det at kravet til grundighet er som ved søknader om FOU-tillatelser. Og ved slike søknader er det ikke satt veldig omfattende krav til søknadenes innhold. Det virker altså som om kravene til søknadenes innhold i praksis settes strengere enn det departementet har fastslått i forarbeidene til regelverket. Kravene til dokumentasjon har en viss sammenheng med det andre kravet som i praksis settes. Slik jeg oppfatter vedtakene foretar Fiskeridirektoratet rene teknologivurderinger. Det vil si at de vurderer om den dokumentasjon som er fremlagt sannsynliggjør at prosjektene kan gjennomføres. Slik regelverket er utformet vil myndighetene selv ha betydelig frihet til å vurdere hvor omfattende teknologivurderinger de skal foreta. I og med at utviklingstillatelsene baserer seg på at oppdretterne skal lykkes med sine prosjekter for å få permanente tillatelser vil myndighetene kunne begrense seg til å foreta generelle vurderinger av prosjektbeskrivelsene og sette krav om dokumentasjon i utviklingsfasen. Oppdretteren må da selv bevise sin suksess under gjennomføringen. Fiskeridirektoratet har altså valgt en annen fremgangsmåte. De foretar relativt omfattende teknologivurderinger i forkant og avslår prosjekter som ikke kan sannsynliggjøre sin gjennomføringsevne. Dette er et krevende saksbehandlingsprosjekt, og direktoratet understreker selv at saksbehandlingsoppgaven er svært omfattende. Mitt poeng er at dette ikke bare er en konsekvens av regelverket og de mange søknadene som har kommet inn, men også av de

Advokat (H) Halfdan Mellbye, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

valg direktoratet selv har gjort om hvordan søknadene behandles. I hvilken grad konsekvensen av dette er at myndighetene avslår søknader som burde vært innvilget er vanskelig å vurdere uten grundig gjennomgang av den enkelte søknad. Men en så stor avslagsprosent som man ser er uheldig sett på bakgrunn av det omfattende arbeidet som ligger bak søknadene og den store private investeringsvilje søknadsmengden gir uttrykk for. Om behandlingen av avslagssakene er rettsstridig er også noe som må vurderes individuelt. Den sterke understrekingen i regelverket av at ingen har rett på tillatelse vil innebære at det skal mye til for at forbigåtte søkere kan gå til sak og oppnå en dom som medfører at tillatelse må gis. Det er mer realistisk at søkeren ved saksbehandlingsfeil har krav på at søknaden behandles på nytt eller eventuelt krav på erstatning for kostnadene med å utarbeide søknaden. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Sands, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Sands har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. Les mer: fiskejuss.no – Sands blogg for fiskeri- og havbruksjuss

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

NORSK SJØMAT 4-1017

Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden • HD film på rull. • HD ark blokket. • Strekkfilm for maskin og manuell. • Fryseposer alle størrelser. • Foringsekker i HD blokket blå/transparent. • Interlive ark blå/transparent. • HD ark for frysereoler blokket. • Flowpack film med og uten trykk.

www.raniplast.com

40 NORSK SJØMAT 4-2017

Avd.: Drammen Tlf. 32 80 97 50 Fax 32 80 97 51

Avd.: Bergen Tlf. 55 98 11 11 Fax 55 98 11 12 Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60

Ab Rani Plast Oy FIN-68700 Terjärv Tel. +358 20 7680 111 Fax +358 20 7680 200

Messeområdet ser nå slik ut.

Årets Aqua Nor slår alle rekorder Havbruksnæringa er i vinden, sannsynligvis mer enn noen gang. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) merker dette veldig godt i følge med presset på hotellrom. NSL bestiller ca 500 romdøgn for våre medlemmer og leverandørene i FIAS-systemet, og aldri har presset vært større enn i år. Aqua Nor har siden 1979 vært et viktig internasjonalt møtested for akvakulturnæringen, og er i dag verdens største messe for akvakultur-teknologi. De siste årene har messen samlet rundt 20.000 besøkende fra opptil 76 nasjoner. Her presenteres all nyheter av betydning for næringen. Akvakulturnæringen har hatt en voldsom vekst i løpet av disse årene, og teknologi, prosesser og tjenester knyttet til oppdrett av laksefisk, marine arter, skjell m.m. er representert på Aqua Nor. Alle de

viktigste oppdrettsnasjonene er til stede enten som utstillere, besøkende eller i offisielle delegasjoner.

Messeområde i endring Messeområdet er i endring som sikkert de fleste har fått med seg. Midlertidige haller er satt opp fordi de nye hallene ennå ikke er bygget. Du treffer NSL i A2-650 som er den midlertidige hallen nede ved Nidelven. Både offentlige etater og private bedrif-

ter benytter anledningen til å arranger mottagelser av ulike slag, som rekefest, stående buffet, og mottagelse for utenlandske besøkende, så også NSL og FIAS. Vi minner derfor om NSLs arrangement i som går av stabelen onsdag 16. august kl 1700 i våre kontorer i Dronningensgate. Så langt ser dette arrangementet ut til å være omfattet av en større interesse enn noen gang. Vi ønsker alle sammen hjertelig velkommen innom NSL, det være seg på stand eller på minglingen på onsdag. NORSK SJØMAT 4-1017

La nå systemene få gjøre jobben! Skretting-app’en knytter sammen ulike systemer, men lar brukeren holde personlig kontroll.

App gjør mærkanten smart Ny app bestiller fôret du trenger – og leverer det når du trenger det uten at dine folk må rykke ut Hva om du aldri mer måtte stå opp midt på natta for å ta imot fôrbåten? Og at du har nok av riktig fôr i siloen, selv om sjøtemperaturen steg raskt hele forrige uke? – Folk på mærkanten skal slippe å bekymre seg for at de går tomme for fôr. De skal også slippe å være tilstede når fôret kommer, sier Frode Jåsund, logistikksjef i Skretting. – Flinke fagfolk skal bruke tiden sin på fisken og selve håndverket. Fôret kan vi ta oss av, og nå kan norske havbrukere få tilgang til alt gjennom smarttelefonen, sier Jåsund.

Hvorfor har de kommet lenger på Shell-stasjonen? – Det er ingen lenger på bensinstasjonen som sjekker hvor mye bensin som er igjen på tankene. Det er ingen kjøpmann lenger

42 NORSK SJØMAT 4-2017

som har hodet ned i frysedisken, for å finne ut om han må bestille mer frityrtorsk. Men hvorfor er det fortsatt slik i havbruket at folk må sjekke fôrsiloene, kalkulere i regneark og prøve å følge med på endringer i temperatur og appetitt? La oss nå la systemene få gjøre jobben i sanntid slik at vi slipper å bruke tid og bekymre oss for å gå tomme for fôr, sier logstikksjefen. Det høres kanskje ut som science fiction. Men sannheten er at de fleste oppdrettsanlegg i lang tid har samlet inn de fleste data som er nødvendige for at datamaskiner kan regne ut og bestille fôr like nøyaktig – og raskere – enn mennesket. – Dataene fin-

nes allerede, vi har bare knyttet systemene sammen, sier Jåsund. Med lanseringen av tjenesten automatisk ordreforslag (autoordre) i Skretting-appen, tar havbruksnæringen nok et sprang inn i framtida.

App’en beregner alltid hva som skjer Skretting-appen snakker direkte med anleggenes produksjonssystemer, enten de heter Fishtalk, Mercatus eller noe annet. Hver eneste natt samler appen inn datafilen som forteller siste nytt om utfôring, fôr på lager, sjøtemperatur og andre faktorer som er viktig for fôrbestillingen.

Informasjonen fra anlegget sammenholdes med Skrettings avanserte AquaSimmodell. Denne inneholder verifiserte veksttabeller, oppdatert fôringsplan for anlegget, selskapets fôrstrategier og fôravtaler. Appen har dermed alt den trenger til å anbefale neste fôrbestilling, både når det gjelder mengde, størrelse og type fôr ut fra fôrstrategien som anlegget og selskapet har valgt. Om de nattlige datasendingene fra fôrflåten viser endring i sjøtemperaturen, endrer også appen sitt ordreforslag.

Ferdig levert i silo Når ordren din er lastet, gir appen deg løpende oversikt over når du kan forvente å få fôret levert (ETA). Via «Spor ordre» følger du fôrbåten på kartet helt fram til levering. – Via mobilen bekrefter du ordreforslaget, eller endrer det – like enkelt og på samme måte som du endrer alarmtidspunktet på mobilen din, forteller Frode Jåsund.

Bemanningsfri levering gir bedre HMS Med et enkelt klikk på skjermen, kan du også bestille fôrleveranser uten at egne mannskap trenger å være til stede på flåten. Det er ikke uvanlig at noen må bruke en halv arbeidsdagen i uken på å ta imot fôr. Verdifulle arbeidstimer som heller kunne vært brukt på laksen. I tillegg må

Har du tid til å holde på med alt du holder på med, spør logistikksjefen i Skretting, Frode Jåsund. Med auto-ordre og bemanningsfri levering vil han gi tiden tilbake til havbrukeren.

røkterne ofte rykke ut på havet, midt på natta selv om det er kuling eller storm for å ta imot fôr. – En ting er at bemanningsfri levering fjerner mye unødig overtid, men vi sørger for at det er spesialister som håndterer fôrleveransen. Fôrmannskapet er jo på båten likevel så hvorfor ikke la dem håndtere det hele? Da blir HMS god økonomi, sier logistikksjefen.

Bruk tid på fisken Med autoordre og bemanningsfri levering, kan appen ta hånd om hele fôrlogistikken, samtidig som du har full kontroll. Du slipper å bruke tid på å beregne fôrbehovet til neste levering, slipper overtid for å ta imot fôr – og kan bruke ressursene på det som er aller viktigst, fisken. Appen gir deg samtidig sanntidsoversikt på ordreforslag, hva som er bestilt og bekreftet, hva som er på vei, hvor båten befinner seg og hva som er losset til flåten.

Diesel og vann kan også komme med fôret I den oppgraderte Skretting-appen kan du i tillegg til fôr bestille både diesel og vann til flåten. Appen gir deg samtidig løpende oversikt over ordrehistorikken din. Om du ønsker å gjøre det på gammelmåten, kan du selvfølgelig fortsatt legge inn din fôrbestilling manuelt. — Vi fjerner ikke telefonen med det første, smiler Jåsund.

Bemanningsfri levering er som å få et Formel-1 team på besøk. Mannskapet på fôrbåten er blodtrimmet på selve leveransen. Hvorfor skal dine folk måtte være tilstede, spør Skretting. NORSK SJØMAT 4-1017

44 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

Avgift som motgift? Ein særskatt for lakseproduksjon ser ut til å vere nærare enn nokon sinne. Det interessante er at omtrent all diskusjon rundt dette har handla om kor vidt kommunane har bruk for pengane, og om lakseprodusentane kan betale. Men innføringa av ein ny type skatt vil sjølvsagt ha andre konsekvensar for demokratiet. Det som lenge har vorte marknadsført som ei arealavgift, har enda opp som ein ekstraskatt på heil fisk til eksport. Fisk til innanlandsmarknaden og fisk som (minimum) har fått ryggbeinet fjerna før eksport, er unnateken den nye skatten. Som så mange andre politiske grep som laksenæringa har vorte pålagde, er det eit heilt sett av fagre intensjonar og usikre verknader ein her vil sjøsetje.

for sine interesser. Der finst so vidt ein veit ingen planar om at skjeldyrkarar, taredyrkarar eller torskeoppdrettarar skal betale særskatt for areala dei har bruk for. Desse vil altså bli mindre samfunnsøkonomisk interessante, og må rekne med å bli diskvalifiserte i kampen om areal. I sin tur får dei ikkje auka produksjonen sin, og dermed er sjansane små for å få levelege marginar.

Det vanlegaste argumentet for lakseskatt har vore at kommunane i dag får for lite kompensasjon for å stille sjøareal disponible for lakseoppdrett. Sjøareal er eit fellesgode, og ofte eit knappheitsgode. Mange ynskjer å bruke desse areala. Nokre vil drive oppdrett med andre artar, andre vil fiske der, og enno andre vil at områda skal vere urørte av menneskeleg aktivitet.

Arealtildeling skjer fortrinnsvis gjennom omfattande planprosessar, der alle interesser skal bli høyrte, og alle konfliktar skal avstemmast. Så vert der avsett areal, som igjen kan tildelast lokalitetsvis til aktørar gjennom spesifikke søknadsprosessar med tilhøyrande høyringar. Alle skal seie sitt, frå nabomann til fylkesmann. Ein lakseskatt kan vel neppe lage snarvegar i desse prosessane?

Mange av forkjemparane for lakseskatt har argumentert med at det vert enklare for kommunane å prioritere areal til lakseproduksjon. Implisitt vil ein vere viljuge til å setje til sides andre interesser i langt større grad, dersom ein kan sjå eit sterkare økonomisk incitament lokalpolitisk. Interessene som då oftare vil bli nedprioriterte vil truleg vere eigarar av fritidsbustader i nærleiken av lokalitetane. Desse er dei som oftast har innsigelsar mot lokalitetssøknadar. Også andre havdyrkarar enn lakseprodusentar vil kunne vente seg trongare kår

Dersom ideen derimot er at lakseskatten vil gjere dei konkurrerande arealinteressene meir velviljug stemde, er eg svært skeptisk. Samfunnsøkonomi er sjeldan eit tungt vekta argument i desse diskusjonane. Hyttefolk vil ikkje spandere av utsikta si fordi kommunen no kan tilsetje litt fleire folk, eller betre vedlikehaldet av offentleg eigedom.

Krav til avstand mellom anlegg er ein annan avgrensande faktor. Sjølv der kommunane ynskjer å legge til rette, kan høgare instansar blokkere kommunane sine vedtak. Endringar i plan- og bygningslova som ville gje meir makt til kommunane, har nett vorte nedstemde i Stortinget. Dersom det skal vere realistisk å få tilgang på nytt areal, må kommunane i større grad prioritere oppdrett framfor andre interesser, og oversjå motstand. Den nye skatten vil nok auke motivasjonen hos dei som sit med kommunale budsjett som skal gå opp, men neppe hos opposisjonspolitikarar som har sjansen til å spele på folkelege kjensler. Det er mykje som tydar på at tilhengjarane av den nye lakseskatten har lova næringa for mykje. Men der er enno ikkje skatt på tomme valløfte…

Øyvind Kråkås Dagleg leiar Havbrukspartner AS

Areala som kan leggast til rette for havbruk er mange stader svært avgrensa. Område som er omfatta av vern, er det ikkje opp til kommunane å gjere om på.

Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på norsk.sjomat@nsl.no NORSK SJØMAT 4-1017

Atlas Copco Kompressorteknikk AS, ny FIAS-leverandør Nær sagt alle produksjonsbedrifter har behov for trykkluft. Atlas Copcos totale portefølje av kompressorer er innenfor et kapasitetsområde fra 40 liter pr. min opp til store sentrifugal kompressorer som gir 288 000 liter pr. min. De kan dermed levere kompressorer til alle bruksområder, og har blitt en betydelig aktør innen oppdrettsnæringen. I tillegg til kompressorer leverer de nitrogen- og oksygen generatorer til bransjen. Deres NGP+ nitrogen generatorer gir en komplette forsyningen av nitrogen med maksimal energieffektivitet. Ved å produsere egen nitrogen on-site reduseres logostikken vesentlig, samtidig med at bedriften er med på redusere karbondioksidutslippet. I Norge utgjør CO2-utslippene over 80 % av de totale klimagassutslippene (Miljødirektoratet 9.01.2017).

46 NORSK SJØMAT 4-2017

NGP+ har et arbeidsprinsipp som er basert på Pressure Swing Adsorptionteknologien. Denne gir en renhet fra 95 til 99,999 % og fyller dermed alle renhetskrav. Karbonmolekylært tørkestoff garanterer førsteklasses nitrogen. Disse generatorene reduserer energiforbruket med opptil 50 % sammenlignet med andre nitrogen generatorer. NGP+ leveres etter Plug and Play-prinsippet. Det er kun en trykkluftkilde som må kobles til. Så hvorfor kjøpe N2-gass når du kan lage din

egen? Nitrogen brukes blant annet til pakking av ferske næringsmidler. Oksygen er av vital betydning for levende organismer for å opprettholde åndedrettet og tilsvarende forbrenningsreaksjoner. Deres OGP oksygen generatorer har samme PSA-teknologi som NGP+ generatorene. Zeolittpellets isolerer selektivt oksygenmolekyler i trykkluften og bidrar til at OGP gir en pålitelig forsyning av oksygen med høy renhet, fra 90 til 95 %.

Atlas Copcos OGP-systemer gir minimale drifts- og vedlikeholdsutgifter. Generering av eget oksygen betyr slutt på prosess-, påfyllings- og leveringskostnader og fjerner risikoen for produksjonsstans grunnet oksygenmangel. Oksygen må bl.a. tilføres vannet om

bord på brønnbåter for at fisken skal overleve transporten fra oppdrettsstedet til slakteanlegget. Foruten kompressorer med trykklufttilbehør, oksygen- og nitrogen generatorer, leverer Atlas Copco Kompressorteknikk

blåsere, for transport av fôr til oppdrettsnæringen, og vakuumpakking av ferske sjømatprodukter til oppdrettsnæringen. Et landsdekkende nett av egne serviceteknikere er alltid tilgjengelig for våre FIASbedrifter.

NORSK SJØMAT 4-1017

48 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

Sommersalat med reker, røkt laks, bringebær og blåbær

Om sommeren er det lett og enkel mat som gjelder, og da er denne oppskriften perfekt. Med friske bringebær og blåbær har denne salaten en smak av sommer. Ingredienser til 4 porsjoner: 150 g reker, uten skall 100 g røkt laks 1 stk agurk 1 stk rødløk 8 stk cherrytomat 1 pakke salat, blandet 1 pakke ruccolasalat 200 g bringebær 200 g blåbær Vinaigrette 2 ss bringebæreddik 1 ts honning 1 ts dijonsennep solsikkeolje salt og pepper sitronsaft

Framgangsmåte: • Skjær røkt laks i tynne skiver. • Skrell agurk, del i to, skrap ut kjernene og skjær i små terninger. • Finhakk rødløk og skjær cherrytomat i båter. • Riv salaten og ha på et serveringsfat med agurk, rødløk og cherrytomat. • Skyll bringebær og blåbær. Vinaigrette • Pisk bringebæreddik, honning og dijonsennep med stavmikser, og tilsett solsikkeolje forsiktig i en tynn stråle til den blir tykk i konsistens. • Smak til med salt og pepper, og ev. litt honning eller sitronsaft. • Vend salaten i litt av vinaigretten før servering. Ha reker, røkt laks, bringebær og blåbær over salaten, og server med brød og resten av vinaigretten ved siden av.

Tilbehør Brød NORSK SJØMAT 4-1017

50 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-1017

FIAS-stand i Hall A2 650 på Aqua Nor 2017 15. til 18. august FIAS arrangerer en fellesstand for sine samarbeidspartnere for 15. året på rad. I år er det 17 leverandører som stiller på tidenes største fellesstand. Følgende bedrifter skal delta og du som aksjonær i FIAS bør komme innom standen og få informasjon om våre avtaler og betingelser som du kun får som FIAS-aksjonær. Hall A2 ligger på baksiden av selve bygningsmassen og her er det samlet veldig mange kunnskapsbedrifter. Vi nevner kort flere viktige bedrifter og organisasjoner som: Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Akvaplan-Niva, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, FHF, Mattilsynet, Norges Forsk-ningsråd, Skala AS og Praxair Norge AS.

Våre medutstillere er: If skadeforsikring – vår samarbeidspartner på alle typer forsikringsprodukter samt pensjonsløsninger med Danica. Norengros – Norges største på alle mulige innsatsmidler for bruk i produksjonen Solar Norge AS – leverer alt av elektrisk materiell til bedriften Telenor – bransjens største og viktigste samarbeidspartner både på dekning og løsninger for bedriften Labforum – en rekke laboratorium rundt omkring i hele Norge som leverer analysetjenester RS Components – alt innen drifts- og vedlikeholds-produkter, fotoceller, Hygienegruppen – leverer industrielt renhold til alle typer næringsmiddelproduksjon, kvalitetstjenester og web-basert kvalitetssystem BS Chemical UAB – viktig kjemileverandør til Hygienegruppen Bekken og Strøm – landets største leverandør av alle typer arbeidsklær. Rentokil – eksepert på skadedyrbekjempelse Din Bemanningspartner – viktig samarbeidspartner for enhver bedrift som trenger bemanning og rekruttering av nøkkelpersonell Nopla AS – leverer alt innen plastkasser og spann til næringen. Rubb AS – Norges største leverandør av plasthaller til næringen – isolert og uisolerte haller kan brukes til forskjellige formål. Strongpoint – etikettprodusent som leverer alle typer etiketter på svært kort tid når det gjelder. SG Finans – trenger din bedrift factoring- eller leasingtjenester, så er SG Finans der for deg. Atlas Copco – verdens ledende leverandør på kompressorer til alle formål innen sjømatnæringen. Wold Trade AS – eksponerer viktigheten av vask, sterilisering og renslighet mellom u-ren og rene soner innen fiskeri næringen. I tillegg vil vi kunne informere om flere områder innen pakking og pallsikring. Neptun Tecofa AS – leverer emballasje som vil kunne gi fiskerinæringens produkter et øket luksuspreg i segment av kunder som setter pris på dette. Telenor

Solar Norge

Strongpoint

Nopla

SG Finans

Bekken og Strøm

RS Components

52 NORSK SJØMAT 4-2017

Labforum

Rentokil

Atlas Copco

Din Bemanningspartner

World Trade og Neptun RUBB Tecofa

Norengros

NSL

FIAS

Hygienegruppen

BS Chemical

Hygienegruppen

NSL

SALAR-DES Akvakultur-godkjent desinfeksjon i tablettform Brusetabletten SALAR-DES gjør desinfisering av utstyr i havbruksnæringen enklere og mer effektivt. Samtidig er nyvinningen mer miljøvennlig enn tradisjonelle løsninger. Etter omfattende testing er SALAR-DES nå godkjent og klar for kommersiell bruk. hypokloritt. Den selvoppløsende brusetabletten har flere fordeler. – Bruseeffekten gir strømninger i vannet, og bidrar til at desinfeksjonsmiddelet distribueres godt uten omrøring. Håndteringen er også mindre arbeidskrevende, siden man trenger langt mindre mengder sammenlignet med tradisjonelle desinfeksjonsmidler.

• MILJØVENNLIG • HMS-VENNLIG • IKKE KORROSIVT • PLASSBESPARENDE Rent utstyr og rene anlegg er viktig i havbruksindustrien. Samtidig er det viktig at vask og desinfisering påvirker omgivelsene minst mulig. SALAR-DES er utviklet til en desinfiseringsløsning som er biologisk nedbrytbar og pH-nøytral. Dette gir et produkt som verken er korrosivt på aluminium eller er etsende på hud. Det kan benyttes i både ferskvann og saltvann. SALAR-DES er et fullgodt alternativ til natriumhypokloritt og hydrogenperoksid-baserte produkter. Enklere og effektivt SALAR-DES er en svært effektiv brusetablett. Én kilo SALAR-DES gir samme desinfiserende effekt som 65 kilo natrium-

Gjennomtestet og godkjent SALAR-DES er utviklet etter et konkret ønske fra havbruksnæringen. Etter fire års testing og utprøving i samarbeid med Lerøy Midt, ble det nye desinfeksjonsproduktet tidligere i år godkjent av Statens Legemiddelverk. SALARDES står nå på Mattilsynets liste for godkjente desinfeksjonsmidler til akvakultur. – Den store fordelen er den lave doseringen som kreves for effektiv desinfisering og renhold, forklarer Ole Groven Eskerod, driftsleder i Lerøy Midt. Han har blant annet brukt SALAR-DES til desinfisering og renhold av rensefiskskjul. – Vi har svært gode erfaringer med SALAR-DES som alternativ til natriumhypokloritt, og er glade for at produktet nå blir kommersielt tilgjengelig, legger han til.

Driftsleder Ole Groven Eskerod, forteller Lerøy Midt har hatt svært gode erfaringer med SALAR-DES.

– SALAR-DES er et pH-nøytralt produkt som ikke fører til utslipp av lut. Testingen av SALAR-DES dokumenterer dessuten at utslipp av restklor reduseres med hele 95 prosent sammenlignet med natriumhypokloritt. Når konsentrasjonen av Salar Des kommer under angitt konsentrasjon, brytes løsningen ned til vann, karbondioksid, salt (natriumklorid) og nitrogen – naturlige komponenter i havet.

Skåner miljøet Natriumhypokloritt har til nå vært den foretrukne løsningen ved desinfisering av rensefiskskjul. Middelet inneholder lut, som kan være skadelig for miljøet når det havner i sjøen etter bruk.

TESS og Food Innovation lanserer nytt desinfeksjonsmiddel for havbruksnæringen! Møt oss på Aqua Nor, Stand nr D-340, for en fagprat!

NORSK SJØMAT 4-1017

Rekruttering og valg av riktig kandidat Rekruttering handler i bunn og grunn om å bli kjent med forskjellige kandidater, og på den bakgrunn velge den riktige. Det høres tilforlatelig ut, men det er her hele kjerne til rekruttering av riktig personell ligger. Og det er her det gjøres feil. inntrykk. Hvis du ser bort fra dem som diskvalifiserer seg underveis, så vil du på ett eller annet tidspunkt stå foran valgets kval. Skal du velge noen, så må du også velge bort noen.

Kostnaden ved å ta et feil ansettelsesvalg er vanskelig, for ikke å si nesten umulig å fastslå, men er av folk som forsker på slikt, beregnet til å kunne være opptil 15 ganger årslønnen, selvsagt avhengig av hvor lenge vedkommende sitter i stillingen. Det er vel en høyrere kostnad enn de fleste hadde tenkt. Men det er ikke bare den feilansatte og hva vedkommende utretter eller ikke utretter, det er andre konsekvenser, og det er miljøet rundt og hvordan det påvirkes. De fleste innen næringen sier at det er god tilgang på kandidater. Den vanskelige delen er å ansette den riktige. Det å gjøre et godt valg er alfa og omega. Når man gjennomfører en ansettelsesprosess er det mange forskjellige søkere man møter som hver på sin måte gjør et

Noen synes denne delen av prosessen er så vanskelig at de setter bort denne oppgaven. Og i mange tilfeller kan det være et fornuftig valg. Det er tross alt noen av oss som har det som profesjon å velge riktig. Å sette bort rekrutteringsoppdrag handler om å redusere risiko. Redusert risiko er penger tjent. I Din BemanningsPartner Rekruttering kan vi ta hånd om hele prosessen for deg. Fra å hjelpe deg med utarbeidelse av stillingsbeskrivelse til ferdig ansatt ved kontorpulten eller merdkanten. De fleste av dere har imidlertid en stillingsbeskrivelse klar når dere kontakter oss.

Vi kan gjøre en avtale om å levere kandidater på en No Cure No Pay-basis, da rett nok til noe lavere stillinger. Vi kan tilby Talenttest, det er også en risikoreduserende måte å gjøre det på. I begge tilfeller er kandidatene kvalitetssikret fra vår side, men ikke nødvendigvis spesifikt opp mot din bedrift, slik en kandidat vil være om vi kjører en full rekrutteringsprosess. Ta kontakt med oss for en uforbindtlig prat om dine rekrutteringsbehov. Dersom du ønsker brosjyren vår tilsendt i posten, så ta kontakt. Rekrutteringsansvarlig: Jan Peter Aursnes Telefon 469 32 027 janpeter@db-partner.no Fagansvarlig rekruttering: Arne J Halvorsen Telefon 915 32 095 arne@db-partner.no

Imidlertid finnes det oppgaver du godt kan gjøre selv i de innledende faser. Vi kan godt sluttvurdere kandidater for deg og komme med en innstilling.

Vi sees på Aqua Nor 2017 – stand A2-650 Norengros er kjent for de fleste innen næringsmiddelindustrien for sitt brede utvalg innen matemballasje. Men… Visste du at Norengros også kan hjelpe deg innen renhold, hygiene og person beskyttelse? Kom innom vår stand under årets Aqua Nor for en hyggelig prat.

54 NORSK SJØMAT 4-2017

NSL

Besøk Telenor sin stand på AquaNor og få info om CoastHub Havbruksnæringen i dag kjennetegnes ved at det er mange små lokale aktører som leverer kommunikasjonstjenester langs kysten. Datametrix oppfatter at det er et ønske fra næringen å få konsolidert denne tjenesteformen til en enhetlig leveranse. Datametrix, i samarbeid med Telenor og Norkring, er i ferd med å etablere et konsept for dette.

dette tilfellet et havbruksanlegg. Norkring har etablert radio samband over til Fornebu som skimtes i bakgrunnen. I tillegg testes samspillet med Telenor sitt 4G nett. CoastHub vil leveres som en tjeneste av Datametrix.

Konseptet består i å utnytte maststrukturen til Norkring og Telenor langs kysten for å få havbruksanleggene på nett. Det vil gi oss markedets største geografisk nedslagsfelt. I tillegg vil det gjøre oss i stand til å bygge et robust og redundant nett. Dette blir viktig for å hjelpe næringen med sine digitaliseringsstrategier.

I sommer skal vi teste teknologien i et maritimt miljø sammen med en pilotkunde. Det er viktig at strømtilkobling, antenner, skap, utstyr er tilpasset de aktuelle forholdene på en havbrukslokasjon. Her vil vi teste at teknologien fungerer i et bevegelig og krevende miljø.

I Proof of Concept (PoC) fasen tester vi løsningen i et oppsett i Oslo. Datametrix sin lokasjon på Helsfyr representerer i

I august vil dette bli presentert på Telenor sin stand på AquaNor messen 15-18. august.

Antibac® hånd- og overflatedesinfeksjon – for optimal hygiene og trygg mat. Besøk oss på stand A2-650 på Aqua Nor for rådgivning om effektive og brukervennlige hygieneløsninger.

FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle sjømatbedriftene i Norge kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 650 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no FIASNYTT er en informasjonsplass for samarbeidspartnerene til FIAS

NORSK SJØMAT 4-1017

56 NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-2017

NORSK SJÃ&#x2DC;MAT 4-1017

totalleverandør

tilsetningsstoffer

kunnskap og opplevelse

Mobil: 41 61 45 55

Fax: 776 31711 - E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no

Totalleverandør av fisk og skalldyr.

SALTIMPORT TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no

Kvalitetsleverandør av hvitfisk, pelagisk og prisbelønnet fiskemat www.rff.no • Tlf.: 74 39 24 90 • Fjordgata 9, 7900 Rørvik

annet

salt@salt.no | Tlf. 55 33 24 00

REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no

Hamnegata 43, Molde | Tel: 71 25 19 35 kjellrune@horsgaard.no | Følg oss på

oppdrett

Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter.

Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no • Krydder • Marinader • Gourmet • Dressinger • Kryddersmør • Oljer & eddik

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

Vi leverer trygg mat av god kvalitet

Kystens ledende advokatfirma

Engebretsen AS

Se www.nsl.no

BRANSJEREGISTER • NORSK SJØMAT 4-2017

laboratorietjenester

utdanning

NSL

Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen

Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgivning, kurs og kompetansestøtte.

Eurofins Food & Feed Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 MOSS mat@eurofins.no | www.eurofins.no

matvann miljø ANALYSE AV

28 laboratorier over hele landet

Sjømat og landmat

FERDIGMAT AS • Holmen 6, 4842 ARENDAL Tlf 37 01 51 66 • Epost: post@torungen.no

VI KAN MATVARETRYGGHET!

LABFORUM.NO

• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken

www.kvarfisk.no

Minne Industriområde 31 2092 Minnesund

fiskemat

Tlf +47 63966640 www.engebretsenas.no

kjøl/frys/lager

NORSK SJØMATSKOLE

8743 Indre Kvarøy Tlf.: +47 97 07 35 32 alf@kvaroy.no

Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet .

Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:post@permanor.no www.permanor.no

Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: post@brodreneberggren.no

70˚

C0 M0 Y0 K100

70˚

www.sekkingstad.no C77 M0 Y22 K10 E-mail: post@sekkingstad.no

C85 M0 Y22 K35

laks og ørret

Daglig innkomst av fisk og skalldyr

laks og ørret

Frå vår familie til din familie

C65 M48 Y37 K43

Arnøy Laks AS Arnøy Laks Slakteri AS – Elvevoll Settefisk AS

C0 M0 Y0 K100

PANTONE 7712 C PANTONE 432 C

Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: kjell@seloyfisk.no

Kvalitetsprodukt av laks og ørret Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 post@knutstad-holen.no

HVITFISK & SKALLDYR

Tlf.: 73 83 77 50 www.isfjordnorway.no

Telefon 57 84 85 42 | Fax 57 84 85 41 | Mobil 911 80 772 Skype: audun.ivar.bjelkaroy | Mail: audun@selectedseafood.com www.selectedseafood.com

Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99

hitramat.no

EXELLENCE IN ATLANTIC SALMON AND TROUT www.platinaseafood.com

7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • helge@seashell.no

H.J. KYVIK A/S

sildeprodukter

Alt i fisk og skalldyr

reker, skalldyr og skjell

Tel. +47 77 77 79 70 9194 Lauksletta – post@arnoylaks.no

fersk hvitfisk

totalleverandør

C85 M0 Y22 K35

TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER

Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 www.kyviksild.no

OMSETNING AV ALLE TYPER HVITFISK TELEFON: 70114545 MAIL: post@marinesales.no

Sjømat av høy kvalitet. Alltid. Fersk, saltet, frossen, fileter

Specializing in fresh airborne salmon Aalesund - Norway Tlf 770 76 450 - www.petters-sjomat.no

Tel: 77 60 24 00 | sales@norfra.no www.norfra.no NORSK SJØMAT 4-2017

• BRANSJEREGISTER

Avsender: Norske SjĂ¸matbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim