Referansepriser og dynamiske minstepriser i førstehåndsomsetningen I det stille har det skjedd en liten revolusjon i førstehåndsomsetningen av fisk i Norge. I løpet av de siste to årene har både Norges sildesalgslag, Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag innført dynamiske minstepriser for noen av de viktigste fiskeslagene de omsetter. Det mest åpenbare resultatet er at minsteprisene nå justeres langt oftere enn før. Det partene er blitt enig om er i realiteten å erstatte forhandlinger med en referansepris eller prisindeks. Det betyr også at man i større grad enn før tillater at minsteprisen fastsettes av tilbud og etterspørsel i markedet. Først ute var Norges sildesalgslag som tok i bruk dynamisk minstepris på NVGsild solgt til konsum i begynnelsen av november 2015. I 2016 ble samme ordning tatt i bruk på nordsjøsild og makrell. I september 2016 tok Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag i bruk dynamisk minstepris på sei. Norges Råfisklag tok i bruk dynamisk minstepris på torsk i oktober. I dag har begge salgslagene tatt i bruk dynamisk minstepris på torsk og sei, og Norges Råfisklag har også tatt i bruk dynamisk minstepris på kongekrabbe.
26 NORSK SJØMAT 3-2017
Tidligere ble disse minsteprisene fastsatt etter forhandlinger mellom salgslagene og fiskekjøpernes organisasjoner. De dynamiske minsteprisene blir fastsatt ut fra hvordan prisene i råstoffmarkedet og eventuelt eksportmarkedet har utviklet seg de siste ukene. I Norges Sildesalgslag bygger de dynamiske minsteprisene på gjennomsnittlig førstehåndspris oppnådd på auksjon siste 14 dager. Også Norges Råfisklag og Sunnmøre og Romsdal fiskesalslag bygger dynamisk minstepris på gjennomsnittlig førstehåndspris de siste 14 dagene, men har i tillegg bygd inn en komponent som reflekterer gjennomsnittlig eksportpris for den enkelte art. Nofima fikk i 2016 i oppdrag av Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond å se nærmere på bruk av referansepriser og prisindekser nettopp med tanke på å bruk disse i forbindelse med fastsetting av minstepriser i førstehåndsomsetningen av fisk.
Oppgaven var å identifisere relevante prisindikatorer og utvikle en modell for referansepriser som speiler markedsutviklingen for hvitfisk. I dette arbeidet skulle vi belyse prisdannelsen i førstehåndsmarkedene for hvitfisk i både Norge og på Island, i Storbritannia og i Danmark. Et viktig spørsmål var om det er historisk samvariasjon i prisene i førstehåndsmarkedene mellom landene. Er det slik at vi ut fra prisdata kan snakke om ett marked for torsk i de fire landene? Og er disse prisdataene egnet til å lage en prisindeks til bruk i en dynamisk minstepris? I utgangspunkter er det store forskjeller mellom de fire råstoffmarkedene. Råstoffmarkedet i Norge er større enn de andre landenes til sammen, både for torsk, hyse og sei. På Island, som er det nest største råstoffmarkedet, etter Norge, har vi en næringsstruktur, der store vertikalt integrerte fiskeriselskaper eier en stor andel av kvotene. Det meste av råstoffet som går gjennom disse selskapene gis en pris som