ByggFakta Norge, nr1 2023

Page 1

# 1 2023 FREMTIDSRETTET SYKEHJEM // RØRLEGGER FOR GLEDE // PROFILEN TERJE RØISING – Store løfter og lite handling Omringet av bakterier og virus TEMA TEMA Snart åpner Hov ungdomsskole For arkitekter, entreprenører, byggherrer, rådgivere og konsulenter nyheter TEMA

Klassisk, fugefritt gulvelement med innebygget fall wedi Fundo Primo® – kvadratisk eller rektangulært

wedis intelligente løsninger garanterer en enklere og raskere byggeprosess. Fundo Primo er markedets mest elegante løsning for punktavløp, med stor allsidighet når det gjelder design, funksjon og format som sikrer fremtidens bolig.

- 40 mm tykt gulvelement med innebygget fall

- Mulighet for sentral og desentralisert avløpsplassering

- 100% vanntett

- Enkel og rask installasjon

wedi Fundo Primo gulvelement har også en Sintef-godkjenning (TG 20043).

wedi Fundo Primo; klassisk gulvelement med punktavløp.

www.wedi.no
info@wedi.no
-
Kontakt wedi på +47 4548 8700 eller
wedi
intelligente løsninger
Klassisk gulvelement med punktavløp som sikrer fremtidens bolig

Adgangsløsninger for alle miljøer

Vi vet at ingen bransjer er like, og at hvert bygg står overfor unike utfordringer. Derfor er våre adgang- og låssystemer utviklet med skreddersydde løsninger for alle bransjer og miljøer. Enten det er kritisk infrastruktur, butikker, skoler, fengsler eller lager. assaabloy.com

Forenklet, men ikke for enkelt

Forenklet, men ikke for enkelt

Regnskap er ikke nødvendigvis enkelt. Og det skal det kanskje ikke være, heller? Det er liksom ikke der man skal slurve. Men heldigvis kan det bli mindre vanskelig. Som for eksempel hvis man bruker Tripletex. Da får du et regnskapsprogram som passer akkurat din bedrift, uansett hva den måtte være.

Regnskap er ikke nødvendigvis enkelt. Og det skal det kanskje ikke være, heller? Det er liksom ikke der man skal slurve. Men heldigvis kan det bli mindre vanskelig. Som for eksempel hvis man bruker Tripletex. Da får du et regnskapsprogram som passer akkurat din bedrift, uansett hva den måtte være.

Et veldig fleksibelt regnskapsprogram

Et veldig fleksibelt regnskapsprogram

STOPP VANNLEKKASJEN – SPAR MILJØET

En vannlekkasje kan fort koste dyrt, både for deg og miljøet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjør det både tryggere og mer miljøvennlig.

Les mer på waterguard.no

Bærekraftige tak siden 1980.

LE T T-TAK
KONTAKT OSS PÅ LETT-TAK.NO PROSJEKTERING | PRODUKSJON | LEVERING | MONTASJE

nyheter

Byggfakta Docu

Elisabeth Von Hubschs gate 6, 1534 Moss Telefon: 69 91 24 00 www.byggfakta.no, red@byggfaktamedia.no

Ansvarlig Pål Engeseth redaktør 95 84 97 11, ple@byggfakta.no Redaktør Bjørn Laberg 93 60 05 18

bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Freelance Odd Borgestrand journalist 90 62 00 28, odd@borgestrand.no

Freelance Trond Schieldrop journalist 93 40 02 88 ts@caldera.no

Kunderådgiver Emil Hertzberg -Media 45 50 12 95, emil.hertzberg@byggfakta.no

Kunderådgiver Kristen Sandvold -Media 95 72 10 68, ksa@byggfaktamedia.no

Markeds- Simen Kristoffer Madsen koordinator 93 64 77 86, simen.madsen@byggfakta.no

Layout Svenska Media Docu AB, +46 651 150 50

Annonsemateriell sendes til: annonse@byggfaktamedia.no

Materiellfrist Byggfakta nr. 2: 14. februar.

Hovedtema Byggfakta-del: Arkitekter og næringsbygg.

Hovedtema VVS aktuelt-del: Inneklima / ventilasjon.

Internett-adressen: nyheter.byggfakta.no

Årsabonnement

I Norge: kr. 608,Utenfor Norge: kr.895,Løssalg eksl.porto: kr.79,-

Utgiver: Byggfakta DOCU AS.

Teknisk information

Oppløsning: 300 dpi. Magasin format: 210x297 mm. Satsflate: 185x270 mm.

Organisasjonsnummer: NO946158070 - MVA Trykk: Ålgård Offset AS.

Forsidefoto: Splitkon / NYG

ISSN 1893-935X (trykt-utg.)

ISSN 1893-9368 (online) 38. årgang.

Leder

bjorn.laberg@byggfaktamedia.no

Riktig godt nytt år, kjære Byggfakta-leser!

JA, FOR NÅ HAR NYKOMMEREN 2023 MYE å rydde opp i. Forgjengeren, det mildt sagt ubrukelige 2022, greide jo å f…cke det skikkelig til. Helt til det siste. Krig og elendighet, terror, rentebyks, hoppende strøm-, matvare, - og drivstoffpriser, galopperende materialkostnader, snikende politikerforakt og løpende utgifter. Kort sagt VELDIG mye bevegelse. Men i feil retning.

NEI, LITE GIKK PÅ SKINNER I 2022. Ikke en gang Follobanen. Signingsferd, kromp og prakt til tross; Kongen rakk jo knapt å si «og herved erklærer jeg Follobanen for åp»…før strømmen gikk. Og kritikken kom. Prestisjeprosjektet til nesten 37 milliarder kroner sporet så grundig av, at selv vår sindige samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, måtte ty til kraftuttrykk som «skuffende» og «uheldig».

FREMDELES, I SKRIVENDE STUND, leter Bane NOR med tunnelsyn etter pendlersympati, strømtyver, jordfeil, kabelbrudd og syndebukker. Returström har vært hyppig nevnt som den egentlige synderen. (svenske?) Kanskje har Bane NOR rett og slett har blitt lurt inn i en komplisert returstrømavtale de aldri fant ut av? Ikke vet vi. Men uansett enig med deg, Jon-Ivar; skuffende! På grensen til uheldig.

FORFROSNE, UNDERKJØLTE PENDLERE på Ski stasjon fortjener uansett et klart og månedskortfattet svar fra Bane NOR om det blir tog for tog snart. Knutepunktutvikling blir jo dessuten litt stusselig uten forutsigbar infrastruktur og grønne tog – som går.

Alt dette forventer vi at ferskingen 2023 nå tar tak i, ordner greit opp i og ikke går i 2022-fella.

ET GODT NYTT år? Ja, vi har trua! Bring it on!

God lesning!

Bjørn Laberg, Redaktør

Fugepistol med justerbar KRAFTOVERFØRING OPTIMAL PÅFØRING OG PROFESJONELT RESULTAT
Tec7-produktene finnes hos byggevare-, jernvare-, flis-, vvs-, el- og fargeforhandlere tec7.no
MULTIGUN
7 nyheter.byggfakta.no • leder
s 20 s 26 s 10 Nr. 1 – 2023 Nye Hov ungdomsskole S 10 Nye Hov ungdomsskole S 20 Lambertseterhjemmet S 26 Omringet av bakterier og virus S 34 Arctic Entrepreneur S 18 og 30 Tallknuser S 60 Ekstrempickup Ranger Raptor S 64 Produktnyheter S 32 Arkitektmesse med fokus på kvalitet Lambertseterhjemmet Kvalitetsmesse s 32 «Hvis heliumet blir for varmt, kan hele MR-maskinen gå i lufta» TEMA: HELSE- OG SKOLEBYGG INFRASTRUKTUR FASTE SPALTER AKTUELT innhold 8 Innehold • Nyheter på nett
Helsebygg s 30 innhold s 39
Tallknuser

Dører som gjør livet tryggere.

I blant er en dør viktigere enn man skulle tro. Den er for eksempel helt avgjørende når man vil skape trivsel og trygghet på et eldrehjem. Det er derfor vi produserer alle våre dører med et klart formål. Å stoppe flammer, dødelige branngasser og støy. Å redde liv.

Men dette med dører er ikke så enkelt som det kan se ut som. Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt støtte deg på vår kunnskap uansett hvor du er i prosessen. På den måten unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.

Les mer på daloc.no

Nye Hov Ungdomsskole:

Samspill og sterke miljøføringer

Nye Hov Ungdomsskole og idrettshall på 6900 kvm i massivtre åpnes for elever og ansatte 1. mars 2023.

Byggingen startet våren 2021 og prosjektet har jobbet etter prinsippene til BREEAM NOR Very Good.

10 Tema • Nyheter på nett
Av Trond Schieldrop Slik vil etter planen nye Hov Ungdomsskole og idrettshall på Hønefoss se ut, når prosjektet står ferdig i mars.
11 nyheter.byggfakta.no • Tema
Illustrasjon: l2 arkItekter

Ringerike Kommune har satt høye miljøambisjoner for prosjektet. Den nye skolen prosjekteres med konstruksjon i norskprodusert limtre og massivtre.

Illustrasjon:l2 arkItekter

Idette prosjektet er Ringerike kommune tiltakshaver, med Betonmast Asker som entreprenør. L2 Arkitekter har arkitektog designansvar for bygget, i samarbeid med Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. – Vi har overholdt fremdriftsplanen i prosjektet, med kun mindre avvik, selv om det før byggestart var problemer med områdestabilitet i åsen foran og bak skolen. Dette ble raskt utbedret før byggestart, sier ingeniør og prosjektleder Trond Westheim Skogdal i Ringerike kommune.

– I dette prosjektet har vi også hatt et nært samarbeid med en innleid prosjektleder, som har hatt ansvaret med oppfølging mot entreprenør og øvrige prosjektdeltakere. Overtagelse av bygget skjedde i midten av januar med 2.5 måneds prøvedrift, møblering og infrastrukturtilpasning før skolen tas i bruk 1. mars.

SKOLE + IDRETTSHALL

Skogdal kan fortelle at planleggingen av ungdomsskolen og idrettshallen startet i 2016. Sommeren 2020 ble det utarbeidet en samspillsfase med Betonmast, og den totale prislappen på prosjektet er kommet

på 378 millioner kroner.

– Hov ungdomsskole skal huse ca. 375 elever. Prosjektet omfatter nybygg av skole og idrettshall i massivtre med fire paviljonger hver på to etasjer rundt et felles skoletorg. Tippemiddelfinansiering på ca. 11 millioner kroner til idrettshall og uteområder og 4,5 millioner kroner i støtte fra Klimasats til miljøvennlig bygging, har vært til stor hjelp i prosjektet, sier Westheim Skogdal.

SAMSPILL FUNGERER

– Det ble etablert en samspillsfase med detaljerte planer mellom entreprenør og byggherre. Entreprenøren laget et konsept- og designtilbud tilpasset forutsetningene og endringene i prosjektet. Endelig kontraktspris ble justert i henhold til disse forholdene. Det har vært noen utfordringer med omtvistede endringer underveis, delvis skyldes dette en unormalt høy prisvekst. Men jeg vil understreke at Ringerike kommune har gjennomført flere samspillkontrakter med stort hell. Det fungerer langt bedre enn rene totalentrepriseanbud, mener han.

STERKE MILJØFØRINGER

Bakgrunnen for valg av massivtre kontra betong skyldtes et politisk vedtak i kommunen der man vil benytte mer tre i fremtidige byggeprosjekter.

– I tillegg bar prosjektet preg av sterke miljøføringer der bygging i massivtre ville redusere C0 2-utslippene, sier Westheim Skogdal.

Han kan fortelle at det er produsenten Splitkon AS på Åmot som har levert 600 m3 massivtre og 350 m3 limtre.

– Vi valgte en norsk anerkjent treprodusent fremfor utenlandske for bl.a. å redusere miljø- og transportkostnadene. Bruk av massivtre i norske byggeprosjekter, bidrar til å løfte opp en industri som tar miljøaspektet på alvor, sier han til Byggfakta.

SPENNENDE ENERGI- OG MILJØLØSNINGER

Ved Hov Ungdomsskole er det valgt moderne energi- og miljøløsninger.

– På tak er det montert solcelleanlegg tilknyttet et eget energilagringssystem i bygget, sier Westheim Skogdal. Han kan fortelle at dette er kommunens første

12 Tema • Nyheter på nett
13
.no • Tema
nyheter.byggfakta
Dronebilde av skoleprosjektet og anleggsområdet på Hønefoss. Foto:Splitkon / nYG Betonmast er nå i sluttfasen med byggingen av nye Hov Ungdomsskole, og er godt i rute med prosjektet. Foto:l2 Arkitekter
14 Tema • Nyheter på nett

bygg som lagrer strøm i batterier fra solcelleanlegg.

– I klasserom er det montert informasjonsskjermer, som skal brukes i undervisningsøyemed for å vise energistrømmene i bygget. Lysstyringssystemet Tunable White er montert i klasse-, oppholds- og lærerrom med fargetemperaturer som endrer seg ut fra lysbehovet i løpet av skoledagen. Lysstyringssystemet er koblet opp mot et sentralt driftsanlegg som justerer fargetemperaturen i løpet av skoledagen og vil gi elever bedre læringseffekt, påpeker han.

– Batteriene som henter strøm fra solcelleanlegg, vil lagre energien i kun korte perioder. Enn så lenge har vi ikke funnet et system som lagrer energi om sommeren i store batteripakker, til bruk på ekstremt kalde vintersdager, sier Westheim Skogdal.

VANSKELIG Å ANSLÅ

– Det er vanskelig å anslå hvor mye strøm vi vil spare før anlegget har vært i full drift i 1–2 år. Dette fordi det er mange variabler med tanke på bruk og avgjørende hvor mye strøm vi klarer å bruke selv. Siden dette er første bygget vi har med batteriløsning, har vi heller ingen data på det, men vi kan

Splitkon AS på Åmot har levert 600 m3 massivtre og 350 m3 limtre til prosjektet. Bilder fra monteringen.
15 nyheter.byggfakta.no • Tema
Foto:Splitkon / nYG

med trygghet si at det er god inntjening på et slikt anlegg og at vi vil spare betydelige beløp over tid, understreker han. Han er overbevist om at Hov Ungdomsskole blir et flott læringssted for elever med høy standard på material- og løsningsvalg, noe som vil øke trivselen og motivasjonen.

– Som en kuriositet kan han nevne at skolen vil ta i bruk en stor vaskerobot som skal vaske gulvarealene i 1. etasje og idrettshallen. Roboten er programmert slik at alle dører i bygget automatisk åpner seg når roboten utfører sine vaskeoppdrag på kveldstid. Renholdspersonell tror vaskeroboten vil spare dem for en halv stilling, sier Westheim Skogdal.

– KONTRAKTEN UTGJØR EN HALV ÅRSOMSETNING

– Det var gledelig at Ringerike kommune, som vi har samarbeidet med i flere år, valgte oss som entreprenør. Kontraktsverdien på 225 millioner korner utgjør en halv årsomsetning og er den andre store kontrakten vi har dratt i land med Ringerike kommune, sier prosjektleder i Betonmast, Tommy Sommerseth.

- Prosjektet og oppføringen har vært godt planlagt og det har gått overraskende bra på utførelsessiden. Miljøfokuset har spilt en viktig rolle der prinsippene for BREEAM NOR Very Good er fulgt. Opprinnelig var dette en «Design Built»- konkurranse der kommunen etterspurte et prosjekt uten fastlåste tegningsforslag. Vi har på egen hånd utviklet prosjektet fra bunnen av med de forutsetningene som lå i konkurransegrunnlaget til miljø, som omfatter C02 reduksjon, energieffektivitet og BREEAM, sier Sommerseth videre.

– EN VANSKELIG AVVEINING

– Samlet sett har det vært utfordrende å fullføre prosjektet, men vi har så langt klart å nå våre målsetninger. Det var vanskelig å etterleve kravet om 50 prosent C02 reduksjon dokumentert mot et referanseprosjekt. Bruk av byggematerialer har vært gjennomtenkt i forhold til hvor mye C02 de bruker fra produksjon, logistikk til transport. Vi har hele tiden hatt en avveining mellom tekniske krav og hvor mye C02 produktene produserer, sier Sommerseth.

– Trekonstruksjonene fra Splitkon ble levert på byggeplass i moduler slik at oppføringen av skole og idrettshall har gått raskere. Dette er for øvrig det andre bygget Betonmast Ringerike har levert i massivtre. Miljøfordelene er mange. En av dem er at vi slipper å bore i betong som

– Jeg er overbevist om at Hov Ungdomsskole blir et flott læringssted for elever med høy standard på material- og løsningsvalg, noe som vil øke trivselen og motivasjonen, sier prosjektleder Trond Westheim Skogdal i Ringerike kommune.

fører til støvansamlinger, sier han.

Han legger til at det er montert solceller på tak og fjernvarme til oppvarming innenfor konsesjonsområdet.

– Med optimal soltilførsel er det mulig å produsere ca.140 KWh peak. Vi regner med at skolen og idrettshallen vil få dekket sitt energibehov med fjernvarme og solceller. I tillegg har skolen solavkjerming, kjøling, varme, rom- og klimasystem og adgangskontroll på alle dører.

UTFORDRENDE OG GIVENDE

– Samarbeidet med byggherre Ringerike kommune har vært både utfordrende og givende. Prosjektet har vært preget av en del endringer underveis på grunn av områdestabilitet og oppstartforskyving.

Dette har skapt både økonomiske og fremdriftsutfordringer. Når det er sagt, har vi kommet greit i mål, sier Sommerseth.

– Hvordan har økte råvare- og materialkostnader og tekniske løsninger påvirket fremdriften i prosjektet?

– Vi har den største prisstigningen på 40 år. Byggebransjen merker dette godt fordi flesteparten av våre kontrakter baserer seg på faste priser over flere år, sier Sommerseth.

Han kan fortelle at Betonmast inngikk en fastprisavtale med Ringerike kommune med opsjonsmuligheter for byggherre i forhold til prisstigninger.

GODT I RUTE MED PROSJEKTET

Betonmast er nå i sluttfasen med byggingen av nye Hov Ungdomsskole, og er godt i rute med prosjektet.

– Vi har sammen med kunde gjort en sluttbefaring på byggeplass.16. januar var det overtakelse av bygget med prøvedrift, som starter i begynnelsen av mars med full personbelastning. Når skolen åpnes, får 375 elever og lærere en tipp-topp moderne skole, avslutter Sommerseth, som har forhåpninger om at Hov Ungdomsskole blir et viktig referanseprosjekt for Betongmast i fremtiden. ▪

16 Tema • Nyheter på nett
.Foto:trond Schieldrop

Vi hjelper deg med å nå rett selskap og rett person til rett tid!

Vil du vite hvilke selskaper som planlegger å flytte eller som er nyetablerte? Leter du etter et nytt lokale?

Enorme prosjektplaner innen skolebygg

Kommuner og fylkeskommuner over hele landet satser kraftig innen skolebygg, viser tall innhentet fra prosjektdatabasen Byggfakta SMART. Prosjektplanene for 2023 er på nær 120 milliarder kroner, noe som er tre ganger så mye som det som ble gjennomført i 2022.

I årene 2019–2021 var investeringsnivået innen skolebygg på noe over 20 milliarder kroner. For 2022 økte dette betraktelig og investeringene steg til nær 40 milliarder kroner. Slik planene ligger i dag, vil investeringsnivået nå godt over 100 milliarder i 2023. Vi tar selvsagt forbehold om at noen av disse erfaringsmessig kan bli skjøvet på.

OSLO ER SKOLEBYGGEREN

Det er Oslo som har størst andel av skoleinvesteringene i perioden 2019 til 2025, med en andel på over 30 prosent av det som skal igangsettes i Norge. Prosjektet Life Science senter for universitetet i Oslo utgjør alene over 10 prosent av igangsettelsene på landsbasis, med en planlagt verdi på over 12 milliarder kroner. Viken har i samme oversikt en andel på over 20 prosent. Trøndelag og Vestland har om lag 10 prosent hver. Ser vi bort fra Svalbard, er det Innlandet som har færrest igangsettelser av skoleprosjekt i perioden, med en andel på 1,7 prosent på landsbasis.

STORE PROSJEKTER

Det er i stor grad det offentlige som bygger skoler. Derfor antas gjennomføringsgrad på skoleprosjekter å være høyere enn det

generelle bildet. Totalt er det registrert 3 351 skoleprosjekter til en samlet verdi på 374 milliarder kroner for perioden 2019 til 2025. Dette gir et snitt på 111 millioner kroner per prosjekt. Det er 156 prosjekter til over 500 millioner, noe som utgjør hele 59,4 prosent av totalen.

ENTREPRISEFORM

Av samlet prosjektverdi utgjør nybygg hele 79,0 prosent av skoleprosjektene. Resten fordeles nesten likt mellom rehabilitering, tilbygg og ombygging. Totalentreprise utgjør over 61 prosent av verdien, og i antall prosjekter har over 68 prosent denne entrepriseformen. Selv om antallet samspillsentrepriser kun har 7,5 prosent av skoleprosjektene, utgjør disse prosjektene 32,1 prosent av den samlede prosjektverdien. Vi har da holdt utenfor i beregningen de prosjektene vi ennå ikke vet entrepriseform på. Dette utgjør litt over halvparten av prosjektene, hvor mange også er prosjektplaner frem i tid.

Byggfakta utgir en egen rapport på skole- og helsebygg i månedsskifte januar/ februar 2023, hvor flere analyser og tabeller vil være tilgjengelige. ▪

18 Tallknuser • Nyheter på nett
KF-skolen i Stavanger ble i 2022 kåret til årets skolebygg. Illustrasjon: lInK arKIteKtur / Hundven-Clements PHotograPHy. 19 www.byggfakta.no • Tallknuser PROVINCE VALUE M COUNT PROSENT Agder 16 051,5 250 4,3 Innlandet 6 286,0 249 1,7 Møre og Romsdal 13 538,9 214 3,6 Nordland 12 942,7 322 3,5 Oslo 114 683,9 330 30,6 Rogaland 25 472,8 297 6,8 Svalbard 202,5 2 0,1 Troms og Finnmark 11 861,9 191 3,2 Trøndelag 37 644,8 286 10,0 Vestfold og Telemark 22 611,3 238 6,0 Vestland 36 955,8 433 9,9 Viken 76 660,6 539 20,4 374912,6 3 351,0 100,0

Fremtidsrettet sykehjem med hjemlig preg

Det nye Lambertseterhjemmet tas i bruk i løpet av første halvår 2023 og blir et av de nye sykehjemmene i Oslo kommune.

– Alle beboere får nyte godt av et topp moderne sykehjem spekket med velferdsteknologi, sier prosjektleder Morten Steinkjer i Oslobygg KF.

– Likeså viktig har det vært å skape et hjemlig preg for beboerne, understreker han.

Det er en kjensgjerning at Oslos befolkning lever lengre og eldrebølgen vil kreve flere plasser for å ivareta behovet for pleie. Lambertseterhjemmet får plass til 130 beboere og over 200 ansatte. I dette prosjektet er Oslobygg byggherre mens Sykehjemsetaten skal stå for sykehjemsdriften. HENT er totalentreprenør mens bygget er tegnet av LINK Arkitektur.

– Sammen utformet HENT og LINK et

meget bra tilbud og løsningsforslag og ble derfor valgt som totalentreprenør for Lambertseterhjemmet sier Steinkjer til Byggfakta.

SAMSPILLFASE

– I samspillfasen bidro HENT og LINK Arkitektur med erfaringer og løsninger fra andre prosjekter, samt innspill og tilbakemeldinger fra Sykehjemsetaten og Oslobygg. Dette bidro til et velutformet og kvalitetssikret forprosjekt, sier Steinkjer. Han kan fortelle at samarbeidet med HENT,

20 Tema • Nyheter på nett
Lambertseterhjemmet får plass til 130 beboere og over 200 ansatte, når det står ferdig i år.
21 nyheter.byggfakta.no • Tema
Illustrasjon:lInK arKIteKtur – Rivning og gjenoppbyggingen har pågått i 3 år med restriksjoner knyttet til pandemien. Likevel har byggingen skjedd uten opphold, og i løpet av første halvår 2023 kan beboerne flytte inn, sier prosjektleder Morten Steinkjer i Oslobygg KF.
22 Tema • Nyheter på nett
Foto:oslobygg KF.

«Kunnskapen og erfaringen vi har bygd opp over flere år, har vi tatt med oss inn i Lambertseterhjemmet»

deres underentreprenører og Oslobygg, har fungert meget bra i byggefasen.

– Alle har jobbet med å hensynta endringer og brukertilpasninger til Sykehjemetaten. Dette har gitt oss et fremtidsrettet sykehjem med hjemlig preg, velferdsteknologi, robotisering og automatisering. HENT bruker LEAN i fremdriftsstyring og har gode rutiner og systemer for oppfølging av økonomi, kvalitet og SHA, sier han.

YTRE PÅVIRKNINGER

– Samarbeidet og dialogen mellom Oslobygg og HENT har fungert godt, men som i resten av samfunnet har også byggeprosjektet og prosjektets fremdrift blitt berørt/påvirket av ytre forhold som pandemi, redusert tilgang på materialer, samt krigen i Ukraina, sier Steinkjer.

Lambertseterhjemmet blir miljøsertifisert til karakteren BREEAM Excellent. Som energitiltak har bygget dører, vinduer og tak med høy isolasjonsevne. Det er solceller på taket som dekker deler av strømforbruket til sykehjemmet. I tillegg har sykehjemmet boret energibrønner for oppvarming av bygget og til varmt forbruksvann. For å sørge for et godt miljø for beboere og ansatte, er det er også etablert gode og brukertilpassede uteområder på bakkeplan og ikke minst på de to takterrassene.

BYGGING UTEN OPPHOLD

Rivningen av det gamle Lambertseterhjemmet startet rett før koronaen slo til i Norge i 2020.

– Rivning og gjenoppbyggingen har

pågått i 3 år med restriksjoner knyttet til pandemien. Likevel har byggingen skjedd uten opphold, og i løpet av første halvår 2023 kan beboerne flytte inn, sier Steinkjer.

Et sentralt mål var å gjenbruke så mye gammelt og funksjonelt utstyr som mulig.

– Vi har bl.a. demontert kjøkkenutstyr som nå gjenbrukes. I utgangspunktet var målsetningen å bygge etter plusshus standard, men det lot seg ikke gjøre fordi man klarte ikke å tilføre fossilfri energi. En annen viktig del av miljøambisjonene er en utvendig brønnpark og solceller på tak, som står for den daglige energitilførselen når det ikke er sprengkulde, sier prosjektleder Bjørn Magnar Granli hos totalentreprenøren HENT.

– Hadde Fortum sagt ja til fjernvarme kunne vi levert det som en spisslast til det totale energibehovet i bygget. Begrunnelsen for avslaget var at fjernvarme ikke var utbygd på Lambertseter, sier Granli til Byggfakta.

FÅ UTFORDRINGER

– Hvilke praktiske utfordringer har miljøambisjonene skapt for fremdriften i prosjektet?

– Det har vært få utfordringer, men desto større leveringsomfang. Prosjekteringen var krevende fordi dette er et teknisk krevende prosjekt sammenliknet med andre vi har vært involvert i. Teknikken har overskygget det meste og krevde detaljprosjektering før byggestart. Planlagt byggetid ble ikke påvirket av dette, men sammenliknet med et standardbygg, som ikke har de samme ambisjonene, tar det

lengre tid å oppføre, sier Granli.

– Lambertseterhjemmet er primært bygd for eldre og ikke demente. Velferdsteknologien i bygget holder styr på den daglige driften med alt fra automatisk avsperring av avdelingssoner slik at beboerne ikke kan vandre hvor de vil. I tillegg har de ansatte soneinndelte arbeidsområder. Det er også prosjektert inn robotteknologiløsning for, lignende som på Ahus, der skittent og rent tøy hentes og leveres fra og til avdelingene. På energisiden er det bygd en stor brønnpark på utsiden av bygget. I tillegg er det installert solavskjerming, strømstyring, luftregulering og lysregulering. Alle disse funksjonene har mange likhetstrekk med smarthus, sier Granli.

FLERE ÅRS ERFARING

– Hvordan har erfaringen fra andre store helsebygg påvirket utbyggingen av Lambertseterhjemmet?

– Det har vært helt avgjørende. Som stor nordisk entreprenør har vi flere års erfaring med leveranse av teknisk tunge bygg fra sykehjem, sykehus og næringsparker. Vi har bl.a. entreprenøransvaret for flere store prosjekter, f.eks. Regjeringskvartalet i Oslo. Kunnskapen og erfaringen vi har bygd opp over flere år, har vi tatt med oss inn i Lambertseterhjemmet, som er et teknisk avansert prosjekt. Sykehjemmet ligger i nærheten av E6, så lydkravene og de tekniske leveransene er vesentlig strengere i dette prosjektet. I næringsbygg kommer de ansatte på jobb til fastsatte tider, mens beboerne på et sykehjem oppholder seg der

23 nyheter.byggfakta.no • Tema

resten av sin levetid. Det må hensyntas, understreker han.

– Hvordan har pandemi, økte materialkostnader og strømpriser påvirket byggeprosessen?

– Pandemien har påvirket oss mye med utvidede byggetider, strenge restriksjoner på byggeplass og økt sykefravær, men bank i bordet, så har den ikke vært nedstengt en eneste dag i prosjektets levetid, sier en fornøyd Granli.

– Når det er sagt, skapte den globale pandemiutbredelsen ressursmangel som igjen påvirket materialkostnadene.

Leveringstidene har økt dramatisk på utstyr vi trengte omgående. Mangel på teknisk utstyr har skapt store utfordringer med å ferdigstille prosjektet til rett tid. Men dette er jo noe som har preget hele byggebransjen. Leveringstidene på stål, trematerialer og teknisk utstyr fra lamper, vaske- og oppvaskmaskiner har økt betydelig. Det skyldes ikke minst problemer med å produsere kretskort til det meste av elektronisk utstyr, sier Granli.

PERSONLIG PREG PÅ ROMMENE

LINK Arkitektur har hatt ansvaret for

arkitektur, interiør og landskapet på Lambertseterhjemmet.

– De siste årene er det lagt større vekt på hjemlig preg på sykehjem. I dette prosjektet har vi vært opptatt av riktig materialvalg og fargekombinasjoner som har mange likhetstrekk med det de eldre er vant med hjemme. Vi har lagt mindre vekt på synlig hjelpemiddelutstyr på rommene. Rommene er likevel utstyrt med takheis som gjør det enkelt å frakte de sterkt pleietrengende til toalett eller dusj. Slike installasjoner er dessverre godt synlige på rommene, men vi har forsøkt å tone dette

24 Tema • Nyheter på nett
Lambertseterhjemmet blir miljøsertifisert til karakteren BREEAM Excellent. Som energitiltak har bygget dører, vinduer og tak med høy isolasjonsevne Foto:oslobygg KF.

ned. Vi ønsker at beboerne få være med på å sette sitt preg på sine rom, sier sivilarkitekt MNAL Ingunn Sirevåg Jensen hos LINK Arkitektur.

– Hvilke likhetstrekk har Lambertseterhjemmet med andre helsebygg som LINK Arkitekter har vært involvert i?

– Foruten Lambertseterhjemmet har vi blant annet tegnet Hovseterhjemmet der prinsippene med romfordeling er de samme i forhold til hvor mange beboere det skal være i hver bogruppe og hvordan disse er organisert. Lambertseterhjemmet er mer utstrakt sammenliknet med andre

sykehjem vi har vært involvert i, og det er satt av mer arealer til fellesfunksjoner blant annet i form av to flotte atrier som går gjennom alle etasjene, sier Sirevåg Jensen.

TILGANG PÅ UTEOPPLEVELSER

– Det er montert støyskjermer foran åpningsvinduer for å dempe uønsket lyd fra motorveien. På den stille siden av bygget er det etablert attraktive og brukervennlige utearealer for beboerne. Her er det også egne takarealer som kan brukes til rekreasjon, håndtering av regnvann og produksjon av fornybar energi fra solceller.

Vi gir beboerne tilgang til uteopplevelser i rolige omgivelser, sier hun videre..

– På Lambertseterhjemmet har vi vært opptatt av at de eldre får muligheten til å komme seg ut og oppleve naturlige omgivelser av forskjellige karakter. Her er det mulig å trille ut en seng eller en rullestol. Det er også laget en sansehage på bakkeplan, i tillegg til ute- og oppholdsarealer i hver etasje som vil gi beboerne gode opplevelser, sier Ingunn Sirevåg Jensen til slutt. ▪

25 nyheter.byggfakta.no • Tema

Omringet av bakterier og virus

det
rolle
at
sier
i
Kari
Foto: Ragnhild heggem FageRheim 26 Tema • Nyheter på nett Hvordan kan man i et sykehusbygg hindre virus fra å vandre fra ett behandlingsrom til det neste? Og kan du stoppe radioaktivitet fra å sive ut gjennom veggene?
Selv om kjøleanlegget kanskje ikke er det første du tenker på når du går ned en sykehuskorridor, spiller
faktisk en viktig
i
sykehuset er en trygg plass å være,
VVS-rådgiver
COWI,
Solem Aune.
av Bjørn LaBerg

Dette er spørsmål VVS-rådgiver i COWI, Kari Solem Aune, jobber med til daglig. De siste tjue årene har hun arbeidet med noen av landets mest innovative og ambisiøse sykehusprosjekter. Hvert sykehus har sine behandlingstilbud som krever rom med skreddersydde systemer for blant annet varme, vann og luft. Som VVS-ingeniør for sykehus må du selvsagt kunne faget ditt godt, men du må også vite mye om hverdagen og behovene til de ansatte og pasientene. Det gjør Kari, i tillegg til at hun også kan det aller meste om de aller minste partiklene som svirrer rundt i ulike sykehusrom.

LIVSVIKTIGE VENTILASJONSSYSTEMER

På sykehus krever enkelte rom ekstrem renhet. Det gjør vi for å unngå infeksjoner i operasjonssår, smitte av farlige bakterier eller, enda verre, at radioaktive stoffer spres ut av sykehuset.

– Et rom med høyt krav til renhet er operasjonssalen. Her jobber vi VVS-ingeniører mye med overtrykk. Det vil si at ventilasjonssystemet tilfører ren luft akkurat over operasjonsbordet. Det sørger for å holde uren luft unna og gjør det trygt å operere, forklarer Aune.

Men det skal fort bli mer komplisert når vi kommer til rom som inneholder radioaktive stoffer. Noen sykehus har nemlig egne rom for nukleærmedisin og PET-produksjon. Her fremstilles isotoper, eller radionuklider, som blandes med glukosevann på laboratorium. Væsken brukes til å finne svulster hos kreftsyke pasienter.

ULIKE SONER

– Slike rom er blant de reneste rommene på hele sykehuset. Her er det viktig at legemidlene ikke blir forurenset og at radioaktive stoffer ikke spres videre. For å sikre dette må flere fag samarbeide godt.

Som VVS-ingeniører holder vi rommet rent med et overtrykk av luft og et eget filter. Men vi sørger også for at de radioaktive stoffene ikke slipper ut ved å samtidig ha et undertrykk i rommene rundt. Slik

27 nyheter.byggfakta.no • Tema

Som VVS-ingeniør for sykehus må du selvsagt kunne faget ditt godt, men du må også vite mye om

hverdagen og behovene til de ansatte og pasientene. Det gjør Kari Solem Aune. Foto: Ragnhild heggem FageRheim Isolatrom vaskes nøye ned når pasientene har blitt friske. De eneste restene av sykdommen sitter da fast i et HEPA-filter i driftsrommet.
28 Tema • Nyheter på nett
Foto: Ragnhild heggem FageRheim

Hvert sykehus har sine

lager vi ulike soner som til sammen holder luften i sjakk, forklarer hun.

Men det trengs mer enn et komplisert ventilasjonssystem. For å hindre spredning av radioaktive stoffer kreves også spesiallagde vegger av bly eller betong. Noen steder kan disse veggene være så mye som to meter tykke. I tillegg skal alle overflater tåle sterke rengjøringsmidler og være enkle å holde rene.

VARMT OG KALDT, MEN ALLTID SIKKERT

Du har kanskje lagt merke til at temperaturen i ulike sykehusrom varierer. Det er heller ikke tilfeldig.

– I et sykehus er det også rom med ulike temperaturkrav. Når det for eksempel skal skiftes sår på en brannskadet pasient, må du ha det veldig varmt akkurat der – mye varmere enn hva som er behagelig til vanlig. Ikke minst må vi sørge for at varmen ikke sprer seg til andre rom, forteller Aune.

I motsatt ende er også kjøleanleggene like omfattende og nødvendige. Du finner utrolig mange instrumenter og maskiner på et sykehus, som alle produserer varme og varmer opp rommet de befinner seg i.

– Ta MR-maskinene som eksempel. De

holdes kjølige ved hjelp av flytende helium. Hvis heliumet blir for varmt kan hele maskinen gå i lufta. Derfor er maskinen koblet til et eget kjøleanlegg med sikker og kontinuerlig strømforsyning. Og som en ekstra back-up er maskinen også koblet til nødvannforsyningen som en ekstra sikring, forteller Aune.

– Selv om kjøleanlegget kanskje ikke er det første du tenker på når du går ned en sykehuskorridor, spiller det faktisk en viktig rolle i at sykehuset er en trygg plass å være.

ØRSMÅ OPPRØRERE

Bakterier grupperes fra 1 til 4 etter hvor farlige de er. Støter du på bakterier fra gruppe 4 er det best å være godt pakket inn, for her er det snakk om smittsomme sykdommer det ikke finnes en kur for ennå. Da Kari og kollegene planla et laboratorium for tuberkulosebakterier, der forskerne skulle håndtere nye bakterier og høye konsentrasjoner av dem, kategoriserte de det til gruppe 3+.

– Et slikt rom skal være tett slik at ingen bakterier slipper ut. I tillegg skal alle overflater tåle sterke rengjøringsmidler

og være enkle å holde rene. For å hindre at bakteriene slipper ut i korridoren, skal det være undertrykk i laboratoriet, slik at rommet suger til seg luft. Dessuten skal rommet være trygt om brannalarmen eller strømmen går. I tillegg håndteres de farlige bakteriene i spesielle arbeidsbenker med undertrykk, men siden uhell kan skje, og fordi selv forskere kan søle, er det strenge forhåndsregler, understreker Aune.

– MÅ HA KONTROLL PÅ ALT SOM SVIRRER I LUFTEN

I et vanlig rom, for eksempel i stuen din eller i kontorfellesskapet, flyr millioner av bakterier og virus rundt i lufta hele tiden. Noen av bakteriene fester seg på ørsmå partikler, andre på bittesmå dråper som etter hvert faller ned og fester seg på alle overflater. Ifølge Kari er en vanlig bakterieflora sunt for et friskt menneske. Bakteriene gjør at immunsystemet holdes aktivert.

– Ungene skal spise snø og sand. Uten den konstante eksponeringen for bakterier og virus blir vi mer sårbare. Men på et sykehus må du ha kontroll på alt som svirrer i luften, og som VVS-rådgiver er jeg en av de som tar ansvar for det, avslutter Kari Solem Aune. ▪

behandlingstilbud som krever rom med skreddersydde systemer for blant annet varme, vann og luft. Foto: Ragnhild heggem FageRheim
29 nyheter.byggfakta.no • Tema

Det satses friskt innen helsebygg

Prosjektplanene for nye helsebygg øker igjen. Planene for 2023 har en verdi på nærmere 50 milliarder kroner. For 2024 registrerer prosjektdatabasen vår, Byggfakta SMART, allerede prosjekter for over 40 milliarder kroner innen dette segmentet.

AF Gruppen har fått oppdraget med innvendige arbeider på sengebygget på det nye sykehuset i Drammen.

Illustrasjon: lInk arkItektur, ratIo arkItekter og BølgeBlIkk

Iårene 2019–2020 var investeringsnivået innen helsebygg nær 30 milliarder kroner. For 2021 og 2022 har igangsetting av nye helsebygg ligget lavt, men for 2023, 2024 og 2025 ser det lysere ut. Vi skal selvsagt ta høyde for at en del prosjekter skyves på, grunnet naturlige utsettelser eller dårligere økonomi i prosjektene.

Oslo har en andel på over 31,2 prosent av det som igangsettes prosjekt innen helsebygg for perioden 2019–2025. Prosjekter som nytt hovedsykehus på Gaustad i bydel Nordre Aker, nye Rikshospitalet, samt nytt Aker akuttsykehus i bydel Bjerke, utgjør alene nær 30 milliarder de neste to årene. Sammen med den pågående nybyggingen av sykehus på Brakerøya i Drammen, utgjør disse over 20 prosent av prosjektverdien for hele denne perioden.

LANDET

På landsbasis for hele perioden er det planlagt prosjekter for 178 milliarder kroner innen helsebygg, fordelt på 1363 prosjekter. Det gir et snitt per prosjekt på over 130 millioner kroner. Viken er nest største fylke innen helsebygg, med en andel på 19,6 prosent, fulgt av Rogaland som har 10,3 prosent. Tabellen viser for øvrig både verdi i millioner kroner, antall prosjekter, samt fylkesvis prosentandelandel for hele perioden.

STORE OFFENTLIGE PROSJEKTER

Sykehusene utgjør opplagt de største hel-

sebyggene og investeringene. Sykehusene som allerede er nevnt er derfor i særklasse med investeringer på over 10 milliarder hver. Det er i stor grad det offentlige som bygger helsebygg, noe som gjør at gjennomføringsgraden på helserelaterte byggeprosjekter antas å være høyere enn det generelle bildet. 73 av prosjektene har over 500 millioner kroner i planlagt verdi. Disse offentlige helsebyggprosjektene utgjør til sammen hele 117 milliarder kroner og 67,5 prosent av verdien i denne oversikten. Men i antall prosjekter utgjør de knapt 5,4 prosent.

TOTALENTREPRISE ER STØRST

Av samlet verdi utgjør nybygg 64,6 prosent. Resten fordeles mellom rehabilitering, tilbygg og ombygging. Andelen prosjekter innen helsebygg, ut fra prosjektverdi, som benytter totalentreprise, er på over 38,9 prosent. Dette utgjør over 62,6 prosent av prosjektene. Dette er største entrepriseform. Samspillsentrepriser innen helsebygg utgjør 6,5 prosent av prosjektene, med 27,2 prosent av den samlede verdien. Dette er en utvikling som vi har sett på flere offentlige prosjekter. Vi har da holdt utenfor i beregningen de prosjektene vi ikke vet entrepriseform på. Dette utgjør litt over halvparten av prosjektene, hvor mange også er prosjektplaner frem i tid.

Byggfakta utgir en egen rapport på skole- og helsebygg i månedsskifte januar/ februar 2023, hvor flere analyser og tabeller vil være tilgjengelige. ▪

30 Tallknuser • Nyheter på nett
31 www.byggfakta.no • Tallknuser FYLKE VERDI I MILL KR. PROSJ. ANTALL %-VIS ANDEL Agder 6 288,8 83 3,5 % Innlandet 5 017,2 135 2,8 % Møre og Romsdal 10 601,5 84 5,9 % Nordland 8 568,3 120 4,8 % Oslo 55 578,1 121 31,2 % Rogaland 18 352,8 137 10,3 % Troms og Finnmark 8 454,8 105 4,7 % Trøndelag 14 925,8 115 8,4 % Vestfold og Telemark 6 221,3 113 3,5 % Vestland 9 271,2 151 5,2 % Viken 35 023,4 199 19,6 %

Arkitekt-messe med fokus på kvalitet

Architecht@work er ikke messa som samler tusener på tusener av besøkende. Her kommer ikke ungdom på jakt etter kulepenner, popcorn eller reklameeffekter. For arrangørene handler det om kvalitet – framfor kvantitet i antall deltakere.

Temaet for messa, som ble arrangert i Nova Spektrum på Lillestrøm 23–24. november, var arkitekter møter innovasjon. For bedrifter som ønsket å ha egen stand til snaue 100 000 kroner var det en forutsetning at de kunne presentere et innovativt produkt av nyere dato. Samtlige 70 utstillere var gjennom en kvalifisering for å delta, og samtlige utstillere Byggfakta snakket med var svært godt fornøyd med gjennomføring og med sine kundetreff.

– Arkitekter er en krevende gruppe å komme i kontakt med, men her har vi en ypperlig arena nettopp for dialog og utveks-

Intime stands med gode muligheter for konstruktive samtaler i en innbydende atmosfære. Det er et viktig kjennetegn for Architect@work-messene. Foto: odd Borgestrand
32 Aktuelt • Nyheter på nett
av odd Borgestrand

Den unike lounge-settingen gir åpner for mulighetene til å nettverke i en profesjonell,

ling av ideer. Selv om prisen for noen kvadratmeters stand kan virke høy, har dette likevel vært en meget god investering. Vi har fått et 50-talls nye kontakter og er invitert til oppfølgingsmøter med en rekke av disse. Det er gull verd for oss, uttrykte en av utstillerne rett før messa stengte.

INTERNASJONALE ARRANGØRER

Architecht@work er en internasjonal messe. Arrangørene Kortrijk Xpo, har sitt hovedkontor i Nederland. I 2022/2023 blir det arrangert messer i Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Sveits, Italia, Spania, Sverige, Danmark, Tyrkia, Polen og Canada i tillegg til Norge. Konseptet går ut på at samtlige utstillere fokuserer på innovative produkter, materialer, applikasjoner og tjenester som presenteres for godkjenning for et dommerpanel av arkitekter og interiørdesignere i hvert enkelt land. Dommerpanelet vurderer den innovative

karakteren til hvert produkt. Dette er ment som en garanti for at et besøk på messa skal være interessant for arkitekter, interiør- og landskapsarkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherrer. Arrangørene ønsker å tilby mye mer enn en enkel plattform for arkitekter og interiørdesignere. Her legges det betydelig fokus på utveksling av kunnskap og innovative ideer. Korte seminarer gir mulighet for arkitekter til å presentere aktuelle temaer og å dele av sine erfaringer med besøkende. Samtlige messer rundt om i Europa går over to dager.

GLOBALE UTFORDRINGER

I tillegg til seminarer og de mange, enkle men informative standene, var det også en egen utstilling under årets utgave av messa på Lillestrøm. Utstillingen «A Material Transition» tok for seg den globale klimautfordringen. Det er på sin plass når bygg- og anlegg står for 40 prosent av klimagassutslippene.

– Presset vi legger på planeten vår er blitt så massivt at forskerne peker på at jorden har gått inn i en ny geologisk epoke: antropocen, eller «menneskealderen». Dette betyr at vi er de første menneskene som lever i en geologisk tid definert av menneskelig valg, og den primære trusselen mot vår overlevelse har blitt oss selv, heter det i presentasjonen av utstillingen. Gjenbruk og ombruk av materialer, ble da også behørig belyst under årets messe på Lillestrøm.

Her var budskapet blant annet at vi ikke bare kan spekulere i hvordan vårt forhold til den materielle verden vil være i fremtiden. Menneskene må ta tilbake naturen, også i arkitekturen. For å gjøre dette må vi anerkjenne betydningen av vår materielle oppfatning - hvordan vi oppfatter, samhandler og forholder oss til materialer, spesielt de som vi ennå ikke har en lang historie med. 900 besøkende fant denne gang veien til messa. ▪

men samtidig avslappet atmosfære.
33 nyheter.byggfakta.no • Aktuelt
Foto: odd Borgestrand

Det sa den nye lederen av hovedstyret i Maskinentreprenørenes Forbund, Øystein Hope, da han i nylig åpnet årets utgave av Arctic Entrepreneur. Hope kunne glede seg over rekordstor deltakelse, med drøyt 1700 registrerte deltakere, inklusiv 115 utstillere.

ET MØRKT ÅR

Det er ingen tvil om at MEF har etablert god kontakt med sittende regjering. Denne gang deltok fire statsråder. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok under åpningssekvensen, mens samferdselsminister Jon-Arne Nygaard, kultur- og likestillingsminister Anette Tretteteig og kunnskapsminister Tonje Brenna deltok på seminar, kvinnenettverk og utdeling av årets lærebedrift. Administrerende direktør i MEF, Julie Brodtkorb, betraktet 2022 som et mørkt år med krig i Ukraina, pandemi, flyktningkrise, energi- og finanskrise.

Krevende tider – gode muligheter ARCITIC ENTREPRENEUR 2023: - Det er i krevende tider vi har et ekstra behov for å møtes. Årets Arctic Entrepreneur er den suverene kraftsamling for bransjen som bygger Norge.
34 Infrastruktur • Nyheter på nett

Nestleder i MEF, Roger Ingebrigtsen, trakk fram Byggfakta sitt oppslag for å illustrere den kampen MEF har stått i det siste året.

Foto: odd Borgestrand

– I slike tider må vi stille spørsmålet om hvem vi er når krisene inntreffer. MEF valgte å gå inn i problemstillingene på en konstruktiv måte. Maskinentreprenører har i tre generasjoner gått inn med konstruktive løsninger. Vi har jobbet etter «krevende tider, - gode muligheter», sa Brodtkorb, som mente alle tillitsvalgte i MEF sammen med medlemsbedriftene har «gitt jernet» i året som er gått.

– EN TSUNAMI FOR MEF-MEDLEMMENE

Nestleder i MEF, Roger Ingebrigtsen, understreket i sitt foredrag behovet for vedlikehold av veier og infrastruktur er avgjørende i vanskelige tider. Fra høsten 2021 ble prisen på diesel fordoblet, og prisen på anleggsdiesel økte nesten like mye.

– Det ble en tsunami for mange MEFmedlemmer når også renta økte, mente han.

– Infrastrukturen må holdes ved like, og MEF-medlemmer har vist lederskap ved å gjøre den jobben de følte de pliktet å gjøre. MEF ba regjering og offentlige virksomheter om byrdefordeling i offentlige kontrakter, og frontet samtidig hvorfor kutt i veivedlikehold og infrastruktur er ødeleggende både for landet og for arbeidsmarkedet, sa Ingebrigtsen.

Samtidig var han tydelig på at dersom landet bruker for mye penger, vil maskinentreprenørene knekke ryggen.

– Høy rente er ødeleggende for våre medlemmer, understreket Ingebrigtsen, for å drive voksenopplæring til de som ikke har sett sammenhengen mellom forbruk og rentenivå.

LEDIG KAPASITET

– Regjeringen har forstått en betydelig del av MEFs budskap. Regjeringen kom også med avgiftskutt i dieselavgiften, og det ble

slutt på at norske entreprenører må betale inn moms før de selv har fått sluttoppgjør for sine oppdrag. Vedlikeholdsbudsjettet ble dessuten økt med 780 millioner, sa Ingebrigtsen videre.

Likevel ser det ut til at mørketiden ser ut til å fortette. Derfor er MEF-medlemmenes forventninger til 2023 lav. MEFs medlemsbedrifter forventer en nedgang på omsetning og sysselsetting inneværende år. 40 prosent av medlemsbedriftene har svak oppdragsmengde. 85 prosent melder om ledig kapasitet.

– Men Norge skal ikke stoppe opp. Det skal bygges veier og infrastruktur skal vedlikeholdes, understreket Roger Ingebrigtsen i sitt innlegg. ▪

Lederen av hovedstyret i Maskinentreprenørenes Forbund, Øystein Hope, åpnet årets utgave av Arctic Entrepreneur med 1700 påmeldte, inkludert 115 utstillere. Det er ny rekord.
35 nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur
Foto: odd Borgestrand

Vedum lover «jordnær» omstilling

ARCTIC ENTREPRENEUR 2023: Etter at MEFs administrerende direktør Julie Brodtkorb i mars 2022 tok et offentlig oppgjør med finansminister Trygve Slagsvold Vedum, stilte finansministeren personlig opp til et sofamøte med MEF-direktøren.

Utfallet av dette møtet ga bud om godt samarbeidsklima. Det var nemlig en ydmyk finansminister som innrømmet at han var spesielt bekymret for prisøkningen som rammet anleggsfirmaene i Norge.

TYDELIG BUDSKAP

Julie Brodtkorb, med god assistanse av sin kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus gjentok gang på gang hvor viktig det er å bygge ut og ta vare på infrastrukturen i Norge.

– Det handler også om landets sikkerhet. Uten veier og jernbane stanser landet opp. Det er viktig at Senterpartilederen og finansministeren tar vare på de 40.000 distriktsarbeidsplassene som MEFrepresenterer. Det er dem vi kjemper for og det er de du er valgt av, var Brodtkorbs tydelige budskap.

Det ble aldri noen opphetet debatt mellom finansminister og anleggsnæring. Her var det tydelig at den gode dialogen skulle få tid og plass ved å sette en administrerende direktør og en finansminister i hver sin dype lenestol, og med en kommunikasjonssjef som noen ganger kom til med sine planlagte spørsmål.

LØST GJENNOM DIALOG

Vedum har selv jobbet i et lokalt anleggsfirma hjemme på Ilseng som attåtnæring til politikk og bondeyrket. Derfor ville han bli trodd på at han har vært opptatt av de utfordringene MEFs medlemsbedrifter har slitt med. Han takket blant annet ja til en

besøksrunde som MEFs regioner la opp til i høst, og senest denne uka var han på besøk på et prosjekt i Sogn og Fjordane, der han møtte representanter fra fire MEF-bedrifter. Her ble Vedum møtt med takk for sitt bidrag til å løse omtvist-saken der entreprenører ikke lenger må betale merverdiavgift på forskudd, og likeledes at Senterpartiet fikk med seg både Arbeiderpartiet og SV på avgiftskutt på diesel og anleggsdiesel.

– Avgiftslette på 1,5 milliarder og momssaken ble løst gjennom dialog. MEF er ikke blant de som bare roper høyt, men som også har gode argumenter når vi først kommer i dialog, sa Vedum.

TILBUDT MEDLEMSKAP I MEF

– Det er ingen selvfølge å fjerne en avgift i dagens regjering, men her har MEF klart å få fram hvor mange arbeidsplasser det handler om. Det er viktig at MEF får fram sin mangfoldige rolle når det gjelder samfunnsberedskap, understreket en offensiv finansminister, som spedde på med sin velkjente latter.

Samtalen forløp på en måte der finansministeren raskt ble til Trygve, og der han nærmest ble tilbudt medlemskap i MEF dersom han kjøper seg en minigraver. Vedum på sin side trakk fram praktiker-kulturen i MEF.

– Jeg blir møtt med svært tydelige meldinger når jeg reiser rundt på anlegg i Norge, men jeg blir også møtt med omsorg og varme, fortalte han.

Det var finansministeren selv som slo fast

hvor viktig det er at myndighetene ikke kutter i de mange små og mellomstore prosjektene.

– Den største trusselen er om prisveksten kommer ut av kontroll, kommenterte han.

APPLAUS FRA MEF-MEDLEMMENE

At han skulle bli møtt med applaus under Arctic Entrepreneur, kom nok også som en overraskelse både på ham og på mange av entreprenørene som satt i konferansesalen.

– Det aller viktigste framover er å få flere oppdrag i alle størrelser. Vi har medlemmer i alle kategorier. Her jobber MEF målbevisst politisk på alle nivåer fra det enkelte kommunestyre og opp til regjering. Vi er avhengig av en oppegående infrastruktur, understreket Brodtkorb.

Av
36 Infrastruktur • Nyheter på nett
Odd BOrgestrand

Fra klar melding om å ta en bransje på alvor-

nylig.

Vedum på sin side slo etter sin reise til Sogn og Fjordane fast at det er nok etterslep å ta av.

– Derfor er vi ikke ferdig med å bygge infrastruktur i Norge.

Den grønne omstillingen er også en del av det totale bildet. Vedum lovte en forsiktig, forutsigbar og «jordnær» omstilling, slik at små og mellomstore entreprenører ikke får nye krav som skaper usikkerhet.

Finansministerens besøk ble avsluttet med en vandring blant små og noe større anleggsmaskiner, og da smilte han enda bredere enn under sofapraten tidligere på formiddagen. Kanskje blir det en elektrisk graver på gården på Ilseng om ikke alt for lenge. ▪

til god dialog ispedd latter og smil da Julie Brodtkorb og Trygve Slagsvold Vedum møttes til sofaprat på Arctic Entrepreneur Foto: odd Borgestrand En finansminister med stor sans for gravemaskiner og andre anleggsmaskiner. Her sammen med Per Inge Strengen i PON Equiment AS.
37 nyheter.byggfakta.no • Infrastruktur
Foto: odd Borgestrand KOMPAS _ DESIGN AV HEE WELLING LAUFEN 1892 | SCHWEIZ LAUFEN.NO
s 60 s 48 Nr. 1 – 2023 Profilen Terje Røising S 40 «Rørlegger for glede» S 44 Vannbåren suksesshistorie S 48 Profilen Terje Røising S 54 – Store løfter og lite handling s 60 Nyttebilen s 64 Produktnyheter
Råtass Rørlegger for glede s 40 «Debatten har vært preget av fin retorikk, store løfter og lite handling» TEMA RØRBRANSJEN FASTE SPALTER 39 Innehold VVS • Nyheter på nett innhold s 54 Vannbåren suksesshistorie s 44
Raptor

– Her er det er ingen som tør å slutte

I 1979 startet Ingard Langsholdt rørleggerforretningen med samme navn og tok like etter det underfundige slagordet «Rørlegger for glede». I dag har han medarbeidere som har vært trofaste i til sammen 174 år.

Slagordet pryder i dag alle biler og alle andre steder der firmanavnet Ingard Langsholdt AS figurerer. Resultatet av det er at mange nå kaller Ingard for «Gleden», og verre tilnavn er det jo mulig å få.

– Hos oss er vi et team, enten du er lærling eller mangeårig ansatt. Her kan alle si det de mener, og heldigvis er de fleste frittalende nok til å gjøre det. Det har gjort at vi har en gjeng kreative ansatte som kommer med gode ideer og støtter hverandre uansett. En effekt av det er at andre rørleggerbedrifter har forsøkt å fiske fagfolk fra oss, men vi har beholdt våre svært erfarne folk i årevis.

174 ÅRS ERFARING

Det er først og fremst Ketil Karlsøen med 39 års erfaring, Per Andersen med 36 år, Heine Kristiansen med 32 år og daglig leder Claus Sandtangen med 24 år som representerer rutinen, sammen med Ingard selv, som har 43 års erfaring. Totalt er det 13 ansatte i firmaet på Tunejordet, inkludert et par

lærlinger og kontoransatte. Ordrebøkene er stadig velfylt både når det gjelder prosjektjobber og serviceoppdrag, som hver representerer 50 prosent av driften.

– Det er ingen som tør å slutte, sier gutta når vi spør om hvorfor de har blitt så lenge og synliggjør på den måten takhøyden. Fleipen sitter løst, og ingen legger egentlig merke til at arbeidsgiveren sitter midt i gjengen. Han er også en av gutta, selv om fleipen like ofte går ut over han selv.

FOLK Å STOLE PÅ

– En mer seriøs årsak til at vi har blitt så lenge er at vi trives og har gode kolleger, inklusive Ingard, sier Ketil Karlsøen som snart runder 60 år. Han har ingen planer om å skifte beite i årene fram mot pensjonsalderen heller.

– Alle ser jo at dette er folk du kan stole på og som har lang erfaring. Det finnes ikke en problemstilling i rørfaget som de ikke har vært borti. 174 års rutine og kompetanse er ikke småtteri, sier Ingard.

40 Tema • Nyheter på nett «RØRLEGGER FOR GLEDE»:
Av Per-Kr. AAsen / næringsliv i Østfold og follo
41 nyheter.byggfakta.no • Tema
Her er det samlet 174 års erfaring i fem hoder. Fra venstre Ketil Karlsøen, Per Andersen, Ingard Langsholdt, Heine Kristiansen og Claus Sandtangen. Foto: Per-Kr. AAsen

Ingard Langsholdt AS har vært en økonomisk sunn virksomhet helt siden starten i 1979. Det har aldri vært røde tall i regnskapet, ikke heller i fjor da det måtte bokføres enkelte tap i prosjekter.

– 2021 var ikke noe hyggelig år i så måte. Vi røk på et større tap i forbindelse med konkursen i Probygg og et enda større tap på Glassverket i Moss. Men vi har tjent penger andre steder og unngikk underskudd også i fjor, sier Ingard.

Han legger til at det ofte blir lange arbeidsdager. Han drar seg heller ikke for å praktisere rørleggeryrket som han først lærte seg på 70-tallet.

– Jeg må innrømme at jeg er en rørleg-

ger-nerd og satt som leder i opplæringsnemnda i mange år. Ofte har det blitt arbeidsuker på 110 timer. Senest for noen dager siden var jeg ute selv og fikset en vannlekkasje i Sarpsborg. Selv om jeg har holdt på i 43 år har jeg lært meg en ting; det er viktig å ikke glemme sitt eget fag. Det gjør jeg aldri, sier Ingard Langsholdt.

NYTT SHOWROM

Ingard Langsholdt AS flyttet nylig over i nye lokaler i sitt eget næringsbygg på Tunejordet. Samtidig etablerte de et avansert showrom med tre gigantskjermer som gir kunden en helt ny opplevelse. De er faktisk første rørleggerforretning i landet til å ta i bruk skjermer i denne størrelses-

orden for å vise kunden deres nye baderom i 1:1-format blant annet. Totalt investerte Langsholdt 750 000 kroner til denne løsningen.

– Nå kan vi siste kundene produktnyheter og alle mulige løsninger i storformat. Det gir en helt ny opplevelse og lar kunden oppleve det nye badet før det er bygd. Tidligere hadde vi hele 22 ulike utstillinger i lokalene, noe som kostet en halv million kroner i året bare å holde oppdaterte. Verden blir enklere med skjermer og IT-løsninger, som gjør at vi kan vise samme løsninger uten å ha dem utstilt til enhver tid. Dette er fremtidens showrom, sier Langsholdt. ▪

Ingard Langsholdt AS har flyttet inn i nye og romslige lokaler med moderne showrom. Her er det rørlegger Per Andersen som har tar en økt bak disken.
42 Tema • Nyheter på nett
Foto: Per-Kr. AAsen
Sosiale medier: cimberioas Innreguleringsventiler! Velg kvalitet og utvalg med CIM! Jobber du med BREEAM-prosjekter? Alle Cimberio-ventiler innehar nå produktspesifikk Type III EPD miljødeklarasjon! 717 778 790 718/787 787 795NC 747 776 788 690 Automatisk justerbar innreguleringsventil 1/2’’ LF- 1 1/4’’ HF Sirkulasjonsventil 1/2’’ - 1’’ Automatisk innreguleringsventil 1/2’’ - 2’’ Differansetrykk kontrollventil 1/2’’ LF - 1’’ HF NEPD-2147-970-EN Manuell innreguleringsventil 1/2’’ - 2’’ Automatisk innreguleringsventil Med aktuator 1/2’’ - 1’’ Manuell innreguleringsventil 1/2’’ - 2’’ Automatisk justerbar innreguleringsventil 1/2’’ LF- 2’’ HF Innreguleringsventil Med aktuator 1/2’’ - 1’’ Innreguleringsventil Modulerende kule og el. aktuator 1/2’’ - 2’’ Differansetrykk kontrollventil 1/2’’ LF - 1’’ HF Ingard Langsholdt investerte 750 000 kroner i løsninger som gir kunden en helt ny opplevelse når de skal bygge eller oppgradere sitt baderom. Foto: Per-Kr. AAsen 43 nyheter.byggfakta.no • Tema
www.cimberio.no

Like sør for Eidsvoll ligger Leto-hallen og det tilknyttede Leto Arena Hotell. Til nå har bygningene hatt en blanding av utdaterte og moderne tekniske anlegg. Årsaken til det er at hotelldelen er utbygget i nyere tid, mens idrettshallen er av eldre dato.

GULLKANTET GEVINST

Det var derfor et langt lerret å bleke når GK begynte å se på hvordan bygningsmassen kunne energioptimaliseres, men i andre enden venter en gullkantet gevinst:

– Ferdig installert og igangkjørt anslås det at bygningene vil få et redusert strømforbruk på så mye som 64 prosent, forteller Silje Høivangli, prosjektleder i GK.

Hun leder utviklingen av varmesen -

Eiendomssjef i Leto Eiendom, Trond Ola Rynning. Foto: Magnus Molstad olsen
Vannbåren suksesshistorie Leto Eiendom tar grønn omstilling på alvor. Med GK Norge på laget får de nå installert en vannbåren varmesentral som kutter strømregningen i to – og vel så det.
44 Tema • Nyheter på nett
av Bjørn laBerg

tralen tilknyttet Leto-hallen og hotellet. Prosjektet innebærer en konvertering fra elektrisk til vannbåren løsning.

– Prosjektet kom i gang som følge av et langt og godt samarbeid med Leto Eiendom på andre prosjekter i regionen. Ledelsen i eiendomsselskapet har et proaktivt forhold til det grønne skiftet og god teknisk innsikt, sier Høivangli.

Oppstarten på prosjektet handlet om å innhente data og analysere de tekniske anleggene i de ulike bygningene. GK fikk også innsyn i energiforbruk og strømregningene til de ulike leietakerne. Slik fikk Høivangli og hennes team et solid underlag for å presentere hvordan anlegget best kunne konverteres, med reduksjon av strømforbruk og bruk av grønn energi som hovedbestanddeler.

– Kort fortalt så spilte vi inn en løsning som går ut på å bytte ut den direkte elektriske oppvarmingen og miksen av gamle og nye varmesystemer med energibrønner og tilknyttet vannbåren infrastruktur, forklarer Høivangli.

Med et rikt dataunderlag i bunnen, kunne GK legge frem en grundig energiberegning som presenterte den forventede strømreduksjonen på 64 prosent ved ombygging. Analysen viste også nedbetalingstiden for investeringen, som ble anslått til rundt ti til tolv år.

– Disse analysene ga oss et godt beslutningsgrunnlag for investeringen, og det var ikke vanskelig å se at dette var en viktig og grønn investering for Leto Eiendom, forklarer selskapets eiendomssjef, Trond Ola Rynning.

KORTREIST VARME

Å bore 34 energibrønner 340 meter ned i bakken er et omfattende, men lønnsomt og fremtidsrettet grep. Arbeidene gikk i gang sommeren 2022, og etter hvert startet jobben med å sammenkoble disse til teknisk rom. Installasjonen pågår utover høsten 2022, og GK ser for seg at anlegget er klart for å kjøres i gang januar 2023. Ved hjelp av moderne varmepumper og akkumulatortanker vil løsningen betjene både oppvarming av tappevann, rom og ventilasjonsluft for hele bygningsmassen. I tillegg vil det i sommerhalvåret kunne hentes kald luft fra brønnene til kjøling av ventilasjonen.

oppvarming. For den eldre delen av hotellet vil det legges opp nye kanaler fra varmesentralen og inn til hvert enkelt hotellrom, som skal erstatte panelovner som oppvarmingskilde, sier Høivangli.

– ET GREP I GRØNN RETNING

Den nye delen av hotellet har allerede denne løsningen, men den vannbårne infrastrukturen her betjenes per i dag av en elektrokjel. Det planlegges for at hele hotellet kobles over til den nye varmesentralen og energibrønnene, og at denne elektrokjelen heller benyttes som spisslast og tilleggseffekt på de kaldeste dagene i året. I tillegg har GK påtatt seg å erstatte flere eldre ventilasjonsaggregat med nye og langt mer energieffektive installasjoner, for å få ned energiforbruket i hallen og på hotellet ytterligere.

– Å gå fra elektrisk til vannbåren infrastruktur med energibrønner er definitivt et grep i grønn retning. Dette understrekes av at prosjektet har fått Enova-støtte til både konverteringen og varmepumper, som igjen bidrar til den korte nedbetalingstiden på investeringen, opplyser Høivangli.

ET KINDEREGG FOR BYGGEIER

Med utført ombygging og etter hvert igangkjørt anlegg, får Leto eiendom et topp moderne bygningskompleks når det kommer til strømforbruk og grønn energi, og et svært lavt klimaavtrykk for næringsbygg å være. Forbruket kommer til å bli nøye overvåket ved hjelp av installerte energimålere og et energioppfølgingssystem. Uansett om man snakker om energioptimalisering i større prosjekter som Leto-hallen og Leto Arena Hotell, eller et prosjekt der man setter i gang mindre og enklere tiltak, mener Høivangli at oppsiden er stor.

– Det handler om å utnytte den tilgjengelige energien best mulig, enten man investerer i en ny varmesentral eller nøyer seg med å for eksempel senke innetemperaturen på natten og erstatte glødepærer med LED-belysning. Både små og store tiltak vil ha positiv effekt på strømregningen, klimaavtrykket og eiendomsverdien. I tillegg til å gjennomføre effektive energitiltak på de tekniske anleggene, hjelper vi til med å finne ut hvor potensialet i dine bygg er størst, avslutter Høivangli. ▪

– I idrettshallen skal varmen transporteres over til varmluftsvifter som sørger for Fra teknisk rom i Leto-hallen.

lunder 45 nyheter.byggfakta.no • Tema
Foto: ole Jacob

Konseptet som har gjort det enklere å vinne anbud

VikingBad PROFF skreddersyr tilvalgskatalog for ditt byggeprosjekt

Enhver rørleggerbedrift som jobber på større byggeprosjekter, vet nøyaktig hvor flaskehalsen i oppdraget ligger. Nemlig i tilvalg, prising, bestilling og leveranse av baderomsinteriøret. Når både sluttkunde, byggherre og entreprenør vil ha så oversiktlige og effektive løsninger for tilvalg som mulig, nytter det ikke å komme med ørten kataloger, et overveldende interiørutvalg og mangfoldige leveransedatoer.

Da Tratec Teknikken AS, leverandør innen elektro, rør, automasjon og mekanikk, åpnet filial i Mandal var det avgjørende for avdelingsleder Kristian Pedersen å opprette gode samarbeidsavtaler.

”Da vi startet denne avdelingen i 2017 tok jeg kontakt med diverse leverandører for å etablere gode kundeforhold. Som rørlegger har jeg alltid solgt jevnt og trutt av VikingBad, men etter at vi fikk etablert oss på hytte- og boligmarkedet, utviklet og skreddersydde Tratec Teknikken og VikingBad tilvalgskatalog og fikk et kjempeløft på mersalg og effektivitet,” forteller Pedersen.

For Pedersen, som også er avdelingsleder for Tratec Teknikken Kristiansand, har det alltid vært viktig å tilby både sluttkunden, byggherre og entreprenør en tilvalgsløsning som gjør det enkelt og kostnadseffektivt for alle parter.

Sammen går Tratec Teknikk Mandal og VikingBad gjennom entreprenørens leveransespesifikasjoner og anbudsbeskrivelse, og finner tilvalgsprodukter som passer til standardbadet som skal bygges. Utformingen gjør det enkelt for sluttkunden å holde oversikt over sluttprisen. I og med at tilvalgene er basert på standardbadet, som allerede ligger i salgsprisen fra utbygger, så øker summen kun forholdsmessig og ikke som en nypris på toppen av standard utvalg. Dette er selvfølgelig gunstig for sluttkunden, forklarer Pedersen.

300 boliger med over 600 bad

I disse dager er rørleggerbedriften i byggetrinn én på et stort boligfelt i Kristiansand, hvor 300 boliger skal oppføres. Når det er alt fra 1-3 bad per bolig, blir det fort 600 bad som skal opprettes. Da sier det seg selv at lønnsomheten går opp, og frustrasjonen går ned, når tilvalg, bestilling og leveranse gjøres fra ett sted.

-Samarbeidet med VikingBad er veldig, veldig bra og vi får god oppfølging fra vår kontaktperson, Kenneth Enersen. I tillegg er kundeservice fantastisk flinke og observante når vi legger inn bestillinger. Hvis noe virker feil, ringer de oss for å dobbeltsjekke, og hjelper oss med å legge det inn korrekt, sier Pedersen. Er det enklere å vinne anbud med VikingBad PROFF-konseptet?

”Om det er enklere å vinne anbud med VikingBad PROFFkonseptet? Absolutt, vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra kunder som syns det er enkelt og proft, og våre samarbeidspartnere sier det samme. Faktisk har vi fått folk som banker på døra vår som har hørt om måten vi jobber på, og derfor ønsker et samarbeid oss,” avslutter Pedersen.

”Dette har fungert over all forventning. Aldri før har vi hatt så effektive kundemøter. Tidligere har vi selv satt sammen tilvalgskataloger, men med forskjellige leverandører, og stått på for å gjøre det sømløst for kunden. Nå kan vi utvikle tilvalgskatalogene sammen med VikingBad og skreddersy dem til byggeprosjektet, mens de tar ansvar for å fullføre katalogen med priser, logo og oppsett,” forklarer Pedersen.

Vi skreddersyr tilvalgshefter etter dine ønsker!

PROFF
Fra venstre Kenneth Enersen og Kristian Pedersen

Hvordan kan vi hjelpe DEG med å selge mer på mindre tid, og øke fortjenesten?

Bygge ditt salgskonsept Skape mersalg og øke fortjenesten Forenkling og effektivisering

VikingBads produkter egner seg perfekt til store og små byggeprosjekter.

Vårt mål er å være din langsiktige samarbeidspartner

Vil du vite mer eller ønsker du en uforpliktende samtale?

Ta kontakt med Leder PROFF Geir Håkon Lindheim ghl@vikingbad.no eller ring 370 90 600.

Les mer om baderomsprosjekt på vikingbad.no/proff

ALT FRA EN LEVERANDØR

– Digitalisering skal være produsentenes DNA

– Som 63 åring har jeg opparbeidet meg masse kompetanse og erfaring, men samtidig føler jeg meg privilegert som kan begynne hos en ny arbeidsgiver i min alder. Da jeg fikk muligheten til å gå inn i ledelsen i VA og VVS Produsentene, VVP, måtte jeg gripe den. Av

Det sier Terje Røising, som gjennom det meste av sin karriere har jobbet med logistikk, IT, digitalisering, produktsystematikk og effektivitet i informasjonshåndtering.

– Man merker jo ikke at man blir eldre. Riktignok ser vi at emballasjen er noe endret, men innholdet er like god som da pakken var ny, sier han i starten på dette møtet.

De fleste kjenner ham som drivkraften bak utvikling og drift av NRF Databasen og forretningsdriften i Norske Rørgrossisters Forening. Her har han tjenestegjort i perioden 2013 til 2021 for de fire store VVS grossistene i Norge - Brødrene Dahl, Ahlsell, Heidenreich og Onninen, i seg selv en krevende oppgave for sterke aktører som alle har sin egen agenda i denne «familien».

PÅ ANDRE SIDEN AV BORDET

Nå skifter Røising over til den andre siden av bordet, der han skal ivareta 55 produsenters interesser, hvor grossistene i de fleste tilfellene er «motparter». Røising har bare mottatt hyggelige hilsener fra sine forrige arbeidsgivere i grossistleddet. De vet at VVP har «skutt gullfuglen», og at de dermed får en verdig motstander, men også medspiller til beste for hele verdikjeden. Røising på sin side er stolt over den jobben han har gjort i NRF. Han mener NRF Databasen er ledende innen masterdata og dokumentasjon for VA/VVS varer i Norge og er bransjens sentral for all dokumentasjon og produktinformasjon. Han er ikke mer beskjeden enn at han

mener NRF Databasen er blant de ledende i Europa innen VA og VVS bransjen.

STARTET BAK RATTET

Terje Røising kom inn i VVS-bransjen allerede i 1980 fordi han i ung alder fikk en familie å forsørge. Han ble pappa allerede før han ble kalt inn til militærtjeneste, og under tjenesten ble barn nummer to unnfanget. Dermed måtte han legge drømmen om å studere jus til side og fikk i stedet jobb som sjåfør og lagermedarbeider hos Setsaas VVS AS. Senere rykket han opp til markedsansvarlig, og fikk være med å etablere Bademiljø-kjeden. Hos Setsaas tjenestegjorde han i til sammen 11 år inntil bedriften valgte å satse sterkt på egne markedsvarer. Røising opplevde da seg selv som selger av baderom mer enn markedskonsulent, noe han ikke følte seg spesielt komfortabel med.

EN LANG REISE

Veien fram til VVP har vært lang. Fra Setsaas gikk turen til Mercur, som var første VVS faghandel i Norge til å etablere seg i et kjøpesenter. Her kunne unge Røising med tittelen Shop manager boltre seg i Lørenskogs største kjøpesenter, Triaden, som stilte fellesarealer til disposisjon for aktiviteter, utstilling av drømmebad og nye produkter i show-format på egen scene. På en god dag omsatte butikken for nærmere en halv million kroner. Røising er forundret over at ikke flere rørleggere har satset på butikker i de store kjøpesentrene. Her ligger et potensial som svært få i bransjen har våget å satse på.

– Rørleggere må i større grad selge opplevelser, velvære og livsstil og ikke bare produkter og tjenester, mener Røising. Det ble bare halvannet år i Mercur, og årsaken var at hele kjøpesenteret gikk konkurs og butikkene ble spredd for alle vinder.

LOGISTIKK OG IT

Neste etappe i VVS-bransjen ble over 20 år, – først med logistikk og senere IT-sjef i Syberg VVS i perioden 1992 til 2013.

Med digitale verktøy som hovedinteresse ble han som nevnt hentet til NRF 2013, og i tillegg også engasjert i B-Link AS i to år. Dette er et selskap som utvikler og drifter en portal for egenskapsbaserte søk etter produkter, produktinformasjon og dokumentasjon av byggevarer - på tvers av de tre store varedatabasene EFO, NOBB og NRF som dekker fagområdene elektro, bygg og VVS varer.

Så fulgte perioden han er mest kjent for i VVS-bransjen, nemlig toppleder i Norske Rørgrossisters Forening og ansvarlig for drift av NRF-databasen. Røising ble også avdelingsleder i Norsk Byggtjeneste. Der hadde han hovedansvaret for driften av NRF-databasen i Byggtjeneste NOBB-VAVVS.

KRONPRINS I VVP

I desember 2021 takket han ja til «kronprins-rollen» i VVP. Trolig vil han være nestkommanderende fram til VVPs neste generalforsamling i juni 2023. Da trer Bjarne Haugland trolig et skritt til siden og blir assistent for daglig leder Terje Røising. Det er en arbeidsfordeling de to har avtalt siden

48 Profilen • Nyheter på nett

Skal ivareta 55 produsenters interesser, hvor grossistene i de fleste tilfellene er «motparter». Røising har bare mottatt hyggelige hilsener fra sine forrige arbeidsgivere i grossistleddet.

49 nyheter.
.no • Profilen PROFILEN Terje Røising Sivilstand: Gift, 4 barn Bosted: Auli, Nes på Romerike Alder: 63 år Utdannelse: Markedsøkonom fra Handelshøyskolen BI Aktuell som: Påtroppende leder i VA- og VVS Produsentene VVP
Foto: odd Borgestrand
byggfakta

Røising forlot grossistene for å bli produsentenes fremste talsmann. Samtidig som han skiftet side ble han også styremedlem i PDT Norge og såkalt sektorkoordinator i ETIM International. ETIM er et format for å dele og utveksle produktdata basert på taksonomisk identifikasjon. Denne klassifiseringsstandarden for tekniske produkter ble utviklet for å strukturere informasjonsflyten, og det er nettopp dette som er blitt Røising sitt spesialfelt.

En av hovedgrunnene til at Røising ble hentet til VVP var for å ta VA- og VVS Produsentene gjennom det digitale skiftet. – Bjarne Haugland har utført et imponerende stykke arbeid i sine 20 år som leder av VVP, men digitalisering har ikke vært hans spesialfelt. Likevel hadde han nok innsikt til å si at bransjen hadde «kniven på strupen» for å få på plass bedre løsninger for varedata, sier Røising.

«Dette etterspørres fra toppen av verdikjeden og ned. Her må alle levere. Dagens situasjon er ikke holdbar. Vi trenger et åpent og enkelt system for å presentere produktene våre og gi nødvendig informasjon til markedet. Det er også noe av grunnen til at Terje kommer til oss», skrev Haugland i den egenproduserte pressemeldingen i forbindelse med nyansettelsen av Røising.

DETTE ER DIGITALISERING

Da er det på tide å klargjøre hva digita -

lisering i VA- og VVS-bransjen egentlig handler om. Regjeringen sin definisjon er kortfattet: «Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. »Røising tar begrepet ett skritt videre når han mener digitalisering i stor grad ikke bare skal være en viktig effektiviserings- og støttefunksjon, men selve produsentenes og produktenes DNA «fra vugge til grav».

– Det aller viktigste er å standardisere varedataene og gjøre de tilgjengelig for hele verdikjeden. Det er dette PDT Norge har som sin viktigste oppgave. For å få til det må hele bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen være enige om noen grunnleggende elementer som er fritt tilgjengelig for alle. Først da blir varedataene maskinlesbare på tvers av fag i de ulike bransjene, mener Røising.

PDT NORGE ER VIKTIG

– Det store gjennombruddet var faktisk etableringen av PDT Norge. Dette skjedde på forsommeren 2021, etter initiativ fra Byggevareindustrien og VVP. PDT er en forkortelse for Product Data Template, som på norsk kan oversettes til en produkt-datamal. En PDT er en elektronisk, ikke utfylt datastruktur eller «selvangivelse» over relevante egenskaper for en byggevare. Nøkkelen ligger i et felles digitalt språk,

basert på internasjonale standarder for digitalisert maskinlesbart språk. Det gjør at produktinformasjon kan gå inn i en effektiv dataflyt der informasjon leses automatisert og standardisert mellom systemer. Digitale modeller har blitt en selvfølge i prosjektering av VA og VVS. PDT representerer leverandørene og har nå 20 «tunge» medlemmer, blant disse Boligprodusentene, Direktoratet for byggkvalitet, EBA, EFO, Virke, Nelfo, Sintef, Statsbygg og VKE i tillegg til VVP.

DIGITAL KOMPETANSE

– At hele bransjen er samlet om en felles måte å gjøre informasjon digitalt tilgjengelig gjør det mulig å komme vesentlig lengre på veien mot en korrekt og effektiv informasjonsflyt til lavest mulig kostnad for hele verdikjeden. Det gjør at vi kommer raskere til et mål om å gi et bedre og mer effektivt produkt til kundene, mener Røising.

Han trekker fram Pipelife Norge, Wavin og Armaturjonsson som tre av de store lokomotivene blant VVPs medlemsbedrifter. Han mener både viljen og evnen til å heve kompetansen absolutt er tilstede blant foreningens medlemmer. Nå er det Røising sin jobb å tilrettelegge for forståelsen av viktigheten av dette arbeidet. Det mest spennende er at produktdataene kan brukes til å digitalisere egen bedrift.

I 2019 inngikk Norske Rørgrossisters Forening (NRF) og SINTEF en samarbeidsavtale om at dokumentasjon for VVS-produkter fra SINTEF ble overført til NRF-databasen. Til venstre: forskningssjef Jan Olav Hjermann i SINTEF Certification. Foto:Jan KalviK
50 Profilen • Nyheter på nett

Det betyr forenkling og effektivisering av alle interne prosesser, som igjen legger grunnlaget for økt fortjeneste.

Noen er skeptiske til det digitale skiftet fordi konkurrenter kan se hverandre i kortene ved at dataene blir fritt tilgjengelig. Røising mener selskaper har tilgang på det meste av produktinformasjon også i dag gjennom eksisterende produktdatablader, brosjyrer og informasjonsvideoer og ved enkle analyser i et laboratorium.

VIKTIG ROLLE FOR PRODUSENTENE

Digitalisering av informasjonsflyten vil ha store konsekvenser i alle ledd, og produsentene vil få en viktigere rolle i verdikjeden, mener Røising. De vil komme tettere på de som bestiller og kan etablere forretningsmodeller der pris ikke er eneste fokus. De kan også fokusere på kvalitet i informasjonen i stedet for spesialinnpakninger av informasjonsinnhold.

Konsulentene vil få et nytt verktøy gjennom å beskrive funksjonskrav gjennom datamaler. Her kan de forholde seg til tydelige, maskinlesbare spesifikasjoner. Når de geometriske målene er grunnleggende gode for bygging av BIM-modellering betyr det en vesentlig forenkling og kostnadsbesparelse i et prosjekt. Grossistene vil få enklere informasjonslogistikk med PDT i alle ledd og fagområder. Dette vil også redusere transportkostnadene og antallet

feilleveranser i betydelig grad.

Først GTIN – deretter PDT Full implementering av PDT som ”språk” i datautveksling fra produsenter på globalt nivå til installasjoner i norske bygg og grøfter er et langt lerret å bleke.

På kortere sikt er aktørene i bransjen nå enige om å bruke GTIN som standard digital merking og identifisering av produkter. GTIN er allment kjent som strekkoder, og er i stor grad allerede brukt både i Norge og internasjonalt.

GTIN står for Global Trade Item Number. Nummer som gir alle produkter en unik identitet. Vanligvis forbundet med strekkode i kjøp, salg og lagerstyring. Det er dermed enkelt å ta i bruk gjennom hele kjeden, som et første trinn. Dette nummeret sikrer sporbarhet tilbake til kilden og erstatter dagens ulike bransjenumre i de nordiske landene. Det betyr store besparelser i registrering av de ulike produktene og i lisenskostnader hvert år. I tillegg er dette viktig også med tanke på gjenbruk.

FORENKLING OG LATSKAP

Med jobb som sjåfør og lagermedarbeider i VVS-bransjen på tidlig 80-tall er Terje Røising 40 år senere blitt frontfiguren for digitale løsninger i store deler av byggebransjen, og spesielt i VA- og VVS bransjen, og det uten at han har noen form

for formell IT-utdannelse.

– Jeg har alltid likt digitale løsninger, rett og slett fordi disse løsningene forenkler alle prosesser, og fordi jeg er lat, kommer det noe overraskende fra Røising.

– Jeg vil ha enkle løsninger, legger han til, for å moderere utsagnet om egen lathet.

– Det sparer deg for mye tid og energi. Når man er interessert er det jo bare gøy, når man har lært seg markedsføring og IT den praktiske veien. Jeg er opptatt av å forenkle hverdagen til folk, fortsetter han og minner om at han var IT-ansvarlig i Syberg VVS i 15 år.

BØR DOBLE MEDLEMSTALLET

Sammen med Bjarne Haugland har han nå fordelt de ulike arbeidsoppgavene i VVP. Foreningens strategidokument består av 44 sider tettpakket med alle VVPs oppgaver.

– Jeg trodde jeg hadde god oversikt over VVPs arbeidsområder, men ble noe overrasket over det totale omfanget. Noen vil kanskje hevde at foreningen har et for bredt fokus, men på den annen side skal vi betjene og fremme våre 55 medlemsbedrifters interesser på en best mulig måte.

Røising mener VVPs medlemsmasse bør fordobles og gjerne firedobles i løpet av få år. Her er det mange bedrifter som ikke har sett hvilke fordeler de kan oppnå gjennom et medlemskap, til en rimelig penge.

Det er en lang vei å gå for mange aktører i VA- og VVS bransjen, når det gjelder digitalisering,

mener Terje Røising.
51
.no • Profilen
Foto:odd Borgestrand
nyheter.byggfakta

– Hele verdikjeden er gjennomorganisert, med ett unntak. Rørgrossistene gjennom Virke, rørleggerne gjennom Rørentreprenørene Norge eller gjennom kjedesamarbeid, mens leverandører og produsenter ikke har samme grad av organisering. Derfor må vi opplyse om fordelene ved organisering blant våre potensielle medlemmer. Dette er stangfiske, og vi får napp med jevne mellomrom, understreker Røising.

ET MER SLAGFERDIG VVP

– Dersom VVP skal bli enda mer slagferdig blir det nødvendig å utvide antallet medarbeidere. Bjarne Haugland har jobbet for minst tre personer i mange år, og slik kan det ikke fortsette. Derfor mener jeg at vi må finne en finansieringsløsning nettopp for tre personer. Det er mer enn nok av arbeidsoppgaver å ta fatt på, mener Røising, som også har vært vant til å tenke jobb 24/7 i mange år.

BONUSORDNINGER EN UTING

Selv om VVP har etiske regler har foreningen strevd med ett spesielt område, nemlig de ulike bonusordningene.

– De ulike bonusordningene er inngrodd i hele verdikjeden vår, og er en forferdelig uting rett og slett fordi ingen vet hva et produkt egentlig koster, sier Røising.

De siste månedene har det vært flere oppslag i fagpressen om en prispolitikk ute av kontroll.

Daglig leder FLOW Trøndelag VVS, Greif Sæter satte ord på det i et intervju med

– Noe er galt med prispolitikken i bransjen når det er lønnsomt for store rørlegger-bedrifter å kjøpe VVS-varer i flisbutikker. Markedsansvarlig Jarle Ørnebo hos BLS Norge AS tok et oppgjør med grossistene i samme forum da han hevdet at det var et feilspor å hente pengene hos produsentene som trenger de midlene for å være konkurransedyktig gjennom forskning og utvikling. I tillegg må man være langt mer transparent enn i dag. Enten så må man plusse på kostnadene på marginen sine og være tydelig på at de skal ha fem eller 10 prosent påslag og begrunne det – og ikke drive med kickback. Det samme som skjedde med IT-bransjen rundt 2000, kan fort skje også innen VVS, mener Ørnebo.

EN FALLITTERKLÆRING

Røising henviser til rørleggerbedrifter som leverer en bunnlinje på fem til 10 prosent, men trolig har minst det tredobbelte fordi de også er kjedemedlemmer og har betydelige bonusinntekter.

– Det er nettopp bonusene som gir disse firmaene overskudd. Det er først når bonusoverskuddet kommer inn i på konto at eierne får oversikt over egen drift. Dette åpner opp for alternative kanaler fordi rørleggerne kalkulerer produktene helt feil sammenlignet med rene handelsbedrifter som Megaflis, Ikea, Bauhaus eller nettbutikker. Feilen ligger hos de aktørene som krever bonuser, og som dermed undergraver egen bransje. Grossistenes mantra er at pengestrømmen

skal følge varestrømmen, men den enkle løsningen er at alt av bonuser blir fjernet og heller sørge for riktig pris på fakturaen, der også arbeidet blir verdsatt til markedspris. Norske rørleggere er etter min mening på billigsalg sammenlignet med mange andre yrkesgrupper. Bonusordningene er etter min mening en fallitterklæring for hele verdikjeden.

Røising tror likevel ikke at VVP klarer å rydde opp i denne problematikken. Her må hele verdikjeden komme fram til en felles løsning.

PÅVIRKER I VERDIKJEDEN

Likevel mener han VVP er med å påvirke verdikjeden i riktig retning på en rekke andre områder. VVP sitter i en rekke råd og utvalg og samarbeider med en rekke store organisasjoner som bidrar til å danne rammebetingelsene for VA og VVS-bransjen.

–Vi driver myndighetsbearbeiding gjennom samarbeidet med disse organisasjonene. Øverst på min agenda er leverandørenes og produsentenes arbeidsbetingelser, for å gjøre den litt mer rettferdig. Det er begrenset hvor mye saft man kan få ut av en sitron. Myndighetenes nærings- og skattepolitikk er også krevende å forholde seg til.

Bransjens egne bonusordninger er også en del av dette bildet, for til slutt er det produsentene som sitter med den regningen resten av verdikjeden nyter godt av, inkludert grossistene, sier Røising med stort engasjement.

MESSENE ER VIKTIG

VVP har i stor grad lyktes med å være synlig, og her spiller VA Messene en viktig rolle. Årets messer arrangeres fra 7. til 16. mars, med start i Kristiansand før messen reiser videre til Bergen, Gardermoen og Trondheim. Her er Røising det han betegner som «silent partner». Det vil si at han bidrar aktivt inn i messeprogrammet, men i skyggen av sin sjef Bjarne Haugland. Det er ingen tvil om at messene ligger i Hauglands ryggmarg, og for Røising blir årets messe en læringsprosess.

Han kan ikke love at VA-messene om noen år også blir utvidet til å omfatte VVS-bransjen.

VVS-bransjen er mer sammensatt med tekniske produkter med spennende teknologi og synlige produkter, inklusiv design. VVS har dessuten et annet nedslagsfelt enn offentlig VA. Det er i seg selv en utfordring Røising gjerne vil «smake på» for å løfte VVS-bransjen enda tydeligere fram enn tilfellet er i dag. ▪

VVSforum da han slo fast følgende:
52 Profilen • Nyheter på nett
I desember 2021 takket han ja til «kronprins-rollen» i VVP. Trolig vil han være nestkommanderende fram til VVPs neste generalforsamling i juni 2023 FOTO:Odd BOrgesTrand

www.varmebaronen.no | Tel +47 90711707

DELTA GEOCOIL er spesielt designet for maksimalt effektiv varmtvannsproduksjon med alle typer varmepumper inntil 18kW. DGC-serien finnes i 3 forskjellige størrelser og passer perfekt for de med stort varmtvannsbehov. (DGC 200, DGC 250, DGC 300)

DELTA TWINCOIL er ekstremt fleksibel og kan utnytte en eller flere energikilder for maksimalt effektiv varmtvannsproduksjon.

DELTA TWINCOIL passer de fleste kombinasjoner av fornybare energikilder i kombinasjon med høytemperatur varmekilde. www.osohotwater.no

Elkjeler for rask utskifting når brytere og øvrig sikkerhetsutrustning allerede finnes på anlegget. Uteføler for utekompensering finnes som tillvalg. 15 modeller i effekter fra 42-600 kW. 230/400 V.
Elektrokjeler EP BL
DELTA GEOCOIL & DELTA TWINCOIL DGC 300 8000328 DTC 300 8000336
Markedsledende varmtvannsberedere siden 1932.

NOVAP mener det er uforståelig at regjeringen ikke ønsker å motivere boligeiere, borettslag, sameier og kommuner til å investere i nye 3-lags vinduer, varmepumper og solenergianlegg, gjennom ENOVA-støtteordninger.

Foto:NoVAP / VArmePumPeiNFo.No

54 Aktuelt • Nyheter på nett

Energieffektivisering:

– Store løfter og lite handling

– Regjeringens satsing på energieffektivisering er mildt sagt skuffende. Det er beklagelig at myndighetene med budsjettpartner SV ikke har klart å komme med gode tiltak for å redusere energiforbruket i norske bygg, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).

– Så langt har debatten vært preget av fin retorikk, store løfter og lite handling, sier Mytting Hagemoen til VVS aktuelt.

FORVENTET EN VIRKEMIDDELPAKKE

– Regjeringen har i lang tid snakket om å satse mer på energieffektivisering i boliger og næringsvirksomheter på grunn av skyhøye strømpriser. I 2026 går vi mot et kraftunderskudd i Sør-Norge og regjeringen erkjenner at det ikke vil komme noe betydelig ny kraftproduksjon innen den tid. Vi hadde forventet at de kom med en virkemiddelpakke for energieffektivisering da Statsbudsjettet ble lagt frem. Storsatsningen uteble, og regjeringen velger i stedet å kutte bevilgningene til energitiltak gjennom Enova, sier Mytting Hagemoen oppgitt.

– STEMMER IKKE MED VIRKELIGHETEN

– Klima- og miljødepartementet argumenterer for at økt støtte til energitiltak vil gå utover klimakutt. Det viser at regjeringen kommer med mange fine ord om enøk, men lite handling. Både Sverige og resten av Europa følger EUs energieffektiviseringsmål på å redusere energiforbruket dramatisk,

55 nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

mens Norge mangler både konkrete mål og planer, mener Mytting Hagemoen.

– Innen 2030 skulle Norge kutte energiforbruket med 10TWh sammenliknet med 2015. Regjeringen mener den har kvittert ut og fulgt dette opp. Det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Målet som ble vedtatt på Stortinget først i 2016 etterfulgt av en presisering i 2017 innebar at energiforbruket skulle reduseres fra 79 TWh til 69 TWh. I 2021 var forbruket på 83 TWh. Slik sett ligger vi 14 TWh bak målet.

SKRIKENDE ENERGIBEHOV

– Det er viktig at Enova bidrar til å utvikle ny teknologi og støtte tiltak i industri og transportsektoren som kutter utslipp, men nok en gang legges energieffektiviseringstiltak nederst i skuffen. Dette er et svik siden regjeringen lenge har lovet en storsatsing på dette området. Det er laget en rekke barrierestudier som viser at gode støtteordninger er nødvendig for å få utløst det store energieffektiviseringspotensialet, understreker han.

– Både i Norge og på kontinentet er det et skrikende behov for mer energi. Mange analyser viser at satsning på energieffektivisering og solenergi kan bidra betydelig til å kutte strømforbruket de nærmeste årene, noe som ny kraftproduksjon ikke er i nærheten av. På kort sikt er det vanskelig å realisere ny produksjon fra vannkraft, vindkraft og offshore vind. Motstanden mot land- og offshorebasert

vindkraft er også stor, sier Mytting Hagemoen videre.

AKTIV SVENSK VIRKEMIDDELPOLITIKK

Han mener vårt naboland Sverige har en mye mer aktiv virkemiddelpolitikk innen energieffektivisering.

– Gjennom ROT-ordningen i Sverige kan husholdninger avskrive 30 prosent av investeringene. I Norge er potten til energieffektivisering tvert imot blitt redusert. I dagens situasjon er det riktig å ha en strømkompensasjonsordning for både bedrifter og privathusholdninger, men flere av midlene burde settes av til energieffektiviseringstiltak. Det ville redusere strømprisene og gjøre flere bygg energismarte, mener NOVAP-lederen.

Han peker på en Sintef-analyse, som konkluderer med at Norge ikke er i rute med å redusere energibruken. Studien slår fast at videreføring av dagens politikk faktisk vil øke energibruken i bygningsmassen i 2030 sammenliknet med 2015.

– HVOR HENTES TALLGRUNNLAGET FRA?

– Regjeringen påstår at utviklingen går i riktig retning, men vi skjønner ikke hvor de henter tallgrunnlaget fra. Sintefs analyser er basert på innrapporterte tall om energibruken fra Statistisk Sentralbyrå. De siste årene har energibruken i bygg økt. Nå er det økt interesse for energieffektivisering, og det er uforståelig at regjeringen så langt nedprioriterer dette

satsningsområdet. De siste månedene har strømforbruket riktignok gått litt ned. Det skyldes at husholdninger har endret forbrukeradferden og redusert temperaturen i boligene. Dette er langt fra en robust fremtidsløsning. Boligene må bli bedre isolert, det må monteres nye 3-lags vinduer, varmepumper og solenergianlegg på tak. Slike investeringer vil koste flere hundre tusen kroner. Mange har ikke råd, mens for andre utgjør slike store investeringer en barriere. Det er derfor uforståelig at regjeringen ikke ønsker å motivere boligeiere, borettslag, sameier og kommuner til å investere i slike tiltak gjennom Enova-støtte, sier Mytting Hagemoen.

VIKTIG MOTIVASJONSFAKTOR

– Høy inflasjon, økte boligrente og høye strømpriser svekker den økonomiske situasjon for mange forbrukere, og kan gjøre det vanskelig å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Noen husstander kan få utvidet finansiering gjennom sin bank, men det økonomiske handlingsrommet er de siste månedene blitt svekket. Folk har generelt mindre å rutte med. Høyere renter og manglende strømstøtteordninger til bedrifter, gjør at en del varsler at de kan gå konkurs mens andre må permittere arbeidsstokken. Selv om mange energieffektiviseringstiltak er lønnsomme både samfunns- og privatøkonomisk, blir det en barriere for mange å ta opp et lån med en nedbetalingstid på 15-20 år. Gode statlige støtteordninger vil derfor være en viktig motivasjonsfaktor. Vi må få til et spleiselag der både staten, husholdninger og næringsliv bidrar, understreker han.

NØDVENDIG MED GOD KRAFTBALANSE

– Se bare på elbilsatsingen i Norge. Her var det politiske målet å fase ut fossile biler. Kostnadene med å ha en diesel- eller bensinbil har i flere år vært langt høyere enn en elbil fordi strømprisen normalt sett har vært lavere enn fossilt drivstoff og elmotoren langt mer effektiv. Siden elbiler har vært dyrere har et tilnærmet samlet Storting støttet en rekke virkemidler for å gjøre innkjøp av elbil mer attraktivt. Derfor har det til nå ikke vært moms på elbiler (som nå er innført for de over 500 000 kroner) og gratis å kjøre gjennom bomstasjoner. Vi synes det er merkelig at myndighetene ikke fører en aktiv politikk som frigjør mer elektrisitet og bidrar til et spleiselag slik at flere blir motivert til å gjennomføre enøk tiltak. Det er helt nødvendig å ha en god kraftbalanse for å fase ut fossil energi og

56 Aktuelt • Nyheter på nett
– Vi forventer at regjeringen snart erkjenner at Norge ikke når sine energi- og klimamål uten en kraftfull satsning på energieffektivisering, sier daglig leder i NOVAP, Rolf Iver Mytting Hagemoen. Foto:NoVAP

for å tilrettelegge for ny grønn industri, samtidig som energieffektivisering vil redusere behov for ny kraftproduksjon og færre inngrep i naturen. Det er ikke mye uberørt natur igjen i Norge og det kommer til å bli flere konflikter knyttet til ny kraftproduksjon.

– ØNSKER STØRRE ENGASJEMENT

– Med dette bakteppet er det merkelig at regjeringen og Enova er så livredde for å gi for mye støtte. Det hevdes at energieffektivisering i seg selv er så lønnsomt at husholdningene ikke har behov for støtte. Analysene til Sintef og NVE viser at potensialet er stort, men at volumet som realiseres årlig er altfor lavt i forhold til det som må gjøres.

Støtteordninger er en av flere virkemidler, men pr. i dag ser vi ingen tydelige virkemiddelpakker. Det er selvsagt positivt at det settes av midler til informasjonsarbeid og at NVE skal få en større koordinerende rolle, men storsatsing på energieffektivisering uteblir. Vi ønsker et større engasjement fra regjeringen der energieffektivisering blir like høyt prioritert som ny kraftproduksjon, sier han.

– UTDATERTE TEKNISKE ANLEGG

Ifølge NVE kan energieffektivisering i bygninger redusere energibruken med 10 prosent av Norges samlede strømforbruk. – Det er lett å la økonomer sette husholdninger og yrkesbygg opp mot hverandre, der de mest kostnadseffektive tiltakene fremheves. Vi må satse på begge deler. Sparepotensialet i husholdninger er betydelig med mange millioner kvadratmeter bygningsmasse spredd over hele landet. Flere yrkesbygg er dårlig driftet med gammelt og utdatert utstyr. Å oppgradere ventilasjon, oppvarming og kuldeanlegg med nytt varmepumpe- og ventilasjonsanlegg er lønnsomt. Allikevel skjer det altfor lite, for sakte. NVE-direktør Kjetil Lund snakker varmt om energieffektivisering og mener dagens tiltak er for dårlige. Derfor må regjeringen komme med en offensiv virkemiddelpakke på dette området.

FLERE BYGG MED VARMEPUMPER OG NÆRVARMESENTRALER

Mytting Hagemoen mener det å satse aktivt på energieffektivisering vil også øke rekrutteringen til mange bransjer og bidra til nye grønne arbeidsplasser.

– Bedrifter trenger forutsigbarhet for å kunne ansette de flere tusen nye rådgivere og ulike spesialister Norge vil trenge i de kommende årene. Det varsles om en bråstans i byggeaktiviteten fremover. Både BNL og toneangivende entreprenører er bekymret for 2023. Markedet for energieffektivisering kan derfor bli et viktig bærekraftig satsingsområde for byggebransjen. Flere fremhever behov for å rive færre og ruste opp eksisterende bygninger. Vi vil få flere bygg med varmepumper og nærvarmesentraler. Elektroentreprenører vil få mye å gjøre knyttet til montering av styringssystemer, automatikk og teknisk oppgradering av bygg. Dette er grønne jobber som markedet etterspør nå og i fremtiden, sier Hagemoen.

– Vi trodde vi hadde nådd frem med våre argumenter til regjeringen. NOVAP har hatt møter med bl.a. klima- og miljøminister Espen Barth-Eide og Olje- og energidepartementet. Da AP og SP dannet regjering kom det nye og engasjerte statsråder inn i regjeringsapparatet, men det gikk ikke mange ukene før ansatte

Norsk Fjernvarme opplyser at bare i Oslo står det store bygninger med et oppvarmingsbehov på nesten 1 TWh plassert oppå fjernvarmerørene, uten å kunne koble seg på. IllustrasjonsbIlde:Fortum oslo Varme – TO SIDER AV SAMME SAK
57 nyheter.byggfakta.no • Aktuelt

i departementene forklarte dem om hvordan verden så ut. Flere byråkrater i OED, Klima- og Miljødepartementet og Finansdepartementet har lenge motarbeidet en aktiv og proaktiv politikk knyttet til energieffektivisering, hevder Mytting Hagemoen.

– I stedet for å støtte moden teknologi, som kan utløse store besparelser, fremhever regjeringen satsingen på fremtidig, ny teknologi. I Europa er energisikkerhet og klimatiltak to sider av samme sak. Vi forventer at regjeringen snart erkjenner at Norge ikke når sine energi- og klimamål uten en kraftfull satsning på energieffektivisering, sier Hagemoen.

Daglig leder i Norsk Fjernvarme, Trygve Mellvang Tomren-Berg, mener Norge mangler en helhetlig plan for å utnytte andre energibærere enn strøm til oppvarming av bygg.

– Årlig brukes det 50TWh strøm (som tilsvarer 50 milliarder KWh) på å holde bygninger varme i Norge. Det er et enormt potensial for frigjøring av kapasitet i kraftnettet, ved å erstatte strøm med overskuddsvarme. Å bruke fornybar og gjenvunnet varme til oppvarming kan bidra stort til å nå klimamålene, slik at strømmen som i dag brukes til oppvarming heller kan brukes til å elektrifisere andre sektorer. Dette er energieffektivisering på systemnivå, som vil kutte kostnader i kraftnettet og ta ned behov for naturinngrep, legger han til.

Tomren-Berg synes det er frustrerende at energidebatten stort sett handler om ny kraftproduksjon.

– Å satse på havvind er bra og nødvendig, men det er mange år til denne produksjonen står klar. Det tar også tid å bygge kraftnett. Å ta ned strømbehovet i oppvarmingsmarkedet kan løses raskere, sier han til VVS aktuelt.

TERMISKE FJERNVARMESYSTEMER

– Derfor mener jeg at det haster å løfte dette opp på et høyere politisk nivå. I statsbudsjettet skrives det om et bedre samspill mellom kraftnettet, fjernvarmesystemer og forbrukerfleksibilitet, men det mangler konkrete handlingsplaner til hvordan det skal gjennomføres, påpeker han.

Norsk Fjernvarme mener et viktig grep vil være å få en egen politikk på plass for oppvarmingsmarkedet.

– Spørsmålet må være: Hva kan vi gjøre for å utnytte andre energikilder til å frigjøre strøm og kapasitet i nettet? I mange byer

– Å bruke fornybar og gjenvunnet varme til oppvarming kan bidra stort til å nå klimamålene, sier daglig leder i Norsk Fjernvarme, Trygve Mellvang Tomren-Berg.

kan flere store næringsbygg forsynes med energi fra termiske fjernvarmesystem. Bare i Oslo står store bygninger med et oppvarmingsbehov på nesten 1 TWh plassert oppå fjernvarmerørene, uten å kunne koble seg på. Hva skal til for å konvertere bygninger fra helelektrisk oppvarming til vannbåren varme, slik at vi kan utnytte fornybare energikilder langt bedre, spør TomrenBerg retorisk.

VIL AVLASTE EFFEKTTOPPENE

Han mener en åpenbar utfordring er at bygningseierne i dag ikke har gode nok økonomiske insentiver til å investere i et bytte til vannbåren varme i eksisterende bygg.

– Å gå fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme med varmepumpe, bioenergi eller fjernvarme, vil avlaste effekttoppene. Det vil spare samfunnet for store beløp, men kan være vanskelig å regne hjem for bygningseieren. Her må Enova mer på banen med en egen støtteordning for konvertering til vannbåren varme, sier Tomren-Berg.

Han understreker at all energieffektivisering er viktig, men at den som også adresserer effekttoppene i kraftnettet vinterstid er aller viktigst. Det kan være passive energitiltak som å etterisolere, styre energi og ta ned oppvarmingseffekt - eller også bytte til en annen energibærer enn elektrisitet.

– Bygg som kun bruker strøm til oppvarming, opptar en stor plass i kraftnettet. Ved å få mer vannbåren varme, setter byggene i stand til å utnytte annen energi som kan

vi løfte bort effektbehovet vinterstid, sier han.

HELHETLIG ENERGISYSTEM

– Grunnen til at vannbåren varme kalles energifleksibel oppvarming er nettopp muligheten til å utnytte andre energikilder enn strøm. Dette kan være sesonglagring av varme i berggrunn, overskuddsenergi fra industrielle prosesser, avfallsforbrenning, kloakk, datasentre eller batterifabrikker, gjerne ved hjelp av varmepumper. Det kan være biogass fra avfallsdeponier og landbruk eller annen bioenergi fra skogen. Enten hver for seg, eller satt sammen i et fjernvarmesystem, vil dette avlaste strømbehovet på de kaldeste dagene av året. Klarer vi å utnytte energikildene effektivt, er det mulig å få til et mer helhetlig energisystem som gjør utviklingen av strømnett billigere og tar ned behovet for ny produksjon, sier Tomren-Berg.

– DET GRØNNE SKIFTET KREVER MANGE TILTAK

– Det grønne skiftet krever rett og slett mange tiltak som må satses på parallelt. Fornybar energi dekker per i dag litt mer enn halvparten av energibruken i Norge. Vi trenger åpenbart påfyll av ny kraftproduksjon til nødvendig elektrifisering, og må selvsagt planlegge for fremtidige tiltak, men vi må allerede nå avlaste nettet der strømbruken er størst – som er oppvarming. Vi må ha en politikk som gjør noe her og nå og iverksetter tiltak som reduserer strømbruken i store næringsbygg og som avlaster kraftnettet, sier Mellvang Tomren-Berg til slutt. ▪

58 Aktuelt • Nyheter på nett
Foto:Johnny SyverSen

KOMMODE – MALT AV EN PROFESJONELL MALER

…Med FEIEKOST

Fiat Professional presenterer:
Skikkelig arbeidsverktøy gir proffere resultat Fiat Scudo – like proff som deg

Ford-familiens nye ekstrempickup

Den neste generasjonen Ranger Raptor er den første varianten av nye Ranger som kommer til Europa. Den er utviklet av Ford Performance til å være den ultimate ekstremvarianten av nye Ranger. Med smartere teknologi som kontrollerer alle pickupens komponenter får du en ekstrempickup som både leverer terrengegenskaper på aller høyeste nivå, og ypperlig komfort om du kjører på landeveien.

– KLARE AMBISJONER I NORGE

I september 2022 styrket Ranger ytterligere sin markedsposisjon i det europeiske pickupsegmentet, med en markedsandel på 53,4 prosent. Nylig åpnet Ford i Norge

også opp for bestilling av de to Rangervariantene - Wildtrak og Limited - og snart vil også XLT bli tilgjengelig for bestilling. I Norge var Ranger også den mest solgte pickupen i 2020 og den var også på pallen i 2021.

– Med nye generasjon Ranger – med Ranger Raptor i spissen, har vi klare ambisjoner om å komme tilbake på toppen av pallen også i Norge, sier Per Gunnar Berg, administrerende direktør i Ford Motor Norge.

UMIDDELBAR RESPONS

Nye Ranger Raptor kommer med en helt ny twin-turbo 3-liters V6 EcoBoost

bensinmotor, tunet av Ford Performance for å levere hele 292 HK og et maksimalt dreiemoment på 491 Nm. Den nye twinturbo 3.0-liters V6 EcoBoost-motoren har en kompakt sylinderblokk som er produsert i grafittjern. Det gjør motoren opptil 75 prosent sterkere enn ved bruk av støpejern, som vanligvis blir brukt til dette. Ford Performance har også sikret at motoren leverer umiddelbar respons ved gasspådrag. Et nytt anti-lag-system, som ligner det som først ble brukt til Ford GT og Focus ST, sørger for at turboladerne i motoren roterer i opptil 3 sekunder etter at sjåføren har fjernet foten fra gassen. Det gjør at du kan få raskere akselerasjon fra

Nå ankommer de aller første kundesolgte eksemplarene av Fords neste generasjon av Ranger Raptor til Europa og Norge.
Av Bjørn LaBerg Ranger Raptor med twin-turbo 3.0-liter V6 EcoBoost har veiledende pris fra 912 025 kroner. Foto: Bjørn LABerg
60 Nyttebilen • Nyheter på nett

Neste generasjon FOX 2.5-tommer Live Valve støtdempere er utstyrt med det aller siste av kontrollteknologier og kan levere Position Sensitive demping.

motoren ut av kurver og ved girskift når du igjen trykker på gasspedalen.

VALGFRI GROMLYD

For ytterligere å optimalisere ytelsen er motoren programmert med en egen turboladingsprofil for hvert av de 10 girene i automatgirkassen. For å ha et lydbilde fra pickupen som matcher den ekstreme ytelsen kommer Ranger Raptor med et elektronisk kontrollert aktivt eksossystem. Sjåføren kan enkelt velge mellom fire forskjellige motorlyder med en knapp på rattet, eller bruke et kjøremodus som har det ønskede lydbilde:

● Stille: Prioriterer stillhet. Perfekt for

ikke å vekke naboene tidlig på morgenen.

● Normal: Denne profilen gir deg en eksoslyd som viser tilstedeværelse uten at den er for høy for bruk i vanlig trafikk. Dette er standard lydinnstilling for kjøremodusene; Normal, Glatt, Gjørme og Stein.

● Sport: Dette lydbildet er høyere og har en mer dynamisk karakter.

● Baja: Den mest slående eksoslydprofilen både i volum og lydbilde. I Baja modus oppleves systemet helt uten lydbegrensninger - bare ment for bruk i terreng.

REDESIGNET HJULOPPHENG

For å kunne kjøre i tøft terreng i høy

hastighet har Fords ingeniører redesignet hjulopphenget på nye Ranger Raptor.

– Dette gjør at vi kan få maksimalt ut av de nye FOX Live Valve-demperne. Disse tilpasser seg i sanntid og sørger for ekstremt god karosserikontroll når du er på veien, samtidig som de absorberer ujevnhetene uten problemer, sier Ford Perfomance chief programme engineer for Raptor, Dave Burn.

Neste generasjon FOX2.5-tommer Live Valve støtdempere er utstyrt med det aller siste av kontrollteknologier og kan levere Position Sensitive demping. Disse støtdemperne er de mest sofistikerte som har vært brukt på Ranger Raptor. De er

Foto: Ford
61 nyheter.byggfakta.no • Nyttebilen

For å kunne kjøre i tøft terreng i høy hastighet har Fords ingeniører redesignet hjulopphenget på nye Ranger Raptor.

Foto: Bjørn LaBerg

fylt opp med Teflon tilsatt olje, som skal redusere friksjonen med rundt 50 prosent, sammenlignet med den utgående modellen. Når du akselerer, strammes de bakre demperne kraftig opp for å bidra til bedre kjøretøysstabilitet. FOX Bottom-Out Control sørger også for maksimal demping i de siste 25 prosent av dempervandringen.

7 FORSKJELLIGE KJØREMODUS

For første gang får Ranger Raptor et avansert permanent firehjulstrekksystem med en helt ny elektronisk kontrollert 2-trinns fordelingskasse kombinert med differensialsperre både foran og bak. For å gjøre nye Ranger Raptor i stand til å håndtere alle typer forhold, kommer den med

7 forskjellige kjøremodus og inkluderer et eget Baja-modus hvor bilens elektroniske systemer justeres for å levere maksimalt i høy hastighet i terreng. De forskjellige kjøremodusene påvirker både motor, girkassen - når ABS slår inn - stabilitetskontroll, den aktive eksosventilaktiveringen, styring og gassrespons. I tillegg endres også visningen på det heldigitale instrumentpanelet og den midtstilte berøringsskjermen – både når det gjelder kjøretøyinformasjon, måleinstrumenter og fargetema etter det valgte kjøremoduset.

Neste generasjon Ranger Raptor kommer også med Trail Control, en cruisekontroll for kjøring i terreng. Sjåføren velger en hastighet under 32 km/t og bilen regu -

For første gang får Ranger Raptor et avansert permanent firehjulstrekksystem med en helt ny elektronisk kontrollert 2-trinns fordelingskasse, kombinert med differensialsperre både foran og bak.

lerer selv akselerasjon og bremsing, mens sjåføren kan konsentrere seg om å styre bilen gjennom vanskelig terreng. De råe 17 tommers aluminiumsfelgene blir levert med Raptor-eksklusive all-terrain dekk. Inni bilen er nye Raptor Ranger utstyrt med jagerflyinspirerte sportsseter for svært god komfort og støtte ved kjøring i høy fart på svingete veier.

Ranger Raptor med twin-turbo 3.0-liter V6 EcoBoost har veiledende pris fra 912 025 kroner.

– Fra tidlig i 2023 kan også kunder bestille Ranger Raptor med en 2-liters turbodieselmotor. De første leveringene av disse er forventet sommeren 2023, sier Per Gunnar Berg. ▪

62 Nyttebilen • Nyheter på nett

DER DET BETYR NOE

SYNLIG
VÆR
Vi gjør deg synlig gjennom en
kanaler
for deg. nyheter Vil du vite mer om hva vi kan gjøre for din bedrift? Skann meg Nye Ranger Raptor kommer også med Trail Control, en cruisekontroll for kjøring i terreng. Sjåføren velger en hastighet under 32 km/t og bilen regulerer selv akselerasjon og bremsing, mens sjåføren kan konsentrere seg om å styre bilen gjennom vanskelig terreng. Foto: Ford PÅ VEIEN: • Normal – Utviklet for komfort og drivstoffeffektivitet • Sport – Mer respons for aktiv kjøring på vanlig vei • Glatt – Tryggere kjøring når underlaget er glatt eller ujevnt I TERRENG: • Steinete – For optimal kontroll i veldig lav hastighet på steinete og veldig ujevnt underlag • Sand – Optimaliserer girskiftene og kraftfordelingen for best mulig fremdrift i sand eller dyp snø • Gjørme/hjulspor – for maksimalt grep ved igangkjøring og kjøring på løse underlag •  Baja – setter alle systemene i angrepsposisjon for høy hastighet i tøft terreng Et 12,4 tommers heldigitalt instrumentpanel og en 12 tommers berøringsskjerm i midten sørger for at sjåfør og passasjer får full tilgang til det nyeste av digital teknologi.
rekke
mot de målgruppene som er viktig
Foto:Ford

produktnyheter

ESSTACK Nordic Pro limer i 15 minus

Monteringslimet

Limet er enkelt å få ut av tuben, helt ned til 15 minusgrader. Uansett vær får du et godt og solid feste. Det umiddelbare festet gir proffen fortgang i prosjektene, og et slikt sterkt lim for alle årstider har lenge vært etterspurt i proffmarkedet. Monteringslimet er utviklet for det nordiske klimaet, og gir holdbart feste gjennom alle årstider. Limet fester de fleste materialer som metall, aluminium, tre, betong, stein, akustikkplater og listverk helt ned til -15 grader. Produktet har en direkte lastebærende evne på 300 kg/kvadratmeter, og en sluttbelastning på 27 tonn/kvadratmeter. ESSVE Norge AS er leverandør.

Tilbakestr ø mingsbeskytter Brutt vannspeil

Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5.

Radonett AirGap finnes i 5 modeller.

Radonett AirGap

Finja Betong lanserer beregner for CO2-sparing

Finja ønsker å inspirere til et mer bærekraftig valg av byggematerialer og lanserer nå et nytt digitalt verktøy som beregner karbondioksidbesparelsene ved valg av et av selskapets ECO-produkter. Det digitale verktøyet beregner mengden karbondioksid som spares ved valg av produkt i Finjas ECO-linje sammenlignet med tilsvarende produkt i resten av sortimentet. Alle ECO-produkter er utviklet for å redusere klimaavtrykket gjennom for eksempel optimalisering av bindemidler eller innebygde karbonlagring. CO2eberegningen justeres i henhold til antall produkter spesifisert i mengdefeltet på produktsiden.

Nye batteridrevne støvsugere

De nye batteridrevne støvsugerne Festool CTLC og CTMC har lav vekt og kompakt størrelse, som gjør dem lett å bære rundt og ha på skulderen mens du jobber. Støvsugerne kommer i to ulike støvklasser: L og M. De har en imponerende sugeeffekt. 36 V-turbinen med 2x18 V-batterier har samme effekt som en støvsuger med ledning. Sugeeffekten kan enkelt reguleres i tre trinn. Den integrerte Bluetooth-teknologien gjør at batteriverktøyene til Festool samarbeider perfekt med støvsugerne. Og det blir ekstra praktisk takket være den raske Bluetoothautostarten via batteri eller fjernkontroll som gjør at støvsugeren starter automatisk sammen med verktøyet. Motek AS er leverandør.

ESSTACK Nordic Pro forlenger sesongen for utendørsprosjektene.
64 Produktnyheter • Nyheter på nett
Ikke behov for trykktank!
+ innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø + Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil. + Driftsikker og rask og enkel installasjon + Typegodkende i hht NS-EN 1717 + Mykstart eller frekvensregulert + Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil + Tank i syrefast stål (Aisi 316) + Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no – www.froster.no Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se – www.radonett.se

NORD Mini Kitchen

NORD Mini Kitchen er designet for det skandinaviske markedet og er en kvadratsmart, tids, - og kostnadsbesparende løsning for prosjektmarkedet. Minikjøkkenet kan lett flyttes, og dermed også gjenbrukes. Når det er behov for et te-kjøkken/ self catering for gjestene, er NORD Mini Kitchen løsningen du trenger. Minikjøkkenet kommer ferdig montert og sparer prosjektet for dyre monteringskostnader. Minikjøkkenet skal kun settes på plass, støpsel sette i veggen og vann kobles til av rørlegger. Med kun 117 cm bredde er NORD Mini Kitchen et fullverdig kjøkken på minimal plass. Nordconcept AS er leverandør.

True Presence er fremtidens sensorteknologi fra Steinel. Gjennom å detektere mikrobevegelser, som oppstår ved pusting, er det mulig å detektere en sovende eller helt stillesittende person, innen et område på Ø9 m. Sensoren gir lynraskt informasjon om tilstedeværelse eller fravær av personer i et rom. Dette åpner opp helt nye muligheter til å skape smarte bygg. Steinel True Presence finnes også som en multisensor som kan måle lysstyrke, temperatur, lufttrykk, luftfuktighet, VOC og CO2 – Syv sanser for ekte tilstedeværelse. Leverandør er Vilan AS.

HEWI relanserer den klassiske serien 477/801

Med serie 477/801 har HEWI klart å skape et designikon. Serien som kom på markedet på 80-tallet har blitt stadig utviklet av bedriften. Produktene støtter bevegelsesprosessene og kompenserer menneskers innskrenkninger. Serie 477/801 omfatter bl.a. holdehåndtak, sammenleggbare støttehåndtak, dusjholderstenger, sammenleggbare seter og tilbehør. Nå med tre nye fargekonsepter har HEWI klart å gi serien et annet tiltalende utseende for alle smaker. Den nye trefargede fargesamlingen består av fargene korall, aquablå og ren hvit – spesielt utviklet for behovene til sykehus, sykehjem og aldershjem. For barnehager og SFO er fargene eplegrønn, maigrønn, korall og aquablå tilgjengelig.

Ny nakkelampe fra Milwaukee Tool

Nakkelampen tilpasser seg brukernes belysningsbehov med 130° grader vertikal rotasjon av lyshodet. Med trykk-og-hold-funksjon har nakkelampen to lysmoduser for bedre lysstyring, med opptil 400 lumen TRUEVIEW HIGH DEFINITION og 2,5 times driftstid på høy lysstyrke. Nakkelampen har en minnefunksjon som aktiveres når lyset slås på og et fokusert lys uten skygge eller blending. Nakkelampen er IP50klassifisert, konstruert for å overleve de fleste kjemikalier som finnes i karosseriverksteder, og tåler fall på opp til 2 m.

65 nyheter.byggfakta.no • Produktnyheter

produktnyheter

Fischer lanserer nytt emballasjedesign

Med lanseringen av et nytt og brukervennlig emballasjedesign ønsker fischer å gjøre det enklere for kunden å forlate hyllen med riktig produkt. Den nye emballasjen er basert på omfattende analyser og brukertester, som skal gjøre det enklere å velge riktig eske umiddelbart. I tillegg til å tydeliggjøre produktinformasjonen, er den nye emballasjen også mer bærekraftig, da den består av en høyere andel resirkulert materiale og samtidig er lettere å deponere riktig. Den nye emballasjen skal med denne bakgrunnen sikre effektiv identifikasjon av riktig produkt.

STIHL med tre nye batterimotorsager

I god tid til våren og høysesongen lanserer STIHL tre nye motorsager innenfor batterisegmentet. Motorsagene MSA 160 C-B, MSA 200 C-B og MSA 220 C-B kommer med funksjoner som gir et mer effektivt arbeid, og en naturlig del av STIHL satsing på batteridrevne produkter. STIHL fortsetter å utvikle produkter innenfor batterisegmentet med motorsagene MSA 160 C-B, MSA 200 C-B og MSA 220 C-B. Felles for de tre batterimotorsagene er gassperre på oversiden av det bakre håndtaket, noe som gjør kvisting mye enklere. Ytterligere detaljer som er til hjelp for brukeren, er oljetanken med gjennomsiktig vindu, hurtigstramming av kjedet og siktelinjen på motordekselet. Motorsagene er enkle å bruke til arbeid i hage, skog og grøntområder.

Utvider med multifunksjonell trykknapp

Den populære xComfort-serien til Eaton har nå utvidet sortimentet av trådløse brytere med en multifunksjonell trykknapp. Den har alle de nyttige egenskapene og fordelene til de tradisjonelle trådløse bryterne, men har i tillegg sensor for luftfuktighet og temperatur. Det innebærer at bryteren kan overvåke temperaturen og luftfuktigheten i rommet, og selv regulere innstillingene automatisk basert på målingene. Knappen kan suppleres med bryteaktuatorer og dimmeaktuatorer for styring av belysning, solskjermingsaktuatorer for styring av solskjerming, og i tillegg varmeaktuatorer for styring av vannbåren eller elektrisk oppvarming med energimåling.

Ytterdør som tåler ekstremvær Swedoor lanserer STORM, en ytterdør utviklet for å stå imot stadig mer ekstremt vær i Norge og Norden. STORM er et tilvalg til utvalgte design i Swedoor sitt utvalg av ytterdører. Overflaten på dørbladet og karmene er dekket med ekstra værbestandig HPL. Dette er et laminat som er konstruert med høyt trykk og varme, som resulterer i en ekstra sterk overflate. Døren, med dobbeltfalset karm og ekstra tetningslist, er også ekstra motstandsdyktig mot såkalt drivregn. Det vil si regn i kombinasjon med sterk vind som gjør at vannet kommer horisontalt inn mot døren, og kan trenge seg inn i de minste sprekkene.

66 Produktnyheter • Nyheter på nett
Tlf. 69 35 17 60 Vestkilen 2, 1620 Gressvik post@ve-ma.com www.ve-ma.com Eget merkeuavhengig verksted med stort delelager VERKTØY OG MASKIN AS ER IMPORTØR AV: ...og mye mer! Helikopter Armeringsklippere Armeringsbøyere ny dobbel tråd TW1061T MAX ® BINDEMASKINER RB441T TWINTIER™ med dobbel tråd • dobbelt så rask – ½ sek. pr. knute • binder opp til 61 mm jern • opp til 265 knuter pr. rull • tilpasser trådmengde – mindre svinn i-SPYDER vibrator med innebygd omformer Våre andre modeller: Vi forlenger kabelen etter Deres ønske Et bredt utvalg av vibrostaver RB611T RB398S RB518 VERKTØY FOR BYGGING OG VEDLIKEHOLD AV JERNBANE OG SPORVEIER NYHET! NYHET! KAMPANJE på IXOLIFT arbeidsplattform Det smarte og trygge alternativet til stiger og gardintrapper

Et effektivt lager begynner hos Weland

Hos oss finnes det som skal til for å skape ett effektivt lager og en sikker arbeidsplass. Vi kan tilby alt i fra pallereoler, påkjøringsbeskyttelse og mye annet til mesaniner som gjør at deres arealer kan utnyttes maksimalt.

Våre mesaniner bygges som en frittstående konstruksjon av egenproduserte Sigmabjelker. Hele konstruksjonen boltes sammen på montasjestedet etter gode

montasjeanvisninger og de medfølgende tegningene. Samtlige komponenter i Weland mesaniner er som standard varmgalvaniserte og kan dermed benyttes både ute og inne.

ER dette av interesse..? Se vårt nettsted weland.no eller spør en av våre erfarne selgere hvis du vil ha nærmere teknisk informasjon.

NR 1 2023 ISSN 1893-935X (TRYKT UTG.) ISSN 1893-9368 (ONLINE)
Vårt nærmest usynlig sluk
Purus PRO Line Premium

Purus PRO Line Premium

Kan tilpasses bredden av dusjnisjen

Les mer om det her
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.