Studvest nr 11 2016 by Studvest

UTRYGG: Innimellom når jeg går hjem om kvelden tenker jeg at jeg burde flytte fra studentboligene til et sted der jeg ikke behøver å gå i sikksakk for å unngå sprøytespisser på vei til universitetet. KOMMENTAR SIDE 3

CO N TE N G PA T, E

NYHET SIDE 6

KULTUR SIDE 18-19

HJEM FRA ELENDIGHETEN

MAGASINET SIDE 11-13

ONSDAG 21.9 Nr. 11, 2016 Årgang 72 studvest.no

STUDVEST MAGASIN SIDE 13 - 15

DERFOR BØR DU LESE ROMANER

FRIVILLIGE VERV GIR JOBB

Foto: THEA E. STEPHANSEN

HiB saksøkt for diskriminering

• 62 år gamle Even Jarl Skoglund trekker høgskolen for retten for å ha aldersdiskriminert ham til fordel for en 27 år yngre søker som omtales som «mindre kvalifisert».

• Likestillings- og diskrimineringsnemnda skriver at både Skoglunds utdanning og erfaring burde talt til hans fordel. Høgskolen benekter at diskriminering har funnet sted. SIDE 8

21. september 2016

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Mats Arnesen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Live V. Nilsen

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Magnus E. Mullis Foto- og Layoutredaktør: Lene R. Thorbjørnsen Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Aktiviteter utenom studiet påvirker studentens jobbmuligheter positivt, viser en ny undersøkelse. Likevel ser mange studentorganisasjoner en fortsatt nedgang i søkertall.

Foto: UIO

Graden er i boks! Hva nå? – Vi er klar over mulighetene for fusk, og har også lest oppgaven.

Foto: SVEIN MILDE / UIO

Prorektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo, bekrefter at hun kjenner til oppgaven som viste at Safe Exam Browser har store sikkerhetshull. (Universitas)

– I dagens sosiale medier kan man legge ved bilder og videoklipp og skape et rammeverk rundt en hendelse.

Foto: PAUL S. AMUNDSEN

Markus Handal Sneve, hukommelsesforsker ved Universitetet i Oslo, forklarer hvorfor amerikanske forskere har funnet ut at studenter husker bedre hvis man poster om det på sosiale medier. (Forskning.no)

– Universitetene svikter både studenter og forelesere når de nedprioriterer formidling.

I Kandidatunder søkelsen utført på oppdrag for Student samskipnaden i Bergen viser resultatene at frivillig arbeid har positiv innvirkning på mulighetene for relevant jobb. Det er langt ifra en over raskende konklusjon, men det er altså første gang en under søkelse har påvist denne sammenhengen her i Bergen. Likevel er det verdt å hvile øynene på særlig ett ord i den første setningen – relevant. Som du kan se i grafene pre sentert i saken på side seks, er det vanlig for fire av fem stu denter å ha en jobb ved siden av studiene. Hvorvidt dette er relevante deltidsjobber står det ingenting om i undersø kelsen, dessverre. Tradisjo nelt har det vært lettere for studenter innenfor helse- og omsorg og økonomi å få rele vante deltidsjobber, men mange opplever å tjene til stu dielivets opphold i ulike vari anter av butikkjobber. Dette er som regel, med andre ord, jobber med liten eller ingen

tilknytning til studier enten ved Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen eller Nor ges Handelshøyskole. I likhet med andre undersø kelser som Studiebaromete ret og Studentens Helse- og Trivselsundersøkelse, fortel ler også de tidligere studente ne i Kandidatundersøkelsen at «de i mindre grad har tilegnet seg mer praktiske arbeidslivs rettede ferdigheter gjennom studiet». Mange studenter føler studiene er i overkant teoretiske og ønsker mer un dervisning rettet inn mot den fremtidige jobben. Det er her viktigheten av å være med i en studentorganisasjon kommer inn. Frivillighetskulturen har vært, og er, en viktig bærebjelke i studentkulturen. Det er her sosiale nettverk blir skapt og ny kompetanse dyrket frem. Mens studiene ofte er teore tiske i sin natur, kan relevante studentorganisasjoner være stedet der teori blir til prak

sis. Mange studentorganisa sjoner opplever imidlertid en nedgang i søkertallene. Det er vanskeligere å engasjere stu denter til å bruke tid og res surser uten betaling. Og det er forståelig nok. Å sjonglere skole, deltidsjobb og et sosialt liv er krevende. Og det er ikke slik at en del tidsjobb nødvendigvis er et onde. «Alle» har godt av å kjenne smaken av arbeids livet, slik at man ikke møter opp våt bak ørene med en fersk bachelorgrad i baklom men på sin første dag. Men en deltidsjobb i studietiden er kun positivt dersom det ikke hindrer studenten i å forbere de seg til den jobben han eller hun utdanner seg til. I sommer ble det vedtatt av Stortinget at det skal innfø res 11 måneders studiestøtte. Dette er et steg i riktig ret ning, og det var en viktig seier for studentbevegelsen. Som Norsk Studentorganisasjon selv skrev i pressemeldingen

er det «et viktig tiltak for å gi studenter nødvendig tid til studiene». Det vil gjøre det lettere for studenter å prio ritere eksamenslesing i mai, fremfor å kombinere det med en deltidsjobb som er livsvik tig for å ha noe å leve av i juni. En mening ytret gjentatte ganger over tid, kan i lengden bli kjedsommelig. Dersom budskapet er viktig nok er det likevel viktig og riktig å skrike litt høyere for hver gang man må gjenta seg selv: Lav studi estøtte tvinger mange studen ter til å ta en deltidsjobb. Det kan i verste fall gå utover framtidige jobbmuligheter for studenter. Det er på tide å rea lisere «Heltidsstudenten».

Nestleder.

Når Studvest går i trykken sprekker nyheten om at Brad og Angelina skal skilles. Vi vurderte i det lengste å ha en svart forside for å uttrykke vår sorg. Hvil i fred, Brangelina! </3

Etter at Hillary Clinton fikk påvist kraftig lungebetennelse overrasker Trump med å ønske henne god bedring.

Foto: UIB

Mathias Fischer, kommentator i Bergens Tidende, mener det er nødvendig med en kulturendring i måten undervisere ser på skillet mellom forskning og undervisning. (Bergens Tidende)

Håkon N. Tandberg, religionsviter ved Universitetet i Bergen, forklarer at noen studenter interesserer seg for ulike forelesningsformer. (Bergens Tidende)

Illustrasjon: ANTOINETTE MOWINCKEL NILSEN

– Alle studenter er ikke som Mathias Fischer.

STUDVEST

21. september 2016

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det er ikke noe hyggelig å være redd for å gå hjem til sin egen hybel, men det er realiteten for meg og andre som bor i studentboligene rett over Puddefjordsbroen.

Utrygge studentboliger SIREN GUNNARSHAUG Kulturjournalist

VETLE NES O’SHAUGHNESSY Illustratør

Klokken er syv minutter på elleve, og jeg går langs busstoppet på Møhlenpris. Blikket mitt er festet intenst i bakken. Det gransker asfalten mens jeg beveger meg fremover. For hvert steg stiger pulsen. Jeg skal over Puddefjordsbroen. Det er en prøvelse hver eneste gang. Noen ganger løper jeg. Av og til klarer jeg ikke holde tilbake tårene fordi jeg er så redd. Som regel sier jeg bare «hei» til de som sitter med sløve blikk, for å være hyggelig. Men jeg er alltid redd. Redd for min egen sikkerhet, men også for sikkerheten til hun som går i stiletthæler bak meg. Og ikke minst for sikkerheten til personen som sitter sammenkrøllet i trappen ned til undergangen ved enden av Puddefjordsbroen. Det må tiltak til for å sikre liv, helse og trygghet på Gyldenpris. Det er ikke noe hyggelig å være redd for å gå hjem til sin egen hybel, men det er realiteten for meg og andre som bor i studentboligene rett over broen. Enten det er onsdag eller lørdag. Klokken to på dagen, ti på kvelden eller tre om natten. Nettopp derfor er det et stort behov for informasjon. Mange studenter har kanskje nettopp flyttet til Bergen, og kjenner ikke til forholdene på stedet. Da er det viktig at de som flytter inn i studentboligene på Gyldenpris, Frydenbø og i Solheimslien blir opplyst om

hvordan situasjonen er, og om hvordan man bør opptre på og rundt Puddefjordsbroen. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har et ansvar her, overfor både nye og gamle studenter.

et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

For det skjer, og har skjedd opptil flere ganger når jeg har vært på vei hjem. De gangene

Innimellom når jeg går hjem om kvelden tenker jeg at jeg burde flytte fra studentboligene til et sted der jeg ikke behøver å gå i sikksakk for å unngå sprøytespisser på vei til Universitetet.

Jeg mener på ingen måte at SiB på magisk vis skal kunne trylle bort problemene i området, eller at ubehagelige hendelser alltid kan unngås. Men det handler om at studentsamskipnaden må ta situasjonen på alvor, og gi studentene nødvendig kunnskap om området for at de skal kunne føle seg trygge. Og ikke minst at de tilbyr studentene informasjon om hvordan man opptrer forsvarlig i de situasjonene som faktisk skjer titt og ofte i området som på folkemunne kalles «Blodbyen». Hva gjør man for eksempel dersom man

Frykt for hepatitt B

Hver utgave tar Studvest

møter en person som har tatt en overdose?

På 1980-tallet var frykten for ukjente sykdommer stor. I en artikkel fra 1986 er det leversykdommen hepatitt B som skaper usikkerhet blant studenter. Foranledningen er dødsfallet til en bergenslege, samt flere studenter som har fått sykdommen etter utveksling i utlandet. Medisin- og odontologistudenter er blant de som krever vaksinasjon mot sykdommen. – Vi krever forsikring, uttalte Styrk Vik i Medisinerstudentenes interesseorganisasjon. Studvest nummer 3, 1986.

var jeg ikke alene, og hadde personer rundt meg med kompetanse på feltet. Det er ikke nødvendigvis tilfellet neste gang. Mange studenter, meg selv medregnet, mangler kunnskap om hvordan slike situasjoner bør håndteres. Skal man ringe ambulanse? Holde seg unna? Pakke dem inn i varme klær? Her bør ikke bare SiB, men også Bergen kommunekomme på banen. Litt mer kommunikasjon, informasjon og innsats vil kunne redde liv. En stor del av utryggheten jeg og andre opplever ville også

kunne reduseres dersom vi hadde mulighet til å ta bussen hjem om kvelden, helst et stykke nærmere døren enn hva vi har mulighet til nå. Det går nemlig bare én buss på riktig side av broen, mens resten har stopp på andre siden, der man må gjennom den svært utrygge undergangen. Skyss og Hordaland fylkeskommune bør trappe opp busstilbudet i dette området, både på dagog nattestid. Det er et sterkt behov for et bedre busstilbud som ikke krever at beboerne må gjennom undergangen. Innimellom når jeg går hjem om kvelden tenker jeg at jeg burde flytte fra studentboligene til et sted der jeg ikke behøver å gå i sikksakk for å unngå sprøytespisser på vei til universitetet. Dersom jeg velger å gjøre det, og dersom andre tenker som meg, vil studentboligene til slutt stå tomme. Det tror jeg hverken SiB eller noen andre er tjent med. I februar skrev Studvest om at SiB sliter med å

Ein koseleg brumlebasse

«Einar Engelstad er ubarbert og høyrest ut som Tom Waits. Men bak rockefasaden skjuler det seg ein koseleg brumlebasse.» Slik innledes den klassiske «På talefot»-spaltens artikkel om Bergens musikklegende Einar «Engelen» Engelstad. Ifølge artikkelen har han tidligere vært medlem av både Rød Ungdom og AKP-ml, samt prøvd seg som informasjonsvitenskapsstudent. Et liv levd, med andre ord. Studvest nummer 29, 1997.

fylle studentboligene sine. I den forbindelse uttrykte SiBs boligdirektør Stein Ove Halhjelm at det er viktig for SiB at tilbudet deres appellerer til studenters behov. Det gjør det ikke for oss som bor på andre siden av Puddefjorden. Det er viktig at SiB tar ansvar for studentene som bor i boligene deres over broen. Det å ha løpende kommunikasjon med fylkeskommunen om problemet, og presse på for et større kollektivtilbud i området, burde vært en prioritet for lenge siden. Situasjonen ser ikke ut til å bedre seg, den blir tvert imot bare verre. Klokken er fire minutter over elleve. Jeg er trygt hjemme. Både jeg, hun i stilletthælene bak meg og han nede ved undergangen klarte oss gjennom kvelden. Det trenger ikke være tilfellet i morgen.

21. september 2016

VIL BYGGE HUNDREVIS AV BOLIGER PÅ BRANN STADION

•

SiB og SK Brann vil rive den gamle hovedtribunen og bygge studentboliger som en del av en ny tribune. – En vinn-vinn situasjon for SiB og byens studenter, sier SiB-direktør Per Kristian Knutsen. Brann vil stå for selve utbyggingen og så vil SiB kjøpe boligene når disse er ferdige.

Logo: SIB

NYHET

STUDVEST

Fra studier til jobb

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Vil til privat sektor – men jobbene er

MER LØNN. – Det er vel helt klart mer lønn i det private, sier ingeniørstudent Sondre Husabø (t.v). Her sammen med studiekompis Andreas Indrebø, som har et positivt inntrykk av kommunen.

Høyere startlønn, mer fleksitid og bedre pensjonsordninger. Kommunen kan lokke med mange goder, men fremstår likevel som svært lite sexy for ingeniørstudentene. Tekst: MARIA RUD HALVORSEN mrh@studvest

– Kommunen har status som kjedelig. I tillegg får man dårligere lønn i kommunen enn i private bedrifter, forteller ingeniørstudent Andreas Indrebø ved Høgskolen i Bergen (HiB). Studiekompis Sondre Husabø studerer også til å bli ingeniør ved HiB. Han har hatt sommerjobb i Leikanger kommune denne sommeren og har, i motsetning til Indrebø, et positivt inntrykk av kommunen som arbeidsgiver. – Kommunekrise – Jeg synes arbeidsoppgavene

i kommunen virker varierte, så det er helt klart et alternativ for meg å søke jobb i kommunal sektor når jeg er ferdig utdannet, sier Husabø. En fersk undersøkelse utført av NITO Studentene i år viser at kun 4,7 prosent av ingeniørstudentene i landet ønsker seg jobb i kommunal sektor. For privat sektor ser det langt lysere ut: Dit ønsker 65,7 prosent av studentene seg. Problematisk, mener leder for NITO-studentene, Omar Samy Gamal. – Hvis ikke kommunene klarer å rekruttere flere nyutdannede ingeniører vil det føre til en kommunekrise. Det er de som har størst behov for ingeniører. Likevel er det de som sliter mest med å rekruttere folk. Dette gjelder spesielt små kommuner, sier lederen. Årets behovsundersøkelse fra NITO støtter Gamals påstander. Den viser at 45 prosent av kommunene synes det er van-

skelig å få tak i ingeniører med kompetansen de leter etter. – Helt galt Studentene tror det er kjedelig, trist og grått å jobbe i kommunen, forteller Gamal videre. – Dette er helt galt. I kommunen får du jobbe med et utrolig vidt spekter av arbeidsoppgaver. Det er dessuten i kommunen de viktige beslut-

ger barnehager, idrettsbygg, idrettsbaner, parkeringshus og så videre. Listen er uendelig. I privat sektor er derimot boliger hovedbeskjeftigelsen. Kun 21 prosent av HiB-studenter som gikk ut i 2014 fra avdeling for ingeniør- og økonomifag jobber nå i offentlig sektor, viser en undersøkelse fra SiB. Det er derimot 78 prosent som jobber i privat sektor.

Det er sånn konkurransen fungerer. Hvis du ikke klarer å vise deg frem, så klarer heller ikke studentene å finne frem til deg. Omar Samy Gamal, leder NITO studentene

ningene tas, sier han. Sivilingeniør og direktør for Etat for utbygging i Bergen kommune, Jarle Kvalvik, har jobbet i både privat og offentlig sektor. Han vil drepe myten om at kommunen er en kjedelig arbeidsplass. – Det er ingen andre steder med så mye variasjon. Vi byg-

Høyere startlønn HiB-studentene Husabø og Indrebø har inntrykk av at lønnen er bedre i privat sektor enn i kommunen. – Det er vel helt klart at det er mer lønn i det private. Det er i hvert fall det vi har hørt, forteller Husabø.

Lønnskalkulatoren på NITOs hjemmesider viser at studentenes inntrykk av lønnsforholdene i kommunal sektor ikke nødvendigvis stemmer: Startlønn i kommunen: 488 415 kr per år. Startlønn i privat sektor: 486 877 kr per år. Men dersom man legger til ti til 14 år i ansiennitet er lønnen i privat sektor derimot 87 147 kroner høyere enn i kommunen. Direktør Kvalvik peker på noen fordeler ved kommunen som kan gjøre opp for lønnsforskjellene. – Vi har ikke millionlønningene som man kanskje kan møte på i privat sektor, men vi har fleksitid og pensjonsordninger som de private ikke har. Dårlig på rekruttering Leder for NITO-studentene, Gamal, mener kommunene er for dårlige på rekruttering.

STUDVEST

21. september 2016

STUDENTAVIS LEGGER NED ETTER KONFLIKT

• Studentavisen Røynda i Sogn og Fjordane skylder på direktøren for studentsamskipnaden for å ha stoppet kritiske artikler. – Ja, det

har vært saker vi har bedt Røynda om å håndtere skånsomt, enten fordi de har vært under behandling eller fordi omdømmet til SISOF kunne bli skadet, sier SISOF-direktør Randi Marie Sjøholt. Hun går likevel ikke med på at samskipnaden har presset studentavisen på noen måte. (NRK)

500 TIDLIGERE STUDENTER KREVER OVER 31 MILLIONER AV WESTERDALS

•

Studenter ved privatskolen Westerdals betalte for mye skolepenger i perioden 2002 til 2012. Etter at saken ble kjent i mars, engasjerte 1300 tidligere studenter advokat og fremmet krav på over 110 millioner kroner i erstatning. Ifølge skolen takket 850 ja til skolens forlikstilbud, men rundt 500 bestemte seg for å gå til søksmål. (DN)

NY STOR STUDENTSAMSKIPNAD PÅ VESTLANDET

•

Kunnskapsdepartementet har bestemt seg: Studentsamskipnadene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane blir en stor samskipnad. Fra nyttår vil disse organiseres som én virksomhet, og vil hete Studentsamskipnaden på Vestlandet. Fusjonen skjer i forbindelse med sammenslåingen som skal danne Høgskulen på Vestlandet fra 1. januar.

i kommunen Kun halvparten av

Fra studier til jobb

Foto: KRISTOFFER MOENE RØD/NITO

bachelorkandidatene fra UiB har relevant arbeid

GÅR MOT KOMMUNEKRISE. Leder for NITO Studentene Omar Samy Gamal

AVKREFTER. Direktør Jarle Kvalvik i Etat for utbygging i Bergen Kommune mener det ikke er kjedelig i kommunen.

– De små kommunene bidrar ikke på karrieredager engang. Det er nedprioritert og det kommer de til å tape på i det lange løp. De får ikke de folkene de trenger. I Etat for utbygging i Bergen kommune er rekruttering av studenter heller ikke en prioritet. Kvalvik forklarer det med at når han utlyser en stilling, drukner han i søknader. Han mener også at HiB burde ta mer ansvar. – Høgskolen er for dårlig på disse karrieredagene. De må jo hente oss. Hvordan skal studentene ellers få hjelp til å sortere ut hvordan det er på de ulike arbeidsplassene. Men vi har også en jobb å gjøre når det gjelder å få ut informasjon til studenter. Privat sektor prioriterer synlighet Rekrutteringssjef Christian Scheen i Skanska Norge mener det er viktig å være synlig for studentene på et tidlig tidspunkt. Skanska, som er en del av pri-

vat sektor, prioriterer å bli kjent med studentene og tilby dem praksis tidlig. – Ved å møte nye ingeniører når de fortsatt går på studiene ser vi hvordan de kan bidra. Det er alltid gunstig å få nye innfallsvinkler og nye øyne på ting. Vi vil at studentene skal vite hvilke muligheter som finnes hos oss. Det kan være sommerjobb og internships, eller vi kan være med på å skrive oppgaver sammen med dem, sier han. NITO-Gamal mener kommunene må bli bedre til å gjøre det samme som de private bedriftene. – Det er sånn konkurransen fungerer. Hvis du ikke klarer å vise deg frem, så klarer heller ikke studentene å finne frem til deg.

Arkivfoto: JARLE H. MOE

Foto: MARIA RUD HALVORSEN

frykter kommunene ikke klarer å rekruttere nok ingeniører.

TØFT. Mens rundt 89 prosent av HiB-kandidatene opplevde at de hadde relevant jobb to år etter endt studie, opplevde bare rundt halvparten av UiBs bachelorkandidater det samme.

Masterstudenter har i større grad relevant jobb enn bachelor studenter, og arbeidsmarkedet er tøffere for ingeniører og teknikere enn tidligere. Kandidatunder søkelsen avslører store forskjeller mellom institusjonene.

tid Norges Handelshøyskole (NHH): Hele 93 prosent av kandidatene fra høyblokkene opplevde at de hadde relevant arbeid. Det er likevel tre prosent mindre enn i 2011.

Ifølge Kandidatundersøkelsen 2016 har masterstudentene en klar fordel på arbeidsmarkedet. Absolutt alle i undersøkelsen med en seksårig profesjonsutdannelse har relevant jobb. Samtidig har 86 prosent av masterkandidatene og 79 prosent av bachelorkandidatene relevant jobb.

Tøffere for ingeniørene Kandidater med bakgrunn fra ingeniørutdanning og matematisk-naturvitenskapelige fag har tidligere hatt det enkelt på arbeidsmarkedet. Nå møter de tøffere tider, og det viser igjen i undersøkelsen. Blant ingeniørene og økonomene fra HiB er det 19 prosent som ikke mener de har relevant jobb. Dette er en betydelig høyere andel enn i 2011, men også en naturlig utvikling med tanke på fallet i oljeprisen fra andre halvdel av 2014. Nesten en tredjedel av kandidatene fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet mener heller ikke at de har relevant arbeid.

NHH-studentene klarer seg best Mens rundt 89 prosent av Høgskolen i Bergen (HIB)-kandidatene opplevde at de hadde relevant jobb, opplevde bare rundt halvparten av UiBs bachelorkandidater det samme. Den store vinneren er imidler-

Studiet er ikke alt Rapporten viser at aktiviteter ved siden av studiene kan øke sannsynligheten for å få drømmejobben (les mer på side 6). Av de som ikke har deltatt i noen aktiviteter er det kun 55 prosent som har en jobb relatert til stu-

Tekst: MARIA RUD HALVORSEN mrh@studvest.no

diet de har gått. Hvis man legger til bare én aktivitet øker sannsynligheten med 17 prosent. Det øverste tallet på skalaen er seks. Med dette antallet aktiviteter er sannsynligheten for relevant jobb 100 prosent. Hjerneflukt fra NHH «Hjerneflukt» og «hjernegevinst» er begrepene som brukes i rapporten for å vise om fylkene mister eller tiltrekker seg studenter. Universitetet i Bergen (UiB) fikk 36 prosent av studentene sine fra Hordaland, og 45 prosent av studentene ved UiB valgte å bli i fylket etter utdanningen. Det gir en hjernegevinst på ni prosent. HiB bidrar også til å tiltrekke og holde på arbeidstakere med høyere utdanning i Hordaland. NHH-skiller seg ut. De rekrutterer fra hele landet, men nesten halvparten ender opp i Oslo etter endt utdannelse (se side 7). Rapporten konkluderer med at studentene fra UiB, HiB og NHH klarer seg fint. Arbeidsledigheten er på kun fire prosent og hele 85 prosent mener de har en relevant jobb.

21. september 2016

STUDVEST

NYHET Fra studier til jobb

Fikk endelig jobben etter gratisarbeid

FIKK JOBB. På grunn av sin erfaring fra studentteateret har Michaela Gettwert fått jobb på Den Nationale Scene.

Karrieresenteret har lenge mistenkt sam menhengen, og kan endelig konstatere at frivillig arbeid utenfor studiene forbedrer mulighetene for rele vant jobb for bergens studentene. Tekst: ADRIAN BRUDVIK abr@studvest.no

Foto: THEA E. STEPHANSEN ths@studvest.no

– Det er ikke overraskende at undersøkelsen viser dette, sier leder for Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) senter for karri ere og studiemestring, Rønnaug Tveit. Tveit forteller at SiBs råd givere lenge har anbefalt stud enter å engasjere seg utenom studiene. Likevel er det første gang en slik rapport har gitt dem konkret dokumentasjon på effekt i arbeidsmarkedet.

– Jeg tror ikke det er så stor forskjell på betalt jobb og frivil lig arbeid, for det handler mest om å ha gjort noe annet enn bare å lese faget sitt, sier Tveit. Fikk jobb etter verv Blant dem som nyter godt av en fortid med verv er Michaela Gettwert. Hun har siden 2013 vært aktiv i studentteateret Im maturus, og har, mye grunnet denne erfaringen, fått jobb på Den Nationale Scene i Bergen. – Jeg kan ikke skryte av å ha de beste karakterene fra studiet mitt, men jeg har tilegnet meg mye kunnskap gjennom stu dentteateret, sier hun. Gettwert er klar på at hun ikke ville fått en fot innenfor dersom hun ikke hadde skaffet kontakter gjennom studentor ganisasjonen. Hun tror også at det er en trend blant arbeidsgi vere å se på hvor aktiv man har vært, fremfor hvilke karakterer man har. – Det er viktig å få gode attes

ter fra folk man har jobbet for og med. Da får fremtidige arbeids givere bekreftet at man har gjort en god jobb, forteller Gettwert.

snakke foran store forsamlin ger. Som leder har han også lært hvordan han kan motivere andre til å gjøre en god jobb.

Jeg rekrutterer mange unge mennesker og opplever ofte at de som har hatt en eller annen form for arbeidspraksis har mer selvtillit i intervjusituasjonen enn andre. Glenn Menkin, rekrutteringsansvarlig DNB

Lærer om ledelse Tobias Otterstad er leder for Aktuelt-gruppen i Studenter samfunnet i Bergen. Tidligere har han erfaring fra Student radioen i Bergen, og mener at begge disse organisasjonene har gitt ham en trygghet han vil tjene på i arbeidslivet. – Jeg vil anbefale alle å enga sjere seg i en studentorganisa sjon. Uansett hva man velger å gjøre tror jeg man kan lære mye, sier han. Blant erfaringene han har fått gjennom sitt engasjement i Samfunnet er møteledelse, planlegging av foredrag og å

DNB ansetter erfarne studenter – Jeg rekrutterer mange unge mennesker, og opplever ofte at de som har hatt en eller annen form for arbeidspraksis har mer selvtillit i intervjusituasjonen enn andre, sier Glenn Menkin. Menkin er rekrutterings ansvarlig i Den Norske Bank (DNB). Ifølge næringsavisen E24 er DNB blant de mest attraktive arbeidsplassene for studenter med økonomi- og businessut danning. Menkin sier at det er mange utdanningsløp hvor man får lite eller ingen praktisk erfaring. Derfor oppfordrer han studen

ter til å skaffe seg erfaring gjen nom en deltidsjobb eller et fri villig verv. – Eksempelvis er det å jobbe i butikk nyttig, fordi man får er faring med kundebehandling, sier han. Videre forteller han at stud enter med erfaring har høyere sjanse for å bli plukket ut til et jobbintervju, og at studiestede ne burde bli bedre til å integrere praktisk erfaring i studieløpet . – Man burde fått studie poeng for denne erfaringen, mener han.

KANDIDATUNDERSØKELSEN ●●

●●

Utarbeidet på oppdrag fra SiB, med økonomisk støtte fra UiB, HiB og NHH. Har som mål å kartlegge hvorvidt studenter i Bergen er tilpasset arbeidsmarkedet.

STUDVEST

21. september 2016

NYHET Fra studier til jobb

Oslo kaprer NHH-studentene

SAVNER PROMOTERING. NHH-studentene Åse Heidi Taule-Aasen og Audun Strøm mener begge at bedrifter fra andre fylker enn Oslo må bli flinkere til å promotere seg selv.

Ferdigutdannede studenter fra NHH velger bort hjemfylket sitt, og får seg jobb i Oslo i stedet. – Bedrifter i de andre fylkene må bli flinkere å promotere seg, sier student. Tekst: ERLEND OTTERÅ eot@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

Selv om bare 15 prosent av studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) er fra Oslo, ender nesten halvparten av NHH-studentene opp med å jobbe der. Det viser en ny undersøkelse fra Studentsamskipnaden i Bergen. De har sammenliknet hvor studenter som var ferdig utdannet i 2014 jobber nå, med hvor de opprinnelig kommer fra. Blant NHH-studentene er Oslo er den store vinneren. Mens økningen fra hvor mange som kommer fra Oslo til hvor mange som ender opp med å jobbe der er 33 prosentpoeng, er de tilsvarende tallene for Hordaland under to prosent. – Oslo er utelukket På spørsmål om hvor de har tenkt å jobbe, er NHH-studen-

tene Audun Strøm (27) og Åse Heidi Taule-Aasen (25) begge klare i talen. – Jeg skal jobbe i Oslo, sier Strøm. – Oslo er 110 prosent utelukket for meg, sier Taule-Aasen. For hennes del er det bare Skien-området som er aktuelt, fordi det er der både hun og ektemannen er fra. Både TauleAasen og Strøm er på siste året av mastergraden, og er godt i

fra de andre fylkene må bli flinkere til å promotere seg selv, dersom de vil trekke til seg studentene. – Folk drar til Oslo fordi bedriftene er flinkere til å promotere seg selv på karrieredager og lignende. Selv om de store firmaene gjerne har lokalkontorer, er de ikke så flinke til å svare på spørsmål om de kontorene, sier Taule-Aasen.

Folk drar til Oslo fordi bedriftene er flinkere til å promotere seg selv på karrieredager og lignende. Åse Heidi Taule-Aasen, NHH-student

gang med jobbsøkingen. Strøm, som er fra Hønefoss, trekker frem at Oslo er en attraktiv by å bo i. – Mange store selskaper har hovedkontor der, og at jeg har flere venner som bor der er et trekkplaster, sier Strøm. Må promotere seg bedre Taule-Aasen påpeker at når det allerede er flest i Oslo, trekker det til seg enda flere. – Det blir som en sirkel. Og så kan man diskutere om det er en ond eller god sirkel, sier hun. De to er enige i at bedrifter

Storbyer har hjernegevinst «Hjerneflukt» og «hjernegevinst» er begrepene som brukes i rapporten for å forklare om fylkene trekker til seg økonomistudenter eller ikke. Hordaland og Oslo er de eneste fylkene som har en såkalt hjernegevinst. For de resterende er det stort sett færre som kommer tilbake fra NHH for å jobbe enn de som drar dit. Men Marit Warncke, som er leder for Bergen Næringsråd, er ikke bekymret. – Man snakker om at det er hjerneflukt, men det er det ikke.

Jeg ser ikke på dette som et problem. – Størst arbeidsmarked i Oslo Warncke peker på at NHH er en nasjonal utdanningsinstitusjon, som i større grad enn for eksempel universitetet eller høyskolen får studenter fra hele landet, og utdanner til jobber i hele landet. – Den viktigste årsaken til at flere havner i Oslo er at det er et større arbeidsmarket der. Det er Hjemsted før studier Akershus Hordaland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark Utenfor Norge

8,8% 22,3% 15,3% 9,8% 4,7% 2,8% 0,9% 2,8% 4,7% 3,7% 2,3% 0,9% 1,4% 3,7% 6,5% 0,5% 2,8% 3,7% 0,5% 1,9%

det ingen tvil om. Mange av bedriftene på Vestlandet har uansett tidligere NHH-studenter blant de ansatte, ifølge Warncke. – Vi trenger jo alle unge, flinke folk til å bli i regionen, og man kan jo håpe flere velger å bli. Men det er ingenting som tyder på at det vanskelig å rekruttereunge økonomer, sier Warncke.

Arbeid nå

3,8% 24,2% 47,4% 6,6% 2,8% 0,0% 0,5% 0,0% 0,9% 0,9% 0,9% 0,5% 0,9% 1,4% 3,3% 0,5% 0,5% 0,5% 0,5% 3,8%

Avvik

-5,0% 1,8% 32,0% -3,1% -1,8% -2,8% -0,5% -2,8% -3,7% -2,8% -1,4% -0,5% -0,4% 2,3% -3,2% 0,0% -2,3% -3,2% 0,0% 1,9%

Kilde: Kandidatundersøkelsen

21. september 2016

STUDVEST

NYHET

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

Tidligere ansatt trekker HiB for retten

STRID. Handlet Høgskolen i Bergen i strid med forbudet mot aldersdiskriminering? Det mener i alle fall Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Dermed trekkes høgskolen for retten av 62-åringen

Even Jarl Skoglund saksøker høgskolen for å ha aldersdiskriminert ham da han søkte på en ny stilling. Jobben gikk til en 27 år yngre søker som omtales som mindre kvalifisert enn Skoglund. Tekst: MARTIN SORGE FOLKVORD msf@studvest.no

I desember 2013 lyste Høgskolen i Bergen (HiB) ut en 50 prosents undervisningsstilling i anatomi. Even Jarl Skoglund var én av to søkere. Da hadde han undervist de siste ni årene som gjesteforeleser ved høgskolen, med meget gode tilbakemeldinger fra studentene og gode attester fra sine overordnede. Skoglund fikk ikke den utlyste stillingen. Han mener at han var den mest kvalifiserte

søkeren til jobben og at grunnen til at han ikke fikk den, var alderen hans. Han var 60 år da han ble intervjuet til stillingen, mens den andre søkeren var 33 år. Den 31. oktober i år, nesten tre år senere, møtes Skoglund og HiB i Bergen tingrett for å avgjøre om han har blitt aldersdiskriminert og om han har krav på erstatning.

å kommentere innholdet i saken før rettsforhandlingene, skriver hun i en epost til Studvest. Dette støtter imidlertid ikke Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som har behandlet saken. I konklusjonen deres står det at HiB «handlet i strid med forbudet mot aldersdiskriminering». Nemnda er øverste organ for slike saker i Norge, men har ikke myndighet til å

Vi mener at det ikke har funnet sted diskriminering i forbindelse med denne ansettelsen. Anne Marit Morken ved Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling ved HiB.

Høgskolen benekter Anne Marit Morken ved Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling ved HiB sier at høgskolen er helt uenig i Skoglunds oppfatning. – Vi mener at det ikke har funnet sted diskriminering i forbindelse med denne ansettelsen. Utover det ønsker vi ikke

pålegge erstatningskrav. Derfor ender saken nå i retten. Den sterkeste kandidaten Nemnda skriver i vedtaket sitt at både Skoglunds utdanning og hans erfaring burde talt til hans fordel. Men at han hadde mer erfaring og mer relevant utdanning enn motkandidaten ble oversett i jobbinnstillingen, der

høgskolen begrunnet hvorfor den andre søkeren ble prioritert over Skoglund. Likestillings- og diskrimineringsnemnda mener etter å ha sett på saken at Skoglund fremsto som den sterkeste kandidaten til jobben. Høgskolen har uttalt at det ikke var kandidatenes utdanning og erfaring som var avgjørende for hvem som ble ansatt, men deres personlige egnethet. Dette mener nemnda er ikke er noen god begrunnelse, siden det i innstillingen ikke er tydelig hva som skulle tilsi at Skoglund var mindre egnet enn den andre kandidaten. I tillegg kommenterer de at det i innstillingen ble lagt vekt på aldersrelaterte aspekt hos den andre søkeren, og konkluderer derfor med at Skoglund faktisk ble diskriminert på grunn av alderen sin. Studvest har vært i kontakt med Skoglunds advokat, som sier at

verken han eller Skoglund selv vil kommentere saken før dommen er falt. Dette fordi han ikke ønsker at klimaet under rettsforhandlingene skal påvirkes av uttalelser gitt til pressen.

DETTE SIER ARBEIDSMILJØLOVEN ●●

●●

Aldersdiskriminering er forbudt. Dette gjelder både ved ansettelse, under ansettelsesforholdet og ved avslutning av ansettelsesforholdet. Aldersdiskriminering defineres som enhver forskjellsbehandling på grunn av alder. Både indirekte og direkte aldersdiskriminering er ulovlig. I denne saken legges det i innstillingen til høgskolen ifølge Likestillings- og diskrimineringsnemnda vekt på forhold som er aldersrelaterte, noe som er indirekte aldersdiskriminering. En jobbsøker som er forbigått i strid med diskrimineringsforbudet kan kreve erstatning for økonomisk tap, samt opppreisningserstatning.

STUDVEST

21. september 2016

ENGLISH

Eclectic selection at The Secret Concert

CHARMING PERFECTION. AURORA sings «Warrior» and gets the

MASCULIN SAFARI DRUMS. Ralph Myerz and The Jack Herren

PROMISING. Up-and-coming singer-song writer Sigrid Solbakk

full attention from the audience.

Band had a colorful stage performance.

Raabe (19) from Ålesund showed energy on stage.

None of the guests knew what the night would bring. They bought a ticket for «The Secret Party» without knowing the recipe of this evening’s special. Tekst: MAI-BRITT SØRENSEN mbs@studvest.no

Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

1 200 people were gathered at USF Verftet this Saturday, and many were already familiar with the music festival «Den Elleville Festen» that started in 1997. This year, however, some things were changed - firstly, the festival cooperated with the new, big music festival in Bergen, Vill Vill Vest. Secondly, none of the 1 200 people who came to the festival knew what they were going to see — the program was a secret to everyone. Therefore, the driving force behind the festival chose to change the name from Den Elleville Festen (The Joyous party) to Den Hemmelige Festen (The Secret Party). The organizers of the musical festival Vill Vill Vest MADE,

EDDA and Standing Ovation, presented a package of artists from different parts of the music industry. The tickets were sold out in an hour, and a few extra tickets were released at the last minute. In recent years the festival has been successful, which is why the management has been optimistic from the start. – We expect it to be a full house, said Mikal Telle from MADE Management, one of the main organizers of the Vill Vill Vest Festival. Expectations met Two of the 1 200 guests at USF Verftet were the Japanese tourists, Kimiko and Mai. They both carried light backpacks on their shoulders, ready to wave their arms to the music amidst all the Norwegians. The tourists wanted to attend a Norwegian festival, and therefore turned up at The Secret Party with little idea of what to expect. – I have been looking forward to this so much though. I ran into the artist Thea Hjelmeland yesterday and got the chance to say hello to her, says Kimiko after the concert was

opened by Hjelmeland. Even though Kimiko is from Japan, she knows a lot about Norwegian music. She says that she attended the now disused festival Periferifestivalen outside of Bergen six years ago. Since then, she has always wanted to come back to Norway for a festival. Now her dreams have come true, again. Mixed audience – Finally exposed. That is all I have to say to you. With these words Thea Hjelmeland, originally from Førde, opened the stage. She was wearing a white vintage dress with blonds and using various instruments. Among the instruments she played was the mandolin, the banjo and the guitar. Hjelmeland sang in French and used an unusual Indian-styled vocal. The artists at The Secret Party had different expressions and styles, which made a perfect fit among a mixed audience. The big names among the artists were AURORA and Miss Tati, who both have been recognized internationally. Miss Tati has parents from Angola, was born in Portugal and moved to rainy Bergen. She com-

bines hip-hop, jazz and soul, and she finds great inspiration in the artist Tina Turner. Different expressions Among other artists, there were some more local than others: Thea Hjelmeland from Førde, Sigrid Raabe from Ålesund and Great News presented from the Bergen underground. Great News have been popular in London, and was first spotted in 2012. The members of their band grew up just outside of Bergen and are between 19 and 25 years old. Among the audience is also Kjetil Åse, a high school student, who says he got what he expected from The Secret party. – I am guessing that many people from Norway will come here tonight, says Åse, after The Well appeared on stage. Åse was right in his predictions. The guests also had the chance to discover more upcoming bands like The Well, and more familiar ones like Ralph Meyerz & The Jack Herren Band who made a comeback in Bergen in 2014. The Norwegian electronica-band has been known for their single «Think Twice» from

2009, and will celebrate their 20th year anniversary next year. Secret Revealed At 11 p.m. AURORA appeared on stage and opened with «Warrior». The audience sang along to the song, and did not seem disappointed. – I think AURORA is the biggest name in Norway since a-ha, says Stian Åsletten, standing at the bar, listening to her music. At the end of The Secret Party the duo, $ushi x Kobe went on stage and presented Norwegian hip hop. At first it was only the DJ that was playing. After a long intro, the duo appeared on stage. They started dancing around with microphones close to their mouths. The rapping group started in 2013 and is originally from Bergen. The members go by the names Onge $ushimane and Kobe-Wan Kenobi. Even though the group is quite new, people in the audience were familiar with their texts. At 2 a.m. in the morning the floor was left with fewer guests and many colored serpentines. All the secrets had finally been revealed.

21. september 2016

DEBATT TWITRA YTRINGAR Stud.NHH ‫‏‬ @StudNHH Ah, karrieredagsban ketten, der det er sosialt akseptert for en partner på 50 å dra med seg en dame på 20. Litt som på Aker Brygge egentlig. Magnus B. Nygaard ‫‏‬ @NygaardMB Når en kaller vegetar burger for “burger med god samvittighet”, bør jeg ha konstant dårlig samvittighet da, eller? Håkon Remøy ‫‏‬ @hrem93 Eg har sett mykje rart, men å sjå nokon ha seg på ein stein ved stu dentsenteret halv elleve på kvelden, det vart det ein fyrste gong for... Pernille E. Grøndal ‫‏‬ @pegrondal Helvete heller, kaffe koppen min stjålet på biblioteket. Også på HF-biblioteket! Sitter ikke folka der og leser moralfilosofi dagen lang? Johanne Vaagland ‫‏‬ @JohanneVaagland En av mange gleder ved å bo med en lærer: Når hun skal planlegge undervisning i likestill ing og feminisme og spør deg om tips. Håkon Block Vagle ‫‏‬ @BlockVagle En ukjent person på studiet har søkt meg opp på skattelistene. Er ikke det veldig, veldig kleint? Jimi Thaule ‫‏‬ @JimiThaule Kjære studenter som klinte utenfor kontor vinduet: Sofaene inne på bomberommet (ma gasinet vårt) egner seg langt bedre til dette. #reklame Arme Riddere ‫‏‬ @armeriddere Hvis politiet får inn bekymringsmelding om høylytt støy og noen som synger “hail satan” i nærheten av Grønnes mauet vet vi ingenting om det. Amanda Schei ‫‏‬ @amandaschei Bruker mye av min tid på å irritere meg over døde menn. #filosofi

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no

En skadelig maktfordeling INGA SKOGVOLD Medisinstudent og tillitsvalgt for Norsk medisinstudent forening.

Legene streiker for tredje gang i historien. Stadig mer makt til arbeidsgiver i en sektor preget av endeløse effektiviseringstiltak vil gå ut over pasientenes sikkerhet. Årets tarifforhandlinger mellom Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er de viktigste på mange år. De påvirker ikke bare legene, men også store deler av studentmassen. Jeg er medisinstudent og skal en dag gå inn i dette systemet som lege. Du er student og skal kanskje en dag inn i systemet som pasient. Hva venter deg da, om Spekter får det som de vil? Leger har lenge gått med på store unntak fra normal arbeidstid. De kan jobbe 19 timer i strekk og 60 timer i uken uten å bryte loven. Her beskyttes man av rullerende, kollektive avtaler som tillitsvalgte har godkjent. De sørger for at arbeidsbyrden fordeles likt

mellom legene, og at travle uker avveksles av roligere uker. Når «Anne» har hatt en travel uke, etterfølges den av en rolig uke. Da er det «Knut» sin tur til å ha en travel uke, og slik fortsetter det. I løpet av 10 uker jobber man i gjennomsnitt bare noen timer over en vanlig arbeidsuke. Arbeidsgiverforeningen Spekter representerer alle de offentlige helseforetakene i Norge. De ønsker å innføre individuelle avtaler for legene, hvor gjennomsnittsarbeidstiden ikke regnes over ti uker, men over et helt år. Det betyr at man i teorien kan jobbe 38 60-timersuker på rad for så å ha 14 uker fri. Det er få som tror at dette vil bli en realitet selv om det blir en mulighet, men Spekter vil fjerne alle begrensninger på hvor tett de kan legge vaktene. Ville du foretrukket å møte en lege på sin første 60-timers uke eller sin fjerde på rad? Med slike avtaler vil tillitsvalgte ikke lenger ha kapasitet til å kontrollere arbeidsplanene

til alle ansatte, fordi de blir så mange og innfløkte. Erfaringen med slike planer viser hyppige brudd på vernebestemmelsene. Man risikerer leger i uforsvarlige vaktordninger, hvor pasientenes helse er innsatsen i et spill hvor det å spare penger er målet. I tillegg må den enkelte ansatte gå opp mot sin arbeidsgiver hvis de mener at arbeidsbelastningen er for stor. Når man leser historier om kollegaer som blir sagt opp fordi de har ytret seg kritisk til arbeidsgiver fremstår det lite fristende å slenge knyttneven i bordet. Som nyutdannet lege i dag ville jeg sannsynligvis gått inn i en midlertidig stilling. Etter å ha skrytt av arbeidskapasiteten min på intervjuet må jeg vel kunne jobbe åtte 60-timers uker på rad uten å sutre? Jeg er ikke ferdig med studiet før jeg er over 30 år, og i en livsfase hvor man gjerne vil etablere seg og de fleste ønsker seg en fast stilling. Hvor langt vil jeg være villig til å strekke meg for å få det? Og hvor mye vil jeg ofre? Mye, slik det ser

ut i dag. Arbeidslivsforskere sier de ikke har sett slike arbeidstidsordninger siden 1890-tallet. Det er først og fremst hos pasientene vår lojalitet ligger, og det er de som blir skadelidende om Spekters krav går gjennom. «En sliten lege er en farlig lege» har Legeforeningen gjentatt og gjentatt. Dette er solid underbygget av forskning. Det er naivt å tro at individuelle arbeidsplaner ikke vil bli utnyttet av noen som har havnet i skvis mellom effektiviseringskrav og hensynet til de ansatte. Og det er i beste fall dumt å tro at dette ikke vil resultere i dårligere og farligere pasientbehandling. Resultatet av årets forhandlinger vil avgjøre om makten mellom ansatt og arbeidsgiver blir mer skjevfordelt, eller om legene får beholde sitt kollektive vern. Det vil ha stor betydning for både meg som lege og deg som pasient.

Kunsten å prokrastinere JOHN MUKAYA Student i samfunnsøkonomi, Universitetet i Bergen.

Semesteret er full i gang og obligatoriske oppgaver venter også. Som de fleste av oss allerede har erfart, står ønsket faglige prestasjoner øverst på listen. For å realisere dette målet, ønsker vi å starte med lesing av pensumbøker tidligst mulig og holde alle tidsfrister i semesteret. Problemet er som regel at prokrastinering gjør at vi ikke klarer å gjennomføre disse planene. Ja, vi velger faktisk å utsette planlagte aktiviteter som burde gjøres i dag til i morgen. Interessant nok gjøres valget selv om vi vet at utsettelsen vil ha negative konsekvenser. Det er veldokumentert korrelasjon mellom prokrastinering, helse og velvære i den norske studentpopulasjonen. Utsettelsesatferd medfører stress, anger og depresjon, ifølge forsker Frode Svartdal med flere ved Universitetet i Tromsø.

Man kan selvsagt også spørre om studenters prokrastinering korrelerer negativt med deres karakterer. Økonomene Dan Ariely og Klaus Wertenbrock har svaret. De hadde som siktemål å se MIT-studenters prokrastinering i forhold til obligatoriske oppgaver og karakterer. Forskerne benytter følgende metode: Et tolv-ukers kurs har

selv bestemmer datoene som passer henne best. Gruppe C derimot, blir bedt om å levere inn oppgave på siste forelesningsdag. I hvilken gruppe tror du studenter oppnådde beste karakterer? Jo, A-gruppen. Resultatene er slående: Studenter prokrastinerer i stor grad. Og obligatoriske innleveringsfrister er dermed et tiltak som reduserer

Viktigst av alt er kanskje hvordan økonomifaget nå tar innsikt som lenge har vært assosiert med psykologifaget og bruker det for å forstå økonomisk atferd, såkalt atferdsøkonomi. to obligatoriske oppgaver, som begge skal være bestått for at studenten skal kunne bestå i faget. Eksperimentdeltagere blir så inndelt i tre grupper med tre ulike frist-ordninger. Gruppe A har standard frist-ordning, slik at oppgavene innleveres på de datoene som er fastbestemt av instituttet. Gruppe B har valgfritt tidsfrist, slik at studenten

dette problemet. Jo mer prokrastinering, desto lavere faglige prestasjoner. Trolig er forklaringen på dette at det er lett for studenter å utsette skolearbeid, dels fordi dette arbeidet konkurrerer med andre like attraktive aktiviteter, og dels fordi man oppnår en kortsiktig gevinst av å utføre

ulike aktiviteter samtidig. Det å være på Facebook, vg.no eller snakke med bekjente, er noen velkjente eksempler de fleste av oss kan relatere til. Viktigst av alt er kanskje hvordan økonomifaget nå tar innsikt som lenge har vært assosiert med psykologifaget og bruker det for å forstå økonomisk atferd, såkalt atferdsøkonomi. I den grad den rasjonelle og forutsigbare homo economicus (det egennyttige mennesket) har lenge ligget til grunn for økonomifaget, er det trolig rimelig å forvente at en rasjonell student velger å levere inn alle sine oppgaver i siste liten. Å få en dårlig karakter grunnet prokrastinering, på en annen side, tyder på at vedkommende er irrasjonell. For øvrig vet vi nå at det blir en del innleveringsfrister framover. Og basert på min erfaring fra en rekke innleveringer er en ting i alle fall sikkert: Jeg hadde helt sikkert skrevet gode besvarelser om jeg fikk en ekstra dag.

VÃ&#x2026;R MANN I FELTEN

– SYRIA ER EN VIKTIG DEL AV MEG Harald Christian Hoff

Håkon Benjaminsen

Tekst hch@studvest.no

Foto hb@studvest.no

Foto: SIGURD FALKENBERG MIKKELSEN

Sigurd Falkenberg Mikkelsen skjønte det kom til å bli stygt da de første slagene stod i Syria. Men total ødeleggelse hadde han aldri sett for seg.

RUINER. Da Sigurd Falkenberg Mikkelsen reiste til Homs i Syria for siste gang, var dette synet som møtte ham. Dette er hva folk flykter fra, skrev han på Facebook.

Libya, 2011: De kaster granater og skyter inn i bygningen hvor fangene ligger. De overlevende blir brent levende. Inne i leiren til Muammar Gadafis lojale 32. brigade står NRKs utsendte og ser inn i skuret på dem som ligger der inne. På gårdsplassen utenfor går han forbi tomme graver og en del råtne lik, slengt rundt på bakken. Det virker som at ingen har giddet å ta seg bryet med å legge dem ned i hullene. Brigaden er rømt, og Gadafi har falt i disse oktoberdagene i 2011. Omtrent 50 mennesker ødelagt av flammene. En sort masse med forbrent kjøtt. Ribbein som stikker opp overalt og hodeskallene på bakken ser ekstra hvite ut, der de ligger i den sorte massen. Han tar et skritt inn over dørterskelen, inn til de forbrente. Så brekker han seg.

Total ødeleggelse Oslo, juli 2016: Falkenberg Mikkelsen kommer til Oslo. Han har kommet hjem etter fem års tjeneste som utenrikskorrespondent i Midtøsten. Libya, Syria, Tyrkia, Isreal, Palestina, Egypt, Gulfen og Irak. Alle store hendelser har han holdt et øye med. De siste årene har det vært mye å gjøre for NRK-journalisten.

skuddsikre vesten sin har han introdusert oss for ruinene, terroren og tapene i regionen. Kairo, juni 2016: Han har ikke med seg vesten når Studvest møter ham i det grønne, frodige nabolaget Maadii i den sørlige delen av Kairo. Den høye mannen med det tette skjegget, nå i hvit t-skjorte, kommer ut av kafeen og bort til bordet vårt med en nypresset appel-

Du må snakke med mange som har dyppet hendene sine dypt i blod. Sigurd Falkenberg Mikkelsen

I kassen han pakket med seg fra Kairo ligger et videokamera og et libysk flagg kjøpt i Benghazi. Han ser tilbake på harde og hektiske år med en nyhetspuls som slo 24 timer i døgnet. Med «PRESS» trykket i hvit skrift på brystet på den

sinjuice. Han setter seg ned med lange ben som stikker langt ut under bordet. Den langstrakte er rolig. Han var i Syria og intervjuet informasjonsministeren til Assad i mars. Det er ikke noen big deal. Han er der jevnlig, og finner i dag lett frem

FORFATTER. I høst er Falkenberg Mikkelsen aktuell med «Arabisk høst», en samling av korrespondentbrevene fra de siste fem årene. Brevene er personlige og er preget av de voldsomme hendelsene i Midtøsten og Nord-Afrika de siste årene.

på gjemte traktorveier som kan hjelp deg opp fra Homs, opp mot IS-kontrollerte Raqqa, inn mellom åsene og inn i Aleppo. Det er en skjult vei brukt av smuglere og journalister for å ta seg forbi fronten. Han har kjent landet lenge, så da slagene i Syria begynte skjønte han at det ville bli stygt og vanskelig. – Men at det skulle bli så ille. Vare så lenge. At vi skulle få en slik flyktningstrøm! Det at landet skulle totalt ødelegges. Den dimensjonen hadde jeg aldri sett for meg. Det var jeg ikke forberedt på, sier Falkenberg Mikkelsen. På gamle studiestier Han studerte arabisk i Damaskus i 2006, og har også bodd flere ganger i Syria før krigen brøt ut. Han er en del av de som kjente gamle Syria, med alle sine borger fra middelalderen og stolte markeder, og byer som er blant verdens eldste. Nå rapporterer Syrian Center for Policy Research at omtrent 470 000 syrere er drept og over én million skadet. Nesten samtlige av UNESCOs verneverdige bygg i landet er skadet. – Hvordan har krigen påvirket deg personlig? – Selvfølgelig sterkt. Syria er en viktig del av meg. Jeg har tilbrakt mye tid der. Det å se et samfunn gå så til de grader i oppløsning. Det å følge et land som fungerte relativt godt ende i ruin. Uavhengig av meg som person så er det en tragedie, sier Mikkelsen, og følger opp: – Samtidig er det helt absurd å komme til Damaskus. Der kan jeg gå i mine gamle studentveier. De finnes fortsatt, og står slik som de alltid har gjort. Der er krigen ganske usynlig. Der kan en fortsatt late som… – Men selvfølgelig. Syria er ødelagt for alltid. Korrespondenten For Falkenberg Mikkelsen er det viktig at folk skjønner at alt ikke er sunni versus shia. Alt er ikke religion der nede. Det er også andre politiske krefter som til tider er viktigere. Han ønsker at vi skal klare å se forbi alle båsene og

de enkle forklaringene. – Jeg skjønner at det er vanskelig å følge med. Det er vanskelig for folk her nede også, sier han. – Må man være pragmatisk i jobben du gjør? – Ja. Du må snakke med mange som har dyppet hendene sine dypt i blod. Det gjør du på begge sidene av en konflikt. Det betyr ikke at alle sider er moralsk likeverdige i en konflikt, men en må kunne forholde seg til de kreftene som er i spill. Man snakker aldri absolutte størrelser, om godt og ondt. – Du skal forstå hvorfor en stor del av Syrias befolkning fortsatt støtter myndighetene, og så må du gå inn og skjønne hvorfor så mange mennesker flykter fra disse menneskene. Det må gjøres med en god dose empati. – Empati? – Journalistikk uten empati blir kjedelig. Det må ligge i bunn hver gang du møter menneskene der ute. En helt annen jobb Noe av det som fester seg ved Falkenberg Mikkelsens journalistikk er grundighet. Evnen til å ta seg tid til å forstå hva som skjer. Da han skulle inn for å dekke invasjonen av Irak i 2003, tok han like gjerne omveien innom Iran og Syria. Han hadde ikke behov for å hoppe rett inn i krigens kjerne. Han måtte skjønne mer av regionen og menneskene før han var fornøyd. Kanskje det også er et uttrykk for den empatien han snakker om. Nå når korrespondentjobben er ferdig skal han inn i utenriksavdelingen på Marienlyst i Oslo. – Det blir en helt annen jobb. Jeg mener den fremste journalistikken vi kan gjøre er å være tilstede i felten. Man må være tilstede for å skjønne hva som skjer. Det må være fundamentet. For NRK ligger det i korrespondentene. Tilstedeværelse, tilstedeværelse, tilstedeværelse. Amerikanerenes tilstedeværelse I disse dager marker vi 15 år siden World Trade Centerangrepet 11. september, da omtrent 3000 mennesker

mistet livet i New York. Krigen mot terror ble født. Krigen, som over de neste 15 årene ville koste amerikanerne 13 000 milliarder kroner, og som startet med invasjonen av Irak i 2003. Etter invasjonen har omtrent 186 000 sivile lidd en voldelig død i Irak, ifølge den anerkjente databasen «The Iraq Body Count».

Jeg skjønner at det er vanskelig følge med. Det er vanskelig for folk her nede også. Sigurd Falkenberg Mikkelsen

– Du sa en gang at du ville prøve å forstå hva det betydde at amerikanerene står i Babylon. Fant du ut det? – Det ligger alltid en historisk dimensjon i tilstedeværelse fra fremmede soldater. Det går et sukk, fra Irak 2003 til alt som skjer nå. Drivkreftene ble sluppet løs av den invasjonen. Det er for meg et startpunkt. Årene etter invasjonen var Falkenberg Mikkelsen en god del i Irak. Han har brukt mye tid med soldatene og jobbet lenge med reformene de forsøkte å gjennomføre i det fremmede landet. – Det å være tett på de amerikanske soldatene i hjertet av vår aller eldste sivilisasjon, som okkupasjonssoldater, har en verdi for historiebøkene som kanskje glipper litt unna for oss i disse dager. Fjernt – Norge er jo veldig langt fra dette området på flere måter? – Ja, det er det. Mentalt er det også langt vekk. Men vi ser at om en virkelig må, så kan du faktisk gå fra Syria til Europa, sier han. Han tegner et liksom-kart av flyktningruten med fingeren sin på bordplaten på kafeen i Kairo. – Det stiller krav til politikere, journalister og vanlige borgere. Vi lever i en ny verden som har blitt mye mer krevende. – Blir det noen gang mulig for flyktningene å kunne dra hjem til et Syria, slik landet en gang var? – Nei. Det tror jeg ikke.

Korrespondent Utradisjonell utveksling

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Quiz

Apropos Oslo-avtalen: Når døde Yasir Arafat, og hva heter partiet han representerer? To poeng!

Skuespilleren Ruby Dagnall, nå aktuell i filmen «Rosemari», ble nylig annonsert som et nytt tilskudd i en serie. Hvilken?

Vi har allerede glemt det (heldigvis), men i 2015 ble de aller første Europalekene avholdt. Hva heter arrangørlandet som nylig har fått seg en solid oljesmell?

Bybanen har hatt en lei tendens til å ikke fungere i det siste. I hvilket år ble det første byggetrinnet åpnet av Dronning Sonja?

Joda, vi vet jo godt at Donald Trump og Hillary Clinton kjemper om presidentjobben. Men også 66-åringen Jill Stein er med. For hvilket parti?

Du tåler ett spørsmål til om det amerikanske valget. Når er valgdagen? Intet slingringsmonn tillates!

Hva heter den canadiske komikeren som både har produsert, skrevet manus og har en av stemmene i voksenanimasjonskomedien «Sausage Party» som går på kino i disse dager?

I en alder av 14 (!) år, har Marcus & Martinus gitt ut biografi. Noe som definitivt nevnes er seieren deres i MGPjr. I hvilket år begikk de denne forbrytelsen mot menneskeheten?

I hvilken idrett er Casper Ruud et megatalent?

Hun var nonne, fikk Nobels Fredspris i 1979 og ble nylig helligkåret av Pave Frans. Navnet, takk!

I hvilket år ble den første Oslo-avtalen undertegnet? Jeg er streng i dag og tillater ikke slingringsmonn her heller!

BÅRD SOLÅS

Hvilken film blir Norges kandidat til Oscar-utdelingen neste år, og hvem har regissert den?

Hva het NRK-programmet for «unge voksne» på 90-tallet som ble utklekkingsanstaltet for navn som Alex Rosén, Harald Eia, Håvard Lilleheie og Steinar Sagen?

Tyrkia

Hvem skrev barneboken «Danny og den store fasanjakten»?

Hvilke fire land grenser Albania til? Ett poeng for hvert riktig land!

Når ble Istanbul hovedstad i Det osmanske riket? Her er jeg grei og gir deg intet mindre enn 25 års slingringsmonn.

Nylig kvalifiserte det norske ishockeylandslaget seg for OL, angivelig helt uten astmamedisin. Hva heter landslagssjefen?

Filosofer er som kjent rare, og denne franske filosofen nektet å ta imot Nobels Litteraturpris i 1964. Han deler for øvrig fornavn med et kjent klesmerke. Navnet, takk!

Hva heter byen, kjent for å være «porten til Balkan», som var hovedstad i Jugoslavia til staten brøt sammen?

Vi avslutter med en orgie i trivia. Navngi den lengste, korteste og tykkeste amerikanske presidenten gjennom historien! Treffer du på høyde og vekt, ringer jeg politiet.

Jeg ankom Tyrkia i begynnelsen av denne måneden for å starte mine studier i den tyrkiske storbyen Izmir. Universitetet er stort og rommer over 50 000 studenter, mange av dem utvekslingstudenter som meg. Det var deilig å gå av flyet og endelig kunne puste ut – den siste tiden før avreise var både hektisk og spennende. Om ikke for spennende. Kvelden den 15. juli satt jeg, slik som mange andre, klistret foran TV-apparatet. Jeg krysset fingrene og håpet på at ting skulle ordne seg raskt da meldingene kom inn om et kuppforsøk i landet som skulle ta imot meg om ikke lang tid. I løpet av morgentimene dagen etter var det klart; Kuppforsøket var mislykket, og en lettet – om noe rystet – Erdogan kunne si «demokratiet har seiret». Samtidig som han pustet ut var det mange tyrkere som holdt pusten i spenning over hva som var i vente for dem. Tiden etter kuppet, som for mange tyrkere har vært en stor fest, har andre tilbrakt bak lås og slå. De såkalte «gulenistene» ble arrestert i titusentall. Hvorfor skriver jeg om dette? Jeg kan jo like enkelt velge å skrive om mer optimistiske saker, dager tilbrakt på stranden og så videre. Dessverre skygger Erdogan for solen, og det har vært vanskelig å styre unna ham i samtaler om Tyrkia i tiden før jeg reiste. Turismen har falt med nesten 40 prosent siden kuppet, allikevel er det en del av oss som velger å reise. Det er trygt, ting har roet seg ned og nesten hver eneste boligblokk er dekket med tyrkiske flagg i alle størrelser, som spor etter en folkefest. Som besøkende i Tyrkia er matforgiftning og lommetyver en større fare for tilværelsen enn opprørere og terrorister. Erdogan selv er ikke ute etter å jage turistene fra landet. Han, som mange andre, vet at Tyrkia er avhengig av turismen for å holde økonomien gående.

Svar: 1: «SKAM». 2: 2010. 3: Green Party. 4: Valgdagen er 8. november. 5: Tennis. 6: Mor Teresa. 7: 1993. 8: I 2004. Partiet het Fatah. Dersom du svarte PLO er

det godt tenkt, men dette var organisasjonen han ledet (Palestinas Frigjøringsorganisasjon) – ikke partiet. 9: Aserbajdsjan. 10: Seth Rogen. 11: I 2012. 12: «Kongens Nei». Erik Poppe. 13: «U». 14: Roald Dahl.

15: Kosovo, Montenegro, Makedonia og Hellas. 16: 1453. 17: Petter Thoresen. 18: Jean-Paul Sartre. 19: Beograd. 20: Lengste: Abraham Lincoln (193 cm). Korteste: James Madison (163 cm). Tyngste: William Taft, 150 kg (BMI på 42).

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Likesinnet 11:00 Skumma Kultur 12:00 Livets skole 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Offside (R) 22:00 Landet ditt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat slutt (R) 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kapitalen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Den beste timen (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Banal Politikk 11:00 90-tallsbarna 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Sinnekontroll 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radioteateret (R) 22:00 So what?

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 Neste kult 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tights (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:30 Radioteateret (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Hummer og Kanari 11:00 Utenriksmagasinet MRI 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Kroppslig 13:00 Brunsj 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Jentegarderoben (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Underholdning (R) 11:00 Sånne som oss 12:00 Samfunn (R) 13:00 So what? 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Stafett er stafett (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Jeg har vært i Tyrkia i godt over to uker nå, og jeg er glad for at jeg reiste. Før jeg kom meg av gårde var jeg mer bekymret for om jeg skulle få visumet mitt i tide enn jeg var for eventuelle uroligheter ved min ankomst der. Folk rundt meg har uttrykt overraskelse og noe bekymring over valget mitt, men jeg håper de fem månedene jeg skal tilbringe her vil være en reality check for de av oss (jeg er selv skyldig) som lar media farge synetvårt. Og slik ting ligger an hittil, er jeg overbevist om at oppholdet vil bli lærerikt og innsiktsgivende. Medias bekymringer ligger nå bak meg. Til de studentene der ute som skulle ønske å dra på utveksling eller lignende: Les deg opp, snakk med folk i utvekslingslandet, sett deg inn i den lokale situasjonen. Jeg ville aldri ha oppfordret noen til å ta sjanser med helsen sin, men det vil neppe bli nødvendig. Jeg ønsker deg en spennende reise — min har såvidt begynt.

EKSPONERT

MICHAEL CHANDRA Fotograf

Conquered

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

HANNE GEVING Tekst og foto Matspaltist

Når man er tilbake på skolebenken kan det ofte være litt vanskelig å holde motivasjonen oppe. Da er det godt å kunne ta et avbrekk fra lesingen og nyte god mat. Bruschetta er veldig enkelt å lage, og en utrolig god rett som ikke krever store kokkeferdigheter. Den er god både som lunsj og forrett, og inneholder få ingredienser.

Bruschetta Ingredienser

Slik gjør du:

1 tomat 2 brødskiver 2 fedd hvitløk 3 friske basilikumblader Olje Salt

Sett ovnen på 200 grader og pensle brødskivene med olje. Legg brødet på en rist og la oljen få trekke inn. Sett inn brødet når ovnen er varm, og la det stå i noen minutter til brødet blir gyldenbrunt.

med tomaten. Ha i fem spiseskjeer med olje sammen med tomatene og bland ingrediensene sammen. Tilsett salt. Ha denne væsken på brødet og la dem stå i ovnen i to til tre minutter.

Rasp tomaten slik at du får fin og fyldig væske, hell så i en skål. Hakk hvitløksfeddene og basilikumbladene i små biter, og ha ingrediensene i sammen

Da er det bare å ta seg en velfortjent pause fra lesingen og nyte denne gode bruschettaen i fred og ro.

Annonsere her? BILDE MAGASIN

SPESIAL SIDE 11-1

. Vennen

e. Sugem

erkene . Ko

stymene.

STUDV E ST MAGA

Tømm

ermenn

SIN SID

ene. Les

hva stu

denten e syn

es om åre

ts fadder

uke.

ON SD AG Nr. 9, 201 24. 8. 6 Årgang 72 studve st.no

APP RE

DDER

«Ballasten eg fekk, kan ingen høgskule gi meg like fort»

ENTAR SID

ESSET

DEG FR

A BRAN

KOMM

IKKEPR

R SIDE

RTE DR

KULTU

REDUSE

NYHET

SIDE 6

E 13 - 15

Idet ha n smette passerer oss r han en tablett oppi gl asset.

PRAKTIKANT MALENE INDREBØ-LANGLO

Produksjon av nyhende, reportasjar og bloggar Øving i video, foto, frontredigering og datajournalistikk Praktikantløn i heile læretida

RISHOLT

Knallha rdt opp gjør me d NHHkulture n

• Stud ent Ingr id Stev kriterie ens ha r for å få r sett se innpas g lei us s i stude eriøse ntforeni ngen.

Foto: LENE

6 månader med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis

THORBJØ RNSEN

Journalistopplæring med løn • Rekt or Fr ligere ha øystein Gjesda r vært l sier op oppe til ptaksm føler fe diskus etoden il krite jon. – Al e rier avgj vorlig om tidør. noen SIDE 4-5

Du skriv nynorsk, har stå-på-vilje og vil bli journalist Vi tek inn søkjarar med ulik utdanning og bakgrunn Opplæringa startar i Førde i januar

Gå inn her for å søkje: www.nynorskavissenter.no Søknadsfrist 15. oktober

annonse.studvest@gmail.com nynorskavissenter.no

Lett og sammenleggbar studentsykkel av høy kvalitet! • • • •

7 Shimano-gir Skivebremser Alu-ramme 2 års garanti ELEKTRIS

7990kr

KUN

2990kr

Telefon: 93 48 42 59 - Fritt levert i Bergen

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL 20.–28. SEPTEMBER 2016

www.rxsport-shop.no

NORGES STØRSTE

FILMMARATON

•

konkurranser

•

studentkalender

•

registrer din studentorganisasjon

•

info om Bergen som studentby

•

#studentbergen

PÅGÅR NÅ BIFF.NO

21. september 2016

KULTUR

400 000 TIL VILL VILL VEST

• Bergen Kommune ønsker å øremerke 400 000 kroner av kulturbudsjettet til musikkfestivalen Vill Vill Vest. Årets festival fikk 340 000 kro-

ner fra kommunen, men fra og med neste år ønsker kulturbyråd Julie Andersland (V) å legge inn musikkfestivalen som et eget punkt på budsjettet. – Det er kjempeflott. Det gjør at vi kan satse mange år fremover, sier festivalsjef Vilde Blomhoff til Bergensavisen.

STUDVEST Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

Foto: THEA ELISABETH STEPHANSEN

– Viktig å lese andre ting enn pensum

DRØMMER SEG BORT. Det å få innblikk i andres tanker hjelper henne å hanskes med sine egne tanker, mener student Elise Nilsen.

Skjønnlitteratur kan bidra positivt til studenters psykiske helse, mener psykolog. Tekst: JOHANNE M. ESPELAND jme@studvest.no

De fleste opplever perioder hvor de sliter mentalt i løpet av studietiden. Ifølge Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 sliter hver femte student med psykiske påkjenninger. Flere velger å nedprioritere de tingene man liker, som å lese en god bok, til fordel for å pugge pensum. Det kan være dumt, mener psykolog Jon Vøllestad ved Universitetet i Bergen (UiB). Det er nemlig flere aspekter ved det å lese skjønnlitteratur som kan ha positiv effekt på vår psykiske helse. – Det er mye som tyder på at skjønnlitteratur kan styrke evner rundt hvordan du forhol-

der deg til deg selv og andre, sier Vøllestad. Øker empatien Han nevner at psykologer som forsker på sammenhengen mellom litteratur og psykisk helse, ser på den gode litteraturen som en slags «flysimulator» – et trygt sted hvor man kan øve seg på ulike situasjoner man kan komme i. – Om vi klarer å reflektere over egne og andres følelser og opplevelser, er vi bedre rustet til å møte livets utfordringer, mener Vøllestad. Det har student Elise Nilsen fått erfare. Hun har selv slitt mye med ulike psykiske vansker, og mener at det å få innblikk i andres tanker også har hjulpet henne med hennes egne tanker. – Folk skriver gjerne om det de har på hjertet, og de skriver helst fra sitt eget perspektiv. Det

har gjort at jeg føler jeg har fått mer innsikt i hvordan andre folk har det, og at alt ikke er slik som det er i mitt hode, sier hun. Kan hjelpe mot angst – Forskning tyder på at det å få en pause, det å gå inn i en annen verden og få litt fri fra det som man strever med, kan gi økt ro og påfyll av krefter for dem som plages av angst eller depresjon, sier Vøllestad. Aktiviteter som hjelper oss med å finner ro og glede, som blant annet lesing, skal ikke undervurderes, mener han. – For min del har litteratur vært en slags rømningsvei. Noen går kanskje på fjellet, andre løper lange turer. Da har litteratur vært min form for terapi der jeg setter meg ned med det jeg trives med, forklarer Nilsen. – Jeg synes det er veldig behagelig å bare sitte for meg selv og drite litt i resten av verden.

For min del har litteraturen vært en slags rømningsvei. Elise Nilsen, student.

– Lesing hjelper meg med å sovne Mange leser ofte et par sider før de legger seg om kvelden. Skjønnlitteratur kan ha en avslappende effekt og hjelper gjerne med å roe tankene slik man sover bedre, mener student Nilsen. – Lesing tar fokuset bort fra alt annet. Det siste jeg får inn før jeg legger meg er gjerne boken, og da tenker jeg mer over boken enn alt det som har skjedd i løpet av en dag eller en uke. Jeg har insomnia, så da er det sovemedisiner og bøker som har vært min måte å sovne på, sier Nilsen. «Må» versus «liker» For Nilsen er romanen nå byttet ut med pensumbøker. Hun forteller at hun stresser mer i perioder der hun ikke prioriterer den

skjønnlitterære lesingen. – Jeg prøver å prioritere lesing ved siden av studiet, men det er mye pensum, og når det er mye som skjer blir du veldig ukonsentrert, sier hun. – Pugging og pensum er ting jeg føler jeg må gjøre, mens det å lese skjønnlitteratur er en ting jeg liker å gjøre, så når jeg får tid til det blir jeg mye roligere og får følelsen av at jeg har gjort noe som er bra for meg. – Fremmer refleksjon Psykolog Vøllestad tror også at det kan være lurt å ikke bare bruke tid på pensum. – Jeg tror det er viktig å lese andre ting enn pensum. Selv om man skal tenke på fremtidig karriere, så tror jeg arbeidsgivere vil verdsette folk som har satt

STUDVEST

21. september 2016

HIB-STUDENT MED PÅ FARMEN

• Høgskolen i Bergen (HiB)-student Sunniva Godal er en av 14 deltakere i årets Farmen-sesong som har premiere på TV2 mandag

tredje oktober. Godal studerer bachelor i idrett og pedagogikk. – Jeg tror de ville ha meg med fordi jeg lager humor av mye rart, og så er jeg ærlig og tør å si ting rett ut, sier Godal til VG.

NY MARKEDSSJEF PÅ DNS

• Jane Jünger er ansatt som markeds- og kommunikasjonssjef på Den Nationale Scene. Jünger er 45 år og oppvokst i Stavanger og på Stord. Hun har studert ved UiB og har hovedfag i kulturformidling og massekommunikasjon. Hun har arbeidet som journalist i radio og avis i mange år, og har vært kommunikasjonssjef for det maritime firmaet Wärtsilä Norway. De siste ni årene har hun vært direktør ved Sunnhordland museum.

OVERRASKET PÅ DEN HEMMELIGE FESTEN

• 1200 gjester samlet seg på USF Verftet til Den Hemmelige Festen i forbindelse med musikkfestivalen Vill Vill Vest som gikk av stabelen 15. og 16. september. Gjestene visste ikke hvem som skulle opptre på forhånd, men likevel ble billettene utsolgt i løpet av den første timen etter at de var lagt ut. Blant artistene som overrasket gjestene var AURORA, Miss Tati og Sushi x Kobe.

Foto: KJERSTI KRÆMMER

Spiller seg til integrering

INDIVIDUELT. – Det vil være individuelt hva som funker som selvhjelp, sier psykolog Jon Vøllestad, og trekker

LÆRER AV HVERANDRE. UiB-student Eva Kristine Fladhus (t.v.), syrisk flyktning og norskstudent Jasmin Mouafak, syrisk flyktning og norskstudent Rasha Al Sabbagh og syrisk flyktning og norskstudent Anas Al Sabbagh kan alle snakke både norsk og arabisk godt.

Studenter og flyktninger samarbeider om nytt brettspill som skal øke gjensidig språkforståelse.

fram lesing som et alternativ.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: LENE R. THORBJØRNSEN

Foto: KJERSTI KRÆMMER

lrt@studvest.no

SUNT. Forskning tyder på at det å få en pause fra hverdagen kan gi økt ro til dem som plages av angst eller depresjon, sier psykolog Jon Vøllestad.

Foto: THEA ELISABETH STEPHANSEN

seg inn i andre ting enn bare pensum. Det å lese fremmer en type refleksjon og evne til perspektivtakning – evner som blir viktigere og viktigere i den kompliserte verdenen vi lever i. Selv om lesing av romaner kan ha positive effekter på psyken, understreker Vøllestad at man skal kjenne etter om det fungerer for akkurat deg. – Det vil være individuelt hva som fungerer som selvhjelp. Man må finne ut hva som gir mening og påfyll – hva er rett for meg? sier han, og legger til: – Vi lever i en hektisk tid hvor det skjer mye, og jeg tror på det å finne aktiviteter som hjelper å samle oss.

SOVNER AV ROMANER. Student Elise Nilsen synes en god bok er den beste sovemedisinen.

– Det er så mange lyder som ikke finnes på arabisk! Noen ganger må man bare finne den lyden som likner mest. Det kan være vanskelig, særlig siden norsk har ni vokaler og arabisk bare har tre, sier Eva Kristine Fladhus. Hun studerer arabisk ved Universitetet i Bergen (UiB), og har vært med på å lage språkspillet New Amigos på norskarabisk. Spillet finnes fra før av i 28 forskjellige språkkombinasjoner, hvorav den norsk-arabiske er den nyeste. I samarbeid med syriske flyktninger, språkeksperter og lærere har flere studenter ved UiB vært med på å lage spillet som har som formål å bidra til en lettere integreringsprosess for innvandrere i Norge. Vanskelig under ramadan – Det første og største målet med spillet for meg er å hjelpe folk som kommer til Norge og snakker arabisk å bli integrert, og å ha noen å snakke med. Det er også viktig å gi dem som vil skaffe seg syriske venner og lære mer om arabisk og Syria en sjanse til dette, sier Anas Al Sabbagh. Han er en av de syriske flyktningene som har vært med på å utvikle spillet. Sammen med konen Rasha kom han med båt til Norge for 20 måneder siden.

De begynte på norskkurs for ti måneder siden, og har brukt mye av denne tiden på spillet New Amigos’ norsk-arabiske versjon. – Det var litt vanskelig å jobbe under ramadan i juni, da det var lenge lyst. Noen ganger jobbet vi syv til åtte timer om dagen. Det var tøft uten mat og drikke, sier Al Sabbagh. Ut av auditoriet Pernille Myrvold var universitetslektor for arabiskstudentene forrige semester, og er den som tok intiativ til inkluderingen av studenter og flyktninger i prosjektet. – Jeg har alltid likt tanken på å inkludere studenter i sammenhenger der de kan få prøvd ut sin kunnskap og få faglig erfaring utenfor auditoriet. Spillet er med andre ord ikke bare et resultat av norske akademikere som har sittet på hvert sitt kontor - det er et resultat av spennende språklige og kulturelle møter mellom mennesker med ulike og konstruktive ressurser, sier hun. I tillegg til det faglige utbyttet studentene får, legger student Fladhus til at det finnes flere grunner til at nordmenn så vel som syrere bør finne fram spillbrettet. – Det kan være lurt for nordmenn å lære seg arabisk, særlig med tanke på fremtidig jobb. Det er tross alt over 300 millioner arabisktalende i verden (Det femte største i verden. 290 millioner har det som morsmål, men det snakkes av 450 millioner mennesker til sammen, red. anm.) sier Fladhus.

21. september 2016

STUDVEST

KULTUR

Dataspill: Syndebukk eller læringskilde?

UNDERHOLDNING OG LÆRDOM. Grunnlegger av GG Bergen Constandino Leiva mener man kan lære mye fra alle spillene der ute, men at å spille også er underholdning.

Har dataspill et ufortjent dårlig rykte? – Ja, mener spillentusiast. Tekst: KRISTOFFER WESTERGAARD kw@studvest.no

Foto: TORE H. THIESEN tht@studvest.no

– Mange kjenner ikke dataspill og har vanskelig for å se parallellen til andre medier. Ta for eksempel TV, som i likhet med dataspill måtte tåle mye kontrovers i begynnelsen, sier Kristine Jørgensen, leder for forskningsprosjektet Games and Transgressive Aesthetics ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Debatten om hvorvidt voldelige dataspill påvirker psyken har rast i mange år, uten at man har landet på en endelig konklusjon. Prosjektet Jørgensen leder fokuserer på hvordan individer reagerer ulikt på kontroversielt innhold i spill, og i hvilke tilfeller eventuelle grenser er nådd.

Disse problemstillingene bidrar også til å se spill fra et annet perspektiv hvor ytringsfrihet, etikk og estetikk blir en viktigere del av diskusjonen.

Jørgensen fra UiB er enig i at man kan lære mye mer fra spill nå enn tidligere, og at det ikke er et medium som kun retter seg mot barn og unge lenger. Det får

Det er vold og rasisme i spill, men det portretteres også på film, gjennom musikk og i kunst generelt. Cnstadino Leiva, , student og spillentusiast

Lærer av spill Spillentusiast Constadino Leiva, grunnlegger av spillorganisasjonen GG Bergen og masterstudent ved innovasjon og ledelse på Høgskolen i Bergen (HiB), forteller at enkelte kan nok oppfatte gamere som asosiale. Han mener derimot at man også kan lære mye av dataspill. – Mange blir bedre i engelsk. Jeg er selv utdannet innenfor logistikk, og enkelte spill er med på å bedre ferdighetene på slike områder. I tillegg lærte jeg masse om monumenter og historiske begivenheter i Asia gjennom et spill som heter «Civilization».

hun støtte i fra lektor og spillentusiast Tobias Staaby, som mener det fremdeles blir trukket konklusjoner om gamere som ikke har røtter i virkeligheten. – Det finnes en del som mener at spill har en såkalt «thug-person-effekt» på gameren. At en del spill med andre ord gjør mennesker voldelige. Jeg har selv blitt konfrontert med dette, og oppførselen til enkelte kan til tider være veldig hoverende, sier lektoren. – Ja, det er vold Staaby har tatt i bruk spillet «The Walking Dead» i religions-

undervisningen, og argumenterer for at spillet involverer elevene i diskusjoner rundt moral og etikk på en effektiv måte. – I tillegg til at det er mindre kleint enn rollespill, sier han. Student Leiva mener derimot at selv om det er flere positive aspekter ved spill, så er det viktig å huske at det også handler mye om underholdning. Og at det ikke alltid er riktig å peke på spillindustrien dersom en som gamer er skyldig i voldelige handlinger. – Det er vold og rasisme i spill, men det portretteres også på film, gjennom musikk og i kunst generelt. Eminem synger i en av låtene sine om hvordan han tar livet av damen sin i en bil med datteren i baksetet. Det er ganske fucked det også, da. – Mediepanikk Kristine Jørgensen mener likevel det vil ta tid før dataspill får like stor aksept som andre medier, men at det er en bransje i utvikling.

– På 90-tallet var det ikke «mainstream» å spille, men nå er det i ferd med å utvikle seg til å bli en etablert ytringsform. Med tanke på innhold er det i dag rimelig å sidestille dataspill med andre kunst- og medieformer, sier Jørgensen. Hun mener spill, i likhet med andre medier som film og musikk, må tåle kritikk, men at enkelte personer reagerer uten å vite helt hva spillene kan bidra med i samfunnet. – Det eksisterer nok en viss mediepanikk blant folk som ikke kjenner mediet så godt, men av erfaring fra da de tidligere mediene var nye, tror jeg dette går over etter hvert. Samtidig må dataspill tåle kritikk, uten at man beskylder denne kritikken for å være en form for sensur.

STUDVEST

21. september 2016

KULTUR

Foto: TOUR DE FORCE

Hybridfilmane inntek BIFF

VANSKELEG UNGDOM. Filmen «Barneraneren» handlar om ungguttar fra Oslo som rana andre ungdommar i 2014. Filmen er ein hybrid mellom dokumentar og fiksjon, og spilles på BIFF.

Filmar i skjeringspunktet mellom fakta og fiksjon står på programmet, for første gong i eigen kategori. Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

– Filmen har ein struktur som spelefilm, men er ein dokumentar. Karakterane fortel gjennom å spele det ut i scener, seier regissør og manusforfattar Jon Haukeland. Han kjem til Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) med filmen «Barneraneren», som har blitt plassert under den ferske hybridkategorien «dokumentaire extraordinaire» under festivalen. Haukeland har røter i dokumentarverda, men har med denne tatt eit steg mot fiksjonsfilm. – Dette er ein ny og spennande trend som har kome dei siste tre åra, seier Tor Fosse, festivalleiar i BIFF.

I grenseland No har startskotet for BIFF gått for syttande gong. På programmet står over 150 filmar, både lokale, internasjonale, dokumentarar og spelefilmar. Men fokuset, det ligg som alltid på dokumentarar. BIFF kan for første gong by på to nye, hybride filmkategoriar. Spelefilmsjangerern er «cinema extraordinaire», som er for filmar som nærmar seg kunstsjangeren. I tillegg finst det no ein ny dokumentarsjanger. – Vi har reindyrka ein eigen kategori som kalles «dokumentaire extraordinaire». Det er hybridfilmar på grensa mellom dokumentar og fiksjonsfilm, forklarar Fosse. Eit eksempel på ein slik film er «Barneraneren», filmen Haukeland har regissert. Han har brukt fiksjonsgrep for å fortelje ei sann historie. – Eg gjorde intervju med karakterane gjennom eit års tid. Basert på det skreiv eg manus. Så spelte dei seg sjølv i regisser-

te scener, forklarar Haukeland. Han gjer det klart at dette ikkje er ein fiksjonsfilm. Sjølv om hybridfilmen blandar fakta og fiksjon, måtte han ta same omsyn til menneska filmen handlar om som han hadde måtta gjort i ein rein dokumentar. «Best of»-festival I tillegg står utstillinga «BIFF Expanded» på programmet. Det er ei utstilling i skjeringspunktet mellom teknologi, film og samtidskunst, og var med på festivalen for første gong i fjor. Her kan publikum til dømes teste ut ei isolasjonscelle, eller dra på virtuelt besøk til eit fengsel i Storbritannia der papirlause er fanga i eit slags byråkratisk limbo. Utanfor Norge er dette fenomenet allereie poplært. – Dei fleste andre filmfestivalar har «virtual reality» på programmet. Men vi er den einaste festivalen som har det i Noreg, fortel Fosse. Fleire prisar skal delast ut

under festivalen. Det er mellom anna tiårsjubileum for checkpointprisen, ein pris til dokumentarar om menneskerettar, gitt i samarbeid med Raftostiftelsen. BIFF deler òg mellom anna ut pris for Bergens beste studentfilm. Festivalen hentar internasjonale filmar frå festivalar utanfor Norge. Dei norske bidraga er det regissørane sjølv som sender inn. Berre elleve norske filmar kom seg gjennom nålauget i år. – BIFF er ein litt sånn «best of»-festival, seier festivalleiar Fosse. Spennande utvikling Det er ikkje første gong regissør Haukeland er på BIFF. For fem år sidan troppa han opp med dokumentaren «Reunion». Den gongen tok han med seg prisen for mest innovative film heim att. I år er han her med «Barneraneren», ei sann historie om ein gutegjeng i Oslo som i 2014

blei dømt for ran av andre ungdommar. I dokumentaren føl han tre av gutane. Han valde å bruke fiksjon som metode grunna den vanskelege situasjonen gutane var i, og deira låge alder. Haukeland kunne ikkje begynne å filme i miljøet på det tidspunktet, grunna dei forvanskande forhalda. – Eg måtte ta tida til hjelp, for så å rekonstruere. Filmen er subjektiv frå hovudkarakteren si side, ein kjem inn i verda til ein 15-åring. Det var eit verktøy for å kunne lage filmen og fortelle om hans verkelegheit. Haukeland trur dette med samanblanding av sjangrar er ein utvikling som berre så vidt har begynt. – Det er ei spennande utvikling. Mykje av det som skjer i fiksjonsfilm har stått stille dei siste hundre åra. No viskar ein ut skilje med nye forteljarstrukturar. Eg har fleire verktøy i verktøykassa som regissør i denne sjangeren, seier Haukeland.

21. september 2016

STUDVEST

ANMELDELSER

Se flere anmeldelser på studvest.no

Mektig norsk filmopplevelse «Kongens nei» Regi: Erik Poppe Sjanger: Action/drama «Kongens nei» er en norsk film som i aller høyeste grad føles «internasjonal». Et mektig stykke filmdiktning om tre enormt viktige dager i norsk historie. Gjennom vakre bilder, dyktige skuespillere, treffende bakgrunnsmusikk og et godt manus blir vi dratt inn i aprildagene i 1940, da tyskerne invaderte Norge. Vi følger kong Haakon VII, spilt av danske Jesper Christensen, som blir stilt overfor en rekke utfordringer i forbindelse med flukten fra den tyske invasjonen. Hans familie blir også portrettert, blant annet en ivrig og utålmodig kronprins Olav, spilt av Anders Baasmo Christiansen. En annen viktig karakter i regissør Erik Poppes krigsdrama er ambassadøren Kurt Bräuer, spilt av østerriske Karl Markovics, som desperat jobber for å finne en fredelig løsning på det som virker som en umulig oppgave. Selv med mye tysk dialog flyter historien godt. Vi blir vitne til Bräuers enorme innsats for å bevare norsk-tysk samarbeid, samtidig som det utspiller seg blodige krigshandlinger. Ved å bruke en rekke ulike effekter, blant annet scenebytte med dato og tid skrevet på sort bakgrunn, skapes det struktur i historien. Poppe gjør et fabelaktig arbeid

med å rydde opp i det som ellers kan virke som et stort kaos, og organiserer det til å bli et særdeles spennende krigsdrama. Selv om det er mange enormt gode skuespillerprestasjoner å velge mellom i denne filmen, kommer man likevel ikke utenom å trekke frem Jesper Christensens portrettering av kong Haakon. Det føles så innmari ekte, som om det var akkurat sånn kongen var og så ut. Han fremstår som troverdig overfor seerne, noe som gjør at han klarer å formidle et budskap, selv med scener uten noe særlig dialog. Haakon presenteres som en sårbar og familiekjær konge, som samtidig er sterk akkurat på de riktige tidspunktene. Christensens prestasjon er enormt imponerende. Det som er så fint med denne filmen, er at du absolutt ikke trenger å være særlig historieinteressert for å synes at den er spennende, og at den er et godt stykke underholdning. Regissør Poppe klarer ved flere anledninger å treffe en nerve, der følelsen sitter igjen en stund etterpå. «Kongens nei» er en mektig filmopplevelse. Den er en sånn film der du blir så dratt inn i historien at du glemmer tid og sted, og ikke minst: du glemmer å knaske på popcornet. Norsk film har sjeldent vært bedre.

SIREN GUNNARSHAUG

Forbudte lyder

Album: «Unsongs» Artist: Moddi Sjanger: Folk-Pop Moddi har samlet inn tolv sanger fra hele verden på én og samme plate, som han har valgt å kalle «Unsongs». Elleve av dem er forbudte i sine opprinnelsesland. Artisten har måttet holde innholdet på platen hemmelig i frykt for å ikke slippe inn i landene før prosjektet var ferdig. Nå er han ikke sikker på om han kan komme inn igjen i en del av landene enkelte sanger er hentet fra. Prosjektet startet etter at Moddi avlyste en konsert i Tel-Aviv i 2014. Han ble da tipset om en sang om en israelsk offiser som deserterte fra hæren i stedet for å bli med på invasjonen av Libanon i 1982. Følelsene i albumet er balansert mellom mange personligheter og elementer. Stolte algeriske menn, chilenske fabrikkarbeidere, meksikanske narkokarteller, vietnamesisk nasjonalisme, russiske Pussy Riot og samer under nordlyset. Alle får sin stemme hørt. Selv om Moddi har oversatt alle til engelsk viser musikken klare farger og mye følelse. Farger som skiller sporene og menneskene i albumet fra hverandre.

«Punk Prayer» av Pussy Riot beholder sin originale lyrikk, noe som gjør den sterk å høre på. Det er mange slike gåsehudstunder gjennom albumet. Slik som når Algeries stolte menn hever stemmen, eller når palestineren spør sårt hva han har gjort galt. Musikken er på mange måter den Moddi alltid har levert. Fra spor en til tolv reiser vi gjennom den samme folkevise-poppen mannen fra Senja har gitt ut i årevis. Stemmen hans finner også samme veier som før. Den går opp og ned i vokaler som en kjenner igjen som en gammel, oppgått sti. Men det er ikke så galt. Du sitter rundt det samme gamle leirbålet som før og hører på historiene til en venn som har vært ute på reise. Du slipper nemlig ikke unna når hans opprørte, klamme fingre finner frem til gitaren og synger ut om «gutta» og «folket». Den river deg med og byr opp til dans, med tanks og tåregass som bakgrunnsglans. Resultatet er et kræsjkurs i sampol og et høyst overbevisende album som kan anbefales for høsten. HARALD CHRISTIAN HOFF

ANBEFALT ALBUM:

KLOKKE

SERIE

«Led Zeppelin»

«Sovjet-klokke»

«Preacher»

TIDLAUST. Led Zeppelin sitt debutalbum, som har same namn som bandet, er ikkje berre eit kjempebra debutalbum, men og framleis like bra i dag som då det kom ut i 1969. Deilig rock med imponerande gitarspel, heftige riff, og ein herlig, rå vokal. Eit perfekt album vist ein berre skal slappe av, lese, eller så er det perfekt til festmusikk.

BISARR: Hvem skulle tro at Seth Rogen kunne både produsere og regissere? Men det gjør han altså, i denne serien om en frynsete pastor som får en fryktinngytende gave fra oven. «Preacher» er basert på tegneserien med samme navn skapt av Garth Ennis, hvis stil kjennetegnes av en kullsvart humor, ekstrem vold og et bisart karaktergalleri.

Klokker fra Sovjet er unike, gode og koster 150 - 300 kroner kjøpt på markeder i Øst-Europa. Antikvitetene er laget under Stalin for å dempe import av vestlige varer. Dette er klokker som ble de første i verdensrommet, hjalp til å navigere og koordinere hele den sovjetiske hær, marine og luftvåpen, og var å finne på håndledd, fabrikkvegger og hjem i hele Sovjetunionen.

JANNE MERETE BØYUM

ERIK AASEN

HARALD HOFF

STUDVEST

21. september 2016

Apropos.

BAKSNAKK

Sporty clothes and lab mutations

Nye vendinger i hasjdebatten Studvest har fått tilgang til Obamas pressesekretærs dagbok, som inneholder saftige avsløringer om statsministerens ståsted i hasjdebatten. Utdrag fra pressesekretærens dagbok: Jeg stusset litt på om Barkrakk var på akkord med sin egen timeplan da han ble introdusert for mennesket som visstnok var Sveriges statsminister i går kveld. Eller var det Norge hun var fra? Uansett, i dag morges fant jeg ham liggende i grønn harmoni ved siden av den skandinaviske budeien i kjøkkenhagen, begge to puffende på det siste og beste fra presidentens private åker i Afghanistan. Det blonde spetakkelet uttalte igjen og igjen at hun var «helt månebedotten» av Barkrakks frodige kjøkkenhage, hva nå enn det betyr. Utdraget fra dagboken til Judas Snowden, Obamas pressesekretær, ble naturligvis sendt eksklusivt til Norges største og viktigste organ for internasjonal hasjpolitikk - Dustvest. Avdekkelsen av det i overkant avslappede forholdet mellom statsministeren og presidenten kom som et sjokk på mange, og oppildnet den allerede betente hasjdebatten. – Huff og puff! Barkrakk Obama vet jeg jo at har vært borti det meste i syndens drivhus, men jeg skulle likt å vite hva Fjerna har røyket for å bli med på det der, sier moralminister Klut Ærlig Hareide til Studvest om Fjerna Solberg og Barkrakk Obamas gressrøyking. – Jesus elsker alle barna, men gress tror jeg ikke han syntes noe om. Det er kanskje ikke så rart, siden de bare har ørken i Midtøsten, sier han, og legger nølende til:

Solberg måtte svare for seg da Dustvest konfronterte henne på Gardermoen i går ettermiddag, riktignok etter en kort mellomlanding i Amsterdam. – Statsministeren deres har et kolesterolnivå å holde i sjakk, og derfor valgte jeg å ta meg et puff eller to i godt lag, uttalte statsministeren med et salig smil og en særdeles lysegrønn aura. Hareide får uventet støtte i sin kritikk fra uvitenhet- og propagandaminister Anders Anusen, som flere ganger har fremmet forslaget om å innføre dødsstraff for røyking av marihuana for Stortinget. – Jeg tenker at siden du mest sannsynlig kommer til å dø uansett dersom du røyker hasj, så kan vi like gjerne innføre dødsstraff. Steining hadde jo vært passelig, forbrytelsen tatt i betraktning. Teknisk sett er det ikke brudd på menneskerettighetene, for ifølge den forskningen jeg sitter på, var de som skrev menneskerettserklæringen høye da de skrev akkurat den delen om dødsstraff. Så da anerkjenner jeg ikke den delen, sier han. Selv om Anusen kanskje ikke oppnår umiddelbar støtte fra verken statsminister, folk eller Storting så kan han trøste seg med at Filipinenes nye landsbøddel, President Demente, sender sine lykkeønskninger.

– Eller hadde de kanskje gress også, før vi begynte å bombe?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Tirsdag 27. september kl. 19.00

Synopsis: Aber Bergen Litteraturhuset | 85/55,– (stud.)

Aber Bergen er høstens store dramasatsning på TV3. Hovedrolleinnehaver Odd-Magnus Williamson og regissør Kjersti Steinsbø kommer for å fortelle hvor mye juss man må kunne for å lage en advokatserie. Og hvordan det bergenske produksjonsselskapet ITV Studios Norway har fått til å lage TV-drama utenfor hovedstaden.

Iraner (48) døde under banesykling i De paralympiske leker. - Darwin ass.

OMFORLADELS

www.litthusbergen.no

 litthusbergen  litthusbergen  litthusbergen

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Mats Arnesen ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 954 46 697 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Magnus Ekeli Mullis nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 472 59 210

Kulturredaktør Live Vedeler Nilsen kulturredaktor@studvest.no Telefon: 481 80 491

Annonser Mehrvan Emami Telefon: 414 88 127 annonse.studvest@gmail.com

Tore H. Thiesen Michael Chandra Jacob Knagenhjelm Thea E. Stephansen

Foto- og layoutredaktør Lene Risholt Thorbjørnsen fotoredaktor@studvest.no Telefon: 901 84 559

Grafisk utforming Eirik Sætre Liavåg Marte Teigen

Kulturjournalister Siren Gunnarshaug Kristoffer Westergaard Siri Flatlandsmo Johanne Mikkelsen Espeland Linnea Skare Oskarsen Janne Merete Bøyum Synne G. Hammervoll Erik H. Aasen Iselin Grotle Loe

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Ole Eivind Osestad-Røvik daglig.leder@studvest.no Telefon: 473 51 294

Illustratører Vetle Nes O`Shaughnessy Antoinette Mowinckel Nilsen Marte Fredrikke Skarstein Frida Anette H. Strømme Victoria Grace Trine Sejrup Fotojournalister Toril S. Apelthun

Nyhetsjournalister Martin Sorge Folkvord Marte Hauge

Maria Rud Halvorsen Erlend Otterå Gunnhild Sofie Vangsnes Stine Christensen Erik Aasebø Tonje Holtan Ingeborg Sivertstøl Arve Corneliussen Adrian Brudvik Steinar Timenes English section Carolyn McCarthy Elke Van Broeck Erin Gallagher Mai-Britt Sørensen

My first experience hiking in Bergen was up Ulriken, the biggest and baddest mountain of them all. The sun was burning on my neck as I climbed the mountain stone by stone. Half way up the hill, a rapid and colorful movement in the corner of my eye caught my attention. When I looked up from my sweaty palms and swollen feet, I saw these people wearing tights in every color of the rainbow. They passed me by with twice the speed yet barely sweating or breathing. It begs the question: What is wrong with you Norwegians?! Do you want to make all us internationals feel miserable and out of shape? Norway is the country of mountains, fjords and hiking. I come from a flat country called Belgium. In Belgium, every piece of land that is 20 meters higher compared with the surrounded area is called a hill. But I had prepared for my trip to Norway and its mountains. I had worked out and thought I had a Norway-proof physical condition. But boy, was I wrong! Finally I reached the top. My frustrations about the colorful, tights-wearing locals were blown away by the beauty and satisfaction of reaching the top. This girl was definitely on fire (literally and mentally). So I decided to walk Vidden as well. Halfwaythrough the six-hour hike I came across more joggers. How is that possible? I was even more sweaty and exhausted and they ran past me like unicorns on clouds, jumping from one cloud to the other. It is just not normal! I am strongly convinced that they are aliens invading earth from another universe or lab experiments with mutated humans that went as planned for once! Another thing I have noticed around here are people wearing sport clothes all the time. You do not have to be a genius to know that at least half of them never go to a gym or run up mountains. But it makes sense to me now why some locals never wear normal clothes. First of all you have the steep streets which is an instant, sweat-producing workout (when you are not used to them). And second, you have the comfort level. Who does not want to be comfy all day long? Even though they can be really convenient, leggings are not pants! How did Norway evolve into having this level of acceptance for people wearing sport clothes outside the gym? Take it from this Belgian: It is not normal and I implore all Norwegians to take off the their tights, put on some pants and join civilised society once again!

Thomas Pihl - Paintings Galleri s.e, til 23. oktober

Varius Lille Atelier, til 30. oktober

Mahlouji, Shiraz-Persepolis & Berlin - Archives of Substance

Cymbeline Bergen Kino, premiere 28. september

Absolutely Fabulous: The Movie Bergen Kino, premiere 30. september

Don’t Breathe Bergen Kino, premiere 30. september

Helhus Kvart(er)-festivalen Det Akademiske Kvarter, 2000

Helge Nyheim - release MadamFelle, 2230

Hordaland Kunstsenter, fra 26. august til 9. oktober

The Beatles: Eight Days A Week

Hectors Hybel, 2000

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Hulen, 2100

Black River Delta, World At Large & Vöödöö

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Hulen, 2100

Kvarteret, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Vinter

Café Opera, 2100

TYRSDAG 4:

DNS, til 31. desember

Ole Bull Scene, til 17. desember

Dagfinn Lyngbø: Supersmud

DNS, til 1. oktober

Kjøkkenheisen

Hotel Neptun, til 1. oktober

Spellemann på Taket

Quiz

SCENE:

Nordnes bydelshus, 2000

SIRI FLATLANDSMO

SPRÅKELDORADO. Vil du vere med å feire det språklege vidunderet tårnet i Babel førte til? Den 26. september kjem lærarar ved det Humanistiske fakultet til Bibliotek for humaniora for å ause av sine språkkunnskapar i lynkursform. Heile tolv språk står på planen når herlegdomen startar klokka 11.30. Eventen blir etterfulgt av språkquiz på Ad Fontes klokka 17.00, der du (med litt flaks) kan finne fram din indre Aragorn og forføre di Arwen på nylært alvisk.

Café Opera, 1900

Quiz

Landmark, 2100

Racing Heart

MadamFelle, 2230

BBT: Magnus Berg Band

Quiz

Beglomeg + Skatebård og Snorre Magnar Solberg

USF Verftet, 2000

The Well

Bergen Offentlige Bibliotek, 1800

Til kjernen av fabelprosa: Bringsværd og Tornes

FREDAG 30:

Hulen, 2100

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Vårt Bergen: Den frivillige arbeidstjenesten

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Til kjernen av verdens litteraturen #2: Latin-Amerika

TYSDAG 27:

FÅ MED DEG:

Best of Hulens DJ-konsepter

Landmark, 2100

Cloroform

USF Verftet, 2300

Sondre Justad

MadamFelle, 2200

Kuru feat Tanya Michelle(Stevie Wonder) & Dag Bergesen

LAURDAG 24:

20.-28. oktober

Bergen Internasjonale Filmfestival

Deseos (Carlos Motta)

Bergen Kino, premiere 30. september

Quiz

På skolebenken. «Law and humanities med Arild Linneberg»

ANNET:

Galleri 3.14, til 16. oktober

Storkene

Cornerteateret, 1800

Byttefest for mat

Rumors that Maji was a lie... (Kapwani Kiwanga) Bergen Kino, premiere 30. september

Det ensomme havet

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

MÅNDAG 3:

Galleri 3.14, til 16. oktober

Snowden

Café Opera, 2100

Nobel Bopel, 2000

Bergen Kino, premiere 3. oktober

Magic of seven (Gitte Sætre)

Quiz

Bergen Kino, premiere 30. september

Café Opera, 1900

USF Verftet, 1400

Hannah Ryggen og den politiske veven

Møhlenquiz

Madam Felle, 2100

Bergen Assembly, til 1. oktober

TORSDAG 22:

Peter og Dragen

SØNDAG 2:

Masterminds

Markeveien 4b, til 5. oktober

Bergen Filmklubb, 2. oktober

USF Verftet, 1900

Bergen Kino, premiere 30. september

Universitetsbiblioteket, 1200

MF Showcase/ Jam Session

TORSDAG 29:

Ad Fontes, 2000

Quiz

Cato Løland - Folded Lines, Battles and Events

The Battle of Algiers (35mm)

UTSTILLING:

FILM:

CC Cowboys

LAURDAG 1:

Bajazz: Christine Sandtorv

Språkdag på biblioteket

Det Akademiske Kvarter, 2100

Ad Fontes, 2000

Quiz

Jaa9 & OnklP

Quiz

Landmark, 2000

Grieghallen, 1930

Hulen, 2100

Klosteret kaffebar, 1930

Richard Youngs/Samara Lubelski

MÅNDAG 26:

Major Parkinson

Quiz

Kvarteret, 2100

Hectors Hybel, 2000

Me and my Drummer

ONSDAG 28:

Quiz

SØNDAG 25:

Hello! og BFO inviterer til konsert

Landmark, 1200

Bergen Offentlige Bibliotek, 1900

Klubb Hong Kong: Fei Hao + house on sale

FREDAG 23:

Hva er kroppens plass i psykoterapi?

ONSDAG 21:

21. september til 4. oktober

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen