Issuu on Google+

StudentTorget.no

1


Hvorfor Mac til studiene? Mac er basert på verdens mest avanserte operativsystem, og er like brukervennlig som den er kraftig. Her ser du hvorfor det er den beste datamaskinen til skolebruk. Utviklet for å være en bedre datamaskin. Bygget for å vare – og fullpakket med de siste teknologiske nyskapninger – en Mac er utrolig fra første stund og i lang tid framover. Fungerer med Office og Windows. Microsoft Word, Excel og PowerPoint fungerer fint på en Mac. Og hvis du må kjøre en Windows-app i ny og ne for studienes skyld, kan en Mac gjøre det også. En flott ny måte å skaffe seg nye Mac-apper på. Det beste stedet for å oppdage og laste ned apper for Mac er faktisk direkte på Mac-en din. Med Mac App Store finner du alle appene du kan ønske deg, kun ett klikk unna. Mac er kompatibelt med det du har fra før. Mac-en finner enkelt Wi-Fi-punkter og kobler deg til skolens nettverk. Den fungerer også med nesten alle skrivere, kameraer og Bluetooth-aktiverte enheter. Dokumenter, presentasjoner og regneark. Slik Mac gjør det. iWork-programpakken gjør det enkelt å lage innleveringer, prosjekter og CV-er som ser profesjonelle ut. Og du kan åpne, arkivere og dele Microsoft Office-filer. Den leveres med programmer du vil elske å bruke. Hver Mac har innebygd programvare som lar deg gjøre utrolige ting med bildene dine, gjøre videoer om til filmklassikere og skape musikk som lyder helprofft. Videosamtaler på 1-2-3. Med FaceTime kan du snakke med venner og familie ansikt til ansikt når som helst, uansett om de har en Mac, iPod touch eller iPhone. Du kan også dele presentasjoner, bilder og mer til med iChat Theater.

2

StudentTorget.no


MacBook Air fra 7.258 kroner (gratis levering)

Kjøp din nye Mac gjennom StudentTorget.no og fü Norges beste studentpriser. Priseksempler: MacBook Pro: Fra 9.191 kr (du sparer fra 799 kr) MacBook Air: Fra 7.258 kr (du sparer fra 632 kr) iMac: Fra 8.731 kr (du sparer fra 759 kr) Mac Mini: Fra 4.406 kr (du sparer fra 384 kr) Mac Pro: Fra 18.891 kr (du sparer fra 2.099 kr)

StudentTorget.no

3


L E D E R

Ansvarlig redaktør Håvard Nervik havard@studenttorget.no Featurredaktør Maren Kvamme Hagen maren@studenttorget.no Fotosjef Åsmund Holien Mo Forsidefoto: Åsmund Holien Mo Med: Morten Ramm DESIGN Helene Ryenbakken Brox

Medgang eller medfart

«Dette semesteret skal jeg lese alt, og sitte på lesesalen hver dag!» Hos de aller fleste av dere vil denne målsettingen faktisk ikke bli en skuffelse. Det vil bli noe sånt som 100 skuffelser. Et nytt år er alltid forbundet med en ny start. Og en god start kan være forskjellen på medgang og medfart til våren. Likevel havner man gjerne bakpå fra første skoledag. Lesesaler forblir tomme, mens ikeasenger og skolekantiner er fulle. – Dagens studenter er late, klager Hans-Wilhelm Steinfeld på side 15. Problemet er vel at vi slipper unna med det. Vi slipper unna med å være late. Vi mangler ingenting i dette landet, ingenting annet enn mening. Et mål. Retningsløs skusler vi bort tid og penger. Ja, selvfølgelig gjør vi det. Det er behagelig. Vi slipper unna med det. Ikke forventes det all verden heller. «Det ordner seg», sier vi. Og det gjør det. En øvelse de sikkert praktiserte i Hellas og Italia også. Men neppe nå lenger, nå som nyutdannede går en sikker arbeidsledighet i møte. Det er ikke rart at vi tenker sånn. Som Niels Chr. Geelmuyden påpeker i Kjempers ødeland: Allerede i folkeeventyrene lærer vi at vi en dag vil snuble over noen skjærunger og en utgått skosåle, og vinne halve kongeriket, mens forsmådde storebrødre står måpende tilbake. Det sitter i ryggmargen. Hele vår historie er fylt av skosåler og bleier langs veien – og havbunnen. Vi har blitt skånet mot behovet for å bli dyktige. Langs lange lunsjpauser er det ikke vanskelig å se at vi er fostret opp på olje- og folkeeventyr. Men kanskje det neste vi snubler i, ikke er en skosåle, men i innspurten av et skoleår? Som Morten Ramm sier i portrettintervjuet: «Jeg har lyktes på grunn av jævlig mye jobbing». Uansett: La dette være et bukkhorn i siden til dere som allerede har kommet skjevt ut, og til irritasjon for dere som faktisk er godt i gang. Jeg tilhørte alltid førstnevnte. Ansvarlig redaktør Håvard Nervik

6

StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

JOURNALISTER Anita Gudbrandsen Ellen Reiss Håvard Nervik Karen Thue Kjersti Rustand Kristin Marie Skaar Maren Kvamme Hagen Mari Brenna Vollan Mari Gisvold Ragnhild Meland Sol Sigurjonsdottir Vegard Moberg Victoria Schrøder FOTOGRAFER Christian Roth Charlotte Sverdrup Ellen Reiss Maren Kvamme Hagen Mari Gisvold Michaela Klouda Ole Aleksander Ekker Åsmund Holien Mo ILLUSTRATØRER Helene Ryenbakken Brox Katinka Jørgensen Synne Moen Tøften DAGLIG LEDER Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42 OPPLAG 40 000 TRYKK Kroonpress EU Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

StudentTorget.no


8 Bidragsytere 11 Kommentar: Krisen kan ramme oss 13 Statusoppdateringer 14 Miniportrettet: Hans-Wilhelm Steinfeld 18 Fenomenet tid: Hvordan leve i nuet? 20 Nyhetsreportasje: Eurokrisen rammer de unge 27 Nytt og nyttig 28 Gründerspirene: Reklamebyrå mot strømmen 32 Benytt deg av mulighetene i utlandet 34 Portrettet: Morten Ramm 40 Plagg: Skjortefin 42 Studentliv: Fotball og følelser 46 Tips til semesterstarten 50 Karriere: Når lidenskapen blir jobb 56 Karriereportrettet: Kristin Skogen Lund 59 Hvem ville du hatt som sjef? 66 Kulturportrettet: Jonas Alaska 71 Film: Slik blir kinoåret 2012 72 Bok: Drittlei tanketom glamour 74 Ungt design: Petri Henriksson 78 Kulturtips 80 Reise: Hong Kong 86 Mat: Cupcakes 88 Tegneserie: Guide til debatteknikk

StudentTorget.no

I N N H O L D

7


B I D R A G S Y T E R E 8

Mari Brenna Vollan (f. 1987) er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda. Hun har jobbet som journalist i Dagsavisen og studert spansk og engelsk. Dette året går hun utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo, og i februar drar hun til Bolivia for å skrive om hiphopbevegelsen i byen El Alto. Profesjonelt forbilde: – Jeg vet ikke om jeg vil kalle det mitt profesjonelle forbilde, men jeg liker veldig godt skrivestilen til Kjetil Østli. Jeg beundrer evnen til å si mye med få ord og samtidig sette tydelige stemninger. Bruken av humor er et stort bonus. I denne utgaven av Campus har hun portrettert Jonas Alaska og skrevet om kinoåret 2012.

Ole Aleksander Ekker (f. 1987) er utdannet ved Norsk Fotofagskole, og har jobbet som assistent for Jock Sturges i Frankrike. Nå prøver han å skape en karriere av fotograferingen. Han tar portretter og legger vekt på det enkle og jordnære. Profesjonelt forbilde: – Portrettfotografene Arno Rafael Minkkinen, Richard Avedon og Patrick Demarchelier. På dokumentarfronten er Sebastiao Salgado en som viser styrke med måten å bruke lys på.  I denne utgaven har han tatt bildene til reportasjen «This is Samfundet».

Vegard Moberg (f. 1984) har en mastergrad i retorikk, og jobber til daglig med kommunikasjon for Studentsamskipnaden i Trondheim. Profesjonelt forbilde: – Hunter Stockton Thompson. Skribenter som bruker ren desperasjon og skjært vanvidd til å skape en briljant journalistiskgenre, de vokser ikke på trær. Vegard har skrevet om fotball og følelser på Samfundet i Trondheim.

Sol Sigurjonsdottir (f. 1990) studerer journalistikk ved Høgskulen i Volda, siste året. Har tidligere studert kunsthistorie i Paris. Arbeider med diverse frilansarbeid ved siden av studiene. Liker å fotografere og samler på analoge kameraer. Profesjonelt forbilde: – Jonathan Safran Foer, fordi han skriver på en spennende og utradisjonell måte som jeg synes er veldig inspirerende.  I denne utgaven har Sol skrevet om kib & morits reklame- og designbyrå.

StudentTorget.no


KOMMENTAR

Krisen kan ramme oss tekst: torgeir micaelsen, stortingsrepresentant for arbeiderpartiet og leder av finanskomiteen på stortinget

Det er nå over tre år siden den internasjonale finanskrisen brøt løs. Lehman Brothers gikk konkurs den 15. september 2008. Finansmarkedene stoppet nærmest å fungere, og verdensøkonomien opplevde det sterkeste tilbakeslaget siden annen verdenskrig. Vi klarte å dempe fallet i Norge. Fordi vi møtte det med handling. Med massive tiltak. Til rett tid. Nå er verden rundt oss igjen preget av stor økonomisk usikkerhet. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på et skremmende høyt nivå i Europa – særlig blant ungdom. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig økning i offentlig gjeld. Finanskrisen er ikke over, men viser seg i nye klær. Det som var en krise i aksjeog finansmarkedet er nå en krise i arbeidsmarkedet. Som rammer vanlige folk hardt. I 2008 handlet det om å redde bankene. Nå handler det om å redde land. Det er enda mer alvorlig. Mange land har havnet i en farlig økonomisk felle. De har høy ledighet. Og de har lav vekst. Da burde de ha brukt mer penger. Men det kan de ikke. Fordi de har gjeld. Det hele blir en ond sirkel: Når gjelden er så stor, fører det til at lånene blir dyre fordi man er usikker på om de kan betale. Dermed må landene bruke mer penger på å betale gjeld, og det forsterker problemene.

Vi må ikke tro at dette ikke angår Norge. Situasjonen i Norge kan snu fort. Vi er et lite land med tette økonomiske bånd til verden rundt oss. Halvparten av det vi produserer, selger vi til utlandet. Det betyr at lavere etterspørsel etter varer og tjenester internasjonalt vil påvirke norsk næringsliv. En sterk krone kan ramme dem som lever av eksport til utlandet. Arbeidsplassene i industrien kan settes i fare. Noen tror at oljepengene kan redde oss fra alt. Men mange land har hatt store inntekter fra naturressurser uten å unngå kriser. Vi hadde oljepenger på 80-tallet, på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet også. Men like fullt hadde vi krise og ledighet. Arbeidsplasser forsvant og industribedrifter gikk over ende. Til nå har vi klart å unngå det denne gangen. Vårt fremste mål er å fortsette sånn. Oljen er ingen magisk lampe som kan beskytte oss mot alt vondt – men den gir oss et fantastisk utgangspunkt for å bygge et sterkt fellesskap – om vi forvalter det med klokskap og moderasjon over tid. Vårt beste forsvarsverk fra kriser som kommer utenfra er orden i eget hus.

illustrasjon: katinka jørgensen

Norge har ikke råd til økonomisk eksperimentering i turbulente tider som dette. Vi trenger trygg økonomisk styring. I tillegg vet vi hvor viktig det er å ha høy beredskap og ha tenkt nøye gjennom hvilke valg en vil ta hvis noe dramatisk skjer i den internasjonale økonomien. Vi følger nøye med på utviklingen der ute, og er beredt til å legge om kursen hvis det blir nødvendig. Ingen kan nå forutse fullt ut hva som kan skje. Hvilken kurs som er riktig, er helt avhengig av hvilket vær vi kommer ut for. Men vi er beredt til å handle på nytt når det trengs.

Det kan ta lang tid å komme på rett kjøl. Noen land har trodd at det går an å ha velferdstjenester på nivå med de nordiske, men et skattenivå på nivå med det amerikanske. Det går ikke. De har over mange år brukt mer penger enn de har. Nå må mange land gjennomføre tøffe kutt og omstillinger. Den internasjonale økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover.

StudentTorget.no

11


Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no


Statusoppdatering

Dette skriver de på Twitter:

Tallenes tale Morten Ramm @Rammnieu: Wordfeud i utlandet er dyrt. Spilte YR for 79 kroner nå.

Kristin Skogen Lund @kristinsl: Hørt i uken; «If the grass seems greener on the other side, maybe they simply take better care of their grass.»

‘av studentene

trives svært bra eller bra ved studiestedet sitt.

Jonas Alaska @jonasalaska: Nominert til tre spellemannspriser! Rimelig rått!

‘av studentene

oppgir likevel at de har betydelige psykiske plager.

Sjokkerende åpenbare forskningsfunn fra 2011: (og en overflatisk fremstilling av dem)

Du kan bli tjukkere av å sitte stille Forskere ved Tel Aviv University har kommet frem til at man faktisk kan legge på seg av å sitte stille i sofaen. Voksne kan ty til alkohol under økonomiske vanskeligheter Forskning fra State University of New York viser at voksne faktisk kan finne på å ty til flaska ved økonomiske nederlag. Historien omskrives. Kortere åpningstider = FÆRRE barslagsmål Tidsskriftet Addiction kan melde at færre glade timer på byen, også betyr færre sjanser for at noen av dem ender med vold. Er dere uenige kan dere ta det utenfor. foto: åsmund holien mo, christian roth, michaela klouda

StudentTorget.no

‘av studentene

så seg nødt til å arbeide ved siden av studiene.

kilde: ssbs levekårsundersøkelse for studenter

13


portrett

Lei av fantasiløs ungdom Det eneste rådet han ga sine egne barn var å ikke følge i hans fotspor. Hans-Wilhelm Steinfeld mener dagens unge mangler både fantasi og engasjement.

tekst: mari gisvold foto: charlotte sverdrup

14

StudentTorget.no


portrett

Han har en stemme folk flest forbinder med uro og alvor. Hjemme i norske stuer har han rapportert om den kalde krigen, han har intervjuet Jeltsin under statskuppet den 19. august 1991, og han var en av de få som rapporterte under kampen mellom sovjetiske militærstyrker og sivile litauere som demonstrerte for litauisk uavhengighet det samme året. Han har bodd til sammen 17 år i Russland og er nå tilbake for sin fjerde periode som korrespondent. For de aller fleste er Hans-Wilhelm Steinfeld synonymt med utenriksdekning på NRK. – Jeg har aldri vært redd for mitt eget liv mens jeg har vært ute, men jeg opplevde en veldig ekkel episode den 6. april 1984. Jeg fikk en dobbeltside mot meg i helgebilaget til regjeringsorganet i Russland hvor de mente jeg var sjef for CIA i Moskva, forteller han. Artikkelen het «Hvem er De, Herr Steinfeld?» og henger i dag i glass og ramme på Steinfelds kontor i Moskva. – Hadde russerne trodd på det selv, så  hadde jeg jo havnet i Sibir, men de trodde ikke på det. Heldigvis, sukker han lettet. Til tross for at han har tilbragt store deler av de siste 40 årene i områder med både uro og krig, ble han 60 år i mars. – Må du nevne det? Jeg har en arv fra min far; han hatet sine egne bursdager, og det gjør jeg og, sier Hans-Wilhelm Steinfeld mens han sitter tilbakelent i en stor, gul stol, bakerst i butikklokalet til Cappelen Damm i Akersgata. Han har akkurat gitt ut sin siste bok om valgthrilleren som vil dominere supermakten Russland i februar. 30-årsdagen feiret Steinfeld på isolat på Haukeland sykehus. På 40-årsdagen stod han på krykker og intervjuet Gorbatsjov etter å ha skadet seg under en ishockeykamp. På 50-årsdagen gjemte han seg i Tsjetsjenia. – På 60-årsdagen truet jeg mine fire barn med å rømme alene til Kabul dersom de vurderte å komme til Russland for å feire, forteller han, og legger til at trusselen fungerte.

Begynte med lettmelk

Steinfeld studerte russisk og samfunnskunnskap ved universitetet i Bergen. Han tok hovedfag i historie og dro til Russland allerede som 20-åring. – Du må få med at jeg har den akademiske graden cand. philol., for den går det ikke an å ta lenger, minner han. For mange er det nå umulig å se for seg at den velkjente tvreporteren kan ha gjort annet enn det han gjør nå. Men heller ikke Steinfeld startet karrieren med store utenlandsreportasjer. – Jeg husker for mange år siden, da jeg var sjef i Dagsrevyen, så hadde Harald Stanghelle forelest på UiO og etterlyst de brennende sjeler. Da svarte studentene: «Men Stanghelle, hva skal vi brenne for når første reportasjeoppdrag blir å dekke hvitvarelagrene på Alnabru?» Da ringte Harald til meg og spurte om jeg kunne skrive en kronikk om de brennende sjeler i Dagbladet. Og det gjorde jeg og forklarte de nye journalistene at det kunne hende de måtte gjøre både en og to reportasjer på hvitvarelagrene på  Alnabru før de fikk intervjue Nobelprisvinneren i litteratur. Min første reportasje – to dager etter at jeg var ferdig lektor – det var en reportasje fra Gjøvik meieri om et nytt produkt som het «lettmelk». – Din første jobb glemmer du aldri. Så jeg har et godt og nært forhold til lettmelk, humrer han. Dette er en av mange ganger Steinfeld har kommet med sterke meninger om de unge. Under en familiemiddag med venner for noen år siden kom han i heftig krangel med den andre familiens 17 år gamle sønn. – Han ville ikke ta noen utdannelse, for norsk ungdom går det bra med uansett, sa han. Da eksploderte gamle lektor Steinfeld og fortalte han noen skikkelige sannhetens ord. Få dager senere kom det enda et nytt innlegg i Dagbladet om late norske ungdommer, signert Hans-Wilhelm Steinfeld.

Unge før og nå

– Du lurer på hva som er forskjellen på unge før og nå? Steinfeld gjør seg klar til et nytt foredrag, lener seg frem og setter albuen hardt i bordet. – Den nå eldre professor i jus, Torstein Eckhoff, fortalte meg en gang at da han på slutten av 50-tallet kom inn i auditoriet og sa: «God morgen, studenter!» så reiste studentene seg og sa «god morgen» tilbake. Da han kom inn i 1968 og sa det samme, så brøt det løs en helvetes debatt om hvorvidt det var rimelig å si «god morgen» når en verdensrevolusjon kunne komme når som helst. Da professoren igjen kom inn på 80-tallet, så var det helt taust fra studentenes side. Imidlertid så han bøyde nakker som noterte: «God morgen, studenter!»

15


portrett

Dette er en klar observasjon av studentersamfunnet, mener Steinfeld. – I min studenttid var det om å gjøre å komme seg inn på forelesningene. Deretter var det om å gjøre å prøve å sløye foredragsholderen i første time. Fra 80-tallet av merket jeg som foreleser at studentsamfunnet i dag er sånn «opp med hånden og stille høflige spørsmål» der det tidligere var en skikkelig bikkjekrangel. Jeg tror at studentene er for mye presset av faktainnlæring, sier han. Den tidligere lektoren mener dagens studenter får mindre stimulans til å bli medlemmer av det han kaller «den store samtalen». – Studenter nå har ikke fantasi. Nyutdannede kommer på jobb og venter å få oppdrag fra vaktsjefen. De har bare ikke fantasi.

– Bruk hodet!

Både i dag og tidligere har det vært vanlig at barn følger i foreldres fotspor når det kommer til valg av utdanning. I de fleste tilfeller resulterer dette i at foreldrene lyser av stolthet når de forteller om barnas yrkesvalg. Det gjelder ikke Steinfeld. – Jeg har så mange venner som er leger, og de har barn som blir leger. Det er jo ikke noe kreativt i det hele tatt. Foreldre skal ikke dominere barn når det gjelder yrkesvei, sier han bastant. Steinfeld har selv fire barn fra to ulike ekteskap. Eldstedatteren Hilde er siviløkonom, Karen er kaospilot, Kathrine er litterat og yngstemann Peter er medisinstudent. – De er langt unna journalistikk, alle sammen. Jeg har bare gitt dem ett råd her i livet, det er å bruke hodet, og helst i tide. Det siste gjelder Peter. Det er ikke mer enn et år siden Steinfeld snakket om sønnens økonomi til Dagbladet. Noe som ikke ble tatt godt imot på  hjemmefronten. – Peter ringte og sa: «Pappa, du har hengt meg ut i Dagbladet! Jeg injuriesøker deg!» Da sa jeg at det må du gjerne gjøre, for jeg kan føre sannhetsbevis for påstanden. Hvis ingen andre sier sannheten til deg, så må iallfall dine foreldre gjøre det.

Presidentvalget 2012

Steinfeld var der da Gorbatsjov var traktorfører. Han fikk servert kaffe av kontorsjef Putin, mens dagens president Djimitri Medvedev satt på forrommet. Bergenseren var også der da jernteppet falt og Sovjetunionen ble Russland. Fra de til sammen 17 årene i Russland er han ikke i tvil om hva han husker best. – Det er statskuppet mot Gorbatsjov for 20 år siden. Jeg var en av de få som var inne i Det Hvite hus sammen med Boris Jeltsin da det skjedde, forteller han.

«Studenter nå har ikke fantasi. Ferske studenter kommer på jobb og venter å få oppdrag fra vaktsjefen. De har bare ikke fantasi.» Steinfeld har opplevd russiske presidenter på nært hold. I sin nye bok, Forvirringens tid, kan man lese om hans møter med både Gorbatsjov, Jeltsin, Putin og Medvedev. Boken handler om Russlands vei mot presidentvalget i februar, og Steinfeld er sikker i sin sak når han spår hva utfallet av valget vil bli. – Putin vinner, for han har full kontroll på TV. Avisene er frie, men det er stadig færre som leser dem. Statsfjernsynet er veldig kontrollert. Men ikke like kontrollert som det var under Sovjetunionen, forklarer han. Døgnet rundt dekkes Putin og Medvedev på TV i Russland. – Russerne har ikke kommet lenger enn at de stemmer på makt selv om de er pensjonister og forbannet på både strømpriser og kollektivtilbud. Men når de stemmer, så stemmer de på Putin, for de stemmer på makt. Er Putin en god leder for Russland? – NEI!

16

StudentTorget.no


Solide bedrifter - kloke hoder

3 b

vE

Ed

nn

Rif

2

f

R

Er

TE

åR

!

y

Et

1 b

liv

or

Elektronisk søknadsskjema på www.komtrainee.no Søknadsfrist: 24. februar 2012

Eggedosis

• Toårig engasjement som trainee • Spennende arbeidsoppgaver • Tre ulike arbeidsplasser • Regionens viktigste nettverk • Tverrfaglig samarbeid • Utfordrende fagprogram • Coaching • Konkurransedyktig lønn • Egen pensjonsordning • Sosial og aktiv hverdag


Studentliv

Alltid denne dårlige samvittigheten og skyldfølelsen for alt vi burde ha gjort. I det moderne menneskets liv er tiden fiende nummer én.

tekst: anita gudbrandsen illustrasjon: synne moen tøften

«Jeg fikk ikke tid», sier vi, og haster videre mot en udefinert morgendag, bare for igjen å måtte beklage vår mangel på tid. For mange blir tiden skyggen vi ser i øyekroken, men som alltid forsvinner idet vi snur oss. Skyggen som noen ganger er to skritt foran oss, andre ganger to skritt bak. Det eneste vi kan gjøre er å ta vendinger og gå raskere, i håp om at vi en dag får ristet den av oss – eller kommer den i forkjøpet. Men hva er egentlig tid, og hvorfor har den fått en så mektig posisjon i livet vårt?

En absurd illusjon

Dette er og har vært et av grunnspørsmålene i filosofien, og er noe vi fortsatt undrer oss over. Truls Wyller er professor i filosofi ved NTNU, og kom tidligere i år ut med boken Hva er tid på Universitetsforlaget. Der forsøker han å belyse dette fenomenet som så tydelig styrer livene våre fra ulike perspektiver. – Tiden kan ikke defineres, fordi ingen vil forstå definisjonen hvis de ikke i praksis har erfart hva tid er. Derfor er det så vanskelig å utarbeide en teori om tid. Som kirkefaderen og filosofen Augustin sa: «Når ingen spør meg hva tiden er, vet jeg det, men når noen spør meg, vet jeg det ikke lenger». Tiden kan ikke sees, den kan ikke høres og heller ikke smakes. Tiden er usynlig, og i så måte uhåndgripelig. Likevel møter vi den stadig gjennom livet vi lever. De fleste av oss vil nok si oss enige i at tiden er rundt oss til enhver tid, men et fåtall synes å vite hvor den faktisk blir av. Vi haster gjennom hverdagen, stadig på vei mot noe, men hvor er vi egentlig på vei? – Det er som Becketts «Venter på Godot». Vi venter på at noe skal skje i en fjern framtid, men det skjer aldri. Vi tenker at en dag skjer det noe virkelig stort, noe nytt vi aldri har opplevd før. Det er en absurdistisk illusjon, sier Wyller. Og slik Gogo og Didi venter på Godot som aldri kommer i teaterstykket til Samuel Beckett, venter også vi i det virkelige liv på at noe meningsfylt skal skje. Men framtiden er usikker og livsløpet vårt er i stadig endring, så vi fyller ventetiden med adspredelser. – Og dette er kanskje noe av det mest tragiske med menneskelivet. Vi har aldri ett klart mål, men alltid nye mål vi skal nå.

18

– Menneskene er tiden

De fleste av oss har en fornemmelse av at vi ikke har makt over tiden, men at tiden har oss i et fast grep. Likevel er det klart at vår personlige oppfattelse av tid har konsekvenser for hvordan vi tenker, føler og lever våre liv. Filosof Wyller forteller at tiden kan sees på to grunnleggende måter; den naturvitenskapelige måten hvor tiden er sekvensiell og innebærer en forståelse av før, etter og samtidig, og menneskenes opplevde tid, hvor hendelsene forstås ut fra holdepunkter i fortid, nåtid og framtid. – Jeg tror at menneskene er tiden. Ser vi bort fra den individuelle fortiden, nåtiden og framtiden, blir jo alt vi opplever nedgradert til meningsløse hendelser i en viss rekkefølge, sier Wyller. Og det er nettopp denne måten å tolke tiden på som gjør det så vanskelig å forstå omfanget av den. Og aldri har vel møtet mellom tiden og vår oppfattelse av den blitt beskrevet mer treffende enn av den svenske dikteren Stig Johansson: «Alla dessa dagar som kom och gick - inte visste jag att det var livet».

En destruktiv kraft

Vi bruker tiden vår på å jage den, fordi vi vil så gjerne skulle hatt mer av den. Men hva skal vi med tid når livet har gått sin gang, og alt du sitter igjen med er brukt tid? – Både eldre og unge i dag mangler evnen til å leve i nået. De eldre ser bakover på livet, mens de unge har tiden som ligger foran dem, forklarer Wyller. Én mulig forklaring på at det kan være vanskelig å leve i nåtiden, kan være vår viten om at menneskets levetid er kortvarig og endelig. Hans Blumenberg skiller mellom «verdenstid», den objektive og uendelige verden, og «livstid», som er personlig og endelig. Om man vet at ens tid er begrenset av døden, og at det eneste man kan være sikker på i livet, er døden, ville det ikke da være naturlig at man levde hver dag til det fulle? – Framtidsbevisstheten er en dødsbevissthet. Vi ser oss selv utenfra i verdenstiden samtidig som vi lever i livstiden, sier Wyller. – Frykter vi tiden? – Ja, for tiden er en destruktiv kraft. Alt varer forsvinnende kort i verdenstiden, og ingenting varer ved.

StudentTorget.no


Studentliv

Vinn eller forsvinn

Må det være slik at vi aldri vil bli tilfreds, og at vi fortapes i forventningene om noe bedre? Er det slik John Lennon en gang sa det: «Life is what happens to you while you’re busy making other plans»? Mest sannsynlig, skal vi tro Wyller.

– Det handler om å stoppe opp og ta noen valg, og ikke haste fra det ene til det andre. Om man følger rytmen i det man holder på med og setter pris på nærværet i hverdagen, vil kanskje tiden verdsettes høyere, undrer Wyller.

– Vi kan gjerne ha en individplan om å leve mer i nået og ønske å være tilstede her og nå, men i praksis er det vanskelig å få til fordi man skrumper inn til å kun ha referanserammer i nåtiden. Det passer dårlig med samfunnsstrukturen vi lever i. Konkurransestrukturen, dette «vinn eller forsvinn»-fenomenet, krever at vi er framtidsrettet, sier Wyller.

Å ignorere tiden ville være til ingen nytte. Tiden er det mest verdifulle vi har, fordi alt vi gjør bunner i tiden. Kaster vi den bort, mister vi også en del av oss selv, men holder vi den for oss selv, vil den likevel forlate oss. Så hva gjør vi da, når alt vi vil er å eie tiden?

For også samfunnet må ta på seg skyld for vår manglende evne til å leve i nået. I dag kommer man ikke langt uten å bidra med noe på markedet, og det handler om å være raskest. Bruker man for lang tid, synker man i verdi. Og er man verdiløs i et samfunn bundet av markedsøkonomien, hva skal man da med tid? StudentTorget.no

– Vi mennesker blir aldri fornøyde, og glemmer at det vi har er et umistelig gode. Vi må forsone oss med at tiden har kommet for å bli, og så kunne man heller spørre seg selv: «Jeg har bare ett liv, hvordan vil jeg leve det?»

19


Nyhetsreportasje

tekst: kristin marie skaar foto: odysseasgp (flickr: odysseasgr)

2011 har vært preget av regjeringsskifte, krisemøter og demonstrasjoner i eurolandene. Systemet er råttent, og Europas ungdommer rammes hardere enn de fleste. – Det er mye lettere å lære norsk enn å finne seg en jobb i Italia. Italienske Ilenia Iengo (24) er ikke i tvil der hun nipper til sin cappuccino. Sammen med kjæresten Raph Regan (26), flyttet hun til Norge for ett år siden, fast bestemt på å komme seg vekk fra den håpløse situasjonen i hjemlandet. Hele Sør-Europa er rammet av krisen. Utgiftene skjæres til beinet. Pensjoner, trygder, helsetilbud og utdanning kuttes, skattene økes, arbeidsledigheten skyter i været, og folket tar til gatene. Fremtiden er usikker, mens opprør og protester gjør sterke inntrykk. Blant de som rammes hardest, er unge og nyutdannede. Når vi møter det italienske paret på restauranten Villa Paradiso har de akkurat lest siste nytt om statsminister Silvio Berlusconis avgang, uten at det får dem til å endre synspunkt. – Dette markerer et stort framskritt. Men

20

personlig tror jeg det vil ta lang tid før situasjonen endrer seg, så lenge samme politikere fortsatt er i regjeringen. Det korrupte og skjeve systemet tar tid å endre, mener Raph.

«Los indignados»

Høsten 2011 ble det regjeringsskifte både i Hellas, Italia og Spania, krisemøter i EU og diskusjoner om spareplaner for de gjeldsrammede landene. Den økonomiske krisen som har rammet Europa har fått utallige unge søreuropeere til gatene for å protestere mot en urettferdig situasjon. Ved utgangen av 2011 lå ungdomsledigheten i Europa på over 20 prosent, og mellom 40 og 50 prosent i Hellas, Spania og Italia. Paul Ehling, professor i økonomi ved Handelshøgskolen BI i Oslo, tror ikke at vanskelighetene for nyutdannede vil bedre seg med det første: – Disse landene tyr nå til drastiske spareplaner. I nær framtid vil det derfor bli vanskelig for nyutdannede å finne jobb etter endt utdanning. Hellas opplever allerede en merkbar hjerneflukt – at unge søker til andre land for å finne jobb. Dette vil bli mer og mer vanlig i eurolandene. Spanske ingeniører flytter for eksempel til Tyskland, sier Ehling.

Våren 2011 oppstod «los indignados»bevegelsen (de forargede/sinte) som følge av den sterke misnøyen med den politiske og økonomiske situasjonen i Spania. Bevegelsen består av en politisk uavhengig gruppe mennesker, hovedsakelig unge. Fenomenet spredte seg raskt via sosiale medier og har nå inspirert unge og voksne i flere land. Felles for dem alle er at de ønsker virkelig demokrati og bedre ordninger i hjemlandet.

Greker og arbeidsledig

Problemene forsvinner heller ikke umiddelbart med regjeringsskifte. Når statene må ty til kraftige spareplaner, kommer også protestene. I Hellas aksjonerte 50 000 grekere mot de nye og harde sparingstiltakene som landets nye statsminister Lukas Papademos lanserte i november. 35-åringen Nantina Papa har studert økonomi, biologi og offentlig administrasjon ved Harokopeio universitetet i Athen. Nå jobber hun som lærer i ungdomsskolen. – Jeg har kun en midlertidig stilling. Den økonomiske krisen går sterkt utover lærere også. Mange unge lærere er redde for å miste jobben sin. Lærerlønningene har også blitt kuttet dramatisk det siste året, forteller hun. StudentTorget.no


Nyhetsreportasje

Bildet er tatt under er en generalstreik i Athen, 19. oktober 2011. StudentTorget.no

21


Fra en studentdemonstrasjon i Athen, 15. september 2011.

Paul Ehling, professor i økonomi ved BI

De fleste av vennene til Nantina Papa (35) er arbeidsledige. Hellas gjennomfører brutale nedskjæringer, og resultatet er en fallende økonomi og eksploderende arbeidsledighet.

22

De fleste av vennene hennes er arbeidsledige, mens noen har lavt lønnede stillinger. Ingen av dem har råd til et normalt, komfortabelt liv, og de fleste bor hjemme hos foreldrene. – Diskusjoner om økonomien og politikken i landet har blitt et hyppig samtaleemne både hjemme, på markedet og på gata. Grekere er sterkt misfornøyde med regjeringens politikk og det europeiske styresettet, forteller hun.

Umulig å få jobb

Økonomiprofessor Ehling minner om at krisen ikke bare gjelder land som Hellas, Italia, Portugal og Spania. Alle eurolandene påvirkes av krisen. – Det er først nå at problemet med høy gjeld kommer på overflaten. Vi skal ikke la oss lure av påstander om at disse landene ikke hadde problemer før krisene inntok. Både bankene og innbyggerne har lenge brukt over evne og regjeringene har lovet langt mer enn de har råd til. Det er uklart om Euroland kan redde alle. Spesielt Italia, Spania og Frankrike kan virke for store til å reddes, og i alle fall samlet, hevder Ehling. I Portugal sitter Daena Costa Neto (27). Hun har søkt på jobber siden juli i fjor, da hun avsluttet sin mastergrad i afrikanske studier. Hun har opparbeidet seg nyttig arbeidserfaring gjennom frivillig arbeid og

ubetalte praktikantstillinger både hjemme i Portugal og i EU-hovedstaden Brussel. Fortsatt venter hun på tilbud om en skikkelig jobb, og har selv engasjert seg i «geraçao à rasca»-bevegelsen - unge portugiseres svar på «los indignados». – Det føles umulig å finne jobb i Portugal nå. Det oppsiktsvekkende er at jeg fikk flere innkallinger til intervjuer da jeg søkte på jobber etter bachelorgraden min, enn jeg gjør i dag med en master og mer erfaring, forteller hun på telefon fra hovedstaden Lisboa.

Jobber gratis

Portugisiske Daeena er tydelig frustrert og lei av å snakke om temaet. De fleste av vennene hennes er også arbeidsledige, eller har fått midlertidige stillinger for en kort periode. I likhet med italienerne Ilenia og Raph prøver mange av dem å søke jobber i andre land hvor situasjonen er bedre. Ubetalte jobber er alternativet. – Siden mange bedrifter og selskaper må kutte ned på utgiftene, tilbyr de kun jobb til folk som er villige til å jobbe for en liten slant eller helt gratis. Som frivillig eller praktikant må du også være villig til å jobbe veldig hardt, ha lite fritid og ingen penger. Men hvor lenge kan vi holde på sånn? spør Daeena.

StudentTorget.no


Italienerne Raph og Ilenia kjenner også flere som har måttet ty til ubetalte jobber. Unge velutdannede går fra internship til internship. – Det siste året har det til og med blitt vanskelig å få jobbe gratis. Det handler ikke om hva du kan. Du er nødt til å kjenne noen eller ha en rik far dersom du skal få napp, mener Raph. – Når jeg tenker meg om kjenner jeg faktisk ingen som har jobb. Alle vennene våre studerer og bor hjemme hos foreldrene, som om de fortsatt er 18 år, sier Ilenia. – Vel, jeg kjenner faktisk en som jobber. Men han kommer fra en rik familie med mange kontakter, fortsetter Raph og smiler oppgitt.

Bedre i Norge?

Ehling minner om at utviklingen i eurolandene også påvirker Norge, og at lav økonomisk vekst i Europa også går utover norsk økonomisk vekst. – På overflaten kan det se ut som norske banker til en viss grad opererer uavhengig av hva som skjer i eurolandene, men også disse bankene kan ha noen skjeletter i skapet. - Hvordan kan dette komme til å påvirke studenter og nyutdannede i Norge? – Jeg tror ikke at norske studenter vil bli direkte påvirket av den pågående krisen i nær fremtid. Nyutdannede kan nok oppleve vanskeligheter med å få jobb, men ikke på samme måte som nyutdannede i EUlandene. Jeg tror også det er mulig at det å studere i Norge vil bli mer attraktivt for utenlandske studenter, sier Ehling. Italienske Ilenia har selv begynt på mastergraden sin i statsvitenskap ved

Universitetet i Oslo. Hun og Raph ønsker å bli værende i Norge. De merker tydelig forskjellen mellom hjemlandet og Norge. – Både jobbmessig og politisk er det bedre i Norge. Sosialdemokratiet skinner gjennom, det er mindre forskjeller mellom rik og fattig og bedre likestilling for kvinner. Selv er jeg musiker, og er i en vanskelig bransje, men her ser jeg en slags åpen dør mot noe mer, sier Raph, som ved siden av musikerlivet livnærer seg som privatkokk.

Håp i sikte

Dyster utsikt til tross – de unge søreuropeerne vi snakker med har likevel et håp i sikte. Læreren Nantina har selv god innsikt i økonomi gjennom utdanningen sin, og beholder troen på at situasjonen vil bli bedre for Hellas. – Vi trenger tid og investeringer. Jeg tror den beste måten å komme gjennom denne krisen på, er at det europeiske samfunnet investerer i gresk produksjon, mener hun. – Jeg ønsker bare å få jobbe med noe jeg liker, og tjene nok penger til livets opphold. Og jeg ønsker ekte demokrati i Europa, sier Daeena. – Vi elsker jo landet vårt, og er stolte av endringene som har skjedd denne høsten, avslutter Ilenia og Raph. Professor Paul Ehling tror euroen mest sannsynlig vil overleve. – Men landene vil møte lav vekst i tiden fremover, sier han.

foto: mari gisvold

Nyhetsreportasje

For italienske Ilenia Iengo (24) og Raph Regan (26) er det enklere å lære norsk enn å få jobb i hjemlandet. Antallet høyt utdannede som flytter fra Italia, har økt kraftig på grunn av den økonomiske krisen.

– Det føles umulig å finne jobb i Portugal nå, sier Daena Costa Neto (27). Portugal har gjennomført store innstramminger, og var i utgangspunktet et av EUs fattigste land.

Bakgrunn: Flere land kan ikke betjene statsgjelden sin. Hardest rammet er Hellas. Portugal sliter også, mens Irland ser ut til å hente seg inn. Dette er alvorlig for befolkningen der, men i EU-sammenheng er usikkerheten i Spania og Italia farligere. Løses ikke problemene i de små landene, kan de spre seg til de store. Selv Frankrike kan komme i faresonen. Får Italia, Spania og Frankrike alvorlige problemer, vil krisen ramme hele verdensøkonomien.

StudentTorget.no

23


Nyhetsreportasje

Hvordan blir du berørt av den økonomiske situasjonen i hjemlandet ditt?

Florent (25), Paris Jobber som konsulent, master i offentlig administrasjon og ledelse.

– Jeg føler jeg har dårligere sjanser for å finne en ny jobb enn jeg hadde for to år siden. Siden det er vanskeligere å få ny jobb, velger jeg å bli i en jobb jeg egentlig ikke liker. Jeg må jo få betalt husleia mi.

Chiara Caiella (24), Napoli, Italia

Studerer litteratur og filosofi.

– Jeg holder på å avslutte studiene nå. Mine ønsker om et bedre liv og en god jobb har blitt ødelagt av hele situasjonen i Italia nå. Foreldrene mine er bekymret, og er redde for at det samme vil skje med meg som med søsteren min. Hun har heller ikke funnet seg en relevant jobb enda.

Imane (25), fra Marokko, bor i Paris Utdannet ingeniør, snart ferdig siviløkonom.

´ (30), Barcelona IvAn

Jobber som grafisk designer. Utdannet i journalistikk, og kunst og design.

– Jeg har egentlig ikke blitt rammet av krisen. Jeg har det faktisk bedre enn noensinne. Når det gjelder vennene mine, er ikke alle ansatt akkurat nå, men det var de ikke før krisen heller. Jeg er ikke bekymret for fremtiden min for jeg er sikker på at jeg ville klart meg på en eller annen måte. Jeg er ikke redd for å måtte starte på nytt og jeg tror jeg ville taklet det... Noen ganger skulle jeg til og med ønske at jeg måtte det.

24

– Som følge av den økonomiske krisen har franske myndigheter redusert tallet på arbeidstillatelser for ikke-europeiske søkere betraktelig. Selv med gode resultater fra en velkjent handelshøgskole, risikerer jeg å ikke få lov til å jobbe her når jeg er ferdig med studiet. Frankrike står ikke lenger for sitt motto «frihet, likhet, brorskap»...

StudentTorget.no


Studentrabatt

! k ik n o r t k e l e e På IT og hjemm

Hos Dustin Home får du fri frakt og fordelaktige rabatter på store deler av Dustin Homes brede sortiment innen IT og hjemmeelektronikk. Som student kan du også velge å delbetale dine kjøp. På hjemmesiden finner du dagsaktuelle priser og tilbud. Registrer deg som studentkunde på dustinhome.no/student. For å få studentstatus må du registrere deg med mailadresse fra din høyskole/ditt universitet. Du kan altså ikke benytte din gmail, hotmail eller lignende. Kunder som ikke har registrert seg med mailadresse fra høyskole eller universitet kommer til å få ordinær kundestatus.

o/student .n e m o h in t s u .d w dent på ww u t s m o s g e d r re t Regis eler! rd fo t n e d u t s s in t s u i dag og ta del av D

Årets butikk på Prisjakt Raske leveranser Over 240.000 produkter i sortimentet Studentrabatt på store deler av sortimentet Unike studenttilbud Fraktfri leveranse på ordre over 2000 kr - KU

N N SK A

PF K JØP

PRIS

KT

ØR

JA

• • • • • •

www.dustinhome.no/student 240 000 produkter | Gunstige priser StudentTorget.no Raske leveranser | Betal med faktura

25


www.iogm.no Foto: BillyBonkers

Skap fremtidens skip STX OSV er et globalt konsern innen design og bygging av offshoreog spesialfartøyer. Vi er i sterk vekst, og søker flere kollegaer som ønsker karrieremuligheter i Norge, Romania, Brasil, India, Vietnam og Singapore. STX OSV søker deg som er klar for nye og spennende utfordringer nå, og deg som er interessert i å jobbe hos oss etter fullført utdanning. For mer informasjon se www.stxosv.com

Hos oss får du en unik mulighet til å jobbe i et internasjonalt miljø, og du blir en viktig del av verdikjeden fra idé til ferdig produkt. Blir du med og skaper fremtidens skip?


nytt & nyttig

Besatt gitarist

Forskere ved Universitetet i Tokyo har laget et armbånd som styrer hånden din slik at du kan spille gitar selv om du egentlig ikke kan det. Oppfinnelsen heter PossessedHand, besatt hånd, og var opprinnelig for å lære folk å spille en japansk harpe kalte koto. Armbåndet har 28 elektroder som sender strøm gjennom ledd og muskler, som fremprovoserer presise, ufrivillige fingerbevegelser. Det er ikke nok kraft til å ta fullstendig kontroll over hånden, men fingrene styres mot de bevegelsene som kreves.

En virkelig minnepenn

Pennen Inkling husker automatisk alt du skribler ned på papiret. Ved hjelp av ultralyd og infrarød teknologi fanger pennen opp skissene din strek for strek, og lagrer dem på en mottaker som du fester på blokka. Når du kobler denne til en datamaskin overfører den tegningen, skissene eller hva det måtte være som filer. Og vips så er tegningene dine digitale bilder.

App! Personlig trener på telefonen

Treningen blir mer effektiv med en personlig trener. Men ettersom det er skrekkelig dyrt, er det bedre å laste ned treneren i form av en app på telefonen. Med GymGoal får du tips om øvelser og kosthold, og holder oversikt over treningsplanen og kaloriinntaket.

Hvordan ta et godt profilbilde

Det krever planlegging og presisjon for å få profilbildet på Facebook og Twitter til å se både tiltalende og tilfeldig ut. Du bør unngå stivheten ved selvutløser, men du vil heller ikke ha med armen din i bildet. Og baderomsfliser i bakgrunnen ser for øvrig hverken tiltalende eller tilfeldig ut.

StudentTorget.no

Speilbildet Det er ingen sak å ta bildet av seg selv når man står foran et speil. Skru av blitzen, og husk at teksten på t-skjorta blir speilvendt. Og husk at baderomsfliser avslører det tilfeldige ved prosjektet.

Opp-ned Holder du kameraet opp-ned blir det ikke så anstrengende for armen din. Tommelen er sterkere enn pekefingeren. Og noen mener at blitzen ikke blir så skarp opp-ned.

Hold høyt Ikke senk kameraet til ditt eget nivå. Med en 45 graders vinkel blir det enklere. På denne måten slipper du også dobbelthake-effekten. 27


Gründerspirene

Line Kibsgaard Sjøhelle og Didrik Morits Hallstrøm var lei av bylivet i Oslo. De flyttet like gjerne til lille Volda for å starte eget reklame- og designbyrå. Det går bra med det ferske byrået. Paret har til og med hell i Flaxlodd i Volda. tekst og foto: sol sigurjonsdottir

Bygda med høgskole, lokalsjukehus, seks matbutikker og tre tusen studenter. Bygda mange reiser til, men aldri flytter til. Bygda med flere menigheter enn en kan telle på én hånd. Bygda hvor alle kjenner alle og hvor man av og til kan undre om tiden står stille. Søndagen er fortsatt hellig, og fjelltur er det vanligste i hele verden. Bygda hvor du smiler til mannen på gata. Bygda hvor Kib & Morits reklame- og desigbyrå for ett år og to måneder siden flyttet til med en grunderidé og pengestøtte fra Innovasjon Norge. Med en plan om å starte reklamebyrå på Søre Sunnmøre.

Vekk fra byen

Oslo. 546 kilometer unna. Et par bestemmer seg for å pakke sakene sine og flytte. Ideen har vært på tegnebordet i over to år, og tankene enda lenger. - Det føles som en million år siden vi begynte å planlegge dette, forteller de. Det er ingen andre som driver med tradisjonell reklame i Volda. Bedriften er unik på sitt område, med en enkel målsetning. – Vi tilbyr et samlet produkt, hvor løsningen alltid er forankret i en kreativ strategi som tar vare på kundens ønsker og behov. Vi er, til tross for at vi kun er to ansatte, et fullblods reklame- og designbyrå, forteller Didrik. – Vi har også opparbeidet oss et lite fotballag av dyktige freelancere som kan steppe inn hvis det skulle være nødvendig. Line er daglig leder og har grunnfag i medievitenskap fra NTNU i Trondheim og bachelorgrad i produktdesign og digital modellering fra John-Moores University of Liverpool. Didrik er tekstforfatter og er utdannet som art director ved Westerdals School of Communication i Oslo. Sammen utgjør de den lille bedriften. – Vi arbeider veldig godt sammen. Vi liker begge å ha mye å gjøre og utfyller hverandre godt, forteller Didrik.

Får realisert målene sine

På et kontor vendt ut mot fjorden sitter paret i sofaen. Utenfor de store vinduene ser man fjord og fjell. Ettermiddagssolen skinner gjennom et tynt tåkelag som dekker til vannet. Langt unna bylivet i Oslo. Midt i dette finner man et høyst moderne kontor, minimalistisk, men effektivt innredet. Det er her de lever ut drømmen, det er frihet og mulighet til å sette sine egne mål.

28

StudentTorget.no


Gründerspirene

– Det er noe magisk ved å kunne strukturere sine egne dager selv, være sin egen sjef, forteller Didrik. Line og Didrik feiret jul i Volda for noen år siden da Lines søster bodde her. De falt straks for stedet, og tenkte at det kunne være fint å komme seg ut av storbyen. Line er fra Trondheim og Didrik fra Oslo. De hadde lenge bodd i byen, og ville prøve noe nytt. Komme unna eksosen, trikken, alle menneskene, bråket. I Volda fant de stillheten de ikke hadde funnet i Oslo. Her får vi realisert målene våre, forteller Line.

StudentTorget.no

Begge har tatt lappen mens de har bodd her, Line fikk førerkortet sitt i forrige uke. Didrik har rukket å skrive debutromanen som nylig ble gitt ut på Cappelen Damm forlag. Boka han aldri fikk fullført i Oslo. Volda er stedet hvor du kan tenke at du skal trene fire dager i uka, og så gjør man faktisk det, forteller de. Didrik mener det er mange flinke kreatører i Norge som ikke blir sett. Mange flinke folk som ikke får lov til å skinne, kanskje spesielt i storbyene hvor bransjen er tettest og hierarkiene størst.

KIB & MORITS REKLAME- OG DESIGNBYRÅ AS: Består av daglig leder Line Kibsgaard Sjøhelle og tekstforfatter Didrik Morits Hallstrøm. Holder til i Volda kommune på Sunnmøre, hvor de er den eneste bedriften som tilbyr fullblods reklametjenster. Etablert i 2010.

29


Gründerspirene

– Her i Volda, og sikkert i distriktene generelt, er det lettere å være synlig, lettere å få vist frem arbeidene sine, forteller han. – Veien til de oppdragene som virkelig krever kreative hestekrefter, er de oppdragene Kib & Morits liker aller best, er kortere.

Må tenke alternativt

De forteller at det virker noen ganger som om dagene varer lenger her enn andre steder. Muligens er det fordi det er færre distraherende elementer. – Vi har det godt her og har stor frihet til å gjøre det vi ønsker. Å drive reklamebyrå og jobbe med bøker, det er drømmen, forteller Didrik. Det virker som om det meste går bra i Volda. – Til og med flaxlodd vinner jeg på her. Flaxlodd! Det har aldri hendt før, ler han. Paret tror at flere må tørre å tenke alternativt som gründere. – Mange er i stand til å gjøre langt mer enn de tror om de bare tør, forteller Didrik. – Man må stå på. At det krever mye arbeid er ikke noe å stikke under en stol. En av grunnene til at vi hadde lyst til dette, var for å inspirere andre til å gjøre lignende prosjekt. Vi ville vise at det er mulig, og hjelper gjerne andre med tips og råd, forteller Line. – En stor del av jobben vår er å skaffe oss jobb, forteller hun. De vil gjerne etablere seg lokalt, slik at folk kjenner igjen arbeidet deres. Til nå har den lille bedriften hatt mange oppdrag fra Søre Sunnmøre, samt noen i Oslo, Bergen og Danmark. Og et oppdrag for et kjøpesenter i Japan. Nylig landet Kib & Morits, i konkurranse med seks andre byråer, Høgskulen i Volda som kunde. – Vi vil gjerne arbeide mest her lokalt slik at vi kan bygge opp navnet vårt. Om noen år vil vi gjerne at folk kan se arbeidene våre og tenke at dette er det Kib & Morits som står bak, forteller Didrik.

Synes de er modige

LINE OG DIDRIKS TIPS TIL GRÜNDERE: Vær flink. Elsk det du gjør, og gjør det bedre enn alle andre. Begrav deg i arbeid. Gjør research. Få alt ned på papiret, både når det gjelder arbeid med kunder og bedriftsutvikling. Det handler om bevisstgjøring. Hva er dine svake og sterke sider? Skriv dem ned. Finn ut hvem som skal gjøre hva og ha en oversiktlig arbeidsfordeling. Stå i det. Ta vare på de gode dagene, men også de dårlige. Ting går aldri i bare en retning, man kan ikke vinne hver eneste dag. Tenk langsiktig og bit tennene sammen.

I tillegg til reklamebyrået har paret mange prosjekt på gang. Didrik er i gang med en ny roman, og Line er fotograf. Sammen driver de også bloggen Volda Obscura. De sier selv at bloggen er deres kunstneriske alibi, deres måte å fortelle om Volda. Og vise frem bygda til kjente og ukjente. – Jeg har fortsatt noen kompiser som ikke helt forstår hvorfor vi har valgt å flytte, forteller Didrik. – Vi har fått mye støtte fra familie og venner, men det er noen som er skeptiske. Likevel synes de fleste vi er modige som har gjort det, forteller Line. De forteller at det har gått i periodevis, og at de ikke alltid har visst hva som kommer rundt neste sving. Samtidig synes de på alle måter at det er verdt det, og at flere bør tørre å satse. – Man må ha is i magen, men det er mange som er positive og som gjerne vil hjelpe. Det handler om å satse alt, forteller de.

30

StudentTorget.no


@


studentliv

Benytt deg av mulighetene i utlandet

tekst: kjersti rustand foto: privat

SLIK FIKSER DU ALT SELV: 1 Start tidlig! Få oversikt over alt som må ordnes. Start ett år i forkant. Frister og prosedyrer varierer fra skole til skole.

2

Søk erfaring hos andre som har studert i det aktuelle landet eller ved det samme universitetet.

3 Sjekk hvilke skoler som er støttet av

Lånekassen.

4

Hvis skolen er støttet av Lånekassen, finn ut hvor mye du kan få i støtte ved å sjekke Lånekassens hjemmesider.

5

Finn ut om studiet ditt er godkjent av fagmiljøet. Rangeringslister over de ulike universitetene finner du på ANSAs hjemmesider. kilde: silje ingrid ruud, ansa

SJEKKLISTE før du reiser: 1 Første oppmøte? Sjekk hvilke tidsfrister

skolen krever at du overholder.

2 Forsikring: Gyldig reise- og ulykkesforsikring må du ha. Vurder også en innboforsikring.

3

Trygdet i utlandet? Får du støtte av Lånekassen blir du ikke automatisk tatt opp i folketrygden, men må selv sørge for dette før du reiser.

4

Pass og visum: Sjekk at du har gyldig pass, og finn ut om du trenger visum eller ikke.

5

Melde flytting? Meld endring av bosted. Permanent flytting er ikke vanlig mens man studerer i utlandet. I Sverige eller Danmark må du ha eget personnummer, som du får ved å melde flytting til Folkeregisteret.

6 Egnet bankløsning: Sjekk vilkårene for bruk av bankkortet ditt i utlandet. Vær oppmerksom på høye gebyrer ved bruk i utlandet, og skift eventuelt til en gebyrfri bank før avreise.

7 Bosted: Finn ut om skolen har et opplegg for utenlandsstudenter. Hvis ikke, må du finne deg bosted på forhånd, eller i løpet av den første uken.

8 Finn en kontaktperson: ANSA har som regel en kontaktperson dit du skal.

9 Gyldig studentbevis: Det kan være lurt

å skaffe seg det internasjonale studentkortet ISIC. Kortet er gyldig i 120 land, også i Norge.

10

Planlegg økonomien: Unngå ubehagelige økonomiske overraskelser. Skaff deg en oversikt over egen økonomi for hele perioden. kilde: ansa, forbrukerrådet og forbrukerombudet

Med studieopphold i både England, Australia, Sør-Afrika og Hawaii kan man trygt si at Kirsten Tangen Grette (24) har benyttet seg av mulighetene i utlandet. Grette studerer nå Global ledelse og bærekraftig utvikling ved Hawaii Pacific University. Bildet er fra Table Mountain utenfor Cape Town.

32

StudentTorget.no


Technology Analysis Group Start din karriere hos oss

Technology Analysis Group er en faglig og sosial arena som gir en trygg og solid overgang fra å være student til å bli konsulent som bidrar til våre kunders verdiskapning.

Capgemini tilbyr et eget oppstartsprogram for nyutdannede, Technology Analysis Group (TAG). Gjennom 18 måneder tilbyr vi en optimal start på en spennende karriere. Gjennom blant annet fagmøter, kurs, prosjekter, personlig oppfølging og sosiale aktiviteter oppnår du gjennom TAG en mangfoldig og unik erfaring. Capgemini er en verdensledende leverandør av consulting-, teknologi- og outsourcing-tjenester. Capgemini er representert i mer enn 40 land, har over 115 000 ansatte og omsatte globalt for 8,7 milliarder euro i 2010. For mer informasjon, se studentportalen på www.capgemini.no/careers.


Portrett

Med brask og Ramm Morten Ramm vil ha seg frabedt 책 bli oppfattet som noe annet enn en idiot.

tekst: h책vard nervik foto: 책smund holien mo

34

StudentTorget.no


Portrett

Skrekkgjøgler

– Baller i bevegelse er artige. Stillbilder av baller er det ingen som vil se, sier komiker og familiemann Morten Ramm. De kommer nok godt med når han på egen hånd skal fylle Oslo Spektrum til våren. I den anledning har han nå gått med på å la seg intervjue. På vei til Feelgoods lokaler i Nydalen kommer en diger BMW opp på siden av meg, og med det samme ringer telefonen. – Jeg er litt sent ute, sier Morten Ramm, før han ser meg gående langs veien. – Å, det er du som går der, ja. Vi møtes bare oppe ved parkeringsplassen. Bilen kjører videre opp bakken, og lar seg ikke sjenere av det styrtende regnet jeg går i. Folk jeg har snakket med i forkant av intervjuet fremhever Morten Ramm som en fin fyr. Kanskje er det mer riktig som OddMagnus Williamson sier, at han er et sympatisk rasshøl? – Ja, det stemmer vel. Men det rasshølet er noe som jeg må dra frem. Jeg liker jo å dra ting langt, og tulle med folk. Men det er sjelden ondsinnet.

StudentTorget.no

Ondsinnet eller ikke, i seks år har han nå dukket opp på norske tv-skjermer, med en overveldende tilstedeværelse. Hjemme i Tønsberg gikk han gradene fra «ålreit elev» via vaktmester på Kornet flatbrødfabrikk, til daglig leder for en harrybod nede på brygga i Tønsberg. Ikke sjelden ble han sett i «finn fem feil»-skjorter. Det var nok sånn humorkarrieren startet. Lærerutdanning har han også tatt. Men når Harald Eia senere oppfordret han til å gjøre noe mer med humoren sin, var det Ramms lysende karriere i IT-avdelingen til Norwegian han satte en stopper for. Ramm forlot Lavpriskalenderen, som han tar en stor del av æren for, og endte opp i Thomas Giertsens produksjonsselskap. Først som utrivelig utereporter og skjult kameramann i Manshow, senere som Dj Dan og Tommy P i Torsdag kveld fra Nydalen. Man kan spørre seg om det er noen utpreget god idé å skrive portrett av en fyr som lever av å forestille andre. Spesielt når han i tillegg er overdrevent opptatt av å ikke fremstå som noe annet enn han gjør på tv, med en sterk uvilje mot det meningsfulle. En uhelbredelig klovn. En catch phrase-maskin. En som ukentlig fremkaller ukontrollert knegging i de tusen hjem. En som, med egne ord, lever av å drite ut andre. En skrekkgjøgler. En som heller snakker om jobben enn seg selv. «Hit, men ikke lenger», sier Dj Dan og Tommy P. Kanskje får vi noen minutter med familiemannen og arbeidsnarkomanen Ramm mot slutten av intervjuet? Samfunnskritikeren Ramm er i alle fall ikke tilgjengelig.

35


Portrett

– Folk vil ikke høre om at jeg snakker om nyheter og om at Unicef har satt opp et barnehjem i Darfur. Det er andre folk som gjør det. Det er helt sjukt at folk hører på kjendiser på denne måten. Det er mye mer moro å prate om jobb, humor og gjøgling.

Ambisiøs og selvsikker

En ting er sikkert, Morten Ramm er den typen som kan få deg til å le bare ved synet av han. Ikke bare på grunn av den absurde tannstillingen. Han har rare ører også. Og er det ikke noe lett fraværende ved blikket? Fraværende blir han også i neste runde av Torsdag kveld fra Nydalen. I stedet har han satt seg som mål å fylle Oslo Spektrum. – Det er jo et sted hvor ingen tør å sette opp show som komiker. Når store komikere sliter med å fylle opp der inne, så... vil jeg gjøre det. Jeg skjønner at folk syns det er litt vel ambisiøst. Og jeg har nok trodd at det er enklere enn det er, men det går bra de greiene der altså, sier Ramm, og glir over i et mer eller mindre selvsikkert flir. – Bare skriv at det der går bra. For 545 kroner kan du overvære Morten Ramms store drøm i Spektrum. Med den

36

prisen skulle man tro at Ramm kan forlate et leende publikum den 24. mars, og le videre i retning banken. Eller i alle fall småflire hele veien til minibanken. – Ja, det er litt dyrt. Hva skal jeg si? Spektrum er jo dyrt, og det skal være en scene med store skjermer, og stor rigg, så det koster jo penger, da. Jeg vet ikke, jeg. Jeg er ikke noen businessmann. Men for det showet så tror jeg det er en grei pris.

Analkontroll

Showet ble til etter et veddemål med Thomas Giertsen, som mener at Ramm ikke er i stand til å fylle Spektrum. Taperen ender opp i en analkløereklame. Noe sier meg at det ikke er all verden til straff for en mann som Ramm. – Jeg har ikke noe imot å tøye strikken, men ikke bare for å gjøre det. Jeg gidder ikke å sitte på Karl Johan og drite bare for å sjokkere, men pakket inn i en god idé kunne jeg gjort det. Det må være en god idé i bunn. Det må være en tanke bak, ikke mye, men litt. – Hva er det som gjør deg morsom?

– Jeg tør å prøve. Jeg har ikke vært redd for å drite meg ut, og har derfor mye bedre kontroll nå. Humor har ligget veldig naturlig for meg, men jeg har utviklet meg. Jeg trodde for eksempel aldri at jeg skulle bli noen karaktertype, ettersom jeg er veldig dårlig på dialekter og sånt. Men jeg gjør det 100 prosent, og det har mye å si. Når du står på scenen nytter det ikke å helgardere, og holde igjen; «Jeg vet ikke helt om det er morsomt», liksom. Kvier man seg, er man død. – Hvordan jobber du frem nye karakterer? – Det er ting jeg har hatt det artig med. Men så kan jeg kjenne at «å faen, nå begynner det å bli en karakter her», en hel person. Men jeg er jo veldig lite i dybden på karakterene. Espen Eckbo for eksempel, han blir karakteren, og bruker lang tid på å komme inn i rollen. Jeg kan jo stå og prate om en fest jeg var på på lørdag, og så bare gå rett på scenen og drive på. Det er gjerne folk jeg har møtt, som jeg igjen drar ut det ekstreme av. – Jeg prøver å finne noe karakteren er opptatt av, noe den brenner for. Det er viktig at de har en eller annen interesse, noe de gjerne vil, men ikke får til. Det er den mot-

StudentTorget.no


Portrett

gangen som er artig. Kevin Klausen har de beste triksene, men det butter noe jævlig. Tommy P ønsker å slå igjennom, men får det ikke til. Den motstanden er viktig, at det butter, at de aldri når målet. Og Morten Ramm ønsker å fylle Spektrum. Kanskje er det den samme motstanden han søker selv? Muligens tenker mange at Ramm er skjermet fra problemer. Og det er for så vidt riktig.

«å faen, nå begynner det å bli en karakter her» – Jeg har hørt at man burde ha en mørkere side. Men nei, jeg har ikke noe som plager meg. Jeg kan jo krangle med dama noen ganger, da. Men noe annet hadde vel vært unormalt. Det betyr imidlertid ikke at suksessen bare skyldes sjarmen på skjermen.

StudentTorget.no

– Begge programmene jeg har vært med på, både Manshow og Torsdag kveld fra Nydalen slet i starten, men endte opp som kule og ledende programmer. Det har blitt bra på grunn av jævlig mye jobbing. Og det er jeg stolt av.

Redd mening, Ramm?

– Det er sikkert delte meninger om du har farget eller forurenset dagligtalen, men du har utvilsomt satt ditt preg på den. – Jeg jobber jo så mye med de karakterene, og det eneste folk sitter igjen med er «takk for det» og «ikkje bra». – Det synes du ikke noe om? – Jo, det er kult det. Men jeg går jo ikke inn for å lage en catch phrase, og det er jo et spørsmål om hvor mye man skal bruke det. 70 prosent av seerne digger å se ting om igjen, og syns det hadde vært helt rått hvis jeg hadde sagt «ikkje bra», og «Geir» og «røret» igjennom en hel sketsj, og de hadde knegget seg i hjel. Og så er det sikkert 30 prosent som blir fort lei, og ønsker at det hele tiden skal komme noe nytt. Men A-ha har sikkert dratt de samme låtene noen ganger, de også. Å se på humor er en læringssak for publikum, man må liksom

komme inn i det, bli kjent med personlighetene bak de som er med på programmet. De som ikke liker meg på tv, kommer heller aldri til å digge humoren min. – Mye er altså avhengig av personligheten? – Personligheten kommer frem til syvende og sist. Uansett hvor mange parykker man prøver å gjemme seg bak, så kommer det frem. – Det er med andre ord din vinnende personlighet som har ført deg dit du er i dag? – Det er min vinnende personlighet, ja. Og karisma, hehe, som gjør at jeg kan holde på og holde på. Nei, jeg har ikke holdt på så lenge. Fem år, og Manshow var mer et nisjeprogram, mindre og særere. Så det er først nå at flere aldere vet hvem jeg er. Men det er fortsatt mange kapable fans der ute, som jeg må prøve å gjøgle for. Man må jo bare stole på at det man driver med er artig for andre også. For selvtillit er viktig. Hvis man ikke leverer med selvtillit, så ser folk det. Og jeg har jo troen på det jeg driver med. Hehe. Det er ikke mye fornuftig Ramm kan lire av seg, før en slags mekanisme slår inn,

37


Portrett

og utløser en latter som avbryter det som i verste fall kunne blitt noe meningsfullt. Han vil åpenbart forbeholde seg retten til å forbli en idiot. Men jeg har tilfeldigvis fått nyss i at han er en skikkelig real kar. – Ja, folk tror kanskje at jeg bare er en brøleape? Det skjønner jeg veldig godt. Men jeg har vel en base med gode verdier i bunnen, da. Trygghet i bunnen. Det er viktig det. Trygghet er viktig. Jeg er jo familiemann, og trives veldig godt med det. Men jeg kan tenke meg at folk tenker at jeg er gæren. Og det har jeg jo forståelse for. På tv er det jo for så vidt riktig. Jeg synes det er gøy å være guttete, og drive med rampestreker og idioti. Jeg liker smårampete ting, men er sjelden ond. At jeg driter ut folk, er jo en del av jobben min. – Men du er ikke overdrevent interessert i å snakke om egne betraktninger. – Nei… jeg, vet ikke. Hehe. Alle som er idioter på TV prøver å fremstå som smarte utenfor. Jeg prøver gjerne å holde meg unna det der. Når jeg som komiker skal begynne å tenke og filosofere om andre ting, og komme med en smart vending i et finurlig språk, så føler jeg bare at jeg prøver på noe annet. Hehe. Jeg må bare droppe det. Som kjent person kan man vel få gjennom saker i media, og jeg skjønner det hvis det er noe man brenner for, men man skal passe seg for det også. Kanskje føler noen et press? Nei, jeg tror ikke det, det er sikkert bare egeninteresse. – Men hvis folk hører på alt kjendisene har å si, bør de ta det tipset her: Kjøp billetter til Spektrum! – Hva skjer når du er ferdig med showet? – Når du har fylt Spektrum, hva mer er det å gjøre da? Hehe. Nei, jeg har ingen konkrete planer, men heller ikke planer om ikke å gjøre noe. Dere blir ikke kvitt meg så lett, men må nok switche forbi i enda noen år.

38

Morten Ramm

(f. 16. juli 1978 i Tønsberg) To barn, med Anette Skarpås. Debuterte i Manshow i 2006, og har siden vært med i Rikets Røst, Torsdagsklubben og Torsdag kveld fra Nydalen. Aktuell med showet Kan Morten Ramm fylle Spektrum? Kommer også med en serie på TV2, om prosessen frem mot showet.

Karakterene:

Tommy P: Det begynte med at rappere i dag på død og liv rappe om noe tungt. Vi begynte å freestyle på fest, om hvor tungt det var å vokse opp i Norge, og så har det bare utviklet seg. Dj Dan: Alle over 18 kjenner igjen typen, mens de under synes bare det er artig med hele greia. De tror Dj Dan er dj, de. Dj Dan ble faktisk nektet i to år før han slapp til på skjermen. Jeg solgte han inn fire ganger hver sesong i to år. Kevin Klausen: Kevin Klausen har de beste sjekketriksene, men det butter noe jævlig. Jørgen Brecke: Alle kjenner en Jørgen Brecke, som synes USA er kulere enn Norge, som har gått på college, som ikke lenger husker hva ting heter på norsk, er dritgod i basket, og juger masse. De spiller ofte basket de gutta som juger masse.

Favoritter:

Ser på: Bored to death er ganske bra. Solsidan er artig. Eastbound and down er en av de råeste serien jeg har sett de siste årene. Hører på: Etter at jeg fikk barn har jeg blitt mer radioinfluert. Sånne interesser daler når man får unger. Leser: Jeg kjøper bøker når jeg er på tur. Men det er så dumt å namedroppe bøker, det høres så wannabe smart ut. Men det blir noen bøker. Tror jeg ligger sånn middels pluss på boklesing.

StudentTorget.no


Vi trives på dypt vann “Jeg får 200 nye kolleger dette halvåret.” Lene Bakke, prosjektleder NOV KRISTIANSAND

TRIVES DU PÅ DYPT VANN? Nå er det enda flere i olje- og gassindustrien som vil kjøpe våre produkter og tjenester. Derfor ansetter vi enda flere enn de 3.000 medarbeiderne vi allerede har i Norge, på verdensbasis har vi 50.000. Vi trenger fagfolk til å designe, fabrikkere og selge høyteknologisk utstyr til kunder over hele verden. Er du en av dem? Hos National Oilwell Varco står utfordrende arbeidsoppgaver i kø, men du blir ikke satt til å løse noen av dem. Før du er klar for det. Alle våre nyansatte medarbeidere får en trygg og god innføring i vår teknologi og arbeidsmåte før de selv får prøve seg på dypt vann. Vi har kontorer, kunder og oppdrag over hele verden. Men du kommer ingen steder før du ønsker det selv. De 200 vi ansetter nå, skal være ingeniører eller ha annen teknisk utdannelse. Arbeidssted blir på et av våre kontorer i Norge, flest folk trenger vi i Kristiansand og Stavanger. www.nov.com

Se alle ledige stillinger hos NOV i Norge på http://natoil.easycruit.com

StudentTorget.no

39


plagg

SKJORTEFIN Ein favoritt blant motebloggarar, studentar, dandy-ar, advokatar, menn og kvinner. Det treng ikkje koste skjorta å sjå fin ut i, vel, skjorta. tekst: maren kvamme hagen

Elin Kling, Sveriges største motebloggar, er som oftast å sjå i ei skjorte. Ho viser at plagget ikkje treng vere kjedeleg og konservativt, ved å mikse den kakifarga varianten med skinnbukse og pumps. Stylingtips: Ha litt av skjorta stikkande ned i buksa, så blir look’en meir tilfeldig enn stram. foto: stylebykling.nowmanifest.com

Klassisk smokingskjorte frå Gina Tricot med ein fiffig detalj: fronten er svart i staden for kvit. Kan fint brukast til både smoking, dongeri- eller skinnbukse. Eva tunic, kr. 249,foto: gina tricot

Sjølv om skjorta er ein favoritt blant aristokratane, er den også blitt brukt av punkstjerner som Patti Smith. Her i sin typiske androgyne stil, på coveret av klassikaren «Horses». foto: pattismith.net 40

Kvinner i kjærastane sine skjorter er ein klisjè, brukt både av filmregissør Sofia Coppola og forfattar Gunnhild Øyehaug. Herreskjorta kan med hell brukast av begge kjønn – berre hugs å stryke den, sidan dei fleste herreskjorter er i bomull. Blue Cord Button Down Shirt frå Topman, £34 foto: topman StudentTorget.no


Foto: Thomas Bickhardt | Utforming: inform-media.no

Karriere Vårt fylkesdekkjande traineeprogram med arbeidsgjevarar i privat næring og i offentleg sektor, gir deg moglegheitene til ein unik start på karriera.

Utvikling Du får sjansen til å påvirke og samtidig utvikle deg sjølv både fagleg og personleg.

Leif Gabriel (26) Master of Science i Prosessog Sikkerhetsteknologi (UiB). HMS-trainee hos Sunnfjord Energi

Nettverk Saman med dei andre traineeane blir du ein del av eit større nettverk av kompetansebedrifter.

Livsglede Moglegheiter for ei aktiv fritid i fantastiske omgjevnader.

Møt oss

på Framtidsfylket en Karrieremesse i Berg 15. feb. og Trondheim 1. mars 2012

Start: august 2012 Søknadsfrist: 15. mars 2012

www.framtidsfylket.no


studentliv

This is Samfundet

Røde drakter og høyspente nerver da Samfundet inviterte til storkamp i Storsalen. tekst: vegard moberg foto: ole aleksander ekker

Lørdag, midt på formiddagen: Liverpool - Manchester United. På Anfield, førstnevntes sagnomsuste fort, er King Kennys disipler vertskap for rivalene fra industribyen litt lenger øst. På Samfundet, trondheimsstudentenes sagnomsuste fort, er UKA vertskap for alle som ønsker å bivåne bataljen via en gigantisk skjerm i selskap med likesinnede. Jeg merker det allerede før jeg entrer Samfundet. Før jeg trår over dørstokken på det fabelaktige røde byggverket, til og med før jeg har kommet meg helt over Elgeseter bru, merker jeg det. Denne dagen, den har noe spesielt ved seg. De er overalt: draktene, skjerfene. «Rooney 10», «Gerrard 8». «Liverpool FC – You’ll Never Walk Alone», «Manchester United –

42

Pride of the North». Sammen med draktene og skjerfene finner vi også de nervøse smilene. – Lykke til, er det en Rooney som sier idet vi fullfører brua omtrent simultant. En annen Rooney smiler skjevt, så nikker han. Han er tydelig preget. Den ekte Wayne, løven fra Croxteth, er nok langt roligere enn kopiene jeg observerer nå, nemlig aspeløvene fra Trondheim og omegn. Samfundet er stort, uoversiktlig. Jeg har vært her før, men kjenner meg ikke igjen. Det er så stort og, ja, uoversiktlig. Likevel har jeg ingen problemer med å finne frem: En blodrød stim siger i det som i dag åpenbart er den eneste riktige retningen å sige. Jeg tar steget inn i selve Storsalen, og loggfører at stemningen

StudentTorget.no


studentliv er nært beslektet den som preget Elgeseter bru og området der omkring. Nervøsitet, lett foruroligete smil. Jeg noterer fotballorienterte høflighetsfraser, small talk. De snakker om at Rooney utrolig nok er benket, at Gerrard er tilbake. De sier det igjen, igjen, det er nesten som om det egentlig er seg selv de sier det til, alt for å få tiden til å gå. Selvtilliten hjelpes på beina av glass fulle av flytende mot; 92 kroner for seks desiliter. På en dag som denne er alle priser studentvennlige. Kampen blåses i gang. Lydnivå: Bang! Liverpool-skipper Steven Gerrard, bysbarnet, the local lad, han som plutselig ble så stor, bidrar til et United-balltap etter knapt fem sekunder. Applausen lar ikke vente på seg. Det momentane jubelbruset er gåsehudfremkallende. Jo, dette blir bra! Trettifem minutter er spilt. Luis Suárez, uruguayaneren, han alle snakker om når han oppfører seg fjollete, får plutselig alle sjansers mor, eller i alle fall en nær slektning, som han sløser vekk i ingenting. Missen resulterer i dagens hittil mest differensierende øyeblikk hva angår reaksjoner i salen. Sekundene tikker, minuttene går. Hver bidige situasjon som kan klassifiseres som viktigere enn et innkast, frembringer voldsomme reaksjoner. De sitter helt ytterst på stolene, de røde djevlene og de som aldri går alene. Innbittheten, engasjementet, nervøsiteten. Gisp, gulp, dobbeltgulp. Selv berømte ender hadde følt seg hjemme. En som føler seg hjemme, er Agnethe Søraa (21), til daglig datateknikkstudent på NTNU – i dag United-supporter på Samfundet. – Engelsk fotball og UKA-programmet – en bra match? – Ja, det er bare bra, utelukkende positivt! stråler hun. – Stemningen er herlig. Folk hopper og skriker. Det er sånn det skal være.

LIVERPOOL-SUPPORTER: Ingvild Smelvær (19) lot neglene få gjennomgå under spennende minutter på Anfield og Samfundet.

StudentTorget.no

43


studentliv

UKA er Norges største kulturfestival. Fotball er kultur. Hånd i hanske? Et kjærestepar bør passe som hånd i hanske, var det noen som sa. Agnethe er her sammen med kjæresten sin. Han er Liverpool-mann. – Men vi har med oss en nøytral venn som kan sitte mellom oss, kan Agnethe fortelle. – Hvor viktig er dette for deg? – Jeg forlater nok Samfundet gråtende om dette ikke går vår vei, smiler hun fleipete. Jeg tror hun mener det. Til daglig studerer Liverpool-supporter Ingvild Smelvær (19) energi og miljø på NTNU. I dag sprer hun god energi som en del av et fengslende miljø fra sin posisjon nesten helt fremme ved lerretet. Senere skal hun runde av den store dagen med en liten konsert. Nervene skal roes: Snoop Dogg skal vekke Dødens Dal til live. – Her blir det liv? – Nja, dagens resultat er avgjørende for humøret resten av dagen, bedyrer Ingvild. – Det blir gledesdråper eller gravøl, så en eller annen form for fest blir det da uansett. Også hun smiler. Men det er noe med disse smilene; jeg kjøper dem ikke helt.

Sekstifem minutter er nå unnagjort, og for første gang reiser Wayne Rooney seg fra benken. Jubel? Ja. Pipekonsert? Joda. Et minutt til passerer. Charlie Adam, skotten, feinschmeckeren, faller like utenfor Uniteds sekstenmeter. Frispark? Diskusjoner. Djevlene mener han falt for lett, la seg, filmet, en dødssynd. Debatten varer både på skjermen og i salen, og enda et minutt går. Frispark, dommer? Ja. Gerrard, 1-0. Storsalen eksploderer i lykksalighet og frustrasjon. Vi har spilt åtti minutter nå. Agnethe biter på neglene sine. Hennes minutter går så altfor fort. Ingvild gjør det samme, men hennes minutter er det ikke like mye fart

i. Så er han der, den lille meksikaneren, han som alltid dukker opp. De kaller ham «Chicharito», og han har nettopp nikket United à jour. Formiddagens andre stemningsrelaterte bombenedslag av skillende art noteres. Det ender 1-1. Like gode, dårlige, halvfornøyde. Storsalen tømmes raskt, fredfullt. «This is Anfield» står det skrevet over utgangen i spillertunnelen på Liverpools fantastiske hjemmearena. Et skilt som både vekker frykt og generer mot. Samtidig som jeg går gjennom utgangsdøra, tenker jeg at man burde hatt et lignende skilt her. For dette er noe helt, helt eget: This is Samfundet.

Et umiskjennelig fløytesignal skjærer gjennom den stadig mer intensive small talken. Oppstarten av omgang nummer to av to utløser om mulig enda mer applaus enn det den første gjorde.

44

UNITED-SUPPORTER: Agnethe Søraa (21) og Liverpoolkjæresten hennes hadde en nøytral venn mellom seg.

StudentTorget.no


studenttorget.no

Semesterstart på StudentTorget.no Hos StudentTorget.no finner du det du trenger å vite for å få en god semesterstart. Vi gir deg tips om alt fra studieteknikk og studentliv til utdanningsvalg og deltidsjobb.

Få mest mulig ut av forelesningene www.StudentTorget.no/studieteknikk les mer!

Finn ut hva som er viktig! – Lær deg å forstå hva som er viktig og mindre viktig – og hva det er meningen at du skal lese selv. Les på forhånd! – Som regel er det forventet at studentene har lest ting på forhånd, og da er det vanskelig å følge med uten å ha åpnet boka. Noter stikkord og bruk mobilen! – Ikke skriv ned alt, men lær deg å notere stikkord og å parafrasere. Bruk også andre metoder som tankekart, ta bilder av en modell en foreleser tegner med mobilen – eller tegn den selv.

Med en smarttelefon kan du surfe deg gjennom forelesningene uten å få med deg annet enn hva vennene dine har gjort den siste timen, men du kan også bruke den til å gjøre studiene enklere: Evernote og Moleskine – Avansert notatbok på mobilen. Dropbox – Enkel deling av filer. DocScanner – Gjør et hvert dokument om til en pdf bare ved å ta et bilde.

Master eller bachelor?

KeyNote – Det har aldri vært enklere å lage presentasjoner.

Derfor bør du ta master: • Høyere lønn. • Aktuell for flere typer stillinger. • Går mer i dybden av ditt fagfelt, og kan brukes til mer omfattende oppgaver.

Remember the Milk – Hjelper deg med å huske alt du skulle ha gjort.

Derfor holder det med bachelor: • Skolelei og umotivert? Da er det bedre å finne seg en relevant jobb, og heller ta opp studiene etter ett år. • Økt internasjonal konkurranse gir større behov for kompetanseintensiv arbeidskraft – altså kortere vei fra skole til arbeid. • Innenfor profesjonsrettede utdanninger fungerer bachelorgraden som en selvstendig yrkesutdanning. 46

www.StudentTorget.no/studentliv les mer!

Følg med eller hold deg hjemme! – Hvis du ikke er til stede mentalt, eller ikke har noe ønske om å lære, er det like godt å holde seg hjemme.

www.StudentTorget.no/utdanning

les mer!

Med disse appene blir studiene enklere

Documents To Go – Ditt eget Office-kontor på mobiltelefonen.

Translate – Oversett ord og fraser i farta.

Last ned StudentTorgets egen StudentApp her: www.itunes.apple.com/no/app/ studentappen/id450771970?mt=8

StudentTorget.no


studenttorget.no

Slik strekker du studielånet lenger www.StudentTorget.no/studentokonomi les mer!

1. Husk at det høye beløpet du får ved semesterstart skal holde hele semesteret. 2. Bolig er den største utgiftsposten. Bruk derfor tid på å finne bolig.  3. Planlegg innkjøpene. Daglige innkjøp i storkiosk koster dobbelt så mye som planlagte innkjøp i matbutikken.  4. Sett opp et budsjett. Dette vil gi deg en god oversikt over når du har råd til å bruke litt mer penger enn ellers. Forhindrer også at du plutselig sitter igjen uten penger. 5. Skaff deg en studierelevant deltidsjobb. Gir økt inntekt og et forsprang ved jobbsøking når studietiden er over.

Slik finner du en relevant deltidsjobb:

www.StudentTorget.no/karriere les mer!

StudentTorget.no

• Registrer deg hos bemanningsbyråer og hør med folk du kjenner. Det er viktig å markedsføre seg selv aktivt. • Finn bedrifter og bransjer du synes virker interessante, og ta direkte kontakt med bedriftene du vil jobbe for. • Følg med på frister for å søke på traineestillinger og internships. • Legg både tid og sjel i en god jobbsøknad. • Tilby dine fremtidige tjenester som å skrive oppgave for bedriften eller å gjøre undersøkelser.

illustrasjon: synne moen tøften

47


48

StudentTorget.no


StudentTorget.no

49


karriere

Med jobben som lidenskap og livsstil Espen Nordahl har jobbet med spesialeffekter for Pirates of the Caribbean, og Solveig Selj tar bilder av toppmodeller i New York. Begge har gjort lidenskap om til jobb, og fått verden som arbeidsplass. tekst: mari gisvold foto: solveig selj

Det er fem år siden Espen Nordahl (24) forlot skolebenken på Oppegård videregående. Da jobbet han allerede fulltid som teknisk assistent for Storm Studios i Oslo. Han fortsatte i jobben i Storm da han var ferdig med skolen og brukte tid på research på universiteter og skoler, men fant lite som fristet i Norge. – Etter å ha jobbet i Storm en stund fant jeg ut at jeg ville prøve enda litt hardere å komme på et nivå hvor jeg kunne dra ut i verden og jobbe med de aller største filmene. En venn i Pixar anbefalte en animasjonsskole i USA hvor alle forelesningene foregikk på nett og alle lærerne jobbet i bransjen på dagtid. Å lære animasjon på amerikansk timeplan var perfekt for min situasjon, og i 18 måneder jobbet jeg i et norsk effektstudio på dagtid og lærte animasjon fra lærere i Pixar, Disney, Dreamworks og ILM på kveldstid og i helger.

50

Fra Max Manus, der Espen jobbet med å få farger, overflateteksturer og lyssetting til å virke fotorealistisk.

Pengene og tiden han brukte på animasjonsskolen har Espen fått mye igjen for. I 2010 ble han tilbudt jobb i Vancouver, Canada. Etter et prosjekt der dro han videre for å jobbe med Pirates of the Caribbean i London, hvor han nå bor sammen med kjæresten Elisabeth. Der har han jobbet med fire ulike produksjoner og er i gang med World War Z og Wrath of the Titans.

Zombier og blod

Listen over filmer Espen har jobbet med, har allerede rukket å bli lang. I Storm jobbet han blant annet med Slipp Jimmy fri, Max Manus, Død snø, Trolljegeren og Kongen av Bastøy. I Canada jobbet han med The Thing og i London har han jobbet med Pirates of the Caribbean og John Carter.

StudentTorget.no


karriere

«...blodfontenen fra en zombie under en snøscooter er noe helt forskjellig fra en zombie med en motorsag gjennom magen» «Død Snø»

– Mange av filmene har vært veldig spennende å jobbe med, men den jeg har likt best så langt, er definitivt Død Snø, sier han. Espen forteller at de var et lite, sammensveisa team på 4-5 stykker som brukte omtrent tre måneder på 130 effekt-shots av typen «for spesielt interesserte».

«Trolljegeren»

– Det hjelper jo også at jeg som filminteressert mann har den obligatoriske interessen for alt av sci-fi, action og gore, så da jeg fikk muligheten til å jobbe på en nazi-zombie-horror-splatter-feelgoodkomedie, var jeg ikke vond å be. Tommy Wirkola er også den regissøren jeg har likt best å jobbe med. Det er noe spesielt med en engasjert nordlending som iherdig gestikulerer hvordan blodfontenen fra en zombie under en snøscooter er noe helt forskjellig fra en zombie med en motorsag gjennom magen, forklarer han.

Sekstentimers vakter

Dagene i London begynner tidlig og slutter sent. Det er ikke uvanlig at Espen jobber både tolv- og sekstentimers vakter. Enda lenger om deadline nærmer seg.

StudentTorget.no

Senior lighting technical director: Espen Nordahl foto: mari gisvold

– En typisk arbeidsdag for meg her i London starter med å forberede arbeidet mitt fra dagen før til presentasjon for supervisor. Etter det er det et møte i en kinosal sammen med de andre lyssetterne på prosjektet, hvor vi går gjennom scenene en etter en med en supervisor som gir kommentarer, forteller Espen. Scener så korte som to til tre sekunder blir gjerne spilt hundrevis av ganger på repeat og gjennomgått ned til hver minste detalj før de blir godkjent for å vises for regissør.

Når lidenskap blir arbeid

– Da jeg var yngre, vokste jeg opp med animasjonsfilmer fra Disney og Pixar og effektfilmer som Star Wars og Jurassic Park. Jeg var fascinert av scener som kampsekvensene på snøvidda i Empire Strikes Back og når antilopeflokken kommer stormende mot Simba i Løvenes Konge. Jeg satt i timevis klistret til «making of»filmene, forteller han. Det var likevel ikke før han fikk utplassering i Storm Studio under arbeidsukene på videregående at han innså at lidenskapen faktisk var noe han kunne leve av.

51


karriere «Pirates of the Caribbean»

– Da jeg var omtrent 16, møtte jeg relativt tilfeldig en ansatt i Pixar gjennom flerfoldige ledd av familie og bekjente, og etter å ha pratet med ham i timevis gikk det opp for meg at film og animasjon var jobber som alle andre. Jeg hadde allerede puslet litt med animasjon og programvarer som Photoshop og Maya, men kun på et rent fascinasjonsnivå. Jeg bestemte meg for å sette meg mer seriøst ned for å lære meg dette selv og så på hvilke utdanningsmuligheter som fantes i Norge og utlandet. Da Espen året etter skulle ha en ukes utplassering fra skolen, sendte han ut forespørsler til alle stedene han fant i Norge som drev med animasjon. – Jeg spurte om jeg kunne stirre over folks skuldre og stille dumme spørsmål i en ukes tid. Det ble mye nei, men til slutt fikk jeg svar fra Storm Studios i Oslo som sa at de ikke hadde all verdens arbeidsoppgaver til meg, men at det ikke var noe problem å henge rundt der i en ukes tid for å se hvordan ting fungerte. Storm var på den tiden i den siste fasen av Slipp Jimmy fri, og Espen benyttet anledningen til å mer eller mindre bo på studioet fra morgen til kveld hele uken. – Jeg gjorde det jeg kunne for å ta til meg alt jeg klarte av informasjon med naive og irriterende spørsmål. Da den ene gikk lei, hoppet jeg videre til neste. Et par uker etter arbeidsuken ble han ringt opp og spurt om han ville komme en dag i uken etter skolen for å gjøre en teknisk assistentjobb. En dag ble fort til to, så tre, og i løpet av et par måneder jobbet Espen fulltid etter skole og i alle helger.

52

Maya Vik som Prince, fra utstillingen «Who is We» i forbindelse med Bylarm, 2011.

Målet nådd i ung alder

I en alder av 24 har Espen allerede nådd målet om å få jobbe på de største prosjektene og effektfilmene, men han har fortsatt noen barndomsdrømmer igjen. – Som liten var jeg alltid en stor fan av George Lucas, og selv om det har kommet mye rart fra han de siste årene, har jeg et mål om å dra innom studioet hans i San Fransisco, Industrial Light and Magic. I tillegg er jeg stor tilhenger av Peter Jackson og gjør for tiden det jeg kan for å henge meg på i hvert fall en av Hobitten-filmene som nå er i produksjon i New Zealand. – Har du noen drøm om å bli stor i Hollywood? – Det spørs hva du mener med «stor i Hollywood». Om du mener noen form for kjendis, er jeg ikke så opptatt av den type oppmerksomhet, men det hadde definitivt vært hyggelig med en Oscar-nominisasjon som VFX Supervisor en gang i fremtiden, avslutter han.

Fra serien «Whatever Forever»

StudentTorget.no


karriere

Drømmen om Amerika

«Gikk forbi Lucy Liu på gata i East Village i kveld, og Paula Abdul for noen dager siden. I love my neighborhood» kan man lese på facebooksiden til Solveig Selj (26). Den unge motefotografen har allerede tatt bilder for magasiner i både Norge, Italia og USA. I august 2011 bestemte hun seg for å satse alt og flyttet fra Oslo til New York for å følge drømmen. Men Solveig har ikke alltid drømt om å ta bilder. Som liten var hun opptatt av mote. Hun sydde klær allerede som fjortenåring og lagde scrapbooks med utklipp fra magasin og aviser. Det var først etter det første halvåret på Bilder Nordic School of Photography i Oslo at hun ble sikker på at det var motefotograf hun ville bli. – Heldigvis fikk jeg fortsette på skolens toårige program, og i løpet av det siste året kom det tydelig frem at det var motefotografering jeg virkelig brant for. Skolen var veldig flinke på å få inn forskjellige fotografer til å undervise og holde workshops. Innen motefotografi hadde vi blant annet Julie Pike og Signe Vilstrup innom, noe som var veldig inspirerende, forteller hun.

Jobber best på natten

Hver morgen våkner hun og gleder seg til å jobbe. Den lille leiligheten i East Village er i typisk New York-stil med ett soverom, kjøkken og branntrapp utenfor stuevinduet. Inngangsdøren ligger mellom en typisk amerikansk diner og en søt liten restaurant med hvitt plankegjerde og potteplanter på bordene. I nabolaget kryr det av koselige restauranter, utesteder og små butikker. Om Solveig er heldig, står hun gjerne opp til nytraktet kaffe og frokost etter en lang arbeidsnatt.

Med seg selv som arbeidsgiver har Solveig mange arbeidsoppgaver. Når hun skal få i gang en photoshoot, må hun selv få tak i modeller, stylister, location og klær. Hun tar seg av bilderedigering og fakturering selv og bruker mye tid på å bygge en god portefølje. Med mye trening går dette stort sett greit, men det finnes ganger hvor ting ikke går som planlagt. – Jeg hadde en gang en shoot hvor modellen avlyste klokken 03:00 natt til søndag, fire timer før avtalt oppmøtetidspunkt. Det var en av mine større shoots for Vanity Teen Magazine, og jeg hadde lagt ned mye arbeid i planlegging og organisering. Mot all formodning klarte jeg noen få timer senere å få en ny modell til å stille opp. Takk Gud for sporty modeller! sukker hun.

Med jobb som livsstil

Det finnes ingen typisk dag på jobb for Solveig. Det hender hun jobber flere døgn på rad uten søvn. Andre dager har hun korte shoots på kun et par timer. – Jeg gjør en del moteserier for magasiner, fashionfilmer, lookbooks og andre moterelaterte oppdrag. Kundegruppen består av alt fra magasin, designere og moteagentur til dansere, plateselskap og reklamebyrå, men også privatpersoner, forklarer hun.

«Det er en drøm å jobbe i New York! Byen har et hav av spennende locations å by på, og dessuten fantastiske modeller, noe som er inspirerende i seg selv»

– På morgenen sjekker jeg alltid mailen min for å se om det har kommet inn noen nye oppdrag. Jeg starter stort sett dagen med flere timer administrativt arbeid. Men det er på kvelden jeg er kreativ, og det må man jo utnytte. Derfor blir det ofte sene kvelder, sier hun.

Motefotograf: Solveig Selj StudentTorget.no

53


karriere

I tillegg til dette underviser hun ved School of Fashion Industry og er ambasadør for Nikon. Jobb har blitt en livsstil og noe som opptar mye mer tid enn en normal ni til fire-jobb. Nå har både hun og forloveden Anders Bergli flyttet til New York for at hun skal få realisere drømmen om å jobbe som motefotograf i metropolen.

Tatt i New York, av modellen Tamara.

– Her i New York jobber jeg med å produsere moteserier. Siden de fleste oppdragsgiverne mine er hjemme i Norge, kan jeg her fokusere hundre prosent på å produsere moteserier og fashion-filmer. En av fashion-filmene herfra er allerede publisert hos Ben Trovato, og en annen hos OsloNights.no. Selv om jeg har måttet takke nei til mange fristende oppdrag hjemme i Oslo mens jeg har vært her, så er det en drøm å jobbe i New York! Byen har et hav av spennende locations å by på, og dessuten fantastiske modeller, noe som er inspirerende i seg selv, sier hun.

Fra dag til dag

I Norge har hun jobbet for magasin som Det Nye, Costume, Stella, SVA, OsloNights og A Doll’s House. Av internasjonale magasin har hun jobbet for Vanity Teen, DModa, Ninja Magazine, Fan the Fire, Sex, Love and Dance Magazine og Ben Trovato. Nylig fikk hun også en forespørsel om å gjøre en serie for Rocket Magazine. Men hva hun har planer om fremover, er hun usikker på. – Jeg har vel egentlig ingen konkret plan. Jeg jobber mye, og trives godt med det. Ulempen med jobben min er vel at den kan være ganske så uforutsigbar, men det er alltid spennende å se hva dagen vil bringe av oppdrag og lignende, sier hun. Muligheten til å kunne kombinere jobb og reise beskriver Solveig som fantastisk. – Jeg elsker å reise, og det er ekstra gøy når jeg kan kombinere det med å møte og jobbe med nye, spennende mennesker og bruke reisemålet som location, avslutter hun.

54

«Jeg hadde en gang en shoot hvor modellen avlyste klokken 03:00 natt til søndag, fire timer før avtalt oppmøtetidspunkt. Det var en av mine større shoots for Vanity Teen Magazine» Fotoshoot: New York Sunset, for Vanity Teen

StudentTorget.no


WORK WITH THE LEADER

We’re #1 You can make us stay there

In 2010 FMC Technologies’ Norwegian operation successfully won subsea orders worth more than 10 billion NOK. This puts us in a great position. We are now building on our success by looking for additional talent and competence to continue our growth. StudentTorget.no

55

www.WorkWithUs.no


karriere

Norges tøffeste kvinne? Kristin Skogen Lund er kjent som Norges mektigste kvinne. Kanskje er hun også Norges tøffeste. Hun er i hvert fall ikke redd for utfordringer. tekst: karen thue foto: christian roth

I dag er Kristin Skogen Lund (45) president i NHO og konserndirektør i Telenor. Men da hun var liten, var Norges mektigste kvinne litt nerdete. – Jeg var svært vitebegjærlig og ikke så lite nerdete da jeg var liten. Blant annet lærte jeg meg selv å lese, var opptatt av tall, astronomi og kartlesing. Første skoledag regnet en venn og jeg ut hele matteboken. – Hva sa læreren deres til det? – Likhetsskolen stod sterkt på det tidspunktet. Lærerinnen reiste seg opp foran klassen og viste fram den ene oppgaven vi ikke hadde klart. Det skulle være en advarsel til elevene mot å prøve seg på lignende stunt. Etterpå ble vi nødt til å kjøpe nye bøker og regne alt på nytt i samme tempo som de andre. Det var en lite inspirerende opplevelse. Skogen Lund forklarer at mangelen på utfordringer gjorde henne dårligere på skolen enn hva hun nok ellers ville vært.

56

– Jeg er ikke nødvendigvis for eliteskoler, men jeg er opptatt av tilpasset undervisning. Om du sliter, skal du få hjelp, men de som er ressurssterke, må få oppgaver som utvikler deres evner. Selv seilte jeg gjennom skolen og fikk dårlige studievaner fordi jeg ikke ble utfordret tilstrekkelig. Da jeg begynte på gymnaset, var jeg ikke lenger på topp. Fra Norge til USA Kristins far, Olav Skogen, var motstandsmann i Milorg under krigen. Hun ble derfor gitt et stipend til å studere i USA. Etter å ha lest brosjyrene nøye, bestemte hun seg for å begynne ved University of Oregon. – Først ville jeg studere økonomi, men jeg opplevde ikke at studiene hadde en sterk nok grad av samfunnstilknytning. Derfor begynte jeg på internasjonale studier og kombinerte fag som sosialøkonomi, spansk og økonomisk historie. Det gav meg mer mening. – Hva opplevde du som den største forskjellen

på det amerikanske og norske utdanningssystemet? – Jeg satte pris på de hyppige tilbakemeldingene, og da jeg fikk overraskende gode karakterer etter første termin, ble konkurranseinstinktet vekket i meg. Det gikk sport i å gjøre det bedre hele tiden. Uvurderlige utenlandsopphold I tillegg til å tilegne seg språk- og kulturkunnskaper, hevder Kristin at det personlige utbyttet unge mennesker får av å studere i utlandet, er uvurderlig. – Jeg tror først og fremst man blir godt kjent med seg selv. Man kommer til et sted der ingen kjenner en. Da blir man nødt til å ta aktivt stilling til hvem man er og hva man står for. Det er når man bryter sine egne barrierer og tillater seg å være i en «discomfort zone», at man utvikler seg. Etter oppholdet i USA flyttet Skogen Lund først til Spania for å jobbe, og deretter fulgte en MBA på INSEAD i Frankrike. Det var

StudentTorget.no


karriere en svært internasjonal skole der hun møtte mennesker med et høyt ambisjonsnivå. – Jeg justerte forventningene til meg selv og innså at jeg ikke kom til å toppe karakterlisten. Men det var viktig for meg å reise alene i verden og å føle at jeg mestret hvert land og hvert miljø jeg møtte. Jeg ville hele tiden ha utfordringer og utvide horisonten. Fordomsfri cowboykultur Skogen Lund innrømmer at hun syntes karrierevalget var tøft. Hun likte ikke tanken på å skulle velge én retning. Litt tilfeldig startet hun opp i Unilever som produktsjef for oppvaskmiddel i Sverige. Hun ble så europeisk produktsjef i Paris før hun fikk et tilbud fra Coca-Cola.

– Enten lytter jeg til noen, eller så lytter de til meg. Arbeidet skjer i dynamikk med andre mennesker. Det byr på mange impulser og mye stimulans.

Kristin hevder at hun selv ikke har opplevd å møte fordommer i næringslivet. Snarere er hennes inntrykk at mange er opptatt av å få inn flere kvinner.

– Hva er kvalitetstid for deg? – Jeg setter pris på ferier og å være med familien min. Men det er klart at jeg også ser arbeidet mitt som kvalitetstid, ellers kunne jeg ikke jobbet så mye som jeg gjør. Arbeidet mitt byr også på mye sosialt samvær, så det er ingen mangel på det. Posisjoner er til låns Kapital kåret i år Kristin til Norges mektigste kvinne. Selv har hun et uanfektet forhold til tittelen.

– Jeg tror årsaken til at vi har såpass få kvinner i næringslivet er summen av de små valgene mange kvinner tar gjennom livet. For eksempel velger vi oftere humanistisk utdannelse, jobber i offentlig sektor og tar større ansvar i hjemmet. Det bidrar nok til at vi ikke når like langt opp. Jeg mener derfor at likestilling bør komme nedenifra. En tredeling av fødselspermisjonen er etter mitt syn viktigere enn styrekvotering. Gir inspirasjon Gjennom sin suksessfulle karriere har Skogen Lund opplevd å få mye støtte. Derfor setter hun pris på å kunne gi inspirasjon til unge mennesker.

– Jobben i Coca-Cola passet meg. Det fantes en slags fordomsfri cowboykultur der – det var ingen regler for hvor lenge du måtte sitte i en stilling før du kunne hoppe til neste. Med fire stillinger på tre år fikk jeg mange nye utfordringer på kort tid.

– Jeg ser det som en anerkjennelse av den rollen jeg har og betydningen av de institusjonene jeg representerer. En må huske at posisjonene i næringslivet bare er til låns; jeg har dem bare så lenge jeg tar ansvar for å fylle dem på en tilfredsstillende måte.

– Hva betydde bedriftskulturen for din utvikling som leder?

I tillegg til å være Norges mektigste kvinne er Skogen Lund også kone og mor til to par med tvillinger. Næringslivskvinner får stadig spørsmål om hvordan de klarer å kombinere familieliv med krevende posisjoner. Kristin plages ikke av spørsmålene hun får om den kvinnelige dobbeltrollen, men synes det er en overdreven interesse for temaet.

– Dere får til mer enn dere tror! Tør å ta sjanser, og ikke vær redd for å feile. Finn ut hva som er dine styrker og hva du er flink på. Og så er det langt viktigere å følge det man interesserer seg for, enn å tenke taktisk på posisjoner og status. De med oppblåst ego lykkes sjelden i lengden. Den beste karriereplanen er å levere godt der man er og akseptere at andre også får en del av glansen.

– Hva mener du selv skal til for at vi får flere kvinner i næringslivet?

– Hvordan opprettholder man troen på seg selv i yrkeslivet?

– Kvinnene må ville det, og de må ville det mye. For å nå til topps må man ha et «killer instinct» og tørre å ta utfordringer når de kommer. Man kan ikke regne med å være komfortabel i alle situasjoner, men om man mestrer dem, er det desto mer givende. Vis risikovilje og guts!

– Alle trenger positive tilbakemeldinger, men noen blir avhengige av det. Når jeg har en dårlig dag prøver jeg å se meg selv og det jeg har fått til i min karriere gjennom et objektivt perspektiv. Det har fungert for meg.

– Da jeg startet i Coca-Cola, manglet jeg troen på meg selv som leder. Den sterke anti-janteloven der hjalp meg å forstå at det var OK å lykkes. Jeg klarte omsider å ta de positive resultatene innover meg. Etter tiden i Coca-Cola bestemte Skogen Lund seg for å dra tilbake til Norge. Der begynte hun først i SOL, deretter i Scanpix og så i Aftenposten, hvor hun endte som administrerende direktør. I dag bærer hun titlene president i NHO og konserndirektør i Telenor. Kristin legger ikke skjul på at dagene hennes er svært hektiske. På jobb går nesten all tiden med til møter.

StudentTorget.no

– Hva sier du til de unge som vil opp og frem?

57


Hvem ville du hatt som sjef? Kajsa Josephine Andersen (25) Studerer: Internasjonale relasjoner ved Gøteborg Universitet  Det hadde garantert blitt Tommy Fredvang. Han hadde vært flink til å skape et godt arbeidsmiljø, og kunne delt av seg med sanger i pauser for å motivere til videre jobbing. Dessuten hadde sikkert firmafestene blitt morsomme.

StudentTorget.no

Harald Sande (25)

Ingvild Bang (19)

Espen Bjørkeng (21)

Studerer: Masterstudent på matematikkdidaktikk ved Høyskolen i Sør-Trøndelag (Hist)

Studerer: Eiendomsmegling ved Høgskolen i Telemark

Studerer: Ingeniørvitenskap & IKT på NTNU

Carl I. Hagen eller Siv Jensen. Med en av disse som sjef må arbeidsmiljøet være veldig fritt med tanke på alt som skjer i Frp. Her er det ingen som stopper en kreativ sjel.

Calle HellevangLarsen fra Raske menn og I kveld med Ylvis, fordi det aldri hadde blitt en kjedelig dag på jobb. Han er jo komiker, så det hadde muligens blitt et mindre seriøst arbeidsmiljø?

Ole Gunnar Solskjær. Han legger ned stor innsats i å bli så god som mulig på sitt felt, med et godt øye for detaljer. Han har også en godt balansert fremtoning som gjør at han får stor respekt og samtidig virker som en sympatisk og lett likende kar.

Kathrine Bjørnstadbråten (22) Studerer: Markedskommunikasjon på BI, tredje år Stephen Merchant og Ricky Gervais. Fordi de er en nyskapende, produktiv og kvalitetsbevisst duo, som har lekt seg frem til originale konsepter i sitt eget lille hjørne av sandkassa. I tillegg vil jeg tro at det er sånn passe munter stemning på kontoret.

Richard L. Arntsen (22) Studerer: Eiendomsmegling ved Høgskolen i Telemark Jeg ville hatt Dagfinn Lyngbø som sjef! Jeg tror ikke han klarer å bli sur, og da blir det både morsomt og man får lite kjeft.

59


60

StudentTorget.no


StudentTorget.no

61


62

StudentTorget.no


StudentTorget.no

63


64

StudentTorget.no


StudentTorget.no

65


kulturportrett

Poet på offensiven Han er verken Knausgård eller Dylan. Men Jonas Alaska synger om det han har «i huet», og sikter høyt. tekst: mari brenna vollan foto: michaela klouda

«Alt det der skal jeg lære meg.» Det manglet ikke på ambisjoner hjemme i stua i sørlandsbygda Åmli. 17 år gamle Jonas Aslaksen hadde nettopp sett musikkdokumentaren No direction home om Bob Dylan, og planen var klar. Egentlig la han gitaren på hylla da han var 14, til fordel for skateboard og tegning, form og farge. Nå ble den røsket fram igjen. – Jeg fikk en sånn deilig følelse av å bli kreativ inne i huet mitt. Jeg kjøpte alle albumene hans, gikk bare rundt og tenkte på tekstene og var helt i hundre, sier han, og demonstrerer ved å akkompagnere seg selv på luftgitar. En gitar der strengene ligger tett inntil hverandre ved hofta, og som det spilles hakket raskere på enn vanlig. – Da var det ikke noen tvil om at det var musikk jeg skulle drive med.

Med blikket framover

Seks år senere sitter vi på Parkteatret i Oslo. I lokalet der Jonas Alaska holdt lanseringskonserten for debutalbumet sitt for noen uker siden. I mellomtiden har singer-songwriteren blitt hyllet som et låtskrivertalent, begynt å bli gjenkjent og tatt bilde av på byen og vært en gjenganger på radiospillelistene med låta «October». Alaska er inne i varmen, skuldrene er senket. – Jeg var livredd, altså. Livredd.

66

23-åringen snakker om de søvnløse nettene før skiva ble sluppet. Etter å ha studert i Liverpool i tre år, var han tilbake i Norge og skulle for alvor vise hva han var god for. Han kunne trekke et lettelsens sukk da plateanmelderne tok i mot ham med åpne armer. Nå sitter han litt sammensunket på en ikke alt for behagelig pinnestol og drikker kaffe. Blikket er nødvendigvis vendt nedover, men gir likevel fra seg et klart inntrykk av en som er på vei opp og fram. For Alaska har alltid hatt troen på at han har noe å komme med som artist. – Det høres sikkert kvalmt ut, men jeg hadde ikke laget musikk hvis ikke. Når jeg har sittet og laget sanger, har jeg tenkt: Det her må jo være bra. Alaska smiler mildt og avvæpnende. Åmligutten mener bestemt at han har noe nytt å komme med. – Jeg håper folk hører at musikken min er genuin. Jeg mener alt jeg synger om på plata, sier han.

Mann med hatt

Det samme må nok Thom Hell ha skjønt, da bandmedlem (og Jonas’ bror) Thomas Aslaksen, viste ham lyden av Alaska på et nachspiel. Hell tok låtskriverspiren under vingene sine og sørget for å få spilt inn albumet i sitt eget studio. Som Alaska

påpeker, har det gått overveldende fort å kunne leve av musikken. Det er ikke mer enn fire år siden han skrev og framførte sin første sang. Stedet var Trøndertun folkehøgskole, sangen etter sigende veldig dårlig, men responsen god. Etter at applausen la seg, var det gjort. – Jeg ble megagira og skrev sikkert femti sanger det året. Det ble veldig mye Dylanaktige kjærlighetssanger, smiler han. Ikke så rart, ettersom Bob Dylan var omtrent den eneste artisten han hadde hørt på på den tiden. Alaska tror det å covre sitt største forbilde var en god måte å finne sitt eget uttrykk på. – Jeg lærte mye om gitarspilling og studerte vinkling i forhold til tekst og tema nøye, sier han. Selv mener han at det er få faretruende elementer av Dylan i musikken sin. Likevel, når man entrer scenen med kassegitar, munnspill, hatt og trange bukser, er det kanskje uunngåelig at det blir dratt paralleller. – Han er jo en rå fyr også stilmessig, og jeg prøver bare å ligne litt på ham, smiler han uskyldig.

StudentTorget.no


Jonas Alaska

ê Jonas Aslaksen, 23 år ê Musiker og låtskriver aktuell med debutplaten «Jonas Alaska» For den fikk han strålende anmeldelser og spesielt skryt for tekstene sine ê Utdannet ved Trøndertun folkehøgskole og Liverpool Institute for Performing Arts

StudentTorget.no

67


Egotripp i Liverpool

I motsetning til sin amerikanske helt, har Alaska faktisk en musikkutdannelse. Etter en audition på Trøndertun, fikk han plass på Liverpool Institute for Performing Arts, også kjent som Paul McCartney-skolen. Etter en relativt lang tenkepause kommer han fram til to ting han lærte der, nemlig å la være å strekke halsen når han synger og å bruke musikkredigeringsprogrammet Pro Tools.

Selv tar han ofte utgangspunkt i folk han kjenner og personlige historier. Selv om han synes det er det mest utfordrende og skumle å skrive om.

– Skolen er ikke så veldig seriøs, men for meg var det mye viktigere at det var studio og øverom tilgjengelig hele tiden og en haug av andre musikere som hadde lyst til å lage noe kreativt, sier han.

– Jeg er ikke Knausgård, da; det er ikke så drøyt. Men jeg vil skrive om det jeg har i huet, og det er for det meste omgivelsene mine, venner, familie og kjæresten. Der har jeg mest tyngde, mener han.

Så fikk det heller være at utelivet i Liverpool lignet på danskebåten. Som han sier: – Kua ble melket for det den var verdt.

Selv skulle han kanskje ønske han kunne skrive mer politiske sanger. «You’ll never sit next to me», om rike, norske skattesnyltere, er det nærmeste forsøket han kommer på denne plata.

Liverpool betydde først og fremst nye venner, kjæreste og så mye spilling som overhode mulig. – Jeg ble helt gal da jeg skjønte at jeg kunne spille på «open mike»-kvelder tre ganger i uka. Å dra til Liverpool var et kjempeviktig valg, fordi jeg fikk tid til å bare være ego og utforske meg selv.

Forteller om de nærmeste

Studieårene bød også på flere musikalske impulser, og nye artister å oppdage.

68

– Når jeg skriver sanger, er det jo ikke min indre sjel som kommer opp med noe helt genialt. Det kommer fra all «inputen» jeg har fått. Jeg jager etter å få til den følelsen som for eksempel Fleetwood Mac gir meg, sier han.

– Det er veldig vanskelig å skrive en ordentlig sang om krig eller noe sånt. Jeg prøver meg på det av og til.

Enkel melankoli

I tillegg til «In the backseat» har mange blitt kjent med artisten gjennom låta «October», som handler om to gutter som kjørte bilen utfor en skrent og druknet på hjemstedet hans. Det var en hendelse 23-åringen hadde gått og tenkt på lenge, men ikke klart å sette ord på tidligere.

So strange looking ’round in the crowd when he wouldn’t be found Oh, the look on the face of his brother when they lowered him down Det er kanskje tekster som denne som, til artistens overraskelse, gjør at flere kaller musikken hans for melankolsk. – Kanskje jeg er litt melankolsk, da, sier han undrende. – Men det tror jeg alle er. Virkelig. Jeg tror alle går rundt med isfjell i seg. Derimot er det ikke alle som skriver om det, og få gjør det like enkelt og lite sentimentalt. «Forseggjort enkelthet», som en av anmelderne kaller musikken hans.

«Når jeg skriver sanger, er det jo ikke min indre sjel som kommer opp med noe helt genialt.» – Jeg liker å være saklig på ting, og ikke overøse det med mørkt, sier artisten selv. Derfor er han sparsommelig med metaforene og skriver om tilgjengelige ting. Selv synes han debutalbumet hans er heller lystig. – Noen av tekstene er kanskje litt triste, men det er jo flere gladsanger. Jeg har mye verre ting på lager, sier han og ler.

StudentTorget.no


kulturportrett

Måtte skrive om terror

Alaska er i alle fall ikke redd for å ta tak i det mørke. Tre dager etter terroren den 22. juli skrev han en sang til de pårørende. Den ble framført samme helg under Canal Street i Arendal. Yesterday was a crossroads so heartbreaking and blue. For everyone back in the ditch, I wrote this song for you. – Jeg hadde sittet og sett på nyhetene i tre dager og var helt svimmel i hodet fordi det var så fryktelig. Det var et vanskelig tema å skrive om, men når jeg først har en sang i huet, vil jeg få den ned. Plutselig sto jeg og sang den for publikum, sier han. Ideelt sett skulle han hatt litt mer tid å fordøye den på, men han synes sangen fortsatt er «grei, den», og han mener det var et riktig tidspunkt å framføre den på. Det syntes tydeligvis publikum også, som den kvelden umiddelbart sluttet å småsnakke, reiste seg og sto helt stille under framførelsen. Et av Alaskas høydepunkter som artist.

Jonas Alaska drømmer om å nå ut til så mange som mulig med musikken sin. Også utenfor landegrensene. Han vil videre. Til Tyskland, Ukraina og USA, for å nevne noen eksempler. Selv om han av og til tenker at en ni-til-fire-jobb i kulturavdelingen i en kommune kunne vært en alternativ karrierevei, er det mange låter som vil ut før den tid. Alaska har for lengst begynt å tenke på album nummer to, som han har en idé om som mer organisk og pianobasert enn det første. – Nå vil jeg bare i studio og prøve ut ting. Der finner man som regel retningen.

Plateanbefalinger Fleetwood Mac – Tusk En plate jeg oppdaget for ett år siden og har blitt mer og mer hekta på. Jeg digger variasjonen mellom låtene og mann- og damevokal. Stevie Nicks synger så fint at det gjør vondt. Bob Dylan – John Wesley Harding Første plata etter motorsykkel-krasjen. Her går han litt tilbake til røttene sine og har med det råeste studiobandet. Kenny Buttrey er min favoritt-trommis, uten tvil. David Bowie – Lodger En del av Brian Eno-trilogien hans. Her er han stein gal, rusa på kokain og seg selv. Det er så mye baller i den plata her. Da jeg først oppdaget den, ble Bowie en helt annen artist for meg.

StudentTorget.no

69


Slik blir kinoåret 2012

Superhelter, søttitallsthrillere og stillehavsekspedisjon. Det er nok av filmopplevelser å se fram til i år, skal vi tro ekspertene. Og endelig kommer «Hobbiten». tekst: mari brenna vollan

– Jeg har akkurat satt opp topp 3-liste! Birger Vestmo, programleder for Filmpolitiet i NRK P3, er på tråden – tilsynelatende svært klar for filmåret 2012. Nummer tre på hans liste: «The Avengers» – en film som samler et drøss av helter fra tegneserieselskapet Marvel, deriblant Iron Man, Hulken og Thor. – Alle filmfigurene er så bra hver for seg, og jeg håper at de er enda bedre sammen, sier Vestmo. I tillegg til superheltbonanzaen i «The Avengers» kommer nok en nyinnspilling av Spiderman (!), og Batman returnerer i Christian Bales skikkelse for tredje og siste gang i «The Dark Knight Rises». Måneden er juli, og Le LD Nguyen, redaktør i Filmmagasinet, har store forventninger. – Christopher Nolan er vaksinert mot å lage dårlige filmer. Jeg kjenner det kribler i magen allerede! sier han.

Spioner og muldvarper

Vegard Larsen, programleder i Filmbonanza, er derimot ingen superheltfantast. Han tror ikke vi trenger å vente lenge på årets store filmopplevelser. Allerede 13. januar kommer dramaet «Shame» med Michael Fassbender og Carey Mulligan i hovedrollene. – Jeg tror dette vil være den mest interessante kinofilmen i år. Den handler om mannlig seksualitet og moderne maskulinitet, som en «American Psycho» uten vold, mener han. I slutten av januar har thrilleren «Tinker, tailor, soldier, spy» premiere. Filmen er basert på John le Carré-romanen fra 1974 med samme navn. Den inneholder flere elementer Larsen er glad i: spioner, kald krig og muldvarper. Programlederen synes det virker som om flere filmskapere har latt seg inspirere av 70-tallet. Han ser blant annet fram mot «The Ides of March», som er regissert av George Clooney.

Filmen er en politisk thriller som visstnok nærmer seg klassikeren «Alle presidentens menn». – Det kommer flere thrillere som ikke er så oppskriftsmessige som de har vært de siste årene. De tar seg tid, og filmene bygger seg opp på en lite sjangermessig måte, sier han.

Ut mot havet

Filmtrioen tror utvilsomt at blant de norske filmene er det «KonTiki» som kommer til å få mest oppmerksomhet. Regissert av mennene bak «Max Manus», og med Pål Sverre Valheim Hagen som Thor Heyerdahl. Premieren er 24. august. – Regissørene har klart teft for å lage drivende god publikumsfilm av historisk materiale. Prosjektet ser veldig lovende ut, sier Vestmo. Det knyttes også forventninger til Petter Næss’ «Into the white», en film som utspiller seg i norsk villmark under andre verdenskrig, med stjerner som Rupert Grint og Florian Lukas. – Det blir spennende å se hva Næss har fått til med engelske skuespillere og hvilket potensiale Grint har utenfor «Harry Potter»universet, mener Larsen.

Alien vs hobbit

Den største internasjonale filmbegivenheten i 2012 finner mest sannsynlig sted i Middle-earth. I desember har første del av «Hobbiten» omsider premiere, etter mye oppstyr rundt bytte av regissør, stadige utsettelser og skuespillerstreik. Alt styret har gjort at det sås tvil om forløperen til Ringenes Herre-trilogien kommer til å innfri. Like fullt er det det nye Peter Jackson-eventyret Birger Vestmo gleder seg nest mest til å se i år. Nummer én på lista hans er likevel Ridley Scotts «Prometheus». Handlingen er foreløpig svært hemmelig, men ifølge det Vestmo vet skal det dreie seg om en slags forløper til regissørens legendariske science fiction-debut «Alien». – Dette kommer til å bli det store høydepunktet. Ridley Scott har ikke laget science fiction siden 1982!

Bonusmateriale: Disse filmene kan det også være god grunn til å glede seg til Vegard Larsen: «Piratene!» – animasjonsfilm om sjørøvere, fra selskapet som lager «Wallace og Gromit». «Police» (som Larsen så i Cannes i fjor) – fransk politifilm – som en sesong av The Wire kokt ned i en film.

StudentTorget.no

Birger Vestmo: «Dark Shadows» – Johnny Depp som vampyr. Om han ikke er blant de aller beste skuespillerne, har han alltid en interessant aura over seg.

Le LD Nguyen: «Star Trek 2» – Knallbra restart av franchisen forrige gang, og en «sci-fi»-frik som meg har lite annet å gjøre enn å glede seg til fortsettelsen.

71


bok

Damene som i 2010 laget boken «Bra damer» lanserer nå magasin. tekst: ellen reiss

Boken og fotoutstillingen «Bra damer» fikk mye oppmerksomhet av pressen i 2010. Noe av årsaken til interessen var portrettene av 25 kjente, norske kvinner. En rekke usminkede, frekke og vågale bilder fulgte opp de personlige intervjuene. Det skapte oppstyr. Redaktøren oppsummerer prosjektet: – Vi ville gi folk noe input, ikke bare overflatisk underholdning. – Drittlei av tanketom glamour Ved et rundt bord sitter tre damer som ler hele tiden. Marie Laland Ekeli (33) er redaktør, Lisbeth Michelsen (45) fungerer som daglig leder samt fotosjef, og Thea Grav Rosenberg (26) er reportasjesjef.

Lisbeth jobbet som fotograf for blant annet «Kvinner og Klær» i mange år. Den erfaringen ble til slutt starten for «Bra damer».

72

Den visuelle profilen er kjempeviktig, understreker redaktør Marie. – Man kan lettere bruke det visuelle for å uttrykke det som er vanskelig å si. Vi skal være skjønne, kule og tøffe, men uten å mase om det. Du skal se det med en gang. – Hva er tanken bak den bildeserien dere bruker til reklame? – Det er sånn «Bra damer» blir, svarer fotograf Lisbeth. Det blir lekkert, det blir hverdagslig og det blir rock ’n’ roll. – Jeg vil se sånn ut når jeg er på fest, og sånn ut når jeg er på jobb, og sånn ut hjemme, sier Lisbeth og peker på de tre bildene. Ikke så viktig hvem som snakker Når boka ble lansert med en egen utstilling,

var interessen stor. Marie forteller om en imponerende mottagelse:

– Jeg var dritt lei av å jobbe for den glansede delen av pressen. I februar 2009 tenkte jeg: «Nå gidder jeg ikke mer, nå vil jeg gjøre noe annet.»

– Det var helt overveldende. Vi følte at vi hadde skapt noe annerledes og noe interessant. Vi hadde et budskap vi følte kom fram, selv om vi nok fikk litt interesse på grunn av kjendisene.

Hun forteller om sterke føringer i bransjen for hvordan bilder skulle se ut – pastellfarger og retusjering. Hun ville bort fra redaktørenes krav og fant sine egne.

Hun forteller at poenget med boken ikke var å fronte kjendiskvinner, men å forsøke å si noe mange, både kvinner og menn, ville kjenne seg igjen i.

Dekker et behov i bladmarkedet Lisbeth forteller at de bare måtte fortsette å lage blad. – Vi har skjønt at dette må vi bare lage. Jeg må ta tilbake noe av all den dritten jeg har pøst ut de siste ti årene, sier hun. Marie forteller at de har mange støttespillere. Folk som vil jobbe gratis. Folk mener det er på tide med en ny type input. – Det er et tøft bladmarked, hvordan tenker dere å overleve? – Det dukker opp og forsvinner nye blader hele tiden. De ser jo helt like ut alle sammen. De tre s-er: Sunnhet, skjønnhet og selvutvikling. Vi skal også ha saker om livsstil og mote og interiør, men med en tvist. I tillegg satser vi på politisk dybde og grundig journalistikk.

Andre Norske nisjemagasin Plot har undersøkende og grundig journalistikk i høysetet, fokuserer på fortellerteknikk og har rom for de drivende og dyptpløyende historiene. ENO tilbyr dybdeintervjuer, innblikk i store og små musikkmiljø, musikkhistorie og grundige analyser. Bokvennen litterært magasin har det siste året fornyet seg som litterært magasin, og ble i 2011 kåret til årets Nordiske kulturtidsskrift. StudentTorget.no


Akademika.no har alle pensumbøkene dine! Bestill nå og få opptil 35% rabatt + fri frakt!

www.akademika.no

BLI STUDENTMEDLEM I NORGES STØRSTE INTERESSEORGANISASJON FOR HØYT UTDANNEDE ØKONOMER! DETTE ER NOEN AV MEDLEMSTILBUDENE DU FÅR I ECONA: • Tilgang til mitt econa, Econas eget nettsamfunn Lokal medlemsnytte gjennom studentgrupper og lokalavdelinger • Fagtidsskriftet Magma • Gratis PC-forsikring gjennom DnB NOR • Gunstige bank- og forsikringstilbud i DnB NOR • CV- og søknadsgjennomlesning • Gratis medlemsskap i ANSA • Gjennomlesning av arbeidskontrakt med advokat

Medlemskontingenten er kr 250,-  per år!

FOR MEDLEMSKAP SEND SMS <STUDENT FORNAVN ETTERNAVN>TIL 2404

ELLER BESØK WWW.ECONA.NO


Ungt design

- Alt trenger ikke være så estetisk fint Petri Henriksson designer blad i blad og blanke ark. Den Berlin-baserte finnen mener det er deilig å lage ting som er «litt feil». tekst og foto: ellen reiss

– Jeg lar meg inspirere av alt jeg ser rundt meg. Spesielt på gateplan. Hver dag på vei til jobb så ser man noe som er litt rart eller morsomt. Grafisk designer Petri Henriksson sitter i et kunstnerkollektiv i Berlin og forteller om all inspirasjonen som befinner seg rett utenfor døra. – Det er et show. Det går alltid forbi noen folk som ser ut som de kommer rett fra et sirkus. Henriksson kommer opprinnelig fra Finland, men har utdannet seg i Norge. Han har en bachelor i foto og en master i design. – Berlin er en fin plass å jobbe. Det er rolig, og man har inspirasjonskilder rundt seg hele tiden. Og, for å være ærlig, så er det sunt å ha litt avstand til jobben sin. Avstanden kan gi andre perspektiv. – I Norden er ting veldig visuelt gjennomtenkt; da mener jeg overdesigna og trademarka. Alt trenger ikke være så estetisk fint. Jeg har vært fascinert av de tingene som er litt feil.

Om blad

B.L.A.D er en zine (lite, uavhengig blad med opphav i punkkulturen, red.anm.) drevet av Henriksson og kunstnergruppa Sex Tag. Noen ting gjør de selv, og noen ganger får de en artist til å gjøre ting basert på tema. Bladene trykkes i små opplag. – Det er mellom 100 og 500 eksemplar per opplag. Poenget er å lage en eksklusiv ting som ikke trykkes opp igjen. Blir det utsolgt, så ferdig med det. Det er det motsatte av det jeg jobber med profesjonelt, for design er ofte produsert i store opplag. Det er deilig å gjøre ting som er begrenset, og kanskje litt obskurt og gjemt. Når jeg spør om hva som er bakgrunnen for tittelen på bladet, trekker han på smilebåndet. – Det er jo et blad. Det er et blad i logoen bakpå. Så legger vi ved blader. Og så er det jo blad i bladet.

74

StudentTorget.no


Likt uttrykk, ulikt innhold

Ungt design

Selv om bladene ser relativt like ut, så er det forskjellige konsepter fra gang til gang. – Noe beholder vi likt, som det visuelle uttrykket. Det er alltid et blad inni. Men i seg selv er de ganske forskjellige, sier han. – Alt er basert på tegninger, men det kan være ganske åpent hva en tegning er. Det kan også være litt foto. Noen ganger prøver vi å bruke tekst eller annen type materiell, som kan passe sammen eller gi en slags kontrast. Henriksson forteller at inspirasjonskildene kan være alt fra etablerte tegnere, til mer tilfeldige oppdagelser. – Jeg fant to kofferter i Berlin med forskjellige tegninger og bilder av en anonym kunstner fra 70-tallet. Polaroidbilder og ganske stygge tegninger, kunstnerskisser. Så jeg plukket ut en del ting og lagde en utgave av det. En annen gang så de i retning av den mer kommersielle reklamebransjen. – Vi hadde et matblad som er basert på logoer og varemerker fra matprodukter. Felles er at alle har en slags menneskeform. Noen kan være kannibalistiske: en pølse som spiser en annen pølse, for eksempel, sier han. Den siste utgivelsen består bare av blanke ark. På den måten kan man tegne selv og sende resultatet inn til Henriksson. Eller så kan man rett og slett bare bruke den som en notatbok.

StudentTorget.no

75


Elsk-hat-forhold til egen jobb

Jobben som frilansdesigner kan innebære glede og smerte. – Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg er stolt av noen spesielle prosjekt. Ofte hater jeg dem, ler han ironisk. – Hvorfor gjør du det, da? – Det er jo alltid et elsk-hat-forhold. Jeg liker å jobbe med tingene jeg jobber med. Problemet er at man jobber så mye med det at man blir lei på et eller annet tidspunkt. Da vil man kanskje ikke se det mer. – Hva jobber du med som er morsomt, da? – De fleste ting jeg jobber med, får jeg mer eller mindre frie tøyler med. De musikkvideoene vi lagde til bandet Ungdomsskolen, var gøy. På det tidspunktet var jeg så lei av albumcover og plakater at det var utrolig forfriskende å gjøre noe helt annet.

Designeren

• Grafisk designer basert i Berlin • Bachelor i fotografi og master i design • Er hus-designer for Bergen Kunsthall • Gjør mye plakater og albumcover, deriblant for Casiokids, Silje Nes, Ungdomskulen og Annie • Lager også musikkvideoer sammen med Carlos Vasquez under navnet Blank Blank Produksjon. De lagde musikkvideoene til Ungdomskulens prosjekt «Gimme ten» i Berlin.

Vi spør ham om tilværelsen som frilanser er utfordrende. – Jeg tror at man må ha en egen drivkraft, for man lærer ikke mye av skoletiden uten det. Skolen er en plass å prøve ut, men man må alltid ha en egen vilje til utforsking. En del av jobben er nettverksbygging. – Man må satse på interessante prosjekt, gjøre det godt og håpe på at noen legger merke til det man presterer. Jeg har fått de fleste oppdragene av å gjøre ting som er litt utenom det vanlige.

B.L.A.D

• Første nummer kom ut i 2009 • Bladene er i A6 og sendes ut pakket sammen med et tørket blad • Bladene har ulike tema, med ulike kunstnere, og har tegninger som utgangspunkt • Produserer også plakater til utgivelsene • Se mer på www.blad.us

76

StudentTorget.no


www.studenttorget.no /applestore

StudentTorget.no

77


Kultur

Kulturtips ved featureredaktør maren kvamme hagen

Kanadiske Leslie Feist har vore med i Broken Social Scene, ho har rappa med Peaches og sunge med Gonzales, men det er åleine, som Feist, ho verkeleg skin. «The Reminder» frå 2007 er ein favoritt hjå mange, og i fjor kom ho med opp-følgjaren «Metals». Gå ikkje glipp av hennar fantastiske stemme og originale låtar live. 6. mars/Sentrum Scene/Oslo. Glad i å reise? Opptatt av design? Bokserien Wallpaper City Guides dekkjer snart alle dei kulaste byane i verda. No er Oslo også kome med. Nye versjonar kjem titt og stadig, for storbyane endrar seg raskt. Sjekk ut og bestill dei nyaste på: www.uk.phaidon.com/travel/. Finst også som Iphone app. Gjekk du glipp av kino og TV i haust, seier du? Kryp opp i sofaen med dei nyaste DVD-ane: «Melancholia», av Lars von Trier og med Kirsten Dunst, skremmer vettet av deg, men fascinerer med verdas undergang. Sesong to av BBC-serien «Downton Abbey» kan du sjå saman med mor di, medan de sukkar over dei feilslåtte romansane. Ute på DVD i januar. Ryan Gosling må vere både 2011 og 2012s store filmnamn. I fjor imponerte han med tiårets film, «Drive», og i komedien «Crazy, stupid, love», som begge kjem på DVD i februar. Snart er han igjen å sjå på det store lerretet i «The Ides of March» saman med George Clooney. Kinopremiere 17. februar. I februar er det igjen tid for den tradisjonelle Veka i Volda, der studentar frå heile Sunnmøre samlast til revy, musikk og fest. Den har rykte på seg for å trekkje til seg Noregs største band – tidlegare har mellom anna BigBang, deLillos, Marit Larsen, Datarock og Timbuktu stått på scena. 15.-25. februar. www.veka.no Mette Karlsvik fekk strålande kritikk for boka «Bli Björk», ei slags knausgårdsk forteljing om den islandske artisten Björk, sett utanfrå. «Usedvanleg vellukka romanbiografi,» skreiv Dagbladets meldar – og Campus legg til at du bør lese den, om du enno ikkje har gjort det. Samlaget/kr 369,78

StudentTorget.no


StudentTorget.no

79


reise

HONG KONG

– øya som aldri lukkar auga

80

StudentTorget.no


reise

medan enkelte av øyene som ligg utanfor Hong Kong, til dømes Lamma, har trekt til seg ungdommar som lever eit slags hippietilvere der.

Expats på jakt etter visittkort

Du kjem ikkje utkvilt frå ein ferie i Hong Kong, men rik på inntrykk, absurde historier og visittkort – og fattig på pengar. tekst og foto: maren kvamme hagen

– Work hard, play hard! Dette er slagordet til Hong Kong, får eg raskt fortalt då eg landar på den tidlegare britiske koloniøya. Storbyen med over sju millionar innbyggjarar er i dag styrt av Kina, etter at den vart tilbakelevert av Storbritannia i 1998. Men den skil seg frå moderlandet på mange måtar. For det første treng du ikkje visum for å reise hit. Det er ein utprega vestleg by. Avisene skriv rimeleg kritisk om alt frå politikk til næringsliv, og engelsk er nesten like vanleg som kinesisk.

Frå vestleg boble til hippie-øy

Hong Kong er delt inn i fire delar: Hong Kong Island, Kowloon, New Territories og Outlying Islands. Det er på hovudøya det meste skjer. Arrogante hongkongesarar, eller kanskje først og fremst vestlege expats (expatriat, ein person som bur i eit anna land enn han/ho er frå, journ.merkn.), skriv ofte ABK i bustadsannonsar – Anywhere But Kowloon. For dei er det berre HK Island som er noko, ei slags vestleg boble som likevel har nok innslag av Kina til at den er eksotisk. Blandinga av industrielle skyskraparar med rike bankmenn og tradisjonelle marknader med gamle kinesiske kjøpmenn er uslåeleg. I New Territories, som grensar til Kina, bur det for det meste lokale innbyggjarar,

StudentTorget.no

Work hard, play hard! Som sagt, så gjort. Hong Kong er verkeleg øya som aldri søv. Uansett kva dag av veka det er; utelivet er i høgste grad levande. Folk flyttar til og frå byen i eit forrykande tempo, og expats på jakt etter nye vener og kontaktar gjer at det alltid er folk å slå av ein prat med. Ta med deg visittkort for å unngå å føle deg som ein traust skandinav, og utveksle det på den asiatiske måten. Ta imot med ei hand, og gi med den andre, medan du bøyer deg lett framover, som ein høfleg gest. Er du glad i elektronisk musikk og dansing, er undergrunnsklubben Yumla (79 Wyndham street, Central, inngang frå Pottinger street) staden. Det blir sagt at dei har dei beste DJ-ane i byen, klubben held ope til klokka seks om morgonen og du treffer alltid på interessante folk i den smale trappa utanfor. Underteikna trefte mellom andre ein dansk delfintrenar og eit bandmedlem av Danko Jones Experience her. Trening i småprat om uvanlege tema får du, i alle fall.

Prisar like høge som skylinen

For å få ein smakebit av modellscena i byen, sjekkar du ut Dragon-I (The Centrium, 60 Wyndham street, Central) på ein måndagskveld, då modellane samlast her for å ete middag. Plassen er cheesy og med høg musikk, men fascinerande. Inne finn du eit VIP-område, dersom du kjem deg forbi dørvakta. På terrassen ute er det duer i bur, palmer og middagsservering. Er det utsikt du vil ha, er det mange hotellbarar å velje mellom. Prisane er like høge som bygningane, men med ei fantastisk utsikt over heile byen er dei verdt det. Merk deg at mange av hotellbarane ligg under tak, sjølv om dei er høgt oppe. Men på Sky Lounge (18.etasje, Sheraton Hong Kong Hotel & Towers, 20 Nathan road, Tsim Sha Tsui) kan du sitte ute på terrassen.

81


reise

Bank på for å kome inn

Ein ny trend i HK-utelivet er «hemmelege», «ulovlege» barar som er vanskelege å finne. Mange av desse er i realiteten fullt lovlege, men brukar dette som ein måte å trekkje til seg riktig klientell på. The Feather Boa (38 Staunton street, Soho) ser ut som ei lita stove med innreiing frå 1920, med fløyelstapet, lysekroner og ein rikhaldig bar. Bestill deira spesialitet, Strawberry Daiquiri, i eit sjokoladebelagt glas. Notabene: Ikkje kle deg i kvitt om du skal hit, for folk dett bort i kvarandre med sjokoladeglas rett som det er! Kjenner du deg litt åleine i storbyen og lengtar etter europeisk mat, er det beste tipset den erkebritiske puben The Pawn (62 Johnston road, Wan Chai). Her får du god pubmat og alle whiskyar du kan namnet på, pluss nokre til.

Her brukar du pengar i dagslys Sjølv om Hong Kong er nattas dronning, er det meir enn nok å bruke pengar på i dagslys. Etter Tokyo er Hong Kong den asiatiske storbyen som har størst fokus på mote. Alle dei store merka er å sjå på store reklameplakatar rundt om i byen, og det er ofte kø utanfor Prada, Gucci og dei andre luksusmotehusa. Joyce (New World Tower, 16 Queens road, Central) har dei mest eksklusive motekleda i Hong Kong, som Stella McCartney, Thierry Mugler og Alexander McQueen. Det er svindyrt, men verdt ein titt, for interiøret er råflott.

Den største kjøpesenterkjeden er Lane Crawford (IFC Mall, Central/Pacific Place, 88 Queensway/Canton road, Tsim Sha Tsui/ Times Square, Causeway Bay), som sel design- og high streetmerke som Acne, Zara, Marc Jacobs og Chanel. For ein god lunsj på Harvey Nichols eller vindaugshopping i Marc Jacobs, ta turen til The Landmark (Des Voeux road, Central) eller Prince’s building (10 Chater road, Central). Fotoutstyr er mykje billigare i Hong Kong enn i Europa, ja, prisen er nesten halvert. For det beste utstyret går du til Photo Scientific (Eurasia building, 6 Stanley street, Central), der alle dei profesjonelle fotografane handlar.

Sol, strand og kinesiske Las Vegas For dagen derpå (og det blir mange av dei) er det godt å kome seg ut av storbyen og sjå havet. Her er ein verkeleg bortskjemt. Det går ferjer frå hamna, som forøvrig er den travlaste i verda, til små og store øyer i kort avstand. Lamma (ferje frå Outlying Islands Ferries Terminal, HK Island) er den nydelegaste av desse, med fin natur, strand, og roleg hippie-stemning. Vil du heller ta bussen, kan du reise til Stanley, ei strand på Hong Kong Island. Ikkje like idyllisk som Lamma, men fin for ein kjapp symjetur. Taxi er så billig at du likeså godt kan spandere på deg ein meir behageleg køyretur.

«Det er vanskeleg å definere Hong Kong – om byen var ein låt, ville den ha vore ein miks laga av ein skikkeleg kul DJ.»

82

StudentTorget.no


Og ikkje minst: Éin times ferjetur unna ligg Kinas svar på Las Vegas, Macau (ferje frå Macau Ferry Terminal, Shun Tak Centre, Central). Den tidlegare portugisiske kolonien er definitivt verdt eit besøk. Du må gå gjennom passkontroll for å kome hit, og språket som blir snakka, er kinesisk og portugisisk. Macau byr på over 60 kasino og ein høg faktor av grelle fargar, falske blomar, kinesiske bestemødrer som er rå på slot-maskiner og Macau dollars. Etter eit besøk her har du gode historier å by på i årevis. Det er vanskeleg å definere Hong Kong – om byen var ein låt, ville den ha vore ein miks laga av ein skikkeleg kul DJ. Etter to veker i byen sit eg igjen med kjensla av at det er så mykje, mykje meir eg skulle gjort og sett. Ikkje berre av Hong Kong, men av resten av Asia. Slik sett kan Hong Kong vere ein fin inngangsport til resten av verdsdelen. Eksotisk og det motsette av Noreg, men likevel vestleg nok til at du ikkje kjenner deg heilt hjelpelaus.

Lesestoff: † «Rough Guide to Hong Kong & Macau» † «Lonely Planet Hong Kong Encounter» † HK Magazine: www.hk.asia-city.com/ † Time Out Hong Kong: www.timeout. com.hk/

Dette må du vite før avgang: • Finnair flyg til Hong Kong via Helsinki for cirka 6.000 kroner. God flymat, rimelege prisar og punktlege avgangar gjer det til eit førsteval. www.finnair.com • Valuta er Hong Kong dollars. 1 HK $ tilsvarar cirka 0,74 NOK. • Spar pengar på billeg mat og transport, og ver førebudd på å bruke meir på hotell og uteliv. • Ha med deg kart, guide eller Iphone. Ikkje alle drosjesjåførar snakkar engelsk. • Temperaturen kan gå ned til 10 grader på sitt kaldaste og opp til 40 grader på det varmaste. Stort sett ligg han mellom 20 og 30 grader.

StudentTorget.no

83


84

StudentTorget.no


Alt om studier, skoler, yrker og studiesteder

StudentTorget.no

85


mat

tekst: ragnhild meland foto: åsmund holien mo

Ingrid Hancock Bjerknes (26) kom hjem fra studieoppholdet i USA med cupcakeoppskrifter og en gründerspire i magen. Nå har nordmenn fått dilla på de uimotståelige mini-kakene. Ut med krembløtkake, kranskekake, Mor Monsen og kvæfjordkake. Inn med cupcakes, cookies og cakepops. Nå har den amerikanske trenden endelig tatt av i Norge. Det skal Ingrid Hancock Bjerknes (26) fra Asker ha mye av æren for. Cupcakes er små kaker som lages i muffinsform, og de skal toppes med mye glasur, som kalles topping. Siden februar i fjor har cupcakene fra Hancock cupcakes kommet ut fra bakerovnen hos Nobel konditori i Bærum, hvor de blir produsert. Valgmulighetene er nesten uendelige: Sjokolade-cupcakes med topping som smelter på tungen, kaker med Manchester United-topping til den fotballgale og cupcakes med logo til bedrifter som vil ha logoen sin på cupcakene de bestiller til firmafesten. Når kundene forteller Bjerknes hva de ønsker seg, setter hun seg ned og lager et forslag og sender det tilbake til kunden. Pen innpakning Det var, som nevnt, fra et studieopphold i USA Bjerknes tok med seg ideen hjem. Dengang var cupcakes så å si et fremmedord i Norge, men kakene blir stadig mer populære, spesielt blant bake-bloggere, og det har også dukket opp noen få utsalg. 26-åringen studerte markedsføring på BI og utvekslet til Berkley University i California, hvor hun spesialiserte seg innen CSR- samfunnsansvar, entreprenørskap og innovasjon. – Jeg tenkte at det er helt crazy at ingen har startet med dette før, eller så er det jeg som har misforstått at cupcakes er trendy, forteller den unge gründeren.

86

Det var absolutt ingen misforståelse. Bestillingene går unna, og kakene produseres uten stopp. Nå velger til og med brudepar et tårn av cupcakes istedenfor den tradisjonelle tre-etasjes bryllupskaken i marsipan, og en bursdag uten cupcakes er ingen skikkelig bursdag. – Det handler om at det er en liten kake i en pen innpakning som man kan bruke i alle anledninger. Du kan også ha forskjellige smaker, for eksempel sjokolade, blåbær og bringebær på samme serveringsfat. Når man lager en kake til større arrangement, ser ikke kaken så fresh ut når alle har forsynt seg av den, men med cupcakes ser stativet like fint ut ettersom alle cupcakes er individuelle kaker. Ikke bare ser kakene til Bjerknes utrolig flotte ut, de smaker også helt fantastisk. Hun serverer oss sjokolade-cupcakes med en frosting av sjokoladekrem som er dekket med små sjokoladebiter. Den er saftig, og frostingen er lett som fløyel, og alt du vil gjøre etter at den er spist opp, er å spise flere, selv om du ble veldig mett av den ene. I tenkeboksen Da ideen var klekket ut, tok hun seg god tid til å finne ut hvordan hun skulle kunne leve av dette, om det var en drøm som kunne bli virkelig. – Jeg brukte ett år på å tenke på hva jeg skulle gjøre. Jeg har ikke konditorerfaring og måtte tenke på hvordan cupcakene skulle se ut og hva de skulle inneholde. Jeg brukte lang tid på å strukturere hele organisasjonen, finne samarbeidspartere, råvareleverandører, produksjonslokaler, logistikksystem og så videre. Bjerknes forteller at hun har lært utrolig mye etter at hun startet bedriften. – Det er mye jeg ikke har tenkt på tidligere, som jeg har lært nå, for eksempel hvor man skal få tak i esker. Man kjøper ikke hundre om gangen, men tusen. Du teller hvert eneste øre, for det er viktig når man opererer med større volum.

Fakta om cupcakes: Cupcakes kan spores helt tilbake til 1796 i boken «American Cookery».

* *

Det er litt usikkert hvordan cupcakes oppsto. Det hevdes at det både har med måten kakene ble bakt i små kermaikkopper og at ingrediensene ble målt i måleenheten cups isteden for å bli veid.

*

Tidlig på 2000-tallet kom de første cupcake-butikkene i USA. Kakene fikk også mye oppmerksomhet i serien Sex og singelliv.

*

Cupcakes kan ofte forveksles med muffins. Forskjellen er at cupcakes har en fastere røre og kan oppbevares lenger, i tillegg til at cupcakes skal toppes med en hard glasur (frosting), hvor hovedingrediensene er melis og smør.

StudentTorget.no


mat

Søte bringebær-cupcakes: 20 stk.

topping av tåteflasker og små barnesko i marsipan til en barnedåp, sorte og røde cupcakes med fjærpynt til en Moulin Rouge-fest, cupcakes med bilder av katter og hester til en barnebursdag og et helt bord med cupcakes ved siden av en bryllupskake. For å minimere risikoen valgte hun å innlede et samarbeid med et veletablert konditori. – Når du skal starte et bakeri fra bunnen av er det utrolig mye utstyr du trenger – foruten et lokale. Det er kjølerom, digre ovner som går fra taket og ned og gir plass til flere traller om gangen og i tillegg ansatte. Jeg valgte å sett bort produksjonen til noen som har erfaring og i tillegg konditorbakgrunn. Bare å sette seg inn i reglene til Mattilsynet hadde tatt veldig lang tid. Inspirasjon fra utlandet Selv om all produksjon er satt bort, har Ingrid det overordnede ansvaret med kundekontakt, bestemmelser angående design og bestillingshåndtering. Hun har også kommet med en egen cupcake-miks og har innledet et samarbeid med interiørbutikken Nest på Majorstua, hvor de selger cupcakene hennes. Om vi ikke tidligere har skjønt at dette er en kreativ jente, skjønner vi det i hvert fall nå. Bjerknes viser det ene bildet etter det andre av cupcakene hun har laget på bestilling: Et digert tårn av cupcakes med BMW-logotopping til en firmafest. Cupcakes med

StudentTorget.no

– Jeg er veldig opptatt av det estetiske og henter mye inspirasjon fra utlandet, sier hun og forteller om lengre opphold både i Brasil og USA. Forfatter-debut I tillegg til å være en nokså fersk gründer, har 26-åringen også debutert som forfatter. Boka Cupcakes – lag dem selv ble til etter en forespørsel fra forlaget Cappelen Damm. Da den kom ut i august, ble opplaget på 14 000 revet ut av hyllene. Til nå har hun et opplag på 21 500 eksemplar.. – Det var veldig morsomt å lage bok og noe helt nytt for meg. Jeg måtte lage 50 oppskrifter fra bunnen av og har nok aldri bakt så mye før noen gang. Det å være cupcake-gründer er absolutt ingen åtte-til-fire-jobb. – Dagen starter som regel klokken sju. Jeg har all kontakten med kundene. Alle bestill-inger går gjennom meg, og jeg tilbyr ved spesielle anledninger i tillegg å komme på arrangementene kundene har bestilt cupcakes til for å hjelpe til å sette dem opp og hjelpe til med dandering, forteller 26-åringen, som også bruker dagene til markedsaktiviteter og bestillinger i tillegg til både å være på konditoriet, på hjemmekontoret og ute hos kundene.

Du trenger: 4 egg 3 dl sukker 5 dl hvetemel, siktet 2 ts bakepulver 3 ts vaniljesukker 3 dl kremfløte 200 g margarin 1 pk bringebærgelépulver Friske bringebær Frosting: 5 dl melis, siktet 250 g margarin, romtemperert 1 ts vaniljeekstrakt 1 dl bringebærpuré Bringebærpuré: Varm friske bringebær i en kjele. Tilsett ca. 2 ss sukker og saften av ½ sitron. Rør godt. Sil puréen for å fjerne de små, bitre bringebærfrøene. Slik gjør du: Forvarm ovnen til 200 grader Sett 20 cupcake-former på to muffinsbrett Visp egg og sukker til eggedosis Tilsett smeltet margarin, bakepulver, vaniljesukker og hvetemel og rør godt. Tilsett bringebærgelépulver og kremfløte og visp til røren er uten klumper. Legg 2-3 friske bringebær i hver form Fyll cupcakeformene 2/3 fulle Stek kakene midt i ovnen i ca. 15 minutt. Ta dem ut av ovnen og avkjøl dem på muffinsbrettet i ca. 5 minutt. Sett cupcakene på en rist og la dem bli helt avkjølt. Frostingen: Vips alle ingrediensene sammen med en mikser på svak hastighet til alt er godt blandet. Øk hastigheten og vips på høy hastighet i 2-3 minutt. Pyntingen: Ha fyllet i en sprøytepose. Bruk tipp nr 2D for å forme frostingen som små blomster Pynt med friske bringebær eller server bringebær ved siden av.

87


tekst: frode andersen tegninger: david skaufjord


HONG CUBA KONG

NYHET

NYHET

H A V A N A

HONG CUBA KONG NYHET

NYHET

H A V A N A

Norsk høyskole utdaNNelse i utlaNdet! 12 uker på studiested, fly og opphold iNkludert, støttet av stateNs låNekasse Vi tilbyr i dag 12 forskjellige studieretninger, fordelt på 6 studiesteder, hvor Hong Kong og Cuba er nytt fra høsten 2012. Dette gjør GoStudy til en av de største aktørene på markedet, når det gjelder å tilby norske høyskoleutdannelser i utlandet! GoStudy har inngått samarbeid med Universitet i Stavanger som leverer samtlige fag i Hong Kong, og Høyskolen i Nord Trøndelag som leverer det nye og tidsriktige faget Økonomi og Administrasjon med fokus på grønn næringsutvikling. GoStudy forsetter selvfølgelig det vellykkede samarbeidet med Høgskolen i Nesna, som nå også tilbyr Flerkulturell forståelse på Bali, Idrett på Cuba og sist men ikke minst; Karibisk kultur og musikk i den karibiske smeltedigelen Havana på Cuba.

Påmelding og info: www.gostudy.no


Studentvennelige bedrifter over hele landet -Bla om for 책 se utvalgte studentrabatter


92

StudentTorget.no


StudentTorget.no

93


94

StudentTorget.no


StudentTorget.no

95


96

StudentTorget.no


StudentTorget.no

97


Foto: Geir Mogen

I maritim næring jobber man verden rundt hver dag

Kommunikasjonen er på engelsk, tempoet er høyt og ingen dager er like. Ansatte i den maritime næringen arbeider hvor og når oppgavene krever det. Kundene befinner seg overalt på kloden, og vi driver forretning hele døgnet rundt.

Du må ikke jobbe til sjøs for å være i den maritime næringen Det kreves faglig dyktighet, god kremmerånd, interesse for høyteknologi, krysskulturell kompetanse og gode sosiale antenner for å frakte verdenshandelen best og billigst frem. Det finnes et utall jobber innen den maritime næringen dersom du har utdanning innen for eksempel økonomi, jus eller samfunnsfag.

Du kan lese mer om yrkene og mennesker som jobber med dem på www.maritimkarriere.no Maritim Karriere ønsker å øke rekrutteringen til landbaserte stillinger i den norske maritime næringen, gjennom blant annet forelesninger, bedriftsbesøk, mentorprogram og et eget traineeprogram.

Uansett hva du studerer, kan du gi studiene dine et maritimt fokus.

www.maritimkarriere.no


MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

NNSIKT I G E D F F A K .S DEG NNINGEN DIN A R D T Æ U L R . O E F N R IE A D V U S T N ER S IG A ET HELHETL TTVERK UND GODE E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D E I V V L E V R O A TUDIUM K EG ALLEREDE NÅ. FÅ ET S ER INTERESSE. BENYTT DEG I TEKNA FÅR DU S R E T S A M ET RD EDLEM SOM VEKK M R G E KTUELLE FO E A M D D R O A E S D N M . L K E O E S Ø IG R S M I BRANSJE V JOBB G I GJENSID URE. I N R I K R S K I . Å S V P R C O N D F O N I IS EN G THE FUT F O SETTE OPP SOM GRAT Å R IK E L S T , S E R A R E UTU BLIR M RDEL MEDLEMSFO , SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND TEKNA.NO/F R G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag


Campus #1 2012