Campus#1 2014 by StudentTorget

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

#1 – 2014 – GRATIS!

STUDENTØKONOMI Fellene som kan gi redusert stipend

STUDIETEKNIKK:

Nytt semester - nye muligheter

JOBBSØKING FOR STUDENTER: Unngå å starte yrkeslivet som arbeidsledig

SELDA EKIZ: Norge søker nerder

STOR GUIDE TIL STUDIER I AUSTRALIA DEN SMITTSOMME

MASTERSYKEN: TRENGER DU EGENTLIG MER ENN BACHELORGRADEN?

BJARTE TJØSTHEIM - Jeg f lykter fra alt som har med det voksne og ansvarsfulle å gjøre!

Foto: Øyvind Sætre

Aibel er et ledende oljeserviceselskap med nær 6.000 ansatte. Vi har kontorer i fem land, med hovedsete i Norge. Hos oss er mulighetene mange og begrensningene få. Ved å bli med på vårt lag, kan du jobbe med noen av de største og mest spennende prosjektene innen olje, gass og fornybar energi.

Aibel Norge: Hammerfest Harstad Kristiansund Stjørdal Bergen Haugesund Stavanger Oslo

– AIBEL GJØR DET www.aibel.com

Studentstipend? Ønsker du å skrive bachelor- eller masteroppgave om problemstillinger som er relevant for kommunal sektor, kan du søke på Kommunalbankens studentstipend. Det deles årlig ut inntil tre stipender på mellom kr. 15 000 - 25 000,-.

Les mer: www.kommunalbanken.no

“

Å være TINE Trainee har gitt meg en fantastisk start på arbeidslivet. Det har vært morsomt og utfordrende og jeg har virkelig utviklet meg både profesjonelt og personlig – Elisabeth, TINE trainee

EkTE folk, MaT og MulIgHETEr.

”

Mer enn vann og brød i livet? De fleste av oss møter TINE i løpet av dagen - på frokostbordet, som mellommåltid eller et valg i butikken. Visste du at TINE er et av Norges største konsern med over 5000 ansatte og uendelige karrieremuligheter? Vi ser etter deg som nylig har avsluttet en mastergrad, har du i tillegg lidenskap for god mat og trives med reale folk er TINE trainee program riktig for deg. Programmet har en varighet på to år og tilpasses til deg, din utdannelse, erfaring og ambisjoner. Husdyrfag, forretningsanalyse, logistikk, markedsføring og mat/prosessteknologi er blant de aktuelle kompetanseområdene vi har behov for i TINE. Bli en av oss i TINE du og! Søknadsfrist for årets trainee-opptak er 17. februar 2014

tine.no/trainee

HAVYARD GROUP er et konsern som utvikler og leverer skipsteknologi for bygging av avanserte offshore- og fiskefartøy i Norge og internasjonalt. Vi leverer skipsdesign, skipsutstyr og systemer, bygging av ferdige skip og støtte til skip i drift. I tillegg til Norge har vi kontor i Polen, Tyrkia, Kroatia, Kina og Brasil.

INTERNSHIP HOS ET KONSERN I MARITIM VERDENSKLASSE? Studerer du på fagskole, høgskole eller universitet, og vil bruke sommeren til noe nyttig og lærerikt? I 2013 hadde Havyard 45 unge talent som deltok på Young Professional Summer Intern-programmet vårt. 14. januar 2014 starter vi å ta imot nye søknader, der vi gir talentfulle studenter muligheten til å prøve seg på sitt fag-/ interesseområde en hel sommer. Et internship hos oss vil gi deg et godt innblikk i den maritime næringen, både i Norge og internasjonalt. En jobb hos oss gir deg også muligheten til å knytte gode kontakter, og flere av studentene som har hatt sommerjobb hos oss har fått jobbtilbud etter endt utdanning.

For nærmere opplysninger og søknader, se hjemmesiden www.havyard.com eller ta kontakt med: Ingrid Endresen Thorseth. Mob.: 988 31 630. Søknadsfrist: 2. mars 2014.

LEDER

FRA BARN OG FULLE FOLK

Ideen om nyttårsforsetter er noe jeg aldri har sett hensikten med. Eventuelle laster og uvaner man ønsker å kvitte seg med bør man egentlig kunne hanskes med når som helst på året. Men i år klaffet det faktisk greit å foreta en personlig justering sånn ca. fra nyttår. Den 4. januar sto jeg nemlig i den lokale matbutikken og vurderte

ANSVARLIG REDAKTØR Olav Ertsås FOTOSJEF: Bo H. Slettjord Forsidefoto: Ellen Reiss Med: Bjarte Tjøstheim ART DIRECTOR Maylen Bertelsen ILLUSTRATØR Tonje Berner Thomassen

middagsalternativer da en liten guttunge helt uoppfordret fortalte meg at jeg lignet på bestefaren hans. Moren kikket forskrekket på meg før hun brøt ut i en latterkrampe som gjorde at hun måtte støtte seg mot hermetikkhyllene. Burde sikkert ledd jeg også, men det beste jeg klarte var et skjevt smil. Jeg er tross alt «bare» 31 år.

regelen. På så mange måter egentlig. Hvis du er en av dem som endelig nærmer deg slutten av utdanningen, bør du få med deg rådene fra Gisle Hellsten ved Karrieresenteret på UiO. På side 38 forteller han hvordan du kommer i gang med jobbsøkingen allerede i studietiden, slik at du unngår å starte karrieren med flere måneders arbeidsledighet.

Mitt forsett er altså å vurdere tiltak for utbedring av garderobe, kroppsholdning, måne-vennlig sveis og mitt eget forhold til rynkereduserende kremer. Skulle gjerne hatt et ord med gutten for å høre hva som var de mest pressende problemområdene, for til sammen er det nok av områder som har forbedringspotensial.

Som de fleste av oss har du kanskje ambisjoner om å trene mer det kommende året også. Da kan du la deg inspirere av Marielle Kongsvold på side 24, som i tillegg til å være student er kickbokser med blant annet VM-deltakelse på merittlisten. Fysisk aktivitet kan også gi et positivt utslag på studiene dine, noe treningsekspert Helene Høimyr forteller mer om på side 26. Treningstipsene hennes vil nok komme godt med når jeg skal angripe et av mine problemområder også.

For studenter er det ett nyttårsforsett som er like innlysende som det jeg fikk servert: Å lære av feilene fra i fjor og starte det nye semesteret med nye og bedre studievaner. Allerede på side 12 får du hjelp til dette fra en dyktig rådgiver ved Studentsamskipnaden i Bergen. Det er tross alt bedre å gi det et realt forsøk fremfor å ende opp uten en skikkelig utdanning. Når det er sagt, viser intervjuene med Stig Frode Henriksen (side 18) og Bjarte Tjøstheim (side 30) at det går an å klare seg uforskammet bra uten noen form for høyere utdanning. Bare husk at de er unntaket, ikke

JOURNALISTER Anders Solhøi Anne Marte Stange Smebye Annette Bjørndalen Søreide Ellen Reiss Helene Høimyr Olav Ertsås Silje Sandgrind FOTOGRAFER Bo H. Slettjord Ellen Reiss Ina Damli Michaela Klouda StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

ogen.no talogen.no

Så les og lag forsetter underveis! Og hvis noen gir deg tyn den dagen du eventuelt sprekker, kan du tenke på uttrykket som HP Norge-sjef Anita Krohn Traaseth bruker i karriereportrettet på side 46: Det får være «godt nok for de svina». Vet ikke hvem hun sikter til med «de svina», men for meg gjelder det barn og fulle folk, og andre som måtte finne på å servere meg sannheten.

DAGLIG LEDER Bjarne Vasset jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no

UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42 OPPLAG 30 000 TRYKK Kroonpress EU

T I P S

08 – Bidragsytere

12 – Nytt semester = Nye muligheter

24 – Student og kickbokser Marielle Kongsvold

30 – Bjarte Tjøstheim: Flukten fra voksenlivet

INNHOLD

56 – Studielandsguide: Australia

44 – Jobbsøkertips fra KarriereStart.no

16 – Studentene mener

26 – Trening: Aktive studenter tenker bedre!

18 – Stig Frode Henriksen: Fra Alta til Hollywood

22 – Fellene som truer studentøkonomien

T I P S

28 – Tips fra StudentTorget.no

46 – Karriereportrettet: Anita Krohn Traaseth

62 – Mastersyken herjer landet

38 – Jobbsøking mot slutten av graden

42 – På tide å søke sommerjobb!

52 – Valgt feil utdanning? Det er ikke verdens undergang

66 – Selda Ekiz: Norge søker nerder 7

BIDRAGSYTERE ANDERS SOLHØI (F. 1983) Anders studerte Film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer, før han tok en mastergrad i medieproduksjon ved NTNU i Trondheim. Etter å ha vært noe retningsforvirret i starten av karrieren, har han nå konkludert med at journalistikk ser ut til å bli en del av hans fremtid. Hva er drømmeoppdraget? Lage dokumentarer som Nick Broomfield og Louis Theroux. I filmene dykker han ned i farlige og annerledes miljøer. Det å kunne se ting utenfra og utforske noe uten å trenge å ta del i det, er nok det fremste privilegiet med å være journalist. Anders har skrevet «Studentene mener» og saken om jobbsøking for de som nærmer seg slutten av utdanningen.

ANNETTE BJØRNDALEN SØREIDE (F. 1987) Annette er født og oppvokst i Oslo. Da hun så seg lei på tilværelsen i hovedstaden, emigrerte hun til Irland for å utdanne seg til journalist. Før hun kom til StudentTorget og Campus jobbet hun som fotograf og kjeftet på kunder på gjenbruksstasjon. Hva er drømmeoppdraget? Å kunne jobbe på en lengre dokumentar hvor jeg ville fått muligheten til å reise et sted og grave etter gode historier. Ellers ville det vært veldig deilig å kunne prøve seg som reisejournalist og fått oppleve ulike kulturer og ikke minst spennende mat! Annette har intervjuet Stig Frode Henriksen og skrevet saken om sommerjobber.

SILJE SANDGRIND (F. 1989) Inntil nylig bodde Silje i byen mellom de syv fjell (Bergen), hvor hun tok en mastergrad i medievitenskap over fem regntunge år. I sommer flyttet hun tilbake til Oslo hvor hun er født og oppvokst, for å prøve lykken som journalist. Hva er drømmeoppdraget? Mitt drømmeoppdrag er å kunne følge Ricky Gervais, en av verdens morsomste menn og skaperen av den legendariske komiserien «The Office», i et helt år for å kunne skrive boken «A year in the life of Mr. Ricky Dene Gervais». Silje har skrevet karriereportrettet med HP Norge-sjef Anita Krohn Traaseth, og sakene om mastersyken og det å ha valgt feil utdanning.

StudentTorget.no

en meningsfull karriere er svaret Spørsmålet er om du ønsker å teste din kunnskap i en virksomhet som er opptatt av å skape inspirerende løsninger til beste for samfunnet, oss som lever i dag og de som kommer etter oss. Kom og snakk med oss på universiteter og høyskoler for å vite mer hvordan det er å jobbe i Rambøll. Sjekk nettside eller facebook for hvor vi er tilstede i løpet av studieåret. www.Ramboll.no

FACEBOOK.COM/RAMBOLLNORGE

Vi har prosjektert den prisbelønte gangbrua akrobaten. arkitekt: l2 arkitekter 9

StudentTorget.no

NYTT SEMESTER,

NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å STARTE DET NYE SEMESTERET MED BLANKE ARK. STUDIERÅDGIVEREN GIR DEG TIPSENE DU TRENGER FOR Å ØKE FØRSTE STEG STUDIEMOTIVASJONEN OG FORBEDRE STUDIETEKNIKKENE FRA I FJOR.

Tekst: Olav Ertsås Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen

Et nytt semester ligger foran deg med nye muligheter til å endre på det som ikke fungerte så bra forrige semester. Nye muligheter til å unngå det tunge skippertaket rett før eksamensperioden. Som du kanskje har innsett, er det nemlig smart å gjøre en real innsats allerede fra første forelesning. Hos SiB Rådgivning ved Studentsamskipnaden i Bergen har teamet av rådgivere lang erfaring med veiledning og kurs som hjelper studentene med å møte utfordringene i studiehverdagen. Campus har snakket med avdelingsleder Line B. Fleischer for å finne verktøyene man trenger for å starte semesteret med de beste forutsetningene for å lykkes i studiene.

For å finne motivasjon til å komme i gang og gjøre en ordentlig innsats, råder Fleischer å tenke igjennom hvorfor du i det hele tatt studerer. En del av dette er å bli bevisst på om du drives av indre eller ytre motivasjon. - Indre motivasjon går ut på det man føler selv. Still deg selv spørsmålene; «Er dette noe jeg har lyst til å lære? Er dette noe jeg brenner for og vil jobbe med i fremtiden?» Ytre motivasjon kan være forventninger fra noen i familien eller at man tar høyere utdanning kun fordi arbeidsmarkedet krever det, forklarer hun.

StudentTorget.no

NYE MULIGHETER Dette er noe man bør minne seg selv på gjennom hele semesteret, slik at motivasjonen holdes ved like. Man bør også reflektere litt over hvilke forventninger man har til seg selv. Fleischer forklarer at det kanskje er litt i vår tid at unge mennesker har litt for høye forventninger til hva de skal oppnå.

I veiledningen og kursene hos SiB Rådgivning anbefaler de også studentene å kartlegge hva de bruker fritiden til. Er det noe som gir deg avkobling og påfyll? Det er nemlig ikke alle som fyller hverdagen med noe lystbetont som gjør at de får ladet batteriene skikkelig.

- Det er fort å være litt for ambisiøs og kravstor til seg selv når man skal sette seg mål. Man kan gjerne nedjustere sine egne forventninger til et realistisk nivå og heller fokusere på at det er mye som er bra nok, anbefaler hun.

- DET Å BARE SITTE FORAN TV-EN ELLER DATAEN, ELLER Å VÆRE PSYKOLOG FOR EN VENNINNE, KAN FØRE TIL AT MAN BLIR SLITEN OG MANGLER OVERSKUDDET MAN TRENGER TIL STUDIENE NESTE DAG. NÅR KONSENTRASJON ER DET VIKTIGSTE VERKTØYET I STUDIENE, ER DET KJEMPEVIKTIG Å HA ET BEVISST FORHOLD TIL FRITIDEN SIN, FORKLARER FLEISCHER.

Når målene og motivasjonen er definert, gjelder det å samle viljestyrke til å komme i gang. Hvis man sliter litt i oppstarten kan man bruke samme fremgangsmåte som i fysisk trening. - Konsentrasjon og utholdenhet må trenes opp. Man kan ikke plutselig sette seg ned og jobbe med studiene fulle dager hvis ikke hjernen er trent for det. Begynn i det små med kanskje tre ti-minutters økter om dagen og øk heller innsatsen etter hvert. Noen studenter har også følelsen av at de er «på jobb» 24 timer i døgnet. Studierådgiveren mener det er viktig å definere når du skal være student og når du kan legge fra deg bøkene med god samvittighet. - Det å gå rundt med boken i vesken og tenke at man må lese så snart man har litt ledig tid, kan være veldig utmattende. Det er kjempeviktig å sette av tid til fritid hvor du ikke er «på jobb». Da samler du opp overskudd som gir konsentrasjon og motivasjon til da du faktisk skal sette deg ned og lære.

StudentTorget.no

ARBEIDSPLANEN I krysningen mellom motivasjon og studieteknikk finner man arbeidsplanen. Den vil både hjelpe deg å holde fokus på målene dine, samtidig som den gir deg oversikten og strukturen du trenger for å gjennomføre studiene. For noen vil en detaljert og nøye kalkulert arbeidsplan gi roen og strukturen de trenger og vil trives med. For andre gjelder det å holde seg til mer grunnleggende punkter, som hvilke oppgaver og tidsfrister som skal gjennomføres og overholdes.

Hvis du tar veldig mye notater, bør du spør- DET VIKTIGSTE ER Å PLOTTE INN NOTATTEKNIKK re deg om du vil få bruk for alt i ettertid. NÅR MAN HAR INNLEVERINGER, Det som er poenget med notater er at det Når SiB Rådgivning presenterer tips til skal være godt repetisjonsmateriale. EKSAMENER OG FERIER. DA BLIR DET studieteknikker, understreker de alltid LETTERE Å TILPASSE ARBEIDSMENG- at det bør ses på som en meny man kan plukke av ut fra hva som passer best for REPETISJON DEN ETTER PERIODER HVOR DU BLIR deg. Mange gjør nemlig den feilen at de ser TRAVEL ELLER HAR EKSTRA GOD TID, på sidemannen og prøver å kopiere studie- Hjerneforskning viser at veldig mye av det vi har lært forsvinner innen 24 timer. Den teknikker som lykkes for dem. FORKLARER FLEISCHER. beste måten å «programmere» det man Men husk å tilpasse arbeidsplanen til læringsstilen og arbeidskapasiteten man har – hvis ikke kan den virke mot sin hensikt og heller bli en demotiverende faktor. Mange gjør nemlig den feilen at de legger planer etter evnene sine og ikke arbeidskapasiteten sin. - Noen har en enorm arbeidskapasitet og kunne sikkert tatt like mange studiepoeng på ett semester som andre justerer ned til tre semester. Mens andre jobber mer langsomt eller har ting i livet som gjør at studiene får litt mindre plass. Det kan være alt fra en funksjonsnedsettelse til å være kjempeforelsket. Arbeidsplanen bør brekkes ned til delmål. Det vil si konkrete mål for dagen, uken, måneden og semesteret. Her gjør mange den feilen å fokusere på antall sider man skal rekke å lese. Alle har gode og dårlige dager, også når det gjelder studiene. Vi har dager der vi bare dupper over boken og ikke klarer å lese, og da faller en slik plan sammen. Det kan være en demotiverende faktor når sidene man skulle lest bare hoper seg opp så man ikke klare å følge planen. Derfor mener Fleischer det er mer hensiktsmessig å sette opp en plan på hva man skal lære. Det er ikke alltid det nytter å lese et visst antall sider for å lære det man hadde tenkt. Av og til kan to sider i boken være så krevende at man bruker en hel dag på det. Men forstår man det, har man forstått det man trenger for å anvende det eller se helheten. Andre dager kan man skumme 50 sider. Dette er vanskelig å forutse. Metoden med å sette seg inn i hva man skal lære på forhånd, vil gi et skjerpet blikk til å dvele på de rette stedene, sier studierådgiveren.

- Vi er forskjellig skrudd sammen, så det er en forskjell på hvordan vi lærer, forklarer Fleischer. - Man kan tenke over hvordan man lærer best. For eksempel når du er på forelesning; noterer du alt foreleseren sier? Noen lærer best gjennom pennen, mens noen lærer best ved å la pennen ligge og heller høre på hva foreleseren sier. For andre kan stikkordsnotater eller såkalte «tankekart» være den beste metoden. I likhet med arbeidsplanen, kan et tankekart være så avansert eller enkelt man selv føler for. - Tankekartet må man lage sin egen form på, men hensikten er at det er et notatark som du klarer å visualisere når du lukker øynene. Du strukturerer hovedpunktet i midten og lager armer ut for ulike tema, tidsepoker eller hva enn man jobber med. Bruk stikkord og mest mulig farger og symboler. Før hver forelesning kan det være lurt å bruke minst fem-ti minutter på å forberede et tankekart hvor du kan plotte inn stikkord. Noe av hensikten med dette er å forberede hjernen din på hva du er på jakt etter å lære. - Det handler om det å sette seg læringsmål. Skjerp hjernen til å være bevisst på hva du er ute etter når du sitter på forelesning eller på lesesalen, anbefaler studierådgiveren. - Akkurat som når du surfer på nettet uten å vite hva du leter etter, så kan du fort sitte i fem timer uten egentlig å få noe ut av det. Det kan jo være greit, men ikke når du sitter i en forelesning eller når du leser. Da blir det fort å tenke at alt i pensum er like viktig og du ender opp med å notere uviktige ting eller tusje ned hele boken med gul markeringspenn.

har lært på forelesning, kollokviegruppen eller av å lese pensum, er å repetere stoffet. Både etter 24 timer, en uke, tre til fire uker og etter tre måneder. Da holder du det i hukommelsen, og du slipper sprenglesingen før eksamen. - Mange opplever at de må gjennom hele pensum på nytt før eksamen fordi de har glemt mye og ikke ser helt sammenhengen i stoffet. Det unngår du ved å repetere på denne måten. Fleischer forteller at det er mange studenter som sier at repetering er noe de ikke har tid til.

- HVIS DU TENKER SLIK, MÅ DU HUSKE PÅ AT DETTE EGENTLIG SPARER DEG FOR TID. HVIS MÅLET ER EFFEKTIV LÆRING, ER REPETISJON NOE AV DET VIKTIGSTE, FORKLARER STUDIERÅDGIVEREN.

STUDENTTORGET.NO/ STUDIETEKNIKK Her finner du alt du trenger å vite om ulike studieteknikker og tips som hjelper deg med å lykkes i studiene.

SIB.NO/RAADGIVNING Her finner du nettkurset «God start», som er et kurs for deg som er ny student, eller for deg som ønsker en god start midt i studiet. Du vil også finne ulike avspenningsøvelser. Dette er tilgjengelig for alle studenter – uavhengig av studiested.

StudentTorget.no

BERGEN 12.02

OSLO 13.03

Møt spennande verksemder frå Sogn og Fjordane på Framtidsfylket Karrieremesser i 2014

REGISTRER

DI MESSEDELTAKING PÅ

FRAMTIDSFYLKET.NO

FOTO: Fazett Studio ved Frøydis Geithus

TRONDHEIM 27.01

Rein Design

KARRIEREMESSER 2014

16 LEDIGE TRAINEESTILLINGAR FÅ EIN UNIK START PÅ KARRIERA SØKNADSFRIST 24. MARS 2014

FYLKESMANNEN

I SOGN OG FJORDANE

Økonor Gloppen Telefon: 57 86 86 00 · E-post: gloppen@okonor.no

OPPSTART AUG UST 2014

Eid vidaregåande skule

FINN TRAINEES TILLINGANE OG SØK ELEKTRONISK VI A FRAMTIDSFYL KET.NO

framtidsfylket.no

KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

FOTO: Thomas Bickhardt/ Bickfoto

Framtidsfylket traineebedrifter 2014/2015:

STUDENTEN Tekst: Anders Solhøi

MANGE STUDENTER FØLER SEG DÅRLIG FORBEREDT PÅ HVA SOM VENTER DEM ETTER STUDIETIDEN, OG FLERE ETTERLYSER EN TETTERE OPPFØLGING FRA STUDIESTEDET SITT. VI HAR SPURT ÅTTE STUDENTER FRA HELE LANDET OM HVA DE MENER.

FRIDE ELISE HERFJORD (21) VOLDA

EIVIND ASKESTAD (25) TRONDHEIM

RAGNHILD ENGEBRÅTEN (23) OSLO

THEODOR HELLAND (20) KRISTIANSAND

PR, Kommunikasjon og Media ved Høgskulen i Volda

Ingeniørfag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Bachelor i Barnehagelærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Bachelor i Matematisk finans ved Universitetet i Agder

Jeg håper selvfølgelig på en jobb som er relevant for studiet. Kommunikasjonsbransjen er et tema som har vært mye i både vinden og media i det siste, og derfor er jeg glad for at vi jevnlig diskuterer dette på studiet og holder oss oppdatert på hvordan jobbmarkedet utvikler seg. Etter hvert vil nok det viktigste for meg være å få hjelp til å skaffe best mulig praksisplass under praksisperioden, slik at jeg kan få tilstrekkelig og relevant jobberfaring, og finne den retningen som passer meg best.

Jeg sikter mot en systemutviklingsjobb i en liten eller mellomstor bedrift, hvor arbeidsoppgavene er varierte og spennende, med mulighet for utvikling innenfor fagfeltet. HiST har god tilretteleggelse for å få relevante jobber. De har skapt et praktisk rettet studieprogram og tilbyr internasjonale emner som er tett mot internasjonale bedrifter, også tilbud om bacheloroppgaver for lokale bedrifter. Jeg kunne dratt nytte av at studieretningsfagene hadde tettere samarbeid med aktuelle bedrifter, og lagt vekt på å gjøre fagene mer relevante for disse. Dette kunne vært gjort gjennom tettere samarbeid med lokale bedrifter, og oppgaver som likner mer på det man møter i arbeidslivet.

Etter at jeg er ferdig med utdanningen sikter jeg mot å få jobb som pedagogisk leder i en barnehage. Jeg føler at skolen så langt har tilrettelagt for dette, slik at jeg får erfaring og det er med på å utvikle meg som en fremtidig barnehagelærer. Jeg har allerede hatt en praksisperiode i en barnehage, og det er flere praksisperioder gjennom alle årene på skolen. Skal etter hvert også ha dager i praksis hvor jeg får jobbe med ledelse og får dermed erfaring med det også.

Jeg håper på en jobb hvor jeg kan utfordre makroøkonomiske problemstillinger, og samtidig få anvendt mine analytiske og realfaglige ferdigheter, gjerne innen statistikk eller finans. Sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet gjennom mitt studieløp vil bidra til at jeg kan få jobben jeg ønsker. For eksempel at bachelor- eller masteroppgave gjøres i direkte samarbeid medeller rettet mot en bedrift er en god idé. Ellers er tilstedeværelse av informerende og rekrutterende bedrifter ved studiesteder en god måte å bygge broer på mellom studenter og deres fremtidige arbeidsgivere.

StudentTorget.no

NE MENER

HVA SLAGS JOBB SIKTER DU MOT ETTER STUDIENE, OG HVORDAN KUNNE STUDIESTEDET DITT BIDRATT TIL AT DU OPPNÅDDE DENNE?

NILS-CHRISTIAN L. THORSTEIN (26) STAVERN Grunnutdanningen for politiet ved Politihøgskolen i Stavern Som student ved politihøgskolen (PHS) ligger det nok litt i kortene at det er jobb i Politi- og lensmannsetaten jeg sikter mot etter endt utdanning. Et spørsmål som har vært mye debattert og som opptar mange PHS-studenter, er hvorvidt man skal garanteres jobb. Det må være opp til politikerne og samfunnet forøvrig å svare på hva slags politidekning man ønsker å ha i landet. PHS som utdanningsinstitusjon må utdanne så mange politifolk som behøves. Samtidig må PHS argumentere for viktigheten av at de topp motiverte PHS-studentene som utdannes faktisk får jobb og ikke blir en ressurs som går tapt.

StudentTorget.no

SIRI RYGH JERNDAHL, (22) VOLDA

ØYVIND J. R. NILSEN (27) BØ

MICHAEL MCMILLAN (20) TRONDHEIM

PR, kommunikasjon og media ved Høgskulen i Volda

Engelsk ved Høgskolen i Telemark

Informatikk ved NTNU

Etter studiene er planen å undervise. Og skal jeg være ærlig, ser jeg ikke hvordan studiestedet skal hjelpe meg med dette annet enn å gi meg den kompetansen og kunnskapen jeg trenger for å gjøre dette. Når dette er gjort er det opp til meg å gjøre noe ut av utdannelsen jeg har tatt meg.

Etter studiene ønsker jeg å starte mitt eget IT-selskap. Ved Entreprenørskolen på NTNU (NSE) tilbys det et toårig teknologisk masterstudium med spesialisering i entreprenørskap. Jeg har alltid likt å programmere og lage verktøy som løser problemer. Studenter ved NSE prøver å skape sin egen framtid, noe jeg synes hørtes veldig spennende ut. I løpet av studiet er tanken at du skal ha kommersialisert en idè du har sammen med et lag på to til fem studenter. For å hjelpe til med å få en slik jobb kunne studiestedet satset mer på innovasjon og nyskapning blant studenter. Med de kloke hodene på NTNU skulle man tro det var innlysende at potensialet for nyskapning er stort.

Etter studiet kommer jeg sannsynligvis til å søke på en stilling som kommunikasjonsrådgiver. Ved PR, kommunikasjon og media her i Volda er praksis hos en bedrift en del av studiet. Jeg synes dette er en veldig god ordning, som gjør at studentene får arbeidserfaring. Dette var også en av grunnene til at jeg valgte studiet i Volda. I tillegg har Studenttinget i Volda opprettet en næringslivskoordinator-stilling som skal knytte bånd mellom næringsliv og studenter.

JOMPA GOES TO HOLLYWOOD 18

StudentTorget.no

DET TRENGTES INGEN LANG FILMUTDANNING FOR Å FÅ FART PÅ KARRIEREN TIL SKUESPILLER, MANUSFORFATTER OG FILMPRODUSENT STIG FRODE HENRIKSEN. DET HOLDT MED ET LITE ORDSPILL PÅ DEN LOKALE VIDEOSJAPPA. Tekst: Annette Bjørndalen Søreide Foto: Bo H. Slettjord Du husker han kanskje best som den blodtørstige samen Jompa Tormann, iført gul onepiece og katana-sverd i Kill Buljo-filmene. Grov i kjeften og løssluppen med misogynistiske utspill som så mange av de andre karakterene han spiller. Men mannen som sitter på Kulturhuset i Oslo og prøver å spise lunsjen sin i fred, viser seg å være alt annet enn det. En ganske småbeskjeden mann som ikke gjør for mye ut av seg og som inntil nå har klart å være inkognito i Oslos gater. - Jeg tror ikke folk generelt vet så mye om meg. Til og med de som kjenner meg vet jo ingenting om meg, sier han idet et salatblad er på vei inn i munnen. Du har ikke bart som de fleste av karakterene dine? Er det for ikke å bli gjenkjent? - Pappa hadde bart for lenge siden, og jeg ligner veldig på ham hvis jeg har bart. Men det er flere jenter som sier at Jompa faktisk er kjekk, og det tror jeg må være på grunn av barten.

EN SPED START Folk har det med å nevne Stig Frode Henriksen i samme åndedrag som hans mangeårige samarbeidspartner Tommy Wirkola, som i fjor omsatte for hele 1,2 milliarder kroner med Hollywood-filmen «Hansel and Gretel: Witch Hunters». De har vært venner siden lilleputt-fotballen hjemme i Alta, og sammen har de laget både filmer og tv-serier mens de har byttet på rollene som manusforfattere og skuespillere. Filmeventyret startet tilfeldig en dag på den lokale videokiosken, da de skulle leie den siste Quentin Tarantinofilmen. - Vi hadde sett den på kino også, men så sa Tommy at vi skulle lage en nord-norsk parodi på Kill Bill. Også sa jeg bare «Kill Buljo». Jeg har alltid vært veldig kjapp på ordspill. Også lagde vi en liten tullevideo som vi spilte inn på Alta museum, forteller Stig Frode. Videoen førte til at Alta kommune ville sponse en lengre film om en mann iført motorsykkeldress, tørst på hevn etter å ha fått selveste forlovelseskaffen ødelagt av en gjeng

StudentTorget.no

desperadoer. Filmplanene ble derimot nesten lagt i grus da en sint Altaværing ved navn Buljo fikk det for seg at filmen var en drapstrussel rettet mot ham. - Det er mange som tror at det var en tulleartikkel i nyhetene, men det var faktisk det som skjedde. Men jeg tror ikke det var han som het Buljo som anmeldte, jeg tror advokaten hans var en slik type som lette etter ting han kunne lage en sak om. Men det hjalp jo oss kjempemye, vi fikk jo enormt mye reklame på grunn av dette. Sammen med Wirkola har Stig Frode fått Hollywood til å sperre opp øynene for norsk splatterfilm. Med filmer som Fritt Vilt, Villmark og Rovdyr, slang omsider norsk filmindustri seg på den internasjonale grøsserbølgen. Det gjorde det også lettere å markedsføre den første Død Snø-filmen. Stig Frode påpeker at Norge lenge har vært opptatt av sjangre som «kjøkkenrealisme», og at det er først de siste årene at norske produksjoner virkelig har blitt lagt merke til i utlandet. - Vi har en tendens her i Norge til å si at utlandet er så veldig interessert i oss, fordi vi har så spesielle filmer. Jeg vet ikke hvorfor vi tror det, men en stund var det slik at vi trodde at utlandet var kjempeinteressert i norsk film. Men når de drar ut så har de ikke hørt om noen som helst norske filmer, og det er en del som tror at Norge er en del av Sverige.

FILMSTUDIER I KJELLEREN Siden Kill Buljo kom ut i 2007, har han blant annet vært å se i Død Snø, Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa, Hansel & Gretel: Witch Hunters, og som Kobba i tv-serien Hellfjord. - Jeg har alltid ønsket å bli skuespiller, men har ikke helt visst hvordan jeg skulle komme i gang. Så Kill Buljo hjalp meg mye, og jeg har jo fått til ganske mye etter det, både som skuespiller og manusforfatter. Det var ikke snakk om å ta noen utdanning for å nå drømmen, det fikk holde med videregående. Han er selvlært innen skuespill og filmproduksjon, og han mener at man kommer langt på vei om interessen er der. - Jeg tror ikke at man må ha den utdannelsen for å spille hverken teater eller film egentlig, men det hjelper helt sikkert på. For min del har jeg bare lest mye og sett veldig mye bakgrunnsmateriale. Først og fremst har jeg sett utrolig mye film. Stig Frode påpeker at slik teknologien stadig utvikles, er det blitt langt enklere å lage film nå enn før. Har du tilgang på et kamera og er flink til å redigere, er det bare fantasien som stopper deg.

- Nå er det jo så mye bra kamerautstyr tilgjengelig. Du kan jo nesten lage en film hvis du har et Canon 5D kamera. Så det er ikke så veldig mye som skal til før man har det tekniske. Men uansett må du først og fremst ha en god idé, også må du ha god timing. For det er ikke sikkert at en idé som er god nå, var en god idé for to år siden.

- Hvis det blir noe av, så håper jeg at jeg får lov til å spille Kobba selv. Det skal nok mye til, men jeg vet at den amerikanske produsenten likte karakteren min veldig godt, forteller han.

Hvilket yrke ville du valgt om du ikke kunne vært i filmbransjen?

- For Tommy sin del går jo det fint nå, han har laget en monsterhit med Hansel og Gretel. Jeg hadde jo en ganske liten rolle i den, men jeg håper så absolutt å få gjøre flere Hollywood-roller etter dette.

- Jeg skriver mye, så forfatter hadde jo vært fint. Jeg holder på med å skrive selvbiografien til Jompa Tormann, men den er jo veldig useriøs. En tullebiografi. Jeg jobber fortsatt med den, må skrive rundt hundre sider til sikkert. Den kommer ut i løpet av neste år tror jeg. Tror den blir morsom, men enda litt mer tragisk enn filmen.

SATSER MOT UTLANDET

Høsten 2012 spilte han Kobba i NRKserien Hellfjord. Ryktene sier at gutta har skrevet ferdig manus til sesong to, noe Stig Frode kan bekrefte. Men det blir neppe et gjensyn med serien på statskanalen. De har akkurat skrevet og solgt en pilotepisode til den amerikanske versjonen, og Showtime har kjøpt manuset for gjenproduksjon. Vet du hvem som skal spille rollen til Kobba?

Satser dere på en karriere i Hollywood?

I februar er Stig Frode aktuell med «Død Snø: Red VS Dead» på norske kinoer. Men hvis alt går etter planen, vil den også bli en hit i Hollywood. - Vi spilte inn en engelsk versjon også, og vi har med flere amerikanske skuespillere. Vi får en internasjonal release på Sundance filmfestival, sier han. Dette var forøvrig den desidert morsomste innspillingen gutta har gjort til nå – og i tillegg den filmen han har hatt mest tro på.

STIG FRODE HENRIKSEN ALDER: 38 ÅR YRKE: SKUESPILLER, MANUSFORFATTER, FILMPRODUSENT UTDANNING: SELVLÆRT AKTUELL MED: DØD SNØ 2

CV Død Snø 2 2014 (Skuespiller, manus, produsent) Kill Buljo 2 2013 (Skuespiller, manus, produsent) Hjerterått 2013 (Skuespiller) Hansel & Gretel: Witch Hunters 2013 (Skuespiller) Hellfjord 2012 (Skuespiller, manus) Tina & Bettina - The Movie 2012 (Produsent) Hjelp, vi er russ 2011 (Manus og produsent) Hjelp, vi er i filmbransjen 2011 (Skuespiller, produsent) Tomme tønner 2 - Det brune gullet 2011 (Skuespiller) Essential Killing 2010 (Skuespiller) Kurt Josef Wagle og legenden om Fjordheksa 2010 (Skuespiller, manus) Tomme tønner 2010 (Skuespiller) Død snø 2009 (Skuespiller, manus)

- Uten tvil. Jeg har stort sett hatt en god følelse på alle innspillingene vi har hatt, men det føles som at dette blir noe stort.

Lange flate ballær II 2008 (Skuespiller) Kill Buljo: The Movie 2007 (Skuespiller, manus, produsent)

StudentTorget.no

LOUD AND CLEAR AS

Game of Thrones-kampanje hos haugenbok.no 17. februar slippes sesong 3 av Game of Thrones! Hos haugenbok.no får du hele sesongen til kun kr 319,- for DVD og 379,- for Blu-ray.

BLU-RAY Alle de utgitte sesongene av Game of Thrones i en pakke Veil. 599,-

6 - P3 Filmpolitiet 5 - VG 5- Aftenposten

Nå 569,-

DVD Alle de utgitte sesongene av Game of Thrones i en pakke

Veil. 599,-

Nå 499,-

Les serien «En sang om is og ild» som Game of Thrones er basert på.

Innbundet: Veil. 299,- Nå 129,-

Innbundet: Veil. 299,- Nå 149,-

Innbundet: Veil. 299,- Nå 179,-

Pocket: Veil. 149,- Nå

79,-

99,-

Innbundet: Veil. 299,- Nå 199,-

99,-

(Kommer i mars)

Ny bok i serien kommer 17. mars. Bestill boka i dag og få den på lanseringsdatoen.

Gå til kampanje ved å gå inn på www.haugenbok.no/got eller bruk denne QR-koden

haugenbok.no - Norges raskeste nettbokhandel haugenbok.no AS - Postboks 175 - 6101 Volda - Telefon 70 07 45 00 - epost@haugenbok.no - www.haugenbok.no StudentTorget.no

FELLENE SOM TRUER STUDENTØKONOMIEN

DELTIDSJOBB,ARV, EKSAMENSRESULTATER,AKSJEUTBYTTE OG BOLIGSPARING ER BARE NOEN AV FAKTORENE SOM AVGJØR HVOR MYE DU VIL FÅ I STIPEND FRA LÅNEKASSEN. HER ER FELLENE DU BØR STYRE UNNA. Tekst: Olav Ertsås Foto: Øystein Litleskare/ dreamstime

StudentTorget.no

Hele basisstøtten til studenter i høyere utdanning utbetales som lån, men om du er flink student og består eksamenene dine, vil inntil 40 prosent av beløpet bli omgjort til stipend. Men det alene er ikke nok til å unngå at stipendandelen blir redusert og at du ender opp med et høyere studielån enn strengt tatt nødvendig. Hvis du i tillegg for eksempel jobber ved siden av studiene, arver penger eller sparer til bolig, er det flere fallgruver du bør vite om.

HAR DU FOR HØY INNTEKT ELLER FORMUE?

Hele 41 700 studenter fikk redusert utdanningsstipend og/eller forsørgerstipend fordi de hadde for høy inntekt, formue eller trygd i 2012. Lånekassen venter til likningstallene fra Skatteetaten foreligger før omgjøringen fra lån til stipend blir foretatt. Inntekt og formue, i tillegg til eksamensresultatene, avgjør hvor mye lån som blir gjort om til stipend. Hvis inntekten og/eller formuen er høyere enn fribeløpene, får du mindre i stipend. - Studenter som mottar støtte fra Lånekassen hele kalenderåret, kan i 2014 tjene 157 265 kroner og samtidig få fullt stipend fra Lånekassen. Formuesgrensa i 2014 er 357 782 kroner. Det er opp til hver enkelt om man ønsker å tjene mer enn fribeløpet, men da reduseres stipendet, forteller kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen. Dette er hva Lånekassen sjekker i likningsopplysningene: • All skattepliktig arbeidsinntekt, inkludert feriepenger • Alle skattbare trygde- og pensjonsytelser • Alle kapitalinntekter (renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, med mer) Renteinntekter fra BSU telles ikke med

fra i studietiden. 70 000 studenter får mellom 500 og 2000 kroner i måneden, mens én prosent av studentene får inntil 8000 kroner i måneden fra foreldre eller annen familie. Frem til 1. januar i år måtte en slik studiestøtte, årlige gaver og forskudd på arv fra foreldre eller besteforeldre innrapporteres til Skatteetaten. Nå skal det derimot ikke lenger betales arveavgift på arv eller gaver, noe som åpner for fri flyt av penger fra rause familiemedlemmer. I hvert fall nesten. Hvis du ikke vil ende opp med redusert stipend må du huske at samlet nettoformue ikke må overstige 357 782 kroner. Er beløpet større enn dette, vil stipendandelen reduseres med to prosent per måned hvor formuen ligger over denne grensen.

SPARER DU TIL BOLIG?

Mange bruker Boligsparing for unge (BSU) for å få gode rentebetingelser og skattefradrag samtidig som man sparer til bolig. Fra og med inntektsåret 2014 er maksimalt innskudd 25 000 kroner per år og totalt 200 000 i innskudd som gir skattefordeler i hele spareperioden. Man får 20 prosent i fradrag på inntektsskatten årlig, altså inntil 5000 kroner. Siden man i dag må stille med 15 prosent av kjøpesummen i egenandel ved boligkjøp, er det med andre ord smart å begynne sparingen så tidlig som mulig. Hvis man skal kjøpe en bolig til 2 500 000 kroner, vil det si at man må spytte inn hele 375 000 kroner av egen lomme. Lånekassens formuesgrense ligger på 357 782 kroner. Men, du kan trekke fra den samlede gjelden du har i Lånekassen fra summen av det du har oppspart i BSU. Det er summen av dette regnestykket som utgjør det som regnes som netto formue.

• Nettoformue

- Det er netto formue som legges til grunn, det vil si summen av verdien av det du eier, minus din totale gjeld. For eksempel verdien av hus- og bankinnskudd, minus gjeld til Lånekassen og huslån. Det skilles ikke mellom BSU-innskudd og andre bankinnskudd, forklarer Hanne Bjertnes i Lånekassen.

En undersøkelse som Respons Analyse har foretatt for Sparebank 1, viser at fire av ti studenter de får økonomisk støtte hjemme-

For å finansiere det du eventuelt mangler i egenkapital når du skal kjøpe bolig kan du undersøke mulighetene for å få et et

StudentTorget.no

«familielån» av foreldre eller besteforeldre. Der gjelder nemlig de samme skattereglene som ordinære lån, slik at du fortsatt vil få skattefradrag for renteutgifter. Husk at de som eventuelt låner deg penger må oppføre lånet som en fordring, slik at det kommer med i formueberegningen og at renteinntektene blir oppført i selvangivelsen.

ER BSU EGENTLIG LØNNSOMT?

Det finnes også en annen viktig felle man bør være obs på i forhold til BSU-ordningen. Det er rett og slett dumt å spare i BSU hvis du ikke har høy nok inntekt til å bruke opp hele skattefradraget du får, i følge Skattebetalerforeningen. Bruker du kvoten i BSU-ordningen fullt ut, sparer du 5000 kroner i skattefradrag i året, men det avhenger av at du faktisk har en bruttoinntekt over 60 975 kroner for å få fullt utbytte. Dersom du har et inntektsnivå som ligger under frikortgrensen på 39 950, men likevel sparer 25 000 kroner i BSU, mister du også muligheten til å trekke fra på skatten den dagen du faktisk får høy nok inntekt til å bruke ordningen. På den måten kan du rett og slett si fra deg muligheten til å tjene 5000 kroner i året i fremtiden. En annen vanlig BSU-tabbe er å begynne å bruke av kontoen for tidlig, eller å spare mer enn du egentlig har råd til. Tar du ut penger fra kontoen, avslutter du også hele BSU-sparingen. Sparebeløpet kan kun brukes til boligkjøp eller nedbetaling av boliglån, og dersom du bruker pengene på noe annet, må den samlede skattefordelen som er oppnådd gjennom hele spareperioden (potensielt 40 000 kroner), tilbakebetales ved neste skatteoppgjør. For flere tips om studentøkonomi, besøk StudentTorget.no/studentokonomi (Kilder: Skatteetaten.no, Skatt.no, Lanekassen.no, Lovdata.no) LÅNEKASSENS INNTEKTSGRENSE FOR 2014: 157 265 kroner ved støtte hele kalenderåret, 393 163 kroner ved støtte i sju måneder eller mindre. LÅNEKASSENS FORMUESGRENSE FOR 2014: 357 782 kroner for enslig, 687 150 kroner for de som er gift/samboer med felles barn. MINIMUM BRUTTOINNTEKT FOR FULLT UTBYTTE AV BSU: 60 975 kroner

MARIELLE KONGSVOLD

KNOCKOUT-STUDENTEN SKINNET BEDRAR. MARIELLE KONGSVOLD SER KANSKJE SØT OG USKYLDIG UT, MEN HUN ER FAKTISK EN AV NORGES BESTE KICKBOKSERE. MARIELLE ER SELVE BEVISET PÅ AT MAN KAN VÆRE FLINK PIKE OG RÅTØFF PÅ SAMME TID. Tekst: Anne Marte Stange Smebye Foto: Ina Damli

Svettelukten henger i luften. Lukten av timesvis med slag og spark. Fra rommene nedover gangen høres pusting, stønning og lyden av bandasjerte knyttenever som treffer pads. Vi er i Bjølsenhallen, i lokalene til Fighter Kickboxingklubb. Det er her Marielle Kongsvold tilbringer mesteparten av uken. Den pene jenta, med det søte ansiktet og de lange, lyse krøllene er bare 22 år, men allerede er hun tre ganger norgesmester i kickboksing. Marielle setter seg ned i lotusstilling på matten i et av treningsværelsene. Hun har hatt et forhold til kickboksing hele livet. Faren var kickboksing-instruktør, og mens han trente lekte Marielle i lokalene. Da Marielle ble 13 år fikk hun endelig lov til å begynne å trene selv, og da hun var 18 flyttet hun fra venner og familie i lille Målselv ned til store, fremmede Oslo for å satse på idretten sin.

24 24

IKKE NORMAL

Det koster å satse på idrett, og Marielle har aldri vært redd for å jobbe hardt. Da Marielle kom til Oslo skaffet hun seg først en jobb ved siden av kickboksingen. Etterhvert begynte hun også å studere. Hun tok en råsjans og startet på osteopati, et studium som ennå ikke var støttet av Lånekassen. I dag har hun lite tid til venner, hun kan ikke dra ut og flørte med gutter på byen, og familien ser hun sjelden. Det er ingen tvil om at Marielle er en jente med driv og guts. – Jeg får ikke vært normal, sier Marielle. – Jeg må legge mye til side. Så jeg merker at det koster. Det gjør jeg. Men alt Marielle har ofret har betalt seg. Hun har tre NM-gull og utallige førsteplasser fra konkurranser de siste årene. I 2013 deltok hun i VM og kom til kvartfinalen – med knekt tå. Det virker likevel vanskelig for henne å fortelle om suksessen hun har hatt. Hun sitter lenge og tenker før hun ydmykt sier: StudentTorget.no

– Jeg synes det er litt vanskelig å si hva som er det største jeg har oppnådd, fordi jeg vet med meg selv at mine mål ikke er nådd enda. Alt er bare steg på veien. Men hva er dine mål? Marielle ler nølende. – Nei, det er vel kanskje å bli verdensmester en gang. Jeg har ikke klart å si det før. Det er vanskelig å komme dit, det vet jeg, men nå vet jeg i hvert fall hva som må til.

PINGLE-IDRETT

Kickboksing er liten idrett i Norge. Man får ikke nok økonomisk støtte til å kun drive med idretten, man må studere eller jobbe i tillegg. Til tross for at VG i januar rangerte kickboksing blant Norges topp fem idretter, er Norge et land som først og fremst fokuserer på langrenn, fotball og håndball. – Jeg håper vi begynner å se verdien i kickboksing, sier Marielle engasjert. – Det er en av verdens største idretter, og så er det bare en pingleidrett i Norge. Men Marielle er ingen pingle. Man må være tøff for å reise fra venner, familie og hjemsted i en alder av 18 år. Det krever mot å satse på en idrett som man ikke kan leve av. Det krever guts å stille til VM-kamp med knekt tå. Men Marielle sitter smilende i lotusstilling og er roen selv. Kickboksing ser brutalt ut. Hvordan kan man se så søt ut og likevel være så tøff? Marilelle ler. – Når jeg er i ringen, så ser jeg ikke for meg at jeg skal slåss. Jeg ser for meg poeng, jeg ser for meg det jeg har øvd på på sekken, og jeg ser for meg kombinasjoner. Vi driver ikke med slåssing. – Jeg har ikke lyst til å være den typiske kickboksern folk ser for seg. Jeg synes det er viktig å kunne ta vare på begge sider ved meg selv. Som jente får man utløp for ganske mye av de maskuline sidene på trening, og da kan man være veldig jentete ellers.

StudentTorget.no

FLINKE PIKER SLÅR

Det virker som om det har blitt en trend at flere og flere jenter begynner med kampsport. I kickboksing-miljøet har det blitt mye snakk om at jentefronten bygger seg mer opp enn guttefronten. – For vår del er det helt supert. Vi får jo flere sparringspartnere! De siste årene har det vært mye fokus på jentekropp gjennom media, instagram og internett generelt. Jenter skal få til alt mulig, og jenter skal se sånn og sånn ut og gjøre det og det. Ved å drive med idrett blir fokuset på kropp og kosthold helt annerledes. Kroppen blir et redskap, og maten blir nødvendig for å ta vare på redskapet. Det tror jeg er mye sunnere! For Marielle var det de mentale utfordringene i kickboksing som tok henne med storm. Du må gi alt både i og utenfor ringen. – Du må takle å gå på skole, du må takle å ha en jobb, og noen ganger må du gjøre begge deler for å få ting til å gå rundt. Du må takle at det er du selv som vinner og at det er du selv som taper.

TA SJANSEN

Det er tydelig at Marielle er en ambisiøs jente. Det må man nesten være for å tørre å satse på den måten hun har gjort. Marielle har fått kabalen til å gå opp, og hun har vært suksessfull. Hva er hemmeligheten? – Du må ha en veldig flott familie og flotte venner. Idretten går litt på deres bekostning. Og planlegging er veldig viktig, merker jeg. Bruk gjerne en halvtime på å legge en plan for hele uka. Hodet mitt hadde nok kokt over om jeg ikke hadde lagt planer.

MARIELLE KONGSVOLD (23)

Konkurrerer for Fighter Kickboxingklubb Studerer osteopati på Norges Helsehøyskole Jobber på Accessorize

OSTEOPATI

Osteopati brukes ofte til å behandle og forebygge idrettskader, som et supplement til fysioterapi eller idrettsmassasje. En osteopat ser på kroppen som en sammenhengende helhet. Ifølge osteopatien kan årsaken til smerte være et annet sted i kroppen enn der smerten oppleves.

Marielle smiler før hun avslutter: – Jeg håper at flere ønsker å ta sjansen på å gå veien med kampsport og kickboksing. At folk ser verdien i det. Det handler om så mye, og man får utfordret seg selv på utrolig mange måter. Så jeg håper at flere tør. Jeg vil ha flere inn i idretten!

KICKBOKSING

Kickboksing er en kampsport som oppsto i USA på begynnelsen av 1970-tallet. Kickboksing er blanding av armbevegelsene i boksing og spark fra karate.

AKTIVE STUDENTER TENKER BEDRE! TRENING I HVERDAGEN FØRER IKKE BARE TIL EN FRISKERE KROPP, DET GIR DEG OGSÅ ØKT KONSENTRASJON OG ET KLART HODE TIL STUDIENE. DET GJELDER BARE Å FINNE DEN AKTIVITETEN SOM FÅR DEG UT FRA LESESALEN! Tekst: Helene Høimyr Foto: Michaela Klouda Fysisk aktivitet er kjent for sin positive innvirkning på kropp og hode. Vi blir gladere og lettere til sinns av hard trening som får kroppen til å produsere endorfiner, kroppens eget lykkehormon. Det er ikke uten grunn at en tøff løpetur kan gi oss følelsen av ”Runners high”. Gode treningsvaner bidrar også til mestringsfølelse, motivasjon og velvære i hverdagen, som gjør det enklere å opprettholde treningen. I tillegg til de velkjente effektene av regelmessig fysisk aktivitet, er trening også bra for studieprestasjonene dine. Flere studier viser at trening og god fysisk form påvirker både arbeidsevne og studieresultater positivt. En student står ovenfor mange krav og utfordringer som krever god konsentrasjon og et klart hode.

GOD KONDISJON, BEDRE STUDENT? Fysisk god form måles som regel etter oksygenopptak og kondisjon, og viser til en persons evne til å opprettholde aktivitet over tid. Muskelstyrke er også en viktig del av å ha en funksjonelt fungerende kropp, men uten god hjerte- og lungekapasitet hjelper ikke sterke muskler mye. God kondisjon betyr at kroppen klarer å utnytte oksygenet som tas opp av lungene i hvert pust, slik at oksygentilgangen til muskler, organer og ikke minst hjernen er tilstrekkelig. Hjertet er ansvarlig for å 26

pumpe blodet ut i kroppen, og jo sterkere hjerte du har, jo mer blod pumpes ut i hvert slag. Med god oksygentilgang til hjernen vil hjernekapasiteten ikke begrenses av faktorer som kan påvirkes av trening og aktivitet. Studier viser at studenter og elever med god kondisjon har økt yteevne ved logisk tankegang og språklig oppfattelsesevne, uavhengig av muskelstyrke. Mer effektiv og konsentrert lesing gjør studiehverdagen lettere, altså mer tid til et sosialt liv og en mindre stressende treningshverdag. Som student kan altså trening og aktivitet som øker kondisjonen virke positivt på både eksamen, og underveis i semesteret. Med god kondisjon og muskelstyrke vil du som student både kunne få et mer konsentrert hode til lesingen, men også en funksjonelt sterk kropp. Det er altså god grunn til å ta på seg joggeskoene, og ikke bare tilbringe all tid på lesesalen!

JEG HAR IKKE RÅD TIL TRENINGSSTUDIO

Om du ikke har råd til å trene et sted som spiser kraftig av studielånet, er det ingen fare. Ute- og hjemmetrening passer for alle, uansett årstid og form. Kondisjonstrening er perfekt å gjøre ute, enten du går, sykler, jogger eller går på ski. Frisk luft mens man trener er mer motiverende enn å løpe på mølla inne i et varmt studio. Styrketrening kan utføres med egen kroppsvekt ute og hjemme i stua, og med litt ekstra hjelp fra benker eller stativer får musklene en skikkelig utfordring.

ALLE HAR TID TIL TRENING

Hverdagen som student er ofte friere enn når du kommer ut i jobb. Trening passer godt inn i begge hverdager, det gjelder bare å prioritere. Ikke tenk at du kan trene om du får tid, men sett av tid, og bestem deg for hva og hvor du skal trene. Morgentrening gjør deg ferdig med treningen før dagen starter, og kveldstrening er smart på dager hvor forelesningene begynner tidlig. Som student har du kanskje også gleden av tid midt på dagen, utnytt dette med en treningsøkt for å klarne tankene. Det gjelder altså å lage en plan for treningen din, og utføre den som bestemt. Om vi holder oss til planen, vil treningen bli en naturlig del av hverdagen etter hvert, så lenge du holder ut de første ukene.

BÅDE KONDISJON OG STYRKE I TRENINGSPLANEN

Kroppen og hodet har godt av å trene variert, uansett hva du ønsker å oppnå med treningen din. Planlegg både styrke og kondisjon, enten i samme økt, eller på forskjellige dager. Grovt sett vil et treningsopplegg som fokuserer mest på kondisjonstrening øke hjertets kapasitet, og forbruke mest energi. Selv om kondisjonstrening ofte forbinnes med blodslit og melkesyre, vil formen ha godt av all aktivitet som øker pulsen. Variasjon er nøkkelordet. Om treningsopplegget legger mest vekt på styrketrening, vil kroppens muskelmasse og styrke kunne trenes med ulike metoder. Hvor mange repetisjoner og serier du utfører, er avhengig av om du ønsker å StudentTorget.no

bygge muskler, bli sterkere, eller vil trene opp musklenes utholdenhet. Trener vi både kondisjon og styrke vil kroppen være utholdende, sterk og bevegelig både i hverdagen og på trening. Dette gjør at vi ikke bare for treningens skyld, men også for at kroppen skal fungere utenom treningsøktene, både nå og når vi blir eldre.

TREN SMART OG EFFEKTIVT!

Trening er in. Alle skal trene, og nye treningsformer og metoder dukker opp hver uke. Uansett hva slags trening vi ønsker å drive med, gjelder det å vite hva og hvordan vi bør trene for å få best mulige resultater. Hvilke muskler skal jeg trene, og hvilke bevegelser og øvelser trener disse musklene? Vet du dette, vil det også være lettere å lære riktig teknikk, noe som er svært viktig for å unngå skader og for å få optimale resultater. Hva skjer når jeg trener kondisjon, og hvordan kan dette trenes på ulike måter? Lær om intensitets-soner og puls for å forstå hvordan kroppen fungerer. Kan du dette, vil treningsplanleggingen av kondisjonstreningen din bli enklere, og variasjonen mellom langkjøring og intervaller vil gjøre treningen morsommere! Effektiv trening handler om å trene fokusert og målrettet. Hvor lang tid vi bruker på en treningsøkt sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på treningen. Ikke tren etter klokka, men tren best mulig etter hva målet med treningsøkten er. Effektiv trening er trening som utføres best mulig, uten ekstra tidsbruk eller halvhjertet innsats.

GODE ØVELSER FOR ALLE!

Uansett hvor du trener, finnes det gode styrkeøvelser som ikke krever mye utstyr, og som utfordrer mye muskelmasse på en gang. Øvelsene kan tilpasses til alle nivåer, og kjennes garantert så lenge innsatsen er på topp!

• Push-ups for bryst, skulder og mage/rygg • Opptrekk til stang for rygg, armer og mage/rygg • Bulgarske utfall for lår, rumpe, mage/rygg • Gående planke for skulder og mage/rygg • Trappe- eller bakkeløp for effektiv kondisjonstrening Utfør øvelsene med fokus på god holdning, stram mage/rygg og kjenn at musklene arbeider. 10-12 repetisjoner x 3 serier, gjerne som en sirkeltrening for mer effektiv tidsbruk. God trening! Les mer på Kunnskapsriktrening.com Kilder: Åberg (2009), Ericsson (2012), Josefsson (2013)

StudentTorget.no

TIPS FRA STUDENTTORGET.NO STUDENTTORGET.NO ER NORGES STØRSTE NETTSIDE FOR STUDENTER MED OVER 98.000 MEDLEMMER. DER FÅR DU HJELP TIL Å VELGE RIKTIG UTDANNING, LYKKES MED STUDIENE OG FÅ EN GOD START PÅ KARRIEREN. HER ER ET UTDRAG AV NOE AV DET STUDENTTORGET KAN BY PÅ.

5 TIPS TIL STUDENTØKONOMIEN

1. Første bud: Ikke blås bort den store utbetalingen fra Lånekassen ved semesterstart. Det vil du angre på når du må leve for 7080 kroner i måneden resten av semesteret.

2. Småpengene du bruker på kaffe, flaskevann eller en sjokolade på kiosken utgjør store summer til sammen. Husk på at 30 kroner dagen tilsvarer nesten en tusenlapp i måneden, altså 1/7 av den månedlige studiestøtten.

3. Planlegg matinnkjøpene, handle en gang i uken. Finn de gode tilbudene med appen Mattilbud. 4. Bruk studentrabattene! På StudentTorget.no finner du om lag 2000 studentrabatter, dealer og medlemsfordeler som til sammen kan spare deg for store summer i løpet av et studieår.

5. Skaff deg en liten deltidsjobb. Sammen med studielånet trenger du ikke jobbe mer enn fire timer i uken for å kunne leve etter SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter.

Les mer på StudentTorget.no/studentokonomi og StudentTorget.no/studentrabatter

5 TIPS OM UTDANNING I UTLANDET 1. Språk- og kulturkompetansen du

får gjennom utdanning i utlandet kan gjøre deg mer ettertraktet på arbeidsmarkedet. Næringslivet ønsker at flere nordmenn tar utdanning i BRIKS-landene Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, samt Tyskland og Frankrike.

2. Til bachelorgrader i utlandet gir Lånekassen 50 prosent stipend og 50 prosent lån for å dekke skolepenger opp til 60.560 kroner. Utover dette gis støtte til skolepenger som lån.

3. Undersøk om det finnes ekstra stipender eller legater for utdanning i landet du søker deg til. Til utdanning i USA kan du for eksempel få ekstra stipend gjennom NORAM og Fulbright.

4. Husk forsikringer! Hvis ikke kan for eksempel sykdom eller frafall fra utenlandsstudiene bli veldig dyrt.

5. Det er flest norske utenlandsstudenter i Storbritannia (4657), Danmark (2791), USA (1650), Polen (1521) og Australia (1189). Les mer på StudentTorget.no/utdanning-i-utlandet

3. Bruk fargekoding i notatene for å holde oversikt. Rødt på overskrifter, grønt på fakta, gult på forklaringer eller eksempler og blått på definisjoner. 4. Gjennomfør korte, intensive leseøkter på en halvtime i stedet for å lese tre timer i ett strekk. Det gir hjernen tid og ro til å bearbeide den nye kunnskapen. 5. Presskriving er en teknikk hvor man bruker fem minutter på å skrive ned alt man vet om et tema. Da vil du huske stoffet bedre, og du får kartlagt hva du har lært. Les mer på StudentTorget.no/studieteknikk

5 TIPS FRA KJENDISENE OM VALG AV UTDANNING: 1. Kristin Skogen Lund: Å tenke over hva arbeidslivet etterspør er viktig, men ikke reflekter for mye over det. Tenk over hvilke interesser du har og hva ønsker du å jobbe med.

2. Thomas Giertsen: Ikke velg studier etter hva du kommer til å tjene. Da vil man ikke bli særlig lykkelig, og sjansen for at man blir rik er relativt liten.

3. Sigrid Bonde Tusvik: Alle må gjøre det de har lyst til. Har du valgt feil så slutt. Ellers ødelegger du for deg selv og alle rundt deg.

5 TIPS OM STUDIETEKNIKK

4. Christian Ringnes: Jeg tror det er

og når du leser pensum. Menneskehjernen tilegner seg kunnskap lettere når vi fysisk skriver det ned.

5. Harald Eia: Dropp de døve hold-

1. Ta notater både under forelesninger

2. Prøv ut forskjellige kollokvie grupper til du føler deg hjemme. Finn den kollokvien som har best fokus og det klareste målet for hvert møte.

lurt å utdanne seg der man vet at det er etterspørsel. Man må tenke på hva kan dette egentlig brukes til.

ningene fra videregående skole at det ikke er om å gjøre gi jernet. Følg lystprinsippet i valg av studier. Les mer på StudentTorget.no/ valg-av-utdanning

StudentTorget.no

FLUKTEN FRA VOKSENLIVET BJARTE ER EN NERVØS MANN, EN SKOLEDROPOUT SOM ALDRI VILLE TURT Å STUDERE PÅ BLINDERN. EN ”UNDERHOLDNINGSKONSULENT” MED TALENT FOR Å DRITE SEG UT. HELDIGVIS ER DET JOBBEN HANS. Tekst og foto: Ellen Reiss - Jeg flykter fra alt som har med det voksne og ansvarsfulle å gjøre! Fra det forblåste, pietistiske vestlandet, reiste prestesønnen Bjarte Tjøstheim (47) til hovedstaden for å bli en av Norges morsomste menn. Som en Espen Askeladd målbandt han statskanalen, og sammen med brødrene Tore og Steinar Sagen, danner han det trehodede trollet i Radioresepsjonen på NRK P3. - Jeg bruker ikke bare jobben til å flykte, for det gjelder alt i livet. Jeg har ikke barn. Jeg liker å leve lettvint og problemfritt. Jeg er konfliktsky og har en veldig praktisk kjæreste som tar seg av alle voksentingene. Jeg mener ikke nødvendigvis at jeg er barnslig eller umoden, men jeg er ikke så begeistret for det voksne og ansvarsfulle. Det konforme. I sin flukt har han bygget seg opp en karriere som fjasete radiomann, hatt roller i spillefilmer og bidratt med sketsjer til tv-programmet Underholdningsavdelingen på NRK 1. Sistnevnte sender nye episoder i februar 2014.

- Hvor kommer dette behovet for flukt fra? - Jeg husker at jeg veldig tidlig tenkte at livet må være gøy og moro. Hvis ikke livet og jobben er gøy, så kommer det til å bli kjedelig og tungt. Det har jeg lyktes med ganske bra. Livet mitt må være enkelt, ukomplisert og problemfritt. Det har ikke alltid vært det, men jeg har strebet etter det.

SKOLEDROPOUT

Allerede i 3. klasse begynte den unge Bjarte å få motstand mot den vanlige veien gjennom skolesystemet. Han var lei, gikk og regnet på alle årene han måtte igjennom, og lurte på hvordan han skulle holde ut helt frem til niende. Han var for stille og beskjeden til å gjøre opprør, men etter ungdomsskolen foreslo moren at han skulle ta et år på folkehøyskole. Han begynte på medielinjen hvor han ble presentert for yrket han skulle bygge sin karriere på. - Jeg ble plassert i praksis på nærradioen i Stavanger. Da skjedde det noe i hodet på meg. Jeg fikk det for meg at det var dette

jeg skulle holde på med. Jeg jobbet som tekniker, hallomann og programleder. De var tydeligvis fornøyd med meg, for etter året i praksis jobbet jeg der på fritiden. Bjarte begynte på gymnasium, men sluttet etter tre måneder da radiostasjonen tilbød ham fast ansettelse. - Det var superalvorlig å slutte på skolen. De mente jeg kom til å få store problemer senere og at det var helt umulig å klare seg som self made man. Jeg tror det ville vært enda vanskeligere nå, og vil ikke anbefale noen å gjøre det. Karrieremessig er jeg på mitt høydepunkt nå, så det har vært en lang og slak oppoverbakke. Jeg er jo 47, og noen ville kanskje sagt at det er en litt treig utvikling. - I hvor stor grad har du planlagt karrieren din? - Den er ikke planlagt overhodet. Det finnes ingen kynisk plan, selv om jeg nok på et tidspunkt tenkte at jeg hadde lyst til å gjøre noen av de samme tingene. Samtidig så tror jeg det er bra at det skjer

StudentTorget.no

«JEG FLYKTER FRA ALT SOM HAR MED DET VOKSNE OG ANSVARSFULLE Å GJØRE»

StudentTorget.no

først nå, for jeg hadde nok ikke fått det til så bra tidligere. - Har du opplevd at visse dører har vært stengt fordi du mangler formell utdanning? - Nei, på ingen måte. Det eneste har vært at jeg har følt at det er noe jeg har manglet. Jeg har tenkt noen ganger at det hadde vært fint å ha noen papirer på noe. Jeg innbiller meg at jeg ville vært mer fornøyd med meg selv da. Det er en sånn selvtillits-ting. - Har det noen gang vært en fordel? - Nei, men i og med at jeg ikke har gått noen kreativ skole som Volda eller Westerdals, så har kanskje mitt hode en litt 32

annen tilnærming til ting enn de som har den utdannelsen. Så i et samarbeid med folk som har gått der, så har jeg et hode som tikker litt annerledes enn de andre. Det tror jeg kan være den eneste fordelen.

UNDERHOLDNINGSKONSULENT

Bjarte titulerer seg som ”underholdningskonsulent” istedenfor komiker eller programleder. Jeg lurer på om det er for å ha en kul yrkestittel for å overkompensere for utdanningen han mangler. Han ler før han avviser påstanden min. - Nei, men det er en kul tittel da. Alle vil ha kule titler. Vi titulerer oss som programledere også, men det er jo egentlig bare Steinar som er det. Jeg og Tore er jo sidekicks.

Bjarte planlegger å fortsette med Radioresepsjonen, men har nå en pause for å lage TV. Det vil han fortsette med også. - Jeg synes TV og film er veldig gøy. Av alt det jeg er med på, så er det bare noen få ting jeg er 100 prosent fornøyd med. Gollum-sketsjene på Underholdningsavdelingen, eller Rita som karakteren egentlig heter, er en av de. Noen av TV-sketsjene er det jeg har vært aller mest stolt over. - Hvorfor det? Er du veldig selvkritisk? - Jeg er jo egentlig litt redd for å drite meg ut. Jeg skjønner at jeg gjør det daglig på Radioresepsjonen, men det er å drite seg ut i bestemte rammer. De to timene vi er på lufta så er det stor sjans for at man driter

StudentTorget.no

«JA, JEG ER JO PÅ RADIO OG TV, MEN SÅ DRAR JEG JO HJEM TIL TORSHOV. JEG HOLDER EN LAV PROFIL OG ER SJELDEN UTE PÅ BYEN, ELLER PÅ RØDE LØPERE. JEG ER SYNLIG, MEN LEVER ET GANSKE PRIVAT OG SKJERMET LIV.» seg ut, og det er en del av jobben min, men samtidig så har jeg regi på min egen utdriting. Det gir meg kontroll. Og enda mer når jeg er på TV hvor man har mange tagninger og klipper det til. Den kontrollen liker jeg veldig godt. Det er sånn med alt i livet: Jeg vil ha kontroll og søker trygghet. - Men hvordan får du det til å henge sammen med å være en offentlig person? - Ja, jeg er jo på radio og TV, men så drar jeg jo hjem til Torshov. Jeg holder en lav profil og er sjelden ute på byen, eller på røde løpere. Jeg er synlig, men lever et ganske privat og skjermet liv. - Hva med når du fridde til kjæresten din fra scenen på Rockefeller da? Det var ikke så veldig privat?

StudentTorget.no

jarte ler litt forlegent. - Ja, da var jeg litt ute av karakter. Jeg hadde jo planer om å fri, men det var ikke planlagt å gjøre det fra scenen på den måten. Det lover jeg på tro og ære. Jeg har vanligvis ikke problemer med impulskontroll, men der og da så var det en god idé og jeg har ikke angret. Det var kanskje superkleint, men i mitt hode var det et vakkert øyeblikk.

PUSHE GRENSER

Bjarte har også tidligere vært åpen om at han har hatt litt problemer med sosial fobi og angst. - For meg var det et stort skritt å flytte fra Stavanger til Oslo. Storbyen. Jeg lurte på

om jeg ville finne frem til steder. Det er en ting jeg har tenkt på i forhold til det å studere også. Blindern er så digert. Ville jeg holdt ut å sitte på lesesalen? Det må være en enorm prøvelse hvis man har litt sosial fobi. For Bjarte har det hjulpet å ha de to andre fra Radioresepsjonen med seg. Safety in numbers. - Jeg har vært sykt urolig før vi skal ut på scenen, men når vi er flere så kan de to andre plukke deg opp hvis du får problemer. For meg var det helt utenkelig å greie å stå på en scene, og attpåtil ha det gøy. Men det som er bra med å pushe seg selv til å gjøre ubehagelige ting er at man lærer seg

- DET MÅ VÆRE Å IKKE DRIKKE SÅ SINNSYKT MYE ALKOHOL I STUDIETIDEN, DEN SKAL JO PORSJONERES UT OVER HELE LIVET DITT. JO, OG SÅ KLART: IKKE GÅ UT MED VÅTT HÅR OG PASS DEG FOR TREKK! 34

å kjenne på følelsene, og tørre å stå i de. Når man har gjort det en og to ganger, så blir det kanskje bedre.

kompenserer for noe … Jeg vettasøren… Beskjedenhet? Usikkerhet? Hahaha. you name it!

- Har det vært en hindring i karrieren din?

PASS DEG FOR TREKK

Bjarte tenker seg om en og to og tre ganger, og famler litt med å finne et svar. - De tingene har gjort meg til den jeg er, men det er klart det er sider der jeg kunne … vanskelig å si … jeg ville jo gjerne vært de foruten, men da ville jeg jo vært en annen person. Han blir stille igjen. - Jeg begynner på nytt: Jeg ville vært de foruten, men de har lært meg noe om å kjenne på ting, og kunne forstå andre folk som strever, og skjønne hva de strever med. - Noen mener at overdreven bruk av humor er kompensasjon for noe, hva kompenserer du for? - Oi, det kan jeg ikke si. Hehehe…. Det er helt sikkert noe, men det er ikke … oi… veldig interessant. Det er sammensatt. Jeg er en fjollete, tullete fyr som sikkert

Bjarte er vokst opp på det forblåste Vestlandet, hvor den pietistiske kristendommen står sterkt. I tillegg var faren hans prest. Jeg spør ham om all denne seriøsiteten har gjort noe med humoren hans. - Det har ikke gjort noe med humoren i seg selv, men det har jo vært en kilde å øse humor fra. Jeg og noen kompiser lagde noen sketsjer til konfirmasjonen, og de var visst litt grove. Noen foreldre ringte min far med beskjeden om at de ikke ville at han skulle konfirmere ungene deres. Det at jeg var prestesønn la ikke noen demper på humoren. Kanskje den til og med var med på å gjøre humoren enda verre. - Har du til slutt noen kloke, velvalgte ord til Norges studenter? - Det må være å ikke drikke så sinnsykt mye alkohol i studietiden, den skal jo porsjoneres ut over hele livet ditt. Jo, og så klart: Ikke gå ut med vått hår og pass deg for trekk!

StudentTorget.no

mustwork

BRUK SOMMEREN TIL Å FORANDRE FREMTIDEN I over 100 år har Multiconsult bidratt til å muliggjøre utviklingen av Norge. Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss. Vi har derfor et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb. Vi tilbyr både tradisjonelle sommerjobber og svært attraktive sommerprosjekter for studenter. Must er Multiconsult for studenter: www.multiconsult.no/must

Arbeidsmiljøet er helt supert og jeg liker at arbeidet er så variert og spennende. Tonje Dyngvold er utdannet automasjonsingeniør og har jobbet i NOV siden hun avsluttet studiene i 2009.

Det sier seg selv – hos en verdensledende innovatør som National Oilwell Varco er du garantert spennende arbeidsoppgaver. Og tallenes tale er klar: du vil trives hos oss. Hele 84 % av våre medarbeidere sier de trives bra eller svært bra på jobb. Det kan skyldes den fleksible arbeidstiden, som kan tilrettelegges etter din livssituasjon. Det kan være vårt fokus på din utvikling, både faglig og karrieremessig. Kanskje skyldes det trivelige kollegaer og sosiale fellesaktiviteter. Hva er viktigst for deg? For oss er det viktigst at du trives. Få full oversikt over ledige stillinger på www.nov.com/careers/norway

StudentTorget.no

KARRIERE

38 – JOBBSØKING MOT SLUTTEN AV GRADEN

T I P S

44 – JOBBSØKERTIPS FRA KARRIERESTART.NO

42 – PÅ TIDE Å SØKE SOMMERJOBB!

46 – KARRIEREPORTRETT: HP NORGE-SJEF ANITA KROHN TRAASETH

SNART FERDIG MED STUDIENE? PÅ TIDE Å FÅ OPP PERISKOPET! Tekst: Anders Solhøi Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen

DU BEGYNNER Å NÆRME DEG SLUTTEN AV GRADEN DIN, OG ARBEIDSLIVETS HARDE VIRKELIGHET SER DEG RETT I HVITØYET. ER DU FORBEREDT? DET ER PÅ TIDE Å TA GREP, OM DU IKKE SKAL STARTE KARRIEREN MED FLERE MÅNEDERS ARBEIDSLEDIGHET.

StudentTorget.no

Det er ikke noen selvfølge at arbeidslivet vil møte deg med åpne armer. Etter å ha fullført graden din vet du kanskje ikke hva du kan, og du er usikker på hvordan kunnskapen du har opparbeidet deg kan benyttes i arbeidslivet. Så hva skal en sprellende fersk akademisk bedreviter gjøre? For å faktisk få en jobb må du begynne å planlegge jobbsøket allerede nå. I denne sammenhengen kan det være lurt å oppsøke karrieresenteret på studiestedet ditt. Her kan de gi en hjelpende hånd på den ofte uforutsigbare veien mot arbeidslivet.

DET AKADEMISKE DYKKET - Jeg pleier å sammenligne et studie med en ubåt, forklarer Gisle Hellsten, som er leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. - Det betyr at man kommer inn på Blindern, går inn i ubåten, og så dykker man under overflaten, ned i et akademisk dykk. Gjør det, det er lov. Men de fleste ubåter har et periskop. Og dette periskopet bør komme opp noen ganger, kikke seg rundt og orientere seg. Hellsten har ansvar for rundt 30 000 studenter når det gjelder deres overgang fra studier til arbeidsliv. Hans metafor på at studiene er som å være i en ubåt, kommer fra hans perspektiv om at studiene i seg selv er en viktig tid spesielt i forhold til selvutvikling. Det er denne tiden da man en gang i livet har lov å være superegoistisk og dykke ned i det materialet du selv ønsker. Det er derimot viktig at du fra tid til annen setter opp periskopet for å orientere deg om hva som skjer i arbeidslivet. - Det er lov å tenke to tanker i hodet samtidig. Hvis du bruker 90 prosent på studiene og 10 prosent på å orientere deg, så er du langt innenfor, sier Hellsten.

FRA STUDIER TIL FERDIGHETER Det å oversette studiene til konkrete ferdigheter er noe Karrieresenteret fokuserer mye på. Bevisstgjøringen av hvilken kompetanse man har. De som går på politiskolen, de blir som regel politi. De som studerer juss, kan bli jurist eller advokat. De har noe konkret for fremtiden, mens andre kan slite med å definere hva de egentlig er kvalifisert til. Mange har nok opplevd å sitte med en

StudentTorget.no

ferdig grad uten egentlig å vite hva de kan tilby en arbeidsgiver. Hellsten pleier å fortelle studentene at arbeidsgivere bare er sånn passe interessert i hva man har studert, men de er veldig interessert i hva man kan. - Universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner gir veldig mye generelle ferdigheter som enhver arbeidsgiver trenger. Det er åpenbart at arbeidslivet trenger folk som er lærevillige, lærer fort, kan sette seg inn i komplekse problemstillinger, ta stilling til enormt store mengder dokumentasjon, og snevre det ned. Dette trengs i aller høyeste grad. Spisskompetansen kan ofte læres på den nye arbeidsplassen, fastslår karriereveilederen. Overgangen til arbeidslivet kan være utfordrende for alle studenter – og kanskje særlig for dem som tar mer generelle fag, eller for dem som har valgt en smalere vei, som kunstfag. Hellsten har høy respekt for de som tør å gå denne veien. - Det er her god veiledning og Karrieresenteret spiller en viktig rolle. Vi skal absolutt heie på de som tør å prøve en vanskelig vei. Men de må få informasjon om hva som venter og hvor krevende det kan være. Og ikke minst, hva man bør gjøre ved siden av studiene for å kvalifisere, forklarer han.

- JOBBSØKING ER KOMMUNIKASJON Det kan ofte være mange usikkerhetsmomenter knyttet til søknadsprosessen, men ved å ta enkle grep kan de fleste bli dyktige jobbsøkere. Det handler om å se bakover på hvilke fag man har tatt, og fremover på hva du kan benytte kompetansen din til. Og ikke minst vite hvordan man skal kommunisere hvilken kompetanse man sitter på. - Det å søke jobb er en stor øvelse i kommunikasjon. Partene er ikke helt likeverdige i den forstand at de som sitter og deler ut en jobb ofte har litt mer makt enn de som søker på en jobb. Men likevel så skal det kommuniseres. Det som er viktig er å formidle på en slik måte at arbeidsgivere forstår hva du kan gjøre for dem. En god øvelse er, ifølge Hellsten, å bruke familiesammenkomster som en anledning til å øve på å formidle til andre hva du har lært gjennom studiene. Klarer for eksempel moren din å gjenfortelle hva du kan til tanten din som ikke var i selskapet, da har du gjort en god jobb med formidlingen. 39

HELLSTENS JOBBSØKERTIPS Tekst: silje sandgrind

1. START TIDLIG

Ønsker du å få deg jobb rett etter studiene gjelder det å starte tidlig med jobbsøkingen. Fra du sender inn en søknad kan det nemlig godt gå to måneder før hele søknadsprosessen er ferdig.

2. HVA KAN DU?

Når du skal søke jobb bør du også ha klart for deg hvilke kunnskaper og ferdigheter du faktisk har å spille på. Tenk igjennom hva du har lært gjennom studiene, og husk at høyere utdanning gir deg mye mer enn bare kunnskap om faget du har studert.

3. HVA VIL DU JOBBE MED?

Finn ut hvilke typer arbeidsoppgaver du ønsker å ha, og hvilke arbeidsformer du trives med. Da kan du gjøre målrettede søk på jobbsøkerportaler som KarriereStart.no.

4. GJØR RESARCH

Gjør grundig research på virksomheten du søker deg til. Selv om du for eksempel søker på en liten stilling i en webutviklingsavdeling, bør du også lese deg opp på bransjen generelt. Godt reseracharbeid gjør det enklere å skrive en treffsikker søknad og imponere i jobbintervjuet.

5. ANALYSER STILLINGSANNONSEN

Hver gang du ser en interessant stillingsannonse må du identifisere hvilke kunnskaper og ferdigheter som er spesielt viktige til denne stillingen. Når du har kartlagt dette vil du være i stand til å skrive en mer presis søknad. Du må også ta stilling til hvilke krav som stilles. Hellsten skiller mellom må-krav og bør-krav:- Må-krav er krav du må oppfylle for å bli betraktet som en seriøs søker til stillingen. - Bør-kravene er krav som at du bør ha to års relevant erfaring innenfor salg.

Du kan søke på en stilling dersom du oppfyller alle må-kravene og 30 prosent av bør-kravene.

6. CV

En CV skal alltid være fortid. Den skal inneholde informasjon om hva du har gjort tidligere, altså informasjon om utdanningen din og tidligere jobber.

7. SØKNADEN

En søknad skal alltid være fremtidsrettet. Du skal fortelle om kompetansen du har, og hva du kan gjøre med denne i stillingen du søker. Det er viktig at du viser eksempler på hvordan du har vært målrettet og har samarbeidet med andre. Det handler om å gå fra påstand til argumentasjon. En søknad skal være blottet for påstander og fylt med argumentasjon for at du skal få jobben. Å trekke frem gode resultater, enten karakterer eller idrettsprestasjoner fra studietiden er også lov. Det viktigste er å legge vekt på det du kan, og at du lar være å fortelle om det du ikke kan. Fortell også om hvorfor du har lyst til å jobbe i akkurat denne virksomheten, og hva som er motivasjonen din.

8. JOBBINTERVJUET

Blir du innkalt til jobbintervju bør du forberede deg godt. Du bør ha satt deg skikkelig inn i stillingen du søker på, og hva du tror vil være sentrale temaer under intervjuet. Hellsten påpeker at det bare er de flinkeste som blir innkalt til intervju. Har du først kommet gjennom dette nåløyet, er det derfor viktig å ha en trygghetsfølelse på at du i utgangspunktet er interessant for arbeidsgiveren.

FOR UTFYLLENDE INFORMASJON OM ALLE DELER AV JOBBSØKINGSPROSESSEN, BESØK KARRIERESTART.NO.

StudentTorget.no

Jakten på jentene! Siemens Rekrutterings og Kompetanseprogram - Gir deg relevant praksis og hjelp til karrièrevalg

Vi trenger flere av de flinkeste menneskene! Vi vet at det er mange dyktige kvinnelige ingeniører der ute, og ønsker derfor å ta et ekstra tak i jentene. For deg som studerer 2. året av ingeniørstudier (bachelor eller master) tilbyr vi deg muligheten til å delta i et eksklusivt rekrutterings- og kompetanseprogram. Her vil du som jente få karriereveiledning og tips til hvordan du kan få maksimalt ut av studiet ditt. Vi tilbyr deg sommerjobb i resten av studietiden og mulighet til å skrive bachelor/ masteroppgave for Siemens. Du vil også bli invitert til faglige seminarer hos oss.

Mer informasjon om programmet og hvordan du søker finner du på www.siemens.no/jobb

www.siemens.no

HAR DU PLANER FOR SOMMERFERIEN? OM DU VIL HA EN SOMMERJOBB FOR Å FÅ ARBEIDSERFARING TIL CV-EN, ELLER SPARE PENGER TIL NESTE SEMESTER, BØR DU BEGYNNE SØKNADSPROSESSEN ALLEREDE NÅ DE MEST ETTERTRAKTEDE STILLINGENE FYLLES FØRST. Tekst: Annette Bjørndalen Søreide Foto: Giorgio Fochesato/Dreamstime Det er ikke mangel på ledige sommerjobber for de som ønsker det. Og det gjelder ikke bare typisk sesongarbeid og turismebaserte jobber – du kan like gjerne skaffe deg en sommerjobb som er relevant for studiene dine. Mange av de faste ansatte tar ferie i sommermånedene, og bedriftene trenger derfor vikarer på denne tiden. Er man tidlig nok ute er det mulig å få sommerjobb i de fleste bransjer. - Jobber innen media, journalistikk og populære kontorjobber går ofte først, og populære bedrifter rekrutterer gjerne borttil et år i forveien. Nærmere feriestart er det ofte jobber innen logistikk, kantine og kjøkkentjeneste, samt renhold og lagerarbeid hvor det fortsatt er behov for ferievikarer, forteller Øystein Holm-Haagensen i bemanningsbyrået Adecco.

MANGE BEDRIFTER UTLYSER SOMMERJOBBENE INNEN MARS – DA DE SOM REGEL GJØR UNNA FERIEPLANLEGGINGEN. MED ANDRE ORD: PLANLEGG SOMMERJOBBEN FØRST, DERETTER SOMMERFERIEN.

MANGE VEIER TIL ARBEIDSERFARING

HVORDAN FINNE SOMMERJOBBEN

SKULLE DU DERIMOT FÅ EN SOMMERJOBB SOM IKKE ER DIREKTE KOBLET TIL DET DU UTDANNER DEG TIL, BETYR DET IKKE AT DEN BØR UTELATES FRA CV-EN. EI HELLER AT DU HAR SLØST BORT TID PÅ FEIL JOBB.

For å skaffe deg en sommerjobb bør du benytte deg av nettverket rundt deg. Kanskje en venn eller et familiemedlem jobber i en bedrift som trenger sommervikar? Oppdater CV-en din og finn ut av hva du har av egenskaper, kompetanse og erfaring, og hvordan dette kan passe inn i stillingen du ønsker deg.

Flere bedrifter tilbyr internship eller praksisstillinger på sommerstid. Dette er en perfekt anledning til å bygge nettverk i den bransjen du sikter deg inn mot i studiene, og det er heller ikke uvanlig at gode praktikanter kan få jobbtilbud i etterkant. I følge en Work Life-undersøkelse fra Manpower, har så mange som fire av ti norske bedrifter ansatt personer som først ble benyttet som sommervikarer.

- Arbeidsgivere ser etter mer enn relevant erfaring når de skal finne den rette medarbeideren til en stilling. Personlige egenskaper, motivasjon og annen relevant kompetanse spiller også en viktig rolle i vurderingen av kandidaten. Stå-på-vilje, engasjement og samarbeidsevner er personlige egenskaper som ofte blir verdsatt, og som man kan få vist frem også i jobber som ikke er direkte relevante, rent faglig. Man kan også få vist frem dette gjennom verv i for eksempel frivillige organisasjoner og på studiesteder, forteller konserndirektør Thor Bendik Weider i Manpower Norge.

Før du begynner å søke må du først definere hva du ønsker å få ut av sommerjobben. Hva er din motivasjon? Er det for å tjene mest mulig penger, få relevant erfaring, eller ønsker du å bygge et nettverk i en bransje du ønsker å komme inn i senere? Viktigst av alt er at du finner noe du interesserer deg for, da lærer du også mye mer i løpet av den tiden du er der.

Hvis du har sett deg ut en bedrift og hva du vil jobbe med, kan det være lurt å besøke bedriftens egne nettsider og se etter utlysninger. Du kan også ringe direkte til HR- og rekrutteringsavdelingen for å spørre om de trenger avlastning i ferieavviklingen. Da får du både svar på eventuelle spørsmål du har om bedriften, og du blir kanskje ekstra godt lagt merke til fordi du ringte.

FOR FLERE TIPS TIL SELVE JOBBSØKINGSPROSESSEN, BESØK KARRIERESTART.NO.

StudentTorget.no

SOMMERJOBB I UTLANDET

Ønsker du å jobbe i sommer, men vil ikke ofre utenlandsreisen du har gledet deg til? Det er ingenting i veien for å se etter sommerjobb i utlandet. Flere bedrifter og organisasjoner har opplegg for studenter som ønsker å reise til utlandet og jobbe der – enten det er frivillig arbeid for veldedighet, eller ordinært arbeid. Arbeidserfaring fra utlandet kan være et fint supplement på CV-en din for fremtiden. Samtidig kan du få nyttig erfaring, skaffe kontakter, bli mer språkdyktig og ikke minst få en fin opplevelse i et annet land. Nordjobb.org/no er en portal med oversikt over sommerjobber for studenter i Norden. NAVs utenlandssider Eures formidler ledige jobber innen Europa. Ønsker du å reise lengre unna, kan IAESTE tilby summer internships over hele verden. Undersøk hvilken organisasjon som passer best til dine ønsker. Noen har søknadsfrist allerede i mai, mens gjennom andre kan du søke helt til slutten av juni. Det er også stor forskjell på hva de forskjellige er behjelpelige med, noen inkluderer bosted og måltider i jobbene, mens andre kun formidler stillinger.

HUSK ARBEIDSKONTRAKTEN!

Vær påpasselig med å få på plass en ordentlig arbeidskontrakt. Den beskytter både deg og arbeidsgiveren mot eventuelle

StudentTorget.no

misforståelser rundt hvilke rettigheter, plikter og betingelser du har. En muntlig avtale er også forpliktende, men hvis det skulle oppstå uenigheter kan det bli vanskelig å fastslå hva avtalen gikk ut på.

DERSOM DU LIKEVEL SKULLE BEFINNE DEG I EN JOBBSITUASJON UTEN NOEN FORM FOR KONTRAKT, VIL LOVEN UANSETT SØRGE FOR Å IVARETA RETTIGHETENE DINE. MEN DU BØR LIKEVEL STARTE ARBEIDSFORHOLDET PÅ EN RYDDIG MÅTE MED EN STANDARD SKRIFTLIG KONTRAKT. Husk også Lånekassens inntektsgrense på 157 265 kroner for å slippe trekk i studiestøtten.

DETTE BØR STÅ I SOMMERVIKARKONTRAKTEN: 1. HVOR DU SKAL JOBBE. 2. HVOR LENGE DU SKAL JOBBE, BÅDE DATO FOR ARBEIDSPERIODEN OG START- OG SLUTTTIDSPUNKT PÅ ARBEIDSDAGEN, SAMT PAUSER I ARBEIDET.

3. HVEM DU SKAL JOBBE FOR. 4. TITTEL/STILLING OG

BESKRIVELSE AV HVA JOBBEN GÅR UT PÅ.

5. LØNN OG TILLEGG. TIDSPUNKT FOR LØNNSUTBETALING. DERSOM LØNNEN ER REGULERT AV. TARIFFAVTALER SKAL DETTE OPPLYSES OM.

6. OPPSIGELSESTID OG -FRISTER.

NYTTIGE LINKER: KarriereStart.no/Jobb – Finn ledige sommerjobber Nav.no/Eures– Formidler jobber i Europa IAESTE.no – Tilbyr summer internships over hele verden Nordjobb.org/no – Formidler sommerjobber i Norden

7. OM DET SKAL AVTALES MÅ

DET STÅ I ARBEIDSAVTALEN HVOR LANG PRØVETIDEN SKAL VÆRE (MAKSIMALT SEKS MÅNEDER).

8. RETT TIL FERIEPENGER AV

LØNNEN (RETTEN TIL FERIE ER IKKE SÆRLIG RELEVANT FOR EN SOMMERVIKAR).

9. OPPLYSNINGER OM

EVENTUELLE TARIFFAVTALER SOM REGULERER ARBEIDSFORHOLDET. (KILDE: ADECCO)

5. Les korrektur! En siste gjennomlesning kan faktisk være avgjørende. Stavefeil og skrivefeil i søknad og CV er arbeidsgivernes største irritasjon.

TIPS

FRA KARRIERESTART.NO I TILLEGG TIL TUSENVIS AV LEDIGE STILLINGER, BYR KARRIERESTART. NO PÅ ALT DU TRENGER Å VITE OM ARBEIDSLIVET, YRKER OG JOBBSØKING – SLIK AT DU KAN SIKRE DEG DRØMMEJOBBEN. HER ER NOE AV DET DU VIL FINNE HJELP TIL:

51. TIPS TIL CV-EN:

Tilpass CV-en til hver stilling du søker på. En generell CV som ikke viser riktig fokus har større odds for å bli forkastet av arbeidsgiver.

Les mer på KarriereStart.no/ hvordan-skrive-cv

3. Vis at du er en god lytter. Sitt rett i stolen, hold hodet opp, få øyekontakt med intervjueren, og len deg litt fremover.

5 TIPS TIL JOBBSØKNADEN:

4. Hvis du er nervøs; tenk heller at du er spent! Når du er spent betyr det at du gjør deg mentalt klar for jobbintervjuet og at kroppen er skjerpet.

heter» eller «Jeg søker stillingen som». I stedet: Smell i gang! Forklar i første setningen hvorfor du søker på stillingen.

5. Still egne spørsmål på slutten av jobbintervjuet. Dette signaliserer at du er oppriktig interessert, og du får vist initiativ og motivasjon for å lære.

2. I stedet for å skrive om hva du har

Les mer på KarriereStart.no/ jobbintervju

1. Ikke begynn med å skrive «jeg

gjort, fokuser på fremtiden – hva som kommer til å skje dersom de ansetter akkurat deg. Skriv om hva du kan tilføre bedriften.

3. Match kompetansen din med hva bedriften trenger. Trekk frem ferdighetene og kunnskapsområdene som de vil være mest interessert i.

4. Styr unna klisjeer og tomt selvskryt. Ord som innovativ, motivert, resultatorientert, dynamisk og problemløser kan få arbeidsgiver til å riste på hodet.

5. Få med hvorfor du søker ny jobb.

2. Lag en liste over nøkkelord som er

For eksempel: Jeg har vært fem år på samme arbeidsplass og er nå klar for nye utfordringer.

knyttet til yrket du søker på, og bruk dem aktivt i setninger som beskriver din tidligere arbeidserfaring.

Les mer på KarriereStart.no/ hvordan-skrive-soknad

3. Ikke overstig to sider. Vis til resultater og si akkurat hva ønsker, men bruk så få ord som mulig for å komme frem til poenget. Utdyping kan du gjøre på jobbintervjuet.

5 TIPS TIL JOBBINTERVJUET:

4. Fokuser på konkrete resultater for å bli lagt merke til i bunken av CV-er. Rams opp prestasjoner og meritter du har oppnådd i tidligere stillinger.

1. Bli vant til å høre deg selv prate om deg selv. Få en venn til å stille litt kritiske spørsmål, og visualiser hvordan intervjusituasjonen kommer til å være.

5 KARRIERETIPS FRA KJENDISENE 1.

Thomas Giertsen: Velg karriere ut fra lidenskap. Det er det som får deg opp om morgenen, og det som får deg til å gidde å jobbe hele natten.

2. Richard Branson: Du må ta sjanser. Den modige kan ikke leve evig - men den forsiktige lever ikke i det hele tatt!

3. Iron Maiden-vokalist Bruce Dickinson: Lær deg essensen av en eller to ting. Ikke lær deg litt om alt, det kan alle. 4. Petter Stordalen: Det handler om å tørre å være annerledes. Måk til, gjør feil, «quit more often». Det er slik man lærer seg å bli bedre. 5. Dex Carrington: Gi en 360°«Fuck You» til alle som vil stoppe deg! Så snart jeg fulgte lidenskapen min, eksploderte mulighetene i alle retninger som et «Big Bang». Les mer på KarriereStart.no/ karrieretips

2. Ikke snakk nedlatende om tidligere arbeidsgiver eller arbeidsplass. Det viser manglende lojalitet og setter deg i et dårlig lys. 44

StudentTorget.no

Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

StudentTorget.no

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no

- JEG ER NOK INGEN «FLINK PIKE» TIL TROSS FOR Å VÆRE TOPPSJEF OG PRISBELØNNET KVINNELIG ROLLEMODELL I NORSK IT-BRANSJE, HAR ANITA KROHN TRAASETH ALDRI HATT AMBISJONER OM Å BLI EN LEDER. Tekst: Silje Sandgrind Foto: Bo H. Slettjord

Campus møter Anita Krohn Traaseth (42) ved HPs lokaler på Fornebu en mild vinterformiddag. På et kontor i byggets sjette etasje, med en utsikt som er en toppsjef verdig, sitter kvinnen som leder Hewlett-Packards norske avdeling. Hun er ulastelig antrukket i svart blazer og lyse jeans, og fra kontoret skuer hun utover Oslofjorden og en himmel som blir stadig blåere. Toppleder-looken har Traaseth definitivt inne, men det var lite i hennes oppvekst som tilsa at hun skulle ende opp som sjef for et stort selskap. - Det er ingenting ved min bakgrunn eller mine karakterer som har tilsvart at jeg har fått lederjobber eller tatt lederjobber. Traaseth, som er født og oppvokst i Sandefjord, forklarer at hun ikke kommer fra en velstående eller akademisk bakgrunn. - Mine foreldre hadde egentlig bare én ambisjon da jeg var liten og det var at jeg skulle komme inn på gymnaset. Jeg har hatt masse frihet og kunne egentlig velge det jeg hadde lyst til. Jeg ble ikke introdusert for universiteter eller de intellektuelles verden, jeg har måttet finne min egen retning. Da ble det tilfeldighetenes spill som gjorde at jeg endte opp med det jeg har gjort. Opprinnelig ønsket Traaseth å studere jus, men endte til slutt med å søke på statsvitenskap i Bergen. Stolt over å ha kommet inn viste hun opptaksbrevet til sin far, en pragmatisk sjømann fra Snertingdal. Responsen fra faren var følgende: ”Statsvitenskap? Hva kan du bli da?” - Det visste jeg jo ikke, hehe. Så da kastet jeg brevet og dro sammen med seks venninner til Florida og festet og hadde det gøy isteden.

HØYERE LØNN IKKE DET VIKTIGSTE

Traaseth fant etter hvert veien til BI, hvor hun studerte kommunikasjon og markedsføring. Som 24-åring fikk hun sin første jobb som trainee i IT-selskapet IBM. Der fikk hun også gode muligheter til å bygge på utdanningen sin, blant annet ved noen av USAs beste universiteter. - All etterutdannelse jeg har hatt, har jeg forhandlet meg frem til istedenfor å få høyere lønn. Jeg har vært heldig og fått gå både på MIT og på Harvard og tatt en master i styrearbeid på BI. De viktigste ti årene for meg i arbeidslivet handlet ikke om å få høyere lønn, men om å få mer kompetanse, mer kunnskap og mer utdannelse, understreker hun. - Har du alltid hatt lederambisjoner? - Jeg har aldri hatt en lederambisjon. Jeg var ikke en sånn aktiv student som hadde masse verv, men jeg har alltid hatt en holdning og en tro på at jeg kan fikse ting. Jeg er ikke spesielt redd. Da jeg kom inn i næringslivet syntes jeg det var veldig gøy, og når du synes ting er gøy får du også ofte resultater. Leverer du, blir du sett og da kommer mulighetene.

StudentTorget.no

ANITA KROHN TRAASETH - FØDT I 1971 - KOMMER FRA SANDEFJORD - HAR STUDERT KOMMUNIKASJON OG MARKEDSFØRING PÅ BI OG HAR EN MASTER I STYREARBEID FRA SAMME LÆRESTED. HAR OGSÅ STUDERT VED HARVARD OG MIT. - GIFT OG HAR TRE BARN - HAR VÆRT ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HEWLETT-PACKARD NORGE SIDEN APRIL 2012 - FIKK ODA-PRISEN I 2012 FOR Å HA UTMERKET SEG SOM EN KVINNELIG ROLLEMODELL I NORSK IKT-BRANSJE - KÅRET TIL «ÅRETS SOSIALE MEDIER-PERSONLIGHET» UNDER «SOCIAL MEDIA AWARDS» I 2013 - SNART AKTUELL MED BOKEN «GODT NOK FOR DE SVINA»

StudentTorget.no

EN FORDEL Å VÆRE KVINNE

At Traaseth havnet i IT-bransjen var helt tilfeldig. Hun hadde aldri vært interessert i verken teknologi, gadgets eller programmering. - Hvordan er det å være kvinne i en så mannsdominert bransje? - Å være jente i IT-bransjen har bare vært positivt. Vi har masse programmer for å få jentene frem, og så kom jo jaggu kvoteringsloven i år 2000 også. Som 30-åring fikk jeg sitte i børsnoterte styrer. Det hadde jeg aldri gjort hadde det ikke vært for det. At hun har kommet dit hun er i dag på grunn av at hun er kvinne, vil imidlertid ikke Traaseth gå med på. Skal man bli toppsjef må man jobbe hardt og levere resultater, uavhengig av hvilket kjønn man tilhører. - Jeg har kommet langt fordi jeg har rukket opp hånden, fordi jeg har turt å ta sjanser og fordi jeg har hatt folk rundt meg som har villet meg vel.

MANGE BALLER I LUFTEN

Ingen kan påstå at HP Norge-sjefen ikke kan multitaske. I tillegg til å være leder for en bedrift med rundt 350 ansatte, som omsetter for 4 milliarder årlig, er Traaseth trebarnsmor, blogger og snart publisert forfatter. - Hvordan klarer du å kombinere familielivet med en så travel hverdag? - En av de viktigste oppgavene du har som leder er å lære deg å prioritere egen tid, forklarer hun. Fra sin sjømannsfar lærte Traaseth begrepet «godt nok for de svina», et begrep hun bruker mye i jobbsammenheng. Det betyr at du må passe på at du ikke jobber deg helt i senk, at du klarer å si at det du har gjort er godt nok, og ikke minst at du selv har følelsen av at du er bra nok. - Det har hjulpet meg veldig. Jeg er nok ingen «flink pike», kanskje litt guttete i måten å være på der. Litt sånn «rake pucker».

StudentTorget.no

VEIEN FRA SJEFSSTOLEN TIL NAV - Må man være veldig tøff som leder?

- Du må være psykisk sterk som leder fordi det er veldig mange tøffe oppgaver du skal ha, som å nedbemanne, du skal ta tøffe beslutninger som påvirker menneskers liv og da må du selv være både i balanse og tåle en støyt. Traaseth har i de senere år vært sjef i flere IT-firmaer og deler gjerne sine ledererfaringer med andre. Ledelse er tema for boken som kommer ut senere i år, og på bloggen ”tinteguri”, som er kallenavnet hun har fått av sin far, er ledelse også et gjennomgangstema. Her forteller Traaseth blant annet om hvordan det er å gå fra å være toppsjef til å bli arbeidsledig.

- Jeg lærte å ha en veldig stor respekt for at når du skal nedbemanne, så er det mer enn en Excel-øvelse. Det å vite at det er skjebner bak enhver nedbemanning. Det fikk jeg jo følt på kroppen.

IKKE STRESS

- Hvilke tips har du til unge som ønsker å komme seg opp og frem i arbeidslivet? - Jeg tror det viktigste er å ikke bli for stresset på at man må vite hva man skal gjøre og hva man skal bli, forklarer hun. Traaseth mener du bør ha en indre tro på at det du til slutt velger kommer til å bli bra. Hva du gjør de første årene spiller egentlig ikke så stor rolle, for det er læring i alt.

HP Norge-sjefen tar oss med tilbake til en regntung augustmorgen i 2009. Traaseth har måttet ta den tunge sykkelturen ned til sitt lokale NAV-kontor. Sykkeltur ja, for firmabilen har hun måttet gi fra seg. Det lille IT-selskapet hun var sjef for hadde fått en brå og trist avvikling og det innebærer at selv ikke sjefen får beholde jobben. Traaseth kjenner på en følelse av skam over å måtte søke om hjelp fra staten, men etter en omgang med selvransakelse bestemmer hun seg for at dette ikke skal knekke henne. Tre måneder senere er hun tilbake i arbeid.

- Det som er viktig er å ha en pasjon for livet, å finne ut av hva du får energi av og hva du har lyst til å gjøre. Som regel drar det deg i en retning, og da blir du god på ting også. Du trenger ikke begynne å lage ditt eget håndverk og finpusse det før du er i slutten av 20- begynnelsen av 30-årene. Bruk de første ti årene på å leke litt!

- Hvorfor valgte du å dele en så personlig historie på bloggen din?

- Man skal ikke la karakterene definere livet sitt, man må la karakteren sin utvikle seg. Det er mye viktigere enn karakterene.

- Når du tar lederjobber kan du også ha en stor risiko for å miste jobben. Det lærer du ikke om på skolen. De forklarer deg ikke hva NAV er og hvordan det er å sende kollegaer dit. De forklarer deg i hvert fall ikke hvordan du skal forberede deg på en sånn situasjon selv. Så jeg ville dele dette siden vi ikke har så mye informasjon rundt denne typen erfaringer, som kanskje er noe av det viktigste du opplever. Traaseth mener faktisk at de beste opplevelsene er nedturene, fordi det er i denne typen situasjoner du har den største muligheten for læring. - Hva lærte du av denne opplevelsen?

HP-lederen understreker at man ikke nødvendigvis må ha toppkarakterer for å kunne bli knallgod i næringslivet. Selv hadde hun aldri toppkarakterer på videregående.

Å jobbe ved siden av studiene er også et tips fra Traaseth. Da vil du være bedre forberedt på utfordringene i arbeidslivet. - Når du kommer ut i det virkelige livet, så er det robusthet og det å ha flere baller i luften samtidig som gjelder, forklarer hun. - Hvordan kan man opprettholde troen på at man er god nok når man skal ut i arbeidslivet? - Det er du! Garantert hvis du er åpen, lærevillig og har litt is i magen. Du er helt sikkert mye bedre enn det du tror også. Men det handler om timing. Du må være tålmodig og lære.

g e d ed

n e i e v e l he

L Ă&#x2026; TÂ M

T I D Â T MO

m r e Vi

Vi setter opp et personlig tilpasset treningsprogram fĂ¸rste gangen du kommer, og tilbyr personlig oppfĂ¸lging hele veien frem til mĂĽlet, alt dette er inkludert i medlemskapet. Dette er inkludert i ditt medlemskap pĂĽ Actic: Â&#x2019; >Sà]\ZWU cbT]`[Sb b`S\W\Ua^`]UÒ[ [SR W\ab`cYbÂ¤` Â&#x2019; :Â¤^S\RS ]^^TÂ¤ZUW\U [SR W\ab`cYbÂ¤` ]U \gbb b`S\W\Ua^`]UÒ[ Â&#x2019; 5`c^^Sb`S\W\U ^y cbdOZUbS O\ZSUU aS eee OQbWQ \] Â&#x2019; Full tilgang til svĂ¸mmehall pĂĽ utvalgte anlegg. (se www.actic.no) Â&#x2019; Personlig trener ved utvalgte sentre. KONTAKT DITT NĂ&#x2020;RMESTE SENTER FOR Ă&#x2026; BOOKE KOSTNADSFRI PRĂ&#x2DC;VETIME ALLEREDE IDAG!

www.facebook.com/actic

Actic er en landsdekkende treningskjede med 26 treningssentre fra Kristiansand i sĂ¸r til Alta i nord. Styrke- og kondisjonstrening, adgang til svĂ¸mmehall og badstue. Ved de ďŹ&#x201A;este sentre har vi ogsĂĽ gruppetrening, og personlig trener. StudentTorget.no

UTDANNING

52 – VALGT FEIL UTDANNING? DET ER IKKE VERDENS UNDERGANG

62 – MASTERSYKEN HERJER LANDET

66 – SELDA EKIZ: NORGE SØKER NERDER 56 – STUDIELANDSGUIDE: AUSTRALIA

StudentTorget.no

HAR DU VALGT FEIL UTDANNING? Tekst: Silje Sandgrind Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen Foto: Bo H. Slettjord DERSOM DU IKKE TRAFF BLINK PÅ FØRSTE FORSØK I STUDIEVALGET, ER DET IKKE FOR SENT Å ENDRE KURSEN UNDERVEIS. VI HAR HENTET INN EKSPERTHJELP FOR Å LOSE DEG GJENNOM KRISEN. Hvis du er en av dem som angrer på studievalget sitt, da er du ikke alene. I rapporten ”Studieløp og mobilitet 2011” fra Universitetet i Oslo kommer det frem at drøyt halvparten av de som startet på en bachelorgrad ved UiO i 2006 hadde studert noe annet tidligere, og at en fjerdedel av dette kullet byttet over til et annet studieprogram uten å ha fullført graden de startet på i 2006.

MYE TILFELDIGHETER

Mette Manus har over 20 års erfaring 52

innen karriereveiledning og er daglig leder i Manus Motivasjon. Hun mener en av årsakene til at så mange studenter bommer på utdanningsvalget er at mange begynner ganske tilfeldig på et studieprogram og derfor ikke helt vet hva de går til.

Har du dårlige studievaner kan de fleste studier virke vanskelige og uoverkommelige. Det er derfor viktig å innarbeide gode studievaner tidlig, understreker karriereveilederen.

- De har kanskje hatt ti forskjellige ønsker og så er det nokså tilfeldig hva de kommer inn på. Så begynner de på det de kom inn på, men det var egentlig ikke det de hadde øverst og hadde mest lyst til. Og da kan jo det skje at de ikke har satt seg inn i hva studiet innebærer og hvordan det ligger for dem.

INGEN SKAM Å SNU

Dårlige studievaner kan også være en medvirkende årsak til at en del studenter ikke finner seg til rette på studiet sitt, tror Manus. - Det nytter ikke på universitetsnivå og bare flyte på at du har gode evner. Der må du jobbe for å klare å gjennomføre, og du er overlatt litt til deg selv.

Dersom du føler at du har valgt helt feil utdanning kan det være lurt å hoppe av og heller begynne på et annet studium som passer bedre for deg, mener Manus. - Det går mange studenter år etter år som bare gjemmer seg bort fordi de ikke vet hva de skal gjøre etterpå. De utsetter eksamener og blir drivere. Da er det bedre å kutte ut og prøve å finne ut hva du egner deg til, for alle egner seg til noe. - Hva er de vanligste tegnene på at man har valgt feil? - Det er at du mistrives og gruer deg til å gå på forelesning. At du begynner å skulke,

StudentTorget.no

at du ikke interesserer deg, og at du kjeder deg og ikke engasjerer deg. Det er ikke noe poeng i å presse seg igjennom et studium man ikke liker, kun for å ende opp med en jobb man ikke vil trives med. Skal du klare å gjennomføre en hel utdanning bør du være interessert i fagene du tar og være villig til å legge inn en egeninnsats, understreker Manus. - Du må engasjere deg, du må være aktiv og du må delta i undervisningen. Hvis du er helt uinteressert og passiv, bør du ta en liten runde på om dette faget er det du skal fortsette med. Før du sier fra deg studieplassen bør du imidlertid analysere hvorfor du ikke trives på studiet. - Det bør ikke være noe prestisje i å gjennomføre, men man skal ikke hoppe av for lett heller. Du må analysere hvorfor du vil hoppe av. Er det bare fordi du ikke gidder å stå opp om morgenen og gå på forelesning, eller er det fordi det ikke fenger deg?

StudentTorget.no

Fag kan også bli mer interessante etter hvert. Når man begynner på et studium kan det ofte virke veldig teoretisk og fjernt, men etter hvert som man fordyper seg i det kan det bli mer spennende, påpeker karriereveilederen. Studieveileder for antikk kultur, klassiske språk, og idéhistorie ved UiO, Karen Skadsheim Sikkeland, råder studenter som er usikre på sitt studievalg til å stå ut minst ett semester, gjerne et helt år, før de hopper av. - Hvis du ikke prøver å arbeide frem mot første eksamen engang, så har du ikke gitt studiet en sjanse. Er du usikker på om du bør bytte til et annet studium eller ikke og ønsker å få kartlagt muligheter og konsekvenser av studievalg, bør du ta kontakt med en studieveileder, oppfordrer hun.

DETTE GJØR DU DERSOM DU VIL BYTTE STUDIUM

Hvis du er helt sikker på at studiet du går på ikke passer for deg og du ønsker å hoppe av, må du sende en e-post til din administrative kontaktperson eller til studieinfo-senteret ved ditt fakultet, for å informere om at du vil slutte. Du må også huske å trekke deg fra alle eksamener. - Da vil du slutte å få påminnelser, purringer og andre oppdateringer fra studiestedet, forklarer Sikkeland. Ønsker du å bytte til et annet studium er det også lurt å oppsøke en studieveileder som kan hjelpe deg med å få oversikt over hvor mange av fagene du har tatt som eventuelt kan flettes inn i din nye utdanning. Studerer du ved universitetet, vil du for eksempel i løpet av det første semesteret ofte ha tatt Ex.phil. Dette innføringsfaget vil

NYTTIGE LINKER: STUDIEVALG.NO/YRKER - Her finner du utfyllende informasjon om over 300 yrker

STUDENTTORGET.NO/ VALG-AV-UTDANNING - Alt om hvordan du velger riktig studium og lærested

STUDIEVALG.NO - Oversikt over studietilbud og skoler i Norge og utlandet

METTE MANUS

du kunne få innpasset dersom du bytter til et annet universitetsstudium. Kanskje har du også tatt Ex.fac eller noen frie studiepoeng innenfor fag som er relevante for studiet du ønsker å bytte til, som også kan innpasses i den nye graden? Tiden du har brukt på ”feil” utdanning trenger altså ikke være bortkastet. - Hvorvidt du får brukt noen av emnene og studiepoengene du har tatt i en ny utdanning kommer litt an på hva slags type utdanning du søker deg til. Hvis du går fra et teoretisk til et praktisk studium eller omvendt får du brukt mindre enn hvis du går fra ett teoretisk studium til et annet, sier studieveilederen.

SLIK VELGER DU RIKTIG

Det er dyrt å bruke flere år på å hoppe fra studieprogram til studieprogram, så jo tidligere du finner utdanningen som passer for deg, desto billigere blir studiene. - Hva bør man gjøre for å være sikker på at man velger riktig utdanning neste gang?

- Hvis du bruker mye tid på å finne ut hvem du er, hva du er god til og hva du trives med, så har du større sjanse til å treffe, forteller Manus. Å gjøre grundig research på studiet du har lyst til å bytte til er også viktig. Les om studiet, bla i pensumbøkene, studér studieplanene og snakk med lærestedet for å få innsikt i hva studiet går ut på. Det er også lurt å ta en prat med noen som har det yrket du er interessert i. - Drømmer du om å bli jurist, snakk med en advokat, hør litt hvilke typer jobber en advokat kan ha, oppfordrer karriereveilederen. Og er ikke karakterene dine gode nok til å komme inn på drømmestudiet, kan det være fornuftig å legge inn et år for å ta opp fag. - Bruk heller litt tid på å komme inn på et studium du virkelig vil inn på enn å bare ta nummer tre på listen fordi du kom inn, anbefaler Manus.

KARRIERESTART.NO/ KARRIEREVALG - Nyttig informasjon om det å velge karrierevei

STUDENTTORGET.NO/ SKOLE - Alt om å lykkes med studiene

TEGN PÅ AT STUDIET IKKE PASSER FOR DEG: - DU MISTRIVES - DU GRUER DEG TIL Å GÅ PÅ FORELESNING OG BEGYNNER Å SKULKE - DU KJEDER DEG OG ER IKKE INTERESSERT I FAGENE - DU ENGASJERER DEG IKKE I STUDIENE OG MANGLER MOTIVASJON

StudentTorget.no

Stand Up Norge presenterer:

- Stand Up -

på KLUBBSCENEN

5 av Norges morsomste komikere hver tirsdag, fredag og lørdag kl 21.00 på Latter.

STUDENTPRIS KR. 100,HVER TIRSDAG! Se program på latter.no Billettbestilling: 23118800 / latter.no / billettservice.no

Studentarrangement i 2014? Vi har egne studentpriser på artister! • Konferansier / toastmaster • Musikalsk underholdning • Skjult teater • Stand Up Telefon: 23 11 88 20 / firmapost@standup.no standup.no StudentTorget.no

STOR STUDIEGUIDE:

AUSTRALIA 56

StudentTorget.no

HVIS DU FØRST SKAL VÅGE DEG UT I DEN STORE VERDEN FOR Å STUDERE, HVORFOR IKKE VELGE AT LAND HVOR DU KAN LEGGE IGJEN PARKASEN HJEMME? HER ER INFORMASJONEN DU TRENGER FOR SØKE DEG TIL ALLE KALDE NORDMENNS DRØM: AUSTRALIA. Tekst: Olav Ertsås Foto: Dreamstime/Christopher Howey Ikke overraskende er Australia fortsatt en av de mest populære studiedestinasjonene for norske utenlandsstudenter. Hele 1936 nordmenn tok helgradsstudier eller var på utveksling «down under» forrige skoleår. Australia er kanskje mest kjent for et idyllisk strandliv med sol, surfing og barbecue, men landet kan også by på flere av verdens beste universiteter. Faktisk er det kun USA og Storbritannia som har flere universiteter inne på de mest prestisjetunge rankinglistene. Ved å ta utdanningen din i Australia får du en førsteklasses internasjonal utdanning, et internasjonalt nettverk og ikke minst en studietid du vil huske for resten av livet.

UTDANNINGSSYSTEMET

De australske universitetene er kjent for å ha en undervisningsstil som oppmuntrer til innovativ, kreativ og selvstendig tenkning. De høster spesielt hederlig omtale i internasjonale rankinglister for utdanningene innen ingeniørfag, teknologi, medisin, økonomi og finans. Ved Australias 40 universiteter finnes det også et bredt spekter av andre utdanningsmuligheter, med alt fra vitenskap og realfag, til business, humaniora, kunst og mediefag. Det australske utdanningssystemet følger den kjente internasjonale formen med undergraduate- og postgraduate-studier. Bachelorgradene (undergraduate) i Australia går over tre eller fire år. Etter fullført treårig bachelor kan man nemlig søke seg videre til et honours-år for ytterligere fordypning. Mastergradene (postgraduate) er ett- eller toårige. På postgraduate-nivå kan du også ta graduate diploma, graduate certificate og doktorgrad. Studieåret i Australia starter vanligvis i slutten av februar og avsluttes i midten av november. Noen av utdanningene har også oppstart i juli. I løpet av studieåret har man om lag en måneds vinterferie i juni og juli,

StudentTorget.no

og tre måneders jule-/sommerferie før man begynner neste studieår. Man kan alltids velge å reise hjem i den lange ferien, men mange norske studenter benytter seg da av muligheten til å oppleve andre deler av Australia.

STUDIEFINANSIERING

Norske studenter må betale skolepenger, eller tuition fees, for å studere ved australske universiteter. En treårig bachelorgrad koster normalt fra 15 000 til 33 000 australske dollar per år, noe som tilsvarer om lag 84 000 til 184 000 norske kroner. Medisin- og veterinærstudier koster gjerne mer, på grunn av kostbart undervisningsmateriell. Selv om det koster mye penger å studere i utlandet, er heldigvis Lånekassen rause ovenfor utenlandsstudentene. I tillegg til lån til skolepengene får du også lån og stipend på lik måte som alle andre norske studenter. I tillegg finnes det også statsstipender og skolestipender som tilbys innen forskjellige fagretninger. Utenlandske universiteter og høyskoler som krever skolepenger tilbyr ofte et visst antall stipender til internasjonale søkere. Vilkårene for å søke på disse stipendene er bestemt av det enkelte lærestedet. På studyinaustralia.gov. au finner du linker til flere stipender som norske studenter kan søke på.

SØKNADSPROSESS

De fleste utdanningsinstitusjonene samarbeider med utdanningsagenter som kan hjelpe deg med søknadsprosessen. Dette vil du finne informasjon om på de ulike skolenes nettsider eller ved å kontakte dem direkte. Men du kan også søke direkte til universitetene på egenhånd ved å laste ned et søknadsskjema fra deres nettsider. For internasjonale studenter finnes det ikke noen felles opptaksportal som tilsvarer det norske Samordna opptak. Hvis du skal søke flere steder, må du derfor sende inn en

separat søknad til hvert av universitetene. Ta deg god tid til å fylle ut søknaden, slik at du er sikker på at du har forstått alle punktene. Hvilke dokumenter du trenger å legge ved søknaden vil variere hos de ulike skolene og mellom de ulike linjene. Det er derimot noen ting som vil gjelde for alle. Først og fremst må du bevise at du oppfyller opptakskravene ved levere vitnemål for generell studiekompetanse eller tilsvarende. Noen vil kreve at vitnemålet er oversatt til engelsk av en autorisert oversetter, men mange tar også i mot norske vitnemål og gjør en helhetsvurdering av dette sammen med resten av søknaden. Enkelte universiteter krever også at du legger ved en CV, et anbefalingsbrev, et motivasjonsbrev og/ eller arbeidsprøver. Du må som regel betale et gebyr for hver søknad, og dette refunderes ikke. Derfor bør du først forsikre deg om at du oppfyller opptakskravene, slik du ikke betaler for søknaden til ingen nytte.

OPPTAKSKRAV

Du må ha generell studiekompetanse eller tilsvarende for å være kvalifisert for opptak til utdanning i Australia. Utover dette vil de ulike universitetene og linjene ha individuelle opptakskrav og/eller basere seg på opptaksprøver. Flere av de australske universitetene bruker veiledende poenggrenser for norske søkere som du kan finne informasjon om på deres nettsider. Krav til engelskkunnskaper vil variere mellom de ulike universitetene og fagretningene, men med karakteren 4 eller bedre i engelsk fra andre- eller tredje klasse på videregående, slipper du som regel å ta en engelsk IELTS- eller TOELF-prøve.

FRISTER

Universitetene i Australia bruker rullerende opptak, noe som vil si at det er «først til mølla» som gjelder. Det anbefales uansett å søke fem eller seks måneder før semesterstart, slik at du har nok tid til å ordne visum, søke om stipend og lån, skaffe bolig og organisere reisen. Skal du søke medisin- eller veterinærutdanning, bør du

starte prosessen ett år i forveien på grunn av tester og tidlige søknadsfrister.

STUDENTVISUM

For å studere i Australia må du skaffe deg et studentvisum. For å være kvalifisert til dette må du først bli akseptert til et heltidsstudium, samt møte ulike økonomiske, helsemessige og karaktermessige vilkår. Det raskeste alternativet er å søke over internett, hvor behandlingstiden er mellom fem og ti arbeidsdager. Her er det et administrasjonsgebyr på om lag 535 AUD, eller nesten 3000 kroner. Med studentvisum kan du også søke om arbeidstillatelse til å jobbe opp til 20 timer i uken i løpet av semesteret, og ubegrenset på helligdager og i feriene. Husk imidlertid Lånekassens inntektsgrense på 157 265 kroner for å slippe trekk i studiestøtten. Du kan søke om studentvisum på immi.gov. au/Study.

StudentTorget.no

NYTTIGE LENKER StudentTorget.no/Australia

– Alt om Australia som studieland

Studievalg.no/Australia – Oversikt over utdanningsmulighetene i Australia

ANSA.no

– Organisasjonen for norske studenter i utlandet

Immi.gov.au/Study – Her kan du søke om student-visum

Studyinaustralia.gov.au

– Alt om utdanning i Australia for internasjonale studenter

Lanekassen.no/utland

– Les mer om studiestøtte for utenlandsstudenter

MEST POPULÆRE UNIVERSITETER Griffith University

(228 norske studenter)

Royal Melbourne Institute of Technology (79 norske studenter)

University of the Sunshine Coast (77 norske studenter)

Deakin University

(64 norske studenter)

FAKTA OM AUSTRALIA Hovedstad: Canberra Folketall: 21,5 millioner Areal: 7,68 millioner kvadrat-

kilometer (6. største land i verden)

Tidsforskjell fra Norge: Australia har tre tidssoner som ligger 8, 9,5 og 10 timer foran norsk tid.

Valuta: Australske dollar (1 AUD = ca. 5,60 NOK)

Nasjonaldag: 26. januar

StudentTorget.no

NORSKE STUDENTER I AUSTRALIA: 1.HVORFOR VALGTE DU AUSTRALIA SOM STUDIELAND? 2. HVA LIKER DU BEST VED Å STUDERE DER? 3. HAR DU NOEN TIPS TIL ANDRE SOM VURDERER Å STUDERE I AUSTRALIA?

IDA KOMMEDAL (20)

MARIUS MOEN HOLTAN (19)

ANDERS ELSTAD GAUTERUD (22)

STUDERER FRIE EMNER VED GRIFFITH UNIVERSITY GOLD COAST, QUEENSLAND

STUDERER BACHELOR OF ARTS VED UNIVERSITY OF THE SUNSHINE COAST SUNSHINE COAST, QUEENSLAND

STUDERER CRIMINOLOGY AND CRIMINAL JUSTICE VED GRIFFITH UNIVERSITY GOLD COAST, QUEENSLAND

1. Det er først og fremst det varme klimaet som

1. For å få oppleve noe helt nytt. Både klima, kultur, natur og reisemuligheter var viktig. Særlig så jeg på det som en mulighet til å oppleve en annen del av verden. Australia og de omliggende områdene har så mye å by på, og er en del av verden som man ikke nødvendigvis kan dra på ferie til stadig vekk. Derfor er det fantastisk å få bo i Australia og kunne oppleve nettopp dette. Samtidig skal det jo sies at kvaliteten på utdanningen i Australia var en viktig faktor.

1.Jeg valgte Australia og Gold Coast først og fremst

gjorde at jeg valgte Australia. Jeg var også av oppfatning av at det australske folk var utrolig hyggelige og imøtekommende, noe som viste seg å stemme i aller høyeste grad. Jeg visste også at det var mange nordmenn som studerte på samme sted. Det kan virke skremmende å reise alene til andre siden av jorden, men det er definitivt verdt det. Selv om Australia er langt borte har de en veldig europeisk kultur, noe som gjør kultursjokket mindre.

2. Definitivt alle de unike mulighetene til å gjøre nye

2. Det er klart at klimaet er et stort pluss! I tillegg er

ting, oppleve en ny kultur og se nye steder. Man kan lære å surfe, se eksotiske dyr, ligge på stranda på selveste julaften eller kanskje hoppe i fallskjerm? Jeg må jo nevne været som en stor faktor til hvorfor jeg trives så godt i Australia - jeg kan tross alt ligge på stranden, bade og grille året rundt. Det er da ikke feil?

det moro, og litt utfordrende, å skulle tilpasse seg en annerledes og mer avslappet livsstil. Og som sagt er det mye å se og oppleve, noe jeg både har og kommer til å utnytte meg av.

3. 1: GJØR DET. Ikke nøl et eneste sekund! 2: Få deg lokale venner. Du forbedrer engelsken din, opplever en ny kultur og kan nyte goden av lokale guider. 3: Se og gjør mest mulig – det er nå du har sjansen! 4: Nyt hvert eneste minutt!

3. For de som vurderer utenlandsstudier så er det viktigste å ikke nøle, jeg tror det er den beste investeringen man kan gjøre. Et konkret Australia-tips må være å sørge for å velge et utdanningsløp som er langt nok til at man rekker å se alt Australia har å by på.

fordi det lokker med ca. 300 soldager i året, og dermed også et varmt og tropisk klima. I tillegg til det hørte jeg også positive argumenter for selve universitetet.

2. Jeg liker det gode samholdet man får mellom andre studenter, og alt det spennende man kan oppleve i løpet av studietiden når en bor i et land som byr på så mye som Australia. Og ikke minst at det er billigere enn i Norge, så man får gjort mer gøy for mindre penger. Man møter også veldig mange nye og spennende mennesker fra hele verden, som gir annerledes og gode inntrykk til en middels utadvendt nordmann.

Ikke vurdér lenger, bare gjennomfør denne drømmen, fordi det er en mulighet man har når man er student og noe man aldri vil angre på. Jeg kontaktet Kilroy, og med deres gode kompetanse er det heller ikke vanskelig å komme seg gjennom søknadsprosesser til skoler og visum etc. Og når du kommer deg til Australia er det bare å henge seg på alt det sosialiserende som skjer, både på universitetet og privat. Meld deg også inn i ANSA for å bli med på alt de arrangerer!

StudentTorget.no

Verden forandrer seg, og det gjør også Ernst & Young.

TID

L I G E

Vi er nå EY. Når næringslivet fungerer bedre, fungerer verden bedre. Derfor skal EY bidra til å bygge enda bedre fungerende virksomheter. La oss gjøre det sammen!

ey.no

R E K J E N T S O M E R N S T & Y O U N G

StudentTorget.no

HAR DU FÅTT MASTERSYKEN ? STADIG FLERE TAR MASTERGRAD INNENFOR FAG SOM GIR DÅRLIGE JOBBUTSIKTER. EN UHELDIG UTVIKLING, MENER MANPOWER-SJEFEN.

Tekst: Silje Sandgrind Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen

StudentTorget.no

Vurderer du å ta en mastergrad, eller har du kanskje allerede startet på en? Da er du i godt selskap. Ifølge ”Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013” ble det i 2012 registrert hele 37 203 masterstudenter i Norge. Dette er rundt 7000 flere studenter enn i 2009. Også antallet studietilbud på masternivå har økt de siste årene. I 2012 var det 937 slike studietilbud, over 80 flere enn tre år tidligere. I tillegg til økningen i antall mastertilbud og -studenter, krever også stadig flere arbeidsgivere at deres medarbeidere skal ha mastergrad. Denne utviklingen gjør at flere av toppene i arbeidslivet nå har tatt til orde for at det herjer en mastersyke i det norske samfunnet.

MASTERSYKEN Professor i organisasjonspsykologi ved BI, Linda Lai, lanserte mastersyke-begrepet i en gjestekommentar i bladet Kapital våren 2013. Her advarer hun mot det hun mener er kjernen i mastersyken, nemlig troen på at høy utdanning er det beste uansett (for du lærer jo å tilegne deg ny kunnskap). Hun skriver at høy utdanning i dag har blitt viktigere enn riktig utdanning. Master har blitt den nye bachelor, og bachelor har erstattet fagbrevet. Lai mener vi må begynne å fokusere på riktig kompetanse fremfor høyest mulig utdanning. Mastersyken har rammet både utdanningssystemet og arbeidslivet. Lai skriver i Kapital at utdanningstilbudet i for stor grad styres av ønsker og drømmer, og i for liten grad av arbeidslivets faktiske behov. Tusenvis av unge inviteres inn i utdanningsprogrammer innenfor fag som sosiale medier, utvikling og bistand, der mulighetene for å få en relevant jobb er små. Dette er verken lønnsomt for samfunnet eller for studentene selv, skriver BI-professoren. Samtidig er det et problem at mange arbeidsgivere, ut fra overbevisningen om at jo høyere utdanning kandidaten har jo bedre, ansetter personer med mastergrad i stillinger der det egentlig ikke er nødvendig

StudentTorget.no

med en så høy kompetanse. Resultatet blir da overkvalifiserte arbeidstakere, som fort kan bli demotiverte og frustrerte over å ha arbeidsoppgaver som ikke er utfordrende nok til at de får utnyttet det de kan og til å utvikle seg videre, skriver Lai. Studier gjennomført av BI-professoren og hennes kollegaer, av over 20 000 norske arbeidstakere, viser blant annet at svært mange ansettes i jobber der det ikke er behov for den utdannelsen de har gjennomført.

ARBEIDSLIVSTOPPENE ADVARER MOT MASTERSYKEN Under NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) konferanse i 2013, fikk Lai støtte fra flere av arbeidslivets mektigste kvinner. Leder for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, advarte da mot mastersyken og uttalte at: - Når Statistisk Sentralbyrå fremskriver forholdet mellom tilbud og etterspørsel, sier de at vi vil få et underskudd på 134 000 som er utdannet innenfor kun videregående nivå, særlig i yrkesrettet utdanning. Vi vil få et underskudd på de som har høyere utdanning av kort varighet, og vi vil få et overskudd på de som har en mastergradsutdanning. Vi kan ikke basere oss på at arbeidsinnvandring skal være løsningen på alle de utfordringene som vil melde seg i fremtiden når vi mangler arbeidskraft innenfor jobber som de masterutdannede vil føle seg overkvalifiserte for, mener Spekter-sjefen. Hun etterlyser derfor en tettere sammenheng mellom utdanningstilbudet og arbeidslivets behov, og synes at de unge i større grad bør styres til å velge utdanning etter samfunnets behov, for eksempel innenfor tekniske og helsefaglige yrker. Også NHO-sjef Kristin Skogen Lund tok til orde for at mastersyken må bekjempes under NOKUT-konferansen. Der uttalte hun at Norge har for mange mastertilbud som samfunnet og arbeidslivet ikke trenger.

- Vi trenger ikke flere mastere, med fem års utdanning, som leder frem til et arbeidsmarked i den andre enden som ikke egentlig krever så høy utdanning. NHO-sjefen oppfordret samtidig arbeidsgiverne til å tenke nøye igjennom hvilke stillinger det er relevant å kreve mastergrad til. - En del av feilen ligger i at altfor mange krever masterutdanning også i stillinger som i utgangspunktet ikke krever en kompetanse på masternivå, sa Skogen Lund.

TRENGER FLERE MED PRAKTISKE UTDANNINGER Konserndirektør i rekrutterings- og bemanningsselskapet Manpower, Thor Bendik Weider, tror en av årsakene til at stadig flere arbeidsgivere etterspør medarbeidere med master, er at andelen av personer som tar master i dag har blitt så stor. - Det er lett å be om mastergrad fordi det er så mange mastergrader tilgjengelig. Satt litt på spissen har en master blitt den nye bachelor, der man før syntes at bachelor var greit nok så føler man at man nå like så godt kan be om master fordi ”alle” har master. Weider mener mastersyken kan karakteriseres som en høna eller egget-situasjon:

- HVIS ARBEIDSGIVERE BER OM MASTER, SÅ VIL FOLK TA MASTER. OG HVIS FOLK TAR MASTER SÅ VIL ARBEIDSGIVERE BE OM MASTER, SÅ DET ER EN LITT KINKIG SITUASJON. 63

Manpower-sjefen tror en del master-kandidater ender opp med jobber der det egentlig hadde holdt med utdanning på bachelornivå, og at de derfor ikke nødvendigvis får så stor glede av masteren sin. Han synes også, i likhet med Lai, at det er særlig uheldig at mange i dag tar master innenfor ”smale” fag som gir dårlige jobbutsikter. Det bør bli et større fokus på å få flere unge til å velge praktiske utdanninger, mener han. - Man glemmer litt at det hadde vært enda bedre om flere, istedenfor å ta master, heller hadde gått den praktiske veien og tatt praktisk utdanning, for det er der mismatchen i det norske samfunnet er for tiden. Det er ikke uten grunn at vi importerer ekstremt mange utlendinger nå. Vi har rett og slett ikke den kompetansen tilgjengelig i stor nok grad selv, påpeker han. Så, hvis det nå er slik at samfunnet har fått mastersyken, hva er da kuren?

”VI BØR UTDANNE OG ANSETTE UT FRA DET SOM ER ARBEIDSLIVETS FAKTISKE BEHOV. I MANGE SAMMENHENGER KAN DET VÆRE EN MASTER, MEN DET KAN OGSÅ VÆRE ET GODT, GAMMELT FAGBREV”, SKRIVER LAI I KAPITAL. TRE ARBEIDSGIVERE OM HVORFOR DE KREVER MASTERGRAD: 1. Tor Espen Borgersen, fagansvarlig HR i

Sparebank 1 Gruppen, søker etter konserntraineer med mastergrad: - Hvorfor ønsker dere traineer med mastergrad? - Det har litt med profilen på

trainee-programmet vårt å gjøre og hva vi ønsker å få igjen for programmet. Vi er på jakt etter mulige ledere og fremtidige fagspesialister, og det er ikke noen tvil om at har du to års ekstra utdanning så vil du også ha en høyere formell kompetanse. Til dette programmet ønsker vi derfor de som har fullført en master, svarer Borgersen som understreker at Sparebank 1 ikke har noe generelt krav om at alle som skal jobbe hos dem må ha en mastergrad: - Det er jo ikke alle stillinger hvor man har behov for å ha en så tung utdannelse som en master er. En bachelor er jo også en god utdannelse som gjør deg kvalifisert for mange interessante jobber.

Line Conradi, Trainee Coordinator i Kongsberg Automotive, søker traineer med mastergrad: - Det har selvfølgelig noe med hva den utdannelsen gir, altså den tilleggskompetansen man får. Til traineestillingene er en master relevant, da vi er på utkikk etter kandidater som er analytiske og som liker teoretiske utfordringer. Vi har erfaring med at de med mastergrad gir oss det. - Du mener de som har tatt en ekstra lang utdannelse er flinkere til å ta til seg kunnskap? - De viser i hvert fall at de er motivert for sitt fag og har en utholdenhet i forhold til skolevei og lærevilje, sier Conradi og legger til:

kompleksiteten i jernbaneprosjektene mener vi at det er dette nivået som må til. - Hva har en masterkandidat som en bachelorkandidat mangler? - De har en bredde og en teoretisk plattform som vi mener er bredere, noe som er viktig siden mange av våre prosjekter er ganske forskjellige. Det er en totalvurdering av kompleksiteten i prosjektene som gjør at det er masterkrav vi ønsker å kjøre på her, og som vi har gode erfaringer med, sier Birkelund, som samtidig presiserer at masterkravet er absolutt for traineeprogrammet, men at de også har mange andre stillinger der man kan komme langt med en bachelor eller annen relevant erfaring.

- ANTALL REGISTRERTE MASTERSTUDENTER MV.: - 2009: 29 959 - 2012: 37 203 - ANTALL MASTERTILBUD/HØYERE NIVÅ: - 2009: 854 - 2012: 937 (Kilde: ”Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013”)

- Våre traineer jobber med kompleks problemløsning og har en bratt læringskurve. Intensjonen er jo at de etter en to-årig trainee-periode skal kunne innta en mer sentral rolle i organisasjonen. For å kunne gjøre dette forventes det blant annet at de har god innsikt i eget fagområde.

Thomas Birkelund, HR-rådgiver i Jernbaneverket, søker traineer i prosjektledelse med mastergrad: - Hele intensjonen med traineeprogrammet er å utvikle ledere gjennom et toårig program til å kunne påta seg lederroller i Jernbaneverkets prosjekter etter denne toårsperioden. I forhold til

StudentTorget.no

BILL.MRK.: NORGE SØKER NERDER MAGNUS CARLSEN, SAGA NORÉN OG SHELDON COOPER. NERDER ER MER POPULÆRE ENN NOENSINNE. IKKE BARE I MEDIA, MEN OGSÅ I NORSK INDUSTRI. UTEN REALFAGSSTUDENTENE VIL VELFERDSSTATEN FALLE. ELLER ER DET HELE EGENTLIG ET KOMPLOTT LEDET AV OLJEBRANSJEN? Tekst: Anne Marte Stange Smebye Foto: Michaela Klouda

SELDA EKIZ

FØDT 28. NOVEMBER 1984 NORSK FYSIKER, STANDUP-KOMIKER OG PROGRAMLEDER I NRK. KJENT FRA TV-PROGRAMMENE NEWTON OG BARN INGEN ADGANG. VANT GULLRUTEN 2013 MED THOMAS SELTZER SOM BESTE PROGRAMLEDER. VAR MED Å STARTE OPP VITENSKAPSFORMIDLINGSGRUPPEN FYSIKKSHOW BERGEN. BLOGG: WWW.SELDA.NO INSTAGRAM: @MONLILLI TWITTER: @MONLILLI 66

StudentTorget.no

– Det er ingen brannalarm i nærheten, er det? Selda Ekiz roter i vesken sin og drar opp en boks med noe som ligner hockeypulver. Hun putter pulveret i et sugerør og titter seg over skulderen, bort på Laundromats betjening. – Hvis de sier noe, så later vi som ingenting, hvisker hun. Selda trekker pusten og blåser pulveret hardt inn i flammen til et av kafébordets stearinlys. En kjempeflamme blusser opp og lyser opp de ellers beskjedent belyste lokalene til Laundromat. Stevnemøtet på nabobordet skvetter til av ildtungen.

Uten realfagsstudenter stopper rett og slett produksjonen opp.

REALISTENE TRENGS

Are Turmo er direktør for kompetanseavdelingen i Næringslivets Hovedorganisasjon, bedre kjent som NHO. Han forklarer: – Realistene trengs i mange bransjer, ikke minst industriell produksjon.

– Dette er realfagsformidling! gliser Selda.

– Som et høykostland er vi avhengige av å konkurrere på kompetanse. Teknologisk innovasjon i verdensklasse er det som kjennetegner de industrielle miljøene i Norge. Realfagene er nøkkelen til den verdiskapingen som skal legge grunnlaget for velferden vår i framtida.

INGEN EINSTEIN

Hvilke konsekvenser har det for Norge at det er mangel på realfagskompetanse?

Det er dette Selda Ekiz driver med. Hun er showfysiker. Hun gjør spennende eksperimenter for barn og voksne, og forklarer hvordan ting fungerer. Det er realfagsformidling på en måte som vekker interesse for et fag som folk ellers ser på som ganske tørt. – Naturfag trenger ikke være så sykt kjedelig, sier Selda engasjert. – Det jeg vil vise, er at jeg ikke er noen Einstein, og at til og med jeg har skjønt det her! Jeg forstår ikke at ikke flere synes kunnskap er gøy. Da Selda studerte, startet hun og noen andre fysikere det som heter Fysikkshow Bergen. De følte at skolene trengte et ekstra tilbud, og booket seg inn på skoler rundt om for å vise eksperimenter og fortelle om utdannelsen sin. Slik fikk lærerne en time med påfyll og ungene fikk oppleve noe annet. Selda er veldig opptatt av at folk skal gi naturvitenskap en ny sjanse. – Jeg tror ikke folk vet hva som finnes der ute, sier hun. Det er viktig med folk som Selda. Norge skriker nemlig etter folk med realfagskompetanse. Over halvparten av norske bedrifter oppgir at de mangler relevant kompetanse, særlig innen olje og gass. Uten den rette kompetansen kan ikke bedriftene satse på prosjektene de ønsker. Det er altså essensielt for norsk industri at det skapes engasjement rundt realfagene. StudentTorget.no

– Bedriftene må da utsette, si fra seg eller unnlate å engasjere seg i prosjekter på grunn av manglende kompetanse. Det leder til lavere skatteinntekter og mindre velferd i form av gode skoler, et godt helsevesen og så videre.

SPENNENDE TEORI

Vi ser mange både smarte og populære karakterer på TV i disse dager. Fra kalkulerende Sherlock Holmes til den morsomme gjengen i Big Bang Theory til sære Saga Norén. Nylig fikk også sjakk, hjernesport nummer én, en voldsom oppblomstring med vår egen Magnus Carlsen. Er det rett og slett blitt trendy å være nerd? Og hvorfor skjer dette nå? – Hvis vi ser på jentene i serier som Mammon og Stieg Larsson-filmene, så virker de som kjempeautister, sier Selda. – Det virker nesten som om folk tror at for å være smart, så må du være følelsesmessig retard. Og det er jo helt feil. Men det er nok litt trendy å være nerd. Man begynner å sette pris på kunnskap, man ser verdien i det. Selda er ikke helt uten mistanke om hvorfor vi opplever en slik kunnskapstrend. – Det er noe som gjør meg usikker. Er det egentlig oljebransjen som driver med lobbyvirksomhet, fordi de trenger ingeniører? Det høres kanskje ut som en

konspirasjonsteori, men det kan jo godt være sant. De har pengene til det. Uansett, så synes Selda det er viktig at folk får mer kunnskap om flere felt. Interessen for realfag tror hun bare man får opp ved å hause opp «nerdene» – ikke bare de som finnes i realfag, men de som finnes i andre felt òg. Men hva skal være folks motivasjon for å lære mer? Er realfag egentlig spennende? – Jeg synes realfag er kjempespennende. Hver gang jeg lærer noe, så får jeg en mestringsfølelse. Noen ganger spør jeg meg selv «Hva er det jeg kan bruke denne kunnskapen til? Zip shit!» Men jeg tenker at det kanksje kan lage nye baner i hjernen min, sånn at det én dag kanskje popper opp en ny idé. Tenk så mange Einsteins som går der ute og ikke vet det! Potensialet deres får de faktisk ikke opp hvis de ikke lærer nye ting og får laget flere nervebaner. Det er bare på den måten at de plutselig kan se en kobling vi andre ikke ser.

FLEIP ELLER FAKTA?

Det finnes mange fordommer mot realfag. Man ser kanskje for seg overintelligente, typiske Einstein-studenter og sinnsyke Einstein-formler. Sannheten er at realfagene faktisk ikke er så uoverkommelige. – Da jeg begynte å studere trodde jeg at det skulle være sykt, sykt vanskelig, forteller Selda. – Jeg trodde at jeg aldri kom til å klare det, men så viste det seg at det bare var å ta ett steg av gangen. Jeg tror den største myten om realfag, er at man må være over gjennomsnittet på et eller annet vis for å greie det. Det må du ikke. Var det lett å få jobb? – Ja. De fleste som jeg delte base med fikk jobb før de hadde levert mastern. Så jeg tror ikke det er noe stress å få seg jobb. Kan du gi tre gode grunner til å søke realfag? – Først og fremst bør du søke hvis du vil ha en stabil jobb og god lønn i mange år. For det andre, bør du søke hvis du har lyst til å lære masse nye ting om verden rundt deg og har en interesse for realfag. For det tredje, så er det sykt gøy! 67

StudentTorget.no

Det Norske Teatret 22 42 43 44 www.detnorsketeatret.no STUDENTAR/ELEVAR f책r studentpris mot 책 syne gyldig studiebevis.

StudentTorget.no