Page 1

NORGES STØRSTE STUDENTMAGASIN

#2 – 2014 – GRATIS!

STUDENTØKONOMI Slik overlever du

tørkeperioden

Sommerens beste festivaler

- VINN FESTIVALPASS ALT DU TRENGER Å VITE OM UTDANNING I POLEN P3S CHRISTINE DANCKE: - Evig opportunist og

moderne feminist

LEO AJKIC

KLAR FOR EKSAMEN?

- Stor skippertaksguide! KARRIEREPORTRETT:

Jan Vardøen

- KONGEN AV GRÜNERLØKKA

Bak humoren, grillsene og alt snakket om damer, f innes det mer alvor og livsvisdom enn man kanskje skulle tro.


mustthink

DINE IDEER VIL FORANDRE FREMTIDEN Multiconsult har forandret fremtiden i over 100 år. Det handler om å se muligheter der andre ser hindre. Det handler om å sprenge grenser fremfor å gå rundt dem. Som et av landets ledende miljøer innen rådgivning og prosjektering er vi helt avhengige av nye tanker for å utvikle oss. Vi har derfor et bredt tilbud til deg som er student, enten du akkurat har startet studiene eller snart skal få deg jobb. Must er Multiconsult for studenter: www.multiconsult.no/must


Jeg jobber i revisjonen. Riksrevisjonen. OK, så er det kanskje ikke akkurat slik vi arbeider, men det kreves likevel litt spesielle talenter om du vil være med og vokte fellesskapets verdier.

Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen for å sikre at fellesskapets verdier brukes slik Stortinget har bestemt. Dette gjør vi gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Derfor trenger vi mennesker med analytiske evner og et sterkt samfunnsengasjement.

Har du det som skal til for en karriere hos oss? Kan du tenke deg en meningsfylt jobb hvor du bidrar til å ivareta fellesskapets verdier? Er du opptatt av at velferdsstaten fungerer så godt som mulig? Da kan det hende at du passer til en jobb i Riksrevisjonen. Vi er nemlig på jakt etter revisorer som skal sjekke og godkjenne både statsregnskapet og regnskapene for departementer og underliggende virksomheter. Vi trenger også økonomer og jurister som skal kontrollere at statens interesser i ulike selskaper

ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Og ikke minst ser vi etter samfunnsvitere og andre som kan gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og effekter av de tiltak forvaltningen gjør. Sammen bidrar vi til en bedre forvaltning.

Vil du bli en av oss? Les mer på www.riksrevisjonen.no


LEDER tok avgårde. Jeg beklaget på det sterkeste og lot han være i fred med nederlaget.

ET SIKKERT VÅRTEGN

En tidlig morgen i slutten av mars hastet jeg ut døren da jeg overrasket den noe medtatte bakgårdskatten som jeg med tiden har blitt riktig så dus med. Han var tydeligvis i vårmodus, der han hadde bitt seg fast i nakkeskinnet til en hunnkatt og var i full gang med reproduksjonen. Min noe barduse entré gjorde imidlertid at han slapp taket og møtte blikket mitt med vidåpne øyne – men for all del uten å miste takten. Etter å ha konkludert med at det bare var kjentfolk som sto der og flirte, forsøkte han å feste grepet igjen. Men det var for sent. Kjetta likte ikke tilskuere og

ANSVARLIG REDAKTØR Olav Ertsås FOTOSJEF: Bo H. Slettjord Forsidefoto: Michaela Klouda Med: Leo Ajkic ART DIRECTOR Maylen Bertelsen

Oppførselen var noe symptomatisk for våren. Det er tross alt ikke bare katter som har det med å bli som en hormonforvirret tenåring på denne tiden av året. Og akkurat det er i grunn logisk når man ser det i perspektiv av at året fortoner seg skremmende likt et godt levd menneskeliv. Nyåret og vinteren som nå ligger bak oss fortoner seg som spedbarnsalderen, der dagene bare går uten at det egentlig skjer så mye. Stort sett handler det om å spise og sove. Som katta nettopp demonstrerte, er våren som tenårene. Hormoner og lysere tider setter sitt preg på både oppførsel, eventyrlyst og trangen til å nyte livet. Sommeren blir som 20- og 30-åra, da det hele tiden skjer så mye spennende. Det er da man tar utdanning, etablerer en karriere, kjøper bolig, gifter seg og får barn. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen naturligvis. Så kommer livets høst. Når klorofyllet trekkes inn mot trestammene blir barken grå og bladene visner – ikke ulikt en aldrende menneskekropp. For menn visner til og med de øverste kronbladene og faller til bakken. Forhåpentligvis får vi en hyggelig juletid i alderdommen, hvor det stort sett dreier seg om å ha familien rundt seg og kose seg etter beste evne. Så kommer nyttårsaften, der vår siste kveld

JOURNALISTER Anders Solhøi Anne Marte Stange Smebye Annette Bjørndalen Søreide Helene Valvatne Andås Ida Sonko Løwer Kitty Byng Olav Ertsås Silje Sandgrind FOTOGRAFER Bo H. Slettjord Michaela Klouda

StudentKatalogen.no

StudentKatalogen.no

Campus redigeres etter Vær Varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk. Campus betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.

ogen.no talogen.no

6

går ut på å reflektere over året som ligger bak oss, og gjøre seg opp noen tanker rundt hva som venter i tiden etter midnatt. For Campus sine lesere er våren og sommeren allerede godt i gang – i dobbelt forstand. Husk bare at det er mange viktige beslutninger som skal tas innimellom all moroa, og at det gjelder å finne en bærekraftig balanse. I denne utgaven finner du inspirasjon til både de lekende og de mer seriøse delene av årstiden. Du får blant annet en guide til festivalsommeren på side 26, og en reiseguide for Tokyo på side 34. Matinspirasjon får du på side 24, og oppskrifter til vårens beste drinker får du på side 32. På side 14 får du hjelp til å lykkes med eksamensperioden i skippertaksguiden, mens P3-programleder Christine Dancke deler sitt syn på alt fra likestilling til utdanningsvalg på side 18. På side 48 får du hjelp til å gjøre et godt førsteinntrykk på jobbintervjuet, og du er nødt til å bli inspirert av gründersuksessen til utelivskongen Jan Vardøen i karriere-portrettet på side 58. Nyt våren og sommeren som kommer, og husk å ikke stikke kjepper i hjulene for andre som prøver å nyte årstiden. Av erfaring vet jeg at det vil føre til både dårlig stemning og kloremerker når du møter vedkommende ved en senere anledning.

ILLUSTRATØRER Helene Valvatne Andås Tonje Berner Thomassen DAGLIG LEDER Bjarne Vasset jr. bvasset@studenttorget.no SALGS- OG MARKEDSSJEF Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no

UTGIVER StudentTorget AS www.studenttorget.no Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 OPPLAG 30 000 TRYKK Kroonpress EU


INNHOLD

Hellas 18

Tyrkia 26 Armenia 1 Kypros 2

Kosovo 1 Bulgaria 14

Makedonia 2

Ukraina 1 Kosovo 4

Romania 65

Somalia 2 Etiopia 67

Polen 1 533 Kroatia 14 Slovakia 466

Estland 24 Finland 46 Tsjekkia 343

Litauen 13

Ungarn 825 Bosnia/Hercegovina 20 Serbia 13

48 – Jobbintervjuet: Ett slapt håndtrykk, og du er ute

Latvia 125

Danmark 3 033 Sverige 921

Østerrike 75 Grønland 3 Irland 135

Sveits 101 Frankrike 550 Slovenia 17

Belgia 79 Storbritannia 5 224 Island 50 Nederland 512 Tyskland 477

24 – Rask mat i en kopp

58 – Karriereportrettet: Jan Vardøen – Kongen av Grünerløkka

Mauritius 3 Kenya 104

12 – Studentene mener

Portugal 82 Spania 371 Italia 196

USA 3 173 Canada 344

08 – Bidragsytere

Cuba 43 Mexico 40 Jamaica 6 Guatemala 8

26 – Stor festivalguide for sommeren

66 – Dette studerte stjernene 38 – Kreative hjemmekontor

18 – Christine Dancke: Evig optimist og moderne feminist

22 – Studentøkonomi: Den store tørkeperioden

54 – Arbeidsledighetens brutale virkelighet 30 – Lifehacks til festivallivet

32 – Kalde drinker til varme dager

68 – Stor studieguide: Utdanning i Polen

40 – Portrettet: Leo Ajkic

56 – Gjennomsnittslønn: Dette kan du forvente å tjene

74 – Slik finansierer du utenlandsstudiene 7

Libanon 7 Arabiske Emirater 15

Jordan 17

Israel 65 Saudi Arabia 2

Egypt 43

Madagaskar 65 Uganda 62

Mosambik 2 Tanzania 462

Swaziland 4 Zimbabwe 11 Malawi 45

Zambia 89

Tunisia 1 Malta 17 Angola 1 Rwanda 3

Algerie 1

52 – 40 spørsmål fra jobbintervjuet Gambia 6

Bolivia 72 Brasil 65 Paraguay 2 Chile 47 Argentina 56

Marokko 1 Mauretania 1

Peru 20

14 – Den store skippertaksguiden

64 – Her studerer de norske utenlandsstudentene Namibia 96 Botswana 12 Sør-Afrika 364

Ecuador 16 Colombia 18

Palestinsk område 9

Ghana 65 Niger 1

15 34 – Haiti Opplev Tokyo Den Dominikanske Rep. 11 Antigua og Barbuda 1 på studentbudsjett

Kamerun 15

Nicaragua 54 Costa Rica 8


BIDRAGSYTERE TONJE BERNER THOMASSEN (24), ILLUSTRATØR

Etter å ha tatt utdanning som motekonsulent og illustratør, er Tonje nå i gang med å studere mediedesign ved Idefagskolen i Tønsberg. I tillegg til å være fast illustratør for Campus, har hun hatt flere av verkene sine på trykk i magasiner og bøker. - Hvor ser du deg selv om 10 år? - Jeg håper at jeg kan ha hobbyen min som jobb – lage kreasjoner som folk setter pris på, og ikke minst fortsette å utvikle meg til nye høyder. I mellomtiden skal jeg jobbe hardt opp mot målene mine, og være takknemlig over freelanceoppdrag som gir meg drivkraft og håp om at ingenting er umulig! Tonje har laget illustrasjoner til sakene om studentøkonomi, jobbintervju og skippertaksguiden.

IDA SONKO LØWER (24), JOURNALIST

Inntil nylig bodde Ida i Tromsø, hvor hun tok en bachelorgrad i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Ved siden av studiene har hun vært en aktiv skribent, noe som trigget nysgjerrigheten på journalistyrket og førte henne til StudentTorget og Campus. - Hvor ser du deg selv om 10 år? - Det er selvsagt skrekkelig vanskelig å vite hva man gjør om ti år. Hvis alt går etter ”planen” har jeg forhåpentligvis fått publisert en bok, skriving er jo lidenskapen. I tillegg til dette kunne jeg tenke meg å jobbe for et mediehus eller en bedrift innen journalistikk eller kommunikasjon. Ida har skrevet reiseguiden til Tokyo og saken om høyt utdannede stjerner.

MICHAELA KLOUDA (28), FOTOGRAF

Michaela tok sitt første bilde for Campus i 2009, og har siden den gang vært jevnlig bidragsyter til en rekke utgaver. Hun har jobbet som assistent for fotograf Marcel Lelienhof, og har mange års erfaring som frilansfotograf med portretter for diverse magasiner, bryllupsfotografering og reklameoppdrag. - Hvor ser du deg selv om 10 år? - Om ti år ser jeg for meg å være en godt etablert fotograf med oppdrag i inn- og utland. Jeg skal ha vært innom alle kontinentene på mine reiseoppdrag, med en leilighet i både Oslo og New York! Kanskje jeg til og med har gitt ut noen fotobøker? Det er lov å drømme! Michaela har tatt bildene av Leo Ajkic og Christine Dancke.

8

StudentTorget.no


Hvilket IT-selskap gir deg de mest spennende utfordringene?

We bring information to life EVRY er et av Nordens ledende IT-selskaper med sterk lokal og regional tilstedevÌrelse i 50 nordiske byer. Gjennom innsikt, løsninger og teknologi utvikler vi fremtidens informasjonssamfunn.

9


Verdensrommet Mellom havbunn og overflate er vür verden. Det er rommet hvor vi leverer komplette løsninger: engineering, konstruksjon, installasjon og vedlikehold. Vi mestrer alle typer farvann, havdyp og klima. I vür verden elsker vi utfordringer. www.subsea7.com

StudentTorget.no

seabed-to-surface

11


STUDENTEN Tekst: Silje Sandgrind

HAR DU FORTSATT IKKE LAGT PLANER FOR SOMMERFERIEN? VI HAR SPURT ÅTTE STUDENTER FRA HELE LANDET OM DERES BESTE FERIETIPS:

HENRIK BJØRNDALEN (22) OSLO

DANIEL GLAD (26) TROMSØ

TINA HAUGLAND (24) GRIMSTAD

VICTORIA HUYNH (24) BERGEN

Bachelor i sosiologi ved Universitetet i Oslo

Bachelor i automasjonsingeniør ved Universitetet i Tromsø

Økonomi og administrasjon ved Universitetet i Agder

Profesjonsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen

1. Jeg vet ikke enda, enten skal jeg reise, eller så blir det jobbing. Er ikke helt sikker på hva jeg kommer til å jobbe med, men blir mest sannsynlig å hjelpe til i bilverkstedet til onkelen min.

1. Planen for sommerferien er å nyte en god nordnorsk sommer, og jobbe meg opp til gode levekår for resten av året. Kanskje det blir en liten Spaniatur, men helst håper jeg på sommerjobb som ingeniør. Lar ikke det seg gjøre, kommer jeg til å fortsette i jobben som radiovert for Radio Tromsø.

1. Mine planer for sommeren er foreløpig usikre. Jeg holder på å søke sommerjobb, og tør ikke planlegge så mye før jeg vet om jeg får jobb og når jeg eventuelt kan ta fri. Jeg drømmer om å kunne jobbe og samtidig få tid til å dra på ferie eller festival i løpet av sommeren.

1. Jeg har ingen store planer for sommerferien ennå, men jeg skal i hvert fall til Barcelona og London, og forhåpentligvis finne meg en fulltidsjobb da jeg fullfører studiene til sommeren.

2. Det jeg liker best å gjøre er å bruke tid på å lese noe annet enn pensum, fordi det blir så mye pensumlesing ellers i året og lite annet i studietiden. Da bruker jeg heller sommeren på å lese bøker jeg ikke får tid til ellers. Er været fint, sitter jeg ute i hagen eller er på hytta og leser utendørs.

12

2. Ikke dra til Alanya, Bulgaria eller Magaluf. Du kommer mest sannsynlig hjem med flere sykdommer enn du kan navnet på. Vil heller anbefale storbyferie i Praha. Beste festivalen er selvfølgelig Roskilde, som alle burde oppleve en gang i løpet av livet.

2. Mine beste sommerferietips er å nyte fritiden med venner og familie som man kanskje ikke

2. For meg er kultur og mat veldig viktig når jeg skal reise til et sted. Jeg liker å reise til steder som er kjent for sin matkultur, og gjerne med stort utvalg av ulike kjøkken fra hele verden. Å få med

får sett så ofte når man studerer langt hjemmefra. Ellers er det alltid kjekt å dra på festival – både for å se band man liker, og oppdage nye favoritter.

seg noen kulturbegivenheter er også gøy, og jeg vil anbefale å sjekke ut aktuelle kunstutstillinger eller festivaler som er verdt å få med seg i utlandet.

StudentTorget.no


NE MENER 1. Hva er dine planer for sommerferien? 2. Hva er dine beste sommerferietips?

FRIDTJOF WESSELTOFT (24) KABELVÅG, LOFOTEN

RUBEN MAGNUS KOLÅS (24) TØNSBERG

DINA SOFIE HESTAD (25) KRISTIANSAND

Filmstudier ved Nordland kunstog filmfagskole

Ingeniørstudier i elektro-automasjon ved Høgskolen i Vestfold

Sykepleiestudier ved Universitetet i Agder

1. Planen for sommerferien er å haike rundt i Nord-Norge. Reise rundt med telt, fiskestang og primus. Forhåpentligvis får jeg også karret meg til Norges mest idylliske festival – Træna, som holdes på en liten øy utenfor Helgelandskysten.

1. Mine planar for sommarferien er å jobbe i fire eller fem veker og etter det endeleg ta nokre veker med ferie. Eg skal ikkje reise nokon plass sidan eg er ein fattig student/kjip sunnmøring, men kjem til å være mykje i Oslo. Der skal eg drikke øl.

2. Se Norge! Det er alt for mange som reiser til steder som Thailand, Frankrike eller Magaluf. For guds skyld ikke dra til Magaluf! Gå på

2. På sommaren burde ein gjære ting som gir deg energi og ladar opp batteria til eit nytt år med endelaus lesing og studering.

1. Jeg får besøk av herlige aussiebabes. Vi skal tilbringe en uke i Kristiansand, før vi drar til Stavanger, hvor jentene vil klatre opp Prekestolen. Deretter går veien til Tromsø. Jeg blir med jentene videre til Amsterdam før jeg må hjem til Kristiansand og sommerjobben i baren på Brygghuset.

Jostedalsbreen, sykle gjennom Lofoten eller sitt på kanten av Prekestolen. Vi vet at Norge er et vakkert land, men vi tar det så alt for gitt.

Eg kan anbefale aktivitetar som bading, grilling, fotball, volleyball, festival, lesing (ikkje faglitteratur), andre menneske, besøke Oslo og å logge av Facebook.

StudentTorget.no

2. Jeg elsker å reise og oppleve nye land og kulturer. For meg er chartertur til Spania og Hellas, et absolutt no! Det beste ferietipset er å faktisk REISE. Jeg har forelsket meg i backpacking, som er en fantastisk måte å bli kjent med deg selv og lære om forskjellige kulturer.

MARTIN GUNNERIUS UNNEBERG (24) TROMSØ Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø 1. Etter eksamen skal jeg først på restitusjonsferie til det noen velger å kalle «Syden». Vi vanlige kaller det i dette tilfellet Tyrkia. Senere skal jeg klage over været på hytta, eksellere på vannski, spille croquet, lese hundre bøker, dusje i kaldtvann på Roskilde Festival og instagramme fra Øyafestivalen. I mellom håper jeg å få jobbe hos et advokatfirma jeg har jobbet for tidligere. Dette for å sikre finansiell bærekraft til høstsemesteret. Får jeg gjort alt dette, er det neppe mer sommerferie igjen. 2. Mitt beste ferietips er å ikke dra på partybåt-cruise på Ayia Napa.

13


DEN STORE SKIPPER HAR DU GÅTT I SKIPPERTAKSFELLA? FORTVIL IKKE! HER FÅR DU TIPS TIL HVORDAN DU UTNYTTER DE SISTE UKENE FØR EKSAMEN PÅ EN EFFEKTIV MÅTE. Tekst: Silje Sandgrind Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen

Det er et par uker igjen til eksamen og du oppdager at du slett ikke har lest så mye som du burde tidligere i semesteret. Det eneste som gjelder da er å ta et skikkelig skippertak. Ikke la panikken ta overhånd. Børst støvet av bøkene, følg ekspertenes råd og kom i gang!

VÆR MÅLRETTET Skippertaksmetoden er ikke å anbefale, men har man først havnet i en slik uheldig situasjon er det ikke annet å gjøre enn å bite tennene sammen og gjøre en ordentlig innsats i eksamensinnspurten. - Det er viktig å tenke at du ikke kan lese alt fra perm til perm, sier Ingunn Nilsen, som er koordinator i Studieverkstedet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Har du kun to uker igjen til eksamen og store mengder pensum som skal gjennomgås råder Nilsen deg til å gjøre som følger:

- FINN KUNNSKAPSHULLENE: Du rekker ikke å lese hele

du ikke kan noe særlig om, bør du lese deg opp på disse først. Se også på gamle notater, forelesningsnotater, understrekinger i bøker, og PowerPoints fra tidligere forelesninger. Er det temaer som virker ukjente bør du lese mer om disse. Gamle eksamensoppgaver kan også gi en pekepinn på viktige temaer og hvor detaljert du må kunne stoffet.

- LAG EN PLAN: Hva må du lese før eksamen og når skal du

lese det? Lag en tidsplan der du setter deg små mål som du kan huke av etter hvert, for eksempel når du er ferdig med et kapittel. De siste par dagene før eksamen bør settes av til repetering.

- NYTT PENSUM: Du har ikke tid til å lese bøker fra perm til

perm, så du må være målrettet. Har du en bok eller en artikkel du ikke har lest i før, så bør du bla i den, se på innholdsfortegnelser, overskrifter, illustrasjoner og eksempler for å finne ut hva som er viktigst. Det kan også være lurt å lese sammendragene i slutten av kapitlene. Har du virkelig dårlig tid kan du lese første og siste avsnitt i hvert kapittel. Skumles etter nøkkelord, begrepsdefinisjoner, fagtermer og teorier. Når du kommer til stoff som er ekstra viktig kan du senke lesehastigheten og gjerne ta notater.

pensum, så det gjelder å plukke ut det viktigste. Få oversikt over hva du har og ikke har lest. Se på emne- eller fagplanene dine, de gir en pekepinn på hva du bør fokusere på. Er det temaer her som

14

StudentTorget.no


RTAKSGUIDEN - TENK OVER HVA DU LESER: Stopp opp underveis og still deg selv spørsmål som ”forstår jeg dette?”, ”hva handlet dette egentlig om?” og ”hvorfor skriver forfatteren om dette?”.

- SKRIV KORTE RESYMEER: Enten du går igjennom gamle

notater eller nytt stoff er det lurt å skrive korte sammendrag av det du har lest. Da får du øvd deg på å forklare begrepene med egne ord, og det er også lettere å huske ting du har skrevet ned.

- FINN EN STUDIETEKNIKK SOM PASSER FOR DEG:

Du kan for eksempel bruke tankekart, streke under i bøkene og bruke fargekoder for å skille stoffet fra hverandre, eller bruke flashcards. Gjør det som fungerer for deg.

- PRAT MED ANDRE: Når du sitter og leser alene husker du en

del av det du har lest, men du husker enda mer hvis du samarbeider med andre. Et godt råd er å danne en kollokviegruppe med likesinnede studiekamerater, der dere kan diskutere faget og utveksle notater.

- GÅ PÅ FORELESNING: Selv om det kan være fristende er StudentTorget.no

det dumt å droppe siste forelesning før eksamen. Da tar foreleser gjerne opp noen av de vesentligste temaene i faget.

SLIK OPPRETTHOLDER DU KONSENTRASJONEN Når mye pensum skal gjennomgås på kort tid er det viktig at konsentrasjonen er på topp. - Du må ta jevnlige pauser. Noen kan synes det er unødvendig, men kroppen trenger sitt, understreker Nilsen. Dette bør du gjøre for å holde koken helt frem til eksamen:

- TA PAUSER: For å kunne opprettholde konsentrasjonen

gjennom en hel dag trenger kroppen hvile innimellom. Nilsens råd er å ta en pause på 10-15 minutter hver time. Da bør du strekke på bena og gå ut og få litt frisk luft og naturlig lys. Etter en stund kan du også ta en lengre pause. Pleier du å trene er det lurt å fortsette med dette, selv i den travle eksamensoppkjøringen.

- SPIS SUNT: Det er viktig å ha et sunt og variert kosthold også i eksamensoppkjøringen. Ikke spis for mye søtt og salt, og unngå

15


store mengder energidrikker og kaffe. Disse stjeler bare energi. Er du trøtt kan du heller spise litt frukt eller gå en tur ut for å trekke frisk luft.

- FORANDRING FRYDER: Skal du lese til

eksamen i flere fag kan det være lurt å skifte fokus fra ett fag til et annet to-tre ganger i løpet av dagen. Slik får hodet følelsen av å begynne på noe nytt og du blir mer skjerpet og våken, mener Nilsen.

UNNGÅ STRESS Ann Marit Longva, kursleder i stressmestring og rådgiver i SiT Råd hos Studentsamskipnaden i Trondheim, understreker at det er helt normalt og ufarlig å bli stresset i eksamensoppkjøringen. - Eksamensstress er ikke farlig. Mange kan oppleve å bli enda mer stresset fordi de er stresset og nesten bli litt redd, men kroppen er i stand til å takle kortvarig stress veldig bra, sier hun. Noen av de vanligste tegnene på stress er at man sover dårligere, har vanskeligere for å konsentrere seg, at man glemmer å spise og får litt kortere lunte enn vanlig.

ofte med seg negative tanker som at ”jeg er en dårlig student” og ”alle andre gjør det mye bedre enn meg”. Bli kvitt disse tankene! Fokuser heller på konstruktive handlinger og tenk positive tanker som ”dette går bra” og ”jeg gjør mitt beste og det er godt nok”.

- GJØR EN TING AV GANGEN: Når du skal tilegne deg ny og vanskelig informasjon klarer du kun å konsentrere deg om en ting, opplyser Longva.

SISTE DØGNET FØR EKSAMEN Hva er så den optimale oppladningen de siste 24 timene før eksamen? - Ikke begynn å lese på noe nytt, sier Nilsen i Studieverkstedet ved HiOA. Døgnet før alvoret braker løs bør du gjøre følgende:

- REPETER: Den siste dagen før eksamen bør

Kjenner du stresset bygge seg opp i eksamensoppkjøringen, anbefaler Longva deg å gjøre dette:

kun brukes til repetering. Ikke finn frem ny litteratur, se heller på notater, flashcards, tankekart eller resymeer du har laget mens du har lest.

- FÅ ET AVBREKK: Stress påvirker

- UNNGÅ TING SOM STRESSER DEG: Har

konsentrasjonsevnen. Hvis hjernen skal fungere optimalt og opprettholde et godt fokus slik at du kan tilegne deg kunnskap selv når du er stresset, er det viktig å ta små pauser. Da får du ladet batteriene. Det er også viktig å spise godt i pausene slik at du opprettholder energien gjennom hele dagen.

- HUSK Å PUSTE: Pusten er en effektiv

regulator av følelser. Å fokusere på pusten kan derfor være en effektiv måte å roe seg ned på når man kjenner stresset bygge seg opp. Pust med magen. Holder stresset på å ta helt overhånd, for eksempel rett før du skal inn i eksamenslokalet, kan du bruke pusteøvelsen der du trekker luften sakte inn gjennom nesen, fyller lungene helt og holder pusten i noen sekunder, før du slipper luften ut gjennom munnen. Gjør dette to ganger. Da vil du roe deg ned.

16

- TENK POSITIVE TANKER: Stress bringer

du noen korte notater du ønsker å se på rett før eksamensstart er det greit. Blir du imidlertid bare stresset av å lese før du går inn i eksamenslokalet er det best å legge bøkene igjen hjemme.

- TA MED NÆRINGSRIK MAT: For å holde

energinivået og konsentrasjonen oppe gjennom hele eksamen bør du unngå inntak av for mye sukkerholdig mat og drikke. Det er lov å ha med en sjokolade, men ta også med litt nøtter, frukt og grønt som du kan knaske på i pausene.

Finn flere tips til eksamensinnspurten på StudentTorget.no/studieteknikk-eksamen

StudentTorget.no


StudentTorget.no

17


CHRISTINE DANCKE MENER DET HUN MENER. NOE KAN KANSKJE VIRKE STUDIEFIENDTLIG, ANDRE TING KAN VIRKE MANNEFIENDTLIG. HUN ER I ALLE FALL TØFF NOK TIL Å INNRØMME AT HUN SER PARADISE HOTEL. Tekst: Anne Marte Stange Smebye Foto: Michaela Klouda Det er en kald hverdag før lunsj, Christine Dacke fyller tredve år og har ikke fått lov å komme på kontoret grunnet dagen hennes. Eller, «kontoret». Man kan vel ikke egentlig kalle studioet til P3 for et kontor. P3-kollegene har i alle fall, i all sannsynlighet, stelt i stand en overraskelse til henne. Christine håper det er Susanne Sundfør, eller kanskje Gabrielle som skal synge. Eller en annen artist hun liker. Men hun aner ingenting, og det gir henne litt panikk. Christine kommer inn kledd i helsvarte klær og stramme fletter. Telefonen hennes ringer i det vi hilser og hun gir tegn til at hun snart er klar for intervju. – Tusen takk. Ja, takk. Jo, bra takk. Det er ikke hver dag man blir tredve.

FLAUT FLINK

Christines telefon ringer igjen. Det er moren hennes denne gangen. Når hun legger på smiler hun litt brydd, sånn som alle bursdagsbarn smiler når de blir overøst av hilsener og lykkeønskninger. – Heldigvis er det ikke alle som vet hvor gammel jeg blir, sier hun. – Det er ganske greit egentlig, for jeg har noia for å se gammel ut. Men egentlig så er det ikke noe stress å bli 30. Christine må ha en høy terskel for stress. De aller fleste ville synes det å runde tredve er en påkjenning. Christine har dessuten ikke fritid, i hvert fall ikke oftere enn én 18

CHRISTINE DANCKE EVIG OPPORTUNIST OG MODERNE FEMINIST gang i uka. Hun jobber nemlig tre jobber. Hun har jobben i P3, hun er DJ og så jobber hun som treningsinstruktør på Elixia. På Elixia jobber hun fordi det kan kombineres med trening. Hun jobber hele tiden, og det har hun alltid gjort. Helt siden ungdomskolen har hun jobbet mye. Men i dag er jobbing annerledes, påstår hun. Jobb har blitt noe man gjør hver dag, det er ikke lenger en nødvendig tilleggsanstrengelse man gjør for å tjene lommepenger. Dessuten er voksen-jobber morsommere enn ved-siden-av-skolenjobber. Jobb føles ikke helt som jobb lenger, er konklusjonen hennes.

– Det er nesten flaut å si at jeg jobber så mye, sier Christine. Men det er faktisk sånn at hver gang jeg tenker: Shit, jeg er sliten! Så tenker jeg: Skjerp deg! Jeg elsker jo faktisk det jeg driver med. Selv om Christine har brukt mer tid på arbeid enn den gjennomsnittlige norske 30-åringen, så angrer hun ikke. – Hadde jeg ikke jobbet så mye ved siden av studiene, så hadde jeg aldri vært der jeg er nå, sier hun.

StudentTorget.no


«Ti i skuddet» med seg selv på rommet sitt. Etter videregående vurderte hun musikkskoler i utlandet, men ble hjemme i stedet. – Jeg har bare lært at jeg må gå på skolen og få en akademisk karriere, sier hun. – Det føltes ikke som om jeg hadde et reelt valg. Det var en blanding av at jeg følte at jeg måtte, og at jeg er sykt nørd. Til tross for dette, sto ikke valget i veien for at hun fikk gitt ut en singel og et album ved siden av psykologi-studiene. For selv om hun etterhvert fant ut at hun også hadde lyst på en politisk karriere, så var det psykologi hun endte med å studere. – Jeg liker å lære ting, og så blir jeg så jævlig besatt! forteller Christine mens hun manisk griper luften med hendene. – Blindern for life! Selv om jeg faktisk var veldig lite på Blindern, så nørdet jeg heftig da jeg var der. Men etterhvert følte jeg meg for gæren til å studere psykologi. Jeg tenkte liksom nok på sånne psykologiske problemer på generell basis. Jeg trengte kanskje ikke egentlig å tenke noe mer på de tingene, ler hun. Lyden av en bursdags-SMS avbryter.

VÆR GOD TIL NOE

Nok en meldingslyd fra telefonen minner oss på at det er bursdag. Christine er i ferd med å fortelle om hva hun egentlig tenker om mastergrader. Hun har en selv, men er usikker på om det egentlig er nødvendig å bruke tid og energi på den ekstra utdannelsen. I løpet av studietiden skaffet Christine seg masse arbeidserfaring. De fire første årene på Blindern satt hun i kommunestyret for SV, hun drev med musikk, og hun jobbet som frilansskribent for Dagbladet FREDAG, Spirit og Aftenposten. – Jeg husker faktisk ikke alt jeg gjorde engang, sier hun tankefullt. Hun bare gjorde det. – Når du er så glad i det du jobber med, så finner du tid. Nå ser alle True Detective.

StudentTorget.no

Alle finner tid. Som student har du dessuten basically alle dager i uka fri. Du er ung og du er aldri trøtt. Så du burde absolutt prøve å få deg litt arbeidserfaring! I dag har jeg ingen dager fri og er sykt trøtt.

BLINDERN 4 LIFE

En konklusjon man kan dra, er vel at Christine har hatt lyst til mye, og hun har funnet måter å oppnå det meste på. I en imponerende fart. Som eksempel, så har Christine alltid elsket musikk, og det er egentlig musikken hun alltid har hatt lyst til å drive med. Da hun var liten hadde hun

– Utrolig mange gjør det i mangel på noe annet. Prøv heller å gå ut og finn ut hva du har lyst til å gjøre. Du får ikke noen jobb av å sitte på Blindern. Du må ut. Jeg kan ikke si nok hvor viktig det er å drive med ting ved siden av studiene. Hva gir det å jobbe for en A hele tiden? Jeg vet da faen. Hadde jeg visst alt før jeg begynte å studere, så hadde jeg kanskje ikke tatt master. Men der og da syntes jeg det var riktig vei å gå. Og det er egentlig ganske deilig å finne ut av hva du ikke vil også. – Jeg mener det jeg mener, slår Christine fast. – Og det kan virke studiefiendtlig.

19


ROMPERISTING OG LIKESTILLING

Det er mye som engasjerer Christine, og etterhvert har det på en måte blitt litt for mange kampsaker. Det blir nesten litt slitsomt. – Jeg engasjerer meg liksom i alt, sier hun litt oppgitt. – Jeg blir altfor opphengt i ting. Det gjelder dessverre også Paradise Hotel. Det er nemlig ikke bare viktige ting. Det som har engasjert meg aller mest de siste syv årene, er hvordan man kan få jenter og damer til å føle at det ikke er noe kjipt å være feminist. Christine hører til en «extended vennegjeng», som hun kaller det, der alle sluttet å lese den svenske bloggeren Blondinebella etter hennes påstand om at feminismen oppmuntrer til en offerrolle. – Det har vært en stor debatt i Sverige den siste tiden, og mange der mener at feminismen har gått for langt. At det er likestilling og at feminister er en gjeng av damer med mannsforakt. For meg som alltid har jobbet i mannsdominerte miljøer, så tenker jeg faen i helvete, det er ingen som hater eller skylder på menn! Man kan godt skylde på folk, men det hjelper ikke. Se på fakta og gjør noe med det. Mobilen plinger og forteller at Christine har mottatt en bursdagsmelding til. Christine sjekker den ikke. Hun fortsetter: – De «Han, hun, hen»-barnehagene i Sverige, det er ikke min kampsak i det hele tatt. Jenter og gutter kan få være seg selv. Gud vet hva som kom først av arv og miljø. Men på spillejobber så kommer fortsatt gutter opp og sier: «Ah… Åh… Nå må jeg koble opp alt utstyret.» (underforstått at det er noe jenter ikke får til) Nei! roper Christine oppgitt, og indikerer at hun fint kan koble til utstyret selv. Selv om hun er jente. – I jobbsammenheng for eksempel, så knyttes det andre forventinger til jenter. Jenter får dårligere betalt enn menn og sånn. Hadde jeg hatt tid til overs, så hadde jeg kanskje jobbet med det. Og når jeg blir voksen, så gjør jeg kanskje det. Da jeg var yngre og i starten av musikkarrieren, så turte jeg for eksempel ikke å stille opp i debatter om kvinnesyn i hip hop. Jeg var redd for å trå feil. På en side, er det mange som synes det er problematisk at kvinner rister lettkledde på rompa i musikkvideoer. På en annen side er det mange unge kvinner som tror at romperisting er likestilling og en form for frigjøring. Personlig skulle jeg kanskje ønske det var mindre nakne kvinnekropper i hip hop. Og at ingen følte det var noe skam ved å være feminist. Egentlig burde det være sånn at alle menn hadde lyst til å være feminister. Alle kjærester burde være feminister, slår Christine fast.

VOKSEN-ROEN

– Kollegaen min sa at alt kom til å gå enda mye bedre når jeg blir 30. Det eneste jeg føler i forhold til å bli 30, er at jeg skulle ønske jeg hadde denne roen da jeg var yngre. Da hadde jeg sagt ifra så mye tidligere. Stilt opp i kjønnsdebatten og gjort enda mer. Og hatt det bedre. For noen kommer det kjappere, for andre kommer det senere.

20

StudentTorget.no


KOM I GANG MED ACTIC Prøv en av våre mange gruppetimer!

denter u t s e l l a r få Hos Actic *

T T A B A 10 % R jelder ved ilbudet g T s. ri p r løpende. rdinæ n gis på o vtaleGirokontrakt/ *Rabatte A gg. . mer i tille v 12 mnd 00,- kom tegning a 3 r. k t if g gsav Innmeldin

STYRKETRENING

UTHOLDENHETSTRENING

GRUPPETRENING

SVØMMING

Vi har opp til 50 gruppetim er i uken. Sjekk timepla nen på ditt nærmeste se nter på actic.no

PERSONLIG TRENER

Vi er en landsdekkende treningssenterkjede etablert i 13 fylker. Flertallet av treningssentrene har gruppetrening, Personlig Trening og adgang til svømmehall • Følg oss på Facebook: facebook.com/actic • actic.no

StudentTorget.no

21


SOMMERTID – EN ØKONOMISK TØRKETID EN AV DE SVÆRT FÅ BAKDELENE MED AT SOMMERFERIEN NÆRMER SEG, ER AT UTBETALINGENE FRA LÅNEKASSEN TAR FRI LENGE FØR DU GJØR DET. HER ER EKSPERTENES TIPS TIL HVORDAN DU OVERLEVER TØRKEPERIODEN. Tekst: Annette Søreide Bjørndalen Foto: Tonje Berner Thomassen Mange studenter ble skuffet da regjeringen valgte å droppe innføringen av elleve måneders studiestøtte, noe som ville ha gjort den økonomiske overgangen fra studier til sommerjobb mye smidigere.

tilfelle du ikke har fått til dette så langt i semesteret. Vi har snakket med ekspertene om hvilke tips de har til studentene.

Norsk studentorganisasjon (NSO), med leder Ola Magnussen Rydje i spissen, har rettet skarp kritikk til politikerne etter helomvendingen, og mener at dette vil gå betydelig ut over tiden studentene får brukt på studiene generelt og eksamenslesingen spesielt.

Selv om du har fått sommerjobb kan det ta sin tid før pengene kommer tikkende inn på kontoen. Heldigvis finnes det et par smutthull i lovverket for hvordan du kan tjene litt ekstra penger – helt lovlig, uten å betale skatt og med utbetaling samme dag som arbeidet er gjort.

- Det er trist at hvis man vil ha en lønnsutbetaling i juni, så må man jobbe midt i eksamensperioden i mai. Enten det, eller så må man jobbe hele året og prøve å sette av penger så godt man kan, forteller Rydje. Heldigvis finnes det flere muligheter til hvordan man kan spe på et trangt budsjett og spare noen ekstra kroner i 22

SLIK KAN DU TJENE RASKE PENGER

I følge fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen, kan man tjene inntil 6000 kroner skattefritt hvis man hjelper en privatperson med ting i hjemmet. Dette kan være alt fra å måke snø, male hus, klippe gress og lignende. Du kan faktisk gjøre flere slike jobber uten å måtte skatte, såfremt du ikke får betalt for flere slike oppdrag fra samme person. - Du kan ikke ha veldig mange

oppdragsgivere, men det er ingen klar grense for hvor mye du kan tjene. Man kan ikke profesjonalisere det og si at jeg klipper plenen din for 6000 kroner, også gjør man det mange ganger på forskjellige steder. Det er mer en skattejuridisk problemstilling for når det blir næringsvirksomhet, og her er grensen uklar, forklarer Lothe. Du kan dermed hjelpe flere av naboene dine med ting i hjemmet uten å måtte skatte, men Lothe anbefaler å ikke tøye denne grå-sonen altfor langt. Hvis du nøyer deg med to slike oppdrag i løpet av ferien kan du få 12 000 kroner ekstra i sommermånedene.

GUNSTIG SPARING OG SKATTEFRADRAG

Hvis du har mulighet til å jobbe ved siden av studiene i løpet av semesteret, bør du prøve å legge unna litt penger til sparing. I år kan du tjene opp til 157 265 kroner før stipendandelen av studiestøtten fra StudentTorget.no


Lånekassen reduseres. Dette betyr at du kan tjene i gjennomsnitt 13 100 kroner i måneden ved siden av studiestøtten. Du kan også få skattefradrag for enkelte utgifter eller penger du setter inn på sparing. Klarer du å legge av litt penger til boligsparing i BSU, får du faktisk opp til 20 prosent igjen i form av skattefradrag. Rolf Lothe påpeker at mange studenter også har rett på skattefradrag hvis de blir igjen på studiestedet. Er du for eksempel fra Oslo, men studerer i Bergen, kan du få fradrag hvis du blir igjen på studiestedet for å jobbe i sommermånedene. - Hvis man blir igjen i Bergen og har sommerjobb i de to månedene, så er man vanligvis pendler og kan få fullt fradrag for reiseutgifter og kost, eventuelt også losji, i den perioden. Dette er det mange studenter som gjør, og det er et gunstig skattefradrag, forklarer Lothe. Slike skattefradrag kan bidra til at du får igjen litt penger på skatten, forhåpentligvis i starten av sommerferien. Informasjonssjef Leif Kjartan Bjørsvik i Skandiabanken, påpeker at selv små justeringer i pengebruken kan resultere i mange penger spart i løpet av ett år.

man kan fremleie boligen ved midlertidig fravær på inntil to år. Det kan være på grunn av arbeid, utdanning, militærtjenester, sykdom eller andre tungtveiende grunner. Så du kan vel si at for eksempel hvis studenten har fått arbeid et annet sted i landet om sommeren og skal bo der, så kan man fremleie for den tiden man er bortreist for å arbeide, forteller Løseth. Hun forklarer at du kan sende inn en søknad til utleier som han eller hun må svare på innen en måned. Får du ikke svar, skal dette regnes som en godkjenning på grunn av passivitet. Løseth påpeker at hvis man ikke har råd til å betale husleien, kan dette også kan være en gyldig grunn for fremleie.

GODE TIPS TIL FREMLEIE: • Selv om det står i kontrakten at du ikke har lov til å fremleie, er det mange som kommer frem til en god løsning dersom man opptrer høflig og saklig. • I studentboliger som leies av

- Drikk vann fra springen, ikke kjøp dyre jåleflasker i kiosken. Dropp snus og røyk og sett av en noen hundrelapper på en konto hver måned. Og sjekk alltid strømpriser, telefonpriser, bankpriser, og bytt leverandører dersom du ikke får god nok pris, forteller Bjørsvik.

studentsamskipnadene, er det som regel kun lov til å fremleie til andre studenter. Kontakt samskipnaden du leier av for å undersøke hvilke regler som

SPAR PENGER PÅ FREMLEIE

• Pass på å få det skriftlige på

Mange studenter studerer i en annen by enn hjembyen sin, og reiser gjerne hjem til foreldrene om sommeren. Da kan du spørre utleier om å fremleie boligen din, noe som i praksis vil bety at den største månedlige utgiften skrifter farge fra rødt til gult i budsjettet ditt. Advokatfullmektig Ragnhild Løseth i Leieboerforeningen presiserer at husleieloven sier at fremleie kun er lovlig dersom man har godkjenning fra huseier eller har en tungtveiende grunn til det. - For eksempel sier husleieloven § 7-4 at

StudentTorget.no

gjelder hos dem.

plass! Hvis du fremleier skal det settes opp en egen kontrakt mellom deg og den du leier ut til. Denne er uavhengig av den leiekontrakten du selv har med

- Vi mener at det kan være en tungtveiende grunn hvis man ser at økonomien ikke strekker til på sommeren og studenten dermed må flytte hjem til foreldrene for en kortere periode, men trenger leiligheten for å kunne beholde studieplassen når man kommer tilbake, forteller Løseth om Leieboerforeningens vurderinger i dette tilfellet. Du finner flere nyttige tips om studentøkonomi på StudentTorget.no/ studentokonomi

SPARETIPS FOR STUDENTER: • Forsøk å alltid ha en liten buffer selv om man er student, fordi uforutsette utgifter dukker som regel opp uansett. • Vær bevisst på kostnader og gebyrer i de ulike bankene. Kanskje banken du har i dag ikke er mest lønnsomt for deg? Sjekk ut ulike banker og velg etter ditt behov. • Gjør sparingen enkel; fast overføring til en høyrentekonto eller fondssparing for å gjøre pengene litt «utilgjengelig». Som regel kan de fleste spare 300 kroner i måneden. • kke spar på den kontoen som er tilknyttet betalingskort – sparepengene vil fort forsvinne uten at du merker det.

utleier.

• Hvis du deler leilighet med en studievenn/venninne; opprett

• Husk at det er du som står økonomisk ansvarlig ovenfor

en «felleskonto» hvor begge har disposisjonsrett. Dette gjør det enklere å skille mellom egen og

husleier dersom fremleietakeren din ikke betaler husleien i tide eller påfører skader på boligen.

felles økonomi. Kilde: Leif Kjartan Bjørsvik, Skandiabanken

23


RASK

MAT I EN KOPP! Tekst: Olav Ertsås Foto: Bo H. Slettjord

MED EN MIKROBØLGEOVN OG EN ROMSLIG KOPP FOR HÅNDEN, TRENGER DU BARE NOEN ENKLE BASISVARER FOR Å LAGE OVERRASKENDE GOD MAT PÅ BARE ET PAR MINUTTER! HER ER TRE GODT UTPRØVDE OG ANBEFALTE OPPSKRIFTER. 24 24

SJOKOLADEKAKE Dette trenger du: 4 spiseskjeer hvetemel 1/4 teskje bakepulver 1/4 kopp sjokoladepålegg 3 spiseskjeer melk Slik gjør du: Bland alle ingrediensene i en stor kopp. Rør med en gaffel til blandingen er myk, og stek i mikroen i om lag ett minutt. Stikk en skarp kniv ned i kaken for å sjekke at kjernen ikke er våt. Stek eventuelt ytterligere i ti sekunders intervaller til den er ferdig. Avkjøl før servering.

BLÅBÆR- OG HAVREMUFFIN Dette trenger du: 1/4 kopp havregryn 1 egg En håndfull blåbær 1 spiseskje brunt sukker 1 spiseskje melk En klype kanel Slik gjør du: Miks alle ingrediensene i et krus. Stek i mikrobølgeovnen i ett minutt på høy watt. Følg med og pass på at det ikke koker over! Hvis det fortsatt er klissent etter ett minutt, prøv deg frem med 15-20 sekunders intervaller til den har fastnet.

OMELETT MED BRØD Dette trenger du: 1 egg 1 1/2 spiseskje melk Salt og pepper (+ evt. annet krydder) 1 brødskive 2 spiseskjeer smøreost 2 skiver valgfritt kjøttpålegg Slik gjør du: Rør egg og melk sammen i en kopp. Tilsett salt, pepper og annet krydder du måtte ønske etter smak. Riv opp brødskiven i biter og rør inn. Tilsett smøreost sammen med oppdelt kjøttpålegg og rør inn. Plassér koppen i mikrobølgeovnen og stek i et drøyt minutt. Vel bekomme! Du finner flere matoppskrifter og tips på StudentTorget.no/studentkokeboka

StudentTorget.no


Har du lyst til å jobbe i en markedsledende bedrift? Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med 120 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdensledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 380 butikker og en omsetning på SEKm 3000. Man trenger ikke være optiker for å jobbe i en optisk forretning. I tillegg til dyktige optikere trenger man også dyktige mennesker som brenner for salg og det å gi kundene en så bra og individuelt tilpasset opplevelse som mulig. Dersom du kunne tenke deg å jobbe sammen med hyggelige kolleger i en hverdag hvor kvalitet, mote og service står i fokus, så oppfordrer vi deg til å sende oss en åpen søknad til firmapost@synsam.com Spesifiser hvor i landet du kunne tenke deg å jobbe, og om du ønsker å jobbe heltid eller deltid. Gå gjerne også inn på www.synsam.no for å lese mer om oss og hva vi står for. Ved spørsmål om å jobbe i Synsam, ta kontakt med Mette Hopsdal: mette.hopsdal@synsam.com

StudentTorget.no

25


DETTE ER

FESTIVALSOMMEREN 2014

MED ET SAMLET FESTIVALPROGRAM SOM BÅDE ER STØRRE OG BEDRE ENN NOEN GANG ER DET BARE Å LUFTE TELTET, PUSSE SOLBRILLENE OG PAKKE CONVERSE-SKOA MED ÉN GANG. HER ER ALT DU TRENGER Å VITE FOR Å PLANLEGGE FESTIVALSOMMEREN. Tekst: Olav Ertsås Foto: Jarle H. Moe, Johannes Granseth

BERGENFEST BERGEN 11. – 15. JUNI NORWEGIAN WOOD OSLO 11. - 14. JUNI Sommerens festivalsesong åpner tradisjonen tro med en av Norges lengstlevende festivaler – Norwegian Wood. I hele 22 år har noen av rockens største stjerner inntatt den legendariske scenen i Frognerparken på Majorstua i Oslo. Bortsett fra noen varslede endringer i den visuelle profilen til festivalen, kan man forvente den samme stemningen, den samme amfiformede gressplenen og det samme solide konsertprogrammet man er vant med fra tidligere år.

Hvis du studerer i Bergensregionen rekker du kanskje akkurat å få med deg Bergenfest før du reiser hjem for sommeren. Festivalen arrangeres på Bergenhus Festning, som er et av de eldste og best bevarte festningsområdene i Norge. I tillegg til de to utescenene Plenen og Bastionen har de innendørsscenen i det art nouveauinspirerte teltet Magic Mirrors. Årets konsertprogram består av både nasjonale og internasjonale stjerner som sikkert sørger for full plen på festningsområdet alle fem dagene.

OVEROSLO GREFSENKOLLEN I OSLO 18. - 21. JUNI Dette er fjerde gangen OverOslo arrangeres på Grefsenkollen, 370 høydemeter over hovedstaden. Med Marka på alle kanter kan man sitte i naturamfiet med utsikt mot scenen, byen og ikke minst den lune solnedgangen. I tillegg til selve konsertene pleier fredagen og lørdagen å gli over i en solid etterfest med anerkjente DJs som spiller utover natten. OverOslo er ikke den største festivalen i byen, men den moderate størrelsen er også noe av poenget. Dette skal nemlig være en intim utefestival med nærkontakt til artistene.

SIVERT HØYEM – DI DERRE – BIG BANG MED VALKYRIEN Artister: LANA DEL REY - ROBERT ALLSTARS – ROGER HODGSON PLANT - BOW TO EACH OTHER – – MONICA HELDAL – BERNHOFT HIGHASAKITE – SIMPLE MINDS – – MORTEN HARKET – KLOVNER I Artister: ARCADE FIRE– BRYAN FERRY FRANZ FERDINAND - JOHN MAYER KAMP – MARIA MENA – – JOHN MAYOR – JAMES VINCENT - TOM ODELL - BLONDIE - LARS DELILLOS – HELLBILLIES – DON MCMORROW – PASSENGER (Flere VAULAR - WOVENHAND - ZZ TOPP MARTIN – ODD NORDSTOGA – artister blir annonsert frem mot festivalen) - MONICA HELDAL – PASSENGER SILYA AND THE RAPSCALLIONS Se hele programmet på norwegianwood.no

Dagspass: fra 710,- og 805,- (inkl. avgifter) 3-dagerspass: 1790,- (inkl. avgifter)

26

Se hele programmet på bergenfest.no Dagspass: 685,- (inkl. avgifter) 5-dagerspass: 2320,- (inkl. avgifter)

Artister:

Se hele programmet på overoslo.no Dagspass: 690,- (inkl. avgifter)

StudentTorget.no


Foto: Anders Solberg/Pstereo

TONS OF ROCK HALDEN 20. – 21. JUNI

HOVEFESTIVALEN TROMØYA VED ARENDAL 28. JUNI – 3. JULI

Dette er første gang Tons of Rock Festival ser dagens lys, men opplegget ser ikke ut til å bære preg av å være en nykommer. I tillegg til å debutere med et solid konsertprogram, er festivalområdet på Fredriksten Festning en grunn til å ha troen på at dette skal bli bra. På den historiske grunnen, som har utsikt over skjærgården og Halden sentrum, skal det rigges opp to scener i hver ende av Eksersersplassen inne i festningen, samt en teltscene hvor om lag 35 artister skal spille. Det skal være vel verdt en liten togtur fra Oslo.

Norges største musikkfestival har den perfekte settingen for ekte sørlandsk sommeridyll på Tromøya utenfor Arendal. I tillegg til å by på noen av sommerens største og beste artister, har Hove som vanlig fokus på den totale festivalopplevesen med blant annet en godt opparbeidet festivalcamp, kunstutstillinger, egen kinosal og servering av spennende, økologiske matretter. Mellom konsertene kan du lade batteriene med natur, strand og vann i umiddelbar nærhet til festivalområdet.

SLAYER – W.A.S.P. – ANTHRAX – VOLBEAT – SABATON – TURBONEGER – SEPULTURA – GHOST – BLACK DEBBATH – OSLO ESS – SOILWORK – BACKSTREET GIRLS – AUDREY HORNE – THULSA DOOM – TNT – SILVER – OBLITERATION

Artister:

Artister:

Se hele programmet på tonsofrock.no Dagspass: 830,- (inkl. avgifter) 2-dagerspass: 1440,- (inkl. avgifter)

StudentTorget.no

ELLIE GOULDING – IMAGINE DRAGONS – THE OFFSPRING – M.I.A. – DISCLOSURE – BASTILLE – HIGHASAKITE – JOHN NEWMAN – LALEH – AZEALIA BANKS – SKAMBANKT – CHANCE THE RAPPER – FOSTER THE PEOPLE – MARTIN GARRIX – EXAMPLE

STAVERNFESTIVALEN STAVERN 10. - 12. JULI Stavernfestivalen har blitt arrangert i Skråvika i Stavern hvert år siden oppstarten i 2001. Festivalen fokuserer mest på norske artister i programmet, med enkelte innslag fra det store utland. I år er det Bob Dylan som står for hovedvekten av den internasjonale kvoten, så dette er en god anledning til å se en sprell levende legende live – i det som går for å være en av Norges fineste sommerbyer.

BOB DYLAN – JONAS ALASKA – LARS WINNERBÄCK – MORTEN HARKET – KVELERTAK – ADMIRAL P – ODD NORDSTOGA – KIM CESARION Artister:

Se hele programmet på stavernfestivalen.no

Se hele programmet på hovefestivalen.no

Dagspass, fredag: 895,- (inkl. avgifter)

Festivalpass: 2770,- (inkl. avgifter)

3-dagerspass: 1760,- (inkl. avgifter)

27


SLOTTSFJELL TØNSBERG 17. – 19. JULI BUKTA FESTIVAL TROMSØ 17. – 19. JULI MIDNATTSROCKEN LAKSELV 10. – 13. JULI Fra den spede begynnelsen på det lokale samfunnshuset tidlig i 80-årene, har Midnattsrocken vokst seg til å bli en av de største musikkfestivalene i den nordlige delen av landet. Festivalen holder til ved naturreservatet Brennelvneset rett utenfor Lakselv sentrum. Selv hevder de at Midnattsrocken innerst i Porsangerfjorden har «verdens mest eksotiske festivalomgivelser» – med midnattssolen som en av lyseffektene.

Bukta, som også kalles Tromsø Open Air Festival, er en utendørs rockefestival som har vært arrangert årlig siden 2004. Årets program er imponerende bra, særlig med tanke på festivalens størrelse. Det er ikke noe å si på bredden i programmet heller, så her bør de fleste kunne finne opp til flere favoritter som kan nytes under midnattssolen i Tromsø.

Festivalen arrangeres midt i sommerbyen Tønsberg med jernbanestasjonen rett ned bakken og rundt svingen. I tillegg til det solide musikalske programmet, kan Slottsfjell by på et spennende mattilbud på konsertområdet, kunstprosjekter rundt om i byen, egen scene for performanceopptredener, videokunst med mer. Etter at konsertene er over på Slottsfjellet, fortsetter festen med Kastellnatt på Kaldnes og på festivalens eget utested Total.

LYKKE LI – HAIM – PHOENIX – DROPKICK MURPHYS Artister: MASTODON – DROPKICK – VERONICA MAGGIO – MURPHYS – BILLIE VAN – THE LUMINEERS – FIRST AID KIT SPIDERGAWD – KÅRE & THE – SATYRICON – SKAMBANKT CAVEMEN – OPETH - MARI BOINE - A$AP FERG – BURAKA SOM Artister: KARPE DIEM – BROILER – THE BRONX – CRYSTAL STILTS – SISTEMA – FJORDEN BABY! – – DDE – VIOLET ROAD – TERJE SKOGEN BRINNER – PENTAGRAM TYSLAND – CLMD – SENJAHOPEN – PATTI SMITH – MONICA HELDAL HIGHASAKITE – HONNINGBARNA – KAVEH – THE BRONX – PHONE JOAN – SKAMBANKT

28

Artister:

Se hele programmet på midnattsrocken.no

Se hele programmet på bukta.no

Se hele programmet på slottsfjell.no

Pris er ikke oppgitt. Billettsalget starter 10. juni.

Dagspass: TBA 3-dagerspass: 1449,- (inkl. avgifter)

Dagspass: 390,- (inkl. avgifter) 3-dagerspass: 1845,- (inkl. avgifter)

StudentTorget.no


Foto: Jeanette Løvoll/Malakoff

VINN ET FESTIVALPASS! I SAMARBEID MEN ØYAFESTIVALEN, TONS OF ROCK, OVEROSLO OG PSTEREO DELER CAMPUS UT FESTIVALPASS TIL FIRE HELDIGE STUDENTER! ALT DU TRENGER Å GJØRE ER Å BESØKE STUDENTTORGET.NO/FESTIVALPASS HVOR DU SVARER PÅ FIRE ENKLE SPØRSMÅL OG HUKER AV HVILKEN FESTIVAL DU ØNSKER Å DRA PÅ. VINNERNE VIL BLI TRUKKET TIRSDAG 10. JUNI. LYKKE TIL!

ØYAFESTIVALEN OSLO 5. – 9. AUGUST MALAKOFF ROCKFESTIVAL NORDFJORDEID 17. – 19. JULI Nordfjordeid er et lite sted, men en fantastisk beliggenhet for en festival. Malakoff har blitt kåret til «Årets festival» av Norsk Rockforbund både i 2004 og 2005. Campen er plassert vegg-i-vegg med festivalområdet, og de satser faktisk på at man skal slippe å stå i kø noe sted. I tillegg har dassene spylefunksjon, noe som kan sies å være en uvant luksus i festivallivet.

MASTODON – SIVERT HØYEM – DROPKICK MURPHYS – OSLO ESS – OPETH – STEIN TORLEIF BJELLA – KARPE DIEM – OPETH – THE BRONX – MONICA HELDAL – SKAMBANKT – KÅRE AND THE CAVEMEN Artister:

I år har den legendariske Øyafestivalen flyttet fra Middelalderparken til Tøyenparken i Oslo. Øya er definitivt festivalen for musikkinteresserte, med store headlinere, små klubbkonserter og en egen demoscene for de uetablerte bandene. Festivalen er også kjent for høy hipster-faktor, hvor mange går for å se og bli sett. For de som er så heldige å bo i Oslo i august, får man også fordelen av å kunne dra hjem for å sove og ta seg en dusj mellom slagene. Et godt alternativ for dem som er lei av gjørmete teltplasser og personlig hygiene basert på våtservietter og tyggis.

OUTCAST – QUEENS OF THE STONEAGE – RÖYKSOPP & ROBIN – THE NATIONAL – JANELLE MONÁE – TODD TERJE – SLOWDIVE – NEUTRAL MILK HOTEL – THOMAS DYBDAHL – HIGHASAKITE – MAYHEM – EMILIE NICOLAS – JUNGLE Artister:

Se hele programmet på malakoff.no Dagspass: 635,- (inkl. avgifter) (200,- for klubbkonsert dag én) 2-dagerspass: 1095,- (inkl. avgifter)

StudentTorget.no

PSTEREO TRONDHEIM 15. – 16. AUGUST Som vanlig åpner Pstereo høstsemesteret for trondheimstudentene. Marinen er en av Trondheims mest populære parker, hvor man har utsikt til Nidarosdomen, Festningen og universitetets hovedbygning. I tillegg til de fire scenene på festivalområdet, vil det bli arrangert klubbkonserter på flere av byens utesteder. På festivalens andre dag arrangeres også en gigantisk piknik på festivalområdet som er gratis og åpen for alle. Med det imponerende programmet ligger det an til å bli god stemning i sommerferiens siste helg for studentene.

BIFFY CLYRO – FRANZ FERDINAND – TUNGTVANN – LONDON GRAMMAR – SKAMBANKT – ACTION BRONSON – JOHNDOE – CULT OF LUNA – CLOUD NOTHINGS – MØ – HIGHASAKITE – GOLD PANDA – KELELA – DRÅPE Artister:

Se hele programmet på oyafestivalen.no

Se hele programmet på pstereo.no

Dagspass: 839,- (inkl. avgifter) 4-dagerspass: 2425,- (inkl. avgifter)

Dagspass: 805,- (inkl. avgifter) 2-dagerspass: 1335,- (inkl. avgifter)

29


LIFEHACKS TIL FESTIVALLIVET

DETTE ER UTSTYRET DU TRENGER FOR Å GJØRE OPPHOLDET PÅ FESTIVALCAMPEN MINST ETT TERNINGKAST BEDRE. Foto: Produsentene

SELVREISENDE TELT Det er dumt å kaste bort hele den første festivaldagen på å sette opp et telt når det finnes modeller som gjør det for deg på noen sekunder. Tomannsteltet Easy Camp Antic Pixel slår seg opp selv ved utpakking, og det er ingen brysomme stenger å irritere seg over. I skrivende stund kan du få det for bare 399 kroner på villmarksbutikken.net.

VERDENS RÅESTE IMPREGNERING

Neverwet er en hydrofobisk spray som gjør absolutt alt av materialer vannavstøtende og beskyttet mot enhver form for flytende væske. Du må faktisk se dette produktet i action på Youtube for å skjønne hvor sykt det er. Du kan bruke det på klær og sko, teltduken og mobiltelefonen – uten at en dråpe vann kommer igjennom! Her er det med andre ord bare fantasien som setter grenser for hvordan den kan være nyttig i festivalsammenheng. Kan bestilles på eBay for rundt 200 kroner flaska.

VANNTETT BAGASJE

For å slippe å bruke litervis av Neverwet, kan det være lurt å sikre festivalbagasjen på annen måte. Skulle du være så uheldig å våkne opp med høy vannstand i teltet, er det i det minste viktig at alle klærne og de elektroniske duppedittene dine fortsatt er tørre. Pakk ned alt du ønsker å holde tørt i en vanntett tørrsekk som kan stappes ned i bagen. Denne modellen fra Asaklitt rommer 20 liter og kan kjøpes for 139 kroner på Clas Ohlsson. I løpet av våren kommer det en oppdatert versjon i størrelsene 5, 15 og 25 liter.

30

YOU GO, GIRL!

Det er kanskje ikke alle som har kjent behovet for et så «spesielt» produkt som dette, men når du får tenkt deg litt om, kommer du mest sannsynlig til å vurdere en bestilling. De som noen gang har opplevd en gjennomsnittlig tilgriset festivaldo, vet at dette ikke er et egnet sted å sette seg til rette. Med GoGirl får jenter den befriende luksusen av å kunne stå oppreist og tisse – i trygg avstand fra festivalområdets mest nasty sted. Kan bestilles på eBay for rundt en femtilapp.

StudentTorget.no


Stand Up Norge presenterer:

- Stand Up -

på KLUBBSCENEN

5 av Norges morsomste komikere hver tirsdag, fredag og lørdag kl 21.00 på Latter.

STUDENTPRIS KR. 100,HVER TIRSDAG! Se program på latter.no Billettbestilling: 23118800 / latter.no / billettservice.no

Studentarrangement i 2014? Vi har egne studentpriser på artister! • Konferansier / toastmaster • Musikalsk underholdning • Skjult teater • Stand Up Telefon: 23 11 88 20 / firmapost@standup.no standup.no StudentTorget.no

31


KALDE DRINKER TIL VARME DAGER Tekst: Anders Solhøi Foto: Bo H. Slettjord

DET ER LITE SOM KAN MATCHE EN FRISK OG KALD DRINK ETTER EN LANG DAG I SOLEN. BARSJEF ISAC SELMER PÅ CAFÉ SØR I OSLO GIR DEG OPPSKRIFTENE SOM BOKSTAVELIG TALT VIL SPRITE OPP SOMMERKVELDENE DINE.

AIRMAIL CLASSIC DAIQUIRI

Perfekt balansert mellom søtt og syrlig. 99 av 100 gjester kommer visstnok tilbake for en runde nummer to. INGREDIENSER: 4cl Havana Club 3cl fersk limesaft 2cl sukker SLIK GJØR DU: Her er det viktig å være nøye på at det er riktig blandingsforhold mellom ingrediensene. Ha i sukkerlake, fersk limesaft og rom, og rist til du ser frost på shakeren. Hell den så over i glasset og pynt med lime hvis du ønsker det.

32

En klassisk, frisk sitruscocktail med en «lett approach» som skal være perfekt i sommervarmen. INGREDIENSER: 4 cl Havana Club (rom) 3 cl Prosecco (musserende vin) 2 cl fersk sitronsaft 1 spiseskje honning SLIK GJØR DU: Rør en spiseskje honning grundig sammen med nypresset sitronsaft. Tilsett rom og fyll på med kald prosecco og masse skikkelig knust is. Skrell til slutt en strimmel av sitronskall som kan legges på toppen av drinken som pynt. Fyll på med knust is og server.

StudentTorget.no


BITTERSWEET SYMPHONY

Denne kan minne om en gin tonic, bare med en friskere smak av mynte og agurk.

StudentTorget.no

MEGANTRON VIRGIN (ALKOHOLFRI)

Dette er barsjef Isac Selmers faste anbefaling som et alkoholfritt alternativ. Kan også lages med alkohol.

INGREDIENSER: 4cl Bombay Sapphire (gin) 4cl fersk limesaft 2cl sukker Club soda, mynteblader og tre skiver agurk

INGREDIENSER: 6cl mangojuice 4 cl fersk sitronsaft 3cl sukker 1 pasjonsfrukt

SLIK GJØR DU: Slå på myntebladene for å banke frem alle oljene og klorofyllet. Rør myntebladene og agurken sammen med limesaften, hell i ginen og fyll opp med knust is til slutt. Drinken kan deretter toppes med club soda før servering.

SLIK GJØR DU DET: Bland sukker og sitronsaft i mangojuicen. Skjær hodet av pasjonsfrukten, legg halvparten i shakeren og rør grundig. Fyll så opp med knust is før du heller over i glasset. Skjær en strimmel av sitronen mens du lar saften sprute på glasset. Denne legges på toppen av drinken sammen med resten av pasjonsfrukten.

Se video og les flere tips fra barsjef Isac Selmer på StudentTorget.no/drinktips 33


KONICHIWA TOKYO!

MED RIKTIG PLANLEGGING OG ET ÅPENT SINN, KAN EN SOMMERFERIE I TOKYO BLI RIMELIGERE ENN DU TROR. SAMTIDIG VIL DU GARANTERT BLI RIK PÅ OPPLEVELSER SOM DU IKKE FINNER NOE ANNET STED. Tekst: Ida Sonko Løwer Foto: Thinkstock

34

StudentTorget.no


Tokyo er en av verdens livligste hovedsteder. Med over 13 millioner fastboende innbyggere er det å bevege seg mellom bydelene til metropolen en opplevelse i seg selv. Dette er virkelig mulighetenes marked, hvor alt du ønsker av varer og tjenester kan kjøpes for penger. Når sant skal sies, kan pengene renne ut som sand mellom fingrene dine, om du selv lyster. Er du imidlertid prisbevisst i planleggingen av både reise og aktiviteter, trenger ikke Tokyo å ta knekken på studentbudsjettet ditt.

PENGER Å SPARE I PLANLEGGINGEN

Som et rimeligere og mer spennende alternativ til hotelltilværelsen kan du bruke den nettbaserte tjenesten (og appen) Airbnb. Dette gjelder uansett hvor i verden du skal reise. Her kan du booke overnatting i 500 000 boenheter i over 34 000 byer i 192 land. Valgmulighetene er mange og varierte, da du finner alt fra enkeltrom til leiligheter, hus, igloer og slott – alt etter hvor du ønsker å dra. Flere tokyoitere står registrert på Airbnb med ønske om å være vertskap for tilreisende. Velger du å leie rom eller bolig med verten tilstede, kan du være sikker på at du vil oppleve typisk japansk gjestfrihet og få gode tips til severdigheter i nærområdet. Private hjem kan bookes fra to hundre kroner natten, til langt over tusenlappen. Mest lønnsomt blir det når et større reisefølge går sammen om å leie en bolig. En firemannsgruppe kan uten videre problemer få et riktig så behagelig opphold for langt under vanlige hotellpriser. Når du skal bestille flybillett bør du besøke Skyscanner.com. Dette er nemlig den sikreste måten å finne det billigste reisealternativet. Her skriver du bare inn hvor og når du vil reise, og søkemotoren skanner samtlige flyruter for å finne det rimeligste alternativet. Her er det potensielt mange tusen kroner å spare!

SHIT, JEG ER I TOKYO!

For førstegangsbesøkende kan den futuristiske asfaltjungelen virke både skremmende og overveldende. Metropolens besøkende er for det meste forretningsfolk og eventyrlystne ungdommer fra vesten. Aino Fagerbakk (24) fra Tromsø, studerer hotelledelse ved universitetet i Stavanger. Sammen med studievenninnen Louise bestemte hun seg for å ta en spontantur til Tokyo. – Vi satt og leste til eksamen om booking og reise, hvor bieffekten av dette ble reisefeber. På et

tidspunkt skjedde det som måtte skje, vi fant en felles drømmedestinasjon i Tokyo. Samme kveld bestilte vi flybilletter. Det hele var så spontant som du kan få det, forteller Aino. Etter en elleve timer lang flytur landet jentene på Narita lufthavn, hvor de tok metroen videre inn til Tokyo Station. – Jeg fikk et skikkelig kick i det vi ankom. Atmosfæren ute i gatene sto til forventningene. Vi befant oss i en urban jungel satt i system, preget av både effektivitet og estetikk. Shit, jeg er i Tokyo! ler Aino. Det er en feilslått myte at Tokyo er så dyr, mener hun. – Det er alltids noe å bruke penger på, misforstå meg rett. Men inntrykket jeg hadde av Tokyo før jeg dro var at alt kom til å være så dyrt. Okay, med internasjonale briller er det ikke det billigste landet i Asia, men sett med norske øyne er det betraktelig rimeligere enn i Europa. Å si at det er dyrt i Tokyo når man er fra Norge handler om mangel på perspektiv, sier hun.

ALT OG INGENTING I SENTRUM

Tokyo har ingen definert sentrum, men består av 23 bydeler som alle har sine særegne trekk. Hvilken bydel du vil like best avhenger av hva du ønsker å oppleve. I bydelen Ginza finner du dresskledde menn og kvinner som toger i høyt tempo mellom signalbyggene til kjente varehus som Louis Vuitton og Hermès. Rake motsetningen er Harajuku, et distrikt i bydelen Shibuya, som er preget av ungdommer som bedriver cosplay og egendefinert stil på høyt nivå. I Akhiabara finnes alt hva hjertet begjærer av elektroniske duppeditter. Drar du til bydelen Ueno anbefales Uenoparken, en av Tokyos mest populære parker under blomstringen av kirsebærtrærne i april. Gå heller ikke glipp av de mange Shintotemplene i Tokyo, hvor støyet fra metropolen ikke når inn til helligdommene.

SULTEN?

Alt skiltes på kanji, ett av de tre offisielle japanske skriftspråkene. Med mindre du kan lese kanji byr skiltingen på en rekke utfordringer, spesielt når du er sulten. I Tokyo finnes som nevnt det meste. Skulle det friste med en burger på TGI Friday’s, eller McDonald’s, er det flust av velkjente restaurantkjeder, også her. Men for mange er den mer tradisjonelle maten i Japan en viktig del av opplevel35


sen. Ikke vær redd for å bestille noe du ikke kjenner til på menyen.

rekke utesteder som tilbyr alt fra reggae, jazz, gay-bars, sex shows og danseklubber.

For å oppdage gode spisesteder anbefaler Aino å følge etter dresskledde tokyoiter rundt middagstider. Trolig havner du på en plass hvor det serveres yakitori til en billig penge med høy kvalitet.

Å holde oversikten over hva Tokyo har på utelivsmenyen er umulig. Bydelene Ginza, Kabukicho i Shinjuku og Roppongi er kjent for å ha det mest yrende utelivet i sine neonbelyste gater. Til tross for at Tokyos utelivsscene kan virke avskrekkende, er de fleste plassene harmløse.

– Vi ville ikke på fancy schmancy restauranter og hele det opplegget der. Den beste matopplevelsen fikk vi når vi spurte en dresskledd local om hvor han ville gått for sushi. Henvisningen førte oss til en restaurant med slitte tremøbler og dresskledde menn som nøt maten for seg selv. Bortsett fra meg og Louise var det ingen andre vestlige i restauranten. Kokken på stedet fileterte praktisk talt opp fisken foran øynene på oss, så satt vi der og drakk vin og sake til top notch mat. Virkelig en opplevelse, forteller hun.

RUNDTUR I TOKYO

Metroen i Tokyo er effektiv, ren, stille, presis og sval selv på varme dager. Dette, i tillegg til prisen, gjør metroen til det beste alternativet for transport. Yamanote line går i en sirkel rundt de sentrale delene av Tokyo. Ønsker du å sitte på T-banen under hele rundturen tar det cirka en time. Står du på stasjonen vil du neppe behøve å vente i mer enn to til fire minutter før neste tog kommer. Hopp av og på den høyfrekventerte Yamanote line, og opplev de mest sentrale delene av Tokyo uten at det vil koste noe særlig.

TIME OUT TOKYO

Er du en som ønsker fugleperspektiv over dine omgivelser, anbefales «Time Out Tokyo viewer», en app både til iPhone og Android. Appen gir deg en utmerket oversikt over alt fra større arrangementer til chillout-kaféer i ditt nærområde. Spesielt god blir appen når den i tillegg til å veilede deg med kart, også opplyser om dagsaktuelle severdigheter. Dette er ikke en standard turistguide, men en finger på pulsen til en by selv de fastboende ikke har sjansen til å holde oversikt over.

NÅR MØRKET FALLER PÅ

På dagtid er Tokyo preget av en voldsom trafikk. Både bilister og spaserende har tilsynelatende synkronisert klokkene sine med hverandre. I det ene øyeblikket er de enorme gangfeltene tomme, og i det neste strener hundrevis av tokyoitere med hevede skuldre i kjapp gange mot sine destinasjoner. Idet skumringen kommer over Tokyo, senker metropolen pulsen, og overarbeidede japanere spankulerer noe roligere enn på dagtid mot nærmeste vannhull. Plassmangelen i metropolen tvinger tokyoiterne ut av sine trange hjem for å sosialisere seg ute i det offentlige. De møtes på arkader for underholdning, buler for å spise og drikke, i gatene for å henge, og på en

36

– Jeg opplevde utelivet i Tokyo som helt vanvittig! Om jeg skulle kommet med et tips… hehe, ikke debuter på karaoke kvelden før hjemreisen. Jeg var sliten på tilbaketuren for å si det sånn, sier Aino.

FØR OG UNDER REISEN: • Se etter billige flybilletter på skyscanner.com • Finn rimelig overnatting på airbnb.no • Appen «Time Out Tokyo viewer» viser hva som skjer i byen • Ta med deg smart din overalt, men husk å sjekke kostnadene til mobilabonnementet ditt før du reiser • Kjøp strømadapter til 100V 50Hz • I Japan forventes kontant betaling • 100 Yen tilsvarer ca. 5,88 kroner

ANBEFALT LITTERATUR: • Tokyo On Foot: Travels in the City’s Most Colorful Neighborhoods • DK Eyewitness Travel Guide: Tokyo • Getting Around Tokyo Pocket Atlas and Transportation Guide

StudentTorget.no


StudentTorget.no

37


KREATIVE HJEMMEKONTOR Tekst: Helene Valvatne Andås Foto: Ida Collier og Vilde Evjen

ER DU EN AV DEM SOM SYNES DET KAN BLI FOR STILLE OG TRAUST PÅ LESESALEN? DA BØR DU FINNE FREM KREATIVITETEN DIN OG FÅ PÅ PLASS ET GODT, MEN AREALEFFEKTIVT HJEMMEKONTOR På sukkertoyforoyet.blogspot.no viser Ida Collier hvordan en enkel hylle kan være et billig og plassbesparende alternativ til hjemmekontoret.

38

StudentTorget.no


både øyne og rygg. Rimelige men gode kontorstoler og arbeidslamper er alltid å finne på IKEA og hos brukthandlere.

ORGANISER Skal man studere hjemmefra er det en fordel at arbeidsplassen er oversiktlig og ryddig. Jørgensen sier rot og uorden påvirker arbeidskvaliteten og kan være distraherende. – Det er ikke akkurat et revolusjonerende grep, men når man jobber med små rom, så handler det om organisering, organisering, organisering. Alle har ulike behov og ulik mengde utstyr de trenger for å jobbe med studiene. God orden kan hjelpe på konsentrasjonen. Dersom alt er lett tilgjengelig og har sin faste plass kan man effektivisere arbeidstimene. – Dersom man har merkelapper på esker og permer og har organisert papirer her, kan man fort spare ti minutter, forklarer hun.

VÆR KREATIV

Vær miljøbevisst som bloggeren Vilde Evjen i peculiarmee.com. Hun har laget seg et skrivebord av en gammel palle. Som student har man gjerne liten plass på hybelen, noe som gjør det viktig å utnytte kvadratmeterne og tenke smart. Interiørarkitekt Trine L. B. Jørgensen jobber med å lage gode løsninger for folk som bor på små areal. Hun mener vi kan få mer arbeidsplass og bedre løsninger dersom vi våger å være kreative og be våre handy venner om hjelp. Ved å gjøre dette kan man lage en personlig arbeidskrok som er tilpasset egne behov.

KUTT I DYBDEN Jørgensen forteller at man ikke trenger så stor plass for å få et godt hjemmekontor. Hun vil anbefale folk å bygge i høyden og kutte ned i dybden på arbeidsplassen. – Man trenger ikke mer en 30-40 cm i dybden for å kunne jobbe med en laptop og lese i pensumbøker, forklarer interiørarkitekten. Standardmål på skrivebord er ofte det dobbelte, men dersom man har liten plass er dette unødvendig bruk av areal. Dersom du ikke får

StudentTorget.no

tak i en plate med den dybden du trenger, utfordrer Jørgensen oss til å ta frem saga.

TENK LYS OG SITTESTILLING – Optimalisering av lysforholdene med hensyn til belysning og refleksforhold er viktig, understreker Jørgensen. Hun forteller at plassering av arbeidsplassen kan bety mye for arbeidskvaliteten og at man derfor bør plassere skrivebordet ut fra hvor vinduene er.

Interiørarkitekten anbefaler studenter å kutte i dybden og heller bygge høyt, eventuelt bredt. Det er her kreativiteten din kan komme til nytte. Hun forteller om venner som har fått avkapp og gratis materialer fra byggeplasser som har blitt forvandlet til nydelige møbler av god kvalitet. Dette er ikke minst også bærekraftig og bra for miljøet. Et besøk på billigkroken til IKEA kan også bidra til at du får tak i rimelige materialer som kan kuttes og tilpasses målene man ønsker. Det er også mye man kan få til ved å benytte seg av kjøkkenmoduler, benkeplater og hyller. Da gjelder det å ta utfordringen fra Jørgensen; vær kreativ og utforsk mulighetene i din lille studentleilighet.

– Vindu eller sterke lyskilder bør aldri være rett foran eller bak dataskjermen; det skaper kontrastforskjeller eller refleksblending. Gardiner eller annen skjerming mot direkte blending eller sollys på skjermen er viktig. Dersom man skal investere penger i hjemmekontoret anbefaler interiørarkitekten at pengene går til en god arbeidslampe og en god stol. Du skal gjerne sitte og jobbe i lengre perioder, og da er det viktig med komfort for

Interiørarkitekt Trine L. B. Jørgensen deler av inspirasjonen sin på bloggen jorgensenwelgaard.no

39


LEO AJKIC: TENK SJØL, MOTHERFUCKER Tekst: Anne Marte Stange Smebye Foto: Michaela Klouda

ELSKET OG HATET, LEO AJKIC ER IKKE REDD FOR Å VÆRE SEG SELV. MEN BAK GRILLSENE, DE KVIKKE KOMMENTARENE OG DEN FREKKE HUMOREN ER DET INGEN TVIL OM AT DET LIGGER ALVOR.

Men det var bare én produsent Leo ville til:

– Skulle ikke dette være et intervju om utdannelse? spør Leo.

– Innhold er viktigere. Eg kunne vært programleder for sånne panelprogrammer, eg kunne danset og ting og tang, for lenge siden. Men eg sa nei på grunn av at eg så hva som skulle til for å lykkes. Så i NRK fikk eg en serie som het Leo og de utstøtte. Det var det første eg gjorde. Det var noe eg hadde lyst til å lage. Det var min idé, ikkje sant. Eg har ikkje lyst til å hoppe på et konsept som er populært.

Jeg tenker det finnes viktigere historier å fortelle, enn historien om hvordan Leo ikke fullførte sosialantropologi-bacheloren sin. Livet har lært Leo mye mer enn hva et semester på sosialantropologi har gjort. Det er disse viktigere livserfaringene jeg vil høre. Det tok fire år før NRK fikk kloa i Leo Ajkic. Før Leo ble en NRK-profil, hadde han jobbet frilans, laget ting for TV 2 og Bergen-TV, og spilt i flere Chess-reklamer. I Bergen-TV ble han dratt inn som programleder i nett-TVserien Kåk. Leo hadde nemlig en kompis i Kåk som husket hvordan Leo var på skolen. “Frittalende og sånn” som han selv beskriver seg. Perfekt for en ungdommelig programlederrolle. Leo ble raskt lagt merke til, og etterhvert strømmet det på med tilbud fra Monster og fra TV 2.

40

– Nei, eg likte NRK best av alle. Alt skal ikkje treffe så bredt. NRK har en million de skal bruke på å lage noe for samene og for utlendingene. Alle skal få, liksom. Og det likar eg. – Altså, suksess er ikkje det viktigste, derfor har eg gått en annen vei, fortsetter Leo.

Du er ikke redd for at NRK skal gjøre deg straightere? – Nei, nei. Absolutt ikkje.

bla-bla. Jobben min kan snakke for seg sjøl, for privatlivet er eg ikkje interessert i å dele. Du ser ikkje feriebilder av meg i Se&Hør. Selv om eg kan få godt betalt for det. Leo holder det ekte og relevant. Hans mest minneverdige øyeblikk fra TV-karrieren var da han i 2011 skulle lage reportasje for Norsk Folkehjelp og NRK, i forbindelse med TV-aksjonen. Han dro tilbake til hjembyen sin Mostar i Bosnia-Hercegovina for å snakke om miner og minerydding. En dag han og teamet kjørte forbi massegraven etter Srebenica-massakren, hørte de tilfeldigvis på radioen at Ratko Mladić, mannen bak massakren, var tatt. Slik ble det til at Leo fikk dekke nyheten om Mladićs arrestasjon, ettersom han tilfeldigvis var på location. Leo fikk dekket saken før CNN og før de andre norske TV-teamene i det hele tatt hadde fått satt seg på flyet fra Norge. Det føltes spesielt for Leo. – Det var fett liksom. Ekte og direkte fra en massegrav i Bosnia på nyhetene, sier Leo alvorlig.

Men du går ikke fortsatt rundt og tagger? – Eg går ikkje og snakker i intervjuer om at eg tagger eller ikkje tagger. Men det som er viktig, er at eg ikkje går rundt og later som om eg er perfekt. Eg går ikkje rundt og sier at eg ikkje tagger. Eg kan være forbilde og

LEO MOT MAKTA

Det er tydelig at dekningen av Mladićs arrestasjon er noe Leo er stolt av. Leo kom nemlig til Norge som bosnisk flyktning da

StudentTorget.no


«EG MÅTTE HA SEKS I SNITT FOR Å VÆRE PÅ LIK LINJE MED NORDMENN SOM HADDE FEM I SNITT. FUCK DET. EG SKAL GÅ MIN EGEN VEI.»

StudentTorget.no

41


han var 11 år gammel. Han hadde alltid vært flink på skolen, og i løpet av reisen fra Bosnia til Norge, deltok han i et kroatisk kretsmesterskap i matte.

CV: LEO AJKIC, FØDT 21. NOVEMBER 1983 FRA: MOSTAR I BOSNIA

Det er interessant at du som var så god i matte gikk fra det, til å bli en tagger, til å bli en kjent medieprofil?

KÅK (BERGENTV) GATE (BERGENTV) THC-EFFEKTEN (BERGENTV) BANDEN (NRK P3) TRYGDEKONTORET (NRK3) TV-AKSJONEN (NRK1) LEO OG DE UTSTØTTE (NRK P3) LEO OG U-LANDSLAGET (NRK3)

– Jo, jo. Men da eg kom til Norge, så ga alle så shit i utdanningen til foreldrene mine. Eg ble demotivert. Eg ble demotivert av at eg måtte ha seks i snitt for å være på lik linje med nordmenn som hadde fem i snitt. Fuck det. Eg skal gå min egen vei. Eg driter i skole. Det blir uansett et jævlig kjedelig liv hvis du skal jobbe ni til fem med regnestykker og regnskapsføring og økonomi. Fuck det. Hva hadde du i utgangspunktet lyst til å bli? – Basketspiller, før alt. Før det, ville eg bli indianer. Eg skulle bare bo på et fjell med gjengen min og masse damer, og skyte på cowboyer som kom opp for å ta oss. De svake mot de sterke. Det kan jo høres litt ut som det du gjorde i Leo og de utstøtte. Hvor kom egentlig idéen fra? Har du selv følt deg utstøtt?

AKTUELL MED: TYPEN TIL (NRK3) DRIVER OGSÅ PLATESELSKAPET NMG/G-HUSET SOM HAR GITT UT LARS VAULAR, A-LAGET, FJORDEN BABY! OG JOHN OLAV NILSEN OG GJENGEN (KILDE: WIKIPEDIA)

– Ja, ja! Men eg har min egen gjeng. Selv om vi kanskje alle er outsiders, så er vi fortsatt større enn den største gjengen. Denne tematikken går jo også igjen i Leo og U-landslaget, gjør den ikke? – Jo. Alle i Norge er ikkje rike og står på ski og har en hytte. Det finnes helt andre sider av Norge som vi ser hver fuckings dag. Hvis ikkje du ser det så går du og ser på speilbildet av deg sjøl på gaten. Da veit eg ikkje ka du driver med. – Det er rart at det aldri er sett en utlending på TV være noe annet enn bare takknemlig for Norge. Det synes eg er fucked up. Hva bryr du deg om? – Eg bryr meg om mye eg. Eg bryr meg om mine medmennesker, om verden. Eg bryr meg jævlig mye om at folk skal tenke sjøl og lage egne meninger. Eg lagde intervju da eg skulle finne ut kem de utstøtte var.

42

Da var det sigøynere de fleste nevnte. De fleste sa at de ikkje ville at barna skulle ende opp som sigøyner. Eg møtte en dame som sa at rumenske tiggere får faen meg femten hundre kroner dagen. Og det er ikkje sant. De får femti til hundre kroner dagen. Det finnes folk som følger med på de og gjør statistikk. Folk er ikkje kritiske til informasjon! Sånn som de Kony-greiene. Plutselig en dag var folk “Åh, Kony må vekk. Kony bla-bla-bla.” Men de vi skal gi makten tilbake til, de har gjort homofili ulovlig. Så folk i Norge ser ikkje en dritt. Plutselig en

dag var Kaddafi en dårlig mann, men to måneder tidligere så hilste Stoltenberg på han. Eg mener folk tenker ikkje sjøl i det hele tatt i Norge. Da eg skulle være på Leo tar valget, så lærte eg at Norge er demokratisk, men ikkje når det kommer til utenrikspolitikk. Hvis vi skal bombe Syria så har ikkje du og eg eller flertallet noe å si. Det er snakk om allianser. Det er snakk om FN og kem de allierte er. Eg skal bare si at det demokratiet vi tror vi har, det er ikkje virkelig. Vi har bare sånn ti valg, og derfor tror vi det er demokrati.

StudentTorget.no


«EG HAR IKKJE LYST TIL Å BLI HUSKET SOM HAN SOM KOM OPP FRA INGENTING OG BLE RIK.»

Leo lar ordene henge. Han ser ned i bordplaten og tenker over det han har sagt. Så fortsetter han: – Det er derfor eg ikkje lager program som sier at det er sånn, og det er sånn. Eg vil helst vise deg begge sider av en sak. Eg kan fortelle ka eg syns, men eg håper at du tenker sjøl. Tenk sjøl, motherfucker. Hva ønsker du å bli husket for? Leo er lenge stille før han svarer.

StudentTorget.no

– Eg har jo lyst til å sparke inn dører for andre. Eg har ikkje lyst til å bli husket som han som kom opp fra ingenting og ble rik. Det er fett det, det er jævlig kult, det er jævlig bra historie, det kan være forbilde for andre, men heller at eg har hjulpet andre. Sånn som U-landslaget, når den serien er ferdig driter eg i tallene. Eg vet bare at de tre gutta får jobb i dag. De har jobb og de slapp å gå på jobbintervju. Ikkje sant. Så det er det som er viktigst for meg. De som kjenner meg vet kem eg er, liksom.

WALK THE WALK

Jeg har alltid sett på deg som tøff, men du feiga jo ut da du skulle hoppe ut i vannet med Sandra Borch på Typen til? – Det var jo et point med det. Hun sa hun alltid får viljen sin, og partier holder ikkje det de lover. Eg sa eg lover, eg skal bli med hvis du hopper først. Vent og se, tenkte eg, så skal vi se kem som får viljen sin. Partiet hennes sier de holder det de lover, eg skal teste kordan hun reagerer når eg ikkje gjør

43


det. Så begge disse tingene drepte eg med å ikkje hoppe uti. Greit, synd for deg. Alt det du sa gikk helt i vasken. Er du sånn at du tester folk på generell basis? – Eg driver ikkje med det til vanlig. Eg manipulerer ikkje og tester. Eg tenker livet har mange tester. Synes du kanskje nordmenn generelt har for få tester i livet? – Du har hatt veldig få tester i livet. Eg skal love deg, alle tror de er venner, men i Norge du får ikkje testet vennskap. Kanskje noen er utro med kjæresten og så skjønner du at hun var aldri min venn, men store penger og ekte situasjoner som krig, det er da du ser du hvem som er dine ekte venner. Du kan tro alle er cool og sånn, og at mennesker er gode, men situasjoner får det beste og det verste ut av mennesker. Eg har blitt hjulpet av folk som ikkje er min venn, som ikkje har noen grunn eller behov for å hjelpe meg, som har satt seg selv i fare, som har hjulpet meg og min familie under krigen. Og så har du folk som du kjenner som bør hjelpe deg, som snur ryggen til. Og dette ser du ikkje før i ekte situasjoner. Og det er det veldig få av i Norge. Da eg var syv år, så så eg på mennesker mye mer annerledes enn det barn på syv år gjør her. Vil du si at du er streetsmart? – Gateorientert og pengeinteressert, sier Leo fornøyd. Senere, under fotograferingen, kjører en postbil forbi oss. Sjåføren, en kar som tilsynelatende har satt pris på Leos kamp for minoritetene, henger ut av vinduet med et stort smil og vinker til ham. Leo smiler og vinker tilbake.

@ LEOAJKIC

– Det er det eg mener. Det er det som skjer når du lager Leo og U-landslaget, smiler han. – Alle er bare: “Hei kompis. Hva skjer, kompis?”

44

StudentTorget.no


Dyktig. Engasjert. Modig.

Hos oss kan du bruke dine beste egenskaper til å løse faglige utfordringer. Vi rekrutterer jevnlig nye medarbeidere med ulike utdanningsbakgrunner, som jurister, siviløkonomer, samfunnsøkonomer, revisorer, aktuarer og IT-spesialister.

Les mer på www.finanstilsynet.no/jobb Finanstilsynet arbeider for at finansinstitusjoner og finansmarkeder fungerer trygt og effektivt til beste for samfunnet og brukerne av finansielle tjenester. Vi erStudentTorget.no om lag 280 ansatte og holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum. LinkedIn: Finanstilsynet (FSA Norway)

45


en meningsfull karriere er svaret Spørsmålet er om du ønsker å teste din kunnskap i en virksomhet som er opptatt av å skape inspirerende løsninger til beste for samfunnet, oss som lever i dag og de som kommer etter oss. Kom og snakk med oss på universiteter og høyskoler for å vite mer hvordan det er å jobbe i Rambøll. Sjekk nettside eller facebook for hvor vi er tilstede i løpet av studieåret. www.Ramboll.no

FACEBOOK.COM/RAMBOLLNORGE

Vi har prosjektert den prisbelønte gangbrua akrobaten. arkitekt: l2 arkitekter


KARRIERE

54– ARBEIDSLEDIGHETENS BRUTALE VIRKELIGHET

48– JOBBINTERVJUET:

ETT SLAPT HÅNDTRYKK, OG DU ER UTE

? 52– 40 SPØRSMÅL FRA JOBBINTERVJUET

StudentTorget.no

56– GJENNOMSNITTSLØNN: DETTE KAN DU FORVENTE Å TJENE

58– KARRIEREPORTRETTET: JAN VARDØEN – KONGEN AV GRÜNERLØKKA

47


ETT SLAPT HÅNDTRYKK, OG DU ER UTE

48

StudentTorget.no


DET SOM SKJER I LØPET AV DE FØRSTE MINUTTENE AV JOBBINTERVJUET KAN VÆRE AVGJØRENDE FOR OM DU FÅR JOBBEN ELLER IKKE. EKSPERTENE FORTELLER DEG HVA SOM GIR ET GODT FØRSTEINNTRYKK. Tekst: Kitty Byng Illustrasjon: Tonje Berner Thomassen Du har forberedt deg godt, men glemt å ta høyde for forsinkelser på bussen. Du ender med å småløpe det siste stykket, og ankommer med svetteperler på overleppa, hår som klistrer seg til panna og et litt desperat blikk. De venter på deg. Inntrykket er gjort. - Det er et velkjent uttrykk som heter ”you never get a second chance to make a first impression”. Og det viktigste førsteinntrykket er jo at du kommer i tide. Det er utrolig negativt å komme for seint til et jobbintervju, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved UiO.

FØRSTEINNTRYKKET KAN BLI AVGJØRENDE

På Karrieresenteret ved UiO tilbyr de jobbintervjutrening på drop-in, og i kurs, hvor studenter som er innkalt til jobbintervjuer kan komme innom, og øve seg på å prestere muntlig. Og de er klare over at førsteinntrykket spiller en rolle, forteller Hellsten. Også bemanningsbyrået Manpower tipser sine vikarer om det viktige førsteinntrykket. Og så skriver de artikler om det på bloggen sin.

StudentTorget.no

- Det er nå engang slik at mennesker danner seg et førsteinntrykk av folk, uansett om man liker det eller ikke, i løpet av de første sekundene etter at du kommer inn i rommet, sier konserndirektør, Tor Bendik Weider. Han styrer vikarvirksomheten hos Manpower, og har drøssevis av jobbintervjuer bak seg. Vi spurte en psykologiprofessor om dette. Geir Kirkebøen er undervisningsansvarlig for beslutning- og bedømmelsespsykologi ved UiO, og forteller i sin nye bok, ”Hva er intuisjon?”, om et eksperiment: En gruppe med forsøkspersoner blir gitt seks ukers trening i å vurdere jobbsøkere. De får så intervjue en haug med kandidater, og dette tas opp på video. En annen gruppe forsøkspersoner får se et kort lydløst videoklipp av at kandidatene ankommer, hilser og setter seg ned. Kun det. Det pussige er at de som får intervjue kandidatene opp og ned bedømmer dem svært likt, som de som kun ser et par sekunders entre - de som kun får førsteinntrykket. Altså endrer ikke selve intervjuet særlig på oppfattelsen etter at førsteinntrykket er satt. - Forskning viser at når vi møter noen så gjør vi oss kjapt opp en mening om den personen, og etter at vi har gjort oss opp en mening har vi en sterk tendens til å søke bekreftelse på den meningen og oppfatningen vi har gjort oss opp. Den tendensen gjør jo at førsteinntrykket fort blir avgjørende, forklarer Kirkebøen. Nevropsykologiske studier viser dessuten at førsteinntrykk dannes overveiende uten at hjernen rådfører seg med fornuften. I stedet er følelsessenteret i gang. Det vi oppfatter får vi straks en holdning til. Treig, dum, dust, usosial, kompetent, snill, pen, vellykket: videre inntrykk blir kategorisert deretter.

EN PENERE VERSJON AV DEG

Mye forskning tyder på at ansiktstrekk er viktige for førsteinntrykket vi gjør oss av folk. For eksempel har pene mennesker eller folk med babyansikter det lettere, med åpne dører tvers igjennom livet - antageligvis fordi vi synes de virker snille, vi liker dem og derfor gir dem litt ekstra saus til potetene, så å si. De vet det antagelig ikke selv, men forskningen har vist at det forholder seg sånn. Også høyde påvirker førsteinntrykket, forteller psykologiprofessor Kirkebøen. - Toppledere i USA er i snitt en god del høyere enn gjennomsnittsamerikaneren. Og det er ingen grunn til å tro at det er noen sammenheng mellom høyde og lederegenskaper. Men det viser jo at det betyr noe i utvelgelsen av ledere, sier Kirkebøen. Men vekk med dette. Høyde og ansikt kan man ikke gjøre så mye med. Innleggssåler kan vurderes. Og å være nybarbert kan være lurt. Sminke er jo en gudegave. Men det finnes andre, mer påvirkelige faktorer som påvirker førsteinntrykket. Og vikarbyråmogulen Tor Bendik Weider har en god smørbrødliste av dem: 49


- Vær riktig kledd. Tilpass antrekket til jobben du søker. Skal du søke jobb i hotellresepsjon må du sannsynligvis være ganske formelt og pent kledd, mens til en jobb på lager, kan du sannsynligvis komme i olabukse og en pen t-skjorte.

parametrene, var mer utadvendte og mindre nevrotiske enn menn med slappere håndtrykk. Kvinner med fastere håndtrykk var mer liberale, intellektuelle og åpne for nye erfaringer (det vil si, mindre tradisjonelle). De gjorde også et bedre helhetlig inntrykk enn kvinner med slappere håndtrykk.

• Vær ren og pen, så godt du kan. Personlig hygiene er bra. Dr. Chaplin forklarer på mail fra USA: • Ikke snus i møtet, og la være å røyke rett før du går inn. • Ikke sitt med tyggegummi under møtet. • Når du kommer inn og hilser på folk, ha et fast håndtrykk, se folk i øynene og smil. • Vær litt offensiv og vis energi. Det er du som skal prestere. Det er du som må ta initiativet og prøve å styre samtalen, og snakke om det du er god og sterk på, og ikke minst hvorfor du er egnet til denne jobben. • Vær deg selv. ”Vær deg selv” kommer sist. Etter at du har gjort de første tingene på lista, kan du være deg selv. (Med mindre ”deg selv” er en ganske motbydelig person, i så fall burde du kanskje være litt noen andre.) - Aner folk at du later som, liker de jo ikke det. Så hvis du overdriver, kan det fort virke litt kunstig og påtatt, sier psykologiprofessoren. Gisle Hellsten på Karrieresenteret forteller at mange studenter kommer til dem og tror at det bare er èn karikert karakter som er riktig på jobbintervjuer: at man er ekstrovert og veldig flink til å snakke. En del av jobbintervjutreningen de gjør der er å fortelle studentene at arbeidsgiver er ute etter å sjekke helheten av kompetansene. Tor Bendik Weider i Manpower er enig, men forklarer at fraværet av overflatejusteringene kan gi deg en uheldig ulempe: - Disse tingene her er basic. Det må du på en måte ha på plass for ikke å komme helt bakpå. For dette er jo en slags konkurranse mot alle andre som søker jobben, og da teller alle detaljer. Det er hyggelig å komme på pallplass, men det er bare førsteplassen som teller i jobbsammenheng, forteller han.

HÅNDTRYKK SOM PERSONLIGHETSTEST

Håndtrykk tenkes ofte å uttrykke noe om hvordan du er som person. Dette ble testet av Dr. William Chaplin ved University of Alabama i år 2000, hvor de sammenlignet håndtrykket til 112 studenter med deres skårer på personlighetstester. De målte blant annet klamhet, temperatur, styrke, bevegelse, hvor lenge de holdt grepet og øyenkontakt.

- Jeg tror dette er viktig, fordi tradisjonelt har håndtrykk vært en sosial konvensjon mer mellom menn enn mellom kvinner, eller mellom kvinner og menn. Fordi et fast håndtrykk gjør et godt inntrykk, bør kvinner som er tilbøyelige til å gi det, gjøre det, og ikke holde seg tilbake på grunn av gammeldagse skikker. Det samme ble funnet i en undersøkelse fra 2008, der forskeren Greg Stewart testet hvor mye håndtrykket betydde i jobbintervjuer. Kvinner gir slappere håndtrykk enn menn, men det viste seg at de kompenserer for dette med bedre sosiale ferdigheter. Og de kvinnene som brøt kjønnsnormen og ga et skikkelig fast håndtrykk, hadde større sjanse for å få et jobbtilbud. Så kvinner har altså alt å vinne på å stramme hånda. Det finnes dermed kanskje en sammenheng mellom et fast håndtrykk, utadvendthet, og hvorvidt du blir likt. Men så tiltalende som ekstroversjon nå engang er (særlig for arbeidsgivere), har det ikke alltid noe å si for kompetansen til å utføre selve jobben. - Det er veldig liten grunn til å tro at de tingene man kjapt legger merke til - hvordan du går over gulvet, håndtrykket ditt og øyekontakten - at de liksom forteller mye om hvordan du vil fungere i jobben. Denne jobben kan jo innebære noe helt annet enn å gå over et gulv, sier psykologiprofessor Kirkebøen. - Det å vurdere hvem som er best egnet til jobben er ofte fryktelig komplisert. Mye forskning har da også vist at de som skal ansette har en tendens til å erstatte det komplekse spørsmålet ”Hvem er mest kompetent og best egnet?”, med det langt enklere: ”Hvem liker jeg best?”. Så det å framstå i jobbintervjuet som en person det går an å like, det er ikke så dumt, ler Kirkebøen. Så der har vi det igjen: Det enorme gapet mellom hva vi mennesker tror, og hvordan virkeligheten er. Men vi spiller etter reglene, så da grer vi håret før jobbintervju, kommer til tiden, og tar et fast grep.

Kilder: Eksperimentet utført på University of Alabama, er publisert i Personality Processes and Individual Differences (2000). Eksperimentet av Greg Stewart ved University of Iowa er publisert i Journal of Applied Psychology (2008). For flere tips til jobbintervjuet, besøk KarriereStart.no/jobbintervju

Det viste seg at sammenhengen ikke bare er fantasi: håndtrykket sier noe om deg. Menn som ga gode håndtrykk på disse

50

StudentTorget.no


Arbeidsmiljøet er helt supert og jeg liker at arbeidet er så variert og spennende. Tonje Dyngvold er utdannet automasjonsingeniør og har jobbet i NOV siden hun avsluttet studiene i 2009.

Det sier seg selv – hos en verdensledende innovatør som National Oilwell Varco er du garantert spennende arbeidsoppgaver. Og tallenes tale er klar: du vil trives hos oss. Hele 84 % av våre medarbeidere sier de trives bra eller svært bra på jobb. Det kan skyldes den fleksible arbeidstiden, som kan tilrettelegges etter din livssituasjon. Det kan være vårt fokus på din utvikling, både faglig og karrieremessig. Kanskje skyldes det trivelige kollegaer og sosiale fellesaktiviteter. Hva er viktigst for deg? For oss er det viktigst at du trives. Få full oversikt over ledige stillinger på www.nov.com/careers/norway

StudentTorget.no

51


40 SPØRSMÅL FRA JOBBINTERVJUET HER ER NOEN AV DE VANLIGSTE SPØRSMÅLENE SOM BRUKES I JOBBINTERVJUER PÅ TVERS AV ULIKE BRANSJER. LESER DU DISSE OG TENKER GJENNOM HVA DU SKAL SVARE, VIL DU STILLE GODT FORBEREDT TIL NESTE JOBBINTERVJU! SPØRSMÅL OM UTDANNING: 1. Hvorfor valgte du den utdanningen du har? 2. Hvorfor valgte du den skolen du gikk på? 3. Hvordan taklet du overgangen fra videregående til høyere utdanning? 4. På hvilken måte føler du at studiene har forberedt deg til arbeidslivet? 5. Hvis du kunne lagt om studieløpet ditt, hva ville du ha gjort annerledes? 6. Hvis du kunne ha forandret på noe ved skolen du gikk på, hva ville det ha vært?

6. Hvordan takler du å være underlagt autoriteter?

1. Fortell om ting som har påvirket deg til valg av karriere?

7. Hva er den tøffeste utfordringen du har møtt hittil i livet?

2. På hvilket tidspunkt valgte du denne karrieren?

8. Hvis du kunne forandre noe ved deg selv, hva ville det ha vært?

3. Hvilke mål har du satt for karrieren din?

9. Beskriv en situasjon hvor du inngikk et vellykket kompromiss?

4. Hva mener du er viktig for å bli suksessrik innen dette karrierevalget?

10. Hva er den største feilen du noen gang har gjort?

5. Hvilken egenskap vil du si er din sterkeste for å bygge en karriere?

SPØRSMÅL OM KVALIFIKASJONER:

6. Mener du selv å ha kvalifikasjonene for å bli suksessrik i din karriere? 7. Fortell om ting som har motivert deg til å bygge opp karrieren? 8. Hvilke risikoer har du tatt for å oppnå dine karrieremål? 9. Fortell om noe som gjorde at du tvilte på om du har valgt riktig karriere? 10. Fortell om en person som har inspirert deg til å velge denne karrieren.

PERSONLIGE SPØRSMÅL: 1. Hva er dine sterke og svake sider? 2. Hvordan vil noen som kjenner deg beskrive deg?

7. Hvilke fag likte du best/verst – hvorfor?

3. Hvilke mål har du satt deg for deg selv i livet?

8. Føler du at karakterene du har gjenspeiler studietiden din?

4. Hvordan definerer du suksess, og kan du gi meg et eksempel på noen du kjenner som du mener har hatt suksess?

9. Hvordan har studiene forandret deg som person? 10. Hva gjorde du for å strukturere studietiden din best mulig?

52

SPØRSMÅL OM KARRIEREVALG:

5. Hva ser du på som din største bragd i livet?

1. Hva vet du om denne jobben? 2. Hva ser du på som den største utfordringen ved denne stillingen? 3. Hvilke forslag har du til forbedringer ved denne arbeidsplassen? 4. Fortell om hva du gjør for å samarbeide med noen du misliker på jobben? 5. Fortell om en person du synes det var vanskelig å arbeide med, og hva som gjorde vedkommende vanskelig? 6. Hvilke egenskaper har du som vil gjøre deg suksessrik i denne stillingen? 7. Hva er viktigst mener du, effektivitet eller kreativitet? 8. Fortell om en utfordring i arbeidslivet som du ikke taklet? 9. Fortell om en idé eller et forslag som du la frem som ble brukt og ble en suksess? 10. Nevn tre ting som er viktig for deg ved denne jobben? Les flere tips til jobbintervjuet på KarriereStart.no/jobbintervju

StudentTorget.no


Video Video

careers.fmctechnologies.com 1 min ago

@FMC_Tech


SOM NYUTDANNET OG ARBEIDSLEDIG KAN DET BLI TØFT Å MÅTTE GÅ FRA ET TRANGT STUDENTBUDSJETT TIL ET IKKE-EKSISTERENDE BUDSJETT. HER ER PLANEN FOR HVORDAN DU KOMMER DEG GJENNOM DEN ØKONOMISKE KRISEN. Tekst: Annette Bjørndalen Søreide Foto og illustrasjon: Bo H. Slettjord

ARBEIDSLEDIGHETENS BRUTALE Den beste og mest logiske planen er å gjøre en hederlig innsats for å skaffe seg en jobb – en hvilken som helst jobb. Man kan ikke regne med å få drømmejobben når en kommer rett fra skolebenken, og det kan hende at du må begynne yrkeslivet et par hakk lengre ned på karrierestigen enn det du skulle ønske. I følge Sonja Skinnarland, seksjonssjef for oppfølgingsseksjonen i NAV, bør man prøve alternative veier inntil man får foten innenfor. - Det viktigste er å ikke sette seg passivt ned og vente på at drømmejobben skal utlyses. Vår anbefaling er å være aktiv jobbsøker. Kartlegg arbeidsmarkedet gjennom søkemotorer, utvid søkene dine geografisk og tenk litt utradisjonelt, anbefaler hun. I tillegg til å publisere ledige stillinger og tilby økonomisk stønad, har NAV mange gode tiltak for å få folk ut i arbeid. Dette kan innebære både jobbsøkerkurs, arbeidsrettede tiltak og praktisk hjelp til å skrive CV og jobbsøknader. Du kan også benytte deg av KarriereStart.no, hvor du kan søke blant tusenvis av ledige stillinger og lese alt du trenger å vite om alle deler av jobbsøkerprosessen. Men hva skal du leve av inntil du har skaffet deg en inntekt? Her er hva du kan gjøre i

54

de tre krisestadiene av arbeidsledighetens brutale virkelighet.

å fylle ut søknaden. Hvor mye du får i bostøtte vil være avhengig av samlet inntekt og hvor mye du betaler i husleie.

KRISE: 1. GRAD – DU TJENER DÅRLIG

En annen ting å huske på hvis du er i denne situasjonen, er å ta kontakt med Lånekassen. De vil gjerne ha tilbake det du har lånt av dem i studietiden, men du kan få utsatt nedbetalingen i inntil tre år. Har du lav inntekt eller er arbeidsledig kan du få enda lengre utsettelse – med rentefritak. Det dummeste du kan gjøre er å la terminbeløpene forfalle og hope seg opp, så fiks dette så snart som overhodet mulig!

Hvis du har fulgt noen av tipsene over, kan det hende at du i det minste har skaffet deg en deltidsjobb eller en dårlig betalt praksisjobb for å få en fot på innsiden. Det er i så fall vel og bra, men lønna er kanskje ikke nok til å dekke alle utgiftene dine. Men før du flytter hjem til foreldrene dine for å kutte den største utgiften din, husleien, bør du sjekke om du kvalifiserer for bostøtte. Dette er en ordning som kommunen og Husbanken tilbyr til dem som har lav inntekt og høye boutgifter. Hovedvilkårene for å få bostøtte er ikke så mange, men du må bo i husstanden du søker bostøtte for, du må være registrert i Folkeregisteret og du må være over 18 år. Om du vil få støtte eller ikke beror på hvor mye den samlede inntekten i husstanden er. Bor du for eksempel sammen med en kjæreste som har høy inntekt kan du dermed ikke regne med å få støtte. For å søke kan du gå inn på Husbankens hjemmesider eller kontakte ditt lokale NAV-kontor, hvor du også vil få hjelp til

KRISE: 2. GRAD – DU GÅR ARBEIDSLEDIG

Hvis du er nyutdannet og arbeidsledig er det bare å registrere seg som jobbsøker hos NAV med én gang. Hvis du som de fleste andre har hatt en deltidsjobb og en sommerjobb ved siden av studiene kan det nemlig hende at du har krav på dagpengestøtte. Du må ha tjent minst 127 868 kroner i løpet av det siste kalenderåret, eller til sammen 255 735 kroner i løpet av de tre siste kalenderårene. Får du innvilget dagpenger, vil NAV regne ut den gjennomsnittlige lønnen din fra de siste tre månedene, eller gjennomsnittet i løpet av hele perioden du har vært i arbeid

StudentTorget.no


TIPS TIL ARBEIDSLEDIGE Vær en aktiv arbeidssøker og lag deg en struktur på dagen. Meld deg som arbeidsledig på nav.no og si ifra til Lånekassen.

E VIRKELIGHET de siste tre årene. Du vil da få utbetalt cirka 62,4 prosent av beløpet du har tjent. Prosentandelen kan variere ut fra livssituasjonen din. Utbetalingene vil komme hver 14. dag, så lenge du husker å sende inn meldekort.

bar bakke uten noen form for inntekt bør du kontakte NAV så fort som mulig og søke om økonomisk stønad.

For å motta dagpenger må du vel å merke være registrert som arbeidssøker og du må belage deg på å takke ja til jobber du blir tilbudt. Det er med andre ord ikke meningen at man skal bruke NAV som en hvilepute hvor du kan spille Playstation hele dagen uten å løfte en finger for å bedre situasjonen.

- Det vil si at alle egne midler, som sparepenger og annen kapital eller formuesgoder, og alle andre muligheter, som jobbmuligheter, vikariater eller eventuelt andre ytelser fra offentlige ordninger, må være utnyttet før hjelp innvilges, forklarer seksjonssjef Sonja Skinnarland.

KRISE: 3. GRAD – «ROCK BOTTOM»

Har du en fin bil og en dyr veskesamling, må du med andre ord finne deg i å selge dette og leve av fortjenesten før du får én eneste krone i støtte.

Hvis du har havnet i denne kategorien er det mye som har skjært seg. Du har søkt jobber uten hell, sparekontoen er tom og du har ikke hatt høy nok inntekt til å få dagpenger. Skulle det bli så ille er det en trygghet i at velferdsstaten har et siste sikkerhetsnett som fanger deg opp akkurat idet du er i ferd med å havne på gata. Det henger kanskje lavt, men trygt er det. Ifølge Sosialtjenesteloven skal alle sikres med tilstrekkelige midler til livsopphold. Med det menes tak over hodet, mat på bordet og nok penger til å betale sine regninger – innenfor visse grenser. Står du på

StudentTorget.no

Men det er ingen vits i å søke hvis du ikke først har forsøkt alle andre muligheter:

Det er i utgangspunktet ingen øvre grense for hvor mye pengestøtte du kan få. Beløpet avhenger blant annet av livssituasjonen din, og om du står økonomisk ansvarlig for flere personer i husstanden. Skulle du ende opp i denne situasjonen, husk at det finnes mange gode tiltak som kan hjelpe deg opp på beina igjen og ut i arbeidslivet! (Kilder: NAV, Lånekassen, Husbanken)

- Tenk litt utradisjonelt. Kanskje får man ikke drømmejobben med en gang, men med relevant erfaring vil det åpne seg flere muligheter etterhvert. - Utvid dine jobbønsker og det geografiske området du søker jobb i. - Det er bare halvparten av ledige stillinger som utlyses. Bruk nettverk og kartlegg bransjen du ønsker å komme inn i. Ta direkte kontakt med arbeidsgivere. - Det er helt vanlig å bruke litt tid på å komme i jobb etter endt utdanning, så ikke fortvil om du får avslag på de første søknadene. (Kilde: Sonja Skinnarland, seksjonssjef for oppfølgingsseksjonen i NAV)

NYTTIGE LINKER KarriereStart.no:

Søk blant tusenvis av ledige stillinger og få tips til alle deler av jobbsøkerprosessen

Nav.no:

Registrer deg som arbeidssøker og les mer om hvilke ytelser du har krav på

Husbanken.no

Les mer om vilkårene for å motta bostøtte

Lanekassen.no

Ta kontakt med Lånekassen for å utsette nedbetalingen av studielånet

55


KA-CHING! DETTE KAN DU FORVENTE

I ÅRSLØNN LURER DU PÅ HVA DU KOMMER TIL Å TJENE NÅR DU KOMMER UT I ARBEIDSLIVET? DETTE VAR GJENNOMSNITTSLØNNEN FOR ULIKE YRKER OG NÆRINGER I 2013.

PRIVAT SEKTOR Administrasjonssjef/adm. Leder: 609 239 Amanuensis: 528 756 Arkeolog: 478 020 Arkivar: 471 940 Avdelingsdirektør: 705 986 Avdelingsingeniør: 466 219 Avdelingsleder: 549 167 Bibliotekar: 436 156 Biostatistiker/bioingeniør: 508 410 Daglig leder/generalsekretær: 653 013 Direktør: 715 466 Ernæringsrådgiver: 495 001 Fagansvarlig/fagleder: 544 833 Fagkonsulent: 449 857 Formidlingskonsulent: 446 750 Formidlingsleder: 407 365 Forsker I (seniorforsker; toppstilling): 686 374 Forsker II (førstestilling): 582 617 Forsker III (grunnstilling): 514 725 Forskningsassistent: 415 305 Forskningskoordinator: 564 322 Forskningssjef/-leder: 751 760 Førsteamanuensis: 608 171 Førstekonservator: 539 487 Førstekonsulent: 433 843 Førstelektor: 592 117 Hovedbibliotekar: 507 157 Høyskolelektor: 504 002 Ingeniør: 540 907 Jurist: 900 490 Klinisk ernæringsfysiolog: 496 389 Kommunikasjons-/informasjonsansvarlig: 493 859 Konservator: 469 414 Konsulent: 422 624 Kontorsjef: 503 020 Kurator: 503 530 Laboratoriesjef: 724 381 Logoped: 435 491 Mellomleder/gruppeleder o.l.: 604 689 Museumsbestyrer: 540 710

56

StudentTorget.no


Museumskonsulent: 396 463

Koordinator: 515 000

Rådgiver: 480 491

Museumspedagog: 427 377

Lektor: 559 480

Rådgiver (Dep): 473 971

Overingeniør: 516 357

Mellomleder/avdelingsleder: 607 832

Seksjonssjef: 627 933

Postdoktor: 524 828

Museumsbestyrer: 491 750

Senioringeniør: 532 754

Professor: 708 208

PP-rådgiver: 540 433

Seniorkonsulent: 474 454

Prosjektleder: 506 436

Rådgiver: 504 254

Seniorrådgiver: 562 619

Prosjektmedarbeider: 552 832

Seniorrådgiver: 557 750

Seniorrådgiver (Dep): 588 176

Psykolog/spesialist: 618 033

Spesialkonsulent: 484 642

Sjefingeniør: 716 525

Redaktør: 539 377

Spesialrådgiver: 530 791

Spesialbibliotekar: 449 672

Rektor/prorektor/dekan: 717 651

Statsmeteorolog: 487 654

Rådgiver: 499 492

STATLIG SEKTOR

Stipendiat: 434 835

Samlingsforvalter: 478 833

Administrasjonssjef: 569 147

Stipendiat (særskilt): 470 167

Seksjonsleder: 625 429

Amanuensis: 534 270

Studieleder (tilsatt): 626 279

Senioringeniør/spesialingeniør: 505 425

Arkivleder: 548 914

Underdirektør: 638 872

Seniorrådgiver: 596 630

Assisterende direktør: 827 500

Universitetsbibliotekar: 503 688

Sjefkonservator

Avdelingsdirektør: 755 184

Universitetslektor: 514 961

Spesial-/avdelingsbibliotekar: 480 278

Avdelingsingeniør: 479 274

Vitenskapelig assistent: 393 989

Spesial-/seniorkonsulent: 489 198

Avdelingsleder: 598 561

Spesialfysioterapeut: 535 083

Bibliotekar: 412 981

ETTER NÆRINGSOMRÅDER

Spesialrådgiver: 647 511

Dekan (tilsatt): 848 288

Fiskeoppdrett: 472 400

Stipendiat: 437 693

Dosent: 638 045

Olje og gassutvinning: 764 400

Studieleder: 508 455

Fagdirektør: 861 578

Industri: 489 600

Utstillingsarkitekt: 452 400

Forsker: 574 890

Kraftforsyning: 589 300

Utvikler/planlegger/designer: 526 740

Forskningssjef: 705 744

Vann, avløp og renovasjon: 458 200

Økonomisjef: 588 440

Førsteamanuensis: 568 316

Bygge- og anleggsvirksomhet: 457 200

Førstebibliotekar: 551 100

Varehandel: 433 800

Førstekonsulent: 428 659

Samferdsel: 477 900

Antikvar: 508 800

Førstelektor: 574 563

Hotell og restaurant: 339 700

Arkeolog: 494 575

Hovedbibliotekar: 498 566

Informasjon og kommunikasjon: 624 500

Arkivar: 463 194

Høgskolelektor: 530 340

Finanstjenester: 681 700

Daglig leder/etatsjef/direktør: 665 625

Høyskolelærer: 497 064

Omsetning og drift av fast eiendom: 589 200

Fagkonsulent: 428 450

Instituttleder (tilsatt): 762 340

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting: 627 700

Fagleder: 518 333

Jurist: 603 257

Forretningsmessig tjenesteyting: 409 500

Forfatter: 529 813

Konsulent: 385 583

Undervisning: 467 700

Fylkeskonservator: 633 001

Kontorsjef: 573 226

Helse- og sosialtjenester: 424 800

Førstekonservator: 560 000

Overingeniør: 480 152

Kultur, underholdning og fritid: 440 400

Jurist: 598 268

Personal-, Økonomi-, Informasjonssjef: 621 667

Personlige tjenester: 437 500

Klinisk ernæringsfysiolog: 516 400

Postdoktor: 502 013

Staten: 509 700

Kommunalsjef: 746 333

Professor: 706 275

Kommune og fylkeskommune: 452 200

Konservator: 497 987

Professor (for faglig lederskap): 755 875

Helseforetak: 507 200

Konsulent: 465 610

Prosjektleder: 566 297

:636 300

KOMMUNAL SEKTOR

(Kilder: Forskerforbundet, Tekna, Econa, Juristforbundet, Statistisk sentralbyrå)


GRÜNDEREN PÅ GRÜNERLØKKA JAN VARDØEN KAN TRYGT SIES Å VÆRE EN AV NORGES MEST SUKSESSRIKE GRÜNDERE. I TILLEGG TIL Å STÅ BAK FLERE AV DE MEST POPULÆRE RESTAURANTENE OG BARENE PÅ GRÜNERLØKKA, TAR MULTITALENTET NÅ OGSÅ SIKTE PÅ Å SETTE SITT AVTRYKK I NORSK FILMHISTORIE.

58

StudentTorget.no


Tekst: Anders Solhøi Foto: Bo H. Slettjord På The Nighthawk Diner på Grünerløkka i Oslo haster de engelsktalende servitørene over det sort- og hvitrutede gulvet for å rekke over alle bestillingene i lunsjrushet. Opphavet til den gjennomførte 50-talls americana-stilen på stedet blir tydelig da stedets eier, Jan Vardøen, spaserer inn døren. Ikledd beige ullgenser, sixpence og tykk-kantede briller i ekte Grünerløkka-stil slår han av en vennlig prat med de ansatte, før han tar turen til vårt bord. - Vil dere ha noe å spise? spør han med en smått sjarmerende engelsk aksent. Det er ikke royal etikette å snakke med mat i munnen, så vi tar til takke med en kaffe. Vi er tross alt til audiens hos Kongen av Grünerløkka.

HJERTET PÅ LØKKA

På spørsmål om hvor mange utesteder han nå eier, må Vardøen innom tenkeboksen. Han begynner å telle på fingrene og kommer frem til rundt 14 steder. De fleste av dem ligger på Grünerløkka, Vardøens første bosted i Oslo, som han umiddelbart knyttet sterke bånd til da han først ankom hovedstaden. - Jeg falt for stedet med en gang. Det er en veldig fin bydel med veldig sterk sjel. Grünerløkka er sterkere enn folk som prøver å påvirke det. Skulle det komme 16 eiendomsmeglere, så tåler den det. De vil forsvinne og Grünerløkka vil leve videre, fastslår han. Men at han skulle ende opp her har mye med tilfeldigheter å gjøre. Han ble født i England av en norsk mor, og flyttet først til Norge i 1988 da han startet som lærling i trebåtbyggerfaget i Risør, hvor han hadde sine norske røtter. Deretter ble det båtbygging på Bygdøy i Oslo, noe som etter hvert måtte vike for utelivsbransjen da han tok over en plass ved navn Bar Boca. Utestedet ble en umiddelbar suksess, og derfra gikk det slag-i-slag. Flere utesteder med sterk appell poppet opp, og Vardøens imperie fortsatte å vokse.

«IF YOU WANT SOMETHING DONE, ASK A BUSY MAN»

I tillegg til å eie et stort antall utesteder og et knippe butikker, er Vardøen stadig opptatt med andre prosjekter. Han er kokk, han har skrevet og gitt ut flere bøker på eget forlag og han er musiker med fem utgivelser under beltet. Han har også jevnlig vært å se på tv-skjermen gjennom flere år, hvor han har bidratt med sin ekspertise i en rekke roller. Sist som dommer i TV3-programmet «Masterchef». I tillegg til å være aktuell med filmen «Heart of Lightness - Søvnløs i Lofoten», er Vardøen også i gang med design av en egen «bag-in-box»-vin ved navn «Vino Paradiso». Vi spør hvordan en normal arbeidsdag kan være med såpass mye gående. Han ler litt for seg selv. - Skal vi se, sier han og tar frem kalenderen på mobilen. Dagen starter ofte rundt klokken seks på morgenen. I dag var siste private visningen av den nye filmen «Heart of Lightness». Deretter måtte han hente noen permer, så dette intervjuet, sende designbrosjyrer til filmplakaten, finne nytt tappeanlegg til bryggeriet han driver og fjerne alle reklamer for dette på facebook (siden helsedirektoratet er på krigsstien), snakke med Bar Boca om styrelederverv, hente parmesanost og sjekke engelsk -oversettelsen på en av bøkene han har skrevet. - Dette er en vanlig dag og jeg har ikke nevnt halvparten, sier han med hevede øyenbryn og blikket festet på huskelisten. Vardøen poengterer at de fleste er for opptatt av å telle timene sine. Dette har han aldri har sett poenget med, og er en av grunnene til at han mestrer å holde på med såpass mye samtidig. - Folk tror tiden sin er så jævlig dyrbar. Tid er gratis, så bruk den helt ut. Tid er ikke noen evighet som går forbi og forlater deg. Tid er mer som et vann man kan hoppe uti og ta til seg. Tiden er vår venn, sier Vardøen. - Det er et uttrykk som heter «If you want

StudentTorget.no

59


something done, ask a busy man». Når man stopper og starter hele tiden, så må man manne seg opp for å komme i gang igjen, forklarer han. Får du noe fritid da? - Altså, skillet mellom arbeid og fritid er ikke stort. Men jeg har masse tid hjemme med familien, og føler ikke noen mangel på det. Hvis jeg får for mye fritid går jeg på veggene.

- ALT KAN GJØRES SELV

For Vardøen har erfaringene han gjorde seg tidlig i livet hjulpet på veien. Allerede som 16-åring startet han i bransjen som oppvaskhjelp på en restaurant i London. En del år senere var han blitzer og hus-okkupant i Brixton, hvor han ble selvlært handyman ved å reparere alt han kom over av ødelagte ting. Erfaringen fra trebåtbyggerfaget har hjulpet på evnen til å finne egne løsninger. Han har også tatt med seg et råd han leste i boken «La Technique» av den franske kokken Jacques Pepin: Lær teknikker fremfor oppskrifter, de kan alltid benyttes over hele fjøla. Til sammen har dette formet moralen hans om at ingenting er umulig. Har disse ferdighetene kommet til nytte i restaurantbransjen? - Ja, det er derfor jeg kunne gjøre dette. Jeg hadde ikke hatt råd til å betale entreprenørfirmaer. Med Villa Paradiso var det meg og min forretningspartner Trond Haug som bygget alt over ni måneder. Bordene, flisleggingen, strøm og vann, absolutt alt du ser. Kostnadene ble dermed en brøkdel av det vanlige. En viktig ferdighet er å kunne gå inn i kjernen av nye fag, og finne det som er mest vesentlig. Etterhvert kommer opplevelsen av at ting overlapper hverandre ettersom man lærer mer, forklarer Vardøen.

DET FINNES INGEN RØD LØPER

Vardøen understreker at restauranteiere ikke kan gå hjem og tro at pengene bare ruller inn. Man må være med på skuta hele tiden. 60

StudentTorget.no


- Man kan sammenligne en restaurant med en film på den måten at det ikke er som film, sier han med referanse til arbeidet med «Heart og Lightness». Det er imidlertid slik at hvis en nyåpnet restaurant blir en suksess, er det oppvasken man har i sikte mot slutten, ikke den røde løperen slik som med et filmprosjekt. - Å tro at man skal slite seg gjennom en prosess og tro at det blir bra en gang i fremtiden, det er bare tull, forklarer Vardøen om restaurantbransjens og alle andre prosessers harde virkelighet.

gjøre er å stole på folk som er flinke. La dem få frihet og vite at du stoler på dem. Jeg føler at jeg er litt motvillig gründer. Jeg har vært fagforeningsmann og blitzer, så det er veldig rart å sitte på andre siden av bordet. Vardøens avslappende og vennlige lederstil stammer nok mye fra forholdet han hadde til faren sin, som han beskriver som «en ganske fæl og streng type». - Han var veldig streng, så jeg lurer på om det kanskje er derfor jeg ikke liker strenge folk, sier han med en undrende tone. De mistet kontakten da Vardøen var 16 år, og de har aldri møttes igjen.

HEMMELIGHETEN BAK SUKSESSEN

Mens restauranter og barer ofte sliter med røde tall og kort levetid, kan Vardøen skilte med at samtlige av hans utesteder fortsatt går for fulle mugger den dag i dag. Noe må han gjøre riktig, som andre ikke får til. Hva er grunnen til at du har klart å lykkes? - Noe av grunnen er at jeg gjør ting selv og er på hele tiden. Jeg er til stede og har et veldig intimt forhold til plassene. En annen faktor er at han har lært å kjenne den norske folkesjela, med det enorme underskuddet vi har på varme. Det er mye av forklaringen på alle årene med suksess. - Nordmenn er ikke spesielt keen på stilige design-steder. Vi har jo ikke mange soldager. Derfor er det utrolig viktig med varme toner, farger, lave terskler og inkluderende stemning. Gammeldagse ting er oftest varmere enn moderne ting, påpeker han. - God stemning er senkede skuldre. Stemning er mennesker. Det er ikke alltid man husker en fantastisk middag på et femstjerners sted, men heller menneskene og de gode samtalene. Man kan heller ha OK mat i godt selskap enn fantastisk mat i dårlig selskap, sier livsnyteren overbevisende. Atmosfære og god stemning er også stikkord i tilnærmingen han har til det å være leder. - Jeg liker ikke tanken på å være leder og jeg tenker flat struktur. Det beste man kan

StudentTorget.no

MOTIVERES IKKE AV PENGER

Gründeren understreker at det å tjene penger er den siste motivasjonen for et prosjekt. Det interessante er selve gjennomføringen. Det å skulle gi opp er heller ikke noe som finnes i Vardøens univers. Har du noen gode råd til kommende gründerspirer? - Husk å være motivert av alt annet enn penger og gjøre ting fordi du vil. Ikke tell timene dine, de er den største ressursen du har. Suksess betyr ikke å tjene masse penger, men å være fornøyd med resultatet. Jeg kan gjøre noe som går rett på trynet, men hvis det har vært en god prosess underveis, er dette suksess i seg selv.

kommer på norske kinoer i slutten av mai. Filmen handler om åtte britiske skuespillere som kommer til Lofoten og blir huket tak i av en udugelig regissør. De skal så prøve å lage film av Henrik Ibsen-stykket «Fruen fra Havet» under en sol som aldri går ned. Forviklinger oppstår! Planen er å lage film en gang i året med norske temaer, norsk stab og filme på norsk jord. Vardøen vil bevise at det er mulig å skape suksess også på denne måten. I likhet med restaurantene, var stemningen også hovedfokuset under arbeidet med filmprosjektet. Regissør-stilen var etter Clint Eastwood-oppskrift med et rolig sett der det ikke ropes «cut» og «action» i tide og utide. Noe av det Vardøen la mest vekt på var selvfølgelig maten som ble servert på filmsettet. - Det var den beste cateringen i norsk filmhistorie. Det første jeg ansatte på settet var kokkene, deretter kameramennene, sier han med et fornøyd smil.

JAN VARDØEN – FØDT 1962 I LONDON – BAR- OG RESTAURANTEIER, MUSIKER, FORFATTER OG FILMSKAPER – UTDANNET KOKK OG TREBÅTBYGGER – AKTUELL MED FILMEN «HEART OF LIGHTNESS - SØVNLØS I LOFOTEN»

Vardøen anerkjenner at sidespor eller regelrette bomturer i karrieren kan betraktes som berikende. Denne tankemåten gjør at man lærer ting man ikke visste fra før. - En bra egenskap for gründere er at man gir seg faen ikke. Hvis du sier du skal gjøre noe, så gjør du det. Det er viktig å ha litt virkelighetsoppfatning i tillegg. Og være en blanding av visjonær, praktisk, sta og ha masse energi.

«HEART OF LIGHTNESS»

Vardøen er nå midt oppe i distribusjonsarbeidet med «Heart of Lightness», som

61


Du kan endre verden sammen med oss. Grenseløse muligheter for nyutdannede I ABB får du ikke bare faglige og personlige utviklingsmuligheter, men du får hele verden som arbeidsplass. Våre prosjekter strekker seg fra Hammerfest til Dubai og fra Houston til Shanghai. Du får anledning til å jobbe for en bærekraftig utvikling sammen med verdens største energiselskaper, industrikonsern, kraftprodusenter og netteiere. I ABB får du jobbe for de beste, med de beste. Vi ansetter nyutdannede ingeniører innen blant annet elektro, automasjon og kybernetikk. En bedre verden begynner med deg på www.abb.no/muligheter

Vårt prosjekt. Din karriere.


StudentTorget.no

68– STOR STUDIEGUIDE: UTDANNING I POLEN

Libanon 7 Arabiske Emirater 15

Jordan 17

Palestinsk område 9

Israel 65 Saudi Arabia 2

Egypt 43

Somalia 2 Etiopia 67

Mauritius 3 Kenya 104

Madagaskar 65 Uganda 62

Mosambik 2 Tanzania 462

Zimbabwe 11 Malawi 45

Swaziland 4

Zambia 89

Botswana 12 Sør-Afrika 364

Tunisia 1 Malta 17 Angola 1 Rwanda 3 Namibia 96

Gambia 6 Algerie 1

Marokko 1 Mauretania 1

64 – HER STUDERER DE NORSKE UTENLANDSSTUDENTENE Niger 1 Kamerun 15

Ghana 65

Makedonia 2

Kosovo 1 Bulgaria 14

Romania 65

Ukraina 1 Kosovo 4

Serbia 13

Ungarn 825 Bosnia/Hercegovina 20

Tsjekkia 343 Polen 1 533 Kroatia 14 Slovakia 466

Finland 46

Litauen 13 Latvia 125 Estland 24

Tyskland 477 Danmark 3 033 Sverige 921

Nederland 512

Island 50

Storbritannia 5 224

Grønland 3 Irland 135 Belgia 79

Østerrike 75

Frankrike 550 Slovenia 17

Italia 196 Sveits 101

Kypros 2

Armenia 1

Hellas 18 Tyrkia 26

UTDANNING

Ne

74– SLIK FINANSIERER DU UTENLANDSSTUDIENE

66– DETTE STUDERTE STJERNENE

63


Chile 47 Argentina 56

64

StudentTorget.no

Mauritius 3 Kenya 104 Somalia 2

Madagaskar 65 Uganda 62

Mosambik 2 Tanzania 462

Zimbabwe 11 Malawi 45

Swaziland 4

Zambia 89

Botswana 12 Sør-Afrika 364

Ecuador 16 Colombia 18

Kamerun 15

Ghana 65 Niger 1

Haiti 15 Den Dominikanske Rep. 11 Antigua og Barbuda 1

Tunisia 1 Malta 17 Angola 1 Rwanda 3 Namibia 96

Gambia 6 Algerie 1

Marokko 1 Mauretania 1

Bolivia 72 Brasil 65 Paraguay 2 Romania 65

Kosovo 4

Ukraina 1

Serbia 13

Ungarn 825 Bosnia/Hercegovina 20

Tsjekkia 343 Polen 1 533 Kroatia 14 Slovakia 466

Litauen 13 Latvia 125 Estland 24 Finland 46

Tyskland 477 Danmark 3 033 Sverige 921

Nederland 512

Island 50

Storbritannia 5 224

Irland 135 Belgia 79

Grønland 3

Østerrike 75

Frankrike 550 Slovenia 17

Italia 196 Sveits 101

Portugal 82 Spania 371

USA 3 173 Canada 344

HER STUDERER DE NORSKE UTE

ALDRI FØR HAR SÅ MANGE NORSKE STUDENTER TATT HELE ELLER DELER AV UTDANNINGEN I UTLANDET. HER SER DU OVERSIKTEN OVER HVOR DE STUDERER.

Tekst: Olav Ertsås Illustrasjon: Helene Valvatne Andås

Cuba 43 Mexico 40 Jamaica 6 Guatemala 8

Nicaragua 54 Costa Rica 8

Peru 20


ENLANDSSTUDENTENE

I undervisningsåret 2012 – 2013 var det hele 24 376 norske studenter som tok hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. Det vil si at 13,8 prosent av alle som fikk støtte fra Lånekassen til høyere utdanning reiste utenlands. Av disse var det 14 765 som studerte på bachelornivå og 9 426 på mastergradsnivå. Mens andelen studenter som tok hele graden i utlandet (16 260) økte med seks prosent, var det kun en økning på to studenter som tok deler av utdanningen i utlandet (8116), sammenlignet med året før.

Armenia 1 Kypros 2

Hellas 18 Tyrkia 26

Makedonia 2

Kosovo 1 Bulgaria 14

Romania 65

Kosovo 4

Ukraina 1

Serbia 13

GRADSSTUDENTENE

Russland 62 Kasakhstan 1 Iran 3 Mongolia 2 Afganistan 1 Sør-Korea 44 Japan 123 Kina 419 Taiwan 13 Nepal 38 Filippinene 22 Bangladesh 15 Vietnam 14 Thailand 43 Kambodsja 12 India 136

StudentTorget.no

Jordan 17 Libanon 7 Arabiske Emirater 15

Palestinsk område 9

Israel 65 Saudi Arabia 2

Egypt 43

Somalia 2 Etiopia 67

Kenya 104

Uganda 62 Mauritius 3

Indonesia 48 Fiji 10 Malaysia 41 Singapore 158 Sri Lanka 10 Australia 1 932 New Zealand 182

En gradsstudent betegner en student som tar hele graden utenlands. Hele fire av fem norske gradsstudenter drar til europeiske land. De fleste velger land hvor de kan studere på engelsk eller skandinavisk. De tre mest populære landene er Storbritannia (4 657), Danmark (2 791) og USA (1 650). Det er USA som opplever den største økningen i antallet norske utenlandsstudenter sammenlignet med tidligere år. De mest populære fagområdene blant gradsstudentene er økonomi og administrasjon, samfunnsfag og jus (6 230), etterfulgt av helse- og sosialfag (5 084) og humaniora og estetikk (2 456)

DELSTUDENTENE

En delstudent betegner en student som tar deler av graden utlands, noe som vanligvis er over et halvt år. I motsetning til gradsstudentene setter delstudentene som oftest kursen til andre verdensdeler enn Europa. Faktisk reiste så mye som to av tre norske delstudenter til andre verdensdeler i studieåret 2012-2013. De tre mest attraktive landene er USA (1 523), Australia (743) og Storbritannia (567). Kun én av fire norske delstudenter reiste på Erasmusopphold. De mest populære fagområdene blant delstudentene er økonomi og administrasjon, samfunnsfag og jus (3 273), etterfulgt av helse- og sosialfag (1 656) og naturvitenskap og teknologi (1383). (Kilder: Lånekassen og SIUs Mobilitetsrapport for 2013)

Les alt du trenger å vite om utenlandsstudier på StudentTorget.no/utdanning-i-utlandet. På Studievalg.no finner du utfyllende informasjon om skoler og studietilbud i utlandet.

65


DETTE STUDERTE STJERNENE Tekst: Ida Sonko Løwer Foto: Dreamstime

MERYL STREEP blir av flere omtalt som den beste skuespilleren i dag. Hun er i alle fall blant de mest prisbelønte, med tre Oscarstatuetter og hele 18 academy-nominasjoner. Mindre kjent er det at skuespilleren har en bachelorgrad i Fine Arts fra Vassar College, og mastergrad i Fine Arts fra Yale School of Drama.

CHRIS MARTIN, vokalist og grunnlegger av bandet Coldplay, ble uteksaminert med toppkarakterer i gresk og latin ved University College London. Det var under studietiden ved University College London at bandmedlemmene i Coldplay møttes.

LISA KUDROW, mest kjent som blonde Phoebe Buffay i Friends, har en bachelorgrad i psykobiologi fra Vassar College. Før Kudrows ble dratt inn i showbiz, jobbet hun i åtte år som forsker på hodeverk og migrene.

JAMES FRANCO mener at utdanning holder ham jordnær. I 2008 ferdigstilte skuespilleren en bachelorgrad i creative writing ved UCLA, og i 2010 fullførte han sin mastergrad i Fine Arts fra Columbia University. Ikke nok med det, for øyeblikket studerer Franco ved Yale University, under deres doktorgradprogram i engelsk.

EVA LONGORIA hadde sitt gjennombrudd som skuespiller i dramakomedien Desperate Housewives. Før skuespillerkarrieren tok av studerte Longoria kinetikk ved Texas A&M University. Nylig tok hun en master i Chicano-studier ved California State University.

EDWARD NORTON er blant annet kjent fra storfilmer som Fight Club og American History X. I 1991 gikk den medieskye skuespilleren ut fra Yale University med en bachelor of Arts i historie.

BRIAN MAY, den langhårede gitaristen og låtskriveren i bandet Queen, studerte astrofysikk på 1970-tallet. Bandets suksess påvirket imidlertid May til å droppe ut fra studieprogrammet. 30 år senere vendte han tilbake til skolebenken og fullføre sin doktorgrad i astrofysikk.

NATALIE PORTMAN fikk sin første rolle som 13-åring i filmen Léon. Dette stoppet ikke den prisvinnende skjønnheten fra å ta høyere utdanning. I 2003 gikk Portman ut fra Harvard University med en bachelorgrad i psykologi. CONAN O’BRIEN er først og fremst kjent som talkshow-vert og komiker, men han har også en grad i historie og litteratur fra Harvard. Under studietiden skrev O´Brien for humorbladet Harvard Lampoon.

JODIE FOSTER hadde nærmere 50 TV- og filmopptredener i sin portefølje før hun begynte på college. At Foster fikk tid til å fullføre høyere utdanning er imponerende. Hun har en bachelor i engelsk litteratur fra Yale.

KEN JEONG, kjent fra Hangover-filmene, er i tillegg til å være hysterisk morsom en spesialisert fødselslege. Jeong har fremdeles gyldig lisens til å praktisere sin virksomhet innenfor staten California.

TOMMY LEE JONES, er en kjent profil i Hollywood. Mindre kjent er det at den Oscar-vinnende skuespilleren mottok et stipend for å gå på Harvard. Under studietiden delte han rom med den fremtidige visepresidenten Al Gore. Lee Jones gikk ut fra Harvard med en bachelor i engelsk litteratur.

OPRAH WINFREY, er talkshow-dronning nummer én. Det er kanskje derfor ikke så overraskende at hun studerte kommunikasjon ved Tennessee State University.

DENZEL WASHINGTON gikk i 1977 ut med en bachelor i drama og journalistikk fra Fordham University. Washingtons filmdebut kom samme år som uteksamineringen.

JAKE GYLLENHAAL fulgte i fotsporene til sin mor og eldre søster, og studerte religion og filosofi ved Columbia University. Han droppet ut etter to år for å satse på filmkarrieren.

66

StudentTorget.no


StudentTorget.no

67


STOR STUDIEGUIDE:

UTDANNING I POLEN SOM NORSK STUDENT I POLEN KAN DU STUDERE VED NOEN AV EUROPAS MEST ANERKJENTE UNIVERSITETER – SAMTIDIG SOM STUDENTØKONOMIEN DIN ER HELE 60 PROSENT BEDRE ENN HJEMME I NORGE. HER ER ALT DU TRENGER Å VITE FØR DU SØKER. Tekst: Olav Ertsås Foto: Thinkstock, Dreamstime


I løpet av de siste årene har Polen blitt et av de mest populære studielandene blant norske utenlandsstudenter. Faktisk er det bare Storbritannia, USA og Danmark som kan skilte med flere nordmenn ved sine utdanningsinstitusjoner. I 2013 var det 1 521 nordmenn som tok en hel grad i Polen, og av disse var det hele 1273 som studerte medisin. Ytterligere 216 tok andre studier innen helse- og sosialfag, som tannlege- og veterinærutdanninger.

fag istedenfor en hel grad. Noen krever at du allerede er student ved et studiested i Norge eller utlandet. Ta kontakt med det aktuelle lærestedet for mer informasjon. Studieåret består av ett høstsemester og ett vårsemester. Det er stort sett kun studiestart på høstsemesteret, som har oppstart i begynnelsen av oktober og varer frem til midten av februar.

opptaksprosessen, noe som vanligvis lar seg gjennomføre via Skype. Andre vektlegger heller anbefalingsbrev fra tidligere lærere, eller et motivasjonsbrev hvor du blant annet forteller om hvorfor du søker deg til akkurat denne utdanningen og dette universitetet. Du kan finne mer informasjon om hvordan du skriver et godt motivasjonsbrev, og hva som bør stå i et anbefalingsbrev, på StudentTorget.no/utdanning-i-utlandet.

Vårsemesteret strekker seg fra februar til Årsakene til den økende populariteten juni. Begge semestrene avsluttes med en er nok en kombinasjon av Norges høye eksamensperiode. Dette er noen av det du kan bli bedt om å opptakskrav til helsefagutdanninger, det fremvise i opptaksprosessen: utbredte tilbudet av engelskspråklig Karaktersystemet som vanligvis benyttes i • Generell studiekompetanse (oversatt og undervisning – og ikke minst det lave prisPolen ser slik ut: attestert vitnemål) nivået på alt fra faste utgifter som bolig og Polske karakterer   Polske  karakterer   Polske  karakterer   Tilsvarerende  Tilsvarerende   norske  karakterer   nTilsvarerende   orske  karakterer   norske  karakterer   mat, til alt som krydrer studentlivet i form • Godkjent språktest/4 eller bedre i av shopping, opplevelser og uteliv. Very  good  (5)   Very  good  (5)   Very  good  (5)   A   A   A   engelsk fra videregående Good  plus  (4,5)   Good  plus  (4,5)  Good  plus  (4,5)  

B

Her er en komplett guide til altGood du(4)  alt du Good  (4)   Good  (4)   C   trenger å vite om utdanning i Polen: Satisfactory  plus   Satisfactory   (3,5)   plus   Satisfactory   (3,5)   plus  (3,5)  D  

UTDANNINGSSYSTEMET

B

C

C

D

D

Satisfactory (3)  Satisfactory  (3)  Satisfactory  (3)  

E

E

E

Failing (2)  

Failing (2)  

Failing (2)  

F

F

F

I Polen finnes det hele 457 læresteder for høyere utdanning, hvorav 131 er offentlige og 326 er private. Blant disse er det til sammen rundt 400 forskjellige studieprogram hvor undervisningen foregår på engelsk. På Studievalg.no kan du søke deg frem til hvilke engelskspråklige studier som finnes på bachelor- og masternivå. Mulighetene for engelskspråklige medisinstudier, samt at det er lavere opptakskrav enn i Norge, er nok hovedgrunnene til at Polen er det desidert mest populære valget for de som vil ta legeutdanning i utlandet. Det er også mulig å studere odontologi-, veterinær-, økonomi- og teknologifag på engelsk. De polske bachelorgradene kalles Licencjat (BA) eller Inżynier (BSc) på lokalspråket, og strekker seg over tre til fire år. Mastergradene, som kalles Magister, tar 1,5 til 2,5 år, mens doktorgradene logisk nok kalles Doktor, og går som regel over tre år. Som i de fleste andre land, varer profesjonsutdanninger som medisin og veterinær fem til seks år. Mange polske universiteter tilbyr enkeltemne-studier der du kommer som en visiting student, og tar bare enkelte

StudentTorget.no

B

OPPTAKSKRAV

De ulike lærestedene har individuelle kriterier for opptak ut fra fagkrav, karakternivå og hvorvidt du er nødt til å bevise engelskkunnskapene dine med standardiserte språktester som IELTS eller TOEFL. På grunn av nordmenns generelt gode engelskkunnskaper, er det mange utenlandske universiteter som ikke krever språktest så lenge du kan vise til karakteren 4 eller bedre i engelsk fra videregående. Vitnemålet må i de fleste tilfeller være oversatt av godkjente oversettere, noe som pleier å kose mellom 600 til 1000 kroner per ark. Mange norske videregående skoler tilbyr å oversette vitnemålet ditt til flere språk, så det kan lønne seg å undersøke dette ved din skole først. For opptak til medisinutdanninger må man i mange tilfeller gjennomføre og bestå en opptaksprøve i kjemi, biologi og/eller fysikk. Dette dreier seg som regel om en flervalgsprøve som kan tas i Norge. Noen vil legge mest vekt på realfagkarakterene, mens andre ser kun på resultatene av opptaksprøven. Enkelte universiteter foretar også intervjuer av aktuelle kandidater som en del av

• Motivasjonsbrev • Anbefalingsbrev • Spesifikke fagkrav •CV •Helseattest

SØKNADSPROSESS

I Polen søker man ikke gjennom en felles organ slik som Samordna opptak her i Norge. Man søker direkte til den eller de skolene som er aktuelle, både for bachelor- og masterprogrammene. Man finner søknadsskjema og annen kontaktinformasjon til opptakskontoret på skolens nettsider. Det er vanlig å måtte betale et søknadsgebyr på om lag 3000 norske kroner. Om du skal søke deg til en engelskspråklig utdanning i Polen, er det derimot mest vanlig å søke via norske eller skandinaviske representanter eller agenter. Da er man sikker på at alle ledd i søknadsprosessen blir gjort riktig, i riktig rekkefølge, og til riktig tid. Ved eventuelle opptaksprøver vil man også få gjennomført disse hos den norske representanten. Dersom du ønsker å bare ta deler av utdanningen din i Polen, kan du søke utveksling fra et norsk universitet eller høgskole som har utvekslingsavtaler med polske læresteder som en del av en bachelor- og/eller mastergrad. Hvis du vil

69


ordne utvekslingen på egenhånd, må du få forhåndsgodkjenning lærestedet ditt i Norge, og dra som en «visiting student». For engelskspråklig utdanning vil søknadsfristen som oftest være på våren, men kan variere fra april til rett før studiestart i oktober. Søknadsfristen for utdanninger med polsk som undervisningsspråk er 15. juni.

GODKJENNING AV STUDIET

Siden 97,9 prosent av fjorårets norske studenter i Polen studerte helsefag, er oddsen stor for at dette også er planen til deg som leser dette. Og da er det viktig at du først undersøker om utdanningen du skal søke på er godkjent av de rette instansene. Det finnes nemlig nok av eksempler på helsefagstudenter som finner ut alt for sent at utdanningen ikke kvalifiserer til å utøve yrket hjemme i Norge. Dersom studiet er godkjent av Lånekassen betyr det at man har krav på støtte fra dem under utdanningen, men det er også alt. Det vil ikke automatisk bety at skolen er godkjent eller at det er en garanti for kvaliteten på utdanningen de tilbyr. Uavhengig av hvilket studie man skal ta, bør man ta kontakt med norske NOKUT, som står for godkjenning av utdanninger både i Norge og utlandet. De som skal ta helseutdanninger i utlandet bør også henvende seg til Statens autorisasjonskontor (SAK). Man trenger nemlig autorisasjon fra SAK for å kunne jobbe som lege eller annet helsepersonell i Norge. Det er heldigvis sjeldent at godkjenningen byr på noen problemer, så for de aller fleste går dette bra.

STUDIEFINANSIERING

Hvis du skal studere med polsk som undervisningsspråk er studiene svært rimelige. Dersom dette er noe som kan være aktuelt for deg, husk på at Lånekassen tilbyr både språkstipend og stipend for språklig tilrettelegging for de som skal ta utdanning i ikke-engelskspråklige land. Dette kan du lese mer om på side 75.

70

For utdanning på engelsk kan skolepengene variere fra 5000 til 100 000 kroner per undervisningsår. Ta kontakt med de aktuelle lærestedene for å finne nøyaktig prisnivå for internasjonale studenter. Gjennom Lånekassen kan man få basisstøtte på 97 850 kroner til høyere utdanning ved offentlig godkjente læresteder i Polen. I tillegg kan man få reisestipend til to tur-retur reiser i året, støtte til skolepenger og eventuelt språkstipend. På side 74 og 75 finner du utfyllende informasjon om hvor mye du kan få i studiestøtte til utenlandsstudiene. Det finnes også en rekke andre stipender og legater du kan søke på. Besøk disse nettsidene for å se hvilke muligheter som finnes: • Legathandboken.no: 2000 ulike stipend • Legatsiden.no: Diverse støtteordninger • Legater.nu: Søkefunksjon for alle mulige stipend • Globalgrant.com: 5000 ulike stipend og legater • Aktivungdom.eu: Ungdomsprosjekt i regi av EU

BOFORHOLD OG PRISNIVÅ

Sammenlignet med i Norge er levekostnadene i Polen latterlig lave. I følge OECDs prisindeks, som viser kjøpekraft mellom forskjellige land, må man kun ut med 40 kroner for det som koster 100 kroner i Norge. I praksis vil det si at man kan regne med å betale om lag 2 500 kroner i måneden for leie et rom i et kollektiv, eller mellom 4 000 og 5 000 kroner for en romslig leilighet alene. De fleste studentene bruker eiendomsmeglere for å finne bolig, men universitetene og ANSA vil også kunne være behjelpelige med råd og anbefalinger. De fleste av universitetene tilbyr studentboliger til de internasjonale studentene, men standarden er visstnok ofte dårlig sammenlignet med private boliger. Mange har også et «dorm» for internasjonale studenter, hvor de kan bo de første ukene mens de leter etter annen bolig. Dette kan for øvrig være en god

anledning til å bli kjent med andre studenter og finne samboere til et kollektiv.

PRAKTISK INFORMASJON

Som norsk statsborger trenger man ikke visum for å bo og studere i Polen, men du vil trenge en midlertidig oppholdstillatelse for å oppholde deg i landet i mer enn tre måneder. Når du har fått studieplass ved et polsk lærested får du automatisk krav på dette. Du trenger ikke søke om oppholdstillatelse før du har flyttet, og universitetet vil da hjelpe deg med dette. Den midlertidige oppholdstillatelsen gir deg også rett til å jobbe i Polen, dersom du ønsker en jobb ved siden av studiene. Det er viktig å skaffe seg et Europeisk helsetrygdkort, slik at du vil få samme rettigheter til helsetjenester som de polske borgerne. I tillegg anbefales det å tegne en solid reiseforsikring for at du skal være helt trygg på å unngå store uforutsette utgifter ved sykdom, tap av verdisaker eller frafall fra studiene. Det finnes mange typer reiseforsikring med ulike kriterier for hva de dekker og for varigheten av utenlandsoppholdet, så gjør grundig research før du bestiller. Husk at du som utenlandsstudent alltid har en god støttespiller i ANSA, som er organisasjonen for norske studenter i utlandet. Dersom det for eksempel skulle oppstå problemer med studiene, Lånekassen, leie av bolig eller andre ting, er ANSAs rådgivere alltid behjelpelige med å finne en løsning.

NYTTIGE LINKER Studievalg.no/polen StudentTorget.no/polen Ansa.no/polen Studyinpoland.pl Studies-in-english.pl Den polske ambassaden i Norge: oslo.msz.gov.pl/no Den norske ambassaden i Polen: amb-norwegia.pl

StudentTorget.no


FAKTA OM POLEN: Hovedstad: Warzawa Innbyggertall: 38,46 millioner Areal: 312 679 km² Nasjonaldag: 11. november Valuta: 1 polsk złoty = ca. 2,20 NOK

MEST POPULÆRE SKOLER: Jagiellonian University in Krakow: 363 norske studenter Pomeranian Medical University in Szczecin: 322 norske studenter Poznan University of Medical Sciences: 215 norske studenter Medical University of Bialystok: 177 norske studenter Medical University of Lublin: 165 norske studenter

StudentTorget.no

71

Jagiellonian University i Krakow


NORSKE STUDENTER I POLEN 1. HVORFOR VALGTE DU POLEN SOM STUDIELAND? 2. HVA LIKER DU BEST VED Å STUDERE DER? 3. HAR DU NOEN TIPS TIL ANDRE SOM VURDERER Å STUDERE I POLEN?

KJETIL ASKELAND (26) STUDERER MEDISIN VED JAGIELLONIAN UNIVERSITY I KRAKOW

AGNES WALTER RUTHERFORD (22) GÅR PÅ TANNLEGESTUDIET VED POZNAN UNIVERSITY OF MEDICAL SCIENCES

LARS EMIL AGA HAUGOM (24) STUDERER MEDISIN VED MEDICAL UNIVERSITY OF LUBLIN

1. Jeg valgte Polen fordi familie og venner hadde

1. Jeg har alltid vært åpen for å studere utenlands,

1. Dette blir da tilbake til våren 2008 for meg. Jeg

gode erfaringer fra Krakow og studier der. De tilbyr medisinutdanning med høyt faglig nivå, det kryr av studentaktiviteter og det er kort vei hjem. I tillegg er man jo midt i Europa!

men det var litt tilfeldig at jeg endte opp med å studere til tannlege i Polen. Polen virket som et spennende sted å studere, med gode universiteter og et aktivt studentliv. Et annet stort pluss er at det er et praktisk land å studere i med tanke på den korte flyavstanden og hyppige avganger fram og tilbake til Norge.

husker at jeg hadde et ganske klart ønske om å studere medisin, men for å realisere det ved et norsk fakultet måtte jeg ha tatt enkelte fag fra VGS opp igjen. Det fristet ikke så veldig med nye runder fransk og nynorsk, så jeg sjekket mulighetene og å studere medisin i Europa var en av dem. Jeg valgte Polen fordi jeg anså “bonusene” som språk og kultur forståelse til den største gruppen innvandrere i Norge som verdifullt og litt kjekt med en større endring enn det eksempelvis andre skandinaviske land kan by på.

2. Det aller beste ved å studere i Polen er alle muligheter du har som student. Du er med på å påvirke din og andres studiehverdag i større grad enn i norske byer. I Norge er det meste fiks ferdig, mens her blir studentengasjement mye mer synlig og satt pris på. Det er også lavere prisnivå enn i Norge, så man får mer igjen for pengene i Polen. Når utepilsen koster under halvparten og kommer to måneder tidligere enn i Norge, så er det lett å kose seg som student! Men er like fattig hver eneste ferie. Rare greier...

3. Sjekk ut ANSA sine nettsider og få kontakt med andre norske studenter! Ansa har representanter i hver by det finnes studiemuligheter! De jobber frivillig for deg og venter på å besvare dine spørsmål. Mitt inntrykk er at utdannelsen er vel så god som i andre europeiske land, og det inkluderer Norge. Man får kulturell kapital, nye venner fra hele verden og lærer å sette pris på ting som norske studenter kan ta for gitt. Til tider beintøft, som regel knallgøy. Det er Polen.

72

2. Livet som norsk student i Polen er generelt sett veldig bra. Polen er et land i stor vekst, men det er ikke en hemmelighet at mat, drikke, uteliv og leie av leiligheter fremdeles er en del billigere enn hva det er hjemme. Vi bor i fine romslige leiligheter, og vi har stort sett råd til å gjøre ting vi har lyst til. Studiet er hardt og krever mye av oss som studenter. Vi bruker det meste av tiden vår på lesing, forelesninger og klinisk praksis, men ved hjelp av gode venner og mye sosialt opplegg går det som oftest veldig bra. Polen ligger også sentralt i Europa, og da er det fort gjort å ta seg en langhelg til en av de andre storbyene i Europa.

3. Hvis jeg skulle gitt noen tips til andre som vurderer å studere i Polen så er det å hoppe i det. Vennene, opplevelsene og erfaringene du får kommer du til å ta med deg videre og aldri glemme!

2. Mye! Det er nok en kombinasjon av at polakker er veldig hyggelige, klimaet er hakket bedre enn hjemme i Bergen og at man kommer nærmere inn på Europa. Lingvisten i meg har også fått luft under vingene etter møte med det polske språket. Det er ganske artig å mestre et språk man i utgangspunktet ikke skjønte noe av.

3. Reis ned med et åpent sinn, invester litt tid i å lære språket – det får du igjen mye for og ta gjerne kontakt med studentorganisasjonen ANSA. Powodzenia!

StudentTorget.no


DETTE FÅR DU I STUDIESTØTTE TIL UTENLANDSSTUDIENE Tekst: Olav Ertsås Foto: Bo H. Slettjord

SELV OM UTDANNING I UTLANDET FORT KAN BLI DYRT, SØRGER DEN RAUSE LÅNEKASSEN FOR AT DET LAR SEG GJENNOMFØRE. HER ER SATSENE DU KAN FØRE OPP I REGNESTYKKET.

SKOLEPENGESTØTTE

For å få støtte til utdanning i utlandet må du være tatt opp som student til en fulltidsutdanning, siden det ikke gis støtte til deltidsutdanning i utlandet. Du kan få støtte til å ta en hel grad eller deler av en norsk grad i utlandet.

I motsetning til de statlige universitetene og høgskolene i Norge, vil de fleste av lærestedene i utlandet kreve skolepenger. Lånekassen tilbyr egen støtte til skolepenger, dels som stipend og dels som lån. Man kan kun få skolepengestøtte for den normerte tiden på studiet. På bachelornivå gis skolepengestøtten som 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil 61 590 kroner. Dersom du må betale mer enn dette i skolepenger, kan man få det resterende beløpet som rent lån opptil maksimalt 120 433 kroner per år.

Lånekassens studiestøtte for utdanning i utlandet deles inn i tre hovedtyper: basisstøtte, skolepengestøtte og tilskudd til reiser. I tillegg kan man få støtte til språkkurs eller språklig tilrettelegging dersom man har planer om å studere på et annet språk enn engelsk, dansk eller svensk.

På masternivå blir skolepengestøtten gitt som 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opptil 61 590 kroner. Skolepenger utover dette blir gitt som lån opp til maksimalt 120 433 kroner per år. Til Ph.D-utdanning får du hele skolepengestøtten som lån.

BASISSTØTTEN

Basisstøtten på 97 850 kroner per undervisningsår er lik for alle som tar høyere utdanning på fulltid – både i Norge og utlandet. Dersom du består eksamen og ikke tjener mer enn Lånekassens fribeløp på 157 265 kroner eller har en formue på mer enn 357 782 kroner i 2014, kan opptil 40 prosent av basisstøtten bli gjort om til stipend.

Disse satsene gjelder for skolepengestøtte til utdanning utenfor Norden:

Maks lånebeløp  

Maks stipendbeløp  

Bachelornivå

89 638  kroner  

30 795  kroner  

Masternivå

77 320  kroner  

43 113  kroner  

Delstudier

77 320  kroner  

43 113  kroner  

Ph.D-­‐utdanning

120 433  kroner  

0 kroner  

74

StudentTorget.no


Til utdanning i de nordiske landene kan du låne maksimalt 58 854 kroner til å dekke skolepenger for skoleåret 2014-2015. Denne støtten blir bare gitt som lån. Lånekassen kan også gi et tilleggsstipend til enkelte læresteder og utdanninger i Storbritannia, USA, Canada og Australia, hvis skolepengene er høyere enn 120 433 kroner og lærestedet er omfattet av ordningen. For undervisningsåret 2014-2015 er tilleggsstipendet maksimalt 65 119 kroner.

TILSKUDD TIL REISER

Når man studerer i utlandet, vil man få støtte til å dekke utgifter for to tur-retur reiser i året. Tilskuddet til reiser utenfor Norge blir gitt som 70 prosent stipend og 30 prosent lån. Reisestipend for reise mellom folkeregistrert adresse og Oslo kan komme i tillegg, og hele denne summen gis som 100 prosent stipend. For å få tilskudd til reiser i Norge må du være født i 1989 eller senere. Dette er satsene for tilskudd til reiser for undervisningsåret 2014–2015: Reisesone   Europa   Afrika   Asia   Nord-­‐  og  Mellom   Amerika   Sør-­‐Amerika   Oseania    

Andel stipend     kr  3  161   kr  12  986   kr  10  850   kr  11  788  

Andel lån     kr  1  355   kr  5  566   kr  4  650   kr  5  052  

Totalt reisetilskudd   kr  4  516   kr  18  552   kr  15  500   kr  16  840  

kr 15  092   kr  17  200  

kr 6  468   kr  7  372  

kr 21  560   kr  24  572  

For reisestøtte til land innenfor Norden kan du også få stipend til to tur-retur reiser, men ikke mer enn 7 668 kroner per studieår. Egenandelen er 2 197 kroner per studieår. Studieland

Reisestipend per  undervisningsår  i  høyere   utdanning  

Danmark

600 kroner  

Finland

600 kroner  

Færøyene

4 500  kroner  

Island

2 400  kroner  

Sverige

600 kroner  

SPRÅKLIG TILRETTELEGGING

Lånekassen tilbyr økonomisk støtte til opplæring i språk og samfunnsfag over ett semester i ikke-engelskspråklige land, bortsett fra i Norden. Kurset må tas i landet der man skal studere og normalt ved et universitet. Det er et krav om at opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst 3 måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester. Dette gis ikke til de som kun tar deler av graden i utlandet. Du får vanlig basisstøtte, som utbetales som lån, og tillegg for reiser. Du får ikke noe ekstra til skolepenger. Man kan få 9 785 kroner i basisstøtte per måned i inntil ett semester. Unntaket er Russland og Kina, hvor man kan få støtte til to sammenhengende tilretteleggingssemestre på til sammen ti måneder. Støtten gis i utgangspunktet som lån. Men 40 prosent av det totale beløpet gjøres om til stipend dersom du innen ett år etter fullført

StudentTorget.no StudentTorget.no

språkopplæring begynner på en hel grad i det samme landet, hvor undervisningen foregår på landets språk.

SPRÅKSTIPEND

I motsetning til ordningen for språklig tilrettelegging, gjelder språkstipendet fra Lånekassen også de som kun tar deler av utdanningen i utlandet. Språkstipend gis ved utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, dansk eller svensk. Det er et krav om at kurset må være på minimum 15 undervisningstimer per uke og vare i minst fire uker fordelt over minst tre dager per uke. Språkkurset må tas før hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset kan gå parallelt med hovedutdanningen. Stipendet, som utgjør 17 675 kroner, blir utbetalt etter at språkkurset er avsluttet. Du kan ikke få støtte til språkkurs til samme språk mer enn én gang. Det er ikke mulig å få både språkstipend og støtte til språklig tilretteleggingssemester for samme språk.

DELSTUDIER I UTLANDET

Dersom du går på et norsk studie som har et fast utvekslingsprogram som gir rett til støtte, trenger du ikke noen spesiell godkjenning fra Lånekassen. Utvekslingsopphold som er kortere enn fire uker blir ikke regnet som delstudier og gir heller ikke rett til ekstra støtte. Det finnes noen få unntak for kortere kurs ved de norske studiesentrene i York, Kiel, Caen og St. Petersburg, samt de norske instituttene i Aten og Roma. Det er også mulig å få støtte til et godkjent praksisopphold i utlandet, dersom dette inngår i utdanningen i Norge. Det gis derimot ikke støtte til praksisopphold etter at utdanningen er avsluttet. Lånekassens krav for støtte til delstudier i utlandet: • Oppholdet må være godkjent av det norske lærestedet ditt som en del av utdanningen du er i gang med i Norge • Oppholdet skal ikke føre til at du blir forsinket i utdanningen din • Du må være tatt opp i fulltidsutdanning ved det utenlandske universitetet eller høyskolen (Kilder: Lånekassen, ANSA) Du finner mer informasjon og tips til utenlandsstudiene på StudentTorget.no/utdanning-i-utlandet

ANDRE STIPENDER OG LEGATER: • Legathandboken.no • Legatsiden.no • Legater.nu • Globalgrant.com • Aktivungdom.eu • Aktivungdom.eu

75


82

StudentTorget.no


StudentTorget.no

83


Campus #2 2014  

Leo Ajkic - Christine Dancke - Jan Vardøen - Studentøkonomi - Utdanning i Polen - Eksamen - Skippertaksguiden - Sommerens festivaler - Reise...