Page 1

Gratis studentmagasin Nr. 2 / 2008 Schau sier nei til livet Sunnhet - samfunnets sykdom Gjør karriere i motebransjen –


FREDAG 4. APRIL LØRDAG 5. APRIL FREDAG 11. APRIL LØRDAG 12. APRIL ONSDAG 16. APRIL FREDAG 18. APRIL LØRDAG 19. APRIL FREDAG 25. APRIL LØRDAG 26. APRIL

OSLO BETONG DRAMMEN UNION SCENE TRONDHEIM BLÆST TØNSBERG EIK LÆRERHØYSKOLE STAVANGER FOLKEN HAMAR HYDRANTEN TROMSØ DRIV KONGSBERG ENERGIMØLLA KRISTIANSAND ØSTSIA

NY SINGEL PÅ RADIO NÅ!

VINN EN PC!

GRATIS SMS-KONKURRANSE. SEND KODEORD STATNETT OG DIN EPOSTADRESSE TIL 2030 TREKNING 5/5-08 www.rikskonsertene.no/statnett


AFTERS

KI I AL

PENE?

KORT ELLER KON TANT?

Reiselysten student?

! ,8 9 1 r k r fo t d n ru a rd Bli med jo + gave verdi 149,-

nr. - kr 690,10 r fo ris sp lg sa ut il. Ve Spar kr 641,

KJØP VALUTA FØR DU DRAR

SP kr. AR 64

• Ingen gebyrer • Gunstige kurser • Gode valutaråd

1,-

TEGN ABONNEMENT NÅ!

Gå inn på www.zinetravel.no/webform/32

Layout: Design Container AS

Med et årsabonnement (10 nummer) på Norges nyeste reisemagasin - ZINE travel, kan du reise jorda rundt for bare kr. 198,Drøm deg bort til eksotiske reisemål eller få gode tips til neste langweekend.

www.forex.no OSLO SENTRALSTASJON (I FLYTOGTERMINALEN OG SENTRALHALLEN) • ØVRE SLOTTSGATE 12 (EGERTORGET) • FRIDTJOF NANSENS PLASS 6 (BAK RÅDHUSET) • BRUGATA 8


CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

L

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

E D

E

R

Dannelse og utdannelse om hverandre Å skolere seg på livets utfordringer; alt er en prøvelse og samfunnet unådig. Du skal lese din lekse og ta din eksamen. Men ofte kommer pensum til kort. Som en dag man blir bedt om å velge vin på vegne av bordet – for kontinentale vaner har jo den dannede sjel i dag. Det vil si, man forventes i det minste å kunne late som. Såpass respekt forlanger bartenderne på ­Litteraturhuset når du skal velge drikke til din bok. For bevare meg vel – tenk om du skulle komme til å be om konjakk utblandet i kaffen! «Vi serverer da ikke perler for svin», tenker de og fnyser foraktfullt mens de priser sin innsikt i internasjonal gastronomi like samvit­tighetsfullt som en medisinstudent leser om blodets kretsløp. For parentesene er kommet for å bli, og valg av vin og mat blir fort betingelser for sosial dom, som resulterer i dårlig bordplassering og dårlig service. Ikle deg alpelue og hornbriller så får du bedre behandling av sure tryner i billett­ luken på galleriene. Se forøvrig karriererådene våre på side 66.

– Ansvarlig redaktør: Ida Marie Haugen –

Uansett hvor ergerlig lyst man kan få til å smelte glasuren som pakker inn samfunnets døm­ mende organ, så er det greit å være føre var den dagen det kan gi deg noe. Derfor gir Campus deg kulturell og kultivert dannelse i form av innsikt i den gastronomiske verden så vel som i sødmens muser, eller hva det nu er man sager. Neste gang du får servert konjakk i prominent selskap, så kan du i det minste brife med noen begreper hvis du har skolert deg i vårt pensum om «edle dråper» på side 90-91. Vi har også alliert oss med gatemotens offisielle rapportører, for å hjelpe deg til å finne din stil utenom saueflokken. For også klesstilen gir lettere innpass i enkelte miljøer, og folk er av den tro at klær forteller hvem man er. Det er bare å gjøre seg selv den tjeneste å innrette seg, så slå opp på side 40 og nyt den estetiske fortreffelighet. Men for all del – fnys nå endelig tilbake neste gang du avdekker et usensurert sukk fra den glatte vinkelneren på byens solside. Men litt kan man da innrette seg samfunnsnormen – for å gjøre det enklere for en selv.

ANSVARLIG REDAKTØR Ida Marie Haugen ida@studenttorget.no Reportasjeredaktør Sian Constance O’Hara sian@studenttorget.no Visuelle komponister Markus Ackermann markus@studenttorget.no Thomas Kjellberg thomask@studenttorget.no

6

Skribenter Ane Uleberg Cathrine Mosberg Heidi Sævareid Ingrid Stakkestad Mari Natvig Sandene Nicolay Strøm-Olsen Torgeir Pedersen Krokfjord Øystein Hagen

Fotografer Eirik Ackermann Henrik Lindal Janne Rugslund Julie Loen Justyna Rozycha Kirsti Irgens Ertsås Oslostil.com Torgeir Pedersen Krokfjord

Illustratører Ida Ekroll Ina Svarstad Sigbjørn Lilleeng

Forsidefoto Henrik Lindal anslagsfoto Julie Loen

Daglig LedeR Bjarne Vasset Jr. bvasset@studenttorget.no

Utgiver Studenttorget Ans www.studenttorget.no

Markedsansvarlig Steinar Egset Nupen steinar@studenttorget.no

Youngstorget 4 0181 Oslo Tlf: 24 20 04 12 / 41 16 36 42

Salgssjef Ole Kristian Nilsen olis@studenttorget.no

Opplag 30 000 Trykk Printall As TYPOGRAFI Soho Pro, T-STAR Mono, Brauer Neue, Kepler Std

– Innhold Studentkommentar Studentnorge rundt En multikulturell safari Kunsten å samarbeide Taste of Norway – Usunn sunnhet I krig og kjoerlighet Schaus kapitulasjon – Kle deg ut av massene Penger etter studier Pimp my hybel Fenomen Gadgets Kunsten å savne Fyllepreik – Karakterjag Nettverks-stigespill Drømmejobben Bransjeblikk – Kulturprofil Sansenes rike, Cuba Studentgastronomi Edle dråper Anbefalinger Stereotyper

8 12 14 16 18 24 30 32 40 44 45 50 52 54 58 64 66 68 72 82 85 88 90 92 98

7


CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

K M T

O E A

M N R

“Et stort konsern

gir mange muligheter – enten jeg vil stige i gradene eller forsøke meg på nye fagområder”

– Studentkommentar: Heidi Soevareid –

KAJA SPJUDVIK SALGSLEDER

Forsvarsskrift fra et a-menneske Jeg er gal. Jeg er beinhard. Jeg er ute av stand til å hvile meg. Jeg er a-menneske. Og jeg ønsker egentlig ikke å leve som jeg gjør. Det kan jo intet for­ nuftig menneske ønske. Men så er jeg er da heller ikke et fornuftig ­menneske. Derimot er jeg snusfornuftig. Kun snusfornuftige folk ­insisterer på å sprette opp i otta selv på en søndag – «for ikke å gå glipp verken morgenskogen eller dagens beste arbeidstid» (sitat: under­tegnede). Det tragiske er at jeg i tillegg altså er gal og sta. Det er jo bortimot umulig å få en gal stabukk til å endre seg. Enda jeg aldri så mye lengter etter deilige døsemorgener i sengen, avisdveling over kaffekoppen, late søndagsfrokoster som inntas en gang etter klokken tolv – foran en dvd, kanskje? Det er dette jeg egentlig ønsker. Insisterer armadaen av b-mennes­ ker på å tro om meg. De kan ikke med sin beste vilje forestille seg at jeg lever slik frivillig. Noen lar seg i tillegg provosere. Hva innebærer så min fryktinngytende døgnrytme, som så til de grader skremmer mine medmennesker? Eller mer presist – hva innebærer mine grusomme morgener – de som får b-armadaen til å ­blekne av frykt og avsky? Stikkordene er havregrøt, frisk luft, grønn te og arbeid, men la meg utdype ytterligere: 05.50: Jeg våkner, står opp, henter avisen og en bok, kaster meg på ergometersykkelen og varmer opp. Til løpeturen. Som gjennomføres mellom 06.50 og 07.45. Men vent! Før løpeturen inntas havregrøt med uanstendige kanelmengder, og når løpeturen er slutt, brygges skam­ løse mengder grønn te. Klokken er 08.00, og jeg er klar for å skrive så tastene flyr. Det er søndag. Dagen før heter lørdag. Det hender jeg har vært på fest. Kvelden kan forløpe slik: Jeg kommer tidlig. Jeg har beflittet

meg på å komme en time for sent, men jeg sitter alene sammen med vertin­nen – som jeg kjenner dårlig. Hun føner håret og sminker seg. ­Kjæresten spiser pizza og tester ut musikkrepertoaret. Det er pinlig. Det varer i en drøy time. 21.10: Andre gjester begynner å komme. Jeg koser meg i en time. Halvveis ut i timen begynner jeg å gjespe. Jeg har det koselig. Skulle gjerne blitt lenger. Men jeg må sove. 22.00: Jeg drar hjem. Legger meg 23.30, altfor sent. Jeg sover til jeg står opp igjen – 06.00, jeg måtte ha de ekstra minuttene på øret. Men så er det havregrøt, løpetur og ­skriving. Kjære b-menneske: Tenk deg at du tvinges til å leve – og like – mitt liv. Om søndagene også.

medarbeidere Eniro søker nye r sen d sms JOBB til 2007 Se mer på www.eniro.no elle

*Tenkepause for b-armadaen* I rest my case. Like umulig er det for meg å leve og like et b-liv. Jeg er gal. Nei, jeg blir gal. Av at folk tror jeg er gal når jeg foreslår noe så van­ vittig som skogtur kl 09.30 på en søndag. Galskapen opprettholdes av at ingen tror på at jeg faktisk har det utmerket – og verken kan eller vil begynne å dra meg om morgenen. Noen morgener hakker jeg hull i et frossent tjern, og isbader. … nei da! Jeg gjør faktisk ikke det.Men om sommermorgenene ­svømmer jeg i tjernet mitt. Jeg er alene i skogen. Den dufter av ­morgenlys. Jeg er gal. Og jeg krever respekt.

– vi skaper muligheter 8

9


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

ANSLAG STUDIER

S D E 10

T

U I R 11


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

N T S

O I O /

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

R L R

– Studentnorge rundt: Hvor bra eller eventuelt dårlig er tilbudet av studentboliger rundt omkring i landet? –

EDUARDO HO /IDAL

Hammerfest

MARITA KARLSEN

TONE AARDAL

(23)

FJERNSYN OG MULTIME­DIAPRODUKSJON, UIS Eg var ein av dei heldige som fekk studentbolig i år. Det var vanskelig å finne ein plass å bu her i ­Stavanger og mange ­måtte bu ein månads tid på brakke på skulen. Husleiga på studentboliger her er 2175,-, men då deler ein bad med én person og kjøkken med ti. Det blir litt mye stundom, og eg har lyst til å flytte sammen med ­nokon kompiser i klassen frå hausten av.

Stavanger

12

MAREN O /STERN

(25)

SYKEPLEIER, HØGSKOLEN I FINNMARK Jeg har inntil nylig betalt 2740,- i mnd en for hybel her. Da delte jeg bad med én person og kjøkken med åtte. Standarden på hyblene er bra, men avstanden til skolen er i lengste laget.  To kilo­meter å gå til skolen hver dag kan være en utfordring i værforholdene som hersker her. Vi er misfornøyd med årskontrakt for hyblene. Når det er sagt så trives jeg over all forventning!

(24)

JUSS , UIO Det er ganske dyrt å bo i Oslo, hvert fall hvis du skal bo sentrumsnært. Det ligger vel på rundt 4000,- hvis du deler med andre. Jeg betaler 4260,- for tolv kvadrat­ meter studenthybel på Grünerløkka. Der deler jeg en liten kjøkkeninngang og bad med en annen. Det er veldig lang ventetid på studentboligene i sentrum. Ellers er det ikke så vanskelig å få plass i et kollektiv, men det er nok et ganske høyt press i leiemarkedet så man må beregne litt tid på å lete.

Oslo

ALEXANDER DYBDAHL (22)

ØK.AD, UMB Ås er ikke akkurat verdens navle, så boligprisene er deretter. Men det er gode muligheter for å bo på ­skolen, «Pentagon». Der ­koster det ca 2500,- i mnd og man deler kjøkken og bad med 2-3 andre. ­Ønsker man å leie studentbolig ­privat har man masse muligheter av ymse kvalitet.  Mus og mugg må man selvsagt regne med.

Bergen

SIRI MOEN

(23)

SOSIOLOGI, UIB Bergen er kjent for å være en by med dårlig boligtilbud for studenter. Det er dyr leie og standarden er generelt dårlig. Det er stor etterspørsel og få tilbud. Første mann til mølla-prinsippet gjelder. Det er mangel på studentboliger, men det er planlagt å starte nye boligprosjekter snart. Jeg og samboeren min leier en 2-romsleilighet i sentrum til 6400,- ekskludert strøm. I forhold til beliggenheten og prisen er vi heldige.

TEKST MARI NATVIG SANDENE

Ås

(25)

PSYKOLOGI, UITØ I Tromsø er det dyrt å bo. Forholdet mellom størrelse på byen og prisnivå på å leie et sted å bo er litt i ulage kan man si. Student­boligene starter på ca. 2500,- og en liten hybel/leilighet på privatmarkedet starter på mellom kroner 3500–4000. Det er forholdsvis enkelt å finne et sted, men å finne et bra sted hvor man vil fortsette å bo er mer problematisk.

JOSTEIN ARNFINN KJO /RSENG (24)

Trondheim

Tromsø

SIGRID IVERSEN

(22)

MATTE OG FYSIKK, NTNU Jeg betaler 2850,- i måneden ekskludert strøm og inter­nett. Helt ok. ­Trondheim har tak over hodet-garanti for nye studenter. Samskipnaden (SiT) leier ut rundt 3000 hybler til priser ned i under 2000,-. Jeg har inntrykk av at det er relativt enkelt å finne seg et sted å bo. Det er mange private som leier ut, i og med at Trondheim har såpass høy tetthet av studenter.

LENE MARKENG

(21)

MEDIEHØGSKOLEN GIMLEKOLLEN I Kristiansand er det ­veldig dyrt å bo. Jeg betaler 3600,- pluss strøm for en kjeller­hybel ganske mange kilometer unna sentrum. Mange sliter med å finne et sted å bo, særlig ved studiestart.

Kristiansand

FINAN­S­IERING OG INVESTERING, HIB Jeg betaler 3100,- i måneden. Det er dyrt nok, men standarden er ganske bra. Det går greit når man har en jobb ved siden av. Det er bedre å ha litt mindre tid enn å bekymre seg over å ha dårlig råd. Her i Bodø har jeg inntrykket av at det er enkelt å finne seg en plass å bo.

Bodø

13


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

U L D

A E

CAMPUS 02 2008

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

T N T

Vi er jo Afrikas New York, «the melting pot». I denne byen kan du spise alt fra gresshopper til krokodiller.

Sør-Afrika: En smak av det store student-utland. –

FOURIE VAN DEN BERG, INNEHAVER AV TAPASRESTAURANT I CAPE TOWN

En multikulturell safari Stadig flere studenter søker seg til Sør-Afrika. I Cape Town kan du studere språk og kultur sammen med studenter fra hele verden. Sør-Afrika Ca. 48 millioner innbyggere Valuta: Rand ZAR (100 rand, ca 80 kroner) Hovedstad: Pretoria 400 norske studenter EF Internasjonale Språkskoler tilbyr engelskstudier i Cape Town. De arrangerer dagsturer, helgeutflukter og dykking med hvithai, til rugby kamper, vinsmaking og strikkhopping. Se: www.ef.com/ils På studenttorget.no/sorafrika kan du lese mer om tilbudet av studier i Sør-Afrika

Hvis du er eventyrlysten kan haidykking eller safari være noe for deg, men Sør-Afrika kan også tilby god mat og et yrende natteliv

14

Sør-Afrika har mye å tilby for deg som søker «­ gameparks» hvor man kan ta eksotiske dyr en annerledes studieopplevelse. Velger du å i betraktning på nært hold. I disse parkene studere i Cape Town, spenner studiemulig­ holder dyrene til i avgrensede områder og det hetene seg fra engelsk språk til Sør-Afrikansk hele minner om en litt forvokst dyrehage. For kultur. Gitt en eksotisk innpakning av ­varierte de som ikke har 3-5 dager å bruke på en full­ fritidsmuligheter med alt fra dykking med verdig safaritur, er dette den enkleste måten hvithai for den dumdristige, til eksklusive vi­ å få løver, elefanter og giraffer på nært hold. nekskursjoner for den hakket mer ­kultiverte Det mest kjente målet for safarilengtende student. For tiden studerer fire hundre nord­ turister er Kruger Park, nordøst i landet. menn i Sør-Afrika, sammen med horder av Nasjonal­parken er nesten like stor som hele internasjonale studenter, som gjør opplevel­ England og det er anbefalt å ha minst tre da­ sen desto mer kulturelt berikende. ger til rådighet for å få utbytte av turen. De Ewoud Bleekmolen fra Amsterdam er en siste årene har det blitt mer og mer utbredt av språkstudentene ved EFs ­Internasjonale med radiomerking av dyrene og det kan gå Språkskole, som ligger like ved Table litt ut over den autentiske safarifølelsen. Litt Mountain og berømte Long Street i Cape som å fiske med ekkolodd og dynamitt. Town. Haidykking er en annen ting det kan være – For meg var Cape Town det naturlige val­ spennende å prøve seg på for en Haisommerget. Mine forfedre bodde her i flere generasjo­ påvirket nordboer. Når man ser en glefsen­ ner og det var viktig for meg å bo en periode i de hvithai på et par meters hold blir man landet jeg har blitt fortalt så mye om, forteller ­virkelig minnet på at man er langt hjemmefra. Hollenderen. Western Cape er et av verdens ­frodigste områ­ Flere norske universiteter har utvekslings­ der og er samtidig stedet hvor ­Atlanterhavet avtaler med sør-afrikanske universiteter. og det Indiske Hav møtes. Kvaliteten på utdanningsinstitusjonene øker i takt med den voksende sosiale utviklingen Kulinariske forlystelser og regnes som fullverdige alternativ til skoler Selv med begrensede lånekassemidler lever på den nordlige halvkule. De aller fleste får en norsk student godt i Cape Town. Holder hjelp til å ordne bosted før de drar og flere man seg unna de opplagte turistfellene kan av skolene har egne hus og studenthjem til man spise og drikke til priser vi nordmenn leie. Prisene varierer veldig, men det skal i kun har våte drømmer om. En god middag utgangspunktet koste under halvparten av for to og en flaske vin koster omtrent det leien på en norsk studentby. samme som tre halvlitere på uterestaurant – Interessen for Sør-Afrika og Cape Town her til lands. Vi du heller kjøpe en kasse øl i har økt betraktelig den siste tiden. Norske butikken koster det en snau hundrelapp. studenter er generelt svært eventyrlystne og Med så mange studenter samlet på én velger stadig mer utradisjonelle studiesteder, plass og alkoholpriser langt under europeisk sier Mariann Myrli ved EF Internasjonale nivå, er det ikke til å unngå at det blir en fest Språkskoler i Norge. eller tre. Det florerer av muligheter og alle vil finne noe man liker enten det er små intime Mulighetene er mange puber eller store nattklubber. I nærheten av Cape Town finnes det – Jeg anbefaler alle å spise mange små en ­mengde nasjonalparker og såkalte ­måltider i stedet for noen få store. På den

TEKST OLE KRISTIAN NILSEN

måten får du et riktig bilde av matkulturen her. Vi er jo Afrikas New York, «the melting pot». I denne byen kan du spise alt mel­ lom fra gresshopper til krokodiller. Det er vi stolte av å kunne si, forteller Fourie van den Berg, innehaver av en av Cape Towns mange ­tapasrestauranter. Økonomisk apartheid

Her hjemme hører vi til stadighet skrem­ mende historier om kriminalitet og sykdom i land sør for Sahara. Sør-Afrika topper ­stadig de fleste internasjonale statistikker for ran, drap og andre kriminelle handlinger. For de fleste land i Afrika, Amerika og Asia er det ikke mulig å oppdrive korrekte tall og der­ med kommer nok Sør-Afrika uforholdsmes­ sig ­dårlig ut. De siste årene har det heldig­ vis trenden snudd og noe av grunnen er ­skjerpede ­straffer og bedret økonomi. – Middelklassen har blitt større og folk har jevnt over mer penger. Men fortsatt er gapet mellom fattig og rik enormt. Misunnelse og en følelse av urettferdighet motiverer fort­ satt enkelte til å ta saken i egne hender, sier Isidore Kagame fra Rwanda. Han jobber som turistguide og flyktet fra Rwanda under folke­ mordet på begynnelsen av 90-tallet. – Så lenge man holder seg i sentrum og ikke vandrer rundt alene på natten er man trygg. Jeg har bodd her i snart fem måneder og har ikke sett så mye som en slåsskamp, ­forteller EF-studenten Bleekemolen. – Det er også viktig å huske på at det er ­Johannesburg nærmest alene som står for den beryktede kriminaliteten i Sør Afrika. Kriminaliteten som finnes i Cape Town er i områder hvor det er høyst usannsynlig at turister og studenter besøker. «Uskyldig» ­kriminalitet som lommetyveri og nasking er like vanlig i Cape Town som i alle andre store byer rundt om i verden, informerer EFs ­Mariann Myrli.

15


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

S L I

K E P

CAMPUS 02 2008

CAMPUS 02 2008

O T S

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

Gyldne grupperegler Velg, om du kan, gruppemedlemmer som har samme faglige ambisjoner som deg selv. Diversiteten bør ikke være for stor – gruppe­ dynamikken må være god for at gruppen kan fungere optimalt. Bli enige om oppmøtetider og forpliktelser tidlig i prosessen. Gi arbeidet en retning ved å utforme en kontrakt og andre skriftlige do­ kumenter som sier noe om hvem dere er og hva dere vil utrette. Verdsett startfasen hvor ansvar og strate­ gier blir satt for å nå målet. Vær klar over at dess lengre dere er inne i prosessen, jo min­ dre frihet har dere til å forandre det som al­ lerede er blitt bestemt. Fordel oppgaver etter evner og anlegg.

Det er på tide å stille de store hva, hvorfor og hvordan om gruppearbeidets natur og nødvendighet.

Å være klar over hvilke personlighetstyper som finnes på gruppa kan stimulere til økt innsikt i teamdynamikken. Ta en sertifisert personlighetstest og finn ut hva du bringer til gruppa.

Kunsten å samarbeide Teamwork, problemløsing, yrkesrelevant arbeidsmåte. Uansett hva du kaller det, så vil du en gang bli plassert i en gruppe med dine med­ studenter eller kollegaer for å «skape» noe. Gruppearbeid fokuserer sjelden bare på faget og selve resultatet – prosessen for å komme i mål er like viktig. Vi skal lære å kommunisere og håndtere konflikter på en konstruktiv måte. Utvikle produkter og ideer i et studentteam bestående av både surt, salt og søtt. Hvorfor kan vi ikke sette oss i hvert vårt lesesalhjørne og konsentrere oss om pensum – alene? Gruppearbeid på timeplanen

Leder for Eksperter i team (EiT) ved NTNU i Trondheim, Bjørn Sort­ land, sitter på noen av forklaringene. Siden 2002 har EiT vært obliga­ torisk for alle masterstudenter ved NTNU. Gruppearbeid er altså ikke bare en trend, men en nødvendighet for nye Norge. – Oppgavene og problemstillingene de får og skaffer, er hentet di­ rekte fra eksterne arbeidsgivere. Det er viktig for studentenes motiva­ sjon at de arbeider for samfunns – eller næringsliv, og at de på den måten utvikler fag – og samspillkompetanse, hevder Sortland. Øvelse eller prøvelse?

EiT har likevel, på tross av sine gode hensikter, blitt heftig diskutert blant studentene i Trondheim på grunn av den tilfeldige gruppesam­ mensetningen, og har blitt beskyldt for manglende faglig relevans. Teori og praksis går ikke alltid hånd i hånd. – Den ene positive opplevelsen jeg hadde, var å lære og under­ trykke frustrasjonen jeg følte for hele opplegget. Men gruppearbeid generelt kan være morsomt når jeg bruker kunnskap jeg har lært for

16

Den beste måten å lære av hverandre på, er når hver enkelt begrunner sine standpunk­ ter og forklarer sine måter å tenke på. Å være trygge på hverandres dagsform gjør det let­ tere å samarbeide og holde en god tone.

å løse et problem jeg kunne fått i jobbsammenheng, forteller bygg­ ingeniørstudent Åshild Bokn (23). Ved Markedshøyskolen på Campus Kristiania i Oslo blir studentene stadig satt i team for å utføre oppdrag for reelle kunder. Reklame- og merkebygging-student Aina Stenersen (24) mener at noe av det mest fruktbare med gruppearbeid er at en lærer å innrette seg etter andre mennesker. – Vi var en gang seks jenter som ropte og argumenterte så mye at vi ble alle drittlei mot slutten. Men du verden så fantastisk det var å få toppkarakter og ros av firmaet vi gjorde prosjektet for etterpå, sier Stenersen.

Hvordan skal beslutninger tas, og hvordan vil dere løse uenigheter? Sjekk hverandres an­ tagelser og det dere bygger slutninger på for å unngå fastlåste konflikter. Gjensidig respekt gjør at alle våger å gi konstruktiv kritikk. Unngå å kaste ut argumenter, ideer, fakta, magefølelser og risikovurderinger om hver­ andre i et ustrukturert og ineffektivt tanke­ kaos. Lær å si én ting om gangen!

Tankedressur

Med bachelor i innovasjon, kreativitet og forretningsutvikling fra Ka­ ospilotene i Oslo har Chris André L. Brasøygård mange meninger om hvorfor vi alle bør ta gruppearbeid på alvor; – Du får trent deg i forhandlinger, konfliktløsing, kommunikasjon, presentasjonsteknikk, påvirkning og ikke minst lærer du deg selv å kjenne i forhold til hvordan andre opplever deg og din måte å være på. Dette er en styrke som gjør en bevisst på eget lederskap, egne styrker, svakheter og hva andre kan gjøre bedre enn deg, mener Brasøygård. For å komme til punktet hvor toppresultatet er i havn og alle fort­ satt er venner etterpå har konsulent og prosjektlederen råd. – Still krav til seg selv og deltakerne, og ta ansvar for å skape frem­ drift. Likevel skal en være storsinnet, inkluderende og ydmyk for å kunne dra nytte av hverandres kunnskaper. Det et er en kunst å kunne samarbeide med andre mennesker, avslutter Brasøygård.

TEKST INGRID STAKKESTAD

KILDER AINA STENERSEN (MARKEDSHØYSKOLEN)

Det vil alltid være en uformell drakamp om makt og posisjon i en gruppe. Dette kan gjøre at gruppa mister fokus på hva den faktisk skal utrette. Tenk konstruktive løsninger iste­ denfor å kaste deg inn i fiendtlige diskusjoner som bare går ut på å vinne. Vær selvkritisk. Hvilke signaler sender du ut? Er du åpen, positiv og tålmodig nok? Ofte må en bare bite tennene sammen og «kom­ me over seg selv» før en kan «møte» andre.

ILLUSTRASJON UGLYLOGO

17


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

H N W

E O A

CAMPUS 02 2008

Y R Y

(IE/UK) e n i t en l a V y d o o l B y M ro Tperuforrminbg Aoponcalyepg se Dudes (US) .D R . N.E s Raga Rock(IeSr ) s ó R Sigur

EN SMAKEBIT FRA ÅRETS PROGRAM:

A taste of Norway: What do foreign students think about typical Norwegian stuff? –

Brazilian in Norway TRANSPORTATION

I hate the tube! I guess that is because it is so cold waiting outside most of the year, and when it is very slippery or snowy, I am al­ ways delayed and miss my train. The system is very good though, especially Trafikanten. When it comes to driving, Norwegians seem very calm and nicely behaved while in traffic. Some places are no man’s land though, like Storo-krysset. It is a paradox that Norwe­ gians are able to construct road junctions like that including full chaos, when the rest appear so organized. Another thing I have noticed, is that pedestrians always expect the cars to stop. Even when the street is com­ pletely empty, you have to stop. The pedestri­ ans will not wait until this one car has passed before they cross.

PARTY CULTURE

You norwegians are crazy! In Brazil we do not drink before we go out, which that is prob­ ably due to expensive alcohol here. We usu­ ally party from 11 pm until around 4 am, and that is enough for me. You guys start at 6 pm. By midnight I am wasted and ready for bed, but then you head for the nightclubs to drink for another four hours.

STUDENT-ENVIROMENT

CRIME AND SAFETY

What crime? I feel so safe. Here I can actually keep the door unlocked and people may walk in the streets after midnight. In Brazil you would not even take a bus at night. There we must learn to be alert and take precausions, like never drive with your windows open or stand still waiting for a red light at night. You can’t even use an Ipod openly in the streets. It feels good not to have to worry about this. I think that improves quality of life.

18

! FLER NGE FOR + MA B E W R! FØLG ERINGE AT OPPD

ALLINE ALMEIDA (27) FROM BRAZIL Alline moved to Norway two years ago along with her Norwegian boyfriend. She is doing her last year of a master degree in media.

It can be quite hard to get in touch with peo­ ple in school. Many students seem very con­ centrated about their studies and do not care much for the social bit. In Brazil we have bars at the universities where people often hang out, also during the day. All though you have fredagspils and bars that open at night, these are still separated from university life. People also tend to stick to their own, in groups, and that also goes for exchange students. If you are not part of a group from the beginning, it can be hard to get into them later on.

TEKST CATHRINE MOSBERG

FOTO JUSTYNA ROZYCHA

FESTIVALPASS 5 – 9 AUGUST: 1.695,- +avgift DAGSBILLETTER 565,- +avgift

Øya Design 2008: Are Kleivan, Kleivan.net

RELATIONSHIPS

In Brazil everyone lives with their parents until they get married. Because of this, they never get a chance to put their relationship on trial. This is probably one of the reasons why the divorce rate is so high in Brazil. I think this is better arranged in Norway, be­ cause here you can move together and see how it works before you make huge deci­ sions about marriage.

Animal(USA)lpha Beirut ema (PT) Buraka Som Sist Casiokids Elepha(USn) t9 Diplo diskJokke Gerilja (US) Girl Talk berg s Roger Græ Bonanza n A e & Th ) ti-Music Health! (US (CA) Holy Fuck Howl Ida Maria Ingrid Olava(US) Iron & Wine Isis (US) (SE) José GonzaleAs-Trak (US) Kid Sister &ls Kung Fu Gir hampion (UK) Lightspee(SEd) C Lykke Li ake Master Piece Of C Moddi é (US) Janelle Mona (US) The Nat(USio) nal No Age Silje Nes (US) The Sword er (US) Okkervil Riv Pirate Love de Sigh & Explohe Trees Truls and t WE ) Yeasayer (US


FRIELE INSTANT-KAFFE Friele Instant-kaffe er ideell å ha med på lesesalen, i sekken, på båt- og hyttetur, eller hjemme i kjøkkenskapet. Kaffen er hurtig og enkel å lage; alt man trenger er kokt, varmt vann. Kaffen er fyldig og balansert, med lang ettersmak. Friele Instant-kaffe fåes i 100 og 200 grams glass, samt 200 grams pose med praktisk åpne- og lukkefunksjon.

For mer informasjon:

www.friele.no


R E P O R T A S J E


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

D O K U M E N T A R – Ortoreksi: Besatt av sunnhet –

Usunn sunnhet Når jakten på god helse tar over livet, blir det sykt – Det er jo lett å tenke at man dør hvis man spiser kaker, sier Kari, som vet godt at hun ikke dør av en kake. Likevel har hun spist ver­ ken kake eller godteri på fem år, og det synes på den vevre jenta på andre siden av bordet. Typisk nok for dem med spiseforstyrrelser virker hun over gjennomsnittet oppegående og opplyst. – Og brus. For å ikke snakke om sukker, det bør man jo unngå. Lettprodukter skal visst også være farlige. Det knytter seg inni meg som ved fobi, og jeg føler meg fysisk uvel med tanke på mat som kan gjør meg syk. Ironisk nok er det nettopp unngåelses­ mønsteret som gjør henne syk. Kari lider av ortoreksi, en spiseforstyrrelse som i utgangs­ punktet høres ut som manges drøm. Slanking er ikke hovedformålet bak den overdrevne bevisstheten rundt mat, men simpelthen det å bli sunn. Så sunn at man kan dø av det. – Hva er det som skremmer deg mest ved syk­ dom? – Jeg er ikke redd for smerte, hevder hun, og tar en tenkepause. – Tenk når man har influensa. Man blir sen­ geliggende, man får ikke trent og i det hele tatt har man ikke kontroll. Det skremmer meg. spiseforstyrrelsen har blitt tolket som et resultat av tidens ånd. Professor i sam­ funnsmedisin Per Fugelli, synes tilstandene minner om hysteri. Gjentatte ganger har han kritisert helsetopper i fleng for et ensidig hel­ sebegrep og politikere for å bedrive helsemo­ tivert skremselspropaganda. Nå står han på

TEKST SIAN CONSTANCE O’HARA

FOTO EIRIK ACKERMANN

kontoret sitt og skuer ned på Ullevål sykehus mens fingrene arbeider flittig og intenst. Når sjokoladeplaten er knekt i passende biter, leg­ ger han den på bordet og sier: – Siden vi skal snakke om sunnhet. Forsyn deg! Tversoversløyfen justeres litt, og begge bena plasseres på toppen av papirhavet som erobrer bordet totalt. Han henter frem åpningssekvensen fra en av John Steinbecks bøker: – «Han var 54 år, og hans helse var så bra at han ikke visste at han hadde den.» Der har du definisjonen på god helse. Helse er fravær av bekymringer, både i kroppslig og åndelig forstand. Helse er frihet fra frykt, å være glad i seg selv og verdsette den man er i stedet for å holde seg til glansbilder. Nå er helsebegrepet redusert til et spørsmål om molekyler og for­ holder seg til en slags overordnet standard­ helse. Problemet er at vi ikke har én helse i dette landet, vi har over fire millioner. Helse er dessuten en dypt personlig eiendom, og vi må alle få respekt som personlig bestyrer av vår egen helse. Staten opptrer i mange tilfel­ ler grenseløst når de prøver å moderere hvert individs forhold til alt. Gjennomføringen av røykeloven er ett eksempel, og den er grei. En svertekampanje i form av reklame som plas­ serer alle røykere i skammekroken er ikke greit. Fokuset på sunnhet er økende, og en un­ dersøkelse gjort av Synovate MMI antyder at hvert tiende barn i alderen 8-15 har forsøkt å slanke seg. I fjor spiste vi kostholdsprodukter for 2,2 milliarder kroner og i følge Christer

Mikalsen i Growth From Knowledge Norge (GFK) skyldes det hovedsakelig at de som kjø­ per, kjøper mer enn før. Tidligere var det al­ dersgruppen 70+ som var de iherdigste pille­ trillerne, mens den største brukergruppen er nå yngre og hovedsakelig i alderen 40-69 år. Veksten i kostholdstilskudd har vært størst de siste 2-3 årene. Divisjonsdirektør i Sosial- og Helsedirekto­ ratet og ernæringsfysiolog, Knut Inge Klepp, deler bekymringen over det sterke fokuset på slanking og sunnhet som i følge ham har mer med reklame og mote å gjøre, enn helse. – Det som skjer i forhold til at gjennom­ snittsvekten øker er at mange er litt over­ vektige, og det er enkelt å forebygge. Vi har som mål at folk skal holde den vekten de har fremfor å gå ned fordi det er vanskelig. Nå er det for stort fokus på maten i forhold til fysisk aktivitet, særlig med tanke på biltransport og gange, trappegange i stedet for heis. Det er fint at folk går i helsestudio, men det er hver­ dagsaktiviteten som teller. En annen undersøkelse fra Synovate MMI gir grunnlag for å tro at hele 63 % betrakter internett som sin primærkilde til informasjon om helse, og 97 % av disse angir at de finner det de leter etter. Bare 38 % forholder seg til fastlegen sin som førstehåndskilde i person­ lige helsespørsmål. – Det publiseres flere studier og artikler hvert år om hva som er helsefrembringende. Det som imidlertid er viktig er hva de fortel­ ler oss samlet. Veldig ofte er det snakk om resultater som ikke kan overføres på stedet. Hvis man henger seg opp i enkeltstudier så

25


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

D O K U M E N T A R

kan man få et veldig motstridende resultat som kan virke forvirrende. Det blir et over­ drevent fokus på kosthold og en del matvarer blir plutselig fy. Klepp mener det er en presseetisk sak å gjennomskue hvem som er avsender av råde­ ne som florerer, og anbefaler å vurdere dem kritisk. – Det er aldri bra å ta ting ut av sammenhen­ gen, og man må stille spørsmål ved finansier­ ing av forskningen bak konklusjonene. Enten det er legemiddelindustrien eller matvarein­ dustrien er det viktig å forholde seg kritisk. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig for den enkelte forbruker fordi bindingene kan være vanskelige å få øye på. Fugelli mener også at media og rekla­ meindustrien må ta store deler av skylden for det han mener er økende helsehysteri, eller «sunnhetsraseri» som danskene kaller det. Men den aller største helsetrusselen heter FrP, skal vi tro professoren. – Det liberalistiske tankegodset dyrker den viljessterke, og resten av samfunnet har diltet

26

D U T

etter. Vi lures inn i en diger bløff om hva vi er og hva vi bør bli. Og i den forstillingen blir dø­ den en frekk jævel som vi må eliminere i jak­ ten på fremgang. Det er et kollektivt selvbe­ drag hvor man sier at her skal ikke være sorg, bare lykke. Som resultat forsøker man å nå det perfekte i stedet for å forsone seg med det ufullkomne. Døden er den endelige innrøm­ melse av svakhet, og alle ville vært tjent med å minne seg selv på minst tre ganger daglig at man skal dø, sier Fugelli. – Å huske at du skal dø gjør det lettere å prioritere det som er bra i livet, det hjelper en til å skjelne mellom vesentlighet og bagatell. Og nettopp derfor må vi ikke være for strenge med hverandre. I tillegg til media, reklamein­ dustri og toppidrett hvorfra vi henter heltene våre, har også økonomien en plassering i denne negative utviklingen. For å ha mennes­ keverd må du ha produksjonsverdi i form av et krav om å yte noe hele tiden og være en vin­ ner. Det er riktignok ikke noe nytt fenomen, men det er skjerpet og vi ser at sorterings­ samfunnet har blitt sterkere og aksepten for variasjon mindre.

Psykiater Øyvind Røe ved Modum Bad har arbeidet i tjue år med spiseforstyrrelser og mener at medier spesielt har et ansvar for det ekstreme fokuset på sunnhet. – Dette med å leve rett og trene er det veldig fokus på, og det er all grunn til å tro at dette er et økende fenomen som har sammenheng med medienes fokus på vellykkethet. Medi­ ene vil gjerne ha enkle løsninger på vanske­ lige problemer. En del av det er å ta for seg en­ kelte studier og konkludere med at det og det preparatet er bra, enten det er vitaminer eller antioksidanter så blir livet bedre av det. Ofte ser man at de som tar til seg medierådene er de som ikke trenger å følge dem. De er sunne i utgangspunktet og lever bra nok som det er, og har kanskje størst helsegevinst av å ikke ta det med seg. Noen av dem som driver det for langt hav­ ner på Modum Bad hvor de må behandles for det skjeve synet på helse, trening og kost­ hold. – Trening kan være en måte å håndtere psy­ kisk smerte og ubehag, og når dette får en overdrevent betydning i livet kan det bli så

De har gjerne veldig høye krav til seg selv og er perfeksjonistiske i sin tenkning. ØYVIND RØE, PSYKIATER

ensidig at det går galt. Ortoreksi er ikke en of­ fisiell diagnose, det tar over ti år å etablere en ny i diagnosesystemet. Men fenomenet arter seg slik at en med ortoreksi kan få tvangs­ messige tanker i forhold til hva som er galt og riktig å spise. De har gjerne veldig høye krav til seg selv og er perfeksjonistiske i sin tenk­ ning. Når det gjelder spiseforstyrrelser gene­ relt kan også lav selvfølelse være en del av det, og en måte å kompensere for dette kan være å oppnå mestringsfølelse som får en til å føle seg god nok, sier Røe. For noen år siden besluttet Kari å gjen­ nomføre en vektreduksjon på egenhånd som resulterte i 60 tapte kilo før seks måneder var omme. I tillegg utviklet hun anoreksi. Hun hadde lyst til å reise til Australia for å studere, men ble nektet av familien før hun hadde lagt på seg litt igjen. Vel plassert på den andre si­ den av jordkloden nøt hun full frihet og ingen overvåkning hva gjaldt menyvalg. En frukt til frokost og en salat til middag var alt hun unte seg selv. – Det merkeligste var at det gikk helt fint mens jeg var der nede. Jeg var riktignok trøtt

O M A

K E R

og utmattet på kvelden, men jeg studerte full­ tid og fikk toppkarakterer. Jeg husker derimot ingenting av det jeg lærte. Alt er borte. Da hun returnerte til Norge kunne hun bokstavelig talt knapt stå på bena. På syke­ huset tok man prøver, men konkluderte med at de så fine ut. Derfor kunne de verken be­ holde henne der eller tilby henne annen be­ handling, så faren måtte bære henne ut igjen og hjem. Ved Modum Bad praktiserer man en nedre vektgrense og hun fikk derfor ikke plass der heller. Enheten for spiseforstyrrel­ ser ved Aker sykehus har et inntakskriterium å ha blitt utsatt for omfattende og fruktesløs behandling andre steder før man henvender seg til dem. – Jeg fikk til slutt plass ved et poliklinisk dag­ senter på Gaustad, og ble satt i gruppeterapi sammen med sju andre jenter med spisefor­ styrrelser. Gruppen ble ledet av en terapeut som hadde stor tro på en terapiform der vi skulle samtale oss frem til en løsning mens han trådde helt i bakgrunnen. Han skulle med andre ord ikke si noe eller delta, og var overbevist om at vi ville finne løsningen som et resultat av refleksjoner i plenum.

27


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

Det høres nesten ut som en sokratisk dialog fra gresk tid, og kan ha vært tuftet på gode intensjoner. Men gruppen fikk aldri faglige begrunnelser for behandlingsmetodene, og Kari opplevde at å få innsyn i journal nesten var umulig på tross av at det er en basal pa­ sientrettighet. Og der hvor samtalepartnerne ikke får være premissleverandør for dialogen, ville neppe oldtidsfilosofen vist seg. – Flere av jentene ble kjempesyke uten at noen grep inn, og selv sluttet jeg fordi jeg ble verre av det. Det som var dumt var at jeg ikke lenger fikk konsultasjoner med ernæringsfy­ siolog som også inngikk i behandlingen. Hun var kjempeflink og samtalene med henne var konstruktive og førte til noe mer konkret. Anoreksien er Kari kvitt nå. I stedet har den gått over i en ny form, som også manifesterer seg i tankemønstre med store begrensninger på hverdagen. – Jeg kunne ikke spise på restaurant før, men det er bedre nå selv om jeg alltid tar med meg niste på kafé. Jeg spiser bare middag hos venner som vet at jeg har ortoreksi, og da rin­

ger jeg og spør i forveien hva de skal lage og hvilke ingredienser de skal bruke. All mat må sjekkes på forhånd ved nøye gjennomgang av innholdsdeklarasjon. Kari synes det er slitsomt, men kan ikke styre det. – Alt av kostholdsråd går rett inn hos meg. Fedon og Grete Roede på én gang. Hvis noen sier at en matvare er farlig, spiser jeg den ikke mer. Det er et hav av kostholdsinformasjon på både internett og i blader, så til slutt blir det veldig lite man oppfatter som mat som er bra for deg. Jeg vet at livsstilen min gjør meg syk, men jeg kan ikke forklare hvorfor det er slik, sier hun og ser litt oppgitt ut. Hun er mer selvkritisk til det hun sier og tenker enn de fleste, noe som gjør situasjonen hennes til et desto større paradoks. – Hva tenker du når andre dytter i seg burger på burger? – Jeg tenker at de er heldige, og vet at det er jeg som har et unormalt forhold til mat. På den andre siden er det lett å tenke at når man innfører sukkerfrie barnehager og feirer burs­ dag med grønnsaker, er man ikke så ekstrem.

I perioden 1986-97 økte gjennomsnittsvekten for kvinner og menn i tjueårene med ca. 7 kilo. Målinger av 8- og 12-åringer i Oslo i 2004 viste at 21 % er overvektige.

Min studietid

HVA SLAGS STUDENT VAR DU? Jeg var en veldig flittig student. Typen som stod og trippet om morgenen i påvente av at lesesalen skulle åpne. Jeg møtte aldri opp til eksamen uten å ha lest hele pensumet. På slutten studerte jeg litt i England, og så var jeg stipendiat ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

SAVNER DU NOE FRA STUDIETIDEN? Jeg likte meg ikke så godt på Blindern i begynnelsen. Det var et rart sted der jeg ikke kjente så mange. Men det å kunne sitte og lære hele dagen og få ny input, er fantastisk og noe jeg savner i ettertid. Å studere statsvitenskap er som å få betalt for å lese avisen, noe jeg faktisk får i dag. Livet har et annet tempo når man studerer. Man kan liksom «rusle» litt. Det er ikke så mye rusling nå lenger, men heller jevnt høyt tempo.

– Kjersti Løken Stavrum: Redaktør i A-magasinet. – Hovedfag i statsvitenskap, grunnfag sosial­ økonomi og grunnfag historie, 2/3 master i management fra BI (ett kurs igjen!). Begynte på Blindern høsten 1987 og var ferdig våren 1994.

HVA GJORDE DU PÅ FRITIDEN? I fritiden laget jeg blant annet en studentavis som het Eureka som handlet om europeisk samarbeid. Jeg var aktiv i Europeisk Ungdom og engasjert i europasaken frem til folkeavstemningen. Ellers var vi blant ­annet en vennegjeng på sosialøkonomi som definerte oss som et kulturlag. Dermed fikk vi faktisk økonomisk støtte til å gå på kino. Fantastisk!

HAR DU BLITT VOLDTATT?

Vanligste spiseforstyrrelser er anoreksia, bulimi og overspising. Overspising er bare foreslått, men enda ikke anerkjent som diagnose. Ortoreksi har heller ikke fått diagnosestatus. Ortoreksi ses ofte i sammenheng med anoreksi, men retter seg i hovedsak mot et selektivt forhold til mat, fremfor et lavt kaloriinntak som et mål alene. Spiseforstyrrelser debuterer oftest i ungdomsårene, og kvinner er ti ganger så utsatte som menn i forhold til å utvikle anoreksia eller bulimi. Man antar at 2700 kvinner mellom 15 og 44 år lider av anoreksi, 18 000 har bulimi og 28 000 bedriver patologisk overspising.

HAR DU NOEN GODE RÅD TIL ­NÅVÆRENDE STUDENTER? Jeg tror det er viktig å studere aktivt, men også å finne tid til å dyrke interessene sine og være med på studentaktiviteter. Slikt får man lite anledning til senere.

Trenger du noen å snakke med? DIXI Ressurssenter arbeider med å hjelpe voldtatte og deres pårørende. Tilbudet er gratis og vi har taushetsplikt Nærmere informasjon får du hos DIXI: Tlf. 22 44 40 50, mob 930 58 070

28

TEKST MARI NATVIG SANDENE

epost dixi@dixioslo.no, www.dixi.no


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

R P R

A

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

P O T

– Somalisk bryllup på norsk. –

I borgerkrig og kjoerlighet Et sekssifret beløp fattigere, men en vanvittig fest rikere, ble Muhyadin «Moja» (26) og Hoodo (20) viet i festsalen på Oslo Arbeidersamfunn. Klamme bestillingstaler og musserende ­­­­­ (h)vin fra kusinene du hadde glemt du hadde, er byttet ut med gulltroner og en britisksomalisk popstjerne. De ukjente kusinenes stoppeklokkesvingende mødre med en bønn fra brudgommen om å være et par timer for­ sinket. – Bare ta en øl først ba han da vi møtte opp dønn presise. Torgeir, du veit, somaliere er så treige. Settingen er småbisarr: 150 somaliske menn, kvinner og barn – og to lyserosa, vett­ skremte norske nordmenn – innrammet i et mørkt og politisk ukorrekt regnskogtreverk. Portretterte arbeiderhelter skuer utover sa­ len, mens to fløyelsdraperte troner har inn­ tatt scenen hvor Gerhardsen og Lie boltret seg for noen tiår siden. Dette er den største av tre seremonier. Familiene møttes først til en markering av forlovelsen, mens kvinnene hadde en separat fest. Glohett kulturkrasj

Det er en klisjé, men det er likevel umulig ikke å nevne dem – fargene. De er overalt; på ­kjoler, lepper og smykker. Idet danse­­gulvet fylles opp er det lett å få øye på ­makker Alex der han raget et hode over resten av forsam­ lingen. Alex er en velbygd mann, men nå ­rager han nok fordi hans bein og rygg var atskil­lig stivere enn flertallets. Jeg er sikkert like ille selv, og oss to turistat­ traksjoner blir behørig tatt vare på. En ­eldre slektning av Moja inviterer oss til bordet sitt, og lar oss til og med snike i matkøen.

30

TEKST OG FOTO TORGEIR P. KROKFJORD

– Dere er gjester, sier han Og gjester skal slip­ pe å stå i kø. Vi er ikke forberedt på slikt, og heller ikke på et møte med oppvarmet porselen – på somalisk vis. De herdede nevene rundt oss ­griper tallerkenene uten å blunke. Vi aner fred og ingen fare, og er farlig nær ved å takke for tilliten med å sende porselenet rett i gul­ vet. Nervøsiteten har imidlertid gitt reak­ sjonsevnen et ekstra gir, og vi henter inn både oss selv og tallerkenene. Godt er det, og god er også maten; kylling med kryddermarinade, ris og et grønnsaks­ utvalg nesten like fargerikt som kjolene på dansegulvet. «Magisk» var i det hele tatt et treffende ord denne kvelden. Kombinasjonen av de mørke veggene og lyskasteren til den heller paniske, innleide kameramannen skaper et fantas­ tisk lys. Så er da også frysningene til stede idet brudeparet skrider inn, med brudepiker, brude­svenner og familie på slep. Dramatisk bakgrunn

All familie er likevel ikke til stede. Brudgom­ mens far er fraværende på sin sønns største dag. Han bor fortsatt i utbryterprovinsen So­ maliland. Somaliland invaderte i 2007 provin­ sen Puntland, i en fortsatt pågående konflikt hvor regjeringssoldater og utbrytergrupper sloss side om side. Dette har gjort det vanske­ lig for innbyggerne å få visum hit til landet, og dette rammet brudgommens far. Somaliland løsrev seg fra Somalia i 1991. Mens Somalia ble gjort om til et borgerkrigs­ helvete startet Somaliland oppbygningen

av et nytt samfunn. De har imidlertid aldri blitt anerkjent som stat, og forholdet mellom ­Somaliland og Somalia er i dag ikke godt Selv om Somalia nevnes på regjeringens liste over land hvor arrangerte ekteskap er utbredt, mener Moja at problemet er margi­ nalt. – Det er ikke vanlig selv om mange tror det, sier han. Man velger partner selv, men faren til den vordende bruden «godkjenner» man­ nen, for å se om han kan forsørge en familie. Hoodo og Mohjadin traff hverandre gjen­ nom ei felles venninne. – Familiene støttet oss hele veien. De ­skjønte at det viktigste var at vi var lykkelige, smiler en stolt brudgom. En fruktig avslutning

De to ser da også lykkelige ut. Smilene ­skinner om kapp med svetteperlene i kameraman­ nens panne da fire etasjer bryllupskake ble kjørt inn. Den somalisk-talende konferansi­ eren annonserer at noe skulle skje – tror jeg, vi skjønner jo ikke hva han sier. Alle slikkmunners venting bar frukter – og det i rikt monn, og i farger og fasonger mange av oss dødelige ikke visste fantes. Når Mojas forlover begynner å grave i lommene skjønte også Alex og jeg at det var noe i gjære. Krem, svette og tårer foreviges idet paret ifører hver­ andre gifteringene, mater hverandre med kake og gav hverandre det kysset. Måtte hell og lykke stå dem bi – og måtte mine rødsvidde fingertupper snart komme til seg selv igjen etter det litt for bokstavelige kulturkrasjet ved buffeen.

31


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

P T E

O T

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

R R T

– Kristopher Schau (37): Made in the sixties, born in the seventies. –

Schaus kapitulasjon Kristopher Schau tuller ikke. Men alle tror han gjør det. Nå legger han snart ned. – Jeg er veldig glad for at jeg ikke skal leve evig. At dette marerittet en dag skal ta slutt. Dette er en sad story altså. Det er en trivelig kar som kommer leiende på sykkelen en mandag formiddag i mars. Med blodsprengte øyne etter helgens kon­ sertutskeielser i Oppdal, hvor han fikk frastjå­ let rommet, måtte sove på arrangørens sofa og var nær ved å bli myrdet av fulle trøndere og møringer med hovedstadsforakt, trenger han skikkelig føde. – Karbonader er ordentlig gæmlingsmat, vøttø! Jeg begynner å bli så gammel at jeg vet å sette pris på en god karbonade, ­forteller Schau med en stemme full av repressiv ­melankoli. For tiden er Schau arbeidsledig. For før­ ste gang i hele sitt liv, forteller han. Men CVen er fylt til randen, så det skulle ikke være noe problem å skille seg ut i søkermassen. Om han får jobb avhenger nok av øyet som

32

ser, for han er både godt likt og sterkt mislikt. Med vennlig ambivalens legger han ut om sin forakt for folk flest, og snakker på en måte som gjør at man bare må være enig. Og han har i grunn litt rett. – Åtti prosent av folka rundt oss er bare dritt. De resterende skjønner at det er på tide å gå hjem, forklarer han snilt og oppfor­ drer folk til å adoptere fremfor å reprodusere seg selv, mens han sprer like dystre profetier som budskapet i sangene han skriver for The Cumshots. Når den etterlengtede karbonaden plasse­ res pent dandert med egg og tomater foran ham på bordet, blir han ordentlig glad og skryter høflig og kjekt av maten mens han takker kelneren for god service. Det skal nem­ lig ikke så mye til før tungsinnet over livets triste reise snur seg til en barnlig takknemlig­ het over tilværelsens lysere sider. – Det hjelper at det begynner å bli vår. Jeg begynner å bli så gammel. Jeg blir glad når

det er sol, og sur og irritert når det er regn. Så ­setter jeg veldig stor pris på god karbo­ nade, sier han og dveler med blikket på de ­preparerte kjøttstykkene før han hiver innpå to porsjoner ekstra sterk General snus. Selv om Schau setter pris på sterk snus og kvalitetskarbonade, tyder mye på at han også blir oppmuntret av å påføre seg selv lidelse. Nærmest som for å kompensere for at han har det for godt. For det tar ikke lang tid før blikket som for litt siden skuet med håp mot vår, pent vær og karbonader, igjen lyner bebreidende mot verdens elendighet. – Jeg synes det er noe utrolig deprimeren­ de i det faktum at jeg er et av det heldigste menneske som noen gang har levd. Som hvit mann i Norge er jeg altså blant den øverste promillen av promillen av heldige. Jeg har ikke engang menssmerter! Mine foreldre har ikke opplevd krig, og jeg kommer til å dø før naturkatastrofene får konsekvenser. Jeg

TEKST IDA MARIE HAUGEN

FOTO HENRIK LINDAL

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

33


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

Sivil status: Ensom Fra: Oslo Utdannelse: Nei Jobb: Musiker Forbilde: Riverboat Gamblers Beste musikk: Riverboat Gamblers Beste bok: Dog Eat Dog Beste film: Bytter hele tida, men «Alene mot alt» holder seg langt oppe Livsvisdom til studenter: Never kill your darlings!

Jeg deler opp dagen ved hjelp av samme metode som jeg bruker når jeg skal til tannlegen.

k­ ommer heller ikke til å dø med dårlig sam­ vittighet, for jeg har tre kids som jeg vet lever videre. At dette ikke er tilstrekkelig til å være fornøyd, viser hvor dårlige kort man tildeles som menneske. Han synes det er frekt å ustanselig sprudle over tilværelsens fullkommenhet, frekt over­ for dem som faktisk lider. Menneskene som står opp, møter dagen med største selvfølge og klager straks noe går dem i mot, gir Schau en grunn til henge kroken på døra. For nå er det kroken både for sprell og fanteri, så vel som for den møblerte verden. Man kan likevel aldri vite helt om det lurer flere påfunn i framtiden. Kimen til handling fostres nemlig av irritasjon, som gir trang til å røske tak i folk og riste litt i grunn­ muren de bygger sine holdninger på. Og nå begynner han å bli irritert igjen. Over verdens fokus på de gale tingene. Og hvor lite som skal til for å stjele overskrifter. – Jeg kunne laget et bokprogram i mor­ gen, så ville pressen kalt det for «boksjokk». Jeg kunne laget et program om treverk, så ville pressen kalt det for «furustunt», sier han oppgitt, før han utfyllende legger til: – Man gjør noe som ikke er farlig i det hele tatt, men likevel så irriterer folk seg over det. Da håper jeg at de i ettertid ser at nå har de kastet bort en hel masse tid på dette, som de kunne brukt til noe annet. Irritasjonen får som oftest utløp i alskens påfunn. Som den gangen han ved hjelp av fa­ miliær assistanse tok kunstnernavnet Hugh Martin og lurte Oslo-pressen til å tro at hans banale sauetegninger var verdifull, grenses­ prengende kunst.

34

– Alt har sitt utspring i noe akkurat der og da. Sauetegningene kom som en reaksjon på mylderet av den særdeles lite viktige kunstfo­ rmen Pop Art. Ordet kunne bli brukt opptil ni ganger i løpet av Dagsrevyen bare fordi det var tøft å si. Hysteriet rundt Pop Art var så høyt at folk bet på. En VG-redaktør, som nok fremdeles vrir seg i gremmelse, gav sauetegningene to hele sider viet debatten om figurativ versus nonfigurativ kunst. – Det viser hvor lett det er å stjele ­overskrifter fra viktige ting. De avisene vi har i dag er det vi før hadde ukeblader til, sier Schau engasjerende oppgitt. Kanskje varer det ikke lenge før det like­ vel kommer et påfunn som gir bestemødre ­landet over nok en grunn til å mene at verden ikke står til påske For Schau er det totalt likegyldig om

verden står til påske eller ei. Han blir ikke med på endetidsferden likevel. Og glad er han for det. Nå som han vet hvem som skal ta over verden, får han stadig flere grunner til å ­sperre seg inne og la den seile sin egen fordømte sjø. Han fikk et nemlig et hint av fremtid gjennom forfallsprosjektet han for seks-syv år siden viet sitt legeme til i en uke. – Alle kroppsverdiene ble jo dårligere; både kolesterol og blodkvaliteten. Det eneste som ble bedre var sædkvaliteten. Det viser jo at det er de som vier livet sitt til World of ­Warcraft som skal ta over verden. Det var egentlig dårlig stil av meg å ikke oppsummere ­testresultatene av forsknings­ prosjektet, når det så tydelig viser hva som venter oss.

Men Schau har skjønt at det er best å holde seg unna folk. For å spare dem fra deltakelse i hans destruktive forbannelser. Folk har tro­ lig ikke godt av det, og han har egentlig ikke godt av det selv heller. Etter å ha latt en bølge av ukvemsord skylle over frimurer, sørlending og tidligere NRK-sjef John G. Bernander, for å ha tatt «Et Norge i krig» av lufta, trekker han det tilbake når det med ett går opp for ham at kanskje verken befolkningen eller han selv har godt av å bli bevisst usensurert avdekning av verdens skyggesider. – Jeg bør egentlig takke den halvfascistiske NRK-herren, jeg. Han gjorde det for å skåne oss fra oss selv. Det ble jo så gærent på slut­ ten at vi teipa igjen vinduene til kontoret for å slippe å se folk. Selv om Schau selv benekter noen gjen­ nomtenkt plan med det hele, synes den gene­ relle folkeopplysningen å nyte godt av Schaus initiativrike sinne. Få andre ville ofret sjel og legeme til prosjekter som stormende provo­ serer til å rykke folk ut av deres likegyldige seiltur gjennom livet. Schau er nemlig alt an­ net enn likegyldig, og irriterer seg over hvor lite som skal til for å gjøre andre oppbrakt. Han er blant annet bannlyst fra Blitzhuset, et­ ter å ha framført anti-feministiske låter for en illsint horde feminister. – Vi starta bandet på ren trass, ettersom norsk metal var så dumt på den tiden. Folk var rasende og vi var bannlyst overalt, sier han og priser motbakken han har laget for seg selv. Men nå gidder han ikke mer. Fram­ over vil han helst mure seg inne og drive med ­musikk. Målet er å etablere rutiner for å få

unna mest mulig før fire. Resten av dagen kan han dermed gjøre det han liker aller best – å være inne. Helst i senga, men han må jo stå opp også. Derfor har han funnet en måte for at han skal slippe å grue seg så mye til dagens gjøremål. – Jeg deler opp dagen ved hjelp av samme metode som jeg bruker når jeg skal til tannle­ gen. Om en halvtime er dette over, tenker jeg. Når jeg må ut blant folk hjelper det å tenke at om en halvtime er det over. Det er som en fabrikk hvor sluttproduktet blir en tur på ­butikken. Han uttrykker med ett spontan glede over det hele. – Sånn sett så har jeg jo alltid noe å glede meg til. Det er alltid noe som er ferdig. Schau er ikke den han engang var. ­ ller så er han bare annerledes enn den man E tror han er. Han har det ikke i seg lenger, forteller han og bedyrer nok en gang at han begynner å bli gammel mann med voksende samvittighet. – Jeg var jo litt slem mot andre før. Nå orker jeg ikke engang å ta tulletelefoner. Skjønt, det varer ikke lenge mellom hver gang det rampete uttrykket som gir inntrykk av at han mest av alt føler for å dytte en gam­ mel dame over veien på rødt lys, avbryter den hjertesukkende gammelmannsmaska. Årene har tilført et preg av kledelig høflighet siden dagene fra XL-TV, hvor han terroriserte vik­ tige folk i utlandet med å ringe dem og spørre om intime toalettrutiner. Den selvplagende, fornøyde pilegrimsfareren åpenbares når samtalen dreier inn på filmens mulighet for visuell selvplaging.

– Jeg må anbefale til alle der ute som frem­ deles drekker hardt, å spare de aller verste filmene til dagen derpå. Gjør det motsatte av å gå på Spiderman 3, gå heller på Scener fra et ekteskap. Velg det verste av det verste, når du er på det verste for da blir filmopplevelsen enorm! – Det er ganske modig. – Å ja, ja. En dag jeg hadde våknet opp på en nachspielsofa på Frogner, gikk jeg rett på filmteateret og så Seven. Jeg satt der aleine på første rad og trodde jeg skulle dø! Da var jeg redd, altså. Godeste Schau er ektefølt oppriktig i talen og nyter erindringen grenseløst. Å påføre seg selv og verden dens fortjente lidelse. Men så blir han atter litt trist når han ser at det ikke er mer karbonade igjen. Nå skal Schau ut og søke jobb. Kanskje får det småsørgelige kapittelet en ny start. Schau har nemlig aldri vært i en situasjon hvor han må starte forfra. Han vet ikke en­ gang hvordan han gjør det. Kamerat og ma­ nager, Mads, ankommer kafeen og minner Schau om det nært forestående jobbinter­ vjuet. Så vender verden tilbake igjen, etter et friskt, om enn litt innestengt pust av Schau. Schau er flau for å la kameraten høre inter­ vjuet og vifter han bort mens han rødmer litt yndig under capsen. – Gå bort, du får ikke lov å høre på det er så flaut! hyler mannen som har blitt en kultfigur for å ha blottet inn- og utside for alles åsyn de siste årene. Men nå må han likevel gå for å rekke sitt livs første jobbintervju. Det betyr slutten for fortidens fanteri. Schau abdiserer, så får verden bare ha det så godt.

35


Eventyr og opplevelser! Ønsker du en litt annerledes og spennende ferie? Vi har et enormt utvalg av opplevelsesreiser over hele verden. Se noen eksempler:

AFR IKA Safari i Tanzania, Serengeti og Ngorongoro 8 dg fra kr 5.750,Safari i Kenya, Masai Mara og Lake Naivasha 8 dg fra kr 4.380,Safari i Uganda, møte med gorillaene 14 dg fra kr 9.260,-

SØR -AMER IKA Rundreise i Argentina, Uruguay & Brasil 17 dg fra kr 4.390,Rundreise i Bolivia, Andesfjellene 11 dg fra kr 3.290,Peru, Bolivia, Chile, Argentina, Uruguay & Brasil 68 dg gjennom 6 land fra kr 17.370,-

ASIA

Hvorfor reise på en KILROY opplevelsesreise?

Rundreise i India, Rajasthan Adventure 22 dg fra kr 6.180,Rundreise i Kina, fra Beijing til Shanghai 9 dg fra kr 4.770,Borneo, en smak av Sabah 7 dg fra kr 7.110,-

Våre turer gir deg en opplevelsesferie på grasrotnivå, i små internasjonale grupper og med et fokus på kultur, natur og aktivitet. Du finner ingen typisk reisende på våre turer. Vi tiltrekker oss opplevelsessøkende og nysgjerrige folk i alle aldre og fra alle slags bakgrunner fra hele verden. Å komme seg et sted er gjerne halvparten av moroa...noen ganger en opplevelse i seg selv! I løpet av årene har vi funnet ut at måten man reiser på påvirker stemningen av turen utrolig mye. Vi bruker transport av alle slag, så lenge vi tror at det kan forsterke opplevelsen - buss, tog, van, yacht, kajakk, "rickshaw", hesterygg, sykkel, "rafting" og til fots kan alle være en del av en typisk dag på en KILROY opplevelsesreise. Alt dette sammen er med på å skape en autentisk opplevelse for deg.

Prisene gjelder eks. flyreisen. Hør med oss om gode priser på fly. Spesielle betingelser gjelder og vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig plass på turene.

Oslo:

kilroytravels.no

Bergen:

Nedre Slottsgt. 23 Blindern Vaskerelven 32

Stavanger: Trondheim:

Breigata 11 Jomfrugata 3 NTNU, Gløshaugen


S T U D E N T L I V

STUDENTLIV


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

O O T

S I

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

En god regel når man pynter seg er: ta alltid av det siste du tok på!

L S L

KIRSTI IRGENS ERTSÅS, OSLOSTIL.COM

– Gatemote: Oslostil synliggjør god stil. –

KLE DEG UT AV MASSENE Motebloggere gjør moten tilgjengelig ved å dokumentere god stil blant vanlige folk.

JULIA (17)

ANDREAS (22) Jakka mi er fra Comme des Garçons. Seilerskoene fra eBay og genseren fra Fretex.

JULIE (24) Alt jeg har på meg er second hand fra butikken min Sjarm i Markveien. Unødvendig å si, stilen min er sjarmerende!

– Det er ikke en type stil som skiller seg ut, snarere har dem vi vel­ ger å fotografere til felles at de har en personlig stil. Dem man ville snudd seg to ganger etter. Dette er helt uavhengig av hva motebladene ­nødvendigvis ville sagt var mote nå, forteller fotograf og daglig leder for gatemotebloggen Oslostil.com, Kirsti Irgens Ertsås. Er det noen konkrete fellestrekk hos disse? – Ingen av dem kler seg etter boka. De er gode til å sette sammen klær på en måte som skiller seg fra andre – de har en personlig stil. Hva kjennetegner en personlig stil? – De som er veldig bevisst på skape en egen stil er ofte ute etter å ­uttrykke noe. De bruker stil til å uttrykke identitet. Det er også folk som ikke er redde for å skille seg ut i massen.

40

Jeg antar stilen min er freestyle.

TEKST IDA MARIE HAUGEN

FOTO OSLOSTIL.COM

Kan man gjøre feil? – Ofte er de som kler seg bra nettopp ikke redde for å «gjøre feil». De som driter en lang marsj i om motebladene sier at man ikke skal blande ruter og striper og lignende. Når det er sagt er et fellestrekk hos dem som kler seg ut av massene at de blander designkupp med nøye utvalgte bruktkupp og trendy innslag fra kjedebutikker. Så blan­ der de ofte også farger på en annerledes og unik måte. Er klesstil bare et spørsmål om tid og krefter? – Det er folk som er interessert i klær som skiller seg ut. Disse handler mer og bruker tid på klærne. Mange vil se ut som om de har en egen stil, men de vil aldri se forseggjorte ut. De vi stopper på Oslostil er folk som kler seg behagelig; folk med deltidsjobber og mye studenter. Men det er nok en tanke også bak den behagelige stilen.

Hvordan bli stilig og behagelig kledd samtidig? – Sprit opp det behagelige; gi kardiganen og dongeribuksen et løft med et tøft skjerf, strømpebukse, leggvarmere, en lue eller hatt. Det gjør mye med helhetsinntrykket. Er det noen regler man kan huske på for å unngå nordmenns store frykt; å være for pyntet? – Vær bevisst på at man uttrykker ting med det man har på seg. Plukk heller bort enn å legge på. En god regel når man pynter seg er: ta alltid av det siste du tok på! En fin lommeregel. Stadig flere bruker «vanlige folk» som inspirasjonskilder. Moteblog­ ger verden rundt ekspanderer i popularitet. I Norge er det foreløpig bare Oslostil som bidrar til trenden.

41


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

O O T

S I

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

L S L

TONY (22)

MARIT (24)

Capsen er fra New York Yankees. Dior Homme solbriller. Skjorta er fra Cosby NYC og

Jeg fikk jakka på Håkki i Trondheim, og skjerfet er fra H&M. Jeg fant vesken i Top

skoa er fra H&M.

Shop I Gøteborg. Buksene er fra Cheap Monday og støvlene fra Din Sko.

FREDRIK (20) Sko og jakke er vintage, kjøpt i London. Buksene er fra Levi’s, og skjerfet og genseren er fra H&M. Stilen min er vintage rock.

42

43


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

R G R

Å I Å

CAMPUS 02 2008

D R D

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

P I M P M Y HYBEL

– Fra stygt til stilig for 1000 kroner. –

Studenttips: Rettigheter for deg som er nyutdannet og arbeidsledig. –

PROSJEKT: Et dystert, lite soverom i et typisk studentkollektiv på Grünerløkka.

Mens vi venter på jobb Arbeidsmarkedet kan være brutalt. En av grunnene til at femårig universitetsutdannelse ikke gir deg walkover til drømmejobben, er at flere og flere tar høyere utdannelse. En utdannelse medfører likevel lavere risiko for arbeids­ ledighet enn om du ikke hadde ofret tid på skolebenken. En tommelfingerregel er dessuten at alle til slutt får arbeid, selv om det kan ta sin tid, og ofte koste uttallige jobbsøk­ nader og frustrasjon. Og selv om du er aldri så arbeids­ ledig, har du likevel økonomiske rettigheter – og valg. Begrenset hjelp hos NAV

Dersom en går rett ut i arbeidsledighet etter endt ut­ danning, kan du søke om dagpenger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). NAV utbetaler dagpenger dersom visse vilkår er til stede. For det første må du ha hatt en arbeidsinntekt på minst kroner 100 218 i det sis­ te avsluttende kalenderåret, eller minst kroner 200 436 i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene. Du må også være villlig til å påta deg ethvert arbeid hvor som helst i Norge, og dokumentere at du er en aktiv jobbsø­ ker. Dagpengenes størrelse utgjør 2,4 promille pr. dag ut i fra hvor mye du tjente før skatt det siste året eller de tre siste årene. Du kan få dagpenger i ett eller to år, avhengig av om du tjente mer eller mindre enn 133 624

44

kroner året før. Det er altså liten økonomisk hjelp å få fra NAV, med mindre du har tjent tilstrekkelig med penger mens du har vært student. Sosialtjenester

Dersom det ikke er dagpenger å hente, kan du søke om sosialstønad. Her må du oppsøke ditt lokale NAV- eller sosialkontor. Frem til år 2010 vil denne tjenesten være forskjellig fra kommune til kommune, men fellesnevne­ ren er at du har rett på økonomisk sosialhjelp dersom du oppfyller vilkårene i sosialtjenesteloven § 5-1, og ikke har andre muligheter til å forsørge deg. Sosialtjenes­ teloven sier i denne sammenhengen at: «De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad». Dette viser at for å få sosialhjelp kan du for eksempel ikke engang ha innskudd på BSUkontoen din. Størrelsen på beløpet samt hvilken annen hjelp og oppfølging du kan få for å bli selvhjulpen skal vurderes individuelt og skjønnsmessig ut fra hvilke behov du har. Økonomisk støtte blir for eksempel ofte gitt i kombina­ sjon med rådgivning til søkeren.

TEKST ØYSTEIN HAGEN

ILLUSTRASJON SIGBJØRN LILLEENG

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

45


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

P I M P M Y HYBEL

P I M P M Y HYBEL

RESULTAT: Lyse og harmoniske farger åpenbarer et sted for hvile og drømmerier.

Et soverom i et studentkollektiv har som oftest en salig blanding av pug­ ging, eting, elskov og hvile. Pimping av et soverom leder umiddelbart tan­ ken inn på røde lys og leopardmønstrede pynteputer, noe som neppe er en optimal løsning for rommet hvor Joakim Møllersen, denne utgavens heldige utvalgte offer, residerer mellom to utenlandsopphold. LA DET BLI LYS

– Oj, utbryter Campus’ interiørekspert Christine Snekkenes, idét døra smeller inn i en av de to sengene som fyller Joakims sju kvadratmeter lille rede. Bøker ligger strødd utover og vitner om at hovedbeskjeftigel­ sen for den unge mannen fra Kirkenes ikke er å tenke på dandering av ­telysholdere i vinduskarmen, men snarere å komme seg helskinnet gjen­ nom 67 studiepoeng i spansk og portugisisk. Christine bemerker umiddelbart at her må det lamper til. Hele tre nye lamper fra IKEA blir omhyggelig plassert for å få den rette oppløftende virkningen. – Lys og lyse flater gjør at et lite rom virker større. Såpass små soverom tjener også på å ha en rolig fargesammensetning, sier hun og velger å holde seg innenfor et spekter av svart-, hvit-, og blåtoner. HARDE REALITETER

– Jeg vil på det sterkeste anbefale at en av sengene må ut, antydes det fra interiørkonsulenten og eieren blir faktisk så overbevist at senga hav­ ner uti bakgården etter endt dyst. Teppet vi oppdaget under sengene blir byttet ut med et nytt og friskere et, og et bilde blir hengt opp på veg­ gen sammen med Joakims argentiske flagg, til inspirasjon for framtidige reise­planer. HERLIGHETENS VARIGHET

Tips fra Christine: Velg seng som er i samsvar med rommets størrelse Lys og lyse flater gjør at små rom virker større Små rom blir fort rotete, «samlingssteder« for ting er nyttig Skrikende farger og kontraster i et soverom kan være forstyrrende, velg farger som harmonerer

Joakim er velsignet med en av disse samboerne som har alt, deriblant verktøykasse med alt man kan tenke seg av duppeditter og opphengs­ mekan­ismer. Med en av disse, samt nedarvet kunnskap om snekring, blir en oppbevaringshylle for aviser og bøker festet til v­ e­ggen. – Oppsamlingssteder for ting er essensielt for å kunne begrense rotet som fort oppstår når man har begrenset plass, sier Christine mens hun vurderer varigheten av sitt verk. Skepsisen bunner i det enkle forhold at hele kollektivet inviterer til ommøbleringsfest samme kveld. Handleliste: Stålampe: Ikea 65,Sengeteppe: Ikea 149,Bilde: Ikea 89,Ramme: Ikea 225,Arkiveringshylle: Ikea 75,Smålamper: Ikea 78,Teppe: Ikea 98,Pute og putetrekk: Ikea 129,Lyspærer: Ikea 58,-

46

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

TEKST ANE GUNHILD ULEBERG

FOTO JANNE RUGLAND

INTERIØRDESIGNER CHRISTINE SNEKKENES

47


Prima programmerer er på plass

93'8:+9:;*+4:+8 96'8+86+4-+8 Vi har samlet sammen studentrabattene i én oversikt slik at du enkelt kan finne de beste tilbudene, og dermed spare penger gjennom hele skoleåret. Det er smart det! Alt du trenger er gyldig studentbevis. Da kan du velge og vrake mellom hundrevis av studentvennlige bedrifter, og spare 10 – 50 % hver gang du skal kjøpe noe. Det blir fort penger av slikt.

Om du trenger frisør, tannlege, bussreise, klær, sko, belter, opplevelser, overnatting, skole-bøker, viskelær, øl, hudpleie, pizza, shampoo, jakke, ferie, leiebil, briller, advokat, ny sykkel, ordbok, fiskestang, akebrett, sushi, tv, avslapping, undulat, baguett, innbinding, svømme-føtter, iPod, boxershorts eller nesten hva som helst ellers – så finner du nærmere 1000 studentvennlige bedrifter som tilbyr akkurat dette.

Vår common sense controller har full kontroll

Så om du vil være smart kan du sjekke alle tilbudene som ligger tilgjengelige på www.StudentKatalogen.no

Munter montør muntrer nå opp i Valle!

VI HAR FORTSATT MANGE LEDIGE PAR! Agder Energi er landets tredje største energikonsern, og vi har høye mål for årene som kommer. Nye medarbeidere er allerede på plass, men vi har fortsatt mange par sko å fylle. Vi søker alt fra energiske montører med stolpesko og truger til strukturerte strateger i spisse skinnsko med eller uten høye hæler. Hos oss får du trivelige kolleger, godt arbeidsmiljø og muligheter til å bli god på vann, vind, varme, drift, energisalg, bredbånd og energitilknyttede tjenester. Erfaring eller ikke, kontakt oss gjerne på aejobb.no.

Størst på papir og nett!


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

F O E

E

N M N

– Campus undersøker tegn i tiden –

Den herlige flytsonen Alt flyter – men flyter ikke ut. Her er det tale om den optimale situasjonen hvor du yter og nyter, samtidig. Jeg snakker om tilstanden flyt – og er ikke alene om å gjøre det. Lisa Vivoll Straume, doktorgrads­ stipendiat i psykologi ved NTNU, vet det meste som er å vite om flyt, og mener at det handler om langt mer enn mote. – Er flyt mer enn bare et moteord? – Flyt er ikke engang et nytt begrep. Det er over 30 år siden den ungarske psykolo­ gen ­Mihaly Csikszentmihalyi lanserte begre­ pet flow, og i ettertid har flyt blitt en viktig bestand­del innen såkalt positiv psykologi. – Likevel er det større interesse for flyt nå. Det kan handle om en større endring i samfun­ net hvor vi blir mer opptatt av å legge vekt på det positive, det som fungerer. Men mennes­ ker har alltid søkt å definere lykke, sier Vivoll Straume og minner om at Aristoteles formu­ lerte teorier om det gode liv. ­Flyt­­forskningen tar imidlertid mer konkret sikte på å omsette teori i praksis. Da doktorgradsstudenten selv var student, var det en aha-opplevelse å lære om begrepet. Endelig noe som satte ord på hvorfor hun maktet å sitte på lesesalen til langt på natt uten å miste fokuset! Indre motivasjon

alle mulige situasjoner. Noen opplever flyt når de musiserer, andre når de løfter tømmer, andre igjen når de matematiske ligningene stemmer. Flyt-følelsen er altså ikke reservert for bestemte aktiviteter. «En latent ressurs i alle»

Ting går av seg selv når man er i flyt, men flyt er ikke identisk med automatikk. Å handle på autopilot krever ingen nevneverdig energi­ mobilisering. Under flyt, derimot, er kompe­ tanse, klare vurderinger og hurtige avgjø­ relser nødvendige. Som når man står på ski nedover et bratt heng eller gjennomfører en krevende lingvistikkeksamen. – Hvor går skillet mellom flyt og konsen­ trasjon? – Flyt er en mer altoppslukende, intens og positiv opplevelse. Å være i flyt står i kontrast til å være bevisst på seg selv. Derfor har nok små barn flere og sterkere flytopplevelser. De leker nesten dagen lang, og blir lettere opp­ slukt. Flyt for voksne kommer mer glimtvis idet man beveger seg ut og inn av flyt hele dagen. Flyt er ikke noe man får til, det er en biologisk nødvendighet som ikke kan unngås. Å påstå at man aldri har vært i flyt, er som å hevde at man aldri drømmer om natten. Flyt er en latent ressurs i alle.

– Kan du beskrive opplevelsen av flyt? – I flytsonen går man så opp i fokuset på det man gjør at man glemmer tid og sted. Inspirasjon, engasjement og nysgjerrighet Kunsten å finne flyten tar over i så stor grad at man ikke lar seg dis­ – Kan man trene seg opp til å kjenne flyt, for ek­ trahere, og utholdenheten øker. Når man er sempel i studiehverdagen? i flyt, er man uavhengig av andre mennesker – Man kan øke bevisstheten om egen yte­ og handler etter en indre feedback, en indre evne, ved å heller merke seg det som funker, motivasjon. Ikke med tanke på en eventu­ enn det som ikke gjør det, altså registrere ell belønning. Handlingene skjer intuitivt, gode situasjoner for så å oppsøke dem igjen. noe som innebærer at man mestrer og yter Flyt og kreativitet er ikke det samme, så man maksi­malt uten å være bevisst på at det er trenger ikke endre livsstil eller personlighet, nettopp dette man gjør. Flyt kan inntreffe i men prøve å motivere seg selv, forteller hun.

50

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

TEKST HEIDI SÆVAREID

ILLUSTRASJON INA SVARSTAD

Positiv psykologi søker, som navnet tilsier, å vektlegge positive opplevelser og setter løs­ ninger i sentrum. Altfor ofte husker man best det man ikke mestret, og de fleste finner flere feil enn fortrinn ved seg selv. – For å finne flyt i en arbeidssituasjon bør prosessen og læringen stå i fokus – ikke kun resultatet. Vivoll Straume og trekker også fram barn som forbilder. – De er flinke til å være i situasjonen, og l­ærer uten frykt for å gjøre feil. Voksne har lett for å la seg hemme av selvkritikk og tankesett som fører til forutinntatthet i møte med nye arbeidssituasjoner. Det man tror at man ikke klarer, vil man ofte ikke prøve på selv om man gjerne klarer mer enn man tror! Men det er vanskelig å oppnå flyt hvis gapet mellom ut­ fordringer og ferdigheter er for stort. mellom kjedsomhet og angst

Mens lette oppgaver fremmer kjedsomhet, slår ofte store ut i frykt for at man ikke klar­er å mestre dem. – Flyt kan anses som tilstanden mellom kjedsomhet og angst. Det er derfor viktig å følge sitt eget tempo og gradvis bygge ut sine kunnskaper og ferdigheter, slik at det stadig går fremover. Lego er en oppfinnelse som har tatt konsekvensen av dette. Alle barn liker Lego, for de kan regulere utfordringen etter hvert som kompetansen øker. Studenter leker trolig sjelden med Lego, men legoprinsippene er likevel anvendelige i studiehverdagen. En kan lage seg delmål, føl­ ge trinnene, utfordre seg selv og prøve å mer­ ke seg de små, men gode flytopplevelsene. – Siktemålet trenger ikke være å tenke ­pos­­itivt hele tiden. Ofte holder det lenge å ikke tenke negativt.

51


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

T G A

I & N

CAMPUS 02 2008

Vil du være kollegaen vår?

N T G

Informasjonsavdelingen 01/08 - pt0001

Gadgets: Bruk oljepengene på produkter fremstilt av olje.Midlertidig lykke med en ettersmak av tidløs ironi. –

Psykisk nedbrytende kake [52 KR] CRAZYABOUTGADGETS.COM

Vekkerklokke på hjul [255 KR] THINKGEEK.COM

Det er ikke lenge til bikinisesongen, og det er ikke sikkert at du klarer å stramme deg inn igjen i tide etter at både julenissen og påskeharen har ledsaget deg ut i kalorispekkede fristelser. Denne lille kaken som kan festes på kjøleskapsdøren hjelper deg å holde deg i skinnet. Når du trykker på den, uttaler den motiverende kommentarer av typen «A moment on the lips, a lifetime on the hips», eller «Those who indulge bulge».

Kronisk B-menneske? Her er endelig løsningen! En vekkerklokke på hjul som du må jage rommet rundt for å slå av. Straks den begynner å ringe, ruller den av nattbordet, ned på gulvet hvor den ikke bare beveger seg rett frem i full fart mens den hyler infernalsk; den tar også tilfeldige retninger, som duker for en fantastisk morgenstund der du ligger strak ut under senga og famler etter monsteret i søvne.

En verden av muligheter ABB er en verdensledende leverandør av elektro- og automasjonsløsninger til kraftbransjen og til olje- og gasssektoren, såvel som til prosess-, skips-, papir- og metallindustrien. ABB satser tungt på forskning og har lang tradisjon for utvikling av kostnadseffektive, pålitelige og miljøvennlige teknologier. ABB-gruppen har 110.000 ansatte i 100 land. Det gir muligheter for å arbeide i internasjonale miljøer, i en lang rekke bransjer og ulike kulturer.

Kitty-casso maleskrin for Pus [112,50 KR] X-TREMEGEEK.COM

UV-bakteriedreper [408 KR] THINKGEEK.COM

Statisk eleksitritet-fjerner [51 KR] THINKGEEK.COM

Har du en katt med fritidsproblemer? Her er hva den trenger; et maleskrin som gir den mulighet til å utfolde sine kunstneriske evner. Med flere tusjer, ark, en ramme og tre potebeskyttere er det ingen grunn til å nøle for Pus. Den hevdes å passe for alle raser, men merk deg at katten ikke er inkludert i pakken. Kan også fås for hunder, og hvis du eller katten ikke er hundre prosent fornøyd, får du pengene tilbake.

Ja, nå er den endelig her. Middelet som gjør at du ikke trenger å vaske. Det er en bakteriedreper som rengjør ved hjelp av UV-stråler. Den ser ut som en mobiltelefon, men har mere stråling og færre knapper som dine late og pølsete fingre kan bomme på. Alt er infisert nå for tiden; tastaturet skal visst være skitnere enn dassen, så her er mange grunner til å løpe og kjøpe. Bare pass på å ikke rett den mot ozonlaget.

For den nervøse i blant oss. Av og til hender det at man får støt i form av statisk elektrisitet som dukker opp uventet. Spesielt utsatt er vår subbende, teppe-eiende generasjon. Nå er imidlertid hjelpen her, og med denne lille saken fjerner du de dumme elektronene som har festet seg til deg. Henges på nøkkelknippet og trenger ikke batterier ettersom den livnærer seg på statisk elektrisitet.

Ledige stillinger finner du på www.abb.no/muligheter

www.abb.no Tlf. 03500 © Copyright 2008 ABB.

52

TEKST ANE ULEBERG OG SIAN O’HARA


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

L S M

E A E

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

V M N

– Studentkjoerlighet: Hvordan takle et avstandsforhold? –

Kunsten å savne Forelskelsen gløder. Det har nettopp begynt. Herlig – men vrient, for man bor milevis fra hverandre til daglig. Er det håp om et levedyktig forhold?

Andre har vært sammen lenge og er vant til å ha partneren i nærheten – kanskje på nabo­ hodeputen. Hva skjer da når den ene plutse­ lig vil reise utenlands? Er det greit å dra hvis partneren er sterkt imot det? Jeg spør sam­ livsterapeut Frode Thuen. – Enighet er nok best. Noe annet kan gi ut­ trykk for at man ikke tar forholdet på alvor. Men på den annen side er det nok et tegn på usunnhet å ikke makte tanken på en viss tids atskillelse. Da stoler man kanskje ikke fullt ut på kjæresten sin. Hva er lettest – å dra eller å bli? – Vanskelig å si. Utfordringene er av ulik art og vil variere fra person til person. Den som drar, får jo masse impulser og spenning, men

54

TEKST HEIDI SÆVAREID

ILLUSTRASJON IDA EKROLL

kan også oppleve ensomhet og følelsen av å være «lost». Den som blir hjemme, utsettes for tomhetsfølelse og kjedsomhet. Her er det viktig å ikke sette livet på vent, men fylle ti­ den med noe meningsfullt. Ambivalens

Avstandsforhold gir både gevinster og ut­ fordringer. En positiv faktor er selve anled­ ningen til savn, den stadige påminnelsen om forholdets verdi – som lett kan tas for gitt når man treffes daglig. Men savnet er også en på­ kjenning. – Ikke alle forhold tåler belastningen, Å lengte i månedsvis krever utholdenhet. Avstands­forhold passer dårlig for dem som er grunnleggende utrygge i sin tilknytning til

andre. De vil nok lett bli usikre og engstelige. Mange kan dessuten lett fristes til utroskap i fravær av partneren. Det er ofte når «søliba­ tet» tar på, at tålmodigheten settes på prøve. Er «åpne forhold» en løsning? – Sjelden! Kommunikasjon

Thuens inntrykk er at havari-risikoen øker proporsjonalt med atskillelsestiden. Et stall­ tips er altså å sørge for jevnlig kontakt. Men det kan være lurt å dempe eventuelle sky­ høye forventninger før man sees, for å unngå skuffelse eller frustrasjon dersom ikke alt er slik man hadde tenkt. Her har langvarige for­ hold gjerne bedre utgangspunkt enn ferie­ flørtene. Det er alltid godt å ha prøvd seg på hverdagen sammen. Hvor lenge kan man opprettholde et avstandsforhold? – Det er helt individuelt. Noen lever slik i årevis og trives utmerket, men de fleste vil nok synes det er lite tilfredstillende i lengden. Stikkordene for å takle avstandsforhold er imidlertid å kommunisere godt om det som er vondt. Dette kan man for eksempel lære på samlivskurs, som de fleste får utbytte av. Sunt

Utfordringer til tross – Thuen mener at det er sunt og styrkende å gjennomleve perioder med avstand. – Alle kan ha godt av å være borte fra hver­ andre iblant. Men man trenger ikke teste for­ holdet for enhver pris. Det er vel test nok å leve sammen, vanskelig som det kan være!

55


Siviløkonomene

LURER DU PÅ: HVA du skal studere?

- det lønner seg å være medlem!

HVOR du kan studere?

Siviløkonomene er en interesseorganisasjon for personer med økonomiskadministrativ utdanning på masternivå. Våre medlemmer får tilgang til en rekke fordelaktige medlemstilbud.

HViLKEN skole som passer for deg?

Du som student får blant annet svært gunstige bank og forsikringstilbud: - Programmet Student GRATIS i 5 år (DnB NOR) - VISA/MasterCard med inntil kr 25 000 kr i kreditt - Gebyrfrie uttak i minibank - Førstehjemslån - Depositumslån - Livs-/uføreforsikring (kan erstatte en kostbar gjeldsforsikring) - Reiseforsikring

Alt på ett sted - Enkelt å finne fram.

Studiesøk | Skolepresentasjoner Studiestedsguider | Nyttig informasjon www.studievalg.no

SKAP M E L D E ÅR TM STUDEN KR 250,- PER KUN PÅ: KOSTER DEG INN I DAG .NO MELD LOKONOMENE IVI WWW.S


F Y L L E P R E I K – Verdensproblemer løses på fylla: Hvordan kan vi bli kvitt narkotika på verdensbasis? –

.————————————. | | | | | NO SMOKING | | | ___ ( ( ) |____________| / \ ( ) || c -) || \___<——’ || | || \ || |\ || | \ || ^ || |\ || | \ || |_ \_

N N N \ \ \ \ \ \ \ \

N N N / / / / / / / /

o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o XX o XX o o o o o o o o o o o o o o o o o o o / \ o o / o o o o o \ / /o ||||| o\ \ / / o ||||| o \ \ / / o o o o o \ \ / / \ \ V V V V V V

__ /. | /_ | \ _/ | o>---/ | / | / ^ ____ / / | ___| |/__ / | |____________| _/ _| ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

58

Jason Oram (24) --------------------Student of life (bum)

--------------------Just smoke ’em. I don’t give a fuck!

Adrian Elderhurst (28) --------------------Archi­ tecture and con­ struction management studies --------------------Just suck it in, get your pants off. No seriously, punishment for the middlemen, not just the importers. Don’t glorify it with all those motion pictures.

Janne Grytemark (21) --------------------Journa­ liststu­ dent

--------------------Klipp plenen eller spør Mark som fiksa flisene på terassen vår. Næææh, du må nok starte med foreldrene. Stoffer + dårlig miljø = dragsug. Ja, start med foreldrene du, og se hvordan det går.

.———————————. | | | | ___ | |/ \ ____ | NO |c ../ 96%| | DRINKING |\___*\____| | EITHER | | ^ | | /|\/ | |/ | |———————————|\ ( | | \ \_____|

________ / ______ \ / / \ \ / / \ \ | | | | | | | | | | / / / / / / | | | | _ _ |_|

__________________ * * * * * *__________________ * * * * * __________________ * * * * * *__________________ * * * * * __________________ * * * * * *__________________ * * * * * __________________ * * * * * *__________________ * * * * * __________________ *_*_*_*_*_*__________________ _____________________________ _____________________________ _____________________________ _____________________________

.---. o<.....>o ( ) d . . b (o) \_@_/ / =---- ^---/

/ \

/

\

/ \ .ooooooo. _| |_

Henriette Slaatsveen(21) ----------------------Journa­ liststu­ dent

----------------------Fantasien er i helvete nå…. Drit i ­ drugs, la oss bare drikke oss dritings. Hånd i hånd fra Afrika til Kina. Mye koseligere.

Ruth John (22) --------------------Financial planning studies

--------------------Why would you wanna do that?

Jake Summers (22) --------------------American Marketing studies

--------------------The US is trying to do something about it, you know. It’s just one of those shit ass jobs the world police has to worry about.

___ / \ / \ (_ _) C ^^ b o ” o \_U_/ \_U_/ _| | / |`-----<3-----O|O\ / | | \ / | | \ ^ / \ / \ / \ / \ /_____\ _/ \_ _| |_ ,,,

________ _.\\\\\\\\\ /|\\\\\\\\\\\ |// .\.\\\\\\\\ |/ \\.\\\| | __ __\\\| \ . ´´ . \/ ( ) . /_\ . | WWW | Y .-_-. Y| |\ / | _/ Y._”_.Y |__ / \_ ./o\ _| \ ) \|(_)\./ ( /___ \/ \ / _\ \. \ / __/ \ \/ ./ \/ / /.|

___ . |___|_ | / \ | c .. | \__O/ @ | / /|Y_/ Y | | | (| ___/\ | \ \_

___ / \ c oo \__~/ | /|\ Y | \ | | \ (| ___/\ | \ \_

Ane Løvold (21) --------------------Sosialan­ tropologi, UiTø

Ragnhild Løseth (22) --------------------1 avd. Jus, UiO

---------------------

---------------------

Med kjærlighet.

* 404 ERROR: FILE NOT FOUND *

Ansette sinnsykt bra advokater, som er de som virkelig kan moral og integritet. ­ Hus på landet, hund og 2,5 barn.

Marius Thuen (23) --------------------Digital sikkerhet og etter­ etning, Noroff

Marit Enerhaug (22) --------------------Medievi­ tenskap, UiO

---------------------

---------------------

Drepe alle sammen og brenne stoffet.

Ole Johnny Lunde (19) --------------------Tverr­ faglige kjønnstu­ dier, UiO --------------------Få bort brukerne fra gata og få gode behandlings­ tilbud. Får man bort de som bruker narkotika, så er det ikke lenger noen å selge til.

c:\> deltree c:\Drugs c:\> FM-27: An error occurred during this operation. Please try again. c:\> MD c:\Love c:\> Access denied c:\> deltree c:\Anxiety.exe c:\> ! Fatal error Shutting down...

_____________ O_____________) | | | \ | ___ | \/\ /\ \| / \ | \/ \ \ C >< b | \ |\ \___/ | = | @ _| | YOU | \ / |`-----< | GONNA | \/ | | DIE!! | | |_____________| ^ | | / \ | | / \ _|_ _|_ _/ \_

Om alle hadde vært rusa på kjærlighet, ville verden vært en bedre plass. Om alle var trygge på seg selv, og alle sosiale konvensjoner forsvant, da hadde ingen trengt å dope seg for å være noen andre. Caroline Urke (23) --------------------Hudpleie, Hudpleie­ akademiet.

--------------------Få mer fokus på konsekvenser i hverdagen, som hvordan det påvirker kroppen, sosialt og familieliv. Generell nulltoleranse. Litt røyking her og der kan ofte føre til mer.

Donna Harrison (21) --------------------American PR and commu­ nication studies

Anja Rokstad (23) --------------------Generell finans (olje og gass)

Alfred Ekornes (23) --------------------Infor­ matikk, NTNU

---------------------

---------------------

---------------------

Don’t ask me, I’m just daddy’s little princess who doesn’t know about the dangers in the world. Ha, ha, ha.

Bananblad. Hvis folk røyka mer bananblad, så hadde de gitt opp all anna narkotika.

TEKST OG FOTO INGRID STAKKESTAD OG CATHRINE MOSBERG

* LOL *

Gjøre det lovlig. * Alfred has joined the Da ville den ulovchannel lige industrien bli <Alfred> Hay guys ødelagt. Men det * Laws has quit the channel * Illegal_industry has quit the fjerner jo ikke selve ­roblemet. Narkotika p channel er ukult! <Problem> Hay Alfie sup?

59


anonym e-post

Nå kan du også kontakte RUStelefonen på SMS! Send SMS <ditt spørsmål> til 08588 i åpningstiden for personlig svar, eller send et av følgende kodeord til 08588 og få automatisk svar hele døgnet: ALKOHOL, HASJ, KOKAIN, AMFETAMIN, ECSTASY, LSD, FLEINSOPP, GHB, HEROIN, BENZO, GASSER, LIGHTERGASS, BANANSKALL, KHAT, METAMFETAMIN, FORMFETT, URINPRØVE. Tjenesten koster kr 1,-


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

K R E 62

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

A R

R I E 63


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

Vi legger vekt på personlige egenskaper, karakterer og hvor intressert søkeren virker i jobben.

Karaktér eller karakterer? Personlige egenskaper kan telle mer enn vitnemål.

GURI LARSEN, ADECCO SELECT

– Da kan man lure på om valg av selve studie­retningen har vært riktig for personen, sier Hage. – Blir dere skremt av søkere som er ekstremt skoleflinke? – Vi lar oss ikke skremme av personer som er flinke på papiret. Det vil aldri alene være diskvalifiserende. Papirene sier noe om stu­ dentens «bunnlinje», så vil intervjuet og referansesjekker fortelle mer om personen, forteller Hage.

– Jusstudenter har alltid vært veldig karakter­ bevisste, sier Marte Solberg, utdannet jurist fra Bergen i 2005 og nå advokatfullmektig hos Brækhus Dege i Oslo. – Det er vanskelig å vite nøyaktig grunnene til hvorfor de er så opptatte av karakterer. En forklaring er likevel at særlig advokatfirma­ ene vil ha de beste utdannede juristene. Med mange søkere til en stilling, er karakterer en god indikator på hvor dyktig jurist du er, ­mener Solberg. Advokatfullmektigen mener likevel at det er visse kvaliteter som kan kompensere for et lavt karaktersnitt for å få en stilling innenfor advokatbransjen. – Jeg tror det er viktig å spesialisere seg innen et fagfelt, slik at du har en spisskompe­ tanse. Dessuten teller det positivt å ha vært utenlands, kunne forskjellige språk og ha hatt traineeopphold i for eksempel advokat­ firmaer. Rådet er uansett å stå på og ta kon­ takt med arbeidsgiverne, og vise hva du er god for, sier Solberg. – Praksis og personlighet

Ettertraktede ingeniører

Personlighet, takk. Karakterer er bare én av flere ting som vektlegges

Morten Abel, redaktør i Aftenposten, fortel­ ler at for å få jobb hos dem, er de på utkikk ­etter en blanding av utdannelse og person­ sier Abel, som legger til at karakterene til lige egenskaper. ­potensielle arbeidstakere ikke teller så mye. – Vi krever ikke nødvendigvis en ren journalist­utdanning – mange av våre jour­ – Samsvar med jobbprofilen nalister har en mangfoldig yrkesbakgrunn. Rekrutteringsansvarlig og personalrådgiver i Relevant praksis fra andre aviser er også et Statnett, Tordis Hage, forteller at Statnett la­ vesentlig moment når vi skal ansette noen. ger en jobbprofil av hva de krever av søkeren Dessuten rekrutterer vi mange på bakgrunn når de lyser ut stillingen. av sommerjobber i redaksjonen og praksis­ – Hos oss rekrutterer vi mange sivil­ plasser hos oss i regi av journalisthøyskolen, ingeniører fra Energi og miljø-linjen ved

64

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

NTNU. Vi legger vekt på personlige egenska­ per, karak­terer og hvor interessert søkeren virker i jobben. Det er også av betydning om vedkommende har hatt relevante sommer­ jobber, praksis eller vært engasjert utenom studiet, sier Hage. Hun medgir samtidig at det vil være van­ skeligere å få jobb i Statnett dersom alle karak­terene er svært dårlige, altså at studen­ ten ikke har «klinket til» på noen fag.

TEKST ØYSTEIN HAGEN

FOTO EIRIK ACKERMANN

Representanter for arbeidsbemanningsbyrå­ ene Adecco og Manpower har nokså like opp­ fatninger av hvilke kvalifikasjoner arbeidsgi­ verne vektlegger i ansettelsesprosessen sin. – Både våre kunder og vi er opptatt av at ­utdannelsen er fullført; hvis ikke kan man for eksempel ikke bruke tittelen ingeniør, sier di­ rektør Guri Larsen i Adecco Select. – Karakterer er selvsagt viktige, men i dag er det mulig for alle ingeniører å få seg jobb så lenge man er arbeidsvillig og initiativrik, fortsetter hun. Larsen legger til at i de neste ti årene, vil mangelen på teknisk arbeidskraft være vel­ dig stor, og da spesielt innen ingeniørfagene. Marianne Klingenberg Ellefsen i ­Manpower har inntrykk av at det er sjelden karakterene spiller så stor rolle for arbeidsgiverne. – Min oppfatning er at de arbeidsgiverne vi er i kontakt med, særlig verdsetter kvaliteter som fullført utdanning og arbeidserfaring. Det er sjelden de krever et visst karaktersnitt. Basert på vår arbeidsmarkedsundersøkelse som gjennomføres hvert kvartal, er det for

FOTO ØYSTEIN HAGEN

Birgitte Langeland (t.v) og Åse Kvilhaug (t.h) er mer bekymret for fravær enn karakterer, men legger til at karakterene har mer å si for de sykepleierne som vil ta en spesialutdanning.

tiden arbeidsgivere innen finans, regnskap og økonomi og ingeniøryrker som krever de høyeste kvalifikasjonene av søkerne sine, sier Klingenberg Ellefsen. Opplever ikke karakterpress

Birgitte Langeland og Åse Kvilhaug studerer begge på tredje og siste året ved sykepleierut­ danningen ved Høyskolen Diakonova i Oslo. De forteller at de overhodet ikke opplever

noe karakterpress på studiet sitt, og de kunne heller ikke tenkt seg å eventuelt ta opp igjen noen fag for å forbedre karakterene sine. – Arbeidsgiverne våre ser mer på hvor mye fravær vi har hatt, i tillegg til hvilken arbeids­ erfaring vi har og hvordan vi har skjøttet ar­­ beidet vårt, sier Langeland. – Som sykepleier er det dessuten rimelig lett å få et vikariat. Det er verre å få fast an­ settelse med det første, slår Kvilhaug fast.

65


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

100

81

80

61

51

50

31

30

11

10

99

82

79

62

52

49

32

29

12

09

CAMPUS 02 2008

08

13

28

33

48

53

63

78

83

98

Nettverk er makt – hvordan komme seg inn uten å ha noe å tilby?

NETTVERK-STIGESPILL

07 06 05

14 15 16

27 26 25

34 35 36

47 46 45

54 55 56

64 65 66

77 76 75

84 85 86

95

96

97

04 – Rykk frem Du har lykkes med å gjenskape deg selv, i alle uttrykksformer. Gratulerer! Hornbriller, kostskolesveis, blazer og cordfløyelbukse på Litteraturhuset, allværsjakke på realfag og bastskjørt på sosialantropologi. Du har skjønt hvordan du kommer innunder huden på folk!

06 – Rykk frem Du har utviklet en aura av uforutsigbarhet – det får deg til å virke mer interessant enn du faktisk er. Husk at jo mer du avslører om deg selv, jo mer ordinær og uinteressant virker du. Selv det mest banale høres klokt ut så lenge det formidles i vage, ulne og mangetydige vendinger.

04

17

24

37

44

57

67

74

87

94

12 – Rykk frem Du er sosialt flink, akkurat passe hyggelig og har peilet ut dem som kan lempe deg videre frem. Du fremstår som alles venn, men likevel mer venn med noen enn andre. Husk å smiske med de rette folkene, og appeller alltid til ­deres egeninteresse i alt du foretar deg med dem.

03 02

18 19

23 22

38 39

43 42

58 59

68 69

73 72

88 89

92

93

21 – Rykk frem Du føler sterkt for å gå mot strømmen, men heldigvis velger du å gjøre det på samme måte som alle andre, som også er en ypperlig måte å uttrykke sin personlige identitet på. Husk: Tenk hva du vil, men oppfør deg som de andre. De er ikke interessert i deg personlig, men at du speiler dem.

01

20

21

40

41

60

70

71

90

91

48 – Rykk tilbake Du har tråkket i sporene til en som er større enn deg, og blottlagt din egen utilstrekkelighet samt mangel på evne til originalitet. Til enhver tid bør du være klar over hva du kan og ikke kan – og skjule det siste.

53 – Rykk frem Du får presentasjonene dine til å virke ubesvæ-

66

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

TEKST SIAN O’HARA

ret – som om de kom til deg på egne ben. Avslør aldri hvor mye tid du egentlig tilbringer på lesesalen. NB! Gjelder ikke for jusstudenten.

68 – Rykk frem Du fremstår som kostbar og håver inn sosiale poeng! Ikke la folk forvente å se deg på fest i helgen – gjør din tilstedeværelse noe de kan håpe på og glede seg til. Nøye tilmålte doser fravær og tidvis lunken deltakelse, øker anseelse og respekt.

81 – Rykk tilbake Du virker for perfekt. Det skaper irritasjon og misunnelse, og ikke minst, verst av alt: usynlige fiender. Husk å vise frem noen svake karaktertrekk som faller i smak, slik at du fremstår som menneskelig og på nivå med omgivelsene.

90 – Rykk tilbake Det har kommet for dagen at du ikke alltid har det moro. Kjempetabbe! Husk å alltid fremlegge livet ditt som noe andre vil ha. Selv om de ikke kan få hele ved å bli deg, kan de i det minste få en smakebit ved å omgås deg. NB! Vokt deg for de ulykkelige og mislykkede – de duger ikke som sosiale smykker, og dessuten har de en smittende effekt.

93 – Rykk tilbake Du fremstår som altfor tydelig. Det gir folk følel­sen av at de kjenner deg og kan kontrollere deg. Bygg din borg på flytende meninger, slik at du forblir uangripelig og alltid kan snu kappen etter vinden, uten å måtte stå for det.

98 – Rykk tilbake Du virker for interessert (les: desperat!). Få andre til å komme til deg i stedet for at du oppsøker dem, og bruk agn om nødvendig. Gjør nonchelanse til en sport, og forakt de interesserte og taktløse åpenlyst.

67


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

D R O M M E J O B B – Karrierevalg: Jobben du vil ha, men som andre får. –

Miljøvennlig ingeniørkunstner Sivilingeniør Sveinung Alsaker (26) sørger for at byggverk har tilstrekkelig med luft, riktig temperatur og plenty med avløpsrør. Haugesunderen Alsaker prosjekterer byg­ ninger, med andre ord. Han jobber til dag­ lig som konsulent i Erichsen & Horgen A/S i Oslo, som er et av Norges største rådgivende selskaper innen VVS-teknologi, klima, kulde, energi og miljø. – Det er en drømmejobb. Hadde lyst til å arbeide med akkurat dette da jeg satt på skolebenken. Jeg er faktisk overrasket over hvor gøy det er å være i arbeidslivet, forteller ­Alsaker. Samarbeid mELLOM yrkesgrupper

Firmaet som Alsaker jobber i, holder nå på med blant annet prosjektering av det nye Operahuset i Bjørvika. Tidligere har de tatt for seg alt fra sykehus til universitetsbygg og store næringslivsbedrifter. Alsaker forteller at litt av utfordringen med jobben, er å sam­ arbeide på tvers av fagdisipliner. – Vi må for eksempel forholde oss til arki­ tekter og andre yrkesgrupper. Da er det viktig å vite hvordan de ulike arbeidsleddene i byg­ geprosessen hører sammen, forteller han.

68

Alsaker forklarer at arbeidsdagen hans går med til å tegne hvor de ulike komponentene i bygget skal være, til møtevirksomhet og til kontakt med de andre involverte i prosjek­ tene. – Nå for tiden prosjekterer jeg et tilleggs­ bygg til en barnehage. Jeg har mye ansvar, ofte har jeg alene ansvaret for hele bygget innen mitt fagområde. Men vi er et bra team i firmaet, og det er lav terskel for å spørre om råd fra kollegaer, forteller han. – Gode tider for sivilingeniører

Allerede før Alsaker var ferdig med studiet sitt ved Energi- og miljø-linja ved NTNU i Trondheim, hadde han jobben i lomma. Han forteller om gode tider for sivilingeniører. – De fleste som gikk på mitt kull i Trond­ heim, fikk seg jobb før de var ferdige med utdannelsen. Jeg fikk jobben min etter et an­ nengangsintervju i Oslo, og der firmaet i for­ kant hadde vært på skolen vår og avholdt in­ tervjuer i forbindelse med en arbeidslivsdag. – Hvilke kvaliteter ser en arbeidsgiver etter

innen ditt yrke? – Jeg tror det er viktig for en student å tenke gjennom hvilke valg en foretar seg under stu­ diet, slik som valgfagskombinasjon og som­ merjobber. Det hjelper selvsagt å ha gode karakterer også, men karakterer betyr ikke alt, mener Alsaker. – Bedre tid som student

Alsaker mener at noe av forskjellen fra å stu­ dere til å jobbe, foruten pengeinntjeningen, er at han nå har mindre tid til å sette seg inn i saker. – Arbeidspresset kan til tider være høyt. Men jobben lar seg fint kombinere med fami­ lieliv. Jeg jobber i utgangspunktet fra klokken åtte til fire med flexitid, sier han. Sivilingeniøren forteller at fokuset hans videre nå er å lære mest mulig. – Jeg har jobbet her siden august, og har al­ lerede lært bransjen ganske bra å kjenne. Nå må jeg pleie kontaktene mine, og lære enda mer. Vi har stadig nye prosjekter på gang, og jeg ser frem til fortsettelsen, fastslår Alsaker.

TEKST ØYSTEIN HAGEN

FOTO HENRIK LINDAL

69


CdgY^h`BVcV\ZbZciIgV^cZZ^Ign\KZhiV

Ign\KZhiVi^aWng[dg" h^`g^c\ha©hc^c\Zgi^a eg^kVi"d\WZYg^[ih" `jcYZg^Cdg\Z! 9VcbVg`!HkZg^\Zd\ ;^caVcY#@dcidgZik€gi ^;naa^c\hYVaZc]Vg-%% bZYVgWZ^YZgZ^ccZc[dg VaaZdbg€YZg^h`VYZ" [dgh^`g^c\#

Ign\KZhiV;dgh^`g^c\ ;da`Z7ZgcVYdiiZhkZ^*% EdhiWd`h,%,% CD"*%'%7Zg\Zc Ia[#%)%)%

Ign\KZhiVh©`ZgCdgY^h`BVcV\ZbZciIgV^cZZh K^aYjk¨gZbZY€jik^`aZZiVkCdgYZchhi©ghiZ[dgh^`" g^c\h`dchZgc!h€hiVgiY^c`Vgg^ZgZhdbCdgY^h`BVcV\Z" bZciIgV^cZZ^Ign\KZhiVK^h©`ZgYZ\hdb`VciV VchkVg!d\hdbi©g€iZc`Zcniid\VccZgaZYZhe€ikZgh Vk[dggZic^c\hdbg€YZgd\aVcYZ\gZchZg# ;d`jhe€Y^cjik^`a^c\ K€giCdgY^h`BVcV\ZbZciIgV^cZZegd\gVb\^gYZ\Zc heZccZcYZbja^\]Zii^a€ji[dgh`Z]kdgjiYVccZahZcY^c `Vc[©gZYZ\`Vgg^ZgZbZhh^\#9^ceZghdca^\Zd\[V\a^\Z jik^`a^c\Zg^[d`jh[gV[©ghiZYV\!d\Y^cZZ\cZVbW^" h_dcZgd\cnh\_Zgg^\]ZiZgYg^k`gV[iZci^aZikZaan``Zi egd\gVb[dga©e# 9jWa^gZcYZaVkZccdgY^h`igV^cZZ\gjeeZ!]kdgW€YZ ja^`ZcVh_dcVa^iZiZgd\jiYVccZahZgk^ak¨gZgZegZhZciZgi# >[©ghiZdb\Vc\ZgYZiYZg[dg^``Zh€k^`i^\]k^a`Zi [V\dbg€YZYj]VgjiYVccZiYZ\^ccZc#9Zg^bdiZgYZi k^`i^\ViYjhdbeZghdcZgW€YZZbeVi^h`d\]Vg\dYZ hVbVgWZ^YhZkcZg# K^aZ\\Zgd\h€kZ`ie€ViYjZgVcVani^h`^Y^ci^ac¨gb^c\ i^aa©hc^c\Vkdee\VkZg!ViYjZg^hiVcYi^a€a¨gZgVh`i! d\ViYjjcYZgh`^[iZcYZ[dgjihZic^c\ZgZg^hiVcYi^a€ VckZcYZ`jcch`VeZcY^cd\YZgbZY`VcaZkZgZ`dc`gZiZ gZhjaiViZg^]kZgYV\Zc#  Dbegd\gVbbZi Ign\KZhiVhCdgY^h`ZBVcV\ZbZciIgV^cZZegd\gVbkVgZg ^&-b€cZYZgd\WZhi€gVkigZVgWZ^YheZg^dYZg^[dg`_Zaa^" \ZVkYZa^c\Zg![dggZic^c\hdbg€YZgd\aVcY#9ZcZcZVk YZigZeZg^dYZcZWa^gZcjihiVh_dcZg^c\]kdgYj[€gbj" a^\]Zii^a€eg©kZYZ\^ZiVccZiaVcY# JcYZgkZ^hhjeeaZgZhYZegV`i^h`ZVgWZ^YheZg^dYZcZbZY gZaZkVci[V\a^\jiYVccZahZ#

9jb©iZggZ\ZabZhh^\igV^cZZ`daaZ\ZcZY^cZha^`ViYZgZ hing`ZgcZiikZg`Zie€ikZghVk`dchZgcZi!d\[€gbja^\]Zi i^a€jikZ`haZZg[Vg^c\ZgjcYZgkZ^h# :iiZg&-b€cZYZghdbCdgY^h` BVcV\ZbZciIgV^cZZ :iiZgYZ&-b€cZYZcZhdbCdgY^h`BVcV\ZbZciIgV^" cZZk^ak^i^aWnYZ\€\€dkZg^ZcheZccZcYZhi^aa^c\^ `dchZgcZi#K^k^aiVji\Vc\hejc`i^W€YZY^cZ©ch`Zgd\ `dbeZiVchZgd\Ign\KZhiVh[dggZic^c\hbZhh^\ZWZ]dk c€gk^ÄccZgZchi^aa^c\i^aYZ\#K^]VgWZ]dk[dgjik^`" a^c\hdg^ZciZgiZc©``ZabZYVgWZ^YZgZ^ccZc[dgWaVciVccZi >I!bVg`Zi^c\!hVa\!`dbbjc^`Vh_dcd\[dggZic^c\hjik^`" a^c\#;dgYZ\hdba^`Zg€VgWZ^YZbZYiVaad\Zgh¨ga^\ ^ciZgZhhZgi^ÄcVch!`VcYj`Vch`_Zk¨gZbZY€[dgbZ @dchZgcÄcVch¼heZccZcYZjik^`a^c\# ;dgbZaaZ`gVk 9j]VgjiYVccZahZe€bVhiZg\gVYc^k€[gVjc^kZgh^iZiZi ZaaZg]©nh`daZ!d\]Vgdeec€YY\dYZgZhjaiViZg# 9j]Vg]ViihijY^ZgZaZkVciVgWZ^YZaaZgk¨giV`i^k^jiZc" db[V\a^\ZV`i^k^iZiZg#9jZgk^aa^\i^a€k¨gZjihiVh_dcZgi ^+b€cZYZg 9j]VgbV`hid€gh[jaai^YhVgWZ^YhZg[Vg^c\ZiiZgZcYi jiYVccZahZ K^aYjk^iZbZg4 @dciV`i\_ZgcZigV^cZZ`ddgY^cVidg7ZcZY^`iZF#HVggdZe€ Z"bV^a/WZcZY^`iZ#hVggdZ5ign\#Y` H©`cVYh[g^hi(&#bVgh'%%-# K^WZgdbViYjh©`Zge€hi^aa^c\Zck^V lll#ign\kZhiV#cdaZY^\hi^aa^c\


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

Man må også være innstilt på at man ikke tjener penger på noen år.

B R A N S J E B L I K K

CECILIE JUVODDEN, KLESDESIGNER

– En titt på norske bransjer: Norsk moteindustri. –

Norsk mote på kartet

Maggie Wonka satser på utlandet

Vil du inn i motebransjen? For de som drømmer om å jobbe med mote kan folkehøyskole gi en liten smakebit av mulighetene, og man får prøvd seg både på skissetegning og symaskinbruk. Spesielt hvis man skal søke høyere utdanning innen de­ sign, kan det bli nyttig. Opptakskravene kan være høye, som på Kunsthøyskolen i Oslo (KhiO) der man må gjennom to prøver. Slip­ per man gjennom nåløyet er dette en utdan­ nelse man kan komme langt med. Her kan man ta bachelor i både kles- og kostymede­ sign, samt master der man spesialiserer seg. Moteskolen Esmod i Oslo er en 160 år gam­ mel traver på verdensmarkedet. Skolen har to hovedfag: design som legger vekt på teg­ ning, samt modelisme der man lærer møn­ sterkonstruksjon og søm. – Utdannelse hos oss gir store muligheter for arbeid, og spesielt mønsterkonstruktører er meget etterspurt i dag, forteller Anne-Britt Krogeide ved Esmod. Hun viser til at tidligere studenter ved skolen jobber med produktut­ vikling, design, teaterkostyme, styling, mot­ erejournalistikk eller har startet for seg selv. Ut av kulissene

Er du en av dem som heller ender opp med en haug av uidentifiserbare filler, finnes det andre muligheter. Designernes og mote­ skapernes virke er imidlertid avhengig av andre som får mølla til å gå rundt. Her er det altså plass til deg med en ­annen bakgrunn. Vanessa Rudjord er redaktør i motemaga­ sinet Costume. Motekjenneren topper sta­ dig best-kledd-listene og preger tabloidenes iherdige stilkommentering. Veien til redak­ tørstolen har gått fra make-up-artist-utdan­ ning, via jobb som stylist til moteredaktør i Elle. Etter syv år i Elle ble hun ansatt som

72

Det er mange måter å komme seg inn i motebransjen. Catwalken er én av dem.

sjefredaktør i motebladet Costume. Til ­andre som vil frem i bransjen, anbefaler hun å ta ­utdanning som er relevant. – Søker man jobb som assistent for stylist eller i redaksjon, er ikke bakgrunnen så av­ gjørende. Men det lønner seg alltid å ha mye kunnskap om mote. Bransje i vekst

På oppdrag fra Kultur- og Næringsdeparte­ mentet er det for første gang gjennomført en omfattende undersøkelse for å kartleg­ ge motefeltet som næring i Norge. Karun ­Nordgård er prosjektleder for Motepilot som er utarbeidet av Høyskolen i Oslo og Kunst­ høyskolen i Oslo på oppdrag fra Norsk Form.

Rapporten konkluderer med at det er stor satsing innen feltet, og at det hersker en tro på positiv utvikling. Lave eksporttall og et høyt antall enkeltmannsforetak som kjem­ per side om side ,er allikevel et faktum. Det nyopprettede Norsk moteinstitutt som skal sikre samarbeid innad i bransjen, kan være et skritt i riktig retning. De siste årenes vellykkede arrangering av Oslo Fashion Week har også blitt et viktig springbrett for mange håpefulle designere. – Behovet for et samlende organ er stort, og det har nå oppstått en konstruktiv debatt om hva man kan gjøre. Ved å gjennomføre de riktige tiltakene, går norsk motebransje en lysende fremtid i møte, mener Nordgård.

TEKST CATHRINE MOSBERG

FOTO KIRSTI IRGENS ERTSÅS

Cecilie Juvodden har lang fartstid i både norsk og internasjonal mote.

Cecilie Juvodden (40) står bak merket ­Maggie Wonka, og er som en veteran å regne i bran­ sjen. – Jeg fant raskt ut at det var en fordel å kun­ ne litt av hvert. Senere er det nok min lange erfaring og kontaktnettet jeg har bygd opp gjennom femten år i bransjen som har vært avgjørende, forteller hun. Maggie Wonka har den siste tiden også fått flere forhandlere i Nederland, og ­Juvodden håper dette bare er begynnelsen. Juvodden er utdannet dekoratør og make-up artist i Danmark. Hun har jobbet som stylist i ­mange år og vært moteansvarlig i Henne. Design av klær har hun imidlertid kun holdt på med i tre år, men har allerede vært nominert til

flere designpriser. – Mitt mål har hele tiden vært å bli mest mulig internasjonal. I Norge er det flere og flere merker som kniver om de samme kun­ dene, sier hun, og føyer til at det er allikevel mulig å leve av det norske markedet. Man må da enten ha en veldig kommersiell kollek­ sjon som selges mange steder, eller satse på eksklusivitet, der man tjener godt per plagg, mener hun. Juvodden har følgende råd til yrende ­designspirer; – Start i et stort firma for å knytte kontakter. Man må også være innstilt på at man ikke tje­ ner penger på noen år.

73


Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

ABB er ledende innen kraft og automasjon. Vi satser tungt på forskning og har lang tradisjon for utvikling av pålitelige og energieffektive teknologier. Vi har 2000 ansatte i Norge, men plass til flere!

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vil du ha studierelevant ekstrajobb? Er du nyutdannet og på jakt etter din drømmejobb? Har du noen års arbeidserfaring etter studiene og er klar for nye utfordringer?

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Accenture is looking for high performers to our Management Consulting and Systems Integration & Technology teams. Sound like you? Read more and apply now by visiting accenture.no/jobb

Copenhagen Consulting Company har åpnet kontor i Oslo. Vil du være med å realisere veksten? Vi søker ambisiøse nyutdannede kandidater som ønsker en karriere som strategikonsulent. Se cococo.no

COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørfirmaer. Er du nyutdannet, tent og drømmer om å påvirke samfunnsutviklingen, kom til oss. Vi tilbyr deg spennende og utviklende prosjektjobbing nasjonalt og internasjonalt.

DNV tilbyr sommerjobb til studenter med relevant fagbakgrunn og har også flere ulike traineeprogrammer, både for technical trainees og traineer innen corporate finance & controllership,

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

kunnskap I Agresso R&D A/S har vi noen av de mest spennende jobbene i norsk IT-industri med et vidt spekter av muligheter.

AIESEC provides more than 4,000 work abroad opportunities each year. Our partner organizations look at AIESEC as a way to have access to high-potential young talent from around the world.

Er du nyutdannet innen økonomi/ revisjon og har ambisjoner om en karriere innen revisjon og revisjonsnære tjenester, kan det være deg vi leter etter!

DIBkunnskap har et omfattende traineeprogram for nyutdannede kandidater som ønsker en karriere som Account Manager.

DnB NOR har et anerkjent traineeprogram som har vært drevet siden 1994. Traineene får 18 måneders opplæring i ulike fagmiljøer med løpende oppfølging og støtte fra egen fadder og traineekoordinator.

Som Norges største salgsorganisasjon søker vi selgere til våre merkevarer. I tillegg finnes det store muligheter innen både innenfor ledelse, markedsavdelingene, drift, it, produksjon og salgsanalyse.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

f ilial av Danske Bank

BearingPoint er i sterk vekst og vi ansetter hvert år nyutdannede siviløkonomer, sivilingeniører og mastergradsstudenter som er kvalitetsbevisste og resultatorienterte og som liker å arbeide i team.

Bekk Consulting AS ansetter hvert år et begrenset antall nyutdannede med utdannelse på masternivå (siv.ing, master, cand.scient, siv.øk).

Computas har ledige stillinger som bl.a. systemutvikler for nyutdannede med Master eller tilsvarende innen it. Computas tilbyr også sommerjobber og veiledning ved master-/diplomoppgaver.

FMC Technologies er verdens største leverandør av systemer og utstyr til olje- og gassproduksjon på havbunnen. Vi trenger nå de beste hodene til å bringe vår banebrytende teknologi videre.

Fokus Bank ansetter studenter fra høyskoler/universitet med utdanning innen Økonomi og Finans. Vanlige stillinger er finansielle rådgivere/saksbehandlere innenfor Person- og Bedriftsmarkedet.

Vi er der du er! I januar ble Krogsveen landsdekkende. Vi søker derfor eiendomsmeglere over hele landet. Kontakt Cathrine W. Temmerud for mer informasjon, tlf.: 982 24 285.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

Studentenes startsted for jobb og karriere!


Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Gjensidige har et attraktivt traineeprogram som går over 15 måneder. Vi ser etter dyktige kandidater med en variert utdanningsbakgrunn som kan tilføre Gjensidige nye tanker og pågangsmot.

Hafslund er et av de ledende selskapene i Norge innenfor både strøm og sikkerhetstjenester og søker kandidater med økonomi-/ teknisk eller annen bakgrunn fra høyskoler og universiteter.

HP har stillinger innen salg, konsulentvirksomhet, service (teknikere), markedsføring, finans og administrasjon. HP rekrutterer fra skoler som NTNU, BI, UiO, samt utenlandske univ. og høyskoler.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Hydro har behov for medarbeidere med kompetanse innen ingeniørfag, andre naturvitenskaplige fag, økonomi og administrasjon. Vårt årlige traineeprogram tiltrekker seg nyutdannede fra hele verden.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Er du på jakt etter en spennende og utfordrende jobb med muligheter for å utvikle deg videre? Da er Look North Trainee noe for deg. Look North Trainee søker nå for første gang etter traineer.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

Norconsult er landets største rådgivende ingeniørselskap og ansetter nyutdannede kandidater hvert år. Norconsult søker de faglig beste kandidatene med evne til å samarbeide og skape gode relasjoner.

Nordea er Nordens største finanskonsern og ansetter en rekke nyutdannede fra økonomiske høyskoler i Norge og utlandet. Nordea tilbyr også et spennende traineeprogram.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

KPMG tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgift, samt rådgivning. Vi ansetter hovedsakelig kandidater med utdanning innen økonomi, finans, revisjon, administrasjon og jus.

Young professionals er Orklas tilbud til unge akademikere og rekrutteres inn til viktige posisjoner i hele verdikjeden i våre virksomheter. Orkla er kontinuerlig på jakt etter dyktige akademikere.

Vil du jobbe med verdens største merkevarer? Ønsker du en bratt læringskurve, tett oppfølging, gunstige betingelser og en internasjonal karriere? Se www.pgcareers. com for ledige stillinger.

It’s about as far from and ordinary career as you can get! We are seeking candidates with MSc or BSc in engineering or petrotechnical for positions both offshore and onshore, wellsite and office.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Vi ansetter mange nyutdannede i løpet av et år. Disse starter i ”entry level position” og bygger videre karriere internt i selskapet. Typiske utdanningsbakgrunner er IT, økonomi og markedsføring.

Vi søker hvert år nyutdannede sivilingeniører og siviløkonomer / masterstudenter til vårt traineeprogram. Som trainee i Mesta får du unike muligheter og et springbrett inn i egen karriere.

Går det an å bore enda dypere for å finne olje? Er det mulig å gjøre tbanen mer driftsikker? Hvordan løser vi underskuddet på kraft? Kan operasjoner gjøres uten kirugiske inngrep? Simens løser dette!

SpareBank 1 Gruppen rekrutterer årlig nyutdannete studenter med mastergrad til et to-årig traineeprogram. Vi ønsker oss variert faglig bakgrunn, og personer som er selvstendige og fulle av tiltakslyst.

Statnett har et av Norges sterkeste fagmiljø i kraftbransjen og tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver. Vi søker engasjerte og utviklingsorienterte medarbeidere innen flere fagområder.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Job Academy AS jobber med høyskole- og universitetsstudenter.Vårt mål er å gi muligheten for relevant erfaring ved siden av studiene.

Studentenes startsted for jobb og karriere!

NCC tilbyr et seriøst og langsiktig program for studenter gjennom vårt Kompetanse-og Rekrutteringsprogram.

Studentenes startsted for jobb og karriere!


Bedrifter med jobbmuligheter for studenter og nyutdannede

StatoilHydro søker medarbeidere som har energi til å føre oss videre gjennom nytenkning, som setter ambisiøse mål og leverer det som avtales. Vi tilbyr utfordrende jobber og spennende karrieremuligheter.

Vi er spesielt på jakt etter kandidater med bakgrunn fra teknologiske, økonomiske eller it-fag. Nyutdannede ansettes gjerne innenfor systemutvikling, programmering, infrastruktur og rådgivning.

Telenor er Norges største telekommunikasjonsselskap og en av de raskest voksende leverandører av mobile teletjenester i verden. Telenor har behov for kompetanse innen flere ulike studieretninger.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Du og din kompetanse gjør deg unik og ettertraktet. Vi søker nye hoder til nye utfordringer og oppfordrer nyutdannede til å registrere seg hos oss!

Vil du være med å utvikle et av Nordens største forsikringskonsern, så start din karriere som Nordisk Management Trainee i TrygVesta! Vi søker deg som kan ta ansvar, og tør å tenke nytt og annerledes.

UpSource er et rekrutteringsselskap som spesialiserer seg innen IT, økonomi, finans, marked og engineering. UpSource er alltid på jakt etter dyktige kandidater innenfor de fagområdene vi jobber med.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Veidekke tilbyr sommerjobb og veiledning knyttet til prosjekt- og master-/diplomoppgavers, samt et toårig traineeprogram rettet mot nyutdannede sivilingeniører, høyskoleingeniører, siviløkonomer m.fl.

Vikinglaugets traineeordning søker 10 kandidater med høgere utdanning til et stort mangfold av spennende bedrifter i Innlandet: Nye er Raufoss Industripark, Helse Sør/Øst, Norvar/Hias.

Xtra personell har noen av de største og mest spennende bedriftene på kundelisten. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med oss når du som nyutdannet skal ut i arbeidslivet. Ta kontakt på 02360.

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

LES MER PÅ KARRIERESTART.NO

Studentenes startsted for jobb og karriere!

www.lidl.no/karriere


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

K L U 80

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

TEKST NAVN NAVNESEN

FOTO NAVN NAVNESEN

U T R 81


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

K U L T U R P R O F I L – Birgitte Christensen: Aktuell på scenen i den nye operaen. –

Synger av hjertens lyst Den 13. april står Birgitte Christensen på scenen i det nye operahuset. Hun forteller om veien dit. Å fotografere i den nye operaen er en ­prosess. Der er så mange vinkler, så mange mulige motiver, fine linjer og ikke minst artige gim­ micks å utnytte. Heldigvis er det kun én trapp, og den er i foajeen. For ikke så lenge siden måtte sopran Birgitte Christensen opptre som Kristin Flagstad i den nevnte trappen for en ikke ubetydelig norsk regionavis. Heldigvis slipper hun å posere som ­Flagstad for oss. Etter et visst fokus på linjer og motiver mens hun poserer for fotogra­ fen, går vi i retning av Hotell Opera. På livlig nordlandsdialekt og med engasjerte utbrudd snakker Christensen om korsjangre, kulde, Olav Thons hoteller og, idet vi kommer inn i varmen, om hva hun liker best å synge. Operaen Don Carlos

– Jeg liker best det jeg synger for øyeblikket. Å forvente svar på hva man liker best, er litt som å spørre en mor om hvilket barn hun foretrekker. For øyeblikket holder Christensen på med mange prosjekter. I Berlin spiller hun inn en cd, så skal hun synge i Mozarts Bortførelsen fra Seraillet på Komische Oper, og til høsten står hun på scenen i Verdis Don Carlos i Oslo. – Rollen som Elisabeth av Valois i Don

82

­ arlos er min mest dramatiske rolle til nå. En C milepæl. Orkesteret gir et tjukt lydbilde, og jeg synger mine lunger ut av kroppen. Det ­føles litt som å legge hjertet fra seg på scenen og håpe at ingen tråkker på det. – Og det får vi som publikum se? – Ja, og samtidig får man en fantastisk dra­ matisk historie med noen skikkelig vakre arier av Verdi. Å våge OG satse

Nå står man ikke plutselig på scenen i Den Norske Opera og synger Don Carlos. Det er ikke en rolle man kan vinne gjennom Drøm­ merollen på TV. Harde studier og evne til å overleve blant spisse albuer er nødvendig. – Hvordan var det å bli ferdig med studiene? – Det var på mange vis en befrielse. Studi­ ene var en evig konkurranse. Musikkstudier er veldig intense, og de er veldig detaljstyr­ te. Da jeg studerte, hadde jeg følelsen av at det alltid var noen som stod over skulderen min. Derfor var det deilig å sette fra seg rygg­ sekken og ta avgjørelsen om å satse. Nå, det var en periode som ikke var helt lett. Før Christensen debuterte ved Den ­Norske Opera i 1998, sang hun også på opera­ kveldene på puben Underwater i Oslo.

TEKST NICOLAI STRØM-OLSEN

FOTO KIRSTI IRGENS ERTSÅS

Folk har behov for litt glamour. – Det er egentlig et fantastisk tilbud. Man får så god kontakt med publikum. Folk som har et par øl innabords, tør virkelig å si hva de mener. Christensen fikk imidlertid et skikkelig løft da hun ble ansatt ved operaen i Innsbruck i 1999. Det gikk ikke like greit for alle de andre. – Nei, det er ingen enkel bransje. Det fleste jeg studerte sammen med, holder fremdeles på med musikk, men det er mange som un­ derviser. Når kloakken står ut av vasken

I 2003 kom Christensen tilbake til Norge. ­Siden 2006 har hun vært en av de faste solis­ tene ved Den Norske Opera. Hvordan var det å komme hjem? – Jeg har alltid trivdes der jeg har vært, men det var direkte deilig å komme hjem. Spesielt har jeg følt meg velkommen ved Den Norske Opera. – Men det var vel litt trangere kår ved operaen på Youngstorget enn det du var vant til i utlandet? – Altså, bak scenen var jo alt helt nedslitt! I forbindelse med et teppefall under den siste forestillingen gikk jeg inn i garderoben i pausen. Der lå det en mann på gulvet. Jeg

lurte på hva i all verden han gjorde inne hos damene. Det viste seg at noe hadde gått galt med kloakksystemet, så kloakken stod ut av vask og toalett. Operaen i Bjørvika

Nå har operaen flyttet inn i nytt bygg. ­Christensen håper at det vil forsterke entusi­ asmen for opera i Norge. – Jeg er ganske optimistisk. De siste årene har det vært en stigende interesse for opera i Oslo, men også for de små kompaniene over hele landet som er smekkfulle hver gang det settes opp noe. Jeg håper virkelig den nye operaen klarer å skape noen stjerner, for folk har behov for litt glamour! – Sjansen er ikke utenkelig. Det ryktes nemlig at den nye operaen gjør sangerne bedre? – Akustikken skal være fantastisk. Det er ikke slik at det nødvendigvis gjør deg til en teknisk bedre sanger, men for publikum hø­ res det mye bedre ut. Dermed får sangerne bedre selvtillit, og det er ikke å forakte. Du får alltid god selvtillit der det er god akustikk. Det er selvtillit Christensen tror Den Nor­ ske Opera får ved å flytte inn i nytt hus. Kan­ skje nok selvtillit til å prøve å konkurrere i verdensklasse.

83


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

R S L

E O E

I G V

– Havana, Cuba: Reis og opplev pensum. –

BILLIGE flybilletter til unge og studerende

THAILAND, fly fra kr. 6.395

Jysk Reisebyrå tilbyr flybilletter til hele verden og har spesielt lave priser for unge og studerende. Vi kan hjelpe til med å skreddersy din reise, uansett om det gjelder studieopphold, ferie eller friår.

NYHETER: Unike adventure opplevelser hvor asfalten slutter og uten for de opptråkkede turistruter. Prøv f.eks. våres nye tur i husbåt ved De Tre Pagoders Pass i Sangkhlaburi eller bli med thailandske rangers på trek i Khao Yai National Park. Deretter kan du slappe av på våres flotte resort Koh Kood Beach Bungalows, som har egen pool og er et perfekt valg for en avstressende solferie.

Vietnam 6.895 New York 4.295

Brasil 7.795 India 5.495

Kina 5.395 Bali 7.995

Nepal 6.995 Mexico 5.995

Skreddersy din reise i Jysk Reisebyrås eget interaktive atlas www.jyskrejsebureau.dk/travelplanner, hvor du bl.a. finner reis-selv ruteforslag samt turer, treks og dykking. Jysk Reisebyrå hjelper deg også gjerne ut i verden. Derfor har vi egne servicekontor i Thailand, Vietnam, India, Nepal, Kina, Bali, Peru og Kenya. Du er alltid velkommen til å besøke våres servicekontor og få gratis råd og veiledning samt mulighet til å kjøpe f.eks. togbilletter og turer. Alle priser er fra-priser i NOK pr. person. Det tas forbehold for endringer.

Ankomstpakke Bangkok, inkl. 2 netter, fra Koh Kood Beach Bungalows, 1 natt, fra Sea Safari, 7 dager, fra Jungletrek: Umphang, 5 dager, NYHET Jungletrek: Khao Yai Ranger Tour, 4 dager, NYHET Husbåt: Lake Safari Sangkhlaburi, 5 dager,

KENYA, fly fra kr. 7.395

FILIPPINENE, fly fra kr. 7.495

Kenya er et enestående reisemål med noen av verdens beste safariopplevelser. Jysk Reisebyrå har eget servicekontor på Wildebeest Camp i hovedstaden Nairobi. Wildebeest Camp består av et sjarmerende herskapshus fra 1935 bygget i victoriansk stil og omgitt av en tropisk hage. Det perfekte sted å slappe av før og etter din safari. NYHET Overnattning i Wildebeest Camp, pr. natt, fra NYHET Deluxe safaritelt m. eget toilet/bad, pr. natt, fra Safari Masai Mara og Lake Nakuru, 4 dager, fra Trekking Mt. Kenya, 6 dager, fra Hell´s Gate, 1 dag, fra Walking Safari Loita Hills, 6 dager, fra Ballonsafari, 1/2 dag, fra

75 195 3.805 3.690 995 2.995 2.995

240 165 2.110 1.850 1.560 2.175

Sansenes rike Cuba anno januar 2008 byr på uante opplevelser. Både med og uten lime.

Jysk Reisebyrå har eget servicekontor og hotell i Bangkok.

Et eventyr i verdensklasse! Bli med Jysk Reisebyrås eget skip Hans Christian Andersen på Adventure Cruise på Filippinene. Opplev det uspolerte øyhav, vidstrakte strender, tradisjonelle fiskelandsbyer samt enestående dykking og snorkling. Kombiner ditt cruise med trekking eller opplev de flotte risterrasser som er fredet av Unesco. Adventure Cruise, 8 dager inkl. helpension, fra Barn under 12 år fra Dykkerpakke, 6 dykk med eget udstyr fra

5.495 3.545 995

Rundreise og risterrasser, 5 dager,

2.605

NYHET Svøm med hvalhaier, 4 dager,

2.500

NYHET Vulkantrekking, 5 dager,

3.195

Jysk Reisebyrå har eget servicekontor og safarihotell i Nairobi.

Les mer på www.jyskreisebyra.no Oslo 22 20 24 88 www.jyskreisebyra.no

Havana er intens. Biler, mennesker og ­musikk omgir deg. Statlige restriksjoner på strøm tvinger folk til å ha vinduer og dører åpne, og reggaetoner og spanskspråklig pop strømmer ut i gatene. Turister er yndet vilt, og sigar-selgende jineteros står klare på hvert gatehjørne. Vil du unngå mas, sier du bare du allerede har vært en ukes tid på øya. Erfarne turister er bortkastet tid. Det kan imidlertid være vel så moro å la seg rive med, spille idiot-turist og se hva som venter. NAVNEJUKS

Mattestudenten Ricardo tar kontakt mens jeg besøker byens universitet. Han vil først ha trøya mi, men blir flau over å ha spurt og gir meg heller en omvisning på området. Under­veis avslår jeg tilbudet om noen visst­ nok utsøkte sigarer fra lærerværelset, men idet jeg tror han ikke har mer å komme med,

TEKST OG FOTO TORGEIR P. KROKFJORD

spiller han ut trumfkortet: – You wanna see Fidel Castro’s birthplace, my friend? Han tar meg med til en bar to kvartaler bak universitet, viser meg til et bord og tar tak i en kelner. Han hvisker noe om cerveza i øret på ham. Denne kommer så til bordet vårt og opplyser om at de nok ikke har kaldt øl og at vi må bestille cocktails i stedet. ­Ricardo drik­ ker, kelneren smiler, og to mojitoer senere er det klart, søtt og med en touch av lime at «Fidel Castro’s birth place» er lite mer enn en overpriset bar. Ønsker du fred og ro, er det bare å styre unna de mest opplagte turistmålene. Noe er likevel obligatorisk. Jeg ble spesielt sjarmert av sigarfabrikken Partagas – av den grunn at verken jeg eller noen andre kom inn dørene. Sigarfabrikkene har nemlig fire ukers ferie midt i høysesongen for turisme. Cubanske fagforeninger gir f… i rosa nordmenn.

Vestlig eleganse

Kolonibyen Trinidad på den karibiske kysten er mitt andre reisemål. Idet jeg går av bussen er jeg forberedt på at en horde tilbydere av restauranter og overnatting venter utenfor, men mister likevel nesten besinnelsen da ­synet blokkeres av reklame på glossy papir. – Where are you from, then? Spør jeg den mest aggressive av dem, som attpåtil påstår at hun har en reservasjon i mitt navn. – I’m from Cuba, svarer hun. Omsider skjønner jeg at hun faktisk er fra casa’en jeg har bestilt. Elefanten tar bagen på skuldra og lar seg guide gjennom porselensbutikken. Pastellfarger en masse

Trinidad i seg selv er så nær man kan komme et Disney-landskap i et land hvor ameri­ kanere offisielt ikke har tilgang – et resultat av handelsblokaden landene imellom, som ble iverksatt i 1962. Byen ble grunnlagt av

85


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

R S L

E O E

CAMPUS 02 2008

You wanna see Fidel Castro’s birthplace, my friend?

I G V

RICARDO, MATTESTUDENT

Cuba for historiestudenter Museo De La Revolución har en herlig subjektiv oversikt over hvordan Cuba ble seg selv. Habana Vieja er gamlebyen i Havana. Overse turistene og sug inn kulturen. Hotel Nacional De Cuba, jada, det er «bare» et hotell, men en fantastisk karabisk oase – for å uttrykke det poetisk. Museo de Presidio Modelo. Fengselet hvor Castro satt innelåst i 40 uker uten lys. Cuba for musikkstudenter Gå i gatene i Havana og lytt og lær. Casa de la Cultura, Havana. Undervisning og masterclasses i dans, musikk og teater. Oppsøk Havanas beste danseklubb, Café ­Cantante Mi Habana. Perkusjonstimer med høy svettefaktor finner du i Ruinas del Teatro Brunet, Trinidad. Cuba for spanskstudenter Røyk en cubaner. Du må kanskje ut med en dollar eller to, men da får du en spanskleksjon du sent vil glemme Et digitalkamera garanterer deg oppmerksomhet i gatebildet. María la Gorda er kanskje øyas fineste strand. Et glimrende sted å ha med spanskboka. La Malecón på kveldstid. Havnepromenaden i Havana syder av liv, spesielt i helgene. Etter ei intensiv leseuke på stranda praktiserer du språket her.

86

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

FOTO ISTOCKPHOTO.COM

spanjolene i 1514, og optimismen og den ­nyrike livsgleden til datidens sukker­baroner ligger fortsatt latent i den glohete luften. Hele byen smiler pastellfarget imot deg, og om Havana er ørenes, by er Trinidad øynenes mer enn noe annet. Disse kommer spesielt til sin rett rundt Parque Céspedes, hvor cubanere stimler sammen for litt kvalitetstid i solen. Gjemmer du deg bak solbrillene en time på uteser­ veringen til Bar Daiquiri på Calle Lino Perez, har du persongalleri bredt nok til en roman. Den kritthvite sanden på Playa Ancón, 20 ­minutter utenfor sentrum, er forresten et glimrende sted å begynne skrivingen. Her kan du ligge helt alene med notisblokken. En kamp mot tiden

Parque Céspedes er også stedet der jeg obser­ verer noe jeg slett ikke hadde ventet, nemlig to homofile menn i het, offentlig omfavn­ else. I et kort sekund lever også Cuba i det 21. ­århundre. Uten å legge alt for mye i dette lille liberale glimtet, gir det like fullt en pekepinn på at ting er i bevegelse. Tiden kan være i ferd med å innhente det karibiske kommunist­ paradiset. Cuba anno fremtiden skal forbli ubeskre­ vet, men per 2008 har landet en sjarme som vanskelig kan gjengis på papir. Se, lytt, lukt og la deg rive med. Kanskje får du også en omvisning i Fidels barndomshjem?

FOTO TORGEIR P. KROKFJORD (T.H) OG ISTOCKPHOTO.COM (T.V)

87


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

G T Y

R E K

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

Y D K

– Mat for mons: Internasjonale studenter briljerer med kokkekunster. –

Katharina Hausner gleder seg til å sette tennene i retten fra hjemlandet.

Kulinariske høyder Pannekaker på østerriksk. I våre matkulturelle spalte tar vi denne gang turen til et lite kjøkken på Sogn studentby for å åpne våre smaksløker ytterligere. Fire jenter fra ulike land sitter og venter på en smak av det østerrikske kjøkken. ­Katharina Hausner skal lage den nasjonale retten ­Kaiserschmarren, som ganske enkelt er hak­ ka pannekaker med fruktkompott. Godt å spise og enkelt å kopiere på hybelkjøkkenet. – I Østerrike har vi mange søte retter som både kan brukes både som dessert og hoved­ rett. Kaiserscmarren er spesielt kjent for de som har vært på skihytter i Alpene, opplyser hun om rettens opprinnelse. Tar vi utgangspunkt i en pannekakerøre og lar en vind av frisk alpeluft trekke inn og blåse bort den norske varianten med sukker og syltetøy, får vi i tillegg til en velsmakende, enkel rett. Og et grunnlag for å skryte på oss kunnskap om det internasjonale kjøkken.

88

– Det eneste som er litt dumt når man lager dette, er at pannekakene er best når de kom­ mer rett fra panna. Vi får spise på tur. Hvem vil ha først? spør Katharina mens hun hakker pannekaka i småbiter. Altså anbefaler vi ikke dette for en roman­ tisk date hvor man ønsker å se hverandre dypt inn i øynene mens man skåler i rødvin. Likevel er det perfekt for en vennekveld, eller besøk av svigermor. Mens en rolig middags­ stund rundt bordet overlater god tid til mas om barnebarn, er det bare å dytte i henne Kaiserscmarren, eller «scrambled pancakes» om du vil, direkte fra pannen. Så godt og så enkelt at studenter og an­ dre gastronomiske analfabeter kan klaske det sammen samtidig som man skryter av rettens eksotiske verdi. Gastronomisk vis­ dom rett fra de østerrikske alper! Å jadda, ­svigermor.

Kaiserschmarren for 4 personer Ingredienser ½ liter melk 300 gram hvetemel 3-4 egg en dæsj salt 4 spiseskjeer sukker

­ aiserschmarren er K spesielt kjent for de som har vært på skihytter i Alpene. KATHARINA HAUSNER, SPESIALIMPORTERT INTERNASJONAL STUDENTGASTRONOM

Fremgangsmåte Bland sammen melk, mel, sukker og salt. Skill deretter eggehviten og plommen. Plommen går i røra, mens hviten må mikses med masteren til den er stiv. Dette er avgjørende for en luftig konsistens. Hviten tilsettes røra, og det hele får en omgang med miksmasteren. Røra skal deretter helles i panna i et litt tykkere lag en vanlig. Stek den tørr før den snus. Når begge sidene er stekt skal pannekaka parteres i små biter, til den antar formen á la eggerøre. Og vips – røra er klar!

TEKST CATHRINE MOSBERG

FOTO KIRSTI IRGENS ERTSÅS

89


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

E D L E D R Å P E R – Drikkekultur: Skoler deg i eksklusive dråper. –

Takk – nok en konjakk!

En fryd for nesen. Men ikke snuse for mye når du drikker konjakk, formaner eksperter.

Nordmenn drikker mest konjakk i Europa. Vi loerer deg kunsten å drikke den.

– Det stemmer nok det du sier. Folk tenker café avec når man sier konjakk, men de vet i det minste at man skal servere forskjellig vin til fisk og oksestek. Restaurantsjef på Klosteret restaurant, ­Daniel Karlsson, kontemplerer over folks kunnskap om konjakk, som han mener er knyttet til de kommersielle merkene. – En typisk Larsen, Remy Martin eller ­Martell passer godt til sjokolade. Det er konjakk­merker som er laget for å nå en best­ emt smak, og de har samme bouquet år etter år. For å oppnå dette brukes tilsetningsstof­ fer som eikeekstrakt, sukker og karamell. En Martell XO kan dermed smake det samme i dag som i 1973. Karlsson forteller at de kjente merkene er så kommersielle at de mangler særpreg. – Nå lager de spesialutgaver, slik som ­Larsen Viking, med fantastiske flasker. Generelt kan du si det er krystall til 300 kroner, men inn­ holdet er den vanlige XO’en . – Hva er forskjellen mellom VSOP, VS og XO? – Det avhenger av hvor lenge de har blitt

90

lag­ret. Det er ikke lov å selge noe som er ­lagret kortere en to år. Det er altså en VS. En VSOP vil være en konjakk lagret i 5 år, mens en XO er lagret i ti år. Fakta om konjakk

Som champagne kommer konjakk fra et best­ emt geografisk distrikt. Sentrum for ­dette distriktet er Cognac. Rundt Cognac ligger fem andre områder som er delt inn etter hva slags jordsmonn som er der. Jordsmonnet er med på å gi konjakken smak. Men det er ­kanskje flere momenter enn jord og distrikt som skal til for å gjøre konjakk til konjakk? – Ja, et vesentlig poeng er at konjakken er destillert to ganger. Det skiller den fra brandy, som bare er destillert en gang. Det som imid­ lertid gir konjakken særpreg, er hvordan den er lagret. Daniel Karlsson forteller at en del av hem­ meligheten ligger i eikefatene. Hvis treet har vokst sakte, kommer det naturlig nok fra nordlige strøk og har små porer, så det ­setter lite smak på konjakken. Har treet derimot

vokst fort, og kommer lenger sørfra, har det store porer, som gir mye smak til konjakken. – I tillegg til dette, så røker en del produ­ senter fatene. Dette gjør at du får en mørk konjakk med en fyldig smak. Den kan for eks­ empel smake av tobakk eller vanilje. Men vær varsom med å lukte etter tobakk eller vanilje. Et besøk på produsenten Léo­ pold Gourmel sine hjemmesider gir rådene. Ikke lukt for mye, og ikke varm glasset. Det gir deg for mye alkohol, – og det er ikke gøy. – Nei, det svekker smakssansen og ødeleg­ ger opplevelsen, avslutter Karlsson. Cognac til maten

Léopold Gourmel lager en elegant konjakk som kan drikkes til mat. – Léopold Gourmel deler konjakken inn et­ ter fase og hvilken smak som dominerer. Den yngste heter Age du Fruit, så kommer Age des Fleurs og til sist Age des Épices. De er lagret i henholdsvis 10, 15 og 25 år. Karlsson forteller også at Gourmel produ­ serer konjakken på en spesiell måte.

– De fleste produsenter plukker druene og lar dem gjære til de oppnår cirka 8 prosent alkohol. Da er de blitt til en slags most, som blir basen for konjakken. Gourmel, derimot, lar druene gjære helt ut slik at han får en væske på 11 prosent. Slik kan man si at han bruker vin som base. Så lagrer han denne på lyse og lette fat. – Denne konjakken er tydeligvis spesiell. Hvordan bør den drikkes? – En Age du Fruit kan godt drikkes til fisk. Gjerne til en fet, røkt eller garvet fisk. Du drikker kun konjakk og vann, som beriker smaken. Etter det kan det være naturlig med litt ost. Da kan man fortsette med en Age des Fleurs til en god roquefort. – Nettopp, og Age des Épices? – Den sparer du til desserten. Gjerne til et eller annet av mørk sjokolade. Den klassiske metoden

Jean Filloux er en gammeldags konjakk. – Hvis man er glad i sigarer og kanskje et slag brigde, hvilken konjakk velger man da?

TEKST NICOLAI STRØM-OLSEN

FOTO HENRIK LINDAL

– Da ville jeg gått for en Jean Filloux. Han lager konjakk på den klassiske måten, men i motsetning til de store merkene fusker han ikke i faget. Gården har han arvet fra sine slektinger, og det eneste han ønsker er å lage verdens beste konjakk. Daniel Karlsson forteller at Jean Filloux bruker fat med store porer, og dem toaster han skikkelig. – Hans konjakk har en dyp, mørk farge. Den lukter av tobakk og vanilje, og skal serveres i store glass. Før du skal smake på den, snurrer du glasset forsiktig tre ganger i hånden. Så er det bare å nyte den i lenestolen. Årgangskonjakk

Karlsson påpeker at det faktisk finnes årgangs­konjakk. En produsent som heter Marcel Ragnault-Sabourin har valgt å dele sine produkter inn i årganger. Dette er imid­ lertid litt spesielt. – Det er vanlig at man finner årgangs­armagnac, men med konjakk er det litt anner­ledes. For å kunne kalle en konjakk en

årgang, må den settes på fat som plomberes. To ganger i året kommer det så en ombuds­ mann som passer på at det faktisk er konjak­ ken fra det året som er i fatet. Dette er imid­ lertid veldig dyrt og forklarer hvorfor det er så uvanlig. Nå påpeker Karlsson at det er slik at en konjakk fortsetter å utvikle seg i fatet i seksti år. Etter seksti år må den tappes over på luft­ tette beholdere, og smaken vil da i liten grad utvikle seg videre. – Det er slik at for hvert år konjakken er på fat, så taper den cirka en halv prosent alkohol. Etter seksti år er den nede på førti prosent. Hvis den faller under den prosentsatsen, er det ikke lenger lov til å kalle den konjakk. – Men hvordan kan det så ha seg at en flas­ ke VS eller en flaske som er lagret i ti år også har rundt førti prosent alkohol? – Det henger sammen med at når konjak­ ken har nådd det stadiet hvor produsenten mener den smaker best, så blandes den ut med destillert vann inntil den har fått det optimale alkoholnivået.

91


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

A E L

N F E

CAMPUS 02 2008

Designing the future

B A R

– Helene Uri: Norsk forfatter og skrev blant annet «De beste blant oss» – en roman om livet bak murene på universitetet. –

Spennende karrieremuligheter

BO /KER

Norconsult AS er med sine 1350 ansatte Norges største rådgivende ingeniørselskap. Vi leverer tverrfaglige tekniske, økonomiske og samfunnsmessige tjenester nasjonalt og internasjonalt knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT, kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, samfunnssikkerhet og tekniske systemer. Norconsult har hovedkontor i Sandvika og 35 andre kontorer i Norge og i utlandet.

www.norconsult.no

Sterke og brede fagmiljøer

Utfordringer i varierte prosjekter

Skriv så det selger Alberte og Jakob Forfatter: Cora Sandel Forlag: Gyldendal Jeg anbefaler alltid Alberte-bøkene. Alle tre er vindunderlige, men den første er aller best. Jeg liker kraften og svakheten hos vår frysende og rødmende heltinne. Jeg liker beskrivelsene av det vondgode forholdet hun har til faren, og av kjærligheten til broren Jakob. Sandels språk er presist og finslipt, og virkelig til å oppholde seg i. Dessuten finner vi norsk litteraturs mest sexy mann i denne boken, nemlig Cedolf Kjeldsen.

92

Forfatter: Christine Calvert Universitetsforlaget

Den hemmelige historien Forfatter: Donna Tartt Gyldendal Vi befinner oss blant greskstuderende ved et college i Vermont. Boken har skikkelig driv og ligner til forveksling en kriminalroman, men er det nok likevel ikke. Det beste er miljø­ beskrivelsene fra det akademiske liv og alle de deilige detaljene om gammelgresk grammatikk.

Jeg tillater meg å anbefale denne boken selv om jeg er en smule inhabil; det er nemlig en meget god venninne av meg som er forfatteren. Men dette er en morsom og inspirerende bok om teknikker vi alle kan bruke for å gjøre det lettere å skrive. Boken gir en mengde praktiske tips du kan ta i bruk med én gang for å skrive tekster som treffer. På en enkel og engasjerende måte forteller den deg helt konkret hva du må gjøre og hvilke teknikker og verktøy du kan bruke i selgende – og andre – tekster.

TEKST HEIDI SÆVAREID

Trivsel og arbeidsmiljø i særklasse

Prosjekter i 50 land


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

A E L

N F E

CAMPUS 02 2008

B A R

– Margreth Olin: Norsk filmskaper, utdannet ved Høgskulen i Volda og universitetene i Bergen og Oslo. –

ka2design.com

FILM

Reflekterende krigsepos Tittel: The Thin Red Line År: 1998 Regi: Terrence Malick Land: USA Filmskaper Terrence Malick gjør med dette krigseposet comeback etter 20 års fravær i regissørstolen. Handlingen i filmen sentrerer seg rundt ulike soldaters skjebner og deres tanker i anledning av at amerikanerne kjemper mot japanerne ved Guadalcanal under andre verdenskrig. Menig Witt er en desertør som lever livets glade dager på strandparadiset Pacific Island, men blir imidlertid beordret ut i aktiv tjeneste igjen. Kaptein Staros trosser ordre ved å redde sine soldater fra det han mener er et selvmordsoppdrag. Menig Bell får et alvorlig «kjære John»-brev fra sin elskede kone. Sersjant McCron går fra vettet. Filmen byr for øvrig på et stjernespekter av kjente karakterskuespillere, slik som Sean Penn, Nick Nolte og Woody Harrelson. Et mesterverk.

94

Oppvekstens rise and fall Tittel: En engel ved mitt bord År: 1990 Regi: Jane Campion Land: New Zealand/Australia Dette er filmatiseringen av Janet Frames selvbiografiske romantrilogi, der vi følger Janet helt fra hun er liten til hun har blitt en voksen kvinne. På grunn av sitt store røde hår og særegne måte å være på, blir hun plaget på skolen på New Zealand på 20-tallet. Etter at Janet får et panikkangstanfall, blir hun feilaktig diagnotisert som schizofren og blir plassert på en anstalt. Hun viser imidlertid tidlig et talent for å skrive, får siden publisert bøker, og blir en pris­ belønnet forfatter. En usedvanlig vakker oppveksthistorie av en ekstremt begavet regissør.

Nyforelsket Tittel: Punch-Drunk Love År: 2002 Regi: Paul Thomas Andersson Land: USA Barry Egan er en ensom forretningsmann som på grunn av sine syv søstres grusomme oppførsel mot han opp igjennom årene, ikke makter å forelske seg. Han ringer sextelefoner, men selv ikke operatørene i den andre enden orker å høre på Barrys terapeutiske trang. Plutselig gjør en mystisk kvinne entrè i livet hans, og alt tar en romantisk og morsom vending. Hans siste film There Will Be Blood må sees, men Punch-Drunk Love må derimot sees på nytt og på nytt.

TEKST ØYSTEIN HAGEN

www.panvision.com


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

A E L

N F E

CAMPUS 02 2008

B A R

– Silenoz: Gitarist i Dimmu Borgir. –

MUSIKK

Bonded By Blood Artist: Exodus År: 1985 Med legendariske  utgivelser som Metallica, Megadeth, Anthrax, Kreator etc. – både rett før, samtidig og like etter – hvorfor var det akkurat denne skiva du bet deg merke i? – Det er et sabla enkelt spørsmål å svare på! Det er kort og godt attituden i hvert enkelt jævla gitarriff og Baloffs unike stemme! Og produksjonen, den er så metal at jeg ikke kan få uttrykt det på noen annen måte. Ikke engang Reign in Blood når opp mot denne her. Det sier vel det meste. Det Metallica, Slayer og de andre store gjorde på den tida klarer simpelthen ikke veie opp mot denne utgivelsen. Ikke om man legger sammen alle skivene engang. Både denne og WASP-skiva du trekker fram ble sluppet i 1985. Var det da du blei hekta? Og i så fall - hva gjorde dette med en 9 år gammel pjokk? – I’m an ’85 kind of guy! Hehe, når sant skal sies så var det vel ikke før i 87-88 jeg hørte Bonded-skiva for første gang da, og det var rundt samme tida jeg fikk opp aua for Slayer og Testament også.

96

The Last Command Artist: W.A.S.P. År: 1985 For enkelte har denne skiva kommet litt i skyggen av bandets mye omtalte debut. Hva gjør den så spesiell for deg? – Første skiva til W.A.S.P. er jo kanskje en like stor perle som The Last Command, men siden det var sistnevnte jeg hørte først av bandet så er det den som settes høyest av pur nostalgiske grunner. Og videoen, da mann! En video kan jo nesten ikke bli bedre enn Wild Child! En liten godbit av en film er det. Hvor mye hadde sjokkelementet å si for at du ble WASP-fan? – Ganske mye. Men det som var spesielt på den tida, som man nok ikke kan si nå lenger, er at banda hadde låter å veie opp med. Ja, det var image og alt det der, men musikken var så ­jævla knall i tillegg at det blei en hel pakke rundt det. Du visste på en måte at hvis skiveomslaget var fett og tøft, så var musikken for det meste også det.

A Blaze In The Northern Sky Artist: Darkthrone År: 1992 Hvordan vil du beskrive dette albumet? – Det kan bare beskrives på en måte – tidløst. Det første, og det tør jeg å si, eneste av sitt slag. Enormt. Men selve feelingen man får av å høre på den skiva kan man ikke beskrive i så måte, either you get it or you don’t. Det blir for overveldende å prøve sette ord på det. Litt sånn utav-deg-sjøl-opplevelse. Nesten utenomjordisk. Hva gjør Darkthrone generelt, og dette albumet spesielt, så unike i BM-historien? – Pioneerer kort og godt. Når det gjelder musikk, ideologi, visjon, holdning og standhaftighet – alt. Denne skiva er rett og slett blue­ printen på ekte vare - det vi og andre ynder å kalle norsk black metal. Darkthrone kan ikke sidestilles med noe eller noen, så enkelt er det. Med andre ord kan du godt si at alt og alle ­andre blir kopier når vi snakker black metal. Spiller ingen rolle hvor bra, originale, spesielle andre band og utgivelser er, Darkthrone var der først. Før Venom.

TEKST TORGEIR P. KROKFJORD


STUDIER REPORTASJE STUDENTLIV KARRIERE KULTUR

CAMPUS 02 2008

S T E R E O T Y P E R – Stemmer stereotypiene? Vi tester fordommer. –

studenter spesialiserer seg i to fag og sikter mot videregående skole. Margunn Husby tilhører universitetskategorien. Hun skrev om Dag Solstad i Filologen, under tilnavnet «PPH-student». – Hva skjuler seg bak denne besnærende fagkoden? Praktisk Pedagogisk Humbug? – Hehe, jeg hadde aldri hørt om PPH før jeg ble skribent i Filologen. Men det er mye hum­ bug på PPU. Mye substansløs obliga­torisk undervisning. Ironien er at pedagogikkfore­ leserne gjerne mangler pedagogisk snøring selv. Å få tildelt praksisplass i huttiheita, samt bli pålagt tvungent gruppearbeid tar på. Slappinger, arbeidsjern og prinsip­pryttere kastes sammen i litt av en røre. – Hva er verdien av PPU? – Praksis. Å kastes til løvene, så å si. Det er ikke så ille som man tror, for løvene er greie, og til slutt blir man løvesjef ! Jeg funker jo som lærer! Det hadde jeg ikke trodd, etter­ som jeg passet dårlig inn i mine egne bilder av «læreren», sjenert som jeg er. paraplymassakren

Loererstudenten, før og nå Pedagogen viser ansikt. Idealist eller bitter?

Favorittklær jeans og raff hettegenser. Basket­sko på føttene. Slik kan hun lettere sprette opp og plassere rumpa på kateteret. Hun ønsker jo å vinne elevenes gunst – være kul og ungdommelig, og da bør en avslappet og smårampete positur inntas. Gitarspill tar seg dessuten ekstra stilig ut fra kateterplass. Hun strutter av idealistisk formidlingsglede. Ennå er hun kun i praksis, men gjett om det skal bli vei i vellinga når hun blir lærer på orntli’! Eller – hun siger forbitret inn i klas­

98

serommet, stirrende ned i en kopp sur lærer­ værelsekaffe, for å unngå blikkene til det mangehodete trollet – klasse 9b på Brøle­ løkka ungdomsskole. Dette hadde hun aldri ­ønsket. Hun er glad i engelsk, hun liker hist­ orie. Men for tiden er det lite tid til faglig for­ dypning. Hun tar PPU. Hun må visst bli lærer, og hun hater det. Praktisk Pedagogisk Humbug?

PPU er for universitetsutdannede lærerstu­ denter, som i motsetning til allmennlærer­

Læreryrket var ikke utgangsplanen for ­Margunn, som lot faginteressen styre studie­ valget, men hun skjønte fort at hun ville bli lærer. Nå synes hun tittelen «Lektor Husby» er forlokkende. – Skal du revolusjonere norsk skole? – Som lærer – nei. Men som utdanningsmi­ nister, kanskje! Margunn er ferdig med PPU og nyter et stille år med masteroppgaven. – Det er behageligere å være alene med ­snille bøker enn å undervise pubertale ung­ dommer. Alt må tas med et smil – man vil jo ikke klikke og karakteriseres som uegnet. – Apropos klikke. I Solstads Genanse og verdighet maltrakterer en lærer sin paraply i skrekkslagne elevers påsyn. Har du slike tilbøyeligheter til vrede? – Absolutt. Kan dere ikke være litt soli­ dariske? skrek jeg en gang til en klasse som overdøvde en medelev. Det kokte i meg, men jeg hadde ingen paraply for hånden…

TEKST HEIDI SÆVAREID

ILLUSTRASJON MARKUS ACKERMANN


Internasjonale Språkskoler

Språkreiser for voksne! EF Internasjonale Språkskoler og EF Et Studieår i Utlandet tilbyr språkkurs over hele verden, blant annet på Hawaii, i Costa Rica, Cape Town og Beijing. Et språkkurs med EF gir deg bedre språkkunnskaper, unike konkurransefordeler, kulturell forståelse og en CV som skiller seg ut fra mengden. Det er fortsatt ledige plasser igjen på våre språkkurs i sommer og på Et Studieår til høsten.

www.ef.com

tlf 22 94 12 30

Send gra tis SMS “IL S” til 2007!

Få gratis brosjyre


CAMPUS søker: Skribenter + fotografer Er du student og engasjert? Send søknad med arbeidsprøver til: ida@studenttorget.no –


Campus #2 2008  

Norwegian student magazine

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you