26/ STUDENTAVISEN INSIDE / INNSIDEN / ONSDAG 26. OKTOBER 2011 PORTRETTET
«DE FÅ GANGENE JEG IKKE HAR
LYTTET TIL MAGEFØLELSEN HAR DET SLÅTT MEG AT DET SKULLE JEG GJORT» » veien, siden hun har jobbet med sitt eget fagområde.
- BRA MED KONKURRANSE
Cecilie fortsetter med å snakke om forskjellene mellom Norge og USA, spesielt konkurransekulturen som hun beskriver som svært spennende. – Jeg er et veldig konkurransedyr, så det er alltid kjempegøy å konkurrere om oppdrag og prosjekter. Så når man vinner et oppdrag er det utrolig tilfredsstillende, men igjen tilsvarende frustrerende når man ikke klarer det, sier hun med trykk i stemmen og fortsetter; – Jeg tror en konkurransekultur i bedrifter kan være bra på et kommersielt grunnlag, men det kan være litt slitsomt og. Det kan være svært krevende når man har så konkrete mål på tid og prestasjoner hele tiden. Det er så synlig hvem som leverer og det er ganske tøft. Men det kan være negative sider ved en aggressiv konkurransekultur innad i bedrifter. Cecilie forklarer at hun opplever det som både slitsomt og til og med destruktivt. Men hun slår fast at det er snakk om ekstern konkurranse bedrifter i mellom og ikke mellom ansatte. En slik kultur for konkurranse kan bidra til gode resultater. – Konkurranse gjør at man står litt på tærne, noe som er bra. Men det er veldig deilig å slippe den interne konkurransen. Cecilie fortsetter å snakke om sin tid i Hydro, der hun virkelig ble satt på prøve og fikk brukt alt hun hadde lært om politikk, kommunikasjon og ledelse. Cecilie var med å planlegge og gjennomføre Hydros hundreårsjubileum og fusjonen med Staoil. – I min tid i Hydro skjedde det
mange forandringer, og jeg så at i sånne faser er kommunikasjon viktig og spennende. Vi omprofilerte vi hele selskapet. Hydros hundreårsjubileum og fusjonen gav meg veldig bred erfaring under arbeidet med media, intern informasjon, merkevarebygging, reklame og finansiell kommunikasjon. Det var masse jobb og veldig gøy.
HEMMELIG KONTO I SVEITS
– Det gjør ikke noe at du spør, men jeg prøver å bli ferdig med hele saken. Jeg sluttet ufrivillig i Hydro i 2007, men prøver å legge den saken bak meg. Jeg vil ikke snakke om det som skjedde. Jeg har bestemt meg for at jeg er ferdig med det. Det var selvfølgelig en tøff periode, og heldigvis fikk jeg raskt mulighet til å jobbe som kommunikasjonsrådgiver i JKL. Jeg er glad for å ha fått den muligheten, og for å få lov til å komme tilbake til et stort selskap som Gjensidige er. Hun har ikke noe problem at vi spør om det som skjedde, men sier det var veldig tøft. Hun har jobbet mye for å legge hele saken bak seg, og har mer lyst til å snakke om andre ting. – Når jeg sluttet i Hydro, sluttet jeg jo veldig ufrivillig. Og det har jeg ikke lagt skjul på. Men nå har jeg fått meg en ny drømmejobb, så heldig har jeg vært. Samboer med ungdomskjæresten Det kan virke som om man må jobbe sytten timer om dagen for å være suksessfull og konserndirektør i et stort forsikringsselskap. I tillegg kommer familie og venner. – Jeg bruker mye tid, ikke nødvendigvis på jobb, men med jobb. Siden jeg har barn, er det deilig at det er litt slutt på at suksess er et mål på antall timer på kontoret. Jeg kommer ofte et-
ter andre på jobb og drar tidligere fra jobb, for å være mamma. Men jeg jobber mye om kvelden, og bruker mange timer i uken på jobb. Stort sett er det lystbetont og veldig mye av det er frivillig. Cecilie har to gutter og er samboer med ungdomskjæresten. Fremdeles har hun tid til å slappe av. – Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde noen eksotiske interesser, men det blir jo barn, hjemmet, jobb og familie. Når det er fredag er det gullrekka på TV og taco til middag. Cecilie er veldig rask til å lære av praktiske erfaringer, og hun virker helt uredd med tanke på ukjente fagområder, nye problemer og jobbbeskrivelser. Ikke nok med mammarollen – Jeg har jo ikke studert merkevarebygging. Jeg lærte det først og fremst gjennom praktiske erfaringer og samarbeid med flinke kolleger og rådgivere. Man må også ha interesse for det og mulighet til å gjøre noe med det.
ANSATTE NYLIG BI-STUDENT
Nettverk er en økende trend og et fast ord i enhver students vokabular. Den eldre garde ser ikke på det på samme måte, noe Cecilie bekrefter. Samtidig er hun medlem av et profesjonelt nettverk for kommunikasjonsledere. Generelt har ikke Cecilie tenkt på sin omgangskrets som nettverk, selv om det i praksis er det, og hun mener denne profesjonaliseringen av nettverk som begrep er noe som har kommet med årene. – Når jeg jobbet i JKL kom det en gruppe studenter fra BI og spurte meg hvordan jeg hadde jobbet for å bygge nettverk og hvor viktig nettverk hadde vært for meg. Da svarte jeg kanskje litt flåsete, men jeg sa at de som er så voksne som det jeg er og har job-
bet flere steder, kjenner veldig mange mennesker fra forskjellige miljøer. Jeg har aldri tenkt at nå skal jeg bygge nettverk. Cecilie forteller videre at hun nettopp har ansatt en tidligere BI-student som hadde svært gode karakterer. Hun vektlegger også flere egenskaper når man skal ansette. Med sin bakgrunn fra studentavis legger hun stor vekt på at skriveferdigheter er basiskompetanse i en kommunikasjonsavdeling. Men man trenger ikke være dyktig til å dikte, man skal bare være god på skriftlig fremstillingsevne og budskapsutvikling som noe helt vesentlig. – Jeg legger mer vekt på forretningsforståelse, kommersiell forståelse og samfunnsengasjement hvis jeg måtte velge. Jeg vil ha noen med gode karakterer og, men jeg ser enda mer på andre ting.
FØLGER MAGEFØLELSEN
– Jeg ser veldig lyst på framtiden. Jeg har nettopp begynt i Gjensidige og det vi arbeider mot nå kommer til å ta et par år. Jeg har ingen plan etter dette, men det har jeg aldri hatt heller. Jeg har aldri lurt på hva neste jobb er. Cecilie begynner å få dårlig tid igjen. Det var det budsjettet som skulle være ferdig før arbeidsdagen er over. Hun avslutter med noe å tygge videre på. – Privat er det nok mange ting man skulle gjort annerledes, men i jobbsammenheng opplever jeg at unge, dyktige mennesker som kommer etter oss er veldig bevisste på hvor de vil. I motsetning til meg. I de valgene jeg har gjort, både store og små, har jeg fulgt magefølelsen. De få gangene jeg ikke har lyttet til magefølelsen, har det slått meg at det skulle jeg gjort.