INSIDE 10 - 2015

Flere studentnyheter finner du på inside24.no

Tirsdag 06. oktober 2015 • Utgave 10 • Årgang 50 • Gratis

Grunnlagt 1966 - Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

Fikk bekymringsmelding etter skandalefest på NHH

Hevder Her setter duforelesere inn en tittel på BI som gårlyver over omfiAspiri re linjer

Andreas Bjerkedal i Aspiri konflikt med BI, side 6–8

Politiet og brannvesenet i Bergen sendte bekymringsmelding til NHH etter en skandalefest tidligere i høst, side 9

Mandag g jestet statsminister Erna Solberg (H) Handelshøyskolen BI: :

Roste BI for klatring på internasjonale rangeringer

Mandag gjestet statsminister Erna Solberg Handelshøyskolen BI for å snakke om fremtidsutsiktene for Norsk økonomi.

SIDE 4-5

ERNA BESØKTE BI

02

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

LEDER Redaksjonen

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI Grunnlagt i 1966 av Einar Corneliussen

Ansvarlig redaktør Karine Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Stilling ledig Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Debattredaktør Even Å. Rasmussen

Kultur- og featureredaktør Lars Volden Nettredaktør Stilling ledig Desksjef Silje Polland Fotosjef Stilling ledig Redaktør Daniel Gauslaa

Leder 06. oktober 2015

Studentene trenger elleve måneders studiestøtte nå

T

o dager før statsbudsjettet legges fram besøkte Erna Solberg Handelshøyskolen BI, Nydalen.

Her snakket hun om blant annet arbeid, aktivitet, omstilling og utdanning. Hun trakk frem tilrettelegging for gründervirksomhet og et konkurransedyktig næringsliv, økt fokus på utdanning, og livslang læring. Videre kom Solberg med noen velmenende råd til studentene i salen, blant annet at det lønner seg å begynne lesingen allerede ved studiestart, og at det er viktig å strukturere lesingen.

Det er vel og bra. Det er viktig å begynne lesingen tidlig, det er viktig å være strukturert, men ikke minst er det viktig å kunne være student helt og holdent.

Statsbudsjettet for 2015 bidro til rekordutbygging av studentboliger, med tilskudd til 2200 enheter. Boutgifter spiser opp en vesentlig del

av studiestøtten hver måned, og med flere studentboliger kan flere studenter få tak over hodet til en rimeligere penge enn i det private leiemarkedet. Det er én økonomisk bekymring mindre.

Flere studentboliger alene er ikke nok for at man som student skal kunne leve av studiestøtten og være fulltidsstudent, og ikke måtte bruke tid og ressurser på urelevante deltidsjobber for å få den økonomiske hverdagen til å gå opp.

Norsk studentorganisasjon (NSO) engasjerer seg sterkt i studenters velferd, og har noen klare forventninger til statsbudsjettet som skal legges fram på onsdag. #studentkravet går ut på å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er nødvendig å både øke den månedlige støtten, og å utvide støtten til å gjelde for elleve måneder i stedet for ti som det er i dag.

Videre forventes det at statsbudsjettet for 2016 ikke inneholder forslag om å kreve studieavgift

fra studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits. Til statsbudsjettet 2015 var dette inne til forslag, men ble reversert. Forslaget har ikke støtte fra Venstre og Krf, og heller ikke blant studenter generelt.

Sist men ikke minst er ønsket at dekningsgraden av studentboliger prioriteres økt til 20 prosent nasjonalt. I dag er er dekningsgraden 14,5 prosent ifølge NSO. Økningen i !or er en god start, men det er likevel ønsket at det i statsbudsjettet bevilges midler til å øke satsningen på studentboliger til 3000.

Ja, det er viktig å starte lesingen ved semesterstart. Ja, det er viktig å være strukturert i lesingen. Men for at hver student skal få muligheten til å prioritere studiene og legge ned den mengden arbeid som studier krever, er det viktig å ha en økonomisk trygghet i bunnen. Dette håper vi regjeringen forstår, og at det vises i årets statsbudsjett.

Journalist Vina Abdullah spør om det ikke bare holder med en utdannelse.

Dagens studenter overpresterer VINA ABDULLAH JOURNALIST, INSIDE

G

enerasjon prestasjon. Holder det ikke med bare en utdannelse? Må vi være aktiv i alle arenaer?

Lykke er å fullføre utdanningen med toppkarakterer, håndtere tre deltidsjobber, to ulike verv og samtidig være sosial. Kalenderen krever et døgn på 34 timer.

Julius Cæsar tok neppe generasjon prestasjon i betraktning da han innførte den julianske kalenderen. Det er ikke bare på skolen du skal prestere, men også på jobb.

Den skal aller helst være relatert til studiene, men dersom de ikke er det må du i det minste passe på å bli omtalt i loBesøksadresse Studentavisen Inside Nydalsveien 37 0484 Oslo Org. nr. 990 691 843

side2 KOMMENTAR

«Holder det ikke bare med en utdannelse», spør journalist Vina Abdullah i INSIDE. Foto: Flickr.com kalavisa som Norges beste i noe. Bak enhver toppstudent står nemlig ikke en direktørjobb og millionlønn. Veien er lang, og konkurransen er tøff. Du skal prestere på alle areDebatt: debatt@inside24.no Tips: post@inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen Inside as Trykkeri: Mamma og Pappa as

naer, også i det sosiale liv. Du skal gjerne være med på torsdagspilsen som ender i nachspiel til forelesningen starter fredag morgen. Helgen er intet unntak. Du skal

følge den nyeste trenden, være oppdatert og flinkest i klassen. bosituasjonen er ikke viktig, men den suksessfulle bør aller helst eie, og ikke leie. En av fem studenter

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

har psykiske plager, men det er bare de svake studentene som ikke greier å ha flere baller i luften på en gang. vina.abdullah@inside24.no

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

ANNONSE

HOLD DEG OPPDATERT PÅ STUDENTNYHETER

MED INSIDE24.NO

følg oss også gjerne på sosiale medier

Skjer det noe? Tips oss på post@inside24.no

03

04

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER

Statsminister Erna Solberg (H) holdt foredrag om arbeid, økonomi og omstilling på Handelshøyskolen BI bare to dager før fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016.

«Studenter glemmer betydningen av tysk» NIKOLAI JORDHEIM VINA ABDULLAH OSLO

D

a statsminister Erna Solberg besøkte Handelshøyskolen BI mandag morgen ble hun mottatt med stående applaus av en fullsatt sal. Statsministeren imponerte seg over BIs utvikling i internasjonal sammenheng, og er fornøyd med at de setter høye mål. Men mener de norske handelshøyskoler og universiteter har en lang vei å gå sammenliknet med våre naboland.

— BI har gjort imponerende fremskritt de siste årene på viktige internasjonale rangeringer. Og jeg er glad for at dere har høye ambisjoner.

Tema for foredraget var arbeid, økonomi og omstilling.

Foredraget handlet om fremtidens utfordringer i norsk økonomi, og omstillingen fra å være et petroleumsnasjon til å finne andre alternativer.

— Vi står altså overfor en langsiktig omstilling av vår økonomi og næringsstruktur.

Vi skal til en ny normal, og veien dit vil bli utfordrende.

Vi som er politikere må bruke investeringer i infrastruktur, forskning, kunnskap, innovasjon og et vekstfremmende skattesystem for å gjøre omstillingen lettest mulig. Vi må

FAKTA ¬ Samhandelen mellom Norge og Tyskland utgjorde i 2012 180,2 mrd NOK. ¬ Det er registrert ca 110 norsk datterselskaper i Tyskland. ¬ Tyskland er Norges største importland etter Sverige. ¬ Tyskland er Norges tredje største eksportmarked.

KILDER: NHO, NORWEGEN.NO

vi sikre at vi omstiller oss til et samfunn som er klimavennlig og inkluderende.

Tysk er viktig Et tema var at norsk næringsliv trenger flere med kompetanse innen realfag og språk.

Statsministeren la ikke skjul på hvilke språkkunnskaper som er viktig for norsk næringsliv.

— Tyskland er Norges største handelspartner etter Sverige.

Mange studenter glemmer dette, og velger spansk istedenfor.

Det er flott, men det er ikke der fremtidens jobber ligger, sier hun.

Seniorrådgiver i kompetanseavdelingen til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Tor Erik Groeng, er tydelig på at kompetanse innenfor språk og kultur er sentralt når man skal ut i arbeidslivet. Her trekker han frem det tyske språket som svært sentralt.

— Språkkunnskaper er svært

Et stort pressekorps fra de fleste av landets medier hadde møtt opp for å snakke med Erna om fremtiden for norsk økonomi. viktige når en skal ut i norsk næringsliv. I kontakt med våre medlemsbedrifter spør vi blant annet om hvilke språk de har bruk for i sin virksomhet. Kompetansebarometer fra 2014 viser at hver syvende NHO-bedrift har behov for tyskspråklig kompetanse.

Ifølge Groeng er flere av deres bedrifter svært interessert i norske studenter som snakker tysk. Erfaringer som studenter har hatt gjennom studier i utlandet er ettertraktet.

— Vi arbeider med å få flere norske studenter til Tyskland.

Det er dessuten betydelig billi-

gere å studere i Tyskland, legger han til.

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole Øyvind Anti Nilsen er enig med statsminister Erna Solberg. Til NRK har han uttalt at det er behov for å kunne flere språk i tillegg til norsk og engelsk.

— Spansk og fransk er morsomt i ferien, men tysk er fornuftig investering for fremtiden, sier han til NRK.

Ikke attraktivt nok

ligere uttalt til DN at de lenge har vært klar over mangelen på interesse fra norske studenter, og hadde et prosjekt gående i sin tid om å skape blest rundt Tyskland, og mente at den manglende interessen for landet var svekkelsen av språkfag i skolen.

— Det er ikke lenger et krav å ha et tredjespråk på ungdomsskolen. Dessuten må tysk konkurrere med for eksempel spansk, og da er noe av rekrutteringsgrunnlaget falt bort, uttalte hun til DN.

Tidligere president -i ANSA Kristiane Roe Hammer har tid-

post@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER Mandag gjestet statsminister Erna Solberg Handelshøyskolen BI for å snakke om fremtiden for Norsk økonomi.

Alle foto: Fabian Venjar

Statsministeren rakk også å lese INSIDE.

INSIDE SØKER DAGLIG LEDER

Hei på deg! Ikke Bjørn Kjos, eller en av de andre næringslivstoppene som leser avisen vår. Ja, du som er student. Er du en som liker å utfordre deg selv? Kanskje du har noen tanker om hva det vil si å være leder, eller ønsker du å være med på å forme studentmediefremtiden i Norge? Kunne du tenke deg å lede en av Norges største studentaviser?

Nå er INSIDE på jakt etter deg som ønsker å være med på å lede oss inn i fremtiden.

Du trenger ikke ha jobbet som konsernsjef i Norwegian, Choice Hotels, Rimi eller vært statsminister i Norge.

INSIDE gir deg muligheten til å være leder for et aksjeselskap i starten av 20-årene, men du bør være ambisiøs og ha lyst til å jobbe hardt for å ta med INSIDE inn i den nye mediehverdagen.

I 2016 fyller vi 50 år, og det skal feires. Nå har du muligheten til å ta oss ett steg nærmere 100 år.

Kunne du tenke deg å lede en av Norges største studentaviser?

Send søknad og CV til styret@inside24.no SØKNADSFRIST: SNAREST

05

06

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER

«Jeg skulle gjerne g De siste årene har det utviklet seg en betent konflikt mellom Handelshøyskolen BI og Aspiri. BI mener Aspiris interesse er å konstruere vrengt bilde gjennom media.

NIKOLAI JORDHEIM OSLO

D

aglig leder i Aspiri, Andreas Bjerkedal, føler at han siden oppstarten i 2010 har blitt motarbeidet av BI. Bjerkedal ser seg frustrert og svært oppgitt over måten BI handler på og mener de bruker ulovlige virkemidler for ødelegge for han. Han er klar på at han gjerne skulle tatt saken for retten om ressursene hadde vært til stede, men sier han heller ønsker å fokusere på andre ting.

— Jeg skulle gjerne gått rettens vei for å sikre mine rettigheter.

Men det å drive en sak mot en stor institusjon som BI er veldig vanskelig når man driver et firma alene. Jeg har begrensede ressurser og vil helst bruke tiden på å fokusere på positive ting, som det å utvikle undervisere og gjøre produktet vårt enda bedre, sier Bjerkedal.

til å vurdere om våre kurs også kan hjelpe dem ved eksamen, sier Bjerkedal.

Bjerkedal mener måten BI opptrer på er i strid med lovverket, han henviser blant annet markedsføringslovens §25: «I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk

«Det er synd for oss at studenten selv ikke får muligheten til å vurdere om våre kurs også kan hjelpe dem ved eksamen» Andreas Bjerkedal. Daglig leder i Aspiri AS

Mener bruken er ulovlig Andreas Bjerkedal er frustrert og forbanna på måten BI behandler Aspiri.

— Mange av foreleserne på BI bruker den makten de har over studentene i forelesningssalene til å spre usannheter om og snakke ned Aspiri, noe som er ulovlig bruk av markedsposisjon. Dette er noe som er ødeleggende for vår forretning, ettersom det fører til at mange studenter ikke prøver oss ut, hevder Bjerkedal.

— De har blant annet sagt at vi ikke har den faglige kompetansen og at det man lærer hos oss er feil.

— Forelesere i Bergen og Trondheim har også frabedt studentene sterkt å bruke oss, det har også vært tilfeller der hvor nye oppgavetreninger plutselig blir satt opp hver gang vi har satt opp nye kurs, tilføyer han.

Bjerkedal mener at studentene selv må få muligheten til å prøve ut kursene og deretter vurdere det på bakgrunn av egne meninger og ikke foreleserens eller andres.

— Det er synd for oss at studenten selv ikke får muligheten

Bjerkedal.

— Det er prinsipielt ingen grunn til at det bør være konflikt mellom Aspiri og BI. Aspiri tilbyr eksamenstida på svært mange høyskoler og universiteter, de fleste stedene er forholdet godt og i det minste i en fornuftig.

De ser ikke på Aspiri som en konkurrent, noe vi selvfølgelig ikke er, men skjønner heller at de ekstra eksamensforberedelser hos Aspiri åpenbart hjelper studentene det lille ekstra. De fleste handelshøyskoler er selvfølgelig opptatt av å ha studenter med gode karakterer, hevder Bjerkedal.

— De fleste andre stedene fungere Aspiri i samsvar med skolene og har dermed en god tone.

Skolene ser ikke på Aspiri som en konkurrent, noe vi selvfølgelig ikke er, men skjønner heller at de ekstra eksamensforberedelsene hos Aspiri åpenbart hjelper studentene det lille ekstra. De fleste handelshøyskoler er selvfølgelig opptatt av å ha studenter med gode karakterer, sier han.

Åpenbart ikke lov næringsdrivende imellom.»

INSIDE har vært i kontakt med studenter som kan bekrefte forelesernes omtale av Aspiri i forelesningssalen.

Vil motarbeide Aspiri Andreas Bjerkedal føler at de fra første stund ble motarbeidet av administrasjonen på BI. Studiesjef ved Bacheloravdelingen i Oslo, Nils Øby, har ifølge daglig leder i Aspiri sagt følgende i en telefonsamtale: «Jeg har hørt at du har klart å overbevise de andre du har snakket med, men jeg har allerede gjort meg opp en mening om det dere driver med. Vi kommer til å motarbeide dere alt vi kan, og dette kommer ikke til å endre seg i løpet av denne samtalen». Øby har ikke besvart henvendelsen fra INSIDE angående den den påståtte uttalelsen.

Aspiri som driver sin virksomhet også i Danmark har ikke de samme problemene der ifølge

Daglig leder i Aspiri synes ikke noe særlig om måten BI har overkjørt kurs han tidligere har satt opp, og stiller seg spørrende til BIs forretningsetikk.

— Aspiri hadde et tilbud om kalkulatorkurs for studentene hvor vi ga studentene en innføring av finanskalkuratoren, noe vi hadde stor suksess med. I 2013 kom plutselig BI med sitt eget kalkulatorkurs, de gav det samme navn som oss, la kursene på nøyaktig samme tidspunkt som våre og markedsførte hardt for disse kursene. Sett fra et etisk forretningsperspektiv finner jeg dette svært betenkelig, og det er åpenbart ikke lovlig, hevder Bjerkedal.

Andreas Bjerkedal mener at kalkulatorkurset til BI var en katastrofe.

— Jeg deltok selv på kurset og det var mildt sagt katastrofalt.

De hadde seks veiledere som løp rundt frustrerte og forvirrede studenter i tre timer. Ansvarlig underviser beklaget selv rotet under kurset. Jeg mener at

dette viser at BI sitt hovedmål umulig kan være å dekke behovet til studentene, men snarere å ødelegge for oss, hevder han.

Han legger til at de nå har endret navn på kurset.

— Vi ble nødt til å skifte navn på kurset, og kaller det nå for et introkurs for å unngå sammenlikning med BI sitt opplegg.

BI har ingen kommentar til dette, men Kveine hevder at Aspiri har brutt åndsverkloven i forbindelse med kursene sine.

— Flere av BIs faglige ansatte

har opplevd at deres egne powerpoint-presentasjoner har blitt brukt på Aspiri sine kurs, hvor det attpåtil har fremstått som at disse åndsverkene er utarbeidet av Aspiri selv, merket med copyright for Aspiri. Det er selvsagt at slike åpenbare brudd på åndsverkloven er sterkt kritikkverdige, sier Kveine.

«En åpenbar påvirkning» Daglig leder i Aspiri er helt overbevist om at det foreligger et klart press fra administrasjonen

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER

07

gått rettens vei» Andreas Bjerkedal skulle gjerne gått rettens vei.

Foto: Nikolai Jordheim

Aspiri på rebus.

Samarbeidsansvarlig i Fadderulllan 2015, Adrian Oprand Søraa, begrunner dette med at det var misskommunikasjon, men er åpen for et samarbeid i fremtiden.

— Aspiri kontaktet oss èn dag før Fadderullan startet, og vi hadde dessverre ikke kapasitet til å ha de med. Grunnet misskommunikasjon mellom meg og

«Jeg deltok selv på kurset og det var mildt sagt katastrofalt» Andreas Bjerkedal. Daglig leder i Aspiri AS

leder ble dette formidlet helt feil til Aspiri, noe som jeg sa klart ifra til Andreas Bjerkedal at var beklagelig.

Følgelig forklarte jeg at det var fordi de var for sene, men at de gjerne kunne ta kontakt neste år. Jeg har forøvrig satt de opp som en potensiell samarbeidspartner i min rapport til neste års samarbeidsansvarlig, ettersom jeg føler de har mye å bidra med til studentene, men de var dessverre for sent ute i år, sier Søraa.

Må bli en seriøs aktør

i BI på de uavhengige studentorganisasjonene, samt andre aktører som opererer i BI sitt bygg.

Kommunikasjonsavdelingen på BI vil ikke gi noen kommentarer på enkelttilfeller, men hevder at uprofesjonell oppførsel fra Aspiri sin side er årsaken til det dårlig forhold mellom de to.

— Handelshøyskolen BI og Aspiri er to uavhengige virksomheter som ikke har noen ting med hverandre å gjøre. BI har aldri hatt, og kommer hel-

ler ikke til å ha, et samarbeid med Aspiri. BI har gjennom en årrekke gitt klart utrykk for at Aspiri ikke har vårt samtykke til å drive markedsføring i og utenfor BIs lokaler. Likevel deler de ut brosjyrer og bedriver veiledning innenfor våre vegger. Det er mildt sagt merkelig å måtte forklare voksne folk at de ikke kan trenge seg inn i andres lokaler for å selge sine egne tjenester, uten eierens samtykke, sier kommunikasjonsdirektør

Yngve Kveine.

Bjerkedal på sin side hevder at dette var helt nødvendige grep for å nå ut til kundene ettersom BI hadde hindret han i å samarbeide med de uavhengige studentorganisasjonen og aktørene på BI. Her trekker han blant annet frem samarbeidsavtale med fadderullan i 2015, studentorganisasjonen SBIO, interesseorganisasjonen Econa og Akademika som noen av flere tilfeller som har forekommet

opp igjennom årene.

Avbrøt samarbeid Andreas Bjerkedal og Fadderullan var i kontakt når det gjaldt inngåelse av et samarbeid, men Fadderullan snudde og begrunnet dette i en epost til Bjerkedal med følgende «Vi har av erfaring inntrykk av at det er uønsket fra BI sin side at vi inngår i et samarbeid». De la også til at Bjerkedal tok kontakt i seneste laget og at det ikke var plass til

Fagansvarlig i studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO), Markus Knutsen, presiserer at de er nøytrale.

— eller prøvd å legge føringer for hvem vi inngår samarbeidsavtaler med. Alle henvendelser vi får behandles likt, sier Knutsen.

Lederen i SBIO, Karl Søderman Reistad, har ikke kjennskap til noen henvendelser fra Aspiri de siste to årene.

— Vi har ikke fått en offisiell henvendelse fra Aspiri på to år.

Bjerkedal mener dette har en helt naturlig årsak. µ

08

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER

± — Siden jeg ble nektet samarbeid i tre år så er det kanskje ikke unaturlig at jeg har sluttet å henvende meg, sier Bjerkedal.

Markus Knutsen er tydelig på at de ikke inngår samarbeid med hvem som helst.

— Vi fronter ikke alt og alle bare fordi de tilbyr penger, Aspiri fremstår som en svært useriøs aktør med sin bruk av villedende markedsføring. Vi har derimot et stort fokus på eksamensforberednings tilbudet til BI og legger stor vekt på dette i de forumene vi er representert i. Vi ønsker blant annet å få plass et bedre veilednings tilbud under eksamensperioden, sier han.

Bjerkedal på sin side forstår ikke argumentene og hevder at situasjonen sier alt om presset på SBIO. — Vi er ikke hvem som helst.

Aspiri jobber utelukkende for BI-studenters beste, og ønsker å hjelpe dem så godt vi kan med å bedre deres karakterer. Hvis det er mulig å finne mer relevante samarbeidspartnere så vil det overraske meg. Det er derfor interessen var stor hos SBIO for alle mulige former for samarbeid med Aspiri frem til de ble nektet av BI. Dette sier jo alt om det presset de har opplevd over tid, sier Bjerkedal.

Bjerkedal hevder at Nils Øby har nektet de uavhengige studentorganisasjonene på BI å samarbeide med Aspiri.

Nils Øby sier at dette ikke stemmer.

— Min kommentar er at dette er feil, sier Øby.

BI blander seg ikke inn Kommunikasjonsdirektør på BI, Yngve Kveine, hevder de ikke blander seg inn i de beslutningene som tas i SBIO samt at alle bedrifter står fritt til å selge egne produkter.

— Når det gjelder SBIO, vil vi få påpeke at de er en selvstendig og uavhengig studentorganisasjon som selvsagt har frihet til å ta de avgjørelser de mener er til beste for deres studentene. Utover

dette har vi ingen formening om Aspiris virksomhet. Alle bedrifter står selvsagt fritt til å selge sine egne produkter. Men vi forutsetter, til tross for overraskende dårlig dømmekraft hittil fra Aspiris leder, Andreas Bjerkedal, at Aspiri i fremtiden forholder seg til enkle kjøreregler der de ikke invaderer våre lokaler og misbruker våre fagliges åndsverk, sier Kveine.

Avlyste kurs Aspiri og studentorganisasjonen Econa hadde tilbake i 2010 blitt enige om at Aspiri skulle holdet et kalkulatorkurs for siviløkonom studentene.

Det ble ifølge Bjerkedal eksplisitt avtalt at Aspiri AS ikke ville avholde kurset inne i BI sine lokaler med mindre studentforeningen hadde sikret seg godkjennelse av BI. Bjerkedal ble informert om at lokalet på BI var booket og avklart i forhold til skolen. Like før kurset skulle avholdes fikk studentforeningen beskjed om at de ikke fikk lov til å låne lokaler på BI, Econa besluttet derfor å leie SAS Radisson i Nydalen for å avholde kurset. Avtalen med Aspiri ble til slutt droppet, dette begrunnet Econa ved Geir Ove Bueide med hvordan BI forholdt seg til Aspiri, men også på grunn av for store kostnader. Bjerkedal viser til en epostkorrespondanse med det tidligere Econa medlemmet: «Alt i alt, med tanke på hvordan BI forholder seg til Aspiri som konkurrerende virksomhet, og de kostnadene en opprettholdelse av avtalen ville medført for oss med et lite budsjett, så vi det som best å avlyse. For videre informasjon kan vi vise til kontakten vår fra studieadministrasjonen Nils Øby», skriver Bueide i en epost til Bjerkedal som INSIDE har fått tilgang til.

Senere hevder Andreas Bjerkedal å ha blitt kontaktet av et medlem i Econa, som meddelte at BI ved Nils Øby hadde lagt ned forbud mot å holde kurset med Aspiri AS og BI til gjengjeld hadde tilbudt å stille underviser og un-

Yngve Kveine sier BI aldri har hatt, eller kommer til å ha, et samarbeid med Aspiri. Foto: Handelshøyskolen BI

dervisningslokale til rådighet. Av denne årsak avlyste studentforeningen undervisningsavtalen.

Inside har snakket med et tidligere Econa medlem som kan bekrefte problemstillingen som oppstod i forbindelse med et samarbeid med Aspiri. Vedkommende husker ikke konkret hendelsesforløpet eller hvem som ba Econa om å ikke samarbeide med Aspiri.

«Sabotasje» Etter en avtale mellom Bjerkedal og Akademika om at det skulle informeres om Aspiris kalkulatorkurs, snudde Akademika som følge av BI sin misnøye med Aspiri. INSIDE har fått tilgang til epostkorrespondanse som viser beskjeden fra butikkleder i Akademika Nydalen, Annette Nordheim til Bjerkedal.

«BI har dessverre vært meget tydelige på at de ikke ønsker kalkulatorkursene deres promotert hos oss, hverken i form av flyers eller muntlig informasjon. Det er

FAKTA ¬ Aspiri startet opp i Danmark i 1993 ¬ De er Nordens største og ledende leverandør av eksamensforberedende kurs og kompendier. ¬ Aspiri startet med kurs rettet

mot BI Oslo i 2010 ¬ De har omlag 2500 kursdeltakere hvert semester ¬ Aspiri Norge har en omsetning på i overkant av fem millioner per skoleår

synd, men vi kommer til å følge føringene fra BI her», skriver Nordheim i en epost til Bjerkedal som INSIDE fått tilgang til.

Andreas Bjerkedal mener det er åpenbart at BI prøver å sabotere for Aspiri.

— Her kommer det helt tydelig frem det presset BI legger på de i utgangspunktet uavhengige aktørene, som ønsker å inngå et samarbeid med oss, sier han.

BI ønsker ikke gå inn på saken, men understreker at alle kan selge egne produkter fritt.

— Alle bedrifter står selvsagt fritt til å selge sine egne produkter, sier kommunikasjonsdirektør

Yngve Kveine.

I en sluttkommentar fra BI er de klare på at de ikke er enig i påstandene fra Bjerkedal.

— Det kommer dessverre klart fram at det er i Bjerkedals interesse å konstruere et vrengt bilde gjennom media. Vi ser ingen hensikt i å skulle imøtegå denne konstruksjonen gjennom INSIDE, og på den måten godta premissene for hans påstander. BI driver sin virksomhet fullstendig uavhengig av Aspiri, sier Kveine.

KILDE: ASPIRI, DN

nikolai.jordheim@inside24.no

HOLD DEG OPPDATERT PÅ STUDENTNYHETER

MED INSIDE24.NO følg oss også gjerne på sosiale medier

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER

09

Politi og brannvesen sendte bekymringsmelding til NHHS etter en fest i studentforenings lokaler tidligere i høst.

Foto: Daniel Gauslaa

Bekymringsmelding til studentforeningen etter skandalefest på NHH Etter en skandalefest tidligere i høst fikk studentforeningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen en bekymringsmelding fra politi og brannvesen. Flere skal ha vært overstadig beruset.

DANIEL GAUSLAA OSLO

I

forbindelse med arrangementet «Reversibel Sveiseaften» på Norges Handelshøyskole (NHH) den 29. august i år ble brannalarmen utløst og bygget evakuert.

Ifølge Bergens Tidende (Klikk for å komme til Bergens Tidende) ble det drukket tett i NHHs lokaler i Bergen.

Da brannvesenet ankom stedet denne kvelden skal flere hundre studenter ha vært utenfor studentforeningens

utested på skolen, Klubben, og flere skal ha vært overstadig beruset.

Den Bergens-baserte avisen skrev at det var kaotisk på uteområdet da nødetatene ankom etter at brannalarmen ble utløst, og at det samtidig ankom flere busser med studenter.

Bergens-politiet ble sammen med brannvesen og vaktmannskapet enige om å avslutte arrangementet av sikkerhetsmessige årsaker klokken 23.30, skriver avisen.

I etterkant skal både politi og brannvesen ha sendt bekym-

ringsmleding til studentforeningen NHHS.

Bare 16 vakter Ifølge Bergens Tidende skal det ha vært 16 vakter fordelt på nærmere 600 mennesker.

Det mente politiet var for lite.

I tillegg skal de ha vært ventet ytterligere 200 gjester utover kvelden.

Flere studenter blir i politirapporten beskrevet som «meget overstadig beruset», og det ble også observert oppkast flere steder inne i lokalet. I baren skal det også ha blitt observert gjester som var så beruset at de ikke klarte å slå pinkoden.

Det skriver Bergens Tidende.

NHHS skriver imidlertid i sin rapport at flere av gjestene ankom på stigende rus, og at flere ble overstadig beruset utover kvelden.

Vil unngå slike hendelser Å kalle festen for en «skandalefest» er for leder Magnus

W. Wirkola i Kjernestyret ved NHHS å trekke det litt for langt.

— Det var en brannalarm som gikk. Alle gjestene inne på bygget ble evakuert, og personalet vårt gjorde en god jobb. Parallelt med utløsningen av brannalarmen, kom nye gjester til utenfra. De blandet seg med de som var inne. Det gjorde at det så ut som en stor menneskemengde, men vi synes ikke promillenivået vi så ute var representativt for det som var inne.

Til vanlig har vi veldig gode rutiner på dette, sier Wirkola til INSIDE. Ifølge lederen er det ikke ønskelig at slik hendelser skjer.

Han understreker at slik det så ut utenfor, ikke var representativt for slik det var inne før brannalarmen gikk.

— Vi tar til oss det som skjedde, og har imidlertid sett en positiv trend de siste årene.

Festene går roligere for seg enn tidligere, og vaktene er profesjonelle og gjør en god jobb.

Til tross for oppkast inne i lokalene, og festdeltakere som ikke klarte å taste inn pinkoden, mener lederen de har gode rutiner.

— Disse festdeltakerne skal naturligvis kastes ut med en gang, og det er beklagelig at rutinene våre ikke fungerte, sier lederen til INSIDE.

«Aldri positivt» I !or omtalte flere medier pungshot-saken som studentavisen K7 Bulletin ved NHH først var ute med, og et år etter stopper brannvesen og politi en fest før midnatt.

— Hva sier disse hendelsene om drikkekulturen ved NHH? — Det er selvfølgelig aldri positivt når slike ting skjer. Vi har selv sett en positiv utvikling, men disse tilfellene hadde vi helst sett oss uten, uttaler Wirkola til INSIDE.

daniel.gauslaa@inside24.no

10

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER

NTNU faller kraftig på ny internasjonal rangering Selv med en nobelpris i medisin, faller NTNU i Trondheim 100 plasser på Time Higher Educations nye universitetsrangering.

DIDRIK SKODJE OSLO

I

en fersk rangering faller NTNU ned fra divisjonen 276-300. plass til 351-400. divisjon i en ny rangering over verdens beste universiteter. Det melder Dagens Næringsliv. Fallet skjer, tiltross for at NTNU-forskerne May-Britt og Edvard Moser i!or fikk nobelprisen i medisin. Noe man hadde regnet med at skulle gi effekt, da Time Higher Educations rangeringer

blant annet baserer seg på en omdømmeundersøkelse blant akademikere verden over.

– Vi ble jo overrasket, det er et kraftig dump. Vi er kanskje spesielt forbauset fordi to av forskerne våre har fått nobelprisen det siste året. Umiddelbart skjønner vi ikke helt hvorfor.

Disse rangeringene er ofte ganske kompliserte. Å trenge inn i alle detaljene krever litt tid, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim til Dagens Næringsliv.

Universitetet i Oslo gjør et byks fra 186. plass til 135. plass, mens

Her kommer bildetekst. Foto: Mentz Indergaard Universitetet i Bergen går fra divisjonen 201-222 til en 182. plass.

Universitetet i Tromsø befinner seg fortsatt i divisjonen 351-400.

UIO-rektor Ole Petter Ottersen er fornøyd med opprykket, men mener undersøkelse har store

metodiske svakheter.

– Det er klart det er hyggelige tall. Men jeg sier som alltid: Disse rangeringene er beheftet med store metodologiske svakheter. De måler bare noe av det et universitet gjør, og er

Rutinesjekk avslørte sporingsutstyr på NHH

ikke et mål i seg selv for oss, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen til Dagens Næringsliv.

didrik.skodje@inside24.no

Her kommer bildetekst.

Foto: Daniel Gauslaa

Ulovlig sporingsutstyr ble funnet på to PC-er i to forelesningssaler på Norges Handelshøyskole (NHH).

DIDRIK SKODJE OSLO

U

tstyret kan blant annet brukes til å få tilgang til sensitive opplysninger som eksamensoppgaver, brukernavn og passord. Etter oppdagelsen igår, ble det sendt ut et varsel intert og ledelsen ved NHH ble samlet. Det er Bergens Tidene som først omtalte saken.

- Vi ser svært alvorlig på saken og har politianmeldt forholdet, sier kommunikasjonssjef Kristin Risvand Mo ved NHH til handelshøyskolens internavis.

Det skal dreie seg om et funn av et keyboardtracker-program, som kan lagre hvilken informa-

sjon brukere skriver på maskinen. Noe som betyr at man lett kan få tilgang til brukernavn og passord til for eksempel intranettet til forelesere og ansatte.

- Saken er anmeldt politiet, og vi har igangsatt et arbeid for å

vurdere om det er nødvendig å justere våre sikkerhetsrutiner for bygg og IT-utstyr. Vi har også iverksatt tiltak for å styrke IT-sikkerheten, sier Risvand Mo. Det opplyses samtidig at utstyret ser ut som en USB-minne-

pinne. It-avdelingen sjekker nå fortløpende resten av utstyret på handelshøyskolen.

- Vi er ikke kjent med at sensitiv informasjon er kommet på avveie, men kan ikke utelukke dette. Derfor er det veldig

viktig at alle ansatte og studenter skifter passord umiddelbart, sier Risvand Mo.

didrik.skodjet@inside24.no

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

NYHETER

11

Plan International Norge sjokkerer nok en gang med en av sine kampanjer.

Foto: Plan International Norge

«Vold i skolen skal ikke eksistere i 2015» SBIO har engasjert seg i Plan International Norge sin nye kampanje «Min lov», som setter søkelys på overgrep og vold mot jenter i skolen.

KARINE L. LILAND OSLO

S

BIO ønsker å støtte saken ettersom vi tar sterk avstand fra at kvinner i 2015 skal oppleve vold i skolegangen, sier leder i SBIO Karl Söderman Reistad.

Han er klar på at dette er en kampanje som er viktig å støtte.

– Rent personlig så mener jeg at dette er noe som ikke skal være et tema, i 2015 skal ikke vold i skolen eksistere. Det er viktig å støtte en sak som dette fordi alle studenter og elever skal ha rett til en utdannelse uten å måtte

bekymre seg over at de kan bli utsatt for vold eller overgrep, sier Reistad.

Vold i skolen er et stort problem – Vi mener at dette er en aksjon som studenter bør engasjere seg i. Sammen kan vi stoppe vold mot jenter, sier Siv Meisingseth, Kommunikasjonssjef i Plan International Norge til INSIDE. Årets aksjon har som tema vold mot jenter i og rundt skolen. Meisingseth er klar på at dette er et stort problem.

– Vi anslår at over 300 000 jenter utsettes for dette hver dag.

Hvert sekund blir fire jenter utsatt for vold, trakassering eller overgrep i skolen. Vi mener at alle barn har rett til en trygg skolegang, også jenter, sier Meisingseth.

Vekket sterke reaksjoner I !or hadde Plan stor suksess med sin kontroversielle kampanje mot barnebruder. Bloggen Theas Bryllup ble opprettet, og viste tolv år gamle Thea som skulle giftes bort til voksne Geir.

Kampanjen fikk både positi-

ve og negative reaksjoner den gang, og BI-professor Peggy S. Brønn var en av de som stilte seg kritisk til måten Plan gjennomførte kampanjen.

– Dette er en typisk taktikk for PR-bransjen. Det å appellere til mottageren for å vekke følelser.

Men måten Plan har løst det på, ved å lyve, er for meg forkastelig. Jeg ble kvalm da jeg leste innlegget, sa Brønn til VG i 2014.

Det er å lure folk I forbindelse med den nye kampanjen henviser Brønn INSIDE til en artikkel publisert på nettstedet Kampanje, hvor hun igjen stiller seg kritisk til Plans markedsføring på Tinder, hvor Plan har opprettet en profil med en tilsynelatende vanlig jente på første bilde. På det andre bildet ser man at jenta er utsatt for vold, og på det tredje bildet får man Plans budskap om jenter som blir utsatt for vold i skolen.

– Det er under ingen omstendigheter greit at en annonsør, selv en veldedig organisasjon, gjemmer identiteten sin fra forbrukere eller følgere. Det er å lure folk, sier Brønn til Kampanje.

Brønn mener Plan burde ha tatt til seg reaksjonene de fikk sist.

– Dette er andre gangen denne problemstillingen har kommet opp med Plan, og hver gang finner de på unnskyldninger for å ikke deale med dette, sier hun til Kampanje.

Også Meisingseth refererer til artikkelen i Kampanje.

– Vi tar i bruk alle tilgjengelige digitale kanaler og sterke bilder for å få folk til å reagere og engasjere seg. Internett har gitt oss en unik mulighet til å synliggjøre omfanget av vold og overgrep mot skolejenter, har Meisingseth uttalt til Kampanje.

Hun sier videre til Kampanje at hun er overrasket over reaksjonen til Brønn. Meisingseth sier at Plan under årets kampanje hele tiden har vært åpne på at det er de som står bak profilen på Tinder, og markedsføringen på alle andre flater.

Bruker «sjokk-og-stopp» virkemiddel Til INSIDE sier Meisingseth at bildebruken i denne kampanjen er mye mildere enn det som ofte

Siv Meisingseth er kommunikasjonssjef i Plan International Norge.

FOTO: Pressebilde skjer i virkeligheten.

– Vi forstår at noen mener vi tråkker over en grense, men vi håper samtidig at nettopp bildene gjør folk oppmerksomme på hvordan og hvorfor jenter som går på skolen, er spesielt sårbare for trakassering og seksualisert vold, sier hun.

Hun forteller at de bevisst bruker et «sjokk-og-stopp» virkemiddel for å synliggjøre brutaliteten og hyppigheten av overgrep. karine.liland@inside24.no

12

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

MENINGER

meninger «Den som har makt, trenger ikke å utøve ledelse. Han (eller hun) kan ofte nøye seg med styring», skriver BI-professor Jan Ketil Arnulf.

Da «sjef» ble et skjellsord Ledelse JAN KETIL ARNULF PROFESSOR VED INSTITUTT FOR LEDELSE OG ORGANISASJON VED HANDELSHØYSKOLEN BI.

B

ør ledere være snille eller strenge? Bestemme eller delegere? Faste eller myke? Debatter om ledelse kverner stadig på dette via innspill av typen “nei-nå-må-det-værenok”, eller som rapporter om siste skrik fra konsulentbransjen.

I sommer snurret debatten igjen etter at Anne-Kari Bratten skrev en artikkel med overskriften “Når ble ‘sjef’ et skjellsord?”

Hun irriterte seg over et ukritisk hyldningsdikt til omsorgsfulle ledere delt på Facebook.

Jeg har sympati for irritasjonen over ukritisk dyrkelse av den endeløst forståelsesfulle lederen. Likevel - det ligger et

problem nettopp i de retoriske flosklene vi bruker til å beskrive ledelse.

Sjef er et tvetydig ord Helt konkret ble “sjef” et tvetydig ord i 1850. Det er ikke noe å gjøre med. Forklaringen kan spare oss for endel dårlige bøker om ledelse og bortkastet lederutvikling.

Den som forstår forskjellen på begrepene makt, styring, autoritet og ledelse vil nemlig ha lettere for å lene seg på dem. Den som har makt, trenger ikke å utøve ledelse, men kan ofte nøye seg med styring. Da må man tåle å ikke bli likt.

På norsk er ordet “ledelse” en språklig bastard som kom til oss på 1950-tallet via det amerikansk-engelske begrepet “leadership”. Der oppsto det rundt 1850, ble veldig populært omkring 1920 og tok helt av etter andre verdenskrig.

På norsk brukes «ledelse» i en upresis grøt som omfatter

delta i debatten...

Nå ut til flere tusen BI-studenter, studenter generelt, næringslivet og akademikere. Som landsdekkende studentavis og med et opplag på 10.000 eksemplarer vil du kunne nå ut en bred lesermasse.

Innsendelse av innlegg: debatt@inside24.no Hovedinnlegg og kronikk: maks 1000 ord Innlegg: maks 600 ord Svarreplikk: maks 200 ord

«leadership», styring («management»), administrasjon, organisering og eierskap. Forskjellene er nyttige.

Det store skiftet Før cirka, 1840 jobbet folk flest for en sjef som ikke lot seg bytte ut. Husmenn, gårdsarbeidere, tjenere og andre folk uten eiendom var bundet til jorden på en måte som grenset til slaveri (f.eks. ordningen med stavnsbånd i Danmark). I stedet for ordet «ledelse» snakket man om «lydighet» og «disiplin».

Den industrielle revolusjon og oppfinnelsen av aksjeselskapet rev millioner av mennesker løs fra landet og skapte arbeidsmarkeder i byene, mest i USA. Kjennetegnet ved arbeidsmarkeder

er at arbeidstager og arbeidsgiver velger hverandre, og faktisk kan velge hverandre bort igjen omtrent når de vil. Slaver var dyre - de kostet i gjennomsnitt 12 årslønner i de amerikanske sydstatene. Slaven hadde intet Professor ved institutt for ledelse og organiasjons Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI

valg, og eieren kvier seg også for å «si opp» en slik investering.

Fra slaveri til frivillighet «Ledelse» ble et begrep som nettopp fanget opp elementet av

frivillighet - fra arbeidstagere, men også fra investorer (som håper på fremtidig avkastning) og kunder (som velger å kjøpe interessante produkter fremmet av «lederen», tenk på Henry Ford).

I realiteten har valget ofte stått mellom pest og kolera. Eiere - og noen ganger forbrukere, investorer og sågar medarbeidere - har makt. Man har makt til å ikke investere eller la være å kjøpe. Viktigst er kanskje at eiere og administratorer av bedrifter kan omsette makt i styring, et krav om at de som får utbetalt lønn, kommer til avtalt tid og gjør avtalt innsats etter nærmere ordre.

Makt er ikke makt hvis du må spørre om lov til å bruke den.

Noen sjefer liker makt og andre

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

MENINGER

123

13

Hent ut morsome og relevante tall fra saken og legg inn i denne boksen.

Professor Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI. Foto: Torbjrøn Brovold, BI

Karl Söderman Reistad skriver om sine egne erfaringer i SBIO-ledelsen. Foto: Ingunn Straalberg

«Et sentralt verv i studentforeningen vil gjøre deg mer unik for potensielle arbeidsgivere», skriver SBIO-leder Karl Söderman Reistad.

Hvordan skal du skille deg ut?

SBIO KARL SÖDERMAN REISTAD LEDER FOR STUDENTFORENINGEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI OSLO (SBIO)

I kvier seg, men det er naivt å tro at makt kan unngås i ledelse.

“Styring” derimot, er å legge føringer som arbeidstagerne må finne seg i å følge - selv om de ikke alltid er enige og konflikten lurer.

«Den som ber noen om å dra til helvete...»

Men ordtaket sier at den som ber noen om å dra til helvete, må ha makt til å sende dem dit.

Hvis arbeidstakerne har et valg, kan de velge et litt mindre ubehagelig regime hos konkurrenten.

Slik begrepet “leadership” oppsto, ble det et begrep for å skape oppslutning i tillegg til lydighet.

Selve ordets betydning ligger tett opp til feberhet lederpoesi som

lovpriser oppslutning, inkludering og, nettopp, motivasjon.

Ingen av disse ordene er viktigere enn andre. Noen har makt og spør ingen. Noen har myndighet til å instruere. Noen finner seg i det, eller velger seg bort. Interessekonflikter finnes overalt.

De fleste bruker makten de har, men alle må ta valg som bunner i egne interesser og risikere at andre vender seg bort, eller bare støtter oss halvhjertet.

Lederens trøst er likevel at valg, frivillighet og oppslutning er kilden til konkurransekraft og produktivitet. Det er farlig å mislike det på prinsipielt grunnlag.

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Kapital nr.

14-2015.

et mer og mer presset arbeidsmarked blir det vanskeligere og vanskeligere å skille seg ut. Det finnes mange måter man kan skille seg ut, karakterer spiller selvsagt en stor rolle når du søker, men er det nok?

Sjelden er det nok når arbeidsgiveren går igjennom søknadene.

Men hva skal til for å skille seg ut?

De fleste studenter har i dag en deltidsjobb, men det å få en relevant deltidsjobb som passer det man studerer, kan vise seg å være en utfordring. Misforstå meg rett, dette handler ikke om du har en relevant deltidsjobb eller ikke. Det handler heller ikke om du har gode eller mindre gode karakterer. Dette handler om hvordan du kan gjøre deg mer unik for potensielle arbeidsgivere, og dermed øke sannsynligheten for at din jobbsøknad havner øverst i bunken.

Kan det være slik at med et sentralt verv i en av Norges største studentforeninger skiller du deg ut? Etter min mening tror jeg i hvert fall at det kan hjelpe deg godt på veien. Når jeg ser tilbake på nesten to år i ledelsen hvor av ett år har vært som nestleder og markedsansvarlig og ett år som leder, så sitter jeg igjen med erfaringer som jeg aldri hadde fått om jeg ikke var engasjert.

Jeg får ofte spørsmålet om det å være engasjert i studentforeningen tar tid, og ja, det tar tid, andre spørsmål som er vanlige å få er: Er det mulig å følge full studieprogresjon og ha gode karakter, svaret er også her «ja». Men det å være aktiv i tunge studentverv, ha deltidsjobb og samtidig balansere studier med det sosiale liv krever også at du er god på å planlegge og jobbe strukturert, men dette er også en fin måte å forberede deg for det som møter deg den dagen du er ferdig med studiene.

Men hvilke kunnskaper og ferdigheter tilegner du deg gjennom å være aktiv? For min egen del sitter jeg igjen med: ■ Prosjektstyring ■ Ledererfaring

■ Økonomi ■ Kampanjearbeid ■ Kommunikasjonsarbeid ■ Strukturering av arbeid ■ Mediekontakt Dette er bare noen av ferdighetene som jeg har tilegnet meg gjennom min tid som aktiv i SBIO, men er det bare masse jobb det å sitte i tunge verv?

Dette er en hypotese som jeg ønsker at du tenker igjennom i to sekunder før du leser den siste delen av dette innlegget.

Ja, til tider vil du oppleve at du har en del å gjøre, men det du sitter igjen med, er mye mer enn erfaringer. Du vil blant annet møte mennesker som du sannsynligvis aldri ville ha møtt, du utvider ditt nettverk, og du kommer til å ha mye moro.

Om du nå sitter og tenker at du har lyst til å engasjere deg, så må du ikke nøle med å ta kontakt med meg på leder@ sbio.no eller bare stikke hodet innom kontoret. I disse dager søker vi også etter mennesker som vil ta over etter oss i ledelsen, følg med på sbio.no.

debatt@inside24.no

14

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

INNSIDEN

kultur & feature

innhold

Googlenyheter............................15 Filmanmeldelse........................16 Bokanmeldelse..........................17 Matspesial.....................................18 Quiz...................................................18 Sistogminst.................................20

Googles nye serie....

Gratulerer Fredrik Skalvan med barn nummer fem!

▼▲ Førstekandidat i MDG har blitt tatt for besittelse av narkotika, og har nå trukket seg fra sitt verv.

10års feiring i Nydalen

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

INNSIDEN

15

teknologi

Oskar Gårdsrud Paulsrud teknologijournalist oskar.paulsrud@inside24.no

Slik vil Google at telefonen din skal se ut!

Den 29. september samlet pressen seg i San Fransisco for å se Googles nye mobiltelefoner og videostrømmer, og Google skuffet ikke med to nye telefoner i Nexus-serien, to nye strømmedongler i Chromecast-serien, og et nytt lekkert nettbrett.

FOTO: Google Nexus I 2010 lanserte Google den første telefonen i den nå fem år gamle Nexus-serien. Den første var designet av Google og produsert av HTC. Målet til Google var å lage en referansetelefon for utviklere. Nexus One, slik de senere også har gjort, kjørte en ren Androidversjon rett ut fra Android-avdelingen på Googles campus. Telefonen skulle være en fysisk representasjon av hvordan Google så for seg Android.

Nexus-telefonene har siden da vært fremtidsrettet og billige, slik at de har skullet være tilgjengelige for alle utviklere. I 2013 lagde Google og LG, Nexus 5. Telefonen endret Googles Nexuslinje fra å være pekt mot utviklere til å bli en mer allmenntelefon.

Dette fører oss frem til den 29. september. Google laserte i år to Nexus-telefoner. Nexus 5X laget i samarbeid med LG, rettet hovedsakelig mot forbrukermarkedet, og Nexus 6P laget i samarbeid med Huawei rettet hovedsakelig mot utviklere men også forbrukere.

fonen er laget av plastikk, og har en myk finish i svart, hvit og isblå. Telefonen kommer i løpet av !erde kvartal, vi vet ikke ennå hvor mye den kommer til å koste.

Nexus 5X Den minste av de to enhetene er Nexus 5X. Den har en 5.2 tommer stor skjerm med fullHD-oppløsning og en av de bedre prosessorene på markedet. Sammen med et kamera på 12 megapiksler og en lyssterk kamerasensor som skal la deg ta bilder selv i mørke omgivelser. Google har også endelig slengt seg på fingeravtrykklasset og lagt til en fingeravtrykkleser på baksiden.

Dette er et tydelig tegn til produsentene at Google nå tilpasser operativsystemet til fingeravtrykklesing. Tele-

Chromecast For to år siden lanserte Google en liten HDMI dongel som en kunne sette i tv-en og strømme videoinnhold.

Dongelen het Chromecast og ble en kjempesuksess. Til prisen 290 kr kunne alle gjøre tv-en sin til en smarttv. I ettertid har mange reagert på at WiFi-antennene i Chromecast-enheten har vært dårlige og de har ikke støttet de moderne mer stabile trådløssignalene, som har ført til at noen har slitt med å få signaler til sin Chromecast.

Dette har nå endret seg. Google laserte en ny versjon av

Nexus 6P P for preformance. Nexus 6P er toppmodellen fra Google. I sammarbeid med Huawei har de laget en 5.7 tommer stor telefon i aluminium. Skjermen har en 2K oppløsning. Kameraet her er det samme som i Nexus 5Xs kamera, og lar deg også filme i UHD-oppløsning(4K). Telefonen er svært lik Nexus 5X med fingeravtrykkleser, men Nexus 6P er utstyrt med den heftigste prosessoren fra Qualcomm og vil være svært raskt. Telefonen bruker den nye USB-standarden USB type C. Dette er en kabel som kommer til å ta over for de fleste kabler fremover. Kabelen er allerede i bruk av blant annet Apple i sin 12.5 tommers MacBook.

Nexus 6P vil også støtte hurtiglading og skal kunne gi deg opp til syv timers batteritid på 10 minutter lading.

Chromecast som nå innholder alt av trådløsbånd som WiFi-nettverk bruker. Google har også oppdatert designet så dongelen passer bedre inn bak tv-en din, og lar deg nå også kjøpe den i flere farger.

Dette var ikke nok for Google. De lanserte også en ny type Chromecast, Chromecast Audio. Chromecast Audio lar deg gjøre alle høyttalere trådløse ved å plugge inn i AUX-porten og koble den opp til WiFi-nettet. Enheten har direktestøtte med Google Music og Spotify, men lar deg også strømme alle lyder fra telefonen til enheten. Det er også åpent for utviklere å selv støtte enheten. I løpet av året skal Chromecast Audio også støtte flerromsstrømming som og vil være en direkte konkurrent til svenske Sonos og andre strømmeprodusenter.

Pixel C Google avsluttet kvelden med å lansere et splitter nytt nettbrett. Pixel C er produsert in-house hos Google og er laget i aluminium. Nettbrettet kjører Android, og kan fås med et tastatur som man fester med magneter og kobler til via bluetooth. Tastaturet har ingen ladeport, men lades trådløs når det er koblet magnetisk til nettbrettet. Google har ikke sluppet svært mange detaljer om nettbrettet ennå, men det ser ut som det vi har sett foreløpig, til å bli en sterk konkurrent til Apples iPad

Oskar Gårdsrud Paulsrud skriver om teknologi i INSIDE oskar.paulsrud@inside24.no

16

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

INNSIDEN

anmeldt

«Louder than bombs handler om en familie i ruiner etter det store smellet.», skriver vår anmelder.

Norsk brillians i statene

Med i filmen er også Hollywood-stjernen, Jesse Eisenberg kjent fra «The Social Network». Pressefoto.

film «Louder than bombs» PRODUKSJONSSELSKAP: MOTLYS DISTRIBUSJON: SF NORGE ■■■■■■

L

ouder than Bombs er regissør Joachim Trier sin første utenlandske film. På merittlisten står filmen Reprise og

Oslo 31. August. Dette har gjort forventningene til denne filmen store, og fallhøyden har vært stor. Redselen var at Trier skulle forsvinne inn i den kommersielle delen av amerikansk filmindustri og få sine formuttrykk helt vannet ut. Heldigvis har den amerikanske filmkulturen vært snill mot han og verket fremstår som vitalt og friskt.

Filmen handler om en familie i ruiner etter det store smellet. Krigsfotografen Isabelle (Isabelle Huppert) har ankommet i en bilulykke og filmen følger hennes familie i ettertid. Joachim Trier har tatt med den sin filmiske

lekenheten fra filmdebut Reprise. Dette gjør at vi også får følge familien før ulykken. Det er i scenene med kryssklipping at filmen også blir på sitt mest interessante, for i utgangspunktet har manuset en flat fremtoning utenom disse bitene. Det som utløser disse klippene med moren før bilulykken er en fotoutstilling med bildene hennes som den etterlatte familien må være kurator for. Journalistkollegaen til moren ønsker i forbindelse med utstillingen å skrive en artikkel om Isabelle. Når han begynner å samtale med hennes ektemann Gene (Gabriel

Byrne) begynner noe å ulme, og det blir spørsmål om bilulykken faktisk var en ulykke, eller et selvmord.

Skuespillet i filmen er også utrolig godt og det må sies at det er ekstra gøy å se Jesse Eisenberg (The Social Network) briliere i rollen som storebror. Gabriel Byrne som maktesløs far er også en sterk kildring, samtidig som humormomentet er like stort som sårt når han logger seg inn i en digital verden for å spille mot sin egen sønn, utenatt sønnen vet det selv.

Når det gjelder Joachim Trier sine filmer er det ikke alltid like lett å vite hva fil-

men handler om. Det er lettere å å nevne tematikk som karakterene går igjennom og opplevelser som former dem.

Det er dette som gjør filmene hans interessante, men også krever mer av personen som ser på.

Andmeldt av Lars Volden

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

INNSIDEN

anmeldt I denne utgaven har vi anmeldt boken «Jeg er Pilegrim» av forfatteren Terry Hayes.

Jeg er Pilegrim litteratur «Jeg er Pilegrim» TERRY HAYES THRILLER 792 SIDER BAZAR FORLAG (2014) ■■■■■■

E

n briljant agent møter sitt motstykke i en nervepirrende jakt med vestens fremtid på spill. Med tiden som knappest mulig ressurs, er nervene er i høyspenn gjennom hele denne leken mellom katt og mus.

Midt i alt skildrer Terry Hayes en kraft sterkere enn noen annen, som senere skal bli utslagsgivende – kjærligheten.

Møt hovedkarakteren Pilegrim, en 30-noe år gammel mann med en fortid i en topphemmelig amerikansk etterretningstjeneste basert i Berlin. Etter et suksessfullt tiår i bransjen ryster 11. september 2001 USA til grunnvollene. Diverse sikkerhetstjenester brytes ned for å bygges opp igjen, og fokuset rettes for alvor mot Midtøsten. Pilegrim blir med dette pensjonist, og forsøker å legge sin mørke fortid bak seg. Alt han ønsket var å leve et normalt liv. Den gang ei.

Videre tas vi med til Saudi Arabia, som gjennom sitt regime(for øvrig skildret meget godt av Hayes), former en ung gutt til å bli terroristen med kodenavnet Saraseneren. Med et grufullt nag mot landet han vokser opp i rettes fokuset etter hvert mot vestens sekulære idealer. Han skiller seg på mange måter fra vestens oppfatning av en muslimsk terrorist i form at han er en nøyaktig og kalkulerende akademiker – en enslig celle med en grusom plan.

Selv med grunnleggende ideologiske forskjeller har de to hovedkarakterene mange likhetstrekk. De er ensomme ulver med bestemte mål de vil oppnå, gjerne ved bruk av uortodokse metoder. Begge har opplevd traumatiske opplevelser som senere skal avgjøre deres skjebne. Med andre ord er det duket for en perfekt kamp mellom helten og hans nemesis.

Det som starter som en noenlunde vanlig krimroman utvikler seg raskt til en nervepirrende thriller om en hemmelig agents forsøk på å redde verden. Harry Hole møter James Bond, og resultatet er ypperlig. Hayes, med erfaring som manusforfatter av filmer, holder leseren ytterst på setet gjennom hele boken.

Kanskje er hans plan en filmatisering i årene som kommer, men med nærmere 900 sider kan dette vanskelig la seg gjøre uten å eliminere viktige deler av innholdet. Videre kan

Innlegg June Haugen er journalist i INSIDE

det tenkes vanskelig å holde spenningen oppe i en så tykk bok, men spesielt korte kapitler, gjerne avsluttet med en

cliffhanger, gjør leseopplevelsen svært fornøyelig.

Slutten er delvis åpen, og undertegnede kan ikke legge

skjul på at han håper på en oppfølger.

Andmeldt av Bastian Barstad

Havregrøt til middag En kombinasjon av en stressfull hverdag og en tom lommebok fungerer sjeldent sammen. Etter en lang dag på skole eller på jobb er mat motivasjonsfaktor nummer to (etter å legge seg på sofaen). Men det siste jeg vil er å faktisk lage maten.

På vei hjem er jeg veldig fristet til å gå innom butikken for å kjøpe noe god rask mat, og hadde det ikke vært for at jeg er en fattig student så hadde jeg mest sannsynlig gjort det. Men jeg vet at jeg ikke trenger det, for jeg har handlet inn til å lage en meksikansk bønnegryte fra før av. Men tanken på

å bruke en time på å steke kjøttdeigen og skjære opp alle grønnsakene, for så å la den koke i en halv time, er like fristende som å stikke hodet inn i en maurtue. Trist og sliten går jeg forbi butikken og opp trappene til leiligheten min.

I det jeg låser opp døren, sier jeg et lite ønske om at roomien min allerede har startet på middagen. Men hun er ikke hjemme. Ikke at jeg i det hele tatt kunne forvente det av henne, det var jo jeg som tok på meg ansvaret for å lage middagen i dag. Med et sukk ser jeg at jeg glemte å ta oppvasken før

jeg løp til skolen. Oppgitt legger jeg meg på sofaen i et par sekunder...

En time senere reiser jeg meg fra sofaen og åpner kjøkkenskapet. Tar fram posen med havregryn. Oppvasken får vente til jeg har fått i meg litt næring. Bønnegryta får jeg lage etter jobb i morgen. I det grøten nesten er ferdig kommer roomien hjem. ”Sorry,” sier jeg. ”Det blir havregrøt til middag – igjen.”

june.haugen@inside24.no

17

18

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

INNSIDEN

anmeldt

Å være sosiale og kose oss er like viktig som å produsere Norges beste studentavis! @insidebi

Illustrasjonsfoto: Pixsabay.com

Arbeidshelg i Inside @insidebi

BI har vært i Nydalen i ti år gratulerer med jubileet! @insidebi

Mange kule studenter under karrieredagene på BI @miroyna ¬ Del dine studiehverdag med oss, ved å bruke #insidebi på Instagram. Utvalgte bilder vil bli publisert i papiravisen.

Kronen på verket.

Vi har gjennom flere nummer sett på mattilbudene på BI, og nå kommer kronen på verket; ansattkantinen.

V

elkommen til siste «BI-matspesial».

Vi har gått gjennom varmmat og kaldmat i studentkantinen på Nydalen, men nå er tiden inne for å snakke litt om kronen på verket.I syvende etasje finner man kantinen for ansatte, og med ansatte mener jeg alle som jobber i større eller mindre grad på BI, det være seg studentveiledere, professorer eller forelesere.

Selve kantinen er ikke så annerledes designet en det man finner hos studentene, og det er god plass med behagelige stoler og hyggelig atmosfære.

Utvalget er ikke i nærheten av det man finner i studentkantinen, men prisene er like.

Maten derimot er et lite hakk over. For anledningen er det svinekjøtt med bulgur-ris og grønnsaker som står på menyen og hvem skulle tro at det

skulle gi en så, og hvem skulle tro at man ville smake noe så godt.

restaurant ADRESSE: NYDALSVEIEN 37 ÅPNINGSTIDER: MANDAG – FREDAG: ?????

LØRDAG – SØNDAG: STENGT.

Service ■■■■■■ Kvalitet ■■■■■■ Lokale ■■■■■■ Pris vs. kvalitet ■■■■■■

Kjøttet var så mørt at det nesten smeltet på tungen, med god og saftig smak.

Stykkene var også store, så man savnet ikke noe på mengden.

Grønnsakene var fine og hadde god tyggemotstand og var milevis unna det makkverket som for lenge siden ble servert på bygget.

Bulgur-ris var smakfull, men relativt uspennende, for hvem har egentlig hørt om spennende bulgur?

Presentasjonen var også noe for seg selv. Der studentene får upraktisk papp, får man her maten flott dandert på hvite avlange fat.

Totalt sett skulle man tro at man var på restaurant, skulle man gått ut fra kvaliteten på maten. Det er til og med servert av en kokk som både er serviceinnstilt, smilende og meget hyggelig. Mengden mat gjorde også at man ikke går fra stedet sulten.

Skulle man mot all formod-

ning ville ha noe annet, byr kantinen også på sushi og salatbar.Disse er akkurat de samme man finner på studentkantinen. Salaten i seg selv bærer preg av å ikke akseptere noe annet en det beste, og ser meget appetittlig ut. Sushien har jeg anmeldt tidligere, og den var også god.

Bi har opplevd en renessanse når det kommer til maten.

For la oss være ærlig, maten som før ble servert fortjente ikke å benevnes som mat.

Fryktelige karbonader som gikk for å være burgere, grønn bearnaise, og pasta som hadde blitt torturert med overkoking og manglende smak.Nei, det har vært ille, og det er befriende å vite at vi har lagt det bak oss og kan gå en lys og smakfull framtid i møte.Neste gang skal vi ta turen over Atlanteren til spennende latinamerikansk mat.

Andmeldt av Alejandro Decap

Quiz av Miriam Øyna Hvilken utdanningsinstitusjon jobber med en søknad om å bli universitet?

Når blir statsbudsjettet for 2016 lagt frem?

Hva heter TV 2-serien som omhandler en russisk invasjon av Norge?

Hvilket norsk universitet har falt kraftig på Time Higher Educations rangering?

5.

6.

7.

8.

Hvilket år kan vi neste gang se en superblodmåne?

Når ble karrieredagene ved BI i Oslo arrangert?

Hvem har regissert filmen «The Martian»?

Hva heter Plan Norges siste kampanje om vold mot jenter?

FFasit: 1) Høgskolen i Oslo og Akershus. 2) 7. oktober.

3) Okkupert. 4) NTNU. 5) 2033.

6) 21.-24. september.

7) Ridley Scott. 8) «Min lov».

1.

2.

3.

4.

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 06. OKTOBER 2015

INNSIDEN

19

Radio Nova Studentradioen i Oslo og Akershus MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden(R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Vitenselskapet 10.30 Grenseløst 11.00 Teknova 11.30 Juss-Buss 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Du skulle ha vært der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Vitenselskapet (R) 15.30 Grenseløst (R)

16.00 Teknova (R) 16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertstrie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R) ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814 15.30 Mevit1814, i dybden 16.30 Snakker ikke norsk 17.30 Emneknaggen 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic 22.00 Funkiga Timmen 23.00 Neu 00.00 Fri Form Radio (R) TORSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost

09.00 Skumma Kultur 0.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R) FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop LØRDAG 01.00 Novanatt

09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden(R) 12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R) SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

TIRSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Komfortsonen 11.00 Hardcore 12.00 Med Gandalf til Galaksen 13.00 Klassisk Avsporing 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Kinosyndromet (R)

22.00 Skumma Kultur (R) 23.00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Grenseland 11.00 Offside 12.00: Radio Eldrebølgen 12.30 Radioteateret 13.00 Plutopop 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 MMA-Revyen 23.00 Offside (R) TORSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Kommentarfeltet 11.00 Kinosyndromet 12.00 Kroppslig

13.00 GoRiLLa 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Touchdown 22.00 Vinterhagen (R) 23.00 Hardcore (R)

13.00 DNSRL 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Plutopop (R) 22.00 Trigger Bergen (R) 23.00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Tidig 11.00 Utenriksmagasinet Mir 12.00 Lydmuren 13.00 Nyhetsuka 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Frisk Fredag

SØNDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Historietimen (R) 10.30 Radiodokumentar 11.00 Tights 12.00 Ordet på Gaten 13.00 Jazzonen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Nyhetsuka (R) 22.00 Opplysningen 99,3 23.00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Statskuppet 11.00 Førtito 12.00 Brunsj

Radio Revolt Studentradioen i Trondheim MANDAG 16.00 Post- blueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag

ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TIRSDAG 16.00 Popstase 17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsk- linikken

Øyeblikk

FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg 17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise

Kontakt ansvarlig redaktør Karine Liland karine.liland@inside24.no Telefon: 476 21 714 Generelle henvendelser post@inside24.no

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk - elektrisk

LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

Desksjef Stilling ledig desken@inside24.no

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no

Clara Lundberg clara.lundberg@inside24.no

Redigerere Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Silje Polland silje.polland@inside24.no

Hoa Nguyen hoa.nguyen@inside24.no Sofus Greni (PERMISJON) sofus.greni@inside24.no Sara Neziri sara.neziri@inside24.no

Fredrik Ulla Staurset fredrik.staurset@inside24.no

Fotosjef Stilling ledig post@inside24.no

Utlandet Didrik M. Skodje DANMARK didrik.skodje@inside24.no Iselin Rosvold PORTUGAL iselin.rosvold@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no Erling Pande Braathen post@inside24.no

Emil Gjerde Engebretsen DANMARK emil.engebretsen@inside24.no Administrasjonen Marte Vilming Daglig leder Telefon: 986 52 291 dagligleder@inside24.no Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

Journalister Iselin Rosvold iselin.rosvold@inside24.no

Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler

June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Daniel Gauslaa INSIDE-representant

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

foto: Fabian Venjar

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Rikke Hildal Gundersen rikke.gundersen@inside24.no

Bendik Haagensen Sandøy bendik.sandoy@inside24.no

SRIB Studentradioen i Bergen MANDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Vinterhagen 11.00 Skumma Kultur 12.00 Samfunnet 13.00 Trigger Bergen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Tidig (R) 22.00 Kroppslig (R) 23.00 Du skulle ha vært der

Ansvarlig redaktør Karine Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Økonomiredaktør Stilling ledig Fotosjef Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig Desksjef Silje Polland Kultur- og featureredaktør Lars Volden Debattredaktør Stilling ledig

Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Opplag: 10.000

Om avisen Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as.

Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang.

Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815

FEIRING: 16. september feiret Handelshøyskolen BI 10 år i lokalene i Nydalen. Det ble feiring med gode taler og flott musikk fra Donkey Boy og Matoma Music

Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Post/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin.com/ company/studentavisen-inside-as

B-AVIS

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Returadresse: INSIDE, Nydalsveien 37, 0484 Oslo

Sudoku

Business Instituteav FoXS

Puzzle 1 (Medium, difficulty rating 0.45)

4

5

2

5

9

6

3

4

3 3

8 6

8

6

5 9

8

1

8

7

7

4

1

5

Grad: • • • • • •

9 1

1

2

6

8

Generated by http://www.opensky.ca/sudoku on Sun Oct 4 13:26:31 2015 GMT. Enjoy!

«Finnes det unyttig kunnskap?»

Leder for AIESEC, Tina-Irene Luggens Amundsen (24), er en driftig person.

Før hun startet på BI var hun blant annet intern hos Norsk-Amerikansk handelskammer.

Tina-Irene har studert amerikansk utenrikspolitikk i Washington DC, og har vært intern hos Norsk-Amerikansk handelskammer.

Foto: Ingunn Straalberg

INGUNN STRAALBERG OSLO

01 02

Beskriv deg selv med tre ord.

Snill, driftig og ambisiøs.

Hvilke erfaringer har du gjort deg i AIESEC? I løpet av det siste året har jeg hatt tre forskjellige stillinger i AIESEC, noe som har gitt meg muligheten til å utfordre meg selv gjennom en rekke ulike oppgaver. Jeg har intervjuet kandidater både for internship og medlemskap som har gitt meg god innsikt i hva det innebærer å sitte på begge sider av bordet.

Jeg har som leder for Break the Border 2015 fått lede et prosjekt og et team fra idé til gjennomførelse. Som president leder jeg en gruppe på 30 studenter og har det overordnede ansvaret for alle foreningens avdelinger.

Dette innebærer finans, HR, markedsføring, salg til selskaper og veiledning av studenter som vil til utlandet gjennom AIESEC. Med andre ord, jeg lærer noe nytt nesten hver eneste dag.

Hva har du lært om deg selv?

At jeg er mer organisert enn jeg trodde, at jeg liker ansvar og at jeg drives av å arbeide med mennesker og mot et mål. Jeg har også innsett at jeg aldri kommer til å gi slipp på ideen om at

03

hver enkelt av oss kan gjøre en forskjell.

Hva har vært utfordrende?

Det er utfordrende å vite at AIESEC gir studenter en fantastisk mulighet for å tilegne seg internasjonal erfaring gjennom frivillige prosjekter og profesjonelle internship, men at mange studenter ikke en gang vet at vi eksisterer. Samtidig gir denne utfordringen meg motivasjon til å jobbe enda hardere for at så mange som mulig skal kjenne til AIESEC. Hvilke personlige egenskaper mener du en god leder besitter?

Først av alt må en god leder være mer enn en som er god til å organisere og delegere. For meg er en god leder den som klarer å pushe de andre til å nå sitt fulle potensiale og som klarer å samle organisasjonen til å jobbe mot et felles mål. Det er også viktig at en leder evner å se det store bildet og tenke fremover. Samtidig tenker jeg at en god leder klarer å ta vanskelige avgjørelser på en slik måte at selv om folk er uenige med deg, så respekterer de avgjørelsen din.

Hvilke personer inspirerer deg?

Jeg inspireres ofte i hverdagen,

04

05

06

og da særlig av folk som står opp for noe de tror på og de som jobber hardt for å oppnå drømmene sine.

Hva gjorde du før du startet på BI? Semestret før jeg startet på BI bodde jeg i Washington DC hvor jeg studerte amerikansk utenrikspolitikk og var intern hos Norsk-Amerikansk handelskammer. Før det tok jeg en bachelor i statsvitenskap på UiO. Hvor ser du deg selv om 5 år?

Da har jeg en jobb hvor jeg trives og som gir meg daglige utfordringer. Jeg ser ikke bort i fra at jeg jobber i utlandet.

Hva er din største drøm?

Dette er et vanskelig spørsmål. Jeg har ingen konkret stor drøm, men drømmer om at den dagen jeg innser at nå er det over så er jeg fornøyd, at jeg har levd et liv jeg kan være stolt av og at jeg ikke angrer på ting jeg gjorde eller ikke gjorde.

Hva er din største skrekk? Å miste dem jeg er glad i.

Hva er det viktigste du har lært i studietiden?

At det nødvendigvis ikke er alle fagene du tar som er det viktigste, men at du lærer deg å håndtere store arbeidsmengder og

07

08 09

10 11

kompleks informasjon som du kan overføre til annet arbeid, problemer og situasjoner. Jeg vil også si at noe av det viktigste som skjer i studietiden skjer utenfor forelesningene. Det er viktig å engasjere seg og å nyte livet.

Hva er minst viktige du har lært i studietiden?

Finnes det unyttig kunnskap?

Hvilke fordeler (og eventuelt ulemper) tror du internasjonal arbeidserfaring fører med seg?

Internasjonal arbeidserfaring gir deg en helt unik mulighet til å oppleve andre kulturer og arbeidsmåter. Det å ta steget ut av din egen komfortsone og gripe muligheten til å teste deg selv og dine kunnskaper i en ny setting vil mest sannsynlig resulterer i ny forståelse, og en utvidet evne til å tilpasse seg. For å ikke nevne muligheten til å opparbeide deg et internasjonalt nettverk og opplevelser for livet. Er det rart de fleste arbeidsgivere etterspør internasjonal erfaring?

Eneste «ulempen” må vel være at du kan risikere å ikke ville dra hjem igjen.

12 13

ingunn.straalberg@inside24.no

Profil

NAVN Tina-Irene Luggens Amundsen ALDER 24 år STILLING President for AIESEC BI STUDERER MSc in Leadership and organizational psychology ANTALL TIMER PÅ BI DAGLIG – Akkurat nå, veldig få da jeg har internship i BDO gjennom skolen, ellers 6-8 timer. I eksamenstiden, alt for mange.

ANTALL KOPPER KAFFE DAGLIG – Prøver å holde meg unna kaffe, men gjennomsnittlig én om