INSIDE 09 - 2015

Page 1

Flere studentnyheter finner du på inside24.no

Tirsdag 15. september 2015 • Utgave 09 • Årgang 50 • Gratis

Superstudenten Olav Schewe: Grunnlagt 1966 - Studentavisen ved Handelshøyskolen BI

Truet med å rævkjøre Lånekassen

«Det å sette seg mål

skal ikke handle om at du har feilet om du har bommet» Portrettet, side 20-23

Side 6-7

BI-student om Aspiris fornøydhetsgaranti:

«Jeg føler meg utnyttet og lurt» BI-studenten Siri Jørgensen raser over Aspiri og deres kundebehandling.

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle

SIDE 4-5


02

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

LEDER Redaksjonen Ansvarlig redaktør Karine Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Økonomiredaktør Stilling ledig Debattredaktør Even Å. Rasmussen

Studentavisen ved Handelshøyskolen BI Grunnlagt i 1966 av Einar Corneliussen

Kultur- og featureredaktør Lars Volden Nettredaktør Stilling ledig Desksjef Daniel Gauslaa (konst.) Fotosjef Ingunn Straalberg (konst.)

Leder 15.september 2015

Glem ikke de de som allerede er her

D

ette ble høsten hvor flyktningkrisen kom til landet vårt. Millioner av syriske flyktninger rømmer fra alt de eier og et liv de sannsynligvis aldri vil komme tilbake til. Hele 40 prosent av landets befolkning er på flukt. Mange drukner på den farefulle veien over Middelhavet. Mens vi drar sørover på badeferie, kommer nesten livløse flyktninger i land på strendene. Foreldre mister barn, og barn ankommer Europa uten familie. Bilder og reportasjer av mennesker i nød, i sorg, og i frykt har engasjert det norske folk. Facebookgrupper for innsamling av klær, leker, dyner, puter og mat har blitt opprettet, og mange hundre har delt av sin overflod. Lagerplasser har blitt overfylt og flere organisasjoner kan ikke ta i mot flere

gaver. Giverentusiasmen har vært enorm. Det har vært et brennende engasjement i kommentarfelt og på debattsider. Åtte av ti nordmenn ønsker å ta i mot like mange eller flere enn 8000 flyktninger over de neste tre årene, i følge TNS Gallup. Ikke bare enkeltpersoner har ønsket å bidra. Restauranter deler ut gratis mat på rundgang, og hoteller åpner dørene sine for flyktninger uten tak over hodet. Hele det norske samfunnet har kommet fram til at vi ikke kan la flyktningene sove på gata utenfor politidirektoratet på Tøyen. Vi synes det er uverdig at de ikke skal få ha tilgang på en dusj, på varme klær og på et ordentlig måltid. Det er godt å se at så mange ønsker å hjelpe mennesker i nød. Det er godt å se at vi ikke bare står på sidelinjen og ser på hva som skjer, folk flest ønsker å bidra.

Men vi må ikke glemme resten. Vi må ikke glemme de som allerede sitter på asylmottakene rundt i landet. Flyktningene som kom for to eller tre år siden, som har fått opphold, men som ennå ikke har blitt tildelt bosted i noen kommune. Vi må ikke glemme barna som sitter på mottak uten jevnaldrende venner å snakke med, eller spille fotball med. Vi må ikke glemme de som har blitt glemt. De som sitter isolert på et mottak uten noen som driver innsamlingsaksjoner for dem. Hvor var de donerte klærne da de kom? Hvor ble det av lekene til deres barn? Hvor var engasjementet i mediene? Vi kan ikke glemme de som kom før, og de som vil komme etter flyktningkrisen vi nå ser. Engasjementet må fortsette, også etter at den største bølgen med syriske flyktninger er over.

Mennesker på flukt er også ressurser, skriver Vina Abdullah.

«De flykter ikke fordi de er lykkejegere» VINA ABDULLAH JOURNALIST, INSIDE

S

e for deg at du og familien har nettopp diskutert reiser over kveldskaffen. Dere inntar soverommene etter tannpussen og sier god natt. Like før du sovner så rykker du til lyden av skudd fra maskingevær og hyling. Pulsen øker og du begynner å svette, du lurer på om dette er et mareritt. Plutselig så stilner det til en stund. Du reiser deg for å gå ut av rommet og se hva som skjer, men så starter skuddene igjen og du hører kvinnelige skrik. Mor og far skrur av alle lys og drar dere med ned i kjelleren. Søsteren din på åtte år forstår ingenting, og hun begynner å gråte. Dere overlever natten, og dagen etter Besøksadresse Studentavisen Inside Nydalsveien 37 0484 Oslo Org. nr. 990 691 843

side2 KOMMENTAR

Flyktningkrisa Europa nå opplever den største siden andre verdenskrig. Foto: Climatalk .in/Flickr.com kommer nyheten om at terrorister har omringet byen, og de fleste naboer er tatt til fange. Jenter ned i niårs alderen er tatt som sexslaver, menn blir Debatt: debatt@inside24.no Tips: post@inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen Inside as Trykkeri: Mamma og Pappa as

halshugd og unge gutter skal læres opp til å bli selvmordsbombere. Det finnes et bedre liv på den andre siden av kloden. Dere pakker det viktigste

dere trenger, og kommer dere av gårde fra grensen til Syria til Tyrkia. Der møter dere en shady mann som tar dere imot, og dere blir plassert på

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

en båt. – Dette er hverdagen til mange mennesker som flykter. De flykter ikke fordi de er lykkejegere eller fordi de ønsker å snylte på velferden vi har i Europa. Mennesker flykter fra brutalitet og elendighet. Flyktninger er også ressurser, de kommer til Norge for å kunne gi sine barn en fremtid. Mange av disse menneske er høyt utdannede mennesker som er store ressurser for dette landet. Familien min og jeg flyktet til Norge da jeg var to år gammel, og i dag studerer jeg fulltidsstudier samtidig som jeg har fire jobber deltidsjobber. Jeg ser på meg selv som en ressurs i likhet med de tusen flyktningene som er fremtidens ressurser for Norge.

debatt@inside24.no

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

ANNONSE

www.pwc.no/karriere

Ett steg foran Summer Intern i PwC

Som Summer Intern i PwC får du mye å gjøre - innen både revisjon og rådgivning. Vi utfordrer deg og vi stiller krav. Du må forstå ting fort. Det blir intensivt, men avkastningen blir tilsvarende høy. Det blir sannsynligvis sommerens beste investering. For deg og for oss. Søknadsfristen for sommeren 2016 er 1. oktober.

PwC Scholarship

Skal du skrive masteroppgave våren 2016? Vi tilbyr mentor, stipend og kontor. Søknadsfristen er 1. oktober.

© 2015 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer "PwC" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Bård Gudim

03


04

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

BIs oppsummeringsforelesninger er mangelfulle, og fører til at studenter må søke hjelp til å forstå pensum fra andre aktører.

«BI har for dårlig tilbud før eksamen» NIKOLAI JORDHEIM OSLO

A

ndreårsstudent på Internasjonal Markedsføring, Siri Jørgensen ser seg misfornøyd med det tilbudet BI stiller med når det gjelder oppsummeringsforelesninger mot semesterslutt, hun måtte derfor benytte seg av andre alternativer, som heller ikke svarte til forventningene. — Grunnen til at jeg valgte å benytte meg av Aspiri sine kurs i andre semester var for å kunne få en oppsummering før eksamen, noe det var svært dårlig med på BI første semester. Jeg føler at en gjennomgang av stoffet før eksamensperioden er avgjørende for å kunne se hva man kan og hva man må øve mer på, slik at man stiller godt rustet til eksamen. Her synes jeg absolutt at BI burde gjøre mer, sier Jørgensen.

Viktig å komme i gang — Hva tenker dere (BI) om at det er misnøye blant studentene når det gjelder manglende oppsummeringsforelesninger på BI? — Det å studere ved BI er krevende, og vi påpeker hvor viktig det er for studentene å komme tidlig i gang med å jobbe, slik at man er best mulig forberedt til eksamen. Gjennom de siste årene har vi økt vårt fokus på veiledning og det å hjelpe studentene gjennom studiene, noe som kommer til

FAKTA ¬ Aspiri startet opp i Danmark i 1993. ¬ De er Nordens største og ledende leverandør av eksamensforberedende kurs og kompendier. ¬ Aspiri startet med kurs rettet

mot BI Oslo i 2010. ¬ De har omlag 2500 kursdeltakere hvert semester. ¬ Aspiri Norge har en omsetning på i overkant av fem millioner per skoleår.

å ha stor prioritet også fremover, sier Dag Morten Dalen, prorektor ved BI.

ter med å stole blindt på det de sier og gjør der, sier han. Dalen legger til at de ikke er kjent med kvaliteten på det de legger frem. — Vi kjenner ikke til den faglige kvaliteten på Aspiri sine tilbud.

Skeptisk til kvaliteten Jørgensen er skeptisk til om Aspiri holder mål når det gjelder det faglige tilbudet knyttet til BI. — Jeg ble irritert over måten kursholderen snakket og feilinformerte studentene, det ble snakket om ting som ikke var relevant og underviseren unngikk å svare på spørsmål, jeg endte dermed med å forlate kurset etter én time, sier hun. Jørgensen får støtte fra Høy-

4,2

Et kurs med evaluering på under 4,2 anser Aspiri som et dårlig kurs. skolelektor Morten William Knudsen — Jeg er uhyre skeptisk til det faglige de lover, de kan umulig dekke i nærheten av hele pensum, og jeg vil advare studen-

KILDE: ASPIRI, DN

Enestående undervisere Daglig leder i Aspiri, Andreas Bjerkdal stoler hundre prosent på sine ansattes kunnskap, samt deres evne til å formidle kunnskapen på en veldig lett forståelig måte. Men han påpeker at ingen er feilfrie. — Jeg stiller aldri spørsmålstegn ved mine ansatte når det gjelder deres kunnskap og deres evne til å formidle det faglige innholdet. Vi har jobbet med å utvikle undervisere i over 18 år og jeg mener vi er lengst fremme i verden på området. Men selvfølgelig også vi kan gjøre feil i blant, sier han. — Alle våre undervisere er toppstudenter med A i fagene de underviser i, tilføyer Bjerkdal.

Mener Aspiri ikke konkurrerer med BI BI-studenter velger å ta Aspi-

Prorektor Dag Morten Dalen ved Handelshøyskolen BI. ri-kurs fremfor forelesning på BI, men det er ingen konkurranse i følge Bjerkdal. — At noen tidspunkter faller sammen med forelesninger på BI er bare en tabbe fra vår side. Vi prøver å legge våre gratiskurs 15-30 min etter BI sine forelesninger, slik at det skal være enkelt for studentene å prøve oss ut. Å legge dem samtidig er åpenbart det dummeste vi kan gjøre, når vi avholder

Foto: BI

gratis kurs kun for at studentene skal oppleve måten vi lærer bort på og hvor mye dyktigere våre undervisere er, sier Bjerkdal. — Jeg ville vært verdens dummeste mann om dette var bevisst. Jeg prøver ikke å skape en konkurranse med BI, legger Bjerkdal til. Flere studenter forteller at de tidligere har benyttet seg av Aspiri sine kurs fremfor å


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

05

Siri Jørgensen valgte å benytte seg av Aspiri sine tilbud, og mener BI burde gjøre mer. Foto: Nikolai Jordheim

Student Siri Jørgensen føler seg utnyttet og lurt av Aspiri. Foto: Nikolai Jordheim

Føler seg utnyttet og lurt av Aspiri OSLO: Siri Jørgensen hadde en dårlig opplevelse med Aspiri og ville derfor benytte seg av Aspiri sin fornøydgaranti, men fikk avslag ettersom kriteriene for at fornøydgaranti 2 skulle virke, ikke var oppfylt. — Etter min mening har de ingen fornøydgaranti i det hele tatt, og jeg føler meg utnyttet og lurt, sier Jørgensen.

Holder det vi lover

gå i forelesning på BI, Bjerkdal trekker fram foreleserne som et problem. — Jeg tror ikke foreleserne på BI er dårlige med vilje, jeg tror bare de har glemt selv hvordan det er å ikke forstå faget og ikke ser viktigheten ved å forklare de avanserte problemstillingene enkelt og på et språk de forstår.

«De markedsfører seg på en måte som gjør at nye BI studenter tror Aspiri er en del av BI»

«Kan umulig være lov?»

Siri Jørgensen. Studerer Internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI Oslo.

Morten William Knudsen er mektig irritert på måten Aspiri bruker BI til å markedsføre seg på. — Aspiri markedsfører seg inne på BI uten noen form for samarbeid, den markedsføringen de holder på med kan umulig være lov? Det gjør meg så forbanna, sier Knudsen. Senior markedskonsulent på BI, Petter Hoel har ikke kjennskap til en avtale med Aspiri — En eventuell avtale med Aspiri er ukjent for Markedsavdelingen, sier Hoel. Jørgensen samt flere andre studenter vi har vært i kontakt

med trekker også frem Aspiri sin måte å markedsføre seg på som et problem. — De markedsfører seg på en måte som gjør at nye BI studenter tror Aspiri er en del av BI, sier Jørgensen. Prorektor ved BI, Dag Morten Dalen er helt tydelig på at Aspiri ikke har noe å gjøre med BI. — Aspiri driver sin virksomhet helt uavhengig av BI. Daglig leder Bjerkdal i Aspiri sliter ikke med dårlig samvittighet når det gjelder markedsføringen de holder på med. — At vi legger flyers som informerer om vårt gratis kurs inne på BI har jeg dessverre ikke noe dårlig samvittighet for overhodet. — Vi vil på ingen måte oppfattes som en del av BI. Det er synd for oss å bli sammenliknet med dem, så dette bør vi bli bedre til å kommunisere i fremtiden, legger Bjerkdal til.

nikolai.jordheim@inside24.no

Aspiri på sin side, forstår ikke problemet og mener de strekker seg langt over det lovpålagte for å gi kundene garantier. — Kundene våre er studenter som ikke har fulle lommebøker, og som vi er avhengig av at er fornøyde. Vi strekker oss derfor langt for å gi dem garantier og vilkår som er langt utenfor det som er lovpålagt og vanlig praksis. Dersom du kan finne noen kursvirksomhet eller liknende som kan tilby noe liknende de garantiene og vilkårene vi har vil jeg bli mektig imponert, sier daglig leder Andreas Bjerkdal i Aspiri. Daglig leder i Aspiri viser til at de har sitt på det tørre når det gjelder Jørgensen sin sak, og understreker at underviseren ved dette bestemte kurset alltid scorer høyt blant studentene. — Underviseren har holdt dette kurset mer enn 30 ganger over fem år og selv studert bedriftsøkonomisk historie. Deltagerne har alltid gitt ham meget gode tilbakemeldinger, noe som er grunnen til at vi har fortsatt å bruke han, sier Bjerkdal. — Vi holder det vi lover, tilføyer han.

Fornøydhetsgaranti Bjerkdal kan informere om at det er studentene som på slutten av et kurs gir vurdering som danner en gjennomsnittvurdering som fungerer som en av kriteriene som må oppfylles før man eventuelt kan få igjen på fornøydgaranti nummer 2.

Aspiris fornøydhetsgaranti 2 punkt tre sier følgende: «Kursets gjennomsnittsevaluering skal være på under 3,5 av 5», og dette kravet må være oppfylt før garantien kan benyttes. — Har det noen gang skjedd at en gjennomsnittsvurdering har vært på under 3,5? — Det er riktig at det er ekstremt sjeldent at kurs opplever å få karakterer lavere enn 3,5 i gjennomsnitt. Selv vil jeg først og fremt se på det som et sterkt kvalitetstegn, men jeg ser også argumentet med at det kan

« Etter min mening har de ingen fornøydgaranti i det hele tatt, og jeg føler meg utnyttet og lurt» Siri Jørgensen. Studerer Internasjonal markedsføring ved Handelshøyskolen BI Oslo.

være vanskelig å oppnå. Derfor er vi alltid langt mer rimelige med studentene enn det vi er påkrevd å være. Et kurs med evaluering under 4,2, anser vi som et dårlig kurs. I disse tilfellene refunderer vi alltid hele eller store deler av kursavgiften til alle, da vi mener at det er urimelig at kun de som klager skal få refusjon etter kurs som ikke har tilfredsstilt vår meget høye standard, sier Bjerkdal. nikolai.jordheim@inside24.no


06

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

Drapstruet Lånekassen fo En 46 år gammel mann bosatt i Oslo ble dømt til 15 dagers ubetinget fengsel for å ha framsatt grove trusler i en telefonsamtale med en av Lånekassens saksbehandlere.

HOA NGUYEN KARINE L. LILAND OSLO

D

ommen ble avsagt 2. september i Borgarting lagmannsrett. Saken ble først omtalt av Universitas på fredag. Mannen ringte til Lånekassen 16. desember i "or fordi han ville slippe å betale et purregebyr på 280 kroner for forsinket innbetaling av en månedstermin. Dette var et urimelig høyt gebyr, mente mannen, som månedlig betaler ned studielånet med 560 kroner. Gebyret var derfor mer enn halvparten av det månedlige avdraget til Lånekassen.

«Mistet hodet» Da mannen kom gjennom telefonkøen og fikk snakket med en saksbehandler, ba han om å få slippe å betale gebyret. Det var ikke mulig, ble han fortalt. Han forlangte så å få snakke med saksbehandlerens sjef isteden, og fikk til svar at da måtte han snakke med selveste finansminister Siv Jensen. — Han skjønte først ikke hvem hun mente. Da han oppfattet at det ble henvist til finansministeren, oppfattet han at saksbehandleren hånte han, sier mannens forsvarer, Stein Øivind Østberg til INSIDE. Han ba deretter om å få snakke med saksbehandlerens daglige sjef, men uten hell. Det var da 46-åringen «mistet hodet» og sa at han blant annet skulle «rævkjøre» og «knuse skallen» til de ansatte hos Lånekassen, har han forklart i retten.

Forsvarer Øystein Østberg. Foto: Privat — Da han ikke fikk respons på frafallet av gebyret var han allerede i dårlig humør og misfornøyd, forklarer Østberg på spørsmål om hvorfor mannen reagerte som han gjorde.

Skjerpet straffeutmåling Dommen som ble avsagt i lagmannsretten 2. september innebar en skjerpelse av en straffeutmåling som ble avsagt i Oslo tingrett den 17. april. Mannen ble i tingretten dømt til å betale en bot på 5000 kroner. Påtalemyndigheten anket straffeutmålingen til lagmannsretten. I lagmannsretten ble det gjort klart at tingrettens reaksjon – en ren bot – var for mild. Lagmannsretten mente at truslene måtte ses på som alvorlige, spesielt trusselen om å «knuse skallen» som må oppfattes som en drapstrussel. Resten av utsagnene må oppfattes som trusler om grov fysisk vold. — Han synes det var litt unødvendig at saken skulle ankes, men det er noe han bare må ak-

25.000 studenter tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet.

«De siste årene har antallet studenter i utlandet økt hvert år.»

septere, sier Østberg, og legger til at mannen synes saken burde kunne avgjøres med en bot, men at det skal mye til når man først rammes av den aktuelle straffebestemmelsen. Lagmannsretten peker i skjerpende retning at det dreier seg om trusler overfor en kundebehandler på et offentlig servicekontor, og at dette er personer som har behov for et særlig vern. Straffenivået er i utgangspunktet

15 til 30 dager ubetinget fengsel ved alvorlige trusler.

Formildende forhold Til tross for skjerpet straffeutmåling, har Lagmannsretten også tatt hensyn til formildende forhold. Det ble blant annet lagt vekt på at Lånekassens mangel på imøtekommenhet i telefonsamtalen mellom 46-åringen og saksbehandleren, kunne føre til betydelig frustrasjon.

— Det at han ble behandlet på en nedlatende måte fra saksbehandlerens side var med på avgjørelsen om formildende forhold fra Lagmannsretten, sier Østby, og legger til at mannen ikke fremsatte truslene eksplisitt mot den aktuelle saksbehandleren. Lagmannsretten la vekt på at truslene ble fremsatt over telefon, og ikke ansikt til ansikt. Dette og at den ansatte ikke ble direkte

Rekordmange velger studier i utlandet UTENLANDSSTUDIER. Lånekassen melder om rekordtall på antall norske studenter som studerer i utlandet. Rundt 25 000 tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. — De siste årene har antallet norske studenter i utlandet økt hvert eneste år, forteller Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen på deres hjemmesider. Andelen norske studenter med støtte fra Lånekassen

som velger å studere i utlandet, holder seg stabil på 15 prosent. Nesten 17 500 norske studenter tok hele utdanningen sin i utlandet forrige undervisningsår, en økning på drøyt 570 studenter. Antallet studenter som velger å ta deler av utdanningen utenfor Norge, har imidlertid gått noe ned de siste to årene. 7 520 delstudenter i 2014–2015 er 220 færre enn året før. — Hele 5 800 studenter valg-

te i "or å ta hele eller en del av utdanningen sin i Storbritannia. USA følger på andreplass, men også Danmark, Australia og Polen er populære studieland, skriver Lånekassen videre på deres nettsider. Økonomi, business, administrasjon og ledelse er det mest attraktive fagområdet for norske gradsstudenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag. INSIDE24


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

or dårlig service Personer som jobber på et offentlig servicekontor, slik som Lånekassen, har et særlig behov for værn på abriedsplassen. Foto: Lånekassen

07

KORTNYTT

BI skal styrke FoU i BAE-næringen

FORSKNING OG UTVIKLING. Dette skal BI gjøre gjennom et samarbeid om to nye gaveprofessorater. — Vi ser frem til å samarbeide om å utvikle ny kunnskap om og for bygg-, annlegg- og eiendomsnæringen, som vil komme både forskning, undervisning og næringen til gode, sier rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI. Den nye samarbeidavtalen består av et femårig gaveprofessorat OBOS innen boligutvikling- og utbyggingsøkonomi og et treårig professorat innen effektive byggeprosesser fra et konsortium bestående av Statsbygg, Multiconsult, Backegruppen og GK. Hvert av professoratene har en årlig verdi på 1,5 millioner, i tillegg til en gaveforsterkning på 25 prosent fra Kunnskapsdepartementet.

Robotene som skal ta over verden. Foto: BBC World

Føler seg dummere enn dagens teknologi ROBOTER. En av tre nordmenn føler seg dummere enn dagens teknologi, det kommer frem i en undersøkelse fra YouGov gjort for BBC-Brit programmet «Bad Robots». Undersøkelsen viser også at 26 prosent av nordmenn frykter at teknologien kommer til å bli for intelligent i fremtiden. «Uhyre avansert og intelligent teknologi som vil overgå mennesket. Dette vil i verste fall kunne gjøre hele jordkloden og universet om til en Terminator-lignende verden», svarer en respondent. Men til tross for bekymringen om at maskiner kommer til å bli for smarte og ta over verden, så vil mange allikevel ha en robot som kan gjøre hus- og hagearbeidet, og lage middag hjemme. INSIDE24

Canova til institutt for samfunnsøkonomi

truet har gjort belastningen for saksbehandleren noe mindre enn eller, noe som gjør forholdet mindre alvorlig, slår kjennelsen fast.

Viktig dom Administrerende direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen, er

svært fornøyd med at det nå foreligger en dom i saken. — Vi ser svært alvorlig på at ansatte blir utsatt for trusler, og vi anmelder alle slike saker. Heldigvis har vi ikke så mange av dem. Marianne påpeker at dommen er viktig, både for Lånekassen og for alle statlige ansatte.

— Dette dreier seg om at de ansatte skal ha en trygg arbeidsdag. Nå har vi fått på plass at det ikke aksepteres at det blir framsatt slike trusler per telefon, understreker hun. hoa.nguyen@inside24.no karine.liland@inside24.no

AKADEMIA. Canova er en verdensledende akademiker innen kvantitativ makroøkonomi, monetær økonomi, og prognoser. Han vil ha en 50 prosents stilling som professor. Videre vil han være tilknyttet Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi. — BI er et dynamisk miljø med stort vekstpotensiale. Jeg er veldig glad for å bli en del av dette fellskapet og å kunne bidra til den akademiske utviklingen av institusjonen, sier Canova. Canova har publisert mer enn 70 artikler i internasjonale tidsskrift, og læreboken hans for master og phd-nivå med tittelen «Methods for Applied Macroeconomic Research» ble publisert av Princeton University Press i 2007. INSIDE24

30 000

SØK STIPEND!

Finansforbundet gir 30 000 kroner i støtte til én bacheloreller masteroppgave. Søknadsfrist 1. desember 2015. Les mer på finansforbundet.no/stipend


08

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

Mistet jobben - startet sykkelbutikk

OLJESMELLEN. Lørdag omtalte Dagens Næringsliv de to sivilingeniørene Jonas og Jørgen Strømquist, som også er brødre. De fikk sparken på grunn av oljesmellen. Rundt 25.000 arbeidstakere har mistet jobben i forbindelse med aktiviteter på den norske sokkelen. De to brødrene startet sitt eget firma for å selge terrengsykkel for 80.000 kroner per stykk. — Verden går dit man ikke nødvendigvis skal føle at man må jobbe med noe man har utdannet seg for. De tingene man lærer i utdannelsen er anvendbar for svært mange bransjer, sier Jørgen som til Dagens Næringsliv. INSIDE24

Prosjektansvarlig Christoffer Omberg i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo er godt fornøyd med årets søkertall til prosjektene. Foto: Ingunn Straalberg

Søkerboom til prosjekter og utvalg i SBIO Etter åpen dag og en kraftig rekkruteringsrunde kan blant annet Næringslivsdagene, Fadderullan og BI-revyen skimte med gode rekrutteringstall.

REDAKSJONEN OSLO

C

hristoffer Omberg er prosjektansvarlig i SBIO. Han forteller at søkertallene til SBIO sine prosjekter har vært høye i år. — Blant de fleste prosjektene har det vært høyere søkertall i år enn i "or. Vi opplever høyere søkertall til generelt alle verv i studentforeningen, noe som er utrolig kult. Vi opplevde spesielt en enorm etterspørsel etter å søke seg til styreverv i Fadderullan i år, noe som er veldig bra. Det har tradisjonelt vært vanskelig å få studentene til å engasjere seg i et så stort verv, men jeg tror mange har fått opp øynene av hvor mye man kan lære og hvor mye man får tilbake av å engasjere seg. Omberg trekker frem at det sosiale og lærdom med å jobbe i team er noe som trekker folk til prosjektene og utvalgene i SBIO. — Det å utfordre seg selv med å engasjere seg i store prosjekter i SBIO gir også et stort konkur-

ransefortrinn når man senere skal ut i jobb. Det er ikke tvil om at å vise til et engasjement ved siden av studiene, spesielt i et stort prosjekt, gjør at man stiller sterkere hos arbeidsgiver. Spesielt med tanke på all den lærdommen man får som man ikke ville fått i forelesningssalen.

«et å utfordre seg selv med å engasjere seg i store prosjekter i SBIO gir også et stort konkurransefortrinn når man senere skal ut i jobb» Christoffer Omberg. Prosjektansvarlig i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO)

— Jeg vil utfordre mange til å engasjere seg i enda større grad, da mye av det man lærer her er noe man absolutt ikke lærer i markedsføringsledelse kl 08.0010.45 i C1-050 eller som en deltidsjobb i kassa på Rimi. SBIO-ledelsen har store forventinger til årets prosjekter, men han er klar på at det ikke er noen automatikk i at høye søkertall fører til det mest kompetente og beste teamet, men det er i det minste en god indikator, sier Christoffer Omberg. — Først og fremst forventer jeg at prosjektene er kreative og fokuserer på nye, kreative tiltak for å gi BI-studentene et godt tilbud ved siden av studiene. Vi er utrolig priveligerte i SBIO som har så mange motiverte og flinke medlemmer i studentforeningen som gir så mye av seg selv for å skape et godt produkt. Akkurat nå ser jeg frem til det siste prosjektet i 2015 på BI, nemlig Karrieredagene, sier Omberg. Prosjektansvarlig i SBIO også store forventninger til BI-revyen, Næringslivsdagene, Bergensbaneløpet og Studentaksjonen som kommer til våren. — Mange av disse har jobbet hardt i flere måneder allerede for å skape arrangmenter som holder høy klasse, forteller han.

post@inside24.no


04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

STUD TIRSDAG 19

09

SVENSKENE BÅDE JOBBER OG STUDERER I NORGE

Kirkebirkeland: «Kroa NYHETER mangler sjel i veggene» SVENSKER Svenskene kom først for å jobbe i Norge, nå kommer de for å studere også. Antallet svenske studenter er tredoblet siden 2008, og det er i dag 1631 svenske studenter i landet. Forskningsleder ved NIFO, Jannecke Wiers-Jenssen, mener at studie- og jobbmulighetene nå er

Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad eli.s.harstad@inside24.no

kombinert. Siden antallet unge med høyere utdanning har økt de siste årene, så er det altså mer naturlig å kombinere studier og jobb. Det mest populære fagfeltet er økonomi, noe som gir jobbmuligheter både hjemme og internasjonalt.

Mats Kirkebirkeland savnere en «brunere» studentkro med mer sjel i veggene. Foto: Daniel Gauslaa

Det bør gjøres større endringer ved den studentdrevne Kroa ved BI, mener Mats Kirkebirkeland, tidligere politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO.

MIRIAM ØYNA OSLO

K

irkebirkeland har tidligere tatt til orde for å gjøre Kroa studentdrevet og samtidig gå bort fra kafé-preget. — Jeg savner en «brunere» studentkro. Et sted der vi kan danse på bordene, hvor utvalgene og foreningene kan prege utseendet. Rett og slett et sted hvor historien henger i veggene, sa Kirkebirkeland til INSIDE i 2013. Nå har studenter overtatt driften, men Kirkebirkeland mener det bør gjøres større endringer for å gi studentene tilhørighet til stedet. — Det er bra at studentene endelig kan få drifte stedet. Men jeg synes fremdeles lokalet ligner mer på en kafé, som like godt kunne vært på en internasjonal flyplass, enn en studentkro med sjel i veggene. Dette er dog en smakssak.

«Skjer ikke over natten» Henrik Plaum, som er utvalgsansvarlig i studentforeningen (SBIO) og prosjektkoordinator for overtakelsen av Kroa, er enig i at større endringer trengs, men sier at dette vil ta tid. — Man kommer til å merke at studentforeningen har tatt over, men forandringene skjer ikke over natten. Vi er studenter som jobber frivillig med dette, og døgnet strekker ikke til for å gjøre alt innen kort tid. Plaum understreker at førsteprioritet har vært å få på plass det nødvendige for at Kroa skal kunne drives av studenter. Han forteller at det allerede er satt i gang en prosjektgruppe for utsmykning av stedet, men at det tar tid. — Studiestart har preget mye av tiden til oss i SBIO-ledelsen, og dermed tar andre prosjekter litt lengre tid, forklarer Plaum.

04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 19. NOVEMBER 2013

NYHETER

NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 19. NOVEMBER 2013

TOPPKARAKTERER OG TRE ULIKE DELTIDSJOBBER

UTDANNING Ingeling Orten ble kåret som årets student ved BI Bergen. Den ivrige studenten fikk toppkarakter i alle fag i sin bachelor, som hun fullførte tidligere i år. Samtidig som hun var en flittig student, har hun arbeidet som kassemedarbeider på Bunnpris, frivillig i Dyrebeskyttelsen og holdt seminarer i samfunnsøkonomiske fag på BI. Til studenttorget.no forteller Orten at man må være streng med seg selv og at det er essensielt å planlegge hele semesteret for å oppnå gode resultater. - Jeg prøver å legge opp dagene mine så effektivt som mulig, som regel trener jeg på vei til skolen og gjør andre ærender på vei hjem fra skolen. I tillegg er jeg helt avhengig av almanakken min. Der skriver jeg opp alt som må gjøres i løpet av en uke, både hva gjelder studier og hva gjelder trening og jobb, forteller Orten til studenttorget.no.

kombinert. Siden antallet unge med høyere utdanning har økt de siste årene, så er det altså mer naturlig å kombinere studier og jobb. Det mest populære fagfeltet er økonomi, noe som gir jobbmuligheter både hjemme og internasjonalt.

Ikke aktuelt med store endringer

svar for Kroa, får vi også større spillerom, sier styreleder KrisSelv om det vil skje flere tina Haakonsen. Likevel tror hun ikke interiendringer ved Kroa, er det ikke aktuelt å forandre selve interi- øret er det viktigste, i hvert fall øret, forteller Jonathan Mylva- ikke foreløpig. ganam som er daglig leder ved – Når vi har sett hvordan Kroa. studentene har brukt Kroa un— BI eier alt, vi kanmed ikke opprettelsen der Fadderullan, ikke DANIEL GAUSLAA avsåmålet Kroatror varjeg å strek gjøre store endringer. Men interiøret så mye å si nåpå i OSLO av Kroa, varlydat SBIO ønskethar noe lignende demperne skal et vi skifte ut ogsom få skulle starten. Det har sinnssykt nytt sted være varvært derfor man p på å trekke nye et eget ats Kirkebirkeland, på plass bilder med fra studentforebra studenstemning,ideen og viom kommer studentene tidligere politikkog ter. ningen. Jeg tror det kan bidra sammen til å forme Kroa på merc Kirkebirkeland. samarbeidsansvarlig i – Mange begynner på Nortil å gjøre det mindre stivt, sier og mer fremover, avslutter SBIO-ledelsen er veldig skuffet ges handelshøyskole (NHH) han. hun. over hva Kroa har blitt. på grunn av det gode stu- «En litt penere va — Men om noen år kan det Han kan forteller at noe dentmiljøet. Ønsket med – Jeg savner en være aktuelt å bytte ut interiøret. Når vi tar mer og mer an- miriam.oyna@inside24.no

SVENSKENE BÅDE JOBBER OG STUDERER I NORGE SVENSKER Svenskene kom først for å jobbe i Norge, nå kommer de for å studere også. Antallet svenske studenter er tredoblet siden 2008, og det er i dag 1631 svenske studenter i landet. Forskningsleder ved NIFO, Jannecke Wiers-Jenssen, mener at studie- og jobbmulighetene nå er

SUKSESS MED MAT-APP TELEFON Fire studenter fra NTNU gjør stor suksess med en mat-app. «Mattilbud» gir brukerene tilbud på mat fra alle matbutikker i Norge og har blitt lastet ned neste 40.000 ganger de siste seks ukene. Nå håper NTNU-guttene at antall brukere skal vokse enda mer.

La studentene st

Nyhetsredaktør: Eli Stokke Harstad eli.s.harstad@inside24.no

ØNSKER Å DRIFTE. Jørgen Broch, leder for BUFF. Foto: Didrik Skodje

Til tross for uenighet mellom nåværende og tidligere SBIOstudenter er de likevel enige om La studentene Kroa noe. Engasjementet rundtstyre BIs egen M studentkro må økes.

MATS KIRKEBIRKELAND. Mener Kroa ikke ble som forventet. Foto: Daniel Gauslaa

Til tross for uenighet mellom nåværende og tidligere SBIOstudenter er de likevel enige om noe. Engasjementet rundt BIs egen studentkro må økes.

DANIEL GAUSLAA OSLO

ats Kirkebirkeland, tidligere politikk- og samarbeidsansvarlig i SBIO-ledelsen er veldig skuffet over hva Kroa har blitt. Han kan forteller at noe

av målet med opprettelsen av Kroa, var at SBIO ønsket et nytt sted som skulle være med på å trekke nye studenter. – Mange begynner på Norges handelshøyskole (NHH) på grunn av det gode studentmiljøet. Ønsket med

Inside 19. november 2013

Kroa var å strekke seg etter noe lignende på BI, og det var derfor man presset frem ideen om et eget utested for studentene på campus, sier Kirkebirkeland. «En litt penere vanlig café» – Jeg savner en «brunere»

studentkro. Et sted der vi kan danse på bordene, hvor utvalgene og foreningene kan prege utseendet. Rett og slett et sted hvor historien henger i veggene, fortsetter han. Nå mener Kirkebirkeland at SBIO sin nye studentkro har blitt noe som ser ut som en penere versjon av en van-

lig café, rent designmessig. – Det er lite som minner om at det er en studentkro, sier han. Kirkebirkeland poengterer at han er fornøyd med at BI ser behovet og gikk for et samlingssted for SBIO. – Det er allikevel total bom på resultatet, sier han oppgitt.

«La studentene overta driften» Tidligere politikk- og samarbeidsansvarlig, Kirkebirkeland, stiller også spørsmål til hvorfor Eurest skal drive stedet. Nå er han klar i talen. – Få Eurest ut av Kroa og la SBIO og BUFF overta driften. Det er på denne måten SBIO kan skape en skikkelig eierskapsfølelse til Kroa, sier han. Etter det INSIDE erfarer ville ikke BI at det skulle hete Kroa, men hadde tanker om en café. – Hvis intensjonen fra BI er å skape et bedre studentengasjement, må BI la studentene få slippe seg løs. På NHH har studentforeningen en mye større frihet og ansvar over sine lokaler, sier Kirkebirkeland.

fattelse er den at BI har vært litt for langt inne i prosjektet og i planene om hvordan Kroa driftes, sier han og legger til: – Jeg kritiserer ikke for kritikkens skyld, men for å skape en diskusjon om det er dette vi virkelig vi vil ha. «Kunne ha driftet Kroa» Jørgen Broch, krosjef og leder for BUFF, kan fortelle at det allerede er en pågående debatt rundt driften av Kroa. Og han har klare meninger om BUFF sine ønsker. – BUFF ønsker å drifte kroa

M

Etterlyser eierskapsfølelse – Jeg snakker ikke om et lignende sted som Kjellern, men det at studentene her på BI får samme eierskapsfølelse som studentene på NHH har til kjelleren, sier Kirkebirkeland og spør: – Oppleves Kroa som en kafe drevet av BI på samme måte som kantinen, eller føler studentene et eierskap og en tilknytning til Kroa? Han forteller at BUFF hadde et enormt eierskap til blant annet Shnas, som også smittet over på resten av de aktive i SBIO. Kirkebirkeland ønsker nå en mer synlig debatt om driften av Kroa. – Jeg skal ikke raljere over den intensjonen og arbeidet BI har lagt ned, men min opp-

Nå som Eurest driver Kroa føler kanskje flere av BUFF-erne at de bare kommer for å jobbe der utover å ha et større engasjement for Kroa

Jørgen Broch, krosjef og leder for BUFF

til det fulle og ha en daglig leder ansatt av SBIO som sitter med det overordnede ansvaret. Vi ønsker at Kroa skal være et sted for alle studentene ved BI. Eierskapet er så viktig. Det skal henge i veggene, alle skal føle seg velkommen og studentene skal kunne prege det, sier Broch. – Nå som Eurest driver Kroa føler kanskje flere av BUFFerne at de bare kommer for å jobbe der utover å ha et større engasjement for Kroa. Han mener det er selvfølge-

lig at studentene har et eierskapsforhold til Kroa dersom BUFF eller SBIO tar over driften. – Studentaktiviteter er drevet av vilje og sterkt engasjement. Når man må spørre om lov, gi beskjed til mange forskjellige organer kan noe av aktiviteten bli nedprioritert, sier han.

«Ingen stoler på BI-studentene» Han mener at BI setter studentene i en slags særrolle siden de ikke får drifte Kroa på egen hånd. – Alle andre studentpuber over hele Norge er drevet av studenter, men ikke på BI. De fleste studenter jobber ved siden av og tar ansvar. Det er mye kompetanse i studentene, men ingen som stoler dem, sier Broch oppgitt. Han opplever det som gjennomgående at andre har litt mindre tillit til studentene på BI. – Kroa er jo helt ny, og det kan virke som BI er redd for at det skal ødelegges med en gang. På den andre siden er det jo som det er helt nytt at man må legge inn en innsats for å få til det man ønsker. Det er nå vi må legge igjen blod, svette og tårer i driften av Kroa, sier Broch.

SAKEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

µ


10

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER

NYHETER

BI-student med appsuksess I !or vant BI-student Espen Hansen gründerkonkurransen Inven2start, hvor han fikk støtte fra blant annet Innovasjon Norge. Nå er appen han utviklet ute på Google Play.

KARINE L. LILAND OSLO

F

irmaet til Hansen, Blue Couch AS, har utviklet en app som gjør skiftplaner tilgjengelig på mobilen og hvor de ansatte også kan bytte vakter seg imellom. Samtidig blir overordnet orientert om vaktskiftene. — Det er en app som organiserer vaktlister digitalt, forklarer Hansen. — I appen får man opp en kalender med hvilke dager man skal jobbe, og det er mulig å bytte og endre vakter inne i appen. Der vil det alltid ligge en oppdatert skiftplan. Hansen er en av fem vinnere av konkurransen, og mottok 130.000 kroner og hjelp fra inven2start med å starte bedriften Blue Couch AS.

Løser et problem — Medutvikleren min, Philip, og jeg jobbet i Statoil og opplevde problemer med at skiftplanen ofte ikke stemte. Ideen til appen kom som en konsekvens av dette, vi ønsket å finne en løsning på problemet, sier Hansen. I en prøveperiode har fire Statoil-stasjoner og en elektrikerbedrift brukt appen atWork med gode resultater. Nå er appen offisielt lansert, og gründerne har nå ansatt flere personer som skal jobbe med å selge appen til ulike bedrifter.

Lavterskeltilbud — Espen hadde en klar formening på hva produktet var og han hadde en klar formening om hvem kunden var, sier Jørund Sollid, forretningsutvikler

i gründerkonkurransen Inven2start. Inven2Start ble etablert av Inven2 høsten 2013 som et initiativ for å stimulere til flere studentbedrifter. De samarbeider med en rekke utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus-regionen og andre aktører som ønsker å fasilitere flere oppstartsbedrifter. Inven2start er et lavterkseltilbud til studenter som ønsker å prøve ut det å være entreprenør og gründer. Det inneholder en pakke med penger, kurs og coaching, og man får hjelp til å lage en forretningsplan. Innovasjonsselskapet Inven2, det største i sitt slag på nordisk nivå, arrangerer konkurransen i samarbeid med blant annet Innovasjon Norge, PwC, Patentstyret, Connect Østlandet og Alliance Venture.

En god idé Sollid forteller at Hansen hadde en god idé fordi han hadde en modell for hvordan selskapet skulle tjene penger. — Espen var flink til å legge fram problemet og vise hvordan hans produkt ville løse dette på en god og brukervennlig måte, sier Sollid. Inven2start sitter ikke i styret i den oppstartede bedriften, og har ikke noe avkastningskrav til selskapet.

Støttespiller — Studenter har lite penger og lite tid, og vi ønsker at flere studenter skal få prøve seg å se hvordan det er å være gründer uten å måtte legge i penger selv. Dersom de ikke lykkes denne gangen så kan de være bedre utrusta til neste, sier Sollid. Hansen forteller at bedriften

fikk hjelp til både det juridiske og til det å drive et firma. — Inven2start har vært en støttespiller, og la til rette for at vi kunne utvikle selve appen. Stipendet vi vant har også gjort det mulig for oss å videreutvikle prototypen til en fullverdig app, sier han.

Ta sjansen Sollid er klar på at man ikke må være redd for å teste ut ideene sine. — Selv om man prøver seg og ikke får det til, så kan man konkret vise til at man har det i seg. Det viser originalitet, beslutt-

somhet og evne til å skape ideer. Egenskaper som alltid teller positivt hos arbeidsgivere. Man kan skille seg ut fra andre på kullet sitt, sier han. Hansen sier at å starte med en prototype alltid er lurt. — Da slipper man å starte helt på bar bakke hvis det ikke var helt optimalt i starten. Men ikke vær redd for å gønne på hvis du sitter inne med en idé, sier han. — Vi trenger flere som satser, vi trenger trenger å være høykompetente, har Næringsminister Monica Mæland uttalt til Inven2start. Hun sier videre at vi lever i en

verden hvor vi har høye kostnader, og er opptatt av at vi er gode på ny teknologi og teknologiutvikling. — De unge har pågangsmot og energi, og de er veldig kompetente, og derfor må man ikke vente med å bli gründer. Man må gripe ideen her og nå og bare sette i gang, sier hun.

Siste frist Fristen for årets Inven2Start-konkurranse er 30. september, og Sollid forteller at de håper på flere gode bidrag fra BI. Finalistene velges ut mellom 1. og 5. oktober. Deretter skal fi-


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

Det ble mange sene kvelder på Espen Hansen da han jobbet med å utvikle appen. Foto: Privat

NYHETER

Vil videreføre prestisjeordning for høyere utdanning PRESTISJEORDNING. En ny analyse viser at ordningen Sentre for fremragende utdanning bidrar til en mer systematisk satsing på utdanningskvalitet. Men ordningen må gjøres mer permanent om arbeidet skal fortsette. — Det foreligger en klar forventning fra institusjonenes side om at ordningen videreføres. Usikkerhet knyttet til om det kommer ny utlysning gjør det vanskeligere for institusjonene å legge langsiktige planer for å byg-

ge opp fremragende utdanningsmiljøer, sier NOKUT-direktør Terje Mørland. Hensikten med ordningen har vært å stimulere utdanningsmiljøer til å satse mer aktivt på utdanning og undervisning. Analysen, som er gjennomført av NIFU, tyder på at ordningen har hatt en viktig innvirkning på dette feltet. — Det er svært gledelig å se at ordningen fungerer som et klart insentiv for å løfte frem fremra-

gende miljøer, men det er tydelig at sektoren ønsker en avklaring fra myndighetene om ordningens fremtid, sier Mørland. NIFU har sett på hvordan SFU har påvirket institusjonelle strategier og prioriteringer; innholdsmessig og finansielt, og i hvilken utstrekning ordningen har utløst andre tiltak som direkte og indirekte har betydning for å utvikle fremragende studiekvalitet. post@inside24.no

Terje Mørland i NOKUT. Pressefoto

Summer Internship in Telenor - an opportunity to grow and inspire!

nalistene gjennom en intervjuprosess før fem vinnere kåres 16. oktober. Vinnerne av gründerkonkurransen mottar 30.000 kr i aksjekapital og 100.000 kr i etablerertilskudd fra Innovasjon Norge. Videre hjelper Inven2start til med å skaffe alle nødvendige selskapspapirer samt registrering i Brønnøysundregisteret. De gir også hjelp til å lage en forretningsplan, og bistår i arbeidet med å finne eksterne styremedlemmer. karine.liland@inside24.no

Deadline for application:

20th of October

Please apply here: http://www.telenor.no/om/jobbitelenor

11


12

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

Penger er et tabubelagt tema, og spesielt unge opplever at det stilles høye forventinger til dem for å lykkes med økonomien. Det sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

«Hvis man ikke mestrer sin egen økonomi kan det gå ut over livskvaliteten» KARINE L. LILAND OSLO

–E

gentlig er økonomi et tabubelagt tema i alle aldre. Man skal ikke snakke om at man har for mye for da kan man bli oppfattet som skrytete, og har man økonomiske problemer kan man oppleve seg selv som mislykket, sier Sandmæl.

Press om å lykkes Hun forteller at mange unge opplever forventninger utenfra om at de skal få seg en skikkelig jobb, bolig, kjæreste, og ha orden på økonomien. Hvis man ikke klarer å innfri disse forventingene kan det resultere i psykiske problemer. — Vi ser jo at det er mange unge som sliter psykisk. Hvis man ikke mestrer sin egen økonomi kan det gå ut over livskvaliteten som er selve bærebjelken i livet. Jeg har sett alt for mange som sliter, og det er forferdelig trist. Det unner jeg ingen. Sandmæl mener mange problemer kunne vært vært unngått om man hatt kompetanse og lært om privatøkonomi tidlig. Hun tror mange unge blir kastet ut i en økonomisk verden de ikke er klar for. — De har bodd hjemme og ikke sett eller hørt om hva det koster å bo alene. Det eneste det har brukt penger på er seg selv, og når de flytter ut må de lære å omprioritere. De må betale regninger og andre nødvendige utgifter, og har lite igjen å bruke på

seg selv, sier hun. FAKTA

på 162.769 kroner for 2015 og

¬ Syv av ti studenter jobber ved siden av studiene og en av tre studenter får hjelp hjemmefra eller bruker av oppsparte midler. ¬ Kun ni prosent av studenter klarer å leve på støtten fra Lånekassen alene.

¬ Inntektsgrensen for 2015 ligger på 162.769 kroner. ¬ Inntektsgrensen for 2016 ligger på 168.059. ¬ De fleste nettbanker har løsninger for å følge eget budsjett gjennom interaktive budsjettmodeller. KILDE: DANSKE BANK, DNB

Hun legger til at man som ung ikke helt skal glemme å tenke på seg selv. — Det er viktig å bruke penger på seg selv. Som ung skal man ha det gøy, og man må også kjøpe seg nye klær en gang i blant, men jeg tror problemene oppstår når man ikke bruker pengene sine i riktig rekkefølge.

Lånekassen holder ikke En undersøkelse utført av Ipsos MMI for DNB viser at kun ni prosent av studentene sier de klarer å leve på støtten fra Lånekassen - syv av ti jobber ved siden av studiene, og en av tre får hjelp fra foreldre eller bruker av oppspar-

168.059 kroner for 2016 Sandmæl mener denne ordningen er helt feil. — Støtten man får fra lånekassen dekker kun livsopphold, studenter må jobbe ved siden studiet av hvis de bor hjemmefra. Er du flink til å jobbe og flink til å spare så blir du straffet for å ha tjent for mye. Det burde ikke være sånn, det burde heller være sånn at man hadde en gulrot for å være flink, sier hun. Hun legger til at det kan være lurt for studenter å huske på at de kan tjene 6000 kroner skattefritt hvert år. — Klipp gresset til naboen, måk snø, eller sitt barnevakt. Jeg

6000

er grensen du kan tjene skattefritt ved utføring av småjobber som for eksempel å klippe gresset eller sitte barnevakt. te midler. Samtidig blir stipendet fra Lånekassen redusert hvis du tjener mer enn inntektsgrensen. For studieåret 2015 er grensen

satt mye barnevakt selv da jeg var ung, og det er en kjempefin måte å spe på inntekten på.

Maria Setsaas, Forbrukerøkonom i Danske Bank. Foto: Pressefoto

Hvordan håndtere studentøkonomien Selv med deltidsjobb kan økonomien bli trang for mange studenter. Maria Setsaas, forbrukerøkonom i Danske Bank lister opp flere tips til god pengehåndtering. — Unngå bruk av kredittkort og kjøp på avbetaling. Hvis du har lyst til å kjøpe en MacBook Pro, men har egentlig ikke råd – ikke la deg friste, råder hun. Også kjøp av varer pc, ipad og solbriller med kredittkort på avbetaling fraråder hun. Ved å utsette betaling av varen kan den

fort bli dobbelt så dyr på grunn av høye renter og månedlige gebyr. — Ved å sette opp et budsjett holder du enklere oversikt over egne inntekter og utgifter, sier hun. Setsaas anbefaler å sette opp månedlige utgifter som mobilbruk, kjøp av klær og sko, spill, trening, mat og drikke, og forsikring. — Noen tips til å spare penger er å lage handleliste, handle mat én til to ganger i uka og se etter tilbudsvarer. Du kan spare mye penger på å unngå daglige im-


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER

13

Lønn fra du går ut døra hjemme En avgjørelse fra EU-domstolen i Luxembourg slår fast at man nå skal få lønn fra kjører hjemmefra og til jobb.

REDAKSJONEN OSLO

D

agens Næringsliv omtalte 11. september en ny dom fra EU-domstolen i Luxembourg som slår fast at alle arbeidstakere uten kontor eller annet fast arbeidssted skal

ha full lønn under reise til og fra jobb. Det betyr at reisetiden til og fra jobb også skal regnes som en del av arbeidstiden. — Dette kan åpenbart få stor betydning også for norske arbeidstakere. Det får betydning for alle som i dag ikke har reise til første oppdragssted, eller fra siste oppdragssted, medregnet i sin arbeidstid, sier Atle S. Johansen, leder i LOs juridiske avdeling til Dagens Næringsliv. Dette er en av mange dommer og lovreguleringer fra EU som bidrar til økt beskyttelse for arbeidstakere. Det var et spansk sikkerhetsselskap som tok saken til retten, som mente reisetiden hjemmefra til dagens første oppdrag skulle klassifiseres som en del av arbeidstiden, i samsvar med

EUs arbeidstidsdirektiv. Dette fikk stor motstand fra britiske myndigheter som mente at dette ville påføre næringslivet urimelige høye kostnader. — Dommen er sunn fornuft og fair play. Regjeringen må nå legge frem en plan for hvordan dette skal finansieres, sier Dave Prentis, generalsekretær i Unison til Financial Times til Dagens Næringsliv. Den britiske arbeidstakerorganisasjonen Unison, som blant annet organiserer helsetjenester, hjemmehjelp og annet helesepersonell sier seg godt fornøyd med avgjørelsen til EU-domstolen i Luxembourg. Det skriver Dagens Næringsliv.

post@inside24.no

BEDRIFTER KULTURER MULIGHETER pulskjøp på butikken eller i kiosken. Det kan være mye å spare på å smøre matpakke fremfor å kjøpe lunsj og bruke litt mindre på kjøp av klær eller snus hver måned, sier Setsaas.

Bruk lånekassen — Søk tidlig og maksimalt studielån fra Lånekassen. Selv om studielån er gjeld som skal tilbakebetales etter endt studietid, vil studielånet være et av de mest gunstige lånene du kan ha fordi lånet er rentefritt så lenge du studerer, sier Setsaas. Hun legger til at hvis det viser seg at du ikke trenger å bruke hele studielånet bør disse pengene spares. — De fleste studenter har gjerne en form for deltidsjobb, men vær klar over at hvis du tjener mer enn inntektsgrensen til Lånekassen, vil stipendet bli redusert.

Spar det du kan Har du penger til overs er det lurt å starte sparing til bolig gjennom boligsparing for ungdom (BSU). Setsaas påpeker at det er lurt å starte sparingen tidlig gitt dagens strenge krav til egenkapital og stigende boligpriser.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er redd mange unge utvikler psykiske problemer på grunn av trang økonomi. Foto: Pressefoto Samtidig er det lurt å sette av noe penger til overraskende utgifter som kan dukke opp når som helst. — Start sparing tidlig og sett av penger som skal gå til å dekke uforutsette utgifter. Det kan være at mobilen blir ødelagt og du må kjøpe en ny eller at du må innom tannlegen for en sjekk, sier Setsaas.

BLI TRAINEE HOS OSS OG FÅ EN UNIK STJERNESTART PÅ KARRIEREN! Gjennom Trainee Innlandet kan du få jobbe i opp til tre forskjellige traineebedrifter i løpet av to år. Du vil få en variert og nettverksbyggende arbeidserfaring, inkludert et spesialutviklet kompetanseprogram. Programmet vil gjøre deg dyktigere i tverrfaglig samarbeid, innovasjon og kommunikasjon. Meget gode muligheter for ansettelse i en av traineebedriftene etter endt program.

Det viktigste Sandmæl legger til at det aller viktigste man gjør er å ha en oversikt over økonomien sin. — I denne digitale alderen er det enkelt å ha en oversikt i nettbanken. Her finnes det budsjettmodeller, og det er lett å planlegge økonomien sin. Det er viktig å ha et budsjett som man følger, og sett av penger til ting som kommer – ikke gå i minus. Hvis du har et budsjett blir du opptatt av å spare, avslutter hun. karine.liland@inside24.no

Søk allerede nå.

www.traineeinnlandet.no


14

NYHETER

Slik bidrar studentene i flyktningskrisa Studenter ved Handelshøyskolen BI har denne uken tatt initiativet bak kles- og pengeinnsamling for flyktningene som strømmer til Norge i disse dager.

VINA ABDULLAH OSLO

S

tudentene Helen Saida (21), Arman Zamani (21) og Ahmed Hassan (21) var lei av å sitte og se på det som omtales som den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig. Trioen bestemte seg for å sette i gang en innsamlingsaksjon på skolen. —Jeg så at flere grupper på sosiale medier hadde startet innsamlingsaksjoner for flyktningene som kommer til Norge i disse dager. Det hjelper ikke å sitte hjemme og like innleggene som deles på Facebook. Man må komme seg opp av stolen og handle. Jeg bestemte meg derfor for å dele et innlegg i Kjøp og salg av pensumbøker gruppen, og det tok raskt av og mange frivillige meldte seg, forteller Saida.

Nære tilknytninger Studentene har selv et nært forhold til katastrofen som utspiller seg. Arman Zamani kom til Norge som flyktning fra Iran da han var to år gammel, men han husker ikke mye fra den tiden. —Jeg har fortsatt familie og venner i Iran som ikke har det bra. Jeg føler et sterkere bånd til disse menneskene, og tanken på at det kunne vært meg eller mine foreldre som flyktet fra disse grusomhetene. Jeg ønsker at flyktningene som kommer skal føle seg velkommen, og få de samme mulighetene som jeg har fått, forteller Zamani. Ahmed Hassan jobber for

Norsk Flykningshjelp på Torshov Transittmottak ved siden av studiene på BI. Dette er ikke første gang han engasjerer seg for mennesker i nød. —Jeg har sett hvordan folk fra krigsrammede land har det. Jeg har også en far som har vært i UDIs system i over ti år, og derfor vært på mottaket siden jeg var barn. Jeg er veldig heldig som nå får jobbe der, sier Hassan.

Mangel på herreklær Hassan, som jobber midt i situasjonen vet hva det er mangel på i mottakene, og oppfordrer folk til å donere mer av herreklær. —Vi har behov for sko, vinterjakker, og spesielt herreklær. Jeg har lagt merke til at de fleste som kommer innom og donerer er kvinner. Vi har behov for tøy til herrer. Vi trenger også hygieneartikler som bleier, bind, tannkrem osv., forteller han. —Vi er takknemlige for at vi har Ahmed med på laget. Han vet hva det trengs mer av, og hva som ikke egner seg til donasjon, legger Zamani til. Transittmottakene har lagrene fulle av donasjoner som har kommet inn. Flere mottak har uttalt at de ikke tar inn noe mer foreløpig. —Grunnen til at vi ikke foreløpig tar i mot noe mer er fordi vi har en stor sorteringsjobb foran oss. Jeg tror mange ser på donasjonen som en grunn for høstrengjøring. En god del av donasjonene vi har mottatt er ting som det ikke er behov

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

NYHETER Studentene Ahmed Hassan, Helem Saida og Arman Zamani har samlet inn 10.000 til flyktningene. Foto: Ingunn Straalberg

for. Vi har blant annet fått en del klær som er ødelagte og slitte, sier Hassan. —Oslobefolkningen har vist et utrolig engasjement. Frivillige har møtt opp på transittmottaket og ønsket å bidra, andre har kommet med gryteretter og kaker til beboerne. Dessverre er det slik at en trenger politiattest for å kunne bevege seg på mottaket, og vi har dessverre måtte sende flere personer hjem igjen. Problemet er at vi ikke kan kontrollere alt som kommer inn og ut, og vi blir nødt til å si nei, forteller han.

Stort engasjement Mottaksleder Jorid Bertelsen ved Torshov transittmottak er begeistret for engasjementet studenter og andre frivillige har vist. Mottaket har holdt et informasjonsmøte for alle som ønsker å bidra. —Vi er veldig takknemlige for det frivillige engasjementet vi nå ser i store deler av befolkningen. Over 300 mennesker kom på informasjonsmøtet vi hadde forrige uke, og vi jobber nå med å organisere disse frivillige. At BI har hatt en innsamlingsaksjon for blant annet våre beboere er veldig hyggelig. På Torshov har vi barnefamilier, enslige kvinner

og menn. Noen har med seg masse bagasje, mens andre er avhengige av klær som blir gitt til mottaket. Jeg opplever at beboerne på Torshov er takknemlige og setter stor pris på det folkelige engasjementet. —Jeg tror noe av det viktigste man kan gjøre for å bistå flyktninger og asylsøkere er å stemme på et parti som har en human tilnærming til verdens flyktningsituasjon, avslutter Bertelsen.

Negative holdninger Studentene har ikke bare møtt på positive holdninger. Enkelte har kommet inn med en negativ holdning til aksjonene. — Vi hadde noen negativt ladede kommentarer fra personer som kom innom standen, hvor en uttalte at han ikke ønsket å bidra til dette tullet her fordi han allerede betalte toppskatt. Jeg er ikke sikker på om det var en foreleser eller en student, men det var en godt voksen person. Mange av de negative kommentarene kom også fra voksne mennesker, men det er sånt man bare må overse, sier Zamani. Engasjementet til disse tre studentene stopper ikke der. De har blant annet planer om å danne eget utvalg i nærmeste fremtid.

—Vi jobber med å danne vår egen utvalg. Vi er i forhandlinger med SBIO for å se om vi kan få det til, sier Zamani. Leder i studentaksjonen ved Handelshøyskolen BI, Silje Bjørk Nielsen syns tiltaket fra studentene har vært et godt initiativ. —Det er fint å se at BI-studenter bryr seg om og er villige til å hjelpe andre som er i nød. I forrige uke hadde vi et samarbeid med disse studentene hvor vi samlet over 10.000 kroner til flyktningene i samarbeid med Redd Barna. Studentaksjonen møter også på negative kommentarer av mennesker som ikke ønsket å bidra. —Når vi står på stand møter vi mange ulike tilbakemeldinger fra publikum, og disse ønsker vi velkommen. Vårt fokus ligger på å hjelpe de som er i nød, og vi jobber tett med Redd Barna som er en seriøs aktør med mange års erfaring i feltet. Vi er ekstremt glad for den giverviljen som ligger hos både studenter og ansatte ved Handelshøyskolen BI, sier Nielsen avslutningsvis til Studentavisen INSIDE.

vina.adbullah@inside24.no

NYTTIG NYHET AAGE G. SIVERTSEN

SUKSESS på

EKSAMEN Hvordan få gode karakterer og trives underveis

Forfatteren har hele 698 studiepoeng. Her deler han sine «hemmelige» studietips med deg. Bli motivert, inspirert og forstå hvordan du enkelt kan studere smartere og få bedre karakterer. Kjøp den i bokhandelen eller hos nkiforlaget.no

Kun 198,-

15


16

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

MENINGER

meninger «Studenter kan demonstrere sin kompetanse gjennom kronikker og debattinnlegg. Men det er ikke alltid like lett å bli publisert», skriver fagssjef Audun Farbrot for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

13 råd for ikke å komme på trykk medier AUDUN FARBROT FAGSJEF FORSKNINGSKOMMUNIKASJON VED HANDELSHØYSKOLEN BI

N

orske medier bruker mye plass på meningsstoff både i papiraviser og på nett, enten det er snakk om kronikker, debattinnlegg, replikker eller kommentarartikler. Ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter og konsulenter av alle slag skriver så blekket spruter (eller tastaturet klaprer) i et lønnlig håp om å komme på trykk eller på nett. Særlig i virksomheter som holder seg med kommunikasjonsrådgivere. Studenter kan også bruke kronikker og debattinnlegg til å bli lagt merke til hos drømmearbeidsgiveren.

Faglig anerkjennelse Å delta i samfunnsdebatten er en fin måte både å vise engasjement på, men også å demon-

«Studenter kan også bruke kronikker og debattinnlegg til å bli lagt merke til hos drømmearbeidsgiveren» Audun Farbrot. Fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI

strere din kompetanse på. Det bidrar til å bygge faglig anerkjennelse over tid og kanskje også økt etterspørsel. Det kan være smart. I motsetning til annonser koster det ikke noe å komme på trykk med kronikker og debattinnlegg. Konsulenter, ledere og studenter er ikke alene om å ønske å få innpass i debatt- og kronikkspaltene. Her konkurrerer de med politikere, interesseorganisasjoner, forskere og mange andre. Konkurransen er knallhard. De fleste innleggene kommer ikke på trykk, særlig om du sikter på kronikkplassen. Kronikken gir utvilsomt prestisje, men budskapet ditt kan komme vel så effektivt frem i et kortere format.

Skriv deg bedre Jeg har jevnlig gleden av å holde praktiske skrivekurs for ledere og fageksperter i kunnskapsvirksomheter i både næringsliv og offentlig sektor. For å få lov til å delta på kurs er du nødt til å skrive et utkast til en kronikk eller debattinnlegg. Skal du bli bedre til å

skrive, finnes det ingen snarvei. Du må simpelthen skrive.

Oppskriften på fiasko Noen, men slett ikke alle, tekster ser ut til å være skrevet etter følgende oppskrift på 13 råd for ikke å komme på trykk. ■ 1. Skryt hemningsløst av produktene og tjenestene du leverer. Bruk innlegget til å markedsføre og profilere en ny kampanje, nye tjenester, aktiviteter eller et arrangement. ■ 2. Skriv mest mulig om firmaet ditt slik at folk skjønner hva dere egentlig holder på med. ■ 3. Skriv for å gjøre sjefen din

og/eller styret ditt tilfreds. Ikke tenk for mye på hvem leseren er. Det viktige er at du er fornøyd med hvordan budskapet Fagsjef forskningskommunikasjon BI Audun Farbrot ved Handelshøyskolen BI

er utformet. ■ 4. Ikke bruk for mye tid til å tenke over hva du kan gjøre for at artikkelen skal gi noe nytt eller nyttig til leseren. Overvinn eventuelle fristelser til å gjøre


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

MENINGER

11 mill.

17

flyktninger er drevet på flukt i Syria, ifølge Amnesty International.

«De fleste innleggene kommer ikke på trykk», skriver Audun Farbrot ved Handelshøyskolen BI. Foto: Pixabay.com

artikkelen relevant og interessant for leseren. ■ 5. Vær varsom med å ha et tydelig budskap eller vise en klar mening. Vær varsom med å utfordre gjeldende oppfatninger. Det er tryggest å være politisk korrekt og pakke inn budskapet i mest mulig bomull. ■ 6. Vær forsiktig med å lage friske, interessevekkende overskrifter slik at du ikke støter noen. Skriv kjedelige titler, eller utelat overskriften. ■ 7. Spar hovedpoenget ditt helt til slutt slik at du får fortalt mest mulig om firmaet ditt før finalen.

■ 8. Bruk mest mulig fagsjargong, stammespråk og forkortelser uten å tenke på om leseren skjønner hva du skriver om. Pass endelig på at en nysgjerrig 15-åring ikke forstår det døyt av det du skriver. ■9. Ikke bruk et personlig, levende og kreativt språk. Hold deg til etablert lederspråk ispedd velklingende konsulentfloskler. ■ 10. Vær forsiktig med å bruke et aktivt og direkte språk. Da er det tryggere med et passivt språk. ■ 11. Vær varsom med å vise hvem du er. I stedet for å bru-

ke “jeg” som fortellerstemme, er det tryggere å bruke de mer upersonlige variantene “man” og “en”, eventuelt kan du bruke “vi”. ■ 12. Det er en skam å sette punktum. Se hvor mange innskutte setninger du får plass til før du setter punktum. ■ 13. Ikke be kollegaen din lese igjennom for å komme med forslag til hvordan artikkelen skal bli bedre. Om du absolutt vil ha noen til å lese igjennom teksten, må du forsikre deg om at du får applaus og ikke kritikk tilbake. Hvordan kan det ha seg i at jeg finner glede i å lese igjennom

tekster skåret over variasjoner av denne oppskriften? Det skal ikke så mye til for at artikkelforfatteren skriver et veldig mye bedre andreutkast. Gjør det motsatte av hva disse rådene foreskriver, og du har

økt sannsynligheten for å komme på trykk.

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 12-2015.

delta i debatten...

Nå ut til flere tusen BI-studenter, studenter generelt, næringslivet og akademikere. Som landsdekkende studentavis og med et opplag på 10.000 eksemplarer vil du kunne nå ut en bred lesermasse. Innsendelse av innlegg: debatt@inside24.no Hovedinnlegg og kronikk: maks 1000 ord Innlegg: maks 600 ord Svarreplikk: maks 200 ord


18

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

ANNONSE

INSIDE SØKER: INSIDE er Norges nest største studentavis med et landsdekkende opplag på 10.000 aviser hver tredje uke. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere. Nå skal INSIDE vokse, og vi vil ha med deg på laget!

JOURNALISTER Som journalist i Studentavisen INSIDE får du nye utfordringer hele tiden. Samtidig får du mulighet til å utvikle deg i et godt faglig og sosialt miljø. Som journalist skriver du saker til både nett og papir. Det er ønskelig at du har skrevet noe tidligere, og er opptatt av rettskrivning.

GRAFISKE DESIGNERE

Som grafisk designer jobber du med den visuelle utformingen av avisen før den sendes til trykkeriet. Flere av INSIDEs deskere jobber i større norske mediehus. Det er ønskelig at du har kjennskap til Adobe Indesign og gjerne Photoshop og Illustrator, men det er ikke et krav.

SEND EN KORT SØKNAD MED HVILKEN STILLING TIL karine.liland@inside24.no

FRIST: SNAREST


Portrettet:

Bokaktuell Superstudent


20

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

Portrettet

Hele Norges Superstudent Olav Schewe (27) startet som en middels god elev uten spesielt høye ambisjoner. 10 år senere gikk han ut av Oxford med en MBA i hånden og var kjent som «Superstudenten» i Norge.

TEKST HOA BINH NGUYEN FOTO PRIVAT

S

chewe har vært usikker på hva han ville bli i mange år. —Derfor fant jeg ut at det sikreste var å bare gjøre det bra i alt, for da kunne jeg bli hva som helst! Olav Schewe har i løpet av sine 27 år rukket å studere ved Norges Handelshøyskole (NHH) med et utvekslingsopphold ved University of California, Berkley. I tillegg har han tatt en MBA ved prestisjeskolen University of Oxford. Hvert år er det i snitt kun 30 norske studenter som greier å komme gjennom nåløyet for å fåstudieplass ved det ærverdige universitetet. —Jeg var veldig aktiv i de forskjellige studentorganisasjonene i Bergen. Jeg var blant annet med i utvekslingsorganisasjonen AIESEC, journalist og økonomiansvarlig for studentavisen K7 Bulletin, leder for NHH Aid et år, og jeg var med på å starte opp foreningen Wirtschaftsklub Hansa som er en forening for studenter med interesse for Tyskland og EU. Schewe har i tillegg rukket å gi ut to bøker: Utvekslingselev - Et skoleår i utlandet, og Superstudent. I tillegg har han blogget for Talentbloggen til Dagens næringsliv. Det er sistnevnte bok han er mest kjent for. Superstudent har fått bred omtale i riksmediene. I boken deler han sine studiemetoder for å mestre læringen og eksamen. —Og du beskriver deg selv som en middelsgod elev da du begynte på ungdomsskolen? Med firer i snitt? — Ja, men så kom jeg inn i en klasse der det var kult å gjøre det bra. Det ble ikke sett på som nerdete å ønske å jobbe for å få gode karakterer. Jeg tenkte at det hadde vært gøy å komme opp på samme nivå som de flinkeste i klassen. Klassen

hadde lærere som delte ut noen enkle råd om studieteknikk. Schewe mimrer om et gammelt og enkelt triks tysklæreren hans ga sine elever: - Når du slår opp på glosene i baksiden av boka, så var det en triks å sette en binders på siden med glosene, for da kan du spare tid når du skal bla frem og tilbake. Dette var et eksempel på et bittelite triks, som i seg selv ikke kommer til å løfte noen opp til toppkarakterer. Men for Schewe ble det starten på en tankebane som har preget ham i det meste han gjør. — Jeg begynte å tenke: hva annet er det man kan gjøre for å spare tid? Så oppdaget jeg at det var veldig mange små ting man kunne gjøre for å lære mer effektivt. Studieteknikk er egentlig bare et samlebegrep for mange grep man kan gjøre for å lære bedre. — Mange uerfarne elever og studenter tror at det er to faktorer som avgjør resultatene dine: hvor mye tid man bruker på å lese pensum, og din medfødte rå intelligens. Dermed var det mange som tenkte slik at hvis man skulle få gode karakterer, så måtte man bruke mer tid. Eller så tenkte de at de ikke kunne få gode karakterer fordi de var ikke smarte nok. På ungdomsskolen oppdaget jeg en tredje faktor, som er måten man gjør ting på, sier Schewe. — Det var ganske modent gjort av deg hvis du var klar over dette på starten av ungdomsskolen. Var det noen som pekte deg i riktig retning for å få god studieteknikk? — Jeg tror det bare gikk opp et lys for meg, også begynte jeg å søke etter råd og tips i bøker. Et av tingene jeg merket meg var at eleven som fikk utrolig gode resultater, ble i forkant av prøver hørt i pensum av foreldrene hans. Dette var et av de viktigste teknikkene jeg plukket opp, for det å bli hørt i noe enn å lese er så utrolig mye mer effektivt! Du bruker en mye større del av hjernen når du må selv tenke etter hva det er du kan, enn å bare lese noe gjentatte ganger. µ


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

21


22

INNSIDEN

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

..... Oxford Graduation «Jeg endte på 5,7 i snitt, som var det høyeste i mitt kull. Og det er utrolig kult når man presser seg selv og får det til på den måten»

± Hårete mål Det ville vært naturlig å tro at fokuset på gode karakterer stammet fra et ønske om å komme inn i et spesifikt studium. Men for Schewe handlet det om mulighetene gode karakterer medfører. —Altså, gode karakterer gir deg så enorme muligheter til kunne velge hva du har lyst til å studere og hva du har lyst til å bli! For et år siden så gikk jeg på Oxford. Det er det eldste universitetet i den engelskpråklige verden. De har tradisjoner som er 800 år gamle, folk går i gamle sorte kapper, spiser middag på langbord med stearinlys på bordene og ber bordbønn på latin. Det er akkurat sånn som du ser på film. Og hvis man vil inn og oppleve dette, så må mann ha gode karakterer. Men Schewe startet ikke med skyhøye ambisjoner. Da han begynte på ungdomsskolen var ambisjonen å gå ut derfra med 5 i snitt. — Jeg tenkte at hvis jeg fikk til det så ville det vært fantastisk. Det gjorde jeg, så begynte jeg på videregående og plutselig sank snittet mitt ned igjen. Da tenkte jeg at jeg i det minste måtte klare å få 5 i snitt igjen! Så klarte jeg det. Da ble målet å greie 5,25 i snitt. Dette fortsatte, og da tenkte jeg at nå skulle jeg greie å få 5,75 i snitt, som vil si at man har 75 prosent seksere og 25 prosent femmere på karakterkortet sitt. Jeg endte på 5,7 i snitt, som var det høyeste snittet i mitt kull. Og det er utrolig kult når man presser seg selv og får det til på den måten! — Det er klart at når man blir god på noe og opplever mestring, så er det motiverende i seg selv. Så man kommer i en god sirkel og man fortsetter å utfordre seg selv, sier Schewe. —Har du alltids vært fan av å sette deg hårete mål? —Ja, svarer Schewe kontant. Det vil si at jeg setter ofte mål som det ikke er sikkert at jeg kommer til å nå, men som det er teoretisk mulig å få til. Blant de mange vervene Schewe hadde mens han studerte ved NHH, var han leder for NHH Aid i 2008. NHH Aid er handelshøyskolens humanitære organisasjon.

Årlig samler de inn penger som går uavkortet til bistand. Under finanskrisen i 2008 kuttet alle bedriftene utgiftene som gikk til studentrelaterte formål. Året før det så greide NHH Aid å samle inn 826 000 kroner til Unicef. —Vi satte som mål at til tross for pengetørken under finanskrisen, så skulle vi samle inn en million kroner. Det var et mål som NHH Aid aldri hadde greid før. Vi sto på og gjorde absolutt alt vi kunne for å samle inn pengene og rekrutterte utrolig mange nye folk. Og vet du hva? Vi greide ikke målet vårt. Men vet du hvor mye vi greide å samle inn til slutt? — Nei? — Vi samlet inn 994 000 kroner. Så vi nådde aldri målet vårt, vi samlet inn mye mer ennom vi hadde satt oss et lavt mål! Det å sette seg mål skal ikke handle om at du har feilet hvis du bommer, men at målet skal gi deg noe å strekke deg mot. Så det er bedre å sette seg litt høye mål. Får du det til så er det kjempefantastisk. Hvis ikke så er du sannsynligvis bedre stilt enn hvis du hadde satt deg et lavt mål. — Er dette en oppskrift du tror hvem som helst kan gjenskape? — Man kan få til mye mer enn man tror, men man må være åpen for at ting må gjøres Det holder ikke å sette seg et mål, og fortsette å gjøre tingene på den samme gamle måten og forvente å få resultater. Man må komme seg ut og snakke med andre, og få råd om hvordan man kan få det til. —Med alle vervene du har påtatt deg, bloggingen for Dagens næringsliv og bokskrivingen. Vil du beskrive deg selv som en person som liker å gjøre seg synlig? — Jeg ville ikke si det. Jeg har tro på at man skal være proaktiv og prøve å bidra så godt man kan. Det nytter ikke å ha hatt et lederverv i en sovende forening bare for å ha det på CV-en. Det blir man fort avslørt på når man kommer til intervjurundene for jobben du ønsker deg eller toppuniversitetet du søker plass ved.


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

Profil

NAVN Olav Schewe ALDER 27 år STILLING Trainee i lederprogrammet til DNV GL AKTUELL MED Boken Superstudenten - Lær mer effektivt, få bedre karakterer. Utgitt av Universitetsforlaget

23


24

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

Vi har satt sammen den ultimate kulturkalenderen for de som ønsker seg ut, frem og opp, eller som bare vil utvide sin kulturelle kapital i Norges største by.

Kulturkalender høsten 2015

Oktoberfest 1.-10. oktober, Chateu Neuf, 20 års aldersgrense, 18 hvis du har studentbevis fra høgskole eller universitet.

Fra 1. til 10. oktober er det igjen duket for Oktoberfest på Chateau Neuf. Kle deg i din aller fineste Lederhosen, flett håret, dra fram ditt beste humør, slå deg ned ved langbordet, og hiv innpå en av de opptil 60 forskjellige ølvariantene som er å finne. Dette blir en kveld du aldri kommer til å huske!

Politisk Pub 17. september, Kulturhuset. For deg som ønsker mer substans i livet, kan en tur på Politisk Pub være med på å utvide horisonten din. Harald Braathen, klubbleder i PEAB, Fellesforbundet, Brede Edvardsen, forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund og Mette Dale, organisasjonsarbeider i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) stiller til debatt om arbeidslivet, tariffavtaler og midlertidige stillinger.

Cosplay 17. oktober, Oslo Kongressenter. Hvis du liker ting som Star Wars, Game of Thrones, Ringenes Herre, League of Legends, sci-fi, fantasy og gaming, er dette stedet å være. Hvs du i tillegg er en fan ac cosplay, kan du ikke gå glipp av denne Desucon. Dette er norges største samling for folk som liker akkurat dette, og så utrolig mye mer. Sleng på deg kostymet ditt og møt likesinnede, eller sleng deg på gamingLANET og konkurrer med alt fra hardbarka veteraner til nybegynnere.

Høstutstillingen 12. september – 18. oktober 2015, Kunstnernes hus Dette er statens Kunstutstilling. Høstutstillingen er Norges største scene for samtidskunst. Siden den åpnet dørene for første gang i 1882, har den vært både elsket og hatet og er en magnet for kunstnere, kritikere og publikum.


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

Harry Holes byvandring til og med 31. okt 2015, Starter ved Best Western Karl Johan Hotell. På turen gjennom Oslos gater følger vi i fotsporene til Jo Nesbøs karakter Harry Hole. Turen går gjennom de mange kjente stedene fra bøkene, hvor Hole gjør sitt beste for å sette forbrytere bak lås og slå. Her er man innom de kjente vannhusene Underwater Pub og Schrøder, Slottsparken, Egertorget, Tinghuset og Sofies gate hvor Hole selv bor.

INNSIDEN

Frank Znort Quartet, hver søndag hele året på Blå. 20 års aldersgrense. Hver søndag inntar FZQ Blå. FZQ er en institusjon som er i sitt 18. år og som består av 21 medlemmer. FZC starter med akustisk fra klokken 16.00, og fortsetter med elektrisk fra klokken 20.30. Disse folka går ikke inn under noen stereotype, og er fullstendig uforutsigbare, men søndager er det alltid fullt på Blå.

Bingo på Blå, annenhver onsdag. 20 års aldersgrense. Ronny Haugeland kjører i god tradisjon på med bingo, musikk, humor, allsang og premier annenhver onsdag. Bingokongen har med seg både band og bingoassistent, og holder et festlig show med to runder bingo. Skåling underveis er obligatorisk når den rosa ballen plukkes opp fra bingotrommelen.

Diskotaket, 26. september Leiligheten Rockefeller. 5 av landets største samlere innen disco, boogie, funk og soul har en samling i Leiligheten seks ganger i året for alle de danseglade Oslo-folka. Fredfades & Dirtyhans (fra Touchdown på Ingensteds), Erik fra Bergen & Diskosnuten (Disko Bizarre) og Rude Lead starter kvelden klokken 22.00, og det blir garantert god stemning.

Spøkelsesvandring til og med 30. september 2015, Starter på Christiania Torv Den populære spøkelsesvandringen i gamle Christianias gater og rundt Akershus festning fortsetter for toltvte året på rad. De aktuelle områdene er overfylt av mystiske historier som har satt dype spor i Oslo.

25


26

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

teknologi

Oskar Gårdsrud Paulsrud teknologijournalist oskar.paulsrud@inside24.no

Onsdag 9. september lanserte Apple nye iPhone 6S og 6S Plus. INSIDE fulgte pressekonferansen.

Dette er de nye telefonene fra Apple Rosa perle Som alltid er designet i iPhone 6S og 6S Pluss uendret fra 6 og 6Plus, men materialene er oppdatert og er nå stivere og mer solide. Dette er en reaksjon på «bend-gate» problemet som gikk i media etter at det viste seg at iPhone 6 og 6 Plus bøyer seg svært lett. I tillegg er det også lansert en ny farge, rosegull, denne fargen ser mer lyserosa ut enn rosegullfarget, men det er nok en markedsføringsbeslutning. Fargen er utrolig lekker, og står skikkelig ut fra de fargene en er vant med på telefoner. Med en ny farge gjør de også gull eksklusiv for 6S og 6S Plus, og slutter å produsere 6-serien i gull.

Flere megapiksler

og det er ikke overraskende at Apple også slenger seg på lasset.

Trykkfølsom berøringsskjerm Kameraet tar nå også bilder 1.5 sekunder før og etter du har tatt bilde, slik at du kan få korte videosnutter hvis du trykker ekstra hardt på bildet. Dette er en av mange funksjoner som utnytter seg av den nye touch-standarden til Apple 3D-touch. iPhone 6S og 6S Plus måler hvor mye trykk

Det er vanskelig å bedømme om 3D-touch kommer til å bli en suksess uten å ha prøvd det selv, men reaksjoner fra medier som var tilstede på pressekonferansen forteller at det er en kort tilvenningssak og at 3D-touch virker som en lovende teknologi.

Raskere Ny iPhone betyr ny prosessor. Ny prosessor bryr raskere iPhone. Den nye A9-prosessoren fra Apple skal, ifølge Apple være 70 prosent raskere enn iPhone 6 og 6 Plus, og grafikkytelsen skal være hele 90 prosent raskere. Dette kan komme godt med til nye grafikktunge spill, og gjøre iPhone en enda mer attraktiv enhet for de som liker å spille tunge spill på iPhone. Apple har også forbedret fingeravtrykkleseren som skal være dobbelt så raskt som forrige versjon.

Apples bildesensor får en real oppgradering slik at bildene kan få flere detaljer. Sensoren er nå på 12 megapiksler som lar deg ta bedre bilder enn i tidligere modeller fra Apple. Denne oppløsningen er lav sammenliknet med alle de store konkurrentene til Apple, men det er ifølge produsenten selv et svært godt kamera med god autofokus, fargereproduksjon og lyssensitivitet. Skal Pris og vi tro fotografiene Apple tilgjengelighet viste frem på pressekoniPhone 6S og 6S Plus feransen stemmer dette, kommer i 16GB, 64GB men med så mange gode og 128GB, med alle nye konkurrenter der ute - som funksjoner som er lanLGs G4 - er det vanskelig å sert, er nok 16GB i mintro at det kommer til å bli ste laget. Pris er ikke Liten og Stor. Slik ser den nye iPhone 6S og Den nye Iphonen fra Apple kommer i fire forskjellige blant de beste telefonene oppgitt for Norge, men iPhone 6S Plus ut. FOTO: Apple © farger. Foto: Apple © på markedet. i USA vil den koste det samme Med en 12 megapiksler sensor kommer nå også mulighe- det er når du trykker på skjermen og lar deg trykke har- som 6 og 6S kostet da de var nye. Telefonene kommer i ten for å filme i såkalt 4K-oppløsning, altså fire ganger så dere enn et vanlig trykk for å få mer informasjon, ut- butikker den 25. i utvalgte land, deriblant Storbritannia, høy oppløsning som dagens HD-standard. Denne funk- føre handlinger direkte fra hjemskjermen, eller se kart Frankrike og Tyskland i Europa. Når iPhone 6S og 6S Plus sjonen er noe de fleste produsenter legger inn i telefoner, og bilder i e-poster uten å trenge å lukke applikasjonen. kommer til Norge er vet vi ennå ikke.


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

27

2. – 7. september var teknologiverden var samlet på IFA-messen i Berlin for å vise frem siste nytt innen teknologi. Vi har samlet opp et knippe nyheter.

Her er høstens nyheter

Nyheten Sony Xperia Z5 med 5.2 tommer skjerm og bedre skjermopppløsning. Foto: Sony

Sony Sonys strategi er å slippe ut nye telefoner hver 6. måned. På IFA-messen i Berlin lanserte de sitt nye flaggskip Xperia Z5. Det var ikke nok med én telefon fra Sony, de lanserte to versjoner til av flaggskipet - Xperia Z5 Compact og Xperia Z5 Premium. Xperia Z5 Compact er den perfekte studenttelefonen. Den er mindre enn de fleste toppmodeller på markedet i dag med en skjermstørrelse på 4.6 tommer, og dette er nesten samme størrelse som iPhone 6 og 6S. Telefonen er vanntett, som alle Sonytelefoner, men har nå ingen luke som du må lukke hver gang du skal lade telefonen. Går vi litt opp i størrelse har vi Xperia Z5. Z5 har en 5.2 tommer skjerm, og litt bedre skjermoppløsning enn Z5 Compact. Xperia Z5 har, som de to andre Z5 telefonene, en 23 megapiksel lyssterk sensor, med en autofokus som skal kunne fokusere på 0,03 sekunder, skal vi tro Sony. Den største av de tre Sony-telefonene er Z5 Premium. Som navnet tilsier er dette virkelig toppmodellen, og Sony har slått på stortromma. Den 5 tommers store skjermen har en oppløsning på 4, med hele 806 piksler per tomme.

Her er LGs nye nettbrett: LG G Pad II 10.1 Foto: LG

Dette er over dobbelt så mange piksler per tomme enn iPhone 6, 6S, 6 Plus og 6S Plus. Det er utrolig imponerende at Sony har klart å stappe inn så mange piksler. Hvor nyttig alle pikslene er kan diskuteres. Telefonene kommer i salg i løpte av de neste månedene. Xperia Z5 Compact kommer i salg i september til 5690 kroner og kjøper du den før 5. oktober i noen butikker får du med et headset. Z5 kommer i salg i oktober til 6990 kroner og Z5 Premium kommer i slag i november til 7990 kroner.

kan bytte mellom telefon og nettbrett. Tastaturet har samme type taster som et vanlig PC-tastatur. Det går på et AAA-batteri og kan holde i tre måneder på batteriet. Prisen på dette er også ukjent, og det kommer ut i løpet av "erde kvartal.

Rund klokke fra Samsung Også Samsung kom med en nyhet på Messen, Samsung Gear 2. Gear 2 er en oppfølger til forrige smartklokke Samsung slapp for et år siden. Klokka er nå som mange andre smartklokker rund, og ser mer naturlig ut på armen. Den er også åpnet for å kunne brukes på flere enheter enn bare Samsungs, men har ikke støtte for iPhone ennå, slik klokkene fra LG og Motorola har. Samsung har sett til Apples navigeringssystem, og gjort ringen rundt skjermen bevegelig slik at du kan navigere igjennom menyene ved å skru på klokka istedenfor å ta på skjermen. Dette vil gjøre navigering mer effektivt. Klokka kommer i salg i Norge i to versjoner, en standardversjon med silikonbånd til 3490 kroner, og en med skinnbånd og litt mer ekslusivt design til 3990 kroner. Opprullbart tastatur LG G Pad II 10.1 er navnet på LGs nye nettbrett. Det er laget på tilbakemeldinger fra LGs kundebase, slik at den bedre kan konsumere media og lese e-bøker. Nettbrettet er laget med en svært tynn ramme rundt kanten, og bakdekselet er laget i et mykt metallisk materiale. Det er laget for å ha god ytelse, bra pris og godt batteri. Nettbrettet kommer på salg i "erde kvartal i Norge, men priser er ikke ennå oppgittLG viste også frem sitt nye bluetooth-tastatur for Androidenheter. Tastaturet er laget slik at du kan rulle det sammen, og sitter sammenrullet av seg selv ved hjelp av magneter. Du kan pare det med flere enheter, slik at du hurtig

Samsungs nye Gear 2 Classic. Foto: Samsung

Oskar Gårdsrud Paulsrud skriver om teknologi i INSIDE oskar.paulsrud@inside24.no


28

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

anmeldt

«Bølgen prøver så hardt den kan å se ut som en film fra Hollywood. Er det et mål i seg selv», spør vår anmelder.

Katastrofe i Norske !order

Den Norske katastrofefilmen «Bølgen» fikk en firer av vår anmelder. Pressefoto.

film «Bølgen» FANTEFILM ■■■■■■

G

eologen Kristian (Kristoffer Joner) er på vei ut av den så langt trygge tilværelsene i Geiranger for å flytte til Stavanger med familien. Dessverre for han, og heldigvis for plottet ramler et "ellparti fra Åkerneset og filmen setter i gang den febrilske kampen for å overleve.

Dette er Norges første katastrofefilm. Det som skiller denne sjangerfilmen fra mange av sine amerikanske brødre er scenarioet som virker realistisk og som er forankret i det norske folk. Hvert fall i Geiranger der filmen utspiller seg. Selv om scenarioet er godt forankret som helnorsk er dessverre dramaturgien like amerikansk som uncle Sam. Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp gjør seg godt sammen på lerretet, selv om de ikke evner å engasjere meg som kinogjenger. Med tanke på de ekstreme hendelsene Bølgen byr på er dette rart. Dessverre ser det ut til at skuespillerne og manuset sliter med det samme. Nemlig å vite hva de ønsker å fortelle meg. Film har potensiale til å

være kunst. Og kunst er følelsesformidling og kommunikasjon. Så da er spørsmålet; hva prøver du å fortelle meg, Bølgen. Det er kanskje rart å forvente at en katastrofefilm skal være kunst, men hvorfor er det viktgiere å strekke seg mot en Hollywood-estetikk enn å prøve å lage stor filmkunst slik som andre regissører jobber hardt for i Norge for tiden? Joachim Trier, Bent Hamer og Erik Poppe med flere har sakte men sikkert visket bort terminologien ”god til å være norsk”. Det er fordi deres såre, nære og filmteknisk gode filmer strekker seg mot det beste av amerikansk indiefilm og europeisk film. Men når ”Bølgen” strekker seg mot den komersielle delen

av amerikansk filmtradisjon med den samme flate fortellergleden blir termen ”god til å være norsk” introdusert. Det virker som om ”Bølgen” lider av det samme syndromet som spillefilmen Kon-tiki, nemlig at drømmen om Amerika blir større enn ønske om å lage godt filmatisk håndverk. Foto, animasjonene og lydeffektene holder et veldig høyt nivå, men fortellerglede og manus sår svakt igjen. Et annet sitat er ”det ser jo nesten ut som en Hollywood-produksjon”. Og der må svaret bli ja, er det et mål i seg selv? Det er mange flotte bilder i filmen, selv om det er flere av totalene imens Geiranger er like helt. Etter at flere millioner kubikk med vann har

ommøblert "orden er det ikke like store totaler. Dette er sikkert et budsjettspørsmål. Dette er en film som kler det store formatet best. Om den vil gjøre seg like godt på 40” er heller usikkert. Når det er sagt er dette en film som vokser veldig på å bli tatt for det den er. For på popcornfilm-barometeret gjør den det bra. Og skal man la tallene snakke for seg selv så må over 500.000 kinogjengere bety at noe positiv WOM må ha florert i det langstrakte landet vårt.

Andmeldt av Lars Volden


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

29

anmeldt

Forfatteren Edouard Louis fra Frankrike har skrevet boken «Farvel til Eddy Bellegueule».

«Farvel til Eddy Bellegueule» litteratur «Farvel til Eddy Bellegueule» Edouard Louis, født i Frankrike Aschehoug (2015) Antall sider: 173 sider

E

douard Louis sin debutroman, «Farvel til Eddy Bellegueule», er av en selvbiografisk og ekte karakter. Tittelen er et virkemiddel som fremhever det selvbiografiske innholdet. Eddy Bellegueule er nemlig det navnet som er dokumentert i fødselsattesten til Edouard Louis. Forfatteren gjennomførte dette navneskiftet i 2013 og hans første roman ankom de franske bokhandlene allerede i 2014. Edouard Louis har med «Farvel til Eddy Belleguele» sagt farvel til sin egen

fortid, som har gitt romanen en usedvanlig realistisk tilstedeværelse og dette har resultert i virkelighetsnære

skildringer av den virkelige verden. Boken kan bli beskrevet som så mangt, som for ek-

sempel en opprørsroman, en klassisk ut-av-skapet-fortelling, en oppvekstskildring og en politisk roman. Dette er grunnet det store omfang av tematikk som blir ømfintlig, men grusomt beskrevet. Eddy gjør ikke bare opprør mot sine foreldre, men også den sosiale bakgrunn som fattigdommen medbringer: vold, alkoholisme, helseskadelige arbeidskår, fordommer og rasisme. Han opplever mobbing og nedverdigende episoder som medfører et ønske om å heller forme seg etter arbeiderklassens retningslinjer, enn å stå opp for eget individ og legeme. Etter å ha spilt et fasadespill i mange år, viser det seg at det å flykte (som også kan assosieres med 1800-tallets dannelsesroman) er den eneste utveien fra de usunne omgivelser han er omringet av. Flukten fra barndommens karakteristikker gir et håp om en ny begynnelse. Skrivestilen viser til enkle og uskolerte refleksjoner, men de viser også til en genuin og intellektuell bevissthet over egen livssituasjon: «Han hadde skjønt at det ene bare eksisterte i forhold til

det andre, og at de som bare hadde opplevd komfort og aldri erfart nød eller ydmykelse, manglet noe. Som om de aldri egentlig hadde levd». Edouard Louis mestrer det å sette språkflyten i sammenheng med de karakterene han forteller om, og den enkle setningsoppbygningen får derfor et poetisk preg over seg. Språket er rett og slett vakkert, til og med når satt i sammenheng med det makabre innhold.De på-kanten-til-grusomhet-skildringene har gitt liv til en kontroversiell debatt omhandlende arbeiderklassen og ikke bare det synspunktet omverdenen har på deres livstilstander, men også det synspunktet de definerer seg selv med. Det allment kjente blir opplyst med en intensitet som besetter leseren med en melankolsk innlevelse. Dette er en bok for deg som interesserer seg for menneskepsyken, undertrykte følelser og ærlighet. Nyt boken!

Anmeldt av Heidi Haugsand

Drømmeleilighet eller realitet? Innlegg June Haugen er journalist i INSIDE

D

et var norsktime i tredje klasse på videregående, og jeg satt bakerst i klasserommet og drømte om å flytte til Oslo. Jeg scrollet gjennom boligannonser for å finne drømmeleiligheten. Den skulle være stor og lys, med en elegant fasade og en hyggelig bakgård. Dessverre var prisene ganske stive. Hvor mye penger skulle jeg egentlig gidde å bruke på å få et tak over hodet? Jeg ente opp i en studentblokk sammen med en venninne. Det viste seg at jeg heller ville prioritere et sosialt liv over å måtte jobbe

dag og natt for å få råd til husleia. Drømmen måtte vente litt på seg. Nå sitter jeg på rommet mitt som jeg har prøvd så godt jeg kan å gjøre hjemmekoselig og fin. Jeg har plastblomster på kjøkkenet fordi det ikke er noe vindu der og en plakat på veggen fordi jeg ikke kan spikre i veggen. Jeg har fullt innsyn til naboene i naboblokka og hører naboen se på tv hver kveld klokken ti. Og vet du hva, jeg stortrives! Jo - selvfølgelig dagdrømmer jeg ennå om å bo i drømmeleiligheten, men jeg har bestemt meg for å la denne drømmen være en drøm litt til. Jeg er jo bare tjue år! Akkurat nå har jeg akkurat det

jeg trenger. Det er en deilig følelse. Jeg har et godt isolert tak over hodet, god mat på bordet og helt greie IKEA-møbler. Det tar meg ikke mer enn et kvarter å vaske hybelen grundig, og jeg har søren meg utsikt til Holmenkollen! Jeg har «drømmeleiligheten» jeg ikke visste jeg drømte om!

june.haugen@inside24.no


30

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

anmeldt

Nok en gang skal vi smake på mat i BI Oslo sin nye kantine

Denne gangen er det varmmaten som står for tur @nettverksutvalget

@insidebi Rekrutteringsdag på Høyskolen i Oslo og Akershus

@anejewellery

@insidebi Kantinen i flotte BI Bergen

¬ Del dine studiehverdag med oss, ved å bruke #insidebi på Instagram. Utvalgte bilder vil bli publisert i papiravisen. ¬ Du kan også følge INSIDE på sosiale medier: » Facebook.com/INSIDEAS » Twitter.com/INSIDEBI » Instagram @INSIDEBI

Hotbox fra den nye BI-kantinen. Foto: Ingunn Straalberg

I

denne utgaven er det BI sin varmmattilbud som står for tur. Velkommen til «BI-matspesial» del 2. Som dere vet har vi fått inn en ny kantine på skolen, og hjelpes meg så bra den har blitt. Sist gang tok vi for oss noe av kaldmaten de serverte, og i dag tar vi turen til varmmaten de har i kantinen. På varmmat fronten har du mye å velge mellom, men i denne anmeldelsen skal jeg ta for meg Hotbox- og hotpot-tilbudet til The Living Kitchen. Hotbox-lunsjen er som navnet tilsier en lunsjboks som koster 41 for liten og 58 for stor. Maten du får i boksen forandres med jevne mellomrom, og for denne anmeldelsens anledning var det kjøttrike pølser med potetmos og salat som var en av tingene man kunne velge mellom. I den lille fikk man to pølser, mens i den store fikk man tre. Pølsene var av kvalitet du normalt sett ikke venter å få på en studentkantine, eller en vanlig kantine for den saks skyld. Den var både saftig,

smaksrik og veldig mettende, og var en fryd for en sjokkert gane som husker hvordan maten på kantinen var før. Pølsene ser ut til å ha trukket i kraft

restaurant BI-kantinen ADRESSE: NYDALSVEIEN 37 ÅPNINGSTIDER: MANDAG – TORSDAG: 08:00 TIL 20:00 FREDAG: 08:00 TIL 19:00 LØRDAG – SØNDAG: STENGT. Service ■■■■■■ Kvalitet ■■■■■■ Lokale ■■■■■■ Pris vs. kvalitet ■■■■■■

som ga den en ekstra piff. Dessverre var potetmosen en annen historie, og manglet både krydring og konsistens. Det hjalp heller ikke at ved serveringen helte de med kraft fra pølsen, som blandet seg med potetmosen og gjorde deler av den om til en tykk suppe. Selve salaten smakte dog friskt og godt, og hadde god tyggemotstand og bar preg av å ikke ha ligget så lenge. Porsjonsstørrelsen var mer en nok, men serveringsboksen var dessverre dypere enn innholdet og alt for smal i forhold til å kunne skjære opp det som lå inni den. En relativ grei løsning var å brette ut boksen, men dette er langt fra ideelt. Hotpoten er derimot en del enklere og spise og har dype og brede skåler som gjør det enkelt å spise. Hotpoten har til forskjell fra hotboxen en hektopris på 15 kroner, og her velger man selv hvor mye man vil ha. På dagen der denne artikkelen ble skrevet var det lam korma som sto på menyen servert med hvit ris. Selve kormaen var smakfull og god, men bar preg av

for lite krydring. Kjøttet var dog mørt, og det var god tyggemotstand i grønnsakene. Risen på sin side var ferdigbokset og du kunne ikke velge størrelsen. Det skal presiseres at det trengte man heller ikke, for det var mer en nok. Smaken var dessverre veldig middelmådig uten særlig mye egensmak, som i og for seg trekker opplevelsen ned. Jeg betalte ca 40 kroner for 260 gram med korma, og det holdte i massevis, noe som er ganske god pris for en slik mengde mat. Mye av det de kommer til kort på kan løses med bedre krydring, og kanskje litt bedre kobling av ingrediensene i rettene; Potetmossuppe er virkelig ikke godt. Men i hovedsak er maten både av høy kvalitet, og langt over det man kan forvente av en kantine. Skal også nevnes at servicen er totalt sett helt strålende og absolutt ingenting å bemerke.

Alejandro Decap er fast matspaltist i Studentavisen Inside.

Quiz av Silje Polland Hvilket år ble Inside grunnlagt? Hvem spiller James Bond i den nye filmen: Spectre? Hva heter de tre lokalavisene i Porsgrunn? Hvor mange år har BI holdt til i lokalene i Nydalen?

5. 6. 7. 8.

Hvilket land stammer den kjente oktoberfesten fra? Hva heter BI sin nye konseptkantine? Når ble Hotel Cæsar sendt på TV for første gang?

Hvilken kjede har tatt Maarud til retten i høst?

Fasit: 1) 1966. 2) Daniel Craig. 3) Porsgrunns Dagblad, Telemarksavisa og Varden. 4) 10 år. 5) Tyskland. 6) The Living Kitchen. 7) Oktober 1998. 8) Kims Potetchips/Orkla

1. 2. 3. 4.


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG15. SEPTEMBER 2015

INNSIDEN

31

Radio Nova Studentradioen i Oslo og Akershus MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden(R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio TIRSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Vitenselskapet 10.30 Grenseløst 11.00 Teknova 11.30 Juss-Buss 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Du skulle ha vært der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Vitenselskapet (R) 15.30 Grenseløst (R)

16.00 Teknova (R) 16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertstrie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R) ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814 15.30 Mevit1814, i dybden 16.30 Snakker ikke norsk 17.30 Emneknaggen 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels 20.30 Country Barn 21.00 Spillmatic 22.00 Funkiga Timmen 23.00 Neu 00.00 Fri Form Radio (R) TORSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost

09.00 Skumma Kultur 0.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R) FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop LØRDAG 01.00 Novanatt

09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden(R) 12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R) SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

SRIB Studentradioen i Bergen MANDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Vinterhagen 11.00 Skumma Kultur 12.00 Samfunnet 13.00 Trigger Bergen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Tidig (R) 22.00 Kroppslig (R) 23.00 Du skulle ha vært der TIRSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Komfortsonen 11.00 Hardcore 12.00 Med Gandalf til Galaksen 13.00 Klassisk Avsporing 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Kinosyndromet (R)

22.00 Skumma Kultur (R) 23.00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Grenseland 11.00 Offside 12.00: Radio Eldrebølgen 12.30 Radioteateret 13.00 Plutopop 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 MMA-Revyen 23.00 Offside (R) TORSDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Kommentarfeltet 11.00 Kinosyndromet 12.00 Kroppslig

13.00 GoRiLLa 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Touchdown 22.00 Vinterhagen (R) 23.00 Hardcore (R)

13.00 DNSRL 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Plutopop (R) 22.00 Trigger Bergen (R) 23.00 Ordet på gaten (R)

FREDAG 07.00 Studentmorgen 10.00 Tidig 11.00 Utenriksmagasinet Mir 12.00 Lydmuren 13.00 Nyhetsuka 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Frisk Fredag

SØNDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Historietimen (R) 10.30 Radiodokumentar 11.00 Tights 12.00 Ordet på Gaten 13.00 Jazzonen 14.00 Underkonsesjonærer 21.00 Nyhetsuka (R) 22.00 Opplysningen 99,3 23.00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07.00 Studentmorgen (R) 10.00 Statskuppet 11.00 Førtito 12.00 Brunsj

ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TIRSDAG 16.00 Popstase 17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsk- linikken

Øyeblikk

FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg 17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise

Kontakt ansvarlig redaktør Karine Liland karine.liland@inside24.no Telefon: 476 21 714 Generelle henvendelser post@inside24.no

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk - elektrisk

LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

Redigerere Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no Silje Polland silje.polland@inside24.no

Clara Lundberg clara.lundberg@inside24.no

Sofus Greni (PERMISJON) sofus.greni@inside24.no Sara Neziri sara.neziri@inside24.no Utlandet Didrik M. Skodje DANMARK didrik.skodje@inside24.no

Fredrik Ulla Staurset fredrik.staurset@inside24.no Bendik Haagensen Sandøy bendik.sandoy@inside24.no

Iselin Rosvold PORTUGAL iselin.rosvold@inside24.no

Fotosjef Stilling ledig post@inside24.no

Emil Gjerde Engebretsen DANMARK emil.engebretsen@inside24.no

Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Karl Myrvang USA karl.myrvang@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Administrasjonen Marte Vilming Daglig leder Telefon: 986 52 291 dagligleder@inside24.no

Erling Pande Braathen post@inside24.no Journalister June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Daniel Gauslaa INSIDE-representant

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

foto: Handelshøyskolen BI

Rikke Hildal Gundersen rikke.gundersen@inside24.no

Hoa Nguyen hoa.nguyen@inside24.no

Desksjef Stilling ledig desken@inside24.no

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Radio Revolt Studentradioen i Trondheim MANDAG 16.00 Post- blueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag

Ansvarlig redaktør Karine Liland Redaksjonssjef Vina Abdullah Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Fotosjef Stilling ledig Nettredaktør Stilling ledig Desksjef Stilling ledig Kultur- og featureredaktør Lars Volden Debattredaktør Even Å. Rasmussen

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Opplag: 10.000

Om avisen Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815

REKRUTTERINGSDAG: 27. august hadde alle utvalg og foreninger ved BI Oslo rekrutteringsdag. Foto: Sbio Media/Handelshøyskolen BI

Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Post/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin.com/ company/studentavisen-inside-as


http://1sudoku.net

B-AVIS

n° 29105 - Level Medium

http://1sudoku.net

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Returadresse: INSIDE, Nydalsveien 37, 0484 Oslo

Sudoku

Business Institute av FoXS

9

3 1

8 9

2

1

4 3

6 7

9

7 4

2

9 6

3

3

Grad: • • • • • •

6 8

5

8 3

http://1sudoku.net

«Du må tørre å gi faen i janteloven»

2

9 2

5 n° 223058 - Level Medium

INGUNN STRAALBERG OSLO

Beskriv deg selv med tre ord. Nysgjerrig, ambisiøs og engasjert. Hvordan har du hatt det så langt i Trigger? Veldig bra. Jeg har blitt veldig kastet inn i det. Det er litt skummelt fordi vi lærer om PR-teori på skolen, men har veldig lite innsikt i hvordan det virkelig fungerer i et PR-byrå. Det er noe ganske annet å gjøre noe i praksis, sammenlignet med å lese om hvordan man gjør det. Samtidig vet jeg veldig godt at det er utenfor komfortsonen jeg lærer noe, så jeg tenker på det. Hva har vært utfordrende? Jeg har ikke hatt så mange arbeidsdager der ennå, men jeg vet en utfordring for meg vil bli å pitche inn idéer eller å legge strategier, i og med at jeg har så lite erfaring fra før. Men jeg gleder meg til å lære mye nytt fra dyktige kollegaer, og med det komme meg inn i gamet. Jeg har en spennende tid i vente. Hva ville du bli da du var liten? Jeg var overbevist om at jeg ville bli fotograf. Hvor tror du at du er om fem år? Har ikke peiling. Jeg hadde al-

02

«Det er noe ganske annet å gjøre noe i praksis, sammenlignet med å lese om hvordan man gjør det», sier Frida Marie Grande. Foto: Ingunn Straalberg

03

04 05

dri trodd det var mulig for meg å havne i Trigger på dette tidspunktet i studiene, så alt er jo mulig. Jeg har ett mål for karrieren, og det er å bli kommunikasjonssjef i Amnesty. Når det skjer er ikke så viktig, men det er målet mitt. Hvilke personer inspirerer deg? De som generelt inspirerer meg er mennesker som står på og jobber hardt helt til de når det de har satt seg som mål. Det trenger ikke være et mål som alle andre syns er bra, men noe du ønsker deg selv. I tillegg inspireres jeg av folk som får med andre og klarer å engasjere. Hva er din største skrekk? Jeg har jobbet en del som journalist; som er veldig behagelig fordi du har muligheten til å stille kritiske spørsmål. Men når jeg en dag skal jobbe med PR selv er det kanskje jeg som må svare på de kritiske spørsmålene. Min største skrekk er å havne i en situasjon hvor jeg virkelig ikke klarer å svare på de kritiske spørsmålene jeg får.

08

Hva er din største drøm? Å få i land en kampanje som faktisk utgjør en forskjell. Som å klare å senke antall selvmord i Norge betraktelig, eller senke antallet unge gutter som dør i bilulykker. Jeg drømmer om å gjøre en merkbar forskjell. Hvilke personlige egenskaper mener du det kreves at man har i kommunikasjonsbransjen? Det kreves at du er nysgjerrig og er personlig interessert i å holde deg oppdatert på hva som skjer i bransjen. Det er viktig at du tør å prøve ting – selv om du er usikker på om det vil funke. Også må du tørre å gi faen i janteloven. Hvis du kunne gått én mil i en annen persons sko, hvem ville du valgt? Siv Jensen. Bare for å prøve å forstå hva i all verden hun driver med. Det er jeg veldig nysgjerrig på. Hva er det viktigste du har lært i studietiden? Viktigst av alt er kanskje at jeg har skjønt at det er bedre å være 100 prosent til stede noen få

06

09

07

10 11

plasser, fremfor å være litt til stede over alt. Jeg har rett og slett lært meg å prioritere bedre. Hva er det minst viktige du har lært i studietiden? Det må være de altfor mange modellene jeg har pugget og lært, for så å glemme de i det eksamen er overstått. Er det noe du savner i kommunikasjonsbransjen? Det jeg savner mest er en arena der både folk fra byråer og folk fra alle mulige virksomheter møtes. Slik jeg ser det nå er det veldig splittet. I tillegg savner jeg en større interesse for PR-studenter fra bransjens side. Jeg skulle gjerne sett flere showcase arrangementer, for eksempel. Det er spesielt statlige organer som må vise seg mer frem. Jeg tror mange studenter har en oppfatning av at byråer er den eneste veien å gå. Men vi trenger kommunikasjonsfolk i alle virksomheter – også offentlige.

12 13

ingunn.straalberg@inside24.no

4

2

6

4

5

9

3 http://1sudoku.net

Page 1/1 - Check solutions, print more free sudoku and play online : http://1su

Frida Marie Grande (23) fikk jobb hos Trigger etter å ha studert PR i kun to år. Hun tror nysgjerrighet er blant egenskapene som kreves av en i kommunikasjonsbransjen.

01

2

9

5 1

4

6

8

5 6

6

Profil

NAVN Frida Marie Grande ALDER 23 år FRA: Ås og Lillehammer STILLING Skribent, fotograf og nyansatt hos Trigger AKTUELL MED PR-student ved Markedshøyskolen ANTALL KOPPER KAFFE DAGLIG En kopp ANTALL TIMER PÅ SKOLEN DAGLIG Fire timer


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.