INSIDE 03 - 2015

Page 1

Debatt: La studentene være studenter, skriver Daniel Faldmo, side 18-19

SIDE 15

GRUNNLAGT 1966 - STUDENTAVISEN VED HANDELSHØYSKOLEN BI

Kunsten å skrive tale

Vil øke antallet kvinner Gründersuksess i lederstillinger

Økt bevissthet om personvern

Starter nytt lederprogram. SIDE 8-9

Undersøkelse viser trendskifte hos studenter.

Kristian Bye sa opp sin lederstilling for å satse på solcellelamper

SIDE 11

SIDE 21-23

TIRSDAG 24. februar 2015

UTGAVE 3

ÅRGANG 50

GRATIS

OPPDATERTE STUDENTNYHETER WWW.INSIDE24.NO

BI stiller nye krav til studentene Ny strategi: - Økt samarbeid - Individuell oppfølging - Førsteårsopplevelsen NYHETER SIDE 4-5

Tren 30 dager Helt fornøyd eller pengene tilbake

Prøv oss gratis! Fra 199,-

u/ Binding

Fornøydgaranti

Send TRENING til 2454

Storo | Røa | Bislet | Hasle


02

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Tirsdag 24. februar 2015

Jentenes metoder

N

æringslivsutvalget ved BI i Oslo arrangerer JenteCamp 25. og 26. februar hvor Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, er blant foredragsholderne. Formålet med prosjektet er å øke kvinners interesse for mannsdominerte bransjer og oppfordre dem til å våge mer. Trondheim har et liknende arrangement, Jentemiddagen 7. mars, hvor fire kvinnelige gründere vil fortelle sin historie og inspirere deltakerne til selv å satse på sine ideer. Slike arrangementer er ikke uvanlige. Studentorganisasjonen Start organiserer årlige kvinnesamlinger i en rekke byer. Da den første kvinnemiddagen ble arrangert i Oslo i 2011, uttalte foredragsholder Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, at slike kvinnesamlinger egentlig ikke burde være nødvendig, selv om hun var positiv til å være med på å motivere og gjøre terskelen lavere og lysten større til å tørre å satse. I oktober i fjor skrev Linda Storholm, journalist i High North News, en kommentar hvor hun pekte på hvor absurd det ville være dersom man byttet ut kvinner med menn i titlene. Vi vil neppe finne Mannemiddagen eller GutteCamp. Psykologisk institutt ved UiO arrangerer en guttedag 5. mars for å øke rekrutteringen av mannlige studenter, men programmet for denne dagen består av foredrag om ulike Dersom vi ønsker å temaer innen psykologien, ikke endre kjønnsfordeom hvordan man som mann lingen i arbeidslivet, skal hevde seg i bransjen. Storholms poeng var at dermå det mer til enn å som vi ønsker å endre kjønnslytte til inspirerende fordelingen i arbeidslivet, kvinner som har fulgt må det mer til enn å lytte til inspirerende kvinner som har drømmen fulgt drømmen: «Vi trenger intelligente arenaer å møtes på, utfordringer, ny kunnskap og respekt». Mange vil nok mene at JenteCamp og Jentemiddagen er høyst intelligente arenaer som gir ny kunnskap, men det er likevel nyttig å reflektere over Storholms spørsmål: Har inspirasjonsforedrag en langtidseffekt? Er det andre metoder vi kan benytte for å fremme kvinners karriere? Det er nok ikke et alternativ å avvikle kvinnearrangementene per dags dato, ettersom det fortsatt er en lang vei å gå før vi har likestilling i næringslivet, men vi må være opptatt av å ikke stoppe ved inspirasjonen. Vi skal videre. Slik arbeidslivet fremstår i dag, er JenteCamp og Jentemiddagen nødvendige midler, men målet bør være å kvitte oss med disse og gjøre jentesamlinger overflødige.

Ansvarlig redaktør Miriam Øyna Redaksjonssjef Sara Neziri Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Debattredaktør Even Rasmussen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

INSIDE arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmenn–heten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40

KONTAKT Nydalsveien 37, 0484 Oslo E-post: post@inside24.no Innlegg og kronikk: debatt@ inside24.no Eier: Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Utgiver: Studentavisen INSIDE AS Trykkeri: Borg AS, Tlf. 40 00 23 70

I en tid hvor media krangler om hvem som har skylden for angrepene på ytringsfriheten vår, er det også viktig å kunne si noe om hva denne friheten er bundet til.

«En rett, eller en unnskyldning» Kommentar SARA NEZIRI

Redaksjonssjef i Studentavisen INSIDE

V

oltaire sa i løpet av sin levetid «jeg er ikke enig i det du sier, men jeg er villig til å dø for din rett til å si det». Som studenter er vi en viktig del av samfunnet, noe som kaster oss inn i debatten om vår rett til å kunne uttrykke alle meninger og tanker vi måtte ha. Det er jo tross alt det demokratiet handler om? Hvis vi tar utgangspunktet i diskusjonene etter terrorangrepet på den franske satireavisen Charlie Hebdo, vil vi finne utallige tolkninger av hva ytringsfriheten handler om. Ytringsfriheten er enkelt beskrevet vår rett til å kunne si det vi vil. I en verden sammensatt av så mange forskjellige land, kulturer og meninger vil dette mest sannsynlig alltid være en stor debatt. For hvor går grensen? Noen vil kanskje hevde ytringsfriheten ikke har et endepunkt eller en fastsatt grense, noe som gjør debatten like aktuell i dag som den var på 1700-tallet. Kommunikasjon er viktig Å være student på Handelshøyskolen BI gjør meg automatisk tvunget til å være med i forelesninger som omhandler ledere og kommunikasjon. Her er noe av pensum det å kunne kommunisere på en rettskaffen måte som kommer organisasjonen og

ansatte til fordel. Her vil vi alle ha et felles mål, nemlig å oppfylle visjonen til den enkelte organisasjon. Hvis vi ser på FNs tusenårsmål mot fattigdom, vil et av målene være å bygge et globalt partnerskap for utvikling. Når en inngår partnerskap, må en respektere hverandres holdning og meninger, noe som igjen fører til forståelse av hva som er akseptabelt av hver partner. Hvis vi velger å se på verden som en stor organisasjon hvor vi til syvende og sist må leve sammen, vil vi ikke måtte ha noen regler på hvordan vi skal klare det?

Ytringsfriheten er ikke bare en rett til å si det en vil, men også til å velge å la være Ytringenes formål Jeg mener at å si det en vil er en rett vi har, og noe vi må opprettholde. I flere hundre år har utallige mennesker kjempet for at vi skal ha denne retten. Når det er sagt, er gjensidig forståelse og respekt noe som følger med den. Som fremtidens lærere, ledere, reportere og samfunnsutviklere vil vår viktigste oppgave være å beskytte den. Ytringsfriheten er ikke bare en rett til å si det en vil, men også til å velge å la være. For hvis våre ytringer ikke bidrar til å forbedre situasjoner og kun skaper konflikter, må vi tenke gjennom hvordan disse ytringene vil kunne rettferdiggjøres. sara.neziri@inside24.no


ANNONSE 03

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

LEIE BO LI G PÅ FR OGNER? 15 nymalte leiligheter til leie fra 11 000 kr i mnd. utleie@frognerbygg.no

frognerbygg.no


04 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

NYHETER

Nyhetsredaktør: Daniel Gauslaa daniel.gauslaa@inside24.no 905 29 917

Utfordrer studentene I strategien for 2015-2018 settes det klare forventninger til studentene: – Hvilke verdier og holdninger skal dere som BI-studenter stå for? MIRIAM ØYNA OSLO

R

ektor Inge Jan Henjesand stiller et tydelig spørsmål til de 20.000 studentene ved BI. I handelshøyskolens nye strategi, som ble presentert 13. februar, er et sentralt mål å øke verdien av et BIvitnemål i samarbeid med studentene. — Når vi skal lage en strategi, er det naturlig å involvere de viktigste målbærerne av merkevaren BI. Jeg vil derfor utfordre studentene til en debatt om hvordan dere kan bidra til at verdien av et vitnemål fra BI blir høy i arbeidsmarkedet. Det handler om å ansvarliggjøre dere som studenter på en god måte. Henjesand understreker viktigheten av at studentene selv tenker gjennom hva som kjennetegner en kandidat fra BI og hvilke verdier og holdninger BI-studenter tar med seg inn i arbeidslivet. — Dette er et spennende prosjekt som vi gjerne vil invitere dere med på, forteller Henjesand. De tre i-ene Strategien som gjelder for 2015-2018, kan ifølge Henjesand oppsummeres i tre ord: «international», «impact», og aller viktigst: «interaction». Internasjonal fordi det norske næringslivet i stadig større grad er en del av en internasjonal kontekst, innflytelse fordi BIs ansatte skal ha innvirkning på studenter, forskning, samt arbeidsliv, og interaksjon fordi samhandlingen med studentene skal bli bedre. — Vi holder på med mye som jeg ønsker å involvere studentene i, for å sørge for at når vi først gjør det, så blir det bra. Vi vil invitere dere til å være i tettere dialog med oss, både for å forme en distinkt BI-kandidatprofil og for å gjøre studiehverdagen enda bedre.

AUGUST 2006 Tom Colbjørnsen blir rektor for BI.

Da det for ett år siden ble klart at Inge Jan Henjesand skulle bli ny rektor ved BI, oppfordret INSIDE ham på lederplass til å øke fokuset på studentforeningene. Med interaksjon som viktigste nøkkelord blir dette fulgt opp, men uten at det vil bli flere dialogmøter, som det nå er to av per semester. — Det er ikke i møter med studentforeningene vi løser hverdagsproblemene, det skjer gjennom løpende kontakt med de involverte. Men når noen har behov for å snakke med meg, tar vi gjerne et møte. Individuell oppfølging Da resultatet fra Studiebarometeret for 2014 ble lagt frem 3. februar av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), var hovedtrekkene at studentene er godt fornøyde med studieprogrammene de går på, men misfornøyde med den individuelle veiledningen og oppfølgingen fra faglærerne. BI er ikke noe unntak i denne sammenhengen. Ved oppgaver som skrives i løpet av et semester, gis det normalt kun en kollektiv tilbakemelding. Dersom studentene ønsker individuell oppfølging, gis dette av en studentveileder. I BIs nye strategi heter det at det skal gis «mer effektiv individuell oppfølging». — Vi ønsker å videreutvikle ordningen med studentveiledningsgrupper. Det at en er 25 stykker i en gruppe i stedet for hele klassen, gjør at studentene får mer individuell oppfølging. Og hvis det er vanskelige ting som ikke studentveilederen kan svare på, er det selvfølgelig mulig å ta kontakt med faglæreren, utdyper Henjesand. Han mener det ikke er behov for at studentene skal få individuell tilbakemelding fra faglærer, men at veiledningen må settes i system for at oppfølgingsbehovet blir dekket.

DESEMBER 2006 Bestemmelse om nedleggelse av syv skoler: Gjøvik, Lillestrøm, Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund og Tromsø.

2007 BI Lillestrøm legges ned

— Hva ligger i ordet effektiv? Det er ikke alltid kvalitet som da ligger bak? — Kvalitet må alltid være en forutsetning, men å være effektiv betyr at vi når flere. Flere av studentveiledningsgruppene fungerer veldig godt, men vi får tilbakemeldinger på at det gjerne kunne ha vært flere som benyttet seg av tilbudet, sier Henjesand. Førsteårsopplevelsen Et viktig mål i den nye strategien er at studentene kommer raskt i gang med det faglige og blir en integrert del av studentmiljøet. For å få til dette settes det inn ekstra ressurser for å skape en god opplevelse for studentene som har sitt første år på BI,

2008 Handelshøyskolen BI blir akkreditert som vitenskapelig høyskole av NOKUT.

2008 Seks skoler legges ned. Gjøvik, Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund, Tromsø.

Dette er et spennende prosjekt som vi gjerne vil invitere dere med på Rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI

enten det gjelder bacheloreller masterstudenter. — Målet er at studentene helt fra søketidspunktet, til de kommer på immatrikulering, til de møter studentorganisasjonene og starter på kursene våre, skal få en god

SEPTEMBER 2009 Tom Colbjørnsen blir gjenvalgt som BI-rektor.

opplevelse av å begynne på BI. Der gjør vi ganske mye allerede. Jeg har jo tatt imot dere en gang nå i høst, og jeg ser at organisasjonen vår er dyktig til å ta imot studenter. Like viktig er det også hvordan dere som linjeforeninger og studentorganisasjoner ønsker nye studenter velkommen. Etter Colbjørnsen Inge Jan Henjesands strategi følger etter en rekke med betydelige avgjørelser i årene før han tiltrådte som rektor 1. august i fjor. Under Tom Colbjørnsens åtte år som rektor på BI ble det lagt ned ni BIskoler. Allerede i hans første år som rektor i 2006 ble det bestemt at de syv BI-skolene i Gjøvik, Lillestrøm, Østfold,

AUGUST 2011 Handelshøyskolen BI legger ned Bachelorstudiene: Medieutvikling og journalistikk, og Økonomi og IT-ledelse.

DESEMBER 2012 BI vedtar nedleggelse av skolene i Drammen og Kristiansand.


NYHETER 05

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Se også

debatt

side 18–19

µ

e i ny strategi INTERAKSJON. Rektor Inge Jan Henjesand ønsker økt dialog med studentene, med arbeidslivet og mellom BIs ansatte. Foto: Karl Myrvang

FORNØYD. SBIO-leder Karl Söderman Reistad har tro på BIs nye strategi. Foto: Ingunn Straalberg

BI har tatt en god avgjørelse når de setter studentene først i sin nye strategi, mener SBIOlederen.

Studentene i sentrum MIRIAM ØYNA OSLO

K Vestfold, Telemark, Ålesund og Tromsø skulle bli lagt ned to år senere. I 2012 ble det avgjort at to skoler til skulle bli lagt ned, denne gangen BIskolene i Drammen og Kristiansand. — Vil du si at du bygger videre på Colbjørnsens strategi, eller at du går i en litt annen retning? — De fleste strategier bygger på det som er, svært få er revolusjon. Likevel er de tre i-ene (international – impact – interaction) noe som kjennetegner denne strategien. Henjesand er tydelig på at interaksjonen er noe som spesielt skal prege hans periode som rektor. — Selvfølgelig har det vært interaksjon tidligere, men dette er noe vi skal bli ekstra FEBRUAR 2013 Forskerforbund fremmer mistillitsforslag overfor styreleder Terje Venold og Tom Colbjørnsen. Konklusjonen er at styret fortsatt har tillitt til Colbjørnsen.

UTDRAG FRA BIS STRATEGI FOR 2015 – 2018 ■ Øke samspillet mellom fagpersoner, næringslivet og studenter ■ Skape strategiske allianser med ledende handelshøyskoler ■ Levere nyskapende undervisning gjennom pedagogisk utvikling og innovasjon ■ Skape bedre læringsutbytte ved mer effektiv individuell oppfølging

■ Lage en inspirerende førsteårserfaring ■ Integrere kompetanseutvikling, etisk og kritisk tenkning i ferdighetskravene ■ Øke antall internships og stipend finansiert av bedriftspartnere ■ Etablere programråd rundt studiene

flinke på. Vi skal være gode på interaksjon med dere som studenter, med arbeidslivet rundt oss, og vi skal ha god interaksjon internt, slik at vi får ting til å henge sammen på en god måte. Henjesand påpeker at BI er og har vært gode på mange områder, men at både de an-

satte og studentene må jobbe systematisk for at det som allerede gjøres bra, skal bli enda bedre. — Dere skal ikke legge ned noen flere skoler? Henjesand smiler og rister svakt på hodet. – Det har vi ikke planer om.

AUGUST 2013 BI legger ned masterprogrammet innovasjon og entreprenørskap.

Kilde: BIs Strategi 2015 - 2018

miriam.oyna@inside24.no

DESEMBER 2013 NOVEMBER 2013 Handelshøyskolen BI blir blant de 50 Handelshøyskolen BI får høyest rangerte handelsskolene i Europa. AMBA-akkreditering. (av Financial Times).

arl Söderman Reistad, leder for Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO), mener BI har utformet en god og helhetlig strategi. — Vi er svært fornøyde med at det sentrale punktet i strategien er studentene, og hvordan BI kan styrke oss som kandidater til næringslivet gjennom de ulike tiltakene. God dialog Selv om det ikke blir flere møter mellom BI-ledelsen og studentorganisasjonene, har Söderman Reistad tro på at samarbeidet vil bli styrket. — BI med rektor Henjesand i spissen ønsker å ha enda tettere dialog med studentene. Det er et klart signal på at en ønsker at studentene skal gå ut av BI med de beste redskapene for å lykkes i næringslivet. SBIO-lederen påpeker at de allerede har et godt samarbeid med BI-ledelsen, også utenfor

NOVEMBER 2013 Besøk av komité fra AACSB, resultatene offentligjøres i mai 2014.

dialogmøtene, men at han tror dette er noe som kan bli enda bedre i årene som kommer. Oppfølging og førsteårsopplevelsen Det er spesielt to punkter i strategien Söderman Reistad har bitt seg merke i. Han mener den individuelle oppfølgingen og førsteårsopplevelsen er viktige satsningsområder. — Studentveiledningsgruppene er viktige å følge opp. Disse sørger for at det finnes en arena i tillegg til forelesninger hvor man kan tilegne seg kunnskap, forklarer SBIOlederen. — Vi skal også være stolte over tradisjonen med immatrikuleringene hvor både BI og SBIO er representert for å ønske nye studenter velkommen. Det at BI ønsker et enda bedre opplegg for førstårsstudenter, viser at de tenker på viktigheten av en god start på studiene, og vi som studentforening er klar for et enda tettere samarbeid på dette punktet. miriam.oyna@inside24.no

AUGUST 2014 Colbjørnsen går av som rektor, og Inge Jan Henjesand tiltrer som ny rektor ved Handelshøysklolen BI.

FEBRUAR 2015 Henjesand legger frem ny strategi for 2015 – 2018


06 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

pwc.no/karriere

Ett steg foran

Blir du med på et av disse arrangementene garanterer vi at du kommer ett steg nærmere drømmekarrieren.

PwC Experience Revisor for en dag Prøv ut revisjon i praksis i Bergen, Oslo eller Trondheim 9. april. For hvem? Deg som studerer på andre- til fjerdeåret.


ANNONSE 07

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

PwC Scholarship Støtten du trenger for å levere en knallsolid masteroppgave Klarer du å utfordre oss innenfor ditt fagområde? Vi gir deg kontorplass og en erfaren sparringspartner slik at du kan bygge relasjoner i et sterkt fagmiljø der mulighetene er store. Søk semesteret før du skal skrive oppgave.

PwC Challenge En uforglemmelig helg i rå natur Høstens vakreste eventyr er for deg som er nysgjerrig på hele PwC – Revisjon, Deals og Consulting. Avholdes i Oslo og Lofoten 19. - 23. august, og vi lover en fantastisk helg med minner for livet! For hvem? Deg som studerer på tredje- eller fjerdeåret (når du søker).

Felles søknadsfrist er 15. mars Søk på pwc.no/karriere © 2015 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Annette Larsen


08 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2014

Mener ledere ikke skilles på kjønn Med liten tro på glasstaket og et felles mål om å øke kvinneandelen i norsk næringsliv har McKinsey og Telenor samlet de beste kvinnelige studentene i et nytt lederprogram. ISELIN ROSVOLD OSLO

P

artner i McKinsey, Jon Gravråk, mener at kvinnekampen ikke er over i norsk næringsliv. Med et ønske om å påvirke dette i riktig retning har han i samarbeid med HRdirektør i Telenor, Jon Erik Haug, startet Woman Leadership Program. Haug forklarer at de startet dette for å få frem flere kvinnelige ledere. — Grunnen til at vi ønsker det, er at vi synes vi har en underrepresentasjon av kvinnelige ledere i dag. I tillegg har vi en overbevisning om at talent er likt fordelt. Slik at hvis vi klarer å få frem flere kvinner som vil være ledere i Telenor, får vi totalt sett bedre portefølje av ledere over tid. Tror ikke på glasstaket — Min observasjon er at det ikke finnes noe glasstak på den måten at det sitter konstellasjoner i næringslivet som bremser den kvinnelige utviklingen. Det tror jeg ikke på, forklarer Gravråk. Han mener en skal være oppmerksom på seg selv som individ og hvilken rolle vi setter oss selv i. I tillegg til at de nære omgivelser til enkeltpersoner har stor betydning. — I Norge må vi bli mye flinkere til å sette positive forventninger til at kvinner kan gjøre stor karriere i næringslivet. Det er i de små miljøene rundt oss at vi lar oss påvirke mest, og jeg tror at det er der vi trenger å utvikle oss mest. Vi må sette riktige og positive forventninger til at kvinner kan kjøre knallbra karriereløp, uten at det betyr negative konsekvenser for andre ting i livet. Sosialt press Haug tror heller ikke det eksisterer noe glasstak i Telenor,

INGEN GLASSTAK. Haug tror ikke på at et glasstak er grunnen til underrepresentasjonen av kvinner. Foto: Ingunn Straalberg

men at underrepresentasjonen av kvinner er et sammensatt bilde av flere ting. — Ofte, tror jeg, det starter litt med utdannelse. Kanskje kvinner velger mer de type utdannelsene som ikke fører inn i ledersporene. Jeg tror det starter der – eller startet der. I dag er jo kjønnsrepresentasjonen like på de typiske «lederorienterte» utdannelsene. Når kvinner kommer inn i næringslivet, tror jeg de velger støttefunksjoner i større grad, som for eksempel kommunikasjon, administrasjon og HR, enn de mer rene forretningsorienterte jobbene. Ikke at det er noe galt i støttefunksjoner, men de leder ikke til toppjobbene i samme grad. I tillegg peker Haug på at kvinner blir utsatt for et annet sosialt press enn menn, hvor det kanskje er mer forventninger til familierollen, og at de av og til kan støtte hverandre på litt feil ting. Derfor mener han at firmaet selv har en markedsføringsjobb å gjøre overfor kvinner også når de ikke er her. — Det bør vi for at vi også skal være med på å ha innflytelse på kvinnens karrierevalg fremover. Satt på spissen, er vi i en slags konkurranse med

de som bare vil støtte opp om hvor fint det er med permisjon og familie, «og er nå da dette karriere-kjøret så viktig». Da må vi også være der og si hvor fint det er med karriere, og alle de fantastiske mulighetene som finnes i Telenor, for å lære, reise og treffe mye spennende mennesker. Ikke forskjell på egenskaper — I alle observasjoner jeg har gjort, ser jeg ikke noe forskjell på kvinner og menn når det gjelder egenskaper. Jeg tror det er mer basert på hvilke forventninger kvinner selv og deres nære omgivelser legger på dem, forklarer Gravråk.

Min observasjon er at det ikke finnes noe glasstak på den måten at det sitter konstellasjoner i næringslivet som bremser den kvinnelige utviklingen Jon Gravråk, partner i McKinsey Han forklarer at dette synspunktet også kommer frem av McKinseys forskning på kvinnelige ledere, som «Woman

Leadership Program» er basert på. Da denne forskningen startet, ville de prøve å finne ut av hva som karakteriserer kvinnelige ledere, og hvordan de lykkes. — Veldig raskt fant vi ut at dette var et meningsløst spørsmål, fordi det er akkurat det samme som karakteriserer dyktige mannlige- og kvinnelige ledere, fortsetter han Lederskap starter innenfra Resultatet av forskningen er en teknikk kalt «Center Leadership». Denne blir brukt på lederprogrammer, etter at McKinsey hadde suksess med denne på sine interne lederutviklingsprogrammer og eksterne utviklingsprosesser hos klienter over hele verden. — Noe av essensen i forskningen er at lederskap starter inne i deg selv. Både hvordan man velger å se på verden, hvordan man skaper energi som man kan overføre til andre, og hvordan man som leder kobler sammen men-

nesker for å skape kraft bak endringer, forklarer Gravråk. Satser på de beste — Målet vårt var å få med de beste kvinnelige studentene. Hvis vi klarer å hjelpe dem å lykkes enda bedre i næringslivet og få dem enda lenger opp i næringslivet, da jobber vi med et veldig godt utgangspunkt, forteller Gravråk. Deltakerne i programmet ble valgt ut etter tilsvarende kriterier som de ser etter når de ansetter folk. Dermed mener Haug det var helt naturlig også å velge norske studenter i utlandet. — Det er fordi vi er et internasjonalt selskap, og hos oss er internasjonal erfaring veldig viktig. Det er jo sånn at hvis du skal komme opp i de øverste lederstillingene, må du ha internasjonal erfaring i Telenor. — Når vi ønsker en påvirkning på hvordan kvinner i norsk næringsliv gjør det på sikt, må vi se bredt og plukke


NYHETER 09

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2014

LIKE EGENSKAPER. Gravråk opplever ingen forskjell i egenskaper basert på kjønn. Foto: Ingunn Straalberg

ut de som fortsatt er studenter, legger Gravråk til. Må ofre mye Deltaker i programmet, Ingvild L. Skarpeid, mener at man må ofre mye hvis man skal ha karriere - uansett om man er kvinne eller mann. Hun tror at en grunn til at menn har kommet så mye lenger, er fordi de har hatt mulighet til å ofre mer på hjemmebane, og at det dermed har vært mer akseptert for menn å være et karrieremenneske. — Jeg tror at i den generasjonen som vi er, har vi mulighet til å faktisk gjøre ting annerledes. At vi kan endre spillereglene litt og ha et inkluderende arbeidsliv. Skarpeid tror ofte jentene kjenner litt mer på nederlag enn guttene, når ting ikke går helt etter planen. Likevel mener hun jenter ikke skal la seg stoppe av det, men heller gjøre det en brenner for, og ikke tenke på om andre gjør mer av noe som ser viktig ut.

— Hvis en har et driv for noe, må en bare følge det. Selv om det er noe helt rart. Til slutt kommer man rundt og ser at det var verdt det, sier hun og avslutter: — Det er så mye press på at en må være i det styret, eller ha «det og det» på CV-en. Men ikke tro at dette er det viktigste for en arbeidsgiver. Det er minst like viktig å vise at man har noe man brenner for. Genuin entusiasme smitter mer enn noe annet, så hvis du gjør noe du har lyst til og blir god på det, så går det sikkert veldig bra. Vær modig — Jeg har rekruttert mange folk opp gjennom. Det som er typisk, er at guttene sier «Ja, det kan jeg klare. Det fikser vi», mens jentene er mer ydmyke. Så jeg mener det er noe med det å kaste det flinkpike-greiene over bord. Stå på, ta sjansene, ta jobbene, tro på seg selv og komme seg ut og få internasjonal erfaring. Det tror jeg er kjempeviktig. Pass på å

være bevisste på hvordan dere lar dere influere og hvem dere hører på, sier Haug når vi spør om råd til jenter som vil frem i næringslivet. Gravråk er enig i at en må være modig. Han påpeker også at det er viktig å reflektere over dine egne forventninger. — Jeg tror det er viktig å reflektere over hvilke ambisjoner og forventninger en selv har. Videre er det viktig å være modig, ta muligheter og ikke begrense deg selv. Selv om det kan være tøft noen ganger. I tillegg oppfordrer han kvinner til å snakke om lederkarriere, slik at det blir et naturlig samtaleemne. — At en snakker om det med andre studenter og kontinuerlig reflekterer over det, og det å være modig, er mine beste tips på generell basis, avslutter Gravråk. iselin.rosvold@inside24.no

«Positiv trend for kvinnelige ledere»

µ

ENTUSIASME. Ingvild L. Skarpeid mener det er viktig å gjøre det en brenner for. Foto: Ingunn Straalberg

DETTE ER SAKEN: ■ Verken partner i McKinsey, Jon Gravråk, eller HR-direktør i Telenor, Jon Erik Haug, tror på at det finnes et glasstak for kvinner i norsk næringsliv. De mener at det ikke er kjønnsrelaterte egenskaper som skiller ledere. ■ På grunn av at kvinnelige ledere og kvinner generelt er

underrepresentert i det norske næringslivet, har McKinsey og Telenor gått sammen for å lage «Women Leadership Program». ■ Lederprogrammet er utviklet basert på forskning McKinsey selv har gjort, som handler om kriterier som er nødvendig for å bli gode ledere.


10 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Positiv trend for kvinnelige ledere Endringer i utdanningsvalg gir flere kvinnelige Det som slår meg, er ledere, mener fagansvarlig for likestilling i at de mannlige lederNæringslivets Hovedorganisasjon (NHO). ISELIN ROSVOLD OSLO

I

NHO-bedriftene er 24 prosent av lederne kvinner. Blant topplederne er kvinneandelen rundt 19 prosent. Fagansvarlig for likestilling og mangfold i NHO, Kristina Jullum Hagen, synes dette er for lavt. Likevel mener hun vi er inne i en ny trend. — Bedriftene må rekruttere blant begge kjønn for å få frem de beste lederne. Heldigvis ser vi en positiv trend blant de yngre lederne. I 2011 viste en rapport fra AFF at 4 av 10 toppledere under 40 år var kvinner. Det lover bra for fremtiden. Mange faktorer Jullum Hagen mener det er vanskelig å svare på om det finnes et glasstak for kvinner i norsk næringsliv og påpeker at det er mange forhold som spiller inn i forklaringen på hvorfor det er så få kvin-

nelige toppledere. — En del av bildet handler om kvinnenes egne prioriteringer, familiesituasjonen og så videre. Noe handler om at det var få kvinner på studiene som toppledere typisk rekrutteres fra for 20-30 år siden. Men jeg utelukker heller ikke at ulike forventninger til kvinner og menn kan spille en rolle for hvem det satses på i deler av næringslivet. NHO oppfordrer våre medlemsbedrifter til å aktivt søke etter de kvinnelige ledertalentene i sine rekker. Jullum Hagen er også leder for lederutviklingsprogrammet NHO Female Future. Her deltar 75 kvinnelige ledere fra det norske næringslivet hvert år. Etter å ha vært med i dette programmet har to av tre kvinner fått tilbud om styreverv, eller blitt forfremmet i løpet av 6 måneder. Ulike ledestiler Selv har Jullum Hagen hatt både kvinnelige og mannlige

ne egentlig har vært mer forskjellige fra hverandre enn fra de kvinnelige lederne Kristina Jullum Hagen, fagansvarlig for likestilling og mangfold i NHO

ledere. Hun trekker frem at hun har opplevd et større avvik mellom mannlige ledere enn kvinnelige. — Det som slår meg, er at de mannlige lederne egentlig har vært mer forskjellige fra hverandre enn fra de kvinnelige lederne. Det finnes mange ulike måter å være kvinnelig leder på, heldigvis. — Har du noen tips til hvordan kvinner kan komme seg frem i næringslivet? — Da vil jeg gjerne stjele et tips som konserndirektør i Kongsberg Gruppen, Hege Skryseth, ga til Female Future-deltagerne da hun møtte dem i forrige uke: For-

OPPFORDRING. Kristina Jullum Hagen mener det er viktig ar næringslivet aktivt søker etter kvinnelige ledertalenter. Foto: NHO

søk å forstå de overordnede målene i organisasjonen du jobber i, ikke bare dine egne arbeidsoppgaver. Forstå din egen rolle i den store helheten. Hvis du engasjerer deg i

virksomhetens visjon, strategier og verdier, blir du en mer verdifull ansatt for selskapet, og det vil bli lagt merke til, avslutter Jullum Hagen. iselin.rosvold@inside24.no

Vil ikke stoppe utradisjonelle opptaksprøver Utvalgsansvarlig i SBIO, Henrik Plaum, mener at det er beklagelig at enkelte foreninger gjennomfører «utradisjonelle opptaksprøver». LARS VOLDEN OSLO

I

forrige utgave av INSIDE fortalte leder for BI Outdoor, Janne Lilledragen, at ingen er tjent med ekskluderende opptakskrav i studentforeningene. — Vi har forståelse for enkelte opptakskrav, som at du bør ha langrennserfaring for å gå skirenn. Dessverre hører vi stadig om opptakskrav som ikke er relatert til utvalgets aktivitet, men heller krav for å underholder utvalgets medlemmer, ved å se at andre må pushe egne personlige grenser og verdier for å bli akseptert, fortalte Lilledragen. En kilde INSIDE har vært i kontakt med forteller at BUFFs opptak besto av to deler. I den første delen var søkeren i fokus og ble intervjuet. I del to skulle flere oppgaver løses, og vedkommende INSIDE har vært i kontakt med følte seg latterliggjort under denne delen av opptaket. Lilledragen la til at BI har hatt

en for slapp holdning til dette problemet. — Synes BI har en slapp holdning som aksepterer noen av utvalgenes eksluderende og til tider mobbelignende opptakskrav. Henrik Plaum er utvalgsansvarlig i SBIO. Han mener at det er beklagelig med det han omtaler som «utradisjonelle opptaksprøver». — Vi har merket oss at noen av foreningene praktiserer noe utradisjonelle opptaksprøver. Det er selvfølgelig beklagelig at en del av opptaksprøvene er av ulik karakter. Han ligger ved at det er viktig for ledelsen å ikke mikrostyre det studentforeningene gjør. — Samtidig er det viktig for oss at vi unngår å mikrostyre det flotte arbeidet som alle i SBIO legger ned. Det er viktig å påpeke at det er veldig sjeldne tilfeller hvor opptaksprøver som oppleves ubehagelig er til stede. Som ledelsen av studentforeningen er vi ekstremt opptatt av å kontinuerlig evaluere prosessen rundt rekruttering i hele organisasjonen, men samtidig er vi ekstremt opptatt av at de ulike linjeforeningene, utvalgene, prosjektene og stabsfunksjon selv styrer rekrutteringen. Og vi stiller oss gjerne disponible til å bidra med våre tanker og ideer rundt dette, forteller utvalgsansvarlig Plaum. Han forteller videre at SBIO slår hardt ned på drikkepress og uthenging, og at en løsning

Vi har merket oss at noen av foreningene praktiserer noe utradisjonelle opptaksprøver. Det er selvfølgelig beklagelig at en del av opptaksprøvene er av ulik karakter Henrik Plaum, utvalgsansvarlig i Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI Oslo (SBIO)

er bedre informasjon til de som søker. — En eventuell løsning kan være å utgi tydeligere informasjon om opptaksprosessene i forkant, slik at søkerne er klar over hva som venter på intervju. Når det er sagt, er det viktig å sette grenser, og SBIO slår hardt ned på drikkepress og uthenging. Plaum tror ikke det er noen sammenheng mellom lite inkluderende opptakskrav hos enkelte studentforeninger og lav andel av utenlandske studenter i studentforeningene.

UTRADISJONELLE. Utvalgsansvarlig Henrik Plaum i SBIO forteller studentforeningen har merket seg at noen av foreningene praktiserer noe utradisjonelle opptaksprøver. Foto: PRIVAT/SBIO

— Det er viktig å påpeke at andel internasjonale studenter i studentforeningen har økt betydelig de siste årene, og det er vi veldig fornøyd med. Vi har forståelse for at man kan oppleve noen av opptakskravene som ekskluderende, men vi tror ikke at dette henger sammen med antallet internasjonale studenter i SBIO. BI Outdoor-lederen sier at det å ha med utenlandske studenter kan være vanskelig, men at det har gitt nyttige erfaringer. — Vi tror det ligger naturlig i nordmenn å ha litt fremmed-

frykt. Det er veldig trygt å forholde seg til norsk/skandinavisk-talende studenter. Vi synes selv at det kan være litt vanskelig å imøtekomme noen av innvekslingsstudentene iblant, da det av og til oppstår noen misforståelser. Men totalopplevelsen av å møte slike utfordringer gir oss viktig erfaring når det kommer til å håndtere forskjellige kulturer, religioner og språk, noe som kommer godt med når vi skal ut i arbeidslivet. lars.volden@inside24.no


NYHETER 11

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Studenter mer opptatt av personvern etter hackingskandale Coxit PR-byrå har i år avduket en undersøkelse som påviser at en stor del av studentene i Norge er blitt betraktelig mer opptatt av personvern. SARA NEZIRI OSLO

U

ndersøkelsen tar utgangspunkt i rundt 609 studenter blant flere av landets største studiesteder, hvor Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo er inkludert. Byråleder i Coxit, Magnus Brøyn, mener dette viser en sunn utvikling og en konsekvens av at mange er blitt mer bevisst på aktuelle personvernutfordringer tilknyttet å leve et aktivt liv i sosiale medier. — Undersøkelsen viser jo et trendskifte, da spesielt etter hackingskandalen med Snapchat i fjor, hvor nakenbilder av unge jenter og gutter ble lekket. Undersøkelsen viser i første rekke at den sosiale modenheten og bevisstheten er blitt større. Coxit har hatt flere undersøkelser og hevder at utviklingen de siste to årene har vært meget synlig. Funnene viser at studenter er blitt mer bekymret for personvernet sitt i både sosiale og digitale medier. Skeptisk til påstandene Undersøkelsen har fått flere medier til å konkludere med at en av to studenter

vil vurdere å slette snapchat dersom den blir hacket. Høyskolelektor ved institutt for markedsføring, Cecilie Staude, sier hun ønsker studier som dette velkommen, men at vi må ta resultatene med en klype salt fordi de ofte er langt ifra metodisk riktig gjennomført. — I denne undersøkelsen stiller jeg meg noe undrende til både spørsmålsstilling, utvalg og retorikken som er brukt rundt presentasjon av resultatene i undersøkelsen. Undersøkelsen er basert på et relativt lavt antall respondenter. Et naturlig spørsmål å stille seg er også hvordan respondentene er valgt ut og hvordan spørsmålsstillingen har vært, sier hun. Staude mener også at undersøkelsen sier noe om at studenters oppmerksomhet omkring utfordringer rundt personvern i sosiale medier er økende, men å påstå at det er en trend at unge brukere vil vurdere å slette snapchatkontoen sin av frykt for hacking, avviser hun på det sterkeste. Godt representert Magus Brøyn stiller seg bak funnene, da den er utført blant et bredt utvalg fra flere studieretninger ved en rekke

TRENDSKIFTE. Studenter viser nå større bevissthet på personvern i sosiale medier enn tidligere. Illustrasjonsoto: Ingunn Straalberg

I denne undersøkelsen stiller jeg meg noe undrende til både spørsmålsstilling, utvalg og retorikken som er brukt rundt presentasjon av resultatene i undersøkelsen Cecilie Staude, høyskolelektor ved institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI

Bli med til fjells på Journey [Geilo] 2015!

© 2015 Ernst & Young AS. All Rights Reserved.

Hva:

EY inviterer nysgjerrige studenter med til fjells for å prøve hverdagen vår i praksis.

Hvor:

Dr. Holms Hotell på Geilo

Når:

15.-17. april 2015

Hvem:

3. og 4. årsstudenter

Hvordan: Les mer, se film og søk via ey.no/karriere Søknadsfrist er 1. mars 2015 Kontakt: Julie Anette Erdal | T: 47 33 80 62

studiesteder. Fordi den gjennomføres årlig, gir den også et grunnlag for å se på utviklingstrender på dette området. Han mener derimot realiteten ikke er så sort/hvitt. — En ting er å si det, noe annet er å faktisk gjøre det. Den tabloide overskriften som media har dannet seg om dette, er ikke nødvendigvis slik det vil være i realiteten. Jeg trur ikke at over halvparten vil slette sin snapchat, men det er viktig å se på utviklingen av hvor mange studenter som blir påvirket av sårbarheten og risikoen ved sosiale medier. — Når det kommer til hvorvidt undersøkelsen er representativ vil jeg si den er langt

UNDERSØKELSEN KORT OPPSUMMERT ■ De fleste unge er blitt mer bekymret for personvernet sitt i sosiale og digitale medier det siste året. ■ Over halvparten av studentene vil vurdere å slette sosiale medier dersom de blir hacket. ■ Et klart flertall blant de unge opplever ikke at myndighetene ivaretar personvernet deres godt nok Kilde: Coxit PR-byrå

mer representativ enn flere andre undersøkelser” konkluderer Brøyn. sara.neziri@inside24.no


12 NYHETER

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Kamp bak tysk kjøn Ny lov om 30 prosent kvinneandel i tyske selskaper har møtt stor motstand. THERESE NESSETH TØRLEN OSLO

D

en tyske kvoteringsloven blir fra politikernes side ansett som symbolsk ledelse som kan endre samfunnsmessige holdninger. Tiltaket blir i et internasjonalt diskusjonsforum av implementeringen av «Frauenquote» ønsket velkommen og sett på som en nødvendighet og som den riktige veien å gå for Tyskland. — Det var umulig å finne en lederjobb da jeg kom tilbake til Tyskland etter å ha skaffet internasjonal erfaring. Vi ser nå i Tyskland at flere kvinner blir selvstendig næringsdrivende, da de ikke finner stillinger høyere opp i organisasjonene, sier Kris Hauf, president i Bundesverband for German and EU citizens e.V. I dag er kun 17 av 135 styremedlemmer kvinner i DAX 30-styrene. Fra og med 2016 slår 70/30-kvoteringsloven inn på 108 børsnoterte selskaper. Flere land har gjennomført lignende kvoteringstiltak, og nå står Tyskland for tur. Diskusjoner Diskusjonene har ikke latt vente på seg etter at Tyskland fikk gjennomslag for kvoteringsloven. Tyske medier og næringslivstopper har både vært til hjelp og til motstand i gjennomføringsprosessen. — Det har vært en lang kamp å få igjennom en slik lov, men nå som loven er vedtatt, kan menn og næringslivstopper ikke lenger uttale seg like kritisk i media. Dette er svært hjelpsomt for gjennomføring av kvoten, sier Monika Schulz-Strelow, lobbyist for kvinnekvoten og leder for FidAr (Frauen in Aufsicthsrat ö– kvinner i styrer). — Diskusjonen har også fokusert på at tiltaket er en negativ ting for menn som mister mulighet for å klatre på karrierestigen. Det blir i tillegg sett på som et ramaskrik fra kvinner, sier Dr. Martina Stangel-Meseke, konsulent i den tyske regjeringen om kjønnsspørsmål. Milepæl Dr. Andrea Bürhmann fra Diversity Research Institute i Göttingen sier kvoteringsloven vil være en milepæl i tysk utvikling og en stor suksess

DETTE ER SAKEN: ■ Norge innførte i 2008 en 40/60-kjønnskvotering for ASAselskaper hvor nå 238 firmaer er berørt. ■ Flere land har i ettertid fulgt Norges eksempel om kjønnskvotering i styrer (For eksempel Spania, Frankrike, Belgia). ■ I november 2014 ble en ny kvoteringslov stemt igjennom i Tyskland. Fra og med 2016 skal hver 3. styremedlem være kvinne. ■ Loven påvirker de 108 firmaene som er registrert på børs. ■ Per i dag er det 17 kvinner og 118 menn i DAX 30-styrene.

for næringslivet. Til tross for dette kan diskusjonen i Tyskland sammenlignes med den som var i Norge fra 2005. Flere næringslivstopper har uttalt at det ikke er tilstrekkelig med kompetente kvinner, og i årsrapporten kommer det frem at en fortsatt er langt unna 1/3 som loven tilsier. Forklaringer som «vi finner ikke passende kandidater» nevnes ofte i årsrapporter. Selv om tyske kvinner ønsker å få innpass i toppen av næringslivet, er det likevel en del som er motstandere av kvoteringsloven. Spesielt yngre kvinner er negative og skeptiske til å bli kvotert inn. Til tross for dette viser forskning at kvinner snur og endrer perspektiver rundt det å bli kvotert inn når de blir eldre og ser de strukturelle barrierene som hindrer dem i deres karriere. — Selv om kvinner blir kvotert inn i styrer, vil det ikke si at de får plassen til odel og eie. Kvinnene må jobbe for å beholde posisjonen. Dyktige menn er fortsatt promotert, men middelmådige blir ikke, ergo verden blir ikke dårlige. Du må fortsatt vise at du er verdig plassen, sier Cathrine Seierstad fra universitetet i Sussex. Implementering Noen av de tyngste argumentasjonene rundt å få flere kvinner inn i styrer i Tyskland er diversitet og sosial rettferdighet. Kvinner oppfordres til å lære seg hva som er riktig kutyme i styrene. — Til tross for dette bør kvinner huske at de fortsatt

skal være kvinner. Dette vil bare skape en heterogen masse i styrene, sier Dr. Andrea Bührmann. — Hvis loven skal være en suksess, må det kontrolleres helt fra begynnelsen av. Media må gjøre det transparent. Kvinner må bli synlige og tørre å være rollemodeller, og hele samfunnet må støtte denne prosessen, understreker Carola Eck-Phillip, coach og involvert i flere tyske og internasjonale organisasjoner som jobber med å øke antall kvinner i styrer. Nettverk Randi Ib, eier og daglig le-

Det har vært en lang kamp å få igjennom en slik lov, men nå som loven er vedtatt, kan menn og næringslivstopper ikke lenger uttale seg like kritisk i media Monika Schulz-Strelow, lobbyist for kvinnekvoten og leder for FidAr

der av Board Governance, poengterer viktigheten av utdannelse hos kvinner. — Utdanning endrer alt, spesielt for kvinner. For i forelesninger kan menn se at det finnes kompetente kvinner som kan være potensielle kandidater. Mange er kapable til å endre verden. Utdannelse gir deg også store muligheter til å bygge og utvide ditt eget nettverk, sier hun. Flere av paneldeltakerne poengterer viktigheten av at kvinnene må nettverke, bygge opp sitt eget brand og skaffe seg styrekompetanse via utdannelser. Kvinnene må gjøre seg selv kjent, byg-


NYHETER 13

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

nnskvote «FRAUENQUOTE».Den tyske kvoteringsloven blir av politikere ansett som symbolsk ledelse som kan endre samfunssmessige holdninger. Foto: Therese Nesseth Tørlen

KORTNYTT

Kyllingsalget stuper HØNS På få måneder har kyllingsalget gått ned 15-20 prosent, skriver E24. Nortura skylder på fisk og journalisters fokus på antibiotikaresistente bakterier: — Det var en heftig og intens medieomtale som startet allerede i august i fjor, men vi så at kyllingsalget likevel holdt seg stabilt igjennom mesteparten av høsten, sier informasjonssjef i Nortura, Ellen Flo Skagen, til E24.

Flo Skagen kommenterer videre: «Den nedgangen vi ser nå, har mye å gjøre med hva som møter forbrukerne i butikkene. I midten av januar begynte butikkjedene å fronte fiskeprodukter hardere, og det er klart det påvirker salget.» Norges sjømatråd bekrefter økt interesse på deres nettsider, og Norgesgruppen økte salget av fersk fisk med 13,5 prosent det siste året. INSIDE24

PUSSER OPP. Kunstinstallasjonen har prydet Nydalen T-banestasjon siden 2003. Foto: Ingunn Straalberg

Tunnel of Light skal fjernes OPPUSSING Vannlekkasje og sprekker i gulv skaper problemer på Nydalen T-banestasjon. Nå skal hele stasjonen renoveres. Fra 2. februar vil Nydalen T-banestasjon være under oppussing. Det betyr at dersom du skal av på Nydalen i retning Sinsen, bør du ta påstigning på en av de fremste vognene, da det ikke blir av- og påstigninger i de bakerste vognene denne perioden. Stasjonen har vært preget av sprekker i gulv og sivende vann, siden stasjonens ene halvdel ligger på fast land og den andre halvdelen ikke. Skadene på perrongen startet allerede to år etter åpningen av stasjonen i august 2003. En ny avtale er inngått med den samme kunstneren bak Tunnel of Light for å lage en ny installasjon. – Kunstinstallasjonen består

ge et navn. Slik kan en stoles på, understreker Christina Vicini. – Kvinner må fortsatt komme sammen og nettverke for å overkomme barrierene i næringslivet, sier Kris Hauf, og en deltaker fra salen avslutter med å si at hun er klar til å kjempe: «Jeg har ikke barn og mann, men jeg er villig til å kjempe for at neste generasjon skal ha mulighet til å balansere arbeidslivet og privatlivet. Jeg håper at mødre i de neste generasjonene må jobbe ekstra hardt for at sønnene deres skal ha gode stillinger». post@inside24.no

av 1800 lysstoffrør og 40 høyttalere, dette har bydd på en rekke problemer da vann og strøm utgjør en dårlig kombinasjon. – På grunn av stor pågang i rushtiden vil utgangen mot BI få to ekstra rulletrapper, og de allerede eksisterende vil bli skiftet ut med nye. Det vil i fremtiden bli en interessant og innovativ stasjon med flere og større inn- og utganger. I tillegg skal vi bygge heis fra plattformen i Torgbygget, samt utføre estetiske tiltak og pusse opp overflater, forteller Asperud. Grunnet arbeid som av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan utføres i tidsrommet Tbanen går, må beboere i området Nydalen regne med noe støy rundt nattestid og helg i tiden fremover. Arbeidet forventes avsluttet i august 2015. vina.abdullah@inside24.no

Ny seddelserie nominert til designpris

NETTVERK. Christina Vinici, paneldeltaker, hevder at at kvinner selv må gjøre seg kjent og bygge et navn gjennom nettverking. Foto: Therese Nesseth Tørlen

SEDLER Illustratør Terje Tønnesen og Snøhetta er nominert til prestisjetunge Design Of The Year for sitt arbeid med den nye norske seddelserien som kommer på markedet om noen år. Sedlene har havet som tema og har allerede fått mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. – Vi ønsket å ha en rød tråd i seddelmotivene, og havet er nært knyttet til norsk identitet. Utnyttelsen av ressursene i havet og bruken av sjøen som transportåre har vært en forutsetning for utvikling av økonomi og samfunnsliv i landet vårt, sa avdelingsdirektør

KAN SE SLIK UT. Den nye 200-lappen skal få nytt utseende, og kan bli seende ut som dette etter at designerne er ferdige. Foto: Norges Bank

Trond Eklund i Norges Bank til Aftenposten da åtte finalister var plukket ut i konkurransen om å designe de nye sedlene i fjor vinter. Den nye seddelserien er den åttende i rekken, ifølge Norges Bank. De ser behovet i nye sedler med økt sikkerhet, som gjør dem vanskelige å forfalske. INSIDE24


14 ANNONSE

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

INSIDE SØKER: INSIDE er en av Norges største studentaviser, som har landsdekkende opplag. Vi er et aksjeselskap drevet av studenter på frivillig basis. Nå er vi i en spennende periode, hvor vi trenger løsningsorienterte, engasjerte og kreative medarbeidere.

DAGLIG LEDER Er du en næringslivsstudent som ønsker å gjøre mer ved siden av studiene? Som et aksjeselskap er INSIDE avhengig administrativ drift. Vi søker en ny daglig leder for det kommende året som kan være med på å lede Norges nest størse studentavis. Som daglig leder vil du jobbe med å løse INSIDEs utfordringer i team med andre studenter. Ønsker du å være med på å videreutvikle bedriften, søk før 1. mars!

SEND SØKNAD OG CV MERKET MED HVILKEN STILLING TIL styret@inside24.no

FRIST: 1. MARS 2015


NYHETER 15

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Kunsten å skrive en tale En god og minneverdig tale inneholder ofte en historie, litt humor og detaljer.

KJENN DITT PUBLIKUM. Ifølge taleskriver Vinca LaFleur er en av de største syndene man kan gjøre å fornærme de som hører på. Foto: Ingunn Straalberg

VINA ABDULLAH OSLO

D

en 10. februar var Vinca LaFleur på Handelshøyskolen BI for å holde foredrag om de syv synder en taleskriver kan gjøre. La Fleur har 15 års erfaring med taleskriving og har blant annet jobbet for tidligere president Bill Clinton i det hvite hus. Før hun starter foredraget The Speechwriters Cardinal Sins, forteller hun at det er to absolutte synder en ikke må gjøre: — Du må aldri bruke andres ord og utsagn som dine egne; og du må ikke formidle noe som i utgangspunktet er usant som sannhet. Publikum er på din side Mange blir nervøse når de står foran en stor forsamling. Det du kan gjøre, er å øve mye. Gjerne snakk foran speilet for å se og høre deg selv. — Du må aldri starte en tale med å si at du er nervøs eller at du ikke har hatt tid til å øve. Det kan gi et dårlig inntrykk. Publikum vil sjelden se at du er nervøs. Du må gjerne ta med deg et ark og ha ved siden av deg når du holder talen, men aldri stå og les rett fra arket. Det er også viktig å huske på at publikum er på din side, de vil se deg lykkes, forteller Vinca LaFleur til Inside. Ifølge Vinca LaFleur er dette de syv synder en må unngå når en skal skrive en tale: 1. Ignoranse Du må kjenne ditt publikum, og du må ha kunnskap om budskapet du prøver å formidle. Kommuniser med til-

skuerne dine for å få dem til å like deg. – En ting du absolutt må unngå, er å fornærme dem som hører på. 2. Rot Du må ha et klart mål for hvor du vil med talen din. Hvor er vi nå, hvor skal vi, og hva er målet? Det er viktig å skrive ned tankene på et ark slik at du har en klar oversikt over de viktigste punktene du vil ha med. 3. Uinteressant innhold Når du skal skrive en tale, er det viktig at det du skal snakke om er interessant. Talen må inneholde noe som gjør at andre vil snakke om det eller ha det i tankene etter at du er ferdig. Det er tre momenter en god taler har med: historie, humor, og detaljer. Talen skal være skreddersydd til den personen som skal holde den. — Det skal ikke være en tale

Du må aldri starte en tale med å si at du er nervøs eller at du ikke har hatt tid til å øve. Det kan gi et dårlig inntrykk Vinca LaFleur, tidligere taleskriver for blant annet president Bill Clinton

hvem som helst kan holde, kun du, forteller Vinca LaFleur. 4. Likegyldighet Du må ha en entusiasme over det du skal formidle, og du må tro på det. Hvis ikke du selv

gjør det, vil ingen andre det heller. Engasjer. Du må prøve å få et forhold til publikum. Kroppsspråket spiller en stor rolle her. 5. Selvsentrering. Hvorfor skal publikum bry seg om det du har å si? Appeller til publikum. Du må sette publikum i sentrum av det du prøver å formidle, og du må skreddersy talen din til det publikumet du prøver å overbevise. — Det spiller ingen rolle hvor god produktet er hvis ingen er villig til å kjøpe det. 6. Dårlig førsteinntrykk. Førsteinntrykk er veldig viktig når du skal holde en tale. Det er viktig å skape en trygghet og formidle ting som representerer og interesserer taleren for å skape en troverdighet til publikum. En tale skal vise talerens egentlige «jeg».

— Du kan aldri få en taler til å virke smartere enn det vedkommende allerede er. For å skrive en best mulig tale er en nødt til å jobbe med en som står for noe, og du må jobbe med noen som er fantastisk gode i det de driver med for å få til noe utrolig, forklarer hun. 7. Langtekkelighet. Til slutt er det viktig å tenke på lengden. Ingen liker å høre på en tale som varer ut i evigheten. En tale bør aldri vare lenger enn maksimum 20 minutter. Få ned det aller viktigste på et ark, og prøv å formidle budskapet ditt innenfor den rammen. — Ingen vil tenke at talen din er for kort, men folk vil merke det når talen er for lang, forteller LaFleur. – Slutt å snakke før publikum har sluttet å høre på. vina.abdullah@inside24.no

Tidligere INSIDE-redaktør blir dansk finansredaktør Dansk finansavis måtte til Norge for å hente ny redaktør. DIDRIK SKODJE KØBENHAVN

T

idligere ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i INSIDE, Thomas Collett Høie, blir ny finansredaktør i den danske næringslivsavisen Børsen. Høie kommer fra stillingen som redaksjonssjef i Finansavisen finansredaksjon. Høie har studert økonomi ved Handelshøyskolen BI og ved EM Lyon, i tillegg til å jobbe for Dagens Næringsliv under studiene. Han var også med

å stifte studentavisen INSIDE som eget aksjeselskap i 2006. — Finansnæringen er internasjonal og jeg håper å kunne bidra med et nordisk perspektiv. Jeg tar også med erfaring fra Trygve Hegnar-skolen, den norske økonomijournalistikken som Hegnar har vært en foregangsmann for. Det vil si den tilnærmingen han har til økonomistoffet, med personifisering av saker og et blikk bak tallene og på eierskapet. Det har bidratt til mange avsløringer gjennom årene. Han er alltid nysgjerrig og på hugget, sier Høie til Journalisten. Børsen er en av Danmarks fremste aviser innen økonomisk journalistikk og hadde i 2013 et opplag på 59.752. I 2015

lanserte selskapet også tv-kanalen Børsen.Play som tar for dagsaktuelle nyheter innenfor næringslivet og finansverden. Avisen har vært på jakt etter en ny redaktør for finansseksjonen siden slutten av 2014, da tidligere redaktør Jens Theil ble ansatt som pressesjef for selskapet Nykredit. — De ønsket en skrivende medarbeider som også kan være reportasjeleder og redaktør. Jeg tror dessuten at de liker den norske tankegangen og metoden, sier Høie til Journalisten på spørsmålet om hvilke kvalifikasjoner han tror Børsen var ute etter. Høie starter i sin nye stilling i starten av april. didrik.skodje@inside24.no

BØRSEN ■ En av Danmarks største finansaviser med hovedkontor i København. Har et opplag på cirka 60.000. ■ Ansvarlig redaktør og daglig leder er Anders Krab-Johansen. ■ Hadde i 2014 en overskuddskrad på 16,7 prosent og et resultat før renter og skatt på 61,1 millioner danske kroner. ■ Mesteparten av avisens redaksjonelle innhold er lagt bak en betalingsmur på nett. ■ Startet i 2015 sin egen tvkanal med finansnyheter. ■ Grunnlagt i 1896 som et ukeblad, men utviklet seg etterhvert til å bli en dagsavis. Kilde: Børsen, MediaWatch, Journalisten og INSIDE

MÅ LÆRE SEG FEILFRITT DANSK. Først etter andre søknadsrunde ble Thomas Collett Høie (30) ansatt som ny finansredaktør i Børsen. Faksimile: Børsen


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24.FEBRUAR 2015

ØKONOMI

Økonomiredaktør: Tarjei Garsjø E-post: tarjei.garsjo@inside24.no Sakstips: post@inside24.no

Norsk lakseindustri knekke av russisk im I perioden 2011–2013 var Russland Norges største eksportmarked for sjømat. Siden august har det vært full stopp. TARJEI GARSJØ OSLO

FAKTA

S

■ Ved siden av Frankrike har Russland vært vår største importnasjon for sjømat de siste 10–12 årene. ■ I 2011–2013 var Russland det klart viktigste eksportmarkedet, og i 2013 ble det eksportert 295 tusen tonn sjømat fra Norge til Russland. Dette har en verdi på om lag 6,5 milliarder kroner. Laksen utgjorde nesten 2/3 av dette. ■I 2014 førte en sterk vekst i eksport til Polen at dette landet ble det viktigste, målt i kroner. ■Av den samlede sjømateksporten til Russland i 2013 utgjorde laks og ørret 81 prosent. ■I 2013 ble det i snitt eksportert 134 lastebiler med fersk laks og ørret til Russland hver uke.

iden begynnelsen av 2000-tallet har Frankrike og Russland vekslet på å være den største importøren av norsk sjømat. Økonomisk vekst og økt kjøpekraft for russere flest, så vel som forbedret logistikk for fersk fisk, har imidlertid gjort at Russland de siste årene har tronet på toppen av denne listen. Stengte grensene I august 2014, som motsvar til vestlige sanksjoner etter menneskerettighetsbrudd i Ukraina, valgte Russland å stenge grensene for viktige sjømatleverandører som EU, USA, Storbritannia, Norge, Australia og Canada. Dette førte til at Russland det året falt til femteplass på listen over våre største importnasjoner for sjømat. Dersom importnekten vedvarer, vil Russland falle helt ut av listen for 2015. Importstoppen skulle i utgangspunktet vare i et år, men det er vanskelig å spå hvorvidt den blir forkortet eller utvidet. 2014 ble, på grunn av vekst i andre markeder, allikevel et rekordår for norsk sjømateksport. Lise Bergan, corporate affairs director i oppdrettsselskapet Cermaq, forteller at EU er det største eksportmarkedet for deres produksjon. — Det russiske markedet er stengt for laks fra Norge, og eksporten fra Norge går derfor til andre markeder, sier hun. — Det selges laks til Russland fra andre land enn Norge, for eksempel fersk laks fra Færøyene og fryst laks fra Chile. Dette er likevel mindre volumer enn det som tidligere ble eksportert til Russland, forteller hun videre. Kan miste sin sterke posisjon At laksen blir mindre synlig i

Kilde: Norges sjømatråd

Russland i denne perioden, trekker Norges sjømatråd i en fersk artikkel frem som en sentral utfordring. Én ting er det umiddelbare tapet som følge av importnekten, men vel så problematisk er det at norsk laks kan miste sin sterke posisjon i denne perioden, all den tid fisk i dag har lavere tilgjengelighet, høyere pris og dårligere kvalitet enn den ferske norske laksen. Dette vil kunne dempe middagslaks- og sushi-trenden som har vært avgjørende for veksten i det russiske markedet. Samtidig har nye konkurrenter nå gjort et innhugg i det russiske markedet, og det skaper en ny virkelighet når Norge igjen skal på banen i Russland. Verst for sildemarkedet Informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Øyvind André Haram, tror ikke den russiske importstoppen vil ha noen stor påvirkning på bransjen,

Sjømatnæringa stiller seg helt solidarisk bak norske styremakters innføring av sanksjoner som følge av menneskerettighetsbruddene Øyvind André Haram, informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

og peker på at laksen er globalt etterspurt. — Takket være sushibølgen er det svært god etterspørsel. Det har faktisk gjort at vi til tross for å ha mistet vårt viktigste enkeltmarked, har klart å finne nye marked svært raskt. Tyrkia og USA er eksempler på to slike marked. Haram forklarer videre at importstoppen likevel ikke er uproblematisk for norsk sjømateksport som helhet. — Det er sildemarkedet som har blitt truffet hardest, da det har vært vanskelig for norske sildeeksportører å finne andre marked til like god pris. Likevel, sjømatnæringa stiller seg helt solidarisk bak

norske styresmakters innføring av sanksjoner som følge av menneskerettighetsbruddene, presiserer Haram. Positiv til markedet på lengre sikt Børsgruppen Aktie spådde i 2014 et godt lakseår – og fikk rett. Om dette årets utvikling, med henblikk på situasjonen i Russland, sier Aktieleder Jens Höjer følgende: — Russland har et importforbud slik at noen volumer må rettes til andre deler av markedet. Likevel forventes det at laksemarkedet vil vokse i 2015, men volumene tiltenkt Russland kommer til å dempe en eventuell prisøkning. Med tanke på kursut-


17

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24.FEBRUAR 2015

i lar seg ikke mportnekt

ØKONOMINYTT

KONTROVERSIELL. Japans statsminister, Shinzo Abe, legger planene om økt omsetningsavgift på vent. Foto: Wikimedia

Japan på vei ut av resesjon FREMGANG Japan tok seg i fjorårets fjerde kvartal ut av den økonomiske tilbakegangen, men verdens tredje største økonomi vokser saktere enn forventet, melder BBC. Japan havnet i fjor i en uventet resesjon da BNP falt med henholdsvis 7,3 og 1,6 prosent i to sammenhengende kvartaler. Landet har kjempet med virkningene av en økning i omsetningsavgiften som la en demper på forbruket. En ytterligere økning var planlagt, men ble ifølge BBC lagt på is av statsminister Shinzo Abe i påvente av en bedring i økonomien. Selv om pilene nå viser riktig vei for Japan, har veksten i økonomien vært magrere enn foreskrevet. Den totale veksten i fjerde kvartal målte 2,2 prosent, mot forespeilinger om 3,7 prosent. Privat forbruk,

som utgjør om lag 60 prosent av økonomien, økte med 0,3 prosent i fjerde kvartal, mindre enn økonomenes forventede 0,7 prosent. Glenn Levine, seniorøkonom i Moody’s, sier til BBC at eksport utgjorde nær halvparten av den totale veksten, mens veksten i bedriftsinvesteringer var minimal. – Japans private sektor nyter godt av rekordprofitt og hviler på et berg av penger, hvor spesielt de eksporterende firmaene drar fordel av billig yen, påpeker Levine. — Så langt har bedriftene nølt med å benytte disse pengene til å investere i økt kapasitet. Denne mangelen på tiltro til at den nasjonale økonomien bedres, gjenspeiler hvorvidt statsminister Abes økonomiske politikk fungerer, sier han. INSIDE24

Russisk statsgjeld nedgradert til søppel MINDRE SYNLIG. I august 2014 valgte tidligere storimportør INNGANGSORD. Bildetekst Russland å stenge av norsk kommer her. Foto: import Fotografens fisk navnsom et motsvar til vestlige sanksjoner etter menneskerettighetsbrudd i Ukraina. Foto: FHL

viklingen i USD/NOK, tror jeg også vi kan regne med merkbart høyere produksjonskostnader, noe som vil legge press på marginene i norske selskaper. Höjer peker på USAs laksekonsum som et marked det kan være verdt å holde øye med, men sier om de generelle børsutsiktene: — Russland er også før eller senere tilbake på banen, og dette kan være en festlig trigger. Jeg personlig er positiv til markedet på lengre sikt, men jeg tror vi kan vente oss en del svingning i lakseaksjene, kanskje til og med svakhet på kort sikt, avslutter han. tarjei.garsjo@inside24.no

TØFT FOR SILD. Haram peker på at norsk laks fortsatt er globalt etterspurt, og at situasjonen er mer problematisk for norske sildeeksportører. Foto: FHL/Siv Dolmen

SØPPELSTATUS Som følge av Russlands haltende økonomi og økt fare for statskonkurs, nedgraderer kredittratingbyrået Moody’s nå Russlands statsgjeld til søppelstatus. Problemene har stått i kø for den russiske økonomien, og i slutten av januar valgte Standard & Poor’s å dumpe Russlands kredittrating ned til skrot. Nå følger byrået Moody’s etter, og trekker frem den pågående krisen i Ukraina, rubel-raset samt den fallende oljeprisen som årsaker. De skriver i en uttalelse at disse momentene videre vil undergrave Russlands økonomiske styrke og vekstutsikter på mellomsikt, og byrået vurderer disse utsiktene som negative. Forventer dyp resesjon I kunngjøringen skriver byrået at de forventer at Russland faller inn i en dyp resesjon i 2015, med en fortsatt innsnevring i 2016. Dette begrunnes

med den høye og økende inflasjonen, lave oljepriser og potensielle fremtidige sanksjoner fra vesten. Dette vil innskrenke innenlands etterspørsel og videre forverre den russiske økonomiens allerede kroniske underinvestering. Moody’s advarte også mot den lille, men økende faren for at Russland iverksetter drastiske motsvar til presset fra vesten, beslutninger som i verste fall vil kunne utgjøre en trussel mot tilbakebetalingen av russiske gjeldsobligasjoner. Visesentralbanksjef Ksenia Yudayeva beskrev under en konferanse i 2014 Russlands økonomiske tilstand som lidende under stagflasjon, en situasjon spesielt vanskelig å håndtere fordi man ved rentekutt risikerer inflasjonsspiral. Moody’s understreker at en oppgradering av den russiske kredittratingen i nær fremtid er usannsynlig. INSIDE24


STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

DEBATT

E-post: debatt@inside24.no Hovedinnlegg/kronikk: Maks 1000 ord Innlegg: Maks 600 ord Svarreplikk: Maks 250 ord. Legg ved portrettfoto og stilling.

Debattredaktør: Even Å. Rasmussen even.rasmussen@inside24.no

La studentene være studenter Politikk DANIEL FALDMO

Politikk og samarbeidsansvarlig SBIO

P

roduktivitetskommisjonen har nylig lagt frem en rapport de har brukt et år på, hvor de påpeker hvordan man kan øke produktiviteten i offentlig sektor. Tiltakspakken har de ennå ikke lagt frem, men mye tyder på at de overser en ikke ubetydelig gruppe når den omsider kommer: nemlig studentene. Blant tiltakene som nevnes, finner man de mye omtalte turbostipendene for studenter som gjennomfører studiene på normert tid, et ønske om å øke opptakskravene til høyere utdanning og innføring av studieavgift. Rapporten legger vekt på at barn med foreldre med høyere inntekt gjør det i snitt bedre på skolen, og de foreslår at ved å heve terskelen for mindre velstående familier så øker man resultatene i høyere utdanning. Prosentmessig vil nok tallene se mye bedre ut på papiret, men for samfunnet som helhet vil vi lide av at færre får tilgang til utdanning som vil føre til en jevnt over mindre utdannet befolkning. Turbostipendene i seg selv er ikke nødvendigvis en dårlig tanke, vi trenger absolutt en høyere gjennomstrømming i høyere utdanning og ikke kun en sterk tilstrømning. Og et insentiv for å fullføre på normert tid er en god tanke, men det kommer på helt feil tidspunkt. For ingen skal fortelle meg at en lovnad om en liten økonomisk gevinst ved endte studieløp gjør at førsteklassinger jobber litt hardere eller blir litt mer motiverte i studiene. Alle førsteklassinger på Handelshøyskolen BI må gjennom et finansfag, et fag som

kan skilte med en særs høy strykprosent. For hva vil hjelpe vedkommende mest: tanken på et litt lavere studielån? Eller mer og bedre oppfølging, samt mer tid til studiene? Ifølge statistikk fra IPSOS MMI klarer kun seks prosent av studentene i Norge å leve på studielånet sitt, hele 73 prosent må jobbe ved siden av studiene. Når studentene i snitt må jobbe åtte timer i uken, sier det seg selv at dette går utover studiekvaliteten. Kjendis-forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, satt opp et studentbudsjett der hun tok utgangspunkt i SIFO-satsene. Budsjettet viser at studenter trenger en ekstrainntekt på 4.151 kroner i måneden for å få det til å gå rundt. Enkelte av postene er nok litt vel romslige, samtidig er det verdt å merke seg at SIFO-satsen tar utgangspunkt i 4.000 kroner i måneden for bokostnader, mens det reelle gjennomsnittet for studenter i Norge ligger på hele 6.000 kroner. Kanskje ikke Sandmæl sitt budsjett er så fryktelig feil likevel. Vi stiller ikke urimelige krav som er basert på luftslott og drømmer, men krav som gjør oss konkurransedyktige i forhold til resten av samfunnet. Krav som stadfester at studielånet skal bindes opp mot 1,5 G slik at vi ikke fortsetter å oppleve at vi seiler akterut år etter år. Tanken bak turbostipend i seg selv er ikke negativ, det som er negativt er at man velger å fokusere på en slik løsning mens man totalt overser studentenes behov når de faktisk er studenter. Er det et ønske fra regjeringens side at man belønner de flinkeste, eller burde man se på muligheten for å bedre hverdagen til alle studenter?

BI har satt seg konkrete mål som kommer til å kreve mye og høy arbeidsinnsats, skriver Andreas Fredriksen og Kristine Vevatne.

Ambisiøs strategi

Din mening på trykk her? Vi tar imot debattinnlegg og kronikker fra studenter og publiserer dem både på nett og i papiravisen. Send oss din mening til debatt@inside24.no Debattinnlegg: maks 600 ord Kronikk: maks 1000 ord

Strategi KRISTINE VEVATNE

HR-ansvarlig for BI Studentsamfunn (BIS)

Strategi ANDREAS FREDRIKSEN

Leder for BI Studentsamfunn (BIS)

N

ylig slapp BI sin strategi for årene 2015 til 2018. Strategien tar for seg BIs satsingspunkter for de kommende årene for å oppnå suksess innenfor utdan-

ningssektoren, både nasjonalt og internasjonalt. Selve strategien ble vedtatt av BIs styre, som består av eksterne, fagansatte og studentrepresentanter. Strategien som nå er presentert, er virkelig en seier for studentene. Ikke nødvendigvis fordi det er klare studentkrav som har vunnet frem, men fordi både styret og BIs ledelsesgruppe har innsett at de viktigste målekortene for å bli best gjelder både kvalitativt og kvantitativt - og det er studentenes resultater. Den fremlagte strategien kan

Læringsopplevelsen skal styrkes, oppfølgingen skal bli tettere, og førsteårsopplevelsen skal være uforglemmelig


DEBATT 19

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Gjesteinnlegg

Hvordan prestere på ditt beste? Start med å finne ut hva det er som gir deg glede. Det utløser energi og engasjement.

Hva gir deg glede? MORTEN EMIL BERG JAN TERJE KARLSEN

Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI

P

rotestantisk etikk kan medføre tanken om at først må du jobbe hardt, deretter vil du bli belønnet og føle glede. Mange jobber hardt. Noen opplever imidlertid uro, stress, muskelsmerter, ubalanse mellom jobb og familie, eller i verste fall, - å bli utbrent. Hvorfor? Positiv psykologi antar at rekkefølgen er feil. Først må individet finne ut av hva som gir glede. Deretter kan det presteres. Glede medfører energi og engasjement. Det er sammenheng mellom positive følelser på den ene side, og samarbeid, effektivitet og prestasjoner på den annen side. Hva gir glede? I positiv psykologi stilles spørsmål som: Hva gjør livet verdt å leve? Hvordan få individ, team og organisasjon til å «blomstre»? Hva innebærer et godt og meningsfullt liv?

NY STRATEGI. BIS-leder Andreas Fredriksen og HR-amsvarlig Kristine Vevatne tror den nye BI-strategien kommer til å kreve mye og høy arbeidsinnsats. Foto: Daniel Gauslaa

meget enkelt oppsummeres med det første punktet i BIs «Core Values», hvilket er at BIs ansatte setter studentene først. Det skal sies at dette ikke bare er et steg i riktig retning, men at det også er ”over all success” for BIs studentmasse. Strategien for 2015-2018 legger så mye vekt på studentene at det kan sies som det absolutte satsingspunkt. Læringsopplevelsen skal styrkes, oppfølgingen skal bli tettere, og førsteårsopplevelsen skal være uforglemmelig - noe som forhåpentligvis vil gi utslag på fremtidige studenthelse- og trivselsundersøkelser. Med en slik strategi, tatt i betraktning at BI har samme gjennomføringsevne som de hadde ved forrige strategi (2010-2014), tør jeg å påstå at vi nærmer oss studentsamfunnets visjon: å skape «Norges

mest ettertraktede studenter». BI setter seg også konkrete mål som burde roses. Det å bli blant de topp 20 handelshøyskolene i Europa gir studentene et klart tegn på ledergruppens ambisjoner. Dette, sammen med en kontinuasjon i satsningen på internasjonalisering og akkrediteringer, forsikrer studentene om at det blir mer og mer relevant å jobbe internasjonalt. Dette er ambisiøse mål og kommer naturlig nok til å kreve mye og høy arbeidsinnsats. BI Studentsamfunn stiller seg hundre prosent bak dagens ledergruppe med denne strategien og vil stille seg disponible til å bidra med oppfyllelsen. Det eneste som gjenstår er selve arbeidet - det tyngste. Lykke til, og takk for det gode samarbeidet. 2015 frem til 2018 kommer til å bli viktige år!

Bruk dine signaturstyrker Et svar kan være å bli kjent med sine signaturstyrker. Dette er egenskaper som utgjør grunnleggende kvaliteter hos individet, for eksempel selvdisiplin, mot, kreativitet, emosjonell intelligens og altruisme. Positiv psykologi antar at dersom vi bruker signaturstyrker på viktige deler av livet, vil vi utvikle glede og mening. Viktige deler av livet kan være arbeid, kjærlighet, barneoppdragelse og gode relasjoner generelt. Individet bør identifisere, utvikle og bruke sine signaturstyrker. Slik kan positive tanker, følelser, atferd og resultater skapes og forsterkes. For å teste om man virkelig har en konkret signaturstyrke, for eksempel mot, må man svare ja på tre spørsmål: ■Er det å være modig virkelig meg? ■Føler jeg glede ved å vise mot? ■Gir det meg energi og overskudd? En signaturstyrke må brukes med «balanse», for eksempel å være modig, ikke feig og ikke dumdristig. Hvordan oppnå glede? Det er lett å bli fanget i en fastlåst tenkemåte, - preget av negative, automatiske tanker. Det er fristende å skylde på omgivelsene i form av tidspress, krevende kunder og vanskelig sjef. Legger man årsaken på omgivelsene, kommer man ikke videre i egen utvikling. Velg positive tanker Psykologen William James mente at det beste virkemiddel mot stress og uro er individets evne til å kunne velge én tanke fremfor en annen tanke. Ideen minner om mindfulness der kjernen er å registrere og deretter gi slipp på negative tanker.

SIGNATURSTYRKER. Jan Terje Karlsen (til venstre) og Morten Emil Berg skriver blant annet om hvordan man kan bruke sine signaturstyrker for å prestere bedre. Foto: Handelshøyskolen BI

Et første skritt er altså å endre egen tenkemåte eller mer presist: endre eget selvsnakk. Vår fortolkning av virkeligheten endrer vårt handlingsrom, og det mennesket vi har størst mulighet til å forandre, - er oss selv. Spissformulert: Livet er det tankene våre gjør det til. Det finnes imidlertid et gap mellom det å vite og det å gjøre. Det er ikke tilstrekkelig å erkjenne en situasjon. Den må også endres. Psykologisk kapital Psykologisk kapital utgjør en kjerne i signaturstyrkene. Psykologisk kapital er: ■Håp: Trygghet på at man vil finne fremgangsmåter for å nå mål. ■Mestringstro: Overbevisning om å kunne mobilisere motivasjon, kognitive ressurser og ferdigheter for å gjennomføre oppgaven. ■Optimisme: Realistiske forventninger til å lykkes. ■Resiliens: Evne til å takle krevende situasjoner og reise seg etter nederlag. Psykologisk kapital danner grunnlag for positivt selvsnakk. Ledere bør utfordre og støtte sine medarbeidere til å identifisere eget selvsnakk, retolke virkeligheten, formulere nye mål, prøve ut virkemidler og hele tiden lære av prosessen. Ledere og medarbeiderne må bli bevisste sin egen selvledelse. Positiv psykologi blir kritisert for å hevde at dersom man bare tenker positivt, så vil man lykkes. Dette er en feil tolkning. Positiv psykologi innebærer at man må tenke klokt og realistisk. Deretter må det jobbes hardt for å nå mål. Protestantisk etikk hadde sin misjon i et fattig samfunn som manglet mat og klær. Man måtte prestere for å overleve. I et moderne overflodssamfunn kan mangelen være glede. Glede kan oppnås ved bruk av signaturstyrker og psykologisk kapital; - gjennom realistisk selvsnakk.

■■Denne formidlingsartikkelen er publisert i BI Leadership Magazine 2014/2015, et formidlingsmagasin fra Instiltutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.


20 ANNONSE

LEDIGE TRAINEESTILLINGAR

t Foto: Thomas Bick hard

22

Rein Design

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

SØK ELEKTRON ISK VIA FRAMTI DSFYLKET.NO SØKNADSFRIST 16. MARS 2015

KARRIEREMESSER 2015 TRONDHEIM 29.01

JØRN TROLLEBØ KVALHEIM KULTURINNSLAG

OSLO 5.02

BERGEN 26.02

REGISTRÉR DI MESSEDELTAKING VINN KAJAKKURS MED GO’KAJAKK

KONFERANSIER HÅKON HAUGSBØ SAMFUNNSANSVAR I NÆRINGSLIVET

MELD DEG PÅ! KARRIERE

UTVIKLING

NETTVERK LIVSGLEDE

Foto Go’Kajakk: David Zadig • Håkon Haugsbø og Jørn Trollebø Kvalheim: pressefoto.

Eid vidaregåande skule


FOTO: KARL MYRVANG

innsiden KULTUR & FEATURE

SIDE 22-23

Forlot Apt til fordel for gründerprosjekt » BEDRIFTSBESØKET: SOPRA STERIA, S. 24-25 » BESKYTT DEG FRA HACKERNE , S. 26-27 »


22

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Lyser opp verden Kristian Bye (46) droppet lederrollen i et av Norges beste reklamebyråer, Apt, for å satse fullt på egne ben. Han er nå gründer og forretningsutvikler i BRIGHT Products, et norsk selskap som leverer solcellelamper og mobilladere til store deler av verden. TEKST CHRISTOFFER SAPIENZA FOTO KARL MYRVANG

K

ristian Bye har hele sin karriere søkt utfordringer og har siden sin tid på Norges Markedshøyskole, som i dag er en del av BI, vært interessert i markedsføring og kommunikasjon. I studietiden engasjerte han seg som tekstforfatter for revyer og var med i skolens film- og fotoavdeling. Som nyutdannet student gikk han til Bates reklamebyrå, hvor han jobbet seg opp til lederansvar, før han gikk til P4. Siden den gang har han ledet flere byråer, deriblant Apt. I 2012 besluttet han å gjøre noe helt annet, nemlig å starte Bright Products. — Jeg har alltid hatt et ønske om å ta en norsk merkevare ut i verden, noe som er veldig sjeldent for norske forbrukermerkevarer. Jeg gjør det nå med eget selskap og verdens beste solcelleprodukter, designet i Norge. Vi har evnet å lage et produkt som er like ettertraktet her som i den tredje verden.

Det var ikke Kristians egen idé som var grunnlaget, men daglig leder i K8 industridesign Marius Andresens. Kristian hadde mye tro på ideen og så et så stort potensial, at han tilbød seg å hjelpe. Selskapet ble grunnlagt med Kristian og Marius som hovedaksjonærer, men også med støtte fra nære investorer og Innovasjon Norge. Etter et foredrag under Gulltaggen 2011, besluttet de å delta i en amerikansk idékonkurranse. — Jeg satt i styret til K8 Industridesign og kjente daglig leder og designer Marius Andresen godt. Da jeg ble presentert for en prototyp av SunBell-lampen, så jeg et enormt potensial og tilbød meg å hjelpe med å utvikle en markedsstrategi for den. Sammen vant vi videre “The Common Pitch” i Colorado, USA 2011. Etter det bestemte jeg meg for å si opp i Apt og starte BRIGHT. Med støtten fikk vi midler nok til

Karriereprofil ■ Kristian Bye ■ 46 år ■ Tidligere leder i Try/Apt ■ Har studert markedsføring og kommunikasjon ved Norges Markedshøyskole ■ Gründer og forretningsutvikler i Bright Products

å ta prosjektet fra prototyper til kommersiell produksjon og global lansering. Høy aktivitet Selv om Kristian alltid har hatt mye lederansvar, har han alltid vært bevisst på at det er ledelse han liker, og ikke administrasjon. Kristian ønsker å inspirere til kreativ tenking, samt i større grad utvikle produkter og kampanjer, fremfor noe annet. Han har derfor tatt steget å ansatte sin egen sjef og gjort et bevisst valg av leder. Først sjekket han om bølgelengden stemte, så undersøkte han om hun turte å utfordre det etablerte. — Jeg liker veldig godt å lede, men i vekstfaser er det mange oppgaver innen andre sjangre. Da må man velge den som vil gjøre disse best, noe som ofte ikke er en selv. Jeg trenger ikke å si mer enn at hun fullførte seks år med jus på to, og at hun i tillegg viste at hun tør å ta de sunne figh-


X-NMH

23

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

SKREMMEKAMPANJER KAN VIRKE, MEN FØRST MÅ DU TESTE HVA FOLK BLIR SKREMT AV… SIDE 12 OG 13 Nr 1 - 2004

FØRST OG SIST PÅ FORSIDEN

LATTERLIG I KANAL 24 Side 8 og 9

STARTET MED ET KICK

GJENGANGER. I Insides søsteravis ved NMH var Kristian Bye både å se i den første og siste utgaven, gitt ut med om lag ti års mellomrom. Foto: X-NMH, arkiv

Side 10 og 11

tene. Jeg er veldig bevisst på hvilke ledere jeg vil ha over meg, slik at vi sammen kan utvikle selskapet til det bedre. For å kunne drive selskapets internasjonale vekst har Kristian engasjert flere flinke mennesker, også utenfor Norge. Han har et team i Thailand som jobber med verdikjeden og produktutvikling. I tillegg er han stadig på tråden med kunder fra alle verdens kriker og kroker. Kristian beskriver et høyt aktivitetsnivå og at dagene kan variere mye. — En typisk dag innebærer å skype med teamet i Thailand for å sjekke at supply chain og produksjon går som det skal. Kontakt med kunder i Kenya, Angola, USA, Tyskland og Norge for å følge opp ordre og salg. En haug med mailer knyttet til pågående leveranser til FN med en rekke ulike frakt- og controllerselskaper involvert. Av og til noe tid til presentasjoner, filmer og markedsarbeid. Oppdatering av selskapets sosiale medier skjer om kvelden. En

utypisk arbeidsdag kan innebære reiser ut på landsbygda i Afrika eller til FN-flyktningleirer. Møte mennesker/kunder og søke innsikt i deres hverdag og økonomi.

Kristian har alltid engasjert seg og var i Norges Markedshøyskoles motsvar på Inside, X-NMH, både på første forsiden som engasjert student på 90-tallet og som motivator for studenter på siste forside i 2004. Hans avsluttende stalltips er om hvordan kunnskapen fra skoletiden, som uansett om en skal starte selv eller ei, vil komme enhver student til gode. Nøkkelordet er engasjement og satse på det som faller en lettest og mest naturlig. — Ta med deg all læring du kan fra fagene som interesserer deg mest. For meg var dette markedsføring og kommunikasjon. Videre finner du en god porsjon læring fra sosiale arenaer. Du må tørre å stå på scenen og ta rommet. Erfaring fra revyer, filmklubber, fester og arrangementer kommer godt med når en skal gå fra teori til praksis. Og da er det fint å vite hvem som kan mer enn å pugge pensum.

For selv om alt går til helvete, Kristian Bye og Paal Klepper var X-NMHs første så har du trolig Gründertips Kristian beskriver ”covergutter” det å være gründer som opplevd lært preger de også den i 1995. Ni årogsenere ekstremsport, men er likevel glad han gjorde merblir ennnå de erstattet som det. Selv om hansiste jobberforsiden. med teknologi, Bladet av informasjon markeder og systemer som er helt nye for bare kom halvartikler på nettsidene til BI Alumni. ham etter 18 år i og reklamebransjen, er han veis til himmelen glad han har fått muligheten til å reise, lære

– Det er litt vemodig, men vi ser fram til å følge med Kristian Bye videre, sier de to. Side 3.

mer og selge et unikt norsk produkt som hele verden har nytte og glede av. — Usikkerheten og søvnløsheten over alt som går galt, eller kan gå galt er nok det mest krevende med jobben. Jeg vil også anbefale alle å satse på det de tror på, og gjøre det tidlig. Gjøre det før en blir redd for egen økonomi. For selv om alt går til helvete, så har du trolig opplevd og lært mer enn dem som bare kom halvveis til himmelen.

sapienza@inside24.no


24

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

søk Nytt be

i neste

! utgave

Bedriftsbesøket: Sopra Steria Tidligere BI-student Aleksander Omre Fon jobber som konsulent for Sopra Steria, og han bekrefter at kantina er bedre enn på BI. TEKST SOFUS GRENI FOTO ERLING PANDE BRAATHEN

U

nder nattens mørke har tåken lagt seg over Oslofjorden, men gjør en diskre retrett når den aner lyset i horisonten. Togene ruller inn på sporene, søvnige pendlere stiger av på perrongen, og vandrer rutinert mot sine velkjente arbeidsplasser. Blå rektangler beveger seg hyppig gjennom betongjungelen. Byen våkner. — Under mitt førstegangsintervju ble jeg slått av den utrolige utsikten, sier Omre Fon og smiler. Og en kan lett forstå hvorfor. Fra 23 etasje i postbygget, gjennom veggstore vinduer, har Sopra Steria en utrolig utsikt over hele byen. Aleksander Omre Fon er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI Oslo. Han gikk ut av BI høsten 2014 og rett inn i en stilling for Sopra Steria som konsulent. Sopra Steria er et IT-konsulentselskap. Omre Fon jobber innen

Governance Risk and Compliance, og rådgir blant annet innenfor økonomiske spørsmål knyttet til IT. Karrieredagene på BI – Det var på karrieredagene at jeg ble kjent med Sopra Steria, forteller Omre Fon, mens vi setter oss ned i et par moderne sofaer med høye rygger med matchene fargerike puffer. Omre Fon, fikk en interesse for bedriften og valgte tilslutt Sopra Steria som sin arbeidsgiver. Den siste tiden har han jobbet tett sammen med NAV, noe som han synes har vært spennende. — Hvordan var det å gå fra BI videre inn i jobb? — Etter mange år på skolebenken var det veldig deilig å endelig begynne. Jeg gledet meg veldig til å starte i stillingen. Omre Fon forteller at han er veldig fornøyd med arbeidsplassen: — Sopra Steria byr på utfordringer, og

Sopra Steria ■ IT-konsulentselskap ■ Blant de ti største konsulentselskapene i Europa ■ Tilstede i 15 land og tre verdensdeler ■ Franskeid og børsnotert i Paris ■ Grunnlagt i 1969

Steria i Norge ■ Blant de fem største konsulentselskapene i Norge ■1,5 milliarder kroner i omsetning ■1000 medarbeidere ■Hovedkontor i Norge: Posthuset i Oslo

en får mange sjanser og muligheter. En får friheten til å prøve seg frem. Åpne løsninger Fra sofaen ser kan en se utover kontorlandskapet. De åpne løsningene, trendy møblementene og forskjellig fargerikt design, business casual-stil, hinter nærmest om en kreativ tilhørighet som en ikke automatisk sammenkobler med et IT-konsulentselskap. — Den eneste som har et eget kontor er advokaten, opplyser Omre Fon og han spøker ikke: — Samarbeid er veldig viktig i Sopra Steria, her kommer man ikke med spisse albuer. Man er opptatt av å dele og ta vare på hverandre, mens man samtidig gjør hverandre gode. Åpent kontorlandskap skaper en nærhet mellom medarbeidere og sjefene. Det blir ingen barrierer, som å banke på en dør, en må gå gjennom for å snakke med noen.


25

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Omre Fon understreker hvor viktig samarbeid er i hans stilling: — Som konsulent skal du spille kunden god, og være på lag. Sosialt miljø — Det blir sagt at man kan leve livet sitt i Sopra Steria, siden det er så mye som skjer, ler Omre Fon. Det er ingen tvil om at han trives godt i Sopra Steria. — Jeg følte meg veldig velkommen da jeg startet. Både kolleger og ledere viste interesse og lurte på hvem jeg var, forteller Omre Fon og fortsetter: – Det er et veldig bra sosialt miljø her, de unge har et veldig godt samhold. Det er stadig arrangementer med både faglig og sosialt innhold. Omre Fon forteller at de sist var i København en helg. Her var det mye faglig innhold, men også mye sosialt. Videre forteller han om kick-offs og torsdagspils med forskjellig temaer. – Det er store muligheter for å utvikle seg faglig. En kan ta

kveldskurs i blant annet PowerPoints og presentasjonsteknikk. — Hva er de tre beste tingene ved å jobbe for Sopra Steria? — Kolleger, at en får utfordringer og sjanser og den siste må bli læringsmulighetene. — Er det noen utfordringer ved å jobbe for Sopra Steria? — Generelt kan det å jobbe som konsulent være krevende. Det å ikke nødvendigvis se kollegene sine hverdag, tiltros for sosiale samlinger, er en utfordring. Når det er sagt, så er det en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Får brukt utdannelsen Omre Fon forteller at har fått bruk for mye av utdannelsen sin i arbeidet. Blant annet så forteller han prosjektledelse på BI la et fint grunnlag da han skulle bygge på dette emne gjennom kurs. — Hvorfor jobbe for et IT-konsulentselskap?

STUDERTE PÅ BI. Aleksander Omre Fon (bildet i midten over) studerte på BI før han begynte i Sopra Steria.

– IT kommer ikke til å bli noe mindre relevant, smiler Omre Fon. For hans egen del syntes han det er gøy å kunne hjelpe kunder, og bidra til å gi brukere en god opplevelse. Han forteller også at det å kunne tilpasse økonomien til IT-kriterier og avdelinger er veldig spennende og utfordrende. — Hvilke egenskaper bør man ha hvis man skal jobbe for Sopra Steria? — En bør være opptatt av å dele, og hjelpe andre. Så bør en være engasjert og ansvarlig, samtidig som en er utadvendt og har gjennomføringsevne. Før vi runder av intervjuet, kommer det viktigste spørsmålet: — Hvordan er kantinen? Omre Fon smiler lurt og forteller at den er bedre enn BI sin. ( Journ. Anm. Aleksander Omre Fon har tidligere vært styreleder i INSIDE) sofus.greni@inside24.no


26

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Teknologi OSKAR GÅRDSRUD PAULSRUD Teknologijournalist Studentavisen INSIDE

Beskytt deg fra hackerne Tyveri av personlig data har blitt stadig vanligere. Små triks kan gjøres for å unngå hacking av Facebook- eller Google-kontoen din. Google-kontoer Alle som har gmail-konto eller en e-postkonto som er knyttet opp til google-apps, gir deg muligheten til å bruke Googles to-stegs-vertifisering. For å aktivere tostegs-verifisering går du til nettadressen google.com/ landing/2step/ og klikk på «Get started». Her logger du inn med din google-konto. Her kommer det, hvis du ikke har aktivert telefonnummeret ditt, et vindu opp hvor du blir bedt om å legge inn telefonnummer, og skrive inn en bekreftelseskode du får på SMS. Etter dette starter konfigureringsprosessen. Her legger du først inn hvilket telefonnummer de skal sende koder til, og om du vil ha det via SMS eller tale. Deretter skriver du inn koden du mottar og trykker bekreft. Nå får du også muligheten til å angi datamaskinen din som pålitelig, det vil si at du slipper å logge inn med SMS eller verifiseringsapplikasjonen hver gang du skal logge på. Til slutt trykker du bekreft. Du har nå aktivert 2-stegsvertifisering på google-kontoen din og blir sendt til et kontrollpanel. Her kan du skrive ut nødkoder, i tilfelle du går tom for strøm på mobilen, eller aktivere app-pålogging med Googles Authincator applikasjon. Denne appen finnes til Android, iPhone og Blackberry og krever ikke datatrafikk.

Velg riktig passord Passord er ofte et svakt ledd i prosessen når du lager en ny nettkonto. Analysebyrået SplashData slipper hvert år ut en liste over de mest brukte passordene på internett. Gjør deg kjent med den, og ikke bruk passordene som står på listen, følg sunn fornuft. En tommelfingerregel er å unngå å ha samme passord på alle web-kontoene dine. Med tusenvis av passord og konti blir det fort mye å huske. Hvis du synes det er kronglete, velg deg ett eller to sikre passord og skriv navnet på kontoen du skal logge inn på. Et eksempel kan være å logge inn på @BI: Sett passordet ditt og @BI eller BI foran eller bak passordet, «@BIpassord». Det er vanskelig å velge ett passord som er tilfeldig, inneholder tegn, tall og bokstaver. En måte å huske passord som tilsynelatende er tilfeldige, er å lage deg en setning og skrive bare forbokstavene inn. Dette kan gjøres slik. «Jeg begynte på skolen på 90-tallet!» Denne setningen blir til «Jbpsp90t!». Dette er et passord som i seg selv er umulig å huske og umulig å gjette, men siden du har laget en setning, trenger du bare å huske «Jeg begynte på skolen på 90-tallet!» og ikke «Jbpsp90t!».

Facebook Gå til «innstillinger» og deretter «sikkerhet». Da kommer du til Facebooks sikkerhetsinnstillinger. Her trykker du først på «Godkjenning av innlogging» og merk av «Be om sikkerhetskode for å få tilgang til brukerkontoen min fra ukjente nettlesere». Her får du opp et informasjonsvindu om hvordan innloggingsbekreftelsen fungerer, her trykker du «kom i gang». Du får deretter spørsmål om hva slags telefon du bruker, merk av det som passer for deg, du trenger ikke å ha smarttelefon! Følg instruksjonene som kommer opp i vinduet på Facebook. Valgte du Android, iOS eller Windows, blir du nå bedt om å åpne Facebookappen på telefonen og gå i innstillinger og scrolle til du finner kodegenerator og deretter trykke «aktiver». Etter dette må du sette opp et backup-alternativ tilfelle appen ikke fungerer. Facebook sender deg en SMS til telefonnummeret du har lagt inn på Facebook (eller gir deg mulighet til å legge det inn/endre telefonnummer), og du skriver inn koden du får på SMS. Du har nå aktivert Facebooks to-stegs-verifisering. Ønsker du å bruke samme applikasjon for Google og Facebook verifisering kan du deretter klikke på Kodegenerator og velg en annen kodegenerator, åpne Google Authincator applikasjonen, klikke «set up account» og scanne QR-koden eller skrive inn koden Facebook oppgir. Du vil da få en kode fra Googles autentiseringsapp, og klikke bekreft. Du kan da bruke både Facebook-appen og googles autentiseringsapp for å logge inn med 2-stegs-vertifisering på Facebook. Prosessen på Wordpress og Twitter er stort sett den samme som på Google og Facebook. Du kan nå nyte en sikrere tilværelse. Google Authenticator-appen støtter autentisering av de fleste konti på nettet som krever 2-steg-vertifisering.

Sikrere med to-stegs-verifisering Noen nettsteder tilbyr to-stegs-vertifisiering. Blant disse er Google, Facebook, Twitter og Wordpress. Prosessen er ganske enkel og lik. Jeg skal gå igjennom hvordan man gjør det på Facebook og Google-kontoer.


27

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Illustrasjon: Ingunn Straalberg

Når mening forsvinner E

Vanligste passord 2014 1. 123456 2. password 3. 12345678 4. qwerty 5. abc123 6. 123456789 7. 111111 8. 1234567 9. iloveyou 10. adobe123 Kilde: Analysebyrået SplashData

t stikk av panikk slår inn. Angsten klemmer ut luften av lungene, og en uendelig dyptgripende sorg knebler oss ned mot jorden. Gråten presser på, men vi gråter ikke. For hvorfor skulle vi? «Faen, ikke igjen», tenker vi når slike anfall inntreffer, og vi prøver desperat å tenke rasjonelle tanker. Kom igjen, jeg er flink, smart, pen, sunn, og lever et spennende liv og ligger mye. Slapp av, slapp av! Så vi rister på skuldrene og går videre. Jeg vil ikke påberope meg sterke sympatiserende evner (ingen i min generasjon har det), men likevel innbiller jeg meg at mange på min alder får slike anfall. Slike anfall av det jeg tror er meningsløshet. Jeg kommer fra generasjonen med mange navn. Generasjonen med «flink-pike»syndromet, generasjonen med stadig økning av psykiske lidelser, generasjonen som er best på skolen, hvor flere tar høyere utdanning og generasjonen som blir kalt overfladisk. Personlig tror jeg ikke vi er overfladiske, bare tomme. Når en starter på BI, må en lese et kompendium. I dette manuset lærer vi ni argumenter for å legitimere bedrifters og markedsøkonomiens virksomhet. Det blir forklart at det er

Fokus med Sofus

viktig å lære argumentasjonen fordi noen mener at markedsøkonomien overskygger «det skjønne, det gode og det sanne, eller det estetiske, det etiske og det sannferdige». Hva i all verden? Jeg klør meg i hodet i fortvilelse og lurer på hva de prater om. Hva er dette «skjønne», «gode» og «sannferdige»? Jeg skjønner ikke problemstillingen. Vi er nyttemaksimerende mennesker, det er da helt naturlig at vi skal ta høy utdanning og tjene mye penger. Det er jo målet? Så nå er jeg forvirret, og for å gjøre saken verre begynner de å snakke om en filosof som heter Habermas. Habermas sier de utroligste ting: Det finnes en livsverden! En slags sfære for verdier, sannhet, skjønnhet og kanskje attpåtil mening. Og hold deg fast i stolen, verdiskaping og markedet er bare et underordnet middel for å skape et slags samfunn, men ikke målet i seg selv! Nå føler jeg meg lurt. Hvis det Habermas sier er sant, har jeg blitt frarøvet denne kunnskapen. Det finnes skjønnhet og mening i verden! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette? Burde jeg ikke ha blitt fortalt, på ett eller annet tidspunkt, at det å være et menneske innebærer mer enn utdanning,

karriere, se bra ut og ligge mye? Dette er revolusjonerende. Habermas forteller at skjønnhet, sannhet og det gode har en verdi i seg selv, til tross for at de ikke skaper kapital eller profitt. Dette orker jeg ikke å forholde meg til. Heldigvis betrygger artikkelen meg ved å si at jeg ikke trenger å «ta Habermas for bokstavelig». Takk og lov, fordi nå raknet nesten hele mitt perspektiv på verden. Tenke seg til, denne Habermas må være gal. Tenk om norsklæreren ba oss lese én HEL bok i norsktimen, og begrunne det med at boken har en verdi i seg selv. Latterlig, vi må heller pugge modernismens ismer. Pugge noen adjektiv og knytte de til de forskjellige retningene, lese en setning av Becketts drama og si: «Jaja, denne ventingen er absurd, ergo et eksempel på et verk i den absurde retningen innenfor modernismen, dette husker jeg til eksamen». Vi må jo legitimere Ibsenfestivalen og Munch-museet som turistattraksjoner. Tenk om noen sa at dette var arenaer for sannhet, skjønnhet og godhet, og at dette var verdi nok i seg selv. Sofus Greni er kultur- og featureredaktør i Inside. sofus.greni@inside24.no


28

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Vinterleker med nye arrangører For første gang sto BIS Trondheim for vinterlekene i Hemsedal. De valgte å sette sitt eget preg på arrangementet ved å bytte ut flere av idrettsgrenene. TEKST MIRIAM ØYNA FOTO KRISTOFFER SAEZ, BIS

–I

år valgte vi å gjøre noen få endringer i dagsarrangementene. Jeg mener vi gjorde vinterlekene litt mer folkelig slik at flere kunne delta. Det var alt fra humanbowling til miniski, forteller Sebastian Ringseth, leder for vinterlekenestyret. Flere hundre BI-studenter fra de regionale skolene deltok på arrangementet 1.-4. februar. BIS vinterlekene har som formål å være et sosialt samlingspunkt, hvor det er stemningen og moroa som står i hovedfokus.

Overgang I de tidligere årene har det vært BI Studentsamfunn (BIS) i Bergen som har stått for organiseringen av vinterlekene. Ringseth mener BIS Bergen har gjort en veldig god jobb og lagt grunnlaget for rammene til arrangementet. — Derfor var det ekstra spennende å få lov til å ta over å se hvor vi kunne gjøre noen forbedringer og hva som har fungert godt. Jeg mener det er viktig for et slikt arrangement at det blir sett på med nye

øyne for å ta arrangementet et steg videre, forklarer Ringseth. Tone Colette Smogeli, prosjektkoordinator i BIS sentralledelsen, sier det var en del grunnleggende arbeid som måtte gjøres før arbeidet mellom skolene kunne starte. — Vi var alle spente på hvordan denne overgangen skulle gå, da vinterlekene alltid ha vært arrangert på vegne av alle skolene fra BI Bergen, sier Smogeli. Ringseth og Smogeli valgte å sette ansvarlige ved hver lokalavdeling, slik at kommunikasjonen til studentene ble bedre og de ansvarlige kunne komme med innspill til hva de ønsket at arrangementet skulle inneholde.

Vinterlekene 2015 ■ Vinterlekene er det største, sosiale arrangementet som arrangeres i regi av BI Studentsamfunn. ■ Studenter fra BI Bergen, BI Stavanger og BI Trondheim reiser til Hemsedal for flere dager fylt med ulike aktiviteter. ■ Det er første gang at BIS Trondheim arrangerer vinterlekene. BIS Bergen arrangerte vinterlekene senest i 2014.

Hardt arbeid Ifølge Smogeli fungerte samarbeidet godt gjennom hele planleggingsfasen og gjennomføringen. — Det har vært hardt arbeid for å få et fantastisk arrangement. Alle sene timer og lange dager var glemt da 41 frivillige ankom Hemsedal for å klargjøre området til studentene skulle komme.

Smogeli forteller at billettene ble solgt på rekordtid og at arrangementet gikk mot utsolgt, noe de ikke hadde forventet. Stemning Dagsarrangementene besto av leker, musikk og matservering. De som ikke deltok i konkurransene, var ifølge Ringseth ivrige tilskuere. — Stemningen var utrolig bra. Vi er veldig fornøyde med gjennomføringen av arrangementet, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra studentene som skryter av opplegget ved bakken og artistene som spilte på kvelden, sier Ringseth. Smogeli forteller at gjennomføringen var preget av godt teamarbeid, god planlegging og flinke engasjerte. – Det beste synet er av fornøyde studenter som koser seg. Det var god stemning under dagsarrangementene, afterskien og kveldsarrangementet, rett og slett gode minner å se tilbake på. miriam.oyna@inside24.no

I Hate People Hvordan leve i siste liten Sofus Greni Kultur & Featureredaktør i Studentavisen INSIDE

D

et ble gitt klar beskjed under åpningen av Bjarne Melgaards utstilling «This is What I do to Make Money» på Fine Art: «I Hate People». Det vanskelig å sette ord på Melgaards kunst uten å gå i fellen for å være gjentagende, pretensiøs, eller rett og slett en idiot. Så la oss legge ned noen premisser. Denne lille notisen er ikke en anmeldelse av Melgaards kunst, men en subjektiv opplevelse av en utstilling. For å oppsummere Melgaards utstilling på Fine Art: jævlig artig! Folk bærer nok forskjellige assosiasjoner til gallerier. Noen har moderat interesse for slikt, andre har en stor entusiasme. Noen vet mye og opplever en nær forståelse og gjenkjenning, der andre klør seg i hodet av irritasjon og forvirring. Uansett hvem du er,

June Skoug Haugen Journalist i Studentavisen INSIDE

og hvilken reaksjon Melgaards kunst fremprovoserer, kommer «kjedsomhet» ikke til å være på følelsesregistret. For kom igjen, det er artig å drikke champagne og se på malerier hvor det stort sett har lurt seg inn en liten eller stor penis. Fine Art var proppet med folk under åpningen, og det var god stemning i lokalet. Kasser med øl og sprudlende vin ble delt ut til de oppmmøtende, og til fattige studenters store fasinasjon kunne man få så mange øl man ville! Melgaard var selv tilstede under åpningen og stod ansvarlig for musikken. DJ-ingen til Melgaard var interessant nok, men kanskje musikken burde ha blitt overlatt til andre. La oss avslutte med gode visdomsord fra Melgaard: «The world is full of rich corrupt cunts». sofus.greni@inside24.no

D

ette året startet rolig for meg. For å være ærlig, så ble en stor del av tiden min tilbrakt foran Netflix. Så var det klart for skolestart igjen, og jeg stålsatte meg til en overgang fra slaraffenlivet til hverdagen.

dag, og jeg begynte å forsove meg da jeg begynte å bli mer og mer sliten etter travle dager. Til slutt viste det seg at jeg hadde begynt å dobbeltbooke meg selv.

Etter forrige semesters uheldige erfaringer hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle starte semesteret med å lese og jobbe med pensum fra dag én. Det tok meg omtrent to dager å skjønne at nyttårsforsettet hang i en tynn tråd. Det var ikke det at latskapen tok over. Nei, tvert i mot – jeg ble for travel.

Jeg bladde i kalenderen (som jeg passende nok fikk akkurat i tide i julegave fra tante) og prøvde fortvilt å finne en måte å rekke å gjøre alt på. Forelesninger, trening, bursdagsfeiringer, seminargrupper og jobbintervju – alt skulle plutselig skje samtidig! Og jeg som liksom skulle ha tid til å lese før forelesninger. Hva søren skulle jeg gjøre?

Det startet så smått med at jeg hadde avtaler med venner om blant annet å benytte oss av januarsalget, dra på kino og så videre. Etter hvert begynte jeg å ha flere ting planlagt på samme

Slik har det vært i syv uker, og jeg er nå en selvutnevnt mester i å leve i siste liten. Jeg lever på ferdigmat og energidrikker, og jeg har ved flere anledninger våknet klokka fire

om natta, fullt påkledd med laptopen på fanget, etter at jeg «bare skulle ta en liten høneblund». Løsningen på hvordan jeg skulle klare å rekke alt ble å dra et kvarter tidlig og ankomme fem minutter for seint til neste punkt på ting-å-gjøre-listen. Selv om planen om å starte med å lese pensum tidlig er helt ute av bildet, har denne strategien fungert relativt bra, og jeg har klart å rekke det meste. Ja ok, jeg kom for seint til jobbintervjuet, og jeg glemte å betale husleien i tide (noe som i grunnen er ganske ille), men jeg klarte da å rekke polet før det stengte. Så det er vel trygt å si at jeg har prioriteringene under kontroll! june.haugen@inside24.no


29

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

Kingsman Film Kingsman Regi: Matthew Vaughn Premiere: 27. februar

K

ingsman er filmen om en ukjent spionorganisasjon. Når de mister en av sine agenter under et oppdrag, gjør de klart for en opptaks- og seleksjonsprosess som de arrangerer for et knippe unge og lovende. Personen som står igjen etter de ulike opptaksprøvene og utfordringene kan kalle seg en Kingsman og slutte seg til den hemmelige spionorganisasjonen. Hovedrolleinnhaver Eggsy spilles av nykommeren Taron Egerton. Han har levd et tøft liv som småkriminell, men gis mulighet av Colin Firths karakter til å snu livet sitt rundt ved å bli en Kingsman. Parallelt med dette planlegger Richmond Valentine (Samuel L. Jackson) å utslette menneskeheten for å løse probleme-

ne tilknyttet miljøet krig og alt annet som er trist og leit i verden. Vi snakker en moderne syndeflod. Det første man blir grepet av er den vintage spystilen man må tilbake til Sean Connerys tolkning av James Bond for å finne. Filmen føles erkebritisk i sin eleganse. Vi snakker gadgets som ville glidd smertefritt inn i Bond-franchisen. Filmen er også en populærkulturell fest hva gjelder referanser og musikalske perler som blir trukket frem. Kingsman er en komedie, en slags mild utgave av spionparodien Austin Powers, og den har actionscener helt i toppen av det Hollywood kan by på hva gjelder den slags. Actionscenene tenderer til å bli komisk voldsporno alá Inglourious Basterds og KickAss. Sistnevnte har for øvrig Kingsmans regissør Matthew Vaughn også laget. Det ser man, for Kingsman kan minne om Kick-Ass på mange måter, men med Bondsk innpakning. Vaughn har også stått bak filmen X-Men: First

Class, noe som kan forklare den smakfulle bruken av Hollywood-action. Den første halvtimen ser det noe mørkt ut for filmen. Manuset jobber mot filmen den første halvtimen. Det føles som om filmen er redd for å ikke få med seg publikum gjennom filmen og derfor forklares mye av eksposisjonen til minste detalj. Heldigvis klarer filmen å overraske med noen store plot-twister, og når sitatet «If you save the world, we can do it in the asshole» kommer, forstår man at dette ikke er en konvensjonell samlebåndsproduksjon fra Hollywood. Det er Colin Firth som bærer filmen på sine skuldre med sin eleganse og skreddersydde sorte dress. At Michael Caine (Batman, Inception) også er med, gir hele filmen en flott aura. Å se Norges egne Bjørn floberg, kjent som Hamre i filmene om Varg Veum, som svensk statsminister er også en morsom kuriositet for oss nordmenn. LARS VOLDEN

Livets overraskelser Bok Roman «Not That Kind of Girl» Forfatter: Lena Dunham Forlag: Fourth Estate

F

orfatteren, Lena Dunham, er skaperen og en av stjerneskuespillerne i HBOserien Girls. Dunham har nylig utgitt boken Not That Kind of Girl, som er en samling av personlige essay. Hun har blitt anerkjent for å være en original, vis og morsom forfatter i nåtidens samfunn – et samfunn med fokus på personlig utvikling og det å finne sin ”rette” plass i hverdagen. Bokens er oppdelt i tema. Forfatteren fordyper seg innenfor og deler pinlige historier om “kjærlighet og sex”, “kroppen”, “vennskap”, “jobb” og “det store bildet”. Dunham`s personlige refleksjoner, skildringer av situasjoner og åpne ærlighet baseres på en feministisk tankegang. Kvinners ”svakhet” blir opphøyet og hannkjønnet har en tendens til å bli latterliggjort i de korrekte sammenhenger.

En spesiell hendelse setter tankehjulene i aksjon. En seksuell erfaring i beruset tilstand blir skildret og senere kommer det frem at det kanskje var en voldtekt. Spørsmålet om egenskyld oppstår. Dunham sin karakterutvikling i Not That Kind of Girl viser til en bevisstgjøring av en samfunnskonflikt som er gjeldende og under stadig forandring i dagens samfunn. Å lese Not That Kind of Girl kan neppe anbefales. Boken hadde en tiltrekningskraft grunnet alt oppstyret den ble tildelt, men den skuffet. Skildringene kan være humoristiske, men er likevel av en lav litterær kvalitet. Innholdet blir for enkelt og illustrasjonene bekrefter at dette er en bok som er egnet for tenåringsjenter som ønsker å forstå seg på det livet tilbyr av gutter, sex, kropsidealer, vennskap og framtidige drømmer. Det er likevel nødvendig å nevne at Dunham sin ærlighet om psykiske svakheter og blomstrende karriere gir håp om at alt er mulig. Not That Kind of Girl inspirerer leseren til å følge og jobbe for sine drømmer. HEIDI HAUGSAND


30 STUDENTLIVET

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

#INSIDEBI

@hokuspokussofus

@danielgauslaa

@miroyna

@INSIDEBI

YO! Sushi, den som venter på noe godt, får laks Østbanehallens nye konsept har det klengende navnet ”Ø”. Passende nok er det også lyden du lager når du får regningen hos YO! Sushi.

@hokuspokussofus

QUIZ AV MIRIAM ØYNA 1. Hvilken lov vedtok Stortinget å endre den siste uka, et vedtak som Norsk studentorganisasjon applauderte? 2. Hva heter årets BI-revy? 3. Hvor mange har søkt på stillingen som rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus? 4. Hvem ble kåret til Årets Urørt? 5. Når går Bergensbaneløpet av stabelen? 6. Hvem arrangerer JenteCamp, hvor Anita Krohn Traaseth er blant foredragsholderne?

YO! Sushi er en britisk resturankjede som nå har åpnet sin første restaurant i Oslo sentrum. Konseptet deres er hentet fra den japanske tradisjonen med kaitenzushi, eller sushi på bånd. Her er tanken at du har noen som lager en variasjon av sushi, sashimi og andre japanske retter og plasserer disse på et bånd som går forbi der kundene sitter. Et relativt morsomt konsept, der du står fri til å velge og vrake mellom mange smakfulle biter. Det vil si, i YO! Sushis tilfelle, om du sitter på riktig sted, om personalet ser deg, og om du er villig til å vente i 30 minutter. Selve serveringsområdet er å finne nesten i midten av Ø og er ganske stilfullt i design med vekt på treverk. Selve stolene er litt varierende i komfort, fra sofastoler med god ryggstøtte, til krakker som er mildt sagt

ubehagelige. Dessverre var det også der jeg havnet på turen dit. Å få bord er ikke så vanskelig. Du finner et som er ledig, og så går du til disken og informerer om at du sitter der. I utgangspunktet ble jeg fortalt at hvis du satte deg, ville noen komme bort, men ut ifra det jeg så fra nye som satte seg ned etter oss, medførte det ganske mye venting. Etter at du har tatt plass, er det bare å velge fra båndet det du ønsker, og fargen på fatet bestemmer hvor mye det koster, og her varierer prisene fra 25 kroner til 89 kroner. Du har også en meny du kan bestille ting fra om du ikke ser dem komme forbi deg på båndet. Det eneste du skal trenge å gjøre, er å trykke en knapp, som får et lys ved plassen til å lyse, og så kommer noen bort. Akkurat som på et fly. Alt dette høres ganske greit ut, problemet er at det stor forskjell mellom teori og praksis. For det første så det ut til at alle de gode bitene forsvant før de noen sinne kom bort til der jeg satt, og det som nådde bort var laks med ris, laks uten ris, laks som var stekt og frityrstekt noe, som like greit kunne ha vært laks. I tillegg kunne du også velge crabsticks i alle tenkelige permutasjoner. En

gang i blant kom det noe med nudler og noe med grønnsaker, men totalt sett smakte alt mer eller mindre likt. Det smakte akkurat like imponerende som ferdigsushi på Meny, bare litt ferskere og betraktelig dyrere. Jeg prøvde å bestille en gyoza med grønnsaker (grønnsaker innbakt i en tynn deig og pannestekt), for å variere smaksopplevelsen, men etter 20 minutter venting var det ennå ingen sted å spore, og etter å ha trykket tre ganger på knappen som tilkaller personalet uten at noen dukket opp, ga jeg det prosjektet opp. I tillegg ble den gode atmosfæren ganske ødelagt da noe jeg vil tro var sjefen på stedet skrek bestillinger fra andre siden av området i en keitete og relativ uhøflig måte mens de ansatte hadde blikket stivt og jobbet så svetten sprutet. Av drikke fikk jeg valget mellom vanlig varm Pepsi, eller litt mindre varm vanlig Pepsi. I alle fall tror jeg det var det eneste valget, for det var det jeg fikk da jeg bestilte Pepsi Max. Da regningen kom på over 200 kroner, ble jeg sittende og lure på om jeg burde sjekke smaksløkene mine hos legen, for ingenting jeg smakte var verd prisen de ba om. Totalt sett tenkte jeg at dette

MATANMELDELSE

YO! Sushi Adresse: Jernbanetorget 1, 0154 Oslo Åpningstider: Mandag - Fredag: 09:00 til 22:00, Lørdag: 11:00 til 22:00, Søndag 12:00 til 20:00

SERVICE

☆☆☆☆☆☆ KVALITET

☆☆☆☆☆☆ LOKALE

☆☆☆☆☆☆ PRIS VS. KVALITET

☆☆☆☆☆☆

var gøy å prøve en gang, men jeg kommer nok aldri igjen, for jeg foretrekker å få god mat uansett hvor jeg sitter, til en pris som står i stil med det jeg får. Om du vil prøve sushi på bånd som fungerer, foreslår jeg at du tar turen til Lillestrøm og besøker Shin Sushi. Akkurat det samme konseptet, bare bedre, hyggeligere og mer smakfullt. Anmeldt av Alejandro Decap

1. Studentsamskipnadsloven 2. Lettvekterne 3. 13 4. Kristian Kristensen 5. 8. - 11. april 6. Næringslivsutvalget ved BI i oslo


STUDENTLIVET 31

STUDENTAVISEN INSIDE TIRSDAG 24. FEBRUAR 2015

STUDENTRADIO

REDAKSJONEN Studentradioen i Oslo og Akershus FM 99,3 / DAB+ (13B)

MANDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Novarkivet 10.00 Das Kapital 10.30 Radio Folkefest 11.00 A-lista 12.00 Heroinhovedstaden 13.00 Det Fiktive Selskab (R) 14.00 Novarkivet (R) 15.00 Das Kapital (R) 15.30 Radio Folkefest (R) 16.00 A-lista (R) 17.00 Heroinhovedstaden (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Bra Trommis 20.30 Sort Kanal 21.30 Lillesalen konsertserie 22.00 Overkill 23.00 Rolige Vibber 23.30 Électronique 00.00 Fri Form Radio

16.30 Juss-Buss (R) 17.00 Duo (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Dokunova (R) Til 19:29 20.30 Sort Kanal (R) 21.30 Lillesalen konsertserie (R) 22.00 Overkill (R) 23.00 Rolige Vibber (R) 23.30 Électronique (R)

ONSDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Tekstbehandlingsprogrammet 11.00 Historietimen 11.30 Emneknaggen (R) 12.00 Snakker ikke norsk (R) 13.00 Duo 14.00 Mevit1814, forelesning TIRSDAG 15.30 Mevit1814, i dybden 06.00 Democracy Now! 16.30 Snakker ikke norsk 07.00 Frokost 17.30 Emneknaggen 09.00 Skumma Kultur 18.00 Democracy Now! (R) 10.00 Vitenselskapet 19.00 Kvegpels 10.30 Grenseløst 20.30 Country Barn 11.00 Teknova 21.00 Spillmatic 11.30 Juss-Buss 22.00 Funkiga Timmen 12.00 Snakker ikke norsk (R) 23.00 Neu 13.00 Du skulle ha vært 00.00 Fri Form Radio (R) der (R) 14.00 Skumma Kultur (R) TORSDAG 15.00 Vitenselskapet (R) 06.00 Democracy Now! 15.30 Grenseløst (R) 07.00 Frokost 16.00 Teknova (R) 09.00 Skumma Kultur

10.00 Nova Noir 12.00 Det Fiktive Selskab 13.00 Ærlig talt (R) 14.00 Skumma Kultur (R) 15.00 Nova Noir (R) 17.00 Ærlig talt 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Kvegpels (R) 20.30 Country Barn (R) 21.00 Spillmatic (R) 22.00 Funkiga Timmen (R) 23.00 Neu (R)

12.00 Radiotjenesten (R) 12.30 Skallebank (R) 13.00 Sånn er det bare 14.00 Det Fiktive Selskab (R) 15.00 Du skulle ha vært der (R) 16.00 Reservebenken 17.00 Lillesalen konsertserie 18.00 Pils og plater 20.00 Goodshit (R) 21.00 Nova Amor (R) 22.00 Dub Dubhead (R) 23.00 XO Hiphop (R)

FREDAG 06.00 Democracy Now! 07.00 Frokost 09.00 Skumma Kultur 10.00 Opplysningen 99.3 11.00 Nyhetsfredag 12.00 Radiotjenesten 12.30 Skallebank 13.00 Bra Trommis (R) 14.30 Klagenemnda (R) 15.00 Opplysningen 99.3 (R) 16.00 Nyhetsfredag (R) 17.00 Radiotjenesten (R) 17.30 Skallebank (R) 18.00 Democracy Now! (R) 19.00 Nova Nedstrippa 20.00 Goodshit 21.00 Nova Amor 22.00 Dub Dubhead 23.00 XO Hiphop

SØNDAG 01.00 Novanatt 07.00 Tanketog 08.00 Jazzonen (SriB) 09.00 Tidig (SriB) 10.00 Nova Noir (R) 12.00 Dokunova 12.30 Klagenemnda 13.00 A-lista (R) 14.00 Du skulle ha vært der 15.00 Sorgenfri 16.00 Snakker ikke norsk 17.00 Das Kapital (R) 17.30 Historietimen (R) 18.00 Opplysningen 99.3 (R) 19.00 Emneknaggen (R) 19.30 Nyhetsfredag (R) 20.30 Bra Trommis (R) 22.00 Spillmatic (R) 23.00 Nova Nedstrippa (R)

LØRDAG 01.00 Novanatt 09.00 Best of Frokost 11.00 Heroinhovedstaden (R)

TIRSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Komfortsonen 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer

21:00 Kinosyndromet (R) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet ONSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00: Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 MMA-Revyen 23:00 Offside (R) TORSDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet

11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

12:00 Kroppslig 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Touchdown 22:00 Vinterhagen (R) 23:00 Hardcore (R) FREDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet Mir 12:00 Lydmuren 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

SØNDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Historietimen (R) 10:30 Radiodokumentar 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Jazzonen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

LØRDAG 07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet

Studentradioen i Trondheim FM 100/106,2 + Nettradio MANDAG 16.00 Postblueskolleksjonen 17.00 Uillustrert vitenskap 18.00 Alle elsker mandag TIRSDAG 16.00 Popstase

17.00 Påtirshda 18.00 Blyforgiftning 20.00 Bokbaren ONSDAG 16.00 Harselas 17.00 Ctrl+Alt+Delete 18.00 Reservebenk 19.00 Gumbo ya ya

TORSDAG 15.00 Filmofil 16.00 Filmofil 17.00 Live 19.00 Hittegodsklinikken FREDAG 15.00 Neste helg 16.00 Neste helg

17.00 Irie Radio 18.00 Feber 20.00 pink/noise LØRDAG 13.00 Garasjen 17.00 Sagtann 19.00 Institusjonen

SØNDAG 15.00 Postkåkk 16.00 Nashville 17.00 Lydsjokket 18.00 Gretne gamle gubber 20.00 Musikk elektrisk

Studentradioen i Volda Nettradio: voldastudentradio.no MANDAG 18:00 – 19:00 Appførsel 19:00 – 20:00 Peiling 20:00 – 20:30 Nudler uten krydder 20:30 – 21:00 Min kamp 21:00 – 22:00

Blondekant og kamferdrops TIRSDAG 18:00 – 19:00 Sport er ALT 19:00 – 20:00 Veni, Vidi, Vici 20:00 – 21:00 Hus-

morporno 21:00 – 22:00 Vors med Forsman og Brunost ONSDAG 18:00 – 19:00 Globus 19:00 – 20:00

Ansvarlig redaktør Miriam Øyna Redaksjonssjef Sara Neziri Nyhetsredaktør Daniel Gauslaa Debattredaktør Even Rasmussen Kultur- & featureredaktør Sofus Greni Økonomiredaktør Tarjei Garsjø Nettredaktør Stilling ledig

Kontakt ansvarlig redaktør E-post: miriam.oyna@inside24.no Telefon: 417 50 477

Plateprat TORSDAG 18:00 – 19:00 For kul for skolen 19:00 – 20:00 Sleggje 20:00 – 21:00 Absolute Music

FREDAG 18:00 – 18:30 PL Fantasy 18:30 – 19:00 9 av 10 nordmenn

Hans Iver Odenrud (FRANKRIKE) hans.odenrud@inside24.no Christoffer Sapienza sapienza@inside24.no

Generelle henvendelser post@inside24.no

Silje Fredrikstad (AUSTRALIA) silje.fredrikstad@inside24.no

Desksjef Fredrik Ulla Staurset desken@inside24.no

Vina Abdullah vina.abdullah@inside24.no

Redigerere Emma Rokseth Kenny (AUSTRALIA) emma.rokseth@inside24.no

Oskar Gårdsrud Paulsrud oskar.paulsrud@inside24.no Eirik Løkkemoen Bjerklund eirik.bjerklund@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Heidi Haugsand heidi.haugsand@inside24.no

Malin Tøsdal malin.tosdal@inside24.no

Benjamin Petrovic benjamin.petrovic@inside24.no

Fotosjef Ingunn Straalberg ingunn.straalberg@inside24.no Fotografer David Gallefoss david.gallefoss@inside24.no

Studentradioen i Bergen FM 96,4/106,1/107,8 + Nettradio MANDAG 07:00 Studentmorgen 10:00 Vinterhagen 11:00 Skumma Kultur 12:00 Samfunnet 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Tidig (R) 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Du skulle ha vært der

Grunnlagt 1966 av Einar Corneliussen

Sølve Jacobsen solve.jacobsen@inside24.no Camilla Visjø camilla.visjo@inside24.no Cathrine Angard cathrine.angard@inside24.no

Amanda Borch Pacheco amanda.b.pacheco@inside24.no

Didrik M. Skodje (DANMARK) didrik.skodje@inside24.no Administrasjonen Waqas Mahmood Daglig leder dagligleder@inside24.no

Karl Myrvang karl.myrvang@inside24.no Erling Pande Braathen post@inside24.no

Ajanthan Christopher Økonomiansvarlig

Journalister Iselin Rosvold iselin.rosvold@inside24.no

Saleem Asaf Ali Markedsansvarlig og forretningsutvikler Styret Therese Nesseth Tørlen Styreleder styret@inside24.no

Lars Volden lars.volden@inside24.no June Skoug Haugen june.haugen@inside24.no

Jeanett Søly BI-representant

Merete Granli merete.granli@inside24.no

Iselin Rosvold INSIDE-representant

Julie Tveiten julie.tveiten@inside24.no

Christoffer Honningsvåg Eksternt styremedlem

Hanne Sofie Staalnacke hs.staalnacke@inside24.no

Lars Magne Sunnanå Eksternt styremedlem

Isabell Thorsen isabell.thorsen@inside24.no Charlotte Winther Søderholm charlotte.soderholm@inside24.no

Opplag: 10.000

Mari Westrheim mari.westrheim@inside24.no

Studentavisen Inside drives på frivillig basis av og med studenter. INSIDE ble stiftet i oktober 1966 av Einar Corneliussen og har siden den tid vært tilknyttet Handelshøyskolen BI. Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) eier 100 prosent av aksjene til Studentavisen Inside as. Abonnement Vi sender avisen kostnadsfritt til enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter både i Norge og utlandet. Send en mail til distribusjon@inside24.no for mer informasjon. Avisen utkommer hver tredje uke, hvorav 12 utgaver per årgang. Annonsesalg Tor Gunnar Schøyen Aasnes taa@hsmedia.no Telefon: 62941039 Mobil: 95240815 Alltid oppdaterte studentnyheter www.inside24.no

Besøksadresse: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo

Sosiale medier Facebook: /INSIDEAS Twitter: @INSIDEBI Instagram: @INSIDEBI

Postadresse/faktura: Handelshøyskolen BI Nydalsveien 37 0442 Oslo faktura@inside24.no

Følg oss også på LinkedIn: www.linkedin. com/company/ studentavisen-inside-as

INSIDE arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som måtte føle seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er klageorganet av Norsk Presseforbund, som behandler klager fra allmennheten mot pressen i presseetiske spørsmål. PFU,Rådhusgaten 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. pfu@presse.no / 22 40 50 40


B-AVIS RETURADRESSE: INSIDE, NYDALSVEIEN 37, 0484 OSLO Business Institute av FoXS

STUDENTAVISEN INSIDE WWW.INSIDE24.NO

Sudoku Medium

WWW.FOXS-ARTS.COM

Revysjef for BI-revyen 2015, Camilla Fylkesnes Pettersen (27), sin største drøm er å kunne leve av sin egen musikk. Men akkurat nå er hun travelt opptatt med å være både skuespiller og megler.

Revysjef med mange roller INGUNN STRAALBERG OSLO Beskriv deg selv med tre ord. Gladlaks, morsom og engasjert

1

gjør du som revy2 Hva sjef ? Jeg er vel litt alt-mulig-mann, tror jeg. Litt vaktmester, skuespiller og fordeleren. Eventuelt megleren. Det kommer litt an på hva de vil ha meg til. Hva kan publikum vente seg av revyen ”Lettvekterne”? De kan vente seg karakterer som de kanskje kan kjenne igjen fra gangene på BI, og moro med kjente personligheter fra Norge. Videre kan de vente seg et bra show med litt koreografi og en del spenstige tolkninger av situasjoner som mange av studentene på BI kan kjenne seg igjen i også; enten det gjelder forelesninger eller eksamener.

3

Hva har du lært om deg selv i jobben? Jeg har lært at jeg er et følelsesmenneske, og at jeg må være tålmodig. I tillegg har jeg lært å samarbeide med

4

mennesker som jeg ikke nødvendigvis ville kommet veldig godt overens med ellers, men som man faktisk finner ut at det går an å samarbeide med likevel. Hva gjorde du før du startet på BI? Da hadde jeg tatt en master i utøvende musikk, og en grad i musikkpedagogikk. I fjor jobbet jeg på Rimi, og søkte jobber som musikklærer, samt gjorde litt freelancejobbing som sangpedagog.

5

Hva slags musikk lager du? Hovedsakelig pop, men jeg liker å ha mye elementer fra jazz, vise og funk.

6

Hva inspirerer deg kreativt? Det kommer veldig an på. Det kan være alt fra en melodilinje eller en artist til en fet beat som jeg hører på radioen. Ofte henter jeg inspirasjon fra musikk, men noen spesiell artist er det vel ikke. Tekstmessig kan det være inspirerende å hente inspirasjon fra spesielle hendelser som har skjedd.

7

8

Hva er drøm?

din

største

MUSIKALSK. Fylkesnes Pettersen får god bruk for sin musikalske bakgrunn i «Lettvekterne». Foto: Ingunn Straalberg

Å kunne leve av musikken jeg lager selv. Men hvis jeg skal være realistisk så er det å ha en jobb innenfor kultur, gjerne musikk eller revy, som jeg kan leve av til jeg stryker med. Hva er din største skrekk? Å bli fortalt at jeg ikke duger til det jeg liker best, og måtte ta til takke med en jobb som jeg ikke gleder meg til å dra til. Eventuelt at jeg får en sykdom i halsen som gjør at jeg

9

ikke kan synge. Gir BI deg tyngden du trenger til å jobbe med det du vil? Den årsenheten jeg har nå, kombinert med revyen, gjør det. Jeg har lært veldig mye rettet mot kultur og revy i vervet mitt, samt mye praktisk som skal ordnes rundt revyen og fått innsikt i hvor prioriteringene må legges. Viktige deler som økonomistyring og forbrukeratferd, og hvordan jeg kan lede et team, har jeg

10

Ambisjoner om å jobbe i finansnæringen? Da bør du bli studentmedlem i Finansforbundet. • • •

Gratis seminarer Nettverkstreff Studiestipend

Les mer om tilbudene på: finansforbundet.no/student

SIST OG MINST Navn: Camilla Fylkesnes Pettersen Alder: 27 Stilling: Revysjef for BI-revyen 2015 Studerer: Årsenhet i markedsøkonomi Fra: Fetsund Antall kaffekopper daglig: 3 – 4 Timer på BI daglig: 9 timer i snitt fått veldig bruk for. ingunn.straalberg@inside24.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.