samfunnstoff – Vi har fulgt ulike innvandrergrupper over lengre tid, noe som gir et riktigere bilde av situasjonen enn gjennomsnittsstatistikk. For flyktninger finner vi at de fleste kommer rimelig raskt ut i jobb. Deretter ser vi, overraskende nok, at mange faller ut av sysselsettingen igjen innen 5-10 år. Her begynner forskjellene i sysselsetting i forhold til etnisk norske å øke, og vi ser altså en reversering av integreringen, sier Røed. Røed mener det er vanskelig å gi en klar forklaring på fenomenet, men peker på at innvandrere er spesielt følsomme for konjunktursvingninger.
Natnael Hagos, mann, 26 år, Eritrea Jeg kom til Norge for 3,5 år siden og er akkurat ferdig med introduksjonsprogrammet. Nå går jeg på videregående. Det har gått greit, jeg har vært heldig og fikk en integreringskonsulent som har hjulpet meg masse! Men det var veldig vanskelig å få venner da jeg kom til Norge. Mitt tips til andre innvandrere er å delta på gruppeaktiviteter, for eksempel fotball. Røde Kors har også mange gode tilbud, spesielt Flyktningguide, som gjør det lettere å bli inkludert i samfunnet.
«sammenligner vi oss med land det er naturlig å måle oss mot, gjør vi det imidlertid ikke så verst – Flyktninger får oftere jobb i bedrifter som allerede går dårlig, og stillinger som er lett å kutte i nedgangstider. De er ofte sist inn, noe som betyr at de er først ut, og må denne gangen klare seg uten hjelp fra integreringsapparatet. Språkproblemer og en viss grad av rasisme gjør det også vanskeligere å bli ansatt - en del arbeidsgivere er mer usikker på kompetanse og utdanning flyktninger har med seg fra utlandet, enn den de får her. Røed peker også på at en del flyktninger jobber i lavtlønnede yrker, noe som kan gjøre at motivasjonen for å komme seg tilbake i arbeid er mindre enn for de fleste nordmenn. – For mange er ikke inntektstapet ved å gå på trygd særlig stort. På spørsmål om hva han tror kan bedre situasjonen, trekker Røed på det. Han påpeker at dette jo er det store spørsmålet. – Økt kompetanseutbygging hadde
»
imidlertid hjulpet, da vi ser at innvandrere med utdanning herfra gjør det markant bedre enn de med samme utdannelse hjemmefra. Muligens må vi også ta inn over oss at ikke alle flyktninger er i stand til å sysselsettes, da de ofte kommer hit med traumer og handicap. Sammenligner vi oss med land det er naturlig å måle oss mot, gjør vi det imidlertid ikke så verst. Integrering er mer enn sysselsetting Selv om full sysselsetting kan være urealistisk, er Anne-Marit Presterud, fra Etat for inkludering, klar på at full integrering må være et mål. – Å ikke bli godt integrert i samfunnet gjør en mye mer sårbar for radikalisering, noe vi jobber aktivt imot, sier hun. Mye av debatten rundt integrering har det siste året handlet om norske verdier - hva de er, og hvorvidt de er truet. Presterud mener denne debatten trenger nyansering, og at mye kan løses med god
Abdi Najib Mohammed, mann, 25 år, Somalia Jeg har vært i Norge i 11 år. Da jeg kom hit begynte jeg først på språkskole på Nygård skole, deretter på vanlig ungdomsskole. Jeg var jo veldig ung, så integreringen gikk automatisk. Nå har jeg mange ulike venner og et stort nettverk. For tiden tar jeg opp fag som privatist, og jobber sammen med Caritas som en bro til det somaliske miljøet. På sikt vil jeg studere statsvitenskap.
kommunikasjon. – I introduksjonsprogrammet har alle femti timer samfunnsopplæring på sitt eget språk. Her går vi gjennom alt fra kvinnesyn, til demokrati og konseptet dugnad. Hun forteller at det ved et par anledninger har kommet barn av
Anne-Marit Presterud
tirsdag 06. februar 2018
stoff 11