Page 1

bergen 

• 

t i r s dag 06. f e b r u a r 2018  

f y l l a h a r a l d r i s k y l da

pikk og politikk

• 

n r 22  

• 

å r ga n g 3

n å r gat e k u n s t ko l l i d e r e r


innholdstoff

4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6

ALLE KJENNER EN OVERGRIPER

7-12

VEIEN TIL VAFLENE

15

FYLLA HAR ALDRI SKYLDA

16-17

IDEOLOGI OG PRAKSIS

18

UNDER BELTESTEDET

19-21

UTSTYRSGALSKAP

22

QUIZ

23

DIAMOND CLUB

24-25

NÅR GATEKUNST KOLLIDERER

26-27

LØST GJENFORTALT

28

24-25

16-17

7-17

MÅNEDENS DEBUTANT

30-35

FOTOSTOFF

36-37

TEGNESERIE

38

SE OG HØR HER OG NÅ

39

BERGEN REVELS

26-27

6 ansvarlig redaktør kulturreaktør fotoredaktør

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Anne Aase Rokkan Henrik Follesø Egeland

illustrasjonsansvarlig

Ida Neverdahl

art director

Ida Woldsund

redaksjonen

Olve Hagen Wold, Pia Jonsson, Audun Brendbekken, Ingeborg Katie Åtland, Anna Eitrem, Mathias Juell Johnsen, Natalie Preminger, Henrik Moberg, Paul Wahlstrøm Jæger, Martin Hjelle

foto/illustrasjon Maiken Larsen Solholmvik, Fredrik Geving Bedsvaag, Gry Dahl, Ola Olsen Lysgaard

grafikere Ida Woldsund, Frida Strømme

daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Ida Neverdahl


lederstoff

DEN UBRUKTE KOMPETANSEN Tenk deg en situasjon hvor Norge blir invadert av et annet land. Eller en situasjon hvor ekstremistiske strøm­ ninger kommer til makten og du ikke lengre får lov til tro på den guden du vil. Kanskje du til og med fratas retten til ikke å tro på en gud i det hele tatt. Hva ville du gjort?

har funnet en løsning på hvordan vi kan integrere disse menneskenes kompetanse i samfunnet. Det vitner om en tankegang hvor vi undervurderer. Ikke bare menneskene som kommer fra andre kulturer enn vår, men også det grunnleggende utdanningssystemet til land som ikke ligger i Europa.

For oss i Norge er dette vanskelig å forestille seg. Den trygge velferdsstaten har svøpt oss inn i alle privilegier den kommer med. Gratis utdanning, trygde­ordninger, barnebidrag og gratis helsetilbud er bare noen få av dem.

Med dette mener jeg ikke at et menneske med en ut­ danning som ikke når kompetansemålene i Norge skal få en lisens eller vitnemål rett i hånden. Det jeg mener er at vi burde se mot våre naboer i øst som kan tilby menn­esker som al-Husein en mulighet til å bidra i et nytt samfunn uten å måtte sette livet på vent i flere år.

UTDANNET, MEN ARBEIDSLØS Dette er ikke en standard for verden i dag. I 2015 kom Alle flyktningene vi har snakket med i dette nummeret det 31 145 asylsøkere til Norge. Å komme hit er ikke har et ønske om å være en ressurs for Norge. Vi må legge bare en dans på roser. Forestill deg å komme til et annet til rette for at de som besitter ressurser får muligheten klima, et språk som du aldri til dette. har hørt før og en relativt to av ti flyktninger har Når det kommer til inte­ homogen kultur. grering, må vi slutte å høyere utdanning Mange av flyktningene som snakke om norske verdier kom til Norge i denne peri­ som brunost, langrenn oden, kom fra land hvor det ikke finnes tilbud for ut­ og bunad. Her synes jeg vi skal se til Max Weber og danning etter grunnskolen dersom du ikke har penger. Emile Durkheims tolkning av begrepet som kulturell Tall fra SSB viser likevel at to av ti flyktninger har arv som forenes av nye impulser og samhold på tvers av høyere utdanning. Disse kommer med en kompetanse klasser, regioner og etnisitet - selvsagt med grunnlegg­ Norge kan benytte seg av. ende normer i bunnen. God integrering er inkludering. En god start her er å tilrettelegge for at mennesker med I 2015 skrev Stoff om Muhamad al-Husein, en tannlege kompetanse får bruke denne. fra Raqqa i Syria som fikk innvilget asyl i Norge. Ett år og seks måneder inn i oppholdet snakket han forståelig norsk, men stod fortsatt uten arbeid og gikk på NAV. Å få tannlegelisens i «verdens beste land» fikk han beskjed om at kom til å ta flere år. Han ble tipset om å dra til Sverige der det å gå opp til eksamen ville ta mye kortere tid, og lisensen også ville være gyldig i Norge.

«

»

I denne utgaven har Stoff tatt et dypdykk i integrerings­ prosessen i Bergen kommune. Her møtte vi blant andre­ Andrew Deeb fra Syria som har en utdanning innen elektronisk markedsføring og reklame fra hjemlandet. Likevel går han på NAV, etter at han fikk beskjed om at strøjobbene han klarte å skaffe seg på egenhånd ikke var relevant for kompetansen han sitter på. Men en jobb hvor han får benyttet seg av utdanningen sin, det får han ikke. INTEGRERING = INKLUDERING Norge står i en situasjon der vi har ressurser til å ta i mot mennesker i nød. Da er det et stort problem at vi ikke

04 stoff

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 06. februar 2018


Foto Linn Heidi Stokkedal

Foto Julia Nagle

Foto Audun Selnes

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du skulle ha problemer med å finne ut det selv. Ellen Andrea Wang Musiker

Øystein Braut Musiker

Mats Dawg Musiker

Hvis du allerede ikke gjør det; Bo i kollektiv! Flytt sammen med noen du kjenner og noen du ikke kjenner. Kollektivet er hjemme, frisonen og felleskapet du trenger etter å ha vært på skolen. Det er avkoblingen din. Noen liker å lukke døra og være alene på rommet sitt etter en hektisk dag, mens andre ønsker å dele dagens opplevelser, sorger og gleder. Det er de enkle ting i hverdagen, som at noen spør deg om hvordan du har det og hvordan dagen din har vært. Når daten ikke gikk som planlagt og en trenger omsorg kledd i pysjamas, litt for dyr strawberry cheesecakeis fra Deli og Jane The Virgin. Kollektivet er der for deg!

For å komme deg trygt gjennom skoledagen trenger du næring, både flat, fuktig og immateriell. Her er noen tips:

Det jeg syns du skal gjøre, er å lære deg å gjøre det du liker, og innimellom gjøre det på HELT FEIL MÅTE. Dette er viktig for meg. Åpenbart finnes det situasjoner der ting må gjøres på riktig måte, men hør her – vi lever i en verden der folk mottar styggelige vederlag for å si og gjøre det riktige, fordi de kan måle og vurdere hva som er mest riktig, sånn at alt blir mest mulig riktig og lett å måle.

Stå sammen trangt på kjøkkenet mens du venter på at stekepanna skal bli ledig, eller lage en deilig fellesmiddag! Kjøkkenet er der de virkelige gode samtalene finner sted. Følelsen når du må snylte litt på syltetøyet i hylla til Hanna til frokosten samtidig som du kjenner på angsten for å bli tatt på fersken. Eller når du får en litt sur melding fordi du har glemt å kjøpe toalettpapir, for denne uka var det jo din tur. For ikke å glemme de evige vaskelistene, og å stå opp en time tidligere for å forsikre deg om at dusjen har nok varmt vann.

• Drikk øl på rett side av byen. La turistene ta seg av resten.

Ah – livet! Kollektivet er stedet du lærer deg å si i fra og kjenne på egne grenser. Det er stedet du lærer å ta ansvar og ta hensyn, ikke bare for deg selv men for bofelleskapet. Kjærlig hilsen fra tidligere kollektivbeboer i Sorgenfrigata 6a.

tirsdag 06. februar 2018

• Når du lager hjemmelaget pizza, lag dobbel porsjon av pizzabunnen. Trill boller av den deigen som er til overs og legg de på en stekeplate i kjøleskapet over natta. Stek de på ca 200 i ca 10 min om morgenen, så har du ferske, deilige rundstykker både til frokost og lunsj, gratis. • Sjekk ut ALLE konsertene som Perfect Sounds Forever setter opp på Landmark. Du kommer ikke til å digge alle, men fy fankern så mye fett du kommer til å se. Gi det feks et forsøk på Ty Segall til sommeren.

• Sjekk ut vidden, den er helt rå. Man kan for eksempel gå på telttur der oppe. • Se alle filmene på BIFF. Der er det mye snadder og filmer fra hele verden. Det er kult det. • Ellers, bare vær kul og snill med folk, så pleier det meste å ordne seg til slutt.

Vel, jeg er redd for at dette er en dum loop som kan ta oss til et dumt sted. Jeg syns du skal følge med når du skal lære deg det du skal lære deg, sånn at du aner konturene og rammene og hovedtrekkene og de store skiftene, i det du interesserer deg for, sånn at du kan gjøre basistingene og si “hei, dette er enkelt”. Så tar du på deg et jævelsmil og gjør det totalt motsatte av det verden forventer av deg, i akkurat rett øyeblikk, sånn at du plutselig har lagd noe helt nytt og veldig kult. Menneskene - de vil nesten alltid vise deg noe, og alltid, alltid fortelle deg hva som er den rette måten å gjøre noe på. Jeg syns ikke så mye om det akkurat i denne teksten. Flott med oppskrifter, men, kan vi gjøre noen feil her og se hva som skjer? Jeg snakker ikke om å gjøre dårlig arbeid når noen ber deg om godt arbeid, eller om å være kjip med levende vesener og kulturer. Jeg snakker om å bare fucke litt med TINGENE sånn at vi ikke beveger oss mot en glatt enighet som føles komfy fordi vi er så slitne av å prøve å gjøre det helt riktige og helst bare vil ta helg. Bare gjør det helt feil når du får muligheten, det er gøy for meg. Uheldigvis innebærer dette å skjønne hva som er den riktige måten å gjøre ting på, så det er bare å få seg noe søvn. Husk å ringe mammaen din.

stoff 05


KO M M E N TAR s to f f

KAN DU GÅ GOD FOR HVORDAN VENNENE DINE OPPFØRER SEG

PÅ NACHSPIEL?

Det er stor sannsynlighet for at du kjenner noen som har trakassert noen. Tekst Anna Eitrem Illustrasjon Ida Neverdahl

Det er ikke uvanlig å riste på hodet av oppførselen til vennene sine innimellom, spesielt om det er alkohol involvert. «Han er så klønete når han flørter», «han skjønner ikke når folk ikke er interessert», eller «hun går ofte over streken når hun drikker». Dessverre er det altfor mange som avfeier venners oppførsel som helt ufarlig, og bare litt flau. #metoo har vist oss at den type tankegang kan ha alvorlige konsekvenser. Kulturen i norske ungdomspartier viser at dette er en høyst relevant problemstilling, også for vår generasjon. Aldri bare overgriper Virkeligheten er sjelden svart-h­vitt. Bevis for overgrep blir sjeldent pres­ entert oversiktlig og krono­ logisk slik at man kan ta et objektivt standpunkt til det som har skjedd. Det er dermed lite sannsynlig at du vil se en av vennene dine trakassere noen. Men vet du egentlig om den

06 stoff

« at din gode kamerat aldri har gått over streken overfor deg, betyr ikke at han ikke kan gjøre det mot andre » stupfulle kameraten din tar et nei for et nei? Om svaret er «nja», burde det fra nå av være nok til å stille spørsmål. Ingen er «bare overgripere» hele tiden. Kristian Tonning Riise og Ulf Leirstein er sikkert morsomme og omsorgsfulle venner, med gode relasjoner til mange rundt seg. Men at din venn aldri har gått over streken overfor deg, betyr ikke at vedkommende ikke kan gjøre det mot andre. Andre som kanskje har vesentlig lavere alder, eller står i et skjevt maktforhold. Det er viktig å være bevisst på egen sosial posisjon i vennerelasjoner.

Still spørsmål Vi må tørre å stille spørsmål og snakke om #metoo med vennene våre. Diskutere ulike scenarier om sex og fest. Hva mener dere er greit? Spør vennene dine om hvordan #metoo har fått dem til å reflekt­ere over tidligere oppførsel. Ikke bare kan man forhindre at noen blir trakassert av noen du er glad i, man kan også beskytte vennene sine mot seg selv. Familie og venner skal ikke utelukkende støtte hverandre, de skal også gi sosial korreksjon. Og er du vitne til noe du mener er ugreit, si tydelig ifra. For er det én

ting vi har lært av #metoo er det at når dårlig oppførsel først faller ut av skapet som skjeletter, er det for sent å si unnskyld. Det betyr ikke at det er for sent å kontakte mennesker man mistenker at man kan ha begått urett mot, eller at man ikke kan reflektere over og lære av egne feil. Hovedansvaret til et overgrep er bare overgriperens. Likevel er det tydelig fra alle de tusen historiene som har kommet frem de siste månedene at det er mange som burde ha stilt spørsmål. Det er flere stygge situ­ asjoner som kunne ha blitt avverget. Still heller ett spørsmål for mye enn å stå på sidelinjen som en feig tilskuer. Man kan unnskylde barn i skolegården som ikke grep inn mot mobbing, men det er vanskeligere å sympatisere med voksne som bare synes det hele ble litt «ubehagelig».

tirsdag 06. februar 2018


samfunnstoff

veien til vaflene

Få ting splitter folk som integreringsdebatten. Stoff har gjort et dypdykk i den norske prosessen, for å forstå hva som egentlig møter flyktningene når de kommer hit. Tekst Anne Aase Rokkan, Pia Jonsson Foto Henrik Follesø Egeland

– Flyktningene må motiveres til å ta initiativ! Man får inntrykk av at det bare er å stille på et norskkurs, så kan man gå rett ut i jobb etterpå. Det er ikke realistisk, og å gi inntrykk av det, er å gjøre flyktningene en bjørnetjeneste. 26 år gamle Andrew Deeb fra Syria sitter fremoverlent når han snakker.

tirsdag 06. februar 2018

Han er glad for å få muligheten til å dele sine erfaringer, og har mye på hjertet når det kommer til integrering. – Jeg fikk veldig lite ut av det toårige introduksjonskurset kommunen tilbyr. Det var dårlig planlagt, lite individuelt lagt opp, og føltes som bortkastet tid for min del.

Integrering bak kulissene Få ting setter sinn i kok og hjerter i brann like raskt som en diskusjon om integrering. Noen mener vi er for snille og lar oss utnytte, andre at vi bør ta imot langt flere. Men hva er egentlig integrering? Hvordan fungerer den? Hva mener de som jobber med integrering? Hvordan oppleves integreringsprosessen for

en flyktning i Norge? Og ikke minst - når er man egentlig integrert? Stoff har forsøkt å titte inn i kulissene, og tok en prat med de dette egentlig handler om.

stoff 07


samfunnstoff

Regjeringen legger premissene for hvem som får opphold i Norge, og ut fra disse er det UDI som avgjør i hvert enkelt tilfelle. Videre bevilger regjeringen penger til integreringsprosessen. Hvor mye som gis, og til hvilke formål, må godkjennes av Stortinget via statsbudsjettet. Dermed er det ikke så store endringer ved regjeringsskifte som en fort kan få inntrykk av. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) (IMDi) har ansvaret for å gjennomføre regjeringens integreringspolitikk. IMDi var inntil nylig underlagt Justisdepartementet, men er nå flyttet til Kunnskapsdepartementet. Integreringsbudsjettet i 2018 er foreslått å lande litt over 17 milliarder kroner, som er en liten nedgang fra i fjor. 97% av dette forvaltes av kommunene. Kun en tiendedel av totalen brukes på norskopplæring og samfunnskunnskaper, mens nesten 90% går til bosetting og praktisk hjelp Kommunene har ansvaret for integrering i praksis. De anmodes til å ta imot et visst antall, men velger selv hvor mange de takker ja til. IMDi bevilger deretter pengestøtte for hver enkelt de tar imot, i tillegg til støtte til enkelte prosjekter og tiltak kommunene søker om. Pengene som overføres til kommunene er ikke øremerket, men kommunene må blant annet tilby et introduksjonsprogram til de som trenger det. Det første som skjer når kommunen tar imot en flyktning er å finne en passende bolig. De får hjelp med å handle inn det mest nødvendige, hvordan de skaffer seg alt fra busskort til bankkonto, og hvordan det mest elementære i samfunnet fungerer. Alle flyktninger får en personlig integreringskonsulent. Deretter kartlegges de: har de spesielle behov? Helseproblemer? Utdanning eller arbeidserfaring? Hvilke drømmer har de for fremtiden? Slik tilpasses introduksjonsprogrammet den enkelte flyktning Introduksjonsprogrammet er obligatorisk for alle mellom 18-55 år, og inneholder norskkurs, samfunnsopplæring, grunnskole, videregående, arbeidstrening - alt etter hva flyktningene har behov for. Programmet varer i utgangspunktet i to år, men noen blir ferdig raskere, og andre trenger en forlengelse på opp til ett år. Målet med programmet er at flyktningene skal bli selvhjulpne, og at de etter fem år ikke lenger skal koste samfunnet noe. Flyktninger som er i gang med programmet, får en stønad på 187 000 kr i året. Denne gis per person, så dersom en husholdning vil ha full uttelling, må begge de voksne delta på fulltid. Stønaden blir redusert dersom flyktningene har for høyt fravær, og fungerer ellers som normal lønn. Per nå er 43% av flyktningene i Bergen selvhjulpne etter to år i introduksjonsprogrammet, 60% er det etter tre år. Bergen kommune sitt integreringsbudsjett var i fjor på 450 millioner kroner, inkludert administrasjon og drift. Av dette gikk 13% til introduksjonsprogrammet, og 32% til stønader. De to siste årene har Bergen til sammen mottatt 1300 flyktninger, noe som er langt over normalen. I år kommer 200, og fem av dem er enslige mindreårige Ikke-statlige organisasjoner og private prosjekter kan søke økonomisk støtte hos både kommunene og IMDi. I tillegg legges enkelte tjenester ut på anbud til disse organisasjonene. I Bergen er Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Caritas blant de største ikke-statlige aktørene.

08 stoff

tirsdag 06. februar 2018


samfunnstoff

Naima Abdi Ibrahim og Abdi Najib Mohammed

Delte erfaringer Vi treffer Andrew Deeb, og fem andre flyktninger, i Caritas’ lokaler i Bergen. Caritas er en internasjonal organisasjon som driver med norskkurs, leksehjelp og karriereveiledning. Organisasjonen er drevet av St.Paul katolske menighet, men tar i mot innvandrere med alle etnisiteter, religioner og legninger. Bergen kommune har kjøpt leksehjelp av Caritas, og her møtes deltagerne flere ganger i uken. Ifrah Abdollah, kvinne, 26 år, Etiopia Jeg kom til Norge for 2 år og 9 måneder siden. Jeg er ferdig med introduksjonsprogrammet og søker for tiden på jobber, men har ikke fått noe enda. For meg har integreringen vært super, jeg har aldri hatt noen vonde opplevelser. Jeg syntes det var kult å komme til Norge, selv om det er ganske kaldt. Jeg ble først venner med mine hyggelige naboer på mottaket, men nå er jeg venn med alle typer mennesker. Mitt tips til andre innvandrere må være å ikke bli redd! Utlendinger blir ofte redde, og tar ikke kontakt med andre. Ikke vær redd for at de ikke skal forstå deg! I virkeligheten må du faktisk snakke med folk.

tirsdag 06. februar 2018

Alle vi snakker med her er ferdige med introduksjonsprogrammet, og burde ideelt sett vært i jobb eller videre studier. Enkelte føler seg imidlertid langt i fra klare for dette, og deler Deebs syn på introduksjonsprogrammet. 24 år gamle Naima Abdi Ibrahim fra Somalia, som har bodd i Norge i fire år, savnet tettere oppfølging under norskopplæringen. – Kurset var helt OK, men jeg ønsket meg litt mer tilpasning. På kurset satt vi 20 stykker i et rom og pugget grammatikk. Her på Caritas fokuserer vi mer på å snakke sammen, og de presser oss til å praktisere språket mye mer. Jeg skulle ønske jeg hadde blitt

oppmuntret til å engasjere meg mer på norskkurset. Andre i gruppen har gode erfaringer fra programmet. Natnael Hagos, som er 26 år og kom til Norge fra Eritrea for tre år siden, skryter av tilbudet. – Jeg var heldig og fikk en integreringskonsulent som har

– Flyktninger har to år på seg til å lære norsk, gratis, med stønad! Dessverre kommer mange ut med dårlige kunnskaper. NAV er fullt av flyktninger med store ressurser, men som ikke får brukt disse. Det er et stort tap for både samfunnet og den enkelte. Hun

forstår

godt

at

en

del

« det er enormt stor forskjell på de som kommer» hjulpet meg med mye. Alt fra å søke jobber, til å lære språket og bare komme meg ut i samfunnet. Nå går jeg på videregående, og prøver å få meg en deltidsjobb. Ulike behov Veronika Pisch er rådgiver og veileder på Caritas. Hun er utdannet statsviter, og kom hit som arbeidsinnvandrer fra Slovakia for å lære mer om Skandinavia. Siden har hun engasjert seg sterkt for integreringen, og er enig i at flyktninger må motiveres til å integreres raskere.

flyktninger savner mer individuell tilrettelegging. – Det er enormt stor forskjell på de som kommer. Noen kommer med høy utdannelse og er skattebetalere etter to år, mens andre er analfabeter og trenger en helt annen type oppfølging. Etat for inkludering Anne-Marit Presterud er direktør i Etat for inkludering, og har det overordnede ansvar for integreringen av flyktninger i Bergen. Hun sier at

stoff 09


samfunnstoff lever i en urolig verden, og må være forberedt på det som kan komme, sier Presterud. Ikke-statlige bidrag Alle vi snakker med om integrering er enige i én ting, nemlig at innsatsen til ikke-statlige organisasjoner er helt uvurderlig. IMDi gir hvert år støtte til en rekke slike såkalte ressurssentre på integreringsfeltet, og for 2018 gis over 28 millioner kroner, fordelt på seksten organisasjoner. Caritas blir tilgodesett med 2 millioner, og det samme blir Stiftelsen Fargespill. – Fargespill har vært alt for meg! Det har åpnet utrolig mange dører, og det er mye enklere å integreres når du kan ta utgangspunkt i den personen du allerede er, sier Irene Kinunda (27). Hun er født i Kongo, og kom til Norge for 11 år siden, etter to år i flyktningleir.

Veronika Pisch hun er klar over at mange er misfornøyde med introduksjonskurset.

Nå er systemet utvidet, og har kapasitet til langt flere.

– Kommunenes Sentralforbund har akkurat levert resultatene fra en stor undersøkelse de har gjort for oss. Tilbakemeldingene er at kurset er for dårlig, og vi skal nå sette oss ned og ta tak i dette.

– De siste årene har hver integreringskonsulent hatt ansvaret for opp mot 35 flyktninger hver, noe som gir altfor dårlig oppfølging. Vi forsøker nå å sette et tak på 25 stykker per konsulent.

Hun forteller at det kom spesielt mange under det vi kjenner som flyktningkrisen i 2015, og at det derfor ble stort press på kommunene i de påfølgende årene.

Økt oppfølging Presterud sier hun er bevisst på at individuell oppfølging er viktig.

Naima Abdi Ibrahim, kvinne, 24 år, Somalia Jeg kom til Norge for 3 år siden, og er ferdig med introduksjonsprogrammet. Jeg syns programmet var helt greit, undervisningen var veldig generell. Jeg kunne godt tenkt meg mer individuell oppfølging og kartlegging, for å se hva jeg er god og dårlig på. Mitt tips til nye innvandrere i Norge er å pushe seg selv, og ta initiativ. Ikke kast bort tiden! Gå ut av huset, skaff nettverk, integrer deg selv! De ikkestatlige organisasjonene har også et kjempebra opplegg.

10 stoff

– Vi har egne læringsteknikker for analfabeter, og jobber med programmer tilpasset de som integreres raskere enn andre. For eksempel legges videregående nå inn som en mulighet i introduksjonskurset, slik at flere kan komme i gang med utdanning fortere. I 2018 er Bergen kommune anmodet til å ta i mot 200 flyktninger, og av disse er fem stykker enslige mindreårige.

– Jeg var flink til å mase på kommunen om hvilke tiltak som passet meg, lærte språket raskt og kunne begynne på videregående. Her valgte jeg musikk som valgfag, og traff Sissel Saue, som er en av initiativtakerne i Fargespill. Fargespill begynte som et prosjekt i samarbeid med Festspillene i 2004. Tanken var å kombinere norsk folkemusikk med musikk fra andre kulturer. Dermed ble en gruppe mindreårige flyktninger, som var med på prosjektet, til en viktig ressurs. I dag har Fargespill avdelinger i 26 kommuner, og spiller jevnlig forestillinger for en fullsatt Grieghallen.

Andrew Deeb, mann, 26 år, Syria Jeg kom til Norge for 2,5 år siden og er ferdig med introduksjonsprogrammet. Jeg var veldig misfornøyd med dette, og lærte norsk mye enklere andre steder. Alle burde få en konkret, individuell plan, med et realistisk mål å strekke seg etter. Etter å ha ventet tre måneder på arbeidspraksis skjedde det heller ingen ting. Jeg skaffet selv en fulltidsjobb som bartender her i Bergen, men fikk beskjed av NAV om at de skulle hjelpe meg å finne noe mer relevant. Jeg er utdannet innen grafisk markedsføring. Det skjedde heller ikke, og i mellomtiden forsvant bartenderjobben. Nå jobber jeg et par vakter her og der på et kjøkken. Mitt tips til nye innvandrere er å ikke gi opp, selv om du er annerledes og ikke lengre bor i landet du kjenner. Vær sosial, også med nordmenn. Prøv å være bevisst på rollen din, og ikke bland mellom hvordan det var greit å oppføre seg der du kommer fra, og hva som er greit her.

Brochmann-rapporten I 2017 kom den omstridte Brochmann 2-rapporten. Denne regnet på de økonomiske konsekvensene av langvarig høy innvandring, et politisk følsomt tema. Rapporten fant at den viktigste faktoren for hvorvidt vi klarer å beholde dagens velferdssamfunn, er sysselsettingsgraden blant integrert innvandrere.

– Selv om man er i Norge, trenger man ikke glemme alt man kommer fra. Tvert imot kan det du har med deg være en fordel. Som vi synger i den siste forestillingen vi satte opp man må bli det man var for å bli det man er, sier Kinunda og smiler.

« folk tror at å bli

er å bli mest mulig norsk

– Vi har bygget opp et apparat som kan ta imot det dobbelte, og har tilegnet oss mye kompetanse de siste årene. Nå som vi tar imot færre flyktninger på grunn av endrede forhold i Europa, er jeg redd vi må bygge ned kompetansen igjen. Vi

Kinunda mener mange som snakker om integrering ikke vet hva det er. – Folk tror at å bli integrert er å bli mest mulig norsk, men da mener de egentlig assimilering. Man kan fint være integrert og velfungerende uten å ligne på nordmenn!

»

Oppdaterte tall fra IMDi viser at den gjennomsnittelige sysselsettingen blant innvandrere er 60,2 %, mens den er 66,7 % blant den øvrige befolkningen. I januar 2017 skrev tre forskere ved Frisch-senteret, blant andre Knut Røed, en rapport som så på sysselsettingen blant flyktninger på landsbasis.

tirsdag 06. februar 2018


samfunnstoff – Vi har fulgt ulike innvandrergrupper over lengre tid, noe som gir et riktigere bilde av situasjonen enn gjennomsnittsstatistikk. For flyktninger finner vi at de fleste kommer rimelig raskt ut i jobb. Deretter ser vi, overraskende nok, at mange faller ut av sysselsettingen igjen innen 5-10 år. Her begynner forskjellene i sysselsetting i forhold til etnisk norske å øke, og vi ser altså en reversering av integreringen, sier Røed. Røed mener det er vanskelig å gi en klar forklaring på fenomenet, men peker på at innvandrere er spesielt følsomme for konjunktursvingninger.

Natnael Hagos, mann, 26 år, Eritrea Jeg kom til Norge for 3,5 år siden og er akkurat ferdig med introduksjonsprogrammet. Nå går jeg på videregående. Det har gått greit, jeg har vært heldig og fikk en integreringskonsulent som har hjulpet meg masse! Men det var veldig vanskelig å få venner da jeg kom til Norge. Mitt tips til andre innvandrere er å delta på gruppeaktiviteter, for eksempel fotball. Røde Kors har også mange gode tilbud, spesielt Flyktningguide, som gjør det lettere å bli inkludert i samfunnet.

«sammenligner vi oss med land det er naturlig å måle oss mot, gjør vi det imidlertid ikke så verst – Flyktninger får oftere jobb i bedrifter som allerede går dårlig, og stillinger som er lett å kutte i nedgangstider. De er ofte sist inn, noe som betyr at de er først ut, og må denne gangen klare seg uten hjelp fra integreringsapparatet. Språkproblemer og en viss grad av rasisme gjør det også vanskeligere å bli ansatt - en del arbeidsgivere er mer usikker på kompetanse og utdanning flyktninger har med seg fra utlandet, enn den de får her. Røed peker også på at en del flyktninger jobber i lavtlønnede yrker, noe som kan gjøre at motivasjonen for å komme seg tilbake i arbeid er mindre enn for de fleste nordmenn. – For mange er ikke inntektstapet ved å gå på trygd særlig stort. På spørsmål om hva han tror kan bedre situasjonen, trekker Røed på det. Han påpeker at dette jo er det store spørsmålet. – Økt kompetanseutbygging hadde

»

imidlertid hjulpet, da vi ser at innvandrere med utdanning herfra gjør det markant bedre enn de med samme utdannelse hjemmefra. Muligens må vi også ta inn over oss at ikke alle flyktninger er i stand til å sysselsettes, da de ofte kommer hit med traumer og handicap. Sammenligner vi oss med land det er naturlig å måle oss mot, gjør vi det imidlertid ikke så verst. Integrering er mer enn sysselsetting Selv om full sysselsetting kan være urealistisk, er Anne-Marit Presterud, fra Etat for inkludering, klar på at full integrering må være et mål. – Å ikke bli godt integrert i samfunnet gjør en mye mer sårbar for radikalisering, noe vi jobber aktivt imot, sier hun. Mye av debatten rundt integrering har det siste året handlet om norske verdier - hva de er, og hvorvidt de er truet. Presterud mener denne debatten trenger nyansering, og at mye kan løses med god

Abdi Najib Mohammed, mann, 25 år, Somalia Jeg har vært i Norge i 11 år. Da jeg kom hit begynte jeg først på språkskole på Nygård skole, deretter på vanlig ungdomsskole. Jeg var jo veldig ung, så integreringen gikk automatisk. Nå har jeg mange ulike venner og et stort nettverk. For tiden tar jeg opp fag som privatist, og jobber sammen med Caritas som en bro til det somaliske miljøet. På sikt vil jeg studere statsvitenskap.

kommunikasjon. – I introduksjonsprogrammet har alle femti timer samfunnsopplæring på sitt eget språk. Her går vi gjennom alt fra kvinnesyn, til demokrati og konseptet dugnad. Hun forteller at det ved et par anledninger har kommet barn av

Anne-Marit Presterud

tirsdag 06. februar 2018

stoff 11


samfunnstoff

Irene Kinunda innvandrerforeldre til undervisning på Nygård skole, hvor mye av introduksjonskurset foregår, i heldekkende hodeplagg. – Hver gang har rektor kalt foreldrene inn til en samtale på sitt kontor. Der blir de forklart at dette fungerer dårlig i en undervisningssituasjon, og er uønsket i vårt

samfunn. Uten at man har nedlagt et direkte forbud, har foreldrene uten unntak etterkommet dette, og situasjonen har løst seg naturlig, sier Presterud. Minoriteters rettigheter kan komme brått på flyktninger fra andre kulturer, men Presterud mener dette også kan løses med dialog. Hun forteller om en annen hendelse fra Nygård skole. – En gruppe LHBTQ-flyktninger følte seg mobbet av sine egne. De var fortvilte over å møte akkurat det de hadde flyktet fra, her i Norge. Vi satte inn en gruppe konsulenter og rådgivere, startet Skeiv Verden Vest, og ble etter hvert en sterk enhet. Under Regnbuedagene året etter vant Nygård skole pris for beste innslag, og en av deltagerne fortalte meg at det var første gang, noe sted i verden, at hen hadde følt seg fri.

Fadumo Mahamoud Abdulle, kvinne, 34 år, fra Somalia I Norge føler jeg at jeg har blitt tatt imot med respekt og åpne armer, men det er ikke lett å integreres når man ikke snakker språket. Hvis du virkelig vil bli integrert, må du jobbe målrettet for det. I begynnelsen var jeg ikke spesielt aktiv i min egen integreringsprosess. Dersom jeg hadde engasjert meg mer i samfunnet med en gang, hadde nok språket kommet lettere, sier hun.

12 stoff

Møtet med Norge Når Stoff spør flyktningene vi har truffet om hvordan møtet med det norske samfunnet har vært, er erfaringene delte, men stort sett gode. Irene Kinunda forteller at språket var det klart største hinderet. – Når du ikke mestrer språket snakker folk konsekvent til deg som et barn. Til slutt begynte jeg å si “ja” hver gang folk snakket til meg, uten å forstå hva jeg sa

ja til. Jeg gikk for eksempel en lang tur på Dronningfjellet på Askøy, og lurte hele tiden på hva vi så etter. Når jeg forstod at vi bare skulle spise litt frukt på toppen og gå ned igjen, tenkte jeg at det hele hadde vært ganske bortkastet, sier hun og ler. Det er delte erfaringer i gruppen vi traff hos Caritas. – Fantastisk! Jeg har blitt tatt imot med åpne armer, sier Fadimo Mahamoud Abdulle. Ved siden av henne vrir Naima Abdi Ibrahim seg litt i stolen. – Jeg har opplevd noen stygge episoder. En gang ble jeg angrepet av en fremmed på bussen, helt ut av det blå. Bussjåføren hev ham av etter at han hadde slått meg i ansiktet med en knyttneve, og det hele gikk veldig fort. Jeg fikk aldri anmeldt det. En annen gang ble hun spyttet på av en eldre mann. Heller ikke dette anmeldte hun. – Han sa noen ord jeg ikke vil gjenta, og var ikke verdt å krangle med, sier hun. – Men selvsagt har det vært ubehagelig. Man er gjest i et nytt land, og så skjer dette på gaten? Heldigvis har det ikke vært flere slike episoder. Flere av flyktningene sier det vanskeligste har vært å få venner.

– Enkelte har fått meg til å føle meg velkommen, men de fleste virker egentlig mest redd meg. Når folk er skeptiske vegrer jeg meg også for å ta kontakt. Jeg føler meg litt som en alien her i Norge, sier Andrew Deeb. 26 år gamle Ifrah, som kom hit fra Etiopia for snart tre år siden, fnyser av dette. – Å komme til Norge har vært dødskult! Jeg har fått mange venner, det er bare til å ta kontakt med folk. Veldig mange utlendinger er litt redde for nordmenn. Men hallo, hvis noen er kjipe og ikke vil snakke med deg, så glem de bare - snakk med noen andre!

Vil du bidra? • Bli flyktningguide! Frivillige og flyktninger treffes og finner på ting, gjør lekser og snakker norsk sammen. Meld deg opp på rodekors.no/tilbudene/ flyktningguide. • Kom på språkkafé! Hver onsdag, klokken 12.45-14.30, arrangeres språkkafé i underetasjen på Bergen Offentlige Bibliotek. Alle er velkommen til å delta. • Leksehjelp behøves! Arrangeres av Caritas i Bergen sentrum fire ganger hver uke, i tillegg til språkkafé hver fredag klokken 12.30-14.30. Ta kontakt med Caritas på Facebook for mer informasjon!

tirsdag 06. februar 2018


lederstoff

VIL DU VÆRE MED I STOFF? Liker du å skrive, arrangere fester eller ta bilder?

Vi søker journalister kulturredaktør arrangamentansvarlig fotografer

NOE FOR DEG? SEND EN E-POST TIL RED@STOFFMAGASIN.NO

tirsdag 02. mai 2017

stoff 13


lederstoff

FĂ˜LG STOFF nye saker hver uke

@stoffmagasin.no

14 stoff

tirsdag 02. mai 2017


k o m m e n ta r s t o f f

fylla har aldri skylda Politikere klandrer alkoholen for #metoo. Det kan gjøre vondt verre. Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl – Alkohol er den store elefanten i rommet, sa Jonas Gahr Støre til Vårt Land nylig. I kjølvannet av varslene mot Trond Giske, må Arbeiderpartiet vise velgerne sine at de tar grep internt mot seksuell trakassering. Å diskutere alkoholens plass i saker der alkohol har vært involvert, har fort blitt en viktig del av dette. Jeg er redd for at den har blitt for viktig. Rom og elefanter Det samme skjer i Unge Høyre. Etter varslene om Kristian Tonning Riise, kommer flere historier frem om overdreven alkoholservering, og ungdomspartiet har nå forbudt all alkohol på egne arrangementer. Arbeidernes Ungdomsfylking har hatt alkoholforbud på sine arrangementer i godt og vel ti år nå. I Sosialistisk Ungdom, Kristelig Folkepartis Ungdom, Grønn Ungdom og Rød Ungdom er det også forbud mot alkohol på egne arrangementer. Hvis trettenåringer skal få delta i organisasjonen, bør man ikke tilrettelegge for alkoholkonsum selv om det kun er forbeholdt de over 18. Det er greit nok.

tirsdag 06. februar 2018

Det som ikke er like greit, er faren for at alkoholforbud nå blir løsningen på #metoo i politikken. Mange overgrep skjer i alkoholpåvirket tilstand, hos både offer og overgriper. Signaltrafikk fra hjernens frontallapp, der dømmekraft og kognitiv funksjon sitter, svekkes i rusen. Offeret blir mer sårbart, overgriper tar dårligere valg. Det er lett for mange å tenke at hvis man fjerner alkoholen, opphører også overgrepene. Dermed blir alkoholforbud en billig løsning som skyter på feil blink. Å velge fylla Gjennom jobben min i Medisinernes Seksualopplysning, snakker jeg ofte med ungdom om grensesetting. Vi kommer alltid inn på alkohol, og klassen må spørre seg om dette endrer reglene for hva som er greit og ikke. En femtenåring er kanskje ikke klar over nøyaktig hvordan alkoholen virker. De forstår at man kan ta dårlige valg i fylla, og at mange angrer på ting de har gjort i ettertid. Noen ymter i blant frampå at «han hadde jo drukket», eller «hun visste ikke hva hun gjorde».

Da snakker vi om valg, og seksuelle rettigheter og plikter. De er litt som menneskerettigheter. Du har alltid rett på din egen kropp, og alltid plikt til å respektere andres rett på egen kropp. Deretter snakker vi om valget fylla innebærer. Du velger å drikke alkoholen i utgangspunktet, og må da så klart stå inne for det du gjør mot andre mennesker i beruset tilstand. Det er ikke vanskelig for en tenåring å forstå at en overgriper er ansvarlig for sine handlinger, også i fylla. Problemet stikker dypere Da er det verre når deres politiske forbilder og ledere gjemmer seg bak alkoholen, uten å snakke om det virkelige problemet. Å forby alkoholen blir som en ibux mot influensaen. Feberen går ned, men du er fortsatt syk. Og det er en syk partikultur som har sett gjennom fingrene på trakassering, overgrep og maktmisbruk. Som ikke har respektert sine ansatte, sine frivillige og sine ungdommers seksuelle rettigheter. Det er beleilig for disse partiene å legge skylden på alkoholen akkurat

nå. Dessverre vitner rusagendaen om en ukultur som stikker så dypt at ledelsen ikke ser den selv – eventuelt ikke vil se den. Å legge skylden på alkohol fjerner raskt ansvar fra enkeltpersoner, eller organisasjonen. Det er farlig, for det er alltid overgriper sin skyld, men også alle de som ser på, eller vet om det, uten å gripe inn. Målet til seksualundervisningen er at ungdommene skal føle seg trygge på egen kropp og hverandre. Vi kan ikke forhindre at de drikker øl på fest, men vi kan lære dem hvorfor de må se og respektere hverandre som mennesker. Således må det også være i politikken, som alle andre steder. Målet må være at folk skal føle seg trygge, ikke at de skal eliminere flest mulig risikofaktorer for ikke å bli voldtatt eller forgrepet av sine kollegaer. Vi kan ikke la oss blinde av alkoholdebatten eller bruke denne som en unnskyldning. Det er på tide å diskutere den virkelige elefanten i rommet, ukulturen i Unge Høyre og Arbeiderpartiet.

stoff 15


masterstoff

ideologi

og praksis Hva mener folk egentlig om politikk? Et økonomisk eksperiment gir oss svaret.

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ida Nverdahl

Stoff setter av spalteplass til unge håpefulle som har levert, eller straks skal levere masteroppgave. Vil du få publisert din masteroppgave i tabloidformat? Første tips er å sette seg ned og formulere hva som er greia, på cirka en side. Send så en kort pitch til red@stoffmagasin.no. Vi stiller med hjelp til å skrive ut hvis du trenger det.

For ikke-økonomer er det lett å få inntrykk av at økonomer styrer verden. For oss økonomer ser det ofte motsatt ut. «Karbonskatt!» roper vi for døve ører, mens «økonomi­ partiet» Høyre svarer ved å subsidiere luksus-SUVer og starte kildesorteringskampanjer. Nesten fra første forelesning lærer vi at hvis noen forurenser eller overforbruker en naturressurs må man beskatte den hardere. Løsningen på markedssvikt er så enkel, så elegant, så ... effektiv! Så hvorfor blir den så sjelden implementert? Med bjelken trygt plassert i eget øye, tok jeg fatt på å besvare et av livets store spørsmål. Individuell rasjonalitet, kollektiv galskap Almenningens tragedie har du sikkert hørt om. Hvis ikke, tenk deg en beitemark der noen bønder setter ut kyr. Ingen eier beitemarken, og det er ingen begrensninger på hvor mange kyr hver bonde kan sette ut. For å lage en enklest mulig modell, antar vi at hver bonde kan skaffe seg så mange nye kyr hun ønsker gratis, for eksempel fordi alle har en magisk la­mpe og har ønsket seg ubegrensede ønsker og alt de bruker den til er å skaffe nye kyr. Det er selvfølgelig urealistisk, men mer realistiske modeller gir samme konklusjon. For en bonde lønner det seg alltid å ønske seg én ku til: Hun får hele gevinsten, mens kostnaden, i form av trengsel og mindre mat, fordeles likt på alle bøndene. Så bøndene vil fortsette å ønske seg kyr helt til jordens bæreevne er oppbrukt og

16 stoff

økosystemet kollapser og alle dør av sult. Når alle gjør det som lønner seg for dem selv, ender man opp i en situasjon alle taper på. Selvfølgelig kan bøndene lage en avtale seg i mellom om å begrense antall kyr, men jo flere de er, jo vanskeligere er det å håndheve. Hele jordens befolkning er i en tilsvarende situasjon når det gjelder å bruke atmosfæren som CO2-deponi, så du kan jo tenke deg hvor vanskelig det er å lage en bindende avtale mellom syv milliarder individer. Når bøndene selv ikke klarer å løse problemet, må myndighetene gripe inn, enten ved å opprette et marked for kjøp og salg av beitemark, eller ved å sette en kvote på hvor mange kyr hver bonde får ha, eller ved å innføre en avgift. Simulert markedssvikt Egeninteresse er igjen en viktig forklaring på hvorfor økonomenes effektive løsninger blir oversett: Ingen vil ha avgifter eller reguleringer for seg selv. Men er dette hele forklaringen? Med andre ord, hvis man tok egeninteressen ut av bildet, ville folk fortsatt motsette seg regulering? For å svare på dette utførte jeg et økonomisk eksperiment. Det vil si at jeg samlet 400 deltakere over internett, ba dem gjøre noen enkle valg, og betalte dem cash money basert på hvordan de og andre deltakere svarte. At de fikk ekte penger var viktig, fordi jeg ville vite hva som er folks avslørte preferanser, altså hva de faktisk velger, ikke hva de sier de ville valgt. I den første delen av eksperimentet skapte jeg en markeds­ svikt. Jeg satte deltakerne sammen i grupper på fire og ga dem 1 dollar hver. Uten å kommunisere med hverandre måtte de velge hvor mye av denne dollaren de skulle legge i en fellespott. Alt som ble lagt i denne potten ble deretter doblet og delt likt på alle fire. For gruppen lønnet det seg at alle bidro maksimalt, for hver enkelt lønnet det seg å beholde alt selv. Omtrent halvparten bidro ikke, mens bare hver femte la alt i potten. tirsdag 06. februar 2018


masterstoff

I den andre delen valgte jeg ut noen deltakere til å være observ­ atører. (I praksis løste jeg det ved at alle deltakerne svarte på begge deler av eksperimentet, og fikk trukket roller etterpå.) Hver observatør ble satt sammen med en firepersonsgruppe. Etter at den første delen var fullført, men før resultatet var kjent, fikk de muligheten til å overstyre resultatet og velge at spillerne i stedet skulle få utbetalt en fast sum. Uansett hva de valgte, ville observatørene få betalt det samme.

Ignorer ideologiske motstandere Det kan være to grunner til denne forskjellen. Den første er at folk gjør en avveining mellom effektivitet og frihet. De er villige til å gripe inn hvis det fører til en stor økning i de andre deltakernes utbetaling, men ikke hvis økningen er liten. Den andre forklaringen er at det handler om hva observatørene tror. De er villige til å gripe inn i den første gruppen, men ikke i den andre, fordi de tror spillerne overlatt til seg selv klarer å slå 1 dollar og 50 cent, men ikke 2 dollar.

Don’t tread on me Observatørene ble igjen delt i to grupper. I den første Videre undersøkelser tydet på at den andre forklaringen er gruppen kunne observatørene velden dominerende. Folk valgte overvelge at de andre deltakerne skulle få dende det alternativet de trodde ville hvis man tok 2 dollar hver. Dette skulle represenmaksimere de andre deltakernes uttere perfekt regulering, siden 2 dollar betaling, og få ga inntrykk av å ha gjort egeninteressen var det deltakerne ville tjene hvis alle noen bevisst avveining. ut av bildet ville sam­arbeidet. Å gripe inn hadde ingen nedside. Likevel valgte omtrent en femtFor oss som er tilhengere av mer og folk fortsatt edel ikke å gripe inn. bedre regulering, er det en viktig lærdom her. En del av befolkningen er motsette seg Veldig lite av dette skyldtes misforståelideologiske motstandere av regulering ser, de som ikke grep inn svarte også og kommer ikke til å skifte mening. regulering overveldende at de trodde å gripe inn Disse bør vi ikke bruke energi på. ville maksimere de andres utbetaling. Men da jeg ba dem begrunne valget sitt skriftlig, uttrykte Men et klart flertall er helt komfortable med regulering. De de fleste en ideologisk motstand mot å overstyre andres trenger bare å se at reguleringen faktisk har klare og synlige valg. Noen brukte formuleringer om verdien av frihet og fordeler for dem det gjelder. selvbestemmelse. For andre handlet det om at folk måtte ta konsekvensene av sine egne valg. Artikkelen er basert på masteroppgaven Freedom or Efficiency: An Experimental Approach to Regulation av Olve I den andre gruppen var den faste utbetaling 1 dollar og 50 Hagen Wold. cent. Dette var mer enn deltakerne kunne forvente å oppnå, men mindre enn det var mulig å oppnå. Her grep cirka halvparten av observatørene inn. Det interessante her er de omtrent 30 prosentene som grep inn i denne gruppen, og formodentlig ikke ville grepet inn hvis den faste utbetalingen var på 2 dollar.

«

,

tirsdag 06. februar 2018

stoff 17


samfunnstoff

under

beltestedet Bergens mest profilerte sexspaltist besvarer VG+ sine spørsmål. Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl Godt forsinket nyttår kjære lesere/mamma! Om du liker intimbarbering eller ikke, er 2018 mulighetenes hår. Jeg har blitt overrøst med spørsmål i ferien, og mailboksen til doktor Foktor er fullere enn ungdomspolitikere på kamikazeoppdrag mot egen karriere. Siden det blir vanskelig å velge blant alle mine beundrere, har jeg heller søkt mot andre kilder for inspirasjon. Rusa på ribbefett, ga jeg i julen endelig etter for nysgjerrigheten og investerte i et abonnement på VG+. Etter å ha lest innsendte spørsmål på lengde med husmorpornografiske noveller, har jeg besluttet å gi mine egne svar på noen spennende formuleringer fra VG-desken. De er dog noe komprimert og lettere parafrasert, og uten videre referanser til VG+ sine egne spaltistsvar. God fornøyelse, bedre fordøyelse!

Hva skal jeg akseptere? Vi har ikke vært sammen lenge!

«Sjalu på hans sex-dingser» VG+ 31/05-2017

«Når vi blir sex-og-seksti» VG+ 24/6-2017

Buzzord: Kjæresten min har EGNE sexleketøy. Han ser porno og bruker leker for menn alene. Sammen brukte vi leker for kvinner, det gir meg stor nytelse. Han mistet interessen for meg, kastet leketøyene sine, fikk interessen igjen. Nå bruker han nye leketøy bak ryggen min, jeg er sjalu og vet hva han driver med.

Buzzord: Partner med prostatakreft! Helt impotent de siste to årene!! Skam og skyld over å onanere, vil heller ha sex med kvinne. Han vil ikke prøve viagra:-( Kom i overgangsalderen OG fikk ME, har ingen sexdrift. Jeg putter viagra i mannen min sin te!

Buzzord: Helt vill når det gjelder sex, fetish for gummi, presset meg til å ha sex med andre menn, følte meg som et ludder. Årlige turer til Thailand, guttaturer på båten med ukjente kvinner. Sint og snill, søte ord, flere løgner, prosecco og kos. Han var i et annet forhold samtidig, så jeg brøt ut. Sexavhengig psykopat?! Skal jeg advare hans nye kjæreste? Han eier ikke samvittighet.

– Mennesker, over 50.

Hilsen kvinne 36.

18 stoff

– Kvinne 30. Heisann! Sjalusi kan være en vond følelse å kjenne på, og til gjengjeld er selvrettferdighet ofte en god følelse. Som grisegutten Ibsen sa en gang: «Tar du sexleketøyene fra en mann, tar du livsløgnen fra ham også.» Når man kjenner på sjalusi, er det lett å bli hevngjerrig. Kanskje du ser en annen sexspaltist som er flinkere enn deg, kopierer spørsmålene hans og besvarer dem selv. Plutselig sitter du knedypt i klager fra PFU, eller i ditt tilfelle samboeren. Den beste løsningen er nok å fortelle ham hva du føler, og forsøke å forstå hans situasjon samtidig.

Hei alle sammen! Alderdommen treffer oss alle, før eller siden. Den kan komme snikende, som en slem artritt, eller dundre inn i livet med et hoftebensbrudd. Ja, jeg ER medisinstudent. Uansett er det sikkert at kroppen din – din også, omnipotente studentleser – før eller siden vil bukke under. Da er det greit å huske at man kan velge å gå ut med stil, og akseptere endringene med verdighet. De færreste ønsker «viagradoper» som kallenavn på gravsteinen. Nyt dagene der kroppen ikke knirker for mye, og husk at det bare går oppover fra ni-og-sexti ;-) Hilsen doktor Foktor. «Er jeg sammen med en sexavhengig psykopat?» VG+ 08/1-2018

Hei kvinne! Husk å resirkulere proseccoflaskene som står igjen etter ham, det er bare psykopater som kaster disse i restavfallet. Og da får du kanskje VG-desken på nakken, med overskriften «psykopat hater kloden» og et noe malplassert arkivbilde. Psykopati er for mange et samlebegrep for en rekke antisosiale personlighetsforstyrrelser. For andre er det god clickbait, men det er uansett greit å undersøke skikkelig før man smeller tunge og belastende merkelapper på folk. Det er leit at forholdet ditt ikke gikk som planlagt, men kanskje går det bedre for ham og hans nye flamme. Uansett er det greit å la dem finne ut av det på egenhånd. Så slipper du kanskje tabloide overskrifter som «psykopat plager ekskjæresten» hos riksmediene.

Hilsen Doktor 69 Hilsen «psykopatisk sexfiksert sexspaltist STJELER fra VG+». Audun Brendbekken er medisin­ student og aktivt medlem av Med­isinernes Seksualopplysning. På fritiden brygger han Europris-øl, er sexguru og jazzer med kollektivet sitt. I denne spalten besvarer han åpne og anonyme spørsmål om sex og samliv. Du kan nå ham på the.doctor_69@hotmail.com, eller Tinder.

tirsdag 06. januar 2018


e ss ay s to f f

GAS united Alt som skal til er å slette Finn-appen. Og en god venn å dele byrden med.

Tekst Mathias Juell Johnsen Illustrasjon Ida Neverdahl

Gear Acquisition Syndrome (GAS): Et oppslukende behov for å kompensere egne tilkortkommenheter med stadig dyrere utstyr man egentlig ikke har behov for. Eller råd til. En iboende uro, og mangel på evne til å kunne si seg fornøyd med akkurat tingenes tilstand, mens problemet faktisk er en selv. Hei! Det er meg igjen. Salattrøkkern. Hifi-bro`en. Hvem er det jeg prøver å lure? Å skrive et par selvbiografiske tekster i Stoff gjør deg ikke gjenkjennelig. Men her er jeg altså for å gi dere enda en update på mitt liv med det mystiske syndromet GAS, og hvordan det plutselig kom til en brå stopp.

tirsdag 06. februar 2018

Like barn Følgere av denne semianuelle bloggspalten min kjenner allerede Hans. Hans er en veldig god venn av meg, litt gæren, og en notorisk GASer. Utstyret er så til de grader på plass. Turutstyr, musikkutstyr, stereoutstyr og kamerautstyr. For å finansiere denne GASingen har Hans jobbet helt hinsides mye ved siden av studiene. Han er som en karakter i en sitcom som møter hovedrolleinnhaverne over alt i forskjellige jobber. I fotobutikken, i bokhandelen, som støttekontakt til et vanskeligstilt barn, som sjåfør og selger i fiskebilen eller daglig leder av denne blekka bare for å bruke et par eksempler fra virkeligheten.

stoff 19


e ss ay s to f f

Hans er eldst av oss, og har naturligvis skaffet seg mer ting enn meg. Han har blant annet skaffet seg en vaskekte unge (shoutout til lille «Amèlie»), som nå nærmer seg fire måneder, og blir trillet rundt i en «high-end» barnevogn mens hun poserer for Leica-kameraet. Ting skjer. Vi begynner å bli voksne. Og voksne folk, de må avstå fra en del ting. Som for eksempel å bruke all ledig hjernekapasitet på å tenke på hva for noe innbilt brukandes materielle godsaker man skal bruke pengene sine på neste gang. For så ikke å klare å moderere seg selv med én gang de respektive varene dukker opp på Finn. Da er fort resultatet et hinsides luksuriøst kamera eller gigantiske studiohøyttalere som trengte et eget transportselskap for å fraktes fra Molde til Oslo. La meg så introdusere begrepet «fellesøkonomi». Det betyr at man kjøper ting sammen. Ganske logisk når man har fått et barn, eller nettopp kjøpt sin første leilighet. La meg så introdusere dere for Hans og min metode for å overbevise våre respektive forlovede om at de også trenger det latterlig overprisede objektet som vi har siklet på: den fungerer ikke. Det vil si, vi trodde den gjorde det, men det er nå blitt

20 stoff

åpenbart at det kun var oss selv vi faktisk prøvde å overtale. Jeg har bare lyst til å gi dere et bilde av konsekvensene GAS kan ha for en tilsynelatende voksen mann: En morgen oppdaget jeg at den ene testikkelen min ble synlig i all offentlighet på vei til jobb, fordi jeg hadde utsatt det å kjøpe nye bukser og boksere for å spare til et stereoanlegg numero dos til soverommet. Spilt melk, smak av honning Jeg tuller faktisk ikke når jeg sier at jeg kunne lært meg mandarin på den tiden jeg har brukt på å scrolle i finn-appen de siste årene, og spart opp i hvertfall et kvart år med pensjon på pengene det har fått meg til å bruke. Men det er ikke det verste. GAS har fordervet fritiden min. Man kan for eksempel se på seg selv som en kreativ person, som liker å tegne. Men det hjelper ikke når man i løpet av de siste årene har brukt mye mer tid på å finne ut hvilke digitale tegnebrett man skulle kjøpe enn faktisk å skrible ned noe. Der er i alle fall Hans en smule bedre enn meg. Han har blitt flink til å spille jazzpiano, uten at jeg har allverdens med sammenligningsgrunnlag for å kunne si akkurat det, men likevel. Og her nærmer vi oss endepunktet for reisen. En ekte

tirsdag 06. februar 2018


e ss ay s to f f

GASer skyr aldri en mulighet for å kunne svi av litt gryn. Har man for eksempel spilt litt mer piano enn vanlig, er veien kort for å forsvare innkjøp av flere titalls teoribøker om å spille jazz. Bøker som man ikke nødvendigvis kommer til å lese med det første, eller noensinne.

rimelig heftig mellomlegg fra min side (til mitt forsvar fortalte fyren meg faktisk at jeg kom til å dø hvis jeg kjørte på de billigste skiene fordi de var så ræva).

Vi sa oss selvfølgelig enige med damene med én gang, Hans og jeg. jeg tuller faktisk ikke når Man kan ikke kjøpe Hvordan kunne vi gjort svindyre ting hele noe annet? Det var bare jeg sier at jeg kunne lært meg tiden. Men Hans og ett problem. Hans hadde mandarin på den tiden jeg har jeg bare digger tanken allerede en sending til om at noe er i pipa. med jazzbøker på vei, brukt på å scrolle i finn appen På vei, helst med et og jeg hadde dagen i sporingsnummer fra forveien kjøpt enda et de siste årene posten. Når det faktisk svindyrt headsett av en er i hende, minsker fyr på finn. Noe av det verdien. GAS handler første som skjedde etter mye om potensiell at den nye avtalen om verdi. Hvor utrolig perfekt livet skal bli når man har et «high- GAS-stopp var inngått, var med andre ord at det dukka opp end» hodetelefonoppsett på nattbordet, en Primus som kan mer dritt i postkassa vår. brukes i 20 minus, en «reissue» av den analoge synthesizeren Minimoog eller et Steinway & Sons klavér til en halv million Et samfunnsproblem i stuen. Men sannheten er selvfølgelig at det er nesten akkurat Middelmådige fyrer som Hans og meg trenger hjelp. Som som før, bare med litt mindre penger i hende til fornuftige for eksempel av en tredjepart, som kompisen vår Petter. I ting. stedet for å GASe dumpsterdiver han containeren til Plantasjen på vei hjem fra byen (ryktet sier at det finnes et ganske Universets tråder morsomt CCTV-opptak her), og kjøper så lite unødvendig dyrt Jeg sa vi nærmet oss endepunktet, så jeg må nøste dette utstyr som overhodet mulig. Han skryter ikke i fellechaten snøret sammen. Så: Hans begynner å bestille en mengde jazz- vår «Vennesalat1» om hvor mye han har svidd av på ting, bøker. Jeg, derimot, er mot formodning blitt fornøyd med men hvor lite. Han er antiGASmaterie. Et mer opplyst, mitt stereoanlegg, og har derfor gått over til å kjøpe dyre balansert menneske. hodetelefoner, og diverse bølgede skumplast-artikler som skal henges på veggene for å dempe de stående bølgene i de Men vi trenger også hjelp av hverandre. «It takes one to lavere frekvensområdene, og atpåtil se helt forjævlig stygge know one», og det er garantert (hvis jeg skal ta utgangspunkt ut. Merk flertallsformene her. i en «educated guess» basert på min relativt begrensede vennegjeng på tre stykker) mange bekjente mannfolk i denne Vi er faen meg ustoppelige, Hans og jeg. sammenhengen.

«

»

Skulle man tro. Heldigvis har vi noen ved vår side som bryr seg om oss, og atpåtil er skadelidende av vår besettelse. Som kan sette ned foten. Og det gjorde de, simultant. Ikke fordi de hadde avtalt det seg imellom, men fordi universets tråder plutselig fikk nok, og bestemte seg for å statuere et eksempel ved å få meg til å skrive denne teksten. Hans hadde fått beskjeden etter enda en leveranse med svært avansert jazzlektyre. Jeg fikk beskjeden mens jeg var på G-sport, og det som skulle ha vært en kjapp handletur av billige slalomski med bursdagspenger, hadde utviklet seg til en klassisk high-end situasjon med Randonee-utstyr og et

tirsdag 06. februar 2018

-

GAS united. Et lag av rånere, hifi-nerder, vinsamlere og bod-atleter, som sammen anerkjenner at nå må vi faktisk skjerpe oss. Vi må slutte å kjøpe skitt vi ikke trenger. Verden er for flyktig til å leve i en fantasi om det neste materielle skuddet, injisert rett i blodet med en sprøyte det står «lev drømmen i dag, betal i morgen» på. Vi skylder våre partnere, samfunnet og kloden såpass. Det er ikke til å stikke under en stol at forbruk «føkker» kloden. Men kanskje mest av alt, skylder vi oss selv å skjerpe oss. Som en klok, anonym hifi-entusiast en gang fortalte meg på et nettforum: Det finnes ingen perfekt stereoforsterker. Den perfekte stereoforsterkeren er deg.

stoff 21


quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

l i v s v is d o m sq u iz

01

To tog kjører mot hverandre i 80 kilometer i timen hver. En stork flyr frem og tilbake mellom dem i 120 kilometer i timen. I nebbet bærer den en olivengren. Hva er de grunnleggende sannhetene om tilværelsen?

06

02

«Jeg spiste et eple til middag i går.» Hva er galt med denne setningen?

07

03

En gutt snubler og skraper opp kneet sitt. Smerten skyter opp gjennom benet hans, pulserende og voldsom, han hyperventilerer, tårer danner seg i øyekroken, han slipper ut et hulk. Hva er opphavet til lidelsen?

08

04 05

En ungdomspolitiker blir bedt om å passe på en full sekstenåring på et partiarrangement. I stedet voldtar han henne. Partiledelsen blir informert, men velger ikke å foreta seg noe før historien blir avslørt flere år senere. Hva bør du som enkeltperson gjøre? Er Dalai Lama den fjortende inkarnasjonen av bodhisattvaen Avalokitesvara, legemliggjøringen av alle buddhaenes medlidenhet?

09

Vi lever sunnere og tryggere, og vi har flere materielle goder og flere muligheter enn noen gang i verdenshistorien. Hvorfor er vi likevel ikke lykkelige?

Hva er Nirvana?

Du har invitert til vorspiel, du har ikke vasket, ryddet, pyntet deg eller kjøpt inn snacks, og det er bare femti minutter til de første gjestene kommer. Hva er det første du bør få på plass? Hvordan kan du få A på alle eksamener, men likevel rekke å dra på alle festene, trene deg opp til #sommerkroppen2019, ha et dypt og meningsfullt forhold til en kjæreste du elsker, ha en deltidsjobb som både får det til å gå rundt og som gir karrièremuligheter for fremtiden, engasjere deg i frivillige studentaktiviteter, ha en glattpolert Instagram med plenty av bilder av sushi, hvitvin og verdens beste jenter, og sove?

Fasit: 1. Forgjengelighet, ikke-selv og utilfredshet 2. Det finnes ikke noe jeg 3. At han ikke ser verden slik den virkelig er 4. Flytte til Tibet og vie livet ditt til meditasjon. 5. Lol, nei 6. Fordi lykke er flyktig, hver gang vi når et mål kan vi føle et kortvarig glimt av lykke, men så vil den forsvinne og erstattes av jaget på en ny tilfredsstillelse. Vi bruker så mye tid på å være utilfredse med alt vi ikke har at vi ikke får anledning til å kjenne på tilfredsheten over det vi har. 7. Et amerikansk rockeband 8. Riktig innsikt, riktig intensjon, riktig tale, riktig handling, riktig levevis, riktig innsats, riktig oppmerksomhet og riktig konsentrasjon 9. Ikke prøv, flytt heller til Tibet og vi livet ditt til meditasjon.

22 stoff

tirsdag 06. februar 2018


k u lt u r s t o f f

utålmodige perfeksjonister Selv om de har nok «soveromspop» til å fylle et album, tok det syv år før Mazarin Cut gav ut sin første offisielle singel. Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Illustrasjon privat

– Gratulerer med ny låt! Er det en spesifikk «Fräulein» det er snakk om i teksten? – Nei, det er mer et bilde på hvordan kommunikasjon og et forhold kan være. Men man bruker jo alltid fra virkeligheten i kjent Knausgårdstil. Hvis det er en pen jente i lokalet kan det hende vi dedikerer den til henne! – Et kjapt søk på Google viser at dere holdt på allerede i 2010. Dette kan da ikke være den første singelen dere gir ut? – Spørs hvordan du ser på det. Dette er den første offisielle singelen vi gir ut. Tidligere har vi bare lekt og kost oss. Det ligger seks selv­ produserte sanger på Spotify, såkalt soveromspop. I 2018 er det ikke noe problem å få noe ut på internett, men dette er den første singelen vi har fått kuratert.

tirsdag 06. februar 2018

– Dere består av medlemmer som har spilt i blant annet Big Bang, The Samuel Jackson 5 og Green Club Riviera. Hvordan fant dere ut at dere skulle starte Mazarin Cut? – Egentlig så var det vi, Vigleik Johannesen og Christopher Johansen, som startet bandet. Vi gikk på ungdomsskole sammen og likte hverandre egentlig ikke. Så begynte vi å like hverandre. Nå begynner vi å bli lei igjen, hehe. Vigleik kunne ikke synge, men hadde masse sanger. Christopher kan synge, så da begynte vi. Senere fikk vi med oss noen andre som vi spiller sammen med live, men det er først og fremst et studioprosjekt som drives av oss to.

– Det er en dårlig oversettelse av «the hardest slow working band», inspirert av Rolling Stones som har blitt omtalt som “the hardest working band”. Men det er fordi vi er så treige. Vi er ikke tjue år gamle lengre, og perfeksjonister begge to. Vi har så mange små snutter at vi bare burde gi ut et helt album med dem i stedet for å lage noe lengre. Vi har bare kost oss med musikken og hatt det som en slags fritidsklubb.

men den konserten var spesielt gøy. Vigleik liker kanskje hakket mer å spille live. Nå øver vi før konsert på Bylarm 1. mars.

– Ja, jeg la merke til at singelen bare varer i rundt to og et halvt minutt.

– Hva skjer fremover?

– Det kan godt hende at vi er utål­ modig, men vi er ikke interessert i at ting skal vare i en evighet. – Har dere spilt mange konserter?

– Dere blir beskrevet som verdens hardest saktearbeidende band i presse­­­skrivet. Hva betyr det?

– Nei, vi kan telle alle på en hånd - minus en finger. Christopher var dritsyk da vi spilte på Revolver,

– Hva betyr navnet Mazarin Cut? – Det er én av fem spesifikke måter å kutte diamanter på. De fleste vet verken vet hva det betyr eller hvordan man uttaler det, men vi syntes det var et kult navn.

– Det blir mye av det samme. Det er mange flinke artister som står opp klokken fem for å være med på God Morgen Norge, og vi hadde gjort det, men orker ikke. Vi skal ikke på noen verdensturne, men koser oss med musikken. Det viktigste er at vi liker det vi gir ut.

stoff 23


k u lt u r s t o f f

når gatekunsten

KOLLIDERER Da Møxvolds install­asjon i Domkirke­gaten plutselig var omkranset av et veggmaleri, vakte det sterke reaksjoner. Tekst Henrik Moberg Foto Henrik Follesø Egeland og Svein Møxvold

– Jeg hadde ikke noe ønske om at verket mitt skulle bli assosiert med den nye graffitien som var kommet opp, sier kunstner Svein Møxvold.

installasjonen, noe som vakte sterke reaksjoner. Møxvold forteller at han oppdaget det nye kunstverket i ettertid ved en tilfeldighet.

Helt siden 2014 hadde Møxvolds verk av lysende bokstaver som leste «There are a lot of good people around» hengt på veggen til en bygård i Domkirkegaten. Før Sykkel-VM 2017, ble det bestemt at det skulle males et veggmaleri rundt

– Jeg valgte da selv å fjerne install­ asjonen. Det ble bare rot, forklarer han. Godkjent på rekordtid Konflikten kan spores tilbake til i fjor høst. Omtrent halvannen uke før Sykkel-VM ble kunstneren

24 stoff

M.u.M kontaktet av Pallas eiendom, som er eierne av overnevnte husvegg, samt store deler av Skostredet. De ønsket et mer framtredende verk, da flere av aktivitetene under VM skulle skje i dette området. M.u.M skulle altså på denne korte tiden designe og male et verk som satte fokus på feststemningen under verdensmesterskapet, og som samtidig skulle komplementære den eksisterende installasjonen. Skissen ble

laget og godkjent på rekordtid, og 5. september 2017 - 11 dager før VM, begynte M.u.M på veggmaleriet som ble malt rundt det eksisterende verket til Møxvold. «#Killallthehippies» M.u.M hadde samme sommer malt det 400 kvadratmeter store veggmaleriet «The mother»i Kong Oscars gate. I en undersøkelse gjort av BA viste det seg at 87% av deres lesere

tirsdag 06. februar 2018


k u lt u r s t o f f likte veggmaleriet. Sykkeltrollet på sin side fikk varierende tilbakemeldinger. Blant annet ble veggmaleriet sterkt kritisert av Erling Gjelsvik i en spalte i BA. På Instagram gikk det hete debatter med omtale av verket som «hippesøppel» og hashtagger som «#killallthehippies». Trodde det var godkjent M.u.M, som tidligere har malt flere veggmalerier i byen, antok at alt var godkjent fra alle parter, uvitende om at Møxvold aldri hadde blitt informert om at veggen kom til å bli malt. – Jeg tenkte ikke så langt som at Møxvold kunne bli fornærmet da jeg tok oppdraget. Jeg trodde at alt var OK siden jeg fikk oppdraget av eierne til bygget. Jeg burde kanskje ha kontaktet han personlig for å høre med han, sier M.u.M. Han tilføyer at oppdragsgiver informerte om at veggmaleriet ikke kom til å være der så lenge. Dette grunnet planer om å bygge et nytt hotell på tomten foran husveggen. Kommunalt kluss? Bystyret har siden 2012 avsatt

tirsdag 06. februar 2018

midler til graffiti og gatekunst gjen- M.u.M kan bekrefte at han fikk nom en tilskuddsordning i tråd med 20.000 kroner for oppdraget. planen om å revitalisere kulturbyen Bergen. Midlene deles ut to ganger I likhet med M.u.M fikk Møxvold i året, og til den i 2014 offenførste søknadstlig støtte for å fristen i 2017 sette opp instalkom det inn lasjonen «There det ligger i in fem søknader are a lot of good stallasjonens - samme antall people around». hvert år siden Støtten kom natur at den var riktig nok fra 2014. M.u.M er en gjenganger Statens fagormidlertidig på listene, og gan for kunst i har fått støtte til offentlige rom å lage de to store (KORO), og ikke veggmaleriene «Et troll i Bergen» i Bergen kommune. Stoff tok kontakt 2016 og «The mother» i 2017. med kommunen for en kommentar angående kvalitetssikring av offenPallas eiendom opplyser at det tlig subsidierte verker, og for å høre eneste de gjorde var å godkjenne at om det var en politisk beslutning å veggen ble brukt til prosjektet, og erstatte Møxvolds installasjon med henviser Stoff til Frank Ditalorche M.u.Ms veggmaleri. som var ansvarlig for mange av arr­angementene i Skostredet under – Verket du nevner er ikke oppSykkel-VM. ført med støtte fra kommunens – Det stemmer at kunstneren fikk tilskuddsordning for graffiti og støtte fra Bergen kommune i form gatekunst. Hvilken avtale som ble av lønn, mens hus­eier betalte maling inngått med M.u.M må tas med og utstyr, sier Ditalorche. Sykkel-VM, eventuelt kulturoperatørene som var ansvarlig for deres Hvem i kommunen som tildelte kulturelle program, svarer byråd for støtten, vet Ditalorche derimot ikke. kultur og næring, Julie Andersland,

«

-

»

i en e-post. Rådgiver for kunst og kultur­ utvikling i Bergen kommune, Synnøve Marie Vik, tilføyer videre i e-posten at de ikke kjenner til hvilke avtaler som er gjort mellom kunstnere og huseier i dette spesifikke tilfellet. – Generelt kan vi si at det alltid er kunstnerens eget ansvar å påse at prosjektet gjennomføres i tråd med gjeldende lover og regler. Ikke bitter Selv om Møxvold ikke ble informert om prosessen og ikke ville bli ass­ osiert med den nye kunsten, har han ingenting vondt å si om verken M.u.M eller Pallas eiendom. – Det ligger i installasjonens natur at den var midlertidig, og ikke kom til å være der for alltid, sier han.

stoff 25


k u lt u r s t o f f

PIKK OG POLITIKK På velkomstparty i et ungdomsparti. Løst gjenfortalt.

Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Illustrasjon Ida Neverdahl

– Alt klart for vors, party, og ikke minst nach i kveld, a’, folkens? Stemningen på partikontoret til ungdomspartiet er lystig. Torsdag er gått over til fredag, og denne uken føler du at dere har ekstra god grunn til å feire. Heftig verving på byens mange ungdoms- og videregående skoler har lønnet seg, i form av femten ferske, unge, idealistiske tenåringer som står klar til å sloss for demokratiet, velferdsstaten og skattekutt for de rikeste. De skal selvfølgelig mottas med en real fest hos ungdoms­partiets leder som velvillig stiller leiligheten til disposisjon for morgendagens fylleangst. Jägermeister, tequila og Absolut Vodka er allerede kjøpt inn. Man må tross alt opprettholde ryktet om at festene innad ungdoms­politikken er de eneste plassene hvor noe sterkere enn Breezers er tilgjengelig, sier lederen og går tidlig for å blåse opp dekorasjonen i form av penisformede ballonger. Du kjenner en hard klump vokse seg langsomt større i mellomgulvet. Du vet hva neste arbeidsoppgave er – og den er langt vanskeligere enn å verve småjenter.

26 stoff

Barnevakten Én time før festen møter du den harde mellomledergjengen i smug på kontoret. På bordet mellom dere står en skål som inneholder fem navn. Du kjenner kaldsvetten flekke til den nystrøkne Armani-skjorten, og slipset kjennes ubehagelig stramt rundt adamseplet. – Dere vet hva personen hvis navn blir trukket opp må gjøre, sier nest­lederen og stikker hånden ned i skålen.

Når du åpner øynene, står alle og ser på deg. Du innser at du har endt opp enda en kveld som barnevakt for lederen i Norges nest største ungdoms­ parti. Oppgaven er klar – ingen seksuell trakassering skal skje på din vakt, og han skal ikke være alene med det kvinnelige kjønn. Denne kvelden kommer til å bli lang.

du har noen ideer til neste måneds generalforsamling – med blasse øyne og tequila-ånde. Hvordan kan dere gjøre det lukrativt for unge mennesker å komme? Hva skal det sosiale opplegget være? Har du noen idéer? Som trofast medlem av verdens beste ungdomsparti har du selvsagt en lang liste, og før du vet ordet av det har tjue minutter gått.

Jakten Klokken 23.00 er leiligheten stapp­ et til randen av seksten år gamle jenter i leppekorte kjoler, tenåringsgutter i dress og Kygo som blæster ut av anlegget. Du takker pent nei til tequila-flasken som duvende finner veien gjennom lokalet, og holder blikket fast på kveldens risikofaktor.

Og lederen sitter ikke i sofaen.

Stemningen er gravalvorlig. Dette handler om partiets ære, dets fremtid, ja, eksistens! Du ber en stille bønn med lukkede øyne om at du skal slippe unna denne gangen. Bare én kveld der du kan bånne tequila­ shots til du Lederen har for blacker ut og øyeblikket plasbare husker sert seg godt du kjenner omrisset av mellom to ferfestlighetene ske medlemmer pulsen stige dag­en derpå. i sofaen, men du Der du med konstaterer at hånden på begge hendene hjertet kan si «jeg husker ikke» om ligger godt plassert på nakkelenet Verdens Gang ringer og spør om til sofaen. Du kan puste ut i noen detaljer, eller moderpartiet vil ha minutter til. referat om hvordan integreringen av nye medlemmer har gått. Nestlederen sniker seg med ett opp ved siden av deg for å spørre om

«

»

Du ser deg febrilsk rundt i leilig­heten, men innser at det er håpløst. Dette er hans territorium, jaktmarker, og han kjenner stedet ut og inn. For å finne han, må du tenke som han. Hva er det unge jenter liker? Hva annet enn 32%-sprit er det ungdoms­politikken kan tilby? Blikket ditt streifer verandadøra. Selvfølgelig, nikotin! Du brøyter deg gjennom push-up-kløfter, perleøredobber og svette skjorter og kjenner pulsen stige. Du håper av hele ditt hjerte at det er en liten gjeng der ute som også patter på mentolinfuserte kreftpinner. Skrekkscenarioer spretter opp i tankene dine rad på rad. Forveksling av spytt som ikke skal forveksles og hender som springer vilt over et forsvarsløst, nyfelt bytte.

tirsdag 06. februar 2018


k u lt u r s t o f f

Man skulle tro at det å passe på en 21 år gammel fyr skulle være lettere enn å legge opp avanserte politiske strategier. Problemet oppstår når fyren er som en lydløs Mercedes hvis bensin er Absolute Vodka med en sitronskive, og batteriet er jomfruer midt i blomstringsfasen av kjønnsmodning. Nederlaget Du vrir om håndtaket på veranda­ døren med hjertet i halsen. Der står han og holder et av de ferskeste medlemmene i hånden mens hele tanngarden blinker hvitt i mørket. Du avbryter med et kjapt tilrop om et eller annet som inneholder ordet drikkelek og skviser deg mellom dem. Ti minutter etterpå stopper du fem jenter fra å ramle inn på toalettet, hvor det er satt opp lapp med «Private Lounge» signert lederen. Knappe kvarteret etterpå forsøker du en ny strategi – samle alle de nye medlemmene på et av leilighetens soverom for å bure dem inne mens ulven langsomt sirkler inn kveldens neste bytte. Du kan høre rovdyret puste og pese hardt i gangen, sulten på å få seg et blås, og håper gipsvegger er nok til å holde han ute. – Putekriiiiig! hviner plutselig en

tirsdag 06. februar 2018

babyrosa stroppløs kjole.

Og der sitter lederen med smekken åpen, tequilaflasken i hånden og Før du vet ordet av det fyker puter, har nettopp sendt et rykende ferskt dyner, spritflasker og bh-er gjenn­om penisbilde på privat melding luften. Du løfter hendene beskytt­ til en større brøkdel av de nye ende og graver deg gjennom de medlemmene. Du tar et karate­spark flygende objeksom sender motene, men det bilen mot det og der er håp­ løst. Du flislagte gulvet, fanges av en men innser med sitter lederen roterende­ dyne, ett det smertelige og alt blir svart. nederlaget. Du med smekken Du er Napoléon hadde ikke tatt Bonaparte på forbehold om de åpen slagmarken mot høy­teknologiske russ­ erne. Du er formene for en klimaforkjemper mot det kapital­ seks­uell trakassering. Du har feilet istiske system. Du er Trude Drevland i ditt oppdrag. Du synker ned på mot danseskoene. Du har tapt. gulvet ved siden av lederen og tar velvillig imot spritflasken og en real Når du endelig har gravd deg ut av slurk. det dunfylte prosjektilet, er lederen som sunket i jorden. Du leter over Du husker vagt en kommentar en de fåfengte kvadratmetrene, og erfaren politiker i nabopartiet delte ­begynner i desperasjon å lete etter over en flaske Cava en kveld med skjulte rom bak bokhyllen, kjeller­ sosialisering; kan du ikke håndtere, lemmer i gulvet, et eller annet. Du så kan du glemme. finner nestlederen og spør om hun har sett ham, men får kun usammen- En ny æra hengende vokaler tilbake. Pulsen Det er flere år siden du forlot ungstiger, og du tenker på avisforsidene domspolitikken for å klatre høyere i morgen. Med ett får du en idé. i systemet. Byttet parti har du også Fortere enn Usain Bolt løper du ned gjort, etter en plutselig åpenbarkjellertrappene og inn til bodene. ing om at arbeiderklassen kanskje ikke har så godt av skattekutt til de

«

»

rikeste. Du har gått fra blå til rød logo, og går stolt med brystnålen utenpå hjertet, klar for å gjøre ditt beste. Nå skal dere feire. Partiet gjør det endelig bedre på meningsmåling­ ene etter et knusende valgnederlag. Gnisten skal tennes igjen, både hos ungdommen og de gamle traverne. En fersk leder skal føre partiet tilbake til sin glansalder, og du har endelig fått innpass i den harde kjernen. Før kvelden skal starte blir du innkalt til ekstraordinært møte uten lederen. Du kjenner din gamle venn angsten bygge seg opp i mellom­ gulvet. Nei, det kan ikke stemme. Du trøster deg med at det sikkert handler om timeplanen rundt blomster­­­overrekkelse og sablering av champagne. Inne på partikontoret møter du en håndfull av dine partifeller sittende rundt et bord. På midten står en skål. – Vi hørte at du hadde erfaring med denne typen oppdrag. Velkommen. FAEN.

stoff 27


k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT Shakai er aktuelle med sitt debutalbum Skittles som ble sluppet 1.februar. Stikkord er lekenhet, edge og acaibær. Tekst Natalie Preminger Foto Pressefoto

– Hvordan ble Shakai startet? – Bandet ble startet høsten 2015, men Shakai startet som en duo med Eline og Gabriela i 2014. Da skrev vi den første låta, «Skittles» som er med på det nye albumet. Vi møttes alle på Griegakademiet og har akkurat samme utdannelse, men med ulike instrumenter. «Utøvende jazz», det er en bachelor på 4 år. Et fantastisk studie. – Det høres sarkastisk ut. Hva mener du med det? – Man blir absolutt ingenting! Det er en formell måte å si at «jeg er faktisk musiker», ute at det betyr noe som helst. Man lærer jo mye da, og møter mye folk. Det var et morsomt studie.

– Hvor kommer tittelen «Skittles» fra?

– Er det noen rød tråd gjennom sangene i albumet?

– Det var den første låta vi skrev. Navnet startet som en spøk med at vi allerede hadde laget låten og satte oss ned for å skrive teksten. Da tok vi bare alle navnene som sto på miksepulten, sånne klangnavn – ‘reverb’ og sånn. I etterkant fortsatte vi å jobbe på teksten, og så har det blitt en sang om avhengighet og jaget etter å aldri være bra nok. Da refererer «Skittles» til et gatenavn på dop, en blanding av forskjellige piller, ikke sant.

– Vi har bare kost oss, egentlig. Likevel er det en rød tråd, men den handler ikke om tema. Den handler mer om lydlandskapet. Det ble til i studio - vi tenkte lenge gjennom hvilken rekkefølge sangene skulle ha på albumet slik at det skulle bli en helhet. Det er mye lek og tull, samtidig som mange av tekstene handler om mer alvorlige ting. Politiske ting, sårbarhet og så videre.

Men i albumet, som har litt gladere stemning, har vi overført betydningen til godteriet Skittles. Forskjellige farger og smaker. En smak til alle, liksom. Siden vi er ganske rare sjangermessig og har mye forskjellig å tilby.

– Hvor lenge har dere arbeidet med Skittles? – Vi startet i 2016 og det tok nesten ett år å ferdigstille albumet. Det tok tid å lære seg hva man skal gjøre og hvordan. Vi spilte inn mens den amerikanske valgkampen pågikk, faktisk.

– Hvordan føles det å slippe album? – Det føles digg å ha noe konkret. Det er også veldig spennende når man har gjort alt selv, så vi er veldig spente på å se om vi har gjort alt riktig når albumet slippes. Vinylen vår sitter jo fortsatt fast i tollen. – Hvordan vil dere beskrive sjangeren deres? “Jazz med en twist”? – Vi prøver å unngå å sjangerdefinere oss så langt det er mulig. Det er opp til hver enkelt lytter å definere etter sin egen smak!

28 stoff

– Ja, spillestilen deres er jo veldig unik. Hvordan kom dere fram til det? – Det har vært en sammenslåing av ulike ting – og når vi arrangerer så blander vi sammen ulike ting og alle kommer med ideer underveis. Alt skal prøves! Vi blir aldri helt ferdige, og noen ganger prøver vi nye ting på selve konserten også, haha. Ikke hver gang, da. Produsenten vår Jørgen Træen har hjulpet oss med å overføre sounden vår til albumet – vi hadde den fra før, men han hjalp oss å spisse det inn litt.

– Påvirket det albumet på noen som helst måte? – Det har nok gitt det litt mer «edge», ja. Det var noen tøffe dager i studio, spesielt rett etter valget. Det gjorde noe med humøret. – Fire av dere bor i Bergen og én i Oslo. Hvordan fungerer det når dere ikke alle bor samme sted? – Det går fint, vi bodde jo i samme by såpass lenge. Vi møtes en eller to ganger før en gig og spiller gjennom det. Ellers har vi forskjellige prosjekter hver for oss også.

– Hva skjer fremover? – Vi skal varme opp for Broen på Kvarteret. Fremover håper vi å spille litt utenfor Bergen også. – Helt til sist. Hvorfor heter dere egentlig Shakai? – Vi skulle søke på en støtteordning, og så gikk fristen ut samme kveld. Det eneste vi hadde igjen for å fylle ut søknaden, var navn på bandet. Vi hadde bare kalt oss «fint band» i sånn ett år... Eline ringte rundt til alle og spurte «hva skal vi hete?» og alle bare «vet’kje». Så da gikk hun desperat gjennom alle kjøkkenskuffene i kollektivet, og så lå det en sånn økologisk super-te eller noe der som het «Shacai» – Den hadde sånne acaibær fra Brasil, ikke sant. Eline leste feil, som «Shakai», så da bare bytta vi C-en med K etterpå. Og så fant vi ut senere at det faktisk betyr samfunn på japansk! – Det var jo heldig! Men den ekte backstoryen er kjøkkenskuff, te, leste litt feil - og så betydde det noe veldig dypt i etterkant? – Ja, du kan si at navnet fant oss mer enn vi fant det. Shakai består av Eline Rafteseth, Gabriela Garrubo, Martin Wright Thorsen, Tancred Heyerdahl Husø og Sondre Berg Abrahamsen.

tirsdag 06. februar 2018


fotostoff

vagabond VII Frank Wammen (1986) er født og oppvokst i Bergen. Han har fotografert siden 2005, studert ved Norges Kreative Fagskole, og jobber primært med analog fotografi. Natur- og byliv fra hans mange reiser er et gjennomgangstema. Frank har hatt utstilling på Kakululu i Tokyo og Felt i Bergen, og er nå aktuell med utstilling på Allmuen Bistro fra 20. februar. Mer av hans arbeid kan ses på @wammenphoto.

30 stoff

tirsdag 06. februar 2018


fotostoff

Chișinău, Moldova 2017: Han spurte hvor jeg kom fra. Jeg svarte Norge, og øynene hans ble umiddelbart store! Så tok han frem lommeboken sin og ga meg 5 Moldovske Leu, som tilsvarer ca. 2,25 NOK.

tirsdag 06. februar 2018

stoff 31


fotostoff

Marrakech, Marokko 2017: I et myldrende kaos, blant tusenvis av folk i trange smau, gikk han her rundt krumrygget. Tydeligvis svært svaksynt og lettere forvirret, men da jeg spurte om å få ta et bilde, spratt han opp og ble skikkelig glad. Han poserte tålmodig og takket meg ved å ta meg i hånden.

32 stoff

tirsdag 06. februar 2018


fotostoff

Tokyo, Japan 2017: Han s책 skarp, men samtidig helt lost ut. Ved bare 책 vise frem kameraet mitt, stoppet jeg han opp, og fikk tatt dette bildet. Deretter gikk vi i hver v책r retning uten 책 utveksle et eneste ord.

tirsdag 06. februar 2018

stoff 33


fotostoff

Beirut, Libanon 2017: «In Libanon we have everything you want!». Skal du f.eks. ha en skjøteledning har de en egen butikk med typ 40 varianter! Han her satt utenfor sin låsesmedsjappe og tok livet med ro. Sjekk ut capsen, han er på ekte!

34 stoff

tirsdag 06. februar 2018


fotostoff

Bratislava, Slovakia 2017. Slovakia, et land jeg ikke visste som mye om, men som gav meg mye. Blant annet på grunn av mange artige karakterer. Dette var det siste bildet på filmen min, og jeg var ganske sikker på at jeg bommet på innstillingene. Men det er det jeg liker med analog film. Når man fremkaller filmen, kommer minnene tilbake, og bilder man trodde var bortkastet, ender opp som blinkskudd.

tirsdag 06. februar 2018

stoff 35


k u lt u r s t o f f

36 stoff

tirsdag 06. februar 2018


k u lt u r s t o f f

tirsdag 06. februar 2018

stoff 37


k u lt u r s t o f f

serie: High Maintenance. Vimeo og HBO. Du burde ha sett, eller i hvert fall hørt om, High Maintenance. Internett-serien med snutter på 5-12 minutter skapt av Ben Sinclair og Katja Blichfeld, gikk som en farsott over verden for fem år siden. I fjor hooket de opp med HBO, og serverer nå nærmere 30 minutter med herlighet om gangen. Serien følger en ikke navngitt hasjlanger i New York, og tar for seg både hverdagslige og merkelige situasjoner som skjer med menneskene rundt ham. Det er en varm, humoristisk og samtidig melankolsk serie som tar for seg mennesket og livet på en deilig måte.

film:

Farvel Falkenberg (2006) I en tid der filmer tydeligvis må inneholde action hvert femte minutt, er Farvel Falkenberg en liten oase fra Sør-Sverige. Filmen følger en guttegjeng som har vokst opp i Falkenberg, men nå tar farvel med barndommen. Det er ikke noe plott, ingen klar rød tråd, men filmen fyller deg med en følelse av nostalgi som tar deg med til din tapte barndoms sommer. Hverdagslige situasjoner fanges akkurat som, ja, hverdagslige situasjoner. Det er spising av fleinsopp, nakenbading og levende samtaler som er frigjort fra et noe kleint manuskript. Farvel Falkenberg skildrer på en unik måte hvordan virkeligheten kan være hardere å takle for noen enn for andre, og hvordan redselen for å vokse opp noen ganger kan ta overhånd. En fun fact er at alle skuespillerne faktisk er en vennegjeng i virkeligheten også.

instagram:

Digitalf33ls er instagramkontoen til den tidligere tumbleren Knightcat, kjent for sine pastellfargede bilder av natur og pene, velkledde mennesker. Bland dette med abstrakt kunst og arkitektur, og du får definisjonen av en hipster-konto, men estetisk inspirasjon er det fullt av.

låt:

Dr. Dog - Where’d all the time go? Denne låten fra den psykedeliske rocke-gruppen over dammen gjør meg glad. Av og til er det det eneste man trenger. Plusspoeng for synth-orgel og referanser til Beach Boys og Beatles i en deilig, moderne innpakning

Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Fredrik Geving Bedsvaag

38 stoff

BOK Alberte og Jakob (1926) er Cora Sandels første bok i Albertetriologien. Boken følger den unge jenta Alberte som tilhører en middelklassefamilie med pengeproblemer. Hun føler seg fanget av kjedsomheten i Nord-Norge, men får verken begynne på skole eller reise til hovedstaden i sør. Det er et fantastisk portrett av en ung kvinne på begynnelsen av 1900tallet. Nå skal det ikke legges skjul på at undertegnede selv kommer fra Tromsø, hvor bokens handling er lagt, og kanskje derfor nærer en ekstra stor kjærlighet for den. Jeg leste Alberte og Jakob for første gang som tenåring, sulten på å forlate hjembyen for å dra ut på eventyr, og lei av mørketid, kulde og snø. Nå leser jeg den hver gang hjemlengselen melder sin ankomst, og blir like slukt inn i den som ved første gjennomlesing.

tirsdag 06. februar 2018


k u lt u r s t o f f

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

revels

Januar er borte vekk. Det samme er forhåpentlig­ vis alle urealistiske nyttårsforsetter om å trene mer og å bli et bedre menneske. Bra! Dermed hopper vi rett til den egentlige første måneden i året, ­februar.

er et av mine mål for året å bli litt mer opplyst om ting jeg ikke kan. Dermed ble det sakral stem­ ning da jeg fikk vite at Bibel-kjenner og forfatt­ er bak boken “RØFF GUIDE TIL BIBELEN”, ALF WALGERMO kommer til Bergen Offen­ tlige Biblio­tek med foredraget BIBELEN PÅ 60 MINUTTER tirsdag 13. februar. Mine bønner er hørt.

SKAMLØSE JENTENE og MARCO ELSAFADI, samt JORDA RUNDT PÅ 80 MINUTTER med blant annet KJARTAN FLØGSTAD. Kanskje mest spennende av alt er foredraget NORGES JANUSANSIKT, hvor forfatterne DAG HOEL, KRISTOFFER EGEBERG og ANNE SÆTHER setter et kritisk søkelys mot Norges image som freds- og klimanasjon.

De kommende dagene er en eneste kulturell Woodstock, så her gjelder det å ha støvlene på! Onsdag 14. februar kommer Danmarks nye poesi­-stjerne CASPAR ERIC til Litteraturhuset for å snakke om diktsamlingen sin “Nike”, som tematiserer forfatterens og andre unge handi­ kappedes streben etter en identitet utover sine kroppslige skavanker. Er de ofre? Eller tapre helter? Forfatteren har selv cerebral parese.

På kvelden tar VERDENSROMMET turen til Victoria “Viccen” Café & Pub for litt miksing og triksing. Pst! Dette er duoen som stod bak noen av fjorårets feteste låter, som PROBLEM og SKOLEBENKEN. Søndag foreslår jeg sjelefred og kontemplasjon over ukens begivenheter. Ingen kaffe. Er solen ute, få litt D-vitamin.

Torsdag 15. februar avholdes Bergens aller første Mandag 19. februar vises WES ANDERSO sin Kjærligheten er kanskje det største livsgrunnlaget naturvin-festival, PÉTNATT! Sogning og som­ kanskje hyggeligste film, FANTASTIC MR. FOX for mennesket som art. Det meste vi gjør til daglig melier ANNIKEN ENGLAND tar oss med på en på Filmklubben HUFF. Forleng helgen eller bare står i en eller annen relasjon til kjærligheten, enten rundreise i naturvinens verden hvor 70 viner fra kom ned på jorden igjen etter en lang dag på lese­ til oss selv, venner, familie eller vår(e) partner(e). forskjellige små og store produsenter kan smakes. salen sammen med Roald Dahls lodne venner. Men hvordan holder man egentlig liv i dette bålet Det eneste kravet til vinene er at de er laget uten til man selv tar kvelden? STUDENTERSAM- kunstige tilsetninger eller kjemiske sprøytemidler. Fredag 23. februar må undertegnede nok dess­ FUNNET gjentar fjorårets braksuksess, og arr­ Det finnes bare skarve 100 billetter, så her gjelder verre bare pakke og gjøre seg klar til et nytt angerer KRÆSJKURS I KJÆRLEIK II, onsdag det å være rask! praksisopphold, men du kjære leser kan nyte 7. februar på Det Akademiske Kvarter. filmen 16-0-60 på Bergen Filmklubb. Samlivsterapuetene FRODE THUEN Dropp sofa­en og gullrekka for en gangs søndag foreslår jeg sjelefred skyld, og få med deg en glemt italiensk og BJØRK MATHEASDATTER møtes til samtale med medisinstudent og sex­ klassiker!­ og kontemplasjon spaltist i Stoff AUDUN BRENDBEKKEN for å svare på spørsmål om kjærlig­ Lørdag 24. februar skjer det store ting het, sex og samliv. Som sist er det selvfølgelig Om ikke etterfesten til PÉTNATT på Magda på Landmark igjen. Bergens store sønner innen mulig å stille spørsmål ano­nymt, så nå kan du er noe for deg, så inntar kvartetten i bergenske soul, disco og funk - SIMON ALEJANDRO og endelig få svar på om fotfetisjen din er bekym­ YOUNG DREAMS Landmark for en helaftens ERLEND KLETTE - tar turen fra henholdsvis ringsverdig, eller hvordan best takle et avslag fra konsertopplevelse i forbindelse med det nyslupne Paris og Barcelona for å fylle dansegulvet med din utkårede. albumet «Waves 2 You». MATIAS TELLEZ’ gledens rytmer og herlig sommerstemning til de hjertebarn har levert en skikkelig fullengder som sene nattetimer. LAST NIGHT DISKOTEK er en Lørdag 10. februar er det double-trouble i Norg­ best nytes live, ifølge anmelderne. Sees der! del av MARTIN BECK sin kunstprosjekt LAST es kulturhovedstad. Med fastelaven, boller og NIGHT, hvor BECK hyller den avdøde disco­ krem rett rundt hjørnet, tar kultursjefen på Det Fredag 16. februar er det igjen klart for ETEPUB legenden David Mancuso og hans klubb The Loft. Akadem­iske Kvarter ansvar og arrangerer årets på Landmark. Kort fortalt lager kokkene i første HELHUS med tema KARNEVAL. Gjør deg Rasmus Meyers Allé 5 enkle, digge, umami­ Jeg har endelig fått MATIAS FALDBAKKEN sin klar for samba, fjær og funky brasilianske rytmer! pakkede snacksretter til en hyggelig krone på nyeste bok, THE HILLS til bursdagen. Har du Hvis kostyme og glitter ikke er helt din greie, så kvellingen. Denne gangen er det de smått legen­ allerede lest den? Hva synes du? inntar legendariske LINDSTRØM konsertscenen d­ariske KYLLINGVINGENE som står for tur. på Landmark for en uforglemmelig disco-aften, i Baren er åpen, drikken god, og stemningen upå­ Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen. anledning sitt femte albumslipp i fjor høst. Support klagelig. Perfekt start på helgen for en Grandiosa- Han har tidligere vært radiovert i SRiB og del­ gis av den Bergens-baserte duoen ATELLA, som lei student. aktig i diverse studentorganisasjoner. Studerer slipper sin første EP 16. februar - med blant ann­ medisin ved UiB, og er ellers medeier av Trevare­ et popkometen AURORA på laget. Åh, valgets Ukens høydepunkt på flere plan er lørdag 17. fabrikken i Henningsvær. Glad i utveksling og kvaler! februar. Sakprosafestivalen VERDEN I BERGEN døde forfattere. Drømmer om å jobbe på polet. går av stabelen på Litteraturhuset. Her settes det Jeg har aldri vært en stor Bibel-kjenner. Min far er søkelys mot det globale samfunnet vi lever i og ateist og får som oftest skylden for min generelle menneskene som utgjør det, på godt og vondt. kunnskapsmangel når temaet kommer opp. Dog Det blir blant annet lesning og foredrag med DE

«

tirsdag 06. februar 2018

»

stoff 39


STOFF #22  

Hva skjer egentlig når man integreres? I dette nummeret får du fortellinger fra de som faktisk vet det. #metoo og ungdomspolitikk er selvsag...

STOFF #22  

Hva skjer egentlig når man integreres? I dette nummeret får du fortellinger fra de som faktisk vet det. #metoo og ungdomspolitikk er selvsag...

Advertisement