Stine Sofies Stiftelse Årsrapport 2018 (m/regnskap)

Page 1

ÅRSRAPPORT 2018

Modig, kompromissløs og alltid på barnas side

alltid


Respekt Betydningsfull Modig Leken

Stine Sofies Stiftelse Stine Sofies Stiftelse ble etablert i 2000 etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Stiftelsen ble grunnlagt av Stine Sofies mor, Ada Sofie Austegard, og av Bente Bergseth, som selv har opplevd vold i barndommen. Sammen ville de to styrke rettssikkerheten for voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn utsettes for vold og overgrep. I dag jobber det omlag 45 mennesker i stiftelsen – mange av dem på Stine Sofie Senteret - verdens første kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, som åpnet dørene i 2016. I tillegg til senteret, har stiftelsens arbeid som mål å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Siden stiftelsen ble etablert har vi vært en tydelig, viktig og modig stemme i samfunnsdebatten. Vi er avhengig av gaver fra både privatpersoner og virksomheter for å drifte og utvikle det viktige arbeidet for en barndom uten vold og overgrep.

2

Gi en gave! Vipps din gave til 02349 eller bruk gavekontoen vår: 9495 05 04794 Stine Sofies Stiftelse Østerhusmonen 35 4879 Grimstad post@stinesofiesstiftelse.no

37 29 40 90 stinesofiesstiftelse.no stinesofiesenteret.no


Ada Sofie Austegard sammen med ”Vaffeljentene”

Det vanskeligste med å oppsummere 2018 i noen få avsnitt, er å begrense det til det som er mest interessant for deg som leser. Det er nemlig (og heldigvis) slik at hvert eneste år i Stine Sofies Stiftelse er så full av hendelser at det er vanskelig å få plass på kun en side. Aktivitetsnivået er altså ikke synkende – tvert imot! Vårt arbeid for en barndom uten vold og overgrep fortsetter med uforminsket kraft og energi. Det absolutt nye av året er at vi også vekker internasjonal oppmerksomhet. I starten av året holdt vi et innlegg om Stine Sofie Senteret på den store internasjonale konferansen om vold og overgrep mot barn i San Diego i California. En kvinne fra Brasil kom bort til meg etterpå og sa følgende: «Dette er helt fantastisk, men noe slikt ville vi aldri fått myndighetene med på i mitt hjemland.» Det er da jeg reflekterer over hvor heldige vi er her i Norge. Et av årets høydepunkt var også da jeg ryddet kalenderen, og fikk muligheten til å jobbe på kjøkkenet på senteret en hel uke. Kokkene André og Andreas lager ikke bare de herligste retter, de har også alltid ei åpen dør. Barna som er på senteret kommer ofte innom for å hjelpe til, slå av en prat eller bare henge rundt for å se på når de lager mat. Den uka jeg var der, var det fire barn som bestemt kunne meddele at de ville bli kokk når de ble store.

I juni hadde vi ”Åpen dag” på senteret, med høytidelig åpning og snorklipping til vår nye sansepark, som er gitt oss av Grieg Foundation. Det ble en kjempesuksess, med flere hundre mennesker på besøk. Sola skinte fra skyfri himmel, og det var helt magisk da selveste Hans Majestet Kongens Garde, med 130 gardister, kom marsjerende inn på området. Igjen kan vi vise til et år med et godt resultat, dette skyldes alle de der ute som engasjerer seg i arbeidet vårt. Spesielt hyggelig er det når vi får gaver fra barn. Husker spesielt Vaffeljentene som overrakte oss penger de hadde tjent på vaffelsalg. Det å ha en trygg og solid økonomi gjør at vi kan styrke vår likviditet. Slik er vi rustet for nye tiltak til å arbeide videre for en barndom uten vold mange år fremover. Året har egentlig vært helt magisk! Masse barnelatter, stort engasjementet for arbeidet vårt, faglig god forankring i alt vi gjør og fantastiske medarbeidere. Jeg kan vel bare avslutte med følgende: Tusen takk for at jeg hver dag kan arbeide for en barndom uten vold og overgrep! Med optimistisk hilsen,

Vi har mange gjester i løpet av et år, og i 2018 var selveste Kronprinsesse Mette-Marit på besøk hos oss. Hun fikk god innføring i arbeidet vårt, og hun fikk også møte og snakke med de barna som var på senteret den uken. Det var stor stas for alle – både voksne, barn – og Kronprinsessen. Jeg prøvde å gjøre alt riktig denne dagen, men jeg glemte å tilby henne kaffe. Ganske så pinlig, men det lo hun bare av! 3


Styringsregelen

Stian Tobiassen Psykolog og fagansvarlig

John Are Bjerge Jonassen Leder fag- og tiltaksutvikling

Han så TED-talken til barnelege Nadine Burke Harris, om hvordan vold i barndommen kan påvirke helsa for resten av livet. Da bestemte John Are Jonassen seg for at stykkevis og delt ikke holder mål. Fra nå av skulle det handle om sammenhenger.

– Det har vært noe uforløst i måten vi jobber på. Vi har hatt en antakelse om at noen av disse barna ikke gjør det så bra senere i livet, men som mange andre så har vi ikke tatt det helt inn over oss. Nå har vi tatt veivalget, og har et solid grunnlag å jobbe ut fra, forteller Jonassen, som får støtte av sin kollega.

– Begrepet Livsløpsprogrammet ble til på en gul lapp i møterommet vårt, forteller Jonassen, som i dag leder programmet. Sammen med psykolog og fagansvarlig på Stine Sofie Senteret, Stian Tobiassen, vil han prøve å forklare hva det egentlig handler om.

– Dette er et mye tydeligere fundament enn hva stiftelsen har hatt tidligere. Vi vet at vi ikke kan forholde oss kun til historiene og hendelsene, men også konsekvensene. Da kan vi virkelig være på barnas side, sier Tobiassen.

– Det er blitt en styringsregel for oss i stiftelsen. En måte å tenke på, som har gjort noe med måten vi forholder oss til tematikken på – også på Stine Sofie Senteret, forklarer Tobiassen. Forskningen forteller at mennesker som utsettes for vold eller overgrep i barndommen, kan få store utfordringer resten av livet. Særlig anerkjent er den amerikanske ACE-studien. – Den forteller om både fysiske og psykiske helseplager, sosiale og relasjonelle utfordringer, og om økt risiko for å bli utsatt for vold på nytt. Selv om dette har vært kjent lenge, har livsløpstenkingen vært mer en floskel, sier Tobiassen.

Må tåle å stå i det – Livsløpsperspektivet viser at når du jobber med tematikken vold og overgrep mot barn, så må du også forstå de voksne rundt barna. På senteret har vi alltid hatt et familieperspektiv, og vi kan vel si at det i større grad er tatt ut i hele stiftelsen nå, forklarer Tobiassen. Som en del av Livsløpsprogrammet utvikles det tre nye tiltak, som presenteres på neste side. Jonassen forteller om en stiftelse i endring. – Vi som organisasjon må tåle å stå i kompleksiteten. Vi må tenke helhet og vi må tåle alt, ikke bare bruddstykker av kompleksiteten. Det er det som vil løse det.

Et veivalg for stiftelsen Selv om stiftelsen gjennom 19 år har oppnådd mye, mener de to at det veivalget de nå har tatt, er avgjørende.

- Vi vet nok til å gjøre mer enn vi gjør i dag. De som jobber med barn må kunne se det tidlig nok. Inge Nordhaug, klinisk sosionom

- Dommen over vår tid kan bli: Dere hadde pengene, dere hadde kunnskapen, men dere kom ikke de mest utsatte til unnsetning. Magne Raundalen, spesialist i klinisk psykologi

Lanserte egen rapport! – Vi trengte et felles fundament å bygge prosjektene våre på. Kunnskapen var der ute, men ingen hadde samlet den mellom to permer, forklarer John Are Jonassen. I desember lanserte stiftelsen rapporten Vold og overgrep mot barn i et livsløpsperspektiv – en omfattende sammenstilling av eksisterende forskning på feltet. Konklusjonen var både tydelig og alarmerende: Å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan få store negative konsekvenser for resten av livet. 4

– Vi hadde en hypotese om konsekvensbildet og behovet for å jobbe i et livsløpsperspektiv, men trengte et faglig grunnlag som sa det samme, forteller Tobiassen, som også forteller om et annet viktig bidrag fra rapporten. – Tidligere har vi vært veldig traumefokusert. Denne rapporten favner også de andre utfordringene som kan komme som en følge av å bli utsatt for vold eller overgrep i barndommen.


Tiltakene i Livsløpsprogrammet! Informasjonsprogram for vordende og nybakte foreldre – De fleste forsøker å være trygge og gode for sine barn, men noen mestrer ikke omsorgsgiverrollen. Det sier Tone Emilie Spinnangr. Hun jobber med å utvikle et informasjonsprogram som skal gjøre krevende situasjoner mer håndterbare for foreldre. – Filleristing eller annen vold mot spebarn skjer ofte i en kombinasjon av stress, lite søvn, mye barnegråt og en følelse av avmakt og hjelpeløshet.

Tone Emilie Spinnangr Rådgiver fagog tiltaksutvikling

skal vi gjøre det enklere å snakke om dette med for eksempel jordmor eller fastlege. På denne måten kan de få den støtten de trenger for å bli trygge foreldre. Målet er å forebygge vold mot spedbarn ved å styrke foreldrene. – I 2018 fikk vi viktig innsikt fra fagfolk og helsepersonell som et grunnlag for prosjektet. I 2019 går vi i gang med å pilotere og teste prototyper, avslutter Tone Emilie.

– Vi vet at det ofte er en sammenheng mellom egen oppvekst og hvordan en selv blir som forelder. Gjennom programmet

Eirik Oksavik Leder foredrag og undervisning

Styrk handlingskompetansen i barnehagen – Det er nesten 6000 barnehager i Norge, og vi kan umulig nå ut til alle, forteller Erik Oksavik, som i mange år har undervist barn og voksne i skoler og barnehager. Nå er han med på å utvikle et nytt program for barnehageansatte, som skal bidra til at flere er i stand til å se og handle når barn utsettes for vold eller overgrep. – Vi har snakket med mange ansatte i barnehagene om hva som hindrer dem i å handle når de bekymret for om et barn er utsatt for vold eller overgrep. De etterlyser kunnskap, men vi ser også at mange mangler mot, de mangler støtte fra organisasjonen eller ledelsen, og de mangler tro på at systemet fungerer.

Nå skal det utformes et praksisnært tiltak. Gjennom ulike opplæringsmoduler skal barnehageansatte få kunnskap og kompetanse som de igjen får ansvar for å videreføre til alle ansatte i sin barnehage. Oksavik forteller at det er viktig at barnehagen selv er ansvarlig for endringen. – Vi fikk en god start i 2018 med utviklingen og etableringen av prosjektet. Vi er godt i gang med å utforme piloten som er planlagt til 2020, og har allerede fått med flere større kommuner.

Tverrfaglig ivaretakelsesteam i kommunen – Barnevoldsutvalgets rapport sa det, og vi har erfart det her hos oss; voldsutsatte barn og deres familier får ikke god nok hjelp i hjemkommunen. Mange faller mellom to stoler og blir kasteballer i systemet I 2018 ble Helene Kløcker ansatt for å utvikle en modell som gjør kommunene til et sted der voldsutsatte barn og deres omsorgspersoner får bedre hjelp. Hun tror et sterkere tverrfaglig samarbeid mellom faggruppene i kommunene er en viktig del av løsningen.

Helene Kløcker Rådgiver fagog tiltaksutvikling

er en del av et miljø og en relasjon. Man må samarbeide faglig, men også lytte til barna og deres behov! Arbeidet med å utvikle en ivaretakelsesmodell for kommunene er enda i oppstartsfasen, men Helene forteller at de allerede ser mange muligheter for å støtte kommunene i det viktige ivaretakelsesarbeidet. – Flere barn og deres omsorgspersoner har behov for hjelp til å styrke de sosiale relasjonene, jobbe med å fjerne skammen mange lever med, og forstå hva de ulike instansene kan hjelpe med.

– Vi må lære av hverandre! Jeg har sterk tro på dialog og møte mellom mennesker, men også det å forstå at barns adferd alltid 5


Veronika Charlotte Nilsen fosterhjemskoordinator

Groruduka

I 2018 var ei av ukene på Stine Sofie Senteret dedikert fosterfamilier fra Grorud i Oslo. Det ga et helt spesielt samhold mellom familiene. Nå håper de på nye Groruduker. – Ideen med å samle «våre» fosterhjem i ei felles uke, kom fordi vi ønsker å øke deres kompetanse og styrke fellesskapet mellom fosterfamiliene. I tillegg gjorde det at søsken som bor i ulike fosterhjem, kunne være sammen på senteret. Det forteller Veronika Charlotte Nilsen, som er fosterhjemskoordinator i Grorud barnevernstjeneste i Oslo. I april 2018 var 7 fosterfamilier fra bydel Grorud på plass på Stine Sofie Senteret.

Familienes tilbakemeldinger er at de opplever å få en bedre forståelse for vanskene til fosterbarnet. Det gjør dem lettere å leve med, sier Nilsen.

– Oppholdet ble et bidrag til fellesskapstankegangen vår. En av tilbakemeldingene fra familiene var at de ønsket å treffe igjen de som de møtte på Groruduka, forteller Nilsen.

– Vi som jobber med familiene ser økt trygghet. Vi ser også mer åpenhet mellom fosterforeldre og fosterbarn rundt barnas opplevelser før de kom til familien. Fosterforeldrene og vi i barnevernstjenesten har også fått et felles språk og noen felles referanser rundt barna. Det er viktig!

Møter andre fosterbarn – Oppholdet på senteret gir fosterhjemmene muligheten til ei uke borte fra hverdagens kjas og mas. Barna får kjenne på det å bli sett og tatt vare på, samtidig som de voksne får kunnskap og bedre forståelse for barna og det de strever med. Nilsen forteller at møtet mellom fosterbarn og mellom fosterforeldre var viktig, men at helheten i tilbudet kanskje var det viktigste. – Det er bra at tilbudet også er for fosterforeldrenes biologiske barn, og dermed et tilbud til familien som helhet. Helheten opplever vi som det unike i opplegget! Problemene blir lettere å leve med! – Tilbakemeldingen har vært utelukkende positive! Familiene forteller om møter med ansatte, enten de er psykologer eller jobber på kjøkkenet, som virker å være håndplukket for å se, møte og ivareta alle i familiene.

Smitteeffekt i Oslo! Kristin Stokke er daglig leder på Stine Sofie Senteret. Hun melder om utelukkende gode erfaringer med Groruduka og samarbeidet med barnevernstjenesten i Oslo-bydelen. – Det er et samarbeid som har gitt positive ringvirkninger. Andelen deltakere på senteret fra Oslo-området vært ganske lav frem til nå. Men vi ser at det har vært en smitteeffekt etter Groruduka, og tallene for hovedstaden er på vei opp! Stokke forteller at samarbeidet også smitter til andre bydeler. – Grorud-samarbeidet er en modell som fungerer, og vi har nå gjort tilsvarende avtale med bydel Grünerløkka.

6

Kristin Stokke Daglig leder Stine Sofie Senteret

Nye Groruduker? Det gode samarbeidet mellom Stine Sofie Senteret og Grorud barnevernstjeneste var en viktig grunn til at Groruduka ble en suksess. Særlig trekker de frem den praktiske tilretteleggingen av uka. – Det har vært et fantastisk godt samarbeid. Senteret er lett tilgjengelige og vi får raske tilbakemeldinger. Det er veldig bra at de tar over organiseringen og koordineringen fra søknaden er godkjent og frem til oppholdet, skryter Nilsen, som nå håper på nye Groruduker! – Vi har et klart ønske om å fortsette med oppholdsuker for våre fosterfamilier. Ved å gjøre det til en fast aktivitet, holder vi også oppe fokuset på både tematikken og tilbudet hos fosterhjemsteamet i barnevernstjenesten. Tilbudet på senteret passer bra sammen med med vår egen satsing på traumebevisst omsorg og helhetsforståelse!


Anders Dovran Psykologspesialist og forsker

Forsker på de voldsutsatte barna Ett doktorgradsprosjekt er allerede i gang, og en intensjonsavtale er signert med Folkehelseinstituttet. I 2018 ble Stine Sofies Stiftelse for alvor en etablert forskningsaktør. Anders Dovran er psykologspesialist og forsker. Nå står han i spissen for forskningsinnsatsen til Stine Sofies Stiftelse. – Målet med FoU-arbeidet er todelt: Vi skal bli en tydeligere faglig stemme, og vi skal produsere kunnskap om de voldsutsatte barna. Kunnskap som gjør at vi kan gi de den hjelpen de trenger for å få gode liv etter det vonde, forteller Dovran. Et doktorgradsprosjekt er allerede i gang. Helen Kolb er ansatt som stipendiat ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Stillingen er finansiert av Stine Sofies forskningsprogram. – Studien til Kolb skal øke kunnskapen om hvordan motstandskraften og mestringsmulighetene kan styrkes for barn og unge som har vært utsatt for vold eller overgrep i nær relasjon. Dataen skal hun samle inn ved å observere og intervjue både deltakere og ansatte på Stine Sofie Senteret.

Det er en unik mulighet til å studere hvordan det går med barna over tid. Med denne type studie kan vi snakke med de samme respondentene flere ganger, over mange år. Og i samarbeid med en så sterk offentlig og faglig aktør som FHI, vil prosjektet ha betydning både nasjonalt og internasjonalt, forteller Dovran, som allerede samarbeider med FHI og Universitetet i Bergen om en vitenskapelig publikasjon om hvilken betydningen alvorlighetsgrad av tidlige barndomstraumer har for negative belastninger senere i livet.

En merkedag i 2018 var signeringen av intensjonsavtalen med Folkehelseinstituttet (FHI). Avtalen har til hensikt å igangsette det første langtidsstudiet av barna som har hatt opphold på Stine Sofie Senteret.

– Takk for at dere gjør det mulig!

Tone Vareberg Daglig leder Stine Sofies Stiftelse

Det er beskjeden fra daglig leder Tone Vareberg når hun møter stiftelsens samarbeidspartnere og støttespillere. – Uten private givere, bedrifter, stiftelser og offentlige bidrag ville det ikke vært mulig å levere de resultatene vi gjør i arbeidet for en barndom uten vold og overgrep. Finansieringen av arbeidet til Stine Sofies Stiftelse er sammensatt. Mens driften av Stine Sofie Senteret er finansiert over statsbudsjettet, er resten av arbeidet i stor grad støttet av innsamlede midler. – Fastgiverne er viktige på lang sikt. Barnerettsfadderne som år etter år gir et fast beløp i måneden, forteller Vareberg. Hun skryter også av næringslivet.

– Vi har noen større faste avtaler med bedrifter. Et eksempel er Mesterbakeren, som hvert år bidrar med nærmere en halv million fra salg av Stine Sofie-brødet. En annen aktør er Gjensidigestiftelsen, som er inne som en langsiktig samarbeidspartner i Livsløpsprogrammet. De siste årene har stiftelsen hatt en fin økonomisk vekst. På få år har vi gått fra 6 ansatte og 15 millioner i inntekter, til 48 ansatte og 65 millioner i inntekter. Overskuddet settes av til forskning på voldsutsatte barn, og på effekten av oppholdet på Stine Sofie Senteret.

7


2018 i bilder 362.200,innsamlede kroner!

No Finish Line Oslo 2018 20.–23. september ble veldedighetsløpet No Finish Line Oslo arrangert for andre gang. For hver runde man går eller løper den 800 meter lange løypa, betaler sponsorer 10 kroner til arbeidet for en barndom uten vold og overgrep. Det ble ny rekord med over 2700 påmeldte, 3622 runder rundt Rådhusplassen, og 362 200 innsamlede kroner!

Arendalsuka For første gang var Stine Sofies Stiftelse var tilstede med egen stand under Arendalsuka. Her fikk vi mange gode møter med publikum, andre organisasjoner og politikere. I tillegg fikk vi taletid i flere viktige og aktuelle debatter rundt tematikken vold og seksuelle overgrep mot barn. Vi gleder oss til neste år!

Stine Sofie Senteret invitert til USA

San Diego Verdens største fagkonferanse om vold og overgrep mot barn

I starten av 2018 ble Stian, Ada Sofie og Kristin invitert til verdens største fagkonferanse om vold og overgrep mot barn, som arrangeres i San Diego, USA. Her holdt vi innlegg om arbeidet til Stine Sofie Senteret for representanter fra hele verden. Interessen for senteret er stor – også utenfor landegrensene.

Team Trivsel skaper trivsel Driftsavdelingen på Stine Sofie Senteret er limet hos oss i Grimstad. I 2018 byttet de navn! Nå heter de Team Trivsel. – Team Trivsel har som oppgave å skape trivsel og glede for både voksne og barn! Derfor synes vi det var er mer passende navn, forteller Daiga som er leder for Team Trivsel.

8


Dette er mitt høydepunkt fra 2018

Martin Familiekontakt

Jeg var i klatreveggen med ei mor og datter som tidligere hadde blitt truet med at politiet skulle komme og hente dem dersom de ikke gjorde som mannen i huset befalte. De fremstod redde og preget av bildet de hadde fått av politiet i Norge. Jeg sikret dem i klatreveggen og fortalte at her var de trygge. I etterkant fikk de vite at jeg hadde jobbet i politiet. Det trodde de nesten ikke på. Var det faktisk mulig at en person fra politiet kunne gjøre at de følte seg trygge og opplevde mestring? Det var en god følelse og viser etter min mening viktigheten av den sammensatte gruppen av ansatte vi har her på senteret.

Ett av mine største høydepunkt i 2018 var No Finish Line Oslo. Å se det enorme engasjementet fra alle de menneskene som dukket opp, var fantastisk fint!

Kathrine Familiekontakt

Fredag ettermiddag tar de fleste av oss ansatte farvel med familiene. Deltakerne reagerer på litt ulik måte, men det er en del som synes det er litt trist. Spesielt husker jeg en gutt som står sammen med moren sin på plassen foran senteret en fredag. Han forteller henne at det er litt vondt og vanskelig å skulle reise. Da sier moren noe jeg synes var veldig fint: «Det at du har det vondt nå, betyr bare at du har hatt ei veldig fin uke!»

For meg ble opplevelsen på en ungdomsskole på Vestlandet kanskje årets sterkeste opplevelse. Etter foredraget om deling av nakenbilder og samtykke til sex, kommer det opp en 15 år gammel jente, og forteller hvordan hun ble utsatt for et seksuelt overgrep som 10-åring. Hun hadde ikke tidligere fortalt dette til noen, og på spørsmål om hvorfor, svarte hun kort: «Ingen har spurt». Så resten av året har jeg hatt mottoet «tør å spør».

Christoffer Familiekontakt

Susanne Kommunikasjonsrådgiver

Ole-Morten Rådgiver foredrag og undervisning

Det er mange små og viktige øyeblikk på senteret. Særlig husker jeg ei jente som kom tilbake på reopphold. Hun var kanskje 5-6 år. Jeg sitter i sofaen inne i kontorbygget, og hun kommer inn sammen med en av mine kollegaer. Når hun ser meg, så er det akkurat som hun stuper inn i rommet, hopper opp i fanget mitt og gir meg en stor klem. De øyeblikkene der er helt vidunderlige!

Det var en gutt som synes det var så stas å få hjelpe til på kjøkkenet, at han ikke hadde tid til å spise selv. Det var så fint å se hvor viktig han følte seg i den rollen.

Sigfrid Kantinemedarbeider

9


Stine Sofies Stiftelse

RESULTATREGNSKAP 1/1 - 31/12

Noter

2018

2017

31 607 554 31 672 970

25 561 948 25 231 232

63 280 524

50 793 180

6 238 666 25 980 203 761 952 18 943 332

5 717 627 19 897 375 711 006 16 163 867

SUM DRIFTSKOSTNADER

51 924 153

42 489 875

DRIFTSRESULTAT

11 356 371

8 303 305

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter fra foretak i samme konsern Annen finansinntekt Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler Annen finanskostnad

0 265 648 -325 191 -46 906

291 560 284 133 81 478 -14 067

RESULTAT AV FINANSPOSTER

-106 449

643 104

11 249 922

8 946 409

11 249 922

8 946 409

11 249 922

8 946 409

DRIFTSINNTEKTER Annen driftsinntekt Offentlige tilskudd

6

SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad

1 4 1,6,7

ÅRSRESULTAT

EGENKAPITALDISPOSISJONER Overført til annen egenkapital SUM DISPONERT

Årsregnskap for Stine Sofies Stiftelse

10

5

Org.nr. 982820898


Stine Sofies Stiftelse BALANSE pr 31.12.2018

2018

2017

122 400

184 900

122 400

184 900

277 700 1 727 150

89 162 2 186 490

2 004 850

2 275 652

42 000 000

42 000 000

SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

42 000 000

42 000 000

SUM ANLEGGSMIDLER

44 127 250

44 460 552

3 648 748

931 284

3 648 748

931 284

11 756 287

5 081 478

24 940 964

23 045 018

SUM OMLØPSMIDLER

40 345 999

29 057 780

SUM EIENDELER

84 473 249

73 518 332

EIENDELER

Noter

ANLEGGSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER Andre rettigheter

4

SUM IMMATERIELLE EIENDELER VARIGE DRIFTSMIDLER Bygninger og annen fast eiendom Inventar, kontormaskiner etc

4 4

SUM VARIGE DRIFTSMIDLER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investering i datterselskap

7

OMLØPSMIDLER FORDRINGER Andre fordringer

7

SUM FORDRINGER INVESTERINGER Investeringer i aksjer og andelser

KONTANTER OG BANKINNSKUDD

Årsregnskap for Stine Sofies Stiftelse

3

Org.nr. 982820898

11


12


Stine Sofies Stiftelse Noter til regnskapet for 2018 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak i Norge. Inntekter Inntektsføring av gaver og salg av tjenester skjer på leveringstidspunktet. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer i datterselskap Investeringer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden. Ved et eventuelt permanent verdifall blir aksjene nedskrevet til virkelig verdi. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjon føres som kostnadsreduksjon under andre driftskostnader Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av den enkelte fordring. Skatt Stiftelsen har ikke skatteplikt i 2018. Driftsmidler Driftsmidler som blir finansiert via offentlige tilskudd blir kostnadsført direkte i driftsregnskapet.

Note 1 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. Lønnskostnader

2018

2017

21 332 170 3 207 382 1 158 633 282 018 25 980 203

16 314 690 2 459 756 756 610 366 319 19 897 375

Gjennomsnittlige antall ansatte

48

40

Godtgjørelser Lønn og ytelser til daglig leder Styrehonorar

791 050 30 000

732 374 30 000

16 400

59 847

Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum

Ytelser til nærstående: Opp Drift – Sorg og vekst (Ada Sofie Austegard / Stian Tobiassen)

Selskapet har etablert obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og oppfyller derved lovkravet om pensjon. Revisor Kostnadsført honorar i 2018 for revisjon og særattestasjoner er kr 57 500 og kr 6 250 for bistand. Beløpene er inklusiv merverdiavgift. 1

13


Stine Sofies Stiftelse Noter til regnskapet for 2018 Note 2

Skatt

Årets skattekostnad består av:

2018

2017

Betalbar skatt

0

0

Sum

0

0

Note 3

Bundne midler

Av selskapets bankinnskudd utgjør bundne skattetrekksmidler kr 976 462.

Note 4

Varig driftsmidler Immaterielle eiendeler

Bygninger

Biler

Inventar og utstyr

Datautstyr

Kunst

Sum

Anskaffelseskost 1/1 Tilgang Avgang Samlede avskrivninger

312 500 0 0 190 100

90 267 196 800 0 9 367

154 230 0 0 83 630

2 707 919 160 963 0 1 625 482

139 377 70 888 0 83 565

286 450 0 0 0

3 690 743 428 651 0 1 992 144

Bokført verdi 31/12

122 400

277 700

70 600

1 243 400

126 700

286 450

2 127 250

Årets avskrivning

62 500

8 262

30 930

608 975

51 285

0

761 952

Avskrivningssatser (lineære)

20 %

4%

20 %

20 – 30 %

30 %

Immaterielle eiendeler består av en egenutviklet app (Jeg vil vite). Appen avskrives over 5 år. Det er investert i en statue i bronse, denne betegnes som kunst og avskrives ikke.

Note 5

Egenkapital Innskutt grunnkapital

Annen egenkapital

Sum

Egenkapital 1/1 Årets resultat

5 000 000

51 451 605 11 249 922

56 451 605 11 249 922

Egenkapital 31/12

5 000 000

62 701 527

67 701 527

2

14


Stine Sofies Stiftelse Noter til regnskapet for 2018 Note 6 Inntekter inkl. offentlige og andre tilskudd Inntekter for 2018 består av følgende poster: Annen driftsinntekt: TM/DM markedsaktiviteter Gaver, royalty etc. Honorar foredragsvirksomhet Salg barnehagepakke, Veilederen etc. Andre inntekter

3 843 496 23 136 164 873 596 62 240 3 692 058

Sum

31 607 554

Offentlig inntektsførte tilskudd: Statens sivilrettsforvaltning Justis- og beredskapsdepartement Politi- og lensmannsetaten Konfliktrådene Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

695 000 295 873 328 845 203 558 30 149 694

Sum Offentlige tilskudd

31 672 970

Andre tilskudd: Lotteri – og stiftelsestilsynet (momskompensasjon) Dette er ført som reduskjon i andre driftskostnader.

Note 7

2 205 239

Aksjer i datterselskap mv

Stine Sofies Stiftelse eier 100 % av aksjene i Stine Sofies Eiendom AS Aksjene er oppført til kostpris. Stiftelsen har følgende eierandel i datterselskapet: Forretningskontor

Eierandel / Stemmeandel

Resultat siste årsregnskap

EK siste årsregnskap

Grimstad

100 %

473 368

36 129 828

Konsernfordring Husleie

Note 8

1 717 619 4 384 950

Driftstilskudd

Barne-ungdoms- og familiedirektoratet bevilget i 2018 kr 30 634 000,- i driftstilskudd til Stine Sofies Stiftelse. Disse midlene er øremerket til drift av Stine Sofie Senteret. Midler som er bevilget men ikke brukt blir tilbakeført, og føres opp som gjeld i balansen pr. 31.12. Stine Sofie Senteret har vært i full drift fra 1. august 2016.

3

15


// Foto: Stian Herdal

Stine Sofies Stiftelse // Ă˜sterhusmonen 35, 4879 Grimstad // 37 29 40 90 // post@stinesofiesstiftelse.no // stinesofiesstiftelse.no