Stine Sofies Stiftelse – årsrapport 2020 (m/regnskap) by StineSofiesStiftelse

ÅRSRAPPORT 2020

Modig, kompromissløs og alltid på barnas side alltid

Respekt Betydningsfull Modig Leken Vennlig

Stine Sofies Stiftelse Stine Sofies Stiftelse ble etablert i 2000 etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Stiftelsen ble grunnlagt av Stine Sofies mor, Ada Sofie Austegard, og av Bente Bergseth, som selv har opplevd vold i barndommen. Sammen ville de to styrke rettssikkerheten for voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn utsettes for vold og overgrep. I dag jobber det omlag 55 mennesker i stiftelsen – mange av dem på Stine Sofie Senteret - verdens første kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, som åpnet dørene i 2016. I tillegg til senteret, har stiftelsens arbeid som mål å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Siden stiftelsen ble etablert har vi vært en tydelig, viktig og modig stemme i samfunnsdebatten. Vi er avhengig av gaver fra både privatpersoner og virksomheter for å drifte og utvikle det viktige arbeidet for en barndom uten vold og overgrep.

Gi en gave! Vipps din gave til 02349 eller bruk gavekontoen vår: 9495 05 04794 Stine Sofies Stiftelse Østerhusmonen 35 4879 Grimstad post@stinesofiesstiftelse.no

37 29 40 90 stinesofiesstiftelse.no stinesofiesenteret.no

Ada Sofie Austegard generalsekretær

Generalsekretæren har ordet Jeg sitter i en tidskapsel og er tilbake i år 2000. Uten annet mål og mening enn å hjelpe voldsutsatte barn og bare gjøre noe, blir Stine Sofies Stiftelse grunnlagt. Den bunnløse sorgen over tapet av jenta mi, som sammen med sin gode venninne så brutalt ble fratatt livet, det fantastiske livet. Det kan ikke beskrives med ord. Jeg måtte fylle dagene med noe meningsfylt. Så er jeg tilbake til 2020 – året for refleksjoner over de 20 årene jeg sammen med gode medarbeidere har arbeidet for en barndom uten vold og overgrep. Jeg tar meg selv i å sitte på kontoret og lar sansene og følelsene overta. Jeg ser voldsutsatte barn leke og le på utsiden. Jeg kjenner lukten fra kaffekoppen til en kollega som står i korridoren og diskuterer hva vi kan gjøre for å forebygge mer. Jeg ser og hører en stor lastebil komme inn på området, de kommer med nyvasket sengetøy og håndklær. Det vrimler av mennesker som enten arbeider her, er deltagere på Stine Sofie Senteret denne uka eller som har et ærend her hos oss. Jeg kjenner gleden og stoltheten over hva vi har fått til. Samtidig kjenner jeg på tristheten og maktesløsheten over at Baneheia-saken fortsatt er like aktuell. Lena og Stine Sofie sin grusomme skjebne er blitt underholdning.

Året ble annerledes enn det jeg trodde og hadde planlagt, men det er jo slik livet er. En kan aldri forberede seg helt på hva som kommer. Mange gode planer, arrangementer og nye menneskemøter har det ikke blitt noe av, men det kan jeg ta igjen senere, når dette er over. Den store bekymringen har vært for de barna som bor i hjem med rusmisbruk, vold og overgrep. Jeg vet at dette har vært og er en forferdelig tid for dem. Vi har gjort det vi kan, men vi skulle så gjerne ha holdt rundt hver og en, gitt dem en klem og sagt noen trøstende ord. Kanskje vil vi få muligheten til det i årene som kommer? Kanskje vil noen av de barna som har hatt det ekstra tøft dette året, komme på Stine Sofie Senteret? Kanskje er det han eller hun sin latter og lek jeg får høre på utsiden i året som kommer? Jeg håper i hvert fall at selv om vi ikke kunne være der for dem da, så vil vi være her for dem senere. Optimistisk hilsen fra Ada Sofie

Jeg har forberedt familie og venner på at dette året vil jeg være mye borte. Dette året skal vi markere 20 års arbeid, og det betyr mange arrangementer og reiser rundt i hele landet – men så kom koronapandemien. 3

Daglig leder rapporterer 2020 ble både merkelig og krevende, men til tross for det er vi godt fornøyd med resultatene for Stine Sofies Stiftelse. Da pandemien kom til landet i mars, ble vi naturlig nok bekymret for hva det ville bety – også for stiftelsen. Vi er avhengig av økonomisk støtte fra både privatpersoner og bedrifter, og var spent på om usikkerheten i samfunnet ville gi lavere giverevne og givervilje. Ved veis ende i 2020 kunne vi heldigvis konkludere med at resultatet ble mye bedre enn vi fryktet. Våre gode støttespillere var med på laget gjennom krevende tider, og så hvor viktig det var å støtte organisasjoner som oss. Jeg skal ikke bruke for mye tid på tall, men det er verdt å nevne at av en total på over 66 millioner i omsetning i 2020, så kommer nesten halvparten fra gaver fra engasjerte privatpersoner og virksomheter. Vi er takknemlige for at myndighetene årlig bevilger rundt 30 millioner til drift av Stine Sofie Senteret, samtidig som Gjensidigestiftelsen sørger for at vi kan utvikle store og viktige nasjonale tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Resultatet for 2020 ble enda bedre enn det vi så i 2019, noe som ga oss en mulighet til å sette inn et ekstra gir når vi så de negative konsekvensene pandemien fikk for volds- og overgrepsutsatte barn. Tusen takk til alle dere som bidro i 2020!

Tone Vareberg daglig leder Stine Sofies Stiftelse

nytter og at vi trengs – det har det siste året vist oss mer enn noen gang. Nå nærmer vi oss 60 ansatte, som hver og en går på jobb for de barna som trenger oss aller mest. Fem år frem i tid skal vi være enda flere og enda sterkere. Jeg håper dere alle er med på laget – også i tiden som kommer. Tone Vareberg daglig leder i Stine Sofies Stiftelse

Jeg vil også fortelle om noen viktige prosesser vi har gjennomført i året som ligger bak oss. Strategien for stiftelsen er revidert og vedtatt av styret, og vi har lagt solide 5-årsplaner for de største og viktigste tiltakene. I de ligger det høye ambisjoner og en jevn vekst, som sammen skal sikre at vi fremover står enda sterkere i kampen for en barndom uten vold og overgrep. Vi vet at det

Nye ansikter 2020

Endre Landa Bendixen // Jurist – Jeg jobber med juridisk rådgivning, rettspolitisk arbeid og informasjonsarbeid. Å arbeide i stiftelsen er både spennende, krevende og utfordrende.

Marie Garmannslund Eide // Markeds- og kommunikasjonsrådgiver – Jeg har ansvar for kommunikasjonen rundt tiltakene i Livsløpsprogrammet og Stine Sofie Senteret. Å jobbe i stiftelsen er fantastisk gøy, for her skjer det alltid noe!

Solveig Tørring // Familiekontakt – Jeg er stolt og takknemlig over å få jobbe et sted hvor det er mulig å jobbe idealistisk, med et tydelig faglig fokus og et verdisyn jeg identifiserer meg med. Jeg har flotte og dyktige kollegaer og et helt nydelig arbeidsmiljø. 4

Bautaen Bjørg Hun har jobbet der i 14 år og er en av de virkelige hjørnesteinene i Stine Sofies Stiftelse. 62 år gamle Bjørg Haugum har ingen planer om å gi seg med det første. – Barna er det viktigste vi har, og når jeg ser hvor mye arbeidet vårt betyr, så er det vanskelig å slippe taket. Det er stort å få være en liten del av dette. Går hun 14 år tilbake i tid var tilværelsen en annen enn den er i dag. – Det var litt armer og bein, og nye prosjekter så dagens lys på løpende bånd. Jeg var for det meste på kontoret, mens Ada Sofie og de andre holdt foredrag og reiste rundt i hele landet, minnes hun. Det har eksplodert Bjørg har vært med reisen fra 5 ansatte til dagens nesten 60 ansatte. Fra små og trekkfulle kontorer – til store og flotte lokaler på Østerhus. Reisen har vært lang og utrolig. – Det er nesten så jeg må klype meg i armen. Jeg har fått mange nye fantastiske kollegaer i årenes løp, og alle har det samme engasjementet for barna. Etter at Stine Sofie Senteret åpnet i 2016 har det nærmest eksplodert på alle fronter! Selv definerer Bjørg seg som en «potet» som kan brukes til det meste. I dag har hun ansvar for giverservice og førstelinjetjenesten i stiftelsen. Mange høydepunkter Når vi spør henne hva hun husker best fra tiden i stiftelsen, kommer historiene som perler på en snor. Mange har gjort sterkt inntrykk. – Noe av det første jeg husker er da jeg så Ada holde et foredrag hos Confex og «Kvinner i tiden». Hun kom inn på scenen og sang «Våken drøm» av Vamp, og holdt et gripende foredrag. Det gjorde inntrykk, og hun fikk prisen for Årets foredrag. Jeg husker også godt 10-årsmarkeringen i Fjæreheia i Grimstad, der Madcon holdt konsert. Sønnen min Tobias på 12 år var konferansier, så det var veldig spesielt.

Hennes lojalitet og evne til å gi meg oppmuntring og mot har betydd utrolig mye. Reisen mot der vi er i dag hadde jeg ikke klart uten Bjørg. Ada Sofie Austegard, generalsekretær

Bjørg Haugum giverservice

Bjørg trekker også frem turen til Oslo i 2015 der de overrakte en CT-skanner til Rettsmedisinsk Institutt, men det er likevel én hendelse hun setter høyere enn alle andre: Åpningen av Stine Sofie Senteret i 2016. – Tenk deg, verdens første kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn. Jeg får frysninger bare jeg tenker på den dagen. Pippi Langstrømpe – Vi har lyktes fordi vi hele tiden har vært tro mot det vi jobber for: En barndom uten vold og overgrep. Det har vært viktig for meg hver eneste dag på jobb, forteller Bjørg, som også gir mye av æren til sjefen selv. – Ada Sofie har en driv og en stå-på-vilje av de sjeldne. Hun gir seg ikke når det er noe hun brenner for, og er utrolig uredd. Litt som Pippi Langstrømpe: Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert. Jeg gleder meg til fortsettelsen i stiftelsen!

Bjørg = vennlighet og respekt, to av våre viktige verdier. I 14 år har hun vært det første mennesket du møter på telefon og mail, og et bedre førsteinntrykk kan man ikke gi. Som kollega er Bjørg en bauta. Ho er omsorgsfull, pålitelig og rettferdig. Mari Aanensen, jurist

Ada Sofie Austegard generalsekretær

2020:

Året da ingenting gikk som planlagt I starten av 2020 så Ada Sofie Austegard for seg et markeringsår på reisefot fra nord til sør. I stedet ble det mange bekymringer, en knekt fot og litt for mye tid til å tenke. – Stine Sofies Stiftelse fylte 20 år, og vi hadde mange planer. De fleste involverte reiseaktiviteter og rom fulle av mennesker. Du kan vel trygt si at det ble litt annerledes. Aldri har jeg vært så mye hjemme, og aldri har jeg møtt færre mennesker ansikt til ansikt, forteller Ada Sofie, som legger bak seg et tøft år. – Jeg blir rastløs av å gå hjemme, og når følelsene har rast, så har det ikke vært så lett. Savnet etter Stine har vært sterkt. Viktige tilbud stengte ned – Da landet stengte 12. mars, så måtte vi også stenge Stine Sofie Senteret. Det er nok det som var tyngst for oss, forteller hun. Senteret var stengt i tre måneder våren 2020, og også en periode da smitten økte på høsten. Bekymringen for barna ble forsterket da barnehager, skoler og fritidsaktiviteter stengte. – Mange barn var mye hjemme sammen med utrygge voksne, og vi vet at hjelpeapparatet i kommunene ikke var i stand til å hjelpe og støtte slik de skal. Det var vondt å vite. Kampviljen vokser Noen legger fra seg jobben når klokka er fire og (hjemme)kontoret stenger. For Ada Sofie er jobben en døgnåpen livsstil med innlagte ladepauser. – Jeg drar med meg bekymringene hjem og gjorde det kanskje særlig i 2020. Vi visste at mange barn hadde det vanskeligere enn normalt, og da er jeg bygd sånn at energien og kampviljen vokser. Tilbudet til voldsutsatte barn ble svekket da deler av hjelpeapparatet ble brukt til koronarelatert arbeid. I tillegg kom hasteendringer i lovverket, som gikk ut over de mest sårbare. – Her hadde vi barn som slet mer enn noen gang, og da kan vi ikke dytte koronapandemien foran oss, slår hun fast. 6

Vaktbikkja Da landet stengte, var det mange som kjente på usikkerheten. Stine Sofies Stiftelse var ikke noe unntak, og 20-årsmarkeringen var ikke det eneste som ble snudd opp-ned på. – Da senteret stengte var jeg redd for at vi måtte permittere mange ansatte. I tillegg så kunne vi jo ikke reise rundt i landet og møte folk lenger. Jeg kjente også at jeg ble bekymret for inntektene. Vi er jo helt avhengig av støtte fra både bedrifter og enkeltpersoner, forteller Ada Sofie.

Det meste løste seg – om enn noe annerledes enn planlagt. Familiekontaktene på senteret ble lånt ut til Mental Helse sin chat sidetmedord.no, og givergleden var stor. – Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg tror mange så at vi hadde en viktig rolle i å være vaktbikkje for de mest sårbare. Brakk foten på joggetur – Jeg må bare tenke at vi nå tar knekken på koronaen, og at året som kommer blir bra. Endelig skal vi ut og møte folk igjen, og ikke minst ta imot mange barn på senteret her i Grimstad, forteller en optimistisk Ada Sofie. Da hun gikk inn i 2020 hadde hun ambisjoner om å trene mer. Hun var godt i gang da sommeren nærmet seg – så brakk hun foten og ble sittende i ro store deler av ferien. – Det var litt symptomatisk for 2020, ler hun, og forteller at nyttårsforsettet for 2021 er preget av at hun legger et tøft år bak seg. – Det var krevende – både på grunn av koronapandemien og fordi Baneheia-saken stadig kom tilbake i media. Nyttårsforsettet for 2021 er å gjøre det jeg kan for å skape et bedre år enn det vi har bak oss – både for meg, de rundt meg og for de barna vi jobber for.

Rapport: – Hjelp, hvor ble du av? Pandemien og koronatiltakene ga volds- og overgrepsutsatte barn og unge et dårligere tilbud. – Bekymringene startet i det landet stengte i mars. Vi sendte en brukerundersøkelse til alle tidligere deltakere på Stine Sofie Senteret. Målet var å finne ut hvordan krisen og koronatiltakene har påvirket tilbudet de får fra hjelpeapparatet, forklarer Kristin Stokke, daglig leder på senteret. 237 omsorgspersoner besvarte undersøkelsen våren 2020, og resultatene var nedslående. 6 av 10 er lite tilfreds med oppfølgingen fra hjelpeapparatet, og hele 7 av 10 føler seg glemt av hjelpeapparatet. – Det er vondt å lese tilbakemeldingene. 40 % av barna har økende vansker med bekymringer, og 60 % føler seg mer ensomme. Det er også flere som har slitt med økt aggresjon og sinne, og viser tegn til tristhet og nedstemthet. – Alle har gjort så godt de kan under pandemien, men det er likevel ikke godt nok. Når vi vet det, så kan vi ikke sitte og vente på neste krise før vi lager beredskapsplaner som fungerer for alle, slår Stokke fast.

Kristin Stokke daglig leder Stine Sofie Senteret frem til 2020

Voldsutsatte barn må få bedre oppfølging – ‒Behovet for trygghet, både hjemme, på skolen og på fritiden er ekstra viktig for voldsutsatte barn og deres familier. De ønsker også å kunne påvirke planer og tiltak som iverksettes i større grad.

Helene Kløcker prosjektleder, her sammen med Lise Håvemoen, SLT-koordinator i pilotkommunen Lillesand

Det sier Helene Kløcker. Hun leder Stine Sofie Hverdagspakke, et prosjekt som utvikler en modell for hvordan volds- og overgrepsutsatte barn og deres familier følges opp i hjemkommunen. Målet er å styrke familienes evne til å tåle utfordringer og få en god hverdag. – ‒Utgangspunktet var erfaringen til barna og familiene som har hatt opphold på Stine Sofie Senteret. Tilbakemeldinger viste at noen får god oppfølging i hjemkommunen, mens andre blir sviktet på en rekke områder. Prosjektet intervjuet derfor voldsutsatte barn og unge, omsorgspersoner, ulike faggrupper og fagfolk fra hjelpeapparatet for å lære mer. – Først og fremst trengte familiene en hverdagskoordinator som kunne støtte familiene og skape forutsigbarhet i møte med barnehage, skole og hjelpeapparatet. Et trygt og godt barnehage- og skolemiljø og bedre kjennskap til egne rettigheter ble også nevnt.

Disse innsiktene dannet grunnlag for etableringen av en ny rolle som hverdagskoordinator, en ‘rettighetssekk’ for barn og nyttig informasjon til barnehage, skole og hjelpeapparatet. – Medvirkning fra de som står i situasjonen, både voldsutsatte barn og unge, men også hjelpeapparatet, har vært viktig for å finne løsninger. – I 2020 fikk vi viktig innsikt om hva barna og familiene behøvde. I 2021 er vi klare for å prøve løsningene ut i fire pilotkommuner; Kristiansand, Bodø, Arendal og Lillesand, avslutter Helene.

Gjør vanskelige samtaler lettere –D ‒ et er gledelig at informasjonsprogrammet kan ha bidratt til å avdekke gravide eller nybakte foreldre som trenger ekstra oppfølging. Dette viser hvor viktig det er å snakke om egen barndom og forventninger til foreldrerollen allerede i svangerskapet.

Et annet viktig tilbud lansert er Foreldresupport 116 123, en døgnåpen chat og telefontjeneste for foreldre i samarbeid med Mental Helse. Her kan de be om hjelp når foreldrerollen blir krevende – helt anonymt og gratis.

Dette sier Tone Emilie Spinnangr. Hun er prosjektleder for Stine Sofie Foreldrepakke, et informasjonsprogram som skal gi både barn og foreldre en trygg og god start på det nye livet. Programmet tar utgangspunkt i 10 temaer, omgjort til konkrete tips. Disse brukes i viktige samtaler mellom foreldre og helsepersonell i svangerskapet, på sykehuset og på helsestasjonen etter fødsel. Etter ett år i drift gir både foreldre og helsepersonell svært gode tilbakemeldinger på konseptet og innholdet.

– 8 000 henvendelser i løpet av ett år viser at det er mange foreldre som tør å be om hjelp når foreldrerollen blir krevende, avslutter Spinnangr.

– Informasjonen oppfattes som relevant for foreldre fordi innholdet setter søkelys på vanlige utfordringer som alle foreldre kan forvente å møte. Helsepersonell får hjelp til å ta opp tematikken uten at man nødvendigvis snakker så mye om vold eller overgrep. – Ved utgangen av 2020 var Stine Sofie Foreldrepakke i bruk i 253 av landets 356 kommuner. Vi utvider i 2021 med enda flere kommuner og ser også frem til et forskningsprosjekt rundt foreldrepakken om skal utføres av FHI Bergen. 8

Barnesykepleier Tone Emilie Spinnangr prosjektleder for Stine Sofie Foreldrepakke

Ole-Morten G. Mouridsen og Harald Dean gjennomførte første samling i piloten i Bodø i januar 2020.

Barnehageansatte lærer å håndtere vold og overgrep – Ansatte i barnehagene har verdens viktigste jobb. De er sammen med barna store deler av dagen og nærmest til å kunne snakke med barna om vold og overgrep. Da er det viktig at de kan og våger å melde fra dersom de mistenker at noe er galt. Dette sier Erik S. Oksavik. Han er prosjektleder for Stine Sofie Barnehagepakke, et undervisningsprogram som skal sette barnehageansatte i stand til å identifisere når et barn er utsatt for vold eller overgrep, og handle på bakgrunn av den kunnskapen. I 2020 ble det gjennomført en omfattende pilot av programmet. I løpet av 12 måneder ble nærmere 270 barnehager fra Bodø i nord til Lillesand i sør undervist i pakken. Tilbakemeldingene er så langt veldig gode. - Deltakerne sier selv at de opplever innholdet som nyttig og relevant, og mange blir inspirert til å gå i gang i egen barnehage. Humor er positivt Undervisningsopplegget, som er delt inn i tre moduler, har en blanding av tradisjonell undervisning, oppgaveløsing og samtale/ diskusjoner. Både innhold og gjennomføringsformen har blitt godt mottatt av deltakerne. – Forelesernes formidlingsevne og faglige kompetanse, samt en uformell tilnærming med humor, trekkes frem som positivt ved undervisningen. Dette ser likevel ikke ut til å gå på bekostning av tydelighet og en konkret tilnærming med gode eksempler rundt en utfordrende tematikk. I piloten har to ansatte fra hver barnehage fått påfyll av kunnskap og kompetanse. De skal videreføre dette til alle ansatte i sin barnehage. Slik blir barnehagene selv ansvarlig for endringen.

– Vi ser til vår store glede at mange barnehager tar i bruk både kunnskap og verktøyene i barnehagene raskt etter undervisningen. Allerede nå har vi eksempler på barnehager som endrer måten de vurderer og håndterer bekymringsmeldinger på. Ekstra pilot Til tross for at pandemien slo inn kort tid etter oppstart, ble programmet gjennomført i sin helhet med kun mindre justeringer, blant annet digitale samlinger. I tillegg ble også en ekstra pilot iverksatt for barnehager i Oslo og Viken på kort varsel. – Vi opplever å ha funnet en måte å gjennomføre samlingene på som muliggjør at deltakerne får jobbet godt med tematikken. En viktig del av oppfølgningen underveis og i etterkant av piloten er veiledning og støtte fra kursholdere. Barnehager som har deltatt i undervisningen kan ringe og drøfte med kursholderne dersom de er bekymret for at barn i deres barnehage har blitt utsatt for vold eller overgrep. – Vi ser en økning i antall henvendelser etter hver modul og dette kan henge sammen med økt bevissthet rundt tematikken i etterkant av undervisningen. Vi har stor tiltro til de barnehageansatte, og veiledningen er gjerne ofte med på å bekrefte det de barnehageansatte allerede vet og kan. Piloten har vært gjennomført i samarbeid med PBL og deres ordning med barnas verneombud. Nå skal opplegget evalueres og justeres i henhold til funnene. – Vi har brukt 2020 til å prøve ut et praksisnært og handlingsrettet undervisningsprogram. Nå skal vi bruke 2021 til å justere dette og rulle ut i stor skala til de andre barnehagene i Norge.

Malin Albrechtsen van der Hagen og Endre Bendixen er jurister i Stine Sofies Stiftelse.

– Vi satte foten ned! Ordet «rettigheter» har vært en grunnstein i stiftelsens arbeid de siste 20 årene. I dag jobber to jurister fulltid med rådgivning og rettspolitikk for å styrke nettopp rettighetene til voldsutsatte barn. – For en jurist oppleves dette arbeidet som ekstremt meningsfullt. Når vi i tillegg ser at vi endrer samfunnet litt dag for dag, så vil jeg påstå at jeg har verdens viktigste jobb. Det sier jurist Malin Albrechtsen van der Hagen. Sammen med Endre Bendixen har hun ansvar for Stine Sofies Stiftelse sin veiledningstjeneste og rettspolitiske arbeid. De to har travle dager. Bekymrede besteforeldre Rettshjelptiltaket til stiftelsen er veiledning og rådgivning per telefon og e-post. Fornærmede, pårørende og fagfolk tar kontakt i saker som omhandler vold og overgrep mot barn. – Primært er det nær familie som tar kontakt, og oftest gjelder det en konkret sak som angår egen familie. Men vi er ikke et advokatkontor, og går ikke inn i enkeltsaker. Ofte gir vi rettighetsinformasjon og råd om hvordan de kan komme i kontakt med andre hjelpeinstanser, forteller Malin, som møter mange sinte, frustrerte og bekymrede mennesker. – Vår jobb er å møte dem med respekt og forståelse for den livssituasjonen de står i. De trenger støtte og hjelp til å håndtere det. Bekymrede besteforeldre er et eksempel. Det kan være fortvilende å ikke ha mulighet til å gjøre noe. Da er det vår jobb å hjelpe dem til å komme i posisjon. Nesten 400 mennesker fikk råd og veiledning av Malin og Endre i 2020. Om lag halvparten på telefon og halvparten på e-post.

Satte foten ned Når Malin og Endre ikke gir veiledning, jobber de med rettspolitiske saker for å styrke rettighetene til ofre, pårørende og etterlatte. I 2020 endret koronatiltakene måten de jobbet på.

– Vi har definitivt jobbet mer ad-hoc i året som gikk. Tiltakene og endringene som følge av pandemien kom raskt, kunne påvirke de mest sårbare barna og måtte tas tak i med en gang. Vi var raskt på ballen mange ganger, og det ga heldigvis resultater, sier Malin. Hun peker blant annet på forslaget om at kravet om politiattestordning ikke skulle gjelde i koronatiden. – Vi satte foten ned og fikk gjennomslag. Pandemien kan ikke sette barns rettigheter til side! Viktige gjennomslag I 2020 ble det gitt over 30 rettspolitiske høringsuttalelser og innspill fra Stine Sofies Stiftelse. Vi har bedt Malin peke på noen av de viktigste fra året som har gått. – Den viktigste er nok saken om varslingsregler i barnevernloven. Det er et initiativ vi tok sammen med et foreldrepar som fikk datteren sin drept av en mindreårig. Siden gjerningspersonen havnet i barnevernets omsorg, har de ikke krav på informasjon om hvor han oppholder seg. Det skaper redsel og utrygghet. Vi tok kontakt med politikere og jobbet gjennom media. Når Barneog familiedepartementet la lovforslaget ut på høring, var forslaget vårt om varslingsregler med. Det var en stor og viktig seier, sier Malin, som nå venter på behandlingen i Stortinget våren 2021. Av andre høringer nevner hun voldsoffererstatningen, der det nye lovforslaget vil gjøre at mange barn ikke får den oppreisningen de bør ha krav på; ordningen med barnekoordinator, som også skal gjelde voldsutsatte barn; og at barn og unge må sikres et rettshjelptilbud i ny rettshjelplov.

Dette husker Malin spesielt godt fra 2020 (For å sikre anonymiteten har vi endre noe på historien) Det var en gutt i 20-årene som tok kontakt. Han var bekymret for søsteren sin som da bodde hos sin mor. Tidligere hadde hun blitt utsatt for vold fra sin far, og nå var broren redd for at mor ikke ivaretok henne godt nok. Barnevernet hadde vært inne, 10

men uten resultater. Jeg rådet ham til å sjekke muligheten for å bli det som kalles slektsfosterhjem. Noen måneder senere ringte han tilbake og fortalte at søsteren nå hadde fått lov til å være i nettopp slektsfosterhjem hos ham. Historien og den lykkelige slutten glemmer jeg aldri!

Viktig studie om voldsutsatte barn

Anders Dovran psykologspesialist

I oktober 2019 signerte vi en stor forskningsavtale med Folkehelseinstituttet (FHI). Målet er å gi ny kunnskap om konsekvensen av å blit utsatt for vold og overgrep. Etter planen skal arbeidet med Trippel S-studien starte for fullt i 2021. – Siden signeringen har vi jobbet med forberedelser, og med å få på plass alt av godkjenninger. Det har vært en stor jobb, og det er en seier at vi er i mål innenfor tidsfristen. I tillegg har vi fått med oss viktige samarbeidspartnere som Bufdir og FHI, forteller Anders Dovran. Dovran er psykologspesialist med forskerbakgrunn. Han forklarer at alt ligger til rette for at studien og innsamlingen av data endelig kan begynne. – Store deler av studien handler om å samle inn data fra barn og deres omsorgspersoner her på Stine Sofie Senteret, og det er dette arbeidet vi kan begynne på i 2021, forteller han. Studien er en såkalt longitudinell studie, som betyr at den skal pågå over mange tiår og skal undersøke både konsekvenser og omfang av vold og overgrep mot barn og unge. Derfor er senteret godt egnet til rekruttering av deltagere til studien.

– Vi har normalt ca. 700 deltagere på senteret årlig, og vi planlegger å rekruttere i flere år. Målet er å kunne inkludere om lag 4000 barn og foreldre. Deretter skal vi følge barna gjennom ungdomslivet og voksenlivet. Det er stor enighet i at forekomsten av vold og overgrep mot barn er høy, men Dovran forklarer at vi vet for lite om hvordan det går med dem i ettertid, fordi det er for lite data fra denne gruppen. – Målet er derfor å bidra til en bedre forståelse av hvilke konsekvenser vold og overgrep tidlig i barndommen har for resten av livet, avslutter Dovran. 11

Kristin Stokke daglig leder Stine Sofie Senteret frem til 2020

Et begrenset år på senteret 12. mars 2020 stengte Norge ned. Det samme gjorde Stine Sofie Senteret. Kristin Stokke forteller om et år med bekymringer og begrensninger. – Avgjørelsen var trist, men selvfølgelig. Vi visste ikke hvor lenge dette ville vare, så det var en ganske uoversiktlig situasjon.

I et normalt år har senteret åpent i 40 uker. Til tross for flere uker uten familier er Kristin fornøyd.

Familiekontaktene ble satt i arbeid for Mental Helse, og ansatte på driftssiden brukte blant annet ukene på forfallent arbeid, oppussing og et tilbud til lokale barn. Det forhindret mye permitteringer.

– Vi fikk totalt ha åpent 27 uker i 2020. 152 familier, 204 voksne og 285 barn fikk et opphold på senteret.

– Vi kontaktet barnevernstjenesten i regionen, så vi hadde barn her i en periode. De fikk være med på både hagearbeid, stell av dyr, lek og moro sammen med Team Trivsel, forteller Stokke. Begrenset tilbud i 2020 Resten av 2020 ble i stor grad preget av situasjonen – og mange tilpasninger. – Vi innførte strenge rutiner. I perioder tok vi kun imot familier som ikke var avhengig av offentlig transport.

Takker for seg Etter rundt 5 år som daglig leder takker Kristin nå for seg. Hun får en ny rolle som leder for ny fagenhet for vold og overgrep. Tidligere familiekontakt Nils Bjørn Olsbu tar over. – Tiden er inne til å dele opp driftsansvar og fagansvar på senteret. Nils Bjørn vil gjøre en fantastisk jobb med å drive senteret videre. Vi skal samarbeide tett og jeg skal bidra med det faglige ansvaret for videreutvikling av innholdet på senteret, samt fagutvikling og forskning. – De siste årene har vært de mest innholdsrike og meningsfulle årene i mitt arbeidsliv. Når jeg ser hva senteret har blitt, har det absolutt vært verdt alt strevet, avslutter Kristin.

Bisto Mental Helse på sidetmedord.no

De fikk bryne seg på mange ulike problemer og samtaletemaer gjennom perioden.

Allerede første uka etter landet stengte kom vi i kontakt med Mental Helse. Pågangen på chatten sidetmedord.no hadde økt betraktelig, og de trengte flere folk.

– Det var mye mørke, depressive tanker og bekymringer knyttet til korona, skole, ensomhet og tanker rundt selvmord, vold og overgrep. Mens noen ønsket bare å ha noen å snakke med.

– Familiekontaktene gikk derfor rett inn og bemannet chatten, sier Christoffer Johnsen. Han var selv en av dem.

Familiekontaktene opplevde arbeidet givende og meningsfullt, og de fikk med seg nyttige erfaringer, forteller Christoffer.

– Det var spennende og lærerikt, men også tøft og vanskelig – det er tunge tema som blir tatt opp. Å kunne bidra med noe meningsfullt når senteret var stengt, betydde mye.

– Mange ble tryggere på seg selv som medmenneske. Mange fikk mer erfaringer med håndtering av selvmordstanker, som ofte kan være relevant til det vi jobber med på senteret.

2020 i bilder 20-årsmarkeringen ble livesending

20-års markering Fra Latter til livesending

19. mai 2020 var det 20 år siden drapene i Baneheia, og Stine Sofies Stiftelse ble opprettet senere samme år. Vi hadde gledet oss til en storslagen markering på Latter i Oslo. Slik ble det ikke. I stedet ble det markeringssending på Facebook – fra senteret. Vi inviterte til en kveld med både alvor og humor! Programleder Solveig Kloppen serverte musikk fra Vamp og Eva Weel Skram, og hilsener fra kjente og kjære. I tillegg til nære samtaler med Ada Sofie Austegard og komiker Rune Andersen.

Barnerettsprisen til Tor-Aksel Busch Stine Sofies Barnerettspris deles ut til en person, gruppe eller organisasjon som på en fremragende måte arbeider for en barndom uten vold og overgrep. 12. mai ble prisen delt ut for fjerde gang. Denne gangen til tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch. Busch tildeles prisen fordi han har brukt de siste tiårene til å styrke voldsutsatte barn, pårørende og etterlattes rettigheter. Han har alltid satt de mest sårbare først, og vært en uvurderlig forkjemper for volds- og overgrepsutsatte barn.

Lekeapparatet i foajéen på senteret og Bamsebonanza Hvert år arrangerer McDonalds og Stavanger Oliers Bamsebonanza-kamp til inntekt for Stine Sofie Senteret. I år ble det samlet inn penger til å bygge et helt nytt lekeområde på senteret. Tårnet, som er bygget og laget av ansatte på senteret, sto ferdig i juni. Leketårnet består av sklie, tauovergang og tårn og står midt i foajéen på Stine Sofie Senteret. Området har blitt godt brukt i løpet av året, og er til glede og begeistring for barn og voksne.

Pølsebod i skogen Mange kreative ideer kom ut av koronapandemien i 2020. Blant annet bygget kokkene og Team Trivsel en egen pølsebod ved gapahuken i skogen. Ideen dukket opp en uke det var mange deltakere på senteret. De hadde da ikke plass til å sitte inne i gapahuken å dele ut pølser, og ønsket om en pølsebod i skogen meldte seg. Nå samles deltagerne og kokkene hver uke til utelunsj med grillpølser, dagsferske pølsebrød og hjemmelaget sprøløk fra bua i skogen. Bua har fått navnet Sotton, inspirert av den kjente pølsebua i Grimstad sentrum, Nottos.

Pedagog og foredragsholder Harald Dean har brukt mye tid foran kameraet i 2020.

Suksess med fag-webinarer Da koronabølgen slo over Norge fikk det store konsekvenser. I Stine Sofies Stiftelse rammet det foredragsvirksomheten – men det stoppet likevel ikke foredragsgutta. – Vi klarte å snu oss fort rundt og bruke situasjonen til å se muligheter fremfor begrensninger, forteller foredragsholder Harald Dean. Han pleier å reise rundt i hele Norge for å holde foredrag for skoler og barnehager. Da korona kom måtte de se på muligheten for å holde digitale foredrag. – Etter at det første webinaret fikk flere tusen seere, skjønte vi at det var et marked for det og at det lå store muligheter her. Webinarene ble et viktig tiltak for å indirekte hjelpe barna som var hjemme under pandemien. – Ved å lage fag-webinarer for voksne setter vi dem bedre i stand til å se og hjelpe, til å møte barna på en bedre måte og dermed forebygge og avdekke vold og overgrep, forteller han. Fikk midler til 10 webinarer Stiftelsen søkte og fikk midler fra Gjensidigestiftelsen til å gjennomføre 10 webinarer med ulike temaer knyttet til vold og overgrep mot barn. – Tema som hvordan snakke med barn, ulike voldsformer, emosjonell omsorgssvikt og vold mot spedbarn var ting vi snakket om i disse webinarene. Vi fikk også god hjelp utenfra, og eksterne foredragsholdere stilte opp, enten fysisk eller digitalt, forteller Harald. 14

Gjennom året ble det arrangert nitten webinarer på både Teams og Facebook, i tillegg til webinarer for Stine Sofie Barnehagepakke. På et tidspunkt vokste vi ut av det improviserte studioet i kinorommet. – I starten måtte vi bruke mye av det vi hadde tilgjengelig av lokaler og utstyr for å lage webinarene. Nå har vi fått bygget et eget studio i en av leilighetene her på senteret. Fordeler og ulemper med digitale foredrag Foredragene har fått tusenvis av visninger i løpet av 2020. Tilbakemeldingene er stort sett gode, og folk finner det både interessant og nyttig, forklarer Harald, som likevel ser noen ulemper ved slike webinarer. – Ulempen er at vi mister det personlige ved å stå ansikt til ansikt og formidle det samme budskapet. Det som er positivt, er at vi når bredt ut og til veldig mange. Harald gleder seg til å fysisk besøke skoler og barnehager igjen – når den tid kommer. – Vi har planer om å fortsette med å kjøre webinarer både på Facebook og for barnehagepakka. Men vi kommer ikke til å slutte å reise og møte folk, understreker han.

Dette er mitt høydepunkt fra 2020

Katrine familiekontakt

Det var å treffe igjen en mor og en datter som kom på re-opphold. De gjorde et sterkt inntrykk på meg første gangen og jeg hadde tenkt en del på dem siden sist. Å høre hvor mye det første oppholdet hadde påvirket dem var fantastisk og veldig rørende. De var dypt takknemlig for å komme tilbake. Det var godt å kjenne på at man hadde vært med å utgjøre en forskjell for dem.

Høydepunktet for 2020 var helt klart da vi åpnet igjen etter lockdown. Det var utrolig fint å møte deltakere igjen, selv om det ble på en annen måte enn tidligere. Deltakerne var så klare for å få nye innspill etter en tung periode. Jeg fikk også være med noen fantastisk fine ungdommer en uke. De fant hverandre og fikk vennskap som varte langt utover den ene uka de var her.

John Are leder fag- og tiltaksutvikling

Til tross for at samfunnet stengte ned og det meste ble snudd opp ned, så klarte vi å omstille oss og gjennomførte både prosjekter og evalueringer av tiltak som planlagt. Det sier noe om hvilken drivkraft og gjennomføringsevne det er i organisasjonen. I tillegg fikk vi 13 mill. fra Gjensidigestiftelsen som sikrer videreutvikling og forskning på tiltak i Livsløpsprogrammet.

Jeg opplever at vi har fått en enda sterkere stemme i 2020 og at flere tør å ta kontakt for råd og hjelp. Det har vært helt overveldende mange som har kontaktet oss får å høre hva de kan hjelpe med i forbindelse med den vanskelige koronatiden for barn og unge. Det er så fantastisk å se og oppleve at så mange bryr seg og vil hjelpe.

Rūta servicemedarbeider Team Trivsel

Jan Erik familiekontakt

Linda administrasjonsrådgiver

Mange familier og barn er så langt nede når de kommer hit, og så preget av det de har opplevd. Å se dem dra herfra etter en uke, totalt forandret, smilende og lykkelige gjør meg så stolt. Stolt av oss alle sammen, og det arbeidet vi gjør for barna.

Da senteret stengte ned, åpnet vi opp for at barn fra den lokale barnevernstjenesten kunne få et døgntilbud her. Det ble en ekstra nær opplevelse av meningen med jobben vår, å være der for de som trenger det. Vi dro på båttur, spilte sammen, laget deres ønskemåltider og hadde mange fine samtaler. Jeg som kjøkkensjef kom nærmere barna enn det vi har anledning til på daglig basis.

André kjøkkensjef

Electronically signed / Sähköisesti allekirjoitettu / Elektroniskt signerats / Elektronisk signert / Elektronisk underskrevet https://sign.visma.net/nb/document-check/229196fe-8551-45c5-966f-9c6c4ac890c3

www.vismasign.com

SIGNATURES

ALLEKIRJOITUKSET

UNDERSKRIFTER

SIGNATURER

This documents contains 15 pages before this page

Tämä asiakirja sisältää 15 sivua ennen tätä sivua

Dokumentet inneholder 15 sider før denne siden

Dette dokument indeholder 15 sider før denne side

SIGNATURES

ALLEKIRJOITUKSET

UNDERSKRIFTE

Detta dokument innehåller 15 sidor före denna sida

UNDERSKRIFTER

SIGNATURER

This documents contains 16 pages before this page

Tämä asiakirja sisältää 16 sivua ennen tätä sivua

Dokumentet inneholder 16 sider før denne siden

Dette dokument indeholder 16 sider før denne side

UNDERSKRIFTE

Detta dokument innehåller 16 sidor före denna sida

authority to sign

asemavaltuutus

ställningsfullmakt

autoritet til å signere

myndighed til at underskrive

representative

nimenkirjoitusoikeus

firmateckningsrätt

representant

repræsentant

custodial

huoltaja/edunvalvoja

förvaltare

foresatte/verge

frihedsberøvende

Electronically signed / Sähköisesti allekirjoitettu / Elektroniskt signerats / Elektronisk signert / Elektronisk underskrevet

// Foto: Stian Herdal

Stine Sofies Stiftelse // Østerhusmonen 35, 4879 Grimstad // 37 29 40 90 // post@stinesofiesstiftelse.no // stinesofiesstiftelse.no