Årsmelding 2022

Stine Sofies Stiftelse

Stine Sofies Stiftelse er en ideell organisasjon, som ble etablert etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Stiftelsen arbeider med å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge, ivareta de som er utsatt og styrke deres rettigheter. Siden oppstart har stiftelsen vært en tydelig, viktig og modig stemme i samfunnsdebatten.

I dag jobber det ca. 60 mennesker i stiftelsen – mange av dem på Stine Sofie Senteret. Dette er verdens første kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, og åpnet i 2016.

Stiftelsen jobber for å endre samfunnet ved å være modig, kompromissløs og alltid på barnas side. Målet er at alle barn i Norge skal ha en barndom uten vold og overgrep.

Stiftelsen er avhengig av gaver fra både privatpersoner og virksomheter for å drifte og utvikle det viktige arbeidet for en barndom uten vold og overgrep.

Generalsekretæren har ordet

Gleden var stor da vi igjen kunne motta besøkende på vårt kurs- og mestringssenter i februar – etter korona. Igjen skulle vi få møte og ivareta barn utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Så skulle det vise seg at det ikke bare er mennesker som har langtidsvirkninger av korona. Stine Sofie Senteret ble også preget i 2022. Våre besøkende måtte en-etter-en melde frafall på grunn av sykdom. Vi endte med drift i kun 37 uker i 2022, mot normalt 40. På tross av dette var det hele 231 familier som besto av 430 barn og 336 trygge omsorgspersoner som kom på ukesopphold. Heldigvis fikk alle som måtte melde avbud plass på et senere tidspunkt og noen ble overført til 2023. Takk til myndighetene som gjør dette arbeidet mulig!

Vi får svært gode tilbakemeldinger fra familiene og barna som besøker oss. Mange etterspør mer kursing og mestringsstøtte, og vi ser at flere trenger dette. Stiftelsen vil derfor arbeidet for å øke innsatsen for å kunne utvide sentertilbudet. Vi jobber intenst med å få på plass formaliteter, midler til å kunne bygge, samt utvidet driftstilskudd fra regjeringen. Vi gir oss ikke!

2022 ble også året hvor vi fikk full drift i opplæringsprogrammet Stine Sofie Foreldrepakke, som går til til helsestasjoner og fødeavdelinger. Foreldre over hele landet møter i dag «10 smarte tips», «Oh-shit-plan» og andre kloke hjelpeverktøy. Full drift ble det også på programmet til barnehageansatte gjennom Stine Sofie Barnehagepakke. Handlingskompetanse og å lære barn voldsbevissthet er blant fokusområdene. Takket

1 av 10 barn er utsatt for grov vold.

1 av 10 barn er utsatt for seksuelle overgrep. Vi skal aldri gi opp målet om å få disse grusomme tallene ned. På veien skal vi kompromissløst stå på barnas side!

være solid støtte fra Gjensidigestiftelsen, har vi kunnet fortsette programmene over hele landet. Folkehelseinstituttet forsker nå på effekten av tiltakene, og vi ser frem til å få resultatene. Da får vi svar på virkningen og om vi må endre noe for å få økt effekt.

Stine Sofies Stiftelse arbeider hver dag for å forebygge, avdekke, ivareta og styrke barns rettsikkerhet. Vi er sterkere enn noensinne. Dette kan vi takke alle våre gode støttespillere, sponsorer og ikke minst våre solide Barnerettsfaddere for. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår for oss som jobber for en barndom uten vold og overgrep. 1 av 10 barn er utsatt for grov vold. 1 av 10 barn er utsatt for seksuelle overgrep. Vi skal aldri gi opp målet om å få disse grusomme tallene ned. På veien skal vi kompromissløst stå på barnas side!

Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse

Nye ansikter 2022

Victoria Mørch // Digital markedsfører Hovedoppgaven min er å øke kjennskap og kunnskap om stiftelsen i våre digitale kanaler. Det er utrolig meningsfylt å kunne gå på jobb hver dag og arbeide for at alle barn skal ha en trygg barndom, samtidig som man er omringet og dyktige og gode kollegaer.

Vegard Stana // Partneransvarlig

Jeg ivaretar de viktige samarbeidspartnerne vi allerede har, og arbeider for at enda flere næringslivsaktører ønsker å bli med på laget for en barndom uten vold og overgrep. En super jobb med masse spennende mennesker!

Knut Katerås // Sosionom Jeg jobber som rådgiver og foredragsholder i Stine Sofie Barnehagepakke. Der får jeg mulighet for å reise rundt i hele landet og undervise dyktige barnehageansatte i tematikken vold og overgrep. Det beste med jobben er å bidra til forebygging og avdekking av vold, samt ivaretagelse av voldsutsatte barn og unge. Å kunne gjøre denne jobben sammen med dedikerte, dyktige og festlige kollegaer er fantastisk.

Her jobber vi innovativt for å løse et problem

Marie Garmannslund Eide // Marked- og kommunikasjonsrådgiver

Jeg jobber med å gjøre tilbudet ved Stine Sofie Senteret samt innholdet i programmene Stine Sofie Foreldrepakke, Stine Sofie Barnehagepakke og Stine Sofie Hverdagspakke enda bedre kjent hos dem som behøver å vite om dem. Det kan være overfor barn som har blitt utsatt for vold eller overgrep, deres trygge voksne, barnehageansatte, foreldre, helsepersonell eller andre som møter familiene på arbeidsplassen sin.

Hver dag planlegger og utfører jeg små og store oppgaver for å opplyse og informere om arbeidet vårt. Når vi i stiftelsen anerkjenner at volds- og overgrepsutsatte barns liv kan få en negativ utvikling, betyr det at vi ser vold og overgrep i et livsløpsperspektiv. Derfor utvikler vi også tiltakene våre for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn - og å ivareta de utsatte barna og deres omsorgspersoner. Å nå ut til så mange ulike grupper med betydningsfulle tilbud, er derfor viktig og helt nødvendig.

Vi bruker faglig innsikt, testing, læring og ikke minst påminnelsen på hvem tiltakene skal komme til gode for, nemlig barna. Det innebærer at flest mulig må vite om hvordan Stine Sofies Stiftelses kan bidra og hjelpe. At jeg får lov til å bidra med min ekspertise innen kommunikasjon og markedsføring for å synliggjøre dette, gjør meg stolt og ydmyk. Dette gjøres dessuten sammen med mine dyktige kollegaer. Da blir det ekstra inspirerende å jobbe for vårt felles mål for en barndom uten vold og overgrep.

Stine Sofies Stiftelse etablerer Barnas Havarikommisjon

Stine Sofies Stiftelse går sammen med advokatfirmaet Wikborg Rein for å etablere Barnas Havarikommisjon. Målet er å styrke rettssikkerheten til barn og unge som er utsatt for vold og overgrep.

Barn og unge som er utsatt for vold og overgrep har et for dårlig rettsvern. Barnas Havarikommisjon skal belyse og gi konkrete innspill på problemstillingene barn og unge står i. Årets rapport vil belyse kritiske forhold rundt varslingsregler, barn på hemmelig adresse og samvær etter vold.

Barnas Havarikommisjon vil være barnas juridiske stemme inn til politikerne.

Stine Sofies Stiftelse har i 22 år jobbet for å styrke barns rettssikkerhet. På veien har vi erfart at loven har mange blindsoner, og at barn sjelden blir hørt i prosessene.

- Vi er svært tilfredse med å få med et solid advokatfirma som kan bidra med sin faglige kompetanse, sier generalsekretær Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse. I de to siste

Barnas Havarikommisjon

• En årlig rapport som setter søkelyset på rettssikkerheten for barn og unge utsatt for vold og overgrep

• Rapporten vil inneholde forslag til rettsområder som må utredes og prioriteres og som vil styrke rettssikkerheten til barn og unge utsatt for vold og overgrep

• Rapporten ble lansert 24. januar i Oslo og er utarbeidet av Stine Sofies Stiftelse i samarbeid med advokatfirmaet Wikborg Rein.

• Juridiske rådgivere Endre Bendixen og Line Duesund Svendsen i Stine Sofies Stiftelse, er ansvarlig for rapporten. Stiftelsen får bistand fra advokater og advokatfullmektiger i advokatfirmaet Wikborg Rein; blant annet partnerne Jørgen Vangsnes og Fredrik Gisholt.

• Advokatfirmaet bistår med å utrede både gjeldende rett, forholdet til Norges internasjonale forpliktelser og de lovtekniske sidene av potensielle endringsforslag som kan styrke rettssikkerheten til voldsutsatte barn.

tiårene har stiftelsen fått endret mye sammen med lovgivende politikerne, men med et styrket lag vil vi få til mer, sier hun.

- Dette er et viktig arbeid. Som samarbeidspartnere for stiftelsen er vi glade for å kunne bidra til en systematisering av disse erfaringene med fokus på systemfeil og juridiske svakheter. Forhåpentligvis vil kommisjonens arbeid gi grunnlag for endringer til det bedre, uttaler Finn Bjørnstad, Managing Partner i Wikborg Rein.

Fra venstre: Marie Roksund (WR), Finn Bjørnstad (WR), Marit Høigilt (SSS), Vegard Stana (SSS), Ada Sofie Austegard (SSS) Line Duesund Svendsen (SSS), Heidi Skuterud (WR) og Endre L. Bendixen (SSS).

27,7 millioner fra Gjensidigestiftelsen!

Våren 2017 inngikk de to stiftelsene et samarbeid som skulle gi store nasjonale løft i arbeidet for en barndom uten vold og overgrep. Fem år senere er resultatene så gode at samarbeidet fortsetter og nye tiltak utvikles.

Stine Sofies Stiftelse får nesten 28 millioner kroner av Gjensidigestiftelsen. Det er det største beløpet de noen gang har delt ut til en enkeltorganisasjon.

– Samarbeidet med Gjensidigestiftelsen har gitt oss muligheten til et stort løft for de volds- og overgrepsutsatte barna. At de nå går inn med ytterligere midler for å styrke implementeringen av eksisterende tiltak, forsterke studien vår Tripple S og starte arbeidet med et tiltak rettet mot skolene, er helt fantastisk, forteller Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse.

«Vi er veldig stolte av det arbeidet dere gjør, at dere er så systematiske, at dere både forebygger og avdekker og deler kunnskapen», sa Inger Mari Sørvig på vegne av Gjensidigestiftelsen ved overrekkelsen.

Et langsiktig arbeid

Livsløpsprogrammet er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen og Stine Sofies Stiftelse. Formålet med samarbeidet er å bruke et livsløpsperspektiv til å utvikle tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn - og å ivareta de utsatte barna og deres omsorgspersoner.

Gjennom programmet er Stine Sofie Foreldrepakke og Stine Sofie Barnehagepakke allerede satt i drift. John Are B. Jonassen, avdelingsleder for Livsløpsprogrammet, fagenhet - vold og overgrep i Stine Sofies Stiftelse, forteller at arbeidet hittil har

identifisert et stort potensial for økt aktivitet og kunnskapsuthenting.

– Resultatene har vært over all forventning, og tiltakene er godt mottatt i fagmiljøene. Nå er det viktig å hente ut kunnskap og evaluere underveis i de ulike tiltakene.

Stine Sofie Foreldrepakke er det tiltaket som er kommet lengst. Informasjonsprogrammet driftes i full skala på helsestasjoner og sykehus.

– Økte midler gjør både at vi kan etablere en god struktur for videre implementering og ikke minst forskning. Det samme gjelder for Stine Sofie Barnehagepakke, forklarer Jonassen, som understreker viktigheten av å samarbeide med solide forskningsmiljøer som Folkehelseinstituttet (FHI) om dette.

Utvider livsløpet i tiltakene

I sin tildeling skriver Gjensidigestiftelsen: Stine Sofies Stiftelse er en pionér på feltet både i Norge og i verdenssammenheng. Arbeid på området vold og overgrep mot barn og unge er nybrottsarbeid. Deres ambisjon er å endre samfunnet ved å være modig, kompromissløs og alltid på barnas side.

Med den nye bevilgningen venter flere muligheter i fire ulike delprosjekter som varer frem til 2026:

• Stine Sofie Foreldrepakke - nasjonalt implementeringsprosjekt

• Stine Sofie Skolepakke - styrke handlingskompetansen i skolen

• Regionale familiegrupper

• Forskerstilling til den norske trippel-S undersøkelsen

Fra venstre: Kristin Stokke (SSS), Inger Mari Sørvig Gjensidigestiftelsen/Arendal kommune, Ada Sofie Austegard (generalsekretær SSS) og Hanne Grønberg (SSS).

Stopp filmingen av barn og unge i idretten!

Idrettsforbundet planlegger omfattende filming og strømming av idrett for barn over 13 år. Vet du hvilke konsekvenser dette kan få for dine barn? Det kan blant annet gi mobbere og overgripere en ny arena. Derfor roper nå Stine Sofies Stiftelse varsku!

Hvorfor er dette viktig?

Mobbemateriale. NIFs profesjonelle filming fra idrettsarenaen betyr at forbundet tilbyr profesjonelt filmet mobbemateriale. Exposed-kontoer er anonyme nettkontoer som brukes for å mobbe og seksualisere navngitte barn og unge i idrett, skole og nabolag. Kripos har oppdaget en stor og bekymringsfull økning av slike kontoer. NIF tilbyr mobberne å sitte i fred og ta opp «kløna» og «tjukken» fra skjermen. De kan legge på tekst og dele fritt. Bildene blir lagret, spredd og kan bli ledd av for alltid. Ifølge Barn og medier 2020 mobbes over 1 av 4 barn på nett. Idrettsforbundets planer vil forenkle tilgang til «råvarene», og snart kan det være ditt barn som rammes. Risiko for å bli mobbet er ikke god nok grunn, ifølge NIF.

Vil ikke filmes og legges ut på nett. Mange unge ønsker ikke å bli filmet og lagt ut på internett. De vet mye bedre enn oss voksne hvilken risiko det gir for å bli latterliggjort på sosiale medier. Det er ikke god nok grunn, ifølge NIF.

Jaktmarker for overgripere. Det vil sitte kriminelle overgripere som jakter på noen å misbruke. De ser etter barn og ungdommer som er usikre i kroppsspråket og som vil åpne seg med noen snille ord, snart en snap og senere et tilbud om noen kroner for å kle av seg. Det skjer allerede. I 2020 hadde nesten halvparten av norske barn mellom 13 og 18 år blitt spurt om de kunne kle av seg foran kamera. 42 prosent av ukjente. Nå blir det enda enklere å finne dem, og det kan bli ditt barn. Det er ikke god nok grunn, ifølge NIF.

På flukt fra voldspersoner. Så skal vi nevne barn i idretten som av alvorlige årsaker ikke kan bli filmet. Dette er familier som forsøker å leve i fred, og få fri fra frykt etter vold eller overgrep. Noen er beskyttet av besøksforbud, andre har også voldsalarm, eller lever på hemmelig adresse. Noen har fått ny identitet. Med nye navn og nye adresser er de i dekning fra å bli utsatt for vold av noen som ikke lar seg stoppe. De må ikke bli «sett»! Det er god nok grunn, sier NIF, som ikke skjønner hvilket sikkerhetsregime disse lever under, og ikke vil få vite hvilke barn det gjelder, og heller aldri vil kunne hindre det.

Det er mulig å reservere seg, men så enkelt er det ikke. Si at en familie flytter til en kommune der det filmes. Så vil barnet spille fotball og plutselig opphører filmingen.

Kan noen forestille seg det presset de unge og familien vil få fra klubb og andre foreldre, som har lokalt næringsliv, kommune og forbund i ryggen? «Så dere vil ikke filmes? Hvorfor ikke? Det er jo bare gøy! Tenk på klubben!»

Stine Sofies Stiftelse kjemper kompromissløst på barnas side for å stoppe filmingen!

Underskriftkampanjen vi hadde i våre sosiale kanaler mai 2022.

Takk for turen, Finnmark!

I tre uker i september, gjennomført vi en omfattende Finnmarkstur. 2000 km ble tilbakelagt, kommuneledelser i 12 ulike byer fikk besøk, og rundt 7000 barn og unge fikk undervisning. Erfaringene og inntrykkene var mange.

– Det har vært hektisk, til tider intenst og slitsomt, men også ufattelig gøy og lærerikt, forteller generalsekretær Ada Sofie Austegard. – Vi har lært enormt mye om Finnmark disse ukene.

Ønsket å lære mer om Finnmark

Fra 5. til 22. september besøkte stiftelsen 12 ulike byer fra Alta til Kirkenes for å sette fokus på vold og overgrep mot barn. Vi erfarte at variasjonene var store fra by til by.

– Noen hadde vold og overgrep mot barn som et viktig satsningsområde og hadde god samhandling mellom relevante faginstanser. Andre kommuner strevde mer med å lage gode handlingsplaner og effektive tiltak for å gi dette viktige arbeidet nok fokus. Dette handlet ikke nødvendigvis om manglende vilje, men heller manglende kompetanse på feltet, forteller Ada Sofie.

Ada Sofie forteller at målet med Finnmarksturen har vært å tilby informasjon til kommunene i nord, samtidig som stiftelsen ønsket å lære mer om dem.

– Vi fikk innsikt i hva slags konkrete utfordringer de ulike kommunene står overfor, og hvilke styrker de har, forteller generalsekretæren. I vårt langstrakte land er ikke Finnmark alene om å ha utfordringer knyttet til vold og overgrep mot barn. Erfaringene vi har gjort oss på denne turen kan vi ta med oss i vårt videre arbeid til andre steder i Norge.

Fikk noen kultursjokk på veien

Det er ikke første gang Ada Sofie og stiftelsen har besøkt Finnmark, likevel var det flere ting de møtte som de ikke var helt forberedt på. Blant annet forteller Ada Sofie at møte med den samiske kulturen var spesielt spennende og lærerikt for hennes del.

– Jeg personlig var ikke klar over at mange av skolebarna ikke kunne snakke norsk. De lokale der fortalte oss at taushetskulturen og hensynet til storfamilien var det største hinderet for tidlig avdekking av vold og overgrep mot barn og unge. Alt dette beviser bare at stiftelsen må gjøre en ekstra innsats for å få oversatt mye av vårt arbeid til samisk.

Snakket med flere barn og voksne med egne erfaringer I de 12 byene vi besøkte underviste vi elever fra 1. til 10. trinn. De fikk kunnskap om hva som er lov og ikke lov, hva de kan gjøre, og hvor de kan søke hjelp.

– Vi opplever at å være så tett på, og undervise barna, har stor effekt. De følger nøye med, er aktive og stiller spørsmål, for-

teller Ada som flere ganger ble imponert over hvor mye barna kunne om tematikken fra før.

Forskning viser at omtrent to i hver skoleklasse har erfaringer med vold eller overgrep. At omfangstallene er mindre i Finnmark er det ingen grunn til å tro. Ada Sofie forteller om flere tilfeller hvor hun snakket med barn og voksne som hadde egne erfaringer med vold eller overgrep i barndommen.

– Jeg tenker det er veldig flott at de er åpne og snakker om det. Det er slik vi får tematikken frem i lyset, og det bidrar til at vi kan forebygge og avdekke flere tilfeller, og ivareta de voldsutsatte barna på en bedre måte.

Tilbud til voldsutsatte barn og unge i Finnmark

Etter disse ukene håper vi at flere av tiltakene våre er blitt bedre kjent og at befolkningen i Finnmark ønsker å benytte seg av det.

– Vi er klare for å ta imot flere barn og unge fra Finnmark på senteret. Vi håper fagpersoner i hele Finnmark hjelper barna og deres familier med å finne veien ned til oss, slik at vi kan gi dem gode opplevelser, kurs og mestring, forteller Ada Sofie.

Arbeidet fortsetter fra Grimstad

Selv om stiftelsen nå har forlatt Finnmark, er jobben ikke over. Blant annet er arbeidet med å oversette deler av tiltakene våre til samisk, allerede satt i gang.

– Vi kommer til å holde kontakten med dem vi møtte der oppe, slik at vi forhåpentligvis kan etablere gode samarbeid om konkrete tiltak for å øke innsatsen mot vold og overgrep mot barn. Ikke minst håper vi at kommunene vil bruke våre verktøy i deres videre arbeid, avslutter Ada Sofie som ikke legger skjul på at hun gjerne besøker Finnmark igjen.

– Jeg elsker Finnmark, landskapet og naturen. Med 4-6 timer i bil om dagen fikk vi se en del natur, ler Ada.

Tonje Langseth prosjektleder for temadager i NRK Super, Frank Sivertsen redaksjonssjef for Supernytt og Siril Heyerdahl redaktør i NRK Super mottok på prisen på Stine Sofie Senteret av generalsekretær Ada Sofie Austegard og styreleder Audun Myhre i Stine Sofies Stiftelse.

Stine Sofies Barnerettspris til NRK Super

Vi håper tildelingen gir motivasjon og pågangsmot til å fortsette det viktige arbeidet som barnas kanal og nyhetsformidler, og som en viktig stemme for bygge ned tabuer og øke kunnskapen om vold og overgrep mot barn og unge

Deres bidrag er ikke bare viktig. Trolig er det også avgjørende for å nå ut med denne typen kunnskap til barn og unge i hele landet, het det i juryens begrunnelse da NRK Super mottok Stine Sofies Barnerettspris 2022.

– NRK Supers visjon er å bidra til at barn som bor i Norge får en trygg og god mediebarndom. I en hverdag som i økende grad domineres av sosiale medier, er en troverdig formidler av relevant nyhetsstoff for barn og unge viktigere enn noen gang, forteller Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse.

Tabubelagte temaer i barnehøyde

Styreleder Audun Myhre delte ut prisen på Stine Sofie Senteret i Grimstad. Han har latt seg imponere over den posisjonen NRK Super har fått som en foretrukket barnekanal og nyhetsformidler i barns mediehverdag.

Stine Sofies Barnerettspris

Stine Sofies Barnerettspris deles ut til en person, gruppe eller organisasjon som på en fremragende måte arbeider for en barndom uten vold og overgrep. Prisen er oppkalt etter Stine Sofie, som 8 år gammel ble voldtatt og drept, 19. mai 2000. Tidligere mottakere er tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, pensjonert helsesykepleier Solveig Ude, Kripos-etterforsker Kåre Svang og forelderen som oppdaget nettovergrep mot eget barn, og meldte fra til politiet, som opprettet operasjon Dark Room, samt barnepsykolog Magne Raundalen.

Torsdag 19. mai ble prisen delt ut for sjette gang. Denne gangen til NRK Super.

– NRK Super mottar årets barnerettspris for deres innsats som en troverdig kanal og nyhetsformidler for barn og unge. Gjennom Supernytt og andre programmer, tar de jevnlig opp viktige og tabubelagte temaer som vold, overgrep, rasisme og psykisk helse på en informativ og forståelig måte. At disse temaene settes på dagsorgen, i barnehøyde og i et slikt omfang som NRK Super har vist, er ikke bare viktig. Trolig er det også avgjørende for å nå ut med denne typen kunnskap til barn og unge i hele landet, uttaler Myhre.

– Vi er takknemlig for å kunne dele ut årets pris til en aktør som betyr mye i barns hverdag. Vi håper tildelingen gir motivasjon og pågangsmot til å fortsette det viktige arbeidet som barnas kanal og nyhetsformidler, og som en viktig stemme for bygge ned tabuer og øke kunnskapen om vold og overgrep mot barn og unge, sier Ada Sofie Austegard.

Tre pågående forskningsprosjekter i Stine Sofies Stiftelse

Den norske Trippel-S undersøkelsen

Dette er en såkalt longitudinell studie der vi ønsker å få økt kunnskap om målgruppen slik at vi, som samfunn, bedre kan forebygge, avdekke og ivareta volds- og overgrepsutsatte barn og deres familier. Det rekrutteres barn, ungdom og voksne som er deltakere på Stine Sofie Senteret. Studien fikk i slutten av 2020 alle nødvendige godkjenninger og startet opp med rekruttering av deltagere i uke 6, 2021. SSS har ansvar for tilrettelegging knyttet til informasjon, rekruttering og innhenting av samtykke fra mulige deltagere (barn, unge og voksne som er på̊ primæropphold) ved Stine Sofie Senteret. I tillegg deltar vi inn i arbeidsgruppen sammen med FHI, NKVTS og UIB. FoU-teamet er også̊ bidragsytere og medforfattere på vitenskapelige artikler. I løpet av de nå to årene som studien har pågått er det ca. 600 deltagere (barn, unge og voksne) som har deltatt i første kartlegging. Andre kartlegging (T2) er startet opp. Det er i perioden 2020- 2023 produsert fire vitenskapelige artikler, der to er publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrift. Det er for perioden 2023- 2025 planlagt ca. 10 vitenskapelige artikler, tilrettelegging av nye datainnsamling (T2 & T3), popularisering av funn, samt å sikre studien videre finansiering.

Stine Sofie Barnehagepakke

Stine Sofies Stiftelse har utviklet Stine Sofie Barnehagepakke som et tiltak for å styrke barnehageansattes evne til å avdekke og håndtere bekymringer relatert til vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. I samarbeid med Stine Sofies Stiftelse vil Folkehelseinstituttet foreta en evaluering av programmet. Dette gjøres gjennom en såkalt randomisert kontrollert studie, hvor barnehager blir tilfeldig fordelt til én av to grupper. Den ene gruppen mottar Stine Sofie Barnehagepakke høsten 2022, mens den andre gruppen mottar Stine Sofie Barnehagepakke høsten 2023. Evalueringen varer fra høst 2022 til vår 2023. Det er rekruttert deltagere til to av målepunktene, og foreløpige rapportresultater er ventet våren 2024.

Stine Sofie Foreldrepakke

Dette er et universelt informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre med barn fra 0 til 2 år. Informasjonsprogrammet består av 10 smarte tips om vanlige situasjoner alle foreldre kan møte på. Målet er å gi både barn og foreldre en trygg og god start på det nye livet. Stine Sofie Foreldrepakke er utviklet i samarbeid med helsepersonell, politi og foreldre. Våren 2023 starter Stine Sofies Stiftelse og Folkehelseinstituttet (FHI) i Bergen et nytt og unikt forskningssamarbeid. Sammen skal vi undersøke om konkrete verktøy kan styrke blivende og nybakte foreldre i deres nye rolle. Helsestasjoner og sykehus i Vestland fylke inviteres til å delta. Utgangspunktet for studien er informasjons- programmet Stine Sofie Foreldrepakke. Helsepersonell rekrutterer foreldrene til studien i den første samtalen rundt uke 10, og deretter følges foreldrene opp i samtaler frem mot fødsel, på sykehuset og i tiden etterpå. Samtalene gjennomføres som en naturlig del av eksisterende rutiner og prosedyrer.

Skal dokumentere langtidseffekten

— Barnehagene fortjener kunnskap og verktøy som bidrar til å styrke deres handlingskompetanse. Derfor er det så viktig for oss å dokumentere at opplæringen i Stine Sofie Barnehagepakke faktisk utgjør en forskjell for den ansatte på sikt.

Det sier tiltaksleder for Stine Sofie Barnehagepakke, Erik Oksavik. Dette er et undervisningsprogram for barnehageansatte. Målet er å styrke alle som jobber i barnehagen med å bli tryggere og bedre til å avdekke og forebygge vold og overgrep mot barn.

I 2022 gikk derfor Oksavik, og stiftelsens FoU-avdeling med Anders Dovran i spissen, i gang med et forskningssamarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI).

— Sammen skal vi undersøke hvordan programmet kan påvirke de ansattes evne til å identifisere og håndtere bekymringer rundt vold og overgrep mot barn, og undersøke grad av implementering og tilfredshet ved programmet og dets innhold.

Tilsammen ble det rekruttert om lag 220 barnehager fra Vestfold og Telemark, samt fra Innlandet, som har deltatt på heldagssamlinger i Skien, Sandefjord og Moelv. Deltakerne har svart på utfyllende spørreundersøkelser, hvor siste runde vil være i juni 2023.

I 2022 ble det også gjennomført flere «ordinære» undervisningssamlinger i både Agder og Rogaland. Her deltok til sammen om lag 80 barnehager på samlingene. På Agder ble samlingene holdt på Stine Sofie Senteret, noe som bidrar til å gi dem som arbeider med barna på Agder kjennskap til det fantastiske arbeidet som senteret gjør.

Kan én enkelt koordinator utgjøre en forskjell? Volds- og overgrepsutsatte barn og deres familier behøver trygget, forutsigbarhet og støtte i møte med det lokale hjelpeapparatet. I pilotprosjektet Stine Sofie Hverdagspakke undersøker vi en modell for hvordan voldsutsatte barn og deres familier følges opp i hjemkommunen. Målet er å stryke familienes evne til å tåle utfordringer og få en god hverdag.

—I 2022 fulgte vi opp de fire pilotkommunene og tilhørende «hverdagskoordinatorene» som er helt sentrale i prosjektet. Vi har også deltatt på ulike administrative og politiske møter i kommunene for å orientere om prosjektet, dets fremdrift og foreløpige resultater fra piloteringen.

Dette sier ansvarlig for avdeling Livsløpsprogrammet, John Are Jonassen, hvor Stine Sofie Hverdagspakke er et av tre tiltak. Også stiftelsens FoU-avdeling har deltatt i oppfølgingen av piloteringen. Resultatene vil foreligge våren 2023, og er evaluert av konsulentselskapet PwC.

Styrker foreldrene gjennom helsepersonell

— Ved å nå ut til blivende og nybakte foreldrene gjennom helsepersonell på helsestasjoner og sykehus, tror vi flere tar trygge valg i situasjoner med mye gråt og lite søvn.

Det sier Tone Emilie L. Spinnangr, tiltaksleder for Stine Sofie Foreldrepakke, et informasjonsprogram som skal gi barn og foreldre en trygg og god start på det nye livet. Hun mener at helsepersonells viktige samtaler med foreldrene før, under og etter fødsel kan være avgjørende når foreldrerollen oppleves som krevende.

— Det er mange dyktige fagpersoner der ute som ønsker å bli enda bedre på å forebygge vold mot de aller minste, og vi vil hjelpe og støtte dem. Derfor er vi stolte av at vi kunne si at flere enn 90 % av landets sykehus og helsestasjoner bestilte

vårt materiell i 2022, vi sendte ut flere enn 50 000 «10 smarte tips»-foreldrebøker, selvsagt kostnadsfritt, og vi oversatte alt materiellet til polsk slik at tipsene kunne deles med enda flere foreldre i Norge.

Spinnangr kan dessuten vise til nærmere 60 ulike foredrag for helsepersonell fra nord til sør og på ulike konferanser, universiteter, høyskoler, helsestasjoner og sykehus om forebygging av spedbarnsvold.

— Men vi vil også undersøke effekten av programmet gjennom en egen forskningsstudie sammen med Folkehelseinstituttet. I 2022 ble derfor forskningsprotokollen til «10 smart tips study» godkjent, og vi fikk på plass en doktorgradsstipendiat til studien.

Nils Bjørn Olsbu, senterleder på Stine Sofie Senteret.

De viktige tilbakemeldingene

– Det handler ikke bare hva vi gjør når deltakerne er her på Stine Sofie Senteret. Like viktig er deltakernes opplevelse av oppholdet og hva de tar med seg hjem igjen.

Det sier Nils Bjørn Olsbu, senterleder ved Stine Sofie Senteret. Etter syv års i drift har han og kollegaene ved Norges eneste kurs- og mestringssenter for barn utsatt for vold eller overgrep, høstet mange gode og viktige erfaringer.

– Vi får mye ros og gode tilbakemeldinger fra både kurs deltakere og hjelpeapparatet rundt familiene. Vi opplever et godt samarbeid i forkant og etterkant av opphold, forteller Nils Bjørn.

– Da er det viktig at vi fortsetter med tilnærmingen vi vet fungerer, og gjør forbedringer basert på tilbakemeldinger vi får.

God kvalitet på oppholdet

I 2022 kunne Stine Sofie Senteret tilby opphold i 37 av 40 planlagte uker. Totalt hadde 430 barn og 336 omsorgspersoner et opphold ved senteret. Dette utgjør 231 familier.

– Vi vurderer kvaliteten på tilbudet ved senteret som svært god i 2022 til tross for at vi ikke nådde det kvalitative måltallet på 500 barn. Tilbakemeldinger fra både deltakere og hjelpeinstanser er svært gode, både muntlig og skriftlig, sier Nils Bjørn.

Det var dessuten god spredning i alderen på deltakerne og hovedvekten er mellom 8 og 15 år.

– Dette er en spesielt sårbare fasen i et barns liv, så vi er fornøyde med at en så stor andel av våre deltakere er i nettopp denne aldersgruppen.

Andel ungdommer har holdt seg stabilt sammenlignet med 2021, noe senterlederen er godt fornøyd med.

– Vi ønsker likevel at enda flere ungdommer benytter seg av tilbudet vårt ,og jobber for en fortsatt økning i den aldersgruppen.

Vi får mye ros og gode tilbakemeldinger fra både kursdeltaker og hjelpeapparatet rundt familiene. Vi opplever et godt samarbeid i forkant og etterkant av opphold.

Fokus på følgeskriver

Gjennom året jobbet ansatte iherdig med å å øke kjennskap og kunnskap om både grunnopphold og re-opphold.

– Vi kontaktet potensielle følgeskrivere systematisk, sendt ut informasjonsmateriell, arrangerte fysiske og digitale informasjonsmøter og annonserte i ulike aviser, medlemsblader og tidsskrifter.

Kjennskapsbyggingen er viktig. For når oppholdet er over, skal aktivitetene som startes ved Stine Sofie Senteret også ha en overføringsverdi til hjemmet.

– Vårt mål er å styrke både tillit og samarbeid mellom familiene og instansene på sin hjemplass, og vi får tilbakemelding på at vi langt på vei lykkes i dette.

Om lag 30 % av deltakerne fra grunnopphold søker re-opphold.

Ønsker et tredje opphold

Stine Sofie Senteret tilbyr både grunnopphold (førstegangsopphold) og re-opphold (andregangsopphold). Re-opphold bygger videre på grunnoppholdet. Om lag 30 % av deltakerne fra grunnopphold søker re-opphold.

– Dette harmonerer ikke med tilbakemeldingene etter endt grunnopphold. I uke 5 kontaktet vi derfor tidligere deltakere for å kartlegge hvilke faktorer som har vært til hinder for å søke om nytt opphold, sier Nils Bjørn

Vi kom i direkte kontakt med 169 personer av totalt 545 personer. Dette utgjør 31 % av utvalget på alle deltakere. Resultatet viste at 50 % av «våre» familier kommer tilbake på et re-opphold.

For de som ikke har vært på re-opphold, er den hyppigste årsaken endret livssituasjon, øknomiske forhold og lignende, eller at de opplevde å få hjelpen de behøvde ved første opphold.

–Vi ønsket også å få mer kunnskap om deltagere opplevde behov for et tredje opphold. Flertallet (85 %) som var på reopphold uttrykte et ønske og behov for et tredje opphold, sier Nils Bjørn.

Krever mer og bedre varsling til ofre og etterlatte

Under Arendalsuka ble rapporten overlevert regjeringen ved nestleder i justiskomitéen på Stortinget og justispolitisk talskvinne for Ap, Maria Aaserud-Svendsen. Her sammen med Line Duesund Svendsen (SSS) Endre L. Bendixen (SSS) Kristin Stokke (SSS) og Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør, Kriminalomsorgsdirektoratet

Vår undersøkelse viser store forskjeller ved varsling ved permisjoner eller prøveløslatelser. Derfor mener vi at regelverket truer rettssikkerheten til ofre og etterlatte, og krever endringer i dagens regelverk.

Vi har undersøkt hvordan et utvalg fengsler praktiserer dagens regelverk for varsling om permisjoner og prøveløslatelse. Stiftelsen har gjennomgått tillatelser og vilkår gitt i en periode på tre måneder.

- Vår gjennomgang viser stor variasjon i innholdet i varslene og vi mener dette er en direkte konsekvens av regelverket. For at ofre og etterlatte skal ha en reell mulighet til å forberede seg på å møte gjerningspersonen, må politikerne våkne, sier Endre L. Bendixen, jurist i Stine Sofies Stiftelse.

Gjennomgangen viser også at det er svært ulik praksis med hensyn til hvilken informasjon som gis om hvor gjerningspersonen skal oppholde seg i permisjonen. Det samme gjelder bruk av kontaktforbud. Konsekvensen er at pårørende får ulik informasjon etter hvilket fengsel gjerningspersonen gjennomfører straffen i.

«Tidligere i år ble jeg tipset om at gjerningsmannen postet innlegg på sosiale medier. Innleggene inneholdt også lokasjon og jeg oppdaget da at vedkommende oppholdt seg i kort avstand fra der vi bor.» - Øyvind (59)

Krever mer og bedre varsling Rapporten «Ditt verste mareritt er livet du lever» forteller også om konsekvensene for enkeltindivider som opplever mangelfull eller uteblivende varsling i situasjoner som har betydning for dem.

- På Stine Sofie Senteret og gjennom vår juridiske veiledningstjeneste, møter vi hvert år mange hundre barn utsatt for vold eller overgrep. De forteller om store belastninger som følger av at de plutselig treffer på personen som har utført alvorlige krenkelser mot en selv eller noen man står nær, understreker Bendixen.

«Jeg får derfor ingen varsler fra Kriminalomsorgen når min far er ute på permisjon, prøveløslatelse eller ved endt straffegjennomføring. Jeg vet aldri når eller hvor jeg kan møte på ham.» - Tuva (23)

- Vi mener dagens regler for hvilke situasjoner det skal varsles for, ikke er tilstrekkelig. Varslingsreglene må gjennomgås og endres for å gi bedre beskyttelse av ofre og etterlatte, sier Bendixen.

Et svik mot voldsutsatte barn og unge

Den nye loven om voldsoffererstatning fører til at barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep, får et betydelig dårligere rettsvern. Loven inneholder flere innsnevringer og begrensinger som etter Stine Sofies Stiftelse sin mening er ren innsparingspolitikk på bekostning av de voldsutsatte.

Den nye voldsoffererstatningsloven trer i kraft 1. januar 2023, og dette ble gjort kjent i en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet. I pressemeldingen vises det til at målet med ny lov er å styrke rettssikkerheten til de som er omfattet av ordningen, men Stine Sofies Stiftelse mener konsekvensene av loven er store og er bekymret for den raske iverksettelsen.

Må være utsatt for riktig type vold

– Vår klare oppfatning er at barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep får et vesentlig dårligere rettsvern etter at loven trer i kraft. Dette kommuniseres ikke tydelig ut, og ikrafttredelsen vil få alvorlige konsekvenser for svært mange grupper, uttaler Endre L. Bendixen, juridist i Stine Sofies Stiftelse.

I den nye loven er det ikke nok at man er utsatt for vold – offeret må være utsatt for riktig type vold.

- Tidligere var det mulig å søke om voldsoffererstatning dersom du hadde lidd personskade. Nå må volden passe inn i lovens snevre oppramsing av straffebud, forklarer Line Duesund Svendsen, jurist i Stine Sofies Stiftelse.

Vår klare oppfatning er at barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep får et vesentlig dårliger rettsvern etter at loven trer i kraft.

Innsparingspolitikk på bekostning av de voldsutsatte

Loven inneholder videre en rekke innsnevringer og begrensinger som Stine Sofies Stiftelse anser som ren innsparingspolitikk på bekostning av de voldsutsatte. Den nye loven gjelder blant annet for saker der første søknad om erstatning sendes etter ikrafttredelse. Fordi fristen for å søke voldsoffererstatning reduseres fra tre til kun ett år etter henleggelse, vil samtlige henlagte saker fra 1. januar 1975 til 1. januar 2022 - hvor det enda ikke er søkt om voldserstatning - automatisk foreldres etter ny lov. Ofre som har rett på erstatning etter dagens lovverk, vil dermed få avvist sine saker om de ikke er klar over dette.

- Gjennom vår daglige kontakt med voldsutsatte barn og deres familier, ser vi hvor mye denne voldsoffererstatningen betyr. For dem handler det ikke om pengene på konto. Det handler om at erstatningen viser en forståelse for det man blir har blitt utsatt for, og en anerkjennelse for deres opplevelse, påpeker Endre L. Bendixen.

Line Duesund Svendsen og Endre L. Bendixen, jurister i Stine Sofies Stiftelse

Noter til regnskapet for 2022

Inkludert konsernregnskap

Noter til regnskapet for 2022

Inkludert konsernregnskap

Noter til regnskapet for 2022

Inkludert konsernregnskap