Stine Sofies Stiftelse Årsrapport 2017 (u/regnskap)

ÅRSRAPPORT 2017

Modig, kompromissløs og alltid på barnas side alltid

Respekt Betydningsfull Modig Leken

Stine Sofies Stiftelse Stine Sofies Stiftelse ble etablert i 2001 etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Stiftelsen ble grunnlagt av Stine Sofies mor, Ada Sofie Austegard, og av Bente Bergseth, som selv har opplevd vold i barndommen. Sammen ville de to styrke rettsikkerheten for voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn utsettes for vold og overgrep.

I dag jobber det omlag 40 mennesker i stiftelsen – mange av dem på Stine Sofie Senteret - verdens første kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, som åpnet dørene i 2016. I tillegg til senteret, har stiftelsens arbeid som mål å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Vi snakker med voksne og barn om vold og overgrep – for at barn skal vite og voksne skal handle.

Siden stiftelsen ble etablert har vi vært en tydelig, viktig og modig stemme i samfunnsdebatten.

Vi er avhengig av gaver fra både privatpersoner og virksomheter for å drifte og utvikle det viktige arbeidet for en barndom uten vold og overgrep.

2

Gi en gave!

Vipps din gave til 02349

Stine Sofies Stiftelse Østerhusmonen 35 4879 Grimstad post@stinesofiesstiftelse.no 37 29 40 90 stinesofiesstiftelse.no stinesofiesenteret.no

Generalsekretæren har ordet Nok et år er gått, og det har gått i et forrykende tempo. Tiden går så altfor fort, men slik er det vel gjerne når dagene fylles opp med meningsfullt arbeid?

Stiftelsen har vokst voldsomt de siste par årene, noe som har gitt et større behov for møter, prosesser og administrasjon.

Heldig for meg og for de ansatte har jeg god hjelp fra to daglige ledere, Kristin på senteret og Tone i stiftelsen. Det er med stor begeistring jeg ser hvordan de innfører gode rutiner, gjennomfører strategiprosesser, sørger for faglig utvikling hos de ansatte og er gode personalledere. Det hadde nok blitt noe kaotisk om jeg skulle hatt det ansvaret.

Jeg har hver dag mulighet til å gjør det jeg er best på: skape engasjement og påvirke samfunnsutviklingen. Det å være ute blant politikere, sponsorer, støttespillere, fagpersoner og i media gjør jeg med like stort engasjement i dag, som ved oppstarten av stiftelsen for 17 år siden. Men det ukentlige møtet med alle de voksne som er på Stine Sofie Senteret er et av mine viktigste gjøremål. Ved å fortelle min historie, og hvor fint jeg har det i livet mitt, på tross av, håper jeg å gi dem påfyll, latter og glede i en krevende hverdag. Jeg møter mange flotte foreldre og fosterforeldre til voldsutsatte barn, og jeg tror at om de voksne får det bedre, vil barna få det bedre. Det varmer i hjerte å gå rundt på området for å se og snakke med lekende barn på senteret. Spesielt hyggelig er det når de stikker innom kontoret mitt bare for å si hei eller for en prat.

Ada Sofie Austegard Generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse

19. mai er hvert år en dag full av følelser – den dagen Lena og Stine Sofie døde. I 2017 inngikk vi en fantastisk avtale med Gjensidigstiftelsen på denne datoen. Nå får vi muskler til å forebygge og avdekke vold og overgrep i et livsløpsperspektiv. Livsløpsprogrammet er foreløpig en liten baby, men det skal vokse seg stort, og vi gleder oss over muligheten til å bidra enda mer.

August 2017 brukte jeg på å gå pilegrimsleden fra Trondheim til Oslo sammen med en flott gjeng. Det gjorde vi for å sette søkelyset på en barndom uten vold og overgrep i stortingsvalgkampen. I de mange samfunnsutfordringer politikere skal ivareta er det fort å glemme det viktigste. Vi fikk virkelig markert viktigheten av arbeidet vårt da vi ankom Oslo og Løvebakken etter 640 kilometer, og både Riksadvokaten, statsråder og andre politikere holdt appell. Såre føtter og mange vannblemmer gjorde susen.

Gleden over å kunne gå på jobb kjenner jeg på hver morgen.

Den gleden ville jeg vært foruten om det ikke var enkeltpersoner og virksomheter som støtter oss og har troen på at vi kan utgjøre en forskjell. Tusen takk til hver og en av dere!

3

Kristin Stokke Daglig leder Stine Sofie Senteret

Et unikt tilbud Hun tror at mye av suksessen til senteret ligger i rammene for tilbudet. Det er andre tjenester som driver med mye av det samme, men på en helt annen måte.

500 barn har besøkt Stine Sofie Senteret Det første hele driftsåret for Stine Sofie Senteret er gjennomført. Daglig leder Kristin Stokke synes året har innfridd alle forventningene.

– Det har skjedd kjempe mye! I 2017 har vi blitt tryggere på at dette tilbudet har en plass i samfunnet, det er brukt for oss, og deltagerne får mye igjen for å være her. Personalet mer kjent med hverandre, vi har fått mer erfaring med det faglige innholdet, noe som gjør oss tryggere på det arbeidet vi gjør.

Ved årsskiftet hadde omlag 500 barn besøkt senteret. Det har gått jevnt oppover, men det er fremdeles et lite stykke frem til målet om 12 til 16 barn i uken. Kristin er overbevist om at det bare er snakk om tid.

– Vi har vært veldig utålmodige. Det gjør det lett å glemme hva vi faktisk har fått til på så kort tid.

En positiv pause fra en slitsom hverdag Kristin forteller at tilbakemeldingene fra familiene som har vært på opphold her er veldig positive.

– Vi blir beskrevet som et veldig brukervennlig tilbud, det er lett å søke seg inn her. Familiene og barna forteller at det er godt å treffe andre i lignende situasjon. Tilbakemeldinger som går igjen er at personalet er fantastiske mennesker, deltagerne føler seg likt og de lærer noe nytt. Oppholdet blir beskrevet som en positiv pause fra en slitsom hverdag.

Tilbakemeldingene fra ulike deler av hjelpeapparatet er også gode.

– BUP-er og andre tjenester forteller at de får tilbake en familie som er lettere å jobbe med fordi de befinner seg på et annet sted, mentalt. Vi får også høre om foreldre som har gått tilbake i jobb etterpå, og barn og ungdom som har gått tilbake i skolen.

De får troa på hverdagen igjen, og det er jo fantastisk å høre, forteller Kristin.

4

– Hovedforskjellen er at vi er et kurs- og mestringssenter. Det finnes ikke noen andre steder. Vi har fokus på mestring – på det de får til – ikke på det som er vanskelig. Vi krever ikke at de snakker om det vanskelige, det viktigste er å være her sammen med andre. Det er det eneste vi krever fra dem.

Mange deltakere sier at de har hørt mye av det samme før, men ikke helt forstått det. Kristin tror opplegget på senteret er mer tilpasset dem.

– Vi legger til rette for at barn treffer andre barn, og voksne andre voksne, som kan kjenne seg igjen i det samme. Barna lærer bedre av et lekent fokus, og det at vi er sammen med dem i seks dager tror jeg gir en trygghet og en ro som gjør dem mer tilgjengelig for kunnskap.

Hver uke er et nytt høydepunkt Det er vanskelig å oppsummere 2017 med bare en setning.

Kristin synes at hver uke er et høydepunkt i seg selv.

– Alle de positive tilbakemeldingene vi får fra deltakerne er den beste attesten. Jeg synes det er like fint hver gang.

Som daglig leder vil hun også trekke frem at det er godt å få gode tilbakemeldinger fra de ansatte.

– Det at vi klarer å få til en så bra og positiv arbeidskultur – på tross av alt det vanskelige vi jobber med. Når folk har det bra på jobb blir også tilbudet 100 prosent bedre.

Fremtiden for senteret Hva fremtiden vil bringe er vanskelig å forutse, men Kristin har likevel noen tanker.

– Jeg håper at alle hjelpere der ute kjenner til oss. Når de møter et barn som har opplevd vold og overgrep så vil dette tilbudet dukke opp som den mest naturlige ting i verden.

I dag får senteret en støtte på 30 millioner over statsbudsjettet.

Hun håper og tror at disse står trygt.

– 30 millioner kan høres veldig mye ut, men det er en dråpe i havet sammenlignet med hva det potensielt sett kan koste samfunnet dersom disse barna og familiene ikke får hjelp.

Kaia Mollestad Familiekontakt

Anders Dovran Psykologspesialist og forsker

Skal dekke kunnskapshull

Tilbyr oppfølging og hjelp

Gjennom forsknings- og utviklingsarbeid skal Stine Sofies Stiftelse bli en tydeligere fagstemme i samfunnsdebatten.

Samtidig skal de styrke tilbudet på senteret.

Hver uke har de voksne deltakerne på Stine Sofie Senteret en samtale med et oppfølgingsteam. Det skal gi svar på juridiske spørsmål, og hjelpe dem i møtet med det lokale hjelpeapparatet.

I 2017 startet arbeidet med å etablere en FoU-plattform.

Psykologspesialist og forsker Anders Dovran har høye ambisjoner for arbeidet.

– Vi ønsker å bli en tydeligere faglig stemme, og samtidig produsere egen kunnskap i samarbeid med andre.

Målet er å levere faglig tyngde og innspill i samfunnsdebatten, men også verdifull kunnskap for å utvikle tilbudet ved senteret.

Anders understreker viktigheten av å drive forskning som gir noe tilbake.

– Mange trenger bistand for å få den hjelpen de trenger fra hjemkommunen. Tilbudet er der, men kan være krevende å finne frem i. For å styrke tilliten til systemet, er det også viktig for oss å fremsnakke det lokale hjelpeapparatet.

Oppfølgingsteamet ved senteret består av jurist Mari Aanensen, og Kaia Dannevig Mollestad, som blant annet har erfaring som etterforsker i saker som omhandler vold i nære relasjoner.

– Forskningen på senteret skal være verdifull for deltagerne, men også gi noe tilbake til resten av samfunnet.

– Det varierer hva slags og hvor mye hjelp den enkelte trenger.

Noen trenger bare å fortelle sin historie og sine erfaringer, og få hjelp til å sortere de avgjørelsene som må tas for familien, forteller Kaia.

Senteret tilrettelegger nå for forskning på en viktig gruppe mennesker. Anders mener vi trenger mer kunnskap på feltet.

– Andre trenger å høre at de gjør en god jobb, og har fantastiske unger!

– Kunnskap om traumepsykologi og barn og unge er et ungt fagfelt. Vi har mulighet til å dekke et stort kunnskapshull. På senteret har vi barn som allerede har blitt utsatt, sammen med deres foreldre eller fosterforeldre.

Gjennom oppfølgingsteamet skal tilbudet på senteret forlenges ved å sikre at familien blir godt ivaretatt også etter oppholdet.

Anders har tro på at satsingen vil bety mye, og forteller at et gjensidig samarbeid med forskningsinstitusjoner og andre fagmiljøer blir viktig fremover.

– Når mennesker er i en krisesituasjon, skal vi ikke undervurdere hjelpen som kan ligge i bare det å ta en telefon for dem, sier Kaia, som også opplever voksne som er takknemlige når den telefonen går til barnevernet – for å sikre barna god ivaretakelse.

– Det forteller meg hvor mye det vi gjør betyr for dem, og om behovet for at vi finnes.

5

Må bryte voldssirkelen tidligere

Tone Vareberg Daglig leder Stine Sofies Stiftelse

2017 har gitt en ny strategi og et nytt program i Stine Sofies Stiftelse. Livsløpsprogrammet skal gi voksne økt handlingskompetanse og kommunene mer ansvar.

– Den nye strategien ble vedtatt i desember 2017. Våre viktigste tiltak i årene som kommer, i tillegg til Stine Sofie Senteret, vil være å styrke voksnes handlingskompetanse og å øke innsatsen mot at vold og overgrep begås første gang, forteller Tone Vareberg, daglig leder i stiftelsen.

Livsløpsperspektivet Sammen med prosjektleder John Are Jonassen forteller hun begeistret om samarbeidet med Gjensidigestiftelsen, som ble inngått våren 2017. Det siste året er det utviklet et eget program der livsløpstankegangen gjennomsyrer alt.

– Å tenke livsløp handler om å tenke konsekvensene av vold og overgrep. Vi vet mye om hvor store skader det kan gi senere i livet, samtidig som voldsspiralen og -arven er godt dokumentert.

Det gjør det viktig å bryte den onde sirkelen tidlig i livet, forklarer Jonassen.

– Samarbeidet med og støtten fra Gjensidigestiftelsen gjør det mulig for oss å satse stort. Jeg er veldig glad for å se at de tar ansvar på et så viktig område, og samtidig er en aktiv del av prosjektet, sier Vareberg, som forteller at den økonomiske støtten er avgjørende.

Train the trainers Nylig ble fire hovedtiltak valgt ut, og Jonassen forteller at god innsikt har vært nøkkelen for de valgene som nå er tatt.

– Vi har jobbet frem et omfattende innsiktsdokument som samler den eksisterende kunnskapen om omfang og konsekvenser av vold og overgrep. I tillegg etablerer vi FoU-team og -plattform som skal sørge for kvaliteten i arbeidet.

De fire hovedtiltakene skal nå jobbes med som egne prosjekter, men de kan allerede nå avsløre noe av innholdet.

– Vi tror det er viktig å legge mye av arbeidet med forebygging og avdekking ned til kommunene. Derfor blir vår viktigste rolle å sette kommunene i stand til selv å sørge for å gi dem som jobber med barn økt kunnskap og handlingskompetanse. En slags train the trainers-rolle, forklarer Jonassen.

6

John Are Bjerge Jonassen Prosjektleder

Ingrid Tollånes Leder gave og samfunn Gjensidigestiftelsen

Stor betydning på lang sikt Ingrid Tollånes er leder for samfunn og gave i Gjensidigestiftelsen. Hun forteller at satsingen går hånd i hanske med deres visjon om å skape et tryggere samfunn.

– Vold og overgrep mot barn og unge får alvorlige konsekvenser.

Måten stiftelsen jobber på gir oss en sikkerhet for at midlene blir benyttet på en måte som bidrar til å realisere målene.

Nylig fikk Gjensidigestiftelsen presentert hovedtiltakene i Livsløpsprogrammet.

Oppfølging av voldsutsatte barn I tillegg til programmer for bedre forebygging og avdekking, jobbes det allerede med et eget oppfølgingsprogram for voldsutsatte barn i kommunene.

– Nå er vi kommet så langt at vi ser konturene av prosjekter som kan være med å endre praksis i kommunene. Økt kunnskap og samhandling er viktige og riktige stikkord, sier Tollånes, som tror satsingen vil ha stor betydning også på lang sikt.

– Når familiene kommer hjem fra Stine Sofie Senteret trenger de et godt mottaksapparat. Det skal vi bidra til, sier Vareberg og Jonassen.

– Hvis vi gjennom samarbeidet kan mangedoble innsatsen, skal vi være fornøyd. Vi tror at styrket kompetanse, synlighet og mer fokus på betydningen av forebygging er rett vei å gå.

Harald og Helsesista bryter tabuer Begge snakker med barn og unge om vold og overgrep. En gjør det ansikt til ansikt – en gjør det via skjermen. Vi har snakket med både Harald i Stine Sofies Stiftelse, og Helsesista, hele Norges helsesøster på Snapchat!

– Å være ute i feltet gjør det veldig virkelighetsnært og man treffer potensielle voldsutsatte barn. Jobben min er primært å forebygge vold og overgrep, men avdekking blir noen ganger et biprodukt av det jeg gjør.

Gjennom undervisningen setter pedagog Harald Dean et eksempel for hvordan man skal snakke med barna, og hvor tydelige man skal være. Så spiller han ballen videre.

– Mange voksne synes også det er flaut og vanskelig å snakke om seksuelle overgrep, og vegrer seg for å si ting som det er.

I en perfekt verden hadde de ansatte i skoler og barnehager undervist om dette selv, men han legger ikke skjul på at det har en effekt at han kommer.

– Barna er positive og imøtekommende. Barnehagebarna henger med og de skjønner det meste av det jeg snakker om. Jeg får høre at barna hører mer etter fordi det kommer en fremmed.

Bryter tabuer Det ligger mange fordommer rundt det å snakke åpent om tematikken, men Harald mener det stort sett baserer seg på uvitenhet og kunnskapsmangel. Tilbakemeldingene i ettertid er kun positive.

– Foreldre kan ikke få rost oss nok og sier vi gjør en fantastisk jobb med å bryte tabuer og sette dette på dagsorden.

I dag utsettes mange barn for vold og overgrep uten å være bevisst på det. De tror det er normalt fordi de ikke vet noe annet eller har opplevd noe annet. Og mange voksne tar det for gitt at barna vet.

– Det å skape et rom i hverdagen og en åpen kultur for å snakke om sensitive temaer, er noe av det viktigste jeg gjør, og noe av det som driver meg i arbeidet, forteller Harald.

Harald Dean Foredragsholder og pedagog

Populær Snapchat-helsesøster – Det beste med Snapchat er at ungdommen er der allerede.

Jeg kan nå veldig mange!

Tale Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista, er hele Norges helsesøster på Snapchat. Hver ukedag legger hun ut en story – gjerne om et bestemt tema, og hun når daglig rundt 130 000 mennesker via telefonen.

– Det er en unik kanal for å spre et budskap til de unge, samtidig er det en direkte chattekanal slik at de også kan snakke med meg. Jeg tror mange tør å stille spørsmål og åpne seg når det er mulig å være anonym.

Selv om Snapchat gir mange fordeler, har det også den utfordringen at det er krevende å hjelpe noen direkte.

– Når barn og unge forteller meg ting jeg blir bekymret for, er det vanskelig å følge opp. Det er mange som sender meldinger som jeg aldri kan få åpnet, sier Tale, som likevel tror det har en effekt å fortelle.

– De må få lov til å øve seg på å fortelle vonde hemmeligheter.

Jeg tror på effekten av å fortelle for første gang. Det er et skritt på veien mot å våge.

Helsesista på fulltid Tale har tatt permisjon fra stillingen som helsesøster i Osloskolen,for å være Helsesista på Snapchat på fulltid. Stine Sofies Stiftelse er både en samarbeidspartner og en støttespiller som bidrar til å gjøre det mulig.

– Det er et viktig samarbeid for meg, ikke bare økonomisk. Når vi står sammen og løfter budskapet i fellesskap, så når vi enda flere.

Helsesista er stolt av det hun har fått til i 2017, og har høye ambisjoner for 2018.

– Jeg skal fortsette å hjelpe enkeltmennesker – nå den ene som trenger meg. Jeg skal knuse tabuer og løfte den psykiske helsen til barn og unge. Det er mye spennende på gang!

Thale Krohn Engvik Helsesøster på Snapchat

7

Tone Emilie Løvjomås Spinnangr Familiekontakt og sykepleier

Magne Storaker Familiekontakt, tidligere politimann

De er ikke alene i verden – Tematikken har alltid gjort noe med meg. Jeg har jobbet akutt, og sett de barna som kommer inn rett etter at de er utsatt for vold eller overgrep. Hun lurte ofte på hvordan det gikk med dem videre. Nå vet hun mer.

Spesialsykepleier Tone Emilie Løvjomås Spinnangr er familiekontakt på Stine Sofie Senteret. Sammen med sin kollega Magne Storaker fortelles det om en arbeidsplass der mye handler om å bygge tillit.

– Jeg har jobbet 37 år i politiet – 20 av dem som leder for etterforskning av grov vold og seksuelle overgrep i Agder, så jeg har hørt og sett det meste, forteller Storaker, som også var taktisk etterforskningsleder i Baneheia-saken. Nå er han både vaktmester og familiekontakt på senteret.

Heier på forskjellene – Jeg må innrømme at jeg trodde jeg skulle jobbe som sykepleier, men jeg oppdaget at det var veldig mye mer enn det. Og det er det som er så fantastisk her, samtidig som det nok for mange av foreldrene gir en trygghet at vi har medisinsk personale, forteller Tone Emilie.

På senteret finner du mange andre yrkesgrupper: Pedagoger, familieterapeuter, psykologer, kokker, politifolk – og en skuespiller. En stor andel av de ansatte jobber som familiekontakter.

Der gjør alle det samme – uansett bakgrunn.

– Jeg synes det er så bra. Det er virkelig en styrke at vi gjør ting sammen og blir allsidige. Alle møter barna og ungdommene som kommer hit – uansett hvem de er og hvem vi er, sier Tone Emilie.

Tidsregning før og etter senteret – Mange av barna har så mye skyldfølelse. På senteret lærer de uskylden. Jeg tror ikke vi kan få sagt det mange nok ganger.

Magne forteller at mye handler om å bygge tillit. Mange av barna har opplevd grusomme svik, og trenger tid og mulighet til å gjenvinne tillitten til voksne.

– Det er flott å se hvordan de på ganske kort tid går fra å være helt tilbaketrukne til å gi en voksen mann en god klem.

– Et opphold på senteret betyr noe, det ser vi gang på gang. Vi får tilbakemeldinger fra familier som snakker om tidsregningen før og etter senteret, sier Tone Emilie.

Barna er her og nå Stine Sofie Senteret er et kurs- og mestringssenter, ikke en behandlingsinstitusjon. Fokuset ligger på nåtiden og fremtiden, og mindre på det vonde som ligger bak barna.

– Barn er tilstede her og nå, og er ikke alltid så opptatt av det som tidligere har vært. Så er det selvsagt noen som forteller.

Det er nok sånn at når de føler seg sett og likt, og ser at vi tåler det, så kommer historiene, sier Tone Emilie.

Den tidligere politimannen Magne ser hvor mye det betyr for barn å møte andre i samme situasjon, og å forstå at det de har opplevd ikke kan synes på utsiden.

– De er ikke alene i verden!

– Vi heier på forskjellene, skyter Magne inn.

Det er mye jeg husker fra 2017. Jeg glemmer aldri den lille gutten som sa: «Jeg har likt meg selv denne uka, fordi jeg har følt meg likt». Det var sterkt, og det sier mye!

- Tone Emilie

8

– Jeg husker en liten gutt som i starten av uka holdt litt avstand. Så etter én dag eller to skulle vi gå ned til båtene, og på veien smøyg han hånda si inni mi. Det var en god bekreftelse. - Magne

Dette er mitt høydepunkt fra 2017

Tommen Vaktmester

Det beste med 2017 var å se at hver eneste uke ble fylt opp med glade barn på senteret.

Jeg husker en dag da taxien parkerte og ut kommer ei jente som skal på re-oppholdsuke. Hun ser meg og springer over den nysådde planen og slenger seg rundt halsen min.

Stig Familiekontakt

Jorunn Familiekontakt

Jeg synes det er magisk å se hvordan barna hver uke blomstrer. Blikkene blir stødigere, smilene større og hetta flytter seg fra pannen til bak på ryggen.

Jeg husker spesielt godt ei jente som var veldig ivrig på kjøkkenet. Etter fredagens festkveld og diplomutdeling kom hun bort og sa det var så urettferdig at kokken ikke hadde fått diplom. Da løp hun ned og tegnet et diplom til meg.

Eva Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

Andreas Kokk

Det har skjedd mye, vi har blant annet fått ny logo.

Den forstiller en voksen som holder to barn trygt i hendene, og forteller på mange måter historien om hva vi gjør her.

Det årlige pårørendeseminar er viktig for mange. Å møte etterlatte etter drepte barn gjør stort inntrykk på meg.

Bjørg Administrasjons-sekretær

9

// Foto: Stian Herdal

Stine Sofies Stiftelse // Ă˜sterhusmonen 35, 4879 Grimstad // 37 29 40 90 // post@stinesofiesstiftelse.no // stinesofiesstiftelse.no