Page 1

ÅRSRAPPORT 2017

Modig, kompromissløs og alltid på barnas side alltid


Respekt Betydningsfull Modig Leken

Stine Sofies Stiftelse Stine Sofies Stiftelse ble etablert i 2001 etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. Stiftelsen ble grunnlagt av Stine Sofies mor, Ada Sofie Austegard, og av Bente Bergseth, som selv har opplevd vold i barndommen. Sammen ville de to styrke rettsikkerheten for voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn utsettes for vold og overgrep. I dag jobber det omlag 40 mennesker i stiftelsen – mange av dem på Stine Sofie Senteret - verdens første kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, som åpnet dørene i 2016. I tillegg til senteret, har stiftelsens arbeid som mål å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Vi snakker med voksne og barn om vold og overgrep – for at barn skal vite og voksne skal handle. Siden stiftelsen ble etablert har vi vært en tydelig, viktig og modig stemme i samfunnsdebatten. Vi er avhengig av gaver fra både privatpersoner og virksomheter for å drifte og utvikle det viktige arbeidet for en barndom uten vold og overgrep.

2

Gi en gave! Vipps din gave til 02349

Stine Sofies Stiftelse Østerhusmonen 35 4879 Grimstad post@stinesofiesstiftelse.no 37 29 40 90 stinesofiesstiftelse.no stinesofiesenteret.no


Generalsekretæren har ordet Nok et år er gått, og det har gått i et forrykende tempo. Tiden går så altfor fort, men slik er det vel gjerne når dagene fylles opp med meningsfullt arbeid? Stiftelsen har vokst voldsomt de siste par årene, noe som har gitt et større behov for møter, prosesser og administrasjon. Heldig for meg og for de ansatte har jeg god hjelp fra to daglige ledere, Kristin på senteret og Tone i stiftelsen. Det er med stor begeistring jeg ser hvordan de innfører gode rutiner, gjennomfører strategiprosesser, sørger for faglig utvikling hos de ansatte og er gode personalledere. Det hadde nok blitt noe kaotisk om jeg skulle hatt det ansvaret. Jeg har hver dag mulighet til å gjør det jeg er best på: skape engasjement og påvirke samfunnsutviklingen. Det å være ute blant politikere, sponsorer, støttespillere, fagpersoner og i media gjør jeg med like stort engasjement i dag, som ved oppstarten av stiftelsen for 17 år siden. Men det ukentlige møtet med alle de voksne som er på Stine Sofie Senteret er et av mine viktigste gjøremål. Ved å fortelle min historie, og hvor fint jeg har det i livet mitt, på tross av, håper jeg å gi dem påfyll, latter og glede i en krevende hverdag. Jeg møter mange flotte foreldre og fosterforeldre til voldsutsatte barn, og jeg tror at om de voksne får det bedre, vil barna få det bedre. Det varmer i hjerte å gå rundt på området for å se og snakke med lekende barn på senteret. Spesielt hyggelig er det når de stikker innom kontoret mitt bare for å si hei eller for en prat.

Ada Sofie Austegard Generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse

19. mai er hvert år en dag full av følelser – den dagen Lena og Stine Sofie døde. I 2017 inngikk vi en fantastisk avtale med Gjensidigstiftelsen på denne datoen. Nå får vi muskler til å forebygge og avdekke vold og overgrep i et livsløpsperspektiv. Livsløpsprogrammet er foreløpig en liten baby, men det skal vokse seg stort, og vi gleder oss over muligheten til å bidra enda mer. August 2017 brukte jeg på å gå pilegrimsleden fra Trondheim til Oslo sammen med en flott gjeng. Det gjorde vi for å sette søkelyset på en barndom uten vold og overgrep i stortingsvalgkampen. I de mange samfunnsutfordringer politikere skal ivareta er det fort å glemme det viktigste. Vi fikk virkelig markert viktigheten av arbeidet vårt da vi ankom Oslo og Løvebakken etter 640 kilometer, og både Riksadvokaten, statsråder og andre politikere holdt appell. Såre føtter og mange vannblemmer gjorde susen. Gleden over å kunne gå på jobb kjenner jeg på hver morgen. Den gleden ville jeg vært foruten om det ikke var enkeltpersoner og virksomheter som støtter oss og har troen på at vi kan utgjøre en forskjell. Tusen takk til hver og en av dere!

3


Kristin Stokke Daglig leder Stine Sofie Senteret

Et unikt tilbud Hun tror at mye av suksessen til senteret ligger i rammene for tilbudet. Det er andre tjenester som driver med mye av det samme, men på en helt annen måte.

500 barn har besøkt Stine Sofie Senteret Det første hele driftsåret for Stine Sofie Senteret er gjennomført. Daglig leder Kristin Stokke synes året har innfridd alle forventningene. – Det har skjedd kjempe mye! I 2017 har vi blitt tryggere på at dette tilbudet har en plass i samfunnet, det er brukt for oss, og deltagerne får mye igjen for å være her. Personalet mer kjent med hverandre, vi har fått mer erfaring med det faglige innholdet, noe som gjør oss tryggere på det arbeidet vi gjør. Ved årsskiftet hadde omlag 500 barn besøkt senteret. Det har gått jevnt oppover, men det er fremdeles et lite stykke frem til målet om 12 til 16 barn i uken. Kristin er overbevist om at det bare er snakk om tid. – Vi har vært veldig utålmodige. Det gjør det lett å glemme hva vi faktisk har fått til på så kort tid. En positiv pause fra en slitsom hverdag Kristin forteller at tilbakemeldingene fra familiene som har vært på opphold her er veldig positive. – Vi blir beskrevet som et veldig brukervennlig tilbud, det er lett å søke seg inn her. Familiene og barna forteller at det er godt å treffe andre i lignende situasjon. Tilbakemeldinger som går igjen er at personalet er fantastiske mennesker, deltagerne føler seg likt og de lærer noe nytt. Oppholdet blir beskrevet som en positiv pause fra en slitsom hverdag. Tilbakemeldingene fra ulike deler av hjelpeapparatet er også gode. – BUP-er og andre tjenester forteller at de får tilbake en familie som er lettere å jobbe med fordi de befinner seg på et annet sted, mentalt. Vi får også høre om foreldre som har gått tilbake i jobb etterpå, og barn og ungdom som har gått tilbake i skolen. De får troa på hverdagen igjen, og det er jo fantastisk å høre, forteller Kristin.

4

– Hovedforskjellen er at vi er et kurs- og mestringssenter. Det finnes ikke noen andre steder. Vi har fokus på mestring – på det de får til – ikke på det som er vanskelig. Vi krever ikke at de snakker om det vanskelige, det viktigste er å være her sammen med andre. Det er det eneste vi krever fra dem. Mange deltakere sier at de har hørt mye av det samme før, men ikke helt forstått det. Kristin tror opplegget på senteret er mer tilpasset dem. – Vi legger til rette for at barn treffer andre barn, og voksne andre voksne, som kan kjenne seg igjen i det samme. Barna lærer bedre av et lekent fokus, og det at vi er sammen med dem i seks dager tror jeg gir en trygghet og en ro som gjør dem mer tilgjengelig for kunnskap. Hver uke er et nytt høydepunkt Det er vanskelig å oppsummere 2017 med bare en setning. Kristin synes at hver uke er et høydepunkt i seg selv. – Alle de positive tilbakemeldingene vi får fra deltakerne er den beste attesten. Jeg synes det er like fint hver gang. Som daglig leder vil hun også trekke frem at det er godt å få gode tilbakemeldinger fra de ansatte. – Det at vi klarer å få til en så bra og positiv arbeidskultur – på tross av alt det vanskelige vi jobber med. Når folk har det bra på jobb blir også tilbudet 100 prosent bedre. Fremtiden for senteret Hva fremtiden vil bringe er vanskelig å forutse, men Kristin har likevel noen tanker. – Jeg håper at alle hjelpere der ute kjenner til oss. Når de møter et barn som har opplevd vold og overgrep så vil dette tilbudet dukke opp som den mest naturlige ting i verden. I dag får senteret en støtte på 30 millioner over statsbudsjettet. Hun håper og tror at disse står trygt. – 30 millioner kan høres veldig mye ut, men det er en dråpe i havet sammenlignet med hva det potensielt sett kan koste samfunnet dersom disse barna og familiene ikke får hjelp.


Kaia Mollestad Familiekontakt

Anders Dovran Psykologspesialist og forsker

Skal dekke kunnskapshull

Tilbyr oppfølging og hjelp

Gjennom forsknings- og utviklingsarbeid skal Stine Sofies Stiftelse bli en tydeligere fagstemme i samfunnsdebatten. Samtidig skal de styrke tilbudet på senteret.

Hver uke har de voksne deltakerne på Stine Sofie Senteret en samtale med et oppfølgingsteam. Det skal gi svar på juridiske spørsmål, og hjelpe dem i møtet med det lokale hjelpeapparatet.

I 2017 startet arbeidet med å etablere en FoU-plattform. Psykologspesialist og forsker Anders Dovran har høye ambisjoner for arbeidet. – Vi ønsker å bli en tydeligere faglig stemme, og samtidig produsere egen kunnskap i samarbeid med andre. Målet er å levere faglig tyngde og innspill i samfunnsdebatten, men også verdifull kunnskap for å utvikle tilbudet ved senteret. Anders understreker viktigheten av å drive forskning som gir noe tilbake.

– Mange trenger bistand for å få den hjelpen de trenger fra hjemkommunen. Tilbudet er der, men kan være krevende å finne frem i. For å styrke tilliten til systemet, er det også viktig for oss å fremsnakke det lokale hjelpeapparatet. Oppfølgingsteamet ved senteret består av jurist Mari Aanensen, og Kaia Dannevig Mollestad, som blant annet har erfaring som etterforsker i saker som omhandler vold i nære relasjoner.

– Forskningen på senteret skal være verdifull for deltagerne, men også gi noe tilbake til resten av samfunnet.

– Det varierer hva slags og hvor mye hjelp den enkelte trenger. Noen trenger bare å fortelle sin historie og sine erfaringer, og få hjelp til å sortere de avgjørelsene som må tas for familien, forteller Kaia.

Senteret tilrettelegger nå for forskning på en viktig gruppe mennesker. Anders mener vi trenger mer kunnskap på feltet.

– Andre trenger å høre at de gjør en god jobb, og har fantastiske unger!

– Kunnskap om traumepsykologi og barn og unge er et ungt fagfelt. Vi har mulighet til å dekke et stort kunnskapshull. På senteret har vi barn som allerede har blitt utsatt, sammen med deres foreldre eller fosterforeldre.

Gjennom oppfølgingsteamet skal tilbudet på senteret forlenges ved å sikre at familien blir godt ivaretatt også etter oppholdet.

Anders har tro på at satsingen vil bety mye, og forteller at et gjensidig samarbeid med forskningsinstitusjoner og andre fagmiljøer blir viktig fremover.

– Når mennesker er i en krisesituasjon, skal vi ikke undervurdere hjelpen som kan ligge i bare det å ta en telefon for dem, sier Kaia, som også opplever voksne som er takknemlige når den telefonen går til barnevernet – for å sikre barna god ivaretakelse. – Det forteller meg hvor mye det vi gjør betyr for dem, og om behovet for at vi finnes.

5


Må bryte voldssirkelen tidligere

Tone Vareberg Daglig leder Stine Sofies Stiftelse

2017 har gitt en ny strategi og et nytt program i Stine Sofies Stiftelse. Livsløpsprogrammet skal gi voksne økt handlingskompetanse og kommunene mer ansvar. – Den nye strategien ble vedtatt i desember 2017. Våre viktigste tiltak i årene som kommer, i tillegg til Stine Sofie Senteret, vil være å styrke voksnes handlingskompetanse og å øke innsatsen mot at vold og overgrep begås første gang, forteller Tone Vareberg, daglig leder i stiftelsen. Livsløpsperspektivet Sammen med prosjektleder John Are Jonassen forteller hun begeistret om samarbeidet med Gjensidigestiftelsen, som ble inngått våren 2017. Det siste året er det utviklet et eget program der livsløpstankegangen gjennomsyrer alt. – Å tenke livsløp handler om å tenke konsekvensene av vold og overgrep. Vi vet mye om hvor store skader det kan gi senere i livet, samtidig som voldsspiralen og -arven er godt dokumentert. Det gjør det viktig å bryte den onde sirkelen tidlig i livet, forklarer Jonassen. – Samarbeidet med og støtten fra Gjensidigestiftelsen gjør det mulig for oss å satse stort. Jeg er veldig glad for å se at de tar ansvar på et så viktig område, og samtidig er en aktiv del av prosjektet, sier Vareberg, som forteller at den økonomiske støtten er avgjørende. Train the trainers Nylig ble fire hovedtiltak valgt ut, og Jonassen forteller at god innsikt har vært nøkkelen for de valgene som nå er tatt. – Vi har jobbet frem et omfattende innsiktsdokument som samler den eksisterende kunnskapen om omfang og konsekvenser av vold og overgrep. I tillegg etablerer vi FoU-team og -plattform som skal sørge for kvaliteten i arbeidet. De fire hovedtiltakene skal nå jobbes med som egne prosjekter, men de kan allerede nå avsløre noe av innholdet. – Vi tror det er viktig å legge mye av arbeidet med forebygging og avdekking ned til kommunene. Derfor blir vår viktigste rolle å sette kommunene i stand til selv å sørge for å gi dem som jobber med barn økt kunnskap og handlingskompetanse. En slags train the trainers-rolle, forklarer Jonassen.

6

John Are Bjerge Jonassen Prosjektleder

Ingrid Tollånes Leder gave og samfunn Gjensidigestiftelsen

Stor betydning på lang sikt Ingrid Tollånes er leder for samfunn og gave i Gjensidigestiftelsen. Hun forteller at satsingen går hånd i hanske med deres visjon om å skape et tryggere samfunn. – Vold og overgrep mot barn og unge får alvorlige konsekvenser. Måten stiftelsen jobber på gir oss en sikkerhet for at midlene blir benyttet på en måte som bidrar til å realisere målene. Nylig fikk Gjensidigestiftelsen presentert hovedtiltakene i Livsløpsprogrammet.

Oppfølging av voldsutsatte barn I tillegg til programmer for bedre forebygging og avdekking, jobbes det allerede med et eget oppfølgingsprogram for voldsutsatte barn i kommunene.

– Nå er vi kommet så langt at vi ser konturene av prosjekter som kan være med å endre praksis i kommunene. Økt kunnskap og samhandling er viktige og riktige stikkord, sier Tollånes, som tror satsingen vil ha stor betydning også på lang sikt.

– Når familiene kommer hjem fra Stine Sofie Senteret trenger de et godt mottaksapparat. Det skal vi bidra til, sier Vareberg og Jonassen.

– Hvis vi gjennom samarbeidet kan mangedoble innsatsen, skal vi være fornøyd. Vi tror at styrket kompetanse, synlighet og mer fokus på betydningen av forebygging er rett vei å gå.


Harald og Helsesista bryter tabuer Begge snakker med barn og unge om vold og overgrep. En gjør det ansikt til ansikt – en gjør det via skjermen. Vi har snakket med både Harald i Stine Sofies Stiftelse, og Helsesista, hele Norges helsesøster på Snapchat! – Å være ute i feltet gjør det veldig virkelighetsnært og man treffer potensielle voldsutsatte barn. Jobben min er primært å forebygge vold og overgrep, men avdekking blir noen ganger et biprodukt av det jeg gjør. Gjennom undervisningen setter pedagog Harald Dean et eksempel for hvordan man skal snakke med barna, og hvor tydelige man skal være. Så spiller han ballen videre. – Mange voksne synes også det er flaut og vanskelig å snakke om seksuelle overgrep, og vegrer seg for å si ting som det er. I en perfekt verden hadde de ansatte i skoler og barnehager undervist om dette selv, men han legger ikke skjul på at det har en effekt at han kommer. – Barna er positive og imøtekommende. Barnehagebarna henger med og de skjønner det meste av det jeg snakker om. Jeg får høre at barna hører mer etter fordi det kommer en fremmed. Bryter tabuer Det ligger mange fordommer rundt det å snakke åpent om tematikken, men Harald mener det stort sett baserer seg på uvitenhet og kunnskapsmangel. Tilbakemeldingene i ettertid er kun positive. – Foreldre kan ikke få rost oss nok og sier vi gjør en fantastisk jobb med å bryte tabuer og sette dette på dagsorden. I dag utsettes mange barn for vold og overgrep uten å være bevisst på det. De tror det er normalt fordi de ikke vet noe annet eller har opplevd noe annet. Og mange voksne tar det for gitt at barna vet. – Det å skape et rom i hverdagen og en åpen kultur for å snakke om sensitive temaer, er noe av det viktigste jeg gjør, og noe av det som driver meg i arbeidet, forteller Harald.

Harald Dean Foredragsholder og pedagog

Populær Snapchat-helsesøster – Det beste med Snapchat er at ungdommen er der allerede. Jeg kan nå veldig mange! Tale Krohn Engvik, bedre kjent som Helsesista, er hele Norges helsesøster på Snapchat. Hver ukedag legger hun ut en story – gjerne om et bestemt tema, og hun når daglig rundt 130 000 mennesker via telefonen. – Det er en unik kanal for å spre et budskap til de unge, samtidig er det en direkte chattekanal slik at de også kan snakke med meg. Jeg tror mange tør å stille spørsmål og åpne seg når det er mulig å være anonym. Selv om Snapchat gir mange fordeler, har det også den utfordringen at det er krevende å hjelpe noen direkte. – Når barn og unge forteller meg ting jeg blir bekymret for, er det vanskelig å følge opp. Det er mange som sender meldinger som jeg aldri kan få åpnet, sier Tale, som likevel tror det har en effekt å fortelle. – De må få lov til å øve seg på å fortelle vonde hemmeligheter. Jeg tror på effekten av å fortelle for første gang. Det er et skritt på veien mot å våge. Helsesista på fulltid Tale har tatt permisjon fra stillingen som helsesøster i Osloskolen,for å være Helsesista på Snapchat på fulltid. Stine Sofies Stiftelse er både en samarbeidspartner og en støttespiller som bidrar til å gjøre det mulig. – Det er et viktig samarbeid for meg, ikke bare økonomisk. Når vi står sammen og løfter budskapet i fellesskap, så når vi enda flere. Helsesista er stolt av det hun har fått til i 2017, og har høye ambisjoner for 2018. – Jeg skal fortsette å hjelpe enkeltmennesker – nå den ene som trenger meg. Jeg skal knuse tabuer og løfte den psykiske helsen til barn og unge. Det er mye spennende på gang!

Thale Krohn Engvik Helsesøster på Snapchat

7


Tone Emilie Løvjomås Spinnangr Familiekontakt og sykepleier

Magne Storaker Familiekontakt, tidligere politimann

De er ikke alene i verden – Tematikken har alltid gjort noe med meg. Jeg har jobbet akutt, og sett de barna som kommer inn rett etter at de er utsatt for vold eller overgrep. Hun lurte ofte på hvordan det gikk med dem videre. Nå vet hun mer. Spesialsykepleier Tone Emilie Løvjomås Spinnangr er familiekontakt på Stine Sofie Senteret. Sammen med sin kollega Magne Storaker fortelles det om en arbeidsplass der mye handler om å bygge tillit. – Jeg har jobbet 37 år i politiet – 20 av dem som leder for etterforskning av grov vold og seksuelle overgrep i Agder, så jeg har hørt og sett det meste, forteller Storaker, som også var taktisk etterforskningsleder i Baneheia-saken. Nå er han både vaktmester og familiekontakt på senteret. Heier på forskjellene – Jeg må innrømme at jeg trodde jeg skulle jobbe som sykepleier, men jeg oppdaget at det var veldig mye mer enn det. Og det er det som er så fantastisk her, samtidig som det nok for mange av foreldrene gir en trygghet at vi har medisinsk personale, forteller Tone Emilie. På senteret finner du mange andre yrkesgrupper: Pedagoger, familieterapeuter, psykologer, kokker, politifolk – og en skuespiller. En stor andel av de ansatte jobber som familiekontakter. Der gjør alle det samme – uansett bakgrunn. – Jeg synes det er så bra. Det er virkelig en styrke at vi gjør ting sammen og blir allsidige. Alle møter barna og ungdommene som kommer hit – uansett hvem de er og hvem vi er, sier Tone Emilie.

Tidsregning før og etter senteret – Mange av barna har så mye skyldfølelse. På senteret lærer de uskylden. Jeg tror ikke vi kan få sagt det mange nok ganger. Magne forteller at mye handler om å bygge tillit. Mange av barna har opplevd grusomme svik, og trenger tid og mulighet til å gjenvinne tillitten til voksne. – Det er flott å se hvordan de på ganske kort tid går fra å være helt tilbaketrukne til å gi en voksen mann en god klem. – Et opphold på senteret betyr noe, det ser vi gang på gang. Vi får tilbakemeldinger fra familier som snakker om tidsregningen før og etter senteret, sier Tone Emilie. Barna er her og nå Stine Sofie Senteret er et kurs- og mestringssenter, ikke en behandlingsinstitusjon. Fokuset ligger på nåtiden og fremtiden, og mindre på det vonde som ligger bak barna. – Barn er tilstede her og nå, og er ikke alltid så opptatt av det som tidligere har vært. Så er det selvsagt noen som forteller. Det er nok sånn at når de føler seg sett og likt, og ser at vi tåler det, så kommer historiene, sier Tone Emilie. Den tidligere politimannen Magne ser hvor mye det betyr for barn å møte andre i samme situasjon, og å forstå at det de har opplevd ikke kan synes på utsiden. – De er ikke alene i verden!

– Vi heier på forskjellene, skyter Magne inn.

Det er mye jeg husker fra 2017. Jeg glemmer aldri den lille gutten som sa: «Jeg har likt meg selv denne uka, fordi jeg har følt meg likt». Det var sterkt, og det sier mye! - Tone Emilie

8

– Jeg husker en liten gutt som i starten av uka holdt litt avstand. Så etter én dag eller to skulle vi gå ned til båtene, og på veien smøyg han hånda si inni mi. Det var en god bekreftelse. - Magne


Dette er mitt høydepunkt fra 2017

Tommen Vaktmester

Det beste med 2017 var å se at hver eneste uke ble fylt opp med glade barn på senteret.

Jeg husker en dag da taxien parkerte og ut kommer ei jente som skal på re-oppholdsuke. Hun ser meg og springer over den nysådde planen og slenger seg rundt halsen min.

Stig Familiekontakt

Jorunn Familiekontakt

Jeg synes det er magisk å se hvordan barna hver uke blomstrer. Blikkene blir stødigere, smilene større og hetta flytter seg fra pannen til bak på ryggen.

Jeg husker spesielt godt ei jente som var veldig ivrig på kjøkkenet. Etter fredagens festkveld og diplomutdeling kom hun bort og sa det var så urettferdig at kokken ikke hadde fått diplom. Da løp hun ned og tegnet et diplom til meg.

Eva Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

Andreas Kokk

Det har skjedd mye, vi har blant annet fått ny logo. Den forstiller en voksen som holder to barn trygt i hendene, og forteller på mange måter historien om hva vi gjør her.

Det årlige pårørendeseminar er viktig for mange. Å møte etterlatte etter drepte barn gjør stort inntrykk på meg.

Bjørg Administrasjons-sekretær

9


Stine Sofies Stiftelse

RESULTATREGNSKAP 1/1 - 31/12

Noter

2017

2016

25 561 948 25 231 232

42 145 042 14 559 534

50 793 180

56 704 576

5 717 627 19 897 375 711 006 16 163 867

4 088 435 10 200 505 649 025 12 900 163

42 489 875

27 838 128

8 303 305

28 866 448

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Renteinntekter fra foretak i samme konsern Annen finansinntekt Verdiendring markedsbaserte finansielle omløpsmidler Annen finanskostnad

291 560 284 133 81 478 -14 067

209 300 215 870 0 -11 987

RESULTAT AV FINANSPOSTER

643 104

413 183

8 946 409

29 279 631

8 946 409

29 279 631

8 946 409

29 279 631

DRIFTSINNTEKTER Annen driftsinntekt Offentlige tilskudd

6

SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Varekostnad Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad

1 4 1,6

SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT

ÅRSRESULTAT

EGENKAPITALDISPOSISJONER Overført til annen egenkapital SUM DISPONERT

Årsregnskap for Stine Sofies Stiftelse

10

5

Org.nr. 982820898


Stine Sofies Stiftelse BALANSE pr 31.12.2017

2017

2016

184 900

247 400

184 900

247 400

89 162 2 186 490

0 4 042 598

2 275 652

4 042 598

42 000 000 0

25 000 000 8 312 427

SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

42 000 000

33 312 427

SUM ANLEGGSMIDLER

44 460 552

37 602 425

0

279 321

FORDRINGER Andre fordringer

931 284

1 353 412

SUM FORDRINGER

931 284

1 353 412

5 081 478

0

23 045 018

17 631 225

SUM OMLØPSMIDLER

29 057 780

19 263 958

SUM EIENDELER

73 518 332

56 866 383

EIENDELER

Noter

ANLEGGSMIDLER IMMATERIELLE EIENDELER Andre rettigheter

4

SUM IMMATERIELLE EIENDELER VARIGE DRIFTSMIDLER Bygninger og annen fast eiendom Inventar, kontormaskiner etc

4 4

SUM VARIGE DRIFTSMIDLER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investering i datterselskap Lån til Stine Sofies Eiendom AS

7

OMLØPSMIDLER VARELAGER

INVESTERINGER Investeringer i aksjer og andelser

KONTANTER OG BANKINNSKUDD

Årsregnskap for Stine Sofies Stiftelse

3

Org.nr. 982820898

11


12


Stine Sofies Stiftelse Noter til regnskapet for 2017 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak i Norge. Inntekter Inntektsføring av gaver og salg av tjenester skjer på leveringstidspunktet. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Aksjer i datterselskap Investeringer i datterselskap er vurdert etter kostmetoden. Ved et eventuelt verdifall blir aksjene nedskrevet til virkelig verdi. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjon føres som kostnadsreduksjon under andre driftskostnader Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av den enkelte fordring. Skatt Stiftelsen er skattepliktig for deler av inntektene vedrørende telefonsalg.

Note 1

Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm.

Lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum Gjennomsnittlige antall ansatte Godtgjørelser Lønn og ytelser til ledende personer Styrehonorar Ytelser til nærstående: Opp Drift – Sorg og vekst (Ada Sofie Austegard / Stian Tobiassen)

2017

2016

16 314 690 2 459 756 756 610 366 319 19 897 375

8 445 554 1 233 788 396 437 124 726 10 200 505

40

28

1 513 584 30 000

726 954 30 000

59 847

8 970

Selskapet har etablert obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og oppfyller derved lovkravet om pensjon. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar i 2017 er kr 61 250 for revisjon og kr 55 800 for bistand i forbindelse med momskompensasjon og prosjektrapportering. Beløpene er inklusiv merverdiavgift.

1

13


Stine Sofies Stiftelse Noter til regnskapet for 2017 Note 2

Skatt

Årets skattekostnad består av:

2017

2016

Betalbar skatt

0

0

Sum

0

0

Note 3

Bundne midler

Av selskapets bankinnskudd utgjør bundne skattetrekksmidler kr 795 814.

Note 4

Varig driftsmidler Immaterielle eiendeler

Bygninger

Anskaffelseskost 1/1

312 500

0

Tilgang Avgang Samlede avskrivninger

0 0 127 600

90 267 0 1 105

Bokført verdi 31/12

184 900

89 162

Årets avskrivning

62 500

Avskrivningssatser (lineære)

20 %

Biler

Inventar og utstyr

Datautstyr

Kunst

Sum

3 569 075

649 904

286 450

4 972 159

258 065 1 036 015 1 099 713

109 543 540 301 112 049

0 0 0

457 875 1 576 316 1 393 167

101 530

1 696 487

107 097

286 450

2 460 551

1 105

30 846

585 815

30 740

0

711 006

4%

20 %

20 – 30 %

30 %

154 230 0 0 52 700

Immaterielle eiendeler består av en egenutviklet app (Jeg vil vite). Appen avskrives over 5 år. Det er investert i en statue i bronse, denne betegnes som kunst og avskrives ikke. Avgang i 2017 er nettoverdi som føres direkte mot egenkapital som følge av prinsippendring. Dette er anleggsmidler som er dekket av prosjektmidler i 2016.

Note 5

Egenkapital Innskutt grunnkapital

Annen egenkapital

Sum

Egenkapital 1/1 Prinsippendring, driftsmidler Årets resultat

5 000 000 0

44 081 510 -1 576 316 8 946 411

49 081 510 -1 576 316 8 946 411

Egenkapital 31/12

5 000 000

51 451 605

56 451 605

I 2016 ble det aktivert driftsmidler finansiert via tilskudd. Fra og med 2017 blir driftsmidler finansiert med tilskudd kostnadsført direkte som en prosjektkostnad. Man har da også valgt å rette opp dette nettobeløpet som sto aktivert i balansen pr. 01.01.17. Dette er her presentert som prinsippendring driftsmidler.

15

2


Stine Sofies Stiftelse Noter til regnskapet for 2017

Note 6 Inntekter inkl. offentlige og andre tilskudd Inntekter for 2017 består av følgende poster: Annen driftsinntekt: TM/DM markedsaktiviteter Gaver, royalty etc. Honorar foredragsvirksomhet Salg barnehagepakke, Veilederen etc. Andre inntekter

2 766 320 18 402 950 692 500 185 062 3 515 116 25 561 949

Sum Offentlig tilskudd: Statens sivilrettsforvaltning Politidirektoratet Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (driftstilskudd 2017) Ikke benyttet tilskudd

390 300 300 000 607 000 29 000 000 -

5 066 068 25 231 232

Sum Offentlige tilskudd Andre tilskudd: Lotteri – og stiftelsestilsynet (momskompensasjon) Dette er ført som reduskjon i andre driftskostnader.

Note 7

1 401 440

Aksjer i datterselskap

Stine Sofies Stiftelse eier 100 % av aksjene i Stine Sofies Eiendom AS Aksjene er oppført til kostpris. Stiftelsen har følgende eierandel i datterselskapet:

Stine Sofies Eiendom AS

Forretningskontor

Eierandel / Stemmeandel

Resultat siste årsregnskap

EK siste årsregnskap

Grimstad

100 %

-6 962 681

35 656 460

Det negative resultatet skylds nedskriving av bygninger.

Note 8

Driftstilskudd

Barne-ungdoms- og familiedirektoratet bevilget i 2017 kr 29 000 000,- i driftstilskudd til Stine Sofies Stiftelse. Disse midlene er øremerket til drift av Stine Sofie Senteret. Midler som er bevilget men ikke brukt blir tilbakeført, og føres opp som gjeld i balansen pr. 31.12. Stine Sofie Senteret har vært i full drift fra 1. august 2016.

3

16


// Foto: Stian Herdal

Stine Sofies Stiftelse // Ă˜sterhusmonen 35, 4879 Grimstad // 37 29 40 90 // post@stinesofiesstiftelse.no // stinesofiesstiftelse.no

Stine Sofies Stiftelse Årsrapport 2017 (m/regnskap)  
Stine Sofies Stiftelse Årsrapport 2017 (m/regnskap)  
Advertisement