Veilederen: Barn som voldsofre (revidert i 2017)

BARN SOM VOLDSOFRE

Revidert 2017

Denne veilederen er skrevet til deg som kjenner et barn som har vĂŚrt utsatt for vold eller overgrep.

Ada Sofie Austegard

Hei! Siden 2004 har mange personer brukt veilederen vår som et verktøy til å få gode råd og informasjon i forbindelse med saker som omhandler vold mot barn. Vi vet at også mange fagpersoner innenfor skole, helse, politi og advokater benytter seg av dette oppslagsverket.

Det er med stor glede vi ser at denne blir benyttet av de som arbeider med barn slik at de øker sin kompetanse og dermed kan forebygge og avdekke vold mot barn.

Dette er Stine Sofies Stiftelse sin femte utgave av veilederen «Barn som voldsofre». Det er stadig endringer i forskrifter og lovverk og det kreves derfor stadig oppdateringer både i papirutgaven og i nettutgaven som dere finner på siden vår www.stinesofiesstiftelse.no. Nettutgaven oppdateres jevnlig mens papirutgaven ikke er revidert siden 2013.

Selv om det nå er mange år siden jeg mistet min datter husker jeg svært godt den fortvilelsen og hjelpeløsheten vi i familien følte over manglende informasjon om alt fra hvem jeg kunne kontakte for å få gode råd til hvordan rettssystemet fungerte. Dette er ikke noe jeg unner noen og det er derfor godt å vite at denne veilederen kan bidra til i hvert fall å gjøre noe litt lettere i en allerede vanskelig situasjon.

Den første utgaven i 2004 ble utviklet av Ellen Kongsted med prosjektmidler fra Justisdepartementet. Fortsatt får vi tildelt midler fra departementet for å oppdatere, vedlikeholde og svare på juridiske henvendelser.

Håper den kan være til hjelp og nytte i en vanskelig tid.

Vennlig hilsen Ada Sofie Austegard

BARN SOM VOLDS OFRE

Stine Sofies Stiftelse har utarbeidet veilederen “Barn som voldsofre”.

Veilederen besvarer ulike spørsmål som kan oppstå som følge av voldshandlinger mot barn. Mange opplever at mangel på informasjon i perioden etter volden eller overgrepene ofte kan forsterke og forverrer opplevelsen.

Derfor er det viktig for oss å gi fornærmede tilgang til en samlet informasjonskilde.

”Barn som voldsofre” består av følgende kapitler:

1. BARN Til hjelp, støtte og kompetanseheving for deg som arbeider eller er i kontakt med et barn som er utsatt for vold eller overgrep. Et nyttig verktøy for å avdekke og melde fra om vold, samtidig som det gis konkrete eksempler på symptomer og konsekvenser.

2. HJELP Gir informasjon om hvem som kan kontaktes for at barnet skal få best mulig oppfølging av fagpersoner.

3. BESKYTTELSE Gode råd knyttet til beskyttelse av barnet ut fra ulike situasjoner som kan oppstå i forbindelse med og i etterkant av vold og seksuelle overgrep.

4. RETTSSYSTEMET Her kan du blant annet finne ut hva som er straffbart, hvilke rettigheter barnet har og prosessen fra anmeldelse til dom i saken.

5. ØKONOMI

Råd om muligheter for økonomisk kompensasjon og støtte i forbindelse med vold og seksuelle overgrep.

6. MEDIA Råd og tips om hvordan takle media og hva du kan forvente hvis pressen kontakter deg.

Innhold:

1. BARN Vold mot barn - omfang...........................................................

Nærmere om tallmateriale......................................................

Hva er barnemishandling og omsorgssvikt?..........................

Symptomer - signaler...............................................................

Verktøy for å oppdage vold i nære relasjoner.........................

Konsekvenser...........................................................................

Din rolle ....................................................................................

Opplysningsplikt.......................................................................

Barnevernets rolle...................................................................

Skal jeg anmelde?.....................................................................

Politiets oppgaver.....................................................................

Kompetente barn......................................................................

Avslutningsvis...........................................................................

10 11 11 13 14 15 16 17 17 17 18 18 19

2. HJELP Hva er vold og overgrep?..........................................................

Legehjelp - og gjennomføringen av hjelpen...........................

Alarm- og støttetelefon for barn.............................................

Andre hjelpeinstanser..............................................................

Gratis juridisk rådgivning.........................................................

Andre relevante nettsider........................................................

22 22 22 23 27 28

3. BESKYTTELSE Barnevernet..............................................................................

“Barnefordeling”.......................................................................

Vold og seksuelle overgrep mot barn.....................................

Obligatorisk mekling................................................................

Viktig å vite................................................................................

Opplysningsplikt i forhold til taushetsplikt.............................

Partsrettigheter - klagerett.....................................................

Beskyttelse av barn som er vitne til vold................................

Besøksforbud og kontaktforbud..............................................

Kontaktforbud...........................................................................

Hvis gjerningspersonen er i fengsel.......................................

Skilsmisse på grunn av vold og/eller overgrep, ekteskapsloven § 23.................................................................

Annen praktisk betydning og barnets rett til å bli hørt.........

Praktiske beskyttelsestiltak....................................................

Beskyttelsestiltak.....................................................................

Andre sikringstiltak..................................................................

32 33 33 34 34 35 35 35 36 36 37 38 39 39 40 41

4. RETTSSYSTEMET

5. ØKONOMI

Kort om strafferetten............................................................... 46 Definisjoner av begrep brukt i strafferetten........................... 46 Domstolen................................................................................. 50 Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg...... 51 Straffbare handlinger................................................................ 52 Hvilke voldshandlinger er straffbare...................................... 52 Seksuelle overgrep mot barn.................................................. 54 Avgrensning mellom seksuell omgang, handling og adferd..... 54 Nærmere om straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep............................................................. 55 Straffesak.................................................................................. 58 Etterforskningen....................................................................... 59 Anmeldelsesavhøret - politiavhør og tilrettelagt avhør........ 60 Tiltale, andre påtaleavgjørelser og klage over påtalemyndighetens avgjørelser............................................. 62 Andre påtaleavgjørelser...........................................................63 Klage over påtalemyndighetens avgjørelser.......................... 63 Hovedforhandlingen - rettssaken........................................... 64 Privat straffesak....................................................................... 65 Erstatningskrav, betingelser og utmåling.............................. 66 Sivile krav ved anke i straffesaken.......................................... 68 Fortsatt behandling etter tvistelovens regler........................ 68 Erstatning.................................................................................. 69 Utmåling av erstatning............................................................. 69 Hvis gjerningspersonen er en “dårlig betaler”...................... 70 Ankemuligheter........................................................................ 71 Foreldelsesregler..................................................................... 71 Bistandsadvokatordningen...................................................... 72 Hvilke straffbare handlinger gir fornærmede rett på bistandsadvokat............................................................ 72 Hvem er fornærmet i forhold til retten til bistandsadvokat?..... 74 På hvilke stadier av straffesaken gjelder retten til bistandsadvokat, samt advokatens rolle på disse stadiene....... 75 Før politianmeldelse................................................................. 75 Ved påtaleavgjørelse................................................................ 76 Forberedelse til hovedforhandling.......................................... 77 Hovedforhandling - rettssaken............................................... 78 Prosessuelle rettigheter under bevisførselen....................... 79 Underretning om og offentliggjøring av dommen.................. 80 Anke i straffesaken................................................................... 80 Underretning om rettskraftig dom......................................... 80 Utskrift av rettsbøker når saken er avsluttet......................... 80 Avgjørelser om straffegjennomføring.................................... 81 Gjenåpning av saken................................................................. 81 Praktiske råd............................................................................ 82 Klage over bistandsadvokaten................................................. 83 Privat etterforskning?.............................................................. 84 Fri rettshjelp............................................................................. 84 Ulike typer fri rettshjelp........................................................... 84 Behovsprøving/økonomiske vilkår.......................................... 84 Nærmere om sakstypene........................................................ 85

Voldsoffererstatning................................................................. 90 Hvilke forhold gir rett til voldsoffererstatning?...................... 90 Vilkår for å få tilkjent voldsoffererstatning............................. 91 Hvem og hva kan man kreve erstatning for?.......................... 91 Fradrag i erstatningsutmålingen............................................ 92 Hvor mye kan man kreve erstattet?........................................ 92 Praktisk informasjon................................................................ 93 Billighetserstatning.................................................................. 94 Folketrygden............................................................................. 94 Folketrygdens ytelser.............................................................. 95 Ytelser ved barn og andre nære pårørendes sykdommer jf. folketrygdloven kap. 9........................................................... 95 Omsorgspenger, jf. folketrygdlovens kapittel 9, del III.......... 95 Pleiepenger, jf. folketrygdlovens kapittel 9, del III................. 95 Opplæringspenger, jf. folketrygdlovens kapittel 9, del III...... 95 Utgifter til gravferd og båretransport mv, jf. folketrygdlovens kapittel 7................................................... 95 Sykepenger, jf. folketrygdloven kap 8...................................... 96 Arbeidsavklaringspenger, jf. Folketrygdloven kap. 11........... 96 Uføreytelser, jf. folketrygdlovens kap 12................................ 97 Grunnstønad, hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad, jf. folketrygdloven kap 6................................... 97 Saksbehandling........................................................................ 98 Sosialtjenesten, jf. sosialtjenesteloven................................... 98 Taushetsplikt............................................................................ 100 Privat forsikring...................................................................... 100

6. MEDIA Generelt................................................................................... 104 ”Vær varsom” plakaten.......................................................... 104 Pressens faglige utvalg......................................................... 105

1.

BARN

Innhold:

1. BARN Vold mot barn - omfang...........................................................

Nærmere om tallmateriale......................................................

Hva er barnemishandling og omsorgssvikt?..........................

Symptomer - signaler...............................................................

Verktøy for å oppdage vold i nære relasjoner.........................

Konsekvenser...........................................................................

Din rolle ....................................................................................

Opplysningsplikt.......................................................................

Barnevernets rolle...................................................................

Skal jeg anmelde?.....................................................................

Politiets oppgaver.....................................................................

Kompetente barn......................................................................

Avslutningsvis...........................................................................

10 11 11 13 14 15 16 17 17 17 18 18 19

Stine Sofies Stiftelse ønsker at dette kapitelet skal være et nyttig verktøy for personer som arbeider med barn. Her gis aktuelle råd og veiledning angående symptomer, omfang og konsekvenser av vold og overgrep mot barn. Stiftelsen ønsker å heve kompetansen til personer som arbeider med barn, slik at man kan forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, samt ivareta det voldsutsatte barnet.

1. BARN

Vold mot barn Du ser det ikke før du tror det. Kanskje har du arbeidet med barn i en årrekke, men aldri fått kjennskap til barn som har vært utsatt for vold. I hvert fall ikke av en slik grov karakter at du har merket noe på barnet.

Det er vanskelig å oppdage siden barn har vondt for å fortelle om vold/overgrep. Volden skjer oftest i hjemmet og blir begått av barnets omsorgspersoner. Barnet vet kanskje ikke at det er vold og/eller overgrep det blir utsatt for.

Hvordan kan et lite barn vite hva som er “normalt” i et hjem?

Vet barn at voksne: •

•

• •

IKKE har lov til å straffe eller oppdra med slag, sjikanering, innestenging i mørkt rom m.v.

IKKE har lov til å vise sin “kjærlighet” til barn i form av seksuelle overgrep IKKE skal være rus- og alkoholavhengig IKKE skal utsette barnet for utrygghet ved at de voksne slåss eller skaper et utrygt miljø

Nei, dette vet ikke barn. Derfor er det viktig at en i så tidlig alder som mulig gjør barnet kompetent til å kunne si fra til trygge voksne om slike hendelser.

DU kan være en trygg voksen. DU bør være ditt ansvar bevisst.

Det kan gjøres ved å øke kunnskapen om hva du som voksen kan bidra med hvis du enten får høre direkte av barnet at noe ikke er som det burde være eller om du får mistanke om dette.

Du må ha mot til å se, og for å se må en ha kunnskap som igjen gir trygghet til å handle. I tillegg er din personlige kompetanse grunnleggende for å kunne gi adekvat hjelp til barna.

Dersom for eksempel lærere, førskolelærere og andre som arbeider med barn ikke har tilstrekkelig kunnskap om barns rettigheter, vold og seksuelle overgrep og samtalemetodikk, kan det føre til at de utsatte barna ikke blir sett og dermed ikke får den hjelpen de trenger.

Lærere og førskolelærere er i den særegne situasjon at de ser barn daglig og over tid, noe som gir de anledning til å observere om barna har endring i adferd, tegn på skader og andre signaler som kan tyde på at de lever i en vanskelig situasjon.

Dersom de som arbeider med barn ikke er i stand til å tolke barns ulike signaler, kan man risikere at dette barnet for eksempel kan blir ansett som et ”vanskelig” barn.

Hva er dagens status i Norge angående vold mot barn?

Dessverre foreligger det ikke ”gode” kvalitative tall på dette i Norge. Justisminister Storberget uttalte i februar 2007:

”Justisdepartementet anslår at 100.000 barn mishandles i Norge”, noe som utgjør 10 % av alle barn.

10

Voldsmålinger Det er dårlig med kvalitative forskningsresultater på omfang av vold og mishandling av barn i Norge. Men ut i fra det en vet må en kunne anta at dette er et stort samfunnsproblem. De som arbeider med barn over lengre perioder bør påregne å komme bort i problemstillingen – hvis du tør å se.

Opplegget for voldsmålingen sikrer ikke representativitet og er ikke ment å være en vitenskaplig undersøkelse. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Undersøkelsen måler hjelpeapparatets arbeid med slike saker i løpet av en uke, som gir en indikasjon på at en betydelig del av hjelpeapparatets tid går med på å ta imot og følge opp saker som omhandler vold i nære relasjoner. Dette igjen gir viktig informasjon om behovet for kunnskaps- og kompetanseutvikling i det offentlige. I tillegg gir voldsmålingene viktig informasjon som kan benyttes i det videre arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Voldsmåling 2003 I 2003 ble det for første gang gjennomført voldsmåling i Norge, i regi av Justisdepartementet, med hovedfokus på vold mot kvinner. Bakgrunnen for prosjektet var at departementet ønsket å skape offentlig oppmerksomhet rundt den volden som omtales som “skjult” og bidra til å synliggjøre og øke oppmerksomheten om dette problemet. Undersøkelsen var en “øyeblikksstudie/pulsmåling” av hjelpeinstansers arbeid med denne type vold, i en bestemt uke i 2003.

Undersøkelsen ”En uke med vold” (V. Stang Lingås, 2003) - registrerte 1865 barn som var vitne til, utsatt for eller berørt av vold denne uken.

Voldsmåling 2005 I 2005 ble det gjennomført voldsmåling for andre gang, og tallene fra voldsmålingen 2005 samsvarer med og bekrefter funnene fra målingen i 2003. I disse to målingene har man i stor grad oppsummert resultatene med utgangspunkt i den utsatte, det vil si offeret.

Voldsmåling i 2008 Tallene fra 2008 samsvarer med og bekrefter mange av funnene fra målingene gjennomført i 2005 og 2003.

Voldsmåling 2012 Til sammen 2128 saker med vold i nære relasjoner ble registrert i løpet av uken. I 2008 ble tallet 1357. Ved forrige måling registrerte hver instans i gjennomsnitt 5,9 saker. I årets måling ble det registrert i gjennomsnitt 7, 74 saker. Det er en økning på 31 %. 972 instanser var invitert til å delta i voldsmålingen, 275 av instansene svarte.

Målingen viser også en kraftig økning i henvisning mellom instanser.

Voldsmålingen viser også en økning fra 17 % til 25 % i registrerte saker hvor den voldsutsatte er gutt/mann.

Det antas at endringene i målingene viser endringer i arbeidet og holdningene til vold og overgrep, uten at voldsbildet nødvendigvis har endret seg.

1. BARN

NOVA rapport nr. 5 2016

Fysisk mishandling

I følge den siste forekomststudien om vold og overgrep mot barn og unge har 21 % av ungdom opplevd fysisk vold. Det vil si mer enn 1 av 5 barn er utsatt for mindre alvorlig fysisk vold, som lugging, klyping, dytting ol. Man ser en nedgang i denne type vold de siste årene.

For små barn under 18 måneder kan “Shaken baby syndrome” eller filleristing være en vanlig diagnose. Denne mishandlingen medfører store hodeskader og i noen tilfeller død. Man antar at det foreligger 10 til 12 tilfeller i Norge pr år, og 5 – 7 av tilfellene med døden til følge. Se videoen “Din fantastiske Baby” om faren ved å filleriste et barn på Youtube.

6 % har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldrene sine, i form av å bli banket opp, sparket, slått med knyttneve ol. Det har ikke vært en nedgang i denne formen for vold.

”Kan vi leve med at barn påføres skader?”

Jens Grøgaard, Barnelege, Ullevål universitetssykehus.

8 % har erfart vold mellom foreldrene sine. Disse tallene har holdt seg stabilt.

Kilde: Novarapport nr 5 2016 Vold og overgrep mot barn og unge. Omgang og utviklingstrekk 2007-2015). Du kan også lese mer på Bufdir sine hjemmesider.

Nærmere om tallmaterialet Mørketall

Hva er barnemishandling og omsorgssvikt?

Tidligere var det akseptert å rise eller slå barn som ikke oppførte seg slik som voksne mente var riktig. I dag vet vi at fysisk avstraffelse kan ha store konsekvenser for barn, men likevel forekommer det i mange hjem.

Det er en kjensgjerning at det foreligger store mørketall når det gjelder vold og overgrep mot barn. Paradokset er at disse mørketallene egentlig ikke er helt mørke. Det viser seg at mange allerede har vært i kontakt med offentlige tjenester, som barnhager, skoler, helsetjenesten m.v. uten at det har blitt tatt affære. Begrunnelsen for dette kan som nevnt tidligere være manglende kompetanse til å se og handle.

Voldsmålingen 2008 viser at over 70 prosent av de som henvendte seg hadde opplevd lignende vold fra samme voldsutøver tidligere. Dette resultatet kan tyde på at det fortsatt er mange som vegrer seg mot å ta kontakt med hjelpeapparatet før de har levd med vold og trusler over lengre tid. Noe som også indikerer at det foreligger store mørketall.

Det følger av Barneloven § 30 tredje ledd at barn ikke skal utsettes for vold eller mishandling som skader eller utsetter den fysiske eller psykiske helsen til barnet for fare. Dette gjelder også vold som blir brukt som ledd i oppdragelsen av barnet.

Bruk av vold og skremmende eller plagsom fremferd eller anna hensynsløs atferd overfor barnet er forbudt. Dette omfatter også at barnet er vitne til vold mellom omsorgspersoner.

Seksuelle overgrep

Ofte forekommer mishandlingen som en kombinasjon av de ulike typene. Et barn som blir seksuelt misbrukt blir i flere tilfeller også forsømt og utsatt for annen vold.

Mer enn 1 av 5 kvinner oppgir å ha blitt utsatt for en form for seksuelt overgrep før fylte 18 år. Nesten 1 av 10 menn har opplevd det samme.

Barnemishandling og omsorgssvikt kan deles inn i fire kategorier: • Fysisk vold • Psykisk vold • Omsorgssvikt (vanskjøtsel/forsømmelse) • Seksuelle overgrep

1 av 20 har vært utsatt for voldtekt før fylte 18 år.

Fysisk vold

3 av 10 seksuelle overgrep mot barn og unge begås av andre barn og unge.

Det som kjennetegner et fysisk overgrep er, ifølge Verdens helseorganisasjon, at en voksen person i hjemmet skader barnet i strid med det som er akseptert i samfunnet eller på en slik måte at det kan påvises medisinsk.

12 % kvinnene og 5 % av mennene i studiene oppgir å ha vært utsatt for andre seksuelle overgrep før fylte 18 år.

“Dette omfatter uønsket seksuell kontakt i situasjoner der personen ikke kunne samtykke eller ikke kunne stoppe det som skjedde, tvunget beføling ved bruk av makt eller trusler om å skade, press til seksuelle handlinger eller andre former for seksuelle krenkelser” (Thoresen & Hjemdal 2014).

(Kilde: Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS rapport nr. 1 2014).

Tegn på fysisk mishandling kan være: • blåmerker • brudd • brannsår • bitemerker • hovne områder • hodeskader som for eksempel hjernerystelse • skader i brystkassen og magen • ribbeinsbrudd • generell sen utvikling

11

1. BARN

Psykisk vold Slike overgrep kjennetegnes ved at foreldrene eller andre som har ansvar for barnet oppfører seg på en måte som svekker barnets selvfølelse eller dets mulighet for en sunn psykisk utvikling. For eksempel at omsorgspersonen skremmer eller krenker barnet.

Isolasjon, avvisning, terrorisering, trusler, ignorering, ydmykelse, samt uakseptable forventninger og krav til barnet inngår i denne kategorien. Det er svært vanskelig å oppdage denne form for mishandling siden overgrepene ikke etterlater noen fysiske spor. Selv om skadene ikke kan sees på kroppen blir barnet sterkt preget av slik oppførsel.

Tegn på psykisk mishandling kan være at barnet: • er sosialt tilbaketrukket • har uvanlig sterkt sinne • har lav selvtillit • lider av spiseforstyrrelser • har angst og depresjoner • prøver å rømme • utvikles seinere enn normalt, både fysisk og psykisk

Omsorgssvikt (vanskjøtsel/forsømmelse) Vanskjøtsel og omsorgssvikt er den vanligste formen for mishandling. Vi kan dele denne typen inn i fire underkategorier: Fysisk omsorgssvikt: omfatter grov vold mot barn i form av slag, brenning, utsulting og lignende, og at barnet ikke får dekket grunnleggende behov, som tilstrekkelig med mat og klær, beskyttelse, husvære og hygiene.

Psykisk omsorgssvikt: aktiv psykisk mishandling betyr at barnets omsorgspersoner viser en fiendtlig holdning som kommer til uttrykk gjennom nedvurdering, latterliggjøring, trusler om straff osv. Passiv psykisk mishandling omfatter grov understimulering og likegyldighet, samt mangel på konsekvens og forståelighet i oppdragelsen i en slik grad at det hemmer barnets utvikling. Eksempelvis fravær av kjærlighet, trygghet, hengivenhet, emosjonell støtte og psykologisk hjelp når det trengs.

Svikt i læring og utvikling: barnet følges ikke opp i forhold til skole og opplæring.

Medisinsk omsorgssvikt: forsinket eller manglende kontakt med helsetjenesten når barnet trenger medisinsk hjelp.

Tegn på vanskjøtsel kan være at barnet: • ofte er borte fra skolen • er trett og sovner i timen • tigger og stjeler, enten mat eller penger • dårlig stell og pleie • er dårlig kledd i forhold til været • barnet eller foreldrene misbruker rusmiddel • dårlig tannhelse

12

Grensene mellom hva som er passiv psykisk og aktiv psykisk mishandling er flytende og blir i denne sammenheng omtalt som omsorgssvikt.

Felleselementer som gjelder med varierende styrke er; mangel på erkjennelse av og respekt for barnets behov, avvisning og likegyldighet og ikke å prioritere barnets mest grunnleggende behov fremfor egne behov. Les mer på Jegvilvite.no

Seksuelle overgrep Innebærer at barnet blir utsatt for seksuell aktivitet som de er for unge til å forstå eller gi samtykke til. Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år.

Tegn på seksuelle overgrep kan være at barnet: • har problemer med å gå eller sitte • plutselig nekter å skifte i forbindelse med gymnastikktimen • har mareritt • blir gravid eller får kjønnssykdom • oppfører seg aggressivt • har selvmordstanker • skader seg selv • har generelle atferdsproblemer som rastløshet, ulydighet, irritabilitet eller mobber andre Hvis du tror at et barn blir mishandlet kan du levere en bekymringsmelding til barnevernet. Du kan gjøre det både muntlig og skriftlig og levere anonymt som privatperson. Barnevernet er pliktig til å vurdere alle henvendelser.

Les mer under Din rolle...

1. BARN

Kjenner du på den følelsen “det er noe med den ungen”?

Symptomer - signaler

Konkrete signaler og symptomer hos barn

Hvordan kan vi vite? Alle symptomer og signalene som blir referert til her kan ha mange forskjellige forklaringer - også helt normale. Det er viktig ikke å se alt gjennom ”forstørrelses glass” eller med ”skylapper”. Skynd deg langsomt og snakk med noen om det du registrerer, noter det gjerne ned slik at du lettere kan se sammenheng i symptomene og signalene over en periode.

Signalene er ofte vage og generelle for alderen hos barn.

De kan ha en helt logisk forklaring og det er derfor svært vanskelig å komme med en generell oppramsing.

Barn som er utsatt for vold og overgrep gir ofte vage signaler, men sett i en sammenheng kan det være barnets måte å utrykke at noe er galt. Det er viktig å være klar over at om du representerer en trygg voksen for barnet, tror barnet at du vet hvordan han/hun har det når du ikke er der.

Sistnevnte gruppe omfatter barn som er født med eller som tidlig får fysiske eller psykiske funksjonshemninger. Disse barna kan være urolige og anspente i kroppen og vanskelige å trøste, forsinket språk, sent motorisk utviklet. Og noen viser lite glede og initiativ og er vanskelig å få kontakt med.

Hvilke muligheter har vi for å kunne oppdage vold, overgrep, mishandling?

• • • • • • •

Innse at det forekommer. Økt kunnskap/kompetanse Våg å tenke muligheten av påført skader.

Oppgitt årsak til skade?

Virker oppgitt årsak rimelig i forhold til skadens omfang?

Opptre profesjonelt ovenfor mistenkte.

Gjør din bekymring kjent for ledelsen på din arbeidsplass.

Konkrete ting som kan gi deg rettmessig grunn til mistanke

Spesielt gjelder det de minste barna som enda ikke har språk og barn som gjennom sine helt spesielle kjennetegn er særlig utsatt for omsorgssvikt og mishandling.

Disse og andre tegn kan imidlertid være symptomer på andre avvik, og må i høy grad ses på bakgrunn av blant annet observasjoner av samspillet mellom barn og foreldre. Det er også ved hjelp av slike observasjoner at det er mulig å få et nyansert bilde av foreldrenes omsorgsevne.

Barns evne til å tåle omsorgssvikt er varierende. En rekke undersøkelser tyder på at barn reagerer forskjellig og på ulike måter utvikler overlevelsesmekanismer i forhold til den omsorgen de utsettes for: • De utagerende og destruktive er lette å oppdage • De tilsynelatende veltilpassede barna er vanskelig å oppdage

Forklaring fra omsorgspersonene rundt barnets skade bør stemme med alder og utvikling: Fall fra seng er ikke mulig før barnet kan rulle rundt. Svært sjelden at et barn under 2 år selv klarer å skru på en varmtvannskran. Tråkke på skarp gjenstand (kniv) før barnet kan gå ordentlig? Søsken har påført skaden – hva er fysisk mulig?

På samme måte som barn opptrer ulikt, gjør også foreldrene som utøver omsorgssvikt det.

• • • • • • • • • •

MEN, det presiseres at omsorgssvikt skjer i alle samfunnslag.

Endrede og vage historier fra omsorgspersonene til barnet.

Ikke samsvar mellom skade og hendelsesforløpet.

Omsorgspersonene har kontaktet helseapparatet sent.

Omsorgspersonene sin oppførsel.

Unormal affekt hos omsorgspersoner Barnets uttrykk ”frozen watchfulness” Barnets verbale uttrykk Vekst/vekt profil i forhold til alder Tidligere kontakt med helsevesenet/ barnevernet Samspill mor-barn/far-barn.

Av forhold som påvirker foreldrefunksjonene negativt fremheves umodenhet, psykiske problemer, alvorlige sinnslidelser, psykisk utviklingshemming og rusmisbruk.

13

1. BARN

Verktøy for å oppdage vold i nære relasjoner Symptomer hos barn som KAN vært utsatt for vold/seksuelle overgrep eller vitne til vold.

FRA FØDSEL TIL 1 ÅR

FRA 1 ÅR TIL 5 ÅR

Emosjonelt • angst • spenning • hyperaktivering • traumatisering

Kognitivt • manglende respons • forsinkelser i utviklingen

Atferdsmessig • gråt • skader seg lett • forstyrrelser i søvnrytme • fordøyelsesproblemer

Emosjonelt • frykt • angst • lett frustrert • sint • frykt for utøver • tvilende • føler seg splittet mellom foreldre • føler seg maktesløs • sårbar • lav selvtillit

Kognitivt • lett distrahert • vanskelig å fokusere • lav impulskontroll • forsinkelser i utviklingen

Atferdsmessig • slår seg vrang • kopierer utøvers atferd • eneurese/enkoprese* • utagering • beskyttende overfor yngre søsken • beskyttende overfor mor, vil være hjemme • knuser leker • nervøse vaner • mangler respekt for kvinner • frykt for menn

*Eneurese: Ufrivillig vannlating. Ufrivillig vannlating er vanligst om natten. Sengevæting, eneuresis nocturna. *Enkoprese: Manglende evne til å holde på avføringen.

FRA 5 ÅR TIL 12 ÅR

UNGDOMMER // gutter

14

Emosjonelt • gråter lett • disorganiserte følelser • problemer med tillit • desperasjon • håpløshet • manglende empati • sinne mot mor/far • sinne mot seg selv

Kognitivt • spesifikke lærevansker • selvmordstanker • manglende struktur og fokus • prøver å være mer voksen • overdrevent ansvarlig • manglende ansvar

Atferdsmessig • prøver å være i kontroll • hærverk • voldsommere • utageringer • rømmer hjemmfra • perfeksjonisme • manglende grenser • vold mot utøver • selvskading • slåss

Emosjonelt • følelse av hjelpesløshet og skyld • tilbaketrekning • skamfull og flau • har ikke venner • deprimert • trenger kontroll

Kognitivt • problemer med å holde fokus • problemer med å flytte fokus • dropper ut av skolen • tenker at vold er ok i et parforhold • tradisjonelle maskuline verdier • selvmordstanker

Atferdsmessig • bruker vold som mestring • rusmisbruk • antisosial atferd • utagering • problemer med relasjoner • vold mot utøver • seksuelle problemer • selvskading

1. BARN

UNGDOMMER // jenter

Emosjonelt • problemer med tillit • hater eller legger skylden på mor • sterkt ønske om å bli beskyttet • føler spenninger og rastløshet • føler seg hjelpesløs og uten håp • forvirret kjønnsroller • føler skyld og skam i forhold til volden • blir emosjonelt nummen • deprimert

Kognitivt • problemer med oppmerksomhet • dropper ut av skolen • manglende selvforståelse • grenseløs • personlighetsproblemer

Atferdsmessig • ikke i stand til å fungere hjemme • ikke i stand til å fungere i relasjoner • rømmer hjemmfra • rusmisbruk • tidlig graviditet • spiseproblemer • ser etter sterk beskytter blant menn • selvskading

Konsekvenser Hva innebærer det for barn å være eksponert for/utsatt for vold, og hvilke konsekvenser har volden i barnas liv?

Myter: • Barn skades ikke - tiden leger alle sår • Hvis det er alvorlig griper andre inn • Alle foreldre vil det beste for sitt barn

Veien fra krenket barn til syk voksen er for lengst dokumentert og bevist ACE studie fra USA (Felitti et al.,1998) viser at det er sterke relasjoner til opplevelse som barn og den fysiske/ mentale helse som voksen. Traumatiske opplevelser transformeres til organiske sykdommer senere i livet.

Studien viser en modell over konsekvensene fra negative opplevelse som barn: • Aggresjon, depresjon og angst • Forstyrret nevrologisk utvikling • Sosial, emosjonell og kognitiv skade • Risikofylt helseatferd • Sykdom, funksjonssvikt og sosiale problemer • Tidlig død

Eksempler på senskader • Tap av tillit • Selvmord • Selvmordforsøk • Mareritt • Selvskading • Skam • Skyldfølelse • Føler kroppen er ødelagt (prostitusjon) • Spiseforstyrrelser • Humørsvingninger • Depresjoner • Angst (isolert) • Problemer med identitet (seksualitet) • Destruktive parforhold • Konsentrasjonsvansker • Rus • Kriminalitet • M.m.

Påstand: Taushet er medskyldighet, uttaler fagfolk på området vold og overgrep i nære relasjoner. Det foreligger mye kunnskap om risiko og konsekvenser for barn som vokser opp med rus, vold og overgrep. Gevinsten ved å komme tidlig inn er overveldende. IMIDLERTID er det få bekymringsmeldinger til barnevern og politi om barn utsatt for vold og seksuelle overgrep som kommer fra skoler og barnehager.

15

1. BARN

Din rolle Alle som arbeider med barn, i barnehager, skoler m.v. har et medansvar for å fange opp og identifisere barn og unge som kan være utsatt for vold/overgrep eller annen omsorgssvikt.

Først og fremst må de som arbeider med barn ha tilstrekkelig kunnskap for å fange opp tegn hos utsatte barn og vite hva de skal gjøre dersom de avdekker overgrep.

Som leder eller ansatt i barnehagen/skole/idrettslag m.fl. er det viktig at du tør å se de voldsutsatte barna.

Det å arbeide med å oppdage for eksempel seksuelle overgrep mot barn berører også din egen seksualitet på den måten at problematikken ikke må være tabubelagt for deg. Det er derfor viktig at du føler deg kompetent på området.

Eksempelvis kan det på fellesmøte med ansatte på din arbeidsplass være en ide å ha dette som et tema. Del gjerne opp i små grupper og prøv og huske dine seksuelle leker som barn (doktorleken). Hvilke ord brukte du på kjønnsorgan? Hvilket ord brukte du for samleie? Det er viktig å tåle å høre ordene barn bruker på for eksempel kjønnsorgan og samleie. Bruker barn ord som å pule eller lignende kan det være lurt å spørre barnet ” hva er det å pule, kan du fortelle meg det?”. Hvis en føler sterkt ubehag med selv å uttale slike ord kan en overse viktige signaler fra barnet. Og du må tåle å ta imot svaret.

Vi må alle våge å se - høre -føle og snakke med barnet.

Magefølelsen kan hjelpe deg til å iverksette livreddende tiltak for et lite barn som lider.

Vi vet alle disse barna er der.

Derfor oppfordrer vi deg/dere til å tørre å gripe fatt i problemstillingen. Hvor mange ganger har dere diskutert det barnet dere synes det er noe med? ”Det er noe med den ungen”.

Hvem skal hjelpe barnet hvis ikke vi voksne gjør noe?

Forslag til hvordan du kan øke din kompetanse for bedre å være rustet til å takle en mistanke om vold og overgrep av et barn: • Lær hva som er normalt hos barn • Tør å ta uro for et barn på alvor; ”Det er noe med den ungen…”

• Ikke gå med ”forstørrelsesglass” – ikke alle barn er utsatt for vold.

• Ikke gå med ”skylapper” – barnet kan være utsatt for vold • Innrøm at dette ”tabuområdet” kan være vanskelig å forstå • Ikke anse problemet som ”ikke mitt bord” • Ikke unngå problemet fordi det kan vekke ubehagelige minner • Lag en mal på en sikkerhets- og beskyttelsesplan • Undersøk om det finnes et ressursteam i din kommune, innhent info om hva de kan hjelpe med hvis en slik situasjon oppstår.

• Lytt til barnet

16

•

• • • • • • •

•

•

• • •

•

•

Opprett kontaktpersoner i barnevern og politi, eventuelt familievoldskoordinatoren i politidistriktet. Dette bør gjøres ved oppstarten hvert år. Legg derfor dette inn i rutinene ved først oppstartsmøte for de ansatte på høsten hvert år.

Du har en gryende mistanke ”det er noe med den ungen” – eller barnet har fortalt deg en hemmelighet, hva gjør du?

Første og viktigste råd: Sett på kaffen – skynd deg langsomt.

Noter, skriv ned ordrett barnets ord så langt det er mulig Vis barnet omsorg Si at du vil hjelpe Plasser ansvar – ”det er aldri barns skyld” Lov aldri barnet at du ikke skal si det til noen.

Kontakt lederen din, innhent kompetanse, snakk med noen Kontakt foreldre/verge, men bare hvis deres rolle er klar, det vil si det er klart at foreldrene ikke er voldsutøver Kartlegge – hva skjer om… For mor/far, barnet, fortsatt samvær med utøver?

Benytt deg av den allerede utarbeidede sikkerhet og beskyttelsesplanen Ta kontakt med ressursteam i din kommune Meld fra til barneverntjenesten Kontakt advokat, Stine Sofies Stiftelse, Statens Barnehus, Alarmtelefonen 116 111 eller politi for rådføring.

Søk råd hos politiet. Alle politidistrikt har egen familievoldskoordinator, og de største politidistriktene har også sedelighetskoordinatorer, som er spesialister på å håndtere saker som omhandler vold og overgrep.

Er det rimelig grunn, så anmeld forholdet til tross for at du kanskje også har levert bekymringsmelding og ser at ikke noe skjer med barnets situasjon.

HUSK – DU ER IKKE ALENE! Eksempel på samtale med barn, hentet fra boken Profesjonelle barnesamtaler av Kari Trøften Gamst. Åpne spørsmål: B: Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Fortell meg om det, så godt du kan.

• Fortell mer om det • Fortell meg om det, med dine egne ord!

• Fortell slik at jeg forstår!

• Beskriv... så godt du kan!

• Si meg alt som hendte, så godt du kan!

Direkte og oppfordrende spørsmål: B: Pappa er så sinna på mamma, han velta stoler og bord V: Fortell meg hva som skjer når pappa velter stoler og bord.

Gode huskeregler: • Start alltid samtalen med “FORTELL” • Aldri unngå å snakke med barnet fordi du er redd for å gjøre eller si noe feil.

Etter samtalen, skriv ned ordrett barnets ord.

Kan du leve med at du ikke tar en bekymring for et barn på alvor?

1. BARN

Opplysningsplikt Det er en lovpålagt opplysningsplikt for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune, jf. barnevernloven § 6-4. Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Det gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre og fysioterapeuter.

Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Det innebærer at om du for eksempel har varslet din leder i barnhage eller skole, og ikke noe skjer – så har du ikke oppfylt din opplysningsplikt. For at opplysningsplikten skal være oppfylt må det meldes fra til barnverntjenesten.

Når har du opplysningsplikt?

Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Barnevernets rolle I tilfeller der en mistenker vold og overgrep i hjemmet kan en kontakte barnevernet og avgi en bekymringsmelding. En henvendelse til barnverntjenesten om bekymring for et konkret barn er en melding i lovens forstand, uavhengig av form og hvem som er avgiver.

Barnevernet skal gi tilbakemelding til den som sender bekymringsmelding innen tre uker om at meldingen er mottatt.

Dersom barnevernet finner det åpenbart grunnløst eller andre særlige hensyn taler mot det kan slik tilbakemelding droppes.

Som privatperson får man beskjed om at bekymringsmeldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra en melder omfattet av barnevernloven § 6-4 annet og tredje ledd skal den også inneholde opplysninger om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak, og det skal også gis ny tilbakemelding når undersøkelsen er gjennomført. Den meldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt eller om den følges opp videre.

For mer informasjon om hvem som har krav på slik utfyllende tilbakemelding, gå inn på www.lovdata.no

Eksempel på hva en bekymringsmelding fra en barnehage bør inneholde: • Navn/fødselsdato på barnet • Nåværende adresse • Navn på foreldre/verge/nærmeste familie • Navn på barnehagen/skole • Navn på omsorgspersoner • Navn på evt mistenkte voldsutøver • Bor barnet sammen med mistenkt • Detaljert beskrivelse av mistanken, hva barnet har sagt.

• Annen grunn for mistanke, som merker på barnet, underlig oppførsel fra foreldre.

Når barnevernet skal vurdere hva som bør gjøres, skal de legge avgjørende vekt på hva som er det beste for barnet.

Les mer under Del 3 Rettssystemet; Straffesak; Avvergeplikt, straffelovens § 196 I saker om vold og overgrep i hjemmet kan barnevernet beskytte barnet ved å oppfordre den antatte overgriperen til å flytte ut av hjemmet, eller hjelpe barnet med å flytte. Barnevernet har etter loven bare mulighet til å flytte barnet, ikke overgriperen.

Det er utgitt en Rutinehåndbok for barneverntjenesten som beskriver barnevernets saksbehandling. Barnevernets oppgave er å undersøke barnets omsorgssituasjon. Om det er mistanke om at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep, vil det være politiet som skal etterforske dette.

Skal jeg anmelde?

Alle kan anmelde til politiet, både fornærmede selv, foreldre og verge, barneverntjenesten, sykehus, lærere, barnehager, fagpersoner.

Hvorvidt saken bør anmeldes eller ikke, må avgjøres på bakgrunn av hva som er til beste for barnet i det enkelte tilfelle, samt risikoen for gjentakelse. Vær oppmerksom på din plikt til å avverge straffbare handlinger etter straffelovens § 196, hvor det kan idømmes bøter eller fengsel i 1 år for den som unnlater å anmelde slik at straffbare handlinger avverges.

Les mer under Beskyttelse...

Er du fremdeles usikker på om du skal anmelde, rådfør deg hos politiet eller andre. Les mer under Hvem kan hjelpe…

Politiet bruker straffeprosesslovens § 224 som grunnlag for å starte en etterforskning.

”Etterforskning foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige”.

17

1. BARN

Politiets oppgaver Det er viktig å være klar over at politiet skal sørge for at rettssikkerheten ivaretas både for ofre og gjerningpersonen.

Derfor skal politiet alltid være objektive. De skal bevis skyld så vel som uskyld. De skal ikke holde med noen av partene.

De skal fremskaffe fakta ved avhør og bevis. Sørge for at både offeret og gjerningspersonen får vite at de har rett på advokat.

Dersom etterforsking har ført til at politiet mener det har blitt begått en kriminell handling må de sende saken over til politijuristen, som arbeider under påtalemyndighetene. Politijuristens oppgave er blant annet å utferdige siktelse og tiltale og i noen tilfeller føre saken for retten (såkalt aktor).

Er det et barn under 16 år som er offeret, vil det være en skikket person i politiet som vil foreta et tilrettelagt avhør. Denne skikkede personen er en vanlig polititjenestemann/kvinne som har tatt videreutdanning innen politiet for å kunne avhøre barn. Avhøret blir filmet og det gjennomføres slik at barnet ikke trenger å møte i retten senere.

Alle tilrettelagte avhør skal tas hos Statens Barnehus.

Finn nærmerste barnehus http://www.statensbarnehus.no/ Les mer om Statens Barnehus under Hjelpe/Andre hjelpeinstanser, og om tilrettelagt avhør under Rettssystemet/ Anmeldelsesavhør, politiavhør og tilrettelagt avhør.

Henleggelse Vi erfarer dessverre ofte at saker som særlig omhandler vold og overgrep mot små barn blir henlagt. Politiet arbeider etter noe de kaller for avgjørelseskoder. a) Henlagt på grunn av bevisets stilling – politiet har ikke funnet tilstrekkelig bevis på at forholdet har skjedd eller ikke skjedd. b) Henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist – forutsetter at etterforskningsresultatet med særlig styrke taler mot at det er begått et straffbart forhold.

Viktig å vite om politiattest: •

•

En ordinær politiattest inneholder IKKE opplysninger om vedkommende har hatt en sak er henlagt etter bevisets stilling – bare hvis man er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller domfelt for handlingen.

Reglene for politiattest i barnehager ble endret 1. august 2013.

Les mer om politiattest og barneomsorgsattest i politiregisterloven § 39 (Lovdata).

Kompetente barn Hvorfor forteller ikke barna noe?

Små barn vet ikke hvordan voksne personer skal/bør oppføre seg. Hva ”straff og konsekvens” innebærer har ikke barn forutsetning til å vite noe om. Derfor er det mange barn som ”tror” det skal være slik, eksempelvis at det er helt normalt ”å være den lille kjæresten til pappa.”

Når barn etter hvert finner ut at det de opplever er galt, hvorfor forteller de det ikke da?

• Å fortelle om vold og seksuelle overgrep er fremdeles et tabubelagt tema, og barnet føler ofte skam.

• Sedelighetsovergripere er dyktige til å få barn til å holde på ”hemmeligheter” – barnet kan føle seg medansvarlig og skyldig.

• Barnet kan være truet til taushet.

Som nevnt under ”Din rolle” vil det å arbeide med å oppdage for eksempel seksuelle overgrep mot barn også kunne berøre din egen seksualitet. Det er derfor viktig at du føler deg kompetent til å kunne takle denne problemstillingen.

c) Henlagt på grunn av foreldelse – meget sjelden at saker mot barn er foreldet, da foreldelsesfristen i utgangspunktet først begynner å løpe når barnet har blitt 18 år.

Eksempel: Ole kommer en dag i barnehagen og forteller at han har pult med onkel. Den ansatte i barnehagen ble svært støtt over at lille Ole bruker slikt et stygt ord og får streng beskjed om at slike ord er svært stygt å si og ikke tillatt her i barnehagen.

d) Henlagt på grunn av at mistenkte er under den kriminelle lavalder, 15 år.

Ole gjentar aldri dette ”stygge” ordet igjen til noen. Derfor får ingen vite at onkel puler med Ole hver gang de er alene!

e) Henlagt, ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. f) Henlagt på grunn av jevnbyrdighet i alder og utvikling.

Viktig Det er viktig å merke seg at selv om saken er henlagt betyr ikke det at barnet ikke er utsatt for vold/overgrep. Andre etater skal treffe sine egne beslutninger og arbeide videre uavhengig av politiets avgjørelse. Dette gjelder både ovenfor fornærmede (barnet) og mistenkte.

18

Henleggelse av en sak hos politiet utelukker ikke erstatning.

1. BARN

Hvordan kan et barn vite • Hva er barnemishandling?

• Hva er seksuelle overgrep?

• Hva er vold?

• Hva er trygghet?

• Hva er gode foreldre/omsorgspersoner?

Dette vet ikke barn, og barnet har heller ingen forutsetning for å vite hva det er, hvis en ikke snakker med barna om det. Vi kan gjøre barn kompetente til å vite hva som er normalt ved å snakke om disse vanskelige tingene.

”Jeg trodde alle pappaer koste med tissen til jentene sine, han er jo så glad i meg, jeg er jo det beste som har hendt han, vi to er kjærester” ”Jeg trodde at alle mammaer lå på sofaen hele dagen og hvilte seg med masse brune flasker stående på bordet, hun sa at alle som er så store som 4 år kan lage maten sin selv” ”Jeg trodde at alle barn som ikke var snille måtte sitte inne i et mørkt kaldt rom hvis de ikke var snille, jeg prøver å være snill hele tiden, men mamma og pappa sier jeg er slem, vet ikke hva jeg gjør galt? Så derfor er det litt vanskelig å bli snill” ”Jeg trodde det var normalt at mammaer og pappaer skriker og brøler til hverandre og at mammaer måtte til legen av og til fordi hun får vondt i armen eller noe sånt, etterpå” ”Jeg visste ikke at det var ulovlig av voksne å ta bilder av tissen min når jeg var naken”

Avslutningsvis vil Stine Sofies Stiftelse presisere at dette kapittelet bare er en kort innføring i problemstillingen vold og overgrep mot barn.

Alle bør bli flinkere til å se og handle, noe som krever økt kompetanse. Vi håper at veilederen for ”Barn som voldsofre” har vært med på å skape interesse og økt din kompetanse.

Stiftelsen har praktisk spesialkompetanse på området, og har utarbeidet og skreddersyr kurs for barnehager og skoler og andre når det gjelder kompetanseheving. I tillegg har Stiftelsen utarbeidet et eget opplegg for barnhager, som består av samtale med barn, foredrag for ansatte og foreldre.

Stiftelsen har også utviklet et e-læringsverktøyet www.jegvilvite.no til bruk i skolen.

Jegvilvite finnes også i app til smarttelefon.

Dersom du på din arbeidsplass ønsker mer informasjon, ta kontakt med Stine Sofies Stiftelse.

19

2.

HJELP

Innhold:

2. HJELP Hva er vold og overgrep?..........................................................

Legehjelp - og gjennomføringen av hjelpen...........................

Alarm- og støttetelefon for barn.............................................

Andre hjelpeinstanser..............................................................

Gratis juridisk rådgivning.........................................................

Andre relevante nettsider........................................................

22 22 22 23 27 28

Hvilken type hjelp fornærmede har behov for vil kunne avhenge av hvilke type vold eller overgrep personen er utsatt for. I dette kapitelet kan du lese hvor du og barnet kan få hjelp og veiledning i forbindelse med vold og overgrep.

2. HJELP

Hva er vold og overgrep?

Noen overgrep er av seksuell karakter, mens andre overgrep hører inn under det som i strafferetten betegnes som voldslovbrudd.

Betegnelsen “seksuelle overgrep” omfatter noe enkelt sagt; enhver seksuell tilnærming mot et barn. Dette er også fulgt opp i norsk strafferett, slik at også muntlige krenkelser eller handlinger av seksuell art vil kunne være straffbare.

Med begrepet vold menes alt fra mindre fysiske krenkelser og trusler (som ikke trenger å medføre smerte eller fysiske ubehag) til drap.

Les mer om vold og overgrep under kapitlet om Rettssystemet.

Legehjelp - og gjennomføringen av hjelpen Egen lege, legevakt, barneavdeling, barnehus eller voldtektsmottak Har volden medført fysiske og/eller psykiske skader, kan lege (fastlege) eller legevakten gi akutt hjelp ved å lytte, behandle fysiske skader og eventuelt henvise fornærmede til en spesialist.

Vær aldri redd for å fortelle legen/legevakten om hva som har hendt. Legen har som utgangspunkt taushetsplikt og vil kun treffe avgjørelser som han eller hun mener er til det beste for vedkommende. Ønsker du å anmelde volden, er det viktig at legen eller legevakten sikrer bevis.

Medisinsk undersøkelse av barn hos legevakten/voldtektsmottak/barneavdeling eller barnehus ved seksuelle overgrep.

Rutinene hos de enkelte mottak kan variere, men som hovedregel kan følgende fremgangsmåte forventes: Ved undersøkelsen av barn er lege og sykepleier som regel til stede sammen med den som følger barnet. Først undersøkes medisinske og sosiale forhold, hvem som har omsorg for eller kontakt med barnet osv. Dersom legen spør ledsager om mer sensitive opplysninger, tar sykepleieren ofte barnet med til et annet rom.

Det avhenger av barnets alder og modenhet om barnet blir spurt direkte om hendelsen.

Selve undersøkelsen er en vanlig medisinsk undersøkelse av hele kroppen. Den starter med ører og hals og fortsetter nedover kroppen. Undersøkelsen nedentil er ikke en vanlig gynekologisk undersøkelse. Barnet sitter/ligger på den samme undersøkelsesbenken som benyttes når resten av kroppen undersøkes. Undersøkelsen fortas i samarbeid med barnet, det anvendes ikke tvang.

22

Legen anvender noen ganger et kolposkop, det vil si en kikkert med lampe, videokamera og fotoapparat tilkoblet. Dette holdes 30-40 cm fra feltet som undersøkes. Dette gir bra lys og forstørrer litt. Legen kan da se ganske små skader. Ved nylig begåtte overgrep foretas ytterligere sikring av bevis. Det tas prøver av undertøy, hår og eventuelle sædrester.

Etter lang tid kan det være vanskelig å skaffe bevis for at et barn har hatt seksuell kontakt. Men legen vil kanskje kunne konstatere om jomfruhinnen er brutt eller om der er gamle skader ved endetarmsåpningen. Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å skaffe dokumentasjon som kan identifisere gjerningspersonen lenge etter overgrepet.

Oppfølgende samtale Til slutt snakker lege og ledsager om funnene, mens barnet er ute med sykepleier i et annet rom. Under samtalen drøftes saken og hvilke andre tiltak som kan og bør iverksettes.

Alarm- og støttetelefon for barn Alarmtelefon for voldsutsatte barn – 116 111 Telefonen er gratis og er åpen når barneverntjenesten har stengt fra kl. 1500 – 0800.

I helger og på helligdager er Alarmtelefonen døgnåpen. Voksne oppfordres til å ringe alarmtelefonen hvis de har den minste mistanke om at barn har det vondt eller vanskjøttes.

Se oversikt over barnevernsvaktene på barnevernvakten.no Landsdekkende støttetelefon for kriminalitetsofre: 800 40 008 Støttetelefonen for kriminalitetsofre er et grønt nummer man kan ringe dersom man har vært utsatt for noe kriminelt.

Gratis å ringe fra fasttelefon, men ikke fra mobil. Her kan ofre for kriminalitet få snakke med personer som kan bidra til å hjelpe med spørsmål og behov som kan dukke opp etter å ha vært utsatt for en kriminell handling, enten det er vold eller andre former for kriminalitet som har rammet en. Også de som indirekte berøres av kriminelle handlinger og som ønsker hjelp er velkommen til å ringe. Ved støttetelefonen gis også informasjon om hvor man kan få hjelp og bistand i sitt lokalsamfunn, fylke eller region.

Tjenesten er landsdekkende, og skal være et lavterskeltilbud for både menn og kvinner. Støttetelefonen betjenes av rådgivere ved Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK), som har lang erfaring med å støtte og hjelpe ofre for ulike typer kriminalitet.

Støttetelefonen for kriminalitetsofre nås ved å ringe 800 40 008, og er åpen mandag til fredag kl 9 til 15.

2. HJELP

Andre hjelpeinstanser Alternativ til vold (ATV) Alternativ til Vold er et behandlings- og kompetansesenter om vold og aggresjon. Ved senterene arbeider det terapeuter med kunnskap og erfaring om temaet vold.

Statens Barnehus er i dialog med politiet for å planlegge og forberede mottakelse av den som skal avhøres, samt tilrettelegge for avhør.

ATV tilbyr blant annet; • kurs til menn og kvinner som enten har et volds- eller aggresjonsproblem mot samlivspartner og/eller barn, eller blir utsatte for vold av partner • gruppetilbud til kvinner som har vært utsatt for vold • tilbud til barn som lever med vold, såkalt ”vitne” til vold.

Fra Statens barnehus sine hjemmesider er det gitt råd ved mistanke: Generell usikkerhet eller bekymring bør meldes til det lokale barnevernet.

ATV kan tilby behandling i noen områder i Norge og i Norden.

Gå inn på www.atv-stiftelsen.no for å finne nærmeste senter.

Tilbudene varierer i omfang og innhold avhengig av hvilket kontor du kontakter. Er du usikker på hvor du skal henvende deg, kontakt hovedkontoret i Oslo, telefon 22 40 11 10.

Les mer om ATV på atv-stiftelsen.no

Konkret mistanke eller konkrete hendelser vedrørende vold eller seksuelle overgrep skal i tillegg anmeldes til politiet som er rette instans til å undersøke lovbrudd.

Barnehager, skoler, SFO, helsepersonell og andre instanser har meldeplikt og skal ved mistanke om vold eller overgrep ikke avvente situasjonen, men omgående kontakte kommunens barneverntjeneste eller politiet som nevnt over.

Statens barnehus

Antatt overgriper må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse. Overlat dette til politiet.

Barnehusene gjennomfører tilrettelagt avhør av voldutsatte barn. De er også et tverretatlig mottak for barn og voksne psykisk utviklingshemmede som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller lever i vold (vitne til vold) i nære relasjoner.

Tilbudet skal være landsdekkende med Barnehus i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø, Oslo, Stavanger, Sandefjord, Bodø, og Ålesund.

Får du gjennom ditt arbeid mistanke om at barn kan være utsatt for vold eller overgrep bør du drøfte saken med nærmeste overordnede og kontakte lokalt hjelpeapparat. Du kan i første omgang drøfte din mistanke anonymt hvis du er usikker. Politiet, barnevern eller barnehus kan ringes for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

Målsettingen med opprettelse av Barnehusene: • God ivaretakelse av barn og voksne psykisk utviklings- hemmede i tilrettelagt avhør.

• Redusere belastningen for barn og pårørende ved å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse.

• Sikre rask hjelp og behandling.

• Utvikle samarbeid og sikre god informasjon mellom faginstanser.

• Rask igangsettelse og gjennomføring av tilrettelagt avhør, videre hjelp og oppfølging.

• Tilrettelegge for økt kunnskap og forskning på fagfeltet.

Barnehuset tilbyr: • Tilrettelagt avhør og medisinsk undersøkelse i trygge omgivelser.

• Spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner.

• Rådgiving og konsultasjon.

• Koordinering av samrådsmøter mellom involverte instanser.

• Støtte og veiledning til barn og pårørende.

• Korttidsterapi.

Vanlig saksgang fra anmeldelse til avhør: Anmeldelse rettes til den lokale politistasjonen. Det er ansvarlig etterforsker som leder og koordinerer etterforskningen. Når politiet ønsker å foreta et avhør, kontakter de sitt lokale barnehus og dato fastsettes.

Får du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn eller psykisk utviklingshemmede bør du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

Skriv logg og noter ned. Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med den utsatte. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettssak.

Dersom barnet/den utsatte forteller selv, er det viktig at de forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål.

Skriv ned utsagn, detaljer eller uttalelser så ordrett som mulig.

Ta med i hvilken situasjon barnet/den utsatte forteller, og beskriv sinnstilstand.

Ved alvorlige overgrep bør den utsatte til legeundersøkelse så raskt som mulig. Vent med å dusje/vaske kroppen, oppbevar alle klær separat i tørre poser. Hvis seksuelle overgrep kan det sikres biologiske spor.

Det bør alltid undersøkes og dokumenteres vedrørende eventuelle merker, skader, blåmerker av lege med egnet spesialutstyr.

Ta derfor kontakt med lege med spesialkompetanse, for eksempel legevakt eller sykehus, samt politiet umiddelbart.

Hovedportal for alle barnehus i Norge: statensbarnehus.no

23

2. HJELP

Barnevernet

Kirkens SOS

Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna og beskytte disse mot omsorgssvikt og fysisk og psykisk overlast. Med barn menes her personer under 18 år. Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det en lovbestemt plikt til selv å undersøke hvordan barnet har det og om nødvendig iverksette tiltak. Barnevernet kan også hjelpe en familie som er i en vanskelig situasjon.

Krisetelefonen er døgnåpen for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise. Krisetelefon 815 33 300

Barnevernet vil kunne gi råd og veiledning, herunder gode råd om hvordan man bør opptre i forhold til barnet og iverksette tiltak for å beskytte barnet.

Les mer om Barnevernet under hhv. Beskyttelse og Barn

Konfliktråd

Dixi Landsforeningen for voldtatte Dixi Landsforeningen for voldtatte arbeider for å hjelpe voldtektsofre og deres pårørende, og sprer informasjon om senskader og følgeskader. Dixi tilbyr informasjon og støtte til utsatte og deres familie og er behjelpelige med å opprette DIXI samtalegrupper for både voldtatte og deres pårørende.

Les mer om Dixi på dixi.no

Familievernkontor Familievernet hjelper alle som trenger å prate om vanskelige forhold i familien. Tilbudet er gratis og du kan selv ta direkte kontakt med ditt nærmeste familievernkontor. Familievernkontor finnes i alle fylker.

Familievernkontoret har vanligvis sosionom, lege og psykolog fast tilknyttet og kan blant annet hjelpe i forhold til samlivsproblemer, vanskeligheter i forhold til barn, foreldre eller andre, enkeltpersoner eller familier i krise og enkeltpersoner med problemer i forhold til familie, venner, arbeidskolleger eller andre.

Ditt nærmeste familievernkontor kan du finne på kirkensfamilievern.no eller bufetat.no

Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) Sentre mot incest og Senter mot seksuelle overgrep er særlig rettet mot personer/barn som har vært utsatt for overgrep av en i familien.

Se oversikt over støttesentre på hovedsiden for alle sentrene fmso.no FMSO tilbyr individuelle samtaler og/eller gruppesamtaler.

Man kan ha med seg pårørende eller en venn. Dersom det er emner man vil ta opp sammen med en partner, familie eller en venn, kan sentrene tilby å arrangere et møte på senteret. Senteret er for både menn og kvinner. Det føres ingen journal og den som henvender seg kan være anonym. Samtaler hos FMSO er gratis. Støttesentrenes ansatte består av personer som har relevant utdannelse, arbeidserfaring eller selv har opplevd voldtekt, incest eller annen seksuell krenkelse.

24

Kirkens SOS er opptatt av hvordan de som kontakter tjenesten har det - ikke av hva de selv mener eller tror.

Les mer på kirkens-sos.no

Er en statlig tjeneste som tilbys over hele landet. Det skal finnes en megler i hver kommune som er offentlig oppnevnt. Enhver kan ta kontakt med sitt konfliktråd for hjelp og veiledning.

Staten betaler utgiftene til meglingen, og meglerne har taushetsplikt.

Konfliktrådet kan megle i konflikter og retter seg både mot straffesaker og sivile saker. I meglingsmøtet forsøker partene ved dialog og ved hjelp av megleren å løse konflikten og inngå en avtale, for eksempel ved å betale erstatning eller lignende.

Megling krever begge parters samtykke.

Hvis du tror at megling i konfliktråd vil kunne avhjelpe den vanskelige situasjonen, kan du ta kontakt med det nærmeste konfliktråd for å få mer informasjon om tilbudet. Har du anmeldt forholdet, skal politiet vurdere om det egner seg for megling.

Finn ditt konfliktråd og les mer konfliktraadet.no Telefon Informasjonssjef for sekretariatet: 22 03 26 21

Kripos Har opprettet en ”Rød knapp”, som er et bilde av en rød knapp med POLITI skrevet i hvitt, med en lenke til Kripos tipsmottak: tips.kripos.no Begrepet ”Rød knapp” er politiets mulighet til å synliggjøre seg på nettsteder hvor barn og unge ferdes.

Har du oppdaget bilder av seksuelle overgrep mot barn på Internett eller mottatt e-post som inneholder barnepornografi, kan du ta direkte kontakt med Kripos tipstjeneste: tips.kripos.no eller ring 09989.

Hvis det haster, ring politiets nødtelefon: 112 eller politiet der du er: 02800

2. HJELP

Krisesentre

Overgrep i barnehjem - støttegrupper

I Norge finnes det i overkant av 50 krisesentre, og det er minst et i hvert fylke. Hoveddelen av disse er i privat regi, mens en mindre andel eies av det offentlige.

Det finnes i dag flere etablerte Støttegrupper for mennesker som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep under offentlig omsorg. Det etableres også nye grupper. Noen av dem har også egne nettsider. Eksempelvis Landsforeningen for barnevernsbarn og Forandringsfabrikken.

Krisesentrene er et lavterskeltilbud, det betyr at ingen trenger henvisning for å få hjelp. Du kan få hjelp hver dag hele året, hele døgnet. De største sentrene er døgnbemannet med hovedvekt på dag/kveld. Krisesentrene har ofte eget opplegg for barn.

Krisesentre kan tilby: • Akutt hjelp ved vold, mishandling eller overgrep, for både barn og voksne fornærmede som er i akutt krise.

• Samtaler, gi råd og veiledning i forhold til rettigheter og plikter, hjelpe med kontakt til for eksempel advokat, lege, sosialkontor og politi.

• Støtte og oppfølging hvis man ønsker å anmelde forholdet.

• Midlertidig bostedstilbud til mishandlede kvinner/menn og deres barn.

• Menn kan også søke støtte og rådføring, både som pårørende og for seg selv.

Du bestemmer selv hva du vil snakke om og hva du vil ha hjelp til. Du kan være anonym hvis du ønsker det og samtalene er gratis.

Det er helt gratis å bo på alle krisesenter i Norge, uansett hvilke kommune du bor eller har tilhørighet til.

Finn det krisesentret som er nærmest deg på krisesenter.com

Kriseteam Alle kommuner skal ha et kriseteam som kan innkalles for å hjelpe hvis det oppstår særlig behov for det. Et kriseteam består ofte av en lokal lege, psykolog, prest eller lignende.

Hva det enkelte kriseteamet kan tilby, varierer fra kommune til kommune. Får fornærmede tilbud om hjelp fra et kriseteam, er det viktig å fortelle hvilken type hjelp man ønsker.

Kriseteam er i motsetning til de andre hjelpetilbudene, som er omtalt i denne veilederen, et tilbud som i visse situasjoner oppsøker fornærmede automatisk. Du har ingen plikt til å ta imot tilbudet hvis du vurderer at det konkrete tilbudet ikke vil være til hjelp. Blir du derimot ikke kontaktet av et kriseteam, men føler behov for hjelp, bør du ta kontakt med kommunen (evt. via fastlegen) for å høre hvilken hjelp kriseteamet i din kommune kan tilby.

Landsforeningen for Voldsofre Landsforeningen For Voldsofres hjelper og støtter personer som er utsatt for og skadet av vold. Landsforeningen hjelper også barn og deres pårørende.

Landsforeningen har en hjelpetelefon: 932 83 220.

Les mer på voldsoffer.no

Politi Ønsker du å anmelde volden eller overgrepet skal du kontakte den nærmeste politistasjon eller lensmannskontor.

Politiet kan nås på telefon: 02800 Ved akutthjelp nødtelefonen: 112 Les mer om anmeldelse under Rettssystemet/Straffesak Hva kan politiet gjøre for deg?

Vold og trusler i nåværende og tidligere parforhold, eller mellom nære familiemedlemmer, er erfaringsmessig en stor belastning for dem det gjelder. Mange vet ikke hvor de skal henvende seg for å få råd og hjelp. Politiet skal prioritere slike saker.

Familievoldskoordinator Hvert politidistrikt har en egen familievoldskoordinator som skal bidra til å øke innsatsen mot denne typen kriminalitet.

Dette er en polititjenestekvinne/mann med spesiell kunnskap og kompetanse i saker knyttet til vold i nære relasjoner.

Politiet etterforsker straffbare forhold, og det vil i noen tilfeller være politiet som oppretter straffesaker på vegne av det offentlige, såkalt offentlig påtale. Politiet vil i tillegg vurdere beskyttelsestiltak, som for eksempel voldsalarm, besøksforbud, særlig skjerming av personopplysninger eller andre sikringstiltak.

Politiet kan gi informasjon, råd og veiledning og bidra til at voldsofre og utøvere av vold får kontakt med helse- og sosialetaten, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan yte hjelp og bidra i det voldsforebyggende arbeidet.

Viktig å vite: Det er en betingelse for senere å kunne få tilkjent voldsoffererstatning at saken er anmeldt og at dette er skjedd uten unødig opphold. Les mer under Økonomi/Voldsoffererstatning. Ønsker du å anmelde forholdet, er det viktig at fornærmede ikke dusjer eller vasker seg før lege/voldtektsmottak oppsøkes, da dette er viktige bevis i en eventuell straffesak. Les mer om sikring av bevis under Rettssystemet/Etterforskning.

Har du mistanke om at et barn har vært utsatt for overgrep, er det meget viktig at barnet omgående får kontakt med legevakt/voldtektsmottak. Les mer under medisinsk hjelp.

25

2. HJELP

Redd barna

Støttesenter for fornærmede i straffesaker i Trondheim

Redd barna har i mange år jobbet for at barn ikke skal oppleve vold og overgrep. Gå inn på reddbarna.no for å lese mer om deres arbeid.

Støttesentret for fornærmede i straffesaker i Trondheim er et samarbeid mellom Politiet, Trondheim kommune, Konfliktrådet og Trøndelag Statsadvokatembeter.

Røde Kors Røde Kors har en omsorgstelefon (800 33 321), for barn og unge som ønsker å snakke med en voksen, som kalles ”Kors på halsen”, www.korspahalsen.no. Barn og unge kan ringe enten fordi de ønsker hjelp eller bare har behov å snakke med noen. Eksempelvis kan de få hjelp til å snakke om problemene, drøfte ulike løsningsforslag, få informasjon om rettigheter og muligheter innenfor det offentlige hjelpeapparatet, samt medmenneskelig kontakt og støtte. Telefonvaktene prøver å skaffe hjelp hvis barnet eller den unge ønsker det. Ingen tema er for store eller for små. Dette er et landsdekkende tilbud til alle barn mellom 6 og 18 år.

Hjelpen støttesentret tilbyr kan være støttesamtaler, informasjon om politi- og påtalearbeidet i saken og generell støtte til familien. Sentret tilbyr også rådgivning og direkte kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, støtte under selve rettssaken og hjelp til å håndtere og løse konfliktsituasjoner som kan oppstå i forbindelse med saken.

Telefonen betjenes av voksne som har tid til å lytte og det foregår helt anonymt og gratis. Ingen vil se hvor de ringer fra og telefonsamtalene vil heller ikke vises på telefonregningen.

Støttesenteret har lokaler i politihuset i Trondheim, og kan kontaktes direkte eller ved henvendelse til politiet på tlf: 02800

Barn og unge kan ringe: Hver mandag til fredag fra kl. 14.00 - 22.00.

Man kan også chatte mandag til torsdag fra kl. 14.00-22.00 eller sende e-post hele døgnet. Les mer på korspahalsen.no

Besøksadresse: Politihuset, Gryta 4, 7005 Trondheim.

E-post: hanne.haugen@politiet.no Tlf. 73 89 90 40 / 48 16 19 28

Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre (RKK)

Barneombudet:

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er et statlig gratis tilbud til personer som har opplevd eller er berørt av kriminalitet. Alle som har problemer relatert til kriminalitet, også pårørende, kan kontakte rådgivningskontorene.

Barneombudet er barn og unges talsperson, og skal sørge for at barns mening blir hørt og barns rettigheter fulgt.

Tilbudet er åpent for alle, enten forholdet er politianmeldt eller ikke. Rådgivningskontorene kan også kontaktes anonymt, hvis det er ønskelig.

Rådgiverne har bred yrkes- og erfaringsbakgrunn.

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre kan bidra med: • Støttesamtaler, råd og veiledning • Informasjon om rettigheter og bistand til å kontakte det øvrige hjelpeapparatet om nødvendig • Informasjon om anmeldelsesrutiner, råd og veiledning i erstatningsspørsmål • Yte bistand ved søknad om voldsoffererstatning fra staten • Informasjon om gangen i straffesaker og støtte til vitner Telefon: 815 20 077 Finn ditt nærmeste RKK- kontor på voldsoffererstatning.no

26

Støttesentret tilbyr ofre for straffbare handlinger og pårørende støtte gjennom hele rettergangsprosessen, fra politianmeldelse, gjennom etterforsknings- og påtaleperiode til domstolsbehandling og rettskraftig dom foreligger. Senteret kan også tilby rådgivning i perioden etter at straffesaken er avsluttet.

Du kan ta kontakt med barneombudet og stille spørsmål via barneombudets hjemmeside. Les mer på barneombudet.no

2. HJELP

Gratis juridisk rådgivning Foruten bistandsadvokatordningen og fri rettshjelp, (les mer under Rettssystemet), har du flere muligheter til å få gratis juridisk rådgivning. Men vær oppmerksom på at ikke alle de nedenstående hjelpeinstansene besvarer spørsmål vedrørende eksempelvis strafferett.

Advokatvakten Med inntil 30 minutters gratis konsultasjon kan medlemmer av Den Norske Advokatforening mange steder i landet hjelpe med å avklare om man har et juridisk problem og gi enkle råd om dette. Har man behov for advokatbistand ut over 1/2 time, vil Advokatvakten henvise til videre behandling på vanlige vilkår. Det betyr at rådgivning utover 1/2 time er mot alminnelig advokathonorar.

Kontakt advokatforeningen på tlf: 22 03 50 50 eller gå inn på advokatenhjelperdeg.no

Fri rettshjelp Hos enhver advokat kan du få fri rettshjelp, uansett hvor du bor. Les mer under Rettssystemet/Fri rettshjelp.

Viktig å vite: Under en rettslig straffeprosess vil den fornærmede i mange saker ha krav på å få oppnevnt en bistandsadvokat dekket av det offentlige.

Les mer under Rettssystemet/Bistandsadvokatordningen.

“Gatejuristen” - Oslo, Trondheim, Tromsø, Hamar, Tønsberg, Bergen og Kristiansand Gatejuristen utgjør et supplement til den ordinære rettshjelpsordningen, og skiller seg ut som et særskilt rettshjelpstiltak ved at de arbeider oppsøkende blant folk med rusproblemer og møter disse som hele mennesker. Tilbudet er åpent for henvendelser fra hele landet. Gatejuristen ble startet opp høsten 2004 som et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon i Oslo og Fransiskushjelpen og har siden 2008 vært et fast tiltak under Kirkens Bymisjon. Les mer på bymisjon.no

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK Er et uavhengig rettshjelps- og likestillingstiltak og drives av kvinnelige jusstudenter ved Universitetet i Oslo. JURK yter gratis rettshjelp innen de fleste rettsområder, og tilbudet gjelder kvinner over hele landet. Les mer om JURK på jurk.no

Juss-Buss Er en uavhengig, idealistisk rettshjelpsorganisasjon drevet av jusstudenter i Oslo. Juss-Buss tilbyr gratis rådgivning innenfor følgende områder; Arbeidsrett, familierett, fengselsrett, gjeldsrett, husleierett, sosialrett, trygderett og utlendingsrett.

Du kan også kontakte de om saken din gjelder andre områder, og om det gjelder sak som faller utenfor deres arbeidsområde er de behjelpelig med å finne noen som kan hjelpe deg.

Les mer på jussbuss.no

Jussformidlingen Jussformidlingen er en organisasjon drevet av studenter ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Jussformidlingen yter rettshjelp innenfor de fleste fagområder og har kontor i Bergen. Klientene er hovedsakelig fra Bergensområdet, men Jussformidlingen tar oppdrag fra hele landet. Les mer på jussformidlingen.no

Jusshjelpa i Nord-Norge Jusshjelpa i Nord-Norge er et rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter ved Universitetet i Tromsø. Jusshjelpa i NordNorge yter gratis juridisk bistand/ rådgivning og prioriterer følgende sakstyper: sosial-, fengsels-, trygde-, utlendings-, husleie-, arbeids-, familie-, barne- og arverett og gjeldssaker. Les mer på jusshjelpa.no

Jusshjelpa i Midt-Norge Jushjelpa i Midt-Norge er drevet av jusstudenter, og bistår med gratis juridisk rådgivning til innbyggerne i Midt-Norge.

De er behjelpelig i alle saker med unntak av straffesaker og skattesaker. Les mer på jushjelpa.no

Barnas Jurist Barnas jurist er et prosjekt under Gatejuristen som tilbyr gratis rettshjelp til barn og unge opp til 25 år. De ønsker å bidra til at barn og unge får sine grunnleggende rettigheter oppfylt.

De har åpent hverdager fra kl 9-15.

Kontakt dem på tlf. 22 41 22 40.

Eller gå inn på barnasjurist.no

27

2. HJELP

Andre relevante nettsider Lommelegen Er en nettside hvor du kan stille spørsmål til 40 ulike leger med ulik spesialisering. Les mer på lommelegen.no

Mental Helse, hjelpetelefonen 116 123 Mental Helse er en landsdekkende organisasjon for brukere, pårørende og andre interesserte innen psykisk helse. Mental Helse har fylkeslag i alle fylker, og lokallag i mer enn 300 kommuner over hele landet.

Mental Helse arbeider for åpenhet og bekjempelse av tabuer og myter knyttet til det å være psykisk syk.

Les mer på mentalhelse.no Mental Helse har en hjelpetelefon som er et døgnåpent tilbud for alle mennesker, uansett alder, som ønsker å snakke om ulike typer vanskeligheter. Hjelpetelefonen har fast ansatte vakter som betjener telefonlinjene - 24 timer i døgnet - 365 dager i året.

Telefonvaktene har taushetsplikt, og den som ringer kan være anonym.

”Si det med ord” Mental Helse Hjelpetelefonen tilbyr også nettjeneste, hvor du kan skrive og få svar tilbake. For mange er det å uttrykke seg skriftlig en god måte å kommunisere på: sidetmedord.no

Dinveiut.no En nasjonal veiviser ved vold og seksuelle overgrep. Inneholder oversikt over hjelpetilbud over hele landet. Tilgjengelig på flere språk: dinutvei.no

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en frittstående uavhengig stiftelse hvis formål er å fremme psykiatrisk opplysning.

Les mer på psykopp.no

28

Notater

29

3.

BESKYTTELSE

Innhold:

3. BESKYTTELSE Barnevernet..............................................................................

“Barnefordeling”.......................................................................

Vold og seksuelle overgrep mot barn.....................................

Obligatorisk mekling................................................................

Viktig å vite................................................................................

Opplysningsplikt i forhold til taushetsplikt.............................

Partsrettigheter - klagerett.....................................................

Beskyttelse av barn som er vitne til vold................................

Besøksforbud og kontaktforbud..............................................

Kontaktforbud...........................................................................

Hvis gjerningspersonen er i fengsel.......................................

Skilsmisse på grunn av vold og/eller overgrep, ekteskapsloven § 23.................................................................

Annen praktisk betydning og barnets rett til å bli hørt.........

Praktiske beskyttelsestiltak....................................................

Beskyttelsestiltak.....................................................................

Andre sikringstiltak..................................................................

32 33 33 34 34 35 35 35 36 36 37 38 39 39 40 41

Hvis et barn har vært utsatt for vold eller overgrep finnes det flere muligheter for å beskytte barnet og eventuelt barnets pårørende. I dette kapittelet finner du informasjon om ulike situasjoner som kan oppstå og hvordan barnet best kan beskyttes. Husk at du alltid kan kontakte politi, barnevern eller krisesenter m.fl hvis du har spørsmål eller ønsker gode råd.

3. BESKYTTELSE

I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre ha behov for hjelp til å ta vare på barnet sitt i kortere eller lengre perioder fordi de selv er i en vanskelig livssituasjon. De klarer kanskje ikke alene å gi barnet den omsorg og trygghet det har behov for. Da har barnevernet et ansvar for å hjelpe til.

Barnevernet Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Barnevernets ansvar og arbeidsoppgaver finner vi i barnevernloven. Det er barneverntjenesten i kommunen som har ansvaret for barnevernet.

Et overordnet prinsipp for barnevernets arbeid er at tiltak som settes i verk skal være til barnets beste, jf barnevernsloven § 4-1. Dette innebærer blant annet å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det plikt til straks å foreta nærmere undersøkelser.

Hvordan arbeider barnevernet?

Hjelpetiltak – forebyggende tiltak

Når barnevernet får melding om at det er begrunnet mistanke om omsorgssvikt, vil barnevernet gå gjennom bekymringsmeldingen og vurdere om forholdet rundt barnet skal undersøkes nærmere, jf barnevernloven § 4-3. jf. Man tar i første omgang kontakt med den som har meldt ifra, for å få nærmere kjennskap til hva som ligger til grunn for henvendelsen.

Er det for eksempel noe melderen selv har opplevd, eller er det noe han har hørt av andre? Foreligger det konkrete observasjoner, eller bygger meldingen på vurdering?

Utgangspunktet er at barn skal bo hjemme såfremt dette er mulig. Hvis forholdene i hjemmet tilsier det, eller når barnet av andre grunner har særlig behov for det, kan barneverntjenesten sette i verk hjelpetiltak for å bedre barnets situasjon.

I slike tilfeller skal barneverntjenesten forsøke å finne årsaken til vanskelighetene og drøfte dem med foreldre og barn. Hensynet til barnets beste skal være avgjørende for hvilke hjelpetiltak som settes i verk.

Dersom barnevernet velger å gå inn i saken, innkalles gjerne foresatte til samtale på kontoret, eller man sender varsel om hjemmebesøk. Er det små barn, snakker man med foresatte alene. Hvis det gjelder større barn og ungdom, er de som oftest med på samtalen.

Foresatte blir orientert om meldingen og får eventuelt lese den. Deretter snakker man om innholdet. Barnevernet opplyser at det vil ta kontakt med andre instanser som kjenner barnet, som for eksempel helsestasjon, barnehage, skole, PPT-tjenesten og lignende. Foresatte får også vite om sine rettigheter, for eksempel at de har innsynsrett.

Når skal barnevernet gripe inn?

I Norge er omsorg for og oppdragelse av barn foreldrenes rett og plikt. Med barn mener vi personer under 18 år. Skal en offentlig instans gripe inn i dette forholdet, må den ha hjemmel i lov. Barnevernloven og forvaltningsloven inneholder de viktigste bestemmelsene om dette. Alle slike bestemmelser er imidlertid forbundet med utstrakt bruk av skjønn.

32

Barnevernet har plikt til å gripe inn når: • Barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov for et hjelpetiltak.

• Det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.

• Foreldrene ikke sørger for at et sykt, eller funksjons- hemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.

• Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.

• Det er overveiende sannsynlighet for at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

• Barnet har alvorlige atferdsvansker: - ved vedvarende eller gjentatt kriminalitet - ved vedvarende misbruk av rusmidler eller - på annen måte

Hjelpetiltak kan f.eks. være å sette hjemmet under tilsyn og oppnevne tilsynsfører eller støttekontakt.

Omsorgstiltak – plassering utenfor hjemmet Å overta omsorgen for et barn skjer bare i helt spesielle tilfeller. Omsorgsovertakelse er et svært alvorlig skritt å ta både overfor barnet og foreldrene. Det må derfor foreligge vektige grunner før man fatter slike vedtak. I tilfeller hvor hjelpetiltak ikke fører fram, kan barneverntjenesten overta omsorgen for barnet og plassere det utenfor hjemmet.

Plasseringen kan skje i godkjent fosterhjem, barnehjem eller lignende.

Hvis barnevernet etter en konkret vurdering anser det som nødvendig av hensyn til barnet, kan foreldrene også bli fratatt foreldreansvaret. Har barnet vist alvorlige atferdsvansker kan det uten samtykke bli plassert i institusjon, uten at omsorgen fratas foreldrene.

Du kan lese mer om de ulike tilgjengelige tiltakene på barnevernet.no

3. BESKYTTELSE

Vold og seksuelle overgrep mot barn Plikt til å avverge straffbare handlinger Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Det skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.

Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det en lovbestemt plikt til straks å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak. Etter loven har barneverntjenesten plikt til å gjennomgå en melding snarest og senest innen en uke vurdere om bekymringen skal følges opp med undersøkelse etter § 4-3. En slik undersøkelse skal da gjennomføres snarest og innen tre måneder. I noen særlige tilfeller kan fristen utvides til seks måneder. Fordi lovgiverne ser det som så viktig at barna får hjelp i tide, kan kommunen ilegges mulkt dersom fristene ikke overholdes. Barneverntjenesten har den samme plikten til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser som andre instanser og tjenester, jf. straffeloven § 196. Barneverntjenestens primære oppgave er imidlertid nettopp å beskytte barn mot mishandling og overgrep. Plikten til å anmelde til politiet vil derfor først inntre dersom barneverntjenesten ikke på annen måte kan avverge alvorlige forbrytelser mot barn, som å fjerne barnet fra overgriper. Les mer under Rettssystemet/Straffesak/ Avvergeplikt straffeloven § 196.

”Barnefordeling” Med begrepet «barnefordelingssaker» forstår man gjerne saker der to foreldre er uenige om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Slike konflikter må løses i henhold til barneloven, som gir nærmere regler både om forholdet mellom barn og foreldre og om saksbehandlingen der foreldre ikke kan bli enige. Foreldre kan få råd og veiledning ved et familievernkontor for å samarbeide bedre om foreldreskapet og barna.

Dersom man ikke kan komme fram til løsninger kan man benytte seg av domstolene. Det er ikke en del av barneverntjenestens oppgaver å ivareta dette.

Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har utarbeidet en veileder om forholdet mellom barnevernsloven og barneloven (Q-1211B).

Vold og seksuelle overgrep mot barn har i de senere årene i stigende grad blitt et kjent tema for ulike fagfelt og i samfunnsdebatten, og det er kjent for de fleste at barn også kan være utsatt for slike overgrep av sine egne foreldre.

Vold og seksuelle overgrep er en av mange former for omsorgssvikt som kan føre til at barnevernet griper inn i en familie for å ivareta barnet. Både for barnevernet og for andre aktuelle offentlige tjenester og instanser byr disse sakene på store faglige utfordringer. Dette skyldes blant annet at sakene utspiller seg i skjæringspunktet mellom flere lovverk, og at ulike offentlige instansers ansvarsområde til en viss grad vil være overlappende.

Overgrep ved samvær Når det foreligger en samværsordning hvor bostedsforelderen frykter at det skjer overgrep, er det normalt nødvendig å få stanset samværene for å beskytte barnet. Det er viktig at dette blir gjort på en formelt riktig måte. Mange bostedsforeldre møtes i slike saker med anklager om ulovlig selvtekt og sabotasje, trusler om søksmål, og søksmål med krav om flytting av barnet til den andre, eller fastsettelse av tvangsmulkt for samværssabotasje. Det er altså viktig at bostedsforelderens ønske om endring av samværet skjer på en forsvarlig og riktig måte.

Foreldrene kan avtale endringer i samværsordningen, på kort eller lang sikt, og slik avtale kan foreldrene eventuelt inngå ved hjelp av advokatbistand.

Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet har utarbeidet en veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær (Veileder Q-1121 B).

Ved politianmeldelse Der det foreligger en politianmeldelse vil et alternativ til dette kunne være et besøksforbud. I en slik situasjon vil den anmeldte samværsforelderens advokat kanskje anbefale å unngå en rettslig kjennelse, og heller foreslå å inngå avtale om et kortvarig samværsopphør inntil saken er ferdig etterforsket av politiet eller en kortvarig omlegging til et mer begrenset samvær under tilsyn.

I slike avtaler kan det gjerne inntas uttrykkelige forbehold fra samværsforelderen om at man avviser ethvert grunnlag for mistanken, men at man forstår at det i den foreliggende situasjonen vil måtte være en periode med en form for unntakstilstand.

Der det ikke er mulig å inngå noen slik avtale, kan man overfor retten begjære midlertidig avgjørelse om samværet, også før ordinær sak er reist, jf. barneloven § 60. En slik midlertidig kjennelse kan også forby samværsforelderen å komme til barnets bolig eller annet sted barnet oppholder seg.

33

3. BESKYTTELSE

Obligatorisk mekling

Viktig å vite

En senere ordinær sak om samvær, foreldreansvar eller hvor barnet skal bo fast forutsetter obligatorisk mekling i regi av familievernkontoret eller eksterne meklere, jf. barneloven § 51.

I en sak om samvær kan man både regulere omfang og hyppighet, og det kan settes vilkår og betingelser, for eksempel om tilsyn.

Barnevernet kan imidlertid ikke stanse et barns samvær med samværsforelderen, men barnevernet kan råde bostedsforelderen til å gjøre dette, og gi vedkommende nærmere veiledning omkring hvordan dette kan skje. Imidlertid har bostedsforelderen et ansvar for å beskytte barnet mot å utsettes for vold eller overgrep i forbindelse med samvær. Dersom bostedsforelderen ikke setter i verk tiltak for å beskytte barnet, kan dette foranledige vurderinger av om vilkårene for å overta omsorgen for barnet er oppfylt, jf. barnevernloven § 4-12.

Sivilrettslig sak I den sivilrettslige saken om samvær etter barneloven skal det foretas en bred vurdering av hva som vil være til barnets beste.

Hensynet til barnets beste innebærer dermed at det i samværssaken ikke er avgjørende at man kan bevise at barnet har vært utsatt for vold og overgrep. I denne saken kan man derfor også få en sakkyndig utredning med et bredt mandat; altså et ganske åpent spørsmål fra retten til den sakkyndige, for eksempel; «hvilken samværsordning anbefales mellom barnet og den av foreldrene det ikke bor fast sammen med».

Avgjørelsen skal som nevnt «først og fremst rette seg etter det som er best for barnet», jf. barneloven § 48, og lovens utgangspunkt er at det skal være samvær.

Imidlertid er det presisert i § 48 annet ledd at det skal tas hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold og overgrep, og at retten må avgjøre at det ikke skal være samvær dersom dette ikke er til barnets beste. Dette er i utgangspunktet en selvfølge. Hensikten med presiseringene er å sikre at domstolene er tilstrekkelig oppmerksomme på skadevirkningene vold og overgrep har for barnet, og at domstolene dermed tillegger dette tilstrekkelig vekt.

Hvis det er en reell risiko for at barnet blir utsatt for overgrep hos en av foreldrene, må dette få betydning for rettens avgjørelse. Det kan ikke legges vekt på enhver påstand om overgrep. Det må legges til grunn at det som et utgangspunkt må foreligge forhold som underbygger påstanden. Det kan ikke kreves sannsynlighetsovervekt for at mistanke om vold og overgrep skal legges til grunn.

Hvilken grad av sannsynlighet som må foreligge vil avhenge av de konkrete omstendighetene i saken, hvor graden av skadevirkninger barnet risikerer å bli utsatt for og personlige forhold hos partene kan få betydning. Dersom det er en risiko for alvorlige overgrep, vil det kunne tilsi at det skal mindre til for at beviskravet anses oppfylt.

Man kan begjære oppnevnt en sakkyndig psykolog eller psykiater etter barneloven § 61, 1. ledd nr. 3, til å utrede for retten hva som vil være barnets beste.

En sivil sak etter barneloven kan være en kostbar prosess for den som ikke har krav på fri rettshjelp. Sakene oppleves også ofte som en stor belastning for de impliserte.

34

Samværsnekt kan få konsekvenser i en eventuell etterfølgende rettssak vedrørende samvær/omsorgrett. Det er derfor viktig at man begrunner hvorfor samværet ikke kan fortsette og at utenforstående instanser dras inn på dette tidspunktet, for eksempel barnevernet. Hvis man samtidig ønsker å anmelde forholdet er det imidlertid meget viktig å rådføre seg hos politi eller advokat før man forteller den samværsberettigede hvorfor man avbryter samværet, slik at vedkommende ikke får mulighet for å fjerne bevis. Dette er spesielt viktig hvis det i etterforskningssammenheng er aktuelt å ransake bolig/ kontor for å finne bilder eller film av overgrepene eller lete etter biologiske spor.

Referat etter samvær Dersom det er mistanke om at barnet blir utsatt for overgrep ved samvær er det viktig at man etter hvert samvær skriver et detaljert referat om barnets reaksjoner og hva barnet forteller.

Slik informasjon bør nedtegnes i en nøktern og saklig form.

Denne informasjonen kan være viktig i en eventuell rettssak.

Advokat Det viktigste for barnet er at misbruket opphører enten forholdet anmeldes eller ei, men det kan være lurt å kontakte en advokat med erfaring fra slike saker. Hvis man ønsker å anmelde forholdet, kan det ta lang tid før en sak kommer opp i retten. En advokat kan i mellomtiden, og under alle omstendigheter, be retten om en midlertidig avgjørelse om nektelse av samvær. Dersom man får medhold i dette, vil det si at den samværsberettigede ikke får samvær med barnet før saken kommer opp i retten. Les mer om Bistandsadvokatordningen og Fri rettshjelp under Rettssystemet.

3. BESKYTTELSE

Opplysningsplikt i forhold til taushetsplikt Opplysningsplikt kan både innebære en plikt til å gi opplysninger på eget initiativ og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg. Når opplysningsplikten inntrer skal opplysninger gis til barnevernet, det vil si at taushetsplikten settes til side.

Et barn som er fylt 7 år, og også yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas en avgjørelse som berører barnet.

Offentlige myndigheter, deriblant skole, barnehage eller pedagogisk psykologisktjeneste (PPT) og lignende, har som utgangspunkt taushetsplikt. Men hvis det oppstår mistanke om at et barn blir utsatt for overgrep, har de plikt til å gi opplysninger videre til barnevernet. Det samme gjelder for eksempel leger, psykologer, helsesøstrer og jordmødre.

Et barn som er fylt 15 år kan opptre seg part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende.

En advokat kan representere de som er parter i saken. Det offentlige dekker advokatutgiftene for sakene som behandles i fylkesnemnda og ved eventuell senere behandling ved domstolene. Les mer under Rettssystemet/Fri rettshjelp.

Taushetsplikten overstyres derfor av opplysningsplikten ved mistanke om overgrep mot barn.

Barneverntjenestens adgang til å formidle taushetsbelagte opplysninger For at barneverntjenesten ved behov skal kunne formidle taushetsbelagte opplysninger til andre må det være hjemmel i lovgivningen eller det må foreligge samtykke. Når barneverntjenesten har adgang til å formidle opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagte, innebærer det at barneverntjenesten er gitt en opplysingsrett.

Opplysningsrett innebærer at den som sitter med opplysninger som i utgangspunktet er omfattet av taushetsplikt, likevel har adgang til å gi opplysningene videre. Bortsett fra plikten til å avverge at overgrep skjer, jf. straffeloven § 196, kan den som sitter med opplysningene velge mellom å gi opplysningene videre eller la være.

Partsrettigheter – klagerett De som er parter i saken har klagerett og søksmålsrett. Dette gjelder først og fremst barnets foreldre når de har del i foreldreansvaret for barnet. Barnet selv er også part i saken når det er over 15 år og forstår hva saken gjelder. Også når barnet er under 15 år kan han/hun i særlige tilfelle gis partsrettigheter av fylkesnemnda. Hvis saken gjelder tiltak for barn med atferdsvansker regnes barnet som part uansett alder.

Alle vedtak som fattes av barneverntjenesten i kommunen kan klages til fylkesmannen. Dette gjelder først og fremst vedtak om hjelpetiltak (forebyggende tiltak). Etter forvaltningsloven er klagefristen på barneverntjenestens vedtak 3 uker. Vedtak som fattes av fylkesnemnda (for eksempel omsorgsovertakelse) kan bringes inn for tingretten til rettslig overprøving. Fristen for å bringe inn saken for retten er 2 måneder.

Beskyttelse av barn som er vitne til vold Forskning viser at barn som lever i en situasjon der de er vitne til vold i familien, kan få omfattende problemer som skader deres helse og utvikling. I de fleste tilfeller påvirkes de like sterkt og dermed lider like stor psykisk skade som hvis volden var rettet mot dem selv.

Samfunnets ansvar Vold mot barn er et offentlig anliggende som det er samfunnets ansvar å bekjempe. Av den grunn vil barn som opplever vold i nære relasjoner kunne få oppnevnt bistandsadvokat og også kunne søke om voldsoffererstatning.

Les mer under hhv. Rettssystemet/Bistandsadvokatordningen og Økonomi/Voldsoffererstatning.

Hjelp til barnet Ved mistanke om at barn blir utsatt for vold i familien, må de som fatter mistanke ta tak i situasjonen og melde ifra, slik at det blir satt i verk tiltak for å få volden til å opphøre.

Samt at barnet får den støtte og hjelp det trenger i den vanskelige situasjonen.

Kjenner du et barn som er/har vært vitne til vold, er dette viktig: • Få stoppet volden og beskytte barnet mot ytterligere vold • Plassere ansvaret hos den som utsetter barnet for vold • Behandle skader og traumer hos barnet • Gi barnet støtte i dagliglivet • Gi behandling for å bedre familierelasjoner der dette er mulig.

35

3. BESKYTTELSE

Anmeldelse?

Hvorvidt saken bør anmeldes eller ikke, må avgjøres på bakgrunn av hva som er til beste for barnet i det enkelte tilfelle, samt risikoen for gjentakelse. Vær oppmerksom på din plikt til å avverge straffbare handlinger etter straffelovens § 196.

Du kan lese mer om barn som lever med vold i familien på Barne-, ungdoms- og familieetatens hjemmesider; bufetat.no

Hvis far slår mor Hvis barnets far mishandler eller slår barnets mor/samboer er det av avgjørende betydning for barnets beskyttelse at mor/ samboer (og far) får hjelp. Kontakt det lokale krisesenter om hva disse kan tilby mor og barn som flykter fra vold og mishandling. På www.atv-stiftelsen.no, kan du lese mer om muligheter for å hjelpe far til å lære å mestre sinnet og om tilbud til barn som har vært vitne til vold.

Mødre (og andre kvinner) som har vært utsatt for vold kan få oppnevnt advokat, les mer under Rettssystemet/Bistandsadvokatordningen.

Hvis mor slår far Hvis barnets mor mishandler eller slår barnets far/samboer, er det også av avgjørende betydning for å beskytte barnet at far/ samboer (og mor) får hjelp. Ta kontakt med det lokale krisesenteret for råd og et sted å være.

Ressurssenter for menn i Oslo, reform.no tilbyr gratis rådgiving til menn i krise. Alternativ til Vold har som nevnt tilbud til barn som har vært vitne til vold.

Viktig å vite: Besøksforbud kan anvendes uten at voldsutøveren/gjerningspersonen er domfelt, eller det foreligger noen anmeldelse.

Som utgangspunkt er det heller ikke et krav at det allerede er skjedd en straffbar handling. Men disse momentene vil bli vektlagt i vurderingen av hvorvidt forbudet skal pålegges.

Andre momenter kan være fare for overgrep, tidligere trusler/ overgrep og eventuelle tidligere anmeldelser av gjerningspersonen.

Rett til bistandsadvokat Les mer under rettssystemet/bistandsadvokatordningen.

Rett til informasjon Den som skal beskyttes ved besøksforbudet har også krav på å motta en kopi av beslutningen.

Varighet Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tid, og høyst for ett år av gangen. Besøksforbud i eget hjem kan vare høyst i tre måneder av gangen.

Den som rammes, eller den som skal beskyttes, kan straks bringe påtalemyndighetens beslutning inn for retten hvis man ikke er enig i utfallet av avgjørelsen.

Straff ved brudd på besøksforbudet Hvis personen som har fått forbud mot å besøke barnet og/ eller barnets pårørende, bryter forbudet, er straffen fengsel i opptil 1 år (straffelovens § 168 bokstav b).

Besøksforbud og kontaktforbud Besøksforbud Besøksforbud betyr at en eventuell voldsutøver/overgriper forbys å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke, eller på annet vis kontakte barnet.

Påtalemyndigheten kan av eget tiltak treffe beslutning om besøksforbud - uten dom. En annen mulighet for å beskytte barnet er å kontakte politiet og anmode påtalemyndigheten om å treffe beslutning om at voldsutøveren/overgriperen skal forbys å besøke barnet, eller oppholde seg i nærheten av det, jf. straffeprosesslovens § 222 a.

Besøksforbud kan ilegges hvis det er risiko for at et barn og/ eller barnets pårørende (eller andre) kan bli utsatt for en straffbar handling, forfølgelse, eller på annen måte bli krenket.

Er det nærliggende fare for en handling som nevnt ovenfor, kan personen også forbys å oppholde seg i sitt eget hjem, selv om det er voldsutøveren som står som eier av boligen. Påtalemyndighetens beslutning må prøves av retten innen 5 dager.

Les mer under Rettssystemet.

36

Kontaktforbud Hvis det ikke hersker tvil om at gjerningspersonen har begått en straffbar handling, kan retten i forbindelse med rettssaken mot vedkommende ved dom forby denne å oppholde seg i bestemte områder jf. straffelovens § 57. Når retten skal vurdere dette, ser den på om den handlingen som allerede er begått viser at gjerningspersonens opphold på bestemte områder kan være til særlig fare eller plage for andre.

Rett til bistandsadvokat Les mer under rettssystemet/bistandsadvokatordningen.

3. BESKYTTELSE

Hvis gjerningsperson er i fengsel I tilfeller hvor gjerningspersonen allerede sitter i fengsel, kan opplysninger om domfeltes permisjon, straffeavbrudd, frigang og gjennomføring av straff utenfor fengsel være relevante med hensyn til å beskytte barnet og barnets pårørende.

Videre skal det tas hensyn til det straffbare forholdets art, og særlig om innsatte gjennomfører en strafferettslig særreaksjon eller straff for alvorlig forbrytelse og muligheter for kontroll av vilkår.

Særlige vilkår ved permisjon eller straffavbrudd

Konsekvenser ved brudd på vilkår

Kriminalomsorgen fastsetter særlige vilkår dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av permisjonen eller straffeavbruddet, straffegjennomføringsloven § 36.

Dersom den innsatte under permisjon eller straffavbrudd bryter obligatoriske eller særlige vilkår, kan vedkommende ilegges reaksjon etter straffegjennomføringslovens § 40. Ved behov kan politiet anmodes om å pågripe innsatte for gjeninnsettelse.

Hva er særlige vilkår?

Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for permisjonen eller straffavbruddet, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte informasjon om vilkår som er satt med hjemmel i § 36 annet ledd bokstav f) og g), hvis disse vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.

De særlige vilkår, jf. § 36 kan være at innsatte skal; a. oppsøke en angitt myndighet eller person b. melde seg for politiet eller kriminalomsorgen til fastsatt tid c. innta antabus eller andre foreskrevne medikamenter d. avgi ren urin- eller utåndingsprøve før utgang e. hentes og bringes tilbake til fengselet av bestemte personer f. overholde bestemmelser om oppholdssted g. og unnlate å ha samkvem med bestemte personer h. eller unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler i. hormonpreparater, eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Vilkår om forbud mot bruk av alkohol skal bare unnlates dersom det fremstår som sikkerhets messig ubetenkelig.

Vilkårene for å få de ulike typer permisjoner er forskjellige. Et grunnleggende fellesvilkår er at det ikke skal være grunn til å tro at det kan begås straffbart forhold eller brudd på permisjonsvilkår. Hvis det er grunn til å anta sviktfare skal permisjon ikke gis. Som nevnt ovenfor kan det settes de vilkår for permisjonen som anses nødvendige.

Kriminalomsorgen har plikt til å undersøke under hvilke forhold en permisjon, eller avbrudd vil finne sted, herunder hvorvidt innsatte vil bli mottatt på oppgitt adresse, og om formålet med og forutsetningene for permisjonen, eller avbruddet for øvrig kan oppfylles. Å ta hensyn til formålet med straffen innebærer etter departementets oppfatning at kriminalomsorgen også må ta hensyn til den alminnelige rettsoppfatningen, og ikke sikkerhetsmessige forhold alene, ved vurdering av hvordan straffen skal gjennomføres.

Eksempel: Dersom innsatte er dømt for overgrep mot barn, har kriminalomsorgen plikt til å undersøke med politi, sosialkontor eller barnevernsmyndigheter om barnet oppholder seg, eller bor i nærheten av permisjons - eller avbruddsstedet og hvilken virkning utgangen antas å ville kunne ha på barnet, og om den innsatte ved dom har forbud mot å oppholde seg i bestemte områder (straffegjennomføringslovens § 33 jf § 36), eller om innsatte er ilagt besøks - eller oppholdsforbud av påtalemyndigheten.

Varsel til fornærmede/etterlatte ved permisjon og straffeavbrudd Kriminalomsorgen har i utgangspunktet taushetsplikt når det gjelder innsatte. Imidlertid er ikke taushetsplikten til hinder for at kriminalomsorgen gir opplysninger til fornærmede eller etterlatte i nevnte bestemmelser, jf. straffegjennomføringsloven § 7 b.

• Gjennomføring av straff utenfor fengsel, § 16, 7. ledd, varsel om tidspunkt, samt informasjon om eventuelle vilkår som er satt.

• Frigang, § 20 • Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd, § 36. 3. ledd, varsel om tidspunkt, samt eventuelle vilkår som er satt.

• Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner, § 40, gi varsel så snart som mulig.

• Løslatelse fra fengselsstraff, § 42, 6. og 7. ledd, varsel kan også gis dersom den løslatte endrer bosted i løpet av prøvetiden, samt vilkår som er satt • Prøveløslatelse, straffeloven § 45, 6. ledd Kriminalomsorgen kan ikke varsle andre enn fornærmede/ etterlatte i den straffesaken innsatte sitter fengslet for. Øvrige familiemedlemmer eller fornærmede i en eventuell ny straffesak som er under etterforskning, har bare mulighet til å få slike opplysninger fra politiet.

37

3. BESKYTTELSE

Viktig å vite

Skilsmisse på grunn av vold og/eller overgrep, ekteskapsloven § 23

Den som har vært utsatt for den kriminelle handlingen eller dennes etterlatte, har etter dagens regler dessverre ikke selv mulighet for å avgjøre om en slik varsling er av betydning for dem. Beslutningen treffes som utgangspunkt av kriminalomsorgen (eventuelt i samarbeid med politiet). Du kan selv å gjøre kriminalomsorgen oppmerksom på at en slik varsling vil være av betydning. Dette bør gjøres skriftlig. Be eventuelt politiet eller bistandsadvokaten om hjelp til å skrive et slikt brev.

Hvis det er en av omsorgspersonene som slår eller forgriper seg på barnet, kan det ofte av hensyn til beskyttelse av både barn og den andre omsorgspersonen være nødvendig å bryte ekteskapet for å få volden/overgrepene til å opphøre.

Dersom du ikke vet hvor domfelte soner, kan brevet sendes til kriminalomsorgen på sentralt nivå;

Domstolene har altså mulighet for å gi skilsmisse ved dom selv om partene ikke har vært separert, hvis den ene av ektefellene truet med eller har forsøkt å drepe den andre eller barna eller har utsatt dem for alvorlig mishandling.

Justis- og beredskapsdepartementet, Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Besøksadresse: Akersgate 42, Oslo Telefon: 22 24 55 01 E-post: postmottak@jd.dep.no

Etter ekteskapsloven § 23, kan en ektefelle kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen forsettlig har utsatt ham/henne eller barna for alvorlig mishandling, eller opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik adferd.

Har eksempelvis mannen utsatt kvinnen eller barna for mishandling, eller har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for dette, kan hun kreve skilsmisse ved dom uten forutgående mekling og separasjon.

Viktig å vite I praksis kan det imidlertid ta tid før saken kommer opp for retten og dermed ende med reelt å ta like lang tid som en “vanlig” skilsmisse.

Krav om skilsmisse på grunn av overgrep må være reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted.

Mulighet for midlertidig avgjørelse I volds- og overgrepstilfeller er det ofte behov for en rask avgjørelse, for eksempel med hensyn til hvem som skal bli boende i boligen. Den voldsutsatte eller truede ektefellen kan i slike tilfeller begjære en midlertidig avgjørelse om dette.

Denne begjæringen skal sendes til tingretten på det stedet den utsatte ektefellen bor, eller i påtrengende tilfeller av retten på det stedet der boligen eller innboet finnes, jf ekteskapsloven § 92, jfr § 93. En slik midlertidig avgjørelse kan treffes i løpet av noen dager.

Dette gjelder også avgjørelse om hvem som skal ha foreldreansvaret og hvem barnet skal bo fast hos og om samværsrett, jf. barneloven § 60.

Retten kan også treffe midlertidig avgjørelse om å forby den ene av foreldrene å komme til eiendommen, eller det bostedet som barnet holder til. Les om besøks - og oppholdsforbud ovenfor i dette kapittelet.

38

3. BESKYTTELSE

Praktiske beskyttelsestiltak Hva kan barnet/barnets pårørende selv gjøre?

Avgjørelsen kan treffes uten at det er foretatt mekling etter ekteskapslovens regler. Den midlertidige avgjørelsen kan settes i verk straks.

Varighet av en midlertidig avgjørelse Når ikke annet er bestemt, gjelder en midlertidig avgjørelse frem til spørsmålet om separasjon, bidrag eller bruksrett er rettskraftig avgjort.

Annen praktisk betydning og barnets rett til å bli hørt Far eller mors rett til opplysninger om barnet Vær oppmerksom på at barneloven § 47 gir den av foreldrene som ikke har foreldreansvaret rett til å få opplysninger om barnet. Her er det uten betydning om foreldrene noen gang har bodd sammen, eller om den av foreldrene som ikke har foreldreansvar har samværsrett. Det er nok at vedkommende er far eller mor til barnet. Retten gjelder opplysninger som ikke på annet grunnlag er underlagt taushetsplikt. Slike opplysninger kan nektes oppgitt dersom det kan være til skade for barnet.

Retten til opplysninger etter barneloven inntrer bare hvis den av foreldrene som ikke har foreldreansvar anmoder om det.

Dette krever altså en aktiv handling fra vedkommende. Dersom en av foreldrene blir nektet opplysninger kan avslaget påklages til fylkesmannen.

Viktig å vite Retten til å få opplysninger om barnet for den av foreldrene som ikke har foreldreansvaret, kan skape problemer i saker om familievold, der eksempelvis mor er på rømmen fra far sammen med barna. Men opplysninger kan nektes dersom det kan være til skade for barna. Ta da kontakt med det organ det gjelder og informer om at det vil være til skade for barnet hvis det gis informasjon til den andre av foreldrene. Insister også her på at det tas hensyn til barna, slik at den tidligere ektefellen eller samboeren ikke kan få innsyn i saken. Vær oppmerksom på hvor posten din sendes.

Hvis man føler seg truet, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å legge om de daglige rutinene. Eksempler på dette kan være: • Omlegging av tidsskjema og valg av alternative ruter til skole, fritidsaktiviteter, arbeidsplass, butikker, og lignende.

• I samarbeid med politiet å gjøre avtale med betrodde naboer om å være oppmerksom på uregelmessigheter og rapportere om dette til politiet. Tilsvarende avtaler kan gjøres med skolens personale, arbeidsgiver og arbeidskolleger e.l.

• Opprette postboksadresse.

• Endring av bank/kontonummer.

• Endre telefonnummer eller oppsigelse av telefon/mobil- telefon eller få hemmelig nummer.

• Omregistrere kjøretøy, båt m.v.

• Man kan eventuelt også endre navn, som alternativ til identitetsbytte.

Les mer om kode 6 eller 7 nedenfor under Adressesperre.

Vold og trusler i nåværende og tidligere parforhold, eller mellom nære familiemedlemmer, er erfaringsmessig en stor belastning for dem det gjelder. Mange vet ikke hvor de skal henvende seg for å få råd og hjelp. Politiet skal prioritere slike saker.

Hvert politidistrikt har en egen familievoldskoordinator som skal bidra til å øke innsatsen mot denne typen kriminalitet.

Dette er en polititjenestekvinne/mann med spesiell kunnskap og kompetanse i saker knyttet til vold i nære relasjoner.

Politiet kan nås på telefon 02800.

Politiet etterforsker straffbare forhold, og det vil i noen tilfeller være politiet som oppretter straffesaker på vegne av det offentlige, såkalt offentlig påtale. Politiet vil i tillegg vurdere beskyttelsestiltak, som for eksempel voldsalarm, besøksforbud, særlig skjerming av personopplysninger eller andre sikringstiltak, se nedenfor.

Politiet kan gi informasjon, råd og veiledning og bidra til at voldsofre og utøvere av vold får kontakt med helse- og sosialetaten, familievernkontor, barnevern, krisesentre, behandlingstilbud, advokat, rådgivningskontor for kriminalitetsofre eller andre som kan yte hjelp og bidra i det voldsforebyggende arbeidet.

39

3. BESKYTTELSE

Beskyttelsestiltak Voldsalarm

Identitetsbytte

En mobil voldsalarm er ment å være et midlertidig tiltak for å løse akutte problemer, og er ikke ment å være av permanent karakter. Alarmen tildeles etter en totalvurdering av politiet, eventuelt i samråd med andre etater og institusjoner. Tilbudet inngår som ett av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette.

Fiktiv identitet innebærer at en persons reelle identitet fjernes i Folkeregisteret, og erstattes med fingerte personopplysninger, fødselsnummer og navn, jf. Politiloven kap II a - regler om fiktiv identitet.

Tilbudet om voldsalarm er landsdekkende. Den trusselutsatte, eller personer på vegne av denne, må fylle ut en søknad om å få tildelt alarm. Det er ikke noe absolutt krav at det skal inngis en anmeldelse.

Tildelingen skjer for tre måneder av gangen, og trusselbildet avgjør hvor lenge den trusselutsatte skal ha mobil voldsalarm. Når trusselen antas å være tilstrekkelig redusert eller fjernet, skal alarmen trekkes tilbake slik at andre med beskyttelsesbehov kan benytte seg av den.

Bruk av mobil voldsalarm er aktuelt for voldseller trusselutsatte personer innenfor følgende grupper: • Personer som er voldsutsatt eller trues av nåværende eller tidligere ektefelle/ samboer, barn, barnebarn eller andre.

• Personer som volds- eller trusselutsettes når ektefelle/ samboer eller andre, har permisjon fra eller har endt soning.

• Personer/vitner som er utsatt for trusler eller forfølgelse fordi de har politianmeldt ektefelle/samboer eller andre.

• Tilbudet skal sammen med andre tiltak gi volds- og trussel utsatte personer en økt trygghet og bidra til forebygge vold og trusler.

Søknad om ny identitet fremmes for lokalt politi. De sender det så videre til Kripos hvis de vurderer det dit hen at vedkommende har behov for ny identitet. Kripos har som oppgave å bistå og ha kontakt med den som skal beskyttes, også i forhold til utfordringer i dagliglivet.

Skjerming Hvis det etableres adressesperre i Folkeregisteret eller benyttes fingerte personopplysninger, må det også vurderes behov for skjerming i andre offentlige eller private registre.

Eksempler på slike registre er motorvogn- og førerkortregisteret, og telefonkatalogen.

Relokalisering Det kan være nødvendig, for kortere eller lengre tid, å flytte til hemmelig adresse. Aktuelle steder å flytte til kan være kommunale boliger, krisesenter, hotell, eller bolig/fritidseiendom som leies og som er ukjent for alle inkludert familie og venner. Slik er de vanskelige å oppspore for voldsutøveren.

Relokalisering kan skje innen politidistriktet, i et annet politidistrikt eller et annet land.

Er det aktuelt med permanent relokalisering er det ofte nødvendig å flytte til en annen del av landet, eller til et annet land.

Det er utarbeidet informasjonshefte og brukerveiledning for den trusselutsatte. For mer informasjon - ta kontakt med ditt lokale politi på 02800.

Adressesperre

Omvendt voldsalarm

Etter folkeregisterforskriften av § 39-5 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.

Dette er et nyttig verktøy som åpner for at det er gjerningsmannen som er pliktig til å bære alarm. Alarmen er elektronisk og bæres som hånd- eller fotlenke. Fornærmede vil bli varslet dersom gjerningsmannen kommer innenfor en sone som er definert som forbudt. Å pålegge den voldsdømte å bruke en omvendt voldsalarm vil medføre at byrden og ansvaret i en trusselsituasjon flyttes fra den truede til den som truer. Dette er mer i overensstemmelse med allmenn rettsfølelse, men er samtidig et økt ubehag for den dømte.

Retten vil kunne avgjøre bruk av omvendt voldsalarm i voldssaker som har oppstått etter 1.februar 2013. Det er politiet som har ansvar for løsningen.

1. november 2012 ble beslutningsmyndigheten for å innvilge adressesperre i folkeregisteret overført fra Skattedirektoratet til politiet.

Et vedtak om å sperre adressen skal være tidsbegrenset og kan ikke vare lenger enn tre år om gangen. Er det behov for ytterligere beskyttelse kan det imidlertid søkes på ny.

Ta kontakt med lokalt politi som vil foreta en trusselvurdering.

Saken sendes så videre til Kripos som igjen sender den til Skattedirektoratet som foretar den faktiske sperringen av adressen.

Du kan ta kontakt med din lokale politistasjon eller med Kripos om du har spørsmål om adressesperring: Kripos - Nasjonalt kontaktpunkt for adressesperre Postboks 8163, 0034 Oslo Telefon 23 20 80 00 E-post: Adressesperre@politiet.no

40

3. BESKYTTELSE

To grader av adressesperring, ”fortrolig” og strengt fortrolig” Blir adressen sperret, blir den som utgangspunkt beskyttet med graderingen «fortrolig», jf. Beskyttelsesinstruksen av 17. mars 1972 nr. 3352, omtalt som kode 7. Dersom registerføreren kommer til at graderingen “strengt fortrolig”, omtalt som kode 6, kan være nødvendig, skal han ta dette opp med Sentralkontoret for folkeregistrering, som avgjør om denne graderingen skal benyttes.

En adressesperring kode 7 innebærer at vedkommendes adresse ikke skal utgis til private. Adresseopplysningen er imidlertid tilgjengelig for alle offentlige myndigheter som har tilgang til opplysninger fra folkeregisteret eller fra kopiene hos en av distributørene. I tilknytning til adresseopplysningen fremgår det at adressen skal behandles fortrolig. Adressesperringen fungerer m.a.o. som et varsel til de offentlige myndigheter om at adresseopplysningen ikke skal utgis til private. Private institusjoner vil imidlertid ikke få frem en sperret adresse når de søker i registeret. Forbudet mot å utgi opplysningen til private gjelder imidlertid ikke absolutt. Ved henvendelse til folkeregisteret kan det i enkelte tilfeller gis ut adresseopplysninger som er sperret under kode 7, for eksempel til kreditorer i forbindelse med innfordring av forfalte krav. En forutsetning er imidlertid at kreditorene skriftlig dokumenterer at de har et krav.

Andre sikringstiltak Tekniske løsninger til beskyttelse gjelder i særlig grad tiltak knyttet til bolig eller andre bygninger som benyttes som oppholdssted.

Også for kjøretøy/garasje etc. kan det være nødvendig med tekniske tiltak. Tiltakene, og omfanget av disse, iverksettes i samarbeid med den som er truet og eventuelt andre etater og institusjoner.

Aktuelle tiltak kan være: • Installasjon av sikkerhetslås.

• Fast belysning av inngangsparti og adkomstveier inn til bolig, ved hjelp av bevegelsessensor som aktiverer lyskilder ved boligen.

• Fjerning av navneskilt fra dør, postkasse, tavle for dørtelefon etc.

• Montering av kikkhull i inngangsdører.

• Sikring av vinduer mot innbrudd og evt. innsyn.

• Installasjon av innbruddsalarm, med eller uten videoovervåking.

• Sørge for at bopelen ser bebodd ut; ved midlertidig relokalisering bør forholdene tilrettelegges slik at boligen likevel fremstår som bebodd.

• Utlån av mobiltelefon til og/eller bistand til etablering av hemmelig telefonnummer.

En adressesperring kode 6 innebærer at opplysninger om vedkommendes adresse i utgangspunktet ikke skal gis ut til noen. Personer med adressesperring kode 6 vil ved overføring av folkeregisterkopiene til distributørene være registrert med adresse i Skattedirektoratet. Den reelle adressen vil bare finnes i folkeregistersystemet i skatteetaten. Det er imidlertid kun folkeregisterpersonell i bostedskommunen og autoriserte personer i Skattedirektoratet som har tilgang til bostedsadressen. Andre ansatte i skatteetaten vil bare ha tilgang til bostedskommunen.

For øvrig bemerkes at private normalt ikke skal kunne få utlevert opplysninger om en annen person bare ved å oppgi vedkommendes fødselsnummer.

Vakthold Vakthold omfatter alt fra patruljering ved bopel, arbeidsplass, skole til fast stasjonering av politivakt og politieskorte til/fra nevnte steder.

Politiet vurderer om det er nødvendig med ledsagelse til og fra retten, samt i rettslokalet/bygningen for å forhindre konfrontasjoner mellom fornærmede/vitne og tiltalte eller tiltaltes miljø. Det kan også være nødvendig med et eget oppholdsrom beregnet for fornærmede/vitnet i rettsbygningen. I noen saker vil det bli lagt til rette for at den volds- eller trusselutsatte ved ankomst til retten kan bringes direkte inn i rettssalen.

Viktig å vite: Politiet har kun i svært få og ekstreme tilfeller mulighet for å tilby 24 timers vakthold.

41

Notater

42

Notater

43

4.

RETTSSYSTEMET

Innhold:

4. RETTSSYSTEMET Kort om strafferetten............................................................... 46 Definisjoner av begrep brukt i strafferetten........................... 46 Domstolen................................................................................. 50 Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg...... 51 Straffbare handlinger................................................................ 52 Hvilke voldshandlinger er straffbare...................................... 52 Seksuelle overgrep mot barn.................................................. 54 Avgrensning mellom seksuell omgang, handling og adferd..... 54 Nærmere om straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep............................................................. 55 Straffesak.................................................................................. 58 Etterforskningen....................................................................... 59 Anmeldelsesavhøret - politiavhør og tilrettelagt avhør........ 60 Tiltale, andre påtaleavgjørelser og klage over påtalemyndighetens avgjørelser............................................. 62 Andre påtaleavgjørelser...........................................................63 Klage over påtalemyndighetens avgjørelser.......................... 63 Hovedforhandlingen - rettssaken........................................... 64 Privat straffesak....................................................................... 65 Erstatningskrav, betingelser og utmåling.............................. 66 Sivile krav ved anke i straffesaken.......................................... 68 Fortsatt behandling etter tvistelovens regler........................ 68 Erstatning.................................................................................. 69 Utmåling av erstatning............................................................. 69 Hvis gjerningspersonen er en “dårlig betaler”...................... 70 Ankemuligheter........................................................................ 71

Foreldelsesregler..................................................................... 71 Bistandsadvokatordningen...................................................... 72 Hvilke straffbare handlinger gir fornærmede rett på bistandsadvokat............................................................ 72 Hvem er fornærmet i forhold til retten til bistandsadvokat?..... 74 På hvilke stadier av straffesaken gjelder retten til bistandsadvokat, samt advokatens rolle på disse stadiene....... 75 Før politianmeldelse................................................................. 75 Ved påtaleavgjørelse................................................................ 76 Forberedelse til hovedforhandling.......................................... 77 Hovedforhandling - rettssaken............................................... 78 Prosessuelle rettigheter under bevisførselen....................... 79 Underretning om og offentliggjøring av dommen.................. 80 Anke i straffesaken................................................................... 80 Underretning om rettskraftig dom......................................... 80 Utskrift av rettsbøker når saken er avsluttet......................... 80 Avgjørelser om straffegjennomføring.................................... 81 Gjenåpning av saken................................................................. 81 Praktiske råd............................................................................ 82 Klage over bistandsadvokaten................................................. 83 Privat etterforskning?.............................................................. 84 Fri rettshjelp............................................................................. 84 Ulike typer fri rettshjelp........................................................... 84 Behovsprøving/økonomiske vilkår.......................................... 84 Nærmere om sakstypene........................................................ 85

Vold og overgrep mot barn er i de fleste tilfeller straffbart. I dette kapitelet finner du informasjon om straffbare forhold, barnet og deres pårørendes rettigheter, prosessen fra anmeldelse til eventuell domfellelse, samt svar på en del praktiske og juridiske spørsmål som kan oppstå i forbindelse med en straffesak. Om du har behov for mer informasjon kan du kontakte politi, bistandsadvokat eller noen av hjelpeinstansene som er nevnt her. Fremstillingen er forsøkt i så stor grad som mulig å følge rekkefølgen i straffesakskjeden.

4. RETTSSYSTEMET

Kort om strafferetten I strafferetten forekommer det ord og betegnelser mange mennesker først stifter bekjentskap med i det øyeblikk en anmeldelse og en etterfølgende rettssak blir aktuell. I det følgende omtales noen av de mest anvendte utrykkene. Hvis du ønsker forklaringer på flere begreper, kan du lese mer for eksempel i “juridisk ordliste” på domstolenes hjemmeside: domstol.no Straffeprosessloven Regulerer fremgangsmåten i straffesaker, noe som omfatter de prosessuelle rettigheter. Dvs hvilke saker som skal behandles, hvordan domstolen skal behandle de, partene i saken og deres rettigheter. Har også regler om pågripelse og fengsling, ransaking og besøksforbud.

Definisjoner av begrep brukt i strafferetten Straffeprosessloven kapittel 8a Fornærmede og etterlatte

Bistandsadvokat Bistandsadvokat er forenklet uttrykt en advokat som bistår og ivaretar fornærmede og etterlattes interesser, eventuelt pårørendes interesser for visse straffbare handlinger i forbindelse med en straffesak. Les mer under Bistandsadvokatordningen.

Fornærmede, jf. strpl. § 93 a I strafferetten kaller man den som er blir utsatt for en straffbar handling for “fornærmede”. I vanlig språkbruk er en “fornærmelse” vanligvis oppfattet som noe mindre alvorlig, og det kan virke rart at den som blir voldtatt skal bli kalt “fornærmet”.

Det juridiske begrepet må imidlertid ikke oppfattes som noen undervurdering eller bagatellisering av forholdet.

Loven skiller mellom gruppen av ”fornærmede”, noe som innebærer at de ulike gruppene av fornærmede har ulike rettigheter. ”Fornærmede med bistandsadvokat” er fornærmede i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat etter straffeprosessloven (strpl.) § 107a første eller tredje ledd. Disse fornærmede er gitt særlig styrkede prosessuelle rettigheter utover det ”vanlige” fornærmede har. For at de særlige rettighetene skal inntre, må bistandsadvokat være oppnevnt, det er altså ikke tilstrekkelig at fornærmede tilhører en av gruppene som er nevnt i straffeprosessloven § 107a.

I denne veilederen vil begrepet “fornærmede” i utgangspunktet vise til barn som er utsatt for en straffbar handling, selv om begrepet ellers også omfatter voksne personer som utsettes for straffbare handlinger.

46

Pårørende Begrepet ”pårørende” er mye brukt. Straffeprosessuelle rettigheter tilkommer i utgangspunktet den fornærmede, selv om også andre pårørende kan være hardt rammet av en straffbar handling. Pårørende til mindreårige fornærmede har imidlertid behov for prosessuelle rettigheter. Dette er ivaretatt ved at pårørende kan utøve rettigheter på fornærmedes vegne. Videre kan pårørende også ha egne krav som kan fremmes i forbindelse med straffesaken etter strpl. § 3, som for eksempel erstatning for inntektstap og påførte utgifter for pårørende som har måttet ta seg av fornærmede. I sistnevnte tilfelle vil de pårørende formelt ha status som fornærmet, jf. strpl. § 3 siste ledd.

Imidlertid kan pårørende, der fornærmede er død, ha rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. For å tydeliggjøre at pårørende i utgangspunktet bare gis selvstendige rettigheter i tilfeller der fornærmede selv er død, brukes uttrykket ”etterlatte” i stedet for pårørende.

Etterlatte, jf. strpl. § 93a annet ledd annet punktum ”Etterlatte” var ett nytt begrep i straffeprosessloven etter lovendringen av 1. juli 2008, hvor også gruppen av etterlatte med prosessuelle rettigheter ble utvidet. Definisjonen på ”etterlatte” er knyttet til at noen er død som følge av en straffbar handling. Dette gjelder både fortsettlig og uaktsomt drap, men også andre straffbare handlinger med døden til følge.

For etterlatte er det tre grupper av rettighetshavere; etterlatte, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og etterlatte med bistandsadvokat.

Med begrepet ”etterlatte” forstås den avdødes ektefelle eller samboer, barn eller foreldre i saker hvor noen er død som følge av en straffbar handling. Registrert partner er likestilt med ektefelle. Loven skiller mellom grupper av etterlatte: Når loven gir rettigheter til ”etterlatte”, tilkommer rettighetene hver enkelt av de etterlatte, det vil si både ektefelle eller samboer, barn og foreldre. ”Etterlatte i lovbestemt rekkefølge” betyr at rettighetene tilfeller bare en av dem nevnte gruppene, altså enten avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre, i den rekkefølgen de står opplistet. Hvis avdøde er under 18 år, er det som utgangspunkt den som hadde foreldreansvaret som skal anses som avdødes nærmeste. ”Etterlatte med bistandsadvokat” betyr etterlatte i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107a annet eller tredje ledd.

I tilfeller hvor andre, enn de nevnte fornærmede og etterlatte, har fått oppnevnt bistandsadvokat i medhold av straffeprosessloven § 107a tredje ledd, gjelder lovens regler om fornærmede eller etterlatte tilsvarende.

4. RETTSSYSTEMET

Begrepsavklaring på gjerningsperson Mistenkt Person som det pågår etterforsking mot uten at vedkommende har fått status som siktet. Status som mistenkt oppstår ikke uten videre fordi en person anmeldes for en straffbar handling. Dersom politiet ikke iverksetter etterforskning får ingen status som mistenkt. Mistenkte har visse rettigheter under etterforskning, for eksempel rett til å la seg bistå av forsvarer.

Siktet Er den status mistenkte får i straffesaker når det kommer til visse kvalifiserende momenter; når påtalemyndigheten har erklært vedkommende for siktet eller når forfølging mot han/ hun er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller lignende forholdsregler mot ham, jf. strpl. § 82. Ved status som siktet oppnår mistenkte partsrettigheter i saken. Videre får statusen også en rekke andre konsekvenser, for eksempel er erstatning for uberettiget forfølgning betinget av at mistenkte hadde status som siktet.

Siktelse Den mistenkte får først stilling som siktet når politiet/påtalemyndigheten har erklært vedkommende som siktet, eller når forfølgning mot vedkommende er innledet ved retten, eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot mistenkte.

Før siktelse vil poliiet omtale den antatte gjerningspersonen som “mistenkte”.

Tiltalt En mistenkt eller siktet får status som tiltalt når det blir utferdige tiltalebeslutning mot vedkommende. Når påtalemyndigheten har utferdiget tiltalebeslutning, sender en kopi av beslutningen med oppgave over de bevis som vil føres for retten. Tiltalen fører til hovedforhandling.

Tiltalebeslutning, (tiltale, påtale) Er påtalemyndighetens beslutning om å reise straffesak mot en person for domstolene. Selv om påtalemyndigheten mener at sikede er skyldig, kan den unnlate å utferdige tiltalebeslutning og i stedet beslutte påtaleunnlatelse eller eventuelt overføre saken til megling i konfliktrådet.

Påtalemyndighet “Påtalemyndigheten” er betegnelsen på den offentlige myndigheten som etterforsker og beslutter tiltale/påtale (tiltalebeslutning) av straffbare forhold og fører straffesakene for domstolene - aktor. Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, statsadvokatene og politijuristene. Hvilket nivå i påtalemyndigheten saken behandles på avhenger av hvilken type straffbar handling saken gjelder.

Påtaleunnlatelse Påtalemyndighetens unnlatelse av å reise tiltale for en straffbar handling, selv om den anser det bevist at siktede er skyldig.

Påtaleunnlatelse kan gis når særlige forhold gjør at påtalemyndigheten etter en samlet vurdering finner at overveiende grunner taler for det. Det kan settes som vilkår at siktede ikke foretar nye straffbare handlinger i en prøvetid på to år, eller det kan gjøres betinget av andre vilkår som stort sett følger reglene for betinget dom.

Konfliktråd Organ som har til oppgave å megle i tvister som oppstår når noen har påført andre en skade, et tap eller krenkelse. Konfliktrådgivning kan bare foretas med partenes samtykke, og bare hvis de i all hovedsak er enige om saksforholdet. Også straffesaker kan behandles i konfliktrådet, jf. strpl. § 71a.

Ubetinget offentlig påtale Mange volds - og overgrepshandlinger er underlagt det som kalles “ubetinget offentlig påtale.” Det betyr at påtalemyndigheten kan straffeforfølge handlingene uavhengig av om den handlingen har gått utover, den fornærmede, ønsker det eller ikke. Du kan lese mer om reglene om påtale senere i kapittelet.

Aktor Aktor er en jurist ansatt i politiet, hos statsadvokatene eller hos Riksadvokaten. Aktor er påtalemyndighetens representant i retten og legger ned påstand om hvorvidt tiltalte er skyldig eller ikke og eventuelt om hvilken straff vedkommende bør idømmes.

Skyldkrav Det er et vilkår for at gjerningspersonen skal kunne straffes at vedkommende kan bebreides for handlingen. Man straffer ikke handlinger som er uhell eller som gjerningspersonen ikke kunne noe for. De to hovedformene for skyld er “forsett” og “uaktsomhet”. Hovedregelen i straffeloven er at det kreves fortsett fra gjerningspersonens side for at vedkommende skal kjennes skyldig, med mindre det er fastslått eller utvetydig forutsatt i det aktuelle straffebudet at uaktsomhet er tilstrekkelig. Dette gjelder bare de straffbare handlingene som er omhandlet i straffeloven. I andre lover kommer det an på en tolkning av det enkelte straffebud hvilken skyldgrad som kreves. Normalt er dette uttrykkelig fastsatt, og som regel er både fortsettlig og uaktsom overtredelse straffbar i disse tilfellene.

Forsett Er en skyldgrad som foreligger når den som utfører en straffbar handling, gjør det med hensikt eller overlegg. For at en handling skal anses som foretatt forsettelig må gjerningspersonen ha utført handlingen “med viten og vilje”.

Begrepet ”dolus eventualis” er en lav grad av fortsett der gjerningspersonen har forestilt seg muligheten av at handlingen vil medføre en straffbar følge, uten at han har tilsiktet følgen eller ansett den som sannsynlig. Dersom vedkommende likevel gjennomfører handlingen foreligger det fortsett.

47

4. RETTSSYSTEMET

Uaktsomhet Er en skyldgrad som innebærer at gjerningspersonen ikke har opptrådt slik en omtenksom og forstandig person ville ha gjort. Det vil si at uaktsomhet foreligger når en gjerningsperson handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ikke er grunnlag for å bebreide vedkommende. Til forskjell fra den forsettlige straffbare handlingen, har ikke gjerningspersonen ønsket eller ville handlingen. I strafferetten skilles det også mellom simpel og grov uaktsomhet etter hvor uforsvarlig handlemåten er.

Grensen mellom grov og simpel uaktsomhet beror på rettens skjønn. (For eksempel er grov uaktsom voldtekt straffbart).

Faktisk villfarelse Faktisk villfarelse betyr å være uvitende om eller misforstå et faktisk forhold, eller feilvurdere konsekvenser av en handling. Vanligvis skal gjerningspersonen bedømmes etter sin egen oppfatning av situasjonen i gjerningsøyeblikket. For seksuelle overgrep mot barn under 16 år, kan gjerningspersonen dømmes også om vedkommende trodde at barnet var over 16 år, såfremt denne villfarelsen må betraktes som uaktsom. Det kan for eksempel ha vært omstendigheter i saken som burde ha fått gjerningspersonen til å forstå at barnet var eller kunne være under 16 år. Vilkåret for frifinnelse er strengt når kravet er at «ingen uaktsomhet» kan legges gjerningspersonen til last. Hvis den mindreårige er under 14 år utelukker villfarelse om alderen, ikke straff.

Straff kan falle bort eller settes under lavmål dersom de som har hatt den seksuelle omgangen er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Rettsvillfarelse Motsatsen til faktisk villfarelse er rettslig villfarelse, som er uvitenhet om eller misforståelse av rettsreglene. I rettspraksis er det slått fast at det er bare den unnskyldelige rettsvillfarelse som virker straffefriende, imidlertid skal det skal mye til for å bli frifunnet.

Medvirkning Med medvirkning forstås å bidra til en straffbar handling uten selv å utføre selve handlingen. Det er straffbart å medvirke til at andre begår overgrep. Dette gjelder både fysisk og psykisk medvirkning. Har noen for eksempel overtalt en annen til å utføre den straffbare handlingen, straffes dette som (psykisk) medvirkning.

Man har i rettspraksis nå også sett at man kan straffes for passiv medvirkning, noe som er mulig i de tilfeller hvor man har en handlingsplikt eller en plikt til å ta avstand fra en forbrytelse.

For eksempel kan en forelder dømmes for passiv medvirkning dersom denne ikke beskytter barnet sitt mot vold fra den andre forelderen.

Tilregnelighet Er den psykiske normaltilstand som må foreligge i gjerningsøyeblikket for at en person skal være straffeansvarlig. En handling er ikke straffbar hvis gjerningspersonen var utilregnelig på gjerningstidspunktet, det vil si psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller har en sterk bevissthetsforstyrrelse.

48

Prosessuelt er spørsmålet om tiltalte (gjerningspersonen) er tilregnelig, en del av skyldspørsmålet. Noe som forklarer at gjerningspersonen tilstår å ha utført den straffbare handlingen, men innrømmer likevel ikke straffeskyld.

Selvforskyldt rus Hvis bevisstløsheten er en følge av selvforskyldt rus, skal ikke tilstanden tillegges betydning ved den strafferettslige bedømmelsen, dvs. gjerningspersonen bedømmes som om han/hun var edru på handlingstidspunktet. Vedkommende anses for å være tilregnelig og kan straffes. Dette gjelder uansett om den selvforskyldte rusen har ført til bevisstløshet eller ikke.

Straffskjerpelse En straffeskjerpende omstendighet er en omstendighet som fører til at den lovbestemte straff blir strengere enn etter hovedregelen. Eksempelvis hvis gjerningspersonen tidligere er straffet for volds- eller overgrepshandlinger kan maksimumsstraffen forhøyes. Det samme gjelder i en del tilfeller når overgrepet er utført på en særlig smertefull og/eller krenkende måte, eller gjerningspersonen har benyttet et farlig redskap, for eksempel kniv. Dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, kan maksimumsstraffen også forhøyes.

Rettskraftig dom Med ”rettskraft” menes den bindende virkning en rettslig avgjørelse har for det saksforholdet saken gjelder. En rettsavgjørelse er rettskraftig når den ikke kan angripes ved anke, kjæremål eller andre såkalte ordinære rettsmidler. Den er dermed avvisningsgrunn hvis det reises ny sak om samme forhold. Det finnes imidlertid ekstraordinære rettsmidler som kan brukes mot rettskraftige dommer, eksempelvis gjenåpning.

Anke I straffesaker påankes tingrettens dom til lagmannsretten.

Dersom handlingen kan medføre mer enn seks års fengsel har domfelte et ubetinget krav på ankebehandling. Ved mindre alvorlige forhold avgjør lagmannsretten om anken skal tillates fremmet, jf. strpl. § 321.

Lagmannsrettens dom kan ankes til Høyesterett, men det er primært når anken har prinsipiell betydning at den kan tillates fremmet, jf. strpl. § 323. Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men det kan ankes over straffeutmåling, saksbehandlingen og erstatningskravet.

Begrenset anke Begrenset anke til lagmannsretten kan for eksempel være at det ankes over straffeutmålingen eller saksbehandlingen i en sak som nevnt i strpl. § 107a.

Les mer under Bistandsadvokatordningen.

Nedre straffalder Hvis overgrepet er begått av en person under 15 år, kan vedkommende ikke straffes. Det kan imidlertid iverksettes andre tiltak for å hindre at overgrepene gjentas.

4. RETTSSYSTEMET

Handling kan falle inn under flere straffebestemmelser Ved overgrep mot barn vil den straffbare handlingen ofte rammes av flere av straffelovens bestemmelser. Dette skyldes at de ulike bestemmelsene verner forskjellige interesser.

Et eksempel: Dersom foreldre har hatt seksuell omgang med sine mindreårige barn, vil handlingen rammes av bestemmelsen som forbyr seksuell omgang med barn. Overgrepet vil også falle inn under bestemmelsen om incest. Likeledes kan voldtektsbestemmelsen også være aktuell.

Kort om straffutmåling og rettspraksis Hvis volden eller overgrepet faller inn under flere av straffelovens bestemmelser og disse anses å beskytte forskjellige hensyn, utmåles en felles straff for overtredelse av alle straffebestemmelsene. Straffen blir altså strengere enn om bare den ene av bestemmelsene var overtrådt. Den felles straffen kan ikke overstige det dobbelte av maksimumsstraffen i den strengeste straffebestemmelsen.

Dette har imidlertid ikke stor praktisk betydning da straffutmålingen i de fleste saker ligger langt under de maksimumsstraffene som loven fastsetter.

Viktig å vite: I praksis brukes den øvre delen av strafferammen sjelden. Den straffen som gjerningspersonen idømmes ligger som regel langt under maksimumsstraffen i straffebudet.

49

4. RETTSSYSTEMET

Domstolen Tingrettene Som hovedregel starter alle saker i tingretten, som er den ordinære førsteinstans. Norge er inndelt i domssogn og i hvert slikt sogn finnes det en tingrett. I Oslo er det i tillegg en spesialdomstol i form av Oslo byfogdembete som behandler enkelte sakstyper.

I de øvrige domssogn er det en tingrett som behandler alle typer saker, disse kalles fullfaglige tingretter. Domstolen kalles tingrett uansett hvilke sakstype den behandler, som skifterett, namsrett og forhørsrett. De fullfaglige tingrettene har både dømmende oppgaver og forvaltnings- og registreringsoppgaver. De dømmende oppgavene er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister. Forvaltnings- og registreringsoppgavene er blant annet dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger, vigsler og registrering av partnerskap.

Ved tilståelsessaker Hvis den siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse, og riktigheten av denne er blitt styrket ved de opplysninger som ellers foreligger, kan saken bli pådømt av tingretten uten tiltalebeslutning og hovedforhandling. Forutsetningen er at det ikke dreier seg om en av de alvorligste forbrytelsene (det vil si at handlingen ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år) og at siktede selv samtykker til den forkortede fremgangsmåten.

En slik pådømmelse (tilståelsesdom) skjer ved en enkelt juridisk dommer. Grunnlaget for dommen er siktedes protokollerte tilståelse og de opplysningene som ellers fremgår av etterforskningsdokumentene. Dette innebærer at det normalt ikke vil være muntlige forklaringer fra fornærmede eller vitner i tilståelsessakene. Imidlertid har bistandsadvokaten anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms, les mer under Bistandsadvokatordningen; Saker som avgjøres ved tilståelsesdom.

Lagmannsrettene Lagmannsretten tar stilling til anker over avgjørelser fra tingretten. En anke kan enten gjelde hele eller deler av tingrettens avgjørelse. Mens tingretten er domstol i første instans, er lagmannsretten domstol i annen instans. Lagmannsretten behandler sivile saker og straffesaker, og virksomheten er av rent dømmende karakter. Hver lagmannsrett har sitt område, som kalles lagdømme. Lagmannsrettene behandler ankesaker fra førsteinstansdomstolene i dette lagdømmet.

Landet er inndelt i seks lagdømmer: Borgarting, med sete i Oslo, dekker fylkene Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus.

Eidsivating, med sete på Hamar, dekker fylkene Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus.

Agder, med sete i Skien, dekker fylkene Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

Gulating, med sete i Bergen, dekker fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland.

Frostating, med sete i Trondheim, dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Hålogaland, med sete i Tromsø, dekker fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

50

Lagmannsrettens sammensetning Hvem og hvor mange dommere som er med på å behandle saker i lagmannsretten, avhenger av hva slags type sak det er og hva det ankes over.

I straffesaker kan anken gjelde: • Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet • Straffutmålingen • Saksbehandlingen • Lovanvendelsen Hvis anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, tar retten stilling til om tiltalte har gjort det som han er tiltalt for eller ikke. Da prøver retten alle sider av saken.

Hvis strafferammen er inntil seks års fengsel, er lagmannsretten sammensatt som meddomsrett. Det vil si at tre fagdommere og fire meddommere utgjør retten. Meddommerne trekkes tilfeldig fra et utvalg, det samme som for lagrettemedlemmer. Det skal være to kvinner og to menn. Retten er sammen om alle avgjørelser, og alle har lik stemme.

Tidligere skulle en jury avgjøre skyldspørsmålet i saker hvor strafferammen var seks år eller mer. Juryordningen er nå vedtatt opphevet, og de alvorligste sakene i lagmannsretten vil nå avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere. Det gjøres oppmerksom på at juryordningen er vedtatt avviklet, så se lovdata for eventuelle endringer dette medfører.

Hvis retten bare skal behandle straffutmålingen Forhold hvor strafferammen er fengsel inntil seks år, skal saken avgjøres av tre fagdommere, som regel etter muntlig forhandling.

Forhold hvor strafferammen er seks års fengsel eller mer, skal lagmannsretten settes med fire meddommere og tre fagdommere.

Hvis anken gjelder lovanvendelse eller saksbehandling (dvs. at lagmannsretten bare skal ta stilling til om tingretten har anvendt loven riktig, eller har begått feil i saksbehandlingen) settes retten bare med tre fagdommere.

Sivile saker En sivil sak behandles som regel av tre fagdommere. I enkelte sakstyper skal det alltid være meddommere. Partene kan kreve at det innkalles to eller fire meddommere.

Når det kreves særlig kunnskap om et saksområde, kan retten oppnevne fagkyndige meddommere. Meddommerne dømmer på like fot med de juridiske dommerne.

4. RETTSSYSTEMET

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg Høyesterett er landets øverste domstol

Menneskerettigheter

I Grunnloven § 88 heter det at “Høiesteret dømmer i sidste Instans”. Det betyr at Høyesterett er Norges øverste domstol og har hele landet som sitt virkeområde.

er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett rase, kjønn, religion eller annen status, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.

Høyesterett holder til i Høyesteretts hus i Oslo, og ledes av en justitiarius i tillegg til atten dommere.

Norge sluttet seg til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i 1950, i tillegg ble det i 1994 tilføyd i Grunnloven § 110c, som bestemmer at: ”Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.”

I den enkelte sak blir retten satt med fem dommere. Av hensyn til saksavviklingen arbeider Høyesterett i to parallelle avdelinger. I visse tilfeller deltar alle dommerne i avgjørelsen av en sak (plenum).

Høyesteretts ankeutvalg består av tre høyesterettsdommere i den enkelte sak. Alle dommerne deltar etter en skiftordning både i avdeling og i ankeutvalget.

Høyesterett er en ankedomstol som behandler anker over avgjørelser truffet av lavere domstoler.

Høyesterett behandler både sivile saker og straffesaker og har myndighet på alle rettsområder. Imidlertid tar Høyesterett ikke stilling til skyldspørsmålet i straffesaker.

Saksbehandling Alle saker til Høyesterett blir først behandlet av ankeutvalget (tidligere kjæremålsutvalget).

Anke brukes overfor dommer, kjennelser og beslutninger.

Ankeutvalget virker som en silingsinstans for alle anker og avgjør om en sak har slik betydning at den skal slippe inn for Høyesterett. Ingen anker kan fremmes til Høyesterett uten at ankeutvalget har gitt sitt samtykke. Noen saker blir avgjort endelig av ankeutvalget.

Norge er i dag tilsluttet de fleste relevante menneskerettighetskonvensjoner og har gått et skritt videre: gjennom Menneskerettighetsloven, EMK (1999) har Norge inkorporert fire konvensjoner i norsk lov: • Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter • FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter • FNs konvensjon om barnets rettigheter Dersom det er strid mellom disse konvensjonene og annen norsk lovgivning, er det konvensjonene som har forrang.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir anledning til individuelle klager mot de tilsluttede stater. Også flere av FNs konvensjoner gir anledning til individuelle klager mot statene.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble utarbeidet av Europarådet, og trådte i kraft i 1953. En kommisjon ble opprettet i 1954, og en domstol i 1959. De to institusjonene ble i 1998 slått sammen til den nye menneskerettighetsdomstolen.

Saksbehandlingen i ankeutvalget er skriftlig, og avgjørelsene treffes på grunnlag av sakens dokumenter. Ankeutvalget består av tre dommere i Høyesterett, som trer sammen for eventuelt å gi sitt samtykke i at en sak kan bringes inn for domstolen.

Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg Domstolen er nøytral og har myndighet til å overprøve nasjonale domsmyndigheter, og er den eneste i sitt slag i verden. Domstolen består av en dommer fra hvert medlemsland. Dommerne skal være uavhengige, og ikke representere sitt hjemland.

I Høyesterett er rettsforhandlingene nesten alltid muntlige og går for åpne dører. Men det er ingen umiddelbar bevisføring i form av parts- eller vitneforklaringer slik som i tingrett og i lagmannsrett. Høyesterett reiser heller ikke på befaring.

På bakgrunn av konsekvensene av nasjonale domstolers avgjørelse kan enkeltindivid få mulighet til å prøve saken for EMD i Strasbourg, dersom en mener at ens menneskerettigheter er krenket.

Offentliggjøring av avgjørelser Avgjørelser truffet av Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg offentliggjøres i Norsk Retstidende og gjennom Lovdata. Nye avgjørelser er gratis tilgjengelig hos Lovdata (lovdata.no) i tre måneder. Kortversjon av nye avgjørelser legges også ut på Høyesteretts hjemmeside domstol.no Dersom du vil lese mer om domstolen, se domstol.no

51

4. RETTSSYSTEMET

Straffbare handlinger Hvilke voldshandlinger er straffbare?

I det følgende gjennomgås hvilke volds- og overgrephandlinger som er straffbare. Det vil si forbrytelser med hensyn til familieforhold og forbrytelser mot liv (drap), legeme og helbred. Seksuelle overgrep blir gjennomgått under seksuelle forbrytelser mot barn. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over hovedtrekkene i bestemmelsene om vold og drap.

Rett til bistandsadvokat ved voldsforbrytelser?

Visse voldsforbrytelser kan gi fornærmede eller dens pårørende rett til bistandsadvokat. Etter lovendringen av 1. juli 2008 ble bistandsordningen utvidet til flere sakstyper, samt fornærmede/pårørende og etterlatte fikk styrkede rettigheter i straffesaken. Les mer under bistandsadvokatordningen.

Mishandling i nære relasjoner, straffeloven § 282 og § 283 Mishandling i nære relasjoner deles inn i to bestemmelser i straffeloven; Mishandling i nære relasjon § 282 og grov mishandling i nær relasjon, § 283.

Forbrytelse mot § 282 gir fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. Bestemmelsen omfatter; å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til og utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandle sin nærstående.

Bestemmelsen stiller ingen krav om at krenkelsen må ha hatt et skaderesultat på offerets legeme eller sjel. Det er gjerningspersonens langvarige terrorisering og mishandling av den nærstående som utgjør det straffeverdige ved handlingen, uavhengig av hvilke fysiske eller psykiske skader handlingen har påført offeret. Men graden av skader kan ha betydning for straffeutmålingen, hvor strafferammen øker dersom handlingen har til følge betydelig skade på legeme, helse eller har hatt døden til følge.

Disse overgrepene kan også bedømmes etter straffelovens bestemmelser om legemskrenkelser §§ 271 og 273, tvang og trusler §§ 251 og 263 og frihetsberøvelse § 254. Isteden er de samlet i ett eget straffebud, § 282, for å fange opp kompleksiteten i slike saker. Bestemmelsen omfatter også den som på ”annen måte” krenker en annen.

Eksempelvis vil ett barn som jevnlig blir utsatt for vold fra en nærstående omsorgsperson, bli rammet utover den enkelte voldsutøvelse ved å måtte leve i konstant frykt under trusler om vold. Dette vil kunne påføre skade som er langt mer alvorlig enn de rent fysiske skadene etter voldsutøvelsen.

Også andre krenkelser kan tenkes innunder dette alternativet, for eksempel seksuelle krenkelser, brudd på besøksforbud og etter omstendighetene mangel på nødvendig stelle og pleie.

52

Barn som ”vitne” til vold, straffeloven § 282.

Barn rammes av vold i nære relasjoner på ulike måter – enten ved selv å være direkte utsatt eller leve i en situasjon der de ser og hører volden. Voldsutøver kan også bruke barna som et ledd i sin voldsutøvelse mot partner. At barn som ser og hører volden er ”vitne til vold”, er en uttrykksform som kan anses utilstrekkelig for å beskrive de traumer barna utsettes for.

Barna lever i volden og er ikke tilskuere til volden i en virkelighet utenfor dem selv.

Hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person, og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisning jf. voldsoffererstatningsloven § 1.

Forbrytelse mot strl. § 282 gir fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

Voldslovbrudd Vold og overgrep som ikke har seksuell karakter faller i denne kategorien og defineres enten som kroppskrenkelse, kroppsskade eller drap. Disse forbrytelsene gir fornærmede rett til bistandsadvokat hvis det kan påvises at de har medført “betydelig skade”. Les mer under Bistandsadvokaten; Tilfeller hvor barnet kan få oppnevnt bistandsadvokat.

Nedenfor gis en kortfattet oversikt over hovedtrekkene i bestemmelsene om drap og vold.

Kroppskrenkelse og grov kroppskrekelse, straffeloven § 271 og § 272 En kroppskrenkelse er utøvelse av vold mot en annen person som for eksempel slag, spark, lugging eller klyping, som ikke medfører alvorlige skader. Vold av mer alvorlig grad bedømmes etter straffeloven § 273 som kroppsskade.

Det er ikke et krav at handlingen medfører smerte eller fysisk ubehag, det er heller ikke et krav om at gjerningspersonen har vært i fysisk kontakt med fornærmede. Bestemmelsen rammer også andre måter for krenkelser av en annens legeme, for eksempel beføling eller kyssing av en annen person mot dennes vilje. Både forsøk på og medvirkning etter denne bestemmelsen er straffbart. Les mer under seksuelle overgrep.

Kroppsskade og grov kroppsskade, staffeloven § 273 og § 274 Vold av mer alvorlig grad bedømmes etter strl. § 273 som kroppsskade. Reglene om kroppsskade retter seg mot den som skader en annen fysisk. I motsetning til strl. § 271 kreves det at volden har ført til skade av en viss alvorlighetsgrad, for eksempel alvorlige kutt, omfattende blåmerker eller brudd.

Hevelser eller vanlige blåmerker bedømmes normalt som kroppskrenkelse etter strl. § 271.

4. RETTSSYSTEMET

Trusler om straffbare handlinger, jf. straffelovens § 263.

Bestemmelsen om kroppsskade rammer også tilfeller der gjerningspersonen hensetter noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand. Eksempler kan være at offeret slås i svime eller besvimer som følge av kvelertak. Den bevisstløse tilstanden behøver ikke å være fremkalt ved vold. Det er også straffbart å narre noen til å innta medikamenter slik at vedkommende blir bevisstløs. Også det å påføre andre alvorlig psykisk skader regnes som legemsbeskadigelse. Både forsøk på og medvirkning etter denne bestemmelsen er straffbart.

Grov kroppsskade straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om kroppsskaden er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig lyte eller skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet eller sterk smerte, betydelig skade eller død, og for øvrig om den: a) har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall b) er begått mot en forsvarsløs person c) har karakter av mishandling d) er begått av flere i fellesskap e) er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, eller f) er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.

Uaktsom forvoldelse av betydelig skade på kropp eller helse, jf. straffeloven § 280

Den som med ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselsen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Hva som må anses som “alvorlig frykt”, avgjøres på grunnlag av trusselens innhold sett i sammenheng med omstendighetene rundt. Det avgjørende er, i motsetning til strl. § 251, at trusselen objektivt sett er egnet til å fremkalle frykt. Det er ikke avgjørende om fornærmede faktisk har følt frykt eller ikke. Grove trusler reguleres av straffelovens § 264.

Straffbar tvang, straffelovens § 251 Med bot eller fengsel straffes den som ved straffbar eller annen urettmessig adferd eller ved å true med slik adferd tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe. Det avgjørende etter denne bestemmelsen er om den fornærmede faktisk har følt seg truet, i motsetning til strl. § 263. Grov tvang straffes etter straffeloven § 252. Momenter er om handlingen er begått mot en forsvarsløs person, om den er utøvd av flere i fellesskap og om den har karakter av mishandling.

Medvirkning Også medvirkning til kroppskrenkelse, kroppsskade og drap er straffbart.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som uaktsomt volder betydelig skade på en annens kropp eller helse.

Drap jf. straffelovens § 275 Drap, eller medvirkning til drap, straffes etter strl. § 275. Både forsøk og medvirkning er straffbart. Videre er unnlatelse av å anmelde eller på annen måte søke avverget forbrytelse mot strl. § 275 straffbart etter strl. § 196.

Uaktsomt drap, jf. straffelovens § 281 Med fengsel inntil 6 år straffes den som uaktsomt forvolder en annens død.

Trusler/tvang - generelt Trusler, skremmende/plagsom/hensynsløs atferd kan også være straffbart. Trusler kan oppfattes forskjellig avhengig av livssituasjon og alder. Spørsmålet om når en trussel anses som straffbar i lovens forstand, avgjøres derfor i enkelte tilfeller på bakgrunn av hvordan den er blitt oppfattet.

53

4. RETTSSYSTEMET

Seksuelle overgrep mot barn

Avgrensning mellom seksuell omgang, handling og adferd Seksuell omgang

Lovgiver har delt inn seksuelle overgrep i noen sentrale begreper; voldtekt, seksuell omgang, seksuell handling, og seksuell krenkende adferd jf staffelovens kap 26. Inndelingen er ment å reflektere grovheten av et seksuelt overgrep, fra seksuell omgang som det groveste til seksuell adferd som det mildeste. Denne inndelingen ligger til grunn for utformingen av de enkelte straffebud og hvilken kategori en handling plasseres i er avgjørende for strafferammen, foreldelsesfristen og andre spørsmål som retten til bistandsadvokat og oppreisning. I det følgende vil man derfor gi en kortfattet redegjørelse av straffelovens ulike begreper.

Seksuell omgang er en mer alvorlig kategori enn seksuell handling og anses som den groveste form for seksuell forbrytelse. Seksuell omgang er en sekkebestemmelse for ulike handlinger, hvor begrepet samleie er en kvalifisert form for seksuell omgang, men er ikke begrenset til det. Det omfatter også seksuelle handlinger av en viss intensitet, for eksempel beføling av kjønnsorgan, masturbering eller samleielignende forhold. Samleielignende forhold kan eksempelvis være samleiebevegelser mellom en annens lår, mot vedkommendes mage eller seteparti. Suging og slikking av kjønnsorganer inkluderes også. Seksuell omgang med barn under 14 år betegnes etter straffeloven som voldtekt.

Seksuell lavalder Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år. Dette betyr at all seksuell omgang med barn under 16 år som utgangspunktet er straffbart, uansett om barnet samtykker eller selv tar initiativet.

Seksuell omgang med barn som er eldre, det vi si mellom 16 og 18 år, er ikke straffbart i seg selv, men kan være det hvis det for eksempel foreligger misbruk av stilling eller tillitsforhold, eller hvis det skjer ved vold og trusler. Det er også straffbart å ha seksuell omgang med en person under 18 år dersom det skjer mot vederlag, altså prostitusjon.

Straffelovens betegnelser for seksuelle overgrep I redegjørelsen nedenfor vil det kort gjennomgås hva som omfattes av begrepene seksuell omgang, handling og adferd.

Grensen mellom seksuell omgang og seksuell handling kan være vanskelig å stadfeste, og spesielt i saker som omhandler barn. Barn mangler ordforråd til å formidle det som har skjedd, så forholdet mellom barns manglende evne til å forklare seg og de strafferettslige teoriene om hvor grensen skal trekkes er langt fra hverandre. I praksis medfører dette at det ofte vil være umulig å finne ut av hva som egentlig har skjedd. Skal det reises sak, kan en slik tvil av bevismessige grunner, medføre at den mildeste bestemmelsen, seksuell handling, brukes av påtalemyndigheten, selv om det som egentlig har funnet sted er seksuell omgang. Dette er en følge av beviskravene i strafferetten og prinsippet om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Samleie Samleie er en særlig grov form for seksuell omgang. Med samleie menes innføring av penis eller gjenstander i skjedeåpningen eller endetarmsåpningen, og innføring av penis i munn.

Seksuell handling Seksuell handling avgrenses oppad mot seksuell omgang og nedad mot seksuell adferd, sistnevnte se nedenfor. Begrepet omfatter andre former for berøring enn av en annens legeme som har kjønnslig karakter og som i tillegg strider med god sed og skikk. Det er seksuell handling enten berøringen skjer utenpå eller under klærne. Ved berøring under klærne kreves det ikke alltid at kjønnsorganer har vært berørt. I praksis har det å få en annen til å berøre sitt kjønnsorgan blitt ansett som seksuell handling, samt dersom det som følge av handlingen oppnås sædavgang – ved sistnevnte er det ikke seksuell handling alltid betinget av at det skjer fysisk berøring. Dette er straffbart når det skjer med noen som ikke har samtykket til det, eller når det skjer med barn under 16 år.

Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd Seksuelt krenkende eller annen uanstendig avgrenses oppad til seksuell handling, og anses i straffeloven som den minst grove formen for seksuelle forbrytelser.

Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd kan være blotting eller verbale krenkelser som slibrigheter.

Det er også straffbart å forlede barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd i ord eller handling.

Viktig å vite: Barn har automatisk rett til bistandsadvokat såfremt en eller flere av følgende bestemmelser i straffeloven er overtrådt.

Les mer under Bistandsadvokatordningen; Seksuelle overgrep som gir barnet rett til bistandsadvokaten.

54

4. RETTSSYSTEMET

I praksis kan retten også oppnevne bistandsadvokat i situasjoner som har store likhetstrekk med slike lovovertredelser selv om dette ikke fremgår direkte av loven.

Når det gjelder overgrep mot barn blir disse sakene pådømt etter §§ 299 og 302, og ikke etter § 291 selv om det kan ha forekommet både vold, trusler og tvang.

Gir fornærmede rett til bistandsadvokat.

Nærmere om straffelovens bestemmelser om seksuelle overgrep I det følgende gjennomgås de straffebud som omfatter seksuelle overgrep mot barn, i kronologisk rekkefølge.

Den generelle voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291 Straffeloven § 291 første ledd bokstav a, kalles voldtektsbestemmelsen som rammer den som ved vold eller truende adferd skaffer seg seksuell omgang. Offerets kjønn og alder har ingen betydning. Voldtekt er når noen blir tvunget til seksuell omgang. Gjerningspersonen kan ha brukt vold eller oppnådd seksuell omgang ved truende adferd. Hva som skal regnes som “vold” eller “truende adferd” vil avhenge av den konkrete situasjonen, for eksempel fornærmedes alder og forholdet mellom gjerningspersonen og fornærmede. Det må være årsakssammenheng mellom volden eller den truende adferden og den seksuelle omgangen.

Seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen regnes også som voldtekt. Det samme gjelder om gjerningsperson ved vold eller truende adferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv. Når voldtekten regnes som grov reguleres i straffeloven § 293.

Grovt uaktsom voldtekt, jf. straffeloven § 294 Kriminalisering av grovt uaktsom voldtekt innebærer at en person kan domfelles for voldtekt hvis vedkommende burde forstått at offeret ikke samtykket til seksuell omgang. Ved grovt uaktsom voldtekt vil gjerningspersonen derfor kunne straffes selv om han ikke forsto at den seksuelle omgangen var ufrivillig eller at offeret var bevisstløst. Det er tilstrekkelig at han burde ha forstått det.

Strafferammen for uaktsom voldtekt er lavere enn for forsettlig voldtekt.

Hvis overgriper ikke har brukt vold eller på annen måte fremkalt frykt for noens liv eller helse, eller offeret ikke er bevisstløst, er forholdet ikke straffbart som voldtekt, verken forsettlig eller uaktsomt.

Voldtekt av barn under 14 år, jf strl § 299.

Seksuell omgang er som nevnt en betegnelse for den groveste type sedelighetsforbrytelse i straffeloven.

Med fengsel straffes den som har seksuell omgang med barn under 14 år. På samme måte straffes den som får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller foretar en kvalifisert handling med barn under 14 år. Med kvalifisert handling menes de mest alvorlige seksuelle handlingene, som ligger i grenseland mellom seksuell omgang og seksuell handling. Dette vil særlig omfatte berøring av nakne kjønnsorganer.

Forbudet mot seksuell omgang med barn under 14 år er absolutt. Det vil si at det ikke spiller noen rolle om barnet selv skulle ha tatt initiativ til kontakten eller ikke har protestert mot handlingen. Etter lovteksten spiller det heller ingen rolle om gjerningspersonen trodde at barnet var over 14 år.

Straffen kan falle bort dersom de som har hatt den seksuelle omgangen er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Seksuell omgang med barn under 14 år gir det utsatte barnet rett til bistandsadvokat.

Grov voldtekt av barn reguleres av straffeloven § 301, mens § 300 regulerer minstestraffen.

Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, jf. straffeloven §§ 302 og 303 Den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år straffes med fengsel. På samme måte straffes den som får et barn mellom 14 og 16 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Gjerningspersonen må ha utvist aktsomhet med hensyn til fornærmedes alder, det vil si at gjerningspersonen kan frifinnes dersom han hadde grunn til å tro at fornærmede var over 16 år. Vilkåret er at tiltalte ikke på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet, jf straffeloven § 307.

Straffen kan bortfalle hvis de som har hatt den seksuelle omgangen er omtrent jevnbyrdige både i alder og utvikling, jf straffeloven § 308.

Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år gir det utsatte barnet rett til bistandsadvokat.

55

4. RETTSSYSTEMET

Incest, jf. straffeloven § 312 Straffeloven forbyr seksuell omgang mellom nært beslektede.

Slektskapet behøver ikke bygge på ekteskaplige forhold.

Straffeloven § 312 gjelder seksuell omgang (i nedstigende linje) med barn, barnebarn eller oldebarn, dette omfatter også adopterte og bortadopterte etterkommere. På samme måte straffes den som får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Det er straffbart å foreta en seksuell handling med en person dersom vedkommende ikke har samtykket.

Incestbestemmelsen har selvstendig betydning når fornærmede er over 16 år. Den vil ellers bli anvendt sammen med strl. §§ 299 og 302 om seksuell omgang med barn under 14 år eller med barn mellom 14 og 16 år.

Med bot eller fengsel straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år. Tilsvarende straffes den som tvinger eller forleder et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, med mindre forholdet rammes av strengere bestemmelser.

Incest i form av seksuell omgang gir det utsatte barnet rett til bistandsadvokat.

Søskenincest, straffeloven § 313 Med fengsel straffes den som har seksuell omgang med bror eller søster eller får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Søskenincest gir ikke det utsatte barnet rett til bistandsadvokat. Men dersom en av søsknene er under 16 år vil forholdet imidlertid rammes av bestemmelsene om seksuell omgang med mindreårige, jfr. straffeloven §§ 299 og 302, og dermed gi rett til bistandsadvokat.

Seksuell omgang med fosterbarn, stebarn m.m, straffeloven § 314 Det er straffbart å ha seksuell omgang med fosterbarn, stebarn eller annen person under 18 år som står under vedkommendes omsorg, myndighet eller oppsikt. Det er også straffbart å få vedkommende til å utføre handlinger som tilsvarer seksuell omgang med seg selv. Straffeloven oppstiller ingen aldersgrense for når straffbarheten opphører ved seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn og stebarn, annet enn at fornærmede må stå under gjerningspersonens «omsorg, myndighet eller oppsikt». Myndighetsalderen skal ikke være avgjørende.

Avgjørende må være om det fortsatt faktisk – f.eks. pga. økonomisk avhengighet – består et forhold som kan karakteriseres som «omsorg, myndighet eller oppsikt».

Seksuell omgang med fosterbarn, stebarn eller lignende, gir det utsatte barnet rett til bistandsadvokat.

Seksuell handling med barn under 16 år, straffelovens § 304 Med en seksuell handling menes at gjerningsmannen har vært i fysisk kontakt med barnet. Eksempler er berøring eller beføling av kjønnsorganer eller bryster utenpå eller innenfor klærne, les mer under seksuell handling.

Seksuell handling med barn under 16 år gir barnet rett til bistandsadvokat.

56

Seksuell handling uten samtykke, straffelovens § 297, 1. ledd

Handlingen gir ikke fornærmede rett til bistandsadvokat.

Seksuelt krenkende atferd, straffelovens § 305

Møte med barn under 16 år med forsett å begå seksuell omgang eller handling, straffeloven § 306 Det er straffbart å avtale et møte med et barn under 16 år, og med det forsett å begå seksuell omgang eller handling.

Forholdet blir straffbart først når gjerningspersonen kommer til det avtalte møtestedet, eller et sted i nærheten der møtestedet kan iakttas, for å begå misbruket.

Straff kan falle bort dersom de som har avtalt å møtes, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Handlingen gir ikke fornærmede rett til bistandsadvokat.

Overgrepsmateriell , straffelovens § 317 og 311 Både forsettlig og uaktsom overtredelse av § 317 og § 311 er straffbart. Forsøk er også straffbart.

Den generelle pornografiparagrafen er straffeloven § 317. Ifølge § 317 er det straffbart å innføre, utgi, selge eller på annen måte søke å utbre pornografi. Det er videre straffbart å overlate pornografi til personer under 18 år, samt å holde offentlig foredrag eller i standbringe offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold, straffes også.

Fremvisning av overgrepsmateriell mot barn er skilt ut som en egen bestemmelse, § 311. Formålet er å tydeliggjøre at de to formene for pornografi atskiller seg fra hverandre, da kjønnslige skildringer som gjør bruk av barn rammes av andre og strengere straffebud.

I følge straffeloven § 311 straffes den som produserer, utgir, tilbyr, selger, overlater til en annen, gjør tilgjengelig eller på annen måte søker å utbre fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn. På tilsvarende måte straffes den som anskaffer, innfører eller besitter slike fremstillinger eller holder offentlige foredrag eller istandbringer offentlig fremstilling eller utstilling av slike fremstillinger. Det er også straffbart å forlede noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige eller urørlig bilder med seksuelt innhold.

4. RETTSSYSTEMET

Innsatte i anstalt eller institusjon, straffelovens § 296 Med barn menes personer som er eller fremstår som under 18 år. Kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål, anses ikke som pornografi.

Ifølge straffeloven § 311 kan straffen falle bort for den som tar eller besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt samtykke og de to er jevnbyrdige i alder og utvikling.

Viktig å vite: Straffeloven § 311 gir ikke i seg selv rett til bistandsadvokat for dem som eventuelt er avbildet. Retten til bistandsadvokat er avhengig av om barnet har vært utsatt for overgrep som gir rett til å få oppnevnt bistandsadvokat, jfr. straffeprosessloven § 107 a; som for eksempel straffelovens §§ 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312, 314.

Be politiet om veiledning hvis du er usikker på om barnet har rett til bistandsadvokat.

Misbruk av overmaktsforhold og lignende, jf § 295.

Hva som kan regnes som misbruk av overmaktsforhold avhenger av situasjonen. Generelt vil det regnes som misbruk dersom gjerningspersonen på en “utilbørlig” (upassende/ uanstendig) måte utnytter sitt overmaktsforhold til å skaffe seg seksuell omgang med fornærmede.

Begrepet “stilling” skal ikke forstås så snevert som bare å omfatte personer ansatt i ulike yrker, for eksempel som lege eller psykolog, men derimot alle som står i en overordnet posisjon i forhold til fornærmede/offeret, for eksempel som sjelesørger.

Høyesterett har uttalt at «voksne personer som regelmessig deltar i forbindelse med ungdommers fritidsaktiviteter – f.eks. som håndballtrener – kunne omfattes av bestemmelsen». Fra rettspraksis kan det ellers vises til Høyesteretts avgjørelse, hvor en kjørelærer ved misbruk av sin stilling hadde oppnådd seksuell omgang med kvinnelige elever.

Seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen, hos politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt. Det er også ulovlig å få vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller til å ha seksuell omgang med hverandre. Institusjon under barnevernet omfatter alle institusjoner som barnevernet disponerer. Fornærmedes alder er uten betydning. Forbudet omfatter også den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til. Bestemmelsen rammer også rene kjærlighetsforhold.

Gir fornærmede rett til bistandsadvokat.

Kvinnelig omskjæring (Kjønnslemlestelse) I henhold til Straffelovens § 284 og § 285 er det forbudt og straffbart å utføre inngrep i jenters/kvinners kjønnsorganer som skader dette eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av en slik kjønnslemlestelse er likeledes straffbart.

Det fritar ikke for straff at fornærmede har samtykket til inngrepet. Foreldre som kjenner til at inngrepet foretas, men ikke selv har tatt initiativ til det, kan straffes for medvirkning hvis de ikke motsetter seg handlingen. Den som inngrepet foretas på, kan ikke straffes.

Med bot eller fengsel straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehage, barnevernstjenesten, sosialtjenesten, helse og omsorgstjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlater å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Gjelder uten hensyn til taushetsplikten.

Gir fornærmede rett til bistandsadvokat.

Seksuell omgang etter at stillingsforholdet er avsluttet, bedømmes etter andre regler, for eksempel som misbruk av avhengighets- eller tillitsforhold.

“Misbruk av avhengighetsforhold” kan være misbruk av ulike former for personlig avhengighet av gjerningspersonen, som for eksempel økonomisk avhengighet.

“Misbruk av tillitsforhold” kan for eksempel foreligge hvis en person innleder et fortrolig forhold til fornærmede ved lureri eller manipulasjon, og ved misbruk av tillitsforholdet skaffer seg seksuell omgang.

Gir fornærmede rett til bistandsadvokat.

57

4. RETTSSYSTEMET

Straffesak Anmeldelse

Avvergeplikt, straffelovens § 196

Med anmeldelse menes melding til politiet eller påtalemyndigheten om et straffbart forhold.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes ”den” som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.

Før politianmeldelse kan fornærmede ha rett på kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere forhold av betydning for anmeldelsen.

En anmeldelse kan være skriftlig eller muntlig. Er den muntlig skal mottaker skrive den ned, datere den og om mulig få anmelderens underskrift. Det er straffbart ifølge strl. § 222 å inngi falsk anmeldelse. Anmeldelse kan føre til at politiet setter iverk etterforskning når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbare forhold, men saken kan også bli henlagt. Politiet kan iverksette etterforskning uten at det foreligger anmeldelse.

Dersom du ønsker å anmelde det straffbare forholdet, skal du gjøre det til politiet eller påtalemyndigheten, som har plikt til å ta imot anmeldelsen. Ved store politistasjoner er det en egen kriminalavdeling som tar imot anmeldelsen.

Dersom du er i tvil om forholdet er straffbart, vil du få informasjon hos politiet om dette.

Viktig: Ønsker du å anmelde forholdet bør dette, av bevismessige grunner, skje så fort som mulig etter overgrepet. Anmeldelse er dessuten et vilkår for senere å få tilkjent voldsoffererstatning.

Les mer under Økonomi.

På nettstedet politi.no kan du lese mer om hvordan du går frem for å anmelde ett forhold.

Bistandsadvokat Har barnet krav på bistandsadvokat kan advokaten hjelpe deg med å avgjøre om hvorvidt saken bør anmeldes. Advokatens oppgave er å hjelpe deg med å treffe et valg - ikke å velge for deg.

Les mer under Bistandsadvokaten om hvilke forbrytelser som gir rett til bistandsadvokat og om hva som er bistandsadvokatens oppgaver.

Plikt til å anmelde?

I norsk rett er det ingen generell plikt til anmeldelse, men derimot en plikt til å avverge bestemte, alvorlige forbrytelser.

Har du pålitelig kunnskap om at forbrytelser er i gjære, eller at det foreligger fare for gjentakelse av forbrytelser, har du plikt til å gjøre hva som står i din makt for å avverge denne, eller disse forbrytelser. Loven stiller derimot ikke krav om at avvergelsen skal skje ved anmeldelse.

58

Straffebudet retter seg mot unnlatelse av å forsøke å hindre visse alvorlige forbrytelser og deres følger. Eksempelvis strl. § 291 voldtekt, § 295 skaffe seg seksuell omgang ved misbruk av stilling og lignende, § 299 seksuell omgang med barn under 14 år, § 312 incest og §314 seksuell omgang med fosterbarn osv. Avvergingsplikten gjelder også i forhold til vold i nære relasjoner § 282.

Avvergingsplikten forutsetter at det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Terskelen for å melde fra ble senket slik at det ikke lenger er krav om pålitelig kunnskap om lovbruddet. Ved fortsatt forbrytelse kan også kunnskap etter at handlingen er innledet være relevant dersom forbrytelsen ikke er avsluttet. Eksempel på fortsatt forbrytelse kan være når barn er utsatt for eller opplever vold i hjemmet. I relasjon til følgene av forbrytelsen kan plikten oppstå helt til de har opphørt. Handleplikten for en privatperson er ikke så omfattende som den er for en politimann. For privatpersoner er det inntatt reservasjoner, blant annet at en privatperson har ikke avvergingsplikt dersom avverging utsetter ens liv, helse eller velferd for fare. Tilsvarende gjelder hans ”nærmeste”.

Hva skjer hvis jeg anmelder?

Når du anmelder en volds- eller overgrepshandling, vil du bli avhørt av politiet. I avhøret vil du bli bedt om å fortelle med egne ord hva du mener har skjedd. Deretter vil du få særskilte spørsmål, for eksempel om tid og sted for de straffbare handlingene, mulige vitner og om signalement dersom gjerningspersonen er ukjent. Her vil selv de minste og tilsynelatende ubetydelige detaljer kunne få avgjørende betydning. Det er derfor veldig viktig at du tar deg tid til å svare så presist og utfyllende som mulig. Etter at avhøret er over vil du bli bedt om å lese gjennom og skrive under anmeldelsen.

I noen tilfeller rekker politiet å komme til åstedet mens den kriminelle handlingen pågår. Dersom du på dette tidspunkt uttrykker tvil om hvorvidt du vil anmelde forholdet, bør du likevel sikre deg at politiet skriver rapport om hendelsen.

Personen som tar i mot anmeldelsen hos politiet, kan være et viktig vitne. Dette er særlig aktuelt der anmeldelse skjer like etter den kriminelle handlingen har funnet sted.

Viktig å vite: En anmeldelse medfører ikke automatisk at gjerningspersonen får status som siktet. Les mer under Anmeldelsesavhøret om siktelse.

4. RETTSSYSTEMET

Hva er best for barnet?

Sikring av bevis

Når du skal avgjøre om du ønsker å anmelde forholdet, må du ta stilling til hva som er best for barnet. For barnet kan det være avgjørende om det blir tilstrekkelig beskyttet gjennom andre tiltak, for eksempel at omsorgssituasjonen endres, eller gjennom sivil rettssak for å nekte overgriper samvær med barnet. Det er imidlertid viktig å ta stilling til om det er risiko for at overgriperen vil forgripe seg mot andre. Dette kan være en viktig grunn til å anmelde forholdet.

Sikring av bevis vil være en viktig del av politiets etterforskning.

Er det mulig å trekke tilbake en anmeldelse?

Det følger av straffeprosessloven § 62 a første ledd at alle lovbrudd som hovedregel er undergitt ubetinget offentlig påtale.

Det vil si at det ikke lenger er påkrevd med en begjæring fra fornærmede. Påtalemyndigheten kan likevel unnlate å forfølge handlinger med en strafferamme på to år eller lavere, hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale. Et moment kan blant annet være om fornærmede ønsker påtale. På denne måte kan fornærmede fortsatt ha innflytelse på påtalespørsmålet.

Etterforskningen Politiets hovedoppgave er etterforskning. Politiet starter en etterforskning når det, som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter, er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold.

To typer etterforskning Utenrettslig etterforskning; iverksettes og utføres av politiet.

Formålet er å skaffe tilveie opplysninger som kan brukes til å avgjøre om det skal utferdiges tiltale, samtidig som etterforskningen er en forberedelse til en eventuell rettslig behandling av saken. Under etterforskningen kan politiet blant annet foreta avhør og oppta forklaring av mistenkte, vitner og sakkyndige.

Rettslig etterforskning; skjer når påtalemyndigheten begjærer det i form av rettslig avhør, rettslig gransking og oppnevning av sakkyndige. Dette kan være aktuelt blant annet hvis en person nekter å forklare seg for politiet.

Klær kan være svært viktige bevis, for eksempel dersom de er ødelagt som følge av overgrepet. Det er derfor veldig viktig at barnet ikke vasker seg og at klesplagg ikke kastes før de er undersøkt av politiet.

Har barnet skiftet tøy etter overgrepet, er det viktig at hvert plagg barnet hadde på seg pakkes inn hver for seg. Sædflekker og lignende på klær kan holdes intakt hvis tøyet holdes tørt og ikke blir vasket etter overgrepet. Hvis tøyet er fuktig, må det helst legges i papirposer.

Fotografering kan være aktuelt hvis det dreier seg om fysiske skader. Spesielt fargefotografier kan inneholde viktige bevis.

Dersom politiet ikke selv tar initiativ til dette, er det viktig at man ber om at det tas bilder av skadene. Det er som nevnt også viktig at eventuelle bevis på barnets kropp ikke fjernes ved for eksempel vask eller dusj. Fotografering av skader og legeundersøkelse blir oftest foretatt på legevakten. Legen kan også ta vare på klær som kan brukes som bevis i en senere straffesak. Hvis dette ikke skjer, er det viktig at noen gjør oppmerksom på at det må gjøres. Det er også viktig å vite at visse blåmerker og lignende først blir synlige etter et døgns tid.

Sædceller og sædvæsker kan som regel kun påvises inntil 72 timer etter et seksuelt overgrep. Ved legevaktene finnes særskilt utstyr til å sikre bevis i saker som gjelder seksuelle overgrep.

Skriftlig registrering av innleverte eiendeler Det kan være en god ide å be bistandsadvokaten om å sikre at politiet ved beslag av barnets eiendeler til bruk for etterforskningen og bevissikring, lager en uttømmende skriftlig registrering av alle eiendeler som blir innlevert. Be om å få en kvittering.

Politiet er forpliktet til å gjøre dette, jf. straffeprosesslovens § 207, og beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås.

Etterforskningens formål er å skaffe til veie alle opplysninger som trengs for å vurdere spørsmålet om gjerningspersonen er skyldig og hvilken type reaksjon som bør ilegges. Etterforskningen skal være nøytral. Det betyr at den skal skaffe til veie opplysninger som både taler til fordel og til ulempe for den mistenkte gjerningspersonen.

Når etterforskningen er ferdig, er det opp til påtalemyndigheten å avgjøre sakens videre skjebne. Les mer under Påtalemyndigheten.

59

4. RETTSSYSTEMET

Rett til dokumentinnsyn under etterforskningen Fornærmede har rett til innsyn i sakens dokumenter under etterforskningen, jf. strpl. § 93e, dette er en fanebestemmelse om retten til informasjon.

Politi og påtalemyndighet skal av eget initiativ informere fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovebestemt rekkefølge om sakens utvikling og fremdrift, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre grunner gjør det utilrådelig. Andre fornærmede kan også informeres ved behov etter en konkret vurdering. Straffeprosessloven § 93e regulerer bare informasjon som politi og påtalemyndighet skal gi på eget initiativ. Dersom fornærmede eller etterlatte henvender seg til politi eller påtalemyndighet med konkrete spørsmål, bør disse besvares uavhengig av plikten til å gi informasjon etter strpl. § 93e. Politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gis til fornærmede eller etterlatte. Les mer om informasjonsrettigheter under Bistandsadvokaten.

Anmeldelsesavhøret - politiavhør og tilrettelagt avhør Som beskrevet under Straffesak; Hva skjer når jeg anmelder…, vil fornærmede bli avhørt av politiet. For barn vil avhøret gjennomføres som tilrettelagt avhør.

Når den fornærmede er under 18 år, er det ingen klar regel for hvorvidt barnet selv skal utøve sin rett til dokumentinnsyn eller om de foresatte skal utøve denne retten på vegne av barnet. Dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Viktige faktorer vil blant annet være barnets alder, modenhet, sakens art, hvilke typer opplysninger det er snakk om m.v.

Tilrettelagt avhør trer i stedet for politiavhør under etterforskningen og vitneavhør under rettssaken.

Bevisbyrde

Barn under 16 år: Tilrettelagt avhør eller sekvensielle avhør.

Ved avhør av barn under 16 år i saker som omhandler seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, kroppsskade, drap og kjønnslemlestelse skal det benyttes tilrettelagt avhør. Kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år om andre straffbare forhold dersom hensynet til vitnet tilsier det. Det same gjelder for barn mellom 16-18 år i saker etter straffeloven § 312-314 om incest og seksuell omgang med fosterbarn etc.

Er ansvaret for å føre bevis for en påstand, for eksempel om at en tiltalt er skyldig. Hovedprinsippet er at påtalemyndigheten har bevisbyrden i straffesaker, og at tiltalte skal frifinnes dersom det foreligger rimelig tvil. I en rettssak skal en eventuell tvil om et faktisk forhold gå utover den som har bevisbyrden. Det er et strengt beviskrav i straffesaker. Det er ikke tilstrekkelig at det er sannsynlig eller overveiende sannsynlig. Det må være hevet over enhver rimelig tvil at den tiltalte er skyldig, det vil si at all rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode. Politiet må kunne bevise at tiltalte med sikkerhet har begått den straffbare handling. Kort fortalt innebærer dette at dommerne må være sikre i sin sak for å kunne dømme noen i henhold til tiltalen.

Henleggelse på grunn av manglende bevis Dersom politiet under etterforskningen ikke finner tilstrekkelig bevis for å ta ut tiltale eller sette i verk lignende reaksjoner mot gjerningspersonen, som for eksempel overføring til konfliktråd eller påtaleunnlatelse, vil saken henlegges.

Viktig å vite: Henleggelsen betyr ikke nødvendigvis at politiet ikke tror på barnet eller barnets pårørende, men at det ikke har funnet til strekkelig bevis for at overgriperen/gjerningspersonen kan dømmes, da det gjelder særdeles strenge beviskrav i straffesaker.

Be om et møte med politiet for å få forklart hva som ligger til grunn for henleggelsen. Be om å bli informert hvis mistenkte løslates fra varetekt.

60

Husk: Politiet og påtalemyndigheten tar bare stilling til det strafferettslige spørsmålet. En henleggelse utelukker derfor ikke at det kan reises erstatningskrav. Les mer under erstatningskrav. En henleggelse er heller ikke bindende i en eventuell etterfølgende sak om samvær eller daglig omsorg.

Politiavhør og tilrettelagt avhør Ved anmeldelse vil fornærmede bli avhørt av politiet. For barn blir dette gjennomført som tilrettelagt avhør.

Tilrettelagt avhør skal også benyttes overfor særlig sårbare vitner med psykisk utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse.

Gjennomføringen av tilrettelagt avhør: Tilrettelagt avhør tas av en etterforsker under ledelse av en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse. Det er avhørsleder som fastsetter tidspunkt for avhøret. Avhøret skal tas opp på video, eller lydopptak dersom det av hensyn til vitnet ikke lar seg gjøre å ta videoopptak.

Første avhøret foretas som hovedregel uten at mistenkte blir varslet. Men dersom mistenkte allerede er siktet, og det er ubetenkelig av hensyn til barnet og etterforskningen, skal vedkommende likevel varsles. Når avhøret er gjennomført uten varsel, skal påtalemyndigheten så snart som mulig avgjøre om det skal tas ut siktelse. Når siktelse er tatt ut, skal siktede og forsvarer få gjort seg kjent med dokumentene og videoopptaket.

Det er da også adgang å begjære supplerende avhør av barnet.

Avhørsleder kan også bestemme at det skal gjennomføres supplerende avhør for å få saken bedre opplyst, enten av eget initiativ eller om fornærmede eller siktede ber om det.

4. RETTSSYSTEMET

Det er flere personer tilstede under avhøret, herunder bistandsadvokaten til barnet og siktedes forsvarer. I tillegg kan representanter fra Barnehuset, barnevernstjenesten, vitnets verge og andre fra politiet følge avhøret.

Tidsfrister for avhør: Tilrettelagt avhør skal gjennomføres så snart som mulig og innen en uke når det tas avhør etter strpl § 239 første ledd, andre ledd andre punktum eller tredje ledd, og: a) Fornærmede skal avhøres om en handling som skjedde for

mindre enn to uker siden, b) Fornærmede som skal avhøres har gitt en umiddelbar og

fullstendig beretning om forholdet, eller c) Det er grunn til å tro at forklaringen er nødvendig for å

beskytte fornærmede eller vitnet.

Tilrettelagt avhør skal gjennomføres innen to uker når det skal tas avhør etter strpl § 239 første ledd, andre ledd annet punktum eller tredje ledd, og: a) Vitnet er under seks år, eller b) Vitnet er fornærmet i saken.

Ellers skal tilrettelagt avhør gjennomføres innen tre uker. Fristen kan under noen omstendigheter forlenges med en uke. Supplerende avhør skal gjennomføres så raskt som mulig og ikke senere enn en uke etter forrige avhør, med mindre det er nødvendig av hensyn til etterforskningen og det ikke vil være en uforholdsmessig belastning for vitnet.

Alle saker med tilrettelagt avhør skal tas på barnehuset. Unntak kun dersom avhørsleder og barnehuset er enige om at det er barnets beste at avhøret tas et annet sted.

Viktig: Det er fortsatt viktig at de som kommer i kontakt med barna tidlig i saken, snakker med barna. Viktig at informasjonen barna har, innhentes så tidlig som mulig.

Barn er sårbare for påvirkning, men er likevel troverdige vitner.

Man har mange eksempler på hvordan barns særlige evne til å merke seg detaljer og det at de oppfatter ting ut fra sin erfaring og ståsted, har gitt betydningsfull informasjon under etterforskning av saker.

Statens Barnehus Les mer under Hvem kan hjelpe.

Målsettingen ved etableringen av Statens Barnehus er å tilrettelegge en helhetlig ivaretakelse av barn og omsorgsperson, som er uavhengig av utfallet av en eventuell straffesak. Barnehuset skal fungere som et kompetansesenter i saker om vold og overgrep mot barn, samt en samarbeidsarena for flere etaters arbeid i sakene. Barnehus vil også kunne tilby medisinsk undersøkelse av barnet, rådgivning og støtte til barn og omsorgsperson, korttidsterapi og/eller overføring til lokalt hjelpeapparat og tilrettelagt avhør av barn.

Barnehus deltar, og også barnets verge og bistandsadvokat skal gis anledning til å delta. Det arrangeres også et formøte, hvor avhørsleder og de som skal følge avhøret gis anledning til å delta. Etter avhøret arrangeres det et ettermøte, hvor det drøftes om det er behov for at barnet følges opp og ivaretas videre, og hvem som har ansvar for dette.

Vitnet skal som hovedregel orienteres om at det foretas videoog/eller lydopptak. Avhøret må tilpasses vitnets alder, utviklingsnivå og omstendighetene for øvrig. Mens avhøret pågår, kan andre enn den som er tilkalt for å forestå avhøret av vitnet bare stille spørsmål til vitnet gjennom avhørsleder.

For mer informasjon, se Forskrift om avhør av barn og andre særlige sårbare fornærmede og vitner.

Barn over 16 år vil bli avhørt av politiet Barn, både som fornærmet og som vitne generelt, over 16 år avhøres av politiet. Unntak for barn mellom 16 og 18 år som er fornærmet i sak etter §§ 312-314. Ved avhør av barn skal det legges særlig vekt på at avhøret skjer på en hensynsfull måte.

Barn under 18 år har rett til å ha en forelder, en foresatt eller en annen som barnet har tillit til tilstede under avhøret. Det gjelder ikke dersom personen som barnet ønsker å ha med selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det. Er mistenkte i saken en av barnets foreldre eller foresatte, bør det som regel sørges for at det oppnevnes setteverge for å bistå barnet ved avhøret.

Har barnet krav på bistandsadvokat, har denne også rett til å være tilstede for å hjelpe barnet hvis det ønsker det.

Barnet har dessuten krav på å få vite at det har rett til å vente med å forklare seg til advokaten er tilstede. Les mer under Bistandsadvokaten om hvem som har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

Kartlegging av hendelsesforløp Under politiavhøret vil politiet prøve å kartlegge hendelsesforløp og tidspunkt for overgrepet. Det er viktig å fortelle barnet at det skal forklare seg så detaljert som mulig til politiet.

Det kan være en motsetning mellom politiets ønske om å sikre bevis (forklaring så fort som mulig) og hensynet til om barnet føler seg klart til å forklare seg om hendelsesforløpet (la barnet vente med å gi forklaring).

Vitneansvar Vitner er personer som har noe å fortelle som kan belyse hendelsesforløpet, deriblant vil fornærmede anses som vitne i sin egen sak.

Før tilrettelagt avhør avholdes vil det som regel avholdes et samrådsmøte hvor det blir avklart hvordan avhørspersonen skal forholde seg. Avhørsleder, representant fra Statens

61

4. RETTSSYSTEMET

Som vitne har man, i motsetning til siktede, plikt til å fortelle sannheten. Før avhøringen skal vitnet formanes til å forklare den fulle sannhet uten å skjule noe. Han skal videre foreholde vitnene det ansvar som følger med falsk forklaring og forsikring, jf strpl § 128. For barn tilpasses dette barnets alder og utviklingsnivå.

Tiltale, andre påtaleavgjørelser og klage over påtalemyndighetens avgjørelser

Fritak for vitneplikt?

Tiltale

Formaning

Utgangspunktet er at barn har samme vitneplikt som voksne, jf. strpl. § 108, og at de samme unntak for forklaringsplikt gjelder for dem. Nært slektskap med siktede gir i utgangspunktet fritak for vitneplikt, jf. strpl. § 122. Siktedes pårørende skal slippe å komme i en situasjon hvor de må velge mellom å lyve i retten eller bidra til at siktede blir straffet.

Imidlertid er det innført unntak fra fritaksregelen; Strpl § 239 a slår fast at vitner under 15 år som avhøres etter § 239 første ledd, ikke kan fritas for vitneplikt eller forklaringsplikt etter reglene i strpl § 122 og § 123.

Politiets informasjonsplikt etter anmeldelse Innført en fanebestemmelse i strpl. § 93e, les mer om informasjonsrettigheter under Bistandsadvokatordningen Politiet har plikt til å informere fornærmede om sakens gang.

Fornærmede skal underrettes om beslutninger om henleggelse, påtaleunnlatelse og utferdigelse av forelegg samt om gjerningspersonen er varetektsfengslet og eventuelt om ileggelse av besøksforbud.

Fornærmede har dessuten krav på å bli underrettet av påtalemyndigheten når denne har tatt ut tiltale i saken og rett til å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen, jf. straffeprosesslovens § 264 a. Den samme retten har pårørende til barn under 18 år som har omkommet som følge av en straffbar handling.

Når den fornærmede er under 18 år, må de foresatte foreta en konkret avveining i forhold til hvorvidt barnet selv skal utøve sine rettigheter eller om de foresatte skal utøve disse rettighetene på vegne av barnet. Det er ingen klar regel for når barnet selv kan eller bør få utøve sine rettigheter. Vurderingen vil bero på faktorer som barnets alder, hvilke rettigheter det gjelder og hva slags sak det er.

I praksis blir fornærmedes informasjonsrettigheter dessverre ikke alltid oppfylt. Ikke vær redd for å stille spørsmål hvis du føler at du ikke har fått den informasjonen du trenger, eller er usikker på hvilke rettigheter barnet eller barnets pårørende har.

På grunnlag av politiets etterforskning, kan påtalemyndigheten beslutte å ta ut tiltale. Tiltale betyr at saken skal behandles i retten med hovedforhandling.

Hvis påtalemyndigheten bestemmer seg for å ta ut tiltale, betyr det at den mener at tiltalte er skyldig og at bevisene er tilstrekkelige til domfellelse i retten. Men dette betyr ikke at domstolene ikke kan komme til et annet resultat basert på bevisførselen under hovedforhandlingen.

Viktig å vite: Påtalemyndigheten skal opptre objektivt og sørge for at også forhold som taler til fordel for den tiltalte blir tilstrekkelig belyst i saken. Aktor kan derfor ikke bare ivareta den fornærmedes interesser i forbindelse med straffesaken. For mange fornærmede og pårørende kan dette virke støtende, hvis de ikke kjenner til objektivitetskravet som aktor er underlagt.

Hvilken representant fra påtalemyndigheten, for eksempel politijurist eller statsadvokat, som møter som aktor i retten avhenger av hvor grovt lovbruddet er og hvilke straffebud handlingen kommer innunder.

Når det er tatt ut tiltale Når det er tatt ut tiltalte, skal påtalemyndigheten underrette fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge om at det er tatt ut tiltale i saken og at de kan kreve å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen, jf. straffeprosesslovens § 264 a.

Samtidig fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat til å foreslå supplerende bevisførsel om straffekravet. Dersom påtalemyndigheten avslår å føre beviset, kan spørsmålet bringens inn for retten til avgjørelse.

Rett til dokumentinnsyn Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for tredjeperson.

Bistandsadvokaten skal ha kopi av tiltalebeslutningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte. Advokaten skal gis adgang til overfor retten å uttale seg om tidspunkt for hovedforhandlingen i saken.

62

4. RETTSSYSTEMET

Informasjon om rettsmøter og forberedelse til hovedforhandling Fornærmede og etterlatte har i utgangspunktet rett til å være tilstede i alle rettsmøter, også om de går for lukkende dører, med mindre særlige grunner taler mot det. Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte med bistandsadvokat vil bli varslet om rettsmøter under etterforskning gjennom advokaten. Andre fornærmede eller etterlatte vil ikke få informasjon, men politiet og påtalemyndighetens informasjonsplikt innebærer at også etterlatte i lovbestemt rekke følge skal holdes orientert om hva som skjer under etterforskningen. Tilsvarende gjelder for fornærmede uten bistandsadvokat i den utstrekning det er behov for slik informasjon.

Advokaten skal også overfor retten gis anledning til å uttale seg om tidspunkt for hovedforhandlingen i saken før dette fastsettes. Retten underretter deretter bistandsadvokaten om tid og sted for hovedforhandling når dette er fastsatt.

Andre påtaleavgjørelser En sak kan avgjøres på andre måter enn ved tiltale. Påtalemyndigheten kan for eksempel velge å avgjøre saken med påtaleunnlatelse eller det kan være at saken henlegges.

Påtaleunnlatelse Selv om den siktede anses for skyldig, kan påtalemyndigheten beslutte at påtale skal unnlates. En påtaleunnlatelse innebærer en strafferettslig skyldkonstatering og utgjør en selvstendig straffereaksjon som avslutter straffesaken. Påtaleunnlatelse er altså noe annet enn henleggelse. Den siktede kan bringe avgjørelsen inn for retten dersom han eller hun mener seg uskyldig. Den fornærmede kan påklage en beslutning om påtaleunnlatelse til høyere påtalemyndighet.

Det skal gis skriftlig underretning om slik påtaleunnlatelse til en fornærmet som har inngitt anmeldelse, til foreldre eller verger til barn under 18 år som har omkommet som følge av en straffbar handling og til bistandsadvokat for fornærmede eller pårørende der slik advokat er oppnevnt. I underretningen skal det opplyses om at vedtaket kan påklages til overordnet påtalemyndighet og den nærmere prosedyre for fremsettelse av slik klage.

Henleggelse Påtalemyndigheten kan velge å henlegge saken. Dette betyr at etterforskningen innstilles og at saken anses avsluttet.

Henleggelse kan skje på forskjellige grunnlag, for eksempel kan saken henlegges som åpenbart grunnløs, fordi intet straffbart forhold anses bevist eller på grunn av bevisets stilling.

Påtalemyndigheten skal underrette fornærmede som har anmeldt forholdet og fornærmedes bistandsadvokat om slik henleggelse. I underretningen skal det opplyses om at vedtaket kan påklages til overordnet påtalemyndighet og den nærmere prosedyre for fremsettelse av slik klage. Det samme gjelder overfor foreldre eller verger til barn under 18 år som har omkommet som følge av en straffbar handling og til deres bistandsadvokat. Les mer under Bistandsadvokaten; Ved påtaleavgjørelse…

Klage over påtalemyndighetens avgjørelser Muligheter for å klage over påtalemyndighetens vedtak, straffeprosesslovens § 59 a.

Påtalemyndighetens vedtak om henleggelse, påtaleunnlatelse, utferdigelse av forelegg og utferdigelse av tiltalebeslutning kan påklages nærmeste overordnede påtalemyndighet av fornærmede. Fornærmede har også klagerett på beslutning om å nekte om å ta med i straffesaken krav fra fornærmede mot siktede. Fornærmede med bistandsadvokat har også rett til å klage over siktelsens innhold når en sak fremmes som tilståelsessak, det presiseres at klageretten bare gjelder siktelsens innhold, ikke at saken begjæres som tilståelsessak.

Viktig å vite om klagefrist Fristen for å klage over påtalemyndighetens vedtak er tre uker fra underretning om henleggelsen/vedtak kom frem. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått, eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket, men fristen går senest ut tre måneder fra det tidspunktet vedtaket ble truffet.

I praksis skjer det dessverre noen ganger at advokaten/ fornærmede ikke blir underrettet om påtalemyndighetens avgjørelser. Det er derfor viktig at du oppfordrer advokaten til å være særlig oppmerksom på dette. Les mer under Bistandsadvokaten; Ved påtaleavgjørelse…

63

4. RETTSSYSTEMET

Hovedforhandlingen - rettssaken Hovedforhandling er selve rettssaken etter at saksforberedelsen er ferdig. Hovedforhandlingen skal være muntlig og er vanligvis offentlig. Domstolen skal treffe sin avgjørelse på grunnlag av det som kommer frem under hovedforhandlingen.

For nærmere redegjørelse om for hvilke rettigheter fornærmede og etterlatte har under hovedforhandlingen, se under Bistandsadvokaten/Hovedforhandling. Les mer om domstolens sammensetning under Domstolen.

Tidspunkt for hovedforhandling - Utsettelse?

Den tiltalte har rett til fritt valg av forsvarer på ethvert trinn i saken. Retten kan i store og omfattende saker oppnevne flere forsvarer for tiltalte. Rett til å få oppnevnt forsvarer oppstår når en person er å anse som siktet i saken, men også den som bare er mistenkt vil kunne la seg bistå av forsvarer oppnevnt av retten. Dersom den tiltalte velger en forsvarer som har mange oppdrag, kan dette medføre at saken trekker i langdrag. Domstolen kan oppnevne en annen forsvarer enn den som tiltalte ønsker, dersom dennes ønske om forsvarer vil føre til en forsinkelse av betydning for saken.

Hvis man ønsker at rettssaken skal berammes snarest mulig, bør man be bistandsadvokaten om å jobbe aktivt for å hindre utsettelse på grunn av forhold på tiltaltes side.

Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte.

Bistandsadvokat oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede eller etterlatte en bestemt advokat, skal denne i utgangspunktet oppnevnes, da denne retten for så vidt er en parallell til prinsippet om siktedes frie forsvarervalg. Dersom det velges advokat utenfor rettskretsen godtgjør det offentlige i utgangspunktet ikke merutgifter som følge av at det er valgt advokat utenfor rettskretsen, men i spesielle tilfeller kan reise- og oppholdsutgifter og lignende likevel dekkes etter søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet.

Forløp Hovedforhandlingen begynner med at dommeren leser opp tiltalebeslutningen. Retten spør så tiltalte om han eller hun erkjenner seg skyldig. Deretter kommer aktors innledningsforedrag, hvor aktor gjør rede for hvorfor det er tatt ut tiltale og hvilke bevis som vil bli ført. Dette skal bare være en kort og objektiv orientering. Forsvareren holder ikke noe innledningsforedrag, men kan anmode om å få knytte korte bemerkninger til det som aktor har sagt.

Etter aktors innledningsforedrag skal fornærmede med bistandsadvokat forklare seg før tiltalte for at fornærmede skal gis anledning til å være til stede under hovedforhandlingen.

Fornærmede blir ansett som et vitne, og vitner skal ikke overvære hovedforhandlingen før de selv er ferdig med sin forklaring.

64

Deretter kommer tiltaltes forklaring Tiltalte i en straffesak har, i motsetning til vitner, ikke plikt til å avgi sann forklaring. Det er viktig å vite dette da det kan være ubehagelig å skulle lytte til at tiltalte fordreier sannheten eller direkte lyver. Tiltalte har heller ikke plikt til å uttale seg om de forhold som tiltalen mot vedkommende selv gjelder.

Etter tiltaltes forklaring følger bevisførselen som kan bestå av avhøring av vitner, opplesing av dokumenter, avhøring av sakkyndig, åstedsbefaring, eller annen gransking. Retten har ansvar for at saken blir riktig og fullstendig opplyst.

Bistandsadvokaten til fornærmede og etterlatte skal kunne stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, tilsvarende tiltaltes rettigheter.

Til slutt vil aktor og forsvarer holde hver sin prosedyre hvor de legger ned påstand om hvorvidt tiltalte er skyldig eller ikke og hvilken straff som bør utmåles. Tiltalte har mulighet for å få ordet til en sluttreplikk. Det samme gjelder fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat.

Victim impact statement Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat har også anledning til å gi en sammenhengende forklaring om virkningene av den straffbare handlingen. Det er opp til retten å fastsette tidspunktet for denne forklaringen. Se mer nedenfor under Praktiske råd.

For nærmere forklaring av fornærmede og etterlattes rettigheter. Les mer om hovedforhandling under Bistandsadvokaten.

Vitne Hvordan vite om man betraktes som vitne?

Man betraktes som vitne hvis man har mottatt en (individuell) innkalling fra retten ved såkalt forkynning av vitnestevning. Vitnet får en straffesanksjonert plikt til å møte.

Ifølge tvisteloven § 13-3 (2) skal vitner om mulig gis én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhør kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe for vitnet.

Alle har plikt til å forklare seg for retten og barn har derfor normalt også vitneplikt når de blir avhørt rettslig under etterforskningen eller under hovedforhandlingen, men da i form av tilrettelagt avhør.

Vitnegodtgjørelse Vitner har krav på godtgjørelse etter vitnegodtgjørelsesloven.

Vitnegodtgjørelsesloven gjelder det offentliges ansvar for betaling til vitner som møter for retten og andre som gjør tjeneste for domstolene eller påtalemyndigheten. Når ikke annet er

4. RETTSSYSTEMET

Privat straffesak bestemt, gjelder loven både sivile saker og straffesaker.

Reglene gjelder også for vitner og sakkyndige som møter eller på annen måte avgir forklaring for gjenopptakelseskommisjonen og som opptrer under rettsmekling.

Fornærmede som har vært utsatt for en alvorlig integritetskrenkelse og etterlatte har et legitimt behov for å følge hovedforhandlingen utover sin egen forklaring. Av den grunn har denne personkretsen rett til godtgjørelse for tilstedeværelse under hele hovedforhandlingen. jf. Retten til godtgjørelse for etterlatte skal tilkomme alle etterlatte som er nevnt i strpl. § 93a (ektefelle/samboer, myndige barn, foreldre) og i tillegg avdødes søsken og steforeldre, vitnegodtgjørelsesloven § 1.

Foreldre/verge til et barn som er drept som følge av en kriminell handling har krav på godtgjørelse for utgifter i forbindelse med tilstedeværelse i retten.

Ledsagere for vitner, fornærmede og etterlatte i de tilfeller de har behov for ledsager av andre grunner enn legemsfeil, sykdom, alder eller svaklighet, har også rett til godtgjørelse, jf. vitnegodtgjørelsesloven § 6.

Hvem utbetaler vitnegodtgjørelse?

I straffesaker har du krav på skyss- og diettgodtgjørelse, eventuelt med nattillegg, etter satsene i Statens reiseregulativ.

Godtgjøring for bruk av egen bil godtas bare i den utstrekning det er rimeligst for det offentlige, med mindre særlige grunner tilsier at du må bruke egen bil. De gjeldende satser for reise og opphold samt skjema for reiseregning vil du kunne få ved henvendelse til retten. Krav i forbindelse med reisen må du gi til rettens kontor etter oppmøte eller sendes snarest og senest innen en måned etter at reisen er avsluttet. I sivile saker avtales dette med den part som innkallet deg. Les mer om Vitnegodtgjørelse under Bistandsadvokaten; Dersom du har spørsmål, kan du ta kontakt med den part i saken som har ønsket deg som vitne, eller med dennes advokat.

Du kan også ta kontakt direkte med retten. I forbindelse med straffesaker kan du få hjelp og råd både hos politiet og lensmannen. Les mer på domstol.no Enkelte politikretser påtar seg å bistå med det praktiske hvis man for eksempel skal vitne i en rettskrets i en annen del av landet. Noen steder hjelper politiet med å bestille reiser og overnatting samt med å forskuttere disse utgiftene. Men her er det varierende praksis i de ulike delene av landet.

Hvis du er i tvil om hva politiet eller retten kan hjelpe deg med, er det alltid lurt å ringe for å avklare dette på forhånd. Du kan også ta kontakt med det nærmeste Rådgivningskontor for kriminalitetsofre for å høre nærmere om hvilken praksis som benyttes i den rettskretsen du skal vitne i.

Med privat straffesak menes påtale reist av fornærmede i stedet for av påtalemyndigheten. Hvilke straffesaker som kan forfølges ved privat straffesak er hjemlet i strpl. § 402 første ledd. Det fremgår ikke uttrykkelig hvilke krav som kan behandles i privat straffesak bortsett fra krav om straff. Krav som kan fremmes i tillegg til straff er; sivile rettskrav, jf. strpl. § 3, for eksempel erstatning eller oppreisning, inndragning til fordel for den fornærmede og krav om mortifikasjon av en ærekrenkelse.

Krav til fordel for det offentlige kan neppe gjøres gjeldende og krav om særreaksjon kan ikke tas med i private straffesaker.

Forekomsten av private straffesaker er meget lav.

Ubetinget private straffesaker Forekommer når det offentlige unnlater påtale fordi det ikke ansees påkrevet av allmenne hensyn, og fornærmede deretter reiser sak.

Subsidiært private straffesaker, jf. strpl. § 402 nr. 3 Forekommer når fornærmede reiser sak etter at det offentlige av andre grunner har unnlatt å påtale, for eksempel fordi påtalemyndigheten har nektet å etterkomme begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølgning uten at dette har hjemmel i reglene om påtaleunnlatelse i strpl. §§ 69 – 70. Det er en uensartet gruppe straffbare handlinger som omfattes av bestemmelsen. Man kan si at gruppen omfatter alle straffebud som faller utenfor strpl. § 402 nr. 1 og 2.

Påtaleunnlatelse Er det meddelt påtaleunnlatelse for forholdet kan privat straffesak ikke reises. Har påtalemyndigheten reist sak, stenger dette for separat forfølgning fra den private fornærmedes side, men fornærmede kan i disse tilfellene slutte seg til påtalemyndighetens forfølgning, jf. strpl. § 404.

Dette tilsier at den fornærmede har mulighet til å reise privat straffesak dersom påtalemyndigheten ikke ønsker å forfølge forholdet, for eksempel hvis saken er henlagt. Straffeprosessloven § 402 nr. 3.

I en privat straffesak vil fornærmede ha samme rolle som påtalemyndigheten ellers har. Den fornærmede vil kunne avhøre vitner, prosedere og nedlegge påstand. I praksis reiser fornærmede meget sjeldent privat straffesak.

Viktig Private straffesaker gir ikke rett til bistandsadvokat. I tillegg kan man risikere å bli ansvarlig for den tiltalte/saksøktes saksomkostninger dersom man ikke vinner frem med sin påstand.

Tilståelsessaker Les mer under Bistandsadvokatordningen; Saker som avgjøres ved tilståelsesdom…

65

4. RETTSSYSTEMET

Erstatningskrav, betingelser og utmåling Generelt Det fornærmede barnet og/eller pårørende kan kreve erstatning fra gjerningspersonen for skader eller tap som følge av den straffbare handlingen, og få kravet behandlet i forbindelse med straffesaken. Ved personskade vil det kunne kreves erstatning for lidt økonomisk tap, tap i fremtidig inntekt, påførte utgifter, fremtidige utgifter, oppreisning og menerstatning.

Første gang det fornærmede barnet blir avhørt, skal politiet opplyse om muligheten for å reise erstatningskrav mot siktede.

Hvis ikke dette skjer, bør du be om å bli informert om vilkårene for erstatning. Den straffbare handlingen kan også ha medført skade på vedkommendes eiendom. Les mer under Utmåling av erstatning…

Viktig å vite: Det er et krav for å få tilkjent voldsoffererstatning at erstatningskravet er forsøkt tatt med i forbindelse med straffesaken.

Les mer under Økonomi/voldsoffererstatning...

Erstatningskrav er et såkalt sivilt rettskrav som er regulert i straffeprosessloven § 3, og som i utgangspunktet omfatter alle krav som ikke gjelder straff eller strafferettslige reaksjoner. I tillegg til erstatningskrav kan det også fremmes krav om fradømmelse av arverett etter arveloven. I det følgende når det blir brukt sivile krav, menes erstatningskrav.

Det går et hovedskille mellom straffesaker og sivile krav. Det er forskjellige hensyn som preger utformingen av de to prosessformene. I saker om straff står rettssikkerhetsgarantier sentralt, da straffesaken danner grunnlaget for å iverksette samfunnets mest alvorlige reaksjon - straff. I sivile saker har prosessen som hovedregel mer karakter av tvisteløsning mellom to parter som selv bærer ansvaret for sine interesser og krav.

Når erstatningskravet fremmes i straffesaken er det en forutsetning at kravet følger saksbehandlingsreglene for straffesaker. Det innebærer at dersom straffesaken må avvises eller av andre grunner ikke behandles, vil det erstatningskravet heller ikke kunne behandles.

Videre er en forutsetning for behandling sammen med straffesaken at kravet springer ut av samme handling som den straffesaken gjelder.

Presisering av kapittelet om erstatning For å oppnå best oversikt over reglene, vil fremstillingen følge ethvert trinn i saksgangen fra anmeldelse til rettskraftig dom.

Det gjelder blant annet ansvarsfordeling mellom påtalemyndighet og bistandsadvokat, forberedelse av det sivile kravet, rettens plikt til å pådømme sivile krav og regler om ny prøving av sivile krav ved anke.

66

Erstatningskrav fremmet som en del av straffesaken Begrepsavklaring Den som har lidt skade kalles skadelidte i forhold til erstatningskravet og “fornærmede” i forhold til straffesaken. Gjerningspersonen kalles “skadevolder” i forhold til erstatningskravet og tiltalte i forhold til straffesaken. Den skadelidte i forhold til et erstatningskrav kan være en annen enn den som ble direkte rammet av den straffbare handlingen. Foreldre kan for eksempel kreve erstatning for utgifter i forbindelse med vold eller overgrep mot deres barn.

Ikke vilkår for erstatning at et straffebud er overtrådt.

Det er ikke et vilkår for å kreve erstatning at et straffebud er overtrådt. Også skadevoldende handlinger som ikke er straffbare kan gi grunnlag for et erstatningskrav.

To muligheter for å fremme erstatningskrav Bistandsadvokatens plikt til å fremme fornærmedes/etterlattes sivile krav, jf. strpl. § 428.

I saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, skal det sivile kravet alltid fremmes av bistandsadvokaten, jf. strpl. § 428, noe som innebærer at fornærmede ikke kan be påtalemyndigheten om å fremme kravet etter strpl. § 427. Dette vil bidra til en klarere ansvarsfordeling mellom bistandsadvokat og påtalemyndigheten, noe som vil føre til bedre forutberegnelighet og behandling av kravet. I disse sakene har bistandsadvokaten ansvaret for å fremme kravet, noe som er en naturlig del av oppdraget som bistandsadvokat. Fornærmede i slike saker vil alltid få formell partsstatus knyttet til det sivile kravet. Imidlertid oppstår fornærmedes adgang til å fremme kravet etter strpl. § 428 og vedkommendes partsrettigheter først når det er bestemt at hovedforhandling blir holdt.

Påtalemyndighetens plikt til å fremme fornærmedes krav, jf. strpl. § 427 Påtalemyndighet kan i utgangspunktet ikke nekte å fremme krav av hensyn til retten, som tidligere. Imidlertid har påtalemyndigheten fremdeles mulighet til å nekte kravet fremmet av hensyn til egen arbeidsbyrde. Av den grunn ble tidligere praksis at fornærmede har klagerett lovfestet i strpl. § 59a første ledd første punktum nr. 6, jf. strpl. § 427 annet ledd siste punktum.

Anmeldelses- og etterforskningsstadiet Ved første gangs avhør skal fornærmede spørres om de har krav som de ønsker at påtalemyndigheten skal ta med i saken, jf. strpl. § 236 annet punktum. Det er viktig at fornærmede gis tidlig og god informasjon om muligheten til å fremme det sivile kravet og fremgangsmåten.

4. RETTSSYSTEMET

Påtalemyndigheten kan begjære oppnevnt sakkyndige ”til bruk for etterforskningen”, jf. strpl. § 237 første ledd. Dette gjøres særlig når opplysninger i saken tyder på at fornærmede er påført psykiske eller fysiske helseskader som kan bli langvarig, og at dette kan ha betydning for valg av straffebestemmelse eller straffeutmålingen.

Hvis nytt rettsmøte ikke berammes, er det partene som må ta initiativ til dette innen den frist som er fastsatt av retten.

Etter fristens utløp må retten kunne beramme rettsmøte. Er det ikke satt frist og intet skjer, må saken kunne heves etter to år, jf. tvisteloven § 16-19 som bør kunne gis tilsvarende anvendelse.

Fornærmede kan selv begjære oppnevnt sakkyndig dersom det er ”nødvendig” for å avgjøre fornærmedes krav etter strpl. § 3. Nødvendighetskravet innebærer at sakkyndige vanligvis bare oppnevnes dersom det er grunn til å anta at fornærmede her påført helseskade som kan gi grunnlag for erstatning for fremtidige inntektstap, fremtidige utgifter eller menerstatning, jf. strpl. § 237 annet ledd. Et rent oppreisningskrav bør vanligvis ikke gi grunnlag for oppnevnelse av sakkyndige.

Ved den utsatte forhandlingen kommer de samme regler til anvendelse, som om kravet var blitt behandlet parallelt med straffekravet. Kravet behandles av samme rett. Hvis kravet ble fremmet av påtalemyndigheten, bør den ha plikt til å opptre på vegne av berettigede.

Forberedelse til hovedforhandling – tidspunkt for å fremsette krav Påtalemyndigheten skal i tiltalebeslutningen opplyse om den gjør gjeldende erstatningskrav på vegne av fornærmede, og så langt som mulig angi kravets størrelse for å sikre en bedre forberedelse av kravet, jf. strpl. § 252 tredje ledd, jf. § 428 tredje ledd.

Straffeprosessloven § 264b gjelder forberedelse av sivile krav etter strpl. § 3. Bestemmelsens første ledd gjelder krav som fremmes av påtalemyndigheten, jf. strpl. § 427. Påtalemyndigheten skal når den fremmer krav for fornærmede, samtidig med underrettelsen om tiltale fastsette en frist for fornærmede til å be om endringer i angivelsen av kravet. Etter annet ledd skal påtalemyndigheten, for fornærmede med bistandsadvokat som ønsker å fremme krav etter strpl. § 428, fastsette en frist for å fremsette slikt krav for retten. Fornærmede må informeres om at kravet skal sendes til retten og hvilke andre opplysninger som må gis; kravets størrelse, dets faktiske og rettslige grunnlag og hvilke bevis som vil bli ført.

Fristen for både første og annet ledd bør være to uker.

Imidlertid er ikke denne fristen endelig (preklusiv), da det må være anledning til også etter fristene som er satt å endre kravet eller sette frem nye krav som kan skyldes skadevirkninger som oppstår på et senere tidspunkt.

Rettens plikt til å pådømme kravet

Risiko for falske opplysninger om tiltaltes inntekt Tiltalte vil i retten bli bedt om å opplyse inntektsgrunnlag og formue. I motsetning til vitner har tiltalte ikke plikt til å snakke sant.

Man kan derfor risikere at tiltalte under hovedforhandlingen oppgir falske opplysninger med hensyn til inntekt. Både av hensyn til eventuelt bot, saksomkostninger og erstatningsansvar vil det lønne seg for tiltalte å oppgi lav inntekt og ingen formue. Det er derfor viktig at bistandsadvokaten er spesielt oppmerksom under denne sekvensen i hovedforhandlingen.

Der hvor hovedforhandlingen går over flere dager, kan advokaten også be forsvareren fremskaffe dokumentasjon, for eksempel siste selvangivelse og lønnsslipp.

Underretning av dommen Retten kan meddele dommen til fornærmede og bistandsadvokat i alle saker der den har avgjort sivile krav, etter strpl. § 3, jf. strpl. § 43 fjerde ledd. Også etterlatte som har krevd erstatning vil i denne sammenheng bli omfattet av begrepet «fornærmede». Fornærmede eller etterlatte som ikke har bistandsadvokat, og som ikke fremmer sivile krav, vil ikke ha krav på slik underretning. Se nærmere om Informasjonsrettigheter under Bistandsadvokaten.

Fornærmede og etterlatte bør gjøres kjent med adgangen til å begjære ny behandling av kravet i forbindelse med eventuell anke i straffesaken og fremgangsmåten for slik begjæring.

Videre bør fornærmede gjøres kjent med reglene om anke etter tvistelovens regler og adgangen til fortsatt behandling av kravet dersom en anke i straffesaken ikke blir fremmet.

Retten har i utgangspunktet plikt til å pådømme krav som fremmes av påtalemyndigheten, jf. strpl. § 427 og krav som fremmes av fornærmede, jf. strpl. § 428. Imidlertid har retten i alle tilfeller anledning til å utsette behandlingen av kravet til straffesaken er pådømt, jf. strpl. § 431. Utsettelse kan være påkrevet hvor det sivile krav er forholdsvis komplisert og gjør det nødvendig å trekke inn forhold som ikke er av betydning for straffekravet. Det kan f.eks. være behov for sakkyndige til å vurdere skadelidtes ervervsmuligheter for fremtiden. Bestemmelsen kan også være praktisk der fornærmede først fremmer kravet under hovedforhandlingen. Retten kan også velge å gi dom for den del av kravet som den finner godtgjort, jf. strpl. § 432.

67

4. RETTSSYSTEMET

Sivile krav ved anke i straffesaken Det er innført regler om frister og fremgangsmåte for å sikre økt forutberegnelighet og bedre forberedelse for kravet i ankeomgangen, for både fornærmede og siktede. Reglene fremgår både i reglene om anke kap. 23 og reglene om sivile krav, kap. 29.

Hvis påtalemyndighetens eller domfeltes anke i straffesaken henvises til behandling skal henvisningsavgjørelsen forkynnes for den som har fått sivile krav pådømt i den ankede avgjørelsen, jf. strpl. § 325 annet ledd. Den fornærmede skal samtidig gis en frist til å begjære ny behandling av sivile krav, eventuelt imøtegå siktedes begjæring om ny behandling. Fristen er ikke absolutt (preklusiv), imidlertid bør fornærmede og påtalemyndigheten fremsette kravet så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.

Dersom siktede anker, må siktede samtidig med anke i straffesaken angi om det begjæres ny behandling av det sivile kravet som ble pådømt sammen med straffesaken. Denne fristen er absolutt, (preklusiv), det vil si at siktede ikke kan fremsette slik begjæring på et senere tidspunkt.

Dersom påtalemyndigheten har anket i straffesaken, gis siktede en frist tilsvarende fristen for å motanke, for å begjære ny behandling av det sivile kravet. Fristen er absolutt.

Formkrav til begjæringen om ny behandling av sivile krav, strpl. § 314 tredje ledd Formkravene er uavhengig av om det er siktede, påtalemyndigheten eller fornærmede som setter frem slik begjæring. Begjæring om ny behandling av krav som nevnt i § 3 skal angi om den gjelder hele avgjørelsen, det resultat som kreves, de feil som gjøres gjeldende, den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil og de bevis som vil bli ført.

Etter disse bestemmelsene vil en anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ikke kunne forstås slik at den omfatter en begjæring om ny prøving av det sivile kravet.

Retten har derfor et særlig ansvar for å påse at fremsatte begjæringer om overprøving av sivile krav tilfredsstiller lovens krav. I ”fullstendige anke” i straffesaker kan det være nødvendig å undersøke om det også bes om ny behandling av et sivilt krav.

Adgang til å fremsette nye krav for ankeinstansen, strpl. § 434 femte ledd Det kan være særlige grunner som gjør at kravet ikke blir fremsatt i første instans, som for eksempel at fornærmede er sterkt traumatisert eller at en skade først har blitt slått fast seg på et senere tidspunkt.

Dersom fornærmede begjærer behandling av et nytt krav for ankeinstansen, må begjæringen angi kravets størrelse, dets faktiske og rettslige grunnlag, samt hvilke bevis som vil bli

68

ført, jf. strpl. § 264b annet ledd tredje punktum. Retten sender kopi av kravet til tiltalte og fastsetter en frist for tilsvar. Etter at siktede har inngitt tilsvar eller fristen er utløpt, tar retten stilling til om begjæringen skal etterkommes, jf. strpl. § 434 første ledd. Retten må også vurdere om den skal benytte adgangen til å nekte kravet fremmet fordi det åpenbart er mer hensiktsmessig å behandle det i sivilprosessens former, jf. strpl. § 428 siste ledd.

Fortsatt behandling etter tvistelovens regler Anken over det sivile kravet vil ikke bli behandlet dersom anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikke henvises til ankeforhandling, jf. strpl. § 434 siste ledd. Retten skal sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har fått pådømt krav etter § 3. Partene skal samtidig orienteres om; adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler, at fornærmede må gi melding til retten innen en måned etter at avgjørelsen ble forkynt om krav om fortsatt behandling av det sivile kravet. Om slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Ansvarsgrunnlaget for et erstatningskrav reguleres av erstatningsretten - ikke strafferetten. De erstatningsrettslige reglene vil altså være de samme enten kravet fremmes i sivil sak eller i forbindelse med straffesaken.

Sivil anke Den som har fått prøvd et sivilt krav i forbindelse med en straffesak, kan anke særskilt over det sivile kravet etter sivilprosessens regler, jf. strpl. § 435. Det fremgår av strpl. § 107e at en slik anke etter tvistelovens regler hører under bistandsadvokatens oppgaver. I saker hvor det ikke er oppnevnt bistandsadvokat vil de være de alminnelige reglene i rettshjelpsloven som avgjør om fri rettshjelp skal gis. Les mer under Fri rettshjel.

Sivile krav i tilståelsessaker Sivile krav kan pådømmes i tilståelsessaker bare dersom retten finner kravet ”utvilsomt”, jf. strpl. § 432 annet ledd.

Dette innebærer at det her stilles de samme krav til bevis som for straffesaker, og beviskravet er følgelig strengere enn ved behandling av sivile rettskrav i tingrett og lagmannsrett. Hvis den som fremmer kravet ikke møter i retten og siktede påstår at kravet er betalt eller falt bort, vil kravet normalt ikke være utvilsomt. Det innebærer at kravet ikke vil bli tatt med i tilståelsessaken. Imidlertid er mulighet til å utsette forhandlingene av det sivile kravet etter strl. § 431 eller til delvis pådømmelse av kravet, jf. strpl. § 432 fjerde ledd.

4. RETTSSYSTEMET

Erstatning Erstatningsansvar krever at tre vilkår er oppfylt:

Ansvarsgrunnlag Skadevolderen skal kunne stilles til ansvar for sin handling, det vil si at skadevolderen har utført handlingen forsettlig eller vært uaktsom. Man blir ikke erstatningsansvarlig for rene uhell.

En sinnssyk, psykisk utviklingshemmet eller bevisstløs person er også erstatningspliktig for skade vedkommende volder, hvis det er rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers. Har skadevolderen selvforskyldt brakt seg i en forbigående tilstand som nevnt, eksempelvis rus, er vedkommende ansvarlig på alminnelig grunnlag.

Årsakssammenheng Det må være årsakssammenheng mellom overgriperens handling og skaden. Dette betyr at det må være en forbindelse mellom handlingen og skaden. Skaden må ikke skyldes andre forhold. I tillegg til kravet om årsakssammenheng, har rettspraksis lagt til grunn at årsakssammenhengen må fremstå som “påregnelig” for skadevolder. Det sistnevnte vilkåret innebærer at skadevolder ikke vil være ansvarlig for et hvert perifert tap som måtte skyldes hans erstatningsbetingede handling.

Tap Det må være lidt et økonomisk tap som kan dokumenteres.

Erstatningen skal i utgangspunktet stille den skadelidte i samme økonomiske situasjon som om skaden ikke hadde skjedd.

Utmåling av erstatning

For pårørende til barn kan lønnstrekk som skyldes fravær fra arbeid på grunn av saken, herunder deltakelse under rettssaken, tas med i kravet. Lønnstrekkskravet må dokumenteres.

Dersom skaden for eksempel fører til at barnets foreldre blir hjemmeværende i lengre tid enn planlagt, må denne forlengelsen beregnes som en del av tapet.

Inntektstap er normalt ikke noe tema for barn under 18 år, men hvis en feriejobb eller jobb ved siden av skolen ikke kan gjennomføres på grunn av skaden, kan dette tapet erstattes.

Tap i fremtidig inntekt (fremtidig ervervstap) Det er vedtatt store endringer knyttet til erstatning til barn, herunder endringer som hever alderen fra 16 år til 19 år, og betydelige endringer knyttet til menerstatning og fremtidig inntektstap i skadeerstatningsloven § 3-2a.

For voksne skadelidte, herunder foreldre til barn som er utsatt for en straffbar handling, utmåles erstatningen ut fra hvilken økonomisk situasjon skadelidte ville ha vært i hvis skaden ikke var inntruffet. Erstatningen skal tilsvare forskjellen mellom den økonomiske situasjonen skadelidte kommer i på grunn av skaden og den situasjonen vedkommende ville ha vært i dersom skaden ikke hadde skjedd.

Påførte utgifter/fremtidige utgifter Det kan gis erstatning for dokumenterte påløpte eller fremtidige utgifter til lege, sykehus, transport, medisin, hjelpemidler og pleie.

Menerstatning, jf. skl. § 3-2 Menerstatning er erstatning for “varig og betydelig skade” som ikke er av økonomisk art. Menerstatning skal gi kompensasjon for redusert livsutfoldelse. Det vil si at erstatningen beregnes ut fra menets medisinske art og størrelse og dets betydning for personlig livsutfoldelse.

Erstatningsutmålingen er regulert i skadeserstatningsloven (skl.). Voldoffererstatning, se under Økonomi

For barn under 16 år utmåles en standardisert menerstatning.

Personskade, jf. skl. § 3-1

Menerstatning til voksne

Ved personskade vil det kunne kreves erstatning for lidt økonomisk tap, tap i fremtidig inntekt (erverv), påførte utgifter, fremtidige utgifter, menerstatning og oppreisning.

For voksne er det et krav for å få tilkjent menerstatning at skaden er av varig medisinsk art og at det varige men er fastsatt til å være over 15 %.

Inntektstap

Oppreisning

Krav om erstatning for inntektstap kan fremmes hvis skadelidte har tap som overstiger det arbeidsgiver og syketrygd dekker. Syketrygden skal i utgangspunktet tilsvare den gjennomsnittlige inntekten fornærmede har hos arbeidsgiver.

Dersom fornærmede har vært sykemeldt i ett år vil vedkommende bli overført til rehabilitering som ikke har samme dekningsgrad som syketrygd, og erstatning for inntektstap vil da bli relevant. Les mer under økonomi eller på nav.no

Oppreisning kan tilkjennes uavhengig av om skadelidte får annen type erstatning og er en symbolsk kompensasjon for skader og smerte av ikke-økonomisk art. Oppreisningen utmåles etter rettens skjønn og skal fastsettes til en slik engangssum som retten finner rimelig. Momenter i denne vurderingen vil være den utviste skyld og partenes økonomi. Ved utmåling av oppreisning for alvorlige overgrep skal imidlertid hensynet til skadevolderens betalingsevne komme i bakgrunnen. I saker

69

4. RETTSSYSTEMET

Hvis gjerningspersonen er en “dårlig betaler” Sikkerhet i siktedes formue? om seksuelle overgrep mot barn skal det ved utmålingen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Det er et krav for å få oppreisning at skaden er skjedd ved forsett eller ved grov uaktsomhet. (Skade forvoldt ved simpel uaktsomhet dekkes ikke.) Be bistandsadvokaten om å forklare utmålingspraksis i lignende saker.

Oppreisning kan normalt bare tilkjennes den fornærmede selv, men i saker der fornærmede er drept, kan også avdødes ektefelle, samboer, barn og foreldre få oppreisning.

Viktig å vite: I forbindelse med krav om menerstatning og/eller oppreisning er det meget viktig at det er innhentet dokumentasjon fra eventuelt psykolog/psykiater eller lignende om barnets og/ eller pårørendes situasjon før rettssaken begynner.

Forskjellige beviskrav for straff og erstatning Som nevnt ovenfor er kravene til bevisenes styrke strengere for straff enn for erstatning. Ved straffeavgjørelser er det avgjørende at dommerne finner at det ikke er rimelig tvil om at tiltalte er skyldig (“all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode”).

Beviskravene for å få erstatning er som utgangspunkt bare vanlig sannsynlighetsovervekt. Det vil si at dommeren finner at bevisene er tilstrekkelige til å vise at det er mest sannsynlig at den antatte skadevolderen påførte skaden.

Erstatning hvis tiltalte frifinnes for straff?

Det er som nevnt ovenfor mulig å reise krav om erstatning selv om den antatte gjerningspersonen blir frifunnet for straff i en ren straffesak og kravet om erstatning ikke er medtatt i denne straffesaken. Også når kravet behandles sammen med straffesaken, kan resultatet bli at gjerningspersonen fritas for straff, men dømmes til å betale erstatning.

I slike saker er det i rettspraksis stillet som krav at det ikke bare skal være mest sannsynlig at den antatte skadevolderen utførte handlingen, men at det må være “ klar sannsynlighetsovervekt”.

70

Muligheten for å kunne bli pålagt et økonomisk ansvar skaper fare for at gjerningspersonen før eller etter at ansvaret er rettslig fastslått, vil prøve å bruke eller skjule eventuell formue.

Hvis det er viktig for deg å unngå dette, bør du på et tidlig tidspunkt be bistandsadvokaten om å sikre at et eventuelt erstatningskrav får sikkerhet i siktedes formue.

Heftelse i gjerningspersonens formue Retten kan beslutte at det skal tas sikkerhet i visse bestemte formuesgjenstander hos gjerningspersonen til dekning av pengeansvar.

Det er ikke en rutinesak å oppnå dette. Retten skal komme frem til at det er meget sannsynlig (sannsynlighetsoververkt for) at siktede vil unndra seg pengeansvaret.

Erstatning til fornærmede/pårørende og etterlatte i saker hvor det er falt dom, men tiltalte ikke har midler til å betale erstatningen Erstatning og andre pengekrav tilkjent fornærmede eller andre skadelidte i en offentlig straffesak, innkreves av Statens Innkrevingssentral, hvis den berettigede ønsker det. Når dommen er rettskraftig, blir den automatisk sendt til Statens Innkrevingssentral. Innkrevingssentralen skriver til fornærmede og spør om vedkommende ønsker at innkrevingssentralen skal inndrive kravet på vegne av fornærmede. Ønskes dette må man underskrive og returnere brevet til Statens Innkrevingssentral.

Les mer om Statens Innkrevingssentral på www.sismo.no, tlf. 75 14 90 00 Viktig å vite: Det kan gå flere år før et erstatningskrav inndrives. Så lenge gjerningspersonen sitter i fengsel/forvaring og ikke er formuende, har innkrevingssentralen ingen muligheter for å inndrive kravet. I mange saker hvor gjerningspersonen er dømt til å betale erstatning, får de fornærmede, eller pårørende aldri utbetalt de beløpene de er blitt tilkjent i retten, fordi den ikke dømte har, eller får midler.

Har man i mellomtiden fått tilkjent voldsoffererstatning fra staten, trekkes dette beløpet fra det beløpet man selv kan inndrive hos gjerningspersonen.

4. RETTSSYSTEMET

Ankemuligheter For mer utfyllende informasjon om anke. Les mer under bistandsadvokaten og erstatningskrav…

Fornærmede, fornærmedes pårørende, eller etterlatte har ikke rett til å anke rettens avgjørelser som gjelder straffesaken. Dette kan bare påtalemyndigheten og den tiltalte gjøre.

Dersom straffesaken blir anket, kan den fornærmede/ skadelidte også kreve ny prøving av erstatningskravet i forbindelse med straffesaken. Den fornærmede kan også anke særskilt over avgjørelsen av erstatningskravet. Saken behandles da videre som en sivil sak etter tvistemålslovens regler.

Det er bare fornærmede (representert ved barnets advokat) som kan fremme en slik særskilt anke over erstatningskravet.

Påtalemyndigheten kan ikke gjøre det for fornærmede/barnet.

Ankefrist Fristen for anke er to uker fra den dagen dommen er avsagt, eller fra det tidspunkt den ankeberettigde har mottatt informasjon om dommen. Fristen utvides ikke hvis den ankeberettigede selv er skyld i ikke å ha mottatt informasjon om dommen. Dersom erstatningskravet behandles etter tvistemålslovens regler, (det vil si ikke i sammenheng med straffesaken) er ankefristen en måned.

Rettskraft Med rettskraft menes at dommen er endelig og at de reaksjoner den gir anvisning på trer i kraft, for eksempel at domfelte er forpliktet til å betale et erstatningsbeløp eller at vedkommende skal settes inn til soning. En dom er rettskraftig når den er vedtatt av partene eller fristen for anke er utløpt.

Er anke erklært, blir dommen først rettskraftig når saken er endelig avgjort i høyere instans. I straffesaker kan dette bety at den antatte gjerningspersonen kan bli løslatt inntil saken er blitt behandlet i andre instans, hvis retten ikke finner grunn for varetektsfengsling.

Foreldelsesregler Straffekrav At et forhold er foreldet betyr at det ikke lenger kan straffes.

Foreldelsesfristene er knyttet til strafferammen i den enkelte straffebestemmelsen. Fristene for foreldelse følger dermed forbrytelsens grovhet.

Det er maksimumsstraffen i vedkommende straffebud som er avgjørende for fristens lengde og ikke den straffen som kan forventes i det konkrete tilfelle. De groveste kriminelle handlingene har også lengst foreldelsestid. Fristen for foreldelse regnes fra den dagen det straffbare forhold er opphørt.

Fristen for foreldelse, jf. straffeloven § 86 er; • 2 år når den høyeste lovbestemte straff er bøter eller fengsel inntil 1 år • 5 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 3 år • 10 år når den høyeste lovbestemte straff er fengsel inntil 10 år • 15 år når tidsbestemt straff inntil 15 år kan idømmes • 25 år når fengsel inntil 21 år kan idømmes Straffansvar for drap, voldtekt, voldtekt av barn og seksuell omgang med barn under 16 år (§§275, 291, 299, 302) foreldes ikke.

For at saken aldri skal foreldes, må handlingen være fullbyrdet, jf strl § 91.

I noen tilfeller begynner foreldelsesfristen likevel ikke å løpe før barnet fyller 18 år. Dette gjelder ift bestemte lovbestemmelser, blant annet § 282 vold i nære relasjoner, § 299 voldtekt av barn under 14 år, § 302 seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

Dersom et overgrep rammes av flere av straffelovens bestemmelser, skal den lengste foreldelsesfristen legges til grunn.

Foreldelsesfristen avbrytes når overgriper får status som siktet i saken. På denne måten unngås at en sak blir foreldet på grunn av at politiet bruker lang tid på å etterforske. Fristen begynner imidlertid å løpe igjen fra det tidspunkt saken eventuelt blir henlagt.

Foreldelse av erstatningskrav Hovedregelen er at krav på erstatning foreldes etter tre år fra den dag skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om saken og den ansvarlige. Kravet forfaller uansett senest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Lovgiver har oppstilt enkelte unntak fra denne hovedregelen, og du bør derfor be bistandsadvokaten din om å redegjøre for disse unntakene hvor dette kan være aktuelt.

For sammenhengens skyld nevnes det at et av unntakene knytter seg til fysiske og/eller psykiske personskader som er påført mindreårige. Dette kan være relevant hvis den skadegjørende handling har funnet sted tidlig i barndommen.

Skadene kan i noen tilfeller først bli tilstrekkelig synlige etter at barnet har blitt godt voksen. Dette kan være tilfellet ved psykiske senskader av seksuelle overgrep og andre former for mishandling. Oppdager man først slike skader mange år etter overgrepet/mishandlingen er det derfor fortsatt mulig å reise erstatningssak. Men for å kunne vinne frem med en slik sak kreves det samtidig beviser som kan dokumentere skaden, noe som kan være problematisk i praksis. Psykologerklæring eller lignende hvor det tydelig fremgår at de oppståtte skadene skyldes overgrep eller vold i barndommen kan være viktige bevis.

71

4. RETTSSYSTEMET

Bistandsadvokatordningen Seksuelle overgrep og visse voldsforbrytelser kan gi fornærmede, dets pårørende og etterlatte rett til bistandsadvokat.

Bistandsadvokatordningens anvendelsesområde er oppregnet i straffeprosessloven § 107a. Bestemmelsen skiller mellom grupper som har krav på bistandsadvokat og grupper som kan få oppnevnt slik advokat etter rettens skjønn. Straffeprosessloven skiller i utgangspunktet ikke mellom voksne og barn når den gir rettigheter til fornærmede i straffesaker. Imidlertid kan rettighetene for barn komme i et noe annet lys fordi de normalt utøves av en voksen person på vegne av barnet. I tillegg er det visse særlige straffeprosessuelle regler som gjelder for barn som fornærmet, eksempelvis tilrettelagt avhør.

Sedelighetsforbrytelser og voldsforbrytelser overfor barn kan gi rett til bistandsadvokat. Les mer under Hvilke straffbare handlinger gir fornærmede rett på bistandsadvokat.

Bistandsadvokat er et forenklet uttrykt av en advokat som bistår og ivaretar fornærmede og etterlattes interesser, eventuelt pårørendes interesser for visse straffbare handlinger i forbindelse med en straffesak.

Historikk Bistandsadvokatordningen ble innført i 1981 og omfattet bare saker om voldtekt og voldtektslignende forhold, imidlertid har ordningen blitt utvidet til flere sakstyper gjennom årene. Den siste og mest omfattende endringen ble innført 1. juli 2008 som følge av Fornærmedeutvalgets, NOU 2006:10. Endringen har styrket fornærmede og etterlattes rettigheter i straffesaker ved at bistandsadvokatordningen ble ytterligere utvidet med flere sakstyper og ikke minst styrking av fornærmede og etterlattes prosessuelle rettigheter. Sistnevnte innebærer at bistandsadvokaten har fått muligheten til å være en mer aktiv part i saksprosessen.

De nye lovendringene førte også til at straffeprosessloven fikk et nytt kapittel; Kap 8 a, Fornærmede og etterlatte. Bakgrunnen for det nye kapittelet var å synliggjøre fornærmede og etterlatte i loven og tydeliggjøre deres rettigheter. Kapittelet inneholder generelle hovedbestemmelser om fornærmede og etterlatte, som eksempelvis definisjon på hvem som er fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte med bistandsadvokat. Les mer om begrepsavklaringer under ”kort om strafferetten”.

I det følgende gjennomgås bistandsadvokatordningen med henblikk på straffesaker hvor barn er involvert, det vil si barnets, pårørende og etterlattes rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

Klargjøring for kapittelet om bistandsadvokatordningen Bistandsadvokatens rettigheter og oppgaver er innarbeidet i de enkelte bestemmelser om saksbehandlingen, i tillegg til den generelle angivelsen av oppdraget i strpl. § 107c. For oversiktens skyld vil gjennomgang av disse rettighetene og oppgavene følge hele straffesaken fra før anmeldelse til domsavgjørelse, eventuell anke og til slutt rettskraftig dom.

Dette kan innebære noe dobbelbehandling i forhold til andre kapitler, men det presiseres at dette kapittelets hovedoppgave er å redegjøre for fornærmede og etterlattes rettigheter som skal ivaretas av bistandsadvokaten. Først vil det bli redegjort for hvilke straffbare handlinger som gir rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

Hvilke straffbare handlinger gir fornærmede rett på bistandsadvokat Etter strpl. § 107a er det bare ved overtredelser av straffeloven §§ 168, 253, 257, 282, 284, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312, 314 at fornærmede har rett til bistandsadvokat.

Imidlertid kan fornærmede få oppnevnt bistandsadvokat etter en konkret vurdering dersom handlingen har medført betydelig skade på legeme eller helbred, samt i andre tilfeller der sakens art og alvor og hensynet til de berørte eller andre forhold tilsier at det er behov for advokat. Les mer om disse to alternativene nedenfor.

Seksuelle overgrep som gir barnet rett til bistandsadvokat Voldtektssaker jf. strl. § 291, saker om misbruk av overmaktsforhold, jf strl § 295, innsatte i anstalt eller institusjon jf. strl. § 296, voldtekt av barn med barn under 14 år jf. strl. § 299, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år jf. strl. § 302, incest jf. strl. § 312, seksuell omgang med andre nærstående jf § 314 og seksuell handling med barn under 16 år jf. strl. § 304 gir barnet rett til bistandsadvokat.

Retten til bistandsadvokat gjelder også dersom det “bare” foreligger forsøk på ovennevnte forbrytelser.

Sakstyper som ikke gir barnet automatisk rett til bistandsadvokat Straffeloven § 313 søskenincest, strl. § 315 hallikvirksomhet, strl. § 306 hvor det er avtalt et møte med barn under 16 år med forsett om å begå en handling som nevnt i §§ §§ 299-304, § 305 bokstav b, § 311 første ledd bokstav a og vedkommende har kommet frem til møtestedet og lignende.

72

4. RETTSSYSTEMET

Rett til bistandsadvokat ved voldsforbrytelser Mishandling i nære relasjoner jf. strl. § 282 Retten til bistandsadvokat gjelder også saker om vold i nære relasjoner.

Tilfeller hvor barnet kan få oppnevnt bistandsadvokat: Dersom handlingen medfører “betydelig skade på kropp eller helse”, jf. strpl. § 107a første ledd bokstav b.

Etter en konkret vurdering har fornærmede også krav på bistandsadvokat ved andre seksuelle forbrytelser eller voldsforbrytelser, dersom handlingen medfører “betydelig skade på kropp eller helse”.

Som eksempler på dette kan nevnes ervervsudyktighet, langvarig sykdom og alvorlig psykisk skade. Med alvorlig psykisk skade menes her depresjon, angstnevrose og spiseforstyrrelser, mens lettere depresjoner og angsttilstander faller utenfor.

Det er lagt til grunn av lovgiver at det som hovedregel vil være behov for bistandsadvokat og at det bare unntaksvis er aktuelt å nekte å oppnevne advokat etter denne bestemmelsen. Det er ikke krav om at retten skal foreta en konkret vurdering om det er ”behov for” bistandsadvokat.

Bistandsadvokat kan også oppnevnes i saker hvor sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for bistandsadvokat, jf. strpl. § 107a tredje ledd.

Bestemmelsen åpner for en skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat utenom de tilfellene som er nevnt i første og annet ledd. Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse. Formålet med bestemmelsen er å kunne fange opp tilfeller der det vil være særlig behov for advokat på grunn av særegne omstendigheter i saken. Bestemmelsen er ikke knyttet til en bestemt personkrets. Dels kan bestemmelsen dekke fornærmedes behov for advokat utenom de tilfeller som er nevnt i strpl. § 107a første ledd og dels kan det dekke behov for bistandsadvokat for skadelidte som ikke er fornærmet, for eksempel i saker om alvorlige trafikkulykker.

Videre kan bestemmelsen omfatte andre etterlatte enn de som er nevnt i strpl. § 93a annet ledd. Les mer nedenfor om etterlattes rettigheter.

Rett til bistandsadvokat ved kjønnslemlestelse Loven rammer den som ”fortsettelig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige “forandringer”. Kjønnslemlestelse er en alvorlig integritetskrenkelse hvor fornærmedes foreldre ofte vil ha medvirket, samt kjønnslemlestelse foretas normalt når fornærmede er barn. Dette tilsier at de har særlig behov for den hjelp og støtte en bistandsadvokat kan gi.

Rett til bistandsadvokat når besøksforbud og kontaktforbud bringes inn for retten, jf. strpl. § 107a fjerde ledd.

Besøksforbud er et forebyggende tiltak, jf. strpl. § 222a, i motsetning til kontaktforbud som er et rettighetstap og en strafferettslig reaksjon, jf. strl. § 57. Besøksforbud ilegges i første omgang av påtalemyndigheten, som skal bringe forbudet inn for retten senest innen 5 dager etter at beslutningen er forkynt. Dersom påtalemyndigheten avslår et krav om besøksforbud kan den som forbudet skal beskytte bringe saken inn for retten, jf. strpl. § 222a sjette ledd tredje punktum.

Besøksforbud i eget hjem (for å skjerme en volds- eller trusselutsatt person fra den som utøver eller truer med volden) gir den forbudet skal beskytte rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

I alle saker om besøksforbud på grunnlag av ”mulig overtredelse” av strl. § 282 (vold i nære relasjoner) har den forbudet skal beskytte rett til bistandsadvokat. Vilkåret ”mulig overtredelse” skal ikke tolkes så strengt som vilkåret for å få innvilget besøksforbud etter strpl. § 222a, men en teoretisk mulighet er ikke nok.

Etterlattes rett til å få oppnevnt bistandsadvokat, jf. strpl. § 107a annet ledd Rett til å få oppnevnt bistandsadvokat til den som hadde foreldreansvar der noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling. I saker hvor det er oppnevnt verge for det avdøde barnet, skal bistandsadvokat for verge ivaretas gjennom den skjønnsmessige reglen i strpl. § 107a tredje ledd.

Etterlatte kan også få oppnevnt bistandsadvokat i ”andre tilfeller”, der noen er død som følge av en straffbar handling, når ”særlige forhold” tilsier at det er behov for det.

Selv om det i de fleste saker der noen er omkommet som følge av en straffbar handling vil utgjøre en stor belastning for de etterlatte, er ikke dette tilstrekkelig for å få oppnevnt bistandsadvokat. Vilkåret er at det må foreligge ”særlig forhold” som tilsier at det er behov for advokat. Som eksempel på særlige forhold er om; det fremmes krav om erstatning eller oppreisning, om advokat er nødvendig for å ivareta avdødes omdømme, handlingens karakter og relasjon til avdøde.

For eksempel i saker om drap strl. § 275, bør det vanligvis oppnevnes bistandsadvokat dersom ektefellen til den drepte ønsker det. Meningen med denne bestemmelsen er å senke terskelen for å få oppnevnt bistandsadvokat i forhold til tidligere. Det vil si at det i enkelte tilfeller kan være grunn til å oppnevne advokat selv om det ikke er avklart om noen har omkommet ved en straffbar handling hvis det er iverksatt etterforskning for å undersøke om det er tilfelle.

73

4. RETTSSYSTEMET

Skjønnsmessig adgang til å få oppnevnt bistandsadvokat som ikke er knyttet til en bestemt personkrets, jfr. strpl. § 107a tredje ledd.

Denne bestemmelsen åpner for en skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat utenom de tilfeller som er nevnt i strpl. § 107a første og annet ledd (som redegjort for ovenfor).

Bestemmelsen er en snever unntaksbestemmelse og formålet er særlig å kunne fange opp tilfeller der det vil være særlig behov for advokat på grunn av særegne omstendigheter. For eksempel å dekke behovet for advokat for skadelidte i saker som ikke er fornærmet, som for eksempel i alvorlige trafikkulykker. Disse skadelidte er ikke dekket av bestemmelsen i strpl. § 107a første ledd bokstav c om saker der det er grunn til å tro at fornærmede får betydelig skade på legeme eller helbred, siden de ikke regnes som fornærmede.

Det er også en skjønnsmessig adgang til å få oppnevnt bistandsadvokat til andre etterlatte enn de som er nevnt i strpl. § 93a annet ledd. Det kan være at avdøde verken har ektefelle, samboer, barn eller foreldre, men for eksempel søsken som stod avdøde nær. I slike tilfeller vil det kunne være grunn for å oppnevne bistandsadvokat til søster eller bror dersom ”sakens art og alvor” tilsier det.

Hvem bestemmer advokatvalget?

Utgangspunktet er at fornærmede selv kan velge bistandsadvokat, jf. strpl. § 107b. Når fornærmede er mindreårig vil det normalt være foreldrene som utøver de prosessuelle rettighetene på vegne av den mindreårige. Loven inneholder ingen regler om dette, men i juridisk teori er det tatt til orde for at regelen i strl. § 78, der fornærmede som er fylt 16 år selv kan begjære påtale, bør kunne anvendes på personer som har fylt 16 år slik at de selv burde få kunne velge advokat, jf. barnelovens §§ 31-33 om barns medbestemmelsesrett.

Hvordan oppnevnes bistandsadvokaten?

Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte, jf. strpl. § 107b første ledd.

Bistandsadvokaten skal oppnevnes av retten, men i hastetilfeller kan politiet tilkalle en advokat som får samme stilling som en rettsoppnevnt.

Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte.

Hvem er fornærmet i forhold til retten til bistandsadvokat?

Særlig om bistandsadvokat for mindreårige fornærmede Med mindreårige fornærmede menes fornærmede under 18 år. Denne gruppen er ofte ekstra sårbare og har i mange tilfeller behov for andre til å handle for seg. Som nevnt innledningsvis skiller ikke straffeprosessloven mellom voksne og barn når den gir rettigheter til fornærmede i straffesaker.

Pårørende som stedfortreder for barn i straffesaker Forholdet mellom voksne og barn reguleres i hovedsak av barneloven og ikke etter de straffeprosessuelle reglene.

Utgangspunktet etter barneloven er at foreldrene har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, jf. barneloven § 30, dette er en del av foreldreansvaret.

Avgjørelser som tas skal treffes ut fra barnets interesser og behov, og barnets egne oppfatninger skal tillegges økende vekt i takt med aldersutviklingen, jf. barneloven §§ 31 – 33.

Dette innebærer at rettighetene som er tillagt barnet som fornærmet i straffeprosessloven utøves av den eller de som har foreldreansvaret. Imidlertid tilhører rettighetene barnet og skal utøves med barnets beste for øye. Foreldre som er siktet i saken er inhabil som straffeprosessuell stedfortreder for den mindreårige.

74

Ønsker fornærmede eller etterlatte en bestemt advokat, skal denne i utgangspunktet oppnevnes, da denne retten for så vidt er en parallell til prinsippet om siktedes frie forsvarervalg.

Dersom det velges advokat utenfor rettskretsen godtgjør det offentlige i utgangspunktet ikke merutgifter som følge av at det er valgt advokat utenfor rettskretsen, men i spesielle tilfeller kan reise- og oppholdsutgifter og lignende likevel dekkes etter søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet. Retten kan likevel oppnevne en annen advokat dersom oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til forsinkelse av betydning for saken. Det samme gjelder dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten. Fornærmede og etterlatte skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokaten.

Hvis bistandsadvokaten ikke har mulighet til å møte på det tidspunktet som retten foreslår og et nytt rettsmøte med den samme advokaten ikke er mulig langt frem i tid (eksempelvis det neste halve året), må det overveies om man vil vente til advokaten kan, eller om det er bedre å skifte advokat. En annen mulighet er å henstille til bistandsadvokaten om å avlyse andre møter såfremt det er mulig.

Hvis det viser seg at saken ikke gir rett til bistandsadvokat, har advokaten i noen tilfeller muligheter for å hjelpe med å søke fri rettshjelp. Retten til bistandsadvokat gjelder uten hensyn til hva barnet, eller eventuelt den pårørende tjener, eller har av formue. Bistandsadvokaten blir betalt av staten.

4. RETTSSYSTEMET

Hvem er bistandsadvokatens klient?

Når fornærmede er mindreårig oppstår det spørsmål om hvem bistandsadvokaten skal anse som sin klient; den mindreårige eller forelder. Heller ikke dette spørsmålet er løst i loven, men i juridisk teori er det tatt til orde for at det er barnet selv som er advokatens klient. Dette har betydning for blant annet taushetspliktreglene. Taushetsplikten må imidlertid avveies i forhold til foreldrenes behov for informasjon for utøvelse av foreldreansvaret. Ved vurderingen bør barnets alder være et viktig moment. I juridisk teori er det uttalt at bistandsadvokaten har et selvstendig ansvar for at det er barnets interesser som ivaretas, også når advokaten mener at foreldrene ikke ivaretar barnets interesser i saken.

På hvilke stadier av straffesaken gjelder retten til bistandsadvokat, samt advokatens rolle på disse stadiene Før politianmeldelse Fornærmede som omfattes av strpl. § 107a første ledd bokstav a og b, har rett til kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse. Dette er begrunnet med at i slike saker vil fornærmedes person og forklaring stå sterkt, og belastningen ved en straffesak vil kunne være stor. Det kan være viktig for fornærmede å ha en nøytral og profesjonell samtalepartner som kan vurdere ulike juridiske aspekter slik at fornærmedebedre kan vurdere anmeldelse.

Rett til kostnadsfri konsultasjon vil gjelde fornærmede i saker om: •

• • • •

•

De fleste seksuallovbrudd jf. oppramsing i strpl § 107a første ledd.

Vold i nære relasjoner, jf. strl. § 282 Tvangsekteskap, jf. strl. § 253 Menneskehandel, jf. strl. § 257 Overtredelse av besøksforbud og kontaktforbud, jf. strpl. § 222a Kjønnslemlestelse, jf straffeloven § 284

I saker der en person kan være omkommet som følge av en straffbar handling, vil etterforskning normalt iverksettes uavhengig av om forholdet anmeldes eller ikke. På denne bakgrunn vil bistandsadvokat oppnevnes.

Dersom forholdet anmeldes vil samtalen dekkes som en del av bistandsadvokatoppdraget. Hvis det ikke anmeldes vil konsultasjonen dekkes som fritt rettsråd, jf. rettshjelploven § 11 første ledd nr. 6.

Under etterforskning I dette avsnittet gjenomgås informasjonsrettigheter, dokumentinnsyn, etterforskningens innhold og rettsmøter under etterforskningen.

Med “under etterforskning” menes tidsrommet fra anmeldelse er inngitt og tiden frem til det tas en påtalemessig avgjørelse.

En påtalemessig avgjørelse kan være at det tas ut tiltale eller at saken henlegges

Informasjonsrettigheter Politi og påtalemyndighet har informasjonsplikt, jf. strpl. § 93e. Politiet skal ved førstegangs avhør av fornærmede orientere om vedkommendes rettigheter, for eksempel om fornærmede har krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Videre i prosessen skal politi og påtalemyndighet orientere fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge om sakens utvikling og fremdrift, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre grunner gjør det utilrådelig.

Andre fornærmede skal informeres etter behov. Dette er informasjon politi og påtalemyndighet skal gi på eget initiativ.

Dersom fornærmede eller etterlatte henvender seg til politi og påtalemyndighet med konkrete spørsmål, bør disse besvares uavhengig av plikten til å gi informasjon etter strpl. § 93e.

Unntak fra informasjonsplikten kan skje etter en konkret vurdering av behovet for hemmelighold, eksempelvis der hensynet til etterforskningen eller andre hensyn gjør det utilrådelig.

Dokumentinnsyn I tillegg til fornærmede har også etterlatte i lovbestemt rekkefølge rett til dokumentinnsyn. Videre har alle som har innsynsrett rett til å bringe avslag på begjæring om dokumentinnsyn inn for retten, jf. strpl. § 242.

Etterforskningens innhold Fornærmede og etterlatte har ingen formell rett til å bidra aktivt under etterforskningen, da det er politi og påtalemyndighet som ut fra en politifaglig og rettslig vurdering må avgjøre hvordan etterforskningen skal gjennomføres.

Rettsmøter under etterforskningen Fornærmede og etterlatte har i utgangspunktet rett til å være tilstede i alle rettsmøter, også om de går for lukkede dører, med mindre særlige grunner taler mot det, jf. strpl. § 93c og domstolloven § 127 annet og tredje punktum. Denne retten gjelder også rettsmøter under etterforskningen. Forbeholdet for ”særlige grunner” er ment som en snever unntaksregel, og kan være aktuell dersom tunge personvernhensyn eller etterforskningsmessige hensyn kan tale for at fornærmede eller etterlatte ikke bør være tilstede under rettsmøtet.

Dersom det foreligger ”særegne forhold” kan retten utelukke fornærmede og etterlatte på lik linje med adgangen til å utelukke siktede. I så tilfelle skal fornærmede og etterlatte gjøres kjent med det som er forhandlet i deres fravær, jf. strpl. § 245 første ledd tredje punktum.

75

4. RETTSSYSTEMET

Ved påtaleavgjørelse Fornærmede og etterlatte som har bistandsadvokat, vil bli varslet om rettsmøter under etterforskningen gjennom advokaten, jf. strpl. § 93b, § 107c og § 243. Andre fornærmede eller etterlatte vil ikke få informasjon, men politiets og påtalemyndighetens informasjonsplikt, jf. strpl. § 93e annet ledd innebærer at også etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal holdes orientert om hva som skjer under etterforskningen.

Tilsvarende gjelder for fornærmede uten bistandsadvokat i den utstrekning det er behov for slik informasjon. Rettsmøter, typisk fengsling, kan etter omstendighetene være viktige begivenheter som de fornærmede og etterlatte kan ønske å bli informert om. Politi og påtalemyndighet bør derfor vurdere å informere fornærmede og etterlatte også utenom de tilfeller de har krav på det. Fornærmede og etterlatte som ikke har krav på å bli løpende orientert, bør uansett få tilsvarende informasjon hvis de henvender seg til politiet eller påtalemyndigheten på eget initiativ.

Prosessuelle rettigheter under rettsmøtet?

Fornærmede og etterlatte har ikke rett til å komme med opplysninger og begjæringer eller stille spørsmål til siktede, vitner og andre som forklarer seg i rettsmøter under etterforskningen, jf. ved politiavhør. Departementet understreker likevel at det ikke er noe i veien for at retten likevel anmoder fornærmede om å avgi forklaring eller spør om fornærmede har noe å tilføye.

Særlig om avhør av barn Aldersgrensen for tilrettelagt avhør er 16 år, jf strpl § 239 og § 298. Det blir foretatt videoopptak av avhøret, som trer istedenfor personlig forklaring. Dette gjelder også dersom vitnet har fylt 16 år ved hovedforhandlingen, med mindre det av hensyn til siktedes rett til kontradiksjon er nødvendig at vitnet avgir personlig forklaring under hovedforhandlingen.

Tilrettelagt avhør brukes i saker som omhandler seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, kroppsskade, drap og kjønnslemlestelse. Det kan også brukes ved andre straffbare forhold om hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder barn mellom 16-18 år i saker etter strl §§ 312-314 om incest og seksuelle omgang med fosterbarn etc. Les mer om dommeravhør under Anmeldelsesavhøret - politiavhør og dommeravhør…

Informasjon Fornærmede har krav på underretning om påtalemyndighetens avgjørelse av påtalespørsmålet. Dersom etterforskningen avsluttes med avgjørelse om forelegg skal varsel bare gis fornærmede når det er vedtatt forelegg med bestemmelse om at siktede skal betale erstatning.

Fornærmede og etterlattes syn på tiltalespørsmålet Påtalemyndigheten er ikke forpliktet til å innhente fornærmedes eller etterlattes syn før tiltalespørsmålet avgjøres. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fornærmede og etterlatte, enten selv eller gjennom sin bistandsadvokat, gir uttrykk for sitt syn på tiltalespørsmålet til påtalemyndigheten, eller at påtalemyndigheten ber om deres syn.

Bistandsadvokaten har plikt til å undersøke om den bestemmelsen i straffeloven politiet har henført handlingen til, er korrekt (subsumpsjon). Har barnet eller barnets pårørende interesse i å få henført handlingen under en strengere, eller mildere straffebestemmelse, har advokaten plikt til å forsøke å få politiet til å endre dette hvis det er grunnlag for det. Subsumpsjonen kan også ha avgjørende betydning i forhold til retten til bistandsadvokat.

For noen fornærmede og pårørende er det viktigste at gjerningspersonen blir dømt, og ikke at vedkommende får den strengeste straffen. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å argumentere for at man bør velge de bestemmelser der bevisgrunnlaget er sikrest mulig.

Det er uansett påtalemyndigheten (aktor) som fører den rettslige prosessen mot gjerningspersonen under hovedforhandlingen. Dersom bistandsadvokaten skal kunne påvirke denne prosessen, må det derfor gjøres i forkant av selve rettssaken.

Klagerett En rekke av påtalemyndighetens avgjørelser kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet, som eksempelvis henleggelse, påtaleunnlatelse, utferdigelse av forelegg og utferdigelse av tiltalebeslutning. Henleggelse omfatter også beslutning om ikke å iverksette etterforskning. Klageretten gjelder alle som kan sies å ha ”rettslig klageinteresse”, noe som antas å omfatte fornærmede og etterlatte.

Frist for påtaleavgjørelse når fornærmede er under 18 år Det er ikke fastsatt noen frist for å ta ut tiltale i saker hvor fornærmede er under 18 år. Men det understrekes at det er tungtveiende hensyn som tale for at slike saker behandles og avgjøres så fort som mulig.

76

4. RETTSSYSTEMET

Forberedelse til hovedforhandling Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal varsles om at det er tatt ut tiltale og at de kan gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen, jf. strpl. § 264a første ledd.

Fornærmede og etterlattes bistandsadvokat skal varsles om bevisopptak til hovedforhandlingen og gis samme stilling underbevisopptaket som under hovedforhandlingen, jf. strpl. §§ 271 og 243.

Innspill til bevisoppgave

Frist til å beramme hovedforhandling når fornærmede er under 18 år

Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat har rett til å foreslå supplerende bevisføring om straffekravet, og avslag på dette kan bringes inn for retten, jf. strpl. § 264a annet ledd.

Denne retten er begrunnet med at fornærmede og etterlatte kan bidra til sakens opplysning og ha synspunkter om bevisførsel som bør tas i betraktning. Det presiseres at fornærmede og etterlatte i disse tilfellene alltid vil ha bistandsadvokat som vil kunne føre dialogen med påtalemyndigheten, samt forklare fornærmede eller etterlatte hvorfor påtalemyndigheten ikke ønsker å føre et bestemt bevis, samt å vurdere hensiktsmessigheten av å bringe et slikt avslag inn for rettens avgjørelse.

Dokumentinnsyn Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, såfremt det kan skje uten skade eller fare for en tredjeperson jf. strpl. § 264a tredje ledd. Unntaket er begrunnet i politiets behov for å skjule identiteten til politiets kilder og hensynet til sikkerheten til vitner og andre. Det er ingen begrensning i innsynsretten av hensyn til sakens behandling i retten.

Varsel om hovedforhandling/rettssaken Retten skal underrette påtalemyndigheten, forsvareren og bistandsadvokaten om tidspunkt for hovedforhandling, jf. strpl. § 275 første ledd. Dette tilsier at fornærmede med bistandsadvokat, som skal forklare seg som vitne eller som fremmer sivile krav etter strpl. § 428 får varsel om hovedforhandlingen. Tilsvarende gjelder etterlatte i prioritert rekkefølge, jf. strpl. § 275 fjerde ledd. For andre fornærmede og etterlatte som ikke har krav på å bli varslet, minnes det om politiets og påtalemyndighetens informasjonsplikt i fanebestemmelse i strpl. § 93e.

Bevisopptak Etter gjeldende rett skal vitner (fornærmede og etterlatte) som hovedregel forklare seg direkte for den dømmende rett.

Imidlertid kan det likevel holdes bevisopptak, jf. strpl. § 270, forut for hovedforhandlingen når et vitne er fritatt for møteplikt på grunn av lang reiseavstand, beviset ikke kan føres under hovedforhandlingen uten uforholdsmessig ulempe eller utgift eller det er fare for at beviset ellers kan gå tapt eller verdien forringet.

Dersom siktede var under 18 år da forbrytelsen fant sted er det fastsatt frist for berammelse av hovedforhandling, jf. strpl. § 275 annet ledd. For fornærmede er det ikke fastsatt slike frister, imidlertid må saker med fornærmede under 18 år gis prioritet innenfor gjeldende regelverk. I den forbindelse kan det vises til Europarådets konvensjon om beskyttelse av seksuelt misbruk og seksuell utnytting av barn i artikkel 30 nr. 3. Artikkelen pålegger partene å påse at etterforskning og straffeforfølgning av denne typen saker prioriteres og gjennomføres uten unødig forsinkelse.

Saksforberedende møter før hovedforhandlingen Retten kan innkalle til rettsmøte under saksforberedelsen for behandling av visse spørsmål, blant annet; om saken skal avvises, plikt til å avgi vitneforklaring, anonym vitneforklaring, om siktede eller andre skal pålegges å forlate rettssalen mens vitne eller medsiktede blir avhørt, om saken skal gå for lukkende dører med/uten referatforbud og om pådømmelse av sivile krav skal utsettes jf. strpl. § 272. De tre sistnevnte spørsmålene kan ha stor følelsesmessig betydning for fornærmede. Av den grunn skal spørsmål som nevnt i strpl. § 272 femte ledd (de tre sistnevnte tilfeller ovenfor) søkes avklart før hovedforhandlingen. Imidlertid gjelder dette bare fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat. Hvis fornærmede eller etterlatte har bistandsadvokat, skal advokaten varsles om alle rettsmøter, jf. strpl. § 107c annet ledd.

I saker der fornærmede ikke har bistandsadvokat er bestemmelsen ikke til hinder for at slike spørsmål bør søkes avklart før hovedforhandlingen. Det vil være påtalemyndigheten som har ansvaret for å vurdere dette som bør avklares på forhånd.

Samtale med aktor Fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge har rett til å få en samtale med aktor før hovedforhandling, dersom de ber om dette.

77

4. RETTSSYSTEMET

Hovedforhandling - rettssaken Fornærmedes rett til å være tilstede under hele hovedforhandlingen og tidspunket for fornærmedes forklaring Fornærmede med bistandsadvokat skal som hovedregel forklare seg/vitne før tiltalte, jf. strpl. § 289a. Dette innebærer at fornærmede med bistandsadvokat kan være tilstede under hele hovedforhandlingen i motsetning til før 1. juli 2008, da fornærmede ikke fikk mulighet til å høre tiltaltes forklaring.

Forklaringsrekkefølge kan fravikes jf. ”som hovedregel” siden bevissituasjonen og andre forhold kan endre seg fra sak til sak. Dersom påtalemyndigheten mener det er best å fravike hovedregelen vil det være naturlig at dette angis i bevisoppgaven.

Om tiltalte protesterer, må retten ta stilling til forklaringsrekkefølgen. Dette bør gjøres under forberedelsen til hovedforhandlingen.

Fornærmede uten bistandsadvokat har også fått rett til å være tilstede under hele hovedforhandlingen, men de skal forklare seg/vitne etter tiltalte, jf. strpl. § 129. Dette er begrunnet i den sterke interessen fornærmede har i å kunne være til stede under hele hovedforhandlingen, samt retten til å være tilstede er en forutsetning for utøvelsen av andre prosessuelle rettigheter, som for eksempel rett til å stille spørsmål til tiltalte.

Bistandsadvokaten har mulighet til å protestere mot spørsmål til fornærmede. Dette kan for eksempel være aktuelt ved spørsmål om fornærmedes tidligere seksuelle erfaringer og lignende.

Etterlattes rett til å være tilstede under hele hovedforhandlingen og tidspunktet for etterlattes forklaring Etterlatte skal som hovedregel ikke forklare seg før tiltalte, men de skal likevel kunne være tilstede under hele hovedforhandlingen selv om de skal vitne, jf. strpl. § 129 første ledd annet punktum og § 289a tredje ledd.

Utvisning av tiltalte under forklaringene Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller av et vitne under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen også dersom særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede, etterlatte eller vitnet tilsier det, jf. strpl. § 284 første ledd. I stedet for å pålegge tiltalte eller andre å forlate rettssalen, kan retten beslutte at det settes i verk tiltak slik at vedkommende ikke kan iaktta vitnet.

Denne retten gjelder også etterlatte.

78

Hva er Victim impact statement?

Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat har anledning til å gi en sammenhengende forklaring om virkningene av den straffbare handlingen, uavhengig av om det fremmes erstatningskrav, jf. strpl. § 303. Etterlatte i lovbestemt rekkefølge som ikke skal forklare seg, har også rett til å gi en fremstilling av hvilke konsekvenser den handlingen som straffesaken gjelder, har medført for vedkommende, jf. strpl. § 303a.

I disse tilfellene er det opp til retten å fastsette tidspunktet for forklaringen.

Anledning til å uttale seg Etter avhør av hvert enkelt vitne og etter opplesing av hvert skriftlig bevis bør tiltalte få anledning til å uttale seg. Det samme gjelder fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat. De bør også få uttale seg etter tiltaltes forklaring.

I tilfeller hvor fornærmede og etterlatte forklarer seg for retten – enten som vitne eller som part dersom det er fremmet erstatningskrav – bør en redegjørelse for hvordan lovbruddet har påvirket dem inngå som en del av forklaringen.

Når virkningene av lovbruddet i utgangspunktet skal fremgå som en del av vitneforklaringen, følger det av regelen at det også gjelder i ankesaker med lagrette, altså i forklaringen under skyldspørsmålet.

4. RETTSSYSTEMET

Prosessuelle rettigheter under bevisførselen Prosessuelle rettigheter under bevisførselen innebærer rett til å holde innledningsforedrag, til å stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, til å føre egne bevis, prosedere og til å nedlegge påstand.

Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat har prosessuelle rettigheter knyttet til bevisførselen om straffekravet. Prosessuelle spørsmål kan for eksempel være; spørsmål om andre vitners forklaringsplikt, om opplesning av andre vitners eller tiltaltes politiforklaring, om anonyme vitner, avskjæring av bevis osv.

Bistandsadvokaten til fornærmede og etterlatte har adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede og etterlatte, men har ikke en lovfestet rett til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som ikke direkte angår fornærmede eller etterlatte, som eksemplene ovenfor. Ifølge Departementet skal det ikke tolkes for strengt hva som angår fornærmede eller etterlatte.

Rett til å stille supplerende spørsmål Bistandsadvokaten til fornærmede og etterlatte skal kunne stille supplerende spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, jf. strpl. § 291a. Retten er knyttet til straffesaken. Det har ingen betydning for spørsmålsretten om fornærmede eller etterlatte fremmer sivile krav. Bistandsadvokaten skal vente med å stille spørsmål til etter aktor og forsvarer har gjort seg ferdig.

Det forutsettes at bistandsadvokaten bare stiller supplerende spørsmål om forhold som ikke er tilstrekkelig belyst gjennom andre spørsmål. Det er ikke meningen at bistandsadvokaten skal foreta noen ny utspørring av tiltalte, vitner eller sakkyndige.

Rett til sluttbemerkning Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat har anledning til å komme med en kort sluttbemerkning før saken tas opp til doms. Det bemerkes at tiltalte skal ha det siste ordet, jf. strpl. § 304 første ledd.

Prosedyre over skyld – og straffespørsmålet

Fornærmede, etterlatte og andre pårørende har rett til godtgjørelse som for vitner for tilstedeværelse under hele hovedforhandlingen, jf. vitnegodtgjørelsesloven § 1 annet ledd, jf. strpl. § 92a første ledd og § 93a annet ledd første punktum.

Det samme gjelder søsken og steforeldre i saker der noen er død som følge av en straffbar handling. I saker hvor bare én hadde foreldreansvaret i en sak der fornærmede under 18 år er død som følge av en straffbar handling, kan vedkommende peke ut en annen person som også kan fremme krav, jf. vitnegodtgjørelsesloven § 1 tredje ledd.

Saker som avgjøres ved tilståelsesdom Hvis siktede, i saker om straffbare handlinger som ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, avgir en uforbeholden tilståelse som styrkes av sakens øvrige opplysninger, kan saken pådømmes som tilståelsessak etter strpl. § 248. Dette er en forenklet behandling i forhold til hovedforhandling.

Fornærmede i saker med bistandsadvokat har krav på å bli underrettet om; påtalemyndighetens begjæring om pådømmelse av sak som tilståelsessak, klagerett og rett til varsel om rettsmøtet. Videre skal bistandsadvokaten få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms jf. strpl. § 59a annet ledd annet punktum og § 248 tredje ledd annet punktum og femte ledd.

Det understrekes imidlertid fra departementet at også fornærmede i andre saker etter omstendighetene kan ha behov for informasjon om påtalemyndighetens begjæring om pådømmelse etter straffeprosessloven § 248, og at påtalemyndigheten i slike tilfeller bør informere fornærmede, jf. den alminnelige informasjonsplikt i strpl. § 93e.

Ved vurderingen av om en sak bør behandles som tilståelsessak skal fornærmedes interesser tas i betraktning, til tross for at dette ikke er lovfestet.

Saker der noen er omkommet som følge av en straffbar handling, vil sjelden oppfylle vilkårene for behandling som tilståelsessak. Det er derfor ikke nødvendig å gi tilsvarende rettigheter til etterlatte.

Når bevisførselen er slutt, får aktor og forsvarer ordet til prosedyre (sluttinnlegg). De har rett til å tale to ganger hver.

Etter at forsvareren er ferdig, blir tiltalte spurt om vedkommende har ytterligere å bemerke. Rettens formann erklærer deretter saken opptatt til doms og retten trekker seg tilbake for å rådslå om dommen.

Fornærmede eller etterlatte har ikke rett til selvstendig prosedyre over skyld- og straffespørsmålet.

79

4. RETTSSYSTEMET

Underretning om og offentliggjøring av dommen Underretning

Bistandsadvokat ved ankebehandlingen

Bistandsadvokaten til fornærmede og etterlatte skal snarest mulig ha underretning fra retten om domsresultatet i alle saker.

Det samme gjelder fornærmede som har fått avgjort et sivilt krav etter strpl. § 3.

Etter gjeldende rett skal bistandsadvokaten bistå ”i saker om” overtredelse av de nærmere angitte bestemmelser i strpl § 107a første ledd. I utgangspunktet innebærer dette at det også oppnevnes bistandsadvokat ved anke til lagmannsretten og Høyesterett. Les mer under Ankemuligheter…

Andre fornærmede og etterlatte vil også i en del tilfeller ville ha behov for og en forventning om å bli underrettet om domsresultatet så snart som mulig, også før det er avklart om dommen er rettskraftig. I den forbindelse vises det til politiets og påtalemyndighetens generelle informasjonsplikt i strpl. § 93e.

Offentliggjøring Retten kan forby at rettsavgjørelsen gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt bestemte personer, jf. domstolloven § 130 tredje ledd. Med bestemte personer menes fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge, jf. strpl. § 93a annet ledd annet punktum. Bestemmelsen er ikke begrenset til fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat. Det innebærer at regelen i domstolloven § 130 annet ledd første punktum også dekker tilfeller der retten ikke har plikt til å sørge for meddelelse av domsresultatet etter strpl. § 43 fjerde ledd. I slike tilfeller bør retten vurdere om den likevel bør underrette fornærmede eller etterlatte.

Anke i straffesaken Fornærmede og etterlatte har ikke adgang til å anke over skyldspørsmålet eller straffeutmålingen. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fornærmede eller etterlatte gir uttrykk for sitt syn på spørsmålet til påtalemyndigheten, og at dette synet kan tas med i påtalemyndighetens vurdering av ankespørsmålet.

Underretning om anke og ankebehandling Påtalemyndigheten har plikt til å underrette bistandsadvokaten til fornærmede og etterlatte, og ellers fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3 om anke i straffesaken, ankens innhold, og om berammelse av saken i Høyesterett jf. strpl. § 434 tredje til syvende ledd.

Det er særlig viktig å være oppmerksom på at det er absolutte frister (preklusiv) for siktede for å begjære ny prøving av sivile krav sammen med anke i straffesaken. En såkalt fullstendig ankeerklæring i straffesaken vil ikke være tilstrekkelig for at siktede skal anses for å ha begjært ny prøving av det sivile krav i saken. For fornærmede er fristsystemet annerledes. Dersom anken i straffesaken henvises til behandling, skal denne avgjørelsen forkynnes for fornærmede som samtidig skal gis en frist for å begjære behandling av sivile krav, eventuelt imøtegå en slik begjæring fra siktede, jf. strpl. § 325 annet ledd og § 434 femte ledd.

80

Underretning om rettskraftig dom Underretning skal gis til fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge om rettskraftig dom, hvis de ikke har fått beskjed på annen måte, eksempelvis gjennom bistandsadvokat. Les mer under Underretning om og offentliggjøring av dommen.

Utskrift av rettsbøker når saken er avsluttet Straffeprosesslovens § 28 gir fornærmede og pårørende rett til utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i straffesaken.

Denne retten kan bare begrenses under hensyn til rikets sikkerhet eller fremmed stat, eller “når det er grunn til å frykte at utskriften vil bli nyttet på urettmessig vis”. Psykiatriske erklæringer og andre sensitive opplysninger er unntatt.

Utskrift kan også kreves av andre personer med rettslig interesse i å få slik utskrift.

Voldsoffererstatning Bistandsadvokatens oppdrag omfatter også å utarbeide søknad om voldsoffererstatning.

Les mer under Erstatningskrav.

4. RETTSSYSTEMET

Avgjørelser om straffegjennomføring

Gjenåpning av saken

Underretning om soningsutsettelser

Hva er gjenåpning?

Fullbyrdelse av frihetsstraff eller samfunnsstraff kan utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig psykisk syk, når hans helsetilstand gjør fullbyrding utilrådelig eller når vektige grunner tilsier det, jf. strpl. § 459.

Hvis det besluttes at en sak skal gjenåpnes betyr det at den gamle dommen tilsidesettes, og at saken behandles på ny ved samme eller en sideordnet domstol (men med andre dommere). Gjenåpning kan for eksempel være aktuelt hvis det etter at dommen er avsagt har fremkommet nye og avgjørende bevis eller lignende som antas å ville hatt betydning for sakens utfall.

Rett til informasjon om gjerningspersonen vedrørende permisjon eller straffeavbud, jf. straffegjennomføringsloven Hvis kriminalomsorgen finner at det er av betydning for fornærmede eller etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for voldsutøvers permisjon eller straffeavbrudd, kan disse bli varslet på forhånd av kriminalomsorgen. Tilsvarende gjelder tidspunktet for løslatelse, jf. straffegjennomføringsloven § 36 tredje ledd. Videre kan det gis varsel til fornærmede og etterlatte om tidspunktet for gjennomføring av straff utenfor fengselet, jf. § 16 sjette ledd om frigang, § 20 annet ledd om domfelte unndrar seg gjennomføring av fengeselsstraff, forvaring eller strafferettslige særreaksjoner, jf. § 40 åttende ledd og om den løslatte endrer bosted i løpet av prøvetiden, jf. § 42 syvende ledd.

Hva kan gjenåpnes?

Som utgangspunkt kan en rettskraftig dom kreves gjenåpnet både til gunst og til ugunst for siktede. Kravene til gjenåpning til ugunst for siktede er imidlertid meget strenge, se nedenfor.

Er dommen avsagt av lagmannsretten og gjenåpningen retter seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, kan saken gjenåpnes selv om dommen ikke er rettskraftig.

Hvem kan begjære gjenåpning?

Viktig

Det er bare påtalemyndigheten og siktede som kan fremsette krav om gjenåpning av en avsagt dom. Som fornærmet eller pårørende må du derfor kontakte påtalemyndighetene og overbevise denne om at de nye opplysningene eller bevisene du eventuelt er i besittelse av kan danne grunnlag for en gjenåpning.

Varsel forutsetter i alle tilfellene at ”det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte” å få denne kunnskapen.

Hvem avgjør?

Kriminalomsorgen kan ikke varsle andre enn fornærmede/ etterlatte i den straffesaken innsatte sitter fengslet for. Øvrige familiemedlemmer eller fornærmede i en eventuell ny straffesak som er under etterforskning, har bare mulighet til å få slike opplysninger fra politiet.

Da fornærmede og etterlatte i følge den nåværende lovgivning ikke selv kan avgjøre om en slik varsling er av betydning for dem, kan det være en god ide å gjøre kriminalomsorgen skriftlig oppmerksom på at man ønsker (eller ikke ønsker) slik varsling. Dette kan gjøres gjennom politiet da det er taushetsbelagt hvor domfelte soner dommen. Les mer om Kriminalomsorgen på vår hjemmeside.

Klagerett over avgjørelser under straffegjennomføring Klagerett for fornærmede eller dennes etterlatte i forbindelse med avgjørelser som gjelder domfeltes soning av straffen er ikke uttrykkelig omtalt i straffegjennomføringsloven.

Straffegjennomføringsloven § 7 bestemmer at forvaltningsloven gjelder for kriminalomsorgens avgjørelser. Etter forvaltningsloven § 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller ”annen med rettslig klageinteresse”. Ifølge rettskraftig dom anses ikke fornærmede eller etterlatte å inneha rettslig klageinteresse.

Begjæringen om gjenåpning skal settes frem for Kommisjonen for gjenåpning av straffesaker, jf. strpl. § 394. Kommisjonen vurderer om det er grunnlag for gjenåpning. Dersom kommisjonen beslutter at saken skal gjenåpnes, skal saken henvises til ny og fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet den retten som har avsagt den angrepne dom.

Er det avsagt dom i flere instanser, skal den siste domstolen behandle saken på ny. Er dommen avsagt i Høyesterett, er det Høyesterett som behandler saken på ny, men med nye dommere.

Hvor?

Kommisjonen for gjenåpning av straffesaker: Tordenskioldsgate 6 0160 Oslo Tlf: 22 40 44 00 Les mer om Kommisjonen og dennes arbeid på gjenopptakelse.no

Viktig å vite: I praksis foretas det sjeldent fullstendig ny behandling selv om dommerne i følge loven har mulighet for å avholde hovedforhandling med innkallelse av vitner m.m.

81

4. RETTSSYSTEMET

Praktiske råd Til skade for siktede, strpl. § 393

Før rettssaken

“Grunn til å anta” Kravene til gjenåpning til ugunst for siktede er generelt meget strenge. Kravet som stilles er at de nye opplysningene betyr at det er ”grunn til å anta” at saken ville ha fått et annet utfall, noe som betyr at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at dommen ville ha blitt strengere. For å gjenåpne en sak til gunst for siktede stilles det bare krav om at det “det ikke kan utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede”.

I tiden før rettssaken opplever mange usikkerhet og et stort behov for informasjon. Sørg for å få en avtale med bistandsadvokaten om å få stille telefoniske spørsmål de siste 14 dagene før rettssaken.

Rett til bistandsadvokat Etter strpl. § 397 kan Kommisjonen oppnevne bistandsadvokat til fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge etter reglene i strpl. § 107a – 107d så langt de passer.

Det er opp til Kommisjonen om advokat skal oppnevnes i det enkelte tilfelle. Den omstendighet at fornærmede eller etterlatte hadde bistandsadvokat under straffesaken er et moment i vurderingen som advokat bør oppnevnes, men det avgjørende er om det er behov for advokat.

Underretning og uttalerett Kommisjonen skal varsle fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge om begjæring om gjenåpning, strpl. § 397 femte ledd. Dette har sammenheng med at det er gitt rettigheter ved behandlingen av denne. Fornærmede eller etterlatte må orienteres om at en begjæring er til behandling for å kunne ta stilling til om de vil utøve sine øvrige rettigheter i forbindelse med begjæringen. Fornærmede og etterlatte skal informeres om sin rett til dokumentinnsyn, til å uttale seg, til muligheten til å avgi forklaring og om muligheten til å få oppnevnt bistandsadvokat, jf. strpl. § 397 femte ledd. Videre skal fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge gis anledning til å uttale seg skriftlig om begjæringen. Fornærmede og etterlatte kan be om å forklare seg enten for Kommisjonen, jf. strpl. § 398a annet ledd eller etter reglene om politiavhør, jf. strpl. § 398a siste ledd. Dette gjelder spesielt i saker hvor gjenopptakelsen direkte omhandler troverdigheten til den fornærmede.

Få bistandsadvokaten til å: • Forklare nøye hva som vil foregå under rettsaken, hvem som er tilstede og hvilken rolle de har osv.

• Til å arrangere et møte mellom påtalemyndigheten, pårørende og bistandsadvokaten for informasjon om det som vil skje i rettssalen. Det er viktig at aktor er godt inne i hendelsesforløpet - da det er han/hun som får stille spørsmål først er det viktig for hvordan saken vil fremstå.

• Organisere en “visning” i rettssalen, diskuter plassering – om du vil sitte ved siden av bistandsadvokaten, eller om det kan være viktig for deg med en plassering slik at man har lett tilgang til utgangsdør.

• Få informasjon hvor man kan spise lunsj, kjøpe mat, røyke eller lignende, atskilt fra pressen og tiltalte hvis dette er av betydning for deg.

• Anmod om lukkede dører og at tiltalte skal forlate rommet under fornærmedes forklaring hvis det er ønskelig.

• Innhent nødvendig dokumentasjon fra psykolog/psykiater eller lignende i forbindelse med eventuelt erstatningskrav.

• Victim impact statement; Dersom du vil gi en forklaring i retten på hvilke virkninger den straffbare handlingen har hatt for deg og dine nærmeste, be bistandsadvokaten om hjelp til å forberede dette.

Har barnet, eller pårørende ikke fått oppnevnt en advokat, kan man kontakte rettsadministrasjonskontoret ved den domsstolen saken skal føres. Noen domstoler har innført vitnestøtteprogram, undersøk om det gjelder ved din domstol. De fleste domsstoler har rettsbetjenter som kan være behjelpelig med eventuelt å vise rundt i rettssalen og lignende. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre kan også være behjelpelige med dette.

Mange av landets domstoler har dessuten egen hjemmeside.

Under rettssaken • Be eventuelt om mulighet til å notere og tilgang på drikke.

• Be om vern fra pressen hvis det ønskes.

Etter rettssaken Be bistandsadvokaten (eller rettens formann hvis det ikke er oppnevnt advokat) om å bli informert om utviklingen, herunder når sakens utfall kan forventes hvis det er ønskelig.

Be bistandsadvokaten sørge for at pressen ikke blir informert om sakens utfall før barnet og barnets pårørende.

82

4. RETTSSYSTEMET

Viktig å vite

Hva skal klagen inneholde?

Ventetid i rettssaker Det er viktig å vite at det kan gå lang tid fra tiltale tas ut til straffesaken avholdes, og at denne ventetiden kan medføre at tiltaltes straff reduseres da dommeren plikter å redusere straffen dersom tiltalte har måttet vente unødig lenge.

Klagen skal inneholde advokatens navn og en kort fremstilling av de forholdene det klages over, samt en tidsfesting av disse. Det må også fremgå tydelig om klagen vedrører god advokatskikk eller salærfastsettelse. Kopier av brev eller andre dokumenter som kan bekrefte påstandene i klagen, skal vedlegges. Klagen og eventuelle bilag sendes i to eksemplarer.

I tillegg til dette kan det være lang ventetid ved eventuell anke til en eller to høyere rettsinstanser. Det er derfor viktig å være mentalt forberedt på at det kan gå flere år fra en volds/ overgrepshandling er anmeldt til det faller endelig dom i saken.

Klage over bistandsadvokaten Sitter man igjen med et inntrykk av at bistandsadvokatens innsats har vært mangelfull eller at vedkommende har oppført seg upassende, er det mulig å få en vurdering av dette gjennom advokatforeningens disiplinærutvalg.

Det finnes 7 lokale disiplinærutvalg som dekker ulike geografiske regioner i Norge, og det er som utgangspunkt disse som behandler klagen i første instans. Anke over disiplinærutvalgenes beslutninger behandles av en offentlig oppnevnt Disiplinærnemnd.

En advokat som ikke er medlem av Advokatforeningen, må samtykke for at klagen kan behandles i disiplinærutvalget.

Hvis vedkommende ikke samtykker, behandles saken av den sentrale og offentlige oppnevnte Disiplinærnemnden som første og eneste instans.

Hva kan man klage over?

Man kan klage over at advokaten ikke har oppført seg i overensstemmelse med god advokatskikk, og man kan klage over advokatens fastsettelse av salær (såfremt saken har medført kostnader som ikke dekkes av bistandsadvokatordningen).

Les mer om reglene for god advokatskikk på www.jus.no (under Advokatforeningen/advokatregler).

Disiplinærorganene kan som utgangspunkt ikke vurdere selve kvaliteten på arbeidet. Dersom det er tatt ut forliksklage eller stevning vedrørende samme spørsmål som klagen, eller hvis det samme spørsmålet er avgjort ved domstolene, kan disiplinærutvalgene ikke behandle klagen.

Hvis det klages på motpartens advokat, kan klagen avvises hvis det er åpenbart at denne har ivaretatt sin egen klients interesser innenfor de fastsatt rammer for dette.

Det er også mulig å sende klagen til sekretariatet i Advokatforeningen pr. e-post. Eventuelle bilag må ettersendes snarest.

Det er også viktig at klagen inneholder krav om dekning av eventuelle saksomkostninger i forbindelse med den saken det klages over, da dette er en forutsetning for at advokaten kan bli pålagt å betale slike beløp hvis utvalget støtter klageren i sin beslutning.

Advokaten får klagen til uttalelse Disiplinærutvalget - eller nemnda sender klagen med bilag til advokaten for uttalelse. Klager får deretter anledning til å kommentere advokatens svar. Som utgangspunkt får klager og advokat anledning til å komme med to innlegg hver før det aktuelle disiplinærutvalget treffer en beslutning.

Hva kan klagen medføre?

Finner disiplinærutvalget eller nemnden at klagen må tas til følge, kan advokaten avhengig av sakens alvorlighetsgrad, få en advarsel eller irettesettelse.

Såfremt utvalget støtter en klage over salærfastsettelse, vil beslutningen inneholde en uttalelse om hva som er rimelig salær i saken. Klager har deretter krav på å få tilbakebetalt en eventuell differanse fra advokaten.

Den innklagede advokaten kan dessuten pålegges å erstatte klagerens saksomkostninger i den saken klagen vedrører.

Krav om dette må fremsettes av klageren.

Det er gratis å klage til disiplinærorganene Klagefrist Klagefristen er som hovedregel 6 måneder fra det tidspunkt klageren ble oppmerksom på de forhold som det klages over.

Klage rettes til: Advokatforeningens Disiplinærutvalg Kristian Augustsgt. 9, 0164 Oslo Tlf: 22 03 50 50 e -post: post@advokatforeningen.no Dersom man har spørsmål vedrørende klageordningen kan man kontakte Den Norske Advokatforening.

83

4. RETTSSYSTEMET

Privat etterforskning?

En del personer velger i dag å engasjere privatetterforsker i saker hvor de mener at det er truffet beslutninger på feil grunnlag. Ønsker du å benytte deg av en privatetterforsker, er det viktig å være oppmerksom på at privat etterforskning ikke er lovregulert i Norge. Dette betyr at enhver kan kalle seg privat etterforsker uten hensyn til forutgående erfaring, kvalifikasjoner eller straffeattest.

Bruk derfor, så vidt mulig, kun private etterforskere som du via bekjente eller solide referanser vet er til å stole på. Det er også viktig å vite at nye bevis som er fremkommet på bakgrunn av privat etterforskning ikke alltid vil bli lagt til grunn ved forsøk på å få begjært gjenopptakelse i saker hvor den antatte gjerningspersonen er frifunnet ved dom.

Viktig å vite: Ønsker du å få en sak gjenopptatt på bakgrunn av nye bevis, eller lignende som er fremkommet på bakgrunn av privat etterforskning, er der viktig å vite at det kun er påtalemyndigheten (og siktede) som har mulighet for å gjøre dette. Du må derfor overbevise påtalemyndigheten om at dette er bevis som egner seg til å begjære en sak gjenopptatt.

Det er dessuten viktig å være oppmerksom på at det stilles strengere krav for å få gjenopptatt en sak til ugunst enn til gunst for siktede.

Nye bevis som er fremkommet på bakgrunn av privat etterforskning kan også være relevante i forhold til å få politiet til å gjenoppta etterforskningen i en henlagt sak.

Fri rettshjelp Selv om man står overfor et tilfelle som ikke kvalifiserer til å få oppnevnt bistandsadvokat etter straffeprosessens regler, vil det like fullt kunne være behov for juridisk bistand i etterkant av hendelsen.

Dersom man har behov for slik bistand, bør man oppsøke en advokat for å undersøke hvorvidt tilfellet kan kvalifisere til å motta fri rettshjelp. Med uttrykket “fri rettshjelp” mener man juridisk bistand som helt eller i all vesentlighet dekkes av det offentlige. Den som oppfyller vilkårene for slik bistand, står fritt med hensyn til hvilken advokat denne ønsker å benytte. Ordningen med fri rettshjelp innebærer at det offentlige dekker utgiftene til juridisk bistand, slik at fornærmede ikke blir påført ytterligere byrder/utgifter i forbindelse med den straffbare handlingen.

Det er verdt å merke seg at rettshjelpsordningen er av subsidiær karakter. Dette innebærer at dersom man kan få tilsvarende rettshjelp dekket gjennom sine forsikringsordninger, så må man benytte seg av sin forsikring.

84

Fri rettshjelp reguleres av Lov om fri rettshjelp av 13. juni 1980 nr 35. Justisdepartementets rundskriv G-12/2005 inneholder en omfattende beskrivelse av praksis omkring rettshjelploven. I tillegg gir rundskriv G-13/2005 informasjon om salær til advokat fra det offentlige.

Fremstillingen er videre avgrenset til de forhold som knytter seg til Veilederens målgruppe, hvilket innebærer at det også i andre saker er mulig å få innvilget fri rettshjelp fra det offentlige.

Som nevnt ovenfor vil fornærmede i enkelte straffesaker ha krav på bistandsadvokat, deriblant den som har vært utsatt for vold i nære relasjoner.

Ulike typer fri rettshjelp “Fritt rettsråd”, rettshjelploven § 11 Fritt rettsråd består i korte trekk av juridisk rådgivning som ikke har tilknytning til en rettssak, deriblant ren rådgivning fra advokat. Bistanden omfatter også saker for forliksrådet, skiftesaker, trygdesaker m.m. Eksempler på fritt rettsråd er utferdigelse av søknader og klager, samt korrespondanse med motpart. Søknad om innvilgelse av fritt rettsråd sendes til fylkesmannen, noe advokaten vil kunne gjøre for deg.

“Fri sakførsel”, rettshjelploven § 16 Dersom fri sakførsel innvilges vil bistanden omfatte helt eller delvis dekning av advokatens salær i forbindelse med en rettssak. Forutgående arbeid med saken som har direkte tilknytning til hovedforhandlingen omfattes også bistanden. Søknad om innvilgelse av fri sakførsel sendes til den rett som skal behandle saken, men dette vil advokaten kunne gjøre for deg.

Behovsprøving/ økonomiske vilkår Fri rettshjelp innvilges i sakstyper som for en stor del er angitt i lovens bestemmelser. I den forbindelse skiller loven mellom sakstyper som ikke krever behovsprøving og de som krever slik prøving.

Med behovsprøving menes det at søkerens økonomiske stilling blir vurdert før søknaden innvilges. Denne vurderingen foretas ved at fylkesmannen/retten undersøker om søkeren og/eller dennes samboer/ektefelle ikke overstiger inntektsog/eller formuesgrensene som er fastsatt i rettshjelpsforskriften.

4. RETTSSYSTEMET

For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal den samlede inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet.

Selv om søkeren overstiger de økonomiske vilkår som nevnt ovenfor, kan den som avgjør søknaden likevel innvilge fri rettshjelp dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Egenandel For saksforhold som ikke krever en behovsprøving av søkerens økonomiske stilling, vil det offentlige ikke kreve at det betales egenandel av den som mottar bistanden.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker må imidlertid betale en egenandel av utgiftene til juridisk bistand. Det er ikke anledning til å søke om å få ettergitt eller redusert egenandelen. Det er derfor svært viktig at advokaten, når klienten kommer til første konferanse, informerer om egenandelsordningen.

Ved Fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved Fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men aldri mer enn 5 ganger grunndelen.

Nærmere om sakstypene Fritt rettsråd uten behovsprøving, jf Rettshjelploven § 11 første ledd

I sakstyper av lignende karakter som nevnt ovenfor kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd, dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt og saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad. I praksis skal det noe til før man får innvilget fritt rettsråd etter denne unntaksregelen.

Dersom du er i tvil om du oppfyller vilkårene for å få innvilget fritt rettsråd, anbefales det at du lar en advokat vurdere dette for deg.

Fri sakførsel uten behovsprøving Blant de sakstypene som gir grunnlag for fri sakførsel uten behovsprøving, er blant annet bistand til: • Voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen • Den som er utsatt for tvangsekteskap • Saker som behandles av Fylkesnemnda etter kap. 7 i barnevernloven.

Fri sakførsel med behovsprøving I tillegg kan det etter en forutgående behovsprøving innvilges fri sakførsel til blant annet: • Saker som nevnt i § 11 nr. 3, 4 og 5.

• Saker etter barneloven erstatt med kap 5, 6, 7 og 8.

• Den som har fått barnet sitt ulovlig bortført til Norge.

Også i forhold til fri sakførsel kan det unntaksvis innvilges fri rettshjelp i sakstyper av lignende karakter som nevnt ovenfor, dersom det økonomiske vilkåret er oppfylt og saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad. Praksis viser imidlertid at det skal noe til før man får innvilget fritt rettsråd etter denne unntaksregelen.

Blant de sakstypene som gir grunnlag for fritt rettsråd uten behovsprøving, er blant annet bistand til: • Voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen • Den som har vært utsatt for handling som nevnt i strpl. § 107a første ledd – bokstav a eller b, under bistandsadvokat ordningen, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.

• Den som har vært utsatt for tvangsekteskap eller forsøk, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i strpl. § 107c eller annen relevant bistand.

Dersom de to sistnevnte sakstypene blir anmeldt, har vedkommende krav på å få oppnevnt bistandsadvokat, jf. § 107a første ledd.

Fritt rettsråd med behovsprøving, jf rettshjelploven § 11 annet ledd Etter en forutgående behovsprøving kan det innvilges fritt rettsråd til blant annet: • den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for person skade eller tap av forsørger • den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffer erstatning • klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket

85

Notater

86

Notater

87

5. ØKONOMI

Innhold:

5. ØKONOMI Voldsoffererstatning................................................................. 90 Hvilke forhold gir rett til voldsoffererstatning?...................... 90 Vilkår for å få tilkjent voldsoffererstatning............................. 91 Hvem og hva kan man kreve erstatning for?.......................... 91 Fradrag i erstatningsutmålingen............................................ 92 Hvor mye kan man kreve erstattet?........................................ 92 Praktisk informasjon................................................................ 93 Billighetserstatning.................................................................. 94 Folketrygden............................................................................. 94 Folketrygdens ytelser.............................................................. 95 Ytelser ved barn og andre nære pårørendes sykdommer jf. folketrygdloven kap. 9........................................................... 95 Omsorgspenger, jf. folketrygdlovens kapittel 9, del III.......... 95 Pleiepenger, jf. folketrygdlovens kapittel 9, del III................. 95 Opplæringspenger, jf. folketrygdlovens kapittel 9, del III...... 95 Utgifter til gravferd og båretransport mv, jf. folketrygdlovens kapittel 7................................................... 95 Sykepenger, jf. folketrygdloven kap 8...................................... 96 Arbeidsavklaringspenger, jf. Folketrygdloven kap. 11........... 96 Uføreytelser, jf. folketrygdlovens kap 12................................ 97 Grunnstønad, hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad, jf. folketrygdloven kap 6................................... 97 Saksbehandling........................................................................ 98 Sosialtjenesten, jf. sosialtjenesteloven................................... 98 Taushetsplikt............................................................................ 100 Privat forsikring...................................................................... 100

Vold og overgrep kan medføre en endring i den økonomiske situasjonen for de familiene som rammes. I dette kapittelet kan du lese om ulike støtteordninger og erstatning som kan være aktuelle. Man gjør oppmerksom på at denne fremstillingen ikke er uttømmende.

5. ØKONOMI

Voldsoffererstatning Det er et samfunnsansvar å sikre personer mot vold og overgrep, samt å bidra til å reparere skadene der vold og overgrep har funnet sted. Dette til tross for at voldsutøveren har ansvar for sine handlinger. Voldsutøveren kan ha dårlig betalingsevne, og noen ganger forblir gjerningspersonen ukjent. Voldsofre vil bli hjulpet et stykke på vei gjennom generelle støtteordninger som for eksempel sykepenger, sosiale trygdeog støtteordninger og forsikringer. Imidlertid vil det kunne gjenstå et udekket tap. Det er her ordningen med voldsoffererstatning kommer inn.

Personer som har lidt personskade på grunn av vold eller overgrep, kan søke staten om voldsoffererstatning. Som utgangspunkt er det den fornærmede som kan søke om slik erstatning, men også etterlatte kan tilkjennes noen former for voldsoffererstatning. Dersom fornærmede og etterlatte har fått oppnevnt bistandsadvokat, er søknad om voldsoffererstatning advokatens ansvar. Les mer om Bistandsadvokaten under Rettssystemet.

Hvis man søker og får tilkjent voldsoffererstatning, vil staten gå inn i kravet mot gjerningspersonen. De pengene som utbetales er med andre ord en forskuttering fra staten. På denne måten går det raskere å få økonomisk kompensasjon for skader man er påført i forbindelse med vold. Staten har ansvaret for å drive inn beløpet hos gjerningspersonen.

Rettslig grunnlag for voldsoffererstatning Reglene om voldsoffererstatning finner du i voldsoffererstatningsloven. Loven gjelder vold eller overgrep begått etter 1. juli 2001, mens forskrift av 23.januar 1981 fortsatt gjelder for overgrep begått før 1. juli 2001. Loven ble endret i 2011, da den øvre grensen for voldsoffererstatning ble hevet.

Voldsofferutvalget la i 2016 frem forslag til ny voldsoffererstatningslov, som medfører endringer dersom forslagene deres blir vedtatt.

Hvilke forhold gir rett til voldsoffererstatning?

Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i lov om voldsoffererstatning.

Vold i nære relasjoner Hvis et barn har opplevd vold mot en nærstående person og dette er egnet til å skade barnets trygghet og tillit, har barnet rett til oppreisning utmålt etter voldsoffererstatningsloven § 6. Bestemmelsen retter seg mot situasjoner med voldsutøvelse mot barnets omsorgsperson, men også vold mot barnets søsken vil kunne omfattes. Loven har ikke angitt hvem som skal regnes som barnets nærstående, det må vurderes konkret. Det er ikke et absolutt krav at barnet er direkte vitne til voldshandlingen. Det kan være nok at barnet ser en nærstående med livstruende skader eller den nærståendes relasjoner i ettertid gjør at barnets trygghet og tillit blir skadet. Formuleringen i bestemmelsen ”egnet til å skade barnets trygghet og tillit” må tolkes slik at det ikke kan gis erstatning i alle tilfeller der barn har opplevd vold mot nærstående. Bestemmelsen vil særlig være aktuell de barn gjentatte ganger er vitne til langvarlig mishandling, men det kan også tenkes at vilkårene for erstatning vil være oppfylt etter en enkeltstående voldshandling. For eksempel der den ene forelderen påfører den andre forelderen alvorlige skader.

Les mer under Rettssystemet om hvilke voldshandlinger som er straffbare.

Særskilt praksis ved seksuell omgang/ handling med barn under 16 år Det er fast praksis at alle overtredelser av straffelovens §§ 299 og 302 (seksuell omgang med barn under 16 år), kan gi grunnlag for erstatning, uansett relasjonen mellom offer og overgriper.

Det understrekes at voldsoffererstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var strafferettslig utilregnelig i gjerningsøyeblikket, jf. stl. § 44 eller var under den kriminelle lavalder 15 år, eller det foreligger overskridelse av nødverge som er straffri etter straffeloven.

Hovedreglen er at det kun ytes erstatning for personskade jf. kap 2 utmåling av erstatning. Imidlertid gjelder det unntak i § 8, at det også kan gis erstatning for visse tings skader.

90

5. ØKONOMI

Vilkår for å få tilkjent voldsoffererstatning, jf. § 3 For å få tilkjent voldsoffererstatning må man fremsette søknad (standardskjema) om dette til Kontoret for voldsoffererstatning.

Søknadsskjema kan lastes ned fra voldsoffererstatning.no Søknaden må være fremsatt før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter foreldelseslovens regler.

I den forbindelse er det likevel tilstrekkelig at søknaden fremsettes før skadevolderens eventuelle straffeansvar er foreldet etter straffelovens bestemmelser, jf. straffeloven § 86, eller før skadelidte fyller 21 år – da det anses urimelig at barn skulle bli rammet av foreldelsesreglene.

Dette innebærer at erstatningsoppgjør etter grovere overtredelser av straffeloven kan fremsettes selv om fristen ville være utløpt etter foreldelseslovens alminnelige bestemmelser.

For drap og seksuelle overgrep mot barn, jf § 299 og § 302, er foreldelsesfristen fjernet. Les mer om foreldelsesreglene under Rettssystemet.

Vi gjør oppmerksom på at Voldsoffererstatningsutvalget i 2016 la frem forslag til endringer knyttet til foreldelse, så se loven for eventuelle endringer.

Det et absolutt vilkår at den straffbare handlingen må være anmeldt til politiet med begjæring om straff, jf. strpl. § 223, og at denne ikke er trukket tilbake på et senere tidspunkt. Det presiseres at rask anmeldelse ofte er av avgjørende betydning for politiets muligheter til å oppklare saken.

I tillegg må søkeren ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot skadevolderen.

I særlige tilfeller kan man få erstatning selv om de nevnte vilkårene ikke er oppfylt, men praksis viser at det skal mye til før denne unntaksreglene kommer til anvendelse, eksempelvis: Det gjøres sjelden unntak fra kravet om at den straffbare handlingen må anmeldes, selv om for eksempel forholdet skulle være strafferettslig foreldet. Unntak kan tenkes dersom påstått skadevolder er død.

I forhold til at skadelidte må begjære sitt erstatningskrav mot skadevolder tatt med i en eventuell straffesak, har det vært ført en liberal praksis. Noe som henger sammen med at det er ofte forhold utenfor skadelidtes kontroll som er avgjørende for hvorvidt erstatningskravet tas med. Les mer under Bistandsadvokaten.

Voldsoffererstatning tilkjennes bare når det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har vært utsatt for en straffbar handling som faller innenfor området for voldsoffererstatning. Det er meningen at det skal stilles samme krav til bevis ved tilkjenning av voldsoffererstatning fra staten som det domstolene stiller ved tilkjenning av erstatning direkte fra skadevolder.

Dette innebærer at beviskravet er mindre enn ved rettens konstatering av straffeskyld (ut over enhver rimelig tvil), men samtidig strengere enn beviskravet som følger i vanlige erstatningssaker (vanlig sannsynlighetsovervekt). Spørsmålet om hvilke skadefølger og tapsposter som skal legges til grunn, kreves det bare alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Kravet om at det skal være ”klar sannsynlighetsovervekt” medfører at fornærmede/etterlatte kan få tilkjent erstatning selv om gjerningsmannen blir frifunnet i forhold til straffespørsmålet.

Viktig å vite: I praksis kan kravet om “klar sannsynlighetsovervekt” likevel oppleves som meget strengt.

Hvem og hva kan man kreve erstatning for?

Personskade, § 4 Voldsoffererstatningen skal dekke lidt skade, tap i fremtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i fremtiden.

Erstatning for tap i inntekt og fremtidig erverv fastsettes særskilt og utmåles etter reglene i skadeserstatningsloven, § 3-1 annet ledd. Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i fremtidig erverv etter reglene om standardisert erstatning til barn i skadeserstatningsloven, § 3-2a.

Menerstatning, § 5 Har skadelidte som følge av den kriminelle handlingen fått varig og betydelig skade av medisinsk art, kan det tilkjennes særskilt menerstatning. Erstatningen fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og betydningen for den “personlige livsutfoldelse”. Det gis ikke menerstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15 %.

Oppreisning, § 6.

Uavhengig av om det ytes menerstatning etter § 5, kan skadelidte få tilkjent en engangssum som oppreisning for den voldte tort og smerte og for annen krenkelse av ikke-økonomisk art.

Oppreisningen utmåles ut fra hva som finnes rimelig i den enkelte saken. Ved seksuelle overgrep mot barn skal det ved utmålingen legges særlig vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet er pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

91

5. ØKONOMI

Erstatning til etterlatte, § 7 Voldsoffererstatning for tap av forsørger tilkommer etterlatte som avdøde ved dødsfallet helt eller delvis forsørget. Det kan imidlertid tilkjennes erstatning selv om avdøde ved dødsfallet ikke forsørget de/den etterlatte, dersom det i nær fremtid kunne påregne slik forsørging fra avdøde.

Erstatning fastsettes under hensyn til omfang av forsørging og den etterlattes mulighet til selv å bidra til sin forsørging.

Erstatning for dødsfall skal også dekke vanlige utgifter til gravferden, og dersom det anses rimelig andre utgifter i anledning dødsfallet.

Etterlattes rett til erstatning for personskade Ved dødfall har avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre rett til erstatning for personskade etter reglene i § 4.

Personskader vil i de fleste tilfeller være psykiske skader som følge av den straffbare handlingen mot en nærstående.

Etterlattes rett til oppreisning Uten krav om personskade kan de nevnte personer tilkjennes oppreisning etter reglene i § 6. I særlige tilfeller kan søsken tilkjennes erstatning og oppreisning etter § 7.

For erstatning etter bestemmelsen her anses dødsfallet som ett skadetilfelle i relasjon til § 11 første ledd som fastsetter maksimalbeløp per skadetilfelle, se nærmere nedenfor. Dersom kretsen av etterlatte er stor vil bestemmelsen kunne innebære at skadelidte ikke vil tilkjennes full erstatning. Ordningen med voldsoffererstatningen har ikke tatt høyde for slike saker, noe som er brudd på det alminnelige erstatningsrettslige prinsipp om at skadelidte skal være berettiget til full erstatning.

Erstatning for tingsskade, § 8 Tingsskade omfattes i utgangspunktet ikke, men skader på personlige bruksting som skadelidte hadde på seg ved overgrepet, slik som briller, klokke og tannprotese og lignende kan erstattes.

Det kan ikke utbetales voldsoffererstatning for ting eller kontanter som blir frastjålet skadelidte.

Les om private forsikringer nedenfor.

92

Fradrag i erstatningsutmålingen, jf. § 9 Ved utmåling av erstatning gjøres det fullt fradrag for lønn under sykdom og lignende ytelser, trygdeytelser og ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke. Det gjøres også fullt fradrag for forsikringsytelser og annen økonomisk støtte som skadelidte er berettiget til som følge av skaden. Dette er et alminnelig erstatningsrettslig prinsipp at samme skade bare kan erstattes en gang.

Det presiseres at det bare skal gjøres fradrag fra likeartede erstatningsposter, for eksempel hvis skadelidte har fått utbetalt menerstatning gjennom sitt forsikringsselskap, skal det ikke gjøres fradrag på denne summen ved fastsettelsen av oppreisning eller økonomisk tap. Dette gjelder også når den kompensasjonen skadelidte har mottatt fra andre kilder er høyere enn det som ville ha blitt utmålt gjennom voldsoffererstatningen.

Nedsettelse, lemping og reduksjon av erstatning, § 10 Dersom skadelidte har medvirket til skaden ved egen skyld, kan erstatningen settes ned eller bortfalle. Dette gjelder imidlertid ikke dersom skadelidte var under 10 år.

Hvor mye kan man kreve erstattet? jf. § 11 •

• •

•

For hvert enkelt skadetilfelle ytes det maks 40 G for handlinger som har funnet sted mellom 1.1.2009 og 1.1.2011.

For handlinger etter 1.1.2011 ytes det maks 60 G. For handlinger begått mellom 1.juli 2001 og 31.12.2008 ytes det maks 20 G. For handlinger begått mellom 1.1.1994 og 1.7.2001 ytes det maks 200 000 kroner, og for handlinger før 1.1.1995 ytes det maks 150 000 kroner.

Det gjøres oppmerksom på at Voldsoffererstatningsutvalget i 2016 kom med forslag om endring knyttet til maksbeløp og når handlingen er begått. Se loven for eventuelle endringer.

5. ØKONOMI

Praktisk informasjon Hvor skal søknaden sendes?

Skadevolders innsynsrett

Søknaden om voldsoffererstatning skal sendes til Kontoret for Voldsoffererstatning: Postboks 253, 9951 Vardø.

Telefon: 78 98 95 00.

Telefaks: 78 98 95 10 E-post: post@voldsoffererstatning.no Les mer om Kontoret for voldsoffererstatning på voldsoffererstatning.no

Gjerningspersonen (skadevolder) anses ikke som part i saken om det skal ytes erstatning til søkeren, og skal derfor ikke varsles, høres eller ha dokumentinnsyn. Vedkommende skal heller ikke identifiseres i vedtaket om støtte. Dette betyr at gjerningspersonen som hovedregel ikke får kjennskap til søknaden.

Eget søknadsskjema Søknad om voldsoffererstatning skal føres på et eget skjema.

Dette skjemaet kan fås ved henvendelse til politiet eller Kontoret for Voldsoffererstatning. Skjemaet kan også lastes ned fra kontorets hjemmeside.

Egenerklæring Det er viktig at det skrives en egenerklæring hvor saken fremstilles i sin helhet slik barnet eller etterlatte har oppfattet den.

Erklæringen bør inneholde en beskrivelse av overgrepet og en angivelse av skader og tap som fornærmede eller etterlatte er påført. Hva som har skjedd, hvordan det skjedde, hvor, hvor ofte og når, er viktige opplysninger som skal med. I saker som omhandler barn er det viktig at de voksne som barnet har betrodd seg til også skriver en slik egenerklæring.

Dokumentasjon Det er meget viktig at søknaden, om mulig, inneholder dokumentasjon til å underbygge fremstilling av forholdet. Det må også påvises at de tap det søkes erstatning for er en følge av overgrepet.

Nyttig dokumentasjon kan for eksempel være erklæringer fra lege og psykolog og andre hjelpeinstanser. En spesialisterklæring er av stor betydning i forbindelse med erstatningssøknaden. Det er spesielt viktig å dokumentere psykiske senskader som skyldes overgrepet. Utgangspunktet er at skadelidte ikke får dekket utgifter til erklæringer, men i § 14 femte ledd åpnes det for å gjøre unntak i særlige tilfeller. Også venner og familie kan også beskrive overgrep og/eller følgene av dette.

Skadevolder får partsstatus ved regress Når staten søker å inndrive pengene fra skadevolder, ved såkalt regress, får gjerningspersonen partsstatus. Skadelidte vil imidlertid ikke være part i en sak hvor staten søker regress hos skadevolderen.

Avgjørelse av erstatningssaken Utsettes inntil en eventuell straffesak mot skadevolder er endelig avgjort, det vil si at det foreligger rettskraftig dom.

Tilsvarende gjelder dersom det er reist sivil sak med krav om erstatning fra skadevolderen. Unntak fra dette kan gjøres i særlige tilfeller.

Utbetaling av forskudd Forskudd kan utbetales dersom søknaden ikke kan avgjøres av grunner som ikke skyldes søkeren. Eksempelvis vil det, i en situasjon hvor det er på det rene at det foreligger en straffbar handling som faller inn under lovens dekningsområde, være mulig å få utbetalt et forskuddsbeløp før søknaden er endelig behandlet (for dekning av utgifter til midlertidig bolig eller lignende).

Klage Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans for vedtak fattet av Kontoret for voldsoffererstatning. Erstatningsnemnda treffer normalt sine avgjørelser på grunnlag av sakens dokumenter. Det kan imidlertid avholdes muntlig forhandlingsmøte dersom nemnda selv fastsetter det, eller en av partene krever det. Partene møter i så fall hver for seg.

Det er dessuten viktig med uttalelser som kan bekrefte eventuell forsømt skolegang.

Det er Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre: Telefon 22 99 13 25.

E-post: post@sivilrett.no

Skattekort for inneværende år og ligningsattest for de siste tre år skal også legges ved søknaden. Eventuell utbetaling av tilkjent erstatning skjer via bank, og søkeren bør derfor opplyse om bankkontonummer i søknaden.

Viktig Ved klage, vil tilkjent erstatning ikke kunne kreves tilbakebetalt dersom Erstatningsnemnda finner at skadelidte er tilkjent for høyt beløp.

93

5. ØKONOMI

Folketrygden Juridisk bistand til utfylling av søknaden Dersom fornærmede og etterlatte har fått oppnevnt bistandsadvokat, er det advokatens oppgave å bistå ved søknad om voldsoffererstatning.

Les mer under Rettssystemet/Bistandsadvokatordningen.

Ikke oppnevnt bistandsadvokat For bistand ved søknad om voldsoffererstatning kan skadelidte henvende seg til Rådgivningskontorene for Kriminalitetsofre. Se kontoret for voldsoffererstatning sin hjemmeside for oversikt over nærmeste rådgivningskontor.

Praktiske råd

NAV Arbeids- og velferdsetaten NAV, består av Arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste som skal jobbe sammen.

Du kan lese mer om NAV-kontorene og hvilken hjelp du kan få på www.nav.no. Bruk den alfabetiske oversikten på nettsiden for å finne frem til informasjon om de ulike ytelsene, samt laste ned søknadsskjemaer til de ulike ytelsene.

Det viser seg at en del søknader har blitt avslått der utfallet kunne ha blitt noe annet dersom det hadde vært fremlagt bedre dokumentasjon, men som søkeren ikke har klart å fremskaffe av en eller annen grunn.

Viktig å vite: Søknader om støtte fra folketrygden vurderes alltid konkret og du kan kontakte NAV-kontoret for å få nærmere opplysninger om hvilken hjelp som ytes.

Det er derfor viktig at søkeren prøver å fremskaffe god dokumentasjon. Still krav til bistandsadvokaten eller andre som bistår.

Folketrygdeloven, ftl.

Billighetserstatning Rettferdsvederlag er ment som et plaster på såret for urett som er påført en person i saker hvor det offentlige er å klandre.

Etter St.meld. nr. 24 (2004-2005) kan man søke om rettferdsvederlag på bakgrunn av å ha blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep i barnehjem/fosterhjem.

Bakgrunnen for denne særlige erstatningsordningen er at det i de senere år har fremkommet at mange barn ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep mens de var under offentlig omsorg. Stortinget satte derfor i gang en gransking av barneverninstitusjoner, som avdekket at det hadde forekommet svært kritikkverdige forhold ved en rekke barneverninstitusjoner.

Rettferdsvederlag skal gi en aksept og en anerkjennelse av at mottakeren har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenligne med. Det er en forutsetning at skaden/ulempen har sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side for at erstatning skal kunne utbetales.

Det ytes etter fast praksis ikke Rettferdsvederlag på grunnlag av vanskelige oppvekstvilkår, med mindre det offentlige har unnlatt å reagere eller har hatt innflytelse på det inntrufne.

Sakene avgjøres etter en individuell vurdering av om det er rimelig å tilkjenne erstatning. Søknad sendes til Statens Sivilrettsforvaltning. For mer informasjon og søknadsskjema: sivilrett.no

94

Vold og overgrep kan medføre praktiske og/eller økonomiske behov enten saken har vært anmeldt eller ikke. Nedenfor vil hovedtrekkene i forskjellige muligheter for økonomisk støtte fra folketrygden gjennomgås.

Ytelser etter folketrygdeloven bygger på prinsippet om at det er hjelpebehovet som er bestemmende for hvilken hjelp som ytes. Dette betyr at årsaken til hjelpebehovet ikke har noen avgjørende betydning for hvilken hjelp som gis.

Den som har vært utsatt for vold eller overgrep og dennes pårørende, må derfor forvente å bli stillet på lik linje med andre med ulike hjelpebehov. Med andre ord fanges fornærmede og pårørende kun opp av de generelle støtteordninger når handlingen fører til at det oppstår et behov for hjelp som kan dekkes av folketrygden.

Barn som ikke er i jobb vil kunne få lege- og sykehusbehandling og medisiner. Personer som er i jobb vil i tillegg eventuelt kunne få sykepenger, rehabilitering, attføringspenger eller uførhetstrygd. Men trygden dekker ikke ethvert økonomisk tap. Videre gir ikke alltid de trygdeytelser man eventuelt har krav på full kompensasjon for de inntektene de skal erstatte.

Folketrygdeloven dekker heller ikke erstatning for skade av ikke-økonomisk art.

Grunnleggende vilkår for støtte fra folketrygden, ftl. Kap 2 For å oppnå rettigheter i folketrygden må vedkommende være medlem i folketrygden.

Personer som er bosatt i Norge regnes i utgangspunktet som (pliktige) medlemmer i folketrygden. Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen.

5. ØKONOMI

Det er et vilkår for medlemskap at man har lovlig opphold i Norge. Ved midlertidig fravær fra Norge, som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes man fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom man skal oppholde seg eller har oppholdt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år.

Personer som arbeider, men ikke bor i Norge, er også medlem av folketrygden. Visse andre grupper er også medlemmer.

Kontakt NAV for nærmere informasjon.

Det er dessuten, mot betaling, mulig å tegne frivillig medlemskap i Folketrygden.

Fysisk eller psykisk syk som følge av vold eller overgrep?

Hvis den som har vært utsatt for vold eller overgrep eller dennes pårørende blir syk(e), finnes det som nevnt ingen særordninger som dekker utgiftene. Imidlertid kan man søke hjelp hos lege, arbeidsgiver, trygde- og arbeidskontor på lik linje med andre syke. Som nevnt er årsaken til at man er blitt syk er uten betydning for retten til trygdeytelser.

Pleiepenger, jf. folketrygdlovens kapittel 9, del III Hvem har rett til pleiepenger Pleiepenger kan gis når du har barn som er innlagt i helseinstitusjon, er behandlet poliklinisk eller når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger kan også gis til den som pleier en nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase.

Du kan få rett til pleiepenger selv om du ikke er mor eller far til barnet. Forutsetningen er at du helt eller delvis har omsorgen, og at hensynet til barnet tilsier at du må være til stede i institusjonen hvor barnet er innlagt.

Opplæringspenger, jf. folketrygdlovens kap. 9, del III Hvem har rett til opplæringspenger, jf. § 9-13

Folketrygdens ytelser Ytelser ved barn og andre nære pårørendes sykdommer jf. folketrygdloven kap. 9 NAV gir ytelser i form av omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Formålet med stønadene er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og pleie av nære pårørende i livets sluttfase.

Generelle bestemmelser, jf. folketrygdloven kap 9, del I I tillegg til vilkåret om medlemskap for å ha rett på stønad, må vedkommende ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fravær fra arbeid, les mer under Sykepenger. Det er også et vilkår at det er oppstått tapt inntekt ved fravær fra arbeidet på grunn av et barn, barnepassers eller nær pårørendes sykdom.

Omsorgspenger, jf. folketrygdlovens kap. 9, del II Vold og overgrep mot barn kan medføre at barnet for en kortere eller lengre periode ikke klarer å delta i en alminnelig hverdag. Barnets søsken kan også ha behov for særlig støtte og oppfølgning som krever at barnets pårørende må være tilstede.

Den som har omsorgen for et barn med en langvarig sykdom/ skade, har rett til opplæringspenger. Du får opplæringspenger hvis du gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at du skal kunne ta deg av og behandle barnet.

Utgifter til gravferd og båretransport mv, jf. folketrygdlovens kapittel 7 Gravferdsstønaden, § 7-2 Det kan gis gravferdsstønad når den avdøde var medlem av folketrygden.

Båretransport, jf. § 7-3 Når et medlem i folketrygden dør i Norge og båren med den avdøde må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport, ut over en egenandel, dekket til nærmeste naturlige gravplass i forhold til det stedet avdøde var bosatt.

Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge.

Det er også særlige regler når dødsfallet skyldes yrkesskade.

Viktig Dersom noen dør som følge av straffbar handling, kan det ytes erstatning, utover folketrygdens beløp, til gravferden gjennom Kontoret for voldsoffererstatning.

Les mer under Voldoffererstatning.

95

5. ØKONOMI

Sykepenger, jf. folketrygdloven kap. 8 Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Retten til sykepenger er grunnvilkåret for blant annet Ytelser ved barn og andre nære pårørendes sykdommer.

Dersom vilkårene for sykepenger er oppfylt vil voksne pårørende til barn som har vært utsatt for vold eller overgrep, ha krav på sykepenger dersom de må sykemelde seg som følge av volden eller overgrepet mot barnet. Sykepenger kan også være relevant for barnet hvis det var ansatt som lønnsmottaker da det ble rammet av vold eller overgrep.

Generelt om vilkårene for å kunne kreve sykepenger: • Medlemskap i folketrygden • Vært i arbeid i minst fire uker • Må tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeids- uførheten. I den forbindelse er det et vilkår at inntekts- grunnlaget for sykepenger utgjør minst 50% av grunnbeløpet • Arbeidsuførheten må dokumenteres, enten ved egen- erklæring eller erklæring fra lege. I noen tilfeller kan også kiropraktor og manuellterapeut (spesialist i fysioterapi) dokumentere arbeidsuførhet i inntil åtte uker.

Arbeidsavklaringspenger, jf. Folketrygdloven kap. 11 Tidligere omfatter uføreordningen to ytelser – tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Tidsbegrenset uførestønad opphørte fra 1.mars 2010, og det ble innført en ny stønad som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Denne kalles arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsretta tiltak, medisinsk behandling eller anna oppfølging.

Vilkår: • Bo og oppholde deg i Norge • Være mellom 18 og 67 år • Ha vært medlem av folketrygda i minst tre år før du søker, men dersom du har vært arbeidsufør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.

96

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er: • Under aktiv behandling • Under gjennomføring av arbeidsretta tiltak • Under utprøving • Under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt • Under utarbeiding av aktivitetsplan • Mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak • I inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling • I inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert • I inntil seks måneder dersom du på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet deg ny rett til sykepenger • Dersom du som student har behov for aktiv behandling for å komme tilbake til studiene og du ikke har rett til stipend under sykdom fra lånekassen.

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget.

Størrelsen vil avhenge av tidligere inntekt, om du forsørger barn, om du får andre folketrygdytelser, om arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år, yrkesskade eller yrkessykdom.

Stønaden blir utregnet per dag og blir gitt for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på 27 kr dagen for hvert barn.

Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger avhenger av behovet for å være i arbeidsrettet aktivitet, men som hovedregel ikke i mer enn fire år. I særlige tilfeller kan perioden utvides.

For mer informasjon, se nav.no eller ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor.

5. ØKONOMI

Uføreytelser jf. folketrygdloven kap. 12 En uføreytelse skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse • Hovedreglen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.

• Du må være mellom 18 og 67 år.

• Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte.

• Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

• Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen.

• Inntektsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent Forsørgingstillegg for ektefelle og barn Du kan få barnetillegg hvis du har barn under 18 år som ikke forsørger seg selv.

For mer informasjon, se NAV sine hjemmesider.

Du kan få ektefelletillegg for ektefelle/partner/samboer dersom hun eller han ikke kan forsørge seg selv. Størrelsen på tillegget er 50 % av grunnbeløpet. Tillegget reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid. Tillegget kan også reduseres eller falle bort dersom inntekten din overstiger et fastsatt fribeløp.

Ektefelletillegg gis ikke til mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Uførepensjon for hjemmearbeidende Som hjemmearbeidende ektefelle har du rett til uførepensjon når evnen til å utføre arbeid i hjemmet er varig nedsatt med minst halvparten. Som hjemmearbeidende ektefelle regnes et medlem som lever i ekteskap, partnerskap eller visse typer samboerforhold og ikke er i inntektsgivende arbeid, samt det er den andre ektefellen/partneren/samboeren som skaffer familien inntekter.

Tilbake til arbeid Det finnes også muligheter for å komme tilbake til arbeid for en kortere eller lengre periode uten å miste retten til uførepensjonen. I så fall er det viktig å huske at du på forhånd må gi NAV lokalt melding om inntektsøkning utover inntektsgrensen din.

Ung og ufør - særregler Ung ufør er den som er født ufør, eller er blitt minst 50 % ufør før fylte 26 år. Hvis du er ung ufør kan du få en garantert tilleggsytelse etter særlige regler.

Du må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert minste tilleggsytelse dersom du søker om uføreytelse før du fyller 36 år. Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp rettigheter med egen inntekt, skal sikres en garantert minsteytelse.

For mer informasjon, se NAV sine hjemmesider.

Grunnstønad, hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad, jf. folketrygdloven kap. 6 Grunnstønad, ftrl. § 6-3 Grunnstønad ytes til personer som har en nødvendig ekstrautgift av varig karakter på grunn av skade (sykdom eller behov for særlige hjelpmidler, fordyret kosthold ved diett eller slitasje på klær og sengetøy.), drift av tekniske hjelpemidler og transport.

Grunnstønaden er skattefri og utbetales en gang i måneden og gis etter 6 satser. Man må minst ha ekstrautgifter som tilsvarer sats 1 for å få rett til stønad. Det gis stønad etter høyere sats i tilfeller hvor ekstrautgiftene minst svarer til den høyere satsen. Stortinget fastsetter satsene for grunnstønaden.

For mer informasjon, se NAV sine hjemmesider.

Hjelpestønad, jf. ftrl. § 6-4 Hjelpestønad ytes i tilfeller hvor det er et særskilt pleie- og tilsynsbehov. Dette kan for eksempel være tilfeller hvor det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner. Ved vurderingen vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening i hjemmet.

Et vilkår for å få hjelpestønad er at det foreligger et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden medvirker til å opprette et slikt privat pleieforhold. Med privat pleieforhold menes at pleien/ tilsynet blir utført av private. Dette kan for eksempel være foreldre, andre slektninger, naboer eller andre, og utgiftene må minst svare til sats 1 (ordinær hjelpestønad).

Hvis hjelpebehovet dekkes av andre offentlige ordninger eller lovkrav (eks, hjemmesykepleie), kan det ikke ytes hjelpestønad.

Dette gjelder også hvis disse tjenestene har egenandel.

97

5. ØKONOMI

Sosialtjenesten, jf. sosialtjenesteloven Har man så svak økonomi at man ikke har hatt råd til å få i stand et pleieforhold, kan det etter en konkret vurdering ytes hjelpestønad. Dette forutsetter at man får i stand et pleieforhold for de pengene som ytes som hjelpestønad.

Sosialtjenesten er lagt til NAV. Informasjon om ulike sosialtjenester finnes også på nettsidene www.nav.no.

For mer informasjon, se NAV sine hjemmesider.

NAV skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan NAV ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

Forhøyet hjelpestønad, jf. § 6-5 Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad og forutsetter at barnet har økt mulighet for å bli boende hjemme.

Forhøyet hjelpestønad gis etter 3 satser og avgjøres i forhold til den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/ tilsynet og ikke i forhold til utgifter til eventuelt leid hjelp eller inntektstap som følge av pleiebyrden.

Saksbehandling Klage Dersom man får avslag på krav som er satt fram, kan man klage. Klagen må settes fram for NAV innen seks uker etter at man mottok melding om avslaget.

Dokumentinnsyn

Viktig å vite: Ytelser etter sosialtjenesteloven bygger i likhet med folketrygdeloven på prinsippet om at det er hjelpebehovet som er bestemmende for hvilken hjelp som ytes. Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning. Voldsutsatte eller misbrukte barn og deres pårørende fanges derfor kun opp av de generelle støtteordninger når det er behov for hjelp. Med andre ord må man etter de ordninger som gjelder i dag være forberedt på å stille i køen på lik linje med andre som har behov for økonomisk hjelp.

I praksis er det dessuten også her kommunens økonomi og egne prioriteringer som er bestemmende for omfanget av den hjelp den enkelte får. Det kan derfor være forskjell fra kommune til kommune når det gjelder omfanget av hjelp som ytes til i situasjoner som synes like.

Vær aldri redd for å kontakte NAV for nærmere råd og veiledning.

Rett til stønad etter sosialtjenesteloven er subsidiær i forhold til Folketrygden

Med visse unntak har man rett til å se dokumentene i sin egen sak. Retten til å se dokumentene gjelder også etter at kravet er avgjort.

Utgangspunktet er at rett til stønad etter sosialtjenesteloven er subsidiær. Det vil si at alle andre kilder til inntekt, herunder trygdeytelser skal utnyttes før man har rett til sosialhjelp. Det kan også stilles som krav at det er søkt relevante trygdeytelser.

Søknadsskjema

Formålet med sosialtjenesteloven er å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

Søknadsskjemaer kan fås på www.nav.no. Det er viktig å gi detaljerte og beskrivende opplysninger om hjelpebehovet Viktig Uansett hvilke ytelser du søker, er NAV pliktig å hjelpe med: • å sette fram krav • å sette fram anke eller klage • råd og veiledning • opplysninger om andre stønader fra folketrygden • bistand og ytelser etter arbeidsmarkedsloven • ytelser etter sosialtjenesteloven (der kommunens sosialtjeneste er samlokalisert) NAV-kontoret skal også formidle kontakt med arbeidskontor, sosialkontor og andre offentlige kontorer.

Les mer på nav.no, eller ring NAV Servicesenter på telefon 800 33 166.

98

Opplysning, råd og veiledning

Kommunen er som hovedregel ansvarlig for å utføre oppgavene etter sosialtjenesteloven.

5. ØKONOMI

Tjenester •

•

•

•

•

De sosiale tjenestene skal omfatte blant annet praktisk bistand og opplæring, herunder personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.

Avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

Støttekontakt for personer og familier som ha behov for dette.

Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgs- tjenester til dem som har behov for det.

Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

Sosialhjelp i § 18 Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk støtte. Stønaden bør ta sikte på å gjøre personen selvhjulpen. Sosialhjelpen skal etter Lov om sosiale tjenester i NAV § 18 sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Årsaken til at vedkommende trenger hjelp er uten betydning, men kan få betydning for utmålingen.

Boliger til vanskeligstilte, § 15 Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker.

Rett til individuell plan, § 28 Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med den som trenger hjelp, jf. sotjl. § 42.

Stønad til livsopphold, § 18 Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad fra sosialtjenesten.

Stønad i særlige tilfeller, § 19 Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Vilkår Kommunen kan bestemme at det settes særlige vilkår for at det skal kunne gis økonomisk stønad.

Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester.

Viktig å vite: Dersom en stønadsmottaker med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd, kan sosialtjenesten kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.

NB! Sosialtjenesten har plikt til å ta den det vedrører med på råd, før det fattes vedtak eller lignende.

Klage over sosialtjenestens vedtak Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De fleste enkeltvedtak som sosialtjenesten har truffet, kan påklages til fylkesmannen.

Kvalifiseringsprogrammet, § 29 Målet med programmet er bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging. Personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold har rett til deltakelse, jf § 29. Søkere må ha gjennomgått en obligatorisk arbeidsevnevurdering.

Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger, og skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking. Kvalifiseringsprogrammet skal være helårig og på full tid, og kan gis på en periode på inntil ett år. Kan forlenges med ett år. Deltakerne har rett til kvalifiseringsstønad.

Man kan søke om programmet på sitt NAV-kontor.

Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver Personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden.

Midlertidig botilbud, § 27 Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.

99

5. ØKONOMI

Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for trygdeetaten, sosialtjenesten eller en institusjon etter sosialtjenesteloven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Det vil si at man som utgangspunkt har krav på at de opplysningene man gir myndighetene ikke gis videre til andre. Overtreder de ansatte dette kan de straffes etter straffeloven § 209.

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til myndigheten eller institusjonen å gi slik opplysning.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme myndighetens eller institusjonens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være underlagt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger.

Øvrig informasjon Kommunens rett til å kreve vederlag hos den som mottar ytelsene Kommunen kan pålegge den som mottar tjenester etter denne loven, å dekke kostnadene helt eller delvis. Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue.

Behandling eller lignende utenfor fylket?

Noen behandlingstilbud, eksempelvis en spesiell type terapi (eller lignende) kan kun tilbys i visse fylker. De enkelte fylker har mulighet for å inngå avtaler om dette, slik at man eventuelt likevel kan få kostnadene dekket. Finnes det mest passende behandlingstilbudet eller lignende utenfor det fylket man bor i, bør man få sosialkontoret eller fylkesmannen til å hjelpe med å finne ut om det kan finnes en løsning med hensyn til å få utgiftene dekket likevel.

100

Andre sosialtjenester i kommunene • Økonomisk stønad (sosialhjelp) for å sikre enhver økonomisk trygghet • Økonomisk rådgivning (gjeldsrådgivning) • Opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer • Midlertidig husvære for dem som ikke klarer å skaffe det selv.

• Oppfølging og ettervern av rusmisbrukere • Andre tjenester sosialkontoret yter er f.eks. praktisk bistand og opplæring til de med et særlig hjelpebehov, avlastningstiltak for personer og familier med tyngende omsorgsarbeid, støttekontakt, plass i institusjon, lønn til personer med særlig omsorgsarbeid Du finner mer informasjon på.kommune.nav.no.

Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) Sivilombudsmannen undersøker klager fra borgerne om urett og feil som måtte være gjort av offentlig forvaltning. Ombudsmannens arbeidsområde omfatter både statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning Grønt nummer: 800 80 039

Privat forsikring Forsikringstyper og klageadgang Ved vold eller overgrep mot barn kan det være relevant å undersøke hvorvidt private tegnede forsikringer kan gi anledning til utbetaling.

Notater

101

6.

MEDIA

Innhold:

6. MEDIA Generelt................................................................................... 104 ”Vær varsom” plakaten.......................................................... 104 Pressens faglige utvalg......................................................... 105

De færreste av oss har erfaring med media eller inngående kunnskap om hvordan pressen jobber.

I dette kapittelet har vi forsøkt å gi deg noen råd om hva du kan forvente hvis pressen kontakter deg og hvordan du best kan beskytte barnet og barnets pårørende fra uønsket presseomtale.

6. MEDIA

Generelt

”Vær varsom” plakaten

Saker hvor det antas å være begått kriminelle handlinger mot barn er på godt og vondt blitt attraktivt materiale for pressen.

For noen voldsofre og pårørende kan dette være en voldsom påkjenning, mens andre derimot velger å bruke pressen konstruktivt, for eksempel til etterlysning av vitner m.v. Overvei hva som er det beste for barnet i din situasjon. Nedenfor følger noen gode råd hvis du velger å gå i dialog med pressen.

”Vær-varsom” plakaten er pressens egne vedtatte etiske normer (inkluderer trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner), og der presiseres det tydelig: Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

Talsperson Det kan være lurt å velge en talsperson som tar seg av all kontakt med pressen. Dette kan enten være et medlem av barnets familie eller en annen person man stoler på og har nær kontakt med.

Mulighet for selv å godkjenne?

Hvis en journalist ringer og du er usikker på om du har lyst til å uttale deg, eller bli intervjuet, kan det være lurt å be vedkommende om å ringe tilbake, slik at du får tid til å tenke deg om og eventuelt å drøfte situasjonen med familie/venner.

Be alltid om å lese journalistenes utkast av intervjuet før det trykkes. Drøft dette med journalisten før intervjuet starter.

Hvis du inngår avtale (muntlig eller skriftlig) med avisen/ ukebladet om gjennomlesning og godkjenning av de uttalelsene som skal brukes, er avisen/ukebladet bundet av avtalen.

De kan heller ikke publisere uttalelser som de mener du har kommet med, men som du ikke har fått forelagt til godkjenning.

I praksis kan det skje at journalistene ikke alltid overholder slike avtaler på grunn av tidspress. For å avverge dette, bruk ikke lang tid på å lese gjennom utkast, eller på å gi tilbakemelding. Rett opp de viktigste feilene, se bort fra detaljer som ikke har betydningen for budskapet i teksten. Du har bare rett til å se hva du selv har sagt. Intervjuer journalisten flere på en gang kan du ikke forvente å få se hva vedkommende har skrevet om de andre.

Viktig å vite Du skal be om å få lese intervjuet etter at det har vært behandlet i “desken” (redaksjonen) da du ellers kan risikere at det journalisten sender deg bare er et utkast som blir endret av redaksjonen etterfølgende. Be også om å få opplyst valg av overskrift og eventuell bildetekst. Dette vil ikke medføre noe problem for redaksjonen i ukeblader, men kan være vanskelig å gjennomføre for redaksjonen i aviser med tidspress grunnet rask trykking.

Generelt • La deg ikke lure til et intervju, da mange journalister ofte bruker medlidenhet/forståelse som taktikk for å få deg til å stille opp på et intervju.

• La deg ikke presse til å svare på spørsmål du er usikker på.

• Brukt tid til å vurdere om det er noe du kan, eller vil svare på - tenk konsekvenser.

104

”Vær varsom” plakaten pålegger den enkelte redaksjon en særlig plikt til å vise saklighet og omtanke i reportasje som gjelder lovbrudd, blant annet skal man som hovedregel unngå å bruke navn i kriminalreportasjen.

Særlig vedrørende barn I vær varsom-plakatens “publiseringsregler”, pkt 4.8, presiseres at pressen har ansvar for at det tas særlige hensyn til barn:

“Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.

Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker”.

Hensynet til pårørende Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Ikke identifiser omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet, jf. pkt. 4.6. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

I omtalen skal det også tas hensyn til de impliserte pårørende slik at de ikke lider unødig overlast gjennom avisomtale. Det er kun på dette punkt at det foreligger en klar presseetisk forpliktelse til å utsette offentliggjøringen av tilgjengelig informasjon.

Foreligger det brudd på et av disse punktene kan det klages til Pressens faglige utvalg.

6. MEDIA

Pressens faglige utvalg Pressens faglige utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund,. Organet behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. For mer informasjon om utvlaget se presse.no

To betingelser for klage Fristen for å sende inn en klage er seks måneder regnet fra publiserings- eller sendedatoen. (Kan fravikes i enkelte tilfeller.)

Hvis klageren selv ikke er part i saken, må det, så sant dette er mulig, foreligge skriftlig samtykke fra parten (den omtalte personen, organisasjonen etc.).

Hvordan klage?

I klagebrevet må klageren redegjøre for det klageren oppfatter som presseetiske overtramp og/eller faktiske feil i artikkelen eller programmet. En god kopi (helst et utklipp) av den påklagede artikkelen må vedlegges klagen. Husk å påføre dato for den påklagede artikkelen. For radio- eller TV-innslag må det oppgis sendedato- og tidspunkt. Dersom du som klager ønsker anonym behandling, så kan du be om dette i klagen.

Dette vil så vurderes av utvalget.

Klagen må gjerne inneholde henvisninger til punkter i ”Vær Varsom-plakaten”, Tekstreklameplakaten eller Redaktørplakaten, men dette er ikke et krav. Les mer om Pressens Faglige Utvalg presse.no Adresse for innsending av klage: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40, fax 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no Elektronisk skjema på presse.no

Journalisters strafferettslige ansvar?

Ovenstående vedrører alene pressens etiske ansvar og handler derfor om grenser for moral, og ikke om straffeansvar.

Skal pressen derimot kunne holdes strafferettslig ansvarlig som følge av skrift, tale eller billedgjengivelse, må dette støttes i injurielovgivningen eller straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser, og vil alltid skulle vurderes i forhold til grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet.

105

Notater

106

Forebygge Avdekke Ivareta Påvirke Stine Sofies Stiftelse -arbeider for en barndom uten vold Arbeidet er basert på frivillige bidrag fra støttemedlemmer og bedrifter mv. Ønsker du å bidra?

Innsamlingskonto: 9495 05 04794

Stine Sofies Stiftelse Østerhusmonen 35 4879 Grimstad post@barnerett.com 37 29 40 90 stinesofiesstiftelse.no stinesofiesenteret.no Veilederen er interaktiv på våre nettsider.