ET MAGASIN FOR ANSATTE I SPAREBANK 1-ALLIANSEN 06 / 2010 • Nr. 3
Mellom
SpareBank 1-ansatte gjør det godt – over gjennomsnittet – i bransjens nye kunnskapskrav til autoriserte rådgivere s12
Skårer over gjennomsnittet
Telefonsamtalen som får folk til å si ja • s5 Først ut i Skandinavia med trådløst kort? • s7 Alt på nett – hele tiden • s10 Innovasjonsnettverk har gitt ideer • s17 SpareBank 1 med banktjenester på iPhone:
Suksess fra dag 1
s16
Allianse
nytt
MellomOss juni 2010
1
Leder
SISSEL GRIEG VIIG redaktør og kommunikasjonssjef i Sparebank 1 Gruppen
Når vi i dette nummeret
titt inn i ting som rører seg i alliansen, er det liten tar en
tvil om at det «swinger» i alli-
Mye godt strategisk arbeid på ansen for tiden.
så vel fellesarenaen, som ute i det enkelte selskap, omformes
verdier og resultater. Suksess-
til
historiene er mange. Dessverre har vi bare kunnet ta for oss et lite utvalg her.
Det «swinger» At SpareBank 1 Telemarks satsing på Aktivt kundeteam har gitt resultater, vil sikkert være interessant lesning for mange. Og at factoringselskapet til SpareBank 1 Gruppen Finans Holding gjør det best i bransjen for tiden, kan vel ses på som både en bekreftelse på valgt strategi og på at samarbeidet mellom bankene og factoringselskapet fungerer godt. Alliansen ligger også langt fremme i å prøve ut nye metoder for innovasjon og forretningsutvikling. I «Alliansenytt» kan du lese om hvordan allianseselskapene, gjennom vårt partnerskap med SINTEFs ”Teknologi og samfunns forskningsprosjekt – Idea Work”, lærer om å lede kreativ nytenkning. I artikkelen får du blant annet innsikt i de viktigste driverne for kreativitet, og et blikk inn i noen av alliansen og bankenes idégenerering gjennom ”Idea Work”. SpareBank SMN fremviser også i dette nummeret at kort- og betalingsmiljøet deres ligger frempå, og at alliansens partnerskap med SINTEF kan være en suksessfull formel for nytenkning for det enkelte selskap. «Mellom oss» har også satt seg fore å ligge tett på trender i markedene. Denne gang tar vi en sveip innom mobile og digitale trender. Vi har snakket med Telenors direktør for forretningsutvikling, Stein C. Tømmer om hva vi kan forvente oss fremover. Alliansens lansering av den originale ”app” (applikasjon) for iPhones for mer enn 400 000 norske brukere, er enda ett eksempel på at det «swinger» heftig i alliansen for tiden. I dette nummeret kan du lese om den unike utviklingen og om oppmerksomheten iPhone-appen har fått. At skadeselskapet i år fokuserer på bankenes muligheter i LO-markedet og trår til med åtte nye produkter pluss en storstilet kjennskapskampanje, er også spennende lesning av alliansens unike muligheter. God lesning!
Nyhet! 18. juni lanseres nettversjon av MellomOss
Vi utvikler «MellomOss» og lager en nettutgave for deler av dette nummeret. Tre saker fra dette nummeret får du nå i en utvidet nettversjon. Du får utvidet kunnskap, flere intervjuer, videoer og bilder fra sakene. Vær så god og klikk!
www.mellomoss.sparebank1.no
2
MellomOss juni 2010
Sudoku side 27
innhold
4
Nyheter i selskapene
Det eneste av ”de fire store” med vekst Telefonsamtalen som får folk til å si ja Først ut i Skandinavia med trådløst kort? Det kontantløse Norge 2020? SpareBank 1 Forsikring: Nye forsikringer for LO-medlemmer ODIN jubilerer: Norges mest erfarne aksjeforvalter
10 Tema Markedstrend Alt på nett – hele tiden
Magasinet den gang da – 2007
12 Autorisering Autorisering av finansielle rådgivere
i SpareBank 1
16 Nyhet i alliansen SpareBank 1 med banktjenester på
iPhone: Suksess fra dag 1
17 Allianse-nytt Innovasjonsnettverk har gitt ideer Kreativ praksis. Hva gjør vi? Begeistringsprosjektet
21 KÅSERI 22 Nyheter i alliansen Nettvettkampanjen
Ny organisasjonsundersøkelse i alliansen
24 lommeboka 25 kort sagt 28 SpareBank 1 Nordvest fyller 175 år
Begeistringsprosjektet
20
10
Alt på nett – hele tiden
”Hadde entusiasme og pågangsmot vært de eneste kriteriene, ville det relativt nye finanshuset Sparebank 1 SR-Bank i Bergen vært dominerende i vestlandshovedstaden. For det bobler og syder i de fine, spesialinnredede lokalene på Tårnplassen.” Og siden har det bare gått en vei. Kjempesuksess for SR i Bergen!
”OTP (Obligatorisk tjenestepensjon) – satsingen til SpareBank 1 er den hittil største satsingen i alliansens 10-årige historie. En helhjertet innsats fra alle ledd i alliansen førte til et resultat som det står respekt av. SpareBank 1 endte som en av de fire største aktørene med en markedsandel på 16,6 % som innebærer 11 000 nye pensjonsavtaler i 2006.” Suksesshistorien vi lærte av. Ansvarlig redaktør: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369 Redaktør: Sissel Grieg Viig • mob. 911 87 068 Layout: Kirell Design • mob. 97 67 66 65 Trykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00 UTGIVER: SpareBank 1 Gruppen AS ADM. DIR.: Kirsten Idebøen BESØKSADRESSE: Hammersborggata 2, Oslo POSTADRESSE: Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo TELEFON: 21 02 50 50 – FAX: 21 02 50 51 HJEMMESIDE: www.sparebank1.no E-MAIL REDAKTØREN: sissel.grieg.viig@sparebank1.no
Forsidefoto: Rami Abood Redaksjonen avsluttet 03.06.10 Utgivelsesplan MellomOss 2010: Nr.1/2010 - Uke 8 Nr.2/2010 - Uke 15 Nr.3/2010 - Uke 24 Nr.4/2010 - Uke 37 Nr.5/2010 - Uke 47
”BankID står ennå og spoler litt i startgropen når det gjelder bruk utenfor banktjenester, men konferansen i Trondheim ga håp om kraftig vekst, kanskje allerede neste år.” Hmmm. Skjer det noe?
MellomOss utgis med 5 utgaver per år. Opplaget er i gjennosnitt 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i SpareBank 1-bankene, SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbindelser. SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. MellomOss lar seg gjerne sitere, men det skal da ledsages av en henvisning til bladets navn.
MellomOss juni 2010
3
nyhet
Tekst Sissel Grieg Viig Foto Karl Otto Kristiansen
Det eneste av «de fire store» med vekst Ferske tall viser at SpareBank 1 Factoring er det raskest voksende factoringselskapet i markedet – to perioder på rad.
«Tallene er i henhold til vår visjon: Nasjonal vekst gjennom samspill, og våre verdier: Engasjement, samspill og dyktighet» Niclas Aafos, sjef for strategi og forretningsutvikling
Det allianseeide selskapet har hatt en vekst på 3,9 prosent, mens konkurrentene har hatt en gjennomsnittlig tilbakegang på 15,7 prosent. Ser vi på de siste 12 månedene er SpareBank 1 Factoring det eneste faktureringsselskapet som vokser. – Dette er jo mye å glede seg over, sier en meget fornøyd markedssjef for salg til alliansen, Vidar Åsebø fra et vårstemt, men hektisk Ålesundskontor. Dette er absolutt i riktig retning og i tråd med de målsettinger selskapet satte om å være det selskapet som vokser raskest i markedet. Suksessformelen tredelt
Skal vi tro Åsebø er suksessformelen tredelt: – Alliansens fantastiske distribusjonsnett er en helt sentral faktor for den suksessen vi opplever nå, forteller han. Også kontakten og relasjonen mellom factoringselskapet og bankene er blitt utrolig bra på kort tid, og er av stor betydning for suksessen. Vi får mange tips fra bankene, som vi jobber videre med. Det må de gjerne bli enda flinkere til å gjøre. Vi har klare ambisjoner og jobber etter prinsipper om superraske tilbakemeldinger. Vår opprustning av markedssiden har også bidratt til de eksepsjonelt gode tallene, mener markedssjefen. Han forteller at de på kontoret i Ålesund har doblet kapasiteten fra 3-6,5 årsverk på salg. Vi anser bankene som våre aller viktigste kunder, samtidig som vi er ydmyke i forhold til at Factoring bare er ett av mange produkter, fremholder han. Vi reiser derfor kontinuerlig rundt, og driver både opplæring og er med på bankenes kundemøter, om de ønsker. En typisk dag sammen med oss betyr opplæring på produktene i to til tre timer, før vi legger en felles plan for hvordan vi skal gå frem overfor potensielle kunder. Etter det kan det gjerne bli et kundemøte eller to. Hvordan jobber factoring?
Ifølge Åsebø jobber factoringselskapet mye etter de samme metodene som bankene gjør i sine kredittsaker – med grundige analyser av selskapene. Det som skiller vårt arbeid fra bankenes, er at vi i våre analyser – naturlig nok – fokuserer mye på debitormassen til selskapene vi vurderer, forteller Åsebø. Hva nå fremover?
– Vi er i full sving med å komme rundt til alle de 400 BMrådgiverne i år, og er ute hver uke et eller annet sted i en av alliansebankene. Vi har en unik distribusjonsavtale med alliansen og lover fortsatt gode og risikofrie produkter og provisjoner tilbake. Det er mange – veldig fornøyde kunder der ute. De skal vi ta godt vare på for bankene, avslutter markedssjefen.
På farta. Adm. Dir. Jon Olav Ødegård og Vidar Åsebø på vei fra møte med Forhandlingsutvalget i Oslo. På samme tur, dagen før, var Vidar Åsebø i Stavanger på opplæring av en BM Stavanger & Jæren + BM Bygg og Eiendom.
4
MellomOss juni 2010
Tekst: Sissel Grieg Viig Foto: Wenche CK Andersen
nyhet
«Aktivt kundeteam» i SpareBank 1 Telemark ble født av en scenariogruppe da Telemark og Grenland slo seg sammen 1. september 2009. De har levert 300 møter på pensjon og 150 møter på forsikring – på henholdsvis åtte og seks ukers telefonaktivitet overfor kunder. Både banken og kunden ler hele veien til banken. Dette gir uttelling begge veier.
Telefonsamtalen som får kunden til å si «ja» På et drøyt halvår har Aktivt kundeteam i SpareBank 1 Telemark hentet inn PM-kunder på pensjon og forsikring. I skrivende stund ringer de opp potensielle kunder i LOsegmentet. Samarbeid på tvers
Det teamet gjør er å ringe prioriterte kunder – i første fase privatkunder – som aldri eller sjelden tar kontakt. Det har gitt gode resultater, skal vi tro Jan Thomas Moen, avdelingsleder for Aktivt kundeteam. – Før vi ringer, setter vi oss faglig inn i produktområdene og temaene for samtalene. Vi møter avdelingene på forhånd, slik at vi får samkjørt aktiviteter og respons, forteller Moen. Ifølge ham ser rådgiverne svært positivt på samarbeidet, som oppfattes som et viktig supplement til egne oppgaver.
«En gavepakke å få servert møter»
– Kundene sier at de liker at vi ringer dem opp, ifølge Moen, som også kan fortelle at, om temaet for samtalen ikke er interessant for kunden, så spør kundeteamet om kunden i stedet kan tenke seg en servicegjennomgang eller totalgjennomgang av økonomien. Og det vil de aller fleste. Jobber på flere arenaer
Teamet jobber fra 9-16 fire dager i uka, mens de en dag ringer til klokken 20.00. De jobber også på andre arenaer i banken. Før jul, og i fjor høst, booket de møter til aksjehandelskveld og fulgte opp en populær jentekveld med telefoner til jentene som hadde kommet for å høre Magne Gundersen fra SpareBank 1 Gruppen. Strategisk satsing
Etableringen av Aktivt kundeteam er et resultat av telemarkbankens strategiske satsing på å vise initiativ og et ledd i å møte konkurrentenes salgssentra, forteller Moen. Slik avdelingslederen ser det, er dette en offensiv og vellykket strategi som også vil kunne egne seg for deler av BM-markedet.
Jan Thomas Moen, avdelingsleder for Aktivt kundeteam i SpareBank 1 Telemark.
Servert på et sølvfat – En annen hverdag
Dette sier kunderådgiver, Per Gunnar Gulseth. Nå kommer kundene forberedt på et avtalt tema, og vi får bedre kapasitet å være rådgivere. Det er enklere å få tilslag på våre forslag når vi har samme agenda. For oss er etableringen av Aktivt kundeteam en suksess.
Banksjef PM, Anne Vikan, mener at medarbeiderne i teamet etter hvert er blitt rådgiverens beste venn, som serverer godt forberedte kunder på et sølvfat. – Når vi vet at vi mister 70 prosent av kundene fordi de opplever manglende interesse fra banken, ja da sier det seg selv at dette er riktig satsing, sier hun.
90 % oppmøte
Hele 90 prosent møter opp på kundemøtene. Og, ifølge Moen, responderer så å si alle også positivt på henvendelsen – uansett om de vil, eller ikke vil, møte en rådgiver.
«Mye å hente – mye å lære» MellomOss juni 2010
5
nyhet
Tekst Sissel Grieg Viig Foto Christian Andre C. Pettersen
Kunder som er vant med lange køer for å komme inn på kino eller på Lerkendal stadion går nye tider i møte. I høst lanserer SpareBank 1 SMN et trådløst kontantkort, som gjør at folk bare trenger å vifte med kortet foran en kortleser for å betale og komme inn.
SpareBank 1 SMN:
Først ut i Skand med trådløst kort?
Sannsynligvis først ut i
Kundene får betalt hurtig og sikkert.
Skandinavia
Arrangøren får køen unna – og pengene inn – fort og effektivt.
– Det trådløse kontantkortet tar i bruk Visas såkalte ”payWave”-teknologi, laget for betaling på steder der det tradisjonelt er lange køer, forteller konsernbanksjef i bedriftsmarked i SpareBank 1 SMN, Per Oskar Olsen. Det nye kontantkortet, ”Blunk”, vil utgave måtte fylles på samme måte kontantkort for mobiltelefon. Senere nologien kunne overføres til det VISA-kortet, forteller Olsen.
6
MellomOss juni 2010
i første som et vil tekvanlige
1 sek. = 1 €
Konsernbanksjefen mener kontantløse kort er spennende for brukersteder der det vanligvis danner seg lange køer både for å komme inn, men også for de mange salgsaktivitetene som skjer inne på arrangementene. – Vi vet at store idrettsarrangementer, konserter og festivaler og lignende på mange måter vil kunne ha glede av et slikt kort blir brukt.
Foruten det å få folk fort innenfor, vil arrangørene faktisk også kunne øke omstetningen, forteller han. Europeiske undersøkelser viser nemlig at det er store summer å spare på å ta i bruk trådløse kortløsninger. Ett sekunds hastighetsøkning av transaksjoner tilsvarer en Euro i økt omsetning. Utviklingsmiljøet – tett på kundene
Olsen forteller at banken lenge har ligget langt fremme på kortløsninger, og at utviklingsmiljøet for betalingstjenester lenge har hatt tra-
Det kontantløse Norge 2020? SpareBank 1 kommer til å rocke betalingsmarkedet med innovative løsninger fra nye utviklingsarenaer.
Kan vi få til en betalingsmotor for sosiale nettverk? Hvordan tar vi posisjoner i verdikjeder vi ikke har vært i før? Kan vi få til smartere bruksmønstre hos kunder gjennom å tilby pakkeløsninger på kort? Vi trenger ikke flere kort, hvilke tjenester kan vi levere via mobiltelefon? Tør vi være annerledes?
Idéverkstedet: CAS/Prepaid/ladetjenester/top-up/distribusjon
I dette forumet møtte SpareBank 1 strategiske samarbeidspartnere, leverandører, kunder og det tekniske utviklingsmiljøet.
Idéverksted med strategiske partnere
Dette var temaer idédugnaden SpareBank 1 SMN inviterte en rekke samarbeidspartnere til, i mars i år. Som et resultat av alliansens partnerskap i SINTEFs «Teknologi og samfunns forskningsprosjekt – Idea Work», tok utviklingsmiljøet for betaling i SpareBank 1 SMN initiativ til idéverkstedet: CAS/Prepaid og Ladetjenesten.
dinavia disjon for å jobbe tett på sine sluttkunder for å være i front og imøtekomme deres behov. Det populære gavekortet, Midtby-kortet som kan brukes i over 250 butikker i Trondheim er et eksempel på et kort som er utviklet i dialog med de store varekjedene og kjøpesentrene i regionen. Ifølge konsernsjefen er banken for tiden også midt oppe i å tegne avtaler med flere pilotbedrifter for levering av korttjenester, og har akkurat levert en større leveranse til et stort konsern i Sverige.
Og, mye spennende kom på bordet, skal vi tro Per Oskar Olsen. Han mener at resultatet av den kreative idédugnaden vil kunne være starten på en ny æra for alliansen på flere områder, og mener bestemt at flere produkter og tjenester vil være med i utviklingsløpet til SpareBank 1-alliansen fremover.
Disse var med: Konsernbanksjef Per Oskar Olsen, Markedssjef Bodil Andersen, Forretningsutvikler Thor-Ragnar Klevstuen og avdeling CM Kort og Utvikling i SpareBank 1 SMN. Øystein Lysvik, Fagsjef kort i SpareBank 1 Gruppen. Fem av SMNs viktigste kunder og samarbeidsparter: Fara, Chess, Elektroniske tjenester, Convenient Card og Samarbeidsgruppen Midtbyen. Teknologileverandøren EDB Business Partner.
«Alliansen rustes for det kontantløse samfunn.»
MellomOss juni 2010
7
NYHET
Tekst Per-Stian Ekroll Foto Sissel Grieg Viig
SpareBank 1 Forsikring:
Nye forsikringer for LO-medlemmer
LO har over 850 000 medlemmer. Av disse er det: • 632 995 uten forsikringer i SpareBank 1 • 127 684 bankkunder i SpareBank 1 uten forsikringer • 118 036 som har individuelle forsikringer i SpareBank 1 • 98 338 som er både bank- og forsikringskunder i SpareBank 1
2010 er året vi «setter alle kluter til». I år utvides produktfamilien med åtte nye forsikringer. Samtidig starter et stort løft for å øke kjennskapen til LOfavør. Dette vil gi bankene god drahjelp med å selge forsikringer.
LOFAVØR I MEDIA
LO har som mål at LOfavør skal være Norges mest kjente fordelskonsept innen 2013. Slike ambisjoner forplikter, og nå skal det investeres et større beløp i kjennskapsbygging gjennom media. Fra medio juni vil LOfavør markedsføres på radio, TV og riksdekkende medier – i tillegg til forbundenes egne blader og nettsteder. ENORMT POTENSIAL
650 000 LO-medlemmer har forsikringene sine et annet sted enn i SpareBank 1. Av dis- se vet vi at nesten 130 000 er bankkunder i SpareBank 1. – Potensialet er enormt, og vi tror denne lanseringen vil bidra positivt. Målet er å øke antallet LO-medlemmer med individuelle forsikringer betydelig. Samtidig ser vi gjerne at antallet forsikringer per medlem øker i samme takt, sier prosjektleder Pia Sandberg i skadeselskapet. FORSIKRING – DEN VIKTIGSTE MEDLEMSFORDELEN
Bare ett av tre LO-medlemmer kjenner til fordelsprogrammet LOfavør ifølge en undersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra SpareBank 1 Medlemskort AS i januar 2008. Kun 12
8
MellomOss juni 2010
prosent av medlemsmassen visste at LO sitt fordelsprogram heter LOfavør. Derimot mente 47 prosent at et fordelsprogram er en god grunn til å melde seg inn i en arbeidstakerorganisasjon. I den samme undersøkelsen mente nær alle av de spurte at forsikring er det viktigste av alle medlemsfordelene til LOfavør. – Dette førte til en viktig beslutning i LO. Deres ambisjon er å være et bedre og fullverdig alternativ til andre forsikringsselskaper. I løpet av høsten 2010 kan LO-medlemmer samle alle forsikringene sine i LOfavør, sier Sandberg. 632 995 MARKEDSLEDENDE MEDLEMSFORDELER
Med drøyt 860 000 LO-medlemmer i ryggen, har LO forhandlet frem mange forsikringer med spesielt gode betingelser. Et godt eksempel er LOfavør Kollektiv hjemforsikring – verdens beste innboforsikring. Denne forsikringen er den eneste innboforsikringen uten øvre forsikringssum i tillegg til en rekke andre fordeler. 3. mai kom fire nye produkter, til høsten kommer det fire nye. – Av andre betydelige fordeler med LOfavør-forsikringene kan vi også nevne lavere egenandel – kun 3000 kroner – og markedets beste bonussystem på bil og motorsykkel, forteller Pia Sandberg.
Produktfamilien til LOfavør utvides I løpet av 2010 kan LO-medlemmer forsikre følgende gjennom LOfavør: • Innbo (Kollektiv hjemforsikring, som er inkludert i medlemskapet) • Hus • Fritidshus/hytte – kommer høsten • Verdisak – kommer høsten • Bil • Motorsykkel – lansert i mai • Moped – lansert i mai • Campingvogn og tilhenger – lansert i mai • Båt – lansert i mai • Snøscooter – kommer høsten • Reise • Hund og katt – kommer høsten • Barn • Ulykke • Fritidsulykke
Fakta om ODIN
ODIN jubilerer:
Norges mest erfarne aksjeforvalter
20år
I år kan ODIN se tilbake på 20 år som aksjefondsforvalter. Det gjør alliansen til eiere av en av Norges aller mest erfarne aksjefondsforvaltere.
Året var 1990. Irak invaderte Kuwait, VestTyskland vant fotball-VM og Margaret Thatcher gikk av som britisk statsminister. 1990 var også året da Independent Fund Management AS ble etablert, selskapet som senere skiftet navn til ODIN Forvaltning AS. Nordisk opprinnelse
Tidlig ute med bransjefond
ODIN var tidlig ute med bransjefond. Det var nærliggende å velge bransjer hvor de norske selskapene sto (og fortsatt står) spesielt sterkt. I 1994 ble shippingfondet ODIN Maritim etablert, og i 2000 ble oljeindustrifondet ODIN Offshore etablert. Begge kan vise til god avkastning over tid.
Det er ikke bare navnet som gjør at mange forbin-
der ODIN med det nordiske. ODINs eldste aksjefond, ODIN Norden, ble lansert 1. juli 1990. Helt på slutten av året var også ODIN Finland i gang, mens ODIN Norge og ODIN Sverige ble lansert i henholdsvis 1992 og 1994. Det nordiske var med andre ord på plass.
• Etablert i 1990 av Peter Edwall og Petter Goldenheim under navnet Independent Fund Management AS. • Forretningsidéen var aksjefond forvaltet etter en verdiorientert og indeksuavhen gig investeringsfilosofi. Filosofien er uforandret. • Selskapet skiftet navn til ODIN Forvalt- ning AS i 1992, for å understreke selska- pets nordiske tilhørighet. • ODIN har vært heleid av SpareBank 1 Gruppen siden 2000. • ODIN har i dag elleve egenforvaltede aksjefond, med til sammen 27 milliarder under forvaltning.
Internasjonal forvalter
I dag forvalter ODIN også brede europeiske og globale aksjefond. Det er heller ikke tilfeldig. ODINs forvaltere tidlig så at mange nordiske selskaper i praksis var internasjonale selska-
per, ved at de hadde store deler av sin produksjon og inntjening utenfor landets grenser. Dette gjorde at det ble naturlig å videreutvikle ODIN ved å starte forvaltning av europeiske fond i 2004 og globalfond i 2007. Ydmyke for tilliten
– Ved å være trofast mot vår investeringsfilosofi har vi klart å skape bedre resultater enn markedet over tid. Det er imidlertid ingen sovepute. Vi er ydmyke ovenfor tilliten andelseierne viser oss, og vi skal gjøre alt vi kan for å skape gode resultater også i fremtiden, avslutter Leif Ola Rød.
Gründere med lang erfaring
– Gründernes lange erfaring fra de nordiske aksjemarkedene var utgangspunktet for etableringen av våre første aksjefond. De økonomiske rammevilkårene i Norden var gode, det var kultur for å utvikle selskaper over tid, og vi så mange spennende investeringsmuligheter. Vårt inntrykk av Norden som en attraktiv region å investere i har bare forsterket seg med årene, sier administrerende direktør i ODIN, Leif Ola Rød.
I grafen ser du hvordan ODIN Norden har utviklet seg siden oppstart, samt utvalgte hendelser som har preget aksjemarkedene. Mest iøynefallende er kanskje svingningene, boblene og krisene. Dernest er retningen på grafen iøynefallende – den peker oppover. Siden oppstart kan ODIN Norden vise til en årlig gjennomsnittlig avkastning på 13,4 prosent.
MellomOss juni 2010
9
TEMA Markedstrend
Tekst: Magne Gundersen Foto: Kristoffer Malewski
Alt på nett – hele tiden 10
MellomOss juni 2010
Fremtiden er mobil, het det før. Nå er fremtidsvisjonen: Alt på nett – hele tiden. Det sier direktør for forretningsutvikling i Telenor, Stein C. Tømmer. Vi har hatt nettbank lenge. Mobilbank og SMS-bank er det aller siste, sammen med noen kule Apps for iPhone. Vi henger godt med i SpareBank 1 og ligger på noen områder også i front. Men for å være på pallen i fremtiden må vi kontinuerlig tørre å tenke nytt og speide etter nye trender. En som vet mer om den teknologiske fremtiden enn de fleste er Telenors direktør for forretningsutvikling, Stein C. Tømmer. Han deler gjerne med oss hvilken retning han ser teknologien er i ferd med å ta. Megatrend
Det som er tydelig nå er en kjempe megatrend med stadig flere terminaler som blir trådløse og på nett. Alt fra mobiltelefoner, laptoper og lesebrett, til alle andre ting som du kan bruke i sofakroken hjemme. TV-en vil i fremtiden alltid være koblet til nett – hele tiden. Fotoapparater og video vil også bli koblet opp mot nett. – Trådløst og alltid på nett. Det er den veien det går. Alle terminaler og etter hvert veldig
Følger med i timen En utfordring å gjøre det enklere for kundene når teknologien blir mer krevende.
mange ting vil alltid være koblet til nett med trådløse nettverk, sier Tømmer. Det er ikke en fjern fremtid vi snakker om her. Allerede finnes det kumlokk fra Ulefos som er koblet til nettet. Lokket varsler selv når det blir åpnet eller når kummen er full. Helt enkelt
– Og så må det være enkelt. Forbrukeren forlanger å alltid være på nett uten å måtte slite med tilkobling. Kompleksiteten i teknologi, som for eksempel nettverksinfrastruktur, vil bli stadig mer usynlig for brukerne, sier Tømmer. Og nevner gjerne et eksempel: Når han bestiller bøker til lesebrettet fra USA, tar nedlastingen av en ny bok fra amazon.com to-tre minutter. Han slipper å tenke på ledninger, oppkobling og overføring. Alt går av seg selv, så lenge det er et nett tilgjengelig. Han trenger ikke vite at innebygd i brettet sitter et amerikansk simkort som tar seg av kommunikasjonen, som er inkludert i prisen på e-boka. Nettopp enkelhet er nøkkelen til suksess. Hvis det ikke virker raskt, blir det ikke brukt. Folk vil ikke lese bruksanvisninger, men forventer at alt virker med en gang.
Og vi snakker ikke bare om enkel tilkobling. Det skal også være lett å navigere og bruke de ulike tjenestene på nett. De som ikke gjør det enkelt for kunden vil rett og slett ikke lykkes. Der kunden er
Og da kommer Tømmer inn på ytterligere en trend: De som vil kommunisere digitalt med kundene, som Sparebank 1, må gjøre det på alle plattformer. TV, mobil, Facebook, hjemmesider – vi må være på de digitale flatene som kunden velger å benytte. – Og det med samme grensesnitt, så kunden kjenner seg igjen. Nøkkelen til å lykkes i en servicenæring som bank er å gjøre det enkelt og gjenkjennelig, sier Tømmer. Med stadig flere ting og terminaler som bruker trådløst nett, skulle man tro at nettet ville bli sprengt. Men dit kommer vi ikke, tror Tømmer. – Kapasiteten i trådløse nett blir bare større. Om 2-3 år vil det være helt vanlig med en kapasitet som er langt større enn på en hjemme-pc i dag, sier Stein C. Tømmer.
«Forbrukeren forlanger å være på nett uten å slite med tilkobling»
– Jeg er helt enig i at fremtiden er online – alltid på nett. Men spørsmålet er på hvilken teknologisk plattform, sier konserndirektør for IT i Sparebank 1 Gruppen, Eivind Gjemdal. Og svaret på det spørsmålet er ikke gitt. I alle fall ikke i dag. For selv om ny teknologi gir nye muligheter, fører det med seg nye utfordringer. Et mylder
SpareBank 1 er tilgjengelig 24/7/365 på nett allerede. Men med stadig nye terminaltyper, som bygger på et mylder av teknologiske plattformer, er det bortimot umulig å holde tritt med utviklingen på alle fronter. – Det vi ser fram til er en standardisering. Slik at uansett hvilken terminal, det være seg mobil, PC eller brett, så vil kunden få den samme tilgangen til og opplevelsen av våre nettjenester, sier Gjemdal. Tidlig ute
SpareBank 1 har fulgt med i timen og blant annet vært svært tidlig ute med iPhone apper – både for å ta markedet på pulsen og for å lære. Og snart kommer BankID på mobil. Det betyr at kodeleseren snart er historie og blir erstattet av en app som ligger på mobilen. Fremover vil vi kunne utføre stadig flere banktjenester fra mobilen. – Vi liker utfordringer og mange spennende ting er på gang, lover Eivind Gjemdal.
MellomOss juni 2010
11
Autorisering av finansielle rådgivere i SpareBank 1:
Du er en av SpareBank 1s første autoriserte finansielle rådgivere: 1 Hva mener du autoriseringen betyr for din jobb? 2 Nevn 3 konkrete ting du lærte/ble bevisst/har hatt spesielt nytte av: 3 Hvilken rolle har din org./leder hatt i autoriseringsopplæringen? 4 Hva mener du autoriseringen vil bety for kundene i SpareBank 1? 5 Hvilken betydning vil autoriseringen ha for bransjens omdømme/renommé?
Navn: Dag-Roar Eriksen Tittel: Investeringsrådgiver Bank: SpareBank 1 Nord-Norge Autorisert: 29. januar 2010
1 Profesjonalisering av bransjen sikrer en god struktur i arbeidet, som igjen kvalitetssikrer kundenes opplevelse og enighet om løsning. 2 Tre konkrete ting: – Arbeidsstruktur – Helhetsforståelse mellom kunde og rådgiver – Profesjonalisering
Skårer over gjenn
3 Min leder har vært dyktig og på hugget for å hjelpe med opplæring, orientert og åpen for diskusjoner rundt autoriseringen. Hun har både tilrettelagt for læring, diskusjoner og trening for å kvalitetssikre arbeidet underveis.
SpareBank 1-ansatte gjør det godt – over gjennomsnittet – i bransjens nye kunnspakskrav til autoriserte rådgivere. Kandidatene skal ”stå” på omfattende teoretisk kunnskap fra mange fagfelt. Og de skal ”stå” på krevende praktisk prøve med to sensorer til stede – før de får status som autoriserte.
4 Jeg tror den vil oppleves som profesjonell, noe positivt som sikrer at rådgivere tenker helhetlig og gir et kundeperspektiv.
Tekst Sissel Grieg Viig Foto Rami Abood
5 Den vil sørge for at vi opptrer profesjonelt og bygger løsninger tilpasset deres situasjon. Med dette tenker jeg på deres fremtidsplaner, risikovillighet, erfaring og kunnskap.
12
MellomOss juni 2010
Innen 1. april 2011 skal alle som gir finansiell rådgivning fra mer enn 100 finansinstitusjoner i Norge være autoriserte. Det er autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, AFR med styringsorganer, som administrerer ordningen. Med finansiell rådgiving forstås personlig veiledning og anbe-
falinger knyttet til plassering av kundens finansielle formue. Kunnskapsløft og tillit
Dette gir ikke bare bransjen et reelt kunnskapsløft, men vil – forhåpentlig – være med å øke tilliten til bransjen etter hvert som kundene opplever bedre kvalitet på rådgi-
Navn: Rita L. Svendsen Tittel: Lokalbanksjef Bank: Rygge-Vaaler Sparebank Autorisert: 13. april 2010 1 Autoriseringen bidrar til en kompetanseheving for meg og for banken generelt. 2 Høyere kompetanse spesielt innen plasseringsområdet og pensjon. Synes også fokuset på struktur i kundesamtalen i forbindelse med den praktiske prøven har vært svært nyttig. 3 Banken har laget et bra opplegg rundt kompetansekravene til både den teoretiske og den praktiske prøven. Det har også vært interne samlinger i forbindelse med forberedelse til begge prøvene. 4 Jeg tror kundene vil oppleve at rådgiverne er enda mer kompetente og dyktige i rådgivningssamtalene. 5 Jeg tror dette vil gi et positivt løft for bransjens omdømme.
Navn: Mette Stene Tittel: Autorisert Senior Finansrådgiver Bank: SpareBank 1 SR-Bank Autorisert: 21. desember 2009 1 At jeg nå har den kompetansen som kreves for å jobbe videre som rådgiver. Jobben er den samme som før, men jeg er blitt mer bevisst på innhold og kvalitet i kundemøtet.
nomsnittet Utvikling totalscore SpareBank 1 og total
2 Tre konkrete ting: – God systematikk for grundig kartlegging av kundens behov – Mer bevisst på kundens rettigheter og rådgivers informasjonsplikt – Styrket fagkunnskap
78
vingen som gis. Det gis ingen dispensasjoner for tidligere utdanninger eller sertifiseringer.
3 Regionen jeg jobber i la godt tilrette for forelesinger og for trening til praktisk prøve.
77 76 75
Godt i gang
I SpareBank 1-alliansen er vi godt i gang med autoriseringen og gjør det bra, over gjennomsnittet, forteller Turid Aspenes, leder av KFL (Kompetansesenter for læring), som har vært sentral i tilrettelegging av autorisasjonsordningen i alliansen. Per 1. mai 2010 er: • 270 rådgivere fra alliansen autorisert (1282 i bransjen) • 1542 kandidater fra SpareBank 1 innmeldt (6428 totalt i bransjen)
74 73 72
SB1
71
Total
70 69
4 Kundene vil kunne forvente en mer individuelt tilpasset og helhetlig rådgiving. Ikke bare på sparing/plassering, men også på andre produktområder.
okt/13
nov/13
des/13
jan/14
feb/14
mars/14
april/14
Rådgivere i SpareBank 1-alliansen gjør det bedre på kunnskapsprøven enn gjennomsnittet i bransjen. Per 1. mai 2010 har 648 rådgivere fra SpareBank 1 bestått kunnskapsprøven (2721 totalt i bransjen). Kilde: AFR
5 Bør kunne ha en positiv effekt på lang sikt, dersom kundene opplever en kvalitetsmessig bedre rådgiving.
MellomOss juni 2010
13
Autorisering av finansielle rådgivere i SpareBank 1:
Autoriseringsløpet på skinner Det er bransjen som har utarbeidet kompetansekravene, og det er BI og Spama som er de største leverandørene av opplæringen. Men det er bankene selv som tilrettelegger for opplæring og gjennomføring.
Tilrettelagt og individuell
Kunnskapsprøve – 6 emneområder
opplæring
Kunnskapsprøven er en elektronisk flervalgstest som skal avdekke om kandidatene har den nødvendige fagkunnskap innen seks emneområder.
For alliansens del er pensumet til AFR samlet i Læringshuset, mens den enkelte bank selv skreddersyr og tilpasser en helhetlig opplæring i forhold til lokale behov.
Krevende
Læringshuset tilbyr variert teoretisk opplæring ved hjelp av ulike metoder, som går på alt fra demoer til videoforelesninger, gjørdet-selv-tester og interaktiv læring. I bankene gjennomføres ytterligere alt fra personlig veiledning og klasseromskurs med interne eller eksterne foredragsholdere til tilretteleggelse for selvstudier og kollokviegrupper.
For å ”stå” kreves 70 prosent eller mer ”riktig” totalt, og 50 prosent eller mer ”riktig” på hvert av nedenstående emneområder. (Testen gjennomføres som flervalgstest (multiple choice) med 110 spørsmål).
• Kartlegging • Opplæring og trening • Kunnskapsprøve • Praktisk prøve
• Personlig økonomi • Makroøkonomi • Finansmarkeder, metoder og portefølje • Produktgrupper (bank, fond, forsikring, strukturerte produkter og andre instrumenter) • Etikk og rådgivningsprosessen • Regelverk
Kartleggingstest
Moral og etikk – viktig
Før kandidatene går i gang med opplæringen, tar de en større kartleggingstest for å avdekke eventuelle kompetansegap og for å bli kjent med kravene som stilles til kunnskapsprøven.
Det er liten tvil om at det generelt i arbeidslivet, og til dels også i vår bransje, har blitt avdekket enkelte etiske og moralske rådgivningseksempler, som kunder har opplevd som overtramp. Etikk og moral er derfor et svært viktig tema i autorisasjonsordningen.
Firedelt løp til autorisering:
Nyhet! 18. juni lanseres nettversjon av MellomOss
Todelt praktisk prøve
I den praktiske prøven skal kandidatene vise
Del 1: Rollespill med utgangspunkt i et realistisk eksempel:
Sjekk nettversjonen av MellomOss: www.mellomoss.sparebank1.no I nettversjonen får du blant annet; • Video-intervju med Jorge Jensen Forbrukerrådet • 10 regler for god rådgivningsskikk • Test deg selv i etiske dilemma • Videoer fra eksamen
14
MellomOss juni 2010
Kandidatene får utdelt en case med kundeopplysninger. Rollespillet gjennomføres som to kundemøter. I første møte prøves kandidatens evne til å avdekke kundenes behov. I andre møte skal kandidatene presentere sine forslag til løsninger basert på kundens behov, risikoprofil og tidshorisont.
Rådgiver Øyvind Karlsen og sensor Asbjørn Hopland fra SpareBank 1 Nord-Norge i dialog om en oppgave. at de mestrer finansiell rådgivning i praksis, og at de har tilstrekkelig bevissthet om etiske dilemmaer.
Del 2: Samtale om et etisk dilemma:
Når rollespillet er gjennomført, får kandidatene presentert et etisk dilemma. I en samtale med sensor 2 skal kandidatene vise at de kan reflektere rundt en slik dilemmasituasjon og – ikke minst – begrunne sine standpunkter.
Sensorene – en viktig rolle Det fins to sensorer knyttet til autoriseringen, sensor 1 og sensor 2. Sensor 1 er tilrettelegger av den praktiske prøven og spiller kunden i rollespillet. Sensor 2 vurderer om kandidaten tilfredsstiller kravene til autorisasjon, og er observatør under rollespillet med ansvar for samtalen om etisk dilemma og god rådgivingsskikk.
Begge sensorene utpekes av den enkelte bank, og begge må være personer med høy fagkompetanse og omfattende erfaring innenfor finansiell rådgivning. Sensor 1 er som oftest kandidatens nærmeste leder og får sensoropplæring i egen bank. Sensor 2 skal være habil og kan komme fra samme eller annen bank. I SpareBank 1 har alle bankene valgt å sende sensor 2 på et 3-dagers sensoropplegg i regi av AFR.
«Sensornettverket brukes flittig av alle bankene» Bente Nansve, SpareBank 1 SR-Bank
God totalopplevelse
– Den viktigste oppgaven for sensor 2 er å sikre at praktisk prøve gjennomføres og vurderes i henhold til AFRs rammeverk. I tillegg er målet at prøven blir en god totalopplevelse for kandidatene, med bl.a. konkrete tilbakemeldinger på prestasjonen, forteller sensor 2 fra SpareBank 1 SR-Bank, Bente Nansve. Sensornettverket
Bankene i alliansen ønsket tidlig å opprette en egen arena for erfaringsutveksling. Slik ble sensornettverket opprettet. Der møtes 2. sensorene ca 4 ganger i året for erfaringsutveksling og kvalitetssikring. Sentralt for sensornettverket er samarbeid om lik vurdering i forhold til AFR-kravene. Sensor 1
• Tilrettelegger av praktisk prøve • Hovedansvar for forberedelse til rollespill i den praktiske prøven • Spiller kunde i rollespillet Sensor 2
• Observatør og eksaminator i rollespillets samtaledel om etisk dilemma • Siste ord i om kandidaten har bestått eller ikke • Ansvarlig for god og ensartet vurderingspraksis
Sensornettverket har sin en egen side på SPiN, og – som i god allianseånd – er blitt et sted der sensorene deler erfaringer og verktøy som bankene har utviklet lokalt. Sensorutveksling
Sensornettverket brukes flittig av alle bankene, forteller Nansve. Der knytter vi kontakter, som blant annet har ført til sensorutveksling mellom flere banker. Og der foregår det gode diskusjoner, trening og deling av gode verktøy og erfaringer sier hun.
Navn: Heidi Kristin Hoseth Tittel: Formuesrådgiver Bank: SpareBank 1 SMN Autorisert: 19. februar 2010 1 Autorisasjon betyr enormt mye for min jobb. Den gir meg trygghet i forhold til egen stilling og i forhold til mine kunder. Det har løftet kvaliteten på arbeidet gjennom tydeliggjøring av kompetansekrav. Autoriseringen gir økt status ved at den er lik for hele næringen, uavhengig av hvilken bank man jobber i. 2 Tre konkrete ting: – Har lært meg god struktur i kundemøtene – Har lært meg mye om porteføljeteori – Har fått mer fokus på pensjon 3 Veldig viktig rolle, min leder har lagt til rette for kompetanseutvikling individuelt og i grupper. 4 Er med på å skape trygghet for kunden, som igjen gir oss mer fornøyde kunder. Vi avdekker behov og forskjellige mål, bruker flere møter og kunden får god tid til å områ seg. 5 Stor betydning for bransjens omdømme. Er med på å gjenvinne tillit og rette opp omdømme i forhold til klagesaker/mediaoppslag.
Navn: Ranja Aasen Tittel: avd.leder Bank: Sparebanken Hedmark Autorisert: 07. april 2010 1 Autorisasjonen har vært positiv for min rolle som leder og finansrådgiver. Jeg har kundekontakt selv og er nå mye tryggere på å gi råd om sparing/plassering ettersom min kompetanse innen så vel fag som produkt har økt. 2 Tre konkrete ting: – Punktene i god rådgivningsskikk – Bevissthet på informasjon som skal gis til kundene – Bedre struktur på kundemøtene 3 Leder har også deltatt i autorisasjonsopplæringen. Dette har vært nyttig da vi har utvekslet erfaringer og diskutert underveis. 4 Jeg tror kundene vil oppleve en bedre rådgivning innen spare- /plasseringsområdet nå. 5 Jeg mener at bransjens omdømme/renommè bør blir bedre, ettersom rådene som gis kunden skal være tilpasset kundens økonomi, mål og risikotoleranse.
MellomOss juni 2010
15
NYHET
Tekst Christian Brosstad
Resultater etter en uke
• Antall innspill via Twitter, YouTube, AppStore, Facebook og e-post: Over 200 • Nr 1 innenfor finanskategorien på AppStore (gratis nedlastinger) • Høyeste plassering på topp-50 listen over gratis apps i Norge (uansett kategori): 3. plass • 12 redaksjonelle oppslag i media (i tillegg kommer rgionale og lokale oppslag) • YouTube: Over 2600 visninger • Facebook: Stor aktivitet på alle SpareBank 1s fansider • AppStore: Nesten 100 reviews • Nedlastinger: ca 10 000
– I løpet av en drøy uke oppnådde vi nesten 10 000 nedlastinger, og vi hoppet rett inn på tredjeplass på totallisten over gratisapplikasjoner på AppStore i Norge, forteller Anne Marte Kjersem, direktør for innovasjon og utvikling i alliansesamarbeidet. I skrivende stund har vi fremdeles den mest populære gratis finansapplikasjonen i Norge. Fantastisk morsomt!
Nyhet! 18. juni lanseres nettversjon av MellomOss
Sjekk nettversjonen av MellomOss: www.mellomoss.sparebank1.no I nettversjonen får du blant annet; • Demo og lenke til iStore • Videointervju med utvikleransvarlig Trine Folkow • Resultater fra lanseringen • Fakta om mobilmarkedet
16
MellomOss juni 2010
SpareBank 1 med banktjenester på iPhone:
Suksess fra dag 1 Allerede i fjor lanserte SpareBank 1 Nordens første bankapplikasjon (privatbudsjett) for iPhone. Nå er tilbudet utvidet med ny applikasjon som inneholder de nyttigste banktjenestene kunden trenger på farten. App’en er laget i samarbeid med EDB. Det viktigste først
– Vi har sett nærmere på bruksmønsteret på mobilbanken, og lagt dette til grunn for første versjon av iPhone-applikasjonen, fortsetter direktør for innovasjon og utvikling Anne Marte Kjersem i SpareBank 1 Gruppen. Applikasjonen gir brukeren enkel tilgang til saldo på selvvalgte kontoer og siste transaksjoner kun ved å taste inn en kode. Kunden kan også logge inn i mobilbanken og kontakte kundeservice og sperre kort. I tillegg kan skadeforsikringskundene melde skade på en enkel måte. En ”ekte” applikasjon
– Vi har valgt å integrere banktjenestene i
selve iPhone-applikasjonen (altså en såkalt native app – og ikke en webtilpasset mobilbank som for eksempel Nordea har) fordi det er mest brukervennlig for kundene, fortsetter Kjersem. – Kunden trenger kun en kode for å få tilgang. Koden som brukes er den samme som benyttes i mobilbanken, telefonbanken og SMS-banken. Koden lagres av sikkerhetsgrunner ikke i applikasjonen. Vår kommunikasjon skiller seg ut
– I lanseringen har vi tilrettelagt for at brukerne kan gi oss ris og ros, forslag og kommentarer på app’en via sosiale medier som Facebook, Twitter, blogg og Youtube, sier Kjersem. Vi er foreløig den eneste aktøren i vår bransje som gjør dette. Og det er en viktig grunn til at vi gjør det: Vi vil ha innspill fra brukerne fordi det hjelper oss med å lage enda bedre løsninger for kundene. Vi sitter nå med en lang liste på forslag og tiltak som vil gjøre app’en vår enda bedre. Genialt, ikke sant?
Alliansenytt Innovasjonsnettverk har gitt ideer SpareBank 1 har gjennom en lengre periode vært involvert i det spennende innovasjonsprosjektet «IdeaWorksamarbeid» i regi av SINTEF i Trondheim. Du leste kanskje om det i lederen? Dette har gitt Alliansen mange erkjennelser og spennende løsninger. Tekst Thoralf Granerød Foto Lasse Lehrdal
Idéen kom opprinnelig fra Tina Steinsvik Sund i SpareBank 1 SMN – og har resultert i at representanter for SpareBank 1-bankene og Gruppen har jobbet tett med selskaper som Statoil, advokatselskapet Thommessen, energikonsulentene Point Carbon og arkitektsuksessen Snøhetta. Flere konkrete endringer
I løpet av dette samarbeidet har det kommet
frem mange konkrete og varige endringer for alle selskaper. Samtidig har de kommet frem til erkjennelser om innovasjon. Hva gir og hva tapper energi i innovasjonsprosesser? Hva preger gode innovasjonsprosesser?
to neste sidene vil du finne en oversikt over og en tydeliggjøring av fire gode metoder for kreative og innovative prosesser i avdelinger og møter. Rammene kan oppfattes som lederoppgaver eller som oppgaver for den enkelte medarbeider.
Hva utløser/dreper kreativitet?
På de neste tre sidene vil vi gå nærmere inn på disse resultatene. Først vil vi klargjøre hva som utløser og dreper kreativitet. På de
Nyhet! 18. juni lanseres nettversjon av MellomOss
Sjekk nettversjonen av MellomOss: www.mellomoss.sparebank1.no
• I nettversjonen får du blant annet; • Videointervju med SINTEF representant • 3-på-topp-videoer av innovasjon • Boktips
MellomOss juni 2010
17
Alliansenytt
konkrete erfaringene er definert og finjustert som 4 klare ”katalysatorer” som kraft for kreativ åpenhet.
De mest
Kreativ praksis.
Hva gjør vi? 1. Positiv motstand
2. Zoom ut
3. Hurtig prototyping
– aksepter tvil, friksjon og motstand som broer over til det å videreutvikle
– glem detaljene, ta noen skritt tilbake og se helheten og hva som er kjernespørsmålet
– kom raskere til målet ved å forbedre konkrete ideer som ikke er fullt utviklet
• Ekstern motstander Inviter utenforstående eksperter be dem utfordre – motargumentere idéen. Kast dere over motargumentene og spør hvordan disse kan overkommes, eller motargumenteres.
• Zoom-ut-pauser Introduser ”zoom ut-pauser” i møter, der dere tar et skritt tilbake, oppsummerer og spør alle hva de ser som ”det store bildet”.
• Bruk ulike objekter for å utveksle ideer, som skisser, bilder, fysiske modeller eller brukerhistorier. Selv om de er halvferdige inviterer de til tankespinn gjennom deling.
• Sammenlign Gjør sammenligninger med andre konsepter eller modeller. Hva ligner – og hva ligner ikke?
• Lag alternative metoder for ærlige tilbakemeldinger. La f. eks. to modeller parallelt kjempe om å vinne gjennom noen timer, der hver gruppe utvikler sin – og kjempe om beste plassering.
• Intern motstander Etabler ritualer eller prosesser som sørger for at interne utfordrere får rom til å kritisere ved å ved å stille opp som djevelens advokat på viktige tidspunkt. • Stopp opp Stopp opp og la alle gå over i ”etterforskende modus”. Snakk åpent om alt dere vet og om kravene til det som kan komme – uten å trekke konklusjoner. Se på tidligere arbeid. • Spørr! Spørr om hva, hvorfor og hvordan i flere omganger. Bruk positive spørsmål til å peke på ukjente faktorer. Gode spørsmål gir dypere forståelse og nye forklaringer. • Etabler en kollektiv toleranse
Etabler en kollektiv toleranse for risiko og feil gjennom å dele seirer og tap – og å vise til at mye godt arbeid aldri ga noe resultat.
• Ut av vaner Ta folk ut av vante scener, bort fra kontoret, for å se ting i et nytt perspektiv. Sørg for at alle nykommere i miljøet lærer seg å jobbe med ”det store bildet” før de gir seg i kast med de små. • Glem data Søk etter lyset gjennom å glemme data og enkeltfakta. Se etter metaforer og skisser.
4. Frigjørende latter – en avslappet stemning inviterer til tenkning og originalitet – det er lov å ”gå lenger” • Tillat moro, vitser, practical jokes og litt galskap for å slippe litt taket i bindinger • Opptre ulogisk og se det komiske i situasjonen, bygg videre på bildet – og se hva som skjer.
18
MellomOss juni 2010
• Stå i brukerens sko, der man simulerer brukere og ser hva som vil skje, eller involver sluttbrukere tidlig i prosessen, ved uformell kontakt, møter, presentasjoner med diskusjon og oppdatering. Eller etabler brukermøter; webinars (nettmøter), osv.
• Lek med ord gjennom ville metaforer og assosiasjonsleker som kan beskrive nye leveranser, produkter eller servicetjenester. • Lag tid og rom for lek. Kle deg ut, sitt på bordet, bruk sjokolade som bilder på mennesker – eller noe helt annet som setter situasjonen ”ut av normalen”.
Alliansenytt
Hvordan utløse kreativitet?
Hvordan drepe kreativitet?
10 gode råd
10 ting å unngå
1 Du må alltid tørre å komme med ideene, selv om du er usikker. Vær ekstra glad når dine kolleger overraskes av dine gode ideer. De vet jo egentlig bedre!
1
Vis at du kan mer enn de andre. Vær spesielt mis- tenksom når de du oppfatter under deg på rangstigen kommer med ideer. Du vet best!
2
Vær med og bygg en festning som beskytter dere mot firkanter og systemer. Uforstyrret fokus gir mer rom for kreativitet og inspirasjon.
2
Vis til alle typer regler og prosedyrer du mener finnes. Be alle følge reglene og gjerne fylle ut noen skjemaer – og sørg for at ting må signeres av sjefer før de er godkjent.
3
Enten leder du eller du trekker deg litt tilbake.
4
Vær fokusert og gi positiv feedback til andre (we all love it!).
3
Kjør kontroll av alle leveranser så ofte som mulig. Vær kritisk og spar på positiv feedback. Da kan det komme forslag som er farlige.
5
Sørg for at de som skal kjøre en kreativ prosess ser hele bildet og visjonen. Fokuser på talentet til den enkelte – og la mennesker få vise hva de er gode for!
4
La alle kreative grupper gjøre mest mulig teknisk arbeid, og dyng på med detaljer. Tell alt som kan telles, ofte. La alle føre egne regnskap.
5
Bygg murer mellom beslutningstagere, teknikere og kreative sjeler. La kulturforskjellene blomstre.
6
Snakk aldri om personlige ting, unntatt på møter som er satt av til den slags.
6 Dyrk breddeforståelsen; sørg for at alle skjønner andre selskapers og avdelingers verden og syn før fellesprosesser.
7 Dyrk åpenhet og personlige relasjoner. Gi uttrykk for lykke og stolthet når du ser talenter og flinke mennesker utfolde seg!
8
Hold dem høyt opp; De som har de sterkeste ideene, som alle ser er fantastiske, bør få aksess til de som tar avgjørelsen – fort!
9 La idégeneratorer få taletid – og ta tak i de mest lovende ideene.
10
Når et forslag er over evne radikalt – pust dypt og tenk: Dette er jaggu noe som likevel kan virke! Dersom det likevel faller i fisk, lær av prosessen som førte frem til den konklusjonen. Når forslaget ikke er radikalt nok, ta tak i det og spør: Hva kan vi gjøre for å dra dette enda lenger?
7 Sørg for å ta æren for alle ideer – egne eller andres. 8
Hyll gode ideer i plenum, men gjem dem så bort i en skuff.
9
Når ideer er for radikale er det all grunn til å påpeke at dette ikke er gjort før, og at det selvsagt er en grunn til det.
10 Når idéen ikke er radikal nok, er det grunn til å fortelle at dette er en gammel idé som har vært forsøkt før.
MellomOss juni 2010
19
Alliansenytt
Nå skjer det noe! Det vil starte i år. Og mer vil komme i 2011.
Glad i alliansen Ser ikke alliansen i ”det daglige”
Innsikt og markeringer
Ledere og tillitsvalgte siteres ofte på at vi alle ser fordelene av hva vi har bygget sammen i SpareBank 1. Utfordringen er at vi ”i det daglige” ikke alltid ser alliansen.
Gjennom stunts, bilder, filmer og ord vil vi alle – de nærmeste årene – få innsikt i den virkelige substansen i alliansen. Og i løpet av høsten 2010 skal det inviteres til hva 2011 bør inneholde av enda sterkere markeringer av alliansen.
Frø til begeistring
I løpet av året vil ansatte i SpareBank 1 oppleve drypp av innsikt og synliggjøring av SpareBank 1-alliansen, som vil bidra til små frø som over tid kan vokse til begeistring over hva vi har bygd opp siden 1996.
Begeistringsprosjektet
Selv om vi begynner rolig, er vil klare på målet. Derfor tør vi å gi tiltakene et ”stort navn” – Begeistringsprosjektet.
Hva vil skje i 2010? Den store besøksrunden
Allianse-SPiN
Tre (3) ansatte i hver bank og Gruppen skal ut på besøk til hverandre. To og to enheter besøker hverandre, skriver artikkel om opplevelsen og tar bilder fra besøket. Resultatet skal foreviges i ”Boken om SpareBank 1”, som vil sendes alle ansatte i SpareBank 1.
Endelig, vil mange si. Nå lager vi et felles allianse-SPiN, som man kan klikke seg inn på via dages lokale SPiN, der du kan lese alliansenyheter og oppdatere deg på prosjekter, personer og aktiviteter som foregår i alliansen – i fellesskapet.
Mitt SpareBank 1
Kunnskapsspillet om SpareBank 1
Vi lager en samling undersøkelser der 20 ansatte svarer på 5 spørsmål om SpareBank 1, som kommer til å gå som daglige nyheter på SPiN gjennom en hel måned.
Hvor godt kjenner du SpareBank 1? Vi lager den ultimative testen. Slik at du får testet dine kunnskaper på SPiN.
Vi vil lage en konkurranse med premier for ansattes barn og barnebarn under 15 år. Vi kommer tilbake til innhold og rammer, men her vil alle få premier – og 5 utvalgte barn får drømmedag hos SpareBank 1. De ti ledernes syn
Vi skal lage 10 små minifilmer, der 10 ledere i SpareBank 1 får sagt ”Jeg er glad i SpareBank 1, fordi…”
SpareBank 1 og sosiale medier
Vi presenterer alle ansatte for muligheter og risiki ved sosiale medier. Vi introduserer hva vi gjør i SpareBank 1, og lager tiltak for at sosiale medier blir en ramme for et fellesskap i alliansen.
20
MellomOss juni 2010
Intern blogg, twitter og facebook i ”en pakke”
Det blir programpakken Lotus Connections kalt. Noen mener det ikke er mye begeistring i et softwareprogram, og det har de rett i. MEN: Vi håper at de nye mulighetene for å dele og snakke i nyopprettede SpareBank 1-rom vil øke kontakten og delingen i alliansen. Hva nå, SpareBank 1?
SpareBank 1-barnas konkurranse
«Nå lager vi et felles allianse-SPiN. Endelig, vil mange si»
stolthetsfilmen om SpareBank 1 – ment som ”en lang reklamefilm på TV”. Spennende!
DEN STORE ”SpareBank 1-filmen
Stolthet er viktig for samhold, og stolthet skapes av gode vibrasjoner rundt SpareBank 1 ute i markedet. Vi planlegger å lage den korte
Vi inviterer deg – og alle – til å bygge ideer for hva vi kan samles om og begeistres over – i 2011. Følge med på SPiN. Prosjektet i MellomOss
Høsten 2010 vil alle utgaver av MellomOss ha 3 oppslag per utgave dedikert til Begeistringsprosjektet. Stolthetscrescendo
Vi avslutter året – i desember – med å lansere hva vi skal gjøre i 2011. Vi sender ut 8000 store buttons med logo/slagord for hva som skal komme – og vil ønske at alle ansatte i SpareBank 1 i uke 50/2010 bærer en stolthetsbutton på jobb.
Kåseri av Geir Helljesen
Kundeservice
Har du prøvd deg på ”Ola Dilt”?
En stifinnerlek der du skal finne fram til flest mulig poster i terrenget. En morsom og spennende lek, der du kan lære om kart og kompass og naturens muligheter og hemmeligheter. Og dessuten komme i bedre form.
nok. Her kan man lære av Flytoget som topper listen over god kundeservice, foran BMW og Toyota. På åttendeplass kommer Skandiabanken, Nordea på 32. plass, Postbanken på 56. og SpareBank 1 på 87. Tankevekker
Har du prøvd å finne en postkasse i byen, for eksempel i Oslo? Det kan være vanskeligere enn å finne postene i ”Ola Dilt”. Å finne en vanlig bankfilial har blitt vanskeligere det også. Har du ikke lært deg å bruke nettbank før, bør du gjøre det nå. Det er vissnok billigere også. Jeg er i gang med en læringsprosess. En ”Ola Dilt”-tur i skogen gir grobunn for refleksjoner:
En fattig trøst for SpareBank 1 må være at Fokus bank kommer på 113. plass og DnBNOR helt nede på 153. plass. Denne ”resultatlisten” må være en skikkelig tankevekker for alle i bank.
Om kåsøren, Geir Helljesen
Geir Helljesen er en av NRKs mest profilerte reportere, med over 40 års fartstid i Dagsrevyen. Som pensjonist er han blitt en ettertraktet debattleder, intervjuer og konferanseleder. Han fikk NRKs pris som ”årets journalist” i 2005 og vant Gullrutens hederspris i 2008 . I 2009 ble han utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Hellas låne svimlende beløp av EU. Blir pengene noen gang tilbakebetalt? Hva skjer med Portugal, Spania og Italia? Jeg siterer gjerne den tidligere svenske finans- og statsministeren Gøran Persson som på SpareBank 1 Nordvest sin glitrende verdiskaperkonferanse i Kristiansund sa: ”Den som har gjeld, har ikke frihet”.
«En ”Ola Dilt-tur” i
Og det stopper ikke der. En undersøkelse utført av Nordnet viser at hver sjuende person i Norden føler seg lurt av banken. Og vi som flittig har brukt uttrykk som ”sikker som banken”!
skogen gir grobunn for refleksjoner»
For effektive?
Skaffer vi oss et mindre kundevennlig samfunn, uten medmenneskelighet og nærkontakt? Slik at dersom du ikke har logget deg inn eller på den stadig mer omfattende digitale verden, ja, så er du i realiteten ute? Vi blir stadig mer effektive, men dersom vi mister noe på veien, må vi stoppe opp og spørre hva vi mister, og om vi vil det. Tør vi det, og klarer vi det? Hva er galt med store, kjente banker når de havner langt nede på listen til Norsk Kundebarometer? Servicen er rett og slett ikke god
Hva er det med bankene våre og kundene deres? Er det sånn at mens Flytoget og bilfirmaene er avhengige av kundenes gunst, så er det omvendt med bankene? Der er det på mange måter kundene som er avhengige av bankenes gunst. Det må jo være noe med holdningene som er forskjellig, og det kan unektelig se ut som om de som jobber i bank har en del å lære.
I samme båt
Grekerne er i vanskeligheter. De, og staten deres har brukt langt mer penger enn de har tjent. Hvor har DE vært, de som har ansvar for å styre og som er betalt for det? Nå må
La oss da tross alt minne hverandre om at det er i motbakker vi går oppover. Og muskelstyrke får vi i samme slengen, nok til en ny ”Ola Dilt”-sesong.
Når det nå må strammes inn på budsjettene i en rekke land, kan Sigbjørn Johnsen og norske banker bli presset til å bruke litt av den samme medisinen. Tvinges også vi i Norge til i sterkere grad å sette tæring etter næring? Må vi erkjenne at våre økonomiske muligheter i større grad enn før veves sammen med verden rundt oss?
MellomOss juni 2010
21
NYHET
Tekst Mari Grini/Sissel Grieg Viig
Spør meg om nettvett! Skal det være en Twitter til kaffen?*
Nettvettkampanjen:
Viktig og etterspurt – mange banker i gang Hele 80 prosent av de ansatte i SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo – Akershus mener det er viktig, eller svært viktig at arbeidsgiver forholder seg til ansattes holdninger og bruk av internett og sosiale medier.
Det viser en spørreundersøkelse gjennomført i SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo – Akershus i nov./des. 09. Undersøkelsen ble gjennomført etter et år med en pågående nettvettkampanje i Gruppen. Om Nettvettkampanjen
Flere av alliansebankene er i gang, eller har gjennomført, nettvettkampanjer basert på opplegg som et tverrfaglig miljø innenfor IT-sikkerhet-, HR- og Marked-/Info-siden utviklet for SpareBank 1 Gruppen i 2008. Utgangspunkt var ønsket om å øke beredskapen og bevisstgjøringen hos den enkelte og i selskapene i Gruppen. Målsetting for Gruppens Nettvettkampanje i 2009 var: 1. Etter kampanjen skal alle ansatte kjenne konsekvenser av egne handlinger på nettet og handle ut fra økt bevissthet og ny kunnskap 2. SpareBank 1 skal gjennom kampanjen, utvikle en kultur for gode holdninger og sunt nettvett. – Viktig å være til stede
– SpareBank 1 mener deltagelse og tilstedeværelse på internett er viktig. Det sier konserndirektør IT Eivind Gjemdal, som samtidig minner om at det er risiko forbundet med deltakelse. – Det er derfor gledelig at det finnes opplegg for en Nettvettkampanje i alliansen og at flere av bankene tar det i bruk, og ikke minst at det også har vært vist interesse for kampanjen utenfor SpareBank 1, sier han.
22
MellomOss juni 2010
Sparebanken Hedmark
Sparebanken Hedmark gjennomførte kampanjen i vinter. De laget sin lokale ”vri” på opplegget med ”Fyrtårnet” (en veileder i urent farvann), som symbol for kampanjen. I Hedmark var også NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) og holdt foredrag på nettvettdagen som kunne følges via videooverføring på de lokale kontorene. Kampanjen ble godt mottatt og arrangørene fikk mange positive tilbakemeldinger fra ansatte. SpareBank 1 SR-Bank
I SpareBank1 SR-Bank vil Nettvett” gå i hele 2010. Et ansatte sitter på av viktig, informasjon, og som derfor internett.
kampanjen ”Info Sikkerhet/ viktig tema der vil være hva skjermingsverdig og sensitiv ikke egner seg for deling på
SpareBank 1 Nord-Norge
SpareBank 1 Nord-Norge har gått et skritt videre ut over å kjøre en intern nettvettkampanje. De har brukt erfaringer fra den interne kampanjen til å fortelle nordnorsk næringsliv hvordan bedriftene kan håndtere de nye sosiale mediene. Det har banken gjort ved å ta opp temaet i det nordnorske Arena-bilaget, banken gir ut sammen med blant annet Innovasjon Norge. *) Sitatet er hentet fra: Arena, et bilag til Konjunkturbarometeret for Nord-Norge.
Tekst Sissel Grieg Viig
Fra og med 2010 går selskapene i gang med en ny undersøkelse, som vil måle en rekke nye parametre. Moderne styringsfilosofi og nye ledelsesformer har utfordret klimaundersøkelsen alliansen har kjørt siden 2004.
NYHET
– Det er viktig at undersøkelsen understøtter kulturen vi ønsker å ha, sier Kari Rolstad, fagsjef HR-Utvikling i SpareBank1 Gruppen.
Den nye undersøkelsen er fornyet både på metode og innhold, og er ikke lenger en ren trivselsundersøkelse. Den ivaretar et mer helhetlig perspektiv på organisasjonene og skal være et verktøy for å arbeide med organisasjonskulturen og det lederne skal utvikle i egen organisasjon. Nye begreper innen styring og ledelse
Selskapenes fornyede måter å drive på har vært en viktig faktor for valg av nytt måleinstrument. Dynamisk styring og nye ledelsesprinsipper med bruk av begreper som foretningsforståelse, involvering, ansvar, prestasjonsledelse osv. fordrer nye måter å både spørre og måle på. Utgangspunkt for utvikling
– Det er viktig at undersøkelsen understøtter kulturen vi ønsker å ha, sier Kari Rolstad, fagsjef HR-Utvikling i SpareBank1 Gruppen, som har ledet alliansesamarbeidet om det nye måleinstrument. I den nye undersøkelsen er det blant annet mer fokus på det visjonære og på ansvar for egen motivasjon.
Ny organisasjonsundersøkelse i alliansen Tilpasset standardutgave
– Alliansen kommer i første omgang til å kjøre en tilpasset standardutgave for å gjøre erfaringer, men det er fullt mulig å bygge undersøkelsen ut etter behov, forteller Rolstad. De fleste selskapene i alliansen kjører den nye undersøkelsen nå i vår, mens Gruppen, SpareBank 1 SMN og noen av SamSpar-bankene først kjører den til høsten. – Vi er spente på resultatene som rulles ut i mai/juni, sier Rolstad, som benytter anledningen til å takke for samarbeidet med arbeidsgruppen som har jobbet med både utvelgelse og avtale i lengre tid. Undersøkelsens metode og innhold er faglig godt forankret i alliansen, avslutter Rolstad.
Før Medarbeidertilfredshet Medarbeiderenes holdninger
”Diverse” for medarbeidertilfredshet Fokus på produkter Tilfredse medarbeidere
Nå Motiverte medarbeidere Medarbeideres evne til å etterleve strategier, verdier, forretningsmål etc. ”Diverse” for jobbing mot forretningsmål Fokus på kunder og interessenter Ansvarsbevisste medarbeidere med evne til å skape verdi for selskap og kunder
Det var TNS Gallup som vant anbudet, og som vil kjøre og rapportere undersøkelsene rundt om i alliansen.
MellomOss juni 2010
23
«Lommeboka» av forbrukerøkonom Magne Gundersen
Visste du dette – om Magne? Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen. Siden 2008 har han vært programleder og økonomiekspert i Luksusfellen på TV3, der han har deltatt i 25 programmer. Som i år vant Gullruten for beste magasin- eller livsstilprogram. Han er aktiv på sosiale medier og har 685 tilhengere på Facebook. Du kan også følge ham på: twitter.com/maggun og på bloggen pengeroglivet.no
Når jeg blir 66 ”Når jeg blir 66, først da tar livet til” sang Wenche Myhre. Hun er ikke alene om å drømme om et liv med aktivitet og innhold når arbeidslivet tar slutt. Men er det sikkert at hun og du og jeg får råd til å leve livet vi ønsker som pensjonist?
Dette er et spørsmål det er viktig å stille, både til oss selv og til kundene. En forbrukerundersøkelse som vi nettopp har gjennomført avslører at mange ikke har tenkt på dette overhodet. Det er rett og slett ikke samsvar mellom folks forventninger til pensjonisttilværelsen og de økonomiske ressursene de har til rådighet. Mange risikerer å få en langt mindre romslig tilværelse som pensjonist enn de forestiller seg i dag.
Når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil. Dette er ikke helt ny kunnskap, men likevel svært tankevekkende. Både myndigheter, politikere, presse, finansinstitusjoner og andre har et ansvar for å informere om og forklare oppbyggingen av pensjonssystemet. Ellers risikerer vi at mange ikke ser sammenhengen mellom privat pensjonssparing og muligheten til å realisere sine drømmer som pensjonist.
Sparer ikke
Kort oppsummert viser undersøkelsen at folk flest ønsker å gå av med pensjon tidlig, og ser frem til å reise og leve det gode liv som pensjonist. Og de aksepterer ingen nevneverdig nedgang i inntekten. Likevel svarer svært mange at de ikke vet hva de får i pensjon og heller ikke sparer ekstra til egen pensjon.
MellomOss juni 2010
Desillusjonert
Disse gruppene vil i større grad enn de gjeldfrie være avhengig av en god inntekt også når de er pensjonister. Alternativet kan være at de må selge boligen eller hytta for å redusere sine kapitalutgifter.
«Jeg tror mange setter sin lit til at de vil motta en god nok pensjon fra Folketrygd og tjenestepensjon»
Vi ser et dramatisk gap i forventninger til pensjonstilværelsen og den økonomiske virkeligheten de fleste møter når de avslutter yrkeslivet. Jeg tror mange setter sin lit til at de vil motta en god nok pensjon fra Folketrygd og tjenestepensjon. Denne misforståelsen gjør at mange vil oppleve pensjonisttilværelsen langt mindre aktiv og positiv enn forventet.
24
En tendens som vi i vår næring ser på nært hold, er at folk i mindre grad enn før satser på en gjeldfri tilværelse som pensjonist. Noen etablerer seg flere ganger og rekker ikke nedbetale boliglånet. Andre prioriterer investering og forbruk mens de jobber og betaler lite eller ingenting i avdrag på gjelden sin.
En overraskelse
Offentlig ansatte får en pensjon på 66 prosent mens ordningene i privat sektor gjennomgående er mye dårligere. Mange vil få en pensjon på pluss minus 50 prosent. Selv om skattereglene er noe gunstigere, vil alle oppleve en merkbar nedgang i inntekten som pensjonist. For mange blir nedgangen både ubehagelig stor og overraskende stor.
Jeg tror vi kommer til å se langt flere desillusjonerte pensjonister i fremtiden. Men i SpareBank 1 er vi i den situasjon at vi kan påvirke og informere mange om hva konsekvensene blir i fremtiden av valg de tar i dag. Når vi har muligheten til det, bør vi absolutt bruke den. Da vil kundene våre kunne nynne fornøyd til fortsettelsen av Wenche Myhres sang: Når jeg blir 66, da gjør jeg som jeg vil.
kort sagt
Coop Norge og Vinmonopolet valgte SpareBank 1 SpareBank 1 kom seirende ut av to viktige nasjonale anbud nå i mai. Coop Norge AS besluttet å inngå rammeavtale med SpareBank 1 for alle samvirkelagene i Norge, og AS Vinmonopolet gjenvalgte SpareBank 1 SMN som hovedbank. To av landets største handelsaktører – med til sammen over 50 milliarder kroner i årlig omsetning – har valgt bankløsninger fra SpareBank 1. – Dette er en viktig milepæl for alliansen som nasjonal bedriftsmarkedsaktør. Neste store samarbeidsprosjekt blir anbudene til statlige virksomheter i Norge til høsten. Også der har vi store ambisjoner på vegne av alliansen, sier konsernbanksjef Per Oskar Olsen i SpareBank 1 SMN.
Knallstart på salget av uførepensjon tilknyttet nye Barne- og ungdomsforsikringskonsepter I utgangen av uke 21 er det solgt over 1400 uførepensjoner tilknyttet Barne- og ungdomsforsikringen: • 65 prosent av dekningene er solgt gjennom konseptene Barne- og ungdomsforsikring Ekstra og Ekstra Pluss. • 35 prosent er solgt som oppgradering til eksisterende kunder.
– Produktet og konseptet rundt nylanseringen er godt mottatt i bankene og vi kan stolt vise til gode resultater som følge av høy aktivitet og fokus, forteller Hilde B. Osen, leder for Salg Pm i SpareBank 1 Livsforsikring. Men potensialet er fortsatt stort. Kun 3 prosent av eksisterende bestand har hittil oppgradert sin eksisterende dekning med uførepensjon. Dette tallet venter vi en vesentlig økning på, fortsetter Hilde B. Osen.
SpareBank 1 SMNs – miljøsertifiserer SpareBank 1 SMNs midlertidige hovedkontor på Rosten – sertifisert som Miljøfyrtårn. Tanken er at flere bankkontor følger etter. Sitftelsen Miljøfyrtårn har som formål å hjelpe private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Ved å gå gjennom miljøanalyser og deretter oppfylle definerte bransjekrav blir bedriften sertifisert som Miljøfyrtårn. Den sertifiseringen har nå SMNs midlertidige hovedkontor oppnådd. Det er stigende forventninger fra våre omgivelser, også kunder og da spesielt offentlige kunder, som gjør det naturlig å strekke seg etter slike miljømål. Vårt nye hovedkontor som er under oppføring i Søndre gate, vil innfri med glans. Målet er at også flere av våre øvrige bankkontor skal bli Miljøfyrtårn.
MellomOss juni 2010
25
kort sagt
Halve Norge på Facebook Norge har 4 858 200 innbyggere. Hele 2 418 180 nordmenn er på Facebook. Norge er nest størst i verden målt i andel av befolkningen. Veksten er avtagende, men bruken er økende. Kilde: DN 5. mai
Gullruten 2010
Stabil
Vi gratulerer «Luksusfellen» med den prestisjetunge Gullruten 2010 for beste magasineller livsstilprogram. Meget overraskende, men svært fortjent slo SpareBank 1s forbrukerøkonom, Magne Gundersen og Dagbladets økonomiekspert, Hallgeir Kvadsheim, ut de andre nominerte: Harald Eias «Hjernevask», Berulfsens «Konspirasjoner» og Linda Eides «Norsk attraksjon». De to har vært programledere siden oppstarten i 2008.
Arbeidsmarknaden heldt seg stabil frå desember 2009 til mars 2010. I mars utgjorde arbeidsløysa 3,5 prosent av arbeidsstyrken. Kilde: SSB
arbeidsmarknad
Best i klassen på fornøyde pensjonskunder Bedriftspensjonsbarometeret 2009* som blant annet måler tjenestepensjonleverandører viser svært gode resultater for SpareBank 1.
SpareBank 1 har høyest gjennomsnittlig tilfredshet og er eneste selskap med fremgang på «gjennomsnittlig- og samlet tilfredshet». Og hele 60 prosent kan betegnes som «ambassadør eller stamkunder», mot 40 prosent i 2008. Administrerende direktør i SpareBank 1 Livsforsikring, Aud Lysenstøen, er svært fornøyd, og mener at selskapet har gjort mye riktig ved å fokusere på god rådgivning og tilgjengelighet. Lysenstøen mener tross de gode resultatene at undersøkelsen også viser at det fins forbedringsområder, som både bankene og livselskapet skal finne løsninger på – sammen.
Markant bedre enn gjennomsnittet:
• Evne til å sette seg inn i bedriftens situasjon • Rådgivning av beslutningstaker • Generell service overfor beslutningstaker • Ekspedisjonstid ved henvendelser • Oppfølging av forespørsler • Tilgjengeligheten til kontaktperson i selskapet *Bedriftsbarometeret er gjennomført av Aalund Business Research, som er en uavhengig markedsundersøkelse av tjenestepensjon i Norge
Finansinstitusjonene
øker utlånene igjen Finansinstitusjonenes utlån har det siste året økt med 1,8 prosent til 3 910 milliarder kroner. Utlån til publikum har i samme periode økt med 3,2 prosent til 3 225 milliarder. Kilde SSB
Fortsatt økende avislesing på Internett
Andelen som leser trykte aviser en gjennomsnittsdag, har sunket fra 78 prosent i 2001 til 65 prosent i 2009 (tabell 1). Lesing av nyheter på nettavis har i samme periode økt fra 10 til 40 prosent. Det viser SSBs mediebruksundersøkelser.
Sparebank 1 -alliansen SpareBank 1-alliansen er et forpliktende samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Hedmark, Samarbeidende Sparebanker AS og LO. Banksamarbeidet er tuftet på en omfattende samarbeidsavtale som regulerer den enkelte banks rettigheter og plikter. Målet med alliansesamarbeidet er å befeste og videreutvikle bankenes stilling som solide, selvstendige banker med trygg forankring i sine markeder.
26
MellomOss juni 2010
De største regionbankene i SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Nord-Norge • tlf. 0 22 44 • fax. 77 62 25 71 SpareBank 1 SMN • tlf. 07300 • fax. 73 58 53 84 SpareBank 1 SR-Bank • tlf. 02002 • fax. 51 88 22 78 Sparebanken Hedmark • tlf. 62 51 20 00 • fax. 62 53 29 75
Samarbeidende Sparebanker AS – lokale banker i SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Gudbrandsdal • tlf. 61 21 80 00 • fax. 61 29 52 02/01 SpareBank 1 Hallingdal • tlf. 03202 • fax. 32 02 39 01 SpareBank 1 Gran • tlf. 61 32 70 70 • fax. 61 32 70 71 SpareBank 1 Jevnaker Lunner Nittedal• tlf. 61 31 48 00 • fax. 61 31 48 99 SpareBank 1 Buskerud-Vestfold • tlf. 02480 • fax. 33 46 22 36 SpareBank 1 Ringerike • tlf. 32 11 33 00 • fax. 32 11 33 01
kort sagt
Den 22. mars blei det juridiske namnet endra. Frå 1. mai endra banken også marknadsnamnet til det same; SpareBank 1 Søre Sunnmøre. Etter at banken etablerte seg med nye avdelingskontor i Ulstein og Herøy og gjekk inn i SpareBank1-alliansen så banken behov for å endre namnet. – Banken ynskjer å ivareta den lokale tilknytinga, samstundes som kunden ikkje skal vere i tvil om kva bank ein er kunde i, seier Marknadssjef Lillian Breivik. I løpet av våren vil det nye namnet vere på plass på alle papir, dokument, skilt, logoar og anna marknadsmateriell frå banken. – Det pågår no ein stor jobb for å få på plass det nye namnet. Alt frå stadionskilt til lånedokument skal byttast ut, men vi reknar med å vere ferdige før sommaren, seier Lillian Breivik.
Sudoku
middels
3
7 6
1
8 4
2 5
9
5 7
1 4
8 4
2
3
217 mrd kr 115 mrd kr
2 1
Send inn de tre tallene i de røde ringene og bli med i trekningen av en forundringspakke! info@sparebank1.no Merk emnefeltet: Sodoku nr 3 Riktig svar på sudoku 2-10: 614 Vinner: Roy-Terje Simonsen, Forvalter Nettforsikring, SpareBank 1 Skadeforsikring AS
Helseutgifter i Norge 1999
8%
Helseutgifters andel av BNP, Norge
9%
Helseutgifters andel av BNP, Sverige
15,5 %
Helseutgifters andel av BNP, USA
25 %
Andel av helseutgifter til sykehjem og hjemmehjelp, Norge
10 % Kaja 10 år og Mari 9 år
Den 3. mai lanserte SpareBank 1 Forsikring LOFavør Fritidsbåt. Hvorfor tror dere det er lurt å forsikre båten? Mennesker har Livsforsikring og båten har båtforsikring. Når du har forsikring får du fikset ting gratis hvis noen ødelegger båten din. Hvis noen stjeler båten, mister du båten, men får pengene tilbake...
SpareBank 1 Nordvest • tlf. 03900 • fax. 71 58 01 50 SpareBank 1 Telemark • tlf. 35 58 89 00 • fax. 35 53 02 18 Halden SpareBank 1 • tlf. 08850 • fax. 69 17 88 10 SpareBank 1 Lom og Skjåk • tlf. 61 21 90 00 • fax. 61 21 90 01 SpareBank 1 Modum • tlf. 32 78 19 00 • fax. 32 78 19 01 SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg • tlf. 33 30 41 00 • fax. 33 30 41 97 Rygge-Vaaler Sparebank • tlf. 69 24 57 00 • fax. 69 24 57 10 SpareBank 1 Søre Sunnmøre • tlf. 70 07 41 00 • fax. 70 07 41 02
Helse i hver krone. Det er store diskusjoner om kvalitet ift kronebruk i norsk helsevesen og norsk helsepolitisk debatt. Her er litt bakgrunn for egne meninger.
Helseutgifter i Norge 2008
6 7 8 5
6
Fra barnemunn
Volda Ørsta blir SpareBank 1 Søre Sunmøre
Tall i tiden
Andel av helseutgifter til sykehjem og hjemmehjelp, Sverige
Tips
meg!
om sa k fortje er eller pe ner o rsone m r g jern e en e tale i Mell du mener omOs -post synes s og fo om b rtell h . Send ladet va du ! Frist fo nr. 4: r å sende in 6. au n tips gust : nr. 5: 8. ok tober
Hilsen S
issel
SpareBank 1 Kvinnherad • tlf. 53 48 23 00 • fax. 53 48 23 01 SpareBank 1 Hardanger • tlf. 53 67 11 00 • fax. 53 67 11 31
Argo Securities • tlf. 24 14 74 00 • faks 24 14 74 01 BN Bank ASA • tlf. 73 89 20 00 • faks 73 53 15 21
Produktselskap tilknyttet SpareBank 1 SpareBank 1 Livsforsikring AS • tlf. 21 02 50 50 SpareBank 1 Skadeforsikring AS • tlf. 21 02 50 50 SpareBank 1 Medlemskort AS • tlf. 815 32 600 • faks 21 02 89 50 ODIN Forvaltning AS • tlf. 22 01 02 03 • faks 22 01 02 01
Bankeide selskap Bank 1 Oslo – Akershus AS • tlf. 07040 EiendomsMegler 1 • tlf. 800 34 363 SpareBank 1 Boligkreditt AS • tlf. 51 50 94 13 SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS • tlf. 21 02 50 50
MellomOss juni 2010
27
SpareBank 1 Nordvest
fyller 175 år i 2010
I begynnelsen av april satte de Kristiansund og omegn på hodet, og inviterte kunder og byens befolkning til stor feiring. Sentralt stod gaver til byens befolkning, en fantastisk jubileumsmiddag og en verdiskapningskonferanse, som det allerede går gjetord om;
«Blant de beste konferansene vi har vært med på!»
28
MellomOss juni 2010