1 12
Ekstremværåret Lå våken om natta » Jaktet på havets svarte gull » Tolv forbrukertrender » Nordvests Facebook-kampanje »
MellomOss – et magasin for ansatte i SpareBank 1-alliansen
12
EiendomsMegler 1 Midt-Norge: Beste businesscase for «Bottom up»
24
eSignering lansert
26
Hedmark:
«Over bekken» - står likevel støtt MellomOss februar 2012
1
» Trygghets- og pensjonskonferansen 2012:
«Gøran Persson var den store favoritten i dag. En spennende foredragsholder med mye kunnskap.»
1/12
Anne Lise Vidnes, SpareBank 1 Ringerike Hadeland
Ansvarlig redaktør: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369 Redaktør dette nummer: Sissel Grieg Viig • mob. 911 87 068 Layout: Kirell Design • mob. 97 67 66 65 Trykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00 UTGIVER: SpareBank 1 Gruppen AS ADM. DIR.: Kirsten Idebøen BESØKSADRESSE: Hammersborggata 2, Oslo POSTADRESSE: Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo TELEFON: 21 02 50 50 – FAX: 21 02 50 51 HJEMMESIDE: www.sparebank1.no E-MAIL REDAKTØREN: mayka.brevik@sparebank1.no Forsidefoto: Kjetil Reinsberg (Foto: Øystein Eugene Hermstad) Redaksjonen avsluttet: 15.02.2012 Utgivelsesplan MellomOss 2012: Nr.1/2012 - Uke 8 Nr.2/2012 - Uke 18 Nr.3/2012 - Uke 26 Nr.4/2012 - Uke 40 Nr.5/2012 - Uke 49 MellomOss utgis med 5 utgaver per år. Opplaget er i gjenn snitt 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i SpareBank 1-bankene, SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbindelser. SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. MellomOss lar seg gjerne sitere, men det skal da ledsages av en henvisning til bladets navn.
2
MellomOss februar 2012
04
08
innhold 04 Ekstremværåret 08 TRYGGHET FOR DEN ENKELTE Intervju med forbundssekretær i Fellesforbundet Hans-Christian Gabrielsen om LOfavør 10 12
Jaktet på havets svarte gull EiendomsMegler 1 Midt-Norge: Beste businesscase for "bottom Up"
14 Profilsenteret – vårt digitale merkevarehus 16 Den nye kundepleiemodellen: Enklere å pleie og utvikle 17 Tilbyr din bank «Lommepengekortet»? 18 Hvordan bli best på kundeopplevelser? 20
Hysj, kan du holde på en hemmelighet?
22 Trygghets - og pensjonskonferansen 2012: Trygghet for inntekt gjennom hele livet 24 e-løsninger i alliansen, eSignering først ut 26
«Over bekken» - står likevel støtt
29
Fra e-kriminell-utsatt til sikrere nettbruker
30 Sammen fikk vi ting til å skje 31 fotokonkurransen
10
17
18
29
MellomOss februar 2012
3
Ekstremværåret
Grrrrrrrrr splæsjjjjjjjjjj uhuuuuuuuu rr
Overskriften kunne vært lydbilde i en tegneserie. Det er det ikke. Det er en lydmalende beskrivelse av fjorårets kort oppsummerte vær: Kaldt, vått og blåsete, men kan også stå som et uttrykk for kommuneNorges noe ugjennomtenkte reguleringsplaner. Tekst Sissel Grieg Viig
Å
ret startet, som vi alle husker, med en streng og kald vinter over så godt som hele landet. Deretter kom flommen og et ekstremt vått sommerhalvår mange steder. Og i høst kom stormene fra vest, som kulminerte med orkanen Dagmar rundt jul. Stort skadeomfang Sprengkulda førte med seg vannog rørskader over en lav sko. I tillegg kom de mange brannene fordi folk fyrte hardt med dårlige piper eller dårlig dimensjonerte elektriske anlegg. Snøsmelting, kombinert med mye nedbør, gav flomskader på mange bygninger langs de store elvene, mens den jevne og kraftige nedbøren utover året førte til stort omfang av fuktog vannskader i mange kjellere. Nye prismodeller Forsikringsselskapene dekker en stor del av de klimarelaterte skadene for egen regning. – Forsikringsselskapene ser derfor på ulike prismodeller
4
MellomOss februar 2012
som vil ta mer hensyn til de nye klimarelaterte risikoene, forteller skadeforebygger Fred Nilsen i Skadeselskapet. Det foregår også en omfattende kartlegging for å registrere områder som er spesielt utsatte for flom, kvikkleireskred, ras osv. – Det er viktig at vi tar i bruk disse registreringene i vår prissetting, sier han. Håpløse reguleringsplaner – Når vi ser på mange av naturskadene i 2011, ser vi også det ulykksalige resultatet av dårlige reguleringsplaner, der lokalmyndigheter ikke ser ut til å ha tatt nok hensyn til spesielle natur- eller klimamessige forhold. Mange kommuner har godkjent bygging på områder der det ikke burde ha stått verken hus eller andre installasjoner, mener Fred Nilsen. Han mener at dette er en uholdbar situasjon for forsikringsselskapene i det lange løp og mener at det bør etableres en form for sanksjonsmulighet.
«2011 – verste naturskadeår siden 1992»
A
B Herjinger fra Dagmar på nordvestlandet. Foto: A Tidens krav B Knut Sagberg C, D og E Kjell Ove Holsbøvåg
C
D
»
E
MellomOss februar 2012
5
Ekstremværåret
» Lå våken om natta Foto: Magnus Kvåle
Naturskader – lovpålagt forsikring Den norske naturskadeforsikringen er lovpålagt. Alle som har brannforsikring på eiendom og løsøre har også naturskadedekning. Forsikringen koster det samme om man bor i blokk på Østlandet, eller i et flom-, vind- eller rasutsatt område på Vestlandet. Ordningen sikrer alle en god forsikringsdekning ved naturskade. I en del andre land har de som er naturskadeutsatt problemer med å få forsikringsdekning for slike skader.
– Det regnet. Og regnet. Og regnet. Voldsomt. Over mange dager, erindrer Erling Walle fra Vinstra, som fikk deler av en bekk, som løp løpsk, inn i familiens badstu og kjeller, i tillegg til i garasjen.
E
rling forteller at han var bekymret, og at han lå våken om natta og lurte på hvordan det voldsomme regnet som trommet på huset skulle ende. Han hadde verken før eller senere opplevd maken til nedbørsmengder.
Og der møtte han et forferdelig syn, eller «full fest», som den blide Vinstraværingen humoristisk beskriver det. Den ellers så beskjedne bekken like ved boligområdet var blitt et frådende elveløp, som rant gjennom hagen og inn i huset til familien Walle.
Erling forteller også om et greit møte med SpareBank 1 Forsikring. De ordnet med bestilling av tørking, selv om det tok en ukes tid før tørkeutstyret kom på plass. – Det var vel mange hus og bygg som måtte tørkes i denne perioden, tror Walle.
Da han dro på jobb denne morgenen, så alt imidlertid greit ut, selv om det rant godt på veien og i grøftekantene rundt om. Likevel slapp ikke uroen taket, så han bestemte seg for å kjøre en tur hjemom etter et par timer på jobb.
– Da gjaldt det å få berget det som berges kunne, forteller Erling, som straks tok til med å skuffe unna vannmassen. – Vi holdt på å øse ut vann til 2-3-tiden om natta, husker han.
Også møtet med takstmannen fra Gjøvik og oppgjøret fra forsikringsselskapet gikk som det skulle, forteller Erling, som tross alt ikke var av dem som fikk de største skadene denne sommeren.
Den norske løsningen kom i stand etter at det store kvikkleireskredet i Rissa i 1978. Frem til da var det et offentlig ansvar å dekke skader etter naturulykker. Gjennom statsbudsjettet dekker Naturskadefondet skader på ting som ikke kan forsikres. Familien Lise S. og Erling Walle fra Vinstra var, når alt kommer til alt, ikke av de som var hardest rammet. Likevel var skadene såpass omfattende at både tørkingen og opprydningen pågikk i flere måneder, før de fikk huset tilbake «på stell».
Krever kasko Bil, båt og campingvogn trenger en kaskoforsikring for å få erstatning etter naturskade. Krever stormskadeforsikring Også mange skogeiere har fått stormskade på skogen i fjor. De oppnår erstatning hvis skogen er dekket av en brann- og stormskadeforsikring.
Alle foto: Erling Walle
Manko på takstfolk Ved ekstremvær og omfattende hendelser som rammer mange, er utfordringen at det ikke finnes nok takstfolk i markedet. Når store naturskader skjer, er det skadeutvalget i Naturskadepoolen som leder takstapparatet på vegne av forsikringsselskapene. For å få mest mulig ut av det totale takstapparatet er det viktig med koordinert innsats, slik at arbeidet blir mest mulig effektivt. Det er fortsatt ved inngangen til februar fortsatt mange skader som ikke er taksert. – Dette kan derfor føre til at også noen av våre kunder har fått senere hjelp enn det som er ønskelig fra vår side, forteller Nilsen, men legger til at forsikringsselskapet ikke ville ha kunnet håndtere slike omfattende hendelser på egenhånd.
6
MellomOss februar 2012
Ekstremværåret
Ekstremvær = ekstremt trøkk
Skadeforebygger Fred Nilsen i media
Spesielt den siste del av 2011 med orkan, storm og høy vannstand over mange uker, ble en stor belasting for Skadeselskapet, som i den mest hektiske perioden måtte kalle folk tilbake på jobb fra juleferie.
Foto: Magne Dalhus
Tatt i betraktning at Nilsen bare har vært i rollen som skadeekspert og medietalsperson i ett år, har han oppnådd en sterk posisjon i forhold til konkurrentene. Han har vært i mange av de store nasjonale avisene, men også en rekke ganger i NRK radio og TV, og i TV2 gjennom året.
Bransje 27.12.2011 28.12.2011 29.12.2011 Innbo
647
580
514
Motor
432
346
284
Bygning
993
567
418
Antall telefonhenvendelser – bare disse tre dagene i desember.
Ekstremvær = store utbetalinger Orkanen Dagmar skapte det største naturskadeomfanget i fjor, og ble dermed Norges nest største naturskade i nyere tid. Det er bare nyttårsorkanen i 1992 med sine 33 000 naturskader som er større. For SpareBank 1s del var skadeomfanget: » Antall skader: 1887 (hvor av 1429 er naturskader) » Anslått kostnad: ca 102 MNOK (hvorav ca 85 MNOK til naturskader) For landet totalt sett var skadeomfanget: » Antall skader: 15 000 » Anslått kostnad: ca 900 MNOK
Naturskade, bygning og løsøre Andre bygningsskader
» Tabellen viser antall skader og estimater for SpareBank 1 etter Dagmar og Cato ved utgangen av januar 2012, men det meldes i skrivende stund fortsatt inn nye skader.
Antall
Estimert beløp
1429
85 164 562
7
101 000
Andre løsøreskader
7
23 500
Brann
3
104 103
57
439 838
Vannskade
7
347 125
Glass
3
19 000
81
646 142
1
50 000
94
7 259 596
Motorvogn sammenstøt
2
60 000
Sammenstøt med annet kjøretøy
2
94 553
192
7 838 598
1
1 450
1887
102 149 467
El. apparat
Matvarer i fryseren Ansvar Skade på båt
Annen vognskade Flyforsinkelse Totalt
Trappe opp Sammen med Kommunikasjonsavdelingen i Gruppen (tidl. Informasjon og samfunnskontakt) planlegger Nilsen en rekke medieutspill i år. I skrivende stund er det lagt opp til flere utspill for både TV og andre medier. Nilsen forteller at han stadig er på jakt etter de gode historiene, og oppfordrer alle til å tipse ham for å kunne gjøre eventuelle mediefremstøt i tospann – både nasjonalt og lokalt. Informasjon om helteinnsats, nye skadetyper, fornøyde kunder osv er gode åpninger for skadeforebyggende informasjon i pressen.
10% 13% 40% 7%
14% 3%
Silje Sandmæl, DNB Rolf Jarle Broske, Fokus Bank
1%
14%
Christine Warloe, Nordea Kristin Myrmo, SpareBank 1
Magne Gundersen, SpareBank 1
Fred Nilsen, SpareBank 1
Endre Jo Reite, SpareBank 1 SMN
Sissel Olsvik Vannmervold, Netfonds
»
Det var hele 50 – 70 prosent flere telefoner på innboskader enn tilsvarende periode i fjor. Og det har vært dobbelt så mange telefonhenvendelser på bygningsskader som i 2010.
Fra og med 2011 ble Fred Nilsen SpareBank 1s ekspert og medietalsperson i saker som primært har med skader og skadeforebygging å gjøre. Det gjør han ved siden av hovedoppgaven med å legge til rette for skadeforebyggende aktiviteter i bankene.
Markerer seg bra Fred Nilsen har 13 prosent av oppslagene siste kvartal 2011. SpareBank 1 har samlet hele 37 prosent.
MellomOss februar 2012
7
«Det bør ligge en automatikk i at kunderådgiverne i SpareBank 1 forteller medlemmene om LOfavør.»
«Trygghet
for den enkelte og merverdi i medlemskapet» Fellesforbundets forbundssekretær, Hans-Christian Gabrielsen, er opptatt av å utvikle gode og komplette LOfavør-produkter i samarbeid med Bank- og forsikringskomiteen. Tekst Mayka Brevik Foto Finn Ståle Felberg
– Stadig hører vi om medlemmer som er fornøyde med LOfavør, som en del av medlemsfordelene i forbundet sitt. Spesielt er tilbakemeldingene etter skadeoppgjør positive, noe som er viktig for både oss og for SpareBank 1, forteller forbundssekretær i Fellesforbundet, Hans-Christian Gabrielsen. Han har lang fartstid i forbundet og leder Bank- og forsikringskomiteen for LOfavør. Bank- og forsikringskomiteen BankTotalt består denne komiteen av medlemmer fra 10 fagforbund tilknyttet LO, samt representanter fra alliansesamarbeidet, SpareBank 1 Oslo Akershus og Skade- og Livsforsikringsselskapene. Komiteen har behandlet og innstilt et 20-talls LOfavør-forsikringer, og LOfavørs øverste myndighet, Fellesutvalget, har godkjent disse.
8
MellomOss februar 2012
Årlige strategier Når MellomOss møter Gabrielsen i Folketeaterpassasjen, forteller han om utviklingen av LOfavørkonseptet. – Før LO-kongressen i 2009 ble det gjort en medlemsundersøkelse, som hadde som formål å avdekke kunnskapen om LOfavør. Undersøkelsen avslørte at det den gang var liten kjennskap til LOfavør blant medlemmene, noe som resulterte i at LO-kongressen dette året satte som mål at «LOfavør skulle bli det mest kjente fordelskonseptet blant LOs medlemmer».
ringer. Hele 178 000 har valgt å forsikre bilen sin gjennom LOfavør.
2 500 personforsikringer per måned Siden LO-kongressens vedtak har det gått i riktig retning. Det kjøpes i dag cirka 2 500 LOfavør personforsikringer per måned, i tillegg til et stort antall LOfavør skadeforsik-
«Trygghet gjennom medlemskapet» – LOfavørs grunntanke er å gi medlemmene trygghet i hverdagen. Det betyr at vi i tillegg til gode lønnsog arbeidsforhold på arbeidsplassen, ønsker å utvikle og tilby
Bygger på overordnet strategi – En av hovedårsakene til denne suksessen er at arbeidet nå bygger på en overordnet strategi og årlige handlingsplaner vedtatt av Fellesutvalget for LOfavør. Mens arbeidet tidligere var mer fragmentert, har vi nå et mer tydelig fokus og retning, sier Gabrielsen. Og det aller viktigste i strategien? – Jo det ligger i visjonen for LOfavør- satsningen: «Trygghet for den enkelte – merverdi i medlemskapet».
Fellesforbundets forbundssekretær, Hans-Christian Gabrielsen, om betydningen av LOfavør
»
medlemmene gode forsikringsordninger og medlemsfordeler, sier Gabrielsen, før han forteller om det langvarige og gode samarbeidet med SpareBank 1. – LO har vært på eiersiden hele tiden, helt tilbake til tiden med Landsbanken og Samvirke. Vi samarbeider i dag godt med SpareBank 1, og jeg opplever at det eksisterer en felles forståelse for viktigheten av LO, sier han. Beste barne- og ungdomsforsikring – Det å vite at vi tilbyr gode forsikringsprodukter er viktig for oss, fortsetter Gabrielsen. Og nylig fikk LOfavør bevis på at de tilbyr gode forsikringsløsninger. Den nye Barneog ungdomsforsikringen, som kom i november 2011, ble av forsikringsselskapet NEMI nylig kåret til beste barne- og ungdomsforsikringen i test. Dette er Gabrielsen selvsagt svært fornøyd med. Likevel er han overrasket over hvor dårlige folk flest er på å forsikre sine barn. – Vi er opptatt av å forsikre bil og hus, men vi forsikrer ikke det mest dyrebare vi har. Kan det ha noe med å gjøre, at vi tror at vi er udødelige? spør Gabrielsen seg selv før han legger til, at dersom barna våre skulle bli rammet av sykdom eller skade, kan dette føre til store kostnader. Imidlertid er det et godt tegn at antallet som kjøper barne- og ungdomsforsikringer nå øker. I følge Gabrielsen må ordningene i LOfavør være gode, men det er også viktig at forsikringene er konkurransedyktige på pris, ikke minst med tanke på de yngre LOmedlemmene.
Solid faginformasjon ut til kundene Det er de sertifiserte LOfavørrådgiverne i SpareBank 1-bankene som sørger for at LO-medlemmene får kjennskap og kunnskap til LOfavør-forsikringene. SpareBank 1 - bankene tilbyr i hovedsak personforsikringer i sammenheng med låneopptak og refinansiering. Imidlertid mener Gabrielsen at både alliansen, og den enkelte rådgiver, kan bli mer bevisste på å fokusere på økonomisk trygghet knyttet til det å stifte gjeld. – Det bør ligge en automatikk i at kunderådgiverne i SpareBank 1 forteller medlemmene om de LOfavør-personforsikringene som gir trygghet ved sykdom, arbeidsuførhet, arbeidsledighet og død ved opptak av lån. LO-medlemmene skal ha trygghet i hverdagen, og vite at de ikke må selge huset dersom uhellet skulle være ute. Gabrielsen er imidlertid opptatt av at det ikke skal noe råsalg, men at god og fagekspertise, tilpasset hver kunde, skal stå på tapetet.
svært drives saklig enkelt
Veien videre Nå ligger et nytt år for bank og forsikringskomiteens- og Gabrielsens, føtter. – Planen er snart å kunne tilby medlemmene LOfavør bankprodukter. I tillegg jobbes det med å kunne tilby LOfavør- produkter innen pensjon, kapitalbevis og fripoliser. Når alt dette, forhåpentligvis, er på plass i løpet av 2013 begynner bank og forsikringstjenestene å bli komplette under LOfavør-paraplyen, avslutter Gabrielsen.
MellomOss februar 2012
9
Jaktet pĂĽ havets svarte gull tekst frode sandal foto rigg prosafe Portrettfoto Jan Inge Haga
Den gang unge Arne Austreid (til høyre) jaktet pü havets svarte gull.
10
MellomOss februar 2012
«Alle skulle prøvd livet i kjeledress» På det skitne boredekket på Ekofisk luktet det penger, mye penger, men bankmann skulle Arne Austreid (55) i alle fall ikke bli. – Nei, det så gørrkjedelig ut, sier sjefen i SpareBank 1 SR-Bank, og ler.
B
ankerfaring har han i store oljefat, og som sønn av banksjefen i Stangaland Sparebank i Kopervik. Men farens jobb fristet ikke. På boredekket på Ekofisk, derimot, trivdes ingeniøren som liker når det blåser.
på et blunk ut med drøyt 40 grader, luftkjøling og sol. Og muligens en ispinne. – Klimaet der er fantastisk. Jeg tenkte ikke slik før etter at vi kom hjem, men vi bor ekstremt i Norge med tanke på været, sier Austreid, som gladelig sender noen verbale roser sørover.
Røft miljø – På Ekofisk var det uten tvil et røft miljø, men også et sterkt kameratskap og spennende folk fra forskjellige kulturer. Der lærte jeg enormt mye. Alle skulle prøvd livet på gulvet, i en skitten kjeledress, sier Austreid entusiastisk.
– Kypriotene er enormt hyggelige og imøtekommende mot fremmede. De mangler sperrene vi ofte har i møte med det ukjente. Kypriotene er rause. Men klokka kan de ikke, sier Austreid. Etter nærmere 30 år i oljeindustrien, fant Arne Austreid nye utfordringer i SR-Bank høsten 2010. I tillegg til å lede landets største sparebank, er han styreleder i SpareBank 1 Alliansen og i SpareBank 1 Gruppen. Det er tid for noen kjappe avklaringer. Vi slipper revolveren til:
Kaffikoppen står halvtom – eller halvfull – på møterommet i Bjergsted. Den skitne kjeledressen fra Transocean i 1982, er for lengst skiftet ut med en lyseblå, korrekt skjorte og dressbukse. Men sjøsprøyt og oljesøl har satt tydelige flekker: – Du lærer å ta tak. Du lærer at det ikke nytter å gjøre noe halvveis. Blant amerikanske og britiske sjefer lærer du å finne din plass i systemet. Det var nok her, på Ekofisk, at jeg for alvor fikk sansen for å lete etter det unike i menneskene jeg er så heldig å møte, forteller Austreid. Leder som lytter Oljejakt på de sju hav har gitt ham verdifull erfaring om landets pulsåre og store rikdom. Men også om folk. Forskjellige folk som har forskjellige behov – og som må ledes på forskjellig måte for å få ut sitt potensial. Han liker vel så godt å lytte, som å snakke, sjefen i SR-Bank. – Jeg liker å høre andres historie. Blir mer og mer fascinert over dem jeg møter. Det er utrolig mange flinke mennesker, som lærer meg mye. Da nytter det ikke å snakke hele tiden selv, sier Austreid. Oljeindustrien har ført 55-åringen fra Kopervik rundt i verden. Ikke minst til Kypros, hvor Austreid ledet Prosafe, et verdensledende selskap innen halvt nedsenkbare rigger. Kypros – Kypros, sier SR-Bank-sjefen og smiler. Den tynne, iskalde januarvinden i Stavanger byttes
Hva er du mest stolt av? – Det høye kompetansenivået i banken. Vi har drivende dyktige mennesker på alle områder, som hele tiden jakter på forbedringer for kundene og for banken. Jeg er også stolt over å ha vært med på overgangen til ASA, som var et faktum fra 1. januar i år. Vår nye organisering gjør oss rigget til å møte framtidens utfordringer i et utrolig spennende – og krevende – markedsområde som etterspør mye kreditt. Hva drømmer du om? – Å lykkes fullt ut med det vi kaller «ei dør inn». Kundene våre skal møte den samme kompetansen og servicen uansett hvor de henvender seg i konsernet. Det er SR-Bank som teller, ikke PM, BM eller EiendomsMegler 1. Potensialet for å gjøre mer forretning med kundene våre er enormt i skjæringspunktene mellom divisjonene.
mentene våre. – Vi har alt, og alt er ordentlig hos oss. Men skriv presist, kort og spisst. Jeg er en utålmodig mann, svarer Arne Austreid og humrer.
Tett på Arne Austreid »
Arne Austreid er gift og har to barn. Han er bosatt i Stavanger og i Kopervik. Austreid er utdannet petroleumsingeniør og har en MBA fra University of Aberdeen. I perioden 1982 til 1998 arbeidet han i Transocean, både på land og offshore og ledet selskapet i Norge da han sluttet. Han ledet også Prosafe i tolv år fra 1999.
Hva har overrasket deg mest etter at du begynte i banken? – Jeg visste ikke at det var så stor offentlig interesse for SR-Bank – og dermed også for min person. Og jeg ble overrasket over at det er så vanskelig å finne fram i systemjungelen i banken. Der har vi mye å jobbe med. En annen utfordring Austreid trekker frem er: Ordrikdommen i doku-
MellomOss februar 2012
11
EM 1 Midt-Norge i et nøtteskall: Megleren står i sentrum. Støtteapparatet og ledere er rundt. Organisasjonen er paddeflat. Alle tar egne beslutninger. Feil – er selskapets diamanter. De snakker heller om lekkasjer de skal tette, enn om markedsandeler de har. De jobber sømløst mot banken. De er oppriktige i all dialog. Medarbeiderne får backing og skal føle seg som de tryggeste på kloden. De inkluderer. De forbedrer kontinuerlig. Og visjonen – den lever både hjertet, hodet og i kroppen (håndtverket) til alle.
EiendomsMegler 1 ble kåret som den største og mestselgende eiendomsmeglerkjeden i Norge i 2011. EiendomsMegler 1 Midt-Norge er ledende i kjeden og viser vei med utradisjonell tenkning.
EiendomsMegler 1 Midt-Norge:
Beste businesscase for «Bottom up» Tekst: Sissel Grieg Viig Foto: Øystein Eugene Hermstad
EiendomsMegler 1 Midt-Norge går definitivt ikke i flokk. De skiller seg markant ut på områder mange forbinder med tradisjonell salgskultur og forretningsutvikling. Og, de gjør det bra. Ikke tilfeldig! Selskapet har snudd opp ned på ledelse. De tenker nedenfra og opp og har satt megleren og de enkelte ansatte i sentrum.
Formidabel vekst Siden 2000 har driftsinntektene økt fra 65 til 355 millioner kroner, driftsresultatet fra 1,7 til 75 millioner kroner, antall årsverk fra 52 til 149 og boligomsetningen fra 1 700 til 6 100 per år. Egenkapitalen har økt fra 2,8 til 132 millioner kroner. Selv i finanskriseåret 2008 leverte selskapet, som eneste meglerhus i landet, overskudd. Ny måte å tenke på Det store løftet startet noen år tilbake da selskapet ansatte tidligere landslagstrener på ski, Svein Tore Sandal. – For å si det rett ut, hadde han en helt annen tilnærming til hva som driver utvikling, enn det vi var vant med, forteller adm. direktør Kjetil Reinsberg. – Ikke hadde han peiling på eiendomsmarkedet heller, men han visste hva som drev mennesker fremover til å levere sine absolutt bete resultater, sier Reinsberg.
12
MellomOss februar 2012
Opp ned med organisasjonskart Med nye tanker innabords snudde selskapet fra å være markedsføringsstyrt til å bli menneskefokusert (ansattfokusert). Fra nå av var det menneskene, de som genererer resultatene, som skulle få alle forutsetninger for å lykkes med sine oppgaver, forteller Reinsberg. – Dermed snudde vi om på strukturer og organisasjonskart og satte megleren i sentrum med et solid støtteapparat rundt, sier han. Strategi og visjon – allemannseie Etter det nye organisasjonskartet var på plass, skrev selskapet – i samråd med eierne – sin strategi basert på visjonen om at selskapet skal være Norges mest lønnsomme meglerforetak for sine kunder, ANSATTE og eiere. De arrangerte kickoff for den nye organisasjonen og måten å tenke, og som resulterte i at hver eneste medarbeider ble vilt begeistret og sa at dette ville de være med på.
Kullturbygging med nye holdninger – Selv om vår visjon og strategi skaper stolthet og er et godt utgangspunkt for kulturbygging, er vi avhengig av å ha noen verktøy som gjør oss i stand til å omsette dette til gode resultater, sier Reinsberg. Det går for langt å trekke alt i detalj i denne artikkelen, men nedenfor kan du lese om noe av det som kjennetegner selskapet. Oppriktighet og trygghet De er opptatt av oppriktighet og kjører åpen scene i all kommunikasjon. – Hos oss skal det være enkelt å lykkes og vanskelig å la være, og alle skal ha muligheten til å utvikle seg og sine områder. Også feil er selskapets diamanter. – Vi leter etter feil, luker dem ut eller finner forbedringer, forteller Reinsberg. – Dessuten skal våre folk skal vite at de kan føle seg som de tryggeste på «kloden», sier han. Delegering av beslutninger Også delegering av beslutningsmyndighet er skjøvet ut i organisasjonen der beslutningene hører hjemme. – Våre ansatte er eksperter på sine områder, forteller Reinsberg, derfor er det de som har oppgavene som skal ta beslutningene.
H om m e lv ik sjøsid e
58 ny e selV eI erle I l Ig h e t e r I s j øka n t e n
Illustrasjoner Vizwork. Dette er kun illustrasjoner, avvik kan forekomme.
H om m e lv i k sj øs i d e
Stort bilde: Administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Midt-Norge, Kjetil Reinsberg. 58 ny e selV eI erl eI l I gheter I sj ø k anten Småbilder: Prospekter fra EiendomsMegler 1 Midt-Norge.
Differensiering EiendomsMegler 1 Midt-Norge skiller seg ut ved både å jobbe annerledes og å fremstå annerledes. – Vi skal oppleves som den rake motsatsen til beskrivelsen av prototypen på en eiendomsmegler, som bransjen fikk servert i en undersøkelse en tid tilbake: «En eiendomsmegler en foroverlent kis med en patetisk stil, glatt sidesleik, litt for stor mormonerdress og som kjører sportsbil uten tak
for å dekke over manglende fagkunnskap», ler Reinsberg. Også når det gjelder forretningsutvikling tenker selskapet ut av boksen. Kontinuerlig forbedring (KF) – Hvis vi skal være best, kan vi ikke bruke samme oppskriften hele tiden, mener Reinsberg. Derfor driver selskapet med kontinuerlig forbedring, der de identifiserer og tar ut potensial i alt og alle. Illustrasjoner Vizwork. Dette er kun illustrasjoner, avvik kan forekomme.
Salgstilrettelegger
Megleren i fokus – støtteapparat rundt Rundt megleren befinner det seg prestasjonsgrupper som alle har et delegert beslutningsansvar for alt de foretar seg. – Ingen kan gjøre alt, og det er en grunn til at Northug ikke smører skiene sine selv, sier Reinsberg.
Fagansvarlig Oppgjør
Megleren
Avdelingsleder
Salg
Fag IT Økonomi
I 2009 ble Lean og Kontinuerlig forbedring satt i system. At dette fungerer på en god måte, bekreftes av organisasjonssjef Christer Horgen, som forteller at alle forutsetninger for å utvikle og å lykkes tilstede over hele linjen – hele tiden, og bekrefter at det er godt samsvar mellom ansvar og beslutninger i selskapet. Som en del av måte å jobbe på er også medarbeiderne med i spennende businessamtaler, som har overtatt for meningsløse budsjettdiskusjoner, slik Reinsberg uttrykker det. Samtlige er også involvert i mulighetsstudiene, som er med på å bringe engasjement for selskapets videre arbeid mot også fremtidig suksess. Great Place to Work (GPW) – For å realisere forretningsplanen må vi ha de beste folkene, og for å tiltrekke oss disse må vi være kjent som bransjens beste arbeidsplass, forteller Reinsberg. Derfor har selskapet inngått en avtale med den internasjonale organisasjonen «Great Place to Work», som måler bedrifters attraktivitet hos ansatte og hva som gjør arbeidsplassen til et godt sted å jobbe. I skrivende stund venter EiendomsMegler 1 Midt-Norge på resultatene av fjordårets målinger. Mon tro om det ikke blir i toppklasse?
MellomOss februar 2012
13
Profilsentret – vårt digitale merkevarehus Årlig samles ansatte med ansvar for markedsføring og merkevare i bankene, til kompetanseheving og innspill til videreutvikling av Profilsenteret. Det mye brukte merkevarehuset er SpareBank 1s verktøy for å sikre enhetlig forvaltning av merkevaren. Tekst Tonje S. Jelstad
S
pareBank 1 har én felles merkevare med mange merkevareforvaltere rundt om i bankene. – Profilsenteret er en hjelp og støtte for alle som lager SpareBank 1-materiell, slik at kommunikasjonen og uttrykket vårt blir konsistent. Dette bidrar til å trekke merkevaren i samme retning, og til en sterk og helstøpt merkevare, sier Tora MelIbye, Direktør Marked og merkevare i SpareBank 1 Gruppen. Mye brukt I 2011 ble over 1 000 produktark, 700 plakater og 2 000 annonser laget i Profilsenteret. Det forteller Markedskonsulent i Gruppen, Monica Evje, som er ansvarlig for drift av Profilsenteret. Hun er godt fornøyd med at bankene bruker Profilsenteret så mye. – Det gjør merkevaren sterkere, sier hun.
14
MellomOss februar 2012
To av deltagerne på årets profilsentersamling var Turid Eriksen, Kommunikasjonskonsulent i SpareBank 1 SNN og Espen Tangerud, Markedskonsulent i SpareBank 1 Modum. Begge bruker Profilsenteret daglig og ser stor nytte i å ha et felles verktøy for profilering.
Utvikling Flere av bankene er med i en referansegruppe for utvikling av Profilsenteret. Og hvert år kommer nye behov og ønsker opp gjennom brukerundersøkelser og samlinger. I 2011 ble blant annet profilma-
nualen oppdatert. Og det kom nye annonsemaler og maler for roll-ups på plass. Også en ny aksjonsknapp til nettsidene ble utviket i fjor. Også til mobilbanken I 2012 står nye bilder og et nytt
banner til mobilbanken for tur. Monica Evje setter stor pris på engasjementet fra bankene. – Nå har vi har mange gode utviklingsforslag på blokka, som vi vil jobbe videre med, forteller Evje, og som vil gjøre at vi får en enda større og bredere base for forvaltning av merkevaren vår, legger hun til. To av deltagerne på årets profilsentersamling var Turid Eriksen, Kommunikasjonskonsulent i SpareBank 1 SNN og Espen Tangerud, Markedskonsulent i SpareBank 1 Modum. Begge bruker Profilsenteret daglig og ser stor nytte i å ha et felles verktøy for profilering. Enhetlig profil og språk – Jeg lager invitasjoner, produktark, plakater og annonser for hele SpareBank 1 SNN. For meg er Profilsenteret et flott verktøy for å skape enhetlig profil og språk uavhengig av lokasjon, forteller Eriksen. Tangerud mener
»
12 forbrukertrender I følge trendwatch.com er det 12 forbrukertrender som utkrystalliserer seg fremover. Trendene er globale og universelle, og baserer seg på internasjonale målinger:
»
» Den røde løperen Red Carpet Vi vil ha skreddersøm, større oppmerksomhet og respekt
Markedsfolk fra alliansebankene her samlet for å utvikle Profilsenteret og for å dele erfaringer og kunnskap.
» Kontrollere egen helse Diy Health Vi vil bruke ny teknologi for kroppslig pleie
» Pengeløst Cash-Less Vi vil betale mye med smarttelefoner i tillegg til kort
Eriksen og Tangerud støtter hverandre i at Profilsenteret utvikles kontinuerlig. – Det er viktig med lik profil i hele alliansen, mener Eriksen. – Tilpassing til digitale flater og en oppdatert bildebase står øverst på ønskelisten hos oss, sier Tangerud.
«Profilsenteret er tilgjengelig for alle ansatte via SPiN.»
» Mer interaktiv kultur Screen Culture Vi elsker alt som blir tilbudt mobilt og touch
» Økopsykologi
av egne duppeditter Recommerse Vi vil vise at vi vil videre (gjerne kjøpe nytt), samtidig som vi vil vise at vi er ansvarlige ved å selge gammelt
Eco Psycology Vi vil vise overfor hverandre at vi er bevisst og ansvarlige
» Forhandlerforbrukeren Dealer Chic Vi vil ha de beste avtalene der vi handler
Profilsenteret er et viktig verktøy. – Uten Profilsenteret ville vi brukt mye mer tid og ressurser på å produsere profilartikler og annet annonsemateriell, sier han.
» Flokkmentalitet brer om seg Idle Sourcing Vi blir drevet til nye handlings- mønstre og tanker gjennom nettverk i sosiale medier
» Nasjonal urbanisering Bottom of the Urban Pyramide Vi går alle digitalt og mobilt, bunnen av den såkalte urbaniseringspyramiden er et faktum
» Innrømmelse av flauser verdsettes Flowsome Vi foretrekker ærlig forretnings- førsel og spesielt nærings drivende som innrømmer feil
» Status med videresalg
» Ærlig og voksen konsumering Emerging Maturalism Vi vil vise at vi er modne konsumenter og at vi ikke lar oss lure av enkel markedsføring » Pek, les, opplev og delta
og få mer kunnskap Point and Know Vi vil vi både lese og se, oppleve og delta i PR-stunt, QR/AR-koder med video og animasjoner brer om seg
Kilde: Trendwatching.com Fakta: Trendwatching.com One of the world’s leading trend firms, scans the globe for emerging consumer trends, insights and related hands-on business innovations. Its free monthly Trend Briefings get sent to more than 160,000 business professionals in 180+ countries.
TO EiendomsMegler 1-ere om fjorår og utsikter » » »
Hvordan har boligåret 2011 vært i ditt område? Hvordan blir boligåret 2012? Hva gjør dere for å skape suksess i 2012?
Odd Nymark, EiendomsMegler 1 Oslo Akershus: » Som helhet var 2011 veldig bra, men startet svakt fordi det var lite boliger til salgs. Selgerne kom på banen i mars og ut året var salget meget bra. » Det har startet godt i 2012 og vi forventer et år med høy omsetning av boliger og stigende priser. » Vi jobber med høyt fokus på samhandling med banken, slik at vi sammen hjelper kunden til å finne gode løsninger når han/hun skal kjøpe og selge bolig.
Knut Sirevåg, EiendomsMegler 1 SR-Bank: » Boligåret 2011 har vært bra og vi har økt antall formidlede enheter, har klart å ta oss bedre betalt og har et resultat vi er meget fornøyd med. Stavangerområdet er preget av relativt få boliger for salg og høy prisvekst. Vi øker jevnt og trutt i Bergen og har nå lønnsom virksomhet og god vekst i Hordaland. I Vest-Agder har vi befestet posisjonen som største megler. » Vi tror på et godt boligår også i 2012. Høy regional sysselsetting, lav rente og mye nye boliger som
ferdigstilles, gjør at vi tror på ytterligere vekst. Samtidig tar vi ikke av, men holder et våkent øye med uværsskyene som lurer vest i havet. » Vi arbeider med å fjerne hindringer for enda bedre prestasjoner og for å bygge team istedenfor enkeltpersoner. 2012 blir et år med fokus på kollektiv prestasjon og mer effektiv drift. Vi er gode på samhandling med banken, men skal løfte oss enda noen hakk i 2012.
MellomOss februar 2012
15
Systemeier for CRM-modellen i KM Kanaler, Jan Kristian Hokstad.
Den nye kundepleiemodellen:
Enklere å pleie og utvikle
Nå er alle bankene i gang med å ta i bruk «Kundepleiemodellen» som felles CRM-plattform (Costumer Relationship Mangagement). Dette forventes først og fremst å gi høyere kundetilfredshet. Dernest, gode resultater for kundepleie og -utvikling. Tekst Sissel Grieg Viig Foto Gry Haug
– Kundepleiemodellen gir bankene mulighet til å være proaktive og tettere på kundene med relevante initiativ, og gir også større mulighet for bedre samhandling på tvers, forteller systemeier for CRM-modellen i KM Kanaler, Jan Kristian Hokstad. Hokstad mener at utveksling av erfaringer og kompetanse på tvers, er det viktigste når modellen skal videreutvikles i alliansen. - Vi ønsker også å se økt samhandling mellom bankene og produktselskapene når det gjelde kundepleie og CRM-løsninger. Det er først da vi kan utnytte potensialet i alliansen fullt ut, mener Hokstad. Systemeieren forteller at kundepleiemodellen, slik den er i dag, bare er starten på en spennende reise der CRM kommer til å bli et strategisk satsningsområde i SpareBank 1-alliansen. – Forbrukerforumet for CRM/KPM står sentralt for at videreutviklingen skjer i tråd med bankenes behov, forteller Hokstad. Kompetansemiljøet vil fremover se på bruk av datavarehus for analyse og etablering av nye relevante CRM-aktiviteter. -I tillegg må vi etablere et tydeligere målbilde, slik at vi sikrer utvikling av felles arbeidsprosesser og helhetlige løsninger i alliansen, mener Hokstad.
16
MellomOss februar 2012
Tre banker om CRM – kundepleiemodellen:
Kjapt og oversiktlig SpareBank 1 Modum – Vi håper at vi skal kunne følge opp kundene på en bedre måte enn før – for det forventer de, sier Gry Aspelien i SpareBank 1 Modum om den nye CRM-løsningen de så å si nettopp har tatt i bruk. – Per i dag har femten rådgivere testet modellen i en måneds tid, så det er litt kort tid til å komme med eksempler på hvordan den fungerer i hverdagen. – Men en ting er sikkert, sier hun, den nye modellen gir en svært god oversikt over egen portefølje, og loggføringen av alt vi foretar oss er enkel. SpareBank 1 Telemark Også SpareBank 1 Telemark har nylig tatt verktøyet i bruk etter en opplæringsperiode. – Det vi startet med var å finne ut hvilke aktiviteter som er viktig å loggføre, og hvordan det skal gjøres, forteller Jostein Johnsli. – CRM-modellen er først og fremst et verktøy som skal gi rådgiverne god og kjapp informasjon om alt som har skjedd med kunden, uansett hvilken kanal kunden har brukt i møte med oss. Det vil gjøre oss i stand til å møte kunden på en mye mer effektiv og behovsfokusert måte. – Salg = strukturert jobbing. SpareBank 1 Nord-Norge – Dette er et veldig bra system for relasjonsstyring, som først og fremst vil gi en god opplevelse for kunden, sier seniorrådgiver for strategi og utvikling, Unni Pedersen i SpareBank 1 Nord-Norge. – Nå kan rådgiverne pleie kundene på en mye mer strukturert måte, og hjelper oss i å jobbe smartere for å videreutvikle og pleie kundeforholdet, mener Pedersen. Pedersen forteller at kundesenteret i Nord-Norge har gått foran og laget sitt eget slagord for hvordan de skal bruke den nye kundepleiemodellen. De sier: «Logg alt, alltid. Logg kort og konsist». Hun noe mener dette er en god beskrivelse på det som skal til for å ivareta kundekontakten og for å bygge den kollektiv hukommelsen. – Når kundesenteret klarer å logge det vesentligste i alle henvendelsene, klarer andre det også, avslutter Pedersen.
Tilbyr din bank
«Lommepengekortet»? Det nye Lommepengekortet for barn og unge mellom 8-13 år er utviklet for alliansen etter initiativ fra SpareBank 1 SMN, og ble omtalt på AllianseSPiN før jul. SpareBank 1 er før konkurrentene på markedet med et slikt kort. Tekst Sissel Grieg Viig
D
et er SpareBank 1 SMN som har gått opp produksjonsløpet, og som selv har hatt kortet i markedet i siden november. Frem til midten av januar har 600 har bestilt kort, og banken kommer nå til å sende ut månedlige DM-er (Direkte Mail) til foresatte med barn på 10, 11 og 12 år. – Vi regner med at 3000 Lommepengekort er på markedet i løpet av året, sier initiativtaker Heidi Elisabeth Strøm, banksjef PM i SpareBank 1 SMN. SpareBank 1 Nord-Norge er også «i gang» og har prøvebestilt kort. Terje Labukt, som er kortansvarlig i SB1 Nord-Norge, gleder seg til lanseringen. Initiativet ble tatt våren 2011, etter en større markedsundersøkelse i SMNs markedsområde, som viste at det var behov for et slikt
kort. Utviklingsløpet gikk i rekordfart både i SpareBank 1 SMN og i allianseledelsen, som stilte med nødvendige fagressurser, slik at kortet kunne bli en felles løsning.
Om Lommepengekortet:
«Lommepengekort» har mange sikkerhetselementer og er trygt kort å begynne med. Barna kan ikke handle på internett med kortet og bare bruke et begrenset pengebeløp. – Vi tror at barn og unges erfaringer med «Lommepengekortet» kan bidra til å gjøre dem til bedre forvaltere av egen økonomi, før de går over i tenårene, mener Strøm.
»
» »
»
» »
»
Fins kortet i din bank? Ta kontakt med kortansvarlige. De er godt orientert og kan ta ballen videre.
»
»
Kan ikke brukes dersom det ikke er penger på konto Beløpsgrense for bruk er på 400 kroner i uka ved varekjøp og kontantuttak i butikk I tillegg kan det maks ta ut 400 kroner i minibank Kan ikke benyttes for kontantuttak i kasse i banken Kortet kan ikke brukes på internett Ingen egenandel ved eventuelt misbruk av kortet Gratis å bestille nytt kort dersom barnet mister kortet Kortet har ikke bilde og fødselsnummer – så barna kan ikke identifiseres Kortet er et vanlig bankkort (SpareBank 1 VISA Electron)
– Hos oss ligger Lommepengekortet i den boksen vi tidligere hadde kontanter og barna er godt fornøyde, sier Heidi Elisabeth Strøm, Banksjef PM i SpareBank 1 SMN, og initiativtaker til Lommepengekortet.
MellomOss februar 2012
17
Hvordan bli best på kundeopplevelser? I to dager til ende var 120 BM-rådgivere og spesialister fra hele SpareBank 1-alliansen samlet for å utfordre seg selv, for hedre noen og for å ha det gøy på Livselskapets salgskonferanse i Trondheim.
18
MellomOss februar 2012
Sagt av deltakerne: Hva var mest interessant - høydepunkter? Hvilken betydning har en slik samling? Er det noe du tar med deg “hjem”?
» Cecilie Wirkola, SpareBank 1 Nord-Norge Høydepunktene fra en fantastisk salgskonferanse var flere, men skal jeg likevel nevne et innslag som skilte seg, må det være MOT, som trollbandt oss alle – og en tankevekker. Om ikke alle skoler i Norge har samme dette tilbudet, håper jeg virkelig at alle får det. Jeg føler meg virkelig privilegert som får lov å delta på en slik salgskonferanse. Den er skikkelig profesjonell, både faglig og sosialt, og gir et skikkelig kick off og en bra start for et nytt år og nye utfordringer. I løpet av disse to dagene er det mange inntrykk. Og som nevnt over, så er høydepunktene flere. Klar dette er noe som man vil ta med seg videre. Gleder meg til Stavanger 2013
Rolf Birkeland, SpareBank 1 SR-Bank
Festkledde og feststemte deltakere på Trondheims stolthet, Rockheim, Norges nye senter for rock- og popmusikk. Knallkonsert med StageDoll. Festmiddag i Søndregate med premieutdelinger, hedersbevisninger og underholdning.
Konserndirektør Finn Haugan i SpareBank 1 SMN, satte tonen og understreket breddesalg som selve fundamentet i alliansesamarbeidet, og utfordret forsamlingen på hvordan være best på en sunn balanse mellom salg og kundeopplevelser. Jon Hippe fra FAFO ga en god innføring i kommende endringer innenfor pensjonsområdet, og forstod rådgivernes utfordringer med å være gode rådgivere for interessemotsetninger hos arbeidsgivere og arbeidstakere, og unge og eldre. Atle Vårvik fra MOT inspirerte med mange tankevekkere om å bry seg hver dag både på hjemmebane og på jobb.
Lisa Vivoll Straume doktorgradstipendiat i positiv psykologi ved NTNU lærte forsamlingen om kontroll over egne tankesett, og for mange ble innlegget inspirasjon til egen salgshverdag. Livselskapets time formidlet trender og utvikling på pensjonog livområdet. Tre selgere som fortalte om sin hverdag. De tre selgerne Stine Aileen Olsen SB 1 SMN, Grethe S. Screuder SB 1 SR-Bank og Stein H. Hansen fra SB 1 Nord-Norge dro noen gode historier og kundecase.
Dette var 2 dager fullt av høydepunkter, og en veldig bra balanse mellom faglig, mentalt og sosialt program. Alt av meget høy kvalitet! Vil spesielt trekke frem Lisa Vivoll Straume med sitt fantastiske innlegg om temaet positiv psykologi og hvordan tilrettelegge for personlig vekst, velvære og lykke. En slik årlig salgskonferanse på starten av året har stor betydning for inngangsfarten i et nytt salgsår. Foruten å gi heder og ære til gode prestasjoner i året som har gått, gir slike samlinger ytterligere motivasjon til å stå på i året som kommer. Man får lyst til å bidra til dette fellesskapet. 2011 var et fantastisk godt år for SR-Bank på forretningsområde Pensjon, og 2012 skal bli enda bedre. Nå er det bare å reise hjem og brette opp ermene. Neste års salgskonferanse skal gå av stabelen i SR-land, og jeg vil allerede nå benytte anledningen til å ønske alle velkommen! Det blir ikke lett å overgå SMNs konferanse men vi skal gjøre vårt beste. Godt salgsår til alle.
MellomOss februar 2012
19
Hysj, kan du holde på en hemmelighet? I slutten av mars må du gjøre deg klar for SpareBank 1s fjerde app for iPhone og Android. Da lanseres Lommepengeappen. Et fantastisk verktøy for barn og unge for å lære seg verdien av penger, arbeid og sparing. Og du, den ser deilig ut også. Tekst Christian Brosstad
Du kommer til å høre masse om den fremover, så det er like greit å lese seg opp på noe som kanskje kan bli årets app? Vi har stilt prosjektlederen, May Liss H Wasmuth fra SpareBank 1 Nord-Norge, sju kjappe spørsmål om appen.
»
Hvorfor lanserer vi lommepengeapp? – I dag har vi et begrenset tilbud til barn og unge mellom 8 - 14 år. Når en stadig større andel av betalinger foregår med kort, har barn problemer med å se hvor penger kommer fra og hvilken verdi de representerer. Med denne appen vil barna, sammen med foreldrene, lære betydningen av penger, arbeid og sparing. I dag bruker mange familier ark som henger på kjøleskapet for å administrere plikter og arbeidsoppgaver hjemme. Nå kan dette gjøres i en egen app.
føle at de blir tatt mer på alvor og at temaet privatøkonomi blir mer engasjerende i de tusen hjem. På lengre sikt vil dette også øke kunnskapen om ungdom, økonomi og kortbruk.
» Er appen koblet mot mobilbanken for overføring av penger? – Det er foreløpig ingen direkte integrasjon mot mobilbanken for å kunne overføre penger, men det vil være en link til mobilbanken vår.
» Hvordan henger dette sammen med Lommepengekortet? – Det er ingen direkte kobling til Lommepengekortet i denne omgang (red. merk. Les om Lommepengekortet på s 17). Dette er et område vi ønsker å se nærmere på. Både kortet og appen henvender
» Hva er ambisjonene? – Vi håper selvsagt at mange vil laste ned appen – kanskje bortimot 20 000 i løpet av året. Appen er en frittstående tjeneste. Det vil si at man ikke må være kunde for å bruke appen. Vi håper at de unge vil
20
MellomOss februar 2012
» Har vi samarbeidet med noen organisasjoner mht det pedagogiske? – Vi har samarbeidet med Barnevakten, som er en organisasjon som gir råd om barn og mediebruk. De ble også benyttet under arbeidet med Lommepengekortet. I tillegg har vi gjennomført brukertester med både barn og foreldre, som var utrolig lærerikt og nyttig.
» På hvilke telefoner vil dette fungere? – Lommepengeappen lanseres for Android, iPhone og iPod Touch. Den vil også være tilgjengelig på iPad, men er da ikke optimalisert for skjermstørrelsen.
Dette er skisser på den nye Lommepengeappen og kan avvike noe fra det som skal lanseres.
» Er vi alene om denne type app? – Ja, vi er først i Norden. Vår nærmeste konkurrent er «oppgavelista» som henger på kjøleskapet.
seg til samme kundegruppe, og en smidig kobling er en meget spennende tanke.
Lommepenger
5 beste apper akkurat nå »
Instagram. Dette er en app som er lett å bli forelsket i. Appen gjør det mulig for deg å dele bilder via telefonen med venner – enkelt, raskt og brukervennlig. Du kan legge på ulike filtre på bildene dine slik at de ser skikkelig proffe ut. Instagram ble kåret til årets app i 2011, og finnes kun på iPhone. Men ryktene skal ha det til at det er en Android versjon like rundt hjørnet.
»
Pinterest er det alle snakker om fortiden. Se for deg en tradisjonell oppslagstavle hvor du kan vise frem alle de morsomme, fine, eller sære bildene (og videoene) du har funnet på nettet eller vil laste opp selv. Men dette foregår selvfølgelig på nettet. Vi må dog komme med en liten advarsel: Du fort gjort å bli hektet. Appen finnes både på Android og iPhone, samt som en plug-in i nettleseren din på PC’en.
»
SoundHound. Lurer du på hva sangen heter som spilles på radio eller som en kollega nynner på? Dette er en app som ligner veldig på den mer kjente ”søsteren”, Shazam, men denne appen inneholder en del andre funksjoner. Den gir deg tittel og artist på sangen som spilles. Finnes for Android og iPhone.
»
Fribi. Har du noe å gi bort? Dette er et norsk gratistorg på iPhone. Finn frem telefonen, knips et bilde av noe du vil gi bort, lag en beskrivelse og last opp. Vips. Du har lagt ut det du vil gi fra deg gratis. Appen er norsk.
»Duration. Trenger du en nydelig nedtelling
til iPhone? Dette er en fantastisk elegant nedtellingsklokke til iPhone og iPod touch. Og den viser sekunder – i motsetning til den innbygde nedtellingen i iPhone. Den er perfekt til korte nedtellinger; koke det perfekte egget eller ta tiden på intervalltreningene dine. Du kan velge forskjellige fargetemaer og lyder.
MellomOss februar 2012
21
Trygghets- og pensjonskonferansen 2012. Øverst til venstre. Tryllekunstneren John trollbandt med fantastiske kunstner. Til høyre: Gøran Persson, favoritten på årets konferanse. Tidligere svensk statsminister – nå foredragsholder.
Trygghets- og pensjonskonferansen 2012:
Trygghet for inntekt gjennom hele livet Tirsdag 7. februar ble årets Trygghets- og pensjonskonferanse avholdt i Oslo. Med en god blanding av kollegaer fra SpareBank 1-bankene, Livselskapet, Gruppen og Odin var nærmere 120 personer samlet for å få inspirasjon og faglig påfyll rundt hovedtema for dagen «Trygghet for inntekt gjennom hele livet».
Tekst Helene Ingebrigtsen Foto Lasse Lerdahl
«Om livet ska bli långt och gott, ska man bli minst 70 år». Dette var det første Gøran Persson, som liten guttunge, lærte om det å bli gammel. Så hvordan er det da å bli gammel? Når går man egentlig inn i pensjonistenes rekker, og hva skal man gjøre? Én etter én gav foredragsholderne svar på disse spørsmålene. «En ny start» – de nye, unge eldre – Forsikring viser at de «nye» pensjonistene vil starte på nytt, leve ett «nytt liv». Vi stiller stadig høyere krav til vår egen pensjonstilværelse, og da er det naturlig at også spareplanene er i samsvar med disse, sier Gøran Persson. Også Niels B. Rasmussen, fremtidsforsker ved CIF (Copenhagen Institute Future studies) var opptatt av den nye generasjonen pensjonister, og fortalte at trenden i dag viser at stadig flere ser positivt på det å eldes, enn tidligere.
22
MellomOss februar 2012
Pensjon – et forhold som varer livet ut – Om «pensjonsdrømmen» oppfylles, avhenger av hvilke spareplaner folk har hatt gjennom livet, sa pensjonsøkonom Kristin Myrmo i sitt foredrag. Noen har gode pensjonsordninger, noen sparer i tillegg privat, mens andre må jobbe lengre for å innfri noen av drømmene de har for pensjonstilværelsen, sa Myrmo. – Og det er her vi i SpareBank 1 skal ta ansvar. Vi skal bruke vår posisjon og våre fordeler, og vekke kundene når det gjelder oppmerksomhet rundt forventningene til egen fremtid, sier leder av alliansesamarbeidet, Øyvind Aass. Pensjon er kanskje ikke så «sexy», men er i alle fall et forhold som varer livet ut.
» Norges beste forsikringsselger – Salg handler om å skape fremtidsforestillinger som gjør kunden i stand til å gjøre en beslutning, og som sier «dette trenger jeg», sa foredragsholder og motivator Morten Brandt. Han mener at en selger må være endringsvillig og fleksibel for å lykkes – og innstilt på å lære av andre for å bli norges beste forsikringsselgere. – Vær raus på det du har mye av og vær gjerrig på det du har lite av, var hans oppsummering.
Sagt av deltakerne » » »
Hva var mest interessant – høydepunkter? Hvilken betydning har en slik samling? Er det noe du ”tar med deg” hjem?
Elisabeth Daae, SpareBank 1 Buskerud-Vestfold
Foredragsholdere: » Aud Lysenstøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Livsforsikring Tittel: Trygghet for inntekt – mer enn bare sparing » Øyvind Aass, konserndirektør i Alliansesamarbeidet Tittel: Derfor vil SpareBank 1 lykkes i pensjonsmarkedet » Gøran Persson, tidligere statsminister i Sverige og foredragsholder Tittel: Arbeid så lenge som mulig » Kristin Myrmo, pensjonsøkonom i SpareBank 1 Tittel: Trygghet for inntekt gjennom hele livet » Niels Bødtker Rasmussen, fremtidsforsker ved CIF Tittel: Fra 50 til 100 – De «unge eldre» i et fremtidsperspektiv » Lena Sparr Johnsen, direktør kapital forvaltning i SpareBank 1 Livsforsikring Tittel: En sterk forvaltningsstrategi » Vegard Stenersen, direktør produkt i SpareBank 1 Livsforsikring Tittel: Pensjonskonto » Morten Brand, foredragsholder og motivator Tittel: Norges beste forsikringsselger
Høydepunktet var klart og tydelig Gøran Persson, men jeg vil også nevne Morten Brandt sitt motiverende foredrag om «Norges beste forsikringsselger». Mye fag og mye humor er viktig. Trygghets- og pensjonskonferansen var veldig inspirerende, og ikke
minst en god anledning til å møte kollegaer fra de andre bankene og fra livselskapet. Ja, mye! Mange inntrykk, gode opplevelser og masse inspirasjon. Dette tar jeg med meg i hverdagen og i møter med kunder.
Anne Lise Vidnes, SpareBank 1 Ringerike Hadeland Gøran Persson var den store favoritten i dag. En spennende foredragsholder med mye kunnskap. Jeg har fått mye inspirasjon, og nye måter å tenke på. Gjennom motivasjonsforedraget til Morten Brandt har jeg også fått inspirasjon
i forhold til hva jeg kan gjøre for kontinuerlig å bli bedre, og hva jeg som kollega kan gjøre for å motivere hverandre. Det er også alltid hyggelig å møte kollegaer. Jeg tar med meg mye motivasjon hjem, i tillegg til faglig påfyll.
Harald Hautakoski, SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg Høydepunktet i dag var Gøran Persson. Han er en spennende foredragsholder med god tyngde. For meg er det å få satt fokus og bli motivert som er det viktigste med slike samlinger. Jeg har blitt veldig motivert og inspirert i dag, og synes det er veldig fint med faglig påfyll.
Jeg er her med mange av mine kollegaer og det har vært veldig fint å dele denne dagen med dem. Nå tar vi med oss erfaringene og opplevelsene «hjem» til banken.
MellomOss februar 2012
23
eSignering
e-løsninger på løpende bånd Tekst Sissel Grieg Viig Foto Lasse lerdahl
Første leveranse ut er eSignering for personkunder. Snart kommer tilsvarende løsninger for enkle finansieringsbehov for små og mellomstore bedrifter. Kostnadsbesparelsene ventes å bli betydelige. Kundeopplevelsen, likeså. Leder av KM (Kompetansemiljø) Finansiering i Sparebank 1 Alliansen, Iren Rutle, sier hun er stolt av det omfattende arbeidet som er gjort, og forteller at hun har store ambisjoner både for – og sammen med – bankene når det gjelder nye automatiserte finansieringsløsninger fremover.
Betydelige kostnadsreduksjoner Bare eSigneringen vil gi en kostnadsbesparelse på rundt 40 millioner kroner per år for alliansen. Og Rutle antar, at når alle leveransene med flere lånetyper, eTinglysing og modernisert Depot kommer etter hvert, vil de totale kostnadsbesparelsene kunne dreie som om et årlig tresifret millionbeløp. Hva med BM? – Vi er nå kommet så langt at vi også er begynt å jobbe for å få på plass eSignering for SMB (små og mellomstore bedrifter) i løpet av året. Men utfordringen med så store og komplekse løsninger som dette, er at de ofte må bygges bit for bit, sier Rutle. Hun tror verken det er ønskelig, og sannsynligvis også uklokt, å automatisere de mest komplekse BM- sakene, og mener en ambisjon om effektivisering på 70-80 % av volumet på BM vil gi ønsket effekt.
»
Viktig testing – Det er SpareBank 1 SMN som har vært pilot for eSignering, og som har gjort mange viktige erfaringer før lanseringen til bankene i november. Det forteller systemeier for eSignering Anne M. Melan. Tekst Sissel Grieg Viig
– Nå er vi i gang med neste fase, hvor vi skal vi komprimere e-låneprosessen ytterligere, forteller systemeier for eSignering, Anne M. Melan.
24
MellomOss februar 2012
I følge Melan har prosjektet også, før piloten, brukt store ressurser for å teste løsninger slik at overgangen fra den analoge til den elektroniske verden i det hele tatt skulle la seg gjøre. – Det var første gang at alliansens samarbeidspartner og leverandør gjorde en slik utvikling og av en sånn dimensjon, forteller Melan. I startgropen – Men nå er eSignering oppe og går, og i start-
Hva betyr eSigneringen for bankene? Enkelt for kundene. Fremtidsrettet. Rådgiverne kan konsentrere seg om verdiskapende aktiviteter. » Ingen tvil, eSignering er et riktig skritt på veien med å gjøre det enklere å være kunde hos oss, sier PM-direktør i SpareBank 1 SR-Bank, Jan Friestad. – Vår ambisjon er at våre kunder skal ha det mest mulig sømløst etter møtet med rådgiver.
» Selv om eSignering bare har vært i sving noen uker, har vi har allerede gode kundehistorier, sier Friestad. Han og forteller om en lånekunde og hans kausjonist som kjapt fikk signert det de måtte – før boliglånet ble realisert – og med en veldig fornøyd lånekunde i «andre enden». Selv om løsningen først og fremst forenkler livet til kunden, mener Friestad at papir- og tidsbesparelsene for rådgiverne også har stor verdi, ser frem til resten av løsningene som kommer fra KM Finansiering fremover.
»
Dette er først og fremst en fremtidsrettet konkurransekraft, sier PM-direktør Kari Gisnås i Sparebanken Hedmark. – Og vi gleder vi oss til at rådgiverne våre får en mer elegant arbeidsprosess, slik at de kan jobbe mer med det som gir større verdi både for kunde og bank, sier hun.
»
Jeg gleder meg stort til den dagen flere løsninger blir helelektroniske, og håper at «vedlikehold» av lånet også blir digitalisert relativt snart, slik at både kunder og rådgivere kan foreta små justeringer på en enkel måte. KM Finansiering viser, med denne leveransen, at de klarer å prioritere utvikling som har stor verdi for bankene, mener Gisnås. Miljøet består av nestorer med kompetanse og pondus nok til å få gjennomslag for gode løsninger - både ut fra et kunde- og bankperspektiv. – Det liker vi, sier hun.
«Nå er eSignering oppe og går, og i startgropen i de aller fleste alliansebankene.»
gropen i de aller fleste alliansebankene, forteller Melan. Utrullingsprosjektet har anbefalt en forsiktig utrulling med egne ansatte som «første mann ut», og bruk av QuestBack for å skaffe seg nødvendige erfaringer før de går bredt ut til kundene. I gang med neste fase – Og nå er vi i gang med neste fase, hvor vi skal vi komprimere e-låneprosessen ytterligere, forteller Melan. Planen er å redusere antall elektroniske signeringer i dagens løsning, fordi det er flere dokumenter som kan slås sammen og andre som bare trengs å leses av kunden - og ikke signeres, forteller Melan. Samarbeid med BankID Prosjektet jobber også mot Bank ID-samarbeidet for at sikkerhet og personvern blir ivaretatt når andre deler av låneprosessen skal digitaliseres. – Per i dag har vi heller ikke en optimal løsning for digital arkivering, forteller Melan. Målet er at kunden skal ha sine signerte dokumenter i sin nettbank. – Det jobbes intenst med dette. Inntil videre anmoder vi kundene om å arkivere dokumentene på egne PC-er.
Finansrådgiveren om eSignatur: – Det ikke meningen at vi skal slutte å få folk i stolen, og det er opp til den enkelte når vi vil sende ut elektroniske lånedokumenter, sier Ivar Frode Kjærvik, senior finansrådgiver i SpareBank 1 SMN. – Sunn fornuft må være basis for bruken, sier han. – eSignering er en fremtidsrettet løsning. Det frigjør mye tid for både kunde og oss. Kundene slipper å ta fri fra jobb og kan signere når det passer. Vi rådgiverne slipper papirmølla. Kjærvik forteller at det ved et vanlig boliglån med manuell behandling blir utstedt så mye som 46 tosidige ark. – Bare tenk på hva e-signering betyr for miljøet og i portokostnadene, sier han. Kjærvik oppsummerer fordelene for rådgiverne slik: • Større kapasitet - mer tid til annet salg/andre budskap • Kort tid fra beslutning til ferdig stillelse - profesjonelt • Kjapt å korrigere mangler ved dokumenter/signaturer • Færre utfordringer med korte tidsfrister • Elektronisk arkiv både for bank og kunde
«I dag kan et lån i prinsippet behandles, signeres og utbetales på en dag, mot 5-6 virkedager tidligere.»
Fakta
Arbeidet med automatiseringene begynte i 2007, da alliansen etablerte et prosjekt for utvikling av EDB Kreditt sammen med EEG. Avtalen for å få på plass eSignering kom først på plass med Ergo-Group i 2009. På grunn av prosjektets kompleksitet har det vært en lang og tøff prosess å få på plass kjerneløsningen.
MellomOss februar 2012
25
Adminiestrerende banksjef i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg.
26
MellomOss februar 2012
«Over bekken» - står likevel støtt Med stagnerende befolkningsvekst og beskjeden vekst i næringslivet i Hedmark har Sparebanken Hedmark gjort flere grep. De har etablert seg i vekstområdene Gjøvik og Lillehammer i Oppland, og de satser fortsatt på sitt solide fotfeste i eget fylke. Og, så gjør de noen grep i egen drift. teskst Sissel Grieg Viig Foto Richard Kaashagen Johansen
E
Lillehammer, er de regionene i innlandet som har størst vekst både i befolkning og næringsliv, forteller Heiberg. – Og da skulle det bare mangle at vi ikke skulle være tungt tilstede i hele innlandsregionen, mener han.
Kompetanse på alle nivåer – Jeg kom til en bedrift med høy kompetanse på alle nivåer og til en kompetent - og ikke minst – motivert ledergruppe, som har hjulpet meg med å overta stafettpinnen og med å gjøre overgangen til bank smidig for meg, som kom fra et langt liv innenfor skogog papirindustrien.* For ett år siden vedtok styret i Sparebanken Hedmark bankens strategiplan frem mot 2015, og to av hovedpunktene i planen, forteller Heiberg, er banken i ferd med å realisere og på vei til å lykkes med.
Lønnsomhetsprogram nødvendig En annen del av strategiplanen var igangsetting av et lønnsomhetsprogram. – Selv om banken i dag tjener gode penger, og er en av de mest lønnsomme i markedet, er vi nødt til å ruste oss for fremtiden og fremtidig konkurranse, sier Heiberg. – Trenden med blant annet endret kundeadferd som følge av automatiserte bankløsninger, samt fallende marginer, er utfordringer vi må forholde oss til om banken fortsatt skal være den ledende, regionalt forankrede sparebanken i vårt marked, forteller Heiberg. Han påpeker at en vesentlig del av programmet går på økning av inntektene.
tter halvannet år i sjefsstolen har regionalt bankarbeid slått røtter i Richard Heibergs hjerte, som forteller at det har vært interessant og spennende å bli en leder av en så godt forankret og etablert regionbank som Sparebanken Hedmark.
Inn i Oppland fylke viktig I dag har storbanken, i tråd med strategiplanen, etablert seg i Gjøvik- og Lillehammerregionene. – Dette gjorde vi for å bøte på en, dessverre, stagnerende befolknings- og etableringsvekst i Hedmark fylke, forteller Heiberg. Dessuten hadde deler av næringslivet i Oppland, lenge, signalisert til oss at de ønsket en sterk, regionalt forankret bank i fylket. Erfaringene fra nyetableringene er svært positive, skal vi tro Heiberg, som har store forventinger til satsingen. Han regner med at etableringen vil skape ønsket vekst for banken. – Mjøsregionen, som inkluderer Gjøvik og
– Men, som alle forstår, innebærer et lønnsomhetsprogram som oftest også reduksjon av ansatte, og slike prosesser er aldri morsomme når det treffer det enkelte menneske, sier Heiberg. – Vi har imidlertid bevilget oss god tid på selve gjennomføringen, og er i tett dialog med ansatte og tillitsvalgte i dette arbeidet, forteller Heiberg. I tillegg gir banken rause sluttpakker til de som velger å tre ut av sine stillinger. – Vi satser på at frivillig avgang gir oss de besparelsene som er nødvendige, forteller Heiberg.
prosent markedsandel i personmarkedet og 45 prosent i bedriftsmarket. – Dette er selvsagt veldig bra, men vi kan ikke slå oss til tåls med dette, markedsutsiktene tatt i betrakting. I tillegg til de demografiske utfordringene, og den beskjedne nyskapningen i næringslivet, har vi også konkurrenter som puster oss i nakken. Både DNB og Nordea er sterkt til stede i våre regioner. – Selv om utviklingsbildet ikke er veldig oppløftende for tiden, er ikke bildet på noen måte helsvart, mener Heiberg. Markedene våre er svært stabile og mange av utflytterne viser seg å være lojale mot banken i lang tid etter at de har flyttet til utdanning og jobber. – Hele 20 prosent av personkundene til banken bor utenfor Hedmark, forteller Heiberg. – Dette illustrerer både stabiliteten i markedet og lojaliteten blant kundene, og vi tar det som et tegn på at vi både er konkurransedyktige og en god bank for våre kunder, sier Heiberg. Alliansen er en suksess Alliansen er en suksess og vil forbli en suksess. Det er Heiberg klar og tydelig på. Men han mener likevel at alliansen som en enhet må bli flinkere til å prioritere riktig, og bedre til å standardisere og gjøre prosesser enklere. – Utviklingen går bare raskere og raskere og konkurrentene er superdyktige på utvikling av nye produkter og løsninger som markedet etterspør. Det skal alliansen – vi – være med på.
Fortsatt solid fotfeste i Hedmark Sparebanken Hedmark har i dag hele 50
*Richard Heiberg kom fra jobber i Norske Skog og Nordic Paper, og fra 15-års styrearbeid i Sparebanken Hedmark.
MellomOss februar 2012
27
Norge har i dag Europas sterkeste regionaliseringstendens med konsentrasjon av befolkningen i og rundt byer og regionale vekstsentra. Dette har sammenheng med blant annet den generelle økonomiske utviklingen og strukturendringer i næringslivet. I tillegg er dynamikken i arbeidsmarked slik at både arbeidstaker og arbeidsgiver trekkes mot byregionene. Kilde: NHO Samferdselsløftet
Ålen – kontoret som forsvant »
Dobbel rente BSU frister Både gamle og nye kunder har ilet til SpareBank 1 SMNs tilbud om dobbel BSU-rente. Og i januar ble SMN vurdert av Dine Penger, som den beste banken for en som ikke har spart i BSU før.
SpareBank 1 SMN ga dobbel rente til alle nye BSU-kunder i 2011 og fortsetter med det samme i 2012. Privatøkonom Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN forteller om massiv vekst. –Siden vi startet har vi fått over 3 000 nye BSUkunder. Dette er en kraftig økning for oss som regionbank, forteller Reite.
Tilbudet om dobbel rente har både lokket nye og eksisterende kunder til å starte med BSU-sparing i SMN. –Rundt 1/3 av BSUene er åpnet av helt nye kunder, sier Reite, som også ser positivt på at eksisterende kunder har valgt å opprette BSU. – I tillegg har kampanjen bidratt til at unge kunder har begynt å se på oss som enda mer innovative, kreative og annerledes enn før, sier Reite fornøyd.
28
MellomOss februar 2012
SpareBank 1 SMN hadde et avdelingskontor i Ålen Senter, og kontorets eneste medarbeider, finansrådgiver Rigmor Finnland, forteller om rene katastrofeområdet etter flommen. –Det så ut som en tornado hadde rasert bygget. Ingen ting var igjen, forteller hun. Enkelte steder hadde vannet stått halvannen meter opp på veggen. Det eneste som var verd å ta vare på var noen historiske bøker, som hadde ligget høyt nok til ikke å bli skadet, forteller hun. Rigmor Finnland har etter ødeleggelsene jobbet i banken på Røros, og kan fortelle at kundene har vært veldig forståelsesfulle. – Det er mange fra Ålen som jobber på Røros, så den midlertidige flyttingen hit har godt fint, sier Finnland. Hun forteller også at SMN fikk satt opp en minibank i Ålen ca. en måned etter flommen, noe kundene i Ålen sier de har satt stor pris på. Nå, et halvt år etter storflommen, er SMN i ferd med å etablere et midlertidig kontor i Ålen. Et permanent kontor forventets å være innflytningsklart i juni.
» SpareBank 1 SMN dro i land Trondheim kommunes Energisparepris* 2011 for kontordelen av sitt nye bygg i Trondheim sentrum. - Det har vært en dramatisk nedgang i energiforbruket, forteller eiendomssjef Jørgen Løfaldli i SpareBank 1 SMN. - Vi hadde som mål at den nye kontordelen skulle ha et energiforbruk på 85 kwh/kvm per år, som er langt under myndighetens krav på 144 kwh/ kvm. I dag er forbruket under 60 kwh/kvm per år, forteller Løfaldli stolt. –Dette har gjort vi som eneste bygg av sitt slag i Trondheim har fått energimerke A på vår kontordel, forteller han. - Det har også vært en dramatisk nedgang i energiforbruket for hele bygget under ett, sier Løfaldli. I dag er energiforbruket for hele bygget redusert til 150 kwh/kvm, inkludert gammelbanken med restaurant og konferansesenter, mens det i det gamle bygget var et energiforbruk på hele 520 kwh/kvm per år, forteller han.
*Energispareprisen ble delt ut for femte gang i 2011. Den deles ut til virksomheter eller prosjekter, som i løpet av de siste fem årene, har gjennomført framtidsrettede energisparetiltak i bygninger, på anlegg eller industri i Trondheim.
»
Erfaringer fra SMN viser at de som oppretter BSU i utgangspunktet har spart lite. Reite forteller at banken med dobbel rente har ønsket å få mer fokus på unge og sparing. –Våre BSU-kunder sparer i gjennomsnitt 13 000 kroner årlig, og vi ønsker at de skal spare mer, sier han.
I august 2011 gikk elven Gaula i Sør-Trøndelag kraftig over sine bredder og raserte store deler av Ålen sentrum. Storflommen rammet lokalsamfunnet hardt, og den lille bygda tre mil nord for Røros fikk på nært hold oppleve hvor kraftig naturkreftene kan være.
Vinner av Energispareprisen 2011
Fra e-kriminell-utsatt til sikrere nettbruker
To viktige nettvettråd: de har på PC-ene sine. Spesielt kritisk er oppdatering av Java, Adobe Acrobat Reader og Adobe Flash Player, forteller lederen for IT-sikkerhet.
»
Såkalte «banktrojanere» er et eksempel på kriminell programvare som fanger opp passord og koder. Den vanligste måten å bli smittet på er når folk besøker nettsider, der det skjuler seg data som utnytter feil (hull) i programvaren folk har og bruker på egen PC. – Slike nettsteder kan være helt vanlige og legitime nettsteder, som det er umulig for publikum å vite at kan være skumle, forteller leder IT-sikkerhet i SpareBank 1 Gruppen, Mari Grini. Av og til kan også en reklame på siden vise seg å være smittekilden. – Derfor MÅ ALLE beskytte seg mot dette. Alltid oppgradere programvarene – Et av de viktigste rådene vi kan gi til kundene våre, er å fortelle dem at de kontinuerlig må oppdatere programmene
Se etter grønn adresselinje og sertifikat-ikon på betalingsnettsider Mange kunder kjenner heller ikke til at grønn adresselinje og et sertifikat-ikon på et nettsted er det som kan vise dem at de er inne på en trygg nettside for betaling, eller der de legger igjen personlig informasjon. – Om vi lærer kundene at de skal se etter dette, er vi langt på vei til å gjøre kundene våre til sikrere nettbrukere, og både de og vi (bankene) stå bedre rustet i å avverge kriminelle angrep, avslutter Grini.
I februar hanket SpareBank 1 Gruppen inn prisen for «Beste sosiale medier-plattform 2012» for det sosiale pressesenteret, som ble lansert i fjor høst.
http://pressesenter.sparebank1.no
» SpareBank 1 vant Dagbladets annonsepris «Pustehullet»
for 4. kvartal 2011 for to annonser i kampanjen hvor SpareBank 1 fremmet lokalbankenes støtte til lokale prosjekter.
SpareBank 1 Hallingdal Valdres? » 15. desember 2011 vedtok styrene i SpareBank 1 Hallingdal og Øystre Slidre Sparebank en anbefaling om å innlede en prosess med sikte på en sammenslåing av de to bankene. SpareBank 1 Hallingdal og Øystre Slidre Sparebank ønsket begge å ta en aktiv rolle for å sikre en sterk og selvstendig sparebank i de to regionene. På bakgrunn av dagens markeds- og konkurransesituasjon så styrene det som viktig å styrke grunnlaget for en fremtidig sparebankvirksomhet. Målsettingen med en større bank er økt konkurransekraft og mer kostnads- og kompetanseeffektiv drift. En sammenslåing vil også bety etablering av to sparebankstiftelser.
Alle ansatte med videre Banksjefene Arne Wangensteen i Øystre Slidre Sparebank og Knut Oscar Fleten i SpareBank 1 Hallingdal understreker at alle ansatte skal tas med videre. - Vi ønsker å videreutvikle et sterkt kompetansemiljø i Hallingdal og Valdres. Den nye banken vil helt klart bli en mer kompetanseintensiv og attraktiv arbeidsplass, mener de to banksjefene. Gjennomføring 1. juli Sammenslåingen er planlagt 1. juli 2012. Før den tid skal forstanderskapet i de to bankene ha fattet vedtak om sammenslåing samt at Finansdepartementet, Finanstilsynet og Konkurransetilsynet skal gi sine nødvendige godkjennelser.
Høsten 2010 hadde 28 prosent av alle over 16 år utdanning på universitets- og høgskolenivå. I løpet av de siste ti årene har andelen personer med universitets- og høgskoleutdanning økt med 6 prosentpoeng. Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Ny statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser at 562.000 nordmenn har tegnet barneforsikring ved utgangen av 2011, en økning på 12,6 prosent fra 2010. I følge SSB var 1,1 millioner barn i Norge i fjor. I Sverige har rundt 70 prosent barneforsikring. Kilde: FNO
MellomOss februar 2012
29
Sammen fikk vi ting til å skje
Nordvests Facebook-kampanje:
«Gi en 10-er» »
Det hele startet med oppslag i lokalavisen, der banken fikk mulighet til å lansere kampanjeideen om at folk kunne tipse om kandidater som skulle motta gaven på bankens Facebook-side. Markedskonsulent Gunvor Austheim forteller at det kom inn forslag på hele 361 kandidater på fire dager. – Det var enorm respons, sier hun. - Vi plukket ut 21 kandidater fra alle kommunene som vi har kontorer i, til å være med i konkurransen, forteller hun. Facebook-kampanjen engasjerte stort, og etter to måneder hadde banken gitt ut over femtusen 10-ere, og fått ni ganger så mange FB-tilhengere som tidligere, og var met ett blitt den største banken i alliansen på Facebook. – Jeg er veldig fornøyd med resultatet og synes det var moro å kunne kombinere samfunnsengasjement og sosiale medier. Med så mange som nå følger oss på Facebook nå, er dette blitt en viktig og effektiv kommunikasjonskanal for oss, avslutter Austheim.
I løpet av perioden februar–april 2012 vil Norge antagelig nå fem millioner innbyggere. Det er det særlig arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Øst- Europa som setter sitt preg på folketilveksten. Kilde: Samfunnsspeilet nr. 5-6, 2011
Veksten i antall sysselsatte var kraftig fra 2006 til 2008, for så å falle og flate ut i 2009 og 2010. Andelen sysselsatte blant kvinner økt, mens den har gått noe ned blant menn. Flere menn er langtidsledige. Sykefraværet har gått ned over en tiårsperiode. Kilde: Statistisk Sentralbyrå
30
MellomOss februar 2012
Den 31. januar ble det avgjort. SpareBank 1 stakk av med prisen for «Årets Sponsorkampanje 2011» foran rivalene DNB, Gjensidige, VG og Hafslund.
»
SpareBank 1 Nordvest hadde, før jul, en svært vellykket kampanje på bankenes Facebook-side. Der klarte de å engasjere lokalbefolkningen til å bli med å fordele 100 000 kroner til lokale lag og foreninger ved at publikum gav en «10-er» for sin stemme til den organisasjonen de mente skulle motta gaven. Dessuten nidoblet de antall tilhengere.
P
risen ble utdelt av Sponsor- og eventforeningen, og tildelt for alliansens: «Sammen får vi ting til å skje-kampanje». Juryen ble sjarmert av mangfoldet i sponsorporteføljen, og ble selv, som de uttrykte det, litt stolte av å se så mye lokalt engasjement rundt om i landet. I sin begrunnelse mente juryen at kampanjen fikk frem det nære, som et sentralt element av forretningsstrategien, på en finurlig og
troverdig måte, slik som vaffelstekingen til inntekt for barnas klubb. Og at kampanjen skapte engasjement og stolthet lokalt. Direktør for Marked og merkevare i SpareBank 1 Gruppen, Tora E. Mellbye, tok i mot prisen på vegne av alliansen. Hun retter en stor takk til alle som har vært involvert i kampanjearbeidet, og til bankene som støtter sine lokalsamfunn og selv er en stor del av historiene som ble fortalt.
Neste nummers tema er
fotokonkurransen
«Gøy med vinter»
1
2
4
«FROST»
4 bilder med hederlig omtale: »
Gammel furu i vinterlandskap Jørn Ulf Hansen, SB 1Buskerud Vestfold Frost på ruta Solveig Jacobsen, SB 1 Nord-Norge Isskulptur Kjell Erik Engmark, SB 1 Oslo Akershus Frosne blader Vigdis Hovd Lorvik, SB 1 SMN
»
1 » 2 » 3 » 4
vinnerbide side 32
3
MellomOss februar 2012
31
fotokonkurransen
– Vinner –
«Beinkaldt» Juryens begrunnelse: Fotoet svarer på oppgaven «Frost» på en eminent måte. Man formelig føler på kroppen hvordan anda må ha det der på isen. Lys og fokus er uovertruffent. En verdig vinner. Bildet er tatt av Kjell Erik Engmark fra SB 1 Oslo Akershus, og fotografen har titulert bildet sitt «Beinkaldt». Juryen og redaksjonen gratulerer! En gave/forundringspakke til verdi av 500 kroner kan ventes i posten. Neste nummers tema er «Gøy med vinter». Knips i vei og send inn!
32
MellomOss februar 2012