et magasin fra sos-barnebyer / nr 4 • 2013
Ny regjering med nye løfter side 10 Syria: ingen steder å gjemme seg side 12 Fotoreportasje: de nye grekerne side 15
Den avgjørende
kjærligheten
Side 4-9
2
Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:
leder
Mer kjærlighet, mer omsorg Hvordan bruker du kjærlighet? Spørsmålet virker kanskje absurd. Kjærlighet er så vagt, og samtidig så konkret. For de fleste av oss er det en naturlig del av livet med våre nærmeste, enten de er voksne eller barn. Men for dem som står uten kjærlighet kan det være avgjørende for hele deres tilværelse. I denne utgaven av SOS-magasinet kan du lese om nettopp dette – om hvor viktig kjærlighet er for SOS-mødre, for utsatte barn, og i barnevernsforskningen. Kjærlighet skaper trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet. Kjærlighet gir oss et bedre liv. Det trenger vi å bli minnet på. Både hvor enkelt det er, og hvor vanskelig det kan være. Barns grunnleggende behov er de samme uansett hvor de bor. Derfor fungerer SOS-barnebyers modell så godt over hele verden, både i fattige strøk i Filippinene og i en bydel i Bergen i rike Norge. Og det er også derfor vi jobber for å sette barnas interesser først, enten vi snakker om å utrydde fattigdom i utviklingsland eller om å bedre kårene for barnevernsbarn her hjemme. Det bør være målsetningen også for norske politikere. SOS-barnebyer har stilt krav til den nye regjeringen, og selv om de har gitt oss noen løfter, er det mye som står igjen i arbeidet for sårbare barn i inn- og utland.
SOS-bedriftspartnere • ABB • Ansatte i SAS • Dips • Eplehuset • Fagforbundet • Finn.no • Kruse Smith Entreprenør • Lilleborg • Macama • Mercuri Urval • NetCom • Nexans • NSB og Mantena • OBOS • Odfjell Drilling • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Prosafe • Skretting • Stamina HOT • Stiftelsen Balder • Stor-Bergen Boligbyggelag SOS-bedriftspartnere finansierer bygging eller drift av en SOS-barneby, et SOSfamilieprogram, et familiehus, en barnehage, en skole eller et medisinsk senter. For mer informasjon, kontakt Nina Edholm. Telefon: 23 35 39 00 E-post: bedrift@sos-barnebyer.no
Alt begynner med barna. Dessverre er det også barna som lider mest når en katastrofe rammer, enten den er økonomisk, som i Hellas, eller humanitær, som i Syria. Begge steder er omtalt i dette magasinet, og begge steder jobber SOS-barnebyer konkret med tiltak for familier og utsatte barn. Totalt er vi til stede i 133 ulike land, og selv om forutsetningene er forskjellige, er målsetningen den samme: å hjelpe barn til et bedre liv. Da trengs det penger, skolesekker, omsorg og kjærlighet. SOS-barnebyer bidrar med det vi kan. Heldigvis har vi din støtte.
Svein Grønnern generalsekretær
SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboes gt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: sos@sos-barnebyer.no Ansvarlig redaktør: Svein Grønnern Redaktør: Thomas Havro Hansen
Design og layout: Itera Gazette Trykk: Color Print AS Opplag: 154 000 Forsidefoto: Benno Neeleman Red. avsluttet: 08.11.2013 Kontonr.: 8380 08 73730 www.sos-barnebyer.no
Svanemerke norprint [Converted].pdf
02-04-08
08:18:40
ØMERKE ILJ T M
241 C
M
Y
CM
MY
CY
CMY
K
519
Trykksak
barns rettigheter
3
Foto: Danielle Pereira
Setter barn i sentrum for utvikling
Verdenssamfunnet skal snart sette seg nye utviklingsmål. Denne gangen må vi sette barna først, mener SOSbarnebyer. Tekst: Thomas Havro Hansen
FNs tusenårsmål har ført til en samlet, global innsats for å bedre livsvilkårene i utviklingsland. Men fortsatt mangler 153 millioner barn enten en eller begge foreldre, og enda flere opplever en barndom uten tilstrekkelig beskyttelse og omsorg. Åtte millioner barn under fem år dør hvert eneste år. Altfor mange vokser opp uten utdanning, eller lever i slum og ekstrem fattigdom. Og mange av tusenårsmålene vil stå uoppnådd når fristen går ut i 2015. SOS-barnebyer mener en av årsakene er at tusenårsmålene ikke fokuserer nok på omsorg og beskyttelse av barn. Barns levekår er avgjørende dersom målene om varig utvikling skal nås. Dette er også en prioritet for SOS-barnebyer internasjonalt. – Nå er tiden inne for å gi barn den
omsorgen og beskyttelsen de har krav på, sa Richard Pichler, SOS-barnebyers internasjonale generalsekretær, da et FN-panel la fram sin rapport om de nye utviklingsmålene tidligere i år. Pichler frykter at de nye tiltakene ikke tar barnas kår godt nok inn over seg. – Vi må investere i barna, slik at de kan utvikle seg og bidra til samfunnet. Derfor må barn inkluderes i alle aspekter i utviklingspolitikken, sier han. SOS-barnebyer i Norge ber nå den norske regjeringen sette barna i sentrum i sine innspill til FN. Norge hadde verdens første barneombud, verdens første barneminister og var blant de første landene som signerte FNs Barnekonvensjon. Vi har alltid hatt en lederrolle i kampen for barns rettigheter. Den kampen må vi nå fortsette.
4
tema: kjærlighet
Den avgjørende
kjærlighe Kjærlighet er ikke alltid lett. Men for barn er den helt avgjørende. Tekst: Thomas Havro Hansen Foto: Bjørn-Owe Holmberg
tema: kjĂŚrlighet
heten
p
5
6
tema: kjærlighet
Jack (foran) med sin SOS-familie.
F
ilippinske Jack var seks år gammel da moren lot ham være hjemme alene med hans yngre søster. Dette var ikke første gang Jack passet søsteren alene. Men denne gangen gikk det galt. Søsteren falt ned fra en hengekøye. Hun døde. – Mamma mente det som skjedde med søsteren min var min skyld, forteller han. Faren var heller ikke i stand til å ta vare på barna sine, og da også han døde i en ulykke, forlot moren Jack og hans to yngre brødre. De ble overlatt til en onkel som verken hadde fast jobb eller særlig evne til å ta hånd om tre små gutter. – Han brydde seg ikke om oss, forteller Jack. – Noen ganger, når han var full var det ikke trygt å være hjemme. Vi opplevde ting barn ikke skal oppleve. På Filippinene har fattigdom og vold drevet mange barn ut på gatene. Jack og brødrene hans sluttet på skolen, lette etter mat på markedsplasser eller ventet på kirkegården i håp om at en begravelsesfest skulle etterlate seg noen rester. Noen ganger tok de tre guttene strøjobber for å skaffe penger til mat, andre ganger måtte de tigge. Et tilfeldig møte endret livene deres. Da var Jack ni år gammel. Ikke lett å lære
– Kjærlighet i omsorg er et vanskelig begrep, sier Kari Killén, forsker emeritus ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd
og aldring (NOVA). – Det handler om barns grunnleggende behov for trygghet. Kjærlighet handler om hvor mye du prioriterer nærværet ditt, og om hvor mye du investerer i det å være til stede, og i å være engasjert i barna. For Killén er den viktigste kjærligheten den hun kaller non-possessive, en kjærlighet som ikke styrer etter voksnes behov, men som er oppmerksom på hva barna trenger. – Jeg er sikker på at hvis en ettåring kunne svare på spørsmålet om hva kjærlighet er, så ville han eller hun si at det handler om noen som ser meg, som formidler at de vil være sammen med meg, og at de skal trøste meg og passe på meg når jeg har behov for
det, og ikke når den voksne har behov for det, sier Killén. Kjærlighet er heller ikke lett å lære, forteller hun. – Den kjærligheten man føler overfor barn er veldig avhengig av hva slags omsorg man selv har fått. Hvis du selv har fått en kjærlighetsfull omsorg, så er det den samme kjærligheten du formidler videre til barna du selv har omsorg for. Mangel på kjærlighet i egen oppvekst er noe av det som gjør det vanskelig for voksne å ta vare på egne barn. Derfor peker mange forskere på at omsorgssvikt ofte kan gå i arv. For de fleste vil det være utenkelig å forlate sine egne barn, slik moren til Jack gjorde. Men for henne kan det ha framstått
7
Foto: SOS Archives
tema: kjærlighet
Kari Killén: Kari Killén er forsker emeritus ved NOVA.
som det beste av mange dårlige alternativer. Kan ikke bare være god
– Jeg føler at kjærligheten er en del av meg, sier Trude Wang, SOS-mor i barnebyen i Bergen. – Og den kjærligheten jeg har, den
bruker jeg ganske bevisst. Jeg kan bli møtt med mye avvisning, men jeg tenker at bare jeg gir og gir så blir det greit til slutt. Siden i fjor høst har hun vært fostermor for et søskenpar. Når vi besøker henne i et av de åtte familiehusene i barnebyen har
«Den kjærligheten man har overfor barn er veldig avhengig av hva slags omsorg man selv har fått.» Kari Killén
den yngste av dem nettopp feiret bursdag, og tallerkener med rester av gelé er nettopp ryddet bort fra kjøkkenet. – Jeg tror aldri jeg har vært så streng som jeg har vært det siste året, sier Trude. – Kjærlighet handler også om å sette grenser. Man kan ikke bare være god og si ja til alt. Barna hun bor sammen med hadde tydelige atferdsvansker da de flyttet inn for et år siden. De hadde bodd mange forskjellige steder før de kom til SOS-barnebyen, og de har i dag begrenset samvær med sine biologiske foreldre. – Jeg så fort at de hadde mye mer i seg enn slåsskamper og tøys, sier Trude. – Selv om jeg måtte være streng, måtte også fanget mitt være så stort at jeg hvert øyeblikk var klar til å gi omsorg. Sånn gikk det over lang tid. Jeg måtte få dem til å forstå at jeg bryr meg om dem, at jeg vil deres beste. Og selv om jeg var streng så hadde jeg også en godhet og en kjærlighet, og en forklaring på hvorfor jeg måtte være så streng. – Alvorlig og stille
Det var en ansatt ved SOS-barnebyen i Iloilo som fant Jack og brødrene hans. Barnebylederen ble varslet, og i samarbeid med lokale myndigheter var de tre guttene etter kort tid på plass med nye fosterforeldre i barnebyen sør på Filippinene. Men for Jacks SOS-mor, Ann, har det ikke bare vært lett. – Jeg synes det var vanskelig å tilpasse meg Jacks oppførsel, sier hun. – Han var veldig alvorlig og stille. Han ville ikke
Foto: Camilla Delbekk
tema: kjærlighet
Foto: Camilla Delbekk
8
Dørskilt i barnebyen i Bergen.
Barna i barnebyen i Bergen har klare rammer rundt hverdagen.
når de skal gjøre barna vant med noe så snakke, og svarte bare på spørsmål når han følte for det. Han kranglet og sloss ofte med spesielt som et trygt og kjærlig hjem. – Enkelte barn som har opplevd omsorgsde andre barna, og hørte ikke etter når vi svikt trenger enda klarere rammer og enda forsøkte å snakke ham til rette. mer forutsigbarhet. De skal slippe å bruke Heller ikke på skolen gikk det særlig bra, energien sin på ikke å vite. Kjærlighet i omog Ann ble flere ganger kalt inn til møte sorg er å snakke med barna, fortelle, være med klasseforstanderen for å diskutere sammen, oppleve, sier Trude. Jacks oppførsel. I dag er Jack enig. – Før var oppførselen min dårlig, sier han. – Jeg røykte og drakk alkohol uten at SOS-moren min visste om det. SOS-mor Ann ga ikke opp. Hun var der for ham uansett hvordan han oppførte seg. I tillegg gjennomgikk Jack flere psykologiske tester som kunne forklare atferden hans bedre. Han fikk delta i tilpassede aktiviteter, og byttet skole. – Han er en annen gutt nå, sier Ann. – Et oppvekstmiljø fylt av kjærlighet har endret måten han oppfører seg på. Nå er han en «Jeg føler at kjærligheten gutt som tar ansvar både hjemme og på skoer en del av meg.» len, en god bror for sine SOS-søsken og et forbilde for sine biologiske brødre. Jeg kan SOS-mor Trude Wang se en lys framtid for ham. Ingen motsetning
– Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og autoritet, sier SOS-mor Trude Wang. – Barn trenger også å beskyttes mot seg selv. De trenger klare rammer, rammer som de forstår og klarer å holde seg innenfor. Og en ramme kan være så enkelt som faste måltider, sier hun. I barnebyen i Bergen bor det for tiden 17 fosterbarn og ni SOS-foreldre. Barna har med seg hver sin historie om omsorgssvikt, og SOS-foreldrene møter ulike utfordringer
– Det kan ta tid før barna klarer å ta imot kjærligheten. Men jeg blir jo bare ekstra glad i dem når det ligger så mye arbeid bak. Autoritativ, ikke autoritær
Heller ikke Kari Killén ser noen motsetning mellom kjærlighet og autoritet. – Jeg skiller mellom det å være autoritativ, der du setter grenser ut fra omsorg og beskyttelse for barnet, og det å være autoritær, der du setter grenser ut fra dine egne
behov, der du forsøker å presse barnet inn i din egen oppfatning, sier hun. – Det er den kjærlige autoritative oppveksten som skaper trygge barn, sier Killén. – Det handler om å kunne se barnets adferd og behov, og kjenne barnets bevissthet. Det er den beste kjærlighet et barn kan få. Men også for barna kan det være vanskelig. Å komme inn i et nytt hjem, og skulle motta kjærlighet fra fosterforeldre, kan være krevende for de barna som har måttet forlate sine biologiske foreldre. – Barnet har en indre oppfatning av hva den voksne verden er, og stoler ikke på den, sier Killén. – De ser fosterforeldrene gjennom et filter basert på sin egen livserfaring. Å få barn til å ta imot kjærlighet er et tidkrevende arbeid, forteller Killén. – Og du verden, å være fosterforeldre som klarer å stå i dette uten å avvise barnet, det er et beundringsverdig prosjekt. Har det bedre nå
Filippinske Jack har blitt 14. Han sier han og brødrene har det bedre nå. – Vi kan spise tre ganger om dagen uten å måte lete rundt etter mat, sier han. - Vi har et bra hjem og ordentlige klær. Når Jack er ferdig med skolen, har han lyst til å bli sjømann så han kan reise verden rundt. Han sier han vil hjelpe brødrene sine med deres skolearbeid så de alle kan få et bedre liv. – Jeg vil ikke tilbake til min onkel, sier han. – Men hvis det går bra med meg, vil jeg nok lete etter min biologiske mamma. Kanskje kan vi gjenforenes en dag.
tema: kjærlighet
9
«For meg er kjærlighet livet» Barnebyen i Huambo i Angola flommer over av kjærlighet. I hvert fall om vi skal tro dem som bor og jobber der. Foto og inter vjuer: Turid Weisser
Barnebyen i Huambo rommer 12 familiehus med plass til opptil 120 barn. I tillegg finnes en SOS-barnehage, en SOS-skole og et SOS-familieprogram som hjelper vanskeligstilte barn og familier i lokalsamfunnet. Barnebyen ble åpnet i 2010, og er finansiert av Fagforbundet i Norge.
Afonso, nasjonaldirektør for SOS-barnebyer i Angola:
Fabio, rektor på den lokale skolen:
«Hvis jeg skal beskrive barnebyen med tre ord må det være kjærlighet, omsorg og trygghet.»
«Kjærlighet i en familie betyr å skape et miljø der barnas behov blir fylt.»
Filomeno, sosialarbeider i barnebyen:
Tanja, ansatt i administrasjonen i barnebyen:
«Hvis jeg skal beskrive barnebyen med tre ord må det bli lykke, kjærlighet og samhold.»
«Hvis jeg skal beskrive barnebyen med tre ord blir det kjærlighet, lykke og relasjoner.»
Pinto Pedro, barnebyleder:
Elisabeth, SOS-mor:
«Du kan ikke bli lykkelig eller tenke på fremtiden hvis du ikke har kjærlighet. For meg er kjærlighet livet.»
«Kjærlighet er lykke, omtanke og hengivenhet. Kjærlighet er alt.»
Susie, 13 år:
Marcello, 11 år:
«Kjærlighet betyr å være ærlig, å respektere de andre, og at man alltid forteller sannheten.»
«Kjærlighet betyr at du skal respektere moren din. Og at du skal hjelpe til med husarbeidet.»
10
regjeringskifte
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Lover mye, men mye står igjen
Den blå regjeringserklæringen innfrir deler av SOS-barnebyers krav. Men barna trenger flere konkrete tiltak.
Erna Solberg var omgitt av barn da hun avla sin stemme ved stortingsvalget i høst.
Tekst: Thomas Havro Hansen og Sissel A arak
SOS-barnebyer har forventninger til den nye regjeringen. Derfor overleverte vi fire sentrale, politiske krav til de borgerlige partiene bare noen dager etter at valgresultatet ble klart. Her er vår vurdering av den nye regjeringens politiske plattform. 1. Gi barn en lovfestet rett til barnevernstjenester.
Barnas interesser må veie tyngst. I dag er ofte barnevernet avhengig av foreldrenes
samtykke før de kan gripe inn med forebyggende tiltak. Derfor mener SOS-barnebyer at barns rett til barnevernstjenester må lovfestes. Regjeringspartiene skriver i regjeringserklæringen at «barnevernet må få større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak, også uten samtykke der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse». Det er et godt skritt i riktig retning. Men de lover oss ingen rettighetsfesting i lovverket. Det vil vi fortsette å kjempe for.
2. Prioriter tiltak slik at barn under barnevernets omsorg i større grad får vokse opp sammen med søsknene sine.
Altfor mange søsken skilles fra hverandre når de plasseres i fosterhjem. Da mister de det som ofte er den eneste stabile, livslange og trygge relasjonen de har. Derfor er det en stor seier for SOS-barnebyer når overskriften på dette avsnittet ordrett er tatt inn i regjeringserklæringen. Men her trengs det konkrete tiltak. Dersom fosterfamiliene
regjeringskifte
11
Satser på søsken
3. Sikre barn bedre stabilitet etter omsorgsovertakelse.
Når det offentlige overtar omsorgen for barn, opplever mange av barna en ustabil tilværelse med mange flyttinger mellom fosterhjem og andre institusjoner. I tillegg er SOS-barnebyer bekymret for de stadige ankemulighetene foreldrene har etter en omsorgsovertakelse. Denne usikkerheten gir en stor belastning både for barna og fosterforeldrene. I regjeringserklæringen heter det at «barns beste må veie tyngre enn foreldrenes ønsker ved spørsmål om samvær, varig omsorgsovertakelse og adopsjon». Men dette er ikke forpliktende nok. Barn trenger trygghet, tilhørighet og forpliktelser. Det må regjeringen bidra til. 4. Bedre beskyttelse av barn internasjonalt.
Ingen barn må skilles fra sine foreldre på grunn av fattigdom. Manglende fokus på barns omsorg og beskyttelse er et hinder i arbeidet for å oppnå flere av FNs tusenårsmål. Derfor mener SOS-barnebyer at Norge må være en pådriver for å sikre sosiale sikkerhetsnett for sårbare familier i utviklingsland, og for å sikre gode omsorgsalternativer der det er nødvendig. Regjeringspartiene skriver at de vil satse på «kvinne- og barnehelse» og «rette særlig oppmerksomhet mot utsatte grupper, som kvinner, barn, religiøse minoriteter, funksjonshemmede og seksuelle minoriteter» i utviklingspolitikken. Men behovet for å sikre barn god omsorg er ikke omtalt i erklæringen. Da glemmer man noe av det viktigste.
– Vi har fått gjennomslag for et av våre viktigste krav, sier Svein Grønnern, generalsekretær i SOS-barnebyer. – Jeg er glad for at de nye regjeringspartiene vil prioritere tiltak som sikrer at søsken i barnevernets omsorg i større grad får vokse opp sammen, sier Svein Grønnern. – De konkrete tiltakene mangler i regjeringserklæringen, men de kan vi bidra med. 6 av 10 barn skilles
En undersøkelse SOS-barnebyer gjorde våren 2013 viser at seks av ti barn som plasseres i fosterhjem i Norge skilles fra sine søsken. – Da fratas barna en viktig ressurs, sier Grønnern. – De mister det som ofte er den eneste stabile, livslange og trygge relasjonen de har. Erfaring viser at fosterbarn som er plassert med søsken får færre
fakta
emosjonelle og atferdsmessige problemer som voksne. Å skille søsken bryter med FNs retningslinjer for barn i alternativ omsorg. Der heter det: «Søsken skal ikke skilles i alternativ omsorg med mindre det er en klar risiko for skade eller andre begrunnelser til beste for barnet.» Svein Grønnern tror praksisen som har utviklet seg i Norge skyldes manglende forståelse for hvor viktig søsken kan være for hverandre. – Det første regjeringen må gjøre er å kartlegge situasjonen for søsken i norske fosterhjem, sier han. – I dag vet vi for lite, både om hvor mange barn dette gjelder, om årsakene til hvorfor de skilles og hvilke konsekvenser det får.
SOS-barnebyers tiltak for å sikre at søsken får vokse opp sammen:
• Innføre en plikt til alltid å kartlegge om det er søsken i familien ved omsorgsovertakelse. • Synliggjøre hva som skjer med søsken etter omsorgsovertakelse gjennom god og tydelig rapportering fra barnevernsmyndighetene. • Lovfeste retten til samvær med søsken, og følge opp med nødvendige ressurser og retningslinjer for å legge til rette for godt samvær mellom søsken. • Kartlegge behovet for fosterhjem for søsken og sikre at det finnes tilstrekkelig med fosterhjem med evne til å ivareta søsken. • Sikre at barnevernstjenesten har nødvendig kunnskap og støtte til å ivareta søsken på en god måte.
foto: sos arkiv
skal være i stand til å ta imot mer enn ett barn trenger de hjelp og støtte. Derfor er dette et løfte som må følges opp med flere ressurser.
Foto: Carole Alfarah
12
syria
Ingen steder å gjemme seg – Barn har ingen steder å gjemme seg i Damaskus, sier Rasha Muhrez, som er leder for SOS-barnebyers nødhjelpsprogram i Syria. Maya (1) ble født i en fuktig kjeller. Tekst: Thomas Havro Hansen
F
amiliene i barnebyen er trygge, sier Rasha Muhrez. – Men det er vanskelig å vite hva som skjer i fremtiden. SOS-mødrene og staben trøster barna så godt de kan. Barnebyen i Qodsaya utenfor Damaskus rommer nå mer enn 100 voksne og barn etter at barnebyen i Aleppo, nord i Syria, ble evakuert i 2012. SOS-personell i Syria har i høst delt ut over 60 000 måltider til familier på flukt, og sammen med andre organisasjoner planlegger de å dele ut vinterpakker med jakker og varme tepper til 20 000 familier. – Barna i barnebyen har fått trening i hvordan de beskytter seg selv dersom en eksplosjon rammer oss, sier Muhrez.
Savner skolen
– Jeg savner læreren min, sier åtte år gamle Ali. – Jeg savner vennene mine også. Jeg vet ikke hvor de er nå, men jeg vet at skolen min er brent. Alis familie er en av mange som har måttet forlate hjemmet sitt og oppsøke et av de midlertidige herbergene i Syria. I dag bor han og familien i Jaramana, nær Damaskus. I starten forsøkte moren hans å lære ham matematikk, naturfag og arabisk, men hun var ikke i stand til å holde det gående. Han er et av 16 000 barn SOS-barnebyer hjelper tilbake til skolen denne høsten ved å skaffe bøker, skoleutstyr og finansiering. SOSungdom og andre frivillige pakker skolesek-
ker, og sekkene sendes med fly for å sikre at de kommer fram. Grunnet lite plass og mangel på skolebygninger, må barna gå på skolen i skift, og mange av dem får undervisning om natten. Før borgerkrigen startet hadde Syria 22 000 offentlige skoler, og plass til alle barna i landet. Nå er 3 000 skoler ødelagt eller skadet, og en femtedel av alle skolene i Syria benyttes som midlertidige herberger for folk som har mistet hjemmene sine. To millioner syriske barn står uten en skole å gå til, og i Aleppo står så mange som 90 prosent av barn i skolealder uten skoleplass. Mangel på skolebygg er bare én av årsakene. Ifølge en rapport fra FN må femti
syria
13
Foto: Omar Sanadiqi
I speilet ser vi Malak (19) med datteren Maya (1). Hun ble født i denne kjelleren der flere fordrevne familier har bosatt seg.
Foto: Carole Alfarah
Foto: Tommy Standún.
Ali (8) får endelig undervisning igjen.
prosent av barna som har droppet ut av skolen jobbe for å bidra til å forsørge sine egne familier. Mange foreldre frykter også at skolene kan bli utsatt for angrep, og holder barna hjemme. Fødte i kjelleren
19 år gamle Malak bor sammen med mannen Mahran i en kjeller i Kiswah utenfor Damaskus. For et år siden måtte de f lykte fra hjemmet sitt i Darayya. Malak var gravid, og de gikk i timevis sammen med sønnen Malek, som da var ett og et halvt år gammel. De tok seg fram til søsteren til Mahran, men huset hennes var allerede fullt. I stedet fant de en forlatt kjeller der f lere fordrevne familier allerede hadde bosatt seg. Noen uker senere fødte Malak en liten datter. Hun fikk navnet Maya. – Det var en vanskelig fødsel, sier Malak. – Jeg følte meg veldig alene, langt unna moren min, men de andre damene som bodde
En tidligere beboer i SOS-barnebyen i Aleppo jobber som frivillig og deler ut skolesekker i Damaskus.
Rasha Murez er leder for SOS-barnebyers nødhjelpsprogram i Syria.
i kjelleren hjalp meg. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen. I disse dager fyller datteren ett år, og sønnen er to og et halvt. Malak og familien bor fortsatt i kjelleren i Kiswah, og hver morgen går Mahran ut for å se etter jobb. Han klarer sjelden å tjene nok penger til å forsørge familien. Det er sønnen Malek som lider mest, forteller Malak. Han trives dårlig i en kjeller med flere andre familier, og liker ikke å leke med de andre barna. Fuktigheten og kulden ga ham bronkitt sist vinter, som igjen har utviklet seg til astma. Men det finnes ikke noe medisin, og veldig lite mat. Malek er så svak at han sover nesten hele dagen. Nå ber hans unge mor om hjelp.
millioner har flyktet fra landet, hvorav halvparten er barn. Mange av dem har flyktet til Libanon, og også der bidrar SOS-barnebyer med nødhjelp. SOS-barnebyer er til stede i 133 land, og når en katastrofe rammer kan organisasjonen bidra til at nødhjelpen kommer raskt på plass.. De siste ti årene har SOS-barnebyer bidratt med nødhjelp til rundt 70 humanitære katastrofer. – Traumene barna i Syria nå opplever er helt uakseptable. Folk er redde uavhengig av hvilken side av konflikten de befinner seg på, sier Rasha Muhrez. – Barn blir redde når foreldrene føler seg maktesløse. Alle ber bare om fred. Denne høsten får åtte år gamle Ali endelig undervisning igjen, men med en annen lærer, på en annen skole, og med andre klassekamerater. Nå har han blitt tøffere enn de fleste. – Før var jeg redd for skolen, sier han. – Men det er jeg ikke lenger. Nå er jeg ikke redd for noe som helst.
Ikke redd for noe som helst
Borgerkrigen i Syria har vart siden våren 2011, da protester mot Assad-regimet ble møtt med voldsbruk mot sivile. Siden den gang har volden eskalert. Fire millioner mennesker er på flukt internt i Syria. To
14
min innsamling
Jorden rundt for sårbare barn Snorre og Ingunn bruker drømmen sin til å samle inn penger til barn i Colombia. Nå kan du også starte din egen innsamling – og hjelpe de sårbare barna som trenger det mest. Snorre Føreland og Ingunn Narverud skal seile jorden rundt.
Tekst: Thomas Havro Hansen
– Vi håper å få lært oss litt spansk før vi kommer dit, sier Snorre Føreland (29). Sammen med samboer Ingunn Narverud (30) legger han neste sommer ut på en seiltur jorden rundt. Seilasen begynner i Middelhavet og går først over Atlanterhavet til Karibien. Rundt januar 2015 regner de med å kunne besøke SOS-barnebyen i Ipiales sør i Colombia, før de setter de kursen videre over Stillehavet. Målet er å samle inn en halv million kroner til akkurat denne barnebyen. – Det var flere forslag til barnebyer vi kunne støtte. Men da vi hørte om forholdene og behovene i Ipiales, var valget enkelt, sier Ingunn. Din egen hjelpeaksjon på nett
Det er bare kreativiteten som setter grenser – og knapt nok det. Giverne våre kommer stadig opp med nye måter å samle inn penger på. Derfor har SOS-barnebyer laget Min innsamling, et verktøy på nett som gjør det lett for deg å starte din egen innsamling sammen med dine venner og kolleger. Registrer deg, lag deg et innsamlingsmål, spre budskapet på Facebook og andre sosiale
medier, og følg kronerullingen. Der andre seiler jorden rundt, kan du begynne i ditt eget nabolag.
På Min innsamling er det bare å finne et formål, sette deg et mål og komme i gang. fakta
Lag din egen hjelpeaksjon
Ikke tilfeldig valgt
Verken Snorre eller Ingunn er nybegynnere i en seilbåt. Nå skal de sette både seg selv og hverandre på prøve i en 43-fots Jeanneau Sun Odyssey DS som skal være deres hjem i to-tre år. Ideen om å bruke jordomseilingen til å samle inn penger fikk de for omtrent halvannet år siden, og båten er allerede kjøpt inn. Fram til startskuddet går i juli skal de skaffe sponsorer, medieoppmerksomhet og bidragsytere som skal hjelpe dem med å nå innsamlingsmålet. Det var ikke tilfeldig at de valgte SOSbarnebyer. – Det var viktig for oss at det var både politisk og religiøst nøytralt, sier de. – Og at pengene går til et langsiktig formål som hjelper folk med videreutvikling, økt livskvalitet og til å ta vare på seg selv. De er begge opptatt av barns beste. Snorre vokste opp i et hjem som også var forsterket fosterhjem, og har selv jobbet i barnevernet ved siden av studiene. Ingunn forsker på barns helse ved Universitetet i Oslo. Og da Snorre tok kontakt med sin
• Registrer deg på http://innsamling.sosbarnebyer.no . • Lag deg et innsamlingsmål. • Spre budskapet på Facebook og andre sosiale medier. • Følg med på hva som skjer med innsamlingen din.
gamle rektor, som nå er fylkesleder for SOS-frivillige i Telemark, ble han oppmuntret til å fortsette. I mai i år fikk de positiv respons også fra SOS-barnebyers kontor i Oslo. – Vi er utrolig fornøyd med hvordan SOSbarnebyer har tatt imot oss, sier Ingunn. – Det har vært en stor motivasjonskilde. Nå kan du følge Snorre og Ingunn på nett. Turen starter 1. juli. De trenger din hjelp – og det gjør barna også. Følg Snorre og Ingunn: http://innsamling.sos-barnebyer.no/ipiales
fotoreportasje
15
De nye grekerne Hellas er ikke bare et av nordmenns mest populære feriemål. Hellas er også landet der barn, voksne og eldre må stå i matkø eller tigge på gata. Tekst og foto: Bjørn-Owe Holmberg
En bestemor står på utstikkeren i Plagiari og ser på fiskene i vannet sammen med sitt barnebarn. Thessaloniki i bakgrunnen.
16
fotoreportasje
«Knus all fascisme» står det på denne statuen, malt etter at nynazister drepte den kjente greske rapperen Pavlos Fyssas nå i høst. Fattigdommen har gitt grobunn for ekstreme partier, som Gyllent Daggry. Det var sympatisører og medlemmer av dette partiet, som drepte artisten, fordi han var en kjent antirasist med tekster som nynazistene ikke likte. Statuen er Euletherios Venizelos, «det moderne Hellas sin far», i en park i Thessaloniki.
På gatene i sentrum i Thessaloniki finnes tiggere overalt. Både eldre og unge. De fleste går rett forbi tiggerne, fordi de selv ikke har nok penger.
fotoreportasje
17
Eldre mennesker venter på at et sted som deler ut gratis mat, skal åpne. Dette er mennesker som tidligere har hatt faste, gode jobber i et helt arbeidsliv, men som ikke lenger klarer seg på pensjonen, som blir stadig mindre. Under 300 euro (2400 kr) i måneden for mange, og det skal dekke alle utgifter. Mange er skamfulle for å stå i denne køen. Andre er sinte og frustrerte og flere ganger knuffes det for å komme først til gratis mat.
Noen unge og arbeidsløse har overskudd til å ta med barna i parken. Denne familien i Thessaloniki har piknik på gresset ved siden av lekeapparatene.
18
om barn for barn
Mange barn i Hellas, over 2 millioner, lever i fattige familier. Kostas sitter her på trappen utenfor en av kirkene i Thessaloniki. Han hadde mange vanskelige år i dette nabolaget før han fikk hjelp. Nå bor Kostas i en SOS-barneby.
barn hjelper barn
«
om barn for barn
19
I Omvendt julekalender i desember kan du bli enda bedre kjent med Katerina og Kristos, og lære mer om Hellas.
Yassas!
Yassas er gresk og betyr hei. Gresk er språket de snakker i Hellas, et land mange norske barn drar på ferie til hvert år. Vannet er klart og blått, solen er varm og maten er deilig. Men det er mange barn som har det vanskelig i Hellas nå. Tekst: Lene Moen Vik Foto: Bjørn-Owe Holmberg
Vi har besøkt Thessaloniki, den nest største byen i Hellas. Her bor det 1,2 millioner mennesker, dobbelt så mange som i Norges største by, Oslo. Vanskelige tider
Fordi det er vanskelige tider i Hellas har mange mistet jobbene sine og klarer ikke å tjene nok penger til familien. Det betyr at mange barn er fattige. Nesten to millioner barn i Hellas bor i en familie som er fattig.
Det er vanskelig å skaffe nok mat, klær, skolesaker og det barn trenger. Kostas er ett av disse barna. For ett år siden hadde han det veldig vanskelig. Han var mye ute og alene på gatene i byen, fordi foreldrene var så syke at de ikke lenger kunne ta vare på ham. Kostas fikk et nytt hjem og en ny familie i SOS-barnebyen i Thessaloniki. Der er han trygg, og får den kjærligheten og omsorgen han trenger. I barnebyen bor det 40 barn i ni familie-
hus, med en SOS-mamma i hver familie. Barna som bor i samme SOS-familie kan være ordentlige søsken, eller de er SOS-søsken. Det betyr at de bor sammen med flere barn som blir deres nye søsken. Gode venner
Katerina og Kristos er begge 11 år gamle og bor i samme SOS-familie. De er gode venner og trives godt sammen. I deres familie er de fire barn. Katerinas søster Maria, som er 14 år, bor også her. I tillegg har de en hund, Fiona, som alle er veldig glade i. Katerina og Kristos er som alle andre barn. De liker å leke og de går på skolen. Kristos er veldig glad i data og elsker å sitte på PCen og spille spill. Han har lyst til å jobbe med data når han blir voksen. Men han er også en oppfinner. Han har laget sin egen CD-spiller – og den virker! Katerina vil bli lærer. Fysikk er favorittfaget hennes, og hun er glad i å danse. Da hun var fire år begynte hun å danse ballett, men nå vil hun lære hip-hop. Det kan Kristos også, så de øver ofte sammen når de er hjemme. De krangler av og til, men det gjør jo alle søsken. I Omvendt julekalender i desember kan du bli enda bedre kjent med Katerina og Kristos, og lære mer om Hellas. Omvendt julekalender finner du på: www.omvendtjulekalender.no 11 år gamle Katerina og Kristos bor begge i det samme huset i SOS-barnebyen i Plagiari utenfor Thessaloniki. Nå har de det bra, selv om de kom fra veldig vanskelige forhold.
stort & smått
20
TEMA Sidetittel
#barn setter spor
Foto: sos arkiv
Skiforeningen har i samarbeid med OBOS utviklet en ny app som registrerer hvor langt familien går på ski. For hvert distansemerke oppnådd av barn under 14 år gir OBOS et bidrag til SOS-barnebyen i Blantyre, Malawi. Distansemerket i gull genererer 250 kroner. Appen gir deg beskjed om hvilket beløp barna har generert, og varsler når noen oppnår Skiforeningens distansemerker. Appen kan lastes ned via App Store og Google play. Vi håper på en snørik vinter og mange barn i løypa. Kampanjen har fått navnet Barn setter spor.
På din side Nå kan du finne all informasjon om både deg selv og aktivitetene du støtter på Min Side på nettet. Logg deg inn i dag!
Hvordan skrive testament? I Stavanger arrangerte SOS-barnebyer 24. oktober et informasjonsmøte om hvordan man skriver et testament. Advokat Marianne Blystad fortalte hva som er lurt å tenke på ved testamentskriving, de viktigste arvereglene og hvordan man gjør dette på en enkel og sikker måte. Rapportene tyder på at dette ble et informativt og svært hyggelig møte for de som deltok – og SOS-barnebyer vil arrangere flere slike informasjonsmøter rundt i landet i tiden framover. Følg med på www.sos-barnebyer.no for mer informasjon.
Lurer du på hvor SOS-barna dine bor? Vil du vite hvordan du kan sende dem et brev? Hvordan du kan oppdatere dine egne adresseopplysninger, så vi kan holde kontakten med deg? Eller mangler du KID- og kontonummer til SOS-barnebyer? Alt dette finner du nå på Min side, en nyopprettet nett-tjeneste fra SOSbarnebyer. Der kan du se hvilke opplysninger vi har registrert om deg, gjøre endringer, og finne alle opplysninger du trenger om fadderskapet ditt. Tjenesten gjør det lettere for oss å kontakte deg, og ikke minst lettere for deg å finne all praktisk informasjon på ett sted, tilgjengelig når du trenger det.
Og når du går inn på kartvisningen får du også flere opplysninger om landene og barnebyene du er med på å støtte. Min side finner du på www.sos-barnebyer.no/minside.
21 Mandag 7. oktober 2013
20
HEDER
MO I RANA SOROPTIMISTKLUBB
RanaBlad
TILDELER SØSTER-ASTRIDPRISEN SOS-barnebyer ■ SOS-barnebyer jobber i 132 land og hjelper 1,2 millioner barn og deres familier. ■ I Norge har organisasjonen over 95.000 fjernadoptivfadderskap og 15.000 øvrige givere. ■ En SOS-familie består av en SOS-mor og 6 til 10 barn. Disse bor sammen med familien til de klarer seg selv. ■ Biologiske søsken skilles aldri, uansett alder og kjønnsfordeling ■ SOS-barnebygruppa i Nordland er snart klar til å gå i gang med sitt fjerde husprosjekt, denne gang i Tanzania. Ingen andre fylker har hatt så mange byggeprosjekter. ■ I år er det ti år siden lokalgruppa for SOS-barnebyer ble stiftet i Rana
Merete Døhl Rimer HONNØR: President i Mo i Rana Soroptimistklubb Torill Døhl jobben de gjør i SOS-barnebyer. Foto:
(t.v), deler ut søster-Astrid prisen
De får 2013 til Heidi Otting og Ståle Bakken.
honnør for
Priser SOS-barnebyer
Søster-Astrid prisen ■ Det er Mo i Rana Soroptimistklubb som deler ut søster-Astrid prisen. Den er tidligere utdelt en gang, til Søster Astrid selv i 2011. ■ Prisen er ment som en
mens det i familihonnør for prisvinnerens Huset skal stå ferdig neste 126 barn, innsats for å bedre eprogrammet er 850 unger høst. RANA: Heidi kvinner og barns stilling familier som får – Vi har besøkt SOS-bar- og deres i samfunnet, lokalt, nai deres eget hjem. Otting og Ståle nebyer i forskjellige land, og hjelp sjonalt og/eller interna– Kvinner er hjørnesteived selvsyn sett hva de får sjonalt i familien. SoroptimisBakken er tildelt ut av pengene. Dette er et nen ■ Prisen deles ut hvert har samme fokus. Vi veldig bra konsept. Vi vet at tene tredje år hvis en verdig søster-Astrids de forstår oss, noe hjelpa nytter, og på sikt hjel- vet at kandidat er funnet honnøren, søster-Asper barn, unge og voksne til denne ærespris for ■ Styret avgjør hvem prisen, er et håndfast å få utdanning og klare seg trid som skal få prisen Bakken. Ståle sier på, 2013. selv, sier Ståle Bakken og bevis understreker at ekteparet selv betaler reise og oppToril S. Alfsvåg Kunngjøring hold når de drar rundt for å toril.alfsvaag@ranablad.no slik brukes se til at pengene Tlf. 48 10 16 76 de er ment. De har tidligere bygd få å for er bresjen som i stått ekteparet, Det får hus i SOS-barnebyer i Pskov henholdsvis gruppeleder i ved St. Petersburg i RussMo i Rana lokallag og fylNytt Nordlandshus i Peru, – Det gikk ei stund før jeg kesleder i SOS-barnebyer Bakken/Otting land og to i Juliaca at det var vi som Ekteparet deres skal hvorav det ene huset i samNordland, for sin mangeå- forsto Vi demonstrerer støping av Fugefrie få prisen. Da de ringte vet hvor pengene arbeid med SOS-barnebyers rige innsats for å bedre skulle fiberarmerte gulv onsdag 9. okt 2013. i Rana soroptimist- få gjøre nytte. i Nord-Trøndelag. kvinner og barns situasjon i fra Mo støpe – Vi er godt i gang med å avdeling for å fortelle det, Vi unngår kostbare fuger, og kan ranaparet er sine respektive hjemmemil- klubb inn penger til å bygge Innsatsen til trodde jeg de ville be meg samle hele gulvet under ett. Mwanza i lagt merke til også utenjøer. om hjelp i anledning utde- Nordlandshuset og i Juliaca har borTanzania. I underkant av ett lands, STED: Vilmoneset 19, KORGEN lingen, sier Heidi Otting. Engasjert siden 1982 600.000 germesteren gitt dem engasjement år har vi fått inn utnevnt Ekteparets og å medalje greid aldri diplom, er 1,5 – Vi hadde til 1982, og inn- kroner, mens målet pris- dem til æresborgere i byen. Våre oppnå så mye uten de andre går tilbake de legger ned i arbei- million kroner. spesielt det er oss For – prosjekfrivillige i gruppa vår, sier satsen dette SOS-barnebyer har penger går til betydningsfullt at soroptifylkesleder Ståle Bakken det for tet, sier Ståle Bakken. økt. mistene, som har i sine stasom sammen med gruppe- bare tutter at de skal hjelpe kvinner og barn, gir oss en hederspris. De forstår at det er nettopp det vi gjør, hjelper kvinner og barn, sier Otting og Bakken. møtterom med 60 store rom og møterom De viser til at like viktig som barnebyene er innsatfjordutsikt sen SOS-barnebyer gjør i faRana Kun 2 timer fra Mo i Rana, milieprogrammene. 3 timer fra Mosjøen eller – Her er målet å gjøre til1 time fra Bodø. tak for å holde den biologiske familien samlet. Ofte GRØNT! reis – toget Ta kan det handle om å hjelpe enslige mødre, der de ved å få barn i barnehage en dag – som et eksempel – enten eller utdanning kan ta komme seg ut i jobb og derførste husprosjeki Pskov ved St.Petersburg var det med bli mer selvhjulpen, SOS-BARNEBYEN PSKOV: Nordlandshuset for. Da de dro for å være med på åpningen i 2011, i bresjen forklarer Heidi Otting. www.rognanhotell.no tet Ståle Bakken og Hilde Otting sto vite var det nye fadderbarnet deres. I en SOS-barneby bor det som de fem dager før avreise fikk – De har arbeidet jevnt og trutt med å skaffe nye fadderskap og med innsamling av midler til nye barnehus og barnebyer. De har funnet fram til spennende og gode inntektskilder for SOS-barnebyer som yogakurs, solidaritetskonsert, stands i gågata og moteoppvisning, sa president i Mo i Rana soroptimistklubb Merete Døhl Rimer, før hun overrakte diplom og 5.000 kroner. Beløpet kan prisvinnerne donere Ståle Bakken og til en institusjon, lag eller Heidi Otting forening.
leder Heidi Otting setter svært stor pris på prisen.
Foto: Linda Vigdel
«Vi hadde aldri greid å oppnå så mye uten de andre frivillige i gruppa vår»
ENTREPRENØRER OG GULVSTØPERE
Med KURS for ROGNAN
God stemning i løypa. Barn og voksne i Stavanger gikk i solidaritet med sårbare barn i Tanzania.
møtte de Vera (midten), Foto: Privat
600 i barnebymarsj I solidaritet med sårbare og foreldreløse barn i Mwanza, Tanzania deltok 600 barn og voksne i Barnebymarsjen i Stavanger. Barnebymarsjen var landets første og ble arrangert 15. september. I strålende høstsol gikk både barn og voksne turen gjennom sentrum hvor det underveis ble servert grillet frukt, malt solsikker på kinnet til barna og delt ut klemmer av SOS-bamsen. Kontingenten fra marsjen gikk til den nye barnebyen som skal bygges i Mwanza. Landet er Afrikas mest stabile politisk sett, men strever med utbredt fattigdom, hiv- og aidsepidemi og foreldreløshet. Omlag tre millioner barn er foreldreløse i Tanzania og antallet øker. Alle som deltok i marsjen var med i trekningen av en tur for to, sponset av Skagen Fondene. Trebarnsmor og lærer Tone Gjengedal Antonsen (36) ble den heldige vinneren. Hun tar med mannen Christoffer Antonsen og reiser til Tanzania neste år.
Norges første barneby 5 år Søndag 27. oktober markerte SOS-barnebyen i Bergen sin 5-årsdag med familiefest i felleshuset. 50 gjester feiret dagen og både barn og voksne underholdt. Dagen etter gjestet den danske psykologen Susan Hart barnebyen. Hun har støttet SOS-barnebyer i Danmark i mange år og holdt et engasjerende heldagsforedrag om hvordan vi best mulig kan forstå og støtte barn som har vært utsatt for svikt i deres tilknytningsutvikling. Hun har forsket på hvilke behandlingsmetoder som gir best effekt for det enkelte barn, med utgangspunkt i barnets følelsesmessige utvikling. En av de få metodene hun selv har erfart som har fungert, er Theraplay – lek som metode for å reparere barns tilknytningsskader. Denne metoden er blant annet mye brukt i SOS-barnebyer i Finland, med gode resultater.
Pris til SOS-frivillige SOS-frivillige i Nordland tildeles søster-Astrids ærespris for 2013. Heidi Otting og Ståle Bakken er ikke bare gift med hverandre, de er også henholdsvis gruppeleder i Mo i Rana lokallag og fylkesleder i Nordland for SOS-barnebyers frivillige. De får prisen for sin mangeårige innsats for SOS-barnebyer. – Vi hadde aldri greid å oppnå så mye uten de andre frivillige i gruppa vår, sier Ståle Bakken til Rana Blad. Ekteparets engasjement går tilbake til 1982, og innsatsen de legger ned i arbeidet for SOSbarnebyer har bare økt. – Vi har besøkt SOS-barnebyer i forskjellige land, og ved selvsyn sett hva de får ut av pengene, sier Bakken. Samtidig mener ekteparet at arbeidet SOS-barnebyer gjør for familiestyrking er vel så viktig. – Her er målet å gjøre tiltak for å holde den biologiske familien samlet, sier Heidi Otting. – Ofte kan det handle om å hjelpe enslige mødre til å skaffe seg utdanning eller komme ut i jobb. Søster Astrid-prisen deles ut av Mo i Rana Soroptimistklubb, og er ment å gi honnør til arbeidet for kvinners og barns stilling i samfunnet. Prisen deles ut hvert tredje år, men bare hvis en verdig kandidat er funnet.
Ønsker du å bidra som SOS-frivillig? For mer info: sos-barnebyer.no/frivillig. Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder. Akershus Ingrid Steen Malt/91 82 30 09 Buskerud Grith Overgaard Fosnæs/93 44 51 14 Finnmark Rosel Olsen/95 04 66 15 Hedmark Astrid Thorshaug/95 99 38 50 Hordaland Sonal Patel/41 30 45 83
Møre og Romsdal Kari Mette Abusland/95 12 55 60 Gerd Watten/90 93 58 74 Nordland Ståle Bakken/95 90 13 31 Nord-Trøndelag Ingrid Hallan/99 58 24 12 Oppland Eva Engenes/97 78 65 63
Oslo Solveig Hauge/41 60 46 27
Telemark Sissel Berit Hoell/91 36 50 81
Rogaland Ragne Rødstøl/91 82 35 07
Troms Bodil Skotnes/91 57 92 30
Sogn og Fjordane Ralf Einar Johannessen/48 27 55 96
Vestfold Bernhard Marti/99 61 17 54
Svalbard Anne Lise Klungseth Sandvik/91 71 31 63
Østfold Bjørn Ring Opjordsmoen/95 80 43 95
Sør-Trøndelag Rigmor Hjelm Juberg/41 21 56 10
22
Støttespillere
Foto :sos arkiv
Bil hjelper barn i Baltikum
Paul Hegna (t.h.) fra MøllerGruppen besøkte SOS-barnebyer i Baltikum i sommer.
SOS-barnebyer hjelper mer enn 2 000 mennesker i Baltikum. En åtteåring fra Vilnius gjorde inntrykk på MøllerGruppen, vår nye samarbeidspartner. Tekst: Thomas Havro Hansen
I de tre baltiske landene finnes det totalt seks barnebyer med plass til rundt to hundre barn. I tillegg driver SOS-barnebyer ni sosialsentre, familieprogrammer og en rekke andre tiltak som totalt hjelper mer enn to tusen mennesker i Estland, Latvia og Litauen. De tre landene hadde en sterk økonomisk utvikling tidlig på 2000-tallet, men maktet ikke å stå imot finanskrisen i 2008. I Latvia steg arbeidsledigheten til mer enn 17 prosent, og BNP har falt drastisk både der og i de to nabolandene. De baltiske landene er nå blant de fattigste i EU, og som så ofte før er det de mest sårbare i samfunnet som rammes hardest av en krise. Kunne ikke snakke
– Han kom til barnebyen som femåring, og da var han så traumatisert at han ikke kunne snakke, sier Paul Hegna, direktor for konserninformasjon og samfunnsan-
svar i bilkonsernet MøllerGruppen. – Men da vi traff ham hadde han akkurat vært på skoleavslutning og opptrådt for hele skolen. I tillegg hadde han fått toppkarakterer i alle fag. Tenk at det er mulig å komme så langt i løpet av tre-fire år. I sommer var Hegna på omvisning i SOSvirksomhetene i Baltikum. MøllerGruppen har 600 ansatte i de tre baltiske landene, og har vært på leting etter en humanitær organisasjon å samarbeide med. – Å ha en felles kultur er en suksessfaktor for selskapet, sier Hegna. – For oss var det viktig å etablere en Møllerkultur med de samme verdiene i Baltikum som i Norge. Nå skal MøllerGruppens ansatte i de baltiske landene bidra til å gjøre barnas hverdag bedre. Arbeidslista strekker seg fra dugnadsarbeid i barnebyene og transporthjelp til barn som skal på utflukt, til å invitere barna inn til forhandlerne og la dem oppleve nye biler og ny teknologi. I tillegg
samles det inn penger gjennom loppemarkeder og andre tiltak. – Vi har en lang liste med ting vi ønsker å gjøre, sier Hegna. – Tenk hvis dere ikke hadde vært der
For de baltiske landene ser det endelig ut til at den økonomiske nedgangen er i ferd med å snu. Latvia går riktignok fortsatt noe tilbake, men både Litauen og Estland har nå en liten vekst i økonomien. Fortsatt er det stort behov for hjelp. SOS-barnebyer dekker flere områder i Baltikum, og spesielt sosialsenteret i Riga gjorde inntrykk på en direktør med samfunnsansvar som arbeidsfelt. – Det var sterkt å se hvordan folk bor, hvordan de lever, og hvor små muligheter de har til å lykkes, sier Paul Hegna. – Men tenk hvis dere ikke hadde vært der. Da hadde vi sett enda flere triste skjebner. En åtteåring i Vilnius med toppkarakterer i alle fag kan i hvert fall se litt lysere på fremtiden.
Støttespillere
23
Artist Rita Eriksen fra Sola, nå bosatt i Oslo, engasjerer seg sterkere for SOS-barnebyer.
Foto: camilla delbekk
Løp inn 38 000 kroner – Så lenge du har trapper, er det mulig.
Rita Eriksen ny SOS-ambassadør Artist Rita Eriksen (47) har vært fadder siden 2000. I høst ble hun SOS-ambassadør for barnebyen i Mwanza, Tanzania. Tekst: C amilla Delbekk
– Jeg gleder meg til å være en synlig hjelper for de mest sårbare på kloden vår, sa Rita i september. Tittelen SOS-ambassadør deler hun med blant andre Sven Nordin, Silje Nergaard, Ingrid Bjørnov, Klaus Sonstad og Trond-Viggo Torgersen. Rita har lenge vært personlig engasjert i verdens sårbare barn, det var også årsaken til at hun ble fadder for 13 år siden. – Jeg hadde nettopp blitt mamma selv, og det ga meg en ny dybde i livet. Den dagen jeg ble fadder var jeg på kafé, datteren min var bare noen måneder gammel og sov i vogna. Jeg leste om konflikten i Rwanda og hva babyer ble utsatt for i den grusomme krigen. Det førte til en handling. I mange år var hun fadder for en gutt i
barnebyen i Dehradun i India. I dag er han 24 år og har flyttet ut av barnebyen. I mars ble fadderskapet fornyet og nå støtter hun en 14 år gammel gutt i barnebyen i Phuket, Thailand. Søndag morgen 15. september dro Rita til Stavanger og medvirket under SOS-barnebyers lokale aksjon Sammen for Mwanza og Barnebymarsjen hvor startkontingenten gikk til den nye barnebyen som bygges i Mwanza. Hun sørget også for en flott stemning før avmarsj ved å synge «Lykkeliten» og «Eg vandra langs med elvå» framført sammen med gitarist Bjørn Kallevig. – Jeg måtte gå selv også, det var så viktig å være med på dette, i solidaritet med de som trenger det mest.
88 deltakere. 110 trappetrinn. Resultat: 38.000 kroner. – Det er mange trapper her på huset, så jeg tenkte vi kanskje kunne gjøre noe mer ut av det, sier Glenn Davies i Wilh. Wilhelmsen, som er en av SOS-barnebyers hovedsamarbeidspartnere. – Alle som løp bidro med 15 kroner per runde, og Wilhelmsens Idrettslag og arbeidsgiver bidro med samme beløp. Trappeløpet var delt i to. En konkurransedel på ettermiddagen, der vinneren klarte 20 runder på en halvtime, og en mer menneskelig mosjonsklasse ved lunsjtider der man gikk så mange runder man ville i løpet av en halvtime. I tillegg ble det samlet inn penger gjennom veddemål og en donasjonsboks. Nå satser Glenn Davies på at løpingen blir en årlig affære. – Vi prøver å gjøre dette til en vandrepokal, sier han. – Med flere som allerede har meldt sin interesse for neste års løp, er vi på god vei til en årlig tradisjon.
B-Postabonnement Returadresse: SOS-barnebyer PB 733 Sentrum 0105 Oslo
SOS-barnebyer ønsker deg og dine
en riktig god jul! Du bidrar til å gi barn en omsorgsfull familie, et trygt hjem og en bedre framtid. En ekstra takk til alle som har vervet nye faddere.
Bli SOS-fadder på sos-barnebyer.no eller ring 02210.