Page 1

et magasin fra sos-barnebyer / nr 3 • 2013

Fotoreportasje: Gi meg en familie, gi meg en framtid side 11 Løp for livet side 17 Nesten voksen, svært sårbar side 22

Bolivia:

fra omsorgssvikt til familiestyrke

Side 4-9


2

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

SOS-bedriftspartnere • ABB • Ansatte i SAS • Dips • Eplehuset • Fagforbundet • Finn.no • Kruse Smith Entreprenør • Lilleborg • Macama • Mercuri Urval • NetCom • Nexans • NSB og Mantena • OBOS • Odfjell Drilling • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Prosafe • Skretting • Stamina HOT • Stiftelsen Balder • Stor-Bergen Boligbyggelag SOS-bedriftspartnere finansierer bygging eller drift av en SOS-barneby, et SOSfamilieprogram, et familiehus, en barnehage, en skole eller et medisinsk senter. For mer informasjon, kontakt Nina Edholm. Telefon: 23 35 39 00 E-post: bedrift@sos-barnebyer.no

leder

Se barna, prioriter dem! Tenk deg at du hver morgen sa ha det til to-åringen din, låste døren og lot henne være alene hjemme, hele dagen. Tenk deg at det var det eneste alternativet du hadde til å skaffe familien nødvendig inntekt. Dette er den brutale realiteten for mange foreldre i verden. I denne utgaven kan du lese om hvordan et SOS-familieprogram i Bolivia løser denne vanskelige situasjonen for familier i storbyen La Cruz’ mest fattige distrikt. SOS-barnebyers mange familieprogram er blitt redningen for sårbare familier over hele verden. Behovene er ulike og hjelpen tilpasset, men målet er det samme: å støtte og styrke sårbare familier slik at de kan gi barna sine et trygt hjem, god omsorg og en stabil oppvekst. Samarbeid med lokale myndigheter er en svært viktig del av familieprogrammene. For å avlaste, som i La Cruz hvor kommunen ser utfordringene men mangler ressurser, og for å påvirke slik at ­myndighetene tar et større ansvar i regioner og land hvor barn lever under vanskelige forhold og opplever brudd på sine grunnleggende rettigheter. Påvirkning fra grasrota er viktig, men for å skape endringer raskt er det også essensielt å endre holdningene til dem som sitter på toppen og prioriterer. SOS-barnebyer mener norske myndigheter har en jobb å gjøre når det gjelder å stimulere myndigheter i samarbeidsland til å prioritere barn. Det er maktpåliggende at den norske regjering, uansett hvilken farge den har ­etter valget 9. september, bruker sin påvirkningskraft og sørger for at barn blir prioritert i utviklingsarbeidet. Som en start har vi laget en huskeliste til ­utviklingsministeren med fem kontrollspørsmål om barns situasjon, som bør stilles i alle møter med myndighetspersoner i Norges samarbeidsland. Det vil være et skritt på veien mot å gi barn en trygg oppvekst i en stabil familie. Også her i Norge jobbes det med å sikre barn en trygg oppvekst. ­Regjeringen har kommet med forslag til endringer i barnevernloven som blant annet skal legge til rette for samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse. SOSbarnebyer skulle ønske forslaget gikk lenger i å sikre barn i barnevernet rett til oppvekst med søsken, men det er i hverfall en god start.

Svein Grønnern generalsekretær

SOS-barnebyer utgis av Stiftelsen SOS-barnebyer Norge, Mariboes gt. 13, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 39 00 E-post: sos@sos-barnebyer.no Ansvarlig redaktør: Svein Grønnern Redaktør: Camilla Delbekk

Design og layout: Itera Gazette Trykk: Color Print AS Opplag: 154 000 Forsidefoto: Maja Brand Red. avsluttet: 14.08.2013 Kontonr.: 8380 08 73730 www.sos-barnebyer.no

Svanemerke norprint [Converted].pdf

02-04-08

08:18:40

ØMERKE ILJ T M

241 C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

519

Trykksak


barns rettigheter

3

Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Huskeliste til ministeren SOS-barnebyers krav til den norske regjeringen 1. Sikre at alle barn som lever uten tilfredsstillende omsorg, både i Norge og internasjonalt får rett hjelp til rett tid. 2. Sikre at barn under barnevernets omsorg ikke blir skilt fra søsknene sine. 3. Sikre alternative omsorgsordninger av tilstrekkelig kvalitet som er tilpasset det enkelte barn og deres søsken, for eksempel ved å gå i bresjen for etablering av tilfredsstillende barneverns- og fosterhjemsordninger i møte med politiske beslutningstagere i utviklingsland og i internasjonale fora. 4. Sikre at det blir gitt tilstrekkelig støtte til ungdom som har vokst opp i alternativ omsorg i overgangen fra barn til voksenlivet. 5. Sikre at barn og ungdom blir sett og lyttet til i vurderinger og beslutninger som angår deres liv og omsorgssituasjon.

FNs barnekonvensjon sier at «alle barn har grunnleggende rett til omsorg og beskyttelse». Dette løftet brytes hver dag. Barna er ethvert lands viktigste ressurs. Derfor må deres behov for en trygg oppvekst prioriteres. Tekst: Stein Støa

Millioner av barn er foreldreløse, millioner av barn opplever grov omsorgssvikt. Til tross for omfattende bistand vokser stadig flere barn opp uten en trygg familie rundt seg. I følge Unicef er 153 millioner barn foreldreløse. I svært mange land er velferdstjenester for dårlig rustet til å støtte familier, og antall barn som blir overlatt til seg selv øker. Jenter, barn med funksjonsnedsettelse, barn fra minoritetsgrupper og barn som lever i konfliktområder er spesielt utsatt. Den pågående globale økonomiske krisen forverrer de sårbare barnas situasjon ytterligere. Disse barna er ekstra utsatt for utnyttelse og overgrep og har mindre sannsynlighet for å få dekket sine grunnleggende rettigheter til helse, utdannelse og trygghet. Når barns behov for omsorg og beskyttelse ikke prioriteres i utviklingspolitikken svekkes effekten av det arbeidet som gjøres for å oppnå de

globale utviklingsmålene. I Norge hjelper barnevernet over 52 000 barn som opplever omsorgssvikt. Barnevernet er et viktig sikkerhetsnett i vårt land, men det er også behov for endringer for å sikre at alle barn får en trygg oppvekst. Rapporter fra både Helsetilsynet og Riksrevisjonen har de siste årene avdekket grove lovovertredelser i flertallet av landets barnevernstjenester og i barnevernsinstitusjoner. Barn som opplever omsorgssvikt må vente på hjelp, de flytter stadig. Seks av ti søsken skilles når de blir flyttet til fosterhjem og fratas dermed muligheten til å vokse opp sammen. En god oppvekst er det beste fundamentet å bygge et godt voksenliv på. Men et trygt hjem er ikke bare en god investering for fremtiden. Det er også noe alle barn trenger her og nå.

SOS-barnebyers huskeliste til utviklingsministeren I et åpent brev til utviklingsminister Heikki Holmås i VG 22. mai laget vi en huskeliste for å hjelpe ham å prioritere barn i sine møter med beslutningstagere i Norges samarbeidsland. Her er spørsmålene vi ønsker han skal stille: 1. Klarer ditt land å forhindre at barn skilles fra sine foreldre på grunn av fattigdom alene? 2. Har ditt land gode alternative omsorgsmodeller for barn som skilles eller er skilt fra sin familie? 3. Har ditt land forbudt vold mot barn? 4. Mange barn må bo i en familie ledet av en bestemor eller en storebror. Hvilken økonomisk støtte gir ditt land til disse familiene slik at de skal klare seg? 5. Får barn i ditt land som lever uten foreldreomsorg samme tilgang til helse, utdanning og sosiale tjenester som barn med god foreldreomsorg?


4

tema: familiestyrking

Storbyens s책rbare barn


tema: familiestyrking

Lampene lyser opp deler av Bolivias største by, Santa Cruz de la Sierra. I mørket lever barn og deres familier i dyp fattigdom. Uten omsorg fra trygge voksne blir barndommen et utrygt sted. Tekst: Elsa Larsson, oversatt og bearbeidet av Torunn Gilje Foto: Maja Brand

5

p


6

tema: : familiestyrking

Ximena var en av mange foreldre i Santa Cruz som på grunn av fattigdom ikke klarte å gi barna sine nok omsorg. SOS-familieprogram ga henne styrket omsorgsevne.

I Bolivia, Sør-Amerikas fattigste land, overlates barn til seg selv hver eneste dag. Men med bare litt hjelp har mange familier lykkes i å snu en vanskelig hverdag.

store mangler ved offentlige velferdsordninger og sosialtjenester. Mange foreldre kunne ha gitt barna sine god omsorg, hadde de bare fått den hjelpen de trengte.

Lot barna være alene

Trodde hun skulle miste barna

Ximena kommer vaggende mot oss. Om en måned skal hun føde sitt fjerde barn. Magen er stor, og det er tungt å løfte den ett år gamle sønnen opp fra bakken. Hun er alene med omsorgen for barna, som alle har ulike fedre. Tidligere bodde hun sammen med kjæresten og familien hans. Men da kjæresten tok sitt eget liv, ble Ximena og barna kastet ut. For å kunne forsørge barna sine begynte Ximena å arbeide som prostituert. Hun overlot barna til seg selv på kvelden, og var ute hele natten. Hun kunne også være borte flere dager i strekk. Millioner av barn mister muligheter til omsorg i en trygg familie på grunn av arbeidsledighet, sykdom, oppløste forhold, vold og rusmisbruk. Svært ofte er fattigdom en underliggende årsak. I mange land er det

Vi treffer Ximena og hennes barn hjemme i det midlertidige bostedet de har fått gjennom SOS-barnebyers familieprogram som drives ut fra barnebyen. Deres situasjon er på langt nær enestående i Santa Cruz de la Sierra. De bor i Distrikt 12, byens fattigste område. Her har SOS-barnebyer i ett år drevet familieprogram i samarbeid med myndigheter og lokalsamfunnet. Programmet hjelper sårbare barn og ungdommer gjennom å støtte og styrke utsatte familier. For et halvt år siden kontaktet Ximenas naboer sosialmyndighetene og gjorde dem oppmerksomme på familiens situasjon. Myndighetene kontaktet i sin tur SOSbarnebyen i Santa Cruz . SOS-barnebyers familieprogram her er spesielt tilrettelagt for å møte behovene til familier i krise. Og

i likhet med SOS-familieprogram over hele verden, jobbes det for at familien skal holde sammen og selv gi barna god omsorg. – Jeg var overbevist om at de kom for å ta fra meg barna mine. Men de forklarte at deres mål var at jeg og barna skulle få et bedre forhold og komme nærmere hverandre, forteller Ximena. Lære å være til stede

Da SOS-barnebyer oppsøkte familien, så de at barna var underernærte og at Ximena selv hadde lungebetennelse. Det første tiltaket var derfor å sørge for næringsrik mat og legebehandling. Den eldste gutten fikk plass på førskole, mens Ximena fikk psykologisk støtte og oppfølgning. Hun lærte også hvor viktig det er for barna at hun er til stede for dem som mor og omsorgsperson. – Det har fått meg til å forstå at jeg må være mer sammen med barna mine og oppdra dem, for eldstemann hører ikke på mine beskjeder. Det ble også klart for meg at jeg ikke kunne fortsette å jobbe som jeg


tema: familiestyrking fakta

7

Familieprogrammenes faser

Etablering: En grundig vurdering avklarer barnas behov for støtte. En utviklingsplan lages sammen med omsorgspersonene i familien. Utvikling: Positiv utvikling er avhengig av utdanning, og familien får støtte slik at barna kan gå på skole. De voksne får yrkesopplæring eller kunnskaper for å kunne få jobb eller etablere egen arbeidsplass. Økt kompetanse om barneomsorg og barns rettigheter er også viktig. Utfasing: Utfasingen støttes av et frivillig­ nettverk fra lokalsamfunnet. En barnefamilie har gått fra en uforutsigbar og livstruende ­situasjon til å bli økonomisk ­selvstendig og mer stabil. Samtidig vokser lokal­samfunnets sosiale og økonomiske ­kapasitet. Slik skapes et godt fundament for et trygt hjem og en god oppvekst. fakta

FNs retningslinjer

SOS-barnebyers familieprogram er i tråd med FNs nye retningslinjer for alternativ omsorg som sier at å flytte barn fra sin biologiske familie skal være siste utvei. Først skal det settes inn tiltak som kan gjøre familien i stand til å ta vare på barna sine, og tiltakene skal være individuelt tilpasset. Julio er mann og enslig forsørger, en sjelden kombinasjon i Bolivia.

gjorde. At både jeg og barnet i magen kunne bli skadet. Et yrke for fremtiden

Ximena har fått yrkesopplæring i kokkefag for å bli bedre rustet til å få seg en jobb i fremtiden. Hun ønsker mer opplæring. – Først og fremst håper jeg å få et friskt barn. Så vil jeg gjerne lære mer og ta flere kurs. Hadde jeg ikke fått hjelp, hadde jeg fremdeles vært i den samme håpløse situasjonen, men nå kjenner jeg at jeg har mer kjærlighet å gi til barna og at jeg får mye tilbake. SOS-barnebyer jobber nå med å finne en permanent bolig til Ximena og familien. Avlastning i hverdagen

SOS-barnebyer har vært etablert i Bolivia i 42 år, og bruker av sin kompetanse og ressurser på barneomsorg i sitt arbeid med å styrke familier. SOS-familieprogram gir mødre som kommer fra familier preget av voldelige og undertrykkende relasjoner opp-

læring i barns og kvinners rettigheter. De får yrkesopplæring og veiledning som styrker selvbildet og dermed også troen på at de kan skape en bedre fremtid for seg og sine barn. SOS-barnebyer bidrar til etablering av dagsentre og barnehager slik at foreldre kan få yrkesopplæring og gå på jobb uten at barna blir overlatt til seg selv. Alenefar og deprimert

Selv om alenemødre er i overtall i Bolivia, finnes det også fedre som kjemper i sin rolle som enslige forsørgere. I den samme bydelen bor Julio (36), som også har fått hjelp gjennom familieprogrammet. Kona hans forlot ham og de tre barna deres for snart to år siden. Bruddet var et hardt slag og Julio gikk inn i en dyp depresjon som gjorde ham ute av stand til å jobbe. Da SOS-barnebyer først hørte om familien, sov de i en bakgård og eide kun klærne de hadde på seg. – Vi hadde ingen steder å bo og situasjonen var virkelig desperat. Jeg trodde at jeg kom til å miste omsorgen for barna, sier Julio.

Ikke stort, men trygt

SOS-barnebyer hjalp Julio med penger til mat og husleie, slik at familien fikk tak over hodet. Takket være naboer har Julio fått jobb som taxisjåfør, og kan nå betale husleien selv. De bor på et lite rom og Julio og barna sover på to tynne madrasser på gulvet. I den ene hjørnet står en komfyr og langs veggene står barnas leker pent oppstilt. Barna titter litt sjenert på oss, men nikker ivrig når vi spør om de liker å bo her. De klarer seg bra på skolen og ti år gamle Adrian forteller at han vil bli pilot. – Det var vanskelig å bli forlatt og sitte igjen med ansvaret for tre barn. Men nå vil jeg gå videre, for deres skyld, sier Julio og ser kjærlig bort på de tre barna sine.


8

tema: familiestyrking fakta

Fosterhjemsordningen

SOS-barnebyer har fosterhjemsordninger i flere land. Hensikten er å unngå å ta barna vekk fra sitt nærmiljø og få en integrert og mindre kostnadskrevende familiebasert omsorgsmodell. Det er også en modell som myndighetene enkelt kan overta når den er godt innarbeidet, og SOS-barnebyer får mulighet til å gi god omsorg til flere barn.

Barn forsvinner hver dag i Santa Cruz. Målet til SOS-familieprogram er å gi flere barn en trygg familie.

Barn blir borte hver dag I Distrikt 12 i Santa Cruz de la Sierra lever 70 prosent av bydelens innbyggere i fattigdom. Barna rammes hardest. – Typiske utfordringer er alkoholisme, arbeidsledighet, trange og dårlige boforhold og mangel på støtte til foreldrene. Hver dag får vi inn fem-seks nye rapporter om voldtekter, psykisk og fysisk mishandling og barn som har blitt borte, sier Yulemy Umaña Martinez, psykolog og leder for avdelingen for barns rettigheter i Distrikt 12. Barnehage, familiestøtte og foster­ familier

Santa Cruz de la Sierra er Bolivias største by, og mer enn halvparten av byens innbyggere lever i fattigdom. Byen er inndelt i 12 distrikt og aller verst er situasjonen i Distrikt 12, der nærmere 70 prosent av de 180 000 innbyggerne regnes som fattige. På SOS-barnebyers kontor her er det 12 ansatte, i tillegg til seks frivillige. Det jobbes på tre plan: dagsenter med barnehagetilbud, fosterfamilier og støtte til familier i krise. – Vi ønsker å oppnå en sosial forandring gjennom å utforme nye muligheter utfra de behovene som finnes. Vi må hele tiden være i stand til å tilpasse oss, sier Guido Pecho,

leder for SOS-barnebyers familieprogram i Distrikt 12. Utfordringene i familiene er ulike, men en fellesnevner er at barnas helse og sikkerhet settes i fare på grunn av underernæring, vold i hjemmet eller mangel på helseoppfølging. Disse familiene har også høy risiko for å havne på siden av samfunnet og derfor er integrering en av de viktigste ingrediensene i programmet. Målet er å redusere antall barn som blir forlatt av sine foreldre. SOS-barnebyer tilbyr akutt hjelp som mat og husleiestøtte, men det viktigste er psykologisk oppfølging til foreldre, informasjon og råd om hvordan de kan endre sin situasjon og mulighet til å få en yrkesfaglig utdanning gjennom kurs og workshoper.

Yulemy Umaña Martinez gir oss den harde sannhet om barns situasjon i Distrikt 12. Voldtekter, mishandling og bortføringer skjer hver dag.

Guido Pecho leder arbeidet med SOS-familie­ program i Distrikt 12. Målet med arbeidet er å redusere antall barn som blir forlatt av sine foreldre.

Kommunen strekker ikke til

De lokale myndighetene har stor tillit til SOS-barnebyers arbeid.– Noen ganger har vi ikke tilstrekkelig med personell eller kompetanse, men SOS-barnebyers medarbeidere vet virkelig hva de gjør. Vårt samarbeid er viktig, sier Juan Mario Zambrana, varaordfører i Distrikt 12.

Juan Mario Zambrana, varaordfører i Distrikt 12, Santa Cruz, innrømmer at kommunen ikke har nok ressurser til å hjelpe alle sårbare familier. Han er svært fornøyd med drahjelpen fra SOSbarnebyer.


tema: familiestyrking

9

SOS-barnehagen har bidratt til at Freddy og Marcelino har kommet nærmere hverandre og sine barn.

Alene hjemme som toåring – Vi låste henne inn på det ene rommet og tok bort alt som kunne være farlig og som hun kunne skade seg på. Hun var to år og alene fra ni til tre, hver dag, sier Marcelino (29). Hva ville du gjort hvis du måtte jobbe, men ikke hadde noen til å passe barna? Ville du latt et lite barn være hjemme alene hele dagen? I Bolivia er dette mange desperate foreldres eneste mulighet. – Det var forferdelig vondt for oss å dra fra toåringen vår, og vi var så redde for at noe skulle skje mens vi var borte, forteller Marcelino (29). Ingen alternativer

Marcelino jobbet som skredder da hun traff Freddy (33). De giftet seg og fikk en

datter, Sofia, og Marcelino var hjemmeværende med den lille jenta. Etter hvert ble det klart at de trengte to inntekter for å ha nok penger til mat og husleie. Ettersom ingen av dem hadde familie eller slekt i La Paz, hadde de heller ingen som kunne passe Sofia mens de var på jobb. Før førskoletilbudet til SOS-barnebyer ble etablert, var deres eneste mulighet å la den lille datteren være alene hjemme, hele dagen. Det var en uholdbar situasjon. SOSbarnebyers barnehage og førskole ble redningen. Avgiften var mindre enn 50 kroner i

måneden, og med to inntekter hadde de råd til det. Marcelino har i dag sin egen virksomhet hvor hun selger DVD-filmer. Freddy jobber som murer. De har nå fire barn, som alle har gått i barnehagen. Selv ansvarlig

Arbeidet med barnehagene som også fungerer som førskoler startet i den bolivianske byen Cochabamba allerede i 1987. Fra SOS-barnebyer får aleneforeldre og andre sårbare familier hjelp til å organisere seg i foreldrekomiteer. Komiteen finner lokaler og

p


10

tema: familiestyrking

SOS-barnebyer sørger for hjelp til opprusting. De får også hjelp til å søke om driftsstøtte. Barnehagen drives som kooperativ og det er komiteene som er ansvarlige for driften. I løpet av 2013 skal tre nye lokaler i Distrikt 12 bygges om til dagsenter med barnehagetilbud til 120 barn. På kveldstid vil dagsentrene bli benyttet til undervisning og kurs for voksne. I år kommer 32 dagsenter som drives av SOS-barnebyer til å bli overført til lokalmyndighetene i Santa Cruz. Marcelino og Freddy har også hatt stor nytte av kveldskursene, blant annet innen økonomi og barneomsorg. – Det har styrket oss som familie og som par. Jeg var ganske hardhendt mot barna tidligere, selv om jeg ikke slo dem. På kursene lærte jeg hvordan man gir god omsorg og behandler barna sine bra, sier Freddy, og rufser fire år gamle Mario i håret. – Det er ikke alltid lett med fire barn, men det går bra nå. Vi har det vi trenger og det takker jeg Gud for. Jeg jobber hardt for barna mine, og for at de skal få alle de tingene jeg aldri fikk, sier Marcelino.

fakta

Bolivia

• 42 prosent av landets innbyggere er barn under 18 år. • 2,7 millioner barn lider av alvorlig underernæring. • 77 prosent bor sammen med kun en av foreldrene, som oftest mor. • 6 av 10 barn slutter før de har fullført grunnskolen. • 800 000 barn jobber, uten å få lønn og under dårlige forhold. • 7 av 10 barn har vært utsatt for psykiske eller fysiske overgrep. Uten barnehagetilbud har mange foreldre ingen annen utvei enn å la barna være alene på dagtid.


fotoreportasje

11

«Gi meg en familie, gi meg en framtid» Bildene i denne fotoreportasjen er hentet fra SOS-barnebyers fotoutstilling «Gi meg en familie, gi meg en framtid» som sto utstilt i Oslo i mai. Den settes opp i Stavanger i september. Se hele utstillingen på sos-barnebyer.no/familiedagen. Foto: Bjørn-Owe Holmberg Tekst: Torunn W. Gilje

Den nyfødte ble tatt med keisersnitt på et sykehus uten en eneste lege. Ngabu, Malawi.

Ingen glede er større enn den over det nyfødte lille barnet. Akkurat nå ligger alle mulighetene åpne. Akkurat nå kan alle drømmer bli oppfylt. Akkurat nå er ingen skjebne bestemt. Akkurat nå kan omsorg, kjærlighet og trygghet løse alt.


12

fotoreportasje

De bodde ved denne stranden i Puducherry, India. Foreldrene til fire av jentene døde i tsunamien. Nå er en SOS-familie hjemmet deres. Det krever mot å møte bølgene igjen.

Når hele livet ditt forsvinner i en kjempebølge. Når alt som var trygt og godt plutselig blir redselsfullt og ikke til å holde ut. Når sorg og vonde følelser fyller hele hjertet ditt, ja hver krik og krok av kroppen din. Da er det godt å ha noen som føler akkurat som deg. Som vet akkurat hvordan du har det. Og så er det godt at noen sier ”kom hit, jeg skal holde deg og trøste deg, helt til det blir bedre, jeg går aldri fra deg”. Og kanskje en dag, blir livet godt igjen.


fotoreportasje

Gutt fra et belastet og nedslitt leilighetskompleks i Narva, Estland.

13

«Kjære ”Engstelig 11 år”. Jeg skjønner at det er vanskelig å sovne når du tror at mamma skal gå ut mens du sover og bli borte hele natten. Når du frykter at pappa skal være sint når han kommer hjem, vekke dere alle sammen og slå mamma. Når du er redd for at noen fremmede skal komme inn ytterdøra det ikke er lås på og gå inn på rommet til søsteren din. Når hjertet hamrer fordi du vet at pappa er syk og kan dø når som helst. Når du kjenner sulten hugger i magen og du vet det ikke er mat i huset. Vanligvis vil jeg anbefale å lese litt på sengen for å roe ned før man slukker lyset, men jeg forstår at du hverken har en bok eller lys på rommet ditt. Å snakke med læreren din er et annet godt råd, men siden du ikke går på skolen lenger blir det vanskelig. Det beste rådet jeg kan gi deg, er å prøve å finne en voksen du er trygg på, og fortelle hvordan du har det. Hilsen Klara Klok»


14

fotoreportasje

For tre år siden måtte denne jenta på 13 år jobbe for onkelen sin på landsbygda utenfor Lusaka, Zambia. I dag bor hun i en barneby i en trygg familie og går på skole.

Barnekonvensjonen § 28, 31, 32: Barn har rett til utdanning, hvile, fritid, lek og til å bli beskyttet mot barnearbeid. 215 millioner barn i verden jobber så mye at det går utover skolegang og fritid. Familier hvor foreldrene IKKE er avhengige av at barna tjener penger for å overleve, er den beste beskyttelse barn kan få mot barnearbeid.


fotoreportasje

Både barnedødeligheten og kirkegården er stor. Harare, Zimbabwe.

15

Vi kan ikke utrydde døden. Men hvert eneste barn som fødes fortjener at vi gjør alt for at det ikke skal dø av sykdommer som kan kureres, av mangel på rent vann, mat og medisiner, av vold eller omsorgssvikt. Alle barn som fødes fortjener at vi gjør vårt beste for dem. Alle sammen.


Ingeborg hadde Ikke bare husrom, men også hjerterom Skriv et testament som handler om livet

Visste du at én leilighet kan bli til flere hjem i en SOS-barneby? å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. tilgodeser du sos-barnebyer med hele eller deler av arven, gjør du det lettere for foreldreløse og sårbare barn å skape seg sin egen framtid. For alle barn skal arve jorden. arv som går til sos-barnebyer er unntatt fra arveavgift. er du usikker på hvordan du skriver et gyldig testament, bistår vi med gratis advokathjelp. sos-barnebyer.no/testament Tlf. 23 35 39 49 / 23 35 39 00

Annonse_A4_trykk.indd 1

27.06.11 11.11


skolejoggen

17

Foto: Webcast

Foto: Digitalsport

Løp for livet 18. september!

Ambassadør Marit Bjørgen og elever fra Disen skole, 6. trinn er klare for en Skolejogg.

Mohammed «Moa» Abdellaoue, ambassadør for Skolejoggen.

– For mange barn handler det ikke om å vinne neste fotballkamp, men å vinne kampen for å overleve, sier Moa. Han er ambassadør for Skolejoggen og håper norske elever blir med og bidrar til at barn i Mwanza får en framtid.

aktiviteter i skolen. Skolejoggen bidrar til dette, og er i tillegg også et viktig solidaritetsbidrag i skolen, sier Bjørn Arve Bønå.

Tekst: Torunn Gilje

SOS-barnebyer inngikk høsten 2012 et langsiktig samarbeid med Landslaget Fysisk Fostring i Skolen (LFF). Inntektene fra Skolejoggen skal bidra til byggingen av en ny SOS-barneby i Mwanza i Tanzania. I dette området er to millioner barn foreldreløse, og mer enn 68 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på drøyt en dollar om dagen. Behovet for hjelp er stort. Marit og Moa

Med på laget er Marit Bjørgen og Mohammed «Moa» Abdellaoue , som er ambassadører for Skolejoggen. De skal inspirere både til fysisk innsats og solidaritet. – Det er viktig å holde seg i god fysisk form. Men det er også viktig å bruke tiden sin på å gjøre noe for andre, sier Marit Bjørgen. Moa ser på Skolejoggen som en fin anledning til å bidra til at barn som har helt andre forutsetninger enn de fleste barn i

Norge får muligheten til en trygg fremtid. – For mange barn handler det ikke om å vinne neste fotballkamp, men å vinne kampen for å overleve. Når din skole deltar i Skolejoggen, gir dere barn i Tanzania et bedre liv, slår Moa fast. – Viktige bidrag

Skolejoggen har i mer enn 30 år vært et solidaritetsløp for barn i Norden. Også i Sverige samarbeider SOS-barnbyar med Svensk Skolidrott om Skolejoggen. Generalsekretær i LFF Bjørn Arve Bønå er glad for å kunne legge et fremtidig løp med SOSbarnebyer. – Det langsiktige samarbeidet med SOSbarnebyer gjør at Skolejoggen kan satse både på utvikling av nytt og interessant materiell samt nå ut til enda flere skoler. LFF jobber for at det skal være god kvalitet både i kroppsøvningsfaget og andre fysiske

18. september

Skolejoggen oppfordrer elevene til å betale en frivillig startkontingent på 20 kroner, og alle inntektene vil gå til å skape en ny framtid for sårbare barn i Mwanza. Slik blir denne joggeturen et løp som gir barn et bedre liv. – Onsdag 18. september håper vi at skoleelever over hele landet vil være med og løpe for livet. Fysisk aktivitet og innsats for barn i Mwanza gjør at Skolejoggen kombinerer to viktige ting, sier prosjektleder hos SOS-barnebyer, Lene Moen Vik. Det er utarbeidet undervisningsmateriell for alle trinn i skolen, knyttet opp mot de nye kunnskapsmålene i læreplanene. På den måten går arbeidet med Skolejoggen rett inn i fagene elevene skal jobbe med på de ulike trinnene. Men det aller viktigste er at barn og voksne engasjerer seg og bruker litt av skoledagen til å gjøre en innsats som kan skape en stor forskjell for de barna som trenger det aller mest. Les mer på skolejoggen.no Følg Skolejoggen på Instagram: #skolejoggen


18

om barn for barn

Tariro! Tariro betyr «Håp» på shona, språket de fleste snakker i Zimbabwe. Og barn trenger håp i Zimbabwe. Dette er et av verdens mest fattige land, og mange barn har det veldig vanskelig. Å få gå på skole gir barn håp om et bedre liv. Tekst: Lene Moen Vik / Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Prosper Alder: 13 år Familie: Bor sammen med storebror, onkel og bestemor Drømmer om: Å bli lærer Fritidsaktivitet: Fotball Prosper er 13 år og bor sammen med storebroren, bestemoren og onkelen i Bindura i Zimbabwe. Moren hans døde for fem år siden, da Prosper bare var åtte år. Pappaen sin har han aldri møtt. Onkelen, som ble lam etter en bilulykke, sitter i rullestol. Bestemoren er gammel, men sammen tar de vare på hverandre. Da moren til Prosper døde fikk familien hjelp av SOS-barnebyer til å bygge et hønsehus. På den måten kan de tjene litt penger på å selge høner. Nå har de et hønsehus med 100 høner. Prosper hjelper til med å mate og stelle hønene når han kommer hjem fra skolen. Alle i familien hjelper til. De har også en grønnsakshage og en liten åker hvor de dyrker mais. Nå tjener familien nok penger til å klare seg selv. Prosper går på skolen og han drømmer om å bli lærer. Han håper at han skal få seg en jobb og klare å ta vare på seg selv og familien sin.

En av Prospers oppgaver er å mate familiens kyllinger. Det gjør han når han kommer hjem fra skolen.

Her er Prosper sammen med bestemoren og onkelen. Storebroren er fremdeles på skolen.


om barn for barn

fakta

Fakta om Zimbabwe

• Det bor mer enn 11 millioner mennesker i Zimbabwe. • Zimbabwe er verdens tredje fattigste land og mer enn 8 millioner mennesker lever i fattigdom. • SOS-barnebyer har tre barnebyer i Zimbabwe.

A

F

R

I

K

A

Zimbabwe

Ngoni Alder: 12 år Familie: Bor sammen med ni SOS-søsken, og en SOS-mor Drømmer om: Å bli pilot og en berømt basketballspiller Fritidsaktiviteter: Sang og basketball Ngoni er 12 år og bor i en SOS-familie i barnebyen i Bindura. Han kom til barnebyen da foreldrene hans døde. Da var Ngoni fire år. I familien til Ngoni er det åtte gutter og to jenter. Selv om de er så mange gutter krangler de ikke så mye, forteller han. Og de tar godt vare på de to søstrene sine. De er som to små prinsesser i flokken av gutter, og får mye oppmerksomhet fra brødrene. Ngoni drømmer om å bli pilot og fly store fly. Derfor jobber han hardt på skolen. Han håper at drømmen hans går i oppfyllelse. Selv om han bruker mye tid på leksene, får han også tid til å være sammen med venner. I friminuttene spiller han ofte basketball eller synger sammen med de to kameratene Destiny og Mufarai. De er som et lite band. De synger trestemt, og Destiny beatbokser, det vil si han lager rytmelyder med munnen. Det blir ganske fint! Ngoni har også lyst til å bli en berømt basketballspiller. Men han vet at det kanskje er enda vanskeligere enn å bli pilot. Men drømme og håpe kan han jo.

Dette er familien til Ngoni. Du ser Ngoni ytterst til venstre. Huset deres heter Mbizi, som betyr sebra på språket shona. Ngoni, Destiny og Mufarai synger ofte sammen i friminuttet på skolen.

19


stort & smått

20

TEMA Sidetittel

Foto: Rolf Rørtvedt

Foto: Synne Rønning

25 millioner fra Odd Fellow Ordenen

Foto: SOS-Malawi

Oktober 2011. Mwanasha er enslig med seks barn. Hennes første mann døde av aids. Hennes andre forlot henne rett etter hun fødte deres tredje barn. Huset faller snart sammen og i regntiden renner vannet inn fra taket. Hun vet ikke hvordan hun skal skaffe nok mat eller få penger til barnas skolegang. Hun tar en dag av gangen.

April 2013. En liten del av Odd Fellows innsamlingsbeløp har gått til Mwanashas nye hus som SOS-barnebyer har satt opp i samarbeid med Habitat for Humanity. Den eldste datteren Daliso (20) deltar på yrkesopplæring i søm og er med i spare- og lånegruppe, og alle barna går på skole etter de ble med i SOS-familieprogram.

Høsten 2011 satte Odd Fellow Ordenen i Norge i gang et høyst ambisiøst og landsdekkende prosjekt: Å samle inn nok penger til å etablere en helt ny SOS-barneby i Ngabu, Malawi. Medlemmer av Rebekka- og Odd Fellow-loger over hele landet har gjennom to år lagt ned en enorm innsats i ulike innsamlingsaktiviteter. De har rekruttert SOSfaddere, arrangert lysmarkeringer og vist et brennende engasjement for å gi sårbare barn i Ngabu et trygt hjem. 15. mai kunne leder i Odd Fellow Ordenen i Norge, Morten Buan, overrekke en sjekk til SOS-barnebyer på 25 millioner kroner. Over 800 sårbare barn og 200 voksne i Ngabu får allerede hjelp gjennom SOS-familieprogram. 150 barn får et nytt hjem i barnenyen. Tusen takk til Odd Fellow!

Barnebymarsjen vil blant annet gå gjennom gamlebyen i Stavanger. Bildet er fra fjorårets Ecco Walkathon.

Bli med på Barnebymarsj 15. september kl. 12 starter Barnebymarsjen i Stavanger. Alle som har tid og anledning er invitert til å gå en meningsfull søndagstur der kontingenten går til SOS-barnebyers arbeid for sårbare barn i Mwanza, Tanzania. Marsjen blir den største fellesaktiviteten i prosjektet «Sammen for Mwanza» som blant annet består av fotoutstilling, seminar for næringslivet og solsikkefest for barnehagebarn. Frivillige i Rogaland har i to år samlet inn til Rogalandshuset – et familiehus i den nye barnebyen som snart skal bygges i Mwanza. Pengene fra «Sammen for Mwanza» går til SOS-barnebyen som vil bestå av både familieprogram, barnehage, skole og barneby. I dag får 800 barn og over 200 voksne allerede hjelp gjennom familieprogrammet i Mwanza.

minnegave etter Jo Benkow Tidligere stortingspresident og Høyre-leder Jo Benkow brukte mye av sin tid på å bekjempe rasisme og fremmedfrykt, og til å fremme toleranse, forståelse og respekt for ulikheter. Han og hans kone Annelise Høegh har vært SOS-faddere i mange år, og for noen år siden besøkte de SOS-barnebyen Migdal Haemek, som ligger nær Nazareth i Israel. Det ble et opplevelsesrikt besøk, og familien ønsket at minnegavene fra begravelsen skulle øremerkes nettopp denne barnebyen, som også hjelper barn i lokalmiljøet som lever i svært vanskeligstilte familier. SOS-barnebyer er svært takknemlige for minnegavene fra begravelsen.


21

Foto: sos-barnebyer romania

– En bursdagsgave til SOS-barnebyers viktige arbeid varmer for både giver og mottaker, sa Rolf Senstad, her med Britt Søreide og Silje Nergaard.

Foto: sos-barnebyer

Foto: Synne Rønning

Orkla har vært hovedsponsor siden 2000 og bidratt med over 15 millioner kroner til SOSbarnebyer.

Konsert for Rebekka Under Artistgallaen på TV 2 i desember i fjor auksjonerte Silje Nergaard bort en konsert for å samle inn penger til et nytt hus til Rebekka (14) i Malawi, som hun møtte på reisen med SOSbarnebyer. Vinnerne av budrunden ble Rolf Senstad og Britt Søreide på Nesodden, som gjorde konserten til en del av sin 50-årsfeiring. – Det ga en ekstra dimensjon å kombinere feiring med å støtte SOS-barnebyer. Vi skrev i invitasjonen at vi holder musikken, dere holder mat og drikke, sa Rolf Senstad. Silje Nergaard møtte Rebekka på en reise med SOS-barnebyer. Hun hadde ansvaret for to mindre barn og bodde i en forfallen jordhytte. Hun var avhengig av strøjobber for å overleve. Rebekka var sliten og hadde liten tro på fremtiden. I dag er Rebekka og familien hennes en del av et SOS-familieprogram, storesøsteren hennes har kommet tilbake. De har fått nytt hus, en strikkemaskin og garn slik at de kan produsere klær for å tjene penger. Rebekka kan gå på skole og har sluppet ansvaret for de små barna.

Orkla gir trygge hjem i Romania Vasila kom inn, stoppet opp og løp bort Seks barn i alderen 9–13 år har fått og ga Olga en stor klem. Han hvisket et trygt hjem i Orkla-huset i SOS«Jeg trodde ikke du kom tilbake». Nå barnebyen i Hemeius, som ligger i det har Vasil skjønt at han skal være i SOSfattigste området i Romania. 23. mai barnebyen og at det er hans hjem. Han ble huset i barnebyen offisielt åpnet har knyttet seg til SOS-moren, men av administrerende direktør i Orkla han sjekker fremdeles at hun er der hver Foods Romania, Manuela Banu og morgen. sponsoransvarlig Kristine Kvernmo. Det er stort behov for trygge hjem i Hemeius. Da Vasila (8) kom til barnebyen hadde han bodd i så mange forskjellige Takk til alle barnehjem og fosterfamilier, at det lesere! eneste han var vant til var konstant forandring. Han hadde ingen nære Nylig spurte vi en del av dere lesere om relasjoner, og søsteren sin traff hva dere synes om SOS-barnebyers magasin. han kun to ganger i året. Begge Ifølge svarene vil dere gjerne lese mer om livet kom til barnebyen og fant seg etter barnebyen, nye SOS-barnebyer og mengodt til rette, men Vasila viste nesker som får hjelp gjennom SOS-barnebyers arbeid. Det skal vi selvfølgelig sørge for. Takk aldri følelser. Da SOS-mor Olga til alle som har brukt av sin tid til å svare på skulle reise vekk i fire dager på undersøkelsen! Vi tar imot dine etterutdanning vinket han avmålt. synspunkter om magasinet på Olga kom tilbake tidlig om morgesos@sos-barnebyer.no nen, og satt ved kjøkkenbordet. En trøtt

Ønsker du å bidra som SOS-frivillig? For mer info: sos-barnebyer.no/frivillig. Ta også gjerne kontakt med din fylkesleder. Akershus Ingrid Steen Malt/91 82 30 09 Buskerud Grith Overgaard Fosnæs/93 44 51 14 Finnmark Rosel Olsen/95 04 66 15 Hedmark Astrid Thorshaug/95 99 38 50 Hordaland Sonal Patel/41 30 45 83

Møre og Romsdal Kari Mette Abusland/95 12 55 60 Gerd Watten/90 93 58 74 Nordland Ståle Bakken/95 90 13 31 Nord-Trøndelag Ingrid Hallan/99 58 24 12 Oppland Eva Engenes/97 78 65 63

Oslo Solveig Hauge/41 60 46 27

Telemark Sissel Berit Hoell/91 36 50 81

Rogaland Ragne Rødstøl/91 82 35 07

Troms Bodil Skotnes/91 57 92 30

Sogn og Fjordane Ralf Einar Johannessen/48 27 55 96

Vestfold Bernhard Marti/99 61 17 54

Svalbard Anne Lise Klungseth Sandvik/91 71 31 63

Østfold Bjørn Ring Opjordsmoen/95 80 43 95

Sør-Trøndelag Rigmor Hjelm Juberg/41 21 56 10


22

ettervern

Nesten voksen, svært sårbar SOS-barnebyer utførte nylig en undersøkelse i Europa og Sentral-Asia som bekrefter at svært mange barn som vokser opp i institusjoner ikke takler voksenlivet. SOS-barnebyer vektlegger individuell oppfølging og ettervern i omsorgsarbeidet både i Norge og internasjonalt. Tekst: C amilla Delbekk

Overgangen fra å bo hjemme og til å skulle klare seg selv som ung voksen, kan by på utfordringer for de fleste som flytter hjemmefra. En undersøkelse gjort av SOSbarnebyer viser at ungdommer som har vokst opp i institusjoner og fosterhjem i Europa og Sentral-Asia møter på ekstra vanskeligheter. Det skorter både på forberedelser til voksenlivet og oppfølging etter utflytting. Hva mener ungdommene?

Foto: sos-barnebyer

I SOS-barnebyers aksjon «I matter» dannet ungdommer fra ulike typer barnevernstiltak – institusjoner, private fosterhjem og SOS-barnebyer – et nettverk. Deltakere fra 21 land i Europa og Sentral-Asia møttes og delte erfaringer. Hensikten var å øke kunnskapen om ungdommenes oppvekst og hvordan omsorgstilbudet påvirker overgangen til voksenlivet. Ungdommene møttes over en fireårsperiode og 44 av dem fikk opplæring i å utføre en undersøkelse For hvert land som deltok i undersøkelsen har SOS-barnebyer utarbeidet forslag til retningslinjer og tiltak som kan forbedre ungdommenes situasjon. Anbefalingene tar utgangspunkt i FNs retningslinjer for barn i alternativ omsorg.


ettervern

23

blant ungdom vokst opp i institusjon og fosterhjem. Ungdommene gjennomførte 400 intervjuer i Albania, Polen, Tsjekkia og Finland, som resulterte i rapporten «When care ends». Rapporten «When care ends» avdekker at mange av barna i alternativ omsorg i Europa og Sentral-Asia vokser opp tilbaketrukket og mangler forståelse for omverdenen, sosial trening og praktisk kunnskap når de senere skal være en del av samfunnet. Mange som har vokst opp i store institusjoner har gått glipp av opplæringen i hverdagslige gjøremål som matinnkjøp og matlaging, klesvask, rengjøring og samarbeid om praktiske oppgaver, slik man gjør i en familie. Flere hadde også manglende kunnskap om hygiene, helse og ernæring. Helt alene i verden

Noen av ungdommene fortalte at de ble tvunget til å forlate institusjonen de bodde på og klare seg selv allerede som 15-åringer. De var dårlig forberedt på overgangen og fikk liten eller ingen oppfølging etterpå. Mange opplevde å stå helt uten nettverk og hadde liten mulighet til å klare seg selv. Det er ikke uvanlig at ungdommene får rusproblemer og ender opp på gata hvor de lever et ubeskyttet liv og er lette ofre for vold, overgrep og menneskehandel. Ungdommene hadde klare tanker om hva de trengte for å få en så god overgang til et selvstendig liv som mulig. Et viktig poeng var at de måtte få psykologisk oppfølging og hjelp mens de var under alternativ omsorg, slik at de kunne bearbeide eventuelle traumer, få et godt selvbilde og bli trygge på seg selv. Vurdering av psykisk og mental helse og riktig hjelp er viktig. Ungdommene etterlyste også å bli tatt med på råd, og få lov til å være med å bestemme når de følte seg klare til å flytte for seg selv. Nettverk

Mange ønsket også tettere oppfølging og rådgivning når det gjelder utdanning og jobbsøking. De opplevde å stå på bar bakke økonomisk når de flyttet ut, ofte uten et sted å bo. Økonomisk støtte i overgangsfasen og hjelp til å finne egnet bosted i nærhet av arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner, vil ha stor betydning. Og ikke minst trenger disse ungdommene et nettverk. Mange av dem har mistet kontakt med familie og har heller ikke et barndomsnettverk. De trenger støtte fra andre i samme situasjon, hjelp til å få kontakt med familie og oppfølging fra kjente

foto: katerina ilievska

hvordan koker man pasta?

Alle ungdommer trenger oppfølging og støtte på vei ut i voksenlivet. Her fra Buchuresti, Romania.

omsorgspersoner. Det å ha noen å kontakte hvis ting er vanskelig eller noen å prate med eller spørre til råds, er viktig for alle ungdommer og kanskje spesielt dem som har vokst opp i alternativ omsorg. dårligere stilt også i Norge

Disse funnene er ikke så ulik resultatene fra rapporten til NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) om barnevernsbarn i Norge 1990-2005. Den viser at unge voksne som har vært under tiltak i barnevernet, altså vokst opp i alternativ omsorg, kommer dårligere ut når man sammenligner utdanning, arbeid og bolig. De har også svakere helse og utøver mer kriminalitet enn annen ungdom. Forskningen i Norge viser også at ungdom i barnevernet har behov for tett oppfølging av en omsorgsperson som kan støtte dem gjennom overgangsfaser og hjelpe den enkelte med å komme inn og fullføre utdanning og skaffe seg og beholde arbeid. Det er også bevist at godt ettervern bidrar til at ungdommene får høyere utdanning og inntekt, lavere uførepensjonsandel og høyere levealder. De som får godt ettervern lykkes bedre som voksne. Nyttig funn i arbeidet videre

Ungdomspanelet i kampanjen «I matter» presenterte i 2012 undersøkelsen i Europaparlamentet, EUs lovgivende organ. De fikk gode tilbakemeldinger fra representanter både i EU og FN på at undersøkelsen gir svært verdifull innsikt og er et godt arbeidsdokument for dem som har ansvaret for barn og unge i alternativ omsorg.

fakta

fra ungdom til voksen

Alternativ omsorg Betegnelsen på tiltak som gir omsorg til barn utenfor deres egen, biologiske familie. Alle barn i alternativ omsorg i Norge er under tiltak fra barnevernet. Sårbar overgang SOS-barnebyer har over 60 års erfaring med omsorg for barn som ikke kan vokse opp hos sin biologiske familie og vet at overgangen fra barn til voksen kan være spesielt vanskelig for barn i alternativ omsorg. Kunnskap om hva som er de største utfordringene og støtte til ungdommer i denne sårbare fasen er viktig, spesielt for barn som har traumatiske opplevelser i oppveksten og som trenger psykologisk oppfølging og hjelp. Det er også viktig at ungdommene selv deltar i planleggingen av denne overgangsfasen, at deres meninger blir hørt og at de er med og avgjør når de er klare for å flytte for seg selv. Et godt ettervern for disse barna kan være avgjørende for resten av livet. Forberedes til voksenlivet Ungdommer som har vokst opp i barnebyene forberedes på voksenlivet gjennom samtaler, kurs og «øving» på et selvstendig liv i egne ungdomshus. Når ungdommene flytter skal de få støtte så lenge det er behov, akkurat som i en vanlig familie. Barn som har vokst opp i en barneby vil alltid ha sitt hjem der. Normalt flytter barna ut når de er mellom 16 og 23 år.


B-Postabonnement Returadresse: SOS-barnebyer PB 733 Sentrum 0105 Oslo

Bli SOS-bedriftsfadder!

Visste du at din bedrift kan være med å finansiere en konkret SOS-barneby? Som SOS-bedriftsfadder er dere med på et spleiselag for barn som har fått en vanskelig start på livet. Et bedriftsfadderskap koster bare 12 000 kroner i året og gir mange barn en bedre fremtid.

Den største bedriften er å gi barn en trygg barndom! Les mer på sos-barnebyer.no. Eller kontakt oss på tlf. 23 35 39 00. E-post: bedriftsfadder@sos-barnebyer.no

SOS-barnebyer magasinet nr 3 2013  

SOS-barnebyer magasinet nr 3 2013

Advertisement