Page 1

NR. 4 DESEMBER 2010 12. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Kommunepresentasjon: Froland kommune Side 32 – 47

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND


HELSEHØST PÅ SALIS HELSEKUNNSKAP OG AKTIVITET Vår allsidige kurs og aktivitetsmeny for høsten er klar! • • • • • • • • •

Ryggskole Slyngeaktivitet Energi og Balanse Mor og barn aktivitet – Feldenkrais Gla’gym Muskelrigg kurs Livsstil-kurs Fotanalyse for riktig fottøy SALIS shop, utstyr til hjemme aktivitet

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

Begrensede plasser på alle våre kurs - Påmelding Kom innom og opplev et annerledes senter, med aktiviteter tilpasset dine behov og oppfølging av fagfolk! Åpningstider: Mand., onsd., fred. 08.00–16.00 Tirsd. Og torsd. 08.00–20.00 «Det er bedre med litt SALIS aktivitet ofte, enn mye sjelden» Du finner oss i Storgt.2 (postgården) Tlf. 4000 4430 - E-post: post@agderhms.no

Profesjonell samarbeidspartner på kulde og ventilasjon ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Dataromskjøling Prosess- og industrikjøling Klimaanlegg og isvannsmaskiner Varmepumper Alle typer kjøle- og fryseanlegg Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri Prefabrikkerte rom med innredning Ventilasjon Logge/alarmsystemer Serviceavtaler på alle typer anlegg Døgnvakt

Kontortelefon kl. 08–16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000 Du besøker oss i Doneheia 68, på Jåbekk industriområde i Mandal Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

partner Entreprenørkjeden for cool quality

2


ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 4 - NOVEMBER 2010 - 12. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. ØMERKE ILJ T M

Trykk:

1

64

0

24

Tryk

ksak

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

En hjørnesteinsbedrift fyller 100 Nikkelverket i Kolsdalen runda hundre tidligere på året. Bedriften har hatt mange navn og eiere fra starten i 1910. De fleste omtaler fremdeles bedriften som «Falconbridge» selv om navnet har vært Xstrata Nikkelverk fra 2006. Xstrata Nikkelverk sysselsetter omlag 550 personer og handler inn varer og tjenester for 650 millioner kroner fra norske bedrifter, som betyr ytterligere over 300 årsverk og ringvirkningene i Agderfylkene er betydelige. Hvor mange som har, eller har hatt, sitt utkommet på nikkelverket blant Kristiansand og omegnskommunenes innbyggere vet vi ikke, men det dreier som om et betydelig antall tusen. Bedriften har utvikla seg fra å være en typisk tungindustribedrift med betydelige utslipp av forurensende metaller, miljøgifter og gass til sjø og luft til i dag å være en

Forsidefbilde: Stemningsfult bilde fra Xstrata Nikkelverk i Kristiansand.

mønsterbedrift med lite utslipp og gjennvinning av varme som distribueres til storforbrukere i Kristiansand. Varmegjenvinningsanlegget produsere energi tilsvarende et par tusen husstanders årlige forbruk av elektrisk kraft. Xstrata Nikkelverk er et nyskapingslokomotiv på Agder og vi som bor i området er glade for å kunne benytte dette toget og dra fordeler av noe av alt denne bedriften skaper av økonomisk vekst og utvikling. Vi ønsker jubilanten til lykke med både 100-årsdagen og framtida. Til sist ønskes alle våre lesere, annonsører og andre samarbeidspartner en riktig god jul og et godt og framgangsrikt nytt år. Vi takker også for godt samarbeid i det Agdernæring går inn i sin 13. årgang. FOTO: XSTRATA NIKKELVERK

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 3


Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Næringsbygg s Alle næringsbygg som skal selges eller leies ut, må ha energiattest. 1. januar 2012 blir energimerking av alle næringsbygg over 1000 kvadratmeter obligatorisk.

– De fleste har nok fått med seg den nye forskriften om energimerking av bygninger. Vi som eiendomsmeglere er pliktig til å informere interessenter om dette, for eksempel i prospektet. Dersom det ikke foreligger energimerking på bygget, må vi be om dette, sier Jens Helge Hodne, eiendomsmegler og daglig leder hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne.

Eiendomsmegler og daglig leder hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne, Jens Helge Hodne, gir gjerne gårdeiere råd om hvem som kan utføre energimerking.


Agder Energibygget på Kjøita er et godt eksempel på et energieffektivt bygg.

– Energimerking av næringsbygg er krevende, sier Johan Roland ved Takstkontoret Johan Roland AS Kristiansand.

skal energimerkes Energimerking er et miljøtiltak som skal bidra til større bevissthet rundt energibruk. Konkret betyr merkingen at bygget får en attest som sier noe om hvor energieffektivt bygget er på en skala fra A til G. – A er beste karakter. Flertallet av eksisterende bygg vil få karakter fra D til G. Nybygg som tilfredsstiller normal standard, vil kunne få karakter C eller D. Enkelte nybygg, som Agder Energis nye hovedkontor på Kjøita, får A eller B. Agder Energi-bygget er for øvrig et godt eksempel på et bygg med framtidsrettede løsninger for å oppnå lavt energibruk og her brukes fornybare energikilder, sier Johan Roland, ved Takstkontoret Johan Roland AS i Kristiansand, som det siste året har hatt store oppdrag med energimerking av næringsbygg. Det kreves takstmenn eller rådgivende ingeniører for å kunne gjennomføre energimerking av næringsbygg. Eksperten må ha ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedbekt på bygningsteknikk og energifag, og minst to års praksis med energiberegninger for bygninger med teknisk anlegg.

– Energimerking av næringsbygg er langt mer krevende enn energimerking av privat boliger. For å kunne energimerke en bygning, må vi ha en rekke opplysninger om bygningen og dens tekniske installasjoner. På befaring måler vi bygningens arealer; både golvareal, vegghøyder, vegger som vender mot det fri, mot eventuelle lager eller mot nabobygg. Vi ser på vindustyper, isolasjon, måler bygningens lekkasje og se på ventilasjonsanlegg. Til slutt blir alle opplysninger lagt inn i et avansert dataprogram, og det utarbeides en attest som gir en indikasjon på hvilken byggeteknisk tilstand bygget er i. Energikarakteren viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier eller leier bygget bruker bygningen, forklarer Roland. Et energimerket bygg gjør det mulig å sammenligne energibehov med andre bygg i samme kategori. – Energimerkingen øker også bevisstheten omkring byggets energitilstand, og dermed bidrar det til redusert energibruk, mener Roland. Under gjennomgangen blir det også la-

get en tiltaksliste som forteller hva som kan gjøres for at bygget skal bli mer energieffektivt. – Målet er å gi eier mulighet til forbedringer, sier Roland. Det er vanskelig å gi en eksakt pris på energimerking; fra 10.000 kroner og opp til flere hundre tusen kroner; avhengig av bygningens størrelse og kompleksitet. Hodne sier at det er en del uklarheter i forbindelse med energimerkingen, blant annet har mange stilt spørsmål om hvem som kan bistå gårdeiere i arbeidet med energimerkingen. Energiattesten må innhentes av et kompetent firma, og energimerkingen skal registreres i et eget register. – Vi gir råd om hvem som kan utføre slik energimerking. Og vi anbefaler gårdeiere å få utført denne jobben først som sist. Energimerking forteller leietakere og omgivelsene for øvrig at gårdeieren tar ansvar både for bygg, leietakere og miljø, sier Hodne.


Endringsledelse:

Trenger du: ● Ledere

som motiverer og håndterer?

● Medarbeidere

som mestrer

og leverer? ● Mennesker

som trives og presterer?

Priore Kommunikasjon tilbyr: ● Foredrag, kurs

og «workshops» for både ledere og medarbeidere med spennende faglig påfyll og nyttige refleksjoner i arbeidet med å utvikle en god og effektiv jobbhverdag!

● Bistand

ved mer omfattende utviklingsprosesser, konflikthåndtering, vanskelige samtaler, nærværsarbeid, arbeidsmiljøutvikling osv.

● Generell

lederstøtte og hjelp til individuell utvikling og jobbmestring gjennom coachingssamtaler

Les mer på: www.priore.no

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 6

Endringspros kvaliteten på Panta rei! Bokstavelig talt alt flyter! I en verden i rask utvikling er endring det eneste varige. Politiske strømninger forandrer hele vårt syn på verden. Grunnleggende samfunnsomveltninger endrer våre liv. Ny teknologi betyr at det som før var umulig blir mulig og det kjente og dagligdagse utdatert og gammeldags. Slik den greske filosofen Heraklit skal ha påpekt er det umulig å gå ut i den samme elva to ganger: Nytt vann renner forbi i strie strømmer og vi er heller ikke den samme som vi var for noen øyeblikk siden! Nå mer enn noen gang før. Mens endring og omstilling tidligere ble sett på som noe som skjedde ganske langsomt eller ble satt i verk med visse mellomrom etter behov, så er endring i og av organisasjoner nå noe som foregår i en mer eller mindre kontinuerlig prosess. «Change is the norm», og det gjelder ikke minst i arbeidslivet. Dette betyr på den ene sida at mange ledere av i dag konfronteres med et ytterst komplekst, utfordrende og nesten umenneskelig press. Men også at de har fått utrolige muligheter som kan utnyttes til framdrift og nyvinning. Endring og omstilling stiller med andre ord store krav både til ledelse og til den enkelte leder. Ekstra store krav. Det er stor forskjell på å seile i smult farvann og det å holde skuta på rett kjøl i storm med meter-

Endring og forandring Det er nemlig mye som tyder på at folk faktisk liker forandring. Det er vel heller det å bli endret vi gjerne protesterer heftig i mot! Som mennesker Retning og resultat Endringsledelse er blitt et nøk- og som organisasjoner har vi sannsynligvis behov for både kelbegrep. Slik ledelse betyr å ta grep og skape retning for ut- stabilitet og endring. Verken for lite eller for mye vil duge! viklinga, for deretter å greie å håndtere resultatene av endrin- Omstillinger preges gjerne av mangel på struktur, utpreget gene på en god måte. Dette uvisshet og lav krever ikke egenkontroll. Å bare en solid være med på kaforankring som «Den største hin- rusellen kan med leder, men ord være langt på vei dringen mot en- andre både utfordrende også ny og anog inspirerende, nerledes komdring og men blir farten for petanse. utvikling er stor uten at man Dagens ledere har mulighet til å må både forstå, den tilvante stige av, og med og ha ferdighemålet ute av sikte, ter i å håndtere tenkemåte» kan opplevelsen endringer for å MIKAEL GORBATSJOV for mange både lykkes i sitt lebli kvalmende og derskap. Å lede angstfylt. Vårt behov for utviker å lede mennesker. Svært mye annet en sjef gjør er admi- ling må balanseres i forhold til vårt iboende ønske om tryggnistrasjon. het. Behovet for informasjon kan derfor virke umettelig. Nøkkelkompetanse Verdien av rask, saklig, ærlig, Fundamentet for å kunne være klar og tydelig informasjon en god inspirator og motivator som er tilpasset målgruppa er i endringsprosesser bygger på meget viktig. For å låne noen tre forutsetninger: At du er en ord fra Nietzsche så kan trolig god rollemodell. Folk vil gjøre som du gjør, ikke nødvendigvis den som vet hvorfor holde ut nesten et hvilket som helst som du sier! At du framstår som en forkjemper for endring, hvordan ledere og medarbeidere trenger å vite hva som er og at du er en som viser vei og hensikten med forandringen, tar initiativ. Du må selv tro på hva den betyr for helheten og det du gjør. Inspirasjon er det for den enkelte. Hva som er som gir lederskapet energi og bra med den, men også hva kommer til uttrykk gjennom at som kan være negativt. Hvilke lederen viser sin ekte entusiaskrav som faktisk stilles og hva me og forventning om at noe den enkelte person kan påvirke godt skal skje i framtiden! fra sitt ståsted. Informasjonen Endringsledelse er derfor helom dette kan neppe gjentas for ler ikke en sak bare for de som ofte. Uvisshet gir grobunn for sitter på toppen. Det er en sak de villeste spekulasjoner. for mange, til syvende og sist Trussel eller mulighet? for oss alle! høye bølger. Det er når stormen river at skipperens kvaliteter kommer til sin rett.


sesser synliggjør ditt lederskap! prosesser har lenge vært en Både mennesker og bedrifter livskraftig myte. At omstilling går gjennom en rekke omstillett lar seg gjennomføre uten linger i løpet av sin levetid. for store menneskelige offer og Endringer som ofte representetil en rimelig pris likeså. Mang rer store påkjenninger. Men, selv om en omstilling kan være en leder har lært «the hard way» at det koster. Om ikke både krevende og smertefullt, blod, så ofte både svette og tåså er det viktig å huske på at rer. Resultatene kan være vandet ikke betyr at den dermed er skelige å nå og verken unødvengevinstene synes dig, uheldig eller skadelig! End«There is nothing i beste fall å være uklare. En virkeringer kan tvert that is a more cer- lighet som raskt imot vise seg å kan fortone seg både være nødvendige og, ikke tain sign of insani- mer som å være på heftig rafting i minst uunnty than Sjoa på ubestemt gåelige. to do the same tid og uten sikOrganisasjoenn ner som ikke med thing over and kerhetsutstyr å ta den rolige jevne mellomrom greier å se seg over and expect vannveien i behagelig luksus til selv i kortene og the result to be Nilens utløp. sette spørsmålstegn ved sin egen different» «Tining» av effektivitet og ekALBERT EINSTEIN organisasjosistens risikerer nen raskt å bli et offer Ti prosent omstilling hvert år er på utviklingens alter. Læring handler i denne sammenhengen bedre enn hundre prosent omveltning hvert tiende år blir det om ikke bare å gjøre tingene riktig, men langt mer om å gjø- sagt. Det er selvsagt ikke umulig å endre en organisasjon ved re de riktige tingene. Til rett omfattende og brå omveltnintid. Endringsledelse handler ger som bokstavelig tres ned derfor også om lederens strateover organisasjonen, men det giske evner. Skal du vinne seilasen må du være i forkant. Det blir lett som å slå med en hamkan fort handle om organisasjo- mer for å endre formen på en isterning. Terningen vil defininens liv eller død. Evnen til å tivt endre form i prosessen, tenke framover og initiere nødmen resultatet har man liten vendige omstillinger før skuta kontroll over. Ved isteden å tine blir akterutseilt er essensiell. isbiten forsiktig, tømme vannet over i ny form for så å fryse det Rafting Det er likevel grunn til å minne ned igjen gir et langt sikrere resultat. Sosialpsykologen Kurt om at det alltid er vanskelig å Lewin er den som gjerne blir forutsi hvordan en omstilling vil forløpe, og at det alltid er en kreditert for denne trefasede tilnærmingen til endring av orgarisiko for at det blir annerledes nisasjoner: Å berede grunnen enn man har forestilt seg. Å tro ved å klargjøre organisasjonen at omstillinger alltid lar seg gjennomføre som planlagte, av- for endring ved å «løse opp i» strukturer og systemer som grensede, målbare og styrbare

opprettholder nå-tilstanden. Skape erkjennelse av at endring er nødvendig på grunn av problemer eller for å utnytte muligheter som finnes, slik at menneskene i organisasjonen forstår hvorfor. Og ikke minst involvere ansatte i prosessene rundt utvikling og valg av løsninger. Hvordan disse fasene blir gjennomført har trolig stor betydning, og regnes for å være kritisk for om endringsprosessen vil lykkes eller mislykkes. Omstilling i en organisasjon eller bedrift er jo ikke noe som angår bare ledelsen! Forutset-

ningen for en vellykket omstilling er jo nettopp at flest mulig opplever eierskap og lojalitet til endringen! AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernærings lederutvikling i neste nr:

«Lederen som motivator og pådriver»

Omstilling forutsetter: Erkjennelse av at det er behov for endring! For å løse problemer eller utnytte muligheter i en omskiftelig verden. ● Erkjennelse av at endringsledelse ofte krever ledelsesendring. Lederen må lede, inspirere og motivere. ● Bevissthet om hva man ønsker å oppnå. Mål for framtida. ● Takhøyde i den interne kommunikasjonen samtidig som behovet for å vite tas på alvor. ● At det skapes oppslutning om målene og retningen for prosessen. ● Forståelse for at endringsledelse er en personlig oppgave og utfordring for lederen. ● Bevissthet rundt at strukturer, systemer og mennesker i organisasjonen kan være til hinder for endring. Grunnen må beredes. ● Kunnskap om og innsikt i endringsprosesser og endringsledelse som fag. Forståelse for kompleksiteten i slike prosesser. ● Innsikt i og forståelse for normale psykologiske reaksjoner hos mennesker i omstillingssituasjoner. Kunne håndtere disse konstruktivt. ● At hele organisasjonen involveres. Eierskap og lojalitet til prosessen er uvurderlig for resultatet. ●

7


Mennesker, miljø o Xstrata Nikkelverk 100 år Siden 1910 har det vært raffinert, produsert og eksportert nikkel og andre metaller fra produksjonsanleggene til henholdsvis Kristiansand Nikkelraffineringsverk (1910–27), Raffineringsverket (1927–29), Falconbridge Nikkelverk (1929–06) og Xstrata Nikkelverk (fra 2006).

8

Flåt gruver og Nikkelraffineriet på Evje Nikkelgruvene ved Flåt og nikkelraffineriet på Evje, var mot slutten av 1800-tallet et av de største industrianleggene i Norge. Dette understrekes ytterligere av at Setesdalsbanen, fra Evje til Kristiansand, ble satt i drift allerede i 1896, over 40 år før jernbanestrekningen mellom Oslo og Kristiansand ble åpnet. Inn i en ny tid Nikkelverkets historie følger fortellingen om industrialiseringen av Norge. Men historien om nikkelverket er likevel annerledes. Ulikt det som ellers var vanlig i industrifattige land, ble teknologien utviklet og forankret lokalt og råstoffene i all hovedsak importert. Nikkelverket har i 100 år spilt en betydelig industriell, økonomisk og kulturell rolle i landsdelen. Den industrielle infrastruktur av jernbaner, veier, havner og vannkraftanlegg, som nikkelverket bidro til å utvikle, løftet Kristiansand og Sørlandet ut av en provinsiell tilstand og inn en urban og moderne tidsalder.

Ambisiøs global aktør. Mer enn noensinne framstår nikkelraffineriet som en suksessrik og betydelig global industriell aktør. Ambisjonen er fortsatt å kjempe om posisjonen som en av de aller fremste bærekraftige teknologbedrifter i verden. Dette skal oppnås ved et skarpt og målrettet fokus på sikkerhet og helse, en miljøvennlig og bærekraftig teknologi, forskning og utvikling, ansvarlighet og åpenhet. Suksesshistorie Oppskriften til denne suksesshistorien er rekruttering av dyktige og engasjerte medarbeidere. Utvikling av kompetanse. Forskning og systematisk utdanning, og ikke minst delegering av ansvar og oppgaver. Dette har gitt et utfordrende læringsmiljø og enestående muligheter for å realisere egne og bedriftens ambisjoner. Læremiljø Så vel ingeniører, prosessoperatører, mekanikere, laboranter og doktoringeniører, danner et tett og innovativt læringsmiljø. I tillegg er det til enhver tid, i overkant av 30 lærlinger under opplæring til fagbrev og yrkesliv. Nikkelverket har opparbeidet seg et høyt omdømme på opplæring og ut-


og teknologi danning og bedriftskulturen oppmuntrer dem som har egne ønsker og ambisjoner. Høyt omdømme Egenutviklet teknologi er nøkkelen til industrisuksessen. I Norge var nikkelverket pionéer når det gjaldt å ta i bruk digital datastyring av produksjonsprosessene. Allerede på 60-tallet ble datateknologi tatt i bruk. I dag befinner «Nikkeline» seg på Teknisk museum i Oslo. Forsknings- og utviklingsmiljøet på nikkelverket har svært høyt omdømme og det legges inn store ressurser for å befeste og utvikle posisjonen som ledende innenfor forskning og utvikling. Særegen dynamikk Når bedriftskulturen er åpen og imøtekommende for ny læring, nye metoder og nye mennesker, oppstår en særegen dynamikk. Det er i slike miljøer nye idéer og metoder utvikles og kan prøves ut. Xstrata Nikkelverk vil bestrebe seg på å utvikle og befeste et lære og forskningsmiljø der den enkelte får ivaretatt sine evner og talenter.

Stayervilje og selvtillit Samspillet mellom mennesker og miljø i en krevende global konkurransesituasjon, har utløst både kreativitet, stayervilje og selvtillit. Siden etableringen i 1910 har Nikkelverket gradvis vokst til å bli et av verdens største og mest kostnadseffektive nikkelraffinerier. I 2009 ble det fra produksjonsanleggene i Kristiansand eksportert ca. 90.000 tonn nikkel, 38.000 tonn kopper, 3.600 tonn kobolt, edle metaller og115.000 tonn svovelsyre, til en anslått eksportverdi på ca. 8 milliarder kroner. TERJE NÆSS INFORMASJONSRÅDGIVER XSTRATA NIKKELVERK AS

Bygave fra Xstrata Nickel I forbindelse med 100-årsjubiléets festforstilling i Gimlehallen 9. juni fikk ordfører Per Sigurd Sørensen overrakt av CEO Mick Davis, 2,5 millioner kroner til finansiering av stålskulpturene som skal smykke utearealet ved teater- og konserthuset Kilden. Nikkelverket har lang tradisjon for å donere gaver til byen i forbindelse med jubiléet. Blant annet er «Nupenparken» og klokkespillet i domkirken finansiert av gaver fra nikkelverket.

9


WorkShop Sør GRATULERER XSTRATA MED DE FØRSTE 100 ÅR ^ŬŝďĊƐĞŶϯϴͲϰϬ͕ϰϲϯϲ<ƌŝƐƟĂŶƐĂŶĚ

Basol

®

10

XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR


Kristiansand kommune gratulerer Xstrata Nikkelverk med 100-årsjubiléet Vi takker bedriften for godt samarbeid og ønsker lykke til videre framover Kristiansand kommune ordføreren

Vi gratulerer Xstrata Nikkelverk med 100-årsjubiléet og takker for godt samarbeid om mange oppgaver

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 Søgne Tlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no

XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR

11


Vi gratulerer Xstrata Nikkelverk med 100-årsjubiléet og takker for godt samarbeid

Postboks 64 - 4795 Birkeland Tlf. 37 28 02 00 - Fax 37 27 65 18 Mobil 91 16 70 73 E-post: mail@koab.no

www.koab.no

Vi gratulerer

7.000 adresserte eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

og takker for allsidig og godt samarbeid i utfordrende oppdrag

Annonse i Agdernæring?

gjennom de første

100 år ! 12

XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR

Design Walmann

www.multiconsult.no

1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no


Vil du ikke – så må du! Facebook blir ditt nye arbeidsverktøy For mange i dag er det vanskelig å forestille seg en jobbhverdag uten mobil og e-post. Slik kommer det også til å bli med Facebook, spår rådgiver i sosiale medier Hanna Aase, som driver firmaet Toveis Media. – Ja jeg tror Facebook i framtida kommer til å bli et like naturlig arbeidsverktøy som e-post. Det vil bli slik at hvis hele arbeidsplassen fungerer slik at man må anskaffe seg e-post, så vil det kunne komme til det punkt der så mange på arbeidsplassen bruker Facebook til jobb at du vil være nødt til å delta. – Det er mange som akkurat lærte seg e-post og syns det er nok. Fortår du motstanden mot at det er kommet et nytt verktøy å sette seg inn i?

– Ja, men det er naturlig med motstand mot nye ting. Og jeg skal innrømme selv at utviklinga i sosiale medier går så fort at jeg skjønner godt dem som vurderer å hoppe av toget. Hver uke er det en ny teknologi jeg må sette meg inn i og det er klart det er krevende, men nå skal jeg også vite mer ettersom jeg har valgt å jobbe med emnet. For den vanlige arbeidstaker holder Facebook i massevis og akkurat der er det ingen unnskyldning. Det må du utdype. I dag hadde jeg workshop på gründersenteret i Arendal der en 72 år gammel dame var i gang med Facebook på en halvtime. Samme kvelden fikk jeg flere meldinger fra henne på veggen min og hun la ut bilder av de produktene hun ønsket å selge. Hun skrev at hun var så glad at hun hadde denne nysgjerrigheten selv om hun var pensjonist. Det er klart at Facebook ikke hadde oppnådd over 500 millioner brukere hadde det ikke vært for at de har laget verktøyet brukervennlig. Nyheten for noen uker siden om at Facebook kommer med sitt eget e-post system fikk mange til å sperre øyene opp. – Er dette et ledd i det du mener at Facebook blir et arbeidsverktøy? – Absolutt. Vi visste at det kom til å bli

Rådgiver i sosiale medier Hanna Aase, Toveis Media.

slik at alle ville få sin egen e-postadresse fra Facebook, men vi visste ikke når. Fortsatt er det et par måneder til det blir lansert. Hvor mye det blir tatt i bruk av bedrifter er vanskelig og spå, men at Facebook kommer til å spille en viktig rolle på arbeidsplassen framover er det ingen tvil om. De nye gruppene som man kan lukke og dele informasjon internt på vil også spille en viktig rolle. – Men Facebook brukes fortsatt privat, blir ikke blandingen mellom privat og jobb utfordrende å skille? – Det er ikke sikkert man skal skille dem. Blandingen viser troverdighet, mer om man bare hadde skrevet om jobben. Vi har sett på samfunnsutviklinga før vi fikk Facebook, at skille mellom jobb og privat også ble betydelig blanda da vi fikk mobil og e-post. Nå er de to verktøyene såpass integrert og vanlige at det er vanskelig å være bevisst på klokka om man svarer på en jobbtelefon eller om man skriver en epost på kvelden. Det er først når man ikke legger merke til det, og «alle» gjør det, at det har skjedd en samfunnsutvikling. – Har du noen advarsler til folk? – Til dem som har en høy stilling, eller er profilert som person, så må man gå noen ekstra runder før en impulsivt legger noe ut. Spesielt det sistnevnte. Er du en profilert person må du tenke over sterke ytringer i sosiale medier. Det bør alle gjøre. Men for alle skaper det ikke avisoverskrifter. – Har du noen tips til de som ikke syns at Facebook tar for mye tid? – Ja! Ha Facebook på mobilen. Da blir det som å sjekke tekstmeldinger og du trenger ikke sett av tid til det i løpet av dagen. Det aller beste er å integrere det i hverdagen på en måte som gjør at du kan gå inn når du har ledige stunder. Bruk av Facebook og internett på mobilen generelt kommer til å øke og vi blir mindre bundet fast til pc, om den er bærbar eller stasjonær. Teknologiutviklinga ligger først og fremst i mobiltelefonen. – Hvis du jobber med å hjelpe bedrifter ut i sosiale medier, og hele tiden holder deg oppdatert. Hva gjør du selv for å koble ut? Aase ler. – Det paradoksale er at familien min driver et stille retreat sted i naturen. Altså vil svaret mitt være; en balansert familie og av og til yoga retreats i varme strøk. Men med mobilen med, hvis ikke blir jeg stressa og det vil jeg jo ikke være på ferie, svarer Aase med et lurt smil. 13


I oktober flyttet Agder Energi med alle sine selskaper inn i sitt nye kraftsenter på Kjøita i Kristiansand. Ca. 400 medarbeidere som tidligere var spredt på flere steder har fått en ny arbeidsplass i et av Norges mest energieffektive bygg. Agder Energi har hatt et bevisst forhold til en krevende flytteprosess og ikke minst hvilke muligheter som ligger i å videreutvikle organisasjonen gjennom nye kontorløsninger.

14

Agder En i sitt kraf Langsiktig investering Gjennom Kraftsenteret investerer Agder Energi store midler i humankapitalen. I tillegg til at bygget vil være en inspirasjon for medarbeiderne er det planlagt og tilrettelagt med utgangspunkt i selskapets arbeidsprosesser. − Bygg former mennesker. Med en arbeidsplass og omgivelser som Kraftsenteret vil medarbeiderne kunne utvikle seg selv og selskapet, sier regiondirektør i Rambøll Bjørn Inge Rundtom. Han tror Agder Energis store investering vil gi god avkastning i mange år. Med dette utgangspunktet var det derfor ikke rart at Agder Energi så på det som ekstra viktig å gjennomføre en god flytteprosess.

Smidighet og tålmodighet Mye utstyr og mange mennesker er flyttet fra sju ulike adresser til Kjøita. Til å lede prosessen engasjerte Agder Energi rådgivningsselskapet Rambøll. – Flytting krever smidighet og tålmodighet hos alle involverte. Ikke minst krever det god planlegging, sier Øystein Salthaug som har vært prosjektleder for prosessen. Salthaug har deltatt i og ledet mange flytteprosesser tidligere. Det spesielle denne gangen har vært størrelsen på prosessen og de ulike selskapenes kultur og behov.


ergi samlet ftsenter Agder Energis mangfoldige organisasjon har ført til mange viktige krav og hensyn. Ikke minst har det vært viktig å sørge for at virksomhet, som har mye kundekontakt, har vært 100% tilgjengelig for sine kunder gjennom hele prosessen. Dette har man fått til gjennom god planlegging, men også gjennom dublering av systemer i flyttefasen. Ikke minst har krav til sikkerhet vært viktig for så vel drift som «flyttelasset». Det er lett å tenke seg hvor avhengig et stort selskap som Agder Energi er av driftssikkerhet i alle ledd også i en flytteprosess. I tillegg har en betydelig mengde av dokumenter blitt flyttet og sikret hele veien til Kraftsenteret, også i den digitale tidsalderen.

Gode prosesser Øystein Salthaug er tilfreds med prosessene som har vært gjennomført før og under den krevende flytteprosessen. – Selv om prosessen sett under ett ble mer hektisk enn mange nok hadde trodd, ble mye løst gjennom god kommunikasjon. Vår erfaring fra både denne og tidligere prosesser er at planleggingen aldri kan starte tidlig nok, sier Salthaug, som roser Agder Energis styringsgruppe for å ha fokusert på de riktige tingene og gjort de riktige prioriteringene i flytteprosessen. – Det må også nevnes at samarbeidet med entreprenørene har vært svært godt, noe som er en forutsetning for å håndtere alle store og små tilpasninger som må gjøres for å sikre at medarbeiderne flytter inn på den arbeidsplassen de forventer å møte, avslutter han.

Øystein Salthaug har vært prosjektleder for Agder Energis flyting.

15


Vi leverte møbler og inventar til Agder Energi sitt nye hovedkontor på Kjøita høsten 2010. Nå er vi klar for nye utfordringer, og vil derfor komme i kontakt med deg. La oss være din konsulent i arbeidet . . . s+ONTORSTOLER s-’TEOG+ONFERANSE s3TORFORMATOPPTIL!FORMAT s0ROJEKTOREROG!6 5TSTYR s3MARTBOARDS s&RANKERING s+ONVOLUTTERING s-AKULERING s+ASSEOGBANKTERMINALER s-ASSASJESTOLER s%RGONOMI s+AFFEOGVANNMASKINER s2EKVISITA s4RYKKSAKER s+OPI SKRIVERE SKANNEROGFAKSER s+ONTORM’BLER s!RKIV ,AGEROG'ARDEROBE s3T’YDEMPINGOGSKJERMVEGGER s4AVLER s%LEKTRONISKE4AVLER s3KOLEOG"ARNEHAGEM’BLER s"RANNSIKRESKAPOG3AFER s,AMPEROG%RGONOMI s2ESEPSJON s3TEMPLER3KILT s%GENSERVICEAVDELING s$YKTIGE-’BELMONT’RER

Avdeling ARENDAL telefon 37 07 60 00 Avdeling KRISTIANSAND telefon 38 01 93 00 16 post@inventumsor.no www.inventumsor.no AGDER ENERGIS |NYBYGG

Foto: Agder Energi

. . . se våre nettsider og ring oss.


AGDER ENERGI Agder Energi

MALERMESTER & TAKENTREPRENØR

Vi har utført taktekkingsog gulvarbeider på nybygget til Agder Energi post@malco.no | Tlf: 38 00 21 90 i Kristiansand post@malco.no - Tlf. 38 00 21 90

MODELL KT09 MODERN ALU HVIT

Vi har levert tekjøkkenløsningen til Agder Energis nybygg i Kristiansand Søker du design til fornuftig pris? Du får det litt bedre hos oss! Du får vår velfylte kjøkkenkatalog med inspirasjon hos oss

AGDER ENERGI

Malerarbeidet er utført av

HTH KJØKKEN KRISTIANSAND AS Festningsgt. 45, 4612 Kristiansand S Tlf. 38 05 29 00. Fax 38 05 29 01 www.hth.no

AGDER ENERGI

Vi har levert panelgardiner panelskinner og lamellgardiner til Agder Energis nybygg

med maling fra Kongens gate 29, 4610 Kristiansand Telefon 38 02 66 66 - Fax 38 02 34 66 E-post: postmaster@gardinstudio.no

www.gardinstudio.no AGDER ENERGIS NYBYGG

17


SMARTE LØSNIGER TAR VERDEN VIDERE Agder Energi har tatt plass i et av Norges mest energivennlige bygg – Kraftsenteret. Rambøll ledet flytteprosessen. www.ramboll.no

T! ET IS BL MED ANNONSE I

Telefon 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

18

AGDER ENERGIS NYBYGG


N æringsinstanser i A gderfylkene Næringsinstanser Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Almar Friestad Tlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.no Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 E-brev: martin.due-tonnessen@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgiver Asbjørn Grøvan Tlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04 E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjeverak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 E-brev: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Åmli kommune: Næringsrådgjevar Morten Berger Tlf: 37 18 52 53 - www.amli.kommune.no E-brev: morten.berger@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

19

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no


En forfatter til Etter at ledelsen elektronikkbedriften Kitron på Hisøy fikk henvendelse fra NHO og de tillitsvalgte ble kontaktet av LO, takket de ja til forfatterbesøk og bokgave. En onsdag i november møtte forfatter Thorvald Steen de ansatte i bedriftens kantine. Thorvald Steen fikk god kontakt med de ansatte på Kitron. Han presenterte sin siste bok; Løvehjerte som i følge ham selv er den egentlige historien om Rikard Løvehjerte som var konge av England fra 1189

til sin død. Thorvald Steen har studert Rikard Løvehjerte i seks år og har drevet grundig research i England, Frankrike og Midt-Østen. På Kitron fortalte han historien levende ved å ta publikum med på en spennende reise i Kong Løvehjertes liv fra fødsel til død. Han pekte også på hvorfor historien om Rikard Løvehjerte fremdeles preger vår samtid; hvordan konflikten mellom korsfareren Løvehjerte og muslimen Saladin kan relateres til vår tid. Steen fortalte også hvordan Rikard Løvehjerte, gjennom bøkene om Robin Hood og Ivanhoe, satte spor i hans egen barndom. Ellers mente han at Astrid Lindgrens eventyr om Brød-

I løpet av november fikk 22 arbeidsplasser i begge Agder-fylkene besøk av en forfatter i lunsjen. Besøkene er en del av den nasjonale leseårssatsingen. Forfattere på arbeidsplassen er et nasjonalt satsingsområde i anledning Leseåret 2010. Samarbeidsprosjektet ble initiert av fylkesbibliotekene i Aust- og Vest-Agder som et av flere prosjekter som mottok nasjonale prosjektmidler. Både bedrifter og kommunale virksomheter fikk besøk av et rikt knippe forfattere. Det var erfarne forfattere som Thorvald Steen, Vigdis Hjorth og Selma Lønning Aarø. I tillegg kom forfatterdebutantene Kjersti Annesdatter Skomsvold og Rune Nøstvik. Prosjektledelsen i Agder var opptatt av å gjøre kjent forfattere med lokal tilknytning, og flere arbeidsplasser fikk besøk av Line Baugstø, Rune Belsvik, Gaute Heivoll og Hilde Eskild. Hensikten med prosjektet var å gi arbeidstakere et godt møte med en forfatter. Mens de ansatte hadde lunsj, presenterte forfatterne forfatterskapet sitt. Det lokale folkebiblioteket var med for å fortelle hva biblioteket kan tilby av ulike tjenester. Unikt for prosjektet var samarbeidet mellom både LO-kontorene i begge fylker, NHO Agder, Norsk Forfattersentrum Sørlandet og fylkesbibliotekene. Prosjektet ble støttet av ABM-utvikling. Et av Leseårets fokusområder er arbeidsplassbibliotek med vekt på formidling og det å skape leseengasjement blant voksne. Les mer om dette på www.leseåret.no

20

rene Løvehjerte har preget manges oppfatning av kongen. Thorvald Steen debuterte som forfatter i 1983 og har de siste femten årene levd av sitt forfatterskap. Steen har også bakgrunn som håndverker, som faglært maler, og han var tidligere også aktiv som tillitsmann i fagbevegelsen. Lunsjtimen ga muligheter HR Manager Rudi Andersen på Kitron Hisøy kunne fortelle at både ledelsen og de tillitsvalgte ble positivt overrasket da de fikk forespørsel om å bli en leseårsbedrift. Han ble positivt overrasket over planen om at alle ansatte skulle få fire bøker hver i

Thorvald Steen tok de ansatte på Kitron, Hisøy med på en annerledes reise i Richard Løvehjertes verden i slutten av 1100-tallet. Publikum fikk en lunsj i litteraturens tegn. Fra venstre: Gerd Åstveit, Gudrun Olsen og Anita Gundersen. Liv Lillemor Gundersen ses til høyre for forfatteren. FOTO: OLAUG THORTVEIT


lunsj gave. Siden Kitron har hele 550 ansatte, ble bokpakkene fordelt slik at alle fikk to bøker hver. – Selv om vi har en gruppe på Kitron som lager revy med forestilling om kvelden, er dette første gang vi har kulturinnslag i arbeidstida, smiler en fornøyd HR Manager.For at Kitron skulle ha mulighet til forfatterbesøket, måtte de ha to arrangementer – ett kl. 11 og ett kl. 12. Å ta ut alle ansatte fra produksjonen i en time var ikke mulig for hisøybedriften. AV KRISTIN HAVSTAD OG OLAUG THORTVEIT AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING

HR Manager Rudi Andersen ved Kitron kunne fortelle at det er første gangen bedriften har et slikt arrangement i arbeidstida. Forfatter Thorvald Steen besøkte, foruten Kitron, Hennig Olsen i Kristiansand og Saint-Gobain på Eydehavn ved Arendal. FOTO: OLAUG THORTVEIT Pieter Gerrit van der Zalm (t.v) og Roger Staberg Jensen fulgte interessert med under forfatterlunsjen. Gerrit van der Zalm sa han hadde sansen for besøket og var raskt borte og bestilte en signert bok hos Thorvald Steen etter arrangementet. FOTO: OLAUG THORTVEIT

I leseåret 2010 gir Leser søker bok bort fire gratis bøker til alle på arbeidsplasser som er med i leseårprosjektetet. Til sammen 40.000 bøker sendes ut til bibliotek og arbeidsplasser i løpet av høsten 2010. Bøkene er raske å lese for de som leser mye, overkommelige for de som leser litt. Bøkene er også med i bokpakkene LO sender til bibliotek på 200 arbeidsplasser. 21


Fra dugnad til dag På 10 år har Digin utviklet seg fra å være et dugnadsbasert samarbeid for eLæringsbedrifter til et bedriftsnettverk med over 50 bedrifter i Agder-regionen. Gjennom dugnadsinnsats fra ildsjeler og felles innsats fra regionale offentlige aktører har nettverket etablert seg som en viktig aktør innen IKT-næringen i regionen. VRI Agder har fulgt Digin siden 2007 og bidratt med prosjektfinansiering og koplinger mot relevante ressurser og prosjekter.

Engasjement Dugnadsånd og ildsjeler fra ulike bedrifter innen eLæring så i 2001 nytten av et faglig og sosialt nettverk og etablerte da foreningen Elinor. Det er dette som senere ble utviklet til bedriftsnettverket Digin. Første steg i 2007 var å få på plass en fasilitator i 20% stilling, samtidig med fortsatt betydelig dugnadsinnsats gjennom styrearbeid og arrangementer. Finansieringen til fasilitator kom på plass som et spleiselag mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder. – Vi vet at nettverksinitiativ har en tendens til å dabbe av etter en tid, spesielt hvis det utelukkende skal baseres på dugnad. Dette var nok også tilfelle for Elinor, sier Harald Berntsen daglig leder i Digin. En modningsprosess I 2010 tok foreningen et nytt stort skritt og lagde en ny visjon: – Digin skal skape en sentral nasjonal posisjon for den IKT-relaterte næringen på Agder, gjennom aktiv tilrettelegging av prosjekter, samarbeid, kunnskap og kapital. Foreningen har nå et siktemål om å samle IKT-næringen i

Agder og bli en IKT-klynge. Med disse ambisjonene var det viktig å få på plass dedikerte ressurser, i første omgang i form av en daglig leder i 80%. Dette finansieres med noe grunnfinansiering og deltakeravgifter, men hovedsaklig prosjektfinansiering fra fylkeskommunene, Innovasjon Norge, VRI Agder, EU/Interreg m.flere. Arenastatus Neste milepæl for Digin er å oppnå Arenastatus slik som Node, Eyde, og flere andre nettverk i regionen har lykkes med. Dette er et ledd i en strategisk satsing og et sentralt spørsmål som opptar Digin i denne forbindelsen er hvordan IKT-næringen kan bidra til økt konkurransekraft for næringslivet i regionen. – IKT inngår i alle prosesser og Digin har ambisjon om at IKT-næringen i Agder skal gi andre deler av næringslivet konkurransekraft, sier Harald Berntsen, daglig leder i Digin. AV SISSEL STRICKERT PROSJEKTLEDER VRI-AGDER OG ASLE PEDERSEN DELPROSJEKTLEDER IKT, VRI-AGDER HTTP://WWW.VRI-AGDER.NO

Sammen med Universitetet i Agder deltar Digin i EU prosjektet First Motion, her fra en workshop sammen med deltagere fra Norge, Danmark, Tyskland og Litauen.

22


glig leder

Harald Berntsen, daglig leder av Diginnettverket.

Diginnettverket Oppstart 2001 50 dektakende bedrifter Aktuelt fordi: Ambisjon om Arenastatus Daglig Leder: Harald Berntsen

Hensynet til miljø, kvalitet og kostnadseffektive systemer krever aktører som vet hva de driver med

Arena Arena-programmet er en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA. Arena-programmets mål er å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige. Programmet henvender seg til regionale næringsmiljøer (næringsklynger) hvor det er en konsentrasjon av bedrifter innen en bransje/verdikjede og relevante kompetansemiljøer. Det skal også være et potensial for å forsterke samspillet mellom disse aktørene med sikte på å øke bedriftenes evne til innovasjon og videre forretningsutvikling Kilde: Innvasjon Norge: http://www.innovasjonnorge.no/templates/TjenestePage____53132.aspx

Arenaprosjekter i Agder Eyde (fra 2009) Node (Norwegian Center of Expertice fra 2009) USUS (nytt i 2010) Fritidsbåt (fra 2008) Trådløs Framtid (fra 2007)

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001 23


24

www.austagderfk.no


design walmann · Foto: Jo Michael

Tenk å samarbeide med... engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering. Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

Faveo er Nordens mest ekspansive selskap innen profesjonell prosjektledelse. Vi tilbyr planlegging, styring og gjennomføring av komplekse prosjekter - hovedsakelig innen områdene bygg, anlegg, samferdsel, energi, eiendomsutvikling og virksomhetsutvikling.

Vi har flyttet inn i nye lokaler i Havnekvartalet Ny adresse er: Vestre Strandgate 27 - 29 4611 Kristiansand

www.faveoprosjektledelse.no

Reell valgfrihet eller valgfrihet under forventningenes åk Som frie mennesker i et velutviklet demokrati, tror vi vel ofte at de valgene vi foretar oss i hverdagen, er på fritt grunnlag. Slik er det selvfølgelig ikke. Vi påvirkes av mange forhold. Vi vet at valgene er påvirket av hvor vi blir født, hvilket miljø vi fødes inn i og ikke minst hvilke forventninger som stilles til oss gjennom hele livet. Men som mennesker vet vi innerst inne, at vi selv, og bare oss selv, må kunne stå for de valgene vi tar som voksne. Vi må selv ta ansvaret og konsekvensene. I tillegg vet vi at rollemodeller er viktige og at vi alle fungerer som det. Det er også et ansvar. Jeg har hatt to sterke opplevelser på ei uke som minner meg om at en skal lytte ekstra godt når noen sier at «de må jo få velge fritt»! Den ene hendelsen har sin opprinnelse fra Høyskolen i Oslo. Rektor stilte gratis lokaler til disposisjon for ei muslimsk gruppe, IslamNets studentorganisasjon, som skulle ha møte. Betingelsene for å kunne benytte lokalene gratis, var at det ikke skulle være kjønnssegregerte innganger og ingen plakater vedr. adskilte innganger for kvinner og menn. Likevel ble kvinnene henvist til én inngang og et bestemt sted i lokalene, mens menn fikk sin inngang og sine plasser. IslamNet har fått beskjed om at de ikke får låne lokalene mer. Rektor Sissel Østberg sier at «sånn kan vi ikke ha det». Talsmannen for IslamNet, Qureshi, var skuffet og uttalte at «det er kvalmende, og det er kvinneundertrykkende, å tvinge kvinner til å sitte sammen med menn mot sin vilje». Den andre hendelsen har sin bakgrunn fra Senter for likestilling, der forskerne Ellingsen og

Lillås offentliggjorde en undersøkelse om «Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller – er det noen sammenheng?». Ca. 1/3 av mennene på Sørlandet er såkalte «tradisjonelle menn» og over halvparten av disse foretrekker at kvinner ikke jobber, men er heime med barna, de er for kontantstøtte, gjør ikke husarbeid og vi ser de sittende i bilen på Sørlandssenteret mens kona handler. De misliker innvandring og mener homofilt partnerskap er galt. De roser og skryter av konene sine for å oppnå det de selv vil, nemlig at kvinnene skal sette mennenes interesser foran sine egne. Jeg møter slike menn nesten hver dag. De er unge. Ofte har de viktige stillinger og er ledere. Min erfaring er at de snakker om at deres kone har valgt å være hjemme mens barna er små. Det må vel være greit? De snakker ikke om hvorfor de evt. har «valgt» som de har, om de egentlig har valgt det selv og hva de evt. samtidig har valg bort. Ja, dette er etter min mening, to meget interessante hendelser fra Norge og Sørlandet i 2010. Dere som leser dette må selvfølgelig selv gjøre dere opp en mening om hvem som velger hva frivillig, men det er ikke tvil om at IslamNet sine representanter og «tradisjonelle menn» på Sørlandet er til hinder for å få en moderne velferdsstat og en moderne landsdel. Det mest betenkelige etter min mening, er at det er menn som hevder hvor viktig det er at alle selv skal kunne velge, samtidig som de helt klart ikke er med på å legge forholdene eller forventningene om et likestilt samfunn til grunn verken i teorien eller rent praktisk. Jeg minner om at Likestillingsloven er over 30 år gammel og menneskerettighetserklæringen over 50! RANDI ØVERLAND

25


Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Vibeke Bals Borge Håverstad, markedssjefen på TTS Energy. Hun er nr. 18 i vår rekke av Agders profilerte kvinner. Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Nr. 4 - 2005 Torhild Brandsdal Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt Nr. 2 - 2006 Torhild Rolstad Larsen Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt Nr. 3 - 2006 Eli Løite Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen Nr. 3 - 2008 Bente Urdal Nr. 4 - 2008 Tone Foss By Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken Nr. 2 - 2009 Grete Fossen Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge 26 Håverstad

Tilbake på heim hei røtter og stort stor Vi har vært så heldige å få lov til å komme på besøk til fylkeslederen i Vest-Agder Bondelag, Birte Usland. Hun bor og driver heimgården sin på Høye, som hun overtok på odel, og det var en fantastisk kjøretur dit! Å bo på landet har en romantisk klang i et urbant menneskes øre, og det må bare innrømmes at opplevelsen av å være nær naturen, roen det gir, samt erkjennelsen av å være midt i menneskenes utgangspunkt, føles sterkt. Birte Usland er oppvokst i denne konteksten, og hun vet å sette pris på hvilke kvaliteter det innebærer. – Jeg føler meg privilegert, sier Birte, som for tiden venter barn nummer to. – Å sette seg i solveggen med en kaffekopp og PC-en for å jobbe et par timer mens kattene smyger seg rundt føttene mine, er en god måte å jobbe på som innebærer at jeg kan pleie både hele familien og meg selv. Akkurat nå er det veldig fint. Bygdene må legge til rette for muligheten til å kunne være på nett trådløst. Det senker skuldrene i større grad enn det spenner dem å kunne sitte i fredelige omgivelser og arbeide når det passer. Birte er en person som griper utfordringer og takler å være utenfor flytsonen. – Jeg liker å bryne meg på nye ting, og jeg bryr meg om hva som skjer. Dermed vil jeg gjerne være en del av det og tar gjerne på meg styreverv. Veien blir gjerne til mens vi går, og dermed er man åpen for å skifte retning når det byr seg. Jeg reiste fra bygda da jeg var ferdig med ungdomsskolen, tok handelsskolen på Drottningborg i Grimstad, men det var ikke helt meg. Jeg bestemte meg for å ta agronomutdannelse og gikk på jordbruksskole i tre år – først i Lyngdal og deretter i Råde i Østfold. Det var tre fantastiske år! Etter det hadde jeg bare lyst til å melke kuer og kjøre traktor. Jeg fikk jobb som avløser på Moi i Rogaland og jobba på fem gårder i tre år. I løpet av den tida traff jeg Oddgeir. Vi gifta oss, og i 1996 kom vi hit til Høye for å drive denne gården. På den tida var det jeg som gjorde det meste på gården mens han hadde jobb som mekaniker i Kristiansand. Etter hvert ble han mer involvert i gårdsdriften, og siden han hadde en fleksibel jobb i byen, kunne han stille mye opp når jeg ble opptatt på andre hold. Jeg fikk stadig flere verv i ulike styrer, og han bestemte seg for å bli bonde på heltid i 2004. I 2005 ble jeg leder i Bondelaget, og året etter fikk jeg en forespørsel om jeg ville sitte i konsernstyret til Nortura. Det er slakterisamvirke, og bortsett fra oljeindustrien er det ett av Norges største selskap med 6.000 ansatte og 17 milliarder i omsetning. Nortura er eid av 20.000 små og store norske bønder over hele landet, og har merkevaren Gilde, Prior og Nordgården i butikken. Bøndenes eierrepresentanter har flertall i styret, og har en tett kontakt med grasrota. Landbrukssamvirket i Norge har en viktig rolle i å utøve norsk landbrukspolitikk, og styrearbeidet er derfor veldig ut-

fordrende i og med at en må balansere politikk og butikk hele tida. I tillegg har jeg vært med på NHOs lederutviklingsprogram Female Future 2009–2010. Der var det 40 damer med fra hele Agder, som kunne bidra med store ressurser til landsdelen. Det har vært utrolig gøy og viktig for meg å delta i. Det er tydelig at Birte brenner for helheten i det hun driver med. – Jeg har to leveregler, og det er at det skal være gøy, og at jeg skal være ærlig. Da lever jeg godt med meg selv og det jeg gjør, selv om jeg skulle gjøre noen blemmer. Jeg fikk ny jobb i SIVA nylig, og er daglig leder i Setesdal Næringshage. Der legger vi mye vekt på utviklingen av IKT og ingeniørvirksomhet. Det er 50 næringshager i Norge, og de springer ut fra næringsdepartementets selskap SIVA. Grunnkonseptet er samlokalisering av små og nye bedrifter for å fremme næringsgrunnlaget i regionen. Setesdal må posisjonere seg for å styrke den typen arbeid og næring for å være attraktive i framtida også, og det er spennende å bidra positivt i en slik sammenheng, forteller hun. Hun er også styremedlem i Innovasjon Norge, som er en pådriver for å gi lokale idéer globale muligheter. De utløser ulike distrikters og regioner næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Det henger sammen med stillingen hennes for øvrig, og det byr på store utfordringer. – Det liker jeg, selv om det innebærer en del reising. Jeg tror på det jeg gjør, mener at mine verdier betyr noe, og stoler på min egen magefølelse når det gjelder rett og galt. Selv om min formalutdannelse ikke er veldig omfattende, har jeg en del praktiske erfaringer som har gitt meg kunnskap det ikke går an å lese seg til. Det er veldig verdifullt, og det gjør meg i stand til å takle mennesker i mange situasjoner. Jeg har fått lov til å prøve ut sider av meg selv som ikke alle får anledning til. I forbindelse med at jeg har vært mye borte hjemmefra, har spørsmålet om hvordan Oddgeir håndterer alt hjemme, kommet opp. Han burde egentlig bli fornærmet over at noen i det hele tatt lurer på hvorvidt han klarer det. I forbindelse med den problematikken sa en klok dame til meg en gang at: «Kom stille hjem!» Med det mente hun at jeg ikke skulle styre hele butikken på hjemmebane når han hadde hatt ansvaret alene. Vi kan nok bli flinkere generelt til å slippe kontrollen hjemme og la menn komme til i større grad. Det er flere veier til Rom, og det er ikke bare min måte å gjøre ting på, som fungerer, hevder Birte. En av hennes store fordeler er evnen til ikke å ønske seg noe annet hele tida. – Å bo slik vi gjør betyr at vi får en del tid i familien til å snakke sammen. Det blir en del timer i bil på grunn av store avstander. I stedet for å ergre meg over det, bruker jeg den tida konstruktivt. Snakke med datteren min, for eksempel. Det ligger mange gode samtaler i en biltur, smiler Birte. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


mg책rden med solide img책rden rtt engasjement

27


EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme. Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

28


Tenk energi og spar penger! Den nye energimerkeordninga er en god start for å få ned energikostnadene. Ordninga er obligatorisk, så det er ingen grunn til å vente. Energi er som regel den største driftskostnaden i et yrkesbygg, og derfor kan det være mye å vinne på å skaffe seg oversikt over de tiltakene som kan få ned strømregningen. Arkitekt Bengt Michalsen i BMG Arkitekter mener den nye merkeordningen er det viktigste tiltaket myndighetene har satt i verk for å redusere energibruk i bygg. – Merkeordninga har gjort det mye enklere å nå fram med budskapet. Et godt merke betyr penger spart hver måned. Med merkeordninga blir dette lettere å se når man skal leie eller kjøpe næringslokaler. Energikarakteren gir en god indikasjon på hvor store energikostnader man kan forvente, sier Michalsen. Store forskjeller mellom bygg Han mener ordninga vil skape større bevissthet om hva energikostnader betyr for totaløkonomien i et bygg, både blant eiere og leietakere. – Skal du leie et lokale på 200 kvadratmeter har det stor betydning om det bruker 80 eller 200 kWh pr. kvadratmeter. Forskjellen på et år vil være rundt 20.000 kroner, og Michalsen minner om at energiprisene ikke kommer til å bli lavere i framtida. – Større bevissthet rundt energikostnader vil også gjøre at byggherrer vil stille større krav til byggenæringen, mener Michalsen. I følge arkitekten, som har spesialisert seg på lavenergi og passive bygg, vil etterspørselen etter bygg med slik standard øke etter hvert som folk ser at det er både lønnsomt og mer framtidsretta. Anbefaler alle å gjøre det Den nye energimerkeordninga innebærer at man må foreta en gjennomgang av byggets tekniske og bygningsmessige kvalitet i forhold til energibruk. Når merkeprosessen er gjennomført vil eier få utstedt en energiattest. Den innholder en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren forteller hvor energieffektivt et bygg er, mens oppvarmings-

karakteren forteller hvor stor del av oppvarminga som skjer med andre energibærere enn fossilt brensel og strøm. I yrkesbygg skal merkinga gjennomføres av en ekspert. Merkeordninga er obligatorisk for alle yrkesbygg med over 1.000 kvadratmeter oppvarma areal. Ved salg og utleie skal alle bygg over 50 kvadratmeter være merka. Ordninga ble innført 1. juli, og alle byggeiere bør nå ha en plan for merking av sine bygg. – Vil du anbefale eiere av bygg under 1000 kvadratmeter å ta kostnaden med å merke sine bygg også? – Absolutt. Ved å gjennomføre merking vil man få en tiltaksliste med lønnsomme

forslag om hvordan man kan få ned energikostnadene. Om man ikke ønsker å gjennomføre tiltakene nå, vil det uansett bidra til bevissthet om energibruken, sier Michaelsen. For Bengt Michalsen handler ikke energibruk i bygg bare om økonomi. Det er også et spørsmål om å ta et ansvar i forhold til den globale klimautfordringa: – Jeg tror ikke dette vil være den viktigste drivkrafta for fleste. Det flotte er jo at det som regel er lønnsomt å gjøre det som er bra for klima.

Det er eieren av bygget som er ansvarlig for at energiattest framlegges ved utleie og salg.


Leiertakere kan søke støtte til energieffektivisering Man kan redusere energiforbruket med 70 prosent i eksisterende bygg. Nå oppfordres leietagere i næringsbygg til å søke Enova om støtte til energieffektiviseringstiltak. – Det ligger store sparepotensialer i både enkle og mer omfattende tiltak, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer. Leietakere har stor påvirkningsmulighet overfor byggeier ved å stille krav til energibruken i bygget. Energieffektivisering er lønnsomt for både leietager og eier, og for langtidsleietakere er det store summer å spare på målrettede tiltak. I mange eldre bygg går 50-60 prosent av fellesutgiftene til oppvarming og man kan spare mye ved å installere intelligente styringssystemer. – Ved å være bevisst på energibruk og energikostnader kan leietakere være en viktig pådriver for å få realisert energiøkonomisering i yrkesbygg, påpeker energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer. Når gårdeier fra 1. juli i år må legge fram energiattest ved utleie, vil det gi leietager et bilde av hvor energieffektivt bygget er og dessuten si noe om hvor miljøvennlig energiforsyningen er. Leietakere som stiller krav til mer energieffektive bygg bidrar positivt både til egne driftsutgifter og til miljøet. – Lavere energiutgifter, oppgraderte bygg og anlegg, bedre energiattest og en god miljøprofil er gode grunner til å ha større fokus på energiøkonomisering, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer. I tillegg ligger det sterke profileringsmuligheter for bedrifter som har fokus på energi og miljø, noe som vil bli stadig viktigere i framtiden. Man kan for eksempel miste sin troverdighet som miljøbedrift hvis lokalene man leier er en miljøversting. Enkle energieffektiviseringstiltak gir kutt i driftsutgiftene – Leietakere i næringsbygg, som har liten mulighet til å investere i tiltak på bygg og tekniske anlegg, kan likevel spare mye på enklere energieffektiviseringstiltak ved å innføre rutiner på bruken av lokalene, påpeker energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer. Hvis målet er å redusere energibehovet med minimum 10 prosent kan leietaker søke støtte fra Enova. Typiske tiltak vil være temperaturstyring, daglysstyrke lysarmaturer, sensorstyrt belysning via tilstedeværelsedetektor og bruk av lysdiode(LED) eller lavenergipærer. Med et betydelig lavere strømforbruk til belysning vil man samlet sett redusere kostnadene ytterligere. Se Tiltaksliste eksisterende bygg på www.enova.no/bygg Passivbygg kutter energibehovet med 70% Prosjekter med rehabilitering av næringsbygg til lavenergi30

bygg eller passivhusnivå gir god uttelling i det nye støtteregimet. Det er et enormt energieffektiviseringspotensiale i norske næringsbygg og avhengig av den eksisterende bygningsmassen kan ambisiøs passivhusrehabilitering redusere energibehovet med 70 prosent. Det viser beregninger foretatt i forbindelse med Enovas forbildeprosjekter. – Energieffektive lokaler gir lavere driftskostnader og med økende kostnader til oppvarming blir det stadig mer attraktivt for leietagere, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova svarer. Fakta Enova tilbyr både støtte og informasjon Mer informasjon, råd og hjelp om Enovas støtteprogram til næringsbygg, borettslag og sameier samt veiledning om program, satser og søknadsprosedyre får man via Enova Svarer på tlf. 08049 eller epost: svarer@enova.no For programdetaljer, gå til www.enova.no/bygg

Profesjonell samarbeidspartner på kulde og ventilasjon ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Dataromskjøling Prosess- og industrikjøling Klimaanlegg og isvannsmaskiner Varmepumper Alle typer kjøle- og fryseanlegg Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri Prefabrikkerte rom med innredning Ventilasjon Logge/alarmsystemer Serviceavtaler på alle typer anlegg Døgnvakt

Kontortelefon kl. 08–16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000 Du besøker oss i Doneheia 68, på Jåbekk industriområde i Mandal Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

partner Entreprenørkjeden for cool quality


Digitaltrykk Fargekopiering

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for bedrifter og offentlig virksomheter som ønsker å informere om nyansettelser og endringer som finner sted i næringslivet på Agder. Telefon, adresse og informasjon som naturlig hører med i en annonse blir ikke tatt med. Send gjerne med bilder – og husk; skriv kort. Send stoffet til post@gpartner.no

Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Mandal Kjøleservice as

Joachim Strømmes seier i yrkes-NM ble behørig feiret med blomsteroverrekkelse og kake. Her ved en glad og stolt daglig leder i Mandal Kjøleservice AS, Jan Kåre Skeie.

Joachim Strømme deltok i år på yrkes NM på Lillehammer og gikk der helt til topps og vant konkurransen for kuldemontører. Joachim er utdannet på automasjonslinjen ved Mandal Videregående skole og er nå inne i sitt siste halvår som lærling. Premien er deltakelse i WorldSkills i London neste høst samt en bransjepris på kr. 10.000,Bedriften er allerede i gang forberedelsen mot London 2011 hvor mulighetene for et godt resultat absolutt er tilstedet.

Trond Henrik Johansen

Telefon 38 02 19 12 - Mobil 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

er ansatt som ny prosjektleder hos Mandal Kjøleservice AS. Johansen er bl.a utdannet på Statens Kjølemaskinistskole og har vært ansatt som kuldemontør i bedriften siden 2002. Han har allsidig praktisk erfaring på alle typer anlegg og vil med dette ha solid kunnskap om bedriftens rutiner, våre kunder og deres anlegg. 31


Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Froland Adm. senter: Blakstad Area: 644 km² Befolkning: 5.000. Froland domineres av store skogsarealer som gjennomskjæres av de to vassdragene Nidelva og Tovdalselva. Høyeste punkt er Befjell på 658 moh. Kommunen grenser i nord mot Åmli, i øst mot Tvedestrand, i sør mot Arendal, Grimstad og Birkenes, og i vest mot Evje og Hornnes og Bygland. Dagens kommune ble til ved sammenslåing av tidligere Froland og Mykland kommuner i 1967. Frolands verk ble grunnlagt som jernverk i 1763 og ble drevet fram til 1867. I dag er hovedbygningen fra 1791 freda, og den gamle stallen brukes som kultursenter. Skogbruk og jordbruk har tradisjonelt vært viktige næringer i Froland. Arendals Fossekompani, grunnlagt 1896, driver tre kraftstasjoner i Froland og Åmli og har sin administrasjon på Bøylefoss i Froland.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordfører i Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Ordfører i Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig Kjelland Larsen Ordfører i Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Ordfører i Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Ordfører i Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen 32 Fylkesrdfører i Vest-Agder

En dynami kommune Vi har vært på tur igjen for å besøke en av agderkommunenes mange ordførere, og denne gangen har vi vært i Froland. Der ble vi tatt imot av en hyggelig og blid person, Sigmund Pedersen, som har vært ordfører i kommunen siden 2003. Froland var i utgangspunktet en jord- og skogbrukskommune. Sagbruk, jernverk og gruvedrift har også vært viktige næringer i kommunen fra 1700-tallet og fram til vårt århundre. Frolands Verk byr også på en betydelig kulturhistorie knytta til drift av jernverk og sagbruk særlig på 17- og 1800-tallet. På jernverkets hovedgård er bygningene restaurert og står klare som galleri for norsk kunst og utstillingslokale for lokalt kunsthåndverk og husflid. – I dag er det andre næringer som har tatt over, forteller Sigmund. – Anleggsarbeid er en sentral del av det, og Blakstad videregående skole utdanner folk som jobber i den bransjen. Både anleggsarbeidere, tømrere og mekanikere kommer fra vår egen skole. Vi har jo savna jenter på disse linjene tidligere, men nå ser det ut til at de har fått øynene opp for den typen yrker, og vi finner flere jenter der nå, smiler han. Folketallet i Froland kommune har vært sterkt stigende siden 80-tallet, og ved årsskiftet passerte de 5000 med én innbygger. – Med så kraftig befolkningsvekst må vi sørge for å holde tritt i lokalsamfunnet, og det skjer mye her for tida, sier ordføreren. – Vi bygger idrettsanlegg i samme kompleks som den sentraliserte skolen, har to kunstgrasbaner med innlagt undervarme, vi bygger flerbrukshall med et fellesareal med plass til 500 mennesker, badeanlegg med tre stupetårn og spaavdeling samt turnhall i forbindelse med flerbrukshallen. Kommunene kan også tilby sine eldre sykehjem med serviceboliger innenfor en liten radius, og vi hol-

der på å tenke ut en områdeplan for sentrum. Da vi skulle bygge biblioteket, fikk vi et lite dilemma med plasseringa, men det endte opp i sentrum, så vi kan godt si at vi er en sentralisert kommune. Når vi ikke er større enn vi er, går det helt fint. Det blir ikke veldig store avstander likevel. – Skyttersporten er ganske utbredt på Froland, og vi kan skilte med et nytt skytteranlegg for de som er interesserte i det. –På Blakstadheia er det i ferd med å etablere seg flere småbedrifter med forskjellige virksomheter. Kjøkkenprodusenter, entreprenører, blikkenslagere, salg av betong er blant flere som lar næringen blomstre der. – Vi er opptatte av å holde hjulene i gang innenfor egen kommune. Vi har et eget kraftverk som gir oss gode inntekster, og sammen med Arendal er vi i gang med bygging av en småflyplass, Arendal Lufthavn Gullknapp. Det gir oss muligheten for å gjødsle næringsvirksomhetene fordi tilgangen blir bedre og muligheten for å reise øker. Vi har også fått en egen avis som kommer ut en gang i uka. Den følger godt opp med bred informasjon til kommunenes innbyggere, og den går bra økonomisk. Vi vil gjerne være en attraktiv kommune å bo i, med effektiv drift som vi står for selv. Gunstige forhold når det gjelder arbeid, skole og barnehage er viktig for folk, og det legger vi til rette for. Det er stor enighet i kommunene om at vi vil stå på egne bein og posisjonere oss på egen hånd. Så langt det er mulig, vil vi ha funksjonene innenfor egen kommune, og foreløpig ser det lyst ut, sier Sigmund. –Selvråderett og demokrati er viktig for oss. Alle bestemmer i denne kommunen. Selv om Osedalen sentrum er karakterisert som et av de styggeste (!), er det ingenting å si på innholdet og drivviljen til de som styrer der. Og det kan vel slås fast en gang for alle; det er det indre som teller. AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS


isk

33


Blakstad videregående skole i Froland.

FOTO LINE FOLKEDAL TRONDSEN

Blakstad videregående skole:

Der fagfolk skapes I utdanningssektoren fokuseres det for tiden mye på å minske frafall i videregående skole. Hele 30 prosent detter av lasset og fullfører ikke, brorparten av disse er gutter. Derfor er det kan hende et lite mirakel dersom en ren yrkesfaglig skole – med nesten bare gutter – har frafall på mindre enn fem prosent. I så fall skjer det underverker på Blakstad videregående skole i Froland. Blakstad ble grunnlagt i 1937 og har alltid vært en yrkesskole. I dag er benevnelsen videregående skole med yrkesfaglige studieretninger. De tre studieretningene er bygg og anlegg, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel. Blakstad er en populær skole og opplevde i år igjen en oversøkning. – Fylkeskommunen har måttet opprette flere klasser, sier Nils Inge Øyna, rektor på Blakstad. – Vi har så å si bare førsteprioritetssøkere, og det er klart det er et godt utgangspunkt for læringsmiljøet. Vi har elever som er motiverte når de starter, og det er inspirerende for både lærere og administrasjon. Regional utviklingsaktør Øyna tror at en bevisst satsing over tid er årsaken til at så mange elever fullfører akkurat på hans skole. – Vi har jobba målretta og prosjektbasert med både pedagogikken og det faglige innholdet i opplæringa, sier han. – De 330 elevene våre skal oppleve at de tas på alvor, at de er viktige bidragsytere for at skolen stadig skal bli bedre. Vi lytter til elevene, deres ønsker og behov, sier Øyna. 34

Nils Inge Øyna, rektor på Blakstad.

som vil gjøre elevene ettertrakta når de skal ut og arbeide som lærlinger. Elever ved utdanningsprogrammet Byggteknikk står for både murarbeidet og tømrerarbeidet, mens kommunen har forberedt grunnarbeidet. Skolen holder videre på å sertifisere seg som miljøfyrtårn, og passivhusprosjektet er et av tiltakene. – Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper både private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig, meddeler Øyna. Miljøfyrtårnsertifikatet er et offisielt norsk miljøsertifikat, støttet av blant andre Miljøverndepartementet.

– Vi ønsker at Blakstad vgs skal være en regional utviklingsaktør, forteller Øyna videre. – Vi mener bestemt at det å gi hver elev utfordringer som passer ham/henne, gjør sitt til at de lykkes godt, hver og en – og da lykkes skolen som helhet og regionen får kompetente fagfolk. Øyna er bygningsingeniør og underviste på anleggsfag i mange år før han ble skolens rektor for åtte år siden. Nå er han selv på skolebenken igjen, ved siden av fulltids rektorjobb, han følger et masterprogram i ledelse ved Universitetet i Agder, med fordypning i skoleutvikling.

Nasjonale og internasjonale prosjekter Blakstad har i over ti år hatt samarbeid med Luznava fagskole og Vilani yrkesskole i Rezekneregionen. Disse skolene har fått maskiner, verksteds- og undervisningsutstyr fra flere skoler i Aust Agder, og lærere og elever har vært på studiebesøk her. Prosjektene har blitt koordinert fra Blakstad. Innledningsvis nevnte vi den lave frafallsprosenten på skolen, men Blakstad har også tiltak for dem som ikke fullfører ordinær skolegang. – Byggkompetanse er et prosjekt for ungdom som ikke har fullført ungdomsskolen, sier Øyna. – Ungdom tas inn i prosjektet for at de skal fylle både de teoretiske og praktiske hullene. Prosjektet er et spleiselag mellom NAV og fylkeskommunen, og denne typen organisering har vært svært vellykket, med god motivasjon hos deltakerne, der kravene til fagoppnåelse er ivaretatt, avslutter rektor.AV

Passivhus og miljøfyrtårn Bygg- og anleggelevene er i flertall på skolen. På oppdrag fra Froland kommune bygger skolen nå fire passivhus (miljøboliger) for vanskeligstilte. Idéen kom fra Husbanken, og arkitekten er Bengt G. Michalsen. Øyna er fornøyd med pilotprosjektet. – Vi har fått et oppdrag som vil engasjere mange elever. I tillegg lærer vi å bygge etter en framtidig energistandard

KJERSTI VEVSTAD


Kulturrådgiver med sans for næringsliv Ole Tom Tjuslia er Froland kommunes kulturrådgiver, og han får gode skussmål fra kulturlivet. Det sies at han står på mer enn man kan drømme om, for at lag og foreninger skal få så gode livskår som mulig. Agdernæring erfarer at Froland kommune, som formelt ikke har næringsrådgiver, kanskje egentlig har det likevel; Ole Tom har stålkontroll på hvem, hva og hvor i næringslivet i Froland. – Frolands eldste nåværende bedrift? – Arendals Fossekompani, etablert allerede i 1897, kjøpt opp i 1907 av Sam Eyde som videreutvikla bedriften til den rollen den fikk som en viktig leverandør av vannkraft til storindustrien i området. I nyere tid har Fossekompaniet også utvikla seg og blitt en viktig finansiell aktør som eier i andre selskaper gjennom børsen. – Den største bedriften all over? – Arendals Fossekompani, med milliardomsetning. – De største kompetansebedriftene? – Froland kommune og Blakstad videregående skole – Den største entreprenøren? – Oveland AS. – Den sist nyankomne bedriften? – Det må være sportsbutikken på Osedalstunet som åpna i sommer. De tenker visstnok allerede på utvidelse.

– Nevn én person som kan sies å være typisk for næringslivet i Froland! – Åge Nystøl – Hvorfor? – Åge trekker i mange tråder. Jeg vil si han er Froland nærings- og kulturlivs Nexus, den store hjelperen, rådgiveren og strategen, som ikke er synlig i alt han gjør, men som likevel er veldig avgjørende. Tidligere politiker, prosjektleder på Mjølhusmoen, prosjektleder på Myklandstunet, styreleder i Frolendingen, styreleder i Arendal og Omegn Sparekasse, sentral aktør i Kreative menns diskusjonsforum... for å nevne noe.

delen også i de øvrige virksomhetene på stedet. – Hvor mange greiner av Oveland-familien finnes? – Det finnes mange med navn Oveland i Froland, jeg vet ikke om det er det vanligste navnet blant alle som ikke har sen-navn, men dersom en ser Oveland-navnet i sammenheng med næringslivet, er det særlig Knut Oveland som er den helt sentrale, som starta Ovland AS, men som solgte firmaet til grimstadfirmaet Repstad for noen få år siden. I dag driver han i mindre format med mindre prosjekter og eiendomsutvikling. Men han har vært viktig, ikke minst med å

relansere tørrmuren, som veivesenet rundt 1990 bestilte i forbindelse med veianlegg på hele Agder. Tørrmuren på Harebakken i Arendal var visstnok den første. I dag kalles den Ovelandsmuren, noen kaller den også Frolandsmuren. – Hva er sentrum i Froland om ti år? – Osedalen... fremdeles... alltid. – Noe vi ellers bør vite? – Ja, jeg forutser at vi alle kan reise med fly fra Gullknapp om ti år. AV KJERSTI VEVSTAD

– Hva er det beste ved næringslivet i Froland? – 1) Bransjene samarbeider seg i mellom og på tvers. 2) Blakstad vgs har god innflytelse på opptaket av lærlinger i bedriftene her. Jeg tror jeg ville framheve evnen til å ta i bruk og lære opp ny arbeidskraft. 3) I vekst – Hva mangler Froland av bedrifter? – Ikke så veldig mange bransjer, men kanskje en større skogindustribedrift, i og med at skogbruk er en stor og viktig primærnæring i Froland. Og kanskje en større byggvarebedrift også. Da ville vi hatt en komplett næringskjede innen trelast, bygg og anlegg. Og så mener jeg vel at Osedalen, som i løpet av 25 år har gått fra å være et veikryss til å bli en liten bygdeby, hadde fortjent og hatt godt av å få et Vinmonopolutsalg. Det ville styrka han-

Kulturrådgiver i Froland kommune, Ole Tom Tjuslia ved det meste i næringslivet i kommune. FOTO OTTAR JOHANSEN, FROLENDINGEN

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

35


Froland idrettspark på Mjølhusmoen Frolendinger har ønsket seg svømmehall i flere tiår, og nå får de både det og ny idrettshall. Froland kommune bygger disse anleggene i tilknytning til allerede eksisterende idrettshall og kunstgressbaner på Mjølhusmoen. Idrettsparken som knyttes sammen med Froland skole, skal stå ferdig 1. august 2011. Et av utgangspunktene for planleggingen av nytt idrettsog badeanlegg på Mjølhusmoen, er at det var behov for utbygging på barne- og ungdomsskolen som ligger der. Det ble i samme moment reist en idé om å bygge nytt idrettsanlegg.

med en god del tippemidler, forteller han. Frolandsbadet blir et av de største badeanleggene mellom Drammen og Bergen, kan Åge fortelle. – Lengden på bassenget blir 25 meter, og det har en bredde på 15,5 meter. Der blir barnebasseng, varmebasseng, stupetårn, stupebrett og Sørlandets lengste vannsklie på hele 58 meter, sier han. Idrettshallen er en topp moderne hall med fasiliteter som dekker de fleste sportsbehov. I kjelleren kommer turnhallen på ca 500 m2, og en halv etasje opp kommer et nytt fremforhandlet areal på ca 400 m2 som foreløpig har arbeidsnavnet treningssenter. Dette rommet er det ikke midler til å ferdigstille i samme tempo som resten av flerbrukshallen.

Ved siden av skolen ligger fotballbanen Kringla og den gamle idrettshallen Frolandshallen. Nå får de følge av svømmehallen og en ny idrettshall som vil fungere som et flerbrukshus. – Til sammen blir dette et kjempestort anlegg som kan huse all verdens aktiviteter og bli en møteplass for enda flere frolendinger, sier prosjektleder Åge Nystøl. – Dette er et stort løft for kommunen. Finansieringen er kommet i stand gjennom både kommunal satsing, opptak av lån, delvis gjennom fond og

Biovarmeanlegg Bioenergi er det mange kommuner som har fått øynene opp for, også Froland. Idrettsanlegget på Mjølhusmoen skal varmes opp via et nytt nærvarmeanlegg. Det påbegynte flisfyringsanlegget på Mjølhus skal levere varme til både Froland barne- og ungdomskole, svømmehallen, den nye idretts- og flerbrukshallen, den gamle Frolandshallen, kunstgressbanene og den nye Misjonskirken. Froland kommune vil eie og drifte anlegget selv. – Effekt-

Frolands nye svømme- og idrettshall.

36

Prosjektlederne.

leveransen totalt med fornybar energi er estimert til 2.274.000 kWh, forteller Åge. – Og vi satser på at 90 prosent av all oppvarming skal skje med flis. Behovet for flis vil selvfølgelig være avhengig av temperaturen ute, men grovt sett kan vi si at

FOTO: OTTAR JOHANSEN

et par billass i uka er nok for å varme opp de enorme arealene. Åge forteller også at ovnen brenner så rent at utslippene kan sammenliknes med utslipp fra to vanlig husstander som fyrer med ved. AV KJERSTI VEVSTAD


37


Som en fugl Fønix: Mykland – veien videre har i samarbeid med fondsstyret arrangert fire folkemøter på ungdomshuset, der aktuelle saker har vært drøftet og prosjektlederne og fondsstyret har fått innspill og signaler. Følgende tiltak har fondsstyret bevilget midler til, laveste sum er 25 000 kroner til markedsføring av driftstoffanlegget, høyeste sum er 3.445.000 til nytt bygdetun/butikk. - Postkort - Myklandsdagen - Forskjønningsprosjekt, vegetasjonsrydding - Rammeavsetning, hjort, 249 mordyr er innkjøpt, og det er bevilget tilskudd til viltslakteri - Gapahuk - Turbok - Mykland drivstoff, markedsføring - Avtale om bruk av Maudalsveien - Bygdetun/butikk - Informasjonstavle - Badeplasser - Mykland skytterlag, skytebane - Tur/skiløype, rentestøtte og støtte til kjøp av snøscooter, løypekjøring, Mykland idrettslag - Media service, dokumentarfilm om brannen - Partytelt, Myklandsdagen, for videre arrangementet - Tilskudd Fritun, oppgradering av inventar

38

Mykland – veien videre

Mykland i Froland: Mandag 9. juni brøt den største skogbrannen Norge hadde sett på 150 år ut, og 20.000 mål produktiv skog og 20 hytter gikk tapt. På et tidspunkt sto også kirka i Mykland i fare for å bli antent. De dagene det tok å få brannen under kontroll og dernest slukka, var marerittaktige for de berørte. Etterpå uttrykte ordføreren redsel for at dette ville føre til bygdas endelikt. Men Mykland reiste seg fra aska. På to og et halvt år har utviklinga skutt kjempefart, og nå bygges til og med ny butikk.

Det første Froland kommune gjorde etter brannen var å opprette det toårige prosjektet Mykland – veien videre og et fond som skulle styrke utviklinga. Tre prosjektledere i til sammen 80 prosent stilling ble ansatt; Eric Hoenjet, Jannicke Modell Røhmen og Mari Mykland Haugås.

Fokuset til prosjektgruppa var befolkningsøkning, næringsutvikling, turisme – og ikke minst økt trivsel for de som allerede bodde i Mykland. Både kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og regjeringen gikk inn med penger i fondet. Det resulterte i 8,6 millioner kroner. Og prosjektresultatene har ikke latt vente på seg. Arbeidet med å rekruttere nye innbyggere, fortrinnsvis barnefamilier, har vært med sikte på å øke elevtallet i Mykland oppvekstsenter. Da prosjektet startet senhøstes 2008 var elevtallet 19, inneværende skoleår er det 32 i oppvekstsenteret.


Brannen

Myklandstunet – ny butikk Et bærekraftig sentrum er avgjørende for suksessfull stedsutvikling. Da Agdernæring besøkte Mykland, var takstolene akkurat kommet på plass på den nye butikken som skal bære navnet Myklandstunet. Den skal være en del av et nytt bygdetun. Prosjektleder Mari Mykland Haugås sier: – Vi trengte blant annet et nytt butikkbygg som kan bidra til en positiv utvikling av sentrum. Butikk på bygda er mer enn en plass å få seg mat og drikke. Det er en samlingsplass, og en viktig trigger for det lokale trivselsbarometeret.

Mykland. Skogbrannen har skapt et laboratorium som kan gi unik kunnskap om brannavhengige arter. Både skogbunn, skogsvann, dyr og planter undersøkes. Blant annet er det funnet høyt innhold av miljøgifter i skogvann, og visstnok har skogflåtten blitt mye mer infisert av borelia. TEKST: KJERSTI VEVSTAD FOTO: MARI MYKLAND HAUGÅS OG OTTAR JOHANSEN

Ein uvanleg tørr skogbotn kombinert med sterk vind førte til at ein liten gneist frå ein skogsmaskin starta ein skogbrann i Mjåland skog i Mykland den 9. juni 2008. Brannen utvikla seg dei neste 4–5 dagane til å bli den største skogbrannen i landet i etterkrigstid. Fleire hundre mann frå Brannvernet, Heimevernet, Sivilforsvaret, Røde Kors og politiet deltok saman med frivillige i sløkkingsarbeidet. Om lag 15 helikopter frå inn- og utland blei sette inn. Mest 80 personar blei evakuerte frå Mykland, Belland og Ytre Lauvrak. Skadane var enorme. Om lag 19.000 da produktiv skog gjekk tapt, ca. 40 % av dette var voksterleg og fin ungskog. Nokre skogeigarar miste det aller meste av skogen sin. 21 nyare hytter, 1 stabbur og 2 eldre skogshusvære brann ned. Kostnadene med sløkkinga kom på eit titals millionar kroner. Brannen var ei økologisk katastrofe. Men ingen menneskeliv gjekk tapt. Direkte sitert fra: Mykland.org

Prosjektlederne i «Mykland – veien videre», Mari Mykland Haugås (t.v.), Jannicke Modell Røhmen og Eric Hoenjet.

Mobilt drivstoffanlegg I sentrum står også et nytt drivstoffanlegg som bygda sjøl har stått på for å få på beina. Anlegget er flyttbart, ligger over bakkenivå og en kan tanke både bensin, diesel og farga diesel fra den. – Det er 3,5 mil til nærmeste bensinstasjon, så derfor er dette et kjærkomment tilbud til myklendingene, sier hun. Årsomsetninga på tanken ligger på ca. 160.000 liter, og tanken er et bygde-as. Forskning etter skogbrannen Det er trass i butikk og dieseltank og nye innbyggere, kanskje minst like oppsiktsvekkende det forskningsfokuset som nå er på AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

39


Fra arbeidet med gang- og sykkelvei fra His til Strømmen i Arendal kommune. FOTO: REPSTAD ANLEGG AS

Oveland AS:

Det er våre ansatte som skaper resultatet! Oveland AS holder til i nye lokaler på Blakstadheia og er et heleid datterselskap av Repstad Anlegg i Søgne. Bedriften har 37 ansatte og er en stor aktør på vei-, gang- og sykkelstibygging i AustAgder. I 2009 var omsetninga på 80 millioner kroner.

Ovelands kjerneområder er sprengning, masseforflytting, fundamentering, veibygging og tomteutbygging. Noen av det inneværende års prosjekter er gang- og sykkelveien på His, det store VA-anlegget som er lagt ned på Strømsbusletta og flere større tomteprosjekter i regionen. Men Oveland tar på seg alle typer oppdrag innen anlegg og ikke minst er bedriften kjent for sin natursteinsmuring,

Ovelandsmuren Selskapet hadde sin oppstart i 1962 da Knut Oveland starta tradisjonelt med opparbeidelse av bl.a. skogsbilveier. To år seinere begynte Kjell Åge Skarli i bedriften, og gjennom tida utvikla bedriften seg og vokste. I 1987 var det 30 ansatte, og samme år ble firmaet omdanna til aksjeselskap med fire eiere. I 2006 ansatte Knut Oveland ny daglig leder; Per Jørgen Eskeland. I 2007 solgte Knut

firmaet til Repstad, men Per Jørgen er her fortsatt. Stolt av sine medarbeidere Per Jørgen er sjefen som har skjønt det! Han fronter ikke firmaet selv i tradisjonell forstand, han viser fram de ansatte, lar dem være ansiktene utad. På firmaets webside er det de ansatte på anleggene som dominerer bildeporteføljen. – Det er jo de som gjør jobben, hver dag hele året, uten dem hadde det ikke være noe Oveland, sier Per Jørgen til Agdernæring. Han skryter av uteavdelinga: – Vi har utrolig lojale og flinke folk som skaper resultater. En må huske på at det er de som gjør jobben, ikke vi i administrasjonen. Vi skal bare legge til rette slik at de kan gjøre jobben sin slik de best vil og kan. Det er først da vi lykkes, sier han. Per Jørgen er mer enn godt likt av sine medarbeidere. Han er Daglig leder Per Jørgen Eskeland (nr 2 fra venstre) og ledelsen på strategisamling i Gjerstad-skogene . FOTO REPSTAD ANLEGG


Knut Oveland med kart over utbyggingsfeltet på Ovelabdsheia. FOTO KJERSTI VEVESTAD

Knut Oveland:

«Tørrmurens far» Han kalles «tørrmurens far», Knut Oveland, og sikre kilder vil ha det til at det er han så visst. en kulturbygger av rang, sies det. Selv snakker Per Jørgen gjerne om fordelene ved å ansette lærlinger. – Da får vi helt ny fagkompetanse, vi får topp motiverte folk, og vi kan utvikle dem videre i den retningen vi ønsker og har behov for. Det blir en sunn dynamikk i bedriften, og vi har som policy å ikke konkurrere om arbeidstakere i konkurrerende bedrifter. Og da Per Jørgen tok med ledelsen på strategisamling forrige gang, overrasket han med teamaktiviteter som leirdueskyting og fjellklatring i hjembygda Gjerstad. Vi forstår at Oveland har en leder som bryr seg om at hver enkelt skal trives for at maskineriet skal gå som smurt. Hver mann, sin maskin Maskinparken til Oveland består av 15 gravemaskiner, to dumpere og en lastebil, samt en hel del mindre maskiner og biler. – Vi jobber etter prinsippet «hver mann, sin maskin», forteller Per Jørgen. – Den som jobber på maskina, har ansvaret for den, for vedlikeholdet og

for at det dyrebare utstyret kan holde lenge og kan utnyttes til det fulle, sier han. – Det er ikke rart at maskinførerne får et forhold til maskinene sine. Ofte kan de tilbringe hele dager fra tidlig morgen til sein kveld ombord. Da er det alfa og omega at maskinførerne trives. Høsten 2009 flytta Oveland til Blakstadheia i lokaler som bedriften investerte 20 millioner kroner i. – Vi så på tomter fra Arendal øst til Arendal vest, mange ulike steder, sier Per Jørgen. – Men vi endte opp i Froland, og det er vi svært glade for i dag. Oveland er et frolandsfirma; her er røttene, og brorparten av de ansatte bor her. Kontakten med gründeren selv, Knut Oveland, har Per Jørgen og Oveland fremdeles. – Vi inviterer Knut til det julebordet hvert år, og han har alltid takka ja. Vi har bevart tradisjonen med å legge julebordet til Eikely i Froland, og det tror jeg Knut setter pris på. Det er i hans ånd.

– Det er sikkert noen rogalendinger som vil være uenig, sier Per Jørgen Eskeland, daglig leder i Oveland. – For der borte i Rogaland har de laget steinmurer i tusenvis av år, minst... Men Knut Oveland var den første som tok i bruk gravemaskin for å lage grove steinmurer, kan Per Jørgen fortelle. Begrepet Ovelandsmuren har altså sitt utspring i Knut Oveland, mannen som i 1962 grunnla bedriften Oveland AS. Knut selv er ikke av den sorten som skryter i tide og utide, men han kan jo si seg enig i at han har laget noen meter med steinmur. - Men det er kommet

mange etter meg som kan lage vel så god mur, sier han. Knut snakker stillferdig om sitt virke, og det er først når en snakker med andre i Froland, at en forstår hvor stor en kapasitet og hvor mye kompetanse som bor i Knut Oveland. Da han solgte Oveland AS til Repstad i 2007, starta han med en gang et nytt firma; Froland utbyggingsselskap AS. De driver omtrent med det samme som Oveland AS, men har noe større fokus på opparbeiding av tomter. På Ovelandsheia har firmaet hans opparbeidd 170 tomter. Knut har fem ansatte og flere på sesongengasjement. Omsetningen er drøye tolv millioner kroner. Han går i sitt 72. år og har to ansatte som har fylt 74. En kan bli stum av beundring av mindre. AV KJERSTI VEVSTAD

AV KJERSTI VEVSTAD

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

41


Lokalavisa Frolendingen – snart også med nyheter på nett

Alarmpakker fra 490,- m/abn. til 299,-

Der fagfolk skapes og møtes

Vi utdanner framtidens fagfolk innen: • bygg- og anleggsfag • teknikk og industriell produksjon • transportfag • båtbyggerfag

For drøye fem år siden var tida moden for lokalavis i Froland. Med visjon om å levere stoff som er mykt, men ikke tannløst, utkommer Frolendingen i et opplag på 1600 én gang i uka og serverer kommunens innbyggere deres egne hverdagshistorier. Nå er det redaktørskifte, og det knyttes forventninger til at lokalavissuksessen vil fortsette.

småaksjonærer og med Froland kommune som en av de større. De har 20 prosent av aksjene. Aksjekapitalen er på 500.000 kroner. I 2009 var annonseomsetningen på snaue halvannen million kroner. Daglig leder understreker at de vil drive en god lokalavis, og streber ikke utelukkende mot å drive god forretning. – Men det er klart vi er avhengige av annonseinntektene, sier hun og skryter av annonseselgeren John Tveiten. – Han er meget dyktig. Trenden i avismarkedet de siste årene har vært framvekst Frolendingen har gått med av lokalaviser og av nettaviser. overskudd hvert år siden oppMye tyder på at nyansatt sjefstarten. – Vi har etablert oss redaktør Olav Svaland vil som et fast punkt i livet for folk i Froland, sier daglig leder kombinere de to kanalene. – Vi jobber med å opprette en nettElin Drivdal Rønningen. Hun har vært med så å si fra starten. avis, og det kan hende den blir mer nyhetsbasert enn papirut– I dag har vi om lag 1400 gaven, sier han. – Vi vil nok i abonnenter, og det har vært jevn stigning. Vi regner med at alle fall komme til å lage nyvi fremdeles kan vokse. Jeg sy- hetsvinklinger i en mer kritisk tone. Jeg vil også rette stoffet nes vi har hatt en stabil utmot et yngre publikum, sier vikling der vi får til en god han. blanding med stoff og annon– Avisa kommer ut én gang ser, sier hun. I likhet med de i uka, og da blir det utfordrenfleste små lokalaviser øker opplaget jevnt. Nå trykkes avi- de å holde fokus på nyheter. Derfor mener jeg det er natursa i 1600 eksemplarer, for et lig at vi må satse på nettavis, par år siden var det hundre færog det håper jeg vi kan få på re. plass i løpet av et halvt års tid, Avisa er et AS med mange sier Svaland. AV KJERSTI VEVSTAD Elin Drivdal Rønningen, daglig leder i Frolendingen.

Besøk oss på www.blakstad.vgs.no

42

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE


Innehaver Arild Kjempekjenn (nr. tre fra venstre) og medarbeiderene står klar med bedriftens store utvalg av snøfresere. FOTO TS AVISEN

Arilds Motorsenter AS:

Spesialist på hageog parkmaskiner Denne artikkelen kunne gjerne hatt «25 års opptur» som overskrift. Siden starten i 1985 har Arilds Motorsenter AS satt ny omsetningsrekord hvert år. Det første året var omsetninga 1,2 millioner, i fjor 35 millioner og i år styrer bedriften mot 43 millioner. Finanskrise er nærmest et ikke-begrep for eier og driver Arild Kjempekjenn. Arilds Motorsenter AS har Osedalens beste beliggenhet, sett i forretningsøyemed. Lokalet troner i sentrumskrysset der riksveiene møter hverandre. Som spesialist på hage- og parkmaskiner selger motorsenteret gressklippere og snøfresere i stor skala, i alle prisklasser. – Gressklipperne koster fra to tusen til en halv million, sier Arild til Agdernæring. – Vi er importør av merkene Walker og Ferrari, og mye av proffutstyret derfra selges til kommuner og byer med store parkanlegg og kirkegårder. Oslo kommune er en stor kunde, og de har hittil kjøpt 40 maskiner. Som forhandler av Honda-snøfresere dekker Arilds motorsenter et markedsbehov fra Kristiansand til Kragerø. Da vi var

innom i månedsskiftet november-desember, var alle freserne utsolgt – igjen. Arild tar inn mange fresere i flere runder hver høst/vinter, og lageret tømmes flere ganger i løpet av sesongen. – Vi setter ny rekord på salg av snøfresere i år igjen. Siden sesongen startet i år, har Arild solgt 230 maskiner, og 30 av dem er i prisklassen 75–95.000 kroner. – Det er flest storkunder som kommuner og firmaer som kjøper slikt utstyr, men det er også helt vanlige folk som kjøper så kraftige fresere, meddeler Arild. – Du vet, folk har fått så fine oppkjørsler etter hvert, med skifer og heller og varmekabler og det hele, så det holder ikke med småmaskiner eller traktorvarianter. Arild står på døgnet rundt. – Vi har én regel, og det er service der og da, sier han. Serviceomtanken har også ført til at mo-

torsenteret har fått ut viklet en egen snøfrøser, NC som produseres i Irland. – Den er lagd etter vårt ønske og kommer på markedet nå, den er tilpassa norske snøforhold. Det viser seg at Arild har naturlig anlegg for «multitasking». For når vi intervjuer ham pr. telefon, betjener han samtidig to andre innkomne samtaler på en annen telefon, han diskuterer omsetningstall med en ansatt på vår oppfordring og veksler et par replikker med en kunde som er innom. I bakgrunnen høres hele tida stemmer fra butikklokalet. På spørsmålet om han ikke blir lei, kommer svaret kjapt: – Nei, blir aldri det, det er like spennende og gøy hver dag, seks dager i uka, eller sju nå om vinteren.

Arilds Motorsenter AS er et velkjent trekk i Osedalen

AV KJERSTI VEVSTAD

FOTO TS AVISEN


Froland Hudpleie

En god dose velvære For ganske nøyaktig et år siden starta Gro Anita Venemyr opp Froland Hudpleie på Osedalstunet, og kundene var på døra med en gang. Omsetninga i år ser ut til å bli 700.000 kroner, og det er gründeren godt fornøyd med. Hun tilbyr foruten hudpleie også spabehandlinger, negldesign og vippeforlengelse. Det har ikke vært hud- og spatilbud i Froland før Gro Anita kom på banen, men behovet var der. – Det er jo blitt dagligdags for kvinner – og også menn – å ta hud- og spabehandlinger, sier hun til Agdernæring. – Kombinasjonen av at det bor relativt mange i Froland og at butikkene i Osedalen trekker folk utenfra kommunen, gjør sitt til at markedet er stort nok til at jeg turte å etablere firmaet her. Det gikk visstnok bare to uker fra idéen om egen salong var ferdig utklekt til butikken åpnet. – Kjæresten min kasta alt til side og hang i stroppa med maling og oppussing. Han og min far snekra, delte av rom, satte opp vegger og dører, ja, det gikk i turbofart, forteller Gro Anita. Gode venninner hjalp til med det interiørmessige, og regnskapet satte hun bort fra dag én. – Jeg kunne sikkert tatt regnskapet selv, men i så fall ville jeg ha brukt minst dobbelt så lang tid som en proff, og da er det ingen vits. Bedre å gjøre det jeg er best på, smiler hun. 44

Gro Anita Venemyr i Froland Hudpleie kasta seg inn i et nytt marked og byr både frolendinger og andre på hudpleie og spabehandling. FOTO KJERSTI VEVESTAD

Gro Anita er utdanna hudpleier fra Sørlandet hudpleiefagskole, men det er ikke den eneste utdanninga hun har i bagasjen. Fra før har hun eksamen fra helsesekretærlinja ved Møglestu videregående skole. Hun har jobba som sekretær i mange år både på sykehus og hos lege. – Jeg er vant til å arbeide med mennesker og liker å yte god service, forteller hun. – Veien til å bli hudterapeut var derfor ikke så lang. Jeg er ganske sikker på at folk får færre fysiske «vondter» dersom de stresser ned og fokuserer mer på indre og ytre velvære. Derfor er det behov for oss, avslutter hun smilende.

● Feltutbygging ● Muring og

naturstein

Froland Utbyggingsselskap AS Postboks 88, 4855 Froland Telefon 46 82 64 85

AV KJERSTI VEVSTAD

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE


Agder Supplys moderne anlegg på Blakstadhei.

FOTO JAN PEDERSEN

Agder Supply:

Totalleverandør av bilverkstedutstyr Agder Supply AS på Blakstadheia har 16 ansatte, omsetter for 35 millioner kroner og merket ingenting til finanskrisa. Nå har de også kjøpt AS Hafnors serviceverksted i Kristiansand og overtar dermed de service- og salgsfunksjonene i Vest-Agder som Hafnor tidligere har hatt. Agder Supply befester dermed sin posisjon blant de største leverandørene av bilverkstedsutstyr i Agder, Vestfold og Telemark. Salgs- og serviceleder Jan Pedersen driver Agder Supply sammen med sin far Tore Stian Pedersen. I 17 år har han jobbet i familiebedriften som faren startet i 1971. – Vi har bygd stein på stein i snart 40 år, og dermed har vi vokst i jevnt tempo – noe som har gitt oss et solid fundament for forretningsdriften forteller Jan Pedersen til Agdernæring. – Og så tar vi godt vare på kundene våre, legger han til. – I Telemark har vi nå nesten 90 prosent dekning. På Blakstadheia er det to avdelinger; Dekkpartnersystemet som tilbyr kundene

dekk i forskjellige størrelser og kategorier og en salgsavdeling for bilverksteds- og dekkrelatert utstyr. Agder Supply har også egen uteavdeling med ansvar for reparasjoner og service på bilverksteder. Fire servicebiler reiser rundt i Telemark og agderfylkene og monterer, reparerer, vedlikeholder og kalibrerer forskjellig typer utstyr. – Vedlikehold og kalibrering av utstyr er det viktigste et verksted kan gjøre for å sørge for kvalitet til sine kunder, sier Jan. – Ikke minst i forhold til å forlenge utstyrets levetid. Det kan for eksempel være mange bilgummiverksteder som har avbalanseringsmaskin, lufttrykkmåler eller momentnøkkel, men som også har behov for kalibrering, forteller han. Agder Supply AS er importør av merkenavn som Stenhøj, Corghi, AC, Facom Agder Supplys utstillingsavdeling.

og er hovedforhandler og servicepartner på Nilfisk Alto og Nederman. Selskapet er også med i den landsomfattende utstyrsleverandørkjeden VUG som sørger for avtaler med bilimportører og kjedekonsepter. Jan styrer bedriften ved hjelp av et skreddersydd og langt på vei egenutvikla datasystem. – Det har sikkert kosta en million kroner og fire års strev å få det perfekt, smiler han. – Men nå gir også systemet oversikt ned til minste detalj – for eksempel om når løftebukkene hos Biltilsynet eller avgassmåleren til et spesifikt bilverksted skal kalibreres. Dette fører til profesjonell oppfølging av kundenes utstyr. AV KJERSTI VEVSTAD

FOTO JAN PEDERSEN


Muring med naturstein er en av Oveland Utemiljøs spesialiteter.

Aust-Agders største anleggsgartnerfirma:

Oveland – planteskole, utemiljø og steinbrudd Torgeir Oveland starta i 1978 opp Oveland Planteskole. Han drev anleggsvirksomhet ved siden av, og både denne delen og planteskolen vokste jevnt i årenes løp. I 2001 ble anleggsvirksomheten skilt ut, og firmaet Oveland utemiljø ble etablert. I 2006 så Froland stein- og hellebrudd dagens lys, og nå er det enda et firma under stiftelse; Vrådal naturstein. – Vi er en totalleverandør av uteanlegg og tar på oss de fleste oppdrag – alt fra mindre hagejobber til større parkområder, forteller Reiulf Heen, daglig leder og en av tre eiere i Oveland utemiljø til Agdernæring. – Maskinparken vår er moderne og egner seg godt til store som små anlegg – både stein- og grøntanlegg, sier han. – Vi har for eksempel gjort alt av anleggsgartnerarbeid på Campus Grimstad (Universitetet i 46

Agder), og det er en forholdsvis stor jobb. Men kommer du og vil ha heller i hagen din, gjør vi det også. Oveland utemiljø sysselsetter nærmere 30 personer, i høysesongen enda flere. I juni i år var det 52 mann i sving på det meste. Omsetningsmessig ser det ut til at 2009 blir bedre enn inneværende år, kan Tor Bjørn Oveland meddele. Han er sønn av gründeren Torgeir og prosjektansvarlig (og eier) i Oveland utemiljø. – I fjor omsatte de tre selskapene for til sammen 60 millioner kroner. For tida holder de på med en litt artig jobb på Tromlingene utenfor Tromøya. – Vi har fått i oppdrag fra Statens naturoppsyn å fjerne all einer der, forteller Tor Bjørn. – Pga lite husdyrhold på øya holder alt på å gro til med einer. Den delen vi jobber på, tilhører et landskapsverneområde med kulturlandskap. Så vi lager kulturlandskap med gravemaskiner, kan du si, smiler han. AV KJERSTI VEVSTAD


Når nærhet, trivsel og fellesskap er viktig Froland kommune ligger sentralt i Aust-Agder, rett nord for Arendal og Grimstad, og er et bindeledd mellom kysten og innlandet. Froland kommune har ca. 5.100 innbyggere, og er for tiden blant de raskest voksende kommunene i Agder. Kommunen har godt utbygde skoler og barnehager, samt gode omsorgstjenester, foruten et rikt kulturliv med mange og spennende tilbud for alle. Kommunen er særlig godt rustet med gode utendørs og innendørs anlegg for kultur og idrett. Næringslivet i Froland er allsidig og variert, med mange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg og anlegg og offentlig sektor. Vi har fremdeles attraktive næringsarealer for ulike typer virksomhet både innen handel og industri. Kommunesenteret Osedalen er i dag en spennende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommune Ta gjerne kontakt med kommunens ordfører eller rådmann på telefon 37 23 55 00, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk oss på hjemmesiden www.froland.kommune.no Sigmund Pedersen Ordfører

Willy Hægeland rådmann

Froland kommune Osedalen, 4820 Froland Telefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Reidun Lien (t.v.) og to av de 13 ansatte i Liens konditori.

Liens konditori Mens de fleste sover i tretida om morgenen er det full aktivitet i bakeriet på Liens. Dagens brød og kaker bakes, og klokka åtte åpner butikken. Da har de første matpakkekundene vært på døra allerede et par timer tidligere. Reidun Lien fra Tromøy grunnla Liens konditori i Froland for 23 år siden, og bedriften er en av de mange i Froland som står fjellstøtt. Noe av årsaken er å finne i produktene. Brødene, kakene, smørbrødene og lunsjpakkene er viden kjent, og konditoriet er et trekkplaster for kunder, noe som hele handelsstanden i Osedalen nyter godt av. Mange av Liens kunder kommer da også fra nabokommunene. Hemmeligheten bak suksessen mener Reidun ligger i en godt sammensveiset arbeidsgjeng som har det gildt sammen på jobb. – Vi har 13 ansatte, alle er svært dyktige, og det er en god lagfølelse som jeg tror virker positivt på atmosfæren i butikken og kanskje også på produktene, smiler hun. Det er god stemning i kafe-

éen også. Liens er et fast samlingspunkt for mange. Faktisk er det flere faste grupper som har sine ukentlige treff her. Fredag samles damene, lørdag kommer herrene, allerede når butikken åpner, og hver ettermiddag benker flere arbeidskarer seg her, på vei hjem fra jobb. Åge Nystøl er å finne i herregruppa på lørdagsmorgenene, den som kaller seg «Kreative menns diskusjonsforum». – Vi er en del menn i vår beste alder, 35–75, og formålet med treffene er nedfelt i våre statutter, humrer han. – Kaffedrikking og felles hygge skal høyne medlemmenes livskvalitet, sier han. Hver eneste lørdag leverer konditoriet bryllupskaker. Noen ganger kan det være over ti kaker som skal av gårde. Det sier noe om nedslagsfeltet til konditoriet. Det er allikevel brød det bakes mest av. Flere tonn mel går med til baksten hver uke. – Folk vil ha mer og mer grovt brød, sier Reidun. – Det er en trend som bare vokser. Og salget av knekkebrød har også tatt helt av.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

AV KJERSTI VEVSTAD

47


Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner, Pb. 384, 4664 Kr.sand S

KILDE: BDBWEB

for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no 48

– en drivkraft for utvikling

Næringsseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

Kultur

Folkestyre - kompetanse - samarbeid

Agdernæring Nr.4 2010  

Næringslivsmagasin Agder