Agdernæring 03 2013 64 sider nettoppløsning

Page 1

NR. 3 OKTOBER 2013 15. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Sørlandske Sommernetter . . . . . . . . . . . . 4 Stuenes barne- og ungdomsskole, Arendal 8 Informasjonshotell

ER SID A TEM DER ASI M TE ER SID A TEM

Delloite Advokatfirma . 15 Viktige næringskontakter i agderfylkene . . . . . . . . . . . . 18 Arbeids- og næringsliv i Sirdal kommune . . . . . . . . . 20 Kvinneblikk . . . . . . . . . . . . . . . 38 Energiøkonomisering . . . 42 Kunnskap, jobb og karriere . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_


Verdensnyhet.

AURIS HYBRID TOURING SPORTS

Den første stasjonsvognen i sin klasse med hybridteknologi. Nye Toyota Auris Hybrid Touring Sports gir muligheter ingen andre i klassen kan matche. Du får alle fordelene med Toyotas hybridteknologi, i tillegg til den plassen en aktiv familie trenger. LANSERINGSTILBUD: Auris Touring Sports Active med navigasjon uten tillegg i prisen. Verdi 6 400,-

Pris P ris inkl. frakt, frakt, lev- og rreg. eg. omk omkostninger ostninger ssamt amt 3 år år/50.000 /50.000 km vedlikeholdsavtale. vedlikeholdsavtale. Auris T Touring ouring S Sports ports fra fra 239.900-. Auris Hybrid Hybrid rid Touring Touring Sports Sports fr fra283.900,-. a283.900,-. F Forbruk orbruk k blandet kjøring, utslipp C CO2 O og NOx: fr O2 fra a 0,38 l/mil, l/mil, fra fra 85 g/km, fra fra 5 mg/km. Avbildet Avbildet modell kan ha ekstr ekstrautstyr. rautstyr. Med Med forbehold forbehold om trykkfeil. trykkfeil.

TOYOTA FLEKKEFJORD AS

2

Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

w TOYOTA ARENDAL AS

Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no


ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 3 - OKTOBER 2013 - 15. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE AS

Forsidefoto: Tonstadbygda i Sirdal.. FOTO: TROND ARNE THOMASSEN

Fornybar energi Energi er en ettertrakta ressurs og kanskje den viktigste grunnen til vår velstad. Dessverre er det ofte miljøet som må betale prisen for produksjon av det som vi alle anser er en selvfølge skal strømme ut av ledningnettet. Dessverre er det slik at den energien verden bruker mest av, kommer fra produksjonsmetoder som er i ferd med å endre både klima og livsmiljø på planeten vår. Nærmere 3/4 av den energien vi globalt bruker er varme og elektrisitet fra forbrenning av kull, olje og gass. Dette er imidlertid engangsenergi som etter hvert må erstattes og vi må se oss om etter andre alternativer. Vi må heller ikke glemme at når vi forbrenner én kilo av ovennevnte produkter, strømmer det ut omkring tre kilo CO2 og andre miljøskadelige stoffer. Selv om vi i vårt land får det aller meste at vårt el-forbruk fra ikkeforurensende vannkraft må vi hele tida se framover, finne nye miljøvennlige energikilder og produksjonsmetoder som sikrer kraft til en stadig økende velstand. På dette området er det mye vi kan gjøre. Utvikling av klimavennlige energikilder som vannkraft, solenergi, vindkraft, bølgekraft og energi fra jordvarme er økende, men det er langt igjen før disse kildene vil bety noe særlig for vårt totale forbruk. Men vi kan effektivisere og utnytte den energien vi allerede produserer. Dette er etter alt å dømme den mest kostnadseffektive metoden og det er ikke forurensende. Potensialet i energieffektivisering er stort. Mye av teknologien for å utnytte dette potensialet er allerede utvikla, og det dukker hele tida opp nye løsninger både for transport, industri, offentlige bygg og privatboliger. I denne utgaven av Agdernæring har vi derfor sett nærmere på noen av de alternativene som finnes når det gjelder energisparing i større bygg. Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser! Agdernæring er tilbake i desember. God høst og god lesing!

LØSNINGER FOR LIVET Rambøll er Sørlandets største rådgivermiljø med kontorer i Kristiansand og Arendal. Vi skaper nye og langsiktige løsninger som gir rom for vekst og utvikling. Kontakt oss på telefon 994 28 100. www.ramboll.no Arkitekt: 3XN

3


Sørlandske S

FESTKONSERTEN BLE EN FLOTT OPPLEVELSE I LIVET med innslag av dyktige musiske talenter. To verdige vinnere fikk sin velfortjente 1.premie!

I Sørlandske Sommernetters 14. sesong fikk publikum og utøverne kjent på herlige opplevelser. Sensommerkonsertene, på hele fire konsertsteder på Sørlandet, avsluttet sesongen. Sesongen startet med Universitetets auditionkonsert, fortsatte med Universitetets festkonsert. Det var laugstur til Wien og en herlig Sommernattkonsert i juni i Badelandscenen i Dyreparken. Sørlandske Sommernetter har gleden av å ha med seg en rekke samfunnsbevisste laugsmedlemmer. Lauget håper å innfri målet om; - å fremme talenter - gi et spennende supplement til eksisterende kulturtilbud - og samtidig videreføre satsingen «Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte. 4

Universitetets audition- og festkonsert Tre kandidater fra Rytmisk og tre kandidater fra Klassisk deltok i konkurransen med fagjury og «folkejury» (avstemning via sms). Laugsmedlemmene Nordea og Caverion sammen med Hennig Olsen ga hver sin pris på 10.000 kroner som gikk til beste utøvere innen Rytmisk og Klassisk Lauget i Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra med å fremme talenter i samarbeid med Universitetet i Ager. Utøverne skal være de beste fra klassisk og rytmisk på UiA. Beste i klassisk og beste i rytmisk blir valgt ut av en fagjury og sms fra publikum. Prosjektleder for UiA Audition konserten og Festkonserten var Tore Bråten. MARIAM KHARATYAN (klaver) vant førstepremien i klassisk.


Sommernetter – herlige opplevelser i livet

BEHOP COLLECTIVE vant førstepremien i Rytmisk. Bandet består av Pål Gunnar Fiksdal - trompet, Runar Fiksdal trombone, Anders Langset - trommesett, Torbjørn Tveit - bass, Jc Vesttun - tangenter, Sarah Fullerton - vokal ogTor Øystein Lohne alias Twiste Artistics rap.

Laugsturen til Wien

Å hente inspirasjon og ideer er en viktig del av ´laugssamarbeidet. Wien er en kulturby av dimensjoner. Sabra Kulturreiser la opp til en laugstur til Wien for laugsmedlemmene i Sørlandske Sommernetter. Deltakerne fikk oppleve et vel sammensatt program og fikk en opplevelse i livet som sitter lenge og legger grunnlag for videre kreativitet og

EN MUNTER og meget forventningsfull gjeng foran Schønbrunn Palace.

utvikling for Sørlandske Sommernetter. Deltakerne fikk oppleve en rekke konserter fra kafékonserter til flott filharmonisk konsert med Wolfgang Amadeus Mozart og Johann Strauss i Schønbrunn Palace, i «naborommet» til der Mozart ble oppdaget som femåring.

FORTS. NESTE SIDE


«ANNBJØRG LIEN OG BJØRN OLE RASCH (under) er mestere i å ta vare på den urnorske og tradisjonelle folkemusikken, samtidig som de selv er med på å skrive seg inn i musikkhistorien med sine egne verk», het det i en anmeldelse av deres siste plate. Lien og Rasch engasjerer publikum med innlevelse og stemning.

KIM ANDRE RYSSTAD er «songar og kvedar» fra Setesdal. Han har en fantastisk stemme. Kim André deltok i Grand Prix i 2012 med «Så Vidunderlig», som han framførte i et helt nytt arrangement. Kim Andrè sin folkemusikk er inspirert av pop, musikal m.m.

ANN-CATRINE PERSSON OG INGMARIE ROMELL fra den svenske vestkysten fremførte perler fra den Svenske vise skatten, ballader og folkeviser.

Sommernattkonserten 26. juni i Dyreparken Sommernattkonserten ble en herlig opplevelse i livet. Vi hyllet den herlige sommeren, takknemlighet til livet og kjærligheten sammen med fantastiske utøvere i herlige Badelandscenen i Dyreparken, tett på det fascinerende Grashavet.

Utøverne Annbjørg Lien & Ole Bjørn Rash, Kim André Rysstad, Ingemarie & Ann-Catrine, Stein Austrud, Jan Engervik, Peter Wemø, Terzetto Vivo, og Kjell-Åge Stoveland. I tillegg var Fullriggeren Sørlandet Shantykor med.

FULLRIGGEREN SØRLANDET SHANTYKOR var også i år med på å sette sommernatten inn i sin herlige stemning.

6

PETER WEMÖ, kjent svensk visekunstner, «svensk båtflyktning» som har kommet i «havn» på Justøya – var prosjektleder for konserten i tillegg til å fremføre noen herlige ballader.


Programansvarlige Universitetets audition- og festkonsert: Tore Bråthen fra UiA Sommernattkonserten: Peter Wemö Sensommerkonsertene: Pål Rake

Om Lauget SENSOMMERKONSERTSERIEN startet på Strand Hotel Fevik i den herlige «ballsalen» til et entusiastisk publikum som storkoste seg og til tider var det nærmest allsang!

Sensommerkonserter på fire steder Pål Rake (kjent som voicedeltaker) skapte sammen med sitt 70, 80, 90- års tributeband Sensommerkonsertene. Pål og bandet valgte ut de låtene fra 70-, 80-, 90-årene, som de

likte best og som de opplever at lever i dag, tolket de i egne arrangement og fremførte på en fantastisk måte! Denne flotte konserten ble framført fire ganger på like mange steder.

KONSERTSERIEN FORTSATTE til Klubbscenen på Buen Kulturhus i Mandal til en fullsatt sal akkompagnert av et lysshow som ga en ekstra forsterkning av den gode opplevelsen.

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: - Kristiansand Dyrepark - Caverion - Telenor - Økonor - Strand Hotel Fevik - Hennig Olsen Is - Artpilot - Dots - Sabra Fokus reiser - Universitetet i Agder - Kristiansand Kommune - KPMG - Innoventus - Nordea

Styret i Sørlandske Sommernetter SENSOMMERKONSERTTURNEEN fortsatte til Sjørøverteateret i Dyreparken der publikum storkoste seg.

Terje With Andersen, styreleder - Innoventus Per Arnstein Aamot, nestleder - Kr.sand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Nils Olav Larsen, Caverion

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no

Sørlandske Sommernetters laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt fundament «Kultur i næring, Næring i kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team! Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for

folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi for med oss topp kompetanse og entusiastiske deltakere, og en programansvarlig med topp kompetanse på området! Sørlandske Sommernetters egenart er den integrerte satsingen fra et eget laug av næringsselskaper, kommuner, fylkeskommuner og Universitetet i Agder. Sørlandske sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltagere og ansvarlige fra ulike samfunnssektorer, Kultur - Myndigheter – næringsliv.

Sørlandske Sommernetter støttes av Aust og Vest Agder Fylkeskommune Følg med på:

www.SørlandskeSommernetter.no Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for medlemmene og publikum basert på Kultur i Næring. Vi er nå i full gang med planlegging av 2014sesongen – vårt 15-årsjubileum. 7


STUENES BARNE- OG UNGDOMSSKOLE skal etter planen stå ferdig til å ta imot 825 elever ved årsskiftet 2014/2015.

Stuenes barne- og ungdomss Veidekke i samarbeid med arkitekter og landskapsarkitekter i Asplan Viak vant våren 2013 en åpen totalentreprisekonkurranse om ny barne- og ungdomsskole på Stuenes i Arendal. En kombinasjon av løsning og pris var tellende for at nettopp dette prosjektet ble valgt. Den nye skolen er dimensjonert for en treparallell barneskole og en fire-parallell ungdomsskole for til sammen 825 elever. Konseptet bygger på en S-forma bygningskropp som skaper økt fasadelengde og gode dagslysforhold i skolebygget. Siden skolen skal romme barn fra seks–16 år har det vært viktig å sørge for desentraliserte innganger for de ulike trinnene med tilhørende soner i bygget. Det er lagt opp til at de ulike aldersgrup8

pene har sine hjemmeområder i nærkontakt med utearealet. Skolen har en egen hall for kroppsøving. I tillegg er den nye skolen tilknytta Stueneshallen med innvendig adkomst via ny trapp og heis. Yttervegger leveres som bærende isolerte betongelementer der innvendig vange er bærende. Innstøpt høyverdig isolasjon som ivaretar krav for passivhus. Utvendig side er av lys (hvit) betong. Vindusfeltene er vertikale og innordner seg i en-metersmoduler. Dette gir svært robuste og vedlikeholdsfrie fasader og med lang levetid. Betongen er eksponert (malt) innvendig og dette gir god effekt av betongens termiske egenskaper i form av redusert energiforbruk. Dette er område som er forsket på og dokumentert. Skolens S-form gir også tydelige romlige avgrensninger for uteområdene som deles inn i tre primærområder: ett søndre for trinn en til fire, et østre for trinn fem til sju og et øst- og nordøstre for trinn åtte til ti. I tillegg er utearealer på øvre nivå med ballbane og uteskole tilgjengelige. Alle har separate innganger med et nær-uteområde spesialtilpassa hvert enkelt trinns behov. Uteanlegget er designa uten gjerder eller andre hindre mellom avdelingene – for å gi fleksibilitet i bruken mellom trinnene.

STUENES BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

Innholdet spenner fra krevende lek i skogspregede områder, via sosiale soner med plass for undervisning og rollelek til aktive soner som sykkelløype, klatrenett, balanseline og ballspill. Det er vektlagt arealer og utstyr som er fleksible og mangfoldige i bruk. Skolens utforming gir store sør- og


STUENES SKOLE ASPLAN VIAK HAR ANSVAR FOR ARKITEKTUR OG LANDSKAPSARKITEKTUR Asplan Viak er et av landets største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Selskapet tilbyr tverrfaglig rådgivning og analyser for offentlig og privat virksomhet. Asplan Viak AS eies av Stiftelsen Asplan og har ca 760 ansatte ved 24 kontorer i Norge.

TEGNING: ASPLAN VIAK/VEIDEKKE

Besøk oss på:

skole Arendal sørøstvendte arealer. Med de frodige rammene rundt skolen, gode grep for å sikre sosiale steder langs bygget samt et lunt og godt lokalklima samt mener vi uteanlegget vil bli et godt sted å være.

Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med Veidekke som entreprenør. Skoleanlegget blir etter planen ferdigstilt ved årsskiftet 2014/2015.

INNBYDENDE UNDERVISNINGS LOKALER. Totaltarealet på Stuenes barneog ungdomsskole blir på omlag 10.500 kvadratmeter. Kontraktssummen er på ca. 200 millioner kroner.

! #

"

" # $

" # "

"

#

"

$

" %& " $ $

# # ' # #

' #

(

$

"

TEGNING: ASPLAN VIAK/ VEIDEKKE

STUENES BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

)

9


STUENES SKOLE

Vi prosjekterer og utfører rørleggerarbeidene på Stuenes skole

STUENES SKOLE

Vi utfører ELEKTROINSTALLASJONENE ved Stuenes barneog ungdomsskole i Arendal

Stoaveien 3 E, 4848 Arendal Tlf. 37 00 48 30 E-post: ketil@thbredesen.no

www.thbredesen.no

Grønningveien 37A Tlf. 37 14 39 14 Postboks 212, 4952 Risør E-post:post@elektro-skagerrak.no

www.elektro-skagerrak.no STUENES SKOLE

Grunnarbeidene til Stuenes skole utføres av oss

STUENES SKOLE

Våre ni landmålere utfører oppmålingsoppdrag for kommuner og private over hele Agder

Storemyrheia 3, 4790 Lillesand Tlf. 37 26 13 00 - Fax 37 26 13 01 E-post: post@heldal.as

10

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Arendal og Kristiansand Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg Tlf. 91 56 40 16 E-post: te@landmaaler.no

STUENES BARNE- OG UNGDOMSSKOLE


11


Trivelig og hjemmekoselig hos Luihn Restaurant Luihn er spisestedet hvor gjesten er midtpunktet Sentralt plassert på torget midt i Kristiansand, i den velkjente «Vindmølla» eller Håndverken, møtes man av en lun atmosfære, hvor det er lett å føle seg hjemme. Hjemlig stemning, god mat og velfylte tallerkener gjør Luihn til et hyggelig valg. Restauranten preges også av en hyggelige og kunnskapsrike stab, som tar i mot sine spisegjester som gamle venner og viser dem plass i den koselige kjelleren. – Det er kundene vi lever av, sier Roy Parker til Agdernæring, – og vi strekker oss så langt vi kan for å imøtekomme våre gjesters ønsker. Det er ekteparet Roy og Lisbeth Parker som sammen driver denne velkjente restauranten, som så dagens lys i allerede i 1992. – Nå er det tid for lutefisk og pinekjøtt, sier Roy, – men vi har gjennom året en meny basert på lokale råvarer som forandres etter tilgangen på råvarer og sesong. – Ja vel Roy, hvordan er situasjonen for restaurant Luihn om dagen? – Jo da, restauranten lever i beste velgående på tross av omfattende bygningsarbeider i Rådhuskvartalet, med påfølgende stengning av øvre torv. Det har ikke vært lett å drive restaurant praktisk talt midt i en byggeplass og de to siste årene har kostet oss her på huset virkelig mye. – Men hvordan har dette hatt innvirkning på din utmerkede restaurant? Den er jo velkjent for alle i byen og mange tilreisende vet hvor de finner deg. – Ja det stemmer nok langt på vei, men de to siste somre har vi dessverre mistet mange tilreisende sommerturister fordi det har vært for vanskelig å finne oss. Det har slått kraftig ut på vår sommeromsetning og blant annet ført til at vi stengte hele juli i år. Det samme gjaldt også for de andre leietakere på huset. Jeg ser derfor virkelig fram til at torvet blir åpnet igjen. – Ja hva tror du dette kan føre til? – For det første tror jeg at innflytningen av 400 personer i Rådhuskvatalet mot tidligere 70,

kan føre til at vi får flere gjester fra dem. Jeg håper faktisk at kommunens ledelse ser den vanskelige situasjon vi er påført og bruker oss bevisst når de har behov for restauranttjenester. Ellers vet jeg at det kommer nye aktiviteter i Rådhuskvartalet som vil øke trafikken i området. Dette vil gi oss et løft oppover igjen. Videre ser jeg med stor optimisme fram til at den driftige «Harvey»-gjengen åpner sin nye Håndverkeren Restaurant & Pub AS i etasjen over oss senere i høst. En positiv utvikling hos dem vil selvsagt også slå positivt ut for Luihn. – Så du ser positivt på framtiden? – Ja i høyeste grad, nå vil det bare gå en vei; tilbake til der vi har alltid vært! Det må også nevnes at Restaurant Luihn snart er 22 år gammel – og det er ganske lang tid i vår bransje. – Man regner sjuårssyklus på restauranter og liknende, og vi er nå i vår fjerde syklus. Ikke verst, vil jeg si! – Er det noe du vil trekke fram spesielt? – Ja det må være at ting forandrer seg og motene skifter, men det vil alltid være behov for en tradisjonell kvalitetsrestaurant som Luihn. Vi er først og fremst kjent for at vi alltid bestreber oss på å levere kvalitet – og kvantitet – slik at ingen går sultne fra restaurant Luihn. Vi har helt fra vi etablerte oss, hatt som ledetråd at man skal føle at man kommer inn i et trivelig miljø hos gode venner når man kommer inn til oss. Dette har etter hvert ført til at vi er blitt kjent med utrolig mange hyggelige mennesker. Denne filosofien er noe av grunnlaget for Luihns suksess. – Er det noe på menyen du ønsker å kommentere? – Vi har mye godt på menyen. Skal jeg nevne noe, må det bli lutefisken som mange av våre gjester mener er den beste i byen. Mange kommer tilbake gang etter gang for å nyte denne spesielle retten. Lutefisksesongen er for øvrig i gang så det er bare å komme. Den bør smakes! – Ellers kan jeg nevne at jeg er opptatt av den gamle måten å gjøre ting på, gjerne med en moderne vri. Men den viktigst er god ærlig mat. – Har du noe annet du vil kommentere? – Vi har tilhold i den mest tradisjonsrike eiendom i Kristiansand med tre restauranter/puber samt Håndverkerforeningens selskapslokaler i andre etasje som også restaurant Luihn kan disponere til brylluper, større selskaper og møter. Vi har en praktfull beliggenhet like ved Wergelandsparken med sin blomsterflora og flotte plener (som vi heldigvis ikke behøver å klippe) og jeg tror øvre torv vil bli mer sentral for befolkningen i årene som kommer.

TEKST OG FOTO: PAO

ROY PARKER ønsker velkommen til pinnekjøtt, lutefisk og andre velsmakende retter.



Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca. 1.200 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 155 land. Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 175 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden seks advokater ved Kristiansandskontoret. Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Advokatfullmektig Hanne Ribe, hribe@deloitte.no Advokatfullmektig Hans Christian Sunde, hsunde@deloitte.no Advokatfullmektig Christian Egeli, cegeli@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no 14

Eiendomspros merverdiavgif Eiendomsutviklere har i de senere år i økende grad måtte stå for deltaljplanlegging og tilrettelegging av eiendomsprosjekter. Kommunene ønsker imidlertid å påvirke utformingen av eiendomsområder, noe som har medført en økende bruk av utbyggingsavtaler og krav om at utbygger må opparbeide offentlig infrastruktur i form av veier, friområder, vann- og avløpsanlegg, lekeplasser osv. For utbygger medfører opparbeidelse av infrastruktur normalt at han også pådrar seg merverdiavgiftsbelagte kostnader. Det er imidlertid mulig for utbygger å redusere, eller endog helt ut eliminere merverdiavgiften på disse kostnader dersom man tilpasser seg regelverket.

Merverdiavgift For kostnader til opparbeidelse av offentlig infrastruktur påløper det normalt 25% merverdiavgift. Dersom disse kostnadene utgjør kr 30 millioner, vil merverdiavgiften således kunne utgjøre kr 7,5 millioner. Denne avgiftsbelastningen vil det være mulig å redusere for utbygger. Dette kan enten skje ved at den såkalte anleggsbidragmodellen blir benyttet, eller at det inngås avtale med kommunen knyttet til justeringsreglene for fast eiendom.

Anleggsbidragmodellen. En velprøvd ordning – som har vært akseptert av avgiftsmyndighetene i mange år – er at kommunen ved utvikling av et ikke-avgiftspliktig prosjekt står som byggherre for den offentlige infrastrukturen, mot at utbygger dekker kommunens kostnader i form av anleggsbidrag som ikke avgiftsberegnes. En slik ordning må i tilfelle reguleres gjennom utbyggingsavtalen. Ved bruk av denne modellen vil kommunen kunne kreve merverdiavgiften refundert av staten etter hvert som avgiften påløper i prosjektet, mens utbygger «bare» vil måtte dekke kommunens netto utbyggingskostnad. På denne måten vil avgiftsbelastningen unngås. Modellen innebærer at det som utgangspunkt er kommunen som blir kontraktspart i avtaler med entreprenørene, og som derfor – overfor entreprenørene – vil ha ansvar for betaling av vederlag mv. Ofte vil det imidlertid være utbygger som administrerer og utøver det meste av byggherrens funksjoner. For sammenhengens skyld nevnes dessuten at ved

bruk av anleggsbidragmodellem må man også vurdere hvilken betydning dette vil kunne ha i forhold til reglene for offentlige anskaffelser.

Ulik praksis i kommune-Norge. Kommunene har ulik tilnærming til, og kunnskapsnivå om bruk av anleggsbidragmodellen. Om utbygger skal få gehør for denne modellen i utbyggingsavtalen, bør denne presenteres overfor kommunen i en tidligst mulig fase. Invendinger man kan bli møtt med er at kommunen ikke har kapasitet til å følge opp entreprisekontraktene og at avtalemodellen innebærer økt risiko for kommunen. En praktisk utfordring man møter et at kommunen opererer med en standard utbyggingsavtale, og som kommunen er fortrolig med. Å få gjennomslag for en avtale med en annen struktur kan da møte motstand. Kommunens ønske om at et område skal utvikles og de krav kommunen kan få gjennomslag for i utbyggingsavtalen har ofte betydning. Ofte ser man at kommunen ønsker å bidra til begrensning av utbyggers kostnader. Kommunen vil da lettere kunne få gjennomslag for krav som ellers ville vært for kostbare. Videre vil lavere byggekostnader kunne bidra til at byggeprosjekter overhodet blir realisert, noe særlig mindre kommuner er opptatt av med tanke på økt innflytting og dermed økte skatteinntekter mv.

Justeringsreglene som alternativ til anleggsbidragmetoden. Dersom den offentlige infrastrukturen er opparbeidet i forbindelse med et avgiftspliktig prosjekt, f.eks et kjøpesenter, vil utbygger normalt ha fradragsført merverdiavgiften på infrastrukturkostnadene. På det tidspunkt utbygger overdrar infrastruktur til kommunen, vil utbygger imidlertid ha plikt til å tilbakebetale til staten den merverdiavgift som henføres til den offentlige infrastrukturen. Utbyggers plikt til tilbakebetaling kan likevel unngås dersom det inngås avtale om at kommunen overtar utbyggers justeringsplikt sammen med infrastrukturen. Dersom infrastrukturen er anlagt i tilknytning til et ikke-avgiftspliktig prosjekt, f. eks. utvikling av boligfelt, vil utbygger normalt ikke ha fradragsført merverdiavgift på infrastrukturkostnadene overhodet. I slike tilfeller vil imidlertid kommunen – etter å ha overtatt eiendomsretten til infrastrukturen – kunne nyttiggjøre seg en justeringsrett, dvs. at kommunen kan kreve tilbake fra staten merverdiavgiften som utbyggeren har pådratt seg, men ikke fradragsført ved anlegg av infrastrukturen. Sammenlignet med anleggsbidragmodellen, vil bruk av justeringsreglene være mindre gunstig for utbygger uten fradragsrett. Dette skyldes at bruk


sjekter og ftft av anleggsbidragmodellen vil medføre at merverdiavgiften avløftes etter hvert som den pådras i oppføringsfasen, mens avgiften ved bruk av justeringsreglene vil avløftes med 1/10 pr. år over en periode på 10 år, regnet fra fullføringstidspunktet for infrastrukturen.

Hvem har krav på avgiftsbesparelsen? Utbygger eller kommunen? Dersom det ikke på forhånd er inngått avtale om behandlingen av justeringsretten – dvs. retten for kommunen til å hente tilbake fra staten merverdiavgift som utbygger har pådratt seg, men ikke hatt fradragsrett for – kan det bli spørsmål om det er kommunen eller utbygger som skal få glede av avgiftsbeløpene som kommunen får utbetalt fra staten. Vi opplever at kommunene har vidt forskjellig tilnærming til dette spørsmålet. På den ene side har man kommuner som bare aksepterer en anmodning fra utbygger om hjelp til å avløfte merverdiavgiften dersom kommunen selv får beholde en betydelig

andel av besparelsen. I den andre enden har man kommuner som gjerne bistår utbygger med å avløfte merverdiavgiften på infrastrukturen, noe som typisk begrunnes med at dette vil kunne føre til bedre økonomi i prosjektet, at utbygger lager et bedre prosjekt mv. Undertegnede har noe vanskelig for å se at en kommune skal ha krav på å beholde en større del av avgiftsbeløpene enn hva kommunens kostnader med å bistå utbygger skulle tilsi. Et sentralt hensyn i denne forbindelse er at det dreier seg om infrastruktur som kommunen har pålagt utbygger å opparbeide, og som skal overføres vederlagsfritt til kommunen etter ferdigstillelsen. Videre er det enkelt for kommunen å besørge at merverdiavgiften kan fradragsføres idet det eneste kommunen trenger å gjøre er å ta dette inn i sine oppgaver. Uansett – det vil være mulig for utbygger å kunne spare betydelige beløp i forbindelse med eiendomsprosjekter, enten det gjelder nærings-, bolig- eller ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Advokat Jens-Petter Pedersen i Deloitte Advokatfirma AS.

Skatteamnesti I lys av norske skattemyndigheters aktive arbeid med å skaffe innsyn i nordmenns utenlandske bankkontoer, har flere skattytere følt behov for å rette på opplysninger som er inngitt til Skatteetaten, typisk ved den årlige selvangivelsen. Skatteamnesti er muligheten til å korrigere tidligere feilaktig inngitte opplysninger til norske skattemyndigheter uten at det ilegges straff. Løsningen er å anmode skattemyndighetene om skatteamnesti. Det rettslige uttrykket for dette er «frivillig retting». Bestemmelsen om frivillig retting er begrunnet i samfunnets interesse for at skattytere blir ilagt korrekt skatt. Det er ressursbesparende, samtidig

som skattemyndighetene i flere tilfeller får tilgang på opplysninger som de kanskje ellers ikke ville fått. Inntekter, så vel som formue, som ikke tidligere er oppgitt, kan på nærmere vilkår meldes til Skatteetaten ved frivillig retting uten at det iverksettes straffereaksjoner. Skattemyndighetene avstår således fra ileggelse av tilleggsskatt, samt eventuell strafferettslig forfølgning av forholdet. Behovet for retting synes størst der skattyter har utenlandske kontoer som ikke er oppgitt på selvangivelsen, men også norske inntekter og formue kan anmodes rettet. Det presiseres at både fysiske personer, så vel som juridiske personer (aksjeselskaper m.v.), har anledning til å fremsette anmodning om frivillig retting. Ved retting vil norske skattemyndigheter endre ligningen og ilegge korrekt skatt. Det beregnes rente på ilagt skatt som overstiger det som er innbetalt det aktuelle ligningsår.

Forts. neste side

Artikkelforfatter Christian Egeli er advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

15


Ligningen kan endres for opptil ti år tilbake. Hovedvilkåret for at skatteamnesti skal bli innvilget er at anmodningen skjer ved frivillighet. Anmodningen må således ikke være fremkalt av kontrolltiltak fra skattemyndighetenes side, herunder iverksatte og/eller planlagt iverksatte tiltak. Anmodningen må heller ikke være fremkalt av opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Det stilles også som vilkår at anmodningen belyser forholdene i slik grad at skattemyndighetene kan ta stilling til rettingen, og en slik «opplysningsplikt» gjelder for hvert enkelt av inntektsårene som søkes endret. Skatteetaten vil i alle endringstilfeller ta forbehold om ny vurdering dersom det tilkommer nye, ikke oppgitte opplysninger. Det foreligger i alle tilfeller en plikt til å godtgjøre opphavet til inntekt og formue som oppgis ved frivillig retting. Bakgrunnen for dette er å forhindre hvitvasking av midler med kriminelt opphav. Dersom skattemyndighetene finner grunnlag for å anta at midler er opptjent ved kriminell virksomhet (f.eks. tyveri, narkotikaforbrytelser, underslag m.v.), har de plikt til å rapportere dette til politiet. Dersom skattyters mangelfulle, og/eller fraværende, opplysninger vedrørende inntekt og formue blir oppdaget av skattemyndighetene ved kontrolltiltak, anvendes hovedregelen om tilleggsskatt. Tilleggsskatten kan være på opptil 60% av unndratt skatt med tillegg av renter. Skatteetaten kan også anmelde saken hvis forholdene tilsier dette. På internasjonalt plan er europeiske land som f.eks. Sveits, Liechtenstein og Luxemburg utsatt for stadig økende press fra stormakter, herunder EU og USA. Organisasjoner som OECD arbeider aktivt mot skatteunndragelse. Norge er med i flere internasjonale samarbeid som har til hensikt å motarbeide såkalte skatteparadis. Dette gjør at Skatteetaten får stadig mer innsyn, også i skatteparadis med regler som historisk har gjort det svært vanskelig å få ut opplysninger. En oppdatert liste over land Norge har inngått informasjonsutvekslingsavtale med finnes på Finansdepartementets hjemmesider på internett. Oppstillingen ovenfor er kortfattet, og er ikke ment å være en uttømmende beskrivelse av alle spørsmål som kan oppstå i slike saker. Oppstillingen er også avgrenset til skatt. Det er andre regelsett for avgiftstyper som arveavgift og merverdiavgift. ADVOKATFULLMEKTIG CHRISTIAN EGELI DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

16

Forenklinger i Kravet om åpningsbalanse Nytt fra 1. juli 2013 er at det ikke lenger stilles krav til åpningsbalanse ved stiftelse dersom aksjeinnskuddet utelukkende skal innbetales med kontante midler. Det betyr også at revisors bekreftelse av åpningsbalansen ikke er nødvendig. Kravet til utarbeidelse av vedtekter Aksjelovens regler om minstekrav til vedtektene er blitt betraktelig redusert. Det stilles nå bare krav til følgende angivelse i selskapets vedtekter: Selskapets foretaksnavn, forretningskommune, selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende.

Artikkelforfatter Hanne Ribe er advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

Med virkning fra 1. juli 2013 er det gitt nye og forenklede regler i aksjeloven. Endringene har ført til et mer fleksibelt regelverk for aksjeselskapene, og aksjeloven er dermed mer og bedre tilpasset småbedriftenes behov. Det er anslått at forenklingene vil føre til besparelser i næringslivet på om lag 500 millioner kroner i året. I det følgende gis en overordnet oversikt over et utvalg av de viktigste aksjelovendringene:

Stiftelse av aksjeselskap Fra 1. januar 2012 ble det åpnet for at selskapet ved bruk av aksjekapitalen kan dekke stipulerte stiftelseskostnader. Videre ble finansinstitusjoner gitt anledning til å bekrefte kontantinnskudd ved stiftelse av selskaper eller ved kapitalforhøyelser. Som ledd i forenklingsarbeidet er det også kommet nye regler knyttet til stiftelse av aksjeselskaper:

SPORT OG LOGISTIKK

Elektronisk stiftelse Det er også foreslått forenkling ved at selskaper skal kunne stiftes elektronisk. Stiftelsesdokumentet skal opprettes og undertegnes gjennom en registreringsløsning i Altinn. Det arbeides med en elektronisk løsning og det er varslet at elektronisk stiftelse kan gjennomføres i løpet av 2014.

Aksjeselskapers organisasjon og saksbehandling Aksjeloven bygger på et prinsipielt skille mellom selskapsledelsen og selskapets eiere. Selskapsledelsen består av styret, som er et obligatorisk organ, og eventuelt daglig leder. Aksjeeiernes eiermyndighet utøves gjennom generalforsamlingen, som også er et obligatorisk organ. Det er vedtatt omfattende endringer knyttet til aksjeselskapenes saksbehandling og organisering: Styremedlemmer og styrebehandling Tidligere stilte aksjeloven krav om at selskaper med aksjekapital på over 3 millioner kroner måtte ha minst 3 styremedlemmer. I selskaper med en aksjekapital på mindre enn 3 millioner kroner var det likevel tillatt å ha færre enn 3 styremedlemmer, men det måtte da velges et varamedlem. De nye reglene legger nå opp til at alle aksjeselskaper, uavhengig av aksjekapitalens størrelse, kan velge å ha enestyre. Det er nå opp til selskapene selv å bestemme antallet styremedlemmer. Av hensyn til behovet for frihet og fleksibilitet er det også lempet på kravene til styrets møtebehandling. Dette innebærer blant annet at det ikke lenger er nødvendig å avholde et fysisk styremøte for å behandle årsregnskapet og godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte.


Deloitte - Forts. fra forrige side

aksjeloven Daglig leder Det var tidligere et krav om å ha daglig leder i selskaper med aksjekapital på tre millioner eller mer. Fra og med 1. juli 2013 er det opp til selskapet selv å avgjøre om det skal ha daglig leder, uavhengig av aksjekapitalens størrelse.

Overkursfond Reglene om overkursfond oppheves og overkurs ved aksjetegning ansees ikke lenger som bundet egenkapital. Overkursfondet vil dermed inngå i den frie kapitalen som selskapet fritt kan bruke til utbytte og andre utdelinger til aksjeeierne.

Forenklet generalforsamlingsbehandling Som et ledd i forenklingen og tilpasningen av aksjelovgivningen til småbedriftenes behov er det innført en ny bestemmelse som gir anvisning på hvordan generalforsamlingen kan behandle saker på en enkel måte når aksjeeierne er enige om en slik behandlingsmåte. I de nye reglene om dette stilles det bare tre krav til generalforsamlingens saksbehandling: For det første må samtlige aksjeeiere gis mulighet til på en egnet måte å delta i behandlingen av saken. For det annet må styremedlemmene og eventuelt daglig leder og revisor gis mulighet til å uttale seg. Disse vil også kunne kreve møtebehandling. For det tredje må beslutningen og aksjeeiernes stemmegivning protokolleres. Når det gjelder det sistnevnte kravet er det ekstra viktig å sikre dokumentasjon av hva som er besluttet når behandlingen er foretatt etter forenklede regler.

Utbytte kan deles ut hele året og styret kan gis fullmakt Nytt fra 1. juli 2013 er at selskapene enklere kan dele ut utbytte. Ikke bare kan aksjonærene nå overlate til styret å dele ut utbytte, det blir også mulig å dele ut fortjeneste i samme år som den blir opptjent. Vilkårene er da at revisor og generalforsamling godkjenner mellombalanse som viser at selskapet har den kapitalen som er nødvendig, og at selskapet fortsatt vil være likvid.

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

Egne aksjer Begrensingen av beholdning av egne aksjer til ti prosent av aksjekapitalen er fjernet. Det er nå kun krav om at ervervet av egne aksjer ikke medfører at aksjekapitalen med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer blir mindre enn minste tillatte aksjekapital. ADVOKATFULLMEKTIG HANNE RIBE DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Kapitalreglene Et sentralt tema for reglene i aksjelovgivningen er reglene om selskapskapitalen, nærmere bestemt regler om tilførsel av kapital til selskapet, opprettholdelse av kapitalen og om utdeling av selskapskapitalen til aksjeeierne. Dette må sees på bakgrunn av ansvarsbegrensningen man oppnår ved å stifte et aksjeselskap. Hovedformålet med reglene om selskapskapitalen er dermed å sikre selskapskreditorenes interesse i å ha selskapskapitalen som dekningsobjekt. Det er nå kommet vesentlige endringer i reglene som regulerer aksjeselskapets kapital:

Telefon 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

17


VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Halvor Nissen Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01 halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no


I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

19

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no


Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Sirdal Areal: 1547 km2 Befolkning: Ca. 1.850 Sirdal er i utstrekning Vest-Agder største kommune. Den grenser i vest til Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Eigersund og Forsand i Rogaland fylke, i nord til Valle i Aust-Agder, i øst til Bygland i Aust-Agder og Kvinesdal og i sør til Flekkefjord. Kommunesenteret ligger nord for Tonstadvannet på Tonstad. Over 40% av de sysselsatte arbeider innen offentlig forvaltning. Kraftproduksjon og turisme betyr også mye for sysselsettinga og mange henter sitt utkomme i disse næringene. Sirdal har flere populære turområder og hyttefelt. Det er godt med fisk i en del av vannene, og sammen med jakt på rein og elg er dette viktig for turistnæringa. Sirdal har god kommunikasjon med Kristiansand i sørøst, Stavanger i vest og Setesdal i aust. Sirdal har et idrettsgymnas med hovedvekt på skisport og kan også by på en golfbane som påstås å være en av de høyest beliggende i Europa. Sirdalsheiene er foruten å være nedslagsfelt for vann til Sira-Kvina også et godt sauebeite.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Odd Omland Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Har aldri an flytta til Sir Sirdal kommune ble oppretta i 1848, for så å blir delt mellom Tonstad kommune og Øvre Sirdal kommune i 1905, men i 1960 slo kommunene seg sammen igjen, med litt utvida grenser, og kommunen har siden stått fjellstøtt på egne bein. Vi har hatt ordføreren i Sirdal kommune på tråden, og Jonny Liland er denne utgavens ordførerportrett. Det er en imøtekommende og engasjert mann på telefonen en tidlig tirsdags morgen, og han forteller gjerne om Sirdal kommune, sin vei til ordførervervet samt framtidsvyer for kommunen som hjertet hans brenner varmt for. – Jeg var en samfunnsengasjert student da jeg studerte jus, forteller han. – Det var den gangens arbeiderpartimann Johan Birkeland som vekka den politiske interessen min ved å invitere meg med på et møte i Arbeiderpartiet. Dette var før valget i 2003, og jeg spurt om å stå på lista til Ap. Det sa jeg ja til, og dermed var i grunnen den karrieren sparka i gang. Jeg fikk en plass i kontrollutvalget, og jeg ble varamann i kommunestyret. Den politiske interessen min vokste, og drivkraften min har alltid vært kommunen og dens innbyggere. Jeg så de muligheter politikken gir for å påvirke retningen til å gjøre kommunen best mulig å leve og bo i, og siden jeg ble valgt inn i formannskapet etter valget i 2007 har jeg arbeidet for å løse utfordringer og gripe muligheter til det beste for kommunes innbyggere. Helt siden 1960 hadde Sirdal kommune hatt en stabil politisk retning med Senterpartiet i spissen. Fra valget i 2011 endra det seg, Arbeiderpartiet gjorde et godt valg og innleda et samarbeid med alle partier. Da ble Jonny Liland ordfører, og det er en rolle han trives godt med. – Det ble jo noe helt nytt for kommunen med ordføreren fra Ap, men tidene endrer seg, og politikken med den. Vi har alle en målsetting om å gjøre det beste for kommunen. Det er imidlertid ikke alltid enighet om hva som er det beste. Slik er jo all poltikk. Sirdal hadde opprinnelig beskjedne kår, det var harde kår i et typisk bygde-

samfunn som levde av små jordlapper. Etter hvert kom kraftutbygginga på 60-tallet, og det bedra økonomien betraktelig. Kommunen har alltid vært opptatt av at kommuneøkonomien skal komme innbyggerne til gode, og det er også mitt orienteringspunkt. Gjennom næringsutvikling og muligheter for arbeidsplasser gjør vi økonomien stabil og boforholdene gode. Vi er en oversiktlig kommune, og den ene hånda vet hva den andre gjør. Det gir oss handlingsrom og -kraft, og det vet vi å utnytte, smiler Jonny. For at folk skal bo i og utvikle en kommune, må tjenestetilbudene være på plass. – Vi mener at et godt tjenestetilbud til alle er god næringspolitikk, hevder han. – At folk har det bra her, gjør at utviklinga ikke stagnerer fordi folk vil noe. Det trekker til seg flere folk, og det blir en positiv spiral. Sirdal har et voksende innbyggertall, og det genererer jo vekst generelt i kommunen. Vi som steller med kommunesaker, legger inn krefter der det er mest nødvendig. Kraftproduksjon og turisme er næringer som er rimelig selvgående. Landbruket har for tida bruk for litt støtte, så vi legger mye vekt på at dette området skal få et oppsving framover. Balanse er viktig, og vi vil gjerne tilby bredde i næringslivet. Vi er i gang med flere store utbygginger, og det skal f. eks. investeres milliardbeløp innenfor fornybar energi. Vi har også satsa tungt på å få på plass mer veibygging. All aktivitet gir muligheter, og nå er det tid for å smi i Sirdal. Når det er sagt, må jeg også nevne at Sirdal har offensive ordninger for gründervirksomhet, og vi ønsker nyetableringer velkommen til kommunen. Siden 2010 har antallet årlige nyetablering doblet seg, og det er høy «overlevelsesprosent». Nå kan vi også tilby ledig næringsareal og boligtomter her. Kommunen har også en eget næringsselskap, og vi styrker næringsavdelinga i kommunen for å fortsette den gode trenden vi er inne i. Å skape arbeidsplasser er viktig for oss! Han presiserer at han aldri har angra på at han dro fra Kristiansand til Sirdal for å bosette seg, og det mener han absolutt at flere burde gjøre. Det er godt å være sirdøl og det er også godt å være en sirdalsbedrift! AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


ngra p책 at han rdal


Sirdalsbedrift med n innen boreteknologi Nordhard AS står nå foran en storstilt utbygging av nytt Norhard AS har gjennom egen produktutvikling realisert og tatt i bruk ny teknologi for fullprofilboring av lange retningsstyrte tunneler. Bedriften leverer komplette vannveiløsninger for småkraftverk, men også tunnelløsninger for andre formål. Private investorer med bakgrunn fra oljemiljøet i Rogaland og et par lokale gründere, som har vært med helt fra starten, har utvikla et produkt med raske og gode løsninger, som samtidig tar hensyn til at naturinngrepene skal bli minst mulig synlige – også ved større utbygginger.

Norhard As har i løpet av kort tid etablert seg med kunder over hele landet. Det er først og fremst energiselskaper og utbyggere av småkraftverk som har vist interesse for produktene, men etter hvert har også større entreprenørselskaper og kommuner fulgt etter. Selskapet som, i dag har i underkant av 20 ansatte, har fått god støtte og forskningsmidler til å utvikle produktet fra Innovasjon Norge. Det var Sira-Kvina Kraftselskap som starta det hele, men nå er selskapet fullt og helt på private hender. På spørsmål om hvorfor og hvordan det er å drive virksomhet på Tonstad i Sirdal, fortelelr daglig leder Askjell Tonstad til Agdernæring: – Bedriften ble plassert på Tonstad fordi den i sin tid ble etablert av Sira Kvina Kraftselskap. Målet var å utvikle nytt teknologikonsept innen miljøvennlige vannveiløsninger for småkraftverk. Sentrale ressurspersoner med lokal tilknytning til Sirdal har vært og er en sentral forutsetning i virksomheten så langt. Bedriften har medarbeidere med spesialkompetanse og derfor et stort potensiale for videre utvikling av produktet. Daglig leder benytter samtidig anledninga til å rose Sirdal kommune for god oppføl-

BAKRIGGEN SOM PLASSERES UTENFOR BOREHULLET er selvgående og kan rnkrlt ta seg fram på vei. Funksjonaliteten er god og det er enkelt å ta ut borerør, tilføre vann til borestrengen og holde vekten av utstyret inne i fjellet.

ging og støtte i utvikling av bedrifen. Det er mange utfordringer for den relativt unge bedriften som ønsker å komme på markedet med sine nye teknologiske løsninger. Spesielt trekker Askjell Tonstad fram økonomi som en av det største utfordringene: – Det gjelder først og fremst å få til en positiv kontantstrøm, understreker han. Entreprenør virksomheten som nå er under oppbygging er basert på leveranse av tjenester utført med FRA VENSTRE Askjell Tonstad, Sivert Hansen og ordførar Jonny Liland under besøket hos Norhard.

FOTO: JAN MAGNE JOSDAL

22

BOREPROSESSEN styres fra fra et kontrollrom plassert noen meter fra selve riggen.


nyvinning i næringsbygg på Tonstad

Norhards egenutvikla produkter og Norhards unike teknologi. Deretter blir det neste store tiltaket anskaffelse av hensiktsmessige lokaler for verksted, lager og kontor. Det må også arbeides videre med å utvikle kjernekompetanse for videre aktiviteter knytta til teknologiutvikling, produksjon entreprenørvirksomhet på Tonstad. Daglig leder Askjell Tonstad trekker også fram andre faktorer som påvirker bedriften. – Under etableringsfasen har vi i stor grad fokusert på et omfattende og lovende marked for utvikling av nye småkraftverk og miljøvennlig vannkraft i Norge. Det er derfor en viktig faktor for videre utvikling at rammebetingelsene blir positive og forutse-

ende. Energipriser og tilgang til nett er selvsagt sentrale faktorer når det gjelder utbygging og leveranser av fornybar og miljøvennlig vannkraft. Norhard har utvikla teknologi som kan bidra til realisering av nye småkraftverk. For ventningene til godt fungerende marked har vært en avgjørende faktorer for de investeringene som er gjort så langt. – Både kraftpriser og tilgang til overføringsnett er i hovedsak styrt av politiske beslutninger. Vi ser med bekymring på en del av de beslutninger som er tatt vedrørende nettutvikling, og registrerer også at forventninga til utvikling i kraftprisene har sunket i løpet av den siste tida, avslutter Askild Tonstad.

Transport Grunnarbeid Snørydding TA KONTAKT FOR ET TILBUD!

Ådneram, 4443 Tjørhom Tlf. 38 37 10 00 - Fax 38 37 10 01 E-post: maskin@aadneram.no

www.aadneram.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SIRDAL KOMMUNE

23


Kraftfull Nær Nyskapende

Attraktive bolig– og næringstomter i Sirdal Sirdal kommune tilbyr nå nye bolig– og næringstomter for salg. Ta gjerne kontakt: www.sirdal.kommune.no / post@sirdal.kommune.no / Tlf. 38 37 90 00

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP

Vi trenger mer kraft Sira-Kvina kraftselskap er en spennende arbeidsplass og kan by på utfordringer og mange muligheter. Du finner mer informasjon om Sira-Kvina Kraftselskap på www.sirakvina.no

24

produserer fornybar energi i 7 vannkraftverk med nedslagsfelt i Rogaland, Vest- og Aust-Agder. Årsproduksjonen er på vel 6300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon. Selskapet er sertifisert i henhold til ISO-9001 kvalitetsstandard og ISO-14001 miljøstandard. Selskapet har 100 ansatte, og hovedkontoret med driftssentral og sentralverksted ligger på Tonstad i Sirdal. Sira-Kvina kraftselskap DA eies av Lyse Produksjon AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi Produksjon AS.


Sirdalsbedrift med suksess Sirdal Veibetong AS er relativt nyetablert selskap som har sitt tilholdssted i Oftedal næringsbygg som ligger langs Fv 42 ca. en mils kjøring fra Tonstad. Daglig leder Terje Moen og hans medeiere har lang erfaring innenfor glidestøp av rekkverk, bankett og kantstein. Terje Moen forteller at det var et stort løft å få til et godt økonomisk fundament for drift, men Sirdal kommune har vist god vilje til å bidra. Dette var også en medvirkende årsak til at selskapet etablerte seg i Sirdal. Arbeidsområdet til Sirdal Veibetong AS er hele landet. Terje Moen forteller til Agdernæring at bedriften utfører glidestøp av rekkverk, banketter og kantstein. Samtidig nytter han anledningen til å presisere at selskapet tar på seg alle typer glidestøp, og former som tilpasses på forespørsel fra kunde. Det innebærer også grusutlegging for fundament til rekkverk og banketter, og fylling bak rekkverk.

Daglig leder er spesielt glad for den gode mottakelsen bedriften har fått i markedet. – Kundene våre er både fra det offentlige og private markedet, forteller han, og vi oppfatts som en seriøs leverandør i et tøfft marked. Fra vi starta virksomheten vår våren 2012, har vi hatt oppdrag hele tida. Vi har vært heldige har oppdrag ut hele dette året. I tillegg har vi allerde inngått flere avtaler for 2014. Det bygges veier som aldri før, så framtidsutsiktenes for de neste fire årene ser svært positive ut. Utfordringene er å rekruttere og knytte til oss tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. Vi starta Sirdal Veibetong AS våren 2012 med fire ansatte. Nå har bedriften 13 ansatte på lønningslista, forteller en fornøyd daglig leder. – Da vi starta opp bedriften i fjor, var det to aktører som tilbød sine tjenester på dette markedet. Etter et halvt års virksomhet ble vi tilbudt å kjøpe glidestøpavdelinga til Implenia. Det ble et nytt steg for oss, og i januar overtok Sirdal Veibetong AS ovennevnte glidestøpavdeling med tilhørende utstyr og inngåtte avtaler og kontrakter. – I 2012 hadde vi en omsetning på ti millioner kroner. Vi har til nå investert 15 millioner kroner i bedriften og har som mål

Sirdal Veibetong AS roser kommunen for støtte i etablererfasen

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SIRDAL KOMMUNE

for 2013 at omsetninga skal passere 40 millioner, fortsetter Terje Moen. – Det har vært en travel men flott start på Sirdal Veibetong AS. Vi ser fram til fortsettelsen samme med eksisterende og nye kunder og leverandører, avslutter Terje Moen.

DAGLIG LEDER TERJE MOEN håper omsetninga skal passere 40 millioner i 2013.


o

HØNEDALEN HYTTEFELT

Tor Sigve Vik ser ut over Hønedalen og det foreløpig siste store hyttefeltet han har utviklet. Dette kaller han for indrefileten i Sirdal. Dette med god grunn. Men dette feltet er ikke det første store hyttefeltet som Tor Sigve utvikler. Fra før har han opparbeidet og bygd fritidseiendommer i Ålsheia, på folkemunn kalt Beverly Hills. 26

Sinneshyttå AS ble etablert og eies av Tor Sigve Vik, et selskap han også har driftsansvaret for. Kontor og lager er etablert på Sinnes hvor også Tor Sigve er oppvokst og har gard med drift av campingplass. Sinneshyttå har utvikla egen design med røtter i lokal tradisjon. Etter hvert har Sinneshyttå utvikla seg til og levere komplette hytter, og de siste årene har Sinneshyttå vært leverandør av de største og mest særpregede hyttene i dalen. Filosofien er attraktive sentrale tomter med toppmoderne hytter og med Sinneshyttås eget design. Sinneshyttå har det

hyttefeltet som i Grønn Strek sin evaluering av hyttebygging i Sirdal fikk best omtale, det mye omtalte «Beverly» feltet. Hovedproduktet til Sinneshyttå er store hytter som rommer to familier, eller generasjoner samtidig, dvs mange soverom, stort kjøkken og to oppholdsrom samt to bad vaskerom og skistall. – Kundene våre er aktive i langrenn og sykkel, resurssterke folk som er kvalitetsbevisste, sier Tor Sigve til Agdernæring. – Det gjør at kravene til oss som leverandør er høy, og vi må hele tida jobbe for å strekke oss lenger for våre kunder,


Hyttebygging og infrastruktur hånd i hånd Moderne hytter i kombinasjon med aktiviteter og turløyetilbud viktig for et levende reiselivstilbud forteller han. – Men det betyr også at vi samtidig må arbeide for bedre løyper og andre tilbud turistene etterspør og setter pris på, om vi skal være med på laget som skal gjøre Sirdal stadig mer attraktivt. Det betyr også at det er viktig hva kommunen gjør i forhold til den generelle tilrettelegginga. Dette samspillet mener Tor Sigve er avgjørende for at Sirdal framover skal være like attraktiv. Selv mener han at Sinneshyttå har gjort et riktig grep ved å legge vekt på servicetilbudet i dalen parallelt med hytteutbygging. Sinneshyttås viktigse utbyggingsfelt for tida er Hønedalen hyttefelt, der det i samarbeid med hytteprodusenten Solhytten har blitt bygd 100 hytter. Her er det investert stort i løyper, ski over/underganger og ei grill/varmestue på utsiktspunktet «Slottet». Den står åpen med ved og grue slik at forbipasserende bare kan fyre opp og kose seg. Dette har blitt ett av våre populære turmål med enkel og familievennlig adkomst. Rogaland er viktigste nærmarked – Det å drive i Sirdal har vært positivt, fortsetter Tor Sigve. – Kundene kommer

TOR SIGVE VIK: – Jakt er en at av trekkplastrene som setter Sirdal på turistkartet.

hovedsakelig fra stavangerområdet, der det er jevn vekst og stor aktivitet i oljebransjen. Dette nyter Sirdal godt av og vi har hatt et noenlunde stabilt hyttemarked – også i den siste tida med en del uro i økonomien. Sirdal kommune er bevisst si store turistnæring, og deltar aktivt. Men Tor Sigve mener samtidig at ting alltid kan bli bedre og videreutvikles. Det offentlige må

45 25 90 40

på samme måte som private være aktive og følge med i utviklinga og merke seg den etterspørsel som til enhver tid er i markedet. Sinneshyttå ser positivt på utviklinga framover og ser mange muligheter til å videreutvikle næringen generelt i Sirdal. – Vi har tatt mål av oss til å være en av de ledende aktørene i dalen, avslutter en alltid entusiastisk og positiv Tor Sigve.

www.ostereng.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SIRDAL KOMMUNE

27


Hyttep som

TJØRHOMFJELLET – en drøm som er gått i oppfyllelse.

Å bygge ut og drive skianlegg er ikke enkelt. Det viser all historikk, og en behøver ikke gå utenfor Sirdal for å finne eksempler på det. Derfor var det nok flere som var skeptiske når mange grunneiere på Tjørhom gikk i gang med Tjørhomfjellet for 13 år siden. Og til tross for mange skjær i sjøen underveis er både skianlegget og hytteområdet nå godt etablert, og tar små skritt videre år for år. Etter å ha arbeid på anlegg som de fleste andre sirdøler gjorde under Sira-Kvinautbygginga, starta han opp hyttefirmaet Sirdal Bygg AS i 1984. Da tok han tak i utbyggingsplanene for området Furuåsen på Sinnes som far hans hadde arbeida med i nærmere 20 år. – I anleggstida så helst 28

sirdøler på turister som en uting, men etter hvert skiftet vi heldigvis mening, sier Ole Johan til Agdernæring med et smil. Han fikk en avtale med Ålhytta fra Hallingdal, et hyttekonsept som på mange måter var forut for si tid, og er fra mange hold prisbelønt på grunn av sin arkitektur og sine smarte løsninger. – Vi fikk den første Ålhytta tilsendt fra Hallingdal, men etter den tid har vi laga den selv her på Tjørhom, sier Ole Johan. Han forteller videre at Furuåsen har vært sikkerheten for Sirdal Bygg i mange år, og til sammen har de satt opp rundt 70 hytter her. – Før vi starta på alpinprosjektet Tjørhomfjellet var det tre områder Sirdal Bygg hadde som primærutvalg for sine kunder. Det var Donsen, Ådneram og Furuåsen. Donsen ble regna for det tøffeste området, Ådneram for mor og far som skulle på tur på heia med familien, og til slutt Furuåsen som var hytteområdet som var lettest tilgjengelig. Sirdal Bygg har i alle år vært en av de mest aktive utbyggerne i Sirdal, og Ole Johan regner med at de har bygget innpå 400 hytter til sammen. Dette gjør at de har fått mange gode kunder som de har etablert et godt forhold til, og der mange kommer tilbake med større og mindre oppgaver de vil ha hjelp til. – Det er jo ikke hytter vi bygger lenger, det er bolig nummer to der en ikke sparer på så mye. Her er det full standard, sier han.

Ole Johan hadde i mange år hatt en drøm om å utvikle et område der Tjørhomfjellet ligger i dag, men det var en lang vei fram. Først skulle alle grunneierne bli enige, deretter skulle planene godkjennes, og til slutt skulle det hele finansieres. Men det lyktes, og i år 2000 var det klart for bygging av de første hyttene, og det aller minste skitrekket. Deretter ble planene om en stolheis i Sirdal endelig realisert, og denne har vært viktig for Tjørhomfjellet. – Det er gjort store investeringer? – Ja, vi snakker om 60 millioner kroner bare i heisanlegget, og det er også investert store beløp på infrastrukturen i området. Men forhåpentligvis er dette fornuftig og framtidsretta bruk av pengene. Til sammen har vi nå bygd 60 hytter i Tjørhomfjellet, og det foreligger planer om 80 nye. I tillegg er det også planer om leilighetsutbygging i området, forteller han. Ole Johan legger ikke skjul på at det i perioder har vært tøft, men de har bygd «stein på stein», og ser nå at det bærer frukter. Uten å nevne navn, så mener han at det går an å lære av andres feil. Det går ikke å bygge Rom på en dag, vi må ta steg for steg for å utvikle oss i positiv retning. For oss var det et veldig stort løft med stolheisen, nesten for stort, men i ettertid ser vi at dette var avgjørende for Tjørhomfjellet, og det ga merverdi til hyttefeltet. Stolheisen var også ett viktig løft for Sirdal som destinasjon.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SIRDAL KOMMUNE


produsenten m vil utvikle Sirdal! enormt mye for Sirdal. Nå blir det ikke mange steder der ikke trafikken vil flyte fint, og tidsmessig vil en også merke forskjell. Jeg mener dette er det viktigste som har skjedd for Sirdal siden Tjørhomfjellet åpnet. Han påpeker også at det nå nærmer seg utbygging i GP-krysset, noe som også skal finansieres av bompengene en betaler på Hunnedalsveien. Ole Johan ser også fram mot årets vintersesong. Tjørhomfjellet løfter kvaliteten på sitt tilbud for hver sesong og i år investerer Tjørhomfjellet i ny garasje og verksted samt ny parkmaskin og tråkkemaskin. – Vi ønsker å utvikle parken vår videre, og ser fram til å få den nye parkmaskinen i ØYSTEIN TJØRHOM. Ole Johan roser sønnen Øystein som har blitt en viktig medspiller og en god ambassadør både for anlegget og for Sirdal.

anlegget, dette vil forenkle arbeidet med parken betydelig. Jeg vet ikke om vi vi enda skal kalle det snowboardpark, men vi er i hvert fall nærme nå. Videre har vi også gjort traséene litt bredere og bedre, selv om vi gjerne skulle gjort enda mer på dette området, men alt koster, og vi vil som sagt bygge stein på stein. – I 2010 ble det investert i tre nye snøkanoner, noe som gjorde at de kunne produsere snø ved kun to minusgrader, sier han. – Dette var fantastisk, og betyr mye med tanke på å lage et godt vintertilbud. Og det vil vi tilby, også i år, avslutter Ole Johan Tjørhom.

OLE JOHAN TJØRHOM har vært en sentral person i mye av det som har skjedd på Tjørhomfjellet, både når det gjelder hytteutbygging og hva selve skianlegget angår.

Down hill-sykling i alpinbakken Vi har nå åpnet stolheisen for sommeraktiviteter, og for tredje år har vi åpna heisen i Tjørhomfjellet for down hill-sykling. Dette begynner å bli ganske populært, og vi har utvida løypetilbudet slik at vi har et tilbud for alle. I år utvidet vi tilbudet til også å gjelde vandring, og vi har merka tre løyper i forskjellig vanskelighetsgrad og lengde, og har fått utrolig god respons på dette, og allerede etter første sommeren har vandring blitt den største attraksjonen hos oss. Ole Johan blir ivrig når han forteller. Mange er opptatt av at sammenkoplinga med Ålsheia skal fungere, og det er også Ole Johan. Han påpeker at de vintrene dette har fungert, har omsetningen vært god: – Da er dette et topp helhetstilbud som løfter vinterproduktet til Sirdal, og jeg håper på sikt at vi kan få til et godt gjensidig samarbeid. – Hunnedalsveien Fv 45, har blitt fantastisk, og er utrolig viktig for oss og rasfaren er blitt betydelig redusert med de nye rassikringene som er gjort. Utbedringene som nå er gjort, er fantastisk flotte, og vil bety

29


Vi utfører alt i grunnarbeid

Nye og prosjekterte hytter sentralt på Sinnes til salgs Kontakt oss for visning

Oftedal, 4440 Tonstad Mobil 91 51 34 08 E-post: post@oftnb.no Sinnes - 4443 Tjørhom Tlf. 38 37 74 22 - Mobil 97 72 91 83 post@sinneshytta.no - www.sinneshytta.no

30


Høst på Tonstad i Sirdal. FOTO TROND ARNE THOMASSEN - SIRDAL KOMMUNE

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SIRDAL KOMMUNE

31


STOR HYBRID STASJONSVOGN. Toyota Auris Touring Sports, som i disse dager kommer for salg i Norge, har et lasterom på hele 1658 liter. Modellen vil egne seg godt både som firmabil og familiebruk. Hyggelig drivstofforbruk og lavt utslipp gjør den svært prisgunstig på det norske markedet.

Et drøyt halvår etter lanseringa av Auris i 5-dørs utgave, starter Toyota nå salget av sin nye stasjonsvogn i kompaktklassen, kalt Auris Touring Sports. Den nye Auris Touring Sports kombinerer stilig design med svært god lastekapasitet og funksjonalitet. I tillegg er Auris også den første fullhybridstasjonsvogna i kompaktsegmentet. Modellen leveres i en rekke utstyrsnivåer med både bensin- og dieselmotorer . 32

Toyota har ikke hatt stasjonsvogner i mellomklassen siden gode gamle Corolla forsvant for flere år siden. Ved lansering av Auris som stasjonsvogn har man dessuten blitt kvitt den største ulempen ved hybridbiler; nemlig at batterier spiser plass både i kupéen og bagasjerommet. Batteriene i Auris er i sin helhet genialt plassert under baksetet og bilen er demed blitt en ganske stor stasjonsvogn med et bagasjevolum på hele 1658 liter og en lastelenge på 2047 mm. Auris Touring Sports er i tillegg den eneste stasjonsvognen i det familievennlige kompaktsegmentet som tilbyr baksete som kan felles ned ved å trykke på en utløser i bagasjerommet. Det samme bagasjerommet har kroker for handleposer, flere oppbevaringsrom for hjelpeutstyr, justerbart bagasjenett, tre 12V-uttak og lampe. En ny tilhengerpakke, som blir standard i Norge, tillater Auris Hybrid Touring Sports å trekke en liten henger inntil 345 kilo.

Sikkerhet og kjøreegenskaper Toyota forbedrer stadig modellparken for at bilene skal bli mer underholdende og sikrere å kjøre. Auris Touring Sports nyter således godt av alle forbedringene som er gjort på kombiutgaven av nye Auris. Vridningsstivheten i karosseri og chassis er økt, samtidig som både fjæring, styring og førerposisjon er forbedret og støyreduserende tiltak som bedre isolasjon av motorrommet, framre hjulhus og dashbord har minimert både motor- og veistøy i kupéen og gitt en enda mer komfortabel kjøreopplevelse. Utstrakt bruk av høyfast stål i karosseriet har dessuten bidratt til å få totalvekta ned. Stasjonsvogutgaven er utstyrt med ABS med elektronisk stabilitetskontroll og en egen

nødbremselysfunksjon. Fører-, passasjer-, kneog sidekollisjonsputer er på plass, i tillegg til SRSkollisjonsgardiner. Bruk av ulike energiabsorberende materialer i fronten skal minimere kollisjonsenergi og optimere fotgjengersikkerheten. Auris Touring Sports fikk 5 stjerner i Euro NCAPs omfattende kollisjonstest. Resultatet viser at det arbeides utrettelig med å utvikle stadig sikrere biler. BATTERIPAKKA er plassert under baksetet uten at det har gått ut over beinplassen.


Ny stasjonsvognhybrid

Toyota Auris Touring Sports Praktiske innredningsdetaljer

Konkurransedyktige priser

Innvendig har stasjonsvogna fokus på komfort og førerergonomi. Ikke bare tilbyr interiøret mer plass og komfort til passasjerene, det har også stilige former og materialer i høy kvalitet. Dashbordet har fått en stilig ergonomisk utforming og et førerfokusert oppsett for instrumenter og brytere. Også kupéen inneholder en mengde oppbevaringspunkter. Disse inkluderer hanskerom, solbrilleholder, knagger, en myntholder, fire kopp- eller flaskeholdere og armlene bak med dokumentholder, dessuten ekstra rom i dashbord og bakerst i midtkonsollen for små gjenstander. De nye forsetene har fått gode justeringsmuligheter, ikke minst i høyden, og byr på utmerket komfort. Setehøyden er redusert med 4 cm og rattvinkelen er senka 2 grader i forhold til tidligere Aurismodeller – alt for å gi en mer engasjerende førerposisjon. Et nyutvikla sportssete med forbedra sidestøtte, er standard fra og med utstyrsnivået Style. Den nye forsetekonstruksjonen øker beinplassen i baksetet med 2 cm.

Auris Touring Sports har fått en attraktiv og konkurransedyktig pris. Startpris for modellen er kr 239.900 med 1,33 liters bensinmotor. Hybridmodellen starter på kr. 283.900 mens toppmodellen er prisa til kr. 312.800. Alle priser inkluderer frakt, levering- og registreringsomkostninger samt 3 år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Fra introduksjonen leveres bilen med navigasjon til en verdi av kr. 6.400 inkludert i prisen fra Active utstyrsgrad. Auris Touring Sports kan også leveres med Skyview panorama glasstak til kr. 5.300 og skinnseter til kr. 7.300. Tilgjengelig er også en pakke med 17-tommers aluminiumsfelger og Bi-xenon hovedlys til kr. 12.700.

Stilfull utseende I likhet med kombimodellene, har Auris Touring Sports et stilig og dynamiske utsende og luftmotstandskoeffisient er på kun 0.28. Bilen kan leveres med stort panoramatak som tilleggsutstyr, noe som øker inntrykket av stort innvendig volum. Nye Auris Touring Sports har forøvrig samme frontdesign som kombimodellene med stort luftinntak i støtfangeren, i tillegg til en mindre, øvre grill mellom hovedlysene. LED-kjørelys er standard på alle utgaver og gir nye Auris Touring Sports en stilig front. Også i profil er Auris Touring Sports et stilig syn. På sidene finner man takrails i aluminium og bakerst en integrert hekkspoiler. Bakerst har Auris Touring Sports fått en helt ny støtfangerog bakdørdesign. Lasteterskelen er 10 cm lavere enn på kombimodellen. Felgutvalget består av stålfelger på 16 tommer og aluminiumsfelger (15, 16 og 17 tommer).

Mye utstyr Parkeringsassistenten er standard på alle Executive-modeller og tilvalg på utstyrsnivået Active. Multimediasystemet Toyota Touch med

GOD PLASS TIL LAST. Lastekapasiteten er god. Hele 1658 liter og maks lengde 2047 mm. Bagasjerommet lider ikke på grunn av batteriet. Setene kan legges ned fra bagasjerommet.

Forventer mye av modellen

– Denne bilstørrelsen har lenge vært et savn hos oss, sier salgssjef Halvor Aamot ved 6.1 tommer berøringsskjermer Smiths Auto AS i Kristianer tilgjengelig fra Activesand og utstyrsnivået. Toyota Touch Auris Touring Sports Toyotatil iAgdernæring, Norge har store omfatter både AM/FM-radio imponerende tall: forventninger til Auris og DAB+-mottaker som stanTouring Sports. Vi har tro på dard, blåtanntilkopling for 136 hestekrefter at hybridutgavene vil stå for mobiltelefon (med musikkrundt 65 prosent av salget av streaming), AUX-inngang og Mye plass Auris Touring Sports både en USB-port for tilkobling av og i resten av landet. håndholdte musikkenheter. I Utslipp på 85 g/km lokalt Dette viser at hybridbiler hybridmodeller kan strøm- og langt fra er noen nisjeløsning bensinforbruk følges via i dag, men tvert i mot blitt et klart alternativ for skjermen. mange. Vårt skattesystem som tilgodeser både Ryggekamera er dessuten standard. lavt drivstofforbruk og lave utslipp av CO2 og praktisk talt ingen NOx- og partikkelutslipp gir Flere modeller og utstyrsvarianter mye bil for pengene. I fjor bestod nærmere Bilen kan leveres med fire motorversjoner: halvparten av Toyotas personbilsalg i Norge av 1,33/99 hk og 1,6/132 hk bensin og 1,8/136 hybridmodeller. hk hybrid og i fire utstyrsnivåer; Sense, Active, Style og Executive. Hvert nivå skiller seg klart STRØM- OG BENSINFORBRUK kan fra hverandre gjennom både utstyrsspesifikafølges på stor berøringsskjerm i hybridsjoner og utseende – både inn- og utvendig. modellene. Elektro- og bensin-/dieselmotor kan opptre uavhengig av hverandre eller i samspill. For eksempel kan man kjøre hybrydutgavene 100% elektrisk og helt uten utslipp i byen. På grunn av Toyotas Stop & Start-teknologi, og avansert Multidrive S-gir, er CO2-utslippene meget konkurransedyktige i hele motorutvalget. Bensinmotorene på 1.33- og 1.6-liter slipper ut henholdsvis 127 og 139 g/km, dieselmotoren på 2.0 liter 115 g/km og 1.4-litersdieselen bare 109 g/km.

33


Ledere midtpunkt e

Utadvendt eller innadvendt Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 34

De tradisjonelle dydene i arbeidslivet har vært plikten, integriteten, det gode ryktet, den høye arbeidsmoralen og æren i en vel gjennomført jobb. Ro og ettertenksomhet har blitt regnet som tegn på klokskap. På sett og vis dyder vi alle kan har mulighet til å nå. De nye kravene til arbeidstakere, og ikke minst ledere, er av en helt annen kaliber. Utstråling, energi, glød og fascinasjon. Sosial gjennomslagskraft og veltalenhet. Krav som ligner langt mer på personlighetstrekk som man har, eller tilsynelatende dessverre, mangler.

Liket eller likeverd? Forsker og forfatter Susan Chain, for eksempel, sammenligner det innadvendte menneskets kår i det eksisterende utadvendte idealets regime med hvordan kvinner har hatt, og har, det i en verden dominert av menn. Ufrivillig hekta av lasset på grunn av et trekk ved sin person og personlighet som går helt ned i kjernen av hvem de er. Samtidig som vi taler varmt om forskjellighetens styrke, dyrker vi likheten. Vi beundrer individualitet. Men bare en type individualitet. Men likestilling er jo ikke det samme som likhet? Heller likeverdig ulikhet! Vi gjør derfor en stor feil ved å omfavne det utadvendte, sosiale som det nærmest eneste saliggjørende, hevder hun

Prat gir ikke alltid resultat

Og mye tyder på at hun har rett. En rekke omfattende studier dokumenterer at det utadvendte idealet faktisk eksisterer. Spesielt i vår vestlige kultursfære. Samtidig er det også mye som tyder på at glorien rundt det ekstroverte eller utadvendte idealet bygger mer på udokumentert idealisering enn harde fakta. Vi har fått en ledelseskultur hvor det å kunne snakke godt for seg og være en sosial vinner blir antatt også Vi beundrer den aktive, engasjerte lederen å predikerer suksess i arbeidslivet. Samtidig som tar raske beslutninger og viser handleer det neppe riktig slik det henger sammen. kraft. Idealet er blitt den Forsker og ledelsesguru utadvendte og omgjeng«Jeg er en hest som Peter Drucker konkluderte elig typen som blomstrer for eksempel, etter en både som festens arrangør trekker vogna best omfattende undersøkelse, og midtpunkt. En alene best alene, med at de som kunne dynamisk taler som også jeg er ikke skapt for betegnes som spesielt utadsnakker godt for seg og tospann eller lagar- vendte og karismatiske trives med småprat. De riktignok hadde, ikke innadvente, sky og stille beid.» uventet for de er jo spesielt har samtidig blitt mer å FRITT OVERSATT ETTER gode til å snakke for seg, ALBERT EINSTEIN regne som en slags pariajevnt over bedre lønn enn kaste, og introversjon i sine mer innadvendte kollepraksis et annenrangs personlighetstrekk. Å gaer. Men vise til bedre resultater kunne foretrekke refleksjon i eget selskap, en god ofte ikke. I mange tilfeller tvert imot. bok i ensomhet eller arbeid bak lukkede kontordører framfor sosialt samvær og Hvor utadvendt må man være? teamarbeid på tvers, regnes i beste fall som Ikke til forringelse for noen. I mange tilfeller betenkelig. I verste fall nærmest som en er utadvendthet et godt og viktig trekk for en patologisk lidelse. For både den gode leder. Å være god til å prate, omgjengelig og ledelsen og det lykkelige livet synes nå å sosial er viktige egenskaper i møte med være forbundet først og fremst med det mennesker. Av og til er det å ta en rask beslututadvendte og sosiale. Men kan vi gå slik ning, og få noe gjort, også langt bedre enn å fra den ene enden av innadvendt- utadvurdere for og imot i lengste laget Noen vendtskalaen til den andre, uten å miste noe ganger er det til og med alfa og omega for verdifullt på veien? bedriftens suksess at lederen får de ansatte


en som karismatisk eller grå eminense med i sine visjoner. Men, ikke alltid. Problemene med idealisering av ekstrovert eller utadvendt lederskap oppstår derfor egentlig ikke fordi ledere er utadvendte og karismatiske, men heller fordi vi overvurderer hvor utadvendte og karismatiske de må være for å kunne lede. Et firma eller en organisasjon ledes jo ikke først og fremst gjennom store allmannamøter eller sosiale tilstelninger, og det er jo grunn til å bekymre seg dersom mange nå faktisk får viktige lederoppgaver og tungt ansvar fordi de er gode til å snakke for seg og lager flotte presentasjoner og ikke fordi de har den faglige tyngden og vurderingsevnen som skal til.

Rett person på rett sted

Vinn eler forsvinn

Nå er ikke jakten på det ekstroverte bare av ny dato. Det karismatiske mennesket har lenge fanget vår oppmerksomhet; for hva var Hollywood uten stjernene i spotlighten? Eller sosiale begivenheter uten noen til å klippe snorer og kaste glans? Store ledere huskes dessuten gjerne for sin veltalenhet og evne til å trollbinde med sine visjoner. Men presset på oss vanlige dødelige om å være sosiale, omgjengelige, småpratende nettverksbyggere har, parallelt med en økende fokus på grupper og team som den ideelle arbeidsmetoden, tatt helt av de siste tiårene. Det har nærmest blitt et vinn eller « I do not belive that anything really forsvinn.

Bekymringen ser ut til å vær reell. En ny og dyptpløyende revolutionary has undersøkelse av lederstilen ved been invented by a Team kan også tørne en rekke suksessrike, innovative committee. If you Teamarbeid bringer imidog høyteknologiske ameriare that rare engi- lertid ikke fram det beste kanske bedrifter satte nærmest hos alle. Noen er faktisk en støkk i forskerne da det gikk neer who is an skrudd sammen slik at opp for dem den eneste viktige inventor and also arbeidsøkter i ensomhet gir tingen topplederne hadde felles an artist. I am bedre innsats og resultat faktisk var noe de manglet. going to give you enn å «kaste ball» med Nemlig noen særlig grad av some advice that kolleger. Arbeidsgrupper karisma. På andre måter var de og team som går i fella og faglig og personlig ganske ulike, might be hard to take: That advise lar seg fascinere av det den men ingen av dem kunne beskyldes for å være utadis: Work alone, not mest dominerende og veltalende i gruppa tegner vendte. Flere oppfølgingson a committee. og forteller, men glemmer undersøkelser ble gjort, men Not on a team. å sjekke ut hva den stille resultatet ble bare klarere. Hos STEVEWOZNIAK fageksperten i hjørnet andre typer bedrifter derimot egentlig vet , vil kunne slite både når det fant man langt oftere karismatiske eller ekstroverte ledere som hadde stor suksess. Så gjelder effektivitet og problemløsning. Det hadde jo vært fint om utadvendthet, dominehva var forskjellen? Når går det bra med den ene ledertypen og når er den andre best å ha? ring av sosiale situasjoner og det å være dyktig til å selge seg selv og sine ideer også Mye tyder på at de innadvendte og mindre var forbundet med større innsikt og karismatiske sin suksess er forbundet med å klokskap, men all forskning tyder på at en lede initiativrike, selvgående arbeidstakere. slik sammenheng ikke eksisterer. Dumskap Disse trenger en leder som bygger organisaog klokskap ser tvert imot ut til å være sjonen og maksimerer de ansattes innsats mer seg selv og lederrollen. De ekstroverte derimot gjør suksess, større suksess enn de introverte i mange tilfeller, i bedrifter hvor de ansatte er mer passive og jobber etter faste instrukser og rutiner. Slike arbeidstakere ledes og motiveres lettere av en karismatisk og utadvendt sjef som først og fremst bygger rollen som frontfigur og flokkleder. Å fylle en lederjobb krever derfor intet mindre enn rett person på rett sted til den rette tid. Ikke en blind jakt på den karismatiske 45 25 90 40 lederen.

ganske jevnt fordelt mellom festens midtpunkt og den ufrivillige festbremsa i hjørnet. Om to hoder i mange tilfeller tenker bedre enn ett og mange hender i visse sammenhenger faktisk gjør arbeidet lett, så ble hverken relativitetsteorien, loven om tyngdekraften eller «Prosessen», så vidt vi vet, frembrakt av i løpet av en fest eller et komitemøte. Samarbeid kan tvert imot i en del tilfeller faktisk ta knekken både på klokskap, kreativitet og kritisk tenkning.

Stille er også sterk! Så, om du er innadvendt, burde du legge innsats og energi i det som kommer naturlig for deg ? Eller burde du, slik du oppfordres til fra barnehage, via skole og arbeidsliv og helt inn i alderdommen, strekke deg, imot din natur, etter det utadvendte idealet? Tvinge deg til å være sosial, utadvendt og orientert mot felleskapet og kaste deg over teamarbeid og gruppeoppgaver med liv og lyst? Selv om utpreget innadvendthet blir regnet som nærmest uakseptabelt og mennesker som trives utenfor rampelyset i hopetall blir diagnostisert med grader av sosial angst, så regnes fortsatt moderasjon som et tegn på dannelse. Ingen vet vel bedre hva du trives med enn du selv, og den psykologiske forskningen er faktisk klar på at det er lettere å bli glimrende på det man er god til enn å middelmådig der du fra før ikke henger med. Det er faktisk til alles fordel at du velger å bli den du er! Stille er også sterk. Som Albert Einstein, Bill Gates og Mor Theresa.blant mange fler. Fra et evolusjonsmessig synspunkt så har jo faktisk også introversjon, eller innadvendthet, overlevd som et personlighetstrekk, og antagelig er det altså en grunn til nettopp det! AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

www.ostereng.no 35


Nye Arendal brannstasjon

13. oktober i år ble Arendals nye brannstasjon offisielt åpna. Østre Agder brannvesen kan nå ta i bruk en moderne og framtidsretta brannstasjon. Her er alle fasiliteter samlet på ett sted, samtidig som bygningen også er planlagt med muligheter for ekspansjon.

DEN NYE BRANNSTASJONEN på Stoa i Arendal er tatt i bruk og ble offisielt åpna fredag 13 september. Det er Arbeidsfellesskapet BRG AS/Kruse Smith AS som har vært totalentreprenør for bygget. Det samme selskapet skal drifte anlegget de neste 25 åra.

Totalentreprenør for prosjektet har vært AF Arendal brannstasjon DA, som består 50/50 av Kruse Smith AS og BRG Entreprenør AS. Bygging av stasjonen har blitt utført som et OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid). Eier av bygningen er Arendal branneiendom AS som eies 50/50 av Kruse Smith AS og BRG Eiendom AS. Dette selskapet skal leie ut og drifte bygningene i 25 år for kunden Arendal Eiendom KF. For entreprenørene startet selve planlegginga av prosjektet i september 2011. Totalentreprenør utvikla sammen med arkitekt, byggherre og brukere prosjektet helt fra skissestadiet og fram til ferdig bygg. Gjennom flere konstruktive prosesser ble bygningenes arealer og funksjoner optimalisert. Et særlig fokus var det på brann-

ILLUSTRASJONER: LNK ARKITEKTUR

vesenets logistikklinjer, noe som har resultert i en effektiv og brukervennlig stasjon. Prosjektets første «store» utfordring var tomta. Den bestod av et juv som måtte fylles igjen. I tillegg til dette måtte en bekk legges i rør og hovedvannledninger i området legges om. Totalt gikk det med ca. 100.000 m3 stein for å få etablert ei byggeklar tomt. Alle brannvesenets funksjoner er ivaretatt i den nye bygningen, hvor brannvesenets samlede areal utgjør ca. 50.00 m2. Arealene inneholder kontorarealer, forlegningsrom for mannskaper på vakt, oppholdsrom, kjøkken og spiserom, trimrom og egen gymsal med garderober.

Arendal brannstasjon

Betongelementer levert av

My teknisk utstyr I tilknytning til vognhallen er det flere typer verksteder som brannvesenet benytter til løpende vedlikehold av biler og utstyr. Blant særegenhetene i denne avdelinga kan det nevnes at det er montert en slangepleiemaskin. Denne vasker, trykktester og ruller opp slangene etter innsats, alt i en operasjon. For vask av bilparken er det installert egen storbilvaskemaskin. Toppetasjen inneholder brannvesenets alarmsentral og kommandorom. Området blir betrakta som stasjonens hjerte, da det er herfra alle aksjoner håndteres. Dette arealet har krevd stor oppmerksomhet i planleggings- og byggefasen med tanke på operasjonssikkerhet. Det er lagt opp til redundante løsninger på både elektro- og tele/data-installasjoner. Sentralen er også forberedt for å kunne installere brannvesenets nye nødnett. Brannvesenet har også et unikt øvelsesområde på tomta. På området finnes det blant annet eget øvingstårn med klatrevegg og fasiliteter for rappellering. Det er bygd eget gassfyrt rom for «varme øvelser». Her kan brannmannskapene trene under realistiske forhold med åpne flammer og høye temperaturer.

Ny nabo

36

Litt seinere i høst flytter også Sivilforsvaret inn i bygget. I en egen fløy på ca. 1000 m2 samler de nå både lager- og administrasjonsfunksjoner.


Arendal brannstasjon

Vi har levert heisene til Arendal brannstasjon

MODELL KT09 MODERN ALU HVIT

Vi har levert kjøkkenløsningen til Arendal brannstasjon Søker du design til fornuftig pris? Du får det litt bedre hos oss! Du får vår velfylte kjøkkenkatalog med inspirasjon hos oss

HTH KJØKKEN ARENDAL AS Kystveien 3, 4841 Arendal Tlf. 37 02 62 37 www.hth.no

Totalentreprenør for Arendal brannstasjon

ARENDAL BRANNSTASJON

ARENDALS NYE BRANNSTASJON

37


45 25 90 40

www.ostereng.no

Trykk, digitaltrykk og fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser - Brosjyrer Logo

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 E-brev: post@gpartner.no

«Ny Regjering med gammeldags likestillingspolitikk» Det tar aldri slutt – debatten om likeverd og likestilling! For meg er det utrolig at det skal være så vanskelig å gå for inn for at alle, både kvinner og menn, skal få forholdene best mulig lagt til rette slik at vi reelt har like muligheter til å fungere i en familie med og uten barn, utdanne oss, skaffe oss en jobb til å leve av og ikke minst kunne delta aktivt i politisk og/eller frivilling virksomhet. H, Fr.p.,V og Kr.f. vant valget i høst. Flertallet av folket har talt. Den første «politiske meldingen» kom da «samarbeidsavtalen» mellom de fire partiene ble presentert. Det ble en dårlig dag for likestillingens kår. Jeg skal bare kort kommentere tre av punktene i avtalen:

Tlf. 37 03 19 91 E-post: post@arendallistehovleri.no 38

ARENDALS NYE BRANNSTASJON

1. Fedrekvoten skal kuttes fra 14 til 10 uker. Og så kommer det: Det åpnes for en tillitsbasert unntaksordning etter objektive kriterier. Unntak, og da er det er de ti gjenværende fedre-ukene vi snakker om, knyttes til sykdom, fars arbeidsledighet under mors permisjonstid, fars arbeidsopphold i utlandet, selvstendig næringsdrivende/eneaksjonærer, samt mors arbeidssituasjon. Ja, unntaksordningen er utrolig interessant, for her kan

tydeligvis selvstendig næringsdrivende droppe hele ordningen. Dersom far har et utenlandsopphold, var det antakelig akkurat på det tidspunktet han hadde tenkt å ta ut fedrekvoten! Jeg synes jeg hører høyres Julie Brodkorb i bakgrunnen. Fedrekvoten er en rett, men ingen plikt. De som er i mot den, trenger selvsagt ikke benytte den. Den er til for barnets beste og for at far skal få del i den utrolige verden det er å bli kjent med sitt eget barn. Det gale med endringen er derfor at kvoten overføres til mor; den er blitt en økonomisk ytelse som er satt foran hensynet til barnet og til likestillingsaspektet. Penger, penger, penger… 2. Kontantstøtten økes til å inkludere to-åringene. Nok et tiltak for å holde mor hjemme, og for å spare barnehageplasser som visstnok koster mer enn støtten… Penger, penger, penger.. 3. Gi reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med legeforeningen. (Uten enighet med V) Fastlegeordningen er betalt av det offentlige og er til for pasientene og ikke for legen. Leger som av ulike årsaker måtte mene både det ene og andre om hva som er moralsk eller ikke, må selvsagt få lov til det, men de verken kan eller bør påtvinge andre sine private synspunkter. De får heller la vær å virke som fastleger hvis dette er et samvittighetsproblem for dem, og ikke pådytte pasienten, som det offentlige betaler legen for å betjene, dette. Likestillingen får dårlige kår i de fire neste årebe. Ser det ut til… RANDI ØVERLAND


Hvorfor kvalitetssikre tekst?

FINN A. THORSEN.

For en tid tilbake mottok jeg et salgsbrev fra en forhandler av Mercedes Benz. Han ville selge meg en ny modell og skrøt av merke og service. Men teksten var håpløs. Den inneholdt alt for mange lange ord og setninger. Også grammatikk og antall skrivefeil virket uproff.

mange. Etter videregående skole har få opplevd å bli testet i norsk skriftlig. Stiller arbeidsgiver krav til språk hos søkerne, dreier det seg stort sett om fremmedspråk. Riktignok kan annonsen inneholde krav om at kandidaten må ha «god skriftlig framstillingsevne i norsk», men hvem har opplevd å bli grundig testet før ansettelse? Underforstått tar arbeidsgiverne så vel som hodejegerne det for gitt at norske jobbsøkere kan skrive norsk. Myten om at «alle kan skrive morsmålet» lever således i beste velgående, selv om den er usann. I tradisjonelle produksjonsbedrifter blir produksjonsprosessen kvalitetssikret. Alt blir målt mot strenge krav. Hensikten er å unngå reklamasjoner, merkostnader, forsinkelser og tap av kunder. Hos tekstprodusenter derimot er kvalitetssikring så godt som fraværende. Der råder kun synsing. Den kvalitetssikringen som måtte finne sted, gjøres på individnivå etter den enkelte brukers forgodtbefinnende. Ja, enten på individnivå eller via et uformelt samarbeid mellom kolleger, der den ene leser den andres tekster og vice versa. Flere verger seg mot å reise spørsmål ved tekstene til sine kolleger, av frykt for at kritikken skal oppleves personlig. Responsen blir derfor utilstrekkelig. I de fleste virksomheter har ledelsen ennå ikke etablert en overordnet metodikk for å kvalitetssikre egne tekster. Her vil

FINN A. THORSEN driver Verbal Design som eier det nettbaserte måleverktøyet Greentext. Thorsen har lang erfaring fra kommunikasjonsbransjen. I 1991 lagde han slagordet «Kremen av iskrem» for Hennig-Olsen. Sju år tidligere utviklet han kommunikasjonsplattformen for Spareskillingsbanken med blant annet slagordet «Hos oss er du et navn». Greentext være til hjelp. Måleverktøyet vil være avgjørende når omdømmet skal bygges ved hjelp av ord. Greentext gjør det nemlig mulig for brukeren raskt å avklare om teksten holder mål ut fra virksomhetens og mottakergruppens krav til lesbarhet. Samtidig får brukeren konkrete tips og råd om hva som bør gjøres for raskt å forbedre teksten. Ved å sette kvalitetssikring av virksomhetens skriftlige kommunikasjon på dagsorden, skapes et klima som inviterer til forandring. De fleste er i dag sin egen sekretær. Kanskje er det på tide å bli profesjonell til siste punktum? Du kan gratis teste om teksten din er godt nok skrevet på www.greentext.no AV F. A. THORSEN, VERBAL DESIGN AS

Avsender viste meg ingen respekt som leser. «Når salgsbrevet er så dårlig, tenkte jeg, må det også være andre feil. Kanskje servicen er elendig?» Mistanken var sådd. Fortsatt kjører jeg Ford. Forhandleren, som hadde slik lemfeldig omgang med språket, burde bedt produsenten, fagarbeiderne, underleverandørene, importørene, forhandlerne, de ansatte, kundene og meg om unnskyldning. Det finnes mange som tar svært lett på norsk skriftlig. Et stort antall risikerer å tape omdømme og kunder fordi teksten er forsømt. Hvorfor er det blitt slik? Årsakene er LESBARHETSANALYSE av artikkelen «The Spiritual Password» fra prinsesse Märthas engelskspråklige blogg. Analysen viser at artikkelen har fått en gul dokumentsøyle, og er på vei til å bli grønn. Søylen kunne blitt grønn med litt ekstra redigering. En setning viser eksempelvis at den bør forkortes med hele 38 ord.

39


Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til daglig leder i NCE Node på Agder, Anne Grete Ellingsen.

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

Nr. 3- 2012 Rachel Funderud Syrtveit

Nr. 4- 2012 Anette Skeie Jakobsen

Nr. 1- 2012 Siri Mathiesen

40

Velferdssamfun – der vi må alle Denne utgavens kvinneportrett er Anne Grete Ellingsen, daglig leder av NCE Node. Det er en dame med klare mål og lang fartstid på en mannsdominert arena, og hun har som mål å bringe Node-klynga videre til et globalt nivå. Når en utdanner seg til sivilingeniør, legger man jo noen føringer for hvor man vil med tanke på yrkesarena. Likevel er det slik at veien blir til mens en går den, og at Anne Grete tok jobben hun nå har, beror mye på tilfeldigheter. – Jeg tok utdannelsen min fordi jeg hadde interesse for teknologi, men jeg hadde ikke en utmeisla plan for hvor retningen gikk da jeg begynte, forteller hun til Agdernæring. – Etter utdannelsen starta jeg i oljeindustrien – først utforming av regelverk, deretter drift og bygging av plattformer, uttesting av nye boreteknologier, blant annet horisontal boring da det var i sin tidlige fase. Jeg har gått gradene fra ingeniør til leder og arbeidet på ulike felt i næringa og gjort meg godt kjent med bransjen. Blant annet har jeg vært plattforminspektør for Oljedirektoratet, og jeg jobba som plattformsjef hos Elf, et fransk selskap, på norsk og engelsk sektor. Det var banebrytende den gangen, i 1976, at en kvinne jobba offshore. Det var ikke mange som knytta til seg kvinner i slike stillinger da, men jeg opplevde det som uproblematisk fordi mine sjefer var tydelig på konsekvensene ved regelbrudd, inklusiv brudd på reglene for respekt mellom kolleger med ulikt kjønn. De var tydelige med tanke på hva de krevde, og hva konsekvensene ble ved brudd på spillereglene. – Det er spesielt å jobbe på plattform. Det er et tett miljø som også kan være krevende dersom en jobber med boring og brønnvedlikehold og konstruksjon. Man er der for å jobbe mye, og en er omgitt av mennesker så og si hele døgnet. Samtidig blir man veldig godt kjent med kollegene på en litt annen måte. Selv om du ikke kjenner dem godt, kan du fort se om de har en god dag eller ikke, fordi en tilbringer så mange timer sammen pr. døgn i 14 dager. NCE Node står for Norwegian Centres of Expertise, og visjonen deres er å bidra til at olje- og gassproduksjonen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse. Klynga har 57 medlemsbedrifter i Aust- og Vest-Agder. Flere av disse er verdensledende innen sine felt, og Agder er den ledende eksportregionen i Norge av utstyr og teknologi. – Mitt mål er å sikre at NODE blir en av de første klyngene i Norge som får status som Global Centres of Expertise. Jeg overtok sjefsstolen etter Kjell Johannesen, som har gjort en flott innsats og ført klynga fram til NCE-status. Neste trinn er GCE-status. Dette krever enda mer fokus på samarbeid når det gjelder innovasjon, kompetanse og forskning for å framskaffe enda mer kostnadseffektive teknologiløsninger som sikrer at nodebedriftene er verdensledende også i åra framover. Mange av våre medlemmer har utenlandske eiere med hovedkontor andre steder i verden enn Sørlandet. De velger å satse på Sørlandet fordi vi har et innovativt og godt miljø for å utvikle gode og konkurransedyktige løsninger i et samspill mellom

myndigheter, utdanningsinstitusjoner og gode leverandør. Vi trenger sterke lokomotiver i regionene, men vi kan ikke ha for mange sovevogner på lokomotivene om Sørlandet og klynga skal hevde seg i den tøffe internasjonale konkurransen og sikre fortsatt høy verdiskaping og sysselsetning på Agder. Norge er et høykostland, og det kreves at vi er i rute når det gjelder teknologisk utvikling. Nodes oppgave er å bidra til at det er fokus på hvilken kompetanse utdanningsinstitusjonene bør satse på for å sikre at bedriftene får rett kompetanse. Universitetet i Agder er en viktig partner i dette arbeidet. På mange måter kan du si at NODE er en slags koordineringssentral for å sikre at bedriftenes behov for kompetanse ivaretas. – Vi arbeider tett sammen med andre NCEer i Kongsberg, Raufoss og Ålesund. Disse er også sammensatt av bedrifter med høy eksportandel. I denne jobben har jeg glede av min bakgrunn fra oljebransjen. Vi lærte oss tidlig å jobbe sammen med mennesker med ulik kultur, tro og tilnærming til arbeidslivet. Dette har vært berikende for meg som menneske og bidratt til bedre forståelse for ulike kulturer. Vi kommer inn på diskusjonen som har gått lenge på Sørlandet, om likestillingsproblematikken her som ikke samsvarer med resten av landet. Anne Grete er veldig klar når det gjelder dette. – Norge og velferdssamfunnet er jo et felles løft. Dersom mange ikke deltar i aktivt arbeid over lengre tid, kan vi få en utfordring med å opprettholde alle de goder vi har, også for barnefamiliene. Det er heller ikke lett å komme tilbake til arbeidslivet dersom fraværet blir for langt. I og med at det er spesielt kvinner som velger å forlate arbeidslivet i lengre perioder, kan det også ha som konsekvens at de også ender som minstepensjonister Her har både arbeidslivet og samfunnet en oppgave med å legge forholdene til rette slik at det er mulig å kombinere familie og arbeid i yrkeslivet. Det er slik i dag at jenter tar mer utdannelse enn guttene, og de er i overvekt på mange studieretninger. For utsetningene for å få til et parforhold der begge parter får glede av å være hjemme i perioder med sine barn, har aldri før vært til stede. Det er derfor trist at det ikke har mer fokus i den pågående debatten. I den debatten som går nå, synes det å være en opplest og vedtatt sannhet at menn ikke er gode omsorgspersoner. – Jeg har møtt mange fedre som har angra på at de ikke var mer til stede og deltok mer i sine barns oppvekst. Det at mor var hjemme, tillot at de kunne bruke mer tid på jobben. Mange ser fram til å ta igjen det tapte når de blir bestefedre. Jeg tror vi kan få et fortsatt godt velferdssamfunn gjennom å dele på oppgavene – både i familien og i yrkeslivet. En jobb er en viktig lærings- og utviklingsarena. – Det skal være litt å strekke seg etter. Det gir mest læring etter min mening. Jeg hører ofte jenter si at de ikke behersker alle felt om er beskrevet i en jobbannonse, og derfor søker de ikke. Hvorfor ikke snu dette på hodet og si at selv om jeg ikke kan 30–40% av det som står beskrevet, har jeg likevel de beste forutsetninger for og vilje til å lære det, fordi jeg liker å lære og bli utfordra! avslutter Anne Grete Elingsen. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


nnet er et spleiselag e bidra

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ HÆGEBOSTAD KOMMUNE

41


Bedrifter, myndigheter og for å få norske bygg o

NESTEN OLJEFRI: Katrine Hesnes Jarnes på Hesnes Gartneri på Grimstad er i prosess for å avslutte fyring med fossil olje. FOTO: MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE

Energisystemene i Norge er i endring. Vi skal slutte med å brenne fossil olje eller parafin for å holde varmen. Et overveldende flertall på Stortinget vedtok i Klimaforliket at oljefyring skal utfases i offentlige bygg innen 2018, og i alle private bygg og boliger innen 2020. Det er bare seks-sju år til! En oljefyr gir betydelige klimautslipp, og i en gjennomsnittshusholdning forurenser oljefyren mer enn bilen. Samtidig er oljefyring helt unødvendige klimautslipp.

OLJEF TID ER

Nye hus bygges tettere, smartere og varmere enn gamle hus. Men de nye husene er i mindretall, og kommer til å forbli i mindretall svært lenge. De fleste bygg i Norge lekker varme, og har oppvarmingsløsninger fra den gang oljefyring og panelovner var det heilt store. Det er nødvendig med klare politiske mål for å fase ut oljefyringa og spare energi i norske bygg. Det er også nødvendig med huseiere som tar ansvar og velger fornybare oppvarmingsløsninger. Men i praksis hjelper det fint lite hva Stortinget har vedtatt, eller hva en enkelt boligeier ønsker seg. For å klare overgangen fra fossil til fornybar oppvarming av norske bygg trengs det lokale klimahelter som kan gjøre jobben. Vi trenger dyktige rørleggere med kompetanse på vannbårne varmesystemer, og vi trenger ingeniører som kan kople sammen nye varme-

5 steg for å skifte ut oljefyren 1. Forberedelse: Skaff oversikt over energiforbruket ditt i dag. Er det enkle tiltak som kan gjøres for å redusere varmebehovet, som å isolere kaldloftet eller bytte ut gamle vindusglass? Sjekk også hvor gammel og hva slags type oljetank bygget har. 2. Finn alternativet: Les om de ulike alternativene til oljefyring. Naturvernforbundet anbefaler solfanger, pellets, ved og varmepumpe. På oljefri.no kan du i tillegg lese om andre bygg og boliger som har skiftet ut oljefyren. Du kan også få hjelp fra Enova, eller få en energirådgiver eller en rørlegger på befaring for tilpasset anbefaling. 3. Boligeiere kan søk Enova om støtte: Bruk Enovas elektroniske søknadsskjema. Husk at dette må gjøres før du bestiller tjenesten og gjennomfører tiltaket. Enova har en måneds behandlingstid. 4. Be om tilbud og befaring fra flere bedrifter: Velg bedrifter som har erfaring med å skifte ut oljefyr. Naturvernforbundet har allerede sjekket kvaliteten på tilbydere i Kristiansandsregionen, Grimstad, Oslo, Bergen og Trondheim. Disse kan kontaktes via oljefri.no. Sammenlign tilbudene. Det kan være stor forskjell på hva de ulike bedriftene tilbyr, og hva som er inkludert i prisen. Sjekk at varmesystemet har installert måler slik at du vet hvor mye energi du bruker og at anlegget fungerer slik det skal. 5. Gjennomfør og rapporter. Husk å fjerne oljetanken, og rapporter deretter til kommunen. Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk skal renses, graves opp og leveres til gjenvinningsstasjon. Boligeiere: Husk å sende inn ferdigmeldingsskjema og kvitteringer til Enova per post. Da vil du få utbetalt støttebeløpet i løpet av 1 til 2 måneder. Kilde: Oljefri.no/Naturvernforbundet

TIDA ER UTE: Denne utrangerte oljefyren skal ikke lenger forurense lufta vår. FOTO: MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE pumpeløsninger. Vi kommer rett og slett ingen vei uten fagfolk som kan skru, borre, kable, grave og installere. Naturvernforbundet har valgt å inngå et samarbeid med håndplukkede firmaer med kompetanse på og interesse for fornybar oppvarming. Vi sjekker referanser og sikrer oss at dette er seriøse folk. Gjennom nettsiden oljefri.no som Naturvernforbundet drifter kan byggeiere enkelt komme i kontakt med lokale bedrifter med kunnskaper om klimaløsninger som funker her hos oss. Heldigvis finnes det mange og gode alternativer til oljefyring. Mange mennesker på Sørlandet har gode erfaringer med luft-luftvarmepumper som både varmer opp huset og reduserer fyringsutgiftene. Et borettslag på Tinnheia med to gamle og forurensende oljefyrer valgte å isolere blokkene og instal-


miljøorganisasjoner samarbeider og boliger over på fornybar varme

FYRENS R FORBI lere et topp moderne ventilasjonsanlegg. Nå er det ut-lufta som varmer opp inn-lufta, ved hjelp av en effektiv varmeveksler. Dermed kunne borettslaget sende de to oljefyrene til historiens skraphaug. Domkirka i Kristiansand har kvitta seg med sin gamle og forurensende oljefyr, og koplet seg på fjernvarmenettet. Agder Energi Varme er en av bedriftene Naturvernforbundet samarbeider med gjennom Oljefri. Hesnes Gartneri i Grimstad har innført flere energisparetiltak, blant annet gardiner i drivhusene som hindrer noe av varmelekkasjen. De har også installert et flis-

fyringsanlegg, og med den nye akkumulatortanken på plass har de mulighet til å lagre varme fra dagtid til nattestid når drivhusa trenger mer varme. Bedriften er stolt av å være nesten oljefri. Det er mye å sette seg inn i for bygg- og boligeiere som skal skifte ut en forurensende oljefyr. Heldigvis er det mange løsninger å velge i; solvarme, bioenergi, bergvarme og ulike varmepumper. Alle kan kombineres med energisparing, som reduserer oppvarmingsbehovet i bygget. Du finner garantert en løsning som passer for deg. AV MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE, NATURVERNFORBUNDET/OLJEFRI

VALGTE FJERNVARME: Sogneprest Aud Sunde Smemo er glad for at domkirka i Kristiansand har fjerna den gamle oljefyren. FOTO: MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE

www.oko-as.no Innen n •r 2018 m• alle bedrifter ha bytte byttet ut oljekjelen (for boliger er det •r 2020). ST•TTE TIL EKSISTERENDE BYGG: N!ringsbygg og st"rre boligbygg. Luft-vann 1 100 kr/kW effekt V!ske-vann 1 600 kr/kW effekt Maks kr. 100 000,- / 40% For • bytte ut oljekjelen i privat bolig, kan det f•es inntil kr. 25 000,- i st"tte, for bytte til luft-vann eller v!ske-vann varmepumpe. #ko AS er totalleverand"r av varmeanlegg i begge Agderfylkene. Ta kontakt i dag for et uforpliktende tilbud p• oppgradering av deres varmeanlegg. tlf: 913 87 590 - epost: mail@oko-as.no #ko AS, Lumberveien 13, 4621 Kristiansand

BYTT UT OLJEKJELEN OG F$ ST#TTE FRA ENOVA%

•KO AS F•RER VARMEPUMPER FRA

ENERGIØKONOMISERING

43


Finnes det en økt av energimerkeor Dette er energimerking av næringsbygg: - Alle næringsbygg over 50 kvm skal ha en energiattest ved salg eller utleie. - Alle yrkesbygg over 1000 kvm skal alltid ha en energiattest. - Nye yrkesbygg skal ha en energiattest før ferdigstillelse. Det samme gjelder ved hovedombygging. - Eier skal legge fram energiattest for leietaker før avtale om utleie av bygningen blir inngått. - Det er ikke mulig å avtale seg bort fra kravet om energimerking – selv om kjøper eller leietaker ønsker det. - Et energimerke består et oppvarmingsmerke som sier noe om type oppvarmingsløsning og en energikarakter som forteller hvor energieffektivt bygget er. - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig for energimerkeordningen. Energimerkeordninga ble igangsatt 1. juli 2010, men fremdeles ser NVE at mengden energiattester som blir generert i systemet ikke er så høyt som de skulle ønske. En kartlegging fra Statistisk sentralbyrå i 2011 mente det er nærmere 750.000 næringsbygg i landet, det er uvisst hvor mange av disse som er over 1.000 kvm, og hvor stor andel av disse som leies ut. Fram til og med august 2013 sier NVE sin statistikk at 15.842 næringsbygg har et gyldig energimerke. Det er altså mange bygg og byggeiere som ikke har gjennomført energimerkingen. Som et ledd i å kontrollere energimerkeordninga har nå NVE satt i gang en tilsynsordning hvor kvaliteten på de energimerkene

44

som er generert sjekkes, samt tilsyn av byggeiere som ikke har merket byggene sine. NVE har uttalt at de trolig kommer til å ta i bruk sanksjonsmuligheten sin, men i hvilket omfang det kommer til å bli er uvisst.

Erfaring fra energimerking av boliger andre land I andre Europeiske land er energimerking av boliger godt etablert. Erfaringer basert på det nederlandske markedet viser at boliger som har energimerking fra A til C, altså toppkarakterene, koster tre til fem prosent mer enn tilsvarende boliger med dårligere energiattest. For en bolig som prises til to millioner kroner, kan altså en god energiscore resultere i en verdiøkning på opptil 100.000 kroner.

Er det kun et myndighetskrav eller har det en nytteverdi for byggeier? Ja, myndighetskravet ligger helt klart fast i lovverket. Men kan dette energimerket gi noen større verdi for byggeiere enn å tilfredsstille de offentlige myndigheter? Energimerkeordninga har tydelige krav til hvem som har lov til å utføre energimerking. Ved å bruke en energirådgiver som har den riktige kompetansen, vil nytteverdien for byggeierne bli større. En energirådgiver har en tverrfaglig kompetanse som kan gi konkrete råd til hva en byggeier bør gjøre for å øke komforten, bedre driftsøkonomien og få tekniske anlegg til å virke på en optimal måte. Det er et krav i energimerkeordninga at energimerket også skal omfatte en tiltaksliste over energieffektiviserende tiltak som kan utføres i bygget. Dersom rådgiveren som er brukt kan sitt fag, så vil denne tiltakslista gi gode tilbakemeldinger til byggeier om smarte holdninger, tiltak uten store investeringer, samt mer omfattende tiltak.

Grønne leieavtaler Utfordringa for mange byggeiere er at de eier et bygg som de leier ut til en leietaker. VIBEKE TVEDT, hotelldirektør hos Comfort hotel Kristiansand er stolt over å ha oppnådd et energimerke lysegrønn B på hotellet som ligger sentralt i Kristiansand sentrum. Hun forteller at energimerket sier noe om byggets kvalitet og har hengt energimerket synlig i hotellresepsjonen. Linda Rabbe Haugen (t.h) har gjennomført energimerkingen for hotellet.

Dersom de utfører tiltak som bedrer driftsøkonomien vil byggeier få kostnaden, mens leietaker vil få reduserte driftskostnader. Altså vil ikke byggeier ha noen gevinst ved å gjennomføre tiltak som har en positiv effekt på driften. En vanskelig situasjon som ikke motiverer for å tenke «grønt» i bygningsmassen. Med bakgrunn i denne problemstillinga har Grønn byggallianse, Norges Eiendomsmegler Forbund, Bellona, Huseiernes Landsforbund, Forum for Næringsmeglere og Norsk Eiendom gått sammen for å se på noe de kaller grønne leieavtaler. Ba-hr og Føyen har kvalitetssikret de juridiske aspektene ved avtaleverket. Avtalene skal motivere leietaker og utleier til løpende diskusjoner om stadige miljøforbedringer. Samtidig skal de regulere en rimelig fordeling mellom investeringskostnader, driftsbesparelse og miljønytte. Grønne leieavtaler finnes flere andre steder i verden, men det største fellestrekket er navnet. Innholdet og metodene i leieavtalene er ulike fra land til land. De kjente bransjeavtalene er utgangspunktet for den norske grønne leieavtalen. De miljørelaterte forholdene er registrert i et grønt bilag, mens en grønn bruksavtale stiller krav til hvordan bygget skal være med tanke på energieffektivitet og miljøbevissthet. Målet for begge avtalene er en stigende miljøstandard og et bedre bygg for både utleier og leietaker. Et grønt bilag definerer miljøtiltak som gjennomføres i leieperioden. Her blir utleier


verdi rdninga?

og leietaker enige om hvilke miljømål de ønsker å nå. Kostnadene dekkes gjennom økt husleie, men felleskostnadene vil i mange tilfeller reduseres. Leietaker må også akseptere at han kan oppleve et begrensa bruk av lokalene i ombyggingsfasen. Aktuelle tiltak kan være styringssystemer av tekniske anlegg, varmepumpeløsninger eller bygningstekniske tiltak. En grønn bruksavtale definerer hvordan bygget skal oppgraderes, men også hvordan et bygg kan påvirke miljøet. Denne avtalen er tydelig blant annet i forhold til inneklima, avfallshåndtering, transport og energi-

bruk. Man skal for eksempel legge til rette for at medarbeidere kan la bilen stå hjemme.

Én oppfordring går derfor til både leietakere og utleiere. - Leietakerne må stille spørsmål rundt driftskostnadene i et leieforhold og hvilket energimerke bygget har. - Utleiere bør bruke energimerkeordningen som et påskudd til å kunne øke standarden på bygningsmassen sin – gjerne ved hjelp av grønne leieavtaler. AV LINDA RABBE HAUGEN KONSTITUERT DIVISJONSLEDER, ENERGI REJLERS CONSULTING AS

Energiservice

Markedsleder på leveranse av SD-anlegg og systemer for energireduksjon og enklere og mer effektiv drift av bygg. Ta gjerne kontakt for en prat eller bestilling av gratis ENØK-analyse (500m2 og større). Jon Olav Østebøvik

Seksjonssjef - Mobil 918 61 522 jonolav.ostebovik@skagerak-elektro.no

Jan Ola Kile

Energi og salgskonsulent Mobil 918 77 393 JanOla.Kile@skagerak-elektro.no

SKAGERAK ELEKTRO AS Energiservice

Osedalen - 4820 Froland - Tlf. 38 00 04 44 www.skagerak-elektro.no

ENERGIØKONOMISERING

45


Grundig og objektiv taksering fra Sørlandets fremste fagfolk § Lang erfaring med trykktesting av store bygg § Sentral godkjenning for uavhengig kontroll av våtrom og lufttetthet § Godkjent leverandør til Naturvernforbundet (oljefri.no) i både Aust- og Vest Agder § Alt innen skadetaksering, verditakst, boligsalgsrapporter, uavhengig kontroll o.l. Sørlandets største takstkontor. 25 års erfaring. Solide referanser. Vi hjelper gjerne med ditt takseringsbehov! Tlf: 38 11 11 45

post@byggtermo.no

Kristiansand: Magnus Barfotsvei 9b Avd. Arendal: Sørsvannsveien 1

Mikkelsmyrveien 4 - 4515 Mandal Kontor/vakttelefon 38 27 13 90

www.elektro-sor.no

ALT INNEN RØR, ELEKTRO, BOLIGVENTILASJON OG KJØLEINSTALLASJONER

46


Årskontroll og årlig ettersyn av varmeanlegg

Slamtømm ing Høytrykks spyling Rørinspeksjon V a n nle kk a sj e lytt in g R ør f orn yin g

● ● ● ● ●

Kontakt Pål tlf. 90 17 20 62 Østerskogen 62, 4879 Grimstad Tlf. 37 04 18 06

eller kontor tlf. 380 45101 for å avtale tid

● ● ● ● ●

Hø ytrykkss py ling R ens a v oljet anker Rørinspeksjon V an n lekka sjely tti ng Rørfornying

www.bragdo.no Postboks 5503 Voiebyen, 4677 Kristiansand S Holskogveien 81, 4624 Kristiansand S Tlf. 38 00 04 90 - post@septikservice.no

www.septikservice.no

SPØR OM RÅD FØR DU BYTTER KLEDNING ELLER VINDUER Planlegger du rehabilitering av huset ditt? Smart å ta energioppgraderingen samtidig! Vi hjelper deg med forslag til tiltak.

DESIGN MILJØVENNLIG MATERIALBRUK VARMEKONSEPT

Vi har bred erfaring innen prosjektering av lavenergiboliger og passivhus med fokus på rehabilitering og oppgradering.

Vi utfører: G Varmeanlegg G Sanitæranlegg G Sprinkleranlegg G Modernisering av bad G Installasjon av vannmålere Vi har utstilling i vår butikk i Stigerveien 2

I forbindelsen med Oljefri.no tilbyr vi en energiundersøkelse.

Bruce L. Bergendoff, sivilarkitekt MNAL Doris Poll-Bergendoff, bygningsingeniør medlem av

arkitektbedriftene

Tlf. 41 30 49 28 – E-post: bruce@poll-bergendoff.no

E-post: post@bringsverd.no

www.bringsverd.no ENERGIØKONOMISERING

47


Store penger på effektiv ene Det jaktes stadig på nye kilder for å forsyne vårt økende energiforbruk. Over hele den industrialiserte verden gror det opp vindmøller, det forskes på bølgekraft, det bores etter jordvarme, det brennes søppel som gir energi til produksjon av elektrisk kraft og spillvarme fra industrien går inn på fjernvarmenettene. Og ikke minst skjerpes energikravene til bolig- og driftsbygg.

Husholdningene, næringslivet og det offentlige streber etter en effektiv ressursbruk. Tiltak for energisparing og miljø må lønne seg, og det satses på økt forskning og utvikling innen energibruk som skal gjøre det lønnsomt å investere i energiøkonomisering. I Norge bruker vi ca. 40% av energiforbruket til belysnig, drift og oppvarming av bygg. Energibruken blir stadig mer kostbar og det er lite som tyder på at denne trenden vil endre seg. Både private, offentlige institusjoner og næringslivet er interessert i tiltak som kan redusere forbruket. I større bygg (skole, kontor, produksjonsbygg osv.) kan man med effektive sentrale driftskontrollsystemer – SD-anlegg – oppnå inntil 60% reduksjon av energiforbruket. Dette oppnås både ved å redusere energiforbruket, velge billigste energiform, utnytte overføringstariffene maksimalt, forenkle rapporteringsrutiner og ved å redusere behov for vaktmestertjenester. Et sentralt driftskontrollanlegg er kort fortalt en overordnet styring av de tekniske anlegg i et bygg. Systemet styres fra en PC med programvare som kommuniserer mot oppvarming-, ventilasjon- og lysutstyret. SDanlegget kan leveres med kabelopplegg, være trådløst og det kan fjernstyres via internett. Brukeren kan f. eks. stille driftstider for ventilasjon eller ønska temperatur i klasserom, kontor eller eller produksjonslokaler individuelt. Det kan velges til hvilke tider man ønsker oppvarming skal starte, når temperaturen kan senkes, når man skal ha tilførsel av fris kluft, når lyset skal på eller av,

BYKLEHEIMEN sparte inn investeringa etter et og styringssystemet kan velge den mest økonomiske energiform dersom det f. eks. er aktuelt å skifte mellom el-kraft og olje. Et SD-anlegg kan varsle avvik fra ønskede verdier, og straks gi brukeren beskjed om hva feilen består i. Dette frigjør driftspersonell fra tidkrevende oppgaver, samtidig som ønskede endringer kan utføres raskt og kostnadseffektivt. Det kan også være aktuelt å knytte innbrudds- og brannalarm til SD-anlegget. Etter hvert som vi får varierende døgnpris på elektrisk kraft, kan SD-anlegget kan også registrere kontinuerlig energiforbruk og styre de tekniske anleggene slik at tariffene utnyttes optimalt.

STYRING AV SD-ANLEGGENE foregår fra PC med oversiktielige dataprogrammer. Eksemplene under er fra lokale installasjoner

48


å spare ergibruk

Julebord i idylliske omgivelser Hos oss får du julebord til både firma, familie og venner. Rikholdig julebuffet med varme/kalde retter & desserter. Alt hjemmelaget av våre kokker! Bordbestilling: tlf 37 25 00 00 / booking@strandhotelfevik.no

tt års drift.

Rask inntjening Styringsteknologien har blitt både bedre og billigere de seinere åra og mange virkomheter vil ha utbytte av å installere i ny eller optimalisere eksisterende teknologi. Vi tar med et par lokale eksempler på hvor mye det er mulig å spare ved å installere setralt driftskontrollanlegg: ● Bykleheiemen skole og samfunnshus i Bykle kommune skole investrerte 900.000 kroner i utskifting av et eldre SD-anlegg. Det nye anlegget omfatter CO2-styring av gym./samfunnssal, CO2-styring av viftehastighet, styring av utvendig bakkevarme, optimal nattsenking av romtemperatur,

optimal drift av alle rom styrt etter bruken, fullintegrert styring av ventilasjonsanlegg, styring av fyrrommet, bassengduk og fuktighetsstyring av ventilasjon i svømmebasseng, samt opplæring og oppfølging av brukerne. Strømforbruket var før installasjonen ca. 2,7 mill. kWh pr. år. Innsparinga ved bruk av SD-anlegg var vel 1 mill. kWh og strømregninga ble redusert med omlag 900.000. Allerede etter ett års drift var SD-anlegget inspart. ● Byremo BU-skole investerte ca. 200.000 kroner i nytt SD-anlegg og halverte det årlige kraftforbruk fra vel 1 mill. kWh til i

underkant av 500.000. Strømregninga ble redusert med 300.000 kroner og anlegget var «betalt» i løpet av sju måneder. I tillegg til de økonomiske gevinstene kommer også bedre innemiljø og en betydelig miljøgevinst, spesielt dersom oppvarminga skjer fra oljefyrte varmeanlegg.

levert av Skagerak Elektro.

Tlf. 37 09 85 07 - 90 91 73 30 Pb. 1629 Stoa, 4857 Arendal

ENERGIBORING! ENERGIØKONOMISERING

49


Vindkraft eller oppgradert vannkraft? Som følge av Kyotoavtalen inngikk partiene på stortinget (bortsett fra FrP) i 2008 det såkalte klimaforliket. Dette – sammen med EUs direktiv for fornybar energi, resulterte i at Norge sammen med Sverige har forpliktet seg til å øke sin fornybare elektrisitetsproduksjon med 26,4 TWh (1 TWh=1 milliard KWh). Av dette skal 13,2 TWhproduseres i Norge. Det ble antatt at ca. halvparten av den norske kraften skulle komme fra vindkraft og resten stort sett fra små vannkraftverk og oppgradering av gamle kraftstasjoner. For å klare å oppfylle denne ambisiøse målsettingen ble det innført såkalte «Grønne sertifikater» – som innebærer en storstilt subsidiering av den fornybare kraften som må være utbygd før 2020. Subsidiene skal gis i 15 år til 2035. Pr. i dag er det her til lands gitt konsesjon til bygging av mer enn 2.000 vindmøller som skal gi en kraftproduksjon på 15 TWh altså det dobbelte av målsettingen! I tillegg er det søkt om konsesjon på ytterligere 26,6 TWh. Siden interessen for vindkraft er så stor, skulle man tro at vindkraften har kvaliteter eller fortrinn som annen fornybar kraft mangler. En nærmere undersøkelse viser imidlertid at det motsatte er tilfelle og at vindkraftinteressen utelukkende skyldes at den gir tilgang til enorme subsidier. Dersom man ser på kostnadene ved de ulike produksjonsformer, finner man at vindkraften er den dyreste; den koster (landbasert vindkraft) ca. 60–65 øre/KWh. Nye vannkraftverk har en kostnad på 43 øre/KWh, mens gamle nedskrevne vannkraftverk har en kostnad på ca. 21 øre/KWh. Et alternativ til landbasert vindkraft er vindkraft produsert fra havmøller, der produksjonskostnaden anslåes å ligge på 60–80 øre/KWh, men med stort potensiale for reduksjon slik at det er sannsynlig at vindkraft til havs vil bli billigere enn kraft fra landbaserte vindmøller. Man kan altså slå fast at vindkraft er den

45 25 90 40 50

WIGGO SVENDSEN, styremedlem i Motvind, ønsker ikke støyende og skjemmende vindmøller utplassert i Birkenes. Vindkraftmotstanderen peker på alternativene til landbaserte vindmøller og viser til at det er langt mer energi å hente ved å økonomisere forbruket og forbedre nåværende produksjonsanlegg og overføringslinjer. FOTO: BEINT FORR dyreste produksjonsformen. I tillegg krever vindkraft store og kostbare overføringslinjer. En annen vesentlig ulempe er at man ikke kan forutse når vindkraften kan produseres. Den kan heller ikke lagres, men må brukes i det øyeblikk den produseres. Dette er vindkraftens største og alvorligste mangler sammenligner med vår vannkraft. Har så vindkraften andre fortrinn som annen kraftproduksjon i Norge ikke har? Hva med naturinngrep, miljøødeleggelser, klimavennlighet, støy, lys, naturmangfold, naturopplevelser? Ikke på noen av disse områdene har vindkraften fortrinn i forhold til opprusting/oppgradering og mindre utvidelser av gamle vannkraftverk, som av NVE antas å kunne gi ca. 30 TWh ny kraft! Et annet negativt aspekt ved landbasert vindkraft, er at den er arealkrevende og naturødeleggende med sine brede veier, montasjeplasser, trafoer og kraftlinjer. Selve vindmøllene som nå er 175 meter høye dominerer landskapet i mils omkrets. Naturopplevelsen bli ødelagt av vindmøllene pga. støy, skyggekast fra de roterende mølle-

www.ostereng.no

ENERGIØKONOMISERING

vingene og ikke minst – om natta lyser de med sitt navigasjonslys i områder som tidligere ikke har vært plaget av lysforurensning. Men det beste alternativet for økt energitilgang, er energisparing – ENØK – en spart kilowattime er mer verd enn en ny kilowattime – den trenger ikke kraftlinjer – og den er der når den trengs mest. Det har vært gitt støtte på 1 kr/KWh som gjenvinnes med etterisolering av gamle hus. Dette er imidlertid langt mindre enn subsidiene via de grønne sertifikatene. I løpet av perioden fram til 2020 vil strømkundene betale inn til staten ca. 270 milliarder kroner i avgifter begrunnet i klimatiltak (via strømregningen – inkl mva). Men av ukjente grunner har ikke myndighetene valgt å satse mye på ENØK i vanlig husholdning i forhold til satsingen på vindmøller. Hvorfor? Etter mine begreper og økonomiske forståelse er det mest fornuftig å satse på energiøkonomisering og oppgradering/fornyelse av gamle vannkraftverk. Dernest bør vi med vår høye kompetanse innen marin teknologi satse mer på forskning og utvikling på flytende vindmøller. Jeg er derfor enig med presidenten i Norges Industri, Stein Lier Hansen, som hevder at vindkraft i Norge dreier seg ikke om å produsere energi, men om industriutvikling. Avslutningsvis vil jeg også si meg enig med sjefen for svenske Vattenfall, Øystein Løseth, som sier at Vattenfall (pga manglende lønnsomhet) ikke vil bygge vindkraft i Norge – og bare litt i Sverige. Til slutt: Hva er det våre politikere har forstått som vindkraftmotstanderne ikke har skjønt?

WIGGO SVENDSEN STYREMEDLEM I MOTVIND – FOLKEAKSJONEN MOT VINDKRAFT I BIRKENES


gevir 34339

Kun fire tomter igjen i felt A! Solgt Solgt Solgt

Ledig

Ledig

Solgt

Ledig

A Solgt

Solgt

Ledig Solgt

God eksponering mot vei Fra 1 500 m2 Gunstige tomtepriser

tveidenaeringspark.no Kontakt EM1 NĂŚringseiendom: John Christian Webb, tlf. 938 43 329

NÆRINGSEIENDOM

51


Holvika skole i Grimstad gjestet «Natt på Campus» I år var det 5. trinn ved Holvika skole som fikk æren av å delta på et av Universitetet i Agders mest populære arrangementer under Forskningsdagene, nemlig «Natt på Campus». 18 spente elever ble mottatt av formidlingsdirektør Gerd Reidun Helmikstøl utenfor hovedinngangen etter en allerede seks timer lang skoledag. Helmikstøl ønsket barna hjertelig velkommen, og spurte om noen av elevene visste hva som egentlig foregår på et universitet? Det manglet ikke på gode forslag, og en elev fastslo at universitetet gir mennesker utdannelse slik at de får jobb. Stort mer riktig kunne det ikke sies, var de fleste enige om. Et universitetet driver imidlertid også med forskning, og formidlingsdirektøren fortalte at det forskes for å finne nye svar, som igjen kan formidles til studenter og samfunnet ellers. – Forskning er å undre seg over noe. Vær derfor nysgjerrige og still gode spørsmål, da vil dere også få interessante og gode svar, oppfordret Gerd Reidun.

Lekker enchiladas Fulle av forventning løp elevene deretter gjennom Vrimlehallen og ned på kjøkkenet på Institutt for folkehelse, idrett og ernæring. Der ventet lærerstudenter med spesialisering i mat og helse. De var leid inn for å varte opp med middag for gjestene. – Ååh, det er taco! ropte en av jentene entusiastisk. Lærerstudentene fortalte at det var enchiladas, som i grunnen ligner litt på taco. Hele gruppen måtte imidlertid gjennom en «kollektiv» håndvask, før de kunne sette seg ned for å nyte maten. Hjemmelaga salsasaus med kylling i tortillas, guacamole, gul ris og ferdighakka grønnsaker sørget for at elevene kunne innta et herskapelig måltid på UiA-kjøkkenet. – Jeg har gledet meg til dette i flere dager, konstaterte en av elevene med strålende øyne. 52

Beate Bever Gode og mette, og ventende på to fine rekker i gangen, fikk elevene plutselig se et muntert blondt hode stikke seg fram i vinduet. Det var ingen ringere enn Beate Bever fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Fra første sekund var barna oppslukt i muséets dyktige formidler, som med store utklippede bevertenner i papir loste gruppa den korte veien fra universitetet og ned til muséet i Gimleveien. Der fikk barna se «Det lille folket – en utstilling om bever», som viste hvordan beveren lever, både over og under vann. – Visste dere at det finnes nesten 70.000 bevere i Norge? En bever veier ca. 20 kilo og kan bli opptil tjue år gammel. I tillegg er den omlag 1,2 meter fra snute til halespiss. Det er mange to-tall, som kan gjøre det enkelt for oss å huske til senere, sa Beate Bever til en gjeng intenst lyttende tiåringer. – Men er beveren egentlig en fisk? Det var barna litt mer usikre på. Beate fortalte at beveren ikke bare er Norges, men Europas største gnager, og at den er et pattedyr og ikke en fisk siden den både har lunger i stedet for gjeller, og at den føder barna sine i stedet for å legge egg. – Heter du virkelig Beate Bever? vil et av barna vite. Er det litt vanskelig å holde alle de pinnene? Lurer en av klassevenninnene på. Hun bestemmer seg deretter omsorgsfullt for å være «beverens lille hjelper», og overtar litt av lasset med pinner som Beate Bever bærer rundt på. Etter en gjettekonkurranse på hvor lang tid beveren bruker på å gnage over ulike pinner og trestammer, avsluttes seansen på naturmuseet med at barna får lage et kort med bever på som de kan ha med hjem som gave. – Det er i grunnen ganske fascinerende å se på alle disse naturtingene, fastslo en av jentene på vei ut av dørene.

Små flåttforskere Vel tilbake på universitetet venta nybakte rundstykker og kveldsmat på kjøkkenet. Ettermiddagens energinivå begynte sakte men sikkert å dale, og noen av ungene ytra et ønske om snart å få sove. Før pysjamasen

kunne tas på, venta imidlertid kveldens siste programpost som var et besøk på laboratoriet til flåttforsker Vivian Kjelland og stjerneobservatoriet Tycho Brahe. – Har noen av dere sett flått, eller til og med blitt bitt av flått? spurte Vivian Kjelland. Flere av barna rakk bekreftende opp hånda. Deretter fikk de se en kort spennende film om hvordan en flått fikk «tak» i en forbipasserende jogger. Barna kunne spent følge hvordan den lille midden krøp rundt på huden og festet seg for å suge blod. – Flåtten spiser gjerne bare en gang i året, og den spiser bare blod. Noen, men ikke alle, bærer med seg virus eller bakterier som de kan overføre til mennesker. Da kan vi bli syke, og ha behov for behandling vanligvis i form av antibiotika, sa Kjelland. Hun beskrev videre hvordan barna kan beskytte seg mot flått, blant annet ved å kle seg godt, bruke myggspray, samt ved å sjekke kropp og hår etter å ha vært på tur. Til slutt fikk barna se på flått i ulike størrelser i mikroskopet.

Vakker stjernehimmel Før 5. klasse ved Holviga skole kunne innta sengeposten på institutt for helse- og sykepleievitenskap, fikk de en innføring i stjerner, sol og måne hos universitetslektor Tarald Peersen. Han kunne fortelle at sola er så stor at den kan romme hele 1,3 millioner jordkloder, og at det er viktig aldri å se direkte på sola uten spesialbriller. Etter en kort presentasjon tok han barna med opp til UiAs stjerneobservatorium, hvor elevene kunne se nærmere på den vakre stjernehimmelen. Da klokka nærmet seg 22 var både barn og voksne slitne etter en flott ettermiddag med mange inntrykk. Trygge «trøstevakter» slutta seg imidlertid til gruppa og leda klassen trygt gjennom natta. Frokosten på universitetets kantine ble karakterisert som bedre enn et femstjerners hotell, og da klassen vendte tilbake til Grimstad var det i visshet om at det var «tidenes beste klassetur». AV ELI SYNNØVE GJERDE FORMIDLINGSAVDELINGEN VED UIA

KONSENTRERTE HOLVIKAELEVER på laboratoriet til flåttforsker Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder. FOTO: SONDRE HOLVIK

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


og flere andre

53


Ledere på vei mot REGIONDIREKTØR SIRI MATHIESEN, juridisk rådgiver Nils Thorsrud og prosjektleder Clare Jortveit sammen med «Summit»-deltakerne på den første samlingen ved Strand Hotel på Fevik i august. Ambisjonen er at lederutviklingsprogrammet skal bidra til å styrke samhandlingen på Sørlandet.

Gjennom lederutviklingsprogrammet «Summit» har NHO Agder ambisjoner om å bidra til å få fram neste generasjon ledere på Sørlandet. Programmet startet i høst og prosjektleder Clare Jortveit har allerede latt seg imponere av de 31 deltakerne.

landsdelen som kan bidra til å skape resultater og nye muligheter, både i næringslivet og i offentlig sektor. – En viktig del av programmet er også å styrke nettverket mellom ledertalenter i landsdelen. Alle har noe å lære av andre, og gjennom å bli bedre kjent på tvers av bransjer og sektorer, utvikles også mulighetene til å skape enda bedre resultater til glede for hele Agder, mener Clare Jortveit.

– Vi var veldig spente på hvordan programmet ville bli tatt imot da vi lanserte det på forsommeren, men responsen har vært overveldende, forteller Clare Jortveit.

FØLGES AV MENTORER Programmet består av syv døgnsamlinger, en studietur og mentorordning. En rekke av Sørlandets dyktigste ledere har takket ja til å være mentorer for «Summit»-deltakerne. Dermed bidrar dagens ledere til å videreutvikle en ny generasjon ledere i landsdelen. – Gjennom programmet jobber vi med et bredt felt av temaer. Det spenner fra strategisk samfunnsforståelse, via etikk og omdømme til internasjonalisering, innovasjon og endring. Deltakerne skal også jobbe med kommunikasjon, mediehåndtering og presentasjonsteknikk, i tillegg til at vi også gir dem en innføring i «balansert ledelse», som handler om hvordan godt lederskap utvikler motiverte medarbeidere og skaper et godt miljø som er både prestasjonsorientert og inklu-derende. Det er NHO Agders regiondirektør Siri Mathiesen som har hatt ideen til programmet, men det er utviklet i tett samarbeid med bedrifter og enkeltpersoner som har gitt innspill til hvordan programmet kan møte

HØYT NIVÅ Hun legger raskt til at hun er aller mest fornøyd med kvaliteten på søkerne. – Det er selvfølgelig morsomt å oppleve at mange har lyst til å være med på dette programmet, men enda viktigere er det at vi har lyktes med å nå ut til så mange kandidater som holder et så høyt nivå. Deltakerne som ble valgt ut representerer de aller beste, både når det gjelder utdanning, yrkesbakgrunn og erfaring. NHO Agder har tidligere hatt svært gode erfaringer med lederutviklingsprogrammene «Female Future» og «Global Future». Disse programmene har rettet seg spesielt mot henholdsvis kvinner og deltakere med innvandrer-bakgrunn. «Summit»-programmet har vært åpent for alle som har lederambisjoner. Målet er å bidra til å utvikle ledertalenter i

54

arbeidslivets behov. Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i VestAgder og Fylkesmannen i Aust-Agder er alle med som partnere i programmet og har bidratt til at programmet har fått et solid faglig fundament. GJØRE MER SAMMEN På den første samlingen i høst var blant andre Sparebanken Sørs administrerende direktør Geir Bergskaug en av foredragsholderne. Han understreket at det ikke er noen som er født til å bli en god leder. – Det er noe man kan lære å bli. Nøkkelen er læring, modning og evnen til å lære fra hverandre. Det viktigste en leder gjør er å få folk til å gjøre mer enn det som de trodde var mulig ved å få dem til å jobbe godt sammen, sa han. På mange måter er dette en god oppsummering av visjonen for «Summit»-programmet, mener Clare Jortveit. – Vi kan skape mer gjennom å samhandle bedre, både på arbeidsplasser og i samfunnslivet generelt. Skal vi lykkes med det, trenger vi også visjonære ledere som ønsker å utvikle egen virksomhet gjennom dyktige, kreative og selvstendige medarbeidere som opplever at de blir satset på, sier hun. «Summit» startet i august og skal avsluttes i mai 2014.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


Her Summit-deltakerne

t toppen

Frantz Johan Agerbo, 3B Fibreglass Rune Berntsen, Kruse Smith Arild Bjelland, Stena Recycling Ingebjørg Borgemyr, Cultiva Grace Buch, Lister vgs Stein Otto Gerhard Daatland, Kr.sand kommune Marianne Bryne Dalane, Varodd Steinar Eilertsen, Vest-Agder fylkeskommune Hilde Espeland, UNIT 4 Current Software Ingunn Ettestøl, Agder Energi Aleksander Federici, Xstrata Johan Jørgen Fossli, LIBIR Mariann Fossum, UiA Abel Cecilie Knibe Hanssen, Sørlandets kompetansefond Kenneth Hausvik, PK Entreprenør Vibekke Hellesund, Hennig Olsen Is Steinar Knutsen, Vest-Agder fylkeskommune Steinar Jørgen Launes, PK Entreprenør Joar Mannsåker Monsen, Saint-Gobain Maria Norheim, Veidekke Kjetil Nyhus, IKT Agder Gitanjali Pathak, Vest-Agder fylkeskommune Cathy Quist, Contrapasso Sissel Strickert, Agderforskning Lindy Sørland, GE Healthcare Rein Terje Thorstensen, UiA Kristin Wallem Timenes, Aker Solutions Sigrid Tufteland, GE Healthcare Fredrik von Zernichow, Nøstad Kjetting Lukas Wedemeyer, Kristiansand kommune Nina Cecilie With Kristensen, Aker Solutions

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

og flere andre

55


Fra lesesal til ledelse:

Trainee som leder på syke

Sørlandet sykehus skal miljøsertifiseres i løpet av neste år. For å løse oppgaven valgte de å ansette trainee Thomas Wikstøl som prosjektleder. Det var tidlig i sommer og sykehuset sto som en bauta mellom blomstrende kastanjer. Thomas Wikstøl (26) var midt i sin første traineeperiode. I august 2012 avslutta han en mastergrad i Internasjonal konflikt og sikkerhet ved University of Kent i Brüssel, Belgia. Thomas er fra Kristiansand, men at hans første jobb skulle bli på sykehuset i hjembyen hadde han ikke forestilt seg. – Jeg måtte tenke litt på det, sier Thomas om hvordan han reagerte på forslaget om traineeplassering på sykehuset.

Eierskap til oppgavene – Prosjektet ble på en måte babyen min, sier Thomas samtidig som han forteller at det var mye å lære og mye å sette seg inn i helt fra starten av. – Jeg ble ansatt som prosjektleder for et prosjekt som involverer over 7.000 ansatte; alle i hele helseforetaket falt inn under prosjektet, sier han. Han forteller at han fikk store oppgaver, mye ansvar og at han ble vist mye tillitt fra

første dag: – Det har blitt mye og hard jobbing for å holde framdriftsplanen. Arbeidshverdagene har vært varierte og fulle av interessante oppdrag i forbindelse med prosjektet. Thomas forteller fra en dag hvor brannfarlige gasser skulle kartlegges: – Rett over klokka ti kommer yrkeshygieniker Bjørn Martens. Han legger fram planen for de neste timene. Oppgaven går ut på å merke av på et kart hvor på sykehusområdet det eksisterer gass. Samtidig skal det kontrolleres om gassen er forsvarlig sikra. I ett av sykehuskjellerens mange verksteder møter vi Sokhom Chhin. Han er mekaniker med meget god kontroll over hvor gassen på bygget befinner seg. Vi studerer bygningskart og lister over gassinnkjøp og ser på funn fra tidligere kartlegginger. Vi rusler rundt i de mange gangene og bortgjemte rommene på sykehuset. I et eget lite rom på baksiden av det gamle sykehuset står tolv store tanker forsvarlig fastspent. – Dette forsyner hele sykehuset med lystgass, sier mekaniker Sokhom Chhin, og her er det viktig med nøyaktighet: – I nøyaktig samme øyeblikk som vi registrerer innholdet i beholderne er det godt mulig at gassen inhaleres av en fødende kvinne få meter unna.

Miljøsertifisering Miljøsertifisering etter ISO 14001-standarden hørte også med blant arbeidsoppgavene. – Dette høres avansert ut for en uinnvidd? – Det viser til et miljøledelsessystem der det ikke først og fremst handler om å nå

SOKHOM CHHIN (t.v.) er mekaniker og har god kontroll på hvor gassen på både denne og andre tanker befinner seg. konkrete mål. Det sentrale er at målene settes og at det utvikles gode systemer for hvordan sykehuset skal jobbe mot målene, forteller Thomas. Miljøstandarden fokuserer på det ytre miljøet og Thomas har sammen med prosjektgruppa utvikla et seks-punkts klimaog miljøprogram som skal hjelpe ansatte å ta ansvar for miljøet. For å spre informasjon oppsummeres klima- og miljøpolitikken blant annet i en brosjyre. Som eksempel står det her at kildesorteringa skal bedres, og at det er et mål at restavfallet reduseres med fem prosent. – Det handler mye om holdninger. Alle er flinke til å skru av lyset når vi går hjemmefra, hvorfor skal det da ikke gjøres på kontoret? spør Thomas.

Utvikling og gjennomføring

56

Thomas forteller at det ikke eksisterte noe liknende system på sykehuset når han starta, og at det derfor ble brukt mye tid på planlegging og kartlegging. Sykehuset i Vestfold har vært pilot for miljøsertifisering ved sykehus, så Thomas og resten av prosjektgruppa kunnet støttet seg en del på deres erfaringer. – Den største utfordringa med innføringen av ny miljøstandard er forankring blant ansatte. Heldigvis er det ikke slik at

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


prosjektehuset

innføringa krevde store endringer i arbeidshverdagen for den enkelte. For eksempel er et av målene i miljøprogrammet at sykehuset skal stanse bruken av palmeolje i maten som serveres ved sykehuset, sier Thomas. Selve sertifiseringa gjennomføres av Det Norske Veritas og Thomas innså fort at tida ikke ville strekke til om det skulle skje mens han fremdeles var trainee på sykehuset.

Innfridde forventinger og gode erfaringer – Det var spennende å arbeide i driftsenheten på sykehuset. Jeg fikk god innsikt i driften, og lærte fort at et sykehus er utrolig mye mer enn leger og sykepleiere, sier Thomas. På spørsmål om erfaringene fra arbeidet som trainee har svart til forventingene er Thomas klar i sitt svar: – Ja, uten tvil! Alt er egentlig blitt mye bedre en jeg venta meg. Thomas understreker både den gode mottakelsen han fikk og at ble tildelt mye ansvar. Han opplevde videre å få mye

frihet i arbeidet, og la merke til at yrkestittelen trainee ble ansett som et kvalitetsstempel. At han i tillegg har fått være med på ledermøter og annet man sjelden får mulighet til som nyutdanna, ser han på som noe av det morsomste ved hele opplevelsen. Thomas stopper opp et sekund før han med glimt i øyet legger til; – Dette var en fantastisk erfaring å ta med seg videre, bra for min personlig utvikling – og bra for CV’en! – Men det føles litt rart å arbeide med å bygge noe opp, og så må man bare slippe det hele, sier han. – Kanskje er man på ett sted en fredag, og så er det videre til en helt ny jobb på mandag. Første september var det klart for en ny trainee-periode og Thomas starta i et nytt prosjekt. Han er nå i full gang med nye oppgaver på havnekontoret i Kristiansand. AV TRAINEE ERLE HOLSTAD WRIGHT ERLEWRIGHT@OUTLOOK.COM

Gumpens Auto Vest AS Setesddalsvien 90, 4617 Kristiansand - Tlf. 24 03 48 00

www.gavinfo.no

og flere andre

57


GUNSTEIN SKOMEDAL ved Fakultet for teknologi og realfag, UiA, tok en soleklar seier i den regionale konkurransen med sitt prosjekt «Fra varme til strøm – materialer for framtiden».

Forskning for folk flest Forskningsdagene er en nasjonal årlig festival i regi av Norges Forskningsråd. Hvert år i slutten av september blir forskningsinstitusjoner over hele landet invitert til å vise fram virksomheten sin for allmennheten. Årets tema var HAV og VANN, og Universitetet i Agder har hatt et koordinerende ansvar og jobbet fram ulike prosjekter og arrangementer som små og store har deltatt på i dagene 18. til 29. september. Her har bl.a. vært: - Forskningstorg, - Forsker grand prix - Forskningskonferanser - Kvinneforskermaraton - Science-quiz. Klikk deg inn på

www.forskningsdagene.no for mer info om arrangementene. På de neste sidene følger noen glimt fra det som foregikk: 58

Å formidle sitt forskningsprosjekt på fire minutter på en måte som engasjerer både fagdommere og publikum, må ses som en av de største utfordringer innen forskningskommunikasjon. Gunstein Skomedal og Irmelin Kjelaas tok utfordringen, og fikk konkurrere mot de beste i landet. Forsker grand prix er en konkurranse der det gjelder å presentere sitt forskningsprosjekt best mulig på bare fire minutter. Deltakerne er doktorgradsstipendiater. I løpet av sine fire minutter skal de formidle forskningen sin på en underholdende og engasjerende, men samtidig faglig innholdsrik, måte. Det er i år fjerde gang at Forsker grand prix arrangeres under Forskningsdagene. Ælvespeilet kulturhus i Porsgrunn var 26. september arena for årets regionale delfinalen Forsker grand prix Sør. Salen var fullsatt og stemningen på topp da ti kandidater fra Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark presenterte sine

prosjekter med tema knyttet til hummer, leppefisk, jazzimprovisasjon, klesdesign, musikkstrømming, olympiske langrennsgull, EUs utenrikspolitikk, kikkhullskirurgi, kommunikasjon og termoelektrisitet.

Forbilledlig sceneopptreden Gunstein Skomedal ved Fakultet for teknologi og realfag, UiA, tok en soleklar seier i den regionale konkurransen med sitt prosjekt «Fra varme til strøm – materialer for framtiden». – Jeg forsker på materialer som kan omdanne varme til strøm. Målet med prosjektet er å finne ut hvordan vi kan utnytte energien vi bruker mer effektivt. For eksempel går omkring 70 prosent av bilens tilførte energi tapt gjennom eksosrøret, sier er stipendiaten, som håper å finne en løsning for å «resirkulere» energi som nå går til spille. Med en liten bil drevet av varmen fra et telys og en stein av skuteruditt som rekvisitter, begeistret Gunstein både fagdommere og publikum med sitt foredrag. – Dette var forbilledlig. Det er ingen tvil om at du trives på scenen og at du evner å begeistre, kommenterte Dag Oppen Berntsen, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd. Journalist i forskning.no, Arnfinn Kristensen fulgte

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


Blant de ti beste i

FORSKNINGS FORMIDLING opp med å si at Gunsteins formidling var fullstendig etter boka. I tillegg til Oppen Berntsen og Kristensen, bestod dommerpanelet av skuespiller Len Barth Aarstad. – Dette har vært utrolig lærerikt. Jeg har lært å forstå min egen forskning på en bedre måte, sa vinneren etter showet i Ælvespeilet. Også Irmelin Kjelaas, kvalifiserte seg til finaleplass i Oslo med sin sterke fortelling om asylbarnet Amir og barnevernspedagog Brita. Kjelaas er stipendiat ved Fakultet for helse- og sosialfag, HiT, og forsker på kommunikasjon mellom miljøarbeidere og enslige asylbarn.

I sin gripende presentasjon, pekte Kjelaas på hvordan den byråkratiske verden møter den den menneskelige verden i asylbarns møte med det norske barnevernet. – Mens Amir er opptatt av å føle seg trygg om natta, har miljøarbeideren fokus på skjema og formaliteter. Trygghet og omsorg er ikke et punkt i Britas skjema, sa forskeren med innlevelse i sin framføring. Konkurransen krever grundige forberedelser, og både Skomedal og Kjelaas har jobba hardt med sine presentasjoner. – Jeg har brukt mye tid på denne konkurransen og har jobbet med dette siden mai, sier Skomedal.

– Stort å være blant de ti beste Landsfinalen i Forsker Grand Prix gikk av stabelen i Edderkoppen teater i Oslo 28. september. Hit kom, til sammen ti kandidater, fra delfinalene i Bergen, Tromsø, Trondheim, Oslo og Porsgrunn. Til tross for nok en engasjerende presentasjon av sin forskning, nådde ikke Skomedal helt til topps i landsfinalen. – Det er stort å være blant de ti beste. Jeg er fornøyd med egen innsats og har lært mye. Dette har hjulpet meg til å forstå min egen forskning på en bedre måte, og jeg har hatt det gøy hele veien.

AV ELI STÅLSETT NYGAARD PROSJEKTLEDER FORSKNINGSDAGENE UIA

Noe for enhver smak www.agdernering.no

7000 eks. til næringsliv og offentlig sektor Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 post@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i desember og flere andre

59


BRASILBESØK TIL En delegasjon fra Brasil var i Kristiansand for en tid siden. Formålet var å møte oljevirksomhetene på Sørlandet. NODE sto bak besøket og Kristiansand ommune var en viktig støttespiller. KRISTIANSAND KOMMUNE og ordfører Arvid Grundekjøn middag for delegasjonen fra Brasil og representanter fra NODE-bedriftene på Myren gård.

– Formålet med besøket er å knytte kontakter mellom bedriftene i Brasil og bedriftene på Sørlandet. Bedriftene fra Brasil er i ferd med å starte en klynge og ønsker å lære mer om hvordan en klynge fungerer, og om samarbeidet vi har med kommunen og akademia, forteller klyngeleder i NODE, Kjell. O. Johannessen. Ordfører Arvid Grundekjøn arrangerte middag for delegasjonen fra Brasil og representanter fra NODE-bedriftene på Myren gård. – Brasil er et av satsningsområdene til NODE og det er viktig at brasilianerne får se at den politiske ledelsen støtter virksomhetene. Gode resultater og tall betyr ikke alltid alt, det er også viktig å se at bedriftene har gode relasjoner til samfunnet rundt seg, sa ordføreren.

Brasilsamarbeid I 2010 etablerte NODE et eget brasilprosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge. Gjennom prosjektet har flere av bedriftene knyttet kontakt med selskaper i byen Ipatinga. Myndighetene i Brasil setter krav til «local content», altså konkret samarbeid med lokale bedrifter for å få adgang til oppdrag i Brasil. – I april 2012 inngikk vi en samarbeidsavtale med myndighetene i Ipatinga. Besøket i Kristiansand var et resultat av den avtalen, forteller Johannessen.

Vil lære av NODE – Bedriftene i Ipatinga er på mange måter i samme situasjon som vi var på

70-tallet. De ønsker seg inn i det nye store oljeeventyret landet står ovenfor, sier Johannessen. Delegasjonen fra Brasil består av 15 representanter fra ti ulike bedrifter. Besøket inkluderte en tur til Sørlandet kunnskapspark for det ble orienterte om erfaringene fra arbeidet med NODE. Både Arendal og Kristiansand kommune, de to fylkeskommunene og UiA deltok i programmet. Delegasjonen brdøktr ogdå flere av bedriftene i regionen. Johannessen, som var med å starte NODE i 2005, fortalte om hvordan klyngen har vokst fram. Han kom med konkrete tips og råd til hvordan en klynge kan drives.

KJELL. O. JOHANNESSEN fortalte om hvordan NODEklynga har vokst fram.

60

RÅDGIVER ØYVIND LADERUD orienterte om de kommunale tjenestene for næringslivet i Kristiansand.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


L NODE Øyvind Laderud, internasjonal rådgiver i Kristiansand kommune, fortalte forsamlingen om samarbeidet kommunen har med NODE. – NODE har spilt en ekstremt viktig rolle for å synliggjøre virksomhetene i byen vår, både nasjonalt, men også ovenfor innbyggerne, sa han.

Støtter opp om næringslivet – Næringen er viktig for byen vår, og vi pri-oriterer å stille opp når det er noe vi kan hjelpe med, slik som å holde middag, sa Grundekjøn. Den politiske ledelsen i Kristiansand har deltatt på de store messene i Stavanger (ONS) og i år deltok de også på den store oljemessa OTC i Houston sammen med NODE og en rekke bedrifter. – Vi ønsker å være til stede når det er noe vi kan bidra med. Tilbakemeldingene fra bedriftene har vært veldig positive, sier ordføreren. Etter oljemessa i Houston gjennomførte kommunen en spørreundersøkelse blant bedriftene som deltok. Undersøkelsen viste at de var svært fornøyd med at kommunen tok initiativ og var med som arrangør og at de håper på gjentakelse til neste år.

Kommunen som tilrettelegger – Kommunen har jevnlige koordineringsmøter med NODE- og Eyde-klyngene. Vi ønsker å være tilretteleggere både når det gjelder næringseiendom, infrastruktur og kunnskapstenkning. Vi har blant annet bidratt med etablering av kontakter til relevante fagmiljøer ved UiA, fortalte ordføreren. – I fjor ble de enige om at alle skoleklasser i Kristiansand skal få tilbud om å besøke en av bedriftene i NODE- eller Eyde-nettverket. – Vi vil at de skal forstå hva de store bedriftene i regionen driver med, og hva næringen har å by på. At elevene får lære om bedriftene er også viktig med tanke på senere rekruttering, sa ordføreren. Rådgiver Øyvind Laderud sier at de kommunale tjenestene også er et viktig bidrag fra kommunen. – Kristiansand International School er blant annet opprettet for å møte behovet til våre kunnskapsvirksomheter, sier han. Han understrekte også at petroliumsindustrien er svært viktig for sysselsettinga i regionen. AV TRAINEE IDA KRISTINE MOE PUBLISERT MED TILLATELSE AV KRISTIANSAND KOMMUNE

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi har gjennom lang erfaring bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt. leverer nyskapende og målrettede rådgivningstjenester – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Henrik Wergelands gate 21 4612 Kristiansand Telefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

Vi utvikler Agder Multiconsult er totalleverandør av rådgivertjenester innen: Bygg og eiendom Samferdsel og infrastruktur Industri Energi Olje og gass Miljø og naturressurser Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

og flere andre

61


MONICA BARKEN (t.v.) og Hanne Kittelsen Ryen er ivrige brukere av smarttelefon. Nå kan de snart bruke mobilen til å finne det de trenger på universitetets nye nettsider.

Et mobiltilpasset universitet Universitetet i Agder skal få nye, mobiltilpassede nettsider. Hverdagen skal bli enklere og informasjonen mer tilgjengelig. Det ser både studentene og ansatte frem til. − Så sent som i dag tidlig måtte jeg inn å dobbeltsjekke når timen min begynte. Jeg har forsøkt å finne timeplanen via mobiltelefonen før og vet at dette er kronglete, sier student Monica Barken (27). − Alternativet ble derfor å logge seg på en PC på universitetsbiblioteket for å finne ut når timen startet. Dette tok meg nærmere 15 min. Tenk hvor mye lettere det hadde vært hvis jeg kunne sjekket dette på mobilen på vei til skolen, tilføyer hun. − De eksisterende nettsidene er fra 2007, og mye har forandret seg siden den gang. I dag er ikke sidene tilpasset verken mobil 62

eller nettbrett, så det er virkelig på tide at vi fornyer oss, sier assisterende universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Det er Smith-Tønnessen som står bak bestillingen av de nye nettsidene og hun understreker at teknologisk utvikling har vært et av de viktigste argumentene for en fornying. − Nettsider fungerer helt greit i dag, men det tar tid å finne det jeg trenger, sier student Hanne Ryen (26). − Jeg er vant til å måtte lete rundt for å finne det meste, enten det er pensumlister, timeplan eller telefonnummer til en foreleser, tilføyer hun. I tillegg til at nettsidene skal få et helt nytt design og en kraftig oppgradering av innhold, vil den største endringen likevel være at nettsidene nå vil bli tilpasset alle mobile plattformer. − De siste to årene har de fleste spørsmålene dreid seg om hvordan studentene kommer seg på nett. Først og fremst skal de på nett med sine mobiltelefoner, og da må UiAs kommunikasjon være tilpasset de mediene studentene bruker, sier SmithTønnessen.

Høye forventninger For dagens studenter er mobilen og nettbrettet et viktig hjelpemiddel i en travel hverdag, og for dem vil studiehverdagen bli enda litt enklere hvis de kjapt og enkelt kan finne den informasjonen de søker, på sin egen telefon. Og slik skal det altså nå bli. Arbeidet med de nye sidene er godt i gang og for ventningene fra både studenter, ansatte og universitetsledelsen er stor. − For Universitetet sin del er det viktig at vi nå oppgraderer våre nettsider slik at de gjenspeiler det vi ønsker å formidle; nemlig at vi er i front digitalt, sier SmithTønnessen. − Vi forventer at vi får nye, informative nettsider i en moderne innpakking, som på en god måte kommuniserer til nettsidenes målgrupper, understreker hun. Prosjektfasen strekker seg ut februar 2014, men allerede i desember kan studentene forvente seg en liten smakebit av de nye nettsidene. − Vi gleder oss, sier Monica Barken og Hanne Ryen.

AV TRAINEE VIBECKE FANTOFT

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


Vil beholde verdifull kompetanse på Sørlandet Høsten 2013 ruller Universitetet i Agder (UiA) ut en omfattende kandidatundersøkelse rettet mot tidligere studenter. Målet er blant annet å kartlegge hvorvidt studentene blir i regionen etter fullførte studier.

Viserektor for utdanning ved UiA, Marit Aamodt Nielsen sier at det er viktig for universitetet å undersøke studentenes tilfredshet med studiene og hvilke muligheter det gir på arbeidsmarkedet. FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Formålet med kandidatundersøkelsen er å gi presis informasjon om sammenhengen mellom UiA-studentenes utdanning og mulighetene de gis på arbeidsmarkedet, knyttet til sektor, bransje og arbeidsoppgaver. I tillegg til å si noe om hvordan kandidatene opplever overgangen til arbeidslivet, gir undersøkelsen universitetet verdifull kunnskap om generelle styrker og svakheter ved institusjonens utdanningstilbud. UiA gjennomførte en undersøkelse i 2010, som viste en nær sammenheng mellom kandidatenes arbeidslivstilknytning og graden av tilfredshet med studiene.

Stor kompetanseleverandør Tidligere undersøkelse viste at 67% av kandidatene med bachelorutdanning, 52% av kandidatene med masterutdanning og 69% av lærerstudentene blir på Sørlandet etter endt utdanning. Samlet sett er det 64% for alle utdannelser som blir værende her. UiA er slik sett en stor kompetanseleverandør. I tillegg til å vite hvor mange som blir på Sørlandet, vil vi gjerne også vite hvor de jobber etter endt utdanning.

Karrieresenteret Det er Karrieresenteret ved UiA som leder arbeidet med undersøkelsen, og viserektor for utdanning, Marit Aamodt Nielsen leder styringsgruppen. – For universitetet er det viktig å undersøke studentenes tilfredshet med studiene og hvilke muligheter det gir på arbeidsmarkedet. Studentenes tilbakemeldinger er viktige for det kvalitetsarbeidet som vi til enhver tid er opptatt av, sier Aamodt Nielsen. – Her vil vi også kunne få nyttig informasjon om hvordan studentene opplever koblingen mot arbeidslivet underveis i studiene, og hvilken nytte de har av en eventuell kontakt med arbeidslivet når de skal søke jobb. Merethe Westberg Cummings er prosjektleder, og hun synes arbeidet med kandidatundersøkelsen er nyttig og forteller at det er TNS Gallup som skal gjennomføre undersøkelsen. Hun er spent på om studentene legger vekt på godt samarbeid med arbeidslivet når de skal evaluere studiene, og om et godt samarbeid har betydning for mulighetene deres på arbeidsmarkedet. Undersøkelsen skal kartlegge hvorvidt studentene har hatt praksis eller skrevet bachelor – eller masteroppgaver i samarbeid med lokalt arbeidsliv. Universitetet ønsker en tett samhandling med regionen. Westberg Cummings oppfordrer flere bedrifter til å ta kontakt og inngå avtaler om samarbeid. Karrieresenteret formidler gjerne kontakt med fagmiljøene om dette.

Innhold i kandidatundersøkelsen Undersøkelsen er basert på innspill fra fakultetene som er tettest på undervisningen og studentene. Hva ønsker fagmiljøene å vite om kandidatene etter at de er ferdige? Når de avslutter studiene etter bachelor på UiA går de da videre på masterutdanning ved UiA eller andre steder, og i tilfelle hvorfor? Overgangen mellom studier og jobb er viktig. Hvor jobber de, og hvor lang tid tok det før de fikk jobb? Når startet de jobbsøk? Er arbeidsoppgavene relatert til studiene? Hvilke kanaler benyttes ved søk? Ble det knyttet noen kontakter underveis i studiene som var av betydning?

og flere andre

Prosjektleder Merethe Westberg Cummings i gang med en kandidatundersøkelse. FOTO: THOMAS ANDERSEN Kandidatene skal også ta stilling til utdanningens relevans for jobben. I forhold til studiene bes de vurdere kompetansen de har tilegnet seg i løpet av studietiden. De gis også mulighet til å si noe om forbedringspotensial og hva som har vært bra ved utdanningen deres.

Om undersøkelsen 6.000 utvalgte studenter fordelt på alle studieprogrammer vil i slutten av oktober få tilsendt et elektronisk spørreskjema. Invitasjon sendes ut pr. post, og følges opp av påminnelsesbrev, e-post og sms. I 2010 var det til sammenligning 2800 studenter som fikk tilsendt undersøkelsen, og det var 1400 som svarte. Det gir en svarprosent på 52 %, og var omtrent på samme nivå som Universitetet i Oslo og NTNU.

Kompetanse til regionen UiA er en stor kompetanseleverandør, som hvert år utdanner unge mennesker til offentlig og privat næringsliv på Agder. Både offentlig og privat virksomhet søker etter mer kompetente medarbeidere til å løse flere og flere viktige oppgaver. Det utfordrer kvaliteten i utdanningen. UiA arbeider hardt for å være en utdanningsinstitusjon som tar mål av seg til å møte morgendagens utfordringer, og tror at de løses best gjennom samspillet akademia og arbeidsliv. AV ELI SYNNØVE GJERDE OG GERD REIDUN HELMIKSTØL, UIA

63


KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.