Issuu on Google+

Nr. 4 Desember 2009 11. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Kommunepresentasjon: Søgne - Se side 40-55


3290 7LQHVDOW  NJ

)RU VPHOWLQJ DY VQยก RJ LV 

      

90

79

:KLWHERDUGWDYOH

  

  &"

$&( '#)""& "- ,!!' )(

 ()&&''

'/ '&''



$'(#)""&

$'('(

!$#

$#( (%&'$#

!+

"!&''

$!(!$#

9990 7UHSHUOHU 

2 stk: 699,-

399,9DUPHYLIWH  ZDWW

 $&' && ( $%%!,'### ((  ## '/ ## & )!!'(# $ & ( $ (  & (( $ #( )!!" ( & '/ &&(# (! - (# '!  ()&*(! " !("   '%(&& (  # ! $!( %&'$#! #'*&! $& &) ( &(( $" '! )!!" ( & &(#   $&!&  #& $'' (! #*& ( !# (!#'*! -& $ & ##$&'(-(( " ( *&# '!' " '!'%#(  & $'- ##$&'(-(( " ( !(" # *'!- '/ ## )(# #.&"& $& !&# ((& ( &((*)&&## $' &(#$&" & ##$"/&(

( $ ($

#&(#' %&'$##)""& 0  '&

)!!" ('*&' %&'$##)""&

*# ' &*( " !$

)!!" ('*&' #*# " !$

$ '(*&

#()&

)!!" ('*&' '#()&

(!!#

)!!" ('*&' '(!!#

$ '(*&

 9 

229,-

6QยกVNXIIH

7RWDO OHQJGH  FP 

2

,!!' )( * !(" )##)""&

Agdernรฆring

##*!( !/%# &((

("'$#'#)""&

&  #  #" !   % $ ! !  !       !        & % ' ! !! %  !  !   !


Takk for i ür Nok et ür er i ferd med ü bli historie. Et ür som ved inngangen for mange starta med ordrebøker som fremdeles var fulle av oppdrag sikra før finansproblemene dukka opp i 2008 og snudde framtidsoptimismen til innstramminger, permitteringer og oppsigelser. Heldigvis ser det ut til at problemene ikke har ramma oss i samme utstrekning som i mange andre land. Motkonjunkturtiltakene satt i verk av myndighetene, sammen med at nÌringslivet pü Sørlandet er tungt retta mot olje- og gassvirksomheten, har dempa tilbakeslaget. Mange av oss vil nok dessverre likevel fü føling med problemene utover neste ür, men det har ingen hensikt ü svartmale mer enn nødvendig. Det er bare ü bøye nakken og stü pü ogsü inn i 2010. Et av de store problemene pü Agder er fremdeles veistandarden, selv etter at den

nye firefelts motorveien mellom Kristiansand og Grimstad er üpna og veisikkerheten mellom Grimstad og Arendal er blitt betydelig bedre med nye midtskillere, gjenstür det betydelige investeringer pü dette feltet. Kanskje tida er inne til ü fü pü plass en Kjell Opseth fra vür landsdel, som kan fü litt fart i veibygginga i to av landets viktigste eksportfylker? Agder trenger ogsü nye krefter, kapital og energi for ü utvikle seg videre. Nye arbeidsplasser skal skapes og samfunnet skal utvikle seg videre. Det er derfor behov for ü markere vür landsdel langt sterkere overfor sentrale myndigheter. Vi har lenge nok stilt bak i køen nür sentrale planer og budsjetter blir til. Til sist ønskes alle vüre lesere, annonsører og andre samarbeidspartner en riktig god jul og et godt og framgangsrikt nytt ür. Vi takker ogsü for godt samarbeid i det AgdernÌring gür inn i 12. ürgang.

ISSN 1501-9705

– det lokale nÌringslivsbladet for Agderfylkene NR. 4 - DESEMBER 2009 - 11. ÅRG. OPPLAG: 7.400 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

,EVERANDÂ’RNETT /LJE OG 'ASS HAR SKIFTET NAVN TIL

Navitas Network

REDAKTĂ˜RER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 12.000.- â—? 1/2 side kr. 6.500.1/4 side kr. 3.500.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Navitas Network viser vei til mange muligheter

Trykk:

Ă˜MERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

ksak

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS Forsidefoto:

Fra Langenes i Søgne – en naturperle med lange tradisjoner innen fiskeri og friluft.

.ASJONALT NETTVERK FOR OLJE OG ENERGIBRANSJEN s 2ELEVANT INFORMASJON s !KTUELL KOMPETANSE s %FFEKTIV MÂ’TEPLASS s .Â’YTRAL KONKURRANSEARENA

WWWNAVITASNETWORKNO .AVITAS .ETWORK s 4LF     s POST

NAVITASNETWORKNO

FOTO: BEINT FOSS

3


Forbildebyg Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt syv ansatte; fire eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Agder Energis nye hovedkontor reiser seg på Kjøita i Kristiansand. Bygget blir trolig Norges mest energieffektive kontorbygg. – Energibruken blir målt på det vi kjøper inn av energi, og vi vil bruke så lite som overhodet mulig, sier Per-Åge Vik, daglig leder i Agder Energi Eiendom. Hovedkontoret står ferdig 1. juli 2010. Form, materialer og løsninger skal gjøre bygget energiøkonomisk rimelig å drifte. – Rundt 14 millioner er investert i energisparende tiltak. Dette spares inn igjen ved vesentlig lavere energiutgifter i årene som kommer. Et helt vanlig kontorbygg bruker gjerne rundt 300 kilowattimer per kvadratmeter i året, mens dette bygget vil ligge på rundt 80, sier Vik. Med disse ambisiøse målsettingene er bygget klassifisert som et Forbildeprosjekt av Enova som har støttet prosjektet med 2,5 millioner kroner. BYGGER SMART Ventilasjonsanlegg er noe som vanligvis krever mye energi. Hovedgrepet for energisparingen ble derfor å velge riktig ventilasjonsløsning. I stedet for ett stort ventilasjonsaggregat, vil det være 22 små fordelt rundt i hele bygget. – Det gir stor fleksibilitet og vil være energibesparende ved at man for eksempel kan stenge ned ventilasjonen i en fløy når alle har gått hjem for dagen. Vi unngår også

Igors Jakovlevs fra Oras Agder fester fjernvarmerørene til varmeveksleren. Neste milepæl i byggeprosjektet blir å lukke bygget helt. Da kan fjernvarme og fjernkjøling benyttes til oppvarming og nedkjøling også i siste trinn av byggefasen.

4

å bruke verdifulle arealer i kjeller eller første etasje til ventilasjonsanlegg, sier Vik. Fjernvarme og fjernkjøling vil spille en sentral rolle i nybygget. – Energi fra fjernvarme skal varme opp luften i ventilasjonssystemet. Om sommeren sørger fjernkjøling for nedkjøling av luften, sier Vik. GLASS OG BETONG Et annet viktig tiltak for å spare energi er å bruke mye betong i bygget. Tykke yttervegger av betong holder godt både på kulde og varme. Svært god isolering i hele bygget, samt superisolerte vinduer hindrer varmetap. Glassgården i midten av bygget omkranses av to fløyer på hver side. Står du ved inngangen til bygget, vil man se tvers gjennom glassgården og ut på Otra. Høytsittende vinduer i hele bygget sikrer at dagslyset føres langt inn i kontorlandskapene. – En utvendig perforert rullegardin skjermer for sola i sommervarmen, men hindrer ikke utsikten, forteller Vik. Lav energibruk er kun ett av målene for bygget. – Det viktigste er å skape et godt bygg som vi kan vokse og leve med. Søylefritt og fleksibelt for å møte fremtidens ønsker og krav til endring, sier Vik.


g med barske

energikrav Det nye hovedkontoret til Agder Energi på Kjøita begynner å ta form.

– Glassgården ved hovedinngangen omkranses av to fløyer på hver side, forteller Per-Åge Vik, daglig leder i Agder Energi Eiendom.

Flere etterspør effektive bygg − Agder Energis nybygg vekker oppmerksomhet nasjonalt på grunn av miljøprofilen og de energieffektive løsningene. Det er veldig gøy, sier Jens Helge Hodne, megler hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne. Hodne forteller at stadige flere profesjonelle investorer og utbyggere nå satser på energieffektive bygg. − Vi ser også at mange store bedrifter har fokus på bygg med lavt energiforbruk, for disse er både miljø og økonomi viktig, sier Hodne. Fra nyttår kommer det krav om at yrkesbygg som selges eller leies ut skal ha energiattest som viser byggets energistandard.

5


Del av karantenemuren ferdig restaurert.

Lenge var Odderøya et lukket land for folk flest. Men etter at Forsvaret for omkring 15 år siden la ned mesteparten av sin virksomhet der, og det ble tillatt med fri ferdsel, oppdaget mange hvilket flott turområde Odderøya er. Spesielt på sørsiden er mye av naturen nesten urørt. Men øya har mer enn natur, for her finnes atskillige historiske minnesmerker. 6

FOTO: HARALD FLÅ

Når du nærmer deg Odderøya kan du ikke unngå å se de store gule bygningene som ligger på toppen av Lasaretthøyden. Går du 100 år tilbake i tid, og vel så det, var karantenestasjonen her i bruk for sjøfolk som var smittet av kolera, og de ble holdt i streng karantene. Hvor strengt dette var vitner karantenemuren om, og den strekker seg fra lasaretthøyden og sørover. Den skulle hindre kolerasmittede å komme i kontakt med byens befolkning. Muren ble bygd helt i begynnelsen av 1800-tallet. Den har klart seg bra gjennom mer enn to hundre år, men alderen preger. Odderøyas venner er opptatt av å ta vare på dette viktige historiske minnesmerke, og har derfor tatt initiativet til en storstilt restaurering. Arbeidet har pågått i noen tid og i løpet av året eller tidlig neste år vil muren framstå tilnærmet slik den var på

1800-tallet. Det har kostet mye, men både Norsk Kulturminnefond og kommunen har bidratt økonomisk. Men også Odderøyas venner har bidratt med betydelige midler. Går du videre sørover på øya kan du følge karanteneveien som er omkring 150 år gammel. Bendiktsbukta, som nok er kjent av mange, ligger da ut til venstre. På 1800-tallet kunne her ligge atskillige seilskuter i karantene, og før den tid, på 1600-tallet var her en livlig havn for transport av trevirke. Følger du veien på østsida av øya til endes kommer du helt sør til søndre batteri og her ligger vaktmannsboligen som Odderøyas venner sammen med Håndverkerforeningen fikk rustet opp. I dag er det kafédrift her hver søndag og det omsettes atskillige kopper kaffe og


Kanonene på Søndre batteri.

FOTO: HARALD FLÅ

En vandring på Odderøya i Kristiansand Restaurering av karantenemuren. vaffelsalget går unna. Muren ved Søndre batteri var i ferd med å forfalle. Batteriet ble bygd så tidlig som i 1812 og Odderøyas Venner mente det var viktig å ta vare på. Et omfattende arbeid ble satt i gang. Og nå er muren ferdig restaurert og to kanoner, kopier av de originale, pryder nå området. Også dette var et økonomisk løft hvor både Kulturminnefondet, kommunen og Odderøyas venner har bidratt. Tilbakeveien bør du gå over toppen av øya. Du får da en bratt bakke, «Viljebakken», som bærer sitt navn med rette. Men på toppen får du et vidt utsyn i alle retninger både innover mot byen og utover sjøen. På vestsida av øya kan du følge en sti hvor du har fint utsyn. Odderøyas

FOTO: HARALD FLÅ

venner har sørget for betryggende gjerde slik at du kan gå uten fare for liv og helse. Omtrent 100 meter under deg ser du Odderøya fyr som første gang ble tent i 1832, men som i dag står der som et minne om noe som engang var. Fortsetter du bakkene nedover på nordsida av øya kommer du forbi Vestre Batteri. Det første du får øye på er et digert anker. Dette tilhørte det tyske skipet Seattle som ble senket med skudd fra kanonene på dette batteriet 9. april 1940. Odderøyas Venner har sørget for opprusting av det tre tonn tunge ankeret. God tur på Odderøya! HARALD FLÅ

7


Næringsinstanser i Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Almar Friestad Tlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.no Flekkefjord kommune: Rådmann Svein Hermansen Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: svein.hermansen@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Næringsrådgiver Hans Fløystad Tlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50 E-brev: hans@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådmann Bente S. Urdal Tlf. 37 96 12 03 - Fax 37 96 12 01 E-brev: Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

8

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgiver Asbjørn Grøvan Tlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04 E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjeverak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS: Daglig leder Halvor Rismyhr Tlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 09 - Mobil 90 03 90 88 E-brev: halvor@venneslavekst.no Åmli kommune: Sekretær Liv Ingun Knutsen Tlf. 37 18 52 50- www.amli.kommune.no E-brev: liv.ingun.knutsen@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no


Er du en gründer med spennende forretningsidé innen næring eller kultur? Drømmer du om å starte egen virksomhet, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Velkommen til Gründersenteret Aust-Agder!

Hos oss møter du en rådgiver som blir din gründerguide, diskusjonsparter og døråpner. I tillegg til kurs, kontorplass og finansieringsråd gir Gründersenteret deg tips om hvem du kan dra nytte av i det private og offentlige. Velkommen til Gründersenteret Aust-Agder! Du finner oss på Langbryggen 17 i Arendal. Telefon 94502503 eller grundersenter@austagderfk.no www.grundersenter.no Aust-Agder fylkeskommunes gründersatsing har skiftet navn fra Kulturfabrikken til Gründersenteret Aust-Agder.

Omdømmebygging på Sørlandet

Det har vært mye snakk om Sørlandet og omdømmebygging dette siste halvåret. Det som har slått meg er at det nesten utelukkende er menn mellom 40 og 60 som uttaler seg offentlig. Og ser vi nærmere på hvem som holder foredrag om dette og som får de store overskriftene er det menn. Ofte de samme mennene. De går igjen enten temaet er arbeidsplasser, veibygging, boligbygging og sentrumsplanlegging, for å nevne noe.

Dette er etter min mening noe av utfordringen ved omdømmebyggingen. Landsdelen er fortsatt preget av menn med «gammeldagse» holdninger. En inngrodd mannskultur dominerer landsdelen. Og det verste; ofte synes jeg det høres ut som om mange mener dette er helt i orden, ingen ting å «mase» om! Jeg tror slike holdninger er farlige for omdømmebyggingen og for de som vi ønsker å få til landsdelen. Det er like ofte kvinnene som avgjør hvor familien skal bo, som mennene. Heldigvis er det flere som reagerer og som forhåpentligvis medvirker til endring på sikt. Eivind Ljøstad, den nye redaktøren i Agderposten, sa det på en treffende måte. I et intervju med Fædrelandsvennen uttalte han sin hjelpeløshet og fortvilelse da han flyttet fra Oslo til Kristiansand og ikke fant et eneste renseri som kunne vaske og stryke skjortene hans. Han lurte på om andre menn i landsdelen fortsatt hadde koner som tok den oppgaven? Det hadde ikke han! Med andre ord; hva slags landsdel hadde han egentlig kommet tilbake til? For egen del vil jeg hevde at klimaet for og evnen til likestilling var bedre på 70-tallet enn det vi opplever i dag. Samfunnsdebatten gjenspeilte argumenter for mer likestilling, mange gikk i 8. marstog og var bl.a. meget aktive for å få kvinner inn i politikken. 70tallsmannen jobbet hardt for å oppfylle sin del av de praktiske oppgavene i heimen. Min opplevelse av 8. mars-feiringen her på Sørlandet var at toget med paroler med krav om ulike likestillingstiltak, etter hvert ble konkurrert ut av et langt tog av

kvinner og menn som var sterkt imot selvbestemt abort. Kampen for flere kvinner i bystyrene og fylkestingene stilnet også. Og det skyldes ikke at alt er vel og bra. Tvert i mot, nå vet vi at det står dårlig til. Virkelig dårlig. Sørlandet er faktisk dårligst i hele landet! Og likevel er ikke ordførerne, formannskapene og arbeidsgiverne som trenger topp utdannede folk i sine kommuner og til sine arbeidsoppdrag, skikkelig nervøse. Nei, vi har istedenfor offensive handlingsplaner for bedre levekår og likestilling i alle sørlandskommunene, fått en debatt om likestilling og konservative kristne, der mange kristne mener hele debatten er meningsløs. Ja, hadde det bare vært så vel! Vi vet gjennom forskning her på Sørlandet at i «kristne miljøer» er holdningene til likestilling annerledes enn i «gjennomsnittsmiljøene». Vi vet at det er flere «kristne» på Sørlandet enn i landet ellers, og slike holdninger er uten tvil med og demper likestillingsviljen som må til for at landsdelen skal kunne komme på offensiven. Nå tror ikke jeg at det bare er menns ansvar og utfordring. Nei, jeg mener det er mer sammensatt enn det. Og jeg håper og tror vi får opp bevisstheten rundt problematikken, at vi kan få endringer slik at Sørlands-omdømmet også kan endres. Det interessante er at vi nå «vet» der vi før «trodde». Og bare å for å ta 2 eksempler: Vi vet nå at ekteskap med høy grad av likestilling, varer lenger enn de uten likestilling. Vi vet at barn som går i barnehage har bedre utvikling enn barn som ikke er i barnehage. Likevel møter jeg ofte unge dyktig kvinner med høy utdanning, god jobb og små barn som forteller at de få ukvemsord slengt etter seg, direkte og indirekte, om at de er dårlige mødre og dårlige ektefeller. Jeg håper det snart er slutt og at trenden snur. Når vi vet at likeverd og likestilling gir gode resultater, må vi vel «ta til vettet». Omdømme er noe vi har og får, og ikke noe vi kan kjøpe eller bevilge oss til.

RANDI ØVERLAND

9


Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I dag er turen kommet til Agder nye politimester Kirsten Lindeberg. Hun er nr. 17 i rekka av Agders profilerte kvinner. Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt Nr. 2 - 2006 Torhild Rolstad Larsen Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt Nr. 3 - 2006 Eli Løite Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen Nr. 3 - 2008 Bente Urdal Nr. 4 - 2008 Tone Foss By Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

10

Politimest kjennskap Det krever sin kvinne å fylle en politimesterstilling, og vi har snakket med Kirsten Lindeberg, som har vært politimester i drøyt halvannet år nå. Det ble en interessant samtale, som Agdernærings lesere her får anledning til å ta del i. Fra juni 2008 ble Kirsten Lindeberg ansatt som politimester i Agder Politidistrikt, og Agdernæring hadde ganske mange spørsmål til det å være kvinne i en så mannsdominert etat. – Med en justisminister som er opptatt av å jevne ut kjønnsforskjellene i denne sektoren, så jeg det som naturlig at det ble en kvinne i denne stillingen, sier Kirsten. – Jeg er én av få kvinner som har politimesterstilling, og det er langt flere menn som har de operative stillingene samt lensmannsstillingene i politiet. Kvinner er sterkt representert på administrasjonssiden. Av 154 administrative stillinger har kvinner 128 av dem (tall fra 2008, min anm.), og vi har 375 mannlige polititjenestemenn og 86 kvinnelige. Vi er nok ikke helt i mål med kjønnsbalansen ennå, og det er vi ikke alene om. – Hvilken bakgrunn kom du til politiet med? – Jeg hadde aldri jobbet i politiet før da jeg fikk denne jobben, forteller hun. – Min bakgrunn er juridisk embetseksamen, og jeg har jobbet i det offentlige som jurist og leder i mange år. Jeg har vært innom flere etater, blant annet skattedirektoratet og Statens vegvesen, Grimstad kommune og Kristiansand kommune. Jeg ble spurt om å søke denne jobben, og jeg gikk noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for å gjøre det. Min styrke som politimester ligger i lederkompetanse, gode kommunikasjonsevner og kjennskap til landsdelen. Jeg har bodd mesteparten av mitt liv i Grimstad og kjenner derfor den østlige delen av Agder-fylkene godt. Jeg har brukt litt tid på å bli kjent med vestsida, og det har vært en berikende opplevelse. Det finnes et stort mangfold på Sørlandet, sier hun. Den juridiske bakgrunnen hennes bidrar til at hun ser saker fra flere enn én side. – Man får et åpnere perspektiv gjennom det juridiske arbeidet fordi man må se en sak fra flere sider. Det er ikke mulig å

komme med gode løsninger hvis man ikke kjenner til alle sider i saken. Derfor tror jeg at jeg er en god konsensusbygger – en som vil ha en løsning flest mulig kan leve godt med. For å få det til må man bruke tid til å sette seg grundig inn i sake, og man må snakke med de som er involverte. Tidligere har kanskje politimesteren vært mer preget av den militære formen, der ordrene kommer fra toppen. Jeg er opptatt av gode prosesser, og det er muligens et kvinnelig trekk som ikke denne typen stilling har vært preget av tidligere. Verden forandrer seg jo, og vi ser ting på nye måter. Flere kvinner slipper til på arenaer der det stort sett har vært menn, og det hadde vært underlig hvis det ikke utgjorde en endring. – Hvordan opplever befolkningen politiet i dag, og hvordan ønsker dere at de skal oppleve dere? – Folk er positive til politiet, og vi vil selvfølgelig at de skal være det. Vi er til for folk og for trygghet i samfunnet. Det finnes veldig mange ulike oppdrag og områder å jobbe på i denne etaten, men til syvende og sist er vi opptatt av trygghet og sikkerhet for folk, forklarer politimesteren. – Det er som sagt mange områder innenfor politiet, og mange av dem krever mye. Man skal håndtere ulike typer situasjoner, man må kunne håndtere våpen, og man skal takle forskjellige mennesker som ofte kan befinne seg i en sårbar situasjon – enten det er snakk om kriminelle mennesker eller folk som har vært utsatt for noe kriminelt. Min oppgave er å styre alt dette slik at etaten virker godt for de som jobber i den, og for de som bruker den. Det er en utfordring, men en veldig spennende en, smiler Kirsten. Hun gir også uttrykk for at det hadde vært ønskelig med flere kvinner til politiet. – Vi har mange flotte politikvinner, men det er fremdeles behov for flere. Med det mener jeg ikke at det er noe i veien med mannlig politi, men å jevne ut kjønnsforskjeller gjør som sagt en forskjell, og det er i positiv retning. Dermed kan vi bare spore flere kvinner til å tenke på politiet som en absolutt aktuell yrkesretning!

AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


er ter til

med landsdelen

11


PROFESJONELLE SYSTEMER FOR DIN BEDRIFT! IT-Huset leverer, installerer og drifter profesjonelle nettverksløsninger for små og mellomstore bedrifter på Agder. Vi leverer produkter fra Cisco , som er markedets største og beste produsent. TM,

Alle Cisco nettverksløsninger kan finansieres til meget gunstige vilkår: ● 0% etablering ● 100% finansiering ● 0% rente i 3år. TM,

Trenger din bedrift løsninger vedrørende ● servere, rutere, switcher ● trådløse

nettverk (både inne og ute) og sikkerhet ● IP-telefoni ● rådgivning, design, installasjon eller service og driftsavtaler

GRAFISK PARTNER - KRISTIANSAND

● brannmur, VPN

Kontakt oss i dag – vi kan hjelpe deg!

Grims torg 2, 4616 Kr.sand Telefon 38 10 44 50 salg@ithuset.as | www.ithuset.as

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 12


Samarbeid over landegrensene Knutepunkt Sørlandet er for tiden partner i to internasjonale prosjekter, hvor deltakende kommuner får mulighet til å samarbeide med og lære av kommuner i våre naboland. – Det er spennende og lærerikt å arbeide i internasjonale prosjekter. Vi har mye å lære av nabolandene, og de har mye å lære av oss, og gjennom samarbeid over landegrenser får kommunene i regionen et utbytte som er positivt for alle parter, sier prosjektleder for internasjonale prosjekter i Knutepunkt Sørlandet, Svein Øderud. Landsbygdsutvikling i Skandinavia Prosjektet Landsbygdsutvikling i Skandinavia, LISA, er et grenseoverskridende samarbeid mellom partnere i Norge, Sverige og Danmark, som setter fokus på positiv utvikling av bygdene. LISA har en varighet på tre år, fra juni 2009 til mai 2012, og har en total budsjettramme på 32,2 millioner kroner for alle tre land.

LISAs hovedmål: • Positiv utvikling av landsbygdene • Mobilisere lokal befolkning • Motvirke fraflytting, øke attraktivitet og tilflytting • Tilrettelegge for næringsutvikling og besøksnæring / turisme • Grenseoverskridende utbytte av samarbeidet Norske partnere i prosjektet er Knutepunkt Sørlandet (norsk prosjekteier), Universite-

Prosjektetleder Svein Øderud, Knutepunkt Sørlandet. tet i Agder og kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Songdalen og Vennesla. Prosjektet har 16 partnere og Region Halland i Sverige er lead partner i prosjektet. Mer om LISA kan du lese på nettsidene www.lisakask.no og på www.knutepunktsorlandet.no DC NOISE DC NOISE (Demographic Change: New Opportunities in a Shrinking Europe) er et treårig prosjekt der ni nordeuropeiske regioner fra fem land samarbeider om å motvirke negative eller uønskede effekter av den demografiske utviklingen. Eldrebølge, arbeidskraftmangel, lavere fødselstall og samfunn som stadig sterkere preges av en multikulturell befolkning er bare noen av stikkordene i prosjektet. Idéen bak DC NOISE er å utveksle idéer, drøfte tanker og tiltak og å gjennomføre en rekke prosjekter på tvers av landegrensene. Knutepunkt Sørlandet som er den norske partneren, gjennomfører et lokalt pilotprosjekt om seniorpolitikk i Vennesla kommune, og et om hvordan man kan rekruttere og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft i Kristiansand kommune. Andre partnere i prosjektet skal se på blant annet kreative boligløsninger for framtida, sette fokus på helsesektoren og morgendagens seniorpolitikk. Målet for prosjektet er å informere of-

fentlige og private aktører om den demografiske utviklingen som faktisk finner sted og å involvere dem i det videre arbeidet med å finne løsninger på utfordringene. Et annet mål er å kommunisere resultatene slik at også andre regioner i Nordsjøområdet skal kunne ha nytte av resultatene og eventuelt innarbeide dem i sine planer og strategier. Det er også et

mål at alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet skal informeres i prosjektperioden, særlig om de resultatene som fremkommer. Mer om DC NOISE kan du lese på nettsidene www.dcnoise.eu og på www.knutepunktsorlandet.no For mer informasjon om de internasjonale prosjektene kan prosjektleder Svein Øderud kontaktes på mobil 95 16 09 32.

13


Evje Utvikling as: Evje Utvikling AS Evje Utvikling as er et selskap som skal bidra til vekst og utvikling av næring i Evjedistriktet. Etter at omstillingsperioden på 6 år var over 31.12.07 besluttet kommunen å videreføre selskapet. Formålet var å bruke erfaringene og kompetansen fra omstillingsarbeidet til å opprettholde intensiteten i næringsarbeidet videre fremover. Etter omstillingsperioden er fokuset dreid til rådgivning/veiledning, prosjektledelse, kompetanse- og nettverksarbeid.” Telefon: 37 92 70 10 www.evje-utvikling.no

Evjemoen Næringspark AS På Evjemoens 880 daa eiendom og 60.000 m2 bygningsmasse er det nå et variert næringsliv. Det meste av bygningsmassen er utleid, og flere tomter og bygg er solgt. Med beliggenhet i hjertet av Agder og svært gunstige tomtepriser, er interessen for næringstomtene stigende. I tillegg til bedriftene er det stor aktivitet knyttet til lagerutleie, stevner og arrangement. Telefon: 37 92 70 20 www.evjemoen.no

14

Alltid ei open dør Bedriften Evje Utvikling as er lokalisert under same tak som Evjemoen Næringspark as. Knut Kjetil Møen er dagleg leiar, men han klarer seg ikkje utan uvurderlig hjelp frå dei to «jentene sine.» Torhild Gautestad er sekretær medan det på dynna til Connie Barthold heng eit skilt med påskrifta «prosjektleiar.» Evje Utvikling as er eit selskap som skal vere ein pådrivar for – og ein rådgjevar til, vekst i heile distriktet. Møen strekar under – med to strekar – at Evje Utvikling as famnar om mykje meir enn berre Evjemoen. Her finn du alltid ei open dør. Dette gjeld om du er ein røynd bedriftsleiar eller du er i ei oppstartingsfase. Er det naudsynt, kan du her m.a. få råd og tips til den daglege drifta i eiga verksemd. Det kan vere tale om prosjektplanar og økonomistyring eller kan hende marknadsføring. Lokalt sit Evje Utvikling på mykje kompetanse innanfor fleire fagområde, men henter gjerne inn eksterne fagfolk dersom dette syner seg naudsynt.

Connie Barthold fortel med innleving om såkalla «Frukostmøte» som vert meir og meir populært. Ein uformell møteplass for næringslivet der nettverksbygging og kompetanseheving kan vere to høvelege stikkord. Her finn du mange spanande emne på møteplanen, og Connie nemner m.a. presentasjonsteknikk og styrearbeid som to emne som nyleg har vore handsama. – Frammøte er bra, men det er alltid plass til fleire, seier prosjektleiaren. Framleis like engasjert. Samstundes ber ho om at ein presiserer at næringslivet i kommunen har vist seg å vere initiativrike og levedyktige i den omstillingsperioden dei har vore inne i. Det er og starta ei eiga kvinnegruppe i samarbeid med Setesdal Regionråd. Ei gruppe som tek sikte på å nå ut til flest mogleg kvinnelege leiarar i distriktet. Desse møta vert skipa til på kveldstid. Evje Utvikling as skal vere eit tilgjengeleg verktøy i den daglege drifta. Eit verktøy for næringslivet i heile regionen. Ikkje berre på Evjemoen. Ikkje berre frå Evje & Hornnes kommune. Næringslivsfolk frå heile grannelaget er òg velkomne. Hjå Evje Utvikling as er dei gjestfrie. Her finn du alltid ei open dør. Skulle det vere naudsynt så kjem dei og ut og vitjar deg og di verksemd, på din heimebane.

Dagleg leiar i Evje Utvikling AS, Knut Kjetil Møen.


Frå venstre Knut Kjetil Møen, Connie Barthold, Tore Tveit og Torhild Gautestad. Svein Olav Ose var ikkje tilstades når biletet vart teke.

Liv i leiren...... På mange måtar ei ny tidsrekning. Den 13. juni i 2001 kom meldinga om at storsamfunnet ikkje lenger hadde bruk for Evjemoen militærleir. Folk trudde knapt kva dei høyrde. Mange såg føre seg den tradisjonsrike eksersplassen som ein ny spøkjelsesby. Bustad for husbukk og flaggermus. Eit problemområde for heile kommunen.

Det vart annleis. Politikarar, bygdefolk og ikkje minst det private næringslivet tok utfordringa på strak arm. I dag er det ikkje lenger nokon som omtalar Evjemoen som eit problem. I dag er Evjemoen, med den tilhøyrande paraplyorganisasjonen «Evjemoen Næringspark as» ein katalysator for utvikling og drift av heile bygda. Lutlaget, Evjemoen Næringspark, vart offisielt skipa den 1. september 2004. Evjeguten Knut Kjetil Møen er dagleg leiar, og har så langt ingen problem med å fylle arbeidsdagen med turvande gjeremål. Etterspurnaden etter ledige lokal og gode næringstomter er aukande. Evjemoen Næringspark er på mange måtar i ferd med å verte eit merkenamn i meir enn eitt blankpolert styrerom på Sørlandet.

Næringsparken forvaltar eit område på omlag 880 da. Dagleg leiar plar ofte trekkje fram, ikkje så reint lite stolt, at dette området er eit grann større enn sjølvaste Kvadraturen i Kristiansand. Bygningsmassa, som for det meste er utleigd, er på heile 60.000 kvm. Dette er igjen fordelt på temmeleg nøyaktig 100 ulike bygg. Nye og gamle. Den vidgjetne Evjeklinikken er i skrivande stund den største leigetakaren. Denne verksemda har omlag 30 tilsette – og tek stadig i bruk ny, tilgjengeleg bygningsmasse. Klinikken har i dag ein kapasitet på 70 gjestar og har på sikt ei målsetjing om å auke dette talet til 100. Risdal Touring og Arendal Fengsel, avd. Evje, er òg verksemder som krev mykje plass og som tilfører næringsparken- og kommunen viktige arbeidsplassar. I nordre del av næringsområdet vert det satsa på det som kjem inn under bolken «industri og grov handel.» Det er òg i dette området det nye fengselet har funne sin framtidige plass i terrenget. Midtre del er avsett til messer og arrangement av ein viss storleik. Eit fantastisk campingområde med tilhøyrande moderne sanitæranlegg og bygningsmasse tilpassa eit kvart behov. I samband med avvikling av Landsskyttarstemnet 2009 vart meir enn

1100 campingvogner og bubilar innkvarterte her. Tilbakemeldingane etter stemnet var svært gode.

I søndre del av leiren vert tilhøva lagt til rette for m.a. naudsynt overnatting. Dei gamle kasernane romar mykje folk. Det veit i alle fall dei som har avtent rekruttskulen i dette området. Evjemoen Næringspark skal ikkje operere som ein «bolighai» i marknaden. Lutlaget skal vere ein profesjonell aktør som legg tilhøva til rette for kundane sine. Prisnivået skal vere, etter tilhøva, rimelege og overkomelege. Sjølv om Evjemoen Næringspark as skal vere ein berekraftig organisasjon så er det ikkje i fyrste omgang storleiken på tala på botn-lina som er avgjerande for omdømet til Knut Kjetil Møen og staben han rår over. I dag er det 40 verksemder og 400 kundar som får tilsendt faktura frå Evjemoen Næringspark as. Det viktigaste er at dei trivast i kvardagen – og at dei samstundes kan vere gode ambassadørar for eit stadig veksande næringsliv i den tradisjonsrike militærleiren. Slik kan Evjemoen Næringspark vere ein katalysator for bygda i komande år. Slik kan ein sikre at visjonen om «Liv i Leiren» ikkje berre vert fagre ord på glansa papir. TEKST OG FOTO: WWW.MOISUND.COM

15


Hva er risikovur Et av myndighetenes satsningsområder er knyttet til utsjekk av virksomhetenes fokus på egne farer og problemer (risikovurdering), som en av de viktigste grunnsteinene i virksomhetenes skadeforebyggende arbeid. Med forebyggende arbeid tenker man både det organisatoriske og det tekniske. Det grunnleggende kravet til virksomhetene om å vurdere risiko er knyttet til forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskriften kom i 1996, og den delen som er bestemmende for virksomhetenes forpliktelser knyttet til å vurdere egen risiko har nok for mange mindre virksomheter vært lite kjent. Hva må man ta hensyn til når risiko skal vurderes? Det må tas hensyn til alle forhold som kan forårsake skader eller uheldige tilstander i virksomheten. Man må ta hensyn til tidligere uhell, nestenulykker, avviksrapporter og hendelser som er sannsynlige, men som ikke har inntruffet. Man må ta for seg hvilke farekilder man har innenfor virksomheten. Dette kan være kjemikalier, maskiner, arbeid i høyden, tunge løft, stress, osv. Husk at risiko ikke begrenser seg til umiddelbare, fysiske farer. De hyppigste årsakene til skader og sykdom i arbeidslivet i dag, er ergonomiske og psykososiale forhold som muskel- og skjelettplager, stress, konflikter, etc. En vurdering av risiko må derfor også omfatte slike spørsmål. Hva handler det om. Storm. P, en dansk tegneseriefigur sa som så at «overraskelser er verst når de kommer uventet», og det er nettopp dette begrepet man på sett og vis tar tak i når risiko skal vurderes. Man ønsker å være etterpåklok på forhånd for å være forberedt på «overraskelser» gjennom

16

forebyggende tiltak av både organisatorisk og teknisk art. Risikobegrepet er sammensatt av to andre begreper: • sannsynlighet for at en ulykkeshendelse skal oppstå et bestemt sted, og • konsekvensen (utfallet) av ulykkeshendelsen hvis den oppstår på det angitte stedet. En risikovurdering/kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen, ut fra dette må man vurder om man har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om det er behov for å gjøre mer for å forebygge. Ulykker og dårlig helse kan ødelegge et menneskeliv, samtidig som det kan få konsekvenser for virksomheten i form av fravær, produksjonstap, ødelagt utstyr, osv. Arbeidsmiljøloven setter krav til alle virksomheter i forhold til dette arbeidet, og det er arbeidsgiver (leder) som er ansvarlig for at dette gjennomføres. En risikovurdering behøver ikke å være komplisert. Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid man utfører. I mange virksomheter er de potensielle farene få og relativt enkle å forholde seg til. Å vurdere dem krever ofte ikke mer enn sunn fornuft - dere trenger ikke være eksperter på sikkerhetsspørsmål. Hvis dere er usikre på hvordan dere skal forholde dere, eller det er faremomenter som er kompliserte, kan det være en fordel å søke hjelp utenfra, for eksempel fra bedriftshelsetjenesten, rådgivere, myndigheter og så videre.


rdering? Enkel metode I en enkel risikoanalyse kan man korte ned problemstillingen til tre enkle, men sentrale spørsmül: 1. Hva kan gü galt, hva er sannsynligheten for at det gür galt, og hva er konsekvensene? 2. Hva kan vi gjøre for ü hindre at det gür galt, eventuelt redusere sannsynligheten for at det gür galt? 3. Hva kan vi gjøre for ü redusere konsekvensen dersom det likevel gür galt? Gjennom den kartleggingen man für ut fra spørsmül nr. 1, vil det ofte vÌre et behov for ü redusere antall hendelser, grunnlaget for ü redusere vil kunne grunngis ut fra prinsippet om at sannsynligheten er svÌrt liten, nÌrmest utenkelig, eller at konsekvensen av en hendelse ikke har noen stor betydning. For de hendelsene som man da stür igjen med er det avgjørende at man foretar en vurdering av hvilken sannsynlighet for inntreff har dette hos oss, og hvilken konsekvens har det hvis det inntreffer. Ut fra dette mü man vurdere om en slik kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens er akseptabel ü leve videre med, eventuelt om dette er uakseptabelt. Er dette uakseptabelt mü man enten stoppe opp, eller finne forebyggende tiltak som bidrar til ü redusere risikoen til et akseptabelt nivü. Skap oversikt Det kan vÌre formülstjenelig ü dele virksomheten opp i naturlige omrüder før man starter en slik kartlegging, se etter de naturlige skillene. Som et eksempel kan man splitte opp en barnehage i utelekeplass, turomrüde, avdelingsvise inneomrüder osv. Risikovurderingen be-

høver ikke ü bli komplisert, men kompleksiteten vil selvsagt øke i takt med størrelsen pü virksomheten og kompleksiteten i virksomheten. Det vil eksempelvis vÌre stor forskjell i kompleksitet mellom en ren kontorvirksomhet, en som driver med rusomsorg og en skogsentreprenør. For ü systematisere dette arbeidet mü det dokumenteres skriftlig, og det finnes flere �ferdigproduserte� skjemaer man kan ta i bruk. Det som er viktig er at man finner skjemaer som er egnet for virksomhetens størrelse og kompleksitet. For den som ønsker mer Hvor kan man hente ytterligere informasjon og hjelp for ü starte opp med kartlegging av farer og problemer? Det er flere nettsteder hvor det er mulig ü hente inn büde dyptgüende og enklere informasjon rundt temaet risiko-vurdering/kartlegging. Hjemmesidene til Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), NÌringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Regelhjelp.no er eksempler pü slike sider. Spesielt arbeidstilsynet sin side har en enkel og god oppskrift pü hvordan man kommer i gang med en enkel risikovurdering. NSO sin modell bruker samme systematikk, man er mer omfattende. NSO sin modell er nok mer egnet der hvor forholdene er større. Büde lokale og sentrale myndigheter vil og kunne svare pü spørsmül knyttet til temaet.

Vi utfører følgende: t 3FIBCJMJUFSJOH BW BMMF UZQFS GBTBEFS TBNU NVSBSCFJE t 0NCZHHJOH BW PòFOUMJHF PH QSJWBUF CZHH t 5JMCZHHQĂŒCZHHJOH t #FUPOHLVUUJOH PH CPSJOH t "TCFTUTBOFSJOH t #SBOOTJLSJOH t 4FSWJDFPQQESBH t 3BNNFBWUBMFS 7JU BU JOHFO PQQESBH FS GPS TNĂŒ FMMFS GPS TUPSF GPS PTT ,POUBLU 0UUBS 4USBOECFSH .PCJM     PUUBSTUSBOECFSH!LSVTFTNJUIOP XXXLSVTFTNJUIOP

AV JAN RĂ˜ILID LEDER FOREBYGGENDE AVDELING KRISTIANSANDSREGIONEN BRANN OG REDNING IKS

BYGGFORNYELSE 17


Sørlandets Sikkerhetssenter har nå flyttet til Kjevik i helt nye lokaler, og med flere unike treningsfasiliteter ute og inne. Vi kurser all industriell virksomhet med våre NSO baserte kurs, samt maritim og offshorenæring etter gjeldende retningslinjer fra SD og OLF. Vi bedriftstilpasser gjerne våre kurs etter kundens egne behov og ønsker. Beredskapsledelse er også noe en bedrift bør ha i en krisesituasjon. Dette er et av våre kjerne områder som vi har erfaring og god kompetanse på med våre instruktører. Ta kontakt med oss for et tilbud eller besøk. Gå inn på våre hjemmesider og se på hva vi eventuelt kan hjelpe din virksomhet med.

Et treningssenter for HMS, nød og ulykkessituasjoner.

www.sssenter.no Vi kan hjelpe deg før krisen oppstår!

Bjerkvika 4657 Kjevik - Tlf. 38 05 62 80 E-Post: sss@sssenter.no

18

Vi er et miljøsenter bare 5 min, gange fra Kjevik.


Regelhjelp.no hvilke krav stilles til min bransje? Mange bedrifter/virksomheter har hatt vanskeligheter med å finne frem i jungelen av lover, forskrifter og krav på HMS-området knyttet til sin spesifikke bransje. Mangelen på oversikt har skapt både frustrasjon og oppgitthet, noe som også er oppfattet av myndighetene. For noen få år tilbake (2005) gikk flere av de sentrale myndigheter sammen om gjøre noe med dette (regjeringens satsning på et enklere Norge). Resultatet er at det ble bygd opp en internettportal med den hensikt å nettopp gi en samlet oversikt av regelverksjungelen knyttet til ulike bransjer. Siden omfatter nå en komplett oversikt over gjeldende HMS-regelverk for 57 bransjer.

Siden er vel verdt et besøk og det er lagt opp til at den enkelte lett skal kunne fine frem til de viktigste kravene for sin bransje samt mulighet for å kunne gå dypere inn i stoffet. Regelhjelp.no viser vei til regelverk for HMS og internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet, dyrevern, industrivern, internkontroll, mattrygghet, miljørettet helsevern, plantehelse, servering, produkter og forbrukertjenester. Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig, industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.

Våre arbeidsområder er: ● Bygg for privat, offentlig og næring ● Nybygg

og ombygging ● Reparasjoner ● Krantjenester og transport ● Brannsikring ● Stillasutleie ● Kjerneboring

Flå, 4760 Birkeland - E-post: post@kflaa.no Telefon 37 27 65 51 - Fax 37 27 70 81

Vi utfører alt av passiv brannsikring ● Tetting av gjennomføringer ● Fuging ● Oppgradering av stålkonstruksjoner m.m. ● Salg og montering av branndører og utfallende brannstiger ● Ta kontakt for befaring og pristilbud

Fjellroveien 6A - 4628 Kristiansand Tlf. 38 03 34 89 - 90 84 11 68 - Fax 38 03 39 63 E-post: agderbrannsikring@yahoo.no

Trykksaker og fargekopiering ● Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid ● Digitalprint

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Telefon 38 02 19 12 Fax 38 02 16 12 post@gpartner.no

19


Systemat arbeid Brannvern er en del av virksomhetenes helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Kunnskapene knyttet til dette arbeidet er svært variable, og kan i enkelte tilfeller være helt fraværende. Forpliktelsene knyttet til virksomhetenes arbeid på dette området er regulert gjennom brannvernlovgivningen spesielt og internkontrollforskriften generelt. For å gi en liten innføring i dette arbeidet kan man grovt foreta en tredeling (for virksomheter med tilknytning til et bygg), samtidig som man angir en todeling i ansvarsforholdet (der byggeier kun er byggeier og driver med utleie). Tredelingen kan skisseres som følger, med angivelse av ansvarsforholdet: 1. Dokumentasjon av bygningens branntekniske filosofi, forutsetninger og begrensninger knyttet til bruk/drift (byggeier har totalansvar). 2. Dokumentasjon knyttet til drift og vedlikehold av bygg for å opprettholde sikkerheten gjennom byggets levetid (byggeier har totalansvar). 3. Dokumentasjon av virksomhetens organisatoriske liv og forpliktelser knyttet til at brann ikke lett skal oppstå, samt at bygningens sikkerhetstiltak ikke skal forringes gjennom virksomhetens aktivitet. Man skal og være forberedt på å kunne håndtere oppstått brann inntil et visst nivå (leietaker/bruker er ansvarlig). 1. Bygningens forutsetninger og begrensninger Ethvert bygg har en godkjenning for et spesifikt/flere bruksområder eksempelvis; skole, lager, industri, overnatting/forsamlingslokale butikk/kontor/bolig osv. De byggene med godkjenning for flere bruksområder, finner man som oftest i sentrumsnære områder hvor bruksområdet kan være handel og kontorvirksomhet i de nederste etasjene og bolig i de øverste etasjene. Godkjenningen er knyttet til at bygget er oppført i tråd med bygningslovens bestemmelser for det spesifikke bruksområdet (risikoklasse/brannklasse). Byggets forutsetninger og begrensninger overført fra prosjekteringsfasen er bestemmende for hva leietager/bruker kan foreta seg i bygget, hvor bygg kan plasseres ut fra beredskapshensyn osv. Eksempler på dette kan være begrensninger i persontall for forsamlingslokaler, innsatstid for brannvesenet til eksempelvis sykehjem, størrelse på brannseksjon ut fra hvilke sikkerhetstiltak som er installert i bygget, samt brannbelastning. Byggets forutsetninger og begrensninger danner rammer for sikkerhetsnivået og ofte begrensninger for bruken av bygget.

20


isk brannverni virksomheter Det vil helt klart virke inn på hva leietaker kan foreta seg i bygget. Det vi ofte ser av feil i denne sammenheng er at leietaKer får stor frihet til å innrede, dekorere, pusse opp. Dette er endringer som kan medføre at rømningsmulighetene forringes, tekniske tiltak (sprinkler, brannalarm, ledesystem) ikke fungerer som forutsatt og branncellebegrensende bygningsdeler/skiller mister sin opprinnelige funksjon. De største feilkildene knyttet til et nytt bygg er at det er et misforhold mellom hvordan det er prosjektert (forutsetninger og begrensninger) og endelig resultat. Det kan være flere forhold som kan påvirke dette, eksempelvis feilmontering, dårlig branntetting, slurv i byggefasen, for dårlig samhandling mellom de ulike fagene på byggeplassen, og utydelig bestilling fra byggherre. 2. Drift og vedlikehold Det er kjent at konstruksjoner og branntekniske sikkerhetstiltak forringes over tid. Som eier av bygg er en forpliktet til å opprettholde sikkerhetsnivået gjennom hele byggets levetid. Vi ser ofte at byggeier har ført opp bygget etter minimumsbestemmelsene hva angår sikkerhetsnivå for personer og økonomiske verdier. Enkelte byggeiere velger derimot å heve sikkerheten i bygget ut over et minimumsnivå, dette gjøres ut fra egeninteresse eventuelt en egen risikokartlegging mht å unngå tap av store verdier. Uavhengig av om man er på minimumsnivå eller høyere har man samme forpliktelsen til å opprettholde kvaliteten/ sikkerhetsnivået gjennom levetida til bygget. En del av det systematiske arbeidet med å opprettholde sikkerheten må utføres av kompetent firma/personell, mens noe kan utføres av eier (eventuelt leietaker etter avtale). Dette arbeidet kan deles i tre: Kontroll, vedlikehold og ettersyn, der kontrollen og ettersynet er det som genererer vedlikeholdsbehovet. Kontroll må utføres av kompetent personell, og det samme gjelder i stor grad for vedlikeholdsarbeidet. Ettersyn gjennomføres ofte av byggeier selv eventuelt av leietaker etter gjennomført opplæring på området for aktuelt produkt/installasjon. Med systematikk menes at dette arbeidet skjer etter fas-

te intervaller, der frekvensene kan angis av leverandør, ut fra standarder osv. De største feilkildene knyttet til forringelser på dette området kan knyttes til at man ikke har tilstrekkelig systematikk i arbeidet, og at man ikke bruker kvalifiserte aktører der det er krav til dette. Begge forholdene kan føre til en reduksjon i sikkerhetsnivået. 3. Virksomheten (leietager/bruker) Virksomhetens forpliktelser er knyttet til å sørge for at brann ikke lett oppstår, samt å sørge for at sikkerhetsinnretningene i bygget virker som forutsatt. For at virksomheten skal ivareta sine forpliktelser på området må det utarbeides instrukser og planer for virksomhetens sikkerhetsarbeid. Det er og en klar forpliktelse ut fra internkontrollforskriften at virksomheten skal jobbe aktivt med å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene til et akseptabelt nivå. Ut fra dagens brannstatistikk kan man tydelig lese at virksomheter ikke har kartlagt farer og problemer knyttet til brannområdet. Brannstatistikken viser helt klart at for å redusere sannsynligheten for brann må man ha fokus på den menneskelige aktiviteten. Grunnlaget for en slik påstand framkommer av analyse av brannårsakene, man kan før over 95% av disse tilbake til menneskelig aktivitet/feilhandling. Eksempler på dette er åpen ild som kommer ut av kontroll, feil bruk av elektrisk utstyr, feil med elektrisk utstyr (feilkonstruert, feilprosjektert [menneskelig årsak]) og påtenning. Tar man for seg brannårsaksstatistikken så fremkommer det klare tall for hva som er årsak i de brannene hvor brannårsaken er kjent. Dette kan grovt angis slik: • 50% elektrisk årsak hvorav: - I overkant av 25% er knyttet til feil med utstyr/komponenter. - I underkant av 25% er knyttet til feil bruk av elektrisk utstyr. • 25% åpen ild, røyking, stearinlys, varme arbeider mv. • 12% påtent Denne grovdelingen gir en god pekepinn

på hvor det er mest fornuftig å sette inn fokus for å redusere sannsynligheten for brann, samt konsekvensene hvis det likevel skulle starte en brann. Gode rutiner, orden og ryddighet er vesentlige for å unngå branner, tilstedeværelse og opplæring/øvelse er vesentlig m.h.t. til å redusere konsekvensene av brann. Alt fra tilstedeværelse i rom med levende lys, vedlikehold av elektrisk anlegg/produkter, bruk av tidsur på kaffetraktere, søppelhåndtering/plassering, lagring av brennbart materiale (pallestabler m.v.) opp mot bygningskropp, listen er uuttømmelig m.h.t. å kunne redusere virksomhetens egen sannsynlighet for brann. Man skal som sagt sørge for at brann ikke lett skal kunne oppstå, samt sørge for at sikringstiltakene fungerer som forutsatt i det bygg man holder til i. I tillegg til dette skal man og være forberedt på at brann likevel kan oppstå, og gjøre nødvendige forberedelser ut fra dette. I dette bildet ligger at man må utarbeide branninstrukser, se på behovet for beredskapsplaner, etablere en struktur for opplæring og øvelser osv. Nivået på dette arbeidet vil variere og må ha en basis i den enkeltes risiko på området. Den største fellen man kan gå i dette arbeidet er å ha en innstilling til at dette ikke skjer hos oss, brann rammer bare de andre. En slik innstilling er sannsynligvis både med på å øke sannsynligheten for brann, samt at konsekvensene av brannen blir betydelig større. Helhetlig arbeid Det er summen av disse tre faktorene som er bestemmende for virksomhetenes brannsikkerhetsnivå. Hvis kun deler av dette er på plass vil dette kunne føre til tap av både liv og helse (ansatte, kunder, innsatspersonell) samt store verdier. Alle som har opplevd brann med et heldig utfall har enten hatt flaks, eller har jobbet systematisk med brannsikkerheten i virksomheten. Gjeldende lovverk er klar på at man ikke skal jobbe ut fra innstillingen om at dette ikke kan skje hos oss (flaks), men jobbe systematisk for en kontinuerlig opprettholdelse av sikkerheten. AV JAN RØILID LEDER FOREBYGGENDE AVDELING KRISTIANSANDSREGIONEN BRANN OG REDNING IKS

21


Dette er Knutepunkt Sørlandet Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan for de sju kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked for 125.000 innbyggerne i regionen, sammen utvikles kommunene for å sikre innbyggerne i regionen et best mulig offentlig tjenestetilbud. Kontoradresse: Fylkeshuset i Tordenskjoldsgate i Kristiansand. Kontakt: Kjell A. Kristiansen, daglig leder (mob. 982 99 713) Rune Stiberg-Jamt, næringsrådgiver (mob. 958 87 497) www.knutepunktsorlandet.no

Det er et sterkt fokus i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet på at man ønsker å utvikle samarbeidet med hensyn til politiske tema, tjenesteproduksjon og utføring av støttetjenester. 22

Kommunene i Knutepunkt Sørlandet skal være en viktig tilrettelegger for å gi næringslivet gode muligheter. Nå trappes næringssamarbeidet opp i kommunene som utgjør et felles bo- og arbeidsmarked for 125.000 innbyggere i regionen. – Innbyggerne bor og arbeider på tvers av kommunegrenser, det krever at vi løser oppgaver i fellesskap. Storbyens dynamikk bidrar til positive effekter i de andre kommunene, og jeg tror kommunene erkjenner at Kristiansand har en viktig funksjon i regionen, sier Rune Stiberg-Jamt. Han ble i sommer ansatt som næringsrådgiver i Knutepunkt Sørlandet, med kontorplass hos rådmannens stab i Kristiansand. Han peker på at Kristiansand kan profilere seg med et større mangfold og tyngde når regionen framstår samlet. Det er faktisk mulig å ha bo på ei stor og landlig tomt 20-40 minutter fra Kristiansand sentrum, og samtidig ha en verdensledende forskerjobb på Elkem SoIar, forteller StibergJamt. Viktig næringsregion Knutepunkt Sørlandet ble tredje beste næringsregion i Norge i NHOs nærings-NM i 2008. Knutepunkt Sørlandet trapper nå opp næringssamarbeidet, og har vedtatt en felles strategisk næringsplan for de neste årene. Målet er at kommunene skal preges av høy vekst og verdiskapning, og spille en viktig rolle i arbeidet med å gjøre regionen attraktiv, slik at flere vil komme hit for å bo, jobbe, studere eller starte bedrifter og kulturaktiviteter. Tilrettelegge for økt vekst Ett fokusområde vil være å sørge for at kommunene fortsatt er en viktig tilrettelegger i arbeidet med gi næringslivet gode muligheter. Det skjer blant annet gjennom samarbeid med både næringsliv, industri, utdannings- og forskningsmiljø og andre kommuner og offentlige myndigheter.

Næringsrådgiver i Knutepunkt Sørlandet Rune Stiberg-Jamt.

Regionale fokusområder som utdanning, stamvei, flyplass, etablerersenter, kunnskapspark, Sørlandets Europakontor og mye annet, gir effekter for hele regionen. Kommunesamarbeidet videreutvikler offentlige tjenester og skape robuste arbeidsplasser innenfor blant annet skole, barnehage og helse, som igjen bidrar til å rekruttere og beholde arbeidskraft i regionen. Kultur- og opplevelsestilbud er også viktig når bedrifter vurderer hvor de skal etablere seg. – At Kristiansand satser stort på blant annet Kilden, er viktig også for de andre kommunene. Kilden blir for oss alle. Dette har betydning inn i det næringspolitiske området, fordi det handler om å være attraktiv, mener næringsrådgiveren i Knutepunkt Sørlandet.


Opptrapping av ringssamarbeid National Oilwells anleggi Søgne.

23


Datanettverk blir drifta frå Åseral Mange stadar har det synt seg vanskeleg å få etablert såkalla «høgkompetanse-arbeidsplassar i distrikta. I Åseral har ein makta å få etablert slike arbeidsplassar gjennom eit samarbeid med nabokommunar. Samarbeidet er kalla IDIVA og står for «Interkommunal drift av IKT VestAgder». Frå starten blei programvare innan økonomi, løn, personale og fakturering installert på serverar i Åseral og drifta derifrå. Dette inneberer at utkjøring av faktura, lønsslippar og trekkoppgåver er samla i Åseral. Samarbeidet blei etablert i 2003 og i den spede starten blei det tilsett ein IKT-konsulent i ein stillingsstorleik på 40% av ei stilling. I dag arbeider to IKT-konsulen-

Skolemøblene som får topp karakter!

I skolen møtes våre håpefulle til en læreprosess som for de fleste skal vare i mange år. Her møter de også en lærerstab som har sitt daglige virke i og utenfor skoledagen. En ting har de felles: Behov for et læringsmiljø som tar vare på såvel kropp som sjel. Med dette for øyet har vi i Kinnarps utviklet en serie møbler for klasserom og lærerværelser. Vi har vektlagt ergonomiske løsninger som tar vare på små rygger, funksjonalitet som tilfredstiller lærerens behov og designløsninger som skaper trivsel hos begge. På den måten ønsker vi å legge grunnlaget for en en god skoledag.

www.kinnarps.no

24

tar på heiltid med å drifte IKT for andre kommunar. Driftsoppgåvene inkluderer å syte for at systema er tilgjengelege, feilsikra og oppdatert. Gjennom åra sidan oppstarten har det blitt stadig meir programvare å drifte. Talet på applikasjonar har steget frå fire til femten. To IKT-konsulentar arbeider på heiltid med å drifte systema. Arbeidet har blitt utvida til og å omfatte programvare for helsestasjonar, sak og arkivsystem og sosialsystem for NAV-kontora. Samarbeidet blir stadig utvida. Dei siste tilveksten er at Mandal og Farsund kommunar har lagt drift av dataprogram for barnevern og sosialsystem til Åseral.

AV RUNE STOKKE FOTO: ODD HELGE LIESTØL


Endret navn for ü satse internasjonalt Leverandørnett Olje og Gass (LOG), etablert i 2003 under navnet Leverandørnett Ormen Lange, endret navn til Navitas Network (Navitas av latin; betyr energi) med virkning fra 20. november 2009. Dette er gjort for ü gi organisasjonen et mer dekkende navn for deres arbeid innen olje- og gasssektoren, samtidig som de øker aktiviteten og satsingen framover innen fornybar energi. Dette vil i større grad enn tidligere foregü pü internasjonal arena, og det lü derfor til grunn et behov for ü fü et vel fungerende navn ogsü internasjonalt. Pü grunn av firmaets erfaring

med arbeid og prosjekter innen olje- og gass, ble det uttrykt et ønske fra øvrige hold om at firmaets satsing pü fornybar energi burde innbefatte vindkraft, og at nettverket burde püta seg en rolle som uavhengig drivkraft pü dette omrüdet. Navitas Networks ønsker ü bidra til üpen konkurranse, bedre deltakelse og mangfold pü norsk sokkel. Navitas Networks bygger mye av sitt tjenestetilbud og aktiviteter pü samarbeidsavtaler. De samarbeider nÌrt med ulike bransjeorganisasjoner, virkemiddelapparat, operatørselskap/utbyggere og energiselskap, og har nÌr dialog med ulike myndigheter. For mer informasjon, gü inn pü www.navitasnetwork.no AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Navitas Network administrasjon (fra venstre): Anne Grete Svenøy, Morten Bygland (daglig leder) og Heidi Nyheim Spilling, Britt Blichfeldt

3URVMHNW RJ WHNQRORJLOHGHOVH $6 HU HW XDYKHQJLJ RJ Ă HUIDJOLJ SURVMHNWOHGHOVHVĂ€UPD +RYHGVDWVLQJVRPUnGHU HU SURVMHNWOHGHOVH LQQHQ E\JJ HLHQGRPVXWYLNOLQJ VDPIHUGVHO YLUNVRPKHWVXWYLNOLQJ ,.7 RJ VSHVLDOWMHQHVWHU

3URVMHNWHU KYRU 37/ DYG .ULVWLDQVDQG KDU SURVMHNWOHGHOVHQ

Foto: ALA Architects LTD

‡ ‡ ‡

.LOGHQ7HDWHU RJ NXOWXUKXV L .ULVWLDQVDQG +DOVH HLHQGRP 1\WW NXOWXUKXV L 0DQGDO 9HVW$JGHU I\ONHVNRPPXQH7DQJHQ 9LGHUHJnHQGH 6NROH

Vil du vite mer om PTL og vĂĽre prosjekter, gĂĽ inn pĂĽ www.ptl.no

37/ DYG .ULVWLDQVDQG

DGUHVVH /ÂĄPVODQGV YHL 

WOI    

ZZZSWOQR

25


Om Inventum Sør P. M. Danielsen Kontorutstyr AS Inventum Sør AS er en av Sørlandets ledende leverandører av kontormøbler, kontormaskiner, datautstyr og kontorrekvisita til næringsliv og offentlig sektor. Vi holder til på Stoa i Arendal og på Kartheia i Kristiansand. Inventum Sør AS har 20 ansatte som står til tjeneste med råd og veiledning om utstyr til møterommet og annet kontorutstyr. Bedriften bruker 3D tegneprogram når møterom og kontor skal planlegges. Alt utstyr leveres ferdig montert og installert – klart til bruk! Våre kunder omfatter alt fra småbedrifter til store produksjonsbedrifter, rederier, de fleste kommuner i Aust-Agder, samt AustAgder fylkeskommune. Du finner referanser fra større prosjekter på vår hjemmeside

www.inventumsor.no

Avdeling Arendal: Åsbieveien 5 Stoa, 4848 Arendal. Tlf. 37 07 60 00 - Fax 37 07 60 01 Avdeling Kristiansand: Kartheia 3 - 4626 Kristiansand Tlf. 38 01 93 00 - Fax 38 01 93 01 E-post: arendal@inventumsor.no eller kristiansand@inventumsor.no

26

Smarte ta Agdersko Vi er på besøk hos Inventum Sør P.M. Danielsen Kontorutstyr AS på Stoa ved Arendal. Blant de mange produktene i deres utvalg finner vi interaktive tavler, såkalte Smartboards. Slike tavler selges i store antall til skoler i hele landet, og er også å finne i klasserom her på Sørlandet. Men hva er egentlig en Smartboard og hva er det som er så smart med den? Daglig leder i Inventum Sør P.M. Danielsen Kontorutstyr AS, Roger Ribe, tegner og forklarer. – Smartboard er en elektronisk eller digital tavle som kobles til en pc og en projektor. Tavlen er berøringssensitiv, det betyr at man kan skrive på den med tilhørende penner eller ved bruk av ens egen finger, og alt som skrives kan lagres til senere bruk. Tavlen viser bildet fra pc-skjermen, og alt det du har på din pc som for eksempel tilgang til internett, Word, Excel, Power Point osv. kan styres direkte på tavlen. Dette gjør at det i et møte eller en undervisningssituasjon blir enkelt å vise bilder, spille av film- og lydfiler og ikke minst gå inn på internettsider. Man kan si at interaktive tavler kan erstatte den tradisjonelle grønne kritt-tavlen, whiteboards og overheads som vi fra før er vant med å se i klasserom og møterom. Vi tror nok at interaktive tavler er fremtiden for mange skoler og bedrifter sier Ribe. En skole som allerede er godt inne i fremtiden er Gjerstad skole. Dette er en barneskole i Gjerstad kommune med litt over 100 elever fordelt på 1. til 7. klassetrinn. Her har de hatt Smartboard i to år allerede, og bruken av de interaktive tavlene var ett av punktene i deres store prosjekt «Vår månelanding» som ble avsluttet like før sommerferien i år. – Vi har valgt å installere Smartboards i alle våre klas-

serom, og bruken av disse har endret skolehverdagen hos oss totalt, sier rektor Kristen Øybekk. – Hva er det som er så smart med disse tavlene egentlig? – Tavlene er utrolig anvendbare, og både lærere og elever har lært seg bruken meget raskt. Lærerne setter pris på å kunne hente frem allerede forberedte tekster og slipper dermed å stå lengre perioder med ryggen til klassen for å skrive på tavlen slik man måtte før, forklarer Øybekk. Oppgaver kan lagres og hentes frem igjen, og denne muligheten for å lagre arbeidet som er gjort innebærer også at man ikke lenger trenger å skrive La stå! på tavlen. Elevene kan også fortsette arbeidet hjemme, siden alle har tilgang til den nødvendige programvaren Notebook. SMART Notebook er en medfølgende tavle-programvare som gir deg mulighet til å skrive på flere tavlesider og lagre det som skrives der. Det blir nesten som en «elektronisk flippover» hvor arkene som er skrevet på kan tas frem igjen, videreutvikles, og lagres på nytt. Den kan også benyttes for å notere kommentarer i Power Point presentasjoner eller for å hente bilder fra internett, klippe ut deler av et Excel ark eller Word fil som man vil lime inn i presentasjonen. Notebook inneholder mange kreative verktøy som kan brukes både til forberedelser og i selve undervisningen. Det finnes interaktive spill og ferdige filer med undervisningsopplegg som lett kan tilpasses riktig aldersgruppe og læringsnivå. I tillegg finnes det en rekke ressurser til Smartboard på nettet. Mange læremiddelresurser er lagt ut på sider som smartskole.no som er en gratis åpen portal for lærere. Flere lærebokforlag har også laget læremidler spesielt tilpasset til bruk på disse tavlene. – Men alle var vel ikke like begeistrer til å begynne med da dette prosjektet startet? – Alle elevene syntes dette var spennende fra dag en. En interaktiv tavle er veldig samlende og fanget lett elevenes oppmerksomhet. Det som derimot stemmer er at noen av lærerne var mer skeptiske, men denne skepsisen er nå snudd til begeistring. Det vi ser av resultatene er at undervisningen blir mer fleksibel og spennende både for elever og lærere. Hvis for eksempel en elev har kjennskap til en inter-


avler i olen Interaktiv tavle er i bruk ved Gjerstad skole. nettside som omhandler timens tema er det enkelt å hente frem den aktuelle siden og bruke den i undervisningen. Digital undervisning er også gunstig for elever som har konsentrasjonsvansker. Elevene kan skrive direkte på tavlen, de kan flytte på ord slik at det blir korrekte setninger, de kan forstørre, forminske eller snu på objekter for å svare på oppgaven hvis det kreves, og slik de kan være aktive i oppgaveløsningen og får tilbakemelding med en gang om svaret er rett eller galt. Dette gjør det mer interessant å følge med i timen og gir dermed eleven et større læringsutbytte, sier Øybekk. Elevene på Gjerstad skole har faktisk blitt så flinke i bruk av interaktive tavler at de har holdt kurs for over hundre besøkende lærere fra andre skoler på Sørlandet. – Elevene synes det er morsomt å kunne lære bort noe, spesielt til lærere. De ønsker å vise lærere hvordan de som elever ønsker at ting skal gjøres, og mange lærere har fortalt at de har blitt veldig imponert over elevenes fremføringer og kompetanse. Flere andre skoler i distriktet har skaffet seg interaktive tavler, og for at disse skal kunne ha nytte av Gjerstad skole sine kunnskaper har disse tilgang til en større regional digital «kunnskapsbank» via et fellesområde i læringsplattformen. – Alle lærere i Østfylket vil få tilgang til

vårt prosjekt gjennom denne felles plattformen. På den måten kan mange få utbytte av vårt månelandingsprosjekt sier rektor Kristen Øybekk. Og for de skolene som enda ikke har sett en interaktiv tavle i bruk står daglig leder i Inventum Sør P.M. Danielsen Kontorutstyr AS, Roger Ribe klar for å demonstrere. – Vi er ledende på markedet i Agder når det gjelder kunnskap og kompetanse omkring installering og

bruk av Smartboards. Skoler og bedrifter som er interessert kan enten komme inn til våre lokaler her på Stoa eller i Kartheia i Kristiansand for en demonstrasjon, eller vi kan komme ut til kunden. Vi holder også kurs i bruk av tavler, og hjelper gjerne din skole eller ditt møterom til å blir litt smartere, smiler Ribe.

Elevene har stort utbytte av undervisningen ved bruk av digitale tavler.

27


Patenter til Urological og EasyTrans EasyTrans intensivbrett i bruk på ambulansebåre .

Selskapene Urological AS og EasyTrans AS har i 2009 fått meddelt patenter på sine løsninger innen helsesektoren. Patentene er viktige for å sikre verdiene som er bygget opp i disse selskapene over flere år.

28

Begge selskapene er resultat av be-

hovsdrevne innovasjoner ved Sørlandet Sykehus og er kommersialisert i samarbeid med Coventure. Idéhaverne Knut Eilert Karlsen (Urological) og Frode Haukeland (EasyTrans) har i begge tilfeller vært ansatte som har identifisert konkrete løsninger på problemer de har erfart gjennom sine jobber som henholdsvis lege og intensivsykepleier. Urological har utviklet en teknologi som gjør det mulig å skifte urin-katetre på menn uten lege til stede. Sykepleiere og hjelpepleiere på institusjoner og i hjemmesykepleien kan ved hjelp av den nye oppfinnelsen skifte denne type kateter. I dag blir mange av pasientene fraktet til sykehus for å foreta skifte på urologisk poliklinikk. Bare i Norge foretas det tusenvis av slike katetskifter pr. år. Metoden vil gi store besparelser for sykehusene og kommunehelsetjenesten. Produktet har gjennomgått klinisk test med svært gode resultater, og er nå klart for industrialisering. Urological har et stort internasjonalt potensial. I 2009 fikk firmaet tildelt NHOs internasjonaliseringsstipend på 500.000 kroner.

EasyTrans løser et problem ved intensivtransporter i ambulanse. Det finnes i dag ingen god metode for å samle og fastgjøre medisinsk utstyr som pasientene trenger under intensivtransporter. Antall slike transporter mellom sykehus er økende, i takt med spesialiseringen innen helsevesenet. EasyTrans intensivbrett løser problemet på en enkel måte ved at alt utstyr kan formonteres allerede ved pasientens seng, for så å bli overført til ambulansebåren mens pasienten er under full behandling. Dette gir økt effektivitet og reduserte kostnader for sykehusene fordi man slipper å ha personell for å holde utstyret fast. I tillegg økes sikkerheten under transport både for pasienten og utstyret. EasyTrans er solgt til mange sykehus i Norge. Også dette produktet har et stort internasjonalt potensial. Nylig har EasyTrans fått godkjent et OFU-prosjekt (Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt) fra Innovasjon Norge for å utvikle neste generasjons produkt sammen med Universitetssykehuset i Stavanger. AV PETTER AMUNDSEN

Idéhaver og gründer Knut Eilert Karlsen i Urological.


ENERGIFLIS TIL BRENSEL Agder Miljø AS: ● leverer

flis til flere nær- og fjernvarmeanlegg på Agder ● utfører tilsyn og vedlikehold av fyringsanlegg ● har i flere år levert flis til forskjellige fyringsanlegg fra bedriftens flisterminaler Agder Miljø AS sikrer lønnsomme løsninger for sine kunder!

7.000 adresserte eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

3.500.6.500.12.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

29


Hvem har retten til arbeidstakeroppfinnelser? De fleste oppfinnelser blir gjort av ansatte. Hvem har da retten til disse oppfinnelsene – arbeidstakeren eller arbeidsgiveren? Mange konflikter om slike spørsmål kunne vært unngått dersom partene hadde kjent til loven om arbeidstakeroppfinnelser.

Utgangspunktet i loven er at arbeidstakeren har rett til sin oppfinnelse på samme måte som andre oppfinnere. Dette utgangspunket må imidlertid modifiseres noe fordi arbeidsgiveren i flere tilfeller vil kunne kreve rettighetene til oppfinnelsen overført til seg. Hvor store rettigheter arbeidsgiveren vil få, avhenger av oppfinnerens ansvars- og arbeidsoppgaver. Jo nærmere forbindelse det er mellom oppfinnelsen og oppfinnerens arbeidsoppgaver, jo større rett har arbeidsgiveren til å overta oppfinnelsen. En forutsetning for at arbeidsgiveren skal kunne kreve noen som helst rett til oppfinnelsen, er uansett at utnyttelsen av oppfinnelsen vil falle inn under bedriftens virkeområde. Tidligere var lærere og vitenskapelige personale ved universiteter og høgskoler unn-

gjør idéer til verdier Patentstyrets kurskalender for våren 2010: 3. februar Søk i Patentstyrets databaser 10.-11. februar Grandfather Training Programme: Inventive Step 12. februar Er det du eller din arbeidsgiver som er et geni? 2. mars Patentbeskyttelse ABC. Del I 3. mars Varemerke- og designbeskyttelse ABC. Del I 25. mars Patentfrokost 14. april Vår varemerkelov. I dag og i morgen. 22.-23. april US Patent Law 29. april Varemerkefrokost 6.-7. mai Grandfather Training Programme: Computer Implemented Inventions 26.-27. mai Asiatisk patentrett 2. juni Patentbeskyttelse ABC. Del II 3. juni Varemerke- og designbeskyttelse ABC. Del II Våren 2010

30

Medisiner, barn og tilleggsbeskyttelse (endelig dato ikke satt ennå)

tatt fra loven. Ved en lovendring i 2002 ble også disse omfattet som arbeidstakere, men her gjelder det likevel enkelte særregler når det gjelder rett til å forføye over oppfinnelsen (rett til å publisere framfor å patentere) Loven gjelder bare for patenterbare oppfinnelser. Det betyr ikke at oppfinnelsen må være patentert, men den må oppfylle vilkårene for patent på det tidspunktet den blir gjort. Meldeplikt For oppfinneren er det viktig å være klar over at det gjelder en «meldeplikt». Meldeplikten innebærer at arbeidstakeren uten unødig opphold må gi arbeidsgiveren en skriftlig melding om at hun/han har gjort en patenterbar oppfinnelse og nærmere opplysninger om hva denne består i. For arbeidsgiveren på sin side er det viktig å være klar over at det også gjelder en «meldeplikt» for den. Innen fire måneder etter at den har mottatt meldingen fra oppfinneren, må arbeidsgiveren melde skriftlig tilbake om de er interessert i å overta retten til oppfinnelsen. Så lenge denne fristen løper, må ikke arbeidstaker forføye over oppfinnelsen eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering. Her finnes det imidlertid et viktig unntak for lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler. Denne gruppen har rett til å publisere oppfinnelsen, dersom de varsler arbeidsgiver om dette samtidig med varselet om at de har gjort en patenterbar oppfinnelse. Godtgjørelse Hvis arbeidsgiveren overtar oppfinnelsen helt eller delvis, har arbeidstakeren krav på rimelig godtgjøring. Dette er en av lovens ufravikelige bestemmelser. Krav om godtgjøring forutsetter imidlertid at verdien av den rett arbeidsgiveren har

overtatt, overstiger det arbeidstakeren med rimelighet må kunne forutsettes å yte til gjengjeld for den lønnen og eventuelt andre goder hun/han mottar. Vederlaget må fastsettes etter et konkret skjønn, der det særlig skal legges vekt på oppfinnelsens verdi, omfanget av den rett arbeidsgiver har overtatt, arbeidstakerens ansettelsesvilkår og den betydning ansettelsen for øvrig har hatt for oppfinnelsens tilblivelse. AV LISBETH GARDER WOLTHER ADVOKATFULLMEKTIG

Lisbeth Garder Wolther, advokatfullmektig. Lisbeth Garder Wolther er utdannet Cand. Jur fra Universitetet i Oslo i 1989 med patent- og kjennetegnsrett som spesialfag. Hun har tidligere jobbet i Patentstyret, de siste årene som stabsdirektør for juridisk- og internasjonal stab. Hun har også i mange år vært patentrettskyndig medlem i Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser. Lisbeth er i dag advokatfullmektig hos Zacco Norway AS og har omfattende erfaring knyttet til både strategiske og mer detaljerte problemstillinger innenfor immaterialrett og tilgrensede rettsområder


Undersøkelse om verdisikring i norske bedrifter:

Beskytter lokalene – men ikke idéene! Verktøy, biler og lokaler forsikres av alle. Men det bedriftene skal leve av tenker de færreste på å beskytte. En fersk undersøkelse viser at kun 26% av norske bedrifter sikrer sine industrielle rettigheter. Vest-Agder ligger på gjennomsnittet, mens tallet for Aust-Agder er helt nede i 23%.

Lever farlig Undersøkelsen, som er gjennomført av Perduco, retter seg mot ledere i små- og mellomstore bedrifter. To tusen foretak og deres forhold til industrielle rettigheter er undersøkt. Resultatet viser at mange næringsdrivende ikke bare risikerer å

Oppsiktsvekkende tall På spørsmål om det kan bli aktuelt for bedriften å registrere varemerker, design eller patenter i fremtiden svarer 40% ja – mens nesten halvparten sier nei. Selv blant industribedrifter, som utgjør en bransje med betydelig FoU-aktivitet og globalt fokus, svarer bare litt over halvparten at industrielle rettigheter er interessant fremover. Blant eksportbedriftene er ikke denne andelen større enn 61 %. Samtidig vet vi at ulovlig kopiering i global målestokk er inne i en eksplosiv utvikling… I Vest-Agder uttrykker 39% av bedriftene interesse for å skaffe seg rettigheter. Aust-Agder er blant fylkene med lavest interesse for fremtidig beskyttelse av immaterielle verdier, med sine 32%. Tallene i undersøkelsen står i slående kontrast til opplysninger fra forsikringsbransjen og Finansnæringens Hovedorganisasjon som viser at over 95 % av norske bedrifter beskytter de fysiske verdiene sine. Tap av konkurransekraft og inntjening Immaterielle rettigheter er et av bedriftens viktigste verdipapirer, og vil ha avgjørende betydning ved konsolidering og handlingsrom i eget marked, fusjoner, kapitaltilførsel, oppkjøp og lisensiering – kort sagt: muligheten for forretningsutvikling. Undersøkelsen gir derfor grunn til bekymring for norske bedrifters konkurranseevne i en stadig mer åpen og globalisert økonomi. AV JACOB CALMEYER KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER I PATENTSTYRET

Artikkelforfatter Jacob Calmeyer er kommunikasjonsrådgiver i Patentstyret.

design walmann · Foto: Jo Michael

Undersøkelsen, som er gjennomført i regi av Patentstyret, viser at norske foretak lar være å beskytte firmanavn, logoer, oppfinnelser og design. For mange representerer slike ressurser langt større verdier enn både bygning, innbo og løsøre til sammen. Likevel viser det seg altså at et fåtall styrker bedriften sin ved å beskytte immaterielle verdier. Dette er oppsiktsvekkende, for den samme undersøkelsen viser at nesten hver tredje bedrift har opplevd å bli etterlignet. Også her ligger Vest Vest-Agder på gjennomsnittet med AustAgder litt under, på 26%.

miste fortjeneste ved å bli kopiert av andre, men at de uten registrerte rettigheter også går glipp av det kanskje viktigste verktøyet for å erobre og befeste nye markeder.

Tenk å samarbeide med... engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering. Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

31


Hvordan frem og hvordan forva I dagens globale marked med økende konkurranse og hurtig teknologisk utvikling, er innovasjon blitt essensielt for virksomheters konkurransefordel og overlevelse.

32

Sørlandet er en innovativ region med et konkurransedyktig og internasjonalt næringsliv, men har meget lav forsknings og utviklings(FoU)-intensitet pr. innbygger. Dette paradokset gjør seg gjeldende i Norge generelt, men er enda mer tydelig i vår region. Offentlig statistikk måler ofte forskning og utvikling basert på det virksomheter anser og rapporterer som rene FoU-prosjekter. Dette inkluderer prosjekter som ofte gjennomføres som sekundæraktiviteter over lengre tid, med spesifikke mål rettet mot utvik-

ling av teknologi eller andre produkter, og som utføres av virksomhetens egne ansatte lokalisert i spesifikke FoU-avdelinger eller laboratorier. Innovasjon innebærer derimot så mye mer, og kan bestå i idéen til og utviklingen av nye produkter, tjenester, organisatoriske strukturer, samarbeidsformer, forretningsmodeller og lignende. Innovasjon er nødvendig for å møte de daglige utfordringer og for å gjennomføre og forbedre virksomhetens markedstilpasninger og vekst. Innovasjoner foregår i stor grad i relasjon med ulike samarbeidspartnere for eksempel kunder, leverandører og eksperter. Dette gjør innovasjon til en kompleks øvelse for de fleste virksomheter og noe det både kan være vanskelig å få full oversikt over, og å lede. For å imøtekomme et behov om å betrakte innovasjon som noe mer enn FoU i tradisjonell forstand, opprettet Agderforskning AS i 2008 programmet Innovasjonsledelse. Med denne satsningen ønsker vi å bidra til å fremme innovasjon i bedriftene, og et av fokusområdene er økt kunnskap om hvordan bedriftene bruker IPR (Intellectual Property Rights) strategisk i innovasjonsprosesser. Når bedriften innoverer skjer det en forbedring eller det skapes det noe nytt, noe som har verdi for bedriften. For bedriftene er det svært viktig å ta vare på, beskytte og utnytte disse verdiene på en optimal måte. I framtiden vil det være avgjørende å ha solid kompetanse knyttet til utvikling og bruk av immaterielle verdier. Økt kunnskap om hvordan man bør beskytte både teknologi og prosesser, vil bidra til at bedriften oppnå en konkurransefordel i forhold til marked, konkurrenter og framtidige investorer. Strategisk bruk av IPR handler også om å utnytte den kunnskapen som i dag ligger tilgjengelig i for eksempel offentlige databaser i ulike land. Bruk


mme innovasjon – alte den videre? av slike databaser er en måte å oppnå en god oversikt over aktørene og teknologien som finnes på et område, slik at en unngår at «hjulet oppfinnes på nytt». Samtidig er det viktig at enhver bedrift går grundig til verks underveis i innovasjonsprosessen, slik at ikke det lanseres produkter eller tjenester som andre eier rettigheter til. Når vi i Agderforskning jobber med IPR knyttet til innovasjonsledelse, ser vi på bedriftenes strategier, organisering, kompetanse og systemer knyttet til IPR. Dette omfatter for eksempel hvordan bedriften organiserer funksjoner og roller internt og eksternt. Og i hvilken grad IPR innlemmes som en del av bedriftens daglige drift på ulike nivåer. Våre forskere ser på bedriftenes kompetanse og bevissthet i forhold til IPR og på hvilket potensiale bedriften har når det gjelder å utnytte den kunnskapen som er tilgjengelig internt og eksternt, for eksempel når det gjelder teknologi, eksisterende rettigheter og konkurrenter. Vi kartlegger også hvilke systemer og strukturer bedriftene har for å holde oversikt over egen og andres IPR-portefølje, i hvilken grad denne informasjonen benyttes for økonomiske analyser, verdivurderinger, og å finne fram til mulige lisenstagere og samarbeidspartnere. I tillegg undersøker vi hvordan bedriftene håndhever egne rettigheter og unngår inngrep i andres rettigheter. Fordi det er viktig for Agderforskning å bidra i utvikling av regionen, vil vi også bidra til en generell regional kompetanseheving og bevissthet om IPR, som et strategisk virkemiddel i forbindelse med innovasjonsprosesser. AV CATHRINE FAHRE HOLTA FORSKER, AGDERFORSKNING

Cathrine Fahre Holt er forsker i Innovasjonsledelse, med spesialfelt innen IPR, industrielle rettigheter og immaterielle verdier. Hun har hovedfag i biokjemi fra Universitetet i Oslo og utdannelse innen strategisk ledelse. Hun har videre jobbet i Patentstyret i ti år, de seneste år som bransjesjef.

33


Innovasjon N Innovasjon Norge har videreutviklet sitt arbeid med immaterielle rettigheter (IPR) gjennom opprettelsen av et nasjonalt IPR-fagnettverk med representanter i alle fylker, og fag- og regionansvarlige som skal levere våre IPR-tjenester til bedriftene. Disse tjenestene er IPR-Nyhetsgranskning og IPR-rådgivning. Hensikten med organiseringen av arbeidet er å øke bevisstheten og bruken av IPR slik at bedrifters immaterielle verdier kan sikres og utnyttes kommersielt.

34

Målgrupper Innovasjon Norges tjenester knyttet til IPR skal i hovedsak leveres til kunder Innovasjon Norge ellers prioriterer, det vil si bedrifter med internasjonale ambisjoner og entreprenører med forretningsidéer som anses å ha «vekstpotensiale». IPR-tjenestene kan både leveres sammen med andre tjenester fra Innovasjon Norge for at de kan komplettere hverandre, men de kan også leveres som selvstendige tjenester. Tjenestenes tilgjengelighet Er du kunde av Innovasjon Norge og har spørsmål om immaterielle rettigheter, tar du kontakt med Innovasjon Norges kontor i ditt fylke. Her vil du få grunnleggende informasjon/veileding om IPR. Dersom din bedrift har behov for ytterligere informasjon eller spesialiserte tjenester vil medarbeidere med relevant kompetanse i et internt IPR-fagnettverk bli koblet inn. Rådgivningtjenester Vi kan bistå med råd om hvordan du kan beskytte og kommersialisere immaterielle verdier i dine prosjekter. Hensikten med denne tjenesten er å styrke din posisjon i markedet ovenfor konkurrenter, samarbeidspartnere og potensielle investorer. Vi tilbyr gratis og nøytral rådgivning knyttet til utviklingen av dine strategier for beskyttelse av immaterielle rettigheter (varemerke, design, patenter og åndsverk), samt strategisk bruk av avtaleverk gjennom hele utviklings- og kommersialiseringsprosessen. Vi kan bistå deg i lisensieringsprosesser og forhandlinger. Tjenesten leveres ofte direkte til bedriften av en av våre IPR-rådgivere. Hvis det dreier seg om kompliserte problemstillinger, kan vi trekke inn eksterne spesialister fra inn- og utland.

Nyhetsgransking Vi kan hjelpe deg med vurderingen av unikheten ved din idé om et nytt produkt eller teknologi. Tidlig kunnskap om lignende løsninger reduserer risikoen for ditt prosjekt. En nyhetsgranskning kan i tillegg avdekke hvilke konkurrenter du har og dine muligheter for å beskytte teknologien. Dette kan utgjøre et vesentlig innspill for hvordan forretningsidéen bør utvikles videre. IPR-nyhetsgransking hjelper deg å avklare potensialet for ditt produkt eller teknologi. Vi bruker en velprøvd søkemetode som benytter både patentdatabaser, kommersielle søkemotorer og faglige tidskrifter. Våre tjenester er nøytrale og gratis. Innovasjon Norges nyhetsgransking er ikke synonymt med Patentstyrets forundersøkelser (knyttet til patent). Innovasjon Norge vil imidlertid kunne bestille forundersøkelser fra Patentstyret på vegne av kunden, som en del av nyhetsgranskingstjenesten. Vår nyhetsgransking vil imidlertid ha fokus på hvilke produkter og tjenester som finnes på markedet, eventuelt hvorfor produktet eller tjenesten ikke er tilgjengelig i markedet. Bakgrunn for satsingen En stadig større del av bedrifters verdier er immaterielle. En studie fra WIPO (World Intellectual Property Organization) viser at i 2000 var 70% av totalverdien til amerikanske selskaper immaterielle verdier, mens de tilsvarende ble målt til å være 40% i 1982. Disse forholdstallene er også gyldige for norske bedrifters vedkommende. Går glipp av konkurransefortrinn Flere undersøkelser viser dessuten at norske bedrifter mangler kunnskap om IPR, og går dermed glipp av muligheten til å ut-


orge og IPR samtlige bransjer som ellers mottar tjenester fra Innovasjon Norge. En av kundegruppene det er naturlig å tilby våre tjenester til, og da spesielt rådgivningstjenester, vil være virksomheter innenfor kulturnæringen. Kulturbedriftenes verdier er i all hovedsak immaterielle. For disse bedriftene vil opphavsrett ofte være det mest sentrale rettighetskategorien av de immaterielle rettighetene.

Innovasjon er en kompleks øvelse for de fleste virksomheter og noe det både kan være vanskelig å få full oversikt over, og ikke minst å lede. nytte hele sitt kommersielle potensial. Det er særlig bedrifter med flere enn 50 ansatte som arbeider strategisk med IPR. Mindre bedrifter er derimot mindre bevisste på dette område, og går på denne måten glipp av viktige konkurransefortrinn. Dette til tross for at de immaterielle verdiene i et nystartet selskap ofte utgjør hoveddelen av selskapets totale verdi. Det er derfor et siktemål for Innovasjon Norges tjenester å øke kunnskapsnivået om IPR for nyetablerte virksomheter. Mer enn patenter Fra å være fokusert på registrerbar beskyttelse for teknologiprosjekter har Innovasjon Norges tjenester blitt utvidet til å omfatte samtlige rettsområder som inngår i samlebegrepet immaterielle rettigheter (IPR), og det enda videre begrepet immaterielle verdier (IA). Dette tilsier at kundegruppene som kan være aktuelle som mottakere for tjenestene kan gjenfinnes innen nær sagt

Opphavsrett Innbyrdes er det mange forskjeller mellom de immaterielle rettighetene, både når det gjelder innhold og begrunnelse. Det mest påfallende med opphavsretten, sammenholdt med patent-, design- og varemerkeretten, er at den oppstår i det åndsverket er skapt, og forutsetter altså ingen registrering eller andre formaliteter. På den annen side finnes det heller ingen mulighet for å registrere opphavsrett i et sentralt register. Registreringen av rettigheter hos Patentstyret, for de øvrige immaterialrettighetene, gjør at rettighetshaver enkelt lar seg identifisere, og rettighetene er på denne måten dokumenterbar overfor potensielle samarbeidspartnere og investorer. Dette gjør det desto viktigere for en bedrift å kunne dokumentere hvilke opphavsrettigheter denne har, og hvilket grunnlag rettighetene hviler på. Dette gjelder enten rettighetene oppstår internt, ved at åndsverk blir skapt av ansatte, eller eksternt, ved at åndsverk er lisensiert eller skapt på oppdrag for bedriften. Avtaler som dokumenterer bedriftens rett til å råde over åndsverkene vil være sentrale i så måte, enten det er ansettelsesavtaler, oppdragsavtaler eller lisensavtaler.

Artikkelforfatter Michael Brune er forsker ved Innovasjon Norge.

AV MICHAEL BRUNE FORSKER, INNOVASJON NORGE

35


Hennig-Olsen is – et av landets mest kjente varemerker – fokuserer både på produkt og varemerke.

Ikke bare patenter

Tirsdag 17. nov var det seminar i Sørlandets Kunnskapspark om industrielt rettsvern (IPR) i kulturnæringene. Der fikk man vist hvor viktig IPR er, ikke bare i tradisjonell industri som lager fysiske produkter, men også for inntektsbringende aktiviteter f.eks. i opplevelsesnæringene som Dyreparken. Uansett hva man lager bør det ha et navn – et varemerke. Gjenstander bør også se pene ut og fungere bra – ha en god design. Og mange bedrifter har opplevd at ny design har økt salget mye. Ikke under noen omstendighet vil man at konkurrenter skal kunne snylte på ens egen innsats, og da er beskyttelse av oppfinnelse, varemerke og design viktig. Snøgg og Hennig-Olsen Is er bedrifter i

Kristiansand som begge har forstått at IPR er viktig. Iskremfabrikanten har hatt patent, men fokuserer først og fremst på varemerkene sine. Snøgg som lager førstehjelpsutstyr har hatt patent, har beskyttet design og tar vare på varemerkene. De er begge interessert i å bygge merkevarer, og da er beskyttelse av varemerkene en viktig forretningsmessig strategi. Det forundrer oss stadig at ikke alle virksomheter legger nok vekt på å kvalitetssikre dette grunnlaget for framtidig inntjening. Et godt varemerke kan være verdifullt på flere måter. Det kan utnyttes av innehaveren selv, det kan lisensieres ut, det kan selges, eller endog brukes som pant ved låneopptak. Det er de registrerte varemerkene som kan brukes i slike transaksjoner, og som dermed kan gi merverdi til innehaveren. Dette samme gjelder naturligvis også for patenter og design. En god og/eller funksjonell design kan være det som får publikum til å kjøpe varen, og da bør den være beskyttet. For eksempel er Snøggs plasterdispenser funksjonell og annerledes enn andre dispensere på markedet, og designbeskyttet. I Kristiansand finnes gode designere. Bruk dem til å forbedre utseende på nåværende produkter og til å utforme de framtidige. Og ta kontakt med spesialister på IPR når nye idéer kommer, slik at dagens og morgendagens levebrød kan sikres best mulig. AV BJØRN LILLEKJENDLIE DAGLIG LEDER ONSAGER AS

Plasterautomaten er utviklet for Snøggs unike limfrie selvheftene plaster SOFT1. Teknologi og produkt er utviklet av Snøgg gjennom mer en 60 år. Produktet selges vårt gjennom forhandlere i de fleste land i Europa og til enkelt kunder i andre deler av verden, som f. eks. Sør Afrika, Hong Kong og USA. Eksporten har i år økt med ca 40% og utgjør i dag nærmere 17 mill. En medvirkende årsak til økning er utviklingen av den enkle og brukervennlige plasterautomat.

Artikkelforfatter Bjørn Lillekjendlie, daglig leder i Onsagers AS. Han har tidligere vært innovasjonsdirektør i Forskningsparken i Oslo og arbeidet med forretningsutvikling og finansiering av 50–100 nystartede teknologibedrifter. Før det arbeidet han med anvendt forskning og bidrog i utviklingen av hundretalls produkter for norske og utenlandske bedrifter – bl.a. som forskningssjef og direktør i SINTEF. Onsagers AS er en stor norsk totalleverandør av IPR tjenester med kontor i Oslo, Bergen, Tromsø og London. Kundene spenner fra enkeltoppfinnere til store konsernporteføljer fra Yara, Tandberg, Aker m.fl. Vi har tekniske rådgivere innen patentbeskyttelse, advokater i immaterialrett, varemerke og design, samt personer med lang kommersiell erfaring i IPR-strategi. Onsagers fokuserer spesielt på å hjelpe norske selskap internasjonalt, og er desidert største på å sikre norske patentrettigheter i utlandet. Vi arbeider med forretningsforbindelser i rundt 100 land og har som eneste norske selskap ”attorneys” sertifisert av European Patent Office, UK Intellectual Property Office og US Patent and Trademark Office.


HELSE MILJØ SIKKERHET Bidrar til helsefremmende arbeidsplasser og vekst for person og bedrift

Hensynet til miljø, kvalitet og kostnadseffektive systemer krever aktører som vet hva de driver med

Telefon 40 00 44 30 E-post: post@agderhms.no www.agderhms.no Strandgata 13 Postboks 1010 4794 Lillesand

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001 37


Varemerkebeskyttelse for statlig sektor Gang på gang leser vi i media at statlig virksomhet mangler rettighetsbeskyttelse ved lansering av produkter, kjennetegn, kvalitetsgarantier og liknende. Det er mange spørsmål som reiser seg omkring hvordan statlig sektor kan sikre at statlige verdier og goodwill ikke tilfaller andre eller blir forringet.

var nøkkelhull-symbolet registrert som varemerke. Konflikten oppstod da tredjemann fikk registrert domenenavnet og ordmerket «nøkkelhullet». Er det heldig at forbrukerne blir villedet av private aktører? Kunne man tenkt helhetlig beskyttelse fra starten av? Og hvordan kunne Universitetet sikret kommersielle verdier i «Ida-saken?

Hvordan sikrer man at borgerne kan stole på offentlige godkjente symboler? Og hvordan hindrer man misbruk av statens kjennetegn og omdømmet av disse? Det er også viktig å forhindre at man gjør inngrep i andres rettigheter. I saken om «nøkkelhullet» som garantimerke for sunn mat

Torsdag 29. oktober 2009 avholdt Patentstyret et miniseminar der det ble lagt vekt på hva som skal til for å sikre rettigheter, hva som bør beskyttes, og hva Patentstyret kan bistå med. Vi mente det var viktig med et slikt seminar fordi det gjentatte ganger viser seg at statlig sektor ikke alltid er

klar over hvilke verdier de faktisk sitter på. Det er derfor viktig at også statlig sektor blir flinkere til å sikre seg sine rettmessige rettigheter, og dessuten får kunnskap om hva som kan gjøres dersom rettighetene blir krenket. På seminaret kom det representanter fra flere departementer, etater og direktorater, og blant annet fra de to etatene som hadde havnet i problemer med de ovennevnte Nøkkelhullet og Ida-sakene. Alle uttrykte et sterkt behov for å vite mer om problemstillingene rundt industrielle rettigheter. Flere av dem som var til stede nevnte også at de stort sett ikke tenkte over at dette var noe som hadde relevans for dem i hverdagen, men etter møtet satt de igjen med forståelsen av at det her lå problemstillinger som kunne bli aktuelle også for dem.

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -vegg over hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fleksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser. GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening. systemhimling.no Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

glasstak.no

Systemhimling SiA Gimlemoen

systemvegg.no

systemgulv.no Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Breivik Glassvegg Kjevik

SYSTEMINNREDNING

Nytt kontor på dagen!

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.

glassvegg.no Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

foldevegg.no Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

Medlem av:

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no 38


7.000 adresserte eksemplarer til nĂŚringsliv- og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i AgdernĂŚring? 1/4 side ....... 3.500.1/2 side ....... 6.500.1/1 side .......12.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no 39


Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Søgne

Søgne er en typisk sørlandskommune på 148,5 km2. Den ligger mellom Kristiansand og Mandal, og har fått sitt navn etter den gamle elva Sygna (Søgneelva). Bygda har ca. 10.700 innbyggere. Det høyeste punktet er Spjotheia som ligger lengst nord (278 m). Kysten er sterkt oppskåret med halvøyer og fjorder. Den lengste og vakreste, Trysfjorden, er ca. 7 km. Søgne-skjærgården består av 1.229 øyer, holmer og skjær. Den er kjent for å være et vakkert stykke sørland og meget populær i sommerhalvåret. Den strekker seg ca. 17 km i øst-vest-retningen, og ca. 9 km i nord-syd. Søgne har solide jordbruks-, fiske- og sjøfartstradisjoner. I vår tid er det service-yrkene som dominerer. Bygdesenteret Tangvall nær E-39 er blitt sterkt bygget ut de siste årene. De viktigste severdighetene er Søgne Gamle Kirke fra 1640, og skjærgården med NyHellesund. Agder folkehøyskole og Søgne videregående skole holder til i kommunen. Åros Motell Camp AS ligger ved utløpet av Søgneelva, og Trysnes Marina og Feriesenter ligger ytterst i

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes kommune

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle kommune

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad kommune

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand kommune

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund kommune

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal kommune

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordfører i Gjerstad kommune

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Ordfører i Åseral kommune

40

Liten kom med stor I denne utgaven av Agdernæring har vi rettet oppmerksomheten mot Søgne som næringskommune, og vi har også lagt et besøk til ordføreren i kommunen. Solveig Kjelland Larsen tar imot oss med åpne armer og mye lojalitet til bygda hun styrer. Solveig har vært aktiv i det politiske livet i flere år, og hun stilte i utgangspunktet som kandidat for Søgne Bygdeliste, som var en tverrpolitisk liste. Da den ble lagt ned, ble hun representant for Arbeiderpartiet, og hun er den første ordføreren i Søgne som kommer fra Ap. – Jeg har vært med i adskillige styrer og utvalg og vært gruppeleder i partiet samt fylkestingsmedlem, sier hun. – I den tidligere arbeidserfaringen min som tannhelsesekretær var jeg også tillitsvalgt for den yrkesgruppa. Det var for øvrig en nyttig erfaring på veien videre i min politiske vandring. Å bli kjent i fylket var også viktig og en nyttig erfaring før jeg ble ordfører i 2007. Det er ikke noen tvil om at Solveig er et ekte Søgnebarn, og at hun er stolt av det! Det har hun også grunn til å være, tatt i betraktning at Søgne er Vest-Agders minste kommune når vi snakker om areal – bare 148 km2, men den har størst vekst når det gjelder befolkning. – Vi har økt innbyggerantallet mye de siste årene, forteller Solveig. – I 2007 hadde vi en vekst på 3,2%, og året etter vokste vi med 3,8%. Bare siden 1974 har vi fått 6.500 flere innbygger til Søgne. Det var 4.000 da, og vi er 10.500 i dag. Jeg fikk æren av å ønske borger nummer 10.000 velkommen for to år siden, og det er jo utrolig hyggelig at utviklinga går i en slik retning. Det viser jo at det er en god kommune å bo i, og de som bor her, er aktive i nærmiljøet. Søgne har historisk vært dominert av jordbruk, fiske og sjøfart, men i dag er det servicenæringen som gjør seg mest gjeldende som næringsvei. På Tangvall finner du butikker av alle slag samt kommunesenteret, og i tillegg til Høllen Vest er industriområdet på Lohne, som har 400 mål totalt, og som ligger i nær tilknytning til E39. En

god del mennesker lever fremdeles av fiske, og kommunen opplever en økning både i antall fiskere og tonnasje. – Det som er gledelig, er at det er flere unge mennesker som i utgangspunktet ikke har familietradisjoner i fiske, som har meldt sin interesse for yrket, smiler ordføreren. – Det er så fint å se at de unge tar opp tradisjonelle leveveier og vil være så nær naturen som fiskeryrket innebærer. For øvrig har Søgne mye å by på når det gjelder naturopplevelser. Vi har rundt 50 ulike turløypetilbud. Disse kan man lese om i boka «God tur», som er gitt ut av en historiker her fra bygda. Naturen er også veldig variert, alt fra grønne jorder til snødekte heier er mulig å oppleve i samme årstid. Søgne byr på en skjærgård som ikke bare er idyllisk, men også utstrakt. 17 kilometer kystlinje med 1.229 holmer og skjær, og det finnes rundt 1.500 hytter i kystsonen av kommunen. Dessuten ligger vi midt i beltet av kyststripa som har flest soltimer i juni, juli og august – mellom Mandal og Flekkerøy. Solveig forteller at den sterke befolkningsveksten betyr at kommunen må balansere veksten ved å utvikle infrastrukturen og ta vare på den gode jorda som ligger rundt Søgne sentrum. – Det er en utfordring å sørge for at de som bor her, har nytte av tilbudene som kommunen gir. Vi må ikke vokse fortere enn at vi klarer å holde alle hjulene i gang for alle, sier hun. – Vi har et overordnet mål for kommuneplanperioden, og det er at vi vil ha handling gjennom nærhet og trivsel. Vi vil skape gode levevilkår for alle som bor her, anerkjenne mangfoldet og se det som den berikelsen det faktisk er, og selvfølgelig prioritere tiltak som forsterker vår identitet. Søgne kan smykke seg med en ordfører som er oppriktig interessert i bygda si og i de som bor der. – Jeg er heldig som får lov til å være i denne rollen. Det er flott å oppleve utviklingen i en så positiv retning som vi gjør, og søndagsturen til Bygdemuséet, med servering av vafler og påfølgende tur i Lundeheia, er en uvurderlig rekreasjon fra hverdagen, smiler hun. AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS


mmune plass

41


Fra åpningsmarkeringen i Skruefabrikkens nye produksjonslokaler i Høllen Vest.

Kristiansands Skruefabrikk & Mek.Verksted AS til Høllen Vest:

Skruefabrikke på plass i Søg 91 år gamle Skruefabrikken markerte at de er på plass i nytt flott bygg i Høllen Vest. – Med kåseri av Kåre Valebrokk og offisiell åpning av Søgnes ordfører Solveig Kjelland Larsen, feiret «Skruen» nybygget sammen med kunder, leverandører, inviterte gjester og ansatte. «Verden er som skapt for Skruefabrikken» – slik oppsummerte Kåre Valebrokk sitt kåseri da Kristiansands Skruefabrikk & Mek. Verksted AS markerte innvielsen av nybygget i Høllen Vest. «Skruefabrikken har en sterk framtidstro. Bedriften har lange tradisjoner i å leve under skiftende konjunkturer, og ligner lite på det klassiske bildet folk

42

flest har dannet seg av en industribedrift. Det ryker ikke fra moderne industribedrifter som Skruefabrikken,» fortsatte Kåre Valebrokk. I sitt kåseri vandret han gjennom industrihistorien og viste hvor dyktig Skruefabrikken alltid har vært i å posisjonere seg i forhold til muligheter helt siden grunnleggeren, Otto Holte, dro over til USA for å tjene nok kapital til å starte «Skruen» i 1918. 3.300 topp moderne kvadratmeter er noe helt annet enn lokalene på Lund og i Songdalen, og mer skal det bli. «Vi forlenger dette nybygget neste år. Går det som vi tenker er hele virksomheten og alle 100 ansatte på plass her i Høllen Vest i 2013», sier daglig leder Øystein Holte. Industrihallen er fylt med topp moderne teknologi som kan smelte enhver teknologs hjerte. Her er maskiner som kan forhåndsprogrammeres til å bruke et stort antall forskjellige verktøy. Skruefabrikken har i dag fokus på produksjon

av avansert utstyr til skip og oljeproduksjon i tillegg til annen industri som krever rask levering, leveringspressisjon og nøyaktighet. Solveig Kjelland Larsen, en meget takknemlig ordfører, ønsket Skruefabrikken hjertelig velkommen til Søgne, og lovet å gjøre alt som er mulig for å legge forholdende til rette for at «Skruen» skal få utvikle seg som de ønsker. Ordføreren stod for selve «snorklippingen», som var lagt opp på en naturlig måte for «Skruen» – hun fikk i oppgave å starte en av de største maskinene – noe uvanlig for en ordfører! God mat, film fra byggeprosessen, musikkinnslag fra unge lovende talenter, hilsninger fra leverandører, kunder og ansatte ble også «servert» de tilstedeværene i den herlige atmosfæren som «Skruen» alltid skaper for sine gjester og ansatte. AV KJELL RUNE NAKKESTAD


Ordfører Solveig Kjelland Larsen, flankert av daglig leder Øystein Holte (t.v.) og Kåre Valebrokk.

Fra Skruefabrikkens høyteknologiske maskinpark.

Ordfører Solveig Kjelland Larsen fikk æren av å stå for den offisielle åpningen ved å starte en høyteknologisk maskin.

n ne

43

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE


$573,/27

Skruefabrikken

Vรฅr kunnskap former Sรธrlandet

Birkedalsveien 80 Postboks 983, 4682 Sรธgne Tlf. 38 05 39 00

www.repstad.no

Skruefabrikken

.ODU IRU Q\H RSSGUDJ 0HG Q\H ORNDOHU L +ยกOOHQ 9HVW LQGXVWULRPUnGH KDU YL ยกNW NDSDVLWHWHQ EHWUDNWHOLJ RJ NDQ Qn WD VWยกUUH RJ W\QJUH RSSGUDJ IRU YnUH NXQGHU 9HONRPPHQ WLO HW Q\WW RJ PRGHUQH SURGXNVMRQVDQOHJJ PHG &1&VW\UWH PDVNLQHU RJ WRSS NYDOLILVHUWH IDJIRON ย‘\VWHLQ +ROWH GDJOLJ OHGHU

(NEOPE=JO=J@O 0GNQAB=>NEGG  *AG 3ANGOPA@ 0 3ODWH VYHLV PRQWHULQJ RJ PDVNLQHULQJ ,QGXVWULJW   .5,67,$16$1' 6 ZZZNVPYQR SRVW#NVPYQR 6HQWUDOERUG    

44

Vi har levert ventilasjonsanleggene


Skruefabrikken

Vi har prosjektert og utført elektrotekniske installasjoner på Skruefabrikken

Søgne kommune www.elektroxperten.no TLF. 38 10 70 00

● VAKT

98 28 29 59

Industrigt. 10 - 4632 Kristiansand S Postboks 1004 Lundsiden, 4687 Kristiansand S E-post: post@elektroxperten.no

Søgne kommune ligger vakkert plassert ved sørlandskysten. Kommunen har ca. 10.700 innbyggere og opplever sterk vekst. Søgne kommune er en del av et felles bo- og arbeidsmarked i Kristiansandsregionen. Kommunen har høy barnehagedekning, gode muligheter for kulturaktiviteter, friluftsliv og nærhet til utdanningsinstitusjoner som universitet og høyskoler.

Søgne er den kommunen i landet med flest registrerte soltimer i året!

– NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER – Skruefabrikken ●

Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til videre i Høllen Vest

BYGGETEKNIKK - PROSJEKTLEDELSE - BYGGELEDELSE

Sivilingeniør Hertzberg

Søgne kommune er sentralt plassert på Sørlandet, med nærhet til fly, buss, jernbane og båt. I kombinasjon med landlige omgivelser, flott turterreng og deilige rekreasjonsområder, gjør dette Søgne kommune til et flott sted å leve og virke. Søgne kommune har et vekstkraftig næringsliv som gir et variert arbeidsmarkedstilbud til innbyggerne. Søgne kommune ønsker å bidra til videreutvikling av reiselivsnæringen slik at det i størst mulig grad skjer på naturens premisser. Søgne kommune legger forholdene til rette for næringsvirksomhet og arbeidsplasser! Kommunens industriområder har ledig areal! Søgne kommune er preget av engasjerte barn, unge og voksne!

Hertzberg A/S - Foretaksregisteret NO 944 118 101 MVA

For mer informasjon: Fuglevik Terrasse 26 - 4637 Kristiansand Telefon 38 04 07 20 - Fax 38 04 09 85 E-post: hertzb@online.no

www.sogne.kommune.no Søgne kommune, Postboks 1051, 4682 SØGNE E-post: postmottak@sogne.kommune.no Telefon 38 05 55 55

Søgne kommune er tilgjengelig for deg! 45

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE


Søgne med r til førkristen

Kystfortet på Helgøya i Ny-Hellesund ble anlagt av tyskerne under okkupasjonen 1940–45. Fortet er unikt og er avgjort verd et besøk. Hensikten med anlegget var å sperre av Høllefjorden mot alliert invasjon og å beskytte kysttrafikken og den vestlige innseilingen til Kristiansand. FOTO: ARNFINN TANGERUD. SØGNE KULTURKONTOR.

Gårdsnr. 1, bruksnr. 1 får vi lyst til å nevne innledningsvis når artikkelen skal handle om kultur i Søgne. Dette er stedet som ga navn til kommunen, og som nå er bygdas kultursenter. Det er Søgne Gamle Prestegård det her er snakk om; et vakkert tun som på kommunens egne sider omtales som «Sørlandets fineste». Stedet har røtter tilbake til før-kristen tid og har vært Søgnes sentrum gjennom århundrer.

46

Søgne Gamle Prestegård ble fra januar 2004 organisert som en kommunal enhet for kultur, og jobber med å skape egen identitet og målsetninger, går det fram av Søgnes kulturplan. Aktivitetene ved stedet skal skape engasjement, gi kunnskap og opplevelser i samarbeid med kulturmyndigheter, andre offentlige instanser, amatører, profesjonelle utøvere, frivillige organisasjoner og næringsliv. Det finnes nå 180 lag og foreninger i Søgne, som tilbyr store variasjoner i størrelse og tilbud. Kulturlederen i Søgne, Kristian StrømFladstad, forteller at i motsetning til andre kommuner som bygger opp nye kulturhus sentrumsnært, valgte Søgne kommune å restaurere den gamle prestegården og beholde kultursenteret på historisk grunn. De har også et profesjonelt kunstgalleri og har ofte utstillinger med kjente kunstnere, konserter, forfatterbesøk, teaterforestillinger og lignende. Lokalene kan leies ut til selskapeligheter, kurs og konferanser. I overkant av 22.000 mennesker besøker Søgne Gamle Prestegård årlig. Søgne kulturskole med sine 200 elever har også tilholdssted i lokalene på området. Skolen ble opprettet høsten 1998, og eies og drives av kommunen. De arbeider for å utvikle et positivt miljø og forholdene blir lagt til rette for å utvikle musikalske- og kreative egenskaper. Tilbudet ved kulturskolen er variert og der er mulighet både for å lære breakdans, dans til lek med musikk og rytmer, lære å spille instrumenter, synge, spille i band m.m. Det er alltid nye prosjekter på gang, forteller Strøm-Fladstad. Det jobbes blant annet med en steinalderutstilling, i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, som skal være klar før utgangen av 2011. Her vil det være mulig å se «Sol», Skandinavias eldste steinalderkvinne. Det er mange arkeologiske funn gjort i kommunen, særlig rundt gravfeltet ved Tangvall, og det skal bli en fornminnepark med god informa-


røtter tilbake n tid sjon og mulighet for å se funnene. Et annet mer omdiskutert prosjekt, som man ikke vet om vil bli realisert, er byggingen av den kjente avdøde arkitekten Sverre Fehns tegning av Olavskapellet på Kapelløya i Ny-Hellesund. Visjonen bak prosjektet er å bygge et møtested som skal være et rom for stillhet og undring; åpent for allmennheten til alle årstider, plassert på et «helligsted» med tradisjoner tilbake til senmiddelalderen. Les mer på www.kapelloya.no Når vi er inne på området Ny-Hellesund, må vi spørre om akkurat dette navnet: – Vi vet at Gamle Hellesund ligger i Lillesand kommune og lurer på om der er en forbindelse. Vi får til svar at ingen riktig vet hvorfor Ny-Hellesund heter som det gjør, og Kristian Strøm-Fladstad forteller at ikke engang fylkeskonservatoren vet hvorfor. Det hadde nettopp vært snakk om navnets opprinnelse. Videre forteller han at gamle kart over området i Søgne bærer navnet «Hellesund» og at det ikke finnes gamle kilder som viser at stedet i Lillesand het som det gjør fra gammelt av. Så kanskje skulle de egentlig bytta navn, disse to stedene: Kan hende er det nettopp Ny-Hellesund som bar navnet først. Sommerturister anbefales å bli med på guidet tur til Søgne Gamle kirke, hvor det er utekafé og arrangementer stort sett hele sommeren. Kulturplan finnes på kommunens hjemmeside: www.sogne.kommune.no Bygdas idrettsanlegg er godt utbygd og siste tilskudd på denne fronten er kunstgressbanen på Langenes. Litt for alle og en hver å gjøre i Søgne, synes du ikke?

Søgne gamle kirke. I dag er Søgne gamle grestegård kultursenter, og ønsker å være et møtested og reisemål hele året hvor arrangement, kunstutstillinger og naturopplevelse blir deler av en helhetsopplevelse. Bygningsmassen er velegnet til kurs, konferanser og selskap. Omgivelsene er lune og samtidig åpne og varierte. I hagen står byste av Bjørnstjerne Bjørnson, og flere kunstverk er plassert i området. Søgne Gamle Prestegård er et flott utgangspunkt for turer rundt Tjomsevannet eller til Bygdeborgen. FOTO: ARNFINN TANGERUD SØGNE KULTURKONTOR

AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Bilder: Søgne kulturkontor. Kilder: Kristian Strøm-Fladstad, sogne.kommune.no, kapelloya.no,

47

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE


Leif Huberts anlegg i Høllen Vest.

Stor næringsak Høllen Den tidligere utskippingshavna for tømmer og stav kan nå smykke seg med arkitektoniske perler og hvite flotte hus på rekke og rad. Høllen hadde tidlig stor aktivitet. Her var tingsted med halshugging for 1500 år siden, og før brannen i 1888 var det både landhandel, gjestgiveri og dampsag på ste-

det. Så fulgte skipsverft og motorfabrikk, og næringslivet vokste til. Nå er det ikke mye næring igjen på det gamle tettstedet. Høllen har pr. i dag stor småbåthavn, gjestehavn, restaurant, bensinstasjon og dagligvarebutikk, i tillegg til et attraktivt boligområde, flotte sandstrender og flere daglige avganger til Ny-Hellesund og Borøya med rutebåten «Høllen».

Høllen Vest industriområde har gitt Søgne mange nye arbeidsplasser.

48

Høllen Vest er i dag Søgnes største industriområde og gir stadig nye arbeidsplasser til folk i både Søgne og nabokommunene. Her finner vi store industri-, handels- og håndverksbedrifter som National Oilwell, Leif Hübert AS, Einar Øgrey AS og PK Entreprenør AS, for å nevne noen. Tangvall Det var en gang strid om hvor «sentrum» i Søgne skulle være; hvilket område skulle bygges ut og satses på? Sjarmerende Lunde var en sterk kandidat og hadde vært administrasjonssentrum fra 1775 til 1974. Området er fremdeles et sted med gode tilbud innen handel og service, men «tapte» kampen mot Tangvall, mye på grunn av vanskeligere forutsetninger for større utbygginger, grunnet fjellområder og Lundeelva. Tangvall er nå handels- og administrasjonssenter i kommunen og har hatt en kraftig vekst de siste årene. Stadig nye virksomheter innen service og varehandel dukker opp parallelt med utbygging av nye leilighetskomplekser. Leder for sentrumsforeningen på Tangvall gjennom fire år, Tom Løken, kan


På Tangvall finner vi Søgnes administrative sentrum. Stedet har de siste årene utvikla seg til å bli et attraktivt hansessenter.

ktivitet i Søgne fortelle at det er femti medlemsbedrifter per i dag. Sentrumsforeningen legger opp til samkjøring av markedsføring, åpningstider og lignende, og de stiller til disposisjon om bedrifter tilknyttet foreningen, trenger hjelp. Også sosiale arrangementer som tenning av julegrana med diverse aktiviteter organiseres av sentrumsforeningen. Løken gir uttrykk for at forretningslivet går bra og kan fortelle at det er planer om videre utbygging. «Vi har en god sammensetning her, med selvstendig næringsdrivende med egne konsepter, og folk kommer ofte langveisfra for å handle. Bortsett fra Nille og matbutikkene har vi ingen andre kjeder på Tangvall», forteller Løken.

til juni måned 2007. Siden den gang har det vært stor aktivitet på området og flere næringsvirksomheter har flyttet inn i nye lokaler der. For rundt ett år siden ble det bestemt at det skal bygges ut ytterligere, og arbeidet holder fremdeles på. Industriområdet med lagerhaller og verksteder er nå bortimot å sammenligne med størrelsen av Sørlandsparken, og vitner om

at det er lyse tider for næringslivet i Søgne kommune. AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN FOTO: BEINT FOSS

Kilder: Tom Løken sogne.kommune.no Kristian Strøm-Fladstad.

Lohnelier Industriområde.

Han nevner klesbutikken «Habitten», med stort utvalg, god omsetning og som tidligere har vunnet «Norsk språkpris» for sitt navn. I år er barneklærforretningen «Midt i blinken» nominert. Et annet morsomt butikknavn som bør nevnes, er stedets skobutikk, «Hæla i taket»! Lohnelier Området bestod for det meste av skog inn49

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE


skinnen Mennesker har vandret på søgnejord i 6500 år, og like gamle levninger har ført til unike funn i Skandinavia. Hun har fått navnet «Sol», steinalderkvinnen som ble funnet ved Hummer vikholmen i Søgneskjærgården og som altså er «skandinavias eldste». Også landets eldste bygning i bindingsverk, fra 1640; Søgne gamle kirke, hvor Peder Bjørnson viet sin sønn, befinner seg her. Det har rukket å skje mye i Søgne opp gjennom historien: Bjørnstjerne Bjørnson, som nevnt, fant inspirasjon til mange av sine store verk i bygda, og andre store navn som Vilhelm Krag og Amaldus Nielsen kan nevnes. Også en viss Stephen Rockefeller satte Søgne på verdenskartet da han ble viet til bygdejenta Anne Marie Rasmussen i Søgne hovedkirke i 1959. Men nok om kjente navn. Søgne har så mye mer enn kunst- og kulturhistore å by på! Dette er bygda som ikke føyer seg inn på fraflytningsstatistikken, men som har økt innbyggertallet fra 3.500 til nesten 11.000 de siste femti årene. Dette er Sørlandets største befolkningsvekst, med unntak av Kristiansand. Kanskje er det vakker natur og idylliske vann, skjærgård med 100 øyer og skjær og slettelandet med åker og eng, kombinert med nærheten til større byer, som gjør Søgne til et attraktivt sted å bygge og bo for både familier og næringsliv? En ting skal være sikkert: Alt hva Sørlandet har av ferieherligheter, slik det er kjent for turistene, har Søgne også. Ivrige naturelskere kan observere 273 fuglearter og 697 planter her, gjerne kombinert med glade timer på flotte turstier og friluftsområder. Men hva annet finnes utenom topografien? Kommunen er godt utbygd med førskoler, grunnskoler, videregående- og folkehøgskole. I tillegg er også eldreinstutisjonene blant Sørlandets beste. Søgne har solide jordbruks-, fiske- og sjøfartstradisjoner, men nå er det serviceyrkene som dominerer. Området Tangvall nær E-39 50


Fra «Sol» til nde muligheter har de siste årene blitt en god arena for nysatsing og utbygging. Kommunen er ikke rik på statlige tilskudd, men der er så mange andre måter Søgne kan måle sin rikdom. I følge unge og gamle vi har snakket med rundt omkring på vår ferd i bygda, er det godt å vokse opp, jobbe og bli gammel i Søgne. Et godt skussmål for stedet! Vurderer du å ta turen som turist til Søgne? Vi vil anbefale sjøveien inn, om du har muligheten. Husk da å holde fem knop, 50 meter fra land, holmer og skjær om du bestemmer deg for å ta båten fatt når «istida» er forbi og våren kommer igjen med sol og varme over vakre Søgne! Kanskje blir det atter en gang Høllen som «skimter til med NM tittel» for flest antall soldager i året..? Kilder: sogne.kommune.no, VG, Søgneguiden. AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Søgne bygdemuseum.

FOTO: SØGNE KULTURKONTOR

51

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE


National Oilwell i Søgne produserer bore- og løfteutstyr for oljeindustrrien. Bedriften, som er en del av det verdensomspennende toppen og utstyret finnes på faste og flytende oljeinstallasjoner over hele verden. Bildene viser noen av NOV Søgnes produkter.

Verden olje- og

52


National Oilwell i Søgne National Oilwell Varco-konsernet, ligger på den teknologiske verdensUnder ses bedriftens anlegg i Høllen. FOTO: ODD OLAV PETTERSEN

nsledende innen g gassindustrien «Vi skal være verdens ledende og mest innovative leverandør av bore- og håndteringsutstyr med tilhørende tjenester til olje- og gassindustrien», er National Oilwells visjon. National Oilwell Varco er en internasjonal arbeidsplass med rundt 40.000 medarbeidere over hele verden, hvorav 128 av dem jobber i datterselskapet med avdeling i Søgne. Det offisielle arbeidsspråket er

engelsk og selskapet rekrutterer bevisst dyktige folk uavhengig av kjønn, religion og landegrenser. Foretaket i Søgne har besøksadresse Birkedalsveien 100 og ble stiftet i 2003, registrert som aksjeselskap under virksomheten «Produksjon av løfteog håndteringsutstyr til skip og båter». Året 2005 slo National Oilwell seg sammen med Varco. Siden da har selskapet ekspandert og National Oilwell Varco Norway troner øverst på verdenstoppen, og har blitt den foretrukne utstyrsleverandøren til olje- og gassindustrien, med kunder i 50 land. NOV Norge har en rekke produkter som sendes til faste og flytende

oljerigger over hele verden, og NOV Søgne produserer hovedprodukter som Heave Compensation kranen, Top Drive, Hydraulic Power Unit (HPU) og testtårn for hydrarekkere. Avdelingen i Søgne har hatt god utvikling og blitt et viktig ansikt utad for NOV. For mer info, se selskapets hjemmeside: www.nov-norway.no AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Kildehenvisning: www.nov-norway.no www.nov.com Odd Olav Pettersen, National Oilwell Varco) 53

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE


● Maskinering

(dreiing, fresing, boring) ● Sveiseverksted ● Platebearbeiding ● Montasje-

og vedlikeholdsarbeid ● Industrivedlikehold ● Utleie av personell

Lohnelia Industriområde Postboks 1175, 4683 Søgne Telefon 38 05 04 22 - Fax 38 05 06 95 E-post: tmlar@online.no

LEIF HÜBERTSTÅL AS er den ledende stålgrossisten på Sørlandet Foruten hovedkontoret i Søgne, har bedriften også avdelinger i Larvik, Lillestrøm, Sandnes og Skien. Totalt disponerer bedriften et lagerareal på ca. 26.000 m2. Bedriften utfører i tillegg til markedsføring og distribusjon av stålprodukter også slyngrensing og priming, presisjonskapping av stålprodukter samt kapping og bøying av armeringsstål. National Oilwell Sogne AS er et datterselskap av National Oilwell Norway AS. Vi har 125 medarbeidere og holder til i Høllen Vest i Søgne. Vi er et mekanisk verksted og våre hovedprodukter er offshorekraner, top drive boremaskiner og hydrauliske power packs.

Postboks 1073 - 4682 Søgne - Tlf. 38 05 37 00

www.nov-norway.no 54


55

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SØGNE KOMMUNE


B

BLAD

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Postboks 384, 4664 Kristiansand S Kilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

Kultur

Næringsseksjonen

Folkestyre - kompetanse - samarbeid


Agdernæring Nr.4 2009