Agdernæring Nr.2 2010

Page 1

Nr. 2 Juni 2010 12. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

Kommunepresentasjon: Songdalen - Side 44-63


Nye Toyota Land Cruiser - Kompromissløs og grenseløs

I 160 land rundt om i verden er Toyota Land Cruiser en sann legende. Etter 60 år med enestående egenskaper både på og utenfor veien, har den opparbeidet seg et ubestridt rykte for god kvalitet og svært god fremkommelighet. Nye Toyota Land Cruiser tar fremkommelighet, komfort og teknologi enda et skritt videre. Nye Land Cruiser har de mest avanserte løsningene innen motorteknologi, elektroniske styringssystemer, drivverk og understell. Velg mellom en 4,0 liter VVT-i bensinmotor på 286 HK og en 3,0 liter D-4D dieselmotor på 173 HK. Velkommen til prøvekjøring!

• Separat og lett ramme som gir maksimal komfort i terreng og på vei • 4WD med TORSEN senterdifferensialbrems • Xenonlys m/AFS (VX og GX) • Luftfjæring (TEMS – elektronisk styrte støtdempere) for ekstrem komfort (GX) • Active Traction Control – elektronisk styrt antispinn • Leveres også som varebil

Nye Land Cruiser varebil fra kr 484.700,- inkl- mva. Nye Land Cruiser personbil fra kr 741.400,- Forbruk, blandet kjøring: 0,85 l/mil. Utslipp CO2: 224 g/km. Prisen inkluderer frakt, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

T O YO T A A RE NDA L A S TO YO TA F LEKKEF JO RD AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

toyota.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no


ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 2 - JUNI 2010 - 12. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE

God sommer! Agdernæring er et frittstående blad som sendes til ca. 7.000 adresser innen offentlig sektor og næringsliv i Agderfylkene. Dette nedslagsfelt er som «skreddersydd» for mange virksomheter som leverer varer og tjenester, det er dessuten helt eller delvis sammenfallende med myndighetsområdet for en rekke statlige og fylkeskommunale etater. Det er disse bedrifter og etater som representerer vårt vemarked, i form av betalt innformasjonsplass og annonser. Slik var vår opprinnelige idé med Agdernæring og slik er den fortsatt. Ta kontakt. Vi står til disposisjon! Og ha en riktig god sommer!

gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24

Tryk

ksak

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

En av Agders største virksomheter, Xtrata Nickel, runder 100 år i 2010. Her har sørlendinger i rusentall hatt eller har sitt daglig arbeid og utkomme. For det øvrige næringsliv i Kristiansandsområdet har denne hjørnesteinsbedriften vært en vitamininnsprøyting gjennom sitt behov for underleveranser og tjenester.

Forsidefbilde: Fin utsikt mot nordvest fra «tårnet» til Sence Drillfab på Nodeland Industripark i Songdalen kommune.

FOTO: BEINT FOSS

SØRLANDETS STØRSTE TOTALLEVERANDØR PÅ ALT DU TRENGER TIL KONTORET · Datautstyr · Kontorutstyr · Gardiner og solskjerming · Rekvisita · Kaffemaskiner · AV-utstyr · Profilartikler · Grafisk produksjon · Butikkutsalg · Teknisk service · Veiledning og personlig oppfølging

Arendal Sørsvannsveien 14, Stoa 4856 Arendal Kristiansand Fjellgata 10 4663 Kristiansand Lyngdal Stasjonsgt. 12 4580 Lyngdal

Telefon: 45 25 90 00 - Telefax: 37 00 50 01 - e-post: post@ostereng.no 3


Lysere for eien Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt syv ansatte; fire eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

− Bunnen er nådd, nå bør leietakere kjenne sin besøkelsestid, var eiendomsmegler Jens Helge Hodne sin anbefaling under konferansen.

Det går mot bedre tider for eiendomsmarkedet, slår økonomer og rådgivere fast. Dette var hovedbudskapet under Eiendomskonferansen 2010 hvor sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, siviløkonom og rådgiver Bård Bjølgerud, rådgiver Fritjof Salvesen og megler Jens Helge Hodne holdt spennende foredrag for rundt 110 næringsdrivende. Eiendomskonferansen er den andre i rekken, og blir arrangert av Sparebanken Pluss og Næringsmegleren Sædberg og Hodne. − Bunnen er nådd, sa Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i First Securities. Andreassen arbeider med makroøkonomiske spørsmål og med næringsøkonomiske problemstillinger. Temaet hans under konferansen var «Økonomien og eiendomsmarkedet etter finanskrisen». Også Bård Bjølgerud, som står bak noen av Nordens største eiendomstransaksjoner de siste årene, slo fast at markedet i Oslo allerede har snudd. − Det går lettere for både salg og utleie av eiendommer, sa Bjølgerud. Han er utdannet si-

viløkonom og står blant annet bak etableringen av Norwegian Property. Høsten 2009 startet han rådgivningsfirmaet Pangea Property Partners. − Sørlandet henger normalt 6–12 måneder etter Oslo, men også her går det lettere nå, sa Hodne. Under konferansen viste han til trender i det lokale eiendomsmarkedet. − Leieprisene for kontorarealer er sannsynligvis på sitt laveste, nå bør det snu igjen, understreket Hodne og oppfordret leietakere til å inngå leieavtale nå. Fritjof Salvesen, daglig leder i KanEnergi, har fornybare energikilder, energieffektivisering og inneklima som sitt spesialområde. Tema for hans foredrag var «Energiøkonomisering – hysteri eller god økonomi». − Å bygge energieffektivt er lønnsomt. Tenk bare hva ekstra isolering kan gjøre med strømforbruket, sa Salvesen, som blant annet har hatt en viktig rolle i planleggingen av Agder Energi sitt nye energiøkonomiske hovedkontor. − Spennende foredrag, og vi er godt fornøyd med konferansen. Det er viktig for næringsdrivende og alle de som driver i eiendomsbransjen med et slikt arrangement. Det er duket for gjentakelse neste år, sier Hodne.


ndomsbransjen «Bunnen er nådd» Harald Magnus Andreassen First Securities

Sjeføkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen, ser positivt på fremtiden.

Pris til Tangen videregående skole Sørlandets eiendomspris 2010 gikk til Tangen videregående skole. Byggherre er Vest-Agder fylkeskommune. Skolen er tegnet av det danske arkitektfirmaet 3XN. − Skolen har høy arkitektonisk kvalitet. Den nye skolen er bra for miljøet i den nye Bydelen Tangen, mener juryen som bestod av teknisk direktør i Kristiansand kommene, Ragnar Evensen, administrerende direktør i Sparebanken Pluss, Stein Hannevik og fagansvarlig hos Nærings-

Fylkesrådmann Trine Sundtoft mottok prisen på vegne av Vest-Agder fylkeskommune. Prisen er et særskilt trykk av kunstneren Per Fronth. Det var varaordfører Mette Gundersen som overrakte prisen.

megleren Sædberg & Hodne AS, Gunnar S. Sædberg. Kriterier juryen har jobbet ut fra er blant annet byggets arkitektur, i hvilken grad det bidrar til utvikling av by og lokalmiljø, hvordan bygg og bruker samspiller og det er sett på miljøvennlighet, ulike tekniske løsninger og nytenkning. − Skolens lokalisering styrker Kvadraturen som et levende bysentrum. Herfra er det gangavstand til alle byens fasiliteter og nærhet til bussmetroaksen. Skolens elever og ansatte utgjør i seg selv en ikke ubetydelig gruppe kunder for byens virksomheter, skriver juryen. Amfi Vågsbygd senter var også nominert til prisen. Her ble det blant annet vist til senterets betydelige oppgradering både bygningsmessig og innholdsmessig. At senteret er en viktig del av Vågsbygd sentrums fremtidige utvikling, var også med u vurderingen. Det er kun prosjekter ferdigstilt etter Eiendomskonferanse i april 2009, som var aktuelle i konkurransen. Det er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS og Sparebanken Pluss som deler ut prisen, Formålet er å rette søkelys på eiendomsbransjen og dens betydning for næringsutvikling på Agder og lokalmiljøene. Prisen ble delt ut for første gang i år.

Sørlandets Eiendomspris gikk til Tangen videregående skole – arkitektonisk er dette et svært flott bygg.


Aust-Agders satsing mot frafall i skolen:

Vekker nasjonal oppmerksomhet Aust-Agder fylkeskommune har gått offensivt og nyskapende til verks for redusere frafallet av elever fra videregående opplæring. En omfattende satsing på rådgiverutdanningen for

både grunnskolen og videregående skole, har blant annet imponert utdanningsminister Kristin Halvorsen, som bruker «Aust-Agder-modellen» som nasjonalt eksempel.

Agder Renovasjon – best for miljøet! Vi tar hånd om avfallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland. La oss få bedriftsavfallet også! Vi har innsamlingsordninger for følgende typer avfall:

Ring oss i dag! Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 52 37 05 88 15

z z z z z z z z

Papp og papir Papir til makulering Matavfall Plastemballasje Glass og metallemballasje Frityrfett Restavfall Utleie av containere

Vi tar gjerne et bedriftsbesøk. Ta kontakt og avtal et besøk på anlegget i Heftingsdalen eller på Østerhus, for å se hvordan vi behandler ditt avfall – og hvordan vi henter miljøgevinst av det!

Tlf: 37 05 88 00 • Faks: 37 05 88 01 Heftingsdalen, 4849 Arendal www.agderrenovasjon.no e-post: postmaster@agderrenovasjon.no

6

Imponert statsråd Fra høsten 2008 har frafallet i videregående skole i Aust-Agder blitt redusert med 20–22%. Aust-Agder fylkeskommune har i samme periode iverksatt en omfattende rådgiversatsing, som blant annet har gått ut på en dobling av antall rådgivere, og målrettede tiltak for å heve den enkelte rådgivers kompetanse. Aust-Agder fylkeskommune har også gått nye veier ved å ta ansvar for at tiltakene også blir gjennomført i grunnskolen, slik at nivået på rådgivningstjenesten i Aust-Agder er høyest mulig gjennom hele skolegangen. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen ble tydelig imponert da hun ble presentert for «Aust-Agder modellen» av fylkesordfører Laila Øygarden og fylkesutdanningssjef Stein Kristiansen, under et besøk på Strømsbu videregående skole i Arendal i januar. – Spesielt samarbeidet med kommunene er spennende. Det er unikt at man utnytter synergiene på denne måten, uttalte kunnskapsministeren til publikum og presse. – Jeg kommer til å bruke det som et eksempel ovenfor andre regioner. Fylkesrådmann Arild Eielsen kan bekrefte at kunnskapsministeren holder ord. – Da jeg deltok på regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene nylig, var det hyggelig å konstatere at Halvorsen trakk fram rådgiversatsningen mot frafall i Aust- Agder som eksempel, sier fylkesrådmannen. God samfunnsøkonomi Som et ledd i kompetanseutviklingen for rådgiverne i skolene og fylkeskommunens ledere, besøkte nylig den profilerte professoren i samfunnsøkonomi og tidligere statsråd, Victor Norman, Aust-Agder fylkeskommune. Med gjesteforelesningen «Har vi råd til å behandle ungdommen som vi gjør i dag» belyste han hvilke samfunnsøkono-


En imponert kunnskapsminister Kristin Halvorsen sammen med fylkesordfører Laila Øygarden, under et besøk på Strømsbu videregående skole i Arendal. FOTO: JAN AABØ miske konsekvenser det har at elever dropper ut av videregående opplæring. Victor Normann har skapt nasjonal debatt med sitt utspill om å investere mer oljepenger i utdanning og drop-out-problematikk i Norge, fordi det gir bedre avkastning enn investeringen i utenlandske aksjer. Han klarte også å engasjere og skape debatt på rådgiversamlingen i Arendal. Ikke minst manet hans regnestykke om at det ville være mer lønnsomt med en-til-en-oppfølging av hver elev gjennom det 13-årige ut-

danningsløpet enn kostnadene som følger hvis ungdommen dropper ut av skole og arbeidsliv, til ettertanke. Gull av gråstein Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er ikke alene om å trekke fram Aust-Agder fylkeskommunes satsing i nasjonal sammenheng. I den ferske Fafo-rapporten «Gull av gråstein», skrevet av tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes, anbefales følgende: «Rådgivningstjenesten

Professor i samfunnsøkonomi, Victor Norman, satte kostnadene ved frafall i perspektiv og engasjerte rådgivere og ledere under sitt besøk hos Aust-Agder fylkeskommune nylig. FOTO: MARIANNE RODVELT

styrkes i alle fylker langs de linjer som er utprøvd i Aust-Agder» (s. 57) Gledelige resultater preger også fylkeskommunens egen tilstandsrapport for videregående opplæring for 2009, som nylig ble lagt fram. Rapporten viser blant annet høy trivsel og en markant nedgang i frafallet i videregående opplæring i AustAgder. AV ELISABET CHRISTIANSEN OG MARIANNE RODVELT

Søylediagrammet er utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune pr 01.05.10 og viser nedgangen i skolesluttere i Aust-Agder, på bakgrunn av innsendte sluttmeldinger.

7


8

www.austagderfk.no


Bidrar til helsefremmende arbeids plasser og vekst for person og bedrift

design walmann · Foto: Jo Michael

HELSE MILJØ SIKKERHET Tenk å samarbeide med... engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering. Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

Digitaltrykk Fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Telefon 40 00 44 30 E-post: post@agderhms.no www.agderhms.no Jernbanegata 10 Postboks 1010 4794 Lillesand

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12 E-brev: post@gpartner.no 9


Kristiansand sentrum i endring:

Gyldengården klar Med den store NAV-reformen oppstod behovet for nye kontorarealer for både det statlige NAV og Kristiansand kommunes virksomheter innenfor helse- og sosial. Etter først å ha søkt i markedet for å finne aktuelle leiearealer, ble det tatt kontakt med Kristiansand Næringsselskap, KNAS, for å utrede mulighetene til å bygge ut «Meieritomta» i Festningsgata mellom Skippergata og Gyldenløves gate. Konsulentfirmaet Rambøll ble engasjert til et forprosjekt våren 2007.

Prosjektet hadde en klar tidsramme basert på at fristen for gjennomføring av NAV-reformen var satt til 31. desember 2009. Til tross for en «flying start» i og med at romprogrammet var godt i gang allerede, viste det seg snart at fristen var umulig å holde, og ny frist for ferdigstillelse ble satt til utgangen av 2010. Kristiansand Næringsselskap ønsket et bygg som passa inn i Kvadraturen og med Wergelandsparken som nærmeste nabo. Bygget skulle selvsagt tilpasses leietakers behov, og samtidig være fleksibelt for seinere bruk med andre leietakere av ulike størrelser og aktiviteter. Kristiansand Eiendom var opptatt av økonomien i prosjektet, og et avtalt avkastningskrav ble styrende for økonomien i prosjektet. Ubebygd i flere år «Meieritomta» hadde stått ubebygd i flere år og ble i hovedsak brukt til parkering både på gatenivå og i et underjordiak par-

keringshus. I en periode var tomta også aktuell som plassering av byens kulturhus, men dette ble som kjent skrinlagt og Kristiansands nye kulturelle storstue reiser seg i dag på Silokaia. Når en så sentral tomt skal bebygges vil det alltid komme fram ulike oppfatninger. Diskusjonen gikk høyt i våre media, hvor antall etasjer, byggets grunnflate og bruksområder ble debattert inngående. Prosjektet ble av enkelte omtalt som «kolossen», og det er klart at sammenliknet med den hvite småhusbebyggelsen i Posebyen er bygget stort. Det er likevel viktig å forholde seg til at Kvadraturen i Kristiansand er begrenset i størrelse. Skal Kristiansand utvikle seg til en «storby» – som politikere ønsker – må det bygges mer kompakt må også høyden benyttes. For å imøtekomme utbyggers ønsker om arealeffektiv utnyttelse og av hensyn til det øvrige bybildet, med nærhet til både Posebyen og Wergelandsparken, har derfor bygget fått fem etasjer mot Festningsgata som det høyeste og trappes ned til tre etasjer mot parken i sørvest. Godt gjennomarbeidet forprosjekt Forprosjektet i regi av KNAS ble utført av Rambøll i Kristiansand og Bergen (sistnevnte som arkitekter) og gjennomført delvis samtidig med reguleringsarbeidet. Forprosjektet ble presentert i desember 2008 og ga et svært godt grunnlag for beslutning og videre prosjektering. Brukerne av bygget utførte, sammen med arkitekt og prosjektledelse, en grundig jobb både når det gjelder romprogram og løsninger. Det ble gjennomført informasjonsprosesser internt hos NAV og i kommunens helse- og sosialetat. Ikke minst har det vært en stor

Her skal omlag 350 NAV-ansatte ha sine arbeidsplasser fra 2010.

10


r til bruk neste år grad av lojalitet når det gjelder frister for beslutninger og til de enkelte beslutninger etter hvert som disse er fattet. Den interne prosjektledelsen hos brukerne får honnør for effektivitet og beslutsomhet. Dette har ført til svært få endringer i framdriften av prosjektet. Byggherre KNAS er den besluttende part som ivaretar den ytre kvalitet, og prosjektets fleksibilitet og økonomi. Resultatet ser ut til å bli et godt gjennomarbeidet bygg både med hensyn til kvalitet, økonomi og gjennomføring. Tidspress Prosjektet har vært under et kontinuerlig tidspress, og dette har vært grunnlaget for den valgte entrepriseformen. Man valgte å dele inn i to entrepriser, der første delen omfattet arbeidene med råbygget under bakken. Denne entreprisen (H1) ble igangsatt sommeren 2008 – dvs. et halvår før forprosjektet var ferdigstilt. H1 ble gjennomført med Kaspar Strømme som entreprenør, mens byggherren beholdt styringa med resten av prosjektet. Parkeringsanlegget i underetasjene blir på ca. 11.000 m2 fordelt på tre etasjer, og vil gi plass til ca. 300 biler når dørene åpnes. Utformingen av P-anlegget er gjort i samarbeid med Kristiansand parkeringsselskap. Hovedentreprisen (H2) for resten av bygget, utføres av Skanska Norge. Parallelt med siste fase av forprosjektet ble det utlyst en konkurranse om prosjektering i detaljfasen. Det kom inn anbud fra flere norske grupperinger og fra den dansk grupperingen Leif Hansen International. Sistnevnte hadde det rimeligste tilbudet og ble valgt som prosjekterende for detaljfasen.

Gyldengården trappes ned mot den gamle bebyggelsen ved Wergelandsparken. To arkitektfirma – ingen fordel Det ble skifte av arkitekter etter forprosjekt. Det danske arkitektfirmaet Kaspar Danielsen overtok etter Rambøll Bergen. Kaspar Danielsens arkitekter har siden hatt et godt grep på byggets eksteriør. De lansert først et svært spenstig bygg som byens politiske myndigheter var skeptiske til og byutviklingsstyret forkastet forslaget. Den alternative løsningen, som også ble sett på som et godt alternativ fra prosjektledelse og utbyggers side, ble deretter godkjent og vedtatt av byutviklingsstyret. Byggherre KNAS mener bygget vil framstå som et solid og godt arkitektonisk tilskudd og at dette vil passe fint inn i Kristiansand bybilde.

Oppsummering Prosjektet Gyldengården har vært et spennende og utfordrende prosjekt både for byggherre, leietakere, prosjektledelse, arkitekter og entreprenører. Som prosjekt- og byggeledere har Rambøll i Kristiansand en sentral rolle der målsetningen er å levere et bygg som svarer til byggherrens og leietakeres forventninger både når det gjelder kvalitet, økonomi og tidsaspekt, og som byen kan være bekjente av. Bygget har totalt ca. 24.000 m2 gulvflate, hvorav ca. 11.000 m2 er parkeringsarealer fordelt på 3 underetasjer. Hele bygget er beregnet å koste omlag 340 millioner kroner og pr. i dag er man innenfor budsjettet. Bygget vil etter planen stå ferdig i januar neste år.

11


Gyldengården

Gyldengården

SOLSKJERMINGEN ER LEVERT MED PRODUKTER FRA:

KRISTIANSAND INDUSTRISERVICE AS HOVEDSTÅL TIL TAK 18 sveisere, rørleggere, platearbeidere, mekanikere og stillasbyggere til din tjeneste 1800 M2 MODERNE VERKSTED Stålproduksjon til industri, bygg, skip og dokking Rør i sort, syrefast, edelmetall m.m. Sammenstillingskids - Mindre moduler (40 tonn) Stillasbygging §13 og utleie Mekanisk total enterpriser - Revisjonsstans Engineering - Prosjektledelse - Fabrikasjon Industriell stillaser/montasje/dokumentasjon Mekanisk vedlikeholdskontraktør industri

bico

Bico Bygg og Innredning a/s tlf 38 00 24 00 www.bico.no

Buråsen 20 - 4636 Kristiansand - Tlf 380 23313 E-post: wd@opsas.no - http://www.opsas.no Gyldengården SØYLER BJELKER ● BALKONGER ● TRAPPER ● HULLDEKKER ● BRUELEMENTER ● ● PRODUSENT AV PREFABRIKKERTE BETONGELEMENTER

Nor Element AS har levert søyler, bjelker og hulldekker til Gyldengården NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betongelementer på Sørlandet og Norges største produsent av betongtrapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og ønsker å være Deres totalleverandør av betongelementer. Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder E-post: firmapost@norelement.no

Nor Element AS Pb. 1444 Skinsnes 4505 Mandal Tlf. 38 27 26 20 Fax. 38 27 26 29 www.norelement.no

Aviser - Brosjyrer - Trykksaker - Digitaltrykk Logo - Bildebehandling - Tidsskriftredaksjon Det er ikke nok å se markedet... Markedet må også se deg! Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

12


Gyldengården

Hovedentreprenør for Gyldengården

Skanska Norge AS Kristiansand Region Agder Rigedalen 15 4626 Kristiansand

LØSNINGER FOR LIVET Som prosjektleder for Gyldengården sørger Rambøll for at byggeprosessen er i trygge hender. www.ramboll.no

13


Stikkordet er logistikk Vis-à-vis reisingen av bygget som pågår for fullt på «Meieritomta», har Skanska Norge sitt anleggskontor. De vant anbudsrunda ved at de kunne levere et helhetlig godt tilbud, hvor gode referanser, tidsperspektiv og penger spilte inn. Skanska er nå hovedentrepenør i byggeprosjektet. Prosjektleder Frank Holta og prosjekteringsleder Inge Føreland forteller til Agdernæring at det har vært mange utfordringer på veien fram til nå. – Absolutt, sier Holta, men den aller største utfordringa i seg selv må være kappløpet med tida. Å ferdigstille bygget innen utgangen av dette året, har skapt hodebry. Men vi ligger i rute i henhold til framdriftsplanen. – Når startet dere? – Vi satte i gang femtende oktober i fjor. Så det sier seg selv at det er en del logistikk som skal være på plass fra dag én, sier han med et smil. Andre vesentlige utfordringer å nevne er at det er et stort bygg som reises midt i bybildet, med trange forhold på byggetomten. Store lastebiler skal manøvreres inn og tung last skal losses. Flere tonn materialer og utstyr ankommer daglig byggeplassen, og Føreland forteller at på en trang byggeplass som dette, med tilnærmet lik null lagringsplass, er arbeidet med logistikken meget viktig. – Mindre leveranser må inn samla og alt må planlegges til minste detalj. Kommer en av bilene for seint, er det bare å snu og komme tilbake på et senere tidspunkt. Det går tett i tett, og bilene står i kø med lasta. Sånn må det være hvis alt skal gå smertefritt. Og smertefritt skal det bokstavelig talt være. HMS-ansvarlig Eivind Eikeland får beskjed om å komme inn og fortelle om «Hverdien». Han har ansvar for HMS delen, framdriftsplanen og logistikkdelen nevnt ovenfor. – Antall skader delt på én million timer,

sier han. Vi kommer ikke opp i så stort timeantall på et prosjekt som dette, så skulle det da først skje noe, ville H-verdien bli veldig høy, sier Eikeland til Agdernæring. Poenget er at Skanska skal ha null fraværskade. Hos Skanska er sikkerhet hovedprioritet nummer én. Det er viktig for hver og ens sikkerhet. – Ingen skal skade seg på våre byggeplasser. Og igjen; det er litt av et logistiskarbeid med tanke på at man her har fem etasjer pluss tak på såpass lite område. Vi er rundt åtti personer her nå, så det er et nøysommelig arbeid, poengterer Holta. – Vi kan si litt mer om framdriftsplanen, sier Føreland. Det er detaljplanlegging for å kunne holde den, og å få til og koordinere alle nå som alle fag er på banen. Med «alle fag» menes det at alt fra rørleggere, elektrikere, tømrere osv. er på plass. – Det er folk i alle etasjene nå, og alle aktivitetene settes opp uke for uke slik at vi samkjører hele veien. Alle aktørene er med på dette, og Skanska har egne metoder som gjør at kontrollen opprettholdes og framdriftsplanen fungerer, forklarer Føreland. Det er godt miljø blant de kaffiglade folka på byggeplassen, og de nikker bekreftende på spørsmålet om de trives... Men på spørsmålet om noe av materialet som benyttes er lokalt forankra, drar Holta på smilebåndet og sier følgende: – Det må i så fall være sanden i betongen! Ellers er vel Alta-skiferen det nærmeste vi kommer lokal forankring. Men, de bekrefter at materialene innehar god kvalitet. – Hvor går så ferden videre når dette prosjektet er endt? – Det er enda uvisst. Det dukker nok opp et nytt prosjekt vi hopper på når dette er over, sier Holta. – Skanska Norge er stort, sier Føreland; det er andre instanser som er satt til å jobbe med den biten. Noe trappes opp og annet ned underveis. Flyten er der hele veien... AV SOFIE BRAGVIN ANDRESEN

Prosjektleder Frank Holta i Skanska Norge poengterer viktigheten av at logistikken fungerer på store bygg som Gyldengården. FOTO: BEINT FOSS

14


Hensynet til miljø, kvalitet og kostnadseffektive systemer krever aktører som vet hva de driver med

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001 15


Næringsinstanser i Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Almar Friestad Tlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.no Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Næringsrådgiver Hans Fløystad Tlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50 E-brev: hans@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

16

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgiver Asbjørn Grøvan Tlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04 E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjeverak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS: Daglig leder Halvor Rismyhr Tlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 09 - Mobil 90 03 90 88 E-brev: halvor@venneslavekst.no Åmli kommune: Næringsrådgjevar Morten Berger Tlf: 37 18 52 53 - www.amli.kommune.no E-brev: morten.berger@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no


Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021

EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no 17


Scandinavian Scandinavian Shipping Kristiansand AS har over 40 kompetente og dyktige medarbeidere som bidrar til at vi kan løse de fleste logistikkog transportutfordringer. Som en fullsortiments logistikk- og transporttilbyder ønsker vi å være en del av våre kunders vareflyt, og være en aktiv part i planlegging og gjennomføring av transport. Scandinavian Shipping Kristiansand AS leverer komplette logistikk- og transportløsninger nasjonalt og globalt. Besøksadresse: Kai 3 4611 Kristiansand Postadresse: Postboks 546 4665 Kristiansand Sentralbord 38 12 94 00 www.scandinavianshipping.com

18

Spesialtilpasset ethvert Fra selskapets spede begynnelse i 1982 har det skjedd en voldsom utvikling her i Kristiansand innen logistikk- og spedisjonstjenester. Fra å være et lite selskap som sørget for transporttjenester for lokalindustrien har SSG (Scandinavian Shipping Group) vokst til en av regionens største leverandører på området – og har sammen med sine eiere betydelige transport- og logistikk aktiviteter worldwide. Vi møtte daglig leder for Scandinavian Shipping Kristiansand AS, Atle Johannessen, og fikk et innblikk i hva som rører seg i den store verden når det gjelder transport- og logistikktjenester. – Det har vært en lang vei hit, og det har skjedd mange forandringer underveis, sier han. – OK Shipping AS fusjonerte med flere selskap i samme eiergruppe i 2008, og de dannet det som het NTN Shipping AS. Selskapet utviklet seg stadig, og i dag er vi en del av Björk Eklund Group, som er en omspennende aktør i Skandinavia, på Baltikum og i Asia. NTN-gruppen utgjorde Norges største frittstående konsern innen transport og logistikk, og ved å gå inn i Scandinavian Shipping AS i Björk Eklund Group har vi fått ytterligere spennvidde i det vi driver med. Med ca. 40 ansatte er det mye som skal på plass i en slik prosess. Det gjenstår noen formaliteter, men organisasjonen og rammene begynner å sette seg. Scandinavian Shipping Kristiansand AS skilter med et bredt tjenestetilbud innen transportog logistikktjenester. En mengde produkter og tjenester tilbys, inkludert terminaltjenester og varelagring. – Alle typer transport, det være seg flyfrakt, sjøfrakt, bane eller vei, organiseres innenfor disse veggene, fortsetter Atle. – Det er mye havnerelaterte tjenester, deriblant agentvirksomhet og stevedoring. Vi operer som agenter og stevedores for flere av de største linjerederiene, samt feeder-operatører. Dette gir oss en unik posisjon både i forhold til den praktiske operasjonen og våre leverandører, som igjen kommer våre kunder til gode. Vi disponerer mellom 10.000 og 12.000 m2 utendørs og ca. 4500 m2 innendørs lagerkapasitet for diverse utstyr og last. Scandinavian Shipping Kristiansand AS er en av de største aktørene i Kristiansand havn, og selv om kjernedriften er basert på den regionale industrien, er vi en betydelig aktør på nasjonalt plan og driver transport

og logistikk på global basis. Kundeporteføljen har etter hvert vokst til å inkludere et stort antall nasjonale og internasjonale kunder – alle med ulike typer logistikkbehov. Vi snakket også med Torgrim Espedalen, som presenterte seg som en av «gutta på gulvet», og som raskt korrigeres av Atle: – Han er en av de beste på området, og han kan mye om hvordan denne prosessen skal gjøres. Torgrim forteller at selskapets styrke ligger i evnen til å skreddersy løsninger for kundene. – Hos mange selskaper er ikke alltid logistikk en prioritert oppgave, da de eksempelvis er teknisk drevet og kjernedriften er basert på utvikling og produksjon av spesifikke produkter. Allikevel er det slik at mange bedrifter har et betydelig logistikkbehov, og dermed har de også en stor kostnad forbundet med dette. Det er dyrt å frakte produkter til det aktuelle markedet, og det blir i alle fall dyrt hvis man ikke har erfaringen og kompetansen på hvordan det bør gjøres. Vår spisskompetanse ligger i nettopp det å analysere kundens behov for så å finne den mest hensiktsmessige løsningen. Vi har nettverket, kunnskapen og de gode idéene fordi vi har gjort dette lenge, forklarer Torgrim. – Det er nok lett å tenke seg at det er billigere å gjøre slike ting selv, men det stemmer ikke alltid. Særlig gjelder dette gods av større dimensjoner som ikke egner seg for linjefrakt med containere. Leverandører til olje- og gassindustrien er et godt eksempel på dette. Her dreier det seg ofte om gods som er for stort, eller av andre grunner ikke egner seg for containertransport, og da må man finne andre løsninger. Med bakgrunn i at Sørlandet har utviklet seg til å bli et senter for denne industrien, har vi også utviklet en meget solid kompetanse på dette området, og vi er en ledende leverandør av komplekse logistikkløsninger for prosjektlast. I mange tilfeller må man også vurdere hvorvidt det skal fraktes luft-, sjø- eller landeveien – eventuelt en kombinasjon av flere. Disse spørsmålene har vi ekspertise på, og vi gjør det billigere og mer hensiktmessig fordi vi velger løsninger som er spesielt tilpasset kundenes behov. Vi søker til enhver tid de produktene som har den beste kombinasjonen av tilgjengelighet, pris, kvalitet, og som samtidig oppfyller kundenes krav slik at den riktige løsningen blir valgt. Denne prosessen er krevende. Det er menneskene som driver prosessene framover, og de utgjør kjernen og maskineriet i selskapet. Den kompetansen de har, gjør hele forskjellen, smiler han. AV ELISABETH SMITH


Shipping AS behov Daglig leder Atle Kristian Johannessen (t.v.) og senior logistikkoordinator Torgrim Espedalen i Scandinavian Shipping Kristiansand AS.

19


Positiv og løsningsfokusert ledelse:

Trenger du: ● Ledere

som motiverer og håndterer?

● Medarbeidere

som mestrer

og leverer? ● Mennesker

som trives og presterer?

Priore Kommunikasjon tilbyr: ● Foredrag, kurs

og «workshops» for både ledere og medarbeidere med spennende faglig påfyll og nyttige refleksjoner i arbeidet med å utvikle en god og effektiv jobbhverdag!

● Bistand

ved mer omfattende utviklingsprosesser, konflikthåndtering, vanskelige samtaler, nærværsarbeid, arbeidsmiljøutvikling osv.

● Generell

lederstøtte og hjelp til individuell utvikling og jobbmestring gjennom coachingssamtaler

Les mer på: www.priore.no

På lag med v magiske hjer Forskningsstudier viser at ledere som sprer positive følelser til sine medarbeidere ikke bare kan vise til god atmosfære på jobben, mer tilfredshet og høyere engasjement. De kan også i mange tilfeller rapportere om forbedret ytelse og økte resultater! Når du som leder sender ut positive vibrasjoner, så legger andre merke til det, og handler deretter. Du inspirer, motiverer og gir andre lyst til å gjøre jobben! Selve «syretesten» på en positiv leder er den korpsånd han eller hun skaper på sin arbeidsplass, påstår Tom Rath som er Gallup’s Global Practice Leader for styrkebasert utvikling. Positive ledere prøver bevisst å øke flyten av positive følelser i sin organisasjon. De velger å gjøre dette, ikke bare fordi det er en hyggelig gest eller fordi de dermed gjerne også blir godt likt, men fordi det fører til en målbar øking i ytelse og resultater!

Selvledelse

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon

Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 20

Et viktig stikkord for deg som leder er din evne til å lede deg selv. Positive ledere sitter ikke tilbakelent og venter på at ting skal bli bedre av seg selv. De velger heller aktivt å gjøre det beste ut av situasjonen på egne og bedriftens vegne. De velger å lete med lys og lykte etter de små lyse prikkene når arket er tilsynelatende helsvart. De velger å telle til ti isteden for å følge ryggmargsrefleksen og sette inn en velrettet, men lite veloverveid, høyre når det røyner på. De beveger seg rundt blant medarbeiderne, de snakker med sine ansatte, ringer og skriver epost. De velger å strø om seg med magisk medisin i form av

den gode følelsen av å være inkludert, sett og verdsatt. De prøver å merke seg fremragende arbeid når de ser folk i aksjon, og viktigst av alt: Når de legger merke til at noen gjør en god jobb, sier de i fra!

Som ringer i vann

brukt mindre tid etterpå til å tenke på hendelsen og straffe seg selv istedenfor å få unna jobben på sin sedvanlig effektive måte? Kanskje hadde hun til og med blitt så glad at hun fulgte ditt eksempel og dermed gjorde dagen litt lettere for en annen medarbeider! Hadde du bestemt deg for å håndtere Jannes forsinkelse til møtet bare litt annerledes kunne du oppnådd helt andre ringvirkninger i organisasjonen din!

Tenk deg at din medarbeider Janne glemmer seg helt bort mens hun prater med en kollega om en viktig sak, og oppdager at hun er i ferd med å komme for seint til stabsmøtet 09.30. Mens Janne skynder seg nedover gan«Den magiske brøk» gen til møterommet, føler hun De siste åra har forskere studert seg skyldbetynget. Hun kommer virkningen av forholdet mellom sjelden, om noen gang, for seint positive og negative «møter» på til møter. Imens har du, Jannes jobben og i privatlivet. Hvor sjef, sittet i møterommet sammange positive opplevelser må men med fem til for å veie opp andre fra stafor de negative? ben. Du er i En studie av ferd med å psykolog Barbara miste tålmoFredrickson og digheten. De matematikeren andre dukket Marcel Losanda opp presis til å viser at arbeidsstarte kl. grupper med et 09.30. Når HELEN KELLER forholdstall på 3:1 Janne kommer i favør av det poinn sju minutter for seint er det sitive var vesentlig mer produktiførste hun gjør å be om unnve enn arbeidsgrupper med laskyldning for å kaste bort de anvere forholdstall. Forskningen dres tid. Du bestemmer deg like- avdekket også en øvre grense for vel for å starte møtet med å si: positiv/negativ-brøk på 13:1. «Endelig kan vi begynne, ti miNår det blir 13 gager så mange nutter for seint». Janne føler positive møter og hendelser som kommentaren som en knyttneve negative, så kan det visstnok blir i magen. Hun følte seg allerede så koselig å være på jobb at proskyldig og hadde unnskyldt seg duktiviteten ser ut til å gå nedoverfor hele gruppen. over igjen. Men du som leder Tenk over det valget du hadde trenger dessverre ikke være speda du startet møtet. Hadde du sielt redd for å overskride den istedenfor den spydige kommen- øvre «grensen». Tvert imot er taren ganske enkelt sagt til hendet mye som tyder på at det er ne «Helt i orden» – eller kanskje en god del å gå på i så måte. til og med kommet med noen oppmuntrende bemerkninger Enkelt, men ikke lett (hun er en av dine dyktigste Alle har vi vel også noen hull medarbeidere som praktisk talt her og der i selvfølelsen, og vi er aldri kommer for sent – du kunikke merkeligere skrudd samne gitt henne litt kreditt for det). men enn at gode tilbakemeldinDa kunne hun, istedenfor å lide ger fra andre kan hjelpe oss å seg skyldbetynget gjennom møtette disse hullene. Når vi føler tet, kanskje kommet med noen at vi blir akseptert av andre, så avgjørende innlegg i diskusjobidrar det til at vi har lettere for nen? Kanskje hadde hun også å akseptere oss selv. Når vi får

«Hold ansiktet mot sola, så merker du ikke skyggen.»


Hvorfor ønsker ikke flere sørlendinger likestilling?

vår rne! høre at vi gjør noe som er bra motiveres vi til å gjøre mer av det gode. Positiv tilbakemelding er imidlertid ikke ensbetydende med å gi komplimenter i ett sett, selv om det også kan være hyggelig. Det handler også om å gi gode og kloke tilbakemeldinger som vi kan inspireres av og vokse på. Og, det er slett ikke alltid hva du sier, men like gjerne måten du sier det på som er det avgjørende. Det høres kanskje enkelt ut, men alt som er enkelt trenger slett ikke å være lett! Du må øve! Steg for steg. Dag for dag.

Ser de ikke verdien og fordelene?

tror er sant. Da blir det viktig å være bevisst på hva vi bruker kreftene våre på og hvilke bilder vi velger å skape i vårt eget og andres hoder. Det skal ikke være nødvendig å stable mentale steiner på den byrden man allerede sleper på. Positiv og løsningsfokusert psykologi handler isteden om å ta de viktige valgene og fokusere på det som styrker den enkelte. På det som får deg og medarbeiderne dine til å trives, til å oppleve mindre stress, holde dere friske, fungere optimalt og løse problemene!

Rene magien! Bremse i motbakke? Å være leder er selvsagt ikke alltid et like lystig forehavende. Det er nesten ikke til å unngå at finanskriser, askeskyer, feilleveranser, personkonflikter, sykefravær og andre sørgelige tilstander som kan ramme en arbeidsplass kan utløse både nedtrykthet og depresjon hos hvilken som helst leder som forsøker å holde både seg selv, medarbeiderne og bedriften over vannet. Det handler imidlertid slett ikke om å leke en slags «være glad-lek» og forsøke å skyve alt som er negativt, vondt og vanskelig under teppet. Tvert i mot så handler det om å ta problemene på ramme alvor og slutte med å sykle i hverdagens mot-bakker med bremsene på! For det er mye som tyder på at det vi fokuserer på, det skaper vi veldig lett mer av, og det vi snakker om blir fort til noe vi

Den positive og løsningsfokuserte lederen ser derfor møtet med medarbeideren som en mulighet til å øke hans eller hennes positive følelser til beste for både bedriften, medarbeiderne og seg selv! Hun eller han går rett i strupen på problemene ved å fokusere på det som fungerer, er bra og som man ønsker seg mer av. Den positive og løsningsfokuserte lederen skaper både bevisst og ubevisst framdrift ved å spille på lag med sin egen og medarbeidernes magiske hjerner! AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernærings Lederutvikling i neste nr: «Lederen som lagbygger»

Løsningsfokuseringens grunnprinsipper: ● Det

vi tror på påvirker hva vi leter etter og snakker m finnes både et problem og et ikke-problem ● Du trenger ikke forstå problemet for å løse det – finn heller nøkkelen til løsning ● Atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg ● Ord skaper virkelighet ● Små endringer skaper større endringer ● Endring er uunngåelig, stabilitet en illusjon ● De saken gjelder, vet best ● Det

Den/de som kan gi gode svar på mine spørsmål, burde virkelig belønnes! Ikke i himmelen, men her på jorda – på Sørlandet i de mange nærmiljøene! Jeg etterlyser idéer og strategier.

Jeg har ingen premier å dele ut, bortsett fra en garanti om at landsdelen gradvis vil bli bedre å bo i for flere og mer attraktiv for arbeidssøkere utenfra. Landsdelens rykte vil forandre seg og det vil gjøre enorm forskjell i forhold til omdømmebyggingen. Jeg vet at det finnes sørlendinger som mener vi har det «greit» og at en ikke trenger endringer. For meg er det ubegripelig når en ser og lytter til ulike statistikker og faktatall. Og jeg tror IKKE motstanden ligger utelukkende hos menn. Men jeg tror det er viktig at menn blir aktive forkjempere for likestilling. Jeg mener det er viktig at vi «vet» , ikke bare «tror», når vi setter inn tiltakene. Jeg har tidligere skrevet om at Sørlandet er lavest på likestillingsstatistikken, dårlig på utdanning og elendige når det gjelder kvinner i arbeid. I mai d.å. kom det fram at menn på Sørlandet er dårligst på «pappapermisjon». Alt dette vet vi nå. Tallenes tale er klar. Likevel er flertallet rett og slett ikke interesserte nok til å få opp et engasjement. Befolkningsflertallet i Agder, sammen med de ulike politiske flertall i de forskjellige kommunene, viser foreløpig ikke stor nok interesse for å fremme tiltak som reelt vil føre til at kvinner kan forsørge seg selv og jobber på lik linje med menn, at barn går i barnehage og få gode oppvekstvilkår og at voksne i et forhold tar felles ansvar for alt det praktiske i heimen og evt. barn, og at dette igjen gir voksne av begge kjønn like muligheter for samfunnsengasjement. Likestilling er ikke et seriøst politisk tema pr. dags dato, slik jeg ser det. Kan det skyldes passivitet og likegyldighet? Eller er menn på Sørlandet gammeldagse ? Jeg etterlyser svar. Hvor butter det egentlig? I forrige Kvinneblikk så jeg nærmere

på avisredaksjonene. Det var sjokkerende. Menn over hele linja! Mange steder, også der en mist skulle vente seg det, foretas det beslutninger og gjøres vedtak som stille ekskluderer en aktiv likestillingspolitikk. Denne gangen har jeg gått igjennom tildelingene fra Sørlandets Kompetansefond. De deler ut mellom 35–50 mill. hvert år (med unntak av 2008). Det er mye penger! Formålet med Sørlandets Kompetansefond er at fondet skal «bidra til kompetanseheving i Vest-Agder til sikring av arbeidsplasser og gode levekår». Blant prioriteringskriteriene finner jeg «Kvinners deltakelse». Jeg kan ikke se at Fondet med ett ord noen gang i løpet av de ti årene de har eksistert, har etterlyst likestillingstiltak eller gitt nevneverdig støtte til søkte likestillingsprosjekt. Jeg har derimot fått kjennskap til det stikk motsatte, uten at jeg kjenner innholdet i mange søknadene. Det gjør styret. Kanskje det er noe her som styret i Sørlandets Kompetansefondet bør gjøre noe aktivt med? Det står helt tydelig at «fondet skal tjene Vest-Agders innbyggere på lang sikt ved å bidra til kompetanseheving i fylket og sikre og etablere arbeidsplasser og gode levekår». På dette grunnlag ønsker jeg at styret setter søkelyset på om det de har gjort så langt, virkelig virker og tjener innbyggerne – alle innbyggerne, slik det var tenkt i begynnelsen. Har styret sørget for at tildelingene har den ønskede bredden eller er det en viss slagside? Vet vi nok når det gjelder likestilling og levekår på Agder eller er det på tide at forskningstildelingene når det gjelder dette tema, virkelig intensiveres? Agderforskning og UiA-forskerne har gitt oss et grunnlag, men det er langt igjen. Jeg er ikke i tvil. Vi vet mye, men fortsatt for lite til å sette inn de riktige tiltakene. Likestilling må skikkelig og seriøst på dagsorden! Jeg håper både Sørlandets Kompetansesenter og det nyetablerte Regionale forskningsfondet Agder, tar dette på alvor framover.

RANDI ØVERLAND

21


Sørlandske Sommernetter herlige opplevelser i livet Vamp i full symfoni i Kjuttavika, Jan Enger vik, trubadur og Evert Taube tolker i Bendiksbukta, sensommerkonserter med Erlend Ropstad er noen av opplevelsene Sørlandske Sommernetter byr på i år. Konsertarrangementene! • Kystkulturkonsert 17. juni kl 19:00 i Bendiksbukta i Kristiansand. Dette blir en kystkultur opplevelse som det smaker saltvann av. Evert Taube tematiseres av en rekke utøvere i et velsmakende program satt sammen av Jan Engervik. Utøvere: Jan Engervik, Lotta Rössvik, Peter Wemö Stein Austrud, Fullriggeren Sørlandet Shantykor med flere. • Solist konsert 27.august kl. 20:00 i Kjuttaviga,

Kristiansand Dyrepark. Vamp i full symfoni med Kristiansand Symfoniorkester og talenter. Vår anerkjente solist konsert i Kjuttavika arrangerer vi i år i samarbeid med Vamp, Kristiansand Symfoniorkester og Kristiansand Dyrepark. Programmet utarbeides av Øyvind Staveland i Vamp og Alexander Tayler i KSO. • Sensommerkonsertene 29.–30. september og 1. oktober kl 20.00. Pir 6, UiA Campus Grimstad og Bykle. Erlend Ropstad vil sammen med dyktige rytmiske studenter fra UiA utvikle et spennende og opplevelsesrikt konsertprogram. Programansvarlige UIA Festkonsert: Erik Gunvaldsen fra UiA Kystkultur konserten: Jan Engervik Solistkonserten: Øyvind Staveland fra Vamp og Alexander Tayler fra KSO Sensommerkonsertene: Erlend Ropstad

Sarah Nordal vant 1 premien i Klassisk: Telernor/YiT-prisen, på kr 10.000 2010 sesongen til studentene som vi vet er av ypSørlandske Sommerperste klasse. Sammen satser netter startet 30.april vi på å skape en årlig festUniversitetets festkonsert på konsert! KICK Scene 30.april 2010 ble Tre kandidater fra Klassisk en god opplevelse i livet, for og tre kandidater fra Rytmisk publikum, Finalistene og Sørdeltok i en konkurransen med landske Sommernetter. fagjury og «folkejury» (avFakultet for Kunstfag på stemning via sms). LaugsmedUiA uteksaminerer stadig fanlemmene Nordea og Telenor tastiske talenter. Sørlandske sammen med YiT ga hver sin Sommernetter ønsker å bidra pris på kr. 10.000, som gikk til til gode opplevelser med disse beste utøver innen klassisk som i år ble vunnet Sarah Nordal og rytmisk som ble vunnet av This Sastre Kystkulturkonsert – en reise med Evert Taube Bendiksbukta, Odderøya Kristiansand torsdag 17. juni kl. 19.00. Evert Taube teamatiseres av en rekke utøvere satt sammen av visekunstneren Jan Engervik. I år er det 120 år siden Evert Taube ble født. Jan Engervik har i mange år vært en Evert Taube entusiast This Sastre vant 1 premien i Rytmisk: Nordeaprisen, på kr 10.000.

22


Kristiansand Shantykor er med på å skape kystkulturstemning under Sørlandske Sommernetter. Jan og Peter i Monsunen

I år er det 120 år siden Evert Taube ble født. og kjenner. Han har fått med seg Peter Wemö, Lotta Rossövik, Fullriggeren Sørlandet Shantykor, Stein Austrud med flere til å skape kystkulturkonserten; «En reise med Evert Taube». Stolte trebåter inntar Ben-

diksbukta denne kvelden. Det blir servert fiskesuppe og alt som skal til for at dette skal bli en Kystkulturkveld med saltvannsmak. Jan Engervik lanserer dobbel CD basert på materiale fra Evert Taube i år

Fortsettelse neste side 23


Fortsettelse fra forrige side

Vamp med fullt Kristiansand Symfoniorkester med talenter i herlige Kjuttaviga i Dyreparken fredag 27. august kl 20:00 . Solistkonsert – Vamp i full symfoni Vamp i full symfoni er noe vi har ønsket oss lenge! Ekstra gøy er det at Vamp nærmest har flyttet til Sørlandet (Øyvind Staveland bor i Grimstad). I sammen med Vamp og Kristiansand Symfoniorkester vil noen talenter få anledning

til å bidra med sitt talent i god Vamp og Sørlandske Sommernetter ånd. Utøvere: Vamp, Kristiansand Symfoniorkester og unge lovende talenter Programmet utvikles av Øyvind Staveland, Vamp og Alexander Taylor, KSO

Kristiansand Symfoniorkester er som alltid viktige kulturelle bidragsytere under Sommernettene på Sørlandet. Sensommerkonserter Erlend Ropstad med UiA studenter Erlend Ropstad er en dyktig musiker fra Sørlandet. I Sensommerkonsertene ønsker vi å skape herlige sensommeropplevelser sammen med dyktige utøvere i herlige omgivelser. Erlend Ropstad vil sammen med en gruppe sammensatt av dyktige rytmiske UiA-studenter utvikle en konsert der temaet verdi er i høysetet. Erlend er programansvalig for Sensommerkonsertene 24

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: Telenor Nordea Kristiansand Dyrepark YIT Building Systems Kvestor Strand Hotel Fevik Hennig Olsen Is Artpilot Caledonien hotel Barlind Solutions Coventure Sabra Fokus Reiser Universitetet i Agder Kristiansand kommune Lillesand kommune Setesdal regionråd (Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle) Agder OPS Snøgg as Styret i Sørlandske Sommernetter: Bernard Udal Olsen, styrleder – Telenor Olav Breen, UiA Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Per Arnstein Aamot, Kristiansand Dyrepark Nils Olav Larsen, YIT Building System Agnes Berntsen, vara - Strand Hotel Fevik Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Telefon 90 09 66 09

Sørlandske Sommernetter støttes av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no


&"

$& ( '#)"" & "- ,!! ' )(

()& & ''

'/ ' & ''

$'(#)"" &

$'('(

! $#

$#( (% &'$#

! +

" ! & ''

$ !( ! $#

$&' & & ( $%%!,'# # # (( ## '/ # # & )!!'( # $ & ( $ ( & (( $ #( )!!" ( & '/ & & ( # ( ! - ( # '! ()& *( ! " !( " ' %( & & ( # ! $! ( % &'$#! #'* &! $& &) ( & (( $" '! )!!" ( & & ( # $& ! & # & $'' ( ! # * & ( ! # ( ! # '* ! -& $ & ## $&'(-(( " ( * & # ' ! ' " ' ! '% #( & $ '- ## $&'(-(( " ( !( " # *'!- '/ # # )( # #.&" & $& ! & # (( & ( & ((*)& & # # $' & ( # $&" & ##$" /&(

( $ ($

# &( # ' % &'$##)"" & 0 ' &

)!!" (' * &' % &'$##)"" &

*# ' & * ( " !$

)!!" (' * &' # *# " !$

$ '( * &

# ()&

)!!" (' * &' ' # ()&

( !! #

)!!" (' * &' '( !! #

,!! ' )( * !( " )# #)"" &

##* ! ( !/% # & ((

$ '( * &

( " ' $#'#)"" &

& # # " ! % $ ! ! ! ! & % ' ! ! ! % ! ! !

25


Dette

er Knutepunkt Sørlandet

Kristiansand inte Et viktig verktøy

Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan for de sju kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked for 125.000 innbyggerne i regionen, sammen utvikles kommunene for å sikre innbyggerne i regionen et best mulig offentlig tjenestetilbud. Kontoradresse: Fylkeshuset i Tordenskjoldsgate i Kristiansand. Kontakt: Kjell A. Kristiansen, daglig leder (mob. 982 99 713) Rune Stiberg-Jamt, næringsrådgiver (mob. 958 87 497) www.knutepunktsorlandet.no

Det er et sterkt fokus i alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet på at man ønsker å utvikle samarbeidet med hensyn til politiske tema, tjenesteproduksjon og utføring av støttetjenester.

26

Gjennom å tilby et engelskspråklig og internasjonalt anerkjent undervisningstilbud til barn av utenlandske arbeidstakere og til norske arbeidstakere som står foran et opphold i utlandet, bidrar man til økt konkurransekraft for regionens næringsliv. KIS, eller Kristiansand International School som forkortelsen står for, er et slikt viktig tilbud.

Den internasjonale skolen ble startet i 2008 og holder til på Kongsgård i Kristiansand. I dag har KIS om lag 45 elever fra 1 til 10. trinn og åtte ansatte. KIS tilbyr et engelskspråklig og internasjonalt anerkjent undervisningstilbud til barn av utenlandske arbeidstakere og til norske arbeidstakere som står foran et opphold i utlandet. Barn av utenlandske foresatte som arbeider i Norge for en tidsbegrenset periode har førsteprioritet. Dernest kommer barn av norske foresatte som planlegger opphold i utlandet og hvor barna skal gå på utenlandsk skole. Etter at søkere i de to grupper som nevnt ovenfor er tildelt plass, avgjør rektor Sonya


ernasjonale skole - KIS y for næringsutvikling Rektor Sonia Eriksson ved Kristiansand internasjonale skole.

Eriksson hvordan eventuelle er enklere å rekruttere internaledige plasser skal tildeles. sjonal spisskompetanse, men – Tilbudet har vært så godt også til å beholde den lengre i mottatt av næringslivet at pr. i regionen. Elvene følges opp i dag er majoriteten av elevene skolen på sammen måte som utenlandske, sier Eriksson. ved andre internasjonale skoSkolen drives ler. Det inneav Kristiansand også at KIS bidrar til at det bærer kommune, med ansatte, norske er enklere å rekrut- som utenlandstøtte fra Stiftelsen Kristiankan ta tere internasjonal ske, sand Interinternasjonale spisskompetanse posisjoner og national School som har til forenkelt overføre til regionen mål å generere barna til andre næringslivsbiinternasjonale drag til skolen. Grunnkapiskoler i utlandet. talen i stiftelsen er gitt som Skolen har ambisjoner om gave av Kristiansand komvekst. Allerede til neste skolemune, Agder Energi, National år vil det være plass til ca. 80 Oilwell og Sparebanken Pluss. elever og ambisjonen er å Disse fire, sammen med andre kunne ta imot 150 elever. I tilbidragsytere, finansierer inlegg er det ambisjoner om å vesteringer knyttet til biblioutvide det geografiske opptek og laboratorium ved skotaksområdet. I dag er KIS prilen. mært et tilbud til elever fra Tilbakemeldingen fra nærKristiansand kommune. Men ingslivet er at KIS et viktig til- Kristiansandsregionens bo- og bud som bidrar til at det både arbeidsmarked er sterkt inte-

Kristiansand internasjonale skole holder til i det gamle lærerskolebygget på Lund i Kristiansand.

grert, og ansatte ved bedrifter i en kommune er i stor grad bosatt i en tilgrensende kommune. Det jobbes nå i Knutepunkt Sørlandet med å utforme en avtale mellom de sju kommunene som sendes ut om kort tid. Om kommunene inngår avtale vil det også bety en utvidet mulighet for stiftelsen Kristiansand International School til å søke bistand også fra bedrifter utenfor Kristiansand kommune. Dette ansees som en styrke for skolen og dermed for det tilbud som kan ytes overfor næringslivet i regionen. – Kommunene i Kristiansandsregionen vil slik signalisere overfor regionens næringsliv at kommunene i fellesskap legger til rette for vekst og verdiskaping, sier leder for Næringsutvalget i Knutepunkt Sørlandet Rune Stiberg-Jamt.


Kristiansand er Norges vindhovedstad! Fra kontoret i Kristiansand planlegger SAE Vind vindparker over hele landet. Selskapet er med på å gjøre Sørlandets hovedstad til Norges vindkrafthovedstad.

kraft, det vil si fire ganger mer enn det som er installert i dag. Det vil gi nok fornybar energi til å dekke behovet til rundt 200 000 eneboliger. I praksis innebærer målet en ambisjon om 500 og 600 vindmøller i drift i de regionene som SAE Vind satser på; foreløpig Sørvestlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Finnmark.

– Kristiansand er allerede å regne som et tyngdepunkt for vindkraft i Norge og vil i enda sterkere grad bli det når utbyggingen av vindkraft skyter fart, sier Anders Gaudestad. Han er administrerende direktør for selskapet Statkraft Agder Energi Vind, forkortet SAE Vind. Fellessatsingen til de to største vindkraftutviklere, Statkraft og Agder Energi, er det ledende selskapet innen landbasert vindkraft i Norge. SAE Vind skal utvikle, kjøpe, bygge og drifte vindparker over hele landet. Målet er innen 2020 å realisere 1.500 MW vind-

HØY KOMPETANSE SAE Vind er i stor grad et bestillerselskap. Det meste av spisskompetansen innen vindkraft kjøpes fra eierselskapene, Statkraft og Agder Energi. I nabokontorene til SAE Vind sitter vindkraftutviklerne i Agder Energi. De jobber med å realisere flere vindparker i Midt-Norge, noen rundt Sognefjorden og noen i Kvinesdal og Lyngdal. – Utviklingsmiljøet for vindkraft i Agder Energi er ett av de to fremste i landet. Vi er glade for å kunne trekke veksler på et så solid og stort miljø, sier Gaudestad. I midten av mai leverte SAE Vind totalt åtte konsesjonssøknader for vindparker til Norges vassdrags- og energidirektorat, sju i Midt-Norge og Kvinesheia i Vest-Agder. Fem av søknadene var utarbeidet i Kristiansand. – Aldri før har et selskap levert inn så mange søknader samtidig. Det må være norgesrekord i antall konsesjonssøknader. Vi har utviklet prosjektene over flere år og har arbeidet med hver enkelt søknad i lang tid, sier Gaudestad.

SAE VIND • I august 2008 etablerte Statkraft og Agder Energi en felles satsing på landbasert vindkraft i Norge gjennom selskapet Statkraft Agder Energi Vind (SAE Vind). • SAE Vind er Norges ledende vindkraftselskap og har hovedkontor i Kristiansand. • SAE Vind har som mål å bygge ut 1500 MW vindkraft innen 2020, det vil gi nok strøm til å dekke behovet til rundt 200.000 eneboliger. • Statkraft har 62 prosent og Agder Energi 38 prosent eierandel i SAE Vind. 28

STORE VINDRESSURSER Norge har blant Europas beste vindressurser. Ved siden av vannkraft er vindkraft den største fornybare energiressursen vi rår over. – Det gir oss mulighet til å skape en stor industri med mange arbeidsplasser. Grønne sertifikater vil gjøre vindkraft på land lønnsom. Og med et styrket kraftnett og overføringskabler til utlandet kan Norge bli en stor eksportør av fornybar

energi til kontinentet, sier Gaudestad. I MEDVIND Han og andre vindkraftentusiaster har den siste tida fått flere signaler om at vinden blåser riktig vei. – Vi er i medvind. Stadig flere politiske partier, miljøorganisasjoner og kommuner ser på vindkraft som del av løsningen på klimautfordringen. I en verden som etterspør mer fornybar energi, er vi nødt til å utnytte våre store, naturgitte vindressurser, sier Gaudestad. SAE Vind er i indirekte eid av staten og de 30 kommunene på Agder. Det mener Gaudestad er viktig. – Vindkraft er en kapitalkrevende bransje. Det er viktig å ha en stor, sterk, norsk aktør som kan ta opp konkurransen med de utenlandske selskapene som vil gjøre seg gjeldende her hjemme. SAE Vind skal ligge i tet i Norge. Som et offentlig eid selskap skal vi sikre at naturressursene forvaltes på en fornuftig måte, til glede for fellesskapet, sier Gaudestad. AV ARNE ROGER JANSE


– I en verden som etterspør mer fornybar energi, er vi nødt til å utnytte våre store, naturgitte vindressurser, sier Anders Gaudestad, administrerende direktør i vindgiganten Statkraft Agder Energi Vind. FOTO: ANDERS MARTINSEN

Kvinesheia vindpark vil i liten grad være synlig fra steder der folk flest ferdes i Kvinesdal. Et av innsiktspunktene til vindparken er fra hull 12 på golfbanen. FOTO OG VISUALISERING: ASK RÅDGIVNING

29


Barnevandring på Sørlandet som reiselivsprodukt Så sent som for bare litt over 100 år siden var mange fattige familier i indre Vest-Agder tvunget til å sende barna sine ut på vandring, for at de kunne ta seg arbeid på gårdsbruk lenger øst. Barna jobbet stort sett med fjøsstell, slåttonn eller gjeting.

30

Barna arbeidet stort sett med fjøsstell, slåttonn eller gjeting. Arbeidet var hardt og barna, som kunne være helt ned i sjuårsalderen, kom ofte ikke hjem igjen før langt ut på høsten. Det er en dramatisk og trist, men også en optimistisk historie. Familiene møtte nøden med handling, og barnas innsats hadde ofte stor betydning. Kan vandring i barnas fotspor skape næringsutvikling på Agder? Som et resultat av tverrfaglig samarbeid kan du nå vandre i barnas fotspor. Lokale historie- og sogelag har sammen med friluftsråd og ulike offentlige aktører, sørget for at en historisk riktig sti er identifisert. Stien er videre avmerka på kart samt at den stort sett vil bli ferdig merka innen sommersesongen 2010. Unntaket vil være strekninga gjennom Kristiansand kommune som tidligst merkes høsten 2010. Total lengde på stien er 13,6 mil, med høyeste punkt på Kvinesheia, ca. 500 m.o.h. I vest starta barna sin vandring ved Årlia i Kvinesdal. De vandra østover på tvers av dalførene mot Snartemo i Hægebostad, videre gjennom Konsmo i Audnedal, til Laudal i Marnardal for så å fortsette gjennom Songdalen fram til Kristiansand. Fra Kristiansand vandra barna videre mot sine endelige mål i Aust-Agder. De vandrer gjennom Birkeland i Birkenes før mange endte opp i området rundt Landvik i Grimstad kommune. – Dette er selvfølgelig en kraftig overforenkling, sier Siv Hemsett, prosjektleder for stien og prosjektet «Kulturbasert næringsutvikling i Indre Agder med utgangspunkt i barnevandringshistorien». Siv, som til daglig jobber som rådgiver i Vest-Agder fylkeskommune med reiseliv som spesialfelt, er midlertidig engasjert for å vurdere potensialet for stien som reiselivsprodukt og dermed som drivkraft for næringsutvikling i indre Agder. – Da jeg starta arbeidet i januar, var et imponerende forarbeid allerede gjennomført av lokale aktører, først og fremst historielag og friluftsråd. Jobben min har vært å forenkle, koordinere og formidle eksisterende informasjon slik at den blir salgbar og dermed kan skape grobunn for ny næringsvirksomhet langs stien.


Prosjektgruppa, som i tillegg til Siv, består av Hans Christian Lund fra Lister friluftsråd, Thyra Ågedal for Audnedal historielag, Thor Skjevrak fra Songdalen kommune og Terje Sandkjær fra Landvik historielag, kom tidlig fram til at det ville være fornuftig å dele stien inn i logiske dagsetapper. – Vi havnet på sju etapper. «Sju dager med vandring til ettertanke». Noen etapper er lengre enn andre, men felles for dem er at de gir gode utgangspunkt for vandring også i forhold til offentlig transportmuligheter. – Etter at nettsidene www.barnevandring.no ble lansert har det begynt å tikke inn ulike forespørsler fra publikum, sier Siv. – Det dreier seg først og fremst om turglade mennesker som enten kjenner historien fra før eller også har lært den å kjenne gjennom filmen «Yohan barnevandrer». De ønsker å «vandre i barnas fotspor» og har behov for beskrivelse av de ulike strekningene og ikke minst ønsker de seg kart. I tillegg vil de ha praktisk info om overnatting underveis. Og, nettopp det er jo en utfordring. – Det er nå jobben min egentlig starter. Hvordan kan vi kombinere formidling av autentisk historie med kommersiell overnatting? Det er ikke alle som trives med «det glade teltliv». – Jeg antar at de aller fleste vil ønske seg «tak over hodet og varmekabler på badet», sier Siv. Dette lar seg nok kombinere. Det handler om planlegging og tilrettelegging. «Autentisk vandring på dagen kombinert med norsk virkelighet om natten». – Det er det som gjør dette prosjektet så spennende. Her blir veien til mens vi går, bokstavlig talt, avslutter Siv Hemsett. Les mer om prosjektet på www.audnedal.kommune.no eller om stien på www.barnevandring.no.

Ønsker du informasjon om: ●

Ledige lokaler, industriområder

Kraftfondets støtteordninger

Hvordan er det å bo i Sirdal?

Kulturtilbud, friluftsliv, barnehager, m.m.

Da kan du ringe: Sirdal kommune, 4440 Tonstad Tlf. 38 37 91 63, eller bruk e-post: jan.josdal@sirdal.kommune.no eller snakk med ordfører eller rådmann, tlf. 38 37 90 00.

AV SIV HEMSETT PROSJEKTLEDER BARNEVANDRING AUDENDAL KOMMUNE

31


AGDERING – ko nettverk på tve Fakta om Agdering Agdering er en medlemsorganisasjon som har som formål å samarbeide om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling blant medlemsorganisasjonene. Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan bli medlemmer. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, forskningsog utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidsorganisasjoner. Sørlandet kunnskapspark as, ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den daglige ledelsen av Agdering. Besøks- og postadresse: Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Kontaktinformasjon: Geir Hammersmark Tlf 970 27 798 geir@agdering.no

www.agdering.no

I 2008 ble Sydspissen og Kompetansering Sør fusjonert, og den nye foreningen ble gitt navnet Agdering. De to foreningene hadde over lengre tid samarbeidet om felles mål og tiltak, og styrene i de to respektive foreningene fant ut at det var grunnlag for å fusjonere dem.

Agderings hovedformål er å fremme behovsstyrt kompetansedeling og kompetanseutvikling i enkeltvirksomheter (både private og offentlige), bl.a. gjennom nettverk og fora, i tett samarbeid mellom arbeidslivet, undervisningsinstitusjonene og forskningsmiljøene.

Styreleder i Agdering er Arne Johan Johnsen, som til daglig er administrerende direktør i opplæringsbedriften Avigo i Lillesand. – Det ligger et uforløst potensial i å styrke samarbeidet om kompetansedeling og kompetanseutvikling i landsdelen. Her må universitetet og høyskolene, den offentlige sektor og næringslivet bidra sammen. Agdering er en arena for å sikre utvikling gjennom kompetansedeling», mener Arne Johan.

raus med å dele, så får man mer tilbake.

Hvorfor kompetansesamarbeid? Kunnskap er spesiell som innsatsfaktor. Mens andre råvarer stort sett blir oppbrukt i en tilvirkingsprosess, så øker kunnskap sin bruksverdi når den blir brukt eller delt sammen med andre. Gjennom å dele kunnskap, og lære av andres evner til å bruke denne kunnskapen, utvikles kompetanse. Og så lenge man ikke beveger seg for langt inn på den enkelte virksomhets kjernekompetanse, opplever de fleste at det er helt ufarlig å dele. Tvert i mot er det slik at dersom man er

Agderings møteplasser Agderings aktiviteter styres gjennom ulike fagfora. Foreningen har pr. i dag følgende fagfora: - HR-forum - Økonomiforum - Merkevare-/omdømmeforum - Innovasjonsforum - Topplederforum Hvert forum har en styringsgruppe som setter aktuelle tema og saker på dagsorden. Gjennom de enkelte fagmøtene gjør man bruk av ressurser enten fra egne medlemsvirksomheter eller eksterne foredragsholdere. Møteplassene i nettverket gjør at medlemmene blir bedre kjent med hverandre og hverandres kompetanse. På denne måten blir det enklere å ta kontakt med andre dersom en står overfor en faglig

Noen bidragsytere under Agderings arrangement Leif Hem (professor ved NHH), foredragsholder om temaet omdømmebygging.

Espen Jarle Hansen (personalsjef ved Sørlandet sykehus HF), foredragsholder om kompetanseledelse. Ansgar Gabrielsen, foredragsholder under Agderings kurs i myndighetspåvirkning og samfunnskontakt.


ompetanseers av bransjer problemstilling man ønsker å diskutere med noen man har tillit til, og som man vet har kompetanse på det aktuelle feltet. Kursvirksomhet Dersom det avdekkes felles behov for opplæringstiltak, kan Agdering koordinere dette. Gjennom samarbeidet i foreningen kan man også sikre en kritisk masse som gjør det mulig å sette opp konkrete kurs.

Agdering har bl.a. arrangert følgende kurs: - Merkevarebygging, i samarbeid med BI Kristiansand - Lederskolen, i samarbeid med UiA, BI Kristiansand og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen - NEXT lederutviklingsprogram, i samarbeid med CR Group - Myndighetspåvirkning og samfunnskontakt, i samarbeid med Ordkraft

Derfor er vi med i Agdering «Agdering er et nettverk hvor vi får nye inntrykk, inspirasjon og motivasjon. Dette utfyller vårt eget kompetanseutviklingsarbeid på en god måte.» Knut Owing, leder for Agder Energi akademiet. «Agdering handler om samspill. Ved å yte, får man noe tilbake. Vi ønsker å utvikle egen organisasjon i samspill med andre.» Monica Grimstad, HR-direktør Fædrelandsvennen.

«Agdering er interessant fordi foreningen opererer på hele Agder, på tvers av fylkesgrensene, næringer og sektorer. Agdering kan utvikle seg til å bli en verktøykasse og kompetansebank. Det er en møteplass for forskning, privat sektor og offentlig sektor, og en pådriver og katalysator for kompetanseutvikling og kompetanseheving. Jeg blir inspirert og motivert når jeg deltar på Agderings samlinger!» Terje With-Andersen, regionbanksjef Nordea.

våren 2010: Inge Jan Henjesand (Abelia) og Svein Harberg (stortingsrepresentant Aust-Agder) i debatt om arbeidslivets fremtidige kompetansebehov. Ordstyrer er dekan ved UiA og styremedlem i Agdering, Jon P. Knudsen (til høyre).

Medlemmer i Agdering Agder Energi AS Activepeople AS Agderforskning AS Aker Solutions ASA Aust-Agder fylkeskommune Avigo AS BI Kristiansand Coventure AS CR Goup AS/Storform Cultiva Elkem ASA Evje Utvikling AS Fædrelandsvennen AS GE Healthcare AS Hennig-Olsen IS AS InfoCare AS JB Ugland Holding AS Kristiansand kommune Listerrådet National Oilwell Varco NAV Arbeidslivssenter Vest-Agder Nordea OT Tønnevold AS Personalhuset PTL AS Rambøll Norge, avd. Agder Snøgg AS Sparebanken Pluss Sparebanken Sør Sparebank 1SR-Bank Studentsamskipnaden i Agder Sørlandet kunnskapspark AS Sørlandet Sykehus HF Sørlandets Kompetansefond Telenor ASA Tine Meieriet Sør Trainee Sør Universitetet i Agder Utvikling.org Vest-Agder Fylkeskommune Xstrata Nickel AS


HANS Viktig for NIELSEN en av de me HAUGE personligh Hans Nielsen Hauge spilt av Sigbjørn Ravnåsen

Hvordan kunne ungdommen Hans Nielsen Hauge berøre så mange mennesker. Hans virke strakk seg fra han fylte 23 år til han ble 33 år. Både hans forkynnelse og hans gründerengasjement har satt spor helt fram til i dag. Dvergsnestangen Tar du turen til Dvergsnestangen 19. juni kan du oppleve Hans Nielsen Hauge – i spelet om Hans Nielsen Hauge. Spelet er skrevet av Sigbjørn Ravnåsen. Han deltar selv sammen med 25 skuespillere og aktører, både lokale og tilreisende. Litt info om Hans Nielsen Hauge med en lokalhistorisk variant (Eek Teglverk) Hans Nielsen Hauge (1771–1824 ) kom fra Tune i Østfold. Han levde i en brytningstid på forskjellige måter. Den pietistiske arven fra 1600- og 1700-tallet ble utfordret av opplysningstidas presteskap. Et gryende nasjonalt frigjøringskrav vokste fram i det norske folk, inspirert av frigjøringsbevegelser i andre land. De borgerlige privilegier skjerpet konflikten mellom borgerne og bøndene, som opplevde seg som den tapende part på markedet. I dette autoritetsstyrte norske samfunnet vokste bondesønnen fra Tune opp. Han understreket enkeltindividets rett og plikt til selv å ta ansvar for det samfunnet det var en del av. Hauge vandret over hele landet, et land med stor fattigdom blant folk flest. Han strikket mens han gikk og gav strømper og vanter til fattigfolk. Over 16.000 km vandret han til fots fra landsende til landsende. Han var lekpredikanten som etablerte haugianske vennesamfunn som etter hvert i stor grad preget det miljøet de levde i, både åndelig og sosialt. Gjennom sin virksomhet la Hauge grunnlaget for den gryende nasjonalbevisstheten som vokste fram i Norge på begynnelsen av 1800tallet. Professor Francis Sejersted sier at «Haugevekkelsen var med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati».

34


vårt demokrati og est betydningsfulle heter i norsk historie Hva var Hauges bidrag som sosial reformator i det norske samfunnet? • Han var lekpredikanten som etablerte vennesamfunn over hele landet, og som førte til at prester og andre myndighetspersoner ville ha Hauge fengslet fordi de følte sine egne posisjoner truet. • Han veiledet bøndene i praktiske gjøremål på gårdene og tok selv del i gårdsarbeidet. • Han var gründeren som skapte arbeidsplasser slik at mange ledige hender fikk seg arbeid. Over 30 ulike virksomheter fikk Hauge og vennene hans etablert. Disse stod sammen i et stort fellesskap og ble etter hvert en trussel for det etablerte borgerskap. Francis Sejersted hevder at i Hauges fotspor grodde det fram et nytt småborgerskap som begynte å ta over markedet til stor ergrelse for de privilegerte borgerne. • Han var forfatteren som skrev 33 bøker og skrifter og over 600 brev til sine venner. Gjennom sine skrifter nådde han mange og holdt dermed bedre kontakt med sine venner landet rundt. • Han brukte unge kvinner som forkynnere rundt omkring i hele landet, og var på mange måter med på å bygge opp under likeverdet mellom menn og kvinner, noe helt nytt og revolusjonerende på den tid. • Han var viktig for grunnlaget for nasjonal frigjøring i landet, fordi bøndene fikk mot til å ta ansvar, også politisk. Historikeren og utenriksministeren Halvdan Koht sier at «Haugerørsla var med på å føre det norske folk mot nasjonal fridom».

av sine skuter fra Bergen inn Vestergabet til Kristiansand. Overalt der han dro fram, holdt han «Oppbyggelser» i årestuer, på stabburstrapper og på kirkebakken. Folk strømmet til for å høre på denne omreisende lekpredikanten som hadde en formidlingsform som traff den vanlige mann og kvinne. Og særlig ungdommen flokket seg rundt han. Hans Nielsen Hauges betydning for Norge er undervurdert i vår tid, og hans tenkning og etikk har aktualitet også i dag både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er nå Haugeinstituttet etablert i Kristiansand. Instituttet vil bringe det beste av arven fra Hauge inn i næringsliv, skole og til fattige i Nairobislummen. Historikeren Karsten Alnæs karakteriserer Hans Nielsen Hauge slik: «Hans Nielsen Hauge er en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie» (Alnæs: 1996). Historien om Hans Nielsen Hauge og Eek Teglverk I Kristiansand ble det omkring 1760 anlagt et teglverk på gården Eeg. Det ble imidlertid aldri noen lukrativ forretning ut av det, og eiendomsretten til Eeg gikk fra hånd til hånd blant flere som ikke klarte å få lønn-

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad er med i spelet. somhet i driften. Til slutt endte det opp hos bypresident Johan Lausen Bull. Også for Bull ble teglverket en økonomisk byrde. Da han ble magistratspresident i Kristiania i 1804, måtte han forlate Kristiansand, men borgerrepresentantene nektet å frita ham for teglverksdriften. Så kom Hans Nielsen Hauge på gjennomreise i byen. Han kastet sine øyne på Eeg og syntes det var meningsløst at teglverket skulle ligge unyttet. Fortsettelse neste side

Hans Nielsen Hauge hadde flere besøk på Sørlandet. I Kristiansand skaffet han seg byens eneste avis og trykkeri. Han kjøpte opp Eeg Teglverk ved Otra og fikk unge handelsfolk til å etablere seg i byen. Han hadde flere vandringer til fots langs den gamle allfarveien fra Stavanger til Kristiansand, og i 1804 kom han seilende meg en

Hans Nielsen Hauge (Sigbjørn Ravnåsen) tas hånd om av lensmannen. 35


Fortsettelse fra forrige side skulle ligge unyttet. Derfor kontaktet han Ole Eyelsen fra Åmli og oppfordret ham til å kjøpe det. Eyelsen solgte farsgården, flyttet til sitt nye bruk og kalte seg Ole Eyelsen Eeg. Han hadde en sterk vilje basert på religiøs tro og overbevisning og tok ivrig opp arbeidet med teglbrenningen. Til tross for motstand klarte han å snu tilstanden. Pågåenhet og tiltaksvilje kombinert med fordelaktige konjunkturer ga resultater. Ved et utrettelig slit og intens flid klarte han å skape anlegget om til en lukrativ forretning. I tillegg til teglverket drev Ole Eyelsen Eeg også gårdsbruket på eiendommen på en ypperlig måte. I 1810 bygget han en ny vei fra Eeg til byen som kostet 6000 riksdaler. I 1812 anla han et pottemakeri på Tangen, som i tillegg produserte noen svenske kakkelovner. I 1814 sysselsatte teglverket på Eeg 17 mann, og årsproduksjonen lå på 340000 mur- og takstein. Hans Nielsen Hauge som Kirsten Giftekniv Hvordan Ole P. Moe-slekta kom til Kristiansand Boktrykker og handelsmann Hans Thoresen Bakkerud oppsøkte i 1809 Hauge i Christiania. Kona hans døde i 1807, og han holdt på å miste motet. Bakkerud hadde mange folk i sitt brød, og fikk store problemer med å greie alle de praktiske gjøremålene i hjemmet og forretningen. Derfor vurderte han å selge både trykkeri og forretning. Dette siste satte Hauge seg sterkt imot, fordi han var svært avhengig av trykkeriet for å få trykket sine bøker. «Du faar bede Gud alvorlig om at skaffe dig en Hustru og se dig efter en saadan», sa Hauge. Men Bakkerud mente at det ville bli vanskelig, for det vil kreve en used-

Skuespillerne forbereder seg. vanlig dyktighet. Hauge svarte: «Jeg kjenner en kristelig Kvinde som i alle Dele vil passe. Hun hedder Lucine Nesterud og er fra Thoten, men bor for tiden i Christiania». Lucine Nesterud ble budsendt og Hauge talte lenge og alene med henne. Men hun sa at hun allerede var forlovet med Ole Pedersen Moe. Da svarte Hauge: «Jeg kjenner ham. Han er troende og brav, men har endnu lidet lært og kan vanskelig forsørge et Hus». Moe ble sendt bud etter, og bekreftet at de to var forlovet. Men Hauge mente at de

to kunne vente, for Bakkerud behøvde en dyktig hustru straks til å forestå hans store hus, og han la til: «I kan tiene Vennesamfunnet og Guds Riges Sag ved at gaa ind paa mit Forslag». Og Hauge tilføydde at han ville skrive til sin venn kjøpmann Arnt Solem i Trondheim og be han skaffe ham arbeid i hans store forretning der, og la så til: «Naar du er udlært og i Stand til at begynde selvstendig Virksomhed, vil Gud visselig baade velsigne dit Forehavende og skaffe dig en Hustru du kan være tient med». Det sies at det «svidde dyktig» i de to unges hjerter, men de fulgte Hauges råd. Lucine og Hans Bakkerud ble gift i 1809. Men allerede fem år senere dør kjøpmann og boktrykker Hans Bakkerud. Da skal Hauge ha skrevet til Moe, som er i Trondheim, om han kunne tenke seg sørover til sin tidligere kjæreste og drive virksomheten i Kristiansand sammen med henne der. Moe forlot ganske umiddelbart Trondheim. Sammen med Lucine drev de sammen trykkeri, avis, forlag og kjøpmannsforretningen med stor suksess. Senere ble virksomheten utviklet til også å omfatte en tobakksfabrikk, alt drevet i Hauges ånd. Moe-firmaet finnes fortsatt i Kristiansand, som en uavbrutt linje fra far til sønn. AV SIGBJØRN RAVNÅSEN OG KJELL RUNE NAKKESTAD

Lucine Nesterud i samtale med Hans Nielsen Hauge. 36


Nye koster på Revsnes Hotell på Byglands fjord

Ledelsen ved Revsnes Hotell. Fra h. kjøkkensjef Jon Torgeir Engestøl, hovmester Kristina Ose, hotellsjef Per Thunstad og resepsjonsleder Daniela Koch. På veggen, grunnleggerne av hotellbedriften ved Byglandsfjord, Birgit og Aksel Fjellberg.

Revsnes Hotell bygger på over 45 års tradisjon med grunnlegger Birgit og Aksel Fjeldberg som grunnstein og gründere av hotelleventyret. Det hele startet med en liten kafé i 1964, der datter og svigersønn også la ned en lang fartstid på hotellet; slik at det i dag framstår som et moderne hotell med gode faciliteter for kurs og konferanse og litt til… – Her arrangeres alt fra viltaften til julebord og dansekvelder med minner fra the good old days og fram til nå tidas musikksjanger, der ivrige danseføtter svinger seg til takten av smektende toner, der man også arrangerer turer med dampbåten «Bjoren» som også går faste turer på søndager, forteller hotellsjef Per Tunstad til Agdernæring. – Revsnes Hotell er et begrep ikke bare i Setesdalen, men på hele Sørlandet og for den saks skyld store deler av Europa, der tyskere, hollendere og engelske gjester er flittige brukere av hotellet året rundt. Det som også er ett viktig segment er kurs og konferanser, sier Tunstad, som ble ansatt 6. april. Han går til utfordringa med stor ydmyket og glød og ikke minst et stort ansvar for å føre historien og den gode tra-

disjonen videre. Arven etter grunnleggerne er en stor utfordring, der merkevaren som er bygd opp krever at man pleier den på aller beste måte. Per Tunstad har over 20 års erfaring fra hotellbransjen. En karriere han starta på Hankø Fjordhotell som management trainee etter utdannelse i faget, hvor han i etterkant bygde på med formell kompetanse med studier ved Telemark Distriksthøyskole med fordypning i ledelse og markedsføring av reiselivsbedrifter. Ved siden av dette har Per vært innom Hotellfagskolen og bla. tatt kurs også i ettertid for å holde seg oppdatert i bransjen generelt sett. Tunstad har en lang erfaring, også fra reisebyråbransjen der han drev Sør Reisebyrå i sin tid i Kristiansand, samt Rent-A-Flat. Videre har han arbeidet som resepsjonssjef på Soria Moria, vært hovmester på Ustaoset Høyfjellshotell, og sist som salgssjef på Hamresanden Resort i mer enn fem år, for å nevne noen, før han nå igjen bytta beite og løfta blikket over på ærverdige Revsnes Hotell. Sist, men aller viktigst, framhever Per de ansatte på Revsnes Hotell: – Alle er vi nøkkelpersoner, understreker han. – Jon Torgeir Engestøl som kjøkkensjef og medeier er et meget viktig supplement for et velrenommert kjøkken.

Hovmester Kristina Ose, som styrer restaurantavdelingen, og resepsjonsleder Daniela Koch er viktige medspillere framover slik at vi på sikt sammen kan videreføre arven og historien om ett lite eventyr fra virkeligheten.

– Vi oppfordrer de som ønsker en eventyrlig hotellopplevelseå ta kontakt med oss for en smakebit, avslutter hotellsjef Per Tunstad.

ENERGIFLIS TIL BRENSEL Agder Miljø AS: ● leverer

flis til flere nær- og fjernvarmeanlegg på Agder ● utfører tilsyn og vedlikehold av fyringsanlegg ● har i flere år levert flis til forskjellige fyringsanlegg fra bedriftens flisterminaler Agder Miljø AS sikrer lønnsomme løsninger for sine kunder!

37


Embedded programvare: Applica Consulting leverer tjenester innen – Informasjonssikkerhet – Kommunikasjonsteknologi – Programmering – Embedded systems – Maskinvareutvikling – Prosjektledelse – EMC Applica Consulting sikrer fornøyde kunder gjennom høy kompetanse og et verdigrunnlag som fostrer langsiktige relasjoner.

Fra Lindesnes til Sør-Amerika Applica Consulting leverer robuste embeddedløsninger til olje- og oass-selskap i Sør Amerika Sammen med våre partnere AXXE og Mikrokrets kvalifiserer vi i disse dager et produkt som skal senkes til 3000 meters dyp for å samle inn kritiske data fra borebrønner flere kilometer fra vår kommunikasjonsnode. Produktutvikling Produktutvikling er kjempespennende. Det å få lov til å være med å utvikle noe helt nytt kan tenne ingeniørgnisten i de fleste. Vi har utviklet alt fra kommunikasjonsløsninger til flygeledere, hjelpemiddel for dyslektikere, sikkerhetsløsninger, administrative SW systemer, kryptobokser, robuste kommunikasjonsnoder og mye mer. Alt dette til en rekke markeder. Ved å utnytte vår kunnskap og erfaring innen programvare og elektronikk, sammen med kundens kompetanse på sitt domene, utvikler vi nye, innovative løsninger. Vekst gjennom partnerskap Gjennom alliansebygging kan vi tilby våre kunder økt kapasitet og et enda bredere spekter av tjenester. Vi dekker nå hele livssyklusen til produkter og har funnet navnet OMNI meget passende. OMNI er etablert som selskap og skal være «single point of contact» for multidisiplin prosjekter. AXXE er en elektronikk-

FAKTA Kilde: Wikipedia

Addrese: Postboks 113 4524 Sør-Audnedal Telefon 38 25 87 77 Telefax 38 25 87 78

www.applica.no

38

An embedded system is a computer system designed to perform one or a few dedicated functions often with real-time computing constraints. It is embedded as part of a complete device often including hardware and mechanical parts. Embedded systems control many devices in common.

kontraktsprodusent og leverer supplerende tjenester rundt dette, Mikrokrets er et utviklingshus for elektronikk. Det er inngått en intensjonsavtale om samarbeid mellom Inventas og OMNI for også å kunne tilby bistand til design og industrialisering. OMNI og Applica Consulting satser innen Olje- og Gass-sektoren og stiller på årets begivenhet, ONS 2010. Vi blir å finne på NCE NODEs fellesstand, og ønsker alle som er interessert til å komme innom, inviterer daglig leder i Applica Consulting, Lill Hege Hals.


Teknisk sjef og avdelingsleder Jan Rune Pedersen (t.v.) og lab.ansvarlig Bjarne Sæverud får stadig flere henvendelser fra offshorebedrifter som ønsker assistanse for å løse EMC-relatert problemstillinger.

Fjerner elektromagnetisk støy på skip- og oljeinstallasjoner Med mer bruk av avansert elektronikk og radiokommunikasjon, er det viktig at man ikke glemmer å ta hensyn til det elektromagnetiske miljø utstyret skal operere i. Applica Consulting har hele verden som arbeidsfelt når de hjelper utstyrsprodusenter og verft med tekniske løsninger for å sikre kompatibilitet, og når de reiser offshore for å løse støyproblemer. «Å tenke EMC under utvikling og produksjon vil redusere kostnader på sikt.» EMC ingeniørene hos Applica Consulting har flere ganger måttet hjelpe til for å modifisere installasjoner for å løse EMC-problemer, både på skip, offshoreplattformer og enkeltstående utstyr. Vi opplever ofte at store organisasjoner glemmer å tenke EMC i designfasen, inntil de møter et sertifiseringskrav eller opplever et EMC-problem.

Det viser seg da at kostnadene ofte blir mye høyere for å løse problemet enn det vil være å kvalitetssikre design og installasjon tidligere i prosessen. I tillegg vil praktiske og driftsmessige forhold også ofte redusere mulighetene for å lage kosteffektive løsninger når identifiserte problemer må løses. Feil i elektronikk eller systemer styrt av elektronikk grunnet elektromagnetisk støy, kan gjøre at man ikke får utnyttet utstyret optimalt, for eksempel i forbindelse med målinger og informasjonsoverføring. I spesielle tilfeller kan manglende EMC representere et sikkerhetsproblem. I tillegg til at vi hjelper kunder med utstyrsutvikling og sertifisering, er vi EMC-ansvarlige i flere komplekse prosjekter forteller Teknisk sjef og leder for EMC avdelingen, Jan Rune Pedersen. I tillegg til prosjekter i Norge, er vi engasjert for å ivareta EMC i forbindelse med design og bygging av avanserte forskningsfartøy i både Chile, India og Russland.

FAKTA Ref. Askhaug og Gyldendals Store Norske Leksikon:

EMC, Elektromagnetisk Kompatibilitet (eng. Electro Magnetic Compatibility), betegnelse på en tilstand hvor et elektronisk system fungerer uforstyrret i det omgivende elektriske miljø, samtidig som det selv ikke forurenser det elektriske miljøet ut over gitte grenser. 39


SCOPOS: Kreati som s 180 graders visningsfilm og museum for Sirdal kan bli til beslutningsstøttesystem på flere tusen meters dyp og fra dypet av underjordiske kanaler. Og kontroll rom for Petroleums virksomhet og Vindmølleparker

Scopos teamet fra venstre: Harald Gundersen, Lars Rødseth, Gro Gundersen, Kjell Rune Nakkestad, Torbjørn Engedal og Jan Helge Karlsen Idé Gjennom Reklamebyrået Idé, har ekteparet Gro og Harald Gundersen drevet utviklingsarbeid i ti år. Denne kompetansen er nå overført til Scopos. Ekteparet har ført alt utviklingsarbeid på driften og har kunnet sette inn betydelige midler i selskapet Scopos. Sammen med Kjell Rune Nakkestad, som er ansatt som daglig leder, og et utviklingsteam, er de i full gang med utviklingen av avansert utstyr for målbar digital videofilming. Det var gjennom et engasjement med Gudmund Håland i Lyngdal at ekteparet traff Geir Bredo Larsen som igjen knyttet kontakt med Kjell Rune Nakkestad. Han synes firmaet virket veldig spennende, tente på idéene og for ett år siden begynte han som daglig leder i firmaet. Det Gro Gundersen som forteller dette til Agdernæring. Hun eier 50% av selskapet, mens ektemannen har hånd om den andre halvdelen av aksjekapitalen. 40

Opplevelser Gro er ikke ansatt i selskapet, men er en aktiv eier som gjerne forteller om selskapets planer. Harald Gundersen er firmaets kreative sjel. Utviklingen av software for 180 graders sømløs panoramafilm, er gjort med støtte fra Sørlandets kompetansefond. Resultatet kan ses i kjelleretasjen av firmaets lokaler i Sirdalsgaten og er en mektig opplevelse. På 15 minutter blir besøkende i panoramarommet tatt med på en fantastisk reise til alle naturherligheter i Flekkefjordsdistriktet. Filmopplevelsen overgår virkeligheten når helikopteret med kameraene hengende under, suser forbi Feda, Hidra, Knaben og Sirdalsheiene, like over tretoppene. En velutstyrt ATV, brukes til filming på landjorden. – Både fra helikopter og ATV, brukes tre kameraer. Deretter spleises bildene sammen til et hele som gir en drømmeverden av en filmopplevelse, sier Gundersen.

3D – Teknologien er en kombinasjon av IT og film og smelter sammen disse plattformene, sier Kjell Rune Nakkestad. Med utgangspunkt i en opplevelsesfilm, utvikler selskapet nå noe som kan bli et beslutningsstøttesystem på flere tusen meters dyp. Det dreier seg om å kunne se med kameraets blikk på lite tilgjengelige steder, enten det er på havdypet eller inne i fjell. – Ved hjelp av det avanserte utstyret, kan det foretas digitale målinger med som er helt nøyaktige og som tegner et virkelig 3-dimensjonalt bilde, forteller Nakkestad. Filmopptakene fra eksempelvis installasjoner på havdypet, kan så presenteres i 180 graders visning enten på intervensjonsfartøy, kontrollrom offshore eller samhandlingsrom onshore. Innovasjon Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge og det er opprettet kundeavtaler med tre


ive idéer skaper løsninger store selskaper. Dykkerselskapet Technip, boreselskapet Norhard og Kongsberg Intellified er framtidige brukere av det avanserte utstyret. Utviklingsarbeidet startet opp i 2009 og skal være ferdig sommeren 2011. Problemet med filming under vann, er at vinkler og avstander blir unøyaktige. Med 3D-kameraet som Scopos nå utvikler, er dette problemet løst. Beslutningstakere kan dermed få helt nøyaktige beregninger med hensyn til avstand, størrelse og vinkler som gjør det enklere å gjøre riktige valg, enten det gjelder reparasjoner, installasjoner eller vedlikehold.

Denne skissen viser hvordan Scopos tenker seg avansert 3d teknologi brukt på havdypet. Nøyaktige 3d målinger og film overføres fra kamera til operasjonsrom ombord i skip eller borerigg.

Prosjektomfanget – Vi har klokketro på dette, ellers hadde vi ikke investert så mye penger, forteller Gro Gundersen. Når utstyret er ferdig utviklet, har det kostet 13,6 millioner. Scopos andel er ca. seks millioner kroner. – Gjennomslaget kom så sent

som 7. mai. Da fikk vi bekreftet at utstyret virker. Men den virkelige testen skal gjøres ute i Nordsjøen om ikke lenge. Det blir spennende, sier Gro Gundersen videre. Kjell Rune Nakkestad mener 3D-kameraet vil åpne for helt nye muligheter for overvåking. – Ikke minst ser vi store mulig-

Scopos A/S Sirdalsgaten i Flekkefjord Bransje: Produserer opplevelsesfilm og utvikler avansert utstyr for beslutningsstøtte med 3D-målinger.

heter når det gjelder vindmøller til havs. Utstyret kan også bli anvendelig innen helsesektoren. En kan tenke seg det brukt inne i kroppen i forbindelse med operasjoner, forklarer han. Scopos står ved begynnelsen av det som kan bli et lokalt og internasjonalt bedriftseventyr.

Aksjekapital: 4,5 mill. Aksjonærer: Gro Gundersen (50%) og Harald Gundersen (50 %) Drift: Underskudd 2009: ca 400.000 Antall ansatte: 6

Torbjørn Engedal og Jan Helge Karlsen (bak) studerer visning av målinger under test i Flekkefjord.

41


– Fra starten på et av barneløpene i Terrengkarusellen.

Bedriftsidretten er av gammel dato. Norsk Bedriftsidrettsforbund ble startet så tidlig som i 1957. Men det er først i de senere år at denne idretten har tatt seg virkelig opp. Og i Kristiansandsområdet skyldes dette i særlig grad terrengkarusellen. Det er stor bredde i bedriftsidretten både når det gjelder idrettsgren, og ikke minst når det gjelder antall deltakere. 42

Det er i dag aktivitet innen fotball, volleyball, håndball, sykkel, innebandy, bowling og fra 2004 også golf. Men det er terrengløpene som dominerer mest. Hvert år arrangeres Sørlandscupen. Det startet opp for 35 år siden og her konkurreres det i fotball, håndball og bowling. Da kommer det deltakere fra Oslo i øst til Stavanger i vest. Umbroligaen er en annen vinterlig aktivitet, og det er en svært populær fotballserie hvor nesten 100 bedriftsidrettslag deltar. Andre populære tiltak er Sykkelkarusellen og Skikarusellen. Den gode snøvinteren vi hadde i år ga skikarusellen et godt puff.

Men det er terrengkarusellen som tar kaka. Den startet forsiktig opp for 35 år siden, med en håndfull deltakere. I 2009 var det nesten 2.200 som gjennomførte karusellens minstekrav til gjennomføring av sju løp. I år har det vært over 1.800 på noen enkeltløp. Og stemningen er det ikke noe å si på. Hver torsdag fra kl. 13.00 og utover vrimler det av mosjonshungrige mennesker i alle aldre og fasonger i løypene, enten det er i Baneheia eller i Jegersbergområdet. På noen arrangementer er det også barneløp, og da er foreldrene ivrige på de håpefulles vegne. Når Postens hornorkester ofte innfinner seg i startområ-


Fra Otrarittet 2009.

FOTO: MARIANNE HOMBORSTAD

Bedriftsidretten

helse og trivsel FOTO: HARALD FLÅ

Fra Sørlandscupen i håndball.

det er det den rene syttendemaistemningen. Det er ikke få bedrifter som har oppdaget bedriftsidretten. Her treffes arbeidskolleger i en annen setting enn på jobben. Det er sosialt og det styrker samholdet. Og så har det en positiv helse-effekt. At fysisk aktivitet har en god virkning på helsa er for lengst godt dokumentert. Mange bedriftsledere har derfor fått øynene opp for bedriftsidretten, og betaler med glede den beskjedne kontingenten for at de ansatte skal kunne delta. De fleste får det mangedobbelte igjen i form av friske ansatte og lavt sykefravær. AV HARALD FLÅ FRILUFTSENTUSIAST

43


Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Songdalen

Adm. senter: Nodeland Areal 216 km² Befolkning 5.940 Songdalen kommune ble oppretta 1965 ved sammenslåing av tidligere Greipstad og Finsland kommuner samt en del av tidligere Øvrebø kommune. I sør er dalen brei mens den nord i Finsland er trangere og heiene når opp i 400 moh. Størstedelen av befolkninga bor i kommunens søndre del. Her ligger administrasjonssenteret Nodeland , Nodelandsheia og Volleberg. I Finsland er bebyggelsen mer spredt. Songdalen har mange industribedrifter, de fleste i verkstedindustrien, men også trevare- og næringsmiddelindustri er viktig. I jordbruket er husdyrhold viktig og det er noe korn-, potet- og grønnsakdyrking. Skogsdrift betyr mye, særlig i Finsland. Sørlandsbanen går gjennom Songdalen. Stasjon ved Nodeland. E39 skjærer kommunen helt i sør med Brennåsen veidele hvor Rv. 461 tar av nordover gjennom dalen. Fylkesveiforbindelser over heiene østover til Vennesla og vestover til Mandalen.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes kommune

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle kommune

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad kommune

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand kommune

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund kommune

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal kommune

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordfører i Gjerstad kommune

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Ordfører i Åseral kommune

Nr. 4 - 2009 Solveig Kjelland Larsen Ordfører i Søgne kommune 44

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Ordfører i Vegårshei kommune

Fra åkere ordførers Det er et lite steg å gå fra å være bonde til å bli ordfører, men når det er sambygdingene som har bestemt hvem de vil ha i stolen, får man jo bare stille opp. Det har Johnny Greibesland gjort. Denne gangen la vi kursen vestover og stoppet i Songdalen kommune. Der traff vi Johnny Greibesland, som er en ordentlig folkevalgt ordfører. Det ble et svært trivelig møte, og vi spurte om det ikke føltes som et pluss i boka å bli valgt inn direkte av folk i bygda? – Det er det, smiler Johnny. – Jeg har aldri hatt politiske ambisjoner egentlig, men jeg har vært alminnelig engasjert i det som skjer rundt meg, og jeg har vært aktiv i foreningsliv og slikt. Første gangen jeg var med i kommunestyret, var i 1991, og da fant jeg i grunnen ut at politikk ikke var det jeg skulle drive med. Men så ble jeg mer interessert etter hvert, og i 1999 sto jeg på Senterpartiets liste på nytt og ble toppkandidat. Siden har det gått slag i slag, og nå er jeg altså her. Det er en veldig spennende jobb og en stor utfordring å få flertall for saker, siden jeg ikke har politisk flertall bak meg i kommunestyret. Men det går stort sett bra, sier han til Agdernæring. Songdalen har vært en landbrukskommune, slått sammen i 1965 av Finsland og Greipstad. Det er ikke veldig mange bønder igjen nå, men det er en del unge mennesker som satser ganske stort på melkekyr. – Det er gøy at ungdommen tar opp igjen arven med gårdsdrift, og de er flinke, forteller Johnny. – Det fører til at bygda kan skilte med et mangfold når det gjelder næring. Landbruksarven blir jo også ivaretatt av bedrifter som lager produkter basert på landbruksvarer, sånn som Sørlandschips og Sørlandskjøtt. Vi lever jo i en moderne verden, og ting forandrer seg. Her i bygda synes jeg det er en positiv utvikling, og Songdalen har også bedrifter som skaper produkter av primærnæring, som Norsk Energigjenvinning, og Røyrås Treindustri og Grindland Trevare utnytter skogsressursene her. Det moderne innsla-

get er high-tech-bedrifter som blant annet Engineering Rotator og Sense. Kommunen har også lagt til rette for store nye næringsarealer på Mjåvann, og det blir spennende å se hvordan det kommer til å vokse. Framtida i Songdalen blir spennende, og det er mye på gang. Knutepunkt Sørlandet er ett felt som har potensial til enda tettere og bedre samarbeid der mulighetene for å øke kompetansen er absolutt til stede. – Vi har 10. 000 mennesker som jobber i de sju knutepunktkommunene, og det er viktig at vi får til en god kommunikasjon mellom disse. Med ett stort miljø framfor mange små, tiltrekker vi oss mennesker med høy kompetanse, og en positiv utvikling finner sted, hevder ordføreren. – Det er mange som arbeider i én kommune og bor i en annen, og det er korte avstander mellom oss. Ingen har mer enn en halv time til Kristiansand, og dynamikken mellom kommunene er stor. Flaskehalsen i så måte er trafikken på E39. Vi må gjøre noe med det, og et godt alternativ er tog. Med bedre parkeringsmuligheter på jernbanestasjonen samt overgangsordninger til buss andre steder, kan det løses en del. Vi har fått reguleringsplanen for dette, så det skjer ting på det området. Næringslivet snuser på opplevelser, og Songdalen har også planer for dette. – For et år siden etablerte vi SMIA, som er et kompetansekontor for dem som vil utvikle opplevelsesnæring. De skal bistå folk med visjoner sånn at de kan lykkes med sine planer. Formålet er å gi mennesker kompetanse og mulighet for idémyldring. Det kan gi vekst i kommunen, og mulighetene er store, ivrer han. – Gokartbanen i Finsland er Europas største, og fiskemulighetene er store her. Songdalselva byr på padle- og fiskeopplevelser, og den har mye sjøaure. Det er foreløpig altfor få som benytter seg av den. Det skal vi gjøre noe med. Dessuten er det kort vei til og fra Europa med båt og fly, så reiselivet kan blomstre hvis vi spiller kortene våre riktig. Innbyggerne i Songdalen visste nok hva de gjorde da de valgte ordføreren sin i 2003, og han blir sittende en stund til, tenker vi. AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS


en til stolen

45


Det skjer på Det er på Mjåvann det skjer nå. Industriområdet like ved grensa mot Kristiansand er i gang med en stor utvidelse. Samtidig ordnes det opp i trafikkproblemene. Enkelte omtaler Mjåvann som Sørlandsparken Vest...

– Den hadde jeg ikke hørt før. Morsomt! sier André Kjetså, ansvarlig for salg av tomtene på industriområdet, til Agdernæring. Han er imidlertid raskt ute med å peke på den vesentlige forskjellen: Mens Sørlandsparken er store på detaljhandel til forbruker, er salgsvirksomheten på Mjåvann konsentrert om proffmarkedet: Lastebiler, byggevarer og engroshandel. Samt produksjonsbedrifter. Nær havn Kjetså representerer selskapet Kjetså Eiendom AS, som har 30% av Mjåvann Industriområde AS. De øvrige eierne er Frustøl Eiendom AS, som sitter med 50%, og TT Eiendom AS, som sitter med de siste 20%. Arbeidsfordelingen er slik at mens Kjetså selger, så klargjør TT næringstomtene gjennom entreprenørselskapet sitt, TT Anlegg as. – For TT er det en stor fordel å være involvert her. I perioder har selskapet mye å gjøre andre steder, da trapper de ned jobbingen på Mjåvann. I andre perioder er anleggsmarkedet slappere. Da kan de holde hjula i gang her, sier Kjetså. Han mener det er Mjåvanns tur nå. – Det begynte med Rigeområdet, svært nær Kristiansand. Der er kontorbedriftene i ferd med å overta nå. Nå er grensa for det som er interessant i forhold til industrien flyttet til en 10-kilometers sone rundt Kristiansand sentrum. Der ligger vi, med kort vei til havn og fasiliteter, sier han. Dårlig navn Kjetså legger ikke skjul på at Mjåvann har hatt et dårlig navn. Trafikkproblemer og mye sliten bygningsmasse har preget området. – Dette endrer seg nå. Mye av den eksisterende bygningsmassen er allerede under rehabilitering. Og trafikkproblemene er vi i ferd med å løse, sier han. Utbyggingen av et planfritt kryss ut mot E39 er allerede i gang. Tunnelen skal utbedres og det skal bygges gangog sykkelsti langs hovedveien gjennom industriområdet. Andre byggetrinn på Mjåvann er godt i gang. André Kjetså skal selge nærmere 500 mål næringstomter! FOTO: REKAA TEKST & FOTO

46


å Mjåvann Kommunale konkurrenter Mjåvann er spesielt i og med at Songdalen kommune ikke er involvert i prosjektet. – Vi konkurrerer i realiteten med Kristiansand kommune og Lillesand kommune, som begge er tungt involvert i utviklingen av næringsarealer, sier Kjetså. Ikke dermed sagt at Songdalen kommune ikke har jobbet med prosjektet. – Uten kommunens fleksibilitet hadde dette stoppet opp, mener Kjetså. Han legger vekt på at kommunen har bidratt aktivt slik at prosjektene på Mjåvann kan realiseres. Eierne av feltet er i full gang med å anlegge infrastruktur, planere ut tomter og selge arealer i annet byggetrinn. Samtidig har eierne begynt å tenke på tredje byggetrinn. – Men her snakker vi om næringsarealer som antakelig først kan selges en gang mellom 2030 og 2050, tror Kjetså. Arbeid Prisnivået taler også til Mjåvanns fordel. Både i Sørlandsparken, Lillesand (Kjærlingland) og Grimstad (Omre) ligger tomteprisene over og til dels betydelig over prisene på Mjå vann. Selv om avstanden fra Kristiansand er større. Mjåvann-området omfatter i alt rundt 1.200 mål. Annet byggetrinn, som nå realiseres om-

fatter 500 mål næringsarealer. Det fremtidige byggetrinn 3 omfatter ytterligere 300 mål. – Vi har brukt 75 millioner på infrastruktur – veier, strøm, vann og avløp. Det er på en måte det vi som utbyggere gir bort. De totale anleggskostnadene for byggetrinn 2 er på rundt 225 millioner kroner, sier Kjetså. De store summene som er involvert betyr at inntjeningen for utbyggerne fortsatt ligger flere år fram i tid. Kjetså er likevel ikke i tvil om at den kommer. – Jeg tror vi kommer til å ha mellom 1.500 og 2.000 arbeidsplasser på Mjåvann om noen år, sier han. En rekke kjente navn er på plass på Mjåvann. Den mest kjente bedriften er nok Sørlandschips. Merkevarenavnet er nok bedre kjent utover det ganske land enn kommunen som huser bedriften, Songdalen. Men også andre kjente bedrifter holder hus på feltet: - Fyrverkerigiganten Festival. - Netthandelsselskapet Netthandelen. - Nettbuss Sør – som overtar rutetrafikken i Kristiansandregionen fra nyttår – skal ha hovedanlegget sitt på Mjåvann. - Lastebil- og bussforhandleren Bertel O. Steen. - Ledende fraktaktører i Seafront.

Odd Abrahamsen er allerede på plass på Mjåvann. På denne tomta skal han og Nettbuss Sør bygge opp et storanlegg for bussene i Kristiansand-regionen. . FOTO: REKAA TEKST & FOTO

Vi er hovedentreprenør for utvidelsen av Mjåvann Industriområde

AV LARS REKAA

Arbeidet på Mjåvann går unna. Her skal en av de aller øverste tomtene planeres ut.

4534 Marnardal Telefon 38 28 95 00

Internett: www.ttas.no

FOTO: REKAA TEKST & FOTO)

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

47


Telefon: 38 18 33 33 postmottak@songdalen.kommune.no Songdalsvegen 53, 4645 Nodeland

ZZZ VRQJGDOHQ NRPPXQH QR

Songdalen kommune var tidlig ute med tverrfaglighet i eldreomsorgen. Leni Klakegg er overbevist om at det er årsaken til at hovedundervisningssykehjemmet for Helseregion Sør er lagt til Songdalstunet på Nodeland.

)RU PHU LQIRUPDVMRQ

, 6RQJGDOHQ ERU GX VHQWUDOW RJ ODQGOLJ Fra Nodeland tar det kun 8-12 minutter til Kristiansand sentrum med tog eller bil. Hos oss kan du nyte friluftslivet, dyrke motorsport eller bli med i vårt rike lag- og foreningsliv

Kommunen byr også på nye barnehager, nye skolebygg, nytt legesenter og nytt rådhus

+HU ¿QQHU GX E\JJHNODUH Q ULQJVWRPWHU RJ EROLJWRPWHU

Songdalen kommune er i sterk vekst og ønsker både nye bedrifter og nye innbyggere velkommen til oss.

Vi har plass til deg!

48

Tidlig ute med tverrfaglighet

Hovedundervisningssykehjem er ellers gjerne lagt til storbyer med universiteter. For eksempel Oslo, Bergen og Tromsø. – Det er faktisk bemerkelseverdig at en så liten kommune som Songdalen har fått en slik oppgave, selv om veien ikke er så veldig lang til Universitetet i Agder, sier Klakegg. Songdalen har hatt oppga-

ven siden 2005. Hovedundervisningssykehjemmet har ansvaret for kompetanseutvikling og forskning på kommunehelsetjenesten i Agder-fylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud. Fra neste år kommer det også en undervisningshjemmetjeneste i Kristiansand. – Vi skal samarbeide med dem, og vil få klare oppgaver fra Helsedirektoratets side, sier Leni Klakegg. Det foregår også noe forskning med tilknytning til Songdalstunet. – Vi samarbeider med Senter for omsorgsforskning ved Universitetet i Agder. De plasserer ut sine folk blant annet hos oss som et ledd i sine forskningsprosjekter, sier Leni Klakegg.

AV LARS REKAA

Leni Klakegg er forsknings- og utviklingsleder ved Songdalstunet, som er hovedundervisningssykehjem for Helseregion Sør. FOTO: REKAA TEKST & FOTO


Banksjef Bjørn Erland i Søgne og Greipstad Sparebank er opptatt av det positive engasjementet for næringsutvikling i Songdalen. FOTO: REKAA TEKST & FOTO)

Finansierer håndverkerbygda Hver morgen går det en karavane av varebiler med håndverkere og verktøy østover på E39. Det er den karavanen den lokale sparebanken satser mest på å finansiere. Songdalen er som nabokommunen Søgne preget av mange og dyktige håndverkere. Det er langt flere av dem enn lokalmarkedet har arbeid til. Men siden de har stor kompetanse, er håndverkerne fra Songdalen etterspurte langt ut over kommunegrensene. – Med vår størrelse er de lokale håndverksbedriftene en ideell målgruppe for oss, sier banksjef Bjørn Erland i Søgne og Greipstad sparebank, til Agdernjæring. Han styrer ikke over landets største bank, men heller ikke den minste. Faktisk er det 50 banker på lista bak Søgne og Greipstad Sparebank. – Her er det både et spørsmål om hva som er praktisk mulig for en lokalbank, og hva vi har anledning til i forhold til lover og reguleringer. De fleste av bedriftene på Mjåvann er for eksempel for store til at det

er naturlig at vi skal være bankforbindelsen deres, sier han. Kirkespirprinsippet Erland er en sterk tilhenger av kirkespirprinsippet. – Det betyr at vi konsentrerer oss om det vi kan se fra kirkespiret i bygda. Nå går vi vel litt ut over det vi har fri sikt til, men vi har et veldig fokus på vårt eget nedslagsfelt. Rundt 90% av bedriftskundene våre er for eksempel fra Søgne og Songdalen, sier han. Han legger til at den viktigste gruppen i kundemassen er bygg og anlegg og eiendomsdrift. Kort vei Erland mener kort avstand fra kunde til banksjef er en av fordelene med å ha en lokal bank. – Beslutningene tas her. Om nødvendig kan jeg sammenkalle styret til møte på en dags varsel. Vi kan alltid gi raske svar. Dessuten kjenner vi kundene våre og distriktet. Vi kan være like uformelle og ubyråkratiske som den typen bedrifter vi betjener.

Han innrømmer likevel at det er enkelte næringer som er lavere prioritert i banken. – Det har med kompetanse å gjøre. Og det har med spesialisering å gjøre. Vi kan for eksempel ikke nok om landbruk og fiskeri. Samtidig er dette næringer som uansett vil kunne få bedre finansieringsvilkår gjennom samvirkeorganisasjoner enn gjennom oss, sier han. Et hestehode foran – Vi betjener to spennende kommuner. For tida er det Songdalen som blomstrer mest. Kommunen har et absolutt positivt engasjement i forhold til næringsliv, sier Erland. Han ser likevel en mørk skygge: E39. – Trafikkproblemene er store. Folk som ikke har en klar tilknytning til Songdalen kan fort komme til å velge bort kommunen på grunn av trafikkproblemene på E39. En bedring her vil ha stor betydning for begge kommunene. Tenk på hva det koster at en håndverker tilbringer en time eller to lenger i bilen enn nødvendig, sier Bjørn Erland.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

AV LARS REKAA

49


Politisk vi av nĂŚringslivet

50


ilje for utvikling Songdalen har politisk vilje til å legge ting til rette for utvikling av næringslivet. Det er rådmannen i Songdalen, Vidar Skaaland som slår dette fast. Han peker dessuten på at den politiske holdningen gjenspeiles i kommuneadministrasjonen. Han minner likevel om at Songdalen er liten kommune med en begrenset kommuneadministrasjon.

landskap. Men et klart sentrum mangler. Nå kan det nye rådhuset bidra til at Nodeland blir bygdas naturlige sentrum. – Vi har fått ei storstue for hele befolkningen her, ikke bare et godt og tjenlig rådhus for oss som arbeider i administrasjonen. Vi ønsker å åpne nybygget slik at også lag og organisasjoner skal kunne bruke det, sier Skaaland. Han mener kommunen får mye for pengene. – Vi snakker om en bruttopris på rundt 80 millioner kroner. Da regner vi med Nav-delen. Av dette får vi 20% tilbake i form av momsrefusjon. 60 millioner er fortsatt mye penger for en liten kommune. Men vi får altså i tillegg store leieinntekter fra staten. Og vi var nødt tilå gjøre noe. De eksisterende bygningene hadde rett og slett gått ut på dato, sier Vidar Skaaland.

– For noen år siden, da høykonjunkturen var på det kraftigste, slet vi litt. Fortsatt opplever vi nok at kapasitetsproblemer gjør at ting kan ta tid enkelte ganger, sier Skaaland til Agdernæring. – Men jeg vokste opp på Hellemyr, bare noen få kilometer unna. Og jeg merker at det er en anne kultur og en annen tone her i Songdalen, sier han. Songdalen kommune tar konsekvensen av dette. Et par ganger i året samles de ansatte for å ta for seg et emne. – Sist hadde vi et foredrag om elva vår. Neste samling skal ta for seg hvordan vi ønsker å gjøre ting i Songdalen kommune.

Sentrumsutvikling Det eksisterer en eldre sentrumsplan for Nodeland. – Den bør nok tas opp til ny behandling, etter at knutepunktkommunene på Sørlandet har behandlet arealplanen. Vi

må se i øynene at det er kryssende interesser her. Skal sentrum kunne utvikles, må nok enkelte landbruksinteresser vike, sier rådmannen. Han ser også at Nodeland mangler et utvalg av forretninger. – Utfordringen ligger i å skape et miljø som er stort nok til at noen tør satse på åpne butikk her. En løsning kan være å åpne for næringsdrift i det gamle helsehuset eller på tomta der det ligger, sier Skaaland. Nodeland og Brennåsen Rådmannen ser også utfordringer i forholdet mellom Nodeland og Brennåsen/Rosseland. – Området ligger inntil E39, og utgjør dermed et naturlig område for storhandel. Det betyr at synet på hva som er mulig å få til på Nodeland vil variere sterkt. Det er dessuten et spørsmål om hvor sterkt politikerne skal gå inn å regulere i slike saker. Mange holder på at her må de private interessene få råde, sier Vidar Skaaland. AV LARS REKAA

Rådhuset Songdalen har det meste: Byggeklare tomter, industriområder med plass til store og små bedrifter, naturkvaliteter og kultur-

Sentrumsutviklingen på Nodeland er en utfordring for både rådmann Vidar Skaaland og Songdalens politikere. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

Paal-Helge Haugens installasjon/tekst pryder veggen i rådhuskantina – og forteller mye om elvas rolle i Songdalen – og om det aldri fullførte arbeidet med å skape ei bygd. Rådmann Vidar Skaaland er glad for både huset og kunstverket. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

51


High tech-klynge ved Nodeland – Det er et godt miljø for teknologibedrifter i Songdalen. På og rundt Spjotneset har vi fått til en high tech-klynge. Det sier Vibeke Bals Borge Håverstad, markedssjef i TTS Sense, til Agdernæring.

Markedssjef Vibeke Bals Borge Håverstad er godt fornøyd med high-tech-miljøet i Songdalen. FOTO: REKAA TEKST & FOTO)

På Spjotneset ligger bedrifter som Sense Drillfab og Agdermaskin. Sistnevnte og TTS Sense eier Drillfab i fellesskap. Like i nærheten ligger også Oceaneering Rotator. Nylig fikk TTS Sense en kjempekontrakt med leveranser av offshoreutstyr til PetroVietnam. Det betyr hektisk virksomhet på Spjotneset. – Vi regner med at alt utstyres skal monteres og testes ved anlegget vårt i Songdalen. Der har vi betydelig kapasitet i verkstedhallen vår, pluss et moderne testtårn, sier hun. Hun sier hun er fornøyd med arealene bedriften disponerer. – Vi har plass, og avstanden er kort både til havn og til hovedkontoret vårt på Andøya. Dessuten får vi den hjelpen som er nødvendig av myndighetene. Som for eksempel i vinter, da stengte veier måtte gjenåpnes og autovern fjernes for at vi skulle få fram en ekstremtransport fra anlegget vårt, sier Bals Borge Håverstad. AV LARS REKAA

TTS Drillfab produserer utstyr til offshoreindustrien. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

Testtårnet på Spjotneset gjør at TTS DRillfab kan teste komplisert utstyr før det sendes ut på boreplattformene. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

Oceaneering Rotator på Hagen bidrar til high tech-klyngen av bedrifter i Songdalen. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

52


SETTING THE STANDARD IN FLUID CONTROL Rotator is a premier designer and manufacturer of subsea and topside control valves, subsea chemical injection valves, control panels and systems to the international oil and gas industry. Our products include subsea valves specially designed to endure pressures up to 1,380 bar (20,000 psi) in depths up to 4,000 meters (13,120 feet) with a 25 year service life.

TRANSPORT & TERMINAL AS SONGDALEN

Daglig distribusjon i hele Agder Budexpress - Følgebiltjeneste - Befraktning Blomsterveien 18 - 4645 NODELAND Tlf. 92 62 67 68

www.tressdesign.no

E-post: harygg@online.no

www.rotator.no www.oceaneering.com

Velkommen innom til oss i Songdalen! Avdelingsleder Christen Puntervold og hans erfarne kunderådgivere ønsker gamle og nye kunder velkommen til vårt kontor i Songdalen. Kontakt oss for et uforpliktende tilbud på: - Lån - Innskudd - Forsikring

Christen Puntervold Avdelingsleder Telefon 38 18 28 46 Mobil 95 83 01 13 cpu@sparebankenpluss.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

53


lands

54


Songdalens skjente produkt Spør du noen om hva som er Songdalens mest kjente produkt, er svaret egentlig enkelt: Sørlandschips. Likevel – du skal være ganske lokalkjent for å gjøre koblingen. Sørlandschips produseres nemlig på Mjåvann. Og det er Songdalens største industriområde. Historien om Sørlandschips er historien om en dundrende suksess mot alle odds. Historien om gründerne som turte å satse på et marked der et par–tre store selskaper hadde hatt full kontroll lenge. Fortsatt presenterer Sørlandschips seg som den lille potetschipsfabrikken. – Men sannheten er faktisk at vi ikke er minst lenger. Vi er landets neste største produsent, sier fabrikksjef Leif Arne Bjerland til Agdernæring. Jubilerer I år jubilerer bedriften. Det er 20 år siden de første posene med potetchips frittert i peanøttolje ble sendt ut på markedet. Den

gangen sto Bjerland og kollegene og rørte i frityrgrytene med sleiver. I dag er det er stadig mer automatisert. Men en solid vekst har gjort at det fremdeles trengs 20 årsverk for å dekke etterspørselen. De siste 16 årene har bedriften holdt til på Mjåvann Industriområde. Nå har Sørlandschips nådd maksimal størrelse på dagens adresse. – Her vi er i dag, har vi ikke lenger plass til å utvide. Og vi ser at behovet for ytterligere utvidelse vil komme, sier Bjerland. Han understreker at bedriften har svært gode erfaringer med Songdalen, og gjerne blir værende i kommunen. – Men vi kan ikke bli her for enhver pris. Vi er avhengige av arealer å vokse på. Og så må vi ha en beliggenhet som gjør at vi ikke plager omgivelsene. Chipsproduksjon kan ikke foregå uten at det blir litt lukt og litt støy av det, sier han. Personlig forhold Han understreker at den endelige avgjørelsen ikke vil bli tatt ved hovedkontoret på Mjåvann, men av investorer i Oslo og USA, som vil ha det siste ordet i saken. – Når det er sagt, vil jeg også minne om at vi har et svært godt forhold til Songdalen kommune. Kommunen er ikke større enn at vi kan ha et personlig forhold til saksbehandlerne. Det betyr ikke at vi får

lettere gjennomslag for våre ønsker. Men det betyr at vi til enhver tid vet hvem vi skal snakke med, og at saksgangen går smidig og ubyråkratisk, sier Bjerland. Han er dessuten fornøyd med det som nå skjer med Mjåvann. – Trafikkforholdene har imidlertid vært et problem. Enkelte dager skal vi ha 20–30 trailere inn og ut her. Nå kommer det heldigvis planfritt kryss ved E39, det blir gjort noe med tunnelen og vi får gang- og sykkelvei langs hovedveien. Dette er forbedringer som betyr mye for oss. Chipsdyrkere Chipsprodusenten på Mjåvann har allerede skapt solide ringvirkninger i nærmiljøet. I Songdalen er det i dag to bønder som dyrker poteter på kontrakt med Sørlandschips. Med dagens produksjon treneger Sørlandschips 12.000 tonn poteter i året. – Vi håper å kjøpe enda mer lokalt, sier Bjerland. – Det avhenger blant annet av at produsentene skaffer seg lagringsmuligheter. Vi må ha poteter året rundt, men har ikke mulighet for å lagre dem. Det må produsentene sørge for. Heldigvis viser våre produsenter både vilje og evne til samarbeid, så vi har tro på lokale løsninger, sier Leif Arne Bjerland. AV LARS REKAA

KVALITET: Kontroll er viktig. Ikke én råtten potet skal slippes inn i chipsproduksjonen. Chris Wikøren (til høyre) følger nøye med. Det hele overvåkes av fabrikksjef Leif Arne Bjerland. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

FRA SONGDALEN: Fabrikksjef Leif Arne Bjerland med produktet som er best kjent utenfor Songdalens grenser: Sørlandschips. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

55


Chipsdyrkeren på Rosseland Kåre Dybesland dyrker poteter på 350 dekar på Rosseland. Det grønne feltet til høyre er tidligpotet for konsum, det nakne feltet skal gi poteter til chipsproduksjonen. FOTO: REKAA TEKST & FOTO)

Det går i chips på Rosseland. Kåre Dybesland leverer årlig 650 tonn poteter på kontrakt til Sørlandschips. Bonden på Dybesland gård nøyer seg ikke med det. I tillegg leverer han nemlig 150 tonn matpotet til forbruk. Og på toppen av alt dette opererer han som potetentreprenør. Han setter og høster poteter for naboer. – Kontraktdyrking har både fordeler og ulemper. Ulempen er at prisene er rimelig faste, selv om det gis både pluss og trekk for kvalitet. Fordelen er selvsagt at produsenten er sikret avsetning på store volumer, sier Dybesland. 16 år – Jeg har hatt kontrakt med Sørlandschips lenge. Riktignok ikke helt siden starten, men det blir 16 år nå, forteller han. Dybesland har 350 dekar potetland. Tidligere dyrket han også mye løk, men den produksjonen har han avviklet. I stedet vil han satse på jordbær for å ha et ekstra bein å stå på. – Planen er at jeg skal ha 35 dekar tidligjordbær i løpet av de tre neste årene, sier han. Fram til nå har han drevet stort sett alene. 56

– Jeg har leid inn litt hjelp til setting og innhøsting, men ellers har jeg gjort det meste selv. Men nå kommer sønnen min med i driften, forteller han. Finansiering Dybesland er fornøyd med servicen han får i landbrukets fagetater, også lokalt. – Norsk Landbruksrådgivning Agder i Finsland er svært gode å ha, sier han. Han er mindre fornøyd med finansieringen. – Renten på hyttelånet mitt er tre prosent lavere enn renten jeg må betale for lån til maskiner. Og jeg har investert mye i

maskiner. Løsningen er et betydelig innslag av leasing. I det hele tatt er finansieringen en utfordring i dagens landbruk. Det til tross for at det er svært få konkurser i næringen. Dybesland har også brukt penger på lagerbygninger. – I utgangspunktet er det snakk om kaldlagre. Potetene utvikler varme, men tåler ikke at temperaturen på lageret synker under åtte grader. Da utvikles sukker, som igjen sette farge farge på chipsen. Derfor måtte jeg tilføre noe varme i vinter, forteller han.

AV LARS REKAA

Finansieringen av maskiner og utstyr er en utfordring, slår Kåre Dybesland fast. FOTO: REKAA TEKST & FOTO


Nodeland Industripark Agdermaskin AS er en ledende teknologi og servicebedrift som leverer systemer og produkter innen transport, lagring og behandling av løsmasser og bulkmateriale. Vi er ca 20 ingeniører og teknikere som leverer avanserte tjenester og produkter til industri, forbrenning, bio og miljø.

www.agdermaskin.no

Spesialanlegg for montasje og testing av boreutstyr

Tlf. 48 03 05 00 E-post: post@sensedrillfab.no

www.sensedrillfab.no Vinje Industri AS utfører entepriseoppdrag innenfor alle mekaniske displiner og hydraulisk montasje on/offshore. Bedriften leier ut personell og operatører innenfor alle mekaniske fag. Vinje Industri AS har en erfaren engineeringsavdeling som kan utføre oppdrag fra planlegging til ferdig produkt. Vinje Industri A/S har en av de største utleieparkene av rørbøyeutsyr og verktøy til hydraulisk montasje. Vinje Industri A/S har et av Norges største og mest moderne rørbøyesenter?

Skibåsen 10 A - 4636 Kristiansand - Tlf:. 38 03 88 00 E-post: post@vinjeindustri.no - www.vinjeindustri.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

57


Satser på matproduksjon Ole Thom Eikeland er mannen som tør satse på matproduksjon. I det nye samdriftsfjøset på gården Eikeland går kyrne fritt. Føler dyra at det er tid for melking, stiller de seg i kø foran melkeautomaten. Vil de ha fôr, legger de turen bortom kraftfôrautomaten. Og vil de kløs på ryggen, finnes det sannelig en maskin som ordner det også. Moderne melkeproduksjon er datastyrt. Hver ku i løsdriftsfjøset er utstyrt med en transponder som henger i reim om halsen. Dermed kan datamaskinen lese av om det er tid for melking, og om det er tid for mer kraftfôr. – Det nye fjøset gjør at vi har en økning

i melkemengden på 25–30% pr. årsku. Vi har vært opp i melkemengder på 70 kilo i døgnet, sier Eikeland til Agdernæring. Hovedeier Selv om det nye fjøset på Eikeland er et samdriftsfjøs der fire bønder har gått sammen, er Ole Thom Eikeland hovedeier. Han eier 97% av Eikeland Samdrift DA. De tre andre – to fra Finsland, en fra Stallemo – eier én prosent hver. – De har arbeid utenom sine bruk, jeg arbeider full tid her, forteller han. En av de andre jobber likevel en del i fjøset. Selskapet er organisert slik at det er selskapet som eier alle dyra. Selskapet disponerer også melkekvotene. Deltakerne i samdrifta har dessuten forplikta seg til å dyrke og levere fôr til dyra. – For meg var dette et spørsmål om å satse eller legge ned. Her måtte det investeres i moderne drift. Hvis ikke var melkeproduksjonen på Eikeland dømt til nedleggelse, sier Ole Thom Eikeland.

Kyrne på Eikeland må ikke nøye seg med nøye oppmålte doser med kraftfôr. Rikelig tilgang på høy inngår i dietten Ole Thom Eikeland foreskriver. Pus passer på at ikke uønskede gjester forsyner seg i fjøset. FOTO: REKAA TEKST & FOTO)

Stor investering Det ble investering. Ikke mindre enn 10 millioner kroner er satsa på det aller øverste bruket i Greipstad. Av dette er sju millioner investert i fjøset, som sto ferdig i januar i fjor. – Jeg fikk god hjelp ved landbrukskontoret her i kommunen til å gjennomgå alle kalkyler og utarbeide søknader, sier Eikeland. Finansieringen er blant annet ordna gjennom Innovasjon Norge. Jeg tror det har betydning av Songdalen har sitt eget landbrukskontor. Nå kjenner jeg folkene der, og de kjenner meg. Jeg er ikke sikker på om det ville vært like enkelt om landbrukskontoret fortsatt hadde vært interkommunalt, sier han. Melk og kjøtt I fjøset har samdrifta 50–55 melkekyr. – I alt har vi 300 dyr, men de øvrige er kjøttfe. Vi leverer 150 til 200 slaktedyr hvert år, sier Eikeland. Til sammen disponerer Eikeland Samdrift DA rundt 850 mål dyrka mark. – Selv har jeg 60 mål dyrka. Men jeg leier 240 mål i tillegg, så jeg er nok den største bidragsyteren der også, sier Eikeland. Alle deltakerne har gått inn med sine melkekvoter. Ole Thom Eikeland har den største, med 200.000 liter. Til sammen har samdrifta en kvote på 510.000 liter. To arbeidsplasser Samdrifta på Eikeland gir drøyt to arbeidsplasser. – En av deltakerne hjelper som sagt til her. Jeg arbeider full tid. Og så har vi en ansatt. Selskapet er egentlig litt for lite til det. Men jeg har en del skog, så vi får det til å gå rundt. Det er langt til nærmeste kollega. Den nærmeste gården som fortsatt har melkekyr ligger en halv mils vei unna Eikeland. Selv om stadig flere bønder gir opp i Norge, synes ikke Eikeland at situasjonen er helsvart. – Selv om hver eneste melkeprodusent som slutter betyr at det faglige miljøet blir mindre, er det også andre som velger å satse. Jeg er optimist, sier han. AV LARS REKAA

58


Fra kontrollrommet i det nye fjøset overvåker Ole Thom Eikeland alt som foregår. Alt unormalt utløser alarmen. FOTO: REKAA TEKST & FOTO)

Vi gjør vårt for at Songdalen skal blomstre Helt siden 1863 har vi fått være med å bidra til at Songdalen skal være et godt sted å bo og drive næring. Det skal vi fortsette med. For vi kjenner bygda. Vi kjenner historien. Og mulighetene. Velkommen innom bygdas største bank til en hyggelig samtale om din økonomi.

www.sgsparebank.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

59


Boligbygging for enhver smak Lite tyder på at det skal bli bolimange i Songdalen med det første. Kommunen kan tilby det meste, fra spredte eneboligtomter til blokkbebyggelse. – De siste åra er det bygd rundt 60 boliger årlig her i kommunen. Selv om vi venter at Songdalen skal få sin del av den forventet veksten i regionen, er det lite som tyder på at vi skal mangle tomter, sier kommuneplanlegger Thor Skjevrak til Agdernæring. Alt i alt jobbes det med prosjekter som vil gi plass til nærmere 1000 boliger, om alle planer blir realisert. Skjevrak understreker at slett ikke alle feltene er ferdig regulert. Faktisk har ikke reguleringsarbeidet kommet i gang ved mange av prosjektene ennå. – Men Songdalen kan nok by på boligalternativer for enhver smak uansett, sier han. Bynært og ute på landet Songdalen har både bynære boligalternativer og muligheter til spredt boligbygging langt ute på landet. – Spredt boligbygging vil hovedsakelig si Finsland. Det bygges for tida pluss minus fem boliger i året på denne måten, sier Skjevrak. Finsland er ellers et område der det skjer ting for tida. På området Kilen Øst, som ligger i lia opp fra butikken på Kilen,

er arbeidet med infrastruktur og klargjøring av tomter i gang. – Her er det i første omgang snakk om firemannsboliger. Området vil i alt kunne gi plass 70–80 boenheter, men da snakker vi nok på litt sikt. I lia mellom Livann og riksveien er det også planer om et boligfelt, men her er ikke reguleringen ferdig. Vi vet foreløpig ikke hvor mange boliger som er planlagt her, men dersom vi legger samme utnyttelsesgrad som for Kilen Øst til grunn, kan det nok bygges like mange boliger her, sier Skjevrak. I tillegg jobbes det med et mindre felt på Lauvsland, i nærheten av skolen. Greipstad Det er likevel i Greipstad boligplanene er mest omfattende. Nodelandsheia Øst er det største prosjektet. Det kan gi 400 boenheter. Her er kommunedelplanen ferdig, mens reguleringsarbeidet pågår.

- På Fossmoen ved stasjonen skal det bygges to nye blokker. - Fagermoen bak det nye rådhuset skal bygges ut med blokker. Det vil gi rundt 65 boenheter - Området mellom Nodelandshallen og bensinstasjonen er fedig regulert til rundt 100 boliger. - Skinnarsmoen vil gi plass til rundt 15 nye boliger. - På Hortemo planlegges det vel 20 nye boliger. - Ved Greipstad kirke er reguleringsplanen for et område med 20–30 boliger snart ferdig. - På Birkenes terrasse er det fortsatt noen enheter igjen. Lenger fram Noen prosjekter har en lenger vei å gå før de kan realiseres. – Det er lagt ned innsigelser mot blokkprosjektet på Brennåsen. Her er det snakk om 150 boenheter ved innkjørselen til Birkelid, sier Thor Skjevrak. Blokkene i Bukksteinsdalen er omstridt, men kommunestyret vedtok nylig å la reguleringsarbeidet fortsette. Det er også lansert planer om et boligområde i lia ovenfor Nodelandsveien. AV LARS REKAA

400 boliger det fortsatt plass til på Nodelandsheia, konstaterer kommuneplanlegger Thor Skjevrak. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

60


På Kilen Øst i Finsland er byggeaktiviteten godt i gang. ●

Bolig ● Tilbygg ● Rehabilitering ● Fritid ● Næring ● Nybygg

Totalleverandør av bygg i alle størrelser

HG-Bygg er en totalleverandør av løsninger skreddersydd for ditt behov. Vi tar på oss det meste av oppdrag, og har evne og mannskap på laget til å utføre både små og store byggeprosjekter. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

HG-Bygg AS

Songdalsveien 111 4645 NODELAND Tlf. 38 18 21 71 Mobil 91 55 30 11 Fax 38 18 26 76 E-post: helge@hg-bygg.no

www.hg-bygg.no

FOTO: REKAA TEKST & FOTO

BYGG- OG TØMRERMESTER Vi utfører alt innen: Nybygg-TilbyggRehabilitering Vi har også utleie av stillaser

Telefon 38 18 13 13 Hortemo Ringveg 4, 4645 Nodeland E-post: byggmester.grodum@broadpark.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

61


Den høyt spesialiserte emballasjeprodusenten holder hus omtrent så langt østover og nordover det er mulig å komme og fortsatt være i Songdalen kommune.

Størst i Finsland STORE SERIER: Røyrås Treindustri produserer kasser til Extrata i store serier. Andre kasser kan vi lage på mål i enkelteksemplarer, sier daglig leder Andreas Lie. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

– Sjefen i et av transportselskapene som kjører trelast til oss pleier å forklare veien med at sjåføren skal kjøre så langt at han tror han har kjørt feil. Så skal han kjøre et par kilometer til, sier daglig leder Andreas Lie. Ikke bare er bedriften den største private arbeidsgiveren i Finsland. Den er også en viktig avtager av lokalt produsert trelast. – Vi har fortsatt noen lokale skogeiere som skjærer tømmeret sitt på egne stavsager og leverer til oss. Det er vi godt fornøyde med, sier Lie.

Største kunde er Extrata nikkelverk i Kristiansand. National Oilwell og Aker Solutions er andre store kunder. – I Songdalen har vi for eksempel Oceaneering Rotator, Sørstål og Sense Drillfab på kundelista, forteller Lie. Produktene kan leveres i kjempeserier, som for eksempel Extrata, som tar hundrevis av kasser i slengen. Ellers kan dreie seg om spesialkasser laget på mål i ett enkelt eksemplar. – Det hender også at vi sender folk ut til bedriftene, slik at de kan lage emballasjen på stedet, sier Lie.

Røyrås Treindustri størst i privat sektor i Finsland

Spesialemballasje Du har kanskje ikke hørt om produktene fra Røyrås? Ikke så rart, det. Selv om forbrukere som ønsker seg trekasser selvsagt kan få bedriften til å lage akkurat det som trengs, er det frøst og fremst industrien som trenger trekassene fra Finsland.

Investerer Foruten trekasser produserer Røyrås Treindustri paller, først og fremst engangspaller. – Palleproduksjon er problematisk, for-

GRÜNDER: Steinar Hagen fra Finsland er både ansatt og medeier i Røyrås Treindustri. Han var med da faren la grunnlaget for bedriften i 1987. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

di vi konkurrer med ulike offentlige institusjoner. Vår løsning er å investere i en stadig mer effektiv produksjon, sier Lie. Slik har det alltid vært. Bedriften, som startet i et redskapsskur i 1987, har stadig bygd ut og kjøpt maskiner. I dag har bedriften 2.500 kvadratmeter under tak. I løpet av året kommer et lagerbygg på ytterligere 1.500 kvadratmeter. Og her må vi huske at det krever mer egenkapital å sette opp et industribygg til to millioner kroner i Finsland enn på Mjåvann. – Det skyldes at et bygg på Mjåvann har betydelig større gjenbruksverdi enn et bygg i Finsland, sier Lie. Røyrås har også investert i maskiner. Ny sag og ny platesag er på plass. – De siste årene har vi investert rundt 3,5 millioner i maskiner og automatisering. Det er nødvendig for at vi skal være levedyktige, sier Lie. Lokalmiljøet Røyrås Treindustri har sitt utspring i lokalmiljøet. Det meste av arbeidskrafta er også hentet fra Finsland. – Vi forsøker blant annet å kunne tilby jobb til skoletrøtt ungdom. Det er en viktig side av virksomheten. Det samme er bruken av lokalt produsert trelast. – Vi føler at vi får igjen for dette, blant annet ved at kommunen bidrar til å presse på slik at vi får dekket våre behov. Det gjelder for eksempel brøyting og vedlikehold av fylkesveien opp hit. Det krever sitt når vi skal ha inn rundt 200 semitrailere med trelast i året. Og vi skal frakte ut 750 lass med ferdigvarer, sier Andreas Lie. AV LARS REKAA

62


Enkel høyteknologi En av de mer spesielle bedriftene på Mjåvann er Norsk Biobrensel og søsterbedriftene i NEG AS. Selskapet leverer høyteknologisk treflis til smelteverksindustrien og framstilling av superrent silisium ved Elkem Solar. Holdingselskapet NEG AS ble startet av gründerne Geir Kåre og Ole Thorsland i 2002. I dag har Agder Energi overtatt 67% av selskapet. Holdingselskapet eier følgende selskaper: - Norsk Biobrensel, som selger flis, blant annet til smelteverksindustrien. - Norsk Energigjenvinning, som produserer flis i ulike utgaver. - NEG Skog som kjøper råstoff fra Agder-skogene.

– Det er riktig å snakke om høyteknologi i forbindelse med flisa, sier daglig leder i Norsk Biobrensel, Ole Kristian Hodnemyr. Smelteverksindustrien krever spesialkvalitet. Og Elkem Solar har helt spesielle krav til flisa fabrikken i Kristiansand bruker. – Vi har utviklet denne flistypen sammen med bedriftens egne folk for at den skal bidra med karbon til produksjonsprosessen, sier Hodnemyr. AV LARS REKAA

Norsk Biobrensel/Norsk Energigjenvinning håndterer store mengder flis på anlegget på Mjåvann. Noe av det er høyteknologisk flis til framstilling av superrent silisium ved Elkem Solar. FOTO: REKAA TEKST & FOTO

Platebearbeiding – Spesialisten i sør

Stansing ● Vannskjæring ● Laserskjæring ● Forming ●

www.sørstål.no

Røyrås Treindustri er AS en moderne trevarefabrikk med beliggenhet på Finsland i Songdalen kommune. Bedriften produserer paller, kasser og pallekarmer etter kundens ønsker og behov. Røyrås Treindustri AS leverer varmebehandlet og godkjent treemballasje i henhold til reglene i IPPC-standarden, dette er meget viktig ved eksport da all treemballasje skal være godkjent. Kontakt oss neste gang dere skal eksportere.

Telefon 38 18 01 51 Røyrås, 4646 Finsland E-post: andreas.lie@royraastreindustri.no

Telefon 38 00 26 50

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ SONGDALEN KOMMUNE

63


for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Næringsseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

Kultur

Folkestyre - kompetanse - samarbeid


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.