Agdernæring Nr.1 2010

Page 1

Nr. 1 Mars 2010 12. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Kommunepresentasjon: Vegårshei - Se side 42-71


Nye Toyota Land Cruiser - Kompromissløs og grenseløs

I 160 land rundt om i verden er Toyota Land Cruiser en sann legende. Etter 60 år med enestående egenskaper både på og utenfor veien, har den opparbeidet seg et ubestridt rykte for god kvalitet og svært god fremkommelighet. Nye Toyota Land Cruiser tar fremkommelighet, komfort og teknologi enda et skritt videre. Nye Land Cruiser har de mest avanserte løsningene innen motorteknologi, elektroniske styringssystemer, drivverk og understell. Velg mellom en 4,0 liter VVT-i bensinmotor på 286 HK og en 3,0 liter D-4D dieselmotor på 173 HK. Velkommen til prøvekjøring!

• Separat og lett ramme som gir maksimal komfort i terreng og på vei • 4WD med TORSEN senterdifferensialbrems • Xenonlys m/AFS (VX og GX) • Luftfjæring (TEMS – elektronisk styrte støtdempere) for ekstrem komfort (GX) • Active Traction Control – elektronisk styrt antispinn • Leveres også som varebil

Nye Land Cruiser varebil fra kr 484.700,- inkl- mva. Nye Land Cruiser personbil fra kr 741.400,- Forbruk, blandet kjøring: 0,85 l/mil. Utslipp CO2: 224 g/km. Prisen inkluderer frakt, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

TOY OTA AREND AL AS T OY OTA FLEKKEF JORD AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

toyota.no 2

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no


Agdernæring

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 1 - MARS 2010 - 12. ÅRG. / OPPLAG: 7.400 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

ØMERKE ILJ T M

24

1

64

0

En forutsetning for å utgi Agdernæring, helt fra den første utgaven så dagens lys i 1999, har vært – og er – det godt samarbeidet vi har med en rekke ulike offentlige og private instanser – både med tanke på å skaffe annonseinntekter og for å skaffe bladet interessant og leseverdig stoff. Dette har vi vært oppmerksom på fra vi startet planleggingen av Agdernæring. Og nå, etter at bladet har rullet og gått noen år, står dette enda klarere for oss enn noen gang. Ikke uventet er det næringslivet som tilfører oss størstedelen av inntektene, men vi har også kunnet glede oss over en del offentlige annonsekroner. Når det gjelder det redaksjonelle stoffet er forholdet litt annerledes. Helt siden starten har vi trukket store veksler på en rekke velvillige personer i ulike offentlige (og halv-offentlige) posisjoner, som har sett verdien av å drive informasjon gjennom Agdernæring. I en særstilling kommer «gjestene» i Agdernærings Informasjonshotell. Disse, som det etter hvert har blitt en del av, tilfører bladet både inntekter og informative artikler. Denne muligheten står selvsagt åpen for alle som ser nytten av å dele informasjon med næringslivet på Agder. Som deltaker i Agdernærings Informasjonshotell-sider kan man nå det lokale næringslivet og offentlige virksomheter på en interessant og kostnadseffektiv måte. Våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ønske om å drøfte ulike former for redaksjonelt samarbeid eller informasjon og tips som er av nytte for våre lesere. Det er bare å ta kontakt.

ksak

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

FORSIDEBILDET: Vegårshei er en av to kommuner på Agder hvor både ordfører og rådmann er kvinner. Her er de begge utenfor kommunehuset. Ordfører Maya Twedt Berli, til høyre, og rådmann Nina Holte.

Nytt kontor på dagen! GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -vegg over hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fleksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser. GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening. systemhimling.no Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

glasstak.no

Systemhimling SiA Gimlemoen

systemvegg.no

systemgulv.no Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Breivik Glassvegg Kjevik

SYSTEMINNREDNING

Tryk

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.

glassvegg.no Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

foldevegg.no Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

Medlem av:

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no 3


I løpet av få år blir Silokaia en levende bydel med boliger, næring og kulturaktiviteter. Den endelige reguleringsplanen for området behandles i april. Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt syv ansatte; fire eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Ny bydel på Silokaia om få år

Slik kan det bli seende ut på Silokaia om noen år.

− Et knallområde. Kristiansands siste bynære indrefilet; tenk å kunne tilby flere tusen mennesker bolig og jobb her, sier prosjektleder OddLeif Berg i Kristiansand Havn KF. Det er Kristiansand Havn som eier området. Bakgrunnen for den spennende utbyggingen er at havnefunksjonene på Silokaia, med unntak av cruisetrafikken, flyttes til Kongsgård–Vige. Havna trenger å frigjøre midler for videre havneutvikling, samtidig som det vil være en stor miljøgevinst å få tungtransport ut av byen og for kommunen er det positivt å få nye utviklingsarealer i sentrum. – Med andre ord en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier Berg. Planen er at området ved Kilden Teater og konserthus skal bli en ny bydel med boenheter, forretninger, kontorer, torg, grøntområder og parkering. Totalt skal 73.100 kvadratmeter bygges ut; 61.400 kvadratmeter er satt av til boliger og 11.700 til næring/forretning. Det er planlagt ca. 700 parkeringsplasser. Mange av byggene vil

ha næring som for eksempel restauranter, butikker og kontorer i første etasje og leiligheter i etasjene over. − Bebyggelsen vil i hovedsak ligge vinkelrett på kaifronten og bestå av lameller (skivebygg), åpne kvartaler og punkthus (tårnbygg). Bebyggelsen får kontakt med sjø og Odderøya. Området vil få en rekke kanaler og parker. Blir det slik vi nå ser for oss, blir det fantastisk, sier Berg. Går alt etter planen, vil byggingen starte ved årsskiftet 2010/2011. Utbyggingen vil skje i tre trinn. − Første byggetrinn starter ved Kilden. Framdriften avhenger av etterspørselen, men vi regner med to til tre år per byggetrinn, sier Berg. Han kan foreløpig ikke si noe om kvadratmeterprisen på. − Beliggenheten gjør leilighetene attraktive, men vi vil bygge i ulike størrelser slik at det kan bli en variert kjøpergruppe, sier Berg.

Her vises det hvordan det kan bli seende ut ved avkjørselen til Odderøya.

4


Kontainerhavna til Kolsdalsbukta Kontainerhavna skal flyttes til Kolsdalsbukta. Det er vedtatt. Når det skjer, står Lagmannsholmen klar for byutvikling.

Driftssjef Thomas Granfeldt (t.v.) og havnedirektør Stein E. Haartveit i Kristiansand Havn KF på tur gjennom dagens kontainerhavn – hvor det losses og lastes i ett.

− Realisering av havneområdet er avhengig av framdriften i utbyggingen av E39. E39 må på plass før vi kan bygge havna – og det vil ta mange år å bygge havna – derfor haster det med veiarbeidet. Veiutbyggingen vil frigjøre enorme mengder masse som vi kan bruke til utfylling av havna, sier Thomas Granfeldt, driftssjef i Kristiansand Havn KF. Kontainerhavna skal ha direkte tilgang til vei. Det vil også bli jernbanespor tilrettelagt slik at togene kan kjøre rett inn på området. − Miljøvennlig og effektivt, sier Granfeldt. Han er overbevist om at flytting til Kolsdalsområdet vil være gunstig for brukerne. Det er morsomt å se på ulike skisser for hvordan dagens kontainerhavn kan bli, men for dette området har ikke reguleringsarbeidet startet, så Lagmannsholmen/Caledonienområdet vil først bli utviklet om 20 til 25 år. − Da vil man kunne byutvikle Lagmannsholmen slik man nå gjør med Silokaia. Men for meg er det aller viktigste at vi fortsatt får en effektiv havn. Og vårt fokus er å utvikle areal på en best mulig måte, slik at vi får en god økonomi til å drive Sør-Norges viktigste transportknutepunkt. Kristiansand er av av Norges viktigste havner, sier Granfeldt. 5


Ny næringspark på Krøgenes i Arendal Asplan Viak har utviklet konseptet for Krøgenes Næringspark. Her ser vi området fra nord.

Veidekke eiendom bygger et næringsbygg i størrelsen 3000 m2 på Krøgenes. I første omgang skal det huse Rema 1000 og Europris som åpner 1. juli. Målet er å bygge til sammen 7.500 m2 med handelsnæring. – Næringsområdet på Krøgenes i Arendal har vært jobbet med i lang tid, sier utviklingssjef i Veidekke eiendom Preben Asbjørnrød til Agdernæring. – Vi tror Krøgenes kan bli en framtidig handelspark for østregionen i Arendal. For om lag ti år siden ble

arealet kjøpt av gründeren Arne Jan Bakke. Han har tidligere bygd blant annet Saltrød senter. Veidekke kjøpte seg inn i handelsparkområdet i fjor og er nå majoritetseier. Arne Jan Bakke og hans familie eier 35% mens Øyvind Lie eier de resterende 20. Storsatsing på boligbygging – Krøgenes vil sannsynligvis vokse betydelig de kommende årene, med tanke på både nærings- og boligutvikling, sier Asbjørnrød. – Det er flere utviklingsplaner i området. Arendal kommune har regulert området på andre sida av Tromøybrua – Marisberg – til boliger. På denne kommunaleide tomta vil det bli bygd nærmere 400 boenheter i privat regi. – Saltrød terrasse skal sannsynligvis bygges med 250

boenheter, sier Asbjørnrød. – Ergo vil Krøgenes bli et knutepunkt for alle som bor på for eksempel Tromøy, Saltrød, Eydehavn og Kilsund. Kystveien er en av fylkets desidert mest trafikkerte vei, forteller han.

Brødrene Reme Veidekke AS eier Veidekke eiendom. Veidekke står også som eiere av Brødrene Reme AS som er totalentreprenør for næringssenteret. Her er Torstein Vestervik byggeleder, og for tiden er 30 mann i sving

KRØGENES NÆRINGSPARK

Det er vi som har utført grunnarbeidene ved Krøgenes Næringspark

Krøgenes Næringspark i Arendalsett fra syd. TEGNING: ASPLAN VIAK

Industritoppen 28 Postboks 1597 Stoa, 4857 Arendal E-post: agausl@frisurf.no


med næringsbygget. – Vi er nå i startgropa i råbyggfasen, sier Vestervik. – Vi regner med å være ferdige slik at butikkene kan åpne 1. juli. Videre satsing Næringsparken skal altså huse Europris og Rema 1000. – I tillegg planlegger vi nye 4500 m2. Vi venter bare på at fylkesdelplanen skal vedtas før vi setter i gang. Der vil vi ha andre butikker av den typen vi kaller «plasskrevende handel» slik som for eksempel elektro, møbler, trening, kjøkken, bad og flis, avslutter Asbjørnrud. AV KJERSTI VEVSTAD

KRØGENES NÆRINGSPARK

Vi tilbyr løsninger for store og små oppdrag innen elektro, ventilasjon, rør, lyd og bilde, eiendomsdrift, sikkerhet, kjøling og energirådgiving samt service på alle typer tekniske anlegg.

YIT AS Industritoppen 1, 4848 Arendal Tlf.: 37 07 12 00

Frivoldveien 11, 4877 Grimstad Tlf.: 37 25 88 88 www.yit.no

Krøgenes Næringspark SØYLER BJELKER ● BALKONGER ● TRAPPER ● HULLDEKKER ● BRUELEMENTER ● ● PRODUSENT AV PREFABRIKKERTE BETONGELEMENTER

Nor Element AS har levert søyler, bjelker og hulldekker til Krøgenes Næringspark NOR ELEMENT AS er en ledende produsent av betongelementer på Sørlandet og Norges største produsent av betongtrapper. Vi tilbyr et bredt spekter av prefabrikerte betongelementer og ønsker å være Deres totalleverandør av betongelementer. Vi har produksjon ved tre fabrikker i Vest-Agder E-post: firmapost@norelement.no

Nor Element AS Pb. 1444 Skinsnes 4505 Mandal Tlf. 38 27 26 20 Fax. 38 27 26 29 www.norelement.no

7


KRØGENES NÆRINGSPARK

Vi har levert ● Fasaseelementer ● Blikkenslagerarbeider ● Stålarbeider til Krøgenes Næringspark

KRØGENES NÆRINGSPARK

VÅRE SPESIALITETER! • Brønnboring, drikkevann til hytter, boliger, gårdsbruk og til større hyttefelt med felles drikkevann. Samt har vi vedlikehold, rengjøring og vannøkning av gamle borehull. • Pele- og energiboring, horisontalboring til vann-, strømog kloakkledninger. • Vannbåren varme. Ta kontakt i dag for et uforpliktende pristilbud og befaring! Ring 951 88 231, eller se på www.vannboring.no for å få ytterligere informasjon vedrørende produkter og tjenester!

Borgestadbakken 2, 3712 Skien Postboks 2518, 3702 Skien Telefon 35 50 39 20 - Fax 35 50 39 22 e-post: post@bottger.no

Totalenterprisen er utført av

Tlf. 400 04 711 arendal@reme.no Longum Park, P.b. 737, 4808 Arendal

www.reme.no 8


KRØGENES NÆRINGSPARK

KRØGENES NÆRINGSPARK

● Alt

innen el-installasjon ● Internkontroll ● Spredenett for tele og data ● Brannvarsling og tyverialarm

M

A

Mangfoldige Aktive

K

Alt innen betongarbeid

S

Kreative Solide

Telefon 37 02 22 22 Strømsbusletta 7B - 4847 Arendal E-post: post@aelteam.no

Vi har utført: t Konseptutvikling for full utbygging t Prosjektering av 1. byggetrinn

Telefon 38 35 13 87 - Mobil 91 57 34 44 E-post: post@egelandgulvstop.no

www.egelandgulvstop.no

telefon 37 03 55 60

www.asplanviak.no 9


Himla mulighe med vindkraft I slutten av februar inviterte medlemsorganisasjonen Kompetansebygging Farsundsbassenget til et innholdsrik og matnyttig seminar om vindmøller. Nærmere 100 deltakere fant stor interesse i vindmølleseminaret som foregikk på Løa, Farsund Resort. Målet med seminaret var å få fram de muligheter det er med vindmøller.

– Hvis vi ikke er på hogget de neste tre–fire årene, er vi ikke med lenger, innledet Sigmund Kroslid (styreleder i Kompetansebygging Farsundsbassenget) under åpningen av seminaret. Han oppfordret regionale leverandører til å komme seg i posisjon med å tilby sine produkter og tjenester mer aktivt i forbindelse med vindmølleplanene. Det var betydelig entusiasme å oppleve under vindmølleseminaret. Her var forkjempere, leverandører, utbyggere, forskere og politikere samlet til kompetansedugnad. Vindmølleseminaret fokuserte på forretningsmulighetene; hva vindkraft er og kan bli i det store bildet, aktuelle utbygginger og dagens aktører. Leverandører som i dag har levert til vindkraftindustrien ga villig råd og vink fra de erfaringer de har, de mulighetene de ser, og inviterte sågar til samarbeid. Potensialet i utbyggingene, og omfanget av drift og vedlikehold ble tydelig presentert. Videre kom det klare tips på hvordan en som leverandør kan komme i gang med leveranser til dette verdens raskest voksende marked. Vindmølleseminaret hadde samlet et knippe av dyktige og kunnskapsrike foredragsholdere med betydelig kompetanse og erfaring med vindmøller:

- Morten Bygland – fra Navitas Network (leverandørnettverk) - Harald Dirdal – fra Havgul og Siragrunnen - Ingunn Ettestøl – fra SAE Vind - Per Kristian Egeberg – fra Universitetet i Agder og NORCOWE (forskningssenter) - Theis Hanang Pedersen – fra Vestas Casting og NORWEA - Tor Helge Kjellby – fra Fred Olsen Renewables og Norsk Miljøenergi Sør, Fjellskår og Lista vindpark - Arnstein Moy – fra Otera as - Torstein Lange Larssen – fra AF-gruppen - Øystein Huglen – fra Lyse Produksjon og Vici Ventus - Jacob Loga – fra Hidra initiativet PS! Foredragene er lagt ut på www.Lister.no Siste del av seminaret var viet en paneldebatt der deltakerne og foredragsholderne kunne utfordre hverandre under hovedtemaet «hvordan ta fatt i mulighetene». Det ble en livlig debatt. Det kom tydelig fram at det regionale næringsliv må være tidlig ute med å finne ut hvordan de kan dra nytte av vindprosjektene. Her nytter det ikke å vente. En vindmølle består av over 8.000 komponenter. Her er alt fra leidere og små kraner til omfattende IKT-leveranser og store vingekonstruksjoner, fundamenter og torn, veier og annen infrastruktur. Rett og slett «himla med muligheter». Fakta om Kompetansebygging Farsundsbassenget: - er en medlemsorganisasjon som er fokusert på innovasjon og nyskapning i Listerregionen - arbeider for å øke kompetansenivået for næringslivet i Listerregionen for at regionens bedrifter skal forbedre sin mulighet til å delta i konkurransen om kontrakter innen petroleumsindustrien og fornybar energi. TEKST OG FOTO: KJELL RUNE NAKKESTAD, PROSJEKTLEDER FOR VINDMØLLESEMINARET

10


eter

Konkrete planer for bygging av 275 vindmøller i Listerregionen

Panelet.

Sigmund Kroslid , styreleder i Kompetansebygging Farsundsbassenget åpner Vindmølleseminaret

Tor Helge Kjellby – forteller om erfaringene med Fjellskår Vindpark på Lindesnes og mulighetene med Lista Vindpark.

Morten Bygland fra Navitas Network redegjør for mulighetene med deltakelsen i leverandørnettverket.

Her lyttes det etter muligheter. Nærmere 100 deltakere følger spent med.

11


Årets Inventummarkedsfører Daglig leder i Inventum Sør AS Roger Ribe mottar prisen fra Gunnar Homdrum i Inventum

«Årets markedsfører» er en pris Inventum as ønsker å gi til den medlemsbedriften som gjennom året har utmerket seg som en god markedsfører i eget distrikt.

For 2009 gikk prisen til Inventum Sør AS. Daglig leder Gunnar Ribe er både glad og beæret over pristildelingen. Ribe deler æren med sine medarbeidere og sier dyktige fagfolk og teamarbeid er bedriftens største aktivum. I begrunnelsen for pristildelingen heter det bl.a.: «Årets vinner har vært meget aktiv på flere fronter i sitt markedsarbeid og har systematisk bygd bedriften rundt Inventumprofilen. Kombinert med dyktige

medarbeidere har selskapet virkelig satt Inventum Sør på kartet som en profesjonell markedsfører i sitt distrikt med en gjennomført Inventum-profilering av lokalkontoret og biler.» Videre er et godt innarbeidet CRM-system, inneholdende oppdatert kundeinformasjon, vektlagt ved tildelingen. Inventum Sør AS driver en aktiv digitalmarkedsføring gjennom CRM og bruker Inventums aviser og DM’er for å presentere bedriftens brede produktspekter. Oppdaterte lokale web-sider med stor vekt på referanser og positiv omtale gjennom aktivt PR-arbeid er også med på å plassere Inventum Sør AS i tet på Agder. Inventum Sør AS har avdeling i Arendal og Kristiansand. Med sine ca. 20 ansatte er bedriten blant de største leverandører av kontormøbler, kontormaskiner, datautstyr og kontorrekvisita til næringsliv og offentlig sektor på Sørlandet. Også innen undervisningsteknologi er bedriften sterkt til stede med bl. a. digitale tavlesystemer som gir helt nye muligheter for læreren til å ta datateknologien i bruk i undervisningen.

Interaktiv tavle er bl. a. i bruk ved Gjerstad skole. 12


&"

$& ( '#)"" & "- ,!! ' )(

()& & ''

'/ ' & ''

$'(#)"" &

$'('(

! $#

$#( (% &'$#

! +

" ! & ''

$ !( ! $#

$&' & & ( $%%!,'# # # (( ## '/ # # & )!!'( # $ & ( $ ( & (( $ #( )!!" ( & '/ & & ( # ( ! - ( # '! ()& *( ! " !( " ' %( & & ( # ! $! ( % &'$#! #'* &! $& &) ( & (( $" '! )!!" ( & & ( # $& ! & # & $'' ( ! # * & ( ! # ( ! # '* ! -& $ & ## $&'(-(( " ( * & # ' ! ' " ' ! '% #( & $ '- ## $&'(-(( " ( !( " # *'!- '/ # # )( # #.&" & $& ! & # (( & ( & ((*)& & # # $' & ( # $&" & ##$" /&(

( $ ($

# &( # ' % &'$##)"" & 0 ' &

)!!" (' * &' % &'$##)"" &

*# ' & * ( " !$

)!!" (' * &' # *# " !$

$ '( * &

# ()&

)!!" (' * &' ' # ()&

( !! #

)!!" (' * &' '( !! #

,!! ' )( * !( "

)# #)"" &

##* ! ( !/% # & ((

$ '( * &

( " ' $#'#)"" &

& # # " ! % $ ! ! ! ! & % ' ! ! ! % ! ! !

13


En skitur med venner eller arbeidskolleger kan være svært så sosial.

Vi har vel alle av og til vært i den situasjonen at det var fristende å snu seg under dyna og sove videre framfor å stå opp og gå på jobben. En ting er å tenke det, noe annet å gjøre det. Mange har nok gjort det uten å være syke. Det kan se ut til at fristelsen for å gi seg til hjemme har blitt for stor for enkelte. 14

Debatten om sykefravær har blusset kraftig opp i det siste. Og engasjementet har vært stort. Noen mener sykefraværet er foruroligende stort. Men her er ulike oppfatninger. Når det gjelder spørsmålet om årsakene til fravær er meningen svært delte. Å si noe sikkert om det er ikke lett. At mange virkelig er for syke til å gå på jobb av og til er hevet over tvil. Men her finnes gråsoner. Hva som er grunnen til at noen velger å bli hjemme uten å kunne karakteriseres som syk varierer nok. Her er mange oppfatninger. Sykelønnsordningen er for god, sier noen. Arbeidsmoralen er for dårlig, mener andre. Dårlig trivsel på jobben nevnes også. Likeledes hardt arbeidspress. Lista kunne gjøres mye lenger. Jeg skal ikke forsøke å ta stilling til dette, men heller peke på noen tiltak som jeg tror på. Som sikkert kan påvirke syke-

fraværet. Det har med fysisk utfoldelse i fritida å gjøre. Her er mulighetene og tilbudene mange. Men jeg tenker spesielt på friluftsliv. Det er hevet over tvil at et aktivt friluftsliv påvirker helsa. Her er mye forskningsmessig dokumentasjon. Men, sier mange, vi har ikke tid, vi har det for travelt. Det er nok riktig, men her er noe som heter prioritering. Helse er vel så viktig at tiltak for å bedre den bør ha høy prioritet. Har du ikke initiativ selv så be arbeidsplassen om å ta det. Tur i skog og mark sammen med arbeidskamerater kan vær trivelig og sosialt. Og det kan i neste omgang påvirke arbeidsmiljøet. Som igjen kan senke sykefraværet. En god sirkel. Friluftsliv er så mangt, men krever i utgangspunktet ikke spesielle fysiske forutsetninger. Selv med rullestol kan du komme deg ut i naturen på tilrettelagte områ-


En tur til turistforeningens hytter er avstressende og helsebringende.

FOTO :HARALD FLÅ

Om fravær fra jobben Frister det med en padletur en fin sommerdag.

FOTO :HARALD FLÅ

FOTO :HARALD FLÅ

der. Men ellers holder det at beina kan bære deg en rolig tur. Felles skiturer på vinteren er gode tiltak. Padling er en ypperlig friluftsaktivitet. De fleste bedrifter har råd til å kjøpe inn noen kanoer eller kajakker som kan være til disposisjon for de ansatte. Telttur eller fjelltur til Turistforeningens hytter er et annet tips. Og for øvrig finnes et utall av tilrettelagte turer. Jeg nevner naturlosturene. Om kort tid kommer programmet i de fleste postkassene. Så oppfordringen er: Kom deg ut i naturen, sammen med andre eller på egen hånd, og du vil stå sterkere rustet mot mange sykdommer. Og gode naturopplevelser vil du få. Garantert. AV HARALD FLÅ FRILUFTSENTUSIAST

15


design walmann · Foto: Jo Michael

ADVANCED A U T O M A T I O N Automatisering PLS systemer Driftskontroll Maskinstyring

Tenk å samarbeide med...

Alarm- og

engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker

monitoringsystemer

MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering. Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

W W W . T R A T E C G R O U P . C O M Venneslaveien 128 - 4700 Vennesla Tlf. 38 15 26 00 - www.norcon.no

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme. Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

16


Avismakt på Sørlandet

= konservativ mannsmakt

Det er nå 100 år siden Clara Zetkin foreslo og fikk vedtatt 8. mars som internasjonal kvinnedag. Det er tid for å takke alle kjente og ukjente formødre som har arbeidet bevisst og utrettelig for å bedre kvinners kår i alle disse årene!

Hensynet til miljø, kvalitet og kostnadseffektive systemer krever aktører som vet hva de driver med

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Norge ligger godt an sett med internasjonale «likestillingsøyne». Verre er det med Sørlandet. I siste nummer av «Samfunnsspeilet» (SSP) er Sørlandet ved forsker Dag Ellingsen viet hele åtte sider under tittelen «Sørlandet fortsatt på etterskudd». Her slås det fast at kommunene på Agder har ligget lavt på SSPs likestillingsstatistikk i ti år, og at den ferske revisjonen av indeksen ikke har endret bildet. Fra 1999 til 2008 er VestAgder det fylket som kommer dårligst ut! Dag Ellingsen skriver at når det gjelder kvinners og menns lønnsarbeid skiller Agder seg virkelig negativt ut, men også når det gjelder holdninger (iflg. Norsk Monitor). Her befestes inntrykket av at det eksisterer konservative holdninger og handlinger. Agder er med andre ord forskjellig fra landet for øvrig. Jeg skal ikke gå inn på detaljene denne gangen. Det kan dere lese selv i Samfunnsspeilet 1/2010. Etter min mening er den elendige likestillingen ødeleggende for landsdelen, enten vi snakker om omdømmebygging eller framtidsutvikling.

Hvorfor kommer vi ingen vei? En nærliggende årsak mener jeg vi finner i Vest-Agders mediebilde. Det er dominert av en stor regionavis, som igjen har eierinteresser i de mindre lokalaviser. Jeg leser at Fædrelandsvennen har som motto: «Vi skal bevege Sørlandet!» Jeg spør meg selv, hvilken vei? I redaksjonsledelsen er åtte av åtte godt voksne menn. Er det ingen kvinnelige lederemner i avisens redaksjon? Fædrelandsvennens eier hevder i et avsnitt om samfunnsansvar at «Schibsted skal levere dyktige ledere og med-

arbeidere. Det er derfor avgjørende at kvinner og menn sikres like utviklingsmuligheter.» Men ikke i redaksjonene i Vest-Agder, spør jeg? Eller fins ikke de kvinnelige lederemnene? Er det så noe bedre i lokalavisenes redaksjonelle ledelse? Farsunds Avis skilter med fem av fem menn, avisen Lindesnes med tre av tre menn og avisen Agder med to av to menn i ledelsen. Ser vi på hele redaksjonene har Farsunds avis tre kvinner av 15, Lindesnes fire kvinner av 13 og Agder ei kvinne av seks. Det er likevel mest interessant å se på den redaksjonelle ledelsen, altså de som avgjør hva som skal på trykk og hva slags vinkling de ønsker seg. Hva så med NRK Sørlandet? Mitt nettsøk har ikke gjort meg i stand til å finne tilsvarende opplysninger, men også her frykter jeg at situasjonen ikke er særlig annerledes. Min mening er at vi ikke har en sjanse til forbedring når det gjelder økt likestilling på Sørlandet dersom det ikke skjer noe drastisk i det redaksjonelle ledersjiktet i landsdelens fire største aviser. Vi vet at det er mye påvirkning og makt i utvelgelse av stoff og ikke minst er vinklingen viktig. Når det i hele fylket kun er menn, og da ofte i 40–60-årsaderen, som velger og vinkler stoffet er egentlig resultatet gitt. Jeg skjønner ikke at styrene i avishusene kan sitte stille og se på denne utviklingen uten å gripe inn. Mange redaksjoner mener sikkert at de tar hensyn og prøver å gjøre så godt de kan. Men poenget mitt er at det ikke holder. Styrene må da se at de svikter ansvaret de har som samfunnsaktør når de ikke klarer å få fram er en eneste kvinne i de redaksjonelle ledelsene. Vi fikk nesten en kvinnelig redaktør i Færdelandsvennen da Finn Holmer Hoven gikk av, men det endte med at hun trakk søknaden. Bare det burde få noen til å våkne! Men slik er det altså! Spørsmålet er om det skjer noe de kommende årene. Hvorfor det? Vi har det jo så greit!

RANDI ØVERLAND

17


Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I dag er turen kommet til Lill Hege Hals. Hun er sivilingeniør og daglig leder ved Appøoca Consulting i Linesnes. Hun er nr. 17 i vår rekke av Agders profilerte kvinner. Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Nr. 4 - 2005 Torhild Brandsdal Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt Nr. 2 - 2006 Torhild Rolstad Larsen Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt Nr. 3 - 2006 Eli Løite Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen Nr. 3 - 2008 Bente Urdal Nr. 4 - 2008 Tone Foss By Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken Nr. 2 - 2009 Grete Fossen Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

18

Vi må forve våre unge Det mener dette nummerets kvinneportrett, Lill Hege Hals, sivilingeniør og daglig leder ved Applica Consulting i Lindesnes. Hun har valgt utradisjonelt – og med realfag som preferanse ble det elektronikk på hennes timeplan. I dag er det administrative oppgaver i større grad som utgjør hoveddelen av arbeidsdagen, og det i et arbeidsmiljø med flest menn på banen. – Det er ofte sånn at veien blir til mens man går den, og slik har det vært litt for min del. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det. Jeg hadde en liten drøm om å dra til sjøs da jeg var helt ung. Det er lange tradisjoner for det i vår familie, men jeg ble frarådet det på grunn av det litt røffe mannsdominerte miljøet, forteller Lill Hege. – Mannsdominerte miljøer har aldri skremt meg, da hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag, men advarslene hjemmefra gjorde at jeg tenkte meg om en gang til når det gjaldt sjølivet, og jeg valgte en yrkesfaglig retning i stedet. I valget mellom maskin, form og farge eller elektrofag, valgte jeg det siste. Å velge utradisjonelt har vært et bevisst valg, og elektrofag var en fulltreffer. Det var kjempegøy, og etter ferdig yrkesutdanning tok jeg forkurset til ingeniørhøgskolen (NKI) med matte, kjemi, fysikk, engelsk og norsk, og dernest ingeniørutdannelsen. Jeg var lysten på å gå videre etterpå og dro til University of Bristol i Englend, der jeg tok en sivilingeniørgrad i 96. – Var det ikke ganske mange om beinet når det gjaldt jobber på den tiden? – Det hadde vært litt trangt om plassen på arbeidsmarkedet for ingeniører, men det løsnet da, og det var stort behov for flere. Jeg hadde for øvrig allerede en fot innenfor Applica, som den gangen het Kjell G. Knutsen AS. Jeg jobbet der i sommerferiene mens jeg studerte, og dermed var veien åpen for å fortsette, sier hun. Lill Hege tok etter hvert Master of Mangement og gikk inn som daglig leder. Hun administrerer en relativt liten bedrift, noe som innebærer at arbeidsoppgavene blir varierte. Hun må gjøre mange ting som de større bedriftene har egne folk til å gjøre, men det later ikke til å være noe problem. – Jeg liker å ha mye ulikt å forholde meg til. Varierte arbeidsoppgaver krydrer jo arbeidsdagen og gir meg flere utfordringer, smiler hun. – Jeg har en berikende og spennende arbeidssituasjon. Her er veien fra idé til be-

slutning ikke så lang, og da kan ting skje fort. Det blir mye god dynamikk av sånt. Vi snakker litt løst om temaet familie kontra full jobb og eventuell problematikk omkring det. – Familielivet må enhver finne ut av selv, og hvilke valg man tar, er også en individuell sak. Jeg hadde neppe blitt en god mor og hustru om jeg hadde blitt værende hjemme, men det er ikke dermed sagt at min måte er den eneste gode. Mange fungerer best hjemme, og vi må jo være glade for at vi har muligheten til å velge det som passer oss best, hevder Lill Hege. – Jeg har gjort meg noen tanker om nåtidens ungdom og hvilke ambisjoner de har. Det synes som om de ikke er så opptatte av sin egen framtid, og at utdannelse ikke blir prioritert særlig høyt hos alle. Vi bør forvente noe av dem, og inspirere dem til å gjøre noe konstruktivt for sin egen framtid. Vi som foreldregenerasjon har muligheten til å lære dem det tidlig. Det nytter ikke å begynne med det når de er i puberteten. De bør lære tidlig at utdannelse er viktig. Og det er nesten det samme hva man velger, man kan alltid bygge videre på det uansett, og ingenting er bortkastet når det er snakk om læring. – Sørlandet ligger jo ikke på topp når det gjelder jenter med karriereambisjoner. Hva tenker du om det? – Det er ikke så rart, egentlig. Vi er jo alle et produkt av vår kultur, og det har vært forventet at jentene blir hjemme med barna sine. Det er kvinnene som får spørsmål om hvordan hun takler familielivet hvis hun har en stilling på et høyt nivå, og det blir lett for mange å velge det som forventes av dem. Derfor bør vi som voksne forvente noe annet. Da blir det kanskje lettere for neste generasjon å velge mer utradisjonelt og på tvers av det som har vært en norm som ikke akkurat har falt i kvinnenes favør. Det er ikke snakk om mangel på evner hos jentene, men kanskje litt lite vilje og lave ambisjoner, og som sagt ikke forventninger til at de velger annerledes. Se bare på fedrene i dag – det forventes at de stiller opp på hjemmebane, og da gjør de jo det. Vi får skru opp forventningene og satse på at det slår positivt gjennom slik at alle unge som har en drøm, lever den helt ut. Tradisjonelle valg for kvinner er i litt for stor grad preget av dårlig lønn og tunge belastninger. Det er det mulig å gjøre noe med. Vi må bare være på banen alle sammen. Lill Hege er et stjerneeksempel, som mange andre kvinner vi har portrettert her. Mye er mulig hvis man bare vil nok. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


ente noe av

19


Ledelse fra teori til praksis:

Trenger du: ● Ledere

som motiverer og håndte-

rer? ● Medarbeidere

som mestrer og le-

verer? ● Mennesker

som trives og preste-

rer? Priore Kommunikasjon tilbyr: ● Foredrag, kurs

og «workshops» for både ledere og medarbeidere med spennende faglig påfyll og nyttige refleksjoner i arbeidet med å utvikle en god og effektiv jobbhverdag!

● Bistand

ved mer omfattende utviklingsprosesser, konflikthåndtering, vanskelige samtaler, nærværsarbeid, arbeidsmiljøutvikling osv.

● Generell

lederstøtte og hjelp til individuell utvikling og jobbmestring gjennom coachingssamtaler

Les mer på: www.priore.no

Å lede er å lede mennesker! Noen bare har det. Andre har det kanskje slett ikke. For de aller fleste gjelder det i imidlertid at ledelse faktisk kan læres. Ledelse er et omfattende fag og det er vel ikke mange som ville tatt på seg håndverk som man overhodet ikke har lært? Likevel kan det se ut til at mange tror at det kan kreves av dem at de uten videre skal kunne mestre den kanskje vanskeligste av alle oppgaver – det å lede andre mennesker! Du som leder er en sterk påvirkningskraft, kulturbærer og rollemodell på din arbeidsplass! Som leder er du en nøkkelperson i arbeidet med å utvikle attraktive arbeidsplasser med høy produktivitet og kvalitet på tjenestene. Men hva er egentlig god ledelse? Og hvordan kommer man dit? Et ledelsesfaglig fundament At det er få ting som er så praktisk som en god teori er et utsagn med like stor gyldighet i dag som da Kurt Lewin, av mange regnet som sosialpsykologiens far, uttalte det for mer enn 50 år siden. Den ledelsesfaglige teorien vil kunne gi deg viktig innsikt i hva som fungerer og hva som ikke gjøre det, et repertoar av handlingsalternativer du kan plukke fra og uunnværlige metoder for å analysere og forstå det som skjer i din lederhverdag. Slik er grunnleggende kunnskap om sentrale ledelsesfaglige tema uvurderlig og bør finnes i alle lederes verktøykasse. Samtidig er jo teorien lite verd om du ikke kan omsette den i praksis. Sannhetens øyeblikk Kvalitet skapes nemlig først og fremst i møte mellom mennesker! Hvordan du som leder møter dine medarbeidere i hverdagen vil være av avgjørende betydning for den enkeltes innsats og arbeidsglede. En leder som skal oppnå resultater gjennom sine medarbeidere, er avhengig av virkelig å kunne bygge gode relasjoner, kommunisere effektivt og bidra konstruktivt gjennom løsningsfokusert og positiv ledelse slik at den enkelte medarbeider settes i stand til å yte sitt beste!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon

Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 20

Lederutvikling er egenutvikling Å utvikle seg som leder innebærer derfor først og fremst å utvikle seg som menneske! Å kjenne seg selv og forstå mer av hvordan din måte å være på virker på andre, lære å bruke sine sterke sider, sette fingeren på svake punkter og tørre å jobbe med disse. Utvikling på et slikt nivå krever imidlertid metodisk kunnskap, systematikk og utholdenhet og ikke minst ekte vilje til utvikling og læring! Aller viktigst er det kanskje at du samtidig greier å akseptere deg selv for den du er. Optimisme kan læres Det er nemlig få som blomstrer under kritikk og mistro. Og bekymringer og pessimisme gir sjel-

den grobunn for verken arbeidsglede eller livsgnist! «Du kan tro at du kan og du kan tro at du ikke kan», sa Henry Ford i sin tid. Du vil sannsynligvis uansett ha rett, mente han! Og din tiltro, eller mangel sådan, til deg selv og andre blir raskt til selvoppfyllende profetier. Den dårlige nyheten i dette er at de fleste av oss er født mer eller mindre pessimistiske, den gode nyheten er at også optimisme er en treningssak! Balanse i det menneskelige budsjettet Evnen til å se lyst på livet er imidlertid ikke det eneste som bør trenes. Husk at selv om du er leder så er du først og fremst et menneske! For å kunne være noe for andre så må du ikke glemme at du trenger å ta vare på deg selv! Stress, utbrenthet og sykefravær rammer ikke bare ansatte, men også deg som er leder. Et menneskelig budsjett i både fysisk og psykisk balanse gjør deg bedre rustet til å lede dine ansatte og din bedrift til nye høyder! For som Winston Churchill visstnok skal ha sagt: Det er tre ting som virkelig hjelper: Trening, trening og atter trening! AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernæring Lederutvikling i neste nr: Positiv og løsningsfokusert ledelse! «Det finnes ingen enkel formel for å bli en god leder. Det finnes dessverre heller ingen kokebok. Å bli en god leder innebærer en dyp menneskelig prosess full av prøving og feiling, seire og nederlag, planlegging og tilfeldighet, intuisjon og innsikt.» Fritt etter Bennis og Nanus Ledere som lykkes: ● Har en gjennomtenkt oppfatning av hva god ledelse er – og forsøker bevisst å handle deretter. ● Tar ansvar for seg selv og sin egen faglige og personlige utvikling – er aktiv medvirkende i eget liv. ● Har en lederstil som ansvarliggjør og myndiggjør – praktiserer hjelp til selvhjelp. ● Er «god på folk» – trygge og kompetente i møte med sine ansatte ● Fremmer utvikling, motivasjon og følelsen av å bli respektert og verdsatt hos sine medarbeidere ● Ser seg selv og sin enhet/avdeling som en del av et større hele - er opptatt av «vi - følelse» og lagtenkning ● Går foran med et godt eksempel – skaper forståelse og oppslutning blant sine medarbeidere


VI HAR UTVALGET! Perfekt til hjemmekontoret

Mellomstore arbeidsgrupper X734DE

PRO805 Fantastisk lekker kontormaskin som kan kopiere, printe og skanne i farger! Utrolig enkel å betjene via det flotte displayet. 5 års Garanti!

NÅ KUN

1.912.Inkl. mva. 2.390.-

Til den som jobber mobilt

Fargekopiering, fargfaks, fargeutskrift, fargeskanning, fargeskanning til nettverk, 28 sider i minuttet, NÅ KUN tosidig utskrift. Strålendefarger og . . Inkl. mva. 14.988 multifunksjonsteknologi for store og mellomstore arbeidsgrupper.

11 990 -

Alt-i-ett-funksjonalitet i A3-format MPC 2050/2550

Officejet H470wbt Kompakt fargeskriver som er enkel å ta med seg! Skriv ut dokumenter og bilder fullstendig trådløst via Bluetooth og det medfølgende batteriet.

NÅ KUN

2.990.Inkl. mva. 3.738.-

Når utskriftskvaliteten betyr mest 5750 Den beste i klassen med farge. C5750 gir sort/hvittutskriftene dine farge når du trenger det. High Definition-toner, gir C5750 utskriftene dine høyere detaljnivå, bedre fargedybde, finere farger og et mer glanset preg. Du får overlegen utskriftskvalitet!

Våre fargemultifunksjonsmaskiner tar hånd om hele arbeidsflyten for deg: skanning, kopiering, utskrift, distribuering og etterbehandling. FremBE OM ragende produktivi tet med 20/25 spm TILBUD! for både farge og svart/hvitt. Få med en projektor NEC NP210 på handelen!

For store og mellomstore bedrifter MPC 2080/5000 NÅ KUN

3.490.Inkl. mva. 4.363.BEGR. UTVALG

Alt-i-ett: Utskrift, kopiering, skanning og faksing fra én enhet. Svart-hvitt- og fargeutskrifter med en hastighet på 28/33/40/50 s. pr. min. Få med en projektor NEC NP210 på handelen!

BE OM TILBUD!

Den ideelle kontorassistenten SPC 231/232SF Alt i ett maskin, med fargelaser teknologi! Maskinen kan skrive ut på begge sider av arket som standard og leveres med nettverkskort. Ricoh SPC231/232SF ble vår bestselger i 2009! NÅ KUN

4.490.-

Storformatskrivere Spar både tid og penger med en plotter fra OCE! Med en plotter fra OCE kan du raskt, enkelt og rimelig skrive ut opptil A0-format. Maskinen sparer seg selv inn allerede etter få utskrifter!

BE OM TILBUD!

Inkl. mva. 5.613.-

Visste du at Inventum Sør P.M Danielsen Kontorutstyr var opprinnelig et søsterfirma til P.M. Danielsen Bokhandel som ble etablert i Arendal året 1895?

Bestill i dag på tlf. 37 07 60 00 - 38 01 93 00 eller e-post: post@inventumsor.no 21


Bedriftshelsetjen Arbeidstilsynet Sør-Norge Omfatter Vestfold, Telemark og Agder-fylkene Regionkontoret ligger i Skien og dekker kommunene i Telemark fylke. Besøksadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Telefon: 815 48 222 Telefaks: 35 52 50 03 Tilsynskontor Tønsberg Dekker kommunene i Vestfold fylke. Besøksadresse: Anton Jensens gt.5, Tønsberg Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Telefon: 815 48 222 Telefaks: 33 35 54 20 Tilsynskontor Kristiansand Dekker kommunene i fylkene Aust- og Vest-Agder. Besøksadresse: H. Wergelands gt 23/25, Kr.sand Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Telefon: 815 48 222 Telefaks: 38 02 07 62

www.arbeidstilsynet.no

Vi har hørt at det er endringer i lovverket som angår bedriftshelsetjenestene. Vi tar en tur innom Arbeidstilsynet i Kristiansand, siden det her er snakk om arbeidsmiljøloven. Der treffer vi seniorinspektør Eldri Kirkesola, som er Arbeidstilsynets regionale kontaktperson for bedriftshelsetjeneste. Vi ber Eldri fortelle hva som er nytt angående bedriftshelsetjeneste i år. – Det er helt nytt at vi nå har en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester (bht’er), sier Eldri. – Vi håper det skal gjøre det enklere for virksomhetene. Det har ikke vært så lett for ledere å undersøke om bht har nødvendig kompetanse. – Men det er mer nytt, fortsetter Eldri. – Det er flere bransjer/næringer som har fått plikt til å knytte til seg bht. Dette gjelder for eksempel Plikt til å tilknytte seg godkjent bedriftshelsetjeneste Ifølge Arbeidsmiljøloven § 3–3 har arbeidsgiver plikt til å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet, når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. I forskriften «Virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste» gis virksomheter innen noen bransjer/næringer direkte plikt til å knytte seg til bedriftshelsetjeneste. Transportsektoren, verkstedindustrien, bygg- og anleggsbransjen og hotell- og restaurantbransjen er eksempler på bransjer som har hatt slik plikt i mange år. Fra 1. januar 2010 omfatter denne forskriften flere nye næringsgrupper, som for eksempel undervisning, pleie og omsorg, fiskeoppdrett og frisører. Her er altså både offentlige og private virksomheter representert. På Arbeidstilsynets hjemmeside www.arbeidstilsynet.no finnes lenke til forskriften og Arbeidstilsynets kommentarer til den.

22

frisører, fiskeoppdrettsanlegg, undervisningssektoren og helsesektoren. Og hun har et tips til ledere; gå inn på Arbeidstilsynets hjemmeside www.arbeidstilsynet.no og finn ut om din bedrift/bransje har plikt til bht! – Hvorfor er Arbeidstilsynet så opptatt av bht? – Vi har samme mål! Vi skal bidra til et arbeidsmiljø som er helsefremmende og inkluderende. Arbeidstilsynet kontrollerer at virksomhetene oppfyller sine plikter etter Arbeidsmiljøloven, og ofte vil det innebære at virksomhetene må ha hjelp fra bht. Virksomhetene har kunnskap og kjennskap til arbeidsoperasjonene og eget arbeidsmiljø. Sammen med bht's faglige kunnskap og erfaring blir det et godt utgangspunkt for forebyggende arbeid. – Hva gjør egentlig en bedriftshelsetjeneste? – Bht skal yte bistand til virksomhetene, slik at arbeidstakerne ikke blir påført helseskade eller helseplage på jobb. Det betyr at bht skal arbeide forebyggende sammen med virksomheten. Det kan også dreie seg om råd angående tilrettelegging for arbeidstakere, slik at ytterligere helseplage eller fravær fra jobb kan forebygges. – Kan du gi noen eksempler på bhts arbeid? Eldri svarer med et spørsmål: – Du kjenner kanskje noen som har fått dårlig hørsel etter arbeid i støy? Jo, det ble vel sett på som naturlig etter et langt arbeidsliv i for eksempel mekanisk verksted eller smie, mener vi. – Men det er egentlig helt unødvendig! sier Eldri. – Hørselsskade kan forebygges ved å redusere støy. Bht kan måle støyen og si fra hvor og hvordan støyreduserende tiltak må settes inn. Eldri fortsetter: – Andre eksempler kan være hjelp til å kartlegge og utvikle det psykososiale miljøet i virksomheten. Bht skal bistå, altså ikke ta over, men har en fagkompetanse som kan bety mye for at virksomheten kan få gjennomført riktige tiltak. Bht må altså bidra med sin kunnskap om arbeidsmiljøets eventuelle helserisiko, slik at virksomheten får et godt beslutningsgrunnlag. Råd om organisering av arbeidet kan også være en nyttig tjeneste. For eksempel hvordan arbeidsoperasjoner kan fordeles på flere og hvordan variasjon i arbeidet kan forhindre overbelastning. Råd om tekniske hjelpemidler og jobbutførelse kan også være bra.


nesten – en god hjelper Godkjenning av bedriftshelsetjenesten Fra 1. januar 2010 kom det en ny forskrift «Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste». Det er nytt at bedriftshelsetjenester må innhente godkjenning av Arbeidstilsynet. I forskriften og kommentarene til den beskrives kravene som bedriftshelsetjenester må oppfylle for å bli godkjent. Bedriftshelsetjenesten skal samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. I Arbeidstilsynet er det en egen enhet som godkjenner bedriftshelsetjenestene. Elektronisk søknadsskjema og oversikt over godkjente bedriftshelsetjenester finnes på Arbeidstilsynets hjemmeside www.arbeidstilsynet.no

Arbeidstilsynets publikasjoner om bedriftshelsetjeneste kan bestilles/lastes ned fra etatens nettsider; www.arbeidstilsynet.no I forskriften Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste står det hva bht skal bistå med. Arbeidstilsynet har laget kommentarer til forskriften. Dette er nyttig lesing både for arbeidsgivere, verneombud og bht! – Men blir ikke dette dyrt for bedriftene? Eldri vil ikke gå inn i en diskusjon om pris på bht. Det er en avtale mellom virksomheten og bht. Virksomheten må vurdere hvilke tjenester de trenger opp mot bht’s tilbud. Og innhenting av tilbud er jo noe de fleste virksomheter behersker. – Det er ikke så lett å tallfeste resultatet av forebyggende arbeid. Men jeg tror at arbeidstakere som har et godt og trygt arbeidsmiljø, der de ikke pådrar seg helseplager, gjør jobben best! sier hun. – Skal ikke bht også levere helsetjenester? Eldri rister på hodet og sier: – Nei, vanligvis ikke. De skal overvåke helsen til arbeidstakere i noen tilfeller, for eksempel arbeidstakere som utsettes for vibrasjoner eller arbeidstakere som jobber om nat-

ten, bht skal kjenne til hvilke grupper dette gjelder. Å diagnostisere arbeidsrelatert sykdom kan være bht’s oppgave, men behandling vil helsevesenet stå for. Etter at fastlegeordningen kom, har bht opplevd mindre mas om behandling, tror jeg. Og hun legger til: – Som jeg nevnte, skal bht arbeide forebyggende. Eldri vil gjerne reklamere for Arbeidstilsynets hjemmeside. Og vi er enige med henne i at det ligger mye nyttig informasjon der. Der ligger det også liste over godkjente bht’er. – Ledere må sjekke om deres bht er godkjent, sier Eldri, men hun legger kjapt til: – Det har bare vært mulig å søke om godkjenning i noen måneder. Det tar nok litt tid for bht’ene å sette opp søknader og det tar litt tid å behandle dem. Det enkleste er jo å spørre bht hvor langt de er kommet i søkeprosessen. Før vi går, avslører Eldri at hun har jobbet i en bedriftshelsetjeneste tidligere. – Så bht har en plass i mitt hjerte, smiler hun. Og det tror vi så gjerne!

Mer fra Arbeidstilsynet på neste side

Bedriftshelsetjenestens oppgaver Det er virksomhetens leder som skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår virksomheten. Hva bedriftshelsetjenesten skal bistå med, er listet opp i forskriften «Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste». Leder, verneombud og bedriftshelsetjenesten må sammen legge planer for bedriftshelsetjenestens arbeid i virksomheten. Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten: a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven § 4–6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.


Arbeidstilsynet - Forts. fra forrige side

Arbeid for helse

Artikkelforfatteren, seniorinspektør Anders Thorstad i Arbeidstilsynet. FOTO: BEINT FOSS

Arbeidstilsynet nasjonale tilsynsprosjekt «Arbeid for helse» er i gang. Prosjektet har som mål å forebygge uheldige psykiske belastninger i arbeidslivet. Prosjektet skal pågå i 2010 og 2011, med mulig forlengelse. Tilsynsaktiviteten i 2010 starter 1. mars og holder på ut oktober. Det skal i 2010 gjennomføres ca. 500 tilsyn over hele landet.

Tilsyn – med hvem, hva og hvordan? Utvalget av bransjer og virksomheter som får tilsyn er bredt og variert: • Asylmottak • Verkstedindustrien og Nærings og nytelsesmiddelindustrien • Stiftelser • Bilforhandlere • Mediebedrifter • Kommuner– administrativt nivå • Fylkeskommuner – administrativt nivå • Universitetene i Norge • Politidirektoratet Noen av bransjene forutsetter en oppfølging i 2011. Prosjektet vil bruke ulik tilsyns- og veiledningsmetodikk tilpasset bransjen og virksomhetens art, størrelse og kompleksitet. I små virksomheter skal det gjennomføres intervju med leder og verneombud. I store virksomheter skal det vanligvis gjennomføres gruppeintervju og oppsummeringsmøte. Alle aktuelle tema skal knyttes til systematisk HMS arbeid som kartlegging, risikovurdering, handlingsplan og avvikssystem. Det skal fokuseres på bruk av BHT, medvirkning og opplæring. Forebygging og håndtering av konflikter og trakassering vil være et viktig tema, det samme gjelder risikovurdering av omstillinger/endringer og medvirkning ved slike endringer. Prosjektet skal også sjekke om virksomhetene har rutine/tilrettelegging for intern varsling av kritikkverdige forhold.

HELSE MILJØ SIKKERHET Bidrar til helsefremmende arbeids plasser og vekst for person og bedrift

Telefon 40 00 44 30 E-post: post@agderhms.no www.agderhms.no Illustrasjon hentet fra STAMI «Psykososialt arbeidsmiljø». 24

Jernbanegata 10 Postboks 1010 4794 Lillesand


SØRLANDETS STØRSTE RÅDGIVERMILJØ Med våre 130 spesialister ved kontorene i Kristiansand, Grimstad og Arendal kan vi tilby den spisskompetansen et prosjekt trenger på Sørlandet. Rambøll er Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk, med 9000 medarbeidere i mer enn 20 land.

www.ramboll.no

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 25


Merverdiavgift ved Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca 900 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 140 land. Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 100 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden fire advokater ved Kristiansandskontoret. Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Adv.flm. Ingeborg R. Denyer idenyer@deloitte.no Adv.flm. Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

26

Utgangspunkt Etter merverdiavgiftslovens §6–14 skal det ikke beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester som ledd i overdragelse av virksomhet eller del av denne til ny innehaver. Fritaket gjelder direkte ved overdragelse av virksomhet (innmat). Etter praksis gjelder fritaket også ved fisjon og tilsvarende er antatt å gjelde ved fusjon og omdanning. Overdragelse av aksjer og selskapsandeler utløser heller ikke merverdiavgift. Selv om virksomhetsoverdragelsen i seg selv kan være fritatt fra avgift, kan transaksjonen utløse plikt for selger til å justere tidligere fradragsført inngående avgift på kapitalvarer, herunder fast eiendom. Det kan ha store konsekvenser for selger. Dersom overdragelsen av virksomhet ikke kan rubriseres under noen av de nevnte unntakene/fritakene, vil transaksjonen være avgiftspliktig. Salg av aksjer og selskapsandeler Salg av aksjer, og andre selskapsandeler, utløser ikke plikt til å beregne merverdiavgift, jf. mval. §3–6, bokstav e. Avgiftshistorikken følger aksjene eller andelene. Det kan derfor være viktig med en grundig selskapsgjennomgang ved kjøp av aksjer eller andeler. Det er viktig å være kjent med at salg av aksjer og andeler kan gjøre det nødvendig å foreta endringer i selskapets registrering i merverdiavgiftsregisteret. To praktiske eksempler kan være endringer i selskapets fellesregistrering eller i selskapets frivillige avgiftsregistrering for utleie av næringseiendom. Bommer man her kan det få store økonomiske avgiftskonsekvenser. Innmatssalg, fisjon, fusjon og omdanning – avgiftsfri virksomhetsoverdragelse? Det følger av merverdiavgiftslovens §6–14 at: «Omsetning av varer og tjenester som ledd i overdragelse av en virksomhet eller del av denne til en ny innehaver, er fritatt fra merverdiavgift.» Fritaket gjelder direkte ved overdragelse av virksomhet (innmat). Etter praksis gjelder fritaket også ved fisjon, og tilsvarende er antatt å gjelde ved fusjon og omdanning. Ofte vil spørsmålet være om det bare er varer og/eller driftsmidler som er overdratt, eller om det er «virksomheten som sådan» som er overdratt. I praksis kan det være vanskelig å avgjøre om en «virksomhet» er overdratt. Det er i utgangspunktet to betingelser som

Artikkel-forfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

må foreligger for at overdragelsen skal kunne være en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse: - Virksomheten eller en del av denne må overdras, og det må objektivt sett være mulig å drive det som overdras videre som en egen virksomhet - Samme type virksomhet må forsette i det store og hele som tidligere på den nye eierens hånd. Det er et krav til sammenheng og kontinuitet mellom gammel og ny virksomhet. Oppkjøp for å bli kvitt en konkurrent, med påfølgende nedleggelse tilfredsstiller antakelig ikke vilkårene om fortsatt drift og avgiftsunntaket kommer neppe til anvendelse. Det avgjørende vil være det reelle siktemålet for overtakelsen. De ytre kjennetegn for at det foreligger en virksomhetsoverdragelse er normalt at at den nye eieren blant annet: -

fortsetter virksomhet i samme bransje overtar den tidligere eierens lokaler overtar varebeholding og overtar driftsmidler/inventar Om det foreligger en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse vil bero på en konkret helhetsvurdering, der de ulike momentene kan ha


overdragelse av virksomhet ulik vekt avhengig av bransje. Ut over de nevnte kjennetegn, kan relevante momenter for eksempel også være overtagelse av kundekontrakter, kundefordringer, leverandørforpliktelser, ansatte, produksjonsmetoder, rettigheter i form av patenter, goodwill mv. Bestemmelsen om avgiftsfri virksomhetsoverdragelse er en «skal»-regel. Dersom det etter merverdiavgiftsloven foreligger en virksomhetsoverdragelse, skal denne skje uten tillegg av merverdiavgift. Dette innebærer for eksempel at dersom selger uriktig har oppkrevd merverdiavgift av salget og kjøper uriktig har

fradragsført denne avgiften i sitt avgiftsoppgjør, vil kjøper kunne risikere etterberegning av fradragsført inngående avgift. Problemstillingen er en gjenganger i saker for Klagenemnda for merverdiavgift. Overdragelse av virksomhet kan gjøre det nødvendig å foreta endringer i både selgers og kjøpers avgiftsregistrering. Normalt vil kjøper kunne videreføre selgers avgiftsregistrering med kontinuitet. For at registreringen skal bli overført til riktig avgiftssubjekt, må kjøper melde registreringsendringen til det lokale skattekontoret på Samordnet Registermelding – del 2, med forklarende følgebrev. For sel-

ger kan det på tilsvarende måte bli aktuelt å melde endring eller opphør av sin avgiftspliktige virksomhet. Vår erfaring er at avgiftsmyndighetene har reist spørsmål ved avgiftsbehandlingen i tilfeller der det ikke foreligger tiltrekkelig avtaleverk mellom selger og kjøper. Det er derfor viktig å påse at det ved overdragelse av virksomhet utarbeides ordentlige avtaler som regulere forholdet mellom partene tilstrekkelig. DELOTTE ADVOKATFIRMA AS JENS-PETTER PEDERSEN ADVOKAT

Arbeidsgivers rett til innsyn i ansattes e-post og mobiltelefon Det oppstår fra tid til annen forhold som gjør at arbeidsgiver ønsker innsyn i korrespondanse til og fra en ansatt sin e-postkasse, SMS – og MMS på mobiltelefon, eller i arbeidstakerens personlige område i datanettet. Utgangspunktet er at arbeidsgiver kun har rett til innsyn i arbeidstakers elektronisk lagrede dokumenter og meldinger når det er hjemlet i lov eller forskrift. Arbeidsgiver må derfor vurdere grundig hvorvidt vilkårene for innsyn er oppfylt, slik at den ansattes personvern ikke krenkes. Arbeidsgivers adgang til innsyn i e-postkasse mv. reguleres i personopplysningsloven §3 og personopplysningsforskriften kapittel 9. Reglene henger sammen med arbeidsgivers rett til å iverksette kontrolltiltak på arbeidsplassen etter arbeidsmiljølovens kapittel 9, hvor det henvises til reglene i personopplysningsloven. Arbeidsgiver må eie det elektroniske utstyret En grunnleggende forutsetning for at arbeidsgiver skal ha rett i innsyn i e-postkasse, arbeidstakerens personlige område i datanett eller i annet elektronisk utstyr som f.eks. PC og mobiltelefon, er at arbeidsgiver eier utstyret, og at arbeidstaker har fått utlevert utstyret eller fått tilgang til det for bruk i sitt arbeid. Dersom den ansatte selv eier datamaskinen eller mobiltelefonen vil arbeidsgiver som utgangspunkt være av-

skåret fra innsyn, selv om utstyret også har vært brukt i arbeid for virksomheten. Fellesområder og felles postkasser Når det gjelder opplysninger som er lagret på fellesområder eller e-postkasser som er felles for hele virksomheten, så har arbeidsgiver rett til fullt innsyn. I hvilke situasjoner kan innsyn kreves? Hvorvidt arbeidsgiver har rett til innsyn i den enkelte arbeidstakers e-postkasse eller øvrig elektronisk lagret materiale må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiver har ikke lov til å drive kontinuerlig overvåking av de ansattes e-postkasse, heller ikke dersom arbeidsgiver mistenker at arbeidstaker bruker deler av arbeidsdagen til private gjøremål, eller ønsker å følge med på arbeidstakers dialog med kunder. Arbeidsgiver kan derimot i konkrete situasjoner kreve innsyn, forutsatt at det er en saklig grunn til det. Dersom opplysningene kan skaffes til veie på annen måte, vil kravet til saklig begrunnelse sjelden være oppfylt. Innsyn kan i henhold til personopplysningsforskriften anses for å være berettiget dersom det er nødvendig for å ivareta den daglige driften, f.eks fordi arbeidstaker er utilgjengelig pga. sykdom eller ferie, og det er grunn til å tro at det har kommet inn e-postmeldinger som må behandles i arbeidstakers fravær. Her må tidsperspektivet vurderes, f.eks. er det større grunn til innsyn dersom forventet korrespondanse er knyttet opp til korte tidsfrister, f.eks. en budrunde. Videre kan innsyn tillates der-

Artikkel-forfatter Ingeborg Reksten Denyer, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

som det er nødvendig for å ivareta andre berettigede interesser ved virksomheten, f.eks. ved mistanke om at den ansatte besitter materiale eller sender e-postmeldinger kan skade virksomhetens omdømme. Arbeidsgiver kan videre kreve innsyn ved mistanke om at bruk av e-postForts. neste side 27


e-postmeldinger kan skade virksomhetens omdømme. Arbeidsgiver kan videre kreve innsyn ved mistanke om at bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, f.eks. begrunnet mistanke om straffbare forhold, eller dersom det foreligger begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Varsel til den ansatte Dersom det foreligger en saklig grunn til innsyn, skal arbeidstaker så langt mulig varsles og gis rett til å uttale seg før innsyn gjennomføres. Varselet skal informere arbeidstaker hvorfor vilkåret for innsyn anses oppfylt, og hvilke rettigheter arbeidstaker har etter personopplysningsforskriften. Arbeidstaker har som utgangspunkt rett til å være tilstede under innsynet, eller la seg representere av tillitsvalgt eller annen representant. Dersom arbeidstaker ikke har blitt varslet før innsynet, f.eks. det ikke har vært

mulig å oppnå kontakt med arbeidstaker, så skal arbeidstaker underrettes i ettertid og informeres om hvilke filer som er åpnet og hvilke funn som eventuelt er gjort. Ikke adgang til å bindende frasi seg vern mot innsyn Det kan ikke inngås avtaler som gir arbeidstaker dårligere vern enn reglene i lov og forskrift. Man kan derfor ikke ta inn en generell bestemmelse i arbeidskontrakten som gir arbeidsgiver rett til å overvåke eller ha fri tilgang til innholdet i e-postkassen. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at arbeidstaker i konkrete situasjoner gir arbeidsgiver rett til innsyn, f.eks. ved sykdom eller under annet fravær. Konsekvenser av innsyn i strid med personopplysningsloven Brudd på bestemmelsene om innsyn kan medføre pålegg og eventuelt tvangsmulkt fra Datatilsynet, eller erstatningsplikt. I mer graverende tilfeller kan det i tillegg medføre bøter og eventuelt fengsel dersom

forholdet blir anmeldt til politiet. Datainstruks Ansatte må ha en reflektert bruk av arbeidsgivers elektroniske utstyr, selv om det er utlånt fra arbeidsgiver med den forståelse at det også kan benyttes til privat bruk. Det anbefales at arbeidsgiver utarbeider en datainstruks, som er lett tilgjengelig for arbeidstaker, og som arbeidstaker plikter å gjøre seg kjent med. Arbeidstaker kan også instrueres om at korrespondanse på e-post enten skal lagres på virksomhetens fellesområde, eller skrives ut og legges på saksmappe tilgjenglig for arbeidsgiver. For offentlige virksomheter skal for øvrig korrespondanse på e-post og annen elektronisk kommunikasjon dokumentføres og lagres på sak i henhold til forvaltningslovens regler. DELOITTE ADVOKATFIRMA AS INGEBORG REKSTEN DENYER ADVOKATFULLMEKTIG

Sluttpakker som alternativ til oppsigelser Ved nedbemanning og omstruktureringer har det blitt relativt vanlig at arbeidsgiver tilbyr arbeidstaker sluttavtale, også kalt «sluttpakke» for å avvikle arbeidsforholdet framfor å gå til oppsigelse. En sluttavtale er en juridisk bindende avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver hvor arbeidstaker aksepterer å fratre sin stilling mot å få en økonomisk kompensasjon eller andre ytelser fra arbeidsgiver. Sluttavtaler er ikke noe arbeidstaker har krav på etter arbeidsmiljøloven, men noe som brukes for å komme fream til en minnelig løsning fremfor å gå til rettssak. Hvorfor inngå sluttavtaler En oppsigelse må være saklig begrunnet, og må gjennomføres i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Oppsigelsesprosessen kan være både ressurskrevende og risikofylt for arbeidsgiver, da arbeidstaker kan reise sak for domstolene med krav om å få stillingen tilbake og/eller erstatning dersom oppsigelsen framstår som ubegrunnet eller på annen måte ikke er i 28

samsvar med lovens bestemmelser. En sluttavtale kan derimot inngås uten at man må oppfylle særskilte formkrav. For å få til en smidig og rask nedbemanning, samt for å redusere prosessrisiko, velger derfor noen arbeidsgivere å tilby sluttavtaler til enkelte ansatte. Sluttavtaler medfører oftest også at arbeidstaker sier fra seg fortrinnsretten til ny stilling hos arbeidsgiveren. Sluttavtaler brukes også for å avslutte arbeidsforhold preget av samarbeidsvansker og konflikter. Selv om det kan foreligge saklig grunn til oppsigelse grunnet i arbeidstakers egne forhold, kan arbeidsgiver i konkrete tilfeller se seg tjent med å bidra til at arbeidsforholdet opphører i minnelige former, og eventuelt raskere enn det ansettelsesavtalen og arbeidsmiljøloven tilsier. Arbeidstaker vil også lettere akseptere avslutning av arbeidsforholdet dersom man får kompensasjon ut over oppsigelsestiden. En inngått avtale vil kunne avskjære arbeidstaker fra å ta ut søksmål og kreve erstatning for urettmessig oppsigelse under den forutsetning at avtalen ikke er urimelig for arbeidstaker, eller at arbeidstaker har blitt presset til å inngå avtalen. Redusert prosessrisiko er gjerne en avgjørende faktor for at arbeidsgiver velger å inngå sluttavtaler, ut fra en vurdering at bedriftens

samlede kostnader blir mindre ved sluttavtale enn en eventuell rettstvist. Motsatt bør en arbeidstaker som mener seg usaklig oppsagt og som i utgangspunktet ikke ønsker å fratre takke nei til sluttavtale, og heller reise sak for domstolen. Arbeidstaker har da krav på å stå i stillingen og motta lønn til saken er endelig avgjort ved dom. Arbeidstaker har da også fortrinnsretten til ny stilling hos arbeidsgiver i behold. Partene står relativt fritt til å avtale innhold i sluttavtalen. For at sluttavtalen ikke skal kunne settes til side som urimelig til ugunst for arbeidstaker bør avtalen samlet sett gi arbeidstakeren bedre vilkår enn det som følger av ansettelsesavtalen eller arbeidsmiljølovens regler. Momenter i sluttavtalen Ved en ordinær oppsigelse vil arbeidstaker ha rett og plikt til å arbeide ut oppsigelsestiden, og har samtidig krav på å motta full lønn. Ved en sluttavtale avtales det særskilt hvorvidt arbeidstaker skal arbeide i oppsigelsestiden, og størrelsen på kompensasjonen. Det er vanlig at størrelsen på kompensasjonen minst tilsvarer det arbeidstaker ville hatt krav på i lønn i en oppsigelsesperiode. Oftest fastsettes kompensasjonen til et visst antall månedslønner, og utbetalingen skattes som ordinær lønn.


Deloitte - Forts. fra forrige side

Det bør avklares om kompensasjonen skal utbetales uavhengig av om arbeidstaker får ny jobb eller ikke. Eventuelt kan det avtales at deler at kompensasjonen gjøres betinget, f.eks. at kompensasjonen bortfaller etter et gitt tidsrom dersom arbeidstaker har fått ny jobb. Det bør også avtales om det skal opptjenes feriepenger av vederlaget. Sluttavtaler kan også inneholde elementer som ikke er veldig kostbart for arbeidsgiver, men som kan være nyttig for arbeidstaker. Eksempler på dette kan være jobbsøkerhjelp, coaching eller utplassering hos andre arbeidsgivere, slik at arbeidstaker lettere kommer i ny jobb. Støtte til utdanning kan for øvrig gis skattefritt opp til 1,5 G (1 G pr.d.d = kr 72.881) på særlig gitte vilkår. Deler av sluttvederlaget kan i enkelte tilfeller gis i form av erstatning for ikkeøkonomisk tap (oppreisning). Dersom det dokumenteres at arbeidstaker er berettiget til å motta oppreisning, f.eks.dersom arbeidstaker i utgangspunktet ble utsatt for en usaklig oppsigelse etter arbeidsmiljø-

loven og oppsigelsen har vært særlig belastende for arbeidstaker, så kan oppreisning på inntil 1,5 G utbetales skattefritt. Forholdet til trygdeytelser En sluttavtale kan få betydning i forhold til trygdeytelser. F.eks. vil arbeidstaker som utgangspunkt ikke kunne motta dagpenger ved arbeidsledighet samtidig som vedkommende mottar etterlønn. Arbeidstaker vil også få 8 ukers karantenetid før dagpenger kan utbetales, dersom arbeidstaker selv har sagt opp stillingen, eller ville ha blitt sagt opp som følge av arbeidstakers eget forhold dersom sluttavtale ikke hadde blitt inngått. Karantenetiden reduseres imidlertid til tre dager dersom arbeidsgiver bekrefter at arbeidstaker er sagt opp som ledd i en nedbemanning. Retten til å bli sykemeldt med krav på sykepenger bortfaller samtidig som arbeidsforholdet avsluttes, selv om arbeidstakeren mottar etterlønn. Sykepenger kan imidlertid mottas i en ordinær oppsigelsestid, dersom en lege har skrevet ut sykemelding. Gravide bør for øvrig

være varsomme med å akseptere sluttavtaler, da man ved å inngå sluttavtale og avslutte arbeidsforholdet kan miste retten til betalt fødselspermisjon. Arbeidsgiver bør også opplyse arbeidstaker om eventuelle konsekvenser sluttavtaler vil få for kollektive pensjons- og forsikringsordninger arbeidstaker er del i. Arbeidstaker bør vurdere å kontakte NAV eller advokat før sluttavtale inngås dersom arbeidstaker er i en situasjon hvor trygdeytelser kan være aktuelt, for å undersøke om sluttavtalen vil påvirke retten til trygdeutbetalinger. For at sluttavtaler skal oppnå sitt formål om å avslutte arbeidsforholdet i minnelige former og redusere prosessrisiko er det viktig at prosessen fram mot en avtale er ryddig. Begge parter kan i slike prosesser være tjent med ekstern bistand, f.eks. fra advokat, fagforening eller andre med arbeidsrettskompetanse. Det kan avtales som en del av sluttavtalen at arbeidsgiver dekker utgiftene til juridisk bistand ved utforming av avtalen. DELOITTE ADVOKATFIRMA AS INGEBORG REKSTEN DENYER ADVOKATFULLMEKTIG

Nå risikerer du fengselsstaff for kjøp av «svart» arbeid Med byggebransjen i fokus tar Skatt Sør ytterligere skritt for å slå tilbake mot skatteunndragelser i form av «svart arbeid». Skatt Sør fører en intensiv kamp mot skatte- og avgiftsunndragelser. Tradisjonelt har fokuseringen vært rettet mot dem som utfører «svart» arbeid, men har i senere tid også vært rettet mot privatpersoner som kjøper «svart”«arbeid. Nå risikerer du fengsel for relativt begrenset kjøp av «svart» arbeid. Er dette rimelig når til dels grov vold og annen elendighet ofte synes og straffes med bøter og samfunnstjeneste? Det vises her til en tingrettsdom fra 2009, hvor en privatperson fra Rogaland hadde inngått avtale med et snekkerfirma om å oppføre en privat hytte i Åseral. I dommen framgår at 95% av bygningsarbeidet ble fakturert på ordinær måte. Av ulike årsaker ble en del innredningsarbeid

som rogalendingen opprinnelig selv skulle håndtere, utført «svart» av snekkerfirmaet. For det svarte arbeidet ble det betalt om lag kr. 180.000. Påtalemyndigheten valgte å forfølge saken mot privatpersonen, og nedla opprinnelig påstand om 45 dagers ubetinget fengsel (som betyr at du faktisk må sitte i fengsel) og inndragning på kr. 80.000. Retten idømte betinget fengselsstraff og inndragning på kr. 80.000 for medvirkning til skatteunndragelse ved å leie inn «svart» snekkerarbeid. Dommen ble anket til Lagmannsretten der den ble opprettholdt. Skatt Sør er imidlertid ikke fornøyd og har anket saken inn til Høyesterett der de ber om at rogalendingen får 45 dagers ubetinget fengselsstraff. Bygg- og anleggssektoren er for tiden et prioritert område for skattemyndighetens kontrollvirksomhet. Skatt Sør har uttalt at de har flere saker på gang og at de vil benytte dommen til å felle flere som benytter seg av «svart» arbeid. I denne sammenheng kan også nevnes at Stortinget har vedtatt viktige lovendringer som en oppfølging av Skatteunndragelsesutvalgets utredning. Fra og med 1. januar 2011 kan privatpersoner få solidaransvar for næringsdrivendes unndragelse av skatt, trygdeavgift og merverdiavgift på tjenester, Forts. neste side

Artikkelforfatter Svein Aage Larsen, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS 29


Deloitte - Forts. fra f. side

dersom vederlaget overstiger kr. 10.000 og betalingen ikke gjøres via bank e.l. I likhet med dommen ovenfor registreres at myndighetene i enda større grad vil ansvarliggjøre bestillersiden for å begrense omfanget av svart arbeid. Reglene medfører at dersom den næringsdrivende ikke har oppgitt vederlaget til beskatning, eller ikke innberettet merverdiavgift, kan skatte- og avgiftsmyndighetene etter de nye reglene velge å rette kravet direkte mot privatpersonen. Privatpersonen kan som følge av solidaransvar ha et krav mot den næringsdrivende, men kravet vil ofte bli illusorisk, da en næringsdrivende etter et bokettersyn m.v. ikke sjelden får økonomiske utfordringer. Også for aktørene i byggebransjen vil det faktum at privatpersoner i større grad gjøres ansvarlig, med påfølgende omtale i media, være et varsku. Ansvarliggjøring av privatpersoner, slik som her nevnt, vil fort også bli et problem for håndverksbedriften, som bevisst eller mer ubevisst lar sine ansatte utføre svart arbeid med «firmalogo» på ryggen. Ut fra erfaringer vil næringsdrivende i denne typen saker risikere tap av anseelse, renommé og ikke minst risiko for tap av framtidige privatkunder, større næringslivskunder og oppdrag fra det offenlige. Det er i utgangspunktet selvsagt nødvendig at Skatt Sør setter fokus på skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet generelt. Det må likevel være lov å stille spørsmål ved om medvirkning til skatteunndragelse i det omfanget det er snakk om i den nevnte dommen skal medføre ubetinget fengselstraff, mens til dels grov vold og annen elendighet ofte synes og straffes med bøter og samfunnstjeneste. Kommer man først i skatteetatens søkelys mht. «svart arbeid», kan det være en god investering å søke råd hos profesjonelle rådgivere, som kan regnskap, skatt, avgift og prosess. Da har man i det minste mulighet til å begrense skadevirkningene og få en rettferdig behandling. DELOTTE ADVOKATFIRMA AS SVEIN AAGE LARSEN ADVOKATFULLMEKTIG

30

FRA RIKSVEGER TIL FYLKESVEGER I Aust-Agder ble 570 kilometer med veg overført fra staten til fylkeskommunen i 2010. Aust-Agder fylkeskommune har nå ansvaret for 1.600 kilometer med fylkesveg. Overføringen er et ledd i å gjennomføre forvaltningsreformen, en reform som er vedtatt av Stortinget. Aust-Agder fylkeskommune har som vegeier det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen skal fortsatt ha det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Fylkeskommunen styrker samferdselsavdelingen for å ivareta ansvaret sitt som større vegeier og oppdragsgiver for vegvesenet. Fylkets største vegeier I forbindelse med forvaltningsreformen overtar fylkeskommunene ansvaret for «øvrige riksveger» dvs. riksvegene unntatt stamvegnettet. I AustAgder vil staten ha ansvar for stamvegene E-18 og rv 9 i tillegg til riksveg 41. Av det samlede offentlige vegnettet i Aust-Agder vil 53% være fylkesveger. I tillegg kommer stamvegene og kommunale veger. Fylkesvegene er viktige både i forhold til næringstrafikk, vanlig personbiltrafikk og spesielt i byområdene for kollektiv- og gang-/sykkeltrafikk. Fylkesvegnettet omfatter veger av svært ulik karakter og har store sprang når det gjelder standard, funksjon og trafikkmengde. Handlingsprogrammet prioriterer investeringsprosjektene Fylkeskommunen har for første gang vedtatt handlingsprogram for investeringer i de nye fylkesvegene for perioden 2010– 2013. Handlingsprogrammet prioriterer hvilke prosjekter som skal gjennomføres i 2010 og hvilke prioriteringer som skal

gjelde for de neste fire årene. Det er lagt vekt på behov i forhold til standard og trafikkmengde når de ulike prosjektene er prioritert. I tillegg er det lagt vekt på trafikksikkerhet og tiltak for gående og syklende. Fylkeskommunen står overfor mange utfordringer som stor vegeier. For å kunne innfri noen av de mange forventningene som innbyggerne har til et godt fungerende vegnett, må fylkeskommunen ha økonomisk handlingsrom. AustAgder fylkeskommune har derfor besluttet å opprette et infrastrukturfond hvor det avsettes investeringsmidler for å kunne møte fremtidige investeringsbehov. For 2010 er det avsatt 9 mill kroner til fondet. I samsvar med vedtatt økonomiplan skal det avsettes tilsvarende beløp for årene 2011–13. De økonomiske rammene for de nye fylkesvegene er fordelt gjennom rammetilskuddet

fra staten til fylkeskommunene. Det samlede årlige fylkesvegbudsjettet er på 200 millioner kroner. For de nye fylkesvegene har Aust-Agder fylkeskommune valgt å videreføre nivået til drift og vedlikehold tilsvarende det staten har brukt. Til investeringer og infrastrukturfond er det en viss økning i midlene. Aust-Agder fylkeskommune har ambisjon om å bli en god vegeier. Grunnlaget for det legges gjennom en ryddig økonomistyring. Fylkeskommunen vil se vegansvaret i sammenheng med de andre ansvarsområder fylkeskommunen har innen kollektivtransport, arealplanlegging og næringsutvikling. Med et tett samarbeid med Statens vegvesen, kommunene og andre aktører i Agder, vil Aust-Agder fylkeskommune arbeide aktivt for å bidra til å videreutvikle vegnettet i hele fylket. AV HILDE BERGERSEN

Fremme til riktig tid, sted og pris!

INDRE AGDER TRANSPORT Tlf. 37 93 00 00 E-post: post@iat.as

www.iat.as


Stortinget ville styrke lokaldemokratiet Stortinget vedtok i 2009 Regionreformen (også kalt Forvaltningsreformen), hvor det bl.a. ble besluttet å overføre ansvaret for ca. 17.000 kilometer riksveg fra staten til fylkeskommunene. I Stortingsmelding nr. 12 (2006/2007) het det bl.a. «…reformen skal være et svar på utfordringene fylkeskommunene har i dag knyttet til legitimitet, handlekraft og rollen som regional utviklingsaktør.» Etter at sykehusene ble omgjort til egne foretak var det flere som ville gi fylkeskommunene nye oppgaver. Enkelte politiske partier ønsket å legge ned fylkeskommunene, mens flertallet ønsket å styrke lokaldemokratiet. Overføring av nye oppgaver til fylkeskommunene skulle derfor styrke lokaldemokratiet ved å overføre makt fra staten til fylkeskommunene.

Riksveg Fylkesveg Buskerud . . . . . . . 584 1785 Vestfold . . . . . . . . 184 1213 Telemark . . . . . . . 452 1879 Aust-Agder . . . . . . 439 1522 Vest-Agder . . . . . . 237 2055 Sum . . . . . . . . . . . 1895 8454 Omstilling for Statens vegvesen For å kunne møte reformen og dens intensjon på en god måte, besluttet Statens vegvesen å foreta enkelte endringer i organisasjonsstrukturen. Region sørs sju distrikt ble nedlagt og erstattet med fem fylkesavdelinger som samsvarer med dagens fylkesgrenser. I Vest-Agder ble Johan Mjaaland tilsatt som avdelingsdirektør for VestAgder og Finn Ole Jørgensen fikk tilsvarende stilling i Aust-Agder. Deres fremste oppgave er å sikre et godt samarbeid med, og gode tjenesteleveranser til, sin fylkeskommune og andre lokalpolitiske/administrative aktører.

Har reformen virket? Intensjonen var altså et styrket lokaldemokrati. Mer nærhet mellom folk og makt. Og faktisk kan det allerede nå synes som om enkelte kommuner legger et betydelig press på sin fylkeskommune for å få prioritert sin veg, sin bru eller sin skoleveg. Gjerne godt hjulpet av lokale medier. Kanskje er fylkespolitikerne mer ydmyke overfor lokale pressgrupper enn Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet og Stortinget er. Mange vil i alle fall håpe det, mens andre kanskje frykter dette. Enkelte peker på faren for at fylkestingene vil gjøre samferdselspolitiske vedtak mer basert på distriktspolitiske hensyn enn rent trafikk faglige hensyn. Tiden vil vise. AV INGER SIGRIDNES KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER STATENS VEGVESEN, REGION SØR

Statens vegvesen Region sørs hovedkontor i Arendal.

Felles vegadministrasjon For å unngå oppsplitting av et sårbart teknisk kompetansemiljø i Statens vegvesen og for å sikre kostnadseffektivitet besluttet Stortinget at Statens vegvesen skulle utgjøre en sams (felles) vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunene. Det betyr at Statens vegvesen må forholde seg til staten som veg eier for riksvegene og den aktuelle fylkeskommunen for fylkesvegene. Statens vegvesen Statens vegvesen har Vegdirektoratet (Oslo) og fem regionskontorer. Region Nord (Finnmark, Troms og Nordland) har sitt hovedkontor i Bodø. Region Midt (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) har sitt hovedkontor i Molde, Region Vest (Sogn- og Fjordane, Hordaland og Rogaland) har sitt hovedkontor i Leikanger mens Region Øst (Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold) har sitt hovedkontor i Lillehammer og Region sør (Buskerud, Vestfold, Telemark, AustAgder og Vest-Agder) har sitt hovedkontor i Arendal. Veglengder pr. 2010 Reformen fikk virkning fra 1. januar 2010 og fra samme tidspunkt ble en rekke riksveger omdefinert til fylkesveger. I Region Sør har vi følgende antall km veglengder pr. 01.01.2010; 31


Gründerbølge

i Aust-Agder - Det er utrolig inspirerende å få jobbe sammen med gründere. De brenner for sin idé og har et engasjement og energi som smitter og inspirerer, sier Pål Castberg som er næringsrådgiver for Gründersenteret Aust-Agder. De opplever nå stor pågang fra folk som ønsker å lære om å starte egen bedrift.

Arbeidsledigheten i fylket er stigende, men stadig flere austegder er i startfasen for å starte egen bedrift. Gründersenteret i Arendal opplever nå en voldsom økning i antall henvendelser og deltakere på sine kurs, og kan skilte med en lang rekke suksesshistorier. På veggen i gründersenteret på Langbrygga henger en lang rekke visittkort med logoer som vi kjenner igjen, og Castberg poengterer at det er plass til mange fler. – Stadig flere innser at de ønsker og trenger rådgivning og kompetanse. Her får de en gratis og god veiledning. Den økende pågangen er veldig gledelig, men vi har plass til mange flere etablerere, sier Pål Castberg. Nå fylles kursene opp, og trenden er at stadig flere ønsker opplæring i både økonomi, salg, markedsføring samt gode råd

om hvordan man går videre med ideéne sine. Gründersenteret er nå i gang med en utlysning for å knytte til seg gode fagfolk til å holde kurs. Da er det ikke nok at man er faglig flink; man må også ha innsikt og erfaring fra å presentere det faglige innholdet på en slik måte at gründerne lett kan omsette dette i praksis. Gründere i hele Aust-Agder Gründersenteret er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV og Fylkesmannen i AustAgder. Det sikrer at senteret har et godt samarbeid og backing fra disse. – Ved behov er det lett å knytte de forskjellige organisasjonene sammen slik at vi sammen kan finne en god løsning for gründeren, sier Castberg. Gründersenteret er et senter med ansvar for hele Aust-Agder fylke. Senteret holder

Grundersenteret Aust-Agder driver en omfattende skolering av gründere. Her fra et regnskapskurs i februar 2010. FOTO: ESPEN F. ORRE

32


Fakta om Gründersenteret Aust-Agder

Pål Castberg er næringsrådgiver ved Gründersenteret i Aust-Agder. Han opplever nå økt FOTO: ESPEN F. ORRE pågang fra positive gründere som ønsker rådgivning. mange av sine kurs i Arendal, men gjennom samarbeidet med regionene Øst og Setesdal lages egne samlinger og kurs ved behov. Ønsker gründerkontakt Det finnes mennesker som alltid har vært ansatt hos andre, men som bærer på en drøm om å starte for seg selv. Noen har en god idé, mens andre ser et udekket behov. Det kan være mange grunner til at folk ønsker å starte egen forretning. I de fleste tilfeller er det lurt å sondere terrenget for å se om det finnes et marked for å starte det man drømmer om.

om hvilke kurs de ønsker seg. Basert på dette settes det opp en lang kursplan. Kursplanen inneholder ofte fagområder som økonomi, salg, web-sider, juss-spørsmål, markedsføring osv. – Vi prøver å finne de beste foredragsholderne innen temaet men som også har god kjennskap til gründerlivets utfordringer. Gjennom kursene vil man på ingen måte være utlært innenfor de aktuelle temaene. Målet er at gründeren skal ha nok kompetanse til å føle seg trygg nok til å ta de rette avgjørelsene. Ukentlige «SmartStart»-kurs Senteret har «SmartStart» introduksjonssamlinger nesten hver uke. Castberg og de andre ved senteret synes det er utrolig morsomt når det møter opp 15–20 stykker – eller fler. Mange finner gode kontakter allerede på et slikt møte og det kan være godt for en gründer å finne en sparringspartner allerede så tidlig i gründersatsningen.

– Vi på gründersenteret ønsker ikke å dytte alle vi kommer i kontakt med til å starte for seg selv, men vi har et mål om at de skal kunne ha kunnskap nok til å ta den riktige avgjørelsen selv sier Pål Castberg. God veiledning kan man ofte få i kommunen. Gründersenteret ønsker å være et tillegg til det komMange gründere sliter med de sammunene selv kan bidra med. me utfordringene. Man legger derfor Næringsrådgiver opp til kurs som favner bredt og når Pål Castberg. Slik får du hjelp svært mange som er nyetablerere, eller Gründersenteret i Aust-Agder holønsker å bli det. der til på Langbryggen 17 ved Pollen i Arendal. – Økonomikurset som vi har i februar/mars – Det skal være lett å ta kontakt med oss. Når samlet 45 gründere og vi tror at vårt neste «salg vi har noe å melde så finner du ofte informasjon og markedsføringskurs» vil favne enda flere. i avisa. Alt av info blir også lagt ut på Dette lover godt for Aust-Agder som et sted der www.grundersenter.no. Dersom du vil kan du initiativ og pågangsmot seiler i medvind. legge deg inn på vår e-postliste slik at du alltid får med deg de aktivitetene som vi setter i gang, sier Pål Castberg . På Gründersenteret spør man alltid gründerne

«Det skal være lett å kontakte oss!»

Gründersenteret er et samarbeid mellom AustAgder fylkeskommune, Innovasjon Norge, NAV og Fylkesmannen i AustAgder. Det er et treårig prosjekt som først gikk under navnet Kulturfabrikken, men heter nå «Gründersenteret AustAgder» for å tydeliggjøre at dette er en satsing på gründere generelt og ikke bare innenfor kultur. Gründersenteret tilbyr kompetanse gjennom kurs og rådgivning. På Langbryggen 17 i Arendal kan gründere også få tilgang til billig kontorplass med møterom, printer- og kopimaskin samt internett. Som leietakerne på Gründersenteret finner vi også Hove Republic Canal Street Agderforskning Ungt Entreprenørskap, NODE- og EYDEnettverket. Det gir en unik mulighet til å skaffe et nettverk og inspirasjon for gründeren. Det er også mange andre gode hjelpere som vil gründeren godt. Gründersenteret loser deg videre til de som kan løfte deg og kanskje trygge den videre ferden fram til en suksessfull bedrift. 33


34

www.austagderfk.no


Sosiale medier: Kommet for å bli!

Hanna Aase tilbyr seminarer om bruk av sosiale media til markedsføring m.m. til bedriftene på Sørlandet. FOTO: BEINT FOSS

Flere bedrifter på Sørlandet har fått øyene opp for sosiale medier og mulighetene de nye kanalene gir for markedsføring og omdømmebygging. Det er derfor ikke uten grunn at Hanna Aase har etablert firmaet Toveis Media som spesialiserer seg på temaet. – Behovet for å vite mer om de nye mediene og hvordan man best mulig kommuniserer effektivt i dem er en kompetanse som er etterlyst fra bedrifter. Det er en stor glede å kunne bidra til at flere og flere bedrifter tar i bruk sosiale medier som en del av sin kommunikasjonsstrategi, sier Hanna Aase til Agdrnæring. Aase, som tidligere var ansatt ved Universitetet i Agder som prosjektleder for KvinneGründerDagen, hadde nok lite valg da hun skulle ta fatt på nye utfordringer. – Jeg har jo alltid hatt en gründer i magen og hatt stor glede av å jobbe med bedriftsetableringer så at jeg etablerte eget foretak våren 2009 var nok ingen stor

overraskelse for de rundt meg. Aase forteller at hun har god erfaring med sosiale medier og var tidlig ute med å ta dem i bruk. – Ved flere av prosjektene ved UiA ble Facebook og blogging brukt til å synliggjøre arbeidet og skape engasjement. Effekten var stor og siden har jeg vært opptatt av sosiale medier som fag og nå bruker jeg mesteparten av min tid på å holde meg oppdatert. For utviklingen i sosiale medier har gått raskt og antall artikler som produseres på en dag innenfor emnet er stor. – Dette er ikke et emne man kan lese en bok om. Nettartikler som ble skrevet for et år siden er allerede nå for gamle. Det kreves mye av rådgiveren Aase men hun er overbevist om at det er bruk for hennes kunnskap. Over to millioner nordmenn har sin egen Facebook profil, og mer enn en million er innom sin profil hver eneste dag. Det er over 350 millioner registrerte Facebook brukere på verdensbasis. Også Twitter øker i Norge og i USA bruker hver femte person Twitter. – Kunder har en ny måte å forholde seg til produkter og tjenester på. De leser hva andre mener i sosiale medier og deler der-

etter med andre hva de liker og ikke liker. Dette gjør det viktig spesielt viktig at bedrifter er til stede og kan respondere raskt. Hjemmesider til bedrifter har ikke samme effekten som før. Kundene har nye krav som går ut på bedrifter kommer til dem og ikke omvendt, sier Aase videre. Dette skifte i kommunikasjon gjør at flere bedrifter tar i bruk rådgivning. – Men klarer ikke bedriftene dette selv? – Mange bedrifter registrere seg i sosiale medier og bruker det som en ren markedsføringskanal uten å skjønne at det er tilstedeværelsen og dialogen som er selve markedsføringen. Man kan fort bli slettet og irritert av bedrifter som bruker det feil. Derfor kan det være lurt og få litt starthjelp. Men å betale store summer for å sette opp en facebookside advarer Aase mot. Flere useriøse aktører tilbyr rådgivning og oppsett av facebooksider til en pris som ikke kan forsvares. Målet er at bedriftene selv skal være i stand til å administrere sin egen side forteller Aase. Grensegangen mellom det å være privat og det å representere egen arbeidsplass er en gråsone som Aase opplever at flere bedrifter henvender seg om. Normer og regler for sosiale medier og delingskulturen er enda ikke på plass. Dette gjør feltet desto mer spennende men også mer utfordrene. For noen bedrifter er det enklere å ta inn noen eksternt for å fortelle om god etikett på nett istedenfor at det kan oppleves som sensur fra bedriftens side. Aase trives best med å holde interne kurs for bedrifter. – Da har jeg muligheten til å se nærmere på en spesifikk bransje og gjøre søk på nett som går på selve bedriften. Det er viktig og overvåke hva som blir sagt om bedrifter i sosiale medier og det er ikke sikkert et enkelt googlesøk vil få fram informasjonen. Toveis Media har også kurs i sosiale medier for 50+. – Trenger denne aldersgruppa spesiell opplæring? – Nei, ikke spesiell opplæring, men det er kanskje den aldersgruppa som er svært yrkesaktive, men samtidig ikke har vokst like mye opp med ny teknologi som andre aldersgrupper. Da kan det være deilig å slippe oss 20-åringer i rommet som kjenner til alle begrepene, sier Aase avslutninsvis, og med et smil. Du kan lese mer om Hanna Aase og Toveis Media på nettsida hennes: www.toveismedia.no 35


Akustiske skillevegger til offentlige rom. Design: MMW Sivilarkitekter og Stokke Austad Industridesign. Produksjon: Bosvik AS. FOTO: LIV ØVLAND

Et av årets syv lysprosjekter – Lys skaper stemning. Design: Designit og Linda Evensen Design. FOTO: DESIGNIT

Der næringsliv møter design: Designtreffet BeyondRisør er i sitt favorittår som biennale og åpner ballet med hjemmeside i ny drakt og splitter ny blogg som speiler årets tema: Lys og bærekraftig design – BeyondLight.

36

Beyon

Risør har en lang historie som viktig havn for seilskip og tømmerfart, men det er lenge siden. Den lille kystperlen vil videre og i 2005 arrangerte kommunen det første designtreffet – 100% Risør. Med den anerkjente industridesigneren Johan Verde som kunstnerisk leder fra 2006, fikk designtreffet sitt nasjonale gjennombrudd med mer enn 300 deltakere fra hele landet. I 2008 tok arrangørene spranget videre med nytt navn og ny visuell identitet. Vel vitende om at 100% ikke er nok når man har et ønske om å være ledende, gikk 100% Risør ut over seg selv og ble BeyondRisør. En toårig designsyklus BeyondRisør er en gjentagende toårig designprosess og prosjektaktiviteten som pågår i det skjulte, synliggjøres på designtreffet som arrangeres i det gamle skipsverftet på Holmen i Risør annethvert år. Dette høydepunktet samler designere og næringsliv fra Norge og Norden til to in-

tense fagdager, og drivkreftene bak BeyondRisør påstår at det nettopp er i krysningen mellom ulike fagfelt at de mest innovative og spennende prosjektene oppstår. – BeyondRisør etablerer tverrfaglige team som arbeider med aktuelle utfordringer rundt en felles tematikk. Denne arbeidsmetoden sprenger grenser og utløser nyskapning regionalt, nasjonalt og internasjonalt, forteller industridesigner og kunstnerisk leder, Johan Verde. BeyondAcoustics 2008 Ved å ofre god lyd for lekre linjer har norske designere og arkitekter skapt støy. BeyondRisør angrep utfordringen med å utvikle møbler og interiør som demper støy i kontorlandskap. Fire industribedrifter fikk tildelt hvert sitt lag av unge og mer etablerte designere og utstillingen «Visuell støy – akustisk design i tre» ble en flott presentasjon under designtreffet BeyondRisør i 2008.


BeyondRisør har vært arrangert på Holmen siden 2005. Bilde er fra treffet i 2006, hvor navnet fremdeles var 100 % Risør FOTO: LIV ØVLAND

Kunstnerisk leder industridesigner Johan Verde. FOTO: LIV ØVLAND

dRisør 2010 – I tillegg til å være en gerilja som tar enkeltmenneskers og samfunnets utfordringer på alvor, og gjør noe med dem, er BeyondRisør et av landets nyttigste møtesteder for designere, næringsliv, forskere og andre kunstgrener, fortsetter Johan Verde. Speed-dating For første gang arrangerte BeyondRisør 2008 speed-dating mellom designere og produsenter. Over 80 møter ble forhåndsbooket og gjennomført i 15 minutters intervaller parallelt med foredrag og andre aktiviteter på treffet. Arrangørene er svært fornøyd med speed-datingen som var ment å være til inspirasjon for alle parter, og som i tillegg har resultert i nye, konkrete samarbeidsprosjekter mellom design og næring. Det er uten tvil lagt opp til nye speed-dating-sessions under treffet i juni.

BeyondLight 2010 Lys er mer enn belysning. Lys kan forebygge og helbrede. Lys kan framheve stemninger, skape ro og rom. BeyondRisør viderefører sin eksperimentelle tilnærming til design, fra BeyondAcoustics i 2008 til BeyondLight i 2010. «Ban the Bulb» Verdens fremste symbol på kreativitet, glødelampen, er i ferd med å kortslutte som resultat av miljøkrisen. I flere år har aktivister kjempet for å få mørkelagt glødepæren, deriblant Matt Prescott med aksjonen «Ban the Bulb». BeyondRisør så dette som en ideell problemstilling og kastet seg i 2009 over utfordringen med å skape bærekraftig design med utgangspunkt i temaet lys. Siden da har sju designteam, bestående av unge fremadstormende og godt etablerte norske designere, jobbet med et tverrfaglig og åpent pilotprosjekt BeyondLight!

Resultatene er bærekraftig design med et bevisst forhold til ny teknologi. De belyser potensialet i den kreativiteten som oppstår i tverrfaglige designprosjekter som forholder seg til aktuelle behov og problemstillinger. Henrietta Thompson, designredaktør og kurator for 100% Norway i London. Thompson var foredragsholder på BeyondRisør 2008. Hvorvidt pilotprosjektene til BeyondLight vil bli utstilt som prototyper eller som visuelle ideer under designtreffet BeyondRisør 10. og 11. juni i år er enda ikke sikkert. Ifølge kunstnerisk leder og industridesigner Johan Verde burde den norske lysindustrien være ekstra oppmerksomme nå: – Designteamene som har arbeidet med utfordringene for lys har kommet fram til produkter som det er vel verdt å produsere, og vi oppfordrer spesielt lysprodusenter til å ta kontakt med oss! AV KAMILLA SOLHEIM

37


Hvordan kan Agd entreprenørskap En omfattende OECD-rapport som ble ferdigstilt i 2009 har analysert styrker og svakheter i Agders innovasjonssystem. Den gir ulike anbefalinger til politiske aktører. Entreprenørskap og innovasjon har en fundamental betydning for regional økonomisk vekst i en kunnskapsbasert økonomi som Norges. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har derfor, i samarbeid med Agderforskning, engasjert Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til å foreta en analyse av entreprenørskap og innovasjonssystemet i Agder. Det overordnede målet har vært å gi råd om hvordan offentlig politikk kan fremme entreprenørskap og næringsutvikling gjennom utviklingen av et sterkere innovasjonssystem i de to fylkene. Resultatene av utredningen, som har vært gjennomført innenfor OECDs Local Economic and Employment Development Programme (LEED) i samarbeid med Universitet i Agder, er offentliggjort i en omfattende rapport med tittelen «Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder region, Norway.» Utgangspunktet til arbeidsprosessen har vært en vurdering av den samfunnsøkonomiske utviklingen, innovasjonssystemet og læringsprosser i fire strategiske næringer på Agder. Disse omfatter IKT-næringen, leverandører til olje- og gassindustrien, prosessindustrien og kulturnæringen. Vurderingen ble utarbeidet av et forskerteam fra Agderforskning og Universitetet i Agder. Deretter fulgte en intervjurunde og en workshop der de internasjonale ekspertene fra OECD møtte sentrale interessenter i Agder for å diskutere det nåværende og framtidige innovasjonssystem i regionen, samt mulige politiske initiativer for å møte utfordringene til den regionale økonomien. OECD-ekspertene oppsummerte resultatene av hele arbeidsprosessen i en oversikt om hva de anser som styrker, svakheter, utfordringer og muligheter i Agders innovasjonssystem. De presenterte også politiske anbefalinger. Agders styrker og svakheter Ifølge OECD-rapporten har Agder et godt fungerende arbeidsmarked med en høyt kvalifisert arbeidsstyrke og en veldig kon38

kurransedyktig og eksportorientert industri. Flere bedrifter er verdensledende innen sine nisjer. Agder skårer høyt på nasjonal gründerstatistikk. Dessuten finnes det fruktbare regionale partnerskap mellom offentlig og privat sektor. Innenfor disse sektorene er det et bredt utvalg av tjenester og finansieringsinstrumenter for å støtte opp om entreprenørskap og innovasjon. Men Agder har også en del svakheter. Forfattere av OECD-rapporten mener for eksempel at samarbeidet mellom næringsliv og offentlig sektor kunne vært bedre og at kunnskapsoverføringen mellom universitet og regionen er ikke særlig utpreget. Dessuten er nivået på finansiering av forskning og utvikling lavt, og entreprenørskap i såkalte «nye sektorer» er utilstrekkelig. Ekspertene mener at Agder kjennetegnes av en alt for sterk avhengighet av noen få, sterke næringer. Det gjør næringsstrukturen sårbar med hensyn til global konjunkturutvikling og økende konkurranse fra utlandet. Forfatterne av rapporten uttrykker også at «det at Agder har to fylker fører til noe duplisering av etater og organisasjoner» og til «omfattende, men uoversiktlig politisk støtte». Sett under ett karakteriseres Agders innovasjonssystem som fragmentert og forholdsmessig svak. Anbefalinger til politiske aktører For å fremme entreprenørskap og innovasjon i regionen bør politiske aktører i Agder utvikle en felles strategi som satser på Agders eksisterende styrker. Flere strategiske felt bør komme i betraktning. Med hensyn til næringslivsstruktur mener OECD-ekspertene at Agder trenger en økonomi som står på flere bein og er mindre avhengig av noen få «tradisjonelle» næringssektorer. De påpeker at det ikke er en selvfølge at de store industribedriftene forblir i regionen, spesielt fordi de fleste hører til internasjonale konserner som ikke nødvendigvis har en spesiell dyp tilknytning til Agder. Konsernstyrene vurderer jevnlig om det finnes lokaliseringsalternativer i andre verdensregioner som er mer lønnsomme. Det anbefales derfor at det gjennomføres en utredning – for eksempel en spørreundersøkelse – om det regionale næringslivets situasjon og behov, deres framtidsstrategier og planer. På grunnlag av dette kan det utvikles tiltak for å styrke bedriftenes forankring i Agder.

Dessuten bør potensialet for nye kunnskapsbaserte virksomhet undersøkes i områder som for eksempel miljø, andre fornybare energikilder enn vannkraft, nye materialer og foretaksorienterte tjenesteytende næringer. Med hensyn til innovasjon mener forfattere av rapporten at Agders industribedrifter er nokså innovative, men utnytter i stor del bare kunnskap innenfor virksomheten. Under utviklingen av en innovasjonsstrategi er det ikke bare viktig å være oppmerksom på store bedrifter, men også på små og mellomstore bedrifter, fordi de ofte er bedre forankret i regionen og skaper flertallet av nye arbeidsplasser. Tiltak på arbeidsmarked bør konsentrere seg på å heve det generelle utdanningsnivået. Dette kunne skje gjennom livslang læring samt et mer omfattende system for yrkesrettet utdanning og opplæring. Hele utdannings- og opplæringssystemet må i større grad være orientert mot det regionale behov. Dessuten bør Agder ha mer kvinner i lederstillinger. Agder må ikke minst møte utfordringen om å integrere innvandrerbefolkningen i arbeidsmarked og på den måten dra nytte av kunnskapspotensialet hos innvandrere på en mer effektiv måte. Universitet spiller nøkkelrolle Universitetet i Agder, som største forskningsinstitusjon i regionen, spiller en nøkkelrolle når det gjelder tilrettelegging av entreprenørskap og innovasjon. Etter dags oppfatning bør et universitet ikke bare konsentrere seg om tradisjonelle oppgaver som utdanning og forskning, men også om en «tredje misjon»; å engasjere seg i det regionale samfunnet. Hovedmålet i forhold til tilrettelegging av innovasjon er å øke kompetanseoverføring mellom universitetet og aktørene i regionen. Det er viktig at universitetet er orientert mot det regionale utdannings- og opplæringsbehovet og samarbeider med både store og små bedrifter. I den sammenheng anbefaler OECD-rapporten for eksempel at universitetet bør styrke undervisningstilbud i entreprenørskap og ledelsesutdanning, samt utvikle spesielle kurs orientert mot offentlige tjenester og den offentlige forvaltningen. Interessante felt kunne da være blant annet turisme, kultur, helse. OECD-ekspertene synes at det er nødvendig med mer tverrfaglig forskning og undervisning. Hittil mangler det interaksjon mellom de to campusene i Kristiansand og Grimstad. Ikke minst bør


der fremme p og innovasjon? universitetet tiltrekke seg flere studenter fra utlandet via et tilsvarende internasjonalt studietilbud og et økt samarbeid med universiteter i utlandet. Det nyskapte forskningsinstituttet Teknova bedømmes som et «interessant initiativ» og et godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom UiA, andre forskningsinstitusjoner og bedrifter i regionen. Et ineffektivt støttesystem? I sine utredninger om institusjoner og ledelse identifiserte OECD-arbeidsgruppen ikke mindre enn 130–150 ulike instanser og organisasjoner, som er involvert i Agders støttesystem for entreprenørskap og innovasjon. Dette kan både anses som en fordel når det gjelder mangfoldet av støttemuligheter, men også som en ulempe. OECD-ekspertene har fått inntrykk av at det ikke finnes klart avgrensete oppgaver og ansvarsområder. Det anbefales en «grundig gjennomgang» – en nøyaktig evaluering av innsats og resultater for hver eneste institusjon. Denne bør resultere i en klarere arbeidsdeling mellom de offentlige og private aktører som arbeider med entreprenørskap og innovasjon. Det omfattende støttesystemet for entreprenørskap bør unngå overlapping og det bør bli lettere tilgjengelig. Felles strategi for Aust- og Vest-Agder For OECD-ekspertene er en av de viktigste konklusjonene at Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner skal fortsette sitt samarbeid om å utvikle en felles strategi for entreprenørskap og innovasjon. Uavhengig av en eventuell fylkessammenslåing bør begge fylker presentere seg utapå som én næringslivsregion. Det bør satses på å kommunisere og markedsføre Agders styrker både nasjonalt og internasjonalt, slik at regionens omdømme forbedres. Målet må være at Agder blir bedre kjent og oppleves som et attraktivt område for kvalifiserte mennesker å flytte til og for innovative bedrifter å investere i. Aktører i Agder har allerede mye erfaring med samhandlingsprosesser, noe som er viktig fremover. Felles Regionplan Agder 2020, som skal vedtas våren 2010, anses som «et ekstremt positivt engasjement» i den retning. AV MANUEL BIRNBRICH, RÅDGIVER, STRATEGI- OG UTVIKLINGSENHETEN, VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE FOTO: KJELL RUNE NAKKESTAD

39


IPR i kulturnæ Intellektuelle rettigheter, ofte omtalt som IPR, er vesentlig å forholde seg til for alle som driver næringsutvikling uten fysiske og patenterbare produkt. I november 2009 var folk fra film- og musikkbransjen, konsept- og næringsutviklere, forskere og lærere samlet i Sørlandets Kunnskapspark for å lære om hvordan det arbeides praktisk med IPR innen kulturnæringer i dag.

Rettighetskartet rundt Knerten Paradox film arbeider både med reklame og film, og vant nylig Gullfisken for Blindeforbundet. De står også bak suksessfilmen Knerten, som ble sett av over 65.000 besøkende allerede i åpningshelgen, og av over 300.000 da Paradox fortalte om filosofien bak utviklingen av Knerten på seminaret i november. «Hvordan kan vi tenke mer som Walt?», spurte produsent Finn Gjerdrum og markedssjef Jan Petter Dickmann. At disneyfilmene selger mer filmer enn de fleste, skyldes ikke bare markedstilgang og markedsapparat. Det er noe mer. De tenker på en annen måte enn oss, mente de. Det var da idéen om Knerten dukket opp. Paradox kontaktet Vestly-familien, som var positive. Knerten var det eneste av Anne Cath. Vestlys litteratur som ikke var gjort noe med på film, og nå var det mulig å få til det på grunn av animasjonsteknikken som kunne blandes med «vanlig film». De møtte ellers flere motforestillinger. Er ikke Anne Cath. for gammelt, var den vanligste? Nei, kanskje man heller kan snu det til en fordel, at man ikke treffer bare 1+2 med Knerten, men faktisk 1+2+2. Det er filmspråket for et barn med to voksne, og et barn med to foreldre + to besteforeldre. Dette er noe av det som Disney har vært flinke med, å tenke hele livsløpet. Først kom boka «Først var det boka, og så kom filmen», sies på filmteaseren til Knerten. Dette har en bevisst forankring. Det å lage noe nytt hver gang er feil, det å lage noe gjenkjennbart som tåler å sees flere ganger, framholder Paradox som en annen læring fra disneyuniverset. Vel så viktig, var å tenke crossmedia, og få filmen ut på bredere arenaer. Hvorfor laget Walt temaparker? Jo, for når

du ser figurene på film, så får du lyst til å se dem i andre sammenheng, kunne møte, treffe og ta på. Ved å være tilstede på flere arenaer, så har du også en helt annen mulighet til hele tida å være i folks bevissthet. Grunnlaget for å skape et levende brand. «Dette er noe av den tenkingen vi mener må mye mer inn i kunst- og kulturinntrykk produksjon», sier Paradox. Hvordan holde og utvikle dette bredere mye viktig? Men en filmtisering som bygger på en historie med opphavsrettigheter, og med formål å utvikle cross-media gjennom ulike plattformer, blir IRP en helt essensiell faktor å forholde seg til. Paradox opplevde dette til dels frustrende og vanskelig å navigere i forhold til, med flere rettighetshavere og mye randsoneproblematikk. Hvor går for eksempel grensene på hvor langt man kan strekke Knerten, uten at det blir feil? Hvem har siste ordet, ved eventuell konflikt? Kommunikasjon «Hvis jussen blir sentral så har vi mislykkes», er en grunnleggende styringsverktøy for Paradox. De lener seg til jussen for å få hjelp i å nøste opp i «de vanskelige greiene», men kontinuerlig kontakt direkte mellom de sentrale rettighetshaverne er langt viktigere. Over 1000 telefonsamtaler og e-poster har blitt utvekslet mellom Jo Vestly og Paradox under utviklingen av Knerten. Dessuten har de fått hjelp av Lillehammer Kunnskapspark, til å tegne et utførlig rettighetskart over hele knertenuniverset. Dette har vært viktig. For i tillegg til de sentrale rettighetshaverne, som Vestly, Paradox, og manusforfatter, så finnes også fryktelig mange andre stakeholders og mange som føler at de har et eierskap. Disse er det også viktig å ha riktig kommunikasjon med. Det er for eksempel avgjø-

VRI-Agder satte IPR på dagsorden ved å gjennomføre et IPR-seminar i Sørlandet kunnskapspark rettet mot kultur og opplevelsesnæringene. Paradox film som har laget knertenfilmen fortalte om sine erfaringer knyttet til håndteringen av de immaterielle rettighetene knyttet til Knerten-karakteren.

40


æringen rende at verdien i merkevaren blir opprettholdt, gjennom at samarbeidspartnerne har de samme verdiene. Hvis ikke kan man våkne opp til en ordentlig blåmandag, som Paradox uttrykker det. Rettighetskartet til Knerten, tar for seg produktregistreringer, eksklusive rettigheter, opphavsrettigheter, varemerkerettigheter, lisensavtaler, og såkalte tradesecrets. Matrisekartet som de hele tiden sjekker utviklingen i forhold til, er også rettighetsbelagt – av Lillehammer kunnskapspark. Derfor ble ikke dette vist på seminaret, men det er eksempel på en utvikling som nok flere burde få et mer bevisst forhold til. «Når man jobber med IPR, så skjønner man hvordan alt må registreres. Men når dere har gjort det, så pass på og kommuniser alt dere kan i alle kanaler – jmf. alle samtalene vi har hatt med Jo». Det er også viktig å invitere folk inn for å dele, rigge seg slik at man kan fange opp nye talent, være åpen for at andre har gode idéer – og ikke ha en holdning om at «nei, de kommer til å tukle med idéen vår». Det er jo ikke sånn at, nei søren, det var den eneste idéen jeg fikk i livet mitt. Hva er IPR-praksis for dyreparken? Direktør for Dyreparken Utvikling, Reidar Fuglestad, kunne kjenne igjen mye av det som Paradox fortalte. Selv har dyreparken et sett med ulike IPR-praksiser, som Fuglestad delte med seminardeltakerne. «Dyreparken forteller unike historier som tar del i folks hverdagsliv, og en kommunikasjonsarena med nærmere 700.000 gjester årlig. Det har en egen verdi, som det ikke er så mange som tenker på. Vi tenker helt univers hele tiden. Hva man skal begynne med er mer uvisst, men det må passe med universet dyreparken», fortalte Fuglestad, og viste til noen av de ulike variantene man tenker utvikling og praktiserer IRP på. I forhold til dyrene er det dyreparken som har kontroll, og det er dyreparken som selv forteller. Men det fortelles ikke bare når folk er på besøk i parken. Hvordan fortelles det på andre måter, og hvordan blir dette et rettighetsspørsmål? For eksempel gjennom dyrebøkene som Gyldendal utgir. Her er det Gyldendal som får inntektene, og royalties deles mellom dyreparken og forfatter. Verdien for parken ligger ikke i disse inntektene, men at fortellingene kommer ut og skaper grunnlag for videre besøksskaping. «Suksess er det aller vanskeligste i rettighetsforvaltning», sier Fuglestad, «det er litt lettere å fordele fiasko». I Kardemomme by forholder dyrepar-

Hvilken verdi har disse karakterene? Og hvordan skal disse verdiene fordeles og håndteres? ken seg til opphavsrettigheter, og rettighetsforvaltning i forhold til et livsverk. I forhold til denne formen, understreker Fuglestad det samme som Paradox, i forhold til viktigheten av et aktivt forvaltningsforhold. «Det er mye bedre med 1000 telefonsamtaler, enn ingen samtaler, og det utrolig viktig å ikke prøve å ta noen såkalt lure veier». Rettighetsforvaltningen blir ivaretatt av Kardemomme byråd, hvor representanter fra familien og dyreparken sitter, og ingenting gjøres med Kardemomme by før det har blitt tatt opp i Kardemomme byråd. Kaptein Sabeltann er en av de største suksessene innen barnefilm i dag, og som de fleste kjenner så har Dyreparken hatt sine største suksesser med Sabeltann. Det første Fuglestad gjorde da han startet i Dyreparken, var å forhandle fram en 15 års samarbeidskontrakt som nå har blitt utvidet til å ligge 30 år fram i tid. Samarbeidet er nært, med full åpenhet. Neste gang Dyreparken skal forhandle med opphavsmann Terje Formoe vil han være 89 år, sier Fuglestad, og understreker at det er utrolig viktig med langsiktighet. Dette med strukturerte samarbeidsformer for å sikre at man tar beslutninger i felleskap, og delt eierskap er et format som Dyreparken retter seg mer mot. Herli Land og Kutoppen er eksempler på slike. Ellers har man også rettighetskart i forhold til innleide folk som kostyme og scenografi, og til egne medarbeidere. Et av de sentrale

spørsmål er hvordan sikre langsiktig utvikling? Det er store investeringskostnader i det infrastrukturelle som må ligge til grunn for å utvikle tematiserte områder som dyreparken har som fundament. Derfor forutsetter dyreparken eierskap i rettighetsselskap for å starte investeringer i formidling av unike historier i dag, men ikke nødvendigvis dominant eierskap. Andre spørsmål som stilles er hvordan sikre delaktighet i en suksess, hvordan sikre omdømme ved valg av historier, hvordan understøttes Dyrparkens profil i valg og utvikling av nye unike historier, og hvordan sikre seg mot uønsket retninger? Fuglestads råd til seminardeltakerne, var å kartlegge egne behov, benytt tilgjengelig kompetanse, reguler og strukturer slik at ulike parter blir ivaretatt, og se muligheter i en aktiv samhandling. «Og husk», avsluttet han, «at man blir ikke dårligere selv av at andre blir bedre». AV KIRSTI MATHISEN HJEMDAHL, SENIORFORSKER VED AGDERFORSKNING

41


Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Vegårshei Adm. senter Myra Areal 355,66 km² Befolkning 1 881 Landskapet er småkupert med mye skog. Innsjøen Vegår (18 km2, 189 moh.) med Vestfjorden og Sørfjorden ligger sentralt i kommunen, og har avløp til Sandnesfjorden i Tvedestrand. Folketallet har endret seg lite de siste hundre årene. Bosetningen er spredt. Vegårshei har ett tettsted, administrasjonssenteret Myra sør for jernbanestasjonen Vegårshei. Skog- og jordbruk er viktigste næringsvei. Det aller meste er eng og kulturbeite. Husdyrhold er viktigst. Skogen er av svært stor betydning, og ca. 80% av totalarealet er dekket av skog, og avvirkningen lå 2004 på 26.400 m3. Industrien i Vegårshei er beskjeden; viktigst er verksted-, trevare- og møbelindustri. Sørlandsbanen går gjennom Vegårshei, med stasjon ved administrasjonssenteret. (Fra Store Norske Leksikon)

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes kommune

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle kommune

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad kommune

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand kommune

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund kommune

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal kommune

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordfører i Gjerstad kommune

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Ordfører i Åseral kommune

Nr. 4 - 2009 Solveig Kjelland Larsen Ordfører i Søgne kommune

42

Ei levende stor dugn Vi kjører opp i landet mot Vegårshei, og vi konstaterer at det må være et privilegium å leve midt i naturen. Landskapet er innlandssørlandsk på sitt aller beste. Når vi kommer fram, møter vi en travel og energisk dame. Det er ordføreren på Vegårshei, Maya Twedt Berli, og hun er stolt av bygda si og opptatt av menneskene i den. Maya er født og oppvokst i Vegårshei, og etter en lang periode som bofast i Åmli kom hun og familien tilbake til hjembygda. Både Maya og mannen hennes har alltid vært engasjerte i nærmiljøet og det å holde det levende. Derfor fikk de tidlig en forespørsel om å stille på Aps liste før et kommunevalg, og det ble Maya som satte seg på. – Veien har på en måte blitt til mens jeg har gått den, sier hun. – Jeg ble 1. vara i 1999, og på den tiden var det bare to kvinner av 21 representanter. Derfor ble jeg kvotert inn i hovedutvalget for oppvekst og kultur. Det var nok ikke bare på grunn av kjønnsubalansen, men også fordi jeg er engasjert, og dermed synlig. Ikke lenge etter stod jeg på 1. plass på lista, og så ble jeg valgt inn som ordfører. Hun mener at mangfold er viktig i alle sammenhenger, og særlig der det skal besluttes ting som mange blir en del av. – Vi må ha sammensatte styrer, og da mener jeg ikke bare på tvers av kjønn, men også alder, bakgrunn og erfaring og interesser. På den måten blir representasjonen bred, og alle får interesser ivaretatt. At jeg var ei blant få damer i starten, har endret seg nå. Her har vi også kvinnelig rådmann, og kjønnsfordelingen er ikke lenger så skjev som den var før. Vi har fremdeles litt å jobbe med i så måte, men jeg tror vi er på rett vei, hvis bare jentene vil nok. De får det til i Vegårshei. Der er det et godt miljø, mye aktivitet på alle aldersnivåer og lite kriminalitet. – Vi har et veldig aktivt bygdesamfunn med naturressurser som mange kan misunne oss, forteller Maya. – Kommunen har historisk sett basert seg på skogbruk på grunn av nettopp naturressursene. Det har vært primærnæring som har vært den viktigste leveveien her, og mange driver mye med friluftsliv, jakt og fiske. Etter hvert er det jo vokst fram mer industrinæring, men mye av det er basert på trevirke som en følge av kommunens skogbruksnæring. Hytteutbygging og båtbygging er utbredt her, og den største bedriften som Vegårshei kan skilte med, er entreprenørfirmaet Lindal.

Fra ei bygd som Vegårshei blir det naturlig nok noe arbeidspendling til større steder, og de fleste pendler til og fra Arendal samt en del andre kommuner i omegn. – Det er ikke noe problem for våre innbyggere, hevder ordføreren. – De bruker mindre tid på sin arbeidsvei enn folk gjør fra Vågsbygd til Kristiansand sentrum en vanlig morgen. Og folk velger å bo her selv om de jobber utenfor kommunen fordi vi har veldig gode levekårsvilkår. Vegårshei er en god bo- og oppvekstkommune med bredt tilbud til de unge. Vi har et ski- og aktivitetssenter med en liten alpinbakke, og da denne fikk ny daglig leder, tok hun ungdommene i bygda inn som konsulenter når bakken skulle utbedres. Sånne grep holder ungdommen til bygda. De blir tatt på alvor, og de møtes med respekt. Det gjør at også den oppvoksende generasjonen trives her. De trekkes ikke mot det urbane og sentraliserte, fordi vi klarer å skape noe her som holder folk sammen. Vegårshei har en sterk kristenarv som blir godt ivaretatt, og det er med på å trygge miljøet fordi fellesskapet er så sterkt. Det finnes nesten ikke kriminalitet og rusproblemer, og svært mange av innbyggerne er medlemmer av Guds Menighet, et frikirkesamfunn som har lagt til rette for stor aktivitet. Barnekor, speider, ungdomsklubb, motorsportklubb og kvinneforening, for å nevne noen. – Vi har et stort idrettsmiljø i Vegårshei, særlig i forbindelse med skisenteret, forteller hun. – Det er fostret mange idrettstalenter her. Vi arrangerer skirennskonkurranse hver tirsdag. Der stiller det 200–300 deltakere hver gang, og det er et renn for alle som vil være med. Vi ønsker oss en voksende kommune der unge mennesker vil etablere seg og sine familier. Vi ønsker oss også mer næringsvirksomhet og flere selvstendig næringsdrivende, som jo fører til at flere blir ansatt i bedrifter innenfor kommunen. Både skole og barnehage utbedres for tiden, og vi satser hardt på vekst. Vi kan ikke la være å spørre om hva Maya mener om fylkessammenslåingen, som jo er en godt oppvarmet debatt om dagen. – Jeg er definitivt for en sammenslåing, slår hun fast. – Fylkeskommunen bidrar til utvikling i kommunene, og sammen står man som kjent sterkere. Kommunene må likevel jobbe for seg og sine slik de gjør i dag. Folk har et mye tettere forhold til kommunene de bor i, enn til fylket. Jeg kan ikke se at det kan bli noe tapsprosjekt for noen om Agder-fylkene blir ett, sier Maya med et smil. Vi drar derfra med skau og skitur i blikket, sørlandsnasjonal godfølelse og varme om hjerterøttene. AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS


e bygd med nads책nd

43


Vegårshei

– DEN LEVENDE BYGDA På vei i vintereventyret. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Det er mange kommuner som ønsker å kalle seg innovative, det er i vinden å si at man er nyskapende og original. Kan Vegårshei føye seg inn i rekken av slike kommuner? Kan man med bare 1.886 innbyggere og en omsetning på snaue 150 millioner klare å sette seg selv på kartet på en ny måte? Det spørs. Men for all del; ingen vegårsheiing – verken menig mann eller politiker – har noensinne uttalt at Vegårshei skal kalle seg innovativ, ei heller at det skal jobbes i den retning. Vegårsheiingen er jordbunden, nøktern og tror på filosofien om å bygge stein på stein. Det er herværende skribent som stiller spørsmålet. La nå det være sagt. 44

Det summer i salen. Papirknitring høres, og en stille forventning til kveldens film kan anes. På en midtrad sitter en gjeng som kanskje er litt mer forventningsfulle enn de andre. Det er busslasten med vegårsheiinger som er på filmpremiere. Og det er ikke «Fame» som snart skal rulle over lerretet, som har premiere. Det er reklamefilmen for Vegårshei.

BegeistRinger og ildsjeler Vegårsheiingene er stolte av bygda si. De trives og ønsker å bidra til at den fortsatt blomstrer, også for barn og barnebarn. Et utviklingsprosjekt som Den levende bygda kan forsvare å bli delfinansiert av Husbanken og Aust-Agder fylkeskommune fordi hovedfokus er på brede folkelige prosesser i forkant av små og store

Utviklingsprosjektet De siste årene har Kommunal- og regionaldepartementet satset på stedsutvikling i distriktene, og tilskuddsmidlene har blitt forvaltet av fylkeskommunen og Husbanken. KRD har også opprettet Distriktssenteret hvis primære oppgave er å hjelpe enkeltkommunene med omdømmebygging.

En stille stund ved Eksjø.

I 2007 startet Vegårshei kommunes samfunnsutviklingsprosjekt der det skulle være fokus på næring, bolig, tettstedsutvikling, kultur og markedsføring. Hovedhensikten var å sørge for større befolkningsvekst. Vegårshei har helt siden midten av 70-tallet hatt en jevn vekst i innbyggertallet. Å sørge for at denne ikke bare holder seg, men også øker, er viktig for politikerne i kommunen. Utviklingsprosjektet fikk navnet «Den levende bygda», og det ble engasjert en prosjektleder. I skrivende stund er prosjektet inne i sitt avsluttende år.


planer som skal lages, prosjekter og annet kommunalt arbeid som skal gjøres. Det betyr altså at en hovedoppgave for prosjektlederen er å trekke med seg folk for at de skal engasjere seg i utviklingsprosjektet. Det har vært en takknemlig oppgave i så måte. På folkemøter har det møtt 50–100 personer. Bygdas ildsjeler har kommet med

idéer til arbeidsgrupper. Og arbeidsgruppene har kalt seg BegeistRinger. Vi har hatt begeistringer for markedsføring, kulturlandskap, jille bilder, skating, kultur, næring, jul, armensk danseaften, blomster i Myra og flere til. For tida er det virksomhet i begeistringer for blant annet Vegårshei bygdetun og ny sosial møteplass i form av bakerovn i sentrum. Det skorter ikke på

folkelig engasjement. Og det er helt nødvendig. Et samfunnsutviklingsprosjekt må angå dem det dreier seg om; innbyggerne. De må få en følelse av at de bidrar, en eierskapsfølelse. I en NIBR-rapport fra stedsutviklingsprosjektet i Eidskog i Hedmark der prosessene rundt utviklingen er sett nøye på, er konklusjonen at opinionsledere og ildsjeler må få stort spillerom, lov til å

Kjersti Vevstad, prosjektleder for «Den levende bygda» Vegårshei kommune. FOTO: KAREN VEGERSTØL

FOTO: ANNE KRISTINE DEHLI

Forts. neste side

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

45


Forts. fra forrige side

sette ut i live sine forslag, og de må få anselige mengder ros for engasjementet. Bygda må dra lasset sammen. Unge kvinner til landsbygda – Skap liv mellom husene, oppfordrer sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee i Husbanken når han møter kommunerepresentanter, bolig- og næringslivsaktører og andre som er opptatt av stedsutvikling. – Dere må fortette sentrum, urbanisere landsbygda, gjøre det attraktivt for unge å etablere seg hos dere, formaner han. Når vi ser på alle kommunene som nyter godt av KRDs midler, så jobber de så å si alle med å gjøre sentrum mer levende, trekke til seg nye innbyggere, sørge for at ungdom som har flyttet ut, kommer tilbake samt stimulere til næringsvekst. – Det er de unge kvinnene som er løsningen, sier Fuller-Gee. – De kan sørge for at fødselstallene stiger. Så det er i bunn og grunn det alt koker ned til; unge kvinner og attraktive sentrum. Når nesten alle småkommunene gjør det samme, så konkurrerer de i dypeste forstand på de samme vilkår og om de samme godene – kvinnene. Kvinner leser flere bøker enn menn, kvinner går mer på kafé enn menn, de har i snitt større andel svangerskapspermisjon, og slik kan vi ramse opp. Det er ikke uten grunn at det popper opp nye biblioteker og kaffe lattekaféer i distriktene. De er midler for å tekkes kvinner.

FOTO: SARA ANGELICA SPILLING

Vegårshei har gjort alt «det rette»: Stimulert til folkelig engasjement, trukket med nærings- og kulturaktører i prosessene, tatt et bevisst valg i forhold til markedsføring, satset på å utvikle ett tettsted. Og politikerne i Vegårshei skal få honnør, for kommunen har klart å gjennomføre de delmålene de satte seg innledningsvis da Den levende bygda ble opprettet. De har

skapt endringer, ikke bare vist vilje til å gjøre det. Det er dessverre et flertall av de småkommunene som satser på utvikling, som ikke oppnår de målene de satte seg. Vegårshei er ikke en av dem. Vegårsheis løsningsforslag I Myra sentrum er det fremdeles flere småbruk, det vil si tundannelser, der uthu-

FOTO: EGIL LANDSVERK

46


sene står tomme. Vis-à-vis butikken for eksempel ligger det største av dem, med to låvebruer. Hvis du står midt i Myrakrysset, kan du telle fem–seks låver i en radius på femti meter. Hvordan fortetter man sentrum med dette utgangspunktet? Eierne bygger om uthusene til utleieleiligheter. Tunene blir bevart og blir et kjennetegn ved kommunen og en slipper å rive uthus for deretter å bygge skjemmende boligkomplekser. Hvis det stort sett er eneboliger i kommunen din og du i tillegg vil ha flere boenheter i sentrum, da tar du en kommunal sentrumstomt og får en privat utbygger til å lage det første sameiet av selveierleiligheter der. Det er inn å ha en pay off – et lite slagord – som forteller noe om kommunen. Hvis du vil at det skal være realistisk og gjenspeile bygda, sørger du for at over 100 sambygdinger får uttale seg og komme med forslag. Vegårsheiingene valgte å kalle seg «levende og inkluderende». Når du trenger la oss si 350 bilder av bygda til markedsføringsøyemed, med og uten mennesker, med og uten kunstnerisk tilsnitt, så lager du en fotokonkurranse med pengepremier. Det koster langt mindre enn en profesjonell fotograf, det inkluderer alle og gir eierskap: Så klart det er moro å se sitt eget bilde pryde kommuneplanen eller messemateriellet. Hvis du ikke vil bruke hundretusener av kroner på å markedsføre deg i utlandet, kan du ta med deg pay off, bilder og messemateriellet og reise ned selv på en utvandringsmesse i for eksempel Nederland eller Tyskland og fortelle om kommunen din. Om du vil sørge for at sentrumsarealer ikke gror igjen med lauvskog, setter du ut beitedyr der. Og vil du styrke den sosiale kapitalen, legger du forholdene til rette for at barnehagebarn og pensjonister sørger for at dyra har det godt mens de er der. Det er et viktig ledd i en kommunes synlighet at næringslivet – enkeltmannsforetak, små og store bedrifter – presenterer seg på web. Hva er da mer naturlig enn å la bygdas mest fremadstormende bedrift innen internettlogistikk lage et tilbud som er overkommelig for alle? Hvis du vil selge tomter, allierer du deg med et lite kommunikasjonsbyrå som jobber raskt, er særdeles kreative og har et gedigent nettverk av frilansere. Da får du nyskrevet feel-good-sang, musikkvideo og reklamefilm – og det til en brøkdel av kostnadene av hva et større byrå kan klare. Og hvis tomtene ligger 25 minutter fra Arendal sentrum, er det på Arendal kino reklamefilmen blir vist. Man tager hva man haver i Vegårshei, lar fundamentet bestå og reisverket bli noe helt nytt. Det er vår besvarelse. Og resultatene er nyskapende og eksempler til etterfølgelse. Det lar seg gjøre for alle å være kreative, å finne ideer til nye løsninger på gamle problemer. Men å være innovativ er å gjennomføre de nye ideene.

Klar - Ild.

FOTO: OLE PETTER SKJÆVESTAD

FOTO: SARA ANGELICA SPILLING

Det er ikke alle forunt å knekke den koden. Vegårsheiingene gjorde det. Så er den der, på lerretet. Høstscener fra Vegårshei, stemninger som bærer løfter om ro, naturopplevelser og kvalitetstid. Akkompagnert av sangen «At home» – når du kommer til Vegårshei, er du kommet hjem. Skuespillere og statister er selvfølgelig sambygdinger. Fra midtraden høres verken summing, knitring eller hosting. Holder filmen mål? Ser det proft nok ut? Det gjør faktisk det. Lille Vegårshei har klart det igjen. Vi kan være trygge på at fire måneder med filmsnurr på kino vil underbygge Vegårsheis omdømme. AV KJERSTI VEVSTAD PROSJEKTLEDER FOR «DEN LEVENDE BYGDA» VEGÅRSHEI KOMMUNE

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

47


Alt innen Regnskap Lønn Ă…rsoppgjør NĂŚringsrĂĽdgiver Liv Strand.

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Kort innpĂĽ nĂŚringsrĂĽdgiveren Vi ønsker en karakteristikk av nĂŚringslivet i kommunen, og møter nĂŚringsrĂĽdgiver Liv Strand for en kjapp prat. – Hvilke primĂŚrnĂŚringer finnes i VegĂĽrshei? – Jord- og skogbruk. – SekundĂŚrnĂŚringer? – I veldig stor grad treforedling, men ogsĂĽ bygg og anlegg og lettmetallindustri. – TertiĂŚr? – Varehandel, transport, verksted, kommunikasjon, bank, offentlig og privat tjenesteyting. – Beskriv varehandelen. – Her er det kolonial, blomsterbutikk, kafĂŠ, frisør, manufaktur, byggkjede, bensinstasjon, kiosk, sportsutstyr, smĂĽmaskiner, bilrekvisita – for ĂĽ nevne noe. – Hva er styrken ved nĂŚringslivet i kommunen? – Det er stabilt og holder seg gjennom svingende konjunkturer. Arbeidskraften er lojal og ogsĂĽ kundene. Det er godt nettverk mellom de ulike bransjene og bedriftene, og det vil jeg si sĂŚrlig kommer til syne i den trebaserte industrien. 48

– Hva er VegĂĽrsheis største utfordring? – For nyetableringer er det viktig med et attraktivt sentrum og god bokvalitet – slik at kundegrunnlaget forblir stabilt eller vokser. Og disse faktorene pĂĽvirkes igjen av nĂŚringslivsvekst. Som i alle mindre kommuner som ligger tett innpĂĽ byer, er det viktig ĂĽ hindre handelslekkasje. Bruk de lokale tilbudene! Da vil ogsĂĽ tilbudet bli større. – Hvor ligger de beste ledige nĂŚringstomtene i kommunen? – For varehandel er det omrĂĽder i Myra sentrum. NĂĽr det gjelder industri er det arealer pĂĽ bĂĽde Ubergsmoen og i nĂŚrheten av Myra. – Hva jobber du med akkurat nĂĽ? – Vi er i gang med ny reguleringsplan for sentrum, og den vil blant annet legge føringer for hvor nye bedrifter kan etablere seg. Noen nye grĂźndere er i kjømda, og sĂĽ holder vi pĂĽ ĂĽ etablere en ny nĂŚringslivsforening. – Hva slags nĂŚringslivsstoff leste du sist? – Dagens utgave av Dagens NĂŚringsliv. AV KJERSTI VEVSTAD

% MAIL POST SSREGNSKAP NO /RG NR -6!

7OI 0RELO

ZZZ DJGHUNUDQ QR


Vegårsheis største private arbeidsgiver, som består av Lindals Hus, Jatak Lindal, Lindal Entreprenør, Lindal treelement og Lindal Eiendom AS, sysselsetter til sammen over 100 årsverk. FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Hjørnesteinsbedriften Lindal I 1987 jobbet Jan Lindal som selvstendig snekker og hadde kun én lærling ansatt. Men Jan Lindal hadde ambisjoner, gründerteft og utforskertrang, og han startet utviklingen av det som i dag er kjent som totalentreprenøren Lindal AS. Fra å ha to årsverk i 1987, har Lindal i dag over hundre. Bedriften er den desidert største i treforedlingsbygda Vegårshei. Fire avdelinger eller underselskaper har vokst fram: Jatak Lindal, Lindal entreprenør, Lindal treelement og Lindal eiendom AS.

Jatak Takstolproduksjonen i Lindal kom i gang i 2000. JATAK Lindal konstruerer, tegner og bygger takstoler til alle typer bygg, både for privatmarkdedet og byggentreprenører. De leverer ca 90% av takstolene til kunder utenfor Lindal Hus. Jatak har blitt merket med god design av Norsk designråd som synes at logoen Jatak og slagordet Tak skal du ha, «vitnet om en avsender med selvtillit og glimt i øyet». Lederduo Jan Lindal er stadig operativ i bedriften. Han jobber med salg og utvider markedet. Teften for suksessfulle nyvinninger er sterk i ham. Kona Gunhild som er daglig

leder i Lindal, sier at Jan kaster ballene opp i lufta og jeg lander dem. – Slik utfyller vi hverandre. Når vi snakker med tilfeldig ansatte i Lindal, trekkes flere ganger ekteparet frem med rosende ord. Medarbeiderne ser at lidenskapen deres for bedriften er alfa omega. Som de aller fleste merkes også Lindal av konjunktursvingningene, men bedriften henter seg inn igjen hver gang. Fremdeles er det ingen over og ingen ved siden når det kommer til antall medarbeidere, omsetning og markedsandeler for firmaene i Vegårshei. Lindal er størst. AV KJERSTI VEVSTAD

Bygg levert i ferdige deler Modulavdelingen hos Lindal Treelement er spesialisert på produksjon av bygg i deler – også kalt elementer eller moduler. I løpet av et år produserer Lindal Treelement ca. 100 hytter, boliger og garasjer på denne måten. Det vil si at hver uke forlater to bygg modulfabrikken og fraktes på lastebil til byggeplassen, der monteringen foregår. En del av oppdragene kommer inn via gjennom Lindal Hus, men stadig oftere er det også andre entreprenører og private byggherrer som ønsker at Lindal Treelement skal bygge for dem.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

49


Fra Hovet boligområde i Vegårshei kommune.

FOTO: LINDAL HUS AS

Bygdeurbanisering:

Hovet boligområde Nå skal vi være med på å urbanisere Vegårshei, sa gründer Jan Lindal da det for snart tre år siden ble klart at Lindal eiendom hadde vunnet konkurransen om å bygge boliger på den kommunale sentrumstomta Hovet. Den er på ti dekar og ligger solrikt og vestvendt på et høydedrag mellom sentrum og Storelva. Det er gangavstand til kommunehus, skole, butikker og andre sentrumstilbud.

Vi møter ekteparet Jan og Gunhild Lindal en strålende klar vintermorgen i februar. Han er gründer av og markedssjef i Lindalhus, og hun er daglig leder. Vi rusler rundt mellom boligene på Hovet, og de to peker på og forteller om takkonstruksjoner, verandaløsninger og hvilke leiligheter som allerede er bebodd. Selvfølgelig er de stolte; som aller første sameieutbygger i Vegårshei har de også grunn til det. Gjennom Hovet-prosjektet har ekteparet Lindal vært med på å sette Vegårshei på kartet på nasjonalt plan. Byggetrinn 1 er ferdig, og 18 sameieleiligheter troner i Myra sentrum. Så godt som alle boenhetene er solgt, og Lindal eiendom planlegger oppstarten på byggetrinn 2. Om få år kan det være til sammen 40 nye leiligheter her, og de vil i stor grad medvirke til vitalisering av hele sentrum. Vegårsheis ordfører Maya Twedt Berli forteller at Vegårshei kommune ønsket en ny type boform i sentrum. – Tradisjonelt har det vært nesten bare eneboliger på Vegårshei. Men er du for Lindal Hus vant konkurransen om å bygge ut den kommunale sentrumstomta. FOTO: MAYA TWEDT BERLI

50

eksempel alenemor og hjelpepleier i halv stilling, har du ikke råd til å kjøpe enebolig, sier Berli. – Det har vært nødvendig å tenke nye boligformer. Vegårshei kommune satte som kriterium for utbyggeren at boenhetene skal være for folk i alle aldre. Litt roughly sagt


Lindal Hus’ gründere, Jan og Gunhild Lindal.

kan en tenke seg at en skal finne gåstol og trehjulssykkel side om side her. Når en ser på hvem som har kjøpt leilighet, så har vi også lykkes. Pilotprosjekt Husbanken definerte Hovet-utbyggingen som et pilotprosjekt, og prosjektet inngår i regjeringens satsing på tettstedsutvikling. I konkurranseprogrammet som ble offentliggjort i 2006, gikk det fram at «gjennom nytenking og kreativitet skal Hovet boligområde framstå som et eksempel til etterfølgelse. Boligene skal være rimelige slik at

tilbudet sikrer blandet befolkningssammensetning i området.» Dette er da også i tråd med Husbankens boligsosiale målsettinger og nasjonale føringer om en bærekraftig tettstedsutvikling. Husbanken har de senere år hatt fokus på stedsutvikling og administrert statlige tilskuddsmidler som skal stimulere til vekst i småkommuner. Hovet måtte ha universell utforming, både interiør- og eksteriørmessig. Det betyr for eksempel at boligene måtte være godt tilrettelagt for handicappede, og bygges slik at de fikk et lavt energiforbruk til oppvarming. Målsettingen var å

FOTO: KJERSTI VEVSTAD

tilrettelegge for utbygging av miljøvennlige, moderne, og arealeffektive boliger. – Det har vi innfridd, sier Lindal. – Felles for alle leilighetene er at de er utformet i en moderne, tidsriktig stil, alle med åpent stue- og kjøkkenløsning, forteller Jan Lindal. – Og alle har eget grøntareal eller terrasse samt enten carport eller biloppstillingsplass.

Hovet boligområde er et godt eksempel på at det lar seg gjøre å urbanisere i Bygde-Norge.

AV KJERSTI VEVSTAD

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

51


Nyutviklede boliger for bostedsløse I Risør finner man fire boliger som er spesialdesignet for bostedsløse. Boligene er utviklet i samarbeid mellom Husbanken, Risør og Arendal kommuner, Lindal Hus og Lindal Eiendom. Boligene har fått navnet Lindal Robust og består av to rom; et kombirom som er både stue, kjøkken og soverom, og et bad med dusj, toalett og plass til vaskemaskin. Det er også mulig å få denne boligen med et separat soverom. Det er et stort behov for egnede boliger til bostedsløse i Norge. Både omsorgssektorene og eiendomsansvarlige i Risør og Arendal kommuner har sett behovet lenge, og vært viktige bidragsytere når samarbeidsgruppen har vært sammen og drøftet hvordan disse boligene burde utformes. Husbanken har også vært svært opptatt av å hjelpe kommunene til å finne gode løsninger for de bostedsløse. Behovet for robuste og trygge omgivelser har vært utgangspunktet. Rommene har overflater og materialer som tåler røff behandling, og alle detaljer fra vindusplassering til overflatematerialer er godt gjennomtenkt. Boliger som passer – Det er rundt 5-500 bostedsløse i Norge, og Husbanken har fått i oppdrag å koordinere arbeidet med å løse problemet. Vi vet at 90 prosent av de bostedsløse har rus- og/eller psykiske problemer. Det er ikke egentlig mangel på boliger som gjør folk bostedsløse, men det at boligene ikke passer til brukerne. Dette forteller Anne Gunn Taraldsen i Husbanken. – Boligene er energiøkonomiske i forhold til strømbruk. De har universell utforming, er lette å holde rene, robuste og arealeffektive. Denne løsningen som Lindal Hus har kommet opp med tilfredsstiller alle kravene, sier hun. Bygget ferdig på Vegårshei Boligene ble bygget på modulfabrikken til Lindal hus på

52

Vegårshei. De ble så kjørt fiks ferdige på lastebil til Risør og montert der. Utvendig måler husene 8,5 x 3,5 meter. Boligene har allerede vakt stor interesse og flere kommuner vurderer om Lindal Robust kan være løsningen på deres utfordringer. AV KJERSTI VEVSTAD

Lindal Hus’ boligløsning for bostedløse.

FOTO: FOTO LINDAL HUS


Klassisk interiør:

Vegårshei Trevare – Vi kaller oss bare «Vegårshei» i markedet, forteller eier og daglig leder i Vegårshei trevare, Reidar Dalen. Ups, tenker vi. Er ikke det en risikosport å bare kalle seg Vegårshei? Hele bygdas omdømme kan jo stå og falle med hvordan markedet oppfatter denne bedriften. Men det viser seg i researchen at det overhodet ikke er liv laga for den typen bekymring: Vegårshei Trevare har meget gode skussmål, de leverer innredninger av ypperste kvalitet, ifølge kundene. De tre største kundene til Vegårshei Trevare er Hødnebø, Hennie interiør og Bonaparte. – Om lag 60% av omsetningen vår på ti millioner kommer fra samarbeid med store kunder som disse, og arkitektfirmaer. Resterende 40 står enkeltpersoner for, sier Dalen.

Spesialtilpassede løsninger Vegårshei trevare har gjennom en årrekke produsert og montert spesialtilpassede løsninger for bibliotek, kjøkken, bad og garderobe. Bedriften ble etablert i 1987 av Reidar Dalen, og i dag teller den ti ansatte. Både produksjonsarealene og utstillingslokalet er lokalisert sentrumsnært i Vegårshei. Bedriften samarbeider med flere av landets ledende arkitektbyråer og interiørarkitekter. – Vi lager ting som stiller spesielle krav til utforming eller kvalitet, forteller Dalen som er utdannet sivilagronom fra universitetet i Ås, med hovedvekt på treteknologi. – Produktene våre skal være av høy kvalitet. Vi driver i et smalt segment og har en ordrestyrt produksjon. Vi blir aldri Ikea, kommer ikke til å masseprodusere. Vår kompetanse ligger i de spesialtilpassede løsningene.

grunn av sitt klassiske og tidløse utseende. Da Hødnebø kontaktet Dalen i 1995 for å tilby samarbeid, takket han ja. – Vi ønsket å posisjonere oss og hadde behov for hjelp. Og vi har hatt stor glede av samarbeidet med Hødnebø. Dalen forteller at bedriften får nye oppdrager på stort sett to måter, enten gjennom referanser eller gjennom arkitekter som har jobbet med Vegårshei Trevare og ønsker å fortsette samarbeidet. – 50 prosent av omsetningen kommer via de samme 6–7 arkitektene. Vi har ikke behov for å annonsere, men vi sender ut brosjyrer til eksisterende og nye kunder. Framover satser Dalen på å utvikle bedriften i samme retning. – Vi vil forsterke det imaget vi har, avslutter han. Og imaget holder mer enn mål. Omdømmebyggerne i bygda kan leve i trygg forvissing om at bedriften Vegårshei Trevare bare styrker bygdas gode renommé.

Kristinhyllen Kristinhyllen ble lansert av Hødnebø i 1995, og Vegårshei trevare ble valgt som samarbeidspartner. Hylla har blitt en suksess, kan Dalen fortelle, ikke minst på

AV KJERSTI VEVSTAD

TOMTER TIL SALGS

FRA 121 000,25 min fra Arendal sentrum

www.vegarshei.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

53


Kurt Hagane, dglig leder og eier i Nansen Produkter, deltar i produksjonen sammen med datteren May Britt.

Vi møter Kurt Hagane, eier og daglig leder i Nansen produkter, i morgentimene en arbeidsdag i produksjonshallen. Kurt skryter av medarbeiderne sine, og så å si alle har han ansatt uten at de har kompetanse til å utføre arbeidet. De får opplæring når de starter, og læringsperioden kan vare i flere år. – Det er vanskelig å bli utlært når en driver med båtinteriør, kan Kurt fortelle. – Vi hadde nok ikke fått søkere om vi hadde avertert etter folk med den kompetansen vi trenger, sier Kurt. – Og så er det jo lettere å forme en som ikke har vært borti faget fra før. Her har vi ansatt alt fra sjåfører til folk fra helsevesenet. Kurt har også ansatt flere av flyktningene som har kommet til Vegårshei. – Min holdning til dem som kommer hit, og som vil arbeide, er at de må få en sjanse. Det er viktig, og vi har bare tjent på å tilsette dem. Jeg ser av og til at de kan sette mer pris på jobben enn det vi nordmenn gjør generelt. 54

Bosnieren Mersad Sistek er en av dem vi hilser på i produksjonshallen. Han trives veldig godt med arbeidet på Nansen. Kurt jobber også selv i produksjonen, fullt årsverk. Og så har han ansatt dattera si, May Britt. Hun er for øvrig den eneste kvinna som jobber i bedriften. Fridtjof Nansen I 1988 starta Kurt og kompanjongen Halvor Vaaje opp Nansen produkter. De kom i sving ved å overta produksjonen av Nansen-sparker og -rattkjelker som KK Lien på Tromøya fra 1920 og inntil da hadde produsert. Lien gikk konkurs i 1987. I 1988 produserte Kurt og Halvor bare Nansen sparker og rattkjelker, og det holdt de fram med i flere år. Nansen-navnet stammer fra Fridtjof Nansen. – Det er bare sparken og rattkjelken han i sin tid ga tillatelse til å bære hans navn, forteller Kurt. – I 1997 fikk vi hjelp av designere til å få lagd en helt ny prototype på en spark, og den ble populær Det bar preg av nostalgi og så ut som den kunne stamme fra Nansens tid. Men sparkmarkedet gikk etter hvert ned. I dag er det kun to bedrifter i Norge igjen. Den andre er Norax på Tynset. – Inntil for

noen år siden var vi konkurrenter, men da det ble bare oss og dem igjen av sparkprodusenter i Norge, fant vi ut at vi ville samarbeide. Det var ikke nok å tjene for to bedrifter i dette markedet. I dag har vi ansvaret for tredelene, og Norax produserer ståldelene og monterer. Rattkjelkene produserer vi ikke på Nansen lenger. Innredninger til lystbåter I 1999 startet Kurt og kompani med produksjon av båtinnredninger for lystbåter. Etter hvert ble det også spesialinnredninger til kontor, men dette ble tonet ned igjen. Fra 2006 har om lag 90% av produksjonen på Nansen dreid seg om båtinteriør. Det er ikke båter for hvermansen vi snakker om her, men lystbåter i millionklassen. – Vi lager mye av designet på oppfordring fra kundene, sier Kurt. – Noen av kundene kommer med tegninger selv også. En kunde for Nansen er en storkunde, en båtprodusent. De største er Windy båt og Viknes båt. – Når innredningene leveres fra oss, er det bare å løfte dem inn i båten og skru fast. Kom godt ut av finanskrisa Kurt kommer aldri til å bytte beite. – Til


Nansen Produkter i Vegårshei:

Størst på lystbåtinnredning i Norge Mersad Sistek trives i Nansen Produkter.

Nansensparken var blant bedriftens FOTO: PRIVAT første produkter. det er jeg for gammel, smiler han. Som de fleste andre treforedlingsledere i Vegårshei, er han snekker. Fra 18års alderen har han jobbet selvstendig, og han satte tidlig barndomsdrømmen ut i live. – Da jeg var ganske liten, besøkte jeg en snekker med eget verksted, en som lagde små tremodeller. Fra da av hadde jeg bare en yrkesdrøm; å ha mitt eget snekkerverksted. Men Kurt er en snekker med gründerånd, og selv om han hadde drevet mest med husbygging, var han en periode innom et båtbyggeri og lærte å lage båtinnredninger. Dette ble grunnlaget for selv å starte i båtbransjen. I dag er det 17 årsverk på Nansen. Før finanskrisa var det 25. – Finanskrisa førte til stor nedgang i båtindustrien, men vi klarte oss ganske bra og har kommet temmelig ført på kjøl igjen, sier Kurt. – En av årsakene er nok at flere i bransjen har måttet gi seg. Vi har i researchen funnet ut at Nansen var størst på båtinteriør før finanskrisa, og de er ifølge omsetningen det fremdeles, nå etter at den verste nedgangen har gitt seg. – Har du selv yacht, spør vi? – Nei, det er det ikke plass til under bruene på Vegårshei, humrer Kurt. – Men jeg har ei 15 fots jolle. – Du kunne hatt en båt ved kysten. Det er tross alt bare to mil til Søndeled. – Jeg er en innlandsmann, ser du. Sjølivet ligger ikke i min natur, smiler han. TEKSY OG FOTO: KJERSTI VEVSTAD

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

55


Fra Nederland til Vegårshei og Norge Det er mange kommuner og regioner i landet som ønsker seg vekst i folketallet. Selv om det i Vegårshei også foregår satsing i den retningen, må det presiseres to ting: Vegårshei har siden 70-tallet hatt og har fremdeles befolkningsvekst, og kommunepolitikerne i bygda har avgjort at Vegårshei ikke skal være med i et såkalt placement-prosjekt for å trekke til seg livsstils- og arbeidsinnvandrere. Det er det derimot etter hvert ganske mange andre kommuner som har. Fra turist til immigrant Men la oss først møte familien van der Linden. Chantal og John van der Linden flyttet til Vegårshei i oktober 2008 med barna Sanne og Luke. Prosessen med å Luke og John van der Linden.

56

flytte ut av Nederland og inn i Norge var ikke gjort over natta. De brukte flere år – i starten ubevisst, deretter mer og mer målrettet – før det ble en realitet. – Vi var på ferie i Norge to år på rad,

sier Chantal. – Det første året alene og det neste sammen med en annen familie. Dette var i 2005–2006. Van der Linden besøkte vestlandet, og som så mange turister før dem, falt de for blant annet naFOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN


turen, den rene lufta og det åpne landskapet. – Det er jo så god plass til alt i Norge, og det er det ikke i Nederland. – Men hvordan kommer man fra Vestlandet som turist, til Vegårshei som innbygger, spør vi. – Da det etter hvert ble klart for oss at det faktisk var realistisk for oss å flytte til Norge, måtte vi gjøre noen bevisste valg, sier John. – Vi måtte definere behovene våre. For eksempel ville vi bo i Sør-Norge og ikke langt fra flyplasser og byer. – Og så var det viktig med god bokvalitet og naturen utenfor stueveggen, sier Chantal. – Det måtte være et arbeidsmarked som er relevant fra oss, tilføyer hun. Chantal er ingeniør og har jobbet med planlegging og byutvikling i kommunen i Rotterdam. Han er it-rådgiver med mye kompetanse på feltet. – Vi begynte å se på Agder-fylkene, og da vi besøkte Vegårshei første gang – i april 2008, var vi på en rundtur der vi besøkte flere kommuner. Vi hadde da slått fra oss å flytte til en kystkommune, for boligprisene er mye høyere der. Det var flere kommuner som var aktuelle, men vi landet på Vegårshei siden nærheten til de fasilitetene vi ønsket er så liten. Utvandringsmesse i Nederland I februar i år deltok Vegårshei kommune med to representanter på en utvandringsmesse i Nederland. En skulle tro at

det var stikk i strid med politikernes avgjørelse om å ikke markedsføre seg i utlandet. Kommunalsjef Ole Petter Skjævestad sier at det nok kan harmonere med den politiske beslutningen. – For vi valgte å delta i egen regi uten å kjøpe tjenester fra byråer som har spesialisert seg på denne typen arbeid. Slik sparte vi mange penger og samtidig fikk vi vist frem kvalitetene til Vegårshei. Og vi må si at det var litt nysgjerrighet som drev oss også. Ville vi få henvendelser etter et slikt stunt, og i så fall hvor mange? Kommunen har de siste fire-fem årene opplevd at nederlendere og tyskere kommer helt av seg selv for å bosette seg. – De er kanskje de viktigste ambassadørene for Vegårshei i utlandet, sier Skjævestad. – De kan fortelle om livet i Norge og bygda vår på en realistisk måte. Og vi må huske på at for ei lita bygd som Vegårshei, er det viktig med jevn utvikling. Det er svært ressurskrevende å skulle hjelpe 40-50 nye innflyttere på en gang. Det har vi verken ønske om eller kapasitet til. – Etter messa som var midt i februar, har vi fått henvendelser fra tre nederlandske familier som har besøkt bygda med tanke på å vurdere å flytte hit. To av disse familiene hadde vært innom Vegårshei-standen på messa. Den tredje

Trivsel på Vegårshei. Sanne og Chantal van der Linden. Kontrasten til Nederland er stor. FOTO: JOHN VAN DER LINDEN

har i over ti år feriert på Færsnes gjestegård som ligger ved vannet Vegår, forteller Skjævestad. Vennepar I dag leier John og Chantal et hus på Kil, og den familien de reiste på ferietur til Norge med i 2006, de bor 300 meter unna. – Det er veldig fint å være to familier sammen om å flytte fra Nederland til samme kommune i Norge, sier Chantal. – Men det var ikke intensjonen vår da vi begynte å se på Norge. Venneparet vårt vurderte Norge uavhengig av oss. Da vi så fant ut av dette, begynte vi etter hvert å diskutere om det ville være en god idé å bli naboer i Norge. Og det har det jo selvsagt. Overgangen til nytt land blir lettere på den måten. Når vi spør om John og Chantal vil komme til å kjøpe seg hus i Vegårshei, så svarer de at at tanken er ikke fremmed, men at en passende bolig må dukke opp. – Er dere kommet for å bli? – Ja, vi tror det, svarer de begge.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

AV KJERSTI VEVSTAD

57


Fra våpensalg til avansert web og logistikk

Midway Norge Aas og Hallingby inngikk altså et forretningsmessig forhold til en av USAs største forhandlere av jaktog friluftsutstyr; Midway USA. De fikk produsere Midways katalog og distribuere den i Norge. Vi kunne ha brukt tittelen «Forhandler av ladeutstyr og skyterekvisita» på denne artikkelen, og det ville ha dekket perfekt hva slags varer Midway selger. Men det ville bare vist halvparten av hva Midway driver med. Det er en aldri så liten logistikkinnovasjon Aas og Hallingby har skapt. Men la oss ta det hele fra starten. Våpensalg hadde Olav Aas drevet med siden 1994 via firmaet Agdervåpen. Firmaet ble fundamentet for den nye bedriften Olav Aas i Midway Norge. FOTO: KJERSTI VEVSTAD Midway Norge hvis moderselskap – Midway – er amerikansk. Det ble etaÅ kalle Vegårshei for treforedblert i 1977 av Larry Potterfield. Han er lingsbygda kan stille de bedriftene som ikke driver i den bran- prototypen på «the american dream», for sjen, i skyggen. Næringslivet er han startet salg av jakt- og friluftsutstyr i garasjen sin hjemme. I dag er Midway et dog mer enn treindustri. I 1998 enormt internettselskap med et gedigent startet Olav Aas og Helge Halvarelager i Colombia vest for St. Louis. lingby Midway Norge, og det De selger fremdeles ladeutstyr og skytegikk ikke mange år før bedriften rekvisita og er førende i sin bransje. Aas og Hallingby fikk altså lov til å ekspanderte også ut over lantrykke og distribuere Midways katalog dets grenser. I dag er Midway for å selge varesortimentet i Norge. Det etablert i tolv andre europeiske ble raskt en suksess fordi handelen gikk land. på web fra første stund. Det betydde rask levering og online lagerstatus. I dag har Midway Norge en omsetning på 14 millioner kroner. Econgroup Men det stoppet ikke der for Aas og Hallingby. I 2005 kjøpte de IT-konsulentselskapet Econgroup som hadde blitt 58

etablert i Vegårshei i 1992. Econgroup AS er et av de eldste It-firmaene øst i Agder og tilbyr drift og vedlikehold av nettverk, datamaskiner, servere, infrastruktur og websider. - Gjennom våre samarbeidspartnere, så som elektroentreprenører, prosjektledere, programmerere og utbyggere, kan vi påta oss større arbeider og prosjekter innen de fleste felter knyttet til IT, sier Aas. – Websystemet i Midway var utvikla og ble vedlikeholdt i USA. Etter hvert som vi hadde behov for flere språk i de øvrige europeiske avdelingene, har det blitt nødvendig å vedlikeholde dette selv. Vi har lagt dette systemet på tredjepartsplattformen epages. Econgroup ble etter hvert en viktig støttespiller for utvikling av dataverktøyene i Midway, forteller Olav Aas. I den siste tiden har Econgroup knyttet til seg en ERP (SAP) og en løsning for utsendelse av nyhetsbrev (Apsis). – Sammen med epages har vi nå en ordentlig base for å tilby en integrert webog erp-løsning. Det blir bare viktigere fremover for alle bedrifter å ha alt integrert i ett system. Kombinasjonen gir muligheten for en fullstendig økonomiog e-handelsløsning med utsendelse av nyhetsbrev tilpasset de enkelte kundene, forteller Aas. – En kan ha webshop, lager, økonomi- og ordrehåndtering i sann tid. Og best av alt kan en se hva kundene er interessert i, ved å registrere hvor og hvor ofte de klikker på ulike emner i nyhetsbrevene og på nettsidene. Alle Vegårshei-bedrifter på nett Det er en god del av de små bedriftene og enkeltmannsforetakene i Vegårshei som foreløpig ikke har markedsført seg via egen webside. Det har Econgroup og Olav Aas sammen med utviklingsprosjektet Den levende bygda tenkt å gjøre noe med. – Vi skal nå tilby en enkel og rimelig hjemmesideløsning for firmaene som ikke har det. Det er blitt så vanlig å søke på internett når en skal finne en tjenesteleverandør, selv i egen kommune, at alle må henge seg på, skal de fremdeles være med, avslutter Aas. AV KJERSTI VEVSTAD PROSJEKTLEDER FOR «DEN LEVENDE BYGDA» VEGÅRSHEI KOMMUNE


Maskinentreprenørfirma med sentral godkjenning -ASKINENTREPRENÂ’RFIRMA

-ASKINENTREPRENÂ’RFIRMA MED SENTRAL GODKJENNING MED SENTRAL GODKJENNING -ASKINENTREPRENÂ’RFIRMA MED SENTRAL GODKJENNING

-YRA 6EGĂ?RSHEI -YRA 6EGĂ?RSHEI 4LF s %POST OLE BERGANMASKIN NO 4LF s %POST OLE BERGANMASKIN NO -YRA 6EGĂ?RSHEI WWW BERGANMASKIN NO WWW BERGANMASKIN NO 4LF s %POST OLE BERGANMASKIN NO

WWW BERGANMASKIN NO

VegĂĽrshei Trappeverksted AS 4985 VEGĂ…RSHEI Tlf. 37 16 98 00/01 Mob. 415 16 075 karianne@trappeverksted.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

59


FOTO: ARNT OLAV TVEIT

En liten kjempe langt fra allfarvei:

Hergun Sveiseindustri På Espelandsmyr i Vegårshei ligger et mekanisk verksted på 1000 m2. Her holder Hergun Sveiseindustri til hvor 18 mann har sitt daglige virke. Siden 1968 da firmaet ble etablert som et enmannsforetak, har både produksjon og antallet ansatte vokst mye. I dag er firmaet et aksjeselskap og har fire eiere.

I starten ble det produsert støpeformer til sementindustrien her. I dag er det alt fra siloer og tanker til trapper og veibommer. – Så å si alt som lages i stål kan vi produsere på Hergun, sier daglig leder Arnt Olav Tveit. – Vi er spesialister på rustfrie og syrefaste tanker og stålkonstruksjoner. Og alt lages på bestilling. – Våre ansatte har fagbrev og sveisesertifikat. Mange av de ansatte har lang erfaring, men vi har også passet på å få inn lærlinger for å sikre rekrutteringen. – Vi tar på oss små og store oppdrag fremdeles, men jeg må innrømme at det blir mest av det siste slaget, sier Tveit. – På grunn av stor etterspørsel, har vi etter hvert måttet prioritere de store oppdragene. Våre kunder er mest bedrifter, og vi jobber stort sett lokalt, men tar også opp-

60

drag i hele landet. Vi har som hovedleveranse bestillingsoppdrag for smelteverkindustrien samt betydelige leveranser til industrien for øvrig. I hovedsak er vi underleverandør for industrien på Sørlandet, med Saint Gobain som største kunde, forteller Tveit. I 2009 var omsetningen på 23 millioner kroner. Gjennom årene har lokalene blitt utvidet flere ganger. Verkstedet har nå fire avdelinger, en uteavdeling som monterer og reparerer, og tre inne i verkstedet på; avdelinger for platearbeid, sveising og maskinarbeid. – Vi ser lyst på framtida, sier Tveit. – Vi får flere bestillinger enn vi kan påta oss.

AV KJERSTI VEVSTAD


Nysatsing i Vegårshei:

Myren smågris Alf Eivind og Kirsten Myren hadde aldri jobbet i et grisefjøs før de sent på fjoråret fikk 30 drektige purker å ta seg av. En slik leveranse burde fått en uerfaren bonde til å bli svett i panna. Men Kirsten og Alf Eivind tok utfordringen på strak arm. Nå har de tatt i mot snart tusen grisunger i det nye fjøset. Alf Eivind og Kirsten Myren satser på smågrisproduksjon. – Vi har alltid ønsket å skape en arbeidsplass på gården, og ettersom vi har lite beiteområde og areal generelt, landet vi på svineproduksjon, forteller Kirsten. – Vi driver med smågrisproduksjon som satellitt til Sommerveien purkering i Søgne. Vi får 30 purker hver åttende uke, som griser hos oss. Når smågrisen er avvent, reiser purkene tilbake til navet. Smågrisen blir hos oss til de veier 25–30 kg før de selges til neste bonde som har dem fram til slakt. Målet er å bli en god smågrisprodusent med topp resultater. – Vi har en lærerik periode bak oss, konstaterer Alf Eivind. – Men jeg synes i grunnen det har gått veldig greit. De første drektige grisene kom til gårds 12. og 13. oktober, og det nybygde fjøset kunne innvies. Det ble kort innføringstid før grisinga begynte. Alf Eivind og Kirsten ble kastet ut i et rush i fødestua. – En av oss var i fjøset i fjøset hele tiden, døgnet rundt, forteller de. Selv om grisene vanligvis klarer å føde greit uten hjelp, kan det stoppe opp når 10, 12 eller 15 unger skal presses ut samme vei, og en ligger litt feil i køen. Da trengs en hjelpende hånd.

Hjelp på telefonen I Vegårshei er det ingen andre bønder som driver med smågrisproduksjon, derfor hadde ikke ekteparet noen i nærheten som kunne bistå dem da det røynet på. – Det var bare å ta seg på de lange hanskene, stikke hele armen inn i grisen og hente ut grisungene, forteller Alf Eivind. Nå er det selvsagt ikke så enkelt å grave fram grisunger for en som er helt uten praksis på området. Alf Eivind forteller at han ringte til andre grisebønder og veterinærer fra Nortura i starten. Og med «jordmor-support» på telefonen gikk det altså forholdsvis greit. Alf Eivind ser ikke bort fra at han kan bli tilbudt jordmorvakter på sykehuset snart. – Det må være lettere på sykehuset, for der kommer det som regel bare én om gangen, fleiper han. Kirsten har også vært fødselshjelper i grisefjøset. Hun har grepet inn når de nyfødte har hatt problemer. – Da har jeg tørket bort slim og prøvd å puste liv i dem, forteller Kirsten. – Munn-til-munn-metoden, supplerer Alf Eivind. Kirsten og Alf Eivind tror iallfall at de har reddet en del grisunger med sin innsats i fjøset. I disse dager er det det

FOTO: ØYSTEIN DARBO

tredje kullet som skal grise. Nå er de atskillig mer fortrolige med det som er i vente. Alf Eivind er selvstendig næringsdrivende tømrer, og legger opp arbeidet slik at han kan ta seg fri i disse periodene med grisefødsler. Kirsten jobber i 80% stilling i Gjerstad kommune. Hun har også fått ordnet det slik at hun kan ta ut fridager når det skal «grises» i fjøset. På sikt regner ekteparet med at en av dem kan jobbe fulltid med smågrisproduksjonen. Samarbeid med ny slaktegrisprodusent Kirsten og Alf Eivind Myren driver en rendyrket smågrisproduksjon. Det betyr at når grisungene blir 10–12 uker gamle, selges de til slaktegrisprodusenter. For tida bygges det enda et stort grisefjøs på Vegårshei. Det er Sigmund Lindtveit som er i gang med et fjøs for slaktegris på Nes. Når dette står ferdig, er det meningen at smågrisene fra Myren skal kjøres direkte opp til Nes. Her skal de fôres opp til slaktebilen kommer, og grisene ender som koteletter i butikkene.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

61


Og bakom synger skogene

Fra røykebad til biovarme Idet du parkerer på tunet på Færsnes gjestegård, blir du møtt av vertskapets høner og kaniner i fri dressur. Førstnevnte spankulerer omkring flankert av en hane i beilehumør. Kaninene er tamme og lar seg klappe av fremmede. Du beveger deg opp til Langhuset og der ved inngangen til Langhuset byr Stian Mo Færsnes ferdafolk velkommen inn. Stian eier og er daglig leder av gjestegården. Og han serverer ofte selv ved bordene mens han forteller om matens tilblivelse og hvor i nærområdet den kommer fra. I den gamle røykebadstua spilles det innimellom

Bærøya i Vegår .

62

kulturhistorisk teater, og da tar Stian deg med på en reise 3000 år tilbake i tid. Til den gang menneskene flyttet opp fra strendende langs Vegår og slo seg ned og ble mer bofaste jordbrukere, en gang i tidlig bronsealder. De bygde også de første badstuene. Fra huldregård til konferansested Færsnes ligger vakkert til, på høyden mellom Forbuvann og det fiskerike innlandsvannet Vegår. Ifølge tradisjonen er Færsnes en huldregård, og fremdeles henger Stian einer over døra i den gamle røykbadstua så verken hulder eller skrømt skal våge seg inn der. I dag er huldra borte og Færsnes er blitt et moderne og intimt kurs- og konferansested med biovarme som varmekilde for rom, vann og basseng. I 2001 åpnet Stian gjestegården. På kort tid har dette stedet blitt et populært reisemål både for dem som bor i området, for bedrifter og offentlige institusjoner og for turister fra inn- og utland.

FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/ROBIN WILTON

Kulinariske opplevelser Blant en rekke steder som skreddersyr møter og incentivreiser for bedrifter, har Innovasjon Norge i samarbeid med landbruket håndplukket femten steder. Ett av disse stedene er Færsnes Gjestegård. De Håndplukkede er ekte og autentiske steder der en kan oppleve kultur og norske tradisjoner på en ny og spennende måte. Færsnes er også godkjent som serveringssted med Hanemerke. Det tildeles av Norsk Bygdeturisme og Gardsmat. Stian byr på lokal mat. Ørret fra Vegår for eksempel. Den er stor og smaker aldeles fortreffelig. Når Stian byr til bords, er ørreten gjerne selvfisket samme dag. På pyntede bord står mat med særpreg, laget av fisk, vilt, bær og kjærlighet. Kokken varmrøyker ørret, speker elgkjøtt, helsteker hjortefilet og komponerer de mest utsøkte skogsbærdesserter. Kort vei fra fangst til bord er Stians filosofi. Det er en av årsakene til at maten er lokal. Den andre er at Stian er tilhenger av tradisjoner.

Fra svømmebassenget.


dstue Interiør frå Suite Låven. FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/ESTEN BORGOS

Langhuset Det nyeste tilskuddet av hus på gården, Langhuset, er bygd på en slik tradisjon. Dets arkitektur er inspirert av sagatidens langhus, men er ingen kopi. Huset har nytt, moderne kjøkken, koselige serveringslokaler, stor terrasse med bademuligheter og nye hotellrom med badestamp i hvert rom. Mellom kjøkkenet og festsalen er det bakerovn, grue og røykovn slik at en kan vise gjestene de tradisjonelle tilberedningsmetodene som flere av Færsnes` menyer bygger på. Når gjestene tar avskjed etter å ha ladet batteriene og tilfresstilt smaksløkene, er det mange av dem som allerede vet at de kommer tilbake. En gang eller flere ganger. For å tilbringe en dag på elgsafari, en kokkekurshelg med Gastronomisk institutt, en guidet fisketur før hanen galer eller en kulinarisk førjulskonsert. Mulighetene er mange. AV KJERSTI VEVSTAD

FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/LIV ØVLAND

Krydderpære.

FOTO: FÆRSNES GJESTEGÅRD/LIV ØVLAND

63


Solbjørg ønsker velkommen inn.

Kjerringa mot strø på Kilsloftet Hva får ei kvinne til å ønske å etablere en kafé med galleri langt inne i skogen, i elgens rike? Mot alle odds bestemte Solbjørg Kristensen seg for dette. Det var i 1990. Og nå tjue år etter lever Kilsloftet i beste velgående. I egenreklamen betegnes Kilsloftet som «eventyrhuset i skogen». I realiteten er det et brukskunstsenter med kafé. Det ligger på Kil, lengst vest i kommunen, ved innlandsvannet Vegår. Der tilbyr Solbjørg håndarbeid og lokal brukskunst, blant annet vevearbeider, kniver, elgeskinnsklær, keramikk og kunstglass. Hun serverer også blant annet sin berømte og «ogoskli» gode elgsuppe. Vegårsheiingene finner veien hit 64

både titt og ofte, men også folk fra nabokommunene. Nå og da kommer busslaster med turister mer langveisfra. Hvert år er det ny utstilling som åpner til påske og varer til Kilsloftet stenger for sesongen i oktober. For øvrig holder Solbjørg også åpent ved juletider. Solbjørg kommer fra Gjerstad og gjorde vegårsheiing av seg da hun møtte mannen Karsten. Han hadde eiendommen på Kil som etter hvert skulle bli til forretningskonseptet Kilsloftet. Solbjørg har kunst- og håndverksutdanning, og i den spede begynnelse på Kilsloftet solgte hun egn brukskunst. Da holdt hun til på loftet i innhuset, og helt innerst i en krok var det kaffeservering. Det gikk ikke mange årene før det kom så mange gjester at det ble trangt om plassen. Karsten og Solbjørg bygde derfor om uthuset og utvidet på den måten kafeen og butikken betraktelig. Da ble det også plass til åpne galleri, og i butikken utvidet hun sortimentet og tok inn andres brukskunst.

Vi nevnte elgsuppa. Det er Karsten som skaffer til veie kjøttet når han jakter med sambygdinger. Lokal mat er viktig for Solbjørg. Hun baker også søsterkake og Vegårshei-lefse som selges i kafeen. Hytte- og kanoutleie For 20 år siden fikk Solbjørg 40.000 kroner i kommunalt tilskudd for å åpne butikk og kafé. Fem år senere fikk hun litt tilskudd fra Aust-Agder fylkeskommune til ombyggingen av låven. Utenom dette har hun drevet helt uten tilskudd. I dag har hun fem deltidsansatte som jobber i helger og sommerferier. – Det tok om lag fem år før Kilsloftet bar seg, kan Solbjørg fortelle. – Det var mye slit og strev i starten, men det var verdt det. Når vi spør om hva hun gjør om ti år, smiler hun og slår ut med armene: – Da er jeg nok fortsatt her. Men om butikken og kaféen består, er heller uvisst. Jeg pensjonerer meg om fem år.

A


Solbjørg i galleriet..

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

... i kaféen... ... og foran veven...

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

ømmen Eventyret som ble virkelighet Solbjørg og Kilsloftet er beæret både med Vegårsheis kulturpris og Aust-Agder fylkeskommunes bygdeutviklingspris. Det har altså vært og er liv laga for forretningsvirksomhet langt fra allfarvei i Vegårshei.

FOTO: CHANTAL VAN DER LINDEN

Solbjørg er kjerringa mot strømmen som valgte å etablere seg i distriktet med egen business, basert på en kombinasjon av kultur og næringsvirksomhet. Hun ville drive med det hun likte aller best. Og så er hun sosial av natur, og behovet for å ha mennesker rundt seg har jo gått av seg selv gjennom forretningsdriften. Solbjørg fulgte drømmen og satset. Det førte til en av Vegårsheis største turistattraksjoner. AV KJERSTI VEVSTAD

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

65


En «låve-story» fra Vegårshei:

Nye leiligheter i gamle lå

Arkitekt Atle Goutbeek foran den største sentrumslåven som skal bygges om til leiligheter.

I 2008 støttet utviklingsprosjektet «Den levende bygda» et prosjekt som tok sikte på å bygge om en sentrumslåve til leiligheter. Kommunestyret hadde bestemt for flere år tilbake, at eiendommen låven tilhører – Myra midtre – skulle bevares. Ergo var utfordringen å bygge om låven til boliger, slik at den fremdeles skulle se ut som en låve. Vegårshei kommune hadde kjennskap til at eierne av Myra midtre gjerne ville bygge om til leiligheter. Fra før av hadde de gjort det samme med innhuset, og de hadde sta66

dig påtrykk fra andre interesserte som ønsket å leie leiligheter i sentrum. «Den levende bygda» som er delfinansiert av Husbanken, ga støtte til arkitekttegnede skisser med forslag til løsninger. Husbanken har vært opptatt av stedsutvikling de seinere årene, og særlig når det kommer til fortetting av sentrum. Husbankens sjefsarkitekt Michael Fuller-Gee så raskt potensialet i låveombygging i sentrum. Det ligger flere småbruk sentralt i Myra, og de kunne man for eksempel foreslå å rive, men da måtte jo eierne i utgangspunktet være villige til det. Den alternative løsningen som man landet på, var å lage et pilotforprosjekt sammen med eierne av Myra midtre – for å få flere sentrumsboliger i låven. Suksess

Arkitekt Atle Goutbeek ble engasjert for å lage skisser for ombygging. I tett samarbeid med «Den levende bygda», Husbanken og ikke minst Håkon og Einar Stebekk som eier låven, kom arkitekten frem til et forslag som alle parter var fornøyd med. Deretter gikk brødrene Stebekk videre med prosjektet, og innen året var omme bodde det mennesker i tre splitter nye sentrumsleiligheter. Og eksteriøret ble i sin helhet bevart. Låvebrua ble senket noe slik at den svarte til kravene for universell utforming, og er nå egnet for rullestoler. Et av Husbank-kravene var for øvrig at alle leilighetene måtte ha universell standard, ikke bare låvebrua, hvilket ble innfridd.


åver

FOTO. ØYSTEIN K. DARBO

Myra midtre-låven før ombygging.

FOTO: KJERSTI VEVSTAD

Myra midtre-låven etter ombygging til leiligheter

FOTO: KJERSTI VEVSTAD

– Vi kan konkludere med at pilotprosjektet ble en suksess, smiler prosjektleder for Den levende bygda, Kjersti Vevstad. Flere låver skal bygges om Ombyggingen av den falleferdige låven på Myra Midtre har inspirert andre låveeiere til å sette i gang på Vegårshei. I 2009 ga Den levende bygda tilskudd til skisseforslag for ombygging av fire nye sentrumslåver. Målet var minimum ti nye utleieobjekter. Arkitekt Goutbeek ble engasjert også til denne jobben. Den største av de fire låvebygningene som kom med i dette andre låveprosjektet, var eiendommen til Nils Mo. Bygningen ligger sentralt i Myra, ut mot parkeringsplassen til sentrumsbygget med Spar-bu-

tikken og kafeen. Ellers dreide det seg om uthuset til rørlegger Asbjørn Rugnes. Dette ligger også midt i sentrum av Myra, og få meter fra riksveien. Videre ble en rød låve ved forsamligshuset til Guds Menighet innlemmet i forprosjektet, og ikke minst den gamle Revehallen i Myra, som Vegårshei kommune eier. Revehallen har fått navnet sitt fordi det i mange år var reveutstillinger her. Særmerke Det har blitt et viktig poeng for kommunen at man nå tar vare på sentrumslåvene. Det vil si at bygningene skal fremstå som tradisjonelle røde låver utvendig, samtidig som de vil inneholde moderne boliger med livsløpsstandard. – Det fører til at sentrum i

Vegårshei får en original tilvekst av leiligheter, sier Vevstad. – Det vil være med på å kjennetegne Vegårshei på en ny måte. Det er mange småkommuner som for tida jobber med det samme som oss – bygdeutvikling – og for at vi ikke skal bli helt like alle sammen, må en dyrke de forskjellene som finnes. Å ha revet låvene ville ført til likhet, å bevare småbruktunene med låver er å være original, sier hun. Vevstad kan også melde om at Nils Mo vil sende byggesøknad i løpet av 2010. – Da blir det i så fall sju nye leiligheter allerede i 2011.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

AV KJERSTI VEVSTAD

67


Vegårshei – en foregangskommune for flyktningintegrering – Arbeid og bolig er nøkkelord for vellykket integrering, sier enhetsleder Kjetil Torp. Her på besøk hos familien Vanik og Isabella Martirosian fra på Ubergsmoen i Vegårshei. FOTO: KJERSTI VEVSTAD

Journalistteamet fra tidsskriftet «Kommunal rapport» er akkurat ferdig med fotoshooten, og de har benket seg langs lunsjbordet hos familien Martirosian på Ubergsmoen i Vegårshei. «Kommunal rapport» føyer seg inn i rekken av aktører som har blitt nysgjerrige på hvorfor Vegårshei har lykkes så godt med integrering av flyktninger. Vegårshei har løst en oppgave som vi i Norge strever voldsomt med; integrering av flyktninger. I Vegårshei er flyktninger etablert med egen bolig og i jobb. Ikke bare trives de og vil ikke flytte derfra, de bidrar aktivt til fellesskapet og gjør hele bygda til et mer levende og bedre sted. Kommunen har tatt imot 95 flyktninger – fra Somalia, Armenia, Irak, ex-Jugoslavia, Tsjetsjenia, Rwanda og Ingusjetia – siden 2000. Nærmere åtte av ti flyktninger har blitt boende. Dette har myndighetene villet lære av, og «Vegårshei-modellen» er blitt et be68

grep innen norsk flyktningpolitikk. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sender stadig vekk enhetsleder Kjetil Torp rundt i Norge for å formidle hvilke grep Vegårshei har gjort. Økonomisk selvhjulpne Av flyktningene som har kommet til Vegårshei, er 75% økonomisk selvhjulpne og en like stor andel eier sin egen bolig. – Arbeid og bolig er nøkkelordene, sier Torp. – At vi gjennom lån og tilskudd fra Husbanken og salg av gammel kommunal boligmasse har kunnet bygge eller pusse opp boliger som flyktningene etter en tids leie har kunnet kjøpe, har vært en viktig faktor, selv om tiltaket også var omstridt innledningsvis. Noen politikere satte spørsmålstegn ved hvorfor flyktningene skulle få rimeligere boliger ved hjelp av tilskudd enn for eksempel ungdommer i bygda. Isabella og Vanik som vi nå er på besøk hos, var de første armenerne som kom til Vegårshei. Det var i 1999. De fikk leie et kommunalt hus og søkte etter kort tid å få kjøpe huset. Isabella og Vanik gir uttrykk for at de aldri har angret og at de ikke vil tilbake til Armenia. – Vi fant alt vi drømte

om på Vegårshei, smiler Isabella. Hun skjenker kaffe rundt bordet, og når hun kommer til Kjetil Torp, sitter kommentarene løst. De er blitt gode venner etter ti års bekjentskap. – Vi hadde nok ikke klart oss like bra uten Kjetil. Det første året vi bodde her, kjørte han aldri forbi huset vårt, men stakk innom og spurte hvordan det sto til. Vi var bekymret en stund i starten, forteller Vanik. – Det var da kommunestyret var splittet i forslaget om at vi skulle få kjøpe huset rimeligere enn til markedspris. Som den aller første flyktningfamilien i Vegårshei, ble de gjenstand for en høylytt debatt om hvorvidt det var forsvarlig at flyktningene kunne kjøpe boligen sin til redusert pris, dvs 20 prosent under byggekostnadene. Det tilsvarte tilskuddsandelen fra Husbanken. – Motargumentasjonen var tuftet på at flyktningene fikk bedre vilkår enn for eksempel førstegangsetablererne, sier Torp. – Men nettopp fordi boligene er subsidierte, kan de ikke selges med fortjeneste, og kommunen har forkjøpsrett til regulert pris. Dersom kommunen ikke ønsker å benytte seg av forkjøpsretten må en forholdsvis andel av tilskuddet tilbakebeta-


les til Husbanken – det nedskrives over 20 år. Arbeid i lokalt næringsliv Verken Isabella eller Vanik hadde problemer med å få seg jobb. Hun begynte i praksis på Ica-butikken og fikk etter hvert fast ansettelse. Han fikk arbeid som møbelsnekker på Nansen Produkter. – Jeg tror du Vanik er en av dem som raskest fikk jobb av flyktningene, sier Torp. – Så vidt jeg husker var det bare noen dager etter at dere flyttet hit. Torp roser det lokale næringslivet som har tatt så vel imot den arbeidskraften flyktningene representerer. – En stor andel av flyktningene har jobbet eller jobber i Vegårshei-bedrifter. Slik sett lever innbyggerne opp til kommunens visjon om å være levende og inkluderende. Hverdagen i Vegårshei Rundt 80 prosent av flyktningene har sertifikat og egen bil. Det er jo mange som også pendler ut av bygda, og kollektivtilbudet er som i de fleste småkommuner, ikke godt nok til å kunne benyttes til og fra jobb i nabokommunene. Politisk aktive er flyktningene også, kan

Torp fortelle. – Ved forrige kommunevalg var det fire flyktninger på valglistene, og to av dem ble valgt inn i kommunestyret. Barna til Isabella og Vanik slo seg til ro relativt fort. Det eneste Isabella kan komme på nå som de hadde noen ankepunkter mot, er at barna ikke får morsmålsundervisning lenger. – De fikk det så lenge de ikke kunne norsk så godt, forteller hun. – Men da de behersket språket, ble morsmålsundervisningen tatt bort. – Det henger sammen med at morsmålsundervisning gis i Norge som et tilbud for å kunne lære seg norsk, sier Torp. – Dess bedre kompetanse i eget språk, jo bedre forutsetninger for å lære et annet språk – i dette tilfellet norsk. – Begge barna våre snakker norsk flytende, forteller Isabella. – Vår lille Kristine på halvannet år derimot, babler på sitt eget språk, smiler hun. Det lille sjarmtrollet har holdt oss alle i ånde og vandret fra fang til fang mens lunsjen er blitt fortært.

det. Imidlertid er ikke det et uttrykk for at han ligger på latsiden når en ser på hva han har klart å få til i kommunen. Faktisk er han blitt nokså berømt både her, i regionen og på nasjonalt plan – ja, i så godt som alle leire i Norge der en jobber med og for flyktninger. Han er innovativ, men det som vi etter hvert fikk erfare gjennom å snakke med flyktningene, er at Torp er genuint interessert i hver og en av dem. De følte fra første stund at de ble møtt som mennesker, ikke som flyktning. Og det meldes fra de samme hold om at varmen og omsorgen har vedvart i minst like stor grad også etter at de har bodd her lenge. – Kjetil Torp kan bare berømmes for den innsatsen han har lagt ned gjennom flere år i forhold til flyktningene som har kommet hit, supplerer rådmann Nina Holte. – En ser veldig godt at hans engasjement har båret frukter langt ut over kommunens grenser.

Utradisjonell byråkrat Kontoret til Kjetil Torp bugner over av tegninger, figurer i tre eller pappmaché og andre produksjoner signert flyktningbarn. Selv finner en ofte Torp med beina på borAGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

AV KJERSTI VEVSTAD

69


Godt med en pause.

FOTO: VSA

Kvalitetstid i Veg Da undertegnede ble kjent med bygda for første gang, var det en som med glimt i øyet beskrev den sosiale vegårsheiingen slik: «Der to eller flere vegårsheiinger er samlet, er det alltid natursti, andakt og søsterkake.» Om enn med modifikasjoner bærer det et snev av sannhet i seg. Stor aktivitet i Vegårshallen.

70

Det er over 60 aktive lag og foreninger i kommunen. Med et innbyggertall på 1886 sier det seg selv at flere av vegårsheiingene nok må være medlemmer i mer enn ett lag. Da de selv ble bedt om å beskrive en typisk sambygding, endte man opp med ordene «nær, aktiv og trygg». Idrett og friluftsliv Midt i Vegårshei sentrum finner du en stor og nybygd idrettshall. Like ved ligger varmestua Fjellheim hvor hutrende ski- og al-

pinmosjonister kan finne veien inn for ei pause når det trengs. På toppen av slalombakken ligger hoppbakken Molandsbakken, og flere mil skiløyper omkranser anleggene og pløyer seg videre inn i skogene omkring. Det er Vegårshei ski- og aktivitetssenter (VSA) der kommunen er deleier, som drifter anleggene. I 1994 var Vegårshei vertskap for NM på ski, ergo måtte skifasilitetene i kommunen være på topp. Det fine er at alle anleggene er vedlikeholdt og brukes mer enn noen gang. I dag har slalombakken et skitrekk på 400 meter med 80 meters høydeforskjell, to nedfarter og en snøkanon som hjelper til hvis snøen uteblir, forteller daglig leder i VSA, Aud Vegerstøl. Vegårshei har fostret mange idrettstalenter gjennom tidene og gjør det fremdeles. Hvis vi skal trekke frem én representant blant de mange unge talentene i dag, kan vi for eksempel nevne Tone Dalen som nylig ble europamester i triatlon på snø. Dermed viste hun at VM-tittelen fra i fjor ikke var noen tilfeldighet. Konkurransen besto av fire kilometer løping, seks kilometer sykling og seks kilometer ski.


Vegårshei har fostret flere skiløpere gjennom tidene.

FOTO: REIDUN HEIMDAL

FOTO: VSA

Molandsbakken.

FOTO: VSA

gårshei To sterke menigheter Andakten ble nevnt innledningsvis. I tillegg til Den norske Kirke står frimenigheten Guds menighet sterkt i Vegårshei. Hvis en skal sammenlikne med antall innbyggere, er det den største frimenigheten i landet. Guds menighet har lange tradisjoner tilbake til 1889 fra vekkelsestiden som gikk over Norge i 1870- og 80-årene. Det er ikke bare idrett og kirkearbeid vegårsheiingen driver med på fritiden. Koret Vegar vocale teller 70 medlemmer. Det er speider, bygdekino og 4H her. Helselag, mållag, bygdetun, kvinneforeninger og Lions Club. Og så står selvfølgelig jeger- og fiskeforeningen sterkt. Nest etter idrettslaget er den foreningen med flest medlemmer. Men så var det søsterkaka. Er den fremdeles å finne når vegårsheiingene benker seg rundt kaffebordet? Om den ikke er et daglig innslag i Vegårshei-hjemmene, er den garantert representert i lag- og foreningslivet, på vegårsheidagene og på folkemøter i kommunal regi. Og om den skulle utebli, er det rikelig med annen føde når «to eller flere vegårsheiinger samles». La den være et symbol på lokal og hjemmelaget mat, vi kan kalle det «nær-mat». AV KJERSTI VEVSTAD

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ VEGÅRSHEI KOMMUNE

71


for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no

– en 72drivkraft for utvikling

Næringsseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

Kultur

Folkestyre - kompetanse - samarbeid


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.