Agdernæring Nr.3 2009

Page 1

Nr. 3 Oktober 2009 11. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Vi setter fokus på nærings- og kulturliv i Åseral kommune Se side 52 – 71


Den neste Toyota Prius. Endelig er morgendagen her. Bli med!

Fra kr. 275.400,Det finnes pionerer innenfor alle områder. De som går foran og viser vei. Pionerene utfordrer etablerte sannheter og våger å tenke nytt. Det krever at man erkjenner at gårsdagen ikke var bedre enn morgendagen. Toyota Prius er bilen som viser at verden går fremover. For over ti år siden lanserte vi verdens første hybrid, og siden da har nærmere 2 millioner førere tatt steget og våget å tenke nytt. I dag er fortsatt ingen annen familiebil i nærheten av Toyota Prius når det gjelder avansert teknologi, lavt forbruk og ultralave utslipp. Nå er tredje generasjon Toyota Prius her. En fullhybrid uten kompromisser. Større, sterkere og renere. Endelig er morgendagen her. Bli med!

Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

TOYOTA ARE N DAL AS

T O Y OT A F L E KK EF J O R D A S

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

Nye Prius fra kr 275.400,-. Forbruk, blandet kjøring: 0,39 l/mil. Utslipp CO2 89 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning samt 3 år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil.

2


På rett vei

Nok en sommer er over og høsten med sin gule og røde fargeskrud snart likeså. Vi gleder oss over den nye E18 Grimstad–Kristiansand som står klar med sine to 100 km i timenkjørebaner i hver retning. Rask og sikker transport av folk og last som skal øst- og vestover vil spare næringsliv og offentlig virksomhet for store summer og være et viktig bidrag i konkurransen med andre deler av landet. Viktigst av alt er imidlertid at milliardinvesteringa gir økt trafikksikkerhet. En sterkt trafik-

ISSN 1501-9705

kert og ulykkesbelasta vegstrekning er historie og vi vil slippe mye død og lidelser. Men vi venter på fortsettelsen! Våre folkevalgte må engasjere seg sterkere og presse hardere på for å flytte oss oppover i vegbudsjettene. Tida er overmoden for å fortsette videre østover. Spesielt strekninga Arendal–Tvedestrand hører til de farligste områdene på E-18. Her må spader og gravemaskiner i arbeid snarest mulig. Det haster. Vi har ikke flere liv og mer helse å avse.

Agder Renovasjon – best for miljøet!

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Vi tar hånd om avfallet du sorterer hjemme i Arendal, Grimstad og Froland. La oss få bedriftsavfallet også!

NR. 3 - OKTOBER 2009 - 11. ÅRG. OPPLAG: 7.300 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

Vi har innsamlingsordninger for følgende typer avfall:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 12.000.- ● 1/2 side kr. 6.500.1/4 side kr. 3.500.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS Forsidefoto:

Åseral i hausskrud.

Ring oss i dag! Tlf: 37 05 88 04 37 09 77 52 37 05 88 15

z z z z z z z z

Papp og papir Papir til makulering Matavfall Plastemballasje Glass og metallemballasje Frityrfett Restavfall Utleie av containere

Vi tar gjerne et bedriftsbesøk. Ta kontakt og avtal et besøk på anlegget i Heftingsdalen eller på Østerhus, for å se hvordan vi behandler ditt avfall – og hvordan vi henter miljøgevinst av det!

Tlf: 37 05 88 00 • Faks: 37 05 88 01 Heftingsdalen, 4849 Arendal www.agderrenovasjon.no e-post: postmaster@agderrenovasjon.no

FOTO: ODD HELGE LIESTØL

3


Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS

Ny E18 s

Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt syv ansatte; fire eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er toppetasjen i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Attraktivt næringso Like ved nye E18 i Lillesand ligger Kjerlingland; et 1500 mål stort og attraktivt handels- og næringsområde. − Kjerlingland er midt i hjertet av selve Agderbyen og et riktig sted å etablere bedrifter, både private og offentlige, sier Arne Thomassen, ordfører i Lillesand.

4

Det er kommunene Lille sand og Kristiansand som gjennom næringsselskapet Sørlandsparken Øst AS har kjøpt 2/3 av Kjerlingland. Selger er Tønnevold Eiendom, som fortsatt eier 1/3 av området. − Ved dette oppkjøpet posisjonerer vi oss nasjonalt ved å kunne tilby sentrale tomter. Dette er et strategisk grep for hele regionen, sier Jan Omli Larsen, daglig leder i Sørlandsparken Øst AS. Den nye E18-traséen pas-

serer rett gjennom Kjerlingland. Området ligger bare ni kilometer fra Sørlandsparken Øst, der IKEA skal ligge. På nye E-18 tar det 16 minutter å kjøre fra Kristiansand til Kjerlingland, sju minutter fra Sørlandsparken og 13 minutter fra Grimstad . − Kjerlingland ligger midt i Agder. Beliggenheten er midt i blinken for bedrifter som søker arbeidskraft i området fra Arendal til Kristiansand. Og ikke minst ligger området sentralt i forhold til E18 med


amler Agder Ny E18 mellom Kristiansand og Grimstad har gitt pendlere en helt ny hverdag. dermed langt tryggere enn den gamle strekningen. − Vi gleder oss stort over den nye veien. For pendlere fra Lillesand til Kristiansand eller til Grimstad betyr den nye veien trygghet, spart tid og mer miljøvennlig kjøring, sier ordfører i Lillesand, Arne Thomassen.

Lillesand og ordfører Arne Thomassen gleder seg over den nye veien og de muligheter som åpner seg for innbyggerne i «Agderbyen».

Den nye strekningen er 3,8 mil lang. Gamle E18 mellom Kristiansand og Grimstad var drøye fem mil lang. I tillegg til at bilistene sparer over én mil på kjøreturen mellom de to byene, har den nye veien fire felt, fartsgrense på 100 kilometer i timen, de krappe svingene er borte og veien er

I Lillesand ble nye E18 feiret stort; både fordi beboere langs gamle E18 gledet seg over en ny og fredelig tilværelse, og for vekstmulighetene den nye veien åpner for kommunen. − Vi forventer stor næringsutvikling i vår kommune. Vi kan tilby næringsområder for en hver smak og bedrift; nye Kjerlingland, Gaupemyr, Storemyr og Sørlandsparken Øst for å nevne de store. Vi har også nok tomter til boligbygging, sier Thomassen. Fred Bjerke, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen er overbevist om at ny

område svært gode trafikale forhold, sier Jens Helge Hodne, megler hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne. Han vet mange er interessert i å etablere seg her. Området er regulert til lager/logistikk, kontorer, overnatting og bensinstasjon. En del av området er satt av til offentlig virksomhet. Dette kan bl.a. gi spennende muligheter for offentlig virksomhet som Agderfylkene kan samarbeide om.

Veistrekningen gir også næringslivet på Agder flere etableringsmuligheter. E18 åpner for nye muligheter i regionen. − Endelig har vi fått en vei som er sikker og veldig bra. Veistrekningen er også estetisk pen, bare se på murene ved tunellene. Den nye veien reduserer avstanden mellom Kristiansand, Lillesand og Grimstad dramatisk, sier Bjerke. − Er du redd bedrifter vil velge å etablere seg i Lillesand på bekostning av Kristiansand? − Jeg frykter ikke utflytting fra Kristiansand til nabokommunene. Tvert i mot ser jeg positivt på at kommunene nå nærmer seg hverandre, sier Bjerke. Også Thomassen sier at med nye E18 er Kristiansand og Lillesand i ferd med å vokse sammen. − Betyr dette at Lillesand er et steg nærmere å gå over fra Aust-Agder til Vest-Agder? − Håpet på sikt er jo ett Agder. Dersom det fortsatt skal være to fylker, må Lille-

Fred Bjerke, adm. dir. i Næringsforeningen i Kristiansand er glad for at avstanden Kristiansand– Lillesand har krympet.

sands søknad om overflytting til Vest- Agder behandles av Stortinget. Våre innbyggere er imidlertid tydelige på at Lillesand fortsatt skal være en kommune, sier Thomassen.

Slik kan det 1000 mål store området Kjerlingland i Lillesand bli seende ut. ILLUSTRASJON RAMBØLL MAPPING.


Kjent fasade med ny innside Clarion Ernst Hotel i Kristiansand bygges om innvendig og gjestene vil møte et delikat interiør med klassiske møbler og smakfull innredning.

Clarion Ernst Hotel er lagt under murerskjeen og er i ferd med å endre innsida betraktelig. Det er PK Entreprenører AS som står for selve byggingen, og prosjektleder Jan Wiig har satt meg inn i hva som foregår. 6

– Her er vi i ferd med å bygge om kjelleren og første etasje foreløpig, forteller han. Første etasje er så godt som ferdig, og alt er gjort om der utenom den ærverdige gamle Speilsalen og hovedtrappa. I Speilsalen er tradisjonene vektige, og de endringene som er gjort der, er tilbakeføring av det gamle, slik at det opprinnelige kommer tydeligere fram. Inngangspartiet er nytt, og resepsjonen er flyttet til området der lobbybaren var tidligere. Der resepsjonen var før, har vi innredet et stort møterom for store konferanser. Glasstaket i lobbyen er skiftet ut, og vi har bygget om kjøkkenet slik at det blir én enhet. Kjøkkenet var plassert både i første etasje og i kjelleren tidligere, og nå er det altså samlet. Restauranten er trukket litt tilbake slik at omgivelsene blir roligere, og lobby-

baren er flyttet til der restauranten pleide å være. Løsningen der er åpen mot resepsjonsområdet. Det er med andre ord helt andre løsninger på de ulike områdenes plassering. Alle vinduene i første etasje og i kjelleren er skiftet ut med lydtette glass som holder trafikkstøy ute. I kjelleren skal det legges til rette for helt andre aktiviteter enn tidligere. Det blir en kurs- og konferanseavdeling med flere møterom samt en rolig avdeling med avslapningsrom, badstue og treningsapparater. Dette er fase én i ombyggingen, sier Jan. Fase to består i å pusse opp alle eksisterende rom. Det blir en totalrenovering av alle baderom samt oppussing og maling i rommene og korridorene. Hovedtrappen skal også pusses opp der det er mulig, men de gamle


nasjonalromantiske veggmaleriene skal stå slik de alltid har gjort. Vi regner med å ha fase to ferdig i april 2010, og da går vi videre med tredje trinn, som er nybyggingen videre i Vestre Strandgatekvartalet. Hele fasaden langs Vestre og til Tollbodgata beholdes, men bakom rives alt. Ernst blir et mye større hotell enn i dag med 64 nye rom, flere nye møterom og en storsal til sosiale sammenkomster. Det har tatt litt tid å få godkjent det nye bygget, og hotellet har ventet med å gjøre noe til man kunne ta alt i en vending. Derfor skjer det mye nå framover, men på høsten skal det nye Ernst stå ferdig i all sin prakt. Interiøret er lagt til en stil som er en blanding av gammelt og nytt. Det barokke, snirklete og

gullforgylte settes side om side med betong, glatte og minimalistiske flater og firkantede former. Gamle Biedermeyersofaer er hentet fram fra loftet, fått en omgang med trekk og maling og settes sammen med moderne, glatte sofaer. Det er de store kontrastene som rår, og det er holdt i en kulørløs, varm muldvarpfarge som gir det hele et ærverdig preg uten å virke støvete. Det er en stilig sammenblanding av bunkers og katedral i store, åpne rom som gir en inntrykk av å være velkommen. Og det er vel det et hotell skal? AV ELISABETH SMITH

Direktør Øyvind Eikaas ved Clarion Ernst Hotel Kristiansand gleder seg til å ønske gjestene velkommen i «nytt» hotell.

7


Clarion Hotel Ernst

Vi er totalentreprenør ved Clarion Hotel Ernst

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 Søgne Tlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no Clarion Hotel Ernst

Vi har utført byggeteknisk prosjektering og prosjektering av ventilasjonsanlegg

Rambøll Norge AS Agder/Rogaland Postboks 116, 4662 Kristiansand www.ramboll.no

8

Clarion Hotel Ernst

Luftbehandling og kjøling leveres av oss


Clarion Hotel Ernst

Ansvarlig for sanitær, varme, kjøling og sprinkler er

Porselen leveres av:

Armatur leveres av:

Digitaltrykk Fargekopiering Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Rør og utstyr leveres av:

Clarion Hotel Ernst

Totalleverandør av elektrotekniske installasjoner

Sterk- og svakstrømsavdeling Jørgen Moes gt. 1 Pb. 4530 Grim, 4673 Kristiansand S Telefon 38 17 88 88 - Fax 38 17 88 89 E-post: post@nilsens-elektriske.no

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

www.nilsens-elektriske.no

9


Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca 900 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 140 land. Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 100 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden fire advokater ved Kristiansandskontoret. Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Adv.flm. Ingeborg R. Denyer idenyer@deloitte.no Adv.flm. Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

10

Transaksjoner mellom eiere m.v. – ansvar og Afirmavtaler om overdragelse av relativt store verdier mellom selskap og aksjonær m.v. finner sted ganske ofte. Ikke minst er dette aktuelt i konsernforhold, joint ventureselskaper og gründerselskaper. Slike transaksjoner kan kamuflere urettmessige verdioverføringer fra selskap til aksjonær og påføre selskapet tap, til skade for øvrige aksjonærer og selskapets kreditorer. Når eiendeler som aksjer, eiendom og andre større aktiva m.v. overdras mellom to parter som ikke er uavhengige, for eksempel mellom to datterselskaper, mellom selskap og aksjonær, eller andre nærstående, oppstår en problemstilling som ikke alle er like kjent med. Dersom reglene i aksjelovens § 3–8 ikke følges vil en avtale om slik overdragelse ikke være bindende for selskapet. I verste fall kan konsekvensene av ikke å følge relativt enkle formelle regler medføre at store verdier går tapt og at en som styremedlem, daglig leder, eller aksjonær blir ansvarlig for tapet. Reglene er bl.a. begrunnet ut fra hensynet til kreditorene og vil i disse dager trolig være mer aktuelle enn på lenge. I tillegg til å være seg bevist sine egne avtaler og ansvar, er forhold knyttet til slike avtaler noe en alltid bør gå gjennom dersom en kjøper et selskap eller på annen måte investerer i et selskap, som har vært part i denne type avtaler. Aksjeloven § 3–8 bestemmer at en avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder, eller nærstående til disse, ikke er bindende for selskapet, uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen i selskapet, hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen. Dette gjelder dog for praktiske formål bl.a. ikke avtaler: ● om

lønn og godtgjørelse til daglig leder, om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering, ● som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler, ● der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 50.000 kroner, og som er godkjent av styret. Dersom avtalen er av en slik art at den må

godkjennes av generalforsamlingen i selskapet for å binde selskapet, skal styret i selskapet sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen. Redegjørelsen skal bl.a. inneholde en erklæring fra styret om at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Redegjørelsen skal være bekreftet av statsautorisert eller registrert revisor. Redegjørelsen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, og den skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Når ovennevnte framgangsmåte ikke følges vil altså avtalen om overdragelse av for eksempel en eiendom, bil eller aksjepost, men også en leieavtale, fra/til selskapet ikke være bindende for selskapet. Selskapet kan da på et hvilket som helst tidspunkt kreve at selskapets vederlag, enten dette er eiendommen som blir solgt eller betaling for eiendommen som blir kjøpt, tilbakeføres til selskapet. Den som på selskapets vegne medvirker til en beslutning om eller gjennomføring av en ikke bindende avtale, og som forsto eller burde ha forstått at avtalen ikke binder selskapet, er ansvarlig for at oppfyllelsen blir tilbakeført til selskapet. Ansvar kan som nevnt innledningsvis være aktuelt både for styremedlem, daglig leder og aksjonær, som det må kreves at kjenner til reglene i aksjeloven. Flere ansvarlige hefter trolig også solidarisk for selskapets krav. Kravet om tilbakeføring kan for det første fremmes av selskapet. For det annet kan det fremmes av dets konkursbo. For det tredje kan kravet fremmes av enkeltforfølgende kreditor som har fått det anvist til innkreving. Selskapets medkontrahent, kan dog i utgangspunktet ikke påberope ugyldighet. Som hovedregel skal tilbakeføring skje uten hensyn til avtalepartenes gode tro. Etter dette er det lett å skjønne at det raskt kan oppstå store økonomiske tap for både investorer og andre, om en ikke er bevist på disse reglene. For eksempel kjøper man et selskap som for flere år siden har solgt en eiendom til et annet selskap, som selger av selskapet hadde interesser i. Kanskje har selskapet du kjøper av, av forskjellige grunner fått en svært god pris for eiendommen i sin tid, eventuelt har markedsprisen på eiendommen som ble solgt falt betraktelig siden salget. Dersom selskapet som kjøpte eiendommen så går konkurs, eller kjøpes av andre, eller bare plutselig ser seg tjent med å gjøre om på handelen, vil en bobestyrer, ny eier, eller andre raskt se at en ikke har fulgt reglene i aksjeloven § 3–8, og så


selskap og aksjetilbakeføringsplikt kreve tilbakeføring av selskapets betaling for eiendommen. Som det framgår ovenfor er det da lite en kan gjøre når kravet først kommer. Når dette er sagt kan det nevnes at det i mange tilfeller finnes muligheter for å reparere mangelfull behandling av denne type avtaler som her omhandles. Loven forutsetter at generalforsamlingens godkjennelse normalt skal innhentes på forhånd, men godkjennelsen kan også gis i ettertid. Det skal også nevnes at som utgangspunkt kommer ikke aksjeloven § 3–8 til anvendelse på forretningsmessige disposisjoner mellom selskapet og en aksjonær, som også ville vært foretatt med en utenforstående tredjemann. Unntaket for forretningsavtaler blir ofte hovedregelen for avtaler mellom selskapet og aksjonærer mv. Ervervet må være forretningsmessig be-

grunnet sett fra selskapets synsvinkel, og avtalen må være egnet til å gi selskapet en økonomisk vinning eller beskytte det mot tap. Situasjonen må også være at selskapet ville ha foretatt disposisjonen uten hensyn til aksjonærforholdet. Uansett må rådet bli at det ofte vil lønne seg å bruke litt tid på å vurdere avtaler av et visst omfang mellom nærstående parter, der aksjeselskap er en av partene, opp mot aksjelovens bestemmelser. Er man i tvil kan det være penger spart på å bruke profesjonelle rådgivere i slike sammenhenger. DELOTTE ADVOKATFIRMA AS SVEIN AAGE LARSEN ADVOKATFULLMEKTIG

Artikkelforfatter Svein Aage Larsen, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS

Aksjonæravtaler – styringsverktøy for store og små selskaper Aksjonæravtaler brukes som styringsverktøy i både store og små selskaper. Aksjonæravtaler kan regulere forhold som aksjeloven ikke omfatter, supplere selskapets vedtekter eller fastsette spesialtilpassede løsninger. Hva er en aksjonæravtale? En aksjonæravtale er en avtale som inngås av aksjonærene i et selskap. Aksjonæravtalen regulerer som utgangspunkt kun forholdet aksjonærene i mellom, og er ikke rettslig bindende for utenforstående tredjemenn. Selskapets aksjonærer avgjør selv om det skal inngås en aksjonæravtale, og hvilke forhold de ønsker å regulere. Det Artikkel-forfatter Ingeborg Reksten Denyer, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

er imidlertid viktig å merke seg at aksjeloven kan sette begrensninger for hva som lovlig kan avtales i en aksjonæravtale. Det kan f.eks ikke bestemmes at selskapet skal utbetale mer i utbytte til aksjonærene enn det loven tillater, eller at selskapet ikke skal ha noe styre. Avtalen må heller ikke stride mot annen lov, eller kreditors rettigheter. Avtaler som er sterkt urimelige ovenfor en av partene, f.eks småaksjonærer, kan i prinsippet også settes til side som ugyldige etter avtalelovens § 36. Aksjonæravtaler registreres ikke i Foretaksregisteret, slik vedtekter skal, og gjøres ikke offentlig tilgjengelig på annen måte. Hva kan reguleres i en aksjonæravtale? I selskap hvor aksjene eies med like forhold (50/50 eierskap), kan det lett oppstå en låst situasjon dersom aksjonærene blir uenige om viktige spørsmål vedrørende drift av selskapet. Aksjeloven løForts. neste side

11


Aksjeloven løser i liten grad slike situasjoner. Også i selskap med flere aksjonærer kan det være hensiktsmessig å tenke gjennom framtidig strategi for selskapet, og hva som kan være grobunn for konflikter slik at dette kan reguleres før konflikter oppstår og situasjonen blir låst. Spørsmål som gjerne avtales i en aksjonæravtale er derfor blant annet utbyttepolitikk, fordeling av styreplasser, aksjonærenes mulighet til å omsette aksjer og hvordan konflikter mellom aksjonærene skal løses. Incentivordning i arbeidsforhold I et stadig mer krevende arbeidsmarked er det ofte kamp om å knytte til seg eller beholde nøkkelpersonell, det være daglig leder, selgere eller andre med særskilt kompetanse. Å tilby de ansatte aksjer i selskapet kan være en måte å knytte sterkere bånd mellom selskapet som arbeidsgiver og arbeidstaker. Aksjeeie, og tilhørende utbytte på aksjer, kan i noen tilfeller også være et supplement til lønn. Her må man imidlertid huske på at aksjene ikke kan overføres til for lav verdi til de ansatte.

Dette fordi overføring til for lav verdi kan anses som lønn, og skattelegges deretter. Det bør i forbindelse med den ansattes aksjeeie inngås aksjonæravtale med klare vilkår for retten til vedkommendes aksjeeie. Det bør vurderes å regulere hva som skjer med aksjene dersom den ansatte slutter i selskapet. Det samme gjelder når vedkommende blir pensjonist, eller dersom arbeidstakeren på annen måte ved sykdom eller permisjon over en viss tid ikke kan utføre sine oppgaver i bedriften, likeså hva som skal skje med aksjene dersom aksjonæren dør. Det kan også være hensiktsmessig å vurdere om man i aksjonæravtale skal innta bestemmelser om hvorvidt mindretallsaksjonærer skal ha medsalgsrett og plikt dersom en hovedaksjonær vil selge sine aksjer. I noen tilfeller kan det være aktuelt å kreve at aksjonæren eier aksjene som sitt særeie, fastslått i ektepakt, for å sikre stabilitet rundt aksjene ved et eventuelt samlivsbrudd.

Varighet og oppsigelse av avtalen Aksjonæravtalene inngås normalt for å gjelde så lenge en aksjonær eier aksjer i selskapet, men det er mulig å ta inn bestemmelser om oppsigelse og varighet på aksjonæravtalen. Det må også vurderes om aksjonæravtalen skal endres eller falle bort dersom det kommer inn nye aksjonærer, eller dersom noen av aksjonærene avtalen gjelder trår ut av selskapet. Sammendrag I mange tilfeller gir ikke aksjeloven og selskapets vedtekter den nødvendige regulering av forholdet mellom aksjonærene. Derfor kan det være fornuftig å inngå aksjonæravtale som på en bedre måte ivaretar alle partenes interesser i det enkelte selskap. Samtidig er det viktig å sørge for at aksjonæravtaler blir inngått på en hensiktsmessig måte, da en slik avtale vil være forpliktende mellom partene inntil partene blir enige om å endre eller oppheve avtalen, eller andre vilkår for opphør av aksjonæravtalen har inntruffet. DELOITTE ADVOKATFIRMA AS INGEBORG REKSTEN DENYER ADVOKATFULLMEKTIG

Eiendomsutviklere kan få avgiftssmell Ved oppføring av næringsbygg er det svært viktig for en eiendomsutvikler å påse at vedkommende har innordnet seg slik at man oppnår fradrag for merverdiavgift på oppføringskostnader og driftsutgifter. En forutsetning for å kunne oppnå refusjon av merverdiavgiften, er at kostnadene er pådratt til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Dersom eieren av et næringsbygg selv skal drive med avgiftspliktig virksomhet i lokalene, for eksempel butikkvirksomhet, vil det foreligge rett til fradrag for merverdiavgift på kostnader til oppføring av næringsbygget. I slikt tilfelle vil det også være rett til refusjon av merverdiavgiften på utgifter til vedlikehold av næringsbygget. 12

Endring i bruken av næringsbygg Dersom vedkommende eier av næringsbygget istedenfor å drive butikk i lokalene, velger å leie ut næringsbygget helt eller delvis til andre leietakere, vil slik utleie medføre at eieren av næringsbygget ikke lenger driver med avgiftspliktig virksomhet. Eieren har dermed endret bruken av bygget fra å være til bruk i egen avgiftspliktig butikkvirksomheten til å gjelde avgiftsfri utleie av fast eiendom. Utleie av fast eiendom er etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven ikke avgiftspliktig virksomhet. Slik endring av bruken av næringsbygget vil kunne ha store avgiftsmessige konsekvenser for eierens rett til fradrag for merverdiavgiften på oppføringen og vedlikehold av næringsbygget. I verste fall kan eieren risikere å måtte tilbakebetale all den merverdiavgiften som han tidligere har fått fradrag for. Dette vil naturligvis ha store økonomiske konsekvenser for eieren av næringsbygget. Det er imidlertid gitt regler som eiere av næringsbygg kan velge å benytte seg av. Eier av næringsbygg kan etter regler i forskrift nr. 117 til merverdiavgiftsloven søke om å bli frivillig registrert for utleie av fast eiendom til avgiftspliktig leietaker.

Artikkel-forfatter Jens-Petter Pedersen, advokat i Deloitte Advokatfirma AS.

Intensjonen bak disse reglene er blant annet å likestille utleiere av næringsbygg med de som bruker eget bygg i egen avgiftspliktig virksomhet, ref. butikkeieren


Deloitte - Forts. fra forrige side

Nærmere om seksmånedersfristen – avgiftsfelle for eiendomsutviklere For eiendomsutviklere som oppfører næringsbygg for utleie er det imidlertid særlig en regelendring som for tiden medfører dramatiske konsekvenser. Avgiftsmyndighetene har med Finansdepartementet i spissen laget nye regler med virkning fra 1. januar 2008. Reglene rammer eiendomsutviklere som ikke får leid ut lokalene innen seks måneder fra ferdigstillelsen. Disse reglene medfører at man ikke kan kre-

ve fullt fradrag for påløpt merverdiavgift når eiendomsutvikleren først får leid ut lokalene til avgiftspliktige leietakere etter den nevnte seksmånedersfrist. Man mister også merverdiavgiftsfradraget med inntil 1/10-del av merverdiavgiften pr. år eller del av året i perioden der slike lokaler står tomme. Dernest, når man får leid ut arealene til avgiftspliktige leietakere, får man kun refusjon med 1/10del av «restmerverdiavgiften» fordelt på hvert år i resten av justeringsperiode. Likviditetsmessig er dette svært ugunstig sammenlignet med full momsrefusjon fra utleietidspunktet. Avslutning For eiendomsutviklere er det derfor særlig viktig å merke seg denne fristen på å etablere leietakere til næringsbygget. Dette er en avgiftsfelle for eiendomsutviklere. Inngås leieavtale først etter seksmånedersfristen, får dette dramatiske følger for retten til fradrag for merverdiavgiften. Hvis for eksempel arealene står tomme i to år før leieavtale inngås, gis det kun fradrag med 1/10 hvert år for hvert av de gjenværende årene i justeringsperioden på ti år. Det vil innebære at utbygger kun oppnår 80% fradragsrett totalt sett på disse arealene, på toppen av at fradragsretten forskyves, slik at man kun oppnår 1/10del fradrag hvert år. Likviditetsmessig blir dette dramatisk for utbygger. Det er derfor særlig viktig å inngå leiekontrakter forut for denne seksmånedersfristen. Det er viktig å sette seg inn i reglene på dette området, og eventuelt se på hvilke muligheter man har i en slik situasjon, slik at man står best mulig rustet i forhold til den situasjonen man er i. DELOITTE ADVOKATFIRMA AS JENS-PETTER PEDERSEN ADVOKAT

Kontormøbler som bedrer arbeidsdagen!

Trivsel. Et nøkkelord når vi i Kinnarps utvikler kontormøbler. Med det mener vi en funksjonalitet som gjør arbeidsdagen bedre og mer effektiv, en ergonomisk utforming som sliter minst mulig på kroppen og en design som gir rommet et positivt, visuelt preg. Vi legger like mye arbeid inn på alle disse feltene, i tillegg til at vi lar alle møbler gjennomgå en nitidig testing. Resultatet er møbler som gir dine medarbeidere en trivelig arbeidsdag og en bedre fritid.

www.kinnarps.no

design walmann · Foto: Jo Michael

nevnt ovenfor. Disse reglene er imidlertid svært formalistiske, og vi erfarer stadig at eiere av næringsbygg har gjort disponeringer som innebærer at betydelige avgiftsbeløp må tilbakebetales til staten. Også leietakers endrede bruk vil kunne resultere i at eieren må tilbakebetale merverdiavgift til staten. Ofte ser vi at disse forhold ikke er regulert i leieavtaler, noe som er svært underlig, da leietakers bruksendring kan få store økonomiske konsekvenser for byggets eier i form av at merverdiavgift må tilbakebetales til staten. For de eiendomsutviklere som velger å benytte seg av disse frivillige reglene om utleie av fast eiendom, er reglene svært gunstige. Samtidig er det fort gjort å ubevisst gjøre disponeringer som gir resultater som både er uønsket og kostbare. Typiske tilfeller vil for eksempel kunne være at man avslutter et leieforfold, og får inn en ny leietaker med en annen avgiftsstatus enn den opprinnelige leietakeren. Et annet typetilfelle er at eieren endrer bruken av lokalet fra å bruke lokalet i egen avgiftspliktig butikkvirksomhet til å drive utleie til andre leietakere. Slik bruksendring vil kunne medføre uønskede resultater om man «glemmer» å bli registrert for slik utleie. Skattemessige omorganiseringer som omdanning av enkeltpersonforetak, fisjon, fusjon vil også kunne resultere i betydelige tilbakebetalingskrav til staten.

Tenk å samarbeide med... engasjerte, kompetente og ansvarlige mennesker MULTICONSULT er et ledende, landsdekkende og internasjonalt selskap innen rådgivning og prosjektering. Vi har ett tusen ansatte med flerfaglig kompetanse. MULTICONSULT håndterer komplekse oppdrag for krevende kunder.

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstad tlf 37 40 20 00

www.multiconsult.no

13


Sørlandske Sommernetter feirer sitt tiårsjubileum Nå nærmer det seg siste del av sommeren 2009 og vi må vel absolutt innrømme at vi er langt inne i sensommeren. Sørlandske Sommernetter har hatt en herlig sesong, med flotte arrangementer, med masse publikum og herlige opplevelser i livet!

UiA Festkonsert 6. juni Sørlandske Sommernetter startet sesongen med festkonsert for UiA-studenter. Fakultet for kunstfag på UiA uteksaminerer stadig fantastiske talenter. Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra til gode opplevelser med disse studentene som vi vet er av ypperste klasse. Sammen satser Universitetet og Sørlandske Sommernetter på å skape en årlig Festkonsert! Tre kandidater fra klassisk og tre kandidater fra rytmisk deltok i en konkurranse. En fagjury og «folkejury» (avstemning via sms) avgjorde vinnerne. Laugsmedlemmene Telenor og Nordea ga hver sin pris på kr 10.000, som gikk til beste utøvere innen klassisk og rytmisk. Drama presenterte stykke «Flua» og dramastudentene viste fram noe av det de har laget! Fra klassisk deltok Olivera Marinkovic, klaver, Joar Veel Eriksen, fløyte, og Inga Marie Nesmann, sang.

Olivera Marinkovic vant den klassiske prisen. Fra rytmisk deltok Schwung: Frida Ånnevik, vokal, og Astrid Johansen Rennemo, bass. Captain Knut and the cabin crew: Knut Marius Djupvik, vokal, Anders Lillebo, hammondorgan, Martin Tollefsbø, gitar, Torjus Eggen, bass, og Eivind Fossland, slagverk. Gorg: Mads Lægreid Olsen, trommer, Einar Næss Haugseth, tangent, Kjetil Domaas Pedersen, gitar, og Halvor Strand, bass.

Kystseilaskonserter fra Farsund og Grimstad til Kristiansand «Vi har lenge drømt om å få til Kystseilaskonserter. Idéen var å seile ei skute fra Grimstad og ei fra Farsund, som begge hadde konserter underveis og glade gjester om bord. Seilasen skulle ende i Kristiansand og der delta i en sommernattkonsert. – I år fikk vi det til» – sier Kjell Rune Nakkestad, daglig leder i Sørlandske Sommernetter. «Adella» seilte fra Farsund og hadde små intime havnekonserter i Farsund, Mandal og Høllen i Søgne. Flere og flere gjester mønstra på underveis, og det var et flott skue når «Adella» kom inn til Kristiansand havn. «Dagmar Los» seilte fra Grimstad og hadde små havneDe glade prisvinnere sammen med Bernard Olsen fra Telenor. Rektor ved UiA, Torunn Laudal, og Terje With Andersen fra Nordea


Lauget i Sørlandske Sommernetter samlet på Kutoppen i Dyreparken, til relasjonsbygging og oppstart av sesongen. konserter i Grimstad og Lillesand. Sommernattkonsert i «Frihavna» Fredag 19. juni kl. 22 skapte Sørlandske Sommernetter en musikalsk opplevelse i helt spesielle omgivelser. Havna på utsiden av Fiskebrygga i Kristiansand ble «omskapt» til sceneområde med Fullriggeren «Sørlandet», «Adella» fra Farsund og andre kulturhistoriske seilbåter som vakre kulisser i solnedgangen. Et solid knippe med spennende artister og musikkformidlere var i aksjon, de fleste med sørlandsk tilknytning. Konserten var en del av

festivalprogrammet til Frihavnsdagene. Publikum storkoste seg i den flotte sommernatta, med de flotte opplevelser skapt av strålende utøvere. Torstein Sødal er kjent for de aller fleste på Sørlandet. Kristiansanderen fikk sitt store gjennombrudd da han imponerte det norske folk med sin unike stemme og tok andreplassen i den norske Grand Prix-finalen i fjor. Han framførte et eget arrangement som var laget av Stein Austrud. Sjantikoret og dansere var med. Torstein klatret ned fra masta på Adella og laget en herlig opplevelse.

Det var høy stemning om bord på «Adella» utenfor Lindesnes.

Torstein Sødal med kor og solister. Lauget er arenaen der vi møtes for å gi hverandre lærdom og kunnskap om kultur i næring – næring i kultur. Lauget i Sørlandske Sommernetter: Telenor, Nordea, Kristiansand Dyrepark, YIT Building Systems, Kvestor, Strand Hotel Fevik, Hennig Olsen Is,Artpilot, Barlind Solutions, Coventure, Sabra Fokus reiser, Universitetet i Agder, Kristiansand Kommune, Lillesand kommune, Setesdal Regionråd (Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle), Agder OPS Vegselskap, Snøgg as, Caledonien Hotel.

15


Ulf-Arne Johannessen fra Frikar er profesjonell danser og musiker, han hadde en flott oppvisning sammen med Knut Egil Kristiansen fra Nordsjøfestivalen og Marie Forr Klåpbakken. Stambordet fra Stavanger, Kim Andrè Rystad og Vestergabet ga oss nydelige opplevelser. Siv Kristin Sællmann var konferansier for konserten. Ulf-Arne Johannessen fra Frikar er profesjonell danser og musiker

Pubikum hadde det hyggelig og koste seg i den flotte sommernatta.

Styret i Sørlandske Sommernetter: Bernard Udal Olsen, styrleder Telenor, Agnes Berntsen, Strand Hotel Fevik, Olav Breen, UiA, Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is, Per Arnstein Aamot, Kristiansand Dyrepark, Nils Olav Larsen, varamedlem, YIT Building System

Solistkonsert i Kjuttavika

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Tlf. 90 09 66 09 Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

16

Alexander Rybak skapte en flott konsertopplevelse sammen med danserne i Frikar. Solistkonserten i Kjuttavika 14. august ble en flott opplevelse i livet. Over 2200 publikummere. Nydelig konsert av Farmers

market i full symfoni med Kristiansand Symfoniorkester og fullt trøkk med Alexander Rybak og danserne i FRIKAR.

Fylkesmann i Vest Agder AnnKristin Olsen åpnet konserten og markerte Sørlandske Sommernetters 10 års jubileum.


Kristiansand symfoniorkester sammen med Farmers Market i «full symfoni».

Sensommerkonserter tre steder «Ei magisk oppleving – ein fantastisk kveld» – (Moisund.com sin omtale av konserten i Mineralparken på Evje): Nærmere 70 nynnende, syngende og takttrampene publikum storkoste seg! Sangerne Charlotte Bredesen og Knut Marius Djupvik leverte noen fabelaktige svisker.Bandet, bestående av Knut Ingolf Brenna på gitarer, Torjus Eggen på bass, Kristian Andresen på keybord og Lars Erik Asp på trommer, leverte en herlig musisk opplevelse. Den interne stemningen inne i fjellet i Mineralparken var i seg selv en spesiell opplevelse. Sensommerkonsertene ønsket Sørland Sommernetter skulle være en hyllest til noen Sensommerkonsertutøverne i full sving i Mineralparken i Evje og Hornnes. av de musikalske perlene vi har nynnet på i de ti årene konsertserien Sørlandske Teamlederne i Sommernetter har vært i sving, Sørlandske og en fin markering av 10 års Sommernetter: jubiléet. UIA Festkonsert: Sensommerkonsertene ble Erik Gunvaldsen, gjennomført på tre flotte steder produsent og teampå Sørlandet; Mineralparken leder fra UiA. på Evje, Lindesnes Sommernatt-konserFyrmuseum og på Strand ten: Hotel Fevik. Øystein Tønnessen, Gjengen i Sørlandske produsent og teamSommernetter gleder seg stort leder fra Progress. over 2009 sesongen som nå er Solistkonserten: gjennomført og er fullt i gang Gisle Sandvane, med planene for 2010 sesongprodusent og teamen! leder. Knut Marius Djupvik og Charlotte Bredesen i herlig sangglede.

17


Milliardma sørlandsk kateterIdéen kom da han var fersk kirurg på sykehuset i Arendal. Nå har gründer Knut Eilert Karlsen og bedriften hans Urological AS fått 500.000 kroner i stipend fra Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse for å gå utenlands. Teknologi som gjør at permanente urin-katetre kan skiftes uten lege til stede, vil gi store besparelser i helsevesenet og har stort internasjonalt potensial. Det mente juryen som delte ut stipender på NHO-arrangementet Småtinget i august i år. Urological AS fikk dermed bekreftet at de er et selskap med store vekstmuligheter. Det hele begynte med at Knut Eilert Karlsen jobbet mye på akutten da han var fersk kirurg i Arendal. Mange av pasientene som kom inn var eldre menn med store smerter og blødninger i penis som skyldtes komplikasjoner ved skifte av permanente katetre. For å unngå slike komplikasjoner blir de fleste pasienter som det er problematisk å skifte kateter på, i dag fraktet til urologisk poliklinikk, slik at skiftet kan utføres av lege. – Dette koster penger, opptar mye av tida til poliklinikkene og er ubehagelig for pasientene, som ofte er eldre, forklarer Karlsen til Agdernæring. Han begynte derfor å tenke på om det var mulig å gjøre utskiftingene av katetrene enk-

18

Idéhaver og gründer Knut Eilert Karlsen i Urological AS. lere og mindre risikofylt. Snart fikk han en idé. Testet klinisk med svært gode resultater – Jeg tok med meg idéen til kommersialiseringsselskapet Coventure, og fikk hjelp til å utvikle den videre, til å etablere Urological og til å ta patent på teknologien, sier Karlsen. Teknologien er et enkelt produkt som gjør det mulig for sykepleiere og hjelpepleiere å foreta skiftene i distriktene, der pasienten befinner seg. Produktet er allerede testet klinisk med svært gode resultater.

– Vi har arbeidet tett sammen med OM BE Plast for å få produktet akkurat slik vi vil ha det. Testene vi har gjort på pasienter, har vist at produktet fungerer som planlagt. Helsepersonell som får opplæring kan ved hjelp av teknologien vår foreta vanskelige skifter uten at det oppstår komplikasjoner, forklarer Karlsen. – Nå gjenstår bare CE-merkingen som Det Norske Veritas skal gjøre for oss, så kan produksjonen begynne, sier han. Denne skal foregå hos OM BE Plast, mens den viktige sterili-

seringen av produktet skal skje ved Rikshospitalet i Oslo. Stort potensial I den vestlige verden selges det ca. 50 000 urinkatetre pr. million innbyggere. Bare i Norge selges det over 200.000 urinkatetre pr. år – Vår teknologi vil gi store besparelser for helsevesenet her hjemme, og på verdensbasis er det et milliardmarked, mener styreleder i Urological. – Vi er i en tidlig fase i internasjonaliseringsprosessen, men ser store muligheter. Alle land har disse problemene, og


arked for -teknologi Coventure AS • Har mer enn ti års erfaring med å bringe innovative forretningsidéer fram til bærekraftige bedrifter • Arbeider med prosjekter fra alle bransjer, fra helse til teknologi og nye energiformer • Er en aktiv medeier og partner for bedriften gjennom de første leveårene • Kopler bedriften sammen med investorer som kan bidra til videre vekst • Har ni ansatte og kontorer i Grimstad, Kristiansand og Farsund Les mer på ww.coventure.no

Annonse i Agdernæring? 1/4 side ....... 3.500.1/2 side ....... 6.500.1/1 side .......12.000.-

7.000 adresserte eksemplarer til næringsliv- og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

H. Wergel. gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand

Telefon 38 02 19 12 Fax 38 02 16 12 post@gpartner.no

BEDRE IT-DRIFT FOR SMARTE BEDRIFTER! Bruk vårt datarom

Hvor som helst – når som helst!

ASP (Application Service Provider) betyr at man leier datakraft. Alt du trenger, er tilgang til en PC med internett.

Med IT Huset ASP får du sikker pålogging og tilgang til alt du trenger, på kontoret, hjemme, ute hos dine kunder eller på reise. IT-Huset ASP er åpent 365 dager i året.

Dette gir mange fordeler:

det blir stadig flere pasienter med permanente katetre. Blant annet fordi andelen eldre er økende, påpeker han. Og Urological har flere ess i jakkeermet. – Vi er i gang med å utvikle et beslektet produkt, basert på samme metode, forteller Karlsen. – Dette produktet vil favne en større pasientgruppe enn det første produktet, og besparelsene for helsevesenet vil dermed bli enda større, avslutter gründeren optimistisk. AV BENTE LILLIESTIERNA

Du leier datakraft i stedet for å kjøpe eget utstyr

Du leier programmer i stedet for å kjøpe egne lisenser

Ingen uforutsette driftsutgifter

Ingen programoppdateringer lokalt. Alt utføres av oss.

Bedriften kan ha fokus på sin kjernevirksomhet

Tilgang til alle programmer og data 24 timer i døgnet

Høy effektivitet og fleksibilitet for alle ansatte

Alt er inkludert! Våre løsninger skiller seg ut fra det våre konkurrenter tilbyr. Våre kunder er alle forskjellige, og vi skreddersyr derfor løsningene til hver enkelt bedrift. Vil du vite mer? Ta kontakt i dag for et uforpliktende møte!

Grims torg 2, 4616 Kr.sand - Telefon 38 10 44 50 | salg@ithuset.as | www.ithuset.as

19


regional

Nymo er en viktig leverandør til oljeindustrien og en samarbeidspartner til UiA.

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 20


Universiteter og næringsutvikling Universiteter kan bidra på flere måter for å styrke innovasjonsprosesser i næringslivet. Rollen til universitetene må tilpasses behov og forutsetninger i regioners næringsliv. Generelt sett er den viktigste rollen utdanning av høyt kvalifisert arbeidskraft. Det er mange (OECD, EU, departementer, Norges Forskningsråd, fylkeskommuner, NHO for å nevne noen) som har store forhåpninger til at universitetene gjennom samarbeid med næringslivet kan bidra til innovasjon og regional næringsutvikling. Det er den tredje rollen som kommer i tillegg til de to tradisjonelle rollene som er utdanning og forskning. Den tredje rollen er formulert svært generelt og gir et inntrykk at av universiteter har kunnskap som kan spille en avgjørende rolle i en hver sammenheng. Dette er en tanke som både er heftig og begeistrende. Hvem vil ikke ha topp kunnskap når de skal utvikle noe nytt? Ved nærmere ettertanke er denne forhåpningen kanskje vel heftig. Bildet er langt mer nyansert og komplisert. Det er mange ulike modeller for hvordan universitetene kan samarbeide med næringslivet. Samarbeidet må skreddersys i hvert enkelt tilfelle. Vi skal illustrere poenget med skreddersøm gjennom å vise noen varianter av den tredje rollen knyttet til universitetenes bidrag til regional innovasjon og næringsutvikling. Nye forskningsbaserte bedrifter Den første varianten er etablering av en helt ny industri i en region gjennom spinoff fra universitetet. Det er nok denne modellen som har inspirert mange politikkutformere til å snakke heftig og begeistret om universitetets rolle som skaper av ny industri. Eksemplene det vises til er ofte hentet fra USA, som IKT-industrien i Silicon Valley og bioteknologisk industri i Boston. Det som ofte ikke kommer fram

er at den totale mengden av spin-off fra amerikanske universiteter er liten sammenliknet med det totale antallet industrietableringer i USA. Også i Norge er det eksempler på spin-off fra universiteter. I Tromsø har det siden 1980-tallet vært satsa på å utvikle ei ny næring basert på marin bioteknologi. Selv om det har blitt etablert flere bioteknologibedrifter i Tromsø, er resultatene pr. dags dato målt i antall arbeidsplasser, bedrifter og overskudd ganske beskjedne. Eksemplet fra Tromsø viser at det er mange forhold som skal klaffe for at det skal utvikles en avansert industri med mange arbeidsplasser basert på forskningsbasert kunnskap fra universitetet. Styrke eksisterende næringsliv Den andre varianten omfatter universitets rolle i å styrke innovasjonsevnen i det eksisterende næringslivet i en region. Et eksempel er NODE-klyngen i Agder, som stort sett har utviklet seg uten direkte bruk av kunnskap fra Universitetet i Agder. Klyngen erkjenner imidlertid behov for mer forskningsbasert kunnskap, fra blant annet UiA, for å kunne opprettholde sin ledende posisjon. Det krever imidlertid at UiA har forskning og utdanning som matcher behovet hos NODE-industrien. Etableringen av masterutdanning i mekatronikk ved UiA er eksempel på et studium som i framtida kan bli en viktig kunnskapsmedspiller for oppgradering i

NODE-bedrifter. Den tredje varianten er at næringslivet bruker kunnskap fra universiteter for å utvikle nye produkter innenfor nærliggende bransjer. Eksemplet kan igjen være NODE-bedrifter som kan ha behov for å utnytte sin eksisterende kunnskap som utstyrleverandører til oljeindustrien til å utvikle produkter innen for eksempel miljøteknologi. UiA har relativt nylig etablert forskning innenfor dette området. Her kan det tenkes at næringsliv og universitet kan samarbeide i framtiden. Utdanning er viktig Empiriske studier av den tredje rollen viser at universiteters direkte bidrag til regional næringsutvikling trolig har langt mindre betydning enn forhåpningene, som ofte er basert på svært atypiske eksempler. Det viktigste bidraget fra universitetene er og vil sannsynligvis også i framtida være utdanning av høyt kvalifiserte kandidater til arbeidsmarkedet. Forskningsbasert kunnskap i undervisningen og kontakt med næringslivet gjennom studiet er sannsynligvis mer nyttig for innovasjon og næringsutvikling enn at universitetet skal engasjere seg i direkte kunnskapsutvikling i enkeltbedrifter. Men engasjement i enkeltbedrifter kan gi nyttige innspill til forskning og undervisning. ARNE ISAKSEN OG JAMES KARLSEN, UIA OG AGDERFORSKNING

Bedriftsbesøk gir viktige inspill til å forstå teori. Her er masterstudenter fra indøk hos Hydro Building Systems ved Barcelona våren 2009.


22


HELSE MILJØ SIKKERHET Bidrar til helsefremmende arbeids plasser og vekst for person og bedrift

Telefon 40 00 44 30 E-post: post@agderhms.no www.agderhms.no Strandgata 13 Postboks 1010 4794 Lillesand

Gratulerer, Vest-Agder! Endelig et skikkelig likestillingsresultat for dette fylket! Ja, hva snakker jeg egentlig om nå? Kanskje du ikke bryr deg og/eller ikke har tenkt så mye over det, men det er faktisk slik at ved årets stortingsvalg så har Vest-Agder sikret seg tre kvinner og tre menn på Tinget. Dette mener jeg er både flott og viktig, ja, forhåpentligvis et signal om at det skjer noe i landsdelen når det gjelder likestilling. De seks innvalgte stortingsrepresentantene representerer fem ulike partier, og dersom ikke tre av disse hadde nominert kvinne på førsteplass, hadde fordelingen raskt vært en helt annen. Det var tøffe kampvoteringer både i Arbeiderpartiet og i Fremskrittspartiet, men jentene gikk altså av med seieren. Jeg håper og tror de blir gode forbilder. Tar vi med fordelingen av stortingsrepresentanter i AustAgder, er vi tilbake til elendigheten igjen når det gjelder kjønnsfordeling. fire representanter, der kun én representant er kvinne. Fire partier er representert, og alle fire var førstekandidater på sine respektive lister. Totalt på Stortinget er det nå 66 kvinner av totalt 169 representanter. Dette er etter min vurdering elendig. De siste tre stortingsvalgene (fra 2001/2005/2009) har antall kvinner økt med seks. Det går altså framover, men for en musefart. En økning på tre i gjennomsnitt ved hvert Stortingsvalg vil gi oss likestilling og likefordeling på Stortinget i 2033. Den som lever får se, og i tillegg forhåpentligvis gjøre sitt til at utviklinga i alle fall ikke stagnerer eller snur. For jeg tror det skal jobbes systematisk, bevisst og hardt for at dagens forsiktige framgang skal fortsette. Studerer vi tallene nærmere,

ser vi at det er Fr.p. og SV som bidrar dårligst denne perioden. Fr.p. har 41 representanter og ni er kvinner. SV har elleve representanter og kun tre er kvinner. V og Sp er i særklasse med hhv to kvinner av to og sju kvinner av elleve! Venstre kom under sperregrensen og er i en helt spesiell situasjon ved årets valg, men det er ingen hemmelighet at venstre var det partiet som først av alle tok i bruk kvotering av kvinner. Ap har nøyaktig en 50/50 fordeling på dagens Storting, 32 av 64. Partiet har eget vedtak om kvotering og det virker. Det får ekstra stor betydning og slår sterkt ut når partiet i tillegg får inn så mange representanter. Høyre har ni kvinner av 30 representanter og Krf. har fire av 10. Har nå dette så stor betydning? Er det noe å bråke om? Her vil en få forskjellige svar etter hvem en stiller spørsmålet til. Men siden det er meg som spør og meg som svarer, er svaret helt klart et rungende JA. Vi er et lite samfunn og for min del er det viktig at demokratiet virker og siden vi er omtrent 50/50 av hvert kjønn, er det en selvfølge for meg at medlemmene i nasjonalforsamlingen er representativ i forhold til befolkningen. Men slik er det altså ikke på langt nær i dag. Så vil nok mange si at nasjonalforsamlingen burde speile flere typer representativitet. Det kan jeg være enig i, men den grunnleggende er kjønnsfordelingen. Uansatt om vi snakker om innvandrere, ulike yrkesgrupper, geografisk fordeling osv, vil likestillingsperspektivet være gjennomgående og for meg derfor det viktigste. Så gjenstår det å se hvilke saker som blir viktigst og ikke minst om representantene fra Vest-Agder får gjort noe fornuftig, for eksempel i forhold til de spesielle levevilkårene i vårt fylke. RANDI ØVERLAND

23


Arbeidstilsynet Sør-Norge Omfatter Vestfold, Telemark og Agder-fylkene Regionkontoret ligger i Skien og dekker kommunene i Telemark fylke. Besøksadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Telefon: 815 48 222 Telefaks: 35 52 50 03 Tilsynskontor Tønsberg Dekker kommunene i Vestfold fylke. Besøksadresse: Anton Jensens gt.5, Tønsberg Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Telefon: 815 48 222 Telefaks: 33 35 54 20

Psykososialt ar – en risiko i ar Psykososialt arbeidsmiljø kan forstås som «de psykologiske og sosiale forholdene mennesker opplever på arbeidsplassen». Psykososiale problemer er opplevde belastninger, særlig i forhold til samspillet mellom kollegaer eller kunder, eller i forhold til arbeidet. Konflikter og trakassering Ca. fem prosent av norske arbeidstakere opplever å bli mobbet på arbeidsplassen, det vil si omtrent 100 000 (www.arbeidstilsynet.no). Mobbing kan føre til psykiske plager som blant annet stress og depresjon, lav selvtillit, angst, muskel- og skjelettplager og fordøyelsesproblemer. Dette medfører helseproblemer som fører til sykefravær og i alvorlige tilfeller uførepensjon.

Tilsynskontor Kristiansand Dekker kommunene i fylkene Aust- og Vest-Agder. Besøksadresse: H. Wergelands gt 23/25, Kr.sand

Vold og trusler Vold og trusler rammer mange arbeidstakere som har direkte kontakt med klienter, kunder og brukere. I Levekårsundersøkelsen for 2006 (SSB) rapporterer 6 prosent at de er utsatt for vold og trusler i arbeidet. De mest utsatte er arbeidere i helsesektoren. En undersøkelse gjort i Fellesorganisasjonen (for vernepleiere, sosionomer og barnevernpedagoger) i 2006 viser at 41 prosent av medlemmene hadde opplevd vold eller blitt truet på jobb i løpet av det siste året. En undersøkelse foretatt på vegne av Norsk sykepleierforbund viste at hver tredje sykepleier hadde vært utsatt for vold de to siste årene. Arbeidstilsynet gjennomfører i disse dager, en nasjonal tilsynskampanje rettet mot vold og trusler i arbeidslivet. Arbeidsgiver må ta grep Vår erfaring fra tilsyn er at få virksomheter definerer dårlig psykososialt arbeidsmiljø som en risiko. Dermed er det gjerne en mangel på konkrete rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp slike problemstilinger. Spesielt gjelder dette små virksomheter, og de er gjerne spesielt sårbare i forhold til slike problemstillinger. Det er på tide at flere arbeidsgivere tar psykososialt arbeidsmiljø på alvor. En konkret tilnærming til psykososialt arbeidsmiljø

Postadresse: Gjerpensgt. 20, 3708 Skien Telefon: 815 48 222 Telefaks: 38 02 07 62

www.arbeidstilsynet.no

Illustrasjon hentet fra sinnetshelse.no Mobbing koster samfunnet ca. 30 milliarder kroner i året (Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen). Det anslås at mellom 50 og 150 nordmenn årlig tar sitt eget liv på grunn av mobbing i arbeidslivet. Sammenheng mellom mobbing og sannsynligheten for å vurdere selvmord er dokumentert. I en undersøkelse (Einarsen m.fl.: Mobbing og harde personalkonflikter, Bergen, 1991) blant personer som ble utsatt for alvorlig trakassering, svarte hele 40 % at de hadde vurdert selvmord. Tilsvarende har 7 % blant dem som ikke mobbes vurdert å ta sitt eget liv.

24

Tiltakstrappa er utarbeidet av Bjørg Aase Sørensen ved Høyskolen i Vestfold/Arbeidsforskningsinstituttet og Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet.


rbeidsmiljø rbeidslivet Forebyggende nivå Ofte hører vi at virksomheten vi besøker ikke har konflikter eller andre utfordringer knyttet til psykososialt arbeidsmiljø. ”Vi har det så greit hos oss” er en gjenganger. Derfor mener de også at de ikke trenger systemer og rutiner for å håndtere belastende psykososialt arbeidsmiljø. Dette er feil. Det er i denne gode fasen det er viktig å utarbeide systemer og rutiner som kan opprettholde et godt arbeidsmiljø. Utarbeidelse av slike systemer er også et krav i Arbeidsmiljøloven. Eksempler: ● Medarbeiderundersøkelser ● Konflikthåndteringsrutiner ● Rolleavklaringer ● Medvirkning og informasjon ● Opplæring av ledelse og ansatte Det er viktig å definere grensene mellom frisk debatt og konflikt. Frisk debatt er sunt, konflikt er usunt. Risikonivå Nå har spenningsnivået økt i virksomheten. ● Finn årsaken til problemet ● Samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud er viktig ● Bruke de rutinene som er utarbeidet i «fredstid».

Artikkelforfatteren, seniorinspektør Anders Thorstad i Arbeidstilsynet. FOTO: BEINT FOSS

Formelt nivå Virksomheten har et usunt arbeidsmiljø som bryter med arbeidsmiljøloven. ● Det er her man virkelig ser hvor viktig det er med gode rutiner/retningslinjer. Nå må de brukes! ● Videre bør man benytte megling eller faktaundersøkelse(se lenger ned i teksten) hvor alle involverte parter får anledning til å uttale seg. hvor alle involverte parter får anledning til å uttale seg. ● Er man tilknyttet bedriftshelsetjeneste kan/bør de benyttes. ● Til slutt må virksomheten vurdere organisatoriske tiltak som for eksempel tydeliggjøring av roller, oppgavefordeling, kompetanseheving etc. Gode råd til leder ● Ta alle henvendelser om mobbing på alvor. Det sentrale er ikke hva du mener om saken, men hvordan den som føler seg mobbet opplever situasjonen. ● Ha skriftlige rutiner for behandling av mobbesaker, som en del av arbeidsplassens HMS-system. ● Påse at alle kolleger er kjent med rutinen og at den er lett tilgjengelig ● Ansvar for saksbehandling må ligge på overordnet nivå når leder beskyldes for mobbing. ● Sørg for at både den som opplever seg mobbet, og den som står for eventuelle mobbehandlinger, har mulighet til å ha med seg tillitsvalgt eller annen støtteperson (både i samtaler med begge parter eller i samtaler med den ene part). ● Søk ekstern bistand, f. eks. fra bedriftshelsetjenesten, trygdeetatens arbeids-

livssenter og Arbeidstilsynet, eller andre med kompetanse hvis du er usikker på hvordan du skal håndtere situasjonen. Samarbeid med verneombudet om hvordan uønskede forhold i arbeidsmiljøet skal avdekkes og håndteres. Faktaundersøkelse Det avgjørende er å avdekke hva som faktisk har skjedd og de bakenforliggende årsakene til hvorfor dette har fått oppstå og kan fortsette. Resultatet kan være: A) Ja, dette er å anse som mobbing B) Nei, dette er objektivt sett ikke mobbing, men det har foregått uønskede handlinger eller det er forhold i virksomheten som har skapt den ansattes opplevelse av mobbing C) Nei, det er ikke noe grunnlag for påstanden om mobbing. Handlinger og arbeidsmiljø er innenfor rimelighet av hva en arbeidstaker må forvente. Selv om det blir konkludert med at det ikke er mobbing må det likevel iverksettes nødvendige tiltak for å unngå gjentakelse. Arbeidstilsynet kan stille krav om at organiseringen av arbeidet må endres dersom den fører til uheldige psykososiale eller fysiske belastninger. God organisering av arbeidet gir godt arbeidsmiljø og god drift. AV ANDERS THORSTAD SENIORINSPEKTØR - ARBEIDSTILSYNET

25


SCOP Gro og Harald Gundersen. Gründere og eiere av Reklamebyrået Ide og SCOPOS.

be

180 graders visningsfilm og museum for Sirdal kan bli til beslutningsstøttesystem på flere tusen meters dyp og fra dypet av underjordiske kanaler. Og kontrollrom for petroleumsvirksomhet og vindmølleparker. Idéen startet helt tilbake i 1999/2000 da reklamebyrået Idé fikk en prosjektutviklingsavtale med Sirdal kommune. Prosjektet bestod i å lage en film og vise den i et «180 graders konsept» på Klæven bygdetun, sammen med å lage et visningsmuseum fra livet i Sirdal: «Fra fattigdom til Sira Kvina.» Målet var å få til en 180 graders opplevelsesrik film. Opptakene skulle være fra alle årstidene, fra helikopter og fra bakken. Filmen skulle vises på et buet lerret, slik at en fikk en opplevelse av å «sitte inne i» filmen under visning. Tilsvarende prosjekt var på denne tiden ikke laget i Norge. Noe tilsvarende var produsert, men da til en kostnad som ikke var mulig for prosjektet. Reklamebyrået Idé utviklet nye løsninger for opptak, produksjon og visning. Til dette prosjektet ble den unike helikopterriggen utviklet. Prosjektresultatet ble godt mottatt og fikk gode tilbakemeldinger fra Sirdal kommune og publikum. Reklamebyrået Idé benyttet den utviklede løsningen i flere prosjekter og jobbet målrettet for å få til et større «panoramafilm prosjekt» for Listerregionen. «Panoramaprosjektet» bygget på idéen fra Sirdal med å vise uvalgte utklipp fra alle tre kommunene, fra alle årstidene, fra bedriftene som ble med, og sette filmen sammen til forskjelliHelikopter med den spesielle opptaksriggen.

26


POS – en spennende

edrift i Flekkefjord ge visninger. Resul-tatet ble en 15 minutters film med like stor del fra hver kom-mune, og en film for hver be-drift med noe fra kommunene i tillegg til bedriftspresentasjo-nen. Det ble etablert tre vis-ningssteder, en i hver kom-mune. En portabel løsning ble også laget. Reklamebyrået Idé jobbet hele tiden med utvikling av konseptet og søkte etter nye løsninger og muligheter nasjonalt og internasjonalt. I 2006 kom reklamebyrået i kontakt med FgH, et forskning og utviklingsinstitutt i Berlin. Idéen til å utvikle en sømløst/sammensveiset 180 graders løsning ble født. Sommeren 2009 ble utviklingsprosjektet ferdig og benyttet i «Panorama-prosjektet», som ble levert våren 2009. Tilbakemeldingene er gode både fra kunder, besøkende, bedriftene og pressen. De idérike hodene hos Reklamebyrået Idé stoppet ikke med dette. Idéer og muligheter for konseptet i andre markeder måtte sjekkes ut. Det ble foretatt en markedsmulighetsstudie med støtte fra Sørlandet Kompetansefond. Den påviste betydelige muligheter og konkluderte med: – Vi vil anbefale at det startes et prosjekt for å utvikle et 180 graders visuelt beslutningsstøttesystem basert på 180 graders løsningen. Vi vil anbefale at det jobbes målrettet mot å få med seg kundebedrifter innen de anbefalte områdene; petroleums- og energimarkedet. Innovasjon Norge ble kontaktet under markedsmulighetsstudieperioden for å avklare mulighetene for støtte til et forsknings- og utviklingsprosjekt. Denne dialogen utviklet seg til en konstruktiv dialog. SCOPOS tok fatt i mulighe-

Harald og Gro Gundersen foran 180 grader panoramavisning. ten med å søke å få til et grunnlag for et IFU (Industri Forskning og Utviklings) prosjekt. Fokus ble satt på å få på plass kundeavtaler med «nøkkelkunder» innenfor de to prioriterte områder fra mulighetsstudie; Petroleums- og energimarkedet. Det lyktes å få til avtaler med tre strategiske kunder som er framragende i sin bransje. Felles for kundeprosjektene er å utvikle et beslutningsstøtte system med «180-graderen» som en grunnleggende løsningskomponent. Prosjektet er planlagt over en toårsperiode og vil gi 180 graders live-visninger fra store dyp, fra langt inne i kanaler i fjellet og virke som beslutningsstøtte i flere sammenhenger for petroleums- og energimarkedet.

7.000 adresserte eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

3.500.6.500.12.000.-

Denne spennende utviklingen fortsetter for fullt hos SCOPOS i Flekkefjord. AV KJELL RUNE NAKKESTAD

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

27


Næringsinstanser i Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Almar Friestad Tlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.no Flekkefjord kommune: Rådmann Svein Hermansen Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: svein.hermansen@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Næringsrådgiver Hans Fløystad Tlf. 37 23 55 00 - Fax 37 23 55 50 E-brev: hans@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådmann Bente S. Urdal Tlf. 37 96 12 03 - Fax 37 96 12 01 E-brev: Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

28

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no Plan- og næringsrådgiver Asbjørn Grøvan Tlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04 E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjeverak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Vennesla Vekst AS: Daglig leder Halvor Rismyhr Tlf. 38 15 70 07 - Fax 38 15 70 09 - Mobil 90 03 90 88 E-brev: halvor@venneslavekst.no Åmli kommune: Sekretær Liv Ingun Knutsen Tlf. 37 18 52 50- www.amli.kommune.no E-brev: liv.ingun.knutsen@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no


I Kristiansand er utvalget av konferanselokaler stort. Her fra ett av Hotel Norges mange møtelokaler.

FOTO: HOTEL NORGE

Kurs- og konferansebyen Kristiansand I Kristiansand kan du ha alt fra små møter til store arrangementer. Kristiansand kan ta imot grupper fra to til 1.400 mennesker til overnatting innenfor et lite område. Fra gåavstand til en kjøretid på tolv minutter. Fra ytterst i havgapet til de store hotellene. Fønix konferansesenter tilbyr arrangementer med topp teknisk kvalitet fra 23 til 650 sitteplasser, Sørlandets Travpark har programmet for de som er ute etter noe litt utenom det vanlige. Hoteller og konferansefasiliteter har meget bra standard uansett hva man velger. Kristiansand kan ta imot 2.000 mennesker i plenum kombinert med utstillings- og mingle områder, samt inntil 2.000 personer til bankett i Sørlandshallen.

Fantastiske naturopplevelser uansett årstid. Vi nevner elgsafari, laksefiske, rafting hos Troll Aktiv i Evje og havfiske. Man kan sommerstid grave krabber kombinert med grilling og bryggedans eller dra på tokt med skoleskipet Sørlandet. Kristiansand Dyrepark er mye mer enn Kaptein Sabeltann. Her kan man få en helt annerledes opplevelse etter stengetid. Uansett årstid arrangeres skjærgårdsturer med charter båter. Vill natur, salt sjø, strender og sjarmerende lokaliteter, en

spennende arena for team-building, kickoff og kurs, kulturelle- og ikke minst kulinariske opplevelser. Lokale bedrifter og avdelinger har muligheten til å få kurs og konferanser til sin by. Dette gir motivasjon og høyt tempo blant de ansatte. Et godt gjennomført arrangement skaper positive synergien for ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Ta kontakt med din samarbeidspartner for visningsturer og tilbud.

Troll Aktiv i Evje og Hornnes, som bare ligger en times biltur unna Kristiansand sentrum, byr på spennende elverafting. FOTO: TROLL AKTIV

Det er enkelt å komme til Kristiansand Kjevik flyplass ligger ikke mer enn 15 minutter fra sentrum og har direkte forbindelse til de største byene i Norge. NSB stopper midt i sentrum. I tillegg kan Kristiansandsområdet by på unike opplevelser og sosiale aktiviteter, fra sjø og skjærgård, til innland, fjell og fjord. Alt innenfor en liten times kjøretur. Man kan oppleve alt fra en koselig guidet byvandring til de største adrenalinkickene.

29


Ramsalte møteoppl Norges sydspiss… grupper. Turen går gjerne i turbofart og bølgeflørt til Ryvingen fyr i havribben. Her serveres det varm fiskesuppe, ferske reker og nykokte krabber i sjøbua på brygga. På feriesenteret overnatter man i topp moderne leiligheter – tilrettelagt som hotellrom dersom man ønsker det.

Full fart mot havgapet.

Region Mandal er den sydligste turistregionen i Norge og inkluderer kommunene Lindesnes, Mandal, Marnar dal, Audnedal og Åseral.

FOTO: TROND KRISTIANSEN

Adrenalin og kiling i magen på vei ut i havgapet fra Tregde De to driftige damene Henriette og Siv på Marinaen Restaurant ved Skagerrak Feriesenter på Tregde styrer med stø hånd kurs- og konferansekonseptet på stedet. De har spesialisert seg på skreddersydde opplegg med sjøen og havet utenfor restauranten som lekegrind når de lager opplevelser for små og store

Sykkeltur til Risørbank på koselige småveier. FOTO: TURISTKONTORET FOR LINDESNESREGIONEN

Nytt kurs- og konferansehotell åpner i juni 2010 på Lindesnes Juni neste år åpner Lindesnes Resort – Sjøsport og Spa på Spangereid i Lindesnes. Med sine til sammen 154 hotellrom og suiter er Lindesnes Resort et sted man med fordel kan legge større samlinger og kurs. Passe avstand fra både Kristiansand og Stavanger. Lindesnes Resort ligger like ved innseilinga til Spangeriedkanalen, og det er ca. tolv minutter å kjøre til Lindesnes fyr. Lindesnes Resort står ferdig med et topp konferansesenter. I tillegg blir det en egen spa- og velværeavdeling, restaurant og et sjøsportsenter som tilbyr aktiviteter som dykking, havfisketurer, seiling og andre vannsportaktiviteter. Med Lindesnes fyr som nærmeste nabo har man også tilgang til å gjøre spennende kombinasjoner ved å bruke Fjellhallen som møtested. Det er altså noe eget å ha Kick Off for inntil 180 personer i fjellet under Lindesnes fyr! Få en smak av sommerbyen Mandal – hele året Sjøsanden og strendene i Furulunden kan du oppleve hele året. Bor du på First Hotel Solborg i Mandal har du gangavstand til strendene og ikke minst den koselige og intime bykjerna. Bestill en byvandring og bli med på et lite histo-

30

Skalldyr – ferske, nykokte og innbydende – er det rikelig tilgang på i området. FOTO: TURISTKONTORET FOR LINDESNESREGIONEN

risk tilbakeblikk, eller vær med på en sykkeltur med guide langs strendene og i byen. Trenger du et møterom for dagen med tilgang på god mat og «nogåt attåt»? Ta kontakt med Turistkontoret for Lindesnesregionen så hjelper vi deg med tips! Fakta - avstander: Kr.sand–Mandal: 42 km Kr.sand–Lindesnes: 80 km Stavanger–Mandal: 196 km Mer info? Kontakt Turistkontoret for Lindesnesregionen på tlf. 38 27 83 00 eller besøk våre hjemmesider www.lindesnesregionen.com AV HEIDI SØRVIG

Lindesnes fyr gir mulighet for stor naturopplevelse... FOTO: THOR IVAR HANSEN


levelser på …

31


Hotellet ligger i umiddelbar nĂŚrhet til Farsund sentrum og de flotte strendene pĂĽ Lista. Vi kan tilby overnatting, kurs & konferanse, Cathering, alle typer selskaper og aktiviteter. VĂĽr flotte restaurant og bar er ĂĽpen 6 kvelder i uken og mot bestilling.

Hjertelig velkommen!

Gigantisk julebord, velkomstdrink og levende musikk Kr. 399.- pr. kuvert Vi tilbyr ogsĂĽ julelunsj og tallerkenretter

â—? Lyse hotellrom med høy standard

â—? Behagelige senger fra Hødnebø

â—? 42 tommers flatskjerm pĂĽ alle rom â—? TrĂĽdløst nettverk

â—? Stor og delikat frokostbuffet â—? Rompris kr. 695.-/895.-

â—? Flotte møtelokaler fra 2–100 pers.

Ă…pent 24 timer

Lauervik Terrasse 14 - 4550 Farsund Tlf.: +47 38 38 98 00 - Fax: +47 38 38 98 01 E-post: farsund@fjordhotellene.no • ww.fjordhotellene.no

Vil du lykkes med din gruppereise? La Berg-Hansen GruppeOpplevelser hjelpe deg. Uansett hva slags arrangement du skal ha: EBCĂ‚;?>65B1>C5Ă‚=çD5B¿§Â‚B=1DEB5B¿§<545BC1=<9>75B¿§CDIB5=çD5B¿§ D51=2E9<49>7¿§9>35>D9F5§5<<5B§CDE495DEB5BĂ &9§25CD9<<5B§ÂƒI¿§8?D5<<¿§DB1>C@?BD¿§B5CD1EB1>D5B§?7§?@@<5F5<C5B§Ă€§ C?=§@1CC5B§49>§B59C5à §&9§8:5<@5B§457§C<9;§1D§49>§7BE@@5B59C5§2<9B§F5<<I;;5DĂ &9§81B§;?=@5D1>C5>¿§9455>5§?7§;?>D1;D5>5à § ?>D1;D§?CC§9§417§6?B§E6?B@<9;D5>45§D9<2E4Ă

Berg-Hansen GruppeOpplevelser Agder RĂĽdhusgt. 3, Postboks 789, 4666 Kristiansand tlf. 38 12 21 60 e-post: gokr@berg-hansen.no www.gruppeopplevelser.no

32


Opplevelser på Hovden Visste du at Hovden tilrettelegger for kurs og konferanser, møter, julebord og andre bord? Gode matopplevelser og aktiviteter kan settes sammen akkurat slik gjestene måtte ønske. Hovden har aktiviteter som passer for de fleste. På høsten kan HovdenFerie AS organisere vandre- og sykkelturer innover heiene og opp på toppene. Man kan ta stolheisen til toppen av Nos – også med sykkel, for så å sykle ned skibakken igjen! Ørnefjell golfbane er en av Norges høyest beliggende golfbaner, omkransa av høye fjell og innbyr til spennende golfturneringer. Fisking i Otra, Hartevann og nærliggende fjellvann gir ofte gode resultat. Sykler, robåter og kano kan leies, og LAGG-shop har flotte sykler som passer godt for Hovdens stier. På Hegni Friluftsområde kan man konkurrere i en aktivitetsløype eller høre foredrag om jernutvinningen i farne tider på Jernvinnemuseet. På Hovden Jakt- og Skytesenter kan hele bedriften skyte leirduer eller teste ut riflebanen. Hovden Badeland innbyr til

vann-moro i 30 graders basseng innendørs og utendørs hele året, og i desember åpner Hovden Badeland et nytt og stort velværesenter. Her kan hele bedriften slappe av etter en lang dag med møter eller etter en tøff dag i Hovdens flotte langrennsløyper vinterstid. Langrennsløypene på Hovden er av internasjonal klasse. På Hovden Skisenter finner du totalt 25,5 km preparerte nedfarter i tillegg til flotte offpist-områder. Breive Skisenteret har flere serveringssteder og skiinstruktørene tilrettelegger det din bedrift måtte ønske. Hva med en topptur til Hovdenuten? Aktivitetsopplevelsene står i kø på Hovden vinterstid; bli med på hundekjøring, toppturer, skiorientering, skøyting på skøytebane og trugeturer! I sentrum finnes blant annet dagligvarebutikker, sportsbutikker, bank, kaféer og barer. Overnattingsmulighetene på Hovden er mange, enten man ønsker å bo sentralt på hotell, i leilighet, på hytte eller man vil «bort fra alt» og overnatte på idylliske Bjåen i nye leiligheter og i sjarmerende gamle hus. Hovden har møte- og konferanserom for både små og store grupper. Og mat er viktig på tur, enten man er ute på aktiviteter, vil nyte en bedre viltaften eller et julebord på hotellene eller spise maten «hjemme» på hytta foran peisen. Hovden har kokker for alt. Prøv Hovden neste gang! AV CHARLOTTE BECKMANN ØSTEBY

33


- KREATIVE KURSR OM!

20 KURSLOK ALER FOR OPPTIL 150 PERSONER! BESTILL I DAG PÅ TLF 38 17 40 00. SE W W W.HOTEL-NOR GE.NO.

!" !# $% $$

34


MIDT I AGDER, i storslåtte omgivelse med moderne møtelokaler personlig service og god mat

Hele Agders kursog konferansesenter

Hos oss finner du den perfekte møteroen!

Mer enn 30 års erfaring har gjort oss til et av Sørlandets ledende kurs- og konferansehoteller. Se våre internettsider - www.revsneshotell.no eller kontakt oss på tlf. 37 93 46 50

«Det langsomme liv» Tlf. 976 58 000 4741 Byglandsfjord post@revsneshotell.no www.revsneshotell.no

MIDT I AGDER!

www.fjellstova.com Kun 50 m fra helikopterplass

OPPLEV IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIK Strand Hotel Fevik er kjent for sin unike funkisarkitektur og beliggenhet rett i havgapet mellom Grimstad og Arendal. Vi er et ledende kurs- og konferansehotell på Sørlandet, og er et attraktivt sted for bryllup og selskap. Velkommen!

4870 FEVIK ä TELEFON 37 25 00 00 ä EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO ä WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO KRISTIANSAND - HIRTSHALS – 3 timer og 15 minutter

JULEBORD – og julehandel på SuperSpeed Bestill firmaets julebord nå

Julebord fra kr

340,- per person

Prisen inkluderer båtreisen, julebuffet med drikke på utreisen eller returen. Tur/retur samme dag.

815 00 860 superspeed.gruppe@colorline.no

35


DVE R G S Dvergsøya byr på vakre omgivelser, her Vogts Villa, som fungerte som campens Hovedhus. Låtskrivercamp EMI Music Publishing gjennomfører slike camper årlig, og de er kjent for å holde veldig høy kvalitet. EMI håndplukker låtskrivere som arbeider intenst sammen i kreative sesjoner, hvor hver låtskriver gis sjansen til å prøve ut idéer sammen med andre låtskrivere. Vanligvis gjennomføres disse campene, som produserer låter for det internasjonale «hit-markedet», i storbyer som Paris, Berlin og London. Hvordan kom man så til å kjøre en camp fra en liten øy på Sørlandet? Luca Chiaravalli og Janie Price i arbeid.

Hvordan startet dette? Berent Philip Moe, som eier og driver Embertone, har vært knyttet til Sørlandet Kunnskapspark i to år. Først gjennom platformprosjektet, som har som formål å internasjonalisere kulturnæringen i Norge, og så gjennom Kunnskapsparkens inkubatorprogram. Da Moe var med platformprosjektet til bransjetreffet «PopKomm» i Berlin i 2007, fikk han kontakt med EMI Music Publishing. Dette resulterte i en internasjonal samarbeidsavtale som går ut på å promotere hans verk i hele verden. I anledning kontraktsinngåelse og oppstart av samarbeid, var EMI Music Publishing i Kristiansand. Som de fleste sørlendinger gjør når man får gjester, inviterte også Moe og Kunnskapsparken på skjærgårdstur. Som de fleste gjester gjør, så syntes også folkene fra EMI at denne skjærgården var fantastisk vakker. – Hvis jeg kunne presset inn tolv låtskriver på denne øya, så kunne jeg nærmest garantert «hiter», utbrøt folkene fra EMI da de gikk i land på Dvergsøya. – Ja, man det er jo ikke noe problem, var den umiddelbare responsen fra Moe og Kunnskapsparken. Åndsverk Det har vært mye diskusjon rundt en musikkindustri i krise, ettersom cd-salget har sunket og piratkopiering har bredt om seg. Musikkfestivalene har måtte forholde seg til stadige høyere bookingbudsjetter, ettersom livemarkedet har blitt en mulighet for å kompensere dette inntektstapet. Det er ikke de kjente frontfigurene fra musikkbransjen som kommer på «Song Island», men det er de som befinner seg der som inntektsstrømmene i musikkindustrien vir-

36

Ingen tur til Sørlandet uten båttur i skjærgården. Her er Bernt Rune Stray og Tjeerd Bomhof... kelig treffer – nemlig på åndsverket. Derfor er det særlig innenfor publishing at det er næringsmessig stort utviklingspotensial. Publishing Da «Song Island» ble gjennomført på Dvergsøya, var det toppfolkene i EMI Europa og USA som stilte. EMI er verdens største musikkforleggere, og representantene fra Storbrittannia er de som styrer hva som er prioritet på verdensbasis. Det er nettopp det tunge internasjonale nettverket EMI representerer, sammen med det faktum at Norge har en manglende infrastruktur for musikkpublishing, at Berent Philip Moe ser muligheten for å satse på en utvikling innen dette feltet fra Norge – og fra Sørlandet. Nettverking for nysatsinger En kan spørre seg hvorfor det skal funke at en italiener, en amerikaner og en nordmann koples sammen for å skrive ut nytt


En uke i slutten av september var 15 låtskrivere, eller såkalte «songwriters», fra ti ulike nasjoner sammen på «Songwriter Camp» i Vogts Villa på Dvergsøya utenfor Kristiansand. Låtskriverne har flere topp ti hits på samvittigheten, og håpet er at en eller flere internasjonale best-

selgere skal skapes fra den Sørlandske skjærgården. Det er det kristiansandbaserte publishingselskapet Embertone, i samarbeid med EMI Music Publishing og Sørlandets Kunnskapspark som er ansvarlige for prosjektet «Song Island».

SØYA:

«Song Island» kontaktnett som de kan få avtaler med, kan slike møter bli forløsende og ha avgjørende betydning for videre karrieresprang. Moe er framfor alt interessert i å «hive» de norske og sørlandske musikkmiljø rett i slike «real-life»-møter, men Song Island ønsker også på sikt å drive matchmaking mot og være en innholdsleverandør til for eksempel studiet i «music management» som starter opp på Universitetet i Agder til neste høst. Slikt samarbeid er under etablering og utvikling.

... og Jeppe Riddervold og Martin Sjølie. hitmateriale. Kanskje det ikke gjør det? Heller ikke på Dvergsøya – selv om EMIs folk mente at de neste kunne garantere det. «Songwriter Camp» er framfor alt et internasjonalt rekrutterings- og nettverkingsverktøy for unge «up-and-coming»låtskriverne. Når man har kommet seg på toppen av bransjen, trenger man ikke lenger å være med. Men det å utvikle internasjonale kontaktnett blant de ikke så etablerte, har topp prioriter innenfor nysatsinger i EMI-systemet. Dette får også «upand-coming»-låtskrivere fra Sørlandet nyte godt av.

Kontakt VRI Agder Det er mange lokale samarbeidspartnere som har vært interessert i å støtte opp om dette prosjektet. Både Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Inspirasjon Sørlandet, Cultiva og VRI Agder har bidratt inn i «Song Island». VRI står for Virkemidler for regional FoU og inn-

ovasjon, og er Norges forskningsråds særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. I en samfinansiering med fylkeskommunene har VRI Agder et eget satsingsfelt innenfor kultur- og opplevelsesnæringene, hvor målet er å bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet og øke kvaliteten på samhandling og kunnskapsutvikling mellom næringslivet og de regionale kompetansemiljø. «Song Island» er et eksempel på prosjekt som VRI Agder er med på å støtte. Hvis du har en god idé som du ønsker å diskutere nærmere med en forsker eller med en bedrift, så ta kontakt med prosjektleder Kirsti Mathiesen Hjemdahl i VRI Agders kultur- og opplevelsesnæring. Sjekk kontaktinfo på vri-agder.no AV KIRSTI MATHIESEN HJEMDAL

«La Loba», en båt med mye historie.

Matchmaking Berent Philip Moe benyttet anledningen til å kople EMIs ansvarlige for artist og repetoire med det lokale «rock city» og særlig deres komp-program, for å sette opp såkalte «deal-making»-møter, som det kalles på bransjespråket. Hvis man finner treffpunkter, hvor «rock city»-kandidater for eksempel får henvisninger til ytterligere

37


Friluftsliv, jakt og fiske i Åseral Elgjakta samlar menge jegarar i Åseral.

Friluftsliv Åseral kan by på ein storslått natur som kan nyttast til rekreasjon. Her tek løypenettet til Kristiansand og Oppland

Turistforening (KOT) til. Merka løyper nord og vestover med turisthytter undervegs. Kva er vel betre helsebot enn ein vandringstur i

fjellheimen? I eitt med naturen attmed fjelltoppar på over 1.000 moh. Dette kan du oppleve i Åseral om du tek turen til fots i sommarhalvåret eller om vel å gjere det med ski på beina om vinteren. Jakt Som Noregs sørlegaste fjellkommune har Åseral eit rikt dyreliv med mange jaktbare arter; rype, orrfugl, storfugl, hare, bever, rådyr, reinsdyr, hjort og elg, alle arter som fellast årleg i kommunen. Sidan det meste av grunnen i Åseral er privateigd har det så langt vore eit avgrensa sal av jaktkort, men meir langsiktige leigeavtaler. Ein kan difor ikkje tilby eit mangfald av jaktkort på lik linje med mangfaldet i viltartar. Nokon einskilde driv med sal av jaktkort og dette har til no vore svært populært. Fiske Åseral kommune består av mange vatn og elver som

Kjell Ljosland med ein aure på 7,3 kilo, tatt i Ljoslandsvatnet i 2008.

dannar eit godt utgangspunkt for fiske. Gjennom de siste åra har det og vore ei kraftig auke i storleiken og mengd av fisk som fangast. Det er i dag ikkje er uvanlig at ein fangar aure på fleire kilo, den største fisken som er fanga den siste tida er på heile 7,1 kg! Dersom du ønskjer å prøve fiskelykka i Åseral så er det meste av vatn og elver i kommunen opna for stongfiske med sal av fiskekort gjenom lokale fiskelag. Fiskekort kan du få kjøpt på butikkar, bensinstasjon, hotell og turist-informasjonen, du vil då òg få med eit kart som syner kor du kan fiske. Som eit ledd i å legge forholda til rette for fiske, har Åseral kommune starta arbeidet med å byggje fiskeplassar med tilhøyrande parkeringsplassar og med universell utforming. Fram til no er det laga fiskeplass på Thorsland, Austegard, Rundatjønn på Bortelid og Ljoslandsvatnet. Ein vonar at dette vert eit positivt tiltak som flest mogleg nyttar seg av, for fisk – det kan me love at det er! TEKST OG FOTO: ODD HELGE LIESTØL


Fisken bit som aldri før i Åserals mange elver og vatn.

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme. Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

39


Vindenergi Nå vil vel neppe temaet «forskning og vindenergi» gi alle de samme positive assosiasjoner, som i de film- og boktitler som har brukt vind i en overført betydning. Riktignok er det en stund siden «Tatt av Vinden» gikk på norske kinoer, og «Bakom Synger Skogene» hører heller ikke med til dagens bestselgere. Men i motsetning til slike kunstneriske og litterære verk, så er det neppe en for overdreven spådom at vind og vindenergi ikke vil gå av mote med det første.

40


og forskning I store tall har en forskergruppe ved Stanford University beregnet (og sammenlignet med virkelige data) at det som er tilgjengelig av vindenergi i 80 meters høyde over bakken i år 2000, er mer enn fem ganger verdens totale energiforbruk dette året. Nå er dessverre ikke vinden jevnt fordelt, og noen av verdens mest intense vindbelter ligge på ytterst utilgjengelige steder, slik som nær opp til Antarktisk. Men det er interessant å merke seg fra studien til Christina Archer og Mark Jacobsen på Stanford, at de mest energirike områdene, sett fra et vindperspektiv ligger på sydspissen av Sør Amerika, rundt Tasmania, de store sjøene i Nord Amerika og i Nord Europa, og da særlig i Nordsjøområdet og nordover mot Norskehavet og Nordishavet. Av all fornybare energikilder er det bare varme hentet fra jordens indre (Geotermi) og tidevannsenergi som ikke kommer fra sola. Og for å gi dette et perspektiv så er den solenergi som treffer jorda på en dag, like mye som energien av all gjenværende olje- og gassressurser – både de som er funnet og de som forventes å bli funnet. I forbindelse med regjeringserklæringen fra Soria Moria i 2005, ble det enighet mellom de tre partiene i regjeringskoalisjonen at en ønsket å styrke forskning og teknologiutvikling innenfor miljøvennlig energi. Etter åpen utlysning fra Norges forskningsråd nådde åtte søkergrupper fram, og fikk statlig medfinansiering for å etablere det som senere er kalt FME (Forskningsentre for Miljøvennlig Energi). Det spesielle var at to miljøer nådde fram med søknad innenfor «Offshore Vindenergi», og i et av disse sentraene (NORCOWE) deltar Universitet i Agder (UiA) som partner, sammen med bedriftene Aker Solutions, National Oilwell Varco og Origo Engineering fra Sørlandsregionen. UiA har gått tungt inn i dette samarbeidet med sitt tekniske fagmiljø innenfor Mekatronikk. Det vil være drift og vedlikehold av offshorevindmøller som UiA spesielt vil studere, som også er et interessefelleskap de deler med bedriftene som deltar fra Sørlandet.

Teknova, som et nytt forskningsinstitutt, har den unike muligheten, at vi kan velge fagfelt og områder som både vil være langsiktige, og samtidig være aktuelle i et kunnskaps, nærings- og samfunnsperspektiv. Der andre institutt må bruke stor energi på å dreie virksomheter og omstille fagfelt, kan vi velge retning ut fra egen kompetanse og relevans. Et av de feltene vi har valgt å satse på er nettopp fornybar energi. For oss vil det i første omgang si solenergi, bioenergi og vind. I tillegg kommer energieffektivisering, og utnyttelse av energi som i dag går tapt slik som lavtemperatur spillvarme. Dette er svært store fagfelt, og fra et

forskerståsted krever det at vi må prioritere og begrense hva vi reelt kan engasjere oss i. Som et skritt i denne retningen, og for å være en del av et større fagmiljø, har vi valgt å inngå et bredere samarbeid med Universiteter i Agder, Universitetet i Stavanger og forskningsinstituttet IRIS i senteret for fornybar energi, med navnet «cenSE». Et av de feltene dette senteret har valgt er nettopp vind og utnyttelse av vindenergi. Tidlig i vår bevilget regjeringen fem millioner kroner til uttesting av en ny teknologi for gearsystemer for vindturbiner, i kombinasjon med at en ønsket å bygge dette som en forskningsprototyp. Denne teknologien som selskapet Anglewind utvikler, vil bli testet i full skala i 2010. Sammen med forskningsinstituttet IRIS og UiS vil Teknova i høst starte utvikling av modeller for å simulere hvordan alle funksjoner i en vindmølle oppfører seg.

Ettersom vi vil få virkelige feltdata fra denne vindmøllen, vil vi kunne avstemme de matematiske modellene mot virkeligheten. Dette kan høres ut som en kjedelig øvelse, men kan få stor betydning når det skal utvikles ny teknologi for både 3 MW og 5 MW vindturbiner. Noen har sågar begynt å snakke om 10 MW møller med vingeblader på 100 meter og mer. Stabilitet og konstruksjonskrav på land er i seg selv en utfordring når en mangedobler energiuttaket. Hva dette betyr for vindmøller som står på bunnfaste strukturer i havet er noe annet, og en helt annen verden er det når og om en kommer så langt at det blir kommersielt interessant å plassere vindmøller til havs på flytende konstruksjoner. Teknova tar ikke mål av seg å ta noen lederrolle i et slikt fagfelt, men tror at man sammen med sine cenSEpartnere kan gi viktige bidrag til hvordan det kan gjøres på en smart og kostnadseffektiv måte. For kostnader er det altoverskyggende «spøkelse». Uten at det blir gjort betydelige framskritt for å redusere både bygge og driftskostnader, vil svært få, om noen av de fornybare energikildene bli utnyttet slik det er potensiale til. Prisene på regionale og globale enrgibørser av konvensjonelle enrgibærere, enten det er elektrisitet, olje, kull eller gass er alt for lave til at det er mulig å få til utbygging av fornybar energi uten meget store statlige støttemidler. Derfor må alle forsknings- og utviklingsmiljøer innen vindfeltet, fokusere mot å redusere kostnader og bedre sikkerhet og driftspålitelighet, ellers så kan det hende at dette arbeidet på sikt og i overført betydning vil kunne passe aller best under romantitler som «Tatt av Vinden» eller «Bakom Synger Skogene». AV KJETIL M. STULAND

41


Fakta fra vindkraft.no Vind er gratis, men det koster mer å drive et vindkraftverk. Det koster også mye å bygge parken og knytte den til elektrisitetsnettet. Norsk vindkraftforening satte høsten 2007 sammen bransjen ved Agder Energi, Fred Olsen Renewables, Nord Trøndelag Elektrisitetsverk og Lyse for å finne ut hva vindkraft koster i dag. Gruppen kom fram til at investeringskostnaden ligger på omkring 12,5 millioner norske kroner er. MW installert. Driftskostnaden ligger på omkring 10–12 øre pr. kWh strøm produsert. Det betyr at man er avhengig av å selge strømmen for omkring 60 øre k Wh. Med en strømpris på 40 øre er man feks avhengig av en ekstrainntekt på 20 øre pr. kWh. Teknologisk gjennombrudd: I 1999 kommer et teknologisk gjennombrudd for vindmølleteknologien. Da produseres for første gang turbiner med vinger, girkasse og overføringsmekanisme til generatoren som tåler belastningen med å produsere 1 megawatt (1000 kilowatt). Den største vindturbinen i dag har en kapasitet på fem megawatt, og det finnes eksempler av denne typen i Tyskland. Men de er sjeldne og lite aktuelle å bygge. De er 160 meter høye og har et vingespenn på 120 meter Vindparkene på Smøla og Hitra har store og moderne møller med en kapasitet på opp til 2,3 megawatt, disse vindmøllene er omkring 80 meter høye og har et vingespenn på rundt 90 meter. 42

Himla mulig Det begynner i Danmark og tar av når kommersielle aktører i USA viser interesse. Norge har derimot ingen vindkrafthistorie å skryte av. Foreløpig. – I Norge startet utbyggingen av vindkraftparker omkring år 1998, sier Helge Larsen, avdelingsleder i Agder Energi. Bare 1,2 prosent av kraftproduksjonen i Norge kommer fra vindkraft. Sammenliknet med Danmark er det småtteri, men danskene skal man ikke sammenlikne seg med. Danmark var nemlig det første landet i verden som etablerte vindmølleparker og er i dag ledende på produksjon og bruk av vindturbiner. Danskene startet allerede på 1970-tallet, inspirert av energikrisen i 1973. I 1980 kom ti prosent av Danmarks elektrisitetsforbruk fra vindmøller; i dag dekker over 5.000 vindmøller nærmere 20 prosent av det danske forbruket. Dansk forsprang Selv om danskene tyvstarta tidlig på 1970-tallet, tar ikke vindkraftubyggingen på verdensbasis skikkelig av før på 1980-tallet, i følge Larsen. Før den tid var det bare små vindmøller i verden, og de var stort sett plassert i Danmark og Tyskland, pluss noen i USA. Turbinene hadde stort sett en kapasitet på 45 til 100 kilowatt. – Moderne vindkrafthistorie begynner i 1984. Det var da den kommersielle og industrielle utviklingen av vindmøller skjøt fart. Årsaken var ikke grønn politikk, men at større kommersielle aktører fattet interesse for det. Danske selskaper som NEG Nicon, Vestas, Nordtank og Bonus kjøpte opp mindre danske aktører og danskene eksportere vindmølleidéen til USA, sier Larsen. Plassering av vindparker i Norge blir bestemt av Norges Vassdragsog energidirektorat (NVE). Larsen tviler på at dagens føringer er teknisk og økonomisk optimale. Eksisterende vindparker i Norge

produserer 20 prosent under prognosene, og Larsen mener dette til dels kommer av at myndighetene bestemmer mer enn utbyggerne av vindparker. – Norske myndigheter ønsker få, men store vindparker. Det er i dag blitt vanlig i andre land, men det spørs om man ikke også burde satset på et større antall mindre vindparker i det norske landskapet. I dag bygges det ikke der det er de beste tekniske forhold, sier Larsen. Vind i 100 år Vindkraft har så langt vært et marginalt alternativ som kilde til lys og oppvarming i Norge. Det kommer også fram i en rapport som Svein Bertil Dybesland har laget for Jærmuséet, etter oppdrag fra NVE. Vindkraft her i landet har vært kilde for produksjon av elektrisitet i over 100 år, og fra omkring 1900 og fram til 1950-tallet har vindkraft vært et alternativ i grisgrendte strøk som ikke var tilkoplet det sentrale linjenettet. Gårdsbruk hadde gjerne små vindmøller med oppladning av seks eller 12 volts bilbatterier til elektrisk belysning hjemme, og det var allmennkunnskap over hele landet at vinden kunne utnyttes som elektrisk kraft. Lilands snekkerverksted på Lista hadde for eksempel så tidlig som i 1920-årene vindmøller som drev forskjellige maskiner på verkstedet. – Omkring 80 prosent av verdens vindmøllebruk foregår i dag i USA, India, Danmark, Storbritannia, Spania og Bulgaria, sier Larsen. Norge har rik tilgang på vann og vind. Vannkrafthistorien kjenner vi, og Larsen har tro på at vi etter hvert kan få en vindkrafthistorie å skryte av også. – Vi har nok vær og vind her i landet til å øke vindkraftproduksjonen hvis vi bare får bygget vindparker på de rette stedene, sier Larsen, vel vitende om at selskaper i Agder Energi har flere utbyggingssøknader liggende til behandling hos NVE. AV ATLE CHRISTIANSEN, MEDIEPARTNER

Fjellskår vindmøllepark på Lindesnes: Norge er rik på vann- og vindressurser. FOTO: ANDERS MARTINSEN


gheter

43


12752 Osigraf

Returkraft – et miljøprosjekt for framtiden For å sikre en miljøriktig avfallshåndtering i framtiden, har renovasjonsselskapene på Agder gått sammen om å bygge et forbrenningsanlegg på Langemyr, 5 km nord for Kristiansand sentrum. Returkraft-anlegget er dimensjonert for å ta imot alt husholdningsavfallet og mesteparten av næringsavfallet som oppstår i Agder-fylkene. Ved hjelp av moderne teknologi vil energien fra inntil 120 000 tonn avfall pr. år utnyttes i form av elektrisk kraft og varme til Kristiansands fjern-

varmenett. Den samme moderne teknologien sørger for streng kontroll med alle prosesstrinnene og sikrer at det ytre miljø ikke blir negativt påvirket. Returkraft er et miljøprosjekt for framtiden, og settes i drift våren 2010.

Vi brenner for miljøet!

www.returkraft.no 44


RETURKRAFT

RETURKRAFT

Vi utfører støyberegninger og støymålinger ●

støyutslipp til omgivelser/naboer

lyd- og støyforhold i arbeidsmiljø

ELEKTROog TELE/DATAinstallasjoner er planlagt og utført av oss

Rådgivende ingeniører – MRIF AKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

Vi utfører alle typer elektro- og svakstrømsinstallasjoner med sentral godkjenning

SINUS AS avd. Kristiansand

Godkjent av Post- og teletilsynet

Kongsgård allé 61, 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 07 70 - Fax. 38 12 07 80

Rigetjønnveien 12 A 4626 Kristiansand Telefon 38 01 06 20 - Telefaks 38 01 06 21

www.sinusas.no RETURKRAFT

Hovedbedrift og supplerende betongarbeider

Skanska Norge AS Kristiansand Region Agder Holskogveien 48. Pb 8084 Vågsbygd 4675 Kristiansand S

RETURKRAFT

Samarbeid på tvers av faggrenser gir optimale løsninger Vi bistår våre oppdragsgivere med allsidig, tverrfaglig rådgivning fra utredning til prosjektgjennomføring. Asplan Viak har kompetanse innenfor:

Arkitektur By- og arealplanlegging Bygg og anlegg Energi og miljø Geoinformasjon og visualisering Landskapsarkitektur Samferdsel Samfunnsanalyse Samfunnsplanlegging Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk www.asplanviak.no 45


Det nye forbrenningsanlegget på Langemyr i Kristiansand skal levere kraft til 20.000 eneboliger når det står ferdig.

RETURKRAFT – et miljøprosjekt for framtida Fra 1. juli i år ble det forbudt å deponere nedbrytbart restavfall i Norge. Og selv om et moderne avfallsdeponi ikke kan sammenliknes med en gammeldags søppelfylling, representerer deponiene likevel et miljøproblem. For å møte framtidas krav til miljøriktig avfallshåndtering har renovasjonsselskapene på Agder derfor gått sammen om å bygge et forbrenningsanlegg på Langemyr, fem km nord for Kristiansand sentrum.

46

– Prosjektet ble satt i gang sommeren 2007 og var opprinnelig et samarbeid mellom Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR), Agder Renovasjon i Arendal og Agder Energi. Agder Energi trakk seg ut i løpet av høsten 2007 og har blitt erstattet av andre interkommuale renovasjonsselskap fra Risør i øst, Lindesnes i vest og Setesdalen i nord, forklarer administrerende direktør, Odd Terje Døvik. Selve byggeprosessen startet opp i november 2007, og når toppen nås om noen uker, kommer det til å sysselsette over 350 mennesker. En rekke leverandører fra inn- og utland er og har vært engasjert i arbeidet. Det fokuseres sterkt på helse, miljø og sikkerhet, og prosjektet har så langt vært gjennomført med ekstremt lave tall både for sykefravær og skader. – Returkraft-anlegget er dimensjonert for å håndtere alt restavfall fra husholdningene på Agder, og mesteparten av næringsavfallet, til sammen cirka 120.000 tonn pr år. Når anlegget settes i

drift neste år, skal energien fra avfallet utnyttes til å produsere elektrisk kraft og fjernvarme, til sammen 360 GWH pr år, noe som tilsvarer energiforbruket til ca. 20.000 eneboliger, forteller han. Moderne forbrennings- og renseteknologi sikrer streng kontroll med alle utslipp, som vil ligge til dels betydelig lavere enn de tillatte grenseverdiene. Allerede der oppnås en miljøgevinst i forhold til alminnelig deponering. Men når energien i tillegg kan utnyttes til å lage strøm og varme, blir miljøregnskapet meget positivt. Med sine enorme dimensjoner (bygget er nesten 140 meter langt og 40 meter høyt) er det ikke mulig å skjule anlegget i terrenget. Bare i kraft av sin størrelse blir det et blikkfang. Derfor er det lagt stor vekt på det estetiske i arkitektarbeidet. En egen gruppe har arbeidet med lyssettingen, som blant vil inkludere en opplyst skorstein og flombelysning innenfra. – Det er et stort bygg som skal stå i generasjoner, og derfor er det viktig at det ikke skjemmer naturen, sier Døvik.


RETURKRAFT

Vi leverer tømrer- og innredningsarbeider til Returkrafts adm.bygg Faste vegger, dører, vinduer, akustiske himlinger, akustiske skjermvegger, systemvegger glass og gips, datagulv, keramiske fasadeflis

Bico bygg og innredning Fidjemoen 6, Pb. 7063 Vestheiene, 4674 Kristiansand Telefon 38 00 24 00 - Telefax 38 00 24 01

www.bico.no 47


RETURKRAFT

RETURKRAFT

SALG UTLEIE PROSJEKT

Flyttbare bygg Malthus er landets største leverandør av modulbaserte bygg. Vi leverer alt fra permanente bygg til midlertidige anleggsrigger. Avdelingen i Kristiansand er stolt av å ha levert 4 anleggsrigger til Returkraft i forbindelse med utbyggingen av nytt avfallsforbrenningsanlegg. Riggene inneholder alt fra garderobeanlegg og spisesaler til kontorer og møterom.

Fagstillas AS en totalleverandør av stillastjenester ved prosjektet. Leveransen har vært en spennende og utfordrende oppgave i hektiske omgivelser. Fram til i dag har StS samlet inne: ● 15.000 kvm stillaser ● Levert 200 større og mindre oppdrag ● Til 16 forskjellige kunder ● 6.000 produserte timer Vi setter leveringsdyktighet, kvalitet og HMS i høysetet. Spesielt er vi glade og stolte over at StS Fagstillas AS har unngått hendelser med arbeidsfravær og at prosjektet i sin helhet kun har hatt ett hendelsestilfelle. 48


RETURKRAFT – fakta om anlegget

Fra Returkrafts anlegg på Langemyr i Kristiansand. sjekteringsleder, kvalitetssikring, planRambøll har vært hovedlegger, myndighetskontakt, HMS rådgiver for Returkrafts nye Koordinator, Byggeleder, idriftsettelseskoordinator med mer avfallsforbrenningsanlegg - Prosjektering av tilhørende bygg-og bygsom er under bygging på getekniske anlegg med arkitekt AstrupLangemyr nord for Kristian- Hellern fra Oslo.

sand.

De første analysene av anleggskonsept, lokaliseringsalternativer, reguleringsplaner og konsekvensutredninger ble påbegynt i 2005. Grunn- og betongarbeidene startet i november 2007, mens montasje av elektromekanisk utstyr startet på nyåret 2009. Anlegget skal være fullt ut idriftsatt og operativt i løpet av høsten 2010. Rambøll har stått for: - Reguleringsplan med konsekvensutredning. - Overordnet prosessdesign, kontrahering og løpende oppfølging av elektromekaniske totalleverandører - Prosjektadministrative tjenester som pro-

Totalt vil Rambøll levere mer enn 50.000 ingeniørtimer til prosjektet innen det er idriftsatt og overtatt av Returkraft. Anlegget er dimensjonert for å forbrenne inntil 120.000 tonn avfall årlig, tilsvarende 15 tonn/h. Dette vil gi en energiproduksjon i størrelsesorden 360 GWh/år hvilket tilsvarer det årlige energibehovet til mer enn 20.000 boliger. Energien produseres både i form av strøm og varme, og prosjektet gir store miljøgevinster for regionen. Anleggets elektromekaniske utstyr er inndelt i fire hovedleveranser, hhv. ovns/kjelanlegg (Fisia Babcock), røkgassrenseanlegg (Alstom Argillion), turbin/generator (MAN) og høyspenttransformator og

FOTO: ANDERS MARTINSEN

nettilkobling (ABB). Anlegget utrustes med avanserte kontroll og overvåkningssystemer. Med sine respektive underleverandører er opp mot ti forskjellige nasjonaliteter representert på byggeplassen. Bygningsmassen omfatter en overbygget mottakshall på 2.900 m2, en avfallsbunker med et volum på 14.000 m3, en 40 meter høy prosesshall på 2.600 m2 og et tilhørende administrasjonsbygg på ca. 2.300 m2. Totalt inngår 13 forskjellige entrepriser med varierende form og omfang. Total byggeperiode vil være ca. 1,5 år og alle bygningsmessige arbeider skal etter planen være ferdigstilt våren 2010. Lokale entreprenører står for en rekke av de bygningsmessige entreprisene. Idriftsettelse (Commissioning) av anlegget starter i januar 2010, og etterfølges av en periode med prøvedrift og garantiperiode. I denne perioden vil leverandørene bistå Retukraft slik at disse er optimalt rustet til å overta driftsansvaret for anlegget.

Anlegget består fire hoveddeler: Ovns-/kjelanlegg, røkgassrenseanlegg, turbin/generator og høyspenttransformator og nettilkobling.

49


RETURKRAFT

RETURKRAFT

Heisene er levert av

Sprenging, grunn- og utenomhusarbeid utføres av oss

Jordalsveien 17 - 5105 Eidsvåg i Åsane Tlf. 55 33 30 30 - Fax 55 33 30 31 E-post: hk-service@hk-service.no

www.hk-service.no

Lumberveien 49 4621 Kristiansand Telefon 38 08 41 14 www.trafikk-anlegg.no

RETURKRAFT

>E>DMKH&BGLM:EE:LCHG>K ALFAbeta - 37 04 20 07

bgg^g [heb`% bg]nlmkb% eZg][knd% ]ZmZ(m^e^_hgb% ^g¶d% bgm^kgdhgmkhee% [kZgg h` mro^kb'

Ob nm_¶k^k h`l M^kfh`kZ_^kbg` Ê >} ÕÃÊ >Àv ÌÃÛi Ê ÊÊÊUÊÊÊ/ v°Ê xÇÊä£ÊäääÊÊÊUÊÊÊ « ÃÌ\Ê« ÃÌ° À ÃÌ > Ã> `J>i ° ÊÊÊ

50


RETURKRAFT

Digitalprint og fargekopiering

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

Tekstredaksjon Scanning Bildebehandling Layout Orginalarbeid

Telefon 38 02 19 12 Fax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand E-post: post@gpartner.no

GHV Montasje AS har i 30 år vært leverandør av systemgulv, -himling og -vegg over hele Sør-Norge. Vi har ”komplett kontor” på lager som gjør at vi raskt innreder, forandrer og fornyer når dere har behov! Løsningene er fleksible, har kort byggetid og utføres etter ”Rent Bygg - prinsippet”. Vi utfører både småoppdrag og store entrepriser. GHV leverer også glasstak samt foldevegger med høye lydkrav og enkel betjening. systemhimling.no Deko Systemvegg HiA Gimlemoen

glasstak.no

Systemhimling SiA Gimlemoen

systemvegg.no

systemgulv.no Jansen Systemgulv HiA Gimlemoen

Breivik Glassvegg Kjevik

SYSTEMINNREDNING

Nytt kontor på dagen!

VITRAL Glasstak Kvinesdalsheimen

Ring 38 01 55 90 for løsningsforslag og pristilbud.

glassvegg.no Faks 38 01 56 40, E-post post@ghv.no

foldevegg.no Multiwal Foldevegg Vågsbygd VGS

Medlem av:

GHV Montasje AS, Kjerrheia 45, 4621 KRISTIANSAND S. www.ghv.no 51


Agdernæring har i fleire år presentert både fylkene og kommunane på Agder. Vi supplerer stoffet med eit portrettintervju med fylkesordførar/ordførar. Hensikten er at lesaren skal bli betre kjent med kommunane og den politiske leiinga.

Åseral kommune i Vest-Agder fylke har ei flatevidde på 888 km2 og tel dag 918 fastbuande. Åseral vart oppretta som eigen kommune i Aust-Agder fylke i 1837. I 1880 vart kommunen overførd til Vest-Agder. Åseral har store hei- og fjellområde. Jord- og skogbruk er viktige næringar og rundt 20% av dei sysselsette arbeider i primærnæringane. Turisme er eit satsingsområde i kommunen med tre hytteområde og tre alpinsenter; Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Desse områda er under ei sterk utvikling og Åseral har i dag dryge 2.000 hytter. Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligg i Åseral og har tre hovudløp; Skjerka, Monn og Logna. Desse møtest i vatnet Øre. Frå utløpet av Øre er namnet Mandalselva. Åseral er ein vasskraftkraftkommune med fleire damanlegg og fem kraftverk; Håverstad, Logna, Skjerka (gamal/ny) og Smeland. Dei har ein samla produksjon årleg på 1.522 GWh.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordførar i Birkenes kommune

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordførar i Bykle kommune

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordførar i Grimstad kommune

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordførar i Tvedestrand kommune

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordførar i Farsund kommune

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordførar i Aust/Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordførar i Marnardal kommune

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordførar i Gjerstad kommune

52

Stolt ordfø kommune Det er fremdeles mange ordførere i Agder som ikke har blitt presentert i dette forumet ennå, og vi kan bare glede oss til fortsettelsen. I denne omgangen har vi hatt et møte med Oddmund Ljosland, ordfører i Åseral kommune, og det er en oppriktig samfunnsengasjert og stolt mann som styrer kommunen. Oddmund Ljosland ble valgt inn som ordfører i 2007 for Senterpartiet, og han har en brei bakgrunn som gjør ham godt skikka til å ta vare på kommunen sin. Den politiske og byråkratiske erfaringen er én side av det, men med odel på gård, som han har festa seg til og drevet, har han også den næringa under huden. Sammen med en ekte interesse for kommunen han bor i, utgjør disse erfaringene en kompetanse for å ville og klare brasene med utviklinga av Åseral. – Jeg har først og fremst vært opptatt av gode levevilkår for folk i kommunen, og ønsker brei politisk støtte til de viktige politiske sakene. At jeg er valgt som ordfører for Senterpartiet, ble en naturlig plassering med tanke på min interesse for primærnæring. Jeg driver med sau, og er virkelig stolt av å kunne bidra i matproduksjonen. Vi legger stor vekt på kvalitet i oppdrettet, og det er klart at sau som har beita i Åseralsheiene, leverer bedre fenalår enn sauer som har ruslet langs motorveien i Danmark, smiler Oddmund. – Åseral er en fantastisk kommune med naturressurser ut over det vanlige. Vi har blant anna Norges sørligste villreinstamme gående i våre heier, og Norge har fått et ekstra ansvar for å ta vare på villreinen. Ordføreren legger ikke skjul på at utfordringen er krevende. Eksempler her er spørsmål om ferdsel i verna område samt hyttebygging/næringsaktivitet i randsona (området som ligger utenfor verneområdet). Åseral har gjennom tidene vært en landbrukskommune som har klart seg godt på grunn av naturgitte ressurser som fugl og fisk. Vilt som gav folk inntekt i fattigtida. – Åsdølen er i dag blitt mer stolt av steingjerder og borger, forteller han. – Kulturlandskapet er blitt viktig for alle, og dette viser vår historie og det slitet tid-

ligere generasjoner måtte gjennomgå. Røtter og historie viser seg i Bygdeutstillinga som har vært fast sommerinnslag siden 70tallet. Eikerapen Rootsfestival er et av de dagsaktuelle produktene. Med en formidabel dugnadsånd og positiv vilje har festivalen blitt en stor suksess, ikke bare for Åseral kommune, men også i festivalsammenheng på landsbasis. Bygging av hytter i området bidrar til arbeidsplasser og vekst i kommunene, og vi jobber for et positivt omdømme som er med på å gjøre det attraktivt å komme til Åseral. Når folk snakker godt om et sted, er det interessant for andre å besøke stedet, eventuelt å slå seg ned der. Vi har allerede bygd mellom 1.500 og 2.000 hytter, og vi regner med en betydelig økning over tid. Dette ligger inne i vedtatte kommunedelplaner både i Bortelid, Eikerapen og på Ljosland. Vi vil utvikle reiselivet med flere arbeidsplasser på helårsbasis. Vinteren er høysesong for den typen næring, men det er absolutt store muligheter for å lage sommerhalvåret til høysesong i tillegg. Det gjelder å legge til rette muligheter for å bruke naturen. Jo flere nisjeprodukter kommunen tilbyr, dess mer aktuelt blir det for folk å ha hytte her. Vi nevnte innledningsvis at Åseral er en grønn kommune, og det skriver Oddmund mer enn gjerne under på: – Vi jobber for nye prosjekter med Agder Energi der målet er økt produksjon av rein og fornybar energi, og vi går hardt inn for å være en miljøbevisst kommune. Vi tror det går an å bruke naturen uten å forbruke den. Derfor står vi for våre valg – vi bygger hytter konsentrert, vi ofrer natur for å produsere rein energi til storsamfunnet og våger likevel å hevde at vi har bevisste miljømål! Men vi tror ikke at vi er oss selv nok, og vi er veldig opptatte av å bygge nettverk utover kommunegrensa. Samarbeid er viktig, og jeg tror på ett Agder. Da kan vi lettere oppnå det vi vil for fellesskapet, og jeg tror på å angripe ting positivt! Positive holdninger skaper grobunn for det gode, og da blir det hyggeligere å leve. Det er vårt sterkeste middel for å trekke flere mennesker til kommunen, enten de blir fastboende eller turister. Vi arbeider kontinuerlig med det, og håper at vi skal lykkes, smiler han. AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS


ører i grønn

53


Åseral – Norge sørligaste fjell Åseral er ein kommune i Vest-Agder fylke på 888 km2 og som i dag tel 918 fastbuande. Åseral vart oppretta som eigen kommune i Aust-Agder fylke i 1837. I 1880 vart kommunen overførd til VestAgder. Åseral er ein kommune med store hei- og fjellområde. Jord- og skogbruk er viktige næringar og rundt 20% av de sysselsette arbeider i desse primærnæringane. Turisme er eit satsingsområde i kommunen med tre hytteområde og tre alpinsenter: Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Desse områda er under ei sterk utvikling med stor byggeaktivitet og har i dag dryge 2.000 hytter. Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligg i Åseral og har tre hovudløp: Skjerka, Monn og Logna. Desse møtest i vatnet Øre. Frå utløpet av Øre er namnet Åseral rådhus.

Mandalselva. Åseral er ein vasskraftkraftkommune med fleire damanlegg og fem kraftverk: Håverstad, Logna, Skjerka (gamal/ny) og Smeland. Dei har ein samla produksjon årleg på 1 522 GWh. Åseral rådhus Kommuneadministrasjon er samla på rådhuset, eit bygg som i 2006 vart kåra til det tjuande århundre sitt bygg i Agder! Her finn du det meste av dei tenesta som kommunen har å tilby og ved å kontakte servicekontoret vil då kunne få hjelp til det meste. Barnehagen Åseral barnehage er ein kommunal barnehage som starta i 1989. Barnehagen er ein heildagsbarnehage med muligheit for tre avdelingar. Barnehagen er godkjent for barn frå 0–6 år. Barnehagen har fokus på å vere brukartilpassa. Barna kan ha ulike opphaldstidar og dagar alt etter kva den enkelte familie har behov for. Barnehagen ligg sentralt til, i nærleik av skulen og flotte naturområdar. Vi har som målsetting/visjon å gje barna ei barnehagetid fylt av glede, humor, omsorg og kunnskap. Med utgangspunkt i dette legg vi til rette for at Åseral kommune

skal tilby eit godt barnehagetilbod for barna i kommunen. Skule Kyrkjebygd skule er einaste skule i Åseral og er ein 1.–10.-skule. Ved skulen er det eit godt brukartilpassa SFO tilbod. «Vi kan, vi vil og då skal vi få det til» er skulens visjon, denne byggjer på grunnverdiane våre: Humor, glede, respekt, tryggleik og tilpassa opplæring. Med dette som utgangspunkt, har Åseral kommune ein god skule å tilby innbyggjarane. Fritidstilbod Åseral har ein stor og moderne idrettshall med symjehall. Her har me og eit flott ungdomsklubblokale, øvingslokale for drama/band, skytebane, styrkerom og bibliotek. Annan kvar sundag er det også Bygdekino her. Det fins mange lag og foreiningar som bruker bygget aktivt. Anten ein er interessert i idrett, husflid, musikk eller scooter, fins det eit lag eller ei foreining for deg. Ein har og lysløype, turstiar, fotballbane og to ballbingar i Kyrkjebygda. Vinterstid har kommunen tre alpinanlegg og masse oppkøyrte løyper i tilknyting til desse. Helse Kommunen har eit velutstyrt helsesenter plassert like ved rådhuset. Bygget blei tatt i bruk i 2006 og rommar legekontor, helsestasjon og jordmor. I tillegg har den lokale ambulansen husvære i andre etasje og har eit nært samarbeid med legekontoret. Når det gjeld legevakt utanom vanleg arbeidstid, så er dette organisert i samarbeid med nabokommunar og Kristiansand. Åseral har stabil jordmorteneste i samarbeid med nabokommunar. Jordmor har vaktberedskap ved behov. Fysioterapitenesta har kontor på Åseralsheimen, medan den offentlege tannhelsetenesta held til på Kyrkjebygd skule. Pleie- og omsorgstenester Senter for omsorgstenestene er på Åseralsheimen som ligg midt i Kyrkjebygd sentrum. Her finn ein sjukeheimsplassar, tilrettelagte omsorgsbustader, kontor for hei-

54

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE


es lparadis

Rådhuset med Forgard og Åsland i bakgrunnen. mebaserte tenester og for psykiatritenesta. Bygget rommar også eit aktivitetssenter som arrangerar «Open dag» med ulike tilbod for pensjonistar. I tillegg har psykiatritenesta eige aktivitetstilbod for sine brukarar. Målsettinga vår er at alle som mottek tenester, opplever at dei blir møtte med respekt og får eit heilskapleg tilbod der brukaren står i sentrum. Ved å leggja vekt på fleksibilitet og nært samarbeid mellom sjukeheim og heimebaserte tenester, ønskjer ein å oppretthalda og vidareutvikla eit godt tenestetilbod for innbyggjarane i kommunen.

Busette seg i Åseral Dersom du ynskjer å busette deg i Åseral finnast det gode tilskotsordningar til bustadbygging og kommunen vil sjølvsagt hjelpe til med å finne ei passande tomt.

Næringsutvikling i Åseral Det finnast gode ordningar for verksemder som ynskjer å etablera seg i Åseral. Tilskotsordningar og veleigna tomter er noko av det kommunen kan tilby. For meir informasjon om Åseral: www.aseral.kommune.no TEKST OG FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Frå varden på Slettefjell. Fiskardalen og Lognavatn under.

Integrering. Åseral kommune har integreringskonsulent som arbeider med buseting og introduksjonsprogram for flyktningar og informasjon og veileining for alle innvandrarar til kommunen. Vaksenopplæring for framandspråklege. Åseral kommune gjev opplæring i norsk med samfunnsfag til innvandrarar som kjem til kommunen. Det blir og gjeve tilbod om introduksjonsprogram til dei som har rett på dette. Kommunen nyttar data i undervisninga.

55


To av Åserals store hyttevelt – Bortelid

Hyttebygging i Hyttebygging i Åseral har lang tradisjon. Det begynte så smått på 1950-talet, auka litt på i slutten av 1960-talet. Det tok meir av i 1970-åra både i Eikerapen, Bortelid og Ljosland – litt stillstand i 80-åra – for så å starte opp med ei ny tid frå om lag 1995. Det var i all hovudsak det vi dag kallar «lågstandardhytter» som blei bygt i denne tida. Det som skilde seg ein del ut, var at fleire og fleire hytter på 1980-talet fekk innlagt straum. Til å begynne med såg ein ikkje på hyttebygging som noko verdifullt for andre enn den som skulle ha hytta og eventuelt grunneigaren som selde/leigde ut tomta. 56

Det var først på slutten av 80-talet, då det var relativt lite arbeidsplassar i kommune, at ein begynte å tenke på at utvikling av hyttebygging kunne vere ein moglegheit for næringsverksemd. Gjennom planarbeid i tett samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, kom vi fram til at tilrettelegging for mykje meir hyttebygging, ville vere mogeleg. Åseral kommune var tidleg ut med å vurdere konsekvensar av hytteutbygginga. Eit av dei store spørsmåla var forholdet mellom dei grunneigarane som fekk stor utbygging på sin eigedom, medan naboeigedomen måtte halde friområde. Løysinga på dette blei krav om grunneigarsamarbeid for å få til utjamningsordningar. Så nå er det grunneigarsamarbeid/utmarkslag i alle tre områda der det gjeng føre seg større utbyggingar. Kommunen har likeeins satsa på at det skal byggast relativt konsentrert og i få område i staden for å spreie hyttene ut over heile kommunen. Det har medført at det i Bortelid nå er om lag 1.050 hytter i regulerte felt, Ljosland 430 hytter og Eikerapen 180. Åseral kommune fekk sin første kommuneplan i 1989, og deretter kommunedelplanar for Ljosland (1990) og Bortelid (1994). Desse planane omfatta i tillegg til eksisterande hytter om lag 750 nye hytter.

I tillegg har vi Eikerapenområdet med eit anslagsvis potensiale på 1.000 hytter. Det blei her vedteke at alle nye hytter skulle tilretteleggast med full teknisk standard, dvs innlegging av vatn, avlaup og straum. Ved revidering av kommunedelplanane i 2007 er det nå godkjent bygging av nye utbyggingar for om lag 2.100 hytter. Med tillegg av det som ligg i eksisterande planar samt bygde hytter, kjem vi opp i eit tal på omkring 5.000 hytter. Av desse er det då 2.500–3.000 ledige tomter i overordna planar. Utbygginga i kommunen er som nemd over i all hovudsak konsentrert om desse tre områda med hovudvekt på Bortelid og Ljosland med Eikerapen som det tredje største. Kommunen er svært aktiv for å legge til rette for utvikling gjennom aktiv arealplanlegging og gjennom planlegging og tilrettelegging for utbygging av infrastruktur i alle områda. Mykje av arbeidet for kommunen er fokusert på kort og langsiktig planlegging for vatn og avløp i alle tre områda, samt utbygging av desse. Dette er noko av det viktigaste for å få til utviklinga innan hyttebygging/turisme. Hittil har utbygging av VA i hytteområda gått i regi av kommunen, men blitt finansiert av feltutbyggarane gjennomført gjennom utbyggings-


og Ljosland.

FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Åseral selskap for vatn og avløp. Grunnen til at vi har gjort det slik er at vi då sparer mva ved utbyggingane. Dette betyr mykje for feltutbyggarane i utbyggingsfasen. I tillegg er dette ein god måte å få til full inndekning for vatn og avlaup for heile kommunen. I tillegg er det utbygging av fortau/gangvegar og ikkje minst turvegnettet med tilrettelegging for sommar og vinterbruk som nå vil krevje mykje ressursar. Likeeins har vi nå større trykk på at tilførselsvegar/hovudvegar inn til – og i utbyggingsområda, skal ha fast dekke for tene føremålet på ein god måte. Dette hindrar støvplage om sommaren, «vaskebrett» og elles problem med utreking m.m. heile året. Det gir også områda eit mykje betre inntrykk ved sal av tomter/hytter. Kvifor legg kommunen ned mykje arbeid og resursar i hytteområda? Svaret er kort og godt at dette er godt næringsarbeid for kommunen. Ved sida av produksjon av rein energi, er det rein og flott natur vi har mykje av i «Åseral – Norges sørligaste fjellparadis». Det er her vi har naturgitte føresetnader og difor bør utnytte det på beste måte. Det blir ofte hevda at vi bruker mykje areal til hyttebygging. Sanninga er at av kommunens totaleareal, blir bare i underkant av 3% nytta til utbygging (samla areal av alle utbyggingar inkl. vegar),

25% av arealet er verna som ein del av Setesdal Vesthei. Resten er alminneleg landbruksområde. I dei siste åra har det blitt brukt om lag 100 årsverk kvart år frå private verksemder til utbygging av hytteområda. Det omhandlar alt frå vegbygging, utbygging av vass- og avløpsanlegg, framføring av straum, planering av hyttetomter samt alt som følgjer med sjølve bygginga av bygningane. I snitt er det dei siste åra bygd om lag 100 bueiningar pr. år. Av desse årsverka ser det ut til at fastbuande i kommunen utgjer om lag 40% og difor er den nest største næringa (etter kommunen) som arbeidsplass. Dette er alt frå vanleg arbeidstakarar tilsette i eit eller anna firma, til sjølvstendige småfirma innan bygging, røyrlegging, elektrikar osv. Dette gir og folk som er busett i kommunen ein betre tilgang på fagarbeidarar og entreprenørar av ymse slag. Det blir også hevda at så snart utbyggingsperioden er over, vil sysselsettingseffekten vere over. Til det er å seie at utbyggingsperioden vil vare minst 20– 30 år. I takt med tida som går, vil vedlikehaldet av bygningane auke og i framtida utgjere eit betydeleg behov for årsverk. I tillegg til dette kjem og arbeid med snørydding og anna vedlikehald, prepare-

ring av løyper og andre ulike serviceverksemder knytt til bruken av hytta. Kva betyr det elles for kommunen og vi som bur her? Først og fremst er det nye arbeidsplassar. Og med arbeidsplassar følgjer det fast busetting som er svært viktig for lokalsamfunnet. Likeeins gir det ei auka tilstrøyming av turistar slik at vi får eit betre vareutval i dei lokale butikkane - som igjen gjer det litt enklare å bu langt ute i provinsen. På grunn av hytteutbygginga har vi også fått utbetring av vegar innan kommunen. Vi tenker her spesielt på fylkesvegane til Eikerapen, Ljosland og Bortelid. Dette kjem alle til gode og kommunen har eit godt samarbeid med fylkeskommunen. Som nemd ovafor har kommune snart ballanse i utgifter til vass- og avlaupsanlegga. Det vil seie at i staden for å ha årlege millionutgifter over kommunens driftsbudsjett innan denne sektoren, vil det nå bli frigjorte midlar til andre gode føremål i kommunen. Skatteinntektene frå hyttene aukar og det ligg sjølvsagt eit stort potensiale med omsyn til eigedomsskatt. Vi har sjølvsagt og skatt på sal av tomter, leigeinntekter, snørydding, vedsal m.m.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

AV LARS O. LIESTØL

57


Vannkraftutb Sørlandet – Agder Energi Produksjon (AEP) har planer om å øke kapasiteten med ti prosent fram mot 2015 og har flere prosjekter på gang, blant annet i Åseral kommune Med utgangspunkt i Sørlandets rike naturressurser, har AEP gjennom mer enn 100 års utbygging og drift av vannkraft blitt en av landets ledende produsenter av den reneste kraften som finnes. Med 47 hel- og deleide kraftstasjoner og mer enn 100 damanlegg drifter AEP den nest største anleggsparken i Norge. Rangeres kraftselskapene etter effektivitet, viser resultatene de siste årene at AEP er blant de beste på drift. Selskapet satser også offensivt for å øke verdiskapingen av norske ressurser og bidra til et bedre miljø. I et normalår produserer AE Produksjon 7,8 TWh fornybar, klimavennlig energi, som tilsvarer forbruket til 390.000 eneboliger. Innen 2015 har selskapet som mål å produsere ytterligere 600 GWh, som vil gi strøm nok til 30.000 eneboliger årlig. Dette utgjør en økning av dagens produksjonskapasitet på rundt 10 prosent. Målet skal nås ved å oppgradere eksisterende anlegg og bygge nye kraftverk flere steder på Sørlandet. Mer kraft ut av hver dråpe I kraftkommunen Åseral er det planlagt flere prosjekter for å øke produksjonen av fornybar energi, blant annet bygging av nye dammer ved Skjerkevatn som innebærer økt regulering. I tillegg er det planer om å bygge et nytt kraftverk på Ljosland, og utvide Skjerka kraftstasjon. Et nytt aggregat i Skjerka kraftstasjon vil øke produksjonen med 26 GWh, nye dammer i Skjerkevann gir 58

43 ekstra GWh og ny kraftstasjon på Ljosland rundt 100 GWh. Sammenlagt vil disse prosjektene gi en betydelig mengde ny fornybar kraft. Den økte produksjonen vil tilsvare årsforbruket til ca. 6.700 husstander. Prosjektene innebærer opprusting og utvidelse av bestående kraftanlegg og medfører derfor begrensede inngrep i og konsekvenser for naturen. Målet er å utnytte vannressursene bedre i områder som allerede er berørt av inngrep og reguleringer. Ved Ljosland kraftverk planlegges det å bygge ny tunnel fra Langevatn/Nåvatn og Kvernevatn/Nåvatn. Den nye tunnellen vil øke overføringskapasiteten fra Langevatn, og dermed redusere dagens flomtap. Dammene er del av en omfattende rehabilitering pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). AEP har i denne forbindelse søkt tillatelse til å bygge nye dammer framfor rehabilitering for å infri NVEs krav. Planen er I Skjerkevatn planlegges det å bygge to nye dammer, en i Heddervika og en ved eksisterende dam Skjerkevatn. Nytt aggregat ved Skjerka kraftstasjon og Ljosland kraftstasjon er initiert av AE Produksjon og sendt som melding til NVE nå i høst. Det gjenstår høringsrunder og behandling i flere instanser før prosjektene kan realiseres. Før prosjektene kan settes i gang skal planene gjennom høringsrunder og behandling i flere instanser.

De særegne dammene ved Navatn skal etter


bygging på en ny vår

planen rives i forbindelse med utbygging av Skjerka.

Fakta om Agder Energi Produksjon AS ● 100 % eid av Agder Energi AS ● Hovedkontor i Kristiansand ● Har rundt 250 ansatte ● Landets fjerde største kraftprodusent. ● Drifter 47 kraftstasjoner og mer enn 100 damanlegg i Agder-fylkene og Telemark, samt en vindmøllepark i VestAgder. ● Produserer 7,8 TWh i året, tilsvarende forbruket til 390 000 husstander. ● Resultat etter skatt i 2008 utgjør 1.231 mill. kr mot 837 mill. kr i 2007

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

59


Minne kultursenter:

Ein arena for åsera Senteret er tenkt som ein formidlingsarena for både den rike kulturarven og det blomstrande kulturlivet som finst i Åseral og omegn. Ein ser føre seg eit bygg som både skal vere ein arena i seg sjølv, men som òg skal fungere som stasjon i eit nettverk av kulturminne, attraksjonar og kulturaktivitetar.

60

På sjølve senteret skal ein altså kunne oppleve kulturarv og kulturliv i form av til dømes utstillingar og kurs, mens ein òg skal kunne hente informasjon om det som er verdt å oppleve rundt i kommunen. Senteret blir med andre ord ein konsentrert form av bygdemuseum, galleri, kulturadministrasjon og turistinformasjon. Kommunen har òg framtidige planar om ein frivillighetssentral, og senteret ville då bli ei naturleg plassering.

fortsetter han med: «Det ville være tragisk om man om 50 år ikkje kunne si om det var bygget i 1910 eller i 2010.» Kultursenteret er bygget etter dei strengaste krav til offentlege bygg og har i prosjekteringsfasa gått gjenom eit kontinuerlig søk etter dei beste løysingar innan energisparande tiltak. Dette har ført til at Enova har utpekt Minne som eit forbildeprosjekt og lønna det med eit tilskot på inntil kr. 360.000,-.

Bygget Sjølve bygget som skal huse Minne Åseral kultursenter har vakt sterke reaksjonar i bygda. Det har vært, og vil forhåpentlegvis alltid vere, ueining om kva som er pent eller rett i ein slik samanheng. Alle i Åseral har fått anledning til å kome med sine innspel til Nemnda for Minne kultursenter og i folkemøte. Arkitekt Sverre Svendsen frå BGO Arkitektar, som vann arkitektkonkurransen, uttrykker seg slik: «Vår ambisjon er at et nybygg av denne karakter og tiltenkte funksjon bør være et uttrykk for sin tid». Med klar adresse til nostalgikarane

Byggets spesielle og spennande utforming er eit resultat av spesifikasjonane som låg til grunn for arkitektkonkurransen. NaturExpo AS, som har ansvaret for basisutstillinga, gjorde forarbeidet saman med Nemnda for Minne kultursenter ved å «dykke» i Åseral sin historie, og på den måten definere innhald og bruk før utlysning av arkitektkonkurranse. I forprosjekteringa danna dette grunnlag for beslutningar rundt arealbehov, vandringsmønster og bygningsmessige kvalitetar som takhøgda og lydkontroll. Åseral sin historie fikk, med andre ord, legge føringane for bygget der historia

skal formidlast. Kraft i dal og døl Basisutstillinga «Kraft i dal og døl» er utforma med ambisjonar om å formidle Åseral sin historie frå folkevandringstida og fram til i dag. Det leggjast opp til ein engasjerande og aktiviserande metodikk. Utstillinga er delt opp i ti temasoner og kvar sone inneheld ein eller fleire aktivitetar berekna på både barn og vaksne. Touchskjermer gir den nysgjerrige høve til å fordjupe seg og kan også innehalde leietråder og oppgåver som blir lagt inn i pedagogisk øyemed. For Åsdølane er utstillinga ein formidlar av kulturarv, og for dei vitjande som kjem utanfrå, skal det være eit sted å hente kunnskap om kva bygda kan by på av historie, attraktive plassar og aktivitetar. Arkeologisk utstilling Folkevandringstida er temaet i denne permanente utstillingen, som er éin av fire arkeologiske utstillingar i Vest-Agder, som skal lagast i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Bygdeutstillinga


Vi leverer pukk, grus, sand og betong til industri og private

alkulturen I heile juli, kvart år, arrangerast denne vidgjetne utstillinga og det kjem folk i tusental til Åseral for å sjå, kjøpe og smake. Til neste år skal den flytte inn på Minne kultursenter. Temautstillingar Eit stort og lett tilgjengelig lo-

kale i toppetasjen holdast av til varierande aktivitetar, men først og fremst til temautstillingar.

TEKST: NATUREXPO OG ÅSERAL KOMMUNE

Skjerka, 4540 Åseral Telefon 38 28 38 66 - Fax 38 28 35 39 Mobil 90 54 57 66 - E-post: post@grusogbetong.no

Me har sett spor etter oss i heile landet! Prosjekt 2008-2009: • Evje fengsel • Holen koblingsanlegg • Brokke koblingsanlegg • Rehabilitering dam Hartevatn og Gyvatn • Minne betongsøyle • Trafo Hannevika • Trebru Selliksdalen, Kongsberg • Trebru Kvaleberg og Vassmyrveien Vår spesialitet er:

• BYGGAVDELING • ANLEGGSAVDELING • AVDELING FOR TREBRUER email:post@ecobygg.no

4540 Åseral telf. 38 28 56 00 fax: 38 28 56 01

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

61


Åseral Tradisjonsmat:

Med kortreist ås lam på menyen! Kortreist mat er eit omgrep som Åseral Tradisjonsmat lev opp til. Alle råvarer kjem frå lokale produsentar. Fleire lokale saueprodusentar har sagt seg viljug til å levere lam til den lokale familieverksemda som held til på Egså.

Dagleg leiar Siv Røysland, er svært takksam for at den lokale landbruksnæringa på denne måten er med på å gjere tradisjonsmaten til eit reint Åseral produkt. – Kjøtet blir merka med kor det kjem frå, slik at når du sit og et glosteik eller pinnekjøt på jolaftan, så er det i klår forvissing om at kjøtet er fora opp i dei frodige Åseralsheiane. Ordførar Oddmund Ljosland er sjølv ein av dei lokale produsentane som leverer haustlam til familieverksemda på Egså, fortel ho Agdernæring sine lesarar. Åseral Tradisjonsmat har sidan dei starte for ein del år sidan stadig utvida, både når det gjeld produksjonsmengde og produkt. Denne hausten tek dei sikte på å ta i mot 430 lammeskrottar. Det meste skal seljast i gardsbutikken, men noko vil og bli servert som ferdig middag i dei lokala dei har laga heime på garden. Den store utfordringa for verksemda er at dei no har bruk for fleire som kan vere med å dra verksemda vidare. Dei treng nye medeigarar som kan bidra med ei vidare utvikling samt delta i den daglege drifta. Dette har ikkje vore lett å finne – og dei leitar fram-

Åseral Tradisjonsmat er kjend over heile landsdelen for kvalitetsproduktane sine.

62

leis. Forutan det tradisjonelle pinnekjøtet og fenalår frå Åseral Tradisjonsmat, som det alt gjeng gjetord om langt utanfor Åseral og Sørlandet sine grenser, så har dei og satsa på nokre nisjeprodukt som har slege godt ann. Ei nyvinning av fjoråret, «Eikewrappen», er eit produkt som vert produsert til rootsfestivalen i Eikerapen. Glosteika er eit anna døme på lokal mattradisjon som he fenge vind i segla. Ein gamal tradisjon som breiar om seg igjen. Ja ikkje berre i Åseral, men og i nabodalføra et dei no glosteik. Så no er det berre å gle seg til jola. Produksjonen på Egså er i full gong. Om det er glosteik, pinnekjøt eller for den saks skuld Eikewrap som står på menyen, så veit du kor lammekjøtet kjem frå! Vil du vite meir om Åseral Tradisjonsmat kan du gå inn på heimesida: www.aseral-tradisjonsmat.no AV ODD HELGE LIESTØL FOTO: PEDER AUSTRUD


serals-

63

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE


– og nyskaping

Mykje flott handverk og brukskunst kan kjøpast på bygdeutstillinga.

Bygdeutstillinga i Åseral har blitt eit kjent og kjært kulturarrangement som kvart år trekker fleire tusen besøkande til bygda. I heile trettisju år har Bygdeutstillinga vore eit utstillingsvindauge for kunst og kunsthandverk frå bygda og omegn, i tillegg til ein motivasjonsfaktor året rundt for dei som arbeidar med gjennomføringa, anten som arrangørar eller utstillarar. Sigmund Jortveit var mannen som i 1973 reiste rundt i bygda og fekk folk til å stille ut alt det vakre av eigenproduserte bruks- og kunstgjenstandar dei hadde i heimane sine. I åra som følgde blei ei nemnd satt ned som vidareførte arbeidet, og rundt i bygda satt fleire titals kreative 64

menneske og arbeida året rundt for å bli ferdig til Bygdeutstillinga. I dei tidlege åra var det berre åsdølar som kunne stille ut sine gjenstandar, men no har ein opna for Frå utstillinga i 2008.

at folk med tilknyting til bygda på ein eller anna måte også kan søke om innpass. Treskjering og vevnad har i alle år vore ein viktig del av utstillinga, men i dei seinare åra har ho blitt supplert med alt frå rosemaling til keramikk og biletkunst. Det har også blitt ein tradisjon å invitere gjesteutstillare frå nær og fjern, samt å sette søkelyset på ulike deler av historia til bygda. Bygdeutstillinga går av stabelen kvar juli månad, og i tillegg til utstillinga har ein diverse aktivitetar for borna, konsertar og veteranbiltreff, mellom anna. Kaféen, som har følgt utstillinga i alle år, har blitt like populær som sjølve utstillinga, og fleire besøkande seier dei gleder seg heile året til å ta turen til Åseral både for ein estetisk oppleving, men like mye for rjomegrauten og dei gode kompane! Det er nok denne kombinasjonen av kulturell og sosial møteplass som gjer at fleire tusen besøkande kvart år tar turen til Bygdeutstillinga i Åseral. Og då ho stadig er i utvikling, med mange spennande opplevingar i vente, vil ho nok vere her i minst trettisju år til. TEKST OG FOTO: ODD HELGE LIESTØL


tradisjon hand i hand

Kvart år blir gjesteutstillarar invitert til bygdeutstillinga.

Fenalår, pinnekjøtt, glosteik m.m. laget i oldemors hus etter god gammel tradisjon og naturlig saltet! Se tips og oppskrifter på www.aseral-tradisjonsmat.no

Sandblåsing - Sprøyting Støvsuging - Sveising

FASSELAND MEK. AS Austrudmoen, 4540 Åseral Telefon 38 28 32 26 - Fax 38 28 32 69 Mobil 41 63 48 18 - E-post: reeik@frisurf.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

65


Her kjem den nye vegen mellom Bortelid og Ljosland.

Vegprosjektet Bortel Veg er godt stoff på Agder. Dette gjeld også i dei indre bygder, og Åseral er ikkje noko unntak. Mange er mot vegbygging heilt til vegen ligg der. Så er det no slik at dei fleste av oss er slik laga at det er greitt med god veg om vi skal til hus eller hytte. 66

For Åseral kommune er veg viktig i utbggingsområda for fritidshytter. Vegen Bortelid– Ljosland har ein lang historie. Første stikkinga var attende til 50-talet. Sidan har vegen vore bak vegprosjektet Åseral– Bygland. Hyttebygginga siste 10–15 åra, kommunedelplanane for Bortelid og Ljosland; alt har aktualisert næringspotensialet i ein veg frå Bortelid til Ljosland. Derfor er denne vegen no prioritet ein for kommune og fylkeskommune. Kvifor bygge veg? Hovudgrunnen for kommunen er å leggje til rette for hyttebygging og anna næringsutvikling i området «Åseral nord». Vegen vil løyse ut områder for hytter på begge sider. Området over toppen er skjerma for bygging med tanke på friluftsliv og dyreliv. Vidare er tanken å bygge

parkeringsplassar langs vegen. Kor desse vil kome er ikkje heilt avklart. Dette heng m.a. saman med etablering av løypenettet i området. Kommunedelplanane for områda inneheld planar for kobling av løypenettet på sikt. Den dagen det skjer vil området Åseral nord ha eit løypenett som kan konkurrere med store skidestinasjonar. Kommunen tenkjer langsiktig her. Alt heng saman, og røynsla frå dei siste åra har lært oss at god infrastruktur og veg er avgjerande for at områda blir positivt lagt merke til. Beredskap er eit viktig moment for vegen. Det er positivt viss t.d. legen kan vere på Bortelid 15 minutter etter eit oppdrag på Ljosland. I dag går det ein liten time. Likeeins slit vi med postlevering. Nærings-

livet slit med vareleving. Vegkoblinga vil endre dette i positiv lei. Eit anna viktig poeng er å auke dagstrafikken. Kommunen er opptatt av å legge til rette for heilårs arbeidsplassar. Då trur vi at vegen gjer Åseral meir attraktiv slik at fleire vil ta rundturen – og aller helst nytte seg av hotell eller Fjellstova. Heia i nordvest er ein del av verneområdet (SVR), og Åseral arbeider saman med kommunane i SVR for å få til ei «rundløype» rundt verneområdet. Jo lenger turisten køyrer i Åseral dess betre. Hugs at Åseral og er heiekommunen som ligg nærast ferjekaia i Kristiasand. Så litt om vegtraséen. Denne går frå Berge på Bortelid over det høgaste området ved Falkefjelltjønnin og vidare ned


Åseral kommune

● Vi

lid–Ljosland Gloppedalen mot Langevatn og sist langs gamle anleggsvegen frå Langevatn til Ljosland Fjellstove. Total lengde er ti km. På det høgaste ligg vegen over 800 m, og utsikten mot aust og vest er fantastisk flott. Turen kan bli ei naturoppleving om du brukar sykkel eller bil! Når kjem så vegen? I samarbeidsavtalen mellom VestAgder fylkeskommune og Åseral kommune er vi samde om å starte arbeidet med å få til ei finansiering denne hausten. Agder Energi har og planar om eit Ljosland kraftverk der ny tunnel mellom Langevatn og inntaksmagasinet for Skjerka kraftverk er ein del av prosjektet. Kommunen arbeider saman med AE for realisering av dette prosjektet. Gjennomføring vil gje omlag 700.000 m3 stein-

masse. Desse vil vere positive for omtalte vegprosjekt, men og for bygging av positiv infrastruktur i området som skiløyper og turløyper. Heilt til slutt er kommunen overtydd om at vegprosjektet vil ha positiv nytte for det store fleirtal av dei som har hytte på Bortelid eller Ljosland. Det er flott å kunne nå skianlegg på få minuttar, og dei fleste av oss er slik at vi ynskjer variasjon. Åseral har ein unik natur sommar som vinter, og vi er innstilt på å ta vare på denne utan å forbruke den. Vegprosjekt er styrt ferdsel, og Bortelid–Ljosland-vegen er eit element i kommunale tankar rundt utnyttinga av områda Bortelid–Ljosland. AV OMMUND LJOSLAND FOTO: ODD HELGE LIESTØL

er fjellkommunen som ligg nærast kysten og som ynskjer å dele godene naturen har gitt oss! ● Vi er ein positiv oppvekstkommune som satsar på barnehage, skule og kultur. ● Vi er kommunen som byggjer positiv infrastruktur som vegar og skiløyper for at alle på Agder ikkje skal måtte reise lenger enn til Åseral for å få eit godt friluftstilbod. ● Vi er storprodusent av rein og fornybar energi. Vi tar ansvar for miljøutfordringane, og arbeider for nye fornybare energiprosjekt i Åseral. ● Vi ynskjer å vere ein grøn kommune som tek vare på kulturlandskapet og som brukar ressursar på å auke matproduksjonen i kommunen. ● Vi ynskjer å bli fleire innbyggarar. Derfor brukar vi pengar på å støtte næringsetablering samt at kommunen gir gode tilskot til bustadbygging. ● Vi ser på fastbuande, tilreisande og dei som har kjøpt fritidshytte som dei beste ressursane vi har for å utvikle Åseral positivt! For nærare info: Åseral servicekontor - Tlf. 38 28 58 00 Ordføraren - Tlf. 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92

B L I M E D P Å L AG E T ! V E L KO M E N T I L Å S E R A L !

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE

67


Ljosland hyttefelt med Kvernvassdammen i bakgrunnen.

FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Åseral kommune skal satsa på marknadsføring Varaordførar i Åseral, Arna Berg frå Høgre vil satsa på marknadsføring. Ho har fått kommunestyret med på at det skal lages ein heilskapleg strategi for omdømmebygging og marknadsføring av kommunen. – Vi konkurrerer med omvera om både arbeidssøkarar, etablerarar og turistar, seier ho. – Difor er det viktig å skape positive kjensler knytt til namnet Åseral og syte for at flest mogleg rett og slett har kjennskap til kommunen. Marknadsføring er ikkje nytt for oss men vi har ikkje tidligare samla dette arbeidet i en heilskapleg strategi. Gjennom 68

arbeidet med planen vil vi bli meir medvitne om kva for element av kommunens verksemd som har størst betyding for kva slag oppfatning folk har av kommunen. – Korleis vil de så utføre denne satsinga? – Det har vi ikkje trekt konklusjonar om. Kommunestyret har gitt rådmannen i oppdrag å fremja eit framlegg om korleis vi konkret skal arbeide. Dette blir ei interessant sak som vi må drøfta grundig, seier varaordføraren. – Det synes likevel ganske klart at vi må arbeide på fleire plan. Det synes naturlig at for eksempel kommunens heimeside og den kommunale informasjonsavisa Åsdølen blir naturlege element i planen. Deler av heimesida må være på engelsk. Åsdølen er også viktig både for inntrykket av Åse-

ral hos folk utafrå men ikkje minst med tanke på kva slag haldningar vi skaper blant innbyggarane i kommunen, slår varaordføraren fast. – Vidare ønskjer eg meg eit heilskapleg opplegg for skilting i kommunen. Vi må også vurdere om vi bør lage flere fine rasteplassar. – Heller ikkje med omsyn til marknadsføring er det slik at kommunen kan gjøre alt. Eg ønskjer likevel at vi skal marknadsføre kommunen i forbindelse med private arrangement når vi meiner et er naturlig. Både Eikerapen Rootsfestival og Skalldyrfestivalen i Mandal er aktuelle. – Vi må gi folk lyst til å vitje Åseral. Når de reiser må det sitte igjen et inntrykk av service og kvalitet, seier ein entusiastisk varaordførar. Utgangspunktet for å skape eit godt omdøme er i alle tilfel-

Arna Berge, varaordfører i Åseral. le godt. Berre tenk på kor mykje rein energi vi produserar, avsluttar varaordføraren. AV: ØYVIND MOLTUMYR

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE


Eikerapen Roots Festival – e n av l a n d e t s m e s t o m t a l t e o g s æ r p r e g e d e f e s t i v a l e r

Stor stemnin under Eikerapen Roots Festival.

Til tross for at festivalen holder til på et sted som er mildt sagt langt utenfor de store motorveiene, greier den hvert år å samle bortimot sju tusen gjester, i den lille grenda i Åseral kommune – som til vanlig kun har snaue sju innbyggere. Eikerapen Roots Festival har blitt hele Åseral sin festival. Festivalen er det kulturelle- og sosiale høydepunktet for både fastboende, hytteeiere og stadig flere tilreisende fra hele landet. Festivalen tilbyr sine gjester en god blanding av artister, hvor du både kan høre de store artistene som «alle» kjenner til, men også de nye og spennende som vi tror er morgendagens stjerner. Musikken presenteres på hele seks scener, alle med sitt unike særpreg og stil. Felles for alt som skjer på Eikerapen er den flotte naturen og det lokale særpreget som du møter igjen i alt fra mat til skilting, og bruk av navn som «Laugarhylen» og «Mittingen». Det som gjør det mulig å lage et så stort arrangement på et så lite sted er helt klart den unike dugnadsånden som finnes i Åseral og nabokommunene. Hvert år bidrar over 400 personer for å lage det de mener er verdens beste festival. De fleste av disse kommer fra områdene rundt Åseral, men flere og flere kommer også fra andre steder i landet. I tillegg til den jobben som legges ned under selve festivalen, jobber 32 gruppeledere nærmest året rundt med å planlegge den delen av festivalen de har ansvaret for.

FOTO: ODD HELGE LIESTØL

Det lokale og regionale næringslivet Til tross for at festivalen ikke er blant støtter godt opp om festivalen og deltar i de største, genererer den nesten like mye stort monn på dugnaden. Det siste året har medieomtale som de «store gutta». Året festivalen for eksempel fått bygget et split- rundt får festivalen medieoppmerksomhet, ter nytt moderne toalettanlegg og over 150 noe som er resultat av hardt og målrettet meter med vei på dugnad. Høsten 2009 arbeid. Det gjelder å få fram alle de gode starter det største dugnadsprosjeketet i fes- historiene som skapes rundt festivalen og tivalens historie. Målet er å lage et splitter gjøre disse lett tilgjengelig for media. I nytt festivalområde som vil bidra til at alle 2009 har festivalen fått over 150 medieaktiviteter samles på et sted. Det nye omoppslag i alt fra lokale til internasjonale rådet som foreløpig kalles «Eikerapen medier. I tillegg legges det mye arbeid ned Arena» vil ha plass, infrastruktur og på i å ha oppdaterte nettsider, Facebook og alle andre måter være tilrettelagt for en Twitter. best mulig festivalopplevelse. Prosjektet er Det viktigste produktet festivalen proestimert til å koste rundt to millioner kroduserer er gode opplevelser. Eikerapen ner. Allerede har femten firmaer bidratt Roots Festival har et mål om at folk hvert med timer til verdi av en million. Det før- år skal oppleve festivalen som enda bedre ste spadetaket forventes å tas i oktober. enn året før. Det er de enormt positive Festivalen omsetter i dag for over tre tilbakemeldingene fra publikum, artister millioner kroner. Hovedinntektskildene er og alle andre som gir energi til å fortsatt billettsalg, salg av drikke, sponsorer og of- ville jobbe hardt for å lage verdens beste fentlige tilskudd. Å drive festival på et lite festival, i Åseral. sted betyr større utfordringer i forhold til Du er hjertelig velkommen til et nytt og sponsorsalg og utgifter til markedsføring. spennende program, og ikke minst et nytt Det er ikke så mange bedrifter i vårt nærfestivalområde 4. til 8. August 2010. meste nedslagsfelt og siden det er langt til Me talast! der folk flest bor, må vi bruke ekstra mye AV ÅGE EIKERAPEN midler på å gjøre festivalen kjent. D.D.E. var ett av trekkplastrene i 2009. De økonomiske resultatene har variert fra år til år, men driften har så langt ikke greid å pådra seg større underskudd enn den kan bære. Å drive festival er en risikosport, også på Eikerapen. Det er en rekke faktorer som ikke kan kontrolleres og det finnes ingen garanti for hvor mange som kjøper billett før festivalen er i gang.


Dette er mykje betre enn vanleg undervisning, meinte elevane som deltok i opplegget med elevbedrift sist skuleår. Dei var opptekne med å skifte dekk på ein bil då vi var på besøk. Elevane har godt av å jobbe med noko som er praktisk, meiner Torleif Håland, som var lærar for gruppa. Frå venstre: Tor Reidar Austrud, Trygve Steinar Eikild, Torleif Håland, Joakim Eikild, Are Røysland, Torstein Smeland, Eirik Roland og Preben Sødal dreiv eiga verksemd sist skuleår.

Fleire skal bli gründerar I Åseral er det hausta gode erfaringar med «elevbedrift» etter opplegg av stiftinga «ungt entreprenørskap. Nå blir «elevbedrift» obligatorisk for alle elevar på Kyrkjebygd Skule, den einaste skulen i bygda. Dette vedtok kommunestyret nyleg som ein del av næringsplanen for kommunen. 70

«Elevbedrift» skal læra elevane å driva eiga privat verksemd. Dette lærer dei gjennom å stifte å drive si eiga verksemd på ein så realistisk måte som mogleg. Dei må utvikle eit produkt, planlegge produksjonen av dette samt stå for marknadsføring og sal. Idéen om å gjere elevbedrift til ein del av kommunens næringsarbeid kjem eigentleg frå Trøndelag. Der har elevbedrift vore ein del av skulekvardagen i mange år. Resultata har blitt forska på og er overtydande. Til vanleg er det slik at 6–8% av alle nordmenn vel å starte eiga verksemd. Resultata frå Trøndelag syner at blant elever som har fått opplæring i å drive eiga verksemd gjennom opplegget med elevbedrift, vel heile 25% å starta eiga verksemd seinare. Elevbedrift er eit krevjande opplegg. Kommunestyret har difor gitt administrasjonen frist på fem år til å makte å gjera

elevbedrift obligatorisk for alle elevane. Kommunestyret har lagt ansvaret for gjennomføring av ordninga til avdeling for skule, kultur og oppvekst. – Korleis vil som er øvste leiar for avdelinga løyse utfordringa? Vi rettar spørsmålet til Bernt Elias Åsland. – Det er ikkje tvil om at dette er ei krevjande utfordring, seier Bernt Elias. Det er som kjend mange oppgåver skulen skal løyse og mykje som elevane skal kunne før dei forlet grunnskulen. Å få tid til alt er difor ei utfordring i seg sjølv. Når det er sagt, så er dette absolutt ei positiv utfordring å få, og erfaringane med elevbedrift er gode både for elevar og lærarane som har hatt ansvaret for opplegget. Kommunestyret har jo òg vore klår over at dette ikkje er noko som kan gjennomførast over natta. Difor har vi fått ei frist på fem år. Eg håper vi kan få det til før den tid. TEKST OG FOTO: ØYVIND MOLTUMYR

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ ÅSERAL KOMMUNE


Frisk satsing har gjeve godt resultat Det nytter ikkje å være redd for å satse, sa brørne Ole Johnny og Kjell Vidar Linjord då dei stifta verksemda Linjord Bygg & Eiendom i 2004. Det er det heller ingen som skuldar dei for å vera. Dei sette då opp ein industrihall på heile 800 m2 med ein totalkostnad på 4.1 millionar kroner på industriområdet i Kyrkjebygd. Mest mogleg produksjon innandørs skulle gi omsetning og lønnsemd. Det må det seiast å ha gjort. Frå den spe starten har verksemda fått eit imponerande omfang. Omsetninga auka frå 2,9 millionar til heile 17,5 millionar kroner på berre tre år. Sjølv finanskrisa gav berre ein moderat nedgang i omsetninga i fjoråret og framleis tener verksemda pengar. Om lag ti personar har nå sitt daglege arbeid i verksemda. Dei er nå i ferd med å setta opp ein ny hall som er endå større enn den første. Det blir ein av dei største bygningane i Åseral. Med ei lengd på 52 meter og ei breidd på 22 meter dekker den over eit mål av industriområdet. – Vi må ha meir plass, seier Ole Johnny. – I periodar har vi måtta lagre ferdige veggar utandørs. Dette er plagsamt, særleg når der er mykje snø. Dersom vi er uheldige og får fukt på materiala kan dette også gå ut over kvaliteten, seier han. – Korleis har de makta å unngå nedgongen som har vore innan hyttebygging dei siste to åra? – Frå vi starta og fram til i dag har det i grunne berre blitt meir og meir husbygging. Bustadmarknaden har nok vore mindre utsett for nedgangen enn hyttebygging som jo er noko meir luksuspraga, seier Ole Johnny. – Eit hus må messom folk ha. Vi har blitt faste leverandørar til verksemder som har makta å selja bustadar gjennom heile nedgangsperioden. Det er desse vi leverer til og ikkje så mykje til einskildkundar. Likevel er det sjølvsagt heile tida eit spørsmål om pris, legg han til. – Det er fort å bli for dyr! Brørne brukar hydrauliske produksjonsbenkar og lagar heile veggen innandørs.

Arbeidet blir helt nøyaktig og kjøparen veit at materialar og utstyr ikkje har blitt utsett for fukt. Veggene blir så lasta på bil og kjørt frem til hyttetomta der alt settes opp på kort tid ved hjelp av kran. – Dei hydrauliske benkane og det at vi arbeider innomhus gjer at vi maktar effektivisere produksjonen betydelig, seier Ole Johnny. Brørne er innfødde åsdølar. Kjell Vidar valte byggfaget og ble etter kvart byggmeister. Ole Johnny valte først å bli elektrikar. Sia ble det imidlertid snekring saman med Kjell Vidar i firmaet Linjord Bygg og Eiendom.

– Ein må spesialisera seg for å vera mest mogleg effektiv. Derfor gjer eg ingen ting med det elektriske i hyttene vi setter opp, seier Ole Johnny. – Dette gjer spesialistane medan eg snekrar. – Åseral kommunen har støtta oppføringa av både den gamle og den nye hallen økonomisk. Det er morosamt at det går så godt for verksemda og at dei skapar så mange arbeidsplassar, seier Bjarne Verdal, som er leiar i næringsutvalet. – Linjordgutane har gjennom fleire år synt at dei er konkurransedyktige, seier han. AV ØYVIND MOLTUMYR

Nybygget til Linjord Bygg & Eigedom AS er under oppføring. Dette blir, med sine 52 meters lengde og 22 meters breidde, ein av dei største bygningane i Åseral. FOTO: ODD HELGE LIESTØL

71


B

BLAD

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Postboks 384, 4664 Kristiansand S Kilde: BDBWeb - tlf. 22 19 23 00

for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

stedsutvikling, opplevelsestilbud og reiseliv er også viktig for næringsutvikling

Kultur

næringsseksjonen

Folkestyre - kompetanse - samarbeid


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.