Agdernaering Nr. 03 / 2011 by Sørlandsliv.no

NR. 3 OKTOBER 2011 13. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Agdernæring på nett: www.agdernering.no og facebook.no

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

Kommunepresentasjon:

Kvinesdal kommune VAKKER - VENNLIG - VÅGAL

Side 48-69

!"!#$ &"'()*+ !" $!%"! &'( ") *!'+!,!' -./' +0, 10"" $!+'!2 61()- &./

,$()- &./

0()1-2 34-5#5(

3)44!' 0 5675

P/N/+*# )<((8N;!"7$! '/1;"%$!$! +/ 1/+/!$!? $% ;$%#"% /0 $% $($'+!"#'. J$+ 1"%"1$!$! ;37$ <+#("@@ /0 (/'*( )/!<!$%#%"%0 0=$%%/1 !$'/!7(*-+ ABC, /0 DBE <+#("@@. :/! "''$ 3 #%*''$ /1 (/11$;/'*F Q!<%%$+ (*-$!$ *-0")+$! $! ;37$ !"<# /0 G<!"# HIJ !"1$("0$ /0 #-R!+ -$(<+#+N!+$ ;"($! 1$7 ;(*%+ *%%$+ +!"%%(>#+ *<+/1*+0"! #/1 #+*%7*!7 /0 $+ 7!"-#+/S/!;!<' )!* 6?2K (41"(. I3 1$%# *%7!$ )/!+#*++ !"#$ &'( )*+,-. /"+ 012 344567

0()1-

#%*''$! /1 8N;!"7? )/!+#$++$! -" @!/7<'#=/% /0 <+-"'("%0 *- HIJ, +$'%/(/0"$% @3 TU. 3!$+ 1$7 /-$! 2 1"(("/%$! #/(0+$ ;"($!. D$#+$ 3! (*%#$!$! -" " +"(($00 +/ 8$(+ %N$ )<((8N;!"7, 1/7$(($!? #N-#$+$!$% !"<#V /0 W*!"# HIJ. X$('/11$% +"( $% !$%$!$ @!>-$'=>!"%0 /0 $% #1*'$;"+ @3 ;$'N1!"%0#)!"++ ;"(8/(7.

8"#!$ 9:.-!;#*. /"+ 30< =44567

>+?@+,A.".,;. BC<DEF

!"#$%$ "%'( )!*'+, ($-. /0 !$0./1'. #*1+ 2 3! 4 56.666 '1 -$7("'$8/(7#*-+*($. .9!#*-0")+ '/11$! " +"(($00. :/!;!<' ;(*%7$+ '=>!"%0? <+#("@@ ABC /0 DBEF G<!"# HIJF )!* 6?2K (41"(? )!* KL 04'1? )!* 6?66M 04'1. !"<#F )!* 6?2L (41"(? )!* KL 04'1? )!* 6?665 04'1. G-;"(7$+ 1/7$(($! '*% 8* $'#+!*<+#+N!. O$7 )/!;$8/(7 /1 +!N'')$"(.

T O Y O T A A R E N D AL AS SĂ¸rlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 3 - OKTOBER 2011 - 13. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

Agder etter valget For ikke lenge siden fikk vi resultatene fra kommune- og fylkestingsvalgene. Velgerne har talt og stemmene veid. Hestehandlinga om ordfører, varaordfører og andre attraktive possisjoner er sluttført i kommuner og fylker – til glede for noen og misnøye for andre. På Agder var det denne gangen et eksta valg som får innflytelse lenger enn de neste fire årene; den rådgivende folkeavstemninga i Aust-Agder om å søke sammenslåing med Vest-Agder. Resultatet ble som kjent nei. Motstanden mot sammenslåing var sterk i kommunene lengst øst og tilsvarende sterk for sammenslåing i de vestlige kommunene. Dette betyr at fylkesgrensa kommer til å bli stående enda noen år. I grensekommunene mot Vest-Agder ønsker innbyggerne å flytte fylkesgrensa østover dersom det ikke blir fylkessammenslåing. Søknad om dette er allerede sendt kommunaldepartementet. Svar får vi kanskje i løpet av noen år. Hva som vil skje med det som er igjen av austfylket ved en overføring av de vestlige kommunene til Vest-Agder, vet vi heller ikke noe om, men det blir spennende å følge med. Sannsynligheten er også stor for at det skjer noe med både kommune- og fylkesstrukturen i hele vårt langstrakte land. At agderfylkene er blant rikspolitikernes favoritter i en slik prosess er det liten tvil om. Vi tror imidlertid de fleste bryr seg lite om hvor fylkesgrensene går, og at man synes det

fungerer bra med våre to agderfylker. Innbyggerne er tilfreds med dagens situasjon og ser ikke store behov for endringer. Det er nok litt skepsis til økt avstand til fylkesadministrasjonen i utkantkommunene, men for de fleste av oss betyr det lite hvor denne plasseres. Det er langt viktigere med veistandard, skoletilbud, arbeidsplasser, helsetjenester, kulturtilbud, politi og sikkerhet m.m. Her er det mye å ta tak i, og hvor lokalpolitikernes vilje til å samarbeide over både kommune og fylkesgrenser vil spille en avgjørende rolle. Det har dessverre vært en del nedsettende omtale av motstanderne av fylkessammenslåing. Disse er tildels framstilt som korttenkte lokalpatrioter med redsel for den store stygge kristiansandsulven som vil spise alt og alle. Det har heller ikke vært lett å være tilhenger av fylkessammenslåing i de østre deler av Aust-Agder. Det er bare å se til valgresultatene i Vegårshei kommune. Nå må vi snarest mulig komme videre, glemme uovernesstemmelsene, brette opp ermene og starte samarbeidet for å styrke Agder med eller uten fylkesgrense. Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta Agdernæring er det bare så sende oss ei medling til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma, postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser - det er gratis!

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Framsidebilde: Vakre, vennlige og vågale Kvinesdal.

FOTO: BEINT FOSS

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 3

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Kjøita Park ligger sentralt mellom Lundsbroene.

Ledige lokaler i Små og store leietakere har nå mulighet til å få skreddersydde kontorer i Kjøita Park ved Otras bredd i Kristiansand. – Tidligere har vi dessverre måtte si nei til leietakere. Men nå flytter to store aktører ut, og det gir muligheter for nye bedrifter å slippe til. Vi benytter også anledningen til å fornye og forbedre oss, sier Monica Strømme Mushom, en av eierne og daglig leder av Kjøita Park. Hun legger ikke skjul på at store, tomme arealer føltes som en tøff utfordring. – Klart det var dramatisk da to store med til sammen flere hundre ansatte sa opp sine leiekontrakter. De leide jo en tredjedel av bygget, sier Strømme Mushom. Hun tok umiddelbart kontakt med Næringsmegleren Sædberg og Hodne AS for å komme fram til gode løsninger. I tillegg ble kommunikasjonshuset Gevir kontaktet, og Gevir har la-

get nytt markedsmateriell og ny nettside sammen med konsulentselskapet Bouvet. – Vi ble utfordret på flere punkter, blant annet på å gjøre inngangspartiet mer tiltalende og sørge for at det alltid er ryddig og pent utenfor. Vi har også lagt om i kantina med godt utvalg varm og kald mat, i tillegg sørger vi for tente lys og friske planter i oppholdsrom. Vi har også økt frekvensen på renholdet både i kantina og i fellesarealene, forteller daglig leder.

Her jobbes det for å gjøre alt klart til nye leietakere.

Det er flere store terrasser som leietakerne kan benytte. FOTO: ANDERS MARTINSENS FOTOGRAFER

FOTO: ANDERS MARTINSENS FOTOGRAFER

Kjøita Park BYENS BESTE VERTSKAP – Vi utfordret eierne på at de skulle være de beste utleierne og beste vertskapet i byen, sier eiendomsmegler hos Næringsmegleren Sædberg og Hodne AS, Jens Helge Hodne. – Vi jobber med å bli best, og syns selv vi er godt på vei. Vi fornyer nettsiden vår, er synlige for leietakerne ved at vi selv er tilstede i bygget. Vi har også satt i gang små felles, matnyttige arrangementer. Nylig arrangerte vi førstehjelpskurs for alle leietakere. Om lag 50 deltok, forteller Strømme Mushom. Hun viser rundt i det 15.000 kvadratmeter store bygget. Her er nye garderober, hyggelige kantiner, styrerom og møterom med både videokonferanseutstyr og Smartboard.

VELUTSTYRT – Vi har møterom i alle størrelser og godt utstyrte undervisningsrom som leietakere fritt kan benytte, sier Strømme Mushom og viser et par av rommene. – Vi har fått inn en del nye aktører, og vi skreddersyr lokalene for disse. Vi ønsker at alle som leier hos oss skal få optimale arbeidsforhold, det kan være åpne landskap eller enkeltkontorer, legger hun til. Posten Norge og Pragma Drift er blant de som nylig har inngått leiekontrakt. I løpet av få måneder får mer enn 100 ansatte fra de to bedriftene sin nye arbeidsplass i Kjøita Park. – Det er vi glade for. Men vi har mer ledig, her kan det leies alt fra enkeltkontorer i vårt nye kontorfellesskap til et par tusen kvadratmeter, sier Strømme Mushom.

Spennende miljø – Sammen med eiere av Kjøita Park har vi vært gjennom en spennende prosess. Nå er det enda triveligere å anbefale Kjøita Park, sier Jens Helge Hodne, eiendomsmegler hos Næringsmegleren Sædberg og Hodne AS. Han utfordret eierne til å drive Kjøita Park som et hotell med et serviceinnstilt vertskap. – Det gjør de blant annet ved å være tilstede for sine leietakere, og sørge for fasiliteter som gode møterom, garderober og kantine i bygget. De jobber kontinuerlig for å være best, sier Hodne. Kjøita Park ligger meget sentralt, her er gode bussforbindelser og gode parkeringsmuligheter. – Kjøita er et spennende sted å være for alle kunnskapsbaserte bedrifter. Prisene er også konkurransedyktige. Her kan du få topp moderne lokaler fra 1200 til 1500 kroner kvadratmeteren, sier Hodne. Han understreker at leietakere nå har mye å velge blant. – Det betyr at de som vurderer å flytte, bør undersøke alternativene nå. Kjøita Park er et eksempel på et sted hvor det er mulig å få mye kvalitet for pengene, sier Hodne.

– Kunder får skreddersydde løsninger alt etter behovet, forteller daglig leder og en av eierne av Kjøita Park, Monica Strømme Mushom, og viser rundt.

Kristiansand har fått ny flerbrukshall med plass for flere slags idrettsgrener. Både basket, håndball, tennis, badminton, ishockey,

Idda Arena – en bol Kristiansand har fått egen ishall! Det har vært ønsket lenge, men vi har fått mer enn bare ishall. Idda Arena rommer flere aktiviteter enn det kan se ut til fra utsiden. Etter at Pål Trulsen og kompani tok OLgull i curling i 2002, har interessen for sporten økt, og nå kan vi skilte med en egen curlingbane i Kristiansand. Den nyåpnede Idda Arena har allerede fulle lister i turneringene for høsten. Men huset byr på mer enn aktiviteter på glatt underlag. I tillegg til ishockeybane og fire curlingbaner, hvor to av dem har tilpasset banen for barn, byr Idda Arena også på ballsport, kampsport, salaktiviteter, styrkerom og festlokale. Vi fikk møte Ole Lossius, som har vært prosjektleder for BR-gruppen under utbyggingen av anlegget, og han tok oss med på en omvisning i et særdeles innholdsrikt og flott hus. Vi møtes i resep6

IDDA ARENA

sjons- og kafeteriaområdet – åpent og moderne med mye lys og god takhøyde. Flerbrukshallen ligger til rette for flere slags ballspill – basket, håndball, tennis og badminton, og hallen har en egen serveringsarena. Ishallen har også egen servering, og der er hallen åpen for publikum deler av dagen, samt at både ishockeyspillere og kunstløpere får gode treningsmuligheter. For å oppholde seg i den må man kle seg godt. Kiosken trenger ikke kjøleskap, men publikum må ha lue og votter. Kampsportsalen brukes av Kristiansand Ju Jitsu-klubb og Kristiansand Karateklubb, og der foregår også kampsporten Dojo. Dansesalen er utstyrt med speil og kan brukes til alle typer dans og trening til musikk. Den kan for øvrig også fungere som et alminnelig treningsrom med aktiviteter for barn, eldre, spesielle grupper og så videre. Styrkerommet får treningsapparater tilpasset de flestes behov for styrketrening. I forbindles med curlingbanen er det plassert et eget rom til avslapping med utsikt over curlingbanen. Der kan laget trekke seg tilbake og ha kontroll med hva som

foregår på banen. Og det finnes et lokale som det blir mulig å leie på privat basis – til møter, samlinger eller sosiale anledninger. I garderobene er det lagt selvrensende fliser som gjør at lukt ikke blir et problem. Interiørarkitektene har fått frie tøyler, og de har virkelig fått vist at de kan sakene sine. Moderne farger, renskårne mønstre – en rød tråd gjennom hele bygget gjør anlegget veldig innbydende. Det er 10.000 m2 som er profesjonelt pakket inn i et bygg som føyer seg vakkert etter landskapet. – Her er det planer om å fortsette utbyggingen med boligblokk i tilknytning til anlegget, forteller Ole. – Det er også meningen å etablere både utendørs skøytebane, kunstgressbane og en bane for BMX-sykling i området. Hvis alt går som det skal, blir det et kjempeflott leke- og fritidsområde i sammenheng med selve areaen, smiler han. Kristiansanderne kan glede seg over en positiv tenkning som kommer dem til gode, og de kan fryde seg med mange aktiviteter i framtida. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

kunstlĂ¸p og flere fĂĽr gode treningsmuligheter.

ltreplass for mange

Idda Arena

Vi har utført totalentreprisen ved Idda Arena

IDDA

Maler- og gulvleggerarbeider er utført av

Vi tilbyr fagarbeidere innen: Maler - Murer - Snekker Kartheia 5, 4626 Kristiansand - Tlf. 38 09 99 90

www.mja.no

BYGGHERREOMBUD OG BYGGHERRERÅDGIVNING FOR IDDA ARENA www.ramboll.no 8

IDDA ARENA

N æringsinstanser i A gderfylkene Næringsinstanser Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no

Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no

Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no

Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 – Fax 38 38 20 01 – Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.as Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 E-brev: martin.due-tonnessen@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Mandal kommune: Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: knut.saether@mandal.kommune.no Lindesnesregionens næringshage AS v/Are Østmo E-brev: are@naringshagen.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 17 66 76 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 E-brev: kamilla.solheim@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjevrak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 E-brev: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Åmli kommune: Næringskonsulent Kristin Mood Tlf: 37 18 52 06 - www.amli.kommune.no E-brev: kristin.mood@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Dårligere rammevilkå Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca. 1.100 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 145 land. Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 145 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden fem advokater ved Kristiansandskontoret. Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Advokat Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Advokatfullmektig Hanne Ribe, hribe@deloitte.no Advokatfullmektig Hans Christian Sunde, hsunde@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Virksomheter som oppfører næringseiendom for utleie til selskaper som driver avgiftspliktig virksomhet kan frivillig registrere seg og få refundert sine mva-kostnader i forbindelse med oppføringen av næringsbygget. Disse virksomhetene må forholde seg til et komplisert regelverk, hvor manglende kjennskap til regelverket, formelle feil eller små overskridelser av tidsfrister kan medføre store tap. Nyere uttalelser fra avgiftsmyndighetene medfører ytterligere innskjerping og gjør hverdagen enda mer komplisert og risikofylt for utleiere. I denne artikkelen vil vi ta for oss de viktigste utfordringene og fellene som møter utleiere av næringseiendom sett i lys av de seneste uttalelser fra avgiftsmyndighetene. Riktig registrering til riktig tid Hvis en fører opp bygg for utleie, og ønsker å få refundert pådratt merverdiavgift, vil første bud være å sende inn søknad om frivillig registrering i merverdiavgiftsregisteret innenfor søknadsfristen. Registreringen er frivillig, og det er altså ikke nok med «vanlig» registrering. Søknadsfristen er siste dag i den avgiftsterminen hvor utleieomsetningen overstiger registreringsgrensen på kr. 50.000. Oversittes denne fristen, taper man i utgangspunktet hele fradragsretten for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene. Flere aktører har tapt millionbeløp i denne forbindelse, selv om søknadsfristen kun er oversittet med få dager. Den negative effekten av å oversitte fristen har heldigvis blitt redusert etter innføringen av justeringsreglene i 2008. Tidligere var det slik at hele merverdiavgiften gikk endelig tapt, nå vil en utleier som oversitter fristen likevel kunne få merverdiavgiften refundert over en tiårsperiode etter justeringsreglene. Rettspraksis og antall saker i Klagenemnda for merverdiavgift, viser at det er overraskende mange utleiere som ikke har sendt søknad innen fristen, og dermed gått i denne avgiftsfellen. Fradragstidspunktet Fradrag kan tidligst oppnås på det tidspunkt leieavtalene inngås. Hvis det på registreringstidspunktet kun foreligger leieavtaler for 10% av byggets arealer, kan det på dette tidspunktet kun oppnås fradrag med 10% av de hittil påløpte mva kostnadene i forbindelse med oppføringen. Ytterligere fradrag kan kreves etter hvert som det inngås leieavtaler for de resterende areal i bygget. Avgiftsmyndighetene krever vanligvis at det

Artikkelforfatter advokatfullmektig Hans Christian Sunde i Deloitte Advokatfirma AS. er inngått skriftlig leieavtale før fradrag kan gjøres. I avgjørelse av 19.2.10 (Bryggeriparken AS) ga imidlertid Gulating lagmannsrett Bryggeriparken AS medhold i at det ikke kunne oppstilles et krav om skriftlig leieavtale, når leieforholdet kunne dokumenteres på andre måter. Tilbakegående avgiftsoppgjør Selv om virksomheten har blitt frivillig registrert og har inngått leieavtale, gir dette kun fradragsrett for kostnader pådratt i og etter registreringsterminen. For å få oppnå fradrag for betalt merverdiavgift på kostnader forut for registreringsterminen er en i tillegg nødt til å søke om tilbakegående avgiftsoppgjør. Finansdepartementet legger i en uttalelse av 13. september 2010 til grunn at det må søkes på nytt om tilbakegående avgiftsoppgjør for hvert nye leieforhold som inngås. Vi vil tro at mange utleiere ikke har vært kjent med denne strengt formalistiske praksisen, og i stedet har fradragsført tidligere påløpt mva etter hvert som nye leiekontrakter er inngått, uten å løpende sende inn nye søknader om tilbakegående avgiftsoppgjør. For ikke å miste retten til tilbakegående avgiftsoppgjør, er det en forutsetning at de aktuelle lokalene blir utleid innen seks måneder etter fullføringen av bygget. Overskrides fristen, vil fradragsretten for de areal som ikke er utleid være tapt, etter de ordinære fradragsbestemmelsene. Utleier vil da være henvist til å kreve merverdiavgiften refundert etter justeringsre-

år for utleiere av fast eiendom glene, noe som medfører at utleier ikke oppnår full refusjon, og at tilbakebetalingen skjer over en 10 års periode. I praksis forekommer det at utleier innhenter midlertidig brukstillatelse kun for deler av et nybygg, og da gjerne bare for den del hvor leiekontrakt er inngått. I Skattedirektoratets melding av 4. juli 2011 legger direktoratet til grunn at en slik midlertidig brukstillatelse, selv om den kun er begrenset til deler av bygget, anses å starte seksmånedersfristen for hele bygget. Dette standpunktet synes å stå i direkte motstrid med tidligere uttalelser fra Finansdepartementet, og vi er skeptiske til riktighetene av den strenge fortolkningen som Skattedirektoratet nå legger til grunn i forhold til friststarten. Skattedirektoratet har så langt akseptert at signert leiekontrakt vil være fristavbrytende i forhold til seksmånedersfristen. I overnevnte uttalelse innfører Skattedirektoratet et krav om «virksomt leieforhold» for at fristen skal anses avbrutt. I dette ligger, ifølge Skattedirektoratet, at det må løpe en juridisk rett for leietaker til å bruke lokalene og en plikt til å betale leie, det er altså ikke noe absolutt krav om at leietaker fysisk har begynt å bruke lokalene. Også her er vi skeptiske til riktigheten av Skattedirektoratets syn. Etter Merverdiavgiftsforskriften er det tilstrekkelig at lokalet er «leid ut» innen seksmånedersfristen. Vurderingstemaet «leid ut» synes å være sammenfallende med det vurderingstemaet Borgarting lagmannsrett tok stilling til i dom av 31.3.08 (IT Fornebu Eiendom AS). Her la retten til grunn at det måtte være tilstrekkelig at det var inngått avtale om utleie, og at det neppe kunne oppstilles noe krav om at leietaker hadde tiltrådt arealene. Transaksjonsfellen Overdragelser av fast eiendom før det har gått ti år etter ferdigstillelsen av bygget, medfører at tidligere fradragsført merverdiavgift i utgangspunktet må tilbakebetales. Hvor mye som må tilbakebetales til staten, vil avhenge av hvor lang tid det har gått fra ferdigstillelsen til overdragelsen. Har det gått fem år, må 50% av fradragsført merverdiavgift tilbakebetales. Denne tilbakebetalingsplikten utløses av alle typer transaksjoner som innebærer at en eiendom overføres fra et selskap til et annet selskap. Dette gjelder altså både ordinære salg og overdragelser i forbindelse med fisjoner, fusjoner og omdannelser. For utleieeiendommer vil det som regel være kurant å unngå denne tilbakebetalingsplikten, forutsatt at en kjenner regelverket. Overtakende selskap vil vanligvis videreføre den avgiftspliktige bruken av eiendommen, og fradragsført merverdiavgift kan da reddes gjennom å avtale overdragelse av justeringsforpliktelsen. I regelverket fremkommer det ikke noe

om når denne avtalen må være på plass. I Skattedirektoratets melding av 4. juli 2011 blir det igjen lagt til grunn at slik avtale må være på plass innen oppgavefristen for den avgiftsterminen hvor transaksjonen finner sted. Det klargjøres også at konsekvensen av ikke å overholde fristen, vil være at fradragsført merverdiavgift må tilbakebetales. For oss er det ganske åpenbart at mange kommer til å gå i denne transaksjonsfellen, og dette kan utløse betydelige tilbakebetalingskrav fra statens side. Har man først gått i denne fellen kan det likevel være mulig å redde seg inn igjen til en viss grad. Regelverket er nemlig opp slik at kjøper vil ha rett til å få tilbakebetalt selgers merverdiavgiftstap over resten av justeringsperioden. Kjøper vil altså kunne få tilbakebetalt det selger må tilbakebetale til staten hvis nevnte avtale om overdragelse av justeringsforpliktelsen ikke blir signert i forbindelse med transaksjonen. Her kan den heldige kjøper oppnå en høy utilsiktet gevinst. Kjøpers fradragsrett avhenger imidlertid av at selger opplyser om justeringsgrunnlaget og legger frem nødvendig dokumentasjon. På bakgrunn av dette kan det være grunnlag for å enes om at hele eller deler av avgiften som kjøper i et slikt tilfelle får fradragsføre, skal refunderes til selger. Endring av leietakere Utskifting av leietakere kan medføre plikt eller rett til justering av inngående merverdiavgift dersom leietakerne har ulik avgiftsmessig status. Dette medfører også at det må gjøres endringer i fordelingsnøklene for løpende fradrag. Hvis f.eks. en avgiftspliktig næringsdrivende flytter ut og en ikke-avgiftspliktig leietaker, flytter inn, vil dette utløse justeringsplikt i form av redusert fradragsrett. Utleier må da tilbakeføre inngående mva med en tidel hvert år som gjennom resten av justeringsperioden. Omvendt, dersom en ikke-avgiftspliktig leietaker flytter ut og en avgiftspliktig leietaker inn, vil dette medføre justeringsrett i form av økt fradragsrett over resten av justeringsperioden. Fremleie Leietaker som driver fremleie må selv være frivillig registrert, og ved eventuelle videre fremleie må det foreligge en ubrutt kjede av frivillig registrerte utleiere helt frem til avgiftspliktig bruker. Dersom en av fremleierne i kjeden ikke har registreringen i orden, vil dette medføre at utleier i toppen av kjeden mister mva-fradraget på byggekostnadene. I en bindende forhåndsuttalelse fra 2006 (BFU 31/06) behandlet Skattedirektoratet spørsmålet om et selskap kunne frivillig registreres for utleie til et selskap som skulle fremleie lokalene før lokalene var fremleid til avgiftspliktige fremleietakere. Skattedirektoratet la til grunn at det er et ab-

solutt krav for frivillig registrering at lokalene faktisk er utleid til avgiftspliktig bruker. Det ble ikke tillagt betydning at selskapet hadde presisert i utkastet til leieavtale, at leietaker var forpliktet til kun å leie ut til avgiftspliktige fremleietakere. Selskapets utleie til leietaker før denne har avtale med avgiftspliktige fremleietakere sperret også for tilbakegående avgiftsoppgjør. Vi anbefaler at utleier aldri gir en leietaker rett til å fremleie lokalene uten konkret samtykke fra utleier. Det kan også være aktuelt å ta inn en klausul i leieavtalen om at leietaker skal holde utleier skadesløs dersom forhold på leietakers side medfører at utleier mister fradragsrett for inngående mva. Ha dokumentasjonen i orden Dersom avgiftsmyndighetene kommer på kontroll er det ekstremt viktig å ha dokumentasjonen i orden. Mang en utleier har slurvet med dette og dermed vært fullstendig prisgitt lynnet til skatteetatens kontrollører – som regel med kostbar konsekvens. Vi anbefaler at det alltid inngås skriftlig leiekontrakt. Selv om rettspraksis åpner for at man kan oppnå mva-fradrag med annen dokumentasjon på leieforholdet, vil man slippe mye trøbbel med skattekontoret dersom man kan legge frem en skriftlig kontrakt. Også fra andre synspunkter enn de avgiftsmessige er skriftlig kontrakt klart å anbefale. Det følger av Merverdiavgiftsforskriften at kostnader til oppføring, ombygginger og påkostninger må spesifiseres i regnskapet i forhold til de enkelte utleiearealer. Avgiftsmyndighetene krever dessuten at utleier kan dokumentere at vilkårene for å omfattes av den frivillige registreringsordingen til enhver tid er oppfylt. I praksis kreves at utleier innhenter en årlig redegjørelse fra leietaker over bruken av leiearealet. Midlertidige leieforhold Regelverket gir ingen begrensning i forhold til varigheten av en leiekontrakt, slik at også midlertidige leieforhold gir fradragsrett. Dersom lokalet blir stående tomt etter endt leieforhold vil dette, i forhold til justeringsreglene, betraktes som en videreføring av bruken på utflyttingstidspunktet og dermed ikke medføre plikt til å tilbakebetale inngående avgift. Først når lokalet blir leid ut til en ikke avgiftspliktig leietaker oppstår plikten til å justere. I praksis har det hendt at en utleier har oppnådd fradragsrett for mva-kostnaden på oppføringen to ulike lokaler på bakgrunn av en og samme leiekontrakt. Dette har skjedd gjennom at leietaker midlertidig har leid det ene lokalet i påvente av at det andre skulle bli ferdig. ADVOKATFULLMEKTIGHANS CHRISTIAN SUNDE DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Forts. neste side

Eiendomsutvikling og mer For en privat utbygger medfører opparbeidelse av infrastruktur normalt at han også pådrar seg merverdiavgiftsbelagte kostnader. Det er imidlertid mulig for utbygger å redusere, eller endog helt ut eliminere merverdiavgiften på disse kostnader. Noen sentrale problemstillinger og utviklingstrekk i denne forbindelse vil her bli gjennomgått. Arealplanlegging i Norge har utviklet seg i en retning av en praksis der de private utbyggerne i stadig større grad står for deltaljplanlegging og tilrettelegging av eiendomsprosjekter. Kommunene ønsker imidlertid å påvirke utformingen av området, noe som har medført en økende bruk av utbyggingsavtaler. Blant de krav som kommunene regelmessig stiller i en slik avtale er at utbygger må opparbeide offentlig infrastruktur (veier, friområder, vann- og avløpsanlegg mv.) Merverdiavgift For kostnader til opparbeidelse av offentlig infrastruktur påløper det 25% merverdiavgift (dog ikke tjenester som gjelder offentlig vei). Dersom disse kostnadene utgjør kr 40 millioner, vil merverdiavgiften således kunne utgjøre kr 10 millioner. Denne avgiftsbelastningen vil det være mulig å spare for utbygger. Dette kan enten skje ved at den såkalte anleggsbidragmodellen blir benyttet, eller at det inngås avtale med kommunen knyttet til justeringsreglene for fast eiendom. Anleggsbidragmodellen. En velprøvd ordning – som har vært akseptert av avgiftsmyndighetene i mange år – er at kommunen ved utvikling av et ikke-avgiftspliktig prosjekt står som byggherre for den offentlige infrastrukturen, mot at utbygger dekker kommunens kostnader i form av anleggsbidrag som ikke avgiftsberegnes. En slik ordning må i tilfelle reguleres gjennom utbyggingsavtalen. Ved bruk av denne modellen vil kommunen kunne kreve merverdiavgiften refundert av staten etter hvert som avgiften påløper i prosjektet, mens utbygger «bare» vil måtte dekke kommunens netto utbyggingskostnad. På denne måten vil avgiftsbelastningen unngås. Modellen innebærer at det som utgangspunkt er kommunen som blir kontraktspart i avtaler med entreprenørene, og som derfor – overfor entreprenørene – vil ha ansvar for betaling av vederlag mv. 12

Ofte vil det imidlertid være utbygger som administrerer og utøver det meste av byggherrens funksjoner. Ulik praksis i kommune-Norge Kommunene har ulik tilnærming til, og kunnskapsnivå om bruk av anleggsbidragmodellen. Om utbygger skal få gehør for denne modellen i utbyggingsavtalen, bør denne presenteres overfor kommunen i en tidligst mulig fase. Invendinger man kan bli møtt med er at kommunen ikke har kapasitet til å følge opp entreprisekontraktene og at avtalemodellen innebærer økt risiko for kommunen. For utbygger vil det være sentralt å få formidlet at modellen normalt blir praktisert slik at utbygger ivaretar det alt vesentlige av de funksjoner som tilligger en byggherre, og at kommunens risiko minimaliseres ved utforming av avtalen. En praktisk utfordring man møter et at kommunen opererer med en standard utbyggingsavtale, og som kommunen er fortrolig med. Å få gjennomslag for en avtale med en annen struktur kan da møte motstand. Kommunens ønske om at et område skal utvikles og de krav kommunen kan få gjennomslag for i utbyggingsavtalen har ofte betydning. Ofte ser man at kommunen ønsker å bidra til begrensning av utbyggers kostnader. Kommunen vil da lettere kunne få gjennomslag for krav som ellers ville vært for kostbare. Videre vil lavere byggekostnader kunne bidra til at byggeprosjekter overhodet blir realisert, noe særlig mindre kommuner er opptatt av med tanke på økt innflytting og dermed økte skatteinntekter mv. Justeringsreglene Dersom den offentlige infrastrukturen er opparbeidet i forbindelse med et avgiftspliktig prosjekt, f.eks et kjøpesenter, vil utbygger normalt ha fradragsført merverdiavgiften på infrastrukturkostnadene. På det tidspunkt utbygger overdrar infrastruktur til kommunen, vil utbygger imidlertid ha plikt til å tilbakebetale til staten den merverdiavgift som henføres til den offentlige infrastrukturen. Utbyggers plikt til tilbakebetaling kan likevel unngås dersom det inngås avtale om at kommunen overtar utbyggers justeringsplikt sammen med infrastrukturen. Dersom infrastrukturen er anlagt i tilknytning til et ikke-avgiftspliktig prosjekt, f.eks utvikling av boligfelt, vil utbygger normalt ikke ha fradragsført merverdiavgift på infrastrukturkostnadene overhodet. I slike tilfeller vil imidlertid kommunen – etter å ha overtatt eiendomsretten til infrastrukturen – kunne nyttiggjøre seg en justeringsrett, dvs at kommunen

Advokat Jens-Petter Pedersen i Deloitte Advokatfirma AS.

kan kreve tilbake fra staten merverdiavgiften som utbyggeren har pådratt seg, men ikke fradragsført ved anlegg av infrastrukturen. Sammenlignet med anleggsbidragmodellen, vil bruk av justeringsreglene være mindre gunstig for utbygger uten fradragsrett. Dette skyldes at bruk av anleggsbidragmodellen vil medføre at merverdiavgiften avløftes etter hvert som den pådras i oppføringsfasen, mens avgiften ved bruk av justeringsreglene vil avløftes med 1/10 pr år over en periode på 10 år, regnet fra fullføringstidspunktet for infrastrukturen. For sammenhengens skyld nevnes dessuten at ved bruk av justeringsreglene må man også vurdere hvilken betydning dette vil kunne ha i forhold til statsstøttereglene. Justeringsretten – hvem har krav på besparelsen? Dersom det ikke på forhånd er inngått avtale om behandlingen av justeringsretten – dvs retten for kommunen til å hente tilbake fra staten merverdiavgift som utbygger har pådratt seg, men ikke hatt fradragsrett for – kan det bli spørsmål om det er kommunen eller utbygger som skal få glede av avgifts-

Deloitte - Forts. fra forrige side

verdiavgift beløpene som kommunen får utbetalt fra staten. Vi opplever at kommunene har vidt forskjellig tilnærming til dette spørsmålet. På den ene side har man kommuner som bare aksepterer en anmodning fra utbygger om hjelp til å avløfte merverdiavgiften dersom kommunen selv får beholde en betydelig andel av besparelsen. I den andre enden har man kommuner som gjerne bistår utbygger med å avløfte merverdiavgiften

på infrastrukturen, noe som typisk begrunnes med at dette vil kunne føre til bedre økonomi i prosjektet, at utbygger lager et bedre prosjekt mv. Undertegnede har noe vanskelig for å se at en kommune skal ha krav på å beholde en større del av avgiftsbeløpene enn hva kommunens kostnader med å bistå utbygger skulle tilsi. Et sentralt hensyn i denne forbindelse er at det dreier seg om infrastruktur som kommunen har

pålagt utbygger å opparbeide, og som skal overføres vederlagsfritt til kommunen etter ferdigstillelsen. Videre er det enkelt for kommunen å besørge at merverdiavgiften kan fradragsføres idet det eneste kommunen trenger å gjøre er å ta dette inn i sine oppgaver. ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Manglende rettsvern – en krønike i tilpasning til tinglysningsloven Gjennom å unngå rettsvernsakten slik den følger av tinglysningsloven sparer kjøperne 2,5% av eiendommens markedsverdi. Samtidig risikerer kjøper å tape så mye mer. 140 års praksis – aktører snubler fremdeles • Den 16.januar 1871 kjøpte Aanon Stiansen land nummer 137 grund nummer 96 i Lillesand for 1600 Spesidaler, gjort opp ved makeskifte av en annen eiendom. I tillegg skulle det ved morens død betales en kontantsum som imidlertid ble oppgjort omkring 1874/1875. Skjøtet ble ikke tinglyst. • I 2000 kjøpte SMS Fabrikken AS Verpetveien 20 av Wistex AS for 8,5 millioner. Skjøtet ble aldri tinglyst. • I desember 2003 kjøpte TET Invest AS en eiendom fra datterselskapet Fagutleie AS. Eiendommens verdi var i overkant av 3 millioner. Skjøtet ble aldri tinglyst. Fagutleie hadde aldri hatt hjemmel til eiendommen. • 2011 – det kommer til å skje igjen.

Felles for de ovennevnte sakene er at selgers konkursbo har tatt beslag i den solgte – og betalte eiendommen. Kjøpernes søksmål og bevisførsel om at de er reell eier av eiendommen har ikke ført frem. Sakene føyer seg inn i en lang rekke av tilsvarende saker mellom 1871 og i dag. Barnelærdom For jurister er det en del av barndomslærdommen at konkursboet tar beslag, med mindre kjøper av eiendom har sikret seg rettsvern for transaksjonen senest dagen før konkursåpning. Dersom selger går konkurs mens han fremdeles sitter med hjemmelen til en eiendom, kan boet ta beslag. Dette til tross for at eiendommen uomtvistelig og beviselig er solgt, betalt og rådet over av kjøper i lang tid. Begrunnelsen er ikke at selger av eiendommen må anses som eier fordi han har hjemmelen. Begrunnelsen er at kjøper ikke har sikret rettsvern for transaksjonen. Det er fri adgang til ikke å følge lovens system med tinglysning. Så langt har domstolene imidlertid vist liten eller ingen nåde. Tilpasninger for å oppnå slik beskyttelse uten å følge lovens system har Høyesterett ikke funnet grunn til å beskytte. Dersom kjøper av en eiendom går konkurs, kan kjøpers konkursbo ta beslag. Dette selv om hjemmelen ligger igjen hos selger. Begrunnelsen er at kjøper er eier. Holder ikke I 2008 ble barnelærdommen utvidet. Høyesterett konkluderte med at boet kunne ta beslag i eiendommen selv om konkurs-

Artikkel-forfatter Hanne Ribe, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

debitor ikke var eier eller hjemmelshaver. Begrunnelsen er at kjøper ikke har sikret seg rettsvern da de kjøpte eiendommen etter at konkursdebitor hadde vært reell eier. Forts. neste side

Deloitte - Forts. fra forrige side

etter at konkursdebitor hadde vært reell eier. Dommen innebærer at tidligere anbefalte løsninger ikke lenger vil holde mot et eventuelt konkursbo hos tidligere eier av eiendommen. Rettsvernsreglene er strenge, de er firkantede og nær sakt umulige å tøye. Dette har familien Stiansen opplevd i 1880 da det ble tatt utlegg i eiendommen. 130 år senere har SMS Fabrikken opplevd det samme. Rettstilstanden har i all hovedsak vært uforandret i 140 år. Likevel ser vi stadig mer eller mindre kreative løsninger for å sikre rettsvern uten å utføre rettsvernsakten som følger av tinglysningsloven. Motivasjonen er besparelse på 2,5% av markedsverdien, en motivasjon som kan være svært forståelig når markedsverdien på eiendommen kommer opp i et tosifret eller sågar tresifret antall millioner kroner. Aktører som besitter eiendom uten hjemmel og uten å ha foretatt noen form for rettsvernsakt driver et sjansespill der innsatsen er høy. For mange er dette et bevisst valg og en akseptert risiko. For andre aktører kan slike konstruksjoner være en medgift fra tidligere anbefalte løsninger som ikke lenger lar seg forsvare. Vi vil i dette følgende beskrive noen av tilpasningsløsningene og risikomomentene ved disse. Single purpose selskap Mest praktisk i dag er at eiendom og hjemmel legges inn i et single purpose eiendomsselskap, normalt et aksjeselskap. Så sant eiendomsselskapet har ervervet eiendommen og hjemmelen til denne gjennom en ordinær tinglysning og i denne sammenheng har betalt dokumentavgift, foreligger det ingen risiko ved konstruksjonen. Selskapet har oppfylt vilkårene for rettsvern iht. tinglysningsloven, og senere erververe av aksjer i eiendomsselskapet løper ingen risiko for konkurs i tidligere salgsledd. Andre tilpasningsformer I så nær som alle andre tilfeller enn der det er foretatt en tinglysning til reell eier av eiendommen, foreligger det en grad av risiko. Risikoen varierer imidlertid med tilpasningsmetoden. Hjemmelsselskap Før innføringen av fritaksmedoden i 2004 og 2006 var det vanlig for eiendomsaktører å opprette hjemmelsselskaper som ble solgt sammen med eiendommen. Alternativt ble det avtalt at kjøper når som helst kunne kreve at selger fisjonerte ut 14

hjemmelen og overdro aksjene i det utfisjonerte hjemmelsselskapet. På denne måten kunne kjøper spare dokumentavgiften på 2,5%, men samtidig ha kontroll på hjemmelen. Problemstillingen er at hjemmelsselskapet normalt aldri har vært reell eier av eiendommen. Overførselen av hjemmelen til hjemmelsselskapet gir følgelig ikke rettsvern for noen rettighet ervervet ved avtale. Sagt med andre ord, til tross for at du har kontroll på hjemmelen, er du ikke blitt hjemmelshaver i tinglysningslovens forstand. Et kjøp av aksjene i hjemmelsselskapet er ikke det samme som en tinglysning i grunnboken til tross for at det oppnås en viss notoritet i form av innføring i aksjeeierboken. Ettersom kjøper av eiendommen ikke har utført noen rettsvernsakt i henhold til tinglysningslovens system, vurderes løsningen nå som usikker. Situasjonen er nokså parallell med situasjonen avgjort av Høyesterett i 2008, og mange har derfor fått øynene opp for risikoen ved videreføringen av hjemmelsselskap. Dersom siste subjekt som var reell og formell eier av eiendommen (på samme hånd) skulle gå konkurs, ville boet etter all sannsynlighet ha beslagsrett. Det samme vil gjelde en eventuell konkurs i ethvert mellomliggende selskap i transaksjoner mellom opprinnelig eier og dagens eier. Tinglysning av annet enn skjøte Det har vært foreslått og forsøkt gjennomført en rekke alternative modeller for å etablere rettsvern, eksempelvis gjennom tinglysning av kjøpekontrakter og erklæringer som fastslår at NN er eier av eiendommen. En kjøpekontrakt er imidlertid betinget og tinglysning av kjøpekontakten fastslår i realiteten ingenting om det reelle eierforholdet ettersom kjøpekontakten ikke i seg selv bekrefter hvorvidt den er gjennomført. Det er følgelig uklart hvor lagt aktører kan sikre seg bak tinglysningen av en slik kontrakt. Tinglysningen av rene erklæringer om eierskap har så langt vært nektet hos Kartverket, dog slik at det er noe usikkerhet om hvorvidt dette er uttrykk for riktig forståelse av tinglysningslovens §14. Spørsmålet er ikke prøvet. Trolig vil dette kunne bero på ordlyden i den enkelte erklæring. Det er imidlertid likevel usikkert hvorvidt slike erklæringer, om de tinglyses, vil stå seg hvis problemstillingen blir satt på spissen. Til tross for at sterke hensyn i enkeltetilfeller tilsier at det burde

gjøres unntak fra prinsippet om tinglysning, har Høyesterett så langt ikke vist noen vilje. Unntak fra prinsipper er drøftet av Høyesterett i en rekke dommer, men det er så langt en klar linje – unntak gjøres ikke. Sikringspant og urådighet En anerkjent metode for å sikre reell eier uten tinglysning er utstedelse av sikringspant og urådighet i eiendommen. Urådighet har ingen effekt overfor et konkursbo, og spørsmålet er om boet må stå tilbake for sikringspantet. Ordinær pant til fordel for en tredjepart må boet respektere. Det har imidlertid vært reist spørsmål om sikringspant til fordel for eier selv vil kunne aksepteres ved rettslig prøving. Begrunnelsen ligger i sikringspantens art ettersom det i realiteten er tale om pant i et formuesgode panthaver selv eier. Problemstillingen har ikke vært prøvet rettslig for eiendomstransaksjoner konkret, og det er følgelig usikket om løsningen vil holde stand. Spørsmålet var oppe i 1998 i forbindelse med krangel mellom Gjensidige og et konkursbo i forbindelse med eierskapet til salgssummen av et havarert skip. Høyesterett konkluderer ikke på spørsmålet som her reises konkret, men det kan nevnes at dommen er lite lystig lesning for eiendomsbesittere som har sikret ”rettsvern” utelukkende gjennom denne konstruksjonen. Dette særlig for det tilfellet at eiendommen skulle bli totaltskadet forut for en eventuell konkurs hos tidligere eier. Akseptabel risiko? Til tross for 140 års rettspraksis ser vi fortsatt at enkelte aktører ikke tar slik risiko tilknyttet manglende tinglysning innover seg. Besparelsene ved manglende tinglysning kan være store, men er risikoen akseptabel? Uansett bør det foretas en vurdering av risikoen og analyse av mulige løsninger dersom man likevel ikke er komfortabel med risikoen. ADVOKATFULLMEKTIG HANNE RIBE DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Samme leksa om og om igjen

Fædrelandsvennen skriver om Sigmund Oksefjell (Sp) som er svært skuffet fordi han antakelig må vike plassen for ei kvinne i det nye samferdselsutvalg i VestAgder fylkeskommune. Avisen skriver med store bokstaver i overskriften at han «Kvoteres ut av utvalg». Videre heter det i teksten at «loven krever at 40% i utvalgene er kvinner».

Hensynet til miljø og kvalitet krever aktører som vet hva de driver med

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Ja, dette er miljøet og ordleggingen på Agder i 2011. Det er til å bli dårlig av. For det første sier loven «at det må være minst 40% av hvert kjønn». Kommuneloven er altså likestilt for begge kjønn og gjelder også for menn. I tillegg har det vært slik i årevis. Altså er det ikke noe nytt i år som kan være overraskende for politikerne på Agder. For det andre er det nominasjonen som er avgjørende for hvordan utfordringen med jevn kjønnsfordeling i utvalg vil slå ut! Antall representanter et parti får inn i fylkestinget, har selvfølgelig betydning, men det er nominasjonen som er avgjørende for kjønnssammensetningen. Og det går jeg ut i fra at alle vet når de har nominasjonsmøte. Det er ikke som i kommunen, at rekkefølgen fra nominasjonslista og til de som egentlig kommer inn i kommunestyret/bystyret ofte endrer seg noe. Selv der er endringene ofte minimale. Fylkestingsvalget er mer som stortingsvalget. Det skal svært mye til for at rekkefølgen fra den oppsatte lista blir forskjellig fra den reelle fylkestingsrepresentasjonen. Ser vi nærmere på partiene sine lister til årets fylkestingsvalg i Vest-Agder, kommer de svært forskjellig ut. Ap, Sv og V har nominert kvinne på førsteplass. Videre har disse partiene i tillegg til Krf, nominert annen hver mann og

kvinne. På den måten sikres kjønnsbalansen i fylkestinget for disse partiene. På denne måten klarer nevnte partier å oppfylle kommunelovens klare budskap om 40% av hvert kjønn i ulike utvalg. Frp derimot, har nominert én kvinne blant de sju første på lista. De fikk inn fem representanter, og dermed en kvinne. Utgangspunktet er etter min mening umulig i forhold til kommuneloven. Sp nominerte to menn øverst på lista og måtte vite at de ikke fikk inn flere enn det. I fylkesting 2007–2011 har de også to representanter, begge menn. På tredje, fjerde og femte plass har de kvinner, men det viser etter min mening, at det ikke er noe sterkt ønske om at Sp skal være representert med kvinner i fylkestinget fra 2011 til 2015. Høyre imponerer heller ikke når det gjelder kvinnerepresentasjonen. De fikk inn hele ni representanter i det nye fylkestinget, men kun tre er kvinner. Riktignok er disse kvinnene meget dyktige hver for seg, men det må jo bety at de godt kunne ha funnet flere dyktige høyrekvinner, slik at kjønnsfordelingen ble tilnærmer lik for begge kjønn og dermed en bedre balanse i forhold til innbyggerne i Agder. Dessverre så må vi leve med et fylkesting i fire år der kun 13 av 35 representanter er kvinner. Fylkestinget 2007–2011 hadde 16 kvinner. Det er rett og slett for få i Vest-Agder som bryr seg. Agder er dårligst på likestilling og slik har det alltid vært. Vi var noen som trodde at bunnen når det gjaldt likestillingsindeksen ble nådd i 2009, men sannelig klarte vi å bli dårligere i 2010. Sisteplassen var opprettholdt, men antall «poeng» var færre! Helt parallelt med resultatet i fylkestingsvalget. Noen av forklaringene finner dere i rapporten om «Det gode liv på Sørlandet og tradisjonelle kjønnsroller» ved Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lillås. RANDI ØVERLAND

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Pernille Kring Gulowsen. Hun er konserndirektør i Agder Energi.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 3 - 2005 Nr. 4 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 201| Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 16 Sol Nodeland

Jeg jobber i en f mange dyktige m Som mange vet består konsernet Agder Energi av flere forretningsområder og selskaper. Pernille Kring Gulowsen er konserndirektør med ansvar for økonomi og finans, og hun er høstens første kvinneportrett. Det er blitt ganske vanlig å variere yrkesarenaen rimelig ofte i vår tid, men Pernille har vært i den samme bedriften siden 1995. – Det har mye å gjøre med at det er en veldig spennende bransje jeg er i, og at her i Agder Energi er det virkelig flinke folk som det er inspirerende å jobbe sammen med, forteller hun. – At det ble denne bedriften, er nokså tilfeldig, som så mye annet i livet. Jeg har aldri hatt en veldig målrettet karriereplan, men er opptatt av å bruke tiden meningsfylt og ha en givende hverdag. Et stort konsern byr på mange muligheter i så henseende. Jeg tok min økonomiutdannelse på det opprinnelige ADH, og da jeg var ferdig med den, dro jeg til Oslo. Der var det lettere å få jobb, og det var større mulighet for å velge. Jeg var pendler i utgangspunktet – kjæresten min bodde fremdeles i Kristiansand, men han kom østover etter tre år, og vi stiftet etter hvert familie der. Jobben min i Oslo var veldig spennende – jeg hadde økonomisk styring og ledelse i mange ulike prosjekter, og jeg fikk masse bred erfaring på nokså kort tid. Jeg hadde ikke planer om å reise tilbake til Sørlandet, men vi kom til et punkt da vi evaluerte situasjonen vår, og vi så klart at vi brukte uforholdsmessig mye tid på logistikken – å sitte i bilkø, være på T-bane og slike ting. Dermed bestemte vi oss for å dra tilbake til Kristiansand. Min mann hadde allerede fått jobb her, men jeg ville vente med å bryte opp til jeg hadde en jobb å gå til, så det drøyde litt før vi flyttet. Det var ikke arbeidssøkers marked da, og nettverket vårt hadde i hovedsak vært medstudenter fra studietiden, og de fleste var flyttet fra byen. Men det løsnet – jeg fikk jobb på VAE og tenkte at det var vel en begynnelse. Jeg kunne jo finne noe annet etter hvert hvis det ikke passet, men jeg har blitt her nettopp fordi det er en dynamisk bransje i stor endring hele tiden. Selskapet har vært gjennom en formidabel utvikling fra energiloven ble vedtatt på 90-tallet – gjennom markedstilpasning, konserndannelse, fusjoner og etter hvert kommersialisering. Det er i dag blant de største energiselskapene i landet og et av de største selskapene på Agder. At vi også

har hovedkontoret lokalt, gjør det ekstra inspirerende. Energibransjen er i vår tid høyaktuell med tanke på fornybar energi, og Agder Energi sin visjon er å bli et ledende norsk konsern innenfor fornybar energi. – Det er spennende å være med på dette løpet, og vår tids oppmerksomhet på klima gjør at det skjer veldig mye hele tiden, sier Pernille. – Jeg føler meg heldig som har kunnet gjøre det jeg har mest lyst til, og jeg stortrives i jobben min, selv om det kan bli lange dager til tider. Med to døtre i tenårene er det viktig å bruke tiden på det som betyr mest, og for meg er det familien og jobben. Det er mine arenaer – der jeg helst vil være, og med litt planlegging går det fint. Mobiltelefonen er uvurderlig med tanke på å kunne være tilgjengelig og følge opp jentene også i de små hverdagslige spørsmål. Pernille har vokst opp med en familie som drev mye med hest og ridning, og det er en aktivitet jentene hennes også har viet seg sterkt til. – Vi har to hester selv som de rir, og det blir mye reising både til trening og konkurranser. Felles interesse er med på å gi oss mye tid sammen – lange bilturer fyller vi med mye snakk, og mange ting kan tas opp og diskuteres underveis. Det er en fryd å kunne gjøre slikt sammen med jentene, og jeg har stor glede av å følge dem. Jeg er fremdeles litt aktiv på hesteryggen selv, og det fellesskapet det innebærer, er verdifullt. Vår tids forskning på likestilling har pekt på at kvinner på Sørlandet ikke henger like godt med som kvinner i resten av landet, og spørsmålet om hvordan det skal håndteres, dukker opp. – Jeg tror det viktigste vi kan formidle til generasjonen etter oss, er at ungdommene skal ta sine egne valg og stå for dem. Å velge på egne premisser samt å ta ansvar for sine egne liv, er det vesentligste i et hvert menneskes liv, hevder Pernille. – Det gir en tilfredsstillelse for egen del å leve et liv der man ikke gjør seg avhengig av andre. Det er mange måter å organisere det på – for eksempel i et familieliv, og der må hver og en finne sin måte. At noen jobber mindre for å være hjemme med barna, er i utgangspunktet ikke det samme som å være mindre likestilt så lenge det er selvvalgt. Men hvis man velger noe fordi man tenker at det forventes av en, er det grunn til bekymring. Det gjelder både kvinner og menn. Vi skulle for eksempel gjerne sett flere kvinner her hos oss i Agder Energi. Det er en mannsdominert bransje, og jeg tror det finnes mange godt kvalifiserte jenter som hadde gjort det bra og hatt det fint her, AV ELISABETH SMITH smiler hun.

FOTO: BEINT FOSS

flott bedrift med mennesker

Sørlandske S

Utøverne: vokaliststudentene på UIA fra venstre Geirmund Hansen, Jonatan Østberg Pål Rake, Sindre Gjærum Hansen, Mats With og Ingvild Hommer, med fullt band ledet av kapellmester Steffen Flasnes fremførte perlene fra Elton John. Bandet bestod av; Bass: Finn Dyb Sandnes jr., Trommer: Kristian Frøland, Gitar: Petter Stubberud Tysland og tangent: Steffen Flasnes.

I Sørlandske Sommernetters 12. sesong fikk publikum og utøverne kjent på herlige opplevelser; Solistkonserten i Kjuttavika med deLillos og solister i august, kystkulturkonsert «En ferd med Erik Bye» i Bendiksbukta med trubadur Jan Engervik, Fullriggeren SørlanPål Rake vant 1. premien i rytmisk.

dets Shantykor med flere i juni. Sensommerkonsert på Strand Hotel Fevik «Tribute to Elton John» med vokalstudentene fra UiA med band i september og Universitetets Festkonsert i april.

Bo Vegar Steinlein vant 1. premien i Kklassisk.

MERKEVARER PÅ SØRLANDET

Sensommerkonserten: «Tribute to Elton John» ble en herlig opplevelse UiA vokalistene og bandet skapte en enestående Tribute to Elton John på nydelige Strand Hotel Fevik. Dette ble avslutningskonserten for den 12. sesongen til Sørlandske Sommernetter. Pål Rake var programansvarlig for Sensommerkonserten. 2011 Sesongen til Sørlandske Sommernetter startet 11. mai Universitetets Festkonsert ble en herlig opplevelse med fantastisk dyktige utøvere, god stemning i flotte lokaler. Fakultet for Kunstfag på UiA fikk virkelig vist at de uteksaminerer stadig fantastiske talenter. Sørlandske Sommernetter er takknemlig for å bidra til gode opplevelser med disse studentene som vi fikk oppleve er av ypperste klasse. Sammen satser vi på å skape en årlig Festkonsert! Tre kandidater fra Klassisk og tre kandidater fra Rytmisk deltok i konkurransen med fagjury og «folkejury» (avstemning via sms). Laugsmedlemmene Telenor/YiT og Nordea ga hver sin pris, som gikk til beste utøver innen klassisk og rytmisk.

Sommernetter – herlige opplevelser i livet

Nils Olav Larsen fra YiT og Terje With Andersen var givere og delte ut 1. premiene.

Den flotte konsertsalen i Sigurd Køhns hus på Universitetet ble fyllt av et publikum som storkoste seg.

Fra Klassisk deltok: Lisa Daland (fløyte), Kathrine Grooss Tendal (sang) og Bo Vegar Steinlein (gitar) Fra Rytmisk deltok: Marianne Engebretsen (vokalist), Pål Rake (vokalist) og Trygve Rypestøls Schizofrene Kakafoni

Kystkulturkonsert – en ferd med Erik Bye Bendikstbukta på Odderøye 15. juni var fylt av en herlig stemning. Visesanger og trubadur, Jan Engervik, sammen med en rekke dyktige utøvere skapte en opple-

vesrik konsert.Barnebarnet til Bye, Ragnhild Bye Lütken, var en av solistene, og sang «Hildringstimen», «Vår beste dag» m.fl.

Visekunstneren og trubaduren Jan Engervik er en velkjent og kjær tolker av nordisk kystkultur og har en strålende evne til å skape opplevelser som det er stort å få delta i. Jan Engervik var programansvarlig for konserten.

Publikum storkoste seg på «En ferd med Erik Bye». Forts. neste side

Utøverne: Charlotte Qvale, Morten Ericson, Fullriggeren Sørlandets Shantykor, Stein Austrud, Peter Wemø, Johan Egdetveit, Per Erik Olsen, Kjell Åge Stoveland. Ragnhild Bye Lütken er barnebarn til Erik Bye. Hun fremførte noen av perlene til filosofen og kystkulturfremmeren Erik Bye.

Programansvarlige: UIA festkonsert: Erik Gunvaldsen fra UiA Kystkulturkonserten: Jan Engervik Solistkonserten: DeLillos Sensommerkonserten: Pål Rake

Om lauget

Solistkonserten – deLillos med talenter i Kjuttaviga deLillos med talenter i Kjuttaviga i Kristiansand Dyrepark ble en herlig opplevelse i livet.

Publikum storkoste seg i denne flotte sommerkvelden. Solistene Pål Rake og Sophia

Mendoza imponerte både deLillos og publikum!

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: Telenor, Nordea, Kristiansand Dyrepark, YIT Building Systems, Kvestor, Strand Hotel Fevik, Hennig Olsen Is, Artpilot, Radisson Blu Caledonien Hotel, Barlind Solutions, Coventure, Sabra Fokus reiser, Universitetet i Agder, Kristiansand kommune, Pragma.

Styret Styret i Sørlandske Sommernetter: Bernard Udal Olsen, styreleder, Telenor Olav Breen, UiA Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Per Arnstein Aamot, Kristiansand Dyrepark Nils Olav Larsen, YIT Building System Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Tlf. 90 09 66 09 Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune Litt om 2012 sesongen Vi er fullt i gang med planer for 2012, Sørlandske Sommernetters 13. sesong. - Universitetets Festkonsert i april - Kystkulturkonsert i juni - Solistkonsert i august - Sensommerkonsert i september Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

Pål Rake med band, vinner av årets Universitets Konsert, «varmet opp» for deLillos. Sophia Mendoza sang med deLillos på låta FLINK. Publikum storkoste seg under deLillos-konserten i Kjuttaviga 25. august.

EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer ogs책 datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du f책r de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. V책rt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no

Bedriftssamarbeid øst i Agder:

Sørlandsporten teknologinettverk I de fire nabokommunene Tvedestrand. Risør, Gjerstad og Vegårshei finner vi et dusin mekaniske verkstedbedrifter som sysselsetter rundt 700 personer og har en årlig omsetning på om lag en milliard kroner. De er alle godt anerkjente i sine forskjellige markeder, men få utenom næringen vet om denne sterke gruppen av bedrifter. Kontakten mellom bedriftene har vært begrenset. De fleste har hatt kontakt med en eller flere av de andre gjennom underleveranser, men ellers har det vært lite samarbeidet mellom dem. Flere av virksomhetene så at den generelle utviklingen i samfunnet, teknologi og konkurransebetingelser ville gi nye utfordringer som bedriftene kan løse bedre sammen enn hver for seg. I andre halvdel av 2009 tok bedriftene de første stegene for å knytte tettere bånd. I 2010 ble det gjennomført et forprosjekt sammen med 12 bedrifter fra fire kommunene. Arbeidet ble ledet av Per-Anders Havnes fra Sørlandet Senior Service SA med hjelp av ressurser fra Risør Næringshage AS. Prosjektet fikk navnet Sørlandsporten teknologinettverk, forkortet til STN. Bedriftene ble så enig om å etablere et mer formelt samarbeid og tirsdag 25. januar ble holdt stiftelsesmøte hos Teamtec i Tvedestrand. Den offisielle stiftelsen vil bli tidlig på nyåret, men gruppen har allerede innledet tett samarbeid med Risør videregående skole for å sikre tilgangen av godt kvalifiserte medarbeidere i årene som kommer. Per Arnt Tellefsdal fra Tellefsdal holding ble valgt til styreleder og Olav Voie fra TeamTec AS og Roy Langseth fra IMS AS ble valgt til styremedlemmer. Varamedlemmer er Ellen M. Olsen fra Tor Olsen Produksjon AS og Rune Storhaug fra Gjerstad Production AS Utfordringer ved oppstart av nettverk Utfordringen er nok mange når en starter 22

slike nettverk. For å komme disse i forkjøpet ble det gjort en analyse av andre kjente nettverk. Det ble stilt spørsmål om hva som måtte til for å lykkes og gode råd ble gitt. Hovedprinsipper for hvordan arbeidet måtte legges ble avklart: • Slike nettverk vil bare brukes av bedrifter som ser at de selv har utbytte av å delta. • Topplederne i de store og sentrale bedriftene må engasjere seg og prioritere nettverket. • Drivkraften til nettverket er at det bidrar til å løse faglige oppgaver og behov i bedriftene. • Arbeidet i nettverket må organiseres som prosjekt med konkrete mål, en framdriftsplan og en avslutning med oppfølging av at målene nås. • Prosjektene må være åpne slik at alle i nettverket kan delta om de ønsker, men prosjekt må kunne settes i gang uten at alle bedrifter ønsker å være med. • Alle tiltak og aktiviteter i nettverket må vise positiv gevinst for bedriftene som deltar. • Nettverket må ha et sekretariat som skal være så lite som mulig. Sekretariatet skal ivareta praktiske oppgaver ved ulike arrangementer, samt påse at strategisk planlegging og oppstarting av nye oppgaver ivaretar utvikling av nettverket i samsvar med bedriftenes behov. Sekretariatet må ha kunnskap om hvor ytterligere kompetanse og hjelp kan hentes og arbeide med finansiering av prosjekter som foreslås. • Deler av finansieringen kan baseres på kostnadsdeling etter en hensiktsmessig delingsnøkkel, men de fleste nettverk har krevd særskilt og tålmodig finansiering fra offentlige kilder i oppstartingsfasen. • Som følge av at bedriftene og deres rammebetingelser forandres, vil behovet for å arbeide i nettverk også forandre seg. Både oppgavene og strukturen i nettverket må fortløpende endre seg tilsvarende. • Før eller siden kan det føre til at nettverket blir overflødig. Der det har skjedd, har imidlertid nettverket både gitt kortsiktige gevinster og varig utvikling som har overgått de kostnadene som aktivite-

BEDRIFTSSAMARBEID ØST I AGDER

tene i nettverket har medført. Skal disse hovedprinsippene virke er kjennskap og tillit til hverandre viktig. Styret inviterer derfor lederne i bedriftene i nettverket til en uformell samling i november 2011. Målsettingen er å bli enda bedre kjent, få tilbakemelding på hvordan de har opplevd arbeidet i nettverket så langt og få innspill til arbeidet i 2012. De vil også få innspill og faglig påfyll av personer utenfor nettverket. En annen viktig faktor er resultater, raske resultater med den kvalitet som gjelder for bedriftene i nettverket. Da gjelder det også å ikke gape for høyt i starten. Aktiviteter i 2011 Produksjonsbedriftene som er med i nettverket er: Risør: • Amek AS • IMS AS • Aba-tech AS • Letti AS • Risør Sveis og • Montering AS Tvedestrand: • Ertec AS • TeamTec AS • Tore Olsen Produksjon AS • Quickflange AS • Suntec AS Gjerstad: • Gjerstad Production AS • Tellefsdal AS • AG Mekanikk AS Vegårshei: • Hergun sveiseindustri AS På bakgrunn av diskusjoner med disse bedriftene, de mål og de ressurser nettverket har til rådighet i 2011 ble om rådene: felletjenester, kompetanse, arbeidsmøte for å fremme ny prosjekter, medlemsmøter og synlighet i markedet prioritert for 2011. Dette er vist i følgende prosjektstruktur: Gjennom dette arbeidet skal STN fortelle kunder, ungdom som skal velge utdan-

Aktive deltakere i nettverket, fotografert på trappa hos Tore Olsen AS under høstens første nettverkstreff.

STN Ͳ aktivitet STN Ͳ aktivitet høst 2011 høst 2011

Utred Utred HMS tjenester HMS tjenester

Utred Utred IKT tjenester IKT tjenester

Kompetanse Kompetanse

•Temamøte •Klarlegge behov

•Temamøte •Klarlegge behov •Forprosjekt

•Planlegge •Bedriftsintern opplæring

WorkͲshop nye WorkͲshop nye prosjekter prosjekter

Møter Møter medlemmer medlemmer

Arbeidsmøte med Medlemsmøter 4 x årlig medlemmer for å avklare nye prosjekter

Marked Marked synlighet synlighet

•Logo •Hjemmeside •Artikler

ning, lokalpolitikere og andre om den sterke gruppen av bedrifter. Kontakten i STN vil gi bedriftene en plattform for å utvikle nye produkt og tjenester. Sammen vil to eller flere bedrifter med sine spesialkunnskaper utgjøre sterke fagmiljø som lettere kan tiltrekke seg kompetanse og ressurser til utviklingsoppgavene. Bedrifter som tidligere har vært vant til å greie seg selv, tar nå initiativ til å gjøre ting sammen. MICHEL ESNAULT

RISØR NÆRINGSHAGE AS

BEDRIFTSSAMARBEID ØST I AGDER

I de tre nabokommunene Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei finner vi et dusin mekaniske verkstedbedrifter. Samlet sysselsetter bedriftene rundt 700 personer og har en totalomsetning på om lag en milliard kroner. De mekaniske verkstedbedriftene i Østre Agder knytter tettere bånd. Bedrifter som tidligere har vært vant til å greie seg selv har tatt initiativ til å gjøre ting sammen. Samarbeidet har fått navnet Sørlandsporten Teknologinettverk.For mer informasjon og pekere til bedriftenes hjemmesider www.sortek.no

Aba-tech AS, Tvedestrand, arbeider med fasader og balkonger i aluminium og glass Laget, 4950 Risør Telefon 37 19 94 00 E-post: epost@aba-tech.no www.aba-tech.no

AG.Mekanikk AS sveiser og maskinerer stålkonstruksjoner til on/offshore-industrien og anleggsmarkedet 4993 Sundebru Telefon 37 15 84 48 - 95 09 88 01 E-post: gunstein@ag-mekanikk.no www.ag-mekanikk.no

Ertec AS er den ledende leverandøren i Norden av produkter i aluminium, glass og syrefast stål til båtindustrien Grendstølv. 68, 4900 Tvedestrand Telefon 37 19 65 00 - 90169680 E-post: geir.soraker@ertec.no www.ertec.no

IMS er verdens ledende produsent av vanntette skyvedører til skip og offshoremarked, IMS produserer også fordelingstavler for industrien Moland Vest, 4994 Akland Telefon 37 14 32 00 E-post: ims.main@ims-as.com - www.ims-as.com

Risør Sveis og Montering AS er en betydelig aktør innen energisentraler og fjernvarmeanlegg Siva Moland, 4994 Akland Telefon 99 22 55 00 - E-post: rsm@rsm.no

TeamTec er en ledende leverandør av avfallsforbrenningsovner, ejektorer og brannsikre vinduer til skips- og offshoreindustrien Nyvei 41, 4900 Tvedestrand Telefon37 19 98 00 E-post: olav.voie@teamtec.no - www.teamtec.no

Gjerstad Production AS/Gjerstad Intera AS, jobber hovedsakelig mot maskimportører og forhandlere i Norge og resten av verden Brokelandsheia, 4993 Sundebru Telefon 37 11 91 00 - 40 40 05 57 E-post: rune.s@gjerstad.com www.gjerstad.com

LETTI AS Produserer festemateriell for kabel og rør til EL og VVS bransjen Bakken 2, 4990 Søndeled Telefon 37 14 31 00 E-post: post@letti.no - www.letti.no

Suntec AS arbeider med rekker og pulpiter til fritids- og yrkesbåter Grenstølveien 68, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 63 - 91 85 32 38 E-post: bjarne@suntec.no www.suntec.no

Tore Olsen Produksjon AS er underleverandør til norsk og utenlandsk industri med sponfraskillende bearbeiding 4909 Songe Telefon 37 16 50 00 - 90 17 87 66 E-post: ellen@toreolsen.noWeb: www.olsengruppen.com

BEDRIFTSSAMARBEID ØST I AGDER

Amek spesialiserer seg på leveranser til oljeog gassektoren, og har store leveranser til skip, rigger, FPSO’er, og ubseainstallasjoner over hele verden Moland Vest, 4994 Akland Telefon 37 14 92 38 - 91 71 45 54 E-post: espen@amek.no - www.amek.no

Hergun sveiseindustri AS er et sveise- verksted som er underleverandør for industrien og lager nesten alt på bestilling 4985 Vegårshei Telefon 37 16 81 75 - 94 88 86 20 E-post: aohergun@online.no - sohergun@online.no www.hergunsveiseindustri.com

Quickfange har utviklet og patentert teknologi for å montere metall koplinger til metall rør helt kaldt i løpet av sekunder Pb. 3, Hovedgaten 10, 4901 Tvedestrand Telefon 91 37 45 30 E-post: tor.arne.hauge@quicklange.com www.quicklange.com

Tellefsdal er norges største produsent av snøploger og plogfester. Bedriften leverer produkter til veivedlikehold for alle årstider Fiane, 4993 Sundebru Telefon 37 11 92 00 E-post: erik.abrahamsen@tellefsdal.no www.tellefsdal.no

Teambuilding for næringslivet – i maritimt miljø Human Factors AS og Moen Trebåtbyggeri AS tilbyr et konsept for leder-og teamutvikling rettet mot næringslivet. Teambuilding på Moen – bygg opp et sterkt og samkjørt team. Vi kan vise til en lang rekke suksesshistorier innen teamutvikling.

· Human Factors AS tilbyr tjenester og verktøy innenfor teamutvikling, ledelse, kultur og kommunikasjon og prosjektledelse. · Moen Trebåtbyggeri AS har bygget team i 32 år og vi vil dele den kunnskapen med deg.

Kontakt oss: 37 15 02 66 v/ Minnie, www.woodenboat.net 90 13 17 94 v/ Michel, www.human-factors.no

Human Factors AS People

Processes

Results

BEDRIFTSSAMARBEID ØST I AGDER

Teambuilding på Moen Trebåtbyggeri i Risør.

Moderne teamarbeid i kombinasjon med historisk trebåtbygging Kan du tenke deg å lære mer om moderne lederskap og effektivt teamarbeid i kombinasjon med å jobbe praktisk med trebåtbygging? Kan du tenke deg å bli kjent med dine medarbeidere i andre omgivelser enn på jobben? Kan du tenke deg et arbeidsmiljø hvor jobb tøyet blir byttet ut med kjeldress og PC’en og mobilen blir byttet ut med en ekte trebåtbyggerverktøykasse? Moen Trebåtbyggeri A/S, Human Factors AS og Risør Næringshage AS har utviklet et konsept for ledertrening og teamutvikling i kombinasjon med historisk trebygging. Første kurs er gjennomført med stor suksess. Deltakerne ga produktet terningkast 6. 26

Moenprosjektet Båtbyggeriene på Moen i Risør er trolig det viktigste store kulturminnet i Risør i tillegg til selve trehusbebyggelsen i sentrum. Satsingen på utviklingen av Moen er forankret i kommunens langsiktige utviklingsstrategi og i Aust-Agder fylkeskommunes regionale satsing og har den nødvendige forankring og begeistring blant aktørene. Prosjektet skal gjøre stedet til en base og møtested for faglige og sosiale aktiviteter for trebåtbyggere og trebåteiere i Norge, og på lengre sikt utvikle seg som et nordisk møtested og utviklingssted for historiske trebåter og kystkultur i Norden. Stedet skal også utvikles til et opplevelses senter hvor ledertrening også vil være en viktig del. Fra idé til prosjekt Det å få stablet på bena en motivert prosjektgruppe er ikke alltid like lett i en hektisk hverdag. Human Factors er en virksomhet som arbeider med teamutvikling, ledelse, kultur og kommuni-

BEDRIFTSSAMARBEID ØST I AGDER

kasjon, prosjektledelse og prosjektkultur, testverktøy og testsertifiseringer. Virksomheten er ledende i Norge på teammålinger og et sentralt verktøy er Divercity Icebreaker som er oversatt til 19 språk. Verktøyet brukes i lederutviklingsprogrammer i Europa, fredsarbeid i Midtøsten og i utdanning av politifolk i USA. Adm. direktør Bjørn Ekelund er på stadig leting etter nye måter å formidle teamutvikling på. Gjennom tideligere kunder ble han tipset om de muligheter båtbyggeriene på Moen hadde. Tenk å kunne snakke teamteori og samtidig bli bedre kjent ved å jobbe sammen på gamle trebåter? Hvordan kan vi vise ledere hva de skal være opptatt av gjennom det å restaurere båt, gjennom det å skape noe som skal være vakkert, som kan flyte og som skal gi nytte når det er på sjøen? I dette ligger mye kunnskap som vi kan bruke i det å utvikle god ledere. I dagens bedrifter snakker vi om trainee ordninger, på båtbyggeriet på snakket vi om læregutter. Kan vi trekke lærdom

av det i vår måte å jobbe på? Etter først kurs var konklusjonen klar, ja det kan vi.

skaper var tydelig på at dette var det beste team opplegget han hadde deltatt på, forteller han videre.

En pangstart for vårt prosjekt adm. direktør Espen Eliassen fra Sjøparken i Larvik hadde sin ledergruppe på første kursgjennomføring og er full av lovord, han sier bla:

Når du starter et prosjekt – ikke skyt fra hoften – Når prosjekter går galt finner vi ofte årsaken i prosjektmedarbeiderne trekkes for lite og for sent inn i planleggingen men den følge at de er lite forpliktet. Vi er ikke gode nok på kommunikasjon, vi tror de andre vet det samme som oss og oppfatter som oss. Dette er fallgruver som kan unngås om vi bruker tid på å starte opp. I opplæringssituasjoner og i virkelige prosjekter ser vi det om igjen og om igjen. Vi kaster oss ut i det uten å:

– Kombinasjonen diversity icebreaker og trebåtbyggeriet på Moen var rett og slett en uslåelig kombinasjon. Instruktørene var dyktige og profesjonelle og vi sitter igjen med den dypeste respekt for trebåtbyggerne. De er kunnskapsrike, reflekterte og stolte mennesker. «Settingen» svarautentisk, ekte og til stor inspirasjon. Opplegget var profesjonelt og godt gjennomført. – Vi sitter igjen med medarbeidere som har vist seg fra nye sider, fått inspirasjon og påfyll, og som ikke helt slipper tanken på Trebåtbyggeriet på Moen og Boy Leslie. Vår tekniske sjef, som har jobbet i store norske oljesel-

• Tydeliggjøre suksesskriterier • Forme prosjektgruppen • Bli klar over hva prosjektgruppen skal levere fra seg • Definere gruppas arbeidsmetoder

stattes av å være «føre var». De rette menneskene må være med i starten. Det er nå de virkelig kan gjøre nytte for seg. Å arbeide slik må jo være bedre enn til stadighet å sette inn ressurser for å redde mislykkede prosjekter. Har du tenkt på hvem man belønner i din organisasjon? De som gjør riktig med en gang, eller «fikser-fantomet» som med bulder og brak rykker ut for å redde stumpene? Paradoksalt nok tar det å starte riktig tid, men investeringen lønner seg. Det blir langt mindre sløsing med tid og krefter senere. Du ikke har tid til å ha hastverk om du skal lykkes med prosjekt. Teambuilding på Moen Trebåtbyggeri tar tak i disse utfordringene. MICHEL ESNAULT RISØR NÆRINGSHAGE AS

Vi er alltid etterpåkloke. Dette må erBEDRIFTSSAMARBEID ØST I AGDER

ELEKTROMAGNE Applica Consulting leverer tjenester innen – Informasjonssikkerhet – Kommunikasjonsteknologi – EMC – Programmering – Utvikling av elektronikk

Applica Consulting sikrer fornøyde kunder gjennom høy kompetanse og et verdigrunnlag som fostrer langsiktige relasjoner.

– en sikkerhetsrisi Applica Consulting har fokus på å redusere fare for personell og utstyr i maritime installasjoner som fartøy og rigger. Gjennom designassistanse og oppfølging av produksjon/installasjon håndteres risiko for påvirkning av sikkerhetskritiske systemer.

Det virker som elektronikk er i ferd med å overta styringen av de aller fleste prosesser, alt fra adgangskontroll til operering av store mekaniske installasjoner. Industriroboter og maskineri styres av standard kommersiell elektronikk. Elektronikkens evne til å operere feilfritt i sitt relevante elektromagnetiske miljø er derfor veldig viktig for å ivareta sikkerheten.

RADHAZ-måling av stråleverdier fra senderantenne.

Adresse: Rådhusveien 5 4520 Lindesnes Medlem av NCE NODE www.applicaconsulting.no Telefon 38 25 87 77 Adm dir. Lill Hege Hals Mobil 93 21 34 88 28

Applica Consulting har jobbet offshore med kommunikasjonsproblematikk relatert til EMC. Gjennom EMC-direktivet er det stilt minimumskrav til utstyr og installasjoner både i forhold til hva utstyret for lov til å stråle, og hva utstyret skal kunne tåle. Ved integrasjon av komplekse systemer er det også relevant å sjekke at utstyret ikke utsettes for et tøffere miljø enn det er designet/kvalifisert for.

Verifisering av EMI etter modifikasjon på Subsea actuator.

ETISK STØY ko ved økt robotisering? Sikkerheten har stort fokus i offshoresektoren. Likevel oppstår hendelser som kan være relatert til det vi kaller EMC/EMI eller elektrisk støy. Applica Consulting har ved flere tilfeller blitt benyttet som 3. part for å finne kilde til uforklarlige hendelser og som problemløser. Teknisk sjef Jan Rune Pedersen gir noen eksempler på problemstillinger bedriften er blitt engasjert for å løse: - Vinsjsystemer hvor styringen ikke fungerte. - ROV hvor kvaliteten på innsamlede data var sterkt degradert på grunn av elektromagnetisk støy. - Tripping av elektriske anlegg ved bruk av radiokommunikasjon. - Kommunikasjonsproblemer mellom rigg og bunnmontert utstyr. - Påvirkning av måleinstrumenter og indikatorer ved bruk av håndholdte Ocean Alden bygget og testet i Kina. VHF/UHF sendere og mobiltelefoner. Som nøytral tredjepart i forbindelse med feilidentifisering og som problemløsere på skip og rigger ser man ofte at det gjøres unødvendige feil. Ved hensiktsmessig plassering av utstyr og å følge relativt enkle installasjonsprinsipper er det mulig å unngå EMC-relaterte problemer. For noen systemer/utstyr vil man kunne tåle noe påvirkning. For sikkerhetskritisk utstyr som framdriftssystemer, navigasjon, kraner, vinsjer, osv. er det imidlertid uakseptabelt at utstyret ikke har tilstrekkelig immunitet for elektromagnetisk påvirkning. Ved god EMC-praksis er det mulig å optimalisere kvaliteten på de data som overføres fra viktige sensorer.

Teknisk Sjef Jan Rune Pedersen og lab ansvarlig Bjarne Sæverud.

Emisjonsmåling fra powerdrive for skip etter IEC 61800-3. EMC-miljøet hos Applica Consulting arbeider i hovedsak innenfor to felter; sertifisering og EMC-teknisk rådgivning/oppfølging. Laboratoriet gjennomfører tester som dokumenterer at utstyr møter aktuelle EMC-krav. – Vi utfører tester etter både sivile og militære standarder, og hjelper leverandører til å dokumentere at utstyret har de egenskaper som skal til for å hindre invirkning fra/på andre systemer. Gjennom samarbeid med SGS Fimko i Finland kan vi utføre sertifisering for det globale markedet, forteller lab-ansvarlig og EMC, seniorkonsulent Bjarne Sæverud. – I tillegg ser vi ofte at leverandører med begrenset EMC-kompetan-

se ønsker å benytte oss for å unngå dårlige løsninger, og kostbar feilfinning og modifikasjon.

*** Applica Consulting har siden starten i 2005 vært aktiv i NODE. Et nylig utarbeidet strategidokument, NCE NODE Fremtidsprogram, trekker spesielt frem satsning innen mekatronikk, robotisering og utvikling av regionens test og laboratoriumaktiviteter. Applica Consulting er deltaker i alle disse satsningene. 29

NCE NODE

– næringsklynge med 53 medlemsbedrifter:

Sørlandsk

suksess i globalt offshoremarkedet Visjonen til NCE NODE er å bidra til at oljeog gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse. NCE NODE er en næringsklynge med 53 bedrifter innen oljeog gassnæringen på Sørlandet. NODE-bedriftenes røtter går tilbake til begynnelsen av 1970-årene – til den norske oljealderens vugge. Eller enda lenger om man vil, røttene strekker seg tilbake i Sørlandets maritime tradisjoner. Landsdelen har vært med fra starten hvor innovative miljøer, gründere og ildsjeler har utviklet globalt ledende teknologi. Sørlandsindustrien var en av pioneréene i utvikling av den norske kontinentalsokkelen. Daværende industriminister Sverre Walther Rostoft tok i 1972 initiativ til å danne Oil Industry Services A/S, som ble et av landets første paraplyselskap for oppdrag i den nye næringen. Vi har således lang erfaring i å arbeide i nettverk. Etter å ha vært gjennom alle fasene med modulbygging, sammenkobling, engineering, vedlikehold etc., framstår klyngen i dag som en verdensledende teknologiklynge.

Etableringen av NODE NODE (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) ble etablert i 2005 som et klyngeprosjekt for leverandørindustrien på Sørlandet. 29 bedrifter deltok i etableringen. I 2005 var deres samlede omsetning fem milliarder kroner, ordrereserven 2,5 milliarder kroner, og antall ansatte 1.800. I januar 2006 fikk NODE status som ARENA-hovedprosjekt og visjonen var å utvikle en klyngekultur som skulle bidra til at klyngen forble verdensledende, uansett konkurranse. I 2009 ble NODE tildelt status som et NCE (Norwegian Centre of Expertise). NCE er en ambisiøs satsing som har gitt flere gode resultater. Programmet ble etablert for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Satsingen er et bedriftsrettet utviklingsprogram i regi av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Programmet skal bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene. Bedriftene skal få et bedre grunnlag for å iverksette og gjennomføre krevende innovasjonsprosesser, basert på samarbeid med relevante

bedriftspartnere og kunnskapsaktører. Det skal også gis bedre grobunn for nye virksomheter, gjennom kommersialisering av nye forretningsideer og gjennom å tiltrekke seg virksomheter til klyngen. NCE er en attraktiv merkevare som gir de deltakende bedriftene et fortrinn i kampen om fremtidige markedsposisjoner globalt. Bedriftene i NCE NODE Offshorenæringen på Sørlandet representerer et sterkt industrielt miljø. En intens konkurranse bedriftene imellom, samhandling med krevende oljeog gasskunder og strenge myndighetskrav har bidratt til at mange av bedriftene har oppnådd en unik posisjon i sine markeder. NCE NODE er en næringsklynge med 53 bedrifter innen oljeog gassnæringen på Sørlandet. Ved utgangen av 2009 deltok 51 bedrifter i NODE. Omsetningen i disse var ca. 40 milliarder kroner, og antall ansatte var kommet opp i hele 7.000. Bedriftene i NODE leverer alt fra komplette plattformløsninger til høyteknologisk utstyr for bruk ombord i plattformer og skip. Kundene er riggeiere, oljeselskaForts. neste side

Havila Phoenix

Bølgekompenserte kraner fra Cargotec. 31

Forts. neste side

skaper og rederier nasjonalt og internasjonalt. Bedriftene i NODE har hatt kommersiell suksess med kompetanse og produkter rettet mot det globale offshoremarkedet. Etterspørselen etter avansert og kraftig boreutstyr, laste-, losse- og forankringsmateriell samt bølgekompenserte kraner for bruk på skip og flytende rigger har hatt en sterk vekst. De største bedriftene i NODE-klyngen er verdensledende med betydelige globale markedsandeler innen drilling, laste/losse og forankringsutstyr, aktivt bølgekompenserte kraner og komplette plattformsløsninger Drilling Aker Solutions (MH) og National Oilwell Varco Norway har over mange år utviklet seg fra å være boreutstyrsleverandører til å bli komplette systemleverandører innen drilling. TTS Energy as har vokst kraftig og utgjør et tredje selskap i denne nisjen. AS NYMO designer, bygger og transporterer komplette boreanlegg. Bedriftene behersker hele boreprosessen inkludert mudhåndtering og materialstyring. Avansert IKT kompetanse behandler informasjon fra brønnen for optimalisering av boreprosessen. Boreutstyr har utviklet seg fra enkle maskiner til robotiserte systemer. Bilder fra borekronen analyseres og resultatene bestemmer hvor den videre boreprosessen skal kjøres

Laste/Losse og forankringsutstyr National Oilwell Varco (tidligere APL) og Aker Solutions (Pusnes) i Arendal leverer begge komplette systemer for lasting og lossing av hydrokarboner. Systemene overfører oljeog gass fra havbunnen til en bøye, et skip eller en plattform. Det avanserte utstyret innfrir kravet til null utslipp. Videre leverer bedriftene avanserte forankringssystemer mellom havbunnen og plattformen eller skip som sikrer en stabil posisjon under svært tøffe værforhold. Aktivt bølgekompenserte kraner National Oilwell Varco Norway og Cargotec (tidligere Hydramarine) er i dag de to hovedleverandørene av de meget avanserte kranene som holder store laster i ro i forhold til havbunnen samtidig som kranen/fartøyet beveger seg på havoverflaten. Begge aktører har utviklet løsninger som kan foreta løfteoperasjoner på havdyp større enn 3000 meter. Komplette plattformsløsninger Sevan Marine bygger eierer og opererer flytende produksjonsløsninger for olje og gass (FPSO). Selskapet har utviklet et sylinderformet flyterigg for ugjestmilde værog bølgeforhold og løsningene tilfredsstiller strenge miljørkrav.

National Oilwell Varco har levert avansert utstyr til Stena Forth.

Samarbeid med andre aktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt er viktig for utviklingen videre i klyngen. Regionalt Samarbeidet mellom bedriftene i NODE og Universitetet, Høgskoler, lokale og regionale myndigheter på Sørlandet skjer på mange områder. En rekke lokale og regionale myndigheter på Sørlandet har vært og er aktive som samarbeidspartnere, støttespillere og medspiller i NODE prosjektet. Slik som Aust og Vest – Agder Fylkeskommune, Arendal og Froland kommune, Grimstad kommune, Lillesand kommune, Kristiansand kommune og Mandal Kommune. NODE har også et tett samarbeid med Universitetet i Agder, BI Kristiansand, VRI Agder. NHO Agder, Innovasjon Norge Agder, Sørlandets Kompetansefond, Aust- Agder utviklings- og kompetansefond og Eyde nettverket Andre klynger Prosjektledelsen i NODE har jevnlig kontakt med de øvrige NCE og Arenaprosjekter for å utveksle erfaringer og iverksette tiltak av felles interesse. NODE har et nært samarbeid med NCE Maritime i Ålesund, NCE Systems Forts. neste side

Overhaling av produksjonsutstyr til offshore og industri ● Bred erfaring med bygging og testing av nytt boredekksutstyr ● Lagring og vedlikehold av utstyr i oppvarmede lokaler ● Reisemekanikere offshore og «World wide» ● Hydraulikk ● Maskinering ● Engineering – prosjektledelse ● Maskinbygging/CE-merking ● Strømskinner ● Industrirørlegging ● Tradisjonelt mekanisk arbeid ● Lastebilpåbygging – kraner ●

Klar for nye oppdrag! Med en stab av topp kvalifiserte fagfolk og et nytt produksjonsanlegg med CNC-styrte maskiner i moderne industrilokaler i Søgne står vi klar til å påta oss store og små oppdrag for våre kunder.

LYNGDAL MEK.VEKSTED AS Tlf. 38 33 16 00 - Fax 38 34 61 88 Stamsøyveien 6, Kvavik Postboks 310 - 4577 Lyngdal E-post: ibi@lmv.no

NORSK AKKREDITERING QUAL 902 NS - ISO 9001 SERTIFISERT BEDRIFT

Se vår alltid oppdaterte hjemmeside: www.lmv.no

Nymo is a J.J. Ugland company. We employ a total of 330 people at our head office in Grimstad and our branches in Fjære and Eydehavn.

Supplying the world with in-house designed drilling modules

INNOVENTI 02/2011

Nymo is part of southern Norway’s oil and gas industry. We supply drilling modules and other high-tech modules to the offshore industry throughout the world. The fact that we design, assemble and test our modules means that we can follow our projects right from the initial design phase through to their completion. A.S. Nymo, PB. 113, 4891 Grimstad tlf. 37 29 23 00, nymo@jjuc.no, www.nymo.no

Trygghet for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn!

Sørlandets Sikkerhets Senter er spesialisert på sikkerhetsopplæring av personell for både landbaserte og offshorebaserte bedrifter. I moderne lokaler med unike treningsfasiliteter både ute og inne arrangerer vi NSO-baserte kurs for offshorenæring etter gjeldende retningslinjer fra SD og OLF. Vi tilpasser våre kurs etter kundens behov og ønsker. Beredskapsledelse på oljeinstallasjoner under krisesituasjoner er ett av våre kjerneområder og hvor vi har både erfaring og kompetanse. Ta kontakt med oss for et tilbud eller besøk. Gå inn på våre hjemmesider og se på hva vi eventuelt kan hjelpe din virksomhet med.

www.sssenter.no

Sørlandets Sikkerhets Senter har tilhold bare fem minutters gange fra Kjevik flyplass.

Vi kan hjelpe deg før krisen oppstår!

Bjerkvika 4657 Kjevik - Tlf. 38 05 62 80 E-Post: sss@sssenter.no

ALLE TYPER TRANSPORT - HELE VERDEN

logistics@seafront.no

Tel (+47) 38 12 32 99

www.seafront.no

Forts. neste side

Engineering på Kongsberg og NCE Raufoss. Vi har utviklet en samarbeidsavtale og jobber bl.a. sammen i et nasjonalt omdømmeprosjekt for å synliggjøre oljeog gassnæringene nasjonalt og globalt. NODE 2020 Med NODEs nye framtidsprogram «NODE 2020 – næringsklynge i verdensklasse» har NODE tatt et viktig skritt inn i framtiden. Det tyngste strategiske grepet er at klyngen omdefinerer seg fra en volumbasert klynge, til en kunnskapsbasert klynge. Ved å bygge kunnskap og kompetanse i verdensklasse og satse på forskning og innovasjon sammen med de beste miljøene i verden – skal klyngen videreutvikle sin verdensledende posisjon, samtidig som en tar ledende posisjoner i nye markeder. I framtidsprogrammet for klyngen frem til 2020 har NODE satt seg klare mål for utviklingen de neste 10 årene. En viktig beslutning er at NODE skal bygge identitet rundt det å være en kompetansebasert klynge. Åtte forprosjekter er nå i startgropen og skal være gjennomført i løpet av 2011. Prosjekter i NODE Prosjektene i NODE er sentrale for utviklingen av klyngesamarbeidet og et viktig verktøy for å gjennomføre klyngens strategiske satsinger. Prosjekter som kjøres i

Laste- og losseutstyr fra National Oilwell Varco. NCE NODE nå er: NODE Art, NODE Brasil, NODE Framtidsprogram, NODE Junior, NODE Kompetansesenter, NODE Mekatronikk, NODE Miljø Footprint og NEW (NODE EYDE Women). Forum og arenaer I tillegg til de ulike prosjekter som kjøres i NODE jobbes det i en rekke ulike forum og arenaer. Nettverk og møteplasser gir

rom for å dele kunnskap, utveksle erfaringer og drøfte felles utfordringer og muligheter innen ulike fagområder. Det jobbes innen, NODE Topplederforum, NODE SMB Møteplassen, NODE Økonomi og Finans, NODE HR Forum, NODE HMS Forum, NODE Innkjøp og Logestikk, NODE Robotisering og NODE Ledelse. Les mer på NODEs nettside på www.nodeproject.no

Aker Solutions - Avanserte Pusnes forankrings-og lastesystemer.

En erfaren innovatør på Sørlandet Aker Solutions’ boreutstyr er designet for å gjøre kundenes rigger og boreskip til de mest effektive boreenhetene i markedet.

Aker Solutions’ boreteknologienhet, med hovedkontor i Kristiansand, kan i år feire 40 år i bransjen. Gjennom strategiske oppkjøp er vår internasjonale tilstedeværelse styrket, og vi er blant verdens største leverandører i vårt marked. Aker Solutions’ boreutstyr er installert på mer enn 600 rigger verden rundt. Boreutstyret leveres som enkeltprodukter, med tilhørende kontrollsystemer, til komplette boreutstyrspakker for plattformer, rigger og boreskip. Som totalleverandør tilbyr vi produkter og tjenester som skal til for å få utstyret levert og settes i drift. Dette inkluderer ingeniørtjenester, innkjøp, fabrikasjon, ferdigstillelse og igangkjøring.

I år leveres det 11 komplette boreutstyrspakker til våre kunder, noe som gjør jubileumsåret til et av de travleste siden oljeeventyret i Nordsjøen begynte. Vi har stadig behov for nye flinke folk til våre avdelinger i Kristiansand, Stavanger, Horten, Asker og Oslo. På akersolutions.com/career finner du oversikt over ledige stillinger.

36 www.akersolutions.com

part of Aker

ADVANCED A U T O M A T I O N

!"#$%& !"'($

Automatisering PLS systemer Driftskontroll Maskinstyring Alarm- og monitoringsystemer

W W W . T R A T E C G R O U P . C O M

Venneslaveien 128 0211 - 470016.02.11 Vennesla15.25 Side 1 Annonser 2009_00835 Agdernæring Tlf. 38 15 26 00 - www.norcon.no

Kjell Rohde, prosjektingeniør. NOV i Kristiansand siden 2007

SETTING THE STANDARD IN FLUID CONTROL

!"#$! %&"'(")*'#" +,,

Rotator is a premier designer and manufacturer of subsea and topside control valves, subsea chemical injection valves, control panels and systems to the international oil and gas industry. Our products include subsea valves specially designed to endure pressures up to 1,380 bar (20,000 psi) in depths up to 4,000 meters (13,120 feet) with a 25 year service life.

www.tressdesign.no

National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale oljeog gassindustrien. Selskapet sysselsetter om lag 40.000 medarbeidere i over 50 land. For å møte fremtidens energiutfordringer, vektlegger vi betydningen av våre ansattes kunnskap og engasjement. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

www.rotator.no www.oceaneering.com

–Vi får offshorenæringen i havn Oljeleverandør-industrien på Sørlandet opplever en eventyrlig vekst. Det tar Kristiansand havn på alvor. I Kongsgård–Vige ligger det nyutviklede lastefartøyet HiLoad, som er utviklet på Sørlandet. Det gjennomgår omfattende testing før det skal settes i arbeid på sokkelen. HiLoad er et selvgående fartøy som kan holde de største tankskipene fullstendig i ro i åpen sjø under lasting og lossing, selv i høye bølger. OSM Offshore i Kristiansand skal operere spesialfartøyet.

Med en seilingsdybde på 14 meter er Kongsgård–Vige perfekt for HiLoad og andre offshorefartøy som trenger å komme til kai. Kristiansands havnefasiliteter brukes i dag i stor ustrekning av regionens offshorebedrifter, noe som generer verdier og arbeidsplasser i landsdelen. Men industrien vokser og behovene med den. Bedrifter som NOV, Cargotec, Aker Solution og TTS Energy kontrollerer ca. 80 prosent av verdensmarkedet for kraner og vinsjer på skip og offshoreinstallasjoner (rigg). De haler i land kontrakter for milliardbeløp og ansetter stadig nye medarbeidere. Budskapet fra næringsklyngen NODE er krystallklart; den trenger mer kaiplass, arealer for lagring av utstyr og installasjoner for testing av kraner og vinsjer. For bedriftene har det en egenverdi å ha havnefa-

silitene i sitt nærmiljø når de skal drive service og vedlikehold. Men dersom Sørlandet ikke klarer å legge til rette for anløp av skip og rigger, vil aktørene se seg etter andre alternativer i inn- og utland. Det er verken Kristiansand havn eller landsdelen tjent med. Vi går glipp av betydelig verdiskapning dersom vi ikke legger til rette for at mer av aktiviteten knyttet til oljeog gassklyngens aktiviteter kan skje lokalt. Kristiansand havn har ambisjoner om å styrke sin posisjon som den foretrukne offshorehavn på Sørlandet og denne satsingen er nedfelt i vår Strategiplan under arbeidsnavnet OSP. (Offshore Supply Port). I Nasjonal Transportplan er da også Kristiansand havn listet opp som en av de fem viktigste havnene i Norge. En av våre målsettinger er å få utvidet kaia på Kongsgård. Det vil kreve store investeringer, og i den forbindelse her kan det være aktuelt å se på mulighetene for et samarbeid med det private næringsliv. Offshoreindustrien har også etterlyst en testpullert for kontroll av vinsjer og kraner til skip og rigger. Vi ønsker å ha næringen med på å prosjektere en slik pullert ytterst i Kongsgårdbukta. Vi snakker da om pullert som kan tåle vinsjsystemer med trekkraft på opptil 500–700 tonn. Bedrifter som leverer utstyr til oljeog gassektoren er blitt noen av landsdelens største arbeidsplasser. Det er viktig at vi alle er med på å legge forholdene til rette for at næringen kan styrke denne posisjonen i årene som kommer. Klarer vi å få trukket mer av den offshorerelaterte virksomheten til landsdelen, trygger vi eksisterende arbeidsplasser og gir rom for nye. Skip og rigger som skal ha service og klassifisering, trenger flere tjenester. Det åpner for nyetableringer og økt verdiskapning. Mange må bidra om gevinst skal sikres. Kristiansand havn skal gjøre sitt ytterste for å hale den i land. THOMAS GRANFELDT DRIFTSJEF KRISTIANSAND HAVN

DRIFTSSJEF Thomas Granfeldt i Kristiansand havn ser med optimisme på Kongsgård–Vige som offshorehavn. FOTO: MEDIEPARTNER

OFFSHOREHAVN: I Kongsgård–Vige, Kristiansand, ligger lastefartøyet «HiLoad», som er utvikla på Sørlandet. Det gjennomgår omfattende testing før det skal settes i arbeid på sokkelen. FOTO: GUNNAR SKARPODDE

Garanti for en tryggere arbeids Sørlandet er arena for oljeindustrien, og Node-nettverket er sentralt i så måte. Med tanke på hva som kreves av kvalitetssikring i oljebransjen, har vi retta oppmerksomheten vår mot sikkerhet, og den største aktøren på det området er Sørlandets Sikkerhets Senter. Sørlandets Sikkerhets Senter (SSS) ligger i gangavstand fra Kjevik flyplass, ved bredden av Ålefjærfjorden. Der boltrer man seg over et stort område som gir muligheter for å sette i scene virkelighetsnære situasjoner som gir folk som trenger det, en mulighet til å øve seg på ulykkeshåndtering. Det kan være å håndtere branner, evakuering og førstehjelpsbehandling, blant annet. Vi fikk snakke med Rolf Kristian Egeli, som er daglig leder på SSS, og han ga oss en grundigere innføring i hva senteret faktisk driver med. Fokus på sikkerhet – Det er i hovedsak offshoreindustrien som til nå har brukt våre tjenester i størst grad, forteller han. – Men både industri og maritim virksomhet kommer mer og mer på banen når det gjelder å forebygge ulykker og håndtere dem om de skulle skje. Det blir satt skarpt fokus på sikkerhet i flere og flere miljøer, og kvaliteten på våre kurs overvåkes nøye av de instansene som setter høye krav til sikkerhet på sine ulike arenaer. Blant annet er alle våre offshorerettede kurs godkjent av Oljeselskapenes Landsforening (OLF), og de som går på maritim virksomhet, er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Vi blir gått skikkelig etter i sømmene – både med tanke på kompetanse, ansatte og fasiliteter, og vi er veldig nøye med å være i forkant av de kravene som stilles. Vi har en visjon om å være det mest foretrukne sikkerhetssenteret i Skandinavia. Det innebærer først og fremst kvalitet og tilgjengelighet. SSS etablerte seg på Kjevik i april 2009. Fram til da var senteret todelt med brannvernanlegg i Sørlandsparken og havarivern anlegg i Kongshavn. Den nye beliggenheten har økt tilgjengeligheten betraktelig. Kursdeltakerne kan bare gå av flyet, ta med 40

seg bagasjen sin og spasere fem minutter ned til vannet, der senteret har mye plass å utfolde seg på. Der finner vi innendørs klasserom med utstyr som kan simulere en beredskapssentral på en boreplattform, for eksempel. Kommunikasjonsutstyret er på plass, og deltakerne får drillet rutinene som handler om å holde beredskapen der den skal være. Livsviktig at rutinene sitter! Det stilles høye krav til lærerne – både pedagogiske og praktiske egenskaper – og deres faglige samarbeid med ulike organisasjoner og miljøer, er høyt prioritert. Egne brannøvingsbygg, der deltakerne må bruke røykdykkerutstyr, finner vi like utenfor hovedinngangen. I forbindelse med trening på evakuering er det bygget 18 lugarer som tilsvarer de man bor på når man er offshore. – Vi har også en egen svømmehall med helikoptersimulator, sier Rolf. – Der driller vi nordsjøarbeidere i evakuering ut av helikopter i vannet. Det skjer heldigvis ikke så ofte at de som jobber ute, har bruk for denne kunnskapen, men den dagen det er en realitet, er det livsviktig at rutinene sitter. Derfor må slike ting repeteres. Vi opererer med grunnleggende sikkerhetskurs samt repetisjonskurs. Det kreves at dette blir repetert hvert fjerde år, og vi har alt utstyret som skal til for å gjennomføre realistiske øvelser. Vi er opptatt av å ta vare på liv og miljø samt å skape trygghet for enkeltpersoner, arbeidsplasser, bedrifter og samfunn. Et av SSS’ store fortrinn er deres kompetanse med tanke på samtreningskurs for beredskapslag. Det innebærer at alle som har et ansvar for et område – førstehjelp, brann, evakuering, ulykke, kommunikasjon og lignende, blir kurset parallelt for å lære seg situasjonshåndtering på det samme området. – Velfungerende kommunikasjon mellom de ansvarlige på de ulike områdene er vesentlig hvis det oppstår krisesituasjoner. Alle må vite nøyaktig hva de skal gjøre, og alle nødvendige tiltak må utføres for å sikre liv og helse, sier han. Vi fikk et lite innblikk i det da vi gikk ned til basseng der treningen for helikoptertrening foregikk. Utenfor der sto det et knippe instruktører klare til å lose en gruppe gjennom treningen. Vi snakket med Erik Gran Kvaase om hvordan ting foregikk der.

– Vi har mange grupper som deltar på disse kursene, og det skjer stort sett aldri at noen ikke klarer å oppnå det sertifikatet de trenger, forteller han. – Det hender jo at vi har deltakere som er engstelige på forhånd, men våre instruktører gir dem trygghet slik at det ikke oppstår situasjoner som er ubehagelige for kursdeltakerne. Noen kan ha traumatisk opplevelser med vann fra barndommen, og slike problemer øker ofte på med økt alder. Man konsentrerer seg enormt for å klare å gjennomføre en situasjon, og så kan det vise seg å være helt umulig fire år etter. Da setter vi vedkommende sammen med en personlig instruktør for å bygge ham eller henne opp igjen til å klare det, og det lykkes vi som regel meget bra med. Når et helikopter må lande i vannet, er det en del prosedyrer som må følges for å unngå velt. Blant annet må evakueringen foregå balansert – altså man må ut i en gitt rekkefølge. – Hvis noen får panikk da, så vil de rive av seg selen og styrte ut, forklarer Erik. – Gjør alle det, blir det ubalanse i fartøyet, og det velter. Da blir situasjonen enda vanskeligere å håndtere, men vi øver jo mye også på det. Stort utvalg i kurs Ved Sørlandets Sikkerhets Senter tilbys det en rekke ulike kurs for ulike behov – blant annet brannlagskurs, livbåtførerkurs, avanserte førstehjelpskurs, grunnkurs for å redde opp en som har falt over bord, skadestedslederkurs, røykdykkerkurs, redningskurs – alt dette tilpasset ulike arbeidsplasser, i tillegg til grunnleggende sikkerhetskurs og samtreningskurs for beredskapslag. Alle disse kursene har en oppfølgingsmodul der alt blir repetert slik at kunnskapen og rutinene sitter. Med kompetent personale, fokus på sikkerhet gjennom hele treningen samt en kontinuerlig oppfølging på dette fra både SSS og arbeidsgivere, bør man kunne føle seg godt ivaretatt. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

Rolf Kristian Egeli, daglig leder i Sørlandets Sikkerhetssenter.

splass

Norge begynner i Kristiansand Kristiansand Havn ligger sentralt plassert i forhold til resten av Europa. Vi satser stort på intermodalitet for å være kosteffektive, vi utvider med store arealer og bygger et moderne samlastingssenter for å være maksimalt dynamiske, vi er miljøsertifisert fordi vi bryr oss. Myndighetene har definert Kristiansand Havn som et satsingsområde. Fordi Norge begynner i Kristiansand.

Ready for the next move www.kristiansand-havn.no, tlf. 38 00 60 00

Design Walmann

Totalleverandør av rådgivertjenester innen: · Bygg og eiendom · Samferdsel og infrastruktur · Industri

· Energi

· Olje og gass

· Miljø og naturressurser

Rigedalen 15 · 4626 Kristiansand · tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

Etablerersenter Vest-Agder Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Vi holder til på EVA-senter: AGENIUS Interactive AS Web- og mobilutvikling, elæring og reklame Edvin Fladen Mobil 90 65 25 23 www.agenius.no Ane Tollerød Fosse Barnebokillustratør Ane Tollerød Fosse Mobil 98 61 72 24 www.anefosse.com Applicus AS Spill- og applikasjonsutvikling Amund Wanvik Stenersen Mobil 95 45 86 72 www.applicus.no

Emma reklame Salg av reklame og profilering for å synliggjøre bedriften din Espen Stormo Mobil 91 14 19 35 www.emmareklame.no Fatcow Games AS Webutvikling, mobilutvikling, reklame , design, programmering, 3D-design & animasjon, spilldesign Amit Ginni Patpatia www.fatcowgames.net Hege Pedersen Språkservice Oversetting fra fransk til norsk, språkvask og korrektur av bokmålstekster. Hege Pedersen Udjus Mobil 92 49 43 78 www.spraakservice.no

Forebyggerne SA Skreddersyr helsefremmende tjenester til privat og offentlig næring. Konsulentjenester innen folkehelseprosjekter/helsefremmende tiltak. Marie Christine Calisch og Lisa Bjørneseth post@forebyggerne.no www.forebyggerne.no Hege Homme språktjenester språktjenester fra tysk til norsk, korrekturlesing og språkvask. Hege Homme Mobil 99 74 98 82 Ikultur AS Skreddersydde temareiser for bedrifter og private grupper Ilzite Haugen Mobil 47 14 71 07 www.ikultur.no

Kort sagt kommunikasjon Reklamebyrå som hjelper mindre og mellomstore bedrifter med egenprofilering og markedsføring Lotte Kjevik Olsen Mobil 48 15 48 38 www.kort-sagt.no Nettlappen AS Trafikkopplæring på nett med bl.a. teorikurs og teoriprøver. Henning Reme Mobil 91 63 40 58 www.nettlappen.no

Strø produkter AS Strømiddel for glatt føre Strø til fugler www.stro-produkter.no Trilobite Microsystems AS Utvikler og selger mikrosystemer til bruk innen flere næringer. Eirik Bentzen Egeland, Mob: 99 02 38 53 www.trilobite-microsystems.no

Stordal media Oversettelse, korrekturlesing og andre teksttjenester. Hans Ivar Stordal Mobil 40 04 12 31

Les mer på www.eva-senter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21 E-post: post@eva-senter.no 43

Om Innovasjon Norge: ● Innovasjon Norges oppgave er å bidra til å øke innovasjon i næringslivet og utvikle distriktene ● Innovasjon Norge eies av Næringsog handelsdepartementet (51%) og fylkeskommunene (49%) ● Innovasjon Norge er en global organisasjon og har kontorer i alle landets fylker, og i over 30 land ● Innovasjon Norge har ett fokus: Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser ● Innovasjon Norge er mer enn finansiering: Organisasjonen tilbyr rådgivning, nettverk, kompetanse og profilering ● Innovasjon Norge prioriterer ni sektorer i sitt arbeid: Energi og miljø, helse, IKT, kultur og opplevelse, landbruk, marin, maritim, olje og gass og reiseliv ● Innovasjon Norge kan gi risikolån til blant annet nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling som det er vanskelig å finne risikovilje for i det private kredittmarkedet ● Innovasjon Norge kan gi lavrisikolån til konkurransedyktige, markedsmessige rentebetingelser ● Innovasjon Norges kan gi stipend til personer som ønsker å etablere og utvikle egen bedrift, og til nyetableringer med høyt kunnskapsog teknologinivå ● Innovasjon Norge overtok i 2004 oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Norges Turistråd

Innovasjon Norge Agder: ● Innovasjon Norge Agder bevilget i 2010 og hittil i 2011 kr 628 millioner til bedrifter på Agder ● Innovasjon Norge Agder vurderte og behandlet ca. 1.000 kundeprosjekter i 2010/11 ● Innovasjon Norge Agder hadde et utstrakt samarbeid med kundebedrifter og en rekke av våre utekontorer og gjennomførte flere internasjonaliseringsprosjekter ● Innovasjon Norge Agder har 16 medarbeidere og har kontorer i Arendal og Kristiansand ● Tre av fire kroner gikk til innovajonsprosjekter i 2010 44

Vil bli best i la miljøteknologi, Erling Hellum har en drøm, en drøm om at Sørlandet skal bli best på miljøteknologi I landet. Han har penger, han kan bistå med kompetanseheving i bransjen og har nettverk. Men mangler idéene med stort markedspotensial. Han påpeker at Norge nå innehar en høy faglig kompetanse innen miljøteknologi, som kan generere flere spennende prosjekter i tiden framover. – Virksomheter som satser på miljøteknologi, vil gi positive ringvirkninger for andre bedrifter og bransjer på Sørlandet, sier Hellum som har stor tro på at bedrifter i regionen tar utfordringen slik at Sørlandet blir best i Norge.

Direktør Erling Hellum, Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har en egen tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. – Dette er en finansieringsordning som bidrar til en positiv samfunnsutvikling, samt skaper nye arbeidsplasser i en bransje i vekst internasjonalt, sier direktør Erling Hellum i Innovasjon Norge Agder. 257 millioner kroner I 2011 er det satt av 257 millioner kroner til slike utviklingsprosjekter på nasjonalt plan. Til nå er det fortsatt 170 millioner igjen i potten. Det er positive signaler fra eierne av Innovasjon Norge at satsingen på miljøteknologi vil fortsette også i 2012. – Det er allerede bevilget penger til flere spennende miljøteknologiprosjekter på Sørlandet. Vi håper flere bedrifter og initiativtakere kan utnytte denne muligheten, og ser viktigheten av å satse på nye områder og produkter som kan være viktig for landsdelen videre, sier Hellum.

Hva er miljøteknologi? – Det dreier seg både om teknologier til begrensning av forurensning ved hjelp av rensing, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen. Med teknologi forstås både kunnskap og fysiske innretninger. Utvikler din bedrift teknologi som forbedrer miljøet? Skal dere bygge demonstrasjonsanlegg på Sørlandet eller i Norge? Da kan Miljøteknologiordningen være aktuell for deg. Samfunnsøkonomisk utfordring Nasjonalt og internasjonalt står verden overfor flere store utfordringer når det gjelder klima og miljø. Mange norske bedrifter utvikler ny teknologi som vil kunne løse deler av disse utfordringene. Dette er ofte teknologi som vil ha store samfunnsøkonomiske fordeler, men der risikoen er stor og det fortsatt ikke er mulig å oppnå en bedriftsøkonomisk lønnsomhet uten gode offentlige rammebetingelser og økonomiske virkemidler. Innovasjon Norge bidrar i så måte med å redusere denne risikoen gjennom denne finansieringsordningen. Hva skal vi leve av? Med høyere tilfang av denne kompetansen og bedrifter som satser på området kan en på sikt utvikle egne klynger som igjen bidrar til å øke eksporten i regionen. Det kan på sikt også skapes nye

andet på ved din hjelp næringer og underleverandører på feltet, slik vi har innen oljeog gassektoren på Sørlandet i dag (NODE). Flumill får det til Flumill har utviklet og tatt patent på en turbin for produksjon av tidevannsenergi og energi fra havstrømmer. Innovasjon Norge mener teknologien har et stort internasjonalt potensial. Flumill innledet i 2009 samarbeid med Sørkomp i Arendal om videreutvikling, kommersialisering og produksjon av konseptet. I dag har Sørkomp sikret seg eneretten på produksjonen av komposittkomponentene til systemet. I sommer ble teknologien testet ut i Tromøysund i Arendal for å verifisere virkningsgraden. Det ser allerede lyst ut, og basert på utførte CFD-analyser og tester mener Flumill at deres tidevannsanlegg kan produsere mer energi, og til en lavere kostnad pr. Kwh enn noen kjent konkurrent innen tidevannsteknologi. Man vil også være svært konkurransedyktig i forhold til vind energi, da spesielt offshore vind. Flumill skal nå utføre omfattende tester ved EMEC (The European Marine Energy Center) på Orknøyene i Skottland. Etter endte tester er det ønskelig å bygge et pilotanlegg i Rystrømmen sør for Tromsø, der topografi og strømforhold er ideelle for et stort tidevannsanlegg. Hvem kan søke tilskudd på hva? Bedrifter i alle størrelser kan søke på ordningen. Prosjektet må være nær kommersialisering. Det betyr at Innovasjon Norge ikke støtter forprosjekter og utviklingsprosjekter i tidlig fase, der hovedformålet er kon-

septutvikling og laboratorietesting. Hva kan inngå i prosjektet? Kostnader til prosjektering og utvikling av pilot- og demonstrasjonsanlegget, investeringskostnader ved bygging av anlegget, samt kostnader med igangkjøring og testing etter driftsstart. På visse vilkår kan også bedrifter som skal ta i bruk ny norsk miljøteknologi få tilskudd, men det gis ikke støtte til drift av anlegg. Fakta Ordningen skal fremme norsk miljøteknologi i nasjonale og internasjonale markeder, og bidra til at norsk næringslivs konkurranseevne styrkes. Prosjektene skal ha et vesentlig verdiskapingspotensial i Norge. • Store bedrifter kan få inntil 25% tilskudd • Mellomstore bedrifter kan få inntil 35% tilskudd • Små bedrifter kan få inntil 45% tilskudd • Økonomisk ramme: 257 millioner kroner i 2011 • 170 millioner er ubenyttet i september 2011 Innovasjon Norge kan bidra med: • Nettverk i Norge innenfor sektoren • Langvarige kompetansekurs • Kontakt med internasjonale markedsområder • Felles norsk stand på internasjonale messer • Studieturer Kriterier og støttemuligheter : http://www.innovasjonnorge.no/ Energi-og-miljo/

Flumills turbin for produksjon av tidevannsenergi fra havstrømmer lanseres internasjonalt med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge.

Velg et firma med tydelig miljĂ¸profil Her er noen av de 239 virksomhetene pĂĽ SĂ¸rlandet som er MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisert: Morten Leuch Elieson, daglig leder i Stiftelsen MiljĂ¸fyrtĂĽrn.

3200 virksomheter er med:

MiljĂ¸fyrtĂĽrn er en frivillig miljĂ¸-sertifiseringsordning som benyttes bĂĽde av private og offentlige virksomheter. Fra ĂĽ vĂŚre et kommunalt program som startet i Kristiansand pĂĽ midten av 90-tallet, har MiljĂ¸fyrtĂĽrn blitt en landsdekkende ordning med bred stĂ¸tte fra det offentlige Norge. I Stiftelsens styre sitter representanter bĂĽde fra kommuner, fylkeskommuner og de viktigste nĂŚringslivsorganisasjonene. Dermed sikrer man legitimiteten til et nasjonalt miljĂ¸styringssystem som fungerer ved siden av den internasjonale miljĂ¸standarden ISO 14001 og EMAS som er EUs standard pĂĽ miljĂ¸styring. Virksomheter som gĂĽr gjennom en miljĂ¸analyse og oppfyller definerte bransjekrav, kan sertifiseres som MiljĂ¸fyrtĂĽrn av en godkjent sertifisĂ¸r. MiljĂ¸fyrtĂĽrn i medvind Antall miljĂ¸fyrtĂĽrnsertifiserte virksomheter er tredoblet fra 2006 og fram til i dag hvor mer enn 3.200 private og offentlige virksomheter er sertifisert. Den stĂ¸rste veksten har tradisjonelt vĂŚrt i privat sektor, og for konsern og kjeder spesielt. 250 av landets kommuner har vedtatt 46

ĂĽ legge til rette for miljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisering. ÂŤMiljĂ¸fyrtĂĽrn er i dag landets stĂ¸rste miljĂ¸sertifiseringsordningÂť (sitat: Bjarne Ytterhus og Lars Chr. Monkerud, HandelshĂ¸gskolen BI, i Ukeavisen Ledelse 24. juni 2011.) MiljĂ¸fyrtĂĽrn pĂĽ SĂ¸rlandet Den fĂ¸rste virksomheten som ble sertifisert som MiljĂ¸fyrtĂĽrn var Hansen & JustnĂŚs AS, og det var helt tilbake i 1996. Siden den gang har det blitt 239 miljĂ¸fyrtĂĽrnvirksomheter pĂĽ Agder. Fordeling: Fylkeskommunale virksomheter: Aust Agder 5 stk. Ingen i Vest Agder. Kommunale virksomheter: Aust-Agder 14 stk. Vest-Agder 56 stk. Private virksomheter: Aust Agder 46 stk. Vest Agder 106 stk. Statlige virksomheter: Aust Agder 10 stk. Vest Agder 2 stk. Hvis din virksomhet ikke er blant disse er du hjertelig velkommen til ĂĽ ta kontakt! Vi lover deg lĂ¸nnsom miljĂ¸sertifisering.

UMG t XXX TUSBOEIPUFMGFWJL OP

UMG t XXX CMJOLIVT TPOHEBMFO OP

UMG t XXX BOEBT OP

XXX PSUPQFEJTFSWJDF OP

XXX JHMBOE OP

TREVAREFABRIKK BurĂĽsen 13, SĂ¸rlandsparken, Kristiansand

UMG t XXX I K OP

XXX TPQSBO OP

ĂśHVSV OP

MiljĂ¸fyrtĂĽrn i medvind

WWW.MILJOFYRTARN.NO

TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

6.862 adresserte eksemplarer til nĂŚringsliv- og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i AgdernĂŚring? 1/4 side ....... 4.000.1/2 side ....... 7.000.1/1 side .......13.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Kvinesdal Adm. senter: Liknes Areal: 970 km2 Befolkning: 5.833

Kvinesdal Kommune er en langstrakt og stor kommune, som strekker seg fra Fedafjorden i sør, til Knabeheiene i nord. Innbyggerne kan derfor glede seg over både makrellfiske og reinsdyrjakt. Kommunen er delt i to parallelle daler, Austerdalen og Vesterdalen. Kommunesenteret Liknes ligger der dalene og elvene Litleåna og Kvina møtes. Grunnet kraftutbygging har kommunen god konomi, og kommunen er den største arbeidsplassen i bygda. Kvinesdal er en stor industrikommune, med Eramet AS som kommunens hjørnesteinsbedrift. Handel/service, landbruk og reiseliv er og viktige næringer i bygda. Kommunen har nylig vedtatt langsiktig kommuneplan. Hovedmålet er å øke folketallet til 6722 i år 2022. Hovedstrategien for å oppnå dette er å satse på bolyst og egen attraktivitet.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Grimstad

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 3 - 201148 Ole Magne Omlanf Iveland

Kvinesdal kommune har hatt en stri tørn etter at E39 ble lagt utenom sentrum. Der har både kommunen og næringslivet satset sterkt på utvikling, og de har fått det til. Mot alle odds vil noen hevde, men Kvinesdal er et strålende eksempel på hva som er mulig når sterke krefter slår seg sammen. Vi har fått en prat med ordføreren, Odd Omland. Odd Omland er opprinnelig rørlegger og har jobbet i privat næringsliv i 30 år. Han begynte som de aller fleste, på gulvet og jobbet seg opp til direktørstolen. Via fagforeningsarbeid tok han steget over i politikken, og han har vært en del av kommunestyret i 32 år. Nå er han ordfører i sin tredje periode etter et brakvalg for Arbeiderpartiet, som fikk 40% av stemmene ved kommunevalget i høst. – Det gjør meg ydmyk og glad at folk i kommunen støtter opp om det arbeidet som er gjort, og gir en stor inspirasjon til å stå på for å videreutvikle bygda framover, sier Odd. – Vi har måttet jobbe målretta og strukturert for at ikke Kvinesdal skulle lide etter veiomleggingen, og det er veldig fint å få være en del av det. I tett samarbeid med næringslivet har Kvinesdal lykkes med å øke både innbyggertallet, næringen og omsetningen i kommunen, og det er vi svært fornøyde med. Men vi lener oss ikke tilbake og hviler på laurbærene. Vi jobber fremdeles systematisk for at Kvinesdal skal bli den foretrukne kommunen å bo og arbeide i. I 2003, da det ble bestemt at veien skulle gå utenom sentrum, satte vi oss sammen med næringslivet og laget prosjektet Kvinesdal 2006. Da den nye E39 åpnet i 2006, var «Prosjekt» i gang. Det var resultatet av et samarbeidsprosjekt og ble faktisk en bygdedugnad som hadde en målsetning om å motarbeide fraflytting og manglende næringsutvikling, og vi satset sammen med næringslivet. Kommunen investerte alene 200 millioner kroner de første 3–4 årene for å få kommunen til å vokse. Året etter veiomleggingen var omsetningen innen handelsnæringen økt med 15%. Et mål om å øke folketallet gjorde at boligutbyggingen skjøt fart, og i løpet av de siste fire årene har befolkningen økt med 250 mennesker. – Slikt bidrar jo til enda sterkere økning, og vi har flere prosjekter på gang for å utvikle kommunen i samme retning sier han. – Feda ble et interessant område, og det er flere byggefelt under arbeid der. Lindelandsbakken er ett, med 20 tomter som nå er fylt opp, og Sandsåsen følger opp med 35 tomter. Ved Feda brygge og småbåthavn er 35 leiligheter med båtplass under ferdigstillelse, og de skal selges til neste år. Kompetansebedriften Skopos skal etableres der, og det betyr økt tilflytning. Når dynamikken i næringslivet øker, følger også både folketall og omsetning med. Jeg har hele tiden hatt skarpt fokus på å samarbeide med næringslivet for å kunne skape verdier. Det må til for å kunne fordele verdier, og næringsutvikling skaper arbeidsplasser. I Kvinesdal sentrum er det satt opp ei gangbru fra sentrum og over til Faret-sida. Den er opplyst og står som et monumentalt landemerke i landskapet. – Også der legger vi til rette for attraktive tomter – både Elvebredden, Lauvåsen og Faret blir boligområder med rundt 250 tomter. Utvidelse av kommunalt boligområde på

Ordfø med å Øvre Egeland er under regulering. Ordføreren påpeker at kommunen har ganske stramme mål, men de er optimister. – I den nylig vedtatte kommuneplanen har vi også satt oss høye mål. Her satser vi på bolyst og attraktivitet. Vi skal nå bygge ny svømmehall med internasjonale mål, terapibasseng og vannsklieanlegg til sport, rehabilitering og lek. I tillegg utvider vi kulturhuset og vi skal bygge en mindre kinosal i tillegg til den eksisterende, forteller han. Kvinesdal er en landbrukskommune, og landbruket er blant de største næringene i kommunen, med 103 årsverk. – I 2010 satt vi i gang et eget landbruksprosjekt for å få opp investeringslysten. Det har resultert i at det er investert på 50 millioner etter det første året i prosjektet, noe vi er stolte av. Kraftutbygging av Sira Kvina gav oss hjørnesteinsbedriften Eramet Kvinesdal – bedre kjent som Tinnfoss. Rent generelt har kommunen gode inntekter, smiler han. – Turistnæringa er også for oppadgående, blant annet er Knaben et populært ferie- og hytteområde som vi arbeider med å utvikle som vintersportssted. Der er det i dag ca. 450 fritidseiendommer, og vi har regulert for 600 flere. Det gir for det første flere arbeidsplasser, og det blir mer aktivitet i området når hyttene blir solgt. På Knaben er det skitrekk og leirskole. Det er åpnet besøksgruve der, og det er gruvemuseum. Disse vil også dra mer nytte av økt aktivitet. En av de store sakene som det nå jobbes med, er alle konsesjonssøknadene på kraftutbygginger som er fremmet. – Det kan gi store muligheter for regionen, men det medfører også store utfordringer innen flere området, som vi må være bevisste på. Odd sitter som leder for Lister-rådet – et samarbeidsorgan som består av Lyngdal, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Sirdal og Kvinesdal, og som har fått til mye på mange områder for å utvikle regionen. Samla har disse områdene mye å tilby turister, og de samarbeider også for å satse på opplevelsesnæring. – For meg er samarbeid et stikkord også i forbindelse med ordførervervet mitt, det være seg politisk eller sammen med næringslivet. Jeg tror at felles vilje og mål, og at alle trekker i samme retning, fører til større suksess. Jeg vil også gjerne ha med meg alle i kommunen, og jeg har alltid døra mi åpen for folk. Mange kommer, og det gir meg et innblikk i hva folk ønsker. Det er viktig at folk trives, og at flere vil bo og arbeide her, og vi kan fortsette den positive utviklingen som vi allerede er inne i. Kvinesdal har bevist at de kan! AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS

ører åpen dør

Og vips – så ble d i landbruket igjen Aktiviteten i landbruket hadde nesten stoppet opp i Kvinesdal. Men nå er situasjonen en helt annen – «Nu går alt så meget bedre». I Kvinesdal er situasjonen for landbruket snudd oppned. Fra nedgang og nesten null i investering på 20 år har landbruksprosjektet som startet i 2010 ført til bygging av seks nye landbruksbygg og ytterligere fem under planlegging. Sist det ble investert i en driftsbygning i Kvinesdal, var i 1994. I løpet av 2011 vil det bli satt i gang byggeprosjekter for nær 50 millioner kroner.

Kvinesdal-prosjektet har skapt en oppsiktsvekkende entusiasme blant bøndene. 11 av de 113 bøndene i Kvinesdal holder nå på å bygge ny driftsbygning. – Politisk vilje og handlekraft, og ikke minst veiledning til enkle løsninger er nøkkelen til suksessen som nå får nasjonal oppmerksomhet. Andre kommuner spør hvordan Kvinesdal har fått til ny optimisme i landbruket, forteller ordfører Odd Omland. Leder i prosjektgruppa, Harald Egeland, kan ikke få rose ordfører Odd Omland nok for initiativet han tok til et spleiselag på det treårige pilotprosjektet i Kvinesdal. Ordføreren i spissen Omland gikk i spissen for å ta løft for landbruket, kommunens nest største bedrift med 113 som får produksjonstilskudd. Aldri har et landbruksprosjekt vært

så jordnært og konkret i en kommune før. Det er satsing på tradisjonelt jordbruk, ikke bare nisjeproduksjon. Og ingen er for små, ingen for store til å bli med. – Vi her i Agder kan ikke bare se på at Rogaland-landbruket øker. Vi har arealer og forhold som tilsier at en kommune som Kvinesdal må være mer på offensiven. Spleiselaget mellom kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen er et pilotprosjekt som vil kunne snu en negativ trend, forteller Harald Egeland. Han opplyser at det har vært arrangert flere møter med opp mot 60 deltakere, der prosjektleder Arild Grødum er engasjert i tjue prosent stilling i tre år. Hver bonde får føle at han «blir sett», at det han har av verdier er verdt å satse på. – Det gir ringvirkninger ikke minst at vi beholder et aktivt landbruksmiljø. Og framfor alt: Grødum gjør det så enkelt. Byråkratiet er redusert til et minimum. Han oppsøker deltagerne og de får en vurdering av hva som bør satses på på det enkelte bruk. Slik får vi frem fagmiljøet også. Det er ikke nok å eie en landbrukseiendom. Den må forvaltes fornuftig. I den senere tid har det vært litt ensidig at arealer leies ut til tilleggsjord. Det må nok fortsette, for moderne landbruk krever arealer, påpeker Egeland. – Men gjennom prosjektet kan det også tas vurderinger om alternative produksjoner og hva som kan gi lønnsom drift. Hverken fagorganisasjoner og de vi leverer til kan sitte lenger å se på at miljøet svekkes, at for eksempel antall melkebønder går dramatisk ned i kommunen.

NY TID: Flere bønder i Kvinesdal har fått en ny giv etter at landbruket igjen er satt på dagsorden. Fra venstre: Leder i Nes Bondelag, Kaspar Stordrange, leder Kvinesdal Bondelag Geir Olav Omland og Harald Egeland. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

det fart n!

SATSER: Kvinesdal opplever et enormt oppsving i landbruket. Ole Helle er i ferd med å sette opp ny driftsbygning på Helle. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS Har tro på landbruket – Nedlegginga av gardsbruk har de seneste årene vært større enn prognosene tilsa. Det må stoppes, påpeker Egeland. – Pilotprosjekter ser vi positive virkninger av allerede etter ett år. Troen på et livskraftig landbruk er på vei tilbake, sier Egeland. På fylkesplan har de lagt merke til Kvinesdals satsing. Faktisk har Kvinesdal i perioden tatt det vesentlige av prosjektmidlene simpelthen fordi andre kommune ikke har hatt prosjekter nok. Kommunen på sin side øker sin satsing til 800.000 kroner pr. år de tre prosjektåra. Bare til byggeprosjekter innen husdyr-produksjon – som er tradisjonsjordbruk i Kvinesdal – ligger kostnadsrammen på mellom 0,7 og 7,5 millioner kroner. – Totalt venter vi investeringer for 42 millioner kroner. Og ennå står nesten to år av prosjektperioden igjen, opplyser Odd Omland. Kommunen har i tillegg økt jordbrukssjefstillingen fra 50 til 100 prosent. Omland ser resultatet av kommunens satsing, som er forankret politisk. – Nå er det unge bønder i alderen 30–45 år som virkelig satser. Det er gledelig i en kommune som nesten hadde stagnert på landsbruksfronten de seneste 20

årene. Og satsinga er spredt utover i hele kommunen, slår Omland fast. Kvinesdalprosjektet starta i 2006, like etter at det ble bestemt at E39 skulle legges utenom Kvinesdal sentrum. – En NIBR-rapport tilsa at hvis vi ikke hadde gjort noe, ville vi ha mistet mange arbeidsplasser, sier Omland. Allerede samme år som prosjektet kom i gang, snudde flyttestrømmen fra minus til pluss. Kommunen har klare ambisjoner om å fortsette å vokse. 1. januar i år var innbyggertallet 5.816. For 2022 er målet å ha 6.722 innbyggere. Dette er høyere enn dagens framskrivning fra Statistisk sentralbyrå. Med middels nasjonal vekst, er anslaget 6.477 innbyggere i 2022. Første runde av Kvinesdalprosjektet retta seg mot næringslivet, som i hovedsak har dreid seg om offshore, handel og service, hotell, golfbane og et kultursenter. I år har landbruket fått full oppmerksomhet. Prosjektleder Arild Grødum er til daglig tilførselsleder Nortura, men er leid inn en dag i uka av Kvinesdal kommune. Han er imponert over hva de har fått til i Kvinesdal. Ordføreren gir på sin side Grødum mye av æren for suksessen.

Grødum mener hans viktigste bidrag har vært å utnytte kontaktnettet sitt. Etter mange år i landbruket, kjenner han mange bønder og vet hvor han skal finne gode rådgivere. Når en bonde har vist interesse for å utvikle gården sin, har han formidlet kontakt med bønder som gjør det samme og rådgivere som kan hjelpe med den aktuelle produksjonen. Da Arild Grødum tok fatt på oppgaven, startet han med nettverksbygging og å skape treffplasser for bøndene i kommunen. De gikk ut og etterlyste folk med byggeplaner og arrangerte samlinger. Så brukte de 10.000 kroner på hver av de interesserte, for å vurdere mulighetene på garden. For dem som gikk videre, ble det brukt ytterligere 25.000 kroner. – Min jobb har vært å synliggjøre for produsentene hvilke muligheter de har, ikke nødvendigvis å få dem til å bygge. Jeg vil at alle skal føle at det de gjør er rett når de setter spaden i jorda, sier Arild Grødum.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

AV JAN KÅRE RAFOSS

Fortsatt liv og røre på Knaben Jan Rob har hatt Knaben som arbeidsplass og «lekegrind» i 27 år. Han får aldri nok av heiparadiset øverst i Kvinesdal. Det er ikke sikkert at Knaben hadde vært det samme uten Jan Rob. Han må kunne kalles en ildsjel, og brenner virkelig for det lille samfunnet. – Jeg begynte på Knaben leirskole i 1984. Jeg er her fortsatt – og har ingen planer om å trappe ned. Dette er en fantastisk jobb, og jeg får kombinert interessen for naturopplevelser på en perfekt måte, forteller Rob. Med sin flotte høyfjellsnatur og spesielle gruve- og krigshistorie har Knaben noe å tilby alle, hele året.

I 1973 ble gruvene nedlagt og stedet fullstendig fraflytta. Alle driftsbygninger og arbeiderboliger ble stående tomme. Men stedets butikk bestod, og kommunen valgte å bruke den nybygde skolen til leirskole. Dette gjorde at samfunnet ikke døde helt ut, men i stedet utvikla seg fra å ha vært et rent industrisamfunn til et ferie- og fritidssamfunn. Det er ikke få barn og unge som har vært på leirskole på Knaben. – I løpet av disse årene har jeg hatt ansvaret for over 22.000 elever. I år regner jeg med at over 900 skoleelever fra Rogaland, agderfylkene og Telemark er innom oss.

GOD VARME: Campen har de mest elementære bekvemmeligheter som en ovn, blant annet. Fra venstre: Eline Rostøl, Iselin Åmodt, Janne S Rob og Rawiwan Nissanpran.

Rekorden er over 14.000 overnattingen i løpet av ett år. Det er noen år siden. De seneste årene har antall overnattingsdøgn vært cirka 11.500. Knabens historie med molybdengruber og verdenskrigene er meget interessant. – Vi besøker også en del av de gamle gruveanleggene. Leirskolelærerne tar gjerne opp emner etter elever og klasselæreres ønsker. Opphold på barmark foregår i mai–juni og august–oktober, mens sesongen på hvit mark strekker seg fra januar til ut april. Bestilling av uker skjer fortløpende. Skolen leies også ut til organisasjoner, foreninger med mer i helger og i skolens ferier. I høst åpnet en splitter ny fjellcamp i enden av Bergetjørn, like øst for Knaben. Campen er et samarbeid mellom Knaben Fjellhest,

Knaben Fjellhest på tur i Salmelid. Sandre Svindland (t.v) og Anne Hobbesland..

Torvløbakkan gard og Knaben ski- og aktivitetssenter. – Det var en lang diskusjon om hvor vi ønska å legge campen. Det var aktuelt å legge den i den umiddelbare nærhet av våre eksisterende bygg, noe som uten tvil er det letteste i forhold til drift og vedlikehold. Men slik ble det ikke: – I stedet for ønska vi å legge den i fjellet, og endte opp i nordre enden av Bergetjørn. Der er det ea lita øy, og vika innenfor er skåna mot vind, uansett vindretning. Den fungerer nærmest som en lagune, og er agunstig ved bruk av kanoer. forteller Rob. Campen ligger slik plassert at den er kort nok for dagstur, men likevel langt nok en overnattingstur. – Dessuten er det mulighet for utflukter fra campen. Det er allerede merka turløyper i området, men ikke helt inn til selve campen. Dette kommer senere. Med tida tenker en å etablere både heste- og sykkelløype inn til campen. Mest sannsynlig vil disse følge eksisterende veier, som ble bygget i forbinIDYLLISK: Knaben Fjellcamp ligger idyllisk til. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

delse med gruvedrifta ved Knaben I og Kvina Gruver. – Hvorfor Knaben Fjellcamp? – I forbindelse med etablering av landskapsverneområdet Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene har man hatt et ønske om å tilrettelegge for bruk av området, gjerne retta mot ungdom. For eksempel ønska man å bygge en camp i hvert av fylkene verneområdet omfatter. BUIN er forkortelse for Barn og Ungdom i Naturen. Knaben Leirskole ble pekt ut og forespurt om å stå for Vest-Agders anlegg. Leirskolen syntes

dette var interessant i utgangspunktet, men vi har tatt oss tid for å la idéen modne. – I hvilken grad får dere formidla Knabens unike historie? – På en god måte, synes jeg. Elevene som er på leirskole blir fortalt om den gamle gruvevirksomheten, og de får vite at det fortsatt foreligger driftsplaner om å utvinne molybden. Nå er drifta lagt på is inntil videre – men det er klare planer om å få denne i gang igjen. AV JAN KÅRE RAFOSS

SOLSKINN: Sola skinner over de gamle gruvebygningene på Knaben. Med tid og stunder kan det bli økt aktivitet i gruvene. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

.. og Knaben lever igjen! Knaben Landhandel

GRUVEMANNEN: Gruvearbeideren Festival- og Knabendagenkomitéen.

En koselig og intim stemning. Enkel kafé. Knaben Landhandel er ikke noe supermarked, her finner du ingen paller eller store varestabler. Derimot en koselig, intim stemning, med trivelige folk bak disken. Innerst i butikken finner du bord slik at du kan ta en kopp kaffe. Her er veggene dekorert med hjemmelagede ting som det er mulig å kjøpe. Butikken har eget «torg» med økologiske varer.

GRUVETÅRN: Gruvevirksomheten på Knaben har en lang og spennende historie. Og det gamle gruvetårnet ble nylig restaurert for flere hundre tusen. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

Knaben Storstove

Knaben Storstove er åpent når trekket er åpent. Mye av tømmeret i varmestova er fra Knabenskogene. Ca. 180 kvadratmeter er blitt hogd, sagd og tilpassa. Storstova holder åpent når trekket er oppe, og det selges pølser, pommes frites, baguetter og hamburgere.

Knaben Leiligheter

Knaben Leiligheter ligger i tilknytning til butikken på Knaben og består av fem leiligheter og ei hytte. Tre av leilighetene og hytta er innredet i en nostalgisk stil og to er nye og har en moderne innredning. Alle er oppgraderte med moderne fasiliteter og har fått navn etter gruvene på Knaben. Leilighetene ligger midt i turog skiterrenget på Knaben, hvor man slipper kø og man kan oppleve Knabens gruvehistorie.

ble avduka på Knaben 28. juni 2008, og er står der som et minne som en solid og viktig Knaben-historie. Med på bildet: Fra venstre John Engedal, Alf Nilsen, Odd Omland, Ivar Krågeland og Jan Rob. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

Knaben ILs klubbhus

Knaben ILs klubbhus ligger sentralt i gruvebyen, og kan leies av familier, grupper og foreninger. Huset fikk høsten 2009 en innvendig renovering, og har en flott standard. Det har hele 14 sengeplasser, og inneholder ellers to bad, store garderober med dusj, og en stor flott stue med plass til mange personer.

Knaben Fjellhest

Knaben Fjellhest holder til i flott natur helt øverst i Kvinesdal kommune. På snille og rolige hester tilbyr foreninga flere typer turer i og rundt det gamle gruvesamfunnet Knaben. med sin unike historie og mange fortellinger.

Her er du på historisk grunn – enten du velger dagsturen til Knaben, eller tredagerstur til den gamle fjellgrenda Salmeli. Det kreves ingen rideerfaring for å bli med på turene, opplæring blir gitt på stedet. Foreninga sørger for tilstrekkelig med pauser underveis så deltakerne kan få strekke beina. Mens hestene får en velfortjent pust i bakken kan du la det krystallklare fjellvannet kjøle deg ned i et forfriskene bad.

Knaben gruver

Knaben er, som de fleste vet, en gammel gruveby. I gruvene på Knaben ble det utvunnet Molybden, men gruva ble nedlagt i 1973. Siste arbeidsdag var 30. april 1973. Gruvene har hatt sin storhetstid når det har vært ufred i verden, siden molybdenen blant annet benyttes av våpenindustrien. De gamle boligene til gruvearbeiderene er overtatt av turister, og plassen har blitt så populær at det bygges stadig nye hytter. Selve gruvebyen ligger på 630 m.o.h. og de høysete fjelltoppene er nesten 1000 m.o.h. Anlegget ble åpna for gruvedrift igjen høsten 2007. I øyeblikket arbeides det med å få nye investorer på banen, slik at driften igjen kan bli permanent.

FRILUFTSLIV: Med utgangspunkt i den nye fjellkampen er det lett å ta seg ut i naturen – i kano, for eksempel.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

FOTO: JAN ROB

Kvalitet fra frittgående griser Grisene fra Bekkereinan AS er ikke som andre griser – de er enda bedre! Dessuten trives de godt ute i naturen – gjerne omgitt av litt søle, slik griser liker. – Her oppe har de det som plomma i egget. De får vandre mer eller mindre fritt omkring, og spiser det de får tak i. Grisekosten er sunn, forteller Nina Haugland på Bekkereinan AS. Kjøttet er etter hvert viden kjent, det samme er skinken som produseres i Austerdalen i Kvinesdal. – «Hemmeligheten» med skinka er at den er lagret lenge. Spekeskinkene modnes fra 18 til 36 måneder før de selges. Årsproduksjonen ligger på om lag 500 kilo, men vi håper etter hvert å øke produksjonen til 200 gris i året slik at skinkeproduksjonen kan tidobles, forklarer Haugland. Sammen med mannen Stein Arve går det i griser dagen lang. Bekkereinan AS startet virksomheten i 2006. I 2010 ble ekteparet hedret med en førsteplass i kåringen «Jakten på smaken av Norge».

Den vellagrede spekeskinka gikk rett hjem hos dommerne – og ble senere også servert til VIP-ene under VM på ski i Oslo. I tillegg til spekeskinka har Nina utviklet Bekkereinan gardsgrill som består av grove hamburgere, pølse, spareribs, og andre populære hjemmelagede produkter. De frittgående grisene er et kapittel for seg. – De lever ute i skog og mark, og vandrer rundt i terrenget. Grisen får kraftig muskulatur i det relativt bratte terrenget, og med så mye mosjon og frisk luft blir appetitten høy. – Med så mye frisk natur og naturlig mat blir det også en helt spesiell smak og

SKINKE: Bekkereinans vellagrede spekeskinke. De fineste og beste skinkene lagres fra 18-36 måneder i en mørk og kjølig kjeller. FOTO: SVEND M. BJELLAND

mørhet i kjøttet. I motsetning til annet svinekjøtt, er våre grisers kjøtt nokså rødt. Ikke helt på okse-nivå, men ikke så langt ifra. Det er ingen vanlig gris som rusler rundt i fjellsiden. Dette er gris av rasen «Norsk Gammeltypisk Gris». – Gammeltypisk gris er en rekonstruksjon for å få fram en fenotypisk eldre type gris enn dagens kommersielle gris i Norge. Dyrematerialet stammer fra en innavla rogalandsbesetning med svart gris, og sæd fra et lavlinjeforsøk på 1970-tallet ved Institutt for husdyr og akvakultur (Universitetet for miljø og biovitenskap) og Norsvin. Norsk Landbruksmuseum disponerer sæd fra tre råner. Hensikten med å ta fram denne gammeltypen, er å få fram en alternativ museumsgris og et alternativ til moderne gris for de bønder som måtte ønske det. – Det har nå lykkes å fram en ren svart linje Gammeltypisk gris som vi velger å kalle Svart dalagris. Det neste nå blir å få

Stein Arve Haugland lar grisene vandre fritt i naturen. Det gir ypperlig kjøttkvalitet. inn nytt materialet fra farsida på den svarte rasen. Jærmuséet i Rogaland har fått en sort sugge fra gården som skal insemineres med sæd av den gamle sorte rasen – som har sin opprinnelse fra Jæren i Rogaland. Også på Maihaugen i Lillehammer er det forsøk på gang. – Vi hentet våre første grisunger på Maihaugen i 2001. Siden den gang har besetninga på Maihaugen blitt slaktet, og grisene på Haugland er en av svært få besetninger i Norge med gammeltypisk gris. Grisen får kraftig rygg og lårmuskulatur i det relativt bratte terrenget, og med så mye mosjon og frisk luft blir appetitten høy. Grisene blir fôra en gang om dagen på brød og soyaproteinpellets, og spiser i tillegg mye røtter, gress, lyng, insekter og bær samt annet de kan finne av spiselig ute i naturen.

FOTO: SVEND M. BJELLAND

Grisen det skal produseres spekeskinke fra slaktes først 14–16 måneder gammel, ved en slaktevekt på 120–140 kilo. Bekkereinan er i gang med å bygge ny driftsbygning – og mottok tidligere i år støtte fra Innovasjon Norge til å bygge en ny vei. – Veien brukes av grisene –og er en viktig del av konseptet vårt her oppe, forteller Haugland. AV JAN KÅRE RAFOSS

NØFF-NØFF: Det er ingen vanlig gris som rusler rundt i fjellsida. Dette er gris av rasen «Norsk gammeltypisk gris». Gammeltypisk gris er en rekonstruksjon for å få fram en fenotypisk eldre type gris enn dagens kommersielle gris i Norge. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

Mangfoldig kunst på Utsikten Utsikten Kunstsenter har blitt en berikelse for hele Listerregionen Kunstsenteret er en regional arena for kunst og teknologi på Sørlandet. – Vi fokuserer på produksjon og formidling av elektronisk og interdisiplinær (tverrfaglig) kunst, og har etablert en teknisk arena som gir rom for et variert tilbud innen denne typen samtidskunst, forklarer daglig leder Torill Haugen.

Utsikten Kunstsenter er en del av et spennende treenighetskonsept bestående av kunstsenter, kursog konferansehotell og golfpark. – Dette konseptet fører blant annet til at stadig nye publikumsgrupper får naturlig tilgang til kunstprosjektene, for vi arbeider for å presentere kunst der folk ferdes. Lars Morells installasjon på parkeringsplassen – som har fått tilnavnet «isbilen» – er et godt eksempel på dette. Den tiltrekker mange skuelystne, som ikke nødvendigvis er kunstintresserte. Det er Kvinesdal kommune som eier

og driver Utsikten Kunstsenter. Gjennom de mange ulike arrangementene ønsker senteret å nå ut til alle innbyggerne i kommunen, og regionen for øvrig. Med støtte fra Innovasjon Norge, og i samarbeid med store aktører i det lokale næringslivet, fikk Kvinesdal kommune hjelp til å virkeliggjøre Utsikten Kunstsenter. – Vi er opptatt av å engasjere lokale og regionale kunstnere til forskjellige – ofte tverrkunstneriske – arrangementer. Samtidig knytter vi gjennom ulike prosjekter vår virksomhet opp mot utdanning, næringsliv, fylkeskommunen, nasjonale nettverk og internasjonale kontakter, forteller Haugen. Hun sier at senteret representerer en såkalt «mulitsal», et utendørsamfi, et magasin, kunstsamlingen og kunstnerboligen til Marcelius Førland og Atelier Utsikten. På Utsikten Kunstsenter kan man bli KULTUR: Førlands museum er en viktig del av Utsikten Kunstsenter. Kunsteren Kristian Marcelius Førland malte portrett- og landskapsbilder inspirert av realismen og den franske impresjonismen. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

SPEKTAKULÆRT: Laserlys sørget for en magisk stemning i amfiet på utsiden av hotellet og kultursenteret. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

med på en idyllisk «reise» gjennom tre kommuner; Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal, via panoramafilm. – Kunstformidlingsarenaen til Utsikten Kunstsenter er ikke begrensa til kommunenes arealer og eiendom. Kunsten preger på ulike måter både hotellet og hele området. Hovedarenaen, multisalen, kan åpnes opp og fungerer da som en del av det åpne landskapet som er særegent for hotellet og området rundt. – Utsikten Kunstsenter ønsker at publikums kunstopplevelse skal være en del av totalopplevelsen av LARS MORELL: «Komposisjon i hvitt.»

Utsikten, og vi arbeider derfor for at kunsten ikke skal være låst til spesielle rom. Kunstsenterets prosjekter brer seg til fellesarealene i hotellet som er tilgjengelig for allmennheten. I tillegg kan kunsten oppleves på uteområdene. – Utsikten Hotell er også det første hotellet i Norge med egen kunstkanal. På alle hotellrom er det visning av kunst på kanal 2, forklarer Haugen. AV JAN KÅRE RAFOSS

MUSIKK: Fredagsjazz med Irmelin Stakkeland. FOTO: LARS MORELL

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

BILDEKUNST: Fra utstilling i Førlands museum.

SA JA: Ronnie Husberg og Sissel Haddeland, nå fru Husberg, giftet seg pådirekten på bryllupsmessen. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

– Belegget er ikke høyt nok, og dermed klarer vi ikke drive med overskudd. Men vi jobber ufortrødent videre – og skal ha opp belegget, sier hotelldirektør Per Arne Netland. Hotelldriften går i minus, men långiver Kvinesdal Sparebank har gitt hotellet albuerom. Det er fem år siden E39 ble lagt om i Kvinesdal. Mens folk tidligere kjørte innom – eventuelt forbi Utsikten – går nå veien et helt annet sted.

Utfordrende på Utsikten Å drive hotell utenfor allfarvei er ingen dans på roser. Men Utsikten Hotell gir ikke opp! – Vi kjemper fortsatt en kamp mot Statens vegvesen, som nekter å sette opp et skilt på E39, der folk blir opplyst om at det faktisk ligger et hotell

noen kilometer unna. Denne kampen har vi kjempet i flere år. Det føles tungt og unødvendig å måtte kjempe for noen få skilt.

Det storslagne hotellet ligger majestetisk til – med utsikt over Liknes og i retning Øye og Fedafjorden. – Belegget har dessverre ikke vært godt nok, men vi satser på at enda bedre markedsføring skal lokke til hit. Vi har også merka at det har vært færre golfspillere her denne sesongen – ettersom golfbanen har hatt problemer med banekvaliteten. Folk som driver innenfor næringsliv og reiseliv i Kvinesdal er heldigvis flinke til å snakke sammen, og i fellesskap må vi sørge for at enda flere kommer til kommunen, påpeker Netland.

BRYLLUP: Utsikten Hotell brukes til mye. Her er det ekteskap som er i ferd med å inngås. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

STORSLÅTT: Utsikten Hotell ligger til i naturskjønne omgivelser – og utsikten er det ingenting å si på.

– Hvordan skal Utsikten lykkes? – Ved å jobbe målretta videre mot de markedene som vi regner som vårt hovedområde. Det er områdene fra Haugesund til Grimstad/Arendal. Folk reiser maks opptil to timer for å ha kurs/konferanse. I tillegg må vi arbeide for å bli det ledende hotellet i Listerregionen når regionen skal samles innenfor offentlig virksomhet og næringsvirksomhet. Netland poengterer også viktigheten av at det skapes nok aktiviteter som fører til at folk i regionen besøker Utsikten oftere. – Hotellet har blant annet en restaurant som satser på lokalprodusert mat. Den har flere og flere fått opp øynene for, men det er alltid plass til flere. – Hvilke tilbakemeldinger får dere? – De tilbakemeldingene vi får er bare positive. Folk er kjempefornøyd med maten og fasilitetene vi har. Når

det gjelder kurs og konferansegjester er disse også veldig godt fornøyde, og vi klarer gjensalg til de fleste. Vi opplever at kundene er godt fornøyde – og at de får gjort den jobben de skal når de er her. Da tenker Netland spesielt på kursog konferansegjester. – Utsikten er et sted de må dra til og de opplever det som vi sier når vi selger til dem, nemlig at de holder folk samla og de får gjort jobben. For om lag ett år siden rydda mesterkokken Eyvind Hellstrøm opp på hotellet. Han ga tydelig beskjed om hva han mente om frossenpizza og «gummi-kreps» fra Asia. – Hans opprydning hadde stor betydning for oss. Jeg vil dele det inn i to: Den første er at vi hadde enormt bra besøk helt fra sommeren i fjor da det ble kjent at vi var med, og fram til vårparten i år. Det var mange folk og vel-

FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

dig bra salg. Vi solgte også mange julebord, og kursog konferansekundene var opptatt av at de hadde sett programmet, og ønska «Hellstrøm-meny», forklarer Netland. Og tilføyer: – Den andre var at han trengte ikke å rydde opp så mye, fortalte han. Hellstrøm var imponert over at vi hadde hadde høy kvalitet både på personalet og utstyr. Problemet vårt var at hotellets visjonen ikke stod i stil til det vi leverte. Vi fikk et skikkelig spark bak, og ble tidlig enige om at vi måtte ta i bruk lokale råvarer fra Listerregionen. Lister kjøkken på Utsikten skal være det beste i vår region!

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

AV JAN KÅRE RAFOSS

HANDEL: Handelshuset Kvinesdal investerer i butikkene. Kjendisstylist Signe Schineller instruerer Inger Lise Åmot hos Åmot Klær hvordan sette opp en utstilling.

Handelshuset samler handelsnæringa Flere – for ikke å si de fleste – næringsdrivende i Kvinesdal har samla seg under en paraply. Handelshuset Kvinesdal samler de fleste næringer. Handelshuset Kvinesdal er et samarbeidsprosjekt mellom flere titall handels- og servicebedrifter i Kvinesdal kommune. Målet er å styrke Kvinesdal som handelssenter ved å samarbeide om markedsføring/profilering, kompetansehevning og oppgradering av butikkene. Handelshuset ønsker på denne måten å bli mer synlige som et attraktivt sted for handel/service, samt å yte sine kunder enda bedre service. Kvinesdal kommune har gjennom flere år brukt betydelige midler til å oppgradere sentrum og sentrumsområdet. Nesbrua og nytt boligfelt ved Kvina 62

har gjort Liknes enda mer attraktivt. Kvinesdal sentrum – Liknes – har de seneste åra hatt en positiv utvikling med flere nye butikker og nye forretningsbygg. De fleste bransjer innen handel/service er representert – fra mat til gaveartikler. På Åmot Næringsområde har det også skjedd en positiv utvikling. Her finner du et godt utvalg av «tyngre» varer som bil, møbler, byggevarer, kjøkken, rør/sanitær og sykler/redskap. I alle grendesentra fra Feda til Knaben finner du også butikker. Med unntak av Øyestranda, som har flere bransjer, dreier det seg i hovedsak om dagligvarer. I september 2006 åpna ny E39 med høybru over Fedafjorden ved Angholmen. Prosjektet Handelshuset Kvinesdal har før åpninga og i tida etter-

på profilert Kvinesdal som handelssted. Og utviklinga har vært god. Flere og flere velger å handle i Kvinesdal – enten det er i landhandelen på Knaben eller i større forretninger i Liknes. Tidligere i høst ble det invitert til kurs i butikkdesign. Signe Schineller ble henta inn som kursog foredragsholder. Hun har røtter i Kvinesdal, og ble bedt om å komme med tips og råd om butikkenes utseende og lære fra seg om vareplassering og vindusdekorasjon. – I tillegg til selve kurset, som ble holdt på Utsikten, leide butikkene meg inn dagen etter. De ville ha individuell hjelp i deres egen butikk. Og det ble bra. Jeg føler jeg klarte å formidle enkle teknikker og dekorasjons prinsipper som gjør det lettere for butikkene å vedlikeholde en fin visuell standard på butikken, forklarer Signe Schineller.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

Rallycrosslegenden lykkes også i næringslivet Ludvig Hunsbedt har en finger med i mye i Kvinesdal. Rallyførerens vinneregenskaper kommer godt med også i forretningslivet. Det går i ett for 51-åringen. Når han ikke kjører EM-runder i rallycross, satser han på å vinne i næringslivet. – Jeg bruker mange av de samme egenskapene som er viktige innenfor rallycross-sporten: Det er viktig å aldri gi opp, og stadig sette seg nye mål. Jeg prøver å se utfordringer hele tida, sier Hunsbedt. Han er involvert i mye, både som daglig leder og eier. Alt fra salg av biler til legging av asfalt. Og eiendomsutvikling. – Jeg har alltid likt å ha mange baller i luften. Poenget er da å få ballene ned, og ikke la dem bli svevende. For de fleste selskapene går det bra, og jeg ser lyst på framtida. Hunsbedt har mange roller. Her er noen av dem, ifølge nettstedet purehelp.no: Daglig leder: • Asfalt Sør AS • Hunsbedt Holding og Eiendom AS • Hunsbedt Racing AS • Rhr Eiendom AS

Styreleder: • Dekkservice Kvinesdal AS • Green Racing AS • Hunsbedt Bilberging AS • Hunsbedt Bygg AS • Hunsbedt Holding og eiendom AS • Hunsbedt Racing AS • Kvinesdal Eiendom AS Styremedlem: • Asfalt Sør AS • Hunsbedt Bil AS • Kvinesdal Lakk AS • Lister Golf Properties AS • Rhr Eiendom AS • Stadionvegen AS • Toyota Flekkefjord AS I 1985 overtok han driften av bensinstasjonen og verkstedet i Liknes. Året etterpå begynte han å selge BMW. – Siden har det gått mye i biler, men jeg har også utvida horisonten. Biler er fortsatt viktig, men eiendomsutvikling tar stadig mer tid. Som internasjonal rallycrossfører på toppnivå legger han fire ting til grunn for å lykkes. Dette er momenter han lett kan

videreføre når han tar på seg forretningshatten: • Godt utstyr • Et godt team • Økonomi • Bra sjåfør – Enten det dreier seg om rallycross eller næringsliv, er det avgjørende å sette sammen et godt team – med en sunn og god økonomi. Alt må være på plass og ligge til rette for suksess. Mål og delmål er viktig, og som næringsdrivende må jeg og alle andre sørge for best mulig avtaler og gode nok rammer å jobbe utifra. Rammebetingelser og avtaler som er gode nok er en forutsetning for det vi holder på med, nemlig å skape arbeidsplasser og være med på vekst. Forretningsmannen Ludvig Hunsbedt skryter av Kvinesdal kommune, og spesielt av ordfører Odd Omland (Ap). – Han har skjønt det, og er en pådriver. Han bidrar til å legge forholdene til rette og ser og forstår at kommunen må utvikles. Odd åpner mange dører, og er absolutt en lagspiller. AV JAN KÅRE RAFOSS

ET GODT TEAM er viktig for å lykkes også i næringslivet. Her er Hunsbedt med sitt Nomaco Racing Team.FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

Åpnen gard for små og store Bli med inn på tunet til Torvløbakkan Gard i Fjotland. Her er det plass til både folk og fe – Her skal det ikke stå på opplevelsene. Vi har nettopp åpnet et nytt sauefjøs. Flere skoleklasser har allerede vært på besøk, forteller vertinne Marit Haddeland, som driver garden sammen med – Etter hvert som stadig flere gårder blir lagt ned, og de som blir igjen blir større og større, blir det stadig vanskeligere for barn å få oppleve det gode, gamle gårdsmiljøet med å boltre seg i høyet, gi koppelam melkeflaske, oppleve lamming eller bare kose seg med dyrene, framholder Haddeland. Gårdsparet legger vekt på et allsidig tilbud. Det betyr at alt fra utdrikkingslag til barnehager kan ta turen innom. – Selv her i Kvinesdal er det mange barn som ikke har noe forhold til dyr. Det vil vi gjøre noe med, og vi oppfordrer voksne, skoler og barnehager til å ta

Odd Hilmar Johansen. Det er liv og røre på Torvløbakkan. Det nye sauefjøset innbyr til aktiviteter. Her kan besøkende hoppe i høyet, klatrer i fjøsveggen eller studere dyrene på nært hold.

del i aktivitetene. Barn som vokser opp på landet må ha et forhold til dyr. Marit slår også et slag for lokal mat, eller kortreist mat, som det også heter. – Vilt og lam er vår spesialitet – men vi lager også mye annen mat. Vi bor nærmest i et naturlig matfat, og all mat som blir laga her på gården kommer fra egen produksjon. Enten det er en toretter eller en femretters meny, tar Marit og Odd Hilmar utfordringene på strak arm. – Vi skal i utgangspunktet kunne oppfylle alle ønsker. Og det er mitt inntrykk at flere og

flere vil ha solid hjemmelaget mat. Det merker vi på bestillingene, enten det er utdrikningslag, skoleklasser som kommer på overnatting eller andre selskaper. Norsk husmannskost er «in» igjen, understreker Marit. I det nye fjøset er det bygd et oppholdsrom som ligger midt mellom avdelinga for sau og avdelinga for kuer. – Gjennom store vinduer på begge sider kan gjestene følge med på dyreaktiviteten på andre siden av glasset. Mange lar seg rive med. Dyr engasjerer – store og små. AV JAN KÅRE RAFOSS

VERTSPAR: Marit Haddeland og Odd Hilmar Johansen på Torvløbakkan Gard har lagt ned mye tid og penger for å få gården slik den framstår i dag. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

VELSMAKENDE: – Vær så god, skal det være litt lokal mat? FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

NY DRIFTSBYGNING.: En splitter ny driftsbygning står klar på Torvløbakkan – og har plass til folk og fe. FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

Sikre innskudd - gode renter Sparebanken Pluss skaper verdier på Sørlandet. Effektiv drfit og gode resultater gjennom mange år sikrer landsdelen en lokal bank med kraft og ambisjoner. Vi gir deg gode renter på lån og innskudd!

Tor Øivind Solvik

Stikk gjerne innom våre kontorer i Flekkefjord eller Kvinesdal for en uforpliktende bankprat!

kunderådgiver Telefon 38 32 68 52 Mobil 91 62 16 96 tso@sparebankenpluss.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

FOTO: OLAV MAGNE TRYDAL

Golfbanen skal skinne igjen Norges vakreste golfbane var plutselig ikke så vakker lenger. Men til neste år skal greenene skinne!

En hard vinter med snø, slaps, regn, kuldegrader og plussgrader ødela nærmest golfbanen på Skaren i Kvinesdal. – Det må være lov å si at denne sesongen har vært bortimot et mareritt for oss, sier daglig leder Olav Magne Trydal i Utsikten Golfklubb. Golfklubben ble kåret til Norges Golfperle i 2007. Beliggenheten, stillheten og omgivelsene innbyr til mange og lange golfrunder. Men ikke i så stor grad denne sesongen.

– Vi ble utsatt for det ekspertene kaller «total winter kill». Banen kom seg aldri, greenene ble aldri slik de skulle være. De ble brune og gulsvidde i stedet for grønne og silkemyke. Jeg håper at vi ikke skal oppleve dette igjen, sier Trydal. 18-hullsbanen har hatt en rekke besøkende også denne sesongen, og det er spilt flere turneringer. Men banens beskaffenhet er blitt bemerket. – Vi blir nesten rørt over all den omtanken vi er blitt til del. 65 prosent av green fee-spillerne våre kommer fra Stavangerdistriktet, og da gjerne fra de største oljeselskapene. Når de har sett banen, er tilbakemeldingen at «dette fikser dere, Olav!» De kommer tilbake, er meldingen. På grunn av problemene med banen har golfklubben gått glipp av om lag en million kroner i inntekter denne sesongen. – Vi har brukt i overkant av en halv million kroner på å sette banen i noenlunde stand. Heldigvis så vi tidlig hvordan det

kunne gå, og skrudde igjen utgiftskrana. Det betyr at vi driftsmessig ikke går på noen stor smell, gjerne i størrelsesorden 100.000 kroner. Vi var i den heldige situasjon at vi hadde penger på bok – men har også mottatt støtte fra kommunen og velvillige sponsorer og medlemmer. Det setter vi veldig stor pris på, forklarer Trydal. For å være nøyaktig, har medlemmene i klubben betalt inn 300.000 kroner i ekstrakontingent. 73.000 kroner har kommet inn fra velvillige sponsorer, og Kvinesdal kommune la 150.000 kroner på greenen. – Så det blir golf her neste år også? – Ja, det er helt sikkert. Nå satser vi på at værgudene er snille med oss, og ikke gjentar vinterens herjinger. Vi har fått vår dose uflaks nå. Nå drømmer vi om en stabil vinter, tidlig vår og golfspill på en strålende flott bane – slik Skaren er kjent for.

FOTO: JAN KÅRE RAFOSS

Næringsselskapet Kvinesdal Vekst lever opp til navnet

Slik skaper Kvinesdal vekst – Kvinesdal Vekst BA er bygdas næringsselskap som jobber for og med næringslivet. Kvinesdal Vekst har nærmere 60 medlemsbedrifter innenfor de fleste næringer. – Kvinesdal Vekst skal være en pådriver for næringsutvikling, og et bindeledd mellom næringsliv og det offentlige, forklarer daglig leder Aina Skailand. Kvinesdal Veksts hovedmål er å bidra til en utvikling som styrker bo- og sysselsettingsmulighetene og skaper større bredde i næringslivet i Kvinesdal. – Våre kjerneoppgaver inneholder blant annet det å yte råd og veiledning til deg som ønsker å starte egen bedrift, eller vil videretutvikle bedriften. Vi vektlegger trygghet gjennom konfidensiell behand-

ling, relevant kompetanse, imøtekommenhet og åpenhet. Vi skal være synlige for bedrifter, etablerere, kommuner og lokalsamfunnet for øvrig. Kvinesdal trenger nye arbeidsplasser Kvinesdal kommune har som målsetting å øke innbyggertallet til 6.722 innen år 2022. – Da trenger vi enda flere arbeidsplasser, og sammen med kommunen og næringslivet jobber vi for å legge forholdene til rette for vekst og utvikling. Industriområdet på Opofte er ferdig opparbeidet – klart for leietakere/kjøpere. Vi jobber sammen for at Opofte skal bli et næringsområde med mange arbeidsplasser for Kvinesdal og regionens innbyggere. Opofte næringsområde ligger kun 15–20 minutter fra 35.000 potensielle kunder i Listerregionen.

Kvinesdal Vekst har følgende strategi i de kommende årene, for å styrke bo- og sysselsettingsmulighetene i Kvinesdal: • Bidra til å skape større bredde og vekst i næringslivet ved rådgivning og bistand • Skape møteplasser for næringslivet • Jobber med prosjekter initiert og eller forespurt av medlemmer/andelshavere i Kvinesdal Vekst • Profilere og markedsføre næringsliv i Kvinesdal – i nært samarbeid med kommune, Handelshuset Kvinesdal og andre aktører • Næringslivets talsmann som har god kommunikasjon med kommunale og offentlige organer • Pådriver for tiltak og idéer for næringsvekst i Kvinesdal og Lister

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

Agder Betong AS opererer fra 5 betongsatsjoner i Vest-Agder og er den største leverandør av betong i vestre del av fylket. Vi leverer betong og pumpetjenester fra Mandal i øst til Ualand i vest, samt alle indre bygder i Vest-Agder. Vi disponerer 11 betongbiler og 4 kombipumpebiler.

Telefon 38 35 02 62

Jan Kåre Rafoss (t.v.) er Kvinesdal-patriot på sin hals. Her på reportasjeoppdrag for kvinesdal.no. Til høyre Jakub Nitka.

– Dette er et nettsted som skal skildre og vise alt det flotte Kvinesdal har å by på. Og som innfødt kan jeg bare slå fast at det er mye som skjer, og som dermed er verdt å omtale, slår Rafoss fast. Kvinesdal.no er høyt og lavt i bygda. Det legges ut bildeserier, filmsnutter og artikler med nyhetsverdi og historisk verdi. – Sida har blitt populær og godt besøkt i løpt av kort tid. Kommunens egne innbyggere er ofte innom, har jeg inntrykk av – men ikke minst får jeg mange tilbakemeldinger fra utflyttede kvindøler som holder seg oppdatert på smått og stort via Kvinesdal.no. Faktisk er trafikken utenfra like stor som fra kommunens egne innbyggere. Det er moro å høre – og et tegn på at vi har lykkes, mener Rafoss. 15. oktober 2009 klokken

11.00 lanserte han Kvinesdals nye nettportal www.kvinesdal.no. Portalen er basert på den nyeste teknologi, og var bygdas største satsing på internett noensinne. Internett og dagens nettsamfunn som Facebook, Flickr, YouTube og Twitter preger dagliglivet og mediehus over hele verden. Den karusellen er Kvinesdal.no med i for fullt. – Gjennom denne teknologien har prosjektgruppa bestående av Kvinesdal Vekst, reklamebyrået Osigraf og internettselskapet AESTON, klart å

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ KVINESDAL KOMMUNE

Lokalpatriot på kvinesdal.no Jan Kåre Rafoss er Kvinesdal-patriot på sin hals. Derfor oppretta han Kvinesdal.no. skape en banebrytende internettportal i Kvinesdal. Prosjektet ble drevet av Kvinesdal vekst og finansiert av Kvinesdal kommune, VestAgder fylkeskommune og lokalt næringsliv, forteller Rafoss. Prosjektet står i dag på egne bein, basert på annonseinntekter og sponsormidler. Nettstedet driftes i sin helhet av Rafoss. Handelshuset Kvinesdal bruker nettsida som sin egen, og har eget medlemsregister med bilder og informasjon til nytte for den som er interessert. – Vi i prosjektgruppa mener at Kvinesdal.no er en attraktiv kanal for næringslivet til å markedsføre sine produkter og tjenester på. På denne nettsida havner informasjonen på mange måter «rett i innboksen». Portalen skal videreutvikles med web-tv og bredere informasjon av bygda gjennom omdømme- og bolystprosjektene. I 2010 lanserte vi en egen bokutgave med sist års hendelser. Dette ble en populær julegave både for bedrifter og private. Kvinesdal.no står også for utdeling av prisen Årets kvindøl. Avstemming foregikk på nettsida og av en nedsatt jury. Prisen, som er en steinhelle på

PÅ NETT: Kvinesdal.no er i løpet av kort tid blitt et populært sted for alle som er interessert i det som skjer i Kvinesdal.

60x60cm gravert med logo og vinners underskrift i gull, ble en stor suksess og steinhella skal legges i sentrum og danne Kvinesdals egen «Walk of Fame». Kvinesdal.no har også tolv spaltister som bidrar. Første mann ut med sin faste spalte

var ordfører Odd Omland. Av andre «spaltister» kan nevnes skiskytteren Sverre T. Røiseland, Erling Dugan – utflytta kvindøl i California, tidligere ordfører Arnold Omland – og Jan Kåre Rafoss. – Vi ønsker å komme i kontakt med alt og alle som har re-

lasjon til Kvinesdal. Det være seg en utvandra kvindøl i Amerika, studenten i Australia, det lokale historielaget, idrettslaget eller kvindølen selv, understreker Rafoss.

Lederutvikling er egenutvikling: Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag - Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. - Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon

Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 70

Det viktige er ikke h men hvor god du øns Har du noen gang i din karriere som leder følt, tenkt eller i fortvilelse sagt: «Dette greier jeg ikke, jeg strekker ikke til!» Fatt mot! Du er ikke den første, og vil definitivt ikke bli den siste. Når sant skal sies så kommer vi alle til kort innimellom. Det er ikke noe problem for en leder å ikke alltid strekke til. Å stikke hodet i sanden å velge å forbli i det utilstrekkelige derimot, kan ødelegge alt.

som leder? Er det bare omstendighetene og alle de andre? Eller kan det være noe i deg selv? Har du tenkt grundig gjennom hva du kan gjøre med det? Å leve innenfor de begrensende rammene av det resignerte «jeg kan ikke» vil aldri hjelpe deg til å bli ditt beste jeg. Bevisst eller ubevisst gjemme seg bak et egenrådig «jeg vil ikke» er et svik både mot deg selv og de du leder. Vår største utfordring er derfor å styrke våre sterke sider, akseptere oss selv på tross av våre feil og mangler, men alltid, alltid med åpent sinn søke å vokse, som leder og som menneske. I posisjon for læring At vi er omgitt av tusenvis av bøker skrevet av store ledere, og mennesker med stor kunnskap om ledelse, er neppe å ta for hardt i. Livene og lærdommen til disse menneskene er omhyggelig skrevet ned på boksidene, og du kan lese en setning og tenke: «For et godt poeng. Det skal jeg huske på! Det skal jeg jammen prøve ut!» Og du som leser er jo den heldige. Du er i posisjon for relativt smertefri læring! Den rystende virkeligheten er at forfatteren kan ha vært nødt til å gjennomgå et sant helvete for å komme til akkurat dette poenget og denne konklusjonen.. Hvis man tar imot den kunnskapen som tilbys og setter den ut i livet kan en spare seg selv for flere turer til «helvete» og tilbake igjen. Og det er godt å vite at en heller ikke er alene! Motstå fristelsen til å klare deg alene! Mange har gått før deg. Mange kommer etter. Men du må faktisk løfte beina og velge å gå!

Vi kan alle på et eller annet tidspunkt føle det som om vi er den eneste i verden som gjennomgår akkurat det vi gjennomgår. Har de økonomiske problemene vi har, de vanskelige ansatte som vi har, de teknologiske utfordringene som vi har, de fraværsproblemene vi sliter med. Og det er på mange måter sant. På seg selv og sin egen situasjon kjenner man som kjent ingen andre. Samtidig er det en kime til sannhet i at Aggressiv «Intet er nytt under sokonfrontasjon len»! Som leder trenger du faktisk Omstendighetene kan aggressivt å konfrontere dine nok variere, men lederens begrensninger. Ikke vent, tro utfordringer er og blir de eller be om at andre skal ta samme. Det er en mangde vanskelige etappene for (Bobbie Houston) lende evne til å konfrondeg. Så begynn å lese gode, tere og overvinne probleinspirerende bøker, snakk mer som er det som gjør lederskap kommed erfarne ledere og lytt til gode lærere plisert. Ikke problemene i seg selv! som hjelper deg til et større handlingsreFrøken «vil ikke» og herr «kan ikke» pertoar. Skaff deg en coach for å finne Har du noen gang for alvor tenkt gjennom dine egne veier til utvikling. Legg beina hva det er som begrenser ditt potensial på bordet og ta deg tid til å reflektere

«Det er på tide å reise seg, trekke skuldrene tilbake, løfte hodet å velge å bli den lederen du allerede egentlig er»

Digitaltrykk hvor god du er, Fargekopiering sker å bli! gjennom dine erfaringer. Som leder har du det selvsagt travelt, og av og til har bedriften din kanskje dårlig råd. Men det nytter verken å stoppe klokka for å få mer tid eller og en kan fort spare seg til fant.

ganger er det vel lurt å lete etter døra? For hvis vi ikke vokser så stagnerer vi! Hvis vi ikke tåler å mislykkes resignerer vi. Hvis vi ikke løfter foten og tar et steg, så står vi stille! Mange ledere forsømmer å jobbe med sin egen vekst og Tabbevennlighet utvikling som menneske og leMen det finnes lærdom en ikke der. Ikke av vond vilje og slett kan «arve» fra andre. Feile, ikke alltid av mangel på selvfeile igjen og feile enda bedre, innsikt, men kanskje av tillært sa Samuel Bechjelpeløshet elkett. Feiret nobeller fryktsom igprisvinner i littenoranse? Stinn ratur. The new av kunnskap, right is wrong! men uten omSom ledere kan setning til prakvi forholde oss til sis, blir ti års feil og tabber på erfaring lett det forskjellige måsamme året reter. Ingen liker petert ti ganger. vel å dumme se Erfaring, ut, men av og til trygghet og er det godt at kompetanse man mislykkes. kan komme For det, mer enn sammen med noe annet, gir inårene. Bare du centiv til å forankan sørge for at dre på fram(Ragnhild N. Grødal) ikke årene gangsmåten! Den kommer helt som ikke frykter alene. feil og tabber skaper rom for Har du virkelig tid og råd til kreativitet, eksperimenterings- å la din egen utvikling være? glede og utvikling. For virkelig visdom er anvendt Omvendt kan vi godt forekunnskap og erfaring som stille oss at den som er redd dyktiggjør deg til å leve og for å feile blir sky, forsiktig og lede maksimalt! Det viktige er engstelig. Lite endringsvillig ikke hvor god du er, men hvor og kanskje både stiv og firgod du ønsker å bli! kantet å forholde seg til. TabAV HANNE KRISTIN LERVIK bevennlighet, en positiv og PRIORE KOMMUNIKASJON konstruktiv holdning til både egne og andres feil og tabber, er blanke nøkler til læring, framgang og utvikling.

Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

«Det er stor forskjell på å fungere som leder, og det å være bevisst på hvordan du utfører og utvikler ditt lederskap»

Unngå helgardering Som leder kan du nemlig ikke alltid spille safe! Ikke alltid helgardere. For gjør du det du alltid har gjort bør du ikke bli forundret om du også får den responsen, på godt og vondt, som du alltid har fått! Etter å ha stanget hodet i veggen noen

Telefon 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse

internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

kommunikasjon

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid