Page 1

NR. 3 OKTOBER 2012 14. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene Agdernæring på nett: og

www.agdernering.no

www.facebook.com/agdernering_

Ny giv for næringsutvikling aust i Agder . . . . . . . . . . . . . . . . side 6-9 Kulinariske opplevelser og kultursjokk i Marnardals skoger . . . . . . . side 16-17 Miljø og gjennvinning . . . side 20-28 Fra skolebenken til arbeidslivet med Trainee Sør . . . . . . . . . . . . . . . . . side 36-43 Etablerersenter Vest-Agder er 20 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 44-47 Aktiv næringsutvikling i Evje og Hornnes kommune . . . . . side 52-66

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND


!"#$% !"#$%&'&#(% A."'&-%$4"'$.*!$6-+$"07-%P$Q/1$.*!$5%6-!$.*%%9$4'-$6!/::-+$-%$ R*1:"%0./0%$:S9$&78!+$"07-%%/1$-+$M5#9$#*++$)N!$:S9$:'*##-!+$:S$ +/::-%$*.$-%$4/'"04'/&&$)8!$6-%$4'-$7-.%-+$1-6$7/!6*$/0$6-!-++-!$ &78!+$)/!$-0-%$1*#&"%$"%%$"$T/:$U-*!,#+56"/P$C-%$#/1$#'/$-+$ M5%6-#:*%%$+"'$>/!6:/'-%$/0$&78!+-$/::$:S$-%$.5'&*%$5%6-!$ 5+4!566P$A111(((($V/W$C-+$.*!$T/N/+*$A"'5?$6-+(

&'()*+,-.*/01%211345

Pris eks. mva. 261.216,-

!"#$"%&'($)!*&+,$'-.($/0$!-0(/1&($$2!#*.0")+$&/11-!$"$+"''-00($3/!4!5&$4'*%6-+$&78!"%09$5+#'"::$;<=$/0$><?@$ A"'5?$=(B$C,DC@$)!*$E9FG$'H1"'9$)!*$IJK$0H&19$)!*$E9=GE$0H&1($L.4"'6-+$1/6-''$&*%$M*$-&#+!*5+#+N!($O-6$)/!4-M/'6$/1$+!N&&)-"'(

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 B2405 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60;E!;;8F8G=!;; 60 C'*A'@D8)*"A'@8)@87>?A'@8 http://flekkefjord.toyota.no 5$>"A'@8)@8%)>"A'@88 ;E!;;8F8H;!;;

2

.I>A'@88

G;!;;8F8G<!;;

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Skarpnes /(%)>$"?>%8)@8"%)6%87)>&'*A6?> 4560 Vanse Kristiansand 4823 Nedenes !"#$%&"'(%)!*) Tlf. 38 39 63 00 Tlf. 38 05 60 00 Tlf. 37 05 80 00 +,-./01+2/-340 http://farsund.toyota.no www.smithsauto.no http://arendal.toyota.no 567!889:8;<8=;8;;


ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 3 - OKTOBER 2012 - 14. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- l 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE AS

Farlig avfall Hvert år bytter vi ut store mengder elektrisk og elektronisk utstyr; bortimot en million mobiltelefoner, over en halv million pc-er, og nesten like mange skrivere samt et utall andre komponenter som den tekniske utvikling har ubrukeliggjort. Tar vi også med husholdningsmaskiner o.l. kommer antallet opp i noen millioner enheter. Alle har det til felles at de inneholder miljøgifter som bly, krom, kvikksølv, kadium, plast og andre uhumskheter vi ikke ønsker å finne igjen i naturen. Det meste leveres heldigvis til mottak etablert til formålet, men det er dessverre alt for mye som ikke finner veien til innsamlingsapparatet. Dette er blitt et nytt stort miljøproblem vi alle har medansvar for. Det er enkelt å ty til ei kasse på loftet eller søppelkassa når pc-en, skriveren, kaffetrakteren, mobiltelefonen eller harddisken er klart for utskifting. Når vi kjøper gjenstander som senere blir avfall, er det vi selv som sitter med ansvaret for at farlige stoffer eller verdifulle metaller ikke havner i naturen, men blir resirkulert og omgjort til verdifulle råvarer i ny produksjon. En måte å redusere problemet kan være å innføre effektiv pant på elektro/elektronisk utstyr, for på den måten å gjøre det økonomisk interessant å levere problemavfallet til resirkulering og destruksjon. Men inntil det kommer effektive virkemidler, er det opp til den enkeltes samvittighet og miljøbevissthet. Vi oppfordrer alle til å tenke gjennom problemet og være med på en miljødugnad for framtida. Mer om avfall som verdifull ressurs finner du fra side 20 i denne utgaven av Agdernæring. Vi minner om at våre spalter står til disposisjon. Vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ulike former for redaksjonelt stoff eller informasjon og tips som er av nytte og interesse for våre lesere. Det er enkelt å ta kontakt; post@gpartner, tlf. 38 02 19 12, eller ta en tur innom i Henrik Wergelands gt. 50B i Kristiansand. Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet er det bare så sende oss ei melding til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma og postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser! Det er gratis.

Forsidefoto: Evje sentrum sett fra lufta. FOTO: SETESDAL – NORGE TETT PÅ/ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 3


Agdering Agdering er en medlemsorganisasjon som har som formål å samarbeide om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling blant medlemsorganisasjonene. Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan bli medlemmer. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidsorganisasjoner. Innoventus as, ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den daglige ledelsen av Agdering. Besøks- og postadresse: Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Kontaktinformasjon: Geir Hammersmark Tlf 970 27 798 geir@agdering.no

www.agdering.no

Agdering – når av alle blir alle I Agdering møtes medlemmene for å dele gode erfaringer og diskutere felles utfordringer knyttet til kompetanseheving og kompetanseutveksling. Foreningen har ulike fora, nettverk og møteplasser som skal bidra til faglig utvikling og kompetanseheving, på tvers av bransjer.

Agderings møteformer Foreningens møteformer og aktiviteter er knyttet til nettverk, foredrag, faglige seminar, erfaringsseminar (best practice), besøk hos medlemsvirksomheter og kurs. Agdering har også en database hvor presentasjoner fra medlemsmøtene blir lagt ut. Her er det samlet mye kunnskap, tilgjengelig for medlemmene. I september ble det arrangert et erfaringsseminar knyttet til temaet kompetanseutvikling av egne ansatte, hvor Gard ved leder for Gard Academy, Jens Martinius Nilsen, var vertskap. Det er ikke bare Gards lokaler i Kittelsbukta i Arendal som er imponerende. Det samme er deres målrettede og strukturerte arbeid knyttet til kompetanseutvikling.

Gard – kompetanse satt i system Gard er et internasjonalt sjøforsikringsselskap, med hovedkontor i Arendal. Selskapet har 440 ansatte fra 22 ulike nasjonaliteter, 11 kontor i 9 ulike land. Gard er en kompetansebedrift, og bevissthet omkring riktig kompetanse og kompetanseutvikling er en avgjørende pilar for selskapets utvikling. Gard ønsker i størst mulig grad å utvikle og rekruttere ledere blant egne ansatte. Man er imid-

Agdering – det regionale kompetanse-Wikipedia Wikipedia-stiftelsen ble grunnlagt av Jimmy Wales den 20. juni 2003. I dag har den vokst til verdens største senter for kompetansedeling, med Wikipedia som sin viktigste kanal. Den ideelle organisasjonen arbeider for at mest mulig kunnskap skal være tilgjengelig for flest mulig mennesker på deres eget språk, og uten reklame. Alle kan redigere innholdet, og bidra med sin kunnskap. Misbruk fanges kjapt opp av andre wikipedianere. Agdering er på sett og vis en regional Wikipedia for medlemmene, med fysiske kontaktpunkt i tillegg til de digitale. lertid også opptatt av å skape muligheter for alternative karriereveier. Noen skal bli faglige eksperter, andre skal bli ledere. Det meste av kompetanseutviklingen gjøres ved bruk av egne ressurser. Til grunn for kompetanseutviklingen ligger klare forventninger, involvering fra ansatte og systematisk oppfølging. Ett element i dette er Gard Academy, hvor Jens Martinius Nilsen er ansvarlig.

Gard Academy «Gard Academy er selve motoren for den interne utviklingen av de ansatte. Akademiet bidrar både til å bygge kunnskap og ekspertise i selskapet, men også til å styrke relasjonene mellom medarbeiderne», forteller Nilsen. Aktivitetene i Gard Academy spiller også en rolle i forhold til å

Leder for Gard Academy, Jens Martinius Nilsen, legger forholdene til rette for kompetanseutvikling.

4


alle lærer bedre

Medlemmer i Agdering Agder Energi Agderforskning Aker Solutions Arendal kommune Aust-Agder Fylkeskommune Avigo Bauer Energi BI Kristiansand Coventure CR Group Cultiva DNB Elkem Evje Utvikling Faveo Prosjektledelse Fædrelandsvennen Gard GE Healthcare Handelsbanken Hennig-Olsen Is Innoventus JB Ugland Holding Kelly Services Kristiansand kommune KS Agder

Gard Academy event organizer, Clarice Tan, foran Gards lokaler i Kittelsbukta i Arendal.

Lister Nyskaping Listerrådet

beholde ansatte, styrke den interne bedriftskulturen og forsterke endringsevnen. – Kompasset vi styrer etter handler om tre elementer: For det første å lære, så utføre og til slutt evaluere. Gjennom dette bygger vi kompetanse i ordets rette forstand, hvor kompetanse innebærer å ha kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som passer til oppgavene som skal løses og kravene som stilles», sier Jens Martinius Nilsen. For å bygge faglige kompetanse, bruker Gard i stor grad interne mentorer. For å bygge lederskap og ledende eksperter, og hente ut deres potensial, gjøres det i stor grad bruk av coaching. Gard måler jevnlig medarbeidernes opplevelse av hvordan de får utnyttet eget potensial i jobben, og hvordan de opplever utførelsen av eget arbeid. Dette brukes videre som grunnlag for oppfølging i medarbeiderutviklingen.

Kunnskap, relasjonsbygging og endringsevne – Blant de interne kursene Gard Academy tilbyr, er blant annet basiskurs og introduksjonskurs, skreddersydde profesjonelle fagkurs, trenings-

program for interne prosjekter og mer praktisk rettede kurs i bruk av Gards verktøy, forteller Jens Martinius. Relasjonsbygging overfor kunder står også høyt på agendaen. Det gjennomføres derfor kurs i utøvelse av service, forhandlinger og presentasjonsteknikk, teamarbeid, lederskap og selvledelse. For å styrke selskapets endringsevne, legger Gard stor vekt på å evaluere opplæringsprogrammene. Man måler både tilfredsstillelsen ved gjennomføringen av selve kurskonseptene, læringseffekten, anvendelsen av det faglige innholdet og resultatforbedringen kursene gir i det daglige arbeidet.

National Oilwell Varco

Gard trainee-program

Sørlandet Sykehus HF

Gard har også utviklet et eget trainee-program. Dette ble etablert i 2005. Traineene får en tolv måneders opplæringsperiode i ulike avdelinger i Gard. Til oppstarten av 2012-programmet hadde Gard hele 260 søkere! At åtte av ti trainees fremdeles er å finne i rekkene, er et tegn på at det gjøres et solid arbeid i hele organisasjonen.

Sørlandets Kompetansefond

Nettbuss Sør Nordea OT Tønnevold Rambøll Skanska Sparebanken Pluss Sparebanken Sør Sparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i Agder

Telenor Tine Meieriet Sør Trainee Sør Universitetet i Agder Vest-Agder Fylkeskommune Xstrata Nickel


Kortreist kompetanse

REGNSKAP, LĂ&#x2DC;NN OG Ă&#x2DC;KONOMISK RĂ&#x2026;DGIVNING

Lokalt kontor: jfnilsen@1-2-tre.no | 986 20 051

www.1-2-tre.no

Kastalia AS Investeringsselskap Postboks 1 | 4951 Risør

Totalleverandørâ&#x20AC;˘av datautstyrâ&#x20AC;˘ogâ&#x20AC;˘ tjenesterâ&#x20AC;˘tilâ&#x20AC;˘ !"#$%&'(!")%*+

www.raaness.no

Skatt, selskapsrett, merverdiavgift

og tilknyttede rettsomrĂĽder T: 918 31 959 rune@skomakerstuen.no www.skomakerstuen.no

SPISSKOMPETANSE OG PRODUKTER I VERDENSKLASSE WWW.PROZENT.NO

www.sortek.no

Human Factors AS Menneske r



Prosesser



Resultater

www.human-factors.no

Advokat Ă&#x2DC;yvind Aakerøy Medlem av Den Norske Advokatforening

t Bemanning t t t Rekruttering t t Vikarutleie

Bemanning Rekruttering Vikarutleie

Jobzone Risør og Grimstad www.jobzone.no kari@jobzone.no T: 474 63 736

www.jobzone.no

Rekruttering Lederutvikling georg.torjusen@conmoto.no T: 970 05 909

Alminnelig praksis herunder oppdrag som forsvarer/bistandsadvokat

M: 470 11 696 T: 37 15 65 00

Risør Kommune disponerer etablererkontor i Sørlandsporten NÌringshage. For mer informasjon, kontakt nÌringshagen.

!Lokal leverandør av kontormaskiner !Best pü service og support Tlf. 37 15 70 50

www.tkpartner.no

2013: 30 Ă&#x2026;R

www.trebatfestivalen.no

www.siva.no

Sørlandsporten NÌringshage | Prestegata 7, 4950 Risør | sorlandsporten-naringshage.no 6

SĂ&#x2DC;RLANDSPORTEN NĂ&#x2020;RINGSHAGE


Regnskap i skyene

Prozent Regnskap AS har kastet alle papirer og tilbyr deg regnskapstjenester på nett. Den ferske bedriften er lokalisert i Sørlandsporten Næringshage, og har kunder i hele Norge. De fire ansatte kommer alle fra regnskapsavdelingen hos Hødnebø. Da møbelbedriften gikk konkurs, bestemte daglig leder André Skjellum seg for å ta med seg kollegaene sine og starte på nytt. Med etablererkontor i Sørlandsporten Næringshage har de starta et regnskapsbyrå med tjenester basert på moderne teknologi.

– Vi tilbyr alle typer regnskaps-, lønn - og kontortjenester, til store og små bedrifter. Alt sammen er basert på elektroniske løsninger. Dette gjør deg som kunde mer delaktig, og alt sammen blir mye mer tilgjengelig for deg. Alle bilag skannes og oppbevares elektronisk, slik at man har tilgang på dem når som helst. Du kan sammenlikne systemet vårt med en nettbank, sier Skjellum til Agdernæring. Og selv om denne løsningen er ny og effektiv, er den på ingen måte dyrere enn den tradisjonelle metoden, fortsetter han: – Snarere tvert i mot. Moderne teknologi trenger ikke være dyrere. Dette er neste generasjons regnskapsløsninger, en langt mer effektiv løsning også for kunden. Rutinene er enkle, man har kontroll hele veien, og bruker mye mindre tid på bilagshåndtering og rapportering. I tillegg er den papirløse metode et miljøvennlig alternativ, understreker han.

Uten grenser En annen fordel med en webbasert tjeneste, er den geografiske uavhengigheten. Å etablere bedrift i en liten by kan by på utfordringer, men Prozent har bevist at det er fullt mulig å drive med det man kan i Risør, og samtidig konkurrere med leverandører langt utenfor kommunegrensene. – Vi kan levere konkurransedyktige tjenester til nær sagt hvor som helst, og har kunder i hele landet, ikke bare lokalt. Mange på Øst- og Vestlandet, og fra Kristiansand i

PAPIRLØSE: Makuleringsmaskinen kan gjerne gå varm. Prozent i Risør er et regnskapsbyrå som leverer tjenester basert på fleksible webløsninger. F.v.: André Skjellum, Jan-Arvid Mortensen og Wenche Smedby. Gøta Jakobsen var ikke med da bildet ble tatt. sør til Tromsø i nord, forteller Skjellum. Alle disse kundene har stor nytte av å være online med regnskap, lønn og andre tjenester på nett, sier Skjellum. For det er ikke bare regnskapstjenester bedriften leverer. De tilbyr også lønningstjenester, økonomirådgivning, budsjettering og egenkapitaltransaksjoner. I tillegg kan de hjelpe nyetablerere og gründere i gang med sin virksomhet, særlig ved å være en del av nettverket i Sørlandsporten Næringshage. – Det er svært verdifullt for oss å være etablert her i Næringshagen, sier Skjellum. Som nystartet bedrift har Prozent etablerer-

kontor gjennom næringshageprogrammet, og nyter godt av gode kontorløsninger, et verdifullt nettverk og det sosiale fellesskapet en næringshage gir. – For bedrifter som ønsker å etablere seg her i regionen, er det gull verdt å få denne startpakken med seg. Man får et stort nettverk, hjelp til etableringen og alt det fører med seg av praktiske ting. Så er det verdifullt å dra nytte av hverandres tjenester her på huset, for eksempel når det kommer til webløsninger og markedsføring, avslutter Skjellum.

SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE

7


Sørlandsporten Teknologinett v

Ny giv for nærings øst i Agder Solide kompetansemiljøer

Avfallsforbrenningsovn fra TeamTec. Leveres til skip over hele verden.

De fem kommunene øst i Agder (Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand og Risør) har 19.000 innbyggere. Det samme som for ti år siden. I samme periode har Agderbyen og grenlandsregionen fått 25.000 nye innbyggere. Hva er årsakene til at naboregionene vokser sterkt mens kommunene øst i Agder står på stedet hvil år etter år?

Regionen er viden kjent for et godt klima og fantastiske natur med kort avstand fra holmer og skjær til snaufjell og vidder. Men de siste årene har mye negativ oppmerksomhet omkring levekårsutvikling og stagnasjon øst i Agder fått prege debatten. Dette har samtidig ført til nytenking, og nå merkes en gryende optimisme i regionen. I fjor ble næringsklyngen STN (Sørlandsporten Teknologinettverk) etablert med regionens 15 bedrifter innen mekanisk industri som deltakere. Disse omsetter for over en milliard årlig med 700 ansatte. Flere av virksomhetene er markedsledende innen sine spesialområder med en solid kompetanse for ulike oppdrag. For tida kartlegges regionens trebearbeidende industri med sikte på tilsvarende klyngedannelse. Det er solid spisskompetanse i mange virksomheter, men flere av disse er små og spredt over et større geografisk område. Også innenfor andre bransjer har regionen spennende virksomheter med stort vekstpotensial og solid kompetanse. Et større samlet miljø for næringsutvikling i regionen vil ha betydning for at disse kan ekspandere lokalt i stedet for å søke ekspansjon i de større næringsområdene.

Fra IMS Maskinering på Akland i Risør. IMS er verdens ledende produsent av vanntette skyvedører til skips- og offshoremarkedet.

Fra TEAMTECs støperi i Tvedestrand. Her pro

Midt i smørøyet De fem kommunene øst i Agder ligger midt mellom to kraftfulle vekstregioner, Grenland/søndre Vestfold i nord og Agderbyen i sør. Den pågående utbyggingen av E-18 i begge retninger vil etter hvert endre regionen fra utkant til midt i smørøyet. Bolig- og arbeidsmarkedet utvides da betydelig i forhold til det som har vært tradisjonell tenking. Om seks til åtte år vil man innenfor en drøy times kjøring fra regionen nå 350.000 mennesker mellom Larvik og Kristiansand. Skulle det også bli en sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil det åpne seg enda større muligheter, blant annet innenfor varedistribusjon, logistikk, handel og reiseliv.

Utviklingsselskapet Sørlandsporten Næringshage AS Med dette bakteppet gjør utviklingsselskapet Sørlandsporten Næringshage AS sin entré på arenaen. Regionens næringsliv og banker har aksjemajoriteten, mens SIVA og Aust-Agder


verk

sutvikling

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

o duseres ejektorer (vakuumpumper) til skip. Næringsselskap er minoritetsaksjonærer. Næringshagen er nylig tatt opp i SIVAs nye Næringshageprogram fram til 2022, og det gir tilgang til ressurser og nyttige nasjonale nettverk. Selskapet er ment å kunne bli næringslivets og kommunenes verktøy inn mot næringsutvikling i bred forstand. Selskapet skal være en ressurs for å støtte og koordinere eksisterende aktiviteter, samtidig som man kontinuerlig har et overordnet, målrettet arbeid for å skaffe nye etableringer og arbeidsplasser til regionen. Det er solid dokumentasjon for at regionalt næringssamarbeid gir god effekt. Blant andre har Telemarkforskning og Distriktssenteret publisert flere studier som underbygger dette. I regioner hvor man har fått til et

forpliktende og formalisert samarbeid mellom privat næringsliv og kommuner om næringsutvikling ser man som hovedregel en klar positiv utvikling. Ved å dokumentere og markedsføre kompetansemiljøene i regionen skal Sørlandsporten Næringshage AS være en pådriver overfor så vel gründere som eksisterende virksomheter som søker kvalifiserte medarbeidere og nylokalisering. Gjennom et forpliktende samarbeid mellom private virksomheter, kommunene og utdanningsinstitusjonene legges forholdene til rette for ny optimisme og vekst i næringsutviklingen i regionen hvor sørland og østland møtes. AV: PER ARNT TELLEFSDAL STYRELEDER SØRLANDSPORTEN TEKONOLOGNETTVERK

SØRLANDSPORTEN NÆRINGSHAGE

Telefon 38 02 19 12 - Telefax 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

9


Sørlandske S I Sørlandske Sommernetters 13. sesong fikk publikum og utøverne kjent på herlige opplevelser; «Cornelis Vreeswijk 75 år Ballader» i Bendiksbukta med trubadur Peter Wemö, Jan Engervik, Fullriggeren Sørlandets Shantykor med flere i juni. Sensommerkonsert «Tribute to Bruce Springsteen» i Sjørøverteateret i Dyreparken, Klubbscenen i Buen Kulturhus og finale på Strand Hotel Fevik med Pål Rake, Knut Marius Djupvik og Joakim Kvåle fra UiA med band i september og Universitetets festkonsert i mai. Nicola Markovic – årets vinner av Klassisk klasse.

Publikum storkoste seg.

2012-sesongen til Sørlandske Sommernetter startet 3. mai – Årets Universitetets festkonsert ble en herlig opplevelse i livet. Fakultet for Kunstfag på UiA uteksaminerer stadig fantastiske talenter. Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra til gode opplevelser med disse studentene som vi vet er av ypperste klasse. Sammen satser vi på å skape en årlig festkonsert! Tre kandidater fra Klassisk og tre kandidater fra Rytmisk deltok i en konkurranse med fagjury og «folkejury» (avstemning via sms). Laugsmedlemmene hadde gitt hver sin pris, som gikk til beste utøvere innen klassisk og rytmisk.

Fra Klassisk deltok Nicola Markovic (klaver), Siri Beate Rygg (fløtye), Hanne Korsbrekke Askeland (sang).

Fra Rytmisk deltok Seiwah band bestående av: Simen Daniel Børven (bass), Steinar Jeffs (gitar), Nicolay

Svennæs (keys), Kristian Frøland (trommer) og Trygve Rypestøl (saksofon), Ingvild Homme (vokal, gitar), Erik Norheim (gitar), Per Myrstad Kringen (keys), Steinar Glas (bass), Kristofer Tokle (trommer), Knut Marius Djupvik (med band): Kristian Frøland (trommer), Per Erik Olsen (bass), Kristian Ask (tangenter), Petter Tysland (gitar), Runar Fiksdal (trombone), Trygve Rypestøl (saxofon), Magne Drågen (trompet) og Pål Gunnar Fiksdal (trompet). Førstepremien i Klassisk var på 10.000 kroner og ble gitt av Laugsmedlemmene Hennig Olsen Is og YiT. Førstepremien i Rytmisk var på 10.000 kroner og ble gitt av Laugsmedlem Nordea. Fagjuryen ble ledet av Tore Bråten. Adam Grüchot, Peter Wëmø, Tellef Juva og Erik Gunvaldsen var jury medlemmer Konferansier var Alf Kjetil Igland, dekan Fakultet for Kunstfag, Universitetet i Agder:

Årets vinner i Rytmisk ble Knut Marius Djupvik m/band.

10


Sommernetter – herlige opplevelser i livet Jan Engervik fikk med seg publikum i allsang.

Cornelis Vreeswijks ballader i Bendiksbukta ble en publikumssuksess Cornelis Vreeswijk (08.08.1937– 12.11.1987) skrev så spesielt og direkte at han «krøp under huden» på alle som fikk del i hans tekster. Hans engasjement for de «små» i samfunnet var så tydelig, hans kjærlighet i tekstene så direkte at han berører alle. De var der alle – «Felicia», «Fredrick Åkare» og «Cesilia Lind». Det er gått 25 år siden den vidkjente og populære svenske trubaduren Cornelis Vreeswijk døde bare 50 år gammel. Denne flotte sommerkvelden var hans ånd sterkt til stede i Bendiksbukta på Odderøya i Kristiansand. Sørlandske sommernetter, inviterte til den årlige kystkulturkonserten for tiende år på rad. Årets tema var «en hyllest til Cornelis Vreeswijk – ballader». De mellom 600 og 700 som hadde valgt å tilbringe kvelden i strandkanten fikk en frydefull aften hvor de virkelig kunne nyte dyktige sangere og musikere framføre trubadurens velklingende musikalske arvegods. Utøverne sørget på en fremragende måte for at de gamle kjære sangene med tekster som kryper under huden på en, varmet opp midtsommerkvelden. Og publikum fikk også delta når det ble budt opp til allsang. Det svært dyktige Fullriggeren Sørlandets Shantykor satte med sine sjømannssanger hele arrangementet inn i en flott maritim ramme.

Peter Wemø er en svensk kulturarbeider som er flytta til Norge. Han har lang fartstid fra nordiske scener og har vært med i våre tidligere kystkulturkonserter. Peter hadde satt sammen herlig program Jan Engervik, Fullriggeren Sørlandet Shantykor, Stein Austrud, Kjell Åge Stoveland, Simen Daniel Børven, Yngve Fritjof Kristiansen, Charlotte Qvale, Ingvild Homme – alle utøvere som Cornelis Vreeswijk har berørt. Yngve Kristiansen var nesten som å høre Cornelis. Yngve har hatt stor suksess i Norge og Sverige med sine tolkninger av Cornelis, og ga i 2008 ut en cd hvor han har satt egne melodier til ukjente Vreeswijktekster. Han har spilt en rekke ganger under feiringen av Vreeswijk-selskapets Cornelisdag på Mosebacke i Stockholm, og spilt på flere av de store svenske visefestivalene.

Yngve Kristiansen har hatt stor suksess i Norge og Sverige med sine tolkninger av Cornelis Vreeswijk. Forts. neste side


Programansvarlige: UIA Festkonsert; Tore Bråthen fra UiA Kystkulturkonserten: Peter Wemö Sensommerkonserten: Pål Rake

Om lauget

Sensommerkonsertserien «Tribute to Bruce Springsteen» i september. I år kunne vi glede oss med tre tributekonserter på Sørlandet – Sjørøverteateret i Dyreparken, Klubbscenen i Buen Kulturhus og med finalen i «ballsalen» på Strand Hotel Fevik, – en herlig opplevelse i livet for både et fullsatt og entusiastisk publikum og fantastiske utøvere! Bruce Springsteen Tributeband var eksklusivt sammensatt av Sørlandske Sommernetter for sensommerkonsertene 2012. Bandet bestod av profesjonelle og prisdryssede musikere fra hele landet som har studert sammen på rytmisk musikkonservatorium ved Universitetet i Agder. Vokalistene Knut Marius Djupvik og Pål Rake har begge vunnet Sørlandske Sommernetters festkonsertkonkurranse som arrangeres i samarbeid med Universitetet i Agder. Pål Rake er en kritikerrost vokalist og låtskriver. I 2011 slapp Rake sine første låter som gikk rett i A-lista på radio og høstet høye terningkast i landest kulturpresse. NRK gav 8/10 og skrev bl.a.: «Fantastisk god stemme (...) En veldig talentfull ung mann, som kommer til å gjøre det godt framover.» Rake tar for tida en mastergrad i utøvende musikk ved UiA. Knut Marius Djupvik er en oslobasert musiker fra Tomrefjord nær Molde og er kjent som en usedvanlig energisk frontfigur og sjelsettende sanger. Djupvik er en etterspurt freelancevokalist og spiller landet rundt med blant andre Ret Hot og Captain Knut and The Cabin Crew. Knut Marius Djupvik har en master i utøvende musikk fra UiA. Joakim Kvåle studerer til daglig gitar ved rytmisk linje UIA. Han er født og oppvokst i Kristiansand i motsetning til resten av Springsteen-tributebandet. Han er kanskje mest kjent som vokalist i blustrioen Tone And The Twins. Blusebandet kom på andreplass i «Global Battle Of The Bands» i Oslo. I vinter hadde han stor 12

suksess med popdueon «Askefjott» på Charles Bar, hvor han covret masse kente artister. Petter Tysland er bandets myndige kapellmester og musikalske sjef. Han er til daglig musikalsk leder og dirigent ved et av landets ypperste storband; Christianssand Storband. Tysland er også en etterspurt freelancegitarist og multiinstrumentalist. Petter Tysland tar for tida en mastergrad i utøvende musikk ved UiA. Syver Storskogen er viden kjent for sitt virke både som keyboardist, men også korist. Storskogens talent er vanligvis beslaglagt av landets største artister og musikere. Han turnerer for tida med Gabrielle. Syver Storskogen tar for tida en mastergrad i utøvende musikk ved UiA. Kristoffer Tokle er en etterspurt trommeslager kjent fra blant andre Red Hot & Geirmund Hansen Band. Når han ikke reiser til fjerne kontinenter for å spille, er han å se på UiA hvor han for tida tar en mastergrad i utøvende musikk. Finn Dyb-Sandnes jr. er en av Sørlandets mest etterspurte bassister, dette til tross hans vestnorske opprinnelse. «Han spiller med de fleste og de beste» som gjetordet vil ha det til. Når han ikke slenger bassfrekvenser ut av radioen din, spiller med Marianne Engebretsen eller Pål Rake blant andre, er han å se på UiA hvor han for tiden tar en mastergrad i utøvende musikk. Pål Rake er en kritikerrost vokalist og låtskriver.

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: Telenor Nordea Kristiansand Dyrepark YIT Building Systems Økonor Strand Hotel Fevik Hennig Olsen Is Bjorvand & Skarpodde Kristiansands Skruefabrikk & Mek.Verksted as Barlind Solutions Coventure Sabra Fokus reiser Universitetet i Agder Kristiansand Kommune EVRY KPMG

Styret Styret i Sørlandske Sommernetter: Terje With Andersen, styreleder Per Arnstein Aamot, nestleder - Kristiansand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Nils Olav Larsen, YIT Building System

Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Tlf. 90 09 66 09 Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune

Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no Litt om 2013 sesongen Vi er fullt i gang med planer for 2013, Sørlandske Sommernetters 14. sesong. - Universitetets Festkonsert i mai - Kystkulturkonserter i juni - Sensommerkonserter i september Om Sørlandske Sommernetter: Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for medlemmene og publikum basert på Kultur i Næring.


H A N N E S T ID

Når du leier inn Hanne, eller en annen kompetent medarbeider fra Manpower, skjer det i ordnede former. Manpower tar seg av lønnsutbetalinger, og sørger for at våre medarbeidere får feriepenger, sykepenger og er inkludert i Manpowers pensjons- og forsikringsordninger. Underveis i oppdraget følger vi medarbeiderne våre tett opp. Vi leverer medarbeidere til alle områder – fast eller midlertidig. Hanne er klar – er du? Kontakt oss på tlf. 38 03 88 50, eller se manpower.no

er Norges største og en av Nordens ledende tverrfaglige rådgivere rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. Vi har gjennom lang erfaring bygget opp et solid fundament som en toneangivende aktør både nasjonalt og internasjonalt. leverer nyskapende og målrettede rådgivningstjenester – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. I vår rådgivning og valg av løsninger viser vi omtanke for samfunnets sårbarhet.

Henrik Wergelands gate 21 4612 Kristiansand Telefon 38 60 34 60

www.norconsult.no

Farvel, IKEA!

Jeg har elsket IKEA i hele mitt voksne liv. Jeg har sagt mange ganger at livet mitt hadde vært helt annerledes uten IKEA og mye «fattigere». Med det mener jeg at mange av IKEAproduktene har gjort hverdagen til meg og min familie langt lettere og rikere gjennom mange tiår.

Med sine mange produkter som er med på å skape oversikt og orden i huset og med priser som er overkommelige for de fleste – selv de med begynnerlønn – har hverdagen blitt mye enklere. I tillegg har det vært god design og god kvalitet. IKEA har fått oss til å oppdage og bruke design på en annen måte enn tidligere generasjoner. Min påstand er at mange heimer har blitt mer estetiske. Det er i seg selv sundt for de fleste mennesker. Vi går på IKEA for å finne gode praktiske løsninger og for å nyte god design. 70-tallet var preget av kvinnekamp og likestillingspolitikk. 1975 var offisielt KVINNEÅR. Vi fikk likestillingslov, selvbestemt abort og økt barnehageutbygging, for å nevne noe. Og så kom IKEA som gjorde hverdagene lettere for oss utearbeidende og mer fargerik for barna. Og når jeg snakker om mitt voksne liv, så strekker det seg over 40 år! Jeg tror ikke det er et eneste år at jeg ikke har vært innom IKEA – ofte flere ganger. Men nå er det slutt! Jeg kommer ikke til å gå der mer. At IKEA-katalogen i Saudi-Arabia er uten kvinner og

delvis uten barn, gjør meg trist, men mest forbannet. Tenk at det går an. Tenk at det i 2012 går an for verdens ledende møbelkonsern å bøye av for et diktatorisk styresett i kravet om å fjerne alle kvinnene bare for å komme seg inn på et nytt marked. Hvor er grensene, etikken og samfunnsansvaret? Vet ingen i IKEA-ledelsen at usynliggjøring er undertrykking? Eller det ikke så farlig bare en tjener penger? Nei, uansett hva slags argumenter som blir brukt fra IKEA i Saudi-Arabia, så burde IKEAledelsen denne gangen stått oppreist og nektet for at kalalogen kunne endres. Det er mulig, men jeg kan se at det kan «koste». For meg er det et svik uten sammenligning. Hvor mange kvinner over hele verden har ikke bidratt til at IKEA har tjent seg søkkrike? Og så er dette takken! Hvor mange kvinner og menn verden rundt, har ikke fått en enklere hverdag med IKEA? Likestilte par og glade barn preger hele katalogen. Og så skal verdens rikeste menn kunne få viljen sin når det gjelder å usynliggjøre kvinnene, selv i en møbelkatalog. Vi opplever altså i 2012 at fordi det ikke passer noen maktglade menn i Saudi-Arabia å vise at det finnes kvinner, spesielt i heimene, så skal de helt enkelt kunne retusjeres bort. Nei, det får være grenser! Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv, men jeg håper flere reagerer. Dette bør vi ikke finne oss i. RANDI ØVERLAND

13


Næringsutvikler m Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til prosjektleder i VRI Rachel Funderud Syrtveit.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005 Nr. 3 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 2011 Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Nr. 1- 2012 Rannveig Tobiassen

Nr. 2- 2012 Camilla Espedalen

14

Vi treffer veldig mange spennende kvinner som både kan, vil og gjør mye. Denne gangen møtte vi Rachel Funderud Syrtveit, som er prosjektleder for VRI, Virkemidler for regional FoU og innovasjon. Med en imponerende CV og blikket skarpt retta mot et samarbeid mellom akademia og næringsliv skal hun være med på å utvikle næringslivet på Sørlandet. Som leder for VRI Agder er Rachels mål blant annet å sørge for økt verdiskapning i næringslivet, økt kvalitet på samhandling og kunnskapsutvikling mellom næringslivet og akademia samt se nær mere på hvordan kunnskapsutvikling og læring bidrar til verdiskapning. Rachel område er teknologi og energi, og hun styrer prosjektet med entusiasme og stor glød. – Bedrifter bruker for lite tid på langsiktig utvikling, og Vri Agder skal være med på å knytte sammen bedrifter og forskningsinstitutter for å bedre dette, forklarer Rachel. – Mitt område er teknologi og energi, og sammen med to andre prosjektledere, som arbeider med henholdsvis IKT og kultur, dekker vi et bredt spekter innenfor næringslivet. I tillegg til det er jeg sekretær for Sørlandsutvalget, som også dreier seg om næringsutvikling på Sørlandet, og der resultatet skal være tiltak som skal styrke næringsutviklinga i regionen. Utvalget skal være framtidsretta, ambisiøst, men realistisk, og se sammenhenger mellom andre regionale og nasjonale prosesser. Det er et bredt sammensatt utvalg med mye kompetanse og ulike bakgrunner, som trekker i samme retning. Rachel har en interessant bakgrunn med tanke på retninger hun kunne tenkt seg å gå. Hun hadde egentlig lyst til å bli marinbiolog, men startet en karriere som rockestjerne innenfor sjangeren goth-metal. Hun spilte med de store guttene – som riktig nok ikke var fullt så store den gangen – turnerte i hele Norge og Europa, var med på å gi ut to plater før hun innså at det var på tide «å klippe håret og få en ordentlig jobb». – Man må ta noen valg i livet, og jeg skjønte jo at jeg ikke kunne leve av musikken, forteller hun. – Men det var en flott tid og fine opplevelser selv om jeg lukka den døra rent karrieremessig. Jeg hadde en solid utdannelse med fag som matte, statistikk, jus, historie, litteraturvitenskap og statsvitenskap. Det siste har jeg hovedfag i, og i 1999 fant jeg ut at jeg skulle bruke denne utdanningen til noe. Jeg fikk jobb i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet – som faktisk skiftet navn fire ganger mens jeg var der – og i løpet av den perioden arbeidet jeg under fire statsråder. Rachel dro til Oslo rett etter videregående – miljøet var for smått i Kristiansand, og særlig musikkmiljøet hun var interessert i. – Her i Kristiansand var det for lite og for trangt, og jeg hadde et stort behov for å utfolde meg i større grad enn det var rom for her. Derfor flytta jeg til hovedstaden så fort det lot seg gjøre, og der ble jeg i 17 år. Jeg stifta familie, og etter hvert bestemte vi oss for å flytte tilbake til Sørlandet. Det ble i grunnen et lite kultursjokk. Jeg hadde fått en jobb på Universitetet i Agder, og hadde ansvaret for kontakt med næringsliv og skulle også sørge for at UiA fikk opp sin andel eksternt finansiert forskning. Da jeg fortalte noen venner i et selskap at jeg hadde begynt å jobbe på UiA, fikk jeg følgende spørsmål: «Å, jaså? I kantina eller på renhold?» Det var en mann som spurte meg om det, og det var ganske underlig å oppleve at det

bare var på de områdene han tenkte seg at kvinnene arbeidet på universitetet. Jeg tror ikke at alle tenker sånn, men jeg har jo fått noen kommentarer omkring yrkesvalget mitt, familieprioriteringen og på hvordan vi velger å ordne oss som familie, som sier mye om holdninger på Sørlandet. Her ligger man langt bak når det gjelder likestilling, og siste NOUen om likestilling viser at Norge ligger ikke er i front lenger, sammenlikna med resten av Europa, understreker hun. – Det er litt underlig når enkelte medsøstre antyder at jeg er egoistisk som ikke prioriterer barna. Det er feil, understreker hun. – Ungene mine er det viktigste jeg har, og både jeg og min mann bruker mye tid på dem. Men vi er flinke til å planlegge slik at hverdagen går i hop, og dermed blir alle fornøyde. I og med at begge arbeider 100 prosent, så kan vi fint dele omsorg også. Dessverre blir det jo ofte slik at når den ene parten jobber deltid, må den andre arbeide enda mer. Jeg synes det er litt trist at holdningene her nede er såpass prega av konvensjoner og tradisjonell kjønnsrolletenking. Det som er viktig, er jo at enhver – både kvinne og mann – tar valg på sine egne premisser, enten man velger å jobbe fullt, deltid eller være hjemme med unger. Det ene er verken bedre eller verre enn det andre, men hvis valgene man tar, er tufta på andres mening om en sak, blir det kjempefeil. Jeg ser tydelig forskjellen mellom Oslo og Kristiansand, og opplever et moralsk aspekt og fordommer blant mange kvinner på Sørlandet. Rachel er glassklar med tanke på at kunnskap er viktig – for alle. – Hvis man ikke sørger for å kunne stå på egne bein, risikerer man jo å havne i en situasjon der man ikke har noe. Det finnes fremdeles enkelte unge kvinner som bare har ett mål i livet; å bli gift og få barn. Det er ikke noe i veien med verken giftemål eller barn, sier hun. – Men uten kunnskap klarer man seg dårligere, og det bør jo være alle menneskers ønske å klare seg selv og bidra til samfunnet. Jeg blir litt matt når enkelte tror at det lar seg gjøre å innføre to års fullt betalt mammapermisjon. Det innebærer jo at man tar ut halvparten av arbeidsstokken i landet, som da ikke yter noe til fellesskapet, men skal ha full lønn for det. Hvem skal bidra inn i kassa? Det regnestykket går ikke opp, rett og slett. Satt på spissen bør en vel heller sørge for at eldre kan få enerom på sykehjem. Til tross for den litt skjeve likestillingen på Sørlandet, trives Rachel godt, også med kvinnelige kollegaer og ledere. – Det finnes mange gode kvinnelige ledere som hadde løfta næringslivet om de fikk en sjanse. Kvinner har et naturlig behov for kontroll, og som leder kjenner jeg selv at det er en nyttig egenskap. Kjønnsbalanse er uansett viktig – også i styrerommene. Menn velger ofte menn – dessverre, men i det lange løp hadde de tjent på å plukke de dyktige kvinnene også. Det er tross alt den med best kompetanse som best kan bringe virksomhet videre! Men da må mannfolka slippe dem til. Akkurat som kvinner må slippe til mennene på sin tradisjonelle arena – hjemme. Først og fremst må kvinner få lov til å ta egne valg uten at det blir sett skjevt på – uansett hva det er. Så lenge det er hennes egne valg. Vi har en vei å gå med tanke på det, smiler hun. – Men vi er helt sikkert på vei i riktig retning. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS


med vyer for landsdelen

15


Kulinariske

og kultursjokk – Noe sånt har vi aldri forventat her! Det er den vanlige reaksjonen fra besøkende som kommer for første gang til ArtCafé. Det gjestene i restauranten til Barbara og Walter Kraus opplever, er mild sagt en stor overraskelse. Etter åtte år drift er restauranten blitt et populært utfluktsmål, hovedsakelig for sørlendingene selv og norske turister som besøker Sørlandet. Gjestene kommer inn i et bygg som gjerne kunne stått i en hver europeisk storby. Et minimalistisk prega interiør gir den rette ramme rundt speil og interiør som kunstner og møbeldesigner Barbara Kraus selv har skapt. Til og med bordene gjestene sitter ved ble produsert av Barbara. Da Agdernæring besøkte ArtCafé i sommeren var det også utstilling med hennes egne billedved. Det ble vist over 40 vevde dameprotretter med sterke karaktertrekk.

– Gode ting tar tid, sier Walter Krauss, som har ansvar for kjøkkenet på Art Café i Marnardal.

Kombinasjonen av kunst, kulinariske høydepunkter, selvimporterte viner, en skulpturpark bare storbyer kan måle seg med, og et urbant prega bygg midt inne i Marnardals dype skoger – rett ved det idylliske Birkelandsvannet, gjør at de fleste besøkende får hakeslep. Herreselskap på ArtCafé.

16

Kjøkken Nederst på restaurantens menykart står: «Gode ting tar tid.» – Det kan nesten oppfattes som motto bak hele kjøkkenkonseptet vårt, sier Walter som er ansvarlig for kjøkkenet. – Vi har et Slow-Food-konsept. Det betyr at vi legger vekt på lokale råvarer, dersom de har god kvalitet. Hele tilberedningsmåten er bygd opp på samme konsept. Vi lager alt fra bunnen av, og kjøper ikke halvferdige produkter. Vi fryser så lite som mulig og

Barbra Krauss har sammen sin mann Walter bygd Art Café i Marnardal. Barbra er også skaperen av mye av kunsten vi finner inne i restauranten. har verken varmeskap eller mirkoovn i kjøkkenet vårt. I størst mulig grad blir maten tilberedt når det trenges. Våre gjester er klar over det, og venter gjerne litt lenger for kvalitetens skyld. I den tida koser de seg med å se på kunst eller


opplevelser

k i Marnardals skoger drikker et glass av våre egenimportere viner. Hele konseptet er lagt opp for gjester som verdsetter kvalitet fram for alt annet. En av restaurantens mest populære matopplevelse er en seks-retters meny, hvor gjestene koser seg i timesvis med maten og kan smake seg gjennom passende viner som tilbys til de ulike retter. På ArtCafé fokuseres på europeisk inspirert mat.

Vinkonsept ArtCafé er en av få restauranter med importtillatelse for vin og brennevin. Alle viner som tilbys er importert direkte fra håndplukkede vingårder. I tillegg importeres noen få utsøkte brenneviser, for eksempel en 40 år gammel champagne-cognac. – Vinkonseptet er en del av gleden ved å drive et sted som dette, sier Barbara. Vi er begge vokst opp med europeisk vinkultur og har fokusert på det. På våre turer gjennom Europa har vi besøkt mange vingårer, prøvesmakt omhyggelig de ulike tilbudene og har snakka inngående med vinbøndene. Slik fikk vi vite hvordan vinene lages som igjen var vurderingsgrunnlaget for våre valg. Vi kom fram til noen få vingårer vi importerer utvalget vårt fra. Det dreier som om vinprodusenter som lager enkeltplasseringer. Det er viner som er dyrka på bestemte steder og ikke blandes med andre viner. Slik kommer vinens særpreg fram. Alle våre produsenter har sine spesielle produksjonsmetoder og er kjent for å få internasjonale priser år etter år. Blant våre produsenter er Keller – Tysklands beste produsent av Riesling. I og med at vi importerer selv, er vi i stand å tilby prisbelønnete viner til med svært hyggelig prisnivå, sier Kraus. Vinsmaking velges ofte som en fast del av menyen, slik at gjestene kan smake viner som vi mener passer til de ulike retter. Så bestemmer gjestene selv hva de vil ha til maten.

Fra skulpturparken. Michael Rieu er mesteren bak disse flotte marmorspulpturene. stimulere alle sanser til gjestene våre. Vi tar maskimal 40 gjester, men stenger gjerne restauranten for andre gjester når vi får grupper på 15 til 20 personer, når det bestilles vår seks-retters meny. Da har vi tid til å gi våre gjester den fulle oppmerksomheten det kreves med et høyt servicenivå vi har lagt opp til.

Barbra Kraus’ billedvevutstilling «The Lady is a Tramp» vises nå på Art Café. Barbara viser kvinner med utsøkt modisk smak og sterk karakter. Utstillinga består av mer enn 40 verk og viser sterke kvinneligepersonligheter som ikke alltid følger strømmen. Budskap fra utstillingen kan fattes sammen i en setning: «Hei, jenter, livet er alt for kort til å plage seg med det andre tenker!»

WWW.ARTCAFE.NO

Bordet står klar til hyggelig selskap.

Julebord og selskaper Med et slikt konsept er grupper og selskaper hovedmålgruppa. – Det er mange grupper som kommer også langt borte fra. Vi har for eksempel hatt grupper både fra Arendal og Stavanger. Selv om vi ligger avsides, er det ikke langt fra Kristiansand (40 min.) eller Mandal (20 min.). – Gruppene kommer ofte med buss og ser verdien i helhetsopplevelsen vi kan formidle, forteller Barbara. – Vi ønsker å

17


Hvor mange f n

Hvilken standard skal E39 mellom Kristiansand og Stavanger ha? Statens vegvesen går inn for firefelts veg mellom Kristiansand og Vigeland, og møtefri to- og trefelts veg fra Vigeland til Ålgård. Næringslivets hovedorganisasjon mener det eneste riktige er å bygge firefelts motorveg på hele strekningen fra Kristiansand til Stavanger.

Statens vegvesen velger å gå for to- og trefelts veg istedenfor firefelts på deler av strekningen ut fra et kost/nytte-forhold. Vegvesenet skal bygge mest mulig veg for pengene, og må prioritere veg prosjekt opp mot hverandre. Da bygges standarden etter hvor mange kjøretøy man regner med vil trafikkere vegen 20 år etter åpning. Er dette tallet over 12.000 kjøretøy gjennomsnittlig pr. døgn (såkalt årsdøgntrafikk – ÅDT), skal vegen bygges som firefelts veg. Er tallet mellom 8.000 og 12.000, bygges det veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. NHO mener at Statens vegvesens anslag for trafikkvekst er for forsiktige, og at denne veksten kommer til å bli så stor at det bør bygges firefelts veg på hele strekningen med en gang. De har bestilt rapporten «Kartlegging av trafikkprognosenes treffsikkerhet» fra selskapet Oslo Economics. Analysen har tatt for seg tolv delstrekninger på strekningene Stavanger–Bergen (E39), Trondheim–Steinkjer (E6), Kristiansand–Stavanger (E39) og Hamar–Otta (E6).

– Vi har bedt om rapporten fordi vi har hatt en mistanke om at Statens vegvesen systematisk planlegger og bygger for smått til at vi skal få en god trafikkavvikling og sikre veier. I tre store prosjekter så får vi bekreftet vår mistanke, sier NHOs avtroppende administrerende direktør John G. Bernander. For at vegen skal bli møtefri, må det bygges tunneler med to løp. Sikkerhetsforskriftene bestemmer at tunneler som er lenger enn 500 meter ikke kan ha midtrekkverk. Statens vegvesen anbefaler at det bygges tunneler med to løp på E39 mellom Kristiansand og Ålgård. I første omgang gjelder dette strekningene Vigeland–Lyngdal og Egersund–Ålgård. Vegen fra Kristiansand til Vigeland skal bygges som firefelts veg, men vegvesenet anbefaler møtefri veg på hele strekningen mellom Kristiansand og Ålgård. – Vi anbefaler at midtrekkverkskonseptet legges til grunn for videre planlegging av E39 mellom Søgne og Ålgård, sier regionvegsjef Kjell Inge Davik i Region sør. – Det skal anlegges sammenhengende fysisk skille mellom kjøreretningene øst for Lyngdal og nord for Vinningland ved Egersund, inkludert midtrekkverk eller to løp i tunneler. Også strekningen Lyngdal–Egersund skal planlegges for fysisk skille mellom kjøreretningene, inkludert i tunneler. Byggingen av tunnelløp nummer to blir gjort når årsdøgntrafikken på strekningen overstiger 8.000. Davik har vært en pådriver for at hele strekningen Oslo–Stavanger skal bli møtefri veg. E39 Kristiansand–Vigeland skal byg ges som firefeltsveg, mens strekningen mellom Vigeland og Ålgård bygges som møtefri veg med to og tre felt og midtrekkverk. Ålgård–Stavanger skal være firefelts veg.

Det er stort behov for ny E39 til Stavanger. Her fra Imesletta i Mandal.

Prosjektleder i Statens vegvesen Karl Sandsmark legger vekt på at hele strekningen Kristiansand–Stavanger planlegges som møtefri veg, men at strekningene med dårligst standard i dag bygges først. – Bygging av tunnelløp nummer to mellom Lyngdal og Egersund kan utsettes ut fra en totalvurdering av blant annet økonomi, ulykkesrisiko og vegens forbikjøringsstandard. Det andre løpet åpnes når årsdøgntrafikken passerer 8 000 kjøretøy, sier prosjektlederen. Til våren legger regjeringen fram Nasjonal Transportplan (NTP). I den legges premissene for all bygging av veg, jernbane, havn og flyplasser. Der vil det stå når vi kan forvente at det startes på bygging av ny E39 vestover fra Kristiansand. NHO og Statens vegvesen er uenig om standardvalg, men enige i at ny E39 må prioriteres.

TEKST OG FOTO: JO VEGARD AARDAL


felt får ny E39?

Vi utvikler Agder Multiconsult er totalleverandør av rådgivertjenester innen: Bygg og eiendom Samferdsel og infrastruktur Industri Energi Olje og gass Miljø og naturressurser Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

Spar plass - Spar penger

reoler utnytter kostbare kvadratmetere Ved bruk av mobile reoler får man et langt bedre system og en større oversikt i arkivene en ved å benytte tradisjonelle arkivløsninger. Man utnytter arealet maksimalt, også takhøyden i rommet. La oss gi deg et uforpliktende pristilbud på Fossafe mobile reoler. Vi tegner rommet og skreddersyr den best løsning for nettopp ditt behov. Reolene kan tilpasses til de aller fleste typer arkiv og rekvisitalager.

Telefon 45 25 90 00 - www.ostereng.no 19


Et miljøbevisst nærin skaper nye grønne Mer miljøbevissthet fører til utvikling av nye miljøvennlige konsepter. Hotellkjeden ThonHotels ruster for eksempel nå seks av sine største konferansehoteller til å arrangere Grønne konferanser. Grønne konferanser som ble grundig presentert under Arendalsuka tidligere i høst, er unnfanget og utviklet i nært samarbeid mellom Thon Hotel Arendal, Arendal kommune, Klimapartner og Stiftelsen Miljøfyrtårn. Nå brukes konseptet som modell for en rekke konferansehoteller over hele landet. Med over 4.000 Miljøfyrtårn-

virksomheter med til sammen nærmere 200.000 ansatte skulle markedet for denne type arrangementer være stort. Grønne konferanser er konferanser der vertskapet, som til daglig kniver hardt om kundenes gunst i et presset marked, velger å utfordre kundene og stille høye miljøkrav i forhold til de mange elementene som inngår i en konferanse. Ved Grønne konferanser er alt fra mat og drikke til transport, opplevelser og rekvisita arrangert særlig skånsomt for omgivelsene, og kundene må ta sin del av jobben. Et slikt fokus på detaljer gir arrangementer av høy opplevelsesverdi for deltakere og et svakere fotavtrykk etterlatt på jorden. To hoteller i kjeden «De Historiske» er også sertifisert for å arrangere Grønne konferanser.

– Hotellnæringen må kutte utslipp av klimagasser og konferansemarkedet er en viktig del av hotelldriften i Norge. Gjennom Grønne konferanser er hovedpoenget å ta miljøhensyn på alle områder som til sammen skaper arrangementene, sier hotelldirektør Erik Riis Jacobsen ved Thon Hotel Arendal.

20

MILJØ OG GJENNVINNING

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Sertifikatet stiller konkrete krav til bedriftene, bl.a. på områder som avfallshåndtering, energi, transport, innkjøp og bruk av kjemikalier. Det er med andre ord miljøansvar i praksis. Det handler om en mer miljøvennlig drift, bedre arbeidsmiljø, fornøyde kunder og større avanse. Sertifiseringsordningen har tilpassede krav for ulike bransjer, og tildeles etter en tredjeparts uavhengige vurdering. – Hotellnæringen må kutte utslipp av klimagasser og konferansemarkedet er en viktig del av hotelldriften i Norge. Gjennom Grønne konferanser er hovedpoenget å ta miljøhensyn på alle områder som til sammen skaper arrangementene. Dette uttalte hotelldirektør Erik Riis Jacobsen ved Thon-hotel Arendal til NRK i forbindelse med Arendalsuka. HMS-leder i Olav Thon-gruppen, Merete Alfstad, var sammen med administrerende direktør i Thon Hotels tilstede under Arendalsuka for å orientere om miljøsatningen i Thon-gruppen. – Vi er glade for at vi valgte Miljøfyrtårn – det passer svært godt inn i HMS-systemet vi allerede hadde. Vi er store og har mulighet til, - og ansvar for, å satse offensivt på miljøtiltak. Olav Thon har personlig også sagt at han setter pris på miljøsatsning som sparer energi og bidrar til å drifte smart – både som en naturens mann og som forretningsmann. Direktør Riis Jacobsen ved hotellet i Arendal understreker at miljø er et mulighetens marked: – Vi har allerede spart mye penger på tiltakene og vi har økt markedsandeler etter innføringen av sertifiseringen og grønne konferanser. Vi har også hatt en massiv mediedekning i tradisjonelle og sosiale medier – som har bidratt til at hotellet har fått et godt omdømme – og vil blir preferert i anbudsrunder både i privat og offentlig sektor. Mange kunder har kommet til oss ene og alene på grunn av miljøsatsningen.

Å være miljøfyrtårnbedrift innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen, bl.a. på områder som avfallshåndtering og energibruk.


Velg et firma med tydelig miljøprofil Her er noen av de 29 virksomhetene pü Sørlandet som er Miljøfyrtürnsertifisert:

UMGtXXXTUSBOEIPUFMGFWJLOP

UMGtXXXCMJOLIVTTPOHEBMFOOP

UMGtXXXBOEBTOP

XXXPSUPQFEJTFSWJDFOP

XXXJHMBOEOP

TREVAREFABRIKK Burüsen 13, Sørlandsparken, Kristiansand

UMGtXXXIKOP

XXXTPQSBOOP

ĂśHVSVOP

ngsliv konsepter

TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

MILJĂ&#x2DC; OG GJENNVINNING

21


Returkraft i Kristiansand Energigjenvinning i 8337 timer – Returkraftanlegget er dimensjonert for å håndtere alt restavfall fra husholdningene på Agder, og mesteparten av næringsavfallet, til sammen ca. 120.000 tonn pr år. Anlegget ble satt i drift i 2009 og energien fra avfallet utnyttes til å produsere elektrisk kraft og fjernvarme – til sammen ca. 360 GWH pr. år, noe som tilsvarer energiforbruket til omkring 20.000 eneboliger, forteller adm. dir. i Returfarta AS, Odd Terje Døvik til Agdernæring. – Da Returkraft stengte ned for årets revisjon den 9. september hadde anlegget i løpet av de foregående 366 døgn gått i 8337 timer. Det er 337 timer mer enn de 8000 timer pr. år anlegget er designet for å yte, og bare 447 timer mindre enn det som er teoretisk mulig, nemlig 8784 (=antall timer i et skuddår), sier Døvik videre. – Av de 447 timene som er «tapt» i løpet av det siste året gikk 356 timer med til den 22

årlige vedlikeholdsstoppen i september i fjor. De resterende 91 timene med driftsstans ble forårsaket av et tordenvær i november som slo ut en frekvensomformer, samt et problem med renseanlegget som førte til to dagers stans i mars. Verdien på avfallsmottak og energiproduksjon i én time utgjør ca. 15.000 kr. Det betyr at anlegget i løpet av de siste tolv månedene har generert ekstrainntekter på drøyt fem millioner kroner sammenlignet med om vi «bare» hadde klart budsjettet på 8000 timer.

At anlegget går så bra har selvsagt mange årsaker, men to forhold blir gjerne framheva: For det første er anlegget «godt skrudd sammen». Leverandørere har gjort god jobb både mht. design og materialvalg, og prosjektorganisasjonen som bygde verket fulgte opp med streng kvalitetskontroll. For det andre, og minst like viktig: Driftsorganisasjon er åpenbart meget kompetent, med dyktige operatører, ingeniører og støttefunksjoner i alle ledd. Det er klart det hjelper å ha et godt utgangspunkt, men selv det beste anlegg stopper om det ikke blir passet på!


Vi håndterer alt ditt

METALLAVFALL SÆDBERG METALL A/S ALT I JERN OG METALL - INDUSTRIOPPRYDDING

7.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

Telefon 38 04 46 95 - v/Sørlandssenteret

GRATIS CONTAINER

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

MILJØ OG GJENNVINNING

23


Lite bedring i a Folk på Sør- og Østlandet kaster mest avfall. I Aust-Agder har avfallsmengden pr. innbygger økt med 33% fra 1995–2010. Imidlertid blir vi flinkere til å sortere og gjenvinne avfall. I Aust-Agder har gjenvinningsprosenten for husholdningsavfall økt til 70% i 2010. Det er også positivt at mer av det farlige avfallet samles inn. I 2009 produserte hver innbygger i Aust-Agder 407 kilo avfall. Dette innebærer en reduksjon på 24 kilo sammenliknet med 2008. Avfallsmengden pr. innbygger i fylket avtok fram til omkring årtusenskiftet. Deretter har det vært en jevn økning med en liten nedgang i 2009. Mengden avfall pr. innbygger ligger omtrent som landsgjennomsnittet. For hele landet var gjennomsnittlig mengde avfall pr. person 420 kilo i 2009, som også er en reduksjon på 14 kilo fra 2008. Avfallet i Aust-Agder sorteres – restavfallet leveres til forbrenning Næringsavfall som oppstår i Aust-Agder leveres stort sett til sorteringsanlegg der gjenvinnbare materialer blir sortert. Husholdningsavfall sorteres ved kilden og hentes i separate

24

fraksjoner. Etter 01.07.2009 er det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall og det er kun tillatt å deponere avfall med TOC-innhold som er lavere enn 10% eller avfall med lavere glødetap enn 20%. Det avfallet som ikke kan gjenvinnes, restavfallet fra husholdninger og næring, sendes til Returkraft AS i Kristiansand for forbrenning. Gjenvinnbart avfall, papir, glass, plast og metall, sendes i hovedsak videre til egne gjenvinnings- eller produksjonsbedrifter, hvor det bearbeides og tas inn som erstatning for nytt råstoff. Farlig avfall skal ikke håndteres sammen med annet avfall og følger egne ordninger for innsamling og håndtering av avfallet. Plassproblem Avfall er en av flere kilder til ulike miljøproblemer i dagens samfunn. Bare ved sin blotte eksistens skaper avfallet et plassproblem, og det er vanskelig å finne egnede lokaliteter for deponering.

• Lillesand og Birkenes Renovasjonsselskap IKS, hvor Knudremyr er deponiplass. • Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS, hvor deponiplassen ligger i Nissedal kommune i Telemark. • Setesdal miljø og gjenvinning IKS, hvor Syrtveitmoen er deponiplass.

Økt forbruk skaper større avfallsmengder Først og fremst er det økningen i materiell velstand som driver avfallsmengdene i været, både i Aust-Agder og i Norge forøvrig. Data fra Statistisk Sentralbyrå viser at avfallsmengdene vokser i takt med brutto nasjonalprodukt. Aust-Agder er et attraktivt fylke å feriere i om sommeren. På avfallssiden skaper den store sommertrafikken problemer fordi avfallsmengdene blir større. Det er også problematisk å få til gode sorteringsløsninger i fritidsbebyggelse. Noen av kommunene tilbyr kildesortering i hytteområdene. Hytteavfallet utgjør likevel en liten del av den totale avfallsmengden i fylket.

Det mest vanlige farlige avfallet som oppstår i en husholdning er:

Avfallsfellesskap Det har vist seg at små avfallsmengder ikke gir godt nok grunnlag for tilfredsstillende drift verken av innsamlingsordninger eller deponier. Ved å gå sammen i avfallsselskap har kommunene i Aust-Agder oppnådd mer økonomisk og kvalitetsmessig bedre håndtering av avfallet. I Aust-Agder er det fem avfallssamarbeid og fire deponier: • Risør- og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS med avfallsanlegget Hestemyr. • Agder Renovasjon DA, hvor Heftingsdalen er deponiplass.

Farlig avfall Farlig avfall er avfall som kan føre til alvorlig forurensning eller fare for skade på dyr og mennesker. Slikt avfall skal derfor ikke blandes sammen med annet avfall. Farlig avfall skal leveres til godkjent mottaksordning slik at det kan bli tatt hånd om på forsvarlig vis. Kommunen eller avfallsselskapet kan si deg hvor du kan levere farlig avfall. I dag forbehandles mesteparten av det brennbare farlige avfallet fra hele Norge på NOAHs anlegg, før destruksjon i sementovnene på Norcem i Brevik. Uorganisk farlig avfall blir stort sett deponert på Langøya utenfor Holmestrand.

• oljeprodukter • flytende maling, lim, lakk, bunnstoff og løsemidler • plantevernmidler • batterier som inneholder kadmium, bly eller kvikksølv • mange rengjøringsmidler • medisiner (leveres til apotek) • brukte lysstoffrør og kondensatorer • isolerglassruter med PCB Farlig avfall på avveie gir utlekking av miljøgifter Vi må regne med at mye farlig avfall er blandet sammen med øvrig avfall. Når dette leg ges i deponi kan giftstoffene løses opp og renne ut i grunnvann eller bekker og utgjøre en fare for oss og miljøet rundt. En stor andel av grunnforurensningssakene i Aust-Agder skyldes tidligere private og kommunale deponier. Unngå at farlig avfall havner på fyllinga! Alle kommunene i Aust-Agder har bringeordninger for farlig avfall. Arendalregionen har i tillegg en henteordning som består i at man kan legge farlig avfall av mindre størrelse på den røde platen i kildesorteringsskapet. Det vil bety mye hvis hver og en av oss blir flinkere til å levere vårt farlige avfall til kommunalt mottak. Kommunene har plikt til å ta i mot dette avfallet. Aller viktigst er at vi forsøker å redusere bruken av miljøfarlige kjemikalier i dagliglivet. Gjenvinning Innsamling av papp, papir, metaller, glass, plast og matavfall for gjenvinning er vel etablert i Aust-Agder. Gjenvinning kan deles i tre hovedtyper: Materialgjenvinning, ombruk og energigjenvinning. Materialgjenvinning innebærer at


avfallsmengden vi benytter materialene i avfallet på nytt. Brukt papir går til å framstille nye papirprodukter som konvolutter og papphylser, metall og glass smeltes om og går inn som råvarer i nye enheter. Ved ombruk nyttiggjøres avfallet på nytt i den formen og med de egenskaper det har. Et eksempel på dette er resirkulering av tomme flasker. Forbrenning i forbrenningsanlegg kalles energigjenvinning hvis man bruker energien fra forbrenningen til for eksempel oppvarming. Matavfall kan ikke lenger kastes på fyllinga Siden 1. januar 1999 har ingen deponier i Aust-Agder tillatelse til å deponere matavfall. Matavfall er en ressurs som kan bearbeides og brukes på nytt som gjødsel eller jordforbedring. Den mest effektive måten å utnytte denne ressursen er å sortere matavfallet der det oppstår, altså i hjemmet eller på bedriften. Dette krever en innsats ved at vi, både forbrukere, næringsliv og kommune, må sortere og behandle avfallet vårt. Matavfall fra husholdninger, restauranter, kaféer, kantiner og lignende utgjør en tredjedel til en fjerdedel av avfallet, ca. 100 kg per person i året. AV RUNE SÆVRE RÅDGIVER, MILJØVERNAVDELINGA FYLKESMANNEN I AUST-AGDER

SLIKE FYLLINGER er det slutt på.

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

MILJØ OG GJENNVINNING

25


Norsk Metallretur bytter navn:

Blir del av europeisk gjenvinningsselskap Avdelingssjef Arild Bjelland ved Stena Recycling i Kristiansand.

Gjenvinning og avfallshåndtering går en lys framtid i møte i Kristiansand og Agderregionen. Norsk Metallretur bytter navn og blir en del av Stena Recycling – et av Nord-Europas mest framgangsrike gjenvinningsselskaper. De populære helhetsløsningene der Stena enkelt og trygt løser hele gjenvinningsspørsmålet for kunden er en viktig forklaring på framgangen. 26

– Se etter den nye logoen på anleggene våre, på avfallsbeholdere og på lastebilene som henter skrot og annet avfall ute hos kundene våre. Nå er det Stena Recycling som gjelder. Vi tar med oss kundene våre inn i en ny og spennende epoke der vi tilbyr enda bedre og bredere service, sier en glad Arild Bjelland, avdelingssjef ved Stena Recycling i Kristiansand til Agdernæring. – Gjenvinningsanlegget i Kristiansand har hatt en fantastisk utvikling de siste ti–15 årene. Antallet kunder har økt kraftig. Totalt sett er mengden gjenvunnet skrot mangedoblet og ligger i dag på 30.000 tonn pr. år. Det gjør anlegget til Sørlandets største. Siden 2001 har selskapet vært gunstig plassert ved Andøya Industripark. Her finnes moderne utstyr for sortering og bearbeiding av jern og metall, som deretter selges til stålverk både i Norge og i utlandet. Materialet kan lastes direkte på båt fra egen kai. – Alle kundene våre her i Agderregionen kan føle seg trygge på at tjenestene våre kommer til å fortsette akkurat som i dag. Vi vil fortsatt være eksperter på håndtering og gjenvinning av jern- og metallskrot fra industri og kommunale sorteringsanlegg. Planen er at vi etter hvert skal øke bredden og ta hånd om flere avfallstyper. Stenas konsept er å tilby skreddersydde helhetsløs-

MILJØ OG GJENNVINNING

ninger der vi tar oss av alt avfall fra kunden. Det er i den retningen vi skal gå, sier Arild Bjelland. Stena kjøpte opp Norsk Metallretur for et drøyt år siden. Det dreier seg totalt om tolv moderne gjenvinningsanlegg spredd langs kysten fra Tønsberg i sørøst til Trondheim i nord. Deler av virksomheten kan spores tilbake til 1890-tallet, og Norsk Metallretur har lenge vært et av de ledende selskapene innen jern- og metallgjenvinning i Norge. 1. september var datoen for fusjonen til et felles Stena Recycling AS. Det betyr at Stena Recycling nå er det nest største gjenvinningsselskapet i Norge. Mange forbinder kanskje Stena-navnet med ferger og lastebåter, og det har en naturlig forklaring. Stenas fartøyvirksomhet er kjent over store deler av verden. Det er et familieeid, velholdt rederi med både passasjer- og lasttrafikk i porteføljen. Faktum er at Stenas historie begynte med gjenvinningsvirksomhet allerede i 1939, da Sten Allan Olsson begynte å kjøpe og selge skrot i Göteborg. Med årene vokste firmaet, og virksomheten fikk et større omfang. I dag er Stena en hel sfære av selskaper med virksomhet innen mange forskjellige områder. I tillegg til at selskapet har en ledende posisjon innen gjenvinning i Nord-Europa, er


fergeselskaper, rederier, offshore-drilling, eiendom og finans viktige områder. Stena satser også på fornybar energi i form av vindkraft som utvikles og bygges ut innen et av Stenas mange selskaper. Stenasfæren eies fortsatt av familien Olsson fra Göteborg. – At vi blir en del av Stena Recycling betyr av gjenvinningsvirksomheten her i Kristiansand nå

inngår i en større sammenheng. Innen Stena finnes det en enorm styrke og innovasjonslyst når det gjelder å finne nye løsninger for gjenvinning og avfallshåndtering, og kunden er alltid i fokus. Det skal bli spennende å slå sammen all kunnskap og kompetans som er bygd opp innen Norsk Metallretur, med Stena Recyclings ekspertise innen en rekke avfallsområder. Dette er et lykkelig ekteskap som kommer til å gi fordeler for kundene våre, sier Arild Bjelland. Stenas mål er alltid å finne nye, smarte måter å gjenvinne avfallet i samfunnet på, slik at det kan brukes som råvare i nye produkter. Det siste året bidro den samlede gjenvinningen i Stena til et redusert karbondioksidutslipp på 10,6 millioner tonn. Det tilsvarer en miljøpåvirkning som er like stor som om alle de 285.000 innbyggerne på Sørlandet hadde fløyet jorden rundt fem ganger.

Stena Recycling • Stena Recycling inngår i Stena Metall-konsernet, som driver med gjenvinning, bearbeiding og foredling av metall, papir, elektronikkskrot og farlig avfall i flere land. Søsterselskapet Stena Aluminium er Nordens ledende produsent av gjenvunnet aluminium. Stena Metall driver også internasjonal handel med stål, metall og olje. • Stena Recycling i Kristiansand er Sørlandets største gjenvinningsanlegg for jern og metall. Anlegget har behandlingsavtale med RENAS. • Nytt for i høst er at anlegget tar imot vrakpantbiler fra privatpersoner.

MILJØ OG GJENNVINNING

27


Kr

: n e n o i g e r istiansands

n e m m a s r å t s i V

! i e v e r d e b for Lokaltrafikken mellom Kristiansand, Songdalen og Søgne preges av bilkøer morgen og ettermiddag, noe som også er til ulempe for gjennomgangstrafikken mellom Oslo og Stavanger. Kristiansandsregionen er knutepunktet for hele Sørlandet og Norges port til Europa. Her møter havn, jernbane, flyplass og veier en landsdel i vekst og med et offensivt næringsliv.

«Innbyggere og næringsliv er avhengige av god kommunikasjon!»

«Vi krever nasjonal prioritet for å få bygget en fremtidsrettet E-39 fra Kristiansand til Stavanger. Ny vei må planlegges som møtefri vei som kan utvides til firefeltsvei på hele strekningen!»

Kristiansand har store samferdselsutfordringer og trenger betydelige veiinvesteringer. Statens vegvesen har dokumentert behovet, men vi kan ikke vente i 20–30 år på løsningen. Staten må forsere investeringene i Kristiansandsregionen. Vi kan vise til eksempler i vår region på at nye veier skaper vekst og at dårlige veier hemmer utvikling av regionen.

«Kristiansandsregionen er knutepunktet i Sørlandets transportsystem i aksen Oslo–Stavanger. Vi krever et samlet og overordnet grep for å løse våre kommunikasjonsutfordringer!» E-39 mellom Kristiansand og Stavanger binder sammen landets mest dynamiske vekstområder, men er sterkt ulykkesutsatt. Klimatiske forhold og topografi medfører uforutsigbar og dårlig framkommelighet vinterstid.

BIRKENES

IVELAND

KRISTIANSAND

Bak fra venstre: Ordfører Arvid Grundekjøn (H), Kristiansand kommune • Ordfører Arild Windsland (H), Birkenes kommune • ordfører Johnny Greibesland (Sp), Songdalen kommune. Foran fra venstre: Ordfører Gro-Anita Mykjåland (Sp), Iveland kommune • Ordfører Arne Thomassen (H), Lillesand kommune • Odfører Åse R Severinsen (H), Søgne kommune • ordfører Torhild Bransdal (KrF), Vennesla kommune.

LILLESAND

SONGDALEN

SØGNE

VENNESLA


RESULTATER FRA LISA-PROSJ

– Vi kan lære Dette er Knutepunkt Sørlandet Knutepunkt Sørlandet er et interkommunalt samarbeidsorgan for sju kommuner i Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Kommunene er felles bo-, arbeids- og serviceregion i sterk vekst, med korte geografiske avstander for rundt 130.000 innbyggerne. Knutepunkt Sørlandet arbeider aktivt for å fremme tiltak som kan skape effektive og gode løsninger for innbyggere og næringsliv. Kontoradresse: Fylkeshuset Tordenskjoldsgate 65 4614 Kristiansand. Kontakt: Kjell A. Kristiansen, daglig leder (mob. 982 99 713) www.knutepunktsorlandet.no

– Det viktigste resultatet fra LISA er at innbyggerne selv har tatt grep for utvikling av stedet de bor på. Kommunene kan ikke gjøre alt alene, sammen med innbyggerne får vi til mye mer enn hva vi får til hver for oss. Det sier Arild Tveide fra Birkenes kommune, som har vært norsk prosjektleder for LISA-prosjektet Landsbygdsutvikling i Skandinavia.

Gjennom tre år har de fire kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Songdalen og Vennesla vært partnere i det skandinaviske prosjektet – sammen med 16 partnere fra Danmark, Sverige og Norge. Knutepunkt

Vi ligger tett, og sammen er vi sterke! Kjell A. Kristensen signerer den 3-årige prosjektavtalen.

BIRKENES

IVELAND

KRISTIANSAND

LILLESAND

SONGDALEN

SØGNE

VENNESLA


JEKTET:

av bygdeutviklingen Sørlandet har vært norsk prosjekteier og Universitetet i Agder/Agderforskning forskningspartner. Den nordiske prosjektavtalen ble signert i Sverige av daglig leder Knutepunkt Sørlandet den 16. mars 2009. Prosjektet ble avsluttet 31. mai 2012 etter mer enn tre års varighet. 9. mai ble det arrangert sluttkonferanse i Varberg i Sverige hvor prosjektets viktigste resultater ble presentert. Til stede var ordførerne og rådmenn fra de fire norske kommunene, sammen med prosjektansatte, bygdeutviklere og frivillige fra de tre landene. Setter bygdene på kartet En tid etter at prosjektet er avsluttet besøker vi to av de lokale prosjektlederne på herredshuset i Vennesla. Det er tid for å reflektere over prosjektet og se på hva som har vært viktigste norske resultater som følge av LISA. Olav Norheim fra Vennesla kommune og Arild Tveide fra Birkenes kommune har samarbeidet tett gjennom prosjektet, sammen med Thor Skjevrak fra Songdalen kommune, næringssjef i Vennesla Torgeir Haugaa og tidligere leder for Evje utvikling, Knut Kjetil Møen. – Gjennom LISA har vi utdannet samfunnsentreprenører lokalt. Dette har vært viktig – at bygdene selv har blitt flinkere til å drive utviklingsarbeid. Vi trenger folk som kan jobbe dugnad, men også dem som kan drive prosesser og planlegging med mer for å få tiltakene igangsatt. Etter LISA ligger det drømmer i bygdene som kan være grobunn for videre utvikling, forteller Norheim. Bygdelag har fått ny giv og det har vært stort aktivitet i de norske LISAbygdene gjennom prosjektperioden. Frivillige bygdeutviklere har møttes på tvers av kommunegrenser og landegrenser – og vil fortsette å vedlikeholde nettverket som er etablert gjennom LISA. – Arbeidet med frivillige har vært min store inspirasjon og glede i dette prosjektet, å holde motivasjon og trøkket oppe i bygdene. LISA har skapt stolthet i bygdene og tro på at de virkelig har noe flott å vise fram til besøkere og potensielle tilflyttere, sier Arild Tveide som har lagt ned utallige timer i arbeidet med å utvikle de to bygdene i Birkenes kommune, samtidig som han har bidratt i utviklingen av de andre bygdene i prosjektet. Det har vært lange arbeidsdager og mye kveldsarbeid, og LISA har i høy grad vært et prosessprosjekt hvor ting har utviklet seg underveis i prosjektperioden.

Ordførerne i de norske LISA-kommunene. Fra venstre: Johnny Greibesland, Songdalen, Bjørn Ropstad, Evje og Hornnes, Torhild Brandsdal, Vennesla, og Arild Windsland, Birkenes. – Vi er så heldige at vi gjennom LISA har fått jobbe i en flott prosess for å utvikle bygda vår. Bygdeutvikling er spennende, men også krevende. Da har LISA vært en god medspiller. Vi takker for at vi fikk muligheten til å bli med på dette skandinaviske samarbeidet. Utvekslingen har vært nyttig, lærerik og ideskapende for arbeidet vårt på Engesland, sier Eva Retterholt, leder for arbeidsgruppa Neste skritt på Engesland. Viktigste resultater i LISA-bygdene Gjennom stedsutviklingen i LISAbygdene Engesland, Herefoss, Hægeland og Kilen har innbyggerne gjennom flere folkemøter og i arbeidsgrupper kommet med innspill på hvordan de ønsker å utvikle egen bygd. Disse innspillene er samlet og prioritert i lokale utviklingsplaner, og en ekstern landskapsarkitekt har sammen med bygderådene utarbeidet nye skisser for sentrumsplaner i de fire bygdene. Planene viser små og store ambisjoner for framtidig utvikling av sentrumsområdene i bygdene, og er kommet lengst på Engesland hvor et helt nytt sentrum er foreslått etablert på et

sentrumsnært jorde. «Engeslandstunet» (bildet) er navnet på prosjektet, og mer om «Engeslandstunet» kan du lese i LISAs sluttrapport. I sluttrapporten kan du også lese om andre aktiviteter og resultater i bygdene, som inspirerende studieturer for frivillige bygdeutviklere, plansmie på Evje, bygdesmie, treningssenter og gjenåpning av sentrumspark på Herefoss, satsning på Telemarksvegen, kultursti på Engesland, oppussing av herredshus på Hægeland, om tolv arbeidsgrupper i norske LISAbygder, grenseoverskridende kvinnelig nettverk med utspring fra Hægeland, om bygda som har gått fra traktorbygd til interiørbygd med mer. I rapporten kan du også lese resultater fra LISA-bygdene i Danmark og Sverige. – Jeg hadde aldri startet interiørbutikk her på Hægeland hvis ikke det hadde vært for dette prosjektet. Jeg har fått inspirasjon og god hjelp i oppstartsarbeidet, forteller Cathrine Moseidjord Müller, innehaver av Tias hjerterom på Hægeland.

FORTS. NESTE SIDE


FORTS. FRA FORRIGE SIDE Traktorfestivalen som i juni ble arrangert på Hægeland og arbeidet på Herefoss med å gjenåpne togstopp langs Sørlandsbanen – er også resultater med utspring fra LISA. Birkenes tar grep Rådmenn og ordførere i kommunene ser den samfunnsmessige verdien av samhandlingen mellom kommune og frivillige. Ordførere og rådmenn for de fire LISA-kommunene vil sammen vurdere om og hvordan kommunene kan samarbeide videre om stedsutvikling og næringsutvikling. – Birkenes kommune er veldig fornøyd med at vi har lært hvordan vi kan engasjere bygda til å involvere seg i utviklingen av egen bygd. Studiereisene har vært vesentlig for bygdefolket og kommunens prosjektleder for å lære av andre som tenker helhetlig og nytt. På Herefoss sier de at Arild har lært dem å drømme! Det sier Gro Anita Trøan, rådmann i Birkenes kommune. Birkenes kommune har som følge av LISA etablert en stilling som kultur- og samfunnskoordinator som er satt sammen av eksisterende kulturoppgaver og nye oppgaver knyttet til samfunnsutvikling. Arild Tveide vil i stillingen videreføre kunnskap som kommunen har fått gjennom prosjektet. Kultur- og samfunnskoordinatoren skal bidra til bærekraftig utvikling av kommunes tre sentre (Birkeland, Engesland og Herefoss) gjennom helhetlig koordinering og planlegging av bygdeutvikling, næring, kultur og frivillighet. Kultur- og samfunnskoordinatoren skal styrke kommunens omdømme og bygdeidentitet. Hva kan andre kommuner lære? – Jeg tror andre kommuner kan ta lærdom av hvordan engasjere innbyggere i utvikling av egen bygd, hvordan tenke helhetlig og grensesprengende og hvordan man faktisk kan hente inn ny kunnskap utenfra og inn til bygdefolket, som så får nye tanker og idéer sammen. Å skape engasjement er det aller viktigste, men også bruke tida til modning, fordi man som prosessleder må være i stand til å

være der folk er samtidig som man skaper nye bilder på hvordan bygda kan være, forteller rådmannen i Birkenes. Olav Norheim har sett hvor viktig det er at næringsliv og lokale personer tar ansvar for å få til en utvikling – og tror mye av dugnadsinnsatsen i bygdene kan overføres til andre og større kommuner, med kommunene som bidragsyter. Framtidige utfordringer i kommunal sektor vil forsterke perspektivet om at kommunen ikke kan gjøre alt alene, men med hjelp av innbyggernes innsats kan en få mye mer ut av ressursene. – Vi har også lært noe av måten å drive kommunal planlegging på – hvor vi må ut til lokalbefolkningen og få synspunkter og skape engasjement, ikke lage planforslag fra skrivebordet uten å ha involvert dem det gjelder. Denne holdningsendringen kan ha overføringsverdi til andre kommuner i knutepunktet, sier Norheim.

Arild Tveide i Birkenes kommune har vært norsk prosjektleder for LISAprosjektet. LISA-prosjektet har stor betydning i at lokalbefolkningen er engasjert i utviklingen, løftet fram bygda og til å se hvilke kvaliteter og ikke minst muligheter vi har å bygge framtiden på, sier Kristen Rosåsen, bygdeutvikler og kjøpmann på Herefoss LISA har satt sine spor i bygder, kommuner og ansatte i prosjektet. LISA etterlater seg en stedsutviklingsplan med nye sentrumsskisser og lokale utviklingsplaner for hver bygd. Det er lagt nye grunnsteiner som bygdene selv kan jobbe videre med.

Stort prosjekt Arild Tveide kan fortelle at samarbeidet mellom kommunene – i hovedsak Birkenes, Vennesla og Songdalen – har vært interessant, utviklende, lærerikt og inspirerende. Sammen har kommunene fått til mer enn hver enkelt kunne klare alene. Felles mål om bygdeutvikling har vært tema for alle samtaler – og personer med ulik bakgrunn har styrket samarbeidet. – Vi var nok i utgangspunktet for uerfarne i prosjektgruppa i kommunene til å kaste oss inn i et så stort internasjonalt prosjekt. LISAs ambisjoner var omfattende, og for oss har det har vært umulig å rekke over alt. Vi har derfor satset tydelig på mobilisering og stedsutvikling, og har gjennom dette også fått effekter på næringsutvikling og turisme. Å bygge relasjoner og nettverk tar tid, men gir resultater. Kontakten over landegrensene har vært veldig positiv, både for de frivillige på bygdene men også for oss som har jobbet med prosjektet. – Gjennom prosjektet har vi blitt mer oppmerksom på vår egen bygd og identitet – og fått styrket troen på at Hægeland vil få en spennende utvikling de neste årene. Vi i bygderådet håper LISA bare var starten, og at innbyggerne fortsetter å engasjere seg for bygda si, sier Trygve Frivoll, leder bygderådet på Hægeland

Statistikk fra LISA: ● LISA har arrangert mer enn 160 bygdemøter i de tre landene ● Mer enn 3.300 har deltatt på bygdemøter, hvorav 1/3 kvinner ● Mer enn 500 foretakere har deltatt i aktiviteter i prosjektet ● Mer enn ti grenseoverskridende studiereiser for prosjektdeltakere og frivillige ● Mer enn 300 rådgivningstimer til foretakere ● Over 600 deltakere i grenseoverskridende aktiviteter ● Mer enn 150 medieoppslag i norske, svenske og danske medier ● Mer enn 42.000 unike besøk på LISAs nettside www.lisakask.no ● Mer enn 188.000 visninger av artikler på LISAs nettside

LISA-bygda Engesland i Birkenes kommune tar steg for steg framover. Nylig ble det avviklet folkemøte i grenda med mange informative innlegg fra engasjerte vegdøler. Over 60 personer møtte frem i skolens gymsal.

BIRKENES

IVELAND

KRISTIANSAND

LILLESAND

SONGDALEN

SØGNE

VENNESLA


En del av din hverdag

Xstrata leverer nikkel til hele verden, og skaper gode arbeidsplasser lokalt. Xstrata tilbyr jobb, lærlingeplass og trainee-program i en av verdens fremste prosessbedrifter. Høyteknologi og superren nikkel: Avanserte miljøtiltak, energiutnytting og smart prosessteknologi har gjort oss til et flaggskip i Xstrata-konsernet. Nikkelverkets produkter finnes overalt og i en rekke hverdagsprodukter – i rustfritt stål, i turbiner, maskiner, transportutstyr, elektronikk, kjemiske artikler, kjøkkenutstyr og ikke minst i kirurgisk utstyr, flymotorer og komponenter til vind- og vannkraftproduksjon. Miljø for læring og utvikling: Bedriften har opparbeidet seg godt omdømme innen opplæring og utdanning, og bedriftskulturen er lagt til rette for deg som har ønsker, talent og ambisjoner. Vi tar imot studenter under utdanning og vi har 12 fagretninger for lærlinger. Xstrata har også lagt til rette for deg som ønsker å bli trainee, i regi av Trainee Sør og Eyde Nettverket. Les mer om hvordan vi tør å være annerledes: xstrata.com og xstrata.no Ta kontakt for informasjon dersom du vil la Xstrata bli en del av din arbeidshverdag: Tlf. 38 10 10 10 – E-post: post@xstratanickel.no

33


FORNØYDE PARTNERE. NITOs avdelingstyreledere i Agder, Raymond Haugli og Inger Johanne Larsen, jubler for signert avtale sammen med daglig leder Kine Wangerud i Vitensenteret Sørlandet.

I juni inngikk Vitensenteret Sørlandet og NITO en langsiktig partnerskapsavtale. Nå inviterer de flere med på veien for å få etablert et vitensenter på Sørlandet, med regional status og nasjonal støtte.

– Å stimulere til realfag, teknologi og design i ung alder slik Vitensenteret Sørlandet gjør, og at dette gjøres på en gøy og utfordrende måte, er viktig for NITO, sa avdelingsleder i Aust-Agder Raymond Haugli blant annet i sin åpningstale da signeringen av partnerskapsavtalen mellom NITOs avdelinger i Aust-Agder og Vest-Agder ble signert 22. juni. – Det skjer mye positivt for næringslivet på Sørlandet, men det er definitivt også utfordringer å ta tak i. Om virksomhetene

VITENSENTERET TAR ENKLE METODER I BRUK: Da er det lettere å fatte hva som skjer. Fra vitensenterets stand på Arendalsuka.

34

ikke får dekket sine kompetanse- og arbeidskraftbehov, kan det gi alvorlig ringvirkninger for både nærings- og samfunnslivet for øvrig. Å stimulere barn og unge til å velge realfag, teknologi og design er derfor ikke bare viktig for NITO. – Vi vet at både offentlige og private virksomheter vil trenge mange dyktige ingeniører og teknologer i årene som kommer. Etterspørselen etter ingeniører er allerede meget stor, og rekruttering til yrket er svært viktig for å kunne utvikle Sørlandet videre, sier Maya Twedt Berli, regionsrådgiver i Agder, i forbindelse med signering av partnerskapsavtalen. Det har over tid vært fokus på rekruttering. I Agder har jenter og teknologi gjort seg bemerket. Andelen jenter som søker teknologiutdanning på UiA er stigende. Det er positivt. Nasjonalt satses det blant annet på et Vitensenterprogram. Dessverre er ikke Sørlandet en del av denne satsingen. NITO mener det er bemerkelsesverdig for en landsdel der store deler av næringslivet er basert på nettopp høyteknologi og høye realfagskunnskaper. Skal teknologi brukes og utvikles videre er vi avhengig av menneskelige ressurser. Hver eneste dag bidrar ingeniørene til at bedrifter i landsdelen kan hevde seg og leverer i et stor konkurranseutsatt og internasjonalt marked. NITO gleder seg over bedrifter som får viktige kontrakter, samtidig er de bekymret for framtida. Ingeniørmangelen og rekrutte-


Partnerskap om

VITENSENTER på SØRLANDET barn og unge. De ser behov for økt samarbeid i landsdelen på dette området. Da partnerskapsavtalen mellom NITO og Vitensenteret Sørlandet ble signert var det representanter fra Eyde- og NODE-nettverkene, NHO, KS, Arendal og Kristiansand kommune, samt fylkeskommunene til stede. Skal Vitensenteret Sørlandet oppnå nasjonale støtte er dette viktige aktører som må jobbe sammen for å påvirke sentrale politikere. Arbeidet med å få etablert et vitensenter på Sørlandet er godt i gang. Flere tusen barn og unge fra kommunene i Agder har allerede møtt dem, i de faste lokalene i Arendal eller på andre steder der de har vært ute med sin ambulerende virksomhet. Gjennom tilbud til elever og lærere, bidrar Vitensenteret med kompetanse som kommer hele Agder til gode. Mange lærer har deltatt på kurs, og fått med ny kunnskap og økt kompetanse tilbake til skolene de underviser ved. Arendal kommune har allerede brukt mye ressurser på å etablere et vitensenter på Sørlandet. For å utvikle senteret videre er de nå avhengig av flere støttespillere. I arbeidet med å få et senter med regional status (og STORTINGSREPRESENTANT Per Sandberg, som besøkte Arendalsuka, fattet interesse for vitensenterets aktiviteter. ringsutfordringene er fortsatt store. Det krever handling. Fokus på rekruttering må styrkes ytterlige. Barn og unge må inspireres og motiveres til å velge teknologi- og realfag. Regionplan Agder 2020 påpeker også dette. Gjennom avtalen med Vitensenteret støtter NITO dermed opp under regionplanens målsettinger om å få på plass et regionalt vitensenter på Sørlandet. Terje Damman, fylkesordfører i VestAgder roste NITO. – Det er flott å se at sentrale organisasjoner som NITO tar ingeniørmangelen og rekruttering av ingeniøryrket på alvor, dette ser vi på dokumentet som nå er signert. – Ingeniørmangelen er stor, og interessen for yrket må skapes tidlig, sa Terje Damman. NITO er klare i sine uttalelser: Tar man ingeniørmangelen på alvor – satses det på

landets 9. senter med nasjonale driftsmidler) er samarbeid mellom flere aktører, både offentlige og private, av stor betydning. Erfaringer viser at det er når vi går flere sammen at vi får ting til. Å satse målbevisst for å øke rekrutteringen til teknologi- og realfagene er et skritt i riktig retning for sikre nødvendig kompetanse til et fortsatt bærekraftig nærings- og samfunnsliv på Agder. Det finnes ingen fornuftige grunner til at Sørlandet skal stå utenfor den nasjonale vitensentersatsingen, tvert i mot, sier regionsrådgiver Maya Twedt Berli. NITOs president Marit Stykket var også med og overvar signeringen i juni. – Dette er moro å være med på. NITO har arbeidet med dette temaet siden 90-tallet, og vår drømmesituasjon var å ha mini-vitensenter på alle skolene. Dette er fortsatt en fjern drøm, men Vitensenteret Sørlandet er en realitet. Jeg er glad over at NITO kan være en bidragsyter for å styrke Vitensentersatsingen på Sørlandet, sa Marit Stykket. TEKST: GERD LANGMYR OG MAYA TWEDT BERLI FOTO: JAN EGIL HOPEN OG GERD LANGMYR

GJESTENE FIKK PRØVE seg på vitensenterarktiviteter. Her er de i full gang med å lage is. Riktige mål og mengder er viktig, og hva skjer når isbiter blandes med salt? Espen Gjessing leder NITO studentene UiA Grimstad, fylkesvaraordfører i Aust-Agder John Olav Strand, ordfører i Arendal Einar Halvorsen, Fred Skagestad fra NHO og Jan Inge Tungesvik fra KS m.fl.

35


Sparebanke ruster seg for fra Utviklinga etter finanskrisa har medført et langt strengere regelverk for europeiske banker, og norske myndigheter velger å gå lengre gjennom særnorske lover på området. Sparebanken Sør tar disse nye utfordringene på alvor, og det medfører spennende endringer og styrking av organisasjonen.

nom våre digitale tjenester skal øke vår forretning, knytte nye og eksisterende kunder tettere til oss og gjøre bankhverdagen enklere for dem, forteller Moen. – Første steget vi har tatt er at kundesenteret nå fungerer som support på Facebook. Det kan lønne seg å være venn med oss på Facebook. Her kan du få raskt svar på det du lurer på, og vi holder deg oppdatert med hva som skjer i banken. Det arbeides også med å få på plass nye åpne nettsider, og disse vil bli lansert neste måned. I vår fikk vi mobilbank, og det er allerede over 12.000 som bruker den. Til høsten starter arbeidet med å fornye nettbanken vår, som et ledd i å nå ambisjonen om at vi skal tilby et konkurransedyktig digitalt tjenestetilbud til våre kunder, fastslår Moen.

Vil være landsdelens viktigste bank Sparebanken Sør vedtok i april 2011 ny strategiplan for 2011–2013. Målet i strategiplanen er at Sparebanken Sør skal være den viktigste banken i Agder og Telemark. – Dette ønsker vi å gjøre ved å kombinere kompetanseutvikling, kostnadseffektiv drift sammen med godt og lønnsomt bankhåndverk, påpeker Gry Moen, Direktør for Forretningsstøtte i Sparebanken Sør.

Sparebanken Sør - Røtter tilbake til 1825 da banken ble etablert som en av Norges seks første banker - Forvaltningskapital: 42,4mrd. kroner - 310 årsverk - 29 kontorer fordelt på Vest Agder, Aust Agder og Telemark - Ca 110 000 kunder - Medeiere i Frende Forsikring, Norne Securities og Brage finans 36

20 millioner til allmennyttige formål GRY MOEN direktør for forretningsstøtte i Sparebanken sør.

– Konkurransesituasjonen vår er skjerpa, og reguleringer, lovgiving og øvrige rammevilkår stiller stadig høyere krav til oss som selvstendig sparebank. I tråd med strategiplanen er det derfor iverksett en rekke tiltak. Vi har imidlertid en solid strategisk posisjon med en motivert organisasjon som gjør oss godt rusta for framtida. Banken ønsker å satse på vekst i vårt hjemmemarked som er Agder og Telemark. Vi skal blant annet åpne et nytt kontor i Skien i august. Samtidig har vi styrket og omorganisert kundesenteret vårt, sier Moen. Hun har selv hatt en viktig rolle med å få strategiplanen på plass, og halvannet år ut i planen ligger banken godt an med å nå de planlagte målene.

Gir support på facebook I kjølvannet av strategiplanen 2011–2013, ble det utarbeida en Digital Strategi i januar 2012. Banken ser en rekke nye muligheter for å utnytte nye verktøy for en tett dialog og interaksjon med bankens kunder. – Ambisjonen i strategien er at vi gjen-

Sparebankene har vist et særskilt samfunnsansvar når det gjelder bruk av overskudd. Etter lov om finansieringsvirksomhet §2b-18 kan sparebankene holde overskuddet i banken eller gi av overskuddet som tilkommer grunnfondet til samfunnet i form av gaver til allmennyttige formål. Et kjennemerke ved sparebankene har vært – og er fremdeles – gaveinstituttet. Dette har vært gaver i form av tilskudd og støtte til forskjellige allmennyttige formål i lokalsamfunnet som banken har rot i. Sparebanken Sør arbeider for et rikere liv i landsdelen, og i 2010 var gaveavsetningen på 20 millioner kroner, som var historisk høyt. – Sammen med andre samfunnsaktører ønsker vi å bidra til å gjøre det mulig for mennesker og virksomheter å virke og utvikle seg for å skape et rikt liv i Agder og Telemark, legger Moen til.

En solid regional bank Med en lovendring i 2009 ble det gjort lettere for sparebanker å velge ulike modeller for omorganisering og sammenslåing. I mange tilfeller innebar endringene at hele eller deler av den eierløse kapitalen i sparebankene blir skilt ut i en sparebankstiftelse, som får en eierandel i en ny sparebank eller aksjesparebank.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


en Sør amtida Sparebanken Sør har ambisjoner om å videreføre sin vekst, og 27. mars vedtok forstanderskapet i Sparebanken Sør å konvertere 600 millioner kroner av bankens grunnfondskapital til eierandelskapital. Egenkapitalbevisene utstedes til Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør som opprettes i forbindelse med konverteringen. – Vi er åpne for de mulighetene som kan komme med hensyn til fusjons- og alliansepartnere, men har ingen konkrete prosjekter i øyeblikket, sier Moen. – Ved å utstede egenkapitalbevis vil banken få økt fleksibilitet og nye muligheter til å hente inn kapital ved behov. Banken har i dag en sterk soliditet, men ønsker gjennom konverteringen å legge til rette for endringer i banksektoren. Den internasjonale finanskrisa har ført til nye og strengere krav til soliditet og likviditet vil bli innført for banker, og konvertering vil gjøre Sparebanken Sør bedre rusta til å møte disse kravene, forklarer Moen. Det er i forbindelse med konverteringa oppretta en sparebankstiftelse. Stiftelsen skal ivareta et langsiktig og stabilt eierskap i Sparebanken Sør, og på den måten bidra til å videreføre sparebanktradisjonene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør vil uten vederlag bli eier av alle egenkapitalbevisene som utstedes som følge av konverteringen. – Ved å opprette stiftelsen sikrer man at kapital som er bygd opp gjennom Sparebanken Sørs virksomhet beholdes i landsdelen. Eierandelskapitalen tilsvarer en eierandel på 20,73%. Konvertering og opprettels av stiftelsen medfører ingen endring i sparebankens virksomhet eller gavepolitikk, påpeker Moen. – Bankhverdagen er i endring, og som du skjønner er det mye å gjøre om dagen! Sparebanken Sør er inne i en utrolig spennende og krevende fase. De første resultatene mot å nå målene våre viser at vi er godt på vei, avslutter Moen entusiastisk! AV ANDREA ROSNESS Artikkelen er et resultat av et samarbeid med Trainee Sør. Trainee Andrea Rosness har hatt traineestilling i Sparebanken Sør det siste halvåret.

og flere andre

37


Lærelyst skaper FRAMTIDAS INGENIØRER

Vitensenteret Sørlandet vekker barns interesse for energi og realfag gjennom spennende eksperimenter

hjelp av egen håndkraft pumpes vannet opp i – For at barn skal svare indet øverste kammeret. Derfra renner vannet geniør når de blir spurt om ned på turbinen og du kan se hvor mye kraft du klarer å produsere. hva de skal bli når de blir – Det er noe med det å merke det på store, må vi vekke interessen kroppen også. Jo mer kraft du produserer, for realfag tidlig. Her på desto mer sliten blir du, sier Wangerud til Vitensenteret lærer barn gjen- Agdernæring etter en skikkelig treningsøkt ved hendelen. nom å gjøre. Ved hjelp av praktiske eksempler ser de Undervisningsopplegg nytteverdien av matematikk og i fornybar energi Agder Energi er en av hovedsamarbeidsfysikk, sier Kine Wangerud, partnerne til Vitensenteret. Sammen har de leder for Vitensenteret blant annet utviklet et undervisningsopplegg Sørlandet i Arendal. som mange niendeklassinger i Agder får Hun demonstrerer en av de mest populære stasjonene; et vannkraftverk i miniatyr. Ved

tilbud om. Siden oppstarten av programmet for litt over ett år siden har 1400 elever gjennomført det tre timer lange undervisningsopplegget i fornybar energi og el– Her kommer det både vannkraftverk og vindmøller, sier Kine Wangerud. I det nye utstillingsrommet kommer en stor del av arealet til å bli brukt til installasjoner med fornybar energi.

38

sikkerhet. – Vi har med 14 interaktive eksperimentstasjoner vi bruker i undervisningen. To pedagoger fra Vitensenteret underviser i fornybar energi, mens Agder Energi selv underviser i el-sikkerhet. Et opplegg som scorer høyt i gjennomførte evalueringer. Men den beste tilbakemeldingen fikk Wangerud fra en utålmodig jente da hun handlet mat på dagligvarebutikken. – Hun kom bort til meg og spurte om jeg jobbet på Vitensenteret. Hun syntes nemlig det var dårlig gjort at hun måtte vente helt til niende klasse for å få lov til å være med på undervisningsopplegget om energi.

Flytter inn i nye lokaler Wangerud og hennes medarbeidere er travelt opptatt med å pakke ned kraftverk, reagensrør og lab-frakker. 12. desember nyåpner Vitensenteret Sørlandet i nye lokaler på Tollbodkaia i Arendal. En helt ny bydel er i ferd med å reise seg. Dette blir Arendals største satsing på næring og læring. 13.000 kvadratmeter med næringsog læringslokaler for bedrifter og kunnskapsmiljøer. I 2014 kommer ytterligere 8.000 kvadratmeter på plass. – Dette er et unikt prosjekt. Her samlokaliserer vi et vitensenter for barn og unge sammen med kompetansebedrifter med kunnskapsrike voksne. Det vil bli en rekke fellesarealer der barn og voksne møtes, sier Wangerud. Nye vitensenteret får romslige utstillingslokaler, undervisningsrom og naturfagsrom, butikk og spisested. I tillegg til utearealet, Vitenplassen. – Agder Energi har bidratt med to millioner til utstillingen om fornybar energi vi skal i gang med å bygge opp. Snart starter monteringen av både vannkraftverk og vindmøller, sier Wangerud mens hun rydder vekk en kabeltrommel.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


Kine Wangerud, leder for Vitensenteret Sørlandet i Arendal, demonstrerer hvordan et vannkraftverk fungerer.

Målet er 60.000 besøkende i året – Barn er mye mer opptatt av globale spørsmål i dag, enn vi var da vi var små. Fra de er 10-12 år reflekterer de mye over miljø og fornybar energi.

Vi må passe på at barna opprettholder dette engasjementet. Dette er at ansvar vi alle har; foreldre, lærere og bedrifter, sier Wangerud. TEKST OG FOTO: IRENE HETLELID SVENDSEN

– Dersom noen klasser ikke kan komme til Vitensenteret pakker vi med oss eksperimenter i bilen vår og kjører til dem, sier Kine Wangerud.

og flere andre

Vitensenteret Sørlandet • Vitensenteret Sørlandet åpnet dørene i FN-huset i Arendal i mars 2010. • 12. desember skjer nyåpningen av Vitensenteret i nye lokaler på Tollbodkaia i Arendal. • Vitensenteret har undervisningsopplegg for barnehage, grunnskole og videregående skole. • Agder Energi er hovedsamarbeidspartner og samarbeider med Vitensenteret om undervisningopplegg for niendeklassinger i Agder. 39


Fra fiskesløying i Japan

til arbeidslivets ilddåp i Trainee Sør Hvert år søker hundrevis av masterstudenter om en jobb i Trainee Sør. En av de privilegerte, Eli Bjørnø Sjulstad, forteller om sine forventninger, erfaringer og utfordringer som trainee i Kristiansand kommune. – Da jeg ble tilbudt jobb i Trainee Sør ble jeg hoppende glad. At Kristiansand kommunes By- og samfunnsenhet ble foreslått som den første av tre virksomheter førte til at jeg ble noe usikker. Jeg så for meg en kjedelig og ensformig arbeidsdag basert på overfladiske stereotypier om kommunen, men heldigvis kunne jeg ikke tatt mer feil, sier den blide Larviksjenta.

Teori i praksis Eli har en master i bioteknologi og skrev den avsluttende oppgaven sin om tarmflora i fisk. For å gjøre research til emnet bodde hun fire måneder i Japan hvor hun tilbrakte det meste av sin tid med hendene begravd i fiskens mage. Etter å ha vært engstelig for å ha valgt et vel snevert emne for oppgaven

40

innser hun i dag at hun kan bruke mye av sin tillærte kunnskap i det daglige arbeidet. I løpet av de to månedene som har gått siden Eli begynte sin traineeperiode, har hun allerede vært på flere befaringer i kommunen. Ved slike befaringer tar hun diverse vannprøver og andre tester i bekker og avløp. Hensikten er å avdekke bakterieinnhold og potensielle miljøfarer. – Jeg trives veldig godt med «hands On» erfaring, det minner meg om studiene i Japan, sier Eli og trekker på smilebåndet. Hun finner imidlertid ikke flere paralleller mellom å fange fisk i Stillehavet og det å ta vannprøver på Strai, men bedyrer at mye av hennes fagkompetanse har vist seg svært nyttig i de daglige gjøremål i kommunen.

Solarkonferansen og Tusentråkk Av andre arbeidsoppgaver forteller Eli med stort engasjement om hvordan hun har deltatt i planleggingen og koordineringen av den årlige Solar Energy Conference, en konferanse bestående av flere ledende energiselskaper på Sørlandet. – Som en av koordinatorene får jeg en unik mulighet til treffe nøkkelpersoner fra en høyteknologisk bransje. Nettverksbygging er tross alt et naturlig mål for min egen del, men også i forhold til min rolle som representant for både kommunen og Trainee Sør. Når Eli ikke strekker fram hånda for å hilse på næringslivsledere eller har den begravd i en lokal bekk, så bruker hun noen av de tidlige morgentimer på å dele ut bananer og fleece-halser til forbipasserende syklister i sentrum. Elis engasjement for en grønnere hverdag brenner sterkt. Da hun fikk høre om

DNA-prøver av bakterier fra fisketarm i forbindelse med jobbingen i Japan

«Tusentråkk», vårens gå- og sykkelkampanje i Kristiansandregionen, giret hun opp og bidro med den hjelpen hun kunne.

Innfridde forventninger – Hvordan vil du oppsummere tiden så langt? – Det har i all hovedsak vært veldig moro og lærerikt. Jeg må innrømme at jeg var ganske spent før jeg begynte, men måten jeg ble tatt imot på av alle var utrolig betryggende. Samtlige av kollegaene mine i kommunen kjente til hva en trainee er og hva de kan forvente at vi er i stand til å gjøre. Jeg opplever ingen barrierer mellom de fast ansatte og meg, tvert imot, de er veldig inkluderende og åpne for mine innspill og synspunkter.

Erfaringer – Noe av det viktigste for meg personlig er at vi traineer har et sosialt samhold utenom arbeidstida. Som tilflytter hadde jeg ikke mange kjente i Kristianandsregionen. Til å begynne med traff jeg de andre traineene i sosiale sammenkomster i regi av Trainee Sør, men ikke ellers. I dag er vi flere som møtes for å ta en kaffe eller treffes på kveldstid, og det er fint å ha gode venner som man i tillegg kan diskutere arbeidsrelaterte oppgaver med. En av mine utfordringer på jobben var å finne balansen mellom å være den nye og flittige traineen som sa ja til alt, samtidig som jeg ikke gikk i fella med å gape over for mye. Da jeg tok opp dette temaet med et par av de andre traineene viste det seg at denne problemstillingen var velkjent for flere. Vi ble enige om å ha en åpen dialog med vår kontaktperson/fadder på arbeidsstedet. Dette er en tilnærming jeg har praktisert med suksess den siste tiden og som jeg akter å fortsette med i mine to neste plasseringer. Fra 1. oktober er Eli trainee hos Avfall Sør. Hun skal der blant annet arbeide administrativt med ny en avfallsplan og praktiske oppgaver på avfalls- og gjenvinningsanlegget Støleheia.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med


ELI BJØRNØ SJULSTAD, har en master i bioteknologi og skrev den avsluttende oppgaven sin om tarmflora i fisk. For å gjøre research til emnet bodde hun fire måneder i Japan hvor hun tilbrakte det meste av sin tid med hendene begravd i fiskens mage.

TENK FREM. TENK SAMMEN. TENK VIDERE... Nordens ledende rådgiver innen plan, arkitektur og teknikk. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal. Kontakt oss på telefon 994 28 100. WWW.RAMBOLL.NO

og flere andre

41


Robot gir fordeler for sørlendingene – Kirurgisk inngrep med robot gjør mindre skade på omkringliggende vev. Dette gir kortere liggetid og bedre funksjonalitet for pasienten i etterkant av inngrepet. Dette gjør at man kommer seg raskere etter operasjonen og er raskere tilbake i arbeid. At man snart kan tilby behandlingen lokalt vil også være av stor verdi for pasienter som etter hvert vil slippe å dra til Oslo.

Positiv rekrutteringseffekt

FAGDIREKTØR Per Engstrand ved Sørlandets sykehus sier nytt robotutstyr vil bidra til en bedre pasientbehandling.

Fagdirektør ved Sørlandet Sykehus, Per Engstrand, er svært fornøyd med at man snart kan tilby befolkningen på Sørlandet kirurgisk operasjon med ny høyteknologisk robot. Teknologien vil bidra til en bedre hverdag for berørte pasienter og forhåpentligvis bedre samarbeid internt på sykehuset.

Robotteknologien vil videre være bra for rekrutteringen av personell til sykehuset. – Robotkirurgi er framtida. At vi kan tilby det nyeste innenfor moderne robotkirurgi vil gjøre oss til en attraktiv arbeidsgiver. Vi vil tilby et meget spennende arbeidsmiljø der man får operere under topp moderne fasiliteter med det nyeste innen utstyr. Vi har stor tro på at dette vil hjelpe oss med rekruttering slik at vi fortsatt kan tilby sørlendinger den aller beste kompetansen.

Én enhet – felles kultur Det vil i følge fagdirektøren også komme strukturelle endringer internt på sykehuset som følge av robotgaven. Mens det tidligere har vært to kirurgiske enheter ved Sørlandet sykehus, en i Kristiansand og Flekkefjord, den andre i Arendal, vil det nå etableres en kirurgisk enhet på tvers av lokasjonene med felles ledelse fra Kristiansand.

Resultatet av sammenslåingen håper fagdirektøren vil komme i form av bedre samarbeidet mellom Arendal og Kristiansand som igjen kan være med på å dempe debatten i den uttalte sykehusstriden mellom Aust- og Vest-Agder. – Ny robot vil være et stort skritt nær mere vår målsetning om kultur for felleskap. Arendalsmiljøet vil nå i stor grad delta i Kristiansand og omvendt. At man slår sammen to enheter skaper også et større og mer robust fagmiljø. Det vil bli bench-marking mot andre fagmiljøer i Norge hvilket kan være sunt for den totale kvaliteten. Mens alle fysiske inngrep vil foregå i Arendal skal store deler av utredningen finne sted i Kristiansand. Den økte aktiviteten på tvers av lokasjon betyr at man i begge leirer må belage seg på å tilbringe mer tid hos den andre, dette i sammenheng med felle ledelse håper fagdirektøren vil lette arbeidet med å samkjøre enhetene og tilføre en kvalitetsgevinst for sykehuset. – Sammenslåing til en enhet med felles ledelse gir oss mulighet til å ha sterkt fokus på lik opplæring og kvalitet. Dette vil gi gevinst i form av felles prosedyrer og godt samarbeid som igjen sikrer pasienten samme behandling uavhengig av lokasjon. Artikkelen er et resultat av et samarbeid med Trainee Sør

DA VINCI ROBOT. Avansert robotteknolog ved Sørlandet sykehus vil være med og bedre behandlinga og gi kortere liggetid.

Rundt 75 prosent av pasienter diagnostisert med prostatakreft blir i dag operert ved bruk av robotkirurgi. I følge fagdirektøren er det en stadig økt forventning hos pasientgruppa til bruk av robotteknologi ved fjerning av prostatakreft. – En økende andel pasienter ønsker nå å bli operert med robot. At man snart kan tilby denne behandlingen lokalt i regionen er derfor meget gledelig for Sørlandets befolkning og for sykehuset. Ny robot vil i følge fagdirektøren ha mange positive sider for Sørlendingene. 42

AV: KNUT HÅKON INTELHUS JORDHEIM

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE


Lokal leverandør og sterk lojalitet til regionen Bjorvand & Skarpodde har 100% lokalt eierskap og vil være med på å bidra til vekst og utvikling av både nærings- og kulturliv på Sørlandet. Derfor investerte vi nylig i landsdelens største og mest effektive trykkmaskin som muliggjør fortsatt lokal produksjon i regionen, samt tiltrekke nye oppdrag på nasjonalt nivå.

Bjorvand & Skarpodde har mer enn 40 års erfaring i bransjen og er i dag en ledende aktør på Sørlandet. Vi leverer alt fra idéarbeid, design, web, digitaltrykk, trykk og ferdiggjøring. Hos oss møter du erfarne medarbeidere med bred kompetanse og stor arbeidsglede! Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett kunde eller jobb.

Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no


20 år med gründere og bedriftsetablering Å etablere ny næring er ikke enkelt. Det skal mye på plass før man kan sette i gang, og selv om det meste faktisk er på plass, er det ikke sikkert at man lykkes. Etablerersenter Vest-Agder (EVA-senteret) har en sentral rolle i denne prosessen, og de fyller tjue år i år. Vi fikk en samtale med daglig leder Atle Tjelflaat og tidligere daglig leder gjennom mange år, Sigvart Bariås. EVA-senteret startet som et prosjekt i 1992, og tanken var å samle ressurser for å kunne gi et samordnet tilbud til mennesker som hadde en forretningsidé. – Idéen bak prosjektet den gangen er like aktuell i dag, sier Sigvart Bariås til Agdernæring. – Vi vet at det er en jungel å orientere seg i med tanke på å skaffe seg kunnskap om hvordan man skal utvikle en bedrift, hvor man kan skaffe finansiering og støtte til oppstart, og hva man må forholde seg til innenfor det juridiske og skattemessige. Det var det vi ville fungere som en hjelpende instans for, og det synes vi at vi har lykkes med, sier han. EVA er i dag et interkommunalt selskap, eid av Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Disse i tillegg til Innovasjon Norge, Knutepunkt Sørlandet samt prosjektmidler fra Nav står for finansieringen av EVAs drift. Tjenester som rådgivning, kurs samt prosjekter innen entreprenørskap og innovasjon er i hovedsak gratis for etablererne. EVA fungerer som en såkalt førstelinjetjeneste for kommunene i Knutepunkt Sørlandet og bistår også Lindesnesregionen Næringshage og Lister Nyskaping samt enkeltkommuner i disse regionene med enkeltprosjekter, etablererkurs med videre etter behov. I begrepet førstelinjetjeneste ligger det for EVAs del at de har en «åpen dør», det vil si at alle som har planer om å starte egen virksomhet, er velkommen til EVA. En rekke spennende og i dag lønnsomme virksomhet har hatt kontor og sine første leveår på EVA. Eksempler på slike er Nori44

Daglig leder Atle Tjelflaat i Etablerersenter Vest-Agder (EVA-senteret) bistår rundt 500 bedriftsetablerer årlig. com Språktjenester AS, Pragma, Gecko Informasjonssystemer AS, WPC Wireless Power & Communication AS og Engineering Systems AS. – EVA har de siste år i samarbeid med Innovasjon Norge gjennomført ArtStart, forteller Atle. – Dette er et kompetansehevings- og finansieringsprosjekt retta mot bedrifter innen kultur, design, reiseliv og opplevelser. Det har involvert ca. 100 bedrifter innenfor disse bransjene, hvorav vel 20% har fått etablererstipend. Gjennom denne finansielle støtten har de fått muligheter til å videreutvikle sin virksomhet. EVAs bistand har en bransjemessig og til dels geografisk stor variasjon – eksempler er motedesign som Veronica B. Vallenes og L&J, kunstnere som Solveig Egeland, som setter opp installasjoner på Lista og andre steder – for eksempel hytter bygd av søppel hun har funnet i området, Listalyd som tilbyr opplevelser, konserter, opplesninger og andre prosjekter med musikk som hovedingrediens, og oppdrett av rognkjeks gjennom Norsk Oppdrettsservice AS i Flekkefjord.

ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

Dette viser spennvidden i det EVA er med på å hjelpe fram. – Samfunnet og dets behov endrer seg, hevder Atle. – Andre og nye typer virksomheter gror fram. Det betyr at vi må snu oss rundt og bistå med å utvikle andre forretningsmodeller enn dem som tradisjonelt har vært brukt. Og det er jo spennende arbeidsoppgaver! EVA-senteret har altså i 20 år bistått rundt 500 personer årlig, som vil starte egen virksomhet. Omtrent 25% av disse etablerer virksomheten sin i løpet av det første året, og til sammen blir det mellom 2.000 og 2.500 bedrifter på de årene EVA-senteret har eksistert. Til tross for at ikke alle bedriftene viser seg å være levedyktige over tid, er den samfunnsmessige gevinsten stor fordi landsdelens samlede verdiskapning øker. Analyser viser samfunnet får tilbake mellom tre og fire kroner pr. krone som skytes inn, og i tillegg til det kommer den økonomiske effekten av kjøp av varer og tjenester fra andre bedrifter. – Det er en gunstig dynamikk i dette, og slik vil vi fortsette å gjøre det, hevder Atle Tjelflaat til slutt.


ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Vi holder til på EVA-senter: AGENIUS Interactive AS Web- og mobilutvikling, elæring og reklame Edvin Fladen Mobil 90 65 25 23 www.agenius.no Ane Tollerød Fosse Barnebokillustratør Ane Tollerød Fosse Mobil 98 61 72 24 www.anefosse.com Applicus AS Spill- og applikasjonsutvikling Amund Wanvik Stenersen Mobil 95 45 86 72 www.applicus.no

Forebyggerne Konsulenttjenester, kurs og foredrag innen helseforebygging og helsefremming Marie Christine Calisch post@forebyggerne.no www.forebyggerne.no

Trilobite Microsystems AS Utvikling av mikrosystemer for separasjon av partikler fra væsker m.v. Eirik Bentzen Egeland, Mobil 99 02 38 53 www.trilobite-microsystems.no

Ikultur AS Skreddersydde temareiser for bedrifter og private grupper Ilzite Haugen Mobil 47 14 71 07 www.ikultur.no

2 Bananas Web- og grafisk design. Moderne designløsninger til små og store bedrifter Mads Ottersland Mobil 406 13 404 www.2bananas.no

Stordal Tekst og Media Oversettelse, korrekturlesing og andre teksttjenester. Hans Ivar Stordal Mobil 40 04 12 31 www.hansivarstordal.no

SkillTree AS Utvikling av mobil kompetanseplattform for bedriftsmarkedet Edvin Fladen Telefon 90 65 25 23 www.skilltree.com

C-sol AS Utvikling av teknologi m.v. for håndverksbransjen. Cay-Ove Vallesverd Telefon 90 92 42 14 Markedslabben AS Utvikling av beslutningsstøttemodeller innen energiog kraftmarkeder. Klaus-Ole Vogstad Telefon 92 85 10 67 www.markedslabben.no

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21 E-post: post@evasenter.no EVA-SENTERET 20 ÅR

Vest-Agder fylkeskommune gratulerer EVA-senteret med 20-årsjubiléet Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre framover ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

45


Ny teknologi

vil revolusjonere markedet

Eirik Bentsen Egeland i Trilobite Microsystems.

Trilobite Microsystems – merk deg navnet. Det kommer man sannsynligvis til å få høre mer om i framtida. Ved hjelp av EVA-senteret, Innovasjon Norge og Innoventus får Eirik Bentzen Egeland etablert en bedrift som baserer seg på helt ny teknologi med bredspektret bruksområde.

Eirik Bentzen Egeland tok sin bachelor- og mastergrad ved Høgskolen i Vestfold (HiVe). Masteroppgaven gikk ut på å utvikle en ny teknologi for å skille ut celler fra blod, og den prosessen ble så vellykket at Eirik ville utvikle den teknologiske ideen videre. – Det var mange som ble involvert i masteroppgaven min underveis, forteller Eirik til Agdernæring. – Jeg merket jo interessen de viste for dette arbeidet. Jeg ville gjerne ta idéen videre til bedrift, og bestemte meg for å starte min egen virksomhet. Nå utvider vi området, og kort fortalt dreier det seg om partikkelseparasjon fra væske. Det er mulig å separere partikler fra alle typer væske, og jeg er overbevist om at denne teknologien kan bli utrolig nyttig på mange områder. Han tok kontakt med EVA-senteret, som så potensialet i dette, og han fikk et nasjonalt stipend etter hvert fra Innovasjon Norge på 800.000 kroner for å starte virksomheten sin. Trilobite Microsystems skal arbeidee med å utvikle metoder for å skille ut partikler fra blant annet olje, og prosessen er inne i en testfase nå. – Vi har fått verifisert prosessen i liten skala, og nå skal vi prøve det ut i stor skala, sier han. – Jeg har fått med meg høykompetente folk på dette feltet, blant annet er en professor fra HiVe med på eiersiden. HiVe er de beste på dette området, og det betyr mye å få med seg den kompetansen. Jeg har aldri vært i tvil om at teknologien kommer til å gjøre en vesentlig forskjell for mange bedrifter. Vi retter oss mot både oljeindustri og fiskeoppdrett og shipping, og vi har som mål å bli et hovedsenter for separasjonsteknologi for komplekse væsker. 46

Med seg har han også en doktorgradsstipendiat som skal ta en nærings-PhD innenfor feltet, og han har også med seg Svein T. Heddeland som kommunikasjonsrådgiver. – Målet er at vi skal kunne ansette flere innen de kommende seks månedene, og det er sysselsetting som er det fremste målet mitt, påpeker han. – Microog nanoteknologien, som dette bygger på, er i ferd med å bli den ledende teknologien i veldig mange sammenhenger, og med HiVe på laget stiller vi med mye kompetanse. Vi er også tilknytta Clean Water Norway (Vannklyngen), som er et nettverk av bedrifter som jobber med vann på mange ulike vis. Dessuten er vi medlem av NCE – Micro- and Nanotechnology (Norwegian Centers for Expertise), som er en av Innovasjon Norges tolv sterke NCEklynger med bedrifter som ligger på topp innenfor sine felt. Trilobite Microsystems er også en inkubatorbedrift hos Innoventus, som har skarpt fokus på bærekraftige og levedyktige ideer, er med på å fremme disse gjennom godt verktøy og gode strategier, så vi er i gode hender når det gjelder samarbeidende krefter. Men det krever mye fra vår side, og vi jobber intenst og målrettet med dette. Jeg er ikke i tvil om det kommer til å være verdt det, sier han til slutt. – Både for oss og for de som drar nytte av teknologien. EVA-SENTERET 20 ÅR

ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

Songdalen kommune gratulerer EVA-senteret med 20årsjubiléet Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre framover

SONGDALEN KOMMUNE Tlf. 38 18 33 33 Songdalsvegen 53 4645 Nodeland www.songdalen.kommune.no


EVA-SENTERET 20 ÅR

EVA-SENTERET 20 ÅR

Vi gratulerer EVA-senteret med 20-årsjubiléet Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre framover

Iveland kommune gratulerer EVA-senteret med 20-årsjubiléet

Birkenes kommune

Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre framover

Telefon 37 28 15 65 - 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no

www.iveland.kommune.no

Kristiansand kommune gratulerer EVA-senteret med 20-årsjubiléet. Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre med innsatsen for etablering av nye, lønnsomme og varige arbeidsplasser i regionen.

ETABLERERSENTERET I VEST-AGDER 20 ÅR

47


LARVIK/GRIMSTAD/LILLESAND: Det er slutt på den tida at det ble laget souvenirer fra Grimstad. Nå skal det produseres reiseminner fra sørlandsbyen! Dette ble avklart på Bedriftsforbundets avslutning av sommerdesignkontoret i Larvik for ei tid tilbake. – Souvenirer et et utslitt begrep. Vi må være moderne, og vil heller kalle det reiseminner, lyder det klokkeklart fra sommerdesignkontoret, Anders Folkmann, til Agdernæring.

Bedriftsforb

Reisemi det passe bra med en slik på overskyete dager der de trenger tidsfordriv. Her har de en rundreise i Grimstad som inkluderer bl.a. pølse hos Notto. Om vi får rett pris for denne er det bare å knuse til! Rebusløpet vil være en familieaktivitet i sentrum, med spørsmål fra forskjellige steder. Dette vil være godt engasjement rundt besøket.

Ble imponert – Jeg ble imponert over at studentene fikk gjort så mye i løpet av kort tid, og imponert over hvor kreative de er. Tenk å få til så mye på så kort tid! Takket være dere blir lokale kjennemerker løftet fram, lød det i takketalen fra Folkmann på slutten av arrangementet i Larvik der alle idéene ble presentert en fredag i august. – Til og med ordføreren i Grimstad – som jeg besøkte for å vise hva Bedriftsforbundets folk hadde fått til, ble imoponert. Han var lei av å dele ut diktsamling til besøkende for n-te gang. Grimstad kommune tente virkelig på idéen og vil gjerne være vertskommune neste år! SAMLINGA I LARVIK ble avslutta med politisk foredrag av nestleder i Stortingets næringskomité, Svein Flåtten (t.h.). Her sammen med sentralstyremedlem i Bedriftsforbundet Tom Utsogn fra Kristiansand. FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN

Var på rundreise Sammen med studentene som har hatt sommerjobb med design for Bedriftsforbundets medlemmer, tok han seg en rundreise i grimstadskjærgården. – Vi tok oss en tur ut i sjekta og forsøkte å få opp noe makrell. Men det nappa ikke en gang, ler Folkmann. Nappet gjorde det imidlertid i designstudentenes sinn da de så varpepålen. Flere steder i skjærgården finnes denne, og i Grimstad er disse særlig framtredende. Utfra synet av varpepålen laget studentene tre boller oppi hverandre. Det hele ligger i en fin pakning. Embalasjen forteller historien om fortøyningspålene. Med flotte tegninger. Her er det snakk om Grimstad, og de tre bollene som passer inni hverandre blir et fysisk minne fra grimstadturen. – Nå er vi igang med å undersøke prisen for dette. Vi vil jo selvfølgelig ha produksjonen til en ålreit pris, sier Folkmann. Men dette produktet var ikke den eneste idéen han fikk videreutvikla takket være sommerdesignkontoret til Bedriftsforbundet. 48

En sekk som kan selges til tilreisende til Grimstad var noe annet. Om en familie kommer til Grimstad, kan

Flott arbeid Mikael Johansen, Margrethe Haugen, Cathrine Einarsson (leder), Hannah Nordstrøm og Wanda Nyberg har vært stasjonert på sommerdesignkontoret i Larvik gjennom årets sommer – som har blitt arrangert av Bedriftsforbundet.

FIKK GAVER: Studentene som har vært i jobb for Folkmann og flere andre næringsdrivende med idéer fikk overrakt tidligere produserte souvenirs fra Grimstad. FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN


bundets sommerdesignkontor

inner fra Grimstad Leder av Bedriftsforbundet Region Sør, Arnt Georg Arntzen, var til stede under avslutninga av den sju uker lange sommerdesignkontorperioden i Larvik – og han sier seg imponert over hva han fikk se. – Kjempegøy at det kommer fram gode idéer her. Design er utrolig viktig. Hvor hadde Bang & Olufsen vært uten god design? spurte han. – Bedrifstforbundet, som er en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, toik initiativet til å starte Sommerdesignkontor for å motivere til økt forståelse for design, konkurransefortrinn og utviklingsfaktor for bedriften. Samarbeid med profesjonelle miljøer som Innovasjon Norge, både lokalt og sentralt, og ikke minst vertskommunene har vært inspirerende og lærerikt og tilført forbundet ny kompetanse, konstaterer Arntzen. – Vi vet at mange av våre medlemsbedrifter og andre bedrifter som har deltatt, har hatt stor glede av Sommerdesignkontoret, og da spesielt samarbeidet med dyktige, kreative og kompetente studenter. Mange tilbakemeldinger fra studentene sier oss at «dette er den beste sommerjobben vi har hatt». Dette sier oss at de har fått en verdifull erfaring som de vil få glede av senere. Sommerdesignkontoret har uten tvil bidratt til større forståelse for betydningen av design og forhåpentligvis bidratt til at det blir mange oppdrag for nyetablerte industridesignbedrifter i framtida. Bedriftsforbundets samling i Larvik ble avslutta med politisk foredrag av Svein Flåtten (H), første nestleder i Stortingets næringskomité.

Godt samarbeid Hvor mye må en betale for å være med på dette? spør kanskje noen. Folkmann er ikke overgitt over å betale under 20.000 kroner for to måneders arbeid av to studenter. Prosjektet er organisert med ei styringsgruppe bestående av prosjektleder Tove Hassel fra Bedriftsforbundet, instituttleder Jon Herman Rismoen fra Instititt for produktdesign (NTNU) og seniorrådgiver Terje Aas (Innovasjon Norge). Sommerdesignkontoret har nå vært i alle landets fylker. I 2011 var det i Aust-Agder, med base i Risør. STOLT REGIONLEDER: Arnt Georg Arntzen gratulerer Anders Folkmann med et flott utført resultat av Sommerdesignkontoret.


Grims eldre inn i DuKan AS i Grimstad lanserte PC-er spesielt designa for eldre brukere på det norske markedet tidligere i år. PC-en som har fått navnet «dukaPC» finnes både som bærbar og stasjonær, samt nettbrett, er spesielt utvikla og tilpassa behovene til eldre og andre som har problemer med å mestre en vanlig PC. Løsningen vil bidra til å realisere regjeringas digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne».

Virksomheten har som målsetning å gjøre datamaskiner og Internett tilgjengelig for alle, uansett alder. Og dette gjøres ved hjelp av spesialtilpassa datamaskiner hvor brukeren slipper å gjøre tekniske valg, og ved å yte lett tilgjengelig og personlig kundesupport. Nylig har selskapet lansert det aller første nettbrettet («dukaPAD») som er spesialtilpassa seniorer med det samme brukergrensesnitt som på de populære dukaPC-ene.

Bakgrunn og eierskap DuKan AS er resultat av et samarbeid mellom flere miljøer i Skandinavia. Målet med samarbeidet er å akselerere veksten for innovative oppstartbedrifter ved å utnytte et felles skandinavisk marked. Idéhaverne til produktet «dukaPC» er Erik Hougaard og Lars Peter Larsen i Danmark, som har fått bistand gjennom Veksthus MidtJylland. I Danmark har dukaPC rukket å bli prisbelønt som en av vinnerne av den meget prestisjefylte «Red Herring Top 100 Europe Award 2012», og med bronsemedaljer i kategoriene «Customer Service Team of the Year» og «Company of the Year - Computer Hardware» fra The Stevie Awards. – Dette er priser som gir oss viktig anerkjennelse for kvalitet i teknologi og konsept. Dette er viktig når vi nå satser på å gjøre

En dukaPC bordmodell. Denne har en stor 21" stor trykkfølsom skjerm. E-post, nyheter, underholdning, internett osv. er bare et fingertrykk unna, via denne startsiden. Legg merke til brukergrensesnittet; her er det intuitivt og lett å finne fra.

produktet like utbredt og populært i Norge som i Danmark, sier daglig leder i DuKan AS, Alf S. Aanonsen, som er tidligere medgründer i en annen suksessbedrift på Sørlandet – Maritime Communications Partner AS (MCP).

Markedet Norge har fremdeles ca. 400.000 mennesker som ikke er «på nett». I tillegg er det en rekke mennesker som av ulike grunner har problemer med å mestre teknologien og den tekniske utviklinga. Totalt utgjør dette et betydelig marked, som det gjøres lite for blant de tradisjonelle produsenter og leverandører av datamaskiner og IKT-teknologi. Digitaliseringa er over oss, og all kommunikasjon mellom offentlige myndigheter og innbyggerne skal foregå over nettet innen få år, ifølge regjeringens digitaliseringsprogram. Norge skal komme i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.

dukaPC hjelper nye brukere på nett Ingen som er født i 1993 og seinere har opplevd en verden uten Internett. Denne


stadbedrift hjelper den digitale verden Daglig leder i DuKan, Alf S. Aanonsen.

Heidi Haugebo i DuKan demonstrerer dukaPC på landsmøtet til SENIORNETT NORGE.

generasjonen nordmenn er ikke bare født med ski på beina. De har i tillegg PC og mobiltelefon mellom hendene. For dem er mobiltelefonen like naturlig som elektrisitet. Også for de voksne er digitale løsninger en naturlig del av hverdagen. I dag skjer mye av den skriftlige kommunikasjonen mellom folk og forvaltning på papir. Om du ønsker digital kontakt, må du be om det. Dette skal snus på hodet. I framtida skal digital kommunikasjon være hovedregelen. Innsending av søknader, fakturering, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer skal skje digitalt. dukaPC-produktene passer perfekt inn i ambisjonene til regjeringas Digitaliseringsprogram, som bl.a. er at opp til 400.000 seniorer skal lære å bruke datamaskin for første gang i deres liv. Dette blir en stor utfordring for alle som ennå ikke er fortrolig med PC og Internett. Og det er denne gruppa DuKan henvender seg til med produktserien dukaPC; eldrevennlige PC’er og nettbrett. – Med lanseringen av nettbrettet dukaPAD fortsetter vi arbeidet med å skape livskvalitet og økt kommunikasjon med

venner og familie, for alle de som hittil har trodd at det ville bli mulig for dem å bli med i det digitale samfunn, sier Heidi Haugebo, nestleder i DuKan, til Agdernæring. – Vi har som målsetning å fjerne de tekniske og følelsesmessige sperrer som gjør at mange fremdeles vegrer seg for å bruke PC. Og selskapet har som visjon at alle skal komme «på nett», og derigjennom bidra til å gi mange eldre en vei ut av sosial isolasjon og til økt livsglede, sier hun videre. – Vi blir ofte spurt om vi ikke henvender oss til en kundegruppe som er på vei til å dø ut, sier Haugebo, og fortsetter: – men det er vi ikke noe bekymra for. Vi får stadig nye kunder også blant personer som tidligere har vært aktive PC-brukere, men som i dag sitter uten den tekniske support som de tidligere fikk via sine arbeidsplasser, og som derfor ser på en dukaPC som et attraktivt alternativ. – Det er viktig å understreke at vi tilbyr trygghet for alle som har behov for personlig støtte. Våre kunder er alltid velkomne til å kontakte oss pr e-post eller telefon, og de får hjelp med en gang. Vi vet at ikke alle har familie og naboer som raskt kan hjelpe når man står fast med et PC-problem.»

Framtida Det kommer til å bli investert mye i velferdsteknologi mot eldre i åra som kommer. DuKan kommer til å fortsette å utvikle produkter mot dette segmentet. Selskapet har i den forbindelsen inngått en partnerskaps-avtale med «Senter for eHelse og omsorgsteknologi» ved Universitetet i Agder. Senteret har som formål å være et forskningslaboratorium for eHelse og omsorgsteknologi, og skal være en arena for undervisning, forskning, utvikling og utprøving av ny teknologi til bruk i helse- og sosialsektoren. – Dette vil være et viktig samarbeide for oss i årene som kommer. UiA er langt framme innen eHelse-forskning i Norge, og vi ser at det kan være mange interessante muligheter for videreutvikling av vår teknologi i den retningen, avslutter en entusiastisk Aanonsen, som også legger til at det viktigste på kort sikt er å få et godt grep om markedet med de eksisterende produktene.

51


Utfordren Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Evje og Hornnes Areal: 550 km2 Befolkning: Ca. 3.500 Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i Agder og er handels- og skolesenter for Setesdalsregionen. Kommunen har god infrastruktur, og er godt tilrettelagt for næringslivsetablering. Forsvaret var lenge den største arbeidsgiverne med base på Evjemoen. Forsvarets aktivitet ble imidlertid lagt ned i 2002, og ca. 220 arbeidsplasser forsvant. Bygging av fritidsbåter var lenge en annen viktig del av næringslivet med en årlig produksjon på ca. 300 båter. Skibsplast, som var blant de største produsentene av fritidsbåter på Sørlandet, la ned produksjonen i 2012. Kommunen arbeider fortløpende med næringsutvikling. I de senere år har reiseliv og turisme vært et viktig satsingsområde. På grunn av stedes naturgitte forhold med mineralrik berggrunn og flott natur, er mineralturisme og opplevelser i forbindelse med friluftsliv viktige i kommunen. Evjemoen Næringspark har stor og variert aktivitet i den tidligere militærleiren. Det om lag 880 dekar store området har en bygningsmasse på omkring 60.000 kvadratmeter med plass til industri- og servicebedrifter.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli


nde rolle med mange muligheter og stor bredde Da Evjemoen ble lagt ned som militært anlegg i 2001, og den siste offiseren forsvant i mars 2002, fikk Evje og Hornnes en utfordring; hvordan bruke dette området til noe som kom kommunen til gode? Ordfører Bjørn Ropstad har hatt en viktig rolle i dette arbeidet, og han er en mann med sterkt engasjement for kommunens ve og vel. Bjørn Ropstad har lang fartstid som politiker. Allerede i 1992 ble han engasjert som varamedlem i skolestyret etter en forespørsel fra Arbeiderpartiet. Han har vært glassklar i henhold til sin egen politiske plassering, som er kristelig Folkeparti, men han gikk inn i politikken som politisk uavhengig i det vervet. Etter hvert ble han valgt inn i kommunestyret for Kr.F, og han satt der i to perioder før han entret ordførerstolen i 1999. – Det var skolepolitikken som drev meg den gangen, forteller Bjørn til Agdernæring. – Jeg var først og fremst interessert i å bevare skolen på Moisund. Det viste seg dessverre at denne skolen etterhvert ikke kunne drives med så få elever, så jeg måtte være med på å legge den ned. Da satt jeg som leder av skole- og kulturstyret. Min politiske karriere fortsatte i formannskapet, og jeg bestemte meg for at betingelsen for å bli med videre, var å kunne stille som ordførerkandidat. Nå har jeg vært ordfører i tretten år – jeg sitter i min fjerde periode – og jeg trives veldig godt i den jobben. Den er spennende og utfordrende, og den innebærer også at du får mange spennende møtepunkter som igjen skaper mulighet, og være ordfører er en mulighetens jobb, smiler han. Evje og Hornnes er en kommune det har skjedd store forandringer i, og særlig er nedleggelsen av Evje+moen som militærbase en del av endringen. – Evjemoen hadde vært militæranlegg siden 1912. Da ble nordre leir bygd, så overtok tyskerne området i 1940 og da bygde de den søndre delen av Evjemoen leir. Forsvaret overtok området etter krigen, og Evjemoen ble en viktig rekruttskole i forsvaret. Det er ikke få unge menn som har hatt sin soldatopplæring her, sier han. – Nå er Evjemoen blitt et næringsareal for kommunen, her finner du blant anna kommuneadministrasjonen, Evjeklinikken, et eget forsvarsmuseum, og masse annet. Rett over veien til Evjemoen har forsvaret valgt å

beholde sine ca. 9.000 mål til skyte- og øvingsområde. Vi hadde gjerne sett av kommunen kunne overta hele området til videreutvikling. Her skulle vi skapt mye. Hvis en større del av Evjemoen blir næring og handelssenter, blir også tilbudet til innbyggerne bedre og behovet for arbeidskraft større. Kommunens beliggenhet – midt i fartsåra mot Setesdal, gjør den til et knutepunkt, som du må gjennom om du skal sør, nord, øst eller vest, og dette gjør at det kommer mange besøkende dit. – Det gir vekst i næringslivet, noe som er et av mine politiske hjertebarn med tanke på å utvikle kommunen. Jeg tror at tilflyttingen til kommunen kommer til å øke. Jeg tror flere og flere vil bort fra det urbane maset og heller slå seg til ro litt mer landlig. Det tar en liten time å kjøre til Kristiansand, veiene blir stadig utbedret, og jo flere som bruker handlesenteret her, jo større muligheter får kommunene til å utvikle enda bedre tilbud, og det blir følgelig mer attraktivt å bo her, hevder Bjørn. – Vi håper på en slik positiv spiral, og vi legger til rette gjennom utbygging av flere boligfelt. Blant annet planlegges det utbygging på Moisund, som er enda nærmere Kristiansand og det er flere områder på trappene til boligfelt i Evje. Jeg tror at kommunene kommer til å få betydning for hele landsdelen, og særlig for indre Agder. Vi har 3.500 innbyggere her pr. i dag, og det tallet tror jeg blir stigende framover. Derfor er det viktig at vi har et godt tilbud innen barnehage og skole, vi må også være gode til å tilrettelegge for næring og boligbygging. Det er som sagt en av mine hjertesaker – å utvikle næringsvirksomhet her og bidra til at det vokser. Når noen vil satse på noe, skal det ikke stå på oss at de ikke skal lykkes, og når de lykkes, fryder jeg meg. Det blir jo et gode for alle; for dem som driver næring, for de som bor her, eventuelt flytter hit, og for kommunen selv. Det er i dag 17 bussavganger daglig til Kristiansand, det vil si at det går buss hver halvtime morgen og kveld. Det gjør oss til en meget god pendlerkommune, og med buss bruker man ca. en time til Kristiansand. Det er overkommelig med tanke på pendling, håpet er jo at vi kan skape flere arbeidsplasser slik at færre trenger å pendle. Evje og Hornnes kommune har en av de store idrettsklubbene på Sørlandet, med sine ca. 1.200 medlemmer. Dugnadsånden er levende i kommunen sier Bjørn. Med mange fritidsaktiviteter som rafting, klatreskog, gokartbane, bowling samt løsningsorienterte politikere er sannsynligheten for at Evje og Hornnes kommer til å vokse i framtida, veldig stor. AV ELISABETH SMITH . FOTO: BEINT FOSS


HISTORIEN OM EVJEMOEN NÆRINGSPARK I Forsvarets glansdager var her 1.000 senger, kokekapasitet til 2.000 personer og spiseplass til 600. Med vernepliktige, sivile og befal kunne det være opp til 1.000 mann i leiren. Ved repetisjonsøvelser og arrangementer så mange som 3.000. Bygningsmasse og infrastruktur er blitt løpende vedlikeholdt og modernisert fram til Forsvaret la ned leiren og overdro den til Evje og Hornnes kommune 1. januar 2003. Evjemoen Næringspark ble etablert året etter.

Evjemoen Næringspark i dag SØNDRE LEIR mens Forsvaret rådde grunnen.

Evjemoen militærleir ble bygd under 1. og 2. verdenskrig. Allerede i 2011 kjøpte Forsvaret leirområdet og 9.000 da øvingsområde. I tillegg skaffet de seg manøverrett i områder på til sammen 25.000 da.

54

Evjemoen Næringspark ligger like syd for Evje sentrum, og grenser til RV 9 og Otra. Området er på 880 da, på størrelse med kvadraturen i Kristiansand. Evjemoen Næringspark har ett av de desidert største næringsarealene på Sørlandet og det klart største i Setesdalen. Det er helt flatt, har lettbygd grunn og god drenering. Atkomsten er god, med fem innkjørsler fra fylkesveg 307. Internt vegnett og parkeringsplasser utgjør 60.000 m2. Området er avgrenset med 3.000 meter gjerde. Grøntarealer som vedlikeholdes er på ca. 32 da. Like ved næringsparken ligger 8,5 km lysløype. Med stort og smått står det 117 bygg på området. Samlet bruttoareal er ca 70.000 m2 som fordeler seg på forskjellige eiere: Evjemoen Næringspark, Evje og Hornnes kommune, Evjeklinikken Eiendom, Evje Fengsel Eiendom og andre eiere. Evjemoen Næringspark er klart størst og disponerer ca. 45.000 m2. Av alt bygningsareal næringsparken disponerer, er ca 10% ledig pr. i dag i tillegg til stevneområdet. Resten er utleid eller brukes til næringsparkens interne drift.

EVJEMOEN i dag. I tillegg har næringsparken ansvar for å forvalte 24 av vernede bygg. I tillegg til veger og plasser består infrastrukturen av høy- og lavspentnett, stamfibernett og telenett med egen telesentral. Samlet lengde på disse nettene er ca. 23 km, og de ligger hovedsakelig i jord. Vannforsyninga kommer fra Evje vannverk, og spillvann leveres til Evje renseanlegg. Siden 2002 er det solgt 20 tomter og 13 bygg. Det er i dag 20 virksomheter i Evjemoen Næringspark.


EVJEKLINIKKEN.

LAGERHOTELL.

Lagerhotell Evjemoen Næringspark eier mange bygg av forskjellig størrelse som brukes til lagerhotell. Her er alt fra eldre lagerbygninger til helt nye garasjer som blir leid ut til privatpersoner og bedrifter. Pr. dato disponerer næringsparken ca. 19.000 kvadratmeter til dette formålet. Det er stor pågang på lagerhotell og det jobbes kontinuerlig på å forbedre tilbudet. Vi bistår også slik at andre næringsdrivende skal få fylt opp ledig lagerkapasitet ved behov. Hvorfor ønsker folk å reise langveisfra til Evje for å plasser båten, bobilen eller hva det må være? Til det er det selvsagt flere svar og det mest opplagte er pris. I tillegg kommer det at det er et svært gunstig klima, med tørre fine vintre og stor grad av sikkerhet for det som lagres her. Området er videoovervåket og ellers så sikkert som det lar seg gjøre.

Arrangementer

Evjemoen Næringspark har stor kapasitet og vil være behjelpelig slik at de som har behov for det skal få mulighet for å leie eller kjøpe næringsbygg. Som nevnt er det også solgt en god del tomter, men det er en god stund til at alt er fylt opp. Skulle du eller din bedrift ha behov for et godt og rimelig sted å etablere virksomhet vil næringsparken kunne medvirke til at du kan få det til på Evjemoen. Ønsker du å etablere deg i andre deler av kommunen kan du ta kontakt med Evje Utvikling og så vil du også få hjelp til det.

Naturligvis avholdes hver august på Evjemoen. Der passerer det ca. 10.000 mennesker gjennom portene disse dagene. Her finner vi masse aktiviteter, utstillinger, smaksprøver, salg av mat m.m. I tillegg til de arrangementer som handelsstanden og andre gjennomfører prøver Evjemoen Næringspark å legge til rette for at flere større arrangementer skal bli lagt til Evje. Opp gjennom årene har det vært arrangert landsskytterstevner, forskjellige biltreff, nordisk caravantreff, nasjonale MC-treff, speiderleir, 4-H leir, danse- og musikkarrangement, seminarer og som tidligere også det

årlige arrangementet til landruksnæringene (Naturligvis). I en del av næringsparken, som blir omtalt som stevneområdet er det bl. a. fem bygg og et stort uteareal. Området var tidligere repetisjonssenter, og har 50 toaletter og 32 dusjer. Det er i tillegg en kiosk og en stor plasthall på området. Det er flere oppbygde teltvoller med plassbelysning og jacosøyler med strømforsyning. Her er også andre egnede bygg til arrangementer, bl. a. et undervisningsbygg med auditorium med 56 seter og kinobygg med 338 seter. Når det gjelder avstander ligger området svært lett tilgjengelig og sentralt, i sørlige del av sentrum, med gåavstander til butikker og kommunikasjon og serveringssteder. Evjemoen Næringspark ønsker i årene framover å bli enda sterkere på dette området og ser på det som ett av de viktigste satsingsområdene. Gode arrangementer betyr stor aktivitet og bidrar til å utvikle kommunen og næringslivet på en positiv måte Dersom du leter etter et sted å ha ditt arrangement vil vi sterkt anbefale at du ser på mulighetene for å få til et fantastisk arrangement på Evje.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

AV: STÅLE J. OLSEN

55


EVJE OG HOR NNES SPAREBA

Evje og Hornnes Sparebank Etablert i 1864 Banken har i dag 15 tilsette Forvaltningskapital på 1,4 milliardar. Eigenkapital 140 mill. Innskotsdekning: Vel 80% Banken har vore hovudsponsor for Otra IL i 25 år.

Solid lokalban i eige hus Først og fremst bank – Det er mange, også blant – Visst gir me økonomisk støtte til lag og dei største bankane, som likar organisasjonar over eit vidt felt kvart einaste å kalle seg lokalbank, men det år, men me er først og fremst ein velfungeavgjerande må vere kven som rande og serviceinnstilt bank for både næringsliv og den enkelte privatkunden, seier sit med styringa, om det skjer Kjell Omland. Han meiner det også i den samanhengen er svært viktig for distrikta at lokalt, seier banksjef Kjell me har sjølvstendige bankar som rår seg sjølv Omland i Evje og Hornnes i eige hus og som kjenner dei lokale behova Sparebank. I banken hans blir og raskt kan ta stilling til spørsmål som dukkar opp. avgjerdene tekne lokalt frå A – Det skal framleis vere eitt av våre til Å. fremste mål å gje folk gode opplevingar med banken, seier han. Personleg kundeservice – Det betyr kort veg frå me vere meir enn honnørord og lett tilgang får ein førespurnad til svaret er skal på kreditt. Det skal vere grundig og seriøs gitt. Me kan vere kjappe og rådgjeving og rettleiing i økonomiske ekspeditte. Det har også mykje spørsmål. Banken skal vere like imøtekomande til den som har kome i knipe og treng å seie både for privatkundar hjelp ut av uføret som når dei med noko til og næringslivet, seier Omland. overs, dukkar opp for å få råd om fornuftig investering. På den andre sida understrekar banksjef Omland at samarbeidet i den store Terrafamilien gjer at Evje og Hornnes Sparebank likevel har same produktspekteret å tilby som dei store bankane. Banken han har leia i over 30 år på Evje, har altså styrt unna det eine fusjonspresset etter det andre. Banken har stått støtt på eigne bein og tatt vare på si sjølvstendige stilling. Solid drift har også gitt god økonomi. Banken er svært konkurransedyktig både på innskotsrente og utlån, og driv med ein nøktern administrasjon. Banken kan også frå år til år notere lite tap. Alt dette har gjort sitt til at banken har greidd å halde fast på eigen handlefridom.

Flaggskip Åpningstider: Mandag–fredag . kl. 09.00–15.30 Torsdag.............. kl. 09.00–17.00 Lørdag................ stengt Telefon ............... 37 92 92 00 Telefax ............... 37 92 82 01 post@eh-sparebank.no www.eh-sparebank.no 56

I dag framstår denne lokale sparebanken som eit flaggskip i næringslivet i bygda. Evje og Hornnes Sparebank har vore lokal sponsor for Otra Idrettslag i 25 år. Banken bidrog også nyleg med ein mill. kroner til ny kunstgrasbane i bygda. Den allsidige rolla som bygdeutviklar innanfor både næringsliv og kulturliv har banken også vist ved at det nyleg vart ytt 1,6 mill. kroner til arbeidet med ny gards- og ættesoge for gamle Evje kommune. Det var puffet som også utløyste kommunale midlar og for alvor fekk sett prosjektet i gang. Banken har også gitt støtte til mange andre viktige prosjekt både i eigen kommune og i nabokommunane.

Vil yte litt ekstra Evje og Hornnes Sparebank kom siste året på 8. plass blant dei 79 Terra-bankane, og på 10. plass i landet uavhengig av bransje i Norsk Kundebarometer. Kundeundersøkingane viser altså at banken på Evje er heilt i toppskiktet her i landet, også på pris og på kvaliteten på banktenestene. Det er ikkje noko som har kome av seg sjølv, men er i følgje banksjefen resultat av langvarig og målbevisst arbeid og satsing på kompetanse og personleg kundeservice. Det er skapt ein kultur blant alle dei tilsette i banken om å strekkje seg og yte litt ekstra. Det er difor ikkje tilfeldig at banken opprettheld kasse- og ekspedisjon, slik at kundar som framleis vil få gjort banktenester der, skal få høve til det. Likevel seier banksjef Kjell Omland: – Me innser at me ikkje kan vere best på alle område, men me er opptekne av at totaltilbodet skal vere minst på høgde med konkurrentane våre. Dessutan håper me at kundane våre ser verdien av å vere kunde i bygda sin eigen bank.

På landstoppen år etter år I dei siste fem åra har Evje og Hornnes Sparebank kvart einaste år vore heilt i toppskiktet av norske sparebankar i den landsomfattande kundeundersøkinga som Norsk Kundebarometer gjennomfører.


NK:

k som rår seg sjølv

DEI SYNEST DET ER FLOTT at banken dei arbeider i, gjer det godt på landsomfattande kundeundersøkingar år etter år, men dei ynskjer meir aktivitet i Evje-distriktet, frå venstre: Leiar for privatmarknaden i Evje og Hornnes Sparebank, Jarle Olsen, banksjef Kjell Omland og bedriftsansvarleg Knut Kjetil Møen. – Klart det gjer oss stolte, men det forpliktar også, seier banksjef Kjell Omland. Både han og medarbeidarane i den populære lokalbanken meiner at gode resultat i slike undersøkingar gir eit forventningspress. – Folk flest ventar noko ekstra av oss, så me har stadig noko å strekkje oss etter, seier han.

Ventar mykje av nytt forretningsbygg – Det bør snart skje noko meir på Evje. Aktiviteten i lokalt næringsliv har vore litt for laber ei stund no, seier banksjef Kjell Omland i Evje og Hornnes Sparebank. Det er praktisk talt ikkje bustadbygging lenger i dette distriktet, og mange hus er stadig på handel. Dette bør vere ei utfordring framover både for oss i banken og for dei politiske styresmaktene, seier banksjefen. Han registrerer heller ikkje mykje etterspurnad etter hyttetomter. No trur banksjefen at det nye forretnings-

bygget som er planlagt på Evje kan gje handelssenteret ein ny giv. Sjølv om det er langt mellom dei store byggjeprosjekta i innlandet akkurat no, har Evje og Hornnes Sparebank stadig stor aktivitet. – Folk låner framleis pengar, pussar opp husa sine og kjøper seg nye bilar av og til, men generelt ønskjer me større aktivitet i Evje- distriktet, seier banksjef Omland.

Vil satse meir på næringslivet

utgangspunktet er me ikkje opptekne av å skaffe oss næringslivskundar frå byen eller kysten, men vil gjerne delta i prosjekt der lokale firma er med, seier han. – Me vil gjerne vise oss som ein god samarbeidspartnar i slike prosjekt, seier Jarle Olsen. Banken har lokalkunnskapen og tar samfunnsansvar. – Me er stadig engasjerte i konkrete prosjekt, og opptrer meir enn gjerne som ein god tilretteleggar, men me kan ikkje som bank skape næringsutvikling. Det må næringslivet sjølv gjere, seier bedriftsansvarleg i Evje og Hornne Sparebank, Knut Kjetil Møen.

I dag har Evje og Hornnes Sparebank ein kundemasse som er fordelt med 80% på privatkundar og berre rundt 20% på næringslivskundar. Banken er likevel ein svært sentral aktør i lokal næringsutvikling og har det aller meste av lokale bedrifter som Er kommunen sin bank sine kundar. Evje og Hornnes Sparebank vann i fjor endå – Me vil likevel gjerne satse sterkare på ein gong anbodet om å vere Evje og næringslivet, seier Jarle Olsen som er leiar for Hornnes kommune sin bank for fleire år privatmarknaden i banken. Han understrekar framover. AV SGURD HAUGSGJERD likevel at næringssatsinga bør skje lokalt. – I 57 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE


«Framtidas b

«Hele dalen» – og vel så det – var til stede da Evje Utvikling med samarbeidspartnere arrangerte seminar om «Framtidas bygdeturist» på Evje nylig.

Hvem er framtidas bygdeturist? Hva ønsker framtidas bygdeturist? Hvordan få fatt i framtidas bygdeturist?

«Framtidas bygdeturist»-seminaret ble ledet av Kjell Rune Nakkestad, KRNCoaching og styreleder i næringsselskapene i Evjeregionen, og Connie Barthold, prosjektleder i Evje Utvikling.

Eiere og drivere av besøksnærings virksomheter, næringslivstopper, konsulenter, destinasjonsselskap, rådgiver fra Innovasjon Norge og Epinion Danmark var samlet på Major-stuen på Evjemoen i september. Agenda for dagen var «Framtidas bygdeturist». Mange dyktige foredragsholder var henta inn fra inn- og utland. Over 60 personer hadde satt av dagen for å bli oppdatert i emnet og få jobbe i arbeidsgrupper som diskuterte hvordan reiselivsnæringa skal møte både dagens og framtidas trender. Arrangementet var et samarbeid mellom Evje Utvikling, Setesdal regionråd, LISA-prosjektet og Innovasjon Norge. Et tettpakka program med mange innspill ispedd vakker sang og musikk av Thomas Stanghelle gjorde det hele til et interessant og flott arrangement. En samlingsstund som deltakerne forhåpentligvis vil dra nytte av i det videre arbeidet med å trekke turister til regionen. Målsetninga med seminaret var første og fremst å få oppdatert kunnskap og kompetanse fra undersøkelsene som er gjennomført av Epinion i Danmark for


bygdeturist» Lisa-prosjektet og Innovasjon Norges opinionsundersøkelse, men også å kunne arbeide sammen i grupper for å få fram de viktigste oppgaver og tiltak som kan og bør iverksettes for å øke interessen for bygdeturisme. Seminaret har sin bakgrunn i LISAprosjektet som 14 kommuner i Sverige, Danmark og Norge har arbeidet sammen om. Framtidas bygdeturistseminar ble støtta aa Setesdal Regionråd og Innovasjon Norge. Martin Østervig Larsen fra Epinion i Danmark ga deltakerne en presentasjon av «Framtidas Bygdeturist» – en undersøkelse foretatt på oppdrag fra LISA prosjektet.

7.

8.

9.

Rapporten ga 10 anbefalinger 1. Det er et betydelig og voksende marked for bygdeturisme og aktørene innen turisme bør gi dette en høy prioritet i framtidig utviklingsarbeid 2. Bygdeturisme er en økende trend i hjemmemarkedet. Viktigheten av å fokuseres på hjemmemarkedet 3. Det tyske markedet er spesielt interessant. Det bør gjennomføres testmarkedsføring på det tyske markedet. 4. Bygdeturisme har potensielt bred appell. Det anbefales at man gjør opp selvbildet av bygdeturisme som ideell ferieform for barnefamilier og at man gjentenker produkter for de eldre aldersgrupper. 5. Bygdeturisme utnytter ikke sitt inntjeningspotensial. Det anbefales derfor at en samarbeider om å lansere komplementære produkter og opplevelser innenfor områdene der det er reel betalingsvilje. Det gjelder shopping, bespisning og guidene aktiviteter 6. Det anbefales at aktørene langt mer John M. Aurtande fra Innovasjon Norge.

10.

systematisk og kontinuerlig orienterer seg om den generelle utviklinga i turismen og kvalitetsforbedrer produktene. Det anbefales sterkere å innovere produkter og service, og mer aktivt arbeide på «storytelling» omkring region og servicer. Aktiviteter og naturen er ikke nok i seg selv – de bør iscenesettes og ha verdiøkning. Det anbefales at det arbeides intensivt med matbegivenheter, produksjon og salg av matvarer, opplevelser i mark og stall m.v. Kollektiv produktutvikling og samarbeid Skape bærekraftige organisasjoner med klare mandater, som støttes av kommuner, regioner og andre myndigheter. Kraftig profesjonalisering av internettpromotering med større synlighet på Google, stor bruk av smarttelefon-applikasjoner og aktiv bruk av sosiale medier etc.

John M. Aurtande fra Innovasjon Norge ga oss presentasjon av Innovasjon Norges dybdeundersøkelse Optima av landene Tyskland, Nederland og Russland. Begge rapportene er tilgjengelig i sin helhet på www.evjeivekst.no

Martin Østervig Larsen fra Epinion i Danmark ga deltakerne en presentasjon av «Framtidas Bygdeturist».

Stian Røvåg fra Sørlandsliv.no ga oss en gjennomgang på hvordan legge ut informasjon om steder, attraksjoner og aktiviteter på en enkel og grei måte. På toppen av det hele er det helt gratis å legge ut informasjonen du må bare gjøre det! Oppskriften på hvordan komme ut på www.Sørlandsliv.no ligger på www.EvjeiVekst.no Anne Britt Bjørdal fra Innovasjon Norge presenterte Innovasjon Norges «Ti gode råd for å lykkes med reiselivssatsing». Disse rådene kan du lese mer om på www.EvjeiVekst.no

Grupparbeid Deltakerne arbeidet aktivt i grupper. Den første gruppeoppgaven gikk ut på å bli bevisst på om det som var lagt fram var reelt for turistnæringen. Den andre oppgaven gikk ut på å ta en grundig diskusjon på hvilke tiltak som er viktigst å få igangsatt. Hver gruppe valgte ut «de tre viktigste tiltakene» fra sin gruppe. Hver gruppe presenterte sine prioriteringer av «de tre viktigste tiltak».

Stian Røvåg fra Sørlandsliv.no holdt en gjennomgang på hvordan legge ut informasjon om steder, attraksjoner og aktiviteter . Forts. neste side

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

59


Slik ble gruppenes prioriteringer: - Nettverk og samarbeid i bedriftene, – markedsføring, felles om mulig - Tilrettelegging i naturen – bruke alle ressurser vi har, pakkeløsninger - Kompetanseheving innenfor teknologi – synlig på nett, om markedet - Bli god på nett – få jobben gjort - Bruk smaken av Setesdal i dag! - Arbeidsdeling – mer tydelig - Synlighet – lett å finne på nett - Bedre produktkunnskap om hverandres produkter og tjenester - Skape flere opplevelser – f.eks benytte innflyttere fra Nederland og Tyskland - Samhandling – tettere samarbeid mellom aktørene - Mat – ikke nok med lokalprodusert, må serveres lokalt, fortelle historien - Differensiering – identifisere USP til hvert sted, alle kan ikke/bør ikke være best på det samme i en region, løfte fram bedrifter som vil og kan - Tilrettelegging – infrastruktur WiFi, merke stier, tilrettelegge kart og informasjon, flere korte turer og lettere tilgjengelig vandreturer - Samarbeid – jobbe sammen, bruke eksisterende nettverk/arenaer, ikke konkurrenter, jobbe mot samme mål, mer konkret og målbare

Seminaret ga også plass til Thomas Stanghelle, som bød på sang og musikk til nytelse f - Finne ut hvorfor besøkende ikke anbefaler oss – Markeds Research, hvor anbefaler ikke våre gjester oss til andre

- Produktutvikling – kommersielle og ikke kommersielle - Finansiering av tiltak

Ny daglig leder av næringsselskapene i Evje og Hornnes STÅLE OLSEN startet i august opp som daglig leder for næringsselskapene, som omfatter Evje Utvikling, Evjemoen Næringspark, Evje Fengsel Eiendom, Evjeklinikken Eiendom og Evjemoen Holding. For en utenforstående kan dette se ut som en bråte med selskap med forskjellig innhold. Svaret på det er et

60

resultat av at kommunen overtok Evjemoen militærleir, og at alle disse selskapene i fellesskap skal være med på å utvikle Evje og regionen. Evje Utvikling er kommunens næringsapparat og skal arbeide for å bygge opp rundt eksisterende næringsliv. Selskapet skal samtidig stimulere og hjelpe

til slik at også nye bedrifter skal kunne etablere og utvikle seg på Evje. Evje Utvikling har i dag et godt samarbeid med næringslivet og kommunene rundt seg, noe Olsen og hans kumpaner vil videreutvikle i årene fremover. – Hva er de største utfordringer for Evje? – Her er det ikke noe enkelt svar, sier Ståle til Agdernøring. – Den aller viktigste utfordringa er å videreutvikle Evje som det naturlige regionsenter i Indre Agder, samtidig som vi også må styrke vår posisjon i forhold til sørlandskysten. For å få dette til må vi satse på utviklingsarbeid hvor næringsutvikling er svært viktig i denne sammenheng. De andre nærings- og eiendomsselskapene er viktig for å bygge opp om Evje, Evjemoen og den næringsparken som kommunen har etablert.


EVJE OG HORNNES KOMMUNE - et pulserende regionsenter i hjertet av Agder

for deltakerne. - Godt vertskap – spill hverandre gode, gode fortellinger om andres aktiviteter i nærområdet - Produktutvikling – innovativ, kreative verksteder, samhandling - Nettsider – oppdaterte, korrekte, leve opp til, flerspråklige - Samarbeid – synliggjøring, felles profilering

Oppsummering Deltakerne fikk matnyttige og godt anvendelig kunnskaper. Kunnskapene er relevante, og man kan og må benytte seg av disse hvis distriktene vil oppnå noe på dette området! De viktigste tiltakene må prioriteres, og det må gjøre nå! Grunnlaget for arbeidet er lagt.

Se mer på www.visitevje.no

www.e-h.kommune.no

www.evje-utvikling.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

61


Bo og arbeide

Evje sentrum sett fra luften.

FOTO: SETESDAL – NORGE TETT PÅ/ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER

Er du lei av rushtid, tidsklemma og å tilbringe ettermiddagen i bilkø? Flytt til Evje og Hornnes kommune! Evje og Hornnes er et sentralt beliggende regionsenter i hjertet av Agder. Flotte og trygge oppvekstvillkår, attraktive fritidstilbud, næringsvenlighet, gode kommunale tjenester og kort vei til det meste gjør det enkelt å bosette seg i kommunen.

62

I Evje og Hornnes bor det over 3.500 mennesker. Kommunen er i vekst, og det har aldri vært så mange innbyggere som nå. Kommunen er et godt utviklet handels- og regionsenter for Indre Agder og har et aktivt næringsliv med tett opp mot 200 ulike bedrifter. Handel er en viktig del av næringslivet i Evje og Hornnes og omsetningen er vesentlig høyere enn folketallet skulle tilsi. I 2011 var omsetningen pr. innbygger over 100.000 kr, noe som plasserer kommunen helt i norgestoppen hva angår handel og omsetning i forhold til innbyggertall. Det er imidlertid også andre type bedrifter som gir mange arbeidsplasser i kommunen, her kan nevnes både

Evjeklinikken, Setesdal bilruter og flere bygge og anleggsbedrifter. Den største arbeidsgiveren er likevel kommunen selv med rundt 350 ansatte innenfor mange ulike yrkesgrupper – alt fra ingeniører, driftspersonell, vaktmestere, renholdspersonell, helsefagarbeidere, sykepleiere, lege, fysioterapeut, miljøarbeidere, lærere, førskolelærere, psykolog, sosionomer, kontormedarbeidere, økonomer, sekretærer og ledere. Et trygt og godt oppvekstmiljø, gode skoler, SFO og full barnehagedekning er viktig for mange. Alt dette får du tilgang til som innbygger i Evje og Hornnes kommune. Det finnes fire barnehager to barneskoler, en ungdomsskole og en videre-

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE


i Evje og Hornnes gående skole. I august i år åpnet Oddeskogen barnehage, en helt ny topp moderne kommunal barnehage med 6 avdelinger.

Sentralt plassert med gode pendlermuligheter Evje og Hornnes ligger sentralt plassert i hjertet i Agder. Ønsker du deg en bytur lig ger Kristiansand kun 50 minutters kjøring unna. Det er også svært gode bussforbindelse til Kristiansand, noe som gjør det gunstig å være pendler bosatt i kommunen. Det er bussavganger fra Evje hver halvtime på morgenen og hver halvtime på ettermiddagen. Resten av døgnet er også godt dekket

Kultur, natur og fritid I Evje og Hornnes finner du variert og vakker natur, flotte turterreng og store muligheter for gode naturopplevelser. Om vinteren finnes milevis med velpreparerte skiløyper og om sommeren er det mange flotte badeplasser langs elva Otra og i småvannene rundt. Det er et mangfold av lag og foreninger i kommunen med fritidsmuligheter for alle. Otra IL er bygdas idrettslag med over 1.200 medlemmer i alle aldersgrupper. Her er tilbud for de aller fleste, alt fra barneidrett med deltakere ned i toårsalderen til seniortrim for pensjonister og eldre. Fotball, håndball og friidrett er idrettsgrener som er sterkt representert. I Otrahallen på Hornnes finnes det et moderne treningssenter med alle fasiliteter. Gjennom hele året finnes det et variert og spennende kulturtilbud i Evje og Hornnes, du kan blant annet oppleve arrangementer som Jordbærfesti¬valen, VannvittigMoro, Frivillighetens dag, Evjedagene, Naturligvis m.m. Kommunen har også kino med fast kinokveld hver fredag, i tillegg til konserter og andre arrangementer, ungdomsklubb og et godt kulturskoletilbud.

ungdomsskole ligger under to kilometer unna. I Kjersti Park har kommunen åtte ledige tomter for eneboliger og to ledige tomter for flermannsboliger. Prisene på eneboligtomtene varierer fra kr 250 000 til kr 500 000, og tomtene til flermannsboliger koster kr 500 000 og kr 1 900 000. For begge boligfeltene vil det i tillegg til tomtepris komme gebyrer for oppmåling, dokumentavgift på skjøte og tinglysningskostnader. I forbindelse med bygging kommer det gebyr på tilkobling av vann og avløp samt saksbehandlingsgebyr for byggesaken.

Private utbygginger Det er flere private utbyggingsprosjekter i kommunen, både leilighetsbygg og boligfelt. I Evje sentrum er det prosjektert og godkjent flere leilighetsbygg og i Kyrkjebygda på Evje er det flere private tomter til salgs. På Hornnes er nye boligfelter under planlegging og på Moisund, ca. en mil sør for Evje sentrum er reguleringsplan for nytt boligfelt godkjent. Her er det regulert for 80 eneboligtomter i umiddelbar nærhet til riksveg 9, noe som vil være attraktivt for familier hvor en eller flere har sitt arbeid i Kristiansand. Her vil bussen kjøre rett forbi hver halvtime morgen og ettermiddag, og ta deg like raskt til sentrum av Kristiansand som om du skulle bo i en av ytterkantene til byen.

Fornøyde husbyggere i Hornåsen boligfelt på Hornnes.

FOTO: YNGVILD ABUSDAL

Kommunale boligtomter Kommunen har flere attraktive og rimelige boligtomter til salgs. På Hornnes ligger Hornåsen boligfelt. Boligfeltet ligger i et barnevennlig område omkranset av skog og hei med flotte turmuligheter. Det er rundt to kilometer til barneskole, barnehage, videregående skole og idrettshall, og kort avstand til både matbutikk, bensinstasjon og badestrand. I boligfeltet er det ni ledige eneboligtomter, med en pris på kr 235.000 til kr 325.000. Feltet er også planlagt utvida. Kjersti Park boligområde ligger kun et steinkast unna Evje sentrum og alle dets fasiliteter. Barnehage, barneskole og

63


Aktiv næringsutvikling i Evje og Hornnes kommune Evje Utvikling AS er Evje og Hornnes kommunes næringsutviklingsselskap. Evje Utvikling AS ble stifta med den hensikt å ivareta omstillingsarbeidet i Evje og Hornnes kommune etter nedleggelsen av Evjemoen. Kommunestyret vedtok i desember 2007 å videreføre Evje Utvikling AS etter at omstillingsperioden utløp 31.12.2007. Evje Utvikling AS tilbyr etablererhjelp og generell veiledning til gründere/nyetablerere. Dette innebærer rådgivning og hjelp med forretningsplaner, registrering i Brønnøysund, bistå med å finne mulige finansieringskilder, utarbeidelse av søknader, vise vei i tiltaksapparatet m.m. I tillegg kan man også bistå det eksisterende næringslivet i spesifikke saker de har behov for bistand til, som for eksempel være med på å utvikle og gjennomføre prosjekter i bedriftene, rein bedriftsrådgivning, henvise til relevant kompetanse, tilrettelegge/bistå med å sikre tilbud på aktuelle kompetanseområder osv. Evje Utvikling AS bidrar også til å gjennomføre ulike type kurs/seminarer, samt søke å finne gode møteplasser for næringslivet i kommunen. Evje Utvikling AS er medeier i Visit Evje AS, som har som hovedmål å markedsføre Evje som egen destinasjon,

TROLLAKTIV.

hvor alle bedrifter er velkommen til å være med på å bli synlige på visitevje.no og Setesdal.com. I tillegg har kommunen gitt Evje Utvikling AS ansvaret for turistinformasjonen.

Kompetansetiltak Program for basiskompetanse i arbeidslivet – BKA Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidslivet ved å heve kompetansenivået til voksne. Vox er en etat under kunnskapsdepartementet. Det er Vox som forvalter «program for basiskompetanse i arbeidslivet». Dette er et ledd i regjeringas kompetansepolitikk. Setesdal Regionråd har i samarbeid med Evje Utvikling, og Setesdal videregående skole gjennomført over en toårsperiode programmet for ti ulike bedrifter. Programmet innebærer kartlegging av behovet for økt basiskompetanse, og gjennomføring av opplæring for enkelt personer i de bedriftene som har deltatt. Det vil for perioden 2013–2014 bli søkt om nye midler fra VOX , i håp om å kunne tilby enda flere bedrifter/personer denne muligheten. Opplæringen er innenfor følgende kompetanseområder: Digital kompetanse, hverdagsmatematikk, lesing og skriving, og muntlig kommunikasjon. Målgruppene for programmer er: • Arbeidstakere med lite formell utdanning • Arbeidstakere som trenger trening i å lese, skrive, regne og bruke data Svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet, etter alder og helse. 27% av den voksne befolkningen behersker ikke data. Mange opplever ikke selv at de har et behov for opplæring, og risikerer derfor å falle utenfor ved omstillinger. Hvorfor velger bedrifter/ansatte å delta: • God basiskompetanse gjør medarbeiderne mer selvgående • Det kan bidra til færre feil og mindre svinn • Mer effektiv arbeidstid: Å lese og skrive langsomt sløser bort unødvendig arbeidstid

SKILØYPER på Høgås. • God digital kompetanse fører til smidigere drift • Ansatte som er trygge i jobben har lavere sykefravær. • Omstillingsdyktig stab: Gode grunnleggende ferdigheter gjør at man hurtigere kan ta til seg ny kunnskap • Flere faglærte: Anbudsrunder krever ofte dokumenterbar kompetanse. Opplæring i grunnleggende ferdigheter kan være første steg på vei mot fagbrev eller annen fagopplæring. • Ansatte bedriften satser på gjør en bedre jobb, og blir mer lojale • Opplæringen vil være gratis Frokostmøter Det har siden 2009 blitt avholdt frokostmøter for næringsdrivende i kommunen.

HOTELL DØLEN.


SENTRUMSBYGGET på Evje. Frokostmøtene avholdes med jevne mellomrom, og med ulike aktuelle temaer som vi tror kan ha interesse for næringsdrivende. Det har vært temaer som styrearbeid, presentasjonsteknikk, varehandel, FB-kurs, omdømmebygging, innovasjon og nyskaping, aktivitetsutvikling m.m. Deltakelsen fra næringslivet har så langt vært god, og man håper også i framtida å kunne arrangere frokostmøter som appellerer til næringslivet i kommunen. Felles kurs for hele Setesdal Evje Utvikling har vært innleid fra Setesdal Regionråd til å se på mulige felles kompetansetiltak for bedrifter i hele regionen. Det har vært avholdt flere ulike kurs bl.a. innen økonomi, og regnskap. Kursene har i stor grad gått over to–tre kvelder, og hvor det har vært stor interesse for deltakelse. Desentralisert utdanning Setesdal Regionråd har hatt ansvaret i Setesdal for å se på mulighetene til å få til desentralisert utdanning. Det har vært gjennomført ulike distriktsvennlige høyskole- og Universitetsutdanning i samarbeid med UiA. Pr. i dag har Listerregionen, Lindesnesregionen , Setesdalsregionen og UiA inngått en treårig avtale om distrikstvennlig bachelor sykepleie. Dette gir store muligheter for de som ønsker en høyere utdanning, men som av ulike årsaker ikke har anledning til å være heltidsstudenter. Kvinnenettverk Det ble på Setesdalskonferansen for noen år tilbake ytra ønske om et eget kvinnenettverk. Setesdals Regionråd har til nå finansiert nettverket, med Evje Utvikling som den utøvende part. Kvinnenettveket skal samle og engasjere kvinnelige ledere i regionen, hvor nettverksbygging, faglig påfyll og gjensidig informasjonsutveksling vil være fokus. Målet for prosjekt er å utvikle nettverket til de som ønsker det/har behov for det, tilføre faglig kompetanse basert på innspill fra gruppa, og se på mulige gjensidig nytteeffekt for de ulike bedriftene. I tillegg vil det være et mål å se på mulighetene for et eller flere AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

felles prosjekter blant deltakerne i nettverket, som vil gi nytteeffekt for den enkelte bedrift. Det har blitt avholdt flere samlinger, samt kompetansehevende tiltak innenfor salgsstrategi, produktstrategi og kommunikasjon, sosiale medier, regnskap/økonomi, budsjettering m.m.

Reiseliv/handel Evje og Hornnes kommune utgjør innfallsporten til Setesdal, og er i fylkesplanen for Aust-Agder definert som regionsenter for Setesdal, og handelssenter for Indre Agder. Kommunen har et bredt spekter av ulike tilbud, både innen reiseliv og innen handel. Evje og Hornnes kommune er den eneste kommunen i Aust-Agder som har en omsetning på over 100.000 pr. innbygger, noe som forteller hvor viktig turisme er for det lokale næringslivet. Dette gir et mangfold av tilbud innen handel, noe som også kommer innbyggerne i kommunen til gode. Fylkesmannen har i tillegg gitt Evje og Hornnes kommune status som «typisk turiststed», noe som betyr at butikkene kan holde søndagsåpent i perioden 01.06–31.08. Kommunen er et handelssenter, med en betydelig aktivitetssektor. Innenfor aktiviteter finnes alt fra raftingsenter med mange ulike aktiviteter, mineralpark med både utstillinger og aktiviteter, gokart, klatreskog, mineralsti, steinsliperi, muséer, bowling.m.m. Det er også etablert et stort antall hytter i kommunen, noe som medfører økte inntekter innen handel. I turistsammenheng er det viktig å få markedsført at riksvei 9 er den fineste, letteste, og billigste veien til «FjordNorge». Dersom vi kan få flere turister til å MINERALPARKEN.

ta denne ruta til og fra «Fjord-Norge», vil det bety flere stopp i vårt område, hvor både reiseliv og handel vil tjene på flere og lengre opphold. Aktivitetsbedriftene trekker også mange turister til kommunen, men med økende trafikk på riksvei 9 vil det gi et ennå større markedsgrunnlag. Dette vil selvfølgelig gi positive effekt for handelsbedriftene. Det finnes også ulike alternative overnattingsmuligheter, hotell, campingplasser, apartments, vandrehjem, og bobilcamp. Evje Utvikling AS er deleier i Visit Evje AS. Visit Evje AS skal arbeide med profilering og utvikling av Indre Agder/Evjeregionen som et attraktivt reisemål for aktiviteter, opplevelser og overnatting, samt delta og samarbeide med andre virksomheter som står i forbindelse med dette. Det viktige er å få synliggjort Evje som en egen destinasjon. I denne sammenheng er det bl. a. viktig å synliggjøre Evje sin nærhet til kysten, for å tiltrekke seg ennå flere turister til regionen. Visit Evje AS har også etablert ei felles nettside for hele næringslivet på Evje, visitevje.no. Her er målet at flest mulig av bedriftene på Evje ønsker å være med å være synlige på nettsida, sånn at man får vist det mangfoldet som finnes i kommunen. I tillegg vil det bli link til egen nettside, samt kontaktinfo. Tilbudet gjelder samtlige bedrifter, uavhengig av hva de driver med. Det jobbes med å utvikle bedre turløyper, med nasjonal skilting. Dette vil bety mye både for lokalbefolkning og turister. AV CONNIE BARTHOLD


LAMPEL UTEN RAMPEL Husmannsgutten Lars Breistøl fra Hornnes – den ukjente norske innovatøren

lampe som vant flere priser og som senere De tradisjonelle lyspærene ble eksportert til en rekke land. I tillegg er nå i ferd med å bli histo- utviklet han oppladbare batterier og en selvutløser til fotografering. Likevel er det utvikrie. Helt siden Thomas A. lingen av «The Bristol Board» til glødeEdison lanserte den revolu- lampen i 1879 han bør huskes for. sjonerende glødelampen Oppvekst og bakgrunn omkring 1880 og elektrisk Lars Breistøl ble fødd på en husmannsplass i strøm etter hvert har blitt daværende Hornnes kommune i Aust-Agder i revolusjonsåret 1848. Bare noen kilometer allemannseie i flere land, så unna kom stortingsmann Jørgen Løvland til har vi kunnet nyte godt av verden det samme året. På hver sitt felt kom belysning både på kveldstid de til å påvirke samfunnsutviklingen betydelig. og i de mørke årstidene. For Lars Breistøl var det spesielt finmekanikk som vekket hans interesse. Allerede Men hvorfor er det fremsom ung laget han klokke- og båtkonstrukdeles ukjent at det var en sjoner som vakte oppsikt i nærmiljøet. I nordmann som var delaktig tillegg fant familiens kaffekjele veien til en spesialkonstruert dampmaskin som drev i utviklingen av glødelamhusets spinnrokk. pen for vel 130 år siden?

Utdanning og arbeid I 1870-årene utvandret den norske husmannsgutten Lars Breistøl (1848-1924) til Storbritannia. Som læregutt hos både våpenprodusenten Sir William Armstrong og oppfinneren Joseph W. Swan slo han seg opp både som innovatør og forretningsmann under navnet «Bristol». I 1880-årene konstruerte han en eksplosjonssikker gruve-

66

Etter hvert begynte gjetordene om ung gutten å spre om seg. Ved hjelp av lokale mentorer og økonomisk støtte fikk den nå 18 år gamle husmannsgutten innpass hos Marinens hovedverft i Horten. Verftet ble på denne tiden regnet som et av de beste tekniske miljøene i Norge for marine- og våpenkonstruksjoner. Etter seks års utdannelse og et halvt års tid som formann ved «Drammens Jernstøperi og Mekaniske Værksted», fikk han statsstipend. Da dro han til England.

SLIK SÅ GRUVELAMPA til Lars Bristol ut da den ble patentert i USA den 25. august 1891. Lampa er i dag svært sjelden og dette eksemplaret stammer fra en samler i Storbritannia. Gruvelampa gir ikke mye lys, men fungerer fremdeles etter 100 år. Lampa bruker en såkalt «Wet-Cell» teknologi med tre bly- elementer i et innelukket syrebad. Etter opplading fra en strømgenerator eller dynamo, kan lampa lyse sammenhengende i 12–14 timer. Den håndholdte lampa på halvannen kilo ble et stort framskritt for gruveindustrien.

LARS BREISTØL eller «Bristol» fra London i 1895. På baksiden står det: «Til Hr. John Hornnes. Venlig Erindring fra L. Bristol-London 7/5-95». Da var han 47 år gammel. FOTO UTLÅNT AV ALF GEORG KJETSÅ, HORNNES

Starten på eventyret Lars Breistøl kom til England i 1873. Der arbeidet han i seks år på fabrikken til våpenprodusenten Sir William Armstrong (18101900) i Newcastle. I 1879 ble han imidlertid kjent med kjemikeren og oppfinneren Joseph W. Swan (1828–1914) og fikk tilbud om jobb hos ham. Der ble Lars Bristol, som han nå kalte seg, involvert i arbeidet med å utvikle en glødelampe. Utfordringen til Swan og hans team hadde vært at de benyttet tykke glødetråder med lav motstand (resistans) i glødelampene. Det krevde høy spenning for å få glødetråden til å lyse. Resultatet var at lampeglasset ble nedsotet og tråden smeltet. Her visste imidlertid Lars Bristol råd. Han laget en tynn kulltråd av karbonisert papir som hadde større elektrisk motstand og som trengte mindre spenning/strøm for å lyse. Denne tråden fikk navnet «The Bristol Board». Teamet rundt Swan kom imidlertid ikke i mål med prototypen: De manglet en vakuumpumpe som kunne fjerne oksygenet i lampeglaset, slik at glødetråden ikke oksiderte eller brant opp.


LYS LYS

HUSMANNSPLASSEN på Breistøl i Hornnes i siste alvdel av 1800-tallet. Lars Breistøl kom fra lutfattige kår ved de illgjetne Tveit-bakkene på Kjetså i Hornnes.

En slik pumpe hadde konkurrenten Thomas Alva Edison (18471931). Høsten 1879 tok han i bruk «The Bristol Board» i en lufttom glasskolbe. Resultatet ble en glødelampe som lyste sammenhengene i 150 timer og ble en verdenssensasjon. Swan mente at det var han som hadde utviklet lampen og varslet rettssak mot Edison. For å unngå en langvarig og ødeleggende konflikt, ble selskapene til oppfinnerne slått sammen til «Edison & Swan Electric Light Company Ltd («Ediswan»). Fremdeles anser mange briter Swan som oppfinneren av glødelampen, mens Edison er mannen i USA og mange andre land. Mellom disse to gigantene forsvant navnet til den utvandrede husmannsgutten fra Norge.

«The Bristol Electric Safety lamp Works» Lars Bristol fra Hornnes gav seg imidlertid ikke med dette. I siste halvdel av 1880-årene konstruerte han en eksplosjonssikker gruvelampe, drevet av egenpatenterte oppladbare batterier. Dette var et alternativ til karbidlamper som kunne være eksplosjonsfarlige i kullgruver. På verdensutstillingen i Frankrike i 1889 fikk han en rosende omtale for oppfinnelsen og ble senere tildelt æresmedlemskap og gullmedalje av «Akademiet for Opfindelser og Industri» i Paris. For å møte etterspørselen etter gruvelampen, startet han opp «The Bristol Electric Safety Lamp Works» i Westminister i London i 1890. Saman med sine kompanjonger og ansatte, utviklet han nye lamper som kunne brukes i gatelys, på hestekjerrer og i britiske husholdninger. Det ble en suksess.

En fantastisk klassereise For en fattig husmannsgutt fra de indre bygder på Sørlandet, ble reisen til Storbritannia ikke bare et skifte i omgivelser og miljø, men en fantastisk klassereise. Fra praktisk talt tomme hender ble han en

velstående mann i London. Dette kom til uttrykk de gangene han besøkte hjemtraktene i Norge. Da hadde han med seg sin egen britiske tjener og han benyttet en egenpatentert selvutløser ved fotografering. I tillegg kjøpte «Mr. England», som han ble kalt, sin egen øy i hjemkommunen Hornnes, der han satte opp en større villa. Under sine mange båtturer på elva Otra vakte det også oppsikt at mahognibåten hans fór lydløst framover på vannet. Hemmeligheten bak «trolldommen» var en påmontert elektromotor, drevet av Bristols egne oppladbare batterier og med Swan/Edisons lyspærer hengende ned fra båttaket.

Så hvorfor er han uteglemt fra historiske verker? I godt og vel 50 år bodde Lars Bristol i London. Etter hvert om han ble eldre, gjekk ikke virksomheten like godt lenger. Nye innovatører tok over og etterspørselen etter produktene gikk ned. I 1923 ble han påkjørt i London og døde 1. februar 1924. Han var ungkar og uten etterkommere. For Bristol som i flere år var en del av utviklingsteamet til Swan på 1880-tallet, var det naturlig at frontfiguren Swan tok både patent og æren for innovasjonene. Der hadde husmannsgutten fra Norge naturligvis ikke en sjanse i havet, han var tross alt bare en av mange medhjelpere. Det er derfor grunn til å tro at dette har medvirket til at norske og utenlandske forskere ikke har fattet noen spesiell interesse for «medhjelperen fra Norge». Men når vi i framtiden skal skrive om norsk innovasjonshistorie, så bør navnet Lars Breistøl være med. Han var tross alt delaktig i å ha utviklet forløperne til det som i dag er blitt en moderne, strømsparende lyspære. AV JOHNNY HAUGEN ALLE FOTO UTLÅNT AV: ALF GEORG KJETSÅ

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ EVJE OG HORNNES KOMMUNE

LARS BREISTØL tok ofte fotografier med en egenpatentert selvutløser da han var hjemme i Norge. På dette bildet sitter oppfinneren helt til høyre (med utløseren i handa), deretter følger John N. Hornnes, Henrik Moseid og Olav Birkås.

For godt og vel 100 år siden kjøpte Lars Bristol Straumsøya ved Moisund. Der bygde han både villa og naust. Da hovedbygningen brant ned i 1925, ble øya solgt videre til noen sambygdinger. Den samme grunnmuren er senere benyttet til et nytt hus på øya. «TROLLDOMSBÅTEN» til Lars Breistøl nedenfor fossen nær Straumsøya. Der bygde han en egen ladestasjon til de oppladbare batteriene, som drev båtens elektromotor. Det vakte stor oppsikt blant bygdefolket da han i kveldsskumringen fór lydløst på Otra med denne båten for over 100 år siden. Fra taket hang tente lyspærer, som skremte bygdefolket i en tid da elektrisk lys fremdeles var sjelden.


VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise Tlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.no www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 91 73 11 23 kkm@evjemoen.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Halvor Nissen Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 91 37 63 01 halvor.nissen@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no


I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

69

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no


Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 70

SYKE ar

Både sykdom og kriser er en del av livets utfordringer, noe som kan ramme hvem som helst, og fysiologiske prosesser som kan føre til helseplager er til stede hos alle mennesker. Til og med arbeidstakere som opplever å være fornøyde med tilværelsen har som alle andre plager og «vondter» både her og der. Undersøkelser har faktisk vist at de som i bunn og grunn er tilfredse med sin situasjon klager like mye over helseplager som andre! Den lille forskjellen er bare at ikke alle lar plagene forstyrre livet unødig, og det er ikke nødvendigvis de som har det verst som velger å bli sykemeldt! Vi har i mange år arbeidet intenst for å få gaer ved å melde seg syk. Kanskje en god ned sykefraværet i Norge. Og vi prøver så løsning på kort sikt, men ofte strake veien godt vi kan å finne ut hva problemene kan mot den berømte «veggen» i et lengre skyldes, hvem som om kan lastes og hva vi perspektiv. Den tredje kategorien er de som arbeidsgivere kan gjøre for å få de positive fraværsfaktorene. De handler om sykemeldte tilbake i folden så forhold utenfor jobben raskt som mulig. Sykefrasom fører til fravær. Som værsdebatten vår handler eksempel det på å ta «Våre liv er det for imidlertid mye om diagnoser, vare på sin egen helse og rettigheter og fraværets tankene våre gjør sine sosiale forpliktelser varighet og har nok i den utenfor jobben. Viktig, og det til..» forstand framstått som noe noen ganger helt nødvenunyansert både i samfunnsdig. Sist men ikke minst tar (Marcus Aurelius) debatt og i forskning. Samhan med de negative fratidig vet vi jo at den enkeltes værsfaktorene som gjelder opplevelse av egen helse, subjektive helseforhold i arbeidet som fysisk belastende plager, er en viktig, og kanskje den vikoppgaver, eller psykiske belastninger i form tigste, årsaken til sykefraværet i landet vårt. av konflikter, dårlig arbeidsmiljø, negativt Spesielt såkalt uspesifikke muskel- og skjelederskap og lignende som fører til at lettplager og lettere psykiske lidelser er nå arbeidstakeren på sikt får mestrings- og svært vanlige fraværsgrunner. Mesteparten helseproblemer. av sykefraværet er med andre ord relatert til plager uten klare medisinske årsaker, og gir Langtidsfriskhet! gjerne opphav til ulike forklaringer av typen Den svenske bedriftslegen Johnny Johns«stress». Belastninger og stress er og blir son har lett med lys og lykte etter kjennedermed en av de aller største risikotegn ved de som velger å gå på jobb, noen faktorene i forhold til helse og fravær. ganger i årevis, uten en eneste fraværsdag på grunn av egen sykdom. Det han og hans Sykefravær eller jobbnærvær kollegaer fant i den sammenhengen var at Men hva er belastende eller stressende? Det disse såkalt langtidsfriske er ansatte som er velkjente antakelser fra arbeidslivsforsktrives godt og som opplever lite fysisk ninga at både arbeidsmiljøet, forhold ved besvær. Det er ikke det at de ikke har like arbeidsplassen og den enkeltes livssituasjon mange diagnoser og plager som andre, men at de ikke opplever sykdommene og og helsetilstand kan være både fraværsplagene som like besværlige. Psykisk er de drivende og nærværsskapende faktorer. faktisk tilsynelatende mer belastet enn Blant andre Nytrø har utdypa dette. Han andre, men trives med litt ekstra trøkk. De opererer med fire kategorier faktorer som føler seg derfor sjelden nedtrykt, og færre påvirker om arbeidstakeren går for sykehar søvnforstyrrelser blant de langtidsfriske fravær eller jobbnærvær. Den første kaller enn blant øvrige arbeidstakere. Videre behan positive nærværsfaktorer. Forhold ved kymrer de seg rett og slett mindre for egen selve arbeidet og arbeidssituasjonen som helse, selv om de oppsøker lege oftere. Sist gjør at arbeidstakeren har lyst til å gå på men ikke minst er de typisk framtidsjobben! For eksempel interessante arbeidsoptimister og ser på arbeidslivet generelt oppgaver, god ledelse og trivelige kollegaer som en utfordring. eller interessante kunder. Han er også inne på det vi kan kalle negative nærværsfakPositiv psykologi torer: Forhold som forplikter den ansatte Positiv psykologi er en trend innen psykosterkt til å gå på jobben eller ulike typer logien som fokuserer på vanlige mennespress og stress som for eksempel frykt for kers mestringsevne i møte med belastninsanksjoner, urimelig sterk moralsk forplikger, i motsetning til et mer tradisjonelt syn telse eller følelsen av å være helt «unnder risikofaktorer er i fokus. Resultater fra værlig» og svikte arbeidsplassen og kolle-


EFRAVÆR eller rbeidsnærvær? Den lille forskjellen ulike nyere undersøkelser har dessuten vist ord et resultat av et komplekst, personlig og viser dårlig arbeidsmiljø eller dårlig ledelse i subjektivt regnskap hvor det handler om flere seg selv faktisk ikke fører direkte til uhelse, og ting, men hvor tanker og følelser og tolkning der med gitt oss innsikt i hvilken betydning av det som skjer rundt oss faktisk har en betyden enkeltes fortolkning av slike potensielle delig plass! belastningene kan ha. Og kanskje er en slik personlig positivt syn på livet generelt, og Stadig endring arbeidssituasjonen spesielt, som de langtidsArbeidslivet og arbeidsplassene våre er friske ser ut til å ha, en nøkkel til økt nærvær dessuten i stadig endring. Mens tung arbeidsgjennom den mestringsfølelsen, helseopplebelastning i form av fysisk krevende jobber velsen og livskvaliteten en med tunge løft og harde tak slik livsholdning fremmer? tidligere var en hyppig årsak til «For mye oppmerkFor kanskje har vi i iveren sykefravær, så er de fysiske somhet om ens med å reparere alt som belastningene nå kraftig redusynes å være i stykker, og helse, er et hinder sert, men dessverre uten at bruke kreftene til å vente sykefraværet har gått vesentlig for læring, for på at andre retter opp det ned. Fokus dreies derfor som er skjevt tilværelsen, oppdagelser eller naturlig nok i større grad mot simpelthen glemt at det psykososiale og psyandre typer studier..» det ofte kan være hvordan vi kologiske og mot andre typer tar det mer enn hvordan vi belastning enn bare det rent (Platon) faktisk har det som er det fysiske. Altså subjektivt avgjørende. Og at vi som enkeltmennesker, vurderte tilstander, som det er viktig å undermed gode hjelpere på plass i arbeidsliv og streke oppleves like reelle selv om det ofte helsevesen, derfor har store muligheter til å ta mangler medisinske funn som bevis for et eget ansvar for vårt eget liv. plagen og smerten. En persons sykdomsopplevelse vil selvsagt variere mellom sykdomstilstander, men den Subjektivt regnskap vil også variere fra person til person. SykHva som til syvende og sist får den enkelte til domsoppfatning henger sammen med både å gå på jobb, framfor å velge fravær som sin mestring, deltakelse og sykdomsrelatert funkforetrukne strategi når livet generelt, eller sjonshemming. Ikke minst vil valget om å gå helsa spesielt, butter imot, kan så absolutt på jobb eller bli hjemme kunne påvirkes sterkt handle om arbeidsplassen, arbeidsoppgavene, ledelse, kollegiale forhold eller om et presset av den enkeltes tolkning av sin egen situasjon og verden omkring seg. Vi har sett mange og vanskelig privatliv. Det er uten tvil lettere å leve å ta positive valg når tilværelsen går indikasjoner at sykefraværet ikke nødvendigvis noenlunde på skinner. Langt tøffere når proer størst der jobben er tyngst! blemene hoper seg opp. Men likevel ikke Frihet til å velge! umulig. Aron Antonovsky for eksempel, med bakSpørsmålet om nærvær eller fravær kan grunn i sin forskning påstår at helse derfor videre problematiseres langs de uklare grenikke er et spørsmål om hva vi utsettes for, sene mellom helse, uhelse og sykdom og men vår evne til å takle det som skjer i livet. handler også om rettigheter på den ene siden Den østeriske, jødiske psykiateren Viktor og plikter på den andre. Både den enkeltes Frankl viser i sterke ord til det samme gjenevne, vilje og mulighet til å være til stede vil nom sin dyrekjøpte erfaring. Han overlevde kunne stå sentralt, som også arbeidsgivers tre år i konsentrasjonsleirer under den andre evne, vilje og mulighet til å legge til rette for verdenskrig, og det var hans klare budskap i nærvær gjør det. Det handler dessuten ofte om så hverdags- ettertid at det er mulig å frata mennesket alt, lige ting som om økonomi og ressurser, men med ett viktig unntak: Friheten til å velge hvordan man vil forholde seg til en hvilken også om mer uhåndgripelige forhold som som helst situasjon! holdninger og kultur. Valget er med andre

Nå er vårt arbeidsliv neppe i nærheten av å være så ille, og opplevde helseplager fra vår arbeidslivssfære er sjelden fatale, men de har en likevel en tendens til å føre til en redusert opplevd livskvalitet. Å hevde at helse og livskvalitet kan velges kan nok derfor føles tungt for mange og fritar på ingen måte arbeidsgivere og ledere for ansvaret for et forsvarlig psykisk og fysisk arbeidsmiljø. Men det gir faktisk også utvilsomme fordeler: Det gir oss som mennesker makten tilbake over oss selv. Lykke kan kanskje ikke kjøpes, men ganske sikkert læres!

AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Bedre helse med økt optimisme: Du må: 1. Ha vilje til å gjøre endringer som vil hjelpe deg å utvikle en positiv holdning. 2. Strebe etter fred og balanse i familie og yrkesliv. Når du kjenner hverdagen blir tung; fokusere på de små ting i livet som gir deg håp og glede, og på aktiviteter som du liker. 3. Innse at alles liv har begrensninger, men at vi kan leve, le, kose oss og stå på likevel! 4. Bygge et sterkt nettverk rundt deg selv ved å holde kontakten med familie og venner. Vær til stede for de viktige menneskene i livet ditt! 5. Ta helseproblemer på alvor. Søk medisinsk behandling og fokuser på hva du kan gjøre for å forbedre din egen helse heller enn å gruble og bekymre deg. 6. Er du trist, sint, lei eller ensom det meste av tida; ikke vær redd for å søke profesjonell hjelp. Arbeid med din mentale helse vil ha en innvirkning på din fysiske helse og omvendt! 7. Livet er sjelden helsvart. Det finnes flekker av lys også når det ser som mørkest ut. Let etter lyspunktene. Velg å glede deg over det du har, framfor å fortvile over det du mangler.

71


KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse

internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

kommunikasjon

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid

Agdernæring_03_2012  

Et magasin for virksomheter på Sørlandet og Agder