Agdernæring - Det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene by Sørlandsliv.no

NR. 2 JUNI 2011 13. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Agdernæring på nett: www.agdernering.no og facebook

Kommunepresentasjon: Iveland kommune Side 44-55

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

!"!#$ &"'()*+ !" $!%"! &'( ") *!'+!,!' -./' +0, 10"" $!+'!2 61()- &./

,$()- &./

0()1-2 34-5#5(

3)44!' 0 5675

P/N/+*# )<((8N;!"7$! '/1;"%$!$! +/ 1/+/!$!? $% ;$%#"% /0 $% $($'+!"#'. J$+ 1"%"1$!$! ;37$ <+#("@@ /0 (/'*( )/!<!$%#%"%0 0=$%%/1 !$'/!7(*-+ ABC, /0 DBE <+#("@@. :/! "''$ 3 #%*''$ /1 (/11$;/'*F Q!<%%$+ (*-$!$ *-0")+$! $! ;37$ !"<# /0 G<!"# HIJ !"1$("0$ /0 #-R!+ -$(<+#+N!+$ ;"($! 1$7 ;(*%+ *%%$+ +!"%%(>#+ *<+/1*+0"! #/1 #+*%7*!7 /0 $+ 7!"-#+/S/!;!<' )!* 6?2K (41"(. I3 1$%# *%7!$ )/!+#*++ !"#$ &'( )*+,-. /"+ 012 344567

0()1-

#%*''$! /1 8N;!"7? )/!+#$++$! -" @!/7<'#=/% /0 <+-"'("%0 *- HIJ, +$'%/(/0"$% @3 TU. 3!$+ 1$7 /-$! 2 1"(("/%$! #/(0+$ ;"($!. D$#+$ 3! (*%#$!$! -" " +"(($00 +/ 8$(+ %N$ )<((8N;!"7, 1/7$(($!? #N-#$+$!$% !"<#V /0 W*!"# HIJ. X$('/11$% +"( $% !$%$!$ @!>-$'=>!"%0 /0 $% #1*'$;"+ @3 ;$'N1!"%0#)!"++ ;"(8/(7.

8"#!$ 9:.-!;#*. /"+ 30< =44567

>+?@+,A.".,;. BC<DEF

!"#$%$ "%'( )!*'+, ($-. /0 !$0./1'. #*1+ 2 3! 4 56.666 '1 -$7("'$8/(7#*-+*($. .9!#*-0")+ '/11$! " +"(($00. :/!;!<' ;(*%7$+ '=>!"%0? <+#("@@ ABC /0 DBEF G<!"# HIJF )!* 6?2K (41"(? )!* KL 04'1? )!* 6?66M 04'1. !"<#F )!* 6?2L (41"(? )!* KL 04'1? )!* 6?665 04'1. G-;"(7$+ 1/7$(($! '*% 8* $'#+!*<+#+N!. O$7 )/!;$8/(7 /1 +!N'')$"(.

T O Y O T A A R E N D AL AS SĂ¸rlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 2 - JUNI 2011 - 13. ÅRG. - OPPLAG: 7.000 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

Sørlandets varieret næringsliv Også med denne utgaven av Agdernæring søker vi å legge vekt på og vise litt av allsidigheten i det sørlandske næringslivet. Mange av våre store virksomheter er verdensledende innen sine områder. Det er bare å nevne kjente navn som Xstrata, National Oilweld, GE Healthcare, Eramnet, Elkem Solar, Elkem Carbon, Vigeland Bruk og mange flere spredt utover hele landsdelen. Vi er som sørlendinger stolte over å være landets viktigste region når det gjelder eksport av bearbeida produkter. Rundt disse store virksomhetene finner vi også en skog av underleverandører og mindre bedrifter som alle er viktige aktører i det som til sist blir det vi alle lever av; verdiskaping og eksportoverskudd! På Sørlandet kan vi smykke oss over at flere bedrifter har lykkes i å bygge seg opp med kjente merke-

varer. I en artikkel i denne utgaven av Agdernæring spør oss hva som er hemmeligheten bak suksessen? Hva er det som gjør at noen klarer å etablere en merkevare av sitt produkt mens andre ikke gjør det – når produktene tilsynelatende ser like ut både når det gjelder pris og kvalitet? Som vanlig har vi en kommunepresentasjon. Denne gang er det Iveland, er en av Agders minste kommuner, som presenteres. Se mer om dette fra side 44. Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta Agdernæring er det bare så sende oss ei medling til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma, postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser og ha en riktig god sommer!

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

ProffPartner Kompetanse Kvalitet Tillit

Framsidebilde: Ivelan kommunehus.

FOTO: BEINT FOSS

Sørlandets ledende totalleverandører av: Beslag, verktøy, maskiner, sveis,verneutstyr og festemidler!

www.proffpartner.no

Kunnskap og erfaring gjennom 100 år! 3

Havnegården – Første av seks bygninger på den gamle Tollbodkaia:

Sørlandets kunsk havn Arendal Sommeren neste år skal den første bygningen i Sørlandets kunnskapshavn Arendal stå ferdig. Stikkordene er arealeffektive, miljøvennlige og energibesparende løsninger, utvendig amfitrapp og sjøutsikt fra alle kontorplasser. Hovedleietaker Asplan Viak har tegnet bygningen.

Kunnskapshavna er lokalisert sentralt ved sjøkanten i Arendal, nærmere bestemt på den tidligere Tollbodkaia. Kunnskapshavna vil fullt utbygd bestå av seks bygninger med et samla bygningsareal på 50.000 kvadratmeter. 6.000 kvadratmeter i fem etasjer vil utgjøre Havnegården. Blant leietakerne er Asplan Viak, Brødrene Reme, Ingeniør Berntzen og Apotek 1. Prisen på utbygginga er beregna til 120 millioner kroner. Asplan Viak – Havnegården blir den første bygningen du kommer til i Kunnskapshavna, kan Olav Eikland, kontorleder i Asplan Viak,

Totalentreprenør for Havnegården

VI ER EN AV SØRLANDETS STØRSTE, MEST ALLSIDIGE OG TRADISJONSRIKE ENTREPRENØRBEDRIFTER

Br. Reme er en del av Veidekke ASA. Se vår hjemmeside for nærmere informasjon: www.reme.no

V Å R T F U N D A M E N T E R R E D E L I G H E T, K VA L I T E T O G L E V E R I N G S D Y K T I G H E T

fortelle. – Havnegården blir signalbygget som ønsker velkommen! Langsida mot veien går parallelt med denne og ender i en spiss som sikter utover mot sjøen. Det gir et dynamisk uttrykk. I første etasje blir det forretninger, og i de fire etasjene over, skal det være kontorer. Vi lager fellesarealer med resepsjon og kantine i andre etasje. – Havnegården blir et lavenergibygg, forteller Eikland videre. – Asplan Viak ønsker å profilere seg i forhold til miljø, og vi er villige til å betale for det. Også arkitekturmessig er dette en bygning med klare konkurransefortrinn. Vi har funnet fram til svært arealeffektive løsninger og slipper derved unna med færre kvadratmeter pr. arbeidsplass enn vi har i dag på Longum. Når Asplan Viak flytter fra Longum til Havnegården og tar med seg sine 90 ansatte, frigjør det store arealer i næringsparken der. Samtidig flytter også Brødrene Reme AS ut med sine sju–åtte ansatte. Havnegårdens beliggenhet helt nede i sjøkanten, gir gode lys- og utsiktsforhold. – Vi har tidlig i prosjekteringa lagt inn føringer for at alle kontorplasser skal få nyte godt av lys og utsikt, sier Eikland. – Om lag to tredjedeler av de ansatte i Asplan Viak ønsket cellekontor i det nye bygget, mens resten vil arbeide i landskap. Vi har sørget for at alle får ønskene sine oppfylt, og bruker store glassflater i innvending interiør. Det skaper et åpent uttrykk mot sjøen. Viktig for Arendal Dette prosjektet er en stor triumf for både administrasjon og folkevalgte i Arendal kommune. Rådmann Harald Danielsen og kommunalsjef Geir Skjæveland har lagt ned et stort engasjement i prosjektet, som har vært ledet og gjennomført av prosjektkoordinator Kåre Andersen. Ei tverrpolitisk styringsgruppe, leda av ordfører Torill Rolstad Larsen, har fulgt arbeidet gjennom flere år. En åpen og tett dialog mellom administrasjonen og styringsgruppa har vært avgjørende for at bystyret har kunnet fatte de beslutninger som har vært nødvendige for å drive prosjektet fram. Til høsten kommer Agdernæring tilbake med en brei presentasjon av hele Sørlandets Kunnskapshavn

kaps-

HAVNEGÅRDEN Et nytt bærekraftig og framtidsretta kontor- og næringsbygg sentralt i Arendal. Bygget er meget arealeffektivt og skal tilfredsstille ambisiøse krav til arkitektonisk utforming, miljø og energiforbruk. Asplan Viak blir største leietager med 88 plasser fordelt på 1400 m2. Asplan Viak står for konsept, arkitektur, landskapsarkitektur, byggeteknikk, brann, energi og miljø

telefon 37 03 55 60

www.asplanviak.no 5

REGIONPLAN I AGDER 2021

Millioner til regional utvikling i 2011

REGIONPLAN I AGDER 2020

ARENA USUS

FOLKEHELSEPLAN/SYKLE I SØR

www.austagderfk.no

Lesegaranti for alle innen utgangen av 2. klasssetrinn

Tema mitt denne gangen har i utgangspunktet ikke så mye med likestilling mellom kjønnene å gjøre, mer med rettferdighet generelt sett. Ja, jeg tenker på leseferdighetene hos unge i Norge og på Sørlandet spesielt.

Hensynet til miljø og kvalitet krever aktører som vet hva de driver med

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Det er få som tenker over det sånn til daglig, men egentlig så vet vi det. Det å kunne lese er noe av det viktigste som finnes. Og det å kunne lese tidlig i barneårene har stor betydning for den enkeltes utvikling. Det å kunne lese gjør noe med en person. Og det gjør noe helt annet med en person dersom hun/han ikke kan lese, ikke klarer å knekke lesekoden. Du kan tenke deg et barn som lærer å lese fem år gammel. Hun eller han vil selvfølgelig bruke språket sitt og leseferdigheten hele tiden, hver eneste dag. På den måten tilegner barnet seg bedre språkferdigheter og mer kunnskap meget aktivt allerede fra femårsalderen. Sammenligner vi med et annet barn som lærer å lese ti år gammel, vil vi skjønne at det allerede er store forskjeller i språkferdighetene hos de to barna. Noen påstår at det ikke er mulig for barnet som lærte å lese ti år gammel og «ta igjen» barnet som leste allerede da hun/han var fem år. Leseferdigheten har så stor effekt på kunnskapstilegnelse, at den mangedobler evnen til å tilegne seg kunnskap. Og når vi vet at enkelte personer aldri lærer å lese skikkelig, kan vi tenke oss hva det betyr for den/de det gjelder. For disse blir språket aldri et brukbart redskap. Disse personene vil hele livet mangle et redskap som flertallet i befolkningen tar som en selvfølge og som betyr utrolig mye i et moderne samfunn. Vi vet at barn har ulik start i livet, men vi vet også at det er mye et samfunn kan gjøre for å legge til rette for at flest mulig skal kunne lære mest mulig uansett bakgrunn og sosial tilknytning. Selvfølgelig gjelder dette

på mange områder, men la oss nå konsentrerer oss om leseferdighetene. Med barnehageplass til alle fra de er ett år, er mulighetene for å stimulere barn som trenger det mest, meget god, også når det gjelder språk. Det er selvfølgelig viktig med både muntlig og skriftlig trening/lek. Poenget er at de voksne må være sitt ansvar bevisst. Førskolelærerne må sørge for å gi de barna som trenger det mest, ekstra god hjelp og støtte. Allerede i barnehagen vil det altså være mulig å gjøre en innsats slik at flest mulig får anledning til å lære begrep og ord på en helt annen måte enn mange heimer klarer å få til. Ved skolestart skal det offentlige gi alle et likeverdig tilbud og målet er at barn i størst mulig grad skal ha tilpasset opplæring. Nok en gang er det slik at dersom alle skal kunne nå de samme målene samtidig, i dette tilfellet knekke lesekoden, må barna behandles forskjellig og få individuell tilpasset trening og hjelp allerede fra første dag i skolen. Det betinger at lærerne i skolen vet hvordan leseferdighetene reelt er hos den enkelte elev. Spesielt viktig er dette når en elev ikke kan lese. Mitt ønske er derfor at det skal fokuseres mye og systematisk på hver enkelt elev og stadig sjekkes hvordan leseferdigheten utvikler seg. Ja, jeg mener dette er så viktig at det bør innføres en lesegaranti for alle barn innen de er ferdig med 2. klasse i grunnskolen. Det vil fortsatt være enkelte som ikke kan klare å lese etter to år på skole. Disse vil som i dag måtte få spesiell tilrettelagte opplæring, men antallet som ikke behersker lesing tidlig, vil kunne gå drastisk ned med bevisst fokus og god oppfølging. Elever på Sørlandet gjør det dårligst i landet når det gjelder testing i leseferdighet. På 8. trinn er vi desi-dert dårligst i landet. Det bør vi gjøre noe med. Og jeg mener vi med enkle grep kan klare å få gode lesere i landsdelen. Men da må fokus og vilje til tiltak og oppfølging styrkes beRANDI ØVERLAND traktelig.

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Sol Nodeland. Sol er fotograf av yrke og driver galleri med kaffebar på elvebredden i Kristiansand.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 3 - 2005 Nr. 4 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 201| Helene Falch Fladmark

Kreativ dame m Hos noen mennesker bobler hodet over av idéer, og hjertet bobler over av skapertrang. I en stram tilværelse der alle utgifter skal dekkes fortløpende, er det ikke så lett å bestemme seg for å satse på det man virkelig innerst inne har mest lyst til. Men noen gjør faktisk det. Sol Nodeland gjør det. Hun har starta et galleri i Østerveien, ved elvebredden og med utsikter for en liten park utenfor der det går an å sitte ned i fred og ro og ta et friminutt med kaffe fra galleriets kaffebar. Vi fikk en lang prat med Sol om hennes vei mot flere mål, og praten ble denne utgavens kvinneportrett. Vi begynner gjerne med å spørre om når det hele starta, og fikk til svar at: «Det må jo ha vært da jeg ble født?» – Jeg har alltid vært kreativ og hatt stor skapertrang. Hodet mitt har egentlig aldri hvilt – det skjer noe hele tida, og idéene myldrer til tider. Men når starta det? Starta hva, kan jeg jo spørre igjen. Livet er en stadig prosess der det ene tar det andre, og vi gjør valg som er tufta på fornuft, impulsivitet eller strategisk tenkning. Jeg har tidligere tatt mange valg som har hatt et fornuftsaspekt knytta til seg. For eksempel å gå inn i omsorgssektoren. Jeg har arbeidet med vanskeligstilt ungdom, og det likte jeg godt. Jeg er også utdanna fengselsbetjent og har vært noen år i fengselsvesenet. Mitt engasjement for andre mennesker har alltid vært der, og det er en rik erfaring som jeg tar med meg inn i yrket som fotograf. Jeg mistrivdes ikke noen av de stedene, men jeg har alltid visst at det var noe annet jeg skulle drive med. Jeg starta så vidt på et sosionomstudium og tenkte at etter tre ulike sosialfaglige utdannelser skulle jeg endelig skaffe meg «høyskolestjerna» som skulle smykke CV-en min, ler Sol. – Jeg visste at det var knakende feil, og i løpet av et par dager snudde jeg retningen helt om og fikk plass på mediekunnskap i stedet. Det ble en jippi-opplevelse – og det var jo mye mer i tråd med det som er meg. På dette tidspunktet ble jeg også skilt og var aleneforsørger for Henrik på ett år. Jeg var utrolig takknemlig for at jeg hadde fått et barn, selv om det alltid er trist når et ekteskap ender med skilsmisse. Å bli mamma er det største og beste som har hendt meg, det er en gave. Å satse på å bli profesjonell fotograf syntes en gang å være helt utopisk. Men da Sol var 25 år gammel, fikk hun sitt første speilreflekskamera, og da begynte tilværelsen så smått å endre retning. – Jeg tok mediekunnskap, dro på fotografisk workshop med Morten Krogvold i ut- og innland, jeg lærte mye, og fikk kanskje litt større tro på meg selv. I alle fall – da jeg var tretti, var jeg nyskilt, alene med en halvannet år gammel gutt og lurte på hva jeg skulle gjøre videre. Jeg bygde hus! Og det er Henriks og min base. Der trives vi godt, og vi bruker mye tid hjemme. Jeg har hatt et høyt aktivitetsnivå, og da er det fint å ha en arena der man finner ro. Gallerivirksomheten starta egentlig med et galleri i Henrik Wergelands gate, og jeg jobbet mye den gangen også. Det åpnet i 1999 og hadde vært høy satsning. Med hensyn til at jeg hadde omsorgen for Henrik, valgte jeg å bygge et atelier ved siden av huset der jeg har optimale arbeidsforhold. Her hadde jeg stor åpning i 2002 og det kom over 100 mennesker til tapas, bobler i glasset, performance, konsert og åpningstale med fotograf Morten Krogvold. Her har jeg arbeidet med kursing av både+ barn og voksne. I 2009 åpna jeg Galleri Sol i Østerveien, og det er en

morsom historie i grunnen, smiler hun. – Jeg oppdaga på et tidspunkt at alt jeg gjorde her, var konsekvensen av et ønske jeg hadde hatt lenge uten å tenke over det. En bekjent spurte meg om når jeg kom på idéen å starte et galleri? Jeg svarte da at jeg ble innhenta av mine egne drømmer uten å være klar over det selv. Og det var det. Jeg fant tegninger og planer som var omtrent identiske med både bygget, rommene, innredninga og innholdet i hele virksomheten. Jeg fikk realisert noe jeg hadde båret på lenge, og det var en spesiell opplevelse. Det har vært intens entreprenørvirksomhet utenfor galleriet, og kundene har det siste året blitt tvunget over på motsatt side av veien på grunn av graving i fortauet. – Hadde jeg visst at det skulle bli så mye graving, hadde jeg ikke åpna kaffebaren på det tidspunktet. Da hadde jeg venta til nå. Jeg har hele tida hatt fokus på at kaffebaren skal ha en kontinental stemning der atmosfæren er det viktigste, og da må kunder ha tilgang. At jeg har fått sjenkebevilling av kan servere vin, betyr at jeg kunne utvide konseptet ytterligere, også på kveldstid. Men jeg mista nok litt av gløden da gravinga sto på som verst for n’te gang, og toner heller ned idéen om kaffebaren. Kundene kan forsatt bestille god kaffe og en kakebit, men jeg utvider ikke åpningstida slik det er nå. Jeg har noen veldig flotte hjelpere som jobber her, og det første de gjør når de kommer inn, er ikke å sette på kaffen, men å tenne lys og sette på musikk. Det er viktig. Jeg jobber hjemme i atelieret mitt og forsetter på liknende prosjekter, og der er entusiasmen helt på plass. Jeg har begynt å leke med farger igjen – fra å være litt prega av den svart-hvite, stramme stilen, har jeg gått litt tilbake til «lekestadiet» igjen. Jeg eksperimenterer mye og synes det er kjempeinteressant, dessuten deilig å være så fri i uttrykket. Det som er viktig for meg framover nå, er å skape bilder og rom, både offentlige og private. Jeg skal ha ansvar for utsmykning av det nye biblioteket i Vennesla, noe jeg gleder meg stort til. Jeg planlegger å bistå i større grad enn før som konsulent som hjelper folk med å skape sine egne rom. Så har jeg skaffa en filial til galleriet på Odderøya, i tilfelle jeg skulle få litt lite å gjøre. Og jeg skal sette i gang Sol-tråkken. I disse miljøtider med fokus på helse og fysisk aktivitet har jeg et samarbeid med Knuts Sykkelreiser og Kristiansand kommune. Vi skal arrangere enkle, lette familiesykkelturer hver søndag, gjerne med historiske innslag, og de skal starte og slutte her. Etter turen håper jeg at familien kan hygge seg i eller utenfor galleriet med kaffe, kake og kunst! Det kan nok gå fort i svingene når alle ballene er i lufta på en gang, men Sol ser optimistisk på tilværelsen. – Jeg har gått på noen smeller fordi jeg har satsa høyt, men jeg er ganske god til å reise meg igjen når jeg må. Og det må jeg jo. Som selvstendig næringsdrivende er det egentlig umulig å være sykemeldt, så da er det bare å stå på. Men det har blitt ett og annet møte med innenriksministeren. Jeg har også fått høre at: «Sol, ærlig talt, Kristiansand er ikke moden for denne typen virksomhet.» Spesielt hørte jeg det da jeg starta kaffebaren i galleriet her, og jeg har tenkt at når er den da moden? Og hvordan kan den bli det? Noen må ploge vei, og da tror jeg byen blir moden for det. Det er klart det koster, både krefter, tid og penger, men når man går svanger med og føder et hjertebarn, så er det verdt det. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

med mange baller i lufta

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter. Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

I år samlet Eiendomskonferansen nær 150 deltagere.

Næringseien på vei opp – Vi følte et taktskifte i fjor høst. Det kom flere folk på visninger og telefonene ringte oftere. Det fikk oss til å tenke at nå skjer det noe, sier Hodne. Nå kan han konstatere at det stemte. På Næringskonferansen 3. mai kunne han fortelle de 150 tilhørerne at etterspørselen igjen er på vei opp. Etter en topp på 1.575 kroner i 2008 gikk kvadratmeterprisen for leie av gode og sentrale kontorlokaler jevnt nedover inntil i fjor høst. Nå har prisen for slike lokaler stabilisert seg på om lag 1.400 kroner per kvadratmeter – Bunnen er passert, slår Hodne fast. Han ser utviklingen i sammenheng med opptur og optimisme i næringslivet i landsdelen. Han viser til Konjunkturbarometeret for 2011, som hadde undertittelen «Tilbake på rett kjøl».

Barometeret viser at 58 prosent av bedriftene i landsdelen forventet økning i omsetningen i år, og hver tredje bedrift forventer flere nyansettelser i år enn i fjor. – Flere ansatte og økt produktivitet krever større plass eller mer arealeffektive lokaler, sier Hodne. Ny kategori Næringsmegleren Sædberg & Hodne fører statistikk over prisene på næringseiendommer. Eiendommene kategoriseres ut i fra beliggenhet og standard, og for å få et mer nøyaktig bilde har de også innført kategorien Prestige. Dette er de dyreste næringseiendommene, som er av en slik karakter at de kan leies ut til en høyere pris enn andre eiendommer som også har høy standard og god beliggenhet.

Adm. dir. Lars Løseth i Amfi Drift holder innlegg om kjøpesentre. 10

Bygget som fikk prisen er Agder Energis hovedkvarter og et av landets mest energieffektive bygg.

Årets Eiendomspris til Agder Energi Jens Helge Hodne hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS mener bunnen ble nådd i fjor høst og forventer bedre tider for næringseiendommer.

ndommer Daglig leder hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne, Jens Helge Hodne, mener bunnen ble nådd i fjor høst og at markedet nå er i ferd med å snu. – Det viser seg at det alltid er bedrifter som er villige til å betale ekstra for dette. Vi ser at leieprisen for denne type lokaler har holdt seg godt også i perioden hvor alt annet har gått ned, sier Hodne. Han legger til at det er ikke mange lokaler av denne typen på markedet. I følge han er en del av lokalene i det renoverte Handelens Hus eksempler på eiendom i denne kategorien. Engasjerende konferanse Det er i år tredje gang Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS og Sparebanken Pluss arrangerer Eiendomskonferansen. Den samlet nær 150 personer fra bransjen. – Konferansen skal gi kunnskap og innspill som legger opp til å skape debatt, samtidig som den skal være et sted man møter andre aktører, sier Jens Helge Hodne i Næringsmegleren Sædberg og Hodne AS. Arrangørene fikk mye skryt for gode foredragsholdere og engasjerende tema. Sjeføkonom Harald Magnus

Andreassen i First Securities er gjenganger på konferansen. Også i år åpnet han med et energisk innlegg om tilstanden til – og spådommer om – norsk økonomi. – Oppturen i norsk økonomi vil fortsette i år og til neste år. Jeg tror neste nedtur kommer i 2013 eller 2014, sa Andreassen til forsamlingen. Bernt Stilluf Karlsen vekket mye interesse og engasjement med sitt innlegg om omveltningene i Oslos Havneområder. Et arbeid han står i spissen for, som syreleder i Oslo Havn. Temaet er brennhett i forhold til flytting av havnen i Kristiansand. – Tør dere flytte hele havna til Kongsgård, mot å få utvikle havneområdene i sentrum? Hvis dere skal tenke én gang og tenke stort så er det nå! Etterpå er det for sent, sa han. Arrangørene var godt fornøyd både med oppmøtet og foredragene etter årets konferanse.

– Det er en utfordrende jobb å finne tema som er matnyttige og skaper debatt. Det ser ut til at vi traff veldig bra i år, sier Hodne.

Sørlandets Eiendomspris 2011 gikk til Agder Energi for deres nye bygg på Kjøita i Kristiansand. Bygget oppfyller alle de kriteriene juryen la til grunn i vurderingen av ulike bygg. Juryen fremhever at bygget er nyskapende og gir variasjon i byggingsmiljøet, samtidig som det glir godt inn i omgivelsene. Bygget, som Agder Energi selv har gitt navnet Kraftsenteret, er et foregangsbygg innen energiøkonomiserende tiltak. Bygget har også høstet stor anerkjennelse i nasjonal sammenheng. – Dette var veldig hyggelig for oss. Vi er veldig stolte av bygget. Det er lagt mye ressurser i å gjøre bygget både energiøkonomisk, fleksibelt og få til gode, moderne løsninger, sier leder for eiendomsavdelingen i Agder Energi, Per Åge Vik. I tillegg til vinneren, ble det gitt hederlig omtale til den nybygde Gyldengården (NAV-bygget) og til de totalrenoverte byggene Havnekvartalet og Mjålandbygget. Juryen mener de alle er tidsriktige og representerer en gledelig oppgradering og vitalisering av Kvadraturen. Årets jury bestod av teknisk direktør i Kristiansand Kommune, Ragnar Evensen, Administrerende direktør i Sparebanken Pluss, Stein Hannevik og fagansvarlig hos Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS, Gunnar S. Sædberg. Eiendomsprisen 2011 utdeles. Varaordfører Mette Gundersen overrekker prisen til eiendomsansvarlig i Agder Energi, Per Åge Vik. I midten; konferansier Erik Dale.

Vennesla nye bibliotek er snart klart til bruk.

FOTO: BEINT FOSS

Vennesla bibliotek

Biblioteket i Vennesla som har holdt til i midlertidige lokaler siden 1960-tallet, k I snart femti år har politikerne planlagt nytt bibliotek uten å få det realisert. Først i 2008 da konstellasjonen Kr.F., Ap og Sp vedtok iverksetting av planen, ble det fart i sakene. Med en kostnadsramme på 71 millioner kroner bygger Vennesla kommune nå ny storstue på torget. Høsten 2011 vil 1900 kvadratmeter være klar for avduking.

Det er Helen & Hard Arkitektkontor og Rambøll som prosjekterer biblioteket for Vennesla kommune, og VEF Entreprenør AS er generalentreprenør. Skjønt dette er ikke bare et bibliotek, men også en gedigen innendørs møteplass. – Det etableres en ny felles foajé med samfunnshuset og en ny kafé, kan prosjektleder Svein Kvam i Rambøll fortelle til Agdernæring. – Selve bibliotekdelen vil belegge om lag 900 m2 av de nesten to målene med areal. Nybygget knytter sammen det eksiste-

rende samfunnshuset og voksenopplæringssenteret. Arkitektkonkurranse Vest-Agder fylkeskommune bekostet arkitektkonkurransen som kom i kjølvannet av politikernes beslutning om ny storstue i sentrum. Arkitektfirmaet Helen & Hard Arkitektkontor fra Stavanger vant med forslaget «Et nytt kapittel». Sivilarkitekt Håkon Minnesjord Solheim forteller om noen av dette byggets særtrekk. – Det nye bygget blir et moderne bygg i tre og glass. Siden bygget skal være en forlengelse av torget, er hele fasaden mot torget i glass. Bygget er en nytolkning og videreutvikling av den sterke trebyggertradisjonen vi

Fra venstre: Oddvar Steinsland, leder av byggekomitéen (i gul jakke), Vennesla kommune - Leif Robert Sakariassen, byggeleder, Vennesla kommune - Svein Kvam, Rambøll AS Håkon Minnesjord Solheim, sivilarkitekt, Arkitektfirma Helen & Hard AS Alf Tellef Neset, eiendomssjef Vennesla kommune og Geir Strand, byggeplassformann, Vennesla Entreprenørforretning AS. FOTO: BEINT FOSS 12

Et tiltalende interiør møter brukerne.

– «Et nytt kapittel»

kan snart åpne i nytt signalbygg i sentrum har i Norge. Vennesla har sterke røtter i treindustrien, og vi er derfor glade for å ha fått til hele hovedkonstruksjonen er i limtre. Det er Moeleven som har levert limtre, og konstruksjonen er visstnok noen av de mest komplekse konstruksjonene de har levert noen gang, forteller Solheim. Bæringa i taket består av 27 store limtredragere eller -ribber som settes inn mellom og ut forbi eksisterende bygg. Den faste innredningen som for eksempel bokhyller, belysning og møbler blir integrert i disse limtreribbene. Også når det gjelder resterende konstruksjon, er den stort sett av tre. Dekker, synlige deler av tak, og yt-

ter- og innervegger er i massivt tre, og leverandør her er KLH. Ikke råd til å la være Ordfører Torhild Bransdal er synlig stolt av kommunens nye storstue. – Bygget ligger foran torget i Vennesla, og skal fungere som en forlengelse av dette og blir forhåpentligvis et av de viktigste offentlige rommene i Vennesla, håper hun. Men hvordan kan en forholdsvis liten kommune som Vennesla, som teller drøye 13.000 innbyggere, ha råd til å bygge et slikt praktbygg? – Jeg tror heller vi må kunne si at vi ikke har råd til å si nei, svarer ordfø-

reren. – Vi har noen utfordringer som vi tror kan løses blant annet ved å forsterke sentrum gjennom denne store sosiale møteplassen. Vi som andre kommuner vil gjerne styrke befolkningstilveksten. Bygget vårt vil garantert vekke oppmerksomhet, og det var en del av poenget. Vi ville ha et signalbygg, noe som ikke er A4, noe folk vil oppsøke bare for å ha sett det, sier ordføreren. – Med dette nye samlingspunktet i sentrum skriver vi et nytt kapittel ikke bare i Vennesla biblioteks historie, men i venndølenes historie, avslutter hun. AV KJERSTI VEVSTAD

VENNESLA BIBLIOTEK

Vi er generalentreprenør i forbindelse med byggingen av Vennesla bibliotek

VENNESLA BIBLIOTEK

Våre ni landmålere utfører oppmålingsoppdrag for kommuner og private over hele Agder

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Grimstad og Kristiansand Tlf. 38 15 44 30 Vikeland, 4700 Vennesla www.vef.no

LØSNINGER FOR LIVET Vennesla bibliotek blir et moderne signalbygg og samlingspunkt. Rambøll har prosjektert bygget i BIM. www.ramboll.no

VENNESLA BIBLIOTEK

Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg Tlf. 91 56 40 16 E-post: te@landmaaler.no

VENNESLA BIBLIOTEK

Malerarbeidene er utført av oss

Det er enkelt!

figuru.no

Gi din virksomhet en miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil.

TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

VENNESLA BIBLIOTEK

Elektroarbeidene utføres av

www.oneco.no

Dette er Stiftelsen Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn startet i 1996, da Kristiansand kommune satte i gang tiltak i samarbeid med private bedrifter i ulike bransjer. Kristiansand kommunen markedsførte Miljøfyrtårn på landsbasis, og spredde etter hvert prosjektet til en rekke kommuner over hele landet. 13. november 2003 ble Stiftelsen Miljøfyrtårn dannet. 19 stiftere står bak stiftelsen: Bedriftsforbundet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Kristiansand kommune + 10 andre kommuner, 2 fylkeskommuner og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Stiftelsen Miljøfyrtårn er en norsk sertifiseringsordning.

Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Gjennom et nettverk av godkjente konsulenter hjelper vi virksomhetene med å finne fram til miljø- og klimatiltak som er konkrete, målbare og lønnsomme. Miljøkravene er innenfor områdene: Arbeidsmiljø. Innkjøp og materialbruk. Energi. Avfall. Transport. Utslipp til vann/luft. Estetikk. Ca. 2.800 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn. Målet er 10.000 sertifikat i 2015. Hovedkontoret ligger i Kristiansand.

MERKEVARER PÅ SØRLANDET

Å bygge merkeva Merkevarebygging er en strategikunst som mye annet i forbindelse med markedsføring, og skal man klare å få et varemerke til å bli en merkevare, trenger man å ta noen grep. Det finnes mange veier til Rom, men det finnes en fellesnevner når det gjelder merkevarebygging; du kommer ikke dit ved å bruke snarveien. På Sørlandet kan vi smykke oss med flere bedrifter som har lykkes i nettopp dette. Og vi spør oss; hva er hemmeligheten bak den suksessen? Hva er det som gjør at noen klarer å etablere en merkevare av sitt produkt mens andre ikke gjør det, når produktene er tilsynelatende like i både pris og kvalitet? Det er flere grunner til det, og vi skal se litt nærmere på strategiene. For å bli lagt merke til som vare og dermed kunne utmerke seg, hjelper det å være først ute med noe. Gode eksempler på det fra vår landsdel er Høie og Norgesplaster. Begge var først ute med et konsept som ikke fantes fra før, og som derfor fikk et stort spillerom i markedet. Høie lanserte noe nytt i form av å lage design på sengetøy, noe som den tidens husmødre sydde selv av hvite tekstiler. Høie lanserte også stoffet «Lille Martine», som skulle gjøre hverdagen lettere i egenskap å være strykefritt. Skepsisen var stor både overfor ferdigsydd sengetøy med farger og mønstre samt den strykefrie varianten, men produktene fikk feste i markedet og ble etter hvert høyt skattet. Fremdeles er Høie dronningen blant sengetøy, og det er en godt etablert merkevare. Norgesplaster er fremdeles det eneste i sitt slag i landet, og de markerte produktet sitt ved å begrense utsalgsstedet til et; apotekene. Med det sørger de for å knytte produktet til kvalitetsbegre16

pet. Det som selges på apoteket, forstås som seriøse produkter solgt av mennesker som kan faget sitt og vet hva de snakker om. Dermed har Norgesplaster ikke bare merkelappen «å være først ute», men også kvalitetsstempelet, som også er en forutsetning for å bli en merkevare.

Sørlandschips er et annet kvalitetsprodukt som starta i de så gryter og endte opp i de fleste av landets butikkhyller.

God smak, råvarer av høy kvalitet, flott emballasje og markedsføring har gjort Hennig Olsen Is til en velkjent vare over hele landet. I 1936 sto Sven Hennig-Olsen og laget en dobbel dose iskrem på 16. mai. Oppskriften på denne iskremen er tufta på skikkelige råvarer og en ordentlig fulgt oppskrift. Det er fremdeles varemerket til Hennig-Olsen Is slik vi kjenner den i dag, og merkevaren ble etablert med kvalitet som stempel. Det finnes flere produsenter av iskrem, men Hennig-Olsen Is står sterkt både på Sørlandet og i resten av landet fordi vi vet det er kvalitetsprodukt, og fordi vi assosierer Sørlandet med sommer og iskrem. Det knytter også produktet til oss sørlendinger gjennom identitet – sørlandsis, sørlandssommer og vår landsdel. Identitet kan sies å være utgangspunktet for Sørlandschips’ store suksess. Vår egen chips som i tillegg er laget i en liten fabrikk, på sørlandsk, gjør noe med et sørlandshjerte. Sørlandschips har lansert sitt produkt på en måte som treffer den typiske sørlendingen. Med en litt beskjeden, men likevel dristig tone som forteller at det er genuint og skikkelig. Den enkle produksjonsmetoden som presenteres, gjør det gjenkjennelig og identifiserbart. Vi gjør

MERKEVARER PÅ SØRLANDET

det til vårt eget, og Sørlandschips har lykkes godt med den strategien. Å velge et produktnavn som knytter varen direkte til oss, gjør også merkevaren tydeligere. Dyreparken er den største av alle Sørlandets turistattraksjoner. Det hele starta med en beskjeden dyrepark – i alle fall sammenlikna med hva det har blitt. Vår egen dyreparken var landets eneste da den åpna to år etter at den ble stifta i 1964, og den ble allerede fra starten en merkevare på grunn av sin unike form. Eksotiske dyr fra hele verden har etter hvert fått plass der, og parken dekker et behov i form av opplevelse som den var tidlig ute med å lansere. Å dekke behov i markedet samt

Julius betyr mye for turisttrafikken til Sørlandet.

rer på Sørlandet Hvor mange norske barn er det som ikke har hørt om Kaptein Sabeltann?

som har falt litt utenfor de alminnelig opptrukne rammene for skikkelighet, og tilbyr arbeid til flere som ellers har vanskeligheter med å få jobb. De formulerer en veldig tydelig misjon om å gjøre verden til et bedre sted, en visjon om turglede for alle, og de lever som de snakker; de gjør faktisk nettopp det. Troverdigheten som det etablerer, understrekker at det er skikkelig, og dermed har de skapt en merkevare til tross for at de ikke var først, at ikke er dyrest, men at de står for verdier som de fleste mennesker seter høyt. «Det kompromissløse bryggeri» i Grimstad eksporterer sine produkter til flere land.

formidle tilgjengelighet gjennom bred markedsføring gjør også merkevarebygging mulig.

Saritas tandororilår og andre ferdigretter fra samme produsent er et resultat av gode idéer og en initiativrik og arbeidssom invandrerfamilie.

Stormberg markedsfører sine produkter mot folk flest og har vagt å vektlegge etiske normer ved produksjon og salg. Stormberg kan sies å ha hoppa etter Wirkola med tanke på at de ikke var først ute med sitt produkt, men har lansert et produkt der det å dekke behovet har vært tydelig. Andre merkevarer i samme produktsjanger, som Norrøna og Bergans, er utforma med tanke på å tåle ekstreme situasjoner som polferd og tindebestigning. Stormberg henvender seg til den alminnelige mann og kvinne i gata og forteller dem at de ikke behøver ekstremklær til turbruk. De poengterer hva slags behov de fleste av oss har, og presentere sin kolleksjon helt i tråd med det. De kan selge billigere, men de har klart å skape seg et rom i markedet som synliggjør produktet deres, og understreker hva det kan brukes til. De har også valgt å sette et etisk perspektiv på konseptet. De knytter til seg mennesker

SaritaS Indisk mat er også et eksempel på en merkevare som er for folk flest. Den fås i de fleste kjedebutikker og ligger pent side om side med Fjordland og Findus. I motsetning til Norgesplasters taktikk om å begrense utsalgsstedet, gjør SaritaS det motsatte, men hun har brukt design som en understreker av hva hun tilbyr. Dessuten er det både hjemlig og eksotisk – det er norsk og det er indisk. Vi finner gjenkjennelsen og det etterlengtede i samme produkt. Opplevelses- og nytelsesbransjen er i framdrift i Norge, og vi er i ferd med å bli litt mer sofistikerte. Produktene vi velger, skal ha identitet og klasse, mye smak og stil og de skal kunne knyttes til noe kulturelt. Der har Nøgne Ø truffet godt. Ikke bare har de hentet navnet fra et av Norges mest kjente dikt av Ibsen, men de titulerer seg også som «Det kompromissløse bryggeri». Det forteller oss mye om stil og klasse, og med flere priser for beste øl, vinner de fram med en merkevare som sørlendingene er stolte av. Vi går ikke av veien for å betale ganske mye mer for dette ølet enn for andre merker.

Selv om andre merker, særlig CB, har en plass i våre hjerter gjennom tilknytningen til landsdelen og dermed sterk lojalitet. Når vi er inne på drikke må vi heller ikke glemme den kanskje største internasjonalt kjente merkevaren fra Sørlandet; Voss – vannet fra Iveland som er i ferd med å erobre verden.

Sørlandet huser altså flere merkevarer vi regner som faste og stødige: De gamle og gode i tillegg til de ovennevnte, som Sølvkroken og IK Start, de nye som Sabeltann i forbindelse med Dyreparken, Miljøfyrtårn, Skibsplast, Windy, Scan og Nidelv, Hovefestivalen og andre kjente festivaler og Tredal tilhengere. Vi må heller ikke glemme at Sørlandet har mange merkevarer i byggebransjen; Huntonit, Fibo-Trespo, Strai Kjøkken og Bad, Uldal vinduer og Foss Bad. De har alle gjort en spesiell innsats med sine produkter som har skapt nok oppmerksomhet rundt til at vi definerer det som merkevarer. Som kjent er det mange veier til en god merkevare, men ingen snarveier. Og det TEKST: ELISABETH SMITH har vi respekt for.

MERKEVARER PÅ SØRLANDET

Trykksaker Aviser Brosjyrer TREDAL – Proffhengere med kjøreglede! Logo Tidsskriftredaksjon – Proffhengere med kjøreglede! Bildebehandling SPIRAX bygger på samme prinsipp som de fleste biler har idag, d.v.s. at TREDAL henger har tilnærmet samme hjuloppheng som bilen din. Dette gjør at en Tredal henger har suverene kjøreegenskaper, og går mykt over ujevnheter i kjørebanen.

TREDAL – Proffhengere med kjøreglede! SPIRAX bygger på samme prinsipp SPIRAX 4520 SØR-AUDNEDAL - NORWAY som de fleste bygger biler på Tlf. 38 25 61 00 - Faqx 38 25 68 25 har idag, d.v.s.samme at prinsipp e-post: firma@tredal.no somhar de fleste biler TREDAL henger www.tredal.no har idag, d.v.s. at tilnærmet samme TREDAL henger har hjuloppheng som tilnærmet samme bilen din. Dette gjør hjuloppheng som bilen din. Dette gjør at en Tredal henger at en Tredal henger har suverene kjøree4520 SØR-AUDNEDAL - NORWAY har suverene kjøree4520 SØR-AUDNEDAL - NORWAY genskaper, oggenskaper, går Tlf. 38 25 Tlf. 61 38 0025- Faqx 38 25 68 25 og går 61 00 - Faqx 38 25 68 25 mykt over ujevnheter e-post: firma@tredal.no mykt over ujevnheter e-post: firma@tredal.no www.tredal.no i kjørebanen. i kjørebanen. www.tredal.no

– en tilhenger for livet

– en tilhenger livet – en tilhenger forforlivet

! t e h y N Prøv årets smaksbomber! Snoop brownie og sjokolade og Snoop peanøtt og karamell!

MERKEVARER PÅ SØRLANDET

Telefon 38 02 19 12 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

N æringsinstanser i A gderfylkene Næringsinstanser Agderfylkene Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 E-brev: johan.pensgard@vaf.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74 E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92 E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00 E-brev: ssh@setesdal.no

Lillesand kommune: Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05 E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677 E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar Lindal Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08 E-brev: ili@lindesnes.kommune.no

Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond Bendixen Tlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7 E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no

Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel Collett Tlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07 E-brev: daniel.collett@lygnanh.no

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44 E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen Grønbech Tlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58 E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23 E-brev: kkm@evjemoen.no Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 – Fax 38 38 20 01 – Mobil 90 09 58 98 E-brev: adm@fns.as Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39 E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no Froland kommune: Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 E-brev: martin.due-tonnessen@froland.kommune.no Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 E-brev: arvid@grimstad-nr.no Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01 E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07 E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Mandal kommune: Rådmann Erik Hillesund Tlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.no Sjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no Marnardal kommune: Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 17 66 76 E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no Risør kommune: Næringssjef Reidar Grøsle Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51 E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no Songdalen kommune: Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 E-brev: thor.skjevrak@songdalen.kommune.no Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no Valle kommune: Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no Vennesla kommune: Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 E-brev: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no Åmli kommune: Næringskonsulent Kristin Mood Tlf: 37 18 52 06 - www.amli.kommune.no E-brev: kristin.mood@amli.kommune.no Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Det tradisjonsrike Bentsen og Sønner Slipp og Mek. Verksted i Ny Hellesund er i ferd med å omskapes til ferieleiligheter. Stedet vil også i framtida være en del av kystkulturen ved restaurant på bryggekanten, utstillinger og forskjellige kulturelle arrangementer.

Ny Hellesund:

Gammelt og tradisjonsrikt med ny drakt og hensikt Det tradisjonsrike og maritime Bentsen og Sønner Slipp og Mek. Verksted i Ny Hellesund er i ferd med å omskapes til et bidrag i kystkulturen som tar vare på det kulturelle uttrykke samt tilfører det en ny dimensjon som glir rett inn i kystkulturen. Det gamle verftet i leia skal bygges om til leiligheter for utleie til turister. Det blir firmaleiligheter samt enkelte private oppkjøp. Utformingen av bygningsmassen blir i hovedsak likt det som har stått der siden midten av forrige århundre og fram til 2008, og som har vært en kjent bedrift i Søgnes skjærgård med sterkt tilknytning til sjøen og båtlivet. Det nye komplekset, som har fått navnet Verftet, skal videreføre tilknytningen til sjøen, men perspektivet blir ferieliv i stedet for verftsnæring. I tillegg til 21 leiligheter kommer Trond Moi med restaurant på bryggekanten. Han ut-

trykker stor begeistring for stedet og prosjektet, og han gleder seg til lage det han selv definerer som det flotteste matstedet han har skapt så langt. Det er gode skussmål fra en erfaren restaurantekspert, og han er en mann som vet hvordan han skal skape dynamikk rundt steder han driver. Per Fronth er også involvert i prosjektet, og han skal sørge for utsmykningen av leiligheten. Tanken er at hver av leilighetene skal leveres med et Per Fronth-kunstverk, og han skal også ha en utstilling samt et lite atelier i forbindelse med. Vi fikk en prat med Paul Gunnar Sviland, daglig leder i PK Entreprenører AS, som skal bygge Verftet. De er svært fornøyde over å få være med på dette prosjektet først og fremst fordi det er lokalt. – Nærmiljøet er viktig for oss, og at noen har satt i gang et prosjekt som dette, betyr mye for Søgne og ferielivet her. Det er allerede stor aktivitet her om sommeren, men vi tror at dette kommer til å gi det et løft. Vi gleder oss til å begynne på

det, sier han han til Agdernæring. Prosjektleder Ola Frøysland og prosjektutvikler Knut Sigurd Lian sier seg enig med Paul Gunnar. – Det er også en interessant vinkling å bruke Per Fronth og Trond Moi i markedsføringen av prosjektet. Det er høyt profilerte folk som setter steder på kartet, og som har et forhold til havet. Per Fronth i forbindelse med bildemotiver og Trond Moi med sine kulinariske opplevelser fra sjøen, hevder Ola. – Vi regner med at restauranten kan generere en del aktivitet på bryggekanten i form av konserter og desslike. Det blir en offentlig brygge samt et offentlig toalett på området, og da kan folk som er på tur forbi, ta en stopp der og delta i bryggelivet på stedet. Det er Rune Torsøe og John Atle Bentsen som er utviklere av Verftet, og som har knyttet til seg Trond Moi og Per Fronth. Begge gleder seg over nyutviklingen og går sterkt inn for å fortsette verdiskapningen på Verftet i Ny-Hellesund. – Det er derfor disse to en involvert, og vi tror det kommer til å bli et yndet sted å være med et mangfold av mennesker. Får han det til, vil Trond Moi prøve å skape litt liv i forbindelse med restauranten utenom sesongen. Jo mer stedet blir brukt, jo bedre er det, sier Knut Sigurd. Det kan komme til å bli en flott sommer til neste år da Verftet er ment å stå ferdig. Vi gleder oss! TEKST: ELISABETH SMITH

Leiligheter Ny Hellesund

Vi leverer ventilasjonsanleggene

De elektriske installasjone i Ny Hellesund leveres av oss Vi utfører alt innen elektroinstallasjoner i bolig, industri, næring, landbruk og båt

Linnegrøvan 24, 4640 Søgne Tlf. 38 05 30 30 - Fax 38 05 11 22 E-post: steinar@sogneelektriske.no

Leiligheter Ny Hellesund

Vi er totalentreprenør for utbygging av «Verftet» i Ny Hellesund

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 Søgne Tlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no 21

Om BizLink BizLink er et tilbud til små og mellomstore bedrifter i Vest-Agder som har internasjonale ambisjoner og muligheter. Tjenesten har et spesielt fokus på de mindre bedriftene. Tjenesten eies av Vest-Agder fylkeskommune mens Bidevind Consulting AS har oppdraget med å drive tjenesten. Du er velkommen til å be om et møte for å diskutere situasjonen og mulighetene for din bedrift. Det skjer kostnadsfritt og er helt uforpliktende. Markeder og muligheter • Markedsovervåking og distribusjon av markedsinformasjon • Informasjon om messer og arrangementer i din bransje • Informasjon om markedsmuligheter • Markeds- og partnerforespørsler • Søknadsbistand til EU-programmet EUROSTARS • Eksportklar? Situasjonsanalyse av din bedrift. Er du klar til å satse eller er det noe du bør ha på plass først? • Veiledning i forhold til virkemiddelapparat og spesialkompetanse Internasjonaliseringsstrategi • Informasjonsinnhenting • Markedsanalyser • Utarbeidelse av internasjonaliseringsstrategi og -planer • Sparring Framstøt og igangsetting • Markedsbesøk • Partnersøk og match-making prosess • Praktisk bistand • Informasjonsportal for eksport og internasjonalisering Kontaktinformasjon: Øyvind Arnesen Tlf. 48 23 79 73 E-post: oarnesen@bidevind.no www.biz-link.no

Med BizL – Flere av de mindre bedriftene i regionen bør gjøre en skikkelig vurdering av sine internasjonale muligheter og ikke minst om de er «ready, willing, and able» til å satse, mener Øyvind Arnesen. Det handler på den ene siden om å utnytte internasjonale muligheter på en lønnsom måte som sprer markedsrisikoen og på den annen side om å redusere risikoen ved selve satsningen. BizLinks Eksportundersøkelse 2011 i Vest-Agder avdekker betydelige behov for internasjonaliseringsbistand I begynnelsen av 2011 gjennomførte BizLink en eksportundersøkelse i utvalgte bransjer i Vest-Agder. Over hundre bedrifter opplyste blant annet om status på sin internasjonale satsning, hvordan de er representert internasjonalt, framtidige internasjonale planer og markeder, vanskeligheter de har møtt så langt, årsaker til eventuell manglende internasjonal satsning samt på hvilke områder de har behov for bistand. - 82 prosent av bedriftene som allerede har internasjonale aktiviteter, opplevde enten status quo eller vekst internasjonalt siste to år, på tross av finanskrise. - Forventningene til videre vekst er store. 80 prosent forventer fortsatt vekst internasjonalt de kommende to år. 43 prosent forventer en vekst på over 20 prosent. - Vanskeligheter bedriftene har møtt har særlig vært knyttet til konkurransesituasjon, pris og valuta, markedsadgang, kostnader med inntreden, finne rette partnere/representanter, identifisering av markedsmuligheter, mangel på

menneskelige og økonomiske ressurser samt ledelsens tid og fokus. - Nye markeder som vurderes fordeler seg over hele verden, men på topp kommer Storbritannia, Sverige, Tyskland, Danmark og USA. - Grunner til at bedrifter ikke har internasjonal aktivitet er spesielt knyttet til eksisterende planer, kapasitet hos ledelsen/tid, leveransekapasitet, vanskeligheter med å komme i gang/prioritere og manglende ressurser. - 28 prosent av de som ikke har internasjonal aktivitet, vurderer å satse internasjonalt. Danmark, Sverige, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Kina anses som spesielt interessante markeder. - Bedriftene tilkjennegir betydelig og variert behov for hjelp og støtte. Hjelp til å framskaffe markedsinformasjon, hjelp til å identifisere markedsmuligheter, hjelp til å forberede en internasjonal satsing, hjelp til utvikling av en internasjonal strategi, praktisk bistand/tilrettelegging, hjelp til å identifisere partnere, ha en diskusjonspartner/få oppfølging, hjelp til å etablere seg på nytt marked, hjelp til skatte/avgiftsspørsmål samt hjelp i forbindelse med EU-søknader kommer særlig høyt ut blant 23 forespurte områder. – Undersøkelsen gir oss et svært interessant innblikk i bedriftenes status, planer og utfordringer. Dette er viktig for videreutvikling av våre tjenester. Samtidig bekrefter undersøkelsen behovet for denne typen profesjonelle kompetansetjenester og praktisk bistand, som vi mener er med på å fylle ut det totale tilbudet i virkemiddelapparatet knyttet til internasjonalisering, sier Øyvind Arnesen i BizLink. – Vi er også svært tilfreds med at 20 bedrifter har bedt om

Link til India samtale for å diskutere muligheter for sin bedrift. Hva kan BizLink bistå med? BizLink tilbyr bedrifter med ambisjoner og muligheter for internasjonal vekst bistand med utgangspunkt i den enkelte bedrifts forutsetninger, ønsker og behov. – Vi arbeider ikke ut i fra programmer og fastlagte strukturer, men ut i fra en praktisk anlagt og resultatorientert tilnærming som er skreddersydd for den enkelte bedrift, og som skal ende med igangsetting eller forbedring av konkrete aktiviteter knyttet til ett eller flere eksportmarkeder, sier Øyvind Arnesen i BizLink. – Vi arbeider også med å synliggjøre markedsmuligheter, og akkurat nå står India i særlig fokus. På det indiske markedet har vi blant annet nært samarbeid med et anerkjent indisk konsulentselskap for å kunne tilby en kjede av tjenester fra Norge til India. Markedsmuligheter i India BizLink arrangerte i slutten av april et seminar om markedsmuligheter i India. Seminaret ble gjennomført i samarbeid med den Indiske Ambassade, Norsk-Indisk Handelskammer, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og DnB NOR. Innovasjon Norge Agder var også representert på seminaret. Fokus var på den maritime sektor og IKT. – Norsk handel med India har økt kraftig de siste fem årene, og det gigantiske landet, som er i kraftig vekst, åpner for spennende muligheter, sier Øyvind Arnesen. På slutten av 2009 la regjeringen fram sin indiastrategi, som markerer økt satsing på dette markedet fra norsk side. India har store planer om utvikling av sin maritime næring, herunder fornyelse og modernisering av sin marineflåte. Her er det store muligheter for norske virksomheter. Det samme gjelder utviklingen av en indisk offshorenæring både på øst- og vestkysten. Et annet interessant område for norske maritime bedrifter er rekruttering av høyt kvalifiserte og erfarne indiske ingeniører til Norge. Ingeniører er mangelvare! Dette Fra venstre: Madhukar Rohatgi fra Madhukar Consultancy/BizLink, Shanti Nogathu fra Norsk-Indisk Handelskammer og Dinesh Kumar Nanda, handelsattaché ved den indiske ambassade i Oslo, var blant foredragsholderne på BizLinks India-seminar i Kristiansand .

Øyvind Arnesen, daglig leder og partner i Bidevind Consulting As. Bidevind er engasjert til å drive BizLink for Vest-Agder fylkeskommune. kan være med på å bidra til å sikre og styrke norske bedrifters internasjonale konkurranseevne. India utdanner 260.000 ingeniører hvert år og 9.600 indere tar doktorgrad. Indias eksport av software og tjenester vokser kraftig og utgjør ca. 60 milliarder dollar i året. For bedrifter i Vest-Agder er IT-sektoren interessant både i forhold til outsourcing og ikke minst kjøp av programmeringstjenester. Det siste kan være aktuelt også for mindre softwareselskaper som er i en utviklingsfase. IT-selskapet Advali fra Kristiansand, som tilbyr software utviklingstjenester, fortalte om sine erfaringer i oppbyggingen av selskapets virksomhet i Bangalore som nå omfatter hundre ansatte. Kompetansenivået innen IT er meget høyt i India, men det er viktig å være klar over de kulturelle forskjellene for å lykkes. BizLink inviterer små maritime bedrifter til stand på INMEXmessen i India til høsten INMEX India 2011, International Maritime Exhibition, er en messe rettet mot maritim sektor. Annet hvert år arrangeres den i Mumbai i India. Årets messe er i perioden 29. september til 1. oktober. Aktuelle produkter og tjenester omfatter skipsbygging, skipsreparasjoner, marine offshore teknologi, havner og havneteknologi, mudring, offshore engineering, skipsutstyr, undervannsteknologier/robotics og design. I 2009 var det 458 utstillere og over 5.000 profesjonelle besøkende.

BizLink ønsker å bidra til at noen av de mindre teknologibedriftene innen maritim sektor kan få vist seg fram på fellesstand på messen. Dette vil være på den norske paviljongen, som allerede er støttet økonomisk av Innovasjon Norge. – Vi har mange spennende små teknologibedrifter med internasjonalt potensial i fylket som på egen hånd ikke kommer til å delta med stand på en slik messe. Det blir fort litt overveldende, fjernt og dyrt. Vi håper imidlertid å få med fire–fem slike småbedrifter på en felles stand slik at de kan få vist seg fram og knytte verdifulle kontakter, sier Øyvind Arnesen i BizLink. – Vi skal tilrettelegge for et godt opplegg og bidra med å dele på kostnadene. Bedriftene vil bli profilert i henhold til det internasjonale profilprogrammet som er utarbeidet for maritim sektor. Vi registrerte interesse for messen gjennom eksportundersøkelsen, så hvis dette er interessant for din bedrift må du snarest ta kontakt, avslutter Arnesen.

www.inmexindia.com 23

Nyskapin Lister Nyskaping AS Regionalt selskap for innovasjon og vekst Lister Nyskaping skal være en drivkraft for regionen med fokus på:

● Industri og energi ● Annen forretningsmessig tjenesteyting Lister Nyskaping skal dekke næringslivets behov for en profesjonell tilrettelegger/støttespiller i forbindelse med nyskaping, knoppskyting og omstillinger E-post: hans.fredrik.grovan@listernyskaping.no Tlf. 90 05 09 18

Tilrettelegger for høyere utdanning i Listerregionen For mer informasjon: Se www.listerkompetanse.no, send e-post til post@listerkompetanse.no eller ring 94 16 84 44

Næringslivet i de seks Lister-kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal samarbeider med Vest-Agder fylkeskommune og SIVA om nyskaping, vekst og utvikling i regionens næringsliv. Dette samarbeidet har resultert i etablering av selskapet Lister Nyskaping, som ledes av Hans Fredrik Grøvan. – Vi server alle de seks Lister-kommunene, og har flere satsningsområder i fokus, forklarer Grøvan. – De lokale næringshagene skal fortsatt driftes, og her skal det arbeides i forhold til næringshagenes bedrifter, samtidig som vi skal være tilgjengelige for hele næringslivet i lokalområdet. Sånn sett, blir Lister Nyskaping en slags paraply over de eksisterende næringshagene. Selskapet jobber blant annet i forhold til industri og fornybar energi, med markedsføring av ledige næringsarealer i regionen, og med forretningsmessig tjenesteyting. Regionalt Et fokus ut over det lokale, er å fange opp idéer som kan ha regional interesse. – Her er samarbeidet med de lokale næringssjefene svært viktig. Blant annet holder vi på med et interessant klyngearbeid, hvor vi har noen prosjekter som allerede har startet. Vi har tro på at dette skal kunne bidra til knoppskyting, omstilling og tilpassing i regionale selskaper gjennom et samarbeid, forklarer han. Som eksempel på et vellykket prosjekt nevner han det såkalte «Lister-teltet» på oljemessa i Stavanger i august i fjor. – Som en respons på forespørsler fra næringslivet fikk vi Lister registrert som gjesteregion på messa, og dette ble en utmerket are-

Lister Nyskaping Lister Nyskaping er et regionalt næringsselskap for vekst og utvikling. Selskapet arbeider for å fremme vekst i regionens etablerte næringsliv og trekke ny virksomhet til regionen. Lister Nyskaping har ansvaret for næringshagene «Signaler» i Flekkefjord og «Lygna» i Lyngdal. Hovedsatsingsområder er industri og energi, og forretningsmessig tjenesteyting. Hovedaktiviteter er å drifte næringshager, inkubatoraktivitet, nettverksbygging, tilrettelegge veiledning og rådgivning sammen med kommunene, IN, EVA, Sørlandets Kompetansefond og Norges Forskningsråd, og å være et talerør for næringslivet

ng vest i Agder na både i forhold til kunder og bedriftene imellom. Det ble både nyttig, sosialt og hyggelig, spesielt med tanke på alle som kom innom etter at utstillingsmessa var stengt. Det var fullt telt hver kveld, og her ble det knyttet mange kontakter. Dette er noe vi skal videreutvikle i etterkant. Biovarme I oktover 2010 ble det startet et forprosjekt for å kartlegge mulighetene for å etablere et selskap som kan levere biovarme. – Her ligger det mange nye muligheter, men også utfordringer, påpeker Grøvan. – Vi ønsker å få istand en ordning, slik at bonden kan få tilskudd for å hente ut virke til biovarme, det må settes i gang anlegg for tørking av materialet, og vi må hente inn tekniske bedrifter som kan bidra på området. Jeg tenker da eksempelvis på Tratec, Peder Halvorsen og Parat Halvorsen som aktuelle innen materialhåndtering og forbrenning, varmeløsninger og annen relatert teknologi. Han påpeker at det også er aktuelt å bruke overskudd fra treforedlingsindustrien, og at det derfor må lages varmeselskaper for vannbåren varme i tilnytning til enkelte kommuner i regionen. – Dette ligger innbakt i Listers klimaog energiplan, der en arbeider for å bytte ut fossilt brensel med biovarme. Unge foregangskvinner og menn Ungt Entreprenørskap Norge har en avdeling for Agder. Også her er Lister Nyskaping en av aktørene som arbeider med å utfordre unge fra tidlig alder til å være kreative, tenke nyskapende og være målrettet i forhold til å skape egne arbeidsplasser. Dette underbygges også av Kunnskapsløftet og av fagplaner som retter seg inn mot det samme. – Vi ønsker å få inn representanter fra det lokale næringslivet som kan ta denne «undervisningsbiten» i skolen, forklarer Grøvan. Dette vil gi en gjensidighet i forhold til at de unge kan knytte kontakter til næringslivet på stedet, og at næringslivet får muligheten til å se litt på hvilke ressurser som finnes blant de unge, og som de kan utvikle med tanke på ny og nødvendig kompetanse på sikt. – Vi etablerer et eget prosjekt på dette fra høsten 2011, der vi ansetter en prosjektkoordinator i halv stilling, og legger opp til et godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap. På den måten får vi da et langsiktig perspektiv og en mulighet for

Leder i selskapet Lister Nyskaping Hans Fredrik Grøvan.

god dokumentasjon på de unge som har fulgt opplæringen, sier han. Kompetansedatabase Enda et prosjekt som Lister Nyskaping deltar aktivt i, er etableringen av en kompetansedatabase for hele regionen. Det blir et verktøy for å identifisere personer med spesiell kompetanse som er av interesse for næringslivet. – Denne tjenesten skal drives på idealistisk basis og med en abonnementsordning, og ikke som et ordinært konsulentfirma, forteller Grøvan. – Vi jobber for å finne det rette dataverktøyet for å registrere informasjonen. Eksempel på personer vi ønsker å ha i vår database kan være en som er gått av med pensjon, men som sitter inne med ettertraktet kompetanse og kan tenke seg å ta

kortere eller lengre oppdrag, eller det kan være noen som har flyttet fra regionen men ønsker å komme tilbake dersom det er jobbtilbud. En viktig del av Hans Fredrik Grøvans jobb er å gi veiledning i forhold til Sørlandets Kompetansefond, VRI midler (VRI er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner), Innovasjon Norge, regionale forskningsfond, kompetansemegling og så videre. – Vi har flere prosjekter på gang nå innen en rekke forskjellige områder, sier han. – Det overordnede målet er å skape arbeidsplasser, uavhengig av hvor i regionen de skapes, avslutter han. AV KARI MØRK

Lederen forbilde: Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag - Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. - Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon

Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 26

Eksemplets m Det ikke likegyldig hvem vi har som ledere. Ledere er og blir forbilder enten de liker det eller ikke. Lederen går foran. Han eller hun er synlig. På godt og på vondt. Lederrollen er med som nissen på lasset både på og utenfor den profesjonelle arenaen. Det er kanskje derfor vi blir så engasjert i alt fra amerikanske presidentvalg, norske stortingsvalg, lokale ordførervalg til hvem som skal trene den lokale fotballklubben? Vi bedømmer og dømmer ut fra det vi ser og opplever. Og vi gjør som ledere gjør, men slett ikke alltid som de sier. For eksemplets makt er stor, og avhenger av handling og ikke av ord! En leder som inspirerer og motiverer har en holdning, eller væremåte, som vekker tillit, virker troverdig og som det er lett å like! Slike ledere virker tiltrekkende på kollegaer og medarbeidere, og blir et forbilde som påvirker andres selvbilde og slik skaper vilje til endring og uvikling! Man vil jo gjerne både bevisst og ubevisst strebe etter å bli litt mer lik den man liker! Lederen som gjennom sin væremåte blir et forbilde for sine ansatte har en transformativ kraft: mennesker forandres i hennes eller hans nærhet.

står som en unnasluntrer med talent for dagdriveri, kan virke både provoserende og demotiverende. Å snakke om ærlighet, tillit og integritet blir da kun en form for ordkløyveri basert på hykleri. Lillebror ser deg! Det er mye som tyder på at lederen er den som mer enn noen annen i praksis setter verdistandarden i bedriftens eller organisasjonens miljø og kultur. Ledere påvirker arbeidsplassens kultur og miljø gjennom hva de retter oppmerksomhet mot, måler og kontrollerer i organisasjonen. Vær sikker på at dine ansatte vet hva som egentlig teller! Lillebror ser deg! Og når lillebror blir stor vil han bli som storebror! Det hjelper derfor ikke med fine taler og velformulerte planer om å prioritere kvalitet, brukermedvirkning og kundebehandling dersom det som i praksis måles og settes pris på egentlig er kvantitet, tempo og salgstall! Selvlysende av ansvar Kritiske hendelser og kriser på arbeidsplassen gjør deg som leder ekstra tydelige for menneskene rundt deg. Mange kan føre skuta i stille farvann og rom sjø. Det er først i uvær kapteinen virkelig får vist hva han er god for. Din håndtering av situasjonen når det drar seg opp til en storm av problemer, vil være spesielt viktig for din makt som forbilde for dine ansatte. I mørket blir nemlig ikke riktig alle katter grå. Du som leder skiller deg ut fra flokken, selvlysende av ansvar og flombelyst av forventninger. Det er i mørket ledestjernen syns best.

«Eksemplets makt er ikke det viktigste for å påvirke andre. Det er det eneste.»

Integritet Rettferdighetens Om du oppnår en slik sta(Albert Schweitzer) gullvekt tus står og faller på din Viktig er nok også din fordeintegritet som leder. Om ling av belønning og status i du, på godt norsk, kan organisasjonen du leder. Dine sies å være «hel ved» eller ikke. Med anvalg når det gjelder rekruttering, forfremdre ord om det er samsvar mellom ditt in- melse, pensjonering og avskjedigelse er dre og ditt ytre. Mellom holdning og følelsesmessig viktige for dine medarhandling. Mellom liv og lære. Det er ikke beidere. Dine disposisjoner følges med vanskelig å tenke seg at en leder som for- argusøyne, veies på rettferdighetens gulllanger at medarbeiderne er dønn ærlige, vekt og påvirker synet på deg og din lesamvittighetsfulle og hardtarbeidende, dergjerning langt sterkere enn du kanskje men selv er vanskelig å stole på og fremtror.

makt er stor! Rollemodellering Men ved å gjøre bruk av ditt eget potensial som eksempel og forbilde kan du komme lang. Slik superlederen gjennom å bruke seg selv som forbilde leder ansatte å lede seg selv, kan du ta i bruk bevisst rollemodellering, veiledning og trening. Din sterkeste gjennomslagskraft er nemlig gjennom handling, ikke ord. Lead the way! Ydmykhet Forbilledlige ledere vet imidlertid at han eller hun ikke er perfekt, og vil derfor også lytte og lære av andre. Å være ydmyk som leder betyr ikke å være liten eller krypende, men å være villig til å være kjent for den man virkelig er. Den ydmyke kan innrømme egne feil og mangler, er tabbevennlig og ærer den som æres bør. Ydmykhet er holdningen som ligger i bunn for integritet. Den ydmyke verken er, eller tror, han er ufeilbarlig. Han eller hun er derimot en som tross egne svakheter og mangler greier å løse både vanskelige og krevende oppgaver sammen med sine medarbeidere. Hva er det en slik leder har som andre mangler? Hva er det hun eller han gjør som andre glemmer?

på hvor en selv befinner seg i terrenget. Ikke bare den passivt lyttende rollen, men også den aktivt deltagende, gjør en leder til et verdig forbilde. En leder som ikke bryr seg, som ikke tar ballen, som ikke responderer på tiltale, er i ferd med å isolere seg selv. Han undergraver sin egen autoritet, respekt og makt som forbilde. Ledere som blir ettergivende og ikke tør ta tak i eksterne og interne problemer, blir fort lite tiltalende i all sin ettergivenhet og misforståtte snillisme. Snill er ikke svak! Snarere tvert imot. Snill er den som gir de ansatte det de trenger, også når de kanskje ikke ønsker å få det! Uten å tape ansikt En forbilledlig leder må derfor også kunne våge å være svar skyldig! Av og til vet en jo rett og slett ikke hva en skal gjøre i situasjonen. En slik holdning trenger på ingen måte å være et uttrykk for svakhet, men en realistisk forståelse av egen begrensing. En forbilledlig leder vil i en slik situasjon kunne be medarbeidere om hjelp, uten frykt for å tape ansikt. Tvert om, en slik ydmyk holdning på egne vegne innbyr til læring og utvikling, forsterket fellesskap og ny tillit!

«Et eksempel er verd mer enn tusen argumenter.»

Psykologiske behov «Do you know your people? Do you love them?», var Mor (Thomas Carlyle) Teresas berømte svar på spørsHelter og skurmålet om nøkkelen til det ker gode lederskap. Den forbilledlige lederen Mye kan sies om forbilledlig ledelse. Vi bryr seg genuint om sine medarbeidere, kan vel alle peke på ledere som vi synes liker dem, er glad i dem slik de er og har har eller har hatt en fremtreden til ettertro på deres potensial. Han eller hun lytfølgelse, og på andre som eksempler til ter til deg, lar deg føle at du er verdifull skrekk og advarsel. Vi hyller noen ledere og viktig og fyller slik dine psykologiske som gode og avfeier andre som dårlige. iboende behov for trygghet, anerkjenGår vi utover i geografien og bakover i nelse og ønske om å være verdsatt. Slike historien, vil vi finne utallige varianter av ledere utstråler tillit og trygghet og skastrukturer, arbeidsmetoder, strategier, viper et ønske blant medarbeidere om å sjoner og handlingsstiler som grunnlag være slik selv. Ledere som er villige til å for en ledergjerning. Helter eller skurker. jobbe med sin egen utvikling til beste for Elsket eller hatet i sin tid. Med positivt sine medarbeidere og bedriften har dereller negativt ettermæle. Men uansett befor en utrolig mulighet til innflytelse visst etterlevd og ubevisst etterlignet. med potensielt store ringvirkninger i orEksemplets makt er stor. AV HANNE KRISTIN LERVIK ganisasjonen. PRIORE KOMMUNIKASJON Snill? Likevel, evnen til å kunne lytte og jobbe gjennom andre må henge sammen med evne til respons og tilsvar. Villighet til undersøkelse av andres ståsted må henge sammen med å også kunne være tydelig

Agdernærings lederutvikling i neste nr:

Lederutvikling er egenutvikling

Maktens fem baser (fritt etter John Maxwell) • Det å være sjef, og kanskje til og med bedriftseier, gir deg en formell maktbase, men det gir deg ikke automatisk en positiv, motiverende innflytelse på medarbeiderne dine. Dine folk følger deg fordi de må. Fordi du kan heve din røst og dele ut belønning eller tildele straff i kraft av din posisjonsmakt • Gjennom å være en leder som stiller krav om resultat fra andre, men også driver seg selv på samme måte, setter du en uttalt eller uuttalt standard for innsats. Du jobber hardt og oppnår resultater. Dine folk følger deg for hva du har gjort for bedriften. Du har resultatmakt. • Å være en god leder innebærer å være imøtekommende og vennlig mot sine ansatte. «Den som er veldig sterk må også være veldig snill», sa Astrid Lindgren gjennom vår alles Pippi Langstrømpe. Du bygger relasjoner og vennskapsbånd og det vil få dine folk til å følger deg fordi de ønsker å gjøre det. Dette er relasjonsmakt. • Reproduksjonsmakt har du når du coacher, støtter og hjelper dine medarbeidere framover. Dine folk følger deg da for hva du har gjort for dem. • Den ultimative makt får du imidlertid ved å gå foran som et eksempel på positiv væremåte og sann integritet. Hva du sier samsvarer med hva du er og hva du gjør. Folkene dine følger deg fordi du inspirerer til etterfølgelse. Du har det positive eksemplets makt. Du har blitt et forbilde.

GE Healthcare i Lindesnes er en av virksomhetene på Sørlandet som tar i bruk kartet på sørlandsliv.no, når de skal rekruttere landsdelen.

Sørlandsliv.no tilbyr nå en unik tjeneste for sørlandske virksomheter. Nå kan man få unike linker som plasserer virksomhetens ledige stillinger på kart, og som selger stedet hvor virksomheten hører hjemme. Kostnadsfritt takket være et framsynt samarbeid mellom ledende offentlige og private virksomheter.

unna kompetanse- og ungdomsunderskuddet. – For ikke å miste vekstmulighetene, er det viktig at næringslivet selv tar tak for å skaffe den arbeidskraft landsdelen trenger, sier administrerende direktør Hans Olav Karde i Sparebanken Nord-Norge til Aftenposten 21/5-2011. Sørlandet har allerede et næringsliv og offentlige aktører som har sett utfordringen og begynt å gjøre noe med det. For høy kompetanse finnes ikke nødvendigvis utenfor døren.

– Jobbsøkere vil vite hvilken framtid de takker ja til, når de takker ja til en ny jobb. Sørlandsliv.no besvarer dette spørsmålet.Vi har allerede alle barnehager, skoler, idrettsarenaer badeplasser, skiløyper m.m. på plass i vårt kart. I begynnelsen av juni får vi ABCenters eiendommer ut. Når jobbsøkere i framtida vurderer stillinger på Sørlandet så skal de ha kort vei for å vurdere og flytte til stedet der jobben ligger, sier prosjektleder i Sørlandsliv.no, Stian Rønvåg, til Agdernæring.

Må senke gjerdet for de best kvalifiserte Post- og teletilsynet fikk kun ni søkere og bare to utenfra landsdelen, da de rekrutterte til den ledige direktørstillingen. Fædrelandsvennen hadde tidligere i år en leder med overskrift «Ikke tiltrekkende» som tok opp få og mindre kvalifiserte søkere til lederstilinger i Kristiansand. – Vi kan anta at det gjelder flere typer stillinger. Kompetanse og erfaring hører sammen med alder, og alder med familie. For dem vil mange spørsmål dukke opp: Hvor ligger jobben helt konkret? Er det boliger i nærheten? Hvor skal barna gå i barnehage eller skole? Hvordan blir en ny hverdag på et nytt sted? Man drømmer om en håndterlig hverdag i tidsklemma. Sørlandsliv.no møter dette behovet. Sørlandsliv tilbyr en markeds-

Nord-Norge oppdager det Sørlandet har sett for lenge siden Fra nord til sør ser man den samme voksende utfordring: Tiltrekke de som kan velge, de med høy kompetanse, og få dem til å bosette seg. Kun Oslo ser ut til å slippe 28

føringsmulighet for landets meglere, og byr på en tjeneste til alle sørlandske virksomheter som ønsker å rekruttere de beste. Bedriftene får unike linker hvor de får plassert seg selv på et kart. På kartet og nettstedet vil Sørlandsliv vise hvor attraktivt det er å bo og leve der boligen eller virksomheten ligger. Lærte av andres feil Da Rønvåg startet arbeidet i 2009 lå det ikke andre føringer enn at man ville profilere landsdelen. Han analyserte landsdelen, doktorgradsavhandlinger rundt stedsmarkedsføring og mange tidligere forsøk på stedsprofilering. Han fant to elementer man måtte forsøke å unngå. – Tidligere forsøk andre steder tok opp konkurransen med viktige interessenter i samme region, sier Rønvåg. Vi søker å få viktige interessenter med på vårt lag gjennom vinn-vinn løsninger. Samtidig tilbød de andre ingen tjeneste som var unik og verdiøkende for hver enkelt aktør. Vi mener å være på god vei til å tilby noe unikt for våre virksomheter i landsdelen, og vi søker samarbeid framfor å være gode der andre er bedre. En begynnende suksess? Til nå har Sørlandsliv oppnådd et samarbeid med alle nettavisene og nettmagasinene i landsdelen på nyheter. Samarbeid med

ny kompetanse til

Bedriftene selger seg selv – og Sørlandsliv selger stedet!

ABCenter håper de kan utvikles til å gjelde flere boligmeglerne, og Fædrelandsvennen og Agderposten er kontaktet for å se på et mulig vinn-vinn samarbeid på stillinger ledig. – Alle punktene våre i kartet er kvalitetssikret av 30 kommuner. Ved at våre partnere og flere linker til oss fra sine stillingssider og stillingsannonser treffer vi målgruppene våre utrolig presist. I tillegg vil linker fra meglerne i landsdelen bidra til det samme. Nå står blant annet National Oilwell Varco, Sørlandets Sykehus, Saint Gobain, GE Healthcare og en rekke kommunale og private virksomheter og venter på sine unike linker. Presentasjonsmøter med enda flere virksomheter er booket før sommeren. Utvikles videre i tråd med behov – Vi har som målsetting at det meste av avtaler og utvikling skal være ferdig til høsten, slik at vi kan møte det voksende behovet, sier Rønvåg. Vi må blant annet redesigne Sørlandsliv.no noe for å imøtekomme industriens ønske om engelsk speilside, og fordi vi ser at flere seksjoner bør få en mer framtredende plass. Men selv nå er det ingen som selger Sørlandet bedre enn Sørlandsliv. Vi henter inn attraktiv statistikk og setter det i sammenheng, vi klipper positivt stoff om næring, kultur og fritid fra alle nettmedier i hele Agder, og vi har et kart med mer informasjon enn noe annet kart over landsdelen. Slik øker vi interessen og senker lista for tilflytting, avslutter han. Det er med andre ord god grunn til å ta kontakt med Sørlandsliv.no framover, og følge dem på facebook og twitter. TEKST: KARI MØRK

FAKTA Sørlandet må bli enda mer attraktiv og lette informasjonstilgangen for jobbsøkere med høy kompetanse. Det er utgangspunktet for at Agderrådet i samarbeid med Sparebanken SØR opprettet Sørlandsliv.no. Andre partnere er Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, Arendal- og Kristiansand kommune, UiA, Agder Energi, NODE, Eyde-nettverket, Sørlandets Sykehus, Dyreparken, og IK Start. Sørlandsliv har et nyhetssamarbeid med alle nettmediene i hele landsdelen. Prosjektleder Stian Rønvåg Mobil 95 88 03 03 www.sørlandsliv.no http://www.facebook.com/sorlandsliv http://www.twitter.com/sorlandsliv 29

Sylskarp kompet glødende engasje De har spiss kompetanse, pionerånd og ekstreme ferdigheter i å drive fram innovasjon. I Metallkraft får de utløp for ønsket om å påvirke verdens tilgang til solenergi. Sivilingeniørene Monica Moen (27) og Helle Fossheim (24) mener de har funnet drømmejobben, i en bransje de er overbevist har framtida for seg. De har gjort yrkesvalgene sine ut fra hva de ønsker seg av muligheter til å påvirke, både sin egen og klodens framtid. Miljøaspektet ved jobb i solarbransjen gir viktige tilleggsdimensjoner. – Dette er meningsfylt, å få jobbe med fornybar energi i et globalt perspektiv gir jobben innhold. Vi kunne sikkert fått jobber i oljebransjen, men det er ikke særlig interessant. Vi er nok også litt idealistiske i våre valg, og ønsker å være med på et større prosjekt, forklarer de to. Monica har arbeidet i Metallkraft siden 2008, har stillingen spesialist og er allerede en svært sentral brikke i selskapets utvikling. Hun har blant annet vært i Singapore i flere uker og deltatt i testingen av utstyr i Metallkrafts nye fabrikk. Helle er trainee siden i sommer, og ser store muligheter for en videre karriere i selskapet. Begge er sivilingeniører fra NTNU.

Fakta om Metallkraft • Gjenvinner og produserer slurry (sagslam) til solcelleindustrien • Etablert i 1999 av Knut Henriksen • Hovedkontor i Kristiansand, fabrikker i Kristiansand, Kina og Singapore • Ca. 200 ansatte • Produksjonskapasitet på 65.000 tonn slurry årlig 30

Rask vekst Metallkraft ble etablert i 1999, og renser og resirkulerer såkalt slurry for betydelige aktører i den raskt voksende solarbransjen. Slurry er en blanding av silisiumkarbid og glykol, og brukes til å skjære blokker av silisium til syltynne silisiumskiver, eller wafere, til bruk i solcellepaneler. Slurry består blant annet av finkornet silisiumkarbid, med egenskaper som gjør det mulig å sage blokkene av silisium til wafere. Når silisiumblokkene sages til solcelleskiver, blir det igjen en stor mengde sagslam, eller slurry. Dette må behandles som spesialavfall. Metallkraft tar i mot den brukte sagslurryen fra solcelleproduksjonen og gjenvinner det. Slurry er en vesentlig kostnadsfaktor for produsenter av silisiumskiver, og Metallkrafts teknologi gjør at kostnadene for kundene knyttet til slurry reduseres betydelig ved at produktet gjennvinnes og brukes på ny i prosessen.

I dag har Metallkraft fabrikker i Kristiansand, Singapore og i Yangzhou i Kina og totalt ca 200 ansatte. Hovedkontoret er i Kristiansand, men mesteparten av den årlige produksjonskapasiteten på 65.000 tonn slurry er i de nye og store fabrikkanleggene i Kina og Singapore. I Kristiansand foregår kontinuerlig forskning og utvikling for å finslipe den unike produksjonsmetoden som gjør Metallkraft til en av de største innenfor akkurat denne nisjen i solarbransjen. Lys framtid Også for Metallkrafts finans- og HR-direktør Jens Ove Klev (33) er solarbransjen mer enn et karrierevalg. Som siviløkonom og revisor har han bakgrunn fra konsulentselskapet KPMG og mediekonsernet Egmont før han startet som ansatt nummer fire i Metallkraft i februar 2007. – Som utleid konsulent satt jeg hos REC i en lengre periode, og fikk god inn-

Sivilingeniørene Monica Moen og Helle Fossheim har funnet drømmejobben i Metallkaft.

tanse og ement sikt i solarbransjen. Jeg ble «fascinert», og mener det globale klimaet fortjener aktører som Metallkraft. Vi bidrar til syvende og sist til en mer kostnadseffektiv produksjon av solceller, dermed er vi med på å påvirke hvordan solenergi kan tas i bruk av stadig flere, sier Klev. Han bruker store ord om den kompetansen og holdningene de to kvinnelige sivilingeniørene Monica Moen og Helle Fossheim representerer. Vi har i tillegg vært heldig å kunne tiltrekke oss gode kandidater på økonomi/finanssiden og har også her hatt suksess med traineeordningen vår. Høsten 2008 startet Kamilla Hovd (28) – med bakgrunn som siviløkonom. Hun er i dag group con-

troller med varierte arbeidsoppgaver både i inn- og utland. – Disse er det ypperste av hva vi kunne rekruttere. De viser initiativ og faglig dyktighet på høyt nivå, og får alle viktige roller i vår videre vekst, slår Jens Ove Klev fast. Alle fire vi treffer er representative for en trend som en stund nå har vist at høyt utdannede unge mennesker i stadig større grad søker utfordringer i bransjer som bidrar til å løse klimaog miljøutfordringer.

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

FOTO: ANDERS MARTINSEN

Klar for nye oppdrag! Med en stab av topp kvalifiserte fagfolk og et nytt produksjonsanlegg med CNC-styrte maskiner i moderne industrilokaler i Søgne står vi klar til å påta oss store og små oppdrag for våre kunder.

160.000 tonn silikonmangan produseres årlig ved smelteverket i Kvinesdal.

FOTO: ANDERS MARTINSEN

Eramnet på verdenstoppen – i Kvinesdal Fakta om Eramet Kvinesdal • Tidligere eiet av Tinfos, het den gang Tinfos jernverk • Nå eiet av det franske Eramet-konsernet, verdens største produsent av nikkelog manganlegeringer • Produserer 100.000 tonn lavkull silikomangan og 60.000 tonn standard silikomangan • Leverer 120.000 tonn slagg til vei- og jernbaneutbygginger i England, og mellom 30.000-50.000 tonn slagg lokalt. • Ca. 200 ansatte. 32

Eramet i Kvinesdal leder utviklingen av spesiallegeringen lavkull silikomangan i verden. Nisjeproduksjon sikrer verket på Øye innerst i Fedafjorden i Vest-Agder en trygg og viktig posisjon i det globale franskeide Erametkonsernet. Det er nettopp ved verket i Kvinesdal at utviklingen av prosessen med å produsere lavkull silikomangan direkte i søderbergovner har foregått. Sjefsmetallurg Hans Sandvand og hans kolleger brukte årevis på å utvikle prosessen som har bidratt til at Eramet Norge har over 50 prosent av verdensmarkedet for lavkull silikomangan. Produktet som skipes ut fra Fedafjorden i Kvinesdal anvendes i produksjon av spesialstål, særlig rustfritt stål. Metallet som Eramet Kvinesdal produserer har svært lavt karboninnhold, og bidrar til å gjøre stålet slitesterkt og av høy kvalitet. Alt fra verktøy, store konstruksjoner, biler og

skipsbygging, til kjøkkenredskaper og medisinsk utstyr er avhengig av manganet fra Kvinesdal. Presisjon og erfaring er avgjørende under selve raffineringsprosessen som foregår i verkets tre søderbergovner. I verdenstoppen – Det er få andre i verden som klarer å kopiere det vi gjør. Vi har utviklet denne produksjonsmetoden siden 1982, og arbeider fortsatt med å forbedre den. Dette er en kontinuerlig prosess, en skrittvis utvikling mot perfeksjon. Dette er en produksjonsprosess med ekstremt mange variabler og små marginer, forklarer Hans Sandvand. Smelteverket i Kvinesdal ble etablert i 1974, og tilhørte i en rekke år Tinfos-konsernet. Nå er det overtatt av Eramet, og befinner seg altså i verdenstoppen når det gjelder produksjon av de mest sofistikerte manganlegeringene. Noe av årsaken tilskriver Hans Sandvand verkets erfarne operatører. – Vi har hele tida involvert operatørene i hele utviklingen av den teknologiske prosessen som er vår måte å produsere lavkull silikomangan på. Resultatet er at vi har en stab bestående av dedikerte og svært kom-

Redningen Sandvand tror ikke smelteverket i Kvinesdal hadde hatt det omfanget det har, og vært den hjørnesteinsbedriften det er, blant annet med omkring 200 ansatte, hvis ikke de hadde bestemt seg for å perfeksjonere og spisse produksjonen av lavkull silikomangan. Den erfarne metallurgen mener beslutningen som ble tatt tidlig på 80-tallet var det som berget arbeidsplassene deres. I dag er det stor aktivitet ved verket. Årlig er det 250 skipsanløp ved Øye, enten det er skip som leverer råvarer, blant annet manganmalm fra gruvene i Gabon eller det er utskiping av produkter fra Kvinesdals største private arbeidsplass. Mange kan nok produsere standard silikomangan like godt og billigere enn oss. Det som imidlertid er vår styrke er den raffinerte versjonen, verdens ypperste kvalitet av lavkull silikomangan, sier han stolt. Butikk av slagg Av silikomangan-produksjonen er slagg et biprodukt. Tidligere brukte man betydelige ressurser på å kvitte seg med slagget på en forsvarlig måte. I

dag gjør Eramet-verket i Kvinesdal butikk på det. Det går blant annet med skip til England, der det brukes til masse i vei- og jernbaneutbygginger. I Kvinesdal er for øvrig «halve bygda» bygd på slagg fra smelteverket. – En rekke store boligområder har slagget vårt som fundament. Det har form som glasert stein, og har utrolig gode dreneringsegenskaper. Kommunens egen 18 hulls golfbane har også slagget vårt som fundament. Vi donerte 460.000 tonn, nesten 270.000 kubikk med slagg til byggingen av banen. Det betyr 15.000 lastebillass med slagg fra fabrikken og opp til golfbanen, forklarer Hans Sandvand. Rensing og energieffektivisering har også stått sentralt i verkets virksomhet i flere år. I dag leverer Eramet Kvinesdal gass til varmekraftverk og fjernvarme både til fiskeoppdrett, som igjen betyr arbeidsplasser, og industri i nærheten av smelteverket. Slik spiller verket en gjennomgripende rolle i lokalsamfunnet. Viktigst er likevel å hevde seg i verdenstoppen og således sikre aktiviteten i smeltehallene.

Design Walmann

petente operatører som hele tida bidrar i utviklingen.

Totalleverandør av rådgivertjenester innen: · Bygg og eiendom · Samferdsel og infrastruktur · Industri

· Energi

· Olje og gass

· Miljø og naturressurser

Rigedalen 15 · 4626 Kristiansand · tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

Eramet Kvinesdal leverer fjernvarme både til fiskeoppdrett og industri i nærheten av smelteverket. Leveranser som betyr nye arbeidsplasser i kommunen. FOTO: ANDERS MARTINSEN 33

Nikkelverket på Kolsdalen i Kristiansand ble etablert for 100 år siden. Lenge var var skorsteinen, som ble revet på 1980-tallet, byens mest kjente landemerke.

Fra miljøverstin grønt eksempel I det Xstrata Nikkelverk runder 100 år, nærmer det seg målet om nullutslipp. Den tidligere miljøverstingen er et eksempel på at store miljømål og teknologiutvikling gir resultater.

Ukentlig kan kjemiingeniør Sigmund Dalane dokumentere at livet i sjøen blomstrer. Han er en del av miljøgruppen ved verket som har i oppgave å overvåke hvordan driften påvirker omgivelsene. Vann- og luftprøver tas jevnlig, og Dalane har registrert sikre tegn på stadige forbedringer. – Jeg har arbeidetet her siden 1970, og har fulgt utviklingen. Tidligere var det så å si ikke liv i sjøen utenfor fabrikken. Nå er det både fisk og liv på bunnen. Mengden tang har også tatt seg opp, forklarer Dalane i det han tar vannprøvene som dokumenterer at den positive utviklingen bare fortsetter. Fram til langt ut på 80-tallet var nikkelverket en av landets store miljøsyndere. Utslippene var mange og til dels alvorlige – både til luft og sjø. Svoveldioksidutslipp til luft og jernslamdumping i sjøen preget i flere tiår verkets nære omgivelser. Livet i sjøen

utenfor verket forsvant og Kristiansandfjorden ble karakterisert som en av Norges aller mest forurensede fjorder. Heller ikke på land så det særlig lyst ut, en kunne nesten ikke registrere grøntvekster på knattene som omgir anlegget i Kolsdalen vest for Kristiansand sentrum. Snuoperasjon Strengere miljøkrav fra omgivelsene kombinert med en genuin vilje til å forbedre seg internt i bedriften førte til at utviklingen ble snudd. Siden 70-tallet har Xstrata Nikkelverk levert konkrete og målbare forbedringer. Grønnfargen er tilbake i Xstratas nære omgivelser, og Kristiansandfjorden er i ferd med å bli rehabilitert. Nå er sjøen og havbunnen i kraftig bedring etter at målrettede tiltak så å si har stanset all utslipp. Nikkelverket har selv drevet kontinuerlig forskning og utvikling på miljøteknologi,

ng til l Sigmund Dalane har i årevis fulgt med på hvordan livet i sjøen utenfor nikkelverket i Kristiansand har tatt seg opp. En rekke betydelige miljøtiltak fra bedriftens side har hjulpet. FOTO: ANDERS MARTINSEN

blant annet rensing og andre vitale deler av selve produksjonsprosessen. – Denne positive utviklingen begynte på 70-tallet, men har skutt fart fram til i dag. Det handler om holdninger som går helt til topps i konsernet vårt, hos ledelse og eiere. Erfaringene er at det er lønnsomt å ta miljøhensyn, forklarer Harald Eik, HMS- og kvalitetsrådgiver ved Xstrata Nikkelverk i Kristiansand. Forankret til topps For eiere og ansatte har miljøforbedringene stått sentralt de siste årene. Uten forankring helt til topps, tror verken Harald Eik eller mangeårig fagforeningsleder, nå informasjonsrådgiver, Terje Næss, at resultatene hadde vært så gode. – Vi har vært heldige å ha eiere og ledelse som har ment at det har vært viktig å redusere utslippene. Uten at dette har gått til topps, tror vi det har vært

svært vanskelig å få til de resultatene vi nå ser, sier de to. I dag er nikkelverket i Kristiansand, eid av det sveitsisk eide Xstrata-konsernet, leverandør av verdens reneste nikkel. Spisskompetansen innenfor miljøog prosessteknologi er dyrket fram i Kristiansand. – Det er en del av vår bedriftskultur her. Vi skal være i bevegelse, ha framskritt. Vi går mot å bli et nullutslippsverk, og gjør ytterligere investeringer neste år. Vi er stolte av denne utviklingen, og håper våre omgivelser kjenner likedan, sier Harald Eik og Terje Næss.

Fakta om Xstrata Nikkelverk • Eies av det sveitsiske Xstrata-konsernet, med hovedkontor i den sveitsiske byen Zug. Konsernet har ca. 40.000 ansatte på verdensbasis. • Kapasiteten ved verket i Kristiansand er 86.000 tonn nikkel, 39.000 tonn kobber og 5.200 tonn kobolt. • Verket i Kristiansand har ca. 500 ansatte, og rundet 100 år i 2010. 35

Dedikerte medlemmer skaper stor aktivitet Eyde-nettverkets prosjektleder Helene Falch Fladmark er imponert over den måten nettverkets medlemsbedrifter har skapt en kultur for læring og utvikling. FOTO: ANDERS MARTINSEN

Aktivitetene i Eyde-nettverket skal bidra til å øke bedriftenes konkurransekraft. Prosjektene blir stadig flere, og har det til felles at de drives fram av bedriftene selv.

Prosjektleder Helene Falch Fladmark er imponert over den glød og entusiasme medlemsbedriftene engasjerer seg med i nettverkets aktiviteter. Dynamikk – Målet vårt er å skape gode læringsarenaer, møteplasser hvor bedriftene lærer av hverandre. Prosjektene drives fram av nettverkets medlemmer, de har sin egen dynamikk og lever i stor grad sine egne liv. Det er akkurat slik dette skal fungere, forklarer Fladmark. Med verdiene «åpenhet og engasjement» hele tida i sikte, mener prosjektlederen at ideene nærmest kommer av seg selv når nøkkelpersoner fra bedriftene i nettverket samles. – Det er dedikerte mennesker som møtes, da oppstår spennende ideer, legger prosjektlederen til. Nasjonal betydning Siden oppstarten i 2007 har Eyde-nettverket lagt bak seg noen år med stadig høyere aktivitet. Hensikten har hele tiden vært å løfte prosjekter, forskningsbaserte og andre, til å bli av nasjonal betydning. Prosin, prosessindustriell arena for forskningsbasert innovasjon i Norge, har gitt Eyde-nettverket en sentral plass sammen med Norsk Industri og Forskningsrådet. Den årlige

Prosin-konferansen i Kristiansand betyr også at Sørlandet posisjoneres som en sentral region for prosessindustri, forskning og innovasjon. Også innenfor HR, energi, lean produksjon, FoU, automasjon og HMS har nettverket etablert sine fora hvor det arbeides i faglige grupper. Prosjektene løfter kunnskapsnivået og den enkeltes bedrift fokus og gjør de mer konkurransedyktige, enten det gjelder i kampen om markedene eller de gode hodene. – I tillegg er det en betydelig oppgave for nettverket å påvirke rammebetingelsene for denne type industri. Vi skal synliggjøre den kraften som ligger i industribedriftene på Sørlandet, framheve den kompetanse og innovasjon de representerer og ikke legge skjul på at de bidrar sterkt til norsk eksport, sier Helene Falch Fladmark. Sterkt eierskap Hun er overbevist om at Eyde-nettverket vil fortsette å utvikles, både i dybden og bredden, men at dette er opptil medlemsbedriftene selv å bestemme. – Det er et sterkt eierskap til nettverket og dets aktiviteter. Så lenge hver og en bedrift ser nytten i sin deltakelse, kommer det nye ideér.

Prosessindustriens historie på Sørlandet

Utvikling og omstilling i 100 år Seniorrådgiver i Agderforskning Helge Røed.

God tilgang til billig kraft og noen få innovative perso-ner skapte grunnlaget for prosessindustrien på Sørlandet. Når den først kom i gang, er det vilje til omstilling som har gjort at den er verdensledende på en rekke områder. Helge Røed, seniorrådgiver ved Agderforskning og en av Eyde-nettverkets «fødselshjelpere», har arbeidet mye med Sørlandets industrihistorie. Oppvokst i Eydehavn, og med en far på det som ble kalt Nitriden, har han vært tett på utviklingen som har ført sørlandsindustrien opp i verdenstoppen. Kraft og personligheter – Kombinasjonen kraftutbygging i Nidelva og Sam Eydes inntreden i norsk historie skapte smelteverket i Eydehavn. Samtidig ble det, som vi vet, startskuddet for store deler av fremveksten av norsk prosessindustri, forklarer Røed. Aust-Agder var landets fremste jernverkregion, og Sam Eydes plan var å bygge Norges første moderne jernverk i Eydehavn. Det lyktes han ikke med, det første kom i Mo i Rana minst 50 år etter. Dette viser hvor tidlig industribyggeren og visjonæren Eyde var ute. Helge Røed forklarer betydningen av industriens fremvekst på Sørlandet på følgende måte: – Min far hadde billett til amerikabåten, men fikk seg jobb på Nitriden og ble. Det var tilfellet med mange austegder. Industriens framvekst bremset utvandringen fra regionen. Det samme skjedde i Kristiansand, hvor

Nikkelverket og Fiskaa ble etablert noen lunde parallelt. Tusenvis av arbeidsplasser En tid etter oppstart var det tusenvis av arbeidsplasser i Eydehavn og Kristiansand. På det meste var ca. 3.000 sysselsatt ved de to store industrietableringene i Kristiansand, mens Nitriden og Eydehavn smelteverk hadde 1.000 i arbeid. – Kristiansand kunne tilby både arbeid og boliger, og opplevde derfor en kraftig vekst i årene etter industrietableringene, sier Røed. Etter krigen, og særlig i 60-årene, ble også andre deler av Sørlandet også tilgodesett med industriutbygging. Listerregionen og Vennesla er eksempler på området som fikk framvekst av industri som en direkte årsak av kraftutbyggingene i henholdsvis Sira-Kvina og Otra.

– Dette er perioden hvor industrien tvinges til omstilling, og består med glans. Xstrata er et eksempel på dette. I dag er verket blant verdens mest produktive, de har hatt en rivende teknologisk utvikling. Dette ser vi andre steder også; en stor grad av tilpasning til nye markeder, med nye produkter, forskning og utvikling. På dette har Norge vært bedre enn mange andre land, forklarer Helge Røed. Han betegner på Sørlandet og det som i dag er Eydenettverkets medlemmer, som et unikt stykke Norge. Røed mener organiseringen av Eyde-nettverket kan bidra til ytterligere å styrke konkurranseevnen. – Ingen steder er industrien så til de grader konkurranseutsatt. Omtrent alt eksporteres. Nettverket kan bidra til å hente synergier, og på en fornuftig måte koble industrien opp mot utdannings- og forskningsmiljøene. I dag er det ingen selvfølge at vi har prosessindustri på Sørlandet. Men gjennom egen evne til omstilling og nyskaping har den tatt plassen, og legitimert sin tilstedeværelse.

«I dag er det ingen selvfølge at vi har en prosessindustri på Sørlandet»

Tvunget til omstilling Dersom perioden fra 1910 til 1920 var første fase i industribyggingen på Sørlandet, og årene etter 1960 en andre, markerer 90og 2000-tallet den tredje og svært viktige fasen.

Hvor er du? Endelig har virksomheten du jobber for kommet seg på Facebook etter nettsamfunnets eksistens i over sju år og så skal det komme enda en ting? Ja, geo-tagging er kommet for og bli og utvikler seg for hver måned som går. Så hva er geo-tagging og hvorfor bør du lære mer om det? Kanskje til og med ta det i bruk?

Geo-tagging er lokalasjonsbasert data via GPS som lokaliserer hvor du er. Ordet tagging impliserer at man fester seg demografisk til et vist sted og sier «her er jeg». Når man kombinerer dette med sosiale medier så deler man i tillegg informasjonen med sine kontakter via verktøy på mobiltelefonen som Gowalla, Foursquare eller Facebook sin egen stedsbaserte tjeneste. Selve innsjekkingen er kun to tastetrykk og tar ca. ti sekunder. Så hvorfor er det blitt så viktig å fortelle andre hvor man er? Og ikke minst hvordan kan bedrifter benytte seg av dette? Det har seg slik at vi mennesker i stor grad avgjør hvor vi skal spise, hvor vi skal gå ut, hva vi skal kjøpe ut i fra hva våre venner gjør. Hvilket hotell er

flottest? Hvor kjøper man den økologiske urte-teen? Er det sushi folk spiser for tida eller Indisk? Er hun på zumba treningstime igjen på Spicheren? Hva «andre» foretar seg påvirker oss i større grad enn hva en annonse i en avis kan fortelle oss om hvor vi bør spise, hva vi bør kjøpe og hvor vi bør tilbringe lørdagskvelden. Og derfor er det essensielt at de bedrifter som har et konkret produkt med utsalgssted eller er i opplevelsesnæringen er oppe og går på geotagging. Ikke minst så sjekker man ikke bare inn, men noen forteller også om opplevelsen. Her slurves det grovt fra bedriftenes side om hva som skrives om dem ved selve innsjekkingen. De første bedriftene ut som har vært flinke til å ta dette i bruk er de som har noe enkelt å kunne gi bort til de som tar seg bryet til å sjekke inn hos dem. Enkelte restauranter i Kristiansand frister med gratis forrett i tre-rettersen hvis du sjekker inn via et av verktøyene, mens andre caféer tilbyr gratis kaffe. Forbrukeren får en god deal og virksomheten får markedsføring. Ansatte kan bruke det til å sjekke inn på arbeidsplassen sin for å synliggjøre og merkevarebygge virksomheten om den så ikke har noe direkte å selge. Til og med Aker Kværner som de færreste av oss noen gang har kjøpt noe fra eller kommet til å kjøpe noe fra i framtida ønsker også synlighet. Internt i en bedrift kan det også brukes for de ansatte til å se hvor egne kollegaer er og ikke minst; hvor befinner kundene seg? Den samme teknologien som brukes i Gowalle, Foursquare og Facebook Places er også den som gjør at man nå kan ta opp mobilen hvor som helst i verden og finne nærmeste hotell, restaurant, bilutleie og mye mer. Ikke bare nærmeste, men også beste ut fra andres poeng og ut fra hvor man står akkurat der og da. Det er den samme teknologien som gjør at homofile nå i USA kan ta opp mobilen sin og se hvem andre som er homofile i nærheten. (De har selvfølgelig selv valgt å sjekke seg inn under den statusen.) Og for oss single så er den samme teknologien som gjør at man kan bruke den til å finne andre med singel status. Ja kanskje vil det i fremtiden bare være å ta opp mobilen og se hvor er den beste ingeniøren i nærheten som du trenger? Disse tjenestene kan selvfølgelig også være nyttige for brukere seg i mellom. Øyvind Solstad som også jobber med sosiale medier har uttalt at han aldri spiser alene på Gardemoen lenger. Han tar opp mobilen og ser om det er noen i nærheten som han kjenner for deretter å kunne ringe eller tekste vedkommende. For oss som glemmer hvilket fantastisk pizzasted man var på i Italia, både hvor det var og hva det het for noe så er det ikke ringere enn genialt å laste opp nettsida som samler kart over hvor man har vært i løpet av året. Så gjelder det da, og huske å ikke sjekke inn der man egentlig ikke skulle vært… HAMMA AASE RÅDGIVER SOSIALE MEDIER

ALLE TYPER TRANSPORT - HELE VERDEN

logistics@seafront.no

Tel (+47) 38 12 32 99

www.seafront.no

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme. Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

Evje Utvikling AS Evje Utvikling as er et selskap som skal bidra til vekst og utvikling av næring i Evjedistriktet. Etter at omstillingsperioden på 6 år var over 31.12.07 besluttet kommunen å videreføre selskapet. Formålet var å bruke erfaringene og kompetansen fra omstillingsarbeidet til å opprettholde intensiteten i næringsarbeidet videre fremover. Etter omstillingsperioden er fokuset dreid til rådgivning/veiledning, prosjektledelse, kompetanse- og nettverksarbeid.” Telefon: 37 92 70 10 www.evje-utvikling.no

Evje og Hornnes kommune med Evjemoen Næringspark byr på både næringsbygg og -tomter

EVJE ER Evjemoen Næringspark AS På Evjemoens 880 daa eiendom og 60.000 m2 bygningsmasse er det nå et variert næringsliv. Det meste av bygningsmassen er utleid, og flere tomter og bygg er solgt. Med beliggenhet i hjertet av Agder og svært gunstige tomtepriser, er interessen for næringstomtene stigende. I tillegg til bedriftene er det stor aktivitet knyttet til lagerutleie, stevner og arrangement. Telefon: 37 92 70 20 www.evjemoen.no

Selv om vi har vært gjennom finanskrise og en urolig tid i næringslivet, så peker de fleste pilene riktig vei for Evje. Handelen blomstrer, innbyggertallet øker og vi står ovenfor en ny turistsesong. Antall arbeidsplasser har også hatt en stabil og fin utvikling siden Evjemoen ble nedlagt. Det er i dag flere arbeidsplasser enn noensinne, og flere etableringer er på gang. Særlig gjelder dette innen handel. Ikke før har Europris satt i gang et nybygg, så står et større utbyggingsprosjekt i sentrum for tur.

Det var mange som fryktet at innbyggertallet skulle rase når Evjemoen ble lagt ned. Dette slo imidlertid aldri til. Når nedleggelsen var et faktum i 2002 hadde vi ca. 3.350 innbyggere. De neste årene sank det til 3.330, men deretter har det gått jevnt og trutt oppover. I år passerte vi 3.500, noe som er tidenes rekord i kommunen. Evjemoen representerte ca. 200 arbeidsplasser i 2002 og det er klart det påvirket folketallet når disse forsvant nærmest over natten. Heldigvis tok folk fatt og hadde tro på en framtid på Evje. Mye av grunnen til at folk fortsatt ønsker å bo på Evje er nok det mangfold av tilbud som finnes her. Blant annet har vi Otra IL som er et svært aktivt idrettslag, faktisk landets største målt i antall medlemmer. De har også utviklet et fantastisk skiløypenett som mange sørlendinger etter hvert har oppdaget. Videre har vi turistbedrifter som bl.a. Troll Aktiv, Gokartbane og Mineralparken som byr på spennende aktiviteter. Evje sentrum representerer et mangfold av butikker og servicetjenester som gir inntrykk av et langt større sted. Når i tillegg beliggenheten er slik at man når de fleste av sørlandsbyene på 60–80 minutter så ser man at Evje absolutt er et strategisk sted å bo. Pendlertallene viser også at Evje-folk gjerne pendler et stykke bare de kan bo på Evje.

med gode utvidelsesmuligheter både for eksisterende virksomheter og bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen.

I STØTET! Det er mange som pendler, men det betyr ikke at det ikke er arbeidsplasser her! I følge SSB var det i 2002 ca. 1.250 arbeidsplasser i Evje og Hornnes kommune, mens det nå er ca. 1.600. Slik sett kan også Evje være et attraktivt sted å etablere seg for folk som ønsker å kombinere nærhet til kystbyene med de kvaliteter man finner her. Handelssenteret Evje: De fleste som har vært på hytte i Setesdal har vel vært innom Evje og tatt med seg litt proviant og kanskje noe sportsutstyr. Noen tar vel også turen innom Vinmonopolet. Så enkelt, men også utrolig viktig. Dette er på mange måter hovedpulsåra til Evje og vi har en handelsstand som har vært svært flinke til å utvikle tilbud som treffer både turistene og innbyggerne. Dessuten gir det arbeidsplasser. Går man dette mønsteret nærmere etter i sømmene, ser man at det faktisk ikke er noe annet sted på Agder det handles så mye pr innbygger. Omsetningen pr. innbygger er over 100.000 kroner, mens landsgjennomsnittet er like over 70.000 kroner. Vi ser også en utvikling der flere varegrupper enn mat og sport selger bra. Og

hvorfor skulle det ikke det? Folk bruker stadig mer tid på hytta og hyttene er ikke som før. Dessuten registrerer vi også at stadig flere tar en tur til Evje kun for handelens skyld. Ikke rart mange ser på Evje som en interessant plass å etablere handel! Kommunen jobber nå offensivt med arealplaner for å tilrettelegge for ytterligere styrking av handelen. Evjemoen Næringspark AS er selskapet som har som hovedformål å omdanne den tidligere militærleiren til et næringsområde. Visjonen er «liv i leiren» – og det har det sannelig blitt! Hovedfilosofien har vært å benytte de fortrinn som ligger i eksisterende bygg og koble det til den kompetanse som ligger i bygda. En verdifull arv fra mange år med forsvarsaktiviteter, er en framtredende kultur for fritidsaktivitet, trening og organisering. Dette viser seg blant annet i idrettslaget, flere turistbedrifter, Evjeklinikken og fengsel. Evjemoens fasiliteter er på mange vis bygd for å ta imot store mengder mennesker, gi dem kost, losji og trening. Videre har Evjemoen vært åsted for store arrangement som landsskytterstevnet, Naturligvis (tidl. Landbrukets

Dag), Norgestreffet MC-treff m.m. Evjemoen er spesielt godt egnet som arena for slike store arrangementer, og under landsskytterstevnet var hele 5.000 personer innenfor portene. Dette sier litt om hvilken kapasitet området har til å avvikle store arrangement. Her må også bygdas dugnadsånd og kompetanse innen organisering framheves. Evjemoen tilbyr også rimelige næringstomter og utleie av næringsbygg hvor man kan komme raskt i gang. Tomtene er flate og lette å opparbeide. De som trenger lagerplass har også oppdaget Evjemoen. Vi har i dag ca 350 kunder som har sin lagerplass her. Alt dette viser et livskraftig sted med vilje og evne til å vokse. Evje er også i den heldige situasjon at de fleste synes det er bra at det er en fin utvikling her. Hele regionen er på mange måter avhengig av at Evje kan tilby gode tjenester for å styrke egen bosetning. Samtidig nyter hytteturistene godt av tilbudet. (Kilde SSB og Butikkutvikling Sør)

50% av norsk sykefravær skyldes muskel-

Vi er bygdas egen bank – der service og kompetanse er viktig For næringslivet kan vi blant annet tilby lån, leasing, forsikring og ikke minst kostnads- og tidsbesparende betalingsformidling Før eller siden trenger du en bank som har tro på deg –

www.eh-sparebank.no Tlf. 37 92 92 00

Ryggplager I 2010 endra bedrifthelsetjenesten Agder HMS navn til Helsehuset SALIS. SALIS utvida tilbudet til befolkninga til også å omfatte tjenester til lokalbefolkninga i tillegg til kundebdriftene i bedriftshelsetjenesten. SALIS RYGGSKOLE er et tilbud til den delen av befolkninga som har tilbakevendende ryggplager. Antall bedrifter sender medarbeidere til ryggskolen er økende. I tillegg til å være et tilbud til lokal befolkninga har Helsehuset Salis valgt å ta «ryggskolen» inn i bedriftene slik at arbeidstakere med vonde rygger allerede på arbeidsplassen blir fanga opp og vi kommer tidlig i gang med tryggli-

gjøring og veiledning . Ved dette kan en unngå sykmelding eller begrense sykemeldingsperioden, hjelpe med smertelindring og forebygge vedvarende plager. Fysioterapeut Linn Kilander har mange års erfaring med ryggpasienter. Hun inngår nå i fagteamet til Helsehuset SALIS. – Hvorfor har dere valgt rygg som tema for et av deres nye tilbud? – Internasjonal og norsk forskning viser at 50–80% av befolkninga får ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet. Ryggsmerter rammer først og fremst enkeltpersonen, men med så hyppig forekomst er det også en stor samfunnsmessig utfordring. Rygglidelser koster samfunnet 13–15 milliarder kroner årlig, det er den høyeste utgiften av ikke-dødelige helseproblemer i trygdesystemet. – De samfunnsmessige kost-

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021 42

og skjelettlideler:

for 15 milliarder i året nadene ved ryggplager er store, har vi noen oversikt over hva ryggplager koster bedriftene? – Det vi vet er at ca. 50% av det legemeldte sykefraværet i Norge er knytta til sammensatte plager i muskel- og skjelettsystemet, og mye av dette er ryggplager. De første 16 dagene av fraværet betaler arbeidsgiver sykepengene og en regner med at fraværet koster minst 2.000 kroner pr. dag i arbeidsgiverperioden. Noe annet er at ansatte med ryggplager har nedsatt arbeidsevne i dårlige perioder, og at arbeidsgiver dermed har et vesentlig tilretteleggingsbehov. – Hva innebærer «ryggskole»konseptet? – Deltakere på ryggskolen får undervisning om ryggens oppbygning, funksjon, smertemekanismer i ryggen og veiledning i hva man kan gjøre selv for å komme ut av en vond smertesirkel. Underveis får man veiledning i ulike aktiviteter. Det er i hovedsak «hjelp til

selvhjelp». Tilbudet ledes av fysioterapeut og et tverrfaglig team står for gjennomføringen med kombinasjon av teori og aktivitet. – Hvorfor velger dere å «ryggskole» som tilnærming til ryggproblemer? – Fordi det siste innen forskning viser at kognitiv tilnærming i form av undervisning og tryggliggjøring, sammen med veiledet aktivitet med oppfølging over tid er blant de mest effektive tiltakene med tanke på langvarige ryggplager og forebygging av nye episoder. Vår «ryggskole» er bygd på europeiske og nasjonale retningslinjer for ryggsmerte og en tverrfaglig enighet mellom kiropraktorer, leger, fysioterapeuter og manuellterapeuter. Fysioterapeut Linn Kilander og resten av fagteamet i Helsehuset Salis står klar til å hjelpe folk med rygg- og skjelettplager.

EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no 43

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Iveland

Adm. senter: Birketveit Area: 262 km² Befolkning: Ca. 1.300. Iveland grenser i nordvest mot Evje og Hornnes, i nordøst og øst mot Birkenes, og i sør og vest mot Vennesla. Kommunens tettsteder er: Birketveit, Vatnestrøm og Skaiå, som alle har egen barneskole og dagligvarehandel. Det administrative sentrum ligger på Birketveit som også har kommunens ungdomsskole. Iveland har et forholdsvis bra veinett, både langs dalene og over heiene. Hovedferdselsårene er Rv 403 som går gjennom Vestbygda og Rv 405 gjennom Østbygda. Landbruket er en viktig næring med særlig vekt på melkeproduksjon og skogsdrift. Kommunens største arbeidsplasser ligger på Vatnestrøm med bl.a. tapping av vann på flasker (Voss Production AS) og treindustri (Mocon AS-Agder Limtre). Otra er utbygd med kraftstasjoner i Ivelandsfossen (43,0 MW) og Nomelandsfossen (28,7 MW).

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Ordfører i Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Ordfører i Bykle

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Ordfører i Grimstad

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Ordfører i Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Ordfører i Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Fylkesordfører i Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Ordfører i Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Ordfører i Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Ordfører i Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig Kjelland Larsen Ordfører i Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Ordfører i Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Ordfører i Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen 44 Fylkesordfører i Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Ordfører i Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Ordfører i Lyngdal

Erfaren ma voksende k Siden vi har valgt å konsentrere oss om Iveland kommune i denne utgaven av Agdernæring, var det naturlig å velge kommunens ordfører til portrettet. Ole Magne Omdal har lang fartstid i kommunestyret, og han har klare visjoner for hvordan Iveland kommune skal nå målene de har satt seg. Ole Magne har sittet i kommunestyret i Iveland i 24 år, og i de siste 16 har han hatt ordførervervet. Iveland har altså en ordfører med bred kompetanse og lang erfaring i kommuneforvaltning. – Jeg kom til Iveland sammen med min kone fra Kristiansand i 1982 og overtok et gårdsbruk som konas familie hadde her, forteller Ole Magne til Agdernæring. – Det var en spesiell opplevelse å komme hit og oppdage den rausheten, åpenheten og omtanken folk her viste oss. Da vi flytta hit, fikk vi besøk av bonde Anders Skaiå fra Skaiå. Han hadde sykla nesten to mil én vei bare for å ønske oss velkommen til Iveland. Sånt gjør noe med meg, i alle fall, og jeg følte tidlig at jeg var en del av bygda. Da jeg ble spurt om å overta formannsvervet i Bondelaget, kunne jeg selvfølgelig ikke si nei, og der starta vel min politiske karriere her. Jeg var også med på å etablere Frigstad og Ljosland Grendelag, og det har vært fint å få være med i utviklinga i kommunen, forteller han. I ungdommen hadde han vært med i Senterungdommen, men var ikke partipolitisk engasjert da han kom til Iveland. «Gamleordfører» Olav Vatnestrøm mente han burde melde seg inn i Senterpartiet, og det gjorde han. – Etter hvert ble jeg spurt om å stille meg på lista, og da var veien til kommunestyret kort. Jeg kom inn der i 1987, og etter to perioder overtok jeg som ordfører. Det er 16 år siden nå, så jeg har opplevd både nedturer og oppturer, smiler Ole Magne. – Da jeg overtok som ordfører, var folketallet i kommunen for svakt voksende, og vi måtte sette oss ned og finne ut hva vi skulle gjøre med det. Ett alternativ var å slå sammen Iveland med en nabokommune, men tanken på det var ikke så veldig tiltrekkende. Et annet alternativ var å legge bredsida til med tanke på markedsføring av kommunen for å vise folk utenfra hvilke muligheter som fantes her. Vi valgte markedsføringsalternativet, og vi satte oss som mål å øke innbyggertallet til 1.500 innen 2015. Det er vi i ferd med å klare – innbygger nummer 1.300 kom like før nyttår. På 70-tallet var fol-

ketallet på sitt laveste, rundt 800 innbyggere, men etter det har det vårt jevnt stigende, og vi regner med at denne utviklinga fortsetter. Vi har tatt flere grep for å lykkes med det. Blant annet fikk vi vite at det fantes en god del hollendere som kunne tenke seg å bosette seg i Norge, og vi fikk henta en del av dem til bygda. Husprisene endra seg også, og omsetninga av boliger steg. Det førte også til at flere fant veien hit, og vi jobber kontinuerlig med å lage så gode bo- og leveforhold som mulig, sier han. Iveland er i ferd med å utvikle indre Agders aller første landsby som kommer til å bli et kjennemerke på kommunen. – Vi kaller den for Sentrumstomta, og den skal etableres på Birketveit, like i nærheten av kommunehuset. Der skal vi bygge 26 boenheter, leiligheter, og vi regner med at en del folk med store hus og voksne barn kunne tenke seg å flytte til noe mindre og mer lettstelt. Der blir det også butikk, og jeg drømmer om en sjokoladefabrikk der samt at vi kan ha utsalg av «kortreist mat», blant annet gardsosten «Gylden» som produseres av nye innbyggere fra Holland. Det blir ikke store næringsbygg, men små fabrikker som kan bidra til merkevarebygging av Iveland. Vi har jo Voss-vannet som hentes fra en lokal kilde her, og ved hjelp fra lokale samarbeidspartnere kan vi produsere kortreist mat og forsterke det kulturelle preget herfra. Ivelands framtid ser med andre ord lys ut. Interessen for å flytte bort fra det urbane og til det landlige øker blant folk, og kommunen er i sterk vekst. Arealet er like stort som i Kristiansand, og selv om Kristiansand øker folketallet sitt med hele Ivelands nåværende innbyggertall årlig, er den prosentvise folketallsøkningen i Iveland mye større. – Vi kommer til å fortsette med å markedsføre kommunen samt å legge forholdene til rette slik at boliger, skole, barnehage og generell velferd blir best mulig. Når folketallet øker, tiltrekker det seg enda flere folk, og vi ser med glede fram mot det, sier Ole Magne. Før vi tar avskjed, stikker han inn på kontoret sitt og kommer ut med ei elegant utforma flaske. Det er det samme vannet som superstjernene i USA drikker, og det er hyggelig å tenke på at et så verdenskjent produkt som Voss-vannet faktisk kommer fra en lokal kilde i Iveland. AV ELISABETH SMITH FOTO BEINT FOSS

ann i en kommune

Næringssjef i Iveland kommune Egil Mølland.

FOTO: BEINT FOSS

Iveland – en voksende og levende kommune I dette nummeret av Agdernæring vier vi Iveland kommune ekstra oppmerksomhet, og vi har tatt en prat med Egil Mølland, som er næringssjef i kommunen og en engasjert person når det gjelder aktiviteter på flere plan. Iveland kommune har en del nevneverdige faktorer både innenfor næring og nyskaping. Vi presenterer noen av dem i egne artikler, men det er spennende å vende blikket mot kommunen Iveland og se hva den er i ferd med å utvikle seg til. – Vi har stor tro på nyutvikling i tillegg til å bevare det som allerede er her, forteller Egil yil Agdernæring. – Blant annet er det oppretta et regionalt næringsfond som har ansvar for å spre informasjon om hvordan folk skal gå fram hvis de trenger å søke om ulike ting i forbindelse med bygging, utvikling og så videre. Iveland samarbeider med Lillesand og Birkenes om dette, og 46

hensikten er å gjøre det enklere for folk å sette i gang næringsprosjekter. Byråkratiet er ikke alltid like lett å finne fram i, men vi stiller oss til disposisjon slik at prosessen skal gå smidigere. Et godt eksempel på det er Inge Johnsen med forskalingsoppfinnelsen sin (se egen artikkel lenger bak). Han er i ferd med å skape noe som det er behov for i et verdensmarked, og jeg er sikker på at det finnes mange som har idéer det er verdt å prøve ut. Vi har 2,5 millioner kroner som vi forvalter årlig til næringsliv og bosetting, og det er med på å utvikle kommunene både økonomisk og kulturelt. Fondet ble oppretta i 2008, og det er 40% kommunalt og 60% fylkeskommunalt. Både Inge Johnsen, dørfabrikken samt Ogge Gjesteheim har vokse ytterligere ved hjelpe av dette fondet. Det er skarpt fokus på næringsutvikling, men også på miljøhensyn, kulturell utvikling. Blant annet arrangeres det i skrivende ei kulturuke i Iveland. Arrangementet består av tre kulturkvelder. Arrangementet, som er over når dette leses, presenterer filosofi-

kafé med foredrag om identitet i forbindelse med miljøendring, mekkekurs for kvinner og en sang- og musikkveld der ivelandske talenter får vise hva de er gode for. Hensikten med arrangementet er å vise ivelendingene at det skjer noe her, og at det er interessant for folk utenfra å komme hit for å oppleve kultur. Mange i Iveland lever sitt kulturliv i Kristiansand, og det vil kommunen gjøre noe med. Ildsjelene i kulturgruppen «Framtidig kulturtilbud i Iveland kommune» har mange idéer som omfatter filosofikafé, bygderevy, kor, matkurs, tilrettelegging for aktiviteter som skating og klatring og kursvirksomhet. De ønsker også å gjeninnføre Ivelandsdagene, noe som kan trekke mange til bygda, og de ser muligheter når det gjelder messe- og markedsdager og festivaler. Det skjer med andre ord mye på mange områder, og vi presenterer litt av det i denne utgaven. AV: ELISABETH SMITH

Ogge – en tilgjengelig naturperle På Vatnestrøm finner vi denne idylliske plassen med mange muligheter for rekreasjon og arbeidsliv. Gjesteheimen tilbyr overnatting, servering, selskaper, konferanser og utendørsaktiviteter. Den ligger like ved innsjøen Ogge, og byr på uteliv og naturopplevelser. Ogge Gjesteheim har helt siden femtitallet kunnet tilby folk en avveksling fra hverdagen. Det var Hunsfoss Fabrikker som bygde det med tanke på at arbeiderne ved fabrikken skulle ha et ferietilbud. Det tilbudet svant etter hvert bort, og en kort periode ble stedet leid ut til et evangeliesenter. Men i 1988 overtok Anne Lise og Torjus Evelid sammen med Anne Lise og Helge Johannessen, som bare ble i samarbeidet en kort stund før de trakk seg ut. Torjus og Anne Lise drev dette videre helt fram til årsskiftet 2001–2002. Da ble det lagt ut for salg, og det så en stund ut til at det kom til å havne i privat eie, og dermed ville lokalbefolkningen miste tilgangen til det. Det syntes Åse Omestad var for galt, og hun satte i gang et stort arbeide for å føre tradisjonen videre og la Gjesteheimen være et tilbud til folk flest. I dag er det et rekreasjonssted som har mange tilbud. Det mest kjente tilbudet er nok kanopadling på Ogge. Ogge er 13 kilometer langt og har 360 skogkledde øyer det er mulig å gå i land på. «En øy for hver dag i året» har noen uttalt, og er man en ihuga padler, skal det godt gjøres å bli lei av omgivelsene. De kan varieres mye, og med 70 kilometer kystlinje tar det tid å

Åse Omestad ønsker velkommen til gjesteheimen ved Ogge.

utforske hele vannet. Ogge Gjesteheim leier ut alt man trenger for en padletur, og det er gode muligheter for fiske og bær- og soppsanking. Man kan kjøpe kart over vannet og øyene, og overnattingsmulighetene utendørs er store. Er man ikke kjent på stedet, får man råd om ferdsel og aktiviteter av betjeningen på Gjesteheimen. Ogge Gjesteheim har overnatting i selve huset, og de byr på utleie av hytter eller campingplass både for telt og campingvogn. Inne i hovedhuset har de begynt med buffet og à la carte-meny, bestående av blant annet «Oggebiff» og «Oggeburger», samt tradisjonsrike retter og salat- og dessertbord. Det kommer til å bli et satsningsområde som tilbys om sommeren slik at flere behov hos både lokalbefolkning og tilreisende blir dekka. Konferansevirksomhet er også et tilbud, og både lokaler og nødvendig utstyr til slike samlinger finnes på huset. Man kan leie stedet til private selskaper som bryllup, barnedåp, jubileer med mer, og betjeningen skreddersyr gjerne opplegget slik at man får det som man vil. Det er det regionale fondet i Iveland som blant flere har vært med på å realisere Ogge Gjesteheim slik at drifta kunne fortsette til hygge og nytte for folk flest, og ildsjeler som Åse Omestad er kommunen glade for å ha! Stedet er virkelig verdt et besøk.

Nyhet! Ytterdører med 50 års garanti mot forringelse av sopp og råte. Vi har garantier som går langt utover hva man er vant til. Se det nye treslaget på www.accoya.no for mer info. 100% miljøvennlig

Se vårt store utvalg av ytterdører på vår nettside www.dørfabrikken.no

TEKST: ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ IVELAND KOMMUNE

Johansen Forskalingsteknikk:

Nyhet for byggebransjen Iveland huser kreative sjeler, og en av dem er Inge Johnsen fra Johnsen Forskalingsteknikk. Han har utviklet en forskalingsinnretning som kan revolusjonere branntettingen i rørsystem. Spredning av brannrøyk og giftig gass er blant de viktigste årsakene til ulykker og eiendomsskader i forbindelse med brann. Hvis ild og røyk får herje langs tekniske installasjoner, er risikoen stor for at fatale branner kan utvikle seg. Derfor må hulrommene for kabler, rør og ventilasjon tettes skikkelig på riktig måte for at ikke disse skal bli et svakt punkt med tanke på brannsikring i et bygg. Byggebransjen har vanligvis brukt en alminnelig utsideforskaling for å få dette til. Det krever at man bygger den, sørger for å holde den på plass, og så fjerner den når tettingen er gjort. Det er både arbeids- og plasskrevende. Hele denne prosessen har Inge Johnsen sørget for å forenkle med sitt patent. – Jeg kaller den foreløpig bare for «Forskalingen», forteller Inge, – men vi jobber for å komme opp med et velklingende navn som fungerer internasjonalt. Det hele begynte med to sveisepinner for to år siden, og det utviklet seg til et 48

ferdig produkt som Inge har fått patent på. – Dette er en fast forskaling som monteres på innsida av rørgjennomføringer, og den sørger for total tetting av disse samt at det blir sittende fast slik at en tetting ikke kan løsne og øke risikoen for brannutvikling, forklarer han. – Den er i ferd med å settes i produksjon, og jeg håper at den med tida kan produseres her i Iveland. Den løser et forskalingsproblem som er kjent over hele verden, og den er kvalitetstestet i Multiconsult. Attesten fra Multiconsult er veldig god, og jeg vet at dette patentet dekker et stort behov for enklere løsninger i forbindelse med denne typen forskalingsarbeid. Kvalitativ branntetting er livsviktig, og vi kjenner til situasjoner der dødsbranner har oppstått på grunn av manglende tetting. Når man slipper å bygge stillas for å forskale samt å demontere det i etterkant, sparer man også mye tid, og det er jo bransjen interessert i. Inge har utelukkende fått positive tilbakemeldinger på dette, og Iveland

kommune har støtta opp økonomisk. Egil Mølland fra regionalt næringsfond i Iveland har hjulpet til i den byråkratiske prosessen, og han har også fått hjelp og økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, EVA-senteret har bidratt godt i arbeidet med å realisere produktet samt å lansere det. Blir produktet en verdenssuksess, hvilket ikke kan utelukkes med tanke på forenklingen det medfører for mange, kan det bidra til å sette Iveland på kartet. – Jeg ser jo hvor viktig det er å kjenne til systemene når jeg har jobbet med å få dette opp og fram, og jeg er svært takknemlig for all hjelp jeg har fått. Spesielt Egil har vært en solid støttespiller, og jeg ser jo nå at det finnes mange hjelpere i slike prosesser. Det gjelder bare å finne ut hvor de er og hva de kan bidra med, smiler Inge. Vi følger spent med i utviklingen og lansering av patentet hans, og gleder oss til fortsettelsen. TEKST: ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

Vatnestrøm Trevarefabrikk:

Tradisjonsrik bedrift med solide varer Dørfabrikken Vatnestrøm er en bedrift med lang fartstid og godt oppbygd renommé. Den ble etablert i 1948 og har produsert dører siden. Nå er de langt framme når det gjelder kvalitetslevering, og de kan gi 50 års garanti på noen av sine produkter. Etter en litt tøff periode gjorde Vatnestrøm Trevarefabrikk et skifte i 2009, og Vidar Haugland og Runar Bergskås tok over som eiere og etablerte Dørfabrikken Vatnestrøm AS. Etter det har kurven vært stadig stigende, og nå er fabrikken igjen på rett vei. – Det som er spesielt med oss, er nisjeproduktet vårt, dører av accoya, sier Vidar til Agdernæring. – Accoya er trevirke som blir behandlet på en helt spesiell måte som gjør at det fikseres – altså det lever ikke så mye som før, og da endrer det heller ikke form eller størrelse. Det blir også helt kvaefritt, og svetter ikke. Dermed kan det males i mørke farger uten å risikere at utseendet blir skjemt av kvae som tyter ut. Dører av accoya kan vi gi 50 års garanti på, men de kan sannsynligvis vare dobbelt så lenge. De er en god del dyrere enn vanlige ytterdører, men så slipper man vedlikehold på dem, og det sparer man mye på. Vi selger mest av dette til andregangsetablerere og rehabiliteringspro-

sjekter. Blant annet har et borettslag i Oslo, som måtte bytte alt av dører og vinduer på 80- og 90-tallet, sett seg nødt til å gjøre det igjen nå. Det er ikke veldig lang levetid på tradisjonelt produserte dører og vinduer, men nå setter de inn accoya, og de kan regne med å slippe den vedlikeholdsutgiften mange år framover. Behandlingsprosessen skjer gjennom varme- og syrebadbehandling, og den er helt giftfri. Dermed er miljøhensynet ivaretatt. Behandlingen foregår i Nederland, og vi har agentur for Norge og Danmark. Det er nok ikke utenkelig at det kan utvides etter hvert. Dørfabrikken er også kjent for sine kvalifikasjoner når det gjelder å lage dører med identisk utseende som det opprinnelige. Man kan komme til dem med en gammel dør som ikke lar seg fikse, så lager fabrikken en helt lik ny utgave. Det er også mulig å designe sin egen – altså presentere en tegning som fabrikken lager en dør i henhold til. Man har altså muligheten til å skape sitt eget uttrykk på inngangspartiet sitt. Det er flere som benytter seg av dette, og resultatet blir helt i tråd med det som oppdragsgiveren bestiller.

talgiske til ultramoderne eksempler. Alle ytterdører som ikke produseres i accoya, er laget i ramtre – det vil si heltre som er limt sammen på en spesiell måte slik at treet ikke beveger seg. – Kvalitet er viktig, både når det gjelder det utseendemessige, men også holdbarhet. Vi har en fleksibel produksjonslinje som er tilpasset våre kunders ønsker og behov, og flere arkitekter foretrekker våre spesialdører til sine prosjekter, forklarer han. Eierne er fornøyde med utviklingen i bedriften, og de har fått god støtte av kommunen, som er interessert i at dynamikken og driften skal gå den riktige veien. Det betyr mye for en liten kommune at det finnes hjørnesteinsbedrifter som bidrar positivt, og dørfabrikken er en av dem. Det er 17 årsverk på fabrikken, og den har på et vis startet opp «på nytt» tatt i betraktning at produktene er fornyet. – Det krever mye ny markedsføring for å få lansert nye produkter, men vi ser at arbeidet vi legger ned i det, lønner seg. Om fem år kan vi regne med å være skikkelig etablert igjen, og da sitter vi med en merkevare som er unik for bransjen, avslutter Vidar.

Fabrikkens sortimenet er bredt. Det er dører med utforming som er inspirert fra hele landet, fjellstue-, skipperhus- og gårdsuttrykket finnes i flere varianter, og moderniteten spenner seg fra det helt nosAGDERNÆRING MED FOKUS PÅ IVELAND KOMMUNE

TEKST: ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

Ole Th. Dønnestad og Gro Tronsen ved kraftverket på Iveland. Den nye stasjonen bygges inne i fjellet like bak den gamle kraftstasjonsbygningen.

Elsertifikater (grønne sertifikater) setter fart i utbyggingen av fornybar energi i Norge. Agder Energi har planene klare. Først ut er nye Iveland kraftverk. – Kraftverket bygges inne i fjellet. Vannet ledes gjennom en to kilometer lang tunnel,

like stor som en trefelts biltunnel, fra inntaket i Dalanekilen og ned til kraftstasjonen. Anlegget vil øke produksjonen av kraft her i Iveland betraktelig, sier Gro Tronsen, direktør for prosjekt i Agder Energi Produksjon til Agdernæring. Det nye kraftverket vil kunne produsere 150 gigawattimer i året, nok til å dekke strømbehovet til 7.500 eneboliger. Kraftverkets ene aggregat får samme kapasitet som de tre aggregatene som står i det eksisterende kraftverket. – Vi beregner en byggetid på rundt 30 måneder. Konsesjonen kom i begynnelsen av mars. Vi er i gang med å gå gjennom prosjektunderlaget og starter mest sannsynlig på anlegget til neste år. Vi regner med å ha det i drift i 2014, sier Tronsen.

Får sertifikatinntekter Nye Iveland kraftverk innlemmes dermed i det svensk-norske sertifikatmarkedet, som etter alt å dømme trer i kraft fra årsskiftet. Markedet for elsertifikater er et politisk virkemiddel for å møte klimautfordringen. Sertifikatene skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi ved at utbyggingsprosjekter som er lite eller ikke-lønnsomme, gis en ekstrainntekt som gjør at kraftprodusentene kan realisere dem. Ekstrainntekten oppnås ved at produsenten får utstedt sertifikater for strøm levert fra de nye anleggene. Sertifikatene selges til strømleverandører, som for eksempel LOS, som er pålagt å kjøpe dem. Kostnaden fordeles på kundene, som i praksis betaler noen hundrelapper ekstra i året for at utbygging av fornybar energi skal skyte fart. – Sertifikatene vil bidra til at vi og flere andre kraftprodusenter vil bygge flere nye vann- og vindkraftverk de neste årene. Sertifikatinntektene, som kommer i tillegg til den ordinære kraftprisen, øker antallet lønnsomme prosjekter, sier Ole Th. Dønnestad, konserndirektør energi i Agder Energi.

Slik blir det nye kraftverket på Iveland. Det bygges i sin helhet inne i fjellet.

Agder Energi med byggeplaner:

Iveland Bygger – kommunen som nytt ✓ ✓ kraftverk ✓ i Iveland ✓

er internasjonalt kjent for sjeldne minereler

har friidrettsutøvere på internasjonalt nivå

har en bedrift som selger drikkevann til luksusrestauranter og hoteller over hele verden

har landsdelens flotteste tur- og friluftsområde ved innsjøen Ogge

Fornøyd ordfører Ordfører Ole Magne Omdal i Iveland er glad for planene og konsesjonen som nå er gitt. – Prosjektet er bra av tre grunner: Det gir miljøvennlig energi til flere tusen nye husstander, det er svært lønnsomt og vil derfor gi grunnlag for økt utbytte til kommunene og staten, og det gir Iveland noe tilbake i form av infrastruktur og økte skatteinntekter på sikt. Vi skulle nok ønske at mer av verdiskapingen ble igjen på stedet hvor verdiene skapes, men det er en sak mellom kommunen og departementet, ikke mellom kommunen og Agder Energi, sier Omdal. Bygd for lenge siden Norge er Europas største og verdens sjette største vannkraftprodusent. De fleste – og de mest lønnsomme – kraftanleggene ble bygd mellom 1960 og 1980. Siden har det skjedd lite. – Vi forventer et helt annet tempo i utbyggingen av fornybar energi i årene framover. Agder Energi er godt posisjonert for sertifikatmarkedet, og vi tror på økt aktivitet, sier Dønnestad. Konsernet har i dag en utbyggingsportefølje på rundt 700 GWh innen vannkraft, tilsvarende strømforbruket til

35.000 husstander. Dette er prosjekter på Agder som enten har fått konsesjon eller som er under offentlig behandling og kan få konsesjon. Agder Energi har også betydelige posisjoner innen vindkraft en rekke steder i Norge gjennom selskapene Dalane Vind og SAE Vind. Utbyggingshastigheten for nye kraftanlegg avhenger ikke bare av sertifikatmarkedet, men også av behandlingstida for slike anlegg. – Vi trenger en smidigere og mer effektiv konsesjonsprosess. Ting tar tid – lang tid. Fra et større vannkraftprosjekt planlegges til det kan settes i drift kan det gjerne gå sju–åtte år. Det er viktig at mange får komme til orde i forhold til konsesjonssøknader, men det bør gå an å knappe inn et år eller to på behandlingstiden, sier Dønnestad. Agder Energi sendte melding om planer for nye Iveland kraftverk i januar 2006. I desember 2007 ble konsesjonssøknaden sendt. Først i mars i år ble konsesjonen gitt av Olje- og energidepartementet. TEKST: ARNE ROGER JANSE ILLUSTRASJON: OSCAR JANSEN FOTO: EIRIK VIGSNES

✓ ✓ ✓ ✓

kan tilby flotte og store boligtomter til fornuftige priser har et tjenestetilbud til innbyggerne som flere ganger er rangert blant de beste i landet fortsatt har ei aktiv og optimistisk landbruksnæring bare ligger 4 mil fra flyplass og landsdelshovedstad

Høres ikke dette spennende ut! Ta en titt på vår utmerkede hjemmeside og facebookside.

www.iveland.kommune.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ IVELAND KOMMUNE

Agder Wood i Iveland:

Klimavennlig og energieffektiv bygging i tre serer energi til eget forbruk. Han påpeker at det er viktig med målinger og kontroll for å kunne dokumentere prosjektene. Han kan opplyse at det nå i samarbeid med UiA gjennomføres målinger av to passivhus på Fevik.

Arkitekt Bengt G Michalsen fra Grimstad er faglig rådgiver for prosjektet Agder Wood som skal stimulere til klimavennlig og energieffektiv bygging i tre på Agder.

Gjennom prosjektet Agder Wood skal det velges ut enkelte pilotprosjekter. Disse må ha ambisjoner og oppfylle viktige kriterier for å få status som et «Agder Wood pilotprosjekt». Aktuelle pilotprosjekt vil få rådgiverstøtte fra Agder Wood og er prekvalifisert til rådgiverstøtte fra Enova – Agder Wood vil velge ut de beste prosjektene som er mest relevante som gode forbilder de neste årene, sier Bengt G. Michalsen som er faglig rådgiver for Agder Wood yil Agdernæring. Vi har en visjon om at Agder skal bli ledende i landet innen klimavennlig og energieffektiv bygging i tre. – Det er foreløpig ikke så mange realiserte Agder Wood prosjekter, da vi fortsatt er i en tidlig fase av prosjektet, men vi har en del prosjekter som danner bakteppe for tanken bak Agder Wood. Prosjektet i Iveland er plukka ut til å bli et viktig pilotprosjekt for Agder Wood. Agder Wood vil bruke dette prosjektet aktivt for å spre kunnskap om moderne og framtidsretta bygging i næringen. Av andre framtidige prosjekter har vi i AustAgder et flerboligprosjekt i Grimstad som 52

trolig blir levert fra Ugland Treindustrier. Dette er et spennende passivhusprosjekt som lokale utbyggere står bak. Prosjektet er fortsatt på tegnebrettet og blir trolig realisert i løpet av nær framtid. Det er også andre prosjekter som det jobbes med – uten at vi er i mål med dem ennå, opplyser han og legger til at det i Vest-Agder også er noen aktuelle prosjekter. Rådgiver for Agder Wood arkitekt Bengt G. Michalsen i BGM Arkitekter har siden 2006 prosjektert boliger med særlig vekt på passiv- og lavenergihus både i Agderregion og andre steder i landet. Kontoret er medlem av FN-byen Arendal Klimapartner og er sertifisert som miljøfyrtårnbedrift. Nylig fikk han tildelt Lamdaprisen fra Isolasjonsprodusentenes forening for sitt store engasjement og genuine interesse for å utvikle bygninger med lavest mulig energiforbruk. – Vi sa for seks år siden at vi bare skulle prosjektere lavenergibygg. Nå er vi kommet et steg lengre. Vi har alltid passivstandard som utgangspunkt ved alle typer prosjekter, forteller arkitekt Bengt G. Michalsen. – Når Enova nå har kommet med forutsigbare tilskudd, er det mye lettere å argumentere for passivhusteknologi. Nå går vi et skritt videre med fokus på nullenergi- og plusshus som minst produ-

– Ett av målene med Agder Wood er å stimulere lokal treindustrien som f. eks. Ugland industrier til å skape gode bygg som kan være gode eksempelprosjekter i Agder-fylkene. Byggmagruppen har kommet med produkter for å tilpasse seg framtidas byggeforskrifter. Uldal Vinduer har utviklet et vindu som tilfredsstiller de nye kravene til passivhus. Agder har en stor og oppegående treindustri med over 2000 ansatte og en omsetting på over tre milliarder. Målsettingen er å få regional treindustri til å være i forkant mht utvikling av nye produkter. Det holdes løpende kontakt med kommunene slik at de kan gå foran og vise med gode og klimavennlige byggeprosjekter. Mange av kommunen har innført halvt byggesaksgebyr på passivhus og det er en god stimulans til å få i gang energi vennlige prosjekter inne den private sektoren også.

Agder Wood Agder Wood er et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder. En invitasjon til utbyggere om å bli med i et framtidsretta prosjekt med sterkt fokus på miljø og satsing på profilering og visning. Vi vil vise vei med klimavennlige forbildebygg og skape en arena for læring og dokumentasjon. Prosjektet eies av VestAgder fylkeskommune i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder og Husbanken. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Framtidens Byer Kristiansand og Arendal kommune.

Passivhus på Fevik. Beboerne er godt fornøyd etter å ha bodd en vinter i husene.

Vi produserer også limtre på Vatnestrøm i Iveland kommune.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ IVELAND KOMMUNE

Voss of Norway ASA har investert tungt i bygninger og utstyr på Vatnestrøm i Iveland.

Voss of Norway:

Ivelandsvann til 4 Voss of Norway ASA ble stiftet 1. juni 1998 av Christopher Harlem og Ole Chr Sandberg. De to barndomsvennene hadde studert i USA og mente det skulle være mulig å selge rent, norsk vann til hoteller og restauranter i USA. De kom over vannkilden på Vatnestrøm i Iveland kommune som viste seg å ha et eksepsjonelt rent vann, kjøpte rettighetene og produksjonsmidlene og startet vannproduksjon for eksport.

En del av Voss’ popularitet stammer bl.a. fra den særegne, sylindriske flaskeform. Flasken ble designet i 1999 for Voss of Norway ASA av Neil Kraft som bl.a. har vært kreativ direktør hos Calvin Klein. De første særegne flaskene ble solgt i april 2000. Voss produseres kun i variantene vann med og uten kullsyre – Voss Sparkling (vann med kullsyre) og Voss Still (vann uten kullsyre). Voss Still tappes både på glassflasker og på plastflasker, mens Voss Sparkling kun produseres på glassflasker. Voss finnes i ulike størrelser fra den minste på 250 ml til den største på 850 ml. Inn i mellom disse størrelsene leveres også Voss på 330ml flasker, 375ml flasker, 500ml flasker og 800ml flasker. I 2010 ble det solgt til sammen 1,6 mil-

lioner kasser vossvann verden over – som betød at det på Vatnestrøm i Iveland kommune ble tappet og produsert 31,6 millioner VOSS flasker av ulike størrelse. Ambisjonene til selskapet er at dette antallet skal dobles i løpet av få år. Fram til høsten 2009 var Voaa i Norge kun å få tak i på utvalge restauranter og 1–2 gourmetbutikker i Oslo. I november 2009 endret imidlertid Voss of Norway ASA sin distribusjonsstrategi i Norge og nå kan Voss fås bl.a. i kiosker som 7Eleven, Narvesen og DeliDeLuca landet rundt og i dagligvarebutikker som Meny og Spar. Selv om nær 60% av dagens produksjon eksporteres og selges i USA eksporterer Voss of Norway ASA sitt norske vann til ytterligere 46 land på alle konti-

31 millioner flasker forlot tappemaskinene i Iveland i 2010, og ble distribuert til alle verdensdeler.

47 land nenter verden rundt. De største eksportmarkedene utenom USA er bl.a. England (London), Dubai og Australia. Voss of Norway ASA har opp gjennom årene fått en del «drahjelp» av at kjendiser har trykket vannet til sitt bryst og har blitt avbildet i den tabloidpressen verden rundt. I tillegg har selskapet fokusert på å kunne assosiere seg med kjente arrangementer som Emmy-utdelingen (årlig kåring av beste TV program i USA), Golden Globe-utdelingen (årlig kåring av beste film og TV program i USA), Nobels Fredspris konserten og Eurovision/Melodi Grand Prix. Produksjonslokalene på Vatnestrøm har vært gjennom flere utvidelser gjennom 2000tallet og Voss of Norway ASA har til sammen investert nær 200 millioner kroner så langt på Vatnestrøm. Dagens produksjonslokaler har kapasitet, som med kun begrensede ytterligere investeringer, vil kunne produsere 3–4 ganger dagens produksjon. Voss of Norway ASA har i dag 176 aksjonærer som i hovedsak er norske investorer.

Fakta om Voss of Norway ASA Morselskap: Voss of Norway ASA. Administrerende direktør: Jack Belsito Datterselskap: Voss Production AS, Vatnestrøm. Administrerende direktør: Jan Kinov Antall ansatte på Vatnestrøm ved årsskiftet 2010/2011: 36 Salgsinntekter i 2010 for Voss konsernet: 194 millioner kroner VOSS selges i dag i 47 land i verden på alle kontinenter

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ IVELAND KOMMUNE

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse

internasjonalisering energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

Nærings- og energiseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

kommunikasjon

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid