Agdernaering Nr 1. 2012 by Sørlandsliv.no

NR. 1 MARS 2012 14. ÅRGANG

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Agdernæring på nett: www.agdernering.no og www.facebook.com/agdernering_ I samarbeid med

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND

Kunnskap - jobb - karriere Fra side 10 Kommunepresentasjon:

Flekkefjord kommune Side 40-53

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon

energi og klima

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 2

Nærings- og energiseksjonen

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæringer er også viktig for en positiv utvikling

internasjonalisering

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 1 - MARS 2012 - 14. ÅRG. - OPPLAG: 7.500 *** Utgiver, redaksjon, annonser, utforming og produksjon:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no og

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no Adresse: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384 4664 Kristiansand S Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no Annonsepriser: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk. Trykk:

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Agdernæring En forutsetning for å utgi Agdernæring, helt fra den første utgaven så dagens lys i 1999, har vært – og er – det godt samarbeidet vi har med en rekke ulike offentlige og private instanser – både med tanke på å skaffe annonseinntekter og for å skaffe bladet interessant og leseverdig stoff. Dette har vi vært oppmerksom på fra vi startet planleggingen av magasinet. Og nå, etter at bladet har rullet og gått noen år, står dette enda klarere for oss enn noen gang. Ikke uventet er det næringslivet som tilfører oss størstedelen av inntektene, men vi har også kunnet glede oss over en del offentlige annonsekroner. Når det gjelder det redaksjonelle stoffet er forholdet litt annerledes. Helt siden starten har vi trukket store veksler på en rekke velvillige personer i ulike offentlige (og halvoffentlige) posisjoner, som har sett verdien av å drive informasjon gjennom Agdernæring. I en særstilling kommer «gjestene» i Agdernærings Informasjonshotell.

Disse, som det etter hvert har blitt en del av, tilfører bladet både inntekter og informative artikler. Denne muligheten står selvsagt åpen for alle som ser nytten av å dele informasjon med næringslivet på Agder. Som deltaker i Agdernærings Informasjonshotellsider kan man nå det lokale næringslivet og offentlige virksomheter på en interessant og kostnadseffektiv måte. Våre spalter står til disposisjon – og vi er åpne for alle typer henvendelser, enten det gjelder annonser, ønske om å drøfte ulike former for redaksjonelt samarbeid eller informasjon og tips som er av nytte for våre lesere. Det er bare å ta kontakt.

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta Agdernæring er det bare så sende oss ei medling til: post@gpartner.no. Oppgi navn, firma og postadressse (gjerne også e-post og telefon). Velkommen som leser!

Framsidebilde: Simek med Flekkefjord i bakgrunnen.

EFFEKTIVE LOKALER! SYSTEMHIMLING SYSTEMVEGG FOLDEVEGG Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD! www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no 3

Dette er Næringsmegleren Sædberg & Hodne AS Næringsmegleren Sædberg & Hodne ble etablert i 2001 av Meglerhuset Sædberg AS og Hodne Eiendom AS. Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma som er 100 prosent dedikert til formidling av eiendommer for bedrifter og virksomheter.

I Havnekvartalet, eller Hans Johnsen-bygget som det ofte kalles, er lokalene modernisert.

Deres visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Selskapet har totalt åtte ansatte; fem eiendomsmeglere, en advokat, en oppgjørsansvarlig og en sekretær. Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8. Tlf 38 10 44 44 Vil du vite mer: www.naringsmegleren.no

Handelens Hus ble bygd i 1971, og totalrenovert i 2006/2007. Dronningens Kvarter, tidligere VAE-bygget, stod ferdig i 1984. Nå er det modernisert og lagt til rette for blant annet finansnæringen.

Kristiansands svar på City Sørvestre del av Kvadraturen fornyes og tilrettelegges spesielt for finans- og forsikringsbedrifter – Dette er Kristiansands Central Business District (CBD), sier Tom Bredesen, administrerende direktør i Skeie Real Estate, som blant annet eier de to store næringsbyggene Dronningens Kvarter og Handelens Hus. Bredesen kaller området CBD, tilsvarende finanskvarteret i Oslo. Det kan også kalles City, som finansområdet i London. Men næringsbyggene her skal romme mer enn finans. Allerede nå har bedrifter innen offshore etablert seg i området, det har også merkantile bedrifter, advokater, rådgivere og forsikringsselskap. – Med den storstilte renoveringen av Ernst Hotel har standarden i denne delen av Kvadraturen fått et løft. I området er det nå flere store forretningsbygg. Vi har våre to store, Handelens Hus og Dronningens Kvarter, og i tillegg har Havnekvarteret fått

Kantina i Dronningens Kvarter er ny.

nytt liv. Renovering og modernisering av byggene har gjort det attraktivt for selskaper å etablere seg i denne delen av byen. Og for Kvadraturen er etableringene av stor betydning, sier Bredesen. Han tror området i løpet av få år vil ekspandere, blant annet har han tro på kombinasjonen bolig og næring på Lagmannsholmen. VERDSATT – Vi merker stor interesse for å etablere seg i denne delen av byen. I Handelens Hus er det nesten fullt, og i Dronningens Kvarter er om lag 85 prosent av arealene leid ut, opplyser Bredesen. Dronningens Kvarter, kjent for mange som VAE-bygget, er på 8.500 kvadratmeter inkludert parkering. Bygget har fasade mot Dronningens gate, Vestre Strandgate og Tollbodgaten. Her har store aktører som forsikringsselskapene If og Gjensidige kontorer. Visma, Nordens ledende leverandør av programvare og tjenester for økonomi og adminstrasjon, har kontor her. Det har også Pareto Securities, en av de ledende aktør-

ene i det norske markedet for finansielle tjenester. Deres datterselskap, JGO Shipbrokers, har også kontor i Dronningens Kvarter. – For slike miljøer betyr det mye å være lokalisert til samme området, mener Bredesen. MODERNISERT Dronningens Kvarter er det siste store bygget i området som har blitt modernisert og lokalene her er skreddersydd for leietakerne. – Det er bygd ny kantine, stort treningsrom og fine garderobeforhold. Dronningens Kvarter har 100 parkeringsplasser til leietakerne, i tillegg er det gode parkeringsforhold tvers over gate på Parko, sier Bredesen. Han gleder seg over flyttingen til sørvestre del av Kvadraturen. – Mye har skjedd de siste årene og mer skal det nok bli. Central Business District må være med når byutviklingen planlegges, sier Bredesen.

De som har sin arbeidsplass i Dronningens Kvarter kan trene her.

Rådhuskvartalet – administrasjonsse Med Rådhuskvartalet får Kristiansand et framtidsrettet administrasjonssenter. Om lag 500 kommuneansatte vil i begynnelsen av 2014 flytte inn i moderne lokaler med formål om å yte enda bedre service til byens innbyggere. Prosjektet bidrar også til vitalisering av Øvre torv. Det er Kristiansand Eiendom i samarbeid med en gruppe av entreprenører og rådgivere/arkitekt som utvikler og bygger prosjektet i en såkalt samspillsmodell. Firmaene som deltar er totalentreprenørene Kaspar Strømme og Kruse Smith, konsulentselskapet Rambøll, HRTB Arkitekter, samt de tekniske entreprenørene Hallvard Thorsen og YIT. Aktørene skal sammen med Kristiansand Eiendom levere prosjektet til en på forhånd avtalt pris. Prosjektleder Arne Birkeland fra Kristiansand Eiendom forteller at nye Rådhuskvartalet blant annet skal tilrettelegge for økt aktivitet på Øvre torv. – De viktigste virkemidlene for å nå dette målet er at arealene på bakkeplan og i underetasjen skal samspille med torvet. Her

vil det være et innslag av utleiearealer og næring, forteller Birkeland. Selv om ikke alt er avklart vil parkvesenet som i dag disponere øvre torv, og det skal brukes til aktiviteter i et enda tettere samspill med Rådhuskvartalet. – Når det nye kvartalet står ferdig er jeg sikker på at publikum vil oppleve et åpent og levende øvre torv som innbyr til besøk og aktivitet, sier Arne Birkeland. Oslo-firmaet HRTB Arkitekter er arkitekt for bygget. All teknisk prosjektering gjøres av Rambøll som praktisk nok har kontorer tre kvartaler fra byggeplassen. Prosjekteringsleder Erik Borgenvik forteller om en spennende prosess preget av godt samspill mellom alle deltakerne i prosjektet. – Helt fra første stund har vi fokusert på å utnytte kompetansen hos både arkitekt/prosjekterende, entreprenører og byggherren til det beste for prosjektet. I en samspillsmodell som dette bidrar alle aktørene til å finne de løsningene som vurderes som de beste for prosjektet ut fra en totalvurdering av miljø, økonomi, drift og kvalitet. Borgenvik forteller videre engasjert om samarbeidet med kommunens egen organisasjon som skal flytte inn i det «nye» kvartalet. – Det er spennende å samarbeide med en byggherre som i tillegg til å gi innspill på hvordan de ønsker at bygget skal være også

Sentrale personer i Rådhuskvartal-prosjektet. Fra venstre: Anleggsleder Vegar Dagsvik, prosjektleder Tor Atle Andersen og prosjektleder Rikard Strømme.

RÅDHUSKVARTALET I KRISTIANSAND

jobber internt for å utvikle sin egen organisasjon, sier han til Agdernæring. Arvid Håkonsen er leder for Kristiansand kommunes prosess med organisering av alle enheter i det nye bygget. Han forteller at nytt rådhuskvartal ble satt på agendaen allerede i 2006 da rådmannen besluttet å se på organiseringen av ledelse, stabs- og støttefunksjoner. Dette la grunnlaget for utforming av et nytt bygg som også var nødvendig på grunn av for dårlige klimaforhold og upraktiske planløsninger for både ansatte og publikum. – Organisasjonsprosessen resulterte i at stabsfunksjoner som økonomi og personal ble sentralisert i egne sektorer, mens rådmannens stab ble oppløst. Ressurser fra rådmannens stab ble flyttet til en ny by- og samfunnsenhet i teknisk sektor. Sammen med flere effektiviseringstiltak har omorganiseringen lagt føringer for utformingen av bygget, sier Håkonsen. – Planløsningene ivaretar behovet for å samle ledelsen og å få god kommunikasjon mellom de forskjellige staber og enheter. Bygget blir fleksibelt og er derfor godt tilrettelagt for senere endringer i både enheter og nye behov. Samtidig som kvartalet vil framstå i moderne form vil det ta vare på viktige deler av Kvadraturens historie. Dette gjelder spesielt fasaderekken mot Øvre torv og det gamle branntårnet, som bevares og

Rådhuskvartalet i Kristiansand skal gi plass framtidsrettet administrasjonssenter.

– et moderne enter integreres i bygningsmassen. I senter av det nye kvartalet vil man finne et glassoverbygd atrium med åpne gallerier som gir liv og lys gjennom alle etasjene helt ned til underetasjen. På den måten vil det nye Rådhuskvartalet både peke framover og ta vare på en viktig del av byens identitet. Den tekniske planleggingen har pågått mer eller mindre sammenhengende siden 2007, og sommeren 2011 startet byggearbeidene. Prosjektleder Richard Strømme hos Kaspar Strømme AS forteller at det første halvåret stort sett har gått med til rivning av eksisterende bygningsmasse og ikke minst sikring av det som skal stå igjen. Fasaden mot torvet og det gamle branntårnet har fått nye fundamenter og er blitt støttet opp av stålkonstruksjoner, mens det som skal rives nå er borte. Dersom man legger turen forbi byggeplassen vil man se at byggegropen er sikret med avstivningsvegger som er forankret i grunnen omkring. – Det var vært en stor utfordring å utføre disse arbeidene, samtidig som man skal unngå skader på det som ikke skal rives, sier Strømme. – Som forventet har sikringsarbeidene tatt lang tid, men de er gjennomført uten

overraskelser av noen art. Nå er nybygget i ferd med å reise seg fra grunnen, og man kan se endringer på tomta for hver dag som går. I løpet av året vil over 10.000 m2 gulv og dekker være støpt, og yttervegger og tak vil være godt i gang. Det gamle bygget til Fædrelandsvennen får ny fasade og innmat, mens bæresystem og dekker beholdes. I begynnelsen av 2014 er bygningen klar for å ta i mot nye arbeidstakere og publikum. – Hvordan kommer så den store investeringen Kristiansands innbyggere til gode utover utviklingen av Øvre torv? Arvid Håkonsen avslutter slik: – Med utformingen av bygget legger vi til rette for at de cirka 500 medarbeiderne som får sin arbeidsplass i Rådhuskvartalet kan samhandle effektivt. Dermed tror vi at den service vi gir til publikum blir så god som mulig. Rådhuskvartalet er blant de større investeringene i utviklingen av byen nå for tiden. Fra før av står byens storstue Kilden klar. Ved bystranda vil Aquarama stå klar til publikums glede i 2013. I 2014 vil altså Rådhuskvartalet bli en samlingsplass for både ansatte, byens befolkning og andre besøkende.

s for etablering av et moderne og HRTB A/S ARKITEKTER MNAL

RÅDHUSKVARTALET I KRISTIANSAND

Rå d h u s k v a r t a l e t i K ri s t i a n s a n d

Vi utfører grunn-, betongog tømmerarbeider

TOTALENTREPRENØR Arbeidsfellesskapet

Tlf. 38 14 56 00 - www.kruse-smith.no

LØSNINGER FOR LIVET Nordens ledende kunnskapsleverandør innen plan, design og teknikk er totalrådgiver for Rådhuskvartalet. www.ramboll.no

RÅDHUSKVARTALET I KRISTIANSAND

Tlf. 38 05 63 00 - www.kaspar-stromme.no

Rå d h u s k v a r t a l e t i K ri s t i a n s a n d

R å d h u s k v a r t a l e t i Kr i s t i a n s a n d

You make it, We break it!

Vi utfører

ELEKTRO- og VENTILASJONSARBEIDENE ved Kristiansands nye rådhuskvartal

Alle typer riveopdrag

www.yit.no Fiskåveien 4 - Vågsbygd Serviceboks 630 - 4606 Kristiansand Tlf. 38 08 10 00

Telefon 38 05 89 00 - Mob. 90 55 60 88 Barstølveien 11, 4636 Kristiansand S

www.rivogknus.no

R å d h u s k v a rt a l e t i K r i s t i a n s a n d

Vi utfører akustisk rådgivning ●

Trafikkstøy - fasadedemping

●

Lydisolasjon - Trinnlyd

●

Akustisk demping

●

Støy fra tekniske installasjoner

Color Lines sa lgsavdeling skreddersyr gj erne gruppeaktivite ter og events !

Konferanse på Color Hotel Skagen fra kr

Rådgivende ingeniører – MRIF AKUSTIKK – STØY – VIBRASJONER

SINUS AS avd. Kristiansand Kongsgård allé 61, 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 07 70 - Fax. 38 12 07 80

www.sinusas.no

960,-

pr. person

Prisen inkluderer: Båtreisen tur/retur med SuperSpeed, konferanserom, 1 natt i dobbeltrom, frokost, lunsjbuffet, kaffe og wienerbrød, 2-retters middag. Tillegg for enkeltrom. Reiseperiode frem til 30.04. 2012.

colorline.no • 815 00 860

RÅDHUSKVARTALET I KRISTIANSAND

Kompetansemuligh for næringslivet Kristiansand og Grimstad er studentbyer i vekst, men opplever sterk konkurranse fra studieinstitusjoner i Oslo, Bergen og Trondheim. Likevel er det omkring 10.000 studenter i Agder. Det vil si at næringslivet har tilgang til en enorm kompetanse! Studenter er i en fase i livet der man tenker mye på framtida. Man engasjerer seg gjerne på fritida og jobber mot den dagen det er tid for å søke jobb. Allerede tidlig i en studiekarriere er de fleste opptatt av hvilke muligheter man har framover, og eventuelt hvor disse befinner seg. Dermed er det lurt av bedrifter på Sørlandet å fronte seg selv for studentene. Dette blir sagt med en tro på at bedrifter ønsker seg ansatte med best mulig kompetanse for jobbene. Med andre ord; næringslivet trenger kompetente folk, noe universitetet skaper.

Universitetet i Agder kan tilby mer enn økonomi- og ingeniørstudier. Det være seg fag innenfor kommunikasjon, språk, pedagogikk osv. Slike felt har blitt viktigere i moderne tider etter som media har blitt større og behovet for gode kommunikasjonsevner likeså. Det er derfor positivt at næringslivet ønsker å fronte seg selv og vise mulighetene som finnes hos bedriftene. Hva er vel bedre enn å beholde kompetansen på Sørlandet? Alle bedrifter trenger kommunikasjon Universitetet i Agder har både bachelorog masterprogram innen kommunikasjon. I kontrast til økonomifagene er det lite samarbeid mellom næringslivet og kommunikasjonsstudenter. Nylig har studentforeningen Rhetorica blitt startet opp, blant annet for å skape et bedre samarbeid. – Så langt har det ikke vært særlig fokus fra næringslivets side på å ha et samarbeid med kommunikasjonsfagene, sier leder av Rhetorica, Lars Inge Leirflåt til Agdernæring. Han mener det er en stor fordel for bedrifter i Agder å være frampå i forhold til samarbeid med kommunikasjonsstudenter. Det er flere studenter som er ivrige på å gjøre praktiske ting for bedrifter gratis, etter som det er viktig å ha erfaring og et nettverk. I tillegg mener Leirflåt at næringslivet vil kunne skaffe seg den nyeste kunnskapen innenfor fagfeltet ved å ha kontakt med studenter. De fleste bedrifter har ansatte som har arbeidet der lenge. Det er en fordel å få inn unge, nye folk for å kunne oppdatere seg. – Dette er spesielt relevant når det kommer til innovasjon, som har blitt viktig i dagens samfunn, forteller Leirflåt. Nå når næringslivet i Agder har gått i samarbeid med universitetet, ligger det muligheter for bedrifter å kunne fremme seg selv i møte med studentene. Leirflåt mener at det også bør foregå mer ufor-

Universitetet trekker til seg studenter, og næringslivet kan bidra til at de blir.

Vinn-vinn-situasjon Et samarbeid mellom næringslivet og Universitetet i Agder er en vinn-vinn-situasjon. Næringslivet kan trekke til seg god arbeidskraft og benytte seg av master- og doktorgradsstipendiater som kan skrive om nyttige temaer. Studenter vil kunne knytte kontakter og skaffe seg muligheter på Sørlandet. Landsdelen har et mangfoldig næringsliv, noe det er viktig å vise studentene. Universitetet trekker til seg studenter, og næringslivet kan bidra til at de blir. 10

– Så langt har det ikke vært særlig fokus fra næringslivets side på å ha et samarbeid med kommunikasjonsfagene, sier leder av Rhetorica, Lars Inge Leirflåt

melle samarbeid i form av for eksempel bedriftspresentasjoner. Dette vil gjøre at studentene kan vise seg fram og at bedrifter kan dra nytte av det, og motsatt. – Det er på tide med et samarbeid mellom studenter og næringslivet, og absolutt positivt for begge parter, sier Leirflåt til slutt. AV SILJE DAGSVIK

Artikkelforfatter Silje Dagsvik er mastergradstudent i samfunnskommunikasjon ved UiA.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

heter !"#$%& !"'($

Kjell Rohde, prosjektingeniør. NOV i Kristiansand siden 2007

Vi utvikler Agder Multiconsult er totalleverandør av rådgivertjenester innen: Bygg og eiendom Samferdsel og infrastruktur Industri Energi Olje og gass Miljø og naturressurser

!"#$! %&"'(")*'#" +,, National Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter om lag 40.000 medarbeidere i over 50 land. For å møte fremtidens energiutfordringer, vektlegger vi betydningen av våre ansattes kunnskap og engasjement. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

Rigedalen 15, 4626 Kristiansand Tlf 37 40 20 00 www.multiconsult.no

og flere andre

Agder Energi skal være den mest attraktive arbeidsgiveren i regionen. Det slås fast i notatet som skal danne grunnlag for selskapets nye HR-strategi – Så ambisiøse og så tøffe i trynet må vi være, uten at vi nødvendigvis har tenkt å kjøpe oss til den posisjonen. Utfordringen er hvordan vil skal skaffe oppmerksomhet og få synliggjort vår attraktivitet, sier Finn Rune Johansen, konserndirektør organisasjon i Agder Energi.

Agder lekke

annet enn dagens virkelighet. I denne restruktureringsprosessen skal Agder Energi være ledende, jeg tør love spennende utfordringer for dem som kan og vil noe, sier en proaktiv og foroverlent Johansen. I dag får selskapet mange søkere til nesten alle ledige jobber. Men Johansen vil gjerne ha flere, for å sikre seg de beste. Han vet at i nær framtid blir det hardere kamp om de flinkeste ingeniørene og er forberedt på å måtte rekruttere nye medarbeidere også i Danmark og Sverige. – Agder Energi som drømmearbeidsplassen, hvordan formidles et slikt budskap? – Vi har medarbeidere og stands på næringslivsdager og karriereseminarer, våre ansatte er gjesteforelesere og veiledere på UiA og vi er med i Talentjakten – en reise gjennom næringslivet i regionen for de aller beste studentene. Hos oss hospiterer de en dag, vi viser dem miljøet, kontorene, visjonene og kompetansen, i håp om at det kan føre til noe mer. Agder Energi sponser studentforeninger på aktuelle fagfelt, mot synlighet på hjemmesider og deltakelse i ulike arrangementer. Godt planlagte sommervikaropplegg har gitt positive resultater for både selskap og studenter. – Vi lager bachelorog masteroppgaver om forhold vi gjerne skulle ha utredet, men ikke har kapasitet til. De er praktiske og konkrete og har slått godt an. Studentene er motiverte og tilfredse, vi får nyttig kunnskap – en klassisk vinn-vinn-situasjon. Vi vil gjerne vinne i alle situasjoner, og da må vi ha det beste laget. Det er derfor vi gjør oss lekre for studentene, sier konserndirektør Finn TEKST: KJETIL ANTHONSEN Rune Johansen.

Selskapet går løs på utfordringen ved å delta på mange arenaer. Når nettselskapet gir lovpålagt informasjon om elsikkerhet allerede på ungdomstrinnet, benytter selskapet anledningen til å synliggjøre sine spennende fagmiljøer. – Vi arbeider langsiktig. Først skaper vi interesse og kjennskap, senere kunnskap som vi håper munner ut i realfaglig utdanningsvalg og et ønske om å bli med på vårt lag. Derfor jobber vi også målbevisst mot unge, potensielle lærlinger. Men sterkest fokus har vi mot studenter, særlig på UiA og ved NTNU. Da smalner interessene og kompetansen er mer interessant for oss, sier Johansen. Agder Energi måler studentenes interesse for selskapet. Resultatene varierer, men de viser entydig at påvirkningen fra selskapets side har signifikant effekt. – Vi har lært å være langsiktige. Selv om vi et enkelt år bare skal rekruttere noen få, må vi hele tida være til stede blant studentene. I de kommende år står vi foran store utskiftninger, etterkrigsgenerasjonen pensjoneres. Vi er helt avhengig av å få gode ingenFOTO: KJELL INGE SØREIDE iørhoder som kompetente arvtakere. Johansen og hans medarbeidere vektlegger selskapets grønne profil, det er verdier miljøKonserndirektør organisasjon Finn Rune bevisste unge akademikere ser på som vikJohansen i Agder Energi (nr. to fra høyre) tige. Selv om Agder Energi er et nasjonalt vil gjerne være på godfot med studentene selskap opererer det med eget kontor i ved UiA i Grimstad. Kompetansen er etterBrüssel, ettersom EU har mer enn en finger spurt og mange av dem kan være potenmed i dagens og morgendagens energisielle Agder Energi-medarbeidere i en nær politikk. framtid. Ellers på bildet (f.v.) Anders Steen– Mange unge synes det er et spennende Nilsen Dynge (26) fra Bærum, Audun trekkplaster. Vi inviterer dem med på å bygge Hammerseth (22) fra Lørenskog, Joakim en ny framtid, intet mindre – med fokus på Haukvik (26) fra Stavanger, Knut store investeringer, nye sertifikater og en Fillipsveen (29) fra Mandal, Finn Rune morgendag som skal utvikles til noe helt Johansen og Andrea Rapp (21) fra Sola. 12

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

Energi gjĂ¸r seg r for studenter

og flere andre

Lene Asphaug Hansen og Tina Nordby og Maud Drange og Therese Frivoll er alle studenter som er i ferd med å avslutte siviløkonomstudiene ved Handelshøyskolen i Kristiansand.

Klare for arbeidslivet Det skjer alltid noe på et universitet. Så også på Universitetet i Agder. Akkurat nå, i vårsemesteret retter studentene oppmerksomheten mot eksamen og nye valg og muligheter. For noen er det valg som gjøres underveis i studiene, for andre er det valg som bekrefter at studiet er avsluttet og at arbeidslivet venter. En spennende tid, altså. Det er ca. 2.500 studenter som er klare for arbeidslivet når dette semesteret er over på universitetet. På Karrieresenteret merker Gerd Reidun Helmikstøl og Erna Synnøve Kjensjord godt at studentene er i nye situasjoner og at valg skal tas. Det jobbes med CV’er og jobbsøknader, og mange har spørsmål knyttet til det. – Hvor finner jeg ledige stillinger, og hva kan jeg søke på? – Er det for tidlig å begynne å søke før jeg er ferdig med eksamen, og hva gjør jeg når alle jobber krever lang, relevant erfaring og jeg hverken har lang eller relevant erfaring? Spørsmålene er mange og varierte, og veilederne svarer så godt de kan. Noen ganger kan de også gi nyttige råd og tips. Som at det er lurt å søke jobb i god tid. Det er krevende å søke i eksamensperioden, og derfor er det lurt å begynne allerede nå å lete etter relevante jobber. Les søknadsteksten nøye. Dersom du fyller flere av kriteriene, og anser jobben som aktuell for deg er det bare å søke! Bedriften har laget sin ønskeliste som de ønsker å få innfridd når de har en ledig stilling. Som søker må du finne fram dine kvalifikasjoner som kan overbevise de som skal ansette at det nettopp er du som er den rette for denne stillingen. Dette er noen av de rådene studentene får som tar kontakt med Karrieresenteret. Ellers er veilederne varsomme med å gi 14

råd om yrkesvalg og studieretninger. Dels fordi det er studieveiledere på Universitetet i Agder som er bedre til å svare på det, og dels fordi det er studentene som skal velge. – Vi skal fungere som samtalepartnere og lytte og bidra i prosessen. Som oftest har studentene tanker og idéer om hva de vil, og hva de ønsker. Vårt bidrag er å klargjøre hva de ulike valgene vil innebære og hvilke muligheter de ulike valgene kan gi. – Vi bruker ofte begrepet realitetsorientering når vi skal beskrive en veiledningssamtale, sier Helmikstøl. – Vårt bidrag er å peke på konsekvensene av valgene de tar, og hvilke muligheter det kan gi. Veilederne peker på at det er vanskelig å spå om framtiden. Studentene følger med i media og er som regel godt kjent med hva næringslivet etterspør. Deres spørsmål er gjerne knyttet til hvor lenge ulike fagretninger vil være etterspurt, og om markedet kan endre seg på kort eller lengre sikt. Erna Synnøve Kjensjord forteller at svært mange studenter har hatt deltids-

jobber og vært aktive i studentpolitikk eller i frivillige organisasjoner, og har erfaringer som kan være relevante i en jobbsammenheng. Det er derfor viktig å få med dette når en søker jobb. Arbeidsgiver ser ofte etter personer som har et engasjement og interesser utover det rent faglige, og da er det viktig å få med dette på en CV eller i en jobbsøknad. – Hverdagen vår preges av møter med studenter som nærmer seg arbeidslivet, og som er klare for å ta i bruk det de har tilegnet seg av teoretisk kunnskap, sier Kjensjord. – Nå skal dette omsettes i den praktiske virkeligheten. Veilederne på Karrieresenteret mener at arbeidslivet på Agder er i en privilegert situasjon som har tilgang til så mye ny kompetanse. Dersom de skal komme med noen ønsker overfor arbeidslivet må det bli at de nye arbeidstakerne blir tatt godt i mot, og at bedriftene sikrer at de får god opplæring slik at de kjenner seg trygge og virkelig tar kompetansen sin i bruk.

Gerd Reidun Helmikstøl og Erna Synnøve Kjensjord ved Karrieresenteret gir studentene veiledning i forbindelse med jobbsøknader o.l.

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

HANNES TID ER HER!

Når du leier inn Hanne, eller en annen kompetent medarbeider fra Manpower, skjer det i ordnede former. Manpower tar seg av lønnsutbetalinger, og sørger for at våre medarbeidere får feriepenger, sykepenger og er inkludert i Manpowers pensjons- og forsikringsordninger. Underveis i oppdraget følger vi medarbeiderne våre tett opp. Vi leverer medarbeidere til alle områder – fast eller midlertidig. Hanne er klar – er du? Kontakt oss på tlf. 38 03 88 50, eller se manpower.no

Etablerersenter Vest-Agder Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Vi holder til på EVA-senter: AGENIUS Interactive AS Web- og mobilutvikling, elæring og reklame Edvin Fladen Mobil 90 65 25 23 www.agenius.no Ane Tollerød Fosse Barnebokillustratør Ane Tollerød Fosse Mobil 98 61 72 24 www.anefosse.com Applicus AS Spill- og applikasjonsutvikling Amund Wanvik Stenersen Mobil 95 45 86 72 www.applicus.no

Emma reklame Salg av reklame og profilering for å synliggjøre bedriften din Espen Stormo Mobil 91 14 19 35 www.emmareklame.no Fatcow Games AS Webutvikling, mobilutvikling, reklame , design, programmering, 3D-design & animasjon, spilldesign Amit Ginni Patpatia www.fatcowgames.net Hege Pedersen Språkservice Oversetting fra fransk til norsk, språkvask og korrektur av bokmålstekster. Hege Pedersen Udjus Mobil 92 49 43 78 www.spraakservice.no

Forebyggerne SA Konsulenttjenester, kurs og foredrag innen forebygging og helsefremming. Marie Christine Calisch g Lisa Bjørneseth post@forebyggerne.no www.forebyggerne.no

Kort sagt kommunikasjon Reklamebyrå som hjelper mindre og mellomstore bedrifter med egenprofilering og markedsføring Lotte Kjevik Olsen Mobil 48 15 48 38 www.kort-sagt.no

Hege Homme språktjenester språktjenester fra tysk til norsk, korrekturlesing og språkvask. Hege Homme Mobil 99 74 98 82

Nettlappen AS Trafikkopplæring på nett med bl.a. teorikurs og teoriprøver. Henning Reme Mobil 91 63 40 58 www.nettlappen.no

Ikultur AS Skreddersydde temareiser for bedrifter og private grupper Ilzite Haugen Mobil 47 14 71 07 www.ikultur.no

Strø produkter AS Strømiddel for glatt føre Strø til fugler www.stro-produkter.no Trilobite Microsystems AS Utvikler og selger mikrosystemer til bruk innen flere næringer. Eirik Bentzen Egeland, Mob: 99 02 38 53 www.trilobite-microsystems.no

Stordal media Oversettelse, korrekturlesing og andre teksttjenester. Hans Ivar Stordal Mobil 40 04 12 31

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 - Fax 38 02 42 21 E-post: post@evasenter.no

og flere andre

Lille, store Agde springbrett, me Dette var temaet på årets «Norge på Nytt»-konferanse – en næringslivskonferanse arrangert for femte året på rad. Konferansen ble arrangerert av økonomistudenter fra BI Studentsamfunn og Mercurius, linjeforeningen for siviløkonomene på UiA. Konferansens tema satte søkelyset på hvorfor studentene i Agder skal velge å bli igjen i Agder etter endt utdanning, og dette ble den røde tråden gjennom foredragene. Årets konferansier var Viggo Venn – nykommer i komikerverdenen, men likevel en engasjerende og humoristisk fyr. Han trakk fram særtrekk ved dagens 8. mars à la Kvinnedagen, dagen konferansen hadde plassert seg på. Mange kjente navn For å vise hva Agder har å tilby hadde arrangørene fått tak i et bredt spekter av foredragsholdere; blant annet ordfører Grundekjøn, omdømmeekspert Stian Rønvåg fra Sørlandsliv, debattredaktør i Aftenposten Knut Olav Åmås og administrerende direktør i National Oilwell Varco Frode Jensen. Den formelle åpninga av konferansen på Fønix Kino ble foretatt av ordfører Grundekjøn, som også hadde et lite innslag om hvordan både universitet og næringsliv kan ha større glede av hverandre. Vi ble av ordføreren oppfordret og inspirerte til å dra lasset sammen. Deretter kom Stian Rønvåg, redaktør i sorlandsliv.no og omdømmeekspert på 16

scenen. Hans foredrag hadde tittelen «Dette visste du ikke», et spennende innslag som gikk nærmere inn på alt vi ikke visste om Sørlandet og alt det som skjer her. Videre kom Frode Jensen på scenen. Han ble for kort tid siden administrende direktør for National Oilvell Varoo, som er Norges femte største eksportbedrift og Sørlandets største private arbeidsplass. Hans fokus i foredraget var NOVs satsing på Sørlandet. Her fikk studentene virkelig se hva større bedrifter betyr for studentenes muligheter på arbeidsmarkedet. Mellom innslagene ble det avslappende toner fra musikkstudent ved UiA, Pål Rake.

De var også tid til litt sosial hygge under konferanselunsjen. Her ble det mulighet for studenter og representanter for næringslivet til å mingle om dagens tema og bygge nettverk for framtida. Etter litt nyttig og hyggelig mingling, var det tilbake til faglig og motiverende påfyll. Dette kunne knapt vært bedre utført enn avdagens motivator Kjetil Kristoffersen – kjent som mannen bak Lasse Gustavsson; idémaker, gründer og selger som også har gjort seg kjent som eier og daglig leder av Publicomselskapene. Den som ikke ble engasjert etter dette foredraget skal lete lenge etter sin motivasjonen! Om man ikke hadde funnet motiva-

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

er – ikke bare et en et sted å bli? «Norge på nytt»styret 2012: Øverst fra høyre: Olav Andreas Belland, Simen Ravndal, Camilla Sæstad og Ann Kristin Homeland (artikkelforfatter). Nest øverst fra høyre: Amanda Midtun, Caja A. Skyvulstad, Elisabeth P. Olsen (artikkelforfatter) og Line Ugland. Nest nederst fra høyre: Hilde Kristin Steen, Janne K. Kvivik og Kathrine Flatøy. Nederst fra høyre: Espen Gustavsen, Jonas Lillemoen og Skaalerud.

Debattpanelet fra venstre: Kris Hånes, Dag Aasland, Norunn Benestad og Øivind Bredal.

ADVANCED A U T O M A T I O N Automatisering PLS systemer Driftskontroll sjonen til dette punktet under konferansen, så var siste foredragsholder den rette personen å satse på; Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten. Han satte fokus på hvordan agderregionen kan bli mer attraktiv for de mest ambiøse studentene. Våde foredraget og vinklingen var sterkt inspirende og ga en god start til paneldebatten som runda av konferansen på en flott måte. For til slutt å igjen sette fokus på studentene – de unge lovende som skal dra nærings-

livet framover de neste årene – ble «årets student» fra BIS og Mercurius offentligjort. Kveldarrangement Etter konferansen var det duka for gratis afterparty for studentene som deltok på arrangementet. Dette fant sted på Kick. I samarbeid med Imperiet AS hadde arrangørene booket fest med Lars Vaular, Lethal Injection og DJ Mario. AV ANN KRISTIN HOMELAND OG ELISABETH PATRICIA OLSEN FOTO: JONAS LILLEMOEN SKAALERUD

Maskinstyring Alarm- og monitoringsystemer

W W W . T R A T E C G R O U P . C O M Venneslaveien 128 - 4700 Vennesla Tlf. 38 15 26 00 - www.norcon.no

og flere andre

Nordmenn mener er det best Ny omdømmerapport viser at Sørlandet er i ferd med å bli en av Norges mest attraktive bo- og arbeidsregioner. Det er godt nytt for landsdelens næringer. Sørlandet har i løpet av to år fått en helt ny posisjon i nordmenns bevissthet. Mens Sørlandet i nærmere 80 år har markedsført seg som en av Norges mest attraktive ferieog fritidsregioner, vokser nå landsdelen fram som en av landets mest attraktive arbeidsmarkedsregioner. Det er kommunikasjonsbyrået Ordkraft som sammen med Oxford Research står bak undersøkelsen bedre kjent som Omdømmebarometeret. Omdømmebarometeret er en landsomfattende undersøkelse som tar temperaturen på norske regioners tiltrekningskraft. Et kvantesprang i positiv retning Omdømmebarometeret for 2011 viser at synet på Sørlandets arbeidsmarked er i kraftig endring. Fra målingen i 2009 og fram til i dag viser undersøkelsen at folk oppfatter:

Næringslivet kan ved å linke stillingsannonser til Sørlandsliv.no gi arbeidssøker lett tilgang til opplysninger om hvor jobben ligger, boliger til salgs, barnehager, skole, m.m., eller lese siste nytt og få innsikt om landsdelen.

• mulighet for å finne en interessant jobb for folk med høyere utdannelse: + 95% • mulighet for å finne jobb til begge i familien: + 122,6% • nyskapende næringsliv: + 59,1% • tenke meg å bo: + 38,8% Leder og skaper av rekrutterings- og omdømmeverktøyet Sørlandsliv.no, Stian Rønvåg, er overrasket over utvikling. – Vi hadde ventet en positiv utvikling,

men ikke engang drømt om denne veksten. Dette er gode nyheter for alle i landsdelen som søker de beste hodene, sier Rønvåg. Hele 33% av landets befolkning sier at de vurderer å flytte på seg, og Sørlandet seiler opp som ett av de mest spennende stedet å bo. Omdømmebevissthet, nyheter og massiv markedsføring En regions omdømme baserer seg ikke på faktiske forhold, men på folks følelser og forestillinger. Rønvåg mener det er flere forhold som har gjort Sørlandet mer attraktivt. – Sørlandets olje- og gassrelaterte leverandørindustri har underskudd på arbeidskraft. Det skaper stor nyhetsoppmerksomhet når enkelte bedrifter ansetter hundretalls nye medarbeidere. Det igjen skaper reportasjer på hva de produserer og den generelle bevisstheten på sektoren øker. Samtidig har den største, National Oilwell Varco, begynt å formidle mer av hva bedriften får til. Disse to faktorene er nok vesentlige årsaker til at 25% av Norges befolkning nå vet at Sørlandet puster oljebyen Stavanger i nakken, mener Rønvåg. Muligheten for Sørlandet som

Omdømmebarometeret viser at mange kan tenke seg å flytte til Sørlandet. 18

K U N N S K A P - J O B B - K A R R I E R E – i samarbeid med

r Sørlandet te sted å bo «Europas energibatteri» kan videre ha gjort folk oppmerksomme på energiproduksjonen i landsdelen. 18% av landets befolkning kjenner nå til at det produseres mye kraft på Sørlandet, mot kun 9% i 2009. – Det er heller ingen ulempe at Farsund Aluminium Casting vinner Årets ingeniørbragd i Teknisk Ukeblad. 59,1% flere mener nå Sørlandet har et nyskapende næringsliv. Sørlandet har lenge vært en region med spennende virksomheter. Når de nå endelig også forteller det, skaper det oppmerksomhet og et bedre omdømme for hele landsdelen. Det igjen kommer bedriftene til nytte, sier Rønvåg. Nordmenns verdisett gir Sørlandet fordeler På spørsmål om hva som er viktigst ved valg av bosted viser Omdømmebarometeret videre at nordmenn i høyere grad enn tidligere framhever myke verdier. De tre topprioriteringene er: 1. gode oppvekstbetingelser for barn og unge 2. nærhet til familie og venner 3. et trygt lokalsamfunn Nå vet de fleste at omdømme dreier seg om følelser, og følelser ofte preges av større signalhendelser. Denne undersøkelsen er foretatt i samme periode som voldtektsbølgen i Oslo hang i oss. 22. juli 2011 bar også på en nasjonal tragedie, som rystet oss ut av hverdagen, brakte oss sammen og fikk oss til å reflektere over verdiene våre. Samtidig har Sørlandet lenge vært kjent for å være trygt og barnevennlig med Sabeltann og mange muligheter på fritida. Dette slår tydelig positivt ut for Sørlandet. – En kombinasjonen av synliggjøringen av Sørlandets dynamiske arbeidsmarked, større fokus på myke verdier og Sørlandets unike posisjon innenfor fritid og rekreasjon gjør at vi nå står i særlig gunstig posisjon for å tiltrekke nye arbeidstakere til landsdelen, framhever Rønvåg. Hele 68% av landets befolkning svarer at de kunne tenke seg å bo på Sørlandet. Det er 39% høyere enn ved siste måling.

Gjør hver utlyste stilling mer informativ og attraktiv Omdømmemålingen er med på å aktualisere Sørlandsliv.no som rekrutteringsverktøy. Portalen overvåker alle nettmediene på Sørlandet og har på under ett år rapportert over 2900 oppbyggelige nyhetssaker fra regionen. Likevel er det et kart som skaper mest trafikk. – Vi har mye stoff som interesserer aktuelle tilflyttere, men det som gjør oss interessante er de unike linkene vi gir inn til kartet, sier Rønvåg. Systemet fungerer slik at en bedrift tar kontakt med oss og får en unik link. Trykker man på den åpnes et nytt vindu i nettleseren, og virksomheten spretter opp i Sørlandsliv-kartet. Legges linken i stillingsannonsen kan arbeidssøker lett orientere seg om hvor jobben ligger, boliger til salgs, barnehager, skole, m.m., eller lese siste nytt og innsikt om landsdelen. – Flere bedrifter anvender nå også denne linken på sine kontakt oss-sider. Vi er mer presise og gir mer tilbake enn et vanlig Google-kart, forklarer Rønvåg. Stadig flere rekrutteringsbyråer og bedrifter bruker altså unike linker til Sørlandsliv.no i stillingsannonsene, men Rønvåg vil gjerne har kontakt med flere. – Den positive utviklingen i omdømmebarometeret aktualiserer omdømmeprosjektets arbeid enda mer. Folk elsker å få bekreftelser på det de allerede mener, og inne på sørlandsliv.no finner de akkurat det de søker når de skal ta en beslutning om framtiden ligger på Sørlandet, avrunder Rønvåg. Rekrutteringsverktøyet Sørlandsliv.no er utviklet og betalt for av landsdelens fremste virksomheter, og er gratis for brukerne. Virksomhetene som står bak er: Sparebanken Sør, fylkeskommunene, Arendal- og Kristiansand kommune, Sørlandets sykehus, Agder Energi, UiA, Dyreparken og Eyde-nettverket.

– Den siste omdømmerapporten er gode nyheter for næringslivet i landsdelen som søker etter de beste hodene, sier leder og skaper av rekrutterings- og omdømmeverktøyet Sørlandsliv.no, Stian Rønvåg.

og flere andre

Kompetanse som Agdering – når alle lærer av alle blir alle bedre Agdering er en medlemsorganisasjon som har som formål å samarbeide om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling blant medlemsvirksomhetene. Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan bli medlemmer. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidsorganisasjoner. Innoventus AS, ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den daglige ledelsen av Agdering. Besøks- og postadresse: Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Kontaktinformasjon: Geir Hammersmark Tlf 970 27 798 geir@agdering.no

www.agdering.no

Agderings kompetansepris deles ut hvert år i desember måned. Formålet med prisen er å stimulere til, og øke oppmerksomheten omkring utvikling av de menneskelige ressurser i arbeids- og samfunnsliv. Gjennom nominasjonsprosessen kartlegges en imponerende innsats knyttet til kompetanseheving og kompetanseutvikling. Agder har nå virksomheter som bygger opp under erkjennelsen av at vi i stadig større grad inntar en posisjon som kompetanseregion. I konkurranse med 36 foreslåtte kandidater ble Kompetanseprisen 2011 tildelt National Oilwell Varco. NOMINERTE KANDIDATER I tillegg til vinneren, var følgende virksomheter nominert til prisen: Fædrelandsvennen var nominert for å ha bygget opp et svært bra og inspirerende kompetanseutviklingsprogram med egne krefter, med god forankring hos ledelsen og i bedriftens strategi. Programmet har vært et viktig virkemiddel i tider med omstilling og markedsutfordringer. Programmet benyttes nå i hele Schibsted-konsernet – også utenlands. Vennesla kommune var nominert for å ha brukt kompetanseoppbygging som virkemiddel for å få fram nye talenter, og for å øke stoltheten av å jobbe i kommunen. Vennesla kommune har lykkes med å få fram mange nye ledere fra egne rekker. Deres suksess er lagt merke til i hele kommune-Norge, og kopieres nå mange steder. Aker Solutions Pusnes var nominert fordi selskapet har klart å redusere høy turnover ved å benytte kompetanseutvikling som virkemiddel. Kompetanseutviklingen er også harmonisert med det strategiske valget om å outsource all produksjon, og kun bli tjenesteytende. Devoteam var nominert fordi selskapet har benyttet kompetanseutvikling og kompetanseendring som virkemiddel da de endret produktog tjenestespekteret dramatisk ved utskillelsen fra Ericsson. Dette har gjort Devoteam svært endringsdyktig i skiftende markeder, og selskapet har vokst og lykkes godt nasjonalt innen sin bransje.

Administrerende direktør i National Oilwell Varco Norge, Frode Jensen, leder en verdensledende kompetanseintensiv virksomhet. VINNER AV KOMPETANSEPRISEN – NATIONAL OILWELL VARCO Begrunnelsen for å tildele Kompetanseprisen 2011 til National Oilwell Varco er at deres bruk av kompetanseheving og kompetanseutvikling i stor grad har medvirket til selskapets suksess og gjort dem verdensledende i sin nisje. NOV er i dag en av de største og viktigste private virksomhetene på Agder. NOV er et regionalt lokomotiv, og bedriften er en god representant for de mange virksomheter som de siste 20–30 årene har bygget opp en av verdens ledende oljeutstyrs-klynger på Sørlandet (i dag samlet under paraplyen NCE NODE). KOMPETANSE SOM STRATEGISK VIRKEMIDDEL NOVs kompetanseutvikling over tid, og bruk av kompetanse som strategisk virkemiddel, er så fremragende at den er lagt merke til i hele verden. Dette er også høyt verdsatt innen eget konsern, og har sikret ressurser til ytterligere utvikling av virksomheten i Norge. Kompetanseutviklingsprogrammet er tett integrert med behovet for både medarbeiderutvikling, kundeutvikling og produktoppfølging. Det står som et skoleeksempel i verdensklasse! STRATEGISK FORANKRING Administrerende direktør i National Oilwell Varco Norge, Frode Jensen, kan fortelle at selskapets målsetting er å være ledende på innovasjon og utvikling, både i Kristiansand, i Norge og ellers i verden. Kompetanseheving er et avgjørende element for å oppnå denne målsetningen.

strategisk fortrinn KOMPETANSE SATT I SYSTEM National Oilwell Varco har satt kompetanseutvikling av egne medarbeidere i system. I bunnen av dette ligger medarbeidersamtaler, med kartlegging av den enkeltes medarbeiders kompetanse og utvikling. På avdelings- og bedriftsnivå jobbes det aktivt med et «talent management-program». Dette brukes for å kartlegge om man har rett sammensetning av kompetanse i de ulike avdelingene/gruppene i bedriften. Technical College ble opprettet i 2007 som et ledd i bedriftens strategi, og som et virkemiddel for å drive intern opplæring og kompetanseheving for serviceingeniører. Det var også viktig for NOV å få satt opplæring i system, da selskapet har et omfattende antall nyansettelser av bl.a. serviceingeniører hvert år. Disse gjennomgår fra tre til ni måneders skolegang via Technical College før de blir operative, med eksamen i alle fag. Kursavdelingen i NOV driver opplæring for egne ansatte, men også kunder som har kjøpt NOVs utstyr. Kursavdelingen er nå skilt ut som et eget forretningsområde. NOV har tre auditorier og seks dedikerte klasserom i Kristiansand. I tillegg er det etablert en 3D-simuleringslab hvor kunder kan øve på å operere «sin» rigg. EGET KOMPETANSEFOND Det ble i 2009 opprettet et eget kompetansefond i bedriften. Initiativet kom fra de ansatte, blant annet gjennom fagforeningene Tekna og NITO. Fondet skal motivere ansatte til kompetanseheving, og på sikt gi bedriftsøkonomiske gevinster. Kompetansefondet kommer i tillegg til øvrige kompetansehevingstiltak som foregår i bedriften. Responsen og resultatene har vært utelukkende positive fra første dag.

National Oilwell Varco – kompetanse i praksis. Innføringen av fondet har ført til et større engasjement blant de ansatte for å tilegne seg kompetanse. Det synliggjør også hvilken type kompetanse de ansatte ønsker seg, og gir dem en følelse av å bli satset på. Fagforeningene er involvert i prosessene, og er også en portal og markedsfører ut i organisasjonen. Dette gir en sterkere knytning mellom ledelse og organisasjon i forhold til kompetanseheving. TILTREKKE OG BEHOLDE – Denne omfattende satsingen på kompetansehevende tiltak har bidratt til at National Oilwell Varco har klart å tiltrekke seg og beholde høyt kompetente medarbeidere – noe som er helt avgjørende for å inneha en verdensledende posisjon over tid, sier Frode Jensen.

National Oilwell Varcos 3D-simuleringslab brukes i opplæringen av både egne ansatte og kunder.

Medlemmer i Agdering Agder Energi AS Agderforskning AS Aker Solutions ASA Arendal kommune Aust-Agder fylkeskommune Avigo AS Bauer Energi AS BI Kristiansand Coventure AS CR Group AS Cultiva Doorway AS Elkem ASA Evje Utvikling AS Faveo Prosjektledelse AS Fædrelandsvennen AS GE Healthcare AS Handelsbanken Hennig-Olsen Is AS InfoCare AS Innoventus AS JB Ugland Holding AS Kelly Services AS Kristiansand kommune KS Agder Listerrådet National Oilwell Varco AS Nettbuss Sør AS Nordea OT Tønnevold AS Rambøll Norge AS, avd. Agder Skanska Norge AS, Region Sør Sparebanken Pluss Sparebanken Sør SpareBank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i Agder Sørlandet Sykehus HF Sørlandets Kompetansefond Telenor ASA Tine Meieriet Kristiansand Trainee Sør Universitetet i Agder Utvikling.org Vest-Agder fylkeskommune Xstrata Nikkelverk AS 21

!"#$% !"#$%&'&#(% A."'&-%$4"'$.*!$6-+$"07-%P$Q/1$.*!$5%6-!$.*%%9$4'-$6!/::-+$-%$ R*1:"%0./0%$:S9$&78!+$"07-%%/1$-+$M5#9$#*++$)N!$:S9$:'*##-!+$:S$ +/::-%$*.$-%$4/'"04'/&&$)8!$6-%$4'-$7-.%-+$1-6$7/!6*$/0$6-!-++-!$ &78!+$)/!$-0-%$1*#&"%$"%%$"$T/:$U-*!,#+56"/P$C-%$#/1$#'/$-+$ M5%6-#:*%%$+"'$>/!6:/'-%$/0$&78!+-$/::$:S$-%$.5'&*%$5%6-!$ 5+4!566P$A111(((($V/W$C-+$.*!$T/N/+*$A"'5?$6-+(

&'()*+,-.*/01%211345

Pris eks. mva. 261.216,-

!"#$"%&'($)!*&+,$'-.($/0$!-0(/1&($$2!#*.0")+$&/11-!$"$+"''-00($3/!4!5&$4'*%6-+$&78!"%09$5+#'"::$;<=$/0$><?@$ A"'5?$=(B$C,DC@$)!*$E9FG$'H1"'9$)!*$IJK$0H&19$)!*$E9=GE$0H&1($L.4"'6-+$1/6-''$&*%$M*$-&#+!*5+#+N!($O-6$)/!4-M/'6$/1$+!N&&)-"'(

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 B2405 4400 Flekkefjord C'*A'@D8)*"A'@8)@87>?A'@8 ;E!;;8F8G=!;; Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no 5$>"A'@8)@8%)>"A'@88 ;E!;;8F8H;!;; .I>A'@88

G;!;;8F8G<!;;

TOYOTA ARENDAL AS /(%)>$"?>%8)@8"%)6%87)>&'*A6?> Sørlandsparken Skarpnes 4560 Vanse Kristiansand 4823 Nedenes!"#$%&"'(%)!*) +,-./01+2/-340 Tlf. 38 39 63 00 Tlf. 38 05 60 00 Tlf. 37 05 80 00 http://farsund.toyota.no 567!889:8;<8=;8;; www.smithsauto.no http://arendal.toyota.no

...et klokt valg

Rådgivende ingeniører

Vi utfører energimerking og energivurdering av tekniske anlegg i næringsbygg

www.rejlers.no

Kunst og kultur –

næringspolitikk?

Blikket mitt er rettet mot hva som er viktig for Kristiansand og Agder. Det kommer an på øynene som ser, vil noen si. Javel, da tar jeg besøks- og turistbrillene på. Jeg hadde nemlig besøk i helga, tre hele dager. Det var tre venninner som hadde bestemt seg for å møtes, og utgangspunktet var at alle ønsket å se «West side story» og oppleve det nye teater- og konserthuset i Kristiansand. De var storfornøyde etter forestillingen og første dag av besøket. Bare lovord. «Og så den fantastiske «Danseren» som står på det lille skjæret i sjøen like ved inngangen». Dagen etter var de på byen. Litt shopping ble det, men turen innom Sørlandets Kunstmuseum, Bi-Z og Christianssands Kunstforening ble uforglemmelig. Riktig nok var det egentlig stengt i hovedsalen på kunstforeningen, for ny utstilling med de lokale kunstmalerne Johan Otto Weisser og Tormod Robstad var under forberedelse, men de slapp inn og følte seg meget privilegert. Turen i Nupen-parken, forbi Festninga og videre ut på Tangen med sol på Bystranda, var heller ikke å forakte. Lørdag var det byturen til Kvadraturen som var hovedattraksjonen. De ble møtt av at Alejandro «Ali» Fuentes stod på utescenen på Torvet og sang som en Gud! Kaféene var nesten fulle, maten deilig og så var det løp og innsamling til kreftsaken. Til slutt var det «Jernkvinnen» på Fønix som trakk de besøkende.

Da de hadde reist, slo det meg at alt hadde handlet om kunst og kultur. De satt igjen med mange inntrykk og hadde «lagt igjen» mange penger i løpet av de tre dagene. Tror du de kommer igjen? Ja, da kan jeg fortelle at neste besøk allerede er under planlegging og det er en konsert i Kilden som bestemmer tidspunktet. Og så snakker noen av bystyrepolitikerne om at kunst og kultur ikke er næring. At de bør «klare seg med private sponsorer». Etter min mening er det å satse på kultur-næringene meget god investering. Det bør være en prioritert næring, ikke minst i en by som Kristiansand der turisme er en viktig del av satsingen. Og hvorfor er det enklere for enkelte å godkjenne og arbeide for drifts- og investeringsstøtte i milliardklassen til verftsindustrien, men ikke noen få offentlige millioner til kulturnæringene? Min mening er ikke å sette disse næringene opp mot hverandre, men kanskje få noen til å endre syn på nettopp kunstog kulturinvesteringene. Kristiansand og Sørlandet har heldigvis fått mange kunstog kulturkroner av staten de siste årene og jeg tror det vil vise seg å være god investering. Jeg håper bare at bystyret også ville følge opp med bevilgninger. Det går rykter om at både kommuner og ikke minst fylkeskommunen planlegger kutt de kommende årene. Da reiser nok venninnene, og mange med dem, til et annet sted. RANDI ØVERLAND

Agdernæring starta i 2005 en presentasjon av kvinner som har gjort seg synlige i nærings- og samfunnsliv. I denne utgaven er turen kommet til Marianne Sigurdson Lyngvi som er universitetslektor ved UiA i Grimstad.

Nr. 2 - 2005 Agnes Berntsen

Nr. 3 - 2005 Nr. 4 - 2005 Tine Sundtoft Torhild Brandsdal

Nr. 1 - 2006 Tulla Wahlstedt

Nr. 2 - 2006 Torhild R. Larsen

Nr. 3 - 2006 Anne Gro Smith

Nr. 1 - 2007 Dagny Anker Gevelt

Nr. 2 - 2007 Eli Løite

Nr. 3 - 2007 Torunn Lauvdal

Nr. 4 - 2007 Ann Kristin Olsen

Nr. 1 - 2008 Gunn Eggebø

Nr. 2 - 2008 Mette Gundersen

Nr. 3 - 2008 Bente Urdal

Nr. 4 - 2008 Tone Foss By

Nr. 1 - 2009 Solveig V. Solbakken

Nr. 2 - 2009 Grete Fossen

Nr. 4 - 2009 Kirsten Lindeberg

Nr. 1 - 2010 Lill Hege Hals

Nr. 3- 2010 Vibeke Bals Borge Håverstad

Nr. 4- 2010 Birte Usland

Nr. 1- 201| Helene Falch Fladmark

Nr. 2- 2011 24 Sol Nodeland

Nr. 3- 2011 Pernille Kring Gullowsen

Nr. 4- 2011 Marianne Sigurdson Lyngvi

Vi retter blikket mot et prosjekt som er myntet på damer, og som skal få flere jenter på banen med nytenking og verdiskaping. Det er Kvinnovasjon som er del av dette nummerets tema i kvinneportrettet, og vi har selvfølgelig snakka med lederen for Kvinnovasjon på Sørlandet, Rannveig Tobiassen. Kvinnovasjon er et prosjekt som skal motivere kvinner til å starte egne bedrifter samt utvikle allerede eksisterende sådan. Rannveig er ansatt i Innoventus, og hun har hatt en ganske spennende reise dit. – Det ble helt naturlig å arbeide i familiebedriften, Strai Kjøkken, og jeg har stått sammen med mannfolk i blå kjeledress på jobb i oppveksten, smiler hun. – Det er noe med at det du blir vant til, blir det normale, og jeg synes det var helt naturlig å gjøre det mange ville definert som guttegreier i jobbsammenheng. Jeg har alltid vært en kreativ person og gjort mye kreativt både i fritids- og studiesammenheng. Scene, teater, kunst og håndverk har fascinert meg, og jeg var et år på folkehøyskole og drev med friluftsliv. Reising har også alltid vært spennende, og jeg fikk anledning til å dra til Sør-Amerika og være der et halvt år. Da jeg kom hjem derfra, hadde perspektivet mitt endret seg. Fra å være veldig bofast og knytta til Kristiansand ville jeg ut, og dro til Oslo for å studere. Der tok jeg en bachelorgrad i produktdesign, som handler om å utvikle gode og framtidsretta løsninger ut fra en brukers behov. Videre tok jeg en mastergrad i entreprenørskap og innovasjon på UMB (Universitetet på ÅS), og skrev masteroppgave om hvordan design kan brukes som et strategisk verktøy for innovasjon. Jeg var også i Pangstart, et praktisk og teoretisk kurs hvor studenter med ulik fagbakgrunn, gründere og mentorer jobber sammen i ei uke for å utvikle en solid forretningsplan. Å reise fra Oslo var ikke aktuelt, jeg hadde kjæreste og leilighet der, men så kom mamma over en annonse om Trainee Sør – et regionalt traineeprogram. Jeg la inn en søknad, og fikk jammen plass. Det var det eneste som den gangen kunne få meg til å reise tilbake til Kristiansand, og jeg reiste fra kjæreste og alt og flytta hjem for å bli med på dette. Det har jeg ikke angret et sekund på. Trainee Sør tar opp et begrensa antall trainee’er som får tilknytning til ulike bedrifter på Sørlandet. Hensikten er bl. a. å hente kompetanse til landsdelen, og 75% av de som gjennomfører programmet, blir på Sørlandet. Man må ha en mastergrad, gjerne en tilknytning til Sørlandet, og man får sjansen til å utvikle seg gjennom å delta i prosjekter som bedriftene vil ha gjennomført. – Samholdet mellom trainee’ene er unikt, forteller Rannveig. – Og man lærer utrolig mye av det. Jeg har fått jobb i Innoventus gjennom dette programmet, og derfra har jeg ansvaret for Kvinnovasjon på Sørlandet. Hensikten er å støtte opp under kvinnelige gründere som har starta eller vil starte en egen bedrift. Vi ønsker å gi dem inspirasjon, motivasjon og kompetanse. Å arbeide med gründervirksomhet er kjent

Damer inspire område for meg. I forbindelse med mastergraden min, var jeg på gründerskole i Boston noen måneder, og der fikk jeg oppleve en blomstrende kultur hva gründervirksomhet og innovasjon angikk. På universitetene gikk investorer rundt i gangene og snuste for å se om det var noen potensielle gründere som hadde noe å investere i. De ferske bedriftseierne fikk en økonomisk drahjelp tidlig av noen som trodde på prosjektet deres. Det er ikke helt ulikt det som Innoventus driver med – vi gjør unge og nye bedrifter «klare for kapital», som vi kaller det. Vi hjelper gründere fram til de er klare for investorer eller til de kan stå på egne bein. Alt handler om å generere verdier, og gjennom å tenke nytt angående forretningsplaner og nye modeller, åpner vi for muligheter for å få til noe nytt. Det ligger muligens litt i blodet til Rannveig – å være nyskapende og ville gjøre noe – hennes oldefar dro over Atlanteren til Amerika og kom hjem med nye idéer som langsomt reiste seg og ble en solid bedrift. – Det er noe spesielt med pågangsmotet til de som reiste over den gangen, hevder hun. – Det kan ikke ha vært bare enkelt å forlate alt og satse helt på nytt. Det skal mot til, og det er det vi prøver å få til i Kvinnovasjon – at flere kvinner satser hardere og tror mer på seg selv. Både Trainee Sør og Innoventus er arenaer der idémyldring og samarbeid er sentralt. Flere hoder utvikler bedre idéer, og er man mange, samler man mye kompetanse. Alle kan ikke ha spisskompetanse i alt, og gjennom å utfylle hverandre, lære av hverandre og trekke i samme retning, blir resultatet best mulig. Kvinnovasjon er en del av denne arbeidsmodellen. Det skal øke ambisjonsnivået og gi gründerspirene mot til å gå ut i verden å være tøffe gründerkvinner og forretningsledere gjennom nettverksbygging, mentorordninger, kompetanseheving, profilering og en felles portal. Det er Lindesnesregionen Næringshage, Lister Nyskaping og Innoventus som samarbeider om prosjektet, og det er 25 plasser tilgjengelig. – Vi har 60 søkere, og jeg gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang med dette, sier Rannveig. – Det blir en samling motiverte kvinner som vil noe, gjør noe og som allerede har fått til noe. Det skal bli en sann glede å kunne bidra dem på veien til en suksessrik bedrift. For min egen del har veien blitt til mens jeg har gått den, men jeg har hoppa på noen sjanser som har krevd litt av meg underveis. Jeg har måttet befinne meg utenfor komfortsonen min mange ganger, men det har også bidratt sterkt til min egen utvikling. Det er vel som med trening – presser man ikke på litt ekstra, blir man på det samme nivået. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

r som tĂ¸r ĂĽ satse, erer meg!

E-media, papir og miljø Det er en trend i tida at vi skal slutte å bruke papir og gå over til elektroniske medier for å bedre miljøet. Men er det riktig at elektroniske medier er mer miljøvennlige enn papir? Ved en slik sammenlikning er det bærerne av informasjonen som må sammenliknes. Svaret må derfor bygge på en sammenlikning av fakta for hele verdikjeden for både papir og elektronisk utstyr, skriver Georg Carlberg, miljødirektør, Norske Skog i et innlegg i Nationen. Fornybar råvare Råvarene til papir er den fornybare skogen, produktene kan gjenvinnes og gjenbrukes fem til sju ganger. Gjenvinningsgraden er 70% i Europa. Når trefibrene ikke kan benyttes til papirproduksjon lenger kan de brukes som bioenergi og erstatte fossil brensel. Råvarene til elektronisk utstyr er ikke fornybare. Metalldelene kommer fra gruvedrift og plastdelene fra olje. Gjenvinningsgraden er bare ca. 20%. Vi bytter

våre elektroniske «duppeditter» ofte og med liten grad av gjenvinning og resirkulering fører dette til et stort avfallsproblem. I USA kastes mellom 30 og 40 millioner PCer årlig. Arbeidsforholdene i deler av elektronikkproduksjonen er heller ikke av den standarden vi ønsker. Avskoging – dårlig argument Et argument for å slutte med papir er å stoppe avskogingen. I Vest-Europa har skogvolumet økt med 30% siden 1950 og det øker hvert år. Skogeiere i Europa har planta skog fordi det finnes kunder for tømmeret, treforedlings- og trebearbeidende industri. Uten disse industriene hadde vi ikke hatt det skogvolumet vi har i dag. I Norge bruker papirindustrien 10% av den årlige tilveksten i skogen. Klimagassutslippene ved bruk av papir kommer vesentlig fra papirproduksjon. Utslippene fra elektroniske medier kommer vesentlig fra produksjonen av den strømmen som brukes ved anvendelse av elektronisk utstyr. En svensk undersøkelse sammenliknet klimagassutslippene ved daglig lesing av en trykt avis med lesing av den samme avisen elektronisk. Det

viste seg at klimagassutslippene var av samme størrelsesorden. Forskjellene var avhengig av hvor lenge man leste på nett. Det kan nevnes at klimagassutslippene fra produksjon og distribusjon av en 200g pocketbok produsert i Norge er ca 40 gram CO2. Det tilsvarer utslippene fra å kjøre en bil et par hundre meter. En undersøkelse fra Harvard Universitetet i USA har funnet at klimagassutslippet fra ca. 15 internettsøk tilsvarer utslippet fra produksjon av en trykt avis. Bedre balanse Elektroniske medier har fordeler og erstatter papir på flere områder. Vi tror imidlertid på ei framtid for både elektroniske medier og papir. Det har for eksempel vist seg at kampanjer som benytter en kombinasjon av elektronisk media og papir gir større effekt enn bruk av mediene hver for seg. Det er behov for en bedre balanse i dialogen mellom elektroniske medier og papir.La oss slippe lettvinte miljøargumenter som ikke er basert på fakta når hovedmotivet i mange tilfeller er økonomisk heller enn miljømessig.

Alt i én kabel Internett - Digital-TV - Telefoni Med fiberoptisk bredbånd fra LOS er du forberedt på fremtidens muligheter... Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

Les mer på los.no eller ring 02021

Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Aviser Brosjyrer Logo

Hensynet til miljø og kvalitet krever aktører som vet hva de driver med

Andøya Industripark Andøyveien 27, 4623 Kristiansand Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 Kristiansand Telefon 38 00 03 80

www.metallretur.no NS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

Telefon 38 02 19 12 - Mobil 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

Evje Utvikling AS Evje Utvikling as er et selskap som skal bidra til vekst og utvikling av næring i Evjedistriktet. Etter at omstillingsperioden på 6 år var over 31.12.07 besluttet kommunen å videreføre selskapet. Formålet var å bruke erfaringene og kompetansen fra omstillingsarbeidet til å opprettholde intensiteten i næringsarbeidet videre fremover. Etter omstillingsperioden er fokuset dreid til rådgivning/veiledning, prosjektledelse, kompetanse- og nettverksarbeid.” Telefon: 37 92 70 10 www.evje-utvikling.no

Evjemoen Næringspark AS På Evjemoens 880 daa eiendom og 60.000 m2 bygningsmasse er det nå et variert næringsliv. Det meste av bygningsmassen er utleid, og flere tomter og bygg er solgt. Med beliggenhet i hjertet av Agder og svært gunstige tomtepriser, er interessen for næringstomtene stigende. I tillegg til bedriftene er det stor aktivitet knyttet til lagerutleie, stevner og arrangement. Telefon: 37 92 70 20 www.evjemoen.no

DISTRIKTS DISKUTERE Femten distriktskommuner i Norge lykkes bedre enn andre når det gjelder befolknings- og næringsliv utvikling. Evje og Hornnes kommune er en av disse. – Denne uka var Knut Kjetil Møen (daglig leder) og Kjell Rune Nakkestad (styreleder) fra næringsselskapene representanter for Evje og Hornnes kommune i Trondheim for å møte andre suksesskommuner. Distriktssenteret har satt i en gang studie der de inviterte de femten casekommunene sammen med en rekke personer fra departementer, fylkeskommuner, NHO og andre, for å finne ut om andre kan lære noe av de beste. – Det er samfunnsforskere fra Telemarksforsking som har funnet fram til de femten suksesskommunene ved å se på statistiske data for de siste ti årene, forklarer Kjell Rune Nakkestad. – Vi har hatt en spesiell god utvikling på næringsutvikling og befolkning, forklarer Møen. – I erfaringsseminaret denne uka, fikk

kommunene for første gang se foreløpige resultater fra studien av årsakene til framgangen. Alle kommunene kjente seg igjen i de foreløpige hovedresultatene. Det handler mer om en positiv utviklingskultur, og god underbyggende struktur enn at vi har de rette planene forteller Nakkestad. Planer må bygge på en positiv kultur, ellers virker de ikke, sier forskerne. Forskerne fra Telemarksforsking som gjennomfører studien, pekte også på at steder i vekst er flinke til å gripe anledninger og gjøre noe konstruktivt ut av dem. Anledningene kan godt være kriser, men dette vendes i så fall til en mulighet før de danner grunnlag for nye prosjekter. – Kommuner som lykkes oppholder seg lite i «sutrerommet», forteller Lars U. Kobro fra Telemarksforsking. I stedet er de mye i «drømmerommet», det er der hvor idéene og de ofte urealistiske planene befinner seg – de som utgjør en forskjell dersom de realiseres. – Det at Evje og Hornnes også er rangert som åttende beste vekstkommune i landet, i NHOs Næringslivs NM, er vi både stolte og ydmyke overfor sier Nakkestad. – Vi opplevde samlingen på Værnes både som inspirerende og lærerik, sier Møen og Nakkestad – Det er alltid nyttig å utsette seg for kritiske og kompetente blikk utenfra, og ekstra hyggelig når disse peker på ting vi har gjort rett, men nå gjelder det og ikke hvile på laurbærene, men i stedet speide etter nye mulig-

SKOMMUNER ER SUKSESS heter, avslutter Nakkestad og Møen. To dager denne uken, på Værnes, setter suksessrike distriktskommuner hverandre i stevne. Dialogkonferansen kalles «Å lære av de beste». Telemarksforsking leder studien av hvorfor noen distriktskommuner lykkes bedre enn andre.

men vi kan røpe så mye at det ser ut som om utviklingskulturen er like viktig som utviklingsstrukturene, i de studerte kommunene, sier Kobro.

Resultatet av arbeidet vil foreligge i slutten av april. Da vil distriktssenteret og Telemarksforsking i fellesskap gå bredt ut med formidling av studiens resultater.

Evje Utviklings representanter på Værnes -samlingen. Fra venstre Knut Kjetil Møen (daglig leder i Næringsselskapene), Lars Ueland Kobro (Forsker Telemarkforskning) og Kjell Rune Nakkestad (styreleder i Næringsselskapene)

Fakta Det er Distriktssenteret som har satt i gang en studie av suksessrike distriktskommuner, som lykkes bedre enn andre med næringsutvikling og befolkningsutvikling. Lars Kobro og Knut Vareide fra Telemarksforsking gjennomfører studien. – Vi samarbeider med Menon og Sintef, forteller de. Denne uka er de samlet for erfaringsutveksling, både forskerne, representanter for alle de femten casekommunene og flere representanter for Kommunal- og regionaldepartementet, Siva, Innovasjon Norge, NHO og flere berørte fylkeskommuner. Formålet med dagene her er å teste ut en del av våre foreløpige funn, for å se om deltakerne kjenner seg igjen, forteller Lars Kobro midt mellom gruppearbeid og presentasjoner. – Vi ønsker å komme bak de statistiske dataene og utfordre både oss selv og casekommunene på en rekke hypoteser som vi foreløpig ser spor av i datamaterialet. Foreløpig har vi ikke lyst til å gå åpent ut med de foreløpige funnene, 29

Kulinaris bryggek

– Først og fremst dyktige medarbeidere, men også høy standard, god kvalitet på råvarer samt ideell beliggenhet bidrar til at driften gir resultater, sier innehaver Anders Enger.

Kamskjell, reinsdyr og en sjokoladefondant. Nydelig amarone i glasset og kanskje Arendals beste utsikt! Blom Restaurant har etablert seg som en naturlige møteplass for firmamiddager og julebord, men også for vennegjengen som samles til hyggelig lag.

Beliggenheten er strålende midt i Arendals idylliske og pulserende restaurantgate Langbrygga. En koselig og intim restaurant med utsikt over Pollen. Lokalet er klassisk og stilfullt med plass til 50 gjester inne. Atmosfæren er lun og hyggelig med delikat og innbydende borddekking, bedre ramme rundt et måltid skal man lete lenge etter! I tillegg har Blom en stor uteservering sommerstid. På bryggekanten kan man nyte både et godt glass og utsikt til båter og 1700-tallshus på Tyholmen. Livsdrømmen Den populære restauranten eies og drives av Anders Enger som opprinnelig kommer fra Moss. Enger kjøpte restauranten så seint som november 2011. Det var en drøm som endelig gikk i oppfyllelse for mossegutten. Etter 20 års fartstid i bransjen fra flere hoteller, 15 år i Color Line og noen år i Peppes Pizza har Anders opparbeidet seg god erfaring innen restaurant- og serviceyrket. – Med en far som er kokk og mange meninger om hvordan en vellykket restaurantopplevelse bør være, følte jeg det var på tide å sette disse idéene ut i virkeligheten sier han. I tillegg har jeg økonomisk utdannelse, som er til stor nytte i den daglige driften, forteller han. Restauranteieren er på jobb hver eneste dag og sørger for at driften går som den skal. Han jobber på gulvet sammen med sine seks ansatte og både serverer, tar i mot bestillinger og holder orden i regnskapet. – Dyktige medarbeidere, høy standard, kvalitet og beliggenhet bidrar til god drift med godt resultat, sier Anders. Kokkens hjørne På kjøkkenet lukter det deilig når kjøkkensjef Mokrane Belkhir tilbreder retter av skalldyr, fisk, kjøtt og grønnsaker av ypperste kvalitet. Han tryller fram lekre og velsmakende retter gjestene vet å sette pris på. Belkhir er svært nøye på kvalitet på råvarene. – Jeg er nok leverandørenes skrekk, smiler han, for er ikke jeg fornøyd med kvaliteten sender jeg varene i retur. Belkhir kom til Norge i 1994 fra Algerie for å besøke sin bror i Oslo. Der traff han ei arendalsjente og bosatte seg på Tromøy i

Arendal. Han er født i en familie med mange kokker. Hans far var kokk og flere av han brødre er kokker. Hjemme i Algerie var det alltid slik at to av guttene i familien hjalp moren på kjøkkenet. Han er utdanna kokk i sitt hjemland og har flere års erfaring fra kjøkken i Spania og Frankrike. I ni år arbeidet han på Tyholmen Hotell, først som soussjef, så kjøkkensjef. For tre år siden begynte han som kjøkkensjef på Blom Restaurant og er glad for å ha vært med å gjøre stedet til et av Arendls beste spisesteder . Konseptet og menyen Blom er byens eneste rene à la carte-restaurant, og kjører klassisk meny med stor tyngde på smak og opplevelser. Restauranten representerer høy standard med hovedfokus på gjestene, og tryller fram det meste som hjertet ønsker. Menyen endres regelmessig for å få variasjon, og de er nøye med å holde høy standard på rettene. På menyen finner vi maldongrillet kamskjell, fransk potetsuppe og parmaskinke med trøffelmarinerte asparges til

sk opplevelse på kanten i Arendal forrett. Urtegrilla kalv, den legendariske «Blom-biffen», reinsdyrfilet, andebryst og kveite som hovedretter, og måltidet avsluttes med søte fristelser som sjokoladefondant, créme brûlée og karmellpudding. Ferske råvarer av høyeste kvalitet er en selvfølge. Vi legger vår sjel i at våre gjester skal være fornøyd med maten, og da er det viktig at vi garanterer ferske råvarer, smak og kvalitet. Et besøk hos Blom Restaurant skal være en god matopplevelse, sier Enger. Blom har også lagt til rette for at de kan servere mat etter spesielle ønsker. Det er bare å ringe en uke i forvegen så tryller vi fram alt hva ganen ønsker. Edle dråper Mat og vin skal stå i stil, og her får du kvalitetsvin tilpassa menyen. Blom Restaurant skreddersyr selskaper med vin- og matmeny, de har egen vinkonsulent som hele tida er ute i markedet for å finne de beste viner. Bloms vinutvalg forandrer seg etter meny og hvilke godbiter de kommer over. – Vi satsr på et vinkart av høy kvalitet og fornuftige priser og det har vist seg å treffe godt, sier Anders. – Vi har avtale med den tradisjonsrike vingården «Santa Sofia» som ligger rett nord for Verona i vinområdet Valpolicella. Her har vi etter møter og besøk i Italia fått til et tilnærma familiært samarbeid med familien Begnoni som driver vingården. Dette gjør at vi blant annet kan levere både husets vin og en svært god amarone til overkommelige priser, sier Enger og blunker lurt. Representasjoner Blom Restaurant har åpent hver dag, og er godt besøkt. Gode priser, høy standar på mat og service og stor fleksibilitet er en selvfølge. Stedet satser både på representasjoner og private selskaper. – Vi kan ordne og arrangere det meste hos oss, påstår Anders. – Vi setter høyt krav til service, og hver enkelt gjest skal føle seg spesielt velkommen hos oss! 31

Gunstig e Deloitte er en av Norges ledende multidisiplinære tjenesteytende virksomheter med ca. 1.100 ansatte. Deloitte er organisert i to selvstendige enheter: Deloitte AS og Deloitte Advokatfirma AS. Våre klienter finnes såvel blant store internasjonale bransjeledende foretak som blant små bedrifter som er typiske for det norske næringslivet. Internasjonalt utgjør vi en del av Deloitte Touche Tohmatsu med mer enn 165.000 ansatte i 145 land. Deloitte Advokatfirma AS Deloitte Advokatfirma yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift og selskapsrett. Totalt er vi ca. 145 advokater og advokatfullmektiger/rettshjelpere på landsbasis, og for tiden fem advokater ved Kristiansandskontoret. Kontaktpersoner: Advokat Jens-Petter Pedersen, jenspedersen@deloitte.no Advokat Ingrid Tjessem, itjessem@deloitte.no Advokat Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Advokatfullmektig Hanne Ribe, hribe@deloitte.no Advokatfullmektig Hans Christian Sunde, hsunde@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Med virkning fra inntektsåret 2012 er det gjort viktige forenklinger i treprosentregelen i fritaksmetoden. Endringene vil forenkle både vanlig drift av eiendomsselskaper og fremtidige omorganiseringsprosesser. Endringene, med virkning nå fra 1.1.2012, består av følgende: 1. Gevinst ved realisasjon av aksjer mv. skal være 100% skattefritt i den grad 3% av gevinsten tidligere var skattepliktig.

Artikkel-forfatter Hanne Ribe, advokatfullmektig i Deloitte Advokatfirma AS.

Salg av eiendomsse Etter innføringen av «fritaksmetoden», og nå ved de gunstige endringene i treprosentregelen, kan man oppnå store fordeler ved å legge næringseiendommer i såkalte singel purpose selskaper, typisk et aksjeselskap. De fleste salg av næringseiendommer har de siste årene nettopp vært salg av aksjene i slike eiendomsselskap. Ulike utviklingstrekk av skattemessig art samt markedsmessige endringer, fordrer nå i større grad at partene foretar en grundig vurdering av objekt for salg, herunder en nåverdiberegning av om transaksjonen skal foretas i form av aksjesalg eller salg av selve eiendommen. Etter at praktiseringen av denne form for overdragelse har satt seg og partene og deres rådgivere har tatt inn over seg de ulike konsekvenser dette gir, eller kan gi på sikt, er det i dag en rekke elementer som bør vurderes

2. Utbytte fra konsernselskap i tilfeller hvor en tidligere kunne ha benyttet konsernbidrag (med eller uten skattemessig virkning) skal være 100% skattefritt.

grundig av partene før overdragelsesobjekt fastsettes. Erverv av aksjer representerer også ulemper for kjøper som innebærer at netto effekten av salg av eiendomsselskap ikke alltid er positiv. Enkelte av de sentrale forhold som kjøper og selger bør vurdere ved valg av om eiendomsselskapet eller eiendommen skal overdras er kort omtalt nedenfor. Gevinstskatt Etter endringene i treprosentregelen vil ikke lenger selger bli beskattet for eventuell gevinst, ved salg av aksjer fremfor salg av selve eiendommen. Gevinst ved salg av eiendom i næring vil ellers beskattes med 28%. Insentivet for selger til salg av aksjer/selskap er således stort dersom gevinst realiseres. Dersom selger realiserer et tap må selve eiendommen selges dersom tapet skal kunne nyttes til fradrag (gevinst/tapskonto).

Latent skatt En konsekvens av at eiendomsselskapet overdras er imidlertid at kjøper må videreføre gjeldende avskrivningsgrunnlag på eiendommen, og ikke får oppskrevet avskrivningsgrunnlaget til virkelig verdi. Denne ulempe er det naturlig og alminnelig anerkjent at kjøper kompenseres for. Ulempen kan beregnes og det har vært praktisert en prisrabatt ved erverv av aksjer fremfor selve eiendommen. Normen for beregning av rabatten

ndring i treprosentregelen Tidligere har det vært forskjellig skattemessig behandling mellom å gi konsernbidrag og å utdele utbytte, da konsernbidrag har vært skattefritt, mens utbytte har vært skattepliktig etter treprosentregelen. Dette skillet opphører nå ved de nye reglene. I tillegg er treprosentregelen for gevinst ved salg av aksjer fjernet. Ovennevnte innebærer at både konsernbidrag, utbytte og realisasjon av aksjer er skattefritt innenfor et skattekonsern. Utenfor skattekonsern vil kun realisasjon av aksjer være skattefritt, da konsernbidrag ikke er tillatt og treprosentregelen fremdeles vil gjelde for utbytte. Slike realisasjoner er ofte praktiske når eiendomssalg gjøres gjennom holdingselskapets salg av single purpose selskap i stedet for salg av selve eiendommen. Med de nye reglene utsettes både beskatning av gevinst på eiendommen (ingen endring i disse reglene) og hele gevinsten for selger er skattefri. Kjøper beholder fremdeles den latente skatten på verdistigningen av selve eiendommen.

Grensedragning I mange omorganiseringer har treprosentregelen vært medvirkende i forhold til valg av metode for omorganiseringen. En enkel metode for å flytte et selskap internt i konsernet er å overdra dette selskapet mellom gammel og ny eier. En slik overdragelse har imidlertid medført skattepliktig realisasjon av selskapet for gammel eier, og en unødvendig skattebelastning. Det har således ofte vært skattemessig gunstigere å benytte fusjonsog fisjonsinstituttet i slike prosesser. Fusjoner og fisjoner kan på visse vilkår gjøres med skattemessig kontinuitet, slik at skattebelastningen først tas ved en senere realisasjon av selskapet. Med de nye reglene vil for eksempel single purpose selskaper med eiendommer kunne selges mellom konsernselskaper for å oppnå ønsket konsernstruktur uten at dette utløser skatt. I mange omorganiseringer vil dette kunne føre til en klar forenkling av prosessen og en betydelig kostnadsreduksjon, da skattefrie fusjoner- og fisjoner både tar lang tid og medfører betydelige kostnader. Hvorvidt den enkelte omstrukturering bør gjøres gjennom skattefrie realisasjoner

som det nå er åpnet for, eller om fusjonsog fisjonsinstituttet fremdeles bør brukes må imidlertid vurderes i hver enkelt sak. Ofte vil også en kombinasjon av disse metodene gi det beste resultatet. Gunstigste omorganiseringsmodell vil blant annet avhenge av hvilke selskaper som skal flyttes og hvor de ligger plassert i nåværende selskapsstruktur. I prosesser hvor eiendom utfisjoneres til single purpose selskap for deretter å umiddelbart å bli overdratt gjennom et salg av dette selskapet foreligger det en risiko for skattemessig gjennomskjæring. Ved gjennomskjæring vil overdragelsen bli vurdert som salg av selve eiendommen, slik at det vil bli full beskatning (28%) av gevinst. Det antas at grensedragningen mellom salg av eiendom (28% beskatning) og salg av eiendom i single purpose selskap (ingen beskatning) vil være viktig også fremover. Det er i så måte avgjørende å være tidlig ute med planleggingen av mulige realisasjoner i fremtiden, slik at en skattemessig fornuftig selskapsstruktur kan etableres så tidlig som mulig, og ikke som del av selve salgsprosessen med tredjemann. ADVOKATFULLMEKTIG HANNE RIBE DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

elskapet eller eiendommen? referer seg til nåverdiberegning av redusert skattefradrag grunnet lavt avskrivningsgrunnlag på bygget. Prisreduksjonen kan beregnes konkret, men det har vært operert med en «tommelfingerregel» på hhv. 7% og 11% (hhv for bygg som avskrives med 2% saldo og 4% saldo) av differansen mellom skattemessig saldoverdi på bygget i selskapet og byggets avtalte verdi. Etter innføring av nye avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner i bygg med avskrivningssats på 10% øker ulempen for kjøper ytterligere. Kjøper vi ofte kreve en høyere prisrabatt i forhold til ovennevnte tidligere kutyme. Gevinst/taps-konto Ved salg av selve eiendommen kan selger føre gevinsten på gevinst/tapskonto med 20 % årlig inntektsføring. Ved kjøp av aksjer overtar kjøper indirekte det lavere avskrivningsgrunnlaget på eiendommen slik dette er på selskapets hånd.

Historisk risiko Dersom kjøper erverver eiendomsselskapet påtar han seg også all historisk risiko tilknyttet nettopp selskapet. Selskapet kan eksempelvis på et tidligere tidspunkt ha hatt ansatte, det kan være latente pensjonsforpliktelser, selskapet kan være

part i kontrakter som innebærer forpliktelser og selskapet kan være eller bli involvert i tvister. Også forhold til offentlige myndigheter kan representere risiko, for eksempel tilknyttet skatt og avgift hvor myndighetene har adgang til å fremme krav inntil 10 år tilbake i tid. Slik potensiell risiko kan selvsagt langt på vei avdekkes gjennom en due diligence, men kjøper har samtidig ingen garanti for at alle slike forhold avdekkes. Garantibestemmelser i avtalen kan også avhjelpe denne risikoen. Ulempen for kjøper vil ofte være samsvarende med selskapets levetid. Størst risiko ser vi typisk der selskapet før det ble benyttet som singel purpose selskap har drevet annen virksomhet som senere er solgt ut eller avviklet.

Fremførbart underskudd Dersom eiendomsselskapet har et fremførbart underskudd kan dette ofte utnyttes av en kjøper ved utlikning mot senere overskudd eller ved konsernbidrag. Ofte vil selger imidlertid betinge seg tillegg i kjøpesummen for slike posisjoner og dersom tillegget i kjøpesummen tilsvarer den fordel kjøper forventer å kunne oppnå

Forts. neste side

ved slikt fremførbart underskudd, vil ikke dette element representere noe relevant kriterium i valg av transaksjonsobjekt.

Dokumentavgift Den kanskje mest åpenbare fordel for kjøper ved å erverve eiendomsselskapet er at man unngår å måtte tinglyse hjemmelsoverføringen og således reduserer transaksjonskostnaden med 2,5% i dokumentavgift. Selskapet forutsettes da å være hjemmelshaver til eiendommen, og overdragelsen av aksjene eller andelene nødvendiggjør intet skifte av formell eier av eiendommen. Dersom transaksjonen omfatter såkalt hjemmelsselskap kan dette representere betydelig risiko for kjøper dersom tidligere eier senere går konkurs. Slike situasjoner må vurderes konkret. Merverdiavgift Selv om formalia og handlinger er ulike beroende på om det er eiendom eller eiendomsselskap som overdras, er merverdiavgift normalt ikke et avgjørende element ved valg av transaksjonsobjekt. Både fra selgers og kjøpers ståsted vil justeringsreglene for fast eiendom likevel være av vesentlig betydning ved salg av henholdsvis eiendom og salg av eiendomsselskap. Ved salg av eiendomsselskap vil momsposisjonene, dvs. både justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser, uten videre følge selskapet som sådant. Både for selger og kjøper vil det derfor allerede i budfasen være viktig at selger har fremskaffet en oversikt over justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser i selskapet, og da en oversikt over både realiserte og latente avgiftsrettigheter og forpliktelser. Ved salg av eiendom er utgangspunktet at selger har plikt til tilbakebetaling av (deler av) fradragsført avgift på aktiveringspliktige byggetiltak som er fullført mindre enn 10 år før salget gjennomføres. Selgers tilbakebetalingsplikt vil imidlertid kunne unngås dersom selgers justeringsforpliktelser overtas av kjøper. Eventuelle justeringsrettigheter som hviler på eiendommen overføres uten videre til kjøper, likevel slik at kjøper er avhengig av dokumentasjon for å kunne gjøre justeringsrettighetene gjeldende overfor staten. Også ved salg av eiendom direkte vil det derfor etter dette være viktig at selger allerede i budfasen har fremskaffet en oversikt over justeringsrettigheter og justeringsforpliktelser tilknyttet den faste eiendommen. ADVOKAT JENS-PETTER PEDERSEN DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Moms på e-bøker, iTu for norske privatpers den norske kjøperen som er ansvarlig for å beregne merverdiavgiften iht. reglene om omvendt avgiftsplikt (reverse charge) i merverdiavgiftsloven § 3–30 annet ledd og § 11–3 første ledd.

Artikkelforfatter advokatfullmektig Hans Christian Sunde i Deloitte Advokatfirma AS.

Fra og med 1. juli 2011 ble det innført avgiftsplikt på salg av elektroniske tjenester fra utlandet til norske privatpersoner. Tidligere kunne norske privatpersoner kjøpe elektroniske tjenester fra utlandet uten merverdiavgift, mens samme tjenester kjøpt fra norsk selger var avgiftspliktig. Med de nye reglene skal det beregnes merverdiavgift uavhengig av om tjenesten kjøpes fra utenlandsk eller norsk tilbyder, og ordningen innebærer på den måten likere konkurransevilkår mellom norske og utenlandske tilbydere av elektroniske tjenester. Lovendringen får også andre konsekvenser for norske næringsdrivende Utenlandsk selger oppkrever merverdiavgift Ved salg av elektroniske tjenester fra utenlandsk tilbyder til norsk privatperson er det den utenlandske tilbyderen som skal kreve opp merverdiavgift. Med tilbyder menes ikke bare selger i kjøpsrettslig forstand, men også formidlere av elektroniske tjenester, dvs. markedsplasser for slike tjenester. For disse utenlandske næringsdrivende er det innført en forenklet registrerings- og rapporteringsordning. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at lovendringene kun gjelder salg til norske privatpersoner. Ved salg av elektroniske tjenester fra utenlandsk tilbyder til norsk kjøper som er næringsdrivende, er det fortsatt

Konsekvenser for privatpersoner og næringsdrivende For norske privatpersoner innebærer regelendringen at man nå må betale moms ved nedlasting av e-bøker og musikk, abonnement på Spotify, applikasjoner til iPhone mv. Det gjelder ingen beløpsgrense for avgiftsplikten (i motsetning til 200-kroners grensen som gjelder ved innførsel av varer), slik at man også må betale merverdiavgift ved kjøp av en applikasjon til kr. 7. Regelendringen har imidlertid også andre konsekvenser, og spesielt gjelder dette for norske tilbydere av elektroniske tjenester som benytter utenlandske formidlere/markedsplasser som salgskanal også til norske kunder. Det er foretatt en endring i merverdiavgiftsloven § 3–1 tredje ledd (kommisjonsbestemmelsen) som innebærer at selger i Norge anses å levere de elektroniske tjenestene til tilbyderen (i utlandet), og tilbyderen anses å levere tjenestene til mottakere i Norge. Det følger da av merverdiavgiftsloven § 6–22 annet ledd at den norske leverandørens omsetning av elektroniske tjenester til tilbyderen vil være fritatt som eksport, mens den utenlandske tilbyderens leveranser til privatpersoner hjemmehørende i Norge vil være avgiftspliktig etter § 3–30 fjerde ledd. Denne reglen gjelder imidlertid kun for elektroniske tjenester. Leveranser av andre tjenester enn elektroniske tjenester skal behandles etter de alminnelige reglene. Som eksempel kan det nevnes at i den grad en utenlandsk formidler betinger seg et formidlingshonorar, vil norsk selger måtte beregne og betale merverdiavgift etter reglene om omvendt avgiftsplikt (reverse charge), jf. merverdiavgiftsloven § 3–30 annet ledd og § 11–3 første ledd. Tabellene på neste side gir en forenklet og skjematisk oversikt over merverdiavgiftsbehandling ved levering av elektroniske tjenester før og etter 1. juli 2011. Elektroniske tjenester «Elektroniske tjenester» er definert slik i merverdiavgiftsloven § 1–3 første ledd bokstav j: Elektroniske tjenester: fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi, hvor leveringen av tjenestene hovedsakelig er automatisert.

Deloitte - Forts. fra forrige side

unes og Spotify – konsekvenser soner og næringsdrivende Tabell 1 – Levering av elektroniske tjenester før 1. juli 2011

Innenlands omsetn.

Innførsel

Utførsel

Leverandør

Mottaker

Merverdiavgiftspliktig i Norge

Ansvar for beregning og betaling av norsk mva

Næringsdrivende i Norge

Leverandør

Næringsdrivende i Norge

Privatperson i Norge

Leverandør

Næringsdrivende utenfor Norge

Næringsdrivende i Norge

Mottaker

Næringsdrivende utenfor Norge

Privatperson i Norge

Nei

Næringsdrivende i Norge

Næringsdrivende utenfor Norge

Nei

Næringsdrivende i Norge

Privatperson utenfor Norge

Nei

Tabell 2 – Levering av elektroniske tjenester etter 1. juli 2011

Innenlands omsetn.

Innførsel

Utførsel

Leverandør

Mottaker

Merverdiavgiftspliktig i Norge

Ansvar for beregning og betaling av norsk mva

Næringsdrivende i Norge

Leverandør

Næringsdrivende i Norge

Privatperson i Norge

Leverandør

Næringsdrivende utenfor Norge

Næringsdrivende i Norge

Mottaker

Næringsdrivende utenfor Norge

Privatperson i Norge

Leverandør

Næringsdrivende i Norge

Næringsdrivende utenfor Norge

Nei

Næringsdrivende i Norge

Privatperson utenfor Norge

Nei

Definisjonen har to hovedelementer: • Det er en fjernleverbar tjeneste som faktisk leveres over internett eller annet elektronisk nett og som ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi. • Leveringen av tjenesten må hovedsakelig være automatisert (involvere minimal menneskelig inngripen). Digitaliserte produkter slik som bøker, annen tekst, film og musikk omfattes av definisjonen. Begrepet vil også omfatte innholdstjenester som programvare, spill, informasjon mv. Videre vil begrepet elektroniske tjenester omfatte elektroniske kommunikasjonstje-

nester slik som fasttelefoni, mobiltelefoni, bredbåndstelefoni, internettilgang, osv. Som eksempel på fjernleverbare tjenester som kan leveres over nett, men som likevel ikke vil anses som elektroniske tjenester kan nevnes en konsulenttjeneste som ytes i form av en rapport og sendes på e-post. Dette vil være en fjernleverbar tjeneste som leveres over internett eller annet elektronisk nett. Siden en slik rapport kan leveres uten bruk av informasjonsteknologi, og ikke er hovedsakelig automatisert, vil den likevel ikke anse som en «elektronisk tjeneste». Tilsvarende vil gjelde for en undervisningstjeneste som anskaffes over internett, i form av at en lærer gir undervisning via

video over internett. Dette vil være en fjernleverbar tjeneste som leveres over internett, og kan ikke anskaffes uten informasjonsteknologi. Tjenesten vil likevel ikke anses som en «elektronisk tjeneste» siden den ikke kan anses som hovedsakelig automatisert. Satsingsområde for skatteetaten Skatteetaten har signalisert økt kontrollsatsing mot E-handel, dvs. alle typer virksomheter som selger varer eller tjenester over internett, herunder elektroniske tjenester. Dersom man er usikker på hvilken betydning de nye reglene har for egen virksomhet bør man søke bistand hos rådgiver. ADVOKATFULLMEKTIGHANS CHRISTIAN SUNDE DELOITTE ADVOKATFIRMA AS

Lokal leverandør og sterk lojalitet til regionen Bjorvand & Skarpodde har 100% lokalt eierskap og vil være med på å bidra til vekst og utvikling av både nærings- og kulturliv på Sørlandet. Derfor investerte vi nylig i landsdelens største og mest effektive trykkmaskin som muliggjør fortsatt lokal produksjon i regionen, samt tiltrekke nye oppdrag på nasjonalt nivå.

Bjorvand & Skarpodde har mer enn 40 års erfaring i bransjen og er i dag en ledende aktør på Sørlandet. Vi leverer alt fra idéarbeid, design, web, digitaltrykk, trykk og ferdiggjøring. Hos oss møter du erfarne medarbeidere med bred kompetanse og stor arbeidsglede! Vi leverer kreative løsninger og yter alltid 100 prosent uansett kunde eller jobb.

Telefon 38 12 94 94 - www.bjorvand-skarpodde.no

Velg et firma med tydelig miljĂ¸profil Her er noen av de 2 9 virksomhetene pĂĽ SĂ¸rlandet som er MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisert:

Vinmonopolet er med sine mange utsalg en av de store kjedene som er MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisert. FOTO: MILJĂ&#x2DC;FYRTĂ&#x2026;RN/PER OSCAR SKJELLNAN

UMG t XXX TUSBOEIPUFMGFWJL OP

VerktĂ¸y for grĂ¸nn dugnad

UMG t XXX CMJOLIVT TPOHEBMFO OP

MiljĂ¸fyrtĂĽrn vokser â&#x20AC;&#x201C; og er nĂĽ landets stĂ¸rste miljĂ¸sertifiseringsordning. Mer enn 3500 virksomheter er sertifiserte miljĂ¸fyrtĂĽrn. Stadig flere har ogsĂĽ forstĂĽtt at den nasjonale merkeordningen startet som et prosjekt i Kristiansand kommune for under ti ĂĽr siden.

UMG t XXX BOEBT OP

XXX PSUPQFEJTFSWJDF OP

XXX JHMBOE OP

TREVAREFABRIKK BurĂĽsen 13, SĂ¸rlandsparken, Kristiansand

UMG t XXX I K OP

ĂśHVSV OP

XXX TPQSBO OP

TLF: 38 00 80 60 // post@miljofyrtarn.no // miljofyrtarn.no

PĂĽ Agder er det i dag 274 sertifiserte MiljĂ¸fyrtĂĽrn innenfor privat og offentlig virksomhet. MiljĂ¸fyrtĂĽrnsertifisering er et lĂ¸nnsomt, konkret og relevant tiltak for stadig flere. Egentlig er alt resultat av en storstilt dugnad for et grĂ¸nnere Norge. Stiftelsen MiljĂ¸fyrtĂĽrn bidrar med et redskap for denne dugnadsinnsatsen. Det er virksomhetene selv som skaper resultatene, ansatte som forholder seg til mer miljĂ¸vennlige rutiner, hotellgjester som spiser miljĂ¸bevisst, festivalfolk som sorterer avfall, og gĂĽrdeiere som reduserer energiforbruk. VĂĽr felles grĂ¸nne dugnad gjĂ¸res i proses-

ser for organisasjoner, som et enkeltstĂĽende arrangement, en landsomfattende butikkjede eller en produksjonsbedrift. Det er organisasjonen som skal redusere innsatsen av energi og andre miljĂ¸baserte ressurser. For Stiftelsen MiljĂ¸fyrtĂĽrn er det forretningskritisk at det er gode standarder for hvordan disse forskjellige prosessene kan gjĂ¸res mer miljĂ¸vennlige. Stiftelsen MiljĂ¸fyrtĂĽrn har utdannet over fem hundre selvstendige rĂĽdgivere som bistĂĽr i arbeidet mot sertifisering rundt i hele landet. Selve sertifiseringen gjĂ¸res av kommuner og fylkeskommuner, som har autorisert personell og rutiner for dette. WWW.MILJOFYRTARN.NO

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!». Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede». Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre» – gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt» – samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag - Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. - Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt: Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanse utvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT- prosesser, teambyggingsprosesser med mer.

Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Dårlige ledere og dårlig ledelse Mange arbeidstakere i Norge opplever å bli mobbet på arbeidsplassen. Konsekvensene kan bli redusert arbeidsevne og alvorlige seinskader som ligner på dem som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker kan få. For å unngå at noen kommer i en slik situasjon, må ledere sørge for at konflikter og tilløp til utilbørlig oppførsel på arbeidsplassen ryddes av veien før det går på helsen løs. Men det kan være vanskelig, for dessverre finnes det også mange ledere som mobber, og dårlig ledelse som fører til mobbing på jobben

Mob

for en rask og ordentlig undersøkelse og rask oppfølging. Det er faktisk ikke viktig hva du mener om saken, men hva som er de faktiske omstendighetene, og hvordan den som føler seg mobbet opplever situasjonen. Som arbeidsgiver skal du kunne dokumentere hva som er gjort for å løse problemet eller finne ut av mobbingen. Vi vet at mobbing ofte har utgangspunkt i konflikter, og om disse har rot i personlige eller organisatoriske motsetninger er ikke det viktigste. Poenget er derimot å ha et system som kan fange dem opp. At mobbing ikke alltid foregår oppe i dagen, gjør utfordringen enda større for en leder. Det er også viktig å huske at en som har vært utsatt for mobbing over lengre tid også kan endre adferd og lett oppfattes som «vanskelig» (aggressiv, negativ, passiv, usosial osv.). Han eller hun har imidlertid samme rett som andre til å få behandlet saken sin på en rettferdig måte. Det er derfor viktig å ikke dømme før man har gjort seg kjent med saken fra de involvertes sider. Det inkluderer selvsagt også å høre den som anklages for mobbing!

Mobbing på jobben blir det først når en person opplever å bli utsatt for negative handlinger som er slik at personen det Dårlig ledelse? gjelder selv opplever det som mobbing. Lederskapet i en bedrift har mye å si for For at det skal kunne kalles mobbing, arbeidsmiljøet, og dermed for faren for må det også være snakk om handlinger mobbing. Det er for eksempel en god som gjentas mange investering å jobbe med å ganger og som pågår utvikle gode og positive over lengre tid. Alt i mellommenneskelige relafølge psykolog og sjoner i et arbeidsmiljø, forsker Ståle Einarsen men det innebærer også at ved Universitetet i du som leder må gå foran Bergen. Arbeidssom et godt forbilde. miljøloven bruker imidAggressiv, kontrollerende lertid begreper som og tyrannisk ledelse skaper trakassering, utilbørlig stress og konflikter i opptreden eller krenarbeidsmiljøet og er i kelse av den ansattes mange tilfeller en årsak til integritet og verdighet mobbing. Men også ledere uten å fokusere på gjensom bare lar det skure og tagelse og tid. Slik gå, må ta ansvar for setter loven egentlig mobbing på sin arbeidsfoten ned før det er blitt plass. En leder som avstår å så alvorlig at det kan ta det ansvaret og de oppga(Albert Einstein) kalles mobbing. vene som lederposisjonen faktisk innebærer, bidrar til Ta mobbing på alvor uklarhet, usikkerhet og stress. Typisk Idet en melding om trakkasering eller grobunn for rolleuklarhet, konflikter og i mobbing dukker opp, er det faktisk bare siste instans mobbing. Undersøkelser én ting å gjøre. Ta den på alvor og sørge viser imidlertid at situasjonen ofte er

«Verden er en farlig plass å leve. Ikke på grunn av de onde, men på grunn av de som ikke gjør noe med dem.»

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon

Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 38

bbing på jobben enda verre: I over 50 prosent av mobbesakene kan man anta at det er nærmeste leder eller andre overordnede som er mobberen, sier cand. polit Morten Birkeland Nielsen som har forsket på akkurat dette. Da er det uhyre viktig at bedriften har gode rutiner for hvordan, og med hvem, problemer kan tas opp, og klare retningslinjer for varsling.

arbeidsevne. Mobbeproblemer vil derfor ganske snart vise seg direkte på bunnlinjen.

Storm i vannglass? Men dette må da være å overdrive? Det kan ikke være så ille? Det er vel heller slik at enkelte overreagerer og misforstår og er så hårsåre at de ikke tåler den vanlige omgangstonen på jobb? Mens Usynlige årsaker den enkelte person kan føle seg mobbet, – synlige konsekvenser vil omgivelsene ofte ikke anerkjenne at Jobben opptar jo en stor del av livene det er tilfelle. Og mens offeret sitter med våre og den forutsigen følelse av at det er barhet og trygghet i vond vilje som ligger hverdagen som jobben bak, vil ledelsen gir, er viktig for oss. gjerne benekte dette Arbeidsplassen er på det sterkeste. Men dessuten for mange den det er i de tilfellene arenaen hvor man der både offeret og opplever faglig og sentrale personer i personlig mestring og ledelse og hjelpeappositiv sosial kontakt. parat faktisk velger å Det kan derfor bli som et erkjenne at situasjokk å finne seg selv sjonen er en som offer for mobbing. mobbesak, eller i det Den verden man kjenner minste svært er snudd på hodet. Hele vanskelig og kanskje den forutsigbarheten og urettferdig for offeret, rettferdigheten man hittil at problemene kan har hatt som rettesnor i stoppes før de utarter livet, er blitt borte. Troen seg. Offeret ville i på egen evne til å hanstillegg oppleve seg kes med livet synker til som ivaretatt og (Francis Bacon) bunns, og man finner seg støttet. Når noen selv rådvill og maktesklager eller varsler er løs. det arbeidsgivers plikt Mens det før har vært fokusert mest å gjennomføre en uavhengig faktaunderpå muskel- og skjelettlidelser, angst og søkelse i saken for å fastslå om det er depresjoner, så har man sett at posttraueller har vært slik at det har forekommet matisk stressforstyrrelse også kan være brudd på arbeidsmiljøloven. I så tilfelle et resultat av langvarig mobbing. Dette er arbeidsgiver pålagt å få dette til å er en alvorlig diagnose som betegner opphøre og sørge for at den ansatte igjen seinskader etter en traumatiske opplefår et fult forsvarlig arbeidsmiljø. velser. De kan vise seg som angst, irritabilitet, nervøsitet og vansker med sosial Myten om ofrene samhandling. Man kan miste oppfattForskerne deler gjerne mobbeofrene inn ningen av seg selv som verdifull, miste i tre ulike grupper. Den ene gruppen er tilliten til andre, miste troen på at verden personer uten spesielle kjennetegn, den stort sett er god – og rett og slett miste andre gruppen utgjøres av mennesker oppfatningen av at tilværelsen har mål med mer særegne væremåter på grunn og mening. av depresjoner og mistenksomhet som er En norsk undersøkelse fra univeren følge av mobbingen. Noen av disse sitetet i Bergen har vist at hele 76 kan nok oppleve mer mobbing enn det prosent av en gruppe undersøkte mobbe- som faktisk er tilfelle og dermed irritere ofre hadde slike symptomer, og over 80 på seg enda flere mennesker enten nå prosent av disse igjen hadde nedsatt dette er rettmessig eller ikke. Den tredje

«Hvis du skal fjerne en nesle uten å brenne deg, så grip kraftig tak i den. Om noen piner og plager deg, så gjør det samme - og det onde skal miste sin brodd.»

gruppen er den som mytene om mobbeofferet tegner et bilde av: Mennesker med psykiske problemer, uvanlig utseende og/eller atferd, som overreagerer og som lett kommer opp i mellommenneskelige konflikter. I virkeligheten er disse svært få. I bunn og grunn er mobbeofre som alle andre mennesker og reagerer som de fleste av oss ville ha gjort. AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Gode råd til mobbeofre ●Å

være mobbet er en så stressende situasjon at du trenger noen å snakke med. Velg en som vil deg vel, som er klok og reflektert og som ikke er involvert i saken. Gjerne noen utenfor arbeidsplassen som du stoler på. Bedriftshelsetjenesten kan være et alternativ.

● Unngå

å gjøre mobbeproblemene til det viktigste i livet ditt. Da tar du fra deg mange gleder, samtidig med at du risikerer at også privatlivet ditt blir ødelagt av problemene. Her må man faktisk slåss mot egne tilbøyeligheter og huske at det vonde ikke gjelder hele tiden og over alt. Velg å lete etter og fokuser på de gode øyeblikkene og situasjonene!

● Tenk

praktisk: Finn ut av hvordan arbeidsgiver er i forhold til å håndtere slike saker. Sjekk ut om det finnes interne prosedyrer som skal følges, og følg dem. Om du vil at arbeidsgiver skal hjelpe deg, må du være forberedt på å ta belastningen med å ta saken opp og medvirke i eventuelle tiltak. 39

Agdernæring har i flere år presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Hensikten er at leserne skal bli bedre kjent med kommunene og den politiske ledelsen.

Flekkefjord Areal: 543 km2 Befolkning: 9.046

Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst. I tillegg til bysenteret omfatter kommunen også tettstedene Sira, Gyland, Rasvåg og Kirkehavn. Flekkefjord kommune ble i 1965 slått sammen med nabokommunene Nes, Hidra, Gyland og Bakke. Flekkefjord har et allsidig næringsliv, bl.a. mekanisk industri, skipsbyggeri, plastbåtfabrikk, lærfabrikk og fiskeindustri. Byen er også service- og handelssenter for et stort omland. Flekkefjord er en viktig fiskerikommune; særlig torsk og skalldyr. Dessuten har kommunen en betydelig produksjon innen oppdrettsnæringen. Jordbruket består av mindre bruk med vekt på husdyrhold. Det er et forholdsvis stort sauehold i de indre bygdene.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Grimstad

Nr. 3 - 2008 Stein A. Ytterdahl Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 201140 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Med sin strategiske plassering kan flekkefjæringene bruke kort tid til de nærmeste store byene, flyplass og videre kommunikasjon til utlandet. Buss og jernbane binder byen sammen med resten av landsdelen, og Flekkefjord er et ypperlig valg av bosted med mange muligheter for å ha arbeidsplassen sin innenfor en gangske stor radius. Ordfører Jan Sigbjørnsen har tenkt å bidra til at befolkningsveksten skal øke, og han er dette nummerets portrett. Jan Sigbjørnsen starta sin politiske karriere i Unge Høyre, men var borte fra politikken en periode, før han ble hyret inn igjen til valget i 1999. Da kom han inn i bystyret. Han har stadig stått på Høyres liste, og han har stadig rykket framover i køen. I sine to første perioder var han nestleder i teknisk hovedutvalg, deretter fikk han ledervervet i helse- og velferdsutvalget, og i høst overtok han ordførerkjedet. – Det er en tillitserklæring fra velgerne å få denne rollen, og jeg brenner veldig for Flekkefjord kommune. Jeg må innrømme at det var litt uvant i starten å få mange henvendelser om ulike saker som det ble forventet at jeg har en mening om, men det er også veldig hyggelig å bli kontaktet, og jeg setter pris på å kunne sette meg inn i saker og ting som folk er opptatt av og hjelpe dem der jeg kan. Jeg har vært sterkt engasjert i det politiske livet i Flekkefjord etter at jeg kom tilbake på den politiske arenaen. Jeg har vært leder av Flekkefjord Høyre og gruppeleder for høyres bystyregruppe. Ved forrige valg ble jeg kjønnskvotert ut av formannskapet. Men det var til fordel for min søster, så da var greit, forteller han til Agdernæring. Flekkefjord har et mer variert arbeidsliv enn mange kanskje er klar over. – Vi har for eksempel det eneste garveriet i landet. Også puslespillfabrikk er vi alene om. Heller ikke mange kommuner kan skryte av å ha en brannbilfabrikk. Vi har nasjonalt og internasjonalt ledende bedrifter i teknisk og mekanisk sektor og også innenfor oljeindustrien. Flekkefjord er ledende når det gjelder rensing av vann. Én bedrift som har utmerket seg, er Impertus Afea. De har utviklet en virksomhet som beregner hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg når de blir utsatt for ekstreme belastninger, og de fikk nylig sammen med andre 22 millioner fra EU. Det er ganske stort for en liten by som vår, med i underkant av 10.000 innbyggere. Kjelefabrikk, ventilasjonsbedrift og et mekanisk verksted med spesialitet på boreutstyr til driving av tuneller er også store bedrifter som satser hardt internasjonalt, og jeg er ikke sikker på om alle flekkefjæringer er klar over hvilke ressurser som ligger i det for kommunen. Vi er også i ferd med å åpne en internasjonal havn som skal trafikkere mellom her og

Sterk v Kristian Rotterdam med containerfrakt. Dessuten er sykehuset en viktig arbeidsplass, som etter opprustning framstår med et fullverdig og godt tilbud langt utover kommunegrensa, forteller Jan. – Det er viktig for oss å holde på det, og det er flott å kunne tilby den typen tjenester i det omfanget. Historisk sett har Flekkefjord vært den største fiskerikommunen i landsdelen. – Vi har også hatt to skipsverft her – nå er det bare ett igjen, men det er solide tradisjoner for virksomhet som er relatert til sjøen. Flekkefjord har mange bein å stå på, og det innebærer at om det skulle gå litt trått med én virksomhet, står det flere rundt som bidrar til at det helhetlige resultatet blir godt. Opplevelsesindustrien er på frammarsj, og i Flekkefjord er muligheten mange for turister som vil avlegge byen et besøk. – Både sommer- og vinteraktiviteter ligger nært her. Sirdal og Knaben ligger nært og kan by på gode forhold både for skigåere og alpinister. Golfbane med 18 hull finner man, på Skaren i Kvinesdal, bare en halvtimes kjøring fra Flekkefjord sentrum, og det store vannskitrekket på Egenes frister mange om sommeren. Om sommeren er det også stor aktivitet på fjorden. Vi ligger i et område som ikke har tidevann og følgelig er vi byen med de mange båthus. Rundt sentrum av byen er det utallige turløyper for turer i en variert natur. Byen har også mange fritidsaktiviteter, understreker han. – Foreningslivet er rikt, med speiderorganisasjon og idrettslag, kristelige foreninger og mye frivillig arbeid. Kajakklubben kan nevnes spesielt. Den har fostret mange verdensmestre, og fra kontoret mitt har jeg utsyn til elva der utøverne trener både sommer og vinter, bare det er ei råk å padle i. Det er for øvrig den største kajakklubben i Norge, og det er vi jo stolte av. Og vi har for tiden en av våre egne som har nådd til topps i Norge i boksing, Alexander Ulnes Hagen. Vi jobber spesielt med to ting nå. Det ene er å få på plass kultursenteret. Det er ferdig planlagt og skal ligge der kinoen er nå. Der vil vi samle kino, bibliotek, ungdomsklubb og så videre under ett tak. Det er bare finansieringen som mangler, og den skal vi få på plass. Dessuten jobber vi for å øke befolkningsveksten. Den er litt under landsgjennomsnittet i dag, men vi skal få det opp. Jeg er ikke i tvil om at Flekkefjord kommer til å vokse og bli en enda mer dynamisk og levende by en hva det allerede er. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

vekstvilje midt mellom nsand og Stavanger

41 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FLEKKEFJORD KOMMUNE

Flekkefjord på midten av 1800-tallet.

LITOGRAFI AV UKJENT KUNSTNER.

«Skål for Flekkefjords oppgang og Bergens undergang Hendelsen fant sted i 1837 etter et rikt sildefiske som førte Flekkefjord til rikdom. 200.000 tønner sild ble tatt i land i Flekkefjord og pengene satt løst. Den store pengefesten i 1837 dannet utgangspunkt for den industrielle etablering og Flekkefjords framvekst. Fem år senere får Flekke fjord sin etterlengtede bystatus. Industrietableringen på midten av 1800-tallet preger fremdeles Flekkefjord. Industrigründerne satset på næringer som garverivirksomhet, bøkring og etterhvert mekanisk virksomhet.

OASEN Gjennom skiftende konjunkturer har Flekkefjord ofte framstått som en oase, et slags Gosen, der man har tatt det beste fra to landsdeler: Det sørlandske lynne og måtehold, kombinert med det vestlandske pågangsmot og initiativ. Økonomiske oppog nedturer har ikke gjort de største utslagene i Flekkefjord. Toppene har aldri vært svært høye, men bunnen har heller aldri vært særlig dyp. Flekkefjord har seilt på det jevne. ALLSIDIG OG LOKALT Flekkefjord har et allsidig og variert næringsliv som har tatt nye utfordringer, vært innovative og nyskapende, men der industrilederne som ofte har vært eiere, har hatt like stor omsorg for ansatte og lokalsamfunn som for avkastning og driftsmargin. Industrilederne har bygd byen og

sikret mat på bordet for tusenvis av familier. Det er ikke en hjørnesteinsbedrift i Flekkefjord, men mange små og mellomstore industribedrifter som på en imponerende måte har sikret seg en posisjon på det nasjonale og internasjonale markedet. Når ønsker, krav og behov har meldt seg i markedet, har ledere og ansatte snudd seg rundt og tilpasset seg kundenes ønsker. I de små og mellomstore bedriftene er det lettere, ikke minst fordi byens næringsliv har hatt lokale eiere. Kanskje er det forklaringen på Flekkefjords suksess. Dyktige ledere, initiativ og pågangsmot, vilje til omstilling og nyskaping, kombinert med en arbeidsvillig og pålitelig arbeidsstokk som også har vist vilje til endring, er faktorer som har preget Flekkefjord siden det rike sildefiske i 1830-årene. Flekkefjord for noen uker siden....

«OASEN» FLEKKEFJORD !» skålte de og tente sine sigarer med 10-daler-sedler KNOPPSKYTING Når skipsverftet SIMEK har hatt mangel på ordre, har bedriftsledelsen – iallfall i en periode, brukt ansatte til å ruste opp bedriftens eget produksjonsutstyr. Kjelfabrikken på Wahlsodden utenfor byens sentrum, PARAT(Parat Halvorsen), har gått fra produksjon av tradisjonelle dampkjeler til bygging av høyteknologiske produktpakker for blant annet offshoreindustrien, biobrenselanlegg for fjernvarme og andre typer forbrenningskjeler. Det siste året har bedriften bygget ut og blant annet etablert en næringshage for teknologi(Lister Teknologisenter). Andersens Mekaniske Verksted(AMV) begynte som en smie i Sykehusgaten midt på 1800-tallet og er i dag verdensledende på produksjon av hydrauliske borerigger for tunneldrift. Bedriften leverer utstyr til

Asia og er medeier i et selskap i SørAmerika. Flekkefjord har dessuten Norges eneste puslespillfabrikk (LARSEN puslespillfabrikk) og også Norges eneste brannbilfabrikk (EGENES). KOMPETANSE Behovet for faglært arbeidskraft er stor, og kanskje en av de største utfordringene for næringslivet i Flekkefjord. Men gjennom den lokale industriforeningen (FOI) har bedriftene inngått et partnerskap med den videregående skolen og markedsført de lokale arbeidsplassene som en framtid for ungdom i utdannelsesfasen. Om Flekkefjord i nedgangstider har sluppet unna de store bunnene, har det også vært andre utfordringer. Noen bedrifter har forsvunnet, mens andre har reist seg som Fugl Phønix av asken.

VEKST Om Flekkefjord kan framstå som en oase i landsdelen er det ikke slik at flekkefjæringer slår seg på brystet – og tenner slett ikke sine sigarer med pengesedler. De vet at det kreves hardt arbeid, hver eneste dag, for å følge med i en stadig mer omskiftelig verden. Industrien i Flekkefjord er like gammel som byen selv. Samme år som Flekkefjord fikk sin bystatus, i 1842, etablerte Anders Beers det første garveriet i Tjørsvågstrand. Fremdeles har Flekkefjord et konkurransedyktig garveri, og i dag Norges eneste (AARENES). 170 år senere er det en stadig higen etter å skape flere nye og interessante arbeidsplasser. Og flekkefjæringene vet at det ikke kommer av seg selv.....

....og Flekkefjord noen uker fram i tid.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FLEKKEFJORD KOMMUNE

Lister Nyskaping AS ST-216 Arctic: Byggenr. 129 og 130, nybygg til Gulf Offshore Norge AS, Sandnes, for levering i 2013.

Regionalt selskap for innovasjon og vekst Lister Nyskaping skal være en drivkraft for regionen med fokus på:

● Industri og energi ● Annen forretningsmessig tjenesteyting

Simek A/S Postboks 144, 4402 Flekkefjord. Tlf. 38 32 66 66 - E-post: simek@simek.no

www.simek.no «The bitterness of poor Quality remains long after the sweetness of a low price is forgotten.»

Lister Nyskaping skal dekke næringslivets behov for en profesjonell tilrettelegger/støttespiller i forbindelse med nyskaping, knoppskyting og omstillinger E-post: hans.fredrik.grovan@listernyskaping.no Tlf. 90 05 09 18

Vi skaper verdier Sparebanken Pluss skaper verdier på Sørlandet. Effektiv drift og gode resultater gjennom mange år, sikrer Flekkefjord og Kvinesdal en lokal bank med kraft og ambisjoner. Fullservice bank som tilbyr gode betingelser på lån, innskudd og forsikring. Ta kontakt med oss på telefon 38 32 68 50 eller på e-post: post@sparebankenpluss.no

Etablering i Flekkefjord – Midt mellom Stavanger og Kristiansand Attraktiv arena for etablering - Et næringsliv med internasjonal profil - Attraktive næringsarealer langs E39 - Internasjonal kai med ukentlige anløp for ro-ro/containertrafikk - 3 aktive næringshager med ledige kontorplasser - Attraktive tomter og boligområder

Kontakt: Halvor Nissen/ Næringssjef Flekkefjord kommune halvor.nissen@ flekkefjord.kommune.no

Dir: 38 32 81 83 Tel: 38 32 80 00 Stikk innom eller ring oss for en prat! www.flekkefjord.kommune.no

LISTER TEKNOLOGISENTER Kontorer til leie

Kompetanse- og teknologibedrifter ønskes velkommen!

Ta kontakt for nærmere detaljer og befaring!

LISTER TEKNOLOGISENTER AS

!"#$%&'$()*+*,!"$)#$%&"#-%&)-&!))./#)!),"(+0%&1$2&$#&#*#0+0%$0+&3-&4566&12. Ledig areal ca. 1100 m2. Kontorlokalene ligger i et maritimt og trivelig miljø i nærheten til Flekkefjord sentrum. Lokalene har alle fasiliteter og det tilbys sentralbord, sekretærtjenester, (0)#!)$7&"#*%$&(*)8$%0)"$%*17&9!2$*&(*)8$%0)"$%*17&:;$%&*,&,*2$&30%($%!),"1<+!,=$#$%>&

Tjørsvågstrand 27, 4400 Flekkefjord Telefon: 99 48 55 01, E-post: ymh@parat.no

www.listerteknologi.no

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FLEKKEFJORD KOMMUNE

Lister Nyskaping Flekke

KLEKKERI FOR K OG UTVIKLING Lister Nyskaping Flekkefjord i Flekkefjord, huser i dag ni bedrifter med tilsammen 38 ansatte – Her er det både små nystartede selskaper, og folk som har flyttet hjem for å drive for seg selv. Det blir som et klekkeri og rugekasse for spisskompetanse, forteller leder i Lister Nyskapning, Hans Fredrik Grøvan. Signaler og Lygna næringshage ble i 2010 fusjonert inn i nyskapningsselskapet. MILJØ I næringshagen blir leietakerne en del av et kreativt fellesskap og miljø, får benytte seg av fellestjenester, lunsj, møterom og muligheter for å ha videokonferanser. – Det eksisterer et pulserende miljø for vekst og utvikling, mener Grøvan. Inntrykket er at leietakerne tar vare på og inspirerer hverandre. SPEDE START Thomas Zaubi, medeier i suksesselskapet Pixavi som nå holder til i Stavanger, hadde

sin start i nettopp Lister Nyskaping Flekkefjord. Selskapet vant Vebjørn Tandbergs Elektronikkpris nå i 2011 for sin Xcaster. Prisen ble overrakt av statssekretær Halvard Ingebrigtsen i Nærings- og handelsdepartementet og var på 250.000 kroner for et unikt trådløst videokonferansekamera rettet mot blant annet offshorenæringen, overvåkning, logistikk, fly- og bilindustrien. Her kan man sitte på den andre siden av jordkloden og studere på storskjerm blant annet motorer, skruer eller annet for å bistå i vedlikehold eller reparasjoner. NATRULIG VALG – Men vi startet opp her i Flekkefjord. Miljøet i næringshagen var til stor hjelp og inspirasjon, forteller Thomas som var innom på gamle trakter for å hilse på. Han roser miljøet i næringshagen hvor selskapet tok sine første spede skritt. Også Rune Mortensen er en av dem som har vist at det mulig å opprettholde sin virksomhet om man holder hus i Flekkefjord. I 10 år arbeidet han med grafisk design og illustrasjon i Oslo som

Rune Mortensen lager design for flere av de store bokforlagene i Norge. 46

selvstendig næringsdrivende. – For meg var det naturlig å få lokaler i næringshagen da jeg valgte å flytte hjem. Her kommer jeg til dekket bord med alle fasiliteter, mener han, og stortrives i fellesskapet. Gjennom samarbeid med Frode Skaren fra Kvinesdal, blir han også inspirert i sitt eget fagfelt. FUNGERER Rune lager design for flere av de store bokforlagene i Norge, som befinner seg i Oslo. Også film- og teaterplakater er oppdrag han jobber mye med, og sammen med tre andre eier og utgir han musikkmagasinet ENO hvert kvartal. – Jeg ser nå at det fungerer å ha kundene i Oslo selv om jeg bor og jobber i Flekkefjord. Jeg er glad jeg har lykkes med eksperimentet mitt, mener han ,og understreker at det har gått langt bedre enn forventet. Faktisk besøker han forlagene minst like ofte nå, som da han jobbet et steinkast fra dem i Oslo. IT-SUKSESS Eirik Grønsund i Iserve Computing som er et spennende og ekspansivt IT-firma som leverer programvarer som en tjeneste med service, støtter Mortensen. Det året selskapet har holdt hus i næringshagen, har selskapet vokst fra 2-3 ansatte til 8 fordelt på 40 kunder fra Listerregionen i sør og til Mo i Rana i nord. Det er særlig små- og mellomstore bedrifter uten egne datafolk i staben som setter pris på selskapets tjenester ut fra deres it-behov. Grønsund er også hjemvendt fra Oslo. – Jeg føler at næringshagen representerer kompetansearbeidsplasser, og miljøet er utrolig bra, synes Grønsund. Grøvan understreker at det er plass til flere leietakere. Lister Nyskapning skal bidra til å etablere et godt miljø, og vi er blitt med i et nytt næringshageprogram som en av 20. Dette gir oss finansieringskroner fra staten, sier Grøvan. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FLEKKEFJORD KOMMUNE

efjord

OMPETANSE Noen av medarbeiderne i nĂŚringshagen Lister Nyskaping Flekkefjord.

Simek satser satser på påoffshore offshoreogog

RUSTER VERF FOR FRAMTID Flekkefjords Flekkefjords største største private private bedrift bedrift øker øker til til 250 250 ansatte ansatte Jubelen sto i taket da administrerende direktør Øyvind Iversen i fjor høst kunne meddele de ansatte på Simek (i Flekkefjord) at en ny kontrakt var signert. Og nå vil verftet ha en del av offshorekaken. SLUTT PÅ KOST – Det gjør noe med de ansatte. Når ting ser ordentlig ut, så holdes det i orden. Det er akkurat som hjemme, formidler adm. dir. Øyvind Iversen på Simek. Blant annet er det investert i et ny sentralstøvsugeranlegg som skal sørge for at all skitt og elendighet blir sugd ut av verkstedene. Det vil gjøre arbeidsmiljøet bedre – og det vil skape en triveligere arbeidsplass.

– Målet er at den tradisjonelle feiekosten snart skal være ut av Simek, smiler Iversen. Simek har lange tradisjoner i Flekkefjord. Det ble etablert i 1967 av Sigbjørn Iversen, far til dagens direktør. Men lenge før Simek oppsto var Iversen-familien knyttet til skipsbygging. Ivar Iversen, bestefar til Øyvind Iversen kjøpte i 1920 Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk og gikk etter noen år som eneeier i kompaniskap med Sigvald Kongevold. Ut over i 1930årene ble driften av verftet stadig mer moderne og i 1937 kunne Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk ta opp til 80-fots store båter til reparasjon og oppussing. BRØT UT I 1958 overdro Ivar Iversen og Sigvald Kongevold Slippen til sønnene sine, men uenighet om hvilken strategi verftet skulle ha, gjorde at Sigbjørn Iversen trakk seg ut av kompaniskapet.

Sigbjørn Iversen etablerte seg på Eschebrygga (Flekkefjord). Skjønt brygge og brygge: Det var en steinhaug som måtte planeres og gruses. I løpet av fem år som Simek holdt til på Eschebrygga, leverte verftet 21 båter. I 1972 flyttet skipsverftet til Svege i Flekkefjord. Sigbjørn Iversen døde brått i 1984, bare 59 år gammel. Thorbjørn Dunseth overtok roret i to år, før Dag Wennevold fra Oslo ble administrerende direktør. Da Øyvind Iversen vendte hjem etter endt utdannelse overtok han ledelsen av bedriften. Det har vært opp og nedturer for Simek, og verftet var på fallittens rand etter bygging av tre ankerhåndteringsfartøy for Mærsk i siste halvdel av 1990-tallet. Men krisen ble overvunnet og etter en periode med verftet på fremmede hender, overtok Øyvind Iversen lederskapet igjen og har siden overtatt hele eierskapet.

FTET DA GLADNYHET – Vi skal opp i bemanning til ca. 250 mennesker, av dem er 100 polakker som er ansatt fordi de er dyktige og som har samme lønns- og arbeidsvilkår som alle andre ansatte på bedriften. Det er der vi har vært – og vi har etter hvert behov for flere folk, også på den administrative siden. Jeg har stor tro på framtida for Simek. De har vært år med uro i markedet. Olje og gass kommer likevel til å være den viktigste energikilden i minst 1000 år til. Og med de store funnene som er gjort i Nordsjøen nå vil det være svært positivt for oss i de neste fem årene. Vi gir i dag pris på mange båter, og regner med at vi skal hale i land flere kontrakter den nærmeste tiden forteller Øyvind Iversen til Agdernæring. UTVIDELSE I tillegg arbeider bedriften med å få godkjennelse for en ny reguleringsplan for

industriområdet på Svege. Reguleringsplanen skal sette de ytre grenser for hva som kan utvikles til industri, og hva som ikke skal omfattes av eventuelle utvidelsesplaner for Simek. I framtida har bedriften behov for mer plass, og lengre kai for båter som skal ligge til utrustning. OFFSHORE – Vi vil kunne være en tilbyder til offshoremarkedet, som underleverandør til de store. Vi går ikke i konkurranse med de store, men ser at vi har både utstyr og fasiliteter som gjør det mulig å skape et ekstra bein å stå på, forteller administrerende direktør Øyvind Iversen. Det er i disse dager ansatt en leder for en nyopprettet offshoreavdeling. Øyvind Iversen mener man må ha dedikerte medarbeidere som kjenner oljeindustrien og

som snakker denne industriens «stammespråk». – Vi kan utnytte verkstedsfasilitetene bedre enn det vi gjør i dag. Skipsbygging kommer til å være vår hovedsatsingsområdet i mange år framover, men vi kan kanskje fylle opp ordrebøkene gjennom en offshoresatsing som kan skape en mer stabil arbeidssituasjon for de ansatte, medgir Iversen. STORE MODULER Verkstedhallen og verktøyet Simek besitter er moderne – og gjør at Simek kan håndtere større moduler til oljeindustrien. – Er vi dyktige nok, kan det bli store volumer – og kanskje enda viktigere: Vi kan få en jevnere sysselsetting, mener Iversen.

SIMEKs bygg nr. 118 «Rem Mermaid» – platform supply vessel (PSV) levert til REM Norway AS i april 2008.

Direktør Øyvind Iversen spår mange gode år for offshoreindustrien på Sørlandet. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FLEKKEFJORD KOMMUNE

Det Det begynte begynte med med ei ei smie.... smie....

LEVERER HØY TIL HELE VER Andersen Mek.Verksted med ordrereserve på 270 mill. I bedriftens mer en 170-årige historie har ordrereserven aldri vært større. Andersen Mek. Verksted i Flekkefjord leverer de mest avanserte hydrauliske borerigger til hele verden. Bedriften som produserer hydrauliske borerigger til blant annet veianlegg og gruveindustrien, har også fått fotfeste i Chile. Nylig kunne Peder Andersen skrive under en kontrakt til en verdi av 30 millioner kroner for levering av boreutstyr til det søramerikanske landet. I tillegg til Chile vant AMV i fjor en kontrakt på utstyr som leveres til Hong Kong, der en meget stor og utfordrende borejobb er under utførelse. AMV har to mann som er bosatt fast i Hong Kong for tiden.

UTVIKLING Andersen Mekaniske Verksted(AMV) i Svegeskogen i Flekkefjord driver også et omfattende utviklingsarbeid. – For oss har det vært viktig å utvikle nye produkter. Nå ser vi at vi har satset riktig, og det gir oss en trygghet for at vi er fullt på høyde med de store internasjonale selskapene, forteller administrerende direktør Peder Andersen som er fjerde generasjon i familien Andersen som leder bedriften. Gabriel T. Andersen etablerte sin smiebedrift i Sykehusgaten i 1860. Han lånte penger for å etablere sin lille smieforretning. Da han hadde stått ved ambolten i nesten et helt liv, gikk han til bedriftsleder Johs Eide ved Aarenes Garveri og fortalte at han nå vi møkklei av å betale renter og avdrag. Opp fra lomma trakk han ti hundrelapper og betalte sin skyld. LANG HISTORIE Historien fra den lille smia og fram til den moderne industribedriften i Svegeskogen er lang og fargerik. Sønnen til Gabriel T. Andersen, Anton, drev butikken videre i sin fars ånd. Hans bror overtok. Peder

Andersen, prototypen på gründere i Flekkefjord, dro først til sjøs, skaffet seg en teknisk utdannelse og overtok etter hvert smia i Sykehusgaten. Virksomheten utviklet seg stadig og et par år etter krigen utvidet og forbedret Peder Andersen den gamle smiebedriften. Han startet produksjon av båndsager og kilereimskiver. Etterhvert som virksomheten vokste, ble det problemer med plassen. Peder Andersen kjøpte den gamle tønnefabrikken på Sunde. Da Sira Kvina Kraftselskap gjorde de store utbyggingene i Sirdal, fant Peder Andersen ut at tida var moden for større endringer. Han startet produksjon av hydrauliske borerigger til gruvedrift verden over. AMV bygde ny industrihall i Svegeskogen. NY GENERASJON Hans sønn igjen, Per Gunnar Andersen, tok bedriften videre og utviklet AMV til en leverandør på det internasjonale markedet. AMV har eierinteresser i flere tilsvarende bedrifter over hele verden. En ny generasjon Andersen har nylig overtatt ledelsen av bedriften. Peder Andersen er en vidsynt og dyktig ung bedriftsleder som trekker veksler på den store kunnskap som ansatte har. I fjor sommer oppnådde bedriften en historisk milepæl. Bedriften signerte nye kontrakter og kunne berette om en ordrereserve på 270 millioner kroner. Nye medarbeidere er ansatt, nye kontrakter er siden tegnet. Snart er det 150 mann i sving på AMV i Svegeskogen. Det som begynte som ei smie i Sykehusgaten i Flekkefjord har utviklet seg til et gedigent konsern med hele verden som marked. Borerigger som disse er i bruk over store deler av verden.

TEKNOLOGI DEN RDEN

STOLTE: En stolt gjeng av nøkkelmedarbeidere på AMV, fra venstre Jan Haugland, I ngvar Pedersen, Peder Andersen, Ove Nilsen, Kjell Osen, Mattis Jenssen, Per Dugan og Kristoffer Strømland, fotografert foran to av de store riggene som produseres på AMV.

OPTIMIST: Administrerende direktør Peder Andersen i Andersen Mekaniske Verksted (AMV). AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FLEKKEFJORD KOMMUNE

Flekkefjord Havn, Abelnes

EKSPORTPOR TIL EUROPA Den nye internasjonale havna i Flekkefjord er ferdig – Nå er vi klare. Den nye internasjonale havna i Flekkefjord er ferdig, markedsfører næringsog havnesjef Halvor Nissen i Flekkefjord. Det begynte som en svevende idé. Den ble fulgt opp av lokalavisen Agder– og hoderystende flekkefjæringer mente det var et luftslott. Men nå står den ferdig. Havneanlegget på Abelnes i Flekkefjord har allerede sikret seg jevnlige anløp av godsbåter fra Europa. I mars klappet den første til kai. FRAMTIDSTRO – Det nye havneområdet på Abelnes er kanskje noe av det viktigste som har skjedd i Flekkefjord på mange år. Jeg er ikke i

tvil: Fraktframtida ligger på Abelnes, fremholder Nissen overfor Agdernæring. En av byens bedrifter, Andersens Emballasje & Design, skiper alene over 1000 containere i året. Bedriften har avtale med store internasjonale leverandører av emballasje og så behovet og nytten av en annen form for transport enn trailere til Kristiansand eller Stavanger, for videre skipning. Det var begynnelsen til eventyret om Flekkefjord Havn Abelnes AS. Sammen med Andersens Emballasje & Design ble havneselskapet etablert. Kommunen fikk hånd om det gamle fiskemottaket på Abelnes og med en investering på beskjedne 14 millioner kroner, har Flekkefjord fått sin internasjonale havn, blant annet med egen ro-ro-rampe. MARKED – Vi tror at markedet er svært stort, ikke minst fordi vi ligger sentralt til mellom Kristiansand og Stavanger – og fordi det er nære kontinentet, mener nærings- og havnesjefen.

– Dette er også grunnen til at rederiene er interessert i å ta i bruk Abelnes havn så hurtig som mulig. Det ligger an til skipsanløp fra flere land – og det gir store muligheter for det øvrige næringslivet i hele Lister, sier Nissen. Det er Arne Andersen i Andersens Emballasje & Design som har vært mye av motoren i utviklingen av havneanlegget på Abelnes. Han så potensialet for egen bedrift, men også for det øvrige næringsliv. Han hadde kontaktene og var pådriveren for etablering. Hans eget selskap har investert tosifrede millionbeløp i egne anlegg på Abelnes, der gods fra blant annet verdens største emballasjeselskap, Pactive i USA, nå har etablert sitt lager for Nord-Europa. Verdens største spedisjonsfirma, Kuehne+Nagel har etablert seg med eget Lister-kontor på Abelnes og tar nå kontakt med alle eksportbedrifter i Lister – og utenfor Lister, for å få mer trafikk på havnen. NYETABLERING Samtidig har Norges største firma for salg

RTEN

John Arne Andersen Halvor Nissen og utleie av containere og moduler, etablert seg på Abelnes. Uniteam AS har hovedkontor i Oslo, men har nå avdeling i Flekkefjord. – Abelnes er sentralt for oss, og vi ser for oss at vi i løpet av et års tid kan ansette flere folk i tilknytning til havna. Vi har etablert et depot for utleie og salg av containere og brakker til anleggsbransjen. Varespekteret som skal leveres fra Abelnes

blir tilpasset kundene i regionen fra Egersund til Kristiansand, forteller daglig leder Øystein Thoresen i Uniteam Vest AS. Også fra bedrifter utenfor Lister er det vist interesse for å bruke havna på Abelnes. – Vi har hatt møter med rederier og store transportselskaper som har kontakter i markedet. Og deres vurdering er krystallklar: De vil kunne kanalisere mer av sin trafikk ut og inn fra Abelnes.

– Noe av det jeg la merke til da jeg begynte i jobben, var nettopp mulighetene på Abelnes, forteller han. – Flekkefjord har en unik mulighet på Abelnes. Nå gjelder det at også næringslivet ser muligheten og tenker lokalt – ikke minst fordi dette blir lønnsomt også for dem, sier nærings- og havnesjefen.

Flekkefjord nye havn.

Havna er utstyrt med mye godt utstyr. AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FLEKKEFJORD KOMMUNE

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise Tlf. 37 93 85 10 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 95 84 94 00 - kjell@bhv.no www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Knut Kjetil Møen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 91 73 11 23 kkm@evjemoen.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Rådmann Tone Marie Nybø Solheim Tlf. 38 32 80 02 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 90 83 94 02 tmns@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Skogbruksrådgiver Martin Due-Tønnessen Tlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28 martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Odd Omland Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 99 21 63 11 odd.omland@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no KVINESDAL VEKST BA Daglig leder Aina Skailand Tlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mob. 48 29 50 07 as@kvinesdalvekst.no - www.kvinesdalvekst.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Leidulv Nesgård Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 95 28 36 15 leidulv@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Mads Oppegaard Tlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02 mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Jan Magne Josdal Tlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01 - jan.josdal@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

VI ELEKTRIFISERER SAMFUNNET Oteras kjernevirksomhet er å koble samfunnet til kraftkildene. Vi prosjekterer, monterer, kontrollerer, vedlikeholder og reparerer strømsystemer i krevende prosjekter for offentlig og privat virksomhet. Otera tar ansvar for elektrisk infrastruktur innen samferdsel, i telecom, i elkraftproduksjon, i bygg og anlegg, i maritim sektor og offshore. Vi bygger og drifter høyspent- og lavspentanlegg, vi sørger for strøm til vei, bane og lufttrafikk, at moderne arbeidsplasser fungerer, at lys og varme er tilgjengelig. Når det bygges ut klimavennlige kraftkilder som vind, vann og fjernvarme, når infrastrukturen i samfunnet automatiseres eller kobles til avansert datateknologi, sørger Otera for at elektrisiteten flyter som den skal.

Otera er en stor organisasjon. Med 750 medarbeidere, tilgang på de mest avanserte teknologiske løsningene og god prosjektledelse, er vi rustet til å ta på oss store, komplekse prosjekter.

I Otera ser vi etter den mest kostnadseffektive prosjektmodellen for våre kunder. Vi leverer god prosjektledelse, samspill med kunder og partnere, og skreddersydde løsninger.

www.otera.no

– Vi elektrifiserer samfunnet