Smis 9 2015

Studentmediene i Stavanger 11. november – 9. desember • Utgave 9

REAGERER PÅ UIS-SAMARBEID SAIH og StOr reagerer på UiS' samarbeid med oljeselskapet Total.

SIDE 6-8

INTERNATIONAL PAGES, 20-26 PORTRETTET

STUDENTVALG

ONKLP

Stavangerjenta Benedicte Izabell Ekeland gikk fra lærerutdanning til artistkarriere på fulltid.

Moderat liste vant årets studentvalg ved UiS med 32 prosent av stemmene.

SmiS møtte OnklP og de fjerne slektingene på Folken. De oppfordrer studentene till å senke skuldrene.

SIDE 10

SIDE 13

SIDE 30

BOYTOY Kastet klærne for Albertine-stiftelsen SIDE 34

2

SUNT Å VÆRE FATTIG STUDENT ANSVARLIG REDAKTØR Pernille Siversind Thomsen Tlf: 48140534 Email: smis@smis.no REDAKTØR Mia Langås Flåta Tlf: 91157363 Email: kultur@smis.no GRAFISK UTFORMING Marit Sofie Strand Maria Wikstrøm JOURNALISTER Ingvild Tjøstheim Steinsland, Chi Ton, Rafael Motamayor, Arve Serigstad, Stine Serigstad, Tone Helene Oskarsen, Robert Ellefsrød, Ida Marie Stokkelien, Sindre «Sid» Andersen, Tuva Skei Tønset, William Bakke Engvig, Aneley Lampugnani, Lars Gjessing, Bianca Handley, Kristin Frafjord, Gunnar Ringen Johansen, Idris Yusuf, Aslak Ravndal, Anne Marie Haws,Veslemøy Lyngstad, Sondre Inge Åkesson Olsson, Anette Larsen, Isabelle Konshaug, Steffen Kristiansen, Martin Leigland, Jørund Vatle Sandgren, Rebecca Charboneau, Mia Langås Flåta og Pernille Sivesind Thomsen.

HILSEN FRA ANSVARLIG REDAKTØR

I denne utgaven av SmiS får vi tips fra økonom Magne

seg situasjonen. Det krever planlegging og en ærlig vurdering av hva man har råd til å bruke penger på.

Det er ikke synd på deg fordi du er blakk etter å ha drukket opp studielånet på byen, og det er ikke en selvfølge å kunne kjøpe pizza på Dolly's dagen derpå.

Det koster penger. Mye penger.

De fleste studenter har verken hus, bil eller barn, og bor ofte i kollektiv eller i studentboliger. Det er egentlig en billig livsstil, men det er ikke alle som klarer å tilpasse

«DET ER ET PRIVILEGIUM Å HA RÅD TIL Å GJØRE DET MAN HAR LYST TIL, MEN DET ER INGEN RETT»

Gundersen, kjent fra Luksusfellen, om smart studentøkonomi. Han tok turen innom UiS i oktober for å fortelle studentene hvordan de kan klare seg fint med lite penger. Det er ingen nyhet at studenter flest ikke svømmer i penger, og det er heller ingen nyhet at de klager over det.

Det er viktig å huske på at, mest sannsynlig, er den dårlig økonomien din under studietiden bare en midlertidig situasjon. På et eller annet tidspunkt vil du få en jobb der du får inn mer penger, selv om det ikke er slik for alle. Studieperioden er en tid der du lærer hvordan det er å ha lite å rutte med, og dette mener jeg er en god lekse for alle. Du må lære å planlegge og holde styr på hvor pengene går. Det er ikke en dum ting å ha med seg videre, verken hvis du senere i livet tjener mye eller lite penger. Det skaper også en felles forståelse for hvordan det er å leve med dårlig råd og det kan også føre til at du tenker over hvordan du bruker pengene dine. Det er et privilegium å ha råd til å gjøre det man har lyst til, men det er ingen rett.

FOTOGRAFER Christer Ulseth,Veslemøy Lyngstad, Ramile Parhatsen, Tore Myrstad, Anette Larsen, Pål Ruben Hovind, Jørgen Severinsen, Marit Worpvik, Mia Langås Flåta og Pernille Sivesind Thomsen.

Jeg håper alle studenter finner en økonomisk balanse som fungere for dem, og at de ikke kjører seg selv ned i en spiral ved å bruke penger de ikke har, og deretter spe på med mer lånte penger. Det er oppskriften på å havne på «Luksusfellen». Jeg har selv vært i samme økonomiske situasjon de siste syv årene, og det var

FORSIDEFOTOGRAF Pål Ruben Hovind.

ILLUSTRATØR Ewa Barbara Mundhenk.

TIPS smis@smis.no

Pensum

ANNONSEKONTAKT Sindre Tørudstad Johnsen Tlf: 97604088 Email: annonse@smis.no

NYHETER

ADMINISTRATIV LEDER Sindre Tørudstad Johnsen TRYKK Sogn og Fjordane avistrykk OPPLAG 4000 KONTAKTINFORMASJON Studentmediene i Stavanger Telegrafdirektør Heftyes vei 23 4021 STAVANGER

E-post: smis@smis.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

vanskeligst de første årene etter jeg flyttet hjemmefra. Jeg hadde ikke råd til annet enn mat og husleie. Resten lånte jeg av foreldrene mine. Ett par år senere jobbet jeg nesten hver kveld og helg, men hadde aldri tid til å bruke pengene på det jeg ville. Jeg ble utslitt, og klarte ikke å gjøre det bra på verken skole eller jobb. Det tar tid å finne balansen. Tenk med selv «Hva kan jeg leve med?» og ta det derfra. Spør deg selv hvor mye du må jobbe uten å bli utslitt, men likevel ha nok til å leve for. Studielånet alene betaler ikke for noe annet enn det absolutte nødvendige. Resten må du stå for selv.

Du kan lære mange gode triks for å få et sunt forhold til penger, selv om det er kjipt å ikke alltid kunne være med på byen, eller å ikke ha råd til ny jakke. Det krever planlegging og bevisstgjøring av hvor pengene går og hvordan de skal disponeres utover måneden. Ingen har vondt av å lære det. Når andre har kjøpt baguetter og brus til lunsj på skolen, har jeg spist brødskiver og drukket vann. Overraskende nok overlevde jeg, og det var heller ingen som reagerte på mitt hjemmebrakte valg. Det er som det er, så du kan likeså godt godta det og tilpasse deg situasjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR PERNILLE SIVESIND THOMSEN

ER DU EIN FATTIG ELLER SLØSANDE STUDENT?

4

TO MILLIONER TIL STUDENTHELSE I STAVANGER OG SANDNES

5

MENER UIS HAR UETISK SAMERBEID MED OLJESELSKAP

6

PORTRETT: BENEDICTE IZABELL EKELAND

10

MARIT BOYESEN GJENVALG SOM REKTOR VED UIS

12

MODERAT LISTE BLE ÅRETS VALGVINNERE

13

BEDRE STUDENTMILJØ PÅ INSTITUTT FOR KULTUR OG SPRÅKVITENSKAP

14

BALLØYA

16

BLOD, PUCK OG TÅRER

17

MMA-HJØRNA

17

UTVEKSLINGSSERIE

18

BRENNER FOR BEDRE HELSE

19

INTERNATIONAL PAGES THE NEWS IN ENGLISH

20

MEET THE STUDENT: AMERICA MEETS NORWAY

22

WHAT'S BREWING IN TOWN!

24

THE QUOTIDIAN SERENDIPITY

26

3

@bifuis Betongarbeid pågår i IL bygget! #bifuis #betongarbeid #igodehender #studentlivet

TEKST: SONDRE INGE ÅKESSON OLSSON

KOM, SÅ TAR VI EN GRESK EN! De siste anslagene fra regjeringen konkluderer med at den norske arbeids-

ledigheten vil fortsette å inneha stabiliteten til en nordkoreansk atomrakett.

Fremtiden for oss studenter er tilsvarende stabil. Det vil ikke være noen overraskelse om det leveres NAV-brukerveiledning sammen med resultatene på bachelor– og mastergradene i år. Studenttilværelsen skal være utfordrende, men også en sosial og skøy periode i livet. Etter studier skal man ut og jobbe, så hva skjer når en snømann i Sahara har større sjans en CV-en din på bordet til en arbeidsgiver?

Siden nevnte arbeidsmarked for tiden er på vei ned, bør vi studenter vurdere å ta en alternativ utvei enn arbeid, litt slik som Hellas drev på med før Tyskland fikk snusen i at Hellas største eksport var dank. La oss være ærlige, ingen av oss får jobb uansett. Det er ikke slik at det finnes noen arbeidsgiver som skal lese CV-en din allikevel, så hvorfor streve med den i det hele tatt?

viser at ikke-studenter neppe hadde høye tanker om oss fra før av. Jeg våget meg nemlig ut av studentboblen en helg og dro utenfor studentbarenes trygge rammer. Nattklubben var preget av søppelmusikk, det var hårspray nok til å knekke et nytt hull i ozonlaget og jeg møtte ei jente. Samtalen gikk bra i starten, men til slutt slapp jeg egget og sa at jeg var student. «Du er student?

Spurte hun nedlatende. «Studenter er late, alt de gjør er å drikke», sa hun, og med ett var jeg tilbake på Folken.

Vi kan ære slike holdninger med å vise studenthaterne at de hadde rett. Det er ingen vits i å utfordre folkeopinionen med eksamener, forskning og frivillige studentorganisasjoner. Neste gang jeg møter noen på byen trenger jeg ikke føle skam over at jeg er student, jeg skal rette meg rank i ryggen og proklamere stolt: Jeg driver dank på statens regning!

Ideens kjerne er like god som den er enkel: Vi studenter fortsetter med festingen, med Fadderuken, med Tappetårnet og med Folken. Deretter tar vi sommerferie, og forlenger den slik at det kun er tid til orienteringsdagen og en avslutningsfeiring i løpet av året. Økonomisk støtte må vi få fra staten, så noter gjerne lokasjonen til ditt lokale NAV-kontor med det samme.

Som arbeidsledig er det hipp som happ hva dagen heter, så lenge ølsalget er åpent.

I et langtidsøyemed innser jeg at denne planen ikke er bærekraftig. Til slutt vil staten slite med at alle borgerne kun driver dank, og dermed blir det vanskelig å drive med annen velferd. Du behøver ingen grad i økonomi for å se problemene i den gården. Derfor tenker jeg at vi stjeler noen sider fra Hellas: Først låner vi masse penger fra EU. Når Tyskland vil ha pengene sine tilbake, så skylder vi på Hitler og nazistene som vår generasjon har absolutt ingen tilknytning til. Deretter velger vi ny studentleder annenhver dag, slik at ingen reelt sett sitter med ansvaret.

Det kan hevdes at en slik plan er umoralsk, men min anekdotiske forskning

Kom folkens, så tar vi en gresk en!

FITNESS

@diakonhjemmet Sterke historier fra Nepalesere som mistet sine hjem og deler av sin familie under jordskjelvskatastrofen i Nepal.

26

KULTUR LEDER - HILSEN FRA REDAKTØREN

28

SLEKTA KLAR MED BESKJED: SENK SKULDRA, STUDENTER!

30

LOFOTVÆRING OG POPKOMET

32

KONSERTANMELDELSE: SONDRE JUSTAD

33

BOYTOY-AUKSJON - EN HET SUKSESS

34

VAGABOND: REISEN TIL DET HELLIGE LAND

36

KONSERTANMELDELSE: THE WOMBATS - INDIE ROCK PÅ SITT BESTE

38

ARVES MAT

39

FILMANMELDELSER

40

FILMSPALTE

41

KÅSERI

42

STREAMINGTIPS

43

MUSIKKSPALTE

43

VIN-NERDEN

44

SEX OG SAMLIV

44

HUMORSPALTE

45

PLING

45

TESTER BYEN

46

@kunstskolenirogaland Øystein i prosess med å lage gipshåndavstøpning i alginat. #kunststudent #stavanger #kunstskolenirogaland #gips

@unistavanger UiS fyller 11 år! #uis #stavangerstudent #bursdag #jippi

@unistavanger Kjenner du noen av disse? Dette er våre dyktige studentambassadører! #uis #stavanger #stavangerstudent #studieliv

@unistavanger Dugg på ruta? Se så fin #kunst du kan lage! #stavangerstudent #uis #unistavanger

4 NYHETER

ER DU EIN FATTIG ELLER SLØSANDE STUDENT? Forbrukarøkonomen Magne Gundersen, kjent fra Luksusfellen, står klar for å hjelpe studentar som slit med å få endane til å møtast. Kanskje sløsar du meir enn du hadde trudd?

TEKST OG FOTO: VESLEMØY LYNGSTAD

Forbrukerøkonom Magne Gundersen holdt foredrag på Universitetet i Stavanger for å lære Stavangerstudentene om studentøkonomi.

Det er i grunn ganske enkelt med forbrukarøkonomi. Du har ein viss sum pengar og når det tek slutt kan du ikkje bruke meir. Kva skjer når du har brukt opp pengane på fest, kebab, taxi, ny kjole, to par sko, iPhone 6, konsertbillettar og ei flyreise heim? Husleiga skal betalast om tre dagar og alt du har råd til er ein fjorlandmiddag.

UNNGÅ LUKSUSFELLA Om du har rota det skikkelig til for deg sjølv er det viktig å fikse problemet raskt. Det blir ikkje betre av å vente på at det skal gå over.

- Kva skjer med meg no er det vanligaste spørsmålet eg får når folk har brukt pengar dei ikkje har, seier Magne Gundersen.

Det som skjer med deg om du ikkje betalar det du skuldar innan fristen er klager, inkasso (det har renter) og til slutt ein betalingsmerknad.

- Det er ikkje kult å få betalingsmerknad, seier Gundersen med seriøse auge, og legg til at ingen som høyre på han no vil komme borti dette.

Han vil «vaksinere» oss ved å fortelje at dersom du får ein betalingsmerknad får du ikkje lån, kredittkort, betale på avbetaling eller nytt mobilabonnement. Du kan få problem med å leige bustad og kan berre gløyme å få jobb i finansnæringa. Først når du betalar tilbake det du skuldar forsvinn betalingsmerknaden.

- Det er ein veldig dyr måte å betale rekningar på, seier Gundersen og legg til at rentene på slik nedbetaling er skyhøge.

Magne Gundersen vil hjelpe studentar med på halde orden på økonimien ØKONOMI: Magne Gundersen vil hjelpe studentar med på halde orden på økonomien.

Det kjem ikkje som ei overrasking at den gjennomsnittlege studenten har lite pengar å rutte med.

- Prioritering er eit viktig stikkord, seier Gundersen.

Gundersen holdt foredrag på Universitetet i Stavanger for å lære Stavangerstudentene om studentøkonomi.

Det er i grunn ganske enkelt med forbrukarøkonomi. Du har ein viss sum pengar og når det tek slutt kan du ikkje bruke meir.

Kva skjer når du har brukt opp pengane på fest, kebab, taxi, ny kjole, to par sko, iPhone 6, konsertbillettar og ei flyreise heim? Husleiga skal betalast om tre dagar og alt du har råd til er ein fjorlandmiddag.

UNNGÅ LUKSUSFELLA Om du har rota det skikkelig til for deg sjølv er det viktig å fikse problemet raskt. Det blir ikkje betre av å vente på at det skal gå over.

- Kva skjer med meg no er det vanligaste spørsmålet eg får når folk har brukt pengar dei ikkje har, seier Magne Gundersen.

Det som skjer med deg om du ikkje betalar det du skuldar innan fristen er klager, inkasso (det har renter) og til slutt ein betalingsmerknad.

- Det er ikkje kult å få betalingsmerknad, seier Gundersen med seriøse auge, og legg til at ingen som høyre på han no vil komme borti dette.

Han vil «vaksinere» oss ved å fortelje at dersom du får ein betalingsmerknad får du ikkje lån, kredittkort, betale på avbetaling eller nytt mobilabonnement.

Du kan få problem med å leige bustad og kan berre gløyme å få jobb i finansnæringa. Først når du betalar tilbake det du skuldar forsvinn betalingsmerknaden.

GJER RETTE VAL FOR FRAMTIDA I ei artikkel i Aftenposten utalte studenten Lovise Follesø at «når du først har smakt champagne har du ikkje så lyst på øl lenger».

- Det er ein veldig dyr måte å betale rekningar på, seier Gundersen og legg til at rentene på slik nedbetaling er skyhøge.

GJER RETTE VAL FOR FRAMTIDA I ei artikkel i Aftenposten utalte studenten Lovise Follesø at «når du først har smakt champagne har du ikkje så lyst på øl lenger».

- Dette er eit sitat som passar godt til studentar sitt ønske om luksus, og ofte ser vi at dei også skaffar seg denne luksusen ved å anten nedprioritere det vi ser på som nødvendige postar i økonomien eller handlar på kreditt, seier Gundersen.

Men om studentar nedprioritera luksus er ikkje 7500 kroner all verdens å leve på i månaden.

- Eit studentbudsjett er tøffare enn Luksusfellen, har min kollega Hallgeir Kvadsheim uttalt og det er noko sant i det. Det er vanskelig, men ikkje umogleg. Det handlar om å prioritere og kanskje ha ein jobb utanfor studiane. Studer 100 prosent og jobb 20 prosent! Dei unge og spreke har berre godt av kontakt med arbeidslivet.

Forskjellen på dei som endar opp på Luksusfellen og dei som ikkje gjer det er at dei som held seg unna problema har gjort riktige val heilt sidan dei var unge.

- Gjer du dei rette val no har du stor sjanse for å gjere dei rette vala i framtida, forteljar Gundersen.

10 RÅD TIL EIN SMART STUDENTØKONOMI: 1.Sett opp budsjett Du treng ikkje vere ekspert på Excel eller ha toppkarakter i matematikk. Lag ei enkel oversikt over kva du skal og kan bruke pengar på.

2.Ver på bustadjakt heile året Alle studentar er på jakt etter bustad rett før studiestart, men det er alltid noko ledig. Så om du er ute etter ein billigare stad å bu må du vere tidlig ute. 500 kroner mindre i husleige blir mykje pengar i lengda.

3. Start ein BSU-konto medan du kan Bustadsparing for ungdom har dei beste sparingsforholda på marknaden og gir skattefordelar. Om du skal få maksimalt ut av sparinga må du byrje før du er 22 år og fram til fylte 33 år.

4. Skriv handleliste Det er ikkje vanskelig å skrive ei handleliste. Utfordringa er å halde seg til det som står på den og berre det som står på den. På den måten unngår du kostbare impulskjøp.

5. Gå på butikken maks to gongar i veka Du er student og kan få plass til det du treng på ei veke i eit par handleposar.

Planlegg kva du skal ete i løpet av ei veke slik at du ikkje må kaste mat som er gått ut på dato.

6. Kjøp mat på butikken Dropp storkiosken og bensinstasjonen. Det svir i lommeboka.

7. Ikkje klag over dårlig råd om du har bil Alle veit at ein bil har mange utgifter, så om du er student og har bil ber du om det.

8. Kor mange par sko treng du eigentlig?

Du har alltid lyst på fine og nye ting, men her handlar det om prioritering.

SLØSEKALKULATOREN Gundersen fortel om eit ektepar som årleg brukte 18.000 kroner på brus. For å finne ut kor mykje du sløsar kan du bruke sløsekalkulatoren, ein kalkulator så skummel at den kan ta ifrå deg nattesøvnen - Eg utfordra alle til å ta den, men anbefala at du tar den saman med gode vener. Dei kan kontrollere om du er ærleg og sjølvsagt støtte deg når du finn ut kor mykje pengar du faktisk sløsar, seier Gundersen.

Husleige eller 20 par sko?

9. Avbetaling er dumt og dyrt Du har lite pengar, men treng sårt ein ny mobiltelefon. Den enkel løysinga er å betale litt kvar månad. Når det har gått fem år har du betalt tilbake det du skuldar, men med enkel rekning har du betalt over halvparten av det telefonen originalt kosta. Gratulerer! Du har kasta pengar ut vindauget.

10. Sjå på prislappen!

Om du vil eller ikkje er du ikkje millionær. Sjekk prisar på same produkt på nettsider som Kelkoo eller Prisjakt for å finne det beste tilbodet.

NYHETER 5

TO MILLIONER TIL STUDENTHELSE I STAVANGER OG SANDNES Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) fikk to millioner av Helsedirektoratet til å bruke på trygg seksualitet for studenter.

TEKST: PERNILLE SIVESIND THOMSEN • FOTO: SIS

FORNØYDE: Tore Holte Follestad (ass. daglig leder i Sex og samfunn), Kari Haugen (helsesøster i SiS helse) og Ellinor Svela (adm. direktør i SiS) er fornøyde med å kunne utvide helsetilbudet for studenter.

SiS skal i samarbeid med organisasjonen «Sex og samfunn», utvide helsetilbudet til studentene i Sandnes og Stavanger ved å sette fokus på trygg seksualitet.

UTVIDER TILBUDET Direktør i SiS, Ellinor Svela forteller at midlene blant annet skal brukes til kompetanseheving for de ansatte, og til å utvide helsesøstertilbudet.

- Helsesøstertilbudet økes fra tre dager til fem dager i uka, sier Svela.

Direktøren forteller også at de ser på ulike kursforedrag i samarbeid med StOr, Velferdstinget i Stavanger, BiS og fadder. SiS ønsker å arrangere foredrag og andre arrangement i samarbeid med studentene.

«DET BLIR ET MYE BEDRE TILBUD FOR STUDENTENE. DA BLIR DET MER KONTINUITET ENN TIDLIGERE, OG DET ER VELDIG BRA FOR BÅDE STUDENTENE OG MEG» KARI HAUGEN, HELSESØSTER

FORNØYD HELSESØSTER Kari Haugen har vært helsesøster for studentene i Sandnes og Stavanger de siste åtte årene, og er veldig fornøyd med at helsesøstertilbudet utvides.

- Det blir et mye bedre tilbud for studentene. Da blir det mer kontinuitet enn tidligere, og det er veldig bra for både studentene og meg, forteller Haugen.

Helsesøstertilbudet innebærer at Haugen kan hjelpe med veiledning og spørsmål rundt prevensjon, graviditet og abort, samt testing og informasjon om kjønnssykdommer og hun kan også gi resept på prevensjonsmidler.

- Det studentene kommer innom for mest er hjelp til prevensjon og kjønnssykdommer, men det er mye forskjellig. Jeg hjelper også til med å lose videre i hjelpesystemet, som for eksempel å hjelpe til med å finne fastlege, videreføre til gynekolog eller til psykologtjenester, sier Haugen.

SIS' HELSETILBUD SiS har et etablert helsetilbud til studentene, og tilbyr både helsesøster, psykologtjenester og refusjon for tannlege og helseutgifter.

Helsesøster er tilgjengelig mandag til fredag fra klokken 09.30-11 og 12.00-15.00, og holder til i Kitty Kielland hus.

Psykologtjenestene består av fire psykologer som er et supplement til det offentlige tilbudet. Det består av behandling av lettere psykologiske lidelser, samtaler om hvordan du kan styrke din psykiske helse, takle faglige og mellommenneskelige utfordringer og ulike livskriser. For å bestille time, se SiS sine nettsider.

Vær oppmerksom på at ventetiden kan være opp til fem uker på grunn av stor pågang. Det arrangeres også kurs for studentene om psykisk helse, som for eksempel stressmestringskurs eller kurs for de som kvier seg for å snakke i forsamlinger.

Refusjonstilbudet innebærer refusjon for store helseutgifter og tannlegebesøk. Dette kan søkes om en gang i året (juni). Du må selv dekke et samlet grunnbeløp på 800 kroner per studieår, og SiS refunderer maks 40 prosent av søkesummen opp til 6000 kroner, eller egenandel for frikort. Du kan søke om refusjon på lege- og psykologbesøk, medisiner og utstyr på blå resept, sykehusbesøk, røntgen, tannlege, fysioterapi, kiropraktikk og nødvendige vaksiner ved utenlandsopphold som en del av studiet.

6 NYHETER

MENER UIS HAR UETISK SAMARBEID MED OLJESELSKAP SAIH og StOr reagerer på UiS' samarbeid med oljeselskapet Total på grunn av deres virksomhet for Marokko, i okkuperte Vest-Sahara. Nå ønsker de å innføre nye etiske retningslinjer på universitetet for å hindre slike avtaler i fremtiden.

TEKST: PERNILLE SIVESIND THOMSEN • FOTO: PÅL RUBEN HOVIND

SIKRE FREMTIDEN: Lisa Resvoldt, Magne Bartlett og Camilla Plener vil sikre at UiS ikke samarbeidet med selskapet som driver med uetisk virksomhet.

NYHETER 7

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og

Studentorganisasjonen i Stavanger (StOr) ønsker å innføre nye etiske retningslinjer på Universitetet i Stavanger (UiS) for å utelukke samarbeid med selskaper som driver uetisk virksomhet, slik som Total.

SAIH har siden 1960-tallet støttet frigjøringen av afrikanske kolonier, og SAIH Stavanger ønsker nå at UiS ikke skal samarbeide med selskaper som driver oljevirksomhet i Vest- Sahara, et land som av mange blir ansett som Afrikas siste koloni. Størsteparten av landet har vært okkupert av Marokko siden 1975.

Fra 1975 til 1991 kjempet frigjøringsbevegelsen Polisario mot Marokko. I 1991 fremhandlet FN en våpenhvile mellom partene. Den saharwiske befolkning ble lovet en folkeavstemning om selvstendighet, der FN nedsatte en fredsbevarende FN-operasjon som skulle sikre at folkeavstemningen ble gjennomført. D enne styrken er per dags dato den eneste FN-operasjonen som står uten mandat til å rapportere om menneskerettighetsbrudd, noe som fører til at verdenssamfunnet i stor grad står uvitende til de alvorlige overgrepene saharawiene utsettes for av de marokkanske okkupasjonsmyndighetene.

Marokko tillater ikke saharawiske organisasjoner eller demonstrasjoner, og saharawiene har utallige ganger blitt utsatt for tortur og bortføringer. Frankrike har tidligere brukt sin vetorett for å hindre at FN-styrkene kan rapportere om overgrepene. I over 40 år har den saharawiske befolkning ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.

Flere norske selskaper har blitt kritisert for å ha investert i Marokkanske prosjekter på det okkuperte området. Dette anses for å være i strid med internasjonale konvensjoner om utnytting av ressursene i okkuperte områder. Total er ikke utelukket av oljefondet, men andre selskaper som driver tilsvarende lik virksomhet som Total har blitt utelukket tidligere. Kerr-McGee, for eksempel, ble utelukket i 2005 da oljefondets etiske råd ble opprettet.

Kommunal Landspensjonkasse (KLP), derimot, har avsluttet sine investeringer i Total på grunn av selskapets virksomhet i Vest Sahara.

Flere norske selskapet har også trukket seg ut av landet i løpet av årene på grunn av situasjonen.

FORESLÅR ETISKE RETNINGSLINJER Nå ønsker SAIH Stavanger og StOr at UiS skal ta sin rolle som samfunnsaktør på alvor, og gå foran som et godt eksempel ved å la vær å samarbeide med det omstridte oljeselskapet.

- Vi reagerer på Universitetets samarbeid med Total fordi de driver uetisk virksomhet i Vest Sahara. Vest Sahara er regnet som den siste kolonien i Afrika og er okkupert av Marokko. FNs juridiske råd uttalte seg at all oljevirksomhet i landet er imot folkeretten, forteller Camilla Plener, nestleder i SAIH Stavanger.

SAIH Stavanger ønsker at UiS skal ha klarere etiske retningslinjer, slik at samarbeid med kontroversielle selskap ikke lenger vil bli aktuelt.

Foreløpig foreligger det en bindende avtale mellom Total og UiS som forplikter seg begge veier og ligger innenfor norske lover og regler.

- I vår utarbeidet vi en resolusjon til etiske retningslinjer som vi sendte til StOr der vi foreslo at UiS bør få på plass egne etiske retningslinjer som vil gjelde for UiS sin virksomhet. Dette inkluderer også studentaktiviteter, og da særlig samarbeid med næringslivet.

Vi ønsker at de selskapene som er utelukket fra Oljefondet eller fra KLP ikke skal ha noe på universitetet å gjøre, forteller Plener.

«VI ØNSKER AT DE SELSKAPENE SOM ER UTELUKKET FRA OLJEFONDET ELLER FRA KLP IKKE SKAL HA NOE PÅ UNIVERSITETET Å GJØRE» CAMILLA PLENER, NESTLEDER I SAIH STAVANGER.

Forslaget om etiske retningslinjer ble vedtatt i studentparlamentet i høst, og nå jobbes det med å få dokumentene klare slik at retningslinjene skal gå videre i systemet.

VIL AT UIS SKAL GÅ FORAN SOM SAMFUNNSAKTØR I 2013 og 2014 ble det skrevet artikler i SmiS etter Karrieredagene der blant annet SAIH Stavanger reagerte på at Total fikk stå på stand på UiS. Dette ønsker de å unngå i fremtiden.

- Vi vil fremme Universitets rolle som den samfunnsaktøren den er, og vi mener at universitetet bør gå i fronten av samfunnsdebatten for hvilken retning vi skal gå. Vi foreslår etiske retningslinjer som fremmer prinsippene om menneskerettigheter og akademisk frihet, sier Plener.

- Det som har vært viktig for oss for disse retningslinjene har vært at UiS skal ta sin rolle som samfunnsaktør litt mer på alvor og gå foran som et godt eksempel. Vi ønsker at UiS skal vise vei for andre, og ha en profil som kan være eksempel til etterfølgelse for andre, legger nestleder for utdanning i StOr, Magne Bartlett til.

FORHOLDER SEG TIL STATENS LOVER OG REGLER UiS har en løpende rammeavtale med Total E&P Norge. Dette har de hatt over mange år, men fornyer avtalene ved nye prosjekter. I 2012 fikk UiS seks millioner kroner, der pengene skulle finansiere arbeidet til en doktorgradsstipendiat og to forskere over fire år. Avtalen avsluttes i 2016.

«VI FORHOLDER OSS TIL DET SOM ER STATENS VIKTIGSTE REDSKAP I FORHOLD TIL RELASJONEN TIL NÆRINGSLIVET, NEMLIG OLJEFONDET»

SITUASJONEN I VEST-SAHARA - Vest-Sahara er et landområde ved nordvestkysten av Afrika som grenser til Marokko, Algerie og Mauritania.

- Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærte området selvstendig i 1976 under navnet Den demokratiske arabiske Sahara-republikk,(Sahrawi), men befolkningen hadde ikke kontroll over området.

- I 1991 inngikk partene en fredsavtale. FN vedtok en plan som ble godkjent av begge sidene for gjennomføring av folkeavstemningen for selvstendighet, men Marokko var lite samarbeidsvillige og valget ble utsatt.

Valget har fortsatt ikke funnet sted i Vest-Sahara, til tross for press utenfra.

- Et av Marokkos hovedmotiver bak okkupasjonen av Vest-Sahara, har vært områdets verdifulle naturressurser som fosfat, fisk, olje og gass.

- Marokkos krav på Vest-Sahara er avvist av Den Internasjonale Domstolen I Haag, og ingen stater i verden anerkjenner Marokkos krav på Vest-Sahara.

JOHN BRANEM MØST, DIREKTØR VED UIS.

Direktør ved UiS, John Branem Møst, forteller at universitetet har slike samarbeid med flere selskaper, som for eksempel Statoil, og at dette er vanlig praksis mellom universiteter og industrien. Han forteller også at UiS har mer eller mindre de samme etiske retningslinjene

TOTALS VIRKSOMHET - Datterselskapet til Total, Total E&P, er et fransk oljeselskap som leter etter olje med lisens fra Marokko, utenfor kysten i Vest-Sahara.

- Oljefondet har ikke svartelistet selskapet, men KLP har avsluttet sine investeringer i total på grunn av deres virksomhet i Vest Sahara.

- Det franske oljeselskapet mener de støtter internasjonal lov og menneskerettighetene, og at de ikke bryter lover og regler ved å lete etter olje for Marokko.

FORHOLDER SEG TIL OLJEFONDET: Direktør ved UiS, John Branem forteller at de forholder seg til norske lover og regler, og at det er oljefondet de retter seg etter når de vurderer samarbeid med næringslivet.

- FNs juridiske kontor gjorde i 2002 en vurdering som sa at oljeleting eller oljeproduksjon som ikke skjer i tråd med ønskene til Vest-Saharas folk, saharawiene, er et brudd på folkeretten.

8 NYHETER

HÅPER UIS AVSLUTTER SAMARBEIDET: Lisa Resvoldt, Magne Bartlett og Camilla Plener håper UiS godtar de etiske retningslinjene og at samarbeidet blir avsluttet.

som de andre universitetene i Norge.

- Vi driver ikke politikk gjennom forskningen vår, men vi forholder oss til det som er statens viktigste redskap i forhold til relasjonen til næringslivet, nemlig oljefondet. Hvis oljefondet har aksept et selskap som etisk nok, så kan vi samarbeide med dem, sier Møst.

Direktøren forteller at det stadig er oppe til debatt om universitetet skal bli et politisk aktivt organ eller om de skal forholde seg til selskaper på samme måte som den norske stat.

«DEN NORSKE STAT HAR SATT MANGE SELSKAPET PÅ SVARTELISTEN SIN, OG DET ER DET REGELVERKET VI FORHOLDER OSS TIL» JOHN BRANEM MØST, DIREKTØR VED UIS.

- Den norske stat har satt mange selskapet på svartelisten sin, og det er det regelverket vi forholder oss til. Det blir veldig vanskelig for hver enkelt institusjon å være mer eller mindre streng enn staten, og det er vanskelig for oss å opprettholde vårt eget oppdaterte register, det koster tid og krefter. Man kan mene at det er feil av oss og noen mener vi burde vært strengere, og at et universitet har en mer høyverdig moralsk forpliktelse, men det var jo derfor de fikk et etisk råd i oljefondet, forteller Møst.

Samfunnskontakt i Total E&P Norge, Ottar Minsaas, forteller at rammeavtalen med UiS er en avtale som innebærer at de investerer penger til forskningsprosjekter på universitetet. De har lignende avtaler med flere andre universiteter i landet.

- Vi har ikke noen spesielle kommentarer til hva Total gjør i Vest Sahara. Vi er kjent med at Total er tilstede, men har ikke noe med deres arbeid der nede å gjøre og har derfor ikke spesiell kunnskap om Total-gruppens aktivitet der. Så eventuelle spørsmål om dette må rettes til hovedkvarteret i Paris, sier Minsaas.

ÅPEN FOR FORSLAG Direktøren blir informert om SAIH og StOr sitt forslag om nye etiske retningslinjer, og det stiller han seg positiv til.

- Det er bare å komme med dem. Studentene har styremedlemmer på UiS som når som helst kan ta det opp. Foreløpig foreligger det en bindene avtale mellom Total og UiS, og vi vil holde dem til avtalen.

Hvis disse retningslinjene blir vedtatt får vi ta det derfra. Det er vanskelig å vite hva som kommer til å skje, men i det store og det hele så holder vi oss nå til statens lover og regler. Når vi inngår slike avtaler med næringslivet, så går det uansett på våre premisser. Hvis nye regler blir vedtatt får vi ta saken derfra. I så fall må vi vurdere eventuelle nye avtaler, sier Møst.

Samfunnskontakt i Total Norge tar de etiske retningslinjene som kommer til å bli foreslått for UiS helt med ro.

«DISSE RETNINGSLINJENE SKAL VÆRE DER FOR AT DET I HENHOLD TIL UIS SKAL VÆRE UETISK OG DA GÅR DET LENGER ENN DET DEN NORSKE STATEN MENER ER ETISK – DA GÅR DET PÅ UIS SINE RAMMER»

det med Total vil utelukkes.

- Hvis UiS vedtar de etiske retningslinjene vi har foreslått, så tror jeg det. Det er ikke mye som er åpent for et samarbeid med Total da.

Disse retningslinjene skal være der for at det i henhold til UiS skal være uetisk og da går det lenger enn det den norske staten mener er etisk – da går det på UiS sine rammer, sier Bartlett.

- Det er nok vanskelig å avslutte samarbeidet, men når kontrakten går ut håper vi at det ikke vil bli aktuelt at den fornyes. Jeg vil også presisere at de nye retningslinjene er veiledende og ikke forpliktende i form av et regelverk, legger Revold til.

Nestederen i StOr forteller at det jobbes med å ferdigstille dokumentet om de etiske retningslinjene nå, slik at det blir klart for videresending til våren.

SAIH

- SAIH står for Studenter og akademikeres Internasjonale Hjelpefond.

- Organisasjonen ble opprettet i 1961 som en del av norske studenter og akademikere sitt anti-apartheidengasjement.

- SAIH jobber med utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning.

MAGNE BARTLETT, NESTLEDER I STOR.

- Total får ved slike rammeavtaler belyst problemstillinger som vi er interessert i, og samtidig bidra til å styrke forskningsmiljøet ved de universitetene vi samarbeider med. Det er nyttig for oss å få slik informasjon og resultatene ligger åpne og tilgjengelig for alle, forteller Minsaas.

- Vi har ikke sett noe til dette ennå, men det er UiS sitt privilegium å ha etiske retningslinjer, så det får de styre fritt og åpent selv.

Vi får forholde oss til det som kommer når det kommer. sier Minsaas.

Avtalen er løpende og nye konkrete avtaler innføres ettersom nye prosjekter kommer opp. Reaksjonene fra SAIH og StOr om Totals virksomhet i Vest-Sahara, vil ikke Total E&P Norge ta stilling til.

VIL UTELUKKE TOTAL Hvis de etiske retningslinjene blir vedtatt av UiS-styret, håper både Bartlett, Plener og leder av SAIH Stavanger, Lise Revold, at samarbei-

- Organisasjonen støtter 40 organisasjoner i syv land i Latin-Amerika og Sørlige Afrika, som driver prosjekter innen høyere utdanning og rettighetsbasert opplæring.

ANNONSE

STAR WARS / BØLGEN / WING COMMANDER / INDEPENDENCE DAY / E.T. / SUPERMAN / MOONRAKER / THOR / A SPACE ODYSSEY OG MYE MER

STAVANGER SYMFONIORKESTER PRESENTERER

FILMKONSERT FREDAG 13. NOVEMBER KL 19.30 FARTEIN VALEN, STAVANGER KONSERTHUS LEVENDE MUSIKK, BILDER OG FILM PÅ KINOLERRETET I STAVANGER KONSERTHUS

DIRIGENT: Nick Davies SOLIST: Ingrid Kjosavik, sang KONFERANSIER: Ida Elise Broch

FILMQUIZ MED ARILD ØSTIN OMMUNDSEN I ZETLITZ KL 18.00 BILLETTPRIS STUDENTER: 100 KRONER Bestill på sso.no

9

10 PORTRETTET

Portrettet

SATSER ALT PÅ MUSIKKEN Ett år etter Stavangerjenta Benedicte Izabell Ekeland vant en konkurranse for jenterappere på P3 lever hun som artist på fulltid. Hun har jobbet hardt, men det har lønnet seg: til sitt kommende minialbum har hun fått med seg selveste Morten Abel på en av låtene.

TEKST: IDA MARIE STOKKELIEN • FOTO: TORE MYRSTAD

STUDIO: For tiden er et hjemmekoselig studio-kollektiv på Hillevåg Izabells andre hjem.

Regner pøser ned. Vi befinner oss i et industriområde på Hillevåg. Izabell står ute i regnet og holder hetta på Adidas-jakken godt fast over hodet.

- Hei! Vi får komme oss inn, regnet var skikkelig vått i dag, sier hun.

Vi beveger oss inn i lokalet der Stavanger-rapperen holder på å lage et nytt mini-album for tiden. I et hjemmekoselig studio sitter produsenten i «Sweet Music», Håvard Rosenberg, og jobber ved miksebordet. Izabells kjæreste, manager og mentor, Tore Pang, sitter og slapper av på andre siden av rommet.

- Vi er litt «starstrucked» her nå. Morten Abel var her for sånn fem minutter siden! Han er med på en låt på det nye albumet mitt, så han var her og sang litt i stad. Det er så sykt, han er jo lyden av Stavanger, også er han med på MIN låt, sier Izabell gira idet hun setter seg ned i sofaen.

STARTET I UNGDOMSKLUBBEN I KVERNEVIK Det er ingen tvil om at det siste året har vært hektisk for Izabell. Etter at hun vant en jenterap-konkurranse i fjor sommer har det stort sett gått i ett for Stavangerjenta.

- Det har vært så hektisk! Travle dager og mye nytt har skjedd. Jeg begynte jo ikke å rappe sånn ordentlig som artist før for sånn ett år siden, så det har vært mye nytt å sette seg inn i. Jeg føler jeg lærer mens jeg går, forklarer hun.

Det betyr likevel ikke at hun mangler erfaring. Izabell skrev sin første fullstendige sang da hun var ni år gammel, og et par år senere opptrådte hun på ungdomsklubben i Kvernevik. Etter hvert fant hun ut at det var i hip-hop-sjangeren hun hørte hjemme. Hun begynte som DJ for «Kriminell Kunst» og Tore Pang, samtidig som hun skrev egne tekster. Hun kjente lysten på å fremføre dem på scenen, men turte

PORTRETTET 11

ikke å satse og gjøre det.

- Tore pushet meg jo og sa at jeg var dyktig og at jeg burde prøve. Så i 2011 spurte jeg om å få fremføre en låt på et av showene til «Kriminell Kunst». Jeg fikk lov, og det ga mersmak. Det er ingen tvil om at «Kriminell Kunst» har betydd nesten alt for min artistkarriere. Jeg hadde ikke vært her om det ikke hadde vært for dem, sier Izabell.

- Du må jo si det, siden jeg sitter her, skyter Tore inn, og ler.

KUNNE JOBBET SOM SPANSKLÆRER Izabell er glad for at prosessen med å jobbe som artist har skjedd så naturlig og vært en gradvis prosess, selv om det tok litt av etter at hun vant rappekonkurransen. Tore forteller at selv om konkurransen «speedet» opp prosessen på karrieren hennes, er det ikke hele grunnen til at Izabell er der hun er i dag.

- Det er umulig at hun ikke skulle kommet hit hun er i dag. Altså, du lager ikke sang sammen med Morten Abel etter ett år som artist hvis ikke du er dyktig, sier han.

Izabell trekker på smilebåndet. Livet hennes kunne vært ganske annerledes hvis ikke hun hadde valgt å satse alt på musikken for ett års tid siden. Samtidig som hun skrev teksten som skulle sikre henne seieren i konkurransen, skrev hun nemlig bacheloren sin ved Universitetet i Stavanger. Hun tok en tverrfaglig bachelor i teater og drama med spansk, og startet på praktisk-pedagogisk utdanning da hun ble signet av Universal. Det var da hun forsto at det ikke kom til å gå, og satset alt på musikken.

- Drømmen var å bli skuespiller og planen var å bli lærer. Og nå sitter jeg her, ler Izabell.

SPILTE FOR «KIDSA» DER ALT STARTET Izabell har fått en hel haug av kule opplevelser som følge av artistlivet, men det er noen hendelser som setter seg mer enn andre. Som da hun var med «Kriminell Kunst» og varmet opp for «Mods» i en utsolgt Viktig Stadion i 2012.

- Det var en stor opplevelse! I dag var også en sånn dag. Altså, for ti minutter siden sto Morten Abel her. Man kan ikke reise noe sted i Norge og si at du er fra Stavanger uten at folk kommer tilbake med Tore Tang. Når han gikk inn i studioet og sang på min tekst og min låt, da klikka det for meg, sier Izabell.

En av de opplevelsen hun også husker godt er da hun spilte utenfor ungdomshuset hun sang i som elleveåring i Kvernvik. Det var i sommer under Kvernvikfestivalen.

- Det å stå og opptre foran 380 «kids» fra bydelen jeg har vokst opp i, akkurat der det hele starta for meg, det var en sykt fin opplevelse, smiler Izabell som garantert har fått mange små fans fra bydelen sin.

HEIER PÅ JENTENE Når Izabell skal ramse opp sine personlige musikkfavoritter er det tydelig at hun har et lite heiarop for jentene inni seg.

HIP-HOP: Izabell fant fort ut at det var sjangeren hip-hop hun hørte hjemme i..

- Ei som kommer til å ta helt av det neste året er Ary. Hun er ei god venninne av meg, og jeg får høre ting som ikke har kommet ut ennå. Det er så rått! Hun er også med på albumet mitt. Jeg må også nevne «Kriminell Kunst», selvfølgelig, forteller Stavangerjenta.

Hennes amerikanske favoritt er Pusha T, men hun forteller at hun er en skikkelig «sucker» for Beyonce og Rihanna også.

- Hvis jeg får være bare to prosent av det de er, så er jeg overlykkelig. Av rappere må jeg nevne Samsaya, hun var jo en av de første damene som rappet her i Norge og hun er dritkul. Abelone Meselle som er her fra Stavanger, er også helt rå. Og til slutt har du selvfølgelig Missy Elliot. Hun virker så genuin, sier hun.

Izabell er også fan av Missy Elliot, og mener hun virker som en genuin person. Stavangerjenta heier på jentene og har fått merke at ikke alle tar jenterappere like seriøst.

- Det har jo vært tilfeller der jeg er i studio og har med meg Tore, og de snakker til han selv om jeg er i rommet. Da blir det litt sånn «Yo, hallo, det er min sang, så dere kan snakke til meg om den». Det er jo også mange som mener at jenter ikke har noe i rap-sjangeren å gjøre. Hvis man er jente som rapper så må det være så jævlig bra i motsetning til gutter, og det syns jeg er en skikkelig uting, sier Izabell.

Izabell er et levende bevis på at det finnes flinke jenterappere her i landet, og til jenter som sitter med en drøm om å bli rapper har hun bare ett tips.

- Bare gjør det! Hvis man brenner for det, og tør å drite seg litt ut så er man på rett vei, smiler Izabell.

IZABELL SITT MINI-ALBUM SLIPPES 13. NOVEMBER.

BENEDICTE IZABELL EKELAND MAT: Taco. Åh, det er så grælige drid å si, men det er jo det jeg liker best!

DRIKKE: Vann! Også er jeg sykt glad i tequila. Og rom.

UTESTED: Beverly.

APP: Favoritten er litt sånn nørdete, det er en språk-app. Har lært meg litt urdu og freshet opp spansken.

FILM: «The game» TV-SERIE: «Modern Familiy» LEVER DRØMMEN: Siden hun var ni år gammel og skrev sin første låt har hun vært forelsket i musikken..

12 NYHETER

MARIT BOYESEN GJENVALG SOM REKTOR VED UIS Marit Boyesen og prorektor Dag Husebø vant årets rektorvalg med sine 800 stemmer. Motkandidatene måtte se seg slått med sine 420 stemmer.

TEKST OG FOTO: PERNILLE SIVESIND THOMSEN

FORNØYDE: Marit Boyesen og Dag Husebø er fornøyde med at de får styre UiS de neste fire årene, og har mange gode planer for fremtiden.

Valgperioden varte fra 27.oktober til 02.november, og alle ansatte og studenter ved UiS kunne stemme på

Hva ønsker du som rektor å oppnå fremover?

- Jeg ønsker å arbeide for at UiS skal være et framtidsrettet og attraktivt universitet for studenter og ansatte, og bidra til videreutvikling av universitetsbyen Stavanger.

I følge UiS' nettsider fikk Boyesen og Husebø 800 stemmer, og Marnburg og Johnsen 420 stemmer. Boyesen og Husebø kom seirende ut av valget og skal fra 1.januar 2016 styre UiS de neste fire årene.

PROREKTOR DAG HUSEBØ (43) Hvordan føles det å bli prorektor med Boyesen?

- Jeg gleder meg til dette, og det å samarbeide tett med rektor Boyesen. Jeg opplever at vi utfyller hverandre på en god måte, og tror vi har forutsetninger til støtte hverandre slik at vi vil bli et sterkt rektorpar.

de to rektorparkandidatene. Det var Marit Boyesen med prorektorkandidat Dag Husebø, og Einar Marnburg med prorektorkanidaten Gro Johnsen som stilte til valg i år.

Valgopplutningen var på 10,89 prosent og det var totalt 12,339 stemmeberettigede. Det ble totalt avlagt 1346 stemmer, der 126 var blanke.

SmiS har stilt fem kjappe spørsmål til det nyvalgte rektorparet.

REKTOR MARIT BOYESEN (61) Hvordan føles det å bli gjenvalgt som rektor ved UiS? - Jeg er veldig glad for den tilliten som er vist meg, og ser fram til å arbeide videre med utviklingen av UiS. Hvorfor er det bra for studenter og ansatte at du ble gjenvalgt?

- Et kontinuerlig fokus på bedre undervisningskvalitet og utvikling av studentmiljøet på campus og i Stavanger er noen av mine viktigste saker. Likedan trives jeg godt blant studentene og ønsker å legge til rette for aktivt engasjement og deltakelse.

Ble du overrasket over resultatet?

- Ja, jeg ble positivt overrasket over det gode valgresultatet.

Hvorfor er det bra for studenter og ansatte at dere ble valgt?

- Fordi vi samlet sett har en solid og relevant erfarings- og forskningsbasert kunnskap om det vi skal drive på med som øverste faglige ledelse. Denne felles bakgrunnen gjør at vi vil kunne lede UiS på en god og klok måte for både studenter og ansatte.

Ble du overrasket over resultatet?

- Jeg visste at sittende rektor stod veldig sterkt i mange faglige og administrative miljø. Boyesen har en lederstil som er tillitvekkende og behagelig. Selv var jeg trygg på at veldig mange også jeg har samarbeidet med ville komme til å støtte mitt kandidatur. I så måte visste jeg at vi samlet sett ville få mange stemmer.

Hva ønsker dere å oppnå fremover?

- Det å se nærmere på hvordan UiS er organisert, vil bli viktig i det kommende. Samtidig er det noe med å få drevet gjennom ulike tverrgående satsinger som har vært under arbeid over tid. Det store bildet handler til slutt, som vi var opptatt av under valget, å videreutvikle UiS som attraktivt studie- og arbeidssted og slik at UiS kan bidra videre som sentral drivkraft i samfunnsutviklingen.

NYHETER 13

MODERAT LISTE BLE ÅRETS VALGVINNERE Fredag 30.oktober ble det klart hvilke representanter som fikk sitte i Studentparlamentet. Med 32 prosent av stemmene gikk Moderat liste igjen av som årets valgvinner. Til tross for en laber valgdeltakelse, var både kandidater og StOr fornøyde med årets valg.

TEKST OG FOTO: ANETTE LARSEN

MODERATE VINNERE: Moderat liste skåler for studentvalgseier i år, og gleder seg til å innta Studentparlamentet.

- Jeg er utrolig fornøyd. Å få så mange prosent av stemmene er veldig viktig for oss, med tanke på at vi nå skal inn i Studentparlamentet for å legge fram våre saker, sier Marit Hovden, representant for Moderat liste.

- Hvis vi sammenligner med fjorårets valg, har oppslutningen økt betraktelig med om lag tre prosent.

Generelt sett vet vi at deltakelsen rundt Studentvalg i hele landet er lav, men å se at vi har hatt en økning er absolutt positivt.

Hovden stilte til valg for andre gang, og begge årene var det hun som fikk flest personstemmer.

Klepp tror at det å være tidligere frampå og å synliggjøre hva Studentparlamentet er, er viktig for å øke valgdeltakelsen blant studenter.

- Det synes jeg er veldig bra, og det betyr mye at så mange stemmer på meg. Det har vært et veldig morsomt valg, og Moderat liste vil nå arbeide med å få gjennom vårt program, sier hun.

Sammen med resten av kandidatene hos Moderat liste, feiret hun valgresultatene med champagne, skåling og jubel, etter at listen ble erklært som årets valgvinner.

«MANGE STUDENTER HAR LATT SEG ENGASJERE. DET HAR VÆRT ET GODT VALG, OG DERE BØR VÆRE FORNØYDE MED DERE SELV» NESTLEDER FOR LÆRINGSMILJØ I STOR, JOHANNES NORDRUM BRATBERG

FORNØYD MED OPPSLUTNINGEN Studentvalget pågikk fra 19.oktober til 30.oktober. 19 plasser i Studentparlamentet skulle fylles, og de som sitter her representerer studentene i det øverste demokratiske studentorganet ved Universitetet i Stavanger. Resultatene fra årets valg ble lagt frem under valgvaken, siste dag i stemmeperioden, på Studentenes hus.

- Mange studenter har latt seg engasjere. Det har vært et godt valg, og dere bør være fornøyde med dere selv, sa Johannes Nordrum Bratberg, nestleder i StOr, fra scenen da valgresultatene ble lagt fram. Bratberg roste særlig nykommeren Miljølisten for deres innsats.

Før årets valg hadde StOr satt seg et mål om en oppslutning på 20 prosent. Det målet ble ikke nådd, ettersom kun 13,2 prosent av studentene avga sin stemme. StOr-leder Anine Klepp ser seg likevel fornøyd med valget.

- Jeg synes det har vært et veldig bra valg, med engasjerte listemedlemmer og blant annet felles stand for å informere om valget. Det er absolutt ingenting å si på innsatsen hos kandidatene, sier Klepp.

– VIKTIG Å SYNLIGGJØRE VALGET Selv om oppslutningen rundt valget ikke ble slik de hadde håpet på, legger Klepp likevel til at hun mener det ble et bra valg.

- Det er mange som ikke vet hva Studentvalget er eller hvorfor vi gjør dette. Derfor er det viktig å synliggjøre studentparlamentet for å gjøre det kjent, slik at flere studenter får muligheten til å delta, sier StOr-lederen.

– LITT SURT I år var det seks lister som stilte til valg: Den Multikulturelle liste, Moderat liste, Liberal liste, Sosialdemokratisk liste, Miljølisten og International Student Union (ISU).

- Akkurat nå føles valget litt surt. De siste ukene har vært veldig morsomme, men vi skulle ønske at vi fikk inn flere representanter. Jeg er likevel fornøyd, sier Jørgen Sjøberg, leder av Sosialdemokratisk liste.

De endte opp med å få inn tre representanter, én mer enn i fjor. Også leder av Liberal liste, Sofie Birgitte Andersen, uttrykte at hun var fornøyd med valget. De klarte å holde stand og å beholde sine to representanter i Studentparlamentet. Nest best under årets valg var ISU, som fikk inn fire representanter.

- For oss er det et godt resultat, og det gir oss motivasjon når vi ser at vi får mange stemmer. Vi kommer nå til å jobbe hardere for å få enda flere representanter ved neste valg, sier listeleder Konstantinos Trantzas.

RESULTATER:

Moderat liste: 6 representanter International Student Union(ISU): 4 representanter Sosialdemokratisk liste: 3 representanter Den Multikulturelle liste: 2 Liberal liste: 2 Miljølisten: 2 Antall stemmer avgitt: 1466 (13,2 prosent)

14 NYHETER

BEDRE STUDIEMILJØ PÅ INSTITUTT FOR KULTUR OG SPRÅKVITENSKAP I starten av november hadde den nyoppstartede studentforeningen FIKS sitt første arrangement.

Foreningen vil skape et bedre og større felleskap mellom studentene på Instituttet for kultur og språkvitenskap, og har planer om månedlige arrangementer etter jul.

TEKST OG FOTO: MIA LANGÅS FLÅTA

NYOPPSTARTET LINJEFORENING: Leder i FIKS Fredrik Nordby ønsker et sosialt og faglig fellesskap for at studentene skal trives.

Målet med foreningen Forening for studenter på institutt for kultur og språkvitenskap (FIKS) er å skape et

bedre og større felleskap mellom studentene på Institutt for kultur og språkvitenskap (IKS). Leder i FIKS, Fredrik Nordby, mener det er viktig å ha et godt sosialt og faglig felleskap for å trives på studiet.

«IKS HAR ALDRI HATT EN SAMLENDE STUDENTFORENING FOR HELE INSTITUTTET TIDLIGERE, OG MÅLET VÅRT ER AT STUDENTENE SKAL HA EN PLASS Å HØRE TIL, BÅDE PÅ UNIVERSITETET OG UTENFOR» FREDRIK NORDBY, LEDER I FIKS

- IKS har aldri hatt en samlende studentforening for hele instituttet tidligere, og målet vårt er at studentene skal ha en plass å høre til, både på universitetet og utenfor, sier han.

Han mener at instituttet trenger en studentforening fordi studiene er såpass individuelle.

- Det er ikke mye gruppearbeid eller obligatorisk undervisning, som betyr at det er ekstra viktig å ha en studentforening som jobber for å skape et godt felleskap, sier Nordby.

Han forteller at han selv flyttet til Stavanger uten å kjenne noen, og vet det ville hjulpet han både sosialt og faglig hvis han hadde hatt en studentforening som gjorde det enklere å bli kjent med medstudenter.

LETTERE Å BLI KJENT Studentforeningen ble til ved at en gruppe studenter følte det var på tide å ha en egen studentforening.

Etter litt diskusjon kom de fram til at en felles studentforening var bedre enn å lage enkelte linjeforeninger for hvert studie.

- Vi på institutt for kultur og språkvitenskap har mange fag sammen og da er det naturlig å ha en felles studentforening. Dette er studenter som går lektor, engelsk, historie, nordisk og religion, sier Fredrik Nordby.

Foreningen arrangerte nylig et «kick-off» og har ikke noen flere arrangementer i år. Det er en del arbeid med selve etableringen, men fra nyttår av er planen å få til minst et arrangement i måneden. Julebord, quiz og faglige filmkvelder med pensumrelaterte filmer er noe av det som står på programmet.

INKLUDERENDE Alle studenter ved institutt for kultur og språkvitenskap er medlemmer. Det er gratis og alle som går et studie ved IKS kan møte opp på de arrangementene de vil.

- Vi vil at studentene skal kunne komme på et arrangement uten å måtte tenke på om de kjenner noen der. Alle skal kunne komme å bli kjent med nye folk, og vi skal være så inkluderende som det er mulig.

Hvis noen møter opp på et FIKS-arrangement og føler seg helt alene, da har vi ikke gjort jobben vår, sier FIKS-lederen.

Foreningen ble startet i løpet av de første månedene dette semesteret. De ble raskt enige om hva de skulle gjøre, navnet og planen for resten av studieåret.

- Vi er elleve studenter fra forskjellige studier og studieår ved IKS som etablerte foreningen og som nå sitter i det første styret. Det er en fin blanding av studenter som kjenner studentlivet, har hatt forskjellige verv tidligere, og noen som er helt nye i et styre, forteller Nordby.

Han forteller at arbeidet de legger i linjeforeningen er på frivillig basis, og håper at arbeidet fører til et bedre studentmiljø på IKS. - Det er en fantastisk gjeng som har masse kunnskap, og som virkelig vil at dette skal bli noe bra. Vi håper virkelig at studentene har lyst til å bli med å skape et enda bedre studiemiljø, sier Nordby.

ANNONSE 15

16 SPORT

Balloya

GUNNAR RINGEN JOHANSEN

VAKLENDE VILLA I VANSKELIGHETER Fungerer taktikk allikevel? Har Tim Sherwood stilt seg selv dette spørsmålet? Svaret får vi nå. Eller snart.

Krise forent med optimisme i West Midlands. Eventyret i Tim Sherwoods taktikkløse regnbueskog er over. Snipp, snapp, snute. Elegante Rémi Garde, fra den elegantlåtende byen L’Arbresle i den elegante demokratiske republikken «la Métropole» er hentet inn. Altså Frankrike, for å frasere det noe enklere. Det er nemlig ingen vits i å gjøre det enkelt, når det kan gjøres vanskelig – noe Aston Villa tilsynelatende er enig i. Jeg kommer tilbake til det.

Denne høsten har TV2s eminente Premier League-studio fått besøk av både Gustavo Poyet og Sam Allardyce. Er det lov å håpe på at Tim Sherwood også blir å finne i Bergen i løpet av sesongen? Én ting er i alle fall sikkert – det blir uten Aleksander Schau eller Erik Thorstvedt. «Han skal være så kul hele tiden», sa sistnevnte for et års tid siden.

DEN HIPPE VIKAREN Ved å ansette en mann som Sherwood, vet du hva du får. Det kan sammenliknes med når klasseforstanderen går ut i mammaperm og den kule, hippe vikaren tar over klassen. Veldig gøy med en gang, kanskje resultatene til og med forbedres i en periode, men det fungerer ikke i lengden. Slik gikk det da han var i Spurs, og slik gikk det i Aston Villa. Med en mann ved roret, som nærmest har uttalt at taktikk og strategi er overvurdert, har Villa tatt fire poeng på ti kamper denne sesongen. Altså én seier. Én uavgjort. Åtte tap.

I skrivende stund har de sluppet inn det dobbelte av hva de har scoret. De tapte til og med mot Chelsea.

«DENNE SESONGEN ER DET ASTON VILLA SOM ER EKSTRA AVHENGIG AV Å BLI I PREMIER LEAGUE. GRUNNEN ER ENKEL – DE VIL HA NYE EIERE» Aston Villa er i en litt prekær situasjon. I våres skrev jeg om hvorfor det var ekstra krise for QPR å rykke ned. Denne sesongen er det Aston Villa som er ekstra avhengig av å bli i Premier League. Grunnen er enkel – de vil ha nye eiere. Dagens «chairman of the board», Randy Lerner, er åpenbart møkk lei av alt som har med Birmingham å gjøre, bryr seg langt mer om amerikansk fotball og er desperat etter å selge

klubben. Samtidig er fansen krass i kritikken av den manglende entusiasmen fra Lerner, kanskje ikke ubegrunnet. Skulle Villa rykke ned, vil de naturligvis ikke være like attraktive for nye potensielle eiere.

Klubben måtte altså handle. Tim Sherwood ut – Rémi Garde inn.

DEN AKADEMISKE PEDAGOGIKEREN For den unge garden, som kun følger engelsk fotball, er Garde en mann som kanskje kom litt ut av det blå. Han startet karrieren i Lyon tidlig på 80-tallet. 16 år senere satte han sin signatur på en kontrakt med Arsenal. Garde ble Arsene Wengers første kjøp – samme dag som Patrick Vieira kom til klubben. I 2011 tok Garde over som manager for Lyon, etter å ha jobbet seg opp gjennom byråkratiet, via jobber som talentspeider, assistenttrener og akademidirektør. Han kjenner den engelske fotballkulturen, han leverte en jobb som sto til laud i Lyon og er tilsynelatende skikket for oppgaven, på alle måter.

I sommer hentet de inn mange franske spillere og det kan se ut som de har sett til Newcastle og den franske formelen. At det ansettes en fransk manager virker i dette henseende klokt. Det åpenbare problemet er imidlertid at skuta har fått skure å gå under Sherwood. Det reddet dem i vår, men effekten ble kortvarig.

Hadde det vært klokere å ansette franskmannen allerede i sommer? Hvorfor lot de Sherwood fortsette?

Av sympati? Kanskje lett å være etterpåklok, men det kan allerede ha kostet klubben Premier Leaguestatusen. De har gjort det vanskelig for seg selv. I stedet for at Garde fikk muligheten til å begynne arbeidet med å sette sitt eget preg på laget og å bli kjent med klubben gjennom «pre-season», står han nå overfor en situasjon hvor de ikke har tid til å bli kjent. De har ikke tid til å kose rundt med store systemendringer og nye tilnærminger. De trenger resultater. Med én gang. Kampprogrammet inn mot nyåret er også beinhardt. I den kommende perioden, skal de blant annet ut mot Manchester City, Everton, Southampton og Arsenal.

Utover dette har Villa mye potensiale liggende i den nåværende stallen. Scott Sinclair, Jack Graelish og Carles Gil er spillere som kan trille ball i hatt med hvem som helst på gode dager. Rudy Gestede er kanskje ligaens beste hodespiller og et par av gutta i det bakre leddet har faglig pondus eller uforløst potensiale.

Om Garde skulle få fart på denne gjengen, og treffer med endringene sine i januar, har de definitivt evnene til å kunne hamle opp med de andre, som kommer til å slite i bunn. Vi har sett sykere snuoperasjoner før.

Man glemmer ikke Leicester City med det første.

SPORT 17

Blod, puck og tarer

ASLAK RAVNDAL

DANMARK HAR KNEKT KODEN Norge er fortsatt bedre enn Danmark i ishockey, men dansk spillerutvikling i verdensklasse kan fort snu om på dette.

Ja, vi har jo Mats Zuccarello i New York Rangers. Og ja, vi har Andreas Martinsen som banker på døren for sin National Hockey League (NHL)-debut for Colorado Avalanche. Likevel blir vi knust av våre naboer fra sør i antall NHL-spillere. I årets sesong er det seks dansker som spiller fast i den beste ishockeyligaen i verden. Med Frans Nielsen (New York Islanders), Nikolaj Ehlers (Winnipeg Jets), Mikkel Bødker (Arizona Coyotes), Lars Eller (Montréal Canadiens), Jannik Hansen (Vancouver Canucks) og Frederik Andersen (Anaheim Ducks) er Danmark godt representert på den andre siden av Atlanteren. Fem av disse er utespillere, mens Frederik Andersen er keeper. Alle sammen spiller en viktig rolle på sine respektive lag.

På de ti første kampene har de fem utespillerne produsert godt over 30 poeng til sammen. I verdens nest beste ishockeyliga, Kontinental Hockey League (KHL), er også danskene bedre enn oss. Danmark har fire spillere, mens Norge kun har Mathis Olimb som spiller i Jokerit.

«SÅ HVA BETYR DETTE? ER DANMARK I FERD MED Å BLI BEDRE ENN OSS?» Selv om vi bare har én NHL-spiller, er vi fortsatt bedre enn Danmark på landslagsnivå. Danmark har aldri vært kvalifisert til OL, mens vi har deltatt to ganger på rad (Vancouver i 2010 og i Sotsji i 2014). I VM har vi også en lengre historie enn Danmark. Hele 32 ganger har vi deltatt mot Danmarks 12. Under årets ver-

densmesterskap i Tsjekkia kom Norge to poeng foran Danmark. Likevel tapte vi 4-1 i kampen mot dem.

Så hva betyr dette? Er Danmark i ferd med å bli bedre enn oss? Svaret er foreløpig nei, men fortsetter Danmark utviklingen av verdensklassespillere i samme tempo, kan det fort bli andre boller.

Omstillingen skjedde for en del år siden. Danmark hentet inspirasjon fra en svensk modell for spillerutvikling og satset hardt på ishockey. Flere danske klubber hentet inn svenske trenere med lang erfaring fra sporten. På tross av dette har svært få av dagens danske NHL-spillere spilt i dansk eliteserie. De fleste dro tidlig til Sverige for å videreutvikle seg i en bedre liga. Av dagens danske NHL-spillere er det kun Jannik Hansen og Nikolaj Ehlers som ikke har vært innom svensk eliteserie. Den danske klubben Herning blir sett på som den største produsenten av danske talenter. Både Frederik Andersen og Mikkel Bødker har gått gradene i Herning.

I den svenske eliteserien spiller også flere nordmenn. Likevel er det ytterst få som vekker interesse hos NHL-klubber. Per dags dato er det kun Zuccarello, Martinsen og Olimb som virker å ha NHL-nivået inne. På tross av en fin utvikling i norsk ishockey sliter de norske talentene med å ta det siste store steget som vi nå ser at danskene gjør. Våre naboer i øst er enda bedre igjen. Sverige har lenge vært en stor hockeynasjon og blir ansett som en stor eksportør av hockeyspillere til både NHL og KHL. I årets sesong spiller det 50 svensker i NHL og 26 i KHL. Vi kan ikke sammenligne oss med disse tallene en gang. De danske tallene bør likevel være en realistisk målestokk. Klarer danskene det, så burde vi også klare det.

Så burde norske klubber hente inspirasjon fra spillerutviklingsarbeidet som har blitt gjort i Danmark? Ja, det bør de. Det vil hvert fall ikke skade å gi det et forsøk. Så norske klubber; se mot Danmark. Der har de knekt koden på spillerutvikling. Vi har noe å lære av dem.

MMA-hjorna

SID ANDERSEN

MMA-PAKKER I FØRJULSTIDEN Oktober var en heller kjedelig MMA-måned. Det startet dårlig med tap for Alexander Gustavsson i hans andre Ultimate Fighting Championship (UFC)-tittelkamp den 3. oktober. En liten godbit i slutten av måneden skulle være UFC i Dublin, Irland. Der skulle Dustin Poirier møte den irske hjemmefavoritten Joe Duffy, men også her ble det stor skuffelse. Snaut en uke før kampen måtte Duffy trekke seg grunnet skade.

Dustin Poirier takket nei til en erstatter i Norman Parke og UFC ble derfor tvunget til å kansellere den planlagte hovedkampen for kvelden. I stedet ble kampen mellom irske Paddy Holohan og amerikanske Louis Smolka satt opp som hovedkamp. De irske supporterne er kjent for å lage god stemning, men det ble fort stille i Dublin når Smolka vant på «submission» i andre runde. Alt i alt en trist høstmåned for den internasjonale MMA-scenen.

På den norske proff-scenen er det derimot grunn til optimisme. Etter et dårlig år snudde det endelig for Emil Weber Meek i Finland den 23. oktober. Nordmannen vant hovedkampen under «Cage» 32 på «submission» i tredje runde og står nå med seks seiere og to tap. I tillegg markerte to norske amatører seg sterkt i oktober. Både Christoffer Darre (bantamvekt) og Luan Jashari Frantzen (fluevekt) tok hver sin tittel under British Challenge MMA 12.

«HELE ÅTTE UFC EVENTS ER PLANLAGT FØR NISSEN KOMMER» Etter en heller rolig oktober skrus tempoet opp frem mot juletider. Hele åtte UFC arrangementer er planlagt før nissen kommer. Hovedattraksjonene er uten tvil Rousey vs. Holm den 14.november, og Aldo vs.

McGregor den 12.desember.

Etter å ha dominert kvinnesiden av UFC har Ronda Rousey (12 seiere og null tap) nå virkelig tatt verden med storm (med i blant annet «The Expendables 3» og «Furious 7»). Rouseys neste utfordring kommer i form av den tidligere boksemesteren Holly Holm når de møtes den 14. november i Melbourne, Australia.

Dette er Rouseys syvende kamp hvor hun forsvarer sitt UFC belte, og kampen i Australia spås å bli hennes tøffeste så langt (noe som blir sagt hver gang). Rousey har vunnet alle sine UFC-kamper på dominerende vis, og har blitt kjent for sin effektive «armbar submission». I sin siste kamp vant Rousey derimot på imponerende vis via «knockout» mot en tøff motstander i Bethe Correia. Dette nye aspektet av Rousey kan virkelig komme godt med når hun skal i ringen mot Holly Holm. Rousey med sin fortid i olympisk judo vil naturligvis ha en stor fordel om kampen går i bakken, men Holm har en lang og dominerende karriere innen boksing og kan fort vise seg å være en utfordring for Rousey.

Holly Holm (ni seiere og null tap i MMA) la opp som proff-bokser (til stor frustrasjon for Cecilia Brækkhus) i 2013 for å satse på MMA. Etter å ha gått rangen gjennom UFC har hun nå sjansen til å virkelig bli en verdensstjerne. Hun er uten tvil den beste «strikeren» Rousey har møtt så langt, og hun har i tillegg verdifull erfaring fra store kamper med mye press. I boksekarrieren maktet Holm å forsvare beltene sine hele atten ganger i tre forskjellige vektklasser, så når hun går i ringen for å møte Rousey er det ikke første gang Holm har alles øyne rettet mot henne.

Det er ingen lett kamp å spå utfallet i, men man kan ikke unngå å nesten forvente at Rousey vinner, og forsvarer UFC-beltet. Det store spørsmålet, og den avgjørende faktoren, vil kunne være judoen til Rousey.

Om Holm kan holde seg på utsiden og unngå Rouseys «takedowns», samtidig som hun tar i bruk boksingen, kan det fort bli en interessant kveld. På den andre siden er Rousey kjent for å avsette sine motstandere hurtig. I løpet av 12 proff-kamper har Rousey vunnet samtlige kamper, og hun har gjort det med en imponerende gjennomsnitts tid på to minutter og 59 sekunder per kamp.

Det gjenstår å se hvordan dette vil utspille seg, men magefølelsen sier det blir en tidlig kveld i Melbourne også. Rousey i først runde vil nok ikke gi særlig høy odds.

Da er det bare å glede seg til en innholdsrik førjulstid med mye bra MMA i vente. Neste måned blir det mer om Aldo vs. McGregor, så praise Odin for det!

18 UTVEKSLINGSSERIE

Utvekslingsserie

SÖTA BROR Dei fleste nøyar seg med eit halvår i utlandet. Marlén Tjåland syns det var for lite og masa seg til eit nytt halvår.

TEKST: KRISTIN FRAFJORD • FOTO: PRIVAT

Marlén Tjåland er midtvegs i sitt halvår som utvekslingsstudent i Gö-

fekk litt sjokk når eg såg at skulen tok så mykje av tida mi, seier den framtidige ungdomsskulelæraren.

- Det er mykje betre undervisning her. Me har litt obligatorisk, med seminar cirka ein gong i veka. Går du glipp av det frivillige, slit du. Me lærar faktisk noko og skulemotivasjonen har kome tilbake, seier ho.

Studia tek mykje tid og når ho skal gjere noko sosialt endar det ofte med eit restaurantbesøk.

teborg.

Eigentleg skulle ho tilbake til adjunktprogrammet på UiS etter jul og skrive bachelor, men ho har blitt så glad i Göteborg at ho søkte om å få vere fram til sommaren.

- Eg trivst mykje betre med opplegget her og mengda studiepoeng blir det same.

Kursa ved Göteborg Universitet er lagt opp annleis enn heime i Stavanger.

- Eg tar 30 studiepoeng i halvåret, kor kvart fag er 15 poeng og dei igjen er delt opp i 7,5 poeng, så har me fire tentamenar per semester som gjer oss 30 poeng totalt, seier ho.

«VEGAN-HEAVEN» I starten av året blei det arrangert ei internasjonal veke kor studentane blei kjent. Det blei mykje sosialt, men studenten frå Lye på Jæren fekk raskt merka skulepresset.

- Eg fann ut at viss eg skulle henge med så måtte festinga vike, seier Tjåland.

Før semesteret starta hadde ho ikkje lagt seg nokon tankar om korleis året ville bli.

- Dei har eit mykje betre utval av vegansk mat her og ein heilt annleis lunsjkultur. Mange svenskar et lunsj på restaurant eller kaféar med eigen lunsjbuffé i lunsjtida, i staden for brødskive som me nordmenn alltid et i lunsjen, seier ho.

«FOR IKKJE LENGE SIDAN OGSÅ HAR DET VÅRE SKYTEEPISODAR TO KILOMETER UNNA MEG» MIDT I «SKYTEGATA» Göteborg har dei siste åra hatt mange skyteepisodar. Tjåland er likevel ikkje redd for å gå ute åleine.

- Hadde ikkje folk snakka om det, så hadde eg ikkje visst det. Eg bur jo midt i «skytegata». Det var ein episode på ein skule for ikkje lenge sidan også har det våre skyteepisodar to kilometer unna meg, seier ho.

Lærarstudenten har busett seg i lag me ei anna jente som óg studerar i Göteborg. Dei to har blitt gode vener.

- Me sit her i stova og slappar av saman. Eg er glad for at me går så godt i lag.

«EG FEKK LITT SJOKK NÅR EG SÅG AT SKULEN TOK SÅ MYKJE AV TIDA MI»

Tjåland har også stifta kjennskap med folk i klassen og bitt seg merke i forskjellen mellom nordmenn og svenskars måte å snakke på. Mange vil seie at svenskar ikkje kan norsk. Tjåland har lært seg flytande svensk, men blir likevel ikkje heilt forstått.

- Eg har våre her mange gonger før på ferie og visste korleis det såg ut. Likevel var eg litt nysgjerrig på korleis kvardagen ville vere. Eg

- Me nordmenn snakkar i korte setningar. For oss gjer ordet «gå?» meining, og me skjønar kva personen vil. Ein setning på to ord gjer

masse meining. Svenskar snakkar meir i lange, presise setningar. Dei seier «Ska vi åka hem?» i staden for «åka?». Eg pratar i korte setningar og seier gjerne «seksan?» utan at dei forstår at eg spør om me ska ta linje seks, seier ho.

Heldigvis er ikkje språkproblema noko stort problem. Avstanden frå Stavanger til Göteborg er heller ikkje stor. Difor har både mor, far og bror våre på besøk. Til jul skal ho heim, men raskt tilbake igjen - Semesteret varer frå september til januar, men ein liten juleferie blir det jo.

DET BESTE EG HAR GJORT Den framtidige ungdomsskulelæraren har vore mange gonger i Sverige og byen Göteborg. Så glad blei i ho byen og landet at ho søka utveksling - I staden for å flytte hit, fann eg ut at det kunne vere lurt å prøve seg som utvekslingsstudent her først og sjå korleis eg treivst, seier ho.

Ho trivs då godt at ho gjerne vil flytte hit.

- Eg må jo heim att eingong, men no har eg det så fint!

Det kan vere tøft å kome seg opp om morgonen eller sjå ut av vindauget at regne plaskar ned, men alt er betre i Göteborg ifølge Tjåland.

- Viss eg ser at det regner, så tenkar eg berre at det regnar meir heime. Har eg tentamen og tenkar «FML», så veit eg at det hadde våre meir «FML» om eg var heime. Alt blir liksom betre her.

Vil du anbefale andre å reise til Göteborg på utveksling?

- Absolutt! Men, du må vere klar over at presset frå skulen er større her. Du må gjere noko, og du lærar noko. For min del har det ført til at det ikkje blir så mykje festing, men meir skule.

Tilslutt, er svenske gutar finare enn norske?

Hahaha, ja! Men det blir ikkje tid til slikt. Ein rekker jo sjølsagt å kaste eit blikk på dei, seier ho med glimt i auge.

NYHETER 19

BRENNER FOR GOD HELSE Rogalendingene og fysioterapistudentene Kristine Jahren og Stian Gilje hjelper andre til å få en sunn og aktiv hverdag gjennom gratis treningsgrupper.

TEKST OG FOTO: MIA LANGÅS FLÅTA

FYSIOTERAPISTUDENTER: Stian Gilje og Kristine Jahren tilbyr gratis trening i både Sandnes og Nederland.

Jahren og Gilje synes det er viktig å tenke over hva man spiser og mener at det indre er viktigere enn mange tror for å vedlikeholde en god helse.

- Vårt fokus ligger på riktig ernæring i en hektisk hverdag og spesielt i forhold til trening. Vi kan tilby gratis treningsgrupper der folk kan møte opp, trene, lære om ernæring, komme i bedre form og være sosiale, sier Gilje.

Paret bor for tiden i Nederland, hvor Jahren skriver bacheloroppgave og Gilje har begynt på sitt andre år innen fysioterapi. Men konseptet med gratis treningsgrupper er globalt slik at de kan jobbe både i Norge og Nederland.

- Jeg har planer om å starte på spesialisering i «sports nutrition», som også er rettet mot det treningsprosjektet vi jobber med nå. Det er jo selvfølgelig en baktanke om at jeg har lyst til å lære mer om ernæring generelt og i forhold til at jeg synes dette er spennende, sier Jahren.

VARIERT TRENING I Sandnes er det mulighet for å trene både mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. For ett år siden var dette bare ett tilbud i byen, men da det bikket 100 stykker på trening kom tilbudet også til andre deler av

Rogaland, som Stavanger, Tjelta, Ålgård og Oltedal. Det tilbys både barseltrening, løpegrupper, sirkeltrening og ernæringsforedrag.

- I forhold til treningene så er det informasjonsmøter hvor man forteller om ernæring og planen videre de neste fire ukene. Der kan man da velge om man vil trene en gang i uka, eller om man vil være med på trening to dager i uken i hver i av de fire ukene. Så man står veldig fritt, sier Jahren.

Begge er selvstendige «Herbalife»-distrubutører. «Herbalife» er et ledende ernæringsselskap som veileder folk innen ernæring, fysisk aktivitet og kosthold. Stian Gilje er fra Sandnes og har vært aktiv innen «Herbalife» i fem år, og slik fikk også samboeren Kristine Jahren interessen. Hun startet i 2012.

- Nå er «Herbalife» slik at vi følger opp andre, men før så var det mer at vi brukte produktene i forbindelse med trening, det er jo det fortsatt, men nå er det også mer i bruk i forhold til studiet for å holde konsentrasjonen og energinivået oppe. Det blir ofte rett fra trening og til skolen, og for å klare og mestre det så bruker jo vi ernæringsrike måltider for at kroppen skal fungere skikkelig, sier Jahren.

INSPIRASJONSSIDE PÅ FACEBOOK Det er i løpet av det siste året at rogalendingene har fått øynene opp

for «Herbalife». Men det startet opprinnelig i USA for rundt 35 år siden. Gilje og Jahren har nå 80 medlemmer på deres Facebook-side «Wellness Coach». Der holder de kontakt med medlemmene og gir dem motivasjon.

- Siden er ment som en inspirasjonskilde for å få folk aktive, til å diskutere og tenke igjennom de temaene vi legger ut og få fokus på trening og ernæring, forteller Jahren.

«DET SOM ER GØY ER JO Å SE AT FOLK KAN KOMME I GOD FORM PÅ KORT TID» STIAN GILJE, «HERBALIFE»-DISTRUBUTØR

Paret mener at fokuset ikke skal være på pengene man kan tjene på dette, ved for eksempel å markedsføre produktene. Det mener de kun er en bonus.

- Det som er gøy er jo å se at folk kan komme i god form på kort tid, sier Gilje.

- Vi har lyst til å hjelpe ennå flere, avslutter Jahren.

20 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

THE NEWS IN ENGLISH TRANSLATED BY: REBECCA CHARBONEAU AND PERNILLE SIVESIND THOMSEN.

BETTER STUDENT ENVIREMENT FOR IKS In the beginning of November the newly started student organization, «Organization for students at the institute for culture and language» (FIKS), had its first event.

The leader of FIKS, Fredrik Nordby, believes that it's important to have a good social and academic community for students to be happy and successful.

IKS has never had a unified student organization for the whole institute, and our aim is that students should have a place to belong, both at the university and outside, he says.

The establishing of the organization is still going on, but from New Years the plan is to have at least one event every month. Christmas party, quiz and academic film nights are some of the things on the program and all students at the institute for culture and language are members.

- We want the students to come to an event without having to think about if they know someone.

Everyone should be able to get to know new people, and we are going to be as inclusive as possible. If someone meets up at a FIKS-event and feels alone, then we haven't done our job, says Nordby.

MARIT BOYESEN RE-ELECTED AS PRINCIPAL OF THE UNIVERSITY Marit Boyesen and the vice-principal Dag Husebø won the year's election with their 800 votes. The other candidates received 420 votes.

The election period lasted from October 27 to November 2, and all employees and students at UiS could vote for the two principal and vice- principal candidate pairs.

The two candidate pairs in this year's election were Marit Boyesen and Dag Husebø, and Einar Marnburg and Gro Johnson.

Principle Boyesen says she appreciate the trust she's been given, and are looking forward to keep develo-

ping UiS. - I want UiS to be an attractive university for the students and employees, and contribute to develop Stavanger as an university city, says Boyesen.

Vice- principal, Dag Husebø says he's looking forward to working with Boyesen, and believe they are going to be a strong principal pair.

- We want to take a closer look at how UiS is organized, and develop UiS as an attractive place to study so that the university can contribute further in the development of society, says Husebø.

ARE YOU A POOR OR A WASTEFUL STUDENT? Economist Magne Gundersen, famous from the show «Luksusfellen», held a lecture at UiS to teach Stavanger-students about student economy.

If you have made a real mess of thing, it's important to fix the problems quickly. If you don't pay what you owe, you will receive complaints, collection (it has interest), and eventually a bad credit score. If you get a bad credit score, you won't get a loan, a credit card, pay in installments or a new cell phone subscription.

You can have problems with renting a house and can forget about getting a job in finances. It's only when you have paid back what you owe that your credit score will improve again.

- A student budget is tougher than «Luksusfellen»,

according to my colleague Hallgeir Kvadsheim, and there is some truth in that. It's difficult, but not impossible. It's about prioritizing and maybe having a part-time job. Studying 100 percent and working 20 percent! The young and fit benefit from having contact with working life, he says.

The difference between those who end up on «Luksusfellen» and those that don't is that those who kept themselves out of trouble have made the right decisions from when they were young.

-If you make the right decisions now you have a greater chance of making the right decisions in the future, says Gundersen.

INTERNATIONAL 21

INTERNATIONAL PAGES

MODERATE LIST WON THIS YEARS STUDENT ELECTION With 32 percent of the votes, the Moderate list was not met, since only 13.2 percent of the students voted. once again the years election winners. Despite a poor Even so, StOr president Anine Klepp was pleased. election turnout, both the candidates and StOr were pleased with this year's election.

Compared to last year's election, the voter turn-out has increased by nearly three percent. We know that I am unbelievably pleased. To receive such a high per- generally student voter participation is low around centage of the votes was important for us, since we the country, but to see that we have an increase is abare coming to the Student Parliament to put forward solutely positive. our issues, says Marit Hovden, representative for the Moderate List.

This year there were six lists who ran for election.

Moderate list got sex representatives, International There were 19 places in the student parliament to be Student Union (ISU) got four representatives, Social filled. They represent the students in the highest de- democratic list got three representatives, The multimocratic student body at the University of Stavanger. cultural list got two representatives, The Liberal list got two representatives and The Environment list got Before this year's election, StOr had a goal of having two representatives. Number of votes cast was 1466 20 percent participation in the election. The goal was (13,2 percent).

SAIH AND STOR WANT NEW ETHICAL GUIDELINES ON UIS SAIH and StOr reacts to the University's cooperation This spring SAIH send a resolution for ethic guideliwith the oil company Total, because they are working nes to StOr and it was accepted in the Student Parliafor Morocco in the occupied Western Sahara. ment.

They want UiS to have their own ethical guidelines to inhibit similar cooperation in the future. The Oilfond has not banned Total for their activities in Western Sahara, and that's the guidelines UiS is now using for this kind of cooperation.

- We are reacting on the University's cooperation with Total because they are doing activities in Western Sahara. The country is said to be the last colony in Africa, and is occupied by Morocco. The UN's legal council says that all oil activity in Western Sahara is against international law, says Camilla Plener, vice president of SAIH Stavanger.

They are now waiting for the documents to be ready to be sent to the UiS-board early next year. The director of UiS says that the contract with Total is binding, but it expires next year. He's positive to the suggested guidelines and says they will take it into consideration when that times comes.

- The students have board members that any time can take this case to consideration. If the guidelines are accepted we'll figure it out then. It's hard to know what will happen, but in the big picture we listens to the states laws and rules. If they think a company is ethical enough for them, then it's ethical enough for us. When we do this kind of cooperation with comUiS has a cooperation with Total where they give the panies it's always on our conditions. If the the new university money to do scientific research. The results guidelines are accepted we have to reconsider new are published and open for everyone to see. contracts, says Møst.

TO MILLION FOR STUDENT HEALTH IN STAVANGER AND SANDNES The Students Welfare Organization (SiS) received two million kroner from the Department of Health to use for safe sex practices for students.

In cooperation with the organization «Sex and society», SiS will develop health services for the students in Sandnes and Stavanger by focusing on safe sex. The Director of SiS, Ellinor Svela, says that the resources will be used to educate employees further, and to expand the services of the nurse on campus, amongst other thing.

- The nurse services are being increase from three days to five days a week, says Svela.

The director says that they are looking at different courses and speakers in connection with StOr, Velferdstinget in Stavanger, BiS and fadder. SiS wants to arrange lectures and other events in cooperation with the students. Kari Haugen has been the nurse on campus for the students in Sandnes and Stavanger the last eight years, and is very pleased that the campus nurse services are expanding.

- There will be a much better offer for the students.

Then there will be more continuity than before, and

it is very good for both the students and for me, says Haugen.

The nurse services include help with guidance and questions about contraception, pregnancy, and abortion, information about sexually transmitted diseases, and she can write a prescription for contraceptives.

SiS has a well-established health services for students, and offers. They have four psychologists available that can help with treatment of less serious psychological issues, they can talk to you about how to improve your mental health, tackle academic and interpersonal challenges and different life crises.

There are also seminars available to students about mental health, for example managing stress or courses for those who have anxiety about speaking in front of groups.

Students can apply to have large health expenses and dentist bills refunded. This can be applied for once a year (June). You must cover the first 800 kroner in expenses per year, after which SiS will refund a maximum of 40 percent of the total sum expenses up to 6000 kroner, or until the deductible has been met on the public health card.

22 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

MEET THE STUDENT: AM RICA MEETS NOR Alex Yemi Garcia is a student from Texas in the Norwegian Language and Culture Program at UiS. TEXT: ANNE MARIE HAWS AND ISABELLE KONSHAUG • PHOTO: ANNE MARIE HAWS

FROM TEXAS: Alex Yemi Garcia grew up in Honduras, but moved to Texas when he was seven. Now he's studying the Norwegian language and culture.

Guess what? This November there has been an exciting change to the

«Meet the Student» column. I have joined forces with another student fresh out of central Sweden; welcome the lovely Isabelle Kongshaug to the column.

How is schooling different here than in the USA? - Studies at college and university is pretty similar I would say. The final exams are worth more here. And of course one thing is much better in Norway: the education is free!

This month Isabelle and I did a joint interview with Houston native Alex Yemi Garcia. We got to know a little about the culture and nightlife in Houston, southern cooking and Alex's thoughts on his new life in Norway.

What are some of your favorite classic dishes from Houston?

- I have to say my all time favorite Texas meal has to be Grandma's sweet pork BBQ ribs with coleslaw, honey buns, mash potatoes and green beans. And don't forget pecan pie for dessert.

Where are you from?

- I spent my childhood in Honduras until age seven, when I moved to Houston, Texas, USA. I lived in Houston until I moved to Stavanger last August for the Norwegian Language and Culture Program at UiS.

Is there any music that is originating in the area? What is the nightlife like in Houston?

- I'm sure you know that Beyonce is from Houston. The nightlife in Houston is much more vibrant than in Stavanger, which is as to be expected because it's a bigger city. And I especially miss the variety of bars and clubs. In Houston there is a whole area of gay bars and clubs that are really fun. I think there could be more places like that here in Stavanger.

What are you majoring in? What inspired you to major in this area?

- I'm doing the one year Norwegian Language and Culture program at UiS. After completing this I will pursue a degree in Early Childhood Education and Psychology. I've wanted to be a teacher since I was a little boy. I really believe that teachers are heroes and that they have the power to change the world!

What are your plans after graduation? Do you want to stay in Norway?

- I want to stay in Norway for at least ten years! I would love to find a good school to work at and gain a network here. And of course save up to buy a Tesla.

What are some of the cultural stereotypes you hear from people when you tell them you are from Texas?

- Of course people ask me where my cowboy hat and cowboy boots are. But not everyone in Houston is a cowboy, and we all don't dress like them. In fact, I like to think of myself as a fashionista. Another common question is if I own a gun. A high percentage of the population in the Houston area own guns.

Houston has a warm climate. Do you miss the heat?

- Absolutely not! Believe it or not, I moved to Norway partly because of the weather. I like the cold, so back in Houston the airconditioning was always on high and my room was really cold. In Texas it's not uncommon to have temperatures of 35 or 36 degrees Celsius, which is not very pleasant to me.

Do you drive in Norway? Do you miss driving in Texas?

- Houston is sometimes nicknamed the «Spaghetti Bowl» because of its huge intertwining highways. The roads in Houston have sometimes eight lanes going one way. It's a totally different world on the road, people drive much faster. But I don't really miss driving in Texas.

LEARN TO SPEAK ENGLISH WITH A SOUTHERN ACCENT

Ya’ll - you all Goodness gracious! - Expression of surprise, dismay or alarm.

Howdy [hou-dee] - hello, how do you do (used as a greeting) Liddle biddy - very small Lord have mercy - Something you might say when things are getting out of hand Reckon - Think or suppose.

INTERNATIONAL PAGES

LIKES THE COLD: One of the reasons Alex Yemi Garcia moves to Norway was bacause of the climate.

INTERNATIONAL 23

24 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

WHAT'S BREWING IN TOWN! This year is the second time for the Stavanger based beer festival What's Brewing. With 34 breweries, 250 different brews and twelv countries attending it sure has something for everyone TEXT: BIANCA HANDLEY AND LARS GJESSING • PHOTOS: ANNE MARIE HAWS

What's Brewing is a festival which focuses around beer, but the drinking is focused on different flavors rather than getting drunk. This year featured not only many different brews, but also a variety of lectures with some of the top people in the craft brew world.

Among the subjects were blending of lambics, a variety of different «meet the brewer», and yeast presented by «White Labs». Even though each session lasted about an hour, the festival still managed to give the guest plenty of time to discover the brews spread out throughout Tou Scene.

MONEY AND PIZZA One of the most popular brews to be discussed was «Big ass money stout» which is a collaboration brew by «Lervig» and «Evil Twin».

The beer was released during the festival, and it got a lot of attention due to its uncommon ingredient list.

By adding a frozen pizza and some money into the brew with its 17, 5 percent, the brewers made a big hit by the crowd, and the stout was quickly sold out.

HOMEBREW COMPETITION The homebrew competition had 30 spots in each category, and the first prize was a 30L grainfather from «Bryggselv». The categories for the competition was to brew a Stout/Porter or a Farmhouse style with

at least one ingredient that is not water, barley, hops & yeast.

Winner in Stout/Porter: Bjørn Hagerup Røyken Winner in Farmhouse style: Bernt Sandsmark Bjørn Hagerup told SmiS that it was a pleasant surprise to take the first place home, especially considering the amount of competition and the fact that it was his first year as a homebrewer.

MEET THREE OF THE VOLUNTEERS We had a chance to chat up with three volunteers to hear their opinion on the festival.

Name: Yri Helene Ljosdal.

Student? Former student in Bergen.

Volunteer or guest last year? Volunteered at Malt and Humle during Gladmaten this year, heard about the beer festival from other volunteers and thought What's brewing sounded nice.

How has your experience as a volunteer been this year? It is relaxed but far from boring. People are very social in general and it is a nice atmosphere here. Everything is well organized, and many people are smiling. I think the event is an important addition to the activities offered in the region.

Favorite beer style? Generally, I like sour fruit beers and dark stouts.

Fruit beers should taste like real fruit and not like candy and soda, which some beers do.

Name: Erlend Michael Hvitsand Birkeland.

Student? Studying Hotel management at NHS (UiS).

Volunteer or guest last year? Volunteer.

How has your experience as a volunteer been this year? Good, it's a lot more breweries this year, and the whole event is more professional than before. I enjoy being able to meet the people behind the different breweries. It is an interesting and a good way to expand your network.

Favorite beer style? I want to say Berliner weisse but maybe it's a bit of a hipster thing to say because of the style's popularity these days.

The sour acidity in the Berliner weisse gives it an exciting dimension to the beer flavor specter.

Name: Helene W. Nicolaysen.

Student? Studying tourism management at NHS (UiS).

Volunteer or guest last year? I actually did not know it existed before it was finished last year.

How has your experience as a volunteer been this year? Nice! It started a bit slow when the doors opened but during the day, it really picked up. Moreover, so many enjoyable people, both volunteers and guests made the day great.

Favorite beer style? Berliner Weisse, fruit beers and both German and Belgian wheat beers are my top picks. If I were to do a recommendation, I would say «Garden of Eden» by «To Øl». It is really fruity with tropical fruit flavors. Tasty!

INTERNATIONAL PAGES

WINNER: Bjørn Hagerup Røyken, winner of Stout/Porter category

VOLUNTEER: Yri Helene Ljosdal (26)

VOLUNTEER: Erlend Mikael Hvitsand Birkeland (22)

VOLUNTEER: Helene W. Nicolaysen (23)

INTERNATIONAL 25

26 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

The quotidian serendipity

ANALEY LAMPUGNANI

SIX REASONS WHY FALL BEATS SUMMER

1. Those colourful leaves: Summer has its ocean blue colours, but before it gets too cold and all the leaves turn brown, Fall offers a true symphony of colours, from shiny yellows to dark reds. Sit back and enjoy the show, you don't need Instagram filters with those gorgeous tones up on the trees. ' 2.… and those crunchy, brown leaves: After the symphony of colours, the sad side of the Fall is the despairing feeling that gets you to see that trees are becoming mere lifeless trunks and their leaves are becoming brown, wrinkled and just depressing to look at. But, step on those brown leaves on purpose; hear the «crunch, crunch», and suddenly life is much better. Try beating that feeling, Summer! You know you can't.

3. The temperature: It's still not too cold, but yet chilly enough to start covering up a little bit more (and yes, you know you need it now that your summer tan, if you had any, is starting to fade). Plus, choosing your daily clothes is like discovering treasures everyday:

you keep finding sweaters and boots you love but you didn't even remember you had.

4. It's bed season: the days you don't need to drag yourself to the library or to class, the ultimate satisfying activity indoors is to lay in bed with a cup of tea watching it rain or hearing the wind blowing.

Summer is great and warm, but let's be honest, Autumn is the ultimate season to chill at home without feeling guilty about not having daily adventures outside.

5. Fashion becomes wearable: Girls, you will probably get this. If I have to choose between: a) a combination of fluor crop tops and impossible miniskirts, or b) warm sweater and a Camel coat, I choose option b), with no hesitation. And boys, you probably are secretly relieved about abandoning the only alternative you have in summer clothing: long shorts in bright colours paired with sailor-inspired loafer shoes. Despite all, and thinking this through, boys may actually miss the miniskirts and the crop tops. Not to worry; they will be back

Fitness

in July.

6. Music recovers its deepness: In the summer, you can inject your brain with electro music and Latin songs all day long. You are as happy as «Bailando» with Enrique Iglesias as you are letting Jason Derulo court you with very uncreative lyrics likes «Girl, you don't want; I want you to want me. And if you want, hey girl, you got me».

Smooth and charming as Enrique and Jason are, the Fall requires a little bit more of an effort to avoid us hitting the next song button. It's no coincidence that Adele decided to release her «Hello» hit in this season, and not in the Summer. Even bad boys like Drake and Justin Bieber seem to get softer hearts and look for romance in their songs (not that that helps them much, but hey, at least they are trying).

Overall, the Autumn season rocks and we are probably not appreciative enough. So go ahead: jump and step on those brown leaves, put a thick sweater on and sing «Hello from the other side. I must have called a thousand times…» with no shame. This is the season to do so.

IDRIS AURA, PERSONAL TRAINER

DEADLIFT, SEX AND GENERAL BODY STRENGTH There is nothing more functional than lifting a heavy load off the floor. It works on the development of your entire body, especially your core and hip musculature.

variations such as the american, sumo or hexagon bar/trap bar until you can touch your toes. Then you have attained some flexibility and are safe enough to begin the conventional deadlift version.

That's why deadlift is the king of all the exercises available to you. If you're trying to put on size: deadlift.

If you want to run faster: deadlift. If you're trying to lose that annoying tire around your waist: deadlift.

Do you want better-looking girls: deadlift. And it will also spice up your sex life.

There are two main deadlift variations: Conventional deadlift: Start in your vertical jump stance, place the bar directly over your shoelaces, hinge and push your butt down until you reach the bar. Make sure your grip is tight and your arms are straight.

Think about pulling the bar towards you during the entire movement.

Sumo deadlift: Start with your shins on the break in the knurling on the barbell. Hinge and drop down to the barbell. Grab the bar with a tight grip and rip the bar off the floor. Again thinking about pulling the bar in and up as the movement progresses.

Some vital things to remember before the fun begins: - Deadlifting is a hinge pattern, not a squat pattern. The main movement in the deadlift is hip extension, with minimal knee extension. The glutes and hamstrings are the prime movers, not the quads (front of thigh). The squat is primarily a knee extension exercise. The hips are moving, but the knees are moving equally.

- Deadlifting will not hurt your back if you use proper form. Lifting weight off the ground with improper form can hurt your back and hence the need to learn proper technique.

- Deadlifting is suitable for 99 percent of the population, men and women, unless advised otherwise by your doctor.

- Learning to brace and hold your core while taking a big breath can be the only element missing for your deadlift to be complete. This is a simple technique of holding/tightening of abdominal muscles while doing the deadlift exercise .

- We all come in different body shapes, and that's why you need to choose the deadlift variation that allows you to lift the heaviest weight in the right form.

- Deadlift screen is a simple screen to determine whether you are prepared to do deadlift. The simples way of doing this is the toe touch. Stand upright with your knees locked, then bend at the waist.

Before beginning a deadlifting program, you should be able to touch your toes. If you can't, start by learning motor control with proper hinging, core strengthening and hamstring stretching. Use deadlift

«THE RISK OF INJURY IS HIGH IF IT'S PERFORMED IMPROPERLY» The do's and dont's of deadlifts: Unfortunately the deadlift is an exercise that gets butchered a lot and can be problematic. The risk of injury is high if it's performed improperly. It's a technical lift that requires technical proficiency, and for most people that means it requires working on their weaknesses. Rounding your back when performing a deadlift is not a good idea and it's wise to look into your lifting skills and amount of weight.

According to Dr. Stuart McGill, one of the world's leading biomechanics expert and spine researcher, repeated spinal flexion/rounding (and extension) particularly under load, is the easiest path to disc herniations and bulges. Many healthy people who round their backs while lifting weights are walking around with asymptomatic backs. Deadlift, if done properly, can increase your general strength performance, but learn to do it properly.

Kultur

LEKETØY FOR VELDEDIGHET Petroil arrangerte en innholdsrik helaften på Folken med sang, dans, stripping og veldedighet. Hele 12 100 kroner ble samlet inn på auksjoner og donasjoner.

Les mer på side 34 FOTO: KONSTANSE ÅKERMAN

28 KULTUR

KLAGER RETTES TIL REDAKSJONEN, IKKE PÅ NACHSPIEL PÅ TAPPETÅRNET HILSEN FRA REDAKTØREN

Er en spalte for drøy? Er dere misfornøyd med å ha dukket opp på en film på SmiS-TV eller ikke forstår valget av forsidebilde? SmiS-redaksjonen tar åpent imot både ris og ros. Er det en spalte som vekker store reaksjoner hos deg som du trenger å få utløp for, og vil unngå at gjenta seg? Send SmiS-redaksjonen en mail eller ta en telefon. Hvis ikke vi får vite hva du er misfornøyd med, kan vi heller ikke forbedre det.

en læringsprosess hvor vi i redaksjonen gir de tilbakemeldingene vi kan. Ønsker dere å gi tilbakemeldinger, men ikke tør å gå direkte til personen det gjelder, send en mail inn til redaksjonen i stedet for å ha sladremøter hvor det slenges negative kommentarer til feil person. Det er for øvrig ganske tynne vegger på Tappetårnet, så må det baksnakkes, oppfordrer jeg dere til å snakke lavt.

Det er ikke alle ønsker vi kan gjennomføre, men vi kan notere oss de ønskene og beskjedene som kommer inn. Dette er en avis man kan være bidragsyter i selv om man ikke er utdannet journalist, så hvorfor ikke benytte seg av dette tilbudet dersom det er noe du savner i avisa? Et lite tips om endring i avisa kan gjøre mye. Vi i redaksjonen har sett det samme avisdesignet i et halvt år, og når avisa settes sammen går ting litt automatisk. Derfor kan et lite tips om endringer i avisa hjelpe mye.

Om en foreleser er dårlig, forbedres ikke forelesningene uansett hvor mye man klager til sine medstudenter. Det finnes folk på huset som trenger denne informasjonen for at fremtidige forelesninger skal bli bedre, og denne informasjonen når ikke frem dersom alt det negative om denne foreleseren kun er et diskusjonstema mellom studentene.

«OM EN FORELESER ER DÅRLIG, FORBEDRES IKKE FORELESNINGENE UANSETT HVOR MYE MAN KLAGER TIL SINE MEDSTUDENTER»

Når noe snakkes om på interne nachspiel uten at de «rette menneskene» er til stede, kan sakene sjeldent bli gjort noe med. Istedenfor å sitte å baksnakke eller komme med anklager, gi en beskjed til noen som kan gjøre noe med det. Jeg trodde dette var noe man lærte i løpet av tenårene.

Oppfordring til dere som har syklubb på Tappetårnet torsdager etter stengetid: Prøv dere gjerne som journalister, fotografer eller redigerere for SmiS. Eller hvis dere synes det blir for vanskelig, send en mail til redaksjonen med det dere er misfornøyde med. Dette er en avis hvor det hovedsakelig er studenter som tar på seg oppdragene, så ingen er ferdig utlærte. De går gjennom

SMIS PRESENTERER PODCASTEN

Send inn tips og spørsmål på mail til grunnlaget@gmail.com

FØLG GRUNNLAGET PÅ FACEBOOK, ITUNES, SOUNDCLOUD OG SMIS.NO

REDAKTØR MIA LANGÅS FLÅTA

KULTUR 29

FOTO: RAMILE PARHATSEN

FOLKEN ANNONSE

RETTELSE I portrettet i forrige utgave av SmiS ble det skrevet at daglig leder for Folken er den som sitter øverst, trekker i alle trådene, styrer det økonomiske, planlegger og organiserer. Dette er ikke riktig da Folken styres av en generalforsamling og et styre som består av studenter. Disse sitter øverst i organisasjonen.

Mariann Bjørnelv er ansatt av styret som er valgt av generalforsamlingen, men det er hun som daglig utfører nevnte oppgaver.

30 KULTUR

SLEKTA MED KLAR BESKJED: SENK SKULDRA, STUDENTER Med svingende bassriff og akkorder på stell, turnerer de landet i en to etasjers nightliner som de har døpt «Ydmyke André».

Bli bedre kjent med OnklP og De Fjerne Slektningene.

TEKST: STINE SERIGSTAD • FOTO: TONE HELENE OSKARSEN • KONSERTFOTO: MIA LANGÅS FLÅTA

STRESS NED: Åsmund Lande (t.v) og Pål «OnklP» Tøien syns det er viktig at studenter ikke tar studiet altfor seriøst.

Det er Åsmund Lande og Knut-Oscar Nymo fra Oslo Ess, og Pål «OnklP» Tøien som har slengt seg ned i en sofa på Akvariet på Folken.

Det er bare halvannet år siden de gav ut sin første singel sammen, og siden har de gitt ut tre album. Da er det ikke rart de kaller dette et overskuddsprosjekt.

- Vi har alle våre band og vår karriere som går bra på egenhånd, men med dette prosjektet kan vi bare bruke overskuddet vårt. Om jeg har en idé som ikke passer inn noe sted, så kan jeg bare kaste den inn i potten med gladgutta og plutselig så har vi etter eller annet.

- Vi er bare seks gutter som har det gøy fordi vi kan, sier Tøien.

Det synes og høres at disse gutta har det gøy sammen. Fem rockere og én rapper gir oss mye bra musikk som skiller seg ut fra alt annet man hører om dagen.

Slektafabrikken De ulike erfaringene deres har uten tvil kommet til nytte når de har laget musikk sammen.

- Jeg har lært masse. Masse! Jeg har alltid kunnet skrive tekster, men låtstruktur og hva som egentlig ligger bak det en hører, det er ting jeg ikke har fått med meg tidligere. Jeg har vokst som person og som låt-

skriver. Nå er jeg ekte musiker som faktisk driver med musikk. Men jeg vet ikke hvor mye det er å lære fra en avdanka rapper da, sier Tøien med et lite flir, og lener seg litt tilbake i sofaen.

ikke liker det så må du ta det med hver og en av oss, sier Tøien med glimt i øyet.

- Tidligere så visste vi akkurat hvor vokalen skulle gå, hver minste touch på melodien og akkordene måtte være sånn og sånn, mens med Pål så kan vi lage noe bare fordi vi har et bassriff som svinger. Det er det som er så kult med å jobbe med Pål, sier Lande og kikker bort på Tøien.

«NÅ ER JEG EKTE MUSIKER SOM FAKTISK DRIVER MED MUSIKK»

De blir enige om at rockerne har blitt mer spontane og rapperen har blitt mer strukturert. Lande sier han har lært å gi litt mer faen, mens Nymo er blitt mer uredd.

- Du blir litt tøffere på hva du tør å prøve på, når du er en gjeng.

Mindre redd. Hvis du vil ha en jazzlåt, eller noe som ikke har passa med noe annet, så kan du kaste det inn i en ganske god maskin, sier Nymo.

- Den maskinen er slektafabrikken. Seks ansatte, legger Lande til.

De seks ansatte er seks rocke-rappere, eller rappe-rockere, som du ikke vil tulle med.

- Vi er seks mann og vi står for hva vi lager alle sammen. Så hvis du

PÅL «ONKLP» TØIEN

Ikke rap, ikke rock Musikken slektafabrikken produserer beskrives som «en beinhard hybrid av rap og melodiøse rockeelementer» på slektas hjemmesider.

- Vi er innom så mange sjangrer at det er helt latterlig. Vi prøver å ikke høres ut som rap eller rock. Fra min side har tematikken kanskje vært litt mørk, sier Tøien.

Lande legger til at det er et glimt i øyet i det mørke.

- Det er mer seriøst enn vanlig. Jeg flirer mer når jeg er på Jaa9 og OnklP-konsert. Det er mye morsomt med slekta også, men det er litt mer seriøst, sier han.

KULTUR 31

- Det er egentlig litt tilfeldig hva som kommer ned på mitt ark. Jeg har alltid drevet med flåsete ting, men det er et eller annet som skjer når gitar, trommer og bass er en del av det. Jeg prøver å snakke om ting, mer enn hva jeg ville gjort på en vanlig rap-låt. Det er bare ett eller annet som trekker meg i den retningen, sier Tøien.

Slektafabrikken kom nylig med sitt tredje album. Det nye albumet «Slekta III» ble sluppet mot slutten av oktober og har fått gode anmeldelser. Det er gjengen i sofaen glade for. I løpet av karrierene sine har de lært seg hva som er verdt å bruke tid på.

- Det er jævlig viktig når du får gode kritikker, også er det ikke så viktig når du får dårlige, sier Lande.

- Etter hvert som åra har gått så har vi blitt gode på å bare lese de gode. Vi har putta blod svette og tårer i prosjektet, så selv på en god anmeldelse, når noen skriver noe du ikke er enig i, så blir du gående å ergre deg litt, sier Tøien.

Divanykker bakerst i turnébussen - Ja, du burde se bussen vår! Har du sett bussen? sier Tøien når han får spørsmål om turnélivet er så glamorøst som det høres ut som.

Bakerst i bussen er det en suite med dobbeltseng. Den har Tøien fått tildelt, men han insisterer på at det var bandet som valgte å gi rommet til han.

Er det du som er divaen i gjengen?

- Ja, det er jo det. Det er gutta som gir meg ekstra divaføtter uten

at jeg har bedt om det, men det er greit. Jeg kan leve med det, ass! sier Tøien.

Selv om det er god plass i en dobbeltdekker, kan det bli intenst å tilbringe så mye tid i sammen. Likevel har de ikke blitt lei av hverandre.

- Alle er så jævlig takknemlige for at det har gått så bra. Ingen ville vært for uten det og det hadde ikke blitt det samme uten alle. Man kan liksom ikke bli lei. Vi har funnet våres flow, sier Lande.

– Senk skuldra Av de tre gutta i sofaen er det kun Lande som har vært student. Han tok en bachelorgrad i biologi ved Universitetet i Oslo.

- Det var en periode da jeg var litt lei av å spille i band. Så jeg har en bachelor da, som jeg syns det er jævlig greit å ta med meg i musikerlivet, sier han og ler høyt sammen med de andre.

Selv om det bare er Lande som har erfaring som student, har hele gjengen en haug med tips til studentene i Stavanger og Sandnes.

ikke har fått noe utav det så er du ganske dust, sier Tøien.

Det går mye i pengebruk og hvordan du kan drikke litt rimeligere.

- Ha det i bakhodet at det er ikke en skam å dra på brun pub liksom, sier Nymo.

«IKKE BEGYNN Å RØYK SIGG NÅ, LIKSOM. DET ER LITT DUMT» ÅSMUND LANDE

- Nei, du trenger ikke dra på fjonge sted som Alf & Werner. Den brune puben har sannsynligvis bedre selskap også, skyter Tøien inn.

Til slutt er de enige om hva som er aller viktigst.

- Ikke drikk opp alle penga! Det er fort gjort å gjøre tror jeg. Drikk litt mindre, eller billigere i hvert fall, sier Tøien.

- Få deg en jobb! Som bartender kanskje, sier Nymo.

- Det er ikke så seriøst. Jeg husker at jeg tenkte at det var så jævlig seriøst, at nå har jeg valgt det og nå er det det du skal gjøre. Men livet kan ta så mange veier. Du har ikke meisla inn i stein den veien du har begynt på, sier Lande.

- Ikke begynn å røyk sigg nå, liksom. Det er litt dumt, legger Lande til.

- Og alle gjør det. Alle studerer. Ikke se på det som så jævlig viktig.

Alle idioter kan klare det liksom, betrygger Nymo.

- Gjør det verdt det! Studiegjelda henger over hodet ditt, så hvis du

FOLKEN: Hele slekta på scenen.

«ONKLP»: Pål «OnklP» Tøien ber studentene gjør studielivet verdt det.

- Rett og slett senk skuldra! Du har god tid, legger Tøien til.

32 KULTUR

LOFOTVÆRING OG POPKOMET Den 7. november sto Sondre Justad på Tou Scene igjen. Denne gongen åleine på sin eigen albumturné med det nyslupne albumet «Riv i hjertet».

TEKST: JØRUND VATLE SANDGREN • FOTO: MARIT WORPVIK

«RIV I HJERTET»: Sondre Justad på Tou Scene i forbindelse med sitt nyslupne album.

Den 7. november sto Sondre Justad på Tou Scene igjen. Denne gongen åleine på sin eigen albumturné med det nyslupne albumet «Riv i hjertet».

Vore artist siden han var liten Justad fortel at han har vore musikkinteressert sidan han var liten, og er fornøgd med det nye albumet.

- Det kjennes veldig fint. Eigentlig så har eg vore artist inni meg sjølv sidan eg var liten. Eg hadde små konsertar oppe på loftet heime i Lofoten der eg meir eller mindre tvang med meg familien opp for å høyre på, mot inngangspengar sjølvsagt, seier Justad.

Han fortel og at han har skrive songar så lenge han kan hugse.

- Skreiv og skreiv, eg laga i alle fall musikk! Eg hugsar eg skreiv ein song i tredje eller fjerde klasse på godt øst-norsk om det å gå på skulen. Og den var faktisk ganske positiv, utbryt han og ler.

Nære tekster Justad fortel at han først og fremst skriv musikk for å fortelje, ofte historiar frå hans eige liv. Og etter kvart byrja han å skrive på morsmålet.

- Eg har alltid vore veldig opptatt av å uttrykke meg gjennom song, det var det som var viktig for meg som liten. Eg

skriv songane ganske likt som eg snakkar, så tekstane vert ganske nære, og meir eigne. Eg skreiv på engelsk før, men det var vanskeligare å få ut det eg kjende, det eg ville uttrykke. Det gjekk på ein måte gjennom eit ekstra ledd då eg måtte oversetje kjenslene og tekstane i hovudet til engelsk, seier han.

«EIGENTLEG SÅ HAR EG VORE ARTIST INNI MEG SJØLV SIDAN EG VAR LITEN» SONDRE JUSTAD

Han meiner at tekstane er viktige fordi fansen ofte trykkjer tekstane til sitt eige bryst og lagar sine eigne tolkningar av dei.

- Eg syns jo det er artig. At musikken min når fram til så mange, og den betyr noko for andre enn berre meg sjølv. Det er det som er fint når eg står på ei scene, at så mange syng med. Det er stort når eit tusentals menneske står og hoppar og dansar, og syng på ord ein sjølv har skrive ned månader tidlegare, fortel Justad.

Ville gje ut musikken sjøl Blant store og etablerte artistar som «Eva & the Heartmaker» og no oppløyste «Kaizers Orchestra», i tillegg til nye håpefulle som Aurora Aksnes, er Sondre Justad blitt ein del av artistane som er under «Petroleum Records».

- Eigentleg så ville eg gi ut musikken min sjølv i lag med ein kompis, men sidan «Petroleum» berre består av to personar, blei ikkje det det same som eit stort plateselskap. Eg har og same visjonen som Rudolf og Kim (duoen som utgjer Petroleum Records) har angåande det å skape musikk, så samarbeidet har gått veldig fint til no, seier han.

Glede seg til Stavanger-konserten Lofotværingen har vore i Stavanger før, sist på Tou Scene under vinterturneen med Marit Larsen.

- Det var ei spesiell og veldig fin stemning då eg spelte. Eg veit ikkje kva det var, om det var publikum åleine eller noko med murveggane der inne som gjorde det så fint. Men eg hugsar spesielt at Stavanger-publikummet var noko for seg sjølv, så eg gleder meg til å spele igjen Plutseleg får han ei tekstmelding. Det er produsenten. Han unnskylder seg og seier han snart må gå, før han skriv ein SMS som han seier høgt til seg sjølv før han sender den av garde.

- Klar – om – fem. Sånn. Eg skal snart av garde på eit intervju med… NRK trur eg det var. Det er jo albumslepp no, så det vert litt farting rundt om kring, fortel han mens han drar opp glidelåsen på jakka.

KULTUR 33

NORDNORSK POP RIV GODT I HJARTE Maskinhallen på Tou Scene er stappfullt. For berre to veker sidan slapp han sitt første album «Riv i hjerte» og responsen har ikkje vert anna enn god. Det er utseld. Det er Sondre Justad.

TEKST: VESLEMØY LYNGSTAD • FOTO: MARIT WORPVIK

Sist Justad sto på denne scena var då han varma opp for Marit Larsen. No er det han folk vil sjå. Det er han jentene vil sjå. Det er ikkje til å stikke under ein stol at det store fleirtalet av publikum er av det kvinnelege kjønn. Maia Jusnes har benka seg på første rad.

Han set ord på det folk føler seg igjen i. Det som er vanskelig i livet, seier Jusnes som har vert Justad-fan sidan han covra Sam Smiths «Stay with me» på nordnorsk.

Intimt

Det industrielle lokalet vert elektrisk når Justad går på scena. Han starta til publikums store begeistring med «Lovte dæ». Jentene syng med og Justad verkar nesten overraska over at folk kan teksten.

Han kan rett og slett ikkje gjere anna enn å smile. Sjølv på ei rolig

pianolåt som «Tett inntil mæ». Skilje mellom scene og publikum er viska ut. Justad har ingenting imot å synge på første rad.

Sår pop

Det er veldig tydelig at Justad er ein live-artist. Låtane er til for å spelast for eit dansande publikum. Hit etter hit kjem ut av høgtalarane og ein begynner å forstå kvifor han har blitt så populær.

«Tilbake», «Det e over» og «Nu har du mæ» har lenge blitt spelt på radio, men det er på scena den nordnorske popen gir fullt utslag.

Sjølv om melodien får fart på dansefoten, er det eit sårt bodskap i tekstane. Justad fortel at han skriv dagbok og det er der han henta songtekstane. Det er ekte og veldig vondt.

Nordnorsk Justin Bieber

Konserten går mot slutten, men Justad vil ikkje gå. Det er så jævlig fullt, så vi blir litt lengre. Trommene slår og «Riv i hjerte» kjem ut.

Publikum syng med på kvar ord. Justad er overalt og no kasta han seg ut over jentemassen. I eit lite sekund vart det The Beatles og Justin Bieber-stemning når to jenter byrja å grine etter å fysisk tatt på Justad. Bandet takkar for seg, men sit klar utanfor for fotografering og signering. Jentene står i kø og det er ikkje eit surt fjes å sjå.

Nordnorsk pop riv godt i hjarte.

KARAKTER:

B+

34 KULTUR

EN HET SUKSESS Det brakte løs i storsalen på Folken. Drøssevis av jenter strømmet til rundt scenen for å by på guttene som auksjonertes for veldedighet.

TEKST: KONSTANSE ÅKERMAN • FOTO: RAMILE PARHATSEN OG KONSTANSE ÅKERMAN

Arrangementet var stelt i stand av petroleumsingeniørenes linjeforening, Petroil. De spreke guttene fra UiS viste et imponerende show og haugevis av auksjonsskilt viftet i været. Konseptet er hentet fra tv-serien «One Three Hill,» hvor den høyeste byder «får» gutten for kvelden, mens pengene går til et godt formål.

- Vi er her for å ha det gøy. Dette blir en spennende kveld, sier venninnene Hanna Ravn, Maria Næss og Åsa Kyvik.

Det var en innholdsrik helaften med sang, dans, stripping og veldedighet. Hele 12 100 kr ble samlet inn på auksjoner og donasjoner. Pengene doneres i år til stiftelsen «Albertine» i Kirkens Bymisjon som jobber med gateprostituerte og menneskehandel i Stavanger. «Albertine» driver både oppsøkende virksomhet på kveldstid og er et dagtilbud.

Toastmasterne åpner auksjonen og introduserer guttene. Musikken går på og guttene kommer ut på scenen, skjortene blir ikke på så lenge. En rykende hett danseforestilling settes i gang og jentene rundt scenen er i ekstase. Guttene kan minne om de mannlige stripperne fra filmen «Magic Mike.» Etter en forrykkende entre skal guttene ha et eget show hver for seg for så å auksjoneres til den som byr mest.

Imponerende show - Mange jenter vil ha auksjonskilt i tilfelle det kommer en gutt de vil by på. Vi har gitt ut navn på ni gutter, og har en hemmelig nummer ti på lur sier Camilla Bjørnsen fra petroleumsingeniørenes linjeforening Bjørnsen sitter ved entreen og gir ut auksjonsskilt til spente jenter.

- Jeg håper på å se morsomme og tøffe gutter som ikke er redd for å by på seg selv, sier Ravn.

- Jeg ville gjerne gi et bra show og lage en hyggelig kveld for jentene, sier første boy-toy ut på scenen.

Etter et meget hett danse-show er det mange auksjonsskilt som strekker seg i været.

Budrunden begynner på 100 kroner, og til slutt er det en heldig jente som går av med seieren med et bud på 700 kroner. Hun får et kyss av

boy-toyen sin når hun kommer opp på scenen.

- Jeg ble utfordret av en venn i klassen til å være med. Jeg tok utfordringer siden den støtter en god sak, sier tredje boy-toy ut på scenen som imponerte jentene med både sang og dans.

Leketøy for veldedighet 2000 kroner var det høyeste budet på auksjonen, dette var det den strippende bursdagsgutten som dro inn. Et nærmest profesjonelt danse- og strippeshow imponerte mange. Det var to jenter som sto for det vinnende budet sammen. Jubelen var stor og publikum sang bursdagssangen for den flinke UiS-gutten. Jentene som ga høyest bud gikk også av med en gratis middag på restauranten Salza Steakhouse.

Dette har vært utrolig gøy. Jeg ble veldig positivt overasket over det høye nivået på showet og guttene, sier Kristine som ga et av de høyeste budene under kvelden.

Showet ble avsluttet av en tiende gutt som har deltatt på arrangementet tidligere. Han framførte to av sine egenkomponerte låter for så å gi jentene et siste strippe-show.

KULTUR 35

SMIS PRESENTERER PODCASTEN

FØLG WHISKEY OG BESTEVENNA PÅ FACEBOOK, ITUNES, SOUNDCLOUD OG SMIS.NO

FOTO: Stig Håvard dirdal

Annonse

A

CHRISTMAS FOR CAROL AV

YNGVE SUNDVOR

– ETTER ET JULEEVENTYR AV CHARLES DICKENS urpremiere 13. november – Hovedscenen

Billetter: 51 91 90 90 WWW.ROGALAND-TEATER.NO

36 VAGABOND

Vagabond

REISEN TIL DET HELLIGE LAND Vi tok en friuke i slutten av september. Som selvfølgelig var den uken med de viktige forelesningene.

Men at reisen var mer lærerik enn timene på skolen ville vært, er vi i ettertid begge enige om.

TEKST OG FOTO: GYDA NESJE OG MARTHA NAG

JERUSALEM: Gyda Nesje og to ortodokse jøder ved Klagemuren.

Vi hadde lenge tenkt å reise på tur sammen. Hvor ferien tok sted skulle være opp til lappene i hatten. Svalbard, Tbilisi, Dubai, Israel og Istanbul var noen av alternativene. Vi trakk Dubai, men var ikke fornøyde. Så vi trakk på ny, med øynene åpne, slik vi kunne se hva om stod på lappen. Det ble Israel. Her skulle vi lære mer om krig og fred og sånt. Også skulle Gyda finne Jesus.

Hvis dere vil lese om hvor fantastiske land Israel og Palestina er, så må dere gå til slutten av teksten og lese de fire siste setningene. For før det vil vi dele noen av opplevelsene vi hadde.

Dag 1. Jerusalem (Martha skriver)

De fire første dagene var vi i Jerusalem. Allerede første dag følte vi at vi hadde opplevd mer enn en uke i Ayia Napa. Vi vandret i basarene i gamlebyen, så klagemuren og spiste god mat. Der kom vi i kontakt med Soghmon. En fin fyr som viste oss rundt. Han bodde i det Armenske kvartalet i gamlebyen. Så han kjente folk. Noe som førte til VIP i alle kirkene vi besøkte. Vi slapp kø og fikk tilgang til områder ingen andre fikk se.

Etter et par timer med privat guide, inviterte Soghmon oss med ut på kvelden på noen drinker. Vi sa selvsagt ja, og det starta bra. På

israelsk vis, starter man kvelden med en shot – passet oss fint det.

Så fortsatte vi videre med en norsk tradisjon: snus. Jeg tilbød, og Soghmon tok gladelig imot. Vi fortsatte praten. Etter ti minutter måtte Soghmon på toalettet. Han tok ut snusen og gikk rundt hjørnet mot doene. Sekunder etter hørtes det ut som om både stoler og bord hadde veltet om der han gikk. Mens jeg hadde litt for mye latterkrampe til å foreta seg noe, ble Gyda sendt bort for å sjekke ut situasjonen. Og joda, bord og stoler hadde veltet om, i midten lå Soghmon, besvimt, i sitt eget oppkast. «Emergency, call an ambulance» ble ropt fra i baren. Bra jobba, Martha. Dere tenker kanskje nå at kvelden endte der. Men etter en halvtimes tid var Soghmon oppe og gikk igjen og klar for en ny bar og nye drinker. Det var ikke like gøy å henge med en fyr som hadde spy over heler seg, inkludert ånden.

Dag 3. Vestbredden (Gyda skriver)

Vi fikk alle israelske historier, vinklinger og forklaringer på ting, så vi synes et besøk hos palestinerne på Vestbredden var nødvendig, for å skjønne ting på vår egen måte. Dermed fikk vi også huket til oss noen palestinske venner, bosatt på Vestbredden. Vi tok buss til innsiden av muren, og ble der plukket opp av Amjad og Hussam, som kjørte oss rundt i Palestina. Vi visste aldri helt hva eller hvor vi skulle. De

gangene vi spurte, fikk vi navnet på plassen på arabisk til svar. Vi smilte og nikka og endte opp på diverse steder. Noen interessante og noen vi ikke har peiling på hvorfor (blant annet en dyrepark på under 1 mål, plassert i en bakhage, hvor et piggsvin og kaniner var toppattraksjoner).

Klokken nærmet seg etter hvert lunsjtid. Vi satt bak i bilen, og guttene fremme. De hadde et forslag angående denne lunsjen. Jeg nikka og svarte «yes, that sounds good», uten å helt ha fått med meg forslaget.

Martha ser rart på meg. Vi skulle nå nemlig hjem til hver vår og spise lunsj. Som for Marthas del gikk helt fint (hun er tross alt gift. Så der var det ingenting å hente). For meg var det verre. Hussam, som da ble min vert, hadde mye å tilby. Etter romantisk middag for to, servert av hans mor, ble det omvisning i hans flotte, nye leilighet, som stod tom.

Den skulle tas i bruk først når Hussam fikk seg en kone.

(Blunk blunk.) Deretter ble det tildelt gaver av diverse, både av Hussam selv, og av bestemor Margaritha. Til slutt samlet han hele familien inn til stua. Flere gaver ble utdelt. Alle så på meg, med smil fra øre til øre, og mye på hjertet. På arabisk. «They say you have a beautiful soul. I agree», sa Hussam til slutt. Jeg ble etter to lange timer gjenforent med Martha, og sa «Nå tror jeg vi snart må hjem». Hun var enig. Vi var vel hjemme i Jerusalem åtte-ni timer etter det.

VAGABOND 37

Dag 4. Tempelhøyden (Gyda skriver)

Alle israelere: «You shouldn't go to the mosque tomorrow. We have heard rumors that something is going to happen». Martha: «VI DRAR TIL AL AQSKA-MOSKEEN I MORGEN». Jeg takket ofte Martha for hennes eventyrlystenhet og trang til å utforske ting, men dette var ikke en av de gangene. Jeg var glad for at vi hadde reist hit i en nokså stille periode. Jeg var ikke supergira på å oppsøke det som fantes av urolighet. Men hadde jeg egentlig noe valg? Ivrige som vi (Martha) var, kom vi som de første turistene til moskeen. Rundt 20 bevæpna (da snakker vi litt mer våpen enn i Oslo) israelsk politi reiser seg i det vi kommer inn, og følger oss bortover. Allerede da trodde jeg at jeg skulle dø. Men jeg fikk ikke lov å snu av Martha.

For å komme til den fine moskeen med gull-topp, kalt Klippemoskeen, måtte vi forbi Al Aqska-moskeen. Her stod det hundre småaggressive, demonstrerende muslimer, som jeg så på som en liten hindring. Disse ville ikke la oss komme forbi. «Allah akbar! What are you doing here? We dont want you here. Don't come closer!». Politiet: «Yes, you can go there.» Martha ville ha drama, og det fikk hun.

Plutselig stod hun mellom den eldste og mest respekterte muslimen, og en politimann, som nærmest dro henne i hver sin retning. Hun hørte til slutt på politimannen og gikk forbi demonstrantene. Jeg trodde først hun skulle dø. Så løp jeg etter og trodde jeg selv skulle dø. Vi fikk heldigvis fine bilder.

Dag 8. Tel Aviv (Martha skriver)

Planen i Tel Aviv var å få mest mulig søvn. Vi ankom partybyen klokken 17 og måtte dra igjen klokken to på grunn av et tidlig fly. Den planen ble brått endret da jenta i resepsjonen på hostellet sa at det var pub crawl. Vi var ikke vonde å be. Høydepunktet var nok da en mørk, lav, langhåra israeler spurte Gyda om hun ville være med på hotellet hans og ta litt kokain. Det ble et nei. Da klokken nærmet seg «på tide å reise til flyplassen», utsatte vi det hele tiden fem minutter.

Gyda danset med en lav, skallet 50-åring, så jeg forstår jo det. Vi gikk kjapt innom hostellet der vi hadde «overnatta» for å pakke tingene våre. Jeg skiftet antrekk og vi gikk ut og fant oss en taxi. Da vi kom til flyplassen fikk jeg nok en gang bekreftelsen på at jeg var den eldste og viseste av oss. Grunnen: Gyda hadde ikke skiftet klær. Det vil si: hun reiste hjem til Norge i slippers, linbukse, singlett og blomster-caps.

Litt av et syn da hun gikk av flybussen på bussterminalen i Stavanger den 2. oktober klokken 15.00.

Vi hadde en utrolig minnerik tur. Israel og Palestina er land med både historie, god mat, strender, fine bygg, og et spennende uteliv.

Om Gyda fant Jesus er vi enda litt usikre på. Sikre er vi derimot på at vi valgte den beste lappen i hatten.

We'll be back.

TEMPELPLASSEN: Martha ved Klippedommen i Jerusalem.

FLYTENDE: Dødehavet er ti ganger så salt som vanlig saltvann. Derfor flyter vi.

OASEN EIN GEDI: Bading i fossene.

HUDPLEIE: Gjørmen i Dødehavet er visst god for huden.

PALESTINSKE VENNER: Amjad, Hussam og Martha.

HAR DU EN REISEOPPLEVELSE DU VIL DELE? Send inn din historie med bilder til kultur@smis.no

LUNSJ: Martha hjemme hos Amjad og søsteren.

38 KULTUR

INDIE ROCK PÅ SITT BESTE Torsdag den 29. november var Studentersamfunnet Folken meget klar for å ta imot det Liverpool baserte bandet «The Wombats». Konsertområdet ble raskt fylt med unge, halvbrisne fans, klare med en øl i hånda.

TEKST: MARTIN LEIGLAND • FOTO: JØRGEN SEVERINSEN

THE WOMBATS

• ENGELSK INDIE ROCK BAND SOM STARTET I LIVERPOOL, ENGLAND I 2003 • BANDET BESTÅR AV EN TRIO MED MUSIKERE, DER BASSISTEN KOMMER ORIGINALT FRA NORGE, ELVERUM • NYESTE ALBUMET DERES «GLITTERBUG» ER NÅ PÅ UK ALBUMS CHART #5, OG #1 PÅ UK ALTERNATIVE ALBUMS • HAR BLANT ANNET SPILT LIVE PÅ «THE TONIGHT SHOW WITH JAY LENO» OG «LATE NIGHT WITH SETH MEYERS»

Klokken ble halv ni, og oppvarmingsbandet «Kid Astray» kom på scenen. De nølte ikke med å starte showet, og brakte løs med «Back to the ordinary», med stor jubel fra tilskuerne. «Kid Astray» startet bra med høy musikk, høy energi og store smil der de stod på scenen.

Noe stor forskjell fra kvaliteten mellom live og CD var det ikke, noe som på mange måter viser at de er ekstremt dyktige musikere, men litt kjedelig at de ikke gjorde noen live-vri på sangene deres. Men det var ingen tvil om at de hadde det gøy på scenen, der vokalisten Benjamin Giørtz hoppet fram og tilbake. På et tidspunkt klarte han til og med å velte en mikrofon. Til slutt spilte de «No easy way out», takket for seg, og ønskte «The Wombats» velkommen.

Hvis det ikke var fullt fra før av, så ble det stappfullt nå. Publikum står presset hardt mot scenen. Etter en liten stund kommer bandet ut på scenen, og blir møtt med skrik, rop og enorm glede fra publikum.

«The Wombats» kaster ikke bort tiden, og starter med «Give me a try» fra deres nye album «Glitterbug», og det er ingen tvil om at hele salen er fylt med fans, der alle hopper opp og ned mens de synger ordrett med. De tar ingen pauser, og neste sang er allerede i gang, selv om allerede nå begynner svetten å piple nedover den energiske, Elverums-gutten Tord Øverland Knudsen, som med enorm energi hopper fram og tilbake på scenen med galt blikk.

«The Wombats» spiller en forrykende bra konsert, med høyt engasjement fra publikum. Selv om vokalist Matthew Murphy har god kontakt med publikum, er det ingen tvil om at den britiske rolige personligheten hans kommer frem. Han kunne gjerne ha snakket mer med publikum, selv om han en eller to ganger nevne noen jenter i øverste rad som hadde en «Awesome dance», som sterkt kan minne om «Johnny Bravos» apedans. Bandmedlemmene prøvde også på ett

tidspunkt å få Knudsen til å si noen norske vitser, men det takket han fint nei til. Selv om de spilte utrolig bra, ble det en sterk kontrast mellom Tord Øverland som spilte som om han var besatt av en demon, og de to andre som på sin egen måte, som var litt mer tilbakelent.

Det kommer veldig sterkt fram at de i «The Wombats» ikke er dem som bryr seg mest når det gjelder antrekk. De kom alle ut med vanlig, kjedelige t-skjorter, og vokalisten hadde, som kjent, ustelt hår. Lyden er utmerket, men det er det bare å forvente av Folken. Lyset under konserten passer også, med masse blinkende lys under de raskere sangene med mye energi, med roligere lys under roligere sanger. Det er jo også å forvente. Men ellers er det et veldig rent uttrykk, der de ikke prøver å være veldig prangende under konserten.

Denne konserten er en del av turneen deres for å promotere det nye albumet deres, «Glitterbug», så selvsagt ble det mange sanger fra det albumet. Alt i alt var konserten en god blanding mellom det gamle og det nye. Mens mange band lager sine beste sanger tidlig i karrieren sin, bryter «The Wombats» denne tradisjonen og har kanskje laget sitt beste album noensinne med «Glitterbug». Derfor er det verken trist eller kleint når vokalisten forteller publikum at de skal spille noen av sine nye sanger. De drar selvfølgelig den gode gamle klassikeren, ved å gå ut fra scenen før de har spilt sin mest kjente sang, for så å gå ut å framføre den. Kanskje en klisjé, men det virker ikke som om noen blir lei av den. Etter å ha spilt «Let's dance to Joy Division», gjør de noe uventet, og spiller norsk heavy metal, og ender showet med et godlydene brak. De takker for seg, går utav scenen, og publikum er godt fornøyd.

KARAKTER:

B+

MAT 39

Arves mat

HVIT FISK MED BACON Denne retten er veldig enkel å lage, og den smaker saftig, friskt og spicy av sitron og cayenne.

OPPSKRIFT: ARVE SERIGSTAD

INGREDIENSER TIL TO PERSONER Hvit fisk: To fileter (brosme eller annen hvit fisk) uten skinn på cirka 150 gram.

1 gulrot 2 mellomstore poteter 1 teskje sitronpepper 2 strimler med bacon Saltlake: 1 liter vann ½ dl salt Saus: 2 spiseskjeer Creme Fraiche 1 teskje sennep 2 spiseskjeer sitronsaft ¼ teskje cayennepepper

Fremgangsmåte Rør saltet helt ut i vannet, sånn at du får en saltlake.

Legg fiskestykkene oppi vannet og la dem ligge der i 20 minutter.

Kutt bacon og stek det i tørr panne til det er sprøtt. Legg på kjøkkenpapir.

Ta fisken ut av vannet og tørk den litt på et kjøkkenpapir/håndkle. Ha litt nøytral olje (solsikke eller raps) i en ildfast form, og legg fiskestykkene oppi. Strø litt sitronpepper over. Sett ovnen på 190 grader. Sett fisken i ovnen i cirka 8 minutter, litt avhengig av tykkelsen på fiskestykkene.

Skrell gulroten og skjær den først i to på langs, og deretter kutter du de to halve gulrøttene på skrå i circa 1 cm biter. Vask potetene, behold skinnet på og kutt dem i båter (4 per potet).

Kok poteter (med litt salt i kokevannet) i 3 minutter, legg gulrøttene i sammen med potetene og kok til potetene er møre (ca. 5 minutter til).

Ha poteter på tallerken først, fiskestykket oppå og deretter bacon.

Bland alt til sausen. Hell ut vannet fra potetene og gulroten og bland inn sausen, den blir varm sammen med grønnsakene og trenger altså ikke varmes/ kokes på forhånd.

40 FILM

FOTO: FILMWEB

JAMES BOND: SPECTRE JAMES BOND: SPECTRE REGI: SAM MENDES SKUESPILLERE: DANIEL CRAIG, LEA SEYDOUX, CHRISTOPH WALTZ, DAVE BAUTISTA, RALPH FIENNES SJANGER: ACTION

KARAKTER:

C

ANMELDT AV STEFFEN KRISTIANSEN

I den nyeste installasjonen av James Bond ser vi nok en gang Daniel Craig ta på seg rollen som Agent-007 i en historie som graver mer inn i Bonds fortid, nok en gang under regi av Sam Mendes («American Beauty», «Skyfall»).

Denne gangen blir Bond sendt på et oppdrag som fører han til den onde organisasjonen «Spectre», etter en melding fra den avdøde M. Filmen er fullstappet med alle elementene du kan forvente deg fra en James Bond film, som slående actionscener, truende skurker, og ikke minst - kvinnelige relasjoner.

Filmen starter sterkt, med nydelige lange tagninger, og en actionscene som overgår alt annet vi ser i resten av filmen. Daniel Craig har på dette punktet et godt tak om karakteren James Bond. Han er flink til å bringe frem den psykologiske smerten under det kalde, men sjarmerende ytre. Resten av skuespillerne gjør også en virkelig god jobb i filmen. Lea Seydoux («Blue is the warmest color», «Grand Budapest Hotel») spiller den nyeste bond-piken, Madeleine Swan, som skiller seg ut fra de fleste andre Bondpikene som har vært gjennom årene, ved å ha en interessant bakgrunnshistorie som gjør det lettere for publikum å kjøpe hennes forhold til Bond. Christoph Waltz («Django Unchained», «Inglourios Bastards») spiller Bond-skurken Franz Oberhauser, som er i stand til å pine Bond psykologisk. Med smart dialog og en interessant bakgrunn, som knytter han til Bond, er dette en spennende karakter som vi dessverre ser alt for lite av.

Som den fysisk truende skikkelsen har vi Mr. Hinx, spilt av Dave Bautista («Guardians of the Galaxy»). Han er en mann som snakker med nevene, og

er i stand til å sette Bond på vanskelige prøvelser som gir oss noen intense kampscener.

Filmen er visuelt sett nydelig å se på, med vakre landskap og store aspekter for de få jaktscenene som er i filmen, enten det er på bakken eller i luften. De fleste actionscenene i filmen er bra utført, med elementer som gjør at du kan føle spenningen og faktisk frykte for hovedpersonens liv. Dette er med et unntak av en svært ordinær biljakt, med merkverdig lite trafikk. Humoren i filmen er litt opp ned. Noen av de diskre vitsene slår an, mens andre lar seg bli forbigått.

Den første halvdelen av filmen står absolutt til forventningene, med pulserende actionscener, god karakterutvikling, og et plott som interesserer og skaper undring. Halvveis inn i filmen begynner den å miste tempoet litt, og tar ikke skikkelig opp igjen før tredje akt. I mellom alt som foregår med Bond, har vi også et «sideplott» hvor britiske myndigheter skal avgjøre om 00-programmet skal legges ned og erstattes med droner. Denne delen av historien kunne vi godt ha klart oss uten ettersom det ikke blir utforsket noe særlig dypt, annet enn at det skal kunne kobles med resten av historien.

«Spectre» er absolutt en film jeg kan anbefale å sjekke ut. Det er en morsom filmopplevelse, som både er visuelt slående og tilbyr en del spenning. Den kunne godt vært litt kortere for å gi et bedre helhetsinntrykk, og kunne godt hatt mer av Waltz.

FOTO: FILMWEB

PARANORMAL GJENTAGELSE PARANORMAL ACTIVITY REGI: GREGORY PLOTKIN SKUESPILLERE: CHRIS J. MURRAY, BRIT SHAW, IVY GEORGE MFL. SJANGER: SKREKK

KARAKTER:

D

ANMELDT AV PERNILLE SIVESIND THOMSEN

«Paranormal Activity»-filmene har gått slag i slag siden 2010, og hjemmevideoer ble aldri det samme igjen. Nå har film nummer seks i rekken nådd kinolerretet, og det spørs om det tar slutt her.

og vondt. «The Ghost Dimension» trekker linjer til de tidligere filmene, og det er noe av det som gjør filmen spennende. Samtidig føles det ut som om du har sett filmen fem ganger før.

Vi følger en familie som består av Ryan, Emily og deres datter Leila. Ryan finner en boks i huset deres med et gammelt kamera, og oppdager etterhvert mystiske formasjoner gjennom linsen. Merkelige ting begynner å skje den lille familien, og Leilas oppførsel endrer seg drastisk. Formasjonene utvikler seg fra å være små partikler til å bli større og mørkere. Frykten deres fôrer den voksende skapningen, og den er ute etter datteren deres.

Store deler av filmen har ingen 3D-effekter, og til tider blir det irriterende å sitte med brillene på og vente på at de skal være til nytte. Det er først mot slutten at verdien av 3D-effektene kommer frem, for det er faktisk skummelt når du får en demon midt i fleisen.

Filmen er som alle de andre «Paranormal Activity»-filmene, og det er inget nytt i verken handling eller situasjoner. Vi ser filmen gjennom et kamera der familien selv filmer, vi skvetter, vi ser noe unormalt og vi blir redd for små barn. Dette er en film som går helt likt som de andre filmene, både på godt

«The ghost Dimension» er en solid skrekkfilm som får deg til å hoppe litt i kinosetet, men handlingen og scenene er såpass gjenkjennbare fra tidligere filmer at den ikke holder helt mål. Historien er som den alltid har vært, og det virker ikke som om dette blir den siste «Paranormal Activity»-filmen som kommer til verden.

FILM 41

FOTO: FILMWEB

EN SKREMMENDE METAFOR FOR SORG THE BABADOOK REGI: JENNIFER KENT SKUESPILLERE: ESSIE DABIS, NOAH WISEMAN SJANGER: SKREKKFILM

KARAKTER:

A

ANMELDT AV RAFAEL MOTAMAYOR

De beste skrekkfilmene er ikke bare skumle. De får deg til å tenke lenge etter du har forlatt kinoen. Som «Exorcisten», «The Blair Witch Project», eller som nylig «It Follows», er «The Babadook» ikke bare skummel. Den får deg til å tenke på betydning av filmen lenge etter rulletekten vises og lysene i kinosalen har blitt slått på.

Amelie er en alenemor som mistet sin mann i en trafikkulykke på vei til sykehuset for å føde deres sønn, Samuel. Samuel har store adferdsproblemer og han minner stadig Amelie om sin døde mann. Tingene blir verre når Amelie leser en barnebok for Samuel om det onde spøkelset «Mister Babadook», som gjemmer seg i huset. Boka fører til at Amelie stiller spørsmål om hennes og Samuels tilregnelighet. Boka ser ut til å snakke spesifikt til Amelie, og det er noe i huset som terroriserer Samuel og begynner å si sitt vemmelig navn. «Ba-Ba DOOK DOOK DOOK».

Skuespilleren Essie Davis gjør en veldig god jobb som alenemoren, Amelie. Hun viser hvordan Amelie ikke kunne komme over mannens død, og

hvordan det påvirker hennes liv med Samuel. Men det er Noah Wiseman i rollen som Samuel som virkelig er imponerende. Samuel er den første som begynner å føle at det er en merkelig tilstedeværelse i huset. Det er han som ser at det er noe merkelig med Amelie. Men han ser også en merkelig seksåring som er påvirket av morens sorg, og Wiseman viser alt dette med imponerende evner. Du begynner å hate hvor irriterende han er, men så begynner du å heie på at ham og vil at han skal overleve alt dette.

Filmen har ikke bare gode skuespillere, den har også en veldig god kinematografi. Selveste «Babadook» er laget som i klassiske filmer fra 50-tallet.

Og det er en meget god utnyttelse av skygger gjennom hele filmen. Boka i begynnelsen av filmen er noe av det skumleste jeg har sett, selv om det er bare tegninger på papir.

Alt i alt er «The Babadook» et skrekkfilm-mesterverk. Med gode skuespillere, bra kinematografi og en veldig skremmende skurk som også funker som en skremmende metafor for sorg og den dårlige siden av foreldreskap.

Filmspalten

ROBERT ELLEFSRØD

SJANGERFILM OG NORGE De fleste setter pris på en ålreit sjangerfilm - enten den lar oss oppleve en verden som kollapser, eller en øksemorder som rolig spaserer etter ungdommer i en trang hytte uten mobildekning. Publikum er temmelig sikre på hva som skal skje, men sjangertrekkene er så sjarmerende og spetakkelet så underholdende at vi ikke lar oss irritere.

I løpet av de siste årene har Norge forsøkt seg i større grad på sjangerfilmer, og filmer som «Bølgen» og «Fritt Vilt» har vist oss at det kan være en lønnsom affære for den norske filmbransjen. Ligger det kanskje noe her som kan løfte oss ennå mer ut av potet-tilværelsen?

Vi er jo godt kjente for å lage mindre spektakulære filmer enn de fleste andre land, som for eksempel filmen om en eldre mann, overvåket av en svenske, på en høy stol i kjøkkenet. Dette var Norges Oscarbidrag i 2003, og «Salmer fra et kjøkken» kan bare betegnes som en typisk norsk film.

Misforstå meg rett, denne type film er det absolutt ingenting galt med, og det hadde vært et stort tap om vi stanset å lage denne typen kreative filmer. Om det norske filmmarkedet skal vokse derimot, både innenlands og utenlands, så må vi faktisk snart finne en norsk Michael Bay - helst en usmakelig fyr i pannebånd fra Bærum. Er pannebånd fortsatt en greie?

semi-lovende norske ildsjeler få muligheten til å leke seg med filmformler, men ut av alt skvipet, som naturligvis vil oppstå, kan det plutselig vokse en spire som blir et fenomen på nattkinoene i Tyskland, på grunn av den ene obskure Johannes Kepler-referansen.

Det gjelder bare for den norske filmindustrien å fordele økonomien litt mer broderlig. Kunstfilmen om alkoholikeren med de filosofiske uglene på loftet, regissert av Liv Ullmann og Bjørn Sundquist i hovedrollen, kan ha samme budsjett som science fiction-filmen om romvesenet som kræsjer skipet sitt i Utsira kommune og treffer en ungdomsgjeng på telttur, regissert av Ola Dunk med Petter Pilgaard i hovedrollen. Hvem vet, kanskje Ola Dunk og Petter Pilgaard er inne på noe?

en hel haug lavbudsjetts vikingfilmer som bare venter på å bli laget. Er vi virkelig nødt til å vente på at Leonardo DiCaprio skal lage tilsvarende, bare filmet i Canada? Vi kan gjøre om en bygd i Finnmark til en postapokalyptisk «science-fiction»-base i en fjern fremtid hvor bare menn har muligheten til å reprodusere. Eller hva med en «slasher horror» på en bondegård i Hedmark rundt juletider, med en låvenisse som brutalt dreper bygdefolk med en grøtsleiv? Jeg behøver ikke komme opp med alle gull-idéene, men dere skjønner tegningen. Før vi kan prostituere bort landet vårt til Hollywood med våre nye incentiv-avtaler, må vi først vise Hollywood hvor bra vi kan ha samleie med oss selv!

«HVA MED EN SLASHER HORROR PÅ EN BONDEGÅRD I HEDMARK RUNDT JULETIDER MED EN LÅVENISSE SOM BRUTALT DREPER BYGDEFOLK MED EN GRØTSLEIV»

Man behøver ikke like «Død Snø», «Børning» eller «Bølgen», men det er filmer som dette folk flest betaler for å se. Først når pengene er tjent opp, er det økonomisk vettugt å tenke på de risikofylte filmene som kan sette dype spor i oss. De store regissørene må starte et sted, og en kreativ sjangerfilm er et perfekt sted å starte.

Peter Jackson og James Cameron måtte begynne med filmer om zombier og piranhaer før de kunne svi seg selv inn i filmhistorien.

Tenk på alle mulighetene vi har i Norge, med alle våre fjell, fjorder, Disse sjangerfilmene kan være en snarvei til suksess. Ikke bare vil daler og trær. Vi behøver ikke bare lage annenrangs krimserier. Det er

Norge kan bare bevege seg oppover finansielt, og selv satser jeg på Petter Pilgaards «science-fiction»-debut.

42 KULTUR

Kaseri O

IDA MARIE STOKKELIEN

KVINNE, JEG? DESSVERRE, NEI. Jeg er så sykt misunnelig på gutter. Litt vann i ansiktet og voks i håret så er de «good to go». Eller, det er vel kanskje ikke helt sånn lenger.

Med alt det skjegget og «manbuns» bruker de sikkert like lang tid som meg på badet om morgenen. Jeg har aldri klart å lage en tutt som ser halvparten så bra ut som de noen av dere gutter klarer å rote sammen på toppen av hodet. Det mest ironiske med gutters lange hår og skjegg er jo at dere anskaffer det for å virke ekstra mandige, men de ender opp med å stå ved siden av dama å bruke like lang tid som hun bruker på sminken, på å gre og olje skjegget. Men nok om det.

Det mest imponerende er likevel dere som har sånne fine «manbuns» som jeg skulle ønske jeg kunne ha selv. Og bare så det er sagt; jeg elsker skjegg, til tross for alt jeg nå har sagt.

som en unnskyldning for at jeg er så ekkel.

Men det som irriterer meg mest med hårveksten min, er at det vokser som cannabis i Nepal overalt på kroppen- bortsett fra på hodet. Det er jo det eneste stedet jeg faktisk vil ha hår. Gud, HVORFOR HATER DU MEG? Jeg hater håret på hodet mitt. Jeg hatet det så mye at jeg brukte opp halve juli-lønna på å sette på … wait for it.. extensions! Det gjør vondt å si det. Jeg har alltid vært en sånn bitter jente som hater alle bloggere som har extensions, silikon, restylane og løsnegler. Jeg syns det er juks, og hater de som har penger til å gjøre seg pene, slik at fattige meg virker enda styggere. Jeg merker jeg blir så innmari flau når jeg sier at jeg faktisk har løshår. To dager etter jeg hadde brukt alle pengene mine på å sette på hår fra en eller annen religiøs indisk dame, ble jeg så flau over meg selv at jeg tok kjøkkensTilbake til det jeg egentlig skulle kjase om. Nemlig det å være så aksa og klippa av en tredjedel av håret sånn at jeg ikke skulle ha hår privilegert å få lov til å være en kvinne. Kvinne. Kvinne. Det er et så som en rosablogger. Det endte jo selvfølgelig opp med at det så ennå kleint ord at jeg måtte skrive det tre ganger. Jeg er i hvert fall ingen mer jævlig ut enn det stusselige håret jeg hadde før jeg satt på det falkvinne. En kvinne er en sånn elegant jævel som du finner på mange ske. Nå skal det sies at det er de beste pengene jeg har brukt i hele år. tusen reklamesider i «Costume». Det er kvinner. Jeg er bare en jente Neida, de beste pengene jeg har brukt er de jeg har brukt på Amnesty som ikke gidder å barbere leggene sine mer enn en gang i uka, noe og TV-aksjonen og sånt, men løshåret kommer på en god nummer to. som tilsier at i seks av syv ukedager kjennes beina mine ut som hodet Med det ekstra håret kan jeg i hvert fall late som at jeg er hakket mer til en nynazist som nettopp har tatt til fornuft. Vet dere hvor fort kvinnelig enn det jeg egentlig er. Og jeg kan definitivt glemme idéen kroppshår vokser ut eller? Jeg kan barbere leggene om morgenen og om «Ottar»-medlemskap. late som jeg er med i en «Venus»-reklame, der jeg tar på de myke beina mine til enhver tid i cirka fem timer før nynazist-hodet er Jeg kan leke kvinnelig av og til, når jeg gidder. Men problemet er jo tilbake. Faen altså. at jeg nesten aldri gidder. Jeg har alltid prioritert søvn og mat høyere enn utseendet mitt. Jeg sover alltid til et kvarter før jeg må gå ut av Når vi snakker om hårvekst på jentekvelder og sånn, er det alltid døra, og det kan man se. Det har heldigvis bedret seg litt med åra, nå noen som sier «Herregud, stakkars dere- jeg kan gå to dager før jeg tar jeg faktisk på meg et par med jeans før jeg skal på skolen. Gjenmerker at det er noe hår!». Jeg hater dere. Neida, jeg er jo selvfølgelig nom halve videregående gikk jeg med joggebukse. Nå har jeg forstått bare dritmisunnelig. Det er dere som blir til kvinner - ikke jeg. Jeg at treningstightsen er den nye joggebuksa. De som ikke gidder å kle kunne like gjerne meldt meg inn i «Ottar» for å bruke feminist-regla seg ordentlig tar ikke lenger på seg en slapp joggebukse, de tar på seg

treningstights. Helst fra «2XU». I stedet for at folk tenker «shit, hun der gidder ikke bruke tid på å stelle seg selv», så tenker folk «åja, hun er sånn sprek type som skal trene hun ja, godt for henne». Det de ikke vet er jo at jenter ofte tar på treningstights bare fordi det er «comfy», ikke fordi de skal trene. Unntaket er jo de som går med treningstights, sånne ridesko-boots og skjorte, de skjønner jeg ikke hva driver med.

En annen ting som suger er at jeg er elendig til å sminke meg og rense huden og sånn. Hvis jeg gidder å sminke meg en dag, fjerner jeg det ikke om kvelden slik som normale og pene jenter. Jeg lar den være på til neste dag slik at jeg kan sove ekstra lenge uten å måtte tenke på å sminke meg igjen. Og det å rense huden? Tror jeg gjør det en gang i uka. Både fordi jeg ikke sminker meg hver dag og fordi det er så forbanna tiltak å ta ut den servietten og gni den over ansiktet.

Orker ikke!

Flere problem som gjør meg minimalt kvinnelig slik det forventes at sånne jævla kvinner skal være: jeg har tørr hud. Jeg vet jeg har klaget latterlig mye over leggene mine allerede, men må bare nevne en ting til. Uansett hvor mye jeg smører meg inn i «body butter» fra «Bodyshop» ser leggene mine alltid ut som et sånt steinete ørkenlandskap. Du vet, scenen der Timon og Pumbaa møter Simba for første gang? Har dere noensinne lagt merke til hvordan bakken er der? Jeg har, fordi det er akkurat sånn leggene mine ser ut til en hver jævla tid. Bortsett fra når jeg leker at jeg er med i en «Venus»-reklame og fremdeles er fuktig fra dusjen. Jeg har også tørre lepper nesten hver dag. Jeg er under leppepomade-forbannelsen. FML. Okei, nå har jeg brukt nesten 6000 tegn på å forklare hvor stusselig og lite kvinnelig jeg er. Sjukt glad for at jeg allerede har en kjæreste, for jeg kommer aldri til å få pult noen som har lest dette her. Peace!

KULTUR 43

Streamingtips

RAFAEL MOTAMAYOR

«LET'S PUT A SMILE ON THAT FACE!» Å le er en viktig del av livet. Eksamenstiden nærmer seg, så hva er finne alle vitsene i en episode. Skuespillerne i serien er også ekstremt bedre for å unngå stress enn en god komedie eller fem? Disse kanskje talentfulle komikere. Spesielt Will Arnett som Michaels bror, Gob, og ukjente filmene og seriene vil garantert få deg til å smile.

David Cross som Tobias Fünke, en «analterapeut» som aldri har vært naken og er den eneste i hele familien som ikke vet at han er 1.Flight of the Conchords (HBO Nordic) homofil. Dette er en av de smarteste komediene, som belønnes med at Denne serien følger New Zealands fjerde mest populære gitarbaserte du er oppmerksom på hva skjer på skjermen. digi-bongo-acapella-rap-funk-komedie-duo, Flight of the Conchord», «I’m afraid I just «blue» myself. mens de prøver å finne lykken i New York. Serien er ikke bare morsom, selv om aksentene til hovedfigurene Bret og Jemaine er det. 3.Rat Race (Netflix) Det som skiller serien fra andre er musikken. Bret og Jemaine har et Noen finner en gullmynt på et kasino i Las Vegas. Da millionæren Doband, Flight of the Conchords, og de synger minst en sang i hver nald Sinclair forteller dem at mynten faktisk er nøkler til et skap i New episode som handler om hva som skjer akkurat der og da i episoden. Mexico hvor det i en boks ligger to millioner dollar, begynner det et Musikken gjør Flight of the Conchords til ikke bare en bra komedie, kappløp mellom seks lag. Det de ikke vet er at Donald Sinclair og hans men en veldig bra spilleliste på Spotify. steinrike partnere bruker løpet som et veddemål. Den eneste regelen er at det ikke er noen regler. Rat Race har noen av de beste komikerne 2.Arrested Development (Netflix) med på laget, som blant andre Whoopi Goldberg, Jon Lovitz, John En historie om en velstående familie som har mistet alt, og sønnen Cleese og selveste Mr. Bean, Rowan Atkinson. Hvis en scene mellom som ikke hadde noe annet valg enn å holde dem samlet. Dette er Ar- Mr. Bean og Newman fra Seinfeld ikke får deg til å le, så vet jeg ikke rested Development. Da George Bluth Senior blir sendt i fengsel, må hva som er galt med deg. Bonus, det er også en scene med Hitlers bil sønnen Michael ta over familiebedriften og hindre hans og en konvensjon full av krigsveteraner. dysfunksjonelle familie fra å ødelegge det som er igjen av deres rykte.

Arrested Development er ikke en vanlig komedie. Det finnes mange 4.Bojack Horseman (Netflix) «inside jokes» og en god mengde vitser som du kommer til å forstå På 90-tallet var han i en svært berømt tv-serie, om en mann som etter flere episoder. Du kan se hele serien tre ganger og fortsatt ikke bestemmer seg å adoptere tre barn. Nå er han bare en alkoholiker og

Musikkspalten

har den groveste munnen på planeten. Her snakker jeg ikke om Bob Saget fra «Under samme tak», men om Bojack Horseman, en hest.

Serien følger den avdanka stjernen Bojack, og hvordan han prøver å skrive en «memoar-bok» ved hjelp av en skyggeforfatter. Det som begynner som en vanlig animasjonsserie for voksne, i likhet med Family Guy, blir til en radikalt trist komedie om depresjon som fortsatt er hysterisk morsom. Bojack er en hest som ikke vet hvordan han skal føle seg tilfreds, og han er en drittsekk mot alle rundt ham i en verden hvor mennesker gifter seg med dyr, og forlanger at «Penguin Books» drives av ekte pingviner. Serien er full av skjulte detaljer og surrealistiske satirer.

5.Mars Attacks (Netflix) På samme måte som Rat Race, er Mars Attacks en «ensemble-film», som betyr at det ikke er en hovedrolle, men mange skuespillere med like viktige roller i filmen. Da en UFO kommer til jorda med en plakat som sier «We come in peace» må den amerikanske presidenten ønske dem velkommen. Men da marsboerne begynner å angripe USA, er det på tide å angripe tilbake. Filmen er en parodi på dårlige sci-fi filmer fra 50-tallet og kjente filmer som Independence Day, med svart humor og en av de beste gruppe skuespillere på en og samme film noensinne.

Blant andre kan vi se Jack Nicholson, Glenn Close, Michael J. Fox, Natalie Portman, Tom Jones, Jack Black og Danny DeVito i denne hysterisk filmen om grønne inntrengere fra verdensrommet.

INGVILD TJØSTHEIM STEINSLAND

ET KRASJKURS I MUSIKKHISTORIE Vi skulle vel alle ønske vi kunne litt mer om klassisk musikkhistorie.

I hvert fall de av oss som måtte slite seg gjennom musikk i perspektiv på musikklinja.

Det hele startet i middelalderen (576 - 1400). Det fantes musikk før dette også, men det var først på denne tiden folk innså at det kanskje var lurt å notere den ned. Musikken var delt opp i to kategorier: kirkelig og verdslig. Kirkelig musikk var den som handlet om Gud og verdslig var cirka alt annet. Nå i ettertid finner vi bare den kirkelige musikken, men det er bare fordi det var den som ble regnet som viktig nok til å bruke pergament på.

Epoken domineres av gregoriansk sang som er enstemt, helst trinnvis sang fremført av kor. Sjangeren er oppkalt etter pave Gregor I den store, selv om han aldri komponerte noe gregoriansk sang selv. Etterhvert begynte komponistene med isorytmikk. Dette er en sjanger hvor du komponerer en rytme og en melodi uavhengig av hverandre som ikke er like lange. Når du setter dem sammen vil de bare gå opp en sjelden gang. Altså kan du holde på i evigheter med akkurat det samme. Strålende idé, spør du meg.

Noen av de viktigste komponistene i denne perioden er Léonin, Pérotin og Machaut (Forslag til huskeregel: Lenin og Putin. Så vidt jeg vet,

har ikke Russland hatt noen statsledere med etternavn som ligner på Machaut, så den får du bare huske av deg selv).

Etter nesten tusen hyggelige år med dette fant Dufay, Desprez og Palestrina (sammen med en haug andre komponister) ut at det var på tide med noe nytt: renessansen (1400-1600). Disse tre komponistene representerer hver sin gruppe: den burgundske skolen, den fransk-flamske skolen og den romerske skolen. Det at de er delt opp i «skoler» vil bare si ulike retninger innen sjangrene. I renessansen gikk komponistene bort fra enstemmighet og begynte med harmonier og polyfoni. Det finnes ikke noen enkel måte å forklare polyfoni på. Det er en flerstemt satsteknikk hvor enkeltstemmene er likeverdige, men gjerne har forskjellige rytmer og melodiske motbevegelser.

Operaen begynner med Orfeus og Evrydike som gifter seg og synger om sin glede. Orfeus fortsetter å synge mens Evrydike går for å plukke blomster. Da Orfeus får høre at hun ble bitt av en slange og døde, bestemmer han seg for å reise til Hades for å få henne tilbake. Jeg skal ikke avsløre hvordan det går i tilfelle noen har planer om å se operaen.

Høybarokken hadde tydelig fransk innflytelse og en viktig komponist her var Jean-Baptiste Lully. Lully ble født i Italia og ble først fransk statsborger da han var 29 år gammel. Likevel avviste han all form for italiensk påvirkning på den franske musikken. Fun fact om Lully: han døde av at han slo seg selv i en tå med dirigentstokken sin. Selv om han fikk koldbrann i såret nektet han å amputere den og døde kort tid etter.

Barokken (1600-1760) blir ofte kalt generalbassens tidsalder.

Det som gjaldt nå var en kontinuerlig basstemme som skulle akkompagnere melodistemmen. Også denne perioden blir delt opp i mindre perioder: Tidligbarokk, høybarokk og senbarokk.

Barokken sparte det beste til sist. Det er i senbarokken vi finner de største barokkomponistene. Händel skrev mange av de viktigste operaene og oratoriene, og J. S. Bach skrev litt av hvert av alle de andre stilene. J. S. Bach oppsummerte og raffinerte de barokke formene og hans død brukes ofte som en markør på epokens slutt.

I tidligbarokken var det Claudio Monteverdi som var hovedpersonen. Han utviklet det vi i dag kaller opera og er mannen bak den tidligste operaen som fremdeles jevnlig oppføres: «L’Orfeo».

Barokken etterfølges av rokokko (1720-1770), wienerklassisisme (1730-1820), romantikken (1815-1910) og nyklassisisme (1910 1960). Etter dette var det el-gitar og hoftebevegelser som gjaldt.

44 KULTUR

Vin-nerden

WILLIAM BAKKE ENGVIG

JUL- OG NYTTÅRSBOBLER Når vi er ferdig utdannet ser vi alle for oss å sippe sjampis så ofte man kunne tenke seg. Jeg gjør i hvert fall det. Derimot er den kalde virkelighetenen påminnelse om at er vi er noen småfattige, tørste studenter. Du må heller ikke fortvile, for det finnes bistand til din tørst for edle dråper. Hva kalles musserende vin som er utenfor Champagne-distriktet i Frankrike? «Crémant»! Vi har alle hørt om «Cava» og «Prosecco», men det begynner å bli gammelt nytt. Nærmere sjampanje kommer man ikke enn for eksempel å kjøpe en «Crémant», som kan til og med bli laget på sjampanje-druene i Frankrike. Hallo liksom, de ser luksuriøse ut også. Du må innrømme at det er litt viktig for deg.

«DERIMOT ER DEN KALDE VIRKELIGHETENEN PÅMINNELSE OM AT ER VI ER NOEN SMÅFATTIGE, TØRSTE STUDENTER» Plutselig så ser desember-ferien litt lysere ut, litt sprudlende som man vil ha det. Ta deg gjerne tid til å utforske denne vinstilen. Standard-utvalget på polet har en del hyggelige «Crémant'er» som er verd å teste. Prøv å ikke drikke slikt sammen med pils hvis du vil unngå hikke, for vin og øl blir krøll. Tro meg.

Hvis du må skyte ut korken (anbefales ikke) så husk å sikte og tenk hvor den kan rikosjette. Synd, men sant at flere har dødd av sjampanje-korker enn av hai-angrep.

Hvordan åpne dem på en trygg måte? Jo, ved å holde godt på korken og vri på flasken til korken begynner gi opp, så er man i trygge hender. Den første gangen er litt nifs, men det er det samme med å hoppe i strikk - etter den første gangen så vil du bare fortsette fordi det er gøy. Forhåpentligvis får du et adrenalin-kick som er digg å kombinere med vin. Sjansen er liten, men fortsatt verdt å prøve. Det er en første gang til alt.

Léonce Bocquet Crémant de Bourgogne Brut

Vi starter med denne. Crémant fra Burgund pleier ofte å være kule greier. Vi snakker områder med kalk-holdig jordsmonn som er lik i Champagne. Den inneholder Chardonnay og Pinot Noir, som også er i Champagne. Nok sagt, la oss sprette den!

Pris: 139,90 kroner Druer: 45 prosent Chardonnay, 35 prosent Pinot Noir, 15 prosent Gamay, fem prosent Aligoté.

Farge & lukt: Svært gylden farge, brusende bobler og duft av bakt eple.

Smak: Litt gult eple, kjeks, lys gjærbakst. Fine små delikate bobler, friskhet som renser munnen godt med balansert syre. Lang ettersmak. Freeeshe greier.

Konklusjon: Herlige bobler og digg friskhet som «nailer» det. En slurk fører lett til en til og en til. Bra vin for pengene, hyggelig erstatning for sjampanje til en studentvennlig pris. *Hikk* Karakter:

A

Château Grand Housteau Crémant de Bordeaux Brut

Disse vinene kan du godt legge i kjøleskapet og åpne med en gang. Hvis du er en nysgjerrigper som meg, så lukt og smak mens temperaturen øker. Kos deg masse, for det er sikkert velfortjent etter disse eksamenene.

«Bordeaux» er med oss denne gang også, for de har fortsatt noe å bevise for oss. Ja, de er kjente for sine røde, men boblene deres også verd å bli kjent med. Vi testet jo Château Grand Housteau for sin røde vin i forrige spalte, nå får vi teste boblene deres. Spennende!

Pris: 124,90 kroner Druer: 70 prosent Semillon og 30 prosent Muscadelle.

Farge & lukt: Lett gylden farge, noe neglelakklukt med konsentrerte, knitrende bobler.

Smak: Preg av gjærbakst. Hint av pære og eple. Litt røffe bobler med litt mer futt enn brus. Beskjeden syre og kort finish.

Konklusjon: God aperitiff som er verd pengene. Stilig form på flasken. Litt beskjeden men ellers hyggelig. Den gjør jobben sin og er dermed en vin som alltid er kjekt å ha tilgjengelig når man skal være omgjengelig.

På gjensyn og skål!

Karakter:

C

Sex & samliv

TUVA SKEI TØNSET

JEG HATER - «THE SEX EDITION» Jeg hater…

At samleiepartneren dropper foreplay.

Når gutter fingrer som en «Duracell-kanin».

Når et «one night stand» er dårlig (noe det som regel er).

At gutten kommer for fort.

Når gutten ikke tenker på min tilfredsstillelse.

At jenter «faker» orgasme.

Når jeg selv blir nødt til å «fake» en orgasme for å ende akten.

Gutter som tror de er konge i senga.

Jenter som sier at størrelse er alt.

Når man kliner med noen som bruker altfor mye tunge.

Folk som dømmer andre som har hatt sex med mange.

Når gutten sier han er for stor for kondomet. Å glemme en p-pille.

Når den siste rene trusen i skapet er en bestemortruse. Å ikke ha barbert det som bør barberes før et «hookup».

At gutter tror vi jenter er pornostjerner som elsker å utføre oralsex.

Når gutten skyver hodet mitt nedover.

Jenter som kaster seg over alt og alle.

Gutter som kun interesserer seg for de yngste, lovlige jentene på markedet. Å ha sex mens jeg er kvalm-full.

Mensen på feil tidspunkt. Å få en uanmeldt finger steder en finger ikke burde være.

Når det mannlige kjønnsorgan ikke lukter normalt.

At gutter misbruker og videresender lettkledde bilder av jenter.

Når eksen finner seg en ny, bare dager etter bruddet.

Usanne rykter om meg sev.

Gutter som tror de er greske guder og at ingen er gode nok for dem.

Jenter som tror de er greske gudinner og at ingen er gode nok for dem. Å svelge.

Folk som bruker «Tinder» bare for å få seg et ligg.

Gutter som maser om drøye bilder før vi har møttes i virkeligheten. Å være seksuelt frustrert. Å ha sex når jeg ikke er i humør til det.

Kjønnssykdommer: kondolerer til alle med klamma der ute.

Gutter som forventer at jenter skal begynne på p-piller, for selv å slippe kondom.

Å kline med noen med skikkelig dårlig ånde .

Folk som bruker seksuell legning som skjellsord.

Folk som tror at homofile og lesbiske synes at ALLE gutter og jenter er attraktive.

«Whiskey dick».

Folk som kaller gutter for konger og jenter horer dersom de har hatt sex med like mange.

Gutter med lange negler som skal styre der nede.

Jenter som forventer at gutten skal ta alt ansvaret i senga, og som selv er som sjøstjerner. Å snakke om sex med konservative mennesker.

Når gutten bruker uendelig tid på å få av Bhen.

Den kleine stillheten når man skal ta på en kondom. Å måtte løpe til badet etter hvert eneste samleie.

Glidemiddel på lakenet og i sengetøyet.

At det for mye press på å miste jomfrudommen.

Når gutten ikke vil kose etter samleie. Å kose etter samleie hvis kjemien er fraværende.

Sist, men ikke minst: at mamma og pappa kan lese denne spalten….

KULTUR 45

Humorspalten

CHI TON

A-B-C INNFØRINGSKURS I HVORDAN MAN OPPFØRER SEG PÅ STAND UP

I dag skal jeg gi dere en kort innføring i hvordan man skal oppføre seg på stand up. Man skulle tro at det var ganske grunnleggende greie, men det er det da altså ikke. Det finnes regler om etikette, altså hvordan man oppfører seg på forestilling. Ja, for det finnes egne koder på stand up også. Da er det spesielt to ulike begreper/scenarier jeg ønsker å ta opp. Du kommer sikkert til å kjenne det igjen, for dette skjer altfor ofte. Og det er utrolig irriterende når det skjer.

«Crowd-work»: Alle komikere har en planlagt tekst/et sett de gjør.

Som betyr at de skriver og forbereder sin tekst til punkt og prikke som de skal fremføre. «Crowd-work» er når komikeren går bort i fra teksten sin for å snakke med publikum. «Crowd-work» er vanskelig å kontrollere, fordi man ikke vet hvordan publikum responderer til det - og mange komikere liker ikke å bruke denne teknikken. Dette er en jobb som regel en konferansier på klubb gjør. Jobben til konferansieren er å tømme publikum for prat, uroligheter og støy før de sender på neste komiker. Da pleier publikum ikke å avbryte komikeren som gjør sitt sett, for de har allerede tømt seg for prat hos konferansieren.

«Crowd-work» har også en annen funksjon, og det er kontakten

Pling

mellom komiker og publikum som er helt eget for stand up.

Når komikeren klarer å holde en samtale med publikum og snu det til noe morsomt, så vet også publikum at det er noe som skjer akkurat da.

Det er ikke planlagt eller satt. Det er spontant. Og når det er spontant og morsomt, så kan det øyeblikket være magisk!

hjelpe komikeren av ulike uante årsaker, og innleder gjerne til tilfeldige innspill og samtaler. Disse bør også skades. Der og da. Hvis du er en av disse, følg ekstra godt med nå, DU HJELPER IKKE! Ikke litt en gang! Du ødelegger rytmen og komikerens fremføring! Stopp med en gang! Blir du snakket til, så svar gjerne, men bare svar kort og kjapt.

De trenger ikke en utredning, de er egentlig ikke interessert. Det er Og da er vi inne på neste begrep som jeg ønsker å adressere, bare en del av deres fremføring. En annen type «heckler» er de som nemlig «heckle» eller såkalte «hecklere». «Hecklere» er en egen rase. egentlig bare er så glade og har det så gøy på forestilling at de bare Eller rettere sagt en diagnose. «Hecklere» er de som uoppfordret ønsker å være en del av det hele. Det er veldig hyggelig at de koser seg, avbryter komikeren under en fremføring. Noen ganger kan det være men stopp med en gang her også. Det er fortsatt forstyrrende! morsomt, men som regel er det bare irriterende fylleræl. Det kan virke på publikum at komikeren håndterer det supert og er med på leken, For ikke å gå i det vide og det lange, så er mitt faglige og profesjonelle men det er bare på overflaten. I virkeligheten jobber komikeren med tips til alle der ute: Skal du på stand up – slapp av og kos deg. Vil du å prøve å ikke miste tråden på materialet og hvordan avslutte denne egentlig snakke med kompisen din om livets gleder og sorger, så ta avbrytelsen uten å virke frekk. For det som i realiteten skjer er at det et annet sted. Stand up-komikere har lagt masse arbeid, svette og «heckleren» har avbrutt en tankerekke, og da er det vanskelig å plukke tårer i en tekst de har skrevet. De har øvd foran speilet og er nervøse. opp tråden når dette skjer hele veien.

Vis respekt for de som står på scenen og andre i publikum. Vi er alle der for å ha det gøy! Hvis ikke komikeren er like morsom som du Det finnes ulike type «hecklere». Du har de som bare avbryter med ønsket, så vis respekt likevel. Det kan være at sidemannen syntes at fyllepiss, og ikke har noen funksjon i det hele tatt. Så har du de som vil det er hilarious.

En spalte om sosiale medier

KRISTIN FRAFJORD

DET ER IKKJE GREIT Kor mykje skal ein offentleg person tåle? Kor går grensa for kva som er greitt og ugreitt?

TV2 starta nyleg serien «Hatarane». I serien let dei personar som har opplevd å bli hetsa på nett møte personane bak kommentarane.

Nettrolla kjem fram i lyset og må stå for det dei har skrive. Serien har i følgje kanalen sjølv blitt hylla i sosiale medier.

Blant dei som har opplevd å få nedsettande kommentarar er bloggaren Sophie Elise. Mannen har skreve særs grove ting om ho på nett og kalla ho for ei «knulledukke». Dette er ikkje det grovaste 20-åringen har opplevd, men mange meinar at som offentleg person må du tåle å høyre at du ikkje er verd noko og at du like gjerne kan gå og døy.

Eg undras over kva som får folk til å skrive slike ting. Vaksne menneske burde har meir vett enn det! Ein tenkar ofte at det er ungdom som sit å kommenterar dritt på internett, men ofte er det godt vaksne folk. Nettrolla trålar gjennom bloggar, nettaviser og debattforum for å skrive negative kommentarar om kjendisar og bloggarar. Skal dei som blir utsett for dette tåle det? Mange kjem med argumentet om at dei sjølv har valt å vere offentlege og dele livet sitt, og at dei derfor må

tåle kritikken som måtte komme. Men, heilt ærleg: Det går eit skilje mellom kritiske ytringar og rein mobbing.

Konstruktiv kritikk må alle tåle. Det å skrive: «Du var finare med brunt hår» er noko heilt anna enn: «Fyfaen du er støgg». Folk burde halde seg for gode til å skrive slik, sjølv om me har ytringsfridom i Noreg. Det er nettopp denne ytringsfridomen mange nettroll seier dei forsvarar. Retten til å seie si eiga meining og ta vare på demokratiet. Eg trur ikkje ytringsfridomen er i fare om me begynner å slå kraftigare ned på nettmobbing og drittslenging. Mange av dei som kjem med slike kommentarar tenkar seg ikkje om, dei berre skriv fordi det er morosamt. Og ja eg skjønar faktisk at det kan vere morosamt å slenge dritt. Me menneske er… tja.. menneske? Men, tenk. Det sit ein person å les dette om seg sjølv på nett. Nesten gong du kommenterar, så tenk over: Kunne eg sagt dette viss eg sto ansikt til ansikt med personen, og eg hadde masse folk rundt meg som høyrte alt eg sa?

Kunne eg bært ein plakat med denne setning nedover Karl Johan, og stått for innhaldet? Ville eg likt om nokon skreiv noko slikt om meg?

Er svaret nei, la ver å kommenter. Bruk folkeskikk.

For er det ikkje slik at barn lærar av kva med vaksne gjer? Dei fleste har fri tilgang til internett og det er ikkje vanskeleg å «googl»e mor, far, bestefar eller bestemor, tante, onklar og søskenbarn. Kva om 11-åringen «googlar» deg og finn ut at du kommenterar masse usakleg dritt på ulike bloggar, nettaviser og debattforum? Kanskje barnet tenkar at det er greitt og seie til folk «Jævligare kvinnemenneske skal ein leite lenge etter. Kast ho på bålet og brenn ho levande. Slike folk forten ikkje å leve». Dette er eksempel, verkelegheita er verre.

Nettmobbing kjem med jamne mellomrom i media sitt søkelys. I mellomtida opplev alt for mange å bli mobba via sosiale media. Det krev nesten ingenting av deg å opprette ei hatgruppe på Facebook eller å sende truslar på Snapchat. Før mobilen kom var mobbinga fysisk og eit observant auge kunne få med seg kva som føregjekk. Så kom mobilen og folk kunne motta fine og ufine SMS-ar og MMS-ar.

Tekstmeldingar og biletmeldingar lagra seg automatisk på telefonen, snappar gjer ikkje det. Å bevise mobbinga kan difor bli vanskelegare.

I den ideelle verda skulle ein ikkje trenge å mobba eller å bli mobba, men verda er dessverre ikkje ideell.

46 KULTUR

Dyrehagen - en spalte om Stavangers natteliv

STINE SERIGSTAD OG TONE HELENE OSKARSEN

DEILIGE BARTENDERE OG SINTE FINANSMENN PÅ BACKSTAGE Kvelden starter bra. På vei ned torgtrappene møter vi Gunn Elisabeth som leter etter adoptivforeldre til sin nyinnkjøpte bakte potet. Vi tar gledelig i mot. Gratis nattmat før kvelden i det hele tatt er i gang er ikke å forakte.

Stine får ingen invitasjon og føler seg litt snytt. Så lener han seg inntil Stine og hun ser på han med forventningsfulle øyne. «Hva gjorde jeg galt? Hvorfor ville hun ikke danse?» I stedet for å svare, stjeler hun en slurk av ølen hans i mens han kikker bort et øyeblikk.

Med full mage og ny energi spankulerer vi inn på Backstage. Det er onsdag og heldigvis gratis inngang for en tynn studentlommebok. Så snart vi er innendørs møter vi Kaja (24). Hun er vanligvis ikke ute i ukedagene, men har en venninne på besøk fra Oslo. «Det var lite personer her til å begynne med. Det kom folk til slutt, men ikke alle snakker med alle», sier hun. Oslo-venninnen har også gjort noen observasjoner. «Hvite skinnstoler. Plastglass. Ukult!»

Det er en engasjert og dedikert gjeng bak baren. Bartenderne jobber for fullt selv om køen ikke er særlig lang. Vi blir ikke mindre imponert av at samtlige ser ut som Guds gave til kvinnen. Vi tar oss selv i å sitte litt for lenge og kun stirre. Vi vurderer nesten å bruke vår siste hundrelapp på en drink, bare for å få utveksle to-tre ord med en av dem.

I ukedagene preges Backstage av mannfolk fra oljebransjen. Denne kvelden består stedet av 90 prosent mannfolk. Likevel har vi notert følgende i notatblokken: «Mye folk i tjueårene, men også noen på 40 pluss på gjennomreise. Også en del bransjefolk og stamgjester.»

Litt av et mangfold denne kvelden, altså.

Det er Ole Alexander med band som står for musikken denne kvelden. Etter en brakende bra versjon av Månemannen klokken 02:35, stilner det derimot litt fra scenen. Er det nachspiel allerede? Likevel er dansegulvet fullt. Folk danser og hygger seg. Ved siden av Stine har det satt seg en halvkjekk kar. Han lener seg over henne og huker tak i hun som sitter på andre siden. «Vil du danse, eller?» snøvler han. Hun rister på hodet og ser vekk.

Tone går utenfor for å trekke frisk luft ned i lungene. Etter litt setter en kort mann, med dress og hårvekst kun i ansiktet, seg ned overfor Stine. Han snakker pent og er høflig. Plutselig kommer en ildsint Tone løpende bort. «Hvorfor snakker du med han!?» Mannen blir med ett litt mindre, og kikker opp på Tone med dådyrøyne. De har tydeligvis hatt et aggressivt møte ute i luftegården. Tone flytter blikket på Stine.

«Han sa at mennesker bare er tall!» Hun kikker på mannen. «Mener du at mennesker bare er tall!?»

Diskusjonen fortsetter til lysene skrus på og videre ut på gata. Til slutt får finansmannen nok, tar sitt slips og går. Ut i fra mørket stiger en mann på 190 centimeter. Han har lagt sin elsk på Tone og tilbyr henne en saftig pølse. Hun takker ja, og de går inn på Narvesen og bestiller to wiener i brød.

VURDERING Positivt: Alltid livemusikk, alltid god stemning, kjekke bartendere Negativt: En del snobbete menn i dress Toalettvurdering: Aldri kø, store båder med plass til to Klientell: Les anmeldelsen, avsnitt tre Åpningstider: Søndag-torsdag: 23:00-03:00 Fredag-lørdag: 22:00-03:00 Aldersgrense: 23 år Cover: Søndag-torsdag: Gratis for studenter.

Fredag-lørdag: 150 kroner ØL: 69,Vin: 79,KARAKTER:

B

QUIZ 47

Big fat quiz 1.

Spørsmål én. En. Enke. Hva slags dyr er den første frieren som kommer på døra i historien om reve-enka?

2.

Frier. Freier. Feier. «Feiende flott» ruller lett på tungen, og er noe folk sier fra tid til annen. Feiende ixodidae, er ikke like mye brukt, og ville forsåvidt ikke gitt noe særlig mening. Ixodidae er forøvrig det vitenskapelige navnet på flått, altså flått som i midden.

Hvilken bakteriesmitte er oftest forbundet med flått-bitt?

3.

Midd. Middel. Middelhavsfarer. Den engelske fotballklubben Stoke City FC sees gjerne på som en middelhavsfarer i Premier league, men hvor mange av årets Stoke-spillere har vunnet Champions League?

4.

Stoke. Poke. Slowpoke. Hva var det opprinnelige navnet til pokémonen Slowpoke?

5.

Pokémonen Clefairy heter på Japansk «Pippi», og er altså navnesøster med Astrid Lindgrens barnebok-karakter. Hva heter huset Pippi Langstrømpe bor i?

6.

Astrid Lindgren sa en gang at «Den beste gave gud har gitt meg, er at jeg trives når jeg er alene». Anna Gavalda skrev romanen «Sammen er vi mindre alene», og «Unforgivable Sinner» ble skrevet av a'lene Marlin. Hva heter Lene Marlin til etternavn?

7.

Etternavn. Navn. Savn. Favn. Måleenheten favn brukes ikke lenger om lengde i Norge, etter at vi innførte metersystemet i 1887. Men hvor langt ville en favn vært omregnet i centimeter?

8.

1887 var nok et gledens år for Rudolf Schrödinger og hans kone Georgine, som gav liv til sønnen Erwin Schrödinger. Denne fysikeren skulle etterhvert sterkt assosieres med et dyr. Hvilket?

9.

Erwin Schrödinger mottok Nobelprisen i fysikk i 1933. I hvilken by utdeles denne prisen årlig?

10. By. Byste. Skulptur. Skitur. Tiur. Hva kalles tiurens kvinnelige motpart?

11. Motpart. Bonaparte. Napoleon. Hvem er det Napoleon Dynamite ønsker at du skal stemme på i filmen med samme navn?

12. Stemme. Olga Marie Mikalsen ble i sin tid et kultfenomen på grunnlag av sin noe spesielle sangstemme. Hun er kanskje aller mest kjent for å synge «hurra for deg som fyller dit år» i en norsk reklamefilm. Hva var dette en reklame for?

13. Reklame. Reclamare. Rope til. Til eller fra. Fra. Franz. Franz Ferdinand. I hvilken by ble Erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike drept?

14. Franz Ferdinand er også et skotsk rockeband. Det selvtitulerte debut-albumet ble gitt ut i 2004. 2004 var også året sommer-OL ble holdt i Athen. Hvilken amerikansk utøver tok det som til da var flest medaljer (8) i et ikke-boikottet OL?

17. Pompel og pilt. Pompel og filt. Filt. Skilt. Bilskilt. Hva betyr det dersom et bilskilt har oransje bakgrunn og sort skrift?

18. Sort. Negro. Montenegro. I hvilket år ble Montenegro selvstendig?

19. Montenegro var tidligere en del av Jugoslavia. Hva het hovedstaden i Jugoslavia?

20. Hvem var statsleder i Jugoslavia fra slutten av andre verdenskrig og frem til 1980?

Fasit

16. Regissere. Registrere. Reparere. «Repareres, revideres, registreres, reflekteres, reformeres, reviteres, resigneres, respireres, resulteres, revulteres, respekteres, repareres, reglereres, respireres.» Hva heter vaktmesteren i barne-TV-serien Pompel og Pilt?

1. Ulv 2. Borrelia 3. 5 (Bojan, Arnautovic, Muniesa, Affelay, Shaqiri) 4. Slowmo 5.Villa villekulla 6. Pedersen 7. ca. 180 cm (182,88) 8. Katten 9.Stockholm 10. Røy 11. Pedro 12. Solo 13. Sarajevo 14. Michael Phelps 15. Joel og Ethan Coen 16. Gorgon 17. Millitært kjøretøy 18. 2006 19. Beograd 20. Josip Tito

15. Boikott. Embargo. Bargo. Fargo. Hvem regisserte og produserte filmen Fargo fra 1996?

Kulturkalender FOR TIDSPERIODEN 11. NOVEMBER TIL 8. DESEMBER

Konserter FAY WILDHAGEN Torsdag 12. november, kl. 21.00 i Maskinhallen på Tou Scene

TØNES Lørdag 21. november, kl. 20.00 i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

PENTAGRAM (US) + SUPPORT: THE ORDER OF ISRAFEL (S) Torsdag 12. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

BAND OF GOLD Fredag 23. november, kl. 22.00 på Cementen

THE THURSTON MOORE BAND (US) Fredag 13. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

VAMP Onsdag 25. november, kl. 19.00 og 21.15 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

FORCEFED HORSEHEAD + BLODSPOR + SUBLIME EYES Fredag 13. november, kl. 22.00 på Checkpoint Charlie

FOLKEKLUBBEN (DK) Fredag 27. november, kl. 21.00 i grottene på Folken

NEIL YONG 70 ÅR – THE REAL NEILS Lørdag 14. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

KAMASI WASHINGTON (US) Fredag 27. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

TEAM ME (SUPPORT: WALES & THIS LAKE) Lørdag 14. november, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

POPFACE + YOUTH PICTURES OF FLORENCE HENDERSON + RINGO DEATHSTARR (US) Lørdag 28. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

FORDREKORD Lørdag 14. november, kl. 22.00 på Martinique BOL&SNAH Onsdag 18. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

1B1 INVITERER: LATVIAS NASJONALE KOR Lørdag 28. november, kl. 19.30 i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

MARIA TORESEN Torsdag 19. november, kl. 21.00 i Maskinhallen på Tou Scene

INDIE VÅR HAGE: CRAFT SPELLS (US/CAPTURED TRACKS) Mandag 30. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

IZABELL Fredag 20. november, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

JUL FOR SWINGENDE – EN JULEKONSERT MED MIA GUNDERSEN & GJESTER Tirsdag 1. desember, kl. 18.30 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

KONCERT ANDRZEJKOWY Z ZESPOLEM BOYS Fredag 20. november, kl. 22.00 i storsalen på Folken

CAROLA – MIN BÂSTA JUL Torsdag 3. desember, kl. 20.30 i kuppelhallen i Stavanger Konserthus

FREAK MINORITY + CLASSY FAKE FLOWERS Fredag 20. november, kl. 22.00 på Checkpoint Charlie

THE SHOW MUST GO ON – CHRISTMAS SPECTACULAR Fredag 4. desember, kl. 20.30 i kuppelhallen i Stavanger Konserthus

SHOT AT DAWN + THRASHERS + ART OF DECEPTION Lørdag 21. november, kl. 21.00 på Checkpoint Charlie

FRELSESARMEENS JULEKONSERT Søndag 6. desember, kl. 16.30 og 20.00 i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

PERKAPELLA KLUBB NO. 4: DEN SVENSKA BJÔRNSTAMMEN (S) + DJ FETT BURGER + JAYDA G ++ Lørdag 21. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

Scene/annet BOKPRAT BJØRN WESTLIE – FANGENE SOM FORSVANT Torsdag 26. november, kl. 12.00 på kulturbiblioteket på Sølvberget, 2.

Etasje

LITTERATURKVELD: LARS OVE SELJESTAD OM JAN ROAR LEIKVOLL Torsdag 12. november, kl. 19.00 på møteplassen på Sølvberget, 1. Etasje A CHRISTMAS FOR CAROL 13. - 22. desember, hovedscenen på Rogaland Teater

PUTTI PLUTTI POTT Fredag 20. til 22. november i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

«SKADEFRYD» STAND UP-SHOW MED FREDRIK BRIMSØ 13. - 21. november, kl. 21.00 (19.30 på premieren) på Sting nere

JULEMARKED Søndag 22. november, kl. 12.00 på Tou Scene

NORSK STAND UP CLUB Onsdag 18. november, kl. 21.00 på Checkpoint Charlie

THE X-MAS(ISH) SHOW WITH SUPERBROMANCE Onsdag 2. desember, kl. 21.00 på Checkpoint Charlie

COMEDYBOX: STAND UP UNCUT Fredag 20 november, kl. 21.00 i Grottene på Folken

Kjøper du billett med mobil - blir det både enklere og billigere.

Med Kystbussens app søker du enkelt avgang med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen.

STAVANGER

KARMØY

HAUGESUND

LEIRVIK

Kystbussen BERGEN

FOTO: TORE MYRSTAD

STUDENT RABATT

ROGALERRET: JULEUTGAVE Onsdag 2. desember, kl. 18.00 på Tou Scene