Page 1

Studentmediene i Stavanger • Utgave 2 2018

StOr-lederen bak sløret

Over en helg gikk hun fra å være nestleder for utdanning i Studentorganisasjonen StOr i Stavanger, til å bli lederen. SIDE 22

Stor oversikt over engasjertmiljøet Finn ut hvor du kan engasjere deg som student i Stavanger, uansett hvilke interesser du har, SIDE 14

Studentdemokrati i praksis Hvert år avholdes det studentvalg for å sette Studentparlamentet. Men hvorfor er dette egentlig så viktig? SIDE 6


Annonse

42 TIL UiS GÃ…R DET

BUSSER MELLOM 7-9


Pensum 04 | Leder 05 | Kommentar 06 | Studentparlamentet 08 | Travle Studenter 13 | 6 på Studentenes Hus 14 | Engasjertmiljøet 20 | Lærerportrettet 22 | Engasjertportrett 26 | Streaming 28 | Kåseri 29 | Sex 30 | Musikk 31 | Film 32 | Kjendisportrettet 35 | Spør en psykolog 36 | Vagabond 39 | Oppskrifter 40 | Tester byen 42 | Fitness 44 | Vin 45 | Cocktail 46 | Quiz 48 | Kryssord, sudoku og tegneserier 50 | Svar på kryssord og quiz

KONTAKTINFORMASJON Studentmediene i Stavanger Telegrafdirektør Heftyes vei 23 4021 STAVANGER ANSVARLIG REDAKTØR Pia Vinningland smis@smis.no REDAKTØR Christine Andersen Johnsen kultur@smis.no NETTREDAKTØR Lisa Ravna Rørmoen nett@smis.no ANNONSE & ØKONOMIANSVARLIG Henning Kloster annonse@smis.no GRAFISK UTFORMING Lene Borchgrevink DISTRIBUTØR Solveig Heldal Risholt ILLUSTRATØR Ewa Barbara Mundhenk Asbjørn Oddane Gundersen Rasmus Husebø FORSIDEFOTOGRAF Pia Vinningland TRYKKERI Gunnarshaug trykkeri OPPLAG 2000

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Magasinet utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

Smis | 3


Engasjertmiljøet har gjort meg bedre, både faglig og personlig EN HILSEN FRA ANSVARLIG REDAKTØR Da jeg fullførte videregående skole for tre år siden, hadde jeg ingen anelse om hva jeg gikk til. Jeg skulle studere. Jeg skulle bli journalist. Det var hele planen. Jeg hadde aldri hørt om fadderuken, studentorganisasjoner eller noe særlig om engasjertmiljøet. Ikke mer enn hva amerikanske filmer hadde vist meg, noe jeg ikke så på som realistisk. Gjennom noen google-søk våren før, fant jeg ut at Studentmediene i Stavanger eksisterte. Og med det bestemte jeg meg for å søke meg inn til journalistikkstudiet ved Universitetet i Stavanger. Planen min endret seg. Nå skulle jeg studere og jobbe for dem ved siden av. Jeg sendte til og med en mail, før jeg kom inn på studiet, for å høre hvordan man kunne jobbe for studentmediene. Høsten 2015 begynte jeg som bidragsyter i SmiS samtidig som jeg begynte på studiet. Etterhvert ble jeg spurt om å skrive en egen spalte. Da var ikke SmiS noe jeg gjorde for å skape et nettverk, det var mer for erfaringens skyld. Vinteren nærmet seg. SmiS lyste ut to stillinger som grafiske designere. ”Jeg er jo egentlig ganske god i grafisk design” tenkte jeg, og sendte optimistisk inn en søknad. Helt sikker på at jeg ikke var kvalifisert nok, men jeg måtte ta sjansen. Jeg var god nok, og vel så det. Jobben var min, og i ett år møtte jeg opp en helg i måneden på den blå, gamle, støvete brakka. Også kalt Paviljong 9. En helg i måneden, ti ganger i året, utformet jeg kulturdelen av avisen. Da fikk jeg endelig noen nære relasjoner i Sta-

Smis | 4

vanger. Jeg var nemlig ikke med under fadderuka da jeg startet, og derfor hadde det hittil vært vanskelig å finne ”min plass”. Det å engasjere meg hjalp meg rett og slett med å bli mer sosial. Jeg ble med på arrangementer, og engasjerte meg etter hvert enda mer i SmiS. Gjennom å gjøre dette, knyttet jeg enda flere vennskap. Jeg måtte slutte i jobben da jeg gikk ut i praksis i forbindelse med studiet mitt. Da la SmiS om fra å være en avis, til å bli et magasin. Jeg visste at jeg skulle tilbake til studentmediene så snart jeg var ferdig, det var jo tross alt der jeg hadde de beste minnene i studietiden hittil. Stillingen som ansvarlig redaktør ble lyst ut. Jeg søkte – og fikk jobben. Jeg tok over juni i fjor. Den gang kunne jeg ikke se for meg hva året foran meg hadde å by på. Jeg har på grunn av engasjementet mitt fått en stor bukett venner. Jeg fikk bedre karakterer. Jeg fikk mye erfaring. Jeg har knyttet et utrolig nettverk i byen. Jeg fikk oppleve engasjertmiljøet på ordentlig. Jeg utviklet meg både faglig og som person. Men viktigst av alt – jeg fikk minner jeg aldri ville vært foruten. Og nå er min tid i studentmediene altså over. Jeg kommer aldri til å angre på at jeg takket ja til stillingen som ansvarlig redaktør, fordi den har gitt meg så mye. Men nå er det på tide å gi stafettpinnen videre, slik at også andre kan få muligheten til å utvikle både seg selv og SmiS. ANSVARLIG REDAKTØR PIA VINNINGLAND


Kommentar

Den falske tidsklemma Tekst: Anne Marie Lund Leder i Velferdstinget Stavanger «Det har jeg ikke tid til» var det første jeg sa da jeg ble anbefalt å bli engasjert i studentmiljøet. Dette kan jeg med trygghet si at jeg angrer på i dag. Studietiden beskrives av mange som «den beste tiden i livet». Etter en lang sommerferie var jeg uthvilt og klar for å bli student. Den beste tiden i livet sto foran meg. Tenk det. Livet som student startet egentlig ganske dårlig. Jeg gikk en sjelden gang i forelesning, men aller helst ikke. Jeg ankom sjelden før jeg måtte og dro alltid rett etterpå. I ny og ne ble jeg overtalt til å ta en kaffe i Bokkaféen. Jeg visste hvor AR og KE lå. Attende? Hvilken bygning er det? Hvorfor kan jeg ikke kjøpe alt i bokhandelen? Den beste tiden i livet viste seg å være ganske forvirrende, kjedelig og ensom.

som aldri har blitt ferdig. Og at jeg kanskje ikke ser like mye på TV-serier lenger. Det er en liten pris å betale for gleden det har gitt meg å gjøre noe betydningsfullt under den korte tiden som student. Kjære studenter – jeg vil av hele mitt hjerte anbefale å engasjere dere. Engasjement beriker livene våre, og det finnes noe for hver smak. Enten du er interessert i kultur, miljø, humanitære forhold, politikk eller noe annet. Vi må ta eierskap til studietiden vår. Det er først og fremst utenfor forelesningssalene at studietiden blir den beste tiden i livet vårt. Det er her vi knytter vennskap for livet. Ikke gjør som meg og la dere lure av den falske tidsklemma.

«I dag er jeg privilegert nok til å ha blitt valgt som leder av Velferdstinget, i tillegg til å ha flere studentverv her på universitetet»

Men hvorfor ville jeg ikke bli engasjert egentlig? Jeg hadde alltid engasjert meg før. Både på skolen, i lokalsamfunnet og i organisasjoner. Men å bli engasjert på universitetet? Det kom ikke på tale. Jeg hadde hverken tid eller lyst. I tillegg gikk jeg jo på universitet for å få en utdannelse - ikke for å bli med i organisasjoner. Så feil kan man altså ta. Til tross for tidligere motstand valgte jeg å engasjere meg, og for en reise det har vært! I dag er jeg privilegert nok til å ha blitt valgt som leder av Velferdstinget, i tillegg til å ha flere studentverv på universitetet. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker på tvers av studier og studiesteder - både lokalt og nasjonalt. Hva skjedde egentlig med tiden jeg ikke hadde? Helt ærlig er jeg ikke helt sikker. Det eneste jeg kommer på er strikkegenseren foran meg,

Og til slutt. Hvem er de engasjerte, og hva gjør de egentlig? Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er de helt fantastiske menneskene som hver dag jobber for at deg og meg skal få en bedre studenttilværelse. Det er de tillitsvalgte som jobber for våre rettigheter. Det er de fantastiske frivillige som arrangerer de kuleste studentfestivalene for oss. Det er linjeforeningene som prøver å lage et samhold mellom studentene, både gjennom faglige og sosiale møteplasser. Det er studentidrettslagene som vil gjøre idrett tilgjengelig for alle. Det er de humanitære organisasjonene som kjemper mot urett. Det er Folken som beriker oss med kultur i hverdagen. Det er studentmedier og podcaster som underholder og informerer. Det er studentdemokratiene. Det er oss, det er deg og mye mer. Kjære engasjertmiljø – jeg hyller dere for jobben dere gjør!

Smis | 5


Hvorfor har vi et studentparlament? Hvert år får studenter beskjed om at de må stemme ved studentvalget, og listeprogrammene kjemper om studentenes stemmer for å vinne flest mandater til Studentparlamentet. Men hvorfor har vi et Studentparlament? Tekst: Ole Andreas Tømmerstrand • Foto: Pia Vinningland

Mange studenter har kanskje ikke avlagt en stemme ved et ordinært stortingsvalg, og er heller ikke klar over at det finnes et eget studentvalg. Dermed er heller ikke de fleste klar over viktigheten ved et slikt valg. Ved et studentvalg rammer sakene studentene mer direkte enn de gjør ved et stortingsvalg. - Det er viktig først og fremst fordi det blir fremmet studentpolitiske saker med høyde for å bedre dagens og framtidens studietilværelse, forteller leder i Studentorganisasjonen StOr, Sara Jalali.

- Hva er din rolle knyttet til studentparlamentet? - Selv sitter jeg som leder av Studentorganisasjonen StOr, og har dermed det øverste ansvaret for at studentenes demokratiske, faglige og sosiale behov og rettigheter blir ivaretatt ved Universitetet i Stavanger.

«Studenter er som kjent en sårbar gruppe i samfunnet, samtidig som de er helt nødvendig for samfunnets framtidige drift»

Som relativt fersk tilsatt leder i StOr er det mye å ta hånd om, men Jalali forteller at hun trives veldig godt i rollen. Hun forteller at de ansatte i StOr er et eget arbeidsutvalg, som jobber heltid for studentenes hverdag, og er med på å legge til rette for at flest mulig skal lykkes. - Arbeidsutvalget er med og legger fram og innstiller på saker til studentparlamentet, meddeler hun.

Hun har vært student selv, og mener det er viktig med et studentparlament som lytter til det studentene selv har å si, og som tørr å sette Sara Sunniva Jalali studentpolitiske saker på den politiske dagsordenen. - Studenter er som kjent en sårbar gruppe i samfunnet, samtidig som de er helt nødvendig for samfunnets framtidige drift, sier Jalali. REKORDHØY VALGDELTAKELSE I FJOR - Det er derfor viktig at man står sammen for å bedre den I fjor høst var det duket for et nytt parlamentsvalg ved UiS. Envinåværende, og fremtidige studietilværelsen, avslutter hun. ronmentaList gikk da seirende ut av valget, med totalt 25 prosent av stemmene, tett etterfulgt av TekNat-liste som fikk i overkant av TAR VARE PÅ STUDENTERS RETTIGHETER 20 prosent. Studentparlamentet er viktig for studentenes hverdag, og spesielt i en studentby som Stavanger, mener Jalali. Med totalt 25,2 prosent av stemmene fikk altså EnvironmentaList - Jeg har sittet som leder en kort periode, og opplever vervet en økning på hele 15,4 prosentpoeng fra forrige studentvalg, som så langt som utrolig givende og spennende. Jeg mener selv at jeg gjorde dem tre mandater rikere enn i 2016. Listeleder Jakob Ryen innehar de egenskaper en leder bør besitte, og sammen med ar- sa den gang til SmiS at han var fornøyd med flere nye mandater på beidsutvalget og studentparlamentet oppnår vi en god felles poli- parlamentet etter en hard valgkamp. Da de hadde to mandater fikk tikk, sier hun. de gjennom flere av sine hjertesaker.

Smis | 6


- Siden vi ble en liste har vi kjempet for kildesortering, som nå er godt på vei inn på campus. Nå skal også UiS bli miljøtårn-sertifisert. Vi har ikke gjort dette alene, men nå har vi endelig fått saken gjennom i parlamentet, fortalte Ryen til SmiS før valgkampen. 19 VALGTE REPRESENTANTER Studentparlamentets medlemmer har altså stemmerett og kan behandle og vedta saker som blir løftet i studentparlamentsmøter. - Min rolle som leder i forbindelse med studentparlamentet er å sørge for at arbeidsutvalget følger opp saker som blir fattet av studentparlamentet og å spre vår politikk til de riktige interessenter, forteller Jalali. Studentparlamentet i Stavanger har 19 representanter, som er valgt av studentene ved UiS. I 2017 var rekorddeltakelsen rekordhøy med en økning på 0,8 prosentpoeng fra forrige valg, og totalt 17,5 prosent oppslutning. Det utgjorde ganske nøyaktig 2037 stemmer. PROREKTOR: - STUDENTENE VET BEST Prorektor ved UiS, Dag Husebø, er også enig i at man er avhengig av et studentvalg og et fungerende studentparlament. - Dette er med på å løfte opp stemmer, behov og interesser studentene har – for oss i ledelsen. Det er nettopp studentene som vet best hva vi må ta tak i for å gjøre studiehverdagen bedre, sa han i sin tale på valgvaken i høst. Husebø mener det er nødvendig at UiS som institusjon skal kunne levere bedre utdanninger i framtiden. Han understreker også viktigheten med at det finnes et velfungerende demokrati på et universitet som UiS. - Jeg vil berømme alle linjeforeninger og organisasjoner som engasjerer seg, og som viser seg på hele institusjonen, sa han.

Annonse

STAVANGER TIL HAUGESUND

Studentbussen Er ikke et par timer med pensum podcast akkurat det du trenger nå?

170,*

FRA

Ekstra god studentrabatt mandag - fredag før kl. 11:45

Bergen

Leirvik

Haugesund

Stavanger

Vi har minst 13 daglige avganger fra Stavanger og Bergen. Billettene kjøper du på nett eller i appen. Husk å bestille senest dagen før avreise for de rimeligste billettene. www.kystbussen.no *Med forbehold om endringer


Smis | 8


Stavangers travleste studenter Trodde du at du selv hadde det travelt med et par eksamener og å komme deg gjennom de nyeste episodene av favorittserien på Netflix? Da kan denne reportasjen snu livet ditt på hodet. Vi møter de travleste studentene i byen. Tekst: Petter Klund • Foto: Pia Vinningland og Petter Klund

Det finnes mange muligheter for å engasjere seg ved siden av studiene i Stavanger. Hvis du ikke er redd for å ofre noen kvelder iblant, kan et engasjement eller to være oppskriften på en kjekkere og mer lærerik studietid, hvis vi skal tro studentene vi har pratet med. Sverre Gaupås, som tidligere har vært nestleder i StOr, og nå sitter som styreleder på kulturhuset Folken, angrer mest på at han ikke har brukt mer tid på selve studiet. Grunnen til det er at han ikke har vært god nok til å si nei. – Det er mye som i utgangspunktet høres veldig gøy ut, men det er ikke alltid du tenker på hvor tidkrevende det faktisk er. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å si nei, sier Gaupås.

Gaupås mener det er viktig å virkelig orientere seg og finne ut hva du brenner for før du engasjerer deg. – Hvis du finner noe du synes er veldig interessant, aldri vær redd for å spørre om det er noe du kan bidra med. Plutselig driver du med noe du synes er dritgøy, som igjen gjør at du blir mer motivert. Selv startet han å engasjere seg fordi han ville prøve noe nytt. – Tiden på universitetet er en gylden mulighet for å teste ut nye ting uten at det koster deg noe annet enn tiden din, avslutter Gaupås.

Smis | 9


HAR GITT FAGLIG TYNGDE Mange velger å engasjere seg i noe relevant med det de studiene sine. En av dem er masterstudenten i industriell økonomi og leder for Børsklubbens investeringsselskap, Lars Mosberg. Han har opplevd at det å engasjere seg har gitt han større faglig tyngde, og har gjort at han jobber mer strukturert med fagene sine. Han har valgt å prioritere bort andre jobber for å gi sitt bidrag til Petroil og Børsklubbens investeringsselskap. Han trives med en travel hverdag. – Hvis jeg har mer å gjøre, gjør jeg også mer. Uten krevende mål kan det godt hende at jeg hadde blitt mye sofaliggende, forteller Mosberg.

IKKE OVERDRIV Ingri Lande er studentkontakt for Tekna og sitter i valgkomiteen for Tekna nasjonalt. På en helt vanlig dag tilbringer hun hele dagen på campus, hvor hun har selvstudie enten før eller etter forelesningene, avhengig av hvordan timeplanen er lagt opp. – I fjor så jeg ofte at mye av selvstudietiden gikk til å forberede et av vervene mine. Nå har jeg avvervet meg ganske kraftig, sier Lande.

«Man kan gjøre en forskjell hvis man virkelig vil»

Hun har vært økonomiansvarlig for BIF, men å være med på å arrangere bachelorseremonien for studentene ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet er det som har gitt henne mest. – Bachelorseremonien er det mest givende jeg har engasjert meg i. Det prosjektet lærte meg at man faktisk kan gjøre en forskjell hvis man virkelig vil, forteller Lande til SmiS.

Ingri Lande Mosberg synes det er viktig å engasjere seg, men er opptatt av at det skal skje på riktige premisser. Han har ved flere tilfeller sett at folk har misforstått hva et verv innebærer. Det er selvfølgelig individuelt hvor mye engas– Dessverre har det flere ganger skjedd at jement man klarer å håndtere på en gang. Det å folk ser på det å engasjere seg utelukkende som CV-mat. Det er ta på seg for mye ansvar, eller å velge bort eksamenslesing til fordel hva du gjør i vervet som er viktigst, sier Mosberg. for andre ting, er en feil flere nye studenter har gått på. Men hva er egentlig for mye? Ingri Lande mener det er viktig å engasjere seg, Som bachelorstudent var han fagleder i linjeforeningen Petroil. De men samtidig passe på at man ikke overdriver. hadde på den tiden et godt organisert sosialt tilbud og samarbeid – Det er helt uproblematisk å ta på seg ett eller to verv, avhenmed næringslivet, men han ble ringt for å bli med å utvikle det fa- gig av hvor mye arbeid de innebærer. Blir det mer enn det, så burde glige tilbudet. Det takket han ja til, og har ikke angret på i ettertid. man kanskje tenke seg om, sier Lande. – Det har vært veldig motiverende å se at det arbeidet jeg har lagt ned faktisk har gjort en forskjell, fortsetter Mosberg.

Smis | 10


Smis | 11


FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

Annonse

6 ORLANDO AV VIRGINIA WOOLF BEARBEIDET AV SIGRID STRØM REIBO OG

NJÅL HELGE MJØS – HEDDAVINNEREN ER TILBAKE! HOVEDSCENEN 27. APRIL – 24. MAI BILLETTER: 51 91 90 90 – WWW.ROGALAND-TEATER.NO

FAST STUDENTPRIS

Smis | 12

150,-


FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

FOTO: STIG HÅVARD DIRDAL

6 på Studentenes Hus 1. Hva er det beste med å være engasjert? 2. Hva har du fått ut av det? 3. Hvordan hadde du hatt det uten?

Grethe Marie Strøm (27), studerer historie.

Verv: Koordinator i Fadder, leder linjeforeningen Fix. 1. At jeg har fått utvidet mitt sosiale nettverk, får gjøre noe for studentene. 2. Bli kjent med de fantastiske folkene. 3. Før gikk jeg på skolen, og så gikk jeg hjem, hadde ikke så stort sosialt nettverk som nå, nå føler jeg at jeg har blitt mer student.

Viktoria Opsahl (20), studerer statsvitenskap.

Verv: Listeleder for Moderat Liste, leder for NFSU. 1. Man får treffe mange flotte mennesker, og lærer mye. 2. Jeg har fått nye venner og mange gode kontakter som jeg videre kan ta med meg ut i arbeidslivet. 3. Miljøet på Statsvitenskap er veldig lite, så uten engasjertmiljøet hadde jeg nok ikke fått den samme vennekretsen som det jeg har fått nå, og heller ikke like mye lærdom.

Chatrine Johanne Sønvisen (22), studerer økonomi og administrasjon.

Magne Bartlett (27), tar enkeltemner.

Verv: Nestleder i SiS, avtroppende leder i UiSI. 1. Bygger relasjoner og får et nytt nettverk på tross av studier. 2. Har fått nye kjennskaper og lært å med næringslivet, og samarbeid med andre i en større grad. 3. Mye mindre å gjøre.

Verv: Sitter i SiS Styret, Folken-styret, økonomiansvarlig i In Medias Res, tidligere StOr-leder. 1. Det sosiale miljøet. 2. Har fått relevant arbeidserfaring, nye venner, og et godt nettverk. 3. Det hadde vært et fattigere liv, vil jeg påstå. Jeg hadde ikke hatt det så gøy som jeg har det nå.

Oda Brath (22), studerer sosiologi

Una Ruzic (22), studerer statsvitenskap

Verv: Gikk nettopp av som leder for sosiologistudentenes forening, sitter i to kvalitetsråd ved instituttet, nettopp startet norsk folkehjelps sanitetsungdom, vært med i Samfunnsviterne. 1. Å være der for andre studenter. 2. En veldig godt pakket koffert med erfaringer, bekjentskap og venner, og praktisk erfaring. 3. Jeg hadde ikke hatt et så bredt mangfold av bekjentskaper. Jeg hadde heller ikke stilt like sterkt når jeg søker jobb.

Verv: Avtroppende sekretær i UiSI, styremedlem i IATA, økonomiansvarlig i Amnesty UiS. 1. Erfaringer som er bra å ta med videre i arbeidslivet, mye organisasjonsarbeid og kontakter. 2. Jeg har fått mye erfaring, og en god følelse fra det å bidra til et bedre studentmiljø. 3. Det hadde vært mye kjedeligere uten de erfaringene jeg har fått og de menneskene jeg har møtt.

Smis | 13


Disse studentorganisasjonene Nye studenter blir alltid, i løpet av de første ukene på campus, oppfordret til å engasjere seg og melde seg inn i studentorganisasjoner. Mange oppretter organisasjoner rettet mot studenter som tar en spesifikk studieretning, men disse er bare en dråpe i havet av muligheter i studietiden.Vi har laget en oversikt over noen av organisasjonene, som ikke er tilknyttet spesifikke studier, man kan velge å engasjere seg i mens man studerer. Tekst: Christine Andersen Johnsen og Pia Vinningland • Foto: Pia Vinningland

Stavanger Studentliga

Amnesty UiS

NHS Jobbsenter

Børsklubben UiS

IAESTE

Studentmållaget i Stavanger

Er du interessert i fotball? Dette er en fotballiga hvor studentorganisasjoner og linjeforeninger spiller mot hverandre. Målet er å åpne for en mer aktiv hverdag blant studentene, hvor vennskap kan knyttes på tvers av linjer, trinn og skoler.

Har et nyoppstartet investeringsselskap og arrangerer foredrag som kan være interessant dersom du studerer børs- og finans. Kjøper og selger aksjer.

Smis | 14

Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjon, og de har et lokallag som jobber for å skape studentengasjement. Disse menneskene jobber for å fremme menneskerettigheter, og holder både sosiale og faglige tilstelninger.

Studerer du realfag eller teknologi og tenker at Norge er for lite for deg? IAESTE jobber for å tilby studenter ved teknologiog realfagsstudier relevant jobb i utlandet.

En frivillig studentorganisasjon som arbeider med å skape kontakt mellom studenter ved Norsk Hotellhøgskole (NHS) og hotell- og reiselivsbransjen. De lyser ut stillinger som er direkte rettet mot studentene ved NHS.

Dette er studentlaget til Norsk Målungdom og Noregs Mållag på UiS, som arbeider for at flere skal ta i bruk nynorsk, og å bedre vilkårene for nynorskstudenter.


kan du engasjere deg i Stavanger Studentsjakk

Dette er et åpent tilbud til alle sjakkinteresserte ved UiS. Klubben møtes hver uke for å spille sjakk, og har et stort fokus på å være en sosial arena for medlemmene. De åpner for prat, analyser og diskusjoner ved sjakkbrettet, og har spillere på alle nivå. Du trenger ikke å vinne mot Magnus Carlsen for å bli en del av klubben.

Naturvernstudentene (NiS)

Denne gruppen er en fusjon mellom Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, bare for studenter. Organisasjonen tar opp kampen mot store forurensere, og sier at de stopper dem som ødelegger naturen.

Studentens og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)

Society of Petroleum Engineers (SPE)

Erasmus Student Network (ESN)

Pan-African Students Union

Dette er en solidaritets- og bistandsorganisasjon, som jobber med utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning. Dette gjør de gjennom foredrag, kampanjer, debatter, seminarer, stands og sosiale aktiviteter. De har også en årlig kampanjeuke, med et nytt tema for hvert år.

ESN er opptatt av internasjonale studenters trivsel, og har som formål å integrere lokale og internasjonale studenter sammen, og berike den erfaringen som utveksling fører med seg.

SPE er et bindeledd mellom studenter på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS og olje-, gass- og energibransjen. De arrangerer møter, quiz, bedriftspresentasjoner og bedriftsbesøk. De tilbyr også stipend for studentmedlemmer som har skilt seg ut.

PASU står for Pan-African Students Union, og de vil samle alle som er fra – eller er interesserte i – Afrika og afrikansk kultur. De ønsker å promotere den afrikanske kulturen og sette fokus på kontinentet.

Smis | 15


Coffee Around the World (CAW)

Serviceforum

Arbeiderpartiets Studentlag

ISU

Stavanger Studentsangforening

Studentlaget

CAW handler ikke bare om kaffe – men har som overordnet mål å motvirke ensomhet blant studenter på UiS. De samles hver uke i bokkaféen på Kjølv Egelands Hus og holder et foredrag, gjerne om et land eller en studentorganisasjon, og til slutt quiz og kinolotteri.

ISU er opptatt av å ivareta interessene til internasjonale studenter ved UiS, og å jobbe mot en positiv integrering for oppholdet ved UiS. ISU dyrker mangfold, og inviterer både internasjonale og norske studenter til aktivitetene.

Smis | 16

Denne er også for og av studenter ved Norsk Hotell Skole. De arrangerer årlige konferanser for hotell- og næringslivsbransjen. Der tar de opp aktuelle temaer, fremme faglig utvikling og bidrar til debatt for studenter, næringer og andre interesserte.

Stavanger Studentsangforening er UiS’ offisielle representasjonskor, og er hvert år med på å ønske nye studenter velkommen under åpningsseremonien. Musikken de synger varierer fra klassisk requiem til ren improvisasjon.

Denne engasjerte gjengen er et partilag organisert under Stavanger Arbeiderparti. De skal være en samlingsplass for studenter og unge med politisk interesse og sosialdemokratisk tankegang. Sammen har de både politiske og sosiale arrangementer.

Denne organisasjonen er en del av Laget, og er en kristen studentorganisasjon. Målet deres er at kristne studenter skal ha en arena på campus, og at ikke-kristne skal kunne møte kristne for å prate om bibelen og tro.


Chinese student union

Chinese student union er organisert av kinesiske studenter i Stavanger, og jobber for å bygge en kulturell bro mellom kinesiske og internasjonale studenter, og tilby nye studenter hjelp gjennom sosiale arrangementer som grilling, fjelltur og feiring av kinesiske festiviteter.

LO studentforening

De fleste har hørt om LO (Landsorganisasjonen i Norge), men visste du at de har en studentforening i Stavanger? LO er en organisasjon som skal ivareta rettighetene til alle som er i jobb - også studenter med deltidsjobber.

Muslimsk studentforening i Stavanger (MSiS)

UiS Subsea

MSiS ble opprettet av studenter ved UiS og er en ideell, religiøs, demokratisk og partipolitisk uavhengig organisasjon. Deres formål er å skape kontakt mellom muslimske studenter og spre kunnskap og forståelse av og om islam.

Subsea vekker ingeniørkunnskapene til live gjennom ROV-prosjektet, hvor bachelorstudenter fra maskin, elektro og data konstruerer en “Remotely Operative Vehicle”. Masterstudenter kan være med på å produsere en “AUV” - autonom undervannsfarkost til Eurathlonkonkurransen.

Ingeniører uten grenser UiS

Spire

Ingeniører uten grenser Norge er en organisasjon for ingeniørfaglig bistandsarbeid, hvor visjonen er å lindre nød med ingeniørmessig bistand. De har altså en egen forening ved UiS hvor ingeniørstudenter får anvende kunnskapen sin.

Er du opptatt av miljø og bærekraftig utvikling? Det er Spire også. Spire hadde sin egen delegasjon på Cop 21 under forhandlingene av klimaavtalen i Paris. Selv sier de at de er opptatt av å gjøre oljebyen 14,5 hakk grønnere gjennom sitt arbeid.

Smis | 17


Mars Institute student chapter

Er underlagt Mars Institute Norge og fremmer forskning kunnskap og forståelse av Mars. Organisasjonen søker studenter som er interessert i romforskning og teknologiutvikling. De legger til rette for at minst en student ved UiS kan få et internship ved NASA Ames Research Center hver sommer i selveste San Francisco.

Universitetet i Stavangers Idrettslag (UiSI)

UiSI er en organisasjon av og for studenter, og de ønsker å stimulere studenter til å delta i idrettslige og sosiale lag. De satser på breddeidrett og er åpen for alle studenter ved universitetet og andre høyskoler i Stavanger, uansett aktivitetsnivå.

Høyres Studenter

Student-KRIK Stavanger

Start UiS

ION Racing

De er et studentlag for Høyre, som samles for både sosiale og politiske tilstelninger. De arbeider for en konservativ fremtidspolitikk, som skal organisere studenter politisk, ideologisk og sosialt.

Er det noe Start ønsker seg, er det flere studenter som driver med entreprenørskap og innovasjon. De legger til rette for det gjennom kurs og foredrag, møteplasser og konkurranser. De hjelper også studenter som har en gründerspire i magen.

Smis | 18

De ønsker å bevare, inspirere og vinne folk til Jesus. Dette gjør de gjennom sport. Hver uke blir det holdt aktiviteter som fotball, innebandy og volleyball. De har også spillekvelder og friluftsaktiviteter.

Du har kanskje sett racerbilene som ligger på rekke og rad i gangen på Kjølv Egelands hus? Hvert år utvikler ION Racing en høyteknologisk racerbil som deltar i verdens største ingeniørkonkurranse for studenter.


Annonse

Vil du jobbe i SmiS? Studentmediene i Stavanger (SmiS) har vært studentenes talerør siden 1977. I 2017 ble papiravisen erstattet med et magasin som kommer ut to ganger i semesteret, og vi satser nå større på nett. Nå trenger vi tre nye medarbeidere som kan være med på å utvikle SmiS videre. Vi ser etter dyktige medarbeidere, som ønsker å være med på å forme, utvikle og produsere innhold for SmiS. Vi leter etter engasjerte, selvstendige, ansvarsfulle og kreative studenter som har lyst til å være med å skape noe nytt og holdbart i organisasjonen. ANSVARLIG REDAKTØR Som ansvarlig redaktør er du daglig leder i SmiS, og har det totale ansvaret for alt innhold som blir produsert. Du har også arbeidsgiveransvar for dine medarbeidere og ansvaret for alle bidragsytere i organisasjonen. Stillingen innebærer administrative oppgaver, som ansvar for økonomi, søknad til Velferdstinget, kontakt med trykkeriet og generelt sørge for at alt det organisatoriske er i orden slik at det redaksjonelle går slik det skal. Som ansvarlig redaktør må du regne med å være litt potet. Du skriver saker, organiserer, har kontakt med kilder og samarbeidspartnere, legger til rette og følger opp bidragsytere, produserer dokumenter, holder styremøter og redaksjonsmøter og skriver saksskjema, for å nevne noe. Stillingen innebærer stort ansvar, men har også en stor fordel. Du kan selv forme SmiS slik du mener er best, og du vil få stor påvirkningskraft på alt som skjer i organisasjonen. I tillegg er dette briljant arbeidserfaring på flere plan! KRAV TIL SØKER – Må ha journalistisk erfaring – Du må være initiativrik, ansvarsfull og selvstendig

REDAKTØR Redaktørens oppgave er å produsere nyhetsog kultursaker til nett på ukentlig basis, samt å produsere lengre reportasjer til magasinet. Redaktøren har ansvar for å holde kontakt med samarbeidspartnere, skaffe innslipp til bidragsytere og lage oversikt over konserter og kulturelle arrangementer. Stillingen innebærer ansvar for og oppfølging av bidragsytere, administrative oppgaver, møtevirksomhet og korrekturarbeid før magasinet kommer ut. Redaktøren har ansvaret for nyhets- og kulturartikler til nett og magasin, og vil jobbe tett sammen med ansvarlig redaktør og de andre i redaksjonen. Dette er en stilling på 30 prosent, og blir honorert med 4.000 kroner i måneden. KRAV TIL SØKERE – Erfaring med journalistisk arbeid – Interesse for lokalkultur – En nese for nyheter – Du må være ansvarlig og selvstendig

ØKONOMI- OG ANNONSEANSVARLIG Økonomi- og annonseansvarlig har ansvaret for budsjett, regnskap (i samarbeid med regnskapsfører), selge annonseplasser på nett og magasin, holde kontakt med annonsører og opprettholde kontakt med disse samt å ha god oversikt over SmiS’ økonomi. Stillingsinnehaveren har en viktig rolle i SmiS, da inntektene vi får fra annonsesalg avgjør hvor mange honorerte stillinger vi kan ha i organisasjonen. Stillingsinnehaveren vil jobbe tett med ansvarlig redaktør, og vil ha veldig fleksibel arbeidstid. KRAV TIL SØKERE – God forståelse for økonomi – Må være samarbeidsvillig og ansvarsfull – Du må være ansvarlig og selvstendig. Stillingen er honorert med en grunnlønn på 1.000 kroner i måneden, samt provisjonslønn basert på annonsesalg til både magasin og nett. Her er det mulighet for å tjene en del penger.

Stillingen er honorert med 4.000 kroner i måneden, fra og med august til og med mai.

Dette er en stilling på 50 prosent, og blir honorert med 8.000 kroner i måneden.

Har du spørsmål rundt stillingene? Ta kontakt med ansvarlig redaktør Pia Vinningland på smis@smis.no eller på 94100324 CV og søknad sendes til smis@smis.no FRIST: Mandag 15. mai 2018

Smis | 19


Lærerportrett

Prest på bortebane Studentpresten Leni Mæland har sitt lille kontor over Tappetårnet, rett ved siden av StOr. Det synes hun passer bra. Tekst: Thomas Hansen • Foto: Pia Vinningland

- Det er et levende hus. Her får jeg bli kjent med studentene og det som skjer, sier hun. Med en rolig og lav stemme har hun mye av utstrålingen en forbinder med en prest. Kontoret er ikke stort, men med store vindu og en liten sofa i enden er det et koselig rom å snakke i.

«Det å være med på å skape fellesskap ser jeg på som å virkeliggjøre Guds ønske for mennesket»

ELSKET SALMER Selv om hun ikke kommer fra en kirkelig familie, bestemte hun seg veldig tidlig for at hun skulle bli prest. - Da jeg var konfirmant ble jeg veldig begeistret for kirka. Jeg var veldig glad i musikk, og jeg elsket å synge salmer. Da jeg var 14 år hadde jeg en veldig bestemt tanke om at jeg ville bli prest.

TØFF START Leni Mæland har nå vært prest i 17 år, men har aldri vært menighetsprest. Hun har vekslet mellom universiteter og sykehus, noe som innebar en tøff start. - Jeg begynte å jobbe på sykehus, på en avdeling med unge mennesker som skulle dø. Det var min første jobb. - I starten gråt jeg nesten hver dag og tenkte at jeg ikke kunne ha en slik jobb. Det var veldig spesielt å møte folk i den andre enden av livet når jeg selv var så ung, men jeg hadde veldig flinke medarbeidere og lærte mye det året. Du får et nytt perspektiv på hva som er viktig og hva som kanskje ikke er så viktig, og det tror jeg også kan være verdifullt for studentene. Etter den første jobben har hun vært studentprest i Oslo, Bergen og jobbet på Sykehuset i Stavanger i ti år før hun fikk jobb på UiS. - I tillegg har jeg tatt et år med videreutdanning i sjelesorg i USA. Det å jobbe med samtaler har på en måte vært den røde tråden i min bakgrunn.

Smis | 20

EKSISTENSIELLE KRISER Bakgrunnen hennes kommer godt med når hun skal være en ressurs for studentene og samtale om både stort og smått. - Det å jobbe på sykehus og ved universiteter er litt som å være prest på bortebane. Det er viktig å være synlig nok til at folk vet jeg er her, men usynlig nok til at ikke alle nødvendigvis vet hvem som går og snakker med presten. - Den store delen av arbeidet mitt er å ha samtaler med studenter. Det er ofte veldig alminnelige samtaler og noen trenger bare et rom hvor de kan tenke høyt. Det kan også være mer alvorlige samtaler, som når noen en er glad i dør eller om kjærlighetssorg.

- Som student står en foran mange eksistensielle valg. Studentene lurer på hva de skal jobbe med, hvem de skal dele livet sitt med og det å snakke med studentene om dette er en stor del av arbeidet mitt. I tillegg er Mæland opptatt av studentmiljøet. Hun holder gudstjeneste hver mandag, men er også opptatt av studentmiljøet ellers. Hun er med på Coffee Around The World hver torsdag. - Det å skape fellesskap på tvers av studier er en fantastisk del av arbeidet. Jeg samarbeider med StOr og andre studenter om ulike arrangementer. Det å være med på å skape fellesskap ser jeg på som å virkeliggjøre Guds ønske for mennesket. KOBLER AV I MUSIKK OG NATUREN Når en skal ta inn over seg andres problemer, er det naturlig at en trenger tid for seg selv for å koble av. Mæland har sine egne metoder når hun trenger det. - Jeg er opptatt av avveksling og det å ta vare på seg selv, både for min egen del og studentenes. Hvis jeg har stått i noe krevende, og tenker mye på det, spiller jeg piano. En tur langs havet, der jeg bor i Hafrsfjord, er også en fin ting å gjøre. Og jeg maler en del, jeg liker meg i disse kunstfagene.


Smis | 21


Engasjertportrett

Smilet som gir adgang Ved å takke ja til mulighetene som kom, ble Sara Sunniva Jalali (22) nestleder for utdanning i Studentorganisasjonen StOr i Stavanger. I vår ble hun uventet leder da tidligere leder trakk seg. Sammen med nestleder for læringsmiljø, Emma Øren, representerer hun nå over 11.000 studenter i regionen. Tekst og foto: Pia Vinningland

- Jeg er avhengig av å bruke kalendere. Dersom det ikke står at jeg skal trene i kalenderen, trener jeg ikke, sier Sara Sunniva Jalali, leder i Studentorganisasjonen StOr ved Universitetet i Stavanger (StOr). Hun bruker ulike kalendere til forskjellige formål. Hun vil ikke kalle seg spontan, fordi hun trenger mer struktur i livet enn som så. Kontoret hennes var tidligere Jørgen Sjøberg sitt, den tidligere lederen av StOr. Hun har lenge hatt et ønske om å gjøre det mer personlig. - Det hang masse plakater her, forteller hun mens hun peker på veggen bak henne.

- Bedre enn vanlig faktisk. Tidligere har jeg mistet Fabian i vasken og slik, forteller hun ømt. Da hun fikk fisken over i det nyvaskede akvariet, lå han bare der. Det pleide Fabian å gjøre. - Jeg tror det var slik han sov eller slappet av eller noe slik. Men den bare lå der, og lå der. Og lå der.

«Jeg var den som vasket akvariet sist, så jeg føler det er litt min feil at han døde»

Roomien til Sara reagerte på at Fabian ikke hadde flyttet seg etter en stund. Hun forsøkte å dytte litt i den, ettersom han da pleide å våkne til live igjen og svømme. - Denne gangen var han død.

FLERKULTURELL FAMILIE Faren til Sara er fra Iran. Han flyttet til Norge for å studere da han var noen få år eldre enn Sara Sunniva Jalali Nå henger det bokstaver som symboliserer det hun selv er i år. I Ørsta møtte han moren hver ukedag. M – T – O – T – F – L – S. hennes, og noen år senere kom storesøster - Egentlig har jeg lyst på mange inspirerende quotes og masse Mina til verden. Det er to år mellom søstrene, som vokste opp i planter. Jeg føler at planter gir mer liv til stedet. Trondheim. - Det at vi har reist til Iran for å treffe familien der har gitt meg KAMPFISKEN FABIAN DØDE veldig mye. Det er en helt annen kultur der. På veggen bak døra, henger det nok en kalender. Hver side er prydet med et bilde av en katt. - Kulturen har gitt meg et nytt blikk på virkeligheten. Det er helt - Den fikk jeg av Anette, organisasjonskonsulenten vår. Hun vet fantastiske mennesker der nede. Jeg har innsett at jeg er heldig som at jeg digger katter. har muligheter jeg kunne tatt for gitt. Jeg har lært å sette mer pris Hun tar kalenderen av veggen og blar entusiastisk gjennom den. på muligheter som jobb og utdanning. - Her er det bare mange katter i ulike settinger. - Har du katt selv? Da Sara var liten drømte hun først om å bli ingeniør, slik som faren. - Ikke nå, vi leier. Vi hadde en fisk, men han døde før jul, fortel- Men da jeg så hva det faktisk innebar å ha det yrket, la jeg det ler hun. fra meg. Da ville jeg heller bli journalist. Kampfisken til kollektivet hennes het Fabian. - Det som er med Fabian, er at jeg var den som vasket akvariet sist, så jeg føler det er litt min feil at han døde. Alt gikk som det skulle da hun vasket akvariet.

Smis | 22

Den beste tiden på dagen var da Urix og Dagsnytt18 sto på skjermen. - Når programmene var ferdige, pleide jeg å skrive mine egne reportasjer ut ifra det jeg hadde sett. Jeg lekte rett og slett journalist.


Smis | 23


- Du får ti minutter, roper Emma Øren, nestleder for læringsmiljø fra nabokontoret. Hun planlegger engasjertmøtet som skal holdes den kommende uken. - Ikke 15, spør Sara ropende tilbake. - Nei. Det er slik det jobbes på Studentenes hus (SH). Selv om de ansatte i StOr har egne kontorer, er hjelpen flytende dem imellom. Sara formulerer en mail til rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Marit Boyesen. Hun har fått gjennom at Studentparlamentet skal stille seg bak kampanjen Aldri OK, som handler om grensesetting. Nå skal hun spørre om rektor vil undertegne på vegne av UiS. - Seksuell trakassering og misbruk er et problem i akademia. Det er en tøff virkelighet.

for å skape de samme trygge rammene som i hjembyen Trondheim. - Da var det viktig for meg å være med på mest mulig, tvinge meg selv ut. Først engasjerte hun seg i Amnesty. Deretter i linjeforeningen Statsviterne. Hun ble vara i Studentparlamentet og leder i Statsviterne. - Det er kanskje en følge av at jeg takker ja til mye. I mars i fjor søkte hun på stillingen som nestleder for utdanning. Hun synes politikk er spennende, men har aldri vært mer aktiv enn å engasjere seg tidligere. I jobben hun tiltrede i fjor, fungerer hun som studentpolitiker i en interesseorganisasjon. - Jeg er opptatt av studentenes rettigheter. Sakene som står henne nærmest er sen sensur, internasjonalisering og karakterbegrunnelse.

Sara peker på skjermen sin og viser den studentdrevne kampanjen, som startet i Australia. - Hvordan omtaler vi rektor? Jeg føler at det er så formelt å skrive mail til rektor.

REPRESENTASJON I LUNSJTIDEN Sara og Emma går gjennom campus. Fra Studentenes Hus til Kjølv Egelands hus. Det er lunsj-tid, og den skal spises på Bokkaféen. - Det er viktig at vi er synlige der studentene er.

BEVEGELSER I ENGASJERTMILJØET Det at Sara havnet i engasjertmiljøet på campus, var ingen tilfeldighet. Da hun flyttet hit i 2014, uten å kjenne noen, gikk hun inn

Vanligvis har de StOr-gensere på seg, slik at alle kan se hvem de er.

Smis | 24

På veien opp til Bokkafeen, som ikke skal ta mer enn noen få minut-


ter, bruker de langt lengre tid. - Jobben handler om å representere studentene, selv om det er mye administrativt. Som perler på en snor sier de hei til forbigående. Noen stopper opp for å slå av en prat. - Bruker dere alltid lang tid når dere skal på lunsj? - Dette er grunnen til at vi ikke gjør dette hver dag, det har vi ikke tid til. Men vi spiser utenfor kontoret minst én gang i uka, forklarer Emma.

unike mennesker. Men likevel kjenner jeg på det at min tid her er over. REISE JORDEN RUNDT Ettersom hun begynte på universitetet rett etter videregående, fikk hun aldri reiseåret alle vennene dro på. Hun var for klar for kollektiv, studier og alt annet som følger med studenttilværelsen. - Jeg tar det neste året litt som det kommer, men jeg kjenner at jeg vil komme meg ut. Jeg begynner å få litt dårlig tid nå da, siden søknadsfristen for videre studier snart er her. Men jeg tror jeg vil reise. Jeg liker å tenke at jeg drar dit vinden tar meg.

KONFRONTERE UNIVERSITETSLEDELSEN Når man skal representere tusenvis av studenter, er det viktig å ha et godt fotfeste og tørre å snakke høyt. Det er nemlig ikke alltid studentene er enige med ledelsen på universitetet. - Du må tørre å si ifra om ting i denne jobben, og det har jeg lært meg. Å være tydelig. - Det er vi som skal konfrontere universitetsledelsen dersom studentene er uenige med dem, og vi må tørre å stå for det vi sier selv om vi blir møtt med uenighet. Det er en god erfaring.

- Jeg føler nesten det blir et hån av meg å ikke reise, og begynne rett på masteren. Studiet mitt krever mye av meg som person. Jeg trenger å komme meg ut og se virkeligheten.

- Det kan bli litt mye av og til. Jeg liker egentlig best å fokusere på å gjøre én ting bra, enn å gjøre det halvveis bra på flere ting.

Sara ønsker ikke å stille til gjenvalg når nye ledere i StOr skal velges før sommeren. Hun gikk inn i jobben med tanken om at dette var et ett års engasjement.

BALUBA I IRAN Faren hennes har seks søsken. Moren har ingen. Dette gjør at det alltid er mange familiemedlemmer å møte når hun reiser til Iran. - Når jeg kommer dit blir det alltid helt baluba, med mange søskenbarn, tanter og onkler som alle vil ha sin tid med oss. Det er en stor kontrast fra her hjemme.

Hva hun skal gjøre til sommeren, er usikkert. - Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal bli enda, men jeg er veldig glad i å skrive.

Hun mener at Irans kultur er gjestfri og kjærlig. - Det er en fantastisk kultur. Det finnes så mange flotte kulturer og levemåter jeg ikke er kjent med ennå, og de vil jeg oppleve.

Da hun begynte på studiet var hun også usikker på hva hun ville med utdannelsen. - Jeg har vært innom mange felt, men nå veier humanitær bistand tyngst. Usikkerheten rundt om hun skal ta master eller reise er nesten like stor som da hun begynte på UiS. - Det er jo mastersyken, det er litt dumt på en måte. - Jeg trives skikkelig i Stavanger og har blitt kjent med mange

Hun ønsker ikke å reise på ferie og leve slik man gjør hjemme, bare i varmen under en parasoll. - Jeg er så lei av det.

«Du må tørre å si ifra om ting i denne jobben, og det har jeg lært meg. Å være tydelig»

Hun har reist mye i livet sitt. Mye på ferie. Mye til Iran. Men har aldri vært på en verdensreise. - Det er Iran som har gjort mest inntrykk på meg. Når jeg er der, er jeg hjemme – selv om jeg er født og oppvokst i Norge. Der lever vi som de lokale gjør, og det er jeg så glad i å gjøre. Det er en god følelse. Jeg kjenner at jeg vil oppleve slikt oftere.

Sara Sunniva Jalali

- Når vi er lenge i Iran, kjenner jeg at jeg vil gjøre det samme i hele verden. Jeg vil reise over alt, men Asia og Sør-Amerika virker mest spennende nå. Å bare begi meg ut på en sånn reise og leve primitivt, det vil jeg.

Smis | 25


Streaming-verdens Troy og Abed - Community (Viaplay) En serie med underholdene karakterer i fleng, men forholdet mellom de to kameratene Troy og Abed fortjener er real hyllest. På den, mildt sagt, alternative skolen Greendale Community College, blir vi kjent med sju studenter som kun kan klassifiseres som uvanlige. Om all høyere utdanning hadde vært som på Greendale, ville vi hatt et langt morsomme og dummere samfunn. Serien leverer hverdagshumor på høyt nivå, og er gnistrende godt gjennomført i samtlige sesonger. Duoen Troy og Abed skiller seg ut som to enkle og ustyrtelig morsomme fyrer som spriter opp serien betraktelig. 

Robert Murtaugh og Martin Riggs - Dødelig våpen (Netflix) Okei, denne anbefalingen kommer kanskje ikke som en bombe. En mer hardtslående duo finnes vel knapt i filmverden. Robert Murtaugh (Danny Glover) og Martin Riggs (Mel Gibson) spiller to meget ulike, men samtidig ekstremt effektive politi-detektiver i Los Angeles i 1987. Godeste Riggs karakteriseres som alt annet enn en livsglad herremann, og har pådratt seg et rykte som en løs kanon på dekk. Han blir holdt i ørene av Murtaugh, en rutinert type som nettopp har rundet 50 år og leker med tanken om tidlig pensjon. Sammen er de en perfekt miks av galskap og fornuft, som gjør det til sin hjertesak å grisebanke stormannsgale tullinger.

Efraim Diveroli og David Packouz - War Dogs (Netflix) David Packouz (Miles Teller) og Efraim Diveroli (Jonah Hill)  bestemmer seg for å kjøre et lite arsenal med våpen gjennom verdens farligste sted - dødstriangelet i Irak. På den andre siden venter det amerikanske forsvaret og en stor slump penger. Hva kan vel gå galt? Dynamikken mellom de to gamle vennene er tidvis hysterisk morsomt, og både Teller og Hill leverer ypperlige prestasjoner i sine roller. De to karakterene er på egenhånd grunn nok til å se War Dogs. Humoren er tatt på kornet, og handlingen er basert på en sann historie. En fantastisk underholdende film.

Smis | 26


dødelige duoer Tekst: Kjetil Broms

Sherlock Holmes og Dr. Watson -  Sherlock/Sherlock Holmes (Netflix) Her kan du enten gå for tv-serien med Benedict Cumberbatch, eller Hollywood-filmen med Robert Downey Jr. Uansett får du oppleve en av de mest underholdene duoene gjennom tidene. Den ekstremt smarte og sosialt snodige privatetterforskeren Sherlock bor i London og spesialiserer seg på å løse saker politiet selv ikke klarer. Sammen med den mer fornuftige, dog ikke like geniale Dr. Watson, oppklarer han den ene umulige saken etter den andre. Britisk humor på sitt beste, sammen med stor produksjonsverdi gjør at både tv-serien og filmene er verdt å få med seg.

Holland March og Jackson Healy - The Nice Guys (iTunes) Som det også står på filmens cover - The Nice Guys er ikke egentlig hyggelige. Det de imidlertid skal få all honnør for å være, er underholdende. Ryan Gosling og Russell Crowe spiller to detektiver hvis metoder er noe uortodokse. Vi møter de to på slutten av 70-tallet, i en tid der vold anses som en helt legitim og enkel løsning på alle problemer. March og Healy får i oppgave å løse nokså klassiske mysterier, og det er ikke her filmen virkelig skinner. Men samspillet mellom hardtslående Crowe og alkoholiserte og spinkle Gosling, gjør dette til en film som absolutt bør være i tankene dine neste gang du har noen timer å slå ihjel.

Hap og Leonard – Hap and Leonard (HBO) En svart, homofil krigsveteran med svært kort lunte og en hvit mann med en kvantitativ svakhet for damer. Det er ikke et dårlig utgangspunkt for denne to sesonger lange serien. som er satt til 80-tallets USA. En mørk, men likefullt underholdene serie med en rekke meget gode skuespillerprestasjoner. Hovedrolle-innehavere, Nick Damici og Jim Mickle, leverer varene til de grader, og gjør serien til en av de kuleste duoene du kan streame akkurat nå. Hatten av, denne amerikanske dramaserien, kan anbefales på det sterkeste.

Smis | 27


Illustrasjon: Asbjørn Oddane

Gundersen

Kåseri

Jeg må do, men sidemannen sover… Tekst: Ingvild Wathne Johnsen

… og andre tanker man gjør seg på en tolvtimers flyreise. Advarsel: journalisten har gjort seg følgende refleksjoner under ekstreme forhold. Jetlag og søvnmangel er ingen spøk og bør bli vurdert på lik linje med hvilken som helst annen ”påvirket tilstand”. Hvorfor stiller folk seg i kø for å gå på flyet, egentlig? Er ikke folk klar over at vi har faste plasser der inne? Synes de det er uendelig mye gøyere å vente inni flyet på at flyet skal ta av, sammenlignet med ute ved gaten? Personlig venter jeg til det står ”gate closing” på skjermen og de roper opp navnet mitt. Det er alltid like gøy å høre diverse flybesetninger fullstendig slakte mitt erkenorske navn over høyttaler. Hvor lenge kan man sitte og grine bak et par store solbriller før noen må ta grep og spørre om alt er i orden? Selv er jeg ekstremt trent i det å gråte på flyplasser og vil helst gjøre dette i fred, så om alle bare kunne unngå øyekontakt og gitt meg litt gratis, ekkel fly-vin, så hadde jeg satt pris på dette. Kan flyselskapene en gang for alle bare erkjenne at WiFi på lange flyreiser ikke eksisterer? Jeg antar at det ser bra ut når man reklamerer for det på nettsidene deres, men dere bygger opp forventninger som aldri møtes. Jeg er fra tusenårsgenerasjonen! Vi kan faktisk dø av å ikke kunne sjekke Instagram-feeden på tolv timer! Jeg mener det er essensielt å kunne mentalt forberede seg på dette. Det er faktisk ikke innafor at tre biter med ananas liksom skal utgjøre desserten når man bestiller vegetarisk flymat. Hvorfor antar folk at bare fordi man ikke ønsker å spise noe med et ansikt så fraskriver man seg også retten til å spise kake? Jeg vil også spise kake! Hvor ofte er det greit å spørre sidemannen om å flytte seg

Smis | 28

for å gå på do? Jeg foretrekker vindusplass, fordi jeg er et rasjonelt menneske, men det betyr vel ikke at jeg fraskriver meg alle eventuelle andre menneskelige behov? Er det greit å vekke sidemannen dersom man må på do, eller er det bedre å forsøke å klatre over vedkommende? Hva om de våkner midt oppi det hele? Da kan det fort bli tolket som en invitasjon til å bli med i the mile-high club. Jeg tror, helt ærlig, hjernen min ikke har kapasitet til å forstå konseptet med tidssoner. Hvis man reiser fra Amsterdam klokken 10:00 og ankommer i Guangzhou tolv timer senere, er det fortsatt 2018? Mulig jeg burde fulgt bedre med i mattetimene på ungdomsskolen for dette, men jeg har heldigvis en verdensklokkefunksjon på min smarttelefon. Viktig informasjon for alle kaffedrikkere der ute: ber du om ”a coffee, please” fra et kinesisk flyselskap, vil du i hovedsak få melk og sukker. Om du ved en senere anledning konsekvent ber om en svart kaffe, vil du få en del uforstående blikk. Koppen med svart kaffe vil så bli lagd spesielt for seg selv bakerst i flyet, som et slags signal på at du nå har vært i overkant krevende. Mitt skandinaviske hjerte, som i stor grad er drevet på svart filterkaffe, brister litt ved tanken på at det finnes folk i verden som tror kaffe skal smake milkshake. Og til sist: ja, jeg er fullstendig klar over at jeg ifølge loven kan kjøpe seks flasker vin på Taxfree´n på Sola. Det betyr likevel ikke at jeg har overkroppsstyrken eller hender nok til å manøvrere en milliard liter med vin samt bagasje fra utenlandsterminalen og helt hjem. Enten må jeg begynne å trene styrke, eller så må folk slutte å snakke om alkoholkvoten som om det er det mest essensielle med hele ferien. Jeg vil helst ikke begynne å trene styrke, så om folk kan ta seg litt sammen på akkurat dette området, hadde jeg satt pris på det. Takk.


Sexspalten

: on asj str llu

a Ew

rb Ba

en dh un M a ar

k

I

Har du en fetisjist i deg? Hva tenner deg? Det finnes utallige fetisjer, men hva er egentlig de vanligste? Og ikke minst - hva er de mest uvanlige? Hvordan vet jeg om jeg har en fetisj? Her det det mye nytt og spennende å utforske.

‘’golden shower’’. Det innebærer å urinere på partneren eller å bli urinert på. Noen tenner også på å tisse på seg selv eller å se på at andre gjør det. Folk er som oftest skeptiske til fetisjen fordi mange mener det er skittent. Urin skal være bakteriefritt i det øyeblikket det forlater kroppen, og Fetisjisme eller fetisj handler om å like spesielle ting i så lenge personen som urinerer er frisk skal det ikke være forbindelse med sex. Handlinger, gjenstander, kroppsdeler farlig. og klær som ikke har noe med sex å gjøre, får en seksuell verdi. Hvis du må ha eller gjøre noe spesielt for å få or- Her om dagen prøvde jeg å ta initiativet til min nest gasme? Kanskje du føler deg litt annerledes? Fetisjisme er største fetisj; golden shower, men mannen min var skeptisk langt mer vanlig enn antatt. til å tisse på meg i dusjen. Han mener at tiss er bakterieinnholdig, og klarte ikke å få ut mer enn en liten skvett. Du har helt sikkert hørt om fotfetisj. Dette er den mest - Kvinne, kvinneguiden.no utbredte fetisjen i verden. Å ta på, slikke eller suge på tær, ankler eller knær kan gjøre en ekstra kåt og hjelpe å oppnå Personer med voksen babysyndrom liker å snakke baen orgasme. Det er mange av oss som hater føtter og fot- byspråk. De liker å kle seg ut som en baby, gjerne med smefetisj sees derfor på som noe negativt og ekkelt. Det mange kke, bleie og bamse. Rollespillet kan innebære blant annet ikke vet er at fotfetisj ikke alltid innebærer å slikke og å ta på skifting av bleie og amming. Andre har kun en fetisj om å føtter. Andre tenner ofte kun på å se på føtter, i for eksempel bruke bleie. Det kan virke avslappende og bleien kan symsko eller strømpebukser. bolisere frihet for ansvar. - Jeg har selv slikket/sugd 3 jenter sine føtter som først ikke syns noe særlig om det, men etterpå likte de det utrolig godt, èn av de skrek til og med midt i slikkingen “Den andre foten også, den andre” skulle nesten tro at jenter hadde ett stimulansepunkt der. - Mann, diskusjon.no Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at makt og dominans også er populært. Mye av grunnen til det er fordi det har mange forskjellige nivåer. Det kan forbindes med håndjern, lær, gummi, vibratorer og mye mer. Etter ‘’Fifty Shades of Grey’’ ble dette både mer utbredt og sosialt akseptert. Å være i kontroll over et annet menneske gir en maktfølelse som en ellers kanskje ikke har i en vanlig hverdag. - Jeg tiltrekkes av jenter som ikke tenker og som gjerne er ganske overfladiske. Jenter som har bra kropp og lite brains. Jeg elsker tanken på at hun er en “fitte” som holder kjeft og adlyder. – Mann, kvinneguiden.no

- Jeg har en meget hemmelig fetisj, jeg tenner på det å gå med bleier og bli behandlet som et lite barn. Fratatt ansvar og stelt og dullet med. Lurer på om det finnes en mann der ute som vil være pappaen min tro? - Kvinne, kvinneguiden.no Fetisjer oppstår oftest helt tilfeldig. Du oppdager det gjerne under en gitt situasjon hvor en gitt gjenstand eller hendelse tenner deg litt ekstra. Det er ikke alltid man trenger å bruke fetisjen for å oppnå seksuell nytelse, men for andre er det et must. En person som har en fetisj har større sjanse for å få flere eller endre det seksuelle tenningsmønsteret sitt. Det er ikke unormalt å ha en fetisj, men trenger du råd og noen å snakke med kan du kontakte interesseorganisasjonen for fetisjister, Smil Norge.

Tekst: Lea C. Tvervåg

En annen type maktfølelse kan man få av å gi noen en

Smis | 29


Musikkspalten

Oddane Illustrasjon: Asbjørn

Gundersen

Kaoset Grand Island «Lalala - Shanghai I wanna go You look so good when you’re lonely» Dette er teksten i refrenget på låta Us Annexed frå Oslobandet Grand Island. Eller kaoset, om du vil. Kvifor kaos? Vel, teksten kan ved første og andre augekast sjå ut som om den ikkje heng saman. Og kjenneteikna til bandet er godt representert i låta. Debutalbumet Say No to Sin frå 2006 har, ifølgje nettstedet Musikknyheter, føtene i alt frå «bluegrass og bluesinspirert rock til en miks med sigøynerpunk som igjen går over i en nesten synthaktig poprock». Plata er energisk, fridde inn forventingane bandet hadde skapt gjennom debutalbumet, ble booka til Quartzfestivalen og Øya, og fekk strålande omtale av blant andre Musikknyheter og Natt & Dag. Det har vore stilt i eit par år. Først tok dei ein pause etter det tredje albumet, Songs from Östra Knoll, før dei slapp ein ny suksess tre år seinare, Della Loved Steve. Og no er det neimen ikkje lenge før neste skive stig inn i galskapen. I slutten av januar skreiv kvintetten på Facebook at den neste skiva var ferdig miksa og mastra. Det som gjenstod var albumcover og ein sleppdato. I ein kommentar på posten skreiv bandet for sju veker sidan at plata var eit par månadar unna, dersom alt gjekk etter planen. Kvintetten frå Oslo, Moss og Sørumsand starta tidleg på 2000-talet, og i følgje Wikipedia-sida deira på engelsk kan sjangeren deira beskrivast som «southern indie». Sjølv om dette berre treff ein brøkdel av lydbiletet deira frå dei første albuma. I løpet av dei siste albuma er sjangerkrumspringa rydda opp i forhold til «det spinnville debutalbumet», som

Smis | 30

Dagbladet ordla det i 2008 då Boys & Brutes kom til butikkhyllene. Sjølv seier dei i fleire intervju at dei er flaska opp på bluegrass, folk, deltablues og rock i ymse kombinasjonar, i tillegg til at dei har smoge inn eit par britiske element. Frå eit intervju med nettstaden Ballade i 2006 seier og bandet dette om ein av visjonane dei har. Pål: – Mye av cinematikken i lydbildet vårt kommer nok også av at vi innmari glade i film, spesielt fra 70-tallet. Espen: – Ett av våre mange drømmeprosjekter, er å sette en masse scener fra ulike filmer på storskjerm i øvingslokalet, og bare improvisere filmmusikk sammen, der og da. Pål: – Og så hadde det vært fint om noen ville gi det ut…vi har mange sånne rare planer. Men det å kombinere film og musikk, som er de to tingene vi liker aller best, hadde vært ufattelig moro… For i 2013 kom nemleg dokumentarfilmen an Arctic Space Oddyssey, med musikk frå bandet. Det er ikkje like kaotisk som i det første albumet, men det er absolutt Grand Island som ruller over bileta av det arktiske landskapet på Svalbard, og arkivfotoa frå den kalde krigen og romkappløpet. Della Loved Steve frå 2013 er om mogleg endå meir ryddig, så det vert spennande å sjå kva som skjer når det neste albumet ved namnet Young Hawk & I kjem ut. Dei seier og at det vert norgesturné, så det er berre å håpe på at kvintetten vender nasa mot Stavanger. Tekst: Jørund Vatle Sandgren


Filmspalten

Illustrasjon: Rasmus Husebø

– Jasså, døkk sitt og glor «Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Flåklypa, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen. Sjølberga med både dampysteri og campingplass, lokalavis og egen TV-sender. Fritt for vær og vind, akkurat der morgensola renner opp over Storjuvet, bor sykkelreparatør Reodor Felgen og hans to assistenter.» Enkelte filmer glemmer man aldri. Kanskje var det på grunn av stedet du så filmen? Kanskje var det på grunn av menneskene du så den med? Kanskje traff den deg litt ekstra på grunn av noe som nettopp hadde skjedd i livet ditt? For meg er det én film alltid har og alltid kommer til å ha en ekstra stor betydning for mitt liv. En film som troner soleklart øverst på «føle-se-varm-i-hjerterota-hver-gang-jeg-tenker-påfilmen»-lista mi. En film som enkelt og greit handler om en sykkelreparatør og hans to medhjelpere som skal bygge en bil slik at de kan vinne århundrets billøp. Historien om mitt forhold til Flåklypa Grand Prix starter allerede i sprinkelsenga da jeg var rundt tre år gammel. Dette er faktisk også det aller første minnet jeg har fra livet. Jeg satt i sofaen med mamma og pappa. Vi så på TV. Jeg hadde høyst sannsynlig både en, to og tre smokker i munnen. På skjermen viste de for anledningen Flåklypa. Dessverre ble filmen vist såpass sent at det var leggetid for min del. Og dette var akkurat idet det legendariske billøpet skulle starte! Det var krise. Jeg bestemte meg derfor for å klatre ut av sprinkelsenga og karre meg ut i stua opp til flere ganger. Helt til mor og far ikke orka å bære meg inn igjen. Jeg har fremdeles vage minner av at jeg sitter der med smokken(e) i munnen og ser Reodor Felgen som tar opp jakten på Rudolf Blodstrupmoen under billøpet. Siden den gangen har jeg også sett filmen utallige ganger og det er utrolig hvor godt den holder seg. Scenene fra billøpet er selv den dag i dag blant de aller beste bilscenene jeg har sett. Du sitter konstant med hjertet i halsen. Måten bilen kjører i førstepersons synsvinkel opp og ned i et voldsomt tempo rundt svingene får deg nesten til å bli litt bilsyk. En ting jeg setter mer og mer pris på for hver gang jeg ser Flåklypa er hvor fantastisk morsom filmen faktisk er. Dette var ikke noe jeg egentlig innså før jeg hadde sett filmen en god del ganger. Mitt favorittsitat fra film noensinne står nyhetsankeren Jostein Kroksleiven for. Ikke helt forberedt får han beskjed om at han er på lufta og slenger da ut frasen «Jasså, døkk sitt og glor?». Et spørsmål som faktisk er enda mer aktuelt den dag i dag, enn det var tilbake i 1975 da filmen kom ut. I dag glor vi på skjermer i alle former og fasonger til alle døgnets tider. Flåklypa kunne rett og slett spå fremtiden. En annen ting ved Flåklypa er at den produserer legendariske sitater på løpende bånd. Nesten hver eneste setning

som blir sagt kunne vært printa ut og hengt på en eller annen vegg. For eksempel Solans «Nei, dra meg baklengs inn i fuglekassa». Eller den evige pessimisten Ludvig som sier at «Det blåser nordavind fra alle kanter i dag, Solan» og «Ååå... det var vondt det... har aldri hatt det så vondt. At det går an å ha det så vondt» gir meg umiddelbart et smil om munnen. Eller oljesjeiken Ben Redic Fy Fasan (fantastisk navn forresten) som på mange måter snakker til alle oss studenter når han sier «Jai mange penga, du raka blakk». Eller meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold som kommer med den minneverdige frasen «Vi er så heldige å ha fjernsynet her i dag, i svart-hvitt og fine farger!». Jeg kunne fortsatt i evigheter. Er det en ting Flåklypa har, så er det sjel. Alle karakterene som er med i filmen er unike, har en enorm personlighet og vi kan alle relatere til de fleste av dem på en eller annen måte. Er du en Ludvig som sliter og stønner seg ut av senga hver morgen eller er du en Solan som spretter opp når klokka ringer samtidig som du synger og elsker livet. «Kom arbeidslyst og treng deg på. Her skal du mostand finne» som Solan så fint sier det. De aller fleste nordmenn har et eller annet forhold til Flåklypa og du blir sett litt rart på dersom du ikke har sett den. Filmen troner fremdeles soleklart alene på toppen over tidenes mest sette film på kino i Norge. Det skal ha blitt solgt omlag fem millioner (!) kinobilletter til Flåklypa, noe som er imponerende med tanke på at vi i 1975 bare var litt over 4 millioner mennesker. Neste film på lista har så vidt klart å bikke millionen. Folk ønsket åpenbart å se filmen flere ganger, noe jeg forstår fryktelig godt. Musikken i filmen er også verdt å nevne. En av mine favorittscener, uansett film, kommer også fra Flåklypa. Det er når Solan og Ludvig våkner midt på natta av at de hører noen som spiller musikk utenfor. Det er Reodor som sitter helt alene og spiller munnspill under stjernehimmelen. Jeg merker jeg får frysninger bare av tanken. Musikken i filmen er helt fantastisk og veksler perfekt mellom å være dyster og munter. Imponerende er det også at under scenen mot slutten når et helt band spiller, så er alle grep på de forskjellige instrumentene autentiske. For meg kommer sannsynligvis Flåklypa alltid til å være tidenes beste norske film. Den har alt. De minneverdige karakterene, den nydelige historien, de kuleste bilscenene, den episke musikken og den legendariske humoren. Kommer den noensinne til å bli toppet? Jeg har min tvil, men «Time vil sjåv» som Rudolf Blodstrupmoen ville sagt det.

Tekst: Håkon Lexberg

Smis | 31


Kjendisportrett Fra lærerstudent til rockestjerne Det er mange som sliter med spørsmålet “hva skal jeg gjøre med livet mitt?”, og Janove var en av dem. 20 år senere har han vært med i et av Norges største rockeband og skal bruke sommeren til å turnere landet rundt. Tekst: Petter Klund • Foto: Lisa Ravna Rørmoen Vi er i Fargegata en fredag ettermiddag, nærmere bestemt Hanekam. En høy, mørkhåret mann kommer inn, iført en mørk blazer over en grå t-skjorte. Han går rett bort til baren og bestiller en øl før han presenterer seg selv. -Hei, Janove. Han kommer rett fra et møte med ”The Mute”, et live stumteater som han har holdt på med den siste tiden, som har premiere om et år. Det var ikke helt tilfeldig at SmiS ble invitert til Hanekam. Kaizers Orchestra har tidligere vært assosiert med stedet og samarbeidet med kaféen. De har også hatt noen lanseringskonserter der. - Det har vært en veldig fin reise. Jeg hadde ikke kunnet drevet solo uten bandet, som ble splittet i 2013, slik jeg gjør nå. De relasjonene vi skaffet oss både nasjonalt og internasjonalt er gull verdt.

Det er relativt lite arbeidstid som går til opptredener. I sommer skal han spille på festivaler flere steder i landet. Tiden som ikke blir brukt på konsert, går til planlegging av den neste. Han skal også ta seg en liten sommerferie i ti dager - da skal han til Barcelona med et vennepar.

«Jeg har en god balanse mellom musikk og familie. Familien gjør at jeg blir en bedre musiker, og musikken gjør at jeg blir en bedre familiemann»

FAMILIEMANN En av grunnene til at Kaizers ble splittet var at bandmedlemmene ville ha tid til andre ting, blant annet familie. Janove nølte ikke med å satse som soloartist. Der jobber han tett med konen sin, som en familiebedrift, noe som gjør det lettere å balansere artist- og familielivet. -Hvor viktig er familien for deg?

Smis | 32

Han tar seg en lang tenkepause, der han sitter i sofakroken under en lampe. Han trekker på smilebåndet og vinker til noen som går ut døra. - Jeg har en god balanse mellom musikk og familie. Familien gjør at jeg blir en bedre musiker, og musikken gjør at jeg blir en bedre familiemann.

FESTIVALSOMMER - De to første festivalene blir sommerens høydepunkt - Jærnåttå og Bergenfest. Da er jeg på hjemmebane. I tillegg er det veldig kjekt å bli plassert på den dagen det skal spilles groovy rock.

Høydepunktet kommer nesten før festivalsommeren virkelig har kommet i gang. Han skal spille på Bryne torg på Jærnåttå 25. mai, mens Bergenfest venter på ham 12. juni. Det var i Bergen Kaizers-eventyret virkelig startet. De var studenter, men hadde mest lyst til å spille musikk. Det var der Janove stiftet bekjentskap med to av de andre bandmedlemmene. -Jeg kjenner mange folk i Bergen, det er mitt andre hjem.


STUDERTE I BERGEN Å studere var noe Janove følte at han bare måtte gjennom. Han var lenge usikker på hva han skulle gjøre med livet sitt. Han var innom førstegangstjenesten i militæret og jobbet en periode som au pair på den franske rivieraen. Hva skulle neste steg bli? Aller helst ville han holde på med musikk. Han lette derfor etter låtskrivingsskoler – uten hell. Det nærmeste han fant var en musikklærerutdannelse. I tillegg tok han fransk som valgfag, siden han hadde bodd i Frankrike. Han synes likevel at det er viktig å komme seg gjennom utdanningen sin, uansett hva det er. - Det er kulere å ha utdanning enn ikke å ha det. Det betyr ikke at du må jobbe med akkurat det resten av livet, men utdanningen har i mitt tilfelle fungert som en ”stepping stone” til det neste. SKJULTE SIDER Janoves venner oppfatter ham annerledes enn den han fremstår som i offentligheten. Han er glad i å leve den kontinentale livsstilen og han tror det er flere sider ved ham som kan overraske folk. - Jeg tror de som kjenner meg godt vil si at jeg er en livsnyter og en hverdagsromantiker.. og jo! Jeg er også ganske morsom! Eh.. Ja. Jeg liker generelt å kose meg. Janove er glad i det gode liv, og det skal det være litt stil over. På en typisk morgen står han opp, for så å løpe rett bort til

gasskannen som han koker ordentlig italiensk kaffe i. Det minner han om den kontinentale livsstilen han levde mens han bodde på den franske rivieraen. Han skrur på vinylplaten, som står og spiller hele dagen. Det hører heller ikke til sjeldenhetene at Janove varter opp med duftlys hjemme i leiligheten i Stavanger. - Man skal pleie sansene sine. Jeg er kreativ når jeg er i godt humør og har det bra. Jeg er særlig i et godt humør på våren. På kveldstid liker han å lage stilig mat, gjerne noe litt utradisjonelt. Det kan gjerne være kald tomatsuppe eller basilikum, tomater og mozzarella. Det er helt vanlige lunsjretter i Middelhavet, men Norge har ikke åpnet øynene sine for det enda, mener han. For ham er det hele en livsstil, og han har klare tanker om hvordan matlaging skal gjøres. Han har alltid forkleet sitt lett tilgjengelig når han skal i aksjon på kjøkkenet. - Du skal se ut som en slakter, ikke en baker.

JANOVES STUDIETIPS: • Fullfør studieprogrammet ditt. • Det er et grunnlag, men det er viktig å vite at du ikke er låst til noe som helst. • Erfaringen kan du ta med deg videre til senere livet

Smis | 33


Annonse

AVIS

Vi tilbyr 50 % rabatt på Rogalands Avis til studenter. Kontakt: abonnement@rogalandsavis.no Tlf: 51 82 20 00 www.rogalandsavis.no

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv FLYTTING

Skal du flytte til Stavanger eller Bergen? Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler. Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810

FRISØR

KJØRESKOLE

Thorleif Olsen Trafikkskole Torbjørn Hornkloves Gt. 5 4010 Stavanger post@thorleifolsen.no Telefon: 51 53 08 05 www.thorleifolsen.no VIL DU HA LAPPEN TIL SOMMEREN? Trygghet, kvalitet og god kjørecomfort i over 70 år!

Få med deg alt som skjer!

Hendrix Hair Bakkegata 7 4006 Stavanger Tlf:51 55 54 00 www.hendrix.no Instagram: @hendrixhairstavanger

Synsenteret i Stavanger Kirkegata 26 4006 Stavanger mail@synsenteret.no Tlf: 51 85 80 80 www.synsenteret.no

DATA

På Hendrix Hair finner du colorister med spesialisering innen farge, makeovers, extensions.

HOTELL

Nygata 24 4006 Stavanger booking@mgh.no Tlf:51 86 80 00 www.myhregaardenhotel.no/

Vi tilbyr studenter og deres familie faste lave priser.

HUDPLEIE

post@rubidata.no Tlf: 51 58 65 60 www.rubidata.no PC & Mobil Salg Bred kompetanse med pcog mobilreparasjoner. Riktig pris og rask levering!

HER KOMMER DET SNART FLERE GODE TILBUD

Smis | 34

3 etasjer, 4 barer: Livemusikk, Lounge, Nattklubb, Cocktailbar med uteservering.

Avd. Hinna Vågsgata 22, 4306 Sandnes post@din-trafikkskole.no 464 22 022 www.din-trafikkskole.no 10% studentrabatt

KULTUR

Skagen 27 4006 Stavanger trude@insidestavanger.no TLF: 55 90 19 00 www.insidestavanger.no Gode studentpriser på mat, drikke og spill. 2 etasjer, 3 barer: 10 shufflebord, 23 biljardbord, 4 dartbaner, 1 snookerbord og eget VIP-rom. Turnering hver fredag.

MUSEUM SF Kino Stavanger Sølvberggata 2, 4006 Stavanger SF Kino Sandnes Vågsgata 33, 4306 Sandnes Tlf:51 51 07 00 www.sfkino.no Studentpris kr 95 (Man-Tors) Moderne saler med ett bredt og variert filmtilbud Husk gyldig studentbevis!

www.makeup-art.no post@makeup-art.no

Kom og svøm på Hundvåg og Kvernevik svømmehall! Kr 45,- for studenter

Norsk Oljemuseum PB 748 Sentrum 4004 Stavanger post@norskolje.museum.no Tel 47 51 93 93 00 www.norskolje.museum.no

15% studentrabatt Moderne tannlegesenter Allmenn og spesialistbehandling Bestill time online på tannklinikkenlarsenogboe.no ‘

Colosseum Sola Tannlegesenter Colosseum Stavanger Colosseum Sola solakrossen@colosseum.no stavanger@colosseum.no sola@colosseum.no Vi tilbyr alle studenter kr 650,for undersøkelse og enkel rens. + 10% på all behandling. (gjelder ikke spesialisttjenester og tanntekniker)

50% studentrabatt Ta en tur innom et moderne, interaktivt museum med masse aktiviteter

Avd. Kvadrat: Tlf 45 00 00 87 Gamle stokkavei 1, 4313 Sandnes Avd.Bystasjonen: Tlf 45 00 00 86 Vågsgata 16, 4306 Sandnes

Kvernevik svømmehall Traneveien 14, 4048 Hafrsfjord

TANNLEGE

Heftig utvalg av burgere, både tradisjonell og vegansk.

Smart og urbant hotell midt i sentrum

Rubi Data AS Torgveien 15C 4016 Stavanger

Alf &Werner studentkort med fordeler.

Hundevåg svømmehall Austbøgeilen 35, 4085 Hundvåg

Avd. Stavanger Boganesveien 29,4020 Stavanger

Kun kr 390,- for synsundersøkelse, ordinært 590,30 % på brilleinnfatning ved kjøp av komplett brille, -10 % på kontaktlinser.

post@alfwerner.no TLF: 51 56 36 82 www.alfwerner.no

Din Trafikkskole AS

Bestill Ung 30 på Aftenbladet.no

SVØMMEHALL

ALF&WERNER Nedre Strandgate 13 4005 Stavanger

Quiz hver onsdag Studentkveld hver torsdag

50% på Digital abonnement.

BRILLER

MAT&DRIKKE

PIZZA

Madlagården, Madlamarkveien 2A madla@oris-stavanger.no og Laberget 28, Hinna Park hinna@oris-stavanger.no

Rogaland Teater AS Teaterveien 1 4005 Stavanger

Tilbyr Hudpleie, Makeup og Negler

billettsalg@rogaland-teater.no Tlf: 51 91 90 90 www.rogaland-teater.no

10% studentrabatt på produktkjøp Oppgi rabattkode: uis10

Billettpris kr 150 kun for studenter.

Betill time online idag!

Bestill online!

Oris Dental har to klinikker:

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis Bestill online på www.pizzabakeren.no

www.oris-stavanger.no Tlf. 51 59 70 00 Vi tilbyr 40% studentrabatt på undersøkelse, tannrens og 2 røntgenbilder.


Spør en SiS-psykolog Spørsmål:

Spørsmål:

Hei. Jeg og kjæresten min gjorde det nylig slutt etter et langvarig forhold, fordi hun var utro mot meg. Jeg syns det er veldig vanskelig å komme meg videre etter det som skjedde, ettersom hun var den personen jeg stolte mest på og det er vanskelig å plutselig være alene. Jeg har veldig mye skyldfølelse, og tenker at hun gjorde det fordi jeg ikke var god nok for henne og at jeg kunne vært en bedre kjæreste. Hvordan kan jeg komme meg videre? - Gutt, 25

Hei! Jeg sliter veldig med å få meg et nettverk på studiet. Jeg klarer ikke å bli med på sosiale arrangementer med klassekamerater, fordi jeg er for redd for å dra, at folk ikke skal like meg, at jeg kommer til å være klein og stille og hva folk syns. Jeg syns det er så vanskelig, både å omgås mengder med folk og å snakke med folk på skolen. Har dere noen råd? - Jente, 22

Svar: Høres ut som du har det vondt, og at du har hatt det en stund. Kanskje også før det ble slutt mellom dere. I ettertid er det fort gjort å tenke at man burde sett det komme. Det er lett å bli selvgranskende etter et brudd i og med at man har opplevd å bli avvist på sine mest intime og sårbare sider. Gleden og tryggheten som var mellom dere har gått tapt, og kanskje man sitter igjen med tomhet, skuffelse, sorg og skam, og i ditt tilfelle også skyld. Når man kommer i en slik situasjon er man på mange måter i en krise. Både med tanke på tapet og krenkelsen du har opplevd. Å «bli ferdig» med et brudd kan ta alt fra noen dager til år. I mellomtiden kan det hjelpe deg å følge disse rådene: 1) Sorter i følelsene dine, slik at du kan ta ansvar for det du bør, og la henne ta ansvar for sitt. 2) Fortell noen du stoler på om hvordan du har det slik at de kan gi deg støtte. 3) Forsøk å finne balanse i å sørge og å gjenoppta livet ditt; gjør aktiviteter du til vanlig liker godt. Dagligdagse aktiviteter hjelper oss å holde ut emosjonell smerte og gir mindre rom til uhensiktsmessig grubling. Har du ikke noe å gjøre eller noen å «henge med», er dette kanskje den krisen i livet ditt som tvinger deg ut for å få tak i det. Kriser er vonde, men kan også av og til få oss over i nye, sunnere spor. Lykke til.

Svar:

Hei, det høres ut som du har kommet inn i en vond sirkel. Når man føler seg ukomfortabel, er det vanskelig å kaste seg frampå sosialt. Man blir så streng mot seg selv at man på forhånd pålegger seg selv å snakke, underveis kritiserer seg selv for å være stille, og etterpå forteller seg selv hvor dum man har vært fordi man sa eller gjorde noe. Det kan være greit å minne seg selv på at andre er mindre dømmende enn du selv er, og at det ikke bare er ditt ansvar hvordan samtalen blir. Noe mange opplever som lettere, hvis de synes det er vanskelig å fortelle noe eller å starte en samtale, er å heller stille spørsmål til andre. Kanskje du kan spørre noen om hva de synes om forelesningen, hva de gjorde i helga, eller om de har sett en film som du har sett. Når de har svart, kan du lettere fortelle litt om deg – hva du har gjort, og hva du synes om filmen osv. Det er viktig å prøve i minst mulig grad å kritisere og evaluere seg selv, og heller ha fokus på de andre. Noen blir så opptatt av å bli likt, at de glemmer å tenke over om de selv liker dem de snakker med. Mange synes aktiviteter organisert av andre kan være lettere å delta i. Hvis du isolerer deg helt fra sosiale settinger, og det går ut over fungeringen din på studiet, anbefaler vi at du søker hjelp for å jobbe med dette.

Har du et spørsmål til SiS-psykologene? Send ditt spørsmål til smis@smis.no. Det vil være helt anonymt.

Smis | 35


Vagabond

Kaffe- og kunstmekka utenfor bushen Jeg var aldri en av de ungene som drømte om å klappe en kenguru. Jeg dro ikke til Australia for å surfe etter videregående, ei heller på utveksling til Brisbane som student. Helt ærlig var aldri Australia på radaren min og det var kanskje til det beste. Jeg ankom down under med null forventninger og var klar for å bli fortryllet av landet jeg til nå kun har assosiert med Crocodile Dundee og dødelige dyr. Tekst og foto: Ingvild Wathne Johnsen

Smis | 36


Mellom Stavanger og Melbourne er det over 16.000 kilometer, ti tidssoner og en 24-timers flyreise fra helvete. Det var ikke med rent lite jetlag at jeg møtte opp i immigrasjonsskranken, livredd etter å ha sett min andel episoder av Grensevakten Australia. Det gikk heldigvis greit og jeg ble møtt med en diger bukett australske blomster og gjensynsglede utenfor flyplassen. Det ble fort klart at jeg skulle elske Australia. Jetlag er likevel ingenting å spøke med. Klokken viste midnatt, men hjernen var våken. Etter fire timer med forsøkt søvn, kapitulerte jeg og lagde frokost i stedet. Vegemite on toast. When in Australia…

og dekadente frokostmenyer det innebærer. Har du muligheten, er kafeen “Omar and The Marvellous Coffee Bird” en opplevelse man ikke bør gå glipp av. Med eget kaffebrenneri og ansatte som brenner (hehe) for håndverket, er det en kaffeopplevelse utenom det vanlige, enten man nyter kaffen i solen utenfor eller vil kjøpe med seg bønner hjem til Norge. Etter en frokost bestående av en long black, egg og avokado, gikk flere av dagene ut på å utforske Melbournes notoriske kunstmiljø. Særlig ACCA, Australian Centre for Contemporary Art, står igjen som et høydepunkt, med en høyst aktuell utstilling om kunst og feminisme. NGV, National Gallery of Victoria, var, til tross for at de retter seg mot et mye større publikum, også overraskende magisk. Allerede ved inngangspartiet blir du bokstavelig talt møtt med en vegg rennende vann. Kunst man kan ta og føle på er en gjenganger også inne i galleriet. I området rundt disse to store kunstinstitusjonene, finner man også en rekke mindre gallerier det er verdt å utforske. Rett over veien ligger Melbournes botaniske hage, hvor man kan ta lunsjen i overraskende grønne og fredelige omgivelser til storby å være.

«Helst burde nok kaffen inneholdt minst tre ingredienser og et kjemisett for å lage, men jeg kom til slutt unna med å bestille en ’long black’»

Heldigvis for meg og min jetlag, er Melbourne en by i overkant opptatt av kaffe. Kaffe er kultur. Kaffe er kunst. Det tok litt tid å bli vandt med for mitt lille, norske hjerte som bare ville ha ”en svart filterkaffe, takk”. Jeg ble møtt med uforstående blikk. Ei heller ’americano’ var et kjent uttrykk. Helst burde nok kaffen inneholdt minst tre ingredienser og et kjemisett for å lage, men jeg kom til slutt unna med å bestille en ’long black’. Språkbarrierer kan oppstå selv når man tror man snakker språket. Kafékulturen i Melbourne er noe av det aller mest sympatiske med byen. I motsetning til en drøss andre storbyer jeg har hatt gleden av å besøke, har man her vanskeligheter med å finne en Starbucks. Takk gud for det. Her er det små, uavhengige kaffekjeder som gjelder, med alt av hjemmebrente bønner

At Melbourne skulle vise seg å være både et kaffe- og et kunstmekka, var egentlig nok for meg. Jeg var allerede forelsket. Men min evige kjærlighet fikk byen først da jeg også innså hvilket kulinarisk knutepunkt jeg befant meg i. Som resten av Australia består Melbourne i hovedsak av tilflyttere fra alle verdens krinker og kroker. Det gjenspeiles på tallerkenen. Aldri før

Smis | 37


har jeg opplevd et restaurantutvalg av lignende kaliber, selv ikke i større byer som London. At plantebasert mat var en åpenbar del av enhver meny og at egne, vegetariske restauranter var å finne overalt, gjorde ikke akkurat ting verre. Særlig takk til Vegie Bar i Collingwood, som gjorde at denne vegetarianeren for første gang på åtte år nå kunne få spist pizza med pepperoni. Ellers anbefales Trippy Taco i St Kilda for alle, også den mest skeptiske kjøtteter.

Det er vanskelig å sette fingeren på hvorfor nettopp denne dagen ble så magisk. Kanskje var det fordi jeg ikke så en eneste slange i den australske regnskogen, en lettelse jeg ikke kan begynne å beskrive. Kanskje var det lukten av eukalyptus som, fordi den minner litt om gran, ga meg assosiasjoner til det kjente og kjære, samtidig som det utrolig fjerne og eksotiske. Kanskje var det å se ikke én, men to wallabyer på vei ned fra fjellet som var prikken over i-en. Å avslutte det hele med et måltid på restauranten The Piggery, eid av selveste Shannon Bennet fra MasterChef Australia, var også med på å gjøre denne dagen til en av reisens høydepunkt.

«Mitt første besøk i Australia var altså mest preget av storby, og lite preget av den australske bushen»

Mitt første besøk i Australia var altså mest preget av storby, og lite preget av den australske bushen. Likevel er jeg jo faktisk født og oppvokst i Norge, så en aldri så liten fjelltur måtte til. På en av reisens siste dager gikk derfor turen til Kodoka Track Memorial Walk, eller 1.000 Steps, som det også kalles. Situert i Dandenong, er turen et lite stykke utenfor byen og først og fremst tilgjengelig med bil. Likevel anbefales denne turen gjennom regnskogen på det sterkeste, i alle fall om man vil kjenne på følelsen av å være langt hjemmefra.

Smis | 38

Jetlaggen hadde omsider gitt seg da det plutselig var på tide å vende nesen nordover igjen. To uker var mer enn nok tid til å forelske seg i Melbourne, men på ingen måte nok. Heldigvis er jeg overbevist om at det ikke blir for lenge til neste gang, og frem til da har jeg heldigvis to digre krukker med vegemite til å holde meg gående.


Oppskrifter Tekst og foto: Social cooking

Mango & Coconut Agar Agar Pudding

Laab Mo

Ingrediants:

Ingrediants:

Serving: 12

Mango layer: 250 g cubed ripped mango or mango puree 120 ml orange juice 2 tablespoons agar-agar 300 ml cold water 70 g sugar 1 mango, cubed Lime juice Mint leaves Coconut Layer: 1 teaspoon agaragar 160 ml cold water 4 tablespoon sugar 3/4 teaspoon salt 160 ml coconut milk

Preparations: - In a blender, mix 250 g cubed mango and 120 ml orange juice until smooth. - In a saucepan, mix 2 teaspoons agar-agar in 300 ml cold water. Place over medium heat and bring to the boil, mixing constantly. - Add the mango-orange puree and 70 g sugar; keep mixing until the sugar dissolves. Remove from heat. - Adjust taste as desired by adding a little lime juice and/or sugar. - Pour the mixture into a silicone mold or baking tin (approximately 20 cm square). Distribute the remaining mango cubes evenly over the mango jelly while it is still soft. Add mint leaves. - Leave at room temperature or put in the fridge until the mango layer sets, about 30 minutes. Do not start making the coconut layer until the first layer is set.

Serves 4

500 gr ground pork 2 large shallots, peeled and finely sliced lengthwise 1 tablespoon toasted rice powder 2 tablespoons fish sauce Lime juice (from 2 limes) Chili powder, to taste 1/2 bunch whole cilantro leaves 1/2 bunch mint leaves 4 lime leaves 1 lettuce 1 cucumber water, if necessary

Preparations: - Sauté the pork until cooked through in a deep pan over medium heat (don’t use high heat; you don’t want to brown the meat). There should be some juice in the pan. If it gets too dry, add some water to the pan. - Once the meat is done, take the pan off the heat and immediately add the shallots; toss to wilt the shallots. Start out by adding 1 tablespoon of fish sauce and 1 tablespoon of lime juice. Toss everything together well, and taste to see if you like how it tastes. If not, add more fish sauce and/or lime juice until the salad tastes right to you (usual combination for this recipe: 2 tablespoons of fish sauce and 4 tablespoons of lime juice). -Add the toasted rice powder; toss. Add about one teaspoon of dried chilli-powder to the mix and taste. Once the taste is where you want your Laab to be, mix in the mint leaves and cilantro and chopped lime leaves. - Serve with fresh lettuce and cucumber

-Mix 1 teaspoon agar-agar with 160 ml cold water in a small saucepan. Bring to the boil, add sugar, salt and coconut milk. Mix well, take off heat.Pour the hot coconut mixture over the set mango layer. It is important that the coconut mixture is hot when poured, so that two layers adhere.Leave at room temperature or put in the fridge until both layers are fully set, about one hour. - Cut into squares and enjoy! Keep leftover jelly refrigerated.

Smis | 39


Stavangers hipstervannhull Tekst: Joachwwim Voll

Cementen Positiv: Kule hippe folk, kul musikk, bra konsept, hyggelige bartendere Negativt: Folk står som sild i tønne hvis fullt, litt kronglete lokale, mye dokø. Spandering: «Eg e mann, så vett da faen eg» - Joachim Åpningstider: Mandag - søndag: 22:00 - 03:00 Cover: Gratis, med unntak av “Tekno Fredag” og andre arrangementer. Studentrabatt ved cover. Aldersgrense: 20 år. ØL : «Eg huske faensje ein drid» - Joachim KARAKTER: B +

Det sies at både Morten Abel og Pia Tjelta har frekventert Cementen. Jeg mistenker at dette var før min tid. Men kanskje du spotter Kristoffer Joner hvis du er heldig. ”Alkoholbruk og kulturmisbruk siden 1990”. Slik beskriver Cementen seg selv på sin hjemmeside. En tilsynelatende gjennomrustet og antikk sementmikser, hengende faretruende over inngangspartiet i Strandkaien 24, signaliserer at du har kommet til rett sted. Det anbefales å ha et godt øye med denne om du er ute på røykepause, slik at det ikke er du som får den i hodet når den omsider faller ned. Køen er fraværende denne fredagen, så vi er inne på et blunk. Skjønt, du er egentlig ikke inne helt enda. En dunkelt belyst trappesjakt er det første som møter deg innenfor Cementens dører, og eimen av høy og hestepiss er påfallende. Noe som for øvrig aldri slutter å fascinere meg, for det kan jo umulig ha vært hester her inne på minst 50 år? Heldigvis er det bare ett sett med trapper opp til andre etasje før du omsider er inne på et av Stavangers mest klassiske hipstervannhull. Selve lokalet er utformet omtrent som en hestesko, med en dør som skiller de to seksjonene av utestedet. Loungen, som er det første som møter deg når du ankommer via trappa, er bekledd med bokhyller, sittegrupper og en bar. Det er shabby chic, lukter som gamle bokbind og størknet øl. På den ene veggen ved vinduet henger det en filmplakat fra filmen Mongoland. Kanskje den mest stavangerske filmen du noen gang vil se. Siden du sannsynligvis ikke kommer til å spotte Pia Tjelta i baren, kan du heller ta en titt på denne plakaten. Her finner du henne nemlig hver kveld.

Smis | 40

Denne kvelden er det relativt rolig i loungen, men vær obs på at Cementen ofte fylles opp til full kapasitet. Vi henter noen forfriskninger i baren og setter oss ned for å studere de mange rare og kule folkene som vanker her inne. Gjennomsnittsalderen på klientellet ligger på midten av 20-tallet et sted, men du ser flere i tredve-førtiårsalderen også. Det er her på Cementen du finner de misforståtte kunstnerne. De som har instagramprofiler fulle av rosa origami-vaginaer og ubarberte armhule-selfier. Her finnes folk med rare briller og enda rarere bukser. Cementen er ikke stedet hvor du får bank fordi du er skeiv eller alternativ. Bassen dunker monotont fra den andre siden av døra til venstre for baren. Formen har blitt småfin, så vi rusler bort og beveger oss inn i den supertrange gangen som huser brorparten av lokalets toalettfasiliteter. Vær obs på ekstremt overdimensjonerte dørterskler, det er lett å gå på trynet her. Det er ekstra trangt fordi den konsekvent lange dokøen til damene blokkerer den eneste gjennomfartsåren inn til dansehallen.


Illustrasjon: Ewa Barbara Mundhenk

Det er dette som er lokalets andre seksjon. Selve rommet er kompakt, men det er svært høyt under taket, som en gammel maskinhall. Det som må være byens største discokule pryder taket og kaster flekker av lys i alle retninger. I dag er det ”Tekno-Fredag” og kveldens DJer serverer tung og dyp house. ”Denne musikken er virkelig er med på å ”sementere” de industrielle omgivelsene” slo jeg fast, og følte meg svært fornøyd med meg selv. Jeg fikk beskjed av mine venner om å holde kjeft og kjøpe en øl. Dansegulvet på Cementen er intimt, men koselig. Her finnes også lokalets andre bar, men hold jævlig godt på vodka-redbullen din, for baren er lokalisert omtrent fem centimeter fra selve dansegulvet. Det sier seg selv at du må skrike ganske høyt i dine forsøk i å kommunisere med bartenderne. Til vanlig går det tungt i klassisk disko inne i Cementens dansehall, men med kveldens industrielle house-musikk vandrer fantasien min til Berlin. Det eneste som mangler er egentlig bare latex-

kostymene og fri sex i gangene. Men jeg har jo egentlig aldri vært i Berlin, så hva vet jeg? Når vi har danset fra oss, trekker vi oss opp på det lille galleriet over dansegulvet. Her oppe finnes et begrenset utvalgt av stoler og bord, sammen med DJ-boothen helt oppe til venstre. I motsetning til på Checkpoint Charlie, hvor DJ’en er barrikadert inne i det som ser ut som et overdimensjonert haibur, sitter DJ’ene på Cementen nesten helt ute i det åpne. Det betyr riktignok ikke at de har mer lyst til å høre på sangforespørslene dine mens du søler øl på miksebordet deres. Etter litt for mange halvlitere og vodka-redbull er det omsider på tide å dra hjem. Denne gangen var det frivillig, men vær obs på at Cementen er et av de stedene i byen som har absolutt lavest terskel for å hive deg ut for å være ”overstadig”. Ofte skal det ikke mer til enn å snuble i den jævla høye dørterskelen i dokøen. Da er det over og ut.

Smis | 41


Fitness

Are fit people happier? Love it or hate it, making regular exercise a habit is known to promote optimal health. While many people grimace at the thought of sweat, spandex, and sit-ups, exercise may be a prescription for more than just keeping the doctor away. Some research suggests there’s a link between physical fitness and happiness. But the question remains: Can we exercise ourselves to happiness? Happiness is a pretty subjective concept. But researchers think happiness has something to do with genetics and a range of environmental factors like income, marital status, religion, health and education. And one huge predictor of personal happiness is physical health. The ability to ward off sickness and disease, maintain a hormonal balance, and manage stress all contribute to self-satisfaction. That’s one reason people who work out might be happier than the rest of us — exercise stimulates the production of disease-fighting proteins known as antibodies, which destroy unwelcome invaders like bacteria and viruses.

It’s also important to have a sense of belonging and purpose, financial security, and positive social interactions. Plus, it’s possible that happy people tend to exercise more than others and that working out doesn’t necessarily make them happy. In the case of depression, it’s also unclear whether physical inactivity causes negative feelings or vice versa. Depressed people often fall into a cycle in which they avoid exercise, then feel blue, and then really don’t want to exercise, and it can be hard to find motivation to break out of that cycle. There are also certain situations when exercise can contribute to unhappiness, like in the case of exercise addiction and gym goers who tend to overdo or lack the simple knowledge of how the body works in response to exercise.

People who stay physically active are generally better equipped to combat sickness and stress, a key component of happiness. During physical exercise, the brain also releases endorphins, chemicals known to produce feelings of euphoria, commonly associated with a “runner’s high.” Endorphins trigger the release of sex hormones, such as norepinephrine, which create a sense of well-being.

Naturally the body stimulate the brain’s reward centre and the relevant organs release “happy hormones”, which is behind the pleasurable feeling associated with the release of chemicals called endorphins. So some fitness enthusiasts tend to continue exercising despite injury, fatigue, or even the threat of a heart attack due to the feel-good effect associated with exercise.

Exercise can also boost happiness levels by helping to reduce stress. When we exercise, our bodies burn the stress hormone cortisol. Too much stress, and high cortisol levels, can increase feelings of nervousness and anxiety, while decreasing motivation and immune function. It’s not clear that a certain amount of exercise can guarantee happiness, or even a short-term high.

Whether happiness is among the many benefits of exercise, it’s probably still worth taking a jog around the neighborhood or a spin on the bike. If nothing else, the change of scenery may be just the mood boost we need. Working out no doubt keeps us healthy, reduces stress, and even provides a short-term high. But remember exercise isn’t a cure-all for more serious issues like depression which needs right medical intervention. A chain of factors that affect and support the human wellbeing are well documented .

Numerous research associated with depression and stress say up-to 30 minutes of training can bring about a sense of wellbeing and positive vibe. So exercise can help

Smis | 42

reduce depression and anger. But, unfortunately, fitness fanatics aren’t guaranteed stress-free living either. Exercise may contribute to happiness, but it’s not the only cause of a smiling face.


Fit people cultivate habits that probably should be spread aloud.

enjoy every bite of it and drink your cold beer too, but not to over indulge.

1. Priority “If it’s important in your life then probably you will find time and do it” says Jack Bizz one of Stavanger’s soughtafter model and fitness enthusiast. We all want those fine things in life but are we ready to earn them.

4. Overanalyzing fitness Overanalyzing every little aspect of your workouts, attempting to take on programs that are too advanced and hopping from one program to the next often leads to frustration and feeling overwhelmed. The people who stay the most consistent with their workouts keep it manageable and simple. We all live busy lives and making things overly complicated in the gym can lead to burnout and apathy. Behavioral scientist James Jordan advises against becoming preoccupied with technicalities. Stick to keeping a simple mind and seek basic solutions.

2. Moderation works The myth that ultra-fit people don’t enjoy a drink from time to time and live on nothing but chicken, broccoli and brown rice is just that - a myth. One thing I’ve found that separates people who’ve been more successful with maintaining their fitness and physique is embracing moderation in their nutrition. In other words, they follow the 85/15 rule, This means that if 85 percent of the time you eat in the way that emphasizes fruits and vegetables and high-quality meats, eggs and fish while limiting processed food, simple sugar, hydrogenated oil and alcohol. And, if you’re eating four meals a day, that’s one of your meals every two days. This strategy is the very definition of moderation. That’s how moderation works and no to yo-yo diets. 3. Brownie or a can of beer? Fit people recover quickly from a relapse but they don’t allow slip-ups to completely derail them. I have noticed most successful and fittest clients have a good relapse plan. This fit people who have maintained a high level of fitness over the long haul don’t give themselves permission to go on a “food bender” or a month long hiatus from hitting the gym or exercising if they deviate from their normal nutrition style or miss one workout. Savvy fit folks don’t allow the wheels to totally come off the tracks. “Unfortunately, most people have adopted an all-or-nothing mentality when it comes to our fat loss and health goals, Eat the brownie,

5. Look for fun instead Not all training programs are linked to weight-loss. The most successful long termers don’t look at exercise as the only weight-loss tool. Instead, they gauge the effectiveness of their training program on improvements in strength and performance - not on how much weight they’re losing. Those who do see the value in their workouts will understand the role nutrition plays in fat loss (it’s huge!) and don’t stop training because the scale number hasn’t moved much. Accept that diet changes are what primarily drive fat loss, and the primary objective of a good training program is to enhance fitness and performance. You’ll be far happier if you adopt this mind-set and will stay more consistent with your workouts. Lastly, fit people tend to be attractive too. Don’t they? Tekst og foto: Idris Aura Personlig trener Email: idris.aura@satselixia.no

Smis | 43


Vin Tekst og foto: William Bakke Engvig

Superkul med vin Vin skal matche mat som er i sesong, og dette forandrer seg nesten like ofte som klesmoten. Å velge drikkevarer til de samme behovene som oppstår i tråd med det som er mote, er en annen måte å se det på. Den generelle oppfatningen hos folk er at de ser ut til å ha skjønt at sjampanje og prosecco er kule greier. Vil du ha noe stille i glasset er riesling blitt nesten like mye, eller enda mer, poppis som chablis. Påstanden er basert på mine ti år i hotell- og restaurantbransjen. Og det må nevnes at det varmer vin-nerders hjerter å se tøffe MCmannfolk leske i seg hvitvin til sjøkreps og laks, i stedet for pizza og pils. Ikke noe vondt om pizza eller pils, men hvis du allerede har lest hittil - tipper jeg du forstår.

Noe man har sett mye av i det siste, som har fått støtte fra den veganske bevegelsen, er naturlig vin eller biodynamisk vin. Økologisk er jo fortsatt litt pop, for folk som sier at de ikke vil drikke sprøytemidler. Da tenker jeg ”desto mer vin til oss andre”. Så lenge vinen er god, er det det jeg vil betale for, resten blir bare en bonus. Når det kommer til mitt forhold til vin, velger jeg ofte fra de europeiske landene. Det er litt miljøvennlig med tanke på frakt, kontra vin fra f.eks USA eller New Zealand. Så jeg fant meg en vin fra en gammel vingård i Østerrike. Altså den eldste vingården i Østerrike, og det har blitt oppdaget at vinproduksjonen der har forekommet i de siste 2000 årene. Wow. Jeg snakker om Nikolaihof i Wachau.

Nikolaihof Vom Stein Riesling Federspiel 2008 Hvordan kan dette være i tråd med dagens hippe vintrender? Vel, til tross for det historiske som omringer plassen, produserer gården faktisk biodynamiske viner. Jeg må også nevne at østerrikske viner har kapret mange vinelskeres hjerter de siste årene. Til syvende og sist påstår jeg at denne vinens image vil appellere til de som vil drikke biodynamisk, østerriksk og noe med et eksklusivt preg. Hvem vil vel ikke drikke eksklusivt? Den er jo ”bare” ti år gammel, og syv av dem var lagret i 7.000 liter store trefat. Pris: 299,90 kroner. Land og Område: Østerrike, Niederösterreich, Wachau Druer: Grenache 10 prosent & Syrah 90 prosent. Farge & lukt: Gull! Dersom gull var flytende og gjennomsiktig, tipper jeg det ville ha sett slik ut. På lukten er det introduserende med lynghonning og voks. Noe floralt på en parfymert stil. Svakt hint av mandel. Er det ei forførerisk blondine jeg sitter og lukter på mon tro? Smak: Grønt eple fulgt med en crisp lime-ish syre. Noe steinmineraler som ligger på lur som sekundærsmak. Fin og behagelig kropp med lang ettersmak. Ja, dette oppfattes som tørr hvitvin, når man lar tungen kjenne på syren. Hun hadde noen syrligheter å komme med - hihi. Konklusjon: Med 6,6 gram syre, mot tre gram sukker, er dette noe din indre syrefreak vil bli ”friket” over. Men etter lufting på karaffel i én time, ble syren litt mer ”snill” og vinen ga en mer sursøt og leskende avslutning - som ligner mer på kyss enn ørefik. Du må gi henne litt tid til å bli kjent med deg før du hiver deg innpå. Når du drikker vin fra karaffel på fest, er du allerede stemplet som kul. Til mat? Jo, sushi, skalldyrtallerken eller den ovnsbakte fisken din skal ikke være noe problem.

Smis | 44


Øl & Cocktail Tekst: Ingrid Cristina Hess

Den sure trenden De av oss som jevnlig besøker Stavangers barer og puber kan ikke unngå å få med seg surølens inntog på både tapp og flaske. Det er likevel delte meninger om den sure trenden. Mange skjærer grimaser og trekker på nesen av lukter som har blitt sammenlignet med alt fra sure sokker til utedo. Andre igjen elsker den syrlige smaken. De som ikke drikker hverken pils eller IPA finner gjerne sin favoritt blant surølens mange varianter som Lambic, Geuze og Berliner Weisse. Det få vet er at surøl faktisk er en av de eldste sortene øl vi kjenner til. Denne bryggemetoden var nesten utdødd da amerikanske håndtverksbryggerier foretok en gjenoppliving tidlig på 2000-tallet. Europeiske bryggerier var ikke sene med å hive seg på trenden – surøl blir nå brygget over store deler av den vestlige verden. Interessen for surøl har sørget for at de gamle metodene er i stadig utvikling, og håndtverksbryggere leker seg i større og større grad med forskjellige smaker og aromaer. Før den moderne tid ble ølen brygget i åpne kar og dermed naturlig tilsatt gjær og melkesyrebakterier fra luften rundt. Dette var før den moderne forståelsen av bakterier. Da forståelsen av dette økte, ble det gjerne tilsatt melkesyrebakterier for hånd, eller ølen ble modnet i fat, hvor treverket i fatet tilsatte ølen de nødvendige bakteriene. Årsaken til at ølen blir en såkalt surøl har vi melkesyrebakteriene å takke for. Særlig to typer melkesyrebakterier er brukt i surøl; lactobacillus og pediococcus. Den første er

den samme bakterien som er tilsatt vanlig yoghurt, den andre er en syrligere variant. Villgjæren som blir brukt blir av bryggere ofte bare kalt «Brett», forkortelse for brettanomyces. Brett gir ølen en bitrere og mer fyldig smak. Surøl er ikke en egen ølstil, men en fellesbetegnelse på øl som er brygget på en av disse tre måtene, hvor kjennetegnet er syrligheten som ikke finnes i andre typer øl. Surølet har virkelig tatt øldrikkerne med storm etter sin gjenoppstandelse. Grunnene er forskjellige, surølet er så ulikt annen type øl at flere finner en smak de liker. For mange ligner ofte surølet på en flaske sur vin eller cider, og ikke øl. I tillegg er surølets alkoholprosent tilnærmet lik alkoholprosenten på vanlig pils, slik at kvelden ikke blir kortere enn forventet – slik den ofte kan bli med annen håndtverksøl hvor prosenten kan ligge mye høyere. Mange bryggerier tilsetter ofte frukt- og bær i sitt surøl, noe som gjør at surølet tiltaler en gruppe som kanskje ikke hadde valgt øl i utgangspunktet. Sommeren er en perfekt årstid å prøve ut surøl – et glass bringebærøl på terrassen i solsteiken er noe av det beste med sommeren! I tillegg gjør surølets popularitet det enkelt tilgjengelig, Lervigs Sour Suzy og forskjellige typer Berliner Weisse er tilgjengelig i vanlige matbutikker, og Vinmonopolet har en egen hylle med forskjellige smaker. Også i sentrum får du surøl servert – både på Cirkus og på Cardinal har de godt utvalg på tapp. På Bar Bache kan du fredager gå den sure planke - 5 typer surøl til 199 kroner. La deg friste og bruk sommeren til å finne din favoritt!

Smis | 45


Quiz Quiz Universitetet i Stavanger (UiS)

Kjenner du campus?

1. Når fikk UiS offisiell status som universitet etter å ha vært Høgskolen i Stavanger (HiS)?

1. Hva var det første navnet på studentavisa i Stavanger?

2. Hva heter rektor ved UiS (per. april 2018)?

2. Og hva ble det senere kalt, før Studentmediene i Stavanger (SmiS)?

3. Hvilket år ble Rogaland distriktshøgskole opprettet? 4. Og hvilket år åpnet de moderne byggene på Ullandhaug, etter at undervisningen hadde foregått i hus spredt i Stavanger? 5. Når ble HiS etablert?

3. Hva heter studentbaren på campus Ullandhaug? 4. Og hvilket bygg ligger denne baren i? 5. Hvem er fungerende leder av Studentorganisasjonen i Stavanger (StOr) (per april 2018)?

6. Hva het den første rektoren ved HiS?

6. I hvilket bygg på campus Ullandhaug hører Norsk Hotellhøgskole til?

7. Hvilket jubileum feiret Norsk hotellhøgskole i 2012?

7. Hva heter Studentskipnaden i Stavangers treningssenter?

8. Og når ble Norsk hotellhøgskole etablert i Stavanger?

8. Hva heter Faddersjefen for Fadderfestivalen 2018?

9. Hvilket medlem av kongefamilien var med på åpningen av UiS i 2005?

9. Hva slags dyr er Fadder UiS’ maskot?

10. Hvor mange studieprogrammer tilbyr UiS (per april 2018)?

Smis | 46

10. Hva heter studentidrettslaget ved UiS?


UiS-alumni

Premie-quiz

1. Hva heter den kjente AP-politikeren som en gang studerte journalistikk ved UiS?

1. Hva het kampfisken til Sara Sunniva

2. Og hva heter journalistikkstudenten fra 2009 som i dag er å se på TV2 Sporten? 3. Hva studerte statssekretær i kunnskapsdepartementet Atle Simonsen (FrP) ved UiS? 4. Hva heter Sola-ordføreren som blant annet studerte hotelledelse ved UiS? 5. Det var ikke UiS – hvor tok vår egen rektor Marit Boyesen utdanningen sin? 6. Hva heter den tidligere ingeniørstudenten som er kjent for sine toppidrettsprestasjoner i paralympics svømming?

Jalali? 2. Hvilket objekt henger utenfor inngangen til Cementen? 3. Hvilken linjeforening er det som har ROV-prosjektet?

7. Hva heter den energiske komikeren og selverklærte klovnen fra Stavanger som tok tre års utdanning på Stavanger pedagogiske høgskole? 8. Hva heter den tidligere journalistikkstudenten fra Strand som i dag er kjent som terreng-syklist? 9. FrP-politikeren fra Stavanger som saksøkte Carl I. Hagen for æreskrenkelse, og TV2 for avlytting etter programmet ”Rikets Tilstand” studerte ved Rogaland Distriktshøgskole. Navn? 10. Hva heter filmskaperen bak Mongoland (2000) som studerte kunsthistorie og filmproduksjon på HiS?

Send inn svarene til kultur@smis.no og bli med i trekningen av to konsertbilletter! Frist 24. september

Smis | 47


Kryssord

Smis | 48


Smis | 49


Løsninger for kyssord og sudoku

BULLS

Smis | 50


FASIT QUIZ:

Bidragsytere:

Universitetet i Stavanger (UiS)

Journalister:

1. 1. Januar 2005 2. Marit Boyesen 3. 1969 4. 1975 5. August 1994 6. Erik Leif Eriksen 7. 100-års jubileum 8. I 1984 9. Kong Harald 10. 120 studier

Kjenner du campus?

1. ESA 2. Studentavisa Hugin (og Studentradioen i Stavanger som en separat organisasjon) 3. Tappetårnet 4. Studentenes Hus 5. Sara Sunniva Jalali 6. Ellen og Axel Lunds hus 7. SiS Sportssenter 8. Kim Roger Andersen 9. En frosk 10. UISI (Universitetet i Stavangers Idrettslag)

UiS-alumni

1. Hadia Tadjik (Ap) 2. Tori Pedersen 3. Økonomi og administrasjon 4. Ole Ueland 5. NTNU 6. Sarah Louise Rung 7. Per Inge Torkelsen 8. Gunn-Rita Dahle Flesjå 9. Jan Simonsen 10. Arild Østin Ommundsen

Anne Marie Lund Ole Andreas Tømmerstrand Petter Klund Lisa Ravna Rørmoen Christine Andersen Johnsen Pia Vinningland Thomas Hansen Ingvild Wathne Johnsen Jørund Vatle Sandgren Håkon Lexberg Kjetil Broms Joachim Voll Lea C. Tvervåg SiS-psykologene Idris Aura Social Cooking William Bakke Engvig Ingrid Cristina Hess

Fotografer:

Pia Vinningland Petter Klund Lisa Ravna Rørmoen Lene Borchgrevink Ingvild Wathne Johnsen Idris Aura William Bakke Engvig Social Cooking

Illustratører:

Ewa Barbara Mundhenk Asbjørn Oddane Gundersen Rasmus Husebø

Smis | 51


Smis | 52 Annonse

Smis 2 2018  
Smis 2 2018  
Advertisement