Smis 10 2015

Studentmediene i Stavanger 9. desember – 26. januar • Utgave 10

FROM WAR IN SYRIA TO UIS «Nour» is the only student in the «Students at risk» program at UiS. PAGE 18-19

INTERNATIONAL PAGES: 16-22 JULESTEMNING I STAVANGER

EKSAMENSTIPS

PORTRETTET

Les tipsene fra en psykolog og en kiropraktor for hvordan du skal takle eksamensperioden.

Sondre Dalaker er nynorskentusiast og mener at skriftspråket er en viktig del av kulturen.

Nyinnflyttede Lene har sjekket ut julestemningen i sentrum.

SIDE 4

SIDE 13

SIDE 30

«A CHRISTMAS FOR CAROL» Se hvordan Rogaland Teater setter ny vri på en klassisk fortelling.

SIDE 26

2

TIDLIG JULEGAVE TIL STUDENTENE ANSVARLIG REDAKTØR Pernille Siversind Thomsen Tlf: 48140534 Epost: smis@smis.no REDAKTØR Mia Langås Flåta Tlf: 91157363 Epost: kultur@smis.no GRAFISK UTFORMING Marit Sofie Strand Maria Wikstrøm JOURNALISTER Lene Borchgrevink, Ingvild Tjøstheim Steinsland, Tormod Husebø, Rafael Motamayor, Arve Serigstad, Stine Serigstad, Tone Helene Oskarsen, Robert Ellefsrød, Ida Marie Stokkelien, Sindre «Sid» Andersen, Tuva Skei Tønset, William Bakke Engvig, Aneley Lampugnani, Lars Gjessing, Bianca Handley, Kristin Frafjord, Gunnar Ringen Johansen, Idris Yusuf, Aslak Ravndal, Anne Marie Haws, Christer Ulseth, Isabelle Konshaug,Vilde Aandal, Sara B. Holmberg, Sondre Inge Olsson, Martin Evensen, Mia Langås Flåta og Pernille Sivesind Thomsen.

HILSEN FRA ANSVARLIG REDAKTØR

Julen nærmer seg med stormskritt og eksamenstiden er godt i gang for de fleste. Nervene står i høyspenn mens du flipper gjennom tusenvis av pensumsider og river deg håret. Det er vanskelig å la være å tenke på fredelige tider med pinnekjøtt, julemusikk og gaver. Men denne førjulstiden er ikke bare alvor, for én gave kom tidlig i år.

Regjeringen og samarbeidspartiene erklærte nemlig at fra 2017 skal studiestøtten trappes opp med en uke frem til 2020. Det betyr at elleve måneders studiestøtte nå fak-

FOTOGRAFER Christer Ulseth, Lene Borchgrevink, Humay Gasimzade, Ole Glyph Foss, Mia Langås Flåta og Pernille Sivesind Thomsen.

tisk er reelt for fremtidens studenter. Studentene jubler og det er det god grunn til.

«STRESS OG MER STRESS TILSVARER IKKE GODE KARAKTERER» Det har lenge vært et tema og et sterkt ønske om at studentene skal få studiestøtte en måned til i året, altså så lenge de faktisk studerer. Mange har eksamener til slutten av mai eller til og med til ute i juni. Da blir det uro i studentheimen når studiestøtten stopper i mai.

Om ikke eksamenstiden er ille nok fra før av, blir den i hvertfall ille om du er uheldig og har eksamen i første kjernemåned av sommeren. Et slikt ekstra stressmoment midt i eksamensperioden er utrolig unødvendig og gjør ikke annet enn å slite ut hardarbeidende studenter. Det er ikke alle som blir sponset like mye hjemmefra eller fortsatt bor hjemme hos mor og far.

Den første sommermåneden uten støtte gagner ingen, og det er kun et fåtall av studenter som ikke ser på dette som et problem. Det å måtte jobbe mer enn normalt midt i en eksamensperiode er en unødvendig belastning. Stress og mer stress tilsvarer ikke gode karakterer.

Det er meget utfordrende å være heltidsstudent i disse dager. Det er ikke mange som klarer å leve på studiestøtten alene og må jobbe ved siden av gjennom hele året. Dette i seg selv behøver ikke å være en dårlig ting, men når presset på å jobbe ekstra mye i eksamenstiden blir såpass stort er det vanskelig å vite hva man skal

FORSIDEFOTOGRAF Caroline Sofie Holm ILLUSTRATØR Ewa Barbara Mundhenk.

TIPS smis@smis.no

prioritere. Studentene studerer for å lære noe og for å bli noe, men når den lite relevante deltidsjobben må prioriteres blir fokuset endret. I stedet for å konsentrere seg om å lese til eksamen blir det to ting å fokusere på samtidig. Det er verken effektivt eller gunstig for studentene.

Det er utrolig at dette ikke har kommet gjennom før. Det sier seg selv at det ikke går opp å jobbe og studere på heltid samtidig. Det gagner de som bor hjemme og ikke har noen særlig utgifter, men alle de andre må gjennom en prioritetskrig mellom skole og jobb.

Derfor er jeg, som de fleste andre, utrolig glad for at regjeringen og samarbeidspartiene nå har gledet studentene i førjulstiden med å ha en klar plan for hvordan vi skal få elleve måneders studiestøtte. Et oppløftende løfte i eksamensperioden.

Så da er det bare å holde ut resten av eksamenstiden, og tenke på julens glade stunder. Da du kan dra hjem til mor og få ribbe, pinnekjøtt eller hva enn dere pleier å spise på julaften. Uansett hvilken kant du drar hjem til, så kan du glede deg over at julenissen kom i forkledning som regjeringen i år og faktisk ønsker at du som student skal ha en fin jul og elleve fine studiemåneder i året.

ANSVARLIG REDAKTØR PERNILLE SIVESIND THOMSEN

ANNONSEKONTAKT Sindre Tørudstad Johnsen Tlf: 97604088 Email: annonse@smis.no

Pensum

ADMINISTRATIV LEDER Sindre Tørudstad Johnsen

TIPS OG TRIKS TIL EKSAMENSTIDEN

4

FREMTIDENS STUDENTER FÅR ELLEVE MÅNADERS STUDIESTØTTE

6

HVA SKAL DU I JULEN?

7

PORTRETT: SONDRE DALAKER

8

TRYKK Sogn og Fjordane avistrykk OPPLAG 4000 KONTAKTINFORMASJON Studentmediene i Stavanger Telegrafdirektør Heftyes vei 23 4021 STAVANGER

E-post: smis@smis.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

NYHETER

KARRIERMULIGHETER OG JULESTEMNING

10

UTVEKSLINGSSERIE

11

TETT OPPGJØR I FINALEKAMPEN I STAVANGER STUDENTLIGA

13

BALLØYA

14

BLOD, PUCK OG TÅRER

15

MMA-HJØRNA

15

INTERNATIONAL PAGES THE NEWS IN ENGLISH

16

FROM WAR IN SYRIA TO SCHOLARSHIP AT UIS IN NORWAY

18

MEET THE STUDENT: SOUTH KOREA MEETS NORWAY

20

BEERGASM

21

3

@stavangerbibliotek: Pepperkakebyen på «Sølvberget tar form.

Det blir fint! #stavangerjul

TEKST: SONDRE INGE ÅKESSON OLSSON

ILLUSTRASJON: EWA BARBARA MUNDHENK

JULEBREVET Stavanger, julen 2015 Ifølge Hovedorganisasjon Virke, skal vi nordmenn konsumere for intet mindre enn 55,5 milliarder kroner i desember. Det betyr nødvendigvis at alvene svetter under reinsdyrenes strenge oppsyn. De aggressive skapningene er ikke sene om å stange gevirene sine inn i late kropper som hiver etter pusten.

Det nærmer seg jul og det er siste innspurt for å møte forventningene til alle som skal ut og kjøpe julegaver sør for Nordpolen. Det er dårlige kår på verkstedet til julenissen nå. Lønnen er knapp, men alternativet er å fryse ihjel.

Det ryker nok en alv i ny og ne. Noen ganger av utmattelse, noen ganger gjennomhullet av et reinsdyrgevir. Nissefar er som kjent, en hissigpropp. Alle gode nisser, både røde og blå kjenner forholdene i produksjonslokalene. Men ingen gjør noe, ingen vil forby noe. Den billige produksjonen er for god til at den gjeve middelklassenissen gir slipp på godene. Det beste er kanskje å trekke nisselua godt over hodet og la være å tenke på verkstedet, ikke tenke på reinsdyrenes rå maktbruk, bare tenke på seg selv. Nisser er nisser nærmest.

Alvene bor i dalen, nissene i fjellet. Det fører med seg at julenissens verksted har postnummer i dalbunnen, der med den herlige, billige alvekraften. Det er langt fra fjelltopp til dalbunn. Dalen blir så fjern, langt der nede sett fra

THE QUOTIDIAN SERENDIPITY FITNESS

fjellets topp. Nissene der borte, alvene der nede. Den nære virkeligheten, og den fjerne fantasien. Fra alle nissehuler lyder det av vakker julemusikk, med unntak av svartnissene som hører på Kvelertak. Men ingen av julesangene handler om hva som skjer langt der nede i dalen.

Alvene på sin side, har storslagne drømmer. Noen sinte drømmer om en seirende alvemilits, noen søte drømmer om en gang å bli fri. Drømmer om å leve i en verden hvor om du er født som nisse, reinsdyr eller alv, betyr det ikke noe for framtidsutsiktene dine. Men regimet på Nordpolen ser ned på denslags. Det som skjer i verkstedene er et privat anliggende. Alvene kan bare la være å jobbe der. De har jo sine rettigheter, men ingen muligheter til å utøve dem. Det er sant at man kan forene eksport fra verkstedet med bedre lønn og arbeidsvilkår, men da taper man markedsandeler, i det minste den herlige profitten. Det er harde bud, harde bud. Spesielt når julen setter inn.

Nedenfor Nordpolen har vi våre egner nisser og alver. Alvene i den tredje verden, slik som dem i Kambodsja, som dem i Bangladesh og som regelrett slaver for at vi skal gå i billige sko og klær. For at vi skal kjøpe rimelige gaver til hverandre. Gaver vi skal gi og få med godt hjerte, med kjærlighet og glede.

@storuis UiS-studentene feirer opptrapping til 11 mnd studiestøtte med kakefest. #stavangerstudent

@uisimd Treningglede i en av våre dansesaler. #uis #dansestudenter

Men husk å sende en varm tanke til alvene i nissens verksted.

21 22

@unistavanger UiS er tilstedet på yrkesmessen 2015 i Stavanger forum. #uis #stavangerstudent

KULTUR LEDER - HILSEN FRA REDAKTØREN

24

PYROTEKNIKK OG PUDDELROCK

26

TEATERANMELDELSE: A CHRISTMAS FOR CAROL

27

ZULU SEXTET

28

JULESTEMNING I STAVANGER

30

STUDENTMAT MED ARVE SERIGSTAD

31

FILMANMELDELSE

33

FILMSPALTEN

33

KÅSERI

34

STREAMINGTIPS

35

MUSIKKSPALTEN

35

VIN-NERDEN

36

SEX OG SAMLIV

36

HUMORSPALTEN

37

PLING

37

DYREHAGEN

38

JULEQUIZ

39

@unistavanger Lars, Astrid og Kent Olav vant konkurransen om ny utforming av dette uteområdet på campus. #bifuis #uis

@uisutveksling UiS-rektor Marit Boyesen skulle ønske hun hadde like mange muligheter til å reise på utveksling som du har som #uisstudent!

4 NYHETER

TIPS OG TRIKS TIL EKSAMENSTIDEN Eksamenstiden kan være stressende og belastende for både kropp og sjel. SmiS har tatt en prat med psykolog Susanna Heggland og kiropraktor Tor Christian Birkeland for å få tips til hvordan man skal takle eksamensperioden.

TEKST: PERNILLE SIVESIND THOMSEN • ILLUSTRASJON: EWA BARBARA MUNDHENK • FOTO: PRIVAT/SIS

Magne Gundersen vil hjelpe studentar med på halde orden på økonimien

Eksamenstiden kan være en god periode for noen, mens for andre blir belastningen av prestasjonsangst og lange dager på lesesalen veldig vanskelig. Psykolog hos SiS Helse, Susanna Heggland, forteller at de fleste studenter blir engstelige før eksamen eller ved andre prestasjonsituasjoner knyttet til studiet.

- I studietiden utsettes man for mye press, og med jevne mellomrom skal man bestå prøver og eksamener for å komme videre. Det er ytterst få som er uberørt av dette. Begrunnelsen er hovedsakelig at resultatene er portåpneren til videre studier og yrkeskarriere, sier Heggland.

PÅVIRKER HJERNEN Når hjernen blir utsatt for stress foregår det en stressaktivering i hjernen som sender signaler til kroppen og setter i gang en energimobilisering som gjør at vi kan møte ytre trusler.

- Stresshormoner utløses for at vi skal være i best mulig i stand til å overleve farer og utfordringer. Denne mekanismen fører til at man blir mer skjerpet slik at man kan tenke og handle mest mulig hensiktsmessig i en faresituasjon, sier Heggland.

Dersom stress og engstelse går over en viss terskel kan den virke motsatt, og det kan føre til eksamensangst eller prestasjonsangst.

og Heggeland forteller at vi er alle forskjellige når det gjelder stress og nerver.

- En viss engstelse virker skjerpende og fører til at vi yter bedre og holder et klarere fokus. Hvis det går over en viss terskel kan angsten da også gå utover konsentrasjonsevne, føre til «jernteppe» og til og med glemsel, forteller Heggeland.

- Noe som er tyngende for én person kan være enkelt og uproblematisk for andre. Om et krav eller en påkjenning er en stressor er avhengig av den enkeltes opplevelse eller tolkning av det inntrufne.

Negative tanker, bekymringer og indre press preger opplevelsene man har og kan bli en indre stressor i seg selv, sier hun.

«NOE SOM ER TYNGENDE FOR ÉN PERSON KAN VÆRE ENKELT OG UPROBLEMATISK FOR ANDRE» SUSANNA HEGGLAND, PSYKOLOG HOS SIS HELSE

SUNT Å VÆRE NERVØS Ett visst nivå av stress og nervøsitet er ikke en dum ting. Nervøsitet kan styrke motivasjonen for å forberede seg godt og gjør at vi holder fokus og yter litt ekstra. Målet er ikke å fjerne nervene, men å holde de på et nivå som er greit å håndtere. Noen blir mer stressa enn andre,

FYSISKE PLAGER I EKSAMENSTIDEN Det er ikke bare psyken som for mange får en utfordring under eksamenstiden. Lesing og stillesitting får ofte konsekvenser for kroppen også. Kiropraktor Tor Christian Birkeland forteller at nakkesmerter relatert til lesing skyldes ofte at man sitter med fremoverbøyd nakke over lengre tid. Nakkens muskler og ledd jobber derfor hardere for å holde hodet oppe. I perioden som eksamenstiden der dette skjer over tid, kan det skape nakke- og ryggsmerter.

- For å unngå ved dette bør du tenke på at toppen av PC-skjermen skal plasseres rett under øyenivå. Dette gjør at du kan holde hodet i en nøytral stilling og gir mindre belastning på nakkens muskler og

NYHETER 5

TIPS FRA PSYKOLOGEN

Ta vare på dere selv i eksamenstiden. Finn en balanse mellom forberedelse og hvile.

Gi kroppen en pause fra stresshormonene ved avspenning, fysisk trening og pauser.

Fokuser på det du må gjøre nå, ikke på resultatet du ønsker å oppnå.

Ha et godt utgangspunkt: Sov, spis og pust!

Sammenlign deg med deg selv og ikke med andre.

Søk studiepartner eller kollokviegruppe som gjør deg tryggere- ikke motsatt!

Les eller øv i lokaler som minner om eksamenslokalene. Øv på tidligere eksamensoppgaver.

Husk: Angsten avtar av seg selv, den er ikke farlig, den bare betyr at du bryr deg mye om det du studerer.

Bruk tiden du har til rådighet og ta pauser hvor du snakker med eksamensvakten om helt andre ting enn

KIROPRAKTOR: Tor Christian Birkeland.

ledd, forteller Birkeland.

Har du et lavt skrivebord kan du bruke bøker slik at PC-en kommer høyere opp, og skal du lese lenge anbefaler Birkeland å investere i et bokstativ. Da står boka i en mer gunstig posisjon og du unngår å sitte med bøyd nakke for lenge.

«FOR Å HINDRE DETTE ER DET EN TING SOM GJELDER, OG DET ER BEVEGELSE OG TRENING» TOR CHRISTIAN BIRKELAND, KIROPRAKTOR

Stillesitting kan også føre til ryggsmerter, og når du sitter mye over lenger tid mister du styrke og utholdenhet i ryggmuskelaturen og du øker belastningen på leddene i ryggen.

- For å hindre dette er det en ting som gjelder, og det er bevegelse og trening. Ved bevegelse stimuleres ryggens muskulatur til å bli sterkere og du reduserer mulighetene for ryggsmerter. Jeg vil at

PSYKOLOG: Susanna Heggland.

du skal ha som mål at du kommer deg opp fra stolen minst en gang hver halvtime. Du skal da bevege deg i to minutter før du er klar for en ny økt. Ikke bare er dette bra for rygg og nakke, du får også bedre konsentrasjon med bevegelse, sier Birkeland.

INGEN RISIKO VED EKSAMENSTIDEN Birkeland forteller at på generelt grunnlag er det ikke farlig å sitte litt ekstra i eksamenstiden.

- Du må kanskje regne med litt ekstra nakke og ryggplager, men dette går som regel over ved endt eksamensperiode. Følger du rådene mine over reduserer du også sjansene for at du får nakke og ryggplager. Hvis smertene ikke skulle gi seg, eller at de er såpass alvorlige at du ikke klarer å konsentrere seg, bør du heller ta kontakt med kyndig helsepersonell, sier han.

Det er viktig at du forandrer sittestilling ofte og beveger deg hvert 30 minutt.

- Det finnes ingen perfekt sittestilling. Tenker du på det jeg har snakket om tidligere i forhold til plassering av bøker og PC ligger du

veldig bra an. Det du skal huske på er at problemet ikke er hvordan man sitter, men at man sitter. Den beste sittestillingen er den neste!

Sier Birkeland.

TIPS FRA KIROPRAKTOREN

Beveg deg minst 30 minutter hver dag.

Husk at kroppen din er skapt for å være i bevegelse.

Her er tre enkle eksempler på hvordan du kan klare dette: 1. 30 minutters gåtur alle hverdager – husk at du må bli litt andpusten.

2. Rask gange 20 minutter fire dager til jobb + en helgetur på 70 minutter.

3. 30 minutters løping slik at man puster mye mer enn vanlig + lett anstrengende styrketre ning 30 minutter to dager + 30 minutter turgåing.

6 NYHETER

FREMTIDENS STUDENTER FÅR ELLEVE MÅNEDERS STUDIESTØTTE Budsjettvedtaket fra regjeringen og samarbeidspartiene har laget en plan for opptrapping av studielånet, slik at det fra 2017 blir lagt til én uke i året til studiestøtten frem til 2020.

Drømmen om elleve måneders studiestøtte ser dermed ut til å komme i oppfyllelse.

TEKST OG FOTO: PERNILLE SIVESIND THOMSEN

FORNØYDE LEDERE: Magne Bartlett (nestleder), Anine Klepp (leder) og Johannes Nordrum Bratberg (nestleder) fra StOr feirer 11 måndersplanen sammen med studentene.

En pressemelding fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) forteller at deres krav til statsbudsjettet om at studiestøtten skal være fordelt over elleve måneder nå har blitt innfridd, og leder av organisasjonen Therese Eia Leøen, er svært fornøyd med utfallet.

- Studentbevegelsen har kjempet for en økning i lengde og omfang i lang tid. Dette betyr at studentene endelig har fått gjennomslag for elleve måneder studiestøtte. At det nå legges frem en konkret plan med et oppstartstidspunkt betyr mye, sier leder av Norsk Studentorganisasjon (SNO), Therese Eia Lerøen

«NÅ ER VI PÅ GOD VEI, OG VI ER ETT STEG NÆRMERE Å REALISERE MÅLET OM HELTIDSSTUDENTEN» ANINE KLEPP, STOR-LEDER

STAVANGERSTUDENTENE FEIRER Studentorganisasjonen i Stavanger (StOr) inviterte til kakefest på Studentenes Hus for å feire begivenheten. Kakene forsvant på under

et kvarter. Det er tydelig at studentene var ivrige på å celebrere den gode nyheten.

densdagen for psykisk helse for å oppfordre til åpenhet rundt temaet.

- Det var en stor overraskelse at det nå ble lagt en konkret plan for å få elleve måneders studiestøtte. Det er en fantastisk god nyhet for student-Norge, sier StOr-leder Anine Klepp.

«DETTE ER ET VELDIG GODT TILSKUDD SOM JEG ER UTROLIG GLAD FOR»

Hun forteller at dette er noe StOr har jobbet med og at å utvide studiestøtten var blant budsjettkravene de hadde.

- Nå er vi på god vei, og vi er ett steg nærmere å realisere målet om heltidsstudenten, forteller Klepp.

FEM MILLIONER TIL PSYKISKE HELSE Pressemeldingen forteller også at regjeringen og samarbeidspartiene satser på studentenes psykiske helse ved å gi fem millioner øremerkede kroner til dette. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser at en av fem studenter sliter med psykiske plager.

StOr leder Anine Klepp har tidligere uttalt seg at dette er en bekymring. I høst arrangerte StOr og studentpresten et arrangement på Ver-

ANINE KLEPP, STOR-LEDER

- Dette er et veldig godt tilskudd som jeg er utrolig glad for. Vi har hatt fokus på studententes psykiske helse i år og er veldig fornøyde med satsingen på dette området, sier Klepp.

FLERE STUDENTBOLIGER Regjeringen og samarbeidspartiene har også budsjettert 2200 nye studentboliger, som ligger 800 boliger under NSOs krav til budsjettet. Men flere studentboliger blir det.

- Antallet har økt de siste årene, og det er bra. I fjor fikk vi 2000 studentboliger på denne tiden, og i revidert budsjett fikk vi 2200 – det begynner å nærme seg målet, sier Klepp.

NYHETER 7

HVA SKAL DU I JULEN? Visste du at StOr-leder Anine Klepp spiser pinnekjøtt på julaften? Eller at rektor ved UiS, Marit Boyesen kommer i julestemning av julepynt i stua? SmiS har spurt et knippe nøkkelpersoner i studentmiljøet i Stavanger og Sandnes om deres forhold til julen.

TEKST OG FOTO: PERNILLE SIVESIND THOMSEN

ANINE KLEPP, LEDER I STOR Hva skal du i julen?

I julen skal jeg hjem til Østlandet og familien, forhåpentligvis gå på ski og selvfølgelig se grevinnen og hovmesteren lille julaften, før jeg tar turen tilbake til Stavanger rett før nyttårsaften, for å feire med kjæresten min..

Hva pleier du å spise på julaften?

I vår familie spiser vi pinnekjøtt, til tross for at det ikke er så vanlig på Østlandet Hvordan kommer du i julestemning?

Jeg kommer i julestemning av å kjøpe og pakke inn gaver til mine nærmeste, Pappa som synger «Bing Crosby» av full hals i stuen og Mamma som pynter hele leiligheten med julepynt.

Hvilke juletradisjoner har du?

Tradisjonen på julaften er alltid «Sølvguttene synger julen inn» før vi spiser. Dette så vi på selv da vi var i USA. I tillegg til at vi alltid samler nærmeste familie lille julaften og spiser variert julemat, med julekaker til dessert.

JOHN ØIVIND EGGESBØ, REKTOR VED KUNSTHØGSKOLEN I ROGALAND Hva skal du i julen?

Jeg reiser til India.

STUDENTPRESTEN STEFAN EMMERHOFF Hva skal du i julen?

Minstejenta vår jobber i Hamar. Hun kommer hjem to dager før jul, og da tenker jeg vi begynner julefeiringen. I julehøytiden blir det mye familie og mye god mat, men og mye god tid sammen. Mot slutten av romjulen reiser vi med venner til fjells for å feire nyttår.

Hva pleier du å spise på julaften?

Juleskinke! Stor, røkt, lettsaltet og alt tilbehør.

Hvordan kommer du i julestemning?

Lukten av juleskinken som bakes i ovnen i nesten et døgn. Julestemning får jeg og av julesangene og julens gudstjenester. Selv om alle barna er voksne blir det og julestemning når de kommer hjem pyntet og klar for jul.

Hva pleier du å spise på julaften?

I år blir det noe vegansk. I India er vegetarmat normalen. Sist jeg var der holdt magen hele turen, de som spiste kjøtt ble syke.

Hvordan kommer du i julestemning?

I India har de en stor feiring Dewali i november, med masse lys som ligner på våre julestjerner. Disse henger fortsatt når vi kommer og det gir julestemning.

Hvilke juletradisjoner har du?

Kunstskolen har tre ukers juleferie, så min tradisjon er å reise et sted hvor det varmer å være. Det å oppleve mer av verden er et mål. Sist jul var det Buenos Aires og Rio.

Hvilke juletradisjoner har du?

Det er minstejenta og jeg som har ansvar for juletreet. Slik blir det i år også. De andre juletradisjonene er veldig vanlige, men viktige. Skrive julekort, lage julekaker og noen hjemmelagede julepakker. Sette frem julekrybbe og feire adventssøndagene med gudstjeneste og tenne adventslys.

Så er det óg kjekt å henge ut noe ekstra godt til fuglene, enten julenek eller selvlagede meiseboller.

MARIANN BJØRNELV, DAGLIG LEDER PÅ FOLKEN Hva skal du i julen?

Reiser hjem til Skien og familie i første delen av julen, så tilbake til Stavanger og familie her i romjulen.

Hva pleier du å spise på julaften?

Familien har tradisjon med både ribbe og pinnekjøtt. Jeg spiser ikke kjøtt, så for meg blir det fisk eller vegetarisk juleribbe med min kokkebrors legendariske julesaus til.

MARIT BOYESEN, REKTOR VED UIS Hvordan kommer du i julestemning?

Kenny Rodgers og Dolly Parton sin juleplate. Fra jeg var 13 til 18 år jobba jeg i et gartneri i juleferien, og denne plata gikk om og om igjen på høyttalere i gartneriet. Ellers er jeg svært lite opptatt av jul og syns stort sett det er mas og uspiselig pengebruk.

Hva skal du i julen?

I år skal vi feire jul med min familie i Skien.

Hvilke juletradisjoner har du?

På julaften stikker brødrene mine og jeg alltid til legendariske Lundetangen Pub i Skien litt seint utpå kvelden (når foreldre og små barn har lagt seg). Her synges julen inn ved midnatt av en kjær byoriginal som fremfører en rimelig absurd versjon av «O helga natt». Videre stiller baren med fenalår og hjemmelaga flatbrød til alle som stikker innom. Det er alltid smekkfullt og særs hyggelig.

Hvordan kommer du i julestemning? ulestemningen kommer med julelys, juletre og julepynt i stuen.

Hva pleier du å spise på julaften?

Det varierer mellom torsk og ribbe.

Hvilke juletradisjoner har du?

Samværet med familien med god mat og drikke er det viktigste. Helt ideelt er det å gå tur og aller helst skitur, for så å komme hjem og fyre i peisen og bare kose seg.

8 PORTRETT

Portrettet

MED KJÆRLEIK FOR NYNORSK Journalist. Nynorskforkjemper. En debatt i motgang – et yrke i nedgang. Sondre Dalaker unngår det enkle.

TEKST OG FOTO: GUNNAR RINGEN JOHANSEN

SONDRE DALAKER

Fra: Kaupanger, et lite tettsted på Nord-Vestlandet.

Bor: Stavanger (beste Pedersgata) Tre beskrivende ord: Seriøs, avslappa og forhåpentlegvis litt morsom.

Favorittbok: Harry Potter. Å velja mellom dei sju er ikkje mogleg.

PORTRETT 9

Rommet er lite. Et dusin kvadratmeter omtrent. Han sitter å spiller

trommer. AC/DC. Ride on. «But I aint too young to realize, that I ain't to old to try». Trommesettet er lydløst, koblet til en MacBook.

Han tar av seg høreklokkene, kaster fra seg trommestikkene og setter seg henslengt ned i sofaen. På bordet ligger det en nynorsk ordliste.

Det er her han tilbringer mest tid. I underetasjen i hovedbygget på Universitetet i Stavanger der mediestudentene holder til. Vestlandets fremtidige nyhetsformidlere. En jungel av redigeringsrom, radio- og TV-studioer, ledninger og miksebord. Langt inne i jungelen, der finner du Sondre.

ET SPRÅK, IKKE EN KAMPSAK Han lener seg tilbake i sofaen og legger bena over en kontorstol. Ettermiddagen er fremdeles ung og siste forelesning er ferdig.

Han ser ut som en intellektuell. Uttaler seg som en intellektuell.

Frontallappen er ikke ferdig utviklet før en er 25 år, men du glemmer at du snakker med en mann på 23. Ordet som går igjen når venner og bekjente beskriver ham, er «kunnskapsrik». Blikket søker ut i uventilert luft mens han drar venstre tommel og pekefinger gjennom tredagersskjegget. Korte, konkrete setninger. Pragmatisme i språket og presise formuleringer.

Han legger den nynorske ordlisten tilbake i ryggsekken.

- Eg måtta kjøpe meg ny for tre år sidan. Kulturdepartementet vedtok nye skrivereglar, sier han.

«EIN MÅ JO VERE REALISTISK. MEN EG HÅPAR DET SKJER ETTER EG ER DØD. EG TRUR DET KJEM TIL Å BLI MJUKA OPP I KRAV OG REGLAR TIL BRUK AV NYNORSK I DET OFFENTLEGE» Det er ikke alltid like lett å befinne seg i nynorskleiren. Motstanden er sterk. Den nye generasjonen med bokmålet i bøkene, vil ha sidemålet ut. Ut av skolen. Ut av livene sine. En elegi i Østlandets behov for å slippe å forholde seg til enda et språk. En debatt uten utvikling.

- Nynorsk er fyrst og fremst eit språk, ikkje ei kampsak, sier Sondre. Slik lyder mantraet hans.

- Det skal ikkje være ein institusjon som du enten elskar eller hatar. Nå føler eg at vi har to frontar. To frontar som ikkje kjem til å bli einige.

Han er pessimistisk hva angår sidemålets fremtid.

- Ein må jo vere realistisk. Men eg håpar det skjer etter eg er død.

Eg trur det kjem til å bli mjuka opp i krav og reglar til bruk av nynorsk i det offentlege. Det vil verkeleg vera eit slag under beltet for språket.

Han er redd nynorsk med tiden vil skvises ut av Ola og Karis vokabular.

- Kva vi mistar om vi avskaffer nynorsk? Undrer han seg.

«I LYRIKKEN, I LITTERATUREN ER NYNORSK EIT FARGERIKT SPRÅK. VELDIG FINT OG FLOTT Å HØYRE PÅ»

KREATIV PÅ NYNORSK: Sondre Dalaker jobber som journalist og tar nå en bachelor i multimediaproduksjon. Han ønsker å bruke språket til å være kreativ på nynorsk.

«hakuna matata». Favorittreisemålet er «heim».

IDYLL TIL INDUSTRI «Heim» er Kaupanger. Kaupanger er et lite tettsted på Nord-Vestlandet. Her bor det rundt tusen mennesker. Alle kjenner alle. Eller, de fleste kjenner de fleste. Som eldstemann i en søskenflokk på tre, vokste Dalaker opp blant disse. Her kjenner han alle. Eller, de fleste. Og han skal flytte hjem igjen. En dag.

«DET VAR EIN STOR OVERGANG. PLUTSELEG VAR ALT TILGJENGELEG» - Det er ein nasjonalromantisk plass. Kaupanger har vore på en del postkort. Eplehage, trong fjord og ei ferje som kjem inn.

I Kaupanger fikk han tiden til å gå med idrett. Han fikk årstidene til å skifte med fotball om sommeren og skihopp om vinteren.

- Eg er faktisk tre gonger kretsmeistar i kombinert i Sogn og Fjordane. Eg har også hoppa med Anders Fannemel.

Anders Fannemel har i skrivende stund den offisielle verdensrekorden i skiflygning – 197 meter lengre enn Sondres. Uoffisielt har han hoppet over 60 meter.

- Det er ein herleg følelse. Herleg. 60 meter med ski på beina.

Han smiler avvæpnende.

I Kaupanger er nynorsk er del av hverdagen. De skriver nynorsk og de liker nynorsk. Her er Are Kalvø forgudet.

- Eg håpar for alt i verda eg tek feil. Men vi mistar identitet. Norge som nasjon. I lyrikken, i litteraturen er nynorsk eit fargerikt språk.

Veldig fint og flott å høyre på. Eg kan for eksempel ikkje skjønne kvifor nynorsk ikkje blir brukt meir i Stavanger. Dialekten her er nærmare nynorsk enn bokmål. Me mistar jo også det som er det mest praktiske språket for veldig mange.

De vandrer rundt i omgivelser du finner på malerier av Tidemand og Gude. Et paradis for en nynorskidealist. Allikevel flyttet han ut av idyllen og dro, med tiden, sørover. Han byttet ut Hans Gudes landskaper med Kitty Kiellands. Han byttet ut Adolph Tidemands skikkelser med Magnus Vigrestads. Fjord ble til industrihavn. Ferge ble til oljerigg. Kaupanger ble til Stavanger.

T-skjorten hans er helt svart, foruten den utvetydige teksten på brystet. «Ivar Aasen», står det. Hvitt på svart. Ivar Aasen. Nynorskens far. Mannen med amish-skjegget. Mannen som bygget det forhenværende landsmålet. I vår tid, ikke det vanligste idolet for menn i begynnelsen av 20-årene.

- Eg trur han var ein einstøing. Introvert, men veldig smart. Visste du at han lærte seg å lese på eiga hand?

Dalaker skiller seg fra mengden med sine kulturelle preferanser. Reiser han på ferie, leser han heller Harry Potter om igjen enn å risikere å ta med en bok som viser seg å ikke stå til laud. Favorittsitatet er

«DET ER INGEN GOD UTVIKLING. MEN JOURNALISTIKKEN VIL BESTÅ. DEN ER FOR VIKTIG» - Det var ein stor overgang. Plutseleg var alt tilgjengeleg. Her klagar folk på kollektivtilbodet. Der eg kjem frå, kjem det ein buss, annankvar time. Men eg sakna natur og fjell og fjord. Det var jævla mykje folk plutseleg.

FRA KVALITET TIL KVANTITET Journalistikken går i motbakke. Det er lite medvind og dystre utsikter.

- Det er ingen god utvikling. Men journalistikken vil bestå. Den er for viktig.

Opplagene faller og annonseinntektene synker. Sondre har fått en fot innafor allikevel. Ved siden av studiene er han ansatt i NRK Rogaland.

- Korleis eg vil beskrive kvardagen? Pressa.

Han trekker på det.

- Vi skal levera meir innhald på stadig fleire flater. Sosiale media.

Nett. Radioen kan ikkje være stille. Vi blir færre folk som skal levere meir. Resultatet blir mindre kvalitetsjournalistikk.

Bransjen gjennomgår en vanvittig endring. Nye plattformer, nye konvensjoner og mye å forholde seg til.

- Eg har alltid likt det tekniske. Eg trur også at det er veldig viktig å bli god på fleire media. Du kan ikkje berre være god til å skrive lengre.

Sånn som jobbmarknaden er nå, trur eg det lønnar seg å være god på journalistikk og på det tekniske.

«EG VIL FORTELLA GODE HISTORIER. OM VANLEGE FOLK» Bred kompetanse er nøkkelen for Dalaker. Der flertallet av journaliststudentene velger å studere journalistikk, har han pekt seg ut en annen vei. Etter å ha jobbet med journalistikk i NRK bestemte han seg for å ta en bachelor i fjernsyns- og multimediaproduksjon. Her lærer han hva som skjer i kulissene.

- Planen var å studere journalistikk. Men med dei store endringane som har skjedd den siste tida, er eg glad for at eg har fleire strenger å spela på. Eg trur eg er litt meir klar for endringane, enn mange andre. Det er eksempelvis billegare å sende meg som både journalist og kameramann.

Til våren fullfører han bacheloren sin. Så skal han ut i jobb. Det finnes mange typer journalistisk arbeid – Dalaker vil gjøre ting på sin måte.

- Eg vil fortella gode historier. Om vanlege folk. Som har gjort spesielle ting. Ikkje heilt Norge Rundt, men jeg vil ikkje springa fra kontor til kontor å snakka med politikare. Eg har lyst til å bruke språket. Å være kreativ. På nynorsk.

10 NYHETER

KARRIEREMULIGHETER OG JULESTEMNING Kanskje du som student møter din neste, eller til og med din første, arbeidsgiver på årets Studenttreff? 21. desember rigges det til for studenter på «Clarion Hotel Stavanger» for at de skal få kjennskap til karrieremuligheter som finnes i regionen, knytte kontakter og selvsagt ha en hyggelig dag rett før jul.

TEKST: MIA LANGÅS FLÅTA • FOTO: GREATER STAVANGER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I «GREATER STAVANGER»: Kristin Reitan Husebø.

For åttende år på rad blir Studenttreffet holdt i Stavanger, arrangert

av «Greater Stavanger» i samarbeid med Universitetet i Stavanger, «ANSA» og Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

- Målet med treffet er at studenter fra og i Stavanger-regionen skal få et innblikk i hvilke karrieremuligheter som finnes i regionen, knytte kontakter og selvsagt at det skal være en hyggelig møteplass rett før jul, forteller Camilla Lunde, mulighetsutvikler i «Greater Stavanger».

Arrangementet blir alltid holdt rett før jul slik at studenter som kommer hjem på juleferie også kan delta. Bedrifter fra forskjellige bransjer og kommuner kommer for å treffe studentene. I fjor var det cirka 200 studenter som tok turen innom.

- Evalueringene vi har kjørt etter tidligere arrangementer, har vist at både studenter og bedrifter ønsker mer tid til mingling. I år vil det derfor være enda mer tid til dette, sier Lunde.

MØTER FREMTIDIGE ARBEIDSGIVERE På Studenttreffet vil varaordfører i Rogaland Fylkeskommune, Marianne Chesak, ønske alle velkommen. Øivin Robberstad fra «Right Management» vil fortelle studentene hvordan man kan markedsføre CV-en gjennom sosiale medier, mens NAV vil gi et innblikk i hvilke bransjer som rekrutterer i Stavangerregionen.

I tillegg får studentene treffe mange spennende bedrifter og kommuner fra regionen.

MULIGHETSUTVIKLER I «GREATER STAVANGER»: Camilla Lunde.

- Vi håper en slik arena kan føre til at flere studenter som studerer utenbys eller utenlands vender tilbake til regionen etter endt studie, sier administrerende direktør i «Greater Stavanger» Kristin Reitan Husebø.

«Greater Stavanger» er et koblingspunkt for næringsutvikling i Stavangerregionen. Det er 15 kommuner og Rogaland fylkeskommune som utgjør partnerskapet, og selskapet er eid av Forus Næringspark.

- Vi jobber med miljøer innen forskning, offentlig sektor og næringsliv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, med å legge forholdene best mulig til rette for langsiktig økonomisk vekst i regionen.

Vårt mål er å fange opp muligheter, se aktørene og å gi god service.

«Greater Stavanger» jobber for å skape arbeidsplasser i regionen.

Våre verdier er å være åpen, energisk og nyskapende, sier Lunde SETTER JULESTEMNING Bedriften «Accenture» var med på Studenttreffet i fjor og ser fordeler med å delta på treffet.

- Man får mulighet til å møte og komme i kontakt med flinke og ambisiøse studenter som studerer i utlandet og som vi ikke har anledning til å møte på andre karriere dager, sier Marte Tesaker, Management Consulting Analyst, i «Accentur».

- I fjor hadde vi mange gode samtaler med studentene. Et vel gjennomført arrangement som setter julestemning rett før jul. I år håper vi på å komme i kontakt med spennende og aktuelle kandidater. I tillegg håper vi at studenter som er interessert i «Accenture» får bli bedre kjent med oss som selskap og alle mulighetene som finnes hos oss, sier Tesaker.

I år kommer blant annet «Halliburton», «Total E&P», «SR-bank», «IRIS», Stavanger Universitetssjukehus, «Accenture» og forskjellige kommuner til å stå på stand.

Studenttreffet skal i år være 21. desember fra kl. 11.30 – 14.30 på Clarion Hotel Stavanger.

UTVEKSLINGSSERIE 11

Utvekslingsserie

EIN EPISODE «FRIENDS» I VALENCIA Grethe Strøm ville ikkje vere omringa av nordmenn og folk frå andre skandinaviske land. Difor tok ho turen til ein by nært havet og med eit godt klima.

TEKST: KRISTIN FRAFJORD • FOTO: PRIVAT

Spania ligg nært mange andre land og ho har ikkje missa sjansen til å reise litt.

- Portugal, Italia og Nederland er besøkt. Så har eg og våre i Spania sin hovudstad Madrid, seier den reiselystne jenta.

«SPANJOLANE ER MEIR OPNE OG VARME ENN NORDMENN. DET ER IKKJE UVANLEG AT EIN FRAMAND PERSON BEHANDLAR DEG SOM EIT FAMILIEMEDLEM» Ein av grunnane til at valet falt på nettopp Spania og Valencia er fordi ho ville lære språket og kulturen.

- Då eg fekk vite at UiS hadde Erasmus-avtalar med universitetet i Spania tok eg motet til meg og søkte, seier ho.

Den norske og spanske kulturen er særs ulike, det har engelskstudenten fått oppleva - Spanjolane er meir opne og varme enn nordmenn. Det er ikkje uvanleg at ein framand person behandlar deg som eit familiemedlem.

Også helsar dei ved å kysse deg på eit kinn, seier ho.

Middagstradisjonane er også ulike. Nordmenn føretrekk middagen i firetida, medan spanjolane dreg det litt meir ut.

- Eg hadde besøkt Valencia ein gong før og ut frå bilete og kva eg leste på nett bestemte eg meg for å søkje meg til Universidad de Valencia, seier Grethe Strøm.

- Det tok si tid å bli vand med middag i 21-23-tida. Kvardagen er full av nye kulturopplevingar, seier ho.

Språket er ein stor del av kulturen. Då Stavangerjenta drog ned til Spania kunne ho ikkje meir spansk enn ein vanleg turist.

Ved universitetet i Stavanger tek ho ein bachelor i historie med engelsk som breddefag. I Spania tek ho fag som tilsvarar eit årsstudium i engelsk.

- No kan eg kommunisere og gjere meg forstått. Faga mine er ikkje på spansk så språket må eg lære med på fritida. Heldigvis er spanjolane meir enn glad for å kunne hjelpe, seier ho.

- På berre nokre få månader har eg lært utruleg masse, spesielt med tanke på min eigen utvikling, seier Strøm om opphaldet i Spania så langt.

LITT SOM «FRIENDS» Før Strøm pakka kofferten og reiste frå kalde og våte Stavanger til varme og solfylte Valencia, hadde ho ikkje gjort seg opp dei store forventingane om kva ho hadde i vente.

Ho er ikkje ferdig med utvekslinga enda, for eksamen avleggjast først i januar.

ANNLEIS STUDIEDAG Studiedagane i Noreg og Spania er særs ulike. Strøm har undervisning både morgon og kveld. Dei fleste faga er på kveldstid, noko som gjer at ho ofte sluttar på skulen klokka ni om kvelden.

- Eg har lært meg at opplevingar best opplevast positivt viss ein ikkje har forventingar, men eg håpa jo på å treffe mange menneske og starte nye venskap, seier ho.

Forventinga har allereie blitt innfridd og ho trivst godt i Spania.

Den norske kosen står óg på sakna-lista.

- Me er gode til å skape kos å varme i Noreg, så eg saknar dei koselege kaféane i Stavanger, seier ho.

Forutan om vakre Noreg og fine Stavanger saknar ho ein ting til.

- Dei eg saknar mest er jo familien og de næraste venene mine i Stavanger, seier ho.

REIS! Strøm oppfordrar andre som vil reise til å kaste seg på første fly.

«EG VAR REDD OG SPENT PÅ SAME TID, MEN DET HAR VÅRE EI FANTASTISK OPPLEVING FRÅ DAG EIN» - Hopp i det med begge beina samla! Eg har mange vener som går rundt med ein trong til å dra, men som lar redselen for noe nytt holde dei tilbake, seier ho.

- Det var veldig rart og uvanleg i starten. Skulen ber litt preg av Vidaregåande skule heime i Noreg, kor ein har meir aktive timar og mindre klassar, seier 24- åringen.

- Det å bli kjent med nye folk og få venner var overraskande lett.

Eg flytta inn i eit kollektiv med tre andre, kor me og er vener med dei i naboleilegheita. Det er litt som serien «Friends» kor det kjem og går menneske heile dagen.

På berre eit halvår sit ho igjen med fantastiske opplevingar. Ho bur med ein herleg gjeng og har eit stort nettverk av venner.

Forutan om dei ho bur saman med har ho stifta kjennskap med andre nordmenn.

- Eg var redd og spent på same tid, men det har våre ei fantastisk oppleving frå dag ein, seier ho.

- Me har våre på utflukter med overnatting under open himmel og har opphaldt oss fleire helger på stranda til solnedgangen. Så har me hatt utallige fester! Seier Strøm.

- Eg har treffe andre norske som studentar her, også har eg vener på studiet mitt, seier ho.

Engelskstudenten har aldri angra og ville gjort det om igjen utan å nøle.

NOREG I EIT NYTT PERSPEKTIV Sjølv om livet som utvekslingsstudent i Spania er alle tider så kjenner ho på saknet etter heimlandet.

- Eit tips eg vil gje til deg som vil reise utanom å reise er å søke om eit heilt år på utveksling og å ta kontakt me studentar som allereie har våre på utveksling, seier ho.

- No ser eg ting ved Noreg som eg ikkje sat pris på før. Noko så enkelt som å berre trekke pusten og kjenne den friske kalde lufta, det saknar eg, seier Stavangerjenta.

Med andre ord så er det berre å pakke sekken, bagen eller trillekofferten og sette seg på flyet til hausten. Søknadsfrist for utveksling haustsemesteret 2016 er første februar på nyåret.

På Halloween inviterte ho til ein kjempefest.

- Me var rundt 80 – 100 stykk i min leilighetsetasje!

NÆRT ANDRE LAND OG NYE KULTUROPPLEVINGAR Strøm har ikkje bare blitt kjent med medstudentar og byen Valencia.

24-åringen ante ikkje kva som ville møte ho då ho sat seg på flyet første august 2015.

12 ANNONSE

ARETS JULEGAVE FRA KOLUMBUS TIL STUdENTEN Reiser du med 30dagersbillett eller med 365-dagersbillett kan du kombinere buss og tog uten ekstra kostnad..er.

Like billig natt og dag, samme pris fra byen som til forelesning. Én pris hele døgnet!

Ikke bare blir sonene større og du kan reise lengre til en billigere penge, men nå får du 50 prosent rabatt på alle billettyper.

Kjøper du billetten digitalt så slipper du tenke på ombordtillegg.

En liten bonus, dersom du bruker appen Kolumbus Billett, er at vi trekker ut en student hver måned som får tilbakebetalt billetten.

God Jul, og riktig godt nytt år!

Oversikten over alle endringene finner du på kolumbus.no

SPORT 13

TETT OPPGJØR I FINALEKAMPEN I STAVANGER STUDENTLIGA Høstens kamp om ligamestertittelen har vært hard for lagene i Stavanger Studentliga. I finalen kjempet MastØk/IndØk og BI om heder og ære i semesterets siste oppgjør.

TEKST OG FOTO: MARTIN EVENSEN

BI SUPERHUNKS: Vinnerne av studentligaen i Stavanger 2015

GRUPPESPILL I pulje en blir GLU ubeseiret og går inn i sluttspillet som en av favorittene til å vinne ligaen. Vanvittig kamp om plassene bak, og til slutt ble det henholdsvis AKSEL, UiSI og Tappetårnet som sikret seg avansement til kvartfinalene. Verdt å merke seg er at vårens ligamestere Petro IL ikke kommer videre fra gruppespillet i en meget tøff Pulje 1.

I tillegg til Petro IL går ikke LED og NHS videre.

I pulje to vinner BI samtlige av sine kamper og seiler med det opp som favoritt sammen med GLU. Bak følger MastØk/IndØk, samt ØSF og BIF som de to siste fra Pulje 2 som går videre til kvartfinalene.

Nykommerne ISU og SMIS må sammen med SSFK se sluttspillet fra tribunen.

KVARTFINALER AKSEL – ØSF: 1-0 MastØk/IndØk – UiSI: 4-0 GLU – BIF: 1-2 TT – BI: 1-2 AKSEL vinner sin kvartfinale i et ekstremt tett og nervepirrende oppgjør. MastØk/IndØk vinner kontrollert mot UiSI og viser nok en gang at de har skumle hensikter i årets sesong. BIF overrasker de fleste med å vinne mot vinneren av Pulje 1 GLU. BI sliter overraskende mye mot Tappetårnet men får til slutt halet i land en semifinaleplass.

SEMIFINALER AKSEL – BI: 2-5 BIF – MastØk/IndØk: 1-2 Den største overraskelsen i år er AKSEL sin semifinaleplass. Laget som endte på plass åtte av elleve i fjor har virkelig hatt et Askeladdeventyr i høst. Laget må likevel se seg slått av et godt BI-lag, men sikrer en meget sterk tredjeplass.

MastØk/IndØk vinner sin semifinale etter et mål like før slutt mot BIF, etter at BIF tok ledelsen 1-0 tidlig i første omgang. «Øksene» kjemper seg tilbake i kampen og drar til slutt det lengste strået i kampen om finaleplass.

AKSEL og BIF tar med det en tredjeplass i årets Stavanger Studentliga, mens MastØk/IndØk og BI skal kjempe om gull i finalen.

FINALE MastØk/IndØk – BI: 1-2 etter ekstraomganger, 1-1 etter full tid.

BI tar oppskriftsmessig ledelsen tidlig i første omgang, men «Øksene» kjemper seg tilbake og får utlignet i andre omgang. Stillingen står seg

til full tid og høstens finale går dermed til ekstraomganger. Ekstraomgangene blir en vanvittig stillingskrig med sjanser til begge lag. Mot slutten av andre ekstraomgang er det imidlertid BI som skal vise seg å ville mest da de får kjempet inn vinnermålet.

Stillingen blir med det 2-1 til BI som kan smykke seg med tittelen ligamester høsten 2015.

14 SPORT

Balloya

GUNNAR RINGEN JOHANSEN

REKORDKNUSERNE Jeg tok over denne spalten 14. januar 2015, etter legenden Emil Jo-

hansson. Det har skjedd litt av hvert i Premier League siden den gang.

Denne onsdagen, for elleve måneder siden, var allerede Chelsea og Manchester City i ferd med å forsvinne ut av syne for de andre. De ble heller aldri tatt igjen, all den tid Arsenal gjorde et formidabelt forsøk.

Leicester City lå helt i andre enden av skalaen med tolv tap og 13 i målforskjell. De fremsto som en slagen hær og det så ikke bedre ut i overgangen mellom mars og april. Med seks runder igjen lå de fremdeles sist. Ingen hadde klart å rømme ut av en sånn situasjon tidligere.

THE GREAT ESCAPE Nært opptil ett kalenderår senere er situasjonen totalt snudd på hodet. Leicester karret seg ut av sumpen og er, siden april, det soleklart beste laget i Premier League. Før kampen mot Manchester United ledet de ligaen. Hadde det ikke vært for sølvlokkene til Bastian Schweinsteiger og Louis Van Gaals durkdrevne filosofi, ville de ledet etter den også. De har kun ett tap og Jamie Vardy er i rute til å bli toppscorer. Rollene er altså byttet om. Chelsea ligger, i skrivende stund, på en kruttsvak 14. plass og Eden Hazard har fremdeles ikke scoret ett eneste mål. Hvem så den komme?

Det er helt sikkert mange grunner til Leicester Citys voldsomme snuoperasjon og suksess. Energi er definitivt en av grunnene til at klubbens bedrifter står, så til de grader, til laud. De løper og løper og løper. De har en forbausende «fighting spirit» og fremstår masete og aggressive i presset sitt. Ekstremt utfordrende å spille mot. Bare Arsenal har lyktes med å knekke dem. Der Chelsea likner på en gjeng med individualister hvor rykter om splid og dårlig stemning mellom spillere og trenere, er City den rake motsetning. De er samlet. Et kollektiv som jobber for hverandre. De vinner sammen og individualistene i klubben jobber ikke for seg selv, men for klubben og den, minst like, energiske fansen.

Nevnte Jamie Vardy har for øyeblikket 1,0 i målsnitt og står med 14

nettkjenninger. Naturligvis er det han som trekkes frem. Han som er på alles lepper. Han som får fokuset. Chanten «Jamie Vardy is having a party» har gått som en farsott rundt på øya. Det er i grunn en utrolig historie. En mann som har spilt fotballkamper i non-league med fotlenke og husarrest. En mann som ikke ble hentet for mer enn én million pund. Han ser ikke spesielt god ut en gang. Liten og nett, men brennkvikk og alltid på jakt etter mål. Et dødelig våpen, i formen han er i nå.

SMØRMANNEN Likevel er det ikke Vardy som har vært Leicesters beste spiller denne sesongen. Ikke i mine øyne. Algerieren Riyad Mahrez har rett og slett vært outstanding, i mangel på et bedre norsk ord. Nord-afrikaneren er en sann mester på tyngdeoverføring, får nesten uansett med seg ballen og setter alltid nesa mot mål. Midtbanespilleren er 179 centimeter høy, men veier bare rundt 60 kilo. Skihopp-kroppen glir forbi tunge stoppere som smør. Han kan dra av to, tre og fire mann før han enten putter selv, produserer assist eller semi-assist. Etter runde 14 står han med 13 målpoeng på 12 kamper fra start. Sånt blir det stemning på King Power Stadium av.

Samtidig er verdt å merke seg at det på mange måter bare er disse to gutta som trekkes frem. Det er disse som får mesteparten av æren.

Nå skjønner alle at to tynne blåtrøyer med lange neser ikke er nok til å forsvare en høstsesong av dette kaliberet. På den ene siden er det naturlig, det er klubbens beste spillere. På den andre siden er det viktig å anerkjenne klubben som det fantastiske kollektivet de er og ikke minst jobben ledelsen, med Claudio Ranieri i spissen, har gjort.

IKKE BÆREKRAFTIG Vi så det med Southampton i fjor. Vi så det med Newcastle i 11/12-sesongen. Middelhavsfarere og «underdogs» kan yppe seg, men det er ikke bærekraftig over en hel sesong. Det er all legitim grunn til å forvente at klubbens form er i emningen av en peak. Resten av året blir

beintøft. På rekke og rad venter Chelsea, Everton, Liverpool og Manchester City. Robert Huth og Wes Morgan har vært gode foran Kasper Schmeichel, men forsvaret er langt ifra pottetett. Her ser man også skillet mellom de virkelige topp fire-lagene og Leicester. Manchester City har sluppet inn 14 mål så langt. Manchester United har bare 10 baklengs, Arsenal har 12 og Tottenham 11. Schmeichel har måttet hente ut ballen av Leicester-buret 21 ganger. I tillegg ser Liverpool skrekkelig lovende ut under sin nye sjef. Om målflyten fra de tynne menn stopper, vil det gå fort nedover for revene.

«FANSEN HAR LOV TIL Å DRØMME. VÅR JOBB ER Å JOBBE» CLAUDIO RANIERI

Det er sjeldent tett i toppen, topplagene mister poeng i alle tenkelige og utenkelige kamper og sesongen så langt, er noe av det snodigste siden oppstarten på det tidlige nitti-tall. Dette er naturligvis spillerne og Ranieri også fullt klar over. Skulle de klare en Europaliga-kvalik, ville det vært en prestasjon større enn hva et enkelt superlativ kan beskrive. «Fansen har lov til å drømme. Vår jobb er å jobbe», sa Claudio Ranieri for noen uker siden. Jeg heier alltid på en «underdog», men tror aldri på den. «Historien, denne overspente og løgnaktige gamle damen», sa Guy de Maupassant en gang på 1800-tallet, til Leicester Citys forsvar. Det er lov å drømme.

Helt innledningsvis ble det nevnt at jeg tok over denne spalten i januar. Du har nettopp lest den siste. Da jeg allerede er i gang med sitering av store menn, er det kanskje på plass å takke for seg med ett til.

«Når måker følger etter tråleren, er det fordi de tror det vil bli kastet sardiner ut i sjøen», Eric Cantona.

SPORT 15

Blod, puck og tarer

ASLAK RAVNDAL

ISHOCKEY «FUN FACTS» Siden dette er min siste spalte om ishockey har jeg valgt å gå for noe

litt utradisjonelt. Så her kommer en haug med ulike «fun facts» fra ishockeyverdenen.

Visste du at…

• • • •

Det hardest registrerte hockeyskuddet var på 189 km i timen.

Denne rekorden er det Bobby Hull som står for.

Wayne Gretzky har 61 ulike rekorder i National Hockey League (NHL).

Før kamper blir puckene fryst ned for å forhindre tilfeldige sprett på banen.

De aller første puckene som ble brukt i uorganiserte hockeykamper på 1800-tallet var laget av frossen kumøkk.

• • • • • • •

Manon Rheaume var den første kvinnen som spilte i NHL. Dette skjedde under en oppvisningskamp med Tampa Bay Lightning i 1992.

Målvakter kan ikke være borti pucken på motstanderens banehalvdel.

NHL-laget Anaheim Ducks er oppkalt etter laget The Mighty Ducks i Disney-filmen med samme navn.

Montreal Canadiens-målvakten Jacques Plante fant opp keepermasken i 1959.

Den første målvakten som scoret mål i NHL var Ron Hextall på Philadelphia Flyers.

I 1971 ble den første millionkontrakten i NHL signert. Bobby Orr signerte en femårskontrakt med 200 000 dollar i året.

Siden 1914 har Stanley Cup blitt vunnet hvert år med unntak

• • • • •

av to. Den første gangen var i 1919 under spanskesyken, og den andre i 2005 da det var NHL-lockout.

Den høyeste spilleren som har spilt i NHL er Zdeno Chara. Den 208 cm lange slovaken spiller fortsatt for Boston Bruins.

Den laveste som har spilt i NHL er Roy Worters. Målvakten fra Canada var bare 160 cm.

Buffalo Sabres er det eneste NHL-laget som har drept et levende dyr under en hockeykamp. I 1974 ble en flaggermus truffet av pucken under en kamp.

I løpet av en kamp mister ishockeyspillere to-tre kg i gjennomsnitt. Dette er i hovedsak vann.

Da New Jersey Devils vant Stanley Cup i 2003, tok målvakten Martin Brodeur med seg trofeet på kino og spiste popcorn fra det.

MMA-hjorna

SID ANDERSEN

BAK DEN FØRSTE LUKEN I JULEKALENDEREN VAR DET EN MMA OVERRASKELSE. Movember. Sist måned var høydepunktet Ultimate Fighting Cham-

pionship (UFC) 193, hvor Ronda Rousey (28) skulle forsvare beltet sitt nok en gang. Slik gikk det derimot ikke, og Holly Holm (34) overrasket hele verden da hun i den andre runden knocket (u)overvinnelige Rousey ut kald med et velplassert hodespark som vil gå inn i historiebøkene.

Tapet var Rouseys første i karrièren og var i tillegg av den brutale typen. Den tidligere mesteren står nå med tolv seire og ett tap. En eventuell omkamp med Holm om beltet må derimot la seg vente på, da Rousey er opptatt med innspilling av flere filmer i tiden fremover.

Kombinasjonen av å være toppidrettsutøver og skuespillerinne i Hollywood medfører naturligvis en hektisk hverdag for Rousey, noe som har vært mål for mye spekulasjoner om hvor forberedt hun egentlig var til kampen mot Holm. Der Holm opptrådde ryddig og teknisk, virket Rousey slapp og amatørmessig. I ettertid har dette ført til enorm kritikk mot boksetreneren til Rousey, og hennes fremtid med Glendale Fighting Club spås å være usikker. Nå vil Rousey derimot ha god tid til å fokusere på filmkarrieren mens Holm regjerer verdig i hennes fravær.

Før UFC 193 var det ikke mange som kunne tro at Holm skulle ta beltet fra Rousey, men hvilken prestasjon damen som kalles «The Preachers Daughter» vartet opp med! Som nevnt i forrige måneds spalte ville nøkkelen for Holm være å holde seg på utsiden og bruke boksingen fra avstand. Dette klarte hun med stor enkelhet, og det ble raskt klart at Holm var flere nivå over Rousey i «striking»-avdelingen. Det er usikkert om Holm vil bli ventende på Rousey og

hennes filminnspillinger, eller om hun forsvarer beltet mot en annen motstander først. Alle trodde derimot at Rousey var uovervinnelig, så hvem skulle da være en trussel for dödaren av «Goliat», og den nye mesteren Holly Holm? Ingen, tror jeg. En omkamp mot Rousey virker da fornuftig.

På den norske proff-scenen går det også bedre enn på lenge. Etter seieren i Finland 23. oktober, gikk Emil Weber Meek nok en fight den 28. november under «Battle of Botnia» i Sverige. Der møtte nordmannen den belgiske «submission» spesialisten Christophe Vandijck i det som skulle vise seg å bli en maktdemonstrasjon fra Meek. Etter å ha blitt rystet i første runde, tok Meek kontroll og traff med flere harde slag som sendte belgieren i bakken og tvang dommeren til å stoppe kampen i andre runde. Den 27 år gamle nordmannen står nå med syv seire og ett tap i MMA karrieren.

«MAN MÅ NESTEN OVER TIL BOKSING I SIN STORHETSTID, OG NÅR MIKE TYSON DOMINERTE» UFC 194: Aldo vs. McGregor. «Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter» burde synges den 12. desember. MMA-verden, og garantert hele Irland og Brasil, har lengtet lenge og nå er endelig tiden inne for en av de mest omtalte MMA-kampene gjennom tidene. Man må nesten over til boksing i sin storhetstid, og når Mike Tyson dominerte, for å finne en verdig sammenligning av interessen vist rundt

Aldo vs. McGregor.

Den irske ynglingen, Conor McGregor (27), har skutt frem som en verdensstjerne i rekordfart (mye takket være hans karismatiske personlighet og fargerike karakter), men han har også vist at han kan «walk the walk». Med seks strake seiere i UFC har McGregor nå sjansen til å trone øverst som regjerende mester av fjærvektsklassen i UFC. I motsatt hjørne møter han derimot en av de mest dominerende MMA-fighterne gjennom tidene, nemlig brasilianske Jose Aldo (29). Den nåværende mesteren har har utrolige 18 seiere på rad og er den eneste fjærvektmesteren i UFC historien.

Denne kampen var egentlig planlagt å ta sted tidligere i år, men Aldo måtte trekke seg på grunn av et skadet ribben. I mellomtiden har det pågått et psykologisk spill på et nivå som minner om da Muhammed Ali møtte Sonny Liston, og det er ikke uventet at det er McGregor som lar munnen gå mest. McGregor har blant annet gjort det klart at dersom dette var andre tider, ville han invadert Aldos favela på hesterygg og med høygaffel.

Selv om irene og McGregor tar seieren i «trash-talking», vil det nok bli langt jevnere når det braker løse den 12. desember i Las Vegas.

Dette er uten tvil to av de mest tekniske fighterne i UFC og uansett hvor kampen går, stående eller på bakken, vil dette være en interessant affære å bevitne. Aldo på KO/TKO er min spådom.

God jul og praise Odin!

16 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

THE NEWS IN ENGLISH TRANSLATED BY: BJØRN HARALD LYE

11 MONTHS OF STUDY SUPPORT TO STUDENTS OF THE FUTURE The budget resolution from the government and its allies parties has made plans to escalate the student loan. From 2017 it will be added one week a year until 2020. The dream of eleven months of financial support to students seems to be a reality.

A press release from the National Union of Students in Norway (NSO) says that their demand to the state budget about the financial support should be distributed over eleven months, and it has now been accomplished. The student organization in Stavanger (StOr) invited students to celebrate at the Student House. The cakes disappeared within 15 minutes. It was obvious that the students were eager to celebrate the news.

- It was a great surprise that there now is a plan to get eleven months of financial support for the students. It is fantastic news to students in Norway, says the leader of StOr, Anine Klepp.

She says that this is something StOr has been working towards and to expand the financial support for students was one of their budget demands.

- Now we are on the way and one step closer to the goal of the full-time student, says Klepp.

The press release also says that the government and its parties will focus on students mental health by giving five million kroner dedicated to this issue. The health and well-being examination of students shows that one out of five struggles with mental ailments.

The government and its allies parties has also a budget with 2200 student accommodations, which is 800 below the demand of NSO.

CAREER OPPORTUNITIES AND CHRISTMAS SPIRIT Maybe you as a student will meet your next or even your first employer at the annual student meeting?

On Dec. 21st, Clarion Hotel Stavanger is preparing to invite students, so that they will get to know about the career opportunities one can find in this region and connect with employers and have a nice day right before Christmas.

For the eight year in a row, the student meeting was held in Stavanger, arranged by «Greater Stavanger» in cooperation with the University of Stavanger, «ANSA» and Stavanger Chamber of Commerce in the Stavanger region.

- The goal is that students from and in the Stavanger region will get an opportunity to seek career opportunities here, make connections and make it a nice meeting place before Christmas, says Camillia Lunde, opportunity developer in «Greater Stavanger».

The event always takes place right before Christmas, so that students who come home for their Christmas holiday also can participate. Companies from diffe-

rent sectors and municipalities will be present. Last year about 200 students stopped by. «Greater Stavanger» is the connection between developing industries in the Stavanger region. 15 municipalities and Rogaland county constitutes the partnership and is owned

by Forus Næringspark.

- We work with environments within research, public sector and businesses, both locally, nationally and internationally, by creating an opportunity for a longterm financial growth in the region. Our goal is to catch opportunities, see the participants and provide good service. «Greater Stavanger» works to create jobs in the region. Our values is to be open, energetic and innovative, says Lunde This year, companies like «Halliburton», «Total E&P», «SR-bank», «IRIS», Stavanger University Hospital, «Accenture» will be present, and different municipalities will have a stand during the event.

The student meeting will be on December 21st from 11.30 – 14.30 at Clarion Hotel Stavanger.

INTERNATIONAL 17

INTERNATIONAL PAGES

CLOSE MATCH DURING THE FINAL IN STAVANGER STUDENTLIGA Fighting for the title has been hard for the teams in Stavanger Studentliga. During the final MastØk/ IndØk and BI fought for glory and honor in the last match of the season.

The greatest surprise this year was «AKSEL» and their place in the semi-final. The team that placed eight out of eleven last year has really had an amazing adventure this fall. The team was still beaten by a very good team from BI, but they secured a very strong third place.

MastØk/IndØk wins their semi-final after a goal just before the end against BIF, after BIF took the lead early in the first half. «Øksene» fought back and eventually they won the match and a place in the final. AK-

SEL and BIF took a third place in this year Stavanger Studentliga, while MastØk/IndØk and BI will fight for gold in the final.

Final. MastØk/IndØk – BI: 1-2 after extra time, 1-1 after full-time.

BI takes the lead as expected early in the first half, but «Øksene» fought back and by the end of second half they were even. This is the result after full-time and the match goes on to extra time. During the extratime there were chances to both teams. Towards the end of extra time, BI seemed to be the team to win the match. The final result turned out to be 2 – 1 and BI has now the title.

TIPS AND TRICKS FOR YOUR THE FINAL EXAMS book tripod. The book is then placed in a more favorable position and you do not have to sit with a bent neck too long.

- To avoid back pains, there is only one thing that counts and that is movement and exercise. By moving around the muscles in the back are stimulated to become stronger and you reduce the possibility for back pain. I want you to have a goal to get up and off the chair at least once every half an hour. You should move around for about two minutes before you start reading again. This is not only good for your back and neck, but you also improve your concentration, says Birkeland.

Tips from the psychologist

The period before your final exams can be both stressful and heavy to your body and mind. SmiS has talked to psychologist, Susanna Heggland, and chiropractor, Tor Christin Birkeland, to get some tips on how to handle the exam period. Heggland, says that most students become anxious before exams or in connection with other situations where they have to perform to a certain standard.

- During the time of studies, one is exposed to a lot of stress, and on a regular basis one has to pass tests and exams in order to move on. There is only a few that are untouched by this. The reason is that results are mainly the gateway to further studies and careers, says Heggland.

If stress and apprehension cross a certain line, it may have an opposite effect and it can cause exam- and performance anxiety.

- A certain distress can increase and lead you to a more specific view. If it passes a certain line, anxiety

can also change the ability to order and leads to iron curtain and becoming forgetful, says Heggeland.

Too many people it's not only the psychological aspect that is a challenge during the exam period.

Reading and sitting still often provide consequences for the body as well. Birkeland says that neck pain after reading too long is a consequence of leaning forward over a longer period of time. Muscles and joints in the neck work harder to keep the head up. When it happens over time, like reading for a final exam it can cause neck and back pains.

- To avoid this you should think that the top of the computer screen should be placed right below eye level. If you do this, you can maintain a neutral position of your head and you provide less strain on the muscles and joints in the neck, says Birkeland.

If you have a low desk, you can use books to get your computer higher up, and if you are going to read for a long time Birkeland recommends that you invest in

- Take care of yourself during the exam period. Find a balance between preparation and rest.

- Give your body a break from all the stress hormones by providing relaxation, exercise and breaks.

- Focus on what you have to do now, and not the result you want to achieve.

- Start off with a good base: Sleep, eat and breath!

- Compare you with yourself and not with others.

- Look for a study partner or a group that make you safer – and not the opposite!

- Read or rehearse in rooms that remind you of the exam room.

- Practice on previously provided exam tasks.

- Remember: Anxiety subsides by itself and it's not dangerous. It only means that you really care about your studies.

- Use the time you have available and take breaks where you talk to the invigilator about topics that are not related to the exam.

Tips from the chiropractor - Move for about 30 minutes every day.

- Remember that your body is made for moving.

Here is three simple examples to how you can manage that: 1. 30 minutes of walk every day of the week - remember to get a little breathless.

2. Quick walk for about 20 minutes four days to work or more and walk during the weekend of 70 minutes.

3. 30 minutes of running where you breath more than usual. Easy and strenuous strength workout 30 minutes for two days and 30 minutes walking.

18 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

FROM WAR IN SYRIA TO SCHOLARSHIP AT UIS IN NORWAY This fall the University of Stavanger (UiS) joined a trial project called «Students at risk», that offers students that can't finish their education because of war or political activities a chance to finish in Norway. In September a Syrian refugee got accepted in the program at UiS. TEXT: PERNILLE SIVESIND THOMSEN • PHOTO: CAROLINE SOFIE HOLM

INTERNATIONAL PAGES It was the student organization SAIH (Students and academics International Fonds) that suggested the program to the Department of Foreign Affairs, and the department gave Center for internationalization of education (ISU) 23,5 million kroner to administer the «Students at risk» program until 2016.

cepted. Brekke is the senior adviser in the International Office at UiS, and is responsible for the students in the «Students at risk» program.

- It's fun to work with this, but we met some challenges on the way.

The visa was a tricky part of it, and he came here almost a month after the program started, says Brekke.

SAIH and the Norwegian student organization (NSO) have worked for two years to get the program in order. About 15 students a year gets the opportunity to continue their studies in Norway. All the students started their studies the fall of 2015.

In December 2014 the program reached out to «Nour». He had been in contact with them a few years earlier, but they couldn't help him at that time. When he got contacted again, they told him there was a scholarship in Norway that he could apply for.

Oslo, Tromsø, Nordland, Bodø, Bergen and Stavanger all have students in the program, and the students are from Egypt, Libya, Gambia, Libanon, Swaziland, Turkey, Kirgisistan, Palestine and Syria.

ISA explains that the students needs to qualify for the program, and the qualifications are that the candidate needs to prove that they started their studies in their home land, have documents on their political activism, they need to have proper English knowledge and be qualified for a student program in Norway.

UiS has one student in the program. He's a Syrian refugee who lived with his family in Turkey before he moved to Norway. «Nour» got accepted for a Master of Science (MSc) in Syria but couldn't manage to be enrolled due to the high risk surrounding the university at the time.

«IN NORWAY, I FEEL QUITE SAFE AND I HAVE NOTHING TO HIDE»

He doesn't want to use his full name in the article, so he's sticking to his nickname «Nour».

- In Norway, I feel quite safe and I have nothing to hide, but as my program ends in two years, it's always good to be cautious, he says.

FROM SYRIA, LEBANON AND TURKEY TO NORWAY «Nour» moved around in Syria with his family for a while before they decided it was too risky to stay.

- After traveling many times inside Syria, there was no place safe for us anymore, especially after my hometown, Homs, was completely destroyed, says «Nour».

In 2013 he finished his bachelor degree in Syria, and started working at another university, which was further from the conflict at the time.

He moved there to work as a lab instructor after he finished his studies. While he was working there he applied for a master's degree in Damascus.

When he was a student he was the head of the Student Union, but he says it wasn't a good thing.

«Nour» qualified, and got the scholarship. He got offered two different student programs in Norway, and decided to go to UiS for a masters degree in Biochemistry. The scholarship covers the students living expenses, visa, traveling costs, verifications of necessary documents, tests to review their English skills and any other expenses that's necessary. «Nour», like the other students in the program, gets the scholarship twelve months of the year.

COLD AND EXPENSIVE One of the things «Nour» heard about Norway was that it was cold and expensive. When he got the scholarship he started to research the country and talk to Norwegian people through emails. When he moved here in September he wasn't surprised by anything.

- It's not as expensive and cold as people had told me. I was lucky to end up in Stavanger because it is one of the warmest cities. It's an easier life here. Because of the scholarship I don't have to worry about money, says «Nour».

He is also very happy that almost everyone speaks English in Norway.

- In Turkey almost no one speak English. I had to learn some Turkish, which made life very hard for the first few months, he says.

Back to Turkey When the students in the «Students at risk» program have finished their studies, it's expected for them to go home. For «Nour» that's back to Turkey.

- Under the regime that is in Syria now, I can't go back. I don't want to risk it. I didn't act against them, but I didn't act as they wanted either. Also, there is nothing to go back to. Our home town is gone and everyone I know is spread around the world, he says.

- In Syria the Student Union falls directly under the leading party.

If someone talked against the regime, you got orders and had to act on it. They even started training us to use weapons, but we didn't accept to have them inside the university. It was completely messed up.

After I graduated, I paid a visit to the university to get my certificates, and the new Student Union that was put there by the regime was fully armed within the university in a horrifying scene, says «Nour».

He wants to finish his masters degree in Norway and hopes to get his PhD in Germany, or in another country.

When the war came to the university he worked at after about six months, he couldn't stay there anymore either.

- I want to work as a pharmacist like my father, but in Turkey your are not allowed to practice pharmacy unless you are a citizen. Learning Turkish without becoming a citizen doesn't help, and that's a problem. My father had a diagnostic laboratory in Syria, but he is also a lecturer. It's allowed to work in teaching in Turkey, so maybe I can take my PhD and become a teacher there, says «Nour».

- I was trapped in my apartment for four or five days because of the airstrikes. The building I lived in got bombed, and I had to stay there because the bombing was still going on. It was horrifying! I couldn't stay there. After that me and my family decided we should leave. After three years it wasn't getting any better. So we fled, says «Nour».

For the last three years he's been living in ten-twelve houses.

- It was hard in Syria before and the war makes it even harder.

We lost everything, our home and my dad's workplace. It's been an eventful three years, says «Nour».

- I hope no more people get killed. That's the most important thing, because every day hundreds of people die. I wish nobody would die anymore, he says.

They moved around in Lebanon for a few weeks before they came to Turkey. «Nour» stayed there for two years before he came to Norway.

WANTS TO KEEP THE PROJECT The leader of SAIH Stavanger, Lise Resvold, says that the projects are going to be evaluated by the Department of Foreign Affairs, and that SAIH are trying to keep the project going while it's being evaluated.

A CHANCE TO FINISH The student program had already started when «Nour» came to Norway. His visa application didn't get accepted, even though he passed his vetting process at all the embassies that was requested. It was declined three times, and he had to appeal.

With help from the organization «Jussbuss» who provides free legal help, and from people like Magdalena Brekke it eventually got ac-

UIS-ANSVARLIG: Magdalena Brekke.

THE «STUDENTS AT RISK» PROGRAM

- The program offers students that can't finish their education because of war or political activities a chance to finish in Norway.

- «Students at risk» is a trial project suggested by the Students and academics International Fond, and the Ministry of Foreign Affairs accepted it and gave the Center for internationalization of education 23,5 million kroner administer the «Students at risk» program until 2016.

- ISU coordinates admissions in two phases: institutions of higher education or national organizations/embassies nominates students, or selected candidates sends in documentations about their academic qualifications to the National organization for quality education.

- The trial project started the fall of 2015, and Norway has about 15 students in the program spread out in Oslo, Tromsø, Nordland, Bodø, Bergen and Stavanger.

- The students are from Egypt, Libya, Gambia, Libanon, Swaziland, Turkey, Kirgisistan, Palestina and Syria.

- Students get a scholarship that covers their living expenses, and visa, travel costs, verifications of necessary documents, tests to review their English skills and any other expenses that's necessary.

- When the students finish their education, they have to go back home.

«I HOPE NO MORE PEOPLE GET KILLED. THAT'S THE MOST IMPORTANT THING, BECAUSE EVERY DAY HUNDREDS OF PEOPLE DIE»

He says he doesn't miss Syria based on the last three years. He misses it the way it was before, but he can't go back because of the current situation.

- If it wasn't for the «Students at Risk» program, I would have had to stay in Turkey until now, without any chance of completing my studies . The Turkish government couldn't provide financial support for the refugees there, and at the same time didn't allow them to work legally. So like the other two million refugees in Turkey, our work was unstable and not regulated with any contracts or agreements, he says.

INTERNATIONAL 19

SAIH is working with many organizations (NSO, AUF, HS, LNU) to establish an information tour in January. The students from the «Students at risk» program are going to travel to student cities in Norway to tell their story. Resvold says that they are trying to keep in contact with the government to ensure political support.

SAIH have also been in Madrid on a European Youth Forums annual meeting where a resolution for a similar European project was accepted.

- It will be damaging if the projects stops after a year. We can see that the projects is reaching students who really need it, and that the need for this is there, says Resvold.

THE SITUATION IN SYRIA - The civil war in Syria is a continuation, build up and result of the riot against the Baath-regime in 2011.

- The civil war in Syria is a conflict between the government, lead by Bashar al-Assad, and a number of rebel groups, who also fights against each other.

- Russia and Iran supports the Assad regime, and USA and allies like Turkey, Saudi-Arabia and Qatar helps some of the rebel groups and bombs others.

- It was expected a democratic turn from the Bashar al-Assad regime, but they gave the important positions to near family members and favor the Alawites in important positions in the regime. The Alawites represent only 10-12 percent of the Syrian population, and gives all the advantages, at cost for the rest of the Syrian people.

- The riot in 2012 and the initiative part of the civil war was the political conflict against the subdued regime and about the power in the country.

- The civil war expanded to be a humanitarian crisis that threatens the countries next to Syria because of the instability of both government and non-government participants contributes.

20 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

MEET THE STUDENT:

TH KOREA MEETS NOR

Jieun Choi is a first year master student who just loves travelling and who aims to see the whole of Europe!

TEXT: ISABELLE KONSHAUG • CO-WRITER AND PHOTO: ANNE MARIE HAWS

Can you teach us some words in Korean?

An-young Hi or good bye Jal-ji-nae?

How are you?

Jo-ah Fine, good, or I like it Go-ma-woah Thank you Sa-rang-hae I love you

TRAVELLING MASTER: Jieun Choi is on the road to become a master in Offshore Technology, but she is already a master of travelling who found her way from South Korea to Norway.

Together with my co-writer, Anne Haws, I met the international stu-

dent Jieun Choi in the student house, Tappetårnet. Jieun Choi is a first year master student studying offshore technology, and she will take our minds on a trip to her home country South Korea.

Can you tell us a bit about your home town?

- I grew up in a city called Gyeongju in the south part of South Korea. The city used to be the capital of the Silla Kingdom a long time ago, so therefore it has many historical sites. For instance, there's the National Park with king graves and the mountain Namsan with all its temples. Gyeongju is a beautiful city, peaceful and calm, with little cute coffee shops and no high buildings. The city center is small, comparable with Stavanger.

How was daily life when you grew up?

- During three years in high school my school days used to be from seven a.m. until elleven p.m. Of course I didn't have classes all that time, but I was in school studying with my friends. The education system was very strict, and every month we would have some exam. I felt that there was more pressure in the atmosphere than I experience here in Norway. And the pace of daily life was much faster than here. That’s very typical for the South Korean society; everything runs fast!

How is the weather in South Korea?

- During summer it's extremely hot and humid. In winter it gets cold and dry, and sometimes it snows, but not so often in my home town.

Can you share some traditions and cultural events that are typical for South Korea?

- We have two very big holidays. One of them is «Chuseok» which is a three-day holiday during autumn. We gather the family in our hometowns, and eat food and remember our ancestors. It's a harvest festival, similar to Thanksgiving. The other big holiday in South Korea is the «Lunar New Year» celebration. It's the new year of the lunar calendar which follows the phases of the moon instead of the sun.

The New Year celebration is very big because it's also a celebration of getting one more year together, so every «Lunar New Year» everyone adds one year to their age.

So you count your age differently in South Korea than here ?

- Yes, I'm one or two years older if I use my South Korean age than I am if I use the western way of counting. That is because when you're born you are considered one year old already since we start counting age from when you're in your mother's stomach. Then I added one year to my age on the «Lunar New Year», so now I'm 26 during the whole year of 2015. Although in the western way of counting I would be 25, since I have passed the date of my actual birthday this year. I like using the western way of counting when I'm here in Norway, it makes me feel younger.

Can you recommend some music from South Korea?

- I have to mention «K-pop», it has grown very huge. It's very commercial music. At first I was a bit negative towards it, but after the hit «Gangnam Style» by «Psy», I've changed my mind. I think it's good for South Korea, it puts us on the map!

Do you have a favorite South Korean dish?

- I like chicken with sweet and salty soy sauce, with noodles and rice. We usually eat three hot meals per day, and we often have some soup to every meal. In summer we especially eat really warm chicken soup. Some of the typical ingredients in the South Korean cuisine are soy bean paste, pepper paste, garlic, onion and leek. Pork, beef, chicken, shrimp and fish is also very common. People eat at restaurants more often than here in Norway, probably because it's much cheaper.

Delivery is also a big thing, for instance if I spend the day in the park with my family, we just call for delivery food.

Why did you choose to come to Norway, and how do you find it living here?

- My uncle used to work in the oil and gas industry here in Stavanger, so he was the one encouraging me to apply for the master program at Stavanger University. It's my first time living in Europe.

What do you like doing in your spare time?

- I love travelling and meeting new people from different countries. I once worked as a leader for a project in my home town where people from different countries worked together, and I really enjoyed that. After my bachelor I travelled a bit in Asia. My aim now while I'm studying in Norway is to travel around Europe. I also enjoy listening to music and going to jazz concerts.

What are your plans after you've finished with your studies?

- I hope to get a job somewhere outside of South Korea. Maybe stay here in Norway!

INTERNATIONAL 21

INTERNATIONAL PAGES

Beergasm

BIANCA HANDLEY AND LARS GJESSING

GIFTS FOR A BEER LOVER The decorations downtown and commercials on TV are reminding

us constantly that now is the time for holiday shopping. Wondering what to get for those beer lovers or home brewers close to you? Have no fear, we have put together a list of awesome things for you to go out and pick up here in Stavanger.

«Mikkellers bog om øl» by Mikkel Borg Bjergsø and Pernille Pang Written in danish (sorry international students) about Mikkel Borgs way into craft brewing, and his rise in fame as a nomad brewer during the danish brewing revolution. Includes beer recommendations, taste notes and recipes. Good all-a-round book with both interesting stories and useful knowledge for both new and adept brewers.

Price: 266 kroner Where: Adlibris «How To Brew» by John Palmer Do you know someone who is trying to get into brewing? This is the book bible. It is written in a very approachable way and yet it covers

all the topics of brewing very thoroughly. It's the perfect manual for anyone new to brewing.

Price: 169 kroner Where: Platekompaniet

Ægir Ylir: This beer won at a Christmas beer tasting event here in Stavanger.

Lervig Kringly Kris: This local delight you can find at the grocery store as it is exactly 4.7 percent.

Growler A growler is the perfect gift for going to parties. Those with a keg system can fill it up with two liters of their favorite home brew, pop on the patent cork and take it with you to share with you friends in good spirit. Those who don't have a keg system can secondary ferment directly in the growler.

Price: 99 kroner Where: Bryggselv

Beer Glasses There are lots of specialty beer glasses on the market. If you know your gift recipient's favorite beer, get them a glass specifically for their favorite beer such as an IPA glass. Get creative in your presentation and write their name on the glass with a paint pen or fill it with candy and marshmallows to make it look like it's filled with beer.

Where: Bryggselv, Kitchn, and more.

Christmas Beer Christmas beer started with the vikings. It is normally spicy and dark, like a Christmas cake. Some of our favorite Christmas beers include: Aass Juleøl: This beer is delicious!

Gift Cards There are plenty of beer-lover beer hubs here in Stavanger such as «Bøker og Børst» and «Cardinal». For the home brewers you love, there are two main home brew shops here you can get gift cards at: «Mathallen» and «Bryggselv».

The quotidian serendipity

ANELEY LAMPUGNANI

IT'S CHRISTMAS, HELL YEAH! It's December already, and Christmas is in the air. A month ago, the shops were full of orange pumpkins, scary masks and slutty costumes. Now, shiny stars light in all windows and we cannot seem to have enough of the colors red and green, little Santas with white beards and a loop of Christmas songs in every mall. All clothes shops have started to offer a diverse range of party dresses with shiny paillettes, and articles that have been in the shops for months are now combined in gift boxes, with a sign remarking how perfect this pack would be as a Christmas present.

probably been planning their gifts, Christmas decorations, Christmas menu and outfits for «Julebord», Christmas days and even New Year's Eve, for months now. They also have started to watch Christmas films (which the «Hell no» individuals find unbearable even during Christmas), and made a Spotify list with Christmas carols, which they listen while cooking dinner, or while they eat breakfast. Or before going to sleep; or, actually, at any time they have the occasion to do so.

«Hell no» people complain about having to hear Christmas music everywhere, point out that it is not yet Christmas, and plan their presents list way too late, because, well… Christmas is not here yet.

But the truth is, I find there is a third kind of people, caught in the middle. They are annoyed because they have to listen to Christmas carols everywhere they go, but still, their hearts light up when they see shiny lights and Christmas decorations. They have some ideas of which presents they want to buy, but also stress about them; just as much as they enjoy going to the mall and starting the search for the perfect gift. They hope they get a magical Christmas, but sometimes they wonder if their expectations come from unrealistic movies rather than from their own wishes. They are the «Hell, maybe» people.

On the other side, (a very opposite side), «Hell yes» people have been dreaming about Christmas since summer ended. They have most

Despite all, and regardless of which type are you, one thing is true: Christmas is coming and whoever you are, «Hell no», «Hell yes» or

Before you notice it, Christmas is over you, around you, in you, weeks before it actually takes place! At that point, anyone would say there are two types of people: the «Hell no» people, and the «Hell yes» people.

«Hell maybe», I have a message for you. Dear Grumpy «Hell no», try to avoid any contact with the «Hell yes» people, unless you want to have a stroke. Think positively; Christmas only lasts one week, and then you have a whole year without it!

Dear «Hell yes», I honestly doubt that, as you dream of, the 24th it will magically start to snow just as you look out of the window, swearing to see Rudolph flying away. Although, if you do, slow down with the Champagne, my friend! Despite all, I hope all the rest of things you planned will go just as you wish, or at least not too bad.

Finally, you, «Hell maybe», hang in there amongst the two other kind of people. If you make it through December without being verbally attacked by the «Hell no» people for wearing a Christmas pullover, and if you survive this month without blocking on Facebook that «Hell yes» friend who keeps sending you videos of Cats meowing «Oh holly night», you can be proud of yourself.

Have a Merry Christmas, and see you next year, my dears!

22 INTERNATIONAL

INTERNATIONAL PAGES

Fitness

IDRIS AURA, PERSONAL TRAINER

THE FITNESS EXCUSES WE HAVE USED IN 2015 It's cold outside and your plan to work out three or four times a

week has not held up. After all, reasons not to exercise can be easier to come by than arguments to actually drag yourself to the gym on a dark, frigid morning. The excuses might sound perfectly legitimate when you formulate them in your head, but they are not.

When we look at the rising rates of stress, anxiety and burnout, what do you think our evolutionary blueprint have to teach us about recovering a sense of emotional balance? The answer is much more than you might think.

I have to admit there are limitations when it comes to exercising and matter of fitness, but this damn excuses make me want to jump off my chair every time. We're better equipped to understand our fundamental needs, as well as more empowered to make fully conscious choices that fuel our personal well being, but still this is a tall order even in cases where your health is threatened by our own lifestyle choices.

We all know somehow what we need versus what our culture tells us we should want, what lifestyle conditions tend to facilitate overall well being. Why don't a thousand Facebook friends make us happy?

What does a city pent house lifestyle contribute? Why do we feel inexplicably restless when life gets secure and predictable? Health and fitness will always stand out with no discussions to follow as reflected in human being anthropological patterns.

Here is the top 25 gym excuses in 2015.

1. «I'm too tired» We're looking at you, mister hit-snooze-at-5-a.m.-for-the-fourthday-in-a-row guy. Yes, getting up early sucks. But so does going to the gym after a full day of work. Research shows that those who work out regularly, even if they get up at 5 a.m, report feeling more energetic than those that don't. So suck it up, buttercup. You'll feel better when you're done.

2. «The weather is really bad today» Rain, snow, hail, etc. We get it, the weather sucks. But guess what?

Your gym is climate controlled. Excuse denied.

3. «The gym is horribly packed at 5 p.m» Well, this is not going to change soon. Being in a packed gym is no fun. You have to wait to use a machine and sometimes you are only allowed to run on the treadmill for a limited amount of time. But don't let this deter you from going. Use this time to try out a machine you have never used or see if there are any new classes you can join and try out.

4. «My favorite show is on TV tonight» Netflix, HBO and all those gizmo stuff. I am sure you can watch pretty much anything on the internet afterward. And yes, that includes the latest episode of «Scandal» or the entire series of «How I Met Your Mother». This excuse is bogus.

5. «I already went to the gym once this week» Great! So, go again! Going to the gym once a week is not going to do anything (trust me, I got first-hand knowledge on this one). You need to make it a habit more than a ritual. Want results? You need to work out at least 3-4 times a week.

6. «I am too sore from my workout last week to go» Having muscle aches often means that you are doing something right. If your legs hurt from running, then try focusing on your arms or back, and if you're sore all over, do some light cardio to help aid your recovery. Research shows that light cardio–like an easy jog or spin increases blood flow to muscles and helping to speed recovery.

A once got told that «I don't want to sweat. The heat makes my fake eyelashes fall off». This is a classic lady line, and I'm told that these ladies dedicate time to check on their facial make up too.

7. «There are so many other things I could be doing» Like what? Stop lying to yourself again. Don't even start. It's one hourout of 24 of your day, and you are lying and being pathetic.

18. «It's just too Hard» Fear you'll collapse mid-burpee and die or embarrass yourself? This is something I often hear from friends and people I socialize with.

They say that they need to get in shape before they come to one of many session I run. Please remember I'm not in business of making people life's hard and miserable.

8. «Honestly, I don't even think I need to work out anymore since am thin» Here's the ugly truth about working out: you can never stop. The second you stop, your results go away but not in a flash. Being thin is not a pass not to workout.

19. «I Can't be seen at the gym like this» If you feel like you can't even mingle with the super fit crowd at the gym until you lose a few kilos, you're not alone. But i guarantee that those selfie-taking gym snobs you fear are not interested at looking at you while they are busy working out.

9. «I have been working out for the past six months and I don't see any changes to my body» Well, what are you eating? You could go to the gym everyday, but if you come home, eat a lot of pizza, buttered garlic bread and a bucket of ice cream every night for dinner, you are not going to see results instead your tummy and bottom will swell.

20. «I'll Start Next Week» Remember when we said scheduling your workouts is key to actually making them happen? Well, don't let just one slip throw off the whole week. «It's Tuesday and I was supposed to start working out on Monday, and I don't want to throw off my schedule, so I'll start next week».

Some excuses are so impressive you just kind of have to appreciate them. If you ever land in one of these situations, we officially give you permission to skip your workout.

10. «Home disasters» If a water pipe bursts in your kitchen or the toilet overflows, or a natural disaster befalls your neighborhood somewhere in Hillevåg we'd understand if you couldn't make it to the gym, so no silly excuses, please.

11. «I cut my finger and I don't want it to get infected» This one is notorious with those who are very educated.

12. «Too much whiskey» If you wake up after a night out and are trying to piece together what happened, it's not a good excuse. This is the good client who thinks I am a two year old pussy cat.

13. «The Medical Emergency» This may seem like the perfect get-out-of-jail free card. After all, nobody can fault you for a trip to hospital right? Unless you accidentally blow your own cover and post Instagram pics at «Hall toll» after two hours of that ambulance case.

14. «The gym Fashion Police are arresting me» Yes, it's true that fitness is experiencing a fashion revolution, but no one cares if you don't wear the latest 2xu tights. No excuse, you will still have to go to gym.

15. «I'm to relaxed» I think one of my favourite quote of all time from a client was, «I am so sorry, I can't work out. I had a good massage yesterday and I don't want to mess that up».

21. «I don't like that trainer shoes» This is as old as it gets. We go to gyms to workout and for sure you don't have to develop personal relationship with the fit looking trainers since most of them have seen and heard bullshit all the time.

22. «All the best parking spots are taken» In fact I have to circle the parking lot a couple of times just to find a decent spot. And yes, I know there are always open spots along the side of the building, but then I'd have to walk just that much further.

Quite frankly, the physical exertion associated with just getting into the gym is just not worth it.

23. «I can't afford a gym membership» This excuse is through the roof, and we all know you can't exercise unless you have all the tools you need. You smoke expensive cigarettes, use snus, party every weekend, but off course the gym will be expensive. If you can't afford it exercising outdoors is an option here .

24. «I'll get injured again» You'd love to ramp up your exercise routine, but it's when you push yourself accidents happen. The solution? Keep up with your current routine. You haven't hurt yourself so far, so you must be doing something right, right? Or, on the other hand, perhaps you should just quit exercise all together, it's far too dangerous! After all, no one ever got sick or sustained an injury lying on the couch watching repeats of «Games of thrones».

16. «Mani-Pedi Problems» Fitting in workouts is all about planning ahead of time, people. And that means not scheduling a nail appointment adjacent to your sweat session. A woman once told me she just got a mani-pedi an hour before our training session, and the polish was still wet. Well I can't argue with that.

25. «And the this year's Oscar goes to?»

«My husband is a policeman and he runs a lot, cycles «Nordsjørittet» bike race every year and does the iron man challenges in Spain ( triathlons), so we are still celebrating his last event». All I wanted to do was to remind her that she was tipping more then 120 kg.

17. «Step aerobics and spinning will make me sweat»

What was your favorite excuse this year?

Kultur

NY VRI PÅ KLASSISK FORTELLING I teaterstykket «A Christmas for Carol» kan man forvente pyroteknikk, høyt hår, puddelrock og ikke minst julestemning.

Les mer på side 26

FOTO: CHRISTER ULSETH

24 KULTUR

SE LYSET I DEN MØRKE EKSAMENSPERIODEN HILSEN FRA REDAKTØREN

Det er en mørk tid både utenfor vinduet og i manges hoder om dagen. Det er unormalt lite folk i kantina og ute på byen. Denne eksamensperioden kan ta knekken på de mest oppegående menneskene, så det er viktig å passe på at man ser noe positivt med eksamenstida også. Uansett hva man foretar seg den siste uka før eksamen er det vanskelig å ikke tenke på at den store prøva nærmer seg, men jeg mener det er viktig å ta litt fri fra lesinga, selv om det ikke er mange dagene igjen.

Det er i eksamensperioden man faktisk kan ta seg tid til å rydde hele huset uten å få dårlig samvittighet får at man ikke sitter å leser. Setter man på en film derimot blir man sittende å tenke «jeg må lese, jeg har egentlig ikke tid til å se film». Jeg tror nok de fleste unner seg litt mer godteri enn de normalt spiser under denne perioden. Også her uten å få dårlig samvittighet.

Man må finne frem til de positive tingene for ikke å gå helt ned i kjelleren eller for å unngå å bli innlagt på psykiatrisk da eksamenspensumet har gått til hodet på en. Man får som nevnt spise unormalt mye godteri og får endelig rydda, noe man har tenkt på i flere uker allerede. Man kan våkne uthvilt, fordi man slipper å våkne av vekkerklokka klokken syv om morgenen. Man kan spise akkurat hva man vil, når man vil. Alle som sitter på lesesalen sitter med pensum og mat foran seg. For ikke å nevne godteri.

«DET ER I EKSAMENSPERIODEN MAN FAKTISK KAN TA SEG TID TIL Å RYDDE HELE HUSET UTEN Å FÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET FOR AT MAN IKKE SITTER Å LESER»

«sikkert ikke» til svar, men man kaster seg automatisk ned i sekken, finner pensumet og blar som en gal frem til der det står om det medstudenten spurte om, for så å lese febrilsk på det i tre minutter, huske det så godt du kan helt til du får utdelt papirer og skribler det ned så fort du kan på kladdearket, for så på slutten av eksamen å oppdage at du overhodet ikke hadde bruk for det.

Det er mange måter å lese til eksamen på. En av de koseligste måtene jeg vet om er å samle venninne over et glass og diskutere pensum og ha quiz.

Da selvfølgelig pensumrelatert quiz. Og når man føler man kan pensumet eller har fått nok innabords kan man ha fag-mimeleker. Lærer man ikke av det, så veit ikke jeg.

Det er en veldig deilig følelse å kunne levere inn en ferdig besvart eksamen, men jeg er i alle fall en av de som ikke klarer å slappe helt av, og ikke legger eksamen til side før karakterene har kommet. Det er først når jeg vet at jeg har bestått at jeg kan gi slipp på alt pensumet som virrer rundt i hodet mitt.

Noe som egentlig er ganske dumt da neste semesters fag bygger på det du nå hadde eksamen i.

Den beste motivasjonen til å overleve eksamensperioden må være tanken på at det snart er jul og at man skal hjem til familie og venner man ikke har sett siden i sommer. Da skal man hjem å hjelpe til med å rydde huset, sove lenge om morgenen, spise hva man vil, akkurat når man vil, proppe seg full av godteri og ta et glass i godt lag.

Det er også viktig å ikke mure seg helt inne i denne perioden. Da kan man få et form for sjokk når man møter igjen sine studievenner på eksamensdagen.

Man står utenfor klasserommet å tripper, men må skravle litt før man går inn å setter seg. Det er da en av dem spør et spørsmål angående pensum som du ikke en gang har lest på og du spør «er det viktig å kunne?». Man får som regel

REDAKTØR MIA LANGÅS FLÅTA

SMIS PRESENTERER PODCASTENE Send inn tips og spørsmål på mail til grunnlaget@gmail.com

FØLG GRUNNLAGET PÅ FACEBOOK, ITUNES, SOUNDCLOUD OG SMIS.NO

FØLG WHISKEY OG BESTEVENNA PÅ FACEBOOK, ITUNES, SOUNDCLOUD OG SMIS.NO

KULTUR 25

Annonse

Annonse

SE VÅRE NETTSIDER FOR ENDA FLERE STUDENTTILBUD BILLETTER: 51 53 70 00 & STAVANGER-KONSERTHUS.NO

THE TALLEST MAN ON EARTH ONSDAG 27. JANUAR KL. 20.00 I ZETLITZ BILL.: 395,STUD.: 345,-

FÅ BILL.!

TIRSDAG 2. FEBRUAR KL. 20.00 I ZETLITZ, BILL.: 735,-

BO KASPERS ORKESTER LØRDAG 13. FEBRUAR KL. 20.00 ZETLITZ, BILL.: 500-550,-

SIVERT HØYEM FREDAG 19. FEBRUAR KL. 21.00 ZETLITZ BILL.: 525,-

MELISSA HORN ONSDAG 24. FEBRUAR KL. 20.00 ZETLITZ BILL.: 455,-

SUSANNE SUNDFØR TORSDAG 3. MARS KL. 20.00 ZETLITZ BILL.: 395,STUD.: 345,-

FOLKEN ANNONSE

26 KULTUR

PYROTEKNIKK OG PUDDELROCK «A Christmas for Carol» på Rogaland Teater setter en ny vri på en klassisk fortelling.

TEKST OG FOTO: CHRISTER ULSETH

UTRADISJONELL: Det er dyster stemning i stykket som skal sette julestemning.

Rogaland Teater vil med «A Christmas for Carol» legge opp til en ny juletradisjon for publikummet i og rundt Stavanger-regionen. Dette vil de gjøre ved å sette opp en ny versjon av «A Christmas Carol» av Dickens. I Rogaland Teaters versjon har man valgt å bytte om på rollene og har satt det i en dystopisk setting satt i 2025, hvor en form for global krise har rammet verden.

KAN FORVENTE PYROTEKNIKK Rogaland teater har skrevet om stykket ved å følge rammene til den originale oppsetningen men har valgt å forandre litt på historien og har byttet ut «Scrooge» karakteren med en kvinnelig rolle, nemlig Carol, spilt av Nina Ellen Ødegård. Historien er lagt opp i samme løp som den originale versjonen men med en modernistisk vri på hele stykket. Man har lagt fortiden til 80-tallet og puddelrock-tiden. Man kan forvente pyroteknikk, høyt hår og puddelrock. Nåtiden er lagt til 2025 og følger Carol som en alternativ og selvbevisst figur som viser hvordan Carol sin jul er i stykkets nåtid. Fremtidens ånd fremstår som en mystisk skikkelse og viser ett eventuelt fremtidsscenario av Carols liv, dersom hun lever slik hun har gjort til nå.

EKSAMENSPAUSE Gjennom stykket blir man geleidet av en forteller i Even Stormoens skikkelse som er en tilbakelent pianist som har Carols historie på hjertet. Stykket er regissert av Yngve Sundvor.

Har du lyst på å starte en ny juletradisjon er definitivt «A Christmas for Carol» en god start. Stykket vil gå på Rogaland Teater frem til 22. desember. Så om du har lyst på en pause i eksamenslesingen eller vil ha en feiring av at den er ferdig, så vil kanskje dette teaterstykket være noe for deg.

KULTUR 27

JULEN KOMMER MED PYROEFFEKTER OG 80-TALLS KLASSIKERNE A CHRISTMAS FOR CAROL DRAMATIKER OG REGISSØR: Yngve Sundvor SCENOGRAF: Arne Nøst DRAMATURG: Morten Kjerstad REGIASSISTENT: Per Kjerstad MEDVIRKENDE: Nina Ellen Ødegård, Anders Dale Ole Christoffer Ertvaag, Helga Guren, Mette Arnstad, Even Stormoen, Roar Kjølv Jenssen, Lars Funderud Johannessen, Glenn André Kaada, Una Helene Aasen - Broback / Silje Sigvaldsen, Julie Sæbø Larsen/ Katharina Rudjord, Birk Einarson Vetrhus / Emil Johannes Piel, Leanda Klingsheim / Oda Ramsland, Lars Sveinson Strandjord / Marcus Moracchioli Lura ANMELDT AV Mia Langås Flåta

Karakter:

A

Charles Dickens juleeventyr er kjent for mange, og har blitt tolket på flere måter både på film og scene. Rogaland Teaters oppsetning lever opp til forventningene.

Carol er sur og gjerrig, og bruker mer tid på jobb enn familie og venner. Ikke minst, så hater hun julen og alt som har med julen å gjøre. Hun oppsøkes av tre juleånder som tar henne med tilbake til fortiden, viser nåtidens jul og hvordan det vil bli i fremtiden.

Det er fine kontraster mellom karakterene. Vi møter Carol i flere forskjellige livsstadier, og det er veldig interessant å se hvordan oppførselen hennes forandrer seg, hvordan egoismen utvikles og hvordan både smilet og kostymet som blir strammere og strammere etter hvert som årene går.

To vegger er alt som skal til for å skape illusjonen av Carols kontor, hjemmet hennes sett både innefra og utefra, i tillegg til de kalde, hvite gatene. Når kulissene flyttes på foran publikum er det lett av det hele kan se klønete ut og publikum faller ut av illusjonen, men i «A Christmas for Carol» går dette overraskende bra. Det kan nok ha noe å gjøre med de interessante karakterene som utfører flytte-jobben.

Hva slags tid vi er i, er umulig å vite. Mobiltelefonen eksisterer, men klærne er langt ifra moderne og 80-talls rocken er godt representert.

Den er faktisk veldig godt representert! Musikk-scenene gir showet det lille ekstra, rett og slett. Det er en deilig følelse å være publikummer når det kommer en rockeartist frem på scenen og trøkker til med en av de gode gamle 80-talls slagerne. Pyroeffekter og røykmaskin løfter teateropplevelsen. Det er ikke bare en kald og mørk vinterdag lenger.

Stykket har en del likheter med Statsteaterets beste forestillinger, noe som kanskje ikke er så rart når man leser «crew-lista». Uventet og overraskende brytes det ut i musikalske innslag som man blir sittende å glise av. Selv om det er alvorlige temaer som tas opp, skal det være rom for latter og det å kunne gi litt slipp.

I filmversjonen av Dickens historie «A Christmas Carol» fra 2009 mener jeg å huske at det ikke er like mye rom for latter, det er også ubehagelig når filmen prøver å dra deg med inn i fortid og fremtid.

På Rogaland Teater kan man trygt sitte i salen med bevisstheten i behold. Publikum følger Carol og skal ikke selv føle det ubehaget Carol føler i tidsreisene. i alle fall ikke i like stor grad som filmen.

Julestemningen kom sammen med en guffen tanke om at ikke alle har det like bra i jula. Men med en lykkelig slutt på stykket kan man ikke si annet enn at det var en fin teateropplevelse.

Dette var gøy!

28 KULTUR

MED INSPIRASJON FRA SØR-AFRIKA SKAPER DE MODERNE NORSK JAZZ Bandet «ZULU Sextet» er aktuelle med turné til Sør-Afrika etter flere vellykkede konserter på hjemmebane i Stavanger.

TEKST: ISABELLE KONGSHAUG • FOTO: HUMAY GASIMZADE • KONSERTFOTO: OLE GLYPH FOSS.

ZULU SEXTET: KONSERT PÅ ARKIVET: Håvard Ersland, piano, Mathias Hagen, saksofon, Martin Nodeland, gitar, Ndabo Zulu, trompet, Trond-Martin Tanke, trommer og Vidar Starheimsæter, bass.

Jeg møter bandet «ZULU Sextet» i et av øvingsrommene på Institutt for Musikk og Dans på Campus Bjergsted. Bandet består av seks studenter som alle studerer jazzmusikk på Universitetet i Stavanger.

Bandet ble etablert i slutten av 2014 av trompetisten Ndabo Zulu som ville skape et band som kunne spille musikk med innflytelse fra hans hjemland, Sør-Afrika. Siden den gang har noen av medlemmene blitt byttet ut, og de medlemmene som nå utgjør «ZULU Sextet» har spilt sammen siden sommeren. De siste to månedene har de hatt flere konserter på forskjellige scener i Stavanger, blant annet Spor 5, Arkivet og Bacchus, og framfor seg har de en fullbooket turné i Sør-Afrika. Når jeg møter dem har de akkurat hatt øvd til neste konsert.

Hvordan vil dere beskrive musikken deres?

- Man kan kanskje si at mye av det kommer fra Ndabo sine referanser fra Sør-Afrika, og så har det på måte blitt formet sammen, utfra hvordan folk spiller, sier Martin Nodeland, som er gitarist i bandet og som sammen med Ndabo Zulu skriver musikken.

- Jeg tror at soundet er veldig preget av at du på måte har flere etnisiteter i bandet. Det er på måte tre hovedtradisjoner som høres i musikken; du har den norske bakgrunnen til majoriteten av bandet, blandet med den amerikanske jazztradisjonen som vi alle studerer, og så har det blandet seg igjen med Ndabo sin bakgrunn i afrikansk musikk, både rytmisk, harmonisk og melodisk, sier Mathias Hagen,

bandets saxofonist.

- Det er en tilfeldighet at vi har det soundet vi har. Det er ikke bare komposisjonene som styrer hvordan det høres ut, men måten folk spiller på. Vi har alle forskjellige preferanser som vi tar med oss inn i musikken når vi spiller, og på den måten har soundet blitt formet sammen. Men ja, vi har et sterkt moderne jazzsound, legger Zulu til.

«DET ER ALLTID FULLBOOKET PÅ DEN KONSERTSCENEN OG VANSKELIG Å FÅ SPILLE DER, SÅ VI BARE MÅTTE SI JA TIL DET!»

Har dere noen musikaliske forebilder?

- Det går nok an å si at bandet har tydelige preferanser i «soundet» fra artister som Brian Blade og Kurt Rosenwinkel. Men det er klart, måten låtene blir skrevet på har med Ndabo og Martin sine preferanser å gjøre, og måten låtene kommer til å høres ut når vi spiller har egentlig veldig mye å gjøre med hvem jeg hører på som saxofonist,

hvem han hører på som trommis også videre, forteller Hagen.

- Hvis vi skal si konkrete forbilder så er jo han sørafrikanske pianisten Nduduzo Makhathini et viktig forbilde for «soundet» i bandet», legger pianist i bandet, Håvard Ersland, til.

- Jeg vil si Joshua Redman òg, sier gitarist Martin Nodeland, og de andre er enige.

- Og afro-amerikansk gospeltradisjon, sier Hagen.

Hvor finner dere inspirasjon til å skrive musikk?

- Jeg finner inspirasjon av å høre på musikk. Jeg har funnet veldig mye inspirasjon i bandet James Farm, og Kurt Rosenwinkel har jeg lyttet veldig mye på, sier Nodeland.

- Jeg tror jeg bruker underbevisstheten min når jeg skriver. Jeg tror at det er en av de sterkeste kreftene. Jeg lytter veldig mye på musikk, til og med når jeg sover. Folk som hører det jeg har skrevet kan si «Åh, dette høres ut som denne artisten», og det er ofte artister som jeg har lyttet mye på, men jeg har ikke tenkt på det når jeg har skrevet låten, sier Zulu. .

Kan dere beskrive følelsen av å stå sammen på scenen og møte et publikum?

- Sexual tension på scenen, tror jeg, sier Hagen, og de andre i bandet ler.

- Nei, men det er veldig god stemning på scenen. Jeg syns vi klarer

KULTUR 29

det å spre positiv energi når vi spiller, og gi bekreftelse til hverandre.

Vi kommuniserer med hverandre på scenen, og vi har øyekontakt og smiler til hverandre, fortsetter Hagen.

- Det virker som om alle er tilstede i musikken hele tiden. Selv om for eksempel to personer, Ndabo og Mathias, har spilt «headet» og ikke skal spille på flere minutter, så er de fortsatt tilstede i musikken hele tiden og lytter. Jeg tror det har veldig mye å si, jeg tror ikke det går an å zoome ut i tre minutter for så å komme tilbake i fokus og gjøre en bra jobb. Man må være i musikken hele tiden, og det syns jeg alle er veldig flinke til, forteller Nodeland.

«VI ER TAKKNEMLIGE FOR Å FÅ SPILLE» Hvordan føles det å dra på turnè til Sør-Afrika?

- Det blir veldig spennende, det skjedde på måte på veldig kort varsel. Det blir jo sikkert slitsomt, vi spiller jo hver dag, og en av dagene spiller vi to konserter. Og det blir mye reising. Men det kommer jo til å bli veldig kult. Det blir kult å komme og spille musikken vår for de som kommer derfra, ettersom vi har fått veldig mye inspirasjon via Ndabo sine referanser, sier Nodeland.

- Ja, vi er der nede 15.-19. desember og spiller «gig» i Johannesburg

og i Durban. Det var noen fra en av de større jazzscenene i Sør-Afrika som hadde sett et videoklipp fra konserten vår på Spor 5, og spurte om vi hadde lyst til å komme å spille. Det er alltid fullbooket på den konsertscenen og vanskelig å få spille der, så vi bare måtte si ja til det, forteller Zulu.

- Vi gleder oss skikkelig! Men jeg tror fortsatt det bare er dere som gjør en «practical joke» på meg, sier Ersland. De andre ler.

- Vi er veldig takknemlige for å få spille. Det er ikke sånn at vi tar for gitt at etter å ha spilt en «gig» her i Stavanger så skal vi bli booket på turné utenlands. Vi er sinnssykt glade for det. Det er en sånn «wow»følelse liksom, forteller trommis, Trond-Martin Tanke.

Hvis man har lyst til å høre dere spille, når kan man høre dere i Stavanger neste gang?

- Vi har ingen flere «gigs» i Stavanger før jul, men vi har en hjemmeside med kalender, så sjekk ut den. Det går også an å like siden vår på Facebook for å få info om når det skjer noe, sier Nodeland.

Har dere noe mer dere har lyst å si til leseren?

- Sjekk ut ting som skjer på Spor 5, Bacchus og Arkivet. Det er alltid god stemning, og ofte gratis eller veldig billig entré, oppfordrer Nodeland.

- Ja, generelt her fra Institutt for Musikk og Dans kommer det veldig mye bra greier, legger Tanke til.

- Ja, folk er hjertelig velkommen, avslutter Hagen.

ZULU SEXTET Ndabo Zulu – Trompet Mathias Hagen- Saksofon Martin Nodeland – Gitar Håvard Ersland – Piano Vidar Starheimsæter – Bass Trond-Martin Tanke – rommer

30 KULTUR

JULESTEMNING I STAVANGER Første søndag i advent var det kick-off for juletiden i Stavanger sentrum. Med julemarked i gamle Stavanger, åpning av Aftenbladets pepperkakeby og julegrantenning. Gatene var fulle av Stavangers innbyggere, som alle var på jakt etter julestemning.

TEKST OG FOTO: LENE BORCHREVINK

Som nyinnflyttet i Stavanger var jeg usikker på hvordan desember skulle bli. Som den bergensjenta jeg er, er jeg vant med å gå i fakkeltog rundt lille Lungegårdsvann mens vi synger julesanger under fyrverkeriet. Vi har verdens største pepperkakeby og nisser som danser i vinduet på kjøpesenteret. Jeg visste ingenting om hva Stavanger hadde å by på i førjulstiden.

Søndag 29. november var det første søndag i advent. Jeg startet stemningsjakten på julemarkedet i gamle Stavanger. Da jeg kom fram var gatene fulle av mennesker, det virket som om hele Stavanger hadde stått opp denne søndagsmorgenen med samme mål som meg. Jeg ble møtt av smilende mennesker og lukten av gløgg og pepperkaker. De små lokale butikkene hadde flyttet ut på gaten i boder og solgte litt av hvert, som sikkert dukker opp under noen juletrær i år. Det var pyntet til jul i alle vinduer, og hengt opp lys gjennom hele bydelen. Her var det umulig å ikke føle på julestemningen.

Jeg dro videre til åpning av Aftenbladets pepperkakeby på sølvberget, og her må jeg bare si at jeg ble mektig imponert. Den var mye mindre enn pepperkakebyen jeg er vant med, men de som har bidratt til byggingen har virkelig ikke ligget på latsiden. Der var Eiffeltårnet, Tower Bridge, Galtvort, Jurassic Park, og prinsesseslott, Mummihus, vanlige hus. Til og med en drage fra tvserien «Game of Thrones» hadde funnet veien til den lille byen.

Jeg gikk fra pepperkakebyen inspirert og oppglødd, kunne knapt vente til å bake mitt eget pepperkakehus senere i desember, men jeg hadde fortsatt et par stopp igjen på listen. Utenfor sølvberget ble det solgt kjempestore kakemenn og pepperkaker. Små og store sto i lange køer for å få tak i disse spesielle julekakene. Jeg fikk sikret meg en selv, og småspiste på den da jeg gikk for å se tenningen av julegranen på Domkirkeplassen. Her var det helt fullt, og man måtte brøyte seg gjennom folkemengden for å finne seg et sted å stå så man fikk med seg alt. Med julesang fra «Stavanger Gospel Company», «Kids Alive» og «Frelsesarmeens hornorkester» ble granen tent, og nå kjente jeg virkelig at julestemningen kom krypende.

Min første desember i Stavanger bød på nye tradisjoner, pepperkaker og julesang. Jeg gleder meg allerede til neste år.

DEN STORE KAKEMANNDAGEN: Sander Mosnes Sandvik er glad for å ha sikret seg sin årlige pepperkakenisse.

MAT 31

STUDENTMAT MED ARVE SERIGSTAD

KARRISILD OG DILLSILD

INGREDIENSER

INGREDIENSER Fremgangsmåte for dillsild

KARRISILD 8 kryddersildfileter ½ eple ½ løk 2 ss dill 5 ss majones 7 ss creme fraiche 5 ts karripulver

Sildefiletene skjæres i ønskede biter.

Finhakk dill og bland med majones, creme fraiche og sukker. Vendes inn i sild og grovhakket løk.

Veldig godt på en grov brødskive eller som en del av en juletallerken med spekemat og eggerøre. Lager du litt ekstra og pynter glasset med et bånd eller litt rød tråd har du en perfekt presang når du skal hjem til jul.

Fremgangsmåte for karrisild

DILLSILD 8 kryddersildfileter ½ løk 2 ss finhakket dill 5 ss majones 7 ss creme fraiche ½ ts sukker

Sildefiletene skjæres i ønskede biter. Grovhakk løken og kutt eplet i terninger (skrell det først). Bland majones, creme fraiche og karripulver og vend det inn i sildebitene, epleterningene og løken. Ha det på noen tette glass og oppbevar kaldt.

32 ANNONSE

ACROSS

Med denne kan du få en klassisk konsert med Stavanger Symfoniorkester.

Dersom du er student!

Vi spiller ofte konserter på torsdags- og fredagskvelder i Stavanger konserthus.

Ta deg en velfortjent og verdifull pause fra lesingen! 50-kroners billettene tilbys på alle våre konserter i Hovedserien og Klassikerserien.

Les mer om programmet på sso.no eller finn oss på Facebook for oppdatert info.

FILM 33

FOTO: FILMWEB

SPIONDRAMA MED KLASSE Det er vanskelig å anmelde en Steven Spielberg-film uten å trekke inn absolutt alt annet han har laget i løpet av de siste førti årene. Han er kanskje Hollywoods største og mest anerkjente regissør, og han har stått bak i alle fall to av mine favorittfilmer.

«BRIDGE OF SPIES» REGI: Steven Spielberg SKUESPILLERE: Tom Hanks, Mark Rylance, Alan Alda SJANGER: Drama/thriller MANUS: Coen Brothers NASJONALITET: USA SPRÅK: engelsk MUSIKK: Thomas Newman LENGDE: 2 t. 21 min.

ANMELDT AV Robert Ellefsrød

KARAKTER:

B

Han lager hovedsakelig to typer filmer; den spektakulære banebrytende filmen som tjener inn enkelte lands statsbudsjett, og den karakterdrevne dramafilmen som svømmer rundt i Oscar-statuer. De fleste av oss kan gjette seg til hvilken type «Bridge of Spies» går under, og de som forventer «Jakten på den forsvinnende skatt» må dessverre ta seg et tak.

«Bridge of Spies» tar for seg den sanne historien om advokaten James Donovans problematiske forsvar av en sovjetisk spion i USA på 1950-tallet.

Amerikanerne hadde ennå ikke fått testet Tetris, og har derfor et litt kaldt forhold til Sovjetunionen, så denne rettsaken blir selvsagt plassert i rampelyset i mediene. Familien til Donovan blir truet fra vest og, vel, hovedsakelig vest, og det er en generelt dårlig stemning rundt hele oppstandelsen.

Men James Donovan, i sann Tom Hanks-ånd, er bastant på at Alle med stor A har retten til en rettferdig rettssak. Samtidig, over Sovjet, blir en amerikansk pilot skutt ned i et spionasjefly og tatt til fange, samt at en amerikansk student havner på feil side av Berlinmuren idet den settes opp.

I sann Steven Spielberg-ånd er filmens store tema rettferdighet og moralitet, og om man føler for å lage en sånn type film, er jo den kalde krigen en veldig ålreit tid å sette den i. Det er to paranoide myndigheter med to agenter fra hver sin side, og ingen stoler på at deres spion ikke har spruk ket. I midten står rettferdigheten selv, Tom Hanks, som en barnehagetante

som passer på at alle barna skal ha det fint og få leke med like fine leker.

Apropos leker, det er få som gjør det like snertent med et kamera som Spielberg og hans fotograf Janusz Kaminski. Om dere synes det er gøy med lange uavbrutte tagninger, så er det mye å kose seg med her. De fleste som byr på disse endeløse tagningene, som Alfonso Cuarón eller Alejandro G. Iñárritu, vil gjerne gjøre seerne bevisste på det. Spielberg derimot er så selvsikker at han bruker det på en helt alminnelig dialog som sakte panorerer fram og tilbake, inn og ut fra skuespiller til skuespiller uten å stanse kameraet en eneste gang. Nå er det kanskje nerden i meg som prater, men det er jævlig imponerende.

Tom Hanks spiller den samme sympatiske Tom Hanksen de fleste setter pris på. Gode, gamle, sympatiske Tom Hanks. Det er dessverre ikke hans mest spennende rolletolkning, men heldigvis gjør Mark Ryplance en glimrende jobb som den oppsiktsvekkende rolige sovjetiske spionen Abel som aldri lar seg hisse opp, og det gjør det hele veldig hypnotiserende.

De har også realiserert 50-tallet på tilfredsstillende vis, selv om jeg måtte stusse på at det var september i New York mens det var et kuldehelvete i Berlin. Tror ikke det helt stemmer, sånn rent geografisk, men hei, om man lager en film om den kalde krigen, må man jo framstille det ene landet som Narnia.

«Bridge of Spies» er en trygg og velskapt film som sier det den vil si, bukker og trer av scenen uten å gjøre mye ut av seg selv. Den spør ingen spørsmål som ikke har blitt spurt før, men det er helt greit ettersom man trenger påminnelser på rettferdighet i disse travle flyktningsdager.

Filmspalten

ROBERT ELLEFSRØD

EN NÆR, NÆR FREMTID I EN KINOSAL RETT VED DEG Vi nærmer oss slutten av 2015, og filmåret ender med et galaktisk pang i form av «Star Wars: The Force Awakens». Det er over ti år siden vi sist var innom galaksen langt, langt unna, og en god del har nok endret seg etter at George Lucas solgte barnet sitt til Disney.

Om dette er positivt, finner vi ut om snaue tre uker, men i skrivende stund ser det relativt lovende ut. Det kan være greit å ta på seg de retrospektive brillene og ta en titt langt, langt tilbake på dette fenomenet.

Ingen studenter i dag opplevde «Star Wars»-manien som oppsto på slutten av 70-tallet, men de fleste av oss har likevel et forhold til dette universet. For min del husker jeg godt den første «Star Wars»filmen jeg så; «Return of the Jedi». Aner ikke hva jeg syntes om den, men jeg husker veldig godt speeder-jakten i skogen. Kan man ha kulturelle innvendinger som en fireåring?

Vi lekte «Star Wars» i friminuttet på barneskolen da «Phantom Menace» kom i 1999. Ingen av oss hadde sett filmen, så jeg skjønner ikke hvor vi fikk referansene fra. Jeg husker veldig godt at jeg absolutt skulle være «Darth Vader» mens jeg slo min stakkars kompis på hånda med en pinne fordi han var «Luke». Hvordan visste jeg at dette var en av filmhistoriens viktigste øyeblikk? Jeg kan ikke ha vært eldre enn syv, likevel visste jeg det. Kan det ha seg slik at «Star Wars» bare har festet seg til vårt kollektive kulturminnet, og at sagaen ble fortalt til oss av ivrige storebrødre?

Da jeg først så originaltrilogien, hadde jeg ingen reaksjon å skryte av.

Det var en spennende verden jeg ble introdusert til, «Darth Vader» var temmelig skummel, «Han Solo» var en ekte hønk, «Luke» var en sytete pipelort. Alt i alt var det ålreit. Det var ikke før jeg hadde et gjensyn med trilogien i kanskje trettenårsalderen at jeg forsto hvor fantastisk alt var.

«Star Wars»-filmene er ikke mine favorittfilmer, men mine favorittfilmer har faktisk oppstått fra «Star Wars» fartsstriper, og det er fullt mulig at dine filmer også har gjort det. Enten du liker «Indiana Jones», «Jurassic Park», «Terminator», «Batman» eller «Back to the Future»; alle disse filmene har til felles at de deler opphav i «Star Wars» ufattelige suksess.

Å si at «Star Wars» utfordret filmindustrien blir som å si at internettet utfordret pornosjappa. Før 1977 var filmlandskapet et helt annerledes sted. Science fiction-sjangeren var noe man humret og lo av, og leketøy til film kunne man kanskje tjene noen få tusenlapper på.

Nesten ingen brukte penger på å utvikle filmserier, og å gi et skikkelig budsjett på ungdomsfilmer som ble sett på som et finansielt selvmord.

«Star Wars» ryddet veien for en helt ny type film. George Lucas reintroduserte pastisjerfilmer, filmer med innslag fra en hel haug forskjellige sjangere, og dette er fremdeles den økonomiske veien å gå for Hollywood. Bare se på de største filmene som blir laget i dag; «Avengers», «Hunger Games», «Harry Potter», «Ringenes Herre». Ingen av disse kunne blitt laget om ikke George Lucas først beviste at det fungerte for tretti år siden. Ikke bare Hollywood-modellen ble endret, men det oppsto også tekniske revolusjoner. I kinosaler ble det installert «THX» høyttalere med stereolyd og George Lucas' sitt selskap «ILM» skapte nyskapende spesialeffekter som blåste sinn i mange år fremover. Kanskje ikke like imponerende i dag, men den gang fikk mormoren din gåsehud.

Trilogien som rullet ut fra 1999 til 2005 har ikke den samme arven som originaltrilogien, og man kan si mye om de tre filmene. Lucas hadde kanskje mistet gnisten, eller så hadde han egentlig aldri gnisten, bare en stor gruppe hjelpsomme filmveteraner som lagde diamant ut av kull. Nå er det uansett en helt ny trilogi som står på løperen, med helt nye folk bak rattet. Hvilke tekniske utviklinger som vil oppstå i løpet av de neste fem årene er usikkert, trolig ingen så spektakulære som på 80-tallet. Foreløpig ser det ut til at filmen kommer til å slå rekorder i antall solgte billetter, og det er i det minste bra for kinokulturen.

Kommer barn til å løpe rundt om tretti år som «Kylo Ren» og slå bestekompisen sin i hodet? Jeg klarer ikke å se for meg at den samme sagaen skal få to historiske suksesser som brenner seg inn i vår kultur på den måten. Likevel tror jeg dette kan bli den største kinobegivenheten på lang, lang tid.

Ser deg og moren din på kino om tre uker!

34 KULTUR

ILLUSTRASJON AV EWA BARBARA MUNDHENK

O

Kaseri

IDA MARIE STOKKELIEN

O JUL MED DIN GLEDE Endelig er det jul! Eller advent da, hvis jeg skal være helt korrekt. (selv om alle vet at advent = jul). For butikkene har jula vart i to måneder allerede. Jeg finner alltid ut at butikkene har begynt å selge julebrus gjennom Facebook. Det er alltid noen som bare «Hvordan kan butikkene selge julebrus i OKTOBER?! Det er så feil!»

Jeg skjønner ikke problemet jeg. Julebrus er jo dritdigg, og DU TRENGER VEL IKKE KJØPE DET HVIS DU SYNS DET ER SÅ FÆLT! Mamma har alltid vært en av dem jeg nevnte over her, som ikke under noen omstendigheter skal ha julebrus i hus før desember har begynt. Heldigvis for meg gir stefaren min blanke og kjøper det likevel. Og jeg buster mamma i å drikke det før desember hvert år.

Hykler.

Men, tilbake til tema. Jul, dere! Jeg elsker jul. Når november er godt i gang finner jeg julelister på Spotify, ser «Love Actually» og fråtser i pepperkaker og julebrus. Ja, eller julebrusen fråtser jeg i helt fra den kommer i butikkene da. I tillegg til alle julefilmene jeg må se hvert år, er det jo også disse kalenderne på barne-tv. Er det bare jeg som syns at «Jul i Svingen» kicker ut alle andre? Ja, Blåfjell også. Blåfjell er jo faktisk ganske kjedelig. Det var derfor jeg syns det var så ekstremt morsomt da jeg leste nyheten om at det norske folk skulle gå i fakkeltog for å få NRK til å sende det. Her er hele verden i megakrise med både miljøproblemer, flyktninger og uroligheter herfra til helvete, også skal dere seriøst gå i fakkeltog for en julekalender på tv?! Det er ikke rart verden går til helvete. Men tilbake til «Jul i Svingen». Dere som ikke liker det kan ta dere en bolle, for det er faktisk hilarious. Spesielt Atif og familien hans. Tror de nevner at de ikke feirer jul, men Id, sånn hver dag i hele desember.

Det er rart hvordan jula endrer seg etter hvert som man blir eldre.

Det jeg savner mest med å være liten i jula, er det å bare kunne lage noe herk på sløyden som jeg kan gi i gave til familien. Nå må jeg jo nesten kjøpe noe ordentlig. Eller, i fjor var jeg åtte år igjen. Jeg var blakkere enn alle de som klager over penger på Jodel, og måtte finne på noe alternativt. Det endte med at jeg dro til farmor og bakte risboller og sånne ting, putta de på glass og ga til alle i familien.

Stakkars familien min. Jeg føler jeg har en liten unnskyldning til å gi dritt i julegaver- jeg har nemlig ni søsken. Jeg kødder ikke. Tre halvsøsken hos mamma, tre halvsøsken hos pappa, og tre voksne stebrødre. Det blir mye penger det, hvis man skal gi bra gaver. Jeg gleder meg til alle blir voksne og jeg bare kan gi vin til alle sammen.

Polet er best på gaver. Det er gaver derfra jeg blir mest glad for sjæl.

Det er rart hvordan jula endrer seg når man blir eldre. Det er litt bisart når maten er morsommere enn pakkene. Og når høydepunktet på første juledag ikke lenger er å leke med alle pakkene, men å gå på fylla med alle som er hjemme i jula. Det er som regel det som er høydepunktet både første, andre og tredje juledag. Målet mitt med jula i år er å klare å lage en skikkelig superb julemiddag. Jeg prøvde meg på ribba i fjor. Det gikk sykt bra, helt til jeg tok på grill-elementet mens jeg helte vannet ut av potetkjelen. Jeg hadde blitt glad hvis noen sa til meg at hele den jævla svoren blir svart av ett minutt med grill-elementet på. «May the odds be ever in my favor» i år.

år gå inn med innstillingen om at nyttårsfeiringen blir skikkelig dritt.

Da kan det jo bare gå oppover. Det som alltid er gøy med nyttårsaften uansett, er jo rakettene. Jeg elsker raketter. Det beste med alt er at jeg har bursdag første januar, så jeg pleier alltid å late som at hele verden feirer meg og min eksistens når klokken slår tolv.

Når jeg tenker meg om er det vel bare sånn typ Kim Jong-un som kunne fått et helt land til å sende opp raketter for å feire bursdagen hans, men det har jeg glemt når jeg står der i øl-rus og godter meg over Ida-feiringen.

Jeg pleier som sagt å elske livet når klokka slår tolv og rakettene farger den ellers grå himmelen, men i fjor var det ikke slik. Da gråt jeg bare. Noen idioter av noen gode kompiser skulle vaske ut en Champis (tipper det var en dritbillig Cava) akkurat klokka tolv, og de så ikke at jeg sto rett foran dem. (det er det de sier). Det endte med at hele meg, som for en gangs skyld hadde pynta meg, nå så ut som en våt hund. Som i tillegg var klissete fra topp til tå. Jeg ble sur, og skulle finne et toalett der jeg kunne prøve å bli fin igjen, men på vei til toalettet fikk jeg en rakett-sak i magen. Da gav jeg opp, og gikk gråtende opp til nach på leting etter mer alkohol.

Shit, dette er siste gangen jeg får sutre meg igjennom en halvside i SmiS. Hva skal jeg nå gjøre? Jeg kan jo ikke sutre på Facebook, det er det jo bare tapere som gjør. Oh, the struggles.

Jeg kan jo avsløre min store hemmelighet nå da. Jeg er faktisk glad i folk og livet og sånn også (av og til). Det er bare ikke like morsomt å lese.

Foruten om å spise enorme mengder julemat, se masse film under dyna, drikke meg litt full og generelt legge på meg typ tjue kilo, skal jeg ikke gjøre stort i juleferien. Romjulen går jo som regel med til å vente på nyttårsaften. Eller jeg har sluttet å glede meg til nyttårsaften.

Man tenker jo alltid at det skal bli skikkelig gøy og bli årets beste fest, men det blir jo aldri slik. Nyttårsaften må være den festen som nesten Alle sammen: Ha en fabulous jul! Og husk å skyte opp noen raketter alltid blir kjedelig på grunn av for høye forventninger. Derfor skal jeg i for meg på nyttårsaften da. Takk for meg.

MAT 35

Streamingtips

RAFAEL MOTAMAYOR

ÅRETS TOPP FIRE TV-SERIER Eksamensperioden har endelig kommet, men bare glem det for et stund. Det er bedre å tenke at det er snart juleferie, en god tid for TV-ens gullalder. Det har aldri vært så mange bra TV-serier som nå. Dessverre er ikke alle tilgjengelig på norske strømmetjenester, så ikke alle av årets beste seriene kan nevnes her. En av dem er «Mr Robot», som vises på amerikanske iTunes eller SVT. Likevel, her er fire av årets beste tv-serier tilgjengelig på Netflix og HBO Nordic som du MÅ se i juleferien.

1. Fargo (HBO Nordic) «Fargo» er en antologiserie basert på Coen-brødrenes klassiske film med samme navn, men hver sesong skildrer en ny historie med nye karakterer i en ny tidsepoke rundt den amerikanske midtvesten. Selv om de ikke deler samme handling, holder serien tonen og tematikken fra filmen intakt. Både i første og andre sesong ser vi helt vanlige folk, med «Minnesota-vennligheten» og morsomme aksenter, som gjør dumme ting og får trøbbel med kriminelle. Serien er full av smart, svart humor, som for eksempel et ektepar som kidnapper mannen som forsøkte å drepe dem, men ikke har noe peiling på hva de må gjøre da han ber om å gå på toalettet. Produksjonsdesignet og kinematografien er helt fantastisk, med vakre utsnitt og mange visuelle detaljer. «Fargo» er pakket med et mangfold av fargerike karakterer, som en døv leiemorder, eller en konspirasjonsglad mann spilt av Nick Offerman som minner om Ron Swanson.

2. Hannibal (Netflix) Det var mye skeptisisme da det var annonsert at det skulle være en tv-adaptasjon av «Hannibal»bøkene, med en annen skuespiller enn Anthony Hopkins. Lenge før «Hannibal» bærer sin berømte maske og møter Clarice i fengsel, er Dr. Hannibal en psykiater og konsulent for FBI sammen med Will Graham. I serien er Hannibal ikke engang hovedpersonen, det er Will Graham, en FBI-agent med en spesiell evne til å fange mordere. I de første episodene er «Hannibal» mer som et vanlig etterforskningsdrama, med en seriemorder i hver episode. Mads Mikkelsen er den best mulige erstatningen for Hopkins. Han gjør sin egen vri på karakteren ved å vise en velkledd, mer kalkulerende og ekstremt disiplinert kannibal. Serien er også full av vakre scener hvor karakterer bare snakker, de fleste ganger snakker de rundt en av de vakre spisebord som alltid får meg sulten selv om jeg vet at maten ser mistenkelig ut som menneskelig kjøtt.

3. Daredevil/Jessica Jones (Netflix) Her anbefaler jeg to serier i stedet for en. Siden Netflix planlegger å samle alle sine superhelt-karakterer i en og samme serie er det bedre å følge alle.

«Daredevil» handler om advokaten Matt Murdock, som etter en tragisk ulykke blir blind og får ekstraordinære sanser. Serien har noen av de beste actionsekvenser på TV noensinne, med en uvanlig mengde vold for en «Marvel»-serie. På den andre siden er «Jessica Jones» ikke helt en superhelt-serie, det er mer som en «noir»-serie. Vi følger Jessica Jones, en tidligere superhelt som nå forsøker å bygge opp igjen livet sitt som privatetterforsker. Snart blir hun involvert i en sak som ligner en sak fra hennes fortid, og det setter henne på sporet av den mystiske Killgrave, som har en vond fortid med Jessica. Dette er helt ulikt alt du kunne forvente fra en superhelt-serie, det er mysteriumet som driver historien. Det er fantastiske skuespillerprestasjoner fra både Jessica og Killgrave.

Musikkspalten

4. The Leftovers (HBO Nordic) To prosent av verdens befolkningen forsvinner plutselig på uforklarlig vis. Vi følger de resterende 98 prosentene mens de prøver å gå videre i livet, uten noe forståelse av hva som skjedde. Selv om serien er skapt av mannen bak «LOST», handler serien ikke om spørsmålene. Den handler om hvordan folk kan leve uten å vite noen ting om hva som skjedde. Serien handler om hvordan man kan gå videre i livet etter av barna dine forsvant rett foran deg. Dette er ikke en serie om mysterium, men om menneskelig forhold. Serien er også full av utrolig gode skuespillerprestasjoner. Dette er en serie hvor alle kommer til å finne en annen betydning enn deg. Er den gamle mannen helt gal? Eller kan han virkelig snakke med engler?

INGVILD TJØSTHEIM STEINSLAND

TID FOR JULEMUSIKK Det er blitt desember, og da er det vel uunngåelig å snakke om julemusikk. Det er ganske vanlig å ha et elsk/hat-forhold til julemusikken.

Vi innser at den har utrolig mange mangler, men hører likevel på den i to måneder i strekk. De som er sta nok til å vente hører kanskje bare på julemusikk i desember.

Hvert år kommer nye popartister ut med sine bidrag til denne sjangeren, og hvert år blir sangene likere og likere. Det kan ha med alle disse uskrevne reglene som finnes når det kommer til julemusikk.

De som kjenner meg vet kanskje at jeg er en av dem som lager lister over alt som det kan lages lister over. Her er en liste med ting alle julesanger trenger: 1. Rams opp masse ting som skjer i jula og fortell om hvor mye du elsker eller hater det.

2. Hvis du går tom for tekst, så bare finn på ord. Du kommer langt med ord som holly, jolly osv. Og jo flere ganger du gjentar dem, jo mer overbevist blir de som hører sangen om at ordene gir mening.

3. Du kan enten skifte akkord en gang i hvert vers, eller to ganger i hver takt. Spørs hvilken stil du går for, men det er som oftest enten eller.

4. Det er ikke mulig å overdrive bruken av bjeller og klokkespill.

5.For ekstra god stemning: få en gammel litt hes mann til å synge sangen.

6. Det sangen mangler på kvalitet kan du alltid ta igjen på sjarm.

De fleste nye julesanger satser på det uansett.

7. Repeter refrenget fire-fem ganger på slutten av sangen og fade ut.

Jeg tror deler av problemet til julemusikken er at artistene alltid skal gi ut en hel plate. Hvorfor holder det ikke med en sang? Det er jo alltid bare en sang som er verdt å høre på hver juleplate uansett. Jeg syns de kan spare seg for stresset.

Når kjendiser lager sine «egen versjoner av julesangene» gjør de en av to ting: de setter opp tempoet på alle sangene eller de setter ned tempoet. Så legger de til samme koringen på alle sangene, og så har de en hel plate å gi ut. Det gjør jo at de allerede ganske like sangene blir enda likere.

Det finnes julemusikk som ikke er helt lik all annen og altså.

Foreksempel Sufjan Stevens som spiller både egne sanger og kjente klassikere med banjo og elektriske effekter. Selv foretrekker jeg den julemusikken som kanskje ikke høres ut som typisk julemusikk.

36 KULTUR

Vin-nerden

WILLIAM BAKKE ENGVIG

VÆR LITT (PORTU)GAL Du må tro at jeg allerede er gal for å oppfordre til noe sånt, men du skal slettes ikke frykte, for dette handler om jakten på kjærligheten. Kjærligheten for vin hvis det skulle være noen tvil. Portugal er jo kanskje det minst kjente landet i den gamle verden angående vin. Det første og kanskje det eneste mange av oss tenker på blir portvin. Det må da vel gi mening at de lager god rødvin hvis de kan lage portvin i det landet. Spania har posisjonert seg lenge og bra for sine tørre røde. Så la oss rette lupen mot det som en gang var maktsenter for et imperium.

«SOM FILMDETEKTIVEN H. POIROT SA NÅR HAN BLE BYDD SHERRY: «NEI TAKK JEG FORETREKKER PORTVIN, JEG SYNES AT EN APERITIFF BØR VÆRE EN BELØNNING I STEDET FOR EN STRAFF» Tips til deg som skal inn i juletiden med masse selskaper, er å finne en portvin som du liker og bruk den som aperitiff (velkomstdrikk). Mine favoritter er de som det står «LBV» (Long Bottled Vintage) på. Vanligvis tenker man tørr sherry hvis man ennå bor i 1911, prosecco er tanken om du ennå bor i 2011. Dog for litt ekstra julestemning, så kan man finne en god og passe søt portvin å skjenke til de kjære.

Som filmdetektiven H. Poirot sa når han ble bydd sherry: «Nei takk jeg foretrekker portvin, jeg synes at en aperitiff bør være en belønning i stedet for en straff».

Prøv å se hvor fort stemningen øker hos de med tom mage blir når de starter å sippe litt sterkvin i stedet for svakvin før middagen. Av erfaring kan det være greit å ha en ekstra flaske i bakhold. Dagen etterpå eller til annendagen ved julelunsjen kan man bruke resten av portvinen til samme opplegget og ta den til blåmuggosten på lunsjbuffeten.

Med dette sier jeg lykke til. Fred.

Churchill’s Reserve Port

Vi må jo teste ut minst én portvin når vi først er på besøk. Produktet er bokstavelig talt nesten oppkalt etter selve landet. Personlig har jeg jaktet meg frem fra før på portvin, men tenkte å utforske noe for student-budsjettet.

Pris: 79,90 kroner.

Druer: Touriga Nacional 35 prosent, Tinta Roriz 35 prosent, Tina Cão ti prosent, Tinta Barroca tre prosent og Touriga Franca fem prosent. Wow! Farge: Mørk rød.

Smak & lukt: Sprit, maling og ny plast dominerer lukten her. Jeg må nesten be deg være forsiktig når du skal sniffe dette, for det blir nesten som whitesprit. En fin del sødme med medium pluss syre. Saftig smak av litt røde bær, noe krydder og en grei lengde på ettersmaken.

Konklusjon: Stram og gjennomtrengende lukt. Sødmen er sjarmerende på en beskjeden måte men akkompagnert med for høy syre. Smakene av røde bær og krydder er noe tamme og vanskelig å finne.

Karakter:

E

Portuga 2014

Pris: 94,90 kroner.

Druer: Castelão 40 prosent, Touriga Franca 30 prosent, Cabernet Sauvignon 15 prosent og Syrah 15 prosent. Galskap eller gledskap?

Farge: Litt dyp ferrari-rød farge.

Smak & lukt: Krydret lukt med vanilje og lakris. Svakt streif av blåbær. Eikepreg og lett animalsk på duften. Medium kropp, livlige tanniner (bitterhet), mørke bær, krydder og kort ettersmak.

Konklusjon: Det viste seg å være en fin blanding av både galskap og gledskap.

Godt kjøp med tanke på rødt kjøtt. Vi har funnet oss en biffvin. Godt å se hva det ekstra skrittet man tok kan by på. Dette stevnemøtet ga mersmak og gjør at man får troen tilbake. Dette bekrefter jo tanken man hadde til portugisisk rødvin.

Karakter:

C

Sex & samliv

TUVA SKEI TØNSET

NYTT ÅR, NYE MULIGHETER Nyttårsforsetter. Uttrykte mål, ønsker og planer for det nye året.

Kanskje vil man slutte å gjøre noe, eller kanskje vil man begynne med noe nytt. Til tross for at alles forsetter er ulike, kan vi enes om at målet må være å gi seg selv og andre økt livskvalitet. Intensjonen er at forbedringene skal vare lenge, men realiteten samsvarer ikke alltid med forventningene. Det betyr derimot ikke at man skal la være å prøve. Jeg er evig optimist og har mine nyttårsforsetter for 2016 klare.

Mitt første nyttårsforsett er å pleie all den kjærligheten som allerede finnes i livet mitt. Jeg vil bli flinkere til å ringe venninner som jeg kun ser to ganger i året. Jeg vil sette pris på den tiden jeg får med familien, fordi jeg vet at den ikke er ubegrenset. Jeg vil smile til fremmede på gaten og sette meg i innerste sete på bussen. Kjæresten min skal få mer ros og mindre kritikk. Han skal få høre at jeg setter pris på alt han gjør for meg. Jeg skal fortsette å gråte av urettferdigheter på tv, og jeg skal definitivt si «awww» hver gang en søt hund går forbi.

Mitt andre nyttårsforsett er å opprettholde gløden i forholdet. Jeg

skal gidde å ha sex en tirsdags kveld selv om jeg aller helst vil se neste episode av «KUWTK». Leggene skal barberes, til tross for at de er tildekket mesteparten av tiden.

«MITT FØRSTE NYTTÅRSFORSETT ER Å PLEIE ALL DEN KJÆRLIGHETEN SOM ALLEREDE FINNES I LIVET MITT» Jeg skal lage middag oftere og smiske mer med svigerfamilien. Til bursdagen hans skal jeg kjøpe en fin gave, enda jeg mest sannsynlig har brukt opp studielånet to uker etter utbetaling. Jeg skal trene for å holde meg fin, slik at han kan være stolt av å holde hånden min i offentligheten.

Mitt tredje nyttårsforsett er å beundre andre jenters skjønnhet og ferdigheter uten å sette spørsmålstegn ved meg selv. Jeg skal

komplimentere og la meg fascinere. Et pent fjes eller en veltrent kropp skal ikke få meg til å revurdere mitt eget utseende. Jeg skal ikke bli sjalu på andre jenter, og jeg skal ikke snakke ned om noen bak deres rygg. Uttrykket «hore» skal aldri mer komme ut av min munn, fordi jeg vet at vi jenter må stå sammen for å jevne ut forskjellen på hvor mange vi og gutter kan ligge med før det blir negativt.

Mitt siste nyttårsforsett er å gjøre mer av det som gjør meg lykkelig.

Jeg skal være mer med mine fantastiske klassekamerater og trene regelmessig for overskuddets skyld. Jeg skal danse med en drink i hånden på byen, og jeg skal kjøpe fine kjoler til tross for at jeg burde spare pengene til utveksling. Jeg skal drømme om varmere steder på en daglig basis og glede meg til å tilbringe fire måneder i San Diego.

Jeg skal se filmer i en trygg armkrok, og jeg skal gå masse på ski i Sirdalen - for så å ta et glass hvitvin på verandaen etterpå. Jeg skal se søppelserier for å koble av når jeg er stresset, og jeg skal ta uforskammet mange selfies hvis jeg føler meg fin!

Tusen takk for i år, jeg ønsker dere et 2016 fylt med masse sex, kjærlighet og selvtillit!

KULTUR 37

Humorspalten

TORMOD HUSEBØ

BAK SCENEN MED OLAV HALVORSEN De siste årene har Olav Halvorsen slått seg opp som en populær komiker og underholder både på standup-klubber, utesteder og hos firmaer. Han er kjent for å være en blid og varm komiker som lett får folk med seg. 1984-modellen fra Bryne spøker med mye forskjellig; fra det lune ufarlige til ting som er på kanten.

det kan slå begge veier. Noen av festdeltakerne opplever det som påtvunget standup midt i den etterlengtede fyllefesten sin. Da er det ikke nødvendigvis så stor interesse for å følge med eller i det hele tatt holde fred når komikeren forteller vitser. En gang ble dette veldig tydelig.

Ingen så på meg og ingen hørte etter, jeg ble liksom bare han merkelige personen som sto i et hjørne og pratet med seg selv. Det er ikke mitt Som konferansier åpner du showet, prater med publikum og stolteste øyeblikk, men jeg fikk betalt, så det ble 15 minutter med dyr introduserer komikerne på løpende bånd. Hva er triksene for å få bakgrunnsstøy for denne bedriften. Det er viktig å ha gjort forarbeidet publikum klar for en morsom kveld? sitt i forhold til hvilket selskap eller hvilken type folk dette er.

- De to beste måtene å få publikum med seg på er nok enten å prate nedsettende om seg selv, eller å prate med dem direkte. Det som Halvorsen forteller om en gang et håndverkerfirma bestemte å ta får mest respons hos firmaer er stoffet som handler om deres selskap, med seg ektefellene på julebordet – helt spontant uten forvarsel. deres bransje eller deres sjef. Jeg prøver derfor alltid å skreddersy noe til bedriften. Enkelte ganger er stoffet i seg selv forferdelig dårlig - Jeg ble en gang hyret inn av et firma med bare menn og jeg visetter min mening, men det gjør ikke så mye. Begeistringen med «Han ste at de var ganske grove i snakket, så da jeg forberedte meg planla snakker om oss, jo!» er så sterk at det spiller ikke så stor rolle hva du jeg å ta alle de drøyeste vitsene jeg hadde i mitt repertoar. Publikumsier. På utesteder og standup-klubber er det andre regler. Det beste er met var annerledes enn det jeg ble informert om. Til min overraså snakke med publikum. Dette kan være vanskelig, men får du det til, kelse, hadde bedriften besluttet og også invitere «følge» uten å inforså funker det utrolig bra. mere meg. Det viser seg at selv de mest grove av håndverkere inntar en mer sofistikert holdning til humor når deres koner sitter ved siDet nærmer seg julebordsesong. Underholdning på mange den av, så selv om noen dro på smilebåndet, var det ingen som turte julebord skaper vel mange artige opplevelser? å le når jeg sammenlignet kvinner med panteautomater. Andre gan- Ja, julebord er i utgangspunktet ganske utfordrende. Vanligvis ger er folk så fulle at det bare er de korteste og enkleste av kuk-vitskal underholdningen komme som en overraskelse midt i festen og ser som holder på oppmerksomheten. Kommer man med et dypere

Pling

satirisk blikk på dagens samfunn i slike settinger, kunne man like gjerne hatt høytlesning av Knausgård. Et par tilnærmelser fra fulle middelaldrende kvinner har jeg også fått, både etter og under opptreden.

Noen jobber mye på tv og andre mest på scenen. Hva ønsker du å gjør mest av?

- Å være på TV hadde vært fint, men jeg ville nok ha valgt en kombinasjon. Det er når man står på en scene at man får den mest genuine responsen, både på godt og vont. Den største gleden med å drive med humor er å få rungende latter og applaus for noe du har laget selv. Bedre mestringsfølelse finnes ikke.

Høstens desiderte høydepunkt for Halvorsen var «Stand Up aLive», et helaftens stand up show i Stavanger Konserthus. Arrangementet fristet med norske og internasjonale komikere på scenen, sammen med et komisk husband.

- Det var en kjempegøy kveld! Å ha stand up i konserthuset var selvfølgelig stressende i seg selv. Når man i tillegg skal ha stand up på et annet språk (engelsk), i egen hjemby, fremfor et publikum som hovedsakelig består av nordmenn, setter det en helt unik panikkangst i deg. Men latteren satt løst, flere ganger måtte jeg ta pauser for å la applausen dempe seg før jeg fortsatte og da falt alt stresset bort og jeg kunne bare kose meg.

Ei spalte om sosiale medier

KRISTIN FRAFJORD

DET ER SÅ LETT AT DET ER VANSKELEG No er jula her igjen gitt. På same tid kvart år kjem høgtida snikande allereie i oktober. Folk legg ut statusar på Facebook og sendar klagemeldingar til butikkar om at jula kjem berre tidlegare og tidlegare for kvart år. Oktober månad er for mange alt for tidleg, ein kan jo ikkje byrje å tenkje på jul allereie før FN-dagen og Halloween!

Det viser seg at me kan nettopp det. Tida går fort og plutseleg er det første sundag i advent og julepynten står framleis på loftet, i kjellaren eller inni kottet bak senga. Facebook og Instagram florerar av nypynta stover med kvite og raude nissar. Glitrande reinsdyr og lilla adventslys. Julekuler er hengt opp og treet har blitt rydda plass til. Raude gardiner og sjuarma lysestake i kjøkkenvindauget.

Julestemninga har nådd dei tusen heimane. I allefall dei på Facebook og Instagram.

Pakkar, julevask, adventskalendrar og julekaker. Alt skal kjøpast, vaskast, lagast og bakast. Med fulltidsjobb eller eksamen rett rundt hjørne kan tida fort bli knapp. Mange kjenner presset frå andre som legg ut skrytebilete av glade born i matchande julegensare med nisselue og ein kopp kakao med krem framfor peisen. Jula er ei tid for å kose seg. Med familie, vener og kjente.

For mange er ikkje jula slik. Mange let seg stresse over alt jaget etter det koselege, fine og perfekte. Ikkje alle har råd til fine gåver og dyre adventskalendrar. Dei siste åra har fleire gjort opprør mot det dyre og perfekte. No er det «in» med brukte gåver og heimelaga aktivitetskalendrar. I staden for ein gåve som du eigentleg ikkje har brukt for kan ein tur i symjehallen, kakebaking eller ein tur på museum ligge gøymt bak luka. Det syntes mange er fint.

Jula er ikkje berre stress og kos. Det er og ei tid for ettertanke.

Sjeldan ser me så mange Facebook-statusar og avisoppslag om einsame menneske som syntes jula er ekstra tung. Det fine er at mange tek seg tid og viser seg som medmenneske og inviterar ukjente heim til seg slik at dei får ei fin julefeiring. Ingen skal måtte sitte åleine på julekvelden!

Dessverre så skjer det. Mange eldre, men også yngre følar ein skam over å vere einsame. Forutan om enkeltpersonar så arrangerar både Røde Kors og Frelsesarmeen julefeiringar for einsame og fattige.

Ikkje alle våger å møte på slike arrangement, skamma er rett og slett for stor. Det er trist og leit. Tenk å måtte sitje åleine på julekvelden medan dei fleste fråtsar i pinnekjøtt, gåver og riskrem omkransa av familien. Koselege bilete blir posta på Facebook, Instagram og

Snappa til familie og vener som feirar jul med sine. Åleine sit kanskje ein av dine vener og ser på dine fine julebilete.

Dei som sit åleine i jula sit åleine elles i året også. Det er så rart å sjå at alle bryr så mykje i desember, men så er det stille resten av året.

Einsame får eit ekstra fokus og ei stemme i media og på sosiale medie i julemånaden. Men, er det ikkje like viktig å gje gruppa med einsame like mykje merksemd elles i året også? Og dei fattige? Burde ikkje dei få ein god middag kvar dag? Få nye klede meir enn ein gong i året? I ei ideell verd skulle alle hatt det like bra. «Det skulle våre fire år i romjul» som Alf Prøysen så fint syng i ein av dei finaste julesongane som finst.

I jula skal me kose oss litt ekstra og bruke litt meir pengar enn elles.

Men me må ikkje gløyme dei som ikkje har det like bra som oss. Eg håpar alle vil gje pengar, leker, ein middag eller berre ein klem til fattige eller einsame menneske no i jula. Så håpar eg du vil fortsette med det etter jul og heilt til påske og frå påske til sommaren og frå sommaren til jula er her igjen. Og gjenta det året etter, og året etter der. Det er så lett å dele eit innlegg med eit godt bodskap på Facebook.

Lik og del og samvitet er på topp. Men, hjelper det eigentleg? Samkjensle er så lett at det er vanskeleg.

38 KULTUR

ILLUSTRASJON AV EWA BARBARA MUNDHENK

Dyrehagen - en spalte om Stavangers natteliv

STINE SERIGSTAD OG TONE HELENE OSKARSEN

PØLSEFEST PÅ SMUGET «Eh, jeg må nesten få telefonnumrene deres før dere får komme inn her, altså» sier en høy syttenåring i det han kikker på bankkortene våre. Et øyeblikk tror vi han er dørvakten på Smuget. Så kommer en litt mer myndig type ut og tar bankkortene fra han. Vi får komme inn med telefonnumrene våre i behold.

Vel innendørs ser vi etter et sted å sitte. Det blir ikke vanskelig.

Foruten en liten gjeng rundt biljardbordet er lokalene tomme. Vi finner oss en såkalt bås å sitte i, med røde skinnseter og klissete bord. Før vi vet ordet av det får vi selskap av Kjetil (19). «Dette er feil dag å komme her på. Det regner og det er fredag. Dessuten er det bare de yngre som går her. De slipper inn 97-ere og 98-ere!» Kjetil har besøk av to kamerater fra Sauda som han ville vise Stavangers natteliv til. Så langt er han litt skuffa over hva denne fredagskvelden har å by på. «Det er tomt overalt. Vet dere hvor folk er?» Det er nemlig det som betyr noe for Kjetil når han skal ha en bra kveld på byen. «Det har ikke noe med stedet å gjøre egentlig, det har med folk å gjøre.»

Vi blir avbrutt av Kjetils kamerat med svarte øredobber og skihoppsveis. Det er på tide å stikke. «Bevvå. Der er det faktisk folk.

Ikke noe stygt mot dere altså», sier han og ser på oss. Og med det forsvinner halve klientellet fra Smuget.

Ved midnatt legger de resterende gjestene fra seg biljardkøene og det er bare oss igjen. Dørvakten tusler rundt ved inngangen og kikker på mobilen. Bartenderne står pyntelig bak bardisken og ser søte ut. Av og til blar de gjennom Spotify-listen sin. Tone drar fram mobiltelefonen og gjør et sveip til venstre. Men så. Endelig. Klokken 00:05. En håndfull mennesker dukker opp. De har store paraplyer og rister av seg regnet.

«Nå blir det party!» roper Tone. Gjengen går inn, kikker seg rundt og går igjen.

Slik fortsetter det utover kvelden. Folk kommer, blir et par minutter og går igjen. Det er stort sett gutter. Fredagskveld på Smuget er en eneste stor pølsefest. Tips til alle unge jenter: det er her alle guttene er!

En gutt med russejakke kommer inn med et skjerf knyttet rundt kneet.

Vi har sett flere av disse i løpet av kvelden. «Er dette en trend vi gamle damer har gått glipp av?» spør Stine.

Smuget er i grunnen et ganske kult sted. De har biljardbord, kul innredning og bra musikk. Det er chill stemning. I tillegg har de to etasjer og masse potensiale. De gjør en innsats på sosiale medier og det er tydelig at de virkelig ønsker at folk skal komme hit. Vi er enige om at det er litt trist at det er så få mennesker her denne kvelden. Kanskje vi hadde uflaks, kanskje Kjetil hadde rett. Dette er et mysterium vi aldri vil få svar på.

VURDERING Positivt: Studentpriser, kul musikk og innredning, søte bartendere.

Negativt: Ingen folk.

Toalettvurdering: Freshe toaletter, nyoppussa, tomt for såpe.

Klientell: Stort sett gutter under 20. Åpningstider: Torsdag – lørdag: 20:00-02:00 Aldersgrense: 18 år Cover: Gratis Øl: 72,Vin: 65,2 for 1 i helger fram til 23:30 Studentrabatt på cider og rusbrus.

KARAKTER:

D

KULTUR 39

Julequiz

AV VILDE AANDAL OG SARA B. HOLMBERG

Vi trekker tre vinnere som får hvert sitt gavekort på to billetter til en valgfri Stavanger Symfoniorkester (SSO)- konsert. Det er blant annet nyttårskonsert i starten av januar som er meget populær.

Svarene sendes inn til kultur@smis.no innen fredag 1. januar.

1. Hva er julenissens egentlige navn?

2. Hva putter vi i appelsinen i jula?

3. Hva heter tvillingbroren og lillebroren til Turte i jul i blåfjell?

4. Hva sender NRK som julekalender i år?

5. Når arrangeres neste vinter-OL? 6. Hvor arrangeres neste vinter-OL? 7. Hva heter jødenes jul?

8. Hvem var første nordmann som hoppet over 100 meter på ski?

9. Hvem har skrevet julesangen «Tenn lys»?

10. Hva er advent?

11. Når ble den første «Alene hjemme»-filmen utgitt?

12. Hva finner man ofte i grøten på julaften?

13. Hva feirer vi 13. desember?

14. Hvilken ingrediens kan man både bruke og droppe når man lager gløgg?

15. Hvilke fire krydder brukes vanligvis i pepperkaker?

16. Hvor mange Grandiosa-pizzaer blir spist på julaften?

17. Hvilke to treslag brukes som regel som juletre?

18. Cirka hvor mange i Norge feirer jul alene?

19. Hva heter bollene vi lager til «Lucia»?

20. Hva er advent-fargen?

40 KULTUR

Kulturkalender FOR TIDSPERIODEN 11. DESEMBER TIL 26. JANUAR

Konserter INDIE VÅR HAGE: LUST FOR YOUTH (S/DK) Fredag 11. desember, kl. 21.00 i Grottene på Folken

HOLD FAST + FEALTY (DK) + AVAST Lørdag 19. desember, kl. 21.00 på Checkpoint Charlie

1B1 INVITERER: HJEM TIL JUL Fredag 11. desember, kl. 19.00 i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

SSO NYTTÅRSKONSERT 6.til 9. januar, kl. 19. (lørdag kl.18.00) i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

INGENTING Fredag 11. desember, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

SSO HOVEDSERIEN: STENGSLER OG FRIHET Torsdag 14. januar, kl. 19.30 i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

THE MANSTERS + LIFE LESSONS + THE KIDS FROM RED BANK Fredag 11. desember, kl. 21.00 på Checkpoint Charlie

MARTE EBERSON Fredag 22. januar, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

FRK FRYD + SUPPORT: SASSY KRAIMSPRI Lørdag 12. desember, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

Scene/annet

BIGBANG Onsdag 16. desember, kl. 21.00 i Storsalen på Folken OLAV LARSEN OG ANITA BEKKEHEIEN Torsdag 17. desember, kl. 21.00 på Cementen

A CHRISTMAS FOR CAROL Frem til 22. Desember, kl. 20.00 (18.00 på lørdager) på hovedscenen på Rogaland Teater

RUB A DUBS Fredag 18. desember, kl. 22.00 på Cementen

PRISUTDELING: «ÅRETS KVERULANT 2015» Torsdag 21. januar, kl. 19.00 på Kåkå, Sting Nere

1B1 INVITERER: CLEMENS HAGEN Fredag 18. desember, kl. 19.30 i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

BOKSLIPP: «HVA HAR OLJEN GJORT FOR OSS?» Onsdag 27. januar, kl. 19.00 på Kåkå, Sting Nere

JULEKITCHEN Lørdag 19. desember, kl. 20.00 i Maskinhallen på Tou Scene

BOKSLIPP: «SPIRITISME – SAMTALER MELLOM LEVENDE OG DØDE» AV ANNE KALVIG Torsdag 28. januar, kl. 19.00 på Kåkå, Sting Nere

FOTO: SSO- PRESSEFOTO

AURORA Lørdag 19. desember, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

STUDENT RABATT

Kjøper du billett med mobil - blir det både enklere og billigere.

Med Kystbussens app søker du enkelt avgang med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen.

STAVANGER

KARMØY

HAUGESUND

LEIRVIK

Kystbussen BERGEN