SmiS-avis 6

«Ein kan på mange måtar seie at USA er vår tids «Big Brother».»

– Malena Kyvik Martens statsvitenskapstudent og SmiS-journalist «Det beste er kanskje at du ikke føler trangen for å løpe ut i vind og regn, og at du heller kan nyte en kopp varm drikke.»

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

Debatten side 18

foto Mari Løvås

Utgave 6 | 26. mars - 8. april 2014 | www.smis.no

Plagiatsaken avsluttet en gang for alle UiS-ansatt får skriftlig irrettesettelse etter at han i 2012 plagierte oppgaven til en student. Leder for StOr reagerer på sanksjonen.

Les mer på side 4 og 5.

News in English page 18 - 19

Fersk norgesmester: side 22

Historisk kunnskapsreise: side 28

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Mari Løvås nyhetsredaktør Rebecca H. Münster kulturredaktør Marte Antonesen nettredaktør Anders Rage Johnsen tv-redaktør Julie Renée Buene radioredaktør Tor-Arne Vikingstad grafisk utforming Kristine Onarheim Julie Renée Buene

Landsfader Sele Nord-Korea er uti litt dårlig vær om dagen. Med onkeldrap og daglig holocaust gjør ikke Kim-Jong Un diktaturet mer attraktivt for den vestlige verden. Men likevel er det noe appellerende med denne styreformen som blir sjeldnere og sjeldnere. Disse diktatorene får jo ting gjort. Ikke noe jålete byråkrati eller et pompøst kommunalstyre med forskrifter og HMS-reguleringer. Straight to business; Do or die.

En dose diktatur kan umulig skade. Det er bare et ord som har fått for mange negative assosiasjoner. I praksis fungerer det veldig fint. Det blir for eksempel gode filmer og bøker av litt sunn diktatur.

Så hva om jeg ble diktator i Norge, og fikk muligheten til å renske opp i det jeg syntes var galt? Jeg makter ikke ta stilling til de store, sensitive sakene, da jeg helt ærlig ikke følger så nøye med. Jeg liker bare å mene litt om ting og tang, kanskje spesielt når et godt vorspiel er skikkelig i gang. Jeg kan for lite om ting som er viktige å kunne noe om. Og det er akkurat dette jeg som diktator ville tatt tak i. Som samfunn må vi slutte å produsere svevende, hjelpeløse mediestudenter som meg, som enda ikke vet hvordan aksjer eller moms egentlig fungerer. Som diktator vil min hjertesak være å skape et samfunn som produserer gode, velfungerende borgere. Færre Espen Sele-er!

Så la oss ta en tur innom grunnskolen. Først og fremst; bort med tøysefagene. Nynorsk må bare takke for seg. Jeg vet; det er en kulturarv, og stakkars de som har lært seg det og så videre. Men som jeg sier (og som blir mitt politiske mantra); «vi kan ikke alltid få i pose og

sekk». Og ja; tilvalg: bort med det. Ingen god grunn her, men er man diktator så er man diktator. Det er nå vi i stedet erstatter med et helt nytt fag; nemlig Samfunnsforståelse. Vi må ruste opp kidsa til det egentlige voksne liv; nemlig en hverdag preget av strømavlesning, beregning av moms, forsikringstegning og kvadratmetere. Ting jeg alltid håndterer med å tenke «det er viktig, men jeg hører andre er på saken».

Det er alt for mye ignoranse ute og går, og vi tar alt rundt oss for gitt. Hvordan lager man i det hele tatt… glass? Man kverner visst masse sand, eller noe. Og hvordan lages maling? Har man bare kastet masse ensfargede ting oppi en bøtte, blandet med vann og rørt rundt? Jeg har ikke peiling. Med min nye politikk, og mitt nye skolefag, skal vi sannelig gå fra å være naive forbrukere til opplyste, bevisste forbrukere.

Et eksamensspørsmål i samfunnsforståelse kan lyde som følger: «Du har akkurat kollidert med en annen bil. Hva gjør du nå»? Eller «Du har vunnet budrunden og akkurat kjøpt en ny leilighet, men megleren glemte å legge leiligheten ut til medlemmer for bofelleskapet først. Hva skjer nå»? Om vi innfører slike verdier og problemstillinger som dette i skolen, vil vi faktisk være rustet til å takle samfunnet på en selvstendig måte, og ikke bare krypet til korset hele tiden og ringe Far. Jeg synes dette er aldeles glimrende. Og du blir selvsagt henrettet våger du mene noe annet.

«Keep it Real» - Espen Sele, 2017 tekst Espen Meling Sele

kommentar

S

Plagiat defineres som å bruke andres arbeid som om det var deres eget.

I denne utgaven av SmiS kan du lese om hvordan det gikk med en sak som har pågått i to år, hvor en ansatt ved UiS har plagiert en av sine tidligere studenter sin oppgave. Saken har nå har fått sin endelige slutt ved at den ansatte får en smekk på fingrene, men ellers får fortsette i sin stilling. Den ansatte hadde presentert en students arbeid som om det var hans eget. Senere ble det også avdekket at dette ikke var begrenset til én students arbeid, men flere andre også.

Det er vanskelig å bli tatt for plagiat, og det er trolig store mørketall både blant studenter og ansatte. For mange kan plagiat virke som en enkel snarvei i en hektisk hverdag. Spesielt når sjansen for å bli tatt er liten. Egen vinning vinner over innsatsen andre har lagt ned i det samme arbeidet. I dette tilfellet var det studenten selv som oppdaget at noen hadde plagiert oppgaven hans. Det er sannsynlig å tro at dette ikke hadde blitt oppdaget om det ikke var for en årvåken student.

journalister Robert Ellefsrød, Ane Undhjem, Julie Renée Buene, Pia Hetland, Anette Larsen, Christoffer Rekstad, Morten Johnsen Solberg, Tor-Arne Vikingstad, Jone Ramnefjell, Gyda Nesje, Torgrim Forberskog, William Bakke Engvig, Kevin Blytt, Christian Oseassen, Hein Georg F. Haram, Gustav Levang Iversen, Espen Meling Sele, Malena Kyrvik Martens, Elisabeth Skogvold Johnsen, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Camilla Sæther, Silje Kvalvåg, Fredrick Akhus-Østrem, Ørjan Brendløkken, Tonia Kvernmo, Piotr Tepka, Remi Sørdal fotografer Lars K. Aalgaard, Julie Renée Buene, Anette Larsen, Silje Kvalvåg, Fredrick Akhus-Østrem, Ørjan Brendløkken, Tonia Kvernmo, Magnus Gjertsen administrativ leder Stian S. Kiese trykk Sogn og Fjordane avistrykk

Handling og konsekvens Som studenter er vi avhengige av at utdanningsinstitusjonen vi studerer ved tar vare på oss og våre rettigheter. Samtidig må de kunne stole på at vi opptrer i henhold til lover og regler. Vi skal ikke jukse på eksamen, vi skal ikke plagiere andres arbeid. Hva skjer da med dette tillitsforholdet når det ikke er en student, men en ansatt ved universitetet som plagierer en av sine studenter sitt arbeid?

deskjournalist Ane Undhjem

opplag 4000

«Man kan spørre seg om det er viktigere å verne om de ansette enn det er å verne om de som studerer her.»

Når konsekvensen for den ansatte blir at han får en advarsel fra sin arbeidsgiver gir dette et signal til studentene ved UiS. Man kan spørre seg om det er viktigere å verne om de ansette enn det er å verne om de som studerer her. Selv om studentene er voksne mennesker, er vi også i en stilling hvor vi må kunne stole på våre forelesere og de andre ansatte ved UiS. Vi må kunne stole på at de verner om oss og våre rettigheter.

Også leder for StOr, Håkon Ohren, reagerer på sanksjonene som blir gitt i denne saken, og sier det er uheldig at dette blir utfallet for en såpass stor sak

kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612

designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

VELFERDSTINGET

STAVANGER

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeideroppetter Vær PFU er et klageorgan Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Den som nevnt av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppforOrganet som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, radio, Rådhusgt. (trykt presse, fjernsyn 17, PB og nettpublikasjoner).

46 Sentrum, 0101 Oslo.

Adresse: Rådhusgt.17

LEDER

Avisen utgis med støtte fra Pb. Studentsamskipnaden 46 Sentrum 0101 Oslo i Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Innafor...

nyheter

3

34

foto Julie Renée Buene Cowboy i Stavanger: Brad Paisley sammen med Chris Young kom til Stavanger Konserthus 26. mars.

8

NLD 2014

12

Ambisiøs UiS-student

kodene løst

studenter møter næringslivet fra Brasil til Mars

15 ny ansvarlig redaktør SmiS søker

23

Stil volley

30

Nye åpningstider

31

Teaterforestilling

32

Vagabond

kan nå toppen

for universitetsbiblioteket

20

skal til NM: UiS-student Gøril Johansen reiser fredag 28. mars for å delta i norgesmesterskapet i poledance.

36

ville vesten på vidda

Jakten på en cowboy

SmiS.no

Elektrisk: Bendik og Kaja Gunnufsen spilte på Tou

foto Rebecca H. Münster

Toppkaraktersystemet

foto Erik Furulund

6

foto Lars K Aalgaard

Pensum:

28

På skinner: Onsdag 26. mars dro UiS ut på en kunnskapsreise for å markere at universitetet er ti år.

«Mottoet vårt er fremtiden er i Stavanger og på Universitetet i Stavanger.»

– Anne Selnes

Strategi og kommunikasjonsdirektør ved UiS

Onsdag 26. mars la Universitetet i Stavanger ut på en kunnskapsreise sammen med NSB. Universitetet er ti år i år og dette var en av de mange markeringene som vil komme i løpet av året. Det var i alt fjorten forelesere som holdt foredrag om hvert sitt tema. Alt fra olje, offshoreteknologi, klimautfordringer, litteratur og historie ble dekket av UiS-forskere, gjesteforelesere fra næringslivet og en student. Mellom foredragene var det studenter fra institutt for musikk og dans ved UiS som opptrådte. Målet bak turen var å vise hva UiS har og tilby, samt å vise at fremtiden ligger i Stavanger og ved universitetet.

– Mottoet vårt er fremtiden er i Stavanger og på Universitetet i Stavanger, sier Anne Selnes, strategi og kommunikasjonsdirektør ved UiS. Les mer om saken på side 28-29.

Scene sammen med Slutface.

Marte Antonesen kulturredaktør

S

4

nyheter

plagiatsaken

Siste ord i plagiatsaka er talt plagieringsaken •

Januar 2012: plagieringa vart oppdaga

•

7.mars 2012: Universitetsstyret sluttar seg til rapporten frå Undersøkingsutvalet

•

26.april 2013: UiS mottar ein klage frå den ansatte, på vedtaket

•

13.juni 2013: Klagen vart behandla og sendt til Kunnskapsdepartementet

•

21.juni 2013: Klagen kjem i retur

•

27.september 2013: TekNat blir varsla om at vedtaket frå 7.mars er endeleg

•

27.november 2013: Institusjonelle vedtak blir fatta

•

Desember 2013: TekNat får klagen til Sivilombodsmannen i retur

•

13.mars 2014: Endeleg avgjerd blir fatta

Etter to år med mykje fram og tilbake er resultatet av plagiatsaka endeleg klar – Plagiering er den vanlegaste forma for forskningsuredelighet, forklarar sekreteriatsleiar i Granskningsutvalet for redelighet i forsking, Torkild Vinther.

Sanksjonen vart avklart på styremøtet torsdag 13. mars. Leiar i Studentorganisasjonen reagerer kraftig på utfallet.

Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger kan fortelje at styret støttar seg til vedtaket om sanksjon, gjort av fakultetet Teknat. Den endelege sanksjonen mot førsteamanuensisen vart skriftleg irettesettelse, eller ei streng åtvaring.

– Skriftleg irettesettelse er ei ordensstraff og ei streng åtvaring som er gitt av ansettelsesmyndighetene. Neste steg etter skriftleg irettesettelse er oppseiing, forklarar juridisk seniorrådgjevar, Gunnar Baustad.

– Sjølv om reaksjonen kan verke mild i relasjon til reaksjonar ovanfor studentar, ved plagiering, må me hugse på at sjølv ei åtvaring kan få større betydning for ein ansatt. Eg tenkjer då på at vi har eit oversiktleg forskingsmiljø i Noreg, seier Baustad. stor er usamd i utfallet Det er altså to år sidan Thomas Petersen fann ut at masteroppgåva hans var plagiert.

– Eg tykkjer det er godt at saka no er avslutta og at den ansatte har fått

ein sanksjon. Er også noko overraska over at prosessen har teke så lang tid som den har, seier Petersen til SmiS. Då SmiS tok kontakt leiar i Studentorganisasjonen, Håkon Ohren fortalde han at det er godt for alle partar at saka no er over. Han reagerer imidlertid på sanksjonen den ansatte har fått.

– Eg er ikkje samd i at denne saka har fått eit rett utfall. Me meiner at dette er eit så stort brot, at det burde fått sterkare konsekvensar. Dette er noko som ikkje skal skje, uavhengig om du er ansatt eller student, og slik eg har forstått saka er ikkje dette eit enkelttilfelle. Når me i dag er så uheldige at dette har skjedd, vil eg seie at denne straffa er for mild. Neste steg, slik eg kjenner gangen i systemet er oppsigelse, og det burde vore brukt i denne saka, seier Ohren. På spørsmål om kva tyding denne saka vil ha for Universitetet i etterkant, svarer han:

– Eg ser for meg no at det skal ufatteleg mykje til for at oppsigelse skal bli utvegen, og det bekymrar meg. Eg ønskjer å presisere at det er uheldig at dette skal vere utfallet i ei så alvorleg sak. Det bør kanskje skje noko med stillingsvernet dersom dette skal vere tillete, utan å få oppsigelse, seier Ohren.

nyheter

Plagiatsaken

5

REAGERER: Leiar i studentorganisasjonen, Håkon Ohren, reagerer på sanksjonen den ansatte har fått.

Han la også til at han kan forstå at medstudentane hans ikkje tykkjer denne sanksjonen er streng nok, i forhold til studentar som plagierer. SmiS var også i kontakt med den ansatte det gjeld, men han ønska ikkje å kommentere saka ytterlegare. plagiering og tvist om forfattarskap er mest utbredt Det er sjølvsagt ikkje berre ved UiS at vitskapleg uredelighet skjer.

«Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning», §5 – Forskingsetikklova.

I fjor behandla Det sentrale Granskingsutvalet ni saker om forskinguredelighet, der fire var overført frå året før. Det sentrale Granskingsutvalet er eit nasjonalt utval for gransking av redelighet i forsking, av De forskningsetiske komiteer som er underlagt Kunnskapsdepartementet. SmiS var i kontakt med sekreteriatsleiar for Granskingsutvalet for redelighet i forsking, ved Torkild Vinther. På spørsmål om kva type forskingsjuks som er mest utbredt, svara han:

– Plagiering og tvist om forfattarskap. Sistnemde kan ansjåast som alvorleg vitskapleg uredelighet, men kan også ansjåast som mindre alvorlege brot. Utvalet sine avgjerder er for øvrig ikkje å omtale som «dommar». Utvalet er ikkje ein domstol, men det kan, i henhold til forskingsetikklova paragraf fem, uttale seg om nokon har opptrådt vitskapleg uredelig eller ikkje. Noko liknande gjør seg gjeldande ved lokal behandling, seier han.

Vidare fortel han at saker som rører ved brot på god vitskapleg praksis, i hovudsak skal behandlast lokalt, slik som ved Universitetet i Stavanger.

Både norske og amerikanske studiar viser til at det ligg fleire drivkrefter bak, dersom nokon tyr til forskingsuredelighet. Deriblant konkurranse, ambisjonar, karrierepress eller rett og slett manglande kjennskap til god forskingspraksis.

– Nokon får gonger er det det ein kan kalle «eit rote eple», andre gonger kan det vere publiserings- eller konkurransepress. Endeleg kan det skuldast dårlelg forskingsetisk opplæring og/eller manglande kunnskap kring kva som er god vitskapleg praksis , seier Vinther til SmiS. Som følgje av denne plagieringssaka som har gått over to år, har Universitetet i Stavanger vedtatt 10 institusjonelle vedtak for å førebyggje at liknande saker skal skje igjen. Dette er blant anna å sikre at nyansatte er kjend med forskingsetiske retningslinjer samt årleg kurs og seminar i forskingsetikk for ansatte (sjå faktaboks). Begge desse vedtaka er grunnleggjande opplæring i forskingsetiske retningslinjer.

vedtak fatta av uis 1. Betre lagring av bachelor- og masteroppgåver 2. Skrivekurs for bachelor- og masterstudentar med forskningsetikk som tema 3. Sikre at nyansatte er kjend med forskningsetiske rettningslinjer 4. Årleg kurs/seminar i forskningsetikk for ansatte 5. Årleg seminar for vegleiaropplæring 6. Obligatorisk gjennomgang og bindande signering for vegleiar og student i første vegleiingstime 7. Revidere vegleiinga for ph.d.-utdanninga 8. Gjennomgå kurset i vitskapsteori og etikk i ph.d.utdanninga med tanke på å styrke forskningsetikkdelen 9. Obligatorisk avkrysning i CriStin

tekst Malena Kyvik Martens & Elisabeth Skogvold Johnsen

S

10. Institusjonelt reglement for bachelor- og masterstudentar

6

nyheter

FOKUS: Nikolai G. Høibo sier at fokus er veldig viktig for å klare å oppnå toppkarakter.

Har knekt toppkarakter-koden Nikolai G. Høibo holdt forrige uke et foredrag om hvordan studenter kan oppnå toppkarakterer. Bedre prestasjon og bedre resultater var temaer som ble tatt opp. nikolai høibos studietips: •

•

Vern om fokuset ditt.

Det er skjørt, og lett å ødelegge, men den gode nyheten er at alle har et fokus, det er ikke noe du må bygge opp, men det er viktig å passe på, og verne om eget fokus i studiene.

Få en oversikt over faget, kartlegg de viktigste delene av pensum før du går videre og leser dypere på det.

•

Få nok søvn i eksamensperioden, ikke sitt oppe og les, utnytt heller tiden godt på dagen. Prøv å stresse ned, unødig stress hjelper deg ikke i eksamensperioden.

•

Vit at du alltid kan pensum bedre enn du tror. Bygg deg selv opp ved å tenke at du kan mer, istedenfor å tenke at du ikke kan noe før eksamen. Har du fulgt med på studiet, kan du som regel mer enn du er klar over selv.

Nikolai G. Høibos foredrag om hvordan en kan oppnå toppkarakterer tiltrakk mange studenter forrige uke. I to timer fortalte Høibo om hvordan studenter opplever studiene, eksamensperioden og studenttilværelsen generelt, og hvordan du som student kan prestere enda bedre på skolen og oppnå bedre resultater under eksamen. brukte egen erfaring Ved å dra frem opplevelser fra egen tid som student ved Universitetet i Agder, og vise til ting som publikum kunne relatere seg til, engasjerte han de godt over hundre spente og nysgjerrige UiS-studentene som hadde møtt opp. Det var både latter og smil i salen da Høibo fortalte hvor lett en uerfaren student kan la seg lokke til å sjekke både Facebook, dagens outfit på diverse blogger, og de siste nyhetene på vg.no når man egentlig skal jobbe med skolearbeid.

Det var tydelig at studentene kjente seg igjen i utfordringene han fortalte om, og var desto mer spente på løsningene som ble presentert.

– Det er viktig å kunne skille mellom jobb og fritid, og være tilstede og fokusere på arbeidet når du jobber med det, og være hjemme og slappe av når du gjør det, var et av tipsene toppkarakter-eksperten kom med.

Han forklarte at den såkalte «gråsonen», altså en tilstand der en ikke klarer å være hundre prosent tilstede i det en holder på med, er en av de viktigste hindringene for studentenes fullstendige konsentrasjon. Videre i foredraget ble både fokus i skolearbeidet, læring av pensum, og prestasjon på selve eksamensdagen gjennomgått. en nysgjerrig student Høibo drev selv med en mastergrad i økonomi ved Universitetet i Agder da han kom opp med Toppkaraktersystemet.

– Jeg var nysgjerrig på hvordan superstudentene ble så gode som de ble, og jeg ville gjerne være like god selv, men følte at jeg ikke strakk til.

Det startet egentlig med at jeg ville tilfredsstille egen nysgjerrighet, men så merket jeg at dette var noe flere var interessert i, så vi begynte med internkurs på vårt universitet, som slo godt an, og etter det har det ballet på seg med foredrag på flere høgskoler og universitet, sier han.

Sammen med medstudent og kamerat Pål R. Hetland har han skrevet boka «Toppkaraktersystemet», og siden 2010 reist rundt til en rekke høgskoler og universiteter i Norge med foredrag om temaet. De to kameratene har gravd seg frem til «Toppkaraktersystemet» ved å snakke med toppstudenter, forelesere, og ved å lese bøker om temaet. Nå er koden knekt, og

«Jeg var nysgjerrig på hvordan superstudentene ble så gode som de ble, og jeg ville gjerne være like god selv» – Nikolai G. Høibo foredragsholder

ønsket videre er å spre det ut til flest mulig studenter i landet.

– Jeg ønsker at absolutt alle studenter som ønsker det, får «Toppkaraktersystemet», sa Høibo til studentene under foredraget. godt med tips og råd Foredraget ble holdt i regi av interesseorganisasjonen for økonomistudenter ved UiS, Econa, men var åpent for alle som var interesserte. Tidligere leder av Econa, Merete Fjeldså har vært ansvarlig for planleggingen av arrangementet og er godt fornøyd med hvordan det hele ble.

– De fleste elevene sitter på lesesalen og er frustrerte dag ut og dag inn fordi tiden forsvinner og de føler at de ikke strekker til verken på skolen eller på andre arenaer. Derfor er slike foredrag viktig for å vise at flere sliter med det samme, og for å få viktige tips og råd om hvordan en takler studenthverdagen bedre, mener hun.

– Jeg syntes at han kom med mange gode tips, og jeg fikk mye ut av dette foredraget, forteller maskiningeniørstudenten Karsten Kopperstad.

Han får støtte fra medstudentene Åse Tungland og Athenna J. L. Grindaker, som begge syntes at foredraget var spennende og lærerikt.

– Han fortalte hvordan en skulle skille på pauser og fritid, og jeg kjente meg igjen i mye av det han fortalte der. Jeg mener at det er viktig å ta seg pauser underveis i lesingen, men jeg tror at mange tenker at det er viktigst å få lest mest mulig, og da er det ikke så viktig å ta seg pauser. Jeg har hvert fall lært at jeg skal sette av tid til å ta noen pauser innimellom, en kan ikke sitte med skolearbeid hele dagen uansett, sier Tungland.

Alle tre studentene er enige i at foredraget ble mer levende av at Høibo brukte egne opplevelser og fortalte historier underveis som alle tre kjente seg igjen i. tekst & foto Tonia Kvernmo

S

annonse

På Denne SiDen kan Du og Din studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis!

På Denne SiDen kan Du og Din

studentorganisasjon

få annonse

–helt

gratis!

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger.

Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

8

nyheter

VARIERT PROGRAM: Leder for NLD, Fredrik Brekke, her på DNB-arena hvor torsdagens opplegg fant sted.

Næringslivsdager til inspirasjon Forrige uke ble årets Næringslivsdager avholdt i Stavanger. Næringslivsdagene (NLD) er et arrangement som hovedsakelig handler om å gjøre det lettere for studenter og bedrifter å bygge relasjoner. «Motivasjon for framtiden» er årets motto, og leder Fredrik Brekke håper at deltakerne blir inspirerte av de ulike foredragene.

«NLD er en flott mulighet for bedriftene å få møte lovende unge studenter, som de kan rekruttere som arbeidstakere.»

– Fredrik Brekke leder for nld

Det er BI studentsamfunn (BIS) som inviterte alle studenter i regionen til årets arrangement ved BI Stavanger. De forteller på sin nettside at NLD skal være en plattform for læring, nettverksbygging og motivasjon for fremtiden.

Næringslivsdagene er det største faglige arrangementet ved BI Stavanger og ble avholdt fra tirsdag 18. mars til fredag 21. mars. Tanken bak NLD er å skape en plattform hvor studentene møter næringslivet, samtidig som arrangementet også gir deltakerne faglig tyngde. Dagene setter som mål om å være inspirerende, motiverende og kunnskapsberikende for alle deltakerne. nettverksbygging Fredrik Brekke er leder for NLD, og forteller at arrangementet er et forum hvor studenter kan lære seg å bygge nettverk.

– NLD er først og fremst en plattform hvor studenter kan møte næringslivet. Under disse dagene har vi foredrag som blir gitt av forskjellige fagfolk og eksperter, og vi håper at arrangementet kan være en god erfaring

for deltakerne, og at de sitter igjen med fornyet motivasjon for fremtiden.

Studenter søker ofte mot de bedriftene de blir eksponert for under deres utdanningsperiode. Dette gjør at NLD er en viktig plattform å delta på, sier Brekke. frivillig arbeid NLD blir som sagt arrangert av BI, og studentsamfunnet står bak all planlegging og tilrettelegging. BIS består av frivillige studenter på BI-skolene som jobber for og med studentene for å gjøre deres studiehverdag bedre.

NLD skal arbeide ut mot næringslivet med det formål å øke studentenes og bedriftenes attraktivitet. Næringslivsdagene blir planlagt og gjennomført av frivillig engasjerte studenter ved BI Stavanger. Den gjennomføres hovedsakelig med midler fra deltageravgiften fra bedriftene. finansiering De engasjerte jobber ulønnet og alt eventuelt overskudd fra arrangementet

FULLT HUS: Studenter på plass under torsdagens foredrag.

MINNERIKT: Studentbanksjef, Tomas Fornes sitter igjen med både nye bekjentskaper og nyttige erfaringer etter årets NLD.

går til BIS. Brekke forteller at alle kostnader blir betalt av BIS.

– Det er vi som tar alle utgiftene. Vi som sitter i styret har samlet inn penger ved å engasjere bedrifter, og å få de til å betale for å arrangere ting for studentene. Målet vårt er å gå i null, og hvis vi ender opp med et eventuelt overskudd, så vil disse pengene gå med på å sette sammen neste års arrangement, sier BI-studenten.

Han legger til:

– NLD er en flott mulighet for bedriftene å få møte lovende unge studenter, som de kan rekruttere som arbeidstakere.

fornøyde deltaktere Tomas Fornes er sjef i studentbanken og er veldig fornøyd med dagene som har vært. Han synes at det mest minnerike har vært å få møte andre engasjerte studenter.

– Det mest interessante for meg har vært å komme i kontakt med andre studenter, da spesielt folk fra BI. Jeg har ikke vært kjent med så mange fra BI, så det har vært gøy å bli kjent med flere derifra. Å få diskutere ting som er viktige for dem, og ulike metoder man kan bygge nettverk på er det jeg kommer til å huske best fra dette arrangementet, forklarer Fornes.

For å få delta på Næringslivsdagene måtte studentene betale 300 kroner.

Disse pengene gikk til å blant annet leie inn foredragsholdere og lokaler.

– Pengene som deltakerne betaler går sammen med de midlene vi har fått av kommunen, BIS og bedriftene. Billettinntektene er jo med på å dekke de pengene vi bruker for å leie inn foredragsholdere, konferansierer, DJ og andre slike utgifter, forteller Brekke.

BI-student Özgur Cam er enig med Fornes og mener at arrangementet er verdt billettprisen på 300 kroner.

– Å få være med på disse dagene syns jeg er vel verdt pengene. Det har både vært lærerikt og interessant, og vi har fått snakket med personer som er i næringslivet. Ikke minst fikk vi en god lunsj for billettprisen, og vi fikk samtidig delta på et variert og interessant opplegg. Den faglige dybden man får er jo også viktig med tanke på fremtiden, sier han.

relevante foredrag Konkret ble dagene fylt med gode foredragsholdere som har relevant erfaring og kunnskap. Sponsorene har også fått holde foredrag for studentene.

– Første dagen var det Adecco som holdt foredrag om holdninger, nettverksbygging og hvordan man skal skrive en CV. I og med at de er vår hovedsponsor, så fikk de en egen dag til rådighet. I går hadde vi foredrag med Edgar Valdmanis, som er en av Norges mest kjente nettverksbyggere. I tillegg hadde Lyse, DNB, Eiendomsmegler 1 og SR-Bank bedriftspresentasjon for studentene, sier Brekke.

tekst og foto Anders Rage

S

«Å få være med på disse dagene syns jeg er vel verdt pengene.

Det har både vært lærerikt og interessant» – Özgur Cam BI-student

10 nyheter URETTFERDIG: Anja Riskedal synes det er urettferdig at de ikke får bruke ordliste til å oversette juridiske begreper til nynorsk.

Problematisk med eksamen på nynorsk Anja Riskedal (23) syns det er dumt at hun ikke får bruke en nynorskordbok på eksamen. Hun mener hun bør få lov til dette når det gjelder fagterminologi.

«Jeg syns det er veldig urettferdig og dumt at jeg ikke får bruke en ordbok for å oversette juridiske begreper til nynorsk» – Anja Riskedal uis-student

Anja Riskedal er student ved Universitetet i Stavanger, hvor hun studerer rettsvitenskap. Riskedal har alltid skrevet på nynorsk, men hun opplever dette som problematisk når hun skal ta eksamen ved UiS.

– Jeg syns det er veldig urettferdig og dumt at jeg ikke får bruke en ordbok for å oversette juridiske begreper til nynorsk, sier Riskedal.

Flere juridiske begreper finnes opprinnelig bare på bokmål, men Karl Arne Utgård, jurist og høyesterettsdommer, har laget en bokmål-nynorsk ordliste av juridisk karakter. Denne får derimot ikke Riskedal benytte seg av på eksamen. strenge krav I forskriftene om eksamen ved Universitetet i Stavanger § 11, er det listet opp ulike krav for tilrettelegging ved eksamen, blant annet muligheten til å bruke ordbok. Det er derimot særskilte krav for å få godkjent søknaden, som for eksempel lese- og skrivevansker, at eksamen er på et annet språk enn kandidatens morsmål og lignende. Førstekonsulent Knut Sommerseth Lie behandler slike søknader, og han forteller at studenter må oppfylle kravene for å få bruke andre hjelpemidler enn de tillatte. Riskedal har dermed latt være å søke om ordbok som hjelpemiddel på grunn av de strenge kravene. tillat ved uib og uio På nettsiden til det juridiske fakultetet ved UiO og UiB, er en rettskrivingsordliste oppført som ett av flere tillatte hjelpemidler ved eksamen i rettsvitenskap. Førstekonsulent Marius Fuglum i eksamensseksjonen ved UiO, sier ordlisten til Karl Arne Utgård er en ren ordliste uten definisjoner, og det

dermed er en av grunnene til at den er et tillatt hjelpemiddel. Dette syns jusstudenten i Stavanger er urettferdig.

– I Bergen og Oslo, er en ordliste et lovlig hjelpemiddel på eksamen for de som studerer rettsvitenskap. Jeg syns derfor det er urettferdig at det skal være ulikt her i Stavanger, spesielt siden vi blir sammenlignet og rettet av de samme sensorene, sier Riskedal. juss på bokmål 23-åringen forteller at hun ofte har vært nødt til å skrive juridiske begreper i hermetegn, nettopp fordi hun ikke vet hvordan den korrekte formen er på nynorsk. Riskedal legger til at hun også syns det er dumt vedleggene heller ikke alltid er på studentenes målform. Hun har på eksamen fått tildelt tiltaler og dommer på bokmål, men også dette har gått begge veier.

– De som da vanligvis skriver bokmål, blir irritert når vedleggene er på nynorsk, sier Riskedal.

Jusstudenten forteller at hun ofte velger å skrive bokmål på de skriftlige eksamenene, og at hun heller lar nynorsken være til hjemmeeksamener der hun har full kontroll. Hun syns derimot dette er synd, fordi hun ønsker å holde på målformen sin.

Kathrine Sevheim, studiekoordinator for rettsvitenskap ved UiS, sier dette kan være et problem som må ordnes opp i, men hun har så langt ikke hatt muligheten til å kommentere saken nærmere.

Hentet fra nettavisalluandhaug.no

tekst & foto Anette Larsen

S

foto William Bakke Engvig

arkivfoto Eirik Ravnestad Eikefet

nyheter 11

60 studentboliger til Stavanger Regjeringen gir i år tilskudd til 93 nye boliger til Stavanger og Sandnes. Totalt blir det gitt ut tilskudd til 1259 studentboliger i løpet av 2014. Leder for Velferdstinget i Stavanger er skuffet.

«Det er tydelig at behovet for studentboliger er stort, og at det er tøft for studentene med de leieprisene som er på det private markedet» – Caroline Seim Midtlien leder av velferdstinget i stavanger

Studentsamskipnaden i Stavanger søkte om tilskudd til 586 studentboliger i 2014, og fikk tilskudd til 93.

– Med det presset vi har på boligmarkedet i Stavanger-regionen, er vi skuffet over å ikke få mer i tilskudd. 93 studentboliger er en liten andel, men hver bolig hjelper, sier leder av Velferdstinget i Stavanger Caroline Seim Midtlien i en pressemelding. dårlig dekningsgrad Totalt er det 1538 studentboligsengeplasser i Stavanger-regionen, dette tilsvarer pr. 1.1.2013 en dekningsgrad på 13,8 prosent. Leieprisnivået i Stavanger er på landstoppen i følge statistikk fra SSB.

– Det er tydelig at behovet for studentboliger er stort, og at det er tøft for studentene med de leieprisene som er på det private markedet, sier Midtlien.

Studentsamskipnaden har to boligprosjekter i gang, ett i Bjergsted og ett i Sandnes. Byggearbeidet i Bjergsted begynner allerede nå i mars.

– Det mangler nå tilskudd til 123 sengeplasser i Bjergsted, som er nødvendig for ferdigstillelse av prosjektet. Vi setter spørsmålstegn ved at Kunnskapsdepartementet ikke gir oss alle tilskuddene vi trenger til Bjergsted, men gir tilskudd til prosjekter som ikke skal bygges i år, sier Midtlien. i tråd med begge sider Tilskuddet som gis er i tråd med både forslaget til statsbudsjett fra de rødgrønne og fra den blå regjeringen.

– Dette er et viktig første skritt for å oppfylle regjeringens løfte om å bygge flere studentboliger, sier Bente Thorsen (Frp) fra Kirke- utdanningsog forskningskomiteen til Aftenbladet.

I fjor ble det totalt gitt tilskudd til 1500 studentboliger, så årets antall er en nedgang fra i fjor. Likevel er Frp-politikeren fornøyd med årets tildeling.

– Det er også bra at regjeringen har prioritert pressområdene med 75 prosent av tilskuddet, sier hun.

Ellinor Svela, direktør i SiS, sier til Aftenbladet at hun hadde forventet flere boliger til posjektområdet Bjergsted.

– Jeg er kjempeglad for de vi har fått, men hadde forventet flere til Bjergsted hvor vi har søkt om 183 i år, sier hun.

årets tilskudd: •

Studentsamskipnaden Stord/Haugesund: 50 (Haugesund)

•

Studentsamskipnaden i Agder: 60 (Kristiansand)

•

Studentsamskipnaden i Stavanger: 93 (Sandnes + Stavanger)

•

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus: 276 (Oslo)

•

Studentsamskipnaden i Ås: 50 (Ås)

•

Studentsamskipnaden i Bergen: 140 (Bergen)

•

Studentsamskipnaden i Trondheim: 174 (Trondheim)

•

Studentsamskipnaden i Buskerud: 50 (Drammen)

•

Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane: 50 (Sogndal)

•

Studentsamskipnaden i Vestfold: 58 (Tønsberg)

•

Studentsamskipnaden i Hedmark: 2 (Elverum)

•

Studentsamskipnaden i Østfold: 50 (Halden)

•

Studentsamskipnaden i Nordland: 105 (Bodø)

•

Studentsamskipnaden i Finnmark og Tromsø: 50,5 (Tromsø + Svalbard)

•

Studentsamskipnaden i Telemark: 50 (Porsgrunn)

tekst Mari Løvås

S

12 nyheter

christopher hoftun •

Alder: 32 år

•

Opprinnelig fra: Oslo

•

Studie: Master industriell økonomi ved UiS

•

Verv: Start UiS, Indøks, Børsklubben

•

Leder for Mars Institute

nyheter 13

- Du kan bli akkurat det du vil!

– Det eneste hinderet er deg selv, sier UiS-student Cristopher Hoftun.

Da han var 18 år reiste han til Brasil for å bli fotballspiller, i fire år spilte han på profesjonelt nivå. Siden den gang har han utvidet CVen med blant annet bachelor i petroleumsteknologi, finaleplass om konsernsjefjobb for Adecco og et Internship for NASA. – Når jeg vil noe går jeg ganske langt for å få det til, sier Hoftun fra setet på toget fra Oslo til Stavanger. Han har nettopp holdt et foredrag for de om lag 70 passasjerene som har tatt del i UiS sin Kunnskapsreise. Av totalt 14 foredragsholdere var Hoftun den eneste studenten som ble bedt om å holde foredrag, noe som er langt fra tilfeldig. UiS-studenten har både en lengre fotballkarriere i Brasil samt et internship for NASA bak seg. På onsdagens kunnskapsreise holdt han foredrag om sitt arbeid med å fremme forskning på Mars. foredrag til inspirasjon «Fra Sambafotball til Mars» var navnet på foredraget han holdt under onsdagens togreise. I et drøyt kvarter fikk passasjerene høre UiS-studenten fortelle om drømmen om å bli fotballspiller, som førte ham til Brasil, og sitt arbeid for NASA. Den ambisiøse UiS-studentens foredrag var til inspirasjon, da han selv var et godt eksempel på noen som har turt å følge drømmene sine.

«Siden jeg var såpass mye eldre enn medstudentene mine var det viktig for meg å prøve å skaffe meg et fortrinn.»

– Christopher Hoftun uis-student

ville studere i stavanger At man må tørre å satse på drømmene sine, er noe Hoftun aldri har vært redd for. Med en enveisbillett til Brasil reiste han i en alder av 18 år for bli fotballspiller. Der ble han i åtte år og oppnådde målet om å spille profesjonelt. Da en skade i 2008 satte en stopper for fotballkarrieren, returnerte han til Norge. Etter åtte år på det søramerikanske kontinentet, hvor dagene var preget av fotball fra morgen til kveld var han nå klar for å sette seg på skolebenken. Han forteller at det var et ønske om å reise tilbake å jobbe i Brasil, som var en av grunnene til at han ønsket en utdanning innen petroleum.

– Det ble et naturlig valg å starte på UiS, da Stavanger er en av de ledende byene i verden når det kommer til olje og gass, sa Hoftun under foredraget. Han er opprinnelig fra Oslo.

eldst i klassen Som følge av valget om å leve ut fotballdrømmen, var han flere år eldre enn de fleste medstudentene da han startet sin bachelor i petroleumsteknologi ved UiS. Han forteller at det derfor ble viktig for å ham å legge en plan om hvordan han kunne kompensere for alderen ved ligge et steg foran medstudentene.

– Siden jeg var såpass mye eldre enn medstudentene mine var det viktig for meg å prøve å skaffe meg et fortrinn, sier 32-åringen. Han engasjerte seg i studentorganisasjonen Start UiS som han også var leder for i en 8 måneders periode. Aktivteten i studentorganisasjonen ble en verdifull erfaring for UiS-studenten.

– Gjennom Start UiS har jeg knyttet gode kontakter i næringslivet, sier Hoftun, som fortsatt er en del av organisasjonen. Det var gjennom Start UiS og forretningsplankonkurransen Venture Cup han knyttet kontakter som gjorde at han fikk muligheten til å reise til USA og ha et år internship for NASA i 2011. marsforskning Etter å ha brukt 4 år på bacheloren i petroleumsteknologi, hvor et av årene ble tilbrakt i Statene som intern for NASA, er han i disse dager i full gang med masteren i industriell økonomi. Ved siden av studiene er han leder for Mars Institute, en non-profit organisasjon som jobber for å fremme forskning på mars. Mars Institute er en organsiasjon under NASA, som åpnet avdeling i Norge i fjor høst.

– Dette er en stor dag. Jeg er veldig glad for å kunne stå her og lansere Mars Institutes avdeling i Stavanger, den første i Europa, sa Hoftun til uis.no under den offisielle lanseringen av instituttet i august 2013.

– viktig med mentorer Hoftun legger ikke skjul på veien til å nå drømmen til tider har ført med seg mange dyrekjøpte erfaringer.

– Det koster, sier han bekreftende, og legger fort til:

– Men jeg vil mye heller angre på noe jeg har gjort, enn noe jeg aldri gjorde.

Middelmådighet har aldri vært godt nok for Hoftun, som sier at det viktigste for å nå dit man vil er å lære av de beste.

– Jeg har vært veldig opptatt av å lære av de beste, derfor har det alltid vært viktig for meg å skaffe gode mentorer, sier han.

Det er også det beste rådet han har når det kommer til å oppnå de målene man setter seg:

– Skaff deg en god mentor! tekst Rebecca H. Münster | foto Lars K. Aalgaard

S

14 nyheter

Var alt bedre før?

Stavanger har hatt en egen studentavis siden 1978. Vi har tatt et dykk i arkivet for å se hva som engasjerte studentene for 13 år siden.

HUGIN utgave 6. 2001: I mars 2001 var det UGÅ som prydet forsiden på avisen som da gikk under navnet «Hugin». Festivalen var nettopp avsluttet, og Hugin kunne komme med gladbeskjeden at arrangementet var vellykket «både kunstnerisk og økonomisk». UGÅ-sjefen meldte om «jevnt brukbart med folk på konsertene, store musikkopplevelser, fullsatt revypremiere, men er skuffet over labert oppmøte på Popium-høydepunktet».

hadde blitt lagt om. Videre står det at parkeringsvaktene var oppgitt over funksjonsfriske studenter som parkerte på handikapplasser.

Andre saker som fikk plass på førstesiden er noe vi fortsatt kjenner på den dag i dag; «25 klager på parkeringsbøter».Disse personene hadde klaget på bøter de hadde fått etter at parkeringsordningen ved høgskolen

– Heldigvis har vi vaskemaskin, den har nok forhindret et mord eller to, sier en av kollektivstudentene til Hugin.

I avisen kunne man også lese at bare fire prosent av HiS-studentene bodde i kollektiv, og Hugin hadde vært med hjem til en gjeng som bodde i en slik sosial boform.

tekst Mari Løvås

S

SmiS søker ny ansvarlig redaktør Studentmediene i Stavanger (SmiS) har vært Stavanger-studentenes talerør siden 1977.

Avisa kommer ut 18 ganger i året, med et opplag på 4 000 eksemplarer hver gang. I tillegg finnes oppdaterte nyheter på smis.no, samt innslag til nett-TV og radio. SmiS ledes av en ansvarlig redaktør og har i tillegg fem deltidsansatte redaktører med ansvar for hver sin kanal. SmiS drives med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) og inntekter fra eget annonsesalg. Omsetningen til avisa er på om lag én million kroner i året.

Vår ansvarlige redaktør forlater sin stilling og vi er på jakt etter hennes arvtaker.

Ansvarlig redaktør er SmiS sin øverste leder.

Vi søker en selvstendig person med journalistutdanning og/eller erfaring fra mediebransjen. Du bør ha god kjennskap til og interesse for utdanningsstoff og populærkultur. Det er en fordel med god kunnskap om det lokale studentmiljøet. Du bør ha ledererfaring og tanker om hvordan du vil videreutvikle SmiS gjennom stoffproduksjon til avis, radio, nettside og nett-TV. Stillingen omfatter organisatorisk, økonomisk og redaksjonelt hovedansvar (med hjelp fra administrativ leder) for hele organisasjonen og alle redaksjonelle produkter.

Søknad med CV sendes til smis@smis.no med kopi til SmiS sin styreleder Ingvild S. Berger på ingvildsberger@hotmail.com

Søknadsfrist: 11. april Spørsmål om stillingen kan rettes til ansvarlig redaktør Mari Løvås på tlf: 47 90 33 28.

16 nyheter

BRONSEVINNERE: Fra venstre Luis Alberto Rojo, Isabel Rodriguez, Erik Magnus Nordunet-Olsen, Ida Hagen og Paul Rhodes.

UiS-studenter blant de beste i Europa Fem UiS-studenter tok denne uken tredjeplass i den europeiske finalen i Imperial Barrel Award. Dette er tredje året UiS deltar i den globale konkurransen for universiteter innen petroleumsgeologi, til tross for at masterprogrammet ved UiS knapt er seks år gammelt.

«Plasseringen vår viser at det er det tekniske arbeidet som virkelig betyr noe.»

– Eirik Magnus Nordaunet-Olsen

masterstudent ved petroleumsgeologi

– Dette sier litt om hvor fremadstormende studiet ved UiS er, og talentet som ligger i studentene, sier Erik Magnus Nordaunet-Olsen, masterstudent ved petroleumsgeologi.

For studentene ved masterprogrammet ble den anerkjente konkurransen i år gjort til en del av pensum i faget «Seismic Interpretation.» Klassen ble delt opp i fire lag med fem studenter på hvert lag, og skulle jobbe med reelle utfordringer fra yrkeslivet. Laget som utarbeidet det beste produktet fikk representere UiS i den europeiske finalen. konkurranse og vennskap – Denne måten å integrere konkurransen i studieplanen, er det ingen andre skandinaviske universiteter som gjør, sier Nordaunet-Olsen.

Laget til Nordaunet-Olsen trakk det lengste strået, og sammen med fire andre studenter gikk turen til finalen i Praha.

– Vi kjente ikke hverandre for fem måneder siden, men i prosessen med å utvikle et godt produkt utviklet vi også et vennskap, sier NordaunetOlsen.

Under finalen møttes de 26 beste geologiuniversitetene i Europa. Som det eneste universitetet fra Skandinavia gjorde studentene fra UiS seg bemerket blant anerkjente universiteter som Gubkin Russian State University of Oil and Gas og Delft University of Technology fra Nederland.

– Vi var kanskje det minst formelle universitetet i hele konkurransen. Alle andre var fint kledd, mens vi var mer hverdagslige.

Plasseringen vår viser at det er det tekniske arbeidet som virkelig betyr noe, sier geologistudenten. imponerte dommerne Også blant dommerne gjorde laget inntrykk, noe som førte til uenighet i dommerpanelet.

– Det var flere av dommerne som mente vi burde fått en bedre

plassering, sier Ida Hagen, ansvarlig for reservoarevaluering på laget.

I den globale konkurransen får lagene åtte uker til å analysere funn fra et ukjent sted i verden. I løpet av disse ukene må lagene utarbeide et forslag som fremlegges under finalen. Laget fra UiS skulle analysere data fra 11 brønner i Australia.

– Vi laget tre forslag, og anbefalte boring i to brønner. Dette var basert på risikoanalysen vi utarbeidet, sier Nordaunet-Olsen.

Laget måtte også holde en 25 minutters presentasjon for bransjeeksperter fra de største olje- og gasselskapene i verden.

– Det var skikkelig nervepirrende å presentere forslaget vårt foran dommere fra de største olje- og gasselskapene i verden, men det var jo ekstra kjekt siden vi fikk et så bra resultat, sier Hagen. anerkjennelse viktigst Formålet med konkurransen er å fremme fagfeltet og fremtidige karrieremuligheter til geofagstudentene. Selv om de beste lagene ble premierte med stipendmidler var det ikke pengene som var viktigst for laget fra UiS, som ble tildelt 1500 dollar for sin tredjeplass.

– Pengene betyr lite. Det er anerkjennelsen og at vi fikk markert oss overfor dommere fra de største internasjonale selskapene i bransjen som betyr noe, sier Nordaunet-Olsen til uis.no Studiet er allikevel avhengig av sponsormidler fra industrien. Studentene håper at innsatsen deres i konkurransen vil vekke interesse for studiet ved UiS også lokalt, og at dette vil gi flere sponsormidler i fremtiden.

– Industrien i Stavanger har ikke rukket å få så god kjennskap til programmet ved UiS, og det var derfor avgjørende at vi fikk vist at studentene ved UiS holder et høyt nivå, avslutter Hagen. tekst Pia Hetland | foto Privat

S

news in english 17 study tips by nikolai høibo •

Preserve your focus. It is fragile and easy to spoil, but the good news is that everyone has a focus.

It is not something you have to build, but it is important to watch out and preserve your own focus.

•

Get an overview of the subject and map the most important aspects of the curriculum before you continue and read further about the subject.

•

Get enough sleep during the exam period. DO NOT stay up during the night. Use the day. Try to decrease stress and unwanted stress does not help you during the exam period.

•

Remember that you most likely know the curriculum better than you think. Build your selfesteem by telling yourself that you know more, instead of saying you know nothing before the exam.

If you have followed the lectures and studies, you probably know more than you are aware of.

Solved the top grade - system The lecture by Nikolai G. Høibo on how to achieve top grades attracted a lot of students last week. For two hours, Høibo explained how students perceive the studies, the exam period and the life as a student in general and how you as a student can perform even better at school and achieve better results on exams.

Examplified through personal experiences from the time he was a student at the University of Agder, and through points the audience could relate to, he engaged well over a hundred excited and curious UiS-students. There were both laughter and smiles among the participants when Høibo told stories of how easy it is for an unexperienced student to check his Facebook, today’s outfit on different blogs and latest news on vg.no when you are supposed to do school work. It was obvious that students recognized the challenges he presented and even more excited about the solutions.

– It is important to distinguish between work and free time, and be present and focus on the tasks when you work on it, and be home and relax when you do that, was one of the ideas the top grade – expert suggested.

He explained that the so-called «grey zone» is a condition where you are not fully present in what you do, and that is one of the major obstacles among students in order to have complete attention to the task ahead. In the lecture there were also focus on school work, learning the curriculum and achievement on the actual exam date. a curious student Høibo worked on his master’s degree in economy at the University of Agder when he came up with the top grade – system.

I was curious on how super students became as good as they did, and I wanted to become just as good, but had the feeling of not being good enough. It all started with me satisfying my own curiosity, but then I noticed that this was something others were interested in as well, so we started up with internal courses at our university. It turned out really well and it continued with lectures at several different university colleges and universities, he says.

Along with his friend, Pål R. Hetland, he has written the book «Toppkaraktersystemet» (The top grade – system) and since 2010 they have visited a number of university colleges and universities in Norway talking about this

topic. They have found their way to the top grade – system by talking to the best students, professors and they have read books about the topic. They have cracked the code and now they want to share it with as many students in the country as possible.

– I want absolutely everyone who wants it, to receive «Toppkaraktersystemet», Høibo told the audience during the lecture. tips and advice The lecture was held on behalf of the interest organization for economy students at UiS, Econa. Previous leader of the organization, Merete Fjeldså, has been in charge of planning the event and is very pleased with the outcome.

– Most of the students read for their exams and are frustrated day after day because time just disappears, and they feel they are not good enough at school or in other parts of life. This is why lectures like this is important to show that several students struggle with the same, and to receive important tips and advice on how to handle student life better, she says.

– I think he came up with many tips and I believe this lecture was very useful, says Karsten Kopperstad.

He also receives support from his fellow students Åse Tungland and Athenna J. L. Grindaker, who both believed the lecture was exciting and educational.

– He told us to distinguish between breaks and free time, and I recognized a lot of the things he talked about. I believe it is important to allow breaks during your reading, but I think a lot of people think it is important to read as much as possible and then it is not so important to take breaks. I have at least learned that I will take breaks, and one cannot do school work the whole day anyway, says Tungland.

All three students agree that the lecture became more alive by Høibo using personal experiences and by telling stories that they all recognized.

text Tonia Kvernmo translated by Bjørn Harald Lye | photo Lars Kristian Aalgaard

S

18 debatt Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn.

Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster.

Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

debatt

Dei ser deg I år feirer me eit jubileum. Det er heile 200 år sidan det vart skrive under på ein grunnlov, som skulle sikre fedrelandet vårt fleire hovudprinsipp, deriblant folkesuvereniteten, maktfordeling og fridommen til individet. Hald fast på det siste punktet. Fridommen til individet innebar blant anna ytringsfridom og rettstryggleik. I nært samband med rettstryggleik finn me personvern. Personvern tyder at ein skal verne om den private sfære og personlege forhold mot uønska inngrep frå staten og andre borgarar. Rettstryggleik på si side tar sikte på å verne enkeltindividet mot vilkårlege inngrep frå statsmakta og å sikre rettane til den enkelte i forhold til det offentlege. Det er altså 200 år sidan menneskerettar som rettstryggleik og personvern skulle lovfestast.

I fjor kunne Edward Snowden fortelje at USA sin nasjonale tryggleiksetat, NSA (National Security Agency) har drive massiv overvaking av fleire land i verda, deriblant Noreg, Tyskland, Brasil og Storbriannia. Både enkeltmenneske sine telefonsamtalar og presidentar sin tastetrykk på internett har blitt arkivert. 19. november i fjor, vart det avslørt at 33 millionar mobilsamtalar hadde blitt overvaka i Noreg på ein månad. Skjønnar du kvar eg vil?

George Orwell hadde nok neppe sett for seg eit så massivt overvakingssystem som det finnes i verda i dag i 1984. Framleis fekk han rett i spådommen, om kanskje nokre år for tidleg. Det er altså 200 år sidan me som innbyggjarar i nasjonen Noreg, skulle bli sikra personvern. Embetsmennene som skreiv under på grunnlova i 1984 hadde garantert ikkje ei fjernast aning om at menneskeretten «personvern» skulle bli så vanskeleg å oppretthalde.

Når fleire av verdas stormakter (under USA så klart) ikkje før i fjor, var klar over at dei vart overvaka, seier det noko om den hierarkiske oppbygginga av verdssamfunnet. Det er sjølvsagt tendensar til at USA ønskjer mindre å vere eineherskar, og at det stadig kjem nye statar som ønskjer å ta opp kampen om trona. USA har likevel ein suveren maktposisjon i forhold til kontroll av straumen med informasjon. Ein kan på mange måtar seie at USA er vår tids «Big Brother».

Det er 30 år sidan 1984. I 1948 skreiv forfattar George Orwell boka «1984».

For dei av dykk som ikkje har lese den, anbefaler eg å plukke den opp på næraste bibliotek eller bokhandel, snarast. Kvifor? Jo, fordi det som blir skildra i denne framtidsdystopien er så passande til det som skjer i verdssamfunnet i dag, at boka like gjerne kunne blitt kalla «2014». Denne boka skildrar eit totalitært samfunn, der det ikkje finnes nokon rettar for individet.

Det er derimot ikkje det som er poenget med dette innlegget. Poenget kjem her; i dette totalitære samfunnet finnes det ein «Big Brother» som alltid ser innbyggjarane, og veit kva dei gjer til ei kvar tid. «Big Brother» har eit Tankepoliti som heile tida overvaker innbyggjarane. tekst Malena Kyvik Martens statsvitenskapstudent og smisjournalist

S

studentrådet sverre p. Jonassen og henrik høyland

Ein Te, Te, Takk!

Norge er et gjennomført kaldt land med innslag av nydelige dager. Som student er det herlig å kunne tilbringe time etter time med pensumbøkene. Det beste er kanskje at du ikke føler trangen for å løpe ut i vind og regn, og at du heller kan nyte en kopp varm drikke. Og varm drikke er nettopp hva studentrådet ønsker å ta en titt på. Denne gangen i form av hvordan du best brygger en god kopp te.

Vannets smak skal være friskt og smake godt. Ettersom te i stor grad er vann tilsatt smak er dette rådet ganske logisk. Heldigvis for oss i Stavanger er stort sett vannet ganske så bra. Særlig på vinterstid. Vannet legger altså et fundament for videre utvikling som skal få frem flere nyanser i tesmaken.

Vanntemperaturen skal passe tetypen. Frem med termostaten folkens. Det meste av sort te trekker godt i vann som har kokt. Grønn og oolong-te skal brygges rundt 80-90 grader. Altså cirka at man koker opp vannet og lar det stå uten lokk noen minutter.

Japansk te skal brygges ved cirka 65-75 grader, og kinesisk grønn te ved cirka 80 grader. De fleste oolong-teer krever om lag 90 grader for å få best resultat.

Etter å ha brukt termostat en stund kan du nesten se og høre når vannet er klart. Kineserne har ulike beskrivelser på ulikt temperert vann som «fiske-øye vann» og «gammel manns vann». Synonymene beskriver boblenes størrelse hvor fiskeøyne er ved cirka 70 grader og små bobler. Gammelmanns vann er fosskok og uegnet til å brygge te.

Gi bladene rom til å utfolde seg. Dersom bladene er klemt sammen vil ikke vannet komme godt nok til bladene og bryggingen blir dårlig. Ved bruk at tesiler, eller filter er det derfor essensielt at disse er store nok. Det beste er faktisk å ha tebladene rett i kopp/kanne.

Riktig dosering. En tommelfingerregel er å bruke 2-3 gram per kopp (1,5-3 desiliter) cirka en teskje per kopp. Bemerk at enkelte tetyper har store blader og kan kreve større doseringer før den får rett smak. Hvit te for eksempel, kan fint bruke en spiseskje per kopp ettersom den er svært storbladet. En typisk feil er å ta for lite og kompensere med trekketiden. Dermed vil det oppstå en bitter og grov smak som fortrenger de finere nyansene.

Trekketid, er avhengig av hvordan bladene er forarbeidet og størrelse. Generelt skal grønne teer trekke mellom 2-4 minutter. Sorte teer 3-5 minutter, og oolong rundt 4-8 minutter.

Bitterhet er en naturlig del av smaken i mange teer, men skal aldri være ubehagelig og pågående. Dersom du synes den ender opp for bitter kan du forsøke å redusere trekketiden eller brygge med lavere vanntemperatur.

Nyt en kopp te i gode venners lag, og ha en kjekk studietid!

sport

Klar for NM

Etter kun et drøyt år med poledancing er UiS-student, Gøril Johansen nå klar for å konkurrere om NM-tittel. Les mer om bodøjentas forberedelser til mesterskapet på neste side.

news in english 19

20 sport

Skal svinge seg til topps På poledancestangen midt i den lille studenthybelen har UiS-student Gøril Johansen svingt seg time etter time siden hun startet å studere i Stavanger. Nå er hun klar for å konkurrere i NM i treningsformen mange forbinder med mørke nattklubber og lettkledde jenter.

«Jeg har så lyst til å fjerne de fordommene som er til poledance!»

– Gøril Johansen uis-student

Gøril Johansen flyttet i høst fra Bodø til Stavanger for å starte sin bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon ved universitetet. Med seg på flyttelasset hadde hun en poledancestang og en nyfunnet kjærlighet for denne stadig mer populære treningsformen. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at hun prøvde poledancing første gangen for drøyt et år siden, forteller Johansen

– Jeg hadde tenkt på det en stund, men aldri satt meg ned for å sjekke om det var noe tilbud for det i Bodø, forteller hun

– Jeg og ei venninne satte oss ned og søkte det opp en kveld og da viste det seg at det første poledancestudioet i Bodø hadde åpnet tidligere samme uke, sier bodøjenta.

De meldte seg på et kurs, og siden den gang har treningsformen preget store deler av fritiden hennes. lot seg overtale Det er altså ikke mer enn et år siden Johansen for første gang prøvde poledancing, men nå er hun klar for å delta i NM. Det var på oppfordring fra den gamle instruktøren hennes i Bodø at hun bestemte seg for å sende opptaksvideo, forteller Johansen. Til tross for at hun har brukt mye tid med poledancestangen det siste halvåret, hadde hun langt fra forventet å bli blant de

12 i hennes klassse til å delta.

– Jeg lot meg overtale til å søke, jeg var egentlig sikker på at jeg ikke var god nok, men tenkte at det ville jo ikke skade å prøve, sier UiS-studenten.

I løpet av en ukes tid hadde hun laget en koreografi som hun filmet og sendte inn som opptaksvideo.

– Jeg hadde aldri laget en sånn koreografi før, så jeg var veldig fornøyd med det jeg fikk til på den korte tiden, sier hun.

Etter dette fulgte noen lange uker med venting, før hun til slutt fikk svar.

– Jeg måtte lese mailen flere ganger etter hverandre før det faktisk gikk opp for meg at jeg hadde kommet med, sier hun med et smil. vil trene mer Det er først etter at hun kom til Stavanger at interessen for poledance virkelig tok av, forteller Johansen. Hun trener alt fra to til fem ganger i uken, avhengig av om hun får leie studio eller ikke, og hvor mye det er å gjøre på skolen.

– Det kan til tider være en utfordring å få tid til både skole, jobb og poledance, men jeg prøver å få trent så mye som mulig, sier hun.

Til tross for varierende treningsmengde, går det sjelden en dag uten at hun tenker på poledancing.

sport 21

Forberedelser: Gøril Johansen har fått låne et studio gratis til å trene seg opp til NM. Her jobber hun med koreografien hun skal fremføre under NM i Lillestrøm 29. mars.

– Jeg tenker jo på det hver eneste dag, tenker på triks jeg vil lære meg og slikt.

Jeg skjønner nesten ikke hvordan livet mitt var før jeg startet med dette, sier UiS-studenten. sosiale medier som dagbok De sosiale nettverksstedene Instagram og Facebook har for bodøjenta blitt en slags dagbok hvor hun stadig legger ut filmer for å dokumentere progresjonen.

– Det at jeg legger ut videoer på Facebook og Instagram er mest for min egen del. Jeg ser stor forskjell fra de videoen jeg la ut i høst til de jeg legger ut nå, sier hun og legger til at det å se fremgang motiverer til å fortsette arbeidet.

– Det beste med poledance må være den mestringsføleslen man får hver gang man klarer et nytt triks, sier hun. gruer og gleder seg Fredag 28. mars reiser hun til Lillestrøm for å konkurrere mot andre poledansere fra hele landet. Utøverene konkurrerer i tre ulike klasser, og det er 12 plasser i hver klasse. De får tre minutter hver til å fremføre en koreografi de har laget selv. Bodøjenta forteller at hun både gruer og gleder seg til konkurransen.

– Jeg har dessverre ikke fått trent så mye som jeg skulle ønske. Men heldigvis har jeg fått låne et studio som jeg kan øve i gratis, så det skal nok bli mye mer øving i dagen før jeg reiser, sier Johansen.

Hun forteller at den største utfordringen er å lage en god koreografi.

– Jeg har ikke mye erfaring med å lage koreografier. Jeg har heller

aldri opptrådt foran noen før. Jeg gruer meg nesten mer enn jeg gleder meg, sier den NM-klare bodøjenta.

Det er tydelig at sommerfuglene i magen allerede har meldt sin ankomst, dette til tross for at det fortsatt nesten to uker til mesterskapet. vil fjerne fordommer På spørsmål om hvilke planer hun har for poledancing i fremtiden kommer svaret raskt:

– Jeg har så lyst til å fjerne de fordommene som er til poledance!

Hun er blitt vant til både spørsmål og kommentarer knyttet til stripping når hun har fortalt om treningsformen hun driver med. Hun tror likevel at folk er klar over at poledancing nødvendigvis ikke har noe sammenheng med stripping, men at de kan stille spørsmål ved det bare for å provosere.

Uavhengig av hvordan det går i NM ser bodøjenta for seg å drive med poledancing i mange år fremover. Drømmen er å en gang åpne sitt eget studio. tekst Rebecca H. Münster | foto Lars K. Aalgaard

POLEDANCE •

En form for scenekunst, hvor en blanding av dans og akrobatikk blir utført ved bruk av en stålstang som er festet mellom taket og gulvet.

S

22 sport NORGESMESTER: UiS-student, Ida Bakke Hansen vant i vinter gull på 200m sprint i U23 NM.

– Det er nå jeg har sjansen!

– Jeg vil ikke bli gammel og angre på at jeg ikke benyttet muligheten til å satse, sier Ida Bakke Hansen, norgesmester på 200 meter under U23-NM.

«Man kan bli skadet, for eksempel, og det er ingen garantier for noe som helst. Derfor er det viktig å ha noe ved siden av.»

– Ida Bakke Hansen sprinter

Sandneshallen, torsdag 20. mars. Kveldens intervalløkt for sprinterne i Sandnes IL er nettopp blitt historie. Blant dem finner vi en fersk norgesmester på 200 meter. Denne vinteren løp Ida Bakke Hansen inn til gull på 200 meter i U23 NM i Bærum, hvor det også ble satt ny personlig rekord, med tiden 24.81, noe som også var mesterskapsrekord. Samtidig løp hun inn til sølv på 60 meter hekk.

– Jeg ble operert i foten i oktober, og kunne ikke løpe på en måned.

Jeg begynte ikke å løpe igjen før i desember. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til i U23 NM, derfor var det ekstra deilig å få det til der, sier Bakke Hansen.

– ingen garantier Etter å ha studert sosiologi årstudium i fjor, studerer hun nå til å bli sosionom ved UiS. Bakke Hansen har valgt å kombinere toppidrett og studier, en kombinasjon som ifølge henne selv koster, men som hun ser på som positivt og viktig.

– Det er hardt å kombinere, men det har gått bra hittil. Det kan alltids skje noe i idretten. Man kan bli skadet, for eksempel, og det er ingen garantier for noe som helst. Derfor er det viktig å ha noe ved siden av. Og så er det fint å ha noe man kan koble av med, for det kan jo bli litt mye idrett til tider, sier den tidligere Runar-løperen.

Bakke Hansen er tydelig på at hun jakter en karrierer innenfor idretten. En karriere hun selv mener ikke lar seg gjøre senere i livet.

– Det er nå jeg har sjansen til å satse. Jeg ønsker å se hvor god jeg kan bli, sier jenta, som fra tidligere har løpt blant annet U18 VM, junior VM, junior EM og Senior EM – hvor hun løp på det norske stafettlaget på 4x100 meter.

treningsleir i usa Om én uke reiser hun til USA på en måneds treningsleir i World Athletic Center i Phoenix. Dit reiser hun sammen med to andre fra vestlandsklubben.

– Jeg gleder meg skikkelig til å reise til Phoenix for å trene. Der skal det være flere tidligere olympiske mestere og utøvere på veldig høyt nivå, sier hun. miljøet avgjørende Bakke Hansen kommer opprinnelig fra Larvik, men det var én faktor som bidro til at hun flyttet til Rogaland.

– Treningsmiljøet her var en av grunnene til at jeg valgte å flytte hit, sier hun, og legger til:

– Folk i klubben er veldig seriøse!

Tidligere, da Bakke Hansen løp for Runar hjemme i Larvik, ble det mye trening på egenhånd. Dette er byttet ut med noen flere ukentlige treninger med Sandnes IL.

– Det blir trening seks dager i uken. Det går i alt fra intervaller, til spenst og styrke. Jeg trener alle dager utenom søndag, avslutter løpetalentet.

tekst & foto Fredrick Aakhus-Østrem

S

sport 23 ØNSKER FLERE STUDENTER: Leder for STIL sin volleyballgruppe, Thomas Moy sier at de ønsker å trekke til seg flere studenter.

STIL Volley smasher mot toppen Det går riktig så bra for herrene på STIL Volley. Laget er kun en rangeringsturnering unna pallplass på tabellen. Samtidig blokker en trang økonomi og mangel på treningstid laget fra å ta steget opp i elitedivisjonen.

«Teoretisk sett kan vi ta en andreplass.

Samtidig kan vi også, teoretisk sett, havne på en åttende plass.

Det er små marginer som gjelder» – Thomas Moy

leder, stil sin volleyballgruppe

– Det pleier normalt ikke være så mange tilskuere tilstede på kampene våre. Kanskje en ti-tjue stykker, forteller leder for STIL sin volleyballgruppe Thomas Moy.

– I fjor greide vi å fylle idrettshallen her oppe med over hundre tilskuere. Da var det gøy å spille, forteller Moy. Han ser fram til rangeringsturneringen i slutten av mars, der laget stiller med gode sjanser til å sikre seg en pallplassering.

– Teoretisk sett kan vi ta en andreplass. Samtidig kan vi også, teoretisk sett, havne på en åttende plass. Det er små marginer som gjelder, sier Moy. trynefaktor Han har selv spilt for herrelaget de tre siste årene, i tillegg til å lede volleyballgruppa på universitetet. Dette til tross for at han selv ikke lenger studerer her. Det samme er situasjonen for flere av lagspillerne på førstedivisjonslaget.

– Vårt viktigste mål er å få inn flere studenter, sånn at vi som ikke studerer kan trekke oss tilbake med visshet om at tingene kjører som de skal.

Vi er i ferd med å få den kvaliteten på laget som vi ønsker, og det er viktig for oss å motivere studentene nå. Spesielt med tanke på dette med å få publikum med på våre kamper. Der er det nok en viss trynefaktor som gjelder. Det vil gjerne være sånn at flere ønsker å møte opp for å se kjente ansikter på laget, sier Moy. viktig for studentmiljøet Moy er ikke i tvil om at det er viktig med et godt idrettstilbud på UiS.

– Du kan tenke deg dette: Vi har ett lag som presterer på høyt nivå. Hadde vi hatt fotball eller håndballag på like høyt nivå, hadde det for hver idrett vært flere studenter som kom hit bare for å drive med det. Det er flere av våre tidligere spillere som har flyttet til Trondheim for å studere der, nettopp fordi idrettslaget ved NTNU har et så godt volleyballtilbud. Vi har ingeniørfag her, akkurat som de har i Trondheim. Likevel valgte studentene å bo der framfor å bli her. Det her har vi snakket en del om i STIL. Vi ønsker jo at UiS skal ha et tilbud med idrett for alle. STIL har idrett for hvem som helst, og vi har idrett for de med motivasjon for å satse litt høyere. Jo større bredde og høyde vi kan tilby, jo flere studenter vil komme til UiS, sier Moy.

trangt om plassen STIL har et herrelag som for tiden ligger an til å klatre nesten til topps i første divisjon. I tillegg finnes det et kvinnelag, og to lag som spiller i andre divisjon.

– Vi er opptatte av at det skal være plass til alle, både de som vil spille for å ha det sosialt og gøy, og for de som er motivert for å satse høyere, sier Moy. Han forteller at førstedivisjonslaget allerede har hentet inn flere spillere fra lagene i andre divisjon.

– Problemet vårt for tiden er at vi har et godt lag, men en begrenset økonomi og en begrenset i treningstid. Vi var opp mot hunder medlemmer i volleyballgruppa i fjor, noe som resulterte i at veldig mange måtte dele på banene. På det meste var det trettiseks spillere på en bane. Vi mista til slutt folk fordi det rett og slett ble for kjedelig å få så lite spilletid, forteller Moy. elitedivisjon På spørsmål om laget kan rykke opp i elitedivisjonen, er Moy heller tvilende.

– Det kunne skje, men da skal alt klaffe. I den siste turneringen i fjor kom vi til finalen. Men det er noen utrolig tøffe lag som står mellom oss og andreplassen i år. Det er to vidt forskjellige ting å spille i første og elite-divisjonen. Vi må nok opparbeide mer erfaring, og samtidig ha et godt kvalitetslag trygt plassert på tabelltoppen i den divisjonen vi spiller i nå.

Samtidig krever elitedivisjonen mye mer penger. Organisasjonen i STIL har hatt litt trøbbel fra før av med å takle at vi er i første divisjon, på grunn av kostnadene. server ballen videre – Faktum er at vi har nådd en flaskehals nå, og det som stopper oss fra å vokse videre er mangel på treningstid, forteller han.

– Det, pluss en økonomi god nok til å dekke trenerkostnader samt reisekostnader for spillerne. Hadde det vært opp til meg, skulle vi hatt en idrettshall til her på campus, foreslår Moy spøkefullt.

– Men det står jo på universitetet hvor mye de vil satse på idretten, sier Moy. tekst & foto Ørjan Brendløkken

S

24 balløya

Wenger i 1000 Jeg skal være ærlig: Arsène Wenger har aldri hatt en høy stjerne hos meg, men likevel er mannen god som gull. På lørdag ledet Wenger sitt elskede Arsenal for tusende gang, mot Chelsea på Stamford Bridge. Klarer han et par hundre til?

Det er ikke til å stikke under en stol at i tiden som Arsenal-manager har Wenger vært preget av store høydepunkter, men for å være ærlig enda flere nedturer. Ikke siden FA-cupen i 2005 har Wenger sørget for trofeer, men fått laget til å spille en fotball som i enkelte tilfeller går Barcelona en høy gang.

Faktum er nemlig at ingen av Arsenals trofeer har blitt vunnet i Wengers 500 siste kamper. Elleve trofeer har «Gunners» vunnet under franskmannen, men ingen siden FA-cupen i 2005.

Professoren, eller «Le Professeur» som han gjerne blir kalt, har ledet Arsenal med stødig hånd siden han ble ansatt 1. oktober 1996. Han innledet det hele med 2-0-seier borte mot Blackburn på Ewood Park. Dette skulle bli starten på en helt ny livsstil for de daværende Arsenal-stjernene.

Tony Adams, Ian Wright og noen andre bestemte seg fort at nok var nok.

–Vi vil ha sjokoladen vår tilbake, begynte de å murre i gangene på gamle og ærverdige Highbury.

Wenger tok fra dem Mars-sjokoladen, seigmennene og colaflaskene som pleide å flyte i garderoben. Det ble en helt annen hverdag med den franske professoren i sjefsstolen.

De 999 første kampene med Wenger som Arsenal-manager har gitt 579 seirer, 223 uavgjort og bare 197 tap. Wenger kan vise til en vinnerprosent på over 50 i alle fulle sesonger som manager for London-laget. Det er imponerende, tatt i betraktning de siste ni årene har vært triste på troféfronten.

Totalt er det blitt tre ligagull, fire FA-cuptriumfer og fire seirer i Charity/ Community Shields, blant annet ved å vinne 3-0 mot Manchester United i 1998. Det var første gang på 36 år at et London-lag fikk trofeet, særlig på grunn av Liverpool, Leeds og Everton-dominansen.

Og man skulle gjerne tro at Arsenal, med sin fantastiske fotball i en årrekke hadde vunnet flere trofeer og gjerne også kamper med stor margin.

Ved to anledninger har Wenger og Arsenal vunnet 7-0. Det var mot Everton, med seks forskjellige målscorere i 2004/2005-sesongen, og mot Middlesbrough. En herremann med navn Thierry Henry spilte en stor rolle, velkjent nok.

Mye av grunnen til at Arsenal har gått troféløs av banen en rekke ganger, er dessverre at Wenger ikke har klart å holde på klubbens store stjerner. Derimot har han fått opp det ene gyldne talentet etter det andre.

Likevel har klubben båret preg av at gjennomsnittsalderen er relativt lav, og det er her «You can’t win anything with kids»-argumentet blir brukt mot Wenger.

Ja, Wenger stoler på talentene sine, kjøper smart og ofte billig, kanskje bortsett fra en dansk herremann ved navn Nicklas Bendtner, men bortsett fra det kan man stort sett ikke ta mannen på store feilskjær på overgangsmarkedet.

Og Wengers tålmodighet sørget for en bemerkelsesverdig 2003/2004sesong hvor Wenger ledet laget sitt til en sesong uten et eneste tap.

Arsenals «Invincibles» vant 26 og spilte 12 av sine 38 kamper uavgjort.

Resultat? Førsteplass selvsagt, med elleve poengs forsprang på nummer to.

«Invincibles»-prosjektet står med gullskrift i historien som en bemerkelsesverdig prestasjon som vil trolig ikke bli gjentatt i en hast.

Ingen har ledet Arsenal i flere kamper. Nærmest følger Bertie Mee med 540 kamper fra 1966 til 1976. Deretter følger George Graham, mannen som tok Arsenal til ligagull i 1989 og 1991, med 540 kamper.

Hele 187 spillere har ikledd seg Arsenals drakt under den tidligere Monacotreneren.

Sammen med Sir Alex Ferguson står Arsène Wenger som den manageren som har tilbrakt lengst tid hos en klubb i engelsk toppdivisjon. I likhet med Ferguson har perioden vært suksessfull, men likevel preget av troféløse sesonger.

Det gjenstår bare å håpe at Wenger ikke blir kjent som den troféløse manageren uten skrupler, men den franske professoren som fikk laget til å spille fantastisk og offensiv fotball.

Det bemerkelsesverdige er at selv uten trofeer er det lite eller ingenting å kritisere Wenger for i hans 1000 kamper som manager for Arsenal.

Bare ikke spør Arsenal-fansen.

PS! Det skal selvsagt nevnes at det var Manchester United som vant første kamp mot Arsenal og fikk «Invincibles» ned fra tronen, selvsagt ikke uten kontroverser.

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

S

kultur

Cowboyene kjem!

Brad Paisley kom til Stavanger konserthus onsdag 26. mars

foto Julie RenĂŠe Buene

S

SmiS er gøy.

VI VIL HA DEG MED I SMIS-REDAKSJONEN! Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Kom og besøk oss på paviljong 9 eller gå inn på smis.no for å lese mer. Tips oss om saker på tips@smis.no

Telefon: 47 41 99 99 | E-post: smis@smis.no

Vil du annonsere

i SmiS?

Vi er regionens eneste mediehus hvor alt innhold er produsert av studenter. Dette gjør oss til en unik kanal for de om lag 10.000 studentene i regionen.

Kontakt annonseansvarlig Stian Scheen Kiese for å få vite mer. E-post: annonse@smis.no Mobil: 976 54 534

kultur 27

Dans Stavanger, DANS!

Marte Antonesen kulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Det er lov å synge med på sanger man kan.»

Køen strekker seg langt utenfor konserthuset. Alle står klare med billetten sin, klare for å få høre yndlingsartisten. Endelig på plass inne i konsertlokalet står folk tett i tett, slåss for sine rettigheter og prøver å komme så langt frem til scenen som overhodet mulig. Gjerne så man får lagt en hånd på scenekanten. Lyset går på og artisten kommer frem på scenen.

Publikum jubler og blir nesten utålmodige. Men artisten innfrir og musikken starter. Publikum blir ville. Hele gulvet rister av folkemassen foran scenen som driver med usynkroniserte spensthopp. Det eneste som gjør at ikke folk detter overende er personene på begge sider som fungerer som støtte. For endelig er man samlet. En haug med ukjente folk som under konserten like godt kunne vært bestevenner. For det er dem og musikken, tingen alle har til felles. Og ikke en sjel går ut av konsertlokalet uten en hes stemme etter den høye allsangen. En uoffisiell konkurranse om hvem som er størst fan.

Bortsett fra at dette er Stavanger. Det er ikke mulig å klage på artistene som kommer her. De er store, de er kjente og de kan det å spille live. Det er heller ikke konsertlokalene som er problemet. Ikke når Folken, Tou Scene, Konserthuset og til og med Checkpoint Charlie hver og én har sin spesielle stemning. Det er et lokale for hvert et band i verden i denne byen. Hva som ofte ødelegger en konsertopplevelse i denne byen er selve publikummet.

For det første, hvor er de? Det er nok ingen som vil kalle Stavanger umusikalsk, men det kan jammen virke sånn når store artister spiller for halvfulle saler og festivaler blir avlyst på grunn av dårlig billettsalg. Og når

man nesten ser de samme menneskene på konsertene hver gang, kan man lure på om det som holder konsertlivet levende er en ihuga konsertglad gjeng som dessverre er i mindretall. Man kan lese i alle aviser nå at ungdom har aldri vært så hjemmekjær før. Hele nitten prosent holder seg hjemme rundt seks ganger i uken. Dette kan bli rein spekulasjon, men en logisk slutning er at utelivet mister en ganske stor del av befolkningen til hjemmekvelder med mor og far.

For det andre, hvorfor danser ingen? Selvfølgelig har hver konsert sin væremåte. Det er ikke bare bare å hoppe opp og ned med intens fistpumping til Susanne Sundfør og Moddi, men når en gjeng fjortiser på Isac Elliot er den villeste konserten jeg har vært på her, er det grunn for å slå alarm. Så kjære Stavanger. Det er lov å ta et skritt nærmere scenen, Highasakite biter ikke.

Det er lov å synge med på sanger man kan. Man må ikke ha promille som går gjennom taket for å føle man kan skape litt liv i publikumsrekkene. Om det er en ting som kan virke demotiverende for en artist er det publikum som står rett opp og ned med en lunken øl i hånden og ser ut til å bare ønske seg langt lang bort fra konserten.

Så når man uansett skal stå der rundt en time, hvorfor ikke prøve å se litt levende ut?

LEDER

Message in the bottle A natural thing for people is that they like the lifestyle they can’t have. Almost everyone wants to be a millionaire and have an opportunity of spending the money until death. Anyway, a typical increasing of numbers of your items is simply not enough.

Even a fancy electronic device can’t give as much pleasure as being in a remote location and having a beer with friends. Travels give feelings of freedom and according to our limited life expectancy, it’s better to just visit the place you want instead of watching the pictures on the web.

The first guys who were travelling were vikings. For them the way was short to the great overseas discoveries. With all pioneers like Magellan, Vasco da Gama or Columbus, the considerable number of bad guys had to counterbalance the world’s order. As the ships were coming back to Europe, full of gold and resources, someone was trying to overtake it before it reached the home port. This is how piracy began!

«My drilling industry is exactly like piracy.»

Some people may think that to survive in the history, you had to make an important contribution to our civilization. Looking at the example of Barbarosa, who managed it by just being a regular badass with enormous beard. Recently, probably because of hype for «Pirates of the Carribbean».

The second thing that is attracting for a normal guy is booze of course. When you’re a pirate, it’s even recommended to absorb certain amounts of alcohol to stay in good

PIOTRS CORNER

health. Sometimes these poor sailors can be misjudged. What do you think about the characteristic walk of Jack Sparrow? Assuming that he’s boozed up is really unfair! He simply got used to balance the ship movements and when he’s on mainland his specific body language caused misunderstanding.

The next bunch of reasons is obvious – girls. The second best thing after booze but basically it’s not present on the ship. But they are present in every port, ready to take a good care of tired sailors. Later the great amount of shanties are composed to glorify their advantages remind them during another a couple of months on the sea. Yes, every pirate had his own Mary Lee… You can also experience at least a small part of pirate life. We all know that your social life is dominated by social media and Facebook. Try out the pirate version of this website -> pick the Pirate English in settings. If it existed in 18th century, the communication would look exactly like that! I will allow you to discover all the funny accents on your own!

Anyway, in Stavanger I’ve started to feel the northern wind which calls me for a long journey. My drilling industry is exactly like piracy. They send you far away and when you think that you reached the destination, the captain changes the direction and from plundering the Norwegian Rema 1000, you will be forced to do the same with German Aldi and Lidl… Thank all of you for this amazing cruise, grog fests and sleepless nights. Someone said that there may be a small or big ship in the harbor but all that matters is friendship! See you my scallywags, now I’m shipping up to Hamburg but I will be back, with a bigger beard! Arrrr! tekst Piotr Tepka

S

28 kultur

TIL FREMTIDEN: Alle passasjerende var klare for dra fra Oslo S til Stavanger onsdag 26. mars på kunnskapsreisen.

-Et universitet på skinner Med toget i full fart mot vestlandet holdt fjorten forelesere foredrag i UiS sin egen vogn på vei mot fremtiden.

Universitetet er ti år i år og de hadde lyst å markere det på en spesiell måte som ble lagt merke til. Derfor ble det holdt en kunnskapsreise i samarbeid med NSB fra Oslo S til Stavanger onsdag 26. april.

– Vi måtte gjøre noe som er uvanlig og som viser kunnskapen universitetet sitter med og som vi kommer oss lengre med. Da tenkte vi noe som beveger på seg og transporterer seg. Derfor ble det kunnskapsreise på tog, sa Anne Selnes, strategi og kommunikasjonsdirektør ved UiS – på rett spor Marit Boyesen åpnet det hele da toget forlot perrongen.

– Det er en stor glede for meg å ønske dere velkommen hit i dag og jeg kan definitivt si i dag er dere på rett spor, sa Boyesen.

Turen med toget til Stavanger tok åtte timer og gikk gjennom fem fylker før det nådde Rogaland. På den tiden ble det holdt hele fjorten forelesninger og kunstpauser.

– Universitetet i Stavanger har et motto. Å utforske det ukjente og utfordre det velkjente. Og i dag utfordrer vi to velkjente instutisjoner, UiS og NSB. Sammen legger vi nå ut på en kunnskapsreise hvor vi har seksti mil foran oss. Fra hovedstaden i øst, til oljehovedstaden i vest, sa hun. godt mottatt av foreleserne Det var ti forelesere med på turen fra UiS. I tillegg var det med en student og tre gjesterforelesere fra næringslivet. Deriblant danske Benja Stig Fagerland med temaet «suksess krever beinhard jobbing» og Toppsjefen i Norske Shell og tidligere student på Ullandhaug, Tor Erling Arnesen som snakket om ledelse kunne være magisk. De hadde også med seg studenter fra institutt for dans og musikk ved UiS som stod for underholdningen.

– Det ble kjempebra mottatt av foreleserne. De sa umiddelbart ja de vi spurte som hadde tid, sa Selnes. hvilken fremtid er det snakk om?

Det var mange temaer de diverse foreleserne rakk å komme seg gjennom før toget nådde endestasjonen. Alle handlet om hva som kom til å være Stavanger i fremtiden, og hva som ville bli viktig. Blant annet hvordan man kunne lære mestring av idretten, Torleiv Bilstad som snakket om hvor viktig klimaet er og hvor viktig at kunnskap om klimaet kommuniseres og diskuteres.

– Jeg produserer tre ganger mer CO2 enn en kineser, sa Bilstad.

Deretter ble det diskutert en hel del om «det norske oljeeventyret» av Merete Vadla Madland.

– Det begynner å haste med å få ut mer av oljen, sa hun.

Det ble også snakket en hel del om teknologi fra blant annet professor Arnfinn Nergaard om offshore- og petroleumsteknologi og fra studenten Christopher Hoftun som fortale om koblingen mellom romfart og boreteknologi.

Forholdet mellom mennesker og maskiner ble også diskutert av UiS-forsker Janne Stigen Drangsholt som presenterte det gjennom ulik litteratur som sci-fi. Hun mener at dette forholdet stadig oftere blir mer komplisert.

– Vi ser ofte at etter at menneskene har ødelagt det hele for seg selv med teknologi, slutter det ofte med at vi kommer tilbake til et urstadie. Et sted vi i utgangspunktet prøvde å komme oss bort fra, sa hun.

«Mottoet vårt er fremtiden er i Stavanger og på Universitetet i Stavanger.»

– Anne Selnes

Strategi og kommunikasjonsdirektør ved UIS

mot fremtiden Siste stopp på denne reisen for kunnskap var Stavanger. Flere har spurt Selnes om hvorfor de tok toget fra Oslo til Stavanger og ikke omvendt.

– Da svarer vi enkelt det at det er i Stavanger fremtiden ligger.

Mottoet vårt er fremtiden er i Stavanger og på Universitetet i Stavanger, sa hun.

På spørsmål om hvorfor Stavanger er fremtiden og hvordan UiS skiller seg ut fra alle de andre universitetene i Norge svarte hun:

– For det første har vi har mange flotte studietilbud. UiS har mye å tilby studentene sosialt og av naturopplevelser og kulturelle tilbud. Vi har mange linjeforeninger og idrettslag. Alt i alt variert mye å være med på. Så Stavanger har absolutt mye å tilby studentene som kommer til oss, sa Selnes.

kultur 29

flere stunt i vente Dette er ikke den eneste markeringen som vil komme i år. De ansatte ved universitetet har planlagt flere kunnskapsreiser og markeringer som vil promotere universitetet. Det var blant annet en kunnskapsreise med taxi hvor eksperter fra ulike fagfelt ble filmet med skjult kamera og hadde en samtale med taxisjåføren som virket som en ekspert selv. Mens han i virkeligheten fikk hjelp av to studenter som ga han kunnskapen til proppen i øret. Stuntet med den kunnskapsrike taxien skapte stor blest også ellers i Norge og Selnes kan fortelle at det ikke vil bli siste gangen de gjør slike stunt.

– Det vil komme til å være ulike markeringer hele året, veldig mye til høstsemesteret. Vi har også laget flere kunnskapsreiser, blant taxireisen,

og det vil også komme en reise på fly hvor vi skal legge ut bøker av de ansatte som passasjerene kan lese, sier Selnes

«Jeg kan definitivt si i dag er dere på rett spor.»

Blant alle forelesningene var det flere opptredner fra studenter som studerer ved institutt for musikk og dans ved UiS. Synne Elve Enoksen var en av dem og danset mellom flere av de tunge forelsningene. Mens toget var i fart.

– Det var jo en stor utfordring. Det tror jeg det var for alle som stod der fremme. Men jeg tenkte jeg bare fikk bruke det til min fordel, sier hun.

S tekst & foto Marte Antonesen

– Marit Boyesen Rektor ved UiS

ønsker flere slike reiser Maria Størkeson studerer til vanlig matematikkdidaktikk ved universitetet.

Men 26. mars meldte hun seg på kunnskapsreisen.

– Jeg meldte meg på kunnskapsreisen fordi det hørtes ut som en annerledes og spennende ting, og så tenkte jeg det at da får jeg litt mer enn kun forelesere fra mitt eget fag. Det har vært kjempegøy, mye mer allsidig enn jeg hadde forventet egentlig. Det var spesielt gøy å høre om det som var om ledelse, for det er noe jeg kunne tenkt meg selv. Jeg skulle ønske det ble arrangert slike ting oftere, sier hun.

Er du Norges nye #finanstalent?

Vi er på jakt etter talenter blant våre studentmedlemmer. Ta et bilde som viser oss hvilket spennende finanstalent som bor i deg. Tag med #finanstalent på Instagram innen 1.juni, så er du med i konkurransen om et stipend på 30.000 kr!

Legg også inn tekst om hvordan du vil bruke stipendet.

Få mer info og se bidragene på facebook.com/finansforbundetstudent Ikke medlem? Tegn medlemskap på finansforbundet.no

30 kultur

Store planer for universitetsbiblioteket Det er ikke mangel på planer for universitetsbibliotek.

Forlengede åpningstider er bare et steg på veien til et døgnåpent bibliotek.

På sikt håper man at dette vil gi campus mer liv på kveldene.

Fra og med tirsdag første april blir det nye åpningstider på biblioteket på Ullandhaug. Det er den nye bibliotekdirektøren Gitte Kolstrup som har tatt studentenes svar på brukerundersøkelsene om biblioteket på alvor, og endret åpningstidene. På hverdagene kommer biblioteket til å åpne allerede klokken halv åtte, og studentene kan bruke biblioteket helt til klokken ni om kvelden.

I tillegg vil biblioteket ha åpent fra ti til fire på både lørdager og søndager.

– Dette er det første steget til å lage et døgnåpent bibliotek, sier Gitte.

– behov for det!

Biblioteket på Ullandhaug har hatt flere brukerundersøkelser de siste årene. Studentene som har tatt denne undersøkelsen har gitt klar beskjed om at det er lengre åpningstider de har hatt et stort ønske om.

– Det er jo kjempebra. Dette har det vært behov for lenge, sier studenten Astrid Helen Windingstad om bibliotekets forlengede åpningstider.

Biblioteket håper mange studenter vil benytte seg av den økte tilgangen til bibliotekets ressurser. På dagtid vil studenter få hjelp og veiledning av bibliotekets egen stab, mens det på kveldstid vil være studentassistenter som tar seg av dette.

– Dette er et tilbud jeg absolutt kommer til å benytte meg av, forteller en smilende Windungstad. få plasser å lese Iveren er ikke like stor hos studenten Parwiz Alborz som mener at det er en selvfølge at biblioteket burde ha lengre åpningstider.

– Hvis du ser til andre studiesteder i utlandet har bibliotekene der åpent tjuefire timer i døgnet, sier han. Videre går han inn på at det er få plasser å sitte på universitet, og at disse plassene ofte er opptatt.

– Jeg kommer nok til å benytte meg av tilbudet om lengre åpningstider av og til, avslutter Parwiz.

døgnåpent bibliotek Biblioteket har allerede begynt å lage planer om et døgnåpent bibliotek. Hvis alt går etter planen vil dette være en virkelighet til våren 2015. Arbeidet med å få dette til er ikke liten.

– Vi skal gå igjennom 177 000 bøker, og magasinere omtrent 80 000 bøker. Planen er å stå igjen med 92 000 bøker i biblioteket. Deretter må vi sette inn microchip i alle bøkene, forteller bibliotekdirektøren Gitte. Hvis et døgnåpent bibliotek blir en realitet vil det ikke være ansatte på biblioteket på nattestid. For å bruke biblioteket vil man da trenge studentkort. bedre studentmiljø Et døgnåpent bibliotek tror Kolstrup vil ha en positiv effekt på studentmiljøet.

– Vi håper at dette kan åpne campus mer, og gjøre det mer levende på kveldstid og i helgene, sier hun.

Hun er også klar over at det er få sitteplasser på universitet. Derfor er planen at biblioteket skal få flere sitteplasser, ettersom de skal magasinere mange bøker. Da er planen å dele inn leseplassene i ulike soner, en stille sone, en sone der du kan snakke litt og en snakkesone. gratis frokost På grunn av den historiske endringen av åpningstidene til biblioteket, vil biblioteket spandere en enkel frokost til de hundre første som kommer den første april. Da åpner biblioteket dørene allerede klokken halv åtte.

–Vi bestemte oss for å gi ut gratis frokost for å synligjøre endringen av åpningstidene. Og at det skal være litt «happening» og «show» rundt det hele, sier Kolstrup.

tekst Camilla Sæther og Silje Kvalvåg| foto Silje Kvalvåg

S

«Dette er det første steget til å lage et døgnåpent bibliotek» – Gitte Kolstrup Biblioteksdirektør

biblioteket •

Åpningstider:

Man-fre: 07.30-21.00 Lør-søn: 10.00-16.00 •

177 000 bøker

kultur 31

Et annerledes

1814 – Grunnlovsjubileum Forestill deg at Finnmarksvidda har blitt til ville vesten, gunslingers, cowboy og indianer, bare at cowboyer er byttet ut med nordmenn og indianere med samer. Dette var det stykket «I Western fra Vidda» handler om, et stykke som er laget i samarbeid med Statsteateret og Yngve Sundvor som har skrevet manus og har regi. Stykket ble satt opp i grunnlovsjubileet for å vise en annen side av nasjonen Norge i 1814.

«Som et rockeband ønsker Statsteateret å vise frem at både historie og teater kan både være allment, men også samtidig vise viktige budskap omkring norsk historie, med en ærlig og annerledes vri.»

– Gard B. Eidsvoll Skuespiller

Glemt i Grunnlovsjubileet Teaterstykket vil ha ur-premiere i Kautokeino 16. april og norgespremiere på Rogaland teater 24. april.

– Samene er glemt i grunnlovsjubileet, vi vil at budskapet med dette stykket skal være med på å kaste lys over hvordan den samiske befolkningen opplevde årene etter 1814. Fornorskningen av samene gjennom å nekte dem å snakke eget morsmål på skolen. Navn på personer og på steder ble omgjort til norske stedsnavn, og frem til i dag er mobbing i skolen og trakassering blitt vanlig kost for samiske elever i norske skoler. En normalisering som er pågått i 100 år eller mer, sier Per Kjerstad som er skuespiller i stykket.

Ville vesten i Finnmark På Rogaland Teater blir historien om samenes erfaring av fornorskningen av Norge fortalt. Dette blir fremvist i en cowboy og indianer-setting. Her blir historien om den hvite mannens kontakt med den amerikanske urinnvåner fortalt, og de følgene det fikk. Kostymene og kulissene er hentet fra amerikansk western-historie, men selve historiene som blir fortalt er hentet fra hvordan samenes møte med nasjonalistiske lokale myndigheter har vært.

– I de tre foregående årene har det blitt satt opp stykker om 1066 og Harald Hardråde, om slaget ved Stanford Bridge, om peståret 1349, om de 400 mørke årene (dansketida) som ikke var så mørke som historiebøkene vil ha det til, og nå også om 1814, grunnloven og den mørkere siden av det århundret, sier Kjerstad.

Kjerstad sier det er et prosjekt som har gått over ti år. Målet med teaterprosjektet er å stille spørsmålet om nordmannen har endret seg på hundrevis av år, eller om vi er den samme nordmannen som den gangen.

– Vi er en liten sammensveiset gruppe, som vil fortelle om viktige vendepunkter og faser i norsk historie, sier Kjerstad.

Skuespiller Gard B. Eidsvoll sier de forsøker å få en teatergruppe som fungerer som et band.

– Som et rockeband ønsker Statsteateret å vise frem at både historie og teater kan både være allment, men også samtidig vise et viktig budskap omkring norsk historie, med en ærlig og annerledes vri, sier Eidsvoll. tekst Christoffer Rekstad

i western fra vidda •

Sted: Rogaland teater, Kjellerteateret

•

Manus: Yngve Sundvor i samarbeid med Statsteateret

•

Regissør: Yngve Sundvor

•

Skuespillere: Cato Skimten Storengen, Kim Sørensen, Gard B. Eidsvoll, Per Kjerstad og Egil Keskitalo

S

reflekterende| foto Magnus Gjertsen

TATT UT AV KONTEKST

S

32 vagabond

vagabond 33

Jakten på en ekte cowboy Houston er kjent for visse ting som olje, Johnson Space Center og basketlaget Houston Rockets. Det du kanskje ikke visste er at Houston er et bra sted å jakte på ekte cowboyer.

På en kald januardag satte jeg og en del andre petroleumsstudenter oss på flyet til litt varmere strøk, trodde vi. Houston viste seg nemlig å være minst like kald som Stavanger den dagen vi landet. Heldigvis tok temperaturen seg opp utover oppholdet, og vi fikk oppleve litt t-skjortevær etter hvert. I Houston skulle vi besøke ulike oljeselskaper, og forhåpentligvis lære litt om hvordan det er å jobbe i oljebransjen. Mens mange kanskje var opptatt av hva de ulike selskapene faktisk holdt på med, var jeg mest opptatt av det aller viktigste; hva vi skulle få til lunsj.

Vi var veldig heldige og fikk sponset billetter til en NBA-kamp. Etter at Houston Rockets, som jeg så klart heiet på, knuste LA Lakers, var det god stemning blant de fleste. Jeg og de andre bestemte oss derfor for å fortsette kvelden ute på byen. Etter å ha fått vite at Wild West var plassen å være på en onsdag, satte vi kursen ditt. Hvis du tenker litt lenger enn det jeg gjorde da jeg fikk vite hvor vi skulle, kan du kanskje gjette hva slags sted dette er.

Det er et skikkelig country-sted, der cowboyer, både ekte og falske, holder til. Stedet hadde en liten twist da det spilte «vanlig» musikk, mellom all countrymusikken. Mens vi stod i kø, tro det eller ei, køen var utrolig lang, fikk vi vite av noen snakkesalige amerikanere at det gikk i two-step på dansegulvet. Amerikanerne viste oss gladelig hvordan vi skulle ta to steg fram, og ett tilbake. Stegene virket ikke alt for vanskelige, og jeg var klar til å ta westernverdenen med storm.

Til vanlig er jeg litt over middels glad i å danse. Men med mine to venstreben, og det at jeg noen ganger lurer på om jeg er tonedøv, gir meg ikke akkurat de beste forutsetningene. Det som møtte oss da vi gikk inn dørene, ga meg blandede følelser. Selve stedet bar preg av westernstemning, med en glitrende cowboysal hengende over et stort dansegulv. Egentlig ikke noen altfor stor overraskelse. Det som fikk meg til å sperre opp øynene var en mann iført en turban som stod alene og danset midt på dansegulvet. Danselysten min steg utover kvelden og etter å ha tvunget ulike venner til å danse med meg, slo en tanke ned i hodet mitt. Hvor kult hadde ikke vært å danse en ekte westerndans med en ekte cowboy?

Etter å ha scannet rommet var det enkelt å konstatere at det var fire typer mennesker der; vanlige mennesker som meg, falske cowboyer; altså folk som kler seg som cowboyer, men egentlig ikke er det, ekte cowboyer, og litt uvanlige mennesker, som mannen med turbanen. Jeg fant mitt perfekte bytte i en stille cowboy, som sendte ut vibber som ledet meg til å tro at dette var «the real deal». Etter å ha fulgt etter denne cowboyen rundt en liten stund, mannet jeg meg opp til å spørre om han ville danse med meg. Jeg fikk et ja til svar, og jublende glad kunne jeg gå ut på dansegulvet. Denne snille stille cowboyen merket nok at jeg var totalt nybegynner, for han tok det ganske rolig og jeg ble til og med snurret litt rundt. Etter at sangen var ferdig takket han for dansen, og jeg kunne gå videre til å finne mitt neste bytte. Mine neste dansepartnere var ikke like tålmodige, og de ble nok litt oppgitte over at jeg tråkket dem på føttene med jevne mellomrom. Med blandede følelser tok jeg kvelden.

Den siste kvelden i Houston gikk turen nok en gang til Wild West. Denne kvelden skulle vise seg å være min kveld. Det begynte litt stusselig, trodde jeg, da en litt eldre mann spurte en av klassekameratene mine om han kunne danse med meg. Min kjære klassekamerat sa ja, og siden jeg er ganske høflig ble jeg med denne mannen ut på dansegulvet. Dette viste seg å ikke være så dumt. Fem minutter senere var jeg en ti ganger bedre two-step-danser enn før. Resten av kvelden fløt dansen ganske bra, og med min siste dansepartner traff jeg blink. Det viste seg nemlig at han var en ekte cowboy, fra en ekte ranch. Og vips kunne jeg reise smilende hjem og si at jeg hadde danset twostep med en ekte cowboy, og ja det gikk utrolig bra!

tekst & foto Camilla Sæther

S

34 kultur

Ville vesten i Stavanger 19. mars var det countrykonsert med Brad Paisley og Chris Young i Stavanger. Showet var preget av god musikk, stemning og humor.

Lokalet på konserthuset i Stavanger var fylt av countryfans passende ikledd cowboyhatter og rutete skjorter. Store deler av publikum var også pyntet med en øl i hånden. Ettersom artistene byr på folkelig musikk, var det et variert publikum med mange forskjellige folk i forskjellige aldersgrupper. Konserten med de to amerikanske countryartistene Brad Paisley og Chris Young var todelt. Chris Young varmet opp for Brad Paisley i omtrent en time, og bare den delen var en god nok konsertopplevelse i seg selv.

Chris Young var svært interaktiv med publikum og spilte mye på humor, noe han klarte bra. Han begynte presist da han skulle, og holdt publikum oppe gjennom hele showet. Han varierte både musikalsk og i framtreden, med et gjengående fokus på øl samtidig som han også hadde sanger med dypere temaer som kreft og kjærlighet.

Chris Young ga gode forventninger til det som skulle komme, da han påpekte at hvis vi aldri hadde sett Brad Paisley live før var vi «up for a treat». Da Chris Young var ferdig ble det en lang ventetid før Brad Paisley kom på scenen.

Selv om det var en fin mulighet for publikum å drikke seg enda fullere enn det de allerede var, og det var musikk i ventetiden, var det lengre enn et par minutter, som Chris Young informerte om.

flørtende sjarmør Paisley startet omtrent en halv time etter Chris Young gikk av scenen. Showet hans varte i én og en halv time og levde virkelig opp til forventningene. Han var minst like bra live som på plate, og stemningen i salen var på topp.

Også Brad Paisley hadde en god interaktivitet med publikum. Han var flørtende med jentene nærmest scenen. Blant annet tok han opp en telefon fra en av de fremste i publikum ved scenen for å ta video med vedkommendes telefon. Da han leste høyt på norsk at det ikke var mer lagringsplass på telefonen, lo publikum godt av aksenten hans. Han tok så opp en ny telefon og filmet mens han sang.

Flere ganger i løpet av showet spilte han på Norge og det norske språk. Han fikk publikum til å oversette setninger og ord som «I love you» og «making out», for så å erstatte disse engelske ordene med de norske. Som introduksjon til en av sangene startet han med å si «well, in case you haven’t heard, everywhere else it’s springtime. Let me explain what springtime is.». Han, sammen med gitaristen var ivrige etter å hive ut plektre til publikum. Han avsluttet showet med å ta av seg hatten og kaste den ut til en heldig person i publikum.

35 kultur 39

TALENT: Brad Paisley er et musikalsk talent både som artist og gitarist.

HUMORISTISK TONE: Chris Young varmet opp for Brad Paisley med et minst like bra show som sistnevnte.

Personlig mener jeg høydepunktet med konserten var da Brad Paisley, i introduksjonen av min favorittlåt «she’s everything» sa at hvis noen hadde lyst til å kline var det under denne sangen de virkelig burde gjøre det. Det var etterfulgt av en rolig sang, og en stemning som raskt ble romantisk. lang bandpresentasjon Han introduserte bandmedlemmene sine én for én, med navn og hvor de opprinnelig kom i fra og hvor de hadde vokst opp. Personlig mener jeg, selv om han i deler av den lange sekvensen fikk folk til å le, at han brukte litt for lang tid på det, og jeg kjedet meg da han var kommet til medlem nummer fire. Poenget virket å være at et av medlemmene hadde røtter i fra Norge.

Det var musikkteknisk grei lyd. Musikerne spilte bra, og begge artistene spilte gitar selv. På den delen var Brad Paisley best. Chris Young underholdte derimot publikum bedre på humordelen. Det var et stort lysshow, spesielt på den siste artisten. Til tider var det litt mye. Alt i alt var en god konsertopplevelse med bra musikk og bra show.

GOD STEMNING: Det var god stemning blant publikum under begge artistenes opptredener. tekst og foto Julie Renée Buene

S

36 kultur

Elektrisk

slap-in-the-face Med Bendik og Kaja Gunnufsen på Tou scene

Det er en våt marsdag, jeg står og venter spent på å komme inn i den røde borgen som er konsertarenaen Tou Scene. Regnet og vinden er guffen og det er fortsatt låst. Omsider slipper vi inn og jeg rusler ned noen trapper, før jeg kommer inn i det spektakulære skuet som er Maskinhallen.

Litt mingling før konserten starter, og Slutface entrer scenen først.

Bandet har på snaue to år gjort seg svært erfarne på scenen, og den erfaringen er tydelig å se. Det er enda mer imponerende å tenke på at bandet består av ungdom fra tenårene til begynnelsen av tjueårene. Det som er spesielt med dem er at på tross av den unge alderen, har de et voksent uttrykk, og et veldig voksent lydbilde. Utrykket bandet gir på scenen er som et klask i kinnet; saftig, opphissende og gir lyd fra seg, og det er det Slutface gjør, de eksploderer på scenen. Vokalisten har en utrolig kul stemme, som har både mye egenkarakter og en god dose energi, og gitaristen er likeså.

en sanger som gløder av en sterk fortellervilje. Hun stråler live, musikken er elegant, men ikke overveldende. Hun har lyst til å fortelle publikum hverdagserfaringer, alt fra sosiale medier, romanse og om selvbilde.

Kaja er svært ærlig, men sangene er pulserende og glade, som dekker elegant over de ellers ganske ærlige og tankevekkende tekstene. Hun blir backet opp av et solid band som gir tekstene liv. Musikken lyser opp humøret og stemningen er nesten berusende. Dette er god, melodisk og ærlig pop, som gir håp om at noe godt er i vente for popverden.

Energien som Slutface har er nesten elektrisk, det er umulig å ikke bli sjarmert, grepet, engasjert, som publikum når de spiller. De er som et godt kraftig slap-in-the-face-band som får deg til å våkne, danse, le og synge med. Så publikum var godt varmet opp når neste artist entret scenen, for da Slutface gikk av scenen, entret Kaja Gunnufsen med sitt band.

Straks Bendik entrer scenen, blir taket nærmest blåst av fordi energien er forbi bristepunktet. Bendik er et svært bra live-band. Musikken er full av kontraster av sjangre du ikke har tenkt kan gå sammen; elektronisk dance-musikk med metalgitar. Bendik er svært pulserende live, og den engasjerende musikken får ut meget spontan dansing hos publikum. Jeg har sett Bendik to ganger før og visste litt om hva jeg kunne forvente. Fantastisk vokalprestasjoner av Silje Halstensen (vokalisten). Bendik er som en malstrøm av lyd som smelter sammen og treffer deg i fleisen som en bølge.

De befinner seg i et eget lite musikalsk univers som heter Bendik, som kun er deres. Med en vokalist som har en stemme som er nesten overjordisk i råskap og band som leverer så rett i fleisen, ender kvelden fantastisk.

Kaja er et norsk pop-håp, jeg var ikke kjent med musikken til artisten før konserten, men det beste førsteinntrykket får man av å ikke ha gjort seg noen mening om musikken før man kommer på konserten. Kaja er

Anmeldt av Christoffer Rekstad | foto Erik Furulund

S

musikk

kultur 37

MUSIKKGODIS

SmiS’ anmeldere har plukket ut litt nytt, litt gammelt og litt av hvert av musikkgodis. tekst Tor-Arne Vikingstad og Vilde Prestø Johansen

Sunlight «Disaster In The Universe»

foto Simen Ringen Rogstad

Disaster In The Universe

S

Disaster In The Universe har ikke funnet opp kruttet her, selv om de selvlysende figurene i bandet mener de er psykedelisk-elecTROPICA-rock. Selv om gimmicken kunne vært bedre, så er det en hyler av en plate.

Bandet som Pitchfork omtalte som «det verste bandet i Norge, og muligens hele verden» har endelig sluppet sitt første album. Det viste seg at Pitchfork tok grundig feil. Disaster In The Universe har bygget opp en velfortjent hype de siste to årene gjennom singelslipp etter singelslipp, og albumet «Coconut Message» er velprodusert, groovy, og føles langt ifra så hatelsk som alle musikkjournalistene skal ha det til.

Vi nekter å kommentere farsen som er Enrique Iglesias nye album «SEX AND LOVE». Du finner driten på Spotify. Nok om det.

DFA Records’ We Have Band har sluppet singelen «Someone» og en veldig funky musikkvideo til. Endelig drømmende elektropop som faktisk er fengende og dypere enn det nordmenn med synthesizere gulper opp.

S

3 låter skrevet og fremført av douchebags

Fyfabian så kul Foster The People og «Torches» var. «Pumped up Kicks», «Don’t Stop» og «Houdini». Indie-yndlingene har jobbet i tre år på «Supermodel». Det vanskelige andrealbumet har ingen av de nevnte låtene. Dessverre.

«Rock ’n’ Roll Star» - Oasis Gallagher-brødrene tok over stafettpinnen etter Axl Rose over å være 90-tallets største douchebags.

Liam: «We’re the best band in England». Noel: «We’re the best band in the fokin’ world». Sitatet ringer gjennom hele låten.

«My World» – Guns ’N Roses Muligens den verste låten laget noensinne, med unntak av «Blurred Lines» og Nordisk Ungdoms reggaelåt. Axl Rose, ta deg en bolle, du ødela «Use Your Illusion 2» med det tracket. Og så er du douchebag.

«We Are Never Ever Getting Back Together» - Taylor Swift Det er lett så synes synd på noen når forholdet deres er slutt men ærlig talt, Swift er en sutrekjerring uten like. Bruker stakkarslige Hollywood-hunks kun for å få en hit. For en douche.

Vi var tilstede og fikk oppleve både opprør og furore da Hold Fast inntok scenen på årets Hoveslag. Beste livebandet Stavanger har spyttet ut på lang stund. De stakk selvfølgelig av med seieren, og er å finne på årets Hovefestival. ALLE MANN, HOLD FAST.

Allmenne meninger Når en ny plate blir gitt ut, kan kritikken variere fra anmelder til anmelder.

Som regel er det ikke så alt for stor variasjon selv da, ettersom man bare får jobb som profesjonell anmelder hvis man har den «riktige» musikksmaken. Men om karakterene på en fersk utgivelse varierer, så er ikke det samme tilfellet med plater som har vært ute lenge. Og hvorfor ikke det? Fordi platas rykte og omdømme stabiliserer seg med tida, og nesten ingen kritikere har baller nok til å si sin egen mening hvis den går imot den allmenne oppfatningen.

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell musikk@smis.no

«Det som er flaut er at anmeldelsene ble fjernet, som om de skulle være en kilde til objektiv feilinformasjon.»

Anmeldelser på nett et godt eksempel. De skal nemlig bli stående tilgjengelig i lang tid etter at de blir publisert, i teorien for alltid, mens en anmeldelse skrevet i en avis blir kastet bort og glemt. Men en plateanmeldelse som med tida viser seg å ikke stemme overens med den allmenne oppfatningen, får ikke stå i fred selv på nettet. Hvis du blar gjennom anmeldelsesarkivene på nettsider som Pitchfork og Allmusic, kan det virke som om de traff blinken med sine meninger på første forsøk. Men det er ingen hemmelighet at originale anmeldelser revideres hvis de ender opp som flauser.

Jeg tittet i en bok ved navn Revolver, skrevet av den norske musikkskribenten Asbjørn Bakke. Den inneholdt anmeldelser av hver eneste plate av over 100 artister, men ikke en eneste overraskelse. Det var ingen etablerte klassikere som ble slaktet, og ingen etablerte makkverk som ble priset. Kanskje det var poenget at boka skulle være en oversikt over den generelle oppfatningen om kjente plater, heller enn Asbjørn Bakkes utløp for sin personlige smak. Men jeg tror faktisk ikke karakterene i boka hadde vært så annerledes selv da.

Så klart har det hendt at anmeldere ytrer seg noe mer radikalt. Tor Milde skrev en bok der han inkluderte en liste over tidenes mest overvurderte plater, og plasserte «OK Computer» av Radiohead på topp, men det er et dårlig eksempel, ettersom dette egentlig er verdens beste plate. At den er et mesterverk er i hvert fall en allmenn oppfatning, og en jeg er fullstendig enig i. Så jeg mener ikke at det er noe i veien med å ha meninger som samstemmer med den allmenne oppfatningen, men har du først påtatt deg et yrke som består i å skrible ned meningene dine som om Sjekk ut Archive.org hvis du vil finne noen originale plateanmeldelser, der de var fakta, tør å stå ved dem, selv om de utfordres med tida. Og jeg er moderne klassikere slaktes, og der mindre populære utgivelser hedres. Jeg klar over at personlige meninger kan endre seg, men det bør i så fall skje av synes absolutt ikke kritikerne som skrev disse anmeldelsene burde være flaue andre grunner enn at man er redd for å ikke ha «riktig» smak. over dem, for det er bare deres personlige mening, på linje med noen annen.

Det som er flaut er at anmeldelsene ble fjernet, som om de skulle være en kilde til objektiv feilinformasjon. For å skulle rette opp «feil» i anmeldelser er å late som om de er noe mer enn en enkelt persons egne smak.

38 kultur

Rages

retrohjørne

«Kid Chameleon»

Plattform: Sega Genesis Utvikler: Sega Technical Institute Utvigelsesår: 1992

En sann kameleon «Kid Chameleon» er en semi-obskur Mario-klone som også er et veldig bra spill. Spillet ble utviklet av Sega og ble utgitt på deres Genesis (Mega Drive i Europa) i 1992. Spillet er et tradisjonelt sidescrolling-plattform-spill med mange fine ideer og utfordrende gameplay.

Historien går som dette: Den titulære Kid Chameleon er en kul fyr som er «too cool for school». Han fyller sine dager med å henge rundt i en bakgate ved siden av en spillarkade. En dag får arkaden et nytt spill, et virtuell-virkelighet-spill kalt «Wild Side», og alle barna i nabolaget står i kø i timevis for å få prøvd det nye vidunderet. Men en stor feil oppstår i spillet, og på en eller annen måte blir «Heady Metal», spillets bossfigur, selvbevisst. Han begynner å fange barna inni hans virtuelle verden, og det er kun Kid Chameleon som kan redde barna og stoppe Heady Metal.

Chameleon» er masker som transformerer Kid til ulike figurer med unike krefter. Noen masker er mer nyttige enn andre, som for eksempel en maske som gjør deg i stand til å fly. Det som begynner som et ganske grunnleggende plattform-spill blir etter hvert en labyrint av utallige levler. Spillet er kjent for sin vanskelighetsgrad, og har over 100 levler å streve seg igjennom.

Sega hadde i 1992 funnet sin framtidige maskot med Sonic, men de manglet et plattform-spill som blåkopierte Nintendos Mario. «Kid Chameleon» gjorde mye for å rette på dette. Spillet var kanskje astronomisk langt unna Mario i suksess, men Sega klarte med «Kid Chameleon» å lage en «kul» figur med sitt eget særegne spill.

Kameleon-aspektet av spillet refererer til de ulike powerupene som er plassert i spillet, og som er en viktig del av gameplayet. Powerupene i «Kid

tekst Anders Rage

S

En achievements-junkies bekjennelser Første gang jeg leste om Xbox 360 og den nye funksjonen kalt «Achievement Points», tenkte jeg at det var en strålende idé å skape konkurranse mellom spillere i både det reelle og digitale liv. To år etter kom Sony med sine såkalte «trofeer» for å konkurrere med Xbox Achievements, og de to kampanjene viste seg å være vellykket for begge selskapene. Men Microsoft og Sony forutså ikke at achievements kom til å gjøre større skade enn nytte. Jeg vil gjerne fortelle om mine erfaringer med helvetet bedre kjent som achievements.

Spillansvarlig Anders Rage

«Hva betydde mitt sosiale liv og mentale helse veid opp mot det tusende samleobjektet i et spill?»

Achievements er som en rus, og som all annen rus, går det an å bli avhengig av det. Jeg har selv vært en achievements-junkie og det har vært en lang vei for å ta det første skrittet mot rehabilitering. Min historie begynner som så mange andre på det glade 90-tall, spillhistoriens virkelige gullalder. Jeg fikk tidlig en interesse for spill, og spilte alle slags forskjellige spill. Jeg falt pladask for interaktiviteten, estetikken og mediumets nærmest uendelige fantasifullhet. Ja, slike ting reflekterte jeg over da jeg var ti år, hva byr du meg? Mange år, og mange spill senere, fikk jeg opp øynene for noe som het «achievements». Litt usikker sjekket jeg det på nettet, og ble umiddelbart fanget av ideen. Etter at Playstation fikk egne achievements, startet min nedgående spiral mot en tilværelse i limbo.

Jeg kan fremdeles huske min første trip, min alle første achievement, som om det var i går. Den himmelske plinge-lyden og bekreftelsen på at jeg

hadde klart oppgaven i spillet ga meg en ubeskrivelig euforisk lykkerus og jeg følte meg uovervinnelig. Det som fulgte var utallige kamper på nettet, å spille gamle spill kun for achievements, lagring av et spill og spille samme sekvens om igjen, alle symptomene på total avhengighet var allerede der.

Ingen sjanger var trygg fra min avhengighet, intet spill for dårlig eller for pinlig for å mate min sult. Når jeg kjøpte nye spill, spilte jeg det aldri med en gang. Jeg gikk på nettet for å finne ut hvilke achievements som jeg kunne gå glipp av, jeg hadde utviklet en sykelig trang til å fullføre tilsynelatende idiotiske og meningsløse oppgaver. Hva betydde mitt sosiale liv og mentale helse veid opp mot det tusende samleobjektet i et spill?

I min barndom fikk jeg aldri tak i den fjerde flasken i «The Legend of Zelda: Ocarina of Time», den du får ved å ri rundt Hyrule Field og skyte ned Poes fra hesteryggen. Men jeg brydde meg ikke, for det var eventyret, selve opplevelsen som var viktigst. Jeg lengter tilbake til min lykkelige barndom, og til en tid hvor achievements ikke fantes. På den tiden visste jeg ikke om jeg hadde forlatt visse spill halvferdige, og jeg brydde meg heller ikke om X antall hodeskudd med et spesifikt våpen. Hvis et spill var morsomt så spilte jeg det. Achievements har vært en røff ledsager i mitt gaming-liv, men jeg er nå klar for å bli kvitt avhengigheten og bli frisk. Remember kids: Achievements, not even once.

kultur 39

«South Park: the Stick of Truth» Karakter:

«Yoshi's New Island» Plattform: Nintendo 3DS Karakter:

B

C

Tour de South Park

En ganske kjedelig øy

South Park, to ord som er synonymt med tabuglorifisering, ekkelhetstilbedelse, politisk ukorrekthet, sjokkerende perversitet, Hollywoods overfladiskhet og seksuelt avvik. Altså, alt jeg trenger for å trives på denne planeten.

South Park: The Stick of Truth er som å spille en 12-13 timer lang episode av South Park.

Du møter kjente og kjære personer fra South Park-universet, og spillet er proppfullt av seriens mest absurde humorinnslag. Du er den nye gutten som har flyttet inn i nabolaget til Eric Cartman, og du blir kjapt døpt om til «Douchebag». Du får beskjed av dine foreldre om å gå ut og få deg noen venner. Og der har du noe av spillets framgangsmåte, få deg venner på Facebook.

At spillet har tatt i bruk animasjonen fra den velkjente serien er intet annet enn fett. I tilegg til et fantastisk ensemble av velkjente karakterer, er referansene fra serien dette spillet drar med seg på lasteplanet er rett og slett til å få underlivskribler av. Jeg trodde jeg hadde lært meg de mest perverse og kontroversielle ordene og utrykkene for lenge siden, men som de sier på skoler i kongeriket Norge; ansvar for egen læring.

Spillet begynner der forgjengeren «Super Mario World 2: Yoshi's Island» sluttet. Storken som skulle levere baby- Mario og Luigi har bommet på huset, og henter igjen babyene for å finne riktig hjem til dem. Storken blir angrepet av Kamek, han slemmingen som rir rundt på en sopelime, og baby-Mario faller ned til bakken. Der blir han reddet av en gjeng snille yoshier, som på tur skal bære han over øyen, for å redde storken og baby-Luigi.

Dette er, som forventet, et rett fram plattform-spill. Yoshiene er trivelige vesener som huffer og puffer seg avgårde gjennom fargerike landskap. Nytt i spillet er gigantiske egg, som kan brukes til å knuse store blokker og åpne veien videre. Nytt, men ikke revolusjonerende på noe som helst vis. Selve gameplayet er enkelt, og dør du mange nok ganger får du gullvinger som gir deg evnen til å fly så lenge du vil, samt at du er udødelig i møtet med fiender. Spillet er enkelt og lite nyskapende, men greit tidsfordriv. Det er ikke et spill du kommer til å mimre tilbake til på noe som helst tidspunkt. anmeldt av Mari Løvås

I South Park herjer det en liksomkrig mellom mennesker og alver. Cartman er selvsagt høvding for menneskerasen, og ikke overraskende er.. ja du kan vel gjette hvem som er lederen for alvene, selv. Og det er her spillets undertittel kommer inn. «The Stick of Truth». I festningen til Cartman og hans bande med utkledde drittunger, blir den frastjålet av alvene og det er Douchebags oppgave å få den tilbake. Du skal altså finne en pinne. Heh, det rimte.

Noen investeringer er klokere enn andre

Spillets mekanikk er Final Fantasy-inspirert, tur-basert rollespill. I tillegg er angrepsmekanikken såkallt «button prompt», som i grunn vil si at du må være klar på avtrekkeren når du angriper i din runde. Og spilleren kan velge mellom fire klasser, som for eksempel en generell kriger, eller den mer konkrete klassen, jøde. Hver karakter har som sagt egne evner og bla bla bla. Hvis du i det hele tatt leser dette, så er ikke dette noe nytt for deg.

Hvis det er noe spillet taper seg på så er det rett og slett at det blir for lite rollespillelementer.

Det er få «abilities» og veldig lite annet du kan selv kan styre for å bygge karakteren din. Det kan også virke for kort, men det ser ut som det brygges et par ekstrapakker i kulissene. Alt i alt er dette et solid stykke entertainment. Og husk, det er viktig å høre på hva Randy Marsh sier: «never ever fart on anyones balls.» anmeldt av Remi Sørdal

Har du det som skal til for en deltidsjobb i Leger Uten Grenser?

Vi trenger ververe i Stavanger på kveldstid Send CV og søknad til sissel.roksvag@legerutengrenser.no For mer informasjon ring Sissel på 94012197

A

S

NTNU har nå opptak til over 100 masterprogram som vil gjøre deg bedre rustet til å møte det arbeidslivet du ønsker Søknadsfrist 15. april

Vi leter etter de gode hodene overalt www.ntnu.no/studier/master

S

40 kultur

«Saving Mr. Banks»

Regi: John Lee Hancock Skuespillere: Emma Thompson, Tom Hanks, Colin Firth Karakter:

C

Godhjertet propaganda Historiefilmer er som oftest et dårlig utgangspunkt for å lære noe som helst om faktiske hendelser, spesielt om produsentene bak filmen har noe å tape på at sannheten faktisk kommer frem. Om derimot filmen bare bruker historien som bakteppe for å presentere et viktigere motiv, er det da greit? Nei? Jeg bare spør, jeg aner ikke.

I 1961 blir forfatteren bak Mary Poppins motvillig fløyet fra London til Los Angeles for å diskutere en potensiell filmatisering av hennes åndsverk, som Walt Disney har lyst til å lage om til en lystig og fargerik helaftens film.

Samtidig tenker hun tilbake til hennes barndom og inspirasjonen til hennes elskede barnepike-figur.

Dette er en Disney-film med Walt Disney om en Disney-klassiker. Det er ingen mangel på tvilsomme øyenbryn hevet for å understreke hvor skeptisk man kan stille seg til dette prosjektet. Vi er nå i herrens år 2014 hvor alle disse tvilsomme øyebrynene faktisk har en stemme som lar seg høre, og dette er heldigvis filmskaperne klare over. Sånn sett unngår de å glorifisere eller forbanne seg selv. Rent historisk mistenker jeg at sannheten ligger nærmere alternativ nummer to enn én, men det får være. Dette er tross alt en film med ett poeng: hvordan man som barn bruker fantasi for at en ellers ganske fæl verden skal gi mening. Derfor slipper «Saving Mr. Banks» lett unna med å ikke bare heve Disneyselskapet, men også kreativiteten, fantasien, og kunstens mening i våre liv.

John Lee Hancock regisserer to parallelle handlinger ganske smertefritt.

Samtidig som vi ser hvordan forfatteren prøver å få en real filmatisering av hennes bok i gang, så får vi også innblikk i hennes oppvekst i Australia hvor familien hennes sliter seg gjennom farens alkoholisme. Vi hopper fra den ene handlingen til den andre støtt og stadig, men overgangen er glatt og i noen tilfeller stilig. Rent teknisk finner man lite å sparke filmen i leggen over. De har også fått Thomas Newman til å skrive om originalfilmens musikk i tro Newman-stil, samt som han lager egenprodusert Disney-inspirert gladmusikk Emma Thompson imponerer i rollen som den nebbete forfatteren P.L. Travers, som jeg varmet veldig kvikt opp for. Mange av filmens bedre øyeblikk befinner seg i Disney-hovedkvarteret hvor hennes konservatisme kræsjer med manusforfatterens og låtskrivernes kreative, men pompøse idéer.

I rollen som Walt Disney har Tom Hanks gjort en god jobb for å få frem den bestefar-typen Walt Disney ønsket å presentere seg selv som. Dette var nok ikke realiteten bak lukkede dører, og her blir et av flere kompromisser Disney-selskapet måtte gjøre tydelig for å godkjenne «Saving Mr. Banks».

Jeg nølte litt med å svelge denne filmen på grunn av disse subtile propaganda-motivene, men egentlig er filmen større og viktigere enn å bare selge Disney-navnet. anmeldt av Robert Ellefsrød

S

En anmeldelse til besvær «Citizen Kane», «Lawrence of Arabia», «Gudfaren» og «300: Rise of an Empire». Tre av disse filmene er universalt elsket av kritikere og publikum, mens en av dem er nærmest utelukkende mislikt av kritikere, til tross for å være en stor publikumssuksess. Filmen jeg snakker om er selvsagt «300: Rise of an Empire» som er oppfølgeren til den uhyre populære, og ofte siterte «300».

Så hvorfor er det slik at kritikernes meninger ofte er den rake motparten av populær opinion, og burde det finnes en generell konsensus for hva som er en «bra» film og hva som ikke er det ?

Filmspaltist

Morten J. Solberg film@smis.no

«Kall det snobberi, kall det intellektuellhovmodighet, kall det hva du vil – men ikke kall en spade for en kniv.»

Hver film skaper sitt eget univers med karakterer, stemning, historie, og resten av elementene som er nødvendige for å bygge opp et eget univers.

Hvordan hver enkelt film tilnærmer seg denne prosessen er, og bør være unik for hver film. Det handler om å gjøre filmen så distinkt som mulig, slik at vi på ingen måte vil forveksle «Star Wars» med «Fornuft og Følelser.» Det er klart at de to sistnevnte filmene eksisterer i hver sin egen sjanger, men begge deler elementer med hverandre som overføres i historien. Betyr dette at «Star Wars» skal måles opp i mot «Fornuft og Følelser» når kritikeren skal slå ned hammeren? Absolutt ikke. Med visse unntak så bør hver enkelt film dømmes på egne premisser, og ikke mot en ultimat standard som regjerer over alt annet. Ja, enhver kritikers subjektive synspunkt er nettopp dette – subjektivt.. men har de ikke også et ansvar i å fortelle publikum hvorvidt filmen oppfyller de kravene den setter seg fore å gjøre, og ikke om den vil forandre livet vårt på et dypt, eksistensielt nivå?

Det er her den kinoaktuelle «300: Rise of an Empire» kommer inn i bildet. For alle praktiske formål så oppfyller filmen nøyaktig hva den lover: to timer med eksplosiv, testosteroninjisert action som ringer i ørene dine flere timer etter filmen er ferdig. Filmen prøver på ingen måte å være noe annet enn det den er. Dette er en hjerneløs actionfilm som ikke prøver å gå ned i de dypeste kanaler av det menneskelige psyke, men et storslått, blodig kjærlighetsbrev for fans av over-toppen vold og slowmotion koreografi. VGs veteran-anmelder, Jon Selås, gav «300: Rise of an Empire» en bunnslepende to’er på terningen, og argumenterte at filmen var «..storslagen, muskelbulende, hypermacho, og grusomt tegneserieaktig.»

Spør du meg, så kan du ikke gi filmen bedre komplimenter enn dette, og det er en perfekt oppsummering av hele affæren. Derfor føler jeg ikke at beskrivelsen som anmelderen gir har noe samsvar med det endelige terningkastet. Kall det snobberi, kall det intellektuell-hovmodighet, kall det hva du vil – men ikke kall en spade for en kniv.

Når en film begir seg ut på et territorium hvor den har ingen rett til å være, da kan jeg forstå den rettmessige kritikken den høster. Men når den skaper sin egen identitet som ikke har noen pre-forestillinger av å være noe den ikke er, da bør denne individualiteten belønnes, og betraktes for å være sin egen sjef. Til syvende og sist så kokes alt ned til subjektive meninger, men ikke la denne subjektiviteten styres av en overordnet rangering som kun godtgjør de filmene med nok intellektuell gravitas til å knuse en broilet flodhest.

Øl fra Danmark!

kultur 41

Det første som popper inn i hjernen for mange når man tenker Danmark og øl er Carlsberg. Ikke så merkelig når de er en av verdens største bryggerikjeder, med en produksjon på rundt 12 000 000 000 liter øl hvert år. I tillegg eier Carlsberg Group en horde med bryggerier som inkluderer blant annet Tuborg og Ringnes.

Men det å skrive en ølspalte om noe som de aller fleste har drukket er ikke noe spesielt gøy. Heldigvis har Danmark så mye mer å tilby.

Modern IPA av Amager Amager Bryghus som ligger i Sør-Køben, et steinkast fra Kastrup, har laget en utmerket «Modern IPA». Som med de fleste IPAer er det humlesmaken som er midtpunktet i «Modern IPA» som er en øl brygget på lys malt, og med 8 forskjellige amerikanske humletyper. Den har i tillegg blitt «dry-hoppet» (ekstra humle tilsatt under gjæringsprosessen) for å gi den det lille ekstra. Det hele akkumuleres til en godt humlet gyllen øl med bitter smak med hint av frukt og citrus. Perfekt til vårdager, noe som her i Rogaland antageligvis tilsvarer sommer. I Danmark går ølen forrøvrig under navnet «Kåååd», men dette ble for drøyt for politisk korrekte Norge.

20 av Mikkeller Når man først er inne på IPAer så kan man forsette med 20 av Mikkeller. Mannen har fått en legendestatus blantt ølkjennere, og det med god grunn. Søker man på Danmarks topp 50 øl på ratebeer.com så dukker Mikkeller øl opp hele 25 ganger. Men over til ølen. Der «Modern IPA» brukte åtte forskjellige humletyper så har «20» (Ja, du gjettet det kanskje?)

20 forskjellige typer humle. Ølen har en mørk gyllen farge, med noe citrus smak. Det blir litt smak-overload, og man sitter igjen med en øl hvor litt for mye skjer på en gang. Litt skuffende, men denne ølen er nok mer et gøyalt eksperiment fra Mikkellers side enn forsøk på ølrevolusjon.

ØLSPALTEN

Black Magic Woman av Hornbeer Beskrives på etiketten som en «mandfolkeøl», men denne er rett og slett porno uansett kjønn. Denne ølen er mørk, men er relativt søt på smaken. Ølen er brygget på røykt byggmalt, røykt bjørkemalt og torvrøyt malt; det vil si ølen man kan fastslå at røyksmaken er der, men den er ikke så sterk som man skulle tro. «Black Magic Woman» er overraskende søt i smaken, og nyt den med noe like mørkt, som en brownie eller 70 prosent mørk sjokolade.

AV KEVIN BLYTT & CHRISTIAN OSEASSEN

Koserødvin Rødvin er jo som kjent koselig det. I det siste har jeg blitt spurt om hva slags rødvin som man bare kan kose seg med. Jeg pleier å svare så lenge og mye at svaret fort blir glemt for de fleste. Derfor vil jeg komme med et par forslag i spalten. For meg er det så mye rødvin som jeg kan hygge meg med. Men for nybegynneren vil jeg anbefale rødvin som har lite tanniner (bitterhet) og lav syre. Det finnes også søte varianter, men det kan vi ta senere. Noen typiske druetyper man kan holde et godt øye til er merlot, pinot noir, sangiovese, barbera, dolcetto, gamay, malbec og tempranillo. Vinene som jeg har plukket frem er for peiskosen med pledd, levende lys og en kjæreste. Hvis du har ingen av delene så frykt ikke, det fungerer også uten.

Koserødvin: vin med lav syre, lite tanniner, allmenn kjente smaker, rund bouqet (kropp) og selvfølgelig lang ettersmak. Kan nytes alene eller med enkelte oster.

Villa Puccini IGT 2010 Atter en gang kommer en italiener på besøk og vil kose med oss. Denne her har reist helt fra Toscana for å smigre. La oss nå se på det.

Druene: 90 prosent sangiovese og 10 prosent merlot.

Farge: Burgunderrødlig utseende.

Lukt: Preg av fersk furu med noe kryddertoner.

Smak: Bløte tanniner og fin syre. Krydret smak og lett preg av tørkede bær.

Passe lengde med god finish.

Pris: 119.90 kroner.

Konklusjon: Koselig og grei.

Karakter: C

VINSPALTE AV WILLIAM B. ENGVIG

El Coto Crianza 2009 Den andre frieren kommer også fra syden. Denne her er en spanjol fra Rioja, Spanias svar på Bordeaux. Vi ønsker han velkommen inn til stuen.

Druene: 100 prosent Tempranillo.

Farge: Lys rød farge med lett dybde.

Lukt: Hint av vanilje og lakris. Litt svidd fyrstikk.

Smak: Mørke bær. Myke tanniner. Fin fylde. Koselig ettersmak som innfrir.

Pris: 118.40 kroner.

Konklusjon: Sjenerøs og hyggelig kropp. Bra vin for pengene. Pluss for skrukork.

Karakter: B

Slik som et visst kakestativ sier til meg hver morgen: «Kos deg litt nå». Men med måte såklart, unngå å drikke opp disse to flaskene, for deretter å møte opp kl.08.00 for foredrag neste dag. Ikke til å anbefale.

42 kultur

#OnThe InterWebs

How I think I look/Hvem poster, og hvorfor?

Tilsynelatende morsomme bilder om diverse sammenligninger har i det siste tatt over folks Facebook-feeder, i hvert fall min. Hvordan vi ser ut i ulike situasjoner, i motsetning til hvordan vi tror vi ser ut. Det har lenge vært populært å trykke «like» på diverse publiseringer på Facebook.

Men min nysgjerrighet er egentlig rettet mer mot hvem som lager og poster disse bildene, og hvorfor. Er det for å få status, eller fordi man finner det hysterisk morsomt å google bilder, lage montasjer med bilder og tekst, for så å poste på Facebook? Det er ikke uvanlig at disse bildene får flere hundre tusen likes, så det er nok en driver. Folk begynner å like gruppene som publiserer bildene, og på denne måten får personene bak gruppene stor makt. Uansett hvilket bilde om vises, når budskapet frem til deres flere tusen følgerne. Så, det som skal til for å bli en Facebookbilde-publiserer, er en god blanding av makt, status og humor.

I VIRKELIGHETEN: Folk poster bilder av hvordan de tror de ser ut vs. hvordan de egentlig ser ut.

Quiz

1. Spørsmål én. Én. Enrique Iglesias. Enrique Iglesias er en spansk singer-songwriter, i hvilket år slapp han singelen «Rhythm Divine»?

2. Singelen. Singel. Singel er naturlig eller knust stein som oftest brukes på gangveier, innkjørsler og lignende. Lignende. Ligne. Ligning. Lightning. Grease Lightning. Hva heter karakteren i musikalen «Grease» som eier bilen «Grease Lightning»?

3. Musikal. Musikol. Kol. Kola. Cola. Pepsi cola. Fine pepsi. Hva var den opprinnelige hensikten bak leskedrikken Pepsi?

4. Pepsi. Pepsi Max. Pepsi Twist. Pepsi Raw. Pepsi Crystal. Pepsi AM. AM-Radio. Hva står AM for i AM-radio?

5. Står. Slår. Skår. Skår i gleden. Gleden. Freden. Fredan. LørDan. LørDan var et talkshow sendt på NRK på 80- 90- og 2000-tallet. Hvem var programleder?

6. Programleder. Leder. Lederhosen. Det er ikke uvanlig å tro at lederhosen er en del av den tyske nasjonaldrakt, dette er imidlertid ikke riktig. Hva heter den tyske nasjonaldrakten?

7. Tyske. Tyskland. Tyskland er et land i Europa. Hvilke fire land i Europa har flest innbyggere?

8. Europa. Hvilke land i Europa har hovedstad som begynner på bokstaven «B»?

9. «B». B-gjengen. B-gjengen er en kriminell bande fra Disney-universet. De dukket for første gang i historien i «kanonvakten», men da under et annet navn. Hva var det navnet?

10. Navn. Favn. Ravn. Ravn er en fugl, men også etternavnet på en norsk kvinnelig artist. Hvilken amerikansk artist var Marion Ravn kjæreste med i sin ungdom?

11. En annen person som har hatt kjæreste er Paul Teutul Jr. fra tv-serien «American Chopper». Sammen med sin far stiftet han selskapet Orange County Choppers. Orange, eller appelsin. Appelsin. Hva frå du dersom du speilvender DNA-strukturen til en appelsin?

12. Appelsin. Appelmin. Idi Amin. Idi Amin var president/diktator i Uganda fra 1971-1979. Hvilket kallenavn fikk Idi Amin?

13. Diktatur. Sensur. Lur. Hva er en lur?

9.

10.

8.

4.

5.

6.

7.

1.

2.

3.

SVAR:

«Er det for å få status, eller fordi man finner det hysterisk morsomt å google bilder, lage montasjer med bilder og tekst, for så å poste på Facebook?»

Hvorfor trykker vi «like» på disse bildene? Og hvem poster de? Vi trykker mest sannsynlig «like» rett og slett fordi vi liker det, vi liker humoren. Det er nokså enkel humor, noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Kanskje vi kjenner igjen venner i de gitte situasjonene, og tagger vennen i bildet, for så å like det. På denne måten deler vi bildet med våre Facebook-venner, så de kan få en like god latter som vi fikk.

1999 Keneckie den skulle kurere fordøyelsesbesvær Amplitudemodulering Dan Børge Akerø Tracht Russland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia Tyskland (Berlin), Romania (Bucuresti), Belgia (Brussel), Ungarn (Budapest), Serbia (Beograd), Sveits (Bern), Slovakia (Bratislava). (7) Knall-gutta Zac Hanson (Trommeslager i bandet Hanson) Sitron The butcher of Uganda Musikkinstrument. (blåseinstrument)

@gydanesje

11.

12.

13.

Pålogget: Gyda Nesje

Trendene har vært mange; Vine-videoer, sexy damer i utfordrende vinkler, og med ikke så lite utfordrende klær, godt trente kvinner og menn, men nå i det siste har disse sammenligningsbildene altså tatt mer av. Et eksempel kan være et bilde med tekst: «How I think I look when I take a bath» over en modell som kommer opp av et vann, etterfulgt av: «How I actually look when I take a bath», over bilde av en lettere forskrekka katt som nettopp har ramla i et badekar.

kultur 43

Nå skal du dø Nordmenn er tøffe mennesker, med bein i nesa og baller av stål. Vi er vikinger, hvalfangere og polfarere. Vi står standhaftige i møte med naturens krefter, spørsmål om å bli med i EU, og annen generell modighet. Så hvorfor er da en park, et vann eller en gate noe av det mest fryktinngytende i verden etter at klokken er slagen tolv, og mørket har senket seg?

De minuttene det tar deg å spasere langs en strekning uten gatelys er de minuttene du vet at det finnes spøkelsesvoldtektsmenn som er halvt vampyrer og halvt Osama bin Laden. Alle lyder du hører er tegn på at noen venter i buskene, og at deres eneste mål for kvelden er å myrde deg på den mest makabre måten tenkelig. Du vet at dette er din siste time i live. Begravelsen kommer til å bli nydelig. Alle kommer til å strigråte og erklære sin evigvarende kjærlighet for deg. Du døde så altfor ung, og på en så forferdelig måte.

Det er også i dette øyeblikket du ser for deg hvordan du skal takle en overfallsmann.

Alt du kan om selvforsvar spilles på repeat i hjernen din. Alt du har lært fra diverse filmer, og det du husker om menns anatomi (det gjør tydeligvis vondt å bli slått i testiklene) er ting du konstant tenker på, mens du holder nøklene dine mellom pekefinger og langfinger i en knyttet neve. Verdens mest dødelige våpen. Kanskje du ikke skal dø likevel. Kanskje du skal være en helt på lik linje med Batman. Din kunnskap om guttetisser og dine livsfarlige nøkler skal berge deg gjennom dette.

KÅSERI AV ANE UNDHJEM

Hvorfor er det slik at du blir så lettskremt i slike situasjoner? Skyldes det alle skrekkfilmene du slukte da du var yngre og levde for fare og adrenalin? Skyldes det media, som samler all ondskap i verden og viser oss den i løpet av en times sending under nyhetene? Hva med dine overbeskyttende foreldre som alltid advarte deg mot å la «brus» stå ubevoktet på fest, og forklarte, svært detaljert, hvilke grusomme hendelser de så for seg de gangene du kom for sent hjem («Du kunne ligge gravid, neddopet, død og lemlestet i en grøftekant!»)

Det er lettere å gå hjem alene hvis du er alkoholpåvirket. Spesielt hvis du drikker den magiske modighetens eliksir på veien. Flasken du tviholder fungerer ikke bare som en selvtillitsboost, men er også et utmerket våpen. Det er ingen tvil om at du kommer til å gi Dracula eller Jack The Ripper en real omgang juling hvis de nærmer seg. Et slag til tinningen, og de er ute for telling. Du er garantert treffsikker der du sjangler deg hjemover.

Jeg nekter å være en hysterisk, paranoid og forskremt liten jente. Det er av prinsipp jeg velger de mørkeste og mest åpenbare drapsstedene som hjemvei når jeg rusler alene. Jeg er en viking med baller av stål. Det er bare på innsiden jeg gråter så maskaraen renner, og har et inderlig ønske om å bli trillet hjem i en trygg barnevogn av mamma og pappa.

I rumpa med varsomhet Over en lengre periode hadde han prøvd å overtale henne til at de skulle prøve analsex.

Hun hadde ikke spesielt lyst til det, men hun ga seg til slutt og bestemte seg for å gi det en sjanse. De satte i gang og gjorde det. Selve sexen gikk bra, men da han skulle trekke seg ut av henne hadde det samlet seg opp vakuum der inne og hun bæsjet på seg i senga. Da fikk han selvfølgelig veldig dårlig samvittighet, fordi det var han som hadde overtalt henne til å prøve det. Derfor fant han ut at det beste han kunne gjøre var å bæsje på senga han også, sånn for å gjøre det godt igjen. Og så levde de kleint i alle sine dager…

SEXSPALTEN AV JULIE RENÉE BUENE

Ved analsex burde man gå sakte fram og ta seg god tid. Det kan være greit å starte med bare én og to fingre før penetrering. Når man kommer til penetreringen kan den også bli gradvis mer intens ved at man begynner å ta den bare noen få centimeter inn, for så å gradvis ta den lenger og lenger inn for hvert støt.

Tenker man på disse tingene, kan analsex være en fantastisk opplevelse, og det kan by på nye orgasmer. For å gjøre det enda bedre kan man stimulere klitoris samtidig. Det er ikke sikkert at det er helt fantastisk første gangen man prøver det, og man kan trenge Analsex kan være risikabelt. Det kan gå galt og det kan bli smertefullt og ekkelt. Men litt trening før det blir bra, akkurat som det er for de fleste når de mister jomfrudommen. hvis man tar noen forhåndsregler så kan det være veldig bra. Det er ikke noe alle liker, men Derfor anbefaler jeg å ikke gi opp selv om første gangen ikke er en fantastisk opplevelse.

Selv om det kanskje viser seg å ikke være noe særlig, så kan det være du oppdager at en det er verdt å prøve det minst én gang. finger i rumpa under vanlig sex kan gjøre det bedre.

Det er veldig viktig å slappe av og ikke stramme lukkemusklene. Man burde ikke trenge seg inn på samme raske måte som i vagina, fordi det kan gjøre svært vondt. En annen stor forskjell fra vanlig vaginal sex er at det ikke dannes naturlig våthet. Derfor kan det være lurt å bruke glidemiddel.

KULTURKALENDER For tidsperioden 26. mars – 8. april

KONSERTER Motorpsycho Onsdag 26. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken Sivert Høyem Torsdag 27. mars, kl 20:00 i Zetlitz i Stavanger Konserthus Kugelblitz Torsdag 27. mars, kl 21:00 i Grottene på Folken Medeski, Martin & Wood + Nels Cline Fredag 28. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken Moddi Fredag 28. mars, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Skambankt Lørdag 29. mars, kl 21:00 i Zetlitz i Stavanger Konserthus Bow To Each Other + Farao Torsdag 3. april, kl 21:00 i Storsalen på Folken Kråkesølv Fredag 4. april, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Ane Brun med Tonbruket Søndag 6. april, kl 20:00 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus Indie Vår Hage: Lee Ranaldo and the Dust (US) Mandag 7. april, kl 21:00 i Storsalen på Folken

SCENE/ANNET #Sweet Torsdag 27. mars, kl 20:00 i Teaterhallen på Rogaland Teater Latin-Amerika på film Tirsdag 1. april, kl 18:00 i Storsalen på Folken Våryr!

Tirsdag 8. april, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater, premiere

foto Lars Kristian Aalgaard

S