22 kultur
Her skal vi kose oss! ‒ Er ikke det litt sånn intellektuelt det, da? Vil de unge ha det? Spørsmålet kom fra en journalist på besøk hos KINOKINO, det regionale senteret for kunst og film på Sandnes. Vi hadde med begeistring fortalt ham om et kulturelt skolesekkprosjekt for elever i ungdomsskolen, der nærmere 2000 ungdommer fra hele regionen hadde deltatt. Spørsmålet er muligens betimelig. Kanskje nordmenn i dag, og spesielt de unge, kun vil ha lettvint og overfladisk underholdning, i stedet for kultur som utfordrer og utforsker?
kommentar fra innsiden
«Et samfunn uten kultur er et samfunn uten framtid» – Randi Øglænd daglig leder kinokino
Noen bekymringer: ‒ I Norge er kultur koselig, men ikke særlig viktig, hevder den australske kulturforskeren Anne Bamford i forskningsrapporten «Arts and Cultural education in Norway». På oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har hun sett på norsk kunst- og kulturopplæring med et kritisk blikk. ‒ Kunsten og kulturen i norske skoler er noe de putter inn på slutten av fredagen, i smug. Og de er redde for å få kjeft, både fra foreldre og fra politikere, hvis de gir kunsten og kulturen for mye plass, sier Bamford. ‒ Me risikerer at mennesker med humanistisk, samfunnsvitskapleg eller kulturell bakgrunn og verdiorientering i aukande grad føler seg utanfor i regionen vår, skriver Tom Hetland i en kommentar til artikkelen «Farvel til pengejaget», publisert i Aftenbladets Pluss-magasin og på nett. Der fortalte Pia Noreger og Pål Jackman hvorfor de flytter fra Stavanger til Haugesund. Noreger og Jackman mener at Stavangerregionen er i ferd med å bli endimensjonal, og at de kreative kreftene, de som skaper mangfold og kritisk refleksjon, er i ferd med å presses ut.
KOMMENTAR
Ved universitetene i landet legges humanistiske fag og kulturstudier ned, eller reduseres sterkt. Det skyldes personalsituasjoner og økonomi. Våren 2011 uttrykte kulturstudentene Njord A. Solberg og Hilde K. L. Dubland bekymring for kunst- og kulturstudienes fremtid ved Universitetet i Stavanger (UiS). De fryktet at et nullinntak på kunst- og kulturbacheloren kunne føre til en fremtidig nedleggelse av studiet. Studentene mente dette ville få alvorlige konsekvenser for Stavanger som kulturby. ‒ Det virker som om UiS har valgt bort de spennende emnene til fordel for mer traust og sikker undervisning, påpekte Dubland. Norske intellektuelle må ta tilbake retten til å føre diskusjoner ikke alle kan forstå, mener tidsskriftredaktør og sosiolog Cathrine Holst. Hun er bekymret. Norsk kulturelite vil heller bygge hytter og pusse opp baderom enn å skrive artikler. Problemet oppstår, mener hun, når kultureliten i sin iver etter folkelighet lar seg absorbere av privatlivet og hverdagen, og ikke tar intellektuelt ansvar. Et samfunn uten kultur er et samfunn uten framtid, er det noen som har sagt. Den manglende viljen til å satse på kultur som går i dybden, kan tyde på en manglende innsikt i hva kunst og kultur genererer av vekst, kunnskap og velferd. Kulturvirksomheter stimulerer til debatt om mellommenneskelige og politiske forhold, og gir næring til samtalen om hvilken felles fremtid vi ønsker å skape. Gjennom deltakelse i kulturlivet kan vi tilegne oss erfaringer og kunnskap som gir samfunnsengasjement, og kanskje få nye perspektiver til å forstå verden - og til å forandre den. Men da bør det gjerne være kultur som er «litt sånn intellektuell»? Og heldigvis – KINOKINOs erfaring er at de unge vil ha det! tekst Randi Øglænd, daglig leder kinokino
S
No kjem han, sumaren! ‒ Vi seilte fra Karibien og ankret opp i natt. Jeg har hørt et gammelt rykte om en helt fantastisk skatt! Febrilsk prøver du å åpne de sammenklistrede øynene dine, men de er så godt limt sammen av støv og rusk og rask at det er en utfordring av olympisk karakter. Skallebanken etter et umenneskelig antall shots med whisky, lokal «moonshine» og rødsprit hjelper heller ikke på.
kulturredaktør
tlf: 932 05 690, kultur@smis.no
«Du er et av ofrene, og er sannelig ikke sikker på om krøllene i armkroken stammer fra skrevet, hodet eller underarmen hennes.»
‒ Vi seiler over alle hav og skaper skrekk og gru, når du ser det sorte flagget er det alt for sent å snu! Det føles som om Lars Ulrich spiller sin nyeste tullekomposisjon med hjernebarken din som skarptromme, og sjørøversangen som truer med å voldta ørene dine hjelper ikke på hallelujastemningspotensialet. ‒ Hva slags levende helvete er dette her? Klokka er kvart over åtte. Teltnaboen, som har stått opp før han har lagt seg, spiller Kaptein Sabeltanns samlede superhits på full guffe. Hvert millisekund kommer en tsunami av djevelens egne lydbølger ut av anlegget idioten har brukt det siste året på å snekre sammen i garasjen sin, og som er så stort at det har fått sin egen campingvogn. Hjernemassen din kryper nærmere og nærmere ørene og friheten. I det du klarer å åpne øynene og kikke ned på deg selv, innser du at det som i går hadde vært en fancy t-skjorte med et festlig motiv har blitt til den minst kledelige bikinitoppen du noensinne har hatt på deg. Halve kroppen, fra magen og ned, ligger på gresset ut fra teltet, i den grad den brune blandingen av gjørme, støv og spy kan kalles gress. Det viste seg at det ikke var så lurt likevel å kjøpe en av disse dårlige unnskyldningene for en duk med pinner i inngangsporten til festivalen, for det hadde muligens vært mer plass i en fyrstikkeske enn det splitter nye festivalteltet i dvergstørrelse. Oi! I armkroken ligger det et stort svart krøllete hår som du kunne ha sverget på aldri ha sett før, og det lukter bondegård. Etter hvert demrer det for deg. Det må være hippiedama som har brukt de siste dagene på festivalen til å gå
LEDER
fra telt til telt og tredd underlivet sitt på det hun har funnet av villige sjeler, i et forsøk på å sette ny verdensrekord i antall sexpartnere i løpet av en halv uke. Du er et av ofrene, og er sannelig ikke sikker på om krøllene i armkroken stammer fra skrevet, hodet eller underarmen hennes. Trygt kan du uansett konstatere at det er lus på ferde, og at du etter all sannsynlighet er blitt så heldig at du har fått være med på kløefesten. To sekunder senere har du klart å løsrive deg fra hippiekrøllene og dratt kroppen ut av teltet. Rundt deg blant tomme ølbokser, knuste campingstoler og camp-rester ligger det strødd mennesker i forskjellige farger og fasonger, alle i en eller annen idiotisk positur de har klart å påføre seg selv i løpet av de seine nattetimene. Om bare en time eller to er de våkne og det er på’n igjen. Varmen slår mot deg, og kjeften er tørr. Vann er ikke i syne. Heldigvis er det masse varme øl igjen i ølbrettpyramiden i midten av campen! Forsiktig tar du opp en øl fra bakken, spretter den og setter deg ned i en campingstol som har sett bedre dager og som knapt kan defineres som en stol lengre. Øla er like forjævlig som i går, men det får duge. Ingenting sier festival som varm øl. Facts of life. I det du etter møysommelig innsats har klart å manøvrere deg ned i stolen innser du at urinblæra trenger en tømming. Du reiser deg mildt sagt ufornøyd, og sjangler mot gjerdene noen meter lengre borte. Et skritt har aldri gått i så mange himmelretninger før, men etter noen tapre steg er du ved et passelig sted. I det gylfen er på veg ned sakte men sikkert, og du lar kameraten i underetasjen få dagens første solglimt, vender du hodet sakte mot høyre. Snaue to meter bortenfor sitter en gammel fyr med flanellskjorte og gjør sitt fornødne. Før han rekker å spørre om du tilfeldigvis har tatt med noe dopapir, snur du nesen mot venstre. Der sitter den gamle røya du natta i forvegen ikke syntes var så aller verst til å være 60, på huk. Ut kommer ei honnikornstråle like gul som påskeharen, og det lukter død og fordervelse. Du innser at hun så helt grusom ut, til å være 80. Sol, sommer og festival, folkens. I denne utgaven kan dere blant annet lese hva SmiS’ utvalgte synes om sommerens festivaler. Kos dere!
tekst Ivar Vasstveit, kulturredaktør
S