Page 1

foto Lars AndrĂŠ Dahl

Studentmediene i Stavanger

avis radio nett tv

Utgave 9 ÂŚ 16. mai - 1. juni 2012 ÂŚ www.smis.no

Festkveld da nytt studentstyre ble valgt t'BSFU4BLBSJBTTFOUBSTUFHFUPQQQĂŒ4U0SUSPOFO t)ĂŒLPO0ISFOCMJSOFTUMFEFS Les mer om hele valget pĂĽ side 4, 5, 6 og 16. News in English page 14-15

Følger UiS oentlighetsloven?: Side 7-9

Ă˜nsker bedre treningsforhold: Side 18-19

Inspirasjon for eventyrlystne: Side 25-33

TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999


2

nyheter

SmiS ansvarlig redaktør Lars André Dahl nyhetsredaktør Håvard Tanche-Larsen Knutsen kulturredaktør Ivar Vasstveit nettredaktør Fredrik Fornes radioredaktør Magnus Setså

Retten er satt

tv-redaktør Stian Skjerping

Når verkebyllen som utrolig nok snart har vokst i et år nå har blitt stukket hull på, har landesorgen nok en gang bredt seg over Norge. Den er nok kanskje litt ulik den sorgen vi følte i fjor, da vi var i sjokk. Den er ikke som et slag i magen, men som et langsomt verkende sår som kommer tilbake. Denne gangen går den kanskje også enda litt dypere. Skudd for skudd, og dødsfall for dødsfall, skal dagen som skal inn i historiebøkene rekonstrueres fra rettssal 250. I ti uker skal han bringes til rettferdighet, og Norge skal følge med. Hver eneste setning.

Også tenker jeg på ham. Mye mer enn jeg har lyst til, tro meg. Enten jeg vil det eller ikke, blir jeg utrolig nysgjerrig, engasjert, og nærmest besatt av å høre hva han har å si. Hver eneste ansiktsmine, setning, eller bevegelse gir meg et håp om at jeg kanskje nå kan forstå hva han er laget av. Når ansiktet hans trakk seg i krampetrekninger og tårene trillet, spiret det et håp i meg som jeg egentlig hadde gitt opp for lenge siden. Anger? Nei, det var stolthetstårer. Jeg lar meg provosere over at han mener at han har vunnet, selv om jeg vet at han ikke har det.

Den ekstreme mediedekningen gjør at vi føler oss tilstede i rettssalen, selv om vi ikke engang får se bilder fra de grusomme beskrivelsene. I alle fall hvis vi velger å følge med, som jeg gjør. Når jeg setter meg ned foran boksen for å få de siste oppdateringene fra rettsaken, sitter jeg til dommeren har banket klubben i bordet. For meg er det regelrett umulig å løsrive meg, og eksamenslesingen jeg burde ha gjort kommer ganske greit i andre rekke. Akkurat som jeg satt klistret hele den helgen i fjor, sitter jeg også klistret nå.

«Ikke les hva han sier, da får han det som han vil. Det er jo dette han ønsker.» Mange vil nok distansere seg mer eller mindre fra dette, noe som også er veldig naturlig. Jeg skal imidlertid følge med så mye jeg kan. Selv om det kanskje høres absurd ut, føles det godt å dele lidelsen med de pårørende. Og ikke minst minnes de døde, ved å tenke på dem. Selv om de ikke vet det selv.

Bang. Retten er hevet. Jeg klarer endelig å fomle frem fjernkontrollen for å slå av. Så blir jeg sittende og tenke. De detaljerte beskrivelsene av hva som skjedde denne dagen, gjør at jeg lager bilder i hodet mitt. Jeg tenker på de som var der, og jeg tenker på de som måtte se på. Jeg lider med dem, selv om jeg ikke kjente dem. Jeg lider med de etterlatte, som gjennomgår en ekstrem sorgprosess for andre gang. Jeg kjenner den ubeskrivelige følelsen av å sørge på vegne av landet mitt, nok en gang.

«Det er ikke vits i å la seg provosere over at han ikke angrer.» Nei, det er kanskje ikke noen vits. Men jeg blir likevel provosert, såret og lei meg. Det tror jeg nesten alle blir, i større eller mindre grad. Ordet «anger» har tross alt vært et av de største spørsmålene i denne saken. Alle vil vite om han angrer. Og så klart vil vi det. Når noen gjør noe slikt som han gjorde den regnfulle sommerdagen, gjør det vondt for oss å se at angeren uteblir. Det gjør vondt for oss å høre at han ville gjort det igjen. Det er lov å bli provosert og sint av det. Vi mennesker er satt sammen på den måten. Det synes jeg er ganske godt å tenke på. tekst Sara Finne

kommentar

S

Det smeller på campus, både ute og inne BLAM! (Pip, pip, pip, pip, pip.) Utbygging koster. Om ikke annet, så i alle fall husfreden. Bak Sørmarka Studenthjem har det smelt og buldret i en lengre periode nå, men det blir garantert verdt bråket når resultatet står der. Et annet sted det kan virke som om det har smelt, er på kontorer på campus. Her skal jeg i det følgende gi en kort innføring i hvordan en enkelt mail kan – slik vi forstår det – skape en viss spenning på UiS-kontorene. Som ved saken SmiS lagde som omhandlet professoren som plagierte sin egen student, begynner også denne historien med det som heter postlister. All post som kommer inn og ut av et offentlig institutt, skal registreres i et system, for så å havne i det som kalles postlister. Alle ansatte skal med andre ord registrere all post. Det er en åpen kanal som Ola Hvermansen kan ta en titt i, og som skrevet tidligere er det også et flott verktøy for journalister til å finne tips til saker. En informasjonskanal uten like, og noe den ansatte ved det offentlige instituttet er pålagt ved lov å journalføre i. Denne gang ble SmiS nysgjerrig på hvorvidt postlistene brukes flittig nok av universitetets ansatte, og spesielt ansatte som behandler saker som angår deg – studenten. Klart: «ni av ti» saksbehandlere gjør journalføringsjobben sin til punkt og prikke, men det er også noen som ikke gjør det. Tidligere SmiS-utgaver har tatt for seg liknende saker, SmiS-ledere er skrevet om det, og vi ønsket å se på hvorvidt det hadde bedret seg. Ved å ta for seg disse personene, begynte arbeidet med å finne ut hvor mange saker de behandler i året. Hvordan? Send mail til de som kan slikt, dokumentsenteret. De opprettet en sak og videreførte forespørselen til en saksbehandler. Saksbehandleren fikk forespørselen i hende og gjorde sin jobb med å finne ut hvor mange saker hver og en har foretatt seg. Pluss litt til, viste det seg i kontakt med de involverte kildene i etterkant. Saksbehandler

tok også kontakt med (om ikke alle, så i alle fall enkelte av) personene innblandet i dokumentet, og her sperrer journalisten opp øynene og setter ørene på stilk, «spisser pennen»: hvorfor kontakte personene for noe som i alt kan være en «fille-ting»? I seg selv sannsynligvis harmløst, men interessant. Og flere spørsmål melder seg: hvorfor ønsker så den spesifike gruppen å ha en «talsmann» for seg? De ansatte fikk selv ikke lov til å svare for seg, SmiS blir møtt med: «Dette kan jeg ikke uttale meg om, det skal vår leder ta for seg». Nysgjerrigheten sprenger her grenser. Postlister kan for den vanlige mann i gata kanskje ikke se ut som noe veldig farlig å gå glipp av, men for journalister på postlistejakt er det spenning i hver sak som journalføres. For SmiS’ del gikk denne forespørselen altså sendt dokumentsenteret, den gikk videre til saksbehandler, så ble de involverte varslet, før vi fikk svar. Så kan man spørre seg: ble mailen vår postlistet? Usikker, men det skal vi jaggu finne ut. BLAM! Gjennom et nytt universitetsår har igjen SmiS fått det til å smelle rundt omkring på campusområdet. Det er en voldsomt flott energi i SmiS-brakka om dagen, tross at det er eksamenstid og straks sommerferie. Vi ser fremover, langt fremover enn vi trolig noensinne har gjort. Engasjementet som har blitt SmiS til dels dette året, har vært ekstraordinært. Alt fra en fadderuke vi planlegger store saker i, til saker vi allerede tripper etter å lage, til «extreme makeover» – Fretex-versjonen – av den nærmest altfor blå himmelbygningen nederst på campus. Ideer spinner nye ideer, energi avler energi. Så nå er det virkelig på sin plass å takke alle frivillige, alle som har vært med å gjøre SmiS til det det er. Være seg kamera, penn, mikrofon eller tastatur, har alle «våpen» blitt behandlet fruktbart og feiende godt. Takk også til våre samarbeidspartnere og gode kilder, intervjuobjekter. Takker! Lykke til på eksamen og god sommer!

grafisk utforming Stian Skjerping Kristine Nåvik Hanssen deskjournalist Sara Finne journalister Sara Finne, Maria Gilje Torheim, Magnus Setså, Lisbeth Buajore, Kine Valvik Mitchell, Sverre P. Jonassen, Fredrik Fornes, Ulrikke Valvik Mitchell, Mari Løvås, Lars Nilsen Vatle, Fredrik Kayser, Nathalie Håkonsen, Ragnhild Aarø Njie, Hein Georg Ferkingstad Haram, Maiken Kristoffersen, Emilie Retzius, Randi Øglænd. fotografer Stian Skjerping, Bjørn Harald Lye, Lisbeth Buajore, Elisabeth Håland, Sverre P. Jonassen, Kine Valvik Mitchell, Petter Klungreseth, Mari Løvås, Karoline Marie Enoksen illustratører Tora Lind Berg Sebastian Risbakken administrativ leder Morten Økland trykk Sogn og Fjordane avistrykk opplag 5000 kontaktinformasjon Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 951 60 612 www.smis.no

designmal av SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Studentmediene i Stavanger (SmiS) etter PFU er etarbeider klageorgan opp- Vær Varsom-plakatens regler for nevnt god presseskikk. Den som av Norsk Presseforbund. mener seg rammet av urettmessig oppforOrganet avisomtale, som har medlemmer dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk behandler klager mot pressen Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). 46 Sentrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17

LEDER

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden Pb. 46 Sentrum 0101 Osloi Telefon: 22 40 50 40 Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT) Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no


Innafor...

nyheter

3

26

BEREIST GJENG: Kine Ulvik Mitchell prøvde seg som blant annet «milkmaid» og ferskenplukker i Australia, Sverre P. Jonassen studerer i Kina, Lisbeth Buajore og resten av STIL Salsa danset i Barcelona og Fredrik Gabrielsen og Siri Dahle (bildet) backpacket gjennom Sør-øst Asia. Bli med SmiS på tur.

10

Pensum: 6

Møt StOrs

12

Er du en

nyvalgte engasjerte

buddy?

Rønne 16 Morten takker for seg 23 «Diktatoren» Boratmannen er tilbake sommerens 36 Vibestekårer festival 39 Typeguide til festivallivet

45 46

Beastie Boys hedres

HURRA: SmiS ønsker alle en god 17. mai. Gratulerer med dagen!

6

i Ragnhilds musikkspalte

#Twittersjefen

irriterer seg over hashtags

SmiS.no

EN ÆRA ER OVER: Morten Rønne og Daniel Haug Nystad går andre store veier og satser på musikken.

SØKTE EKSAMENSHJELP: Det er sannsynligvis et reklamestunt som har fått stor oppmerksomhet på campus.

«To til fire år bak murene og noen ekstra kroner i statskassa fra Sture Student vil vi helst slippe. » Mine lærere sa alltid til meg at «dersom noe er for godt til å være sant, så er det som regel det». Jeg tror ikke dette tilfellet er et av svært få unntak. Det trodde heller ikke juridisk seniorrådgiver ved UiS, Dennis Aske. En student som leter etter medstudenter som kan ta to eksamener for han, siden studenten selv ikke har mulighet til å møte opp fikk mange studenters oppmerksomhet. Hvis dette er reelt risikerer alle involverte ikke bare utestengelse, men fengselsstraff og bøter. Her kan du godt tenke deg litt om, kanskje så mye som fem ganger. To til fire år bak murene og noen ekstra kroner i statskassa fra Sture Student vil vi helst slippe. Håvard Tanche-Larsen Knutsen, nyhetsredaktør

S


4

nyheter

Rakettkarriere i StOr

Eirik Faret Sakariassen gjør som sin forgjenger og går fra nestleder til leder i StudentOrganisasjonen (StOr). eirik faret sakariassen t

21 år

t

Fra Stavanger

t

Jobber nå som nestleder i StOr.

håkon ohren t

20 år

t

Fra Hønefoss

t

Studerer nå ved lektorutdanning, med fordypning i historie.

«Det blir sagt om deg at du har hatt kométkarriere i StOr. Men det skjønner jeg ikke helt, for kométer faller jo nedover. Jeg synes heller du har hatt en rakkettkarriere», var blant fyndordene Eirik Faret Sakariassen fikk av tidligere StOr-leder og god venn Daniel Haug Nystad. Talerlisten var lang og komplimentene enda flere da Studentparlamentet holdt sitt siste møte for universitetetsåret fredag 11. mai. I finstasen på restauranten Delizia stilte Faret Sakariassen til valg som leder av StOr med én motkandidat, som ikke dukket opp. Enstemmig ble SV-politikeren applaudert inn. – Det er alltid veldig spesielt å få tillit. Det er et privilegium, og ikke noe man har, men noe man får, kommenterte Faret Sakariassen til SmiS ved møteslutt. – Jeg har kanskje liten erfaring som student, men mye erfaring som politiker og organisasjonsmenneske, noe som kan være bra for StOr. Nå er det 9 000 studenter som jeg skal representere, det er et ansvar man må ta på alvor, og gå til med ydmykhet og stolthet, fortsetter han. nestleder-lederne Fra nestlederkontoret til lederkontoret i StOr er det ikke mange meterne. Ei heller har det vært lang vei mellom de to stillingene de siste år. Som nåværende StOr-leder Morten Rønne, går også Faret Sakariassen fra nestlederstilling til lederrollen. Om enn noe motvillig til kontorbyttet. – Jeg hadde egentlig ikke lyst, sier den nyutnevnte StOr-lederen før han bryter ut i latter. – Jeg er ganske lei av å flytte etter å nettopp ha flyttet til Storhaug. Men det skal nok gå bra å flytte til lederens kontor. Nå ble det nesten til

sannhet, den krimgåten hvor jeg «tok livet av» Morten for å få kontoret hans, sier han videre og ler av påskekrimmen SmiS lagde hvor Faret Sakariassen ble utpekt som «morderen». Faret Sakariassen tiltrer stillingen som leder først i sommer, da Rønne tar hatten og går. Som leder, følger også forventninger om planer for fremtiden med StOr. – Hvis du skal liste opp fire ting du ønsker å jobbe for, hva blir de? – Den er enkel. For det første er det boliger, som er hjertesaken min. Ikke bare å få flere studentboliger, men også at vi skal få flere private utleiere på markedet, melder han bombastisk. Dagens nestleder i StOr tar så for seg faglig kvalitet, hvor han ønsker å bruke Studentstrategi 2025 som et arbeidsverktøy overfor universitetetsledelsen. Han applauderer at det er kort vei mellom Studentenes Hus og tredjeetasje i Arne Rettedals hus, hvor ledelsen holder kontor. – Punkt tre er buss, og at vi får et sonefritt studentkort. I tillegg at det blir et bedre tilbud til studentene som bor i Sandnes, de blir ofte glemt. Det fjerde er også en hjertesak for meg: bybanen. Nå har jeg fått mandat fra parlamentet at den skal til UiS, det skal vi få til, uttaler han. stor hønefoss Med seg på laget får den nyutpekte StOr-lederen Håkon Ohren i nestlederrollen. Hans kommende sjef får igjen første ord. – Han har gode forutsetninger for å gjøre en meget god jobb, jeg har stor sans for ham, og kan avsløre at jeg oppfordret ham til å søke. Han har gode lederegenskaper og er en omgjengelig fyr, sier Faret Sakariassen før han melder at Ohren «sikkert er smartere enn meg».


nyheter

5

LEDERNE: Fra venstre: tidligere leder Morten Rønne, nyvalgt leder Eirik Faret Sakariasen og ny nestleder Håkon Ohren.

0HTÌ0ISFOFSZENZLJGPSIPMEUJMEFUOVWVOEOFWFSWFU4NJ4HSBUVMFSFSEFO LPNNFOEFOFTUMFEFSFO  o 5BLLFS +FH FS WFMEJH ZENZL GPS UJMMJUFO TPN FS HJUU NFH +FH IBS GÌUU FO VUSPMJH TU“UUF GSB %BOJFM )BVH /ZTUBE  UJEMJHFSF 4U0SMFEFS  OÌ GBH PH MSJOHTNJMK“BOTWBSMJH  KPVSO BON  PH .PSUFO 3“OOF  4U0SMFEFS  KPVSO BON  PH &JSJL IBS TBHU UJM NFH BU IBO WJMMF IB NFH IFS %FU FS USF QFSTPOFS NFE FO WFMEJH UZOHEF J PSHBOJTBTKPOFO  TÌ EFU FS KFH HMBE GPS  GPSUFMMFS0ISFO TPNOÌTUVEFSFSMFLUPSVUEBOOJOHFO NFEIJTUPSJFTPNEZCEF #ÌEFMFEFSPHOFTUMFEFSWFSWFOFFSGVMMUJETTUJMMJOHFS stor i sv 3“OOF PH 'BSFU 4BLBSJBTTFO HJLL CFHHF EJSFLUF GSB OFTUMFEFS UJM MFEFS  EFSNFE CMF EFU OBUVSMJH Ì TQ“SSF 0ISFO PN FHOF NÌM 7JM IBO PHTÌ USÌ EF TBNNFGPUTQPSTPNTJOFGPSG“MHFSF  o%FUFSOPLMJUUGPSUJEMJHÌTJ/ÌIBSKFHOFUUPQQCMJUUWBMHUTPN OFTUMFEFS OPFTPNFSTUPSU.FOUBOLFOFSEFS EFUFSEFO4ÌNÌKFHHK“SFFO HPEKPCCPHWJTFNFHUJMMJUFOWFSEJH5BOLFOFSJLLFVFêFO FSIBOTTWBSQÌEFU 0ISFO TUP PHTÌ QÌ MJTUFO PWFS LBOEJEBUFS UJM OFTUMFEFSWFSWFU BMMFSFEF WFE GPSSJHFWBMH OPFPWFSFUIBMWUÌSUJMCBLF EB'BSFU4BLBSJBTTFOCMFWBMHU  o+FHUSBLLLBOEJEBUVSFUNJUUVOEFSN“UFUJQBSMBNFOUFUJI“TU EB &JSJLCMFWBMHUTPNOFTUMFEFS/ÌIBSKFHPH&JSJLGÌUUQSBUFUFOEFMTBNNFOPH IBUUFOHPEEJBMPHJFUUFSUJE PHKFHG“MFSNFHNFSLMBSGPSSPMMFOOÌ+FHIBS NZFÌMSFBW&JSJL TJFS0ISFO * BQQFMMFO UJM 4UVEFOUQBSMBNFOUFU G“S WBMHFU BW OZ MFEFS CMF UBUU  UPL 'BSFU 4BLBSJBTTFONFEFUUGBUUQÌjQSPCMFNBUJLLFOxWFEBUIBOFS47QPMJUJLFSWBMHU JOOJCZTUZSFU TBNUJEJHTPNIBOTLBMWSF4U0STGSFNTUFNBOO

o%FUWBSWJLUJHGPSNFHÌGÌGSBN GPSEFUFSMJUFOUWJMPNIWBKFHTUÌSGPS+FH LBOJLLFVUFMVLLFBUKFHFSGPMLFWBMHUGPS47JOOJ4UBWBOHFSCZTUZSF%FUUFFS UPSPMMFSTPNKFHNÌQBTTFQÌBUKFHCFIBOEMFSLPSSFLU+FHLPNNFSOPLUJMÌ PQQUSFPGUFSFNFE4U0SQJOFOONFE47QJO TJFSIBO GPSLWFMEFONFEEFO CMÌ4U0SQJOTFOEFLPSFSUQÌESFTTKBLLFO  o %FU FS KP WBMHÌS UJM OFTUF ÌS .FO OÌS KFH OÌ USFêFS ,SJTUJO )BMWPSTFO  KPVSO BON  USFêFS KFH IFOOF TPN 4U0SMFEFS  GPSUFMMFS 'BSFU 4BLBSJBTTFOWJEFSF 4ÌUPLQBSMBNFOUFUFOWFMGPSUKFOUGFTUFUUFSOPLFUÌSTBSCFJEJTUVEFOUFOFT UKFOFTUF

tidligere stor-ledere t

(BVUF+VWFUI

t

(VOOBS%ZSTFUI

t

,KFUJM$MFNFUTFO

t

%BOJFM)BVH/ZTUBE

t

.PSUFO3“OOF

o&ùĂùû'ñĂõĄ4ñûñĂùñăõþ þĉĆñü÷ĄüõôõĂ ăĄÿĂ

Les Morten Rønnes kommentar på side 16. ĄõûăĄÿ÷öÿĄÿLars André Dahl

«Det er alltid veldig spesielt å få tillit. Det er et privilegium, og ikke noe man har, men noe man får.»

S


6

Rosnes har også stor tro på det nye studentstyret som nå er valgt. – Det kan bli et bra år med Eirik (Faret Sakariassen, red. anm.) i førersetet, dette er et styre som har god erfaring fra tidligere, sier Rosnes.

nyheter

FAG- OG LÆRINGSMILJØANSVARLIG: Mads Rosnes

TILLITSVALGTANSVARLIG: Kine Solberg

RETTIGHETSANSVARLIG: Espen Olsen

INTERNASJONALT ANSVARLIG: Raíssa Freitas Noronha

20 prosent stilling, 100 prosent engasjert Det var ikke bare leder og nestleder som ble valgt under parlamentsmøtet på Delizia. Møt resten av studentstyret. Fag- og læringsmiljøansvarlig, Mads Rosnes I innstillingen til ny fag- og læringsmiljøansvarlig stod det at denne karen lett kunne framstå kritisk, men også smilende og koselig, noe Rosnes selv lo godt av. Han har vært med i studentpolitikken en stund allerede. Han forteller at han begynte sin karriere i StOr i 2010. Rosnes satt så et halvt år i studentstyret, før han i perioden 2011/2012 var juridisk ansvarlig i studentorganisasjonen. Han bytter nå rolle og tar over vervet etter Daniel Haug Nystad. – Jeg ønsker å få til et tett samarbeid med institutter og fakultetstyrene. Det er viktig at vi studenter jobber for de samme sakene, forteller han og legger til at han har tro på seg selv, etter som han bygget opp god erfaring i løpet av sitt år som juridisk ansvarlig. – Vi må også følge opp de prosessene som allerede er oppe og går, det kommer også nye saker fortløpende som vi må være forberedt på, sier han.

Rettighetsansvarlig, Espen Olsen – Dette er en veldig interessant rolle, fordi dette er et verv som har et overordnet ansvar for studentenes trivsel og rettigheter, forteller den nyvalgte rettighetsansvarlige i StOr. I følge ham selv virker han kompetent for jobben. Olsen er en person som brenner for studentenes trivsel ved universitetet, og ønsker at alle studenter skal vite hvilke rettigheter de har. Det kan bli en krevende jobb, men Olsen vil nå sette seg ned og få reglene inn i fingrene. – Utfordringen er at problemene ofte dukker opp underveis, så derfor må vi være forberedt på det som kan skje, forteller han, og legger til at det nå skal leses i både forskrifter og universitetsloven for å være godt nok rustet til alle saker som måtte havne på skrivebordet. Han forteller at han også kommer til å søke litt rådgivning hos tidligere juridisk ansvarlig, Mads Rosnes, for å kunne få med seg alle lover og regler. – Det blir viktig at vi alle snakker sammen, slik at vi kan kartlegge de problemene vi måtte ha på universitetet, sier Olsen. Men først og fremst gleder han seg til å begynne i vervet sitt, han forteller om et studentstyre som har et godt og avslappet forhold. – Her kjenner alle hverandre og vi er gode venner. Dette kommer til å gå kjempebra, sier en fornøyd Olsen. Internasjonalt ansvarlig, Raíssa Freitas Noronha Den unge jenta som opprinnelig er fra Brasil, har allerede flere års erfaring innen forskjellige frivillige verv. Noronha kom til Norge for to år siden, men snakker språket nesten flytende allerede. Hun gleder seg svært mye til å ta fatt på utfordringene som venter i vervet som internasjonalt ansvarlig i StOr. – Dette blir veldig spennende, det kommer til å bli et travelt år, men det er sånn jeg liker det, sier hun og legger til at hun alltid må være opptatt med noe for å slippe unna kjedelige dager. Hun har også bodd i USA, samt vært utvekslingsstudent i Tyskland før hun flyttet til Norge i 2010. Arbeidsoppgavene hennes kommer i stor grad til å fungere som en kontaktperson for internasjonale studenter ved UiS. Dette er noe hun brenner for. – Det er to ord som står sterkt hos meg, det er å motivere og inkludere. Som internasjonal student kan det være vanskelig å få venner og studentene må tilpasse seg en ny kultur, forteller Noronha, og ønsker å være behjelpelig med at studentene skal finne sin plass i samfunnet. Hun ønsker også å se på forholdene for norske studenter i utlandet og om disse kan utbedres. – Sånn som det er nå, er det for vanskelig, mener hun. Tillitsvalgtansvarlig, Kine Solberg Kine Solberg var ikke tilstede under semesterets siste parlamentsmøte, men kan over telefon fortelle SmiS at hun gleder seg og at hun tror vervet vil by på spennende utfordringer. – Nå skal vi også legge om tillitsvalgtprogrammet ved universitetet, så dette blir gøy å være med på å utforme, sier Solberg. Det nye tillitsvalgtprogrammet innbærer at studiene skal få egne tillitsvalgte, i stedet for at det er slik som det er i dag, hvor hvert emne har egne tillitsvalgte. Hun skal også sikre en god kommunikasjon mellom StOr, ledelsen og ned på instituttnivå. Men hun har ingen konkrete planer enda for hva hun ønsker å gjøre når hun tiltrer i vervet sitt. – Det er litt tidlig å si, vi får se når vi starter opp, sier hun, men forteller at det å få til en god dialog med folk i forskjellige verv er noe hun synes er viktig. Selv har hun politisk erfaring fra før, Solberg har sittet i studentparlamentet og er nå nestleder i studentenes sosiologiforening (SSF). Hun ser lyst på framtiden til det nyvalgte studentstyret. – Jeg tror dette blir et veldig godt år for StOr, og jeg er sikker på at Eirik (Faret Sakariassen red. anm.) kommer til å ta utfordringene på strak arm, sier hun. tekst Håvard Tanche-Larsen Knutsen | foto Lars André Dahl

Fra StOr-verv til rockedrøm

Avtroppende StOr-leder og fag- og læringsmiljøansvarlig, Morten Rønne og Daniel Haug Nystad har nå sett seg lei saksspapirer og møtelister. Nå er det musikken som skal satses på. Med hvert sitt rødvinsglass i hånden står to dresskledde karer og ser tilbake på karrierene de har hatt innenfor studentpolitikken. Men nå er det på tide å følge drømmene sine. Både Rønne og Haug Nystad har vært nestledere og ledere i StOr. Nå har de også flyttet sammen i kollektiv, og fått med seg enda en tidligere nestleder, og nå leder i StOr med i bofellesskapet – nemlig Eirik Faret Sakariassen. Han må nok belage seg på en del riff og faste trommeslag i de sene nattetimer i leiligheten på Storhaug. fullt alvor Nå flytter Rønne og Haug Nystad ut av Studentenes Hus for å leve ut guttedrømmen, nemlig å spille i band. – Nå skal vi gå fullt og helt inn for musikken, sier Rønne, som kan fortelle at bandet deres, The Kenlee, gleder seg til å kunne bruke litt mer tid på musikk og ikke bare studentpolitikk. Bandet ble startet i juli i fjor, hvor Rønne er gitarist og vokalist, mens Haug Nystad har ansvar for slagverket. Det er også en ledig plass i bandet, for bassister har vist seg vanskelig å finne. Men dette har ikke satt en stopper for drømmen, for begge er fast bestemt på at dette er alvor.

godt i gang Bandet har allerede spilt to konserter, men begge to lover at Rogaland har flere i vente. – Vi ønsker å skape god musikk og god stemning, kan Haug Nystad fortelle, og legger til at musikken bandet spiller passer for folk i alle aldre. Begge synes nå det blir rart å gå fra en trygg tilværelse som studentpolitiker med fast inntekt, til en karriere hvor du fullt og helt må stå på egne ben. Ambisjonene er store. – Dette har vært en hobby fram til nå, men nå ønsker vi å leve av dette, sier Haug Nystad. – Vi kommer til å øve utover høsten og forhåpentligvis gå i studio i løpet av vinteren, sier Rønne.

tekst Håvard Tanche-Larsen Knutsen

S

S


nyheter

Fortsatt dokumentslurv ved UiS t/PFOBOTBUUFKPVSOBMG“SFSOVMMTBLFSJÌSFU  BOESFNFSFOOIVOESF

4UPSUJOHTSFQSFTFOUBOUFOFSFGTFU6OJWFSTJUFUFUJ4UBWBOHFS 6J4 GPSTMFUUKPVSOBMG“SJOH UJMCBLFJPH5SFÌSTFOFSFIBSEFUCMJUUMJUFCFESJOH )WFSU FOFTUF EPLVNFOU  IWFS FOFTUF FQPTU  UJM PH NFE TBNUBMFS PN TBLFS  TLBMFUUFSMPWFOKPVSOBMG“SFTBWTBLTCFIBOEMFS%FUWJMTJBUIWFSPHFOBWEF BOTBUUFWFEVOJWFSTJUFUFU IBSTJOQMJLUJÌHK“SFOFUUPQQEFU FOQMJLUFOLFMUF UJMTZOFMBUFOEFGPST“NNFS  o %F BOTBUUF WFE VOJWFSTJUFUFU QMJLUFS Ì KPVSOBMG“SF  EFU FS KP MPWCFTUFNU  TJFS "SOF +FOTFO  BTTJTUFSFOEF HFOFSBMTFLSFUS J /PSTL 1SFTTF GPSCVOE historisk journalføring 4NJ4UPLJNBSTPHTFQUFNCFSUBLJQPTUMJTUFSVUJOFOFPHTMVSWFU WFE VOJWFSTJUFUFU TF GBLTJNJMF  )FS LPN EFU G“STU GSBN BU VOJWFSTJUFUFU TMVSWFUNFEKPVSOBMG“SJOHBWEPLVNFOUFS BU6J4JFOLFMUUJMGFMMFSG“STUHKPSEF KPCCFOTJOFUUÌSGPSTFOU0NMBHFUÌSTFOFSF WBSEFUMJUFCFESJOHÌTQPSF j)WFSU GFNUF EPLVNFOU SFHJTUSFSFT PWFS ÏO NÌOFE GPS TFOUx  WBS VOEFS UJUUFMFO UJM TBLFO 4Q“STNÌMFU CMF EFSNFE PN VOJWFSTJUFUFU IBS CFESFU TFH TJEFOEFOHBOH 4NJ4 UPL GPS TFH TBLTCFIBOEMFSF TPN CFIBOEMFS TBLFS TPN PNIBOEMFS VOJWFSTJUFUFUT LBOTLKF WJLUJHTUF FOLFMUëHVSFS TUVEFOUFOF 6U J GSB UBMMFOF 4NJ4 IBS GÌUU J IFOEF Ì E“NNF  TLJMMFS BOTBUUF WFE EFU TPN IFUFS *OUFSOBTKPOBMU LPOUPS TFH VU TPN FU BW TUFEFOF TPN CFIBOEMFS TBLFS PN TUVEFOUFS NFOTPNJLLFKPVSOBMG“SFSHPEUOPL*OHFOBWEFjWBOMJHFxBOTBUUF WFE*OUFSOBTKPOBMULPOUPS“OTLFSÌVUUBMFTFHQFSTPOMJHPNTBLFO PHIFOWJTUF 4NJ4EJSFLUFUJMTJOMFEFS#KBSUF)PFNoQÌJOTUSVLTGSB)PFNTFMWFUUFSÌIB TFUU4NJ4GPSFTQ“STFMJGPSLBOU)BONFMEFS  o %FU FS FO QÌHÌFOEF EJTLVTKPO PN IWPS NZF TPN NÌ SFHJTUSFSFT TPNFOLFMUTBLFSJF1IPSUF

o'PSWÌSEFMFSEFUUPHSVQQFSTUVEFOUFSWJKPCCFSNFEEFUFOFFSVUFOMBOETLF TUVEFOUFS TPN T“LFS PQQUBL IPT 6J4 )FS GÌS WJ JLLF SFHJTUSFSU BMMF EPLVNFOUFS  EB EFU JLLF FS QSBLUJTL NVMJH 4Ì FS EFU VUSFJTFOEF TUVEFOUFS  NFOIFSFSEFUEFOVUFOMBOETLFJOTUJUVTKPOFOTPNUBSWFEUBLPNPQQUBL PH EFSNFEG“SFSTBLFO%FUFSGPS“WSJHJOTUJUVUUFUWFE6J4TPNHJSEFOGBHMJHF HPELKFOOJOHFOBWVUFOMBOETPQQIPMEFU GPSUFMMFS)PFN 'PS BU EFU TLBM CMJ QPTUMJTUFS BW TBLFOF TPN CFIBOEMFT  NÌ EFO BOTBUUF SFHJTUSFSFTBLFOJFUQSPHSBNTPNIFUFSF1IPSUF  o7JKPVSOBMG“SFSBMMFPQQUBLTBLFSNFOJFHOFPQQUBLTEBUBCBTFS%FU WJMTJBUEFGSFNLPNNFSJLLFJF1IPSUFTPNFOLFMUTBLFSPHEFSNFEQPTUMJTUFS G“SEFUFWFOUVFMUCMJSFOLMBHFTBL)FSFSWJQÌMJOKFNFE4BNPSEOB0QQUBLPH EFBOESFVOJWFSTJUFUFOF mange saker for sv-ansatt "OOF-JO #SPCBLLF KPCCFS TPN TFOJPSLPOTVMFOU WFE EFU TBNGVOOT WJUFOTLBQFMJHF GBLVMUFU 47GBLVMUFUFU  PH FS J G“MHF TUBUJTUJLLFO FO BW EFN TPNCSVLFSF1IPSUFBLUJWU PHKPVSOBMG“SFSHPEU)VOIBSWSUBOTBUUWFE6J4 TJEFOEFTFNCFS PHTUÌSNFETBLFSGPS  o%FUFSFUWFMEJHHPEUBSLJWTZTUFN NFOEFUIBSJLLFCMJUUMFUUFSF NFE TBLTCFIBOEMJOHFO %FU FS GSFNEFMFT NZF QBQJS J PNM“Q /PFO HBOHFS USFOHFSNBOFOTJHOBUVSQÌFUEPLVNFOU PHEBFSNBOBWIFOHJHBWÌGÌQBQJS VUHBWFO TJFS#SPCBLLF  o47GBLVMUFUFUFSFUWFMEJHTUPSUJOTUJUVUU NFOKFHUSPSOPLBUBMMF TBLTCFIBOEMFSOFQÌNJUUJOTUJUVUUCSVLFSEFU F1IPSUF KPVSOBON GPSUFMMFS IVO

Trenger du en fleksibel og spennende deltidsjobb? Registrer deg på www.thinking.no eller ring 40 49 77 00

SAMPLING

DEMO

EVENT

7


8

nyheter

FAKSIMILE #1: Hugin 5-2008

FAKSIMILE #2: SmiS 13-2009

postjournaler og offentlighet t

Postjournaler er en offentlig liste over inngående og utgående dokumenter og brev i et statlig organ. Ofte journalføres også interne saksdokumenter.

t

Postjournaler er et viktig verktøy for at allmennheten skal kunne overvåke aktiviteten i statlige institusjoner.

t

Stortingsmelding nr. 32 (1997-98) sier: «I og med at journalen er hovedredskapet forvaltningen har til å holde orden i og kontroll med sine saker og saksavviklingen, må det (...) antas at journalføringen skal skje fortløpende. Også hensynet til offentlighetsprinsippet tilsier dette.»

t

Offentlighetslovens hovedregel §2: «Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort noe unntak i lov eller i medhold til lov. (...) Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter.»

null saker og dokumenter Absolutt alt som går inn og ut av et kontor av brev og dokumenter skal altså journalføres. Derfor er det oppsiktsvekkende at enkelte ansatte står med over hundre saker, mens andre står med null. – Hvorfor står både Cecilie Holtan Akrei og Nedelina Vasileva Naydenova med null i protokollen for både saker – og også for enkeltdokumenter? De burde da ha noen saker de må føre? – Det har jeg ikke noe godt svar på, sier Hoem før han legger til at det hele tiden er en avveining av hva som er arkivverdig eller ikke i forhold til saker de enkelte ansatte skal journalføre. Han melder at han antar at de aktuelle opptakssakene de to har behandlet, har blitt registrert av teamleder Magdalena Brekke. I tilfellet Åse Karina Danielsen Tallmann, som står som «ikke bruker» i systemene, forteller Hoem at det er på grunn av en 100 prosents sykemelding fra februar 2011, og at hun således ikke har hatt noen saker å journalføre. Han poengterer óg at Internasjonalt kontor får forespørseler over telefon og SMS om mindre viktige saker eller spørsmål som eksempelvis kun krever utdeling av skjemaer, som anses som ikke arkivverdige. – Det vil være en avveiningssak som må tas hele tiden, sier han. – ePhorte er noe alle er pålagt å bruke. En kan si mye om ePhorte og brukervennlighet, men alle i mitt kontor skal bruke det, melder han. Som følge av omorganisering og ansvar for saker ved Internasjonalt kontor for 2011, gikk de tilhørende gjennom sine rutiner for ePhorte i fjor høst. Som et resultat av dette, skal nå alle saker for utreisende studenter også bli registrert. ovenfor og ned-holdning En annen som i likhet med Brobakke bruker systemet, er Janne Haugland, rådgiver ved SV-fakultetet. Hun står oppført med null saker for 2011, men 422 enkeltdokumenter. Hun forklarer: – Det har sin naturlige årsak da jeg har vært ute i permisjon, sier Haugland, og trekker frem et dilemma: – Dilemmaet er at det er innført blant de administrativt ansatte, men ikke blant de faglige, mener hun. – De har ikke det samme behovet for å arkivere de tingene som ligger der. Hvis det hadde vært en mer ovenfor og ned-holdning, om at dette skal vi bruke, tror jeg det hadde fungert enda bedre, mener Haugland. – Det hender det er sensitiv informasjon som ikke bør arkiveres, forteller rådgiveren, før hun sier at hun er veldig engasjert i ePhorte og mener det bør brukes i større grad.


nyheter

Det virker med andre ord som om det hersker forskjellige former for rutiner og grad av seriøsitet rundt bruken, og hyppigheten av bruk av ePhorte blant UiS-ansatte. – Får ikke de ansatte ved UiS nok opplæring i dette? – Jo, det gis to former for opplæring. Den ene er opplæring i selve det å saksbehandle, og hvilke dokumenter som skal journalføres. Så er det også opplæring i bruken av ePhorte-programmet, sier Dennis Aske, juridisk seniorrådgiver ved felles ressurssenter på UiS. Med SmiS-artiklene fra 2008 og 2009 friskt i minne, kan det også stilles spørsmål ved om det kan skimtes noen bedring ved universitetet. – Det skjer nok en bedring. Noen av problemene som ble tatt opp ved forrige anledning, var tekniske forhold knyttet til programmet som ble tatt opp og utbedret med en gang, sier han videre. – Alle ansatte ved UiS er pliktige til å journalføre. Men det er en del ansatte ved universitetet som har en veldig stor arbeidsbyrde, og da kan det være vanskelig å gjøre dette ved stort arbeidspress. I tillegg er vel ikke ePhorte et enkelt system å bruke. Men grunnen til at enkeltansatte ikke bruker det, må du spørre den ansatte eller dens leder om, melder Aske. bør være i forkant Tilbake i SmiS-artikkelen fra 2008 sier Gunnar Kvassheim (V) følgende om universitetet og deres postlisteplikt: «Jeg trodde et universitet som utdanner journalister burde være en foregangsbedrift på akkurat dette». Det er et utsagn Jensen ved Norsk Redaktørforening «gjentar» fire år senere om samme universitet. – Jeg mener at universitetet er en institusjon som bør være i forkant på dette. Det er jo det samme universitetet som underviser i fag som omhandler nettopp postlister, sier han og sikter her til universitetets journalistutdanning. – At ikke universitetet klarer å holde rutinene sine, er et dårlig signal utad, fortsetter han. – Bør det ikke medføre en slags straff å ikke opprettholde loven? – Det finnes en rekke lover som ikke straffeforfølges, men ja, jeg skjønner hva du mener. Kan hende er det straff nok å få medias kritiske søkelys på seg? Det kan være ubehagelig nok når det skjer, sier juridisk seniorrådgiver Aske.

tekst Lars André Dahl | foto Stian Skjerping

S

saksbehandlernes tall Navn

Saker

Enkeltdokumenter

Februar 2012

01.01.11 - 31.12.11

Aud Ellingsen

0

138

3

Tone Haraldseth

40

646

28

Gro Njærheim

125

3308

55

Tone Olsen

54

1752

7

Stig Helleren

7

821

7

Cecilie Holtan Akrei

0

0

0

Magdalena Brekke

137

851

3

Bente Dale

18

575

23

Tove Hagen

0

349

11

Bjarte Hoem

13

265

8

Nedelina Vasileva Naydenova

0

0

0

Åse Karina Danielsen Tallman

Ikke bruker

Ikke bruker

Ikke bruker

Erika Torgersen

4

55

41

Gunnar Baustad

11

808

3

Egil Kristensen

19

218

11

Anne-Lin Brobakke

149

3065

19

Dennis Aske

11

646

14

Cecilie Egenæs Lund

67

2177

144

Janne Haugland

0

422

2

Marianne Gjerlaugsen

91

1757

21

Nina Nesheim Larsen

11

941

0

Ingrid Hustad

94

2586

55

Karolina Dwojak

14

2141

2

9


10 nyheter

Lurte hele UiS med eksamensstunt – Hvem vil ta eksamenen min? Mange studenter müpte og trodde ikke sine egne øyne da de leste lappene som hang pü korktavlene i Kjølv Egelands hus. Her søkte en student etter medstudenter som kunne ta eksamenene hans, fordi studenten var for syk til ü ta dem selv. Lyst til ü tjene raske penger? er overskriften pü A4-arket som mange studenter leste og flokket seg rundt. Her stür en student ved navn Nicolai Solheim fram og søker etter studenter som kan ta eksamenene hans. Studentene tilbys gode penger dersom de ønsker ü møte opp til eksamen i Solheims navn. 6500 kroner lover Solheim bort dersom emnet blir bestütt. Men studenten Solheim er ikke ü finne i databasen pü It’s learning, noe som gjør det svÌrt usannsynlig at han i det hele tatt er student ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hvis du i tillegg ringer det vedlagte nummeret, kommer du rett til en telefonsvarer som forteller deg at dette er en kampanje for deltidssykemelding. Dette styrker teorien om at det hele bare er en spøk.

Å avlegge eksamen for en annen person vil vÌre dokumentforfalskning, dette er svÌrt alvorlig og kan straffes med bøter eller fengsel i inntil fire ür. – Dennis Aske

juridisk seniorrĂĽdgiver, uis

– for dumt Det var ikke bare studentene ved universitetet som sperret opp øynene. Juridisk seniorrüdgiver ved UiS, Dennis Aske, forteller at det første han tenkte da han sü dette var at det var for dumt til ü vÌre sant. Aske har behandlet mange juksesaker i løpet av sin UiS-karriere. Hvis dette hadde vÌrt reelt ville eksamenen blitt annulert og personene involvert i saken utestengt i ett ür. Men begge to mütte nok ogsü belaget seg pü en strengere straff. – Begge to kunne risikert fengsel og kraftige bøter dersom de hadde blitt tatt for noe slikt, sier Aske. Han viser til to paragrafer i straffeloven hvor falsk forklaring mot en offentlig myndighet kan straffes med to ür i fengsel. Men den som møter opp i en annen persons navn kan straffes enda hardere. – Å avlegge eksamen for en annen person vil vÌre dokumentforfalskning, dette er svÌrt alvorlig og kan straffes med bøter eller fengsel i inntil fire ür, sier han. Aske forteller videre at dette absolutt ikke er veien ü gü dersom du er for syk til ü møte opp pü eksamen. Er du for syk til ü ha eksamen sü kan du fü en legeerklÌring, da har du rett til ü konte eksamenen din. Det er ogsü mulig ü ta kontakt med fakultetet som kan hjelpe deg med tilrettelegging av studiet, dersom situasjonen er veldig alvorlig. har hatt lignende tilfelle Aske har aldri opplevd at en person har møtt pü eksamen i en annen students navn. Han legger likevel til at han har vÌrt involvert i en lignende hendelse, den gang var det en hjemmeeksamen som plutselig ble borte. – Det viste seg at en student hadde tatt en annens students hjemmeeksamen ut fra faglÌrers hylle. Vedkommende hadde sü byttet ut forsiden, satt pü sitt eget navn og levert oppgaven som sitt eget produkt, forteller Aske, og legger til at denne studenten ble utestengt i ett ür, som loven tilsier. Aske kommer likevel ikke til ü gjøre noe med lappene som i ukjent tid har hengt rett utenfor kafeen Optimisten i Kjølv Egelands hus og andre plasser pü campus. Nü viser det seg ogsü at dette mest sannsynlig er et reklamestunt, i stedet for en reell søknad for ü fü medstudenter til ü ta en annen persons eksamen. Men hvem som har hengt opp lappene, forblir ukjent.

tekst og foto HĂĽvard Tanche-Larsen Knutsen

S

dette sier straffeloven t

f.FE#“EFSFMMFSNFE'�OHTFMJOEUJM"BSTUSBêFTEFO TPN BGHJWFSGBMTL'PSLMBSJOHGPS3FUUFOFMMFSGPS/PUBSJVTFMMFSJ'SFN TUJMMJOHFS IBOTPN1BSUFMMFS3FUTGVMEN�HUJHJFO4BHGSFNM�HHFSGPS 3FUUFO FMMFSTPNNVOEUMJHFMMFSTLSJGUMJHBGHJWFSGBMTL'PSLMBSJOHUJM OPHFOPêFOUMJH.ZOEJHIFEJ5JMG�MEF IWPSIBOFSQMJHUJHUJMBUGPSLMBSF TJHUJMEFOOF FMMFSIWPS'PSLMBSJOHFOFSCFTUFNUUJMBUBGHJWF#FWJT

t

f%FO EFSJSFUTTUSJEJH)FOTJHUCFOZUUFSTPN�HUFFMMFS VGPSGBMTLFUFUFGUFSHKPSUFMMFSGPSGBMTLFU%PLVNFOUFMMFSTPNNFEWJSLFS IFSUJM TUSBêFTNFEC“UFSFMMFSNFE'�OHTFMJOEUJM"BS NFOJOEUJM "BS OBBSEFSIBOEMFTPNFUJOEFOMBOETLFMMFSVEFOMBOETLPêFOUMJHU %PLVNFOU)BS#FOZUUFMTFOGVOEFU4UFEJ)FOTJHUBUTLBêF#FWJTGPS FUCFSFUUJHFUFMMFSBUCFTLZUUFNPEFUVCFSFUUJHFU,SBW BOWFOEFT#“EFS FMMFS'�OHTFMJOEUJM"BS ,JMEFXXXMPWEBUBOP

SPĂ˜K ELLER ALVOR?:4UVEFOUFOFWJTTUFJLLFIFMUIWB EFTLVMMFUSPEBEFMFTUFIWBTPNTUPEQĂŒEFOOFMBQQFO


“Jeg skal besøke noen litt finere venninner i Bergen, og da må jeg jo reise med noe som står i stil”

Bergen Skjoldskiftet Tøsdalskiftet (Os)

40 min

Føyno

Haugesund

Leirvik

Aksdal

22 min

Dusavik

Stavanger Sandnes

Reis luksuriøst på korte turer

fra

199,-

mellom Bergen og Sandnes

Ruten kjøres daglig med de mest komfortable ekspressbussene du har kjørt. Det er kun tre seter i bredden, setene er i skinn og det er god seteavstand. Alle plasser har arbeidsbord, strømuttak og det er fri tilgang til trådløst internett. Billetter koster fra 199,- og kjøpes på mobil eller bus4you.no

Se mer info om korte turer på bus4you.no


12 nyheter

Finn en venn med

BUDDY ON ICE: Buddy-arrangementene er mange, og en tur i Siddishallen, samt Oilers-kamp er faste innslag. Her fra et tidligere buddy arrangement.

Den gemene nordmann går en sikker Faddertid i vente. Så enkelt er det ikke for studenter som kommer langveisfra, men Buddy hjelper gjerne til. «Jeg har jobbet med internasjonale studenter i veldig mange år, så at en aktivitet som Buddy slår an blant dem, gleder mitt hjerte» – Bjørn Harald Lye buddyleder

Som klink ny i oljehovedstaden Stavanger med skarrende r’er, paraply-hav og drivende høye ølpriser, kan livet som nylandet utenlandsk student være utfordrende. Da er det godt å ha en Buddy-hånd å holde i. – Intensjonen i Buddy er at de internasjonale studentene skal få anledning til å bli kjent med nordmenn, sier Bjørn Harald Lye, Buddy-gudfar og forkjemper for de internasjonale studentenes ve og vel. De fem i ressursgruppen til Buddy er godt i gang med å planlegge for de nye studentene som inntar Stavanger etter sommerferien har avtatt. et rødt t-skjortehav SmiS møter Elise Manin i bokkafeen i Kjølv Egelands hus. Hun har vært del av ressursgruppen til Buddy det siste året, og var buddy året før. – Det er så kjekt med Buddy, sier hun. For ved fjorårets Buddy-åpning, samlet alle de nyankomne internasjonale studentene seg sammen med sine norske Buddy-venner i bomberommet i Kjølv Egelands hus. – Det var en masse folk i røde t-skjorter der. Så ropte de opp et navn, for så å rope opp tre navn på utenlandske studenter. Det var litt skummelt, men det er det vel uansett når man treffer nye folk på den måten, sier Manin. Buddy er i det store og hele en engelsk versjon av Fadder. I løpet av skoleåret holder organisasjonen, som faller inn under Røde Kors, et antall arrangementer. Etter at den internasjonale versjonen av Fadder tiltrådte for to-tre år tilbake, har det blitt noe av en suksess. Det synes Lye er flott.

– Personlig synes jeg det er gledelig. Jeg har jobbet med internasjonale studenter i veldig mange år, så at en aktivitet som Buddy slår an blant dem, gleder mitt hjerte, sier Lye. Manin var buddy for to år siden, og ble så med i ressursgruppen året etter. – Jeg har fremdeles kontakt med de jeg ble kjent med det første året. Det hender vi tar en lunsj i kantinen, tar en øl eller gjør noe annet sosialt sammen. Faktisk skal ei fransk jente av de jeg ble kjent med det første året, komme tilbake til Stavanger en uke i august, sier Manin og legger til at de da skal møtes. Hun forteller at hun har møtt mange forskjellige nasjonaliteter gjennom Buddy, og at hun dette året var buddy for to-tre kinesere. – Se for deg å komme til et nytt land. Hvordan ville du likt å bli mottatt?, spør buddy Manin. Mens SmiS intervjuer Manin i gangen på Kjølv Egelands hus, trasker flere av de internasjonale studentene hun har vært buddy for forbi, hilser, og slår av en prat. Fjoråret sett over ett, hadde Buddy om lag 12 arrangementer, åtte på høsten, resten på våren. mange nye hvert år Ved fjorårets kickoff-arrangement var det rett i underkant av 180 utenlandske studenter, kan Lye fortelle. – Så, for året før, var det nærmere halvparten av det. Med andre ord


nyheter 13

d Buddy ISU-GJENGEN: Fra venstre: Paul Vaca Meneses, Daria Mulyarenko, Raíssa Freitas Noronha og Daniel Hernandez Iniesta.

ISU-styret klare til å hjelpe

Norge, Brasil, Tyskland, Russland, Ecuador og Spania danner det nye ISU-styret. Med spanske Daniel Hernandez Iniesta i spissen, møter det nye styret for International Students Union (ISU) SmiS. Å hjelpe de nye internasjonale studentene står også i deres fokus. – Vi ønsker at de internasjonale studentene skal integreres bedre med de norske, melder Raíssa Freitas Noronha. – Derfor har vi tatt kontakt med Fadderstyret og internasjonalt kontor. Vi ønsker å motivere dem til å ta de internasjonale studentene mer med. Fadderuken føles mer som en «norsk» uke, forteller Daria Mulyarenko. – Det virker som det er «plenty» med tid til å bli kjent med hverandre, men Fadderuken er høytiden for å bli kjent med nordmenn, sier president Iniesta. Styret ble valgt i midten av april, og teller seks personer. – Vi er kanskje bare seks personer, men vi representerer alle 300 internasjonale studenter ved UiS, sier Iniesta.

fordoblet det seg, sier han. Med så mange studenter å forholde seg til, er det en selvfølge at frivillige buddyer som kan hjelpe buddybarna rundt i byen virkelig trengs. – Vi tar utgangspunkt i en én-til-fire-kobling, sier Lye, og mener med det at hver buddy får fire buddybarn. – Men det er nok mer realistisk med én-til-fem. Vi må nok ha rundt 40 frivillige studenter, og håper vi skal nå det målet, forteller han. Integrasjon av de internasjonale studentene er blant hovedpoengene bak Buddy. Her lykkes de i de fleste tilfeller. – Men det er vanskelig å integrere alle. Eksempelvis er det en del kinesere som studerer her, som har fått seg leilighet gjennom et oljefirma. De holder seg mye for seg selv, jobber helt utrolig mye, og er litt vanskeligere å få med på arrangementene. Men når du først møter dem, så er de kjempehyggelige, forteller Manin, og legger til at en del av de utenlandske studentene tar mastergrad og bachelorgrad på langt kortere tid enn tilmålt er. medieomtale veiledet buddy #1 Lye selv har vært del av Buddy ved Universitetet i Stavanger (UiS) fra starten. Han var tungt engasjert i internasjonale studenter og deres møte med Stavanger en årrekke før Buddy kom til byen. – Jeg skal i utgangspunktet være SmiS evig takknemlig. Det var der jeg leste en omtale av et nyoppstartet Buddy, og da var det akkurat som en stemme som sa til meg at: «Dette skal du være med på», forteller mannen, som uttaler at han ønsker å feire sitt eget, personlige 10-årsjubileum som aktiv internasjonal student-forkjemper. Det gjør han allerede neste år.

tekst Lars André Dahl | foto Bjørn Harald Lye

S

kom til oss – Hvis en student har problemer eller føler usikkerhet, kan de komme til oss, sier Noronha videre. – Vi i ISU har alle vært studenter her, og vært i Norge i mer enn et år. Vi liker Norge og kan hjelpe den neste, mener hun. Sammen forteller de om sitt eget møte med Norge, og hvordan det arter seg for den gemene utenlandske student. Når man lander på flyplassen, blir man som regel hentet av en representant fra Internasjonalt kontor, før det bærer rett avsted til politikontoret for å få sikret studentvisum. Så er det tid for å finne sitt nye hjem. – Jeg tror det er viktig å vise de nye studentene veien, men ikke gå den for dem, heller la dem utforske resten for seg selv, tror Noronha. Samtidig påpeker hun at de som tidligere var nye i byen og kanskje også følte seg «lost», lettere kan relatere seg til problemer de nye studentene møter på. Mulyarenko er frampå med prevantiv trøst. – Så kan vi være der for dem og fortelle at det kommer til å gå bra, alt kommer til å føles «allright», sier hun. – Alle lærer vi av hverandre, sier president Iniesta, før han poengterer: – Man møter hverandre med et åpent sinn, for vi er en stor fontene av forskjellige kulturer som ønsker å respektere hverandre. tekst og foto Lars André Dahl

det nye isu-styret t

President: Daniel Hernandez Iniesta (SPA), studerer til master i internasjonalt hotell- og turistlederskap

t

Vise-president: Kristina Anette Vaeng (NOR), studerer til master i internasjonalt hotell- og turistlederskap

t

Treasurer: Raíssa Freitas Noronha (BRA), studerer økonomi og administrasjon

t

PR-direktør: Paul Vaca Meneses (ECU), studerer til bachelor i turistlederskap

t

Leder for sosiale eventer: Daria Mulyarenko (RUS), studerer NOMSA (norsk språk- og kulturstudie), skal studere petroleumsteknologi

t

Director of Cooperation and Student Affairs: Jan Ormeloh (GER), studerer petroleumsteknologi

S


Find a friend

14 news in english

BUDDY ON ICE: Picture taken on an earlier Buddy-activity. Ice skating and hockey are «traditions».

The average Norwegian can expect to have a great Fadder experience. It is not as easy for students who come from far away, but Buddy would like to help. As fresh off the boat in the oil capital Stavanger with unpronounceable r’s, too many umbrellas against all the rain and sky-rocketing beer prices, a life as a newly arrived international student can be challenging. It is good to have a Buddy hand to hold onto. – The intension of Buddy is that the international students will have an opportunity to get to know Norwegians, says Bjørn Harald Lye, the Buddygodfather and champion of the international students’ well-being. The five members of the resource group for Buddy are well on their way with planning the activities for the new students who come to Stavanger after summer vacation has waned.

BUDDY: Elise Manin has been a buddy the last two years.

«I have worked with international students for many years, so when an activity like Buddy really hits home, it brings joy to my heart» – Bjørn Harald Lye leader of buddy

a wave of red t-shirts SmiS meets Elise Manin in the coffee shop (bokkafeen) in Kjølv Egelands hus. She has been a part of the resource group for Buddy for the last year, and was a buddy last year. – Buddy is so much fun, she says. At last year’s Buddy kick-off, all of the newly arrived international students gathered together with their Norwegian buddies in the bomb shelter in Kjølv Egelands hus. – There were a lot of people in red t-shirts there. Then they called out one name, and then called out the names of three international students. It was a little scary, but I guess it will always be like that when you meet new people that way, says Manin. Buddy is basically an English version of the Norwegian Fadder. During the school year the organization, which is associated with the Red Cross, arranges a multitude of activities. Since the international version of Fadder started two-three years ago, it has become a success. Lye thinks that is great. – Personally I think it is wonderful. I have worked with international students for many years, so when an activity like Buddy really hits home, it brings joy to my heart, says Lye. Manin was a buddy two years ago, and was also a member of the resource group the following year. – I am still in contact with those who I met the first year. Sometimes we have lunch in the cafeteria, have a beer or do something else socially. Actually, a French girl I met the first year is coming back to Stavanger the first week of August, says Manin and adds that they are going to meet. She says that she has met people of many different nationalities through Buddy, and that this year she was a buddy for three Chinese students.

– Imagine that you are coming to a new country. How would you like to be received?, asks buddy Manin. While SmiS interviews Manin in the hall of Kjølv Egelands hus, many of the international students she had been buddy for walk by and start a lively conversation with her. Last year Buddy had 12 events throughout the year, eight in the fall, the rest in the spring. many new students each year At last year’s kick-off event there were just under 180 international students, Lye says. – The previous year, there were only half as many. In other words, the numbers have doubled, he adds. With so many students to look after, the volunteer buddy can help the new international Buddy students around in town. – We base our pairing on a four to one ratio, says Lye, which means that each buddy has four new international buddy students. – But it is probably more realistic with a five to one. We need to have about 40 volunteers, and I hope that we can achieve that goal. Integration of the international students is among the main points of Buddy. On this point they are usually successful. – But it is difficult to integrate everyone. For example, there are a number of Chinese students here, who have received an apartment through an oil company and live together. They primarily keep to themselves, work very hard, and are more difficult to get to participate in the events. However, when you first meet them, they are very nice, says Manin, and adds that some of the international students complete a master’s and bachelor’s in a much shorter period than is normally planned. media coverage showed buddy #1 the way Lye has been a part of Buddy at University of Stavanger (UiS) from the beginning. He was actively involved with the international students and their experience in Stavanger for years before Buddy came to town. – First, I am eternally grateful to SmiS. It was there I read an article about the newly started Buddy, and it was just as if a voice said to me: «You are going to be a part of this», says the man who wants to celebrate 10 years as working actively for the international students. This he will do already next year.

text & photo Lars André Dahl | translated by Rebecca Charboneau & Marius Stuvland

S


with Buddy

The ISU board is ready to help Norway, Brazil, Germany, Russia, Ecuador and Spain comprise the new ISU board.

With the Spanish Daniel Hernandez Iniesta at the helm, the new board for the International Students’ Union (ISU) meets SmiS. Helping the international students is their focus. – We hope that the international students will be better integrated with the Norwegians, informs Raíssa Freitas Noronha. – That’s why we keep in contact with the Fadder board and the international office. We want to further motivate them to include the international students to a greater extent. The Fadder week feels more like a «Norwegian» week, tells Daria Mulyarenko. – It seems as if there is «plenty» of time to get to know each other, but the Fadder week is the prime time to get to know Norwegians, says president Iniesta. The board was elected in the middle of April, and is comprised of six members. – We are only six members, but we represent all of the 300 international students at UiS, says Iniesta. come to us – If a student has problems or doubts, they can come to us, says Noronha. – We in ISU have all been students here, and have been in Norway for more than a year. We like Norway and would like to help the new students, she says. Together they tell about their first meeting with Norway, and how it develops for the average international student. When one lands at the airport, you are generally met by a representative from the International office, before you are taken to the police station to arrange the student visa. Then it is time to find one’s new home. – I believe it is important to show the new students the way, but not walk the path for them, rather let them explore the rest for themselves, believe Noronha. Additionally she points out that those who were previously new in town and maybe also felt lost, can more easily relate to the problems the new students meet. Mulyarenko is proactive in giving preventative comfort. – Thus I can be there for them and tell them that it will pass and it will be fine, that everything will feel alright, she says. – Everyone learns from others, says president Iniesta, before he points out: – One meets others with an open mind, because we are a large fountain of different cultures who want to respect each other.

THE ISU-GROUP: From the left: Paul Vaca Meneses, Daria Mulyarenko, Raíssa Freitas Noronha and Daniel Hernandez Iniesta.

the new isu board t

President: Daniel Hernandez Iniesta (SPA), studies master in International Hotel and tourism management

t

Vice-president: Kristina Anette Vaeng (NOR), studies master in International Hotel and tourism management

t

Treasurer: Raíssa Freitas Noronha (BRA), studies Economy and administration

t

PR-director: Paul Vaca Meneses (ECU), studies Bachelor in Tourism management

t

Director of social events: Daria Mulyarenko (RUS), studies NOMSA (Norwegian language and cultural studies), will study petroleum technology

t

Director of Cooperation and Student Affairs: Jan Ormeloh (GER), studies petroleum technology

photo Bjørn Harald Lye

news in english 15


16 nyheter

STUDENTRÅDET SVERRE P. JONASSEN OG HENRIK HØYLAND

Livet etter studiene Hekkan! En eksamen, eller kanskje to, skiller deg fra den «normale» hverdagen. Det er tid for å kaste studentviskelæret, og hoppe ut i et basseng med haier. Det er tid for jobbsøking! I denne utgaven av Studentrådet skal vi belyse hvordan du som ny fisk i bassenget med haier kan få en helt fantastisk jobb.

som et dynamisk dokument som må oppdateres ofte, og gjøres relevant for arbeidsgiver. Husk å holde det lesbart og strukturert. Personlig hadde jeg kastet en søknad hvis det så ut som om det var en treåring som hadde skriblet den ned. Har du først funnet en jobb du synes er krem, hvorfor ikke gjøre en innsats? Silingsprosessen starter her for en arbeidsgiver.

Det beste du kan gjøre for å bli en attraktiv kandidat er å begynne tidlig i studiet. En deltidsjobb, engasjement i verv eller prosjekter, kan skille deg fra andre søkere. Underveis er ofte lettere sagt enn gjort, så står du der og skal søke jobb, bør du starte med deg selv. Dine tanker, ønsker, egenskaper og interesser er alle faktorer du bør ta med i betraktningen. Vet du hvordan du liker å jobbe og når du trives og yter best, så er du godt i gang.

Lag en jobbsøknad som virkelig sier «Hired». Pass på at søknaden ikke er en gjentakelse av CVen. Konkrete relevante eksempler demonstrerer at du har de egenskapene bedriften ser etter, og gjør søknaden din både mer troverdig og spennende. Vis at du har satt deg inn i hva bedriften står for, hva stillingen innebærer og hvilke arbeidsoppgaver som virker spesielt relevante og spennende.

Hva er egentlig relevant erfaring? Relevant erfaring er klart noe din fremtidige arbeidsgiver er opptatt av. Uansett hva du har gjort frem til nå, om det så er å flippe burgere, å passe fem unger eller å ha jobbet med investeringsanalyser i et skoleprosjekt, så kan det vinkles til å være vakker kunst i arbeidsgivers øre. Utfordringen du står overfor er å vise overføringsverdien til den jobben du nå vil ha. Du er nemlig ikke bare «nyutdannet». Den motivasjonen og kompetansen du har er nøkkel til suksess. Husk å profilere dette for arbeidsgiver.

Hvis du ringer kontaktpersonen viser det at du er engasjert i stillingen. Det gir deg muligheten til å skille deg ut, og gi et knakende godt førsteinntrykk. Husk derimot at spørsmålene må være relevante og godt reflekterte.Telefonsamtalen kan refereres til i jobbsøknaden, så notér ned navnet på den du eventuelt skulle snakke med.

Interesser er kjekt å ha. Har du i tillegg noen interesser som kan være relevant for arbeidsgiver, så blir det fart på sakene. Lagleder, bokorm, eller aksjespekulant. Å ha et mer dynamisk syn enn å kun fokusere på utdannelse, gjør deg vesentlig mer spennende for en arbeidsgiver. Så hvem er du egentlig? Å beskrive seg selv er ofte den vanskeligste delen av et intervju. Kanskje du kan be noen som kjenner deg godt om en beskrivelse? Det er uansett viktig å være både bevisst og ærlig. Har du noen eksempler på lur på hvorfor du er omgjengelig og samarbeidsvennlig, så virker det bedre enn å bare si det rett ut. Husk imidlertid å holde eksemplene korte. CVens mål og natur er å gi en oversikt over din kompetanse. Se på den

Vis at du har satt deg inn i jobbutlysningen. Utlysningen er normalt basert på firmabeskrivelse og jobbeskrivelse med innhold og kravspesifikasjon. Bruk denne informasjonen for det den er verdt. Reflektér gjerne over språkbruken i søknaden. Hva bidrar du med? Du skal selge dine evner til bedriften, og de håper at du kan være verdt pengene og tiden de investerer i deg. Ikke list opp hva jobben kan gi til deg, list opp hva du kan gjøre for arbeidsplassen. Bruk eksempler. Hvis jeg sier at mammaen til Preben er flott, gir det deg ingen bevis. Legger jeg derimot med et bilde av mammaen til Preben, da er det bevist. Bruk små eksempler gjennom søknaden til å understøtte dine talenter. Dette vil skille søknaden din ut fra mengden med en gang. Lykke til med jobbsøking! Blir du forresten litt sulten, er det greit å ha en matpakke på lur.

En StOr-leders bekjennelser og overgangen til pensjonisttilværelsen Det er omtrent fem år siden jeg kom til Stavanger som håpefull student, og startet studiene mine på det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hva jeg skulle bli hadde jeg bare en vag anelse om. Nå er to år i StOr snart over. For nøyaktig to år siden ble jeg valgt til nestleder i StudentOrganisasjonen StOr, etter at jeg bestemte meg for å bruke det engasjementet jeg til da hadde hatt for deltidsjobber og ukedagsfyll, på studentpolitikk og stavangerstudentens studiehverdag. For sånn jeg opplevde det, hadde den definitivt forbedringspotensiale. Nestledervervet gav meg masse innsikt i cockpiten i nesten all virksomhet som foregår på campus, en haug med nye venner, og spennende erfaringer. Når året som nestleder var omme ville jeg bare fortsette, det var fortsatt ting vi ikke hadde fått gjort eller gjort ferdig. Det er nøyaktig ett år siden jeg ble valgt til leder av StOr. Overgangen fra nestlederrollen til lederrollen bød på mer ansvar, og andre utfordringer, men det var nesten enda kjekkere. Jeg har mang en gang blitt kalt PR-kåt i løpet av året, ettersom SmiS og andre aviser har smurt meg utover papiret sitt med jevne mellomrom. PR-kåt har jeg aldri vært, og akkurat det har vært noe av det mest utfordrende med disse to årene: kontrastene. Dagene i StOr er som været i Stavanger. Man kan oppleve seks årstider på like mange timer. Dagen blir aldri slik man har planlagt den når man tropper opp på kontoret om morgenen. Klokken 09:30 kan det komme en gråtende student inn på kontoret som er tatt i juks og risikerer å miste både studiene, og dermed oppholdet i Norge. I neste øyeblikk er det beredskapsøvelse og kriseledelsen ved UiS kalles inn på SMS, og man må storme på plass asap. Så ringer VG Nett og lurer på hvorfor man har nektet politikerne valgkamp på campus.

Mens man forklarer dette ringer statsministerens kontor og informerer om at statsministeren jobber med en uttalelse om valgkampnekten. Så er det lunsj... Man går til «Mor» på LU-kantina for å nyte sin komle i fred. Der er det en gjeng med studenter som er i flint for at StOr nekter undervisning i stolpetimene. Dagen er etter hvert over. På vei hjem viser det seg at man i alt stresset har formulert seg klønete om UiS til en avis. Mange ved UiS er sinte. Så kommer man til slutt hjem til studentkollektivet på Storhaug, venner og hunden. Man er ikke lenger StOr-leder, men en 23 år gammel fyr som kunne tenkt seg en tur hjem til mor snart. Denne kontrasten kan være krevende, men mest av alt har disse to årene i StOr vært de beste i mitt liv. Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått denne muligheten til å utrette noe, lære, og få anledning til å arbeide både med dyktige medstudenter, UiS-ansatte og andre. Takk til StOr. StOr er en slagkraftig organisasjon, fullt av noen av byens ivrigste og mest kompetente tillitsmenn og kvinner. Disse menneskene har visjoner og ønsker å gjøre noe for stavangerstudenten. Og det får de til! Det kommer de til å fortsette å få til i årene som kommer! Lykke til alle sammen, og takk for meg!

av Morten Rønne, leder studentorganisasjonen (stor)

S


notis 17

For mange får toppkarakterer

Beyoncé må møte i retten

Man skulle tro at gode karakterer slo folk til ro med at det er dyktige og fremadstormende studenter i Norge, men den gang ei. At så mange studenter går ut med toppkarakterer uroer faktisk forskerne, deriblant professor Jarle Møen ved Norges Handelshøgskole. Han har forsket på temaet og mener at hele ideen med karakterer faller bort, og at vi ikke klarer å skille de gode fra de virkelig gode dersom alle får toppkarakterer. – Jeg tror problemet er at det har dannet seg ulike karaktersettingskulturer ved ulike læresteder og ulike institutter, sier Møen til Teknisk Ukeblad. Hele 58,1 prosent av studentene ved nanoteknologistudiet ved NTNU fikk karakteren A eller B i fjor. 56 prosent av studentene som studerte industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger fikk samme karakter i fjor. Dette mener Møen blir for dumt. – Det må det gripes fatt i disse ulike kulturene, men det er ikke lett å endre på dette, ytrer Møen.

Håner Uniteds nye drakter På den sosiale plattformen Twitter, hånes de nye draktene til fotballaget Manchester United. Drakten bærer preg av et rutete mønster i røde farger, og etter at fotballaget presenterte sine nye drakter har ikke reaksjonene latt vente på seg, skriver TV2. «Manchester United er så desperate etter å havne på «top of the table», at de måtte ha drakter som ligner en bordduk», er det en som skriver på Twitter. Selv om draktene er røde, er de annerledes fra Uniteds kjente stil. Det spekuleres også selvsagt i om manager Alex Ferguson har hatt en finger med i spillet ettersom han er av skotsk opphav, og draktene minner svært om et «skotskrutete» mønster. Men det stemmer nok ikke, det rutete mønsteret kalles «Gingham», og er engelsk. – Det er historisk, uvanlig og litt annerledes. Gingham ble oppfunnet i Manchester, sier en talsmann for klubben. Men ikke alle er like enige. «Det ser ut som en duk eller et koppe-håndkle», skriver en United-supporter. «Det ser ut som noe bjørnen Rupert ville ha brukt», skriver en annen.

Sporet opp mobiltyven Da 20 år gamle Henriette Wulff fra Kristiansand oppdaget at telefonen hennes var stjålet tok hun saken i egne hender. Wulff og venninnen var i Oslo og prøvde først å ringe politiet, men politiet sa at de ikke hadde ressurser til å gå på mobiljakt. Wulff hadde akkurat installert en app på mobilen som heter «find my Iphone», så da tok Wulff og venninnen opp jakten på tyven. – Jeg ble veldig gira, og vi så at mobilen beveget seg rundt omkring i kollektivtrafikken. Etter hvert var både vi og Iphonen plassert på Nasjonalteateret, sier Wulff til Fædrelandsvennen. Etter noen minutters leting gjenkjente Wulff to personer fra bussen de akkurat hadde hoppet av. Den ene la raskt på sprang da de så jentene komme mot dem, den andre nølte litt, men begynte å løpe etter som jentene nærmet seg med stormskritt. – Jeg tenkte at sistemann hvert fall ikke skulle slippe unna. Jeg tipper han var i 60-årene, så jeg tok ham raskt igjen. Flere stusset nok over at ei jente på 20 år drar en mann på over 60 år i armen, mens hun kjefter på ham. Jeg var kjempesint, og han beklaget seg veldig, sier Wulff. Den andre personen ble raskt pågrepet av politiet i ettertid og Wulff fikk tilbake telefonen sin.

Popstjernen har nemlig blitt saksøkt for 100 millioner dollar (nærmere 600 millioner kroner). Det er en spillutvikler som saksøker henne fordi hun skal ha trukket seg fra en avtale som gjorde 70 personer arbeidsløse, melder New York Post. – Hun gjorde et kontraktbrudd som var så ufølsomt at hun ødela Gate Fives’ (spillselskapet, red. amn.) forretning, og gjorde 70 mennesker arbeidsledige en uke før jul, skriver selskapet i en pressemelding. Søksmålet ble kjent i fjor, men har ikke før nå blitt annerkjent av rettsvesenet på Manhattan. Advokatene til Beyoncé hevder på sin side at hun hadde all rett til å forlate prosjektet, fordi studioet ikke skal ha hatt finansieringen i orden.

FRED & KONFLIKT INTERNASJONALE STUDIER PÅ BJØRKNES HØYSKOLE I OSLO Årsstudium | Bachelor | Master

g å uli start m t e sat studi t r Fo for e søk

! 2 1 20

Lik oss på facebook

facebook.com/bjorkneshoyskole

bjorkneshoyskole.no


18 sport LEI: Kjartan Kvindesland Elias og Yngvild Sudmann ønsker ikke å stå i kø for å benytte seg av treningsapparatene på SiS sportssenter.

Nekter å trene

Siden åpningen av SiS sportssenter har en hel etasje fått stå ubrukt. – Jeg er så lei av å trene i de trange omgivelsene, sier UiS-student Yngvild Sudmann, som har sluttet å trene på senteret. Nå har hun sammen med Kjartan Elias opprettet en gruppe som de håper vil få SiS til å frigjøre arealet i treningssenterets andre etasje. «SiS etterlyste engasjement, og vi opprettet denne gruppen for å gi SiS et helt klart signal på at studentene faktisk ønsker en utvidelse av senteret.» – Kjartan Kvindesland Elias datastudent ved uis

– Vi har lenge måtte høre klaging og syting fra venner av oss som er misfornøyde med at for mange trener på Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) sportssenter i de mest hektiske treningstimene, uten at det er plass til det. Derfor fant vi ut at vi skulle gjøre det studenter kan best, nemlig å samle inn folk for å vise hvor stor misnøye det faktisk er når det gjelder SiS’ sprengte kapasitet, sier datastudenten ved Universitetet i Stavanger (UiS), Kjartan Kvindesland Elias. Sammen med biologisk kjemi-student og leder av Studentidrettslaget (STIL), Yngvild Sudmann, opprettet Kvindesland Elias initativarrangementet på Facebook «Få åpnet hele SiS sportssenter». Planen deres er å tvinge SiS til å ta i bruk det store arealet i byggets andre etasje, som til nå for det meste har stått tomt. Dette vil i så tilfelle gjøre at arealet til treningssenteret blir massivt utvidet. stort engasjement Arrangementet, som ble laget for litt over en uke siden, har nå 885 medlemmer. Målet til Kvindesland Elias og Sudmann er å få doblet antallet

før de ønsker å konfrontere SiS med studentenes meninger. – SiS etterlyste engasjement, og vi opprettet denne gruppen for å gi SiS et helt klart signal på at studentene faktisk ønsker en utvidelse av senteret. Vi er rett og slett lei av å føle oss som sild i tønne når vi trener der, sier Kvindesland Elias. – Vi hørte så mange si at det var helt tomt i andre etasje, og vi forstod ikke hvorfor denne plassen ikke ble brukt. I hvertfall ikke når vi opplever at vennene våre slutter å trene på SiS fordi de mener det ikke er plass til flere, sier Sudmann. De er begge medlemmer av SiS sportssenter, men Sudmann har selv sluttet å trene utenom STIL sine treninger, fordi hun opplever det som ukomfortabelt at det er så trangt om plassen. – manglet intiativ Elias og Sudmann reagerer på at SiS selv ikke vil legge frem forslag om å ta i bruk etasjen. – Det har blitt tatt opp i et møte før, men det ikke ble gjort noe


sport 19

som sild i tønne NFEGPSEJEFUJLLFWBS“LPOPNJUJMEFU JUJMMFHHUJMBUEFNFOUFBUEFUNBOHMFU JOUJBUJWJTBLFO TJFS4VENBOO ,WJOEFTMBOE &MJBT PH 4VENBOO USPS BU FO ÌQOJOH BW BOESF FUBTKF WJM LVOOF GSJHK“SF NZF QMBTT UJM ìFSF USFOJOHTBQQBSBUFS  USFOJOHTSPN FMMFS BOESF UJOH TPNFS“OTLFMJH 4J4TQPSUTTFOUFSÌQOFUE“SFOFGPSG“STUFHBOHGPSÌSTJEFO PHFUUFSCBSFFUU ÌSTESJGUWBSEFSBTLUPQQFJNFEMFNNFS*PLUPCFSJɣPSIBEEFBOUBMM NFEMFNNFSTUFHFUUJM%FUFSJOHFOIFNNFMJHIFUBUUSFOJOHTTFOUFSFUIBS PQQMFWEFOFOPSNWFLTUEFTJTUFÌSFOF*EBHFSEFU4J4TPNFSEFOPïTJFMMF FJFSFOBWUSFOJOHTTFOUFSFUTCZHH PHMFJFSVUEFUUFUJM4J4TQPSUTTFOUFS%FUUF NFE VOOUBL BW EFO PNEJTLVUFSUF BOESFFUBTKFO %FO CMJS JLLF CSVLU UJM OPF TPNIFMTU  o %B WJ CZHEF 4J4IBMMFO  ëLL WJ TBNUJEJH CZHHFU EFOOF FUBTKFO TPNFSFUSÌCZHH&UBTKFOFSJLLFJCSVLPHFSIFMMFSJLLFHPELKFOUGPSCSVL  NFO TUZSFU PH EJSFLU“S J 4J4 TQPSUTTFOUFS VUSFEFS GPS UJEFO “LPOPNJTLF LPOTFLWFOTFSWFEFOFWFOUVFMMMFJFBWFOGFSEJHTUJMUFUBTKFPHIWJMLFUJMCVE TPNFWFOUVFMUTLBMWSFEFS TJFSEJSFLU“SJ4J4 &MMJOPS4WFMB 4J4 TQPSUTEJSFLU“S "OOF 5PNBTHBBSE TJFS BU IVO JLLF LBO VUUBMF TFH PN TBLFO FUUFSTPN4J4TQPSUTTFOUFSFSFJEBW4J4 – ikke negativ 4WFMBGSB4J4TUJMMFSTFHJNJEMFSUJEJLLFOFHBUJWUJMNVMJHIFUFOGPSÌÌQOFGPSFO VUWJEFMTFBW4J4TQPSUTTFOUFSWFEÌGSJHK“SFEJTTFBSFBMNFUFSOF'BLUJTLLBO 4WFMBNFEEFMFBUBSCFJEFUNFEÌTFQÌM“TOJOHFSGPSBOESFFUBTKFOJ4J4TQPSUT TFOUFSCFHZOUFGPSFUIBMWUÌSTJEFO VBWIFOHJHBWSFBLTKPOFOFQÌ'BDFCPPL

)VOMFHHFSMJLFWFMUJMBUEJTTFSFBLTKPOFOFLBOGÌFOCFUZEOJOHGPSJOOIPMEFU JFUBTKFO  o.FOTPNBOTWBSMJHTUZSFNÌWJPHTÌUBIFOTZOUJM“LPOPNJFOWFE FU MFJFGPSIPME PH VUWJEFMTF BW UJMCVEFU J TFOUFSFU 4BLFO TLBM PQQ UJM TUZSF CFIBOEMJOHJTUZSFUUJM4J4TQPSUTTFOUFSJTFQUFNCFS PHWJMEBEFSFUUFSFWFOUVFMU CMJCFIBOEMFUJ4J4TUZSFU TJFS4WFMB %FU LBO CFUZ BU QSPTKFLUFU NFE Ì VUWJEF 4J4 TQPSUTTFOUFS J UFPSJFO LBO CFHZOOFBMMFSFEFUJMI“TUFO

t

¯QOFUE“SFOFBVHVTU

t

,PTUFUEFOHBOHNJMMJPOFSLSPOFSÌCZHHF

t

)BSFUTBNMFUBSFBMQÌLWN

t

)BSFOLWNTUPSLPOEJTKPOTPHTUZSLFTBM FONFUFSI“Z LMBUSFWFHHPHFOJESFUUTIBMMNFEJOUFSOBTKPOBMTUBOEBSE

«Vi hørte så mange si at det var helt tomt i andre etasje, og vi forstod ikke hvorfor denne plassen ikke ble brukt. I hvertfall ikke når vi opplever at vennene våre slutter å trene på SiS fordi de mener det ikke er plass til flere»

t

)BSNFEMFNNFS

o:þ÷Ćùüô4ąôýñþþ

t

%FOVJOOSFEEFEFMFOBWBOESFFUBTKFVUHK“SLWN

sis sportssenter

ąùă㥹ôõþĄÿ÷ăĄùüüõôõĂ

ĄõûăĄMaria Gilje Torheim |öÿĄÿHåvard Tanche-Larsen Knutsen

S


AKTUELLE FILMER

SF Kino Stavanger/Sandnes ROBERT DOWNEY JR.

CHRIS EVANS

MARK CHRIS SCARLETT RUFFALO HEMSWORTH JOHANSSON

JEREMY TOM RENNER HIDDLESTON

AbcRS\bS`aO[Tc\\Sb %[OW

B`ORWaX]\SZZ%[OWT`]Y]ab 4`]Y]abPcTTSbW9OT{/YdO`WSb #<=9 '(#(

&[OW 7\RWSdy`VOUS

;==<4/13EA77</71/<47 ;/@703: AXO\US`(/ZbS`\ObWd`]QY 5`]bbS\S #OdUWTb 2¤`S` (AbO`b ( y`

Avengers.Marvel.com

PĂ&#x2026; KINO NĂ&#x2026;! ÂŤTULLETE, BLODIG OG SKREMMENDE ... VELDIG BRA FILM!Âť - FILMMAGASINET

PĂ&#x2026; KINO FRA 27. APRIL

PĂ&#x2026; KINO NĂ&#x2026;!

ÂŤJOSS WHEDON SNUR SKREKKFILMSJANGEREN PĂ&#x2026; HODETÂť - DAGSAVISEN

'[OW B635@7<2 AXO\US`(9ZcPP 5`]bbS\S

[OW 0ZcSPW`RAc\ROg2O\QS

Manus av Joss Whedon (THE AVENGERS)

A]aWOZRO\a]UYc`abO\U]]UZW\RgV]^ Ab]`aOZS\!<=9 !(

[OW

CWA2SPObb

4.MAI

PĂ&#x2026; KINO NĂ&#x2026;!

18.MAI

18.MAI

25.MAI

20.JULI

Ab]`aOZS\&(5`ObWa

Ab=`AbcRS\bY]\TS`O\aS\ /daZcb\W\UaTSab[SRPZO3<DG Ab]`aOZS\!#OdUWTb 2¤`S` (!AbO`b (

#[OW 7\RWSdy`VOUS

6=<3GB@/>A28 AXO\US`(7\RWS^]^ 5`]bbS\S#%#OdUWTb 2¤`S` (AbO`b (

$[OW

:¤`ROUaU]Rb

355! A7@8C<5:31=@>A3 AXO\US`(0ZO\RSb 5`]bbS\S5`ObWa 2¤`S` (

#!Xc\W

4]ZYS\bSObS`Sb^`SaS\bS`S` 23<8Â&#x161;D:/</0=3< :/AA3393<AB/;A2@Â&#x203A;;;3@ AXO\US`(BSObS` 5`]bbS\S# AST]ZYS\\]T]`[S`W\T]`[OaX]\

:Oab\SRU`ObWa ^`]U`O[O^^T`O :W\BWQYSbbWZW>V]\S 4]ZYS\a^`]U`O[ W:][[S\VSZSbWRS\

STUDENTPRIS KR. 70 MANDAG - TORSDAG Studentpris gjelder ved kjøp av billetter pü kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

www.sfkino.no

OG

SAMUEL L. JACKSON

SOM NICK FURY


Opplev verden med SmiS

kultur 21

– Drink, drink, drink, sier min nye tibetanske venn og gestikulerer for å vise meg hvor gjerne han vil at jeg skal ta en slurk av den gjennomsiktige flaska, med det grumsete innholdet, han har på innerlommen. Jeg har klart å forville meg inn i en rolig park, like ved et gigantisk tempel, i byen Xigatse i Tibet. Det ferskeste tilskuddet på vennelista mi kan ikke et kvekk engelsk, og jeg kan ikke et kvekk tibetansk, så det er vel egentlig ikke «drink» han faktisk sier, men det er «drink» jeg ser for meg at han sier. De smale øynene og den brede munnen, med to usedvanlig rektangulære fortenner, gir mannen et komisk utseende, men humøret hans er ikke til å ta feil av. Etter all sannsynlighet ser den lange nesa mi, og den pistrete barten like komiske ut i hans øyne, men det bryr vi oss ikke om. Vi har viktigere ting fore, for vi skal nemlig nyte det fine været og drikke den lokale spesialiteten byggvin. Litt skeptisk tar jeg i mot et brunt glass, setter det ned på steinhella og lar min tibetanske venn fylle det. Han løfter glasset sitt og nikker til meg, slik at jeg skal gjøre det samme. Vinen forsvinner i løpet av et øyeblikk, og min venns smil blir om mulig enda bredere, og øynene enda smalere. Et glass blir fort til to, og så til fire, og så til fem. Trist, og fint på en gang. At unge menn sitter i parken, midt på dagen, og drikker er sjelden et sunnhetstegn. Heller ikke her. Tibetanerne har sitt å stri med, men nye bekjentskaper er alltid velkomne. Denne gang til glede for meg. Sommeren er høytid for ferie, samme hvor i verden turen går. Over åtte sider kan dere i denne utgaven lese om andre unges opplevelser i den vide verden. I beste fall kan dere bli inspirerte til å dra ut på egne eventyr. I verste fall ikke.

Reise side 26-33

»

reiseleder Ivar Vasstveit, kulturredaktør | illustrasjon Tora Lind Berg

S


22 kultur

Her skal vi kose oss! ‒ Er ikke det litt sånn intellektuelt det, da? Vil de unge ha det? Spørsmålet kom fra en journalist på besøk hos KINOKINO, det regionale senteret for kunst og film på Sandnes. Vi hadde med begeistring fortalt ham om et kulturelt skolesekkprosjekt for elever i ungdomsskolen, der nærmere 2000 ungdommer fra hele regionen hadde deltatt. Spørsmålet er muligens betimelig. Kanskje nordmenn i dag, og spesielt de unge, kun vil ha lettvint og overfladisk underholdning, i stedet for kultur som utfordrer og utforsker?

kommentar fra innsiden

«Et samfunn uten kultur er et samfunn uten framtid» – Randi Øglænd daglig leder kinokino

Noen bekymringer: ‒ I Norge er kultur koselig, men ikke særlig viktig, hevder den australske kulturforskeren Anne Bamford i forskningsrapporten «Arts and Cultural education in Norway». På oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har hun sett på norsk kunst- og kulturopplæring med et kritisk blikk. ‒ Kunsten og kulturen i norske skoler er noe de putter inn på slutten av fredagen, i smug. Og de er redde for å få kjeft, både fra foreldre og fra politikere, hvis de gir kunsten og kulturen for mye plass, sier Bamford. ‒ Me risikerer at mennesker med humanistisk, samfunnsvitskapleg eller kulturell bakgrunn og verdiorientering i aukande grad føler seg utanfor i regionen vår, skriver Tom Hetland i en kommentar til artikkelen «Farvel til pengejaget», publisert i Aftenbladets Pluss-magasin og på nett. Der fortalte Pia Noreger og Pål Jackman hvorfor de flytter fra Stavanger til Haugesund. Noreger og Jackman mener at Stavangerregionen er i ferd med å bli endimensjonal, og at de kreative kreftene, de som skaper mangfold og kritisk refleksjon, er i ferd med å presses ut.

KOMMENTAR

Ved universitetene i landet legges humanistiske fag og kulturstudier ned, eller reduseres sterkt. Det skyldes personalsituasjoner og økonomi. Våren 2011 uttrykte kulturstudentene Njord A. Solberg og Hilde K. L. Dubland bekymring for kunst- og kulturstudienes fremtid ved Universitetet i Stavanger (UiS). De fryktet at et nullinntak på kunst- og kulturbacheloren kunne føre til en fremtidig nedleggelse av studiet. Studentene mente dette ville få alvorlige konsekvenser for Stavanger som kulturby. ‒ Det virker som om UiS har valgt bort de spennende emnene til fordel for mer traust og sikker undervisning, påpekte Dubland. Norske intellektuelle må ta tilbake retten til å føre diskusjoner ikke alle kan forstå, mener tidsskriftredaktør og sosiolog Cathrine Holst. Hun er bekymret. Norsk kulturelite vil heller bygge hytter og pusse opp baderom enn å skrive artikler. Problemet oppstår, mener hun, når kultureliten i sin iver etter folkelighet lar seg absorbere av privatlivet og hverdagen, og ikke tar intellektuelt ansvar. Et samfunn uten kultur er et samfunn uten framtid, er det noen som har sagt. Den manglende viljen til å satse på kultur som går i dybden, kan tyde på en manglende innsikt i hva kunst og kultur genererer av vekst, kunnskap og velferd. Kulturvirksomheter stimulerer til debatt om mellommenneskelige og politiske forhold, og gir næring til samtalen om hvilken felles fremtid vi ønsker å skape. Gjennom deltakelse i kulturlivet kan vi tilegne oss erfaringer og kunnskap som gir samfunnsengasjement, og kanskje få nye perspektiver til å forstå verden - og til å forandre den. Men da bør det gjerne være kultur som er «litt sånn intellektuell»? Og heldigvis – KINOKINOs erfaring er at de unge vil ha det! tekst Randi Øglænd, daglig leder kinokino

S

No kjem han, sumaren! ‒ Vi seilte fra Karibien og ankret opp i natt. Jeg har hørt et gammelt rykte om en helt fantastisk skatt! Febrilsk prøver du å åpne de sammenklistrede øynene dine, men de er så godt limt sammen av støv og rusk og rask at det er en utfordring av olympisk karakter. Skallebanken etter et umenneskelig antall shots med whisky, lokal «moonshine» og rødsprit hjelper heller ikke på.

kulturredaktør

tlf: 932 05 690, kultur@smis.no

«Du er et av ofrene, og er sannelig ikke sikker på om krøllene i armkroken stammer fra skrevet, hodet eller underarmen hennes.»

‒ Vi seiler over alle hav og skaper skrekk og gru, når du ser det sorte flagget er det alt for sent å snu! Det føles som om Lars Ulrich spiller sin nyeste tullekomposisjon med hjernebarken din som skarptromme, og sjørøversangen som truer med å voldta ørene dine hjelper ikke på hallelujastemningspotensialet. ‒ Hva slags levende helvete er dette her? Klokka er kvart over åtte. Teltnaboen, som har stått opp før han har lagt seg, spiller Kaptein Sabeltanns samlede superhits på full guffe. Hvert millisekund kommer en tsunami av djevelens egne lydbølger ut av anlegget idioten har brukt det siste året på å snekre sammen i garasjen sin, og som er så stort at det har fått sin egen campingvogn. Hjernemassen din kryper nærmere og nærmere ørene og friheten. I det du klarer å åpne øynene og kikke ned på deg selv, innser du at det som i går hadde vært en fancy t-skjorte med et festlig motiv har blitt til den minst kledelige bikinitoppen du noensinne har hatt på deg. Halve kroppen, fra magen og ned, ligger på gresset ut fra teltet, i den grad den brune blandingen av gjørme, støv og spy kan kalles gress. Det viste seg at det ikke var så lurt likevel å kjøpe en av disse dårlige unnskyldningene for en duk med pinner i inngangsporten til festivalen, for det hadde muligens vært mer plass i en fyrstikkeske enn det splitter nye festivalteltet i dvergstørrelse. Oi! I armkroken ligger det et stort svart krøllete hår som du kunne ha sverget på aldri ha sett før, og det lukter bondegård. Etter hvert demrer det for deg. Det må være hippiedama som har brukt de siste dagene på festivalen til å gå

LEDER

fra telt til telt og tredd underlivet sitt på det hun har funnet av villige sjeler, i et forsøk på å sette ny verdensrekord i antall sexpartnere i løpet av en halv uke. Du er et av ofrene, og er sannelig ikke sikker på om krøllene i armkroken stammer fra skrevet, hodet eller underarmen hennes. Trygt kan du uansett konstatere at det er lus på ferde, og at du etter all sannsynlighet er blitt så heldig at du har fått være med på kløefesten. To sekunder senere har du klart å løsrive deg fra hippiekrøllene og dratt kroppen ut av teltet. Rundt deg blant tomme ølbokser, knuste campingstoler og camp-rester ligger det strødd mennesker i forskjellige farger og fasonger, alle i en eller annen idiotisk positur de har klart å påføre seg selv i løpet av de seine nattetimene. Om bare en time eller to er de våkne og det er på’n igjen. Varmen slår mot deg, og kjeften er tørr. Vann er ikke i syne. Heldigvis er det masse varme øl igjen i ølbrettpyramiden i midten av campen! Forsiktig tar du opp en øl fra bakken, spretter den og setter deg ned i en campingstol som har sett bedre dager og som knapt kan defineres som en stol lengre. Øla er like forjævlig som i går, men det får duge. Ingenting sier festival som varm øl. Facts of life. I det du etter møysommelig innsats har klart å manøvrere deg ned i stolen innser du at urinblæra trenger en tømming. Du reiser deg mildt sagt ufornøyd, og sjangler mot gjerdene noen meter lengre borte. Et skritt har aldri gått i så mange himmelretninger før, men etter noen tapre steg er du ved et passelig sted. I det gylfen er på veg ned sakte men sikkert, og du lar kameraten i underetasjen få dagens første solglimt, vender du hodet sakte mot høyre. Snaue to meter bortenfor sitter en gammel fyr med flanellskjorte og gjør sitt fornødne. Før han rekker å spørre om du tilfeldigvis har tatt med noe dopapir, snur du nesen mot venstre. Der sitter den gamle røya du natta i forvegen ikke syntes var så aller verst til å være 60, på huk. Ut kommer ei honnikornstråle like gul som påskeharen, og det lukter død og fordervelse. Du innser at hun så helt grusom ut, til å være 80. Sol, sommer og festival, folkens. I denne utgaven kan dere blant annet lese hva SmiS’ utvalgte synes om sommerens festivaler. Kos dere!

tekst Ivar Vasstveit, kulturredaktør

S


kultur 23

FILMSTJERNER: Ben Kingsley (t.v.) og Sascha Baron Cohen skøyer med mann i dress.

Borat blir diktator Yakshemash! 16. mai dukket mannen bak Borat opp igjen på norske kinoer. Denne gang med finere uniform og lengre skjegg. Ok, det er kanskje ikke akkurat Borat som blir diktator, men Sacha Baron Cohen, mannen bak karakterene Borat og Ali G. Cohen er aktuell med en ny film, og denne gangen er det en nord-afrikansk diktator som portretteres. Filmen skal «fortelle» historien om en diktator som risikerte livet for å sørge for at demokrati aldri ville komme til landet han så kjærlig undertrykket», i følge distributør Paramount Pictures. Cohen spiller General Aladeen, en diktator fra det fiksjonelle afrikanske landet Waadeya, som skal til FN for å holde tale. Aladeen er en egoistisk og hensynsløs diktator som gjør alt i sin makt for å holde demokrati borte fra landet sitt.

«Cohen spiller General Aladeen, en diktator fra det oppdiktede afrikanske landet Waadeya, som skal til FN for å holde tale.» Du har sikkert etter hvert fått med deg noe av det Cohen har laget tidligere. Om du ikke fikk med deg Cohen som Ali G, har du sikkert hørt tusenvis av Borat-referanser rundt omkring, i sånn omtrent hver samtale som ble ført i tiden etter at «Borat»-filmen ble sluppet på kino i 2006. I «Borat» fremstilte Cohen seg selv som en azerbaijansk TV-stjerne som kom til USA for å lære mer om TV-mediet. Resultatet ble en av de morsomste filmene fra 2006, og er også grunnen til at det ble populært for menn å sprade rundt med en noe utfordrende badedrakt om sommeren. I tillegg til de uendelige «very nice» og to tomler opp fra moromenn rundt omkring en selvfølge.

Nå er altså Cohen aktuell med en ny film. 16. mai har «The Dictator» premiere på norske kinoer, og det knyttes store forventinger til filmen, spesielt fra fans av Cohens tidligere filmer. Tidlige rykter om filmen sa at «The Dictator» var basert på en romantisk roman med navn «Zabibah and The King» av eks-diktator Saddam Hussein. Boken har allerede vært opphav til en irakisk TV-serie, i tillegg til en teatermusikal. Ryktene skulle etter hvert vise seg å ikke stemme, og kinogjengere kan nå se frem til en streit komedie i samme gate som Cohens tidligere filmer. For fans av Borat, Ali G og Brüno vil nok «The Dictator» bli tatt godt i mot. Under årets Oscarutdeling fikk Cohen mye oppmerksomhet rundt sin nye film, da han stilte opp i full diktatoroppkledning flankert av sine to amasonevakter, inspirert av eksdiktator Muammar al-Gaddafi. Likevel var det kanskje urnen han hadde med seg som fikk mest oppmerksomhet. I urnen påsto han at han hadde med seg asken etter den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-Il. Opptredenen endte med at Cohen sølte asken over Oscar-verten Ryan Seacrest til store oppslag i pressen. Asken skulle til slutt vise seg å være vaffelmiks, men Cohen fikk ihvert fall fin gratisreklame for opptreden.

«the dictator» t

Amerikansk komedie.

t

Premiere 16. mai.

t

Sacha Baron Cohen spiller hovedrollen, mens blant andre Ben Kingsley, Megan Fox og Anna Faris i biroller.

tekst Magnus Setså

S


Torsdag 27.  september  2012 arrangerer  INDØKS  Karrieredagen  på  Universitetet  i  Stava sjette  gang.  Over  50  bedrifter  vil  møte  opp.  

Det blir  populærforedrag,  bedriftspresentasjon  med  Aker  Solutions  og stor  konkurranse  hvor  man flotte  premier.  Dette  er  en  god  anledning  for  deg  som  student  til  å  bygge  nettverk.  Er  du  på  jakt  et Karrieredagen  2012 sommerjobb/internship  eller  på  utkikk  etter  en  bedrift  du  kan  skrive  bachelor-­ eller  masteroppgav Torsdag  27.  september  2012 store  muligheter  for  å  finne  en aktuell  bedrift  for  dette  på  Karrieredagen.  Du  kan  også  mingle  med Hjernen består av ukjente  bedrifter  for  å  få  ett  innblikk  i  hva  de  kan  tilby  deg  i  fremtiden.   80% vann. I kraft av Universitets & høyskolelovens §4 skal du ha 20% makt på ditt universitet.

arrangerer INDØKS  Karrieredagen  på  Universitetet  i  Stavanger  for   sjette  gang.  Over  50  bedrifter  vil  møte  opp.  

Det blir  populærforedrag,  bedriftspresentasjon  med  Aker  Solutions  og stor  konkurranse  hvor  man  kan  vinne   flotte  premier.  Dette  er  en  god  anledning  for  deg  som  student  til  å  bygge  nettverk.  Er  du  på  jakt  etter   sommerjobb/internship  eller  på  utkikk  etter  en  bedrift  du  kan  skrive  bachelor-­ eller  masteroppgave  for,  er  det   store  muligheter  for  å  finne  en aktuell  bedrift  for  dette  på  Karrieredagen.  Du  kan  også  mingle  med  kjente  og   ukjente  bedrifter  for  å  få  ett  innblikk  i  hva  de  kan  tilby  deg  i  fremtiden.  

De resterende 20% er det som faktisk får kroppen til å fungere.

Etter Karrieredagen  blir  Karrierekvelden  arrangert  i  Atlantic  Hall  med  god  mat  og  god  underhold Etter  Karrieredagen  blir  Karrierekvelden  arrangert  i  Atlantic  Hall  med  god  mat  og  god  underholdning.   Bedriftene  kommer,  kommer  du?  

Bedriftene kommer,  kommer  du?  

20%

Du bestemmer om du vil eller ei

STUDENTKONFERANSEN -Styr fremtiden på universitetet ditt

       

21 Mai 2012

LYKKE TIL MED EKSAMEN!  

Har du spørsmål i forbindelse med eksamensrettigheter eller plikter? Ta kontakt med oss i StOr – vi er her for deg!

www.stavangerstudent.no PÅ DENNE SIDEN KAN DU OG DIN ORGANISASJON FÅ ANNONSE

– HELT GRATIS! les vilkårene nederst. På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til anita@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no


kultur 25

God sommer! SmiS tar sommerferie og ønsker alle lesere, kilder, samarbeidspartnere og alle andre en riktig så god sommer!

SOMMERFERIE: En liten del av SmiS-redaksjonen med representanter fra avis, radio, nett og TV som nå tar en velfortjent (?) sommerferie og lover å stille sterkt når vi kommer tilbake på sensommeren.

foto Stian Skjerping

Vi leses på sensommeren!


26 på tur

Svingom i salsala

KAFFI PÅ KAFÉ: Lisbeth Buajore (t.v.) og Elisabeth Håland nyt varm drikke med sugerøyr.

– Salsa er min ultimate lykkepille, skriv bachelorstudent på sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger (UiS), Lisbeth Buajore. Saman med venninna Elisabeth Håland, og fleire andre STIL Salsa-vener, reiste ho på dansetur til Barcelona. Det endte i mykje glede og eit par gnagsår. «Eg har lært at eg kan danse bachata til tross for at eg ikkje trudde det ville vere mi greie, og at kizumba er mi nye grense når det kjem til intimsona. »

Det tok ti timar på reis frå me forlot ytterdøra heime til me var innlosjerte på hostellet. Bil til flyplassen, fly, «shuttlebuss», tog og metro. Eg tilbrakte maks to timar til saman på stranda heile veka. Været var som på vestlandet dei fyrste dagane, og eg trur ingen bada på turen. Elisabeth mista jakka si og vart innelåst då ei dør gjekk i vranglås i det me skulle reise frå leiligheitene me budde i. Eg hadde kjøpt inn sålar, gnagsårplaster, vanlege plaster, sportstape og brukte opp det aller meste. Ei knakk ei tå, dei fleste blei tråkka på, mesteparten hadde gnagsår eller blemmer, men absolutt alle eg høyrde frå syntes det var vel verdt det. I alle aldrar, og med fleire nasjonalitetar møttes me 42 stykker, hovudsakleg frå STIL Salsa – utan komplikasjonar – i Barcelona. Alle med eit felles mål: å danse! Den fyrste natta på hostell var herleg. Elisabeth og eg fann fram til eit puterom der me tok med oss tekoppane våre, og lada opp til å møte dei andre, flytte til leiligheitene, og starte kursa dagen etter. Det trivelige personalet anbefala oss om å ikkje å drikke sangria og ete paella på likt fordi det kunne ende opp med toalettopphald i fleire dagar. Elles forklarte dei velvillig kvar me ville finne gode sjømatrestaurantar, utstyrte oss med kart og minna oss om lommetjuvar. Alle som gjekk med vesker hadde dei framfor seg, og heldt gjerne på dei. Ein tidligare student i byen forklarte oss at dersom du var blond kunne du lett bli oversett av dei kvinnelege servitørane, så då var det var like greitt å snakke høgt og tydeleg med det same. Med eit opplegg som held deg oppteken frå kl 16 ved kursstart, etterfølgde av at alle skal til

leilegheitene for å gjera seg klare, ut på middag og danse til 4 om natta, så vil eg anbefala å gjere slik ho eg reiste med og eg gjorde det. Me fann ut at dersom me skulle delta på denne turen som berre var på fem dagar, kunne me likegodt reise ei heil veke. Slik fekk me ein ekstra dag før dei andre kom ned og ein ekstra dag etter at dei reiste. Det passa oss midt i blinken sidan me ville ha med oss alle felles-middagane også. Barcelona var nydelig, med herlige fruktmarknad og nydelege gater. Min favoritt var dei gotiske gatene. Elles så fantes alt ein kunne trenge av butikkar, kaféar og turistattraksjonar. Kvar kveld fann me liv og røre på nattklubbar med salsastemning. Spansk og catalàn var språka det gjekk i, men i hovudgatene snakka mange godt engelsk. Elisabeth lærte meg spansk via ein app på mobilen, og sjølv om «Dondè esta el baño?» (Kvar er næraste toalett?) og vegdireksjonar var alt eg hugsa, så fekk eg god bruk for det på turen, det også. Menneska var vennlege, gatemusikantane og danserane var mange. Hovudmålet for dagane var å kose seg, samt kome seg opp ein gong før tolv for å få med seg meir av byen før me skulle på kurs. Den siste kvelden tilbrakte me med ein tidligare medstudent av Elisabeth som me tilfeldigvis møtte i ein butikk. Me fann tilbake til kafeen me hadde vore på tidligare den dagen. Med avslappande salsarytmer i bakgrunn og tende ljos, brukte me dei siste kronene på ein mango-daquiry, og slengte oss ned i sofarommet, der bordet var ei tung treplate mitt i putehimmelen.


på tur 27

and

Det er intime dansar mykje av det, så då tullar dei like godt litt med det slik at me stivare nordmenn greier å ta dansinga litt mindre høgtidleg. Visst er det sensuelt, og mange av oss let oss skremme av det intime, men vågar du å prøve, har du mykje moro å tene på det etter mi meining. På dansegolvet i Barcelona dukka også lærerane våre, frå dansestudioet me blei kursa på, opp. Dei var med oss ut på fleire av stadene me reiste til. Plutselig dansar ein av instruktørane, på alle fire, midt på golvet, med ei til, krabbande rundt – totalt useriøst – men dei fekk det til likevel. Me får opplæring i å ta oss sjølve uhøgtideleg. Leike og lære. Instruktøren best i minne er ein professor i salsa. Ho har den absolutt mest bevegelige rumpa eg har sett heile mitt liv. Det er som ho har fleire ledd ekstra i hoftepartiet enn oss dødelege skandinavarer. Rett frå eit anna kurs kjem ho med eit vakent blikk, og møter oss alle. Ho følgjer oss alle nøye undervegs, i det ho skal vise oss «ladies styling». Sveitten renn nedover den topptrente kroppen og me står omtrent og gapar av tanken på å få med oss alle bevegelsane og flyten i det ho gjer. «Energy!» Ein gjeng damer så frydar seg over at me får lære av ei som får til desse naturlege og sensuelle bevegelsane, noko som kjennest ut til å ligge langt frå vår stressande kalde norske kultur, og ho let oss tru at me får det til. Elisabeth og eg var skjønt enige om at me skulle øve til opptaket eg tok når me kom heim. Me lo godt alle, og slappa meir og meir av. Slik eg forstår det handlar «ladies styling» om det å våge å lage litt show av seg sjølv, gjere ein dans meir heilheitleg og slappe meir av med det herlige feminine i oss. Visst fekk me det til. Ikkje så grasiøst, og langt frå perfekt, men hysterisk morosamt. Ein vert presentert for mange forskjellige typar dansar når ein fyrst startar. Men sjølvsagt, er ein ikkje interessert i meir enn den eine så treng ein ikkje melde seg på meir enn det. Eg har lært at eg kan danse bachata til tross for at eg ikkje trudde det ville vere mi greie, og at kizumba er mi nye grense når

det kjem til intimsona. Eg har lært at det å melde seg på noko ein trur ein kan like, for så å finne menneske som kjenne like stor glede for det same, er noko av det beste valet eg kunne gjort. STIL gjorde det tilgjengelig for meg, med prisar som ikkje skremmer vettet av ein student, noko eg er svært takksam for. Salsa er mi ultimate lykkepille. Med forbausande rask virketid, ingen negative fysiske bivirkninar og fri tilgang til ei så stor dose eg vel å ta meg tid til. Eg gler meg til varmare vær, og til dei ordnar vegen utanfor Victoria Hotel. Då trekkjer me ut frå Holmen og ut i gata også, kvar torsdag, og dansar oss inn i natta. Berre vent å sjå!

stil t

Studentidrettslaget ved UiS. Er med sine over 500 medlemmer den største studentorganisasjonen på universitetet. I tillegg til dans har STIL blant anna fotball, volleyball, kampsport, klatring, dykking og handball på menyen.

barcelona t

Hovedstaden i regionen Catalania, og er med sine 1,6 millioner innbyggjarar Spanias nest største by. Kjend for blant anna ballmagikaren Leonel Messi, dei olympiske sumarleiker og turisme.

tekst & foto Lisbeth Buajore

S

«Instruktøren best i minne er ein professor i salsa. Ho har den absolutt mest bevegelige rompa eg har sett i heile mitt liv.»


28 jobbe i utlandet TRÅR TIL: Som sykkeltaxisjåfør var HMS på stell.

Da jeg søkte lykken i Australia Å få seg jobb i Australia var ingen sak fikk 24 år gamle Kine Valvik Mitchell fra Stavanger høre av en venninne. Disse ordene fikk henne til å dra til landet «down under», men jobbkarrieren ble noe annerledes enn hun hadde sett for seg. «Iført en nydelig blå uniform måtte jeg gå fra dør til dør og fortelle de som bodde der at jeg var deres lokale «milkmaid».»

australia t

Populasjon: 21 515 754

t

Hovedstad: Canberra

t

Språk: Engelsk

«Under huset bodde to nyforelska wombats, og kenguruer hoppet forbi rett som det var.»

Du husker meg kanskje fra i fjor sommer. Jeg var den plagsomme jenta som sto nede i Stavanger sentrum, dag etter dag, og kastet en skygge over solskinnsdagen din. Når du fikk øye på meg senket du blikket mot bakken, fikk fart på gangen og ba en stille bønn om at jeg ikke skulle se deg. Skuffelsen sto til å lese i øynene dine da du endelig våget å løfte blikket, og jeg sto der rett foran deg likevel. Ja, du husker kanskje jenta som lurte på om du ville bli støttespiller i Røde Kors. Som du allerede skjønner, svarte de færreste ja til dette, noe som førte til ganske lange og tunge dager. Så, da en venninne av meg som studerer i Australia foreslo at jeg skulle komme ned dit og prøve noe nytt, var jeg ikke vond å be. «Det er kjempelett å få seg jobb her i Brisbane», sa hun, og med disse ordene i bakhodet bestilte jeg en enveisbillett til Australia. salgskongen Jeg ankom Brisbane 18. august 2011. Planen min var å jobbe der frem til desember, for så å reise rundt i Sørøst-Asia i noen måneder. Det så virkelig ut til at denne drømmen skulle bli virkelighet, for etter bare to dager i byen ble jeg stoppet på gata av en høy, mørk kjekkas som spurte om jeg trengte en jobb. Han kunne fortelle meg at jobben var å skaffe nye støttespillere til Redd Barna. Jeg kunne høre min indre stemme rope: «ikke faen om jeg jobber med noe slikt igjen!», mens den stemmen som alle andre hører sa: «så flott, det har jeg jo erfaring med fra før!» (han var veldig kjekk, altså). Så endte jeg opp med å stå der på gata igjen da, og smile til folk som sendte meg sure blikk tilbake. Som om ikke jobben var vanskelig nok fra før, ble jeg plassert i et litt tvilsomt område, en times kjøretur utenfor byen, hvor de fleste prioriterte øl fremfor å redde barna. Det gikk jo som det måtte gå, og etter to uker fikk jeg sparken. melk på døra Etter dette skulle en tro jeg hadde lært at en jobb innen salg ikke var noe for meg, men den gang ei. Jeg skylder på at varmen der nede må ha klussa med hjernen min, for samme uke som jeg fikk sparken fikk jeg meg en ny jobb som dørselger. Først og fremst vil jeg bare påpeke at denne nye jobben faktisk hadde sine positive sider. Vi var en kjekk og sosial gjeng på rundt 30 stykker, fra alle mulige himmelstrøk, som jobbet sammen, og arbeidsdagene begynte litt annerledes enn på andre arbeidsplasser. Min første dag kom jeg på jobb klokken 11.00 som avtalt, og satte meg i sofaen med de andre. Her ble vi sittende å drikke kaffe og synge karaoke de neste to timene. Klokka 13.00 var det visst tid for en lunsj som strakte seg over en og en halv time, så da vi til slutt satte i gang med å banke på dører rundt 14.30 var jeg i ganske godt humør. Dessverre var ikke denne delen av jobben like gøy. Iført en nydelig blå uniform måtte jeg gå fra dør til dør og fortelle de som bodde der at jeg var

deres lokale «milkmaid» og spørre om de var interessert i å få dagligvarer fra lokale bønder (deriblant melk, ja) levert på døra. Overraskende nok viste det seg at de fleste foretrekker å gå i butikken selv. Etter fire og en halv time med dette ble jeg endelig plukka opp av de andre i en minibuss. Humøret beveget seg raskt over på godsiden igjen da minibussen inneholdt en frysebag, som igjen inneholdt plenty av øl til alle. Øl til de som ville feire en dag med mange salg, og trøste-øl til de (meg) som ikke hadde noen. Det var altså en jobb litt utenom det vanlige, men siden vi bare fikk betalt provisjon så jeg meg nødt til å si farvel til de kjekke kollegaene mine etter ni dager. løkplukkerne Etter dette følte jeg at jeg trengte en liten ferie, og dro til Whitsunday Islands med noen venner. Det var en helt nydelig tur, og da jeg kom tilbake til Brisbane var jeg full av nytt håp og ny entusiasme. I tillegg hadde en god venn av meg fra Norge bestemt seg for å komme ned til Australia og reise sammen med meg på ubestemt tid. Særlig mye bedre enn dette kunne det ikke bli. Så da min venn Peter og jeg fikk tilbud om jobb som løkplukkere, tok vi imot med åpne armer. Dessverre tok det ikke lang tid før disse åpne armene var så trette at de ikke kunne gjøre annet en å henge rett ned langs siden. Vi var villige til å leve med det harde arbeidet og skitten som ble en permanent del av huden vår. Vi var villige til å leve med lukta og tårene og at vi måtte sove i telt selv om det pøsregna. Helvete heller, vi var til og med villige til å leve med at etter alt dette fikk vi en stakkarslig polett som holdt dusjen gående i omtrent 30 sekunder. Det vi ikke kunne leve med, var at etter ti timers arbeid var vi $ 40 (240 kroner) rikere. Så etter én dags arbeid, satte vi oss på første buss tilbake til Brisbane. servitørflopp Tilbake i byen bestemte jeg meg for å prøve å få jobb som servitør. Dette viste seg å være lettere sagt enn gjort, for selvfølgelig må man ha minst to års erfaring i servitøryrket før noen vil ansette deg (duh!). Men etter mange utdelte søknader, var det endelig en eldre kar som var villig til å gi meg en sjanse i restauranten sin. Han lovte meg flere arbeidstimer hver uke, men problemet var at han ikke holdt det han lovet. Det var dyrt å bo i byen, og jeg brukte stadig mer penger enn jeg tjente. Det nærmet seg nå slutten på november, og etter planen skulle jeg snart vært på vei til Sørøst-Asia. I stedet satt jeg på sengekanten og gråt, fordi jeg bare hadde 120 kroner igjen på konto.


jobbe i utlandet 29

SVETTE UNGDOMMER: Klar for å vaske på kyllinggården.

fjærkre i fengsel Hadde det ikke vært for at Peter var med meg, vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Sammen klarte vi til slutt å finne jobb på en gård, og han lånte meg penger frem til min første lønning. Vi var ganske heldige med den nye jobben også, vi fikk en fin plass å bo, god timebetaling og kjekke kollegaer. Det var bare et lite problem, det var en kyllinggård. Første dagen ble vi plassert sammen med 12.000 kyllinger, og oppdraget var å putte alle disse kyllingene inn i bur slik at de kunne fraktes til slakteriet. De andre taklet visst dette helt greit, mens jeg sto som forfrosset. Det eneste som beveget seg var tårene som rant nedover kinnene mine. Jeg følte meg som Hitler i en konsentrasjonsleir. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å forlate stedet, og var forberedt på å få sparken enda en gang. Heldigvis fikk jeg en annen oppgave i stedet, nemlig å vaske gården, og etter at alle kyllingene var fraktet bort fikk jeg selskap av de andre. Det var en skikkelig drittjobb (bokstavelig talt), men vi hadde det likevel kjempekjekt på og etter jobb. Selvfølgelig følte jeg meg litt som en forræder som gjorde alt klart for nye kyllinger som skulle dø, men jeg trøstet meg selv med at jeg ikke hadde noe særlig valg på dette tidspunktet. en fersken i enden av tunnelen Da arbeidet var ferdig på kyllinggården, prøvde vi lykken som sykkeltaxisjåfører i Byron Bay. Siden dette i stor grad innebar å selge seg selv (som en god sjåfør), var jobben kortvarig både for meg og Peter. Heldigvis fant noen venner av oss fra kyllinggården seg en jobb som fruktplukkere, og vi kunne være med. Denne jobben var uten tvil mer velduftende enn den forrige, og vi kunne spise så mye fersken vi bare orket. Gården lå i en nydelig dal, og sammen med noen andre bodde vi gratis i et koselig lite hus midt i ferskenåkeren. Under huset bodde to nyforelska wombats, og kenguruer hoppet forbi rett som det var. Det var lange dager på jobben, men vi koste oss masse og pengene rullet inn. I slutten av januar var det ikke mer fersken å plukke, og vi tok turen videre til Melbourne. av gårde kåre til malaysia Vi hadde spart en del penger og nærmet oss målet med stormskritt, og planen var å ta én siste jobb før vi reiste videre til Sørøst-Asia. Men denne jobben viste seg å være vanskelig å finne, og mens vi lette forsvant mer og mer penger. I begynnelsen av februar spurte Peter meg om hva jeg ønsket meg til bursdagen som var et par dager senere, og jeg svarte at jeg enkelt og greit ønsket å spise nudler med spisepinner i Asia. Kanskje vi følte oss litt spontane den dagen, for litt senere hadde vi bestilt to flybilletter til Malaysia med avgang neste dag. Endelig var vi på vei til Sørøst-Asia, og hva som skjedde der er en helt annen historie.

tekst & foto Kine Valvik Mitchell | foto Peter Klungreseth

S

FRUKTUNIFORM: Peter koser seg i ferskenåkeren.


30 student i utlandet MILLIONBY: Skyskrapere i Shanghai.

Spisepinner og andre risspiseredskap Nå er det snart to semestre siden studentrådets Sverre P. Jonassen (22), leder for ANSA Kina, sa farvel til katten og hoppet på et fly til Kina. Et land han hadde valgt å studere i på grunnlag av ryktene som sa at det skulle være totalt annerledes. «Å ringe til mamma og si at du har gravd deg til Kina er og blir en god følelse.»

kina t

Befolkning: 1,3 milliarder

t

Hovedstad: Běijīng

t

Språk: Mandarin (synonymt med kinesisk)

«Kina! Hva i svarte skal du til Kina for?», var det første jeg hørte fra mine kjære foreldre da jeg luftet tanken om å studere i Shanghai. Det er vanskelig å glemme den første dagen, hvor vi etter en heller lang flytur, ble kjørt inn til hotellet, mimet oss frem til at vi ønsket mat og ble servert ris som selvfølgelig skulle spises med pinner. Vi brukte skje den dagen. Språket er helt klart en barriere, det er som om du møter veggen ved ankomst. Enten tør ikke kineserne å praktisere engelsk ettersom de risikerer å «miste ansikt», eller så snakker de utelukkende kinesisk. Vi prøvde å bestille vann, men endte alltid opp med øl. Det var i seg selv greit, men litt rart. Selv ikke en kinesisk ordbok løste utfordringen. Språkkurset startet ikke lenge etter. Vår kjære lærer Lee Mao som lærte oss våre første gloser koste ræva av seg da vi ikke klarte å si «nihao» (hei, eller direkte oversatt: du bra). Når du skal lære deg et nytt språk stoler du gjerne fullt og helt på andre i starten. Dette er ikke alltid like lurt, noe jeg oppdaget da jeg satt på metroen og skulle vise ett nytt ord jeg hadde lært. Resultatet var at jeg plutselig hadde sagt «gå og spis dritt, din jævel» høylytt til en totalt fremmed kineser, til forskrekkelse fra de fleste. Den stakkars snille mannen som jeg egentlig bare ville si hei til, gikk fornærmet over i neste vogn. Etter et språkkurs og litt undervisning gjennom året gikk det derimot utrolig bra med disse fire lydene som kan bety forskjell på liv og død. Kinesisk består nemlig av fire basislyder som gjør at ett ord kan ha flere meninger, foruten at ordet i tillegg må tolkes i sammenheng. Så når du som ny stotrer deg frem med det ene ordet, fungerer det heller dårlig. Sier du en hel setning kan du være heldig - men består den av 5 ord så har du 3 125 mulige betydninger. Det er med andre ord ikke så rart at ting kan misforstås. «Triks i ludo» er å snakke raskt mens du mumler. Da tror ofte personen du snakker

med at du er en «jævel» i kinesisk, og prøver å tolke setningen fremfor å tvile på om det virkelig er det du mener å si. Man må imidlertid være oppmerksom på at det kommer fraser like fort tilbake. Det er annerledes å gå på en skole med 55.000 studenter, i forhold til lille BI Stavanger. Under helsesjekken ble vi geleidet rundt i samme kø som 5000 andre utenlandske studenter. Jeg hadde aldri hørt om en røntgen/blodtrykk/ AKG/synstest-buss før, men det var hvert fall tilfellet her. Synstesten var det ingen som forsto noenting av, men vi besto den på en eller annen merkelig måte. Etter å nettopp ha funnet seg noenlunde til rette, ble vi presentert for ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) som skulle velge representanter for landsstyret i Beijing. Eventyrlystne som vi var hoppet vi på, og etter mang en tale satt vi der med hver vårt styreverv. Jeg ble satt som landsleder, og skulle plutselig arbeide for å forbedre studiehverdagen for i overkant av 300 studenter spredt over hele landet. På vegne av en politisk nøytral og uavhengig organisasjon. Utrolig spennende skulle det bli. Det er nemlig denne geografiske spredningen som får deg til å innse hvor ufattelig stort Kina er. Gjennom vervet har jeg fått møte universitetsrepresentanter fra fjern og nær, for å snakke om hvordan det er å studere i Kina. Jeg har blitt intervjuet et utall ganger, og stiller som ekspert på KinaNorge-relasjoner i avisartikler. Det er merkelig hva man må leve opp til, men heldigvis har man god støtte og får raskt innsikt i saker gjennom samtaler med professorer og andre kilder. Å arrangere utflukter og arrangement for hele Kina og styre lokallag er en stor del av vervet. Vi har blant annet arrangert Asia Convention i Hong Kong


student i utlandet 31

I KINA: Sverre P. Jonassen med besøk.

for alle studenter i Asia. Det ble en stor suksess med foredrag fra kjente firma og selveste generalkonsulen i området. Å være student handler like mye om å studere som å ha det gøy på fritiden. Og når du har verden som boltreplass, er det få begrensninger. Frivillig verv er klart det beste du kan gjøre mens du studerer. Alle de opplevelsene og utfordringene man møter er nok til å rekke et helt liv, og kan absolutt anbefales. Men grunnen til at du leser denne artikkelen er vel fordi du vil vite om de litt mer spesielle sidene av Kina. Derfor skal jeg gi deg en liten smakebit: t¯TQJTFTFHNFUUi Kina er enkelt, men å spise seg mett på kinamat er en helt annen sak. Det var tidlig i utvekslingen og vi spiste stort sett yoghurt og sandwich til lunsj, så vi bestemte oss for å begynne å spise i kantina. Etter mye feiling og prøving kom vi frem til noe som var ok. To måneder etterpå kommer en kineser bort og forteller oss at det er andetunger vi har kost oss med. Jeg spiser likevel enda i kantina, og andetunger er snadder.  t  %V WFU OÌS OPFO trekker en skikkelig snørrklyse og denger den i bakken? Den følelsen er det bare å bli vant til. Kinesere er nemlig verdensmestere i snørrklyser. Etter lyden å dømme burde de vært satt på helsetrygd hele gjengen. t1ÌWFJIKFNmed metroen mister jeg noen poser med varer, og en kineser begynner å peke og le. Det hele ender opp med at vi begynner å snakke sammen, utveksle telefonnummer og gå hver vår vei. Et kvarter senere ringer telefonen. «Nihao, do you want to eat dinner with me and my family?» Hvis du har lest bøker om at kinesere er veldig sjenerte, så stemmer altså ikke dette helt. t&USFTVMUBUBWÌ spille fotball på altfor varmt underlag barføtt, er å være hudløs på føttene. Foruten å være en gylden mulighet til å møte utøverne ved X-Games Asia, som var på samme førstehjelpssted. Historiene jeg kan fortelle etter å ha vært på sykehuset for å få bandasjer var nesten verdt skadene. Å være helt alene med masse kinategn er ganske forvirrende, men å hinke rundt på jakt etter rett rom er heller kaotisk. Vel fremme i det som var rett rom etter hjelp fra en snill student, merker jeg det. En halvmeter fra meg ligger det en pasient som får amputert armen, en med komplisert beinbrudd hvor beinet stikker ut, og en stakkars jente som har mistet fingeren. Med blod overalt og leger som springer rundt sitter jeg forskrekket med foten over en stor stålsøppelbøtte, og det hele minner om en scene fra «Saw». Dette var tydeligvis et lokalsykehus, hvor jeg hadde blitt geleidet inn på akuttmottaket. Langt ifra et såkalt sykehus for utlendinger. Jeg fikk mye ut av den dagen, og ikke minst en ny venn. Det er nemlig ufattelig hvor du møter nye venner i Kina. &O SFBLTKPO QÌ BU BMU FS BOOFSMFEFT er muligens at du søker det sikre, enkle og hjemmekjære. Det kan tidvis bli litt mye. Heldigvis er det alltid

en mulighet for å finne norske vafler. Den muligheten er for øvrig best på møtene til Norwegian Business Association. Her flys det inn foredragsholdere, kombinert med en bedre middag og mingling etterpå. Det var under et slik arrangement jeg møtte Que Bufa, en eldre kineser som hadde studert i Norge på 60-tallet, og som nå var kronet til æresrepresentant av Norge. Foruten forbløffende gode norskkunnskaper banket han meg ned i støvlene når vi senere spilte ping pong. Til mitt hell spilte vi også litt squash, hvor det hele ble utlignet litt. Personene du møter er selve opplevelsen, så det er bare å gripe mulighetene som byr seg. +FH IBS QS“WE Ì HKFOTLBQF noen av mine favoritt-Kina-øyeblikk. For eksempel å kjøre tre personer på en liten el-scooter, slurpe og spytte bein på bordet mens du spiser, eller å spørre veldig direkte og rare spørsmål til tilfeldige kinesere. Uheldigvis blir det tydeligvis ikke helt det samme for kinesere når utlendinger prøver å blande seg inn i mengden, og vi har fått mange rare blikk. Men det er utrolig morsomt. Det heter jo seg at man skal tilpasse seg kulturen når man er i utlandet. %FUTPNFSNFE,JOBFSOFNMJH et folkeslag hvor alle søker harmoni, men hvor du likevel finner ytterpunkter overalt. Når du har lest deg opp om Kina, kan du like godt begynne på ny. Hver situasjon er unik. Året ved Fudanuniversitet i Shanghai, byen med godt over 20 millioner innbyggere, har vært og er fantastisk. 6BOTFUUIWBEV“OTLFSBWBLUJWJUFUFSved universitetet, er det stort sett å finne. Studiemiljøet og lærerne er utrolig bra. Hvis du tør og har lyst, er et utenlandsopphold minner du vil ha for livet. Hopp i det. Har du først tatt avgjørelsen, er det vesentlig vanskeligere å snu når det begynner å nærme seg reisetid og det hele virker skummelt. Å kunne ringe hjem til mamma og fortelle at du faktisk har greid å grave deg til Kina, som var det ultimate målet i barnehagen, er og blir en god følelse. En annen «fun fact» er at tyngdekraften fungerer. Man detter ikke av selv om man er på andre siden av verden. tekst og foto Sverre P. Jonassen

S

«Resultatet var at jeg plutselig hadde sagt «gå og spis dritt, din jævel» høylytt til en totalt fremmed kineser.»


32 kultur

STUDENTRĂ&#x2026;DET SVERRE P. JONASSEN OG HENRIK HĂ&#x2DC;YLAND

Tips til deg som vil ut i verden for ĂĽ studere

Ă&#x2026; vĂŚre student i utlandet byr pĂĽ mange utfordringer. Etter lengre tids erfaring i utlandet har Sverre P. Jonassen, leder i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) Kina, flere ess i ermet. t4KFLLPNTUVEJFUFSHPELKFOUJ/PSHF Dette gjelder sĂŚrs helsefag og profesjonsutdanninger. t)BSEVGPSTJLSJOH Hvis ikke tilbyr ANSA markedets gunstigste forsikringer for utenlandsstudenter. t&SEVUSZHEFUJVUMBOEFU Dersom du ikke fĂĽr støtte fra LĂĽnekassen og skal oppholde deg i utlandet i over et ĂĽr, er du ikke lenger automatisk opptatt av NAV. Du mĂĽ selv sørge for ĂĽ melde deg inn før du drar. Mer informasjon finner du pĂĽ NAVs nettsider hvor du kan søke frivillig medlemskap. t.FMEFĂŹZUUJOHFMMFSJLLF  Ikke-nordiske land: Det er ikke vanlig ĂĽ melde permanent flytting til et annet land mens man studerer i utlandet. Du bør melde midlertidig bostedsforandring i postkontoret, men ikke til folkeregisteret. Alle utenlandsstudenter med støtte fra LĂĽnekassen er automatisk medlem av folketrygden. Nordiske land: Du mĂĽ ha et svensk eller dansk personnummer for ĂĽ avlegge eksamen i ett av disse landene. For ĂĽ fĂĽ dette personnummeret, mĂĽ du melde flytting. Du gir ikke opp ditt norske statsborgerskap nĂĽr du melder flytting, og du har likevel krav pĂĽ alminnelig inntekts- og skattefradrag. Du skal ogsĂĽ skatte til Norge dersom du har feriejobb i Norge. Er du innmeldt i det svenske eller danske folkeregisteret, blir du dekket medisinsk av studielandet. t3FHJTUSFSEFHIPT6% Utenriksdepartementet ønsker at nordmenn som bor i utlandet registrerer seg, noe du enkelt kan gjøre pĂĽ UDs nettsider.

t4KFLLBUEVIBSHZMEJHQBTTPHWJTVN Du kan enkelt finne fakta om landet, reiseinformasjon, norske ambassader, pass/visum og andre nyttige opplysninger pĂĽ utenriksdepartementets hjemmesider. t3FJTFWBLTJOFS Du trenger faktisk vaksine for ĂĽ reise til Ă&#x2DC;st-Europa. Sjekk for stedet du skal til pĂĽ f.eks. Centrum Vaksiner, som har studentrabatt. Dette mĂĽ gjøres i god tid før avreise. t)BSEVFOCBOLMÂ&#x201C;TOJOHTPNGVOHFSFS  Husk ĂĽ sjekke dette. De fleste banker har egne ordninger som gjør at du ikke fĂĽr store gebyrer for uttak i utlandet. t6OEFSTÂ&#x201C;LCPTUFETGPSIPMEFOF Muligens har skolen et tilbud. Ellers kan det vĂŚre lurt ĂĽ ta kontakt med ANSAs kontaktpersoner for litt ÂŤinsideÂť-informasjon. t4LBĂŞEFHPWFSTJLUPWFS"/4"TLPOUBLUQFSTPOFSQĂ&#x152;TUFEFU Vi kan nemlig gi deg hjelp pĂĽ vei med det meste. t5BNFE1*/LPEFOFUJM.JO*%OĂ&#x152;SEVSFJTFS Sinnsykt kjekt ĂĽ kunne sjekke status fra LĂĽnekassen, feriepenger og annet snadder nĂĽr du er ute i den store verden. %FSTPN EV IBS TQÂ&#x201C;STNĂ&#x152;M angĂĽende utenlandsopphold, ta en titt pĂĽ www.ansa.no, eller send en mail til studinfo@ansa.no. Lurer du pĂĽ noe angĂĽende ĂĽ studere i Kina, send en mail til landsleder. kina@ansa.no, sĂĽ tar vi en prat. Vi kan hjelpe deg med det meste fra ĂĽ finne studiested til ĂĽ komme igang.

Av Sverre P. Jonassen, leder association of norwegian students abroad (ansa)

S


kultur 33

Asiatiske eventyr Fredrik Gabrielsen (20) bestemte seg for å ta et friår fra skole og reise på backpackertur til Asia. Etter endt tur sitter han igjen med mye erfaring, ny lærdom, og mange inntrykk.

I januar i år pakket Fredrik Gabrielsen og barndomsveninnen Siril Dahle (20), hver sin sekk for å reise på en tre måneder lang tur i Asia. – Det ble jo kommentarer som «dere er vel mer enn venner» og «det blir garantert mye krangling». Men vi kjenner hverandre godt, og har de samme interessene på tvers av at vi er forskjellige kjønn, så det gikk veldig fint, forteller Gabrielsen. De opplevde likevel at det var vanskelig å få kontakt med ukjente folk fordi mange antok de to var et kjærestepar. Derfor måtte de ofte gå hver sin vei og heller møtes etterpå når de skulle få seg nye bekjentskaper på turen. eventyrlyst – Vi valgte backpacking fordi vi ville gi den enorme eventyrlysten vår bein å stå på, sier Gabrielsen. Under en slik tur bor en gjerne på gjestehus sammen med andre backpackere, tar de samme bussene, og møter mange andre på lignende turer. – Vi lærte ekstremt mye av andre som reiste der vi tenkte oss, bare motsatt vei. De ga oss gode tips om plassene de hadde vært på, og vi ga dem tips om plassene vi hadde vært på, som de skulle til, fortsetter han. lette sekker De to tok begge friår fra skolen og jobbet fulltid i forkant for å finansiere turen. Som backpacker kan man vanligvis leve lenge på et halvt år med norsk fulltidslønn. De to eventyrlystne ungdommene valgte å ikke bestille turen gjennom et organisert reiseselskap, fordi det ofte er billigere og mer valgfritt å bestille og planlegge selv. – Det er også viktig å ha reiseforsikring på plass når man skal på en såpass omfattende tur, fortsetter Gabrielsen. Sekkene de pakket veide ikke mer enn rundt fem kilo da de reiste hjemmefra. Klær er så billig i Asia at de kjøpte det meste der nede. Foruten et par skift bestod Gabrielsens sekk kun av et lite førstehjelpsskrin, en lommelykt, en lommekniv, kamera og en lakenpose. – Lakenposen reddet meg mange ganger da sengen vi kom til ikke var så ren som foretrukket. minner og inntrykk Turen gikk innom Thailand, Kambodsja, Vietnam, Laos og Hong Kong. Reisen bestod av mange opplevelser og inntrykk, både gode og vonde.

– Jeg husker godt da vi var på motorsykkeltur gjennom Vietnams høyland. Her er de ikke veldig vant til synet av turister, så vi ble nesten kjendiser på den turen. I tillegg var det masse blide og søte barn som sto langs veien, og slapp alt de hadde i hendene for å vinke og rope hallo til oss da vi kjørte forbi, forteller 20-åringen. På en tur som går gjennom mange av Asias avsideliggende landsbygder er det likevel ikke til å stikke under en stol at det ikke bare er utelukkende positive minner man tar med seg. – Lokalbefolkningens hjem var slik som man kun ser på tv, egentlig. Små skur med få møbler inni. De hadde kun gulvmatter, myggnetting og en liten komfyr inne i hjørnet. Det som likevel gjorde mest inntrykk på Gabrielsen, var hvor positive menneskene likevel var. – Selv om de lever under slike kår har jeg sjelden sett så glade og imøtekommende mennesker. Vi har absolutt noe å lære av dem. Det er ikke det materielle som skaper lykke, forteller Fredrik, som syntes det var spesielt å se hvor nysgjerrige de fattige innbyggerne var på den store verden utforbi landsbyen. – Mange av disse folkene har jo aldri vært utenfor sin egen bygd engang. De ble helt i ekstase om vi viste dem bilder av for eksempel snø. lærerikt Fredrik forteller at han har vokst som person etter turen. Han har lært å ta bedre vare på seg selv, og sette visse forhåndsregler. Turen ga ham også et par lærepenger som han vil ta med seg videre. – Jeg har blant annet lært mye om kulturforskjeller. Vi nordmenn setter ofte alle asiatere i samme bås. Men de er svært forskjellige. Både når det gjelder språk og kultur. Etter å ha fått hjemlandet sitt på avstand, lærte han hvor godt vi har det i Norge i forhold til andre land i verden. Han har lært mye av disse folkene som er fornøyde med sine land og leveforhold tross simple kår. – En backpackertur er noe jeg absolutt skal gjøre minst èn gang til, men da senere i livet. Jeg vil også reise på ferie til noen av stedene jeg har besøkt, og da vil jeg ta med meg venner slik at også de kan få se disse fantastiske plassene som altfor få mennesker får oppleve. tekst Fredrik Fornes | foto Privat

S


15% rabatt  på  bil   som  student Er  du  student,  og  over  19  år?  Har  du  hatt  førerkort  i  mer   enn  ett  år? Da  kan  du  leie  bil  med  Hertz  Students. (QKYHUVWXGHQWWUHQJHUHQELOLQQLPHOORP(QWHQGXÀ\WWHU ¡QVNHUnWDGHJHQSDXVHRJEDUHNM¡UHDYJnUGHHOOHUVNDO EHV¡NHYHQQHULQRUG HOOHUV¡U¡VWHOOHUYHVW VnWUHQJHUGXHQ bil. Vi  vet  hvor  stramme  budsjetter  kan  være.  Som  student  får  du   15%  rabatt  på  leie  av  bil.  Hvis  du  er  mellom  19  og  24  år  vil  du   EOLEHODVWHWHW8QJI¡UHUJHE\UQnUGXKHQWHUELOHQ I  tillegg  kan  du  dra  hvor  du  vil.  Biler  er  tilgjengelig  for  deg  i   1RUJH6WRUEULWDQQLD%HOJLD6YHLWV)UDQNULNH6SDQLD,WDOLD 1HGHUODQG/X[HPEXUJ7\VNODQG7VMHNNLDRJ6ORYDNLD'HWHU litt  av  en  road  trip! Du  kommer  til  å  trenge:  t(WJ\OGLJVWXGHQWEHYLVVRPVNDOYLVHVYHGVNUDQNHQ  t  Et  førerkort  du  har  hatt  i  mer  enn  ett  år t  Et  kredittkort  i  ditt  navn  for  å  bestille  bilen.  Du  vil  måtte  vise   frem  dette  ved  skranken.

Stavanger  -­    Olav  V’s  gate  13    -­    Telefon:  51  53  82  02      -­    E-­post:  hertz.stavanger@hertz.no



:ĞŐĞƌĞŶƵĚĚLJ͘ƌĚƵ͍ dŝůŚƆƐƚĞŶŬŽŵŵĞƌŵĂŶŐĞŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůĞƐƚƵĚĞŶƚĞƌƚŝůhŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚĞƚŝ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ͘sŝůĚƵďŝĚƌĂƚŝůĂƚĚĞĨĊƌ ĞŶƉŽƐŝƚŝǀƐƚĂƌƚƉĊƐƚƵĚĞŶƚůŝǀĞƚŚĞƌ͍ hŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚĞƚŽŐ^ƚĂǀĂŶŐĞƌZƆĚĞ<ŽƌƐĂƌƌĂŶŐĞƌĞƌĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶƵĚĚLJ͕ƐŽŵĞƌĞƚƚŝůďƵĚƚŝůŶLJĞ ŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůĞƐƚƵĚĞŶƚĞƌ͘^ŽŵĨƌŝǀŝůůŝŐƵĚĚLJŬŽďůĞƐĚƵƐĂŵŵĞŶŵĞĚŝŶƚĞƌŶĂƐũŽŶĂůĞƐƚƵĚĞŶƚĞƌŽŐĚĞƚ ĂƌƌĂŶŐĞƌĞƐĨůĞƌĞĨĞůůĞƐĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚĨŽƌĂƚĚĞƌĞƐŬĂůďůŝďĞĚƌĞŬũĞŶƚŵĞĚŚǀĞƌĂŶĚƌĞŽŐĨŽƌĂƚĚĞŶLJĞ ƐƚƵĚĞŶƚĞŶĞƐŬĂůďůŝŬũĞŶƚŵĞĚĚĞƚŶŽƌƐŬĞƐĂŵĨƵŶŶĞƚ͘ ZĞŐŝƐƚƌĞƌĚĞŐƐŽŵĨƌŝǀŝůůŝŐǀŝĂĚĞŶŶĞůŝŶŬĞŶ͗ ŚƚƚƉƐ͗ͬͬƌĞƐƉŽŶƐĞ͘ƋƵĞƐƚďĂĐŬ͘ĐŽŵͬƵŶŝǀĞƌƐŝƚĞƚĞƚŝƐƚĂǀĂŶŐĞƌͬƌŽĚĞŬŽƌƐďƵĚĚLJͬ 'ũĞŶŶŽŵƵĚĚLJƉƌŽŐƌĂŵŵĞƚŽƉƉĚĂŐĞƌĚƵŬĂŶƐŬũĞĂƚŶLJĞŬŽŶƚĂŬƚĞƌŐũƆƌĚŝŶǀĞƌĚĞŶůŝƚƚƐƚƆƌƌĞ͍ůŝĞŶĂǀ ŽƐƐ͊ ,ĂƌĚƵƐƉƆƌƐŵĊů͕ƐĊŬŽŶƚĂŬƚŽƐƐŐũĞƌŶĞƉĊƐƚĂǀĂŶŐĞƌΛƌĞĚĐƌŽƐƐ͘ŶŽĞůůĞƌƉĊϵϳϬϱϭϯϬϬ͕ĞůůĞƌůĞƐŵĞƌŽŵ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶƉĊǁǁǁ͘ƌŽĚĞŬŽƌƐ͘ŶŽͬƐƚĂǀĂŶŐĞƌ 




kultur 35

Sommeridyll «Da høsten for og vinter’n kom, snetung og stri, da holdt du ut og lengta mot ei beire ti’. Og våren va det du va glad i, men se kor feil du har tatt, for du har aldri savna han når han har dradd. Det e’ke våren du elska mest, men løftan som han gjer - om lyset fra ei sommersol som aldri ska gå ner.» (Halvdan Sivertsen, «Sommervise om våren») Ja - kom, mai, du skjønne, milde, du er mer enn hjertelig velkommen. For meg er mai måned starten på en lang og deilig sommertid med grilling, sene kvelder, naken hud på stranda og samvær med deilige mennesker som man er glad i. Sommer er det beste jeg vet, og jeg drømmer meg ofte bort. Kanskje jeg drømte meg litt bort nå også. Realiteten for de fleste av oss er vel kanskje heller at mai måned er starten på det nervepirrende eksamensstresset, presset og forventningene. Grilling av hodet, lange dager og sene kvelder med lesing, naken hud i dusjen for å kvikne til etter at man sovner med nesa i boka, og ikke fullt så gøyalt samvær med seg selv. Men fortvil ikke – etter siste eksamen er unnagjort, er det sommeren som står for tur. Det er bare å glede seg!

KLÆR ER KULTUR AV ULRIKKE VALVIK MITCHELL

«Et tips er å spørre kjære mor om hun har noen klær fra 80-tallet liggende på lur bakerst i klesskapet.»

En ting jeg virkelig elsker med sommeren, er alle de fine klærne man kan slenge på seg – uten å fryse rumpa av seg. Ingenting er deiligere enn å kjenne den lette sommerbrisen kile den bare huden som så vidt dekkes av slørete kjoler og korte jeansshortser. Det er så herlig når man kan stå rett opp av senga, sette håret i en rufsete dott, smøre seg inn med solfaktor 20, knyte bikinien og dra rett på stranda med gode venner. Sommeren er idyllisk. Jeg elsker alt ved sommeren. Om sommeren er det meste lov – også på motefronten. Mye av det du har gått til innkjøp av tidligere år, kan tas frem også denne sommeren. En udødelig klassiker er jeansshortsen – gjerne litt hullete og høy i livet. Den kan kombineres med hva du vil – fine bluser i tyll, eller bare en helt enkel tank-top. Er det varmt nok ute kan du bare slenge på deg bikinitoppen og dra ut på nye eventyr, det er ikke noe i veien for å vise litt mage. Det gjelder selvfølgelig for guttene også, men dropp bikinitoppen.

Pastelltoner og knallfarger er strake motsetninger til hverandre, men er begge to av sommerens største trender. Knallfargene kan virke litt voldsomme for noen av oss, men de kan fint brukes til å friske opp et ellers nøytralt antrekk. Du kan for eksempel gå til innkjøp av en knall gul veske eller sko, og enkelt kombinere det med den hvite toppen din og den enkle jeansshortsen. Slik får du en oppfriskende og leken look. Sommeren er jo til for å leke seg! Pasteller som babyrosa, mintgrønn og sitronis-gult er det mye av i butikkene i disse dager, og går veldig fint til både jeans og skinn – søt eller tøff. Et tips er å spørre kjære mor om hun har noen klær fra 80-tallet liggende på lur bakerst i klesskapet. Der er det ofte noen pastellskatter og andre kule ting å finne. Slik finner man noe unikt som ingen andre har, og man sparer penger – noe enhver studentlommebok støtter. Et annet fint tips er å ta turen innom Fretex. Her kan man nemlig finne mange gamle bukser – ofte av merket Levis. Disse kan du veldig enkelt klippe beina av. Vips, så har du en kjempekul shorts. Har du noen bukser i skapet du ikke bruker lenger, klipp dem til og bruk dem som shorts i stedet. Gjenbruk er alltid gøy. Guttene kan også ta frem klær fra tidligere år. Løse og enkle t-skjorter sammen med en fin shorts gjør enhver mann til en kjekkas. Det enkle er så alt for ofte det beste. Til litt kjølige sommerkvelder passer det ypperlig med en blazer som kan slenges over både t-skjorta eller finskjorta – alt etter anledningen. Marineblå og hvitstripete t-skjorter er veldig fint, gjerne kombinert med en sort eller brun shorts/bukse. Gråmelerte t-skjorter er også noe som passer til alt og alle. Med andre ord, t-skjorter er redningen i sommer, gjerne med litt større utringning enn vanlig. Med det ønsker jeg dere alle lykke til på eksamen, og god sommer!

SmiS, så får du is* Vi vil ha deg med i SmiS-redaksjonen. Vi trenger folk til alle våre satsingsområder, avis, nett, TV og radio. Liker du å skrive, ta bilder, lage TV/radio eller bare trenger noen nye venner trenger vi DEG! I SmiS får du lov til å prøve deg frem, så ikke vær redd for å bli med. Er du interessert? Kom og besøk oss på paviljong ni eller gå inn på smis.no for å lese mer. Du kan også kontakte ansvarlig redaktør på 474 19 999 eller smis@smis.no om det er noe du lurer på. *is ikke inkludert


36 kultur

Den store

festivaltes

Svette om kapp med 130 000 andre på Roskilde, nyte et gjensyn med Bonnie Tyler på Seljord, eller leve noen dager som pensjonist sammen med Sting og Bryan Ferry på Norwegian Wood. Mulighetene er mange. For å gjøre valget enklere for deg har vi kåret sommerens beste, og verste, festivaler. «Selve festivalen var jo i og for seg kjempegøy. Blant annet så jeg Trond Giske sitte på ryggen til Mira Craig der en gang.» – Fredrik Kayser

de 8 utvalgte t

Roskildefestivalen

t

Hovefestivalen

t

Vinjerock

t

Øyafestivalen

t

Norwegian Wood

t

Trænafestivalen

t

Seljordfestivalen

t

Hultsfredsfestivalen

– Jeg synes stemningen på Hove er god, men det er veldig anstrengte regler der. For eksempel går de rundt med narkohunder, og det er jo veldig kjipt hvis du er narkoman, sier Fredrik Kayser med et lett ironisk touch i stemmen. Da skal visst Roskilde være et bedre alternativ. – Stemningen på Roskilde er den beste. Jeg pleier ikke å reise for musikken. Det er alltid noe å gjøre, med masse aktiviteter og gøy, fortsetter Mari Løvås. Blant annet kan publikumsfavoritten i Danmark (i 2011 var det 130 000 besøkende), skilte med egen festivalavis og nakenløp. – Det blir fort trangt, svett og varmt inne i teltene, mener Løvås. Håvard Tanche-Larsen Knutsen har løsningen og foreslår at festivalledelsen på hjemmesidene sine burde oppfordre folk til å ta med snorkel. – Hva om du prøver å få tak i noen. Du ringer og så er det konsert. «Hallo, hallo! Jeg kan ikke høre deg. Gå ut!» Nei, men konserten er jo ute. Det blir som et evig utested, kommenterer Lars Nilsen Vatle, før han legger til at det jo for så vidt alltid er mulig å sende en tekstmelding. Emilie Retzius tror fort det kan bli litt mye med så mange folk. – Du blir fort vant til at du kan våkne opp med en fersk liten bæsj utenfor teltet, sier Sara Finne om de enorme folkemengdene og deres tvilsomme holdninger til ordensreglene. åtte festivaler, åtte paneldeltakere Med over 100 års livserfaring til sammen og opptil flere festivalbesøk var det et godt rustet panel som fikk i oppgave å vurdere et utvalg av sommerens festivaler. Åtte festivaler, åtte dommere. Et bredt utvalg fra det ganske land, pluss et par gjesteopptredener fra den utenlandske floraen. Tilsvarende var panelet et bredt utvalg fra SmiS’ redaksjoner, det være seg både radio-, tv- og avisfjes. Felles for alle festivalene er at de foregår en eller annen gang i løpet av sommeren. Det de imidlertid ikke har til felles, i følge våre utvalgte, er kvalitet.

mira craig som hest Hovefestivalen får gjennomgå av deler av panelet, som synes festivalens «fjortissimage» er vel fortjent. – Da jeg var der for to år siden, i en alder av 21, følte jeg meg som en eldgammel pedofil mann, men selve festivalen var jo i og for seg kjempegøy. Blant annet så jeg Trond Giske sitte på ryggen til Mira Craig der en gang, fortsetter Kayser. – Satt Mira Craig på alle fire og Trond Giske red henne som en hest, spør Nilsen Valte og sper på med noen typiske hestelyder. «Ptroo!» Flere av paneldeltakerne påpeker at verken Lamb of God eller BigBang akkurat er «sånt ungdommen likar». – Programmet er jo bedre enn Seljordfestivalen sitt, mener Finne. Blant annet kan dansebandfestivalen, bare et steinkast unna Seljordsormen, skilte med artister som Bonnie Tyler og Lasse Stefanz. Akkurat det ligger Hove milevis over skal vi tro vårt panel. – Hove er vel egentlig en dyr, kjip versjon av Roskilde, oppsummerer Nilsen Vatle. snoop doggy dog in tha house! – Er det noen som gleder seg til å se Snoop Dogg? Et kollektivt «nei» runger rundt bordet, og kan etter all sannsynlighet høres hele vegen opp til toppen av universitetsrektor Marit Boyesens penthousekontor på toppen av Arne Rettedals hus. – Var det ikke han som kom for seint til en konsert en gang fordi han var så opptatt med å spille Xbox, spør Kayser sine panelkumpaner. Retzius synes sørlandsfestivalen får litt vel hard medfart av de største bråkebøttene i panelet. – Hove er jo veldig gjennomført, og campen er bra, sier hun. Flere av paneldeltakerne sier seg enig i at campen er bra, det går jo faktisk an


foto .ĂąÄ&#x201A;Ăš-Ä?Ä&#x2020;Ä?Ä&#x192;

kultur 37

PANELET: Fra venstre: Ragnhild Aarø Njie, Fredrik Kayser, Emilie Retzius, Sara Finne, Mari Løvüs, Hüvard Tanche-Larsen Knutsen, Lars Nilsen Vatle og Elin Lothe Haga t t t t t

TUFO ĂĽ sove der, og Kayser kan blant annet avsløre at han fant en gammel ubebodd hytte oppi skogen fra festivalomrĂĽdet hvor det var en flott dass, med dopapir. En skjult skatt, som fikk opp til flere besøk fra SmiS´ filmansvarlige. gjengangere Flere av festivalene har de samme artistene pĂĽ plakaten. Blant annet dukker islandske BjĂśrk, den utenomjordiske skapningen det alltid er delte meninger om, opp pĂĽ bĂĽde Roskilde og Ă&#x2DC;ya. Kritikeryndlingen Bon Iver og en gammel favoritt som Refused gjør det samme, og et annet navn som gĂĽr igjen er M83. â&#x20AC;&#x201C; Personlig føler jeg BjĂśrk passer best i ovnen og M83 høres ut som et russisk bombefly, sier Tanche-Larsen Knutsen. Resten av panelet ler høflig, men litt flaut. ÂŤHĂĽ, hĂĽ, hĂĽ!Âť For ĂĽ pynte ordentlig pĂĽ situasjonen legger Kayser til et passende ÂŤZIIIING!Âť. Aarø Njie legger til at hun har hørt det spøker for BjĂśrks konserter, ettersom ryktebørsen skal ha det til at hun har vondt i stemmen. â&#x20AC;&#x201C; Reiser du pĂĽ Ă&#x2DC;ya slipper du ĂĽ reise til Roskilde, kommenterer Nilsen Vatle. Imidlertid kan ikke hovedstadsfestivalene diske opp med camp. BĂĽde Ă&#x2DC;ya og Norwegian Wood krever, sĂĽnn omtrentlig, at du enten legger deg inn pĂĽ hotell, eller legger deg inn pĂĽ en sofa i gode venners lag. Aarø Njie er en Ă&#x2DC;yafan. â&#x20AC;&#x201C; I motsetning til Roskilde, som er en fyllefestival, handler Ă&#x2DC;ya om musikken. pensjonister Norwegian Wood, som holder til i Frognerbadet, fĂĽr imidlertid ikke like god omtale av Aarø Njie. Med Tom Petty, Sting, Lenny Kravitz og ÂŤHver Gang Vi MøtesÂť-crewet pĂĽ plakaten blir festivalen omtalt som Hoves strake motsetning. â&#x20AC;&#x201C; Det er bare gamle mennesker der, konstanter hun og Finne er langt pĂĽ veg enig. â&#x20AC;&#x201C; Nei, dette her var ikke noe voldsomt. Det ligger midt i et badeland, men du kan ikke bade. DĂĽrlige greier.

/BWORagnhild Aarø Njie "MEFS21 ĂĽr ,KFOUTPNMusikkansvarlig SmiS 'FTUJWBMFSJTPNNFSRoskilde, Fjellparkfestivalen, Norwegian Wood og Ă&#x2DC;ya. &UGFTUJWBMNJOOFEn kompis kastet en sko opp pĂĽ scenen da Queens Of The Stone Age spillte pĂĽ Norwegian Wood. En febersyk vokalist, Josh Homme, ble sur, skjelte ut kompisen min og fikk han kastet ut av festivalen.

t t t t t

Navn: Mari LøvĂĽs "MEFS23 ,KFOUTPNSmiSâ&#x20AC;&#x2122; sexspaltist 'FTUJWBMFSJTPNNFS Roskilde &UGFTUJWBMNJOOF Roskilde. Det var noe spesielt med Oasis. Super allsangstemning, nydelig vĂŚr og perfekt promille. Det er virkelig en orange stemning der!

t t t t

/BWOLars Nilsen Vatle "MEFS23 ,KFOUTPNRadiofjes fra ÂŤKnapper og GlansbilderÂť 'FTUJWBMFSJTPNNFSNei takk. Har ingen penger, og liker i tillegg ikke festivaler. &UGFTUJWBMNJOOFHar vĂŚrt pĂĽ en festival i mitt liv. Sov pĂĽ hotell.

t t t t t t

/BWOHüvard Tanche-Larsen Knutsen Alder: 20 ,KFOUTPNNyhetsredaktør i SmiS 'FTUJWBMFSJTPNNFSNei &UGFTUJWBMNJOOFLandskappleik pü Gjøvik. Jeg leste en hel Donald-pocket.

t t t t t

/BWOFredrik Kayser "MEFS23 ,KFOUTPNRadiofjes fra ÂŤOK FilmÂť og SmiSâ&#x20AC;&#x2122; filmansvarlige 'FTUJWBMFSJTPNNFSEkstremsportveko og Ă&#x2DC;yafestivalen &UGFTUJWBMNJOOFLeide en gang en campingvogn pĂĽ festival av en grunn, for ĂĽ bruke dossen. Viste seg ĂĽ vĂŚre ulovlig ĂĽ gĂĽ pĂĽ do i campingvogn. Bommert.

t t t t t

/BWOEmilie Retzius "MEFS19 ,KFOUTPNRadiofjes fra Kom Deg Opp og SmiS-küsør. 'FTUJWBMFSJTPNNFSHove og Sildajazzen &UGFTUJWBMNJOOFJeg og mine kule venner stür og rister pü stumpen til flott musikk i det Lars Valuar kommer bort og sier: Hei, kan dere danse en gang til sü jeg kan filme det? Og vi bare: OK. Og sü bare: SHAKE SHAKE SHAKE for harde livet.

t t t

/BWOSara Finne "MEFS22 ,KFOUTPNRadiofjes fra ÂŤKom Deg OppÂť og SmiS-skribentog deskejournalist. 'FTUJWBMFSJTPNNFSEkstremsportveko, Slottsfjell, muligens Hove! &UGFTUJWBMNJOOFDa vi fant en fersk menneskebĂŚsj utenfor teltet vĂĽrt en vakker morgen pĂĽ Roskilde.

t t

t t t t t

/BWOElin Lothe Haga Alder: 24 ür og 11 müneder ,KFOUTPNSmiS-skribent 'FTUJWBMFSJTPNNFSVikedal Roots-festival &UGFTUJWBMNJOOFEn gjeng nakne og høye mennesker pü Queen-Ifrica-konsert pü Roskilde.


38 kultur

«Jeg tror nesten det kan være bedre stemning på Seljord enn på Roskilde»

– Det er slik musikk de hører på der jeg er fra. Swing og danseband i garasjen, sier hun, og skildrer hvordan en ordentlig bygdefest utarter seg til glede for de andre. ut i naturen Har du ikke budsjett til å booke de største navnene, kan moder jord være et trygt kort å ha for hånd. Trænafestivalen går av stabelen på ei øy «33 mil til havs» og Vinjerock har plassert seg selv like ved Eidsbugarden i Jotunheimen, med tusser og troll som nærmeste naboer. Å spille på storslått natur slår godt an i panelet. Blant annet skal Manu Chao opptre i havgapet på Træna. – Træna blir som en rehabiliteringsfestival etter en annen heftig festival, mener Kayser. Nilsen Vatle tror Træna kan være et godt sted å reise etter å ha vært i Seljord, men dessverre krasjer de på tidspunkt. – Dette ser jo helt fantastisk ut, sier Finne og refererer til Vinjerock. Det lukter høy karakter fra den naturglade bergenseren lang veg. Lothe Haga er enig. Med DumDum Boys og Kaizers Orchestra på plakaten kan ikke fjellfestivalen skryte over de største internasjonale navnene, men det syner ikke å sette en stopper for begeistringen. – Er det kaldt der, spør en litt skeptisk Nilsen Vatle som har hørt rykter om at en må ha på seg Bergansjakke og dunvotter for å holde varmen i fjellheimen. Dette får han bekreftet. – Joda. Hvis du vil vekk fra solens kjas og mas kan jo dette være noe for deg. At det slo an i panelet var det i hvert fall ingen tvil om. Vinjerock ble årets festivalvinner og får et vel fortjent kvalitetsstempel fra vårt panel.

tekst & foto Ivar Vasstveit

S

foto Arlene Bax/Vinjerock

– Håvard Tanche-Larsen Knutsen

vazelinaglede Selv om noen navn går igjen på de forskjellige plakatene er det kun Seljordsfestivalen som kan skilte med Vazelina Bilopphøggers. – Vazelina er nok gøy om du er skikkelig drita, sier Finne. Nilsen Vatle mener å huske ha sett et juleprogram med de joviale bilopphøggerne. – Husker noen «Vazelinas Hjulekalender» på TV, spør han. Flere stemmer rundt bordet reagerer sporenstreks – «Shangala bangalaaa!». – Nå kom jeg på at jeg hadde fortrengt den, konstaterer Nilsen Vatle. Reaksjonen på reaksjonen gjorde at programlederen for «Knapper og Glansbilder» angret på samtaleemnet han bragte til gards, nesten før han hadde sagt det. – Dette er jo alle toppselgerne på Platekompaniet, så dette tror jeg kan gå bra, sier Kayser om festivalens potensiale som publikumsmagnet. Til daglig er han platepusher på Kvadrat og kan skrive under på at denne type populærmusikk selger som varmt hvetebrød. – Jeg tror nesten det kan være bedre stemning på Seljord enn på Roskilde, sier Håvard Tanche-Larsen Knutsen. – Og hvis stemningen er god, er musikken god, konkluderer Nilsen Vatne og legger til at campen ser svært tilfredsstillende ut, selv om det ikke er lov med dyr. Tidligere har både Løvås og Aarø Njie retorisk spurt om dette er en festival for FRP-folket. – Og som vi alle vet, i fordommens navn, FRP-ere er glad i komfort og det liker jo jeg og, sier Nilsen Vatne. Hans slående poeng får til dels ironisk gehør, men det viser ikke igjen i karaktergivningen. Den var ikke særlig raus med telemarkingene, som kanskje ikke uventet stakk av med sisteplassmedaljen i kåringen, selv om også Elin Lothe Haga tror festivalen har stemningspotensiale.

Festivalene ble vurdert på en skala fra 1 til 6. Program, stemning, overnattingsmuligheter, beliggenhet og liv og røre var blant faktorene panelet tok høyde for da de rullet terningene sine.

Vinjerock

Roskildefestivalen

5

5

Når: 19. – 21. juli Program: DumDum Boys, Kaizers Orchestra, Bob Hund, Den Svenska Björnstammen m.m Karakter: «Fabelaktig natur, konserter, kulde, anorakker og dunvotter i skjønn forening.»

Best i test!

Hultsfredsfestivalen

Øyafestivalen

4

4

Når: 14. – 16. juni Program: Stone Roses, The Cure, Mumford & Sons, M83, Justice, Garbage m.m Karakter: «Det lukter kjempestor koseklubb lang veg av svenskene, og programmet er av de bedre.»

Trænafestivalen

Når: 5. – 7. juli Program: Manu Chao, The Whitest Boy Alive, Neneh Cherry, Ane Brun, m.m Karakter:

4

«Manu Chao på ei øy langt uti havgapet oppe i nord høres unektelig fint ut.»

Når: 5. – 8. juli Program: Björk, Bon Iver, The Cure, The Roots, Bruce Springsteen, M83, The Shins m.m Karakter: «Den gamle travhesten er en sikker vinner, selv om det er trangt om plassen. Snorkel anbefales medbragt.»

Når: 7. – 11. august Program: Stone Roses, Florence And The Machine, Feist, Bon Iver, Björk, Refused m.m Karakter: «Solid og bredt program, men et lite minus for høy hipsterstemning og fredede steiner i festivalområdet.»

Norwegian Wood

Når: 14. – 17. juni Program: Tom Petty, Lenny Kravitz, Bryan Ferry, Sting, «Hver Gang Vi Møtes» m.m Karakter:

3

««Pensjonist»-festivalen har alltid store, gode navn på plakaten, men lider av et litt traust image.»

Hovefestivalen

Når: 23. – 27. juni Program: Snoop Dogg, Skrillex, The Shins, Rise Against, Lana Del Rey, Flux Pavillion m.m Karakter:

4

«Sikter mot de yngste og treffer. Leverer et gjennomført bra produkt, men med litt vel høy «fjortisfaktor».»

Seljordfestivalen

Når: 4. – 8. juli Program: Bonnie Tyler, Lasse Stefanz, Vazelina Bilopphøggers, DDE, Ole Ivars m.m Karakter:

2

«En festival en i og for seg sikkert kunne ha kost seg på, men som det ikke er aktuelt å betale for. Pluss for fine omgivelser, men det er omtrent alt.»


Festivalguiden

kultur 39

For å gjøre det enkelt for dere festivalmennesker å forstå hva det er dere begir dere ut på i sommer presenterer Maril Løvås de klassiske festivalgåerne. den erfarne Den erfarne vet akkurat hva han trenger. Han har overlevd alt fra gjørmehelvete til ørkenlandskap. Gaffateip og toalettpapir er fine ting du plutselig kan få akutt bruk for. Han pakker lett, og lever gjerne litt ekstra skittent enn å dra med seg ting han ikke får bruk for. Solkrem er valgfritt, avhengig av hvor maskulin han føler seg den dagen. Han angrer dagen etterpå når han må få nybegynneren til å smøre ryggen sin med aloe-vera.

«Av alle upraktiske ting det er mulig å dra med seg er gjerne stråhatten på førsteplass» moteløven Moteløven kommer i begge kjønn, men det er flest jenter. De pakker sminke, speil, «Hunter»-støvler og bukser som er akkurat passe hullete. Av alle upraktiske ting det er mulig å dra med seg er gjerne stråhatten på førsteplass, men den er selvsagt med, for å gi den rette bohemstilen. Våtservietter og overdose av parfyme gjør at moteløven ikke har helt den samme stanken som de andre festivalgåerne etter hvert får. ekshibisjonisten Han er gjerne dansk. Du forstår ikke helt hva han sier, hvor han har camp, eller hva han egentlig gjør. Og han er naken. Eller nesten naken. Nøyaktig hva han har pakket med seg er et mysterie, siden ingen egentlig vet hvem han er. Det er likevel grunn til å tro at han har solkrem og en Borat-badedrakt. Du håper han har et eget telt, og ikke kommer for å spoone med deg i løpet av natten.

setter folk pris på at nybegynneren alltid er forberedt. Sannsynligvis har både den erfarne og backpackeren gjort regning med at det er en nybegynner med som kan bistå med hjelp om det er nødvendig. moroklumpen Han pakker det viktigste for å overleve, men han skal ha det gøy. Campen hans har gjerne et tema, og alle går i matchende ku-kostymer. Han tenker ikke så mye på klær, siden kostymet er alt han trenger for å ha det gøy. Han deltar i alt sosialt, og kommer lett i kontakt med folk, siden alle syns han har skikkelig fett kostyme. alkoholikeren Han har pakket med seg drikke hjemmefra. Og kjøpt på taxfree på veien. Og det første han gjør er å hamstre et par brett med øl. Ellers gir han en stor faen i hva som skjer. Mest sannsynlig kommer han ikke til å huske etterpå hva som har skjedd i løpet av festivalen uansett. «macgyver» Deler mange fellestrekk med den erfarne. «MacGyver» er alltid forberedt, og kan fikse det meste. Han har med seg gaffateip, bukser med mange lommer og kniver i forskjellige størrelser, noe som alltid er greit når lime må kuttes. Når det plutselig begynner å hølje ned er det «MacGyver» som klarer å fikse partyteltet før det kollapser helt.

nødvendige ting Det er noen ting det er greit å ha med på festival, og så er det noen ting folk tror de må ha med på festival, som kanskje ikke er like mye vits. Her er det de fleste absolutt trenger:

backpackeren Han har reist gjennom Europa og har nå havnet på festival. Han har med seg litt av hvert, men alt er veldig praktisk. I likhet med den erfarne har han pakket ting han vet han kommer til å trenge. Gnagsårplaster, myggspray og et bittelite telt som han på mystisk vis alltid klarer å snike ei jente inn i. Han bryr seg ikke om mote, og går i praktiske joggesko som puster. Han slenger gjerne opp en liten klessnor og vasker litt klær når han først har slått opp camp.

t

Tannbørste og tannkrem. Du kommer ikke til å bruke den før du legger deg, men for mange er dette den eneste måten å føle seg noenlunde ren på i løpet av en festival.

t

Telt og sovepose. Det er greit å ha en plass å sove, og det kan være lurt å ta en sovepose som isolerer litt. Selv om det ikke blir så veldig kaldt er det som regel store temperaturforskjeller mellom dag og natt.

nybegynneren Hun pakker alt hun tror hun kan få bruk for. Her finner vi kondomer, angrepille, myggnett, aloe vera på tube, plaster, promilletester, kamera, mobillader, adapter, regntøy, antibac, melkesjokolade og mye mer. Ingen liker nybegynneren når bagasjen skal dras innover festivalområdet, men etter hvert

t

Klær. Avhengig av kjønn og personlighet, men det er greit med litt ull, litt sommerklær og et par plagg som dekker armer og bein.

t

Billett. Du kommer ikke langt uten.

tekst & foto Mari Løvås

S


40 kultur

Et anstrengt festivalforhold

KAN GØY: Til dere som tror at jeg bare er en gammel grinebiter som ikke vet å ha det moro, ja se på dette bildet da vel.

Det er fire grunnelementer som gjør en festival til en festival. Lars Nilsen Vatle er egentlig ikke spesielt begeistret for kombinasjonen av noen av de. I hvert fall ikke på festival. «Ståing er på mange måter fattigmanns sitting.»

Festivaler. Du har sikkert hørt om dem, og du har kanskje til og med vært på en av dem. Gamle og unge nordmenn gleder seg til å dra på festivaler hvert år, og de bruker store deler av høst, vinter og vår på å snakke om og se fram til festivalsommeren. Folk gleder seg til å se og høre på konserter mens de ruser seg, for så å legge seg til å sove i et telt når dagen er omme. Selv har jeg aldri vært så svak for dette fenomenet, og jeg skal nå ta deg (leseren) med inn i min verden, og fortelle deg hvorfor jeg ikke liker festivaler. Din første tanke er kanskje at jeg har blitt voldtatt på en festival, eller at jeg har skadet meg stygt i en festivalrelatert ulykke, og at det er derfor jeg ikke liker festivaler. Eller så tenker du kanskje at jeg aldri har vært på festival og at jeg ikke har noen venner. Delvis sant, men fortsatt ikke helt riktig. Jeg har nemlig vært på festival én gang i mitt liv. Da sov jeg på hotell i nabobyen, og jeg tok taxi frem og tilbake til festivalområdet hver dag (det ble dyrt, men jeg slapp i alle fall teltsoving). I følge min nøye gjennomtenkte festivalteori, trenger man fire grunnelementer for å skape en festival. Jeg har laget en liste over disse elementene: t t t t

«Og med teltlivet følger selvsagt ikke bare dårlig komfort, men også elendig hygiene.»

Konserter Rusmidler Sosialisering Soving i telt

«Ååå, det er jo alle tingene jeg elsker å gjøre samlet i en dritkul paraply!» sier du kanskje, men hør (les) på disse argumentene da, kjære leser: Konsertene er jo selve poenget med disse festivalene, og på mange måter limet som holder festivalen sammen. Ingen konsert – ingen festival. Jeg setter for all del pris på musikk i liveformat, men jeg liker derimot ikke særlig godt å stå eller hoppe i flere timer i strekk. Hvis jeg virkelig skal kose meg på konsert, så sitter jeg under hele konserten. Sitting er både mer komfortabelt og mindre ubehagelig enn ståing. Ståing er på mange måter fattigmanns

sitting. Hvis det hadde vært sosialt akseptert, og dersom det fantes høye nok stoler til at jeg kunne sitte bakerst og se forbi resten av publikum, så hadde jeg sittet på hver eneste konsert. Men sånn er det ikke, dessverre. Hvis man er på festival, blir det mange konserter, og dermed mye ståing. Fysj! Rusmidler har jeg i og for seg ingen problemer med. Jeg drikker gjerne opp til flere alkoholholdige artikler når jeg er i godt lag. Sosialisering, eller å være med venner som noen av oss sier, synes jeg også er helt greit. Men festivalene varer en god stund, og hel uke med intens sosialisering og konstant rus blir rett og slett for mye. Så var det soving i telt da. Jeg fikk jeg min dose med campingliv i barndommen da jeg, sammen med min kjære familie, kjørte Norge rundt med Lada og telt. Hvis det er én ting jeg setter mer pris på enn sitting, så er det sannelig ligging. Alene eller sammen med andre, så lenge det er i en seng. det er kjedelig. Men nå sier jeg godt er at ingen tør å si at det er kjedelig med telt, ståing, for mye folk og konstant ruseoriDersom man er på festival utgår jo ligging i seng fullstendig. Man er på konsert hele dagen, men man må sove ut rusen i et råttent telt, sammen med masse andre mennesker som man antakeligvis allerede er lei av etter dag én. Og med teltlivet følger selvsagt ikke bare dårlig komfort, men også elendig hygiene. Ja, kjære leser. Hver for seg ser kanskje ikke disse punktene så skumle ut, men sammen blir de uutholdelige. Min teori for at folk fremdeles går på festivaler hver sommer er rett og slett gruppepress. Ingen tør å si at de synes at det er kjedelig å dra på festival, dermed jatter man med og piner seg igjennom den lange og fæle festivalsommeren. Etter hva jeg har overhørt og sett på bilder, så tegner folk ofte på hverandre med tusj når de er på festival. Sprittusj er ikke bare lite dekorativt, men det er dårlig for huden også. Hah! Enda et godt argument for å ikke dra på festival. Si nei til festivalsommeren, og knus nazismen med det samme.

av Lars Nilsen Vatle, programleder i smis radios «knapper & glansbilder»

S


tatt ut av kontekst 41

ÂŤhverdagspoesiÂť | foto Karoline Marie Enoksen


kultur

«SmiS er for alle, så hvorfor er ikke du med?»

SmiS trenger folk både til å stille spørsmålene og til å ta bildene. Bli med!

Mail smis@smis.no, ring 474 19 999, eller besøk oss på Paviliong 9 på campus. Redaksjonsmøte hver tirsdag klokken 13.00.

41


film 43

ANMELDELSER

Dumme ungdommer i skogen vesenene koser seg med noen mindre barnevennlige leker som «hvem klarer jeg å fange med bjørnefellen min», og «nå leker vi lege og pasient, så kutter jeg av armen din med en heller tvilsom sag som ga meg stivkrampe en gang i tiden. Derfor er jeg død nå». Solgt? Sikkert ikke. Plotets oppsummering er like overbevisende som en romantisk novelle du kjøper på Rimi, og minner skremmende mye om «The Evil Dead». Ingen bekymring, det er hele poenget. Jeg er enkel i hodet, derfor holder vi det enkelt. «The Cabin In The Woods» er en sjangerfilm på steroider. Den er alt annet enn hva plotet tilsier, og så mye mer. Når dynamitten tennes rett før filmens klimaks, fatter du ikke hva som skjer. Når det skjer, forstår du ikke hvordan det kan toppes. Når det toppes, tenker du: «What the holy spaghetti bolognese? Hvordan går det an?».

«The Cabin In The Woods» trekker inn alle de velkjente grøsserklisjeene du kjenner, snur dem på hodet, og kaster deg inn i et alternativt univers. De stereotypiske karakterene er der. De idiotiske «Hei, er det noen der nede i kjelleren? Nei? Okay, jeg går ned likevel»- øyeblikkene er det plenty av. Det realistiske scenarioet hvor et kutt på fingeren resulterer i at offeret spruter ut et badebasseng av blod, er minuttkost. Ikke for å glemme de obligatoriske nakenscenene som dukker like tilfeldig opp som en hundebæsj på turstien. Film: The Cabin In The Woods Hvordan skal man anmelde en film som i utgangspunktet er umulig å Grøsserklisjeene er der, men de er presentert på en helt ny og genial måte. Regi: Drew Goddar anmelde? Jeg har ingen anelse. Sier jeg noe feil, vil du kidnappe meg og stille En måte jeg ikke kan røpe. Da bærer det videre til galgen for tredje gang. Skuespillere: Richard Jenkins, kroppen min til disposisjon på galgen i Kristiansand dyrepark. Eventuelt Bradley Whitford, Jesse Williams, lure meg ut på den lukrative planken til Kaptein Sabeltanns majestetiske båt Plotets utvikling og originalitet er ikke bare imponerende, det er massivt. Chris Hemsworth. ved hjelp av en fjær. «The Cabin In The Woods» er imponerende. Men jeg er Manuset til regissør Drew Goddar og Josh Whedon oser av den samme lekenLand/lengde/år: USA, 1t35m, enda mer imponert over å ha sett en grøsserfilm som er alt annet enn en heten som en femåring med trepinne og iskrem. Du ler, vrir deg i vemmelse, 2011 grøsserfilm, og som faktisk er bra. Det er jo helt uhørt. Det blir mer eller ler litt til, blir revet med, ler enda litt til, ser masse blod, og får latterkrampe. Karakter: mindre som å vinne i lotto når du ikke har fylt ut kupong. «The Cabin In The Woods» er ikke noe du må ta seriøst. Du må bare bli med på eventyret og la deg underholde. Her ligger dilemmaet. Jeg kan ikke si noe om hvorfor den er god. Da bærer det videre til galgen. Derfor vender jeg tilbake til spørsmålet: hvordan «The Cabin In The Woods» er den mest latterlig idiotiske, fantastiske, «Manuset til anmelder man en film man ikke bør si noe om, men ønsker at alle på underholdende, originale, banale, smarte og unike «grøsseren» jeg har sett på kloden skal se? Ja, til og med små babyer, 90 år gamle damer, edderkoppen lenge. Den fyker avgårde med turboraketter på ryggen, og skyter deg inn i et regissør Drew Kjell og skilpaddene som herjer på skilpaddeøyene i Filippinene. En øy hvor univers som vil glede ethvert grøsserhjerte. Uavhengig av hva du tror og Goddar og Josh det egentlig ikke er så mange skilpadder. Jeg har stilt meg dette spørsmålet et håper, vil ditt forhåndsdømte utgangspunkt snus på hodet. Det er som et spill Whedon oser av den par timer, og jeg blir fortsatt ikke klok. Det sier sikkert en del om meg, men med ludo, i første øyeblikk leder du, men rett etter at du har kastet et par forhåpentligvis mer om filmen. billige saltstenger uten salt i kjeften, taper du. Du klarer ikke å spekulere i samme lekenheten hva filmen har å tilby. Gjør du det, vil du garantert ha feil. Har du rett, har du «The Cabin In The Woods» er akkurat hva tittelen tilsier: en hytte i skogen. jukset med IMDB (filmside på nett, red.anm). som en femåring Hytten blir okkupert av ungdommer som trolig sitter med et ønske om å med trepinne og sikre seg en arbeidsplass på den lokale bensinstasjonen livet ut. Ei av jentene Filmen er som Tom Cruise: fra en helt annen verden og tvers gjennom gal. finner tilfeldigvis en gammel bok i kjelleren, slår til med en uformell I filmens tilfelle, på den gode måten. iskrem.» lesestund, og blir i neste sekund angrepet av en redneck zombiegjeng som minner sterkt om en bleknet utgave av Tom Jones’ familie. De hjernedøde anmeldt av Fredrik Kayser S

A

vegg i mellom på grunn av tiss på doskåla, og Rose slapp å kjenne lukten av søndagsfisene Jack fjertet av seg etter en lang kveld på basar dagen i forvegen.

Film: Titanic 3D Regi: James Cameron Skuespillere: Kate Winslet, Leonardo DiCaprio, Kathy Bates, Billy Zane Land: USA Lengde: 3t14min År: 1997 (3D – 2012) Karakter:

I løpet av de tre timene og et kvarter som går forbausende fort forbi, lærer vi blant annet at Leonardo DiCaprio rister når han kommer, at kvinner selvsagt ikke kan operere maskineri, at Thom Yorke skrev «Idioteque» på bakgrunn av inspirasjon fra mantraet redningsbåtmannskapet gjentar, gjentar, og gjentar - «Women And Children First» - og at irer har rødt hår og kan drikke. Så får vi bare håpe at skattejegerne om bord i miniubåtene som leter etter diamanter i det 100 år gamle skipsvraket aldri så filmen, for de ante nok ikke hvor nære de var «The Heart Of The Ocean».

B

Driter du i historien, men interesserer deg for hårpryd er det også noe å hente her. Samtlige medlemmer i «Oxford Moustache Society» er med som statister i filmen. Hvis du er en enkel sjel, er det også verdt å notere seg at en får sett et par tits.

Heisatur til helvete «I kategorien filmer som handler om skip som sank i 1912, er dette den klart beste.»

Det er gått femten år siden sist vi var om bord på Titanic, men nå flyter skipet som ikke kunne synke, men som sank, atter igjen. Denne gang skvulper vi av gårde på Nord-Atlanteren med retning USA i 3D! Møt «Happy Go Lucky»-Jack, fattiggutten som tar hver dag som den kommer, og ender med en tilfeldig tur til USA etter en runde poker mot noen partysvensker. Møt også rikmannsdattera Rose, tenåringen som gjør opprør mot hverdagen sin, drikker et helt halvt glass med brun øl og viser fing til sosietetseliten. En sosietetselite bestående av kvinner som konkurrerer om å sette verdensrekord i antall blomsterbed det går an å bruke som hattepynt, og stivpyntede menn med trimmede barter som aldri får pult.

«Det er en matematisk sikkerhet at skipet kommer til å synke!», forteller Mr. Andrews, den mest joviale skipsbyggeren jeg noen gang har sett på film. Og det kan nok også trygt sies at det er en matematisk sikkerhet for regissør James Cameron at denne restaureringen fører til flere klingende mynter i sparebøssa. I kategorien filmer som handler om skip som sank i 1912, er dette den klart beste. Liker du ikke Titanic etter å ha sett den i kinoformat er du en tullete ironiker, og da liker ingen deg uansett. 3D sa du? Ikke så vidt jeg kan huske, men aldri før har så få tatt seg så få tissepauser i en så lang film som inneholder så mye vann. «Titanic» beviser at en god film tåler å bli sett hver femtende år. Men skal du først se den, se den på kino og ikke på VHS eller DVD. En så stor båt fortjener en stor skjerm. Og moralen til alle dere jenter der ute; blåser dere i en fløyte så ordner alt seg, slik som det gjorde for Rose!

Den forbudte kjærligheten mellom Rose og Jack er en «match made in heaven». Etter bare noen timer sammen elsker de hverandre for resten av Hadde det forresten vært et ordentlig knull som foregikk i den bilen hadde livet, ettersom Jack aldri fikk se en premenstruell Rose kaste lampeskjermer det vært Roses fot som kom opp i bilvinduet, ikke hånda. anmeldt av Ivar Vasstveit

S


44 kultur

Filmansvarlig Fredrik Kayser film@smis.no

«I den fine grensen mellom god og dårlig, finner du «elsk/hat»-filmene. Filmer som ikke tar seg selv for seriøst, og det merkes.»

Jeg elsker filmene du hater «Fy fasano, Fredrik. Du har elendig filmsmak!». Ja, jeg har vel kanskje det. Hvis du med hånden på hjerteklumpen kan si at du elsket «Transformers 3», og anser «The Hangover 2» som den beste filmen noensinne laget, har jeg en ting å si på vegne av film-doktorligaen: du er diagnotisert med et syndrom som sprer seg raskere enn divabloggere på internett. Divabloggerne som prater om hvor ekkelt det er å stå ved siden av en mann som «kjøper klær på Cubus og har hår i nesen». Syndromet heter «dårlig filmsmak», og problemet er verdensomfattende. Jeg har kanskje dårlig filmsmak. Men jeg har i hvert fall smak. Jeg elsker en film som heter «Sphere». Den handler om en stor kule som ligger under vann i et romskip. Jeg elsker «Monsturd» som handler om et gigantisk bæsjmonster. Valgene er utallige, men resultatet er det samme: dette er såkalte elsk/hat-filmer. En sjanger som ikke er en sjanger, men som burde være en. Favorittfilmen min er «Starship Troopers». Hvis du ikke har hørt om filmen, vil jeg anslå at den umiddelbare tanken som slår seg løs gjennom de elektroniske kretsene i skallelokket sier «herregud!». Ja, filmen handler om mennesker som reiser til en annen planet for å krige. På denne «andre planeten» finnes det store maur som gjør mauraktige ting. Så kommer «trooperne», som i ekte amerikansk patriotisk forstand er mennesker som går til krig uten å vite hva krigen handler om. De har gevær som er like spreke som trailersjåfører med sneglebein, og militante klær som selv et individ med konstant stirra ville stirret hull i. Og filmen utspiller seg i «the distant future», ikke for 150 år siden. Fortvil ikke, poenget kommer. Du har gode filmer. Ironisk nok er det disse du i all grad viker vekk fra som pesten når du skal plukke ut en film på fredagskvelden. Den passer liksom ikke inn med nachochipsen og dippen. En god film «krever» for mye av deg. Når filmen handler om en mann med aids, som reiser verden rundt for å fortelle at han har aids, kan det lett falle inn i kategorien «tja, senere». Når

filmen varer i 193 minutt, faller filmen i kategorien «greit å ha», så tar det fire år før du fjerner plasten fra coveret. Så har du dårlige filmer. Du ønsker å unngå dem. Likevel ender du opp med fem i handleposen hver eneste gang du setter foten inn i en filmbutikk. Det virker nesten som at vi bevisst ønsker å falle i fellen. «Åja, en gruppe ungdommer skal redde verden med hjelp av mutantlaksen de har fostret og festet miniuzier på. FETT!». Vel, jeg hadde sett den filmen, derfor slår vi til med et nytt forsøk. Hvis Johnny Depp spiller Johnny Depp i tre timer, og seiler på en båt uten mål og mening, har du en dårlig film som tjener altfor mye penger. Formelen er enkel. Plotet omhandler som oftest a) en mann eller kvinne som b) må løse et problem, og filmer får trolig alltid en eller annen superanmeldelse fra Katukeinostasjonen Bygdeblad. I den fine grensen mellom god og dårlig, finner du «elsk/hat»-filmene. Filmer som ikke tar seg selv for seriøst, og det merkes. Underholdningsverdien er på topp, men helheten kan lett virke latterlig. Ja, det høres kanskje håpløst ut å se en film som skal fremstå som «cheesy» og dårlig, men egentlig oser av godhet. Det blir som å spørre kakeeksperten om de kan lage verdens beste bryllupskake, men kreve at den skal se se ut som avføring. Det ville vært tidenes vits for oss som forstod den, men håpløst for de resterende. Det er nettopp poenget: å forstå det. Har du et ironisk bein eller to, vil du trolig gjennomskue det latterlige plotet, men la deg underholde av det underliggende budskapet. De virker kanskje useriøse og banale. Men ser du lengre enn hovedplotet, er det mye mer å hente. «Starship Troopers» inngår i dette såkalte elsk/hat-perspektivet. De virker kanskje elendige, men de er proppet med geniale referanser. «Elsk/hat»-filmer splitter kinopublikumet i to. De som synes filmen var dårlig, og de som synes den dårlige filmen var god. Forvirra? Bra.

Alle har vi vel løyet på oss å ha lest en bok, hørt en sang eller sett en film som vi kanskje ikke engang vet hva handler om. Nathalie Håkonsen er klar til å gå gjennom sin egen liste med løgner, og anmelder filmene hun egentlig aldri har sett.

«OK FILM» GIR DEG

FILMNYHETENE Månedens viktigste nyhet: «The Avengers» spiller inn veldig mye penger.

Sadisme på sitt beste? Verste? funny games u.s. Regi: Michael Haneke Skuespillere: Naomi Watts, Tim Roth, Michael Pitt, Brady Corbet, Devon Gearhart Land/lengde/år: USA, 112min, 2007

Jeg gruer meg sånn. Har virkelig ikke lyst til dette. Jeg har prøvd å se den tre ganger, men ender alltid opp med å skru den av. Etter å ha lett panisk etter «Tatt av Vinden» (som jeg egentlig skulle se) på nettet, og den eneste gratisversjonen jeg fant var «Tatt av Kvinnen» (sett den før, og den suger), ser jeg ser meg derfor nødt til å ta denne fæle filmen opp fra filmskuffen – igjen! Filmen som er så forferdelig er «Funny Games U.S.». Men skulle du ha tendenser eller bare en fetisj for det forferdelige, da vil du like filmen – nei, du vil elske den! Og nei, det er ikke en «Hostel»-type film. Dette er en film blottet for blod og voldsscener, men som likevel vil gjøre deg kvalm. Ute uler vinden, porten smeller med jevne mellomrom og jeg er hjemme alene – la marerittet begynne!

«Dette er en film blottet for blod og voldsscener, men som likevel vil gjøre deg kvalm.»

Bare ett ord kan beskrive den; sadistisk! Jeg stoppet filmen fire ganger, for å sjekke at dørene var låst og at toåringen sov trygt. Men den er verdt å se, med tanke på hvor sofistiskert brutal den er. Ideen er god, utførelsen er god, skuespillerpresentasjonene er gode, men så er den jo bare grusom. To unge gutter som går fra dør til dør i et fint feriehus-strøk, og tvinger ofrene sine til å være med på sadistiske leker – som alle vet vil ende med døden. Den ene gutten er dum som et brød, mens den andre er skummelt smart. Han fremstår som en marionettmester, og får ethvert forsøk på å rømme eller kontakte hjelp til å virke håpløst.

Det var ingen ukjent nyhet at James Cameron skulle følge opp sin gjenoppfinnelse av «Pocahontas» spilt av The Blue Man Group. Den første tjente masse, masse penger. «Avatar 2» og «Avatar 3» skulle visst etter planen komme ut i 2014 og 2015 (det skjer sannsynligvis ikke), og redde Hellas ut av den økonomiske krisen. Cameron har nå gått ut og fortalt verden at han helst vil gifte seg med de dataanimerte smurfene, og fokusere på «Avatar» livet ut. Ingen «Titanic 2: Revenge Of The Titanic in 3DD», altså. Sacha Baron Cohen spiller en mann med bart som snakker rart og reiser til USA. «Borat 2» heter «The Dictator», og er ikke «Borat 2». Den er «The Dictator», og kom den 16. mai. En annen mann med bart, skjegg og masse hår, er Noah. I 2014 kan alle se denne bibelkarakteren jage mange dyr inn på en båt med en pinne, i regi av Darren Aronofsky («Black Swan», «Requiem for a Dream»). Darren Aronofsky var lenge gira på å regissere en remake av «Robocop». Det fikk han ikke lov til, stakkars. «Robocop» kommer likevel, og regisseres av den ganske habile regissøren José Padilha («Elite Squad»). Den skal visstnok fortsatt fokusere på en robotpoliti, som ikke er så veldig robotaktig likevel. Vi forstår ingenting. Påminnelse: «The Avengers» spiller fortsatt inn mye penger. Penger gir oppfølgere, og «The Avengers 2» er bekreftet av Mikke Mus-bordellet Disney. Uventet.

Filmen er en amerikansk «remake» av en østerrisk film av samme regissør, Haneke. Og jeg har lyst å si at den er veldig bra, men jeg klarer ikke. Forbered deg på 112 minutter med sjelerystende tortur. For å være helt ærlig, så ble det bare 95 minutter med tortur for min del. Nei, jeg klarte det ikke! Orket ikke slutten. Men kanskje du er tøffere. Og hvis du skal tøffe deg skikkelig, så kan du jo starte med å se orginalen, «Funny Games», fra 1997. Men jeg anbefaler å ha armkroken til en venn, kjæreste, søster, bror, mor eller far lett tilgjengelig – pute er ikke tilstrekkelig! anmeldt av Nathalie Håkonsen

S

«ok film» t

Hør SmiS Radios eget filmprogram hver onsdag, klokka 21-22 på fm 107,2, eller på smis.no.


«The Beastie Boys are known to let the beat drop» Den fjerde mai mistet vi Adam Yaunch, bedre kjent som MCA, et av de grunnleggende medlemmene av den legendariske gruppa Beastie Boys. Etter å ha kjempet mot kreften i nesten tre år, ble han funnet død 47 år gammel. Adam var imidlertid ikke «bare» kjent som en av rapperne i Beastie Boys. Han var også aktiv som menneskerettighetsaktivist og filmregissør. Adam ble født i Brooklyn, New York. På videregående lærte han å spille bass, og grunnla som syttenåring Beastie Boys sammen med Michael «Mike D» Diamond og Adam «Ad-rock» Horovitz. Året var 1979. Da spilte de hardcore punk, inspirert av hardcorebandet Bad Brains. MCA, Mike D og Ad-rock valgte navnet Beastie Boys fordi de ville ha samme initaler som bandet de så sånn opp til. En av produsentene til Bad Brains, som senere også produserte for Beastie Boys, forteller i dokumentaren «American Hardcore»: «The Beastie Boys started out as a joke band. They were kids at that time, and they didn’t really have the musical chops to imitate what they heard going on. So they said: well, we’re gonna have fun with it. And they’re still having fun with it. They’re havin’ fun with music of all kinds. But originally they wanted to have fun with hardcore. Punk rock, you know». «Punk rock, you know». Som tidligere nevnt begynte Beastie Boys karrieren med å spille hardcore punk, men etter å ha utgitt to EPer beveget de seg over i en mer hiphop-orientert retning. Dette resulterte i debutplata «Licensed to Ill» i 1986. Her blandet de elementer fra klassisk rock med lo-fi hiphopbeats, og med dette skapte de en ny type sound. «Licensed To Ill» var en av de første hiphop-platene som krysset over fra undergrunnen til et mer mainstream publikum. Ikke nok med det, de kan også skryte på seg at

kultur 45

debutplata var det første hiphopalbumet som toppet de amerikanske listene. Etter at gruppa begynte å bruke Volkswagen-emblemet rundt halsen på scenen, skal det ha ført til at Volkswagen-biler rundt omkring i hele USA plutselig manglet emblemene som skal være plassert forrest på bilen. Fans skal ha tatt med seg skrutrekkere og løsnet emblemene fra bilene, for så å bruke de som smykker, slik som idolene i Beastie Boys. Døgnfluer er ikke et sjeldent fenomen innenfor hiphop. «(You Gotta) Fight for Your Right (To Party!)» fra «Licensed To Ill» ble en MTV-hit, og hadde definitivt de samme trekkene som en del «One Hit Wonders». Men Beastie Boys viste seg å være mer enn det. Beastie Boys var en av de lengstlevende hiphopgruppene der ute, og 26 år etter sin første utgivelse var de fortsatt aktive. Det å klare å fornye seg uten å inngå kompromiss, eller å i det hele tatt klare å fornye seg på en vellykket måte, er noe flere store artister og grupper har slitt med. Beastie Boys er ikke en av dem.

Musikkansvarlig Ragnhild Aarø Njie

Det er ganske imponerende å starte som et tulleband, og ende opp med å være en av historiens mest anerkjente hiphopgrupper. Beastie Boys har beveget seg innenfor en rekke sjangere, samtidig som de har klart å skape seg et originalt og unikt image. De har gitt ut åtte plater, der fire av dem har havnet på førsteplass på Billboardlistene. Av disse åtte platene har de solgt mer enn 40 millioner eksemplarer. En måned før MCA døde, fikk Beastie Boys oppleve æren av å få en plass i Rock & Roll Hall of Fame. MCA var for syk til å delta, men Ad-rock og Mike D tok imot prisen på vegne av han. Annerkjennelsen Beastie Boys har høstet er ikke noe annet enn velfortjent. De vil sent bli glemt. Hvil i fred, MCA.

musikk@smis.no

«Det er ganske imponerende å starte som et tulleband, og ende opp med å være en av historiens mest anerkjente hiphopgrupper.»

Pretensiøst og umotiverende

«MUSIKKMASKINEN» GIR DEG

MUSIKKNYHETENE Historien om Honningbarna som brått mistet trommisen sin Anders, har nå blitt en dokumentar i lydformat hos P3. De unge punkerne har i løpet av sin korte karriere både vunnet Urørtfinalelen og gitt ut et kritikerrost og spellemannsvinnende debutalbum. Lyddokumentaren «Brothers & Rock» følger bandet i tiden etter at de mistet trommeslageren. Britney Spears har tydeligvis ikke fått nok av rampelyset, og skal nå bli X Factor-dommer. Dette blir Britneys første TV-prosjekt etter den kortvarige serien «Britney & Kevin: Chaotic», om hennes nesten like kortvarige ekteskap med Kevin Federline. «I’m not a girl, not yet a woman». Tom Gabel fra det norgesaktuelle amerikanske bandet Against Me! forteller via Rolling Stone Magazine at han har bestemt seg for å bytte kjønn. Han lider av en kjønnsidentitetsforstyrrelse, og planlegger å legge seg under kniven for å bli en kvinne. I en tekst fra 2007 skrev vokalisten: «If I could have chosen, I would have been born a woman. My mother once told me she would have named me Laura, I would grow up to be strong and beautiful like her». Ingen kan si at han ikke prøvde å hinte. Tidligere The Smiths-vokalist, Morrisey, mener mye om så mangt. Denne gangen er det den japanske klesfabrikanten Uniqlo som får oppleve harde ord fra den britiske artisten, i et brev han har skrevet via dyrevernsorgnisasjonen PETA. Han mener sauene Uniqlo henter ullen sin fra blir lemlestet til fordel for moten. I brevet skriver han også at at han er fristet til skrive en oppfølger til The Smiths-klassikeren «Meat Is Murder», nemlig «Mulesing Is Misery». Morrisey er god på bokstavrim. Rapperen André 3000 fra rapduoen Outkast, skal portettere Jimi Hendrix i en kommende film om gitarlegenden. «All Is By My Side» er den foreløpige tittelen på filmen, som skal fortelle historien om tiden Jimi tilbragte i England i perioden 1966-1967. Det var her han ble satt sammen med Noel Redding og Mitch Micthell i gruppa The Jimi Hendrix Experience.

«musikkmaskinen» t

Lytt til SmiS Radios eget musikkprogram hver tirsdag, mellom kl 21:00 og 22:00, på FM 102.7 eller smis.no.

Keane var egentlig et ganske greit band i sine yngre dager. Hva har skjedd? Keane prøver å være The Killers. Dette får meg til å vri meg i et lydmessig smertehelvete, og gråte en aldri så liten skvett for et band som en gang var noe å glede seg over. Nå er de satt i skyggen av alle popsensasjoner der ute, og maratonen nærmer seg avslutningen med Keane desidert på sisteplass. Det forrige albumet «Perfect Symmetry» hadde i hvert fall noe over seg. Det var en leken Keane-utgave der den pianofikserte popen fikk hvile, og noe mer lystig ble det. Trist er det egentlig at pianoet er tilbake. Det låter så inderlig kjedelig og uinspirerende. Keane prøver ikke bare å være The Killers, de prøver også å være Coldplay. Jeg rangerte en gang Keane over disse bandene. Nå er de milevis borte, og en skygge av seg selv. «You Are Young» og «Silenced By The Night» er kanskje Keane på sitt beste, noe som sier sitt. Resten av mølet er en gedigen nedtur. We walk in circles of blind leading the blind, messer vokalist Tom Chaplin. Blinde er de i hvert fall. Inspirert av A-ha, visst nok. Jeg ville heller tatt et hvilket som helst band som har lagt gitarene og mikrofonen på hylla, istedenfor dette skvipet. Det er rett og slett for svakt. «Strangeland» er et veldig skuffende steg tilbake til lyden som vi trodde at Keane hadde lagt fra seg. Utviklingsmessig har det gått i såpass feil retning at det er ikke annet enn veldig skremmende.

anmeldt av Hein Georg Ferkingstad Haram

Artist: Keane Album: Strangeland Label: Island Records Karakter:

E

S

Uanstrengt svenskerock De svenske nasjonalheltene og nordens største band, Kent, er nok en gang tilbake. Gutta som har gitt Sverige mer glede enn det Gunde Svan noen gang klarte med to ski på beina, treffer bra med sin nyeste utgivelse «Jag Är Inte Rädd För Mörkret». Så bra at man kan tillate seg å spørre om Kent endelig er tilbake. Det låter mer solid og morsomt enn på lenge. Åpningslåt og singel «999» er kanskje det beste vi har hørt fra den svenske kvartetten på år og dag. Det skulle altså gå lang tid før Kent fikk den rette lyden tilbake. Ikke siden «Dom Andra» og «Kärleken Väntar» har gruppa hørtes så solid, så leken og så uanstrengt ut. Kent serverer her en stadionlåt som enhver annen artist kan se langt etter i 2012. Det lydmessige landskapet får selv den mest urutinerte musikklytter til å komme i sommerstemning. Lyden fra «Jag Är Inte Rädd För Mörkret» er som et kjærlighetsbarn mellom U2 og A-ha. Det er risikabelt å stille seg så klar for hogg, men når det fungerer så bra som det gjør, er det bare å lytte og nyte. «Jag Ser Dig» er en låt som hadde vært overskuddsmateriale hos et hvilket som helst band. Men ikke hos Kent. Det bare høres riktig ut. Det er nesten som om «pausen» på ti år hvor flesteparten av ideene deres var middelmådige, har gjort Joakim Berg og co litt tryggere på seg selv. Alt er fremdeles trygt og godt. Slikt det skal være. Kent er fremdeles Kent. Bare med litt mer overskudd, litt mer glede og litt mer selvtillit. Trenger du sommerfeelingen? Løp og kjøp.

anmeldt av Hein Georg Ferkingstad Haram

S

S

Artist: Kent Album: Jag Är Inte Rädd För Mörkret Label: Sonet, Universal Karakter:

B


46 kultur

@Twitter

Twittersjef Maiken Kristoffersen

@Maikenkristof ukens tweets Sandra M Kleven @sandrakleven #Denfølelsen når du besøker folk og de begynner å spille wow Mats Stangeby @MatsStangeby #denfølelsen når folk bruker #denfølelsen PoSeiv @PoSeiv NULL HULL #denfølelsen Stig Bordsenius @bordsenius Sosiale medier er heller ikke for å dille rundt. Har du ikke noe å si, hold kjeft. Eventuellt, si det med stil. Les deg også opp på ironi

Ubrukelig hashtag Skjønner du hva jeg mener? #trorikkedet Noen klikker på grunn av orddelingsfeil. Andre på edderkopper. Jeg klør på albuen av ubrukelige hashtags. Kort fortalt, #hashtagen: Blir brukt for å kategorisere det du skriver på Twitter i emner. – I dag gikk jeg til butikken for å kjøpe grandis! #butikken #grandis #sprek Herrejesukristinavn. Skrekkeksempel fra Ola Nordmann. Vi har alle sett det. Nå er ikke jeg #politiet, men kan like gjerne late som. Ola forteller hele verden at han nettopp har vært i butikken og kjøpt seg grandis. Ikke nok med at han stavet ordene to ganger, han legger også til «sprek». Et clue som i mitt tilfelle assosieres med alle de på Facebook som loggfører hver treningstime i form av statusoppdatering. Dette gjelder for øvrig også loggføring av pensumlesing bare bytt ut #sprek med #flink. Og hvis du føler deg truffet akkurat nå, kan jeg påstå fra mitt jantete ståsted at det er på tide å opprette seg en blogg. Apropos Facebook – det finnes de som hashtager der også. Tenke seg til.

Anders Fagerjord @undars2 På bussen. Fire tenåringsjenter synger «Moves like Jagger». Så spør en av dem: «Hva betyr Jagger?» «Vet ikke.» «Sikkert noe stygt.» #gammel

Så. Hensikten med hashtag er å søke opp tweets i samme kategori. Med et overentusiastisk stort, åpent glis sier jeg at det er kjempesmart. Hvorfor? Du er på en konferanse, mobilen din er snart død. Du trenger en lader. Heldigvis for deg har konferansen hashtag i bruk. Du spør så: Har noen en iphone-lader til låns? #eksempelhashtag. – JA, svarer Kari, møt meg ved resepsjonen. Kari var på samme konferanse som deg. Flaks i verden, gitt. Hashtagen din fikk nettopp en mening, og #sprek ga deg ingenting annet enn en ironisk sportslig tur til butikken for å så spise grandiosa.

live nelvik @livenelvik Sjekket posten i dag, og ropte instinktivt BREV! Breeeeev! BREV! #welcometoparadise (med robotstemme)

#Denfølelsen: RT @sandrakleven: #Denfølelsen når du besøker folk og de begynner å spille WOW (World Of Warcraft. graf. anm.). – Haha. Og: RT @PoSeiv: NULL HULL

Alan Garner @WolfpackAlan


kultur 47

Avstandsknulling Sommeren nærmer seg og folk skal ut og reise og kose seg gløgg ihjel. Det er derimot kjipt når den personen du knuller for tiden reiser bort, og du sitter igjen og er kåt og villig, men ikke har noen å slikke på. Da er det greit at teknologien gjør det så mye lettere å ha kontakt med mennesker. Om det er å ha cybersex med kjæresten eller å sjekke peniser på «Chatroulette», dagens teknologi er fantastisk. Vi er alle ekshibisjonister, til en viss grad. Noen mer enn andre. For de som er i kategorien «mer enn andre», kan nettsex være ganske digg. Og da mener jeg med kamera på og kjønnsorganer fremme. Dette krever selvfølgelig at du er trygg på deg selv, og klarer å slappe av nok til å faktisk digge samspillet mellom to personer som er kåte, men som ikke har mulighet til å være sammen fysisk. Et annet alternativ er å gjøre det over telefon, selv om det er stor fare for superkleine øyeblikk. Det er vanskelig nok å få en fyr til å komme med litt «dirty talk» i senga, om han ikke må gjøre det over telefon også. Og så skal det litt selvtillit til for å kunne komme med fraser som «faen, jeg skulle ønske jeg hadde kuken din inni meg nå» eller «mmm, tenk deg at jeg stikker to fingre inn i deg og kjenner hvor våt du er...». Teksting er et annet fenomen som kan være litt kult, men egentlig mest frustrerende. Det blir litt som forspill til å runke. Jada, du blir kanskje litt ekstra kåt, og fantasien går litt lenger, men til slutt er det bare tekstmeldinger om hvordan du kunne hatt det. Da syns jeg heller det er bedre å gjøre noe der kommunikasjonen er mer direkte, og du har mer samspill med partneren din. Og når dere først er inne på å snakke om sex, hvorfor ikke lufte et par fantasier mens dere nettpuler hverandre? Har du drømt om å ha en trekant, hvorfor ikke bare slenge inn ei ekstra dame i fantasien dere spiller ut. Det er jo ikke som om dere har sex uansett, og det kan være med på å løse opp stemningen i forholdet om dere kan snakke åpent om fantasier dere har. Bare pass på at du ikke gir helt slipp på alle hemninger. Det er ikke sikkert dama di trenger å vite at du syns bestevenninna hennes er dritdigg og at du vil involvere henne i sexlivet deres. Poenget synes uansett: ikke la sommerferien ødelegge forholdet. Det finnes mange alternativer, bare dere slipper fantasien løs. Og bare tenk hvor fantastisk det blir når dere endelig møtes igjen og kan gjøre alt det dere har snakket om hele sommeren.

SEXSPALTEN AV MARI LØVÅS

Venter på at gullhårene i ræven skal gro KÅSERI AV EMILIE RETZIUS

Jeg har, som en del andre studenter som lever på fattigdomsgrensen, måttet ta til takke med å bo i et kollektiv. Eventyret startet med at jeg og mine kjære samboere skulle trekke lodd om rommene i leiligheten. Og selvfølgelig, ettersom jeg er en av dem som er underernært på gullhår i ræven, fikk jeg det minste rommet på åtte kvadratmeter. Hurra! Det er nok en god del flere enn bare meg som har fått føle kollektivets liv og det det har å by på tett på kroppen. Kollektivlivet er på en måte en slags forsmak på hvordan livet ditt kommer til å bli når du gifter deg, får kids, hund, stasjonsvogn og det hele. Man går konstant rundt med en liten nerve som trykker med jevne mellomrom og som tærer på familiegleden. Etter min tid i kollektiv, har jeg funnet ut at det finnes to typer roomies. Englebarnroomien og careface-roomien. Det ligger litt i ordene hvilke typer dette er. Englebarn-roomien er den gladkristne rumpeslikkeren, som alltid rydder opp etter seg selv, og andre. Den som følger vaskelisten, ikke klager på noe eller noen, og ikke lager noe bråk som forstyrrer de andre. Careface-roomien er den absolutt motsatte. Han lar oppvasken vokse til det ligner det skjeve tårnet i Pisa, mens matrestene ligger og godgjør seg og gjærer til en fantastisk aura av ulike lukter som svir hull i neseveggen. Han skipper vaskingen, og hvis han faktisk vasker

er det en kjapp sveip over gulvet som tar maks ti minutter. Eller så gjør han som min tante gjorde i sine yngre dager, nemlig helle en liten dash grønnsåpe i stuehjørnet slik at det lukter friskt og nyvasket. Han spiller ikke minst også høy musikk midt på natten, og smeller med dørene slik at man tror dommedag har intruffet og at Mayakalenderen stemte. Folk som aldri har opplevd kollektivlivet tror nok at englebarn-roomien er den alle vil ha. Feil. Man vil ikke ha noen av dem. Det finnes ingen perfekt roomie. Carefaceroomien er for slaskete, og får stedet til å se ut som et helvete. Englebarnet er for perfekt, og gjør sånn at man konstant går rundt med en gnagende samvittighet for at man bidrar for lite i heimen. Men etter at jeg har flyttet inn i den lille boden min, og de andre i kollektivet ligger å breier seg utover kvadratmeter etter kvadratmeter, har jeg funnet ut at dette rett og slett er noe jeg får lære meg å leve med. Helt til staten tar frem godviljen, og slenger på en ekstra slant cash i stipendet. I mellomtiden får jeg så litt gullkorn, krysse alle lem, og håpe på at håret starter å gro som aldri før!


KULTURKALENDER Kulturkalender for tidsperioden 16.mai til 1. juni 2012

KONSERT

SCENE/ANNET

Broken Glass presenterer 16.mai m/DJ Pursuit og Slim B, Horvei The Greatness & Rabalassorkesteret Onsdag 16. mai, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Pernille Sørensen ‒ Flink Pike Fredag 18. mai og lørdag 19. mai, kl 19:00 i Stavangeren

Indie vår hage: Moonface og Maribel Fredag 18. mai, kl 21:00 i Grottene på Folken

Gjestespill: Urmakerens hjerte Fredag 18. mai, kl 19:00 og lørdag 19. mai, kl 18:00 i Rogaland Teater Barneforestilling: Nok Dag For En Dag Søndag 20. mai, kl 14:00 og 15:30 på Scene 1 på Tou Scene

Borderline Case, Switchblade Love og A Red Sky Collapse Fredag 18. mai, kl 21:30 på Checkpoint Charlie StaJazz: Andratx Onsdag 23. mai, kl 21:00 på Cementen Slaughterhouse og Saigon Torsdag 24. mai, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene Indie vår hage: Honeytraps + DJ Fredag 25. mai, kl 21:00 i Grottene på Folken Haraball, Dødsstraff og Hold Fast Fredag 25. mai, kl 21:00 på Checkpoint Charlie Karmakosmetix feirer 10 år: Thelma & Clyde, Tenderleaves og Sebastian Waledjer Lørdag 26. mai, kl 21:00 på Folken The Mignonettes + Hear Me Roar Lørdag 26. mai, kl 22:00 på Cementen

foto Lars Kristian Aalgaard

Dimmu Borgir Onsdag 30. mai, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Flexipass til sommerpris! Med Flexipass kan du reise så mye du vil med buss i ditt område i 30 dager. Etter kl. 17 på hverdager og hele helgene kan du i tillegg ta med deg inntil én voksen og tre barn uten å betale noe ekstra!

www.kolumbus.no

facebook.com/kolumbus.no

twitter.com/kolumbus_no

, 0 0 4 0,-)

is: 63

ær pr

(Ordin

Sommerprisen gjelder i juni, juli og august.

SmiS 9-2012  

Studentmediene i Stavanger (SmiS) sin papiravis. Utgave 9-2012.