Formuesskatten er urimelig og gal

Skatt på kapitalbeholdning. ■ Formueskatt har vært i tilbakegang siste 20 årene. I dag er Norge sammen med Frankrike, Sveits og Spania eneste landene med formuesskatt i Europa. For inntektsåret 2022 økte skattesatsen til staten:

■ Skattebetalere med formue over 1,7 millioner kroner betaler 0,7 prosent til kommunen og 0,25 prosent til staten. ■ Skattebetalere med formue over 20 millioner betaler 0,7 prosent til kommunen og 0,4 prosent til staten. ■ Verdsettelsesrabatten er endret over tid. I 2021 var den på 45 prosent. I 2022 er den på 25 prosent.

Imidten av august ble det klart at en av Norges rikeste menn Kjell Inge Røkke melder flytting ut av Norge til Sveits. – Jeg har valgt Lugano som mitt nye bosted – det er verken billigst eller har de laveste skattene, skrev Røkke i et brev til medarbeidere og aksjonærer.

Dagens Næringsliv skriver dagen etter at flyttingen ble kjent at Røkke betalte 175 millioner kroner i personlig skatt i 2020. Det gjør ham til landets største skattebetaler. Ifølge avisen har Røkke betalt drøye 1,5 milliarder kroner i skatt de siste 13 årene.

Finansavisen har beregnet at Røkke for inneværende inntektsår må betale 360 millioner i formuesskatt. For å finansiere dette har Røkke tatt utbytte på 612 millioner kroner, som igjen skattlegges med 250 millioner kroner.

Flere flytter ut Dermed føyer Røkke seg i rekken av formuende nordmenn som flytter ut av landet. Sist var Bjørn Dæhlie som i februar kunngjorde at han flyttet til Sveits.

I kjølvannet av Røkkes utflytting er det kommet flere reaksjoner fra politisk hold. – Folk må velge hvor de vil bo, og jeg vil ikke kommentere enkelttilfeller. Men å flytte til utlandet for å slippe skatt i Norge mener jeg at er ugreit. Den norske modellen er bygget på et spleiselag, sier statsminister Jonas Gahr Støre til VG.

Jeg mener det ikke er synd på Røkke. Men det er en utfordring for mange at de må ta ut store beløp av selskapene sine for å betale formuesskatt, understreket Høyre-leder Erna Solberg overfor E24.

Også blant folk med store formuer kom reaksjonene, men med et annet utgangspunkt enn politikerne. – Jeg blir eitrende forbanna, sier aksjeforvalter Jan Petter Sissener til Dagbladet Børsen. – Det politikerne kan gjøre er å innse hvor forferdelig den er som instrument. I løpet av ett år med den rødgrønne regjeringen så er formuesskatten bortimot doblet, og de vil at det skal opp mer. Men hvilke fattige har fått det bedre som følge av den? Det er et relevant spørsmål, sier Sissener.

Det forferdelige landet – Det er helt forferdelig å bo i Norge nå, sa milliardær Torstein Tvenge til Dagens Næringsliv etter at det ble kjent at Kjell Inge Røkke flagger ut av landet. – Nei, det var en veldig dum uttalelse, svarer redaktør og investor Trygve Hegnar til Skattebetaleren dagen etter. Den meningsmektige milliardæren vil ta for seg nettopp dette utsagnet i neste dags lederartikkel i Finansavisen.

Når så er sagt er Hegnar enig med Tvenge

FOTO: MARTIN HUSEBY JENSEN.

■ Gjelder for personer som har flyttet til utlandet og har urealiserte gevinster eller tap på mer enn 500.000 kroner. ■ Om gevinst eller tap realiseres før det er gått fem år, blir beløpet skattepliktig i Norge. ■ Skjer realisering etter fem år, vil salg være skattefritt. ■ Skattyter skal i perioden på fem år ha fast opphold i utlandet og ikke oppholde seg i Norge i perioder på mer enn til sammen 60 dager. ■ Verken skattyter eller nær familie skal disponere bolig i Norge i denne tiden.

i prinsippet knyttet til formuesbeskatningen. – Den er urimelig og gal, og så er den lite effektiv. Formuesskatten skiller mellom nordmenn og utlendinger, da vil avkastningen gå marginalt ned i norske selskap sammenlignet med de som bor i utlandet. Det er feil, slår han fast.

Hegnar peker på at en skjevhet i dagens ordning er at investorer og industrieiere skattlegges for eierposter uavhengig av om selskapet tjener eller taper penger. I så måte mener han det faller seg naturlig å se mot utlandet. – Det er tre land i verden som har formuesskatt. Dersom dette hadde det vært en god måte å skattlegge på ville alle andre land også gjort det. Sverige ga opp formuesskatten. Du blir beskattet for at du har en eierandel, ikke utifra hva du tjener. Det slår tøffere ut enn hva folk tror, sier Hegnar.

Forventer høyere skatt Svenskene avskaffet formuesskatten i 2007.

Dette gjorde landet for å tiltrekke seg mer risikovillig kapital og på den måten sikre små og mellomstore selskap. I 2006 hentet den svenske stat inn 5 milliarder fra skatteordningen. En del mindre enn i Norge hvor inntektene fra formuesskatten har gradvis økt. For inntektsåret er formuesskatten økt med 0,10 prosentpoeng til 0,95 prosent. – Og så øker man satsen og tar bort rabatter. Skattesatsen er økt kraftig de siste årene og det kommer til å bli verre, sier Hegnar.

I forkant av budsjettforhandlingene har finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre varslet om et stramt budsjett. – Forventer du ytterligere streng formuesskatt i budsjettet? – Jeg er sikker på at det blir strengere.

Flere vil nok flytte Hegnar forventer at vi kan se at flere med stor formue vil flytte ut av Norge som følge av den

FOTO: CF-WESENBERG/KOLONIHAVEN.NO

høye skatten. – Hvis formuesskatten økes ytterligere, vil nok flere flytte. Jeg kan også tenke hvem, men det skal jeg ikke spekulere i her. Det er flere som har flyttet over kort tid. Det er ikke lenge siden Dæhlie flyttet. Det er en jevn strøm hele tiden og det vil øke. De kan for eksempel flytte til Sverige, der er det ingen formuesskatt, gjentar han.

Så hva er løsningen? Regjeringen vurderer å se på en såkalt exit-skatt (se faktaboks), og de ser på mulighetene for å utvide 5-årsregelen. Kanskje til å vare i 13 år. Det får Hegnar til å stusse. – Jeg mener det er rart at gevinsten på aksjer som du ikke har realisert skal skattlegges den dagen man flytter ut, eller så må vente i fem år for da er det ikke lenger skattepliktig. Jeg synes kanskje ikke det er opplagt at det er Norge som skal ha skatteinntektene når man har bodd fire år i et annet land. – Hvordan skal vi i så fall forhindre utflytting?

– En løsning er å øke selskapsskatten fra 22 til 25 prosent. Det er bedre å bli beskattet på gevinsten i selskapet enn eierposten man eier. Noen vil si at et alternativ er å øke utbytteskatten med 2 prosentpoeng mot ikke å ha formuesskatt. Da vil nok flere bli boende i Norge. Ulempen er at det er de mest innovative og som setter i gang nye ting, det er de som stikker av. Vi burde jobbe for å holde på disse folkene.

Uventet flyttemelding Forfatter og prosjektleder Mathilde Fasting i Civita forteller hun ble overrasket da nyheten om Kjell Inge Røkkes flytting ble kjent. – Når Røkke flytter da er det alvor. Jeg hadde ikke trodd han kom til å gjøre det. Både med tanke på de gangene han har uttalte seg og sin relative tilknytning til Ap politisk. Mange ville trodd han var en av dem som ville bli i Norge, sier hun til Skattebetaleren.

Hun peker på at det er de siste årene at Røkke har betalt formuesskatt. Nå må han dessuten ta betydelig utbytte for å betale formuesskatten. Over en million i skatt hver dag. Samtidig har selskapene hans betalt skatt. – Jeg er overrasket over at han flyttet så fort, men jeg er ikke overrasket over at folk flytter ut for å omgå formuesskatten generelt, sier Fasting og legger til: – Litt spøkefullt kan man si at Kjell Inge Røkke gjør Norge en tjeneste ved å flytte ut. På den måten slipper Aker-selskapene å betale store utbytter for at han skal kunne betale formuesskatten. Over de neste ti årene kan det føre til at Aker-selskapene sparer opp mot 8 milliarder kroner som kan gi mer kraft til finansielle muligheter, sier hun.

Flytter ikke at og fram Fasting mener enkelte politikere begår «newspeak» når de sier at Norge har lav kapitalbeskatning. – I fjor så jeg nærmere på hvordan kapitalbeskatningen slår ut for næringsvirksomhet.

Isolerer vi delen av befolkningen som eier næringsvirksomhet er vi helt i tetsjiktet og etter den siste innstrammingen er vi nok på topp i OECD. Tar vi med folks ordinære formue som eiendom er snittet lavt, men det blir ikke riktig å benytte dette som eksempel når vi snakker om kapitalbeskatning.

Om å utvide 5-årsregelen mener Fasting ikke er nevneverdig heldig. – Vi har vel ikke sett et rush av nordmenn som flytter hjem igjen når de først har flyttet. Tror vi virkelig disse personene hopper frem og tilbake over landegrensene? Min hypotese er at de ikke kommer tilbake. Om de innen EUregler kan forlenge, så må de gjerne vurdere det. Da får de i hvert fall folk til å flytte ut. Men da oppstår også et nytt dilemma, for på sikt er det ikke sikkert at vi vil se arbeidsplassene de har bygget opp blir igjen i Norge. Det er grunn til å anta at investeringsperspektivet endres for de som bor ute. De investerer i områder de kjenner best, altså der de oppholder seg.

Foreslår utvidet eiendomsskatt Civita mener det er behov for å se på andre løsninger. Utbytteskatten er grei, mener de, men i stedet for formuesskatten er det grunn til å heller se på en utvidet næringseiendomsskatt. – Dersom denne utformes riktig, for det er mye verdier som ligger i fast eiendom, vil det også bidra til å rette opp skjevheten mellom utenlandske og norske eiere. På denne måten vil utenlandske investorer som har eiendom i Norge også kunne skattlegges, sier Fasting og peker mot andre land hvor dette praktiseres. – Rettferdigheten i et slikt system ligger i at man beskatter noe man ikke kan flytte, og det blir ikke urettferdig belastning for noen eiere. Og likviditetsmessig slipper man at eiere må ta utbytte fra selskapet for å betale en personlig skatt.

Fasting viser til at provenyet fra formuesskatten har fordoblet seg fra 2021. Samlet er formuesskatt og utbytteskatt for inntektsåret 2022 er estimert til 47 milliarder. Av dette utgjør nominell formuesskatt 15,2 milliarder, det er en økning på 8 milliarder fra 2021. – I overkant av 420.000 personer betaler formuesskatt, 92 prosent av disse har formuer på under 10 millioner. Mange av dem betaler ikke de store millionbeløp.

Arveavgift uten dødsfall En såkalt «exit-skatt» som enkelte har tatt til orde for, tror hun heller ikke er en god løsning. – Begynner de å true med en exit-skatt – altså skatt på opparbeidet fortjeneste når man flytter – jeg vet ikke om det er mulig, det vil uansett være veldig spesielt å gjøre det. Det blir som å kreve en gigantisk arveavgift og så er ikke vedkommende død. Det spørs om det er en god løsning. – Kanskje kommer skatteutvalget til å se nærmere på dette, sier hun.

■ Reder John Fredriksen meldte flytting til Kypros i 2006 ■ Eiendomsinvestor Tord Ueland Kolstad fra Bodø meldte flytting til Sveits dagen etter Kjell Inge Røkke. ■ Konsernsjef Christian Sinding i investeringsselskapet EQT Partners flyttet til Sveits i 2014. ■ Styreleder og eier av Viking Cruises, Torstein Hagen flyttet fra Norge i 1966. Bor i Sveits. ■ Investor og styrelder Stein Erik Hagen i Orkla/Canica bor i Sveits. ■ Styreleder Caroline Hagen Kjos i investeringsselskapet Canica flyttet til Sveits i 2009. Canica er største eier i Orkla ASA. ■ Skistjerne og gründer Bjørn Dæhlie meldte flytting til Sveits i februar 2022. ■ Dyreparken-eier Per G. Braathen bor i Storbritannia.

Misforstått omsorg Fagsjef Andreas Halse i Tankesmien Agenda skrev nylig kronikken «Kjære Høyre, se opp for tiggere i dress» i Aftenposten. Her pekte han på at «Manglende budsjettdisiplin og sosialisme for næringslivet er en åpenbar fare for norsk velstand og verdiskaping på lang sikt.»

Halse sier til Skattebetaleren at det har vært mye fokus på hvor mye Røkke betaler i skatt eller ei, men mindre på at han også har vært dyr i drift for staten. Halse peker på at Røkke har kostet starten dyrt helt fra at vi subsidierte ombyggingen av amerikanske fiskebåter på 80- tallet til Aker-transaksjonen på 2000-tallet som førte til milliardtap for staten. De store skattekuttene han fikk gjennom ved den såkalte oljeskattepakken er et siste eksempel. – Han har hatt god tilgang til fellesskapets midler. Det har blitt dyrt. Vi skal passe oss for tiggere i dress. Her er høyresiden i norsk politikk sårbare, men også venstresiden må passe seg for rikinger som fremstiller seg som filantroper og sosialdemokrater. Røkke har hatt gode tider med en raus velferdsstat for kapitalister av riktig type.

– Formuesskatten fungerer godt Halse mener at skattenivået ikke kan planlegges etter enkeltpersoners flyttemønstre. – Det er også veldig mye som tyder på formuesskatten fungerer godt. Dersom staten kutter i formuesskatten, må inntektene hentes andre steder. Personskatten på inntekt bør være så lav som mulig for folk med vanlige inntekter. Det blir den ikke om vi samtidig skal skjerme kapitalinntekter fra beskatning.

Halse mener at forslag om å øke utbytteskatt for å redusere eller fjerne formuesskatten ikke er foreslått fordi det er en god deal for staten. – Dette er ikke foreslått av omtanke for statskassen eller veldedighet, men mange går kreativt til verks for å redusere kapitalbeskatningen, påpeker Halse.

Må bidra mer Han er enig i at eiendomsbeskatningen skal styrkes, men ikke at den skal erstatte formuesskatten. – Nå står vi i en situasjon hvor mange sliter med å få ting til å gå rundt. Skal vi da fjerne eller redusere skattetrykket er ikke det for milliardærer, men for vanlige folk, sier Halse og legger til: Den er rar denne omsorgen for de rike når andre sliter med å få endene til å møtes. Det er en gal prioritering å fjerne formuesskatten. – Enkelte forventer mulig økning av formuesskatten i kommende statsbudsjett, er det en løsning? – Jeg er for å se på måter å flytte mer av skattetrykket fra arbeid til kapital. Om formueskatten bør økes eller ikke nå må ses i sammenheng i sammenheng med andre skatter. Men vi bør finne måter for å få de som tjener mest til å bidra mer til samfunnet, det er helt åpenbart.

Sparer millioner på flytting – Når en er bosatt i Norge er en formuesskattepliktig til Norge for all formue, både formue som befinner seg i Norge og formue i utlandet. En er for eksempel formuesskattepliktig til Norge for verdien av aksjer, både i norske og utenlandske selskap, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

Foreningen er prinsipielt motstandere av formuesskatten. Han peker på at den generelle formuesskatteplikten kan falle bort hvis en flytter til utlandet. Og at en blir da formuesskattepliktig bare for visse typer formue som befinner seg i Norge. – I en slik situasjon vil en for eksempel ikke være formuesskattepliktig for verdien av aksjer, heller ikke i norske selskaper. Dersom en har betydelige aksjeverdier, kan en dermed spare mye formuesskatt på ikke å være bosatt i Norge. For 2022 er skattesatsen 0,95 % for formue som overstiger 1,7 millioner kroner, mens den er 1,1 prosent for formue som overstiger 20 millioner kroner. Børsnoterte aksjer verdsettes til 75 prosent av virkelig verdi. Har en for eksempel børsnoterte aksjer til en verdi av 10 milliarder kroner, vil en hvert år spare mer enn 80 millioner kroner i formuesskatt på å være bosatt i utlandet. SB

Denne regelen innebærer at man ikke skatter av kapitalgevinst etter å ha bodd minst fem år i utlandet. – I stedet for fem, kan det være ti eller 15 år, gjorde Tajik klart i Politisk Kvarter i NRK. Hun understreket at hun er opptatt av å ha en regel som i seg selv kan motivere noen til å flytte til utlandet. – For så å være der noen år og så komme tilbake med gevinsten som de slapp å skatte av.

Tajik mener at en endring av regelen vil kunne ha tilbakevirkende kraft.

Advokat og partner i advokatfirmaet Schjødt Cecilie Amdahl forteller om markant økning i henvendelser fra personer som ønsker å flytte utenlands på grunn av skattenivået. – Det er mange gonger fleire personar som er interessert, og som også gjennomfører, sier Amdahl til NRK.