Skattebetaler foreningen kritiske til høringsforslag

AV MARTIN HUSEBY JENSEN

Iforrige utgave av Skattebetalerne fortalte vi om hvordan finansdepartementet ønsker å få bukt med privat konsum i selskap. Gjennom en såkalt «stoppregel» vil myndighetene få slutt på at en del firmaeiere har formuesobjekt til disposisjon i sine selskap. Det er snakk om fly, helikopter, båt og bolig.

Dersom Stortinget er enig med departementets forslag, vil de ovennevnte objektene bli kraftig skattet gjennom en sjablong.

«De foreslåtte nivåene på sjablongbeskatningen helt urealistisk høye, og svært mye høyere enn behovet tilsier. Forslaget fremstår også uferdig og mangelfullt utredet. Det er for eksempel lite problematisert og utredet hva reglene faktisk vil bety for helt ordinær virksomhet i ulike bransjer, og det må være helt selvsagt at det nedfelles et unntak for eiendeler som utelukkende brukes i inntektsgivende aktivitet.» heter det i høringsuttalelsen fra Skattebetalerforeningen.

Frykter for rettssikkerheten I sitt forslag til regelendring legger departementet bevisbyrden på skattyter. Altså må selskap med formuesobjekt stå for dokumentasjonen som viser hvorvidt formuesobjektet er benyttet til inntektsgivende virksomhet eller ei.

«Dersom de foreslåtte endringer vedtas vil det bety en vesentlig svekking av skattyters rettssikkerhet på skatteområdet. En kan fort bli møtt med skattekrav i millionklassen for feil som i utgangspunktet er ganske uskyldige.»

«Skattyter kan komme i skade for å bryte skattereglene, uten at dette er bevisst. En beskatning etter forslaget vil da være helt urimelig, og samtidig økonomisk helt ødeleggende for eier og selskap.»

I et tenkt eksempel kjøpte et selskap som er heleid av en person ei bedriftshytte til 5 millioner kroner. Da hytta ble kjøpt i 2010 var det 15 ansatte i selskapet, men så kommer vanskelige tider som har ført til at bemanningen er redusert til 8 ansatte i 2022. Dermed har selskapet for få ansatte til å ha en bedriftshytte.

«Selskapet får i 2028 bokettersyn for årene 2023 til 2027. Skattekontoret påpeker da at selskapet fra 2022 har hatt for få ansatte til å ha en bedriftshytte, og at reglene om privat konsum i selskap da kommer til anvendelse. Selskapet får et inntektspåslag på til sammen 6,5 millioner kroner for årene 2023 til 2027, og eier utbyttebeskattes for et tilsvarende beløp. Skattekontoret finner også at det er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt med 20 prosent av unndratt skatt, både for selskap og aksjonær.»

«Vi har ikke tidligere sett lovforslag som til de grader avviker mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Den samlede virkningen av hva som utløser beskatningen, nivået på beskatningen og at skattyter har bevisbyrden, gjør det svært risikofylt å drive virksomhet i berørte bransjer.»

Skattebetalerforeningen mener forslaget til regelendring ikke er balansert, og oppfordrer departementet til å utarbeide et nytt forslag, hvor skattemyndighetenes behov i større grad er balansert opp mot skattyters rettssikkerhet. Foreslår revisjonsplikt Flere titalls høringsuttalelser er kommet til fristen. Blant disse er flere advokatkontor, interesseorganisasjoner, hovedorganisasjoner og aktører i marked som vil kunne rammes av en eventuell regelendring.

Deriblant finner vi familieeide Flakk Gruppen i Ålesund. Konsernet driver stort innen reiseliv og har ifølge høringsuttalelsen blant annet 7 helikoptre. I sin uttalelse gjør konsernet det klart at datterselskapet som eier disse helikoptrene ikke vil kunne videreføre virksomheten dersom forslaget fra departementet blir vedtatt.

«Vi mener den beste løsningen vil være å innføre revisjonsplikt på alle selskapet som har denne type formuesobjekter. Og å innføre vesentlig høyere straffeskatt for de som måtte bruke slike formuesobjekter privat uten å innrapportere. Dette vil både ha en betydelig preventiv effekt og gi skattemyndighetene inntekter som vil kunne finansiere de ekstra ressursene som er nødvendig for å følge opp slike saker.» skriver administrerende direktør Knut Flakk i Flakk Gruppen.

Skiller ikke godt nok Norsk Eiendom, som omfatter 280 eiendomsutviklere - og forvaltere mener at sjablongreglene ikke i tilstrekkelig grad avgrenser mot tilfeller

hvor de aktuelle formuesgodene er en naturlig del av virksomheten.

«Der eiendelene inngår i en inntektsgivende aktivitet i selskapet, bør skattlegging kun skje dersom det foreligger faktisk privat bruk. Det er viktig at dette hensyntas ved den videre utformingen av regelverket.»

Hovedorganisasjonen Virke viser til hytteutleie ved skidestinasjoner, hvor hytter er tilgjengelig for eier om sommeren, men at det i realiteten ikke er slik at de disponeres av eier. “Tvert imot medfører som regel perioder uten utleie, høyere kostnader på grunn av vedlikehold, varme og strøm.”

Virke foreslår at departementet lager en avgrensing i de nye særreglene for bedrifter som driver med utleievirksomhet, for eksempel innen reiseliv og overnatting. Virke skriver videre at plikten hos bedrifter for å bevise fravær av bruk ikke bare virker i overkant ressurskrevende, men også lite hensiktsmessig.

Bryter menneskerettigheter Advokatfirmaet Wiersholm anfører at blir forslaget gjeldende regel, er det ikke proporsjonalt og i strid med menneskerettighetslovgivningen.

De viser til at dersom selskapet kjøpte et fly til 100 millioner kroner, og så delte dette som utbytte til sin aksjonær, ville dette blitt utbyttebeskattet med 100 millioner kroner én gang. Dersom forslaget blir en realitet mener Wiersholm at både aksjonæren og selskapet vil bli utbyttebeskattet med 104 millioner kroner på årlig basis.

«En slik pønal beskatning er helt frikoblet fra reell økonomisk inntekt, den er uproporsjonal og antakelig i strid med EMK protokoll 1-1.» Foreslår egne regler «Skattedirektoratet er enig i at innføring av regler som foreslått uten at det samtidig innføres unntaksregler kan ramme foretak og eiere som i utgangspunktet ikke bør omfattes av regler om privat konsum i selskap.» skriver Skatteetaten i sin høringsuttalelse.

Etaten peker på at erfaringer fra i dag gjør at skjønnsmessige vurderinger må unngås så langt det lar seg gjøre. Og at dersom det innføres unntaksregler for angitte tilfeller hvor formuesgoder ikke er benyttet privat, er det viktig at det er skattepliktig som må dokumentere bruken og bevisbyrden. For eksempel gjennom en loggbok eller lignende.

«Det er kun dersom dokumentasjonskravet oppfylles og det er sannsynliggjort at det ikke har vært privat bruk av eller disposisjonsrett til formuesgodet at en eventuell unntaksregel kan påberopes.»

Etaten understreker at det er viktig at kriteriene er objektive og forutsigbare, og peker på at det i praksis er krevende å vurdere bevisene for hva som er motivasjonen bak anskaffelsen av et formuesgode.

Etaten mener at det kan vurderes om det bør være egne regler for de ulike formuesgodene. SB

Finansdepartementet ønsker å få bukt med privat forbruk i selskap. Altså formuesobjekt som står til disposisjon for eier(e).

Det foreslås høy sjablongbeskatning for forskjellige formuesobjekt:

■ For boligeiendom og fritidseiendom foreslås høyeste beløpet av omsetningsverdi og anskaffelseskostnader tillagt påkostninger. Den skattepliktige fordelen settes til 0,5 prosent av beregningsgrunnlaget per uke, altså 26 prosent per år.r år. ■ For båt, fly og helikopter foreslår departementet at anskaffelseskostnad tillagt påkostninger utgjør beregningsgrunnlaget. Den skattepliktige fordelen ved båt utgjør 2 prosent av beregningsgrunnlaget per uke, eller 104 prosent per år. Uavhengig av sesong. Den skattepliktige fordelen ved fly og helikopter foreslås satt til 2 prosent av beregningsgrunnlaget per uke. Altså 104 prosent per år. ■ Beregningsgrunnlaget hvor selskapet leier eller leaser formuesobjekt, fastsettes på samme måte som om objektet var eid av selskapet. ■ Det legges opp til at bevisbyrden tillegges skattyter.