Skattebetaleren 3 2006

SKATTE betaleren 3–2006

www.skatt.no

TEMA: ARV OG GAVE SLIK SPARER DU ARVEAVGIFT

Dette bør du vite om pensjon s. 29

FOTO: BO MATHISEN

SKATTE betaleren ISSN 0333–3868

FASTE SPALTER Skattefritt: Den vanskelige arven

UTGIVER: Skattebetalerforeningen Jon H. Stordrange jon.stordrange@skatt.no

REDAKSJONEN: Skattebetaleren Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

Spørsmål og svar 40 Oss skattebetalere imellom 43 Medlemsprofilen 43 Vi gir deg gode råd 44

ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 270 kr (portotillegg: 100 kr til europeiske land og 170 kr til andre land): Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no

GRAFISK PRODUKSJON: MacCompaniet as Postboks 6672 St. Olavs plass Kristian Augusts gate 7A 0129 OSLO Telefon: 22 03 80 90 Telefaks: 22 03 80 95 E-post: john@maccompaniet.no

Det må ikke kopieres fra denne publikasjon i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor (interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk). Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forsidefoto: Bo Mathisen

Sjekk skatten!

Slik sparer du arveavgift og skatt

6

Kursoversikt

47

Tina får hytta

8

28

Flytt «svigers» på hybel

10

REVIDERT NASJONALBUDSJETT:

Pass opp for skattefella

13

Utvider eiendomsskatten

30

Vær gavmild – spar skatt 14

Droppet hyttemoms

31

Hvordan spare arveavgift 16

Sagt om revidert

32

All arv er avgiftspliktig

20

Momsfritak for frivillige

32

Få med fradragene!

22

Hva er arven og gaven verdt?

AS Norge fikk inn 860,8 milliarder

34

24

Avklaring om tilleggsskatt 35

TEMA PENSJON: 26

Skjerpet skatt for utlendinger

37

Bøker mottatt

38 FOTO: KENNETH KVALVIK

Copyright © 2006 Skattebetalerforeningen and its licensors.

All rights reserved.

46

SKATTEOPPGJØRET:

ALT OM ARV:

Pensjon og skatt

Siste om skatt: Endringer i eiendomsskatten

FOTO: TV2

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 6 ganger per år. Godkjent distribuert opplag 1. halvår 2005: 19.365

5

Gjestespalten: Ei kvardagsleg sak av TV 2s Solveig Barstad 39

REDAKTØR: Kenneth Kvalvik kenneth.kvalvik@skatt.no

ANNONSER: HS Media Postboks 80 2260 KIRKENÆR Telefon: 62 94 10 30 Telefaks: 62 94 10 35 E-post: hsmedia@hsmedia.no

Innhold

Verv en venn til

Skattebetalerforeningen – og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie

skatt.no

Sammenleggbar kikkert med etui.

Typer medlemskap: Personlig medlemskap, kr 395,- for 2006.

Bedriftsmedlem, kr 975,- for 2006.

Fyll ut kupongen og send den til oss i dag!

Praktisk ryggsekk med kraftig bæresystem. Sekken er også godt utstyrt med lommer og rom.

Vennligst send vervepremien til:

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SB 3/06

Ønsket premie: Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 1 ryggsekk som premie 1 kikkert som premie Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) Jeg har vervet: Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted:

..........................

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bedr. medl. Priv. medl. og Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted:

..........................

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bedr. medl. Priv. medl.

Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt.

skatt.no

Skattebetalerforeningen postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO Fax: 22 33 71 80

skatt.no

Den vanskelige arven

ADMINISTRASJON: Jon H. Stordrange, administrerende direktør Magne Moe, økonomiansvarlig Stine Farstad, markedsansvarlig Astri Fyrand, økonomikonsulent Birgitte Fleischer Hjelle, markedskoordinator

Wenche Jacobsen, administrasjonskoordinator Bjørn Erik Skjefstadhagen, ekspeditør Inger Vik, kursansvarlig Kenneth Kvalvik, redaktør

SKATTEFAGLIG AVDELING: Gry Nilsen, avdelingsleder Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver Åse Kristin Nebb Ek, advokatfullmektig

FOTO: BO MATHISEN

Postboks 213 Sentrum Øvre Vollgate 13 0103 OSLO Telefon: 22 97 97 00 Telefaks: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Nettadresse: www.skatt.no

ringen at også selvstendig næringsdrivende skal omfattes av tilsvarende ordninger. Det betyr en enklere hverdag for næringslivet, der individuelle ordninger blir mindre aktuelle også for enkeltmannsforetakene.

Moms på utleie av hytter har vært et stort usikkerhetsmoment for mange som har kjøpt seg hytte eller ferieleilighet og kalkulert med inntekter fra utleie for å finansiere feriedrømmen. Nå har regjeringen bestemt seg for å utsette momsen. Årsaken er ganske enkelt at man ikke har greid å finne en måte å innføre momsen på uten at man samtidig åpner for at folk benytter seg av fradragsmuligheter som gjør at vinningen går opp i spinningen.

Regjeringen kom med flere forslag i revidert nasjonalbudsjett.

Blant annet blir muligheten til å skrive ut eiendomsskatt utvidet til også å gjelde typiske hytteområder. Forslaget har blitt møtt av sterk kritikk – også fra Skattebetalerforeningen. Frykten er at kommunene ukritisk vil bruke eiendomsskattten til å sikre seg økte inntekter. Siden bruken av eiendomsskatt praktiseres ulikt fra kommune til kommune, kan det oppstå store skjevheter.

En del kommuner har allerede har innført eiendomsskatt i hytteområder. I flere tilfeller har disse sakene endt i rettsvesenet.

Enkelte mener derfor at regjeringen nå gir en viktig avklaring om det som allerede har utviklet seg til vanlig praksis i flere kommuner.

Skattefritt

Milliardær John Fredriksen vil ikke være norsk.

Han pakker i stedet snippeska og flytter til Kypros. Hovedårsaken til det, sies det, er at han vil slippe å betale milliarder av kroner i arveavgift når han skal overføre formuen til døtrene.

Den jevne nordmann kan imidlertid ikke stikke av fra arveregningen. I fjor betalte vi nærmere 1,9 milliarder kroner i avgifter på arv og gave. Og summene har steget jevnt og trutt hvert eneste år.

Arv og gaver til barn og barnebarn er et komplisert felt for de aller fleste. Vi vil jo gjerne at verdiene skal havne hos de vi ønsket å gi dem til, uten at alt for mye blir spist opp på veien. Men hvordan gjør man det i praksis?

Advokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen gir i dette nummeret en lang rekke tips for hvordan man kan gå fram for å redusere arveavgift og skatt – uten å komme på kant med loven.

Foreldre og besteforeldre har faktisk mange muligheter til å hjelpe sine barn og barnebarn økonomisk uten å gå i skattefella. Du må bare vite hvordan. Vi har forsøkt å gi en liten pekepinn på ulike muligheter for å gi barna god starthjelp. Det er mulig å gi barna både bolig, hytte og økonomisk støtte under studiene uten at noen av partene ruinerer seg på verken skatt eller arveavgift.

Men det er viktig å huske at arv og gaver er mye mer enn penger. Her er det mange følelser involvert. Ikke se deg blind på arveavgift spart dersom det ødelegger et vennskap eller splitter familien for alltid.

Et annet emne mange er opptatt av for tiden, er pensjon. For hva får vi egentlig å rutte med når vi en gang går over i pensjonistenes rekker? Det er innført obligatorisk tjenestepensjon. Vi ser på hvilke utslag dette får både for bedriftene og de ansatte.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regje-

Tonje Johnsrud, advokatfullmektig Torbjørg Kylland, skatterådgiver Rolf Lothe, advokatfullmektig Trond Olsen, advokat Therese Karoline Larsen, advokatfullmektig SKATTETELEFONEN: Telefon: 22 97 97 10 (hverdager, kl. 12–15) Medlemsnummer må oppgis

SKATTEBETALEREN 3-2006

5

SLIK SPA ARVEAVG

ARV OG GAVE

RER DU IFT OG SKATT Følg familien Hansens generasjonsskifte

FOTO: BO MATHISEN

Livet er herlig, synes Per og Kari Hansen. De har hytte og hus – og godt med penger til overs til seg selv. De har egentlig alt de trenger og litt til.

De ønsker derfor å la det dryppe litt på datteren Tina og barnebarna Ida og Dag. Per og Kari er ofte ute og reiser, og kan derfor gjerne tenke seg å slippe vedlikehold og oppfølging av hus og hytte. De vil helst ikke flytte for langt – og hytta kunne de godt tenke seg å bruke selv om de lar den gå over på familiens hender.

Familien Hansen ønsker å få til et et smidig generasjonsskifte, samtidig som de sparer mest mulig på arveavgift og skatt.

Men fallgruvene er mange, og regelverket innfløkt. Det er ikke lett å finne fram til de beste løsningene, som gir sparte kroner for både de som gir gavene og de som arver.

Advokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen gir familien Hansen oppskriften på hvordan arveoppgjøret kan ordnes på den mest fordelaktige måten for alle parter. For hus, hytte og sparekontoen kan fordeles på arvingene uten at det skaper krøll for verken forholdet til myndighetene eller til resten av familien.

Staten tar inn nærmere 1,9 milliarder kroner i avgifter på «arv og gaver». Det er derfor ekstra viktig å passe på at man betaler det man skal – og ikke «sløser» bort penger på avgifter og skatt som man egentlig ville skulle bli etterkommerne til gode.

AV TROND OLSEN

SKATTEBETALEREN 3-2006

7

Tina får hy Per og Kari gir hytta «Fjordglimt» ved sjøen til datteren Tina. De ønsker å kunne bruke hytta noen uker hver sommer så lenge de lever.

Det gir mange kroner spart i arveavgift.

Det er naturlig nok fristende å redusere arveavgiften så mye som mulig. Hvis foreldrene beholder ubegrenset «bruksrett» til hytta kunne kanskje arveavgiften lande helt på null?

Så lett er det nok ikke.

Skattefogden forutsetter at den nye eieren faktisk har blitt eier, og «råder» over hytta som eier. For å få fradrag for bruksrett er det altså helt avgjørende at Tina har overtatt den «vesentlige rådigheten» over fritidseiendommen. Når det gjelder hytter kan den som gir bort hytta maksimalt forbeholde seg fire ukers bruksrett.

Hvordan fastsettes bruksretten? Årlig verdi: For å finne ut hva bruksretten er verdt, må du starte med å finne en verdi på årlig bruksrett.

Denne settes ifølge Skattedirektoratet til fire prosent av eiendommens verdi.

Salgsverdien på «Fjordglimt» er 1 million kroner. Årlig avkastning på hytta blir dermed 40.000 kroner (4 prosent av 1 million kroner). Dette beløpet gjelder bruk i åtte uker per år. Foreldrene kan maksimalt forbeholde seg bruksrett til

8

SKATTEBETALEREN 3-2006

fire uker, slik at bruksretten for dem settes til halvparten, altså 20.000 kroner i året (5.000 kroner per uke).

Sammenlagt (kapitalisert verdi): For å finne ut hva bruksretten er verdt over tid (kapitalisert verdi) tar man utgangspunkt i gjennomsnittlig levealder. Kvinner lever lengst. Arveavgiftsloven § 13 gir Kari, som er 75 år, statistisk sett 12 år igjen å leve. Det gir en såkalt «kapitaliseringsfaktor» på 9,760.

Regn ut bruksretten: Fradraget for bruksretten er årlig verdi, 20.000 kroner, multiplisert med kapitaliseringsfaktoren 195.200 kroner (kr 20.000 x 9,760).

I tillegg kommer fradrag for betaling av tinglysings-

gebyr med 1.548 kroner og dokumentavgift med 25.000 kroner (2,5 prosent av omsetningsverdien).

Tina sparer til sammen godt og vel 15.600 kroner i arveavgift på å gjøre det på denne måten (se eget regneeksempel).

Hvis Tina allerede hadde mottatt forskudd på arv, slik at maksimalsatsen for arveavgift med 20 prosent kommer til anvendelse, kunne hun ha spart 39.040 kroner i arveavgift (kr 195.200 x 20 %).

Lei ut hytte og båt Dersom Per og Kari ikke betaler noe for å bruke hytta, vil de bli skattepliktig for selve bruken – ikke bruksretten. Ligningsmyndighetene vil vanligvis legge til grunn at den skattepliktige fordelen tilsvarer verdien av fire ukers bruksrett – altså 20.000 kroner.

Dette betales det 28 prosent skatt av – 5.600 kroner.

Tina vil få fradrag for det samme beløpet i sin alminnelige inntekt. Merk at selv om det er noe arveavgift å spare på bruksretten, kan ordningen raskt bli ugunstig på grunn av at mor og far skattlegges for vederlagsfri bruk.

Per og Kari bør i stedet betale leie til Tina for bruk av hytta i fire uker med 20.000 kroner.

Ved utleie av egen fritidseiendom, er de første 10.000 kronene av leieinntektene skattefrie for Tina, mens kun 85 prosent av leieinntektene utover 10.000 kroner beskattes.

Hun må derfor betale 2.380 kroner i skatt på leieinntekten (10.000 kr x 85 prosent). Hun sitter likevel igjen med 17.620 kroner etter skatt, penger som

Beregning av arveavgiften Forutsatt at Tina ikke tidligere har mottatt forskudd på arv fra foreldrene, beregnes arveavgiften slik: – – – =

Hyttas verdi (antatt salgsverdi) Fradrag for kapitalisert verdi for bruksretten Tinglysing Dokumentavgift Arveavgiftsgrunnlag:

kr 1.000.000 kr 195.200 kr 1.548 kr 25.000 kr 778.252

Siden gaven kommer fra begge foreldrene (389.126 kroner fra hver av dem), får Tina to fribeløp på 250.000 kroner. Av det overskytende betaler hun 8 prosent arveavgift. Samlet arveavgift for Tina på hyttegaven fra foreldrene blir 22.260 kroner ((kr 389.126 – kr 250.000 (fribeløp)) x 8 % x 2). Uten fradrag for bruksretten ville arveavgiften utgjort 37.876 kroner. I dette tilfellet sparer Tina 15.616 kroner i arveavgift på grunn av fradrag for bruksrett.

Satsene for arveavgift Stortinget fastsetter hvert år satsene for avgiften på arv og gaver. Avgiften blir beregnet etter satsene for det året arven falt eller gaven ble gitt. Satsene for 2006 er:

Av de første kr 250.000 Av de neste kr 300.000 Av overskytende

Til foreldre, barn, fosterbarn og stebarn som arvelater eller giveren har oppfostret Ingen avgift 8% 20 %

Til andre Ingen avgift 10 % 30 %

Ved beregningen av arveavgift skal avgiftsgrunnlaget rundes av ned til nærmeste hele 1.000 kroner.

Merk at beløpsgrensene gjelder arv/gave fra en person.

Begrenset antall uker Skattedirektoratet har gitt følgende retningslinjer i «Håndbok for arveavgift»: «Det legges til grunn at årlig bruksperiode for fritidseiendommer utgjør 8 uker. Hvis giver/arvelater tar forbehold om bruksrett til fritidseiendom i mer enn 4 uker pr. kalenderår, anses ikke rådigheten å ha gått over til mottakeren. Unntak kan gjøres hvis dokumenterte omstendigheter tilsier et ikke ubetydelig avvik.

En fritidseiendom skal vurderes som en enhet, selv om den består av flere bygninger. Unntak gjøres hvis bygningene er boenheter med egne bad/toalett og kjøkken. Bruksrettsavtalen må dokumenteres ved fremleggelse av skriftlig avtale.

Hvis giver anses å ha gitt fra seg rådigheten, skal det altså innrømmes fradrag for verdien av bruksretten etter reglene i arveavgiftsloven § 15 tredje ledd og § 13 første og fjerde ledd. Den årlige verdien av bruksretten fastsettes på bakgrunn av eiendommens årlige avkastning. For fritidseiendommer legges det til grunn at årlige bruksperiode for fritidseiendommer utgjør 8 uker. Giver kan forbeholde seg bruksrett i maks 4 uker per år.

(4 % av fritidseiendommens verdi) x givers bruksrettsperiode (uker).»

8

SKATTEBETALEREN 3-2006

9

ARV OG GAVE

selvsagt heller ikke er avgiftspliktige.

På den måten kan Tina i løpet av fem år motta 88.100 kroner (etter skatt) fra foreldrene helt uten at det blir spørsmål om arveavgift.

Tina og ektefellen Tor har selv en båt som brukes i tilknytning til hytta. Det kan være penger å tjene også på å leie ut familiebåten. Utleie av innbo og løsøre er i prinsippet skattepliktig inntekt. Men ifølge ligningspraksis gir særskilt utleie av innbo og løsøre ikke noe skattepliktig overskudd, så lenge eieren også bruker det privat og leieinntekten er under 10.000 kroner per år.

Tina og Tor leier derfor ut fritidsbåten for seg, slik at inntekten ikke inngår i det skattefrie beløpet ved utleie av hytta. De sørger for at leiebeløpet fremgår av leiekontrakten.

Det kan altså være skattefrie penger å tjene på å leie ut båten. Ved å leie ut båten til Per og Kari for 2.500 kroner i uka, får de inn penger som i sin helhet kan benyttes til å betale forsikring, båtopplag og diverse andre utgifter. Skatt blir det ikke så lenge leieinntekten er under 10.000 kroner i året, og det blir selvsagt heller ikke noe arveavgiftsplikt på en slik ytelse.

Ved å leie ut hytte og båt til foreldrene, kan Tina i løpet av en periode på fem år motta 138.100 kroner (88.100 kr + 50.000 kr) i skatte- og avgiftsfrie kroner.

FOTO: BO MATHISEN

ytta

Flytt «svigers «sviger Per og Kari føler at de ikke lenger trenger den store eneboligen. Et lite krypinn holder. De vil derfor gi eneboligen til datteren Tina. Selv flytter de ned i kjellerleiligheten.

Svigersønnen Tor er en nevenyttig kar, og har lagt ned mange dugnadstimer på svigerforeldrenes hytte og hus. De ønsker derfor at han også skal få en eierandel i huset.

Tina og Tor drømmer om egen enebolig, så de er mer enn klare til å flytte inn så fort som mulig. For å realisere boligdrømmen må Per og Kari beholde «bruksrett» over deler av eneboligen.

Det gir nemlig redusert arveavgift.

Vanskelig bruksrett Utgangspunktet er at det skal beregnes og betales arveavgift idet gavemottakeren får vesentlig rådighet over gaven. Avgiftspliktig gave anses ytet når giver med endelig virkning har gitt fra seg hele eller deler av rådigheten.

Når det gjelder bruksrett knyttet til boliger, vil det ofte være slik at foreldrene ikke anses for å ha gitt slipp på den «vesentlige rådigheten». Det medfører i så fall at avgiftsberegningen først foretas på det tidspunkt bruksretten faller bort, og at det ikke gis fradrag for bruksrett i arveavgiftsgrunnlaget. I slike tilfeller skal skattefogdkontoret treffe såkalt bruksrettsvedtak.

10

SKATTEBETALEREN 3-2006

Dersom de ikke krever fradrag for bruksretten, godtar de i praksis umiddelbar beregning av arveavgift basert på verdien av eiendommen på tidspunktet den ble overført.

Kjellerfradrag I Skattedirektoratets «Håndbok i arveavgift» er det gitt nærmere retningslinjer for når det kan gis fradrag for bruksrett til boligens hybelleilighet: «Der det overdras en enebolig med hybelleilighet, typisk en mer selvstendig hybel ment til utleie, og giver forbeholder seg bruksrett til denne, skal det gis fradrag for dette ved avgiftsberegningen. En selvstendig hybelleilighet er normalt en boenhet med egen inngang og eget WC og kjøkken. Egen inngang til selve bygningen kreves imidlertid ikke, det er tilstrekkelig med egen dør til enheten dersom det deles trappeoppgang e.l. Det stilles ikke krav til størrelsen av hybelen, verken i seg selv eller i forhold til huset totalt, men en hybel utgjør en mindre del av husets totale boareal».

I dette tilfellet har Per og Kari hatt full rådighet over hele eneboligen før overdragelsen til Tina og Tor. Når huset sees under ett og foreldrene (giverne) oppgir rådigheten over størstedelen av huset og kun skal disponere deler av kjelleretasjen som hybel, har de ikke lenger samme faktiske og praktiske nytte av eiendommen som tidligere.

Hybelleiligheten er på 60 kvadratmeter, og har egen

inngang, bad, wc, kjøkkenkrok i tilknytning til stua og et soverom. Husets totale boligareal er 200 kvadratmeter.

Det vil si at den «vesentlig delen av rådigheten» har gått over til barna, og det kan kreves fradrag for bruksrett.

Hva er bruksretten verdt?

Verdien av bruksretten for boligeiendommer fastsettes på grunnlag av den årlige verdien. I mangel av andre holdepunkter kan en ifølge Skattedirektoratet legge til grunn at en boligeiendom vil ha en årlig avkastning på 10 prosent. Fradraget skal utgjøre en så stor andel av avkastningen som bruksretten gjør av boligarealet. Samlet verdi av eiendommen innbefatter husets verdi og tomteverdien under ett.

Salgsverdien på boligen til Per og Kari er 2 millioner kroner, og boligarealet er på totalt 200 kvadratmeter. Giverne har forbeholdt seg bruksrett til 60 kvadratmeter. Årlig avkastning på boligen blir 200.000 kroner (2.000.000 kr x 10).

Bruksrettens andel av boligarealet utgjør 30 prosent.

Den årlige verdien av bruksretten vil da bli 60.000 kroner (200.000 kr x 30 %). Bruksrettens verdi kapitaliseres så etter reglene i arveavgiftsloven § 13.

I arveavgiftsloven § 13 har kvinner statistisk lengst levetid. Kari, som er 75 år, har statistisk sett 12 år igjen å leve. «Kapitaliseringsfaktoren» blir 9,760.

Bruksrettsfradraget blir

ARV OG GAVE

s» på hybel rs» Slik beregnes arveavgiften Tina og Tor får en halvpart av huset hver, og arveavgiftsberegningen blir som følger: Tors arveavgiftsberegning: Boligens verdi (antatt salgsverdi) – Fradrag for kapitalisert verdi av bruksretten – Tinglysing – Dokumentavgift = Arveavgiftsgrunnlag

kr 1.000.000 (2 mill / 2) kr 292.800 ( 585.600 / 2) kr 774 (1.548 /2) kr 25.000 (50.000 / 2) kr 681.426

Samlet arveavgift for Tor på husgaven fra svigerforeldrene blir 18.142 kroner ((kr 340.713 – kr 250.000 (fribeløp)) x 10 % x 2).

Uten fradrag for bruksretten ville arveavgiften utgjort 47.422 kroner.

I dette tilfellet sparer Tor 29.280 kroner (kr 292.800 x 10 %) i arveavgift på grunn av fradrag for bruksrett.

Tinas arveavgiftsberegning: Tina mottok allerede i 1998 en gave på 600.000 kroner fra foreldrene. Hun fikk 300.000 kroner fra mor og 300.000 kroner fra far. Etter avgiftssatsene for arv fra foreldre den gangen var de første 100.000 kroner avgiftsfrie. Det var 8 prosent avgift av de neste 300.000 kroner.

Tina betalte i 1998: 2 x 0 % av kr 100.000 2 x 8 % av kr 200. 000 I alt betalte Tina i 1998

kr 0 kr 32.000 kr 32.000

Når arveavgift skal beregnes på senere gave eller arv, tas det hensyn til det som tidligere er mottatt av gave (forskudd på arv) fra samme giver eller arvelater.

Først regner en ut arveavgift av arven eller gaven medregnet tidligere mottatt arv eller gave. Deretter beregnes det avgift av tidligere mottatt arv eller gave. Differansen mellom de to beregningene utgjør arveavgiften ved den siste utdelingen. Ved begge beregninger skal en bruke de avgiftssatsene som gjaldt ved den siste utdelingen.

I 2006 får hun både hytte og hus, og ved utfyllingen av skjema RF-1616 «Melding om gaver» oppgir Tina både gaveoverføringen av hytta og boligen. Samlet arveavgiftsgrunnlag på gavene i 2006 utgjør 1.459.678 kroner (hytte 778.252 + hus 681.426 (se arveavgiftsberegning Tor)). Det vil si at hun har mottatt som gave 729.839 kroner fra hver av foreldrene i 2006.

Til sammen har hun da fått 2.059.678 kroner i gave, det vil si 1.029.839 kroner fra hver av foreldrene.

Etter satsene for 2006, blir den samlede arveavgiften av 2.059.678 kroner: 2 x 0 % av kr 250.000 2 x 8 % av kr 300.000 2x 20% av kr 479.839

kr 0 kr 48.000 + kr 191.935 = kr 239,935

Beregnet avgift av gaven fra 1998 (etter satsene for 2006): 2 x 0 prosent av kr 250.000 2 x 8 prosent av kr 50.000 Tina skal betale

(kr 0) - (kr 8.000) = kr 231.935

FOTO: BO MATHISEN

Kommentar: Samlet arveavgift for gavene utdelt i 1998 og 2006 utgjør 263.935 kroner. På grunn av «sammenleggingsprinsippet», får Tina altså bare fradrag for 8.000 kroner, selv om hun i 1998 har betalt 32.000 kroner i arveavgift. Tommelfingerregelen er at man alltid kan gi gaver inntil fribeløpet på 250.000 kroner, og likevel senere nyte godt av økning i fribeløpet fullt ut.

SKATTEBETALEREN 3-2006

11

dermed 585.600 kroner. I tillegg kommer fradrag for betalt tinglysingsgebyr med 1.548 kroner og dokumentavgift med 50.000 kroner (2,5 prosent av omsetningsverdien). Merk at det ikke gis fradrag for bruksrett ved beregning av dokumentavgift.

Skattefrie leieinntekter Tina og Tor kan leie ut hybelen skattefritt, ettersom de selv bruker mer enn halvparten av utleieverdien på boligen. Per og Kari betaler derfor leie for bruk av hybelen med 60.000 kroner, som tilsvarer den årlige verdien av bruksretten. På den måten kan Tina og Tor i løpet av fem år motta 300.000 kroner uten at det blir skatt eller arveavgift.

Pengene brukes til å betale ned boliglånet som ble tatt opp for å pusse opp eneboligen – og betale arveavgift.

12

SKATTEBETALEREN 3-2006

Gavemeldingen Både den som gir og den som mottar en gave har ansvar for å sende inn gavemelding.

Både giver og mottaker skal underskrive meldingen. Er det flere mottakere, skal det fylles ut skjema for hver mottaker.

Skjemaet «Melding om gaver, gavesalg, overdragelse mellom nære slektninger og om utdeling av midler fra uskiftet bo», får du på skattefogdkontoret eller du kan hente det ned fra Skattebetalerforeningens nettside www.skatt.no.

Skjemaet skal alltid brukes.

Det er ikke nok å sende inn et brev med oversikt over fordelingen av midlene. Det er utarbeidet en «Veiledning til melding om gaver».

Gavemeldingen skal sendes innen én måned etter at gaven ble gitt. En gave regnes som gitt når giveren har gitt fra seg den vesentlige rådighet over gaven.

Meldingen skal sendes til skattefogdkontoret i det fylket der giveren er bosatt. Er giveren bosatt i utlandet, skal meldingen sendes til Oslo og Akershus skattefogdkontor.

Hvilke gaver er avgiftspliktige?

Det er avgiftsplikt på gaver som er gitt til de nærmeste arvingene etter giveren eller givers ektefelle/samboer.

Videre er det avgiftsplikt for gaver gitt til mottaker som var tilgodesett i testament på tidspunktet gaven ble ytt.

Det er også avgiftsplikt for gaver til ektefelle/samboer eller arving i rett nedstigende linje (typisk barn, barnebarn mv.) til personer i disse to gruppene.

Videre gjelder avgiftsplikten gave til selskap, legat eller stiftelse eller lignende der noen som nevnt foran har interesser som eier eller deltaker.

I tillegg er det avgiftsplikt for alle som har fått en gave innen seks måneder før dødsfallet. Innenfor grensen på seks måneder før dødsfallet gjelder altså avgiftsplikten for alle som har fått gaver, uten hensyn til slektskapsforhold eller testament.

Er mottaker eller mottakers ektefelle tatt med i avdødes testament, gjelder avgiftsplikten for gaver som er gitt innen fem år før dødsfallet.

Felles ansvar Både giver og mottaker er ansvarlig for betaling av avgiften.

Det betyr at dersom en mottaker ikke betaler skyldig arveavgift, kan hele det utestående beløp kreves inn hos giveren.

Fradrag for bruksrett til bolig Merk at det til forskjell fra eneboliger som inneholder en hybelleilighet, skal hus med flere selvstendige boenheter vurderes for seg. Eksempler på slike boliger er vertikal- eller horisontaldelt tomannsbolig eller kjedet enebolig. Det vil si at det for den delen som giveren forbeholder seg bruksrett til vil rådigheten ikke være oppgitt. Det skal da fattes to vedtak. Overgangen for den ene enheten skal avgiftsberegnes, mens det besluttes utsatt rådighet (bruksrettsvedtak) for den andre enheten. Se nærmere om arveavgift på www.skatt.no.

ARV OG GAVE

PASS OPP

for skattefella Får du hytte eller bolig som gave eller arv, bør du kjenne til sammenhengen mellom skatte- og arveavgiftsreglene. Hvis ikke er det lett å gå i skattefella. Å øke formuen gjennom gave eller arv er ikke skattepliktig inntekt for gavemottaker eller arving.

Skattemessig kan du oppregulere inngangsverdien på hytta eller boligen til omsetningsverdien på gaveeller dødstidspunktet til arvelater.

Skattemessig inngangsverdi kan imidlertid aldri settes høyere enn den verdien som er oppgitt som grunnlag for arveavgiften.

Arveavgiften skal fastsettes ut fra fritidseiendommens eller boligens antatte salgsverdi på gave- eller dødstidspunktet.

Gevinsten Selger Tina hytta uten å oppfylle kravene til skattefritt salg (femårsregelen), er det særdeles viktig at man benytter antatt salgsverdi i arveavgiftsgrunnlaget, slik at skattepliktig ge-

vinst blir null eller minst mulig. Skattepliktig gevinst beregnes jo ved å trekke eiendommens inngangsverdi fra utgangsverdien (salgsverdien).

Her er det dessverre mange som går rett i skattefella fordi man forsøker å redusere arveavgiften ved å oppgi en lav verdi på fritidseiendommen eller boligen. Godtar skattefogden verdien, blir dette skattemessig inngangsverdi, og eventuell gevinst blir skattepliktig med 28 prosent.

Ved arv fra foreldre er arveavgiften maksimalt 20 prosent. Som du skjønner er det bedre med maksimalt 20 prosent i arveavgift enn 28 prosent i skatt. Synker derimot eiendommen i verdi etter overtakelsen av gaven eller arven, vil tapsfradrag være lønnsomt.

Hvis Tina ikke har noen planer om å selge hytta eller boligen før kravene til skattefritt salg er oppfylt, vil det lønne seg med en forsiktig verdsettelse av fritidseiendommen og boligen for å redusere arveavgiften.

Skattefogden godtar ofte en forsiktig verdsettelse, ettersom antatt salgsverdi skal legges til grunn (se egen sak om verdsettelse). Det er viktig å merke seg at du

som gavemottaker eller arving ikke kan påberope deg giver eller arvelaters bo- eller eiertid, slik at du selv må oppfylle vilkårene for skattefritt salg.

Er det mor eller far som vurderer å selge en hytte med en latent skattepliktig gevinst (femårsregelen ikke oppfylt), kan altså den skattepliktige gevinsten unngås ved å overføre hytta som gave, for eksempel som forskudd på arv til barna.

Viktig sammenheng Arveavgiftsgrunnlaget har først og fremst betydning for hvor mye arveavgift som skal betales. Men arveavgiftsgrunnlaget vil også kunne ha betydning for senere skattlegging.

Ved skattepliktig salg av en arvet formuesgjenstand, for eksempel en fast eiendom, kan ikke inngangsverdien settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget for denne gjenstanden.

Eksempel: Tina mottar hytta som gave fra foreldrene i 2006. Fritidseiendommens inngangsverdi blir lik arveavgiftsgrunnlaget (brutto salgsverdi), som utgjorde 1 million kroner.

Merk at verdien av bruksretten ikke kan legges til skattemessig inngangsverdi. Hun har dermed

mottatt en gave (som forskudd på arv) med 500.000 kroner fra hver av foreldrene. I eksemplet tar vi ikke hensyn til fradragene, og arveavgiften ville blitt: 2 x 0 % av kr 250.000 2 x 8 % av kr 250.000 Arveavgift

kr 0 kr 40.000 kr 40.000

Dersom Tina i 2007 ble nødt til å selge fritidseiendommen, ville salget bli skattepliktig. Salgsprisen ble 1,2 millioner kroner.

Ved gevinstberegningen ble inngangsverdien satt til arveavgiftsgrunnlaget 1 million kroner. Tina må dermed betale inntektsskatt av den beregnede gevinsten med 200.000 kroner (kr 1,2 mill. – kr 1 mill.): Inntektsskatt: 28 % av kr 200.000 kr 56.000 Arveavgift kr 40.000 Sum arveavgift og inntektsskatt kr 96.000 Eksemplet viser at det fastsatte arveavgiftsgrunnlaget kan få betydning for størrelsen på skattepliktig gevinst ved salg av en formuesgjenstand.

SKATTEBETALEREN 3-2006

13

Vær gavmild – og spar skatt Per og Kari arvet i sin tid en liten leilighet i Oslo. Nå har den steget kraftig i verdi.

Skal de selge leiligheten, må de skatte av overskuddet. Så i stedet gir de den til barnebarnet Ida. Egentlig planla Per og Kari å gi Ida penger til å kjøpe leilighet. Men vi rådet dem i stedet til å gi leiligheten de hadde arvet til henne.

Ida kan dermed flytte inn sammen med samboer Ola og dattera Ina. På den måten sparer besteforeldrene 28 prosent skatt på det som ellers ville vært overskudd ved salg.

Ida må uansett betale arveavgiften.

Gave er ikke realisasjon og utløser derfor ikke gevinstbeskatning av giveren.

Barnebarnet (gavemottaker) får ny skattemessig inngangsverdi lik antatt salgsverdi på gavetidspunktet, og svarer arveavgift ut fra samme verdi. Har leiligheten hatt en verdiøkning på 200.000 kroner, kan besteforeldrene (giver) spare hele 56.000 kroner i skatt (200.000 kroner x 28 prosent).

Salgsverdien på leiligheten fastsettes forsiktig til 1.000.000 kroner. Ettersom Ida skal bruke leiligheten i minst ett år, vil arveavgiftsgrunnlaget ikke ha noen be-

14

SKATTEBETALEREN 3-2006

tydning i forhold til skattereglene. Et år botid gir nemlig skattefritt salg.

Ida ønsker at samboeren skal eie halvparten av leiligheten. Han betaler derfor 400.000 kroner for sin halvpart, og får 100.000 kroner som gave fra Per og Kari.

Per og Kari har en skattemessig inngangsverdi på 800.000 kroner, og de får derfor ingen skattepliktig gevinst.

Det blir heller ingen arveavgift å betale ved gaveoverføringen på grunn av fribeløpene. Det skyldes at Ida har et fribeløp på 250.000 kroner hver fra både bestemor og bestefar.

Gaven til Ola på 100.000 kroner er arveavgiftspliktig, men det skal heller ikke her betales arveavgift på grunn av fribeløpene. At gaven fra Per og Kari er arveavgiftspliktig for Ola, skyldes at han er samboer og har felles barn med barnebarnet deres.

Når leiligheten skal skifte hender, må Ola og Ida betale dokumentavgift med 25.000 kroner og tinglysing med 1.548 kroner.

Leiligheten må pusses opp, og besteforeldrene gir derfor Ida et lån på 100.000 kroner for at hun skal kunne betale for dokumentavgiften og oppussingen. Det settes opp en låneavtale, hvor det avtales renter tilsvarende normrentesatsen med 2,75 prosent. Dette for å unngå arveavgift på rentefrie lån.

Dette tipset gjelder for alle formuesobjekter der det foreligger en skattepliktig gevinst ved salg – eksempelvis tomter eller hytter og boliger der eier-og botid ikke oppfylt. Vær imidlertid oppmerksom på at overføring med salg like etterpå, vil kunne bli gjenstand for ordinære gjennomskjæringsbetraktninger. Det avgjørende er ikke hvilken tid som er gått, men om barna kan sies å ha blitt reelle eiere.

Som reelle eiere må de kunne råde fritt over for eksempel eiendommen, og blant annet kunne bestemme fritt om eiendommen skal selges eller ikke. Har formuesobjektet sunket i verdi, må du være oppmerksom på at barna/barnebarna ikke kan kreve tapsfradrag for verdinedgangen i giverens eiertid. I slike tilfeller er det mer lønnsomt at giveren selv krever tapsfradrag, og gir kontanter i stedet.

Vær oppmerksom på at det fra 2006 har kommet nye regler om kontinuitet på aksjer, aksjefondsandeler og andeler i ANS, DA og KS, slik at tipset ikke lenger gjelder for aksjer.

Slik sparer du tusener Arv og gave mellom ektefeller og samboere

Krev renter – slipp arveavgift Hvis du yter lån til barn eller barnebarn, omfatter avgiftsplikten for gaver også fordel ved billige eller rentefrie lån. Fordelen ved et slikt lån settes til differansen mellom normrentsatsen for rimelige lån i arbeidsforhold og faktisk betalt rente. Det kreves avgift når betalte renter er lavere enn normrentesatsen (som for tiden er 2,75 prosent). Siden renter er fradragsberettiget ved ligningen, blir den fastsatte rentefordelen redusert med 28 prosent før avgift beregnes. Ved slike lån bør det derfor opprettes en låneavtale, hvor det avtales nærmere om avdrag og renter.

Ved å følge normrentesatsen, unngås arveavgift på rentefordelen.

I tillegg slipper man å sende inn gavemelding til Skattefogden hvert år med angivelse av rentefordelen. Låneforholdet må føres på vanlig måte i selvangivelsen. Skattemessig er det ligningspraksis at det ikke kreves renter på private lån, men det blir altså avgiftsplikt.

Arv og gave mellom ektefeller og visse samboere er alltid fritatt for avgiftsplikt. Som samboere i arveavgiftsloven regnes to ugifte personer som har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. Det praktiske tilfellet som omfattes, vil være personer som bor sammen og har felles barn. Fra 1. januar 2006 er definisjonen av begrepet samboere endret, slik at fritaket for arveavgift er utvidet til å omfatte alle ugifte samboere som har bodd sammen i ekteskapslignede forhold i minst to år (arveavgiftsloven § 47 A). Merk at selv om det er avgiftsfrihet for gave og arv mellom samboere, vil gave og arv til samboers ?barn/barnebarn være avgiftspliktig, såfremt de anses som samboere i arveavgiftslovens forstand.

Dersom bestemor og bestefar hver overfører 250.000 kroner til datteren Tina, svigersønnen Tor, samt til de to barnebarna Dag og Ida og oldebarnet Ina, kan 2,5 millioner kroner overføres som forskudd på arv uten at en krone betales i arveavgift. Skal du gi gaver til svigersønn, svigerdatter eller barnebarnets samboer må du huske på at gaven er bindende også ved separasjon og skilsmisse.

Når det gjelder arv, skal vi se på avslag på arv – som også er en måte å fordele arven på flere.

For mange kan fordeling av gave og arv på flere være en mulighet til å beholde for eksempel svært verdifulle fritidseiendommer i familien. Vær imidlertid oppmerksom på at når det er flere personer som ved gave eller arv overtar en hytte sammen, oppstår det automatisk et sameie. Det er da viktig å ha klare linjer og avtaler. Å eie noe sammen kan ødelegge de beste vennskap og familieforhold, og da vil spart arveavgift ikke være mye verdt.

SKATTEBETALEREN 3-2006

15

ARV OG GAVE

FOTO: BO MATHISEN

t

Hvordan spare

ARVEAVGIFT Foreldre og besteforeldre kan avgiftsfritt gi regelmessige pengebeløp til barn og barnebarn under studiene. Såkalte leilighetsgaver i forbindelse med merkedager som konfirmasjon og bryllup er heller ikke avgiftspliktige. Men en vinglete praksis gjør det vanskelig å vite hvor grensen for avgiftsfrie gaver går.

Alle gaver – også forskudd på arv – fra foreldre eller besteforeldre til barn og barnebarn, er i utgangspunktet arveavgiftspliktige. Fribeløpet er 250.000 kroner fra hver person du mottar arv eller gave.

Ved avgiftsberegningen skal det tas hensyn til mottatte gaver og arv fra samme arvelater og giver.

Det er ikke riktig, som mange tror, at gaver på under 10.000 kroner er fritatt for arveavgift.

Misforståelsen er trolig oppstått på grunn av spørsmålet om arv og gave i selvangivelsen.

Opplysningsplikten i selvangivelsen er imidlertid begrunnet i ligningsmyndighetenes behov for forklaring på en eventuell økning av for-

16

SKATTEBETALEREN 3-2006

muen, og angår altså ikke plikten til å betale arveavgift.

Fritatt fra arveavgift er som nevnt innledningsvis periodiske ytelser til utdannelse og såkalte leilighetsgaver.

De store anledningene Per og Kari vil gjerne gi svigersønnen Tor en ekstra oppmerksomhet på hans 50-årsdag. De har hørt at visse såkalte «leilighetsgaver» ikke er avgiftspliktige, og vurderer derfor å gi ham 20.000 kroner. De lurer imidlertid på om gaven er avgiftsfri. Svaret er ja.

Her følger reglene for avgiftsfrie leilighetsgaver: Ikke-avgiftspliktige leilighetsgaver er gaver av personlig og privat karakter. Det finnes ingen beløpsgrense. Gaven må være «et sedvanlig tegn på velvilje og oppmerksomhet.»

Det avgjørende er om gaven anses som vanlig ved den anledningen den ble gitt, for gaven må etter sin art og forhold for øvrig ikke gå utover det som er skikk og bruk. Videre må gaven være gitt før giverens død.

Det kan altså være uklart hvilke gaver som faller inn under bestemmelsen, og spesielt hvor store beløp det kan være snakk om. Spørsmålet om en gave faller inn under fritaksbestemmelsen, må derfor avgjøres etter en helhetsvurdering.

Typiske eksempler på

leilighetsgaver er gaver på fødselsdager og andre merkedager (dåp, konfirmasjon, bryllup og så videre).

Kontanter kan være en leilighetsgave, men normalt snakker vi om løsøregjenstander som sølvtøy, smykker, malerier, motorsykler og – etter forholdene – bruktbiler. Det vil likevel ikke gjelde der giver for eksempel investerer i særlige verdifulle malerier eller der gaven er av betydelig verdi.

En feriereise gitt av foreldrene kan regnes som leilighetsgave. Fast eiendom blir aldri betraktet som noen leilighetsgave, selv om verdien er svært beskjeden. Etter Skattedirektoratets oppfatning vil verdipapirer normalt heller ikke kunne regnes som leilighetsgave på grunn av kravet til «personlig eller privat karakter». Etter vår oppfatning må aksjer av beskjeden verdi gitt som en enkeltstående utdeling i forbindelse med for eksempel konfirmasjon kunne passere som leilighetsgave på lik linje med penger.

Beløpsbegrensning Selv om det ikke er fastsatt noen beløpsgrense, vil gavens verdi og anledningen være av betydning. For eksempel må verdien av en bryllupsgave kunne være større enn ved en julegave.

Det at foreldre dekker kostnadene ved selve bryllupet, er ikke ansett som en avgiftspliktig gave i arveavgiftslovens forstand. Når

ARV OG GAVE

FOTO: BO MATHISEN

det gjelder beløpsbegrensningen vil utgangspunktet være at gaven ikke går utover det som anses som alminnelig skikk og bruk.

Merk at det også for løsøregjenstander må regnes en beløpsgrense. Finansdepartementet har i en uttalelse godtatt en julegave på 20.000 kroner, hvor det ble lagt avgjørende vekt på at gaven ikke kunne ses som «planmessig formuesoverføring». Skattedirektoratet har i en annen konkret sak uttalt at 100.000 kroner langt overstiger et avgiftsfritt engangsbeløp.

Planlagte gaver Planmessige overføringer av årlige beløp under en viss grense, er ikke avgiftsfrie. Gjentatte gaver i form av kontanter kan derfor lett få karakter av formuesoverføring, selv om utdelingen skjer til jul eller fødselsdag. Gaver gitt over et lengre tidsrom, kan bli sett under ett. Det er heller ikke anledning til å splitte verdien av en gaveoverføring og anse en del av det overførte som en leilighetsgave. Det er altså ikke mulig å trekke et «akseptabelt beløp» fra en gave av høyere verdi og bare avgiftsberegne det overskytende.

Betal utdannelsen Foreldre og besteforeldre kan under studietiden overføre betydelige avgiftsfrie beløp til sine barn til dekning av skolegang og leveomkostninger under utdan-

nelsen. Per og Kari følger derfor reglene nedenfor, og sikrer på den måten at barnebarnet Ida mottar mest mulig støtte under utdannelsen uten at denne blir arveavgiftspliktig. Det vil si at de kan overføre over 100.000 kroner hvert år til barnebarnet Ida uten arveavgift. Her ser vi nærmere på vilkårene: Krav om «periodiske ytelser» Det kreves at ytelsene skal være periodiske, hvilket betyr at pengene må utdeles under utdanningen. Utdelingen bør også skje med en viss regelmessighet, for eksempel månedlig eller kvartalsvis. I praksis har Finansdepartementet godtatt at pengene settes inn på en bankkonto med instruks til banken om at mottaker skal disponere pengene etter regelmessige utbetalinger. Om kontoen står i givers eller mottakerens navn, har ingen betydning.

Engangsbeløp en avgiftsfelle På grunn av kravet til løpende ytelser, er engangsbeløp ikke unntatt fra avgiftsplikt. Det vil si at støtte til utdannelse med et større engangsbeløp, det være seg når studiet påbegynnes, under utdannelsen eller ved avslutningen til nedbetaling eller ettergivelse av lån, er en avgiftspliktig gave. Det er altså ikke særlig smart – avgiftsmessig – å kreve at studiSKATTEBETALEREN 3-2006

17

FOTO: BO MATHISEN

ene må fullføres før det gis støtte til dekning av studielånet. For hvis mor eller far først gir støtte ved fullførte studier, er det for sent.

Støtte til utdannelse gitt som engangsbeløp, regnes ikke som leilighetsgave.

Type utdannelse Skattedirektoratet hevdet tidligere det var begrensninger i forhold til hva slags utdannelse det kan gis støtte for, at det kunne knyttes bestemte vilkår til mottakers alder og livssituasjon og at det fikk betydning om det dreiet seg om gjenopptakelse og fullføring av tidligere avbrutt utdannelse, omskolering eller videreutdanning.

Skattebetalerforeningen var ikke enig i dette, og tok saken opp med Finansdepartementet i 2005. Departementet var enig med Skattebetalerforeningen, og begrunnet sitt standpunkt med at livsforholdene og utdannelsesmønsteret har endret seg vesentlig siden loven ble gitt i 1964. Det er nå blitt langt vanligere både å starte utdanning senere, få barn under studietiden, videreutdanne seg og omskolere seg. Departementet pekte også på at det i dag er langt flere muligheter til videreutdannelse enn tidligere, og at lovtolkningen må ta hensyn til både dette og at understøttelse fra foreldre og besteforeldre er blitt mer vanlig også overfor voksne barn.

18

SKATTEBETALEREN 3-2006

Beløpsbegrensning Med skolepenger menes dekning av alle kostnader direkte knyttet til å gå på skole eller å studere, så som semesteravgift, eksamensgebyr, skolemateriell og lignende. Mottaker av pengene må etter utdannelsestidens utløp kunne fremlegge regnskap for disponering av midlene og dokumentasjon av hva skolen krever. Det er betydelige beløp som kan gå til dekning av skolepenger, for eksempel har departementet godtatt 500.000 kroner over 56 uker med månedlige innbetalinger i forbindelse med en flygerutdannelse i utlandet.

For midler som er ment å dekke vanlige leveomkostninger under utdannelsen, regner myndighetene en beløpsgrense for avgiftsfriheten.

Avgiftsfriheten må avgrenses til dekning av nødvendige kostnader som følge av studiesituasjonen, som støtte til boutgifter.

Skattedirektoratet har i en uttalelse av 15. august 2000 uttalt at beløpsgrensen må vurderes individuelt, men at det kan være naturlig å se til Lånekassens satser. En borteboende student på et universitet eller lignende med fullt lån og stipend, vil for skoleåret 2006 kunne motta rundt 80.000 kroner.

Det stilles ikke krav om at mottaker benytter tilbud om stipend eller lån fra Lå-

nekassen eller at studenten kunne arbeidet ved siden av studiene. Dette innebærer at studenten kan motta løpende ytelser fra for eksempel Lånekassen og avgiftsfritt få periodiske ytelser til den samme utdannelsen fra giver. Regelen er at midlene må være forbrukt før givers død.

Skolepenger regnes først som forbrukt når de er innbetalt til skolen. Mottaker må i en viss grad kunne spare opp andre midler mens han forbruker midler ytt til utdannelse. Dersom mottaker ikke har andre inntekter eller midler, er det ikke anledning til å spare opp gaver til utdannelse. Det er også i praksis lagt til grunn at utgifter til videre studier etter avsluttet fagstudium (embetseksamen eller lignende) faller utenfor lovens uttrykk utdannelse.

Ettergivelse av lån er avgiftspliktig Skattedirektoratet har også i uttalelsen av 15. august 2000 kommet til at ytelser i form av regelmessige ettergivelse av renter og avdrag på lån fra foreldre eller besteforeldre til bolig, faller utenfor avgiftsfritaket for periodiske ytelser. Begrunnelsen er at ytelsene ikke kan sies å referere til mottakers studiesituasjon, men til anskaffelsen av et formuesobjekt. Det talte også imot avgiftsfrihet at slike ytelser vil ha mer preg av planmessig formuesoverføring enn støtte til løpende kostnader. Tilsvarende vil dessuten gjelde regelmessige overføringer av for eksempel aksjer i stedet for kontanter.

Legg merke til at støtte til mottakerens løpende boutgifter i utdannelsesperioden normalt er avgiftsfritt. Det mest praktiske er i så fall at støtten gis i form av kontantbeløp eller ved at mottaker bor vederlags-

fritt i givers hjem.

Vær imidlertid oppmerksom på en gunstig endring i «Håndbok i arveavgift», hvor det nå fremgår at periodiske ytelser i form av ettergivelse av renter under utdannelse kan fritas for arveavgift: «Periodiske ytelser i form av regelmessig ettergivelse av renter står i en annen stilling enn periodiske ytelser i form av ettergivelse av lån. Så lenge hovedstolen består vil ikke rentefritaket i seg selv innebære at giver kan overføre selve formuesobjektet, uten at det svares arveavgift av dette. Videre må det legges til grunn at de midler som ytes, uavhengig av om dette gjøres i form av fritak for renter eller kontanter som benyttes til å dekke rentekrav, forbrukes fortløpende, slik at overføringen heller ikke er i strid med kravet om at midlene må være forbrukt før givers død, jf aal § 4 første ledd bokstav a. Periodiske ytelser i form av regelmessig ettergivelse av renter kan således fritas for plikt til å svare arveavgift, forutsatt at ytelsen oppfyller de øvrige vilkårene i aal. § 4 første ledd bokstav a.”

Hva så med Ida? Per og Kari kan altså ettergi renter på lånet gitt i forbindelse med gaveoverføringen av leiligheten i Oslo, eller som periodisk ytelse til dekning av livsomkostninger under utdannelse.

Besteforeldrene Per og Kari gir etter dette løpende ytelser til utdannelse for barnebarnet Ida, og dekker på den måten alle utgifter til skolepenger, og maksimalt beløp til livsomkostninger tilsvarende stipend og lån i lånekassen.

SKATTEBETALEREN 3-2006

19

All arv er avg Men slik sparer Per arveavgift Per arver både bolig og kontanter etter sin ugifte og barnløse bror. For å unngå arveavgift gir Per deler av arven videre til datteren Tina. Her ser vi nærmere på vilkår og konsekvenser ved såkalt avslag på falt arv.

Avslag på arv er en mulighet til å fordele arven på flere mottakere. På grunn av fribeløp og progresjonen i avgiftssatsene, reduseres dermed den samlede arveavgiften. Du kan gi avslag på falt arv med virkning for arveavgiften. Dette gjelder imidlertid ikke forskudd på arv eller gaver.

En arving kan gi avslag på hele eller deler av en falt arv (jf. arveloven § 74). At arven er falt, forutsetter at arvelateren er død (den person man arver) og at arvingen har overlevd ham.

Virkningen av et avslag er at arven fordeles som om arvingen var død før arven falt. Det kan gis avslag med en bestemt brøk eller et bestemt beløp. Avslag på arv kan gis både av slektsarving og testamentsarving.

Arvingen kan for eksempel gi avslag på all arv som overstiger 250.000 kroner.

Overskytende del av arven går da videre til neste arveledd, som normalt vil være avdødes barnebarn. Et slikt avslag skal også legges til grunn avgiftsmessig (jf. arveavgiftsloven § 8 tredje

ledd). Det vil si at man utnytter de fribeløp barnebarna har fra avdøde og at man slipper å betale arveavgiften i to ledd (det vil si først når avdødes barn mottar arven, og deretter når midlene eventuelt arves videre av dennes barn).

Vilkår for gyldig arveavslag Et vilkår for at arveavslag skal kunne aksepteres avgiftsmessig, er at det er gitt uten forbehold. Det innebærer at den egentlige arvingen i forbindelse FOTO: BO MATHISEN

20

SKATTEBETALEREN 3-2006

med avslaget ikke kan bestemme hvem og hvor store arvedeler etterfølgerne skal motta. Arven mellom disse må fordeles etter arvelovens alminnelige regler. Arvinger uten egne barn kan likevel gi avslag til fordel for en bestemt medarving. Det kan heller ikke fastsettes særskilte vilkår om forvaltningen av midlene.

Avslag på falt arv må erklæres skriftlig til skifteretten innen utlodningen dersom det er offentlig skifte, og senest i arvemeldingen til skattefogden når det skiftes privat. Fristen for å innlevere arveavgiftsmelding er seks måneder fra tidspunkt for dødsfall.

Dersom fristen ikke over-

holdes, vil avslaget ikke bli tatt hensyn til ved arveavgiftsberegningen. Den skriftlige erklæringen om arveavslag må undertegnes både av den som gir avslaget og av den eller de avslaget er til fordel for.

Ved arveavslag til umyndige arvinger, må det innsendes legitimasjon fra overformynderiet om at midlene er meldt overformynderiet.

Avslag på arv til egne barn I stedet for at foreldrene skal arve besteforeldrene for så å overføre midlene til barna, vil det lønne seg å la arven gå direkte fra besteforeldrene til barnebarna.

Men vær da klar over at ar-

velaterens barnebarn kommer i gruppen «andre» når det gjelder arveavgiften.

Det medfører høyere arveavgiftssatser.

Praktiske konsekvenser Per er enearving, og arver verdier for 1.100.000 kroner etter sin bror. Begravelsesutgifter og skifteomkostninger utgjør 100.000 kroner. Det skal ikke betales dokumentavgift av arvet andel på boligen.

Han har ikke tidligere mottatt arv eller gave fra sin bror, og fribeløpet utgjør dermed 250.000 kroner.

(Merk at ved gave fra begge foreldrene, ville hun hatt ett fribeløp på 250.000

ARV OG GAVE

iftspliktig kroner fra hver av foreldrene.)

Går midlene derimot direkte til barn og barnebarn gjennom et skriftlig avslag på arv), spres arven på flere fribeløp. Fribeløpet er 250.000 kroner fra hver person som man mottar arv eller gave fra.

Per beholder derfor i stedet 275.000 kroner selv, og gir skriftlig avslag til fordel for sin datter med 825.000 kroner. Datteren Tina beholder også selv 275.000 kroner, og gir avslag til fordel for sine barn med 550.000 kroner. De får alle sammen fradrag for sin andel av begravelse- og skifteomkostninger som for hver av dem utgjør 25.000 kroner (100.000 kr / 4).

Mulige konsekvenser ved arveavslag

Arveavgiftsberegning for hver av dem:

Dersom det gis avslag på arv til fordel for mindreårige, vil disposisjonen over midlene være avhengig av overformynderiets samtykke frem til barnet blir 18 år og myndig. Dette skal som utgangspunkt skje for midler over 75.000 kroner. Likevel kan en person med visse begrensninger bestemme i sitt testament at en arv ikke skal forvaltes av overformynderiet.

Det er tvilsomt om et slikt forbehold kan fastsettes ved arveavslag.

Foreldrene som gir avslag på arv kan ikke sette vilkår for bruk av midlene og har heller ikke hatt midlene i sin besittelse. Arvelateren er død og kan derfor ikke treffe en slik avgjørelse.

På bakgrunn av ovennevnte, vil det etter vår oppfatning ikke være anledning til å bestemme ved arveavslag at overformynderiet ikke skal forvalte midlene. Barna kan videre få problemer med stipend og lån i Lånekassen hvis de har for stor egen formue eller avkastning.

Studiestøtten (først stipend, deretter eventuelle lån) avkortes hvert år, mens spart arveavgift ved overføring av arv eller forskudd på arv direkte til barnebarna er noe som skjer én gang.

Arv fra bror: - begravelse/skifteomkostninger Arveavgiftsgrunnlag: Fribeløp: Beregningsgrunnlag: Arveavgiftssats: 10 % (bror regnes som «andre») Samlet arveavgift:

Utdeling fra uskiftebo Ved utdeling fra uskiftebo til felles barn, kan det bare gis avslag på arv etter førsteavdøde, ettersom det bare er halvparten som regnes som arv etter første avdøde. (Med «uskiftebo» menes når en av foreldrene er død og den gjenlevende har overtatt arven uskiftet.)

Avslag på testamentsarv Med virkning for arveavgiften, kan du gi avslag på testamentsarv til fordel for dine barn. Men det forutsetter at barna, etter arveloven, kan ha rett til arv etter den som har opprettet testamentet. I slike tilfeller kan dine barn i sin tur gi avkall til sine barn.

1.100.000 kr 100.000 kr 1.000.000 kr 250.000 kr 750.000 kr 75.000 kr

Overtar han alt i første omgang, må han altså ut med 75.000 kroner i arveavgift.

Gir han deretter midlene videre til datteren, regnes det som gave fra ham selv og det beregnes arveavgift på nytt hos datteren. Hun må i så fall benytte fribeløpet etter far, og arveavgiften utgjør Arveavgiftsgrunnlag: Fribeløp: Beregningsgrunnlag: Arveavgiftssats:

1.000.000 kr 250.000 kr 750.000 kr 8%

Samlet arveavgift for Tina: Tilsammen blir arveavgiften for Per og Tina Ved arveavslag blir arveavgiften: Arveavgiftsgrunnlag: ( 275.000 kr – 25.000 kr) Fribeløp: Arveavgiftsgrunnlag:

60.000 kr 135.000 kr 250.000 kr 250.000 kr 0 kr

Samlet arveavgift for Per, datter og barnebarn blir dermed 0 kroner.

Per og Tinas avslag på arv medførte altså en samlet besparelse på 135.000 kroner.

SKATTEBETALEREN 3-2006

21

Få med fradragene!

Du betaler arveavgift av nettoverdien av det du får.

Sørg derfor for å få med alle fradragene som følger med arven eller gaven.

Fradragsretten gjelder forpliktelser som enten påhvilte arvelater ved dødsfallet, eller som arvelater eller giver har pålagt mottakeren som vilkår for gaven eller arven.

Utgifter til begravelse Utgifter til begravelse og gravsted, og nødvendige kostnader i forbindelse med skiftet, trekkes fra i dødsboet. For slike utgifter er det fastsatt et standardfra-

22

SKATTEBETALEREN 3-2006

MERK: Det er kun fradragsrett for utgifter som er dekket av arvingene til arvelaters begravelse og gravsted. Det er derfor ikke fradragsrett for utgifter til første avdøde ektefelles begravelse, som anses å være dekket av lengstlevende eller uskifteboet. Dør begge ektefeller i løpet av kort tid, slik at begravelsesutgifter for første avdøde må dekkes av arvingene til lengstlevende, kan fradrag kreves for begge arvelatere.

Fradrag for mindreårig arving I arv som en arving får fra sin tidligere forsørger, trek-

kes det fra 50.000 kroner for hvert år mottakeren mangler på å ha fylt 21 år.

Det gis fradrag for et helt år, selv om den avgiftspliktige bare mangler én dag på å ha fylt 21 år (en del av et år regnes som et helt år).

Skifteomkostninger Skifteomkostninger kommer til fradrag mot fremleggelse av kvittering (honorar/salær til advokat og så videre). Utgifter som påløper ved uenighet arvingene imellom, er bare fradragsberettigede hvis prosessen er nødvendig for at arvingene skal komme i besittelse av arven.

FOTO: BO MATHISEN

Fradrag for gjeld Arvelaterens gjeld og forpliktelser kan føres som fradrag på arvemeldingen dersom boet eller arvingene skal dekke dette. Også gjeldsrentene fram til dato for dødsfallet kan trekkes fra.

MERK: Når en fører opp gjeld som er dekket av gjeldsforsikring i arvemeldingen, skal forsikringssummen på tilsvarende måte føres opp som verdi i boet.

Også gjeld til arving kan trekkes fra i boets verdier, men her stilles det særlige krav til dokumentasjon for kravet. Fradrag for stell og pleie av arvelateren er bare fradragsberettiget hvis arvingen har fått et rettslig krav på det.

Skatt som er lignet på avdøde, trekkes også fra.

Skatt på inntekt eller formue i boet etter dødsfallet kan derimot ikke trekkes fra.

drag på 35.000 kroner, hvis du ikke har høyere faktiske utgifter.

Standardfradraget eller faktiske utgifter skal ikke reduseres med mottatt gravferdshjelp fra Folketrygden.

Typiske begravelsesutgifter er utgifter til begravelsesbyrå, gravstein, gravsted, honorar til prest og organist, leie av lokale og bespisning.

Fradragsretten omfatter også avsetning til fremtidig vedlikehold av gravstøtte eller gravsted, så fremt beløpet ikke er større enn det som normalt anses nødvendig.

!

ARV OG GAVE

Viktig ord og uttrykk

• Arvelater – den som arven kommer fra (avdøde). Arv deles ut etter reglene i arveloven eller etter testament.

• Arving – også kalt arvtaker. Person som arver etter arveloven eller testament.

• Arveavgiftsgrunnlag – den samlede verdi av avgiftspliktige midler som noen mottar fra samme giver/arvelater og som han får rådighet over til samme tid. Når midlene er verdsatt og fradragspostene trukket fra, vil avgiften beregnes ut fra dette avgiftsgrunnlaget.

• Avslag på falt arv – det følger av arveloven at arven da skal gå som om arvingen var død før arven falt. På den måten kan fribeløpet typisk også utnyttes av barnebarn.

• Dødsbo – oppstår når det er flere arvinger og gjenlevende ikke har overtatt boet i uskifte. Dødsbo omfatter eiendelene og gjelden etter avdøde. Dødsboet er eget skattesubjekt fra dødsfallet og frem til sluttdatoen for dødsboet.

• Felleseie – består av formuesgjenstander som ektefeller har i formuesfellesskap. Formuen til ektefeller er felleseie dersom de ikke har opprettet særeie ved ektepakt.

• Skifte – oppgjør av et bo med fordeling av bomidlene mellom de andelseberettigede etter at gjelden er betalt eller overtatt av disse. Begrepet omfatter skifte av dødsbo, ektefelles fellesbo og konkursbo.

• Skifteattest – attest fra tingretten på blant annet om hvem som etter arvelaters død rår over boets midler.

• Særeie – formue som tilhører en ektefelle uten å gå inn i felles formue med den andre ektefellen.

• Uskiftebo - fellesbo som gjenlevende ektefelle har beholdt i uskifte etter arveloven.

MERK: Arvingene kan kreve boets eiendeler solgt under skifte. Salgsomkostningene (se skifteloven § 61) som gjelder både ved offentlig og privat skifte kan fradragføres. Ved offentlig skifte vil det bli gitt fradrag for utgifter til salg av avdødes eiendom, så som takst, påløpt husleie frem til salget og meglerhonorar. Forutsetningen for likestilling (offentlig og privat) er at salget av boets eiendeler har skjedd under skiftet, det vil si før midlene fordeles.

I praksis gis det fradrag for reise for en arving når ingen av arvingene er bosatt på samme sted som arvelater. Fradrag for flere «nødvendige» reiser må vurderes i forhold til reisens formål, arvingenes bosted, boets størrelse, bruk av medhjelper eller fullmektig. Det gis bare fradrag for faktiske utgifter og ikke etter statens satser for kilometergodtgjørelse og diettpenger.

Omkostningene ved arv kommer til fradrag i bruttoformuen, ikke i den enkel-

tes del av arven. Arvingene må gjøre opp seg i mellom dersom noen har dekket en større del av utgiftene enn de skulle. Ved testamentsarv skal derimot den som får den delen av formuen som gir grunnlag for fradrag også ha dette fradraget.

Forpliktelser pålagt av giver Det gis fradrag for forpliktelser som giver har pålagt som vilkår for gaven eller arven.

MERK: Følgende utgifter er fradragsberettiget hvis giver eller arvtager har pålagt gavemottaker som vilkår for gaven/arven å betale for: • tinglysingsgebyr og dokumentavgift • omregistrering av motorkjøretøy • arvings/gavemottakers forpliktelse til å utrede en inntektsnytelse, kommer til fradrag med kapitalisert verdi av inntektsnytelsen (jf. § 13 og 15 tredje ledd) • givers eller andres pensjon, og dette er en be-

tingelse for ervervet, vil kapitalverdien av pensjonen i henhold til § 13 være fradragsberettiget (jf. § 15 annet ledd); fradraget reduseres pga. rett til fradrag ved inntektsligningen • livrente for giver eller tredjemann(innbetalt beløp er fradragsberettiget) • Kontantvederlag ytt i forbindelse med gaveoverføringen som kan dokumenteres, er fradragsberettiget (jf. § 16 første ledd).

Hvis giver stiller som vilkår for gaven at gavemottaker utvider en bolig med tilbygg hvor giver forbeholder seg borett, er kapitalisert verdi av boretten fradragsberettiget. Det gis ikke fradrag for byggekostnadene, ettersom verdien av tilbygget tilfaller gavemottaker selv (ingen reduksjon av mottatte midler).

MERK: Fradragsretten forutsetter at betingelsene for ytelsen foreligger på gavetidspunktet (rådighetstidspunktet). Etter at gaven er ytt, kan det ikke

med virkning for arveavgiften tas hensyn til etterfølgende vederlag fra gavemottaker eller endring av avtalt vederlag.

Fradrag for betalt dokumentavgift Når man har fått næringseiendom i arv eller gave, vil man kunne få fradrag for dokumentavgift i arveavgiften. Som næringseiendom regnes eiendom hvor det på overdragelsestidspunktet drives næringsvirksomhet.

Benyttes eiendommen dels til næring og dels til private formål, reduseres fradraget. Det er arvingen eller gavemottakeren selv som må kreve fradrag for betalt dokumentavgift.

SKATTEBETALEREN 3-2006

23

Hva er arven og gaven verdt?

Når du arver kontanter eller får pengene i hånden, er saken rimelig grei. Men hvordan verdsettes en arvet bolig eller en tomt du har fått i gave?

Hovedregelen er at de avgiftspliktige midlene skal verdsettes til antatt salgsverdi på tidspunktet du fikk gaven, da utdelingen fra uskiftet bo skjedde, eller dødstidspunktet ved privat skifte.

Dersom gaven eller arven ikke blir solgt, har du ingen salgsverdi å gå ut fra. Da må du selv fastsette verdien skjønnsmessig. Det er ikke noe krav om takst.

Skattefogden kan imidlertid overprøve skjønnsfastsettelsen og foreta taksering. Ved vurderingen av hva gjenstanden kan selges for, skal det ikke tas hensyn til givers eller arvelaters bestemmelse om at gjenstanden bare kan selges til bestemte personer eller til en bestemt pris.

Fast eiendom – bruk forsiktighetsprinsippet Arv eller gave av eneboliger, hytter og eller tomt utgjør vanligvis de betydeligste verdiene som overføres til neste generasjon. Slike faste eiendommer skal altså føres opp med antatt salgsverdi i gave- eller arvemeldingen.

Merk at pliktige opplysningsskjema må fylles ut, med mindre det er vedlagt

24

SKATTEBETALEREN 3-2006

takst som er avholdt i forbindelse med overdragelsen. Følgende skjemaer er aktuelle: • Opplysningsskjema for boligeiendom/tomt • Opplysningsskjema for fritidseiendom/tomt • Opplysningsskjema for annen fast eiendom/tomt.

Skjemaene kan lastes ned fra www.skatt.no Har du planer om å bruke boligen eller hytta selv, for senere å kunne selge skattefritt, er det arveavgiftsmessig gunstig med en forsiktig verdsettelse. Det er derfor viktig å gi opplysninger i skjemaet som kan begrunne en lavere verdsettelse enn tilsvarende solgte boliger i ditt nabolag.

Hvis du derimot skal selge hus eller hytte etter overføringen, er det et svært viktig poeng at arveavgiftsgrunnlaget settes til reell omsetningsverdi, se side 13.

Børsnoterte aksjer Ved verdsettelse av børsnoterte aksjer er det kjøpskursen på den dagen som aksjene er overdratt som legges til grunn.

Gunstig unntak Det er gjort unntak fra hovedregelen om at midlene skal settes til den antatte salgsverdi for blant annet ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap.

Ved verdsettelse av slike formuesobjekter, settes arveavgiftsgrunnlaget til 30 eller 100 prosent av den

skattemessige formuesverdien til aksjeselskapet 1. januar det året dødsfallet skjedde, eller for gaver det året råderetten gikk over til mottakeren. Merk at verdien aldri kan settes til antatt salgsverdi. Verdsettelse til 100 prosent av skattemessig formuesverdi benyttes hvis gavemottaker eller arving skal selge aksjene eller andelene etter overdragelsen. Dette for å få høyest mulig skattemessig inngangsverdi, slik at eventuell skattepliktig gevinst reduseres og tap økes.

Dagens regler om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer er svært gunstige, og skal sikre at arveavgiften ikke hindrer overføring av familiebedriften til neste generasjon. Aksjene verdsettes til langt under virkelig verdi, og i tillegg får man en stor rabatt. Merk at reglene kan bli skjerpet. Gi derfor aksjene i familiebedriften nå, og spar fort flere hundre tusen kroner i arveavgift.

EKSEMPEL: Industrivegen 10, fullt utleid forretningseiendom (næringsvirksomhet).

Antatt salgsverdi kr 6.000.000 Gjeld kr 1.000.000 Ligningsmessig bokført kr 1. 500.000 (= formuesmessig ligningsverdi) ALTERNATIV 1: Per og Kari overfører næringsvirksomheten Industrivegen 10 vederlagsfritt til datteren Tina og barne-

barna Dag og Ida under forutsetning av at de driver virksomheten videre. Det følger da av skatteloven § 5–2 at Kari ikke skal uttaksbeskattes så fremt barna plikter å svare arveavgift og overtar hele eller deler av virksomheten. Det bemerkes at den dokumentavgift som er betalt ved

• • • • • • •

Spre arveavgiftens fribeløp på flere personer ved gave og/eller avslag på falt arv.

Reduser arveavgiften med forbehold om bruksrett til hytte og bolig.

Smart med lav takst (forsiktig verdsettelse) av hus og hytte som senere kan selges skattefritt.

Høy takst lønner seg ved senere skattepliktig salg av hus og hytte.

Gi løpende støtte til utdannelse.

Gi leilighetsgaver – mindre gaver til fødselsdager, jul, konfirmasjon og bryllup er avgiftsfrie.

Husk fradrag som reduserer grunnlaget for arveavgift – gjeld, tinglysing, dokumentavgift, begravelse og skifteomkostninger.

• Unngå gevinstskatt - overfør utleieboliger, tomter og forretningseiendommer med latent skattepliktig gevinst til neste generasjon.

• Skattefri omdannelse til AS eller ANS før generasjonsskifte og/-eller arvefall kan være gunstig.

• Samboere har ikke arverett til hverandre - opprett derfor gjensidig testament.

FOTO: BO MATHISEN

overføring av eiendomsrett til slik fast eiendom, kan kreves fratrukket i selve «arveavgiften». Vilkåret er at eiendommen helt eller delvis har vært brukt og skal brukes i næringsvirksomhet, og at giver/arvelater og mottaker er i slekt.

Det kan ikke også kreves fradrag for dokumentavgiften i arveavgiftsgrunnlaget.

Arveavgiftsgrunnlag for Tina, Dag og Ida blir totalt 5 millioner kroner (antatt salgsverdi kr 6 mill. – gjeld kr 1 mill.). Med maksimalt 20/30 prosent i arveavgift, blir avgiften rundt 1 million kroner.

Avskrivningsgrunnlag for barn og barnebarn blir 6 millioner kroner.

ALTERNATIV 2: Per og Kari foretar en skattefri omdannelse til AS, og barn og barnebarn overtar deretter alle aksjene vederlagsfritt.

Arveavgiftsgrunnlag for Tina, Dag og Ida blir 150.000 kroner ((kr 1,5 mill. – kr 1 mill) x 30 %).

Med maksimalt 20/30 prosent i arveavgift, blir avgiften 40.000 kroner.

Avskrivningsgrunnlag blir uendret.

På bakgrunn av at barn og barnebarn ønsker å

drive virksomheten videre, velger Per og Kari å foreta en skattefri omdannelse for å redusere arveavgiften til det minimale. Det bemerkes imidlertid at barna ved et senere salg ikke kan benytte høyere skattemessig inngangsverdi enn arveavgiftsgrunnlaget på 150.000 kroner, og det hviler dermed en betydelig latent skatt ved et senere salg av aksjene.

Merk at omdanningen må skje innen 1. juli for at det skal kunne gjennomføres selskapsligning fra 1. januar i omdanningsåret.

Selskapet må således være stiftet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli.

Verdsettelse av innbo og løsøre Innbo og løsøre verdsettes normalt lavt, ettersom slike personlige gjenstander ofte kun har affeksjonsverdi og begrenset salgsverdi. Kostbare smykker, malerier og antikviteter kan derimot ha betydelig verdi.

SKATTEBETALEREN 3-2006

25

ARV OG GAVE

!

De beste arve- og gavetipsene

Pensjon og Tiden er inne for å sette seg inn i pensjonsreglene. Nå skal nemlig de aller fleste bedrifter ha egne pensjonsordninger.

AV GRY NILSEN OG

THERESE K. LARSEN

Arbeidsgivere har plikt til å opprette pensjonsordning enten etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

Pensjonsordningen gjelder for ansatte og personer som utfører arbeid i foretaket. Alle bedrifter med to ansatte eller flere i minst 75 prosent stilling må ha egen pensjonsordning.

To valg Det er to typer skattefavoriserte kollektive pensjonsordninger å velge mellom for bedriftene: Foretakspensjon og innskuddspensjon.

Foretakspensjonen er ytelsesbasert. Det vil si at pensjonsytelsen er fastsatt til en bestemt prosent av tidligere lønn (for eksempel 66 prosent).

Ved innskuddspensjon derimot er pensjonen basert på avkastning av de oppsparte midlene i ordningen. Hver ansatt har

egen livslang konto. Ved skifte av arbeidsplass tas kontoen med. I prinsippet kan den ansatte selv velge hvor pengene skal plasseres, og dermed risikoprofilen på innskuddet.

Når forsikringsordningen er i overensstemmelse med kravene i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om obligatorisk tjenestepensjon er skattereglene gunstige:

skudd til egen pensjon i ordninger med både innskuddspensjon og foretakspensjon. Dersom ansatte skal bidra, må dette fastsettes i pensjonsordningens regelverk og vil gjelde alle arbeidstakerne i bedriften når det først er fastsatt.

Innskuddet fra arbeidstakerne kan ikke overstige foretakets innskudd og kan maksimalt utgjøre 4 prosent av arbeidstakerens lønn.

• Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av tilskudd og premie • Arbeidsgiver får fradrag for premie/tilskudd og arbeidsgiveravgift • Arbeidsgivers premie er skattefri for den ansatte • Den ansatte får fradrag for den del av premien/tilskudd han betaler selv • Utbetalt pensjon er skattepliktig

Andre løsninger Ikke alle bedrifter omfattes av reglene om tjenestepensjon. De kan da velge andre alternativer: Pensjon over driften: Enkelte bedrifter velger å påta seg pensjonsforpliktelsene selv, og utbetale pensjonen selv – «over driften». Slike ordninger er ikke tilgodesett skattemessig. Bedriften får først fradrag for utbetalte pensjonsbeløp på utbetalingstidspunktet. Arbeidsgiver får ikke fradrag for pensjonsforpliktelsen i formuesligningen. Utbetalt pensjon er skattepliktig som pensjon for mottaker. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av pensjoner som har begynt å løpe etter 1. januar 1988.

De fleste spørsmål oppstår når bedriftene ønsker å avslutte pensjonsutbetalingene. Pensjonsordningen avløses med et engangsbeløp.

Arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av både årets premie eller tilskudd og omkostninger og eventuelle innbetalinger til premie-/tilskuddsfond. Ved tilbakeføring av midler fra premie-/tilskuddsfond blir ikke arbeidsgiveravgiften tilbakebetalt.

De ansatte kan selv bidra med premie eller inn-

Vil du vite mer?

På www.skatt.no kan du finne mer informasjon om livrenteforsikringer, pensjonsforsikringer og flere andre aktuelle forsikringstyper.

Foruten informasjon om hvordan beskatning av utbetaling skjer, om du har fradragsrett for premiebetaling og liknende, har vi også samlet en del bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet som kan gi nyttig veiledning. Skulle du ha spørsmål som du ikke får svar på her i Skattebetaleren eller på medlemssidene våre, kan du sende oss en e-post, eller ringe skattetelefonen.

26

SKATTEBETALEREN 3-2006

Arbeidsgiver dekker premien til en individuell livrente eller pensjonsforsikring.

Betalt premie eller til-

skudd er arbeidsgiveravgiftspliktig for arbeidsgiver, og skattepliktig for den ansatte.

Livrenteordninger Skattefavorisering av pensjonsordninger er begrenset til inntekt opp til 12 G. Ønsker bedriften en pensjonsordning for inntekt over dette, kan man supplere med en livrenteordning.

Også i andre tilfeller kan det være aktuelt å etablere en livrenteordning i stedet for en pensjonsordning. En grunn kan være at man ønsker en utbetalingsperiode som inntrer før pensjonsalder.

skatt Obligatorisk tjenestepensjon Ny lov om obligatorisk innskuddspensjon trådte i kraft ved nyttår. Ordningen trer i kraft 1. juli, og bedriftene må tegne forsikring innen utløpet av 2006. Premiefritak ved uførhet trer først i kraft i 2007.

Innføring av obligatorisk tjenestepensjon er et ledd i pensjonsreformen, som bygger på en modernisering av folketrygden. Pensjonsreformen forventes å tre i kraft i år 2010.

Ordningen skal gjelde både skattefrie og skattepliktige foretak. Følgende foretak plikter å ha tjenestepensjon: • Har minst to personer i foretaket med en arbeidstid og lønn som utgjør mer enn 75 prosent av full stilling.

• Har minst en arbeidstaker som ikke har eierinteresser i foretaket, som har en arbeidstid og lønn som utgjør mer enn 75 prosent eller mer av full stilling.

• Foretak hvor personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjøre 20 prosent eller mer av full stilling, forutsatt at disse til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Regnes livrenteordningen som kollektiv, gjelder per i dag følgende skatteregler i korte trekk.

Arbeidsgiver kan velge mellom: 1) å behandle tilskudd og premie som lønn (med plikt til å betale arbeidsgiveravgift og fradrag for premie/arbeidsgiveravgift).

Da er arbeidsgivers premie/tilskudd skattepliktig for den ansatte.

2) å ikke kreve fradrag for premie/tilskudd. Premie/tilskudd er da skattefri for den ansatte.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det at premie

og tilskudd til kollektive livrenteordninger alltid skal behandles som lønn. Med andre ord blir arbeidsgivers

valgadgang borte. Endringen er foreslått å gjelde fra 2007.

Livrente- og pensjonsforsikring Livrenteforsikring er en type livsforsikring hvor man ved løpende sparing, eller ved innbetaling av et engangsbeløp, sikrer en selv eller en annen løpende utbetalinger til død, eller oppnåelse av en bestemt alder.

Pensjonsforsikring er en type livrenteforsikring som sikrer deg pensjonsutbetalinger i tillegg til eventuell pensjon fra folketrygden, etter en viss alder.

Livrenteforsikringer og pensjonsforsikringer kan både være kollektive og individuelle.

Ved individuelle forsikringer betaler du, eventuelt arbeidsgiver, premien. Dersom arbeidsgiver betaler premien regnes dette som en skattepliktig naturalytelse.

Med kollektive forsikringsordninger menes de ordninger der arbeidsgiver går inn og kjøper forsikring for sine ansatte. Et vilkår for at noe skattemessig skal anses som en kollektiv forsikringsordning er at alle de ansatte er omfattet, og ikke bare en liten gruppe, for eksempel ledelsen. Ordningen må også være obligatorisk.

I revidert nasjonalbudsjett for 2006 legger regjeringen frem forslag om en valgfri tjenestepensjonsordning for selvstendig næringsdrivende. Se nærmere på s. 30.

Minimum pensjonsytelser etter obligatorisk tjenestepensjon, er alderspensjon og premiefritak ved uførhet. Normalt gjelder en pensjonsalder på 67 år. Ordningen kan suppleres med uførepensjon og etterlattepensjon. Premiegrunnlag er lønn (alle skattepliktige lønnsytelser) og beregnet personinntekt mellom 1G og 12G (se innskuddspensjonsloven § 5-5).

Eksempel: Lønnskostnadene er 2 millioner kroner. Premie og kostnader på 2,6 prosent blir 52.000 kroner, pluss arbeidsgiveravgift.

SKATTEBETALEREN 3-2006

27

Sjekk FOTO: BO MATHISEN

Selvangivelsen ble levert for lenge siden. Nå venter du kanskje på penger på konto? Så enkelt er det ikke.

23. juni kommer skatteoppgjøret.

Da bør du ta deg tid til å sjekke at alt er riktig.

AV ÅSE KRISTIN

NEBB EK

De fleste personlige skattyterne får skatteoppgjøret 23. juni i det såkalte vårutlegget. De som må vente til 6. oktober, blir normalt varslet av ligningskontoret.

Slikt varsel kan komme i eget brev, eller du kan ha fått opplysninger om dette på den forhåndsutfylte selvangivelsen din.

Hvis du verken har mottatt skatteoppgjør eller varsel innen utgangen av juni, bør du kontakte ligningskontoret for å høre hva som har skjedd.

Sjekkliste Vårt råd er at du tar deg

28

SKATTEBETALEREN 3-2006

tid til å se over skatteoppgjøret ditt. Gjorde du ingen endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen, vil du mest sannsynlig ha fått et skatteoppgjør i tråd med den innsendte selvangivelsen. Men det hender det gjøres feil, så sjekk likevel.

Hvis du endret den forhåndsutfylte selvangivelsen, eller hvis du leverte en fullstendig selvangivelse, bør du sjekke det ferdige oppgjøret med kladden du forhåpentligvis har tatt vare på for å se at alt har kommet med. Dette er viktig!

Det er ofte ikke nok å

sjekke de to kolonnene «fra selvangivelsen» og «likningsgrunnlag» mot hverandre. Sjekk i hvert fall: • om de ekstra fradragene er kommet med • at de postene du strøk ikke er tatt med • at ligningskontoret har fordelt gjeld og gjeldsrenter, formue og renteinntekter mellom deg og den du eier sammen med, slik dere hadde ført opp • at du har fått riktig skatteklasse • at formuesgjenstander (bil, båt, hus) du solgte i

skatten!

2005 ikke har kommet med som formue • at du har fått BSU-fradraget • at du har fått fradrag for skatt betalt i utlandet, eller annet fradrag på grunn av inntekts/formuesforhold i utlandet Finner du feil?

Hvis du oppdager at ligningskontoret ikke har fått med seg en eller flere av endringene dine, må du sende inn en skriftlig klage på selvangivelsen innen 10. august (27. oktober for det såkalte høstutlegget). Eksempel på slik klage finner du på Skattebetalerforeningens nettside www.skatt.no. Dette gjelder både om feil er til din gunst eller din ugunst.

Renter og skatt Har du fått restskatt og denne ikke er betalt innen 30. april i år, må du betale 2,8 prosent i renter. For de som har høstutlegg er renten 3,1 prosent. Betaler du ikke innen fristen, må du også betale forsinkelsesrenter på 9,25 prosent.

Har du skattepenger til gode, gir kemneren deg en rentegodtgjørelse på 2,5 prosent (3,1 prosent for de med høstutlegg). Renten på tilleggsforskudd innbetalt innen 30. april i år er 0,3 prosent for vårutlegget og 0,9 prosent for høstutlegget. Dersom du har penger til gode, vil du vanligvis motta beløpet i løpet av to–tre uker etter utlegget. Dersom du ikke har fått pengene innen seks uker, har du krav på 0,3 prosent rente for hver måned eller del av måned det tar før du får pengene dine.

Dersom du for eksempel har ført på en lønnsinntekt som ikke hadde kommet med på den forhåndsutfylte selvangivelsen, og ligningskontoret ikke har tatt denne ved behandlingen av selvangivelsen din, har du en plikt til å si fra at det har skjedd en feil. Ligningskontoret kan ikke ilegge tilleggsskatt i disse tilfellene, men det kan endre feilen – ikke bare i to år fremover, men i hele ti år.

Glemt noe?

Dersom det er opplysninger som du av en eller annen grunn ikke fikk med på selvangivelsen du leverte innen 30. april i år, er det ennå ikke for sent. Klagefristen gjelder også slik tilleggsinformasjon. Altså: Hvis du glemte å føre opp reisefradraget, så send en skriftlig klage til ligningskontoret hvor du ber om å få dette endret.

Dersom du skulle komme på opplysninger til din ugunst som ikke ble tatt med på selvangivelsen, må du opplyse om det. Hvis din tidligere arbeidsgiver glemte å innberette 15.000 kroner i lønn, og du glemte det samme ved utfyllingen av selvangivelsen, vil ikke beløpet komme med på skatteoppgjøret. Dersom ligningskontoret senere finner ut at denne lønnsinntekten ikke var oppgitt, vil de på eget initiativ endre ligningen din. Og mest sannsynlig vil de ilegge deg

tilleggsskatt på toppen.

Restskatt Hvis du har fått restskatt og den ikke ble betalt innen 30. april i år, vil det påløpe renter på restskattebeløpet.

Fristen for betaling av restskatt for dem som har fått vårutlegg, er 21. august.

Restskatt over 1.000 kroner «deles i to». Annen halvdel betales innen 25. september. Restskatt under 100 kroner kreves ikke inn.

Det hjelper ikke om du er uenig i at du skulle hatt restskatt, du må likevel betale den. Dersom du sender inn en klage på ligningen som sannsynligvis vil redusere restskatten, så kan du be ligningskontoret om hjelp til å få kemneren til å stoppe innfordringen. Du kan også ta kontakt med kemnerkontoret selv. Skal du ta skriftlig kontakt, bør du legge ved en kopi av klagen som er sendt ligningskontoret. Generelt er det ingen kurant affære å få utsatt betalingen, med mindre du får ligningskontoret til å hjelpe deg med det.

Uteblir oppgjøret?

Dersom du ikke mottar skatteoppgjøret, og heller ikke får noe brev fra ligningskontoret om at skatteoppgjøret kommer til høsten, bør du kontakte ligningskontoret snarest. Det kan hende at selvangivelsen din har kommet bort i posten, eller at noe har gått galt ved leveringen.

Ligningskontoret kan

ilegge deg forsinkelsesavgift dersom du leverer selvangivelsen for sent, men dette blir ikke aktuelt dersom du faktisk har levert innen fristen. Du bør imidlertid legge ved en forklaring til ligningskontoret når du sender selvangivelsen på nytt, hvor du redegjør for den opprinnelige leveringen.

Dersom du ikke har levert selvangivelsen, bør du gjøre det nå. Levering etter fristen kan føre til forsinkelsesavgift, men det blir «billig» i forhold til å ikke levere. Det siste kan medføre både skjønnsligning og tilleggsskatt.

Forsinkelsesavgift Leverer du selvangivelsen for sent, kan du bli ilagt forsinkelsesavgift. Forsinkelsesavgiften beregnes av nettoinntekten, og øker med forsinkelsens lengde.

For lønnstakere og pensjonister med selvangivelsesfrist 30. april er satsene som følger: · Leverer i løpet av mai: 0,2 prosent · Leverer innen 23. juni: 1 prosent I tillegg betales 0,1 prosent av nettoformuen, uansett hvor lang forsinkelsen er.

Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og den skal, når forsinkelsen ikke er over en måned, begrenses oppad til 10.000 kroner.

Det kan gjøres unntak fra forsinkelsesavgift «når skattyterens forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen særlig årsak som ikke kan legges ham til last».

SKATTEBETALEREN 3-2006

29

Revidert nasjonalbudsjett

Utvider eiendomsskatten Kommunene skal få skrive ut eiendomsskatt også i hytteområder.

Samtidig får næringsdrivende økt mulighet til å spare til pensjon i innskuddsbasert ordning.

Eiendomsskatt og pensjonsordning for næringsdrivende var kanskje de to viktigste nyhetene da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett nylig.

Som ventet var det den såkalte hytteskatten som ble møtt med sterkest skepsis, både blant opposisjonen og huseiere.

Ifølge dagens regler kan det bare skrives ut eiendomsskatt i områder som er «utbygd på byvis», eller på «verk og bruk».

som er utbygd på byvis, og/eller på verk og bruk.

Men ingen kommuner vil kunne kreve inn eiendomsskatt kun for hytteområdene.

Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 2007. Det foreslås overgangsregler som vil gi kommunene lengre frist med å skrive ut skatten slik at de vil få anledning til å få taksert eiendommer hvor dette ikke har vært gjort tidligere.

Som tidligere vil det fortsatt være opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal skrives ut eiendomsskatt.

Dagens valgfrie fritak for eiendommer som blir drevet som jord- og skogbrukseiendom foreslås gjort om til et obligatorisk fritak.

Dette fritaket omfatter ikke våningshus.

Ikke kun hytteskatt Særlig det førstnevnte vilkåret har skapt mye uklarhet og ført til en rekke tvister og rettssaker. Bakgrunnen er at flere og flere kommuner har tøyd begrepet for hvor utbygd et område må være før det kan innkreves eiendomsskatt.

En rekke kommuner har allerede i dag innført eiendomsskatt i typiske hytteområder.

I revidert nasjonalbudsjett gir regjeringen disse kommunene medhold og åpner for at det skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen.

Ifølge forslaget skal kommunene kunne velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, bare innenfor områder

Pensjon for næringsdrivende Næringsdrivende får i revidert nasjonalbudsjett økt mulighet til å spare til pensjon i innskuddsbasert ordning.

I forbindelse med innføringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon ble det bestemt at næringsdrivende skal få adgang til å spare til pensjon i en innskuddsbasert ordning, men kun etter minimumskravet på 2 prosent av beregnet personinntekt.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å utvide adgangen for selvstendig næringsdrivende til å spare i slik ordning fra 2 til 4 prosent av beregnet personinntekt. Grunnlaget er beregnet personinntekt

30

SKATTEBETALEREN 3-2006

mellom 1G og 12 G. Samtidig avvikler regjeringen ordningen med skattefavorisering av nye innskudd i ordningen med individuelle pensjonsavtaler (IPA) med umiddelbar virkning. Skattefordelene ved livrente, som blant annet brukes som pensjonsordning for personer med inntekt over 12 G, blir fjernet.

Andre nyheter Regjeringen la også fram andre nyheter på skatte- og avgiftsfeltet i revidert nasjonalbudsjett: • Det blir slutt på særfradrag for uførhet for de som mottar penger fra tjenestepensjonsordningen.

• Skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen blir gjeninnført fra 1. juli – men kun for de som har en samlet årlig personinntekt mindre enn 600.000 kroner.

• Det blir innført et eget fradrag i lønnsinntekt på Svalbard, og det kommer et svalbardtillegg i barnetrygden.

• Reindriftsfradraget økes med 10.000 kroner til 71.500 kroner.

• Beskatningen av deltakerlignede selskaper som aksjeeiere blir endret, slik at denne selskapsformen blir likestilt aksjeselskaper.

• Hydrogenbiler blir fritatt for engangsavgiften.

Hoteller, moteller, pensjonater og turisthytter må ut med 8 prosent moms fra 1. september. Men regjeringen dropper momsen på utleie av fritidsboliger.

AV HILDE ALVSÅKER

Momsplikten for hotellovernatting foreslås ikke bare å omfatte utleien av rom, men også når hoteller leier ut møte- og konferansesaler, trimrom og svømmebasseng.

Begrunnelsen for avgiftsplikten for disse tilleggsytelsene er ønsket om at ho-

tellene skal få fullt fradrag for inngående moms. Etter dagens regler får hoteller kun fradrag for merverdiavgift knyttet til servering.

Moms på kostnader som gjelder overnattingstjenesten, utleie av møtelokaler, trimrom og svømmehall gir ikke rett til fradrag.

Etter Porthusdommen, hvor Høyesterett ga et hotell rett til å kreve forholdsmessig fradrag for moms knyttet til hotellrommene, valgte Finansdepartementet å innføre moms også på overnatting og utleie av andre rom. Da får hotellene rett til fullt fradrag for merverdiavgift, og unngår å måtte fordele momsen forholdsmessig, med de pro-

blemer og merkostnader det medfører.

Når hotellene kun skal beregne 8 prosent moms, gir dette en økonomisk fordel som er konkurransevridende overfor andre som leier ut møtelokaler. Regjeringen vil derfor vurdere å lovfeste momsplikt på utleie av møtelokaler generelt.

For hoteller som krever betaling for bruk av trimrom og svømmebasseng, vil betaling for å få adgang fortsatt være utenfor momsloven.

prosent ved utleie av selskapslokaler når utleien skjer sammen med serveringstjenester. Utleie av rom og møtelokaler uten servering, skal beregnes med 8 prosent.

Dette kan skape kontrollmessige problemer og Finansdepartement vil senere vurdere om det skal benyttes samme sats.

Ulike satser I dag beregner hotellene 25 prosent merverdiavgift ved servering av mat, og 25 FOTO: BO MATHISEN

Utleie av fritidsboliger Det var varslet i statsbudsjettet at også utleie av fritidsboliger og hytter skulle bli momspliktig fra 1. september.

I revidert budsjett trekker Finansdepartement forslaget inntil reglene om uttaksberegning og justeringsregler er på plass. Det betyr at de som har kjøpt seg feriebolig og planlagt å betale deler av lånet med penger fra utleie, ikke trenger å bekymre seg over å måtte legge på leien med det første.

Utleie av hytter fra hoteller vil imidlertid bli momspliktig fra 1. september.

Utenlandske turoperatører Utenlandske turoperatører som formidler reiser og opphold i Norge vil fra 1. september måtte viderefakturere den momsen som påløper på hotellovernattinger og reise i Norge.

Turoperatøren vil imidlertid ikke selv bli avgiftspliktig for denne omsetningen selv om det blir beregnet norsk moms på overnattingstjenesten.

Dersom operatøren derimot yter noe mer enn forSKATTEBETALEREN 3-2006

31

REVIDERT NASJONALBUDSJETT

Droppet hyttemoms

FOTO: RUNE KONGSRO

midling av reise og opphold vil han kunne bli registreringspliktig i Norge. Hvis operatøren selv omsetter overnattingstjenester, må han registreres i avgiftsmanntallet ved representant.

Finansdepartementet har bedt Skattedirektorat om å vurdere forenkling av ordningen med representant, for eksempel om den utenlandske næringsdrivende kan registrere seg direkte uten bruk av representant.

Tjenester i utlandet Formidlingstjenester som blir omsatt til mottaker i Norge skal i utgangspunktet momsberegnes her i landet. Dette gjelder selv om tjenesten som formidles omsettes i utlandet. Det kan medføre at nordmenn som skal bestille hotell, bestiller via utenlandsk reisearrangør uten moms istedenfor å kjøpe formidlingstjenesten i Norge.

For å forhindre konkurransevridning mellom norske og utenlandske formidlere fremmes det i revidert budsjett forslag om å frita formidling av hotellrom og persontransport fra moms.

Formidlingstjenesten vil heller ikke bli avgiftsbereg-

SAGT OM REVIDERT Det vil ikke bli anledning til å ilegge eiendomsskatt på hytter alene.

Finansminister Kristin Halvorsen Konjunktursituasjonen tilsier at vi ikke bør øke bruken av oljeinntekter nå. Gjør vi det, øker faren for kronestyrking og høyere rente.

Finansminister Kristin Halvorsen Rævdilterregjering.

De rød-grønne ba om makt for å forandre Norge, og så legger de fram det gråeste budsjettet vi noen gang har sett.

Venstre-leder Lars Sponheim

net i utlandet, og blir derfor ikke beskattet i det hele tatt.

Fritaket vil omfatte formidling av overnattingstjenester, persontransport, utleie av fast eiendom til camping, serveringstjenester, samt utleie av transportmiddel. Formidling av tea-

ter og konsertbilletter er allerede utenfor merverdiavgiftsloven. Forslaget innebærer derfor at formidling av reisetjenester som blir levert i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen blir fritatt for moms (nullsats).

Folk flest kommer først og fremst til å merke at revidert er en gigantisk skuffelse for HelseNorge.

Frp-talsmann Ulf Leirstein Med den nye hytteskatten vil de rødgrønne partiene knuse hyttedrømmen til mange nordmenn.

Høyre-talsmann Jan Tore Sanner

Momsfritak for frivillige Interne transaksjoner i frivillige organisasjoner blir unntatt fra moms.

Det kan blant annet idrettsorganisasjonene nyte godt av.

AV HILDE ALVSÅKER

32

SKATTEBETALEREN 3-2006

Ideelle organisasjoner er ofte organisert slik at de enkelte ledd – sentrale, regionale og lokale – er selvstendige rettssubjekter. Disse utfører ofte fellesoppgaver som for eksempel regnskaps-, data- eller administrasjonstjenester for hverandre mot vederlag.

Måten fellesoppgavene blir løst på kan medføre momsplikt. Stortinget ønsker at de frivillige organi-

sasjonene skal unntas fra momsplikt på slike interne transaksjoner. Unntaket blir dermed gjort gjeldende fra 1. juli.

Foruten idrettsorganisasjoner vil unntaket blant annet også omfatte humanitære og religiøse organisasjoner, politiske partier, fag- og yrkesorganisasjoner, samt ikke næringsdrivende stiftelser.

Det er en rekke vilkår

som er satt for å begrense unntaket. Tjenestene må være direkte knyttet til den ideelle virksomheten i forbundet, vederlaget skal bare være basert på kostnadsdekning, tjenestene må ikke ytes til andre utenfor organisasjonen og tjenestene kan ikke ytes av andre rettssubjekter utenfor organisasjonen.

SKATTEBETALEREN 3-2006

33

AS Norge fikk inn 860,8 milliarder

Nylig ble stortingsmeldingen om statsregnskapet lagt fram. Den viser at netto inntekter fra pengebingen til havs – oljevirksomheten – ble på 275,5 milliarder kroner, opplyser Finansdepartementet.

Dette er 5,8 milliarder kroner mindre enn anslaget i nysalderingen i desember 2005. Stortinget vedtok da at 70,6 milliarder kroner av petroleumsinntektene skulle føres til inntekt på statsbudsjettet. Statsregnskapet er dermed gjort opp med et overskudd på 5,8 milliarder kroner.

Dette skyldes blant annet at de faktiske skatte- og

FOTO: STATOIL

Den norske stat hadde i fjor en samlet inntekt på 860,8 milliarder kroner, viser statsregnskapet. Utgiftene var på 650,1 milliarder kroner.

avgiftsinntektene ble 2,6 milliarder kroner høyere.

Regnskapstallene for Statens petroleumsfond, som nå er omdøpt til Statens pensjonsfond – Utland,

Hovedtall for statsregnskapet 2005 Tall i mill. kroner Saldert budsjett

viser at netto inntekter fra oljevirksomheten ble 275,5 milliarder kroner. Av disse ble 70,6 milliarder kroner ført tilbake til statskassa, slik Stortinget vedtok ved

Nysaldert budsjett

Regnskap

1. Statsbudsjettet Inntekter i alt Inntekter fra petroleumsvirksomheten Inntekter uten petroleumsvirksomheten Utgifter i alt Utgifter til petroleumsvirksomheten Utgifter uten petroleumsvirksomheten Statsbudsjettet sitt oljekorrigerte overskudd + Overført fra Statens petroleumsfond = Statsbudsjettet sitt overskudd før lånetransaksjonar

785 100 227 677 557 423 654 965 23 200 631 765 -74 342 74 342 0

863 066 306 072 556 993 650 646 23 060 627 587 -70 593 70 593 0

860 836 296 991 563 845 650 055 21 447 628 608 -64 763 70 593 5 830

2. Statens petroleumsfond Statsbudsjettet sin netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir overført til Statens petroleumsfond – Overført til statsbudsjettet + Renteinntekter og utbytte i fondet = Overskudd i Statens petroleumsfond

204 477 74 342 39 600 169 735

283 012 70 593 40 900 253 319

275 544 70 593 36 866 241 817

169 735

253 319

247 647

3. Samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond

34

SKATTEBETALEREN 3-2006

nysalderingen av 2005-budsjettet. Inkludert renteinntekter og utbytte på 36,9 milliarder kroner ble overskuddet i Statens petroleumfond dermed 241,8 milliarder kroner. Det samlede overskuddet i statsregnskapet og Statens petroleumsfond ble 247,6 milliarder kroner.

Bokført verdi av kapitalen i Statens petroleumsfond økte med 378,6 milliarder kroner, fra 1.011,5 milliarder kroner ved utgangen av 2004 til 1.390,1 milliarder kroner ved utgangen av 2005. I tillegg til overskuddetpå 241,8 milliarder kroner bidro salg av Statoil-aksjer til å øke fondet med 12,5 milliarder kroner, mens netto kursgevinster økte fondet med 124,3 milliarder kroner.

som så ofte ellers – innrettet sine opplysninger overfor ligningsmyndighetene på den rettsforståelse de hadde, en forståelse som også mange erfarne skattejurister utvilsomt ville ha.

Deres oppfatning av reglene viste seg å være feil.

Slik rettsvillfarelse kan i noen tilfelle begrunne at tilleggsskatten nedsettes eller faller bort.

Høyesterett kom til at det ikke var noen unnskyldning for selgernes rettsvillfarelse i denne saken, og mente skattyterne burde ha opplyst om dette i selvangivelsen for 2001.

Avklaring om tilleggsskatt Høyesterett avgjorde nylig hva som skal betales i tilleggsskatt når inntekten inntektsføres i feil år.

AV JAN SYVERSEN OG

GRY NILSEN

Bakgrunnen for saken var i korte trekk: Tre aksjonærer solgte alle aksjer i et parkeringsselskap ved avtale 28. juni 2001, som ble overført til kjøper 28. august samme år. Vederlaget i avtalen var fastsatt i to ledd, et kontantbeløp på 23 millioner kroner og et tilleggsvederlag på 15 ganger netto årsresultat for 2001 med fradrag for kontantbeløpet. I mars 2002 ble partene etter at årsregnskapet forelå enige om et tilleggsvederlag på 40,5 millioner kroner.

Ved ligningen for 2001 oppgav selgerne kun 23 millioner kroner som salgsinntekt for aksjene da de antok at tilleggsvederlaget skulle skattlegges først året etter, altså i 2002.

Ved ligningen for 2001 ble selgerne skattlagt for hele gevinsten på 63,5 millioner kroner. Ligningsmyndighetene ila 30 prosent tilleggsskatt i og med at det ikke var gitt opplysninger om tilleggsvederlaget i selvangivelsen for 2001. Tilleggsskatten utgjorde noe i overkant av en million kroner for en av selgerne og rundt 500.000 kroner for de to øvrige.

Før året var omme Etter skatteloven § 14-2 første og annet ledd tidfestes salgsgevinster etter «realisasjonsprinsippet», det

vil si til når selgerne har et ubetinget krav på vederlaget.

Høyesterett fant at selgerne her hadde et ubetinget krav på hele vederlaget i 2001 da alle transaksjoner som var bestemmende for tilleggsvederlaget var skjedd innen årets utløp. Det forhold at tilleggsvederlaget beregningsteknisk først kunne fastsettes etter at årsregnskapet var avlagt i 2002 hadde ingen betydning.

Følgelig hadde skattyterne gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger ved innleveringen av selvangivelsen for 2001 slik at hovedvilkåret for tilleggsskatt forelå.

Likevel ikke tilleggsskatt?

Skattyterne hadde her –

Beregning av tilleggsskatten Derimot fant Høyesterett at det var sannsynlig at tilleggsvederlaget ville ha blitt oppgitt i 2002. Basert på dette og med henvisning til at tilleggsskatt er straff i relasjon til EMK (Europeiske Menneskerettighets Konvensjon), fant retten at tilleggsskatten måtte beregnes ut fra den neddiskonterte verdi av det skattetap staten hadde lidt ved at inntekten ikke var blitt oppgitt i 2001, altså en tidsdifferanse på ett år.

Denne konklusjon bryter med en tidligere høyesterettsdom fra 11 år tilbake (Bøhn-dommen), hvor det ble ilagt full tilleggsskatt for urettmessig rentefradrag i år 1, uten å ta hensyn til at rentene ble inntektsført i år 2.

Skattebetalerforeningen synes at avgjørelsen av tilleggsskattespørsmålet er svært streng i en sak hvor skattyterne ikke hadde til hensikt å unndra seg skatt og hvor deres rettsoppfatning neppe kan sies å være åpenbart gal.

Hele dommen, med kommentarer av advokat, dr. juris Jan Syversen, er tatt inn i Skattenytt nr. 1-2.

SKATTEBETALEREN 3-2006

35

36

SKATTEBETALEREN 3-2006

Skjerpet skatt for

UTLENDINGER Utlendinger som jobber midlertidig i Norge har krav på et standardfradrag. Dette standardfradraget kommer i tillegg til minstefradrag, personfradrag og liknende. Men fra og med i år er reglene skjerpet. Utlendinger bør derfor be arbeidsgiveren dekke pendlerutgiftene.

AV GRY NILSEN

Standardfradraget erstatter blant annet fradrag for arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet (pendlerutgifter for EØS-borgere) og særfradrag for uførhet, sykdomskostnader og alder. Fra og med 2006 vil standardfradraget være et mindre gunstig alternativ enn før.

For det første er satsen i standardfradraget redusert fra 15 til 10 prosent av arbeidsinntekten.

Eksempel: Er lønnsinntekten 300.000 kroner var fradraget i 2005 på 45.000 kroner (15 prosent), i 2006 er det redusert til 30.000 kroner (10 prosent).

For det andre er det innført et tak på 40.000 kroner.

Eksempel: Er lønnsinn-

tekt på 700.000 kroner var fradraget i 2005 på 105.000 kroner, i 2006 er fradraget mer enn halvert, til 40.000 kroner (maks beløp).

Binder ektefellen Dessuten: Har den ene ektefellen valgt standardfra-

drag fremfor fradrag for faktiske utgifter, vil det binde den andre ektefellen.

Sist, men ikke minst, skal fradraget bare gis for to år, mot tidligere fire år.

Det er reist spørsmål om hvordan dette skal forstås, for eksempel for en person som begynte å jobbe i

Norge i 2004. Kan han påberope seg standardfradrag i fire år? Nei, ifølge Finansdepartementet.

Personer som etablerte skatteplikt i 2003 og 2004 har ikke lenger krav på standardfradrag. Personer som etablerte skatteplikt i 2005, har kun krav på fradrag i 2005 og 2006.

Pendlere bør forhandle Med de nye reglene fra 2006 er det blitt mer aktuelt for EØS-pendlerne å avstå fra standardfradraget. I stedet kan de forhandle med arbeidsgiver om å få dekket pendlerutgiftene sine, eller kreve fradrag for pendlerutgifter i stedet for å kreve standardfradrag.

Dersom en betaler toppskatt i trinn 1 og har inntekt over 400.000 kroner, vil det lønne seg å få dekket pendlerutgifter fremfor økt lønn, dersom utgiftene er større enn 25.000 kroner: • Standardfradraget gir en skattereduksjon på 11.200 kroner (40.000 x 0,28) • Pendlerutgifter på 25.000 kroner gir etter nettometoden samme skattereduksjon (25.000 x 0,448) = 11.200 kroner En forutsetning for regnestykket er at arbeidstakeren betaler trygdeavgift til Norge.

SKATTEBETALEREN 3-2006

37

BØKER MOTTATT AV REDAKSJONEN

Personlig økonomi 2006

Spar Skatt

Boka «Personlig økonomi 2006» er skrevet for å fungere som en håndbok i personlig økonomi for folk uten bakgrunn fra jus eller økonomi. Men den er også nyttig for økonomistudenter og privatøkonomiske rådgivere.

Boka er skrevet i et klart og oversiktlig språk, med utstrakt bruk av eksempler for å gjøre det enklere for folk å se hvordan tanker og teorier fungerer i praksis. Leserne skal kunne bruke boka til å finne svar, råd og vurderinger – som et oppslagsverk når man lurer på bestemte problemstillinger.

Bokas temaer omfatter sparing, aksjer, obligasjoner, lån, arv, arveavgift og skatt samt forsikring.

Forfatterne er autoriteter på sine felt, og har bred erfaring. Knut Boye er førsteamanuensis på Norges Handelshøyskole og på Høgskolen i Agder. Professor Terje Hansen er tilknyttet Norges Handelshøyskole. Dag Jørgen Hveem er studierektor på BI, og førsteamanuensis Bjørn Torgrimsen er ansatt på Universitetet i Stavanger.

Boka er på 562 sider og koster 496 kroner i bokhandelen.

Det kan gå sport i jakten på manglende fradrag i den forhåndsutfylte selvangivelsen. I boka «Spar Skatt» gir journalist og siviløkonom Hallgeir Kvadsheim et lite kart over skattehullene ingen forteller deg om. Boka er full av tips for folk flest – uten at du trenger å være økonom for å følge rådene. Kvadsheim guider deg rundt de verste skattefellene og behandler sentrale temaer i dybden.

Den første delen av boka inneholder råd om hvordan du sjekker lønns- og trekkoppgaven, hurtigsjekk av selvangivelsen – og hvordan du klager hvis fradragene ikke går gjennom på ligningskontoret. Deretter kommer en grundig post- til-post-gjennomgang av selvangivelsen. Her får du konkrete tips om smarte fradrag – men også andre økonomitips som passer for hver enkel post.

Siste del av boka inneholder sentrale skattetemaer som får en grundigere behandling, slik som BSU og salg og utleie av bolig. Også beslektede temaer er tatt opp, som for eksempel arveplanlegging og skattlegging av frynsegoder.

Helt til slutt finner du en rekke spørsmål/svar om selvangivelsen og fakta om skattesatsene.

Boka er på 176 sider og koster 248 kroner.

38

SKATTEBETALEREN 3-2006

Gjestespesial Solveig Barstad er best kjent som forbrukerguide i programmet «TV 2 hjelper deg». Hun har tidligere vært både programleder og redaksjonsleder i «God Morgen, Norge». Før hun kom til TV 2 i 1995 jobbet hun i NRK. Barstad er utdannet ved Universitetet i Oslo, med fagene statsvitenskap, offentlig rett og historie. Hun er gift og har to barn.

utan å sjekke noko som helst.

Eller?

I år var det 1,4 millionar nordmenn som leverte sjølvmeldinga via internett.

Eg er slett ikkje sikker på om alle sjekka at alt som sto der er riktig. Eg må innrømme at eg måtte ta meg på tak for å ta ein grundig gjennomgang i år også. Dei siste åra har eg nemleg ikkje funne ein einaste feil i tala på det ferdigutfyllte skjemaet. Kvifor skulle det plutseleg vere feil der i år?

Eg gjorde det likevel.

Det var nemleg ei positiv side ved det gamle og omstendelege sjølvmeldingsbyråkratiet; du måtte gå igjennom alle sidene ved økonomien din.

Kjedeleg? Ja. Viktig? Ja. Din eigen økonomi er trass alt altfor viktig til at du skal overlate til andre å ha oversikt over den.

Tidlegare heitte det spøkefullt at Finansdepartementet ville fjerne sjølvmeldinga og erstatte den med tre spørsmål: «Kor mykje pengar har du? Kvar er dei? Når kan vi komme å hente dei?»

No har dei faktisk endra dette til: «Vi veit kor mykje pengar du har. Vi veit kor dei er. Og her er det du får behalde. Er du enig i dette? Gå inn på Skatteetaten.no og trykk OK».

Vel, slik er det faktisk dersom du ikkje tar deg bryet med å sjekke dei ferdigutfylte tala.

Så ver ein fornuftig og klok forbrukar; sjekk tala og ikkje la det bli ei kvardagsleg sak å levere sjølvmeldinga. Det er sjølvsagt flott at det er blitt enklare å gjere jobben, og veldig praktisk at du kan levere den via nettet; like fullt jobben må gjerast.

Dessutan lovar du faktisk framleis; «Eg har kontrollert tala i sjølvmeldinga, og har ført opp endringar eller nye opplysningar dersom det har vore nødvendig. Opplysningane er gitt etter beste skjønn og overtyding og så fulstendige som råd. Eg er kjend med at eg kan komme i straffeansvar om eg gir urette eller ufullstendige opplysningar.»

Då står det berre att å glede seg til restskatten, eller?

FOTO: TV2

Før var det alvorleg, arbeidskrevande og nesten litt høgtidleg å levere sjølvmeldinga.

Det skulle gjerast midt på mørke vinteren, innlveringsfristen var 31. januar. Du sette deg til med kalkulator, vedlegg og rettleiinga som følgde med var som ei tjukk bok.

Først måtte du kladde og gå igjennom alle postane for å vere sikker på at du fekk med deg alle frådrag og at dei vart førte opp på rett post.

Deretter føre inn det du meinte var rette summar på rett plass.

Ja, det var nesten som å skrive stil, og som med stilen; det blei sjølvsagt gjort siste kvelden.

Men jobben skulle gjerast og det føltes litt godt å har gjort jobben heilt på eiga hand. Sjølv om postane stort sett var vanleg lønsinntekt, lån og ein BSU-konto, var det nyttig for ei ung jente å skaffe seg oversikt over eigen økonomi.

Dei fire sidene på rosa papir skulle til slutt signerast «på ære og samvittighet» – vel det sto faktisk: «Eg sannar at opplysningane er gitt etter beste skjønn og så fullstendig som det har vore råd, og at etter det eg veit, ikkje finst noko gale i dei. Eg er kjend med at eg kan komme i straffeansvar om eg gir urette eller ufullstendige opplysningar».

Ikkje ei kvardagsleg sak, akkurat.

I dag derimot er det svært så enkelt. Ein gong i vårlege april får du eit ferdig utfylt skjema i posten og deretter er det berre å sende ein sms og vips er jobben gjort!

Er det eigentleg eit framskritt?

Dei fleste av oss har ein så enkel økonomi at det ikkje er mange ekstra frådrag å hente utover dei ferdigutfyllte postane.

Lenge hadde eg stor glede av post 3.2.10 «Fradrag til pass og stell av barn», men barnehageutgiftene og SFO har ungane mine vokse frå.

Så egentlig kunne eg berre sende sjølvmeldinga avgårde

Ei kvardagsleg sak

Selveid pendlerbolig

Skattebetalerforeningens skattefaglige avdeling svarer deg: Gry Nilsen, Åse Kristin Nebb Ek, Therese Karoline Larsen, Tonje Johnsrud, Rolf Lothe, Trond Olsen, Hilde Alvsåker og Torbjørg Kylland.

Spørsmål: Jeg bor i Oslo og har siden i fjor sommer ukependlet til Stavanger. Inntil nå har jeg leid leilighet og utgiftene dekkes av arbeidsgiver.

Mitt engasjement i Stavanger antas å bli langvarig, muligens fra to til fem år. Jeg vurderer nå å kjøpe en pendlerleilighet, og jeg ser for meg at utgiftene vil kunne ble dekket av min arbeidsgiver.

Hvilke skattemessige konsekvenser har dette for meg, både fortløpende og ved eventuelt fremtidig salg av leiligheten?

Svar: Når du kjøper pendlerleilighet vil drifts- og vedlikeholdskostnader være fradragsberettiget. Eksempler på slike kostnader er kommunale avgifter, strøm, forsikring, innvendig og utvendig vedlikehold og liknende. Slike fradragsberettigede kostnader kan alternativt dekkes av arbeidsgiver, uten at du blir skattlagt for dette. Det du kan få dekket skattefritt av arbeidsgiver er begrenset til denne type utgifter. Du kan altså ikke skattefritt motta husleie fra din arbeidsgiver.

Et fremtidig salg av leilig-

heten vil være skattefritt dersom du ved salgstidspunktet (normalt ved tidspunkt for kontraktsinngåelse eller aksept av bud) har eid leiligheten i minst ett år og benyttet den som bolig i minst ett av de to siste årene. Som botid regnes også den tiden du benytter leiligheten som pendlerbolig.

Vi presiserer for ordens skyld at det ligger til grunn for mitt svar at du oppfyller de generelle vilkår for å betraktes som pendler.

Meldepliktige samboere Spørsmål: Jeg har en samboer (vi har voksne barn) som i 2005 ikke har hatt inntekt. Hun har vært syk, men har ikke rett til sykepenger. I desember 2005 fikk hun innvilget 4.000 kroner i rehabiliteringspenger. Nå i 2006 får

40 SKATTEBETALEREN 3-2006

hun rundt 9.000 kroner per måned. Hun har ikke søkt om sosialstønad. Jeg har forsørget henne.

Spørsmålet er da om jeg har muligheter for å få fradrag for forsørgelse? Særfradrag for forsørgelse er borte, men kan jeg benytte underholdsbidrag eller noe annet? Må det eventuelt dokumenteres i et beløp eller i månedlige beløp? Jeg har i praksis betalt regninger i hennes navn, som eiendomsskatt, renovasjonsavgift, mat og liknende.

Er dette fornuftig? Hva kan kreves i et slikt tilfelle?

Er et beløp som tilsvarer minstepensjon riktig? Jeg synes at dette tilfelle er et eksempel på at «en faller mellom to stoler». Blir vi

«meldepliktige samboere» ettersom hun mottar rehabiliteringspenger?

Svar: Meldepliktige samboere lignes som ektefeller, med rett til skatteklasse 2. Samboere er meldepliktige når de mottar alders- eller uførepensjon og enten har felles barn, eller har vært gift med hverandre tidligere.

Dere er dessverre ikke meldepliktige samboere, fordi rehabiliteringspenger ikke gir grunnlag for det. Du kan heller ikke kreve skatteklasse 2 eller fradrag lik minstepensjon.

Skattefri utleie Spørsmål: Min datter kjøpte leilighet 1. april 2006. Kan hun leie ut skattefritt i seks måneder?

Hvis min datter leier ut mindre enn 50 prosent av året og så bor der resten selv, er det skattefritt? Forutsetter det at hun ikke leier ut deler av boligen til noen andre i perioden? (Hvis hun for eksempel leier ut ett av tre soverom i tillegg til å ha leid ut hele i litt mindre enn 50 prosent, blir jo total utleie matematisk sett mer enn 50 prosent).

Svar: I Lignings-ABC står det følgende om dette temaet:

«Skattefritaket for utleieinntekt omfatter også utleie av hele boligen eller mer enn halvparten av boligen regnet etter utleieverdien dersom denne utleien varer mindre enn halve inntektsåret, og skattyteren resten av året fyller vilkårene for skattefritak, se skatteloven. § 7-2 (1) bokstav c. Med «mindre enn halve inntekståret» menes inntil 182 dager. For inntektsåret 2005 godtas at en i stedet for å regne dager kan legge til grunn at utleieinntektene også er skattefrie hvis skattyter har leid hele eller en større del av sin faste bolig inntil 6 hele kalendermåneder. For 2006

og senere inntektsår vil antall dager være avgjørende for vurderingen av om boligen er leid ut i mindre enn halve inntektsåret.

Har skattyteren eiet boligen bare en del av året, må utleien som nevnt ovenfor vare mindre enn halvparten av vedkommendes eiertid i inntektsåret.»

Siden din datter kjøpte boligen i løpet av 2006, blir det hennes eiertid i løpet av dette året som legges til grunn ved vurderingen.

Eksempel: Din datter ble eier fra og med 1. april 2006. Dette betyr ni måneders eiertid i 2006. Hun kan da for eksempel velge å leie

ut hele leiligheten i mindre enn 4,5 måneder og bo der de resterende månedene (litt mer enn 4,5 måned) selv. I den tiden hun bor der selv, kan hun godt leie ut et soverom, men hun må holde seg innenfor 50 prosent-regelen, nemlig at hun i disse måneder selv må bo i mer enn 50 prosent av leiligheten regnet etter utleieverdi.

Skattebegrensning Spørsmål: Jeg har et spørsmål om skattebegrensning der sønn disponerer bolig på samme adresse som sin mor. Mor har «hovedhuset», det står altså to hus på samme adresse. Begge boliger eies av mor, men sønnen står for vedlikehold og drift av det huset han bor i. Likningskontoret mener at en må ta hensyn til mors formue og inntekt for å gi skattebegrensning. Likningskontoret mener at sønnen må endre adressen for «sin» bolig for å kreve skattebegrensning.

Dette finner jeg urimelig da jeg mener at disse to ikke er husstandsmedlemmer, at de ikke er i samme husholdning. Hva er korrekt?

Svar: Skattebegrensning på grunn av lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne kan ytes etter to ulike hjemler: 1) Skatteloven §§ 17-1 til 17-3: automatisk skattebegrensning når inntekten er innenfor visse beløpsgrenser og vilkårene for øvrig er oppfylt, se Skatte-Nøkkelen 2005/2006 side 273.

2) Skatteloven § 17-4: be-

hovsprøvd skattebegrensning, se Skatte-Nøkkelen 2005/2006 side 275.

Det er kun ved den behovsprøvde skattebegrensning at beregningsgrunnlaget skal tillegges inntekt tilhørende personer som deltar i skattyterens husholdning, se Ligning-ABC 2005 side 982.

I nevnte tilfelle bor ikke sønnen i samme bolig som mor. Boligen som sønnen bor i, eies imidlertid av mor.

Sønnen bærer alle driftskostnadene ved boligen og skal lignes etter den nærstående regelen, se Lignings-ABC 2005 side 206 og 207.

Skattemessig er det alltid det reelle forholdet som skal legges til grunn. At boligene har samme adresse, er ikke avgjørende.

Skattebetalerforeningen er derfor av den oppfatning at sønn og mor ikke kan ses på som samme husstand. De bor adskilt i hver sin bolig og har av den grunn ikke felles husholdning. Vår oppfatning mener vi også støttes av den språklige fortolkning av ordlyden i Lignings-ABC 2005 side 982 punkt 5.2.8.

Utenfor fritaksmodellen?

Spørsmål: Jeg er hovedaksjonær i AS som eier utenlandske aksjer som omsettes på Oslo Børs og er notert i VPS. Jeg mistenker selskapene for å være hjemmehørende i lavskatteland, og at gevinster og utbytter på disse aksjene dermed ikke omfattes av fritaksmetoden. Hvordan kan jeg finne ut det med sikkerhet?

Svar: Kontofører kan sannsynligvis være behjelpelig med å finne ut hvor selskapet er hjemmehørende. Noen opplysninger kan også finnes på nettet. Det avgjørende er til hvilket land selskapet er alminnelig skattepliktig i henhold til skattelov og skatteavtale. Det har ikke noen

betydning at aksjene omsettes på Oslo Børs.

Skattedirektoratet har i forskrift til skatteloven § 1063 regnet opp en del land som er å anse som lavskatteland. Typiske eksempler på lavskatteland er Bermuda og Bahamas. Står det landet selskapet er hjemmehørende i på denne listen, er utbytte og gevinst ikke omfattet av fritaksmetoden.

Husk: At et land ikke står på listen betyr ikke nødvendigvis at landet ikke er et lavskatteland. Også andre land vil bli klassifisert som lavskatteland hvis den alminnelige inntektsskatt på overskudd er mindre enn to tredjedeler av skattenivået i Norge. Denne vurderingen kan være ganske komplisert.

SKATTEBETALEREN 3-2006

41

Hjemme-PC Skattefritt utbytte?

Spørsmål: Jeg har mottatt utbytte fra et utenlandsk selskap som er innberettet i kode 3.1.7 «Aksjeutbytte fra utenlandsk selskap som ikke gir rett til godtgjørelse». Er det ikke slik at utbytte i 2005 er skattefritt for personlig aksjonær?

Svar: Det skal gis godtgjørelsesfradrag for utbytte fra selskap hjemmehørende i EØS-

området til person bosatt i Norge i 2005. Slikt utbytte skal føres i post 3.1.4.

Dersom utbyttet stammer fra et selskap hjemmehørende utenfor EØS-området, for eksempel USA, er det korrekt innberettet i kode 3.1.7 – uten rett til godtgjørelse.

Det er hvor selskapet er hjemmehørende som er avgjørende. Det har således ikke betydning om selskapet er registrert på norsk børs.

Spørsmål: Jeg har registrert at reglene for hjemme-PC er endret, i og med at maksimalt lønnstrekk per måned er 280 kroner. Problemet er bare at jeg har funnet en PC til 15.000 kroner. Arbeidsgiver har en ordning med maksimalt lønnstrekk over tre år. Kan min arbeidsgiver selv dekke det som overstiger kr 10.000 over en treårsperiode, og fortsatt være innenfor hjemme-PCreglene?

Eksempel: PC m/utstyr kr 15.000 Den ansatte trekkes

kr 280 pr. måned i tre år = kr 10.000 Arbeidsgiver tar restbeløpet på egen kappe = kr 5.000 Svar: Ja, arbeidsgiver kan dekke så mye han vil så lenge trekket er innenfor grensen på 280 kroner per måned, og så lenge utstyr og ordning for øvrig er i samsvar med kravene i forskriften.

Det forutsettes altså at kjøpet gjelder en komplett PC, inkludert skjerm (maks 19 tommer), tastatur, mus og programvare.

Satser og rabatter Skattebetalerforeningen har nye satser og rabatter i 2006 Nye satser for medlemskap for 2006: Personlig medlemskap kr 395 Bedriftsmedlemskap kr 975 Støttemedlemskap kr 200 Studentmedlemskap videreføres med 50 % rabatt i to år.

Abonnementer: Skattenytt Avgiftsnytt Skattebetaleren

kr 840 kr 685 kr 270

Rabatt for medlemmer: kr 65 kr 65 inkludert

Medlemsrabatt ved deltakelse på skattekurs:

kr 350

Bøker Næringsnøkkelen (februar 2006) Lønnsnøkkelen (fra høst 2005) Skattenøkkelen

kr 380 kr 380 kr 250

Rabatt for medlemmer: kr 50 kr 50 inkludert

Juridisk bistand: Konferanser:

kr 280 pr. halvtime (kr 350 inkl. mva.)

Bistand til utfylling av næringsoppgaven:

kr 400 pr. halvtime (kr 500 inkl. mva.)

Klager, utredninger o.l.:

kr 800 pr. time ekskl. mva (minstepris) (kr 1.000 inkl. mva.); fra kr 800 til kr 1.600 ekskl. mva.

Satser for telefonbistand: Satser for telefonbistand utover den delen som inngår i den ordinære medlemsservicen (dvs. utover en halv time): Personlige medlemmer: Foreninger/institusjoner: Profesjonelle brukere og bedrifter:

kr 600 pr. time (kr 750 inkl. mva.) kr 800 pr. time (kr 1.000 inkl. mva.) kr 1.000 pr. time (kr 1.250 inkl. mva.)

MERK: Passordet for å komme inn på Skattebetalerforeningens medlemssider www.skatt.no er fra 1. april 7474 (i tillegg må du benytte medlemsnummeret ditt).

42

SKATTEBETALEREN 3-2006

MEDLEMMET

– Gi oss rausere skatteregler FOTO: KENNETH KVALVIK

Fortell din historie!

Har Skattebetalerforeningen hjulpet deg? Har du opplevd noe i dine år som medlem i foreningen som du vil dele med andre medlemmer?

Ta kontakt med oss på e-post: skatt@skatt.no eller på telefon 22 97 97 04.

Elnar Seljevold mener det er viktig å ha et organ som Skattebetalerforeningen som kan hjelpe vanlige folk når de støter å stivbente regler i maktsystemet.

Lønnsforhandlingene trakk flere år ut i tid. Da pengene kom, var likningskontoret på hugget. Men Skattebetalerforeningen kom til unnsetning. I de 44 påfølgende årene har Elnar Seljevold trofast betalt sin kontingent.

AV KENNETH KVALVIK

I 1962 var Elnar Seljevold kaptein hos grensekommisæren i Kirkenes. I to år hadde forhandlingene om lønnsøkning pågått. Og endelig kom resultatet, han ble flyttet opp i statens regulativ. Lønnsopprykket fikk to års tilbakevirkende kraft.

Det ble derfor en betydelig etterbetaling, i tillegg til ordinær lønn .

– Likningskontoret mente at alle pengene måtte med på årets likning. Det syntes jeg måtte være urimelig. Det var jo ikke min feil at forhandlingene tok så lang tid,

sier Seljevold.

Så han plukket opp telefonkatalogen. Der fant han noe som het Norsk Skattebetalerforening.

– En hyggelig medarbeider mente jeg hadde rett i det, og skrev brev til likningskontoret, der han blant annet viste til forarbeidene til skatteloven. Likningskontoret ga seg med en gang, forteller Seljevold.

Dermed hadde foreningen fått et av sine mest trofaste medlemmer.

– Det er 44 år siden nå, og jeg har ingen planer om

å melde meg ut. Kanskje foreningen har en ordning med gratis medlemskap for de som har vært med i over 50 år, ler han.

Siden 1962 har han hatt kontakt en gang i blant med Skattebetalerforeningen for å få råd og bistand i skattespørsmål. Men viktigst av alt er det å ha tryggheten på at man har skattefaglig ekspertise i ryggen når man trenger det.

– Jeg har jo senere fått vite at det som kommer av faktablader og bøker fra Skattebetalerforeningen

Oss skattebetalere i mellom SKATTEBETALEREN 3-2006

43

nærmest brukes som oppslagsverk også på likningskontoret. Samtidig er det viktig vi har et organ hvor privatpersoner kan ringe og be om hjelp, mener Seljevold, og legger til: – At det er behov for Skattebetalerforeningen er det ikke noen tvil om.

Elnar Seljevold har siden sine dager hos grensekom-

hjemmekontor. Disse har jo ikke blitt justert siden napoleonskrigen. En annen ting er at minstefradraget nå for første gang er forskjellig for lønnsmottakere og pensjonister. Det er fullstendig urimelig og hører ingen steds hjemme, sier Seljevold.

Han har et ønske om rausere og mindre pirk i reglene for eksempel for

misæren blant annet vært sjef for NRK i Finnmark, NRK-korrespondent i Moskva og sjef for NRK Østfold.

I dag er han konsulent for norske bedrifter som ønsker å etablere seg i Russland og for russisk næringsliv som vil lære mer om norske forhold.

Og han følger fortsatt med i skattedebatten.

– Satsene for fradrag for

pendlere.

– Dette er jo folk som er borte fra hjem og familie hele uka for å bygge Norge.

Selv hadde han sitt første møte med selvangivelsen i 1939. Da var han fem år gammel. Faren satt i formannskapet i kommunen, og var det naturlige samlingspunktet når folk i Bals-

Vi gir deg gode r Din private økonomi er mer enn bare skatt. Derfor gir Skattebetalerforeningen deg nå en av markedets beste bankavtaler.

Finn fram rentebarometeret i nærmeste avis eller på nettet. Sjekk hva lånerentene ligger på nå om dagen. Så kan du lese resten av denne artikkelen.

Skattebetalerforeningen har inngått bankavtale med Fokus Bank. Det gir foreningens medlemmer muligheten til å ta opp boliglån

fra 3,15 prosent.

– Renten i seg selv er god nok grunn til å benytte seg av avtalen. I tillegg er det gode vilkår også for de med litt sparepenger. Vi var i kontakt med ti banker, og fikk tilbud fra seks av disse.

Vi valgte Fokus Bank på grunn av svært gode priser, rådgivningstjenesten, kombinert med omfattende avdelingsnett og gode nettløsninger, sier administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange.

Kontroll over økonomien

For kort tid tilbake lanserte FOTO: KENNETH KVALVIK

foreningen en bensinavtale med Esso som gir 35 øre billigere bensin. Nå har foreningen gått en runde med bankene, og kommet fram til en svært fordelaktig avtale med Fokus Bank.

I tillegg til boliglån fra 3,15 prosent og godt rentenivå på innskudd, tilbyr Fokus Bank 40 prosent rabatt på kundeprogram, som omfatter bankkort, nettbank, reiseforsikring og en rekke andre tjenester. I tillegg får du som kunde privatøkonomisk rådgivning. Det er en svært viktig del av tilbudet, fastslår Stordrange.

– Vi i Skattebetalerforeningen jobber for å gi våre medlemmer så gode råd om skatt som mulig. Nå kan de også få gode råd om andre deler av sin privatøkonomi, sier Stordrange.

Objektive råd

I motsetning til flere andre banker, har Fokus Bank det de omtaler som en «åpen arkitektur». Banksjef Liliana Smestad ved Fokus Privatbank i Oslo forklarer: – Det betyr at vi samarbeider med en rekke andre leverandører. Dermed står våre rådgivere fritt til å velge de løsningene på mar-

kedet som passer best for den enkelte kunde. På den måten kan vi gi mer objektive råd, og er ikke presset til å anbefale bankens egne produkter.

Hun er svært fornøyd med å få Skattebetalerforeningens medlemmer som potensielle kunder. De karakteriseres nemlig av stabil, god økonomi og høy utdannelse.

– Vi har allerede fått noen kunder. Disse er kunnskapsrike og krevende – og svært interessante for våre rådgivere å jobbe sammen med, sier Smestad.

Lyst på et friår?

Mange tar naturlig nok kontakt fordi de har oppdaget den meget gunstige lånerenten som Skattebetalerforeningens medlemmer kan gjøre seg nytte av.

– Det er helt klart en viktig del av pakken vi tilbyr. Men stadig flere er opptatt av sparing, fond og aksjer. Og vi ser at stadig flere tar kontakt med oss for å få en gjennomgang av alternative pensjonsløsninger, forteller banksjefen, og fortsetter: – Andre lurer på om de er godt nok forsikret eller rett og slett overforsikret. Vi forsøker også å gi råd til folk

Oss skattebetalere i mellom 44 SKATTEBETALEREN 3-2006

fjord skulle fylle ut selvangivelsen.

– Folk kom roende eller i motorbåter. Plutselig hadde vi 10-15 mannfolk til middag, sier Seljevold og forteller om «Meier», som var en av de som fikk hjelp.

– Meier var ilagt noen hundrelapper i skatt for fisk likningskontoret mente han måtte ha fanget ute på fjor-

den. Men det var bare det at Meier var så dårlig i armene at han ikke hadde vært ute på fjorden på fem år og fisket. Så jeg lærte tidlig at du trenger noen til å hjelpe deg mot maktsystemet, sier Seljevold.

Den rollen mener han Skattebetalerforeningen må spille i forholdet til skattemyndighetene.

Starthjelp

Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen håper at hele familien vil sette seg ned og kikke på tilbudet fra Fokus Bank.

– Ungdom i etableringsfasen kan nemlig nyte godt av et startlån med lave 3,40 prosent rente innenfor 90 prosent av boligens verdi, sier Stordrange, og legger til: – Kjenner du noen som også kunne tenkes å nyte godt av dette tilbudet? Da anbefaler vi dem å gå inn på www.skatt.no og sjekke ut bankavtalen og melde

seg inn i foreningen.

Er økonomien godt under kontroll, og boliglånet kappet godt ned på, har du muligheten til å ta opp boligkreditt fra 3,15 prosent rente. Det spesielle med boligkreditt er at du benytter lånet til akkurat det du måtte ønske – drømmeferie eller oppussing av kjøkkenet, det er helt opp til deg selv.

Skattebetalerforeningen har gitt Fokus Bank anledning til å ta kontakt med foreningens medlemmer for å informere om bankavtalen.

Er du kunde i Fokus Bank allerede? Da kan du ta kontakt med din rådgiver i banken for å nyte godt av medlemstilbudet.

Banktilbudet Avtalen med Fokus Bank i korte trekk: • Boliglån fra 3,15 prosent rente • Boligkreditt fra 3,15 prosent rente • Førstehjemslån fra 3,40 prosent rente • Innskuddsrente fra 2,55 prosent for kunder hos Fokus Privatbank • 40 prosent rabatt på Fokus Banks kundeprogram • Gratis økonomisk rådgivning Få • • •

mer informasjon eller bli kunde: Telefon: 08540 E-post: skattebetalerne@fokus.no På nett:www.fokus.no/skattebetalerforeningen

Betingelser pr 15.05 2006

Personlig medlemskap: Bedriftsmedlemskap: Studentmedlemskap:

395 kroner 975 kroner 200 kroner

Medlemsfordeler i Skattebetalerforeningen Seks nummer av Skattebetaleren – vårt medlemsblad med aktuelle saker og temaer. Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen - en av Norges beste bøker om skatt og selvangivelse. Boken omhandler selvangivelsen post-for-post og er skrevet på en lettfattelig måte.

råd som ønsker å ta et friår, eller som rett og slett gjerne vil gjøre noe helt annet med livet sitt.

MEDLEMSKAP 2006

Skattefolder`n – En liten folder med oppdaterte utvalg av aktuelle skatte- og avgiftssatser.

Gratis telefonbistand med inntil 30 minutter per år hos Skattebetalerforeningen vedrørende skattespørsmål.

Skriftlig bistand til utredning av skattespørsmål og utarbeidelse av klager. Vi kan også føre skattesaker for domstolene.

Tilgang til våre lukkede sider på nett – www.skatt.no – med et fyldig arkiv og elektroniske utgaver av bøker og tidsskrifter.

Rabatter på praktiske skatte- og avgiftskurs, diverse bøker og blader.

Fokus Bank-avtalen – meget gunstige betingelser på lån, innskudd og kundeprogram.

Et av markedets beste bensintilbud ved vår Esso-avtale.

20 % rabatt på daTax-produkter og andre programvarer om økonomi.

15 % rabatt på Grunnpakken i Norsk Elektronisk Skattebibliotek første år.

Redusert abonnementspris på bladet Bil (med artikler om firmabil). Bestilles på tlf: 23 03 66 00.

Mer informasjon om dine medlemsfordeler finnes på vår hjemmeside www.skatt.no.

Logg deg inn på medlemssidene på www.skatt.no med medlemsnummer og passord 7474.

SKATTEBETALEREN 3-2006

45

Endringer i

46

SKATTEBETALEREN 3-2006

Det blir nå anledning til å kreve kommunal eiendomsskatt på fritidsboliger. Dette er konsekvensen av regjeringens forslag til endringer i Lov om Kommunal Eigendomsskatt, som innebærer at eiendomsskatt ikke lenger skal begrenses til eiendommer i «klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang». Denne endringen var ett av elementene i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem 12. mai.

Det vil fortsatt være kommunene selv som beslutter hvorvidt man skal ha eiendomsskatt eller ei, og omkring 120 kommuner har slik skatt i dag. Eiendomsskatt blir dermed ett viktig tema foran kommunevalget neste år.

Det kan også forventes at kommunene blir mer eller mindre tvunget til å innføre eiendomsskatt ved redusert tildeling av midler til kommuner som «ikke utnytter sitt inntektsgrunnlag godt nok».

Skattebetalerforeningen er prinsipielt mot all eiendomsskatt fordi denne representerer en trippelbeskatning. For det første er boliger kjøpt med allerede beskattede midler.

For det andre inkluderes ligningstaksten i grunnlaget for formueskatten. I tillegg dekkes kommunenes kostnader og vel så det via avgifter på vann, kloakk og andre infrastrukturtjenester. Eiendomskatten rammer også svært usosialt siden denne utelukkende baseres på eiendommens verdi og ikke eierens løpende skatteevne.

Men det vil nok være et politisk flertall for å opprettholde den kommunale eiendomsskatten fremover, og Skattebetalerforeningen vil dermed jobbe aktivt for å redusere omfanget og sikre en større grad av likebehandling og forutsigbarhet. Dette kan bare gjøres ved å gi kommunene en mer enhetlig ramme for denne skattetypen ved å endre Lov om Kommunal Eigedomsskatt på flere punkt. I et brev til medlemmer av Stortingets finanskomité har Skattebetalerforeningen foreslått følgende endringer: • Det er i dag opp til hver kommune å bestemme størrelsen på eiendomsskatten så lenge denne ligger mellom to og syv promille av skattetakst. Denne bør etter vår oppfatning begrenses til maksimalt fem promille.

• Kommunene bestemmer hvordan eiendomstakstene skal fastsettes. De fleste

kommuner legger seg på rundt 50 prosent av markedsverdi, men noen tar også utgangspunkt i den fulle markedsverdien.

Vi mener at dagens ligningstakster kan legges til grunn siden disse er relativt sammenfallende fra kommune til kommune og skal utgjøre maksimalt 30 prosent av markedsverdi. Samtidig slipper kommunene ekstra kostnader til ny taksering.

• Via en lovendring i 1993 ble det åpnet for å gi bunnfradrag før beregning av eiendomsskatten, noe som også praktiseres forskjellig fra kommune til kommune.

Skattebetalerforeningen ønsker at alle kommuner skal ha et visst bunnfradrag for å gi skatten en viss sosial profil ved å skjerme mindre leiligheter eller eiendommer, som ofte besittes av personer med lave inntekter og skatteevne.

Skattebetalerforeningen har også påpekt at fjerning av kravet om at eiendomsskatt kun kan pålegges i «bymessige strøk» medfører en utvidelse av antall skatteobjekter.

Dette bør medføre at skattesatsen reduseres i de kommuner som allerede har eiendomsskatt slik at endringen blir provenynøytral.

FOTO: BO MATHISEN

Siste om skatt

eiendomsskatten

B-BLAD Returadresse: Skattebetaleren Postboks 213, 0103 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen