Skagerak Energi - Årsrapport 2019 by Skagerak Energi

Å RSR AP POR T

2019

08 PR AT MED KONS ER NS JE FE N E

Sjefsskifte i Skagerak Energi

20 RE N U TV I KLI NG

Fullelektrisk fremtid

48 REN VEKST

Mer kraft fra hver dråpe

94 R EN V E L FE RD

Velgjørende varme

28 VÅR S TR ATEGI

Den grønneste drakten av alle

Innhold

Dette er Skagerak

Nøkkeltall

Konsernsjefene har ordet

Viktige hendelser

Våre anlegg

Historien

Case – Ren utvikling

Virksomheten 26

Ledelsen

Vår strategi

Skagerak Kraft m/nøkkeltall

Skagerak Nett m/nøkkeltall

Skagerak Varme m/nøkkeltall

Skagerak Energipartner m/nøkkeltall

Case – Ren vekst

Samfunnsansvar 54

Vårt samfunnsansvar

Dialog med interessenter

Klimavennlig produksjon

Sikker forsyning av energi

Dialog med grunneiere

Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet

HR-politikk og rekruttering

Informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet

Samfunnsregnskap

Årets sponsorarbeid

Case – Ren velferd

Styrets beretning og regnskap

100

Årsberetning 2019

110

Styret

112

Eierstyring og selskapsledelse

120

Resultatregnskap

121

Totalregnskap

122

Balanse

124

Kontantstrømoppstilling

125

Regnskapsprinsipper

133

Noter til regnskapet

166

Revisors beretning

06 Nøkkeltall 08 Konsernsjefene har ordet 14 Viktige hendelser 16 Våre anlegg 18 Historien 20 Case – Ren utvikling

D E T T E E R SKAG E RA K

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

DETTE ER SKAGERAK

S IDE — 3

D E T T E E R SKAG E RA K

Dette er Skagerak VÅR VISJON

Skagerak Energi skal være en fremtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. SKAG ERAK ENER GI

VÅRE VERDIER

Kompetent

Ansvarlig

Nyskapende

Vi skal bruke kunnskap og erfaring til å nå ambisiøse mål og bli anerkjent som ledende innenfor vår bransje.

Vi skal skape verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn.

Vi skal tenke nytt, utvikle muligheter og skape løsninger.

KJERNEVIRKSOMHET ENE

ÅR S R AP PO R T 2019

Skagerak Kraft

Skagerak Nett

Skagerak Varme

Skagerak Energipartner

Produserte 4 947 GWh

7 135 GWh levert til 205 545 kunder

Leverte 151 GWh varme

Tilbyr energiløsninger til industrien og transport sektoren i Norden

SKAGERAK ENERGIS ANDRE EIERP OST ER

49 %

33,4 %

14,9%

S IDE — 4

Air Liquide Skagerak

Laugstol

Fjordkraft

Natur- og biogassleverandør

Elektroentreprenørvirksomhet

Salg av strøm

D E T T E E R SKAG E RA K

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

S IDE — 5

D E T T E E R SKAG E RA K

Nøkkeltall 2015–2019

SKAG ERAK ENER GI

Enhet

2019

2018

2017

2016

2015

Finansielle forhold Brutto driftsinntekter Driftsresultat (EBIT) Årsresultat Driftsmargin 1 Avkastning på egenkapitalen 2

mill kr mill kr mill kr prosent prosent

3 376 1 681 2 152 49,8 29,9

3 450 1 432 1 070 41,5 18,7

2 773 1 107 531 39,9 10,4

2 489 568 378 22,8 8,0

2 381 894 692 37,6 16,5

Balanse Sum eiendeler Sum gjeld

mill kr mill kr

14 933 6 668

13 032 6 894

12 586 7 274

11 599 6 710

11 946 7 343

Egenkapital

mill kr

8 265

6 138

5 312

4 889

4 603

Likviditet Kontantstrøm fra operasjonelle aktivitet Investeringer i alt

mill kr mill kr

1 101 953

1 515 973

931 852

986 660

602 659

166 470 636

156 477 633

154 457 611

159 451 610

160 457 617

4 947 205 545 16 969 7 135 3) 151

5 820 198 666 17 100 7 485 141

5 949 194 327 17 003 7 282 120

5 993 190 496 16 933 7 110 114

6 071 188 700 16 772 7 008 88

729 878 2,9 10,5

845 997 3,6 2,1

591 690 4,3 2,2

615 564 3,1 4,2

545 397 3,8 6,8

Antall ansatte Kvinner Menn I alt

ÅR S R AP PO R T 2019

Produksjonen Kraftproduksjon Nettkunder Nett Levert elektrisk energi til sluttbruker Varmeleveranse

GWh Antall km GWh GWh

Andre forhold Kjøp av varer og tjenester Kostnadsført skatt og offentlige avgifter Sykefravær Totalt antall skader pr million arbeidstimer (H2)

mill kr mill kr prosent #

I NV ES TERI NGER

REKRUT T ERING

953

S IDE — 6

Det ble investert for 953 millioner kroner i 2019. Mest i nye nettanlegg, men også i kraft- og varmeproduksjon.

(Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter

SYKEF RAVÆR

2,9 %

Skagerak-konsernet ansatte 52 nye personer i 2019, og til sammen 97 personer de to siste årene.

(Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital

Sykefraværet falt fra 3,6 i 2018 til 2,9 prosent i 2019.

Foreløpig beregnet

Kraftprisen i 2019 holdt et høyt nivå ved inngangen av året, men falt betydelig i løpet av året. Hoved årsaken til dette var et markant fall i gassprisen, noe som senket produksjonskostnaden for gass kraft. Dette ga fallende kraftpriser i det tyske markedet, noe som også påvirket nordiske kraftpriser.

35 30 25 20 15

D E T T E E R SKAG E RA K

K RA F T P R I S E R I NO2 -OM RÅ DET øre/kWh

Gjennomsnittspris (23,8) Kraftpris i NO2-området

10 5 0 2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

LEV ERT ELEKT RISK ENERGI GWh

SKAG ERAK ENER GI

K RA F T P RODUK S JONEN

LEVERT VARME GWh

-15 % 7135 151 Skagerak Krafts produksjon var 4947 GWh, en nedgang på 15 prosent i 2019.

Skagerak Nett leverte 7135 GWh elektrisitet til sine kunder, en nedgang på 4,9 prosent.

Skagerak Varme leverte sine fjernvarmekunder 151 GWh ren energi, + 7 prosent.

Å RS RE S U LTAT ETTER S K ATT Mill. NOK

2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

S A M F UNNS BI D RAG Mrd. NOK.

ÅR S R AP PO R T 2019

Hovedårsaken til at årsresultatet for 2019 er økt med 1082 mill NOK fra 2018 er nedsalget av aksjene i Fjordkraft fra 29,7 prosent ( 462 mill NOK) og verdijustering av gjenværende portefølje (559 mill NOK).

S K A DER Antall

1,2

14 12 10 8

Mrd.

4 2 0

S IDE — 7

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

Skagerak Energi bidro med 1,2 milliarder kroner i økonomisk aktivitet i sin region i 2019.

D E T T E E R SKAG E RA K SKAG ERAK ENER GI

Sjefsskifte i Skagerak Energi 30. mars i år tok Jens Bjørn Staff (52) over som konsernsjef i Skagerak Energi. Han har de siste årene vært konserndirektør i Orkla ASA. Han er gift, har fire barn og bor i Larvik. Jens Bjørn erstatter Knut Barland (62), som takker av etter å ha ledet Skagerak Energi siden august 2008.

ÅR S R AP PO R T 2019 S IDE — 8

“Ingen vet helt hvordan Europa skal klare å nå de ambisiøse målene om null klimagass utslipp i 2050 [...] Men vi vet at kraftbransjen er en av nøklene til å lykkes.” JENS BJØRN S TA FF PÅTROP P E NDE KONSE RNSJE F

tid, men vi må gjøre det på en smart måte, slik

godt etter å ha vært finansdirektør hos Statkraft,

at kvaliteten holdes høy og kostnadene lave,

Skagerak Energis største eier. Hva blir de største

samtidig som vi skal gi samfunnet og kundene

utfordringene for Skagerak Energi?

en opplevd merverdi. Nettbransjen er også inne i en tid med strukturendringer. Her må vi følge

Jens Bjørn: Norge er i en unik situasjon med en

våkent med og tilpasse og posisjonere oss for

stor fornybar kraftproduksjon, og det aller meste

fremtiden.

D E T T E E R SKAG E RA K

Du kommer tilbake til en bransje du kjenner

er regulerbar vannkraft. Slik er situasjonen også for vårt selskap. Ingen vet helt hvordan Norge og resten Europa skal klare å nå de ambisiøse

Du går av med tidenes beste årsresultat? En

målene om null klimagassutslipp i 2050, som

hyggelig avslutning?

EU-kommisjonen la frem i desember. Det som Knut: Ja, klart det, selv om litt skyldes tilfeld-

i store deler av samfunnet, og at kraftbransjen

igheter. Vi valgte å selge oss ytterligere ned

er en av nøklene til å lykkes med å realisere

i Fjordkraft og tjener godt på det, det samme

målet. For vårt selskap blir oppgaven å tilpasse

gjelder den verdiøkningen det har vært på

seg en situasjon med en voksende andel ureg-

de gjenværende Fjordkraft-aksjene. Dette er

ulerbar kraft, etterhvert som kull, gass og

engangseffekter, men de kommer som følge av

kjernekraft erstattes av vind- og solenergi, og å

den satsingen vi har gjort i selskapet. Vel så

utnytte de mulighetene og utfordringene som

viktig er det at også driften i alle våre heleide

endringen medfører. I dag utgjør sol- og vindkraft

virksomheter går veldig godt.

SKAG ERAK ENER GI

er helt sikkert er at det kreves en stor omstilling

produksjonen under 20 prosent av samlet kraftproduksjon i Europa. Hvis den økes som plan-

Knut: Det jeg er mest fornøyd med, er hvordan vi

lagt, vil markedet i løpet av få år fullstendig endre

har klart å styrke HMS-arbeidet. Jeg kom fra olje-

karakter.

og gassektoren, og var vant til en høy standard. Alle jeg møtte i Skagerak Energi fortalte meg at HMS og jobbsikkerhet var veldig høyt prioritert, men jeg kunne ikke se at det samsvarte med realitetene. Det syntes jeg var merkelig i en bransje med så mange farlige operasjoner i høyden og risiko for alvorlige strømskader. NÅ er det en realitet. Selv om vi i 2019 dessverre opplevde en økning i antall skader, jobber alle avdelinger bevisst og planmessig med å redusere skadepotensialet.

ÅR S R AP PO R T 2019

“Det jeg er mest fornøyd med, er hvordan vi har klart å styrke HMS-arbeidet” KNUT BA RL AND AV T RO P P E NDE KO NSE RNSJE F

Markedet for kraft har endret seg mye, og prisene har svingt dramatisk de siste 12 årene? Knut: Jeg kom inn på gode priser og opplevde at de steg enda mer. Det skapte en forestilling

ikke bare produsentsiden. Skagerak Nett er

om at her var det bare å hente ut penger. Da

midt i en krevende omstilling, der nøkkelordene

prisnivået falt i perioden 2011-2015 startet vi

er elektrifisering og digitalisering. Økt bruk av

med et svakt utgangspunkt. Mye gjeld og høye

strøm til nye områder, ikke minst innenfor trans-

kostnader. Dette klarte vi å snu gjennom god

portsektoren, gjør at våre kunder stiller nye krav

deltagelse og lojalt arbeid fra hele arbeids

til oss. Vi skal levere rett mengde strøm til rett

stokken. Kostnadsbesparelser ble vedtatt og

SI DE — 1 1

Jens Bjørn: Endringene i kraftmarkedet treffer

D E T T E E R SKAG E RA K

gjennomført i alle avdelinger. Eierne vedtok på

I strategien står det at selskapet har ambisjon om

sin side en moderat utbyttepolitikk, som har

å bli klimanøytral.

styrket egenkapitalen betydelig. Innsatsen fra ansatte og eierne har, sammen med bedre kraft-

Jens Bjørn: Det er en del av det å være et

priser, gjort at vi nå er langt bedre rustet og klar

bærekraftig selskap: Vi leverer ren strøm og

for å delta i nye aktiviteter.

ren varme, og vi eier halvparten av et selskap som selger biogass produsert av lokalt avfall. Vi

Dere har begge tro på vekst innenfor nye

tjener penger på å selge opprinnelsesgarantier, fordi vår vannkraft er uten CO2-utslipp. Skagerak

områder?

Energi bør som selskap «bære den grønneste drakta av alle», og da må vi også huske på vårt

Knut: Ja, og vi har våre eiere i ryggen. Samfunnet

eget klimagassutslipp.

må løse den økende elektrifiseringen på en smart måte, og her forbereder vi oss på å ta vår SKAG ERAK ENER GI

del. Vi skal utvikle løsninger som skaper verdier

Hva har du gjort for å forberede deg på å ta over

for Skagerak og som bidrar til at innbyggere og

som konsernsjef?

næringsliv i vår region er rustet til en digitalisert og elektrifisert tid.

Jens Bjørn: De viktigste forberedelsene har jeg gjort i de jobbene jeg har hatt frem til i dag.

Jens Bjørn: Styret har gjort et spennende strate-

Nøkkelen til å lykkes ligger i motivasjonen,

givalg, og det er min oppgave, sammen med

innsatsen og kompetansen til de 635 andre

hele organisasjonen, å gjennomføre den. Det

ansatte i Skagerak Energi. Å utvikle denne

utvikles nye behov og muligheter i møtet mellom

kompetansen, sørge for et godt arbeidsmiljø, en

forbrukerne, næringsliv, samfunnet og de tradi

god «lagånd», og opprettholde fokus på HMS blir

sjonelle kraft- og nettselskapene. Målet er at vi

viktig for å nå de forretningsmessige målene.

skal finne vår rolle og ta en del av dette markedet

Sammen skal vi sikre lønnsomhet og vekst, og

i endring, samtidig som det er svært viktig å

være en motor for utviklingen i vår region. Vi skal

ivareta og ikke minst videreutvikle dagens kjerne

sette spor etter oss, slik andre har gjort før oss.

områder i Skagerak. ÅR S R AP PO R T 2019 JENS BJØRN S TA FF PÅTROP P E NDE KONSE RNSJE F

KNUT BARLAND AVTROPPENDE KONS ER NS JEF

SI DE — 1 2

D E T T E E R SKAG E RA K

Utvikling av vind-, sol- og vannkraft i Europa ( GWh )

SKAG ERAK ENER GI

UTVIKLING AV VIND-, SOL- OG VANNKRAFT I EUROPA GWh 1 400 000

1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

2020 Vannkraft

2025 Sol

2030 Vind onshore

2035 Vind offshore

2040

2045

2050 Kilde: DNV GL

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 1 3

D E T T E E R SKAG E RA K

Viktigste hendelser 2019

Oppkjøp av Hjartdal Elverk I september kjøpte Skagerak Energi Hjartdal Elverk. Nettvirksomheten, med drøyt 2000 kunder, ble deretter fusjonert inn i Skagerak Nett. Hjartdal

SKAG ERAK ENER GI

er sentralt plassert i forhold til Skagerak Netts regionalnett, og det planlegges å utvikle det eksisterende montasjemiljøet i Hjartdal for å styrke driften av regionalnettet i øvre deler av Telemark.

ÅR S R AP PO R T 2019

Unik forsknings turbin i Seljord

Jens Bjørn Staff ny konsernsjef

Mottok tre innovasjonspriser

I løpet av året ble det instal-

14. november ble det offentlig-

I løpet av 2019 har Skagerak

lert et nytt aggregat i Grunnåi

jort at Jens Bjørn Staff blir ny

Nett mottatt tre priser for sitt

kraftverk i Seljord. Den nye

konsernsjef i Skagerak Energi.

innovasjonsarbeid. Sist ut var

maskinen utnytter flomvann

Staff kommer fra stillingen som

Cineldi-prisen for aktiv delta-

som tidligere i stor grad har

CFO i næringsmiddelkonsernet

gelse i en rekke forsknings- og

rent forbi stasjonen. Turbinen

Orkla. Han hadde i perioden

utviklingsprosjekter. Tidligere

ved den nye maskinen er unik

2011 til 2014 samme rolle

på året mottok selskapet

og har som eneste i verden

hos Skageraks majoritetseier

priser for en løsning som gjør

vinduer i turbinen slik at det er

Statkraft. Staff overtar jobben

montørene i stand til å jobbe

mulig å se vannet treffe løpe-

etter Knut Barland som har

mer selvstendig og effektivt, og

hjulet. Løpehjulet kan utstyres

vært konsernsjef siden 2008.

en for et prosjekt sammen med

SI DE — 1 4

med sensorer slik at maskinen

Sintef og andre nettselskaper

kan brukes til forskning.

som tar i bruk sensorer for å gi kundene strømmen tilbake automatisk ved feil.

D E T T E E R SKAG E RA K

Offisiell åpning av Skagerak Energilab

Skagerak Nett med 200 000 kunder

28. juni åpnet Air Liquide

23. juni var det tid for offisiell

5. juni rundet Skagerak Nett

Skagerak sin første fylle

åpning av Skagerak Energilab

kunde nummer 200 000 i

stasjon for lastebiler og store

ved Skagerak Arena i forbin-

Vestfold og Telemark. På de

kjøretøy på Borgeskogen ved

delse med fotballkampen

snaue 20 årene som har gått

Stokke. Ved fyllestasjonen kan

mellom Odd og Haugesund.

siden Skagerak-konsernet så

kjøretøy fylle flytende biogass

Energilaben består av 2700

dagens lys har kundemassen i

(LBG) som gir betydelig større

solcellepaneler på taket av

nettselskapet økt med nesten

rekkevidde enn komprimert

arenaen med en installert

30 000 kunder. Med unntak

biogass (CBG). I første omgang

effekt på 800 kW samt et

av et mindre antall kunder i

forsynes stasjonen fra Sverige,

batteri med en lagringskapa-

forbindelse med overtagelsen

men Greve biogass ved Tøns-

sitet på 1 MWh.

av Løvenskiold-Fossums nett

berg er i ferd med å bygge

i 2016, stammer økningen fra

en fabrikk for fremstilling av

organisk vekst.

SKAG ERAK ENER GI

Åpnet fyllestasjon for flytende biogass

flytende biogass.

Felles driftssentral med Midt-Telemark

Redusert eierandel i Fjordkraft

I 2019 passerte Skagerak

Etter nesten halvannet års

I løpet av våren reduserte

Varme for første gang 150

forberedelser overtok

Skagerak Energi sin eierandel

GWh levert energi ved de

Skagerak Nett ved årsskiftet

i Fjordkraft fra 29,7 prosent

fire anleggene i Skien, Pors-

2019/2020 ansvaret for

til 14,9 prosent ved salg

grunn, Tønsberg og Horten.

drift og overvåkning av

av 15,5 millioner aksjer i

På de siste ti årene har fjern-

Midt-Telemark Energis nett.

strømomsetningsselskapet.

varmeselskapet nesten fire-

Dette omfatter strømnettet

Nedsalget gir et betydelig

doblet leveransene fra 40 GWh

i kommunene Midt-Telemark

utslag i Skageraks årsresultat

i 2010. I samme periode har

(tidligere Sauherad og Bø) og

for 2019, både fordi salget gir

fornybarandelen økt fra cirka

Nome.

en gevinst samt at den redu-

94 prosent til cirka 97 prosent.

ÅR S R AP PO R T 2019

Skagerak Varme passerte milpæl

serte eierandelen krever ny aksjene.

SI DE — 1 5

verdsetting av de resterende

D E T T E E R SKAG E RA K

Våre anlegg Viktige kraftstasjoner:

SKAG ERAK ENER GI

Åbjøra kraftverk

Hjartdøla kraftverk

Brokke kraftverk

Tonstad kraftverk

Åbjøra kraftverk ligger i Bægnavassdraget. Kraft stasjonen ligger i Valdres syd for Fagernes og vest for Aurdalsfjorden. Kraftverket ble satt i drift i 1951. I 2002 ble en ny kraft stasjon 250 meter lengre inn i fjellet tatt i bruk.

Hjartdøla kraftverk ligger i Hjartdal kommune og er Skagerak Krafts nest største heleide kraftverk.

Brokke kraftverk ligger i Valle kommune i Aust-Agder og er en av Norges største kraftstasjoner.

Tonstad kraftverk ligger i nordenden av Sirdalsfjorden ved tettstedet Tonstad i Vest-Agder. Tonstad kraftverk er Norges største målt i produksjon.

Produksjon i GWh

Effekt i MW

Produksjon i GWh

Effekt i MW

Produksjon i GWh

Effekt i MW

562

499

120

1 718 328

3 800 960

I drift siden

Fallhøyde i meter

I drift siden

Fallhøyde i meter

I drift siden

Fallhøyde i meter

Produksjon i GWh

Effekt i MW

Fallhøyde i meter

ÅR S R AP PO R T 2019

1951 442

1958 555

1964 303

1968 450

Kommune

Nord-Aurdal

Hjartdal

Valle

Sirdal

Eierandel

100%

31,4%

14,6%

SI DE — 1 6

D E T T E E R SKAG E RA K

S T Ø RRE L S E PÅ K RA F T P RODUK S JON Ved deleide kraftverk vises Skageraks andel av produksjonen

GWh

> 100

100

200

300

400

500

600

SKAG ERAK ENER GI

Bergen Geilo

Haugesund

Oslo

Haukeligrend

Vrådal

Stavanger

ÅR S R AP PO R T 2019

Notodden

Porsgrunn

Arendal

Egersund Våre kraftverk Våre fjernvarmeanlegg Konsesjonsområde Skagerak Nett

SI DE — 1 7

Kristiansand

D E T T E E R SKAG E RA K

Samarbeid og innovasjon er vår historie

1912 SKK ETABLERES Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) ble stiftet 7. juni 1912 av Gunnar Knudsen, industrimann og statsminister i to perioder, 1908–1910 og 1913–1920. Knudsen, grunnlegger av pionerbedriften Laugstol Bruk, født i Arendal og bosatt i Skien, tok initiativ til et samarbeid mellom Porsgrunn, Skien, Gjerpen og Solum om kraftutbygging i Grenland.

1915 F IRE E-VERK I GRENLAND SKAG ERAK ENER GI

Allerede før 1915 var det etablert fire kraftselskaper i Grenland: Fritzøe verk, Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk, Skien Elektrisitetsverk og Langesund Kommunale kraftselskap.

1920 VEST F OLD KRAF T ETABLERE S I 1920 ble Vestfold Kraftselskap (VK) stiftet, etter at fylkestinget vedtok å kjøpe halvparten av Fritzøe Verk/ Treschows fallrettigheter og elektriske anlegg.

ÅR S R AP PO R T 2019

1885 LA UGS TOL BRU K BLIR NORGES FØRS T E E-VERK Allerede i 1885, seks år etter at Thomas A. Edison fremstilte den første glødelampen, og tre år etter at verdens første elektrisitetsverk ble åpnet i New York, produserte Laugstol Bruk i Skien elektrisitet. Formålet var først og fremst å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i egen bedrift. Det var her glødelampen for første gang lyste i Norge.

1947 SKK OG VK SAMARBEIDER OM KRAF T UT BYGGINGER Samarbeidet mellom SKK og VK har lange tradisjoner. Så tidlig som i 1947 inngikk de to kraftselskapene en avtale om å bygge ut Åbjøra, Hjartdøla, Bagn og Vierød i fellesskap.

SI DE — 1 8

1886

1965

FØRS TE LOK A LE MED ELEK TRI S K LY S I SANDEF JORD

E-VERKENE I GRENLAND SAMLES I SKK

I 1886 kunne Sandefjords Blad fortelle at «Hr. kammerherre Treschow har i disse dager overleveret Fritzøe Verks Musikkorps til Benyttelse et særdeles præktig Lokale der er forsynet med elektrisk lys.»

I 1965 var SKK blitt en sammenslutning av alle kraftselskapene i området, eiet av Skien (50 prosent), Porsgrunn (40 prosent) og Bamble (10 prosent).

S A M L I N GE N TI L S K AGERA K BE G Y NNE R I 1999 overtok SKK Telekraft AS, og VK overtok i 1998 det første kommunalt eide distribusjonsverket, Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige e-verk i fylket samlet under VK-paraplyen.

1999 L ANS E R E R MULI G FUS JON

2001

NEDSALG I F JORDKRAF T Fjordkraft børsnoteres og Skagerak Energi reduserer sin eierandel fra 48 til 29,7 prosent. Våren 2019 reduseres eierandelen ytterligere til 14,9 prosent.

2019 OP P KJØP AV HJART DAL ELVERK Skagerak Energi kjøpte Hjartdal Elverk. Nettvirksomheten, med drøyt 2000 kunder, ble deretter fusjonert inn i Skagerak Nett. ETABLERT E SKAGERAK ENERGIPART NER Skagerak Energipartner etableres for å bidra til elektrifisering og bruk av andre bærekraftige fornybarløsninger i samfunnet, transportsektoren, indu strien og landbruket.

SKAG ERAK ENER GI

I 1999 ble tanken om en fusjon av SKK og VK, med Statkraft som hovedaksjonær lansert. I 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i SKK og VK med en eierandel på 34 prosent i hvert av selskapene. I desember 2000 ga eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen, og 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

2018

D E T T E E R SKAG E RA K

1998-99

S K AG E R A K E NERGI ETA BLERES I mai 2001 ble det nye konsernet offisielt lansert. I september samme år solgte Vestfold-kommunene sine resterende aksjer i Skagerak Energi AS til Statkraft Holding AS, som deretter eier 66,62 prosent i Skagerak Energi.

NE D S A L G I SK AGERA K E L E KT RO/ L AUGS TOL

ÅR S R AP PO R T 2019

2015 Skagerak Energi solgte seg høsten 2015 ned til 49 prosent i Skagerak Elektro og videre til 33,4 prosent. Selskapet har skiftet navn til Laugstol.

2017 A I R L I Q UI D E I NN S OM BI O GA S S PARTNER SI DE — 1 9

51 prosent av aksjene i Skagerak Naturgass ble solgt til Air Liquide i 2017. Selskapet heter nå Air Liquide Skagerak.

D E T T E E R SKAG E RA K R E N U T V I KLI NG

SKAG ERAK ENER GI

Prisvinnende innovasjon

ÅR S R AP PO R T 2019

Skagerak Nett har vunnet flere priser for sitt forskningsarbeid. Et samfunn i stor teknologisk endring møtes med utvikling gjennom pilotprosjekter og casestudier, og i nettselskapet er det kort vei fra forskning til nytte.

SI DE — 2 0

D E T T E E R SKAG E RA K

Mottok tre innovasjonspriser i 2019 1. Powels innovasjonspris for å ha tatt i bruk nye digitale verktøy for sine montører som skal effektivisere arbeidsprosessene med 30 prosent gjennom automatisering, mobilitet og en offensiv tankegang.

2. Smartgridsenterets innovasjonspris for prosjektet «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett (FASaD)» sammen med Sintef, Hafslund, Eidsiva, Lyse og Istad. Her brukes ny teknologi for å redusere avbruddsvarighet, antall delavbrudd under feil lokalisering samt avbruddskostnader.

SKAG ERAK ENER GI

3. Cineldi-prisen for omfattende bidrag som aktiv brukerpartner i forskningssamarbeidet Cineldi. Både som deltager i flere av ekspertgruppene og som initiativtager og deltager i flere pilotprosjekter. Prisen ble delt mellom Skagerak Nett og Skagerak-medarbeider Eivind Gramme.

Fullelektrisk fremtid

dekke behovene til morgendagens lavutslippssamfunn. Det er viktige å finne kostnadseffektive

Store politiske mål og ambisjoner, samt en

tilnærminger som gir en god leveringskvalitet.

rivende teknologisk utvikling både på kunde-

Endringer og nye behov må ses i en sammen-

og nettsiden, er viktige drivere til lavutslipps

heng, sier Gramme.

samfunnet. Strøm får en stadig mer sentral rolle.

— Vi er på vei til å bli fullelektriske, og det er

ÅR S R AP PO R T 2019

nettet som knytter oss sammen, sier sivilingeniør

Prisvinner

Eivind Gramme. Han har ansvar for rammevilkår i Skagerak Nett og er sterkt involvert i forsknings-

Skagerak Nett arbeider med forskning og

og utviklingsarbeidet.

utvikling for å finne gode løsninger for kraftnettet og samfunnet. Forskningen skjer gjennom egne

Samfunnskritisk

prosjekter og fellesprosjekter støttet av blant annet Norges forskningsråd. Eivind Gramme og Skagerak Nett er aktiv i Centre for Intelli-

SI DE — 2 2

Elbilsalget øker i Vestfold og Telemark, og

gent Electricity Distribution (CINELDI). Dette

Sandefjord er havn for Color Hybrid, verdens

er et av flere forskningssentre for miljøvennlig

største plug-in hybridskip. Stadig flere smarte

energi med støtte av forskningsrådet. I 2019

og mer energieffektive bygg etableres, og

fikk Gramme og Skagerak Nett tre priser for

lokal produksjon basert på sol brer om seg.

sitt arbeid, blant dem CINELDI-prisen for viktige

Alt har betydning for, og stiller nye krav til,

bidrag.

den samfunnskritiske infrastrukturen som

strømnettet er.

kraftsystem. Systeminnovasjon er sentralt fordi

morgendagens løsninger kan kreve flere samti-

— Vi arbeider mot et mer aktivt nett der

— I CINELDI arbeides det med fremtidens

vi utnytter mangfoldet av nye løsninger, som

dige endringer. Vi har en sentral rolle og er en

fleksibilitet fra kunder og energilager, for å kunne

kreativ bidragsyter, sier Gramme.

D E T T E E R SKAG E RA K SKAG ERAK ENER GI

Eivind Gramme, på taket av Skagerak Arena, der Skagerak Energilab produserer og lagrer elektrisk energi.

«Vi må tilrettelegge for fremtidens lavutslippssamfunn. Imøtegå kundenes behov, være gode rådgivere og velge riktige og fremtidsrettede løsninger.» — Eivind Gramme

Kortest mulig vei

I tillegg til CINELDI er Skagerak Nett i gang med flere

KonserndirektørØivind Askvik berømmer arbeidet med

spennende prosjekter. Ett av dem er Skagerak Energilab,

nyvinninger i Skagerak Nett.

et pilotanlegg for lokal produksjon av solenergi og

lagring av elektrisk energi, der det testes ut flere typer ny

resultater. Vi har mange gode krefter på laget, som jobber

teknologi.

for å løfte oss fra det tradisjonelle og over i det innovative.

Det grønne og digitale skiftet krever at vi endrer oss, og

Skagerak Nett jobber også med løsninger for selv

— Arbeidet vi gjør, og fokuset vi har på innovasjon, gir

reparerende nett etter avbrudd i strømnettet.

prisene vi har vunnet peker på at vi går i riktig retning, sier

konserndirektøren.

Et tredje prosjekt, støttet av Enova, tester ut

forbrukerfleksibilitet som en ressurs for berdre utnyttelse

Nettopp et tett samarbeid mellom forskere og brukere,

av strømnettet.

gjerne gjennom felles arbeid med pilotprosjekter og case— Derfor er den fremtidsrelevante og tverrfaglige

forskningen viktig for oss som nettselskap, sier Gramme.

SI DE — 2 3

studier, gjør veien kort fra forskning til reell nytte.

ÅR S R AP PO R T 2019

Forskningsprosjekt

26 Ledelsen 28 Vår strategi 32 Skagerak Kraft m/nøkkeltall 36 Skagerak Nett m/nøkkeltall 40 Skagerak Varme m/nøkkeltall 44 Skagerak Energipartner m/ nøkkeltall 48 Case – Ren vekst

V IRKSO M H E T E N 2019

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

VIRKSOMHETEN

SI DE — 2 5

V IRKSO M H E T E N 2019

Ledelse

SKAG ERAK ENER GI

J E N S B J ØRN S TAFF KONS E R NS J E F I S K AG E R A K E N E RGI

ØY S TEI N DI S CH OLSRØD KONSE RNDI RE KTØR ØKONOMI OG FI NANS

KRIST IAN NORHEIM KONS ER NDIR EK TØR KOMMUNIK AS JON OG MYNDIGHETS KONTAK T

CHRIST OP HER KJØLNE R KONS ER NDIR EK TØR FOR S TR ATEGI OG FOR R ETNINGS UTVIK LIN G

Jens Bjørn Staff, født 1967, er konsernsjef i Skagerak Energi. Han er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper, senest som CFO og medlem av konsernledelsen i Orkla ASA. Før det var han CFO og konserndirektør i Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil. Staff tiltrådte som konsernsjef i 2020.

Øystein Disch Olsrød, født 1971, er konserndirektør for økonomi og finans i Skagerak Energi. Han kom fra stillingen som CFO konsern i Reno Norden ASA. Han har tidligere vært finansdirektør i Green Reefers ASA og Tide ASA. Tidligere i sin karriere har han hatt sentrale stillinger i ulike selskap innenfor områdene finans, regnskap, skatt og avgift, samt forretningsutvikling og ledelse. Øystein Disch Olsrød er utdannet statsautorisert revisor. Disch Olsrød har vært konsern direktør for økonomi og finans siden 2017.

Kristian Norheim, født 1976, er konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi. Han kom til Skagerak fra stilling som seniorrådgiver i Gambit Hill + Knowlton Strategies. Han har bred erfaring fra sin tid som aktiv politiker for FrP (2004–2015), blant annet som stortingsrepresentant i 2 år. Kristian Norheim har en mastergrad i sørøsteuropeiske studier fra National & Kapodistrian University of Athens. I tillegg har han hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Norheim har vært konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt siden 2017.

Christopher Kjølner, født 1972, er konserndirektør for strategi og forretningsutvikling. Han kom til Skagerak fra stillingen som direktør for offshoreprosjekter hos Lorentzen og Stemoco. Før det var han en rekke år i ulike posisjoner i General Electric både i Norge, USA og Storbritannia. Kjølners innholdsrike yrkeskarriere omfatter også erfaring fra gründervirksomhet og finansnæringen. I tillegg har han arbeidet med utviklingspro sjekter i Liberia i Afrika. Kjølner er utdannet siviløkonomi fra BI. Han har vært konserndirektør siden 2019.

ÅR S R AP PO R T 2019 SI DE — 2 6

V IRKSO M H E T E N 2019

ØI V I ND A S K V I K KONSE RNDI RE KTØR SKAGE RA K NE TT

GEIR KULÅS KONS ER NDIR EK TØR S K AGER AK K R AFT

Barbro Malmgren, født 1959, er konserndirektør for Organisasjon i Skagerak Energi, med ansvar for HR, HMS, IKT og eiendom. Hun kom til Skagerak fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Helse Sør RHF. Før det var hun sjefskonsulent i Cap Gemini Ernst & Young, og assisterende direktør i Telemarksavisa, hvor hun også jobbet med lederutvikling i konsernet A-pressen (nå Amedia). Hun er utdannet innen økonomi og ledelse (BI). Malmgren har vært konserndirektør siden 2005.

Øivind Askvik, født 1975, er konserndirektør for Skagerak Nett. Han var tidligere global serviceleder for Power Grid Automation i ABB. Han har hatt flere sentrale posisjoner i ABB gjennom 15 år, både nasjonalt og internasjonalt, og har lang erfaring fra området kraftprodukter, kraftsystemer og automasjon. Øivind Askvik er utdannet i Forsvaret, og har en Executive MBA i økonomisk styring og ledelse. Askvik har vært konsern direktør for Skagerak Nett siden 2017.

Geir Kulås, født 1969, er konsern direktør for Skagerak Kraft. Han har lang erfaring fra diverse stillinger innenfor Norsk Hydro. Blant annet var han støperisjef og produksjonssjef for Magnesium Norway, før han ble plattformsjef for Oseberg C og siden feltsjef for Heimdal, Vale, og Vilje i Hydro Oil & Energy. I perioden 2012–2017 var han konserndirektør for Skagerak Nett. Geir Kulås er utdannet sivilingeniør industriell kjemi fra NTNU, og MBA i økonomisk styring og ledelse ved NHH. Kulås har vært konserndirektør for Skagerak Kraft siden 2017.

SKAG ERAK ENER GI

BA RBRO M A L M GREN KONS E R NDI R E K T ØR OR G A NI S A S J O N

ÅR S R AP PO R T 2019 SI DE — 2 7

V IRKSO M H E T E N 2019

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 2 8

V IRKSO M H E T E N 2019

VÅ R S T R AT E GI

SKAG ERAK ENER GI

Den grønneste drakten av alle Vurderingen av alvoret i klimautfordringen har økt gjennom 2019. Klimapolitikken har fått stadig større betydning, og gjennomsyrer stadig flere samfunnsområder. Overgangen fra fossil til fornybar energi får stor betydning for energimarkedet i Europa.

neste drakten av alle i dette markedet,

konsern med kjernevirksomhetene samlet i de

og er godt posisjonert for å bidra til den

tre heleide datterselskapene Skagerak Nett,

omstillingen som må skje. Når én kilowatt ren

Skagerak Energi er organisert som et

Skagerak Kraft og Skagerak Varme.

strøm fra Skagerak Energi erstatter én kilowatt

strøm produsert ved et kullkraftverk i Europa

med de nye markedsmulighetene som følge

reduseres klimagassutslippet med én kilo CO2.

av elektrifiseringen av samfunnet, er det blitt

På den måten erstattet selskapets kraftpro-

opprettet et nytt datterselskap: Skagerak Energi-

duksjon 4,9 millioner tonn CO2 fra kullkraftverk i

partner AS.

Europa i 2019.

til industrien, transportsektoren og landbruket i

Selskapet vil fortsette å investere cirka 1

For å utnytte konsernets kompetanse i møte

Skagerak Energipartner tilbyr energiløsninger

milliard kroner årlig for å møte de utfordringer

Norden.

og muligheter som klimautfordringen innebærer.

Selskapet har en god finansiell stilling og legger

mulig hensyn til mennesker, miljø og klima. Les

stor vekt på å utvikle de ansatte og konsernets

mer på side 58

All produksjon og drift skal skje med størst SI DE — 2 9

samlede kompetanse.

ÅR S R AP PO R T 2019

kagerak Energi spiller med den grøn-

V IRKSO M H E T E N 2019

Mer uregulert kraftproduksjon

store investeringer i ledningsnettet, eller ved smarte tiltak og tilpasninger. Det ventes at flere

Overgangen fra kull- og gasskraftproduksjon til

og flere forbrukere også vil produsere strøm selv

sol- og vindkraftproduksjon betyr at man kan få

med solcellepaneler eller vindmøller, og kanskje

større variasjoner i kraftprisen. Vind- og solkraft-

ønsker å mellomlagre strøm i el-bilen eller

produksjon utgjorde i 2018 14,5 prosent av

andre batterier. Dette stiller nye krav til strøm-

samlet kraftproduksjon i Europa, ifølge IEA.

forsyningen, men gir også muligheter for å utvikle

Hvis vind og sol skal erstatte varmekraftverk

lokale løsninger for å møte det økte forbruket.

basert på kull, gass eller kjernekraft vil andelen

uregulerbar kraft stige til 75 prosent eller mer.

alle får den strømmen de skal ha, når de trenger

den, og bidra til en effektiv måte å styre forbruk,

Dette betyr at Europas kraftproduksjon i

Skagerak Netts oppgave er å sørge for at

økende grad vil være avhengig av været. For å

produksjon og lagring i nettet. Dette skal gjøres

motvirke dette vil det bli utviklet måter å lagre

til en lavest mulig kostnad. Les mer på side 36.

energi og bli innført virkemidler for å endre etterSKAG ERAK ENER GI

spørselen. Hvordan det samlede europeiske kraftsystemet vil fungere i fremtiden er usikkert. Men vi regner med større svingninger i kraftprisene: Det blir flere perioder med høye priser, og det blir flere perioder med lave priser.

European green deal

Skagerak Krafts oppgave er å tilpasse

seg dette ved å produsere mest når det er høye priser. På den måten bidrar selskapet til å utjevne prissvingningene til samfunnets beste, samtidig som selskapet får best mulig

EUs nye klimastrategi øker ambisjonene i EØS-området. Innen 2030 skal klimagass utslippene kuttes med minst 50 prosent, mot tidligere 40 prosent.

inntjening. Den andre hovedoppgaven er å øke produksjonskapasiteten mest mulig, gitt de rammebetingelser myndighetene gir. Les mer på side 32

ÅR S R AP PO R T 2019

Økt belastning på strømnettet Økende elektrifisering i form av el-kjøretøy, datalagring, oppvarming og drift av ulike maskiner og utstyr i bedrifter og gårdsbruk gir økt etterspørsel etter strøm, både årlig forbruk og effekt. En elektrifisering av norsk produksjon av olje og gass vil kunne øke etterspørsel med 10 TWh eller mer. Til sammen mener Energi Norge at vi kan oppleve en etterspørselsøkning på mellom 30 og 40 TWh frem til 2040. Strømforbruket i Norge var i 2019 133,5 TWh, slik at veksten ventes å bli mellom 22,5 og 30 prosent på 20 år.

Økt effektbehov er en utfordring. Forbruket

forventes å stige kraftig om ettermiddagen, fordi SI DE — 3 0

det er da vi lader el-bilen, skrur på induksjons toppen på komfyren, setter på stereoanlegget og starter PC-er og TV. Dette kan løses med

Innen 2050 skal EØS være 100 % klimanøytralt Dagens mål og politikk vil bare gi en reduksjon i 2050 på 60 prosent sammenlignet med 1990. Det nye målet er en dramatisk økning i målsettingen, fordi man regner med at det blir stadig vanskeligere og mer kostbart å kutte klimagass utslipp etter hvert som man nærmer seg klimanøytralitet. Dette vil blant annet innebære at EUs system for kvotehandel med utslipps rettigheter blir strammet inn. Det vil bidra til å øke prisen på kvotene og dermed på kraftprisen i det europeiske marked, som Norge er en del av. Det vil også bli vurdert å utvide kvotehandelen til deler av transportsektoren. Målene vil bli slått fast i en egen klimalov som vil bli behandlet i løpet av 2020. Den vil få direkte betydning for Norge, gjennom EØS-avtalen.

Klimavennlig varme

Det oppstår behov for nye produkter og tjenester

Fra 1. januar 2020 ble det forbudt å varme opp

for å betjene kunders, nettselskapers og kraft-

boliger og forretningsbygg med oljefyring.

produsenters behov i en ny tid med andre

Skagerak Varme har som oppdrag å forsyne bygg

markedsforhold og nye nettbehov.

i selskapets konsesjonsområder med vann til

oppvarming. Dette er en viktig del av arbeidet

For å utnytte konsernets potensial i de nye

markeder som oppstår, er det opprettet et nytt

for å redusere samfunnets samlede klimagass

selskap underlagt morselskapet. Les mer om

utslipp og utnytte fornybare ressurser som spill-

Skagerak Energipartner på side 44.

varme fra industrien og organisk avfall og flis fra

V IRKSO M H E T E N 2019

Nye markeder

skogen. Les mer side 40.

SKAG ERAK ENER GI

Kjernekraft 22,1% Kull 19,5% Gass 18,9%

Andel kraftproduksjon i Europa 2018

Vann 16,8% Vind 11,1% Biokraftverk 5,1% Sol 3,7% Annet 2,8% * Kilde IEA ÅR S R AP PO R T 2019

U T V I K LI NG AV UREGULERBA R K RA FT I E UROPA TWh 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000

0 50 20

45 20

40 20

35 20

30 20

25 20

20 20

Kilde: DNV GL

SI DE — 3 1

500

V IRKSO M H E T E N 2019

Skagerak Kraft

Hva var de viktigste investeringene i 2019? Virksomheten har investert 211 millioner kroner i 2019 (130 millioner kroner). Det største pro sjektet er ferdigstilling av Grunnåi Aggregat 2, som gir 11,5 GWh ny kraftproduksjon, en økning til 66 GWh. Aggregatet er utstyrt med flere sensorer enn vanlig, slik at anlegget kan brukes i forskningsøyemed.

I deleide verk og reguleringsforeninger er

det fortsatt høy aktivitet med rehabilitering av SKAG ERAK ENER GI

Året 2019 oppsummert

dammer og kontrollanlegg. Mot slutten av året ble også nytt kraftverk i Dalsfoss og i Gjuvåa besluttet, og disse prosjektene vil gå for fullt i

Kraftproduksjonen i 2019 falt med 15 prosent

2020. Begge vil gi økt kraftproduksjon når anleg-

fra 5820 GWh i 2018 til 4947 GWh i 2019 på

gene er ferdigstilt.

grunn av lavere tilsig. Det ble arbeidet syste matisk for å oppnå gode priser for den kraften som ble produsert. Det innebærer blant annet:

Virksomhetens strategi

• Modellutvikling både innen hydrologi og

Kraftmarked i Europa står foran en periode med

handelsaktiviteter for bedre tilsigsprognoser,

en forventet økende etterspørsel etter elektri

og utnyttelse av dette; bedre utnyttelse av

sitet som en del av det grønne skiftet, og der sol-

handelsmuligheter og tilpasning til framtidige

og vindkraftproduksjon skal erstatte kull-, gass-

markeder.

og kjernekraft. Dette gir Skagerak Kraft store

• Effektivisering av vedlikehold, og forbedret

konkurransefordeler, fordi vår kraft er helt ren og

ÅR S R AP PO R T 2019

tilgang på produksjonsanleggene ved gode

kan reguleres.

priser gjennom mer fleksibilitet i planene.

Vår oppgave er å:

• Godt arbeid med miljøaspekter i våre vassdrag slik at vi kan oppnå best mulig tilstand og samtidig opprettholde verdi av både vann og produksjonsfleksibilitet.

• Maksimere verdien av vannet gjennom å produsere kraft når prisen er høy. • Maksimere grønne verdier gjennom å selge opprinnelsesgarantier innenfor EØS-avtalen.

Det ble arbeidet med å utvikle organisasjonens kompetanse og ressurser for å håndtere en mer

• Vokse mest mulig gjennom lønnsomme grønne kraftprosjekter.

kompleks hverdag. Nye samarbeidsformer og dataverktøy som legger til rette for informasjons-

For å treffe riktig på våre prognoser for når vi skal

flyt og desentralisering av myndighet er under

produsere strøm, utvikles stadig mer avanserte

innføring, og det ble arbeidet mye for å bygge

datamodeller. Samtidig må hele organisasjonen

digital kompetanse.

være innrettet på å være fleksibel, slik at peri-

oder med gode priser og kortvarige pristopper

Salg av opprinnelsesgarantier er også en

viktig del av Skagerak Krafts satsing. Det ble SI DE — 3 2

observert svakere priser for disse sertifikatene gjennom 2019.

kan utnyttes maksimalt.

V IRKSO M H E T E N 2019

«En engasjert organisasjon og nye digitale samarbeidsverktøy skaper en spennende utvikling for Skagerak Kraft inn i 2020. Vi kaller dette SamarbeidsKraft» GEI R K ULÅ S KONSE RNDI REK TØR

SKAG ERAK ENER GI

K RA FTPRODUK S JON GWh 6 500 6 000 5 500 5 000 4 500

ÅR S R AP PO R T 2019

4 000 3 500 3 000 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2018

2017

2016

2015

Omsetning MNOK

1 953

2 009

1 571

1 145

1 577

Omsetning justert*

1 922

2 044

1 567

1 375

1 219

EBITDA MNOK

1 468

1 564

1 157

727

1 126

211

130

100

104

113

Sykefravær %

2,9

2,8

5,2

2,6

3,9

Antall ansatte

136

128

123

116

Investeringer MNOK Skader

*Underliggende omsetning (netto) justert for urealiserte verdiendringer i kraftkontrakter.

SI DE — 3 3

2019

Skagerak Kraft i det europeiske markedet

Kabel/Kraftutveksling Den samlede kapasiteten for kraftutveksling vil være 9206 MW ved utgangen av 2020. Det er 26 prosent av den norske produksjonskapasiteten. Det betyr at Norge er tett integrert med Europas kraftmarked. Eksisterende kabel Under bygging Konsesjonssøkt

Andel kraftproduksjon i Europa 2018 Prosent

2018

2050

2018

2050

Kjernekraft

Kull

Gass

Vann

Vind

Biokraftverk

Sol

Annet

Kilde: IEA

Skagerak Kraft må planlegge for å kunne produsere mye når prisene er høye og minst mulig når prisene er lave.

V IRKSO M H E T E N 2019

EU skal være klimanøytrale innen 2050. Det betyr at kull og gass skal erstattes med fornybar energi. Masse vind- og solkraftproduksjon betyr at prisene vil svinge mye mer værforholdene.

UTVIKLING AV VIND-, SOL- OG VANNKRAFT I EUROPA GWh 1 400 000

SKAG ERAK ENER GI

1 200 000

1 000 000

800 000

600 000

400 000

200 000

2020

2025

Vannkraft

Sol

2030 Vind onshore

2035

2040

2045

Vind offshore

Kilde: DNV GL

ANTALL T IMER MED EKST REME P RISER VIL Ø KE Timer per år

1 400

1 200

ÅR S R AP PO R T 2019

P R I S Ø K NI N G KL I MA K VOTER €/tonn CO2

2050

1 000

800

600

400

200

0 2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

Prisen på retten til å slippe ut CO2 har steget kraftig de to siste årene. Økte kvotepriser øker kraftprisene i Europa.

2020

2030

2040

Veldig høye priser (50 % over gjennomsnitt) Veldig lave priser (50 % under gjennomsnitt) Null-priser (gratis kraft)

SI DE — 3 5

Kraftmarkedet vil oftere oppleve at prisene enten er veldig høye eller veldig lave etter hvert som uregulerbar sol- og vindkraft erstatter kull- og gasskraft. Allerede i 2030 ventes kraften å være null verd i 314 timer det året, og det øker til 760 timer i 2040. Samtidig øker antall timer med veldig høye priser i tillegg.

V IRKSO M H E T E N 2019

Skagerak Nett

Hva var de viktigste investeringene i 2019? I 2019 ble det investert for 673 millioner kroner (747 millioner kroner), der investeringer i nettanlegg utgjorde 570 millioner kroner og investeringer i AMS-målere (avanserte måle- og styringssystemer) utgjorde 23 millioner kroner. Øvrige investeringer var på totalt 80 millioner

SKAG ERAK ENER GI

Året 2019 oppsummert

kroner.

Det er gjennomført betydelige kostnadsreduk

regionalnettstasjon for å styrke forsyningssikker-

sjoner i 2019, som har bidratt til å øke avkast-

heten i området, tilknytte ny kraftproduksjon og

ningen til 7,65 prosent, opp fra 3,64 prosent i

forsyne nye hyttefelt. På Svelgfoss i Notodden

2018. Forbedring i avkastning skyldes høyt fokus

har det vært gjennomført en større rehabili

på effektivisering kombinert med god og stabil

tering for å bedre HMS-forhold og leverings

strømforsyning.

sikkerhet til både uttak i området og innmating

av produksjon.

Selskapet fikk tildelt tre innovasjonspriser

I Tørdal i Drangedal kommune bygges en ny

i 2019. Første innovasjonspris var for hvordan

selskapet utvikler nye arbeidsmetoder i felt.

av Statnett for å rydde opp i grensesnittet som

Andre var for et prosjekt som blant annet

følge av nye EU-regler. I Veggbakken i Horten er

omfattet et selvhelende nett i Sande og ble delt

det også gjennomført en stor reinvestering, som

med Sintef og fire andre nettselskaper. Tredje var

legger til rette for utvikling i byen og reduserer

fra Cineldi som gikk til en konkret medarbeider,

risiko for farlige forhold for egne mannskaper ved

Eivind Gramme, for ekstraordinert bidrag og til

arbeid i anlegget.

Skagerak Nett har kjøpt en rekke nettanlegg

Skagerak Nett for sitt fokus på innovasjon.

Nettselskapet hadde seks skader i 2019

på egne ansatte. Selskapet tar dette svært

Skagerak Netts strategi

alvorlig, og har hatt fokus på temaet for å identiÅR S R AP PO R T 2019

fisere risikoreduserende tiltak siden andre halvår

De viktigste strategiske driverne for nettvirksom

2019.

heten er knyttet til det digitale skiftet og det

grønne skiftet.

Nettvirksomheten til Hjartdal Elverk er

fusjonert inn i Skagerak Nett.

kunstig intelligens, tingenes internett, stor-

2019 har vært et rolig år med tanke på

driftsforstyrrelser og planlagte avbrudd.

Det digitale skiftet omfatter elementer som

data, maskinlæring, robotteknologi og mobile løsninger.

SI DE — 3 6

«Nettselskapet har i 2019 hatt søkelys på å bli mer effektiv gjennom valg av smarte løsninger og digitalisering. Tre innovasjonspriser, god resultatforbedring og gode tilbakemeldinger fra markedet viser at vi er på rett vei.» ØI V I ND A S K V I K KONSE RNDI RE K TØR

Det grønne skiftet vil medføre en storstilt

lokalt systemansvar enn i dag.

elektrifisering av transportsektoren inklusive

skipsfart.

bare nettselskap i NVEs effektivitetsmåling.

Være blant de tre beste blant sammenlign-

Selskapet har falt fra tredje til femte plass blant Strategiske mål og prioriteringer

de største selskapene i løpet av 2019. Samtidig

Oppnå den høyeste kundetilfredsheten blant

har det forbedret driftsresultatet vesentlig fra

norske nettselskaper. Kundetilfredsstillelsen falt

ifjor og fordoblet det siden 2015, takket være

noe i 2019, til tross for godt leverte tjenester.

fokus på økt effektivitet. Konsolideringer i bran-

Være den foretrukne samarbeidspartneren

sjen gjør at drifts- og vedlikeholdskostnadene

for andre nettselskap i Norge. Selskapet jobber

til de mest effektive selskapene har hatt en

kontinuerlig for å bedre sin attraktivitet og vant i

nedadgående trend de siste årene. Dette gjør at

2019 tre innovasjonspriser.

Skagerak Nett kontinuerlig må finne mer kost-

Posisjonere selskapet til å ta en DSO-rolle

(distribusjonssystemoperatør). Det vil si at

V IRKSO M H E T E N 2019

nadseffektive måter å utføre oppgavene på, uten at dette går på bekostning av leveringssikkerhet. SKAG ERAK ENER GI

Skagerak Nett i fremtiden kan bli tildelt et større

LEV ERT ELEK TRI S K ENERGI TI L SLUT T BRUKER GWh 8000 7500 7000 6500 ÅR S R AP PO R T 2019

6000 5500 5000 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2018

2017

2016

2015

Omsetning

1 138

1 022

1 002

855

806

EBITDA

679

456

541

396

344

Investeringer

673

747

671

470

471

Antall skader

3,1

4,1

4,5

3,2

4,1

375

374

375

373

376

Sykefravær Antall ansatte

SI DE — 3 7

Beløp i mill kr

V IRKSO M H E T E N 2019

Det «nye» strømnettet

—— Skageraks nett - - - - Ikke en del av Skageraks nett

KRAFTVERK

Sentralnett (Statnett)

TRANSFORMATORSTAS JON

” ALE SC NTER R E P SE “HY DATA HU R FO TIGL R B AD US ING S

R RE NDE S T OT R I K U US IND

TRANSFORMATORSTAS JON

Bryter

HØY S P E NT NE TT

SKAG ERAK ENER GI

Batteri hos nettselskap: Markedsmessige forhold gjør at myndighetene har begrenset nettselskapenes muligheter til å eie og drifte batterier.

HU FO RTIG R B LAD ILE ING R FE

ELA

DIN

GG BY ER GS CELL N I L R NÆ ED SO M

IER

NETTSTASJON ME

D S HU OL S CE LLE R

BU HU

O DS

TIK

KER

ELBIL-BATTERI BATTERI

BATTERI

SI DE — 3 8

1 ) P ROS UM E RE

2 ) ELBILEN SOM BAT T ERIBANK

3) BAT T ERI HOS SLUT T BRUK E R E

Flere og flere kunder vil produsere strøm selv. De vil ønske å selge eller lagre overskuddstrøm. Nye målere og nye systemer skal gjøre dette fleksibelt og effektivt. Forhold til lagring i batteri er uavklart og ikke i bruk ennå.

Enkelte elbiler er utstyrt med batterier som kan sende strømmen tilbake på nettet. Løsningen er per i dag lite brukt, men kan bli mer aktuell i fremtiden.

Nettkundene blant næringsdrivende vil fremover i økende grad kunne vurdere å investere i batteri i stedet for å betale anleggsbidrag for at nettselskapet skal oppgradere nettet.

LAVS PEN T N ETT

ÅR S R AP PO R T 2019

V IRKSO M H E T E N 2019

Hva skjer når alle kommer hjem fra jobb? Cirka 3/4-deler av elektrisitetsbruken i en bolig går til oppvarming av hus og varmtvann. Effektproblemet oppstår gjerne når denne grunnlasten er høy, som på kalde vinterdager. Ved å flytte noe av grunnlasten, for eksempel der varme er magasinert som i varmtvanns tanker og varmekabler, kan kapasitet frigjøres på morgen og ettermiddag/kveld når effektbehovet er stort.

SKAG ERAK ENER GI

04 12

03 01

02 08

ÅR S R AP PO R T 2019

07 11

10 06 13

Hvor mye effekt bruker du? 08 Oppvaskmaskin: 2000-2500W 09 TV: 50-300 W 10 Vaskemaskin: 2000-2500W 11 Tørketrommel: 500-2000 W 12 Varmepumpe: 200-4000W 13 Elbillading: 1400-22 000 W

Når kundene kjøper elbil bør de også investere i et fast ladepunkt av hensyn til brannsikkerheten. Slike ladepunkt gjør det sikkert å lade på natten når strømprisene er lavere og effekt problemet mindre.

SI DE — 3 9

01 Kjøleskap: 50-100W 02 Komfyr: 1000-10 000W 03 Brødrister: 500-1500W 04 Kjøkkenmaskin: 500-2000W 05 Kaffetrakter: 1000-1500W 06 Varmtvannsbereder: 2000-3000W 07 Bærbar datamaskin: 50-300W

Ladepunkt

V IRKSO M H E T E N 2019

Skagerak Varme

SKAG ERAK ENER GI

Året 2019 oppsummert

Hva var de viktigste investeringene i 2019?

Skagerak Varme har arbeidet med å øke grunn lasten på anleggene i Porsgrunn og i Horten.

I 2019 har vi bygget ut sentrum i Skien med

Dette har både gode miljømessige og økono-

fjernvarme, blant annet koblet til Rådhuset. I

miske konsekvenser. Videre har det vært fortsatt

Tønsberg er Olsrød-området tilknyttet hoved-

fokus på rasjonell og lønnsom utvidelse av fjern-

nettet fra Kilen Varmesentral. Kundene her har

varmenett og økt kundetilkobling.

tidligere vært på lokal varmeløsning. Dette åpner

nå muligheten for å gå videre med rørnett til

Det var en milepæl for selskapet å passere

150 GWh salg i 2019, samtidig som det gjorde

Tolvrud, hvor Tønsberg kommune har mange bygg

at Skagerak Varme gikk fra å være det niende til

de ønsker å konvertere til fjernvarme. I Horten

åttende største fjernvarmeselskap i Norge.

har tilknytningen av forsvarets bygg på Mørenga,

Ved naturlig turnover i selskapet har det

Karljohansvern vært viktigste prosjekt i 2019.

de siste årene vært fokusert på å skaffe ny ÅR S R AP PO R T 2019

kompetanse inn for å komplettere de gode medarbeiderne som selskapet har. I 2019

Virksomhetens strategi

begynte selskapet å kjenne gevinstene av dette. Dette er viktig for å være rustet i en stadig

Økt volum: For å få god lønnsomhet må anleg-

raskere utvikling ikke minst innen digitalisering.

gene utnyttes best mulig. Det betyr å klare å skaffe flere kunder, slik at de faste kostnadene i rørnettet og sentralanleggene kan deles på flere kunder og større mengder levert varme.

MÅL for 2020

«Jakten på ettøringen»: For det andre må

vi jakte på kostnadsforbedringer og muligheter for å øke prisen på våre produkter. Ett øre gir 1 • Øke energivolum til 171 GWh innen utgangen av 2020, 151 GWH i 2019

million kroner på bunnlinja, når du selger 100 GWH og 2 millioner kroner når du selger 200 GWH.

• Oppnå en EBITDA på 46 MNOK og et positivt resultat etter skatt innen utgangen av 2020, SI DE — 4 0

oppnådde 42 millioner kroner i 2019

V IRKSO M H E T E N 2019

«Vi skal nå det langsiktige målet om god lønnsomhet ved hele tiden å fokusere på neste kamp» S V EI N M ORTEN ROGN A DMI NI STRE RENDE DIR EK TØR

SKAG ERAK ENER GI

LEV ERT VA RM E GWh 160 140 120 100 80 60

ÅR S R AP PO R T 2019

40 20 0 2010

Beløp i mill kr

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2018

2017

2016

2015

125

108

EBITDA

Investeringer

Antall skader

Sykefravær %

0.7

2,5

3,2

1,9

Antall ansatte

Omsetning

SI DE — 4 1

2019

V IRKSO M H E T E N 2019

Skagerak Varme Skien Dette er et klassisk flisfyrt fjernvarmeanlegg. Sykehuset Telemark er den største kunden.

NÆ

G RIN

Horten

SKAG ERAK ENER GI

VA R SK A N M T VA I E N LEG NN SG

Dette er det minste anlegget. Det baserer seg på varmepumper, som henter varme fra sjøen.

Bioenergi 98 % Olje 2 %

SEN R T VA N N G O H MT EG L R VA A N SY

Omgivelsesvarme 82 % (varmepumpe 33 % og sjøvann 67 %) Fossil gass 18 %

Porsgrunn ÅR S R AP PO R T 2019

Dette er det største fjernvarmeanlegget. Det er basert på spillvarme fra Yaras fabrikker og forsyner Industriparken og kunder i sentrum.

S KO

Tønsberg

100

Anlegget i Tønsberg er flisfyrt og har kommunens bygg som den største kunden. Den fossile andelen steg noe på grunn av et kortvarig teknisk problem.

VA P O R S R G A N M T VA R U N LEG NN N SG

Spillvarme fra industri 100 %

G ER NS S B VA N G N TØ RMT LEG VA A N

SI DE — 4 2

Bioenergi 93 % (pellets 3 % og skogsflis 97 %) Fleksibel elektrisitet 1 % Omgivelsesvarme 4 % Fossil gass 2 %

V IRKSO M H E T E N 2019

Fossile kilder (3 %) El (1 %) Flis (53 %) Omgivelsesvarme (11 %)

Fordelingen av energikilder hos Skagerak Varme

Gjenvunnet varme (32 %)

SKAG ERAK ENER GI

LEVERT VARME GWh

Porsgrunn

48,5

Skien

44,8

Tønsberg

43,3

Horten

Skagerak Varme

150,6 160

140

120

100

Varmeleveransene er nesten like store i Porsgrunn, Skien og Tønsberg. ÅR S R AP PO R T 2019

BRUT T O D RI FTS RES ULTAT Mill NOK

KAPASIT ET SUT NYT T ELSE GWh

50 40

42,0

-10

150

20,4

10 0

200

28,2

20 10,2 -2,4

250

100

2,2

50 0

For å få full lønnsomhet må anleggenes kapasitet utnyttes fullt ut. Det betyr å øke salget til cirka 200 GWh.

SI DE — 4 3

Levert varme Optimal kapasitet i systemet

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) har utviklet seg svært positivt siste fem år.

V IRKSO M H E T E N 2019

Skagerak Energipartner

SKAG ERAK ENER GI

Klimaendringene presser frem økt elektrifisering.

3. Prisen for å lagre strøm faller og evnen til å

Industri, transportbedrifter, datalagring, bygge-

lagre strøm øker: Batteriene blir billigere og får

plasser eller gårdsbruk skal alle kutte klimagass

økt energitetthet i årene som kommer.

utslipp gjennom elektrifisering og digitalisering av prosesser. På den andre siden av bordet

Skagerak Energipartner skal levere sine

sitter kraftprodusenter og nettselskaper i en ny

produkter og tjenester der kraften treffer

krevende situasjon. Det nystartede Skagerak

kundene. I det punktet skal selskapet gjøre

Energipartner skal tilby kunder i Norden i begge

det enklere og billigere å forsyne kundene med

ender av strømledningen det de trenger for å

strøm.

lykkes med elektrifiseringen. Det skal bli grønt og

det skal bli lønnsomt.

er det viktig at de har utstyr og kunnskap som

For de bedriftene som mottar strømmen

gjør at de ikke bruker mer kraft enn de trenger.

Tre tydelige trender:

Samtidig er det viktig at de får nok strøm når de skal ha den, og til lavest mulig pris. Skagerak

ÅR S R AP PO R T 2019

Energipartner skal tilby kundene en best mulig 1. Det bygges ut stadig mer uregulerbar kraft-

kraftpakke.

produksjon i Norge og i Europa. Sol- og vindkraft

vil gi flere timer med høye kraftpriser og flere

samlede kompetansen i Skagerak-konsernet.

Skagerak Energipartner skal bygge på den

timer med lave kraftpriser. Større prisvariasjoner skaper større usikkerhet og mulighet for både tap og gevinst. I Tyskland var det mer enn 200

Kundene

timer med negative kraftpriser i 2019, det vil si

SI DE — 4 4

at kundene fikk betalt for å bruke mer strøm.

Busselskap som skal elektrifisere bussparken:

2. Flere og flere vil ha mye strøm samtidig.

Skagerak Energipartner tilbyr energiløsninger

Det betyr at effektuttaket øker på visse tider

til ladestasjonen og leverer den strømmen

av døgnet, og ikke bare gjennom året (opp om

bussparken trenger.

vinteren). En del av dagens nett er ikke dimen-

sjonert for dette, det betyr at deler av dagens

selskapet rekker å lade sitt batteri på 1000 kWh

ledningsnett må oppgraderes. Å kunne levere

hver gang det legger til kai for å losse og laste,

mye strøm (høy effekt) på kort tid kan være fryk-

uten at det må strekkes overdimensjonerte

telig dyrt, hvis det betyr at hele ledningsnettet

kabler frem til kaikanten? Løsningen kan være

må oppgraderes. Det rammer i neste omgang

mellomlagring i et batteri som «tømmes» hver

kundene i form av økt nettleie.

gang fergen lader.

Elektriske ferger: Hvordan sørge for at ferge-

V IRKSO M H E T E N 2019

«Vi skal tilby kunder i begge ender av strømledningen det de trenger for å lykkes med elektrifiseringen» CHRI S TOPHER KJØLNER A DMI NI STRE RENDE DIR EK TØR

Bedrifter: Det er dyrt å ta ut høy effekt hver

sjonsnettet, det som er nærmest bedriftene. Økt

gang industrielle prosesser startes opp, eller

effektuttak på grunn av elektrifisering, og ønske

bygg varmes opp om morgenen. Kanskje vil

om egenproduksjon og mellomlagring av strøm

bedriften i fremtiden produsere strøm på taket

kompliserer bildet ytterligere. Skagerak Energi-

selv. Skagerak Energipartner sørger for å levere

partner skal levere enklere og billigere løsninger

et opplegg som sikrer både produksjon, mellom-

til kundene.

lagring av strøm og eventuelt tilbakesalg til nettet

på en optimal måte.

og en annen del økt digitalisering og smartere

styring av nettet og forbruket. Dette skal komme

Store og små nettselskaper over hele

Norden står foran store investeringer i distribu

SKAG ERAK ENER GI

En del av løsningen kan være store batterier

kundene til gode.

ÅR S R AP PO R T 2019 SI DE — 4 5

Batteriet ved Skagerak Arena er unikt i norsk sammenheng, men ulike typer batterier forventes å spille en viktig rolle i fremtidens strømnett.

V IRKSO M H E T E N 2019

Skagerak Energipartner skal tilby kunder i Norden det de trenger for å lykkes med elektrifiseringen

SKAG ERAK ENER GI

TRE ND 1

TR END 2

TR END 3

Uregulerbar kraft gir svingende priser

Masse strøm samtidig

Prisen for å lagre strøm synker

Med en større andel ureg-

Hvis alle skal lade el-bilen når

Prisen for å lagre strøm i

ulerbar kraftproduksjon, vil

de kommer hjem fra jobb, vil

batterier synker raskt. Også

prisene svinge mye mer.

strømforbruket skyte i været.

andre lagringsteknologier er

Dette skaper behov for nye

Økt elektrifisering forsterker

under utvikling.

produkter, som kan jevne ut

problemet.

svingningene.

ÅR S R AP PO R T 2019 STRØMFORBRUK

KL 16

KL 17

KL 18

SI DE — 4 6

Tre fjerdeler av alle klimagass

av andre sektorer, særlig trans-

utslipp stammer fra forbren-

port, øke klimagassutslippene

ning av olje, gass og kull. Av

fra kraftsektoren, hvis den ikke

dette CO2-utslippet på mer enn

endres. Derfor er det viktig at

35 milliarder tonn kommer

fornybar kraftproduksjon raskt

halvparten fra produksjon av

faser ut varmekraftverk basert

strøm. I tillegg vil elektrifisering

på kull og gass.

V IRKSO M H E T E N 2019

Klimaendringer presser frem økt elektrifisering

SKAG ERAK ENER GI

IND

FE I

Tilby elektriske ferger smarte ladeløsninger for å unngå kostbare nettutbygginger.

RØ

GÅ OR

RIF

Traktorer og annet utstyr på gården kan bli elektrifisert. Gårdene kan bli produsenter av sol- og vindenergi. Eget bruk, salg og mellomlagring av strøm må optimaliseres.

SI DE — 4 7

Elektrifisering av tungtrafikken vil kreve utbygging av store hurtig ladestasjoner. Innovative løsninger er nødvendig for å holde nettkostnadene nede og sikre effektiv drift.

E ÅR S R AP PO R T 2019

Flere funksjoner innenfor bedrifters område vil bli elektrifisert. For å redusere kostnader knyttet til utbygging og bruk av kraftnettet, kan egen produksjon og batteriløsninger være lønnsomt.

V IRKSO M H E T E N 2019

R EN VEK S T

ÅR S R AP PO R T 2019

Skagerak Kraft jobber kontinuerlig med å få mer kraft ut av dagens vannkraftverk. Ved Grunnåi gir et nytt aggregat god gevinst, uten å gjøre inngrep i naturen.

SKAG ERAK ENER GI

Mer kraft fra hver dråpe

SI DE — 4 9

V IRKSO M H E T E N 2019

EIERE

Grunnåi kraftverk BELI GGENHET

Seljord kommune i Telemark

PRODUK S JON

Kraftverket ble satt i drift i 2006, og utnytter en fallhøyde på 387 meter. Et ekstra aggregat ble installert i 2019. Dermed økte årsproduksjonen med 11 GWh – noe som tilsvarer strømforbruket til 550 husstander. Total årsproduksjon ved Grunnåi kraftverk er 66 GWh. SKAG ERAK ENER GI

Skagerak Kraft (55 %) Lokale grunneiere (27 %) Vest-Telemark Kraftlag (18 %)

300 meter inne i fjellet ledes vannet fra Grunnåi gjennom to

Bedre effekt

være så kort som mulig for å beholde lønnsomheten i

ÅR S R AP PO R T 2019

aggregat. Der dannes det på

I utgangspunktet skulle det nye

det meste nok elektrisitet til å

aggregatet kjøres for å utnytte

forsyne 3300 husstander med

flomvannet, men vinterstid

etter høyder og vannmengder.

strøm.

når det er lite vann, har det

Alt må klaffe, og det har det

prosjektet. — Alt er skreddersydd

nye aggregatet overtatt hoved

gjort her. Aggregat 2 går

Grunnåi ble satt i drift i 2006

produksjonen av kraft.

over all forventning, sier

forsto Skagerak Kraft at det

prosjektlederen.

var mer vann i omløp enn det

en virkningsgrad opp mot 92

aggregatet var dimensjonert

prosent, to prosent mer enn

for.

det første aggregatet. Her får

Etter at kraftverket ved

— Spesielt ved

— Den nye turbinen har

Alt lå til rette

vi mer kraft fra hver dråpe,

vårflommen rant det mye vann

forteller prosjektlederen.

Flere forhold lå til rette for å

forbi. Vi mente det var lønn-

hente mer kraft fra det samme

somt å sette inn et aggregat

Grunnåi lager alene nok energi

vannet ved Grunnåi. I selve

til, sier prosjektleder Ingunn

til å forsyne 550 husstander

maskinhallen var det plass

Granstrøm i Skagerak Kraft.

med strøm.

nok til et ekstra aggregat, og

Den nye turbinen ved

det var mer vann enn det som

Et forprosjekt i 2015

fant ekstra lønnsomhet med et ekstra aggregat, og etter

Skreddersøm

at Aggregat 2 ble satt i drift i SI DE — 5 0

november 2019 har det vist

Vannkraftproduksjon er skred-

seg å hente enda mer kraft fra

dersøm i praksis. Nedetiden

vannet enn antatt.

på det første aggregatet måtte

ble lagt til grunn da det første aggregatet ble bygget.

V IRKSO M H E T E N 2019 SKAG ERAK ENER GI

«Her ser vi selve hjertet i vannkraftverket» — Ingunn Granstrøm ÅR S R AP PO R T 2019

Rett i hjertet

gi innsyn til turbinhjulet.

kraftlaboratoriet ved Norges

teknisk-naturvitenskapelige

Innsikten gir fagmiljøene

mulighet til å hente ut mer data

universitet (NTNU) og Univer-

kroner brukes også til forsk-

i forskningen på vannkraft.

sitetet i Sørøst-Norge (USN)

ning. Som den eneste i verden

Med sensorer på skovlene på

gjør det mulig for studenter å

har installasjonen vinduer inn

løpehjulet, og andre målein-

ta doktorgrad eller mastergrad

til selve turbinhuset, der man

strument, kan det forskes på

på anlegget. Ved USN i Pors-

kan se energien dannes når

hvordan vannet oppfører seg

grunn lages det også en digital

3000 liter vann i sekundet

når turbinen er i produksjon,

tvilling av generatoren. En

driver Pelton-turbinen rundt.

og å teste mulighetene for

digital tvilling av turbinen skal

effektivisering.

lages ved NTNU, og begge skal

i vannkraftverket, smiler Gran

brukes i forskningsøyemed.

strøm, som hadde ideen om å

Skagerak Kraft og Vann

— Her ser vi selve hjertet

Et samarbeid mellom

SI DE — 5 1

Investeringen til 35,5 millioner

54 56 58 64 67 68 72 76 78 84 94

Vårt samfunnsansvar Dialog med interessenter Klimavennlig produksjon Sikker forsyning av energi Dialog med grunneiere Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet HR-politikk og rekruttering Informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet Samfunnsregnskap Årets sponsorarbeid Case – Ren velferd

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SAMFUNNSANSVAR

SI DE — 5 3

SA M FUN N SA N SVA R

Vårt samfunnsansvar

SKAG ERAK ENER GI

kagerak Energis visjon

produksjon av ren energi, og

lokalsamfunn og omgivelser,

er å være en fremtids-

en sikker og stabil distribusjon

er å sikre at selskapet har en

rettet leverandør av

av elektrisitet til industri- og

sunn økonomi, en etisk og

ren energi for velferd, vekst

næringsvirksomheter og

ansvarlig forretningsførsel og

og utvikling. Vårt samfunns

privathusholdninger. Skagerak

at våre medarbeidere trives og

ansvar er å skape verdier og

Energi har ambisjon om å bli

ikke utsettes for helserisiko.

bidra til å finansiere vekst og

klimanøytral.

Skagerak er en lønnsom

velferd i regionen på en etisk

bedrift som skaper gode

Vi forvalter samfunnskritisk

og bærekraftig måte. Det betyr

infrastruktur, og stans i leve

arbeidsplasser, kjøper varer

at vi prioriterer og forvalter

ranse av strøm kan få alvorlige

og tjenester for store verdier

våre ressurser slik at vi skaper

følger. Vern om menneskers

og betaler skatter, avgifter og

vekst og utvikling for samfunn

liv og helse, naturmangfold og

utbytte til eierne.

og eiere.

klima er fundamentet i alle våre

beslutninger og aktiviteter.

region.

Skagerak Energis

ÅR S R AP PO R T 2019

samfunnsoppdrag er å ha en

bærekraftig og miljøvennlig

Skagerak Energi kan gjøre for

Vi støtter gode krefter i vår

Noe av det viktigste

Mål og resultater Mål

2019

2018

2017

2016

2015

+ 52 GWh innen 2021

+11,5 5 744

+13 5 732

0 5 719

+2,5 5 719

0 5 716

0,9

2,3

1,5

1,3

1,5

171 i 2020 (100 % på sikt)

151 (97 %)

141 (93 %)

120 (93 %)

115 (93 %)

88 (95 %)

Antall skader

Sykefravær %

3,6 eller lavere

2,9

3,6

4,3

3,1

3,7

Sorteringsgrad avfall %

87 eller høyere

Utslipp av CO2-ekvivalenter (tonn)

2 845

2 266

2 104

1 763

1 987

Konsesjonsbrudd eller alvorlige miljøavvik

Produksjonskapasitet vannkraft GWH, normalår Antall strømavbrudd per sluttbruker Levert varme GWH (fornybarandel)

SI DE — 5 4

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 5 5

SA M FUN N SA N SVA R

Dialog med interessenter

SKAG ERAK ENER GI

ilknytning til regionen og et godt samarbeid med våre interessenter er viktig for Skagerak Energi. Tre av regionens kommuner

har eierandeler i konsernet, og Skagerak Energi er en av regionens store arbeidsgivere. Skagerak

Prioriterte innsatsområder i Skagerak Energi

Energi er en motor for verdiskapningen i regionen.

Utbygging av vannkraft og strømnett for

årsaker inngrep i økosystemer og landskap. For

• Sikre liv og helse, etikk og integritet

å ta gode beslutninger og sikre en kunnskaps-

• Sikker og stabil energiforsyning

basert forvaltning av naturressursene, legger

• Bærekraftig produksjon, vekst og utvikling

vi vekt på høy kompetanse og god dialog med myndigheter, eiere, naturvernorganisasjoner, kunder, forretningspartnere, lokale foreninger og andre interessenter. ÅR S R AP PO R T 2019

Skagerak Energi har vurdert hvilke områder

som er vesentlige for at samfunnsoppdraget skal innfris og ressursene forvaltes på en god måte. Vurderingen er basert på etterlevelse av lovkrav

• Motiverte og kompetente medarbeidere • Forskning- og teknologiutvikling • Kommunikasjon med interessenter • Informasjons- og IT-sikkerhet

og konsesjoner, forståelse av de viktigste interes

• Ansvarlig leverandørstyring

senters krav og forventninger, samt konsernets

• Økonomiske bidrag til regionen gjennom skatter, avgifter, arbeids plasser, anskaffelser og støtte til organisasjons- og kulturliv

risikovurdering og strategi.

På de påfølgende sider er utvalgte områder

utdypet. I tillegg er det utarbeidet en detaljert rapport i henhold til Global Reporting Initiative (GRI) som vedlegg til årsrapporten.

SI DE — 5 6

SA M FUN N SA N SVA R

Dialogtabell

Myndigheter

• Sikker og stabil energiforsyning • Sikre anlegg • Sikker og ansvarlig drift og utbygging i tråd med regelverk og tillatelser

• Tilsyn • Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis

Eiere (Statkraft og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble)

• Sikker, effektiv, lønnsom og ansvarlig produksjon og distribusjon av klimavennlig og fornybar energi

• Eiermøter, styremøter og andre formelle møter. Rapportering og løpende dialog med Statkraftkonsernet

Ansatte

• Sikkerhet på arbeidsplassen • Medbestemmelse • Jobbsikkerhet • Kompetanseutvikling • Omdømme

• Ansattes representanter i styret • Ulike konsernutvalg • Interne informasjonsmøter • Organisasjonsundersøkelser • Medarbeidersamtaler

Kunder

• Sikker og stabil energiforsyning • Prisnivå

• Kundesenter • Informasjonsbrev, annonser • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis • Sosiale medier • Hjemmesider

Storting

• Sikker og stabil strømforsyning • Klima og miljø • Rammebetingelser • Samfunnsansvar

• Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis

Fylkeskommuner

• Klima og miljø • Kulturminner

• Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis

Vertskommuner

• Sikker, effektiv og ansvarlig drift • Skånsomme naturinngrep og ivaretakelse av naturmangfold

• Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis

Lokalbefolkning

• Sikre anlegg • Skånsomme naturinngrep • Sikre og trygge arbeidsplasser

• Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis

Naturverninteresser og -organisasjoner

• Sikre anlegg • Skånsomme naturinngrep

• Dialog ved revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis

Skoler, universiteter og forskningsinstitusjoner

• Kompetanse- og teknologiutvikling • Praksisplasser, karriere- og jobbmuligheter • Samarbeidsmuligheter og oppdrag • Omdømme

• Formaliserte og uformelle møter, informasjonstiltak og karrieredager • Trainee-program, praksisplasser • Gjesteforelesninger • Samarbeidsprosjekt

Bransjeorganisasjoner

• HMS, miljø/klima, beredskap og samfunnsansvar • Lønnsomhet og rammebetingelser Kompetanse- og teknologiutvikling Informasjon og omdømme

• Formaliserte og uformelle møter • Konferanser, kurs og bransjeforum • Samarbeidsprosjekt

Leverandører og forretningspartnere

• Forretningsetikk i anskaffelser • Omdømme • Kompetanse og prestisjeprosjekter • Betalingsevne og -villighet

• Formaliserte anskaffelsesprosesser • Formaliserte møter og ad-hoc dialog for oppfølging i kontraktsperiode • Konferanser, messer, kurs

SI DE — 5 7

Arena for dialog

ÅR S R AP PO R T 2019

Hva er de opptatt av?

SKAG ERAK ENER GI

Interessentgruppe

SA M FUN N SA N SVA R

Klimavennlig produksjon

SKAG ERAK ENER GI

kt fornybar energiproduksjon er et viktig

avfall, både på faste lokasjoner og på midler-

bidrag til reduserte utslipp av klima-

tidige anleggsplasser, bidrar til gjenbruk av

gasser. Skagerak Energis produksjon og

ressurser.

distribusjon av elektrisitet fra fornybar vannkraft

og fjernvarme bidrar til reduserte direkte og in

leveringssikkerhet i kombinasjon med vind- og

direkte utslipp av CO2.

solkraftproduksjon.

Gjennomsnittlig årsproduksjon av kraft har

Vannmagasiner gir både fleksibilitet og økt

Vannkraften er fornybar uten utslipp av

ÅR S R AP PO R T 2019

siden 2014 vært 6000 GWH. Skulle samme

klimagasser, men den er ikke uten miljøkonse

kraft blitt produsert ved et kullkraftverk, hadde

kvenser. Både drift og utbygging medfører

dette bidratt til årlige klimagassutslipp på seks

inngrep i økosystemer og landskap. Slike inngrep

millioner tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg til kraft-

minimeres gjennom systematisk miljøforvaltning

produksjonen ble det produsert 151 GWh fjern-

og ulike avbøtende tiltak. Skagerak Energi legger

varme i 2019, som også gir et stort bidrag til

vekt på å ha en ansvarlig og kunnskapsbasert

reduserte klimagassutslipp, sammenlignet med

forvaltning av våre anlegg, og en føre-var-

fyring med olje. Fjernvarme bidro med en netto

tilnærming ved miljøutfordringer. Vi arbeider

reduksjon av utslipp av klimagasser på 33 000

kontinuerlig for å unngå, minimere, dempe eller

tonn CO2 hos sine kunder i 2019. Samlede

kompensere for de negative miljøpåvirkningene

klimagassutslipp inklusive kjøp av varer og

som kan følge av våre aktiviteter. Regulering

tjenester (scope1-3) var 2845,4 tonn CO2-

av vannmagasin er dessuten et viktig flom

ekvivalenter i 2019. Når vi deler samlede utslipp

dempende tiltak i perioder med stor nedbør.

av CO2 på produsert mengde energi 5098 GWh, får vi 0,4 gram CO2 per kWh i 2019. Til sammenligning slipper et tysk kullkraftverk ut cirka 1,1 kg CO2 per kWh og et gasskraftverk 500 gram CO2 per kWh.

Gode rutiner for sortering og behandling av

SI DE — 5 8

Når vi deler samlede utslipp av CO2 på produsert mengde energi 5098 GWh, får vi 0,4 gram CO2 per kWh i 2019. Til sammenligning slipper et tysk kullkraftverk ut cirka 1100 gram CO2 per kWh.

SA M FUN N SA N SVA R

Resultater Våre overordnede mål Det er ikke registrert noen signifikante avvik på høyeste eller laveste regulerte vannstand i • Våre overordnede mål er at all utbygging og drift skal oppfylle kravene om:

2019.

• Kontinuerlig iverksetting av tiltak for å redusere egne CO2-utslipp og kjøp av kvoter for restutslipp

innen ytre miljø på lik linje med andre HMS-avvik.

• Forsvarlig forvaltning av vannressursene og ivaretakelse av naturmangfold

Konsernet registrerer og behandler avvik

I 2019 var det ingen større utslipp til ytre miljø. Majoriteten av miljøavvikene er knyttet til avfallshåndtering.

Skagerak Energi skal i fremtiden opptre helt

klimanøytralt. Konsernets klimaregnskap danner grunnlaget for arbeidet med å redusere utslippet

SKAG ERAK ENER GI

• Gode standarder for drift, tilsyn og systematisk vedlikehold av anlegg

så mye som mulig. Ved endt strategiperiode

• Gode arbeidsmetoder og teknologi for å hindre utslipp av forurensende stoffer

resterende utslipp. Klimaregnskapet rapporterer

• Samme krav til våre leverandører som til oss selv

(2019-2021) vil konsernet kjøpe klimakvoter for etter tre avgrensninger (scope): Scope 1: Utslipp fra egen virksomhet Scope 2: Kjøp av strøm til egen virksomhet Scope 3: Utslipp knyttet til kjøp av tjenester I 2019 ble konsernets totale CO2-utslipp 2845 tonn CO2-ekvivalenter. Resultatet er ikke direkte sammenlignbart med resultater foregående år da omfanget av rapporteringen er endret. Utslippene fordeler seg med 2505 tonn under scope 1, 152 tonn under scope 2 og 188 tonn under scope 3.

I 2019 ble 86 % av avfallet i Skagerak-kon-

ÅR S R AP PO R T 2019

sernet sortert. Dette er tilnærmet samme nivå som i 2018 som var på 87 % sorteringsgrad. Totalt ble det levert inn 1102 tonn med avfall, 13 prosent mer enn i 2018. Mengden varierer med de prosjekter som gjennomføres.

SI DE — 6 0

SA M FUN N SA N SVA R

CO 2 - U T S LI PP Gram CO2 /kWh 2,0 1,8 1,6

1,7

1,4 1,2 1,0 1,0

0,8 0,6

0,6

0,4

0,6 0,4

0,4

2014

2015

0,2

0,3

2016

2017

0,4

0 2011

2012

2013

2018

* Tallet for 2019 er ikke helt sammenlignbart med de foregående på grunn av omlegging av statistikken.

2019* SKAG ERAK ENER GI

UT S L I P P FRA EGEN V I RK S OMHET Tonn CO2 9 000 8 000 7 000 6 000 * Tallet for 2019 er ikke helt sammenlignbart med de foregående på grunn av omlegging av statistikken.

5 000 4 000 3 000 2 000

Sum mobile kilder Fjernvarmeanlegg SF6

1 000 0 2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

ÅR S R AP PO R T 2019

2011

2019*

AV FA L L Tonn 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 Restavfall Sortert avfall

0 2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

SI DE — 6 1

200

SA M FUN N SA N SVA R

Skagerak Kraft

Som en del av den langsiktige elektrifiseringen av bilparken i konsernet er det opprettet

Skagerak Kraft produserer ren kraft og ønsker

ladestasjoner ved alle oppmøteplasser.

å gjøre dette på en mest mulig skånsom måte.

Skagerak Kraft har et miljøledelsessystem i

som er en frivillig merkeordning for elektrisitet for

henhold til ISO 14001:2015. Dette innebærer

å gi forbrukerne et valg mellom fornybar og ikke-

årlig rapportering på tiltak, resultater og avvik, og

fornybar kraft. Alle kraftstasjonene er godkjent

selskapet revideres og utfordres årlig av DNV GL

for salg av opprinnelsesgarantier.

til å forbedre sitt miljøarbeid.

nærmiljøet der forbedring av miljøavtrykket i

De to viktigste parameterne for klima

Skagerak Kraft selger opprinnelsesgarantier,

Skagerak Kraft deltar på ulike arenaer i

SKAG ERAK ENER GI

arbeidet er å øke produksjonen av ren kraft og

regionen står i fokus. Selskapet sitter i styret for

utnytte vannmengden på en optimal måte. I fjor

industriklyngen Industrial Green Tech, der målet

økte kapasiteten med 11,5 GWh ved nytt anlegg

for klyngen er at Grenland skal bli en klimapositiv

i Grunnåi. Utnyttelsesgraden av vannet er vurdert

industriregion. Fokuset i arbeidet til Industrial

til 98,7 prosent, mens målet er 96 prosent.

Green Tech er miljøteknologi.

NY VA NNK RA FTPRODUK S JON GWh 250 11,5

218,7

2019

Sum ny kraft

13 69,6

2,5

2014

2015

2016

2017

ÅR S R AP PO R T 2019

200

150 13,3

2011

100

2010

3,8

61 50

2018

2013

2012

2009

2008

2007

2006

SI DE — 6 2

Skagerak Varme

Skagerak Nett har siden 2016 utarbeidet årlige

I 2019 hadde Skagerak Varme en fornybar

miljømål. Noen mål har vært med i helt siden

andel på 96,6 %, noe som er en svært god

2016. Dette gjelder for eksempel arbeidet med

prestasjon. Aktiviteten i selskapet bidrar til en

installasjon av oljemålere ved transformator

utslippsreduksjon hos selskapets kunder som er langt større enn selskapets eget CO2-utslipp, og

kontroll med avrenning fra anlegg, og i 2019 ble

bidrar således til en bærekraftig utvikling i lokal

ti nye satt i drift slik at det totalt er 58 målere.

samfunnet. Netto klimagevinst i 2019 var 33

Sorteringsgrad for avfall har også hatt høyt

000 tonn CO2 i forhold til bruk av el- eller oljekjel.

fokus siden 2016. I 2019 har det vært utfor-

Til sammenligning var samlede utslippet fra virk-

dringer knyttet til prosjekter som har generert

somheten i 2019 cirka 1000 tonn CO2.

mye blandingsavfall. Mengden restavfall har økt

CO2-utslippene skyldes at selskapet bruker

med ni prosent fra 2018 til 2019. Det har vært

gass til å dekke forbrukstopper ved streng kulde.

flere informasjonstiltak i løpet av året rettet mot

Disse utslippene dekkes av selskapets deltag

korrekt sortering av avfall.

else i EUs kvotesystem.

Skagerak Nett skiftet i 2019 ut en del av

bilparken med nye modeller. Dette er positivt

NOx-utslippet var i 2019 20,5 tonn, uendret

fra 2018.

med tanke på utslipp fra kjøring. Beredskap må ivaretas og det er derfor ikke aktuelt å

SKAG ERAK ENER GI

stasjoner. Målerne gir selskapet meget god

SA M FUN N SA N SVA R

Skagerak Nett

erstatte montørbiler med elektriske kjøretøy nå. Selskapet har hatt fokus på å redusere kjøring til et minimum, men har likevel hatt en økning på 1,6 prosent i antall kjørte kilometer siste år. Tiltak for å redusere bilkjøring er bedre styring av ressurser, utplasserte lagre i hele nettområdet

F ORDELINGEN AV ENERGIKILDER I VARME I 2019 Prosent

samt flere telefonmøter.

Skagerak Netts strategi er å ha en sentral

rolle i elektrifisering av samfunnet. I 2019 ble ny ÅR S R AP PO R T 2019

hybridferge tatt i bruk i Sandefjord etter et lærerikt samarbeid mellom ferge- og nettselskap. I Horten er forberedelsene i full gang for lading av nye ferger på Norges travleste fergesamband.

SI DE — 6 3

Fossile kilder 3 % EL 1 % Flis 53 % Omgivelsesvarme 11 % Gjenvunnet varme 32 %

SA M FUN N SA N SVA R

Sikker forsyning av energi

SKAG ERAK ENER GI

tadig flere samfunnsprosesser blir

kontinuerlig overvåker anleggene og igangsetter

digitaliserte og elektrifiserte, og

og koordinerer nødvendige beredskapstiltak.

dermed avhengige av stabil tilgang på

I 2019 ble det inngått et samarbeid med

strøm. Brudd på elforsyningen kan få store

Midt-Telemark Energi, som nå nyter godt av

konsekvenser for enkeltkunder og samfunn.

felles bruk av Skagerak Netts driftssentral. Det

Skagerak Nett arbeider kontinuerlig med å

gir raskere oppretting av feil for Midt-Telemark

utvikle og modernisere strømnettet.

Energis kunder i Nome, Sauherad og Bø

kommune. Selskapene vil også samarbeide om

For Skagerak Energi betyr sikker forsyning at

våre cirka 206 000 strømkunder skal ha færrest

utrykninger og oppretting av feil.

mulig avbrudd og at fjernvarmen skal leveres som avtalt der Skagerak Varme har konsesjon.

Bransjen er underlagt strenge krav og

retningslinjer, og Skagerak Nett har god dialog med myndighetene for å sikre etterlevelse av ÅR S R AP PO R T 2019

regelverket. Selskapet har medarbeidere med

Det lokale eltilsyn (DLE)

høy kompetanse. Det sikrer god nettplanlegging, stabil drift og gode beslutninger for utbygging eller rehabilitering av anlegg.

Fornyelse og samarbeid Anleggene og komponentene i Skagerak Netts konsesjonsområde vil, på grunn av relativt høy alder, gjennomgå store utskiftninger de neste årene. En stor andel av reinvesteringene utløses av tilknytning av nye kunder, som krever økt kapasitet «bakover» i nettet. Det ble investert 560 millioner kroner i nettet i 2019, en økning på 16 prosent fra 2018.

SI DE — 6 4

Skagerak Energi har innarbeidet systematisk

risikostyring av alle kritiske områder. Skagerak Nett og Skagerak Kraft har driftssentraler som

Det lokale eltilsyn (DLE) er del av det offentlige tilsynsapparatet og faglig underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), men hører inn under Skagerak Nett. DLE arbeider aktivt med informasjon om hvordan man kan unngå brannfarlige situasjoner i forbindelse med bruk av elektrisk utstyr, deriblant opplæring i elsikkerhet for barn og unge gjennom samarbeid med skolene. DLE bistår også politi og brannvesen i etterforsking av branntilløp og branner, og kontrollerer hvert år nærmere 10 000 boliger, hytter og virksomheter.

2019, og innføringen av AMS-målere har allerede i 2019 gitt resultater i form av raskere oppret-

2019 har vært et godt år for Skagerak Netts

ting av feil. Utplassering av sensorer og bruk

kunder. Det har vært få lange avbrudd på grunn

av avansert programvare gjør at strømmen, der

av været sammenlignet med 2018, da det var

det er mulig, blir rutet rundt bruddstedet, slik

to dramatiske værhendelser, som rev ned linjer

at færrest mulig kunder blir berørt. Dette kalles

og skapte vanskelige driftssituasjoner. Bare 0,9

selvhelende nett.

SA M FUN N SA N SVA R

AMS og selvhelende nett

prosent av kundene opplevde et strømbrudd som varte mer enn tre minutter i 2019, sammenlignet

Skagerak Varme

med 2,4 prosent i 2018.

Hvis vi måler det i antall minutter som Skagerak Varme har reserveløsninger i sine

2019, får vi 68 minutter per kunde, mens

varmesentraler, slik at man for eksempel kan

gjennomsnittet for årene 2009-2018 er 103

starte opp gassfyring, hvis spillvarmen fra Yara

minutter.

skulle falle bort, eller hvis det skulle bli ekstrem

kulde.

Utskifting av målere er avsluttet i løpet av

SKAG ERAK ENER GI

strømmen i gjennomsnitt har vært borte i hele

S T RØM B RUDD OVER 3 MI NUTTER PER K UNDE Antall

3,0

2,5 ÅR S R AP PO R T 2019

2,0

1,5

1,0

0,5

0 SI DE — 6 5

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Skagerak Nett

2011

2010

2009

2008

2007 Norge

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 6 6

Anleggsavtaler med grunneiere

erak Energi har med ulike interessenter er grunneierne i alle de kommunene der

For en del eldre eksisterende anlegg foreligger

selskapet har anlegg. Dette dreier seg både om

det ikke noen avtale, men Skagerak Nett har

kraftanleggene og nettanleggene. Med 17 000

likevel rett til å ha anlegg på tomten. Det kan

kilometer nett fordelt over Telemark og Vestfold

skyldes at det ble inngått en muntlig avtale

er det tusenvis av grunneiere som har et anlegg

den tid anlegget ble etablert, og siden anlegg

på sin tomt.

ofte er godt synlige, visste grunneier hva han

SKAG ERAK ENER GI

n veldig viktig gruppe i dialogen Skag-

SA M FUN N SA N SVA R

Dialog med grunneiere

gjorde da eiendommen ble kjøpt. Andre ganger

Rydding av linjer

ble anlegget reist på et areal tidligere eid av kommunen, da finnes det ofte ingen avtale, dette kan forklares med at elverkene før var

Skagerak Nett må med jevne mellomrom rydde

kommunale.

linjene for skog for å sikre at ikke trær faller

over linjene. Der det allerede er etablert gater i

vedkommende synes trafostasjonen eller linjene

skogen tas det kontakt med grunneier gjennom

er sjenerende, må grunneier betale kostnadene

et informasjonsskriv og vedkommende kontaktes

for dette.

når jobben faktisk skal gjøres. For Skagerak er

det viktig at jobben gjøres ordentlig, som regel

blir gitt som en engangserstatning når anlegget

erverver Skagerak virket selv, men grunneiere

etableres.

kan overta dette etter nærmere avtale.

som henvender seg til selskapet skal få hyggelig

Kompensasjon for å ha et anlegg på en tomt

ÅR S R AP PO R T 2019

Hvis ryddegaten skal utvides, må det lages

nye avtaler. Det samme gjelder selvsagt hvis det

Hvis grunneier vil ha fjernet et anlegg, fordi

Skagerak legger vekt på at alle grunneiere

og profesjonell behandling.

skal etableres en ny linje eller nytt anlegg over noens tomt. Da blir det et mer omfattende arbeid i å forhandle frem avtaler som deretter tinglyses.

SI DE — 6 7

SA M FUN N SA N SVA R

Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet

SKAG ERAK ENER GI

kagerak Energi skal være ledende på

av avvik og god tilrettelegging når det er spesielle

forebyggende helse, arbeidsmiljø og

behov.

sikkerhet (HMS). Målet er null skader,

Arbeidsmiljøutvalgene i Skagerak bidrar

lavt sykefravær og høy arbeidsglede.

til at det besluttes handlingsplaner og at plan-

lagte tiltak blir gjennomført og har effekt. Det

Skagerak Energi hadde i 2019 et sykefravær

på 2,9 prosent (3,6). Nedgangen skyldes lavere

er etablert arbeidsmiljøutvalg i Skagerak Nett,

langtidssykefravær og er en tydelig forbedring fra

Skagerak Kraft og Skagerak Energi, hvor det er

foregående år. Det arbeides systematisk med

mer enn 50 ansatte. I tillegg er det et koordi

nærvær i hele organisasjonen. Sykefravær for

nerende arbeidsmiljøutvalg på konsernnivå.

hele norsk arbeidsliv var i 2019 5,7 prosent,

mens den for gruppen el-, vannforsyning og

helsetjeneste, og det gjennomføres årlige

avfallshåndtering ligger på 4,9 prosent for hele

arbeidshelseundersøkelser og kartlegginger

landet, viser foreløpige tall fra SSB.

av det fysiske arbeidsmiljøet. Skagerak Energi

gjennomfører en årlig arbeidsmiljømåling som

Skagerak-konsernet hadde totalt seks

Konsernet har avtale med godkjent bedrifts

ÅR S R AP PO R T 2019

personskader på egne medarbeidere i 2019,

sammen med andre undersøkelser og kartleg-

hvorav tre skader førte til fravær. Ingen av

ginger legges til grunn for helse- og arbeids

skadene var alvorlige, men dette er likevel en

miljørelaterte forbedringstiltak det påfølgende

stor økning sammenlignet med utviklingen de

året. I tillegg gjennomføres det en omfattende

siste årene, og følges opp. Det var seks skader

årlig sikkerhetsopplæring for store deler av

på innleide entreprenører.

organisasjonen.

En arbeidsmiljøundersøkelse utført av byrået

Ennova viser at Skagerak Energi har et godt arbeidsmiljø, preget av høy arbeidsglede og høy

Personsikkerhet

lojalitet blant de ansatte. Skagerak Energi har vært IA-bedrift siden 2002.

Nullvisjonen er styrende for HMS-arbeidet i konsernet, og ambisjonen er at det på sikt er

God organisering

mulig å oppnå null personskader. Skader og nestenulykker skjer ikke av seg selv, de forårsakes. Konsernet legger stor vekt på å forebygge

SI DE — 6 8

Det legges stor vekt på lederes tilstedeværelse

skader og nestenulykker. Et høyt aktivitetsnivå

og en åpen og god kommunikasjon. Konsernet

av HMS-forebyggende arbeid på alle nivå i organi

har høy gjennomføringsgrad av handlingsplaner

sasjonen har gitt resultater. Det er over tid

og innmeldte forbedringstiltak, rask korrigering

oppnådd redusert antall personskader, og ledere

SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI

U T V I K L I NG I S Y KEFRAVÆR Prosent 7

4 Alle næringer Elektrisitet, vann og renovasjon Skagerak Energi

2 2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 ÅR S R AP PO R T 2019

S KA DE R Antall 14 12 10 8 6

2 Antall skader med fravær Antall skader uten favær

0 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

SI DE — 6 9

SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI

S Y KE F RAVÆR Prosent 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5

Langtidsfravær Kortidsfravær

0 2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2019

920

924

2018

2019

ÅR S R AP PO R T 2019

2018

T OTA LT A NTA LL FORBEDRI NGS FORS LAG 2 0 11 - 2019 Antall 1 000 900 800

808

700

728

600 579

500 400

404

300 SI DE — 7 0

200

439

301 211

100 0 2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2406 (2328) avvik og forbedringsforslag. Alle

forståelse, forbedret utstyr, bedre prosedyrer og

avvik korrigeres, mens forbedringsforslagene

sikrere arbeidsmetoder. For å nå målet om null-

evalueres i forhold til forventet kostnad og nytte.

visjonen er det nødvendig å opprettholde et høyt

aktivitetsnivå av forebyggende HMS-arbeid og et

lovgivning og linjen er ansvarlig for kontroll av

sterkt ledelsesengasjement knyttet til HMS.

etterlevelse i det daglige. I tillegg gjennomføres

Grønn sone er implementert som et fore-

Skagerak Energi etterlever norsk HMS-

SA M FUN N SA N SVA R

og medarbeidere har stadig fått bedre risiko-

regelmessige internrevisjoner, mer omfattende

byggende tiltak i hele konsernet. Veien til å

konsernrevisjoner, samt at det årlig er ett eller

være i grønn sone går gjennom å identifisere

flere tilsyn fra ulike myndigheter. Det gjennom-

risiko, vurdere og kommunisere risiko, for så å ta

føres granskning av alle alvorlige hendelser og

riktige valg. Skagerak Energi krever at alle entre-

nestenulykker med alvorlig potensial.

prenører som utfører oppdrag for konsernet skal ha høyt HMS-fokus, og at arbeidsbetingelsene skal være i henhold til gjeldende lovverk for alle

Høypotensiale skadehendelser Skagerak-konsernet innførte i 2019 en ny

HMS terpes på jobben

HMS-indikator for høypotensialhendelser (HIPO). Indikatoren er utviklet i samarbeid med Energi Norge. Følgende kriterier gjelder for HIPO:

HMS er et linjeansvar. I 2019 ble det gjennomført 1303 (962) observasjonsrunder av atferdsbasert sikkerhet og sikker jobbdialog. Disse skjer der jobben utføres. Gjennom å observere og diskutere arbeidsmetoder, sikre og usikre handlinger, forbedres risikoforståelse og

SKAG ERAK ENER GI

som utfører arbeid for konsernet.

• Ulykker og nestenulykker som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ført til alvorlig personskade med varige mén eller død. • Gjelder egne ansatte, innleide/entreprenører og tredjepart.

kompetanse. Hyppig kommunikasjon legger også til rette for tillit og åpenhet.

Seks hendelser er klassifisert som HIPO i

2019, hvorav to hendelser er knyttet til ferdsel i

Konsernet mener at et høyt aktivitetsnivå på

trafikken. Uforsiktig opptreden i trafikken er en

ringsforslag er en viktig forebyggende faktor,

av riskene som er løftet frem i konsernrisikoen,

og alle medarbeidere bidrar på denne måten

og denne risikoen omhandler både opptreden til

til kontinuerlig forbedring. Kvaliteten på dette

eget personell og tredjeperson.

arbeidet blir stadig bedre. I 2019 ble det meldt

2019

2018

2017

2,9

3,6

4,3

Antall

5,3

2,1

2,2

Høypotensialhendelser (HIPO)

Antall

Antall arbeidshelseundersøkelser

Antall

172

195

222

Antall egne ansatte på FSE-kurs 1

Antall

344

346

361

Antall førstehjelpskurs

Antall

348

380

344

Sykefravær Personskader med fravær eller medisinsk behandling H2 (antall skader per million arbeidstimer)

FSE: Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg

SI DE — 7 1

Enhet

Tall gjelder egne ansatte

ÅR S R AP PO R T 2019

rapportering og behandling av avvik og forbed-

SA M FUN N SA N SVA R

HR-politikk og rekruttering

kagerak Energi har rekruttert nesten

omdømme i befolkningen generelt og overfor

100 medarbeidere i løpet av de siste to

unge under utdannelse spesielt. Intern oppslut-

årene, både for å fylle opp for dem som

ning er grunnlaget for all omdømmebygging.

SKAG ERAK ENER GI

går av for pensjon, men også for å sikre helt

Employer Branding oppsummerer arbeidet med

ny kompetanse som følge av den teknologiske

omdømmebygging og langsiktig rekruttering hos

utviklingen i bransjen.

Skagerak Energi. En arbeidsmiljøundersøkelse

En nøkkel for å lykkes ligger i det langsik-

tige arbeidet med å bygge Skagerak Energis

utført av byrået Ennova viser at det er høy arbeidsglede og høy lojalitet blant de ansatte.

Universitet og høyskoler

ÅR S R AP PO R T 2019

Profilering

Lærlinger

Trainee Vestfold og Telemark

Mangfold

SI DE — 7 2

Livsfaseorientert personalpolitikk

Sommerprosjekt for studenter

HR-året 2019 i tall (2018-tall)

24 3

(24)

Personer som fikk innvilget 100% uførepensjon

(6)

66,1 62 (57)

39,2 (38,5)

52 8 (6)

Personer som fratrådte med pensjon

Gjennomsnittlig pensjoneringsalder Gjennomsnittsalder for dem som fikk innvilget uførepensjon Gjennomsnittlig tjenestetid for de som fratrådte med pensjon/uførepensjon Nye fast ansatte

(45) Nye lærlinger

SA M FUN N SA N SVA R

«Intern oppslutning er grunnlaget for all omdømmebygging»

SKAG ERAK ENER GI

Knippe av tiltak

Ny attraktiv kompetanse

Universitet og høgskoler: Skagerak Energi møter

Konsernet er opptatt av å gi like muligheter til

studenter på karrieredager og ulike universitet og

ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og

høyskoler og retter seg særlig inn mot dem som

øvrige arbeidsvilkår uavhengig av kjønn, etnisk

studerer energi- og informatikkfag.

bakgrunn, seksuell legning, funksjonsevne og sosial og kulturell bakgrunn.

Lærlinger: Fagarbeidere er høyt etterspurt.

Skagerak Energi er representert i styret for

personer i 2019, og bare de siste to årene er

Opplæringskontoret for elektrofag, og arbeider

det ansatt 97 personer av en samlet stab på

aktivt for å øke antall lærlinger i bedriften. I

636 ansatte. Blant de ansatte over 60 år det

nettselskapet ansettes minst fem lærlinger per

kun 20 kvinner av 118 ansatte, så nyrekrut-

år, slik at man til enhver tid har 15 lærlinger inne.

teringen gir en anledning til å rette opp en skjev

Det er i dag 19 læringer i konsernet.

kjønnsstruktur.

Skagerak-konsernet ansatte 52 nye

Av konsernets 77 ledere er 19 kvinner, en

ÅR S R AP PO R T 2019

Trainee Vestfold og Telemark: Konsernet samar-

andel på 25 prosent. Konsernstyret har ni med

beider med Trainee Vestfold og Telemark, som

lemmer, hvorav tre er kvinner. Av kvinnene er to

tilbyr et 18 måneders regionalt trainee-program.

aksjonærvalgt og en valgt av de ansatte.

Siden oppstarten har Skagerak hatt åtte traineer, hvorav alle er blitt tilbudt fast ansettelse. 88

Etikk

proesent av de som har deltatt i programmet i

Det legges vekt på at Etiske retningslinjer og

regionen totalt har fått fast jobb i distriktet.

Retningslinjer for varsling holder god etisk standard, samt at eventuelle varslinger skal hånd-

Sommerprosjekt for studenter: I 2019 ble det

teres på en profesjonell og effektiv måte. Det

igangsatt et sommerprosjekt over ni uker for

gjennomføres en årlig kampanje med dilemma-

studenter, der tverrfaglighet og mangfold var et

trening for å sikre etterlevelse av regelverket.

premiss. I 2019 var temaet «Framtidens Energi selskap». Sommerprosjektet for studenter videreføres som et årlig tiltak.

SI DE — 7 4

SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI

H ØY A RBE I DS GL E DE Indeks 85 80 75 70 65 * Det ble ikke gjennomført noen undersøkelse i 2016

60 55

Skagerak Norge-indeks (Ennova)

50 2015*

2017

2018

2019 ÅR S R AP PO R T 2019

AL D E R S - O G KJ ØNNS FORDELI NG Antall 120 100 80 60 40

Mann Kvinne

0 <20

20-24

25-29

30-34

35-39

40-44

45-49

50-54

55-59

60-64

>65

SI DE — 7 5

SA M FUN N SA N SVA R

Informasjonssikkerhet og IKT-sikkerhet Digitaliseringen av Skagerak Energi pågår for fullt, og skytjenester, kunstig intelligens og sensorer tas i bruk for å utføre avansert analyse og optimalisere driften av strømnettet og kraftproduksjonen. Dagens trusselbilde medfører at det stilles høye krav til informasjonssikkerhet.

SKAG ERAK ENER GI

amfunnet stiller strenge krav til at vi

barrierer av både menneskelig, teknisk og

beskytter vår informasjon og IT-systemer.

organisatorisk art.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og

Gjennom avansert sikkerhetsovervåking er

ÅR S R AP PO R T 2019

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) fremhever

vi stand til å oppdage og respondere på unor-

i sine årlige rapporter at stadig mer av trussel

male hendelser i datanettverket. I tillegg styrkes

aktiviteten rettet mot grunnleggende nasjonale

beredskapen ved at det øves på IT-hendelser.

interesser foregår i det digitale rom. Samfunns

kritiske tjenester, og spesielt kraftbransjen, er

arbeidet har vi i 2019 gjennomført flere

utsatte mål for digital kartlegging og sabotasje.

inntrengingstester i IT-systemene for å verifisere

at sikkerhetsbarrierer fungerer etter hensikten.

Skagerak Energi har høy oppmerksomhet

Som en del av det preventive sikkerhets

på arbeidet med informasjonssikkerhet og IT

sikkerhet og utøver kontinuerlig forbedringer for

arbeidet med kontinuerlig forbedring og sørge for

å beskytte informasjonsverdiene i takt med at

at informasjonssikkerhet blir en integrert del av

digitaliseringen øker.

virksomhetsprosessene.

I 2019 ble det opprettet en egen avdeling

for informasjonssikkerhet og det ble rekruttert ressurser med nødvendig kompetanse på området. Sikkerhetskultur er et fokusområde og alle ansatte mottar opplæring i sikker digital adferd. SI DE — 7 6

Skagerak Energi vil fremover fortsette

Det gjennomføres risikovurderinger for å

kartlegge og beskytte alle våre verdier, og sikkerheten blir ivaretatt gjennom ulike sikkerhets

Sikkerhetskultur er et fokusområde og alle ansatte mottar opplæring i sikker digital adferd.

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 7 7

SA M FUN N SA N SVA R

SA MFU NNSRE GNSKA P

Skaper rekordstore verdier

SKAG ERAK ENER GI

ldri har Skagerak Energi skapt større

verdier til fordeling blant ansatte, eiere

aktivitet i regionen. Samlet etterspørsel fra

og det offentlige. Samtidig viser eierne

lønn, skatt, utbytte og kjøp av varer og tjenester

Skagerak Energi skaper stor økonomisk

stor tilbakeholdenhet, og setter av 950 millioner

var på nesten 1,2 milliarder kroner i 2019. I

kroner, som kan brukes til utvikling av selskapet.

2019 kjøpte konsernet varer og tjenester for

1,7 milliarder kroner. Hvis det antas at cirka en

Siden 2011 er det blitt satt av nesten 3,4

milliarder kroner til å styrke selskapets egen

tredjedel ble kjøpt lokalt, ga dette knappe 600

kapital. Spesielt har de gode resultatene fra

millioner kroner i etterspørsel etter varer og

årene i 2018 og 2019 styrket selskapets kapital.

tjenester til lokalt næringsliv. I tillegg vil lønn og

I 2010 ble det tatt ut 917 millioner kroner. Det

utbytte til de tre eierkommunene Skien (15,21

var ikke uvanlig å ta ut mer enn overskuddet

%), Porsgrunn (14,83 %) og Bamble (3,34 %) bli

i selskapets første tiår på grunn av høy egen

brukt lokalt. I alt gir dette en lokal etterspørsel

kapital og moderate investeringsbehov. Nå ligger

på cirka 1,2 milliarder kroner.

investeringene i selskapet på cirka 1 milliard per ÅR S R AP PO R T 2019

år, og det er vedtatt en moderat utbyttepolitikk.

SI DE — 7 8

SA M FUN N SA N SVA R

Samlet lokal etterspørsel

1 169

Utbytte Grenlandkommunene

115

Skatt vertskommunene Brutto lønn ansatte

407

Kjøp av varer og tjenester lokalt

555

200

SKAG ERAK ENER GI

S KA P E R S T OR L OK A L ETTERS PØRS EL Mill. NOK

400

600

800

1 000

1 200

1 400 ÅR S R AP PO R T 2019

V E RDI S KA P N I N G I S K AGERA K ENERGI Mill. NOK 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 SI DE — 7 9

500 0 2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

SA M FUN N SA N SVA R

Siden 2011 er det blitt satt av nesten 3,4 milliarder kroner til å styrke selskapets egenkapital.

SKAG ERAK ENER GI

T I L BA K E H OLDT OV ERS K UDD Mill. NOK 1 000 750 500 250 0 -250 -500 -750 -1 000 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

ÅR S R AP PO R T 2019 F ORDELINGEN AV VERDISKAP NINGEN Ansatte: 407 Renter mv. til långivere: 168 Utbytte til aksjonærer: 278 Skatt og avgifter: 878 Tilbakeholdt overskudd: 950 SI DE — 8 0

I 2019 betalte selskapet og de ansatte cirka 1 milliard kroner i skatt. En barnehagelærer har en tarifflønn på 429 700 kroner i året. Det betyr at skatten fra Skagerak og de ansatte tilsvarer lønnen til 2356 barnehagelærere.

SA M FUN N SA N SVA R

Betalte nok skatt til å lønne 2356 barnehagelærere

SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2019 SI DE — 8 1

SA M FUN N SA N SVA R

Betaler skatt i 50 kommuner

50 kommuner mottok til sammen 165,2 millioner kroner i skatt fra Skagerak Energi i 2019. De største mottakerne er kommuner som har kraftanlegg. Sirdal og Bykle kommune topper listen med henholdsvis 18 og 17,5 millioner kroner.

De 165 millioner kronene fordeler seg på

naturressursskatt kraftproduksjon, konsesjons avgift kraftproduksjon og eiendomsskatt betalt av alle deler av konsernet.

Det er Skagerak Kraft som er den store

skattebetaleren med 153 millioner kroner fordelt på de 50 vertskommunene. Den største biten er eiendomskatten på drøyt 74 millioner kroner. SKAG ERAK ENER GI S K ATT BETA LT TI L V ERTS KOM M UNER Mill. NOK

ÅR S R AP PO R T 2019 SI DE — 8 2

Rollag Sokndal Ringerike Øystre Slidre Ullensvang Lund Gjesdal Nome Bø Hjelmeland Flekkefjord Vinje Drangedal Sauherad Jondal Hemsedal Bamble Vang Tokke Kvinnherad Bygland Suldal Vestre Slidre Tinn Siljan Gol Forsand Kragerø Flesberg Kongsberg Kviteseid Porsgrunn Nissedal Skien Kvinesdal Fyresdal Sør-Aurdal Notodden Valle Seljord Nore og Uvdal Hjartdal Nord-Aurdal Bykle Sirdal

0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,6 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 1,4 1,5 1,7 1,7 1,9 2,0 2,1 2,3 2,3 2,3 2,9 3,7 4,8 6,1 6,2 6,2 9,9 10,3 10,8 11,3 13,1 13,4 17,5 18 0

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 8 3

SA M FUN N SA N SVA R

Å R E T S S P ONS O R ARBE I D

En aktiv partner i lokalmiljøet

SKAG ERAK ENER GI

Gjennom økonomisk støtte og et aktivt engasjement skal det merkes at Skagerak Energi er en regional aktør som er opptatt av velferd, vekst og utvikling.

Mange kjenner oss kanskje best som

støttespiller for toppidrett på grunn av den oppmerksomheten det får. Men vi deler også ut støtte til lag fra hele Vestfold og Telemark, til kulturarrangementer, sosiale aktører og skole og universitet.

Identiteten i Vestfold og Telemark skapes

av de som bor her og det kulturlivet de omgis av. Vi synes det er kult at vi kan støtte alt fra fotball til teater og rockekonserter, som Odds Ballklubb ÅR S R AP PO R T 2019

i Skien, Porsgrunn internasjonale teaterfestival i Porsgrunn og Fjordfesten i Sandeford. Kultur skapt av lokale krefter, men på et høyt inter nasjonalt nivå.

Vi er avhengig av at vår region kan tiltrekke

seg de beste folkene. Vårt samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og DuVerden er med på å legge grunnlaget for videre vekst. For oss og for regionen. Kristian Norheim Kommunikasjonsdirektør

SI DE — 8 4

SA M FUN N SA N SVA R

DuVerden – et opplevelsessenter for barn, ungdom og voksne

Lyk-z hjelper unge tilbake til samfunnet

DuVerden sjøfartsmuseum og vitensenter ligger

Lyk-z & døtre er en sosial entreprenør som

i Porsgrunn og er et opplevelsessenter hvor man

hjelper ungdom som har falt utenfor skole og

kan lære om realfag, teknologi og regionens

jobb med å komme tilbake til samfunnet.

unike sjøfartshistorie på en interaktiv og spen-

nende måte.

bidrag hjulpet 24 ungdommer fra Telemark

gjennom et syv ukers langt program. Av disse har

I 2019 hadde DuVerden ny besøksrekord

— I året som har gått har Skagerak Energis

med hele 31 000 besøkende. Av disse var det

16 personer kommet seg tilbake på skole eller

13 000 skoleelever fra Vestfold og Telemark

jobb, og resten er godt på vei, sier daglig leder og

og 18 000 fritidsbesøkende som tok turen til

grunnlegger Ingeborg Omdal Lykseth.

sjøfartsmuseet og vitensenteret.

SKAG ERAK ENER GI

— Skagerak Energi er svært viktig for

I løpet av treningene jobber de seg gjennom

Lyk-z-metoden som er basert på teorier fra

DuVerden, og har vært med helt fra starten.

neurofysologi, kognitive grunnprinsipper, kommu-

De er oppriktig interessert i senteret og bidrar

nikasjonsteori fra filmfag, lederskap og coaching.

økonomisk, men også med råd og innspill i

De jobber seg gjennom ulike temaer om blant

forhold til videreutvikling av senteret. Det var

annet identitet, kommunikasjon og påvirkning.

veldig hyggelig å kunne arrangere en egen spon-

sordag for Skagerak i desember, der de ansatte,

timers trening hver dag. Her trener de på å finne

barna og barnebarna deres fikk gratis inngang

sin egen styrke og komme seg ut av mørke

og bevertning, sier direktør i DuVerden Frode

rom som kan være fylt med angst, depresjon,

Arntsen.

suicidale tanker og rus. Etter programmets syv

I året som gikk arrangerte de blant annet

Programmet er strengt lagt opp, med seks

uker er over, får ungdommene oppfølging i seks

Sjøvettdagen og Vikingdagen som til sammen

måneder.

trakk 1000 besøkende til opplevelsessenteret.

analyse av gevinsten ved å få unge tilbake i

DuVerden ønsker å bidra til en økning i

I følge DNV GL sin samfunnsøkonomiske

ÅR S R AP PO R T 2019

oppslutning om realfagbaserte utdanninger, og

samfunnet har Skagerak Energis bidrag til Lyk-z

holder arrangementer og fornyer tilbudet sitt for

i 2019 gitt en økonomisk gevinst på over 195

å gi de besøkende et variert tilbud.

millioner kroner ved å hjelpe disse ungdommene

tilbake i samfunnet.

— Vi håper å ha med Skagerak Energi videre

i mange år og videreutvikle samarbeidet, sier Arntsen.

SI DE — 8 6 Foto: DuVerden

Foto: Lyk-z

SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI

Foto: Parkjazz

Kvalitetsmusikk på Parkjazz

publikum til Brekkeparken i Skien, for å lytte til

med en så stor og lokale støttespiller som Skag-

toppmusikere fra Grenland-regionen og den inter-

erak Energi. Det er viktig for vår økonomi, men

nasjonale jazzscenen.

også i omdømmeperspektiv. Det er et kvalitets

stempel for vårt produkt. Skagerak har vært vår

I 2019 kom det over 3700 mennesker til

Parkjazz i Skien. Målet har alltid vært å gi lokale,

— For Parkjazz er det helt utrolig viktig å ha

hovedsponsor siden 2014 og har bidratt med

profesjonelle jazzmusikere en scene å jobbe på,

stabilitet og forutsigbarhet i vår drift og plan

og å skape oppmerksomhet rundt alle de dyktige

legging, sier festival-gründeren Stordalen.

musikerne som har sitt opphav i regionen.

jazz hatt muligheten til å hyre inn internasjonale

Skien og Grenland har oppfostret mange

ÅR S R AP PO R T 2019

Hver torsdag fra juni til august strømmer

Gjennom stabilitet i sponsoravtaler har Park-

jazzmusikere helt fra 1970-tallet, som holder

jazzmusikere, som i 2019 var Jonathan Kreis-

nasjonalt og internasjonalt nivå. Parkjazz ønsker

berg Quartet.

å bidra til at dette miljøet blir en naturlig del av attraksjonskraften og identiteten til Grenland. Skien kommune og musikerne Sondre Stordalen og André Kassen.

SI DE — 8 7

Konsertserien ble initiert av kulturavdelingen i

SA M FUN N SA N SVA R

Odd – en grønn pioner — Vi skal skape stolte telemarkinger ved å gi

Forsker på nettløsninger

dem gode opplevelser og skape arenaer for

Etter en vellykket oppstart i 2019, begynner

felleskap og samhørighet. Vi skal prøve å være

Skagerak Nett med tester for å utforske hva

forbilder i alt det vi gjør både på banen og i

man kan bruke den nye fleksible teknologien til

forhold til miljø og klima, sier Einar Håndlykken,

i praksis. Testene ledes av prosjektleder Signe

daglig leder i Odds Ballklubb.

Marie Oland og anlegget styres nå fra Skagerak

Odd er Norges eldste fotballklubb og

Netts driftssentral. Det vil bli kjørt 20 ulike drifts-

fylte 125 år i 2019. Dessverre glapp bronsen

moduser med et utvalg funksjonelle og tekniske

på litt for dårlig målforskjell i fjor, men målet

målsettinger. Målet er å kunne vurdere hvordan

er å komme tilbake til Europaspill etter

man best utnytter fornybar kraftproduksjon i

2020-sesongen.

kombinasjon med et stort energilager (batteri) og

I tråd med målsettingen om å gjøre tele-

strømleveranse til flere kunder i et lokalnett.

SKAG ERAK ENER GI

markingene stolte, satser klubben mye på å

utvikle lokale talenter. Odd ligger på sjette plass

Skagerak Netts strategi og eventuell satsning

blant toppklubber i Europa i forhold til å bruke

på bruk av batterier i lokalnettet. Dette ses i

lokale spillere.

forhold til Skagerak Netts overordnede mål om

å redusere investerings- og vedlikeholdskost-

Skagerak Energi har siden selskapet ble

Resultatene vil få betydning for utvikling av

stiftet vært en av de viktigste støttespillerne for

nader og samtidig holde en høy kvalitet på

Odd. I dag er hovedstøtten en betaling for å eie

strømleveransene.

navnet på stadion: Skagerak Arena. Fra Zero til Odd Håndlykken hadde lang fartstid i miljøbevegelsen før han gikk til Odd i 2013, og har definitivt klart å sette et grønt preg på klubben og stadion Skagerak Arena. Skagerak Arena har taket belagt med solceller, som produserer 600 kWh per time på ÅR S R AP PO R T 2019

en solrik sommerdag og et batteri på 1000 kWh batteri på utsiden av stadion. Når sola skinner lades batteriet og når kvelden kommer og flomlyset krever en kraftig økning i energiuttaket, tappes batteriet rolig ned. Men det kan brukes til mer enn det.

SI DE — 8 8 Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Skagerak Energi samarbeider med Porsgrunn

Internasjonale Teaterfestival. PIT ble arrangert

en levende by. Derfor bruker festivalen hvert år

for første gang i 1995, og kan kalle seg Norges

store beløp på gratisarrangementer. Gjennom

største internasjonale teaterfestival.

samarbeidet med næringslivet og støtten fra

Den årlige festivalen er en folkefest og kulturelt

aktører som Skagerak Energi kan PIT sikre og

fyrtårn for hele regionen.

forsterke kvaliteten i programmet og skape den

levende byen og festivalstemningen, som er blitt

I 2019 var det 29 ensembler fra åtte ulike

— Vi ønsker å bidra til å gjøre Porsgrunn til

land som viste totalt 133 forestillinger under

PITs sterkeste varemerke: Hele byen en scene!,

festivalen. Dette var blant annet et stort åpnings

sier festivalleder Trond Hannemyr.

program, Brusteinsballet, en daglig festivalgate

med gratis forestillinger fra hele verden, samt

jubileum, men er dessverre avlyst på grunn av

konserter og workshops gjennom festivaluka.

koronapandemien. Siden de startet på 1990-

tallet har PIT vist 31 000 forestillinger med

I 2020 skulle festivalen feiret sitt 25-års

lingene som holdes på ulike steder rundt i byen.

teatergrupper fra 38 ulike land. Totalt har 540

Teaterfestivalen er Porsgrunns og Grenlands

000 mennesker vært publikum.

største kulturarrangement og er arrangert av Grenland Friteater.

SKAG ERAK ENER GI

Det var 21 500 publikummere på forestil

SA M FUN N SA N SVA R

Internasjonal teaterscene i Porsgrunn

ÅR S R AP PO R T 2019 SI DE — 8 9

Foto: Hans Petter Eliassen

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 9 0

Brobygger mellom skole og lokalt næringsliv

Skagerak Energi er hovedsponsor for musikk-

I to år har Skagerak Energi vært med å kåre

festivalen Skien Live. Festivalen holdes hver

Årets Entreprenørskapslærer i Telemark under

sommer på bryggen i Skien og ble arrangert for

Vekstkonferansen, og delt ut den gjeve «Gunnar

syvende gang sommeren 2019. På programmet

Knudsen prisen – Beste Innovasjon» for

står rock, folkefest og familiekonsert.

ungdoms- og studentbedrifter.

Festivalen startet som Klosterøya Live i

I 2019 deltok rundt 700 ungdommer fra

2013 med hovedmål om å løfte frem regionale

Telemark og Vestfold på Fylkesmesterskapet for

artister sammen med nasjonale artister, og

Ungdomsbedrifter.

opprettholde tradisjonen for en sentrumsbasert

musikkfestival. I 2019 solgte festivalen billetter

sasjon som jobber for å utvikle barn og unges

til ca 1600 publikummere.

kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. De er

en brobygger mellom skole og lokalt næringsliv,

Ungt Entreprenørskap er en ideell organi-

Skagerak Energi som hovedsponsor de neste tre

og jobber hver dag med å fremme satsingen på

årene.

innovasjon og entreprenørskap.

— Det er svært positivt at en stødig og

Ungt Entreprenørskap og Skagerak Energi

tradisjonsrik bedrift bidrar til å løfte det lokale

samarbeider om å inspirere unge til å lære,

kulturtilbudet. Å ha de i ryggen betyr at vi kan

skape og være innovative. Barn og unge helt fra

levere et solid program, de forsyner oss med

barneskolen til høyere utdanning deltar på Ungt

strøm og heier oss frem, sier festivalsjef Cecilie

Entreprenørskap sine arrangementer og konkur-

Kollstrøm.

ranser, der de lærer å løse ekte samfunnsprob-

lemer og etablerer, drifter, utvikler og avvikler

Planleggingen for 2020 er i gang. Di Derre,

Bigbang, Ole Paus & Motorpsycho, Gluecifer og

bedrifter.

Bendik står på programmet. Målet er at Skien

— Samarbeidet med Skagerak Energi er

Live skal markere seg enda sterkere på den

helt avgjørende for oss. Vi som jobber som en

nasjonale musikkfestivalhimmelen.

brobygger mellom skole og arbeidsliv jubler når

vi får denne kompetansen inn i skolen. Det er

– Vi skal levere gode musikk- og kultur

SKAG ERAK ENER GI

I 2019 ble sponsoravtalen videreført, med

SA M FUN N SA N SVA R

Ingen kraft, ingen rock!

interessant og inspirerende å få møte og lære

bredt publikum. Det sterke samarbeidet med

av mennesker med slik spisskompetanse, sier

Skagerak Energi er med på muliggjøre dette, sier

daglig leder i Ungt Entreprenørskap Vestfold og

Kollstrøm.

Telemark, Ann-Iren Haugen.

ÅR S R AP PO R T 2019

opplevelser i sentrumsnære omgivelser til et

SI DE — 9 1

SA M FUN N SA N SVA R

NA BOI SHO- P ROSJE KTE T

Spiller hverandre gode

SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2019

I 2014 la konsernsjef Knut Barland ned grunn-

bistanden, som drives av Basecamp founda-

steinen til Mara Girls Talent School. I år ble

tion via Strømmestiftelsen som er Skageraks

det første kullet med 16 jenter uteksaminert.

bistandsfaglige partner.

Et stort skritt for disse jentene og veldig inspi

rerende for de ansatte i Skagerak Energi.

Green Village-programmet i Masai Mara, som

støttes av Strømmestiftelsen og Skagerak

Skolen ble best i Mara-regionen og

Ved utgangen av 2019 hadde Naboisho

fjerde beste av 90 skoler i Narok fylke. Alle

Energi, gitt 25 000 mennesker tilgang til mikro

avgangselevene kvalifiserte seg til noen

finans, rent vann, solenergi og utdanning.

av Kenyas beste nasjonale og regionale videregående skoler.

Giverordning

Ansatte melder seg som givere med et valgfritt

– Dette er veldig flott å være med på. De

ansatte og selskapet har støttet utviklingen i

beløp som trekkes over lønn. Bedriften dobler

dette området siden 2013. For de av oss som

summen av det de ansatte gir.

kommer ned hit og får se at hjelpen skaper

utvikling er det veldig inspirerende, sier Gunnar

stiftelsen i Kenya siden 2007. Grovt regnet har

Møane.

ansatte og konsernet gjennomsnittlig bidratt

med i overkant av 1 mill. pr. år.

Han er Skagerak Energis prosjektleder for

SI DE — 9 2

Øverst: Å møte elevene, være sammen med jentene og bli kjent med dem er viktig på turene til prosjektet. Og fotball er en universell idrett som skaper kontakt og fellesskap. Konsernsjef Knut Barland har øya på ballen.

Skagerak har samarbeidet med Strømme

Nederst: Lyse reine klasserom, friske farger, lærebøker og dyktige og motiverte lærere og rektor er en viktig del av oppskriften på suksessen til Mara Girls Leadership School i Masai Mara. Her er det rektor Mouline Otieno som møter elevene i en av klassene.

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 9 3

SA M FUN N SA N SVA R

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 9 4

SA M FUN N SA N SVA R

R EN VELFER D

ÅR S R AP PO R T 2019

Den lune varmen som brer seg i alt fra byggeplasser til sykehus er et resultat av godt utnyttet spillvarme fra industri og biobrensel. Skagerak Varme tilbyr stadig flere fleksible løsninger og utnyttelses områder for velgjørende varme som ellers ville gått tapt.

SKAG ERAK ENER GI

Velgjørende varme

SI DE — 9 5

SA M FUN N SA N SVA R

Energibærer

energi, med full rensing, fra fjernvarmeanlegget på Nylende, forteller Rogn.

Kan du se for deg kroppens blodbaner, ja da

kan du også se for deg et fjernvarmesystem i

plass, krever bygget mer varmeenergi enn det vil

praksis.

gjøre når det er ferdig. Ett helt år før barnehagen

er klar til innflytting varmes råbygget opp med

Spillvarmen fra industrien på Herøya i Pors-

grunn, eller varme fra flisfyren på Nylende i Skien

Når tak, vinduer og dører ennå ikke er på

varme fra Nylende Varmesentral.

sendes i rør under bakken til alt fra sykehus til barnehager i Grenland. Skagerak Varme har også varmeanlegg i Horten og Tønsberg.

Kobler av og på igjen

— Varmesentralen er hjertet, rørene er

SKAG ERAK ENER GI

blodomløpet. Akkurat som blodet strømmer

Skagerak Varme leverte også fjernvarme til

gjennom kroppen, er vannet et medium som

gamle Skien sykehjem, som tidligere holdt til på

bærer med seg varmeenergien, sier admini

tomta. Før bygget ble revet, ble varmen koblet fra

strerende direktør Svein Morten Rogn i Skagerak

og rørene blendet. Når Skien kommune bygger

Varme AS.

Duestien barnehage på samme sted, er det også med fjernvarme i rørene.

Fleksibel varme

120 barn, fordelt på åtte avdelinger, skal

boltre seg i en barnehage bygget av massivtre og på passivhus-prinsipper fra august 2020.

Inne på byggeplassen der Skien kommune bygger Duestien barnehage, sørger Skagerak Varme for en lun arbeidsplass. Tilkoblingen til

Sparer el-energi

fjernvarmenettet har en rekke fordeler.

I stedet for store pølser med varmluft som

Ved å koble seg til fjernvarmenettet begrenses

ÅR S R AP PO R T 2019

kveiler seg rundt på byggeplassen, setter Skag-

belastningen på strømnettet. I et samfunn med

erak Varme ut en midlertidig kundesentral, og

stadig mer elektrifisering bidrar også fjernvarme

med hjelp av vannslanger til viftekonvektorer

til å holde nettleia nede.

sørges det for varme fra teknisk rom til hele

bygget.

kjøle ned en fryseboks, men det kan varme opp

bygg. Vi har ikke ubegrensa med elektrisk energi,

Lim herder raskere, støpte flater tørker hurti-

gere, arbeidsplassen blir ryddigere.

— Fjernvarme er en miljøvennlig løsning,

— Varmtvannet kan ikke lade en mobil eller

og det er bedre å bruke strømmen, som er en mer høyverdig energiform, til elbiler, pc-er og lys,

som også gir en fleksibel varmefordeling på

enn på oppvarming. Og varmen fra industrien

byggeplassen, forteller prosjektleder Frode Busk

eller fra bioavfall kan vi bruke mer av, i stedet for

i Skagerak Varme.

å la den gå til spille, sier Rogn.

Tre semitrailere fyringsolje I vinteren som gikk hadde Skagerak Varme plassert ut åtte anlegg på byggeplasser i fire forskjellige byer. Alternativet er tradisjonelle kokoverk på utsiden av bygget.

— Dersom denne byggeplassen skulle

SI DE — 9 6

varmes opp med fyringsolje gjennom vinteren, ville det tilsvare tre full-lastede semitrailere med fyringsolje. I stedet varmes den opp med bio

SA M FUN N SA N SVA R

«Varmesentralen er hjertet, rørene er blod omløpet. Akkurat som blodet strømmer gjennom kroppen, er vannet et medium som bærer med seg varmeenergien» Svein Morten Rogn Administrerende direktør, Skagerak Varme AS

SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2019 SI DE — 9 7

Frode Busk (t.v.) og Svein Morten Rogn foran Duestien barnehage som er under oppføring i Skien. Den nye storbarnehagen bygges i massivtre etter passivhus-prinsipper og skal selvfølgelig varmes opp med fjernvarme.

100 Årsberetning 2019 110 Styret 112 Eierstyring og selskapsledelse 120 Resultatregnskap 121 Totalregnskap 122 Balanse 124 Kontantstrømoppstilling 125 Regnskapsprinsipper 133 Noter til regnskapet 166 Revisors beretning

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SI DE — 9 9

STYRETS BERETNING OG REGNSKAP

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Årsberetning 2019 Skagerak Energi konsern (Sammenligningstall for 2018 i parantes)

SKAG ERAK ENER GI

Virksomheten

Markedsforhold

Skagerak Energi er et regionalt energikonsern

I henhold til NVE kom det i 2019 142,4 TWh

med hovedkontor i Porsgrunn. Kjernevirksom

nedbør i Norge, som er 9 TWh over normalt.

hetene er kraftproduksjon, distribusjon av strøm

Gjennomsnittstemperaturen for året endte 0,3

og fjernvarme. Kjernevirksomhetene er organi

grader varmere enn normalt. Samlet magasin-

sert i heleide datterselskaper eiet av Skagerak

fylling i Norge ved årsskiftet 2019/2020 endte

Energi AS.

tilnærmet uendret sammenlignet med året

Skagerak Kraft driver produksjon av vann

før. Ved utgangen av uke 52 lå fyllingsgraden i

ÅR S R AP PO R T 2019

kraft i Sør-Norge og har en årlig gjennomsnittlig

Norge på 63,3 %, det er 6,2 prosentpoeng under

produksjon siste 5 år på 6,0 TWh fordelt på 49

median.

hel- eller deleide produksjonsanlegg. Skagerak

Nett forvalter og utvikler distribusjonsnettet i

fall i prisen på kull og gass. I 2019 tok gassk-

Vestfold og Grenland, og regionalnettet i Vest-

raft over for kullkraft som den primære driver

fold og store deler av Telemark. Selskapet har

for gjennomsnittsprisen på levert kraft i både

ved utgangen av året 205 545 kunder. Skagerak

det nordiske og det tyske markedet. Fall i

Varme driver fjernvarmevirksomhet i Vestfold og

gassprisen ble dermed den viktigste årsaken

Telemark.

til at levert spotpris i Skagerak Krafts primære

produksjonsområde (NO2) falt fra 54,3 øre/

Skagerak Energi eier også 49 % i Air Liquide

Kraftåret 2019 ble preget av et betydelig

Skagerak som markedsfører og distribuerer

kWh (31,1 øre/kWh) i januar til 29,8 øre/kWh i

natur- og biogass, 33,4 % i elektroentre-

september (44,7 øre/kWh). Noe høyere gasspris

prenørbedriften Laugstol, samt 14,9 % i Fjord-

kombinert med tørt og kaldt vær i oktober og

kraft, som selger strøm til forbrukere.

november løftet spotprisene i årets siste kvartal.

Gjennomsnittlig spotpris i Sør-Norge (NO2) i

Skagerak Energis visjon er å være en fram-

tidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Konsernets forretningside er å skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved å produsere, transportere og selge strøm, og ved å utvikle og levere energirelaterte produkter og tjenester. Kjerneverdiene kompetent, ansvarlig og nyskapende ligger til grunn for utvikling og SID E — 1 00

drift i konsernet.

2019 ble 38,6 øre/kWh (41,5 øre/kWh).

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Hovedtrekk fra 2019

1 293

Brutto driftsinntekter ble 3 376 millioner kroner (3 450 millioner kroner), en nedgang på 2 %. Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA), korrigert for urealiserte verdiendringer på energikontrakter og planendring av pensjon ble 2 058 millioner kroner, en bedring på 2 % fra foregående år. Resultat etter skatt ble 2 152 millioner kroner (1 070 millioner kroner), en økning på 101 %.

Skageraks eierandel i sluttbrukervirksomheten Fjordkraft ble redusert i løpet av året fra 29,7 % til 14,9 %. Salget resulterte i en gevinst på 462 millioner kroner. Verdiendring på resterende eierpost utgjorde i tillegg 831 millioner kroner. Til sammen bidro dette med 1 293 millioner kroner til resultatet.





Både kraftprisene i markedet og Skageraks egen kraftproduksjon var lavere enn året før. Dette medførte redusert omsetning. Noe høyere netttariffer bidro i motsatt retning.

Skagerak Energi kjøpte alle aksjene i Hjartdal Elverk og innfusjonerte dette selskapet i Skagerak Nett i løpet av året.

Skagerak Energilab ble offisielt åpnet, og er et pilotprosjekt for produksjon, lagring og distribusjon av elektrisk energi på Skagerak Arena.

200 000



Skagerak Nett passerte 200.000 nettkunder i løpet av året.

Investeringsbeslutning tatt for bygging av to nye kraftverk i Dalsfoss og Gjuvåa.

Antall personskader på egne ansatte var seks i 2019, sammenlignet med to i 2018.

ÅR S R AP PO R T 2019



SKAG ERAK ENER GI

3 376

SID E — 1 01

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Konsernets inntjening og økonomiske utvikling

Fortsatt drift

Konsernet avlegger sine regnskaper i samsvar

kelig likviditet og en markedsposisjon som

med forskrift av 21.01.2008 om forenklet anven-

basert på eksisterende prognoser forventes å gi

delse av IFRS (International Financial Reporting

et godt grunnlag for en langsiktig verdiskaping.

Regnskapet er avlagt etter forutsetning om fortsatt drift. Virksomheten har god soliditet, tilstrek-

Standards).

Konsernets brutto driftsinntekter ble 3 376

Årsresultat og disponeringer

millioner kroner (3 450 millioner kroner), en

Konsernets årsresultat ble 2 152 millioner

reduksjon på 2 % fra foregående år. Reduksjonen

kroner. Årsresultat i morselskapet Skagerak

skyldes primært redusert kraftproduksjon,

Energi AS ble 1 647 millioner kroner. Styret

foreslår for generalforsamling i Skagerak Energi

Resultat etter skatt utgjør 2 152 millioner

kroner (1 070 millioner kroner).

AS at årets resultat disponeres slik:

Driftsresultat før av- og nedskrivninger

SKAG ERAK ENER GI

(EBITDA), korrigert for urealiserte verdiendringer

Til annen egenkapital: 1 647 millioner kroner

på energikontrakter og planendring pensjon ble

Sum disponert:

1 647 millioner kroner

2 058 millioner kroner, en bedring på 2 % fra foregående år.

Det foreslås å utbetale et utbytte på 278

millioner kroner for 2019. Styret har vurdert

Inntekter fra tilknyttede selskaper ble 47

millioner kroner. Dette er 47 millioner kroner

selskapets egenkapital og likviditet etter

lavere enn året før, og skyldes primært redusert

foreslått utbytteutdeling og anser dette som

eierandel i Fjordkraft.

et forsvarlig nivå ut fra risiko og omfang av

virksomheten.

Netto finansposter i konsernet ble 1 146

millioner kroner mot 360 millioner kroner i 2018.

Endringen skyldes i hovedsakelig gevinst ved

regnskapsårets utgang som har vesentlig betyd-

nedsalg og urealisert verdiendring i Fjordkraft.

ning for bedømmelsen av regnskapet. Styret

mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde

Skattekostnad for 2019 er 722 millioner

Det er ikke inntrådt forhold etter

kroner (816 millioner kroner).

av Skagerak Energis eiendeler og gjeld, finan

sielle stilling og resultat.

Resultat etter skatt, korrigert for urealiserte

ÅR S R AP PO R T 2019

verdiendringer på kraftkontrakter, salgsgevinst Fjordkraft, urealisert verdiendring Fjordkraft og planendring pensjon ble 768 millioner kroner (581 millioner kroner).

Samlede investeringer i varige driftsmidler

Inntjening, drift og utvikling i forretningsområdene

i 2019 beløp seg til 953 millioner kroner (973

Kraftproduksjon

millioner kroner). Hovedtyngden av investerin-

Brutto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon

gene har vært i Nett (71 %) og Kraft (22 %).

ble redusert med 6 % til 2 014 millioner kroner

(2 153 millioner kroner) som følge av lavere

Netto kontantstrøm fra operasjonelle akti-

viteter var i konsernet 1 101 millioner kroner (1

produksjon. Grunnet tap på sikringskontrakt

515 millioner kroner). Alle investeringer er finan-

i 2018 er det en økning i regnskapsmessig

siert over driften og netto rentebærende gjeld er

oppnådd pris, til tross for noe lavere markeds

redusert fra 3,7 til 3,6 milliarder kroner.

priser i 2019 sammenlignet med 2018.

Totalkapitalen ved utgangen av 2019 var

Driftskostnadene inklusive avskrivinger viser

SID E — 1 02

14,9 milliarder kroner (13,0 milliarder kroner).

en reduksjon på 7 millioner kroner sammenlignet

Egenkapitalandelen utgjorde 55 % (47 %).

med året før. Kostnader knyttet til deleide verk,

Markedsverdien av produksjonsanleggene er

økt aktivitet på arbeid med vekstprosjekter, eien-

vesentlig høyere enn bokført verdi.

domsskatt og konsesjonsavgifter økte med 30 millioner kroner. Endring av avskrivningsprofil og

millioner kroner.

vannkraftprosjekter, og det ble i 2019 fattet

Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA),

Det arbeides aktivt med å utvikle nye

investeringsbeslutning for nytt kraftverk i Dals-

korrigert for urealiserte verdiendringer på kraft-

foss i Kragerøvassdraget og i Gjuvåa i Tuddal i

kontrakter ble 1 469 millioner kroner (1 599

Hjartdal kommune.

millioner kroner), en reduksjon på 8 %.

Virksomheten har investert 211 millioner

Skatt er et betydelig kostnadselement for

vannkraft gjennom eiendomsskatt, konsesjons avgifter, grunnrenteskatt, naturressursskatt

midler. Av større prosjekter har Skagerak i 2019

og alminnelig selskapsskatt. Skatteutvalget

ferdigstilt Grunnåi Aggregat II, arbeidet med nye

for vannkraft nedsatt av finansdepartementet

kontrollanlegg i Haukerei, Hogstad, Vrenga og

leverte sin rapport med endringsforslag i 2019.

Hølseter samt rehabilitering og forsterkning av

Regjeringen la vekk alle forslagene i februar

Dam Breidvatn. I deleide verk og regulerings-

2020. Bransjens oppfatning er at grunn

foreninger er det fortsatt høy aktivitet med reha-

renteskatten må endres slik at en normal

bilitering av dammer og kontrollanlegg. Videre er

avkastning i det enkelte kraftverket skjermes fra

det gjort forberedende arbeider for vekstprosjek-

grunnrenteskatt, og at grunnrenteskatt ikke er et

tene nye Dalsfos kraftverk, Ala og Gjuvåa.

hinder for rehabilitering av norsk vannkraft.

Totalt for 2019 hadde Skagerak en samlet

produksjon på 4 947 GWh mot 5 820 GWh i

Nettvirksomheten

2018, en nedgang på 15 prosent. Skageraks

Hjartdal Elverk AS ble i september 2019 kjøpt

produksjon utgjorde 3,7 % av Norges samlede

av Skagerak Energi for deretter å bli fusjonert

årsproduksjon av kraft. Ved inngangen til 2020

med Skagerak Nett AS. Tall for årets tre siste

var Skageraks magasinfylling noe over normalt

måneder er inkludert i regnskapsstørrelsene i

nivå.

Skagerak Nett.

Tilgjengeligheten i våre kraftverk har

Samlet ble Skagerak Netts brutto drifts

vært gjennomgående meget god i 2019. Det

inntekter i 2019 på 1 245 millioner kroner

har vært minimalt med avbrudd som ikke var

(1 209 millioner kroner), en økning på 3 %.

planlagt. Av planlagte stanser med betyd-

Kundene i lokalt distribusjonsnett reduserte sitt uttak av strøm med nær 3 %, mens industri

aggregat) og Haukrei/Vrenga/Hølseter (bytte av

kundenes forbruk gikk ned 7 %. Økte tariffer

kontrollanlegg).

og stor andel fastpris gjør at inntektene likevel

Virksomheten innebærer betydelig markeds-

vokser.

risiko i både volum og pris.

138 millioner kroner (1 022 millioner kroner).

Utnyttelse av vannfall er strengt regulert

Netto driftsinntekter økte med 11 % til 1

av NVE gjennom konsesjonsvilkår og i de

Økningen er dels resultat av at energikjøp til

kommende årene skal mange eldre konsesjoner

nettap er vesentlig lavere enn i 2018 grunnet

revideres. Skagerak Kraft er involvert i åtte

reduksjon i markedspriser og volum. I tillegg

revisjonssaker og arbeider med forberedelse

bidro avregning av nettleie mot Statnett for peri-

og saksbehandling av revisjonsdokumenter og

oden 2016-2018 med et positivt bidrag.

befaringer med NVE og lokale interessenter i de

aktuelle vassdragene.

21 % til 718 millioner kroner (904 millioner

kroner). Økte levetider for varige driftsmidler

NVE forvalter også regelverket for dam

ÅR S R AP PO R T 2019

ning, kan nevnes Grunnåi (anleggsarbeid nytt

SKAG ERAK ENER GI

kroner (130 millioner kroner) i varige drifts-

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

planendring pensjon bidro til en reduksjon på 37

I 2019 er driftskostnadene redusert med

medvirket til en reduksjon i årlige avskrivninger

har medført at mange eldre dammer må bygges

på 80 millioner kroner. Innarbeidet effekt av

om for betydelige beløp. Skagerak og deleide

planendring pensjon har i 2019 gitt en positiv

verk er godt i gang med nødvendig rehabilitering,

engangseffekt på resultatet på 51 millioner

og dette er aktiviteter som vil pågå frem mot

kroner. Justert for de to engangshendelsene er

2030.

reduksjonen i driftskostnader på 56 millioner

SID E — 1 03

sikkerhet. En vesentlig skjerping av regelverket

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

kroner, en nedgang på 6 %.

Prioritering av egeninnsats på investerings

I 2019 leverte Skagerak Nett 7 135 GWh

(7 485 GWh), som inkluderer 9,3 GWh i Hjartdal

området har resultert i en vesentlig reduksjon i

fra fusjon 1.10.2019. Ved årets utløp hadde

lønnskostnader relatert til drift. Andre driftskost-

selskapet 205 545 nettkunder (198 666

nader er i 2019 redusert med 8 % fra 2018 som

nettkunder), hvorav 2 605 nettkunder i Hjartdal.

følge av sterkt søkelys på kostnadsreduksjoner

Av totalen er ca. 20 000 næringskunder.

innenfor drift og vedlikehold. I motsetning til i

2018 har det i 2019 ikke vært store driftsforstyr-

gjennomfaktureres. Det vil si at Skagerak Nett

relser. Sammen med reduksjon i blant annet kjøp

fakturerer kraftleverandør for nettleien og ikke

av eksterne tjenester bidrar dette til reduserte

kunden direkte.

driftskostnader.

forstyrrelser og planlagte avbrudd. Skagerak

EBITDA for 2019 er 679 millioner kroner

Ca. 180 000 av selskapets målepunkter

2019 var et rolig år med tanke på drifts-

SKAG ERAK ENER GI

(456 millioner kroner), en bedring på 49 %.

Netts kunder har i 2019 i gjennomsnitt vært

Uten påvirkning fra endring av pensjonsplan

uten strømforsyning i 1 time og 8 minutter (2

ville EBITDA vært 628 millioner kroner, eller en

timer og 53 minutter). Avbruddstiden i 2019

bedring på 38 %.

er 35 minutter lavere enn gjennomsnittet for

årene 2009-2018 og 1 time og 23 minutter

I 2019 ble det investert for 673 millioner

kroner (747 millioner kroner), der investeringer

lavere enn landsgjennomsnittet. Reduksjonen

i nettanlegg utgjorde 570 millioner kroner og

er hovedsakelig et resultat av et år uten store

investeringer i AMS-målere (Avanserte Måle- og

beredskapssituasjoner og at mengden planlagte

Styringssystemer) utgjorde 23 millioner kroner.

avbrudd er redusert ved at innføring av AMS er

Øvrige investeringer var på totalt 80 millioner

nær 100 % fullført ved årsskiftet 2019/2020.

kroner.

Gjennom informasjon fra AMS-systemet kan feil

avdekkes på et tidligere tidspunkt. Dette har

Investeringene i nettet bærer preg av et

høyt aktivitetsnivå i vårt forsyningsområde,

også bidratt til å redusere avbruddstiden for våre

både når det gjelder boligutvikling, industri-

kunder. Ny målerpark har resultert i redusert

og næringsprosjekter og elektrifisering av

kapasitetsbehov til oppfølging/vedlikehold og

transportsektoren.

ressursbruk til stenging av anlegg og avlesning

av målerstand.

Det var også høy takt på reinvesteringssiden

ÅR S R AP PO R T 2019

da en stor andel av anlegg og utstyr har nådd

teknisk levetid. Reinvesteringene ble i hovedsak

av NVE (Norges vassdrags- og energidirek-

gjennomført for å redusere risiko for kompo-

torat) som gir omfattende pålegg av oppgaver,

nentsvikt og for å ivareta HMS-forhold.

tekniske krav til anlegg og krav til organisering

og kompetanse. Inntektene i virksomheten fast-

Det pågår flere store enkeltprosjekter.

Skagerak Netts virksomhet er regulert

SID E — 1 04

I Tørdal i Drangedal kommune bygges en ny

settes av NVE etter en modell som belønner

regionalnettstasjon for å styrke forsyningssikker-

effektivitet sammenlignet med andre nett

heten i området, tilknytte ny kraftproduksjon og

selskaper. Skagerak Nett arbeider kontinuerlig

forsyne nye hyttefelt. På Svelgfoss i Notodden

med kostnadsreduksjoner og effektivisering av

har det vært gjennomført en større rehabi-

virksomheten.

litering for å bedre HMS-forhold og leverings

sikkerhet til både uttak i området og innmating

virksomheten (NVE-kapitalen) 4 383 millioner

av produksjon. Videre har Skagerak Nett kjøpt

kroner (3 991 millioner kroner). NVE-kapitalen

nettanlegg av Statnett for å rydde opp i grense

utgjør grunnlaget for avkastning som i henhold til

snittet som følge av nye EU-regler. I Veggbakken i

NVEs inntektsreguleringsmodell beregnes med

Horten er det gjennomført en større ombygging/

en referanserente. Driftsresultatet fra selska-

reinvestering som legger til rette for utvikling i

pets monopolvirksomhet resulterte i en avkast-

byen og reduserer risiko for farlige forhold for

ning på 7,65 % (3,52 %), sammenlignet med en

egne mannskaper ved arbeid i anlegget.

referanserente for 2019 på 5,71 % (6,05 %).

Per 31.12.2019 var kapitalgrunnlaget i nett-

Organisasjon og HMS

Skagerak Varme omsatte i 2019 for 125

Personal og organisasjon

millioner kroner (108 millioner kroner), hvilket

Skagerak Energi konsernet er organisert med

er en vekst på 16%. Driftsresultatet ble 12,3

tre forretningsområder og et morselskap, som

millioner kroner mot 3,2 millioner kroner i 2018.

i tillegg til å ivareta eierrollen også utfører stab-

I 2019 fikk selskapet et salg på 151 GWh (141

og støttefunksjoner for forretningsområdene.

GWh), en økning på 7,1 %. EBITDA for året ble

Konsernet hadde 636 ansatte som utgjør 604

42,3 millioner kroner (28,2 millioner kroner), en

årsverk ved utløpet av året 2019.

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Fjernvarme

økning på 50% fra 2018.

I 2019 har Skagerak Varme signert nye 5-års

kontrakter for brensler med AT-Skog og Viken

31.12.2019

Skog for de flisfyrte varmesentralene i Skien og

Årsverk

Antall ansatte

Årsverk

Skagerak Nett

375

358,5

374

357

Skagerak Kraft

136

127

128

120

Morselskapet

109

102,5

107

101

636

604

625

594

Selskap

om spillvarme fra Yara i Porsgrunn. Det er gjenvarmesentralene for å sikre rasjonell, effektiv og stabil drift. Det har vært ulike “fortettings prosjekter” i alle fire konsesjonsområdene, og en

Skagerak Varme

fin tilvekst i kundegrunnlag. Det er også i 2019

Sum

signert mange nye kundeavtaler som selskapet

SKAG ERAK ENER GI

Antall ansatte

Tønsberg. Det er også signert ny 10-års avtale nomført en del mindre modifiseringer av flere av

31.12.2018

nå vil gå i gang med å tilknytte. Investeringene i 2019 var 47,4 millioner kroner (68 millioner

Skagerak Energi jobber systematisk med

kroner) hvorav 6 millioner kroner (8 millioner

å tiltrekke, beholde og utvikle dyktige med

kroner) ble gitt i støtte fra Enova. Selskapet har

arbeidere relatert til framtidig behov, og gjennom

i 2019 overtatt Agder Energi Varme sin andel

fører ulike tiltak innenfor medarbeider- og

(50%) i Viking Varme og fusjonert inn selskapet

lederutvikling.

i Skagerak Varme. Selskapet jobber med ulike

FoU-prosjektet knyttet til spillvarme, solenergi

raskere. Dette betyr at arbeid med kontinuerlig

og energilagring, og har som mål å komplet-

kompetanseheving av konsernets medarbeidere

tere dagens energisystemer med dette i årene

er viktig og har fortsatt høy prioritet. I lys av dette

fremover. I driften er det arbeidet med innblan-

er det i 2019 jobbet med nytt verktøy for å heve

ding av nye billigere brensler, samt kommunika

kvaliteten på medarbeidersamtalene.

sjons- og styringssystemer.

Relevant kunnskap utvikles stadig

Tilknyttede selskaper

også stiller krav til ny og annerledes kompetanse

Skagerak Energi har ved utløpet av 2019 eier

enn man tradisjonelt har rekruttert til konsernet.

andeler i Air Liquide Skagerak AS (49 %), Laug-

I tillegg til å jobbe aktivt med utvikling av egne

stol AS (33,4 %) og Nape Kraft AS (49 %).

medarbeidere, er merkevarebygging av Skagerak

Bokført resultat av våre andeler er i Skagerak

Energi som arbeidsplass (employer branding) en

Energis konsernregnskap for 2019 innarbeidet

prioritert strategisk aktivitet for å tiltrekke riktig

med 47 millioner (94 millioner kroner) for alle

kompetanse til selskapet. Konsernets omfat-

tilknyttede selskaper samlet, og bokført verdi i

tende kompetansekartlegging, med tilhørende

konsernets balanse utgjør 89 millioner kroner.

avviksanalyse, er en del av grunnlaget for hvilke

aktiviteter som settes i gang.

Skagerak Energi sin eierandel i det

året redusert til 14,9%, og er fra dette tidspunkt

2019 viser at Skagerak Energi har ansatte med

Resultatene i medarbeiderundersøkelsen for

ikke klassifisert som et tilknyttet selskap.

høy trivsel og sterkt engasjement. Konsernet ligger over den norske sammenlignings-

SID E — 1 05

børsnoterte Fjordkraft Holding ASA ble i løpet av

ÅR S R AP PO R T 2019

Videre ser man at energibransjen er i rivende

utvikling både teknisk og kommersielt, noe som

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

basen, men det er variasjoner på selskaps- og

skader er ikke innfridd, og resultatet ansees som

seksjonsnivå.

ikke tilfredsstillende.

For å møte medarbeiderne i de ulike livs-

«Grønn sone» er et verktøy for å identifisere,

faser er det tilrettelagt for fleksibel arbeids

vurdere og kommunisere risiko, for så å ta riktige

tid der det er mulig. Konsernet legger også

valg, og dermed være i grønn sone. De fleste

vekt på å tilrettelegge arbeid for ansatte med

personskadene er knyttet til fall og forflytting, og

helseutfordringer.

konsernet har hatt stor «Grønn sone»-aktivitet

knyttet til hvordan vi skal gjøre manuell forflytting

Også i 2019 har det vært stilt praksis-

plasser til disposisjon for eksterne, som har

tryggere. Skagerak Energi ønsker å oppnå målet

behov for arbeidstrening eller utprøving av

om null skader gjennom å være en lærende

arbeidsevne. Det har også vært økt satsing på

organisasjon med tydelig lederskap og klare

SKAG ERAK ENER GI

inntak av lærlinger og traineer. Ved utgangen av

HMS-krav.

2019 har konsernet totalt 19 lærlinger fordelt

på 15 i Skagerak Nett (energimontørfaget), 1

redusere skadetallene for innleide entreprenører,

i Skagerak Kraft (energioperatørfaget) og 3 i

som i 2019 endte på 6 skader.

Det gjøres en rekke målrettede tiltak for å

morselskapet (IKT-faget). 4 traineer er fordelt på morselskapet og nettselskapet. Det er gledelig

Ikke-diskriminering

å se at det er rekruttert 4 kvinnelige lærlinger

Konsernet er opptatt av å gi like muligheter til

hvorav 3 er til de tradisjonelt mannsdominerte

ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og

energioperatør- og energimontørfagene.

øvrige arbeidsvilkår uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, legning, funksjonsevne og sosial og

Helse og sikkerhet

kulturell bakgrunn.

Konsernets HMS-ambisjon er at Skagerak Energi

skal være ledende på forebyggende HMS-arbeid

andel på 25 %. Konsernstyret har 9 medlemmer,

og bærekraftig verdiskapning.

hvorav 3 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjonær-

valgt og 1 valgt av de ansatte.

Skagerak Energi oppnådde i 2019 et

Av konsernets 77 ledere er 19 kvinner, en

tilfredsstillende nivå på sykefraværet, med et

ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 06

sykefravær på 2,9 % mot 3,6 % foregående år.

Miljø

Det arbeides systematisk med tilrettelegging og

Skagerak Energis visjon er å være en fremtids-

tett oppfølging i hele organisasjonen.

rettet leverandør av ren energi for velferd, vekst

Nullvisjonen er styrende for HMS-arbeidet

og utvikling. Gjennom å produsere og distribuere

i konsernet, og selskapet tror at det på sikt er

ren energi fra fornybare kilder bidrar selskapet til

mulig å oppnå null skader. Skader og nesten

å redusere samfunnets klimabelastning.

ulykker skjer ikke av seg selv, de forårsakes.

Derfor kan skader og nestenulykker forebygges.

klimanøytral innen endt strategiperiode (2019

Skagerak Energi erfarte i 2019 6 personskader

– 2021). Dette gjennomføres blant annet ved

på eget personell, noe som er en sterk økning

kjøp av klimakvoter. Konsernet har i løpet av

fra 2 personskader foregående år. 3 av person-

2019 besluttet elektrifisering av bilparken innen

skadene er fraværsskader og krevde medisinsk

2030. Elektrifiseringen av bilparken vil starte

behandling. Dette resulterte i en H1-verdi på 2,6

med poolbiler og andre personbiler, mens tyngre

og en H2-verdi på 5,3 for eget personell. H1 er

kjøretøy vil komme etter hvert som teknologien

skader med fravær per million arbeidstimer og

utvikler seg. Klimaregnskapet for 2019 er satt

H2 er totalt antall skader per million arbeids

opp i henhold til ISO 14064:2018, og omfatter

timer. F-verdien (antall fraværsdager grunnet

scope 1, scope 2 og tjenestereiser fra scope 3.

personskader per million arbeidede timer) ble

Klimaregnskapet er begrenset til enheter hvor

82,4 i 2019 mot 106,1 i 2018. F-verdien er en verdi som sier noe om hvor alvorlige person-

konsernet har ≥ 50 % eierskap. Konsernets direkte og indirekte utslipp av CO2 ble 2 845

skader en bedrift har. Målsettingen om null

tonn i 2019. Tallet er ikke direkte sammenlign-

Skagerak Energi har en ambisjon om være

fordeler for forretninger eller privat vinning.

endret. Utslippene kommer primært fra konser-

nets bilpark og fjernvarmevirksomhet. Skagerak

forventet atferd, nedfelt i konsernets styrende

Varme bidrar gjennom sin aktivitet til vesentlig

dokumenter.

reduserte CO2-utslipp hos sine kunder.

Skagerak Energi har gode rutiner for sort-

Skagerak kommuniserer aktivt krav og

Det utøves spesiell årvåkenhet i anskaf-

felser og gjennomføring av prosjekter. Alle

ering og behandling av avfall, og sorterings-

inngåtte avtaler skal være dokumentert og

graden var i 2019 86 % (87 %).

beskrive faktiske forhold, og avtalt kompen-

sasjon skal stå i forhold til tjenesten som ytes.

Skagerak Kraft er sertifisert i henhold til

ISO 14001:2015 Ledelsessystemer for miljø.

Selskapet legger vekt på å bidra til ivaretagelse

for risiko på en rekke områder og gjennom hele

av det biologiske mangfoldet i tilknytning til sine

verdikjeden. Risikostyring i Skagerak Energi er

anlegg innenfor de krav og føringer som kommer

en integrert del av konsernets forretningsvirk-

fra myndigheter.

somhet, og er innrettet for å styre risiko mot et

Skagerak Energi involverer seg aktivt i forsk-

akseptabelt nivå for å bidra til å sikre oppnåelse

nings- og utviklingsprosjekter hos myndigheter

av strategiske og operative mål. Ansvaret for

og anerkjente institusjoner. I løpet av 2019

risikostyringen og intern kontroll ligger hos det

ble to viktige milepæler nådd; etableringen av

enkelte virksomhetsområdet. Konsernet utfører

forskningsstasjon i Grunnåi, hvor det er montert

årlig revisjoner og interne tilsyn av utvalgte

vinduer i turbinhuset slik at det er mulig å se inn

områder.

SKAG ERAK ENER GI

Skagerak Energis virksomhet er eksponert

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

bart med fjoråret, da rapporteringens omfang er

der vannet treffer løpehjulet og får maskinen til å gå. I tillegg ble Skagerak Energilab etablert, hvor

Markedsrisiko

det testes ut sol produksjon, batteriteknologi og

Skagerak Energi er i hovedsak eksponert for

lokal distribusjon.

markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon. I et vannkraftbasert system vil pris og produks-

Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring

jonsevne variere betydelig og dette kan gi store utslag på Skagerak Energis resultat. Normalt vil det være en viss utjevning i inntektene ved at prisene er lave i år med stort tilsig og høy produksjon og motsatt. Skagerak Varme er

eierstyring og selskapsledelse, og det vises til en

eksponert for råvarepriser, kraftpriser og konkur-

egen artikkel om tema i denne årsrapporten på

rerende energiløsninger.

side 112.

Skagerak Energi har etablert et overordnet

Regulatorisk og politisk risiko

styringssystem for å bidra til å oppfylle konser-

Konsernets virksomheter innenfor energi-

nets strategi og målsettinger og sikre et godt

forsyning er konsesjonspliktige, og i betydelig

kontrollmiljø. Styret vedtok en ny strategi for

grad gjenstand for offentlig regulering - dette

konsernet for perioden 2019-2021. Se egen

gjelder Kraft, Nett og Varme. Nettvirksomheten

artikkel om dette i årsrapporten side 29.

er et naturlig monopol med offentlig regulerte

inntekter. Inntektsrammen til Nett bestemmes

Konsernet benytter balansert målstyring for

hvert år av NVE, og påvirkes av endringer i regul-

resultatoppnåelse. Styringssystemet omfatter

eringsmodellen. Skagerak Kraft og Skagerak

også risikostyring, internkontroll, interne rammer

Varme står overfor en betydelig politisk risiko.

og retningslinjer, herunder selskapets verdier og

Klima- og energipolitikken er tett knyttet til

retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

hverandre. For å redusere utslipp av klimagassen CO2 gjennomføres det tiltak både på europeisk

Skagerak tolererer ikke korrupsjon i noen

form. Det er forbudt å tilby, gi, akseptere eller

og nasjonalt nivå. Fordi det er en sterk kobling

motta bestikkelser eller andre urettmessige

mellom prisen på strøm og prisen på fjernvarme,

SID E — 1 07

å gjennomføre virksomhetens strategi og måle

ÅR S R AP PO R T 2019

Skagerak Energi er opptatt av gode rutiner for

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

gjelder denne risikoen også for Skagerak Varme.

Det viktigste klimatiltaket i EØS-området er

er i tillegg eksponert for renterisiko gjennom rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens

ordningen med omsetning av kvoter for utslipp

inntektsramme samt ved skjermingsrentens

av CO2. Ordningen gjelder blant annet for alle

betydning for grunnrentebeskatningen innenfor

kull- og gasskraftverk i EØS-området. Prisen på

kraftproduksjon.

CO2-kvotene påvirker direkte kostnadene for å produsere en kilowatt ekstra kraft ved et varme-

Kredittrisiko

kraftverk. Prisen på termisk kraft er i store deler

Kredittrisiko i forbindelse med salg av kraft er

av året prisdannende for kraften på Kontinentet,

knyttet til motpartsrisiko mot kraftbørsen Nord-

det vil si at den også er med å bestemme prisen

Pool. Denne vurderes som begrenset. Kreditt

på kraft produsert av Skagerak Kraft. Prisen på

risiko knyttet til nettdriften er spredt på mange

CO2-kvoter er bestemt av tilbud og etterspørsel,

små motparter, og med gode muligheter til å

men tilbudssiden er politisk bestemt. Det betyr

begrense tapene.

at politisk vedtatte endringer har stor påvirkning SKAG ERAK ENER GI

på årsresultatet i Skagerak Energi.

Likviditetsrisiko

Konsernet har likvide reserver gjennom avtaler

Andre politiske beslutninger vil også kunne

ha stor påvirkning på Skagerak sitt resultat.

om trekkmuligheter mot Statkraft. Likviditets

Eksempelvis er Tysklands beslutning om å fase

risikoen vurderes som lav.

ut all kullkraftproduksjon innen 2038 et slikt vedtak. I Norden har vedtaket om å innføre en

Operasjonell risiko

elsertifikatordning ført til en kraftig utbygging av

Skagerak håndterer operasjonell risiko gjennom

ny fornybar energi i Sverige og Norge.

sine ansattes fagkompetanse, prosedyrer,

kontroller og beredskapsplaner.

Prisen på opprinnelsesgarantier, der

kundene frivillig betaler ekstra for fornybar kraft,

er tett knyttet til befolkningens oppslutning om

samfunnskritisk infrastruktur som bidrar til å

klimasaken. For Skagerak Energi har inntektene

dekke befolkningens grunnleggende behov.

fra salg av opprinnelsesgarantiene positiv effekt

Forsyningssikkerhet står følgelig helt sentralt i

på konsernets årsresultat.

operativ planlegging og drift i Skagerak. Risiko

En vesentlig del av virksomheten omfatter

knyttet til forsyningssikkerhet inngår også som ÅR S R AP PO R T 2019

Finansiell risiko

en del av det samlede risikobildet på konsern-

Rente og valutarisiko

nivå som er gjenstand for vurdering av styret.

Skagerak er indirekte eksponert for endringer i

valutakurser. Produsert kraft selges over kraft-

ring og rapportering av kritikkverdige forhold,

børsen NordPool, der prisene løpende noteres i

uønskede hendelser og skader. Alle prosjekter i

Euro. Oppgjøret i valuta veksles på daglig basis

Skagerak gjennomfører risikoanalyser med sikte

tilbake til Norske kroner gjennom deltakelse i

på å vurdere og planlegge tiltak ved behov.

Statkrafts “in-house banking” løsning. Enkelte

innkjøp og investeringer foretas i utenlandsk valuta, men konsernets finansstrategi tilsier

Konsernet har etablert system for registre-

Framtidsutsikter

at store kjøp og investeringer skal valutasikres

SID E — 1 08

til kursen på tidspunktet for investerings-

Prisene i det nordiske kraftmarkedet hadde en

beslutningen. Valutaeksponeringen er dermed

fallende trend gjennom store deler av fjoråret

moderat. Konsernet driver en kapitalintensiv

etter flere år med prisoppgang. Utviklingen

virksomhet, og er med normal belåning i forhold

fremover vil være preget av stor usikkerhet

til sine eiendeler i betydelig grad eksponert

hva gjelder prisdannelsen på elektrisk kraft.

for endringer i rentemarkedet. Av konsernets

Utbyggingen av fornybar kraftproduksjon, både

samlede langsiktige rentebærende gjeld er

i Norden og på kontinentet, har økt tilgangen av

ca. 74 % finansiert med fast rente. Konsernet

elektrisk kraft i perioder. Den ikke-regulerbare

medføre et enda våtere, varmere og villere vær,

prisene, da denne produksjonen i større grad er

og det blir viktig å ha fleksible vannkraftverk med

avhengig av værforhold. Så lenge utvekslings

godt regulerte magasiner som kan redusere flom

kapasiteten er begrenset, vil vær- og nedbørs-

og hindre store ødeleggelser.

forhold i Norge også påvirke produksjons

kapasiteten og prisdannelsen. På litt lenger sikt

teringer i de nærmeste årene. Gjennom målret-

ventes økt utvekslingskapasitet til utlandet.

tede tiltak arbeides det med å bedre virksom-

Gjennom utfasing av kjerne- og kullkraft i

hetens effektivitet fremover.

Europa ventes større innslag av ikke-regulerbar

kraftproduksjon i Europa. Den regulerte kraft

fortsette fremover med økt styrke, og Skagerak

produksjonen antas dermed å kunne gi økt verdi

Energi vil søke å utvikle nye lønnsomme forret-

over tid. Det betydelige kraftoverskuddet som

ningsmuligheter, som bidrar til elektrifiseringen

finnes i Norden vil være et viktig bidrag til elektri-

av samfunnet og reduksjon av klimautslipp.

fiseringen av samfunnet.

Gjennom det siste året har vi sett flere struk-

Starten på 2020 har vist et stort fall i kraft-

Nettvirksomheten fortsetter med økte inves-

Arbeidet med ny forretningsutvikling vil

turelle endringer i bransjen. Denne utviklingen

prisene. Dette skyldes hydrologiske forhold (mye

forventes å fortsette fremover, og Skagerak

nedbør og høye temperaturer) i Norden, stort

Energi vil aktivt søke å finne fremtidsrettede

innslag av ikke-regulerbar kraftproduksjon både

løsninger der det tjener konsernet og dets

i Norden og på kontinentet og lave råvarepriser

kunder.

primært på gass. Kraftprisene synes å forbli lave

utover året, og vil ha en betydelig påvirkning på

naviruset har selskapet iverksatt nødvendige

konsernets inntjening i 2020.

beredskapstiltak for å ivareta ansvaret for å drive

en samfunnsmessig kritisk infrastruktur. Situa

De nærmeste årene vil driftsvilkårene til

SKAG ERAK ENER GI

revisjonene. Det er ventet at klimaendringene vil

vi fremover vil oppleve større volatilitet i kraft-

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

vind- og solkraften som bygges ut medfører at

I den krevende situasjonen knyttet til koro-

mange av de eldre vannkraftverkene bli revidert

sjonen knyttet til koronaviruset er uoversiktlig og

basert på nye og økte miljøkrav. Det er viktig at

øker usikkerheten rundt kraftprisutviklingen og

det norske energisystemet opprettholder vann-

finansielle utsikter. Det er ikke mulig å estimere

kraftens reguleringsevne, og at vern mot flom

de økonomiske konsekvensene av dette på

veier tungt i den totale vurderingen i vilkårs

tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet. ÅR S R AP PO R T 2019

Porsgrunn 19. mars 2020 styret

Rolf Erling Andersen styrets nestleder

Ida Helliesen styremedlem

Bjørn Nikolai Holsen styremedlem

Kristin Steenfeldt-Foss styremedlem

Øystein Kåre Beyer styremedlem

Gunnar Møane styremedlem

Trond Erling Johansen styremedlem

Kjersti Haugen styremedlem

Knut Barland Konsernsjef

SID E — 1 09

Jon Vatnaland styrets leder

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Styret

SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2019

J ON VAT NA L AND S T Y R E L E DE R

ROLF ERLI NG A NDERS EN NE STLE DE R

BJØRN HOLSEN S TYR EMEDLEM

KRIST IN ST EENF ELD-F OSS S TYR EMEDLEM

Jon Vatnaland, født 1975, er leder av styret i Skagerak Energi og representerer Statkraft. Han er konserndirektør for Konsern staber i Statkraft. Før han ble en del av konsernledelsen i Statkraft var han ansatt som administrerende direktør og landsjef for Statkraft i Storbritannia. Han har en doktorgrad og en mastergrad fra Universitetet i Oslo. Vatnaland har vært styreleder siden 2018.

Rolf Erling Andersen, født 1947, er nestleder i styret i Skagerak Energi og representerer Skien kommune. Andersen representerer Arbeiderpartiet i bystyret i Skien. Der var han ordfører en kort periode i 1993 i tillegg til periodene 1995 til 1999 og 2003 til 2011. I tillegg har han vært medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, leder av Arbeider partiets kommunalpolitiske utvalg, samt vararepresentant til Stortinget. Rolf Erling Andersen er utdannet elektriker, og begynte sin yrkeskarriere som sterkstrømsmontør i Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK), der han også var leder av Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund (NEKF). Andersen har vært nestleder siden 2004.

Bjørn Holsen, født 1967, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Statkraft. Han er Senior Vice President for business development i Statkraft. Holsen har innehatt flere ulike stillinger i Statkraft. Han har også vært finansdirektør for Naturkraft og Country Manager på Filippinene for SN Power. Bjørn Holsen er sivilingeniør (master) fra Norges teknisk-natur vitenskapelige universitet (NTNU) innenfor industriell økonomi. Holsen har vært styremedlem siden 2018.

Kristin Steenfeldt-Foss, født 1964, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Statkraft. Hun har lang erfaring fra flere lederroller i Statkraft, og jobber nå som senior rådgiver. Kristin Steenfeldt-Foss har god bransjeerfaring, blant annet fra flere styreverv i norske kraftselskap. Hun er utdannet innen økonomi ved Universitetet i Agder (UiA) og Norges Handelshøy skole (NHH). Steenfeld-Foss var styremedlem i perioden 2006–2009 og har nå vært styremedlem siden 2011.

SID E — 1 10

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

IDA HELLI ES EN STY RE ME DLE M

GUNNAR M ØANE ST YR EMEDLEM

KJERST I HAUGEN S TYR EMEDLEM

T ROND ERLING JOHANSEN S TYR EMEDLEM

Øystein Kåre Beyer, født 1947, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Porsgrunn kommune. Beyer representerer Arbeiderpartiet i bystyret i Porsgrunn. Der var han ordfører i perioden 2003 til 2015. Øystein Beyer er utdannet lærer og har arbeidet innen opplæring, skole og helse. Beyer har vært styremedlem siden 2016.

Ida Helliesen, født 1947, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Statkraft. Hun har lang erfaring fra forskjellige lederstillinger i blant annet Norsk Hydro, samt styreverv i andre store virksomheter. Ida Helliesen er utdannet MS fra Norges Handelshøyskole (NHH). Helliesen har vært styre medlem siden 2008.

Gunnar Møane, født 1959, er ansattes representant i styret i Skagerak Energi. Han har lang arbeidserfaring fra Skagerak Energi, og innehar rollen som konsern tillitsvalgt. Møane har vært styremedlem siden 2001.

Kjersti Haugen, født 1966, er ansattes representant i styret i Skagerak Energi. Hun har lang arbeids erfaring fra Skagerak Energi, og jobber til daglig som kommunikasjons rådgiver/webansvarlig i morselskapet. Haugen har vært styremedlem siden 2008.

Trond Erling Johansen, født 1962, er ansattes representant i styret i Skagerak Energi. Trond Erling har lang erfaring som ingeniør i Skagerak Nett, og jobber til daglig som energiingeniør ved drifts sentralen. Johansen har vært styremedlem siden 2018.

SKAG ERAK ENER GI

ØYS T E I N KÅ RE B EYE R ST YR E M E D L E M

ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 11

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Eierstyring og selskapsledelse

SKAG ERAK ENER GI

Skagerak Energi AS har valgt, så langt det passer, å følge anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse slik de er utformet i Norsk anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Der det er avvik, er disse redegjort for i denne teksten. Se også tabell på side 20 for oppsummering. Selskapet har ingen noterte instrumenter på noen børs, og har således frivillig innført NUES.

1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse ÅR S R AP PO R T 2019

Skagerak Energi styres av eierne gjennom krav fastsatt av generalforsamlingen og styret.

Eierskap

Styringssystem

Eierskapet i Skagerak Energi er delt i tre

Hovedelementene i Skageraks overordnede

aksjeklasser, der klasse A-aksjer gir ekstra

styringssystem består av:

innflytelse i lokaliseringsspørsmål. A-aksjene utgjør 33,38 prosent av aksjene og eies av de

• Vedtekter

tre Grenlands-kommunene Porsgrunn, Skien og

• Visjon og verdier

Bamble. Statkraft Industrial Holding eier resten

• Ledelsens og ansattes ansvar

av B- og C-aksjene. I tillegg er det vedtatt en

• Fullmakter

aksjonæravtale som gir hver aksjeklasse veto-

• Strategi, handlingsplaner og målekort

rett også i enkelte andre saker av strategisk

• Risikostyring

betydning, herunder ansettelse av konsernsjef.

• Konsernprinsipper og retningslinjer

Aksjene i Skagerak Energi kan bare erverves av

• Arbeidsprosesser og prosedyrer

SID E — 1 12

staten, Statkraft, kommuner og fylkeskommuner eller selskaper eiet av disse. Det foreligger en gjensidig forkjøpsrett til aksjene.

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Eierskap

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

14,83 %

15,21 %

66,62 %

Bamble

Porsgrunn

Skien

Statkraft

SID E — 1 13

3,34 %

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Etisk ansvar

behandlingen det enkelte år vil kunne veksle

Skageraks forretningsprinsipper inneholder en

mellom å ta for seg utvalgte tema eller en mer

beskrivelse av Skageraks forpliktelse til å opptre

fullstendig behandling av konsernets strate-

på en bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig

giske målbilde og veivalg. For å sette strategien

måte og overholde alle gjeldende juridiske krav

ut i livet, anvendes handlingsplaner og målekort

uansett hvor Skagerak opererer. Konsernet har

for konsern, selskaper og avdelinger. Målekor-

utarbeidet et sett etiske retningslinjer som er

tene inneholder nøkkeltall og indikatorer for de

gjeldende for hele konsernet, som også inklu

viktigste driverne for å nå de fastsatte målene.

derer forventninger til konsernets leverandører.

De ansatte får sine mål fastlagt gjennom den

Etikk og integritet blir til gjennom bedriftskultur

årlige mål- og utviklingssamtalen.

og atferden til ledere på alle nivåer er styrende

SKAG ERAK ENER GI

for hvilken retning selskapet går i. Skagerak

Konsernprinsipper og retningslinjer

har spesielt fokus på opplæring av ledere og

Konsernprinsipper og retningslinjer beskriver

viktigheten av å få dem til å gå foran med et

hvordan ansatte i Skagerak skal forholde seg til

godt eksempel og styrke den gode kulturen og

en rekke områder hvor fagansvaret for en stor

verdiene som konsernet står for.

del ligger i stabene og går på tvers i konsernet. Prinsippene vedtas av konsernsjef, mens

Ledelsens og ansattes ansvar

konsernretningslinjene vedtas av ansvarlig

Klare og definerte roller og ansvarsforhold, samt

direktør. Konsernprinsippene er i stor grad

riktig kompetanse, er en viktig forutsetning

samordnet med konsernpolicies i Statkraft.

for god styring og internkontroll. God ledelse,

ÅR S R AP PO R T 2019

effektiv organisasjonsstruktur, stillingsbeskriv-

Arbeidsprosesser

elser og utviklingsplaner er underelementer i

En god beskrivelse av arbeidsprosesser er viktig

dette. Skagerak har satset på en omfattende

for sikkerheten og kvaliteten på det arbeidet

lederopplæring som i de siste årene i stor grad

som utføres. Arbeidsprosessene er bygd opp i

har fokusert på tydelighet i lederrollen. Ledere

et grafisk grensesnitt (LOSEN) ut mot ansatte,

har ansvar for å påse at aktiviteter innenfor

og det er i de siste årene nedlagt mye arbeid for

deres ansvarsområde blir utført i samsvar

få til forbedret oversikt på dette feltet. Et viktig

med styringssystemet og gjeldende lover og

poeng i arbeid med prosessene er at beskriv-

forskrifter. Ledere er ansvarlig både for sin egen

elsene skal tjene som grunnlag for videre forbe

forretningsadferd og for sine ansattes atferd og

dringer, både ved vurdering av meldte avvik og

etterlevelse. Hver enkelt ansatt er ansvarlig for å

ved forbedringsarbeid i grupper. Kompetente

gjøre seg kjent med og utføre oppgaver i samsvar

prosesseiere skal være pådrivere for å effektiv-

med kravene som settes i Skageraks styrings

isere og forbedre hovedprosessene i Skagerak

system samt i gjeldende lover og forskrifter.

samt føre tilsyn med at prosessene etterleves.

Fullmakter

Kontrollaktiviteter

Fullmaktstrukturen regulerer myndigheten

Kontrollaktiviteter i styringssystemet rettes inn

og beskriver oppgaver og ansvar som er gitt

på tre nivåer (Første-, andre- og tredjelinje).

konsernstyret, konsernsjef, styret i datter-

selskaper og ledelsen i datterselskaper.

i linjen (daglig styring og kontroll). Medarbeidere

Førstelinje omfatter medarbeidere og ledere

har et løpende ansvar for å gjennomføre etablert

SID E — 1 14

Strategi, handlingsplaner og målekort

internkontroll gjennom sine daglige arbeids

Styret vedtar konsern- og forretningsstrate-

oppgaver. Andrelinje omfatter ledelsen i Skag-

gier. Med store investeringsbehov er strategi

erak som har ansvar for å utforme, gjennomføre

og langtidsplaner en kontinuerlig prosess som

og følge opp internkontroll innenfor sitt ansvars

krever fleksibilitet for best mulig tilpasning til

område, eksempelvis revidere og utforme full-

mer usikre og skiftende forutsetninger. Strategi

maktstrukturer og styrende dokumenter samt

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Overordnet organisasjon

Skagerak Energi AS Knut Barland Konsernsjef SKAG ERAK ENER GI

Økonomi og finans Øystein Disch Olsrød Konserndirektør

Strategi og forretningsutvikling Christopher Kjølner Konserndirektør

Kommunikasjon og myndighetskontakt

Organisasjon

Skagerak

Kraft AS

Nett AS

Varme AS

Energipartner AS

Geir Kulås Konserndirektør

Øivind Askvik Konserndirektør

Svein Morten Rogn Administrerende direktør

Christopher Kjølner Administrerende direktør

ÅR S R AP PO R T 2019

Barbro Malmgren Konserndirektør

Kristian Norheim Konserndirektør

SID E — 1 15

stikkprøver, mv. Tredjelinje har igjen ansvaret for å påse at kontrollaktiviteter er etablert og blir

4 Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående

fulgt opp. Selskapet har 3 ulike aksjeklasser, som er

2 Virksomhet

nærmere redegjort for under «eierskap» over. Dette er ikke i henhold til NUES. Avviket er begrunnet i aksjonæravtalens bestemmelser

Skagerak Energis virksomhet er konsentrert om

om å gi de enkelte eierne ekstra innflytelse

produksjon, omsetning og overføring av elektrisk

i bestemte saker. I alle andre saker har alle

kraft og annen energi, samt virksomhet i tilknyt-

aksjer lik stemme. Alle aksjer har samme rett til

ning til dette.

utbytte.

Konsernet har cirka 630 ansatte, en

gjennomsnittlig kraftproduksjon på cirka

Transaksjoner med nærstående er redegjort

for i note 28 til regnskapet.

selger ikke kraft til sluttbruker, men er medeier i

5 Aksjer og omsettelighet

kraftomsetningsselskapet Fjordkraft.

Selskapet er organisert som et konsern

Aksjenes omsettelighet er begrenset til å kunne

med kjernevirksomhetene samlet i de tre heleide

eies av staten, Statkraft, kommuner, fylkes-

datterselskapene Skagerak Nett, Skagerak

kommuner eller selskaper eiet av disse. Dette

Kraft og Skagerak Varme. Skagerak Energi eier

fremgår av selskapets vedtekter. Dette er et

betydelige andeler i Air Liquide Skagerak, Fjord-

avvik fra NUES. Det foreligger gjensidig forkjøps-

kraft og Laugstol.

rett til aksjene.

SKAG ERAK ENER GI

5,7 TWh, omkring 199 000 nettkunder og en omsetning på cirka 3 milliarder kroner. Skagerak

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

følge opp målekort og handlingsplaner, utføre

Selskapets strategi vedtas av styret på

konsernnivå, og gjelder for hele konsernet og de tilhørende datterselskapene.

Selskapet avholder generalforsamling i henhold til aksjeloven. Selskapet legger til rette for at alle aksjonærer kan delta på generalforsamlingen.

Konsernet hadde ved utgangen av 2019 en egen-

Generalforsmalingen behandler de saker som er

kapital 8 265 millioner kroner som tilsvarer en

omtalt i lov og vedtekter.

egenkapitalandel på 55 %. Styret har foreslått at det skal deles ut 278 millioner kroner i utbytte i 2020. Dette er ikke fratrukket egenkapitalen før

7 Valgkomite

ÅR S R AP PO R T 2019

3 Selskapskapital og utbytte

6 Generalforsamling

endelig vedtak gjøres på selskapets generalforsamling den 3. juni 2020.

Selskapet har ingen valgkomite. Dette er et avvik

fra NUES. Aksjonæravtalens bestemmelser

Konsernets utbyttepolitikk skal blant annet

gjenspeile at egenkapitalen og likviditeten

om at hver aksjonærgruppering velger sine

ansees forsvarlig ut fra virksomhetenes risiko

styremedlemmer, gjør valgkomiteen unødvendig.

og omfang. Den senere tid har det vært delt ut

Utover dette er det 3 ansatte representanter,

1/3 av utbyttegrunnlaget. Utbyttegrunnlaget defi-

valgt av og blant de ansatte.

neres som årsresultat korrigert for urealiserte verdiendringer og salgsgevinster/-tap. SID E — 1 17

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

8 Styret, sammensetning og uavhengighet

11 Godtgjørelse til styret Styrets medlemmer godgjøres med det honorar som generalforsamlingen vedtar. Det fore-

Styret består av 4 medlemmer utpekt av

ligger ingen resultatbasert honorering av styre

majoritetseier (Statkraft), 2 representanter fra

medlemmene. Ansatte i Statkraft mottar ikke

hver av de to største kommunale eierne og 3

godtgjørelse for sitt arbeide i selskapet styre.

ansattvalgte styremedlemmer. Av Statkrafts 4

styremedlemmer skal minst 1 være uavhengig av

regnskapet.

For utfyllende informasjon, se note 7 i

hovedeier. Dette er et avvik fra NUES.

SKAG ERAK ENER GI

9 Styrets arbeid

12 Godtgjørelse til ledende ansatte

Styrets arbeid er regulert av aksjeloven,

Godtgjørelse til ledende ansatte foregår ved

andre relevante lover, vedtektene og en egen

at konsernsjefenes godtgjørelse fastsettes av

styreinstruks.

styret, mens ledende ansatte som rapporter

til konsernsjef får sin godtgjørelse fastsatt av

Det er ikke etablert eget kompensasjons

utvalg eller revisjonsutvalg. Hele styret fyller

konsernsjef. All godtgjørelse skjer i henhold til

disse oppgavene.

selskapets policy.

10 Risikostyring og intern kontroll Skagerak Energi ønsker å ha et bevisst forhold til risiko i alle deler av verdikjeden. Arbeidet med

Informasjon om godtgjørelse til de ledende

ansatte fremgår av note 7 til regnskapet.

13 Informasjon og kommunikasjon

ÅR S R AP PO R T 2019

risiko skal gjøres med utgangspunkt i målene for

Skagerak Energi har de siste årene styrket

selskapets virksomhet. På alle nivåer skal man

innsatsen med å forstå alle interessenters krav,

spørre: Hva kan gå galt, slik at målene ikke nås?

behov og forventinger. I en stadig mer kompleks

Én gang i året gjøres det en full gjennomgang av

verden endres muligheter og forventinger raskt,

risikofaktorer i konsernet. To ganger i året legges

og behovet for informasjon og dialog øker.

det frem en rapport for styret, der ulike risikofak-

Kommunikasjon, dialog og samarbeid med

torer identifiseres og drøftes. Det lages en tiltak-

interessenter skal fortsatt prioriteres høyt.

splan for å redusere risikoen for at noe går galt

Informasjonsaktiviteter, ulike arrangement

eller øke sannsynligheten for å oppnå en gevinst.

og møter, gode nettsider og ekstern rapporte

Risikostyring skal være en naturlig måte å tenke

ring skal gi interessentene best mulig innsikt i

på for alle som arbeider mot et mål og fatter

arbeidet vårt.

beslutninger. Ved større prosjekter er risiko vurdering før oppstart obligatorisk.

SID E — 1 18

15 Revisor

Aksjonæravtalen har bestemmelser om forkjøps-

Deloitte AS er selskapets valgte revisor. Dette er

rett ved omsetning av aksjer i selskapet. I tillegg

samme revisor som selskapets majoritetseier.

er det i samme avtale begrensninger på hvem

som kan eie aksjer i selskapet.

vedtar endelig årsregnskap. Der møter revisor

Ekstern revisor deltar på det styremøte som

styret uten at administrasjonen er tilstede.

Revisors godtgjørelse fremgår av note 9.

I T R ÅD MED NUES

1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse



2. Virksomhet



3. Selskapskapital og utbytte



AV V IK F O R KLAR T I T EKST EN

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående



5. Aksjer og omsettelighet



6. Generalforsamling

SKAG ERAK ENER GI

A N B E FA L I N G E R FRA NORS K U TVAL G F OR E I E RS T YRI NG OG S E L SKAPS L E DE L SE ( NU E S )

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

14 Selskapsovertakelse



7. Valgkomité



8. Styret, sammensetning og uavhengighet

 

10. Risikostyring og intern kontroll



11. Godtgjørelse til styret



12. Godtgjørelse til ledende ansatte



13. Informasjon og kommunikasjon



14. Selskapsovertakelse



15. Revisor



ÅR S R AP PO R T 2019

9. Styrets arbeid

SID E — 1 19

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Resultatregnskap KONS E R N

SKAGERAK ENERGI AS

(alle tall i hele 1.000 kroner)

SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2019

2019

2018

NOT E

1 955 425 1 206 226 214 807 3 376 457

2 069 139 1 176 400 204 205 3 449 743

Driftsinntekter Kraftsalgsinntekter Nettinntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter

197 831 31 121 3 209 747

275 802 -35 139 3 138 803

Overføringskostnader Urealisert verdiendring energikontrakter Netto driftsinntekter

387 963 115 227 531 415

472 198 110 899 569 087

2 175 141

1 986 619

493 737

554 333

Av- og nedskrivninger

1 681 404

1 432 286

Driftsresultat (EBIT)

46 945

93 632

1 041 674 167 525

531 769 169 583

271 636 1 145 785

-2 106 360 081

2 874 133

1 885 999

722 487

816 186

2 151 647

1 069 812

Årsresultat

2 756 2 148 891

2 761 1 067 051

Årsresultat fordelt på: Minoritetsinteresser Majoritetsinteresser

Lønn og andre personalkostnader Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader

2019

20 18

0 0 181 597 181 597

0 0 152 895 152 895

0 0 181 597

0 0 152 895

112 518 0 110 459

100 142 0 114 092

-41 381

-61 340

43 932

14 483

-85 313

-75 823

381 410

389 663

10, 28 10, 17, 28

1 275 636 131 262

668 510 144 075

272 520 1 416 895

0 524 435

1 712 993

838 276

65 506

57 560

1 647 486

780 716

226 000

178 000

3, 4 5 6,17, 28

7, 20, 28 8 9, 17, 28

Driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA)

Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Urealisert verdiendring verdipapirer, rente- og valutakontrakter Netto finansposter

12, 13, 17

Resultat før skattekostnad Skattekostnad

Opplysninger om: Utbetalt utbytte

SID E — 1 20

KO NS E R N

SKAGERAK ENERGI AS

(alle tall i hele 1.000 kroner)

2019

2018

2 151 647

1 069 812

NOT E Årsresultat

276 250

-82 017

-3 690 -71 795 200 765

3 460 12 834 -65 723

2 352 412

1 004 089

Årets totalresultat

2 796 2 349 616

2 751 1 001 339

Årets totaltresultat fordelt på: Minoritetsinteresser Majoritetsinteresser

2019

2018

1 647 486

780 716

101 389

-36 298

0 -22 306 79 084

0 6 823 -29 474

1 726 570

751 242

SKAG ERAK ENER GI

A NDRE I NNTEK TER OG KOST NADER Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat regnskap i senere periode: Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Føringer mot andre inntekter og kostnader tilknyttede selskaper Skatt relatert til andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader etter skatt

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Totalresultat

ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 21

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Balanse KONS E R N 31.12.2019

SKAGERAK ENERGI AS

(alle tall i hele 1.000 kroner) 31.12.2018

NOT E

31.12.2019

31.12.2018

4 940 351 648 4 926 609 6 901 372 12 184 570

24 591 178 643 4 920 064 5 779 577 10 902 874

0 58 069 0 2 684 60 754

0 58 911 0 3 186 62 097

12 245 324

10 964 971

EIENDELER SKAG ERAK ENER GI

242 315 11 478 992 89 377 1 841 200 13 651 885

266 392 10 718 598 241 159 540 608 11 766 756

1 612 485 497 746 553 47 321 1 280 983

953 462 354 733 092 68 498 1 264 897

14 932 867

13 031 653

Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Aksjer i datter- og tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordring konsernkontoordning Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

11, 12 13, 17 14 15, 26, 28

16, 28 18, 28 18

ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 22

31.12.2019

SKAGERAK ENERGI AS

(alle tall i hele 1.000 kroner) 31.12.2018

NOT E

31.12.2019

31.12.2 018

19 19

1 695 539 399 211 2 094 750

EGENKAPITAL OG GJELD

1 695 539 399 211 2 094 750

Egenkapital Aksjekapital Overkurs Innskutt egenkapital

6 133 514 6 133 514

4 009 899 4 009 899

Annen egenkapital Opptjent egenkapital

5 851 487 5 851 487

4 350 917 4 350 917

36 250

33 454

Minoritetsinteresser

8 264 514

6 138 102

Sum egenkapital

7 946 237

6 445 667

882 980 2 990 3 123 524 4 009 493

740 713 12 322 3 536 310 4 289 345

Gjeld Avsetning for forpliktelser Derivater Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld

11, 20 25, 26 17, 21, 24, 28

63 823 0 2 897 656 2 961 479

70 140 0 3 350 000 3 420 140

640 116 614 855 636 425 10 281 757 182 2 658 860

542 069 461 838 755 366 31 186 813 747 2 604 206

Rentebærende gjeld Kortsiktig gjeld konsernkontoordning Betalbar skatt Derivater Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld

17, 22, 28 18, 28 11 25, 26 23, 28

621 431 586 226 68 162 0 61 788 1 337 607

525 000 454 392 51 641 0 68 131 1 099 164

6 668 353

6 893 551

Sum gjeld

4 299 086

4 519 304

14 932 867

13 031 653

12 245 324

10 964 971

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

SKAG ERAK ENER GI

1 695 539 399 211 2 094 750

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

KO NS E R N

ÅR S R AP PO R T 2019

Porsgrunn 19. mars 2020 styret

Rolf Erling Andersen styrets nestleder

Ida Helliesen styremedlem

Bjørn Nikolai Holsen styremedlem

Kristin Steenfeldt-Foss styremedlem

Øystein Kåre Beyer styremedlem

Gunnar Møane styremedlem

Trond Erling Johansen styremedlem

Kjersti Haugen styremedlem

Knut Barland Konsernsjef

SID E — 1 23

Jon Vatnaland styrets leder

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Kontantstrømoppstilling KONS E R N

(alle tall i hele 1.000 kroner)

SKAG ERAK ENER GI

2019

2018

2 874 133 -462 423 493 737 -862 583 -756 154

1 885 999 -537 901 554 333 37 244 -474 746

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler Av- og nedskrivninger Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Betalt skatt

1 286 710

1 464 929

-82 553 36 610 -46 945 -92 538

101 422 49 098 -93 632 -6 404

1 101 284

1 515 414

SKAGERAK ENERGI AS

ÅR S R AP PO R T 2019

2019

20 18

1 712 993 -524 694 43 932 -874 910 -51 641

838 276 -560 826 14 483 0 -52 332

Netto tilført fra årets virksomhet

305 681

239 601

Endring i lager og andre kortsiktige poster Utbytte fra tilknyttet selskap Inntekt fra tilknyttet selskap Endring i andre langsiktige poster

-5 335 2 448 -2 448 -112 452

-5 139 49 098 -49 098 293 187

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

187 893

527 649

0 -26 709 282 0 -13 800 492 477

0 -35 555 2 439 25 0 593 679

-350 541 -602 548 17 071 1 472 -13 800 497 477

-309 458 -658 763 11 942 1 006 0 593 679

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler: -knyttet til økning i kapasitet -knyttet til reinvesteringer Salg av varige driftsmidler (salgssum) Innbetaling av lån fra andre foretak Utbetaling av lån til andre foretak Netto inn-/utbetaling ved investering i andre foretak

-450 870

-361 593

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

452 250

560 588

139 557 -585 972 -226 000

-84 686 -908 362 -178 000

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Endring i konsernkonto Endring av kortsiktig/langsiktig gjeld Utbetalt utbytte

131 834 -546 480 -226 000

-10 597 -900 000 -178 000

-672 416

-1 171 048

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

-640 645

-1 088 597

-22 002 68 498 824

-17 228 85 726 0

Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler per 01.01. Tilførte kontanter ved fusjon/oppkjøp

-501 3 186 0

-359 3 545 0

47 321

68 498

Betalingsmidler per 31.12.

2 684

3 186

SID E — 1 24

har med virkning fra 1. januar 2019

datterselskapene Skagerak Kraft AS,

Skagerak Energi AS er et norsk

implementert IFRS 16 Leieavtaler

Skagerak Nett AS, Skagerak Varme

aksjeselskap stiftet og hjemme-

(se note 17) ved å anvende modi-

AS og Hjartdalkraft AS, samt datter-

hørende i Norge. Skagerak Energi AS

fisert restrospektiv metode. Dette

datterselskapene Grunnåi Kraftverk

er eiet av Statkraft Industrial Holding

innebærer at sammenlignbar infor-

AS, Sauland Kraftverk AS, Gjuvåa

AS med 66,62 prosent, Skien

masjon ikke er omarbeidet. For øvrig

Kraftverk AS og Skien Fjernvarme

Kommune med 15,21 prosent, Pors-

er sammenligningstall utarbeidet

AS.

grunn Kommune med 14,83 prosent

basert på de samme prinsipper som

og Bamble Kommune med 3,34

tall for siste periode.

Oppkjøp

prosent. Skagerak Energi AS konsern

Ved oppkjøp legges transaksjonstids

inngår i konsernregnskapet til Stat-

punktet til grunn for fastsetting av

kraft AS (www.statkraft.no).

Regnskapsregler

Sammendrag av viktige regnskapsprinsipper

kostpris og mer- eller mindre-verdianalyser. Transaksjonstidspunktet er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjen-

Konsernregnskapet viser det

nomføringstidspunktet. Kostpris på

Skagerak Energi avlegger konsern-

samlede økonomiske resultatet og

aksjer i datterselskaper elimineres

regnskapet i samsvar med forskrift

den samlede økonomiske stillingen

mot egenkapitalen på oppkjøpstids

av 21.1.2008 om forenklet anven-

for morselskapet Skagerak Energi AS

punktet. Identifiserbare eiendeler,

delse av IFRS (International Finan-

og dets kontrollerende eierandeler

forpliktelser og betingede forplikt

cial Reporting Standards). Iht.

i andre selskaper presentert som

elser innregnes til deres virkelige

forskriftens kapittel 3 måle- og

én økonomisk enhet. Selskapenes

verdi. En eventuell forskjell mellom

innregningsregler er følgende

interne omsetning og mellom-

kostpris og virkelig verdi på overtatte

forenklinger gjort; Videreføring av

værende, samt gevinster og tap

eiendeler, forpliktelser og betingede

balanseført verdi etter kostmetoden

som er oppstått ved transaksjoner

forpliktelser føres som goodwill eller

som anskaffelseskost for eiendeler i

mellom selskapene, er eliminert.

inntektsføres dersom kostpris er

datterselskap og tilknyttede selskap

lavest. Det avsettes ikke til utsatt

i selskapsregnskapet (§3-1 nr 4).

eres de selskapene hvor Skagerak

Samme vurdering av avskrivning-

Energi direkte eller indirekte har

senhet (dekomponering) er lagt

bestemmende innflytelse. Bestem-

Tilknyttede selskaper

til grunn i selskapsregnskapet og

mende innflytelse eksisterer normalt

Eierandeler i selskaper hvor Skag-

konsernregnskapet (§3-2 nr 1).

der eierskapet direkte eller via

erak Energi har betydelig, men

andre kontrollerte enheter over

ikke bestemmende innflytelse

Sammenligningstall

stiger 50 prosent. Datterselskaper

(ikke deleide kraftverk), er behan-

Alle beløpsmessige størrelser i

kjøpt eller etablert i løpet av året

dlet etter egenkapitalmetoden.

resultat, balanse, kontantstrøm og

inkluderes fra og med kjøps- eller

Konsernets andel av selskapets

tilleggsopplysninger er angitt med ett

etableringstidspunktet.

resultat etter skatt, korrigert for

års sammenligningstall. Konsernet

merverdiavskrivninger og eventuelle

skatt på goodwill.

SID E — 1 25

Konsernregnskapet inkluderer

ÅR S R AP PO R T 2019

Konsolidering av konsernregnskap

I konsernregnskapet inklud-

SKAG ERAK ENER GI

Generell informasjon

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Regnskapsprinsipper

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

avvik i regnskapsprinsipper, vises

avtalt pris. Leveringsforpliktelsen er

på egen linje i konsernets resul-

å levere en rekke spesifikke varer,

OP P RINNELSESGARANT IER

tatoppstilling. I balansen er inves-

hovedsakelig kraft, og transak

Grønne sertifikater, inkludert el

teringen klassifisert som anleggs

sjonsprisen er godtgjørelsen som

sertifikater, regnes som et offentlig

middel og står oppført til kostpris

forventes mottatt, til enten spot-

tilskudd og bokføres etter reglene i

korrigert for akkumulerte resultat

pris, regulert pris eller kontraktspris.

IAS 20. Skagerak har valgt løsningen

andeler, mottatte utbytter samt egen-

Leveringsforpliktelsen blir oppfylt

som fremkommer i IAS 20.23 som

kapitalføringer i selskapet.

over tid, noe som innebærer at

tillater at ikke-monetære tilskudd

SERT IF IKAT ER OG

inntekten skal innregnes for hver

første gang innregnes til nomi-

av tilknyttede selskaper er de samme

enhet levert til transaksjonspris.

nelt beløp og inntektsføringen av

som for kjøp av datterselskaper.

Skagerak Energi benytter en prak-

tilskuddet da utsettes til tidspunkt

Prinsipper for å innarbeide kjøp

SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 26

tisk tilnærming i henhold til IFRS

for realisasjon av sertifikatet. Rett

tede selskap behandlet etter

15 hvor inntekten fra kraften for de

til å motta miljøsertifikater opp

kostmetoden.

fleste kontraktene blir bokført til

tjenes per produserte kraftenhet. På

det beløpet som enheten har rett

produksjonstidspunktet kan en med

Deleide kraftverk

til å fakturere. Retten til å fakturere

rimelig sikkerhet fastslå at vilkårene

Kraftverk med delt eierskap, det vil

oppstår når kraften er produsert

for tildeling av miljøsertifikater er

si verk Skagerak Energi driver, men

og levert, og retten til å fakturere

oppfylt. Mottak av miljøsertifikater er

der andre er medeiere, og verk andre

godtgjørelsen vil normalt samsvare

nært relatert til kraftproduksjonen og

driver, men der Skagerak Energi er

direkte med verdien for kunden. Når

er dermed presentert som en del av

medeier, er regnskapsført i henhold

kraft selges via Nord Pool, vil børsen

salgsinntekter. Skagerak Energi har

til IFRS 11. Produsert kraft, med

defineres som kunden. Dette er

per 31.12.2019 ingen beholdning

unntak av konsesjons- og frikraft,

basert på at produsentene har bind-

som er holdt for salg.

disponeres av medeierne direkte.

ende kontrakter med børsen. Innen

Kraftverkene tas inn som felles

enkelte geografiske områder er det

KONSESJONSKRAF T

kontrollerte driftsordninger med

pålagt å levere en andel av kraftpro-

Det blir årlig levert konsesjonsk-

Skagerak Energis andel av inntekter,

duksjonen til fylker og kommuner

raft til kommuner til myndighetsbe-

kostnader, eiendeler og gjeld.

hvor denne kraften er produsert.

stemte priser fastsatt av Stortinget.

Skagerak Energi har konkludert

Levering av konsesjonskraft inntekts-

med at inntekten fra levering av

føres løpende i henhold til fastsatt

konsesjonskraft ikke oppstår som

konsesjonskraftpris. For enkelte

følge av en kontrakt med en kunde i

konsesjonskraft-avtaler er det inngått

henhold til IFRS 15. Prinsippene og

avtaler om finansielt oppgjør, der

Inntektsføring generelt

retningslinjene i IFRS 15 anvendes

Skagerak Energi dekker forskjellen

Hovedprinsippet i IFRS 15 er å

analogt og inntekter fra salg av

mellom spot- og konsesjonsprisen.

bokføre inntekter til et beløp som

konsesjonskraft presenteres som

reflekterer beløpet som enheten

kraftsalgsinntekter.

Nettinntekter

forventer å ha en rettighet til i bytte

Inntekter fra nettaktiviteter har flere

mot overføring av varer eller tjenester

finansiell handel i energikontrakter

av de samme egenskapene som

til en kunde. For å oppnå dette

presenteres som salgsinntekter. Der

de inntektene som ble beskrevet

bruker IFRS 15 en femstegsmodell til

slike fysiske og finansielle kontrakter

under Produksjon. Skagerak Energi

å bokføre inntekter som oppstår fra

er omfattet av IFRS 9 som finansielle

anvender en praktisk tilnærming

kontrakter med kunder.

instrumenter (derivater), presenteres

etter IFRS 15 hvor inntektene fra å

endringer i virkelig verdi av slike

transportere kraften blir bokført til

Kraftsalgsinntekter

kontrakter under urealiserte verdi

det beløpet som enheten har en rett

P RODUK S J ON

endringer energikontrakter.

til å fakturere.

I selskapsregnskapet er tilknyt-

Inntekts- og kostnadsføring

Realiserte inntekter fra fysisk og

Inntektene fra Produksjon omfatter

salg av egenprodusert kraft til en

lagt regulering fra Norges vass-

Nettvirksomheten er under-

anvender en praktisk tilnærming

virkelig verdi av pensjonsmidlene.

NVE fastsetter modell for beregning

etter IFRS 15 hvor inntektene fra

Nåverdien av fremtidige ytelser i

av inntektsrammer og fastsetter

egenprodusert og transportert fjern-

pensjonsordningene opptjent på

årlig størrelsen på inntektsrammen.

varme blir bokført til det beløp som

balansedagen beregnes ved bruk av

Sum tillatt inntekt for det enkelte

enheten har rett til å fakturere.

påløpte ytelsers metode.

nettselskapet består av NVEs fast-

satte inntektsramme tillagt over-

fra kunder i forskjellige virkeom-

avvik som skyldes endringer i

føringskostnader til sentralnettet,

råder som støtte for å bygge ut

aktuarmessige forutsetninger eller

eiendomsskatt, investeringstillegg,

infrastruktur for å knytte kunden

grunnlagsdata føres løpende over

forhåndsgodkjente kostnader knyttet

til nettet for kraft eller fjernvarme.

totalresultatet.

til forskning og utvikling og fratrukket

Skagerak Energi eier infrastruk-

årets faktiske avbruddskostnader

turen og de totale kostnadene skal

finansierte ordninger er balanseført

(KILE). Inntektsrammen oppdateres

derfor bokføres som eiendeler i

til virkelig verdi, og klassifisert som

årlig på grunnlag av nettselskapenes

samsvar med IAS 16. Skagerak

langsiktig eiendel. Netto pensjons-

rapporterte regnskapstall to år

har konkludert med at bidragene til

forpliktelser for underfinansierte

tidligere (referanseåret). Sammen-

eiendelene innenfor infrastruktur

ordninger og ikke fondsbaserte

lignende analyser av selskapenes

utgjør betalinger som skal vurderes

ordninger som dekkes over drift er

effektivitet benyttes til å beregne

sammen med fastsettelse av prisen

klassifisert som langsiktig gjeld.

en kostnadsnorm for hvert enkelt

på framtidige leveranser til kundene

selskap. Årets inntektsramme

(en leveringsforpliktelse). Inntek-

kostnad er inkludert i lønn og andre

for det enkelte selskap beregnes

tene blir derfor bokført som inntekter

personalkostnader, og består av

som summen av 40 prosent av

over tid. Skagerak har konkludert

summen av periodens pensjons

selskapets egne kostnader i refer-

med at det er mest korrekt å bokføre

opptjening, rentekostnad på den

anseåret og 60 prosent av beregnet

inntektene over forventet levetid

beregnede forpliktelsen og beregnet

kostnadsnorm.

for tilhørende eiendeler innenfor

avkastning på pensjonsmidlene.

infrastruktur.

tatregnskapet tilsvarer faktiske

Positive og negative estimat-

Netto pensjonsmidler for over-

Periodens netto pensjons

INNSKUDDSP LANER

Offentlige tilskudd

En innskuddsplan er en pensjons

føringskostnader til sentralnett og

Offentlige tilskudd vurderes særskilt,

ordning hvor konsernselskapene

eiendomsskatt. Faktiske nettleie

og blir regnskapsmessig behandlet

betaler faste bidrag til en forvalter

inntekter tilsvarer periodens leverte

som en korreksjon til den posten

uten ytterligere forpliktelser for

volum avregnet til den til enhver

tilskuddet er ment å dekke.

selskapene etter at innskuddet er betalt. Innskuddene kostnadsføres

tid fastsatte tariff, samt gebyr- og

som lønnskostnad.

morarenteinntekter og overskudd fra

Pensjoner

leveringsplikt. Forskjellen mellom

Y TELS ESP LANER

faktisk nettleieinntekt og tillatt

En ytelsesplan er en pensjons

Forsknings- og utviklingskostnader

inntekt utgjør mer- eller mindreinn

ordning som definerer den pensjons

Utgifter til forskning kostnads-

tekt. Mer- eller mindreinntekt er ikke

utbetaling som en ansatt vil motta

føres løpende. Utgifter til utvikling

balanseført. Størrelsen på denne er

ved pensjonering. Pensjonen fast-

balanseføres i den grad det kan

opplyst i note 5.

settes normalt som en andel av

identifiseres en fremtidig økono-

den ansattes lønn. Kravet til full

misk fordel knyttet til utvikling av en

pensjonsopptjening er fra 30 til 40

identifiserbar immateriell eiendel.

år. Ansatte som ikke har full oppt-

blant annet fjernvarmeinntekter.

jening får sin pensjon redusert

Konsesjonsavgifter og erstatninger

Fjernvarmeinntekter har flere av

forholdsmessig. Den balanseførte

Det blir årlig innbetalt konsesjons

de samme egenskapene som de

forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner

avgifter til stat og kommuner for den

inntektene som ble beskrevet

er nåverdien av de fremtidige

økning av produksjonsevnen som

under Produksjon. Skagerak Energi

pensjonsytelsene redusert for

innvinnes ved regulering og vannover-

SID E — 1 27

Andre driftsinntekter inkluderer

ÅR S R AP PO R T 2019

nettleieinntekter korrigert for over-

Andre driftsinntekter

SKAG ERAK ENER GI

Nettinntekter innregnet i resul-

Konsernet mottar vederlag

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

drags- og energidirektorat (NVE).

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

føringer. Konsesjonsavgifter blir kost-

Skatt

inntekten blir beregnet på grunnlag

nadsført når de påløper.

Selskaper i konsernet som driver

av det enkelte verkets produksjon

med vannkraftproduksjon, er

time for time, multiplisert med

til grunneiere for å få bruksrett til

underlagt de særskilte reglene

spotprisen i den korresponderende

vannfall og grunn. I tillegg utbetales

for beskatning av kraftforetak.

timen. For leveranser av konse

erstatninger til andre for skade

Konsernet må derfor beregne over-

sjonskraft og for kraft på langsiktige

påført skog, grunn, telenett og

skuddsskatt, naturressursskatt og

fysiske kontrakter over syv år brukes

lignende. Erstatningsutbetalingene

grunnrenteskatt.

faktisk kontraktpris. Den beregnede

Konsernet betaler erstatninger

er dels engangsutbetalinger og dels

inntekten reduseres med faktiske blir beregnet

SKAG ERAK ENER GI

løpende i form av utbetalinger eller

OV ERS K U DDSSKAT T

plikt til å levere erstatningskraft.

etter ordinære skatteregler. Skatte

friinntekt for å komme frem til skatte

Nåverdien av forpliktelsene knyttet

kostnaden i resultatregnskapet

grunnlagets netto grunnrenteinn

til årlige erstatninger og frikraft er

består av betalbar skatt og endring

tekt. Friinntekten fastsettes årlig

klassifisert som avsetning for for

i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar

på grunnlag av skattemessig verdi

pliktelser. Årlige betalinger føres

skatt beregnes på grunnlag av årets

av driftsmidlene i kraftverket multi-

som andre driftskostnader, mens

skattemessige resultat. Utsatt

plisert med en normrente fastsatt av

engangsoppgjør regnskapsføres mot

skatt/skattefordel beregnes på

Finansdepartementet. Normrenten

forpliktelsen.

grunnlag av midlertidige forskjeller

beregnes på grunnlag av statskasse

driftskostnader, avskrivninger og en

mellom regnskapsmessig og skatte-

veksler med 12 måneders gjen-

Eiendomsskatt

messig verdi, samt skattevirkninger

stående løpetid. Rentesatsen for

Eiendomsskatt for kraftverk blir

av underskudd til fremføring. Utsatt

2019 er beregnet til 1,2 prosent.

beregnet på grunnlag av faktisk

skattefordel vil bare bli balanseført

produksjon, med fradrag for faktiske

i den grad det er sannsynlig at

opparbeidet i 2007 eller senere

driftskostnader og betalt grunn-

fordelen vil bli realisert i fremtiden.

kan samordnes mot ny positiv

renteskatt i det enkelte kraftverk.

Skatt på poster ført i oppstilling

grunnrenteinntekt på selskaps- og

Inntektssiden i eiendomsskatten

over totalresultat er ført mot andre

konsernnivå før skatteverdien av en

er beregnet på samme grunnlag

inntekter og kostnader og skatt på

eventuell netto negativ grunnrente

som i grunnrentebeskatningen, med

poster knyttet til egenkapitaltrans

inntekt utbetales. Negativ grunn-

utgangspunkt i verkets produksjon

aksjoner er ført mot egenkapitalen.

renteinntekt opparbeidet til og med

ÅR S R AP PO R T 2019

time for time, multiplisert med

Negativ grunnrenteinntekt

2006 kan fremføres med renter mot er en over-

spotprisen i den korresponderende

NATURRE SSURSSKAT T

timen. For leveranser av konsesjons

skuddsuavhengig skatt og beregnes

samme kraftverk.

kraft benyttes faktisk kontraktspris.

på grunnlag av det enkelte kraftver-

Eiendomsskattegrunnlaget

kets gjennomsnittlige produksjon

fremførbare underskudd er beregnet

fremkommer ved å diskontere

de siste syv årene. Skattesatsen

med basis i kraftverk hvor det er

foregående fem års netto driftsinn

er satt til 1,3 øre per kWh. Over-

sannsynliggjort at skattefordel vil

tekter i kraftverket med fastsatt

skuddsskatt kan avregnes mot betalt

utnyttes innenfor en tidshorisont på

rente over all fremtid, og til fradrag

naturressursskatt. Den andelen

ti år, samt midlertidige forskjeller for

kommer nåverdien av kraftverkets

av naturressursskatten som over-

alle kraftverk som ikke er i betalbar

beregnede kostnader til utskifting

stiger overskuddsskatt, kan frem-

grunnrenteposisjon. Avsetning til

av driftsmidler. Av eiendomsskatte-

føres med renter til senere år, og blir

utsatt grunnrenteskatt skjer med

grunnlaget beregnes fra 0,1 prosent

balanseført som en forskuddsbetalt

nominell skattesats på 37 %. Friinn

til 0,7 prosent eiendomsskatt til den

skatt (rentebærende fordring).

tekt behandles som en permanent

enkelte kommune. Eiendomsskatt

senere positiv grunnrenteinntekt fra Utsatt skattefordel knyttet til

forskjell i det året som den beregnes er overskudds

SID E — 1 28

presenteres som driftskostnad med

GRUNNRENT ESKAT T

unntak av eiendomsskatt på nettan-

avhengig og utgjør 37 prosent av

ningen av utsatt skatt knyttet til

legg som inngår som reduksjon i

netto grunnrenteinntekt beregnet for

grunnrente.

nettinntekter.

hvert enkelt kraftverk. Grunnrente

for, og påvirker således ikke bereg-

Utsatt skatt og utsatt skatte

Varige driftsmidler

gevinst resultatføres. Reparasjoner

Investeringer i produksjonsanlegg og

og løpende vedlikehold innregnes i

har juridisk rett til å motregne de

andre varige driftsmidler innregnes

resultatet når det påløper. Hvis nye

innregnede beløpene. Tilsvarende

til anskaffelseskost, fratrukket

deler innregnes i balansen, fjernes

gjelder for utsatt skatt og utsatt skat-

akkumulerte av- og nedskrivninger.

delene som ble skiftet ut og even-

tefordel knyttet til grunnrenteskatt.

Avskrivningene starter når eien-

tuell gjenværende balanseført verdi

Utsatte skatteposisjoner knyttet til

delene er tilgjengelig for bruk.

innregnes som tap ved avgang.

overskuddsskatt kan ikke utlignes

Anskaffelseskost for varige drifts-

mot utsatte skatteposisjoner knyttet

midler inkluderer utgifter for å

Leieavtaler

til grunnrenteskatt. Utsatt skatt og

anskaffe eller utvikle eiendelen for

Skageraks leiekontrakter omfatter

utsatt skattefordel er klassifisert

bruk.

hovedsakelig følgende typer eien-

som henholdsvis langsiktig for

pliktelse og immateriell eiendel. I

teringer blir beregnet og balanseført.

produksjonslokaler samt leie av land

konsernet presenteres utsatt skatt

Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er

og løsøre.

og skattefordel brutto i henhold til

tatt i bruk, slik som løpende vedlike-

IAS 12.

hold, resultatføres, mens øvrige

16 i inneværende år, med start

utgifter som forventes å gi fremtidige

01.01.2019. IFRS 16 innførte

økonomiske fordeler blir balanseført.

nye eller endrede krav knyttet til

Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld

Ved tidsbegrensede konsesjoner,

bokføring av leiekontrakter. Dette

avsettes det for fjerningsforplik-

har medført vesentlige endringer i

telser. Det føres en motpost i økt

leietakers regnskap. Skillet mellom

balanseført verdi av den aktuelle

drifts- og finansielle leieavtaler er

anleggsinvesteringen, og denne

fjernet, mens leieavtaler med bruks-

avskrives over konsesjonsperioden.

retteiendeler og leieforpliktelser

innregnes ved oppstart. Det er mulig

Klassifisering som kortsiktig /

investeringsarbeider i konsernet

å anvende unntak for kortsiktige

langsiktig

balanseføres. Anskaffelseskost

leieavtaler og leieavtaler av eiendeler

En post i balansen klassifiseres som

består kun av direkte henførbare

med lav verdi.

kortsiktig når den forventes realisert

kostnader. Indirekte kostnader

innen 12 måneder etter balanse

balanseføres ikke.

ved å bruke den modifiserte retro

dagen. Andre poster klassifiseres

som langsiktig.

av lineær metode over forventet

Lånekostnader for større inves-

Skagerak har anvendt IFRS

Skagerak har anvendt IFRS 16

spektive metoden. Dette innebærer at sammenlignbar informasjon ikke

Presentasjon av finansielle

brukstid. Restverdi hensyntas ved

er blitt omarbeidet.

instrumenter i henholdsvis kortsik-

beregning av årlige avskrivninger.

tige og langsiktige poster skjer i tråd

Tomter er ikke gjenstand for

leieavtalen innregnet Skagerak

med de generelle retningslinjene for

avskrivning. Vannfallrettigheter er

som leietaker forpliktelsen til nåver-

slik klassifisering. For langsiktig gjeld

klassifisert som tomter under kraft

dien av fremtidige leiebetalinger og

er første års avdrag presentert som

anlegg og avskrives ikke, da det ikke

en tilsvarende eiendel som gjen-

kortsiktig post.

foreligger hjemfallsrett og verdiene

speiler retten til å anvende den

På tiltredelsesdato for

underliggende eiendelen i leie

vedlikehold blir balanseført med

perioden (bruksretteiendelen). Stan-

Utgifter til immaterielle eiendeler,

avskrivning over perioden frem til

darden omfatter en rekke frivillige

herunder goodwill, er balanseført til

neste vedlikehold forventes gjennom-

unntak ved førstegangs innregning.

historisk kost i den utstrekning krit-

ført. Estimert brukstid, avskrivnings

Leietaker må vise rentekostnader

eriene for balanseføring er oppfylt.

metode og restverdi vurderes årlig.

på leieforpliktelsen og avskrivning-

Goodwill avskrives ikke, men det

skostnad på bruksretteiendelen

gjennomføres en nedskrivingstest

avhendes, blir balanseført verdi

separat i resultatregnskapet.

årlig.

fraregnet og eventuelt tap eller

Når eiendeler selges eller

Utleiers regnskapsføring etter

SID E — 1 29

anses som evigvarende. Periodisk Immaterielle eiendeler

ÅR S R AP PO R T 2019

Avskrivning er beregnet ved bruk

deler: Avtaler om leie av kontor- og

SKAG ERAK ENER GI

Påløpte kostnader til egne

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

fordel knyttet til overskuddsskatt motregnes dersom selskapet

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

IFRS 16 er i det vesentligste uendret

av eiendeler bestående av utstyr

retteiendelen med et tilsvarende

fra tidligere regnskapsføring etter IAS

med lav verdi

beløp.

17. Utleier vil fortsette å klassifisere

• Utelate alle direkte utgifter til

Brukesretteiendelen og leiefor

alle leieavtaler etter tilsvarende krit-

avtaleinngåelse ved måling av

pliktelsen vil ikke bli vist på egne

erier som tidligere.

bruksretteiendelen

linjer i balanseoppstillingen, men vil

Vurdering av om en avtale er

• I stedet for å gjennomføre

bli vist i en egen note.

eller inneholder en leieavtale etter

test for verdifall etter IAS 36,

IFRS 16:

er vurderingen av hvorvidt

som en sum av markedsrenter og

På tidspunktet for første gangs

Marginale lånerenter er beregnet

leieavtalen er en tapskontrakt

selskapsspesifikke kredittmarginer

innregning av IFRS 16 vil konsernet,

basert på IAS 37. Hvis leieavtalen

for hvert relevante år for hver enkelt

i samsvar med overgangsreglene,

inneholder en tapskontrakt, just-

eiendel. De marginale lånerentene

innregne en leieforpliktelse for til

eres rett-til-bruk-eiendelen tilsvar-

som er benyttet ved neddiskontering

svarende leieavtaler som tidligere

ende avsetningen.

av fremtidige forpliktelser er et gjen-

SKAG ERAK ENER GI

er klassifisert som operasjonelle

• Immaterielle eiendeler er valgt

nomsnitt av slike årlige lånerenter,

leieavtaler etter IAS 17. Leiefor

holdt utenfor IFRS 16. Leide

basert på kontraktslengden for hver

pliktelsen vil bli målt til nåverdien

konsesjoner eller betalinger for

enkelt leieavtale.

av gjenstående leiebetalinger ned

lisenser til kraftproduksjon og

diskontert ved bruk av marginal

lignende er derfor ikke regnskaps-

Nedskrivninger

lånerente per 1. januar 2019. Skag-

ført i henhold til IFRS 16.

Varige driftsmidler og immaterielle

erak har ikke benyttet det frivillige

eiendeler som avskrives, vurderes for

ÅR S R AP PO R T 2019

unntaket som er gitt i standarden

Skagerak har vurdert hvorvidt

verdifall når det foreligger indikatorer

til å videreføre tidligere vurdering av

opsjoner til å fornye en leieavtale,

på at framtidig inntjening ikke kan

identifisering av leieavtaler og har

ikke terminere en leieavtale eller å

forsvare balanseført verdi. Immateri-

derfor gjennomført en revurdering

kjøpe den underliggende eiendelen

elle eiendeler med udefinert utnyttbar

av samtlige leieavtaler. Bruks-

med rimelig sikkerhet vil bli utøvd.

levetid avskrives ikke, men vurderes

retteiendelen vil videre bli målt

Alle relevante forhold som kan gi

årlig for verdifall. En nedskrivning

individuelt til en verdi tilsvarende

Skagerak økonomiske insentiver til å

resultatføres med forskjellen mellom

leieforpliktelsen justert for eventu-

utøve opsjoner, herunder kontrakts-,

balanseført verdi og gjenvinnbart

elle forskuddsbetalinger og/eller

eiendels-, selskaps, eller markeds-

beløp. Gjenvinnbart beløp er det

utsatte leiebetalinger. Avskrivning

baserte forhold er blitt vurdert. Ved

høyeste av virkelig verdi med fradrag

av brukesretteiendelen og rente-

implementeringen vil avtaler om leie

av salgskostnader og bruksverdi.

kostnader på leieforpliktelser er

av kontorbygg og som inneholder

innregnet i resultatregnskapet. Den

opsjoner bli regnskapsført uten

peres anleggsmidlene på det laveste

totale kontantutbetalingen består

beløp fra opsjonsperioder. Opsjoner

nivået der det er mulig å skille

av hovedstol og rentedel. Begge

om forlengelse av avtaler om leie av

ut uavhengige kontantstrømmer

effektene er presentert som kontant-

lokaler og produksjonsanlegg som er

(kontantgenererende enheter). Ved

strøm fra finansieringsaktiviteter i

spesifikt innrettet og tilpasset Skag-

hver rapporteringsdato vurderes

kontantstrømoppstillingen.

eraks virksomhet vil bli inkludert i

mulighetene for reversering av

beregnet balanseførte beløp.

tidligere nedskrivninger på ikke-finan-

Følgende praktiske tilnærminger

Ved vurdering av verdifall grup-

og frivillige unntak knyttet til

leieavtaler som tidligere er klassi-

revurdert under gitte hendelser og

fisert som operasjonelle leieavtaler

omstendigheter som ved endring i

Egenkapital

er lagt til grunn på tidspunktet for

leiebetingelser, endringer i fremtidige

Foreslått utbytte og konsernbidrag

førstegangs anvendelse:

leiebetalinger som følge av endringer

ved avleggelsen av regnskapet

• Unntak fra å regnskapsføre

En leieforpliktelse vil bli

sielle eiendeler unntatt goodwill.

SID E — 1 30

av en indeks eller rente som inngår i

er klassifisert som egenkapital.

leieavtaler som avsluttes innen

fastsettelse av betalt beløp. Generelt

Utbyttet og konsernbidrag regnskaps-

12 måneder

vil endringen som følge av remåling

føres som kortsiktig gjeld når det blir

av forpliktelsen bli justert mot bruks-

vedtatt.

• Unntak fra å regnskapsføre leie

Mottatte forskuddsbetalinger

F INANSIELLE INST RUMENT ER

betingede forpliktelser

Mottatte forskuddsbetalinger er

VURDERT T IL AMORT ISERT KOST

Det innregnes en avsetning bare

klassifisert som langsiktige forplik-

Eiendeler (gjeldsinstrumenter) klassi

når det er en eksisterende plikt som

telser. Forskuddet inntektsføres i

fiseres i denne kategorien dersom

er resultat av en tidligere hendelse

takt med levering av den leveransen

kontantstrømmene fra instrumentet i

og det er sannsynlig at en strøm av

forskuddet er ment å dekke. Det

hovedsak gjelder renter og hovedstol,

ressurser som omfatter økonomiske

beregnes hvert år en kalkulatorisk

samt at Skagerak har som inten-

fordeler ut fra foretaket vil kreves

rente av forskuddet som er klassi-

sjon å holde instrumentet til forfall.

for å gjøre opp forpliktelsen. Avset-

fisert som driftsinntekt.

Forpliktelser (gjeldsinstrumenter) klassifiseres i denne kategorien med

ninger innregnes med det beløp Usikre forpliktelser

mindre instrumentet er holdt for

de utgifter som kreves for å gjøre

Usikre forpliktelser balanseføres

handelsformål. For både eiendeler og

opp den eksisterende plikten på

om det eksisterer en juridisk eller

forpliktelser måles instrumentene i

balansedagen. Dersom vesentlig,

faktisk plikt, om det kan sannsynlig-

etterfølgende perioder til amortisert

tas det hensyn til tidsverdien av

gjøres at denne plikten vil få økono

kost ved å bruke effektiv rentes

penger ved beregning av avsetnin-

miske konsekvenser og at denne

metode. Effektiv rente blir lik over

gens størrelse.

forpliktelsen kan beregnes basert på

hele instrumentets levetid. Kredittap

pålitelige estimater.

på eiendeler trekkes fra den bokførte

Det foretas ingen innregning av

verdien og innregnes i resultatet.

betingede eiendeler eller betingede forpliktelser.

Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter regnskaps-

P RESENTASJON AV DERIVAT ER I

Lagerbeholdning/reservedeler

føres når selskapet blir part i

RESULTAT OG BALANSE

Innkjøpte standardvarer og reserve-

kontraktsmessige betingelser knyttet

Derivater er presentert på egne

deler knyttet til driften klassifiseres

til instrumentet. Finansielle eien-

linjer i balansen under henholdsvis

som omløpsmidler, og vurderes etter

deler og finansiell gjeld klassifiseres

eiendeler og gjeld. Derivater med

FIFO til laveste verdis prinsipp.

på grunnlag av art og formål med

henholdsvis positive og negative virkelige verdier presenteres brutto i

sielle instrumenter vurdert til virkelig

balansen så langt det ikke foreligger

Magasinert vann balanseføres ikke.

verdi over resultatet», «finansielle

juridisk rett til motregning av ulike

Opplysninger om mengde vann i

eiendeler vurdert til virkelig verdi

kontrakter, og slik motregningsrett

magasinene er gitt i note 4.

over utvidet resultat» og «finansielle

faktisk vil bli benyttet i de løpende

instrumenter vurdert til amortisert

kontantoppgjør under kontraktene.

Bankinnskudd og kontanter

kost». Første gangs innregning er til

I de sistnevnte tilfeller vil de aktu-

Kontanter og bankinnskudd inklu-

virkelig verdi for alle kategorier. Kate-

elle kontraktene presenteres netto i

derer kontanter, bankinnskudd og

goriene som er aktuelle for Skagerak

balansen. I resultatregnskapet vises

andre betalingsmidler med forfalls-

er beskrevet nedenfor.

endring i virkelig verdi av energi derivater på egen linje under drifts

dato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

FI NA NS IELLE INST RUMENT ER

inntekter, mens endring i verdi av

V URDERT T IL VIRKELIG VERDI OVER

finansielle derivater presenteres på

kontanter i konsernet reflekterer at

RES ULTAT ET

egen linje under finansposter.

de fleste bankkonti er tilknyttet en

• Finansielle kontrakter om kjøp og

Størrelsen på bankinnskudd og

konsernkontoordning eid av Stat-

salg av energirelaterte produkter.

kraft AS. Fordring og kortsiktig gjeld

• Rentebytteavtaler

knyttet til konsernkontoordningen er

• Andre finansielle instrumenter

presentert på egne linjer i balansen.

ÅR S R AP PO R T 2019

instrumentene til kategoriene «finanMagasinbeholdninger

SKAG ERAK ENER GI

som er uttrykk for beste estimat av

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Avsetninger, betingede eiendeler og

holdt for handelsformål

Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte

bør sees i sammenheng med linjene

metoden. Dette innebærer at man i

knyttet til konsernkontoordningen.

oppstillingen tar utgangspunkt i fore-

SID E — 1 31

Linjen bankinnskudd og kontanter

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

takets resultat før skatt for å kunne

i den grad det er sannsynliggjort at

i resultatregnskapet. Forventet

presentere kontantstrømmer tilført

fordelen vil bli utnyttet. Konsernet

levetid estimeres på bakgrunn av

fra henholdsvis ordinær drift, inves-

balansefører også utsatt skattefordel

erfaring, historikk og skjønnsmessig

teringsvirksomheten og finansierings-

knyttet til grunnrentebeskatningen

vurderinger og justeres dersom det

virksomheten. Utbytte betalt til eiere

av netto produksjonsinntekter fra

oppstår endringer i slike estimater.

og til minoritetsinteresser er presen-

vannkraftverk. Utsatt skattefordel

Det tas hensyn til restverdi ved

tert under finansieringsaktiviteter.

vedrørende negativ grunnrentein-

fastsettelse av avskrivninger, der

ntekt til fremføring er balanseført

vurdering av restverdi også er gjen-

med det beløp som forventes å

stand for estimater.

Vurderinger, estimater og forutsetninger

komme til anvendelse innenfor en

SKAG ERAK ENER GI

tidshorisont på ti år. Tidspunkt for

Goodwill

når fremførbar negativ grunnrente

Goodwill testes årlig for nedskrivning

Skjønnsmessige vurderinger

inntekt kan komme til anvendelse

i tråd med IAS 36. Det er utviklet en

Ved anvendelse av konsernets

estimeres på grunnlag av forventing

kontantstrømbasert modell for verdi-

regnskapsprinsipper har selskapets

om fremtidige inntekter og kostnader,

vurdering av nettvirksomheten og det

ledelse utøvd skjønn på de følgende

og er særlig avhengig av forvent-

er denne som benyttes som utgangs

områder der dette har hatt vesentlig

ninger til fremtidige kraftpriser.

punkt for beregning av gjennvinnbart

betydning for hvilke beløp som har

beløp. Beregningen bygger på en

ÅR S R AP PO R T 2019

blitt innregnet i konsernets resultat

Pensjoner

rekke sentrale forutsetninger knyttet

og balanse:

Beregning av pensjonsforpliktelser

til forventede inntekter, kostnader og

innebærer bruk av skjønn og esti-

investeringer fra nyeste langtidsplan

Estimater og forutsetninger

mater på en rekke parametere.

komplettert med fremskrivninger

De viktigste antagelser vedrørende

Pensjonsforpliktelsene er beregnet

etter planperioden. Videre benyttes

fremtidige hendelser og andre

av en uavhengig aktuar i desember

konsernets gjeldende avkastnings

viktige kilder til usikkerhet i esti-

i regnskapsåret som et estimat på

krav for nettvirksomhet. Den nåver-

mater på balansedagen, og som

situasjonen 31.12. med utgangs

dien av fremtidige kontantstrømmer

kan ha betydelig risiko for vesent-

punkt i påløpt ytelsesmetode.

som da fremkommer, sammenholdes

lige endringer i innregnede beløp av

Ledelsen vurderer at endringer i

med bokførte verdier for å vurdere

eiendeler og forpliktelser innenfor

forutsetninger og grunnlagsdata frem

om det er grunnlag for nedskrivning

det kommende regnskapsåret, er

mot balansedagen ikke vil ha vesen-

av goodwill.

diskutert nedenfor.

tlig effekt på tallene.

Virkelig verdi av finansielle

grunnlag i obligasjoner med fortrinns

instrumenter

rett (OMF). Ledelsen vurderer at

Diskonteringsrenten er satt med

Innføring av nye og endrede standarder

Virkelig verdi av energikontrakter er

OMF-markedet representerer et

til dels beregnet basert på forutset-

tilstrekkelig dypt og likvid marked

I 2019 har én ny standard blitt

ninger som ikke er fullt ut observer-

med relevante løpetider som kvali-

implementert, IFRS 16 Leieavtaler

bare i markedet. Dette gjelder særlig

fiserer for referanserente i henhold

og er nærmere omtalt under avsnitt

ved verdsettelse av langsiktige

til IAS 19. Se note 20 for ytterligere

«Leieavtaler».

kraftkontrakter. Ledelsen har i slike

informasjon om pensjoner. I noten

tilfeller basert sine vurderinger på

er det også vist hvor sensitive bereg-

den informasjon som er tilgjengelig

ningene er i forhold til de viktigste

i markedet kombinert med bruk av

forutsetningene.

beste skjønn. Varige driftsmidler SID E — 1 32

Utsatt skattefordel

Varige driftsmidler avskrives over

Balanseføring av utsatt skattefordel

forventet brukstid, og dette danner

innebærer bruk av skjønn, og foretas

grunnlaget for årlige avskrivninger

(Alle tall i hele 1000 kroner)

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Noter til regnskap

Innhold Note 2

Resultat per forretningsområde �� 134

Note 3

Kraftsalgsinntekter �� 135

Note 4

Magasinbeholdning og produksjon �� 135

Note 5

Nettinntekter �� 136

Note 6

Andre driftsinntekter �� 136

Note 7

Lønn og andre personalkostnader �� 137

Note 8

Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter �� 138

Note 9

Andre driftskostnader �� 138

Note 10

Finansposter �� 139

Note 11

Skatter �� 140

Note 12

Immaterielle eiendeler �� 142

Note 13

Varige driftsmidler �� 143

Note 14

Eierandeler i datter- og tilknyttede selskap �� 146

Note 15

Øvrige finansielle anleggsmidler �� 147

Note 16

Fordringer �� 147

Note 17

Leieavtaler �� 148

Note 18

Likvide midler �� 150

Note 19

Egenkapital �� 151

Note 20

Avsetning for forpliktelser �� 152

Note 21

Annen langsiktig gjeld �� 156

Note 22

Rentebærende kortsiktig gjeld �� 156

Note 23

Annen rentefri gjeld �� 156

Note 24

Pantstillelser og garantiansvar �� 157

Note 25

Finansielle instrumenter �� 157

Note 26

Finansielle eiendeler og forpliktelser �� 158

Note 27

Markedsmessig og finansiell risiko �� 160

Note 28

Nærstående parter �� 161

Note 29

Andre forhold �� 165

Note 30

Hendelser etter balansedagen �� 165

ÅR S R AP PO R T 2019

Viktige enkelthendelser �� 134

SKAG ERAK ENER GI

Note 1

SID E — 1 33

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 1

Viktige enkelthendelser

Skagerak Energi AS har solgt seg ned i Fjordkraft Holding ASA fra en eierandel på 29,7 % til en eierandel på 14,9 %. Etter nedsalget og som følge av at Skagerak ikke lenger er representert i styret til Fjordkraft Holding ASA, behandles selskapet nå som et finansielt instrument iht. IFRS 9.

Fra 1. januar 2020 legges offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP om til livsvarige påslagsordninger som kommer

i tillegg til folketrygden for ansatte som er født i 1963 eller senere. De som er født i årene 1954 til 1962 beholder tjenestepensjon og AFP etter dagens regler, men nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden. Vedtatte endringer vurderes å utgjøre en planendring som reduserer årets pensjonskostnad i konsernregnskapet med 86 millioner kroner.

Hjartdal Elverk AS ble i september 2019 kjøpt av Skagerak Energi AS for deretter å bli fusjonert med Skagerak Nett

AS. Tall for årets tre siste måneder er inkludert i regnskapsstørrelsene i Skagerak Nett.

SKAG ERAK ENER GI

Note 2

Resultat per forretningsområde

ÅR S R AP PO R T 2019

2019 Forretningsområder Netto driftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Sysselsatt kapital 1) Varige driftsmidler

Kraftproduksjon 1 953 433 453 739 161 334 1 338 359 4 233 063 5 318 873

Nettvirksomhet 1 138 474 459 436 258 501 420 537 5 127 795 5 138 887

Fjernvarme 124 685 82 368 29 970 12 347 695 585 669 583

Annet/ elim. 2) -6 845 39 062 43 932 -89 839 733 915 351 648

Konsern 3 209 747 1 034 605 493 737 1 681 404 10 790 357 11 478 992

2018 Forretningsområder Netto driftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Sysselsatt kapital 1) Varige driftsmidler

Kraftproduksjon 2 009 164 445 082 176 662 1 387 419 3 942 583 5 269 102

Nettvirksomhet 1 021 622 565 905 338 273 117 444 4 543 421 4 661 586

Fjernvarme 107 983 79 822 24 915 3 246 638 666 609 267

Annet/ elim. 2) 35 61 375 14 483 -75 823 448 713 178 643

Konsern 3 138 803 1 152 184 554 333 1 432 286 9 573 383 10 718 598

Syssselsatt kapital = Egenkapital + Lang-/kortsiktig rentebærende gjeld og gjeld i konsernkto.ordning - Bankinnskudd, kontanter og fordring i konsernkto.ordning - Korts. invest. og invest. i tilknyttet selskap 2) Annet/elim. omfatter Skagerak Energi AS, Hjartdalkraft AS og eliminerings- og konsernposteringer. 1)

SID E — 1 34

Kraftsalgsinntekter

Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon på lang sikt ved å disponere de fysiske vannressursene i forhold til spotpris (område pris), og ved å optimalisere uttaket på de bilaterale kontraktene. KO NS E R N 2019 1 858 040 41 527 0 1 899 567 8 883 46 975 1 955 425

SKAGERAK ENERGI AS 2018 2 235 946 36 768 -251 328 2 021 386 6 773 40 981 2 069 139

2019 0 0 0 0 0 0 0

Produksjon til spotpriser 1) Industrikontrakter og konsesjonskraft Realisert gevinst/tap energiderivater Porteføljeverdi Øvrige netto inntekter kraftsalg 2) Grønne sertifikater Sum

2018 0 0 0 0 0 0 0

Spotpris NO2 var 387 kr/MWh i 2019, 415 kr/MWh i 2018. Regnskapsmessig oppnådd kraftpris var 385 kr/MWh i 2019 og 354 kr/MWh i 2018. Inkluderer regulerkraft. Inkluderer handelsavgifter og estimatavvik.

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 3

Skagerak har de neste 10 årene langsiktige leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost/OED pris med en mengde på 0,4 TWh årlig.

Note 4

Magasinbeholdning og produksjon MAGA S I NBEHOLDNI NG

Tall i TWh

SKAG ERAK ENER GI

31.12.2019 2,9

P RODUKSJON 31.12.2018 2,4

Maks kapasitet 3,8

2019 4,9

2018 5,8

ÅR S R AP PO R T 2019

Årsproduksjonen i 2019 er ca. 12 % lavere enn middelproduksjon for Skagerak Kraft. Tilsiget i 2019 ble 5,5 TWh.

Middel 5,6

SID E — 1 35

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 5

Nettinntekter

KONS E R N 2019 1 860 963 -644 181 -10 556 1 206 226

SKAGERAK ENERGI AS 2018 1 788 295 -601 705 -10 191 1 176 400

2019 0 0 0 0

Fakturerte overføringsinntekter Overføringskostnad fra overliggende nett Eiendomsskatt nettanlegg Sum

20 18 0 0 0 0

I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalnett og distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter.

REGIONALNET T SKAG ERAK ENER GI

2019 343 144 170 140 173 004 1 408 338 12,3 %

Netto driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Avkastningsgrunnlag 1) Avkastning gjennomsnittlig nettkapital

DIST RIBUSJONSNET T 2018 328 091 240 342 87 749 1 320 689 6,6 %

2019 770 733 501 270 269 463 2 974 252 9,1 %

2018 672 010 610 759 61 250 2 670 342 2,3 %

Avkastningsgrunnlaget beregnes som gjennomsnittlig driftsmidler + 1% påslag for netto arbeidskapital

Akkumulert merinntekt iht. NVEs inntektsrammeregulering utgjør per 31.12.2019 147,1 millioner kroner (per 31.12.2018 14,4 millioner kroner).

ÅR S R AP PO R T 2019

Note 6 Andre driftsinntekter KONS E R N 2019 122 112 92 695 214 807

SKAGERAK ENERGI AS 2018 106 046 98 159 204 205

Andre driftsinntekter knyttet til virksomhet innenfor: -fjernvarme -annet/eliminering Sum

2019

20 18

0 181 597 181 597

0 152 895 152 895

SID E — 1 36

Lønn og andre personalkostnader

KO NS E R N 2019 457 224 66 218 -23 142 21 439 20 978 -154 754 387 963 599,5

SKAGERAK ENERGI AS 2018 431 537 61 671 60 145 17 513 18 506 -117 172 472 198 586,9

2019 97 866 14 041 -4 512 7 661 0 -2 536 112 518 101,5

2018 82 424 11 889 6 783 5 788 0 -6 741 100 142 96,2

Sum 2019 2 933 1 824 1 814 1 583 955 1 945 1 953

Sum 2018 2 824 1 752 1 631 1 485 0 1 864 1 813

Pensjonsopptjening 1) Knut Asgeir Barland, konsernsjef Barbro Malmgren, konserndirektør organisasjon Øystein Disch Olsrød, konserndirektør økonomi og finans 3) Kristian Norheim, konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt 3) Christopher Kjølner, konserndirektør konsernutvikling 2) 3) Geir Kulås, konserndirektør Kraft Øivind Askvik, konserndirektør Nett 3)

2019 926 526 130 130 76 324 130

2018 921 523 126 126 0 322 136

Godtgjørelse til styret 1) Jon Vatnaland, styrets leder Rolf Erling Andersen, nestleder Ida Helliesen, styremedlem Bjørn Nikolai Holsen, styremedlem Øystein Kåre Beyer, styremedlem Kristin Steenfeldt-Foss, styremedlem Gunnar Møane, ansattevalgt styremedlem Kjersti Haugen, ansattevalgt styremedlem Trond Erling Johansen, ansattvalgt styremedlem

2019 0 135 90 0 90 0 90 90 90

2018 0 134 89 0 89 0 89 89 89

Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift Andre ytelser Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk Balanseførte lønnskostnader 1) Sum Gjennomsnittlig antall årsverk 2)

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 7

Balanseførte lønnskostnader knytter seg til egne ansattes arbeid på investeringsprosjekter i konsernet. Gjennomsnittlig antall årsverk er beregnet på grunnlag av årsverk per 31.12.2019 og 31.12.2018

1) 2)

L ØNN O G ANDRE Y TELS ER LEDENDE A NS ATTE Lønn og andre ytelser 1) Knut Asgeir Barland, konsernsjef Barbro Malmgren, konserndirektør organisasjon Øystein Disch Olsrød, konserndirektør økonomi og finans Kristian Norheim, konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt Christopher Kjølner, konserndirektør konsernutvikling 2) Geir Kulås, konserndirektør Kraft Øivind Askvik, konserndirektør Nett

Naturalytelser 189 155 150 155 86 163 151

ÅR S R AP PO R T 2019

Gjelder konsernledelse og styre per 31.12.2019. Fra 01.06.2019. Gjelder bedriftens innskudd til innskuddsbasert pensjonsordning.

Lønn 2 744 1 670 1 664 1 428 869 1 782 1 801

SKAG ERAK ENER GI

Pensjonskostnader er nærmere beskrevet i note 20.

SID E — 1 37

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Alle beløp er eksklusiv arbeidsgiveravgift. For styrerepresentantene valgt av de ansatte er det kun oppgitt styrehonorar. Konsernsjef har avtale om inntil 12 måneders etterlønn dersom selskapet ønsker å avvikle arbeidsforholdet. Etterlønnen skal dog avkortes med andre inntekter han måtte få i perioden. Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelse eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som er vist over. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styret eller andre valgte selskaps organer. Til opplysning har alle ansatte i Skagerak konsernet mulighet til å søke lån i Skageraks Pensjonskasse. Konsernledelsen omfattes av de generelle pensjonsordningene i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten, se note 20. For deler av konsernledelsen, er det inngått avtale om en supplerende pensjonsordning og gruppelivsforsikring for lønn

SKAG ERAK ENER GI

utover 12 G. Dette gjelder Knut Asgeir Barland, Barbro Malmgren og Geir Kulås. I perioden mellom 62 og 67 år har de samme personene, med unntak av Geir Kulås, avtale som innebærer en gjensidig rett til nedtrapping av arbeidsoppgaver og arbeidsvederlag. Den øvrige konsernledelsen som ikke inngår i den supplerende pensjons- og forsikringsordningen, kompenseres med tillegg i lønn.

Note 8

Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter

KONS E R N

ÅR S R AP PO R T 2019

2019 76 651 38 576 115 227

Note 9

SKAGERAK ENERGI AS 2018 74 260 36 638 110 899

Eiendomsskatt Konsesjonsavgifter Sum

20 18 0 0 0

Andre driftskostnader

KONS E R N

SID E — 1 38

2019 87 627 216 018 9 592 89 644 12 931 115 602 531 415

2019 0 0 0

SKAGERAK ENERGI AS 2018 94 365 213 253 12 335 87 144 11 370 150 619 569 087

Materiell Fremmedytelser Tap på fordringer Kostnader deleide kraftverk og reguleringsforeninger Erstatninger Øvrige driftskostnader Sum

2019 19 690 61 356 0 0 0 29 412 110 459

20 18 8 938 49 602 0 0 0 55 552 114 092

KO NS E R N 2019 983 176 56 108 1 323

SKAGERAK ENERGI AS 2018 955 66 57 71 1 148

Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning Øvrig tjenester Sum

2019 267 0 13 10 290

2018 245 0 4 0 250

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Honorar til revisor fordeler seg som følger:

Linjen for lovpålagt revisjon inneholder avtalt honorar samt kostnadsført revisjonsrelaterte tjenester. Resterende linjer er kostnadsført i året. Alle beløp er ekskl. mva.

SKAG ERAK ENER GI

Note 10

Finansposter

KO NS E R N

SKAGERAK ENERGI AS 2018

2019

2018

4 279 6 315 1 021 015 10 066 1 041 674

3 830 1 461 515 254 11 225 531 769

Finansinntekter Konserninterne renteinntekter (inkl. Statkraft-konsern) Andre renteinntekter Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert Andre finansinntekter Sum

148 169 86 1 127 380 2 1 275 636

127 131 203 540 891 285 668 510

-120 259 -35 157 -12 110 -167 525

-140 675 -18 862 -10 046 -169 583

Finanskostnader Konserninterne rentekostnader (inkl. Statkraft-konsern) Andre rentekostnader Andre finanskostnader Sum

-125 047 -6 077 -138 -131 262

-144 036 -29 -10 -144 075

272 520 -884 271 636

0 -2 106 -2 106

Urealisert verdiendring verdipapirer, rente- og valutakontrakter Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, urealisert Rentebytteavtaler, verdiendring Sum

272 520 0 272 520

0 0 0

1 145 785

360 081

1 416 895

524 435

Sum

ÅR S R AP PO R T 2019

2019

Skagerak Energi AS har solgt seg ned i Fjordkraft Holding ASA fra en eierandel på 29,7 % til en eierandel på 14,9 % i 2019. Etter nedsalget og som følge av at Skagerak ikke lenger er representert i styret til Fjordkraft Holding ASA, behandles selskapet nå som et finansielt instrument iht. IFRS 9 med endring i virkelig verdi over resultat. Linjen Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert inkluderer 462 millioner kroner i realisert gevinst ved nedsalget samt gevinst som følge av endret innregningsprinsipp på 559 millioner kroner. SID E — 1 39

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 11

Skatter

KONS E R N 2019 270 228 366 018 68 879 16 406 955 722 487

SKAGERAK ENERGI AS 2018 283 488 471 877 8 342 57 341 -4 861 816 186

Betalbar skatt alminnelig inntekt Betalbar grunnrenteskatt Endring utsatt skatt alminnelig inntekt Endring utsatt skatt på grunnrente For lite/for mye avsatt skatt tidligere år Resultatført skattekostnad

2019 68 162 0 -2 655 0 0 65 506

20 18 51 641 0 5 813 0 106 57 560

Friinntekten reduserer den betalbare grunnrenteskatten for Skagerak Energi konsern med 12,7 millioner kroner i 2019 (7,4 millioner kroner i 2018).

SKAG ERAK ENER GI

KONS E R N 2019 632 309 -296 843 3 641 0 955 366 018 16 406 722 487 25,1 %

SKAGERAK ENERGI AS 2018 433 780 -139 813 4 703 -6 841 -4 862 471 877 57 341 816 186 43,3 %

22 % skatt av resultat før skatt (23 % i 2018) Effekt skattefrie inntekter inkl. utbytte Effekt ikke fradragsberettigede kostnader Effekt av endrede skatteregler For lite/for mye avsatt skatt tidligere år Betalbar grunnrenteskatt Endring utsatt skatt grunnrente Resultatført skattekostnad Effektiv skattesats

2019 376 858 -316 179 1 379 3 448 0 0 0 65 506 3,8 %

20 18 192 803 -135 421 678 -606 106 0 0 57 560 6,9 %

Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt.

ÅR S R AP PO R T 2019

SKAGERAK ENERGI AS

Resultat før skattekostnad Skattefrie inntekter inkl. utbytte Ikke fradragsberetigede kostnader Endring av midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Skattesats Beregnet overskuddsskatt Balanseført betalbar skatt

2019 1 712 993 -1 437 177 6 268 27 743 309 826 22 % 68 162 68 162

2018 838 276 -588 516 2 678 -27 913 224 524 23 % 51 641 51 641

SID E — 1 40

Cinclus. Kravet er oppgjort. Skagerak Energi påklaget vedtaket til Skatteklagenemda i 2018. Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt på balansedagen: Utsatt skattefordel: KO NS E R N

31.12.2018 -16 771 0 -147 023 217 947 -179 318 -44 882 -170 047 22 % -37 409 402 200 -464 149 -61 949 37 % -22 921 -60 330

Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Derivater Anleggsmidler Pensjonsforpliktelser Andre langsiktig poster Fremførbart underskudd/godtgjørelse/rentebegrensningsregelen Midlertidige forskjeller og fremførb. underskudd Anvendt skattesats Utsatt skattefordel (-) Midlertidige forskjeller grunnrente Fremførbar negativ grunnrente Grunnlag utsatt skatt grunnrente Anvendt skattesats Utsatt skattefordel grunnrente (-) Balanseført utsatt skattefordel per 31.12 (-)

31.12.2019 -415 235 0 187 073 368 321 -162 615 0 -22 456 22 % -4 940 0 0 0 0% 0 -4 940

31.12.2018 -344 800 0 13 092 226 601 9 005 0 -96 102 22 /23 % 1) -24 591 0 0 0 0% 0 -24 591

SKAG ERAK ENER GI

31.12.2019 -257 -2 990 -15 482 -560 -59 120 -40 694 -119 103 22 % -26 203 -6 352 0 -6 352 37 % -2 350 -28 553

SKAGERAK ENERGI AS

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Skagerak Energi har mottatt vedtak om endret skatteoppgjør for 2008 og 2009 vedrørende tap knyttet til Telenor

Utsatt skattefordel i Skagerak Energi AS knyttet til konsernbidrag er beregnet med 23 % skatt per 31.12.2018

Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. Utsatt skattefordel er balanseført med utgangspunkt i fremtidig inntjening.

KO NS E R N 31.12.2018 0 -10 951 237 052 -18 861 5 433 212 674 22 % 46 788 0 0 0 37 % 0 46 788

Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Derivater Anleggsmidler Pensjonsforpliktelser Andre langsiktig poster Midlertidige forskjeller og fremførb. underskudd Anvendt skattesats Utsatt skatt Midlertidige forskjeller grunnrente Fremførbar negativ grunnrente Grunnlag utsatt skatt grunnrente Anvendt skattesats Utsatt skatt på grunnrente Balanseført utsatt skatt per 31.12

31.12.2019 0 0 0 0 0 0 22 % 0 0 0 0 0% 0 0

31.12.2018 0 0 0 0 0 0 22 % 0 0 0 0 0% 0 0

SID E — 1 41

31.12.2019 -14 747 2 064 519 090 626 314 -383 051 749 670 22 % 164 928 491 891 -473 364 18 527 37 % 6 855 171 784

SKAGERAK ENERGI AS

ÅR S R AP PO R T 2019

Utsatt skatt:

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 12

Immaterielle eiendeler

KONS E R N 31.12.2019 28 553 209 262 4 500 242 315

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 60 330 206 062 0 266 392

Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum

SKAG ERAK ENER GI

31.12.2019 4 940 0 0 4 940

31.12.20 18 24 591 0 0 24 591

Sum 206 062 7 700 213 762

Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 11.

Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilgang ved oppkjøp Balanseført verdi per 31.12

Goodwill 206 062 3 200 209 262

Andre immaterielle eiendeler 0 4 500 4 500

Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivning per 31.12 Balanseført verdi per 31.12

333 513 -124 251 209 262

4 500 0 4 500

338 013 -124 251 213 762

Konsern Balanseført verdi per 01.01 Balanseført verdi per 31.12

Goodwill 206 062 206 062

Andre immaterielle eiendeler 0 0

Sum 206 062 206 062

Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivning per 31.12 Balanseført verdi per 31.12

330 313 -124 251 206 062

0 0 0

330 313 -124 251 206 062

2019

2018

ÅR S R AP PO R T 2019

Avskrivningsplan

Avskrives ikke

Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000 (206,1 millioner kroner) og kjøp av Hjartdal Elverk AS i 2019 (3,2 millioner kroner). Merverdi ved tidligere oppkjøp av nettselskaper i Vestfold (1998-2000) er henført til henholdsvis nettanlegg og goodwill. Den underliggende nettvirksomheten vurderes å være av meget langsiktig karakter. Merverdien ved mer effektiv nettdrift, reduserte kostnader til ledelse og intern tjenesteproduksjon med mer, forventes å ha samme varighet som selve virksomheten. Merverdi ved kjøp av aksjer i Hjartdal Elverk AS er henført til aksjer, kundeportefølje og goodwill. Merverdier er balanseført da det er sannsylig at eiendelene vil gi økonomiske fordeler.

SID E — 1 42

Varige driftsmidler

2019 Skagerak Energi AS Balanseført verdi per 01.01 Tilgang Overført mellom anleggsgrupper Avgang Avskrivninger Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31.12 Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12

Skagerak Energi AS Balanseført verdi per 01.01 Tlgang Overført mellom anleggsgrupper Avgang Avskrivninger Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31.12 Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12

Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 155 726 0 44 152 -14 695 -19 959 14 357 179 581

Sum 178 643 26 709 0 -14 695 -19 959 14 357 185 055

5 474 0 5 474

329 710 -150 129 179 581

335 184 -150 129 185 055

Anlegg under utførelse 5 364 19 408 -1 855 0 0 0 22 917

Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 154 232 16 148 1 855 -26 124 -14 483 24 099 155 726

Sum 159 596 35 555 0 -26 124 -14 483 24 099 178 643

22 917 0 22 917

300 254 -144 527 155 726

323 170 -144 527 178 643

SKAG ERAK ENER GI

2018

Anlegg under utførelse 22 917 26 709 -44 152 0 0 0 5 474

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 13

ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 43

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

2019 Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilgang Tilgang ved oppkjøp Overført mellom anleggsgrupper Avgang Balanseførte låneutgifter Avskrivninger Avgang akk. av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31.12 Anskaffelseskost per 31.12 Akk. av- og nedskrivninger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12

SKAG ERAK ENER GI

Anskaffelseskost per 31.12 Akk. av- og nedskrivninger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12 Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan

Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 477 414 0 8 514 144 452 -25 577 0 -92 695 25 047 537 154

Sum 10 718 598 952 785 77 317 0 -263 499 305 -468 433 247 249 11 264 321

Nettanlegg 1) 4 183 454 0 67 587 582 153 -235 375 0 -201 485 220 674 4 617 008

Kraftanlegg 2) 5 091 883 0 0 133 713 -304 0 -151 520 101 5 073 872

9 368 877 -4 751 869 4 617 008

10 702 893 -5 629 021 5 073 872

865 615 -318 501 547 114

489 174 0 489 174

1 167 550 -630 396 537 154

22 594 110 -11 329 789 11 264 321

Nettanlegg 3 852 264 532 864 87 891 -39 988 0 -289 347 39 769 4 183 454

Kraftanlegg 5 159 197 36 238 69 002 -7 538 0 -166 185 1 168 5 091 883

Varmeanlegg 489 346 29 279 38 528 0 0 -20 557 0 536 597

Anlegg under utførelse 350 305 295 670 -219 957 0 3 234 0 0 429 251

Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 457 878 75 470 24 537 -33 876 0 -78 244 31 648 477 414

Sum 10 308 991 969 521 0 -81 401 3 234 -554 333 72 586 10 718 598

8 907 837 -4 724 383 4 183 454

10 569 484 -5 477 602 5 091 883

833 393 -296 797 536 597

429 251 0 429 251

1 028 021 -550 608 477 414

21 767 987 -11 049 390 10 718 598

5-60 år Lineær

5-100 år Lineær

20-50 år Lineær

Avskrives ikke

3-50 år Lineær

2018 Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilgang Overført mellom anleggsgrupper Avgang Balanseførte låneutgifter Avskrivninger Avgang akk. av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31.12

Anlegg under utførelse 429 251 952 785 0 -893 168 0 305 0 0 489 174

Varmeanlegg 536 597 0 1 216 32 850 -2 244 0 -22 732 1 427 547 114

Tomter knyttet til Nettanleg klassifiseres sammen med Nettanlegg, men avskrives ikke. Fallrettigheter og tomter knyttet til kraftanlegg klassifiseres sammen med kraftanlegg, men avskrives ikke. 3) Tomter knyttet til bygg og annen fast eiendom klassifiseres sammen med disse, men avskrives ikke. 1) 2)

ÅR S R AP PO R T 2019

Som følge av gjennomgang av konsernets avskrivningsplan er avskrivningstiden for de fleste anleggsgrupper tilhørende nettanlegg økt med 10 – 15 år. Endring i avskrivningsplan fordeler virkningen over gjenværende avskrivningstid (“knekkpunktmetoden”) og er innført fra 01.04.2019 med en reduksjon i årets avskrivninger på 78 millioner kroner. Konsernet har mottatt 6,0 millioner kroner i ENOVA tilskudd knyttet til varmeanlegg i 2019 (8,0 millioner kroner i 2018). Deleide kraftverk Kraftverk med videre hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere andel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft. Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som driftes av Skagerak:

SID E — 1 44

Sundsbarm Bagn

Andres andeler 8,50% 20,00%

Bagn Finndøla Folgefonnverkene Hekni Otra Kraft Ulla-Førre Otteraaens Brugseierforening 1) Sira-Kvina Skollenborg 2) Sundsbarm Svelgfoss Sum

Eierandel 80,00% 50,00% 14,94% 33,33% 31,40% 1,49% 14,60% 91,50% 23,94%

Varige driftsmidler 219 780 79 474 151 077 99 483 379 461 26 305 286 647 666 364 65 122 301 190 139 576 2 414 479

Andre eiendeler

Langsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

5 936

-6 279

40 078

-34 151

1 827 70 193 1 346

-55 197 -1 513

119 380

-97 140

Sum 219 780 79 131 151 077 99 483 385 388 26 305 288 474 681 360 64 955 301 190 139 576 2 436 719

Varige driftsmidler i Hekni, Folgefonnverkene, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss blir balanseført og avskrevet direkte i

SKAG ERAK ENER GI

Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene. 2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg. 1)

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Skagerak konsern har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk:

Skagerak Krafts regnskap. Andel av omløpsmidler og gjeld i disse deleide verkene innarbeides ikke da de anses som uvesentlige. Deleide kraftverk er innarbeidet i konsernresultatet med følgende beløp:

Otra Kraft 7 756 691 8 447 14 036 -5 589 1 492 15 486 6 522 11 073 34 573 -40 162 75 24 52 -40 110

Øvrige kraftverk 10 149 4 272 14 421 12 366 2 055 6 442 41 381 10 402 47 092 105 316 -103 261 347 12 335 -102 926

Sum 2019 24 636 21 606 46 242 42 916 3 326 20 767 65 647 24 927 75 148 186 489 -183 163 569 36 533 -182 630

Sum 2018 22 992 18 760 41 752 46 739 -4 987 20 864 68 228 23 787 68 939 181 817 -186 805 454 35 419 -186 386

ÅR S R AP PO R T 2019

Kraftsalgsinntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Overføringskostnader Netto driftsinntekter Lønnskostnader Avskrivninger Konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Netto

Sira-Kvina 6 731 16 644 23 375 16 514 6 861 12 833 8 780 8 004 16 983 46 601 -39 740 146 0 146 -39 594

Kraftsalgsinntekter i tabellen over inneholder kun konsesjonskraft, mens vår andel av produksjonsmengde inntektsføres direkte i Skagerak Kraft AS.

SID E — 1 45

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 14

Eierandeler i datter- og tilknyttede selskap

Datter- og tilknyttede selskaper eid direkte og indirekte av Skagerak Energi AS:

Aksjer i datterselskaper: Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Hjartdalkraft AS Aksjer i tilknyttede selskap: Laugstol AS 2) Air Liquide Skagerak AS 3) Sum

SKAG ERAK ENER GI

Aksjer i datterdatterselskap: Grunnåi Kraftverk AS Sauland Kraftverk AS Gjuvåa Kraftverk AS Skien Fjernvarme AS Aksjer i tilknyttede selskap i datterselskap: Nape Kraft AS 3)

Hovedkontor

Eier- og stemmeandel 1)

Balansef. verdi

Årets resultat

Egenkapital

Porsgrunn Porsgrunn Porsgrunn Porsgrunn

100 % 100 % 100 % 100 %

2 627 457 2 066 709 158 337 5 000

691 602 188 940 -4 899 -21

2 854 831 1 607 159 196 086 4 979

Porsgrunn Porsgrunn

33 % 49 %

4 676 64 430 4 926 609

2 243 4 060

53 104 136 176

Porsgrunn Hjartdal Porsgrunn Skien

55 % 67 % 100 % 51 %

6 485 670 30 31 952

2 522 14 0 3 084

42 300 1062 -30 35 006

Grimstad

49 %

1 495

556

4 883

Eier- og stemmeandel er lik på selskaps- og konsernnivå. Egenkapital per 31.12.2018. Egenkapital i henhold til foreløpig regnskap for 2019.

1) 2) 3)

Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet.

ÅR S R AP PO R T 2019

Tilknyttede selskap er representert ved morselskapets eierandel ved oppføring av resultat, mens datterselskapenes resultat er oppgitt til 100 %. Aksjer i tilknyttede selskap er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Beregningen av årets resultatandel for tilknyttede selskaper baserer seg på prognoser for 2019.

SID E — 1 46

Fjordkraft Holding ASA 1) Viking Varme AS 2) Nape Kraft AS Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Sum

Inngående balanse 156 191 0 1 846 14 957 68 165 241 159

Estimert resultatandel 2019 42 120 0 556 2 243 4 060 48 979

Estimatavvik 2018 -2 565 0 0 530 0 -2 035

Mottatt utbytte -34 162 0 0 -2 448 0 -36 610

Føringer mot utvidet resultat -3 159 0 0 -749 218 -3 690

Årets avgang/ reklass. -158 426 0 0 0 0 -158 426

Utgående balanse 0 0 2 402 14 532 72 443 89 377

Skagerak Energis investering i Fjordkraft Holding ASA oppfyller ikke definisjonen på tilknyttet foretak iht. IAS 28 etter nedsalg og endring i styret i 2019. Se note 10 og 15. 2) Skagerak Varme AS kjøpte i oktober 50 % av aksjene i Viking Varme AS, og ble dermed eneeier. Skagerak Varme AS og Viking Varme AS fusjonerte i desember 2019. 1)

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Spesifikasjon av balanseførte endringer i tilknyttede selskap i Skagerak konsern:

Øvrige finansielle anleggsmidler

KO NS E R N 31.12.2019 0 68 509 871 132 901 559 1 841 200

31.12.2018 0 62 178 478 413 17 540 608

Lån gitt til konsernselskap Øvrige langsiktige lån og fordringer Pensjonsmidler Andre aksjer og andeler Sum

31.12.2 018 5 372 250 30 907 376 420 0 5 779 577

Fordringer

KO NS E R N 31.12.2019 2 601 98 764 219 650 35 098 108 413 20 971 485 497

31.12.2019 5 445 250 44 707 509 778 901 637 6 901 372

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 7 448 128 643 217 526 26 949 68 802 12 987 462 354

Kortsiktige fordringer konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern) Kundefordringer Periodiserte inntekter Forskuddsbetalte kostnader Omløpsmidler deleide kraftverk Øvrige kortsiktige fordringer Sum

31.12.2019 36 769 425 635 15 644 0 4 596 58 069

31.12.2 018 33 248 1 237 166 18 055 0 6 206 58 911

ÅR S R AP PO R T 2019

Note 16

SKAGERAK ENERGI AS

SKAG ERAK ENER GI

Note 15

SID E — 1 47

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 17

Leieavtaler

Skagerak har implementert IFRS 16 i samsvar med den modifiserte retrospektive tilnærmingen. Den vektede årlige diskonteringsrenten som er benyttet er 3,28 %, og effekten av diskonteringen av nominelle verdier er på 102 millioner kroner for konsernet og 29 millioner kroner for Skagerak Energi AS. Åpningsbalansen for leieforpliktelsene per 01.01.2019 er avstemt mot operasjonelle leieavtaler per 31.12.2018. Avstemming av leieforpliktelse fra IAS 17 til IFRS 16:

KO NS E R N

SKAG ERAK ENER GI

274 725 58 157 -1 609 10 264 341 537 -101 562 239 975

SKAGERAK ENERGI AS IAS 17 Ikke balanseførte operasjonelle leieforpliktelser per 31.12.18 Opsjoner Praktisk løsning knyttet til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler på eiendeler med lav verdi Andre forskjeller Nominelle leieforpliktelser per 01.01.2019 Diskonteringseffekt fra den marginale lånerenten Leieforpliktelser per 01.01.2019 under IFRS 16

213 310 0 -1 138 7 279 219 452 -28 885 190 567

Skagerak Energi som leietaker Bruksretteiendeler:

2019 Skagerak Energi AS Balanseført verdi per 01.01 Tilganger knytet til implementering av IFRS 16 per 01.01.2019 Avskrivninger Balanseført verdi per 31.12

ÅR S R AP PO R T 2019

2019 Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilganger knytet til implementering av IFRS 16 per 01.01.2019 Avskrivninger Balanseført verdi per 31.12

Tomt og annen eiendom 0 4 392 -1 351 3 041

Kontor-bygninger 0 186 024 -22 548 163 476

Løsøre 0 150 -73 77

Sum 0 190 567 -23 973 166 593

Tomt og annen eiendom 0 52 345 -2 420 49 925

Kontor-bygninger 0 186 024 -22 548 163 476

Løsøre 0 1 606 -336 1 270

Sum 0 239 975 -25 304 214 671

SID E — 1 48

KO NS E R N 2019 1 446 -22 -5 610 -23 973 -8 345 -36 504 3) 4) 1) 2)

Inntekter fra fremleie av brukesretteiendeler 1) Variable leiebetalinger som ikke er inkludert i målingen av leieforpliktelsene 2) Utgifter knyttet til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler på eiendeler med lav verdi 2) Avskrivninger på bruksretteiendeler 3) Rentekostnader fra leieforpliktelser 4) Sum

SKAGERAK ENERG I AS 2019 1 446 -5 -1 598 -23 973 -6 065 -30 195

Presentert som Andre driftsinntekter Presentert som Andre driftskostnader Presentert som Avskrivninger Presentert som Rentekostnader

KO NS E R N 2019 22 075 8 345 30 420

Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol 1) Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel 1) Sum kontantutbetaling for leieforpliktelse

SKAGERAK ENERG I AS 2019 21 480 6 065 27 545

SKAG ERAK ENER GI

Beløp som er innregnet i kontantstrømoppstillingen:

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Beløp som er resultatført:

Presentert som kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

Leieforpliktelser: KO NS E R N 31.12.2019 21 886

Rentebærende gjeld, kortsiktig Leieforpliktelser Rentebærende gjeld, langsiktig Leieforpliktelser Sum leieforpliktelser

21 431 147 656 169 087

Forfallsplan leieforpliktelser – udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer: KO NS E R N 2019 30 227 116 468 164 422 311 116

0-1 år 1-5 år 5 år og senere Sum udiskonterte leieforpliktelser per 31.12

ÅR S R AP PO R T 2019

196 014 217 900

SKAGERAK ENERG I AS 31.12.2019

SKAGERAK ENERG I AS 2019 27 495 105 930 58 483 191 907

SID E — 1 49

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Skagerak Energi som utleier Operasjonell leieavtale: Skagerak Energi AS har fremleie av lokaler i kontorbygg, og har klassifisert disse kontraktene som operasjonelle leieavtaler. Tabellen under viser en forfallsplan for innbetaling av de udiskonterte leiebetalingene. Forfallsplan for leiebetalinger – udiskonterte kontraktemessige kontantstrømmer:

KO NS E R N

SKAGERAK ENERGI AS

SKAG ERAK ENER GI

2019 1 378 1 766 0 3 143

Note 18

2019 1 378 1 766 0 3 143

0-1 år 1-5 år 5 år og senere Sum udiskonterte leiebetalinger per 31.12

Likvide midler

Skagerak Energi AS er med i Statkraft AS sitt konsernkontosystem, dette gjelder også i det vesentlige datter- og datterdatterselskaper av Skagerak Energi AS. Fordring og gjeld til Stakraft knyttet til konserkontoordningen er bruttoført på egne linjer i balansen. Skagerak Konsern har en kassekreditt på 400 millioner kroner i Statkraft’s konsernkontoordning. Kreditten var ubenyttet per 31.12.2019.

ÅR S R AP PO R T 2019

Spesifikasjon av bankinnskudd og kontanter:

KONS E R N 31.12.2019 1 107 34 506 11 708 47 321

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 1 089 59 427 7 981 68 498

Skattetrekksmidler 1) Andre bundne midler Øvrige bankinnskudd og kontanter Sum

31.12.2019 0 2 682 2 2 684

31.12.20 18 0 3 183 2 3 186

1) Per 31.12.2019 er det Skagerak Varme AS og Skien Fjernvarme AS som har skattetrekkskonti, for øvrige konsernselskaper er det avgitt en bank garanti.

SID E — 1 50

Egenkapital

Skagerak Energi AS Egenkapital per 31.12.2017 Ordinært utbytte for 2017, vedtatt og utbetalt 2018 Årets resultat Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2018 Ordinært utbytte for 2018, vedtatt og utbetalt 2019 Årets resultat Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2019

Aksjekapital 1 695 539

Overkurs 399 211

1 695 539

399 211

1 695 539

399 211

Annen egenkapital 3 777 675 -178 000 780 716

Sum 5 872 426 -178 000 780 716

-29 474 4 350 917 -226 000 1 647 486

-29 474 6 445 667 -226 000 1 647 486

79 084 5 851 487

79 084 7 946 237

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 19

Annen egenkapital består av tilbakeholdt resultat samt estimatavvik knyttet til pensjoner ført direkte mot egenkapitalen.

Aksjekapital 1 695 539

Overkurs 399 211

Annen egenkapital 3 186 560 -178 000 1 067 051

Minoritet 30 703 2 761

Sum 5 312 013 -178 000 1 069 812

3 460

1 695 539

399 211

-69 172 4 009 899 -226 000 2 148 891

3 460 -10 33 454 2 756

-69 182 6 138 102 -226 000 2 151 647

-3 690

1 695 539

399 211

-3 690 40 36 250

204 455 8 264 514

Antall 455 679 444 321 100 000 1 018 524 977 128 2 995 652

Pålydende 0,566 0,566 0,566 0,566 0,566 0,566

Balanseført 257 914 251 486 56 600 576 485 553 054 1 695 539

ÅR S R AP PO R T 2019

204 415 6 133 514

Det er foreslått et ordinært utbytte på 278 millioner kroner for 2019.

Aksjefordeling Skien kommune A-aksjer Porsgrunn kommune A-aksjer Bamble kommune A-aksjer Statkraft Industrial Holding AS B-aksjer Statkraft Industrial Holding AS C-aksjer Sum

SKAG ERAK ENER GI

Konsern Egenkapital pr. 31.12.17 Ordinært utbytte for 2017, vedtatt og utbetalt 2018 Årets resultat Føringer mot andre inntekter og kostnader tilknyttede selskaper Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2018 Ordinært utbytte for 2018, vedtatt og utbetalt 2019 Årets resultat Føringer mot andre inntekter og kostnader tilknyttede selskaper Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2019

Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kroner 566. Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte. Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser: • Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og

virksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene.

SID E — 1 51

Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene. • Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetnings

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 20

Avsetning for forpliktelser

KONS E R N 31.12.2019 166 594 171 784 304 844 239 757 882 980

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 200 097 46 788 305 175 188 654 740 713

31.12.2019 61 141 0 0 2 682 63 823

Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Forpliktelse fallrettigheter Andre avsetninger for forpliktelser Sum

31.12.20 18 66 957 0 0 3 183 70 140

Spesifikasjon av forpliktelse fallrettigheter og andre avsetninger for forpliktelser:

SKAG ERAK ENER GI

SKAGERAK ENERGI AS

Inngående balanse 01.01.2019 Beløp som er benyttet i perioden Utgående balanse 31.12.2019

Legale forpliktelser 0 0 0

Andre forpliktelser 3 183 -501 2 682

Sum 3 183 -501 2 682

KONSERN

Inngående balanse 01.01.2019 Nye avsetninger i perioden Beløp som er benyttet i perioden Utgående balanse 31.12.2019

Legale forpliktelser 1 000 0 0 1 000

Andre forpliktelser 492 829 56 629 -5 857 543 601

Sum 493 829 56 629 -5 857 544 601

ÅR S R AP PO R T 2019

Andre forpliktelser er i hovedsak forpliktelse knyttet til fallrettigheter og utsatt inntektsføring av anleggsbidrag. Fallrettigheter er evigvarende. Anleggsbidrag inntektsføres over tilhørende anleggs levetid.

Pensjoner Skagerak er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Skagerak har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Pensjonsplanene omfatter både innskuddsplaner og ytelsesplaner. Innskuddsplaner Skageraks pensjonsordning for nyansatte i heleide selskaper er fra og med 1. mars 2016 en innskuddsordning plassert hos et eksternt forsikringsselskap. Innskuddssatsen er 6 % for pensjonsgivende lønn opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 18 % for pensjonsgivende lønn mellom 7,1 G og 12 G. Pensjonsinnskuddet plasseres i en felles forhåndsvalgt spareprofil, men ansatte kan i stedet velge mellom fem spareprofiler med ulik forventet avkastning og SID E — 1 52

risiko. Innskuddsplanen omfatter foruten sparing til alderspensjon, også risikodekninger. Medarbeidere ansatt etter 1. mars 2016, og andre medarbeidere som valgte å endre sin pensjonsordning til konsernets innskuddspensjonsordning, vil også omfattes av privat avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Privat AFP er en livsvarig pensjon som tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden.

Skagerak-konsernet har etablert og lukket en offentlig tjenestepensjonsordning i egen pensjonskasse, Skagerak Energi Pensjonskasse (SEPK). Ytelsesplanene omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon. Medarbeidere som omfattes av pensjonsordningen i SEPK, vil også være omfattet av offentlig avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Offentlig AFP er alderspensjon som tidligst kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år, og som utbetales fram til fylte 67 år. Pensjons ytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Alderspensjonen utgjør ved full opptjening 66 % av pensjonsgrunnlaget for lønn opp til 12G. Alle født i 1944 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert, noe som kan føre til en pensjons utbetaling som er mindre enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Ansatte som slutter før pensjonsalder får en oppsatt pensjonsrettighet ved en opptjeningstid på minst tre år. Fra 1. januar 2020 legges offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP om til livsvarige påslagsordninger som kommer i tillegg til folketrygden for ansatte som er født i 1963 eller senere.

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger

De som er født i årene 1954 til 1962 beholder tjenestepensjon og AFP etter dagens regler, men nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden. Vedtatte endringer vurderes å utgjøre en planendring som reduserer årets pensjonskostnad i konsernregnskapet med 86 millioner kroner.

Selskapene som har sine ordninger i SEPK betaler inn en årlig premie og er ansvarlig for finansieringen av ordningen. Medarbeidere som omfattes av pensjonsordningen i SEPK betaler to prosent medlemsinnskudd til pensjonsordningen. Pensjonskassens investeringsstrategi gir rammer for kapitalforvaltningen. Forvaltningen skal alltid være innenfor gjeldende regelverk. Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhet, god risikospredning og likviditet, skal det over en lang tids horisont søkes å oppnå så god avkastning som mulig. Avkastningen skal sikre at pensjonskassen er i stand til å betjene

SKAG ERAK ENER GI

Skagerak Energi Pensjonskasse (SEPK)

de fremtidige, langsiktige pensjonsforpliktelsene. Investeringsstrategien gir klare rammer for plasseringsformer og aktivasammensetning. Forvaltningen er organisert gjennom bruk av eksterne forvaltere. Aktuarielle beregninger Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner og nåverdi av årets pensjonsopptjening blir beregnet ved bruk av påløpte ytelsers metode. Netto pensjonsforpliktelse i balansen er justert for forventet fremtidig lønnsregulering frem til pensjonsalder. Beregningene tar utgangspunkt i medlemsbestand og lønnsdata ved utgangen av året.

KO NS E R N 31.12.2019 -2 187 974 2 913 098 725 124 -20 586 704 537 -166 594 871 132

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 -2 317 435 2 621 131 303 696 -25 380 278 316 -200 097 478 413

Pensjonsforpliktelser brutto Pensjonsmidler i pensjonskassene Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) Arbeidsgiveravgift - sikrede og usikrede ordninger Netto balanseførte pensjonsmidler (-forpliktelser) Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler

31.12.2019 -617 062 1 073 254 456 192 -7 555 448 637 -61 141 509 778

ÅR S R AP PO R T 2019

Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser:

31.12.2018 -651 058 968 795 317 737 -8 274 309 462 -66 957 376 420

SID E — 1 53

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Bevegelse i aktuarmessige gevinster/tap innregnet i totalresultat: KONS E R N 2019 714 101 -276 250 437 850 104 126 333 724

SKAGERAK ENERGI AS 2018 632 084 82 017 714 101 164 902 549 199

2019 152 513 -101 389 51 123 14 165 36 959

Akk. beløp innregnet i totalresultat før skatt 01.01 Innregnet i perioden Akk. beløp innregnet i totalresultat før skatt 31.12 Utsatt skatt vedr. akt.messig gev./tap innregnet i totalresultat Akk. beløp innregnet i totalresultat etter skatt 31.12

20 18 116 215 36 298 152 513 36 470 116 042

Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi:

SKAG ERAK ENER GI

Pensjonsmidler Egenkapitalinstrumenter Rentebærende instrumenter Annet Sum

2019 1 264 548 1 193 009 455 541 2 913 098

43 % 41 % 16 % 100 %

2018 1 131 555 1 233 673 547 870 2 621 131

39 % 42 % 19 % 100 %

Spesifikasjon av pensjonskostnad: KONS E R N 2019

SKAGERAK ENERGI AS 2018

ÅR S R AP PO R T 2019

45 104 59 922 105 026 -85 677 -68 439 13 378 6 359 -5 910 -35 263

46 755 53 423 100 178 0 -61 458 13 348 6 592 -6 045 52 615

10 624 1 498 12 121

6 599 930 7 530

-23 142

60 145

2019

20 18

10 457 16 767 27 224 -11 727 -25 156 1 937 1 474 -1 063 -7 311

10 471 14 873 25 344 0 -22 792 1 931 1 476 -1 088 4 872

Innskuddsplaner Arbeidsgivers tilskudd Arbeidsgiveravgift Årets pensjonskostnad innskuddsplaner

2 453 346 2 799

1 675 236 1 911

Total pensjonskostnad

-4 512

6 783

Ytelsesplaner Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Planendring ny offentlig tjenestepensjon Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader Arbeidsgiveravgift Tilskudd fra ansatte Årets netto pensjonskostnad ytelsesplaner

SID E — 1 54

KO NS E R N

SKAGERAK ENERGI AS

31.12.2019

31.12.2018

387 1223

410 1222

204

166

31.12.2019 2,30% 2,25% 1,25% 2,00% 2,30%

01.01.2019 2,60% 2,75% 1,75% 2,50% 2,60%

31.12.2019

31.12.2018

59 550

66 553

31.12.2018 2,60% 2,75% 1,75% 2,50% 2,60%

01.01.2018 2,40% 2,50% 1,50% 2,25% 2,40%

Forutsetninger per 31.12 er benyttet til beregning av netto pensjonsforpliktelser ved utgangen av året, mens forutsetninger per 01.01 er benyttet til å beregne pensjonskostnaden for året. Sensitivitetsanalyse:

Endring i årets pensjonsopptjening Endring i pensjonsforpliktelse 31.12

Diskonteringsrente +1 % -1 % -8 287 11 282 -321 210 414 344

Årlig lønnsvekst +1 % -1 % 6 553 -5 734 120 717 -101 988

SKAG ERAK ENER GI

Økonomiske forutsetninger Årlig diskonteringsrente Lønnsregulering Regulering av løpende pensjoner Regulering av folketrygdens grunnbeløp Forventet avkastning

Ytelsesordning -Aktive -Pensjonister og oppsatte Innskuddsordning -Aktive

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Medlemmer i ordningen:

Økning i G +1 % -1 % 3 626 -3 334 279 827 -229 612

Sensitivitetsanalysen viser hvor mye årets pensjonsopptjening og netto pensjonsforpliktelser endrer seg ved 1 % endring i utvalgte parametere.

ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 55

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 21

Annen langsiktig gjeld

KONS E R N 31.12.2019 173 100 2 750 000 196 014 4 410 3 123 524

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 181 900 3 350 000 0 4 410 3 536 310

31.12.2019 0 2 750 000 147 656 0 2 897 656

Gjeld til kredittinstitusjoner Langsiktig gjeld Statkraft-konsern Leasingforpliktelse Annen rentebærende langsiktig gjeld Sum

31.12.20 18 0 3 350 000 0 0 3 350 000

Gjennomsnittlig rente på konsernets låneportefølje er 3,34 % per 31.12.2019. Markedsverdien på gjelden er 63 millioner kroner høyere enn bokført verdi per 31.12.2019. Låneporteføljen har en durasjon på 4,0 år.

SKAG ERAK ENER GI

Skagerak Energi AS har langsiktig låneramme på 6 milliarder kroner hos Statkraft AS.

Avdragsplan Skagerak Energi konsern

2020 608 800

2021 477 510

2022 500 000

2023 650 000

2024 300 000

Etter 2024 1 000 000

Forfallsoversikt leieforpliktelser se note 17.

Note 22

Rentebærende kortsiktig gjeld

ÅR S R AP PO R T 2019

Første års avdrag langsiktig/kortsiktig gjeld beløper seg til 609 millioner kroner per 31.12.2019. Markedsverdien på 1. års avdrag langsiktig gjeld er 7 millioner kroner høyere enn bokført per 31.12.2019. Kortsiktig leieforpliktelse utgjør 22 millioner kroner.

Note 23

Annen rentefri gjeld

KONS E R N

SID E — 1 56

31.12.2019 31 018 128 539 292 023 144 821 97 140 63 640 757 182

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 67 700 153 574 315 836 159 518 65 384 51 735 813 747

Kortsiktig gjeld til konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern) Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Periodiserte kostnader Kortsiktig gjeld deleide kraftverk Øvrig kortsiktig gjeld Sum

31.12.2019 24 478 12 557 5 092 12 879 0 6 781 61 788

31.12.20 18 32 644 15 075 4 646 10 356 0 5 409 68 131

Pantstillelser og garantiansvar

Pantstillelser: Skien Fjernvarme AS og Grunnåi Kraftverk AS har per 31.12.2019 lån på henholdsvis 106 millioner kroner og 76 millioner kroner som det er stillet sikkerhet overfor Danske Bank med selskapets egne driftsmidler/driftstilbehør og kundefordringer. Bokført verdi av pantsatte eiendeler er henholdsvis 161 millioner kroner og 152 millioner kroner. Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier og lån fra Statkraft AS. Garantiansvar:

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 24

Skagerak Energi AS har avgitt garantier på til sammen 245 millioner kroner. Garantiene er stillet i forbindelse med kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse (2 garantier på hhv. 30 og 200 millioner kroner) og ansattes billåns ordning (15 millioner kroner). Skagerak konsernet har totalt 30 millioner kroner i bankgarantier som ikke er balanseført (Skagerak Energi AS 6 Nord Pool.

Note 25

SKAG ERAK ENER GI

millioner kroner). Bankgarantier gjelder skyldig skattetrekk på 29 millioner kroner og 1 million kroner knyttet til handel på

Finansielle instrumenter

Derivater forpliktelser, langsiktig KO NS E R N 31.12.2018 2 106 10 216 12 322

Rentebytteavtaler Energiderivater Sum virkelig verdi

31.12.2019 0 0 0

31.12.2018 0 0 0

Derivater forpliktelser, kortsiktig KO NS E R N 31.12.2019 10 281 10 281

ÅR S R AP PO R T 2019

31.12.2019 2 990 0 2 990

SKAGERAK ENERGI AS

SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2018 31 186 31 186

Energiderivater Sum virkelig verdi

31.12.2019 0 0

31.12.2018 0 0

SID E — 1 57

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 26

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Skagerak Energis finansielle instrumenter består av energiderivater og rentebytteavtaler. I tillegg er det finansielle instrumenter i form av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter, kortsiktige likviditetsplasseringer, egenkapitalinstrumenter og lån. Innregnet verdi og virkelig verdi er lik for alle finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til amortisert kost bortsett fra for langsiktig gjeld Statkraft-konsern og første års avdrag på langsiktig gjeld, se henholdsvis note 21 og 22. Beskrivelse av kontrakter og forutsetninger for verdsettelse Kraftkontrakter Kontrakter inngått med kraftbørser verdsettes ved å anvende noterte diskonterte sluttkurser på balansedagen.

For andre bilaterale kraftkontrakter fastsettes forventet fremtidig kontantstrøm på basis av markedspriskurve på

SKAG ERAK ENER GI

balansedagen. Markedspriskurven fastsettes på grunnlag av noterte sluttkurser på kraftbørser.

Flere kraftkontrakter refererer til områdepriser. Disse kontraktene verdsettes til noterte sluttkurser på kraftbørser.

Rentederivater Verdsettelse av rentebytteavtaler skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantsstrømmer diskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og diskontering av disse skjer ved bruk av observerte markedsrenter. Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene i de tilfeller hvor slike er tilgjengelige. Aksjer og andeler Aksjer og andeler er vurdert til noterte priser for likvide verdipapirer. For andre verdipapirer er verdsettelse foretatt ved diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Eiendeler og forpliktelser innregnet til virkelig verdi, fordelt på nivå for virkelig verdi-måling Selskapet klassifiserer virkelig verdimålinger ved å bruke et virkelig verdi-hierarki som reflekterer betydningen av data

ÅR S R AP PO R T 2019

som brukes i utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer: Nivå 1: Ikke-justerte noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser. Nivå 2: Andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen enten direkte, det vil si som priser, eller indirekte, det vil si avledet av priser. Nivå 3: Data for eiendelen eller forpliktelsen som ikke bygger på observerbare markedsdata.

SID E — 1 58

Skagerak Energi AS Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum

Note

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Sum

900 637 900 637

0 0

1 000 1 000

901 637 901 637

Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2018 Skagerak Energi AS Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum

Note

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Sum

0 0

Konsern Derivater vurdert til virkelig verdi over resultat Energiderivater, kortsiktig gjeld Sum energiderivater, netto Rentederivater, langsiktig gjeld Sum rentederivater, netto Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum

Note

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Sum

0 0 -2 990 -2 990

0 0 0 0

-10 281 -10 281 0 0

-10 281 -10 281 -2 990 -2 990

900 637 900 637

0 0

922 922

901 559 901 559

SKAG ERAK ENER GI

Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2019

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2019

Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2018 Note

Nivå 1

Nivå 2

Nivå 3

Sum

25 25

0 0 0 -2 106 -2 106

0 0 0 0 0

-10 216 -31 186 -41 402 0 0

-10 216 -31 186 -41 402 -2 106 -2 106

0 0

17 17

ÅR S R AP PO R T 2019

Konsern Derivater vurdert til virkelig verdi over resultat Energiderivater, langsiktig gjeld Energiderivater, kortsiktig gjeld Sum energiderivater, netto Rentederivater, langsiktig gjeld Sum rentederivater, netto Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum

Fordeling av neddiskontert verdi av derivater på tidsperioder For derivater med markedsverdi der kontraktsmessige forfall er avgjørende for forståelsen av tidspunktet for kontantstrømmene, er de neddiskonterte verdiene fordelt på tidsperioder som vist i tabellen under.

2020 -10 281 0 -10 281

2021 0 -1 035 -1 035

2022 0 -438 -438

2023 0 -401 -401

2024 0 -360 -360

Etter 2024 0 -756 -756

SID E — 1 59

Energiderivater med negativ markedsverdi Rentebytteavtale med negativ markedsverdi Sum

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 27

Markedsmessig og finansiell risiko

I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko. Markedsrisiko Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft og er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig, og dette kan gi store utslag på resultatet. Skagerak Kraft har i 2019 ikke noen løpende prissikringskontrakter. I perioden 2014 til 2018 hadde Skagerak Kraft energiderivatavtaler med Statkraft for deler av normalproduksjonsvolumet. Avtalene ble ikke regnskapsført som sikring iht. IAS 39 Finansielle instrumenter, urealisert verdiendring er dermed ført over resultat. Renterisiko Finansstrategien fastlegger rammer for innlån og plasseringer. Det er forutsatt at Skagerak skal legge en totalvurdering

SKAG ERAK ENER GI

til grunn ved styringen av konsernets renterisiko. Strategisk mål for durasjon er at denne skal ligge innenfor 2 til 5 år. Strategien angir at andelen med rentebinding utover ett år skal være minimum 25 %, og maksimum 75 %. Det legges videre til grunn at lang rentebinding primært skal være over 5 år, men ikke lenger enn 15 år. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad kan det benyttes lån med fastrente og/eller lån med flytende rente, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument. Valutarisiko Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. Produsert kraft selges over kraftbørsen Nord Pool der prisene løpende noteres i Euro. Selskapet er derfor indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Skagerak valuta sikrer ikke denne indirekte valutaeksponeringen knyttet til kraftsalg. Andelen produksjonsvolum som er prissikret har oppgjør i norske kroner. Forfallsrisiko Skageraks behov for finansiering dekkes av Statkraft. Retningslinjer og betingelser knyttet til finansieringen er nedfelt i

ÅR S R AP PO R T 2019

strategidokumenter og i en rammeavtale mellom Statkraft AS og Skagerak Energi AS.

SID E — 1 60

Nærstående parter

Skagerak Energi har eierskap i 11 datterselskap, datterdatterselskap og tilknyttede selskap. Eierandeler i selskapene er presentert i note 14 og 15. Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes prinsipp. Slik internhandel er eliminert på konsernnivå.

Statkraft er Skageraks største eier. Transaksjoner mellom Skagerak og Statkraft er gjort på armlengdes prinsipp.

Det er etablert en særskilt låneavtale slik at Skagerak ved kapitalbehov låner av Statkraft til forretningsmessige vilkår. Oversikt over eiere fremgår av note 19.

Konserndirektør som er angitt i note 7 regnes som nærstående til Skagerak Energi AS. I tillegg regnes konsernets

øvrige ledelse også som nærstående av Skagerak Energi AS. Transaksjoner med disse omfatter kun lønnsrelaterte

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 28

ytelser. Transaksjoner mellom selskapet og medlemmer av styret omfatter vedtatt styrehonorar.

Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår.

Motpart Skagerak Kraft AS Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Skien Fjernvarme AS Hjartdalkraft AS Viking Varme AS 2) Statnett SF

Forhold til motparten Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Datter Datter Datterdatter Datter Tilknyttet selskap til datter Søsterselskap konsernspiss

Laugstol AS Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Air Liquide Skagerak AS Fjordkraft AS 1) Statkraft-konsernet BKK AS Agder Energi AS Statnett SF

Tilknyttet selskap Datter Datter Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Søsterselskap konsernspiss

Statkraft-konsernet Skagerak Kraft AS Air Liquide Skagerak AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Fjordkraft AS 1) Viking Varme AS 2) Laugstol AS Statkraft-konsernet

Konsernspiss Datter Tilknyttet selskap Datter Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til datter Tilknyttet selskap Konsernspiss

2019 48 336 780 1 224 121 430 4 293 449 78 0 72 176 662 1 392 4 082 12 062 1 529 55 0 273 0 5 51 19 450 1 057 50 616 213 85 584 10 913 0 0 2 448 125 047 25 783 182 995

2018 37 822 517 1 242 102 959 3 979 412 0 74 72 147 077 1 254 1 159 5 003 1 437 -5 3 911 1 270 170 2 51 14 254 917 53 520 0 62 423 10 271 47 997 37 1 101 144 036 32 230 165 054

ÅR S R AP PO R T 2019

Resultatlinje Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Netto driftsinntekter Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Driftskostnader Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Sum

SKAG ERAK ENER GI

Transaksjoner med nærstående til Skagerak Energi AS:

Ytterligere forklaring på transaksjoner med nærstående parter: hovedsak av renter på konserninterne lån og renter på bankkonti tilknyttet Statskrafts konsernkontosystem.

SID E — 1 61

Andre driftsinntekter består blant annet av regnskapstjenester, husleie, IKT og HR-tjenester. Finanspostene består i

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

2019 S KAG E R A K E NE R GI A S Motpart Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Hjartdalkraft AS Air Liquide Skagerak AS Laugstol AS Sum

Forhold til motparten Datter Datter Datter Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap

Langsiktige fordringer 1 850 000 3 241 000 354 250 0 14 700 0 5 459 950

Kundefordringer 1 565 3 554 100 0 117 17 5 352

Konsernkontorordning 0 0 0 0 0 0 0

Andre fordringer 23 679 3 490 4 304 78 24 0 31 575

Forhold til motparten Datter Datter Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til datter

Langsiktige fordringer 2 100 000 2 918 000 354 250 0 900 5 373 150

Kundefordringer 483 1 868 58 145 8 2 562

Konsernkontorordning 0 0 0 0 0 0

Andre fordringer 22 944 3 318 4 577 0 1 30 840

2018 S KAG E R A K E NE R GI A S

SKAG ERAK ENER GI

Motpart Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Air Liquide Skagerak AS Viking Varme AS 2) Sum

Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Langsiktige fordringer gjelder utlån fra Skagerak Energi AS til datterselskap.

2019 S KAG E R A K E NE R GI A S Motpart Statkraft-konsernet Laugstol AS Sum ÅR S R AP PO R T 2019

Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap

Langsiktig gjeld 2 750 000 0 2 750 000

Leverandørgjeld 299 8 307

Konsernkontorordning 586 226 0 586 226

Annen kortsiktig gjeld 624 179 0 624 179

Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap Datter

Langsiktig gjeld 3 350 000 0 0 3 350 000

Leverandørgjeld 284 60 166 509

Konsernkontorordning 454 392 0 0 454 392

Annen kortsiktig gjeld 557 195 0 0 557 195

2018 S KAG E R A K E NE R GI A S Motpart Statkraft-konsernet Laugstol AS Skagerak Varme AS Sum

Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Skagerak Energi AS har lånefinansiering fra Statkraft. Per 31.12.2019 er 2 750 000 klassifisert som langsiktig gjeld, mens 600 000 er klassifisert som kortsiktig gjeld.

SID E — 1 62

Forhold til motparten Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss

Statnett SF Statkraft-konsernet Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Fjordkraft AS 1) BKK AS Agder Energi AS

Søsterselskap til konsernspiss Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss

Statkraft-konsernet Viking Varme AS 2) Nape Kraftverk AS Air Liquide Skagerak AS Agder Energi AS BKK AS Statnett SF Statkraft-konsernet Statnett SF Fjordkraft AS 1) Agder Energi AS

Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss

2019 43 244 10 798 4 570 -302 -634 238 0 403 6 546 0 3 600 15 499 0 409 880 1 194 191 1 646 221 0 -156 8 367 1 162 -555 153 21 673 24 690 102 437 4 159 0 -100 717 153 575 4 287 0 456 213 37 7 6 120 259 8 0 10 -115 272 -824 000

2018 -161 618 5 697 1 387 0 -587 611 -34 950 375 6 710 47 3 133 151 74 365 653 0 0 1 338 5 465 140 032 -150 10 265 1 861 -921 722 10 757 17 481 88 042 1 672 15 802 70 419 134 243 3 826 37 430 0 23 0 0 140 670 0 7 11 -136 373 -1 192 338

ÅR S R AP PO R T 2019

Motpart Statkraft-konsernet Statnett SF Agder Energi AS BKK AS Statnett SF Fjordkraft AS 1) Agder Energi AS Air Liquide Skagerak AS Fjordkraft AS 1) Statkraft-konsernet Statnett SF Viking Varme AS 2) Nape Kraft AS Laugstol AS Agder Energi AS BKK AS Air Liquide Skagerak AS Statkraft-konsernet Fjordkraft AS 1) Nape Kraft AS Statnett SF Agder Energi AS

SKAG ERAK ENER GI

Resultatlinje Kraftsalgsinntekter Kraftsalgsinntekter Kraftsalgsinntekter Kraftsalgsinntekter Nettinntekter Nettinntekter Nettinntekter Fjernvarmeinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Overføringskostnader Overføringskostnader Overføringskostnader Overføringskostnader Overføringskostnader Netto driftsinntekter Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Driftskostnader Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finanskostnader Finanskostnader Finanskostnader Finanskostnader Netto finansposter Sum

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Transaksjoner med nærstående til Skagerak Energi konsern:

Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Transaksjoner med Statnett SF gjelder i hovedsak overføringskostnader i sentralnettet relatert til nettinntekter. Transaksjoner med Statkraft-konsernet vedrørende kraftsalgsinntekter gjelder i hovedsak realiserte effekter av prissikringsavtaler. Finanskostnader mot Statkraft gjelder Skagerak Energis lånefinansiering gjennom Statkraft. SID E — 1 63

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

2019 KONS E R N Motpart Statkraft-konsernet Nape Kraft AS Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS 1) Sum

Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap

Langsiktige fordringer 0 12 176 0 14 700 26 876

Kundefordringer 0 94 31 1 169 1 294

Konsernkontorordning 746 553 0 0 0 746 553

Andre fordringer 2 601 81 0 24 2 706

Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss

Langsiktige fordringer 0 13 647 900 0 0 0 0 14 547

Kundefordringer 0 15 8 7 1 022 578 2 1 632

Konsernkontorordning 733 092 0 0 0 0 0 0 733 092

Andre fordringer 7 448 74 1 0 0 0 0 7 523

Forhold til motparten Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss

Langsiktig gjeld 2 750 000 0 0 0 0 0 2 750 000

Leverandørgjeld 7 505 5 444 2 404 0 60 543 15 957

Konsernkontorordning 640 116 0 0 0 0 0 640 116

Annen kortsiktig gjeld 624 179 0 0 1 050 0 0 625 229

Forhold til motparten Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss

Langsiktig gjeld 3 350 000 0 0 0 0 0 3 350 000

Leverandørgjeld 3 399 3 166 17 850 0 641 830 25 886

Konsernkontorordning 461 838 0 0 0 0 0 461 838

Annen kortsiktig gjeld 557 195 0 0 1 010 0 0 558 205

2018 KONS E R N

SKAG ERAK ENER GI

Motpart Statkraft-konsernet Nape Kraft AS Viking Varme AS 2) Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Statnett AS Agder Energi AS Sum

2019 KO NS E R N Motpart Statkraft-konsernet Statnett SF Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Nape Kraft AS Agder Energi AS Sum ÅR S R AP PO R T 2019

2018 KO NS E R N Motpart Statkraft-konsernet Statnett SF Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Fjordkraft AS 1) Agder Energi AS Sum 1) 2)

Skagerak Energi har redusert sin eierandel i Fjordkraft og klassifiserer derfor ikke lenger dette som nærstående. Viking Varme AS ble i 2019 fusjonert med Skagerak Varme AS.

SID E — 1 64

Andre forhold

Skagerak Energi har en omfattende virksomhet og vil derfor kunne være involvert i større eller mindre tvistesaker. Det er ved regnskapsavleggelsen ingen tvistesaker som vil kunne påvirke Skageraks resultat eller likviditet i vesentlig grad. I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre fremtidige tap eller gevinster.

Hendelser etter balansedagen

I den krevende situasjonen knyttet til koronaviruset har selskapet iverksatt nødvendige beredskapstiltak for å ivareta ansvaret for å drive en samfunnsmessig kritisk infrastruktur. Situasjonen knyttet til koronaviruset er uoversiktlig og øker usikkerheten rundt kraftprisutviklingen og finansielle utsikter. Det er ikke mulig å estimere de økonomiske

SKAG ERAK ENER GI

Note 30

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

Note 29

konsekvensene av dette på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet.

ÅR S R AP PO R T 2019 SID E — 1 65

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SID E — 1 66

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SID E — 1 67

ST Y RE E T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P

SKAG ERAK ENER GI

ÅR S R AP PO R T 2019

SID E — 1 68

Om rapporten

Årsrapporten fra Skagerak Energi AS skal gi et mest mulig dekkende og korrekt bilde av konsernets virksomhet i 2019. Styrets beretning og årsregnskapet danner kjernen i rapporten, som omhandler både finansielle og ikke-finansielle forhold. For ikke-finansielle forhold er rapport-

Besøksadresse Skagerak Energi AS Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn Postadresse Skagerak Energi AS Postboks 80 3901 Porsgrunn

eringen avgrenset til selskaper som er heleid av

E-post: firmapost@skagerakenergi.no

Skagerak Energi AS. I et tillegg til årsrapporten,

www.skagerakenergi.no

som er tilgjengelig på www.skagerakenergi.no, er det laget en oversikt over konsernets rapportering i henhold til den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden for samfunnsansvar Global Reporting Initiative (GRI). Skagerak Energis årsrapport for regnskapsåret 2019 rapporterer i henhold til GRI-G4. Rapporter fra tidligere år er tilgjengelig på www.skagerakenergi.no

Telefon: 35 93 50 00 Kundehenvendelser: 35 51 89 90 Feilmeldinger: 35 51 89 91 Rapportansvarlig: Kristian Norheim, konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt Tekst: Stakeholder AS Layout: Mission AS Omslagsfoto: Danielle Macinnes, Unsplash Foto: Tom Riis (side 2, 9, 12, 14, 21, 23, 26-27, 33, 36, 41, 45, 51, 94, 96, 110-111), Dag Jenssen (side 2, 3, 4, 15, 24, 28, 48, 55, 59, 73, 77, 85, 90, 91, 99, 116), Vidar Nordli Mathisen, Unsplash (side 10), Kjell Løyland (side 14, 15, 53, 66, 83), Christopher Kjølner (side 14), Eli Aakre (side 15), Odds Ballklubb (side 15), Lorentzen & Stemoco (side 45), Ung entreprenørskap (side 91), Egil Mongstad (side 93).