Dette er Skagerak Virksomheten Bærekraft Konsernregnskap
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2015–2024
Våre anlegg
Om rapporten + kolofon 1 2 3 4
Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Styret
Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft i Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Regnskap + noter
Revisor
er Skagerak
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Dette er Skagerak 1
Dette
Visjon, ledestjerne og verdier
Dette er Skagerak
→ Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg
Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Ledestjernen
Ledestjernen er tuftet på visjonen og gir ytterligere en inspirasjon innsatsen framover:
Verdier
Alle selskaper, enheter og medarbeidere konsernet skal drives av de samme overordnede prinsipper uten at det enkelte selskaps identitet og handlefrihet hemmes. Konsernets kjerneverdier ivaretar dette og skal være førende for alle ansatte:
Visjon
Skagerak skal jobbe systematisk med å forsterke en sentral posisjon den norske kraftbransjen og bidra aktivt utviklingen av denne. Dette er uttrykt i konsernets visjon:
● På lag med en grønn framtid
Vi skal på veien videre mot en grønnere verden, samarbeide internt og med eksterne for å bringe oss riktig retning, som et lag mot et felles mål. Her vil vi eksempelvis kunne inngå allianser med både kunder, leverandører, myndigheter eller andre samarbeidspartnere.
● Nyskapende
Vi tenker nytt, utvikler muligheter og skaper verdiøkende løsninger.
● Kompetent
Vi bruker kunnskap og erfaring til å nå ambisiøse mål og bli anerkjent som ledende innenfor vår bransje.
● Ansvarlig
Vi skaper verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn.
● Skagerak Energi skal være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling
Skagerak Energi er en viktig samfunnsaktør som ønsker å skape noe betydningsfullt og synlig, og på den måten sette tydelige spor.
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
Våre
Nøkkeltall
Finansielle forhold
Brutto driftsinntekter
EBITDA 1)
EBITDA-margin 2)
EBITDA, underliggende 3)
EBITDA-margin, underliggende 4)
Driftsresultat (EBIT)
Årsresultat
Driftsmargin 5)
Avkastning på egenkapitalen 6)
Avkastning på sysselsatt kapital (ROACE), underliggende 7)
Balanse
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Netto rentebærende gjeld 8)
9)
Likviditet
1) EBITDA = Driftsresultat før av og nedskrivinger.
2) EBITDA-margin = EBITDA/Brutto driftsinntekter.
3) EBITDA, underliggende = Driftsresultat før av og nedskrivinger Urealiserte verdiendringer energikontrakter Planendring pensjon.
8) Netto rentebærende gjeld = Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld + Gjeld konsernkontoordning Fordring konsernkontoordning Bankinnskudd og kontanter.
9) Sysselsatt kapital = Egenkapital + Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld + Gjeld konsernkontoordning Fordring konsernkontoordning Bankinnskudd og kontanter Investering i tilknyttede selskaper rentebærende fordringer Kortsiktige investeringer.
Antall ansatte
Produksjon og distribusjon
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier → Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg
Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier → Nøkkeltall 2014–2024
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Millioner kroner DRIFTSMARGIN Prosent
KRAFTPRODUKSJON GWh
SYKEFRAVÆR Prosent
DRIFTSRESULTAT (EBIT) OG DRIFTSMARGIN SKADER EGNE ANSATTE Antall
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
→ Våre anlegg
Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Våre anlegg
på kraftproduksjon
Vrådal
Haukeligrend
Geilo
Kristiansand
Arendal
Notodden
Oslo
Egersund
Haugesund
Bergen
Stavanger
Porsgrunn
Ledelse
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg
→ Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Jens Bjørn Staff
Konsernsjef
Jens Bjørn Staff, født 1967, er konsernsjef Skagerak Energi. Han er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper, senest som konserndirektør og CFO Orkla ASA. Før det var han konserndirektør og CFO Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil. Staff tiltrådte som konsernsjef 2020. Han bor i Larvik, er gift og har fire barn.
Øystein Disch Olsrød Konserndirektør økonomi og finans
Øystein Disch Olsrød, født 1971, er konserndirektør for økonomi og finans Skagerak Energi. Han kom fra stillingen som CFO konsern Reno Norden ASA. Han har tidligere vært finansdirektør Green Reefers ASA og Tide ASA. Tidligere i sin karriere har han hatt sentrale stillinger ulike selskap innenfor områdene revisjon, finans, regnskap og skatt, samt forretningsutvikling og ledelse.
Øystein Disch Olsrød er utdannet statsautorisert revisor. Olsrød har vært konserndirektør for økonomi og finans siden 2017. Han bor Tønsberg, er gift og har tre barn.
Kristian Norheim Konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt
Kristian Norheim, født 1976, er konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt Skagerak Energi. Han kom til Skagerak fra stilling som seniorrådgiver Gambit Hill + Knowlton Strategies. Han har bred erfaring fra sin tid som aktiv politiker for FrP (2004–2015), blant annet som stortingsrepresentant 2 år. Norheim har en mastergrad sørøsteuropeiske studier fra National & Kapodistrian University of Athens. tillegg har han hovedfag statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Norheim har vært konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt siden 2017. Han bor Skien og har ett barn.
Øystein Kristoffersen Sæther Konserndirektør innovasjon og forretningsutvikling
Øystein Kristoffersen Sæther, født 1981, er konserndirektør for innovasjon og forretningsutvikling Skagerak Energi. Sæther kom til Skagerak fra stillingen som daglig leder VARD og har bred erfaring fra olje, gass og energibransjen med særskilt fokus på engineering, innovasjon og forretningsutvikling. Han har også bred erfaring med etablering av nye organisasjoner og ny virksomhet inn- og utland. Sæther har en M.Sc. innenfor Business Development & Finance fra Heriot Watt University i Edinburgh og en B.Sc. innenfor gass- og energiteknologi fra Universitetet i Sørøst-Norge. Sæther har vært konserndirektør siden 2020. Han bor Skien, er gift og har to barn.
Kari Teigen
Konserndirektør HR og HMS
Kari Teigen, født 1978, er konserndirektør for Mennesker og organisasjon, med ansvar for HR, HMS og Facility Management. Hun kom til Skagerak fra stillingen som kommunalsjef for Administrasjon og støtte i Porsgrunn kommune. Tidligere har hun jobbet som HR-sjef Larvik kommune, og hatt flere roller i EY (Ernst & Young) gjennom mange år, blant annet som nasjonal administrasjonsleder for administrative støttefunksjoner Norge. Teigen er utdannet bedriftsøkonom fra BI og har videreutdannelse innen ledelse fra BI og USN. Teigen ble konserndirektør Skagerak i 2021. Hun bor i Porsgrunn, er gift og har to barn.
Øivind Askvik
Konserndirektør Lede
Øivind Askvik, født 1975, er konserndirektør for Lede. Øivind har 8 års erfaring fra Forsvaret og 15 års erfaring fra ABB. I ABB hadde han flere sentrale posisjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Han har lang erfaring fra området kraftprodukter, kraftsystemer og automasjon. Askvik er utdannet Forsvaret, har en EMBA i økonomisk styring og ledelse fra NHH og en doktorgrad fra Swiss Business School. Askvik har vært konserndirektør for Lede (tidligere Skagerak Nett) siden 2017. Han bor Sandefjord, er gift og har to barn.
Geir Kulås
Konserndirektør produksjon og energiforvaltning
Geir Kulås, født 1969, er konserndirektør for produksjon og energiforvaltning. Han har lang erfaring fra diverse stillinger innenfor Norsk Hydro. Blant annet var han støperisjef og produksjonssjef for Magnesium Norway, før han ble plattformsjef for Oseberg C og siden feltsjef for Heimdal, Vale, og Vilje Hydro Oil & Energy. perioden 2012–2017 var han konserndirektør for Skagerak Nett (i dag Lede), og 2017-2020 samme rolle for Skagerak Kraft. Han er utdannet sivilingeniør innen industriell kjemi fra NTNU, og MBA i økonomisk styring og ledelse ved NHH. Kulås har vært konserndirektør for produksjon og energiforvaltning siden 2020. Han bor Langesund, er gift og har to voksne barn.
Tor Heiberg Konserndirektør digitalisering og IT
Tor Heiberg, født 1967, er konserndirektør for Digitalsering og IT. Han kom til Skagerak Energi fra stillingen som daglig leder for Elhub. Heiberg har vært sentral oppbyggingen av Elhub, og har 13 års erfaring fra Statnett. Heiberg er utdannet samfunnsøkonom, og har jobbet hele karrieren spennet mellom IT og sentrale funksjoner kraftbransjen. Heiberg ble konserndirektør i Skagerak 2021. Han bor Lier, med pendlerbolig i Porsgrunn, er gift og har tre barn.
Inger Anne Tho Bjørvik Konserndirektør konsernstrategi
Inger Anne Tho Bjørvik, født 1980, er konserndirektør for konsernstrategi Skagerak Energi og daglig leder for Skagerak Energipartner. Hun kom til Skagerak fra stillingen som markedssjef for samferdsel og byutvikling Rambøll, og har tidligere jobbet med strategi og forretningsutvikling i Norsk Jernbanedrift og som prosjektleder The Boston Consulting Group. Bjørvik er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI Sandvika, og har vært Skagerak siden 2021. Hun bor i Sandefjord, er gift og har tre barn.
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg Ledelse
→ Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Vi er klare; hvis samfunnet vil
Til tross for dystre spådommer er det ingen land i verden som har bedre forutsetninger for å løse kraftkrisen og klimakrisen. Skagerak Energi er klare til å bidra i energiomstillingen; hvis samfunnet vil.
Jens Bjørn Staff Konsernsjef
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg
Ledelse
→ Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Det er urolige tider, med mange dårlige nyheter. Heldigvis lever vi i et rolig hjørne av verden, men som et lite land, med en åpen økonomi, berøres vi av verdens tumulter. De siste årenes kraftkrise er et tydelig eksempel på det. Kombinasjonen av krig i Ukraina med geopolitiske spenninger og energiomstilling i Europa har truffet oss med kraft, selv om omkostningene er små sammenlignet med mange andre land.
Krig er uforutsigbart, men det samme kan vi ikke si om den pågående energiomstillingen. Varslene om en kommende klimakrise er ikke noe nytt. Likevel har jeg minst én god nyhet. Det er ingen andre land i verden som har bedre forutsetninger for å lykkes med å løse klimakrisen og kraftkrisen enn Norge. En enda bedre nyhet er at ingen andre regioner har bedre kort på hånden en Grenland. Dersom alle gode krefter arbeider sammen i Grenland, vil denne regionen være en veiviser for resten av Norge.
140 års erfaring
I 2025 er det 140 år siden Gunnar Knudsen startet industrieventyret som Skagerak springer ut av. I alle disse årene har vi vært en innovatør som har levert grønn kraft til industrien og i stikkontaktene til folks hjem. Industrieventyret som ble startet av Gunnar Knudsen er fortsatt i vårt DNA. Vår jobb er å sørge for at neste generasjon er rustet til å møte framtiden. Verden trenger nye energiløsninger, samtidig som arbeidsplasser skapes og verdier for fellesskapet øker. Vi er klare til å bidra i energiomstillingen, hvis samfunnet vil.
Det hjelper ikke at Skagerak og andre energiselskaper er klare, hvis ikke også storsamfunnet ønsker en omstilling. 2024 ble et tungt år så måte. Det ble omtrent ikke satt i drift ny kraftproduksjon. Ikke noe av det var landbasert vindkraft, som realistisk sett er den eneste teknologien som kan gi oss mye ny kraftproduksjon på kort sikt. Innenfor vannkraft måtte Skagerak, sammen med de andre eierne, skrinlegge Sauland kraftverk på grunn av høye kostnader.
«Det er ingen andre land i verden som har bedre forutsetninger for å lykkes med å løse klimakrisen og kraftkrisen enn Norge»
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg
Ledelse
→ Vi er klare, hvis samfunnet vil
Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Energiparadokser
Det er et paradoks at de siste årenes høye kraftpriser ikke har ført til utbygging av ny produksjon. Motstanden mot vindkraft har vi Skagerak fått kjenne på da vi sammen med Hafslund og Eidsiva lanserte et prosjekt Froland i Agder. Kommunestyret sa høflig, men bestemt nei til planene. Selv om det kan argumenteres for at en utbygging er viktig fordi industrien har behov for det og samfunnet trenger det, oppleves belastningen for stor i mange norske kommuner. Derfor er en god fordeling av inntektene fra kraftproduksjonen både viktig og riktig.
Et annet paradoks har vi sett innenfor fjernvarme. «Alle» er enige om at vi må bruke mer fjernvarme for å utnytte spillenergi og avlaste strømnettet. Samtidig var rammebetingelsene, også i 2024, svært utfordrende for bransjen. Fjernvarme følger fremdeles strømprisen, men fjernvarmeselskapene blir ikke kompensert for strømstøtteordningen. Energimerkeordningen har også favorisert varmepumper fremfor fjernvarme nye bygg.
Nye signaler nå i 2025 gjør at vi er mer optimistiske. Energimerkeordningen blir endret fra 1. januar 2026 og Norgespris ser ut til å utformes på en måte som bedrer betingelsene for fjernvarme. Det er helt nødvendig dersom vi skal få økt produksjon og bruk av fjernvarme i Norge.
Ikke synd på Skagerak
For å unngå misforståelser vil jeg understreke at jeg ikke er bekymret for hvordan Skagerak-konsernet skal klare seg gjennom den nødvendige omstillingen. Økte kraftpriser er ingen ulempe for en stor kraftprodusent. Nettvirksomheten har rekordhøyt investeringsnivå og vi har ledende løsninger innenfor biogass og mobil energi.
Bekymringen min knytter seg til de store oppgavene vi som samfunn har. Uten å løse kraftkrisen kommer vi aldri til å nå klimamålene. Uten å løse klimakrisen får vi ikke videreutviklet industrien. Klimakrisen må løses innenfor naturens tålegrenser, på lag med naturen.
Vi må ha gode vilkår for industri, velferd, natur og klima
Uten industrien får vi ikke bygd, eller kanskje beholdt, velferdssamfunnet vi ønsker å overlate våre barn og barnebarn. Vi er helt nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig og sørge for gode vilkår for industri, velferd, natur og klima.
Det må ikke være noen tvil om at fornybarselskaper også jobber med natur og allerede har tradisjon for dette. For Skagerak er offentlige krav gitt i konsesjonsbehandling ved vann-, sol- og vindkraft en viktig ramme for videre utbygging. Det ligger en rekke krav konsesjonsprosessene knyttet til alt vi holder på med. Det har det gjort lenge, så det er vi gode på å forholde oss til. Alle nye og økte krav vil vi forholde oss til på en ansvarlig måte.
Vi Skagerak ønsker ikke å bruke tiden på å spå dystre spådommer. Vi vil bruke all vår tid på å løse problemene, fordi vi vet at det kan gjøres. Det er nettopp her Norge og Grenland vi har best forutsetning for å gjøre det.
Industrien er nøkkelen
Vi har en unik industri, som arbeider beinhardt hver eneste dag for å drive omstillingen til fornybarsamfunnet videre. Det er de som gjør jobben. Vi i Skagerak står bak og hjelper til på hvert skritt som tas.
Og helt ærlig. Hva er alternativet til å lykkes? Vi har rett og slett ikke noe annet valg enn å brette opp ermene og gjøre jobben. Vi i Skagerak er, og skal være, en lagspiller som sammen med industri, kommuner og folk flest skal utvikle samfunnet slik at generasjonene som kommer etter oss skal få velferd, arbeid og vekst. Det vi gjør i dag, det gjør vi for framtiden.
«Og helt ærlig. Hva er alternativet til å lykkes? Vi har rett og slett ikke noe annet valg enn å brette opp ermene og gjøre jobben.»
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg
Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
→ Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Historien
Skagerak Energi er historien om gründere, godsbesittere og politikere som så hvordan energien i vannet kunne forbedre samfunnet ved
å gi lys og ren kraft. Kull og gass skulle gradvis vike plassen for elektrisiteten. Laugstol Bruk produserte strøm i Skiensvassdraget 1885 og allerede året etter kunne Fritzøe verks musikkorps øve lokaler opplyst av strøm fra Fritzøe verk i Larvik.
1913 ble Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA) etablert av sveitsisk kapital (METEOR) og med norsk vannkraft. Året før hadde tre av kommunene langs elva funnet sammen og dannet Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap (SKK). I 1920 måtte SKK skyte inn kapital for å redde PEA fra konkurs og ble dermed hovedaksjonær. I mer enn 100 år har det vært et tett forhold mellom kraften og industrien regionen.
Inspirert av at Fritzøe verks musikkorps fikk øve elektrisk belyste lokaler allerede i 1886 fortsetter vi å støtte lokale aktører, hvert år – uansett.
Med industrien kom de nye arbeidsplassene, både innenfor og utenfor portene. Blant industriarbeiderne vokste fagforeningene og en ny politisk bevissthet fram. Det skulle gi kraften til en tid med større likhet og en ny verdighet for folk flest.
Gradvis er utfordringene endret. Nå skal kraften brukes til å løfte industrien og samfunnet vårt over i en ny og bærekraftig tid.
Kreftene er de samme: Naturkreftene, dristigheten og det gode samarbeidet.
Vi har vært på lag med en grønn framtid siden 1885.
1886
1912
Laugstol Brug blir Norges første everk
Allerede 1885, seks år etter at Thomas A. Edison framstilte den første glødelampen, og tre år etter at verdens første elektrisitetsverk ble åpnet i New York, produserte Laugstol Brug i Skien elektrisitet. Formålet var først og fremst å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys egen bedrift, men siden det var mye overskuddskraft kunne andre også tegne abonnement.
Første lokale med elektrisk lys Larvik
I 1886 kunne Sandefjords Blad fortelle at «Hr. kammerherre Treschow har i disse dager overleveret Fritzøe Verks Musikkorps til Benyttelse et særdeles præktig Lokale der er forsynet med elektrisk lys.»
SKK etableres
Gunnar Knudsen, industrimann og statsminister to perioder, tok initiativ til et samarbeid mellom kommunene Gjerpen, Solum, Skien og Porsgrunn om kraftutbygging. Skien trakk seg fra samarbeidet, men de tre gjenværende kommunene stiftet 7. juni 1912 Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK).
Elektrisitetens grunnlegger
Gunnar Knudsen er kalt elektrisitetens grunnlegger i Norge, og kan like gjerne kalles Skagerak Energis grunnlegger. Dette var bakteppet for kortfilmen om statsmannen som ble lansert på kino romjulen 2023. skagerakenergi.no/superkraft
1920
Vestfold Kraft etableres
I 1920 ble Vestfold Kraftselskap (VK) stiftet, etter at fylkestinget vedtok å kjøpe halvparten av Fritzøe Verk/Treschows fallrettigheter og elektriske anlegg.
Nøkkeltall 2014–2024
Våre anlegg
Ledelse
Vi er klare, hvis samfunnet vil
→ Historien
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
1947
1965
SKK og VK samarbeider om kraftutbygginger
Samarbeidet mellom SKK og VK har lange tradisjoner. Så tidlig som i 1947 inngikk de to kraftselskapene en avtale om å bygge ut Åbjøra, Hjartdøla, Bagn og Vierød i fellesskap.
Everkene Grenland samles SKK
I 1965 var SKK blitt en sammenslutning av alle kraft- selskapene området, eid av Skien (50 prosent), Porsgrunn (40 prosent) og Bamble (10 prosent).
1998–1999
1999
Samlingen av Skagerak begynner
I 1999 overtok SKK Telekraft AS, og VK overtok 1998 det første kommunalt eide distribusjonsverket, Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige e-verk fylket samlet under VK-paraplyen.
Lanserer mulig fusjon
I 1999 ble tanken om en fusjon av SKK og VK, med Statkraft som medeier lansert. I 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i SKK og VK med en eierandel på 34 prosent i hvert av selskapene. I desember 2000 ga eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen, og 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.
2001
Fusjonerer
Vestfold Kraft (VK) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) går sammen og danner
Skagerak Energi. Etter et halvt år ble Statkraft majoritetseier da Vestfold-kommunene bestemte seg for å selge seg ut av selskapet. Skien, Porsgrunn og Bamble beholdt sine aksjer på til sammen 33,38 prosent.
1. april slår Skagerak Energi og Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) sammen sine strømsalgsvirksomheter og danner sammen med Statkraft Fjordkraft AS.
2019
Kjøper Hjartdal Elverk
Skagerak Energi kjøper Hjartdal Elverk. Nettvirksomheten blir en del av Skagerak Nett (i dag Lede).
2021
Skagerak Nett blir til Lede
Skagerak Nett AS byttet navn til Lede AS. Navneendringen skjer etter en forskriftsendring som sier at nettselskaper ikke kan dele navn med mor- og søsterselskaper i samme konsern.
2024
Landsdelens første solkraftverk
Skagerak Kraft starter byggingen av sitt første solkraftverk sammen med partner Greenstat. Anlegget bygges i Hvarnes i Larvik kommune og får en middelproduksjon tilsvarende årsforbruket til drøyt 300 husstander.
Dette er Skagerak
Visjon, ledestjerne og verdier
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Virksomheten 2
Styret
Dette er Skagerak
Virksomheten
→ Styret
Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Asbjørn Grundt
Styreleder
Asbjørn Grundt, født 1964, er styreleder Skagerak Energi og er oppnevnt av Statkraft. Grundt har erfaring fra NTH, FFI, Norsk Hydro og Statkraft. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH og har en Master of Management fra BI. Grundt deltok på 8 av 8 styremøter 2024.
Hedda Foss Five Nestleder
Hedda Foss Five, født 1976, er nestleder av styret i Skagerak Energi, og er oppnevnt av Skien kommune. Five er daglig leder i Grenland Næringsforening. Hun har vært ordfører Skien kommune, og har lang erfaring fra kommunepolitikk, fylkespolitikk, fagbevegelse og sentrale tillitsverv Arbeiderpartiet. Hun har også erfaring fra styreverv børsnoterte industrielle selskap. Hun har utdannelse innenfor pedagogikk, sosialpedagogikk og organisasjonspsykologi. Five deltok på 8 av 8 styremøter i 2024.
Ida Johanne Haga
Styremedlem
Ida Johanne Haga, født 1992, er styremedlem Skagerak Energi og oppnevnt av Statkraft. Haga er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har jobbet ulike roller innen innovasjon, strategi og forretningsutvikling. I Statkraft AS jobber Ida Johanne med strategi for forretningsområdet Norden. Haga deltok på 6 av 8 styremøter 2024.
Trond Ingebretsen
Styremedlem
Trond Ingebretsen, født 1969, er styremedlem i Skagerak Energi og oppnevnt av Porsgrunn kommune. Ingebretsen er utdannet Master of Science energi og miljø fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Ingebretsen er Arbeiderpartipolitiker og er medlem av bystyret Porsgrunn. Han har vært hovedutvalgsleder for miljø og byutvikling i Porsgrunn siden 2011. Han er gründer og daglig leder miljøteknologiselskapet Sustaintech og har tidligere arbeidserfaring fra Imatis, Schlumberger og Nokas. Ingebretsen deltok på 4 av 8 styremøter i 2024.
Møane Ansattvalgt styremedlem
Gunnar Møane, født 1959, er ansattvalgt styremedlem Skagerak Energi. Møane har lang arbeidserfaring fra Skagerak Energi, og er konserntillitsvalgt. Møane deltok på 8 av 8 styremøter 2024.
Henning Villanger
Styremedlem
Henning Villanger, født 1964, er styremedlem Skagerak Energi oppnevnt av Statkraft. Villanger er senior rådgiver Statkraft. Han har lang erfaring fra energibransjen, og har hatt styreverv flere norske kraftselskaper. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Villanger deltok på 7 av 8 styremøter i 2024.
Kjersti Haugen Ansattvalgt styremedlem
Kjersti Haugen, født 1966, er ansattvalgt styremedlem Skagerak Energi. Kjersti har lang arbeidserfaring fra Skagerak Energi, og jobber til daglig som senior kommunikasjonsrådgiver morselskapet. Haugen deltok på 8 av 8 styremøter 2024.
Christina Endresen Styremedlem
Christina Endresen, født 1975, er styremedlem i styret Skagerak Energi og oppnevnt av Statkraft. Endresen har utdannelse i filosofi og psykologi fra Universitetet Bergen og NTNU, og et master-delemne i Anvendt Økonomisk ledelse fra BI. Hun har erfaring fra flere lederstillinger norske bedrifter, og jobber nå som programdirektør Avinor. Endresen deltok på 8 av 8 styremøter 2024.
Trond Erling Johansen Ansattvalgt styremedlem
Trond Erling Johansen, født 1962, er ansattvalgt styremedlem i Skagerak Energi. Johansen har lang erfaring som ingeniør i Lede, og er til daglig energiingeniør ved driftssentralen. Johansen deltok på 7 av 8 styremøter i 2024.
I tillegg har følgende deltatt på styremøtene 2024:
• Birgitte Ringstad Vartdal (tidligere styreleder), 2 av 8 møter.
• Øystein Beyer (tidligere styremedlem), 4 av 8 møter.
• Barbro Årvik (varamedlem), 1 av 8 møter.
Gunnar
Dette er Skagerak
Årsberetning 2024 Skagerak
Energi konsern
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
(Sammenligningstall for 2023 i parentes)
For å utvide satsningen innenfor anvendelse av batterier ble selskapet Skagerak Mobil Energi AS opprettet i andre halvår.
Brutto driftsinntekter ble 2024 6144 millioner kroner (7598 millioner kroner), en nedgang på 19 prosent fra 2023.
Driftsresultat før av og nedskrivninger (EBITDA) ble 3817 millioner kroner, 26 prosent ned fra foregående år.
Lavere kraftpriser bidro til lavere omsetning i kraftselskapet. Nettvirksomheten økte sine netto driftsinntekter som følge av både økte tariffer og økt levert energi. Omsetningen fjernvarmeselskapet ble redusert, hovedsakelig som følge av et mildt 4. kvartal. Dette bidro til lavere resultat i kraftselskapet og fjernvarmeselskapet, mens nettselskapet økte sitt resultat sammenlignet med året før.
Krevende rammebetingelser for fjernvarme. Strømstøtte og energimerkeordning er to faktorer som favoriserer bruk av elektrisitet fremfor fjernvarme.
Resultat etter skatt ble redusert med 30 prosent, til 1162 millioner kroner (1665 millioner kroner).
Arbeidet med å realisere Sauland kraftverk stilles i bero som følge av høye investeringskostnader.
Høye investeringer innenfor både kraftproduksjon og nettvirksomhet.
Vår biogass-satsning, gjennom Redo Biosolutions AS, har gjennom året utvidet sin virksomhet ved å kjøpe opp produksjonsanlegg i Sverige.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret → Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Virksomheten
Skagerak Energi er et regionalt energikonsern med hovedkontor i Porsgrunn. Skagerak Energi AS eies av Statkraft Industrial Holding AS (66,62 %), Skien kommune (15,21 %), Porsgrunn kommune (14,83 %) og Bamble kommune (3,34 %).
Kjernevirksomhetene er kraftproduksjon, distribusjon av strøm samt produksjon og distribusjon av fjernvarme. Utover kjernevirksomheten utvikler og investerer konsernet energirelaterte varer og tjenester. Virksomhetene er organisert i heleide datterselskaper eiet av Skagerak Energi AS. Skagerak Energi AS leverer stab- og støttetjenester til øvrige selskaper konsernet.
Skagerak Kraft AS driver produksjon av vannkraft i Sør-Norge og har 10-års middelproduksjon på 5,8 TWh fordelt på 52 hel- eller deleide produksjonsanlegg.
Lede AS forvalter og utvikler distribusjonsnettet Vestfold, Grenland og Hjartdal Telemark og Svelvik Buskerud, samt regionalnettet i Vestfold og store deler av Telemark. Selskapet hadde ved utgangen av året omkring 218 000 kunder.
Skagerak Varme AS driver fjernvarmevirksomhet på sentrale steder i Vestfold og Telemark.
Skagerak Energitjenester AS tilbyr bedrifter spot- og fastprisavtaler med og uten opprinnelsesgarantier, balansetjenester, samt tilgang til fleksibilitetsmarkeder.
Skagerak Utvikling AS legges forretningsinitiativer som har utgangspunkt i konsernets virksomhet, men omfatter også samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Forretningsinitiativer som skal piloteres eller er i en tidlig kommersialiseringsfase legges i dette selskapet.
Skagerak Mobil Energi AS er et nyopprettet selskap hvor initiativene innenfor utslippsfrie byggeplasser og mobile ladestasjoner skal kommersialiseres.
Skagerak Energipartner skal være en katalysator for grønn vekst og næringsutvikling gjennom aktive eierskap og ny forretning. Selskapet har en portefølje av selskaper innenfor biogass, sol på tak/vegg, gjenbruk av bilbatterier, biokarbon, elektroentreprenør, programvareutvikling for sanntidsdata av strømforbruk og digitale produkter for styring av vannkraftproduksjon.
01 Året som gikk
Konsesjon til Fossum solkraftverk
I desember fikk Skagerak Kraft, sammen med Løvenskiold Fossum og Cloudberry konsesjon for å bygge Fossum solkraftverk Skien. Kraftverket dekker et areal på 83 dekar og vil ha en årlig forventet strømproduksjon på i underkant av 8,5 GWh.
Konsernets inntjening og økonomiske utvikling
Konsernet avlegger sine regnskaper i samsvar med forskrift av 7.2.2022 om forenklet anvendelse av IFRS (International Financial Reporting Standards). Konsernets brutto driftsinntekter ble 6144 millioner kroner (7598 millioner kroner), en nedgang på 19 % fra foregående år. Nedgangen skyldes primært lavere kraftpriser, men ble delvis kompensert med høyere produksjon og høyere nettinntekter.
Totale driftskostnader har etter korrigering for høyprisbidrag 2023 på 280 millioner kroner økt med 10 %. Kostnadsvekst utover det som var planlagt skyldes kostnadsføring av forprosjekter, avsetning tilleggsskatt og tap ved salg av anleggsmidler. Samlet utgjør dette 44 millioner kroner.
Skagerak Energis visjon er å være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Konsernets forretningsidé er å skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved å produsere, transportere og selge energi, og ved å utvikle og levere energirelaterte produkter og tjenester. Kjerneverdiene kompetent, ansvarlig og nyskapende ligger til grunn for utvikling og drift i konsernet. Med ledestjernen «På lag med en grønn framtid» vil konsernet være en aktiv og viktig bidragsyter til det grønne skiftet, hvor det må satses på økt elektrifisering og andre fornybare energiformer og løsninger.
Driftsresultat før av- og nedskrivinger (EBITDA), korrigert for urealiserte verdiendringer på energikontrakter, ble 3817 millioner kroner. Det er en nedgang på 26 % fra foregående år. Inntekter fra tilknyttede selskaper ble 30 millioner kroner (28 millioner kroner). Netto finansposter i konsernet ble -140 millioner kroner (99 millioner kroner), mens skattekostnad for 2024 ble 1988 millioner kroner (3060 millioner kroner). Som følge av lavere kraftpriser ble grunnrenteskatt for 2024 redusert til 1177 millioner kroner (1937 millioner kroner). Alminnelig inntektsskatt ble redusert med 389 millioner kroner.
Resultat etter skatt utgjør 1162 millioner kroner (1665 millioner kroner). Korrigert for urealiserte verdiendringer på energikontrakter, verdipapirer, rente og valutakontrakter og planendring pensjon ble resultat etter skatt 1239 millioner kroner (1664 millioner kroner).
Samlede investeringer i varige driftsmidler i 2024 beløp seg til 1490 millioner kroner (1380 millioner kroner). Hovedtyngden av investeringene har vært nettselskapet Lede AS (73 %) og kraftprodusenten Skagerak Kraft AS (23 %).
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var i konsernet 936 millioner kroner (351 millioner kroner). Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstrøm fra den operasjonelle virksomheten knytter seg hovedsakelig til betalt skatt og netto finansposter, delvis
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
→ Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
02 Året som gikk
Air Liquide Skagerak ble
Redo Biosolution
I oktober offentliggjorde Air Liquide Skagerak at de bytter navn til Redo Biosolution. Det nye navnet henspiller på at selskapet er en del av den sirkulære økonomien med sin satsing på biogass og biogjødsel.
Selskapet har aktiviteter Norge og Sverige og er eid av franske Air Liquide og Skagerak Energi.
motvirket av avskrivinger og øvrige poster uten kontanteffekt. Ved utløpet av året er netto rentebærende gjeld 1033 millioner kroner mot netto rentebærende fordring på 635 millioner kroner fjor. Utover rentebærende gjeld består balansen av rentefri gjeld, herunder skattegjeld på 1687 millioner kroner.
Totalkapitalen ved utgangen av 2024 var 21,2 milliarder kroner (20,5 milliarder kroner). Egenkapitalandelen utgjorde 55 % (54 %). Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn bokført verdi.
Morselskapet Skagerak Energi AS hadde en omsetning på 280 millioner kroner og et driftsresultat på -168 millioner kroner. Omsetningen i morselskapet er primært salg av tjenester til konsernselskaper. Netto finansposter inklusiv inntekt fra datter og tilknyttet
selskap utgjorde 1172 millioner kroner, og utgjør i all hovedsak renter på lån til konsernselskap og mottatt konsernbidrag.
Morselskapet hadde en totalkapital ved utgangen av 2024 på 11,6 milliarder kroner, hvorav investeringer i og utlån til datterselskaper utgjør det alt vesentligste. Egenkapitalen ved utgangen av 2024 var på 7,3 milliarder kroner.
FORTSATT DRIFT
Regnskapet er avlagt etter forutsetning om fortsatt drift. Virksomheten har god soliditet, tilstrekkelig likviditet og en markedsposisjon som, basert på eksisterende prognoser, forventes å gi et godt grunnlag for en langsiktig verdiskaping.
ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER
Konsernets årsresultat ble 1162 millioner kroner. Årsresultat morselskapet Skagerak Energi AS ble 783 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen i Skagerak Energi AS at årets resultat disponeres slik:
Til annen egenkapital: 783 millioner kroner. Sum disponert: 783 millioner kroner
Det foreslås å utbetale et utbytte på 620 millioner kroner for 2024, samt konsernbidrag til Skagerak Energitjenester AS på 41 millioner kroner. Styret har vurdert selskapets egenkapital og likviditet etter foreslått utbytteutdeling og anser dette som et forsvarlig nivå ut fra risiko og omfang av virksomheten. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har vesentlig betydning for bedømmelsen av regnskapet. Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av Skagerak Energis eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Inntjening, drift og utvikling i forretningsområdene
PRODUKSJON OG ENERGIFORVALTNING
Forretningsområdet består av kraftproduksjon, energiforvaltning og fjernvarme.
03 Året som gikk
Oppkjøp i Sverige
Redo Biosolutuions (tidligere Air Liquide Skagerak) offentliggjorde i oktober oppkjøp av et produksjonsanlegg for biogass i Sävsjö Sverige. Redo overtok 90,5 prosent av anlegget fra svenske Biond. 9,5 prosent av selskapet eies av lokale interessenter.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret → Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Markedsforhold
Ifølge NVE kom det i 2024 160 TWh nedbør i Norge, noe som er 22 TWh over gjennomsnittet for perioden 2004-2023. Alle prisområdene Norge fikk mer nedbør enn normalt. Årstilsiget endte på 152 TWh, noe som er 15 TWh over gjennomsnittet (2004-2023). Samlet kraftproduksjon i Norge ble 155 TWh – opp 1,5 % fra året før. I den sørlige delen av landet økte kraftproduksjonen med 7 %, mens den Midt- og Nord-Norge falt med 10 %. Samlet norsk forbruk gikk opp med 1,4 % sammenlignet med året før, og endte på 136 TWh. Norge eksporterte 19 TWh i 2024 – en oppgang på 0,5 TWh fra 2023. Mens eksporten økte med 5 TWh i Sør-Norge, falt den med 4,5 TWh resten av landet. Samlet magasinfylling i Norge endte på 79 %, noe som er 11 prosentpoeng høyere enn median. Til sammenligning lå fyllingsgraden på 63 % ved årets slutt i 2023. Fyllingsgraden i NO2 bedret seg fra 69 % til 78 % i løpet av året, og lå ved årsslutt 6 prosentpoeng høyere enn median. Magasinfyllingen NO1 og NO5 endte på hhv. 75 % og 77%, noe som er hhv. 9 og 8 prosentpoeng høyere enn middelverdien. årets første kvartal var det perioder med kjølig vær. Det ga tidvis høye kraftpriser, men kvartalsprisen Sør-Norge endte lavere sammenlignet med året før. Lavere gass- og kraftpriser på kontinentet bidro til nedgangen. Etter en relativ kjølig start på 2. kvartal, fulgte en svært varm og tørr mai. Det resulterte rask snøsmelting i Sør-Norge. Mer snø enn normalt bidro til høy magasinfylling store deler av kvartalet. I både 2. og 3. kvartal falt prisen i Sør-Norge i forhold til tilsvarende perioder året før. En bedret ressurssituasjon i kombinasjon med lavere priser områder med mellomlandsforbindelser til NO2, forklarer all hovedsak nedgangen. Årets siste kvartal har vært preget av relativt mildt og vått vær. Det resulterte i en svekkelse av kvartalsprisen Sør-Norge sammenlignet med året før. Høyere gasspris kombinasjon med tidvis lav vindkraftproduksjon, bidro til at kvartalsprisen på kontinentet gikk i motsatt retning.
Sammenlignet med året før, falt kraftprisene i Sør-Norge i 2024. Nedgangen forklares i all hovedsak av været, som har vært mildere og våtere enn normalt, samt lavere priser på kontinentet. Årsprisen endte på 58,2 øre/kWh prisområde NO2 – ned fra 90,4 øre/kWh 2023. I prisområdene NO1 og NO5 ble årsprisen henholdsvis 48,7 og 47,5 øre/kWh, ned fra henholdsvis 76,1 og 76,2 øre/kWh.
Hydrobalansen for Sør-Norge, som sier hvilken grad det er mer eller mindre vann enn normalt, var negativ i hele 2022, men styrket seg og var positiv i store deler av 2023 og 2024. Kombinert med lavere gasspriser ga det lavere kraftpriser 2023 og 2024 sammenlignet med 2022.
Hydrobalanse Sør-Norge (TWh)
Hydrobalanse maks / min (TWh)
NO2-pris (øre/kWh) SRMC gasskraft (øre/kWh)
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
→ Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
GJENNOMSNITTLIG KRAFTPRIS 2024
Norge er delt inn i fem prisområder for strøm. Prisen gikk ned i alle prisområder sammenlignet med 2023.
KRAFTPRODUKSJON
Netto driftsinntekter for året endte på 3893 millioner kroner, ned med 29 % sammenlignet med året før (5504 millioner kroner). Hovedårsaken til reduksjonen var lavere kraftpriser sammenlignet med 2023. Sammenlignet med fjoråret fikk selskapet en reduksjon i kraftsalgsinntektene på 1817 millioner kroner grunnet endring i pris. Samtidig ga en liten økning i produsert volum en samlet økning i kraftsalgsinntektene på 87 millioner kroner.
Totalt for 2024 hadde Skagerak Kraft en samlet produksjon på 6037 GWh mot 5943 GWh i 2023, en økning på 2 %. Skagerak Krafts produksjon utgjorde 4,3 % (4,3 %) av Norges samlede årsproduksjon av vannkraft. Ved inngangen til 2024 var Skageraks Kraft AS' magasinfylling på 76 % (62 %).
Driftskostnadene inklusive avskrivinger viser en reduksjon på 224 millioner kroner sammenlignet med året før. Hovedårsaken til reduserte driftskostnader er nedgang i kostnader knyttet til høyprisbidraget på 280 millioner kroner. I 2023 var alle kraftverk med installert effekt på minst 1 MW omfattet av høyprisbidraget frem til 1.10.2023. Høyprisbidraget ble beregnet som 23 % av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh i snitt for måneden. Lønn og andre driftskostnader økte som følge av økt bemanning og økte konsulentkostnader knyttet til vekstsatsning innenfor vann, vind og sol og tiltak knyttet til automatisering og digitalisering.
Driftsresultat før avskrivinger (EBITDA) ble 3096 millioner kroner (4521 millioner kroner), en reduksjon på 32 %.
Netto finans viser en nedgang på 168 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Hovedårsaken er en innregnet inflasjonsjustering av grunneierforpliktelser med en kostnad på 125 millioner kroner for perioden 2006-2024. Årlig inflasjonsjustering etter overgang til IFRS i 2006 er ikke gjennomført, men vil nå bli innarbeidet årlig fremover. Renteinntekter reduseres med 37 millioner kroner sammenlignet med 2023.
Skattekostnaden ble redusert med totalt 39 % sammenlignet med fjoråret. Skattekostnaden i 2024 endte på 1641 millioner kroner (2693 millioner kroner), fordelt på betalbar alminnelig skatt 435 millioner kroner (740 millioner kroner) og betalbar grunnrenteskatt 1084 millioner kroner (1833 millioner kroner).
I tillegg til postene kommentert over er det avsatt totalt 128
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
→ Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
millioner kroner knyttet til et varslet vedtak fra Skatteetaten med bakgrunn manglende grunnrenteskatt for kraftverkene i Uvdal for perioden 2019-2023. Kostnaden er hovedsak belastet betalbar grunnrente (91 millioner kroner), men det er også beregnet varslet tilleggsskatt og forsinkelsesrentekostnader. Saken er under behandling og ikke endelig vedtatt.
Resultat etter skatt endte på 1266 millioner kroner (1810 millioner kroner) og er en nedgang på 544 millioner (-30 %) fra 2023
Virksomheten har investert 342 millioner kroner (176 millioner kroner) i varige driftsmidler. De største prosjektene i egne anlegg i 2024 er ny føringsveg fjell og ombygging til 132 kV Uvdal 2, kontrollog apparatanlegg for Grønvollfoss, oppgraderinger på Hjartdøla kraftstasjon og nytt kontrollanlegg og rehabilitering av hovedventil på Fjone kraftverk. Det er også større rehabiliteringsprosjekter i deleide verk.
04 Året som gikk
Ingen bygging av Sauland kraftverk
I september ble det klart at styret gikk inn for å avslutte arbeidet med Sauland kraftverk. Årsaken var høyere kostnader enn forventet på de innkomne tilbudene. Det er særlig innenfor bygg og anlegg og elektromekaniske leveranser kostnadene har vokst.
Det ble høsten 2024 kommunisert at prosjektarbeidet for å realisere Sauland Kraftverk stilles i bero. Anbudsprosessen som ble gjennomført viste betydelig større prisvekst for prosjektet enn tidligere anslått og der var ikke mulig å nå tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet.
Skagerak Kraft AS er involvert i syv vilkårsrevisjonssaker. Den største risikoen ved gjennomgang av vilkårsrevisjonene er knyttet til potensielle tap av produksjon og inntekter. Dette kan skje hvis vilkårene som blir revidert, fører til strengere reguleringer eller krav som påvirker driften av kraftverkene.
SKAGERAK ENERGITJENESTER
Skagerak Energitjenester har i 2024, som er selskapets andre driftsår, hatt et særlig fokus på å etablere en robust organisasjon, implementere en god systemplattform og bygge en kundeportefølje som gir selskapet et godt utgangspunkt for videre vekst.
Netto salgsinntekter for året endte på 21,6 millioner kroner, som er noe lavere enn fjoråret.
Selskapet har opplevd en god kundevekst gjennom året og omsetter ved inngangen til 2025 et volum tilnærmet etter plan.
Driftskostnader er 27 millioner kroner, en økning på 3 millioner kroner (12 %). Økningen er hovedsakelig relatert til flere ansatte og satsning på IT. Det er ingen tap på fordringer.
Netto finanskostnader på 7,6 millioner kroner bidrar til at resultat etter skatt er -10,2 millioner kroner, ned fra -4,6 millioner kroner i 2023.
Energitjenester har investert for 3,6 millioner kroner i 2024. Investeringene er knyttet til utvikling av IT-systemer.
FJERNVARME
2024 startet svært kaldt og selskapet fikk sitt høyeste månedsvolum hittil med godt over 28 GWh. Dessverre medførte dette også økt dyr spisslastbruk Porsgrunn og Skien. Salget holdt bra og litt over volumet 2023 helt frem til oktober, men da kom mildværet de tre siste månedene, noe som isolert sett medførte en svikt på 12 GWh sammenlignet med året før. Solgt volum for året havnet dermed på 144 GWh (151 GWh). Skagerak Varme fikk en samlet omsetning 2024 på 151 millioner kroner mot 171 millioner kroner året før (2023 inkluderte imidlertid 7,1 millioner kroner som tilhørte omsetning i 2022).
05 Året som gikk
Investerer i biokarbon
I mai kjøpte Skagerak, gjennom selskapet Skagerak Energipartner, en mindre andel av biokarbonselskapet Vow Green Metals. Vow bygger opp en produksjonslinje for biokarbon ved Hønefoss. Selskapet har ambisjoner om å bli en viktig leverandør av karbonnøytral energi til metallurgisk industri.
Selskapet merker fortsatt trenden fra fjor at det bremser kraftig opp i antall byggeprosjekter. Det har allikevel vært en del prosjekter som er ferdigstilt og bygg som er koblet på. Utfordringen er imidlertid at veksten i kundevolum de siste par årene sin helhet blir spist opp av at kundene, som følge av høye energipriser, har redusert sitt forbruk. Selskapet har fortsatt sitt arbeid med konvertering av kundemassen over på ny tariff som er bedre tilpasset endringene i både kraftmarkedet og markedene for selskapet innsatsfaktorer. Dette har medført at selskapets reelt fakturerte gjennomsnittlige kWh-pris bare har sunket med drøyt 4 øre fra 2023 til tross for at spotprisen gikk ned 32 øre.
Varekostnad per kWh har fortsatt å stige. Fliskostnaden styres av internasjonal etterspørsel, ikke minst til Dansk fjernvarme som ikke har samme prisregulering som i Norge. Svekket kronekurs bidrar
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
→ Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
06 Året som gikk Åpnet for mer forbruk i nettet
Høsten 2023 ga Statnett beskjed om at de ikke kunne tilby mer kapasitet i Ledes område. Ett år senere, september 2024, kom gladmeldingen om at nye analyser viste at Statnett kunne tilby 1500 MW med nytt strømforbruk området.
07 Året som gikk
Ladet batteri med hydrogen i Sverige
På vårparten var Skagerak Mobil Energi med på et prestisjeprosjekt i Gøteborg havn. Et av de mobile batteriene ble ladet med en hydrogen-generator som omdanner grønn hydrogen til elektrisitet. Batteriet ble i sin tur brukt til å lade en elektrisk gravemaskin på en anleggsplass på Gøteborg havn.
NETTVIRKSOMHETEN
Nettvirksomhetens (Lede AS) brutto driftsinntekter for 2024 ble 1807 millioner kroner (1637 millioner kroner).
Tariffstøtteordning introdusert i 2022, der inntekter fra Statnetts flaskehalsinntekter ble gitt direkte til nettselskapene slik at de kunne unngå å sette opp tariffene, har også vært gjeldende i 2024, men med et mindre omfang enn for 2022 og 2023. I 2024 mottok Lede AS 74 millioner kroner i ekstraordinær tariffstøtte, mot 231 millioner kroner i 2023 og 621 millioner kroner i 2022. Statnetts flaskehalsinntekter var frem til sommeren 2024 lavere enn predikert ved tariffnivåberegning for 2024, derfor ble det ikke utbetalt tariffstøtte for første halvår. For andre halvår ble det høyere prisforskjeller og derav høyere flaskehalsinntekter som utløste utbetaling av tariffstøtte Q4 2024.
Etter å ha vært uendret siden 2021, var det nødvendig å øke nettleietariffene i Lede AS’ konsesjonsområde. Nettleien ble endret både 01.01.24 og 01.08.24. Økt byggeaktivitet som følge av økt etterspørsel på strøm og høy prisstigning på varer og tjenester som er nødvendige for å bygge mer nett er hovedårsakene til økningen.
Avskrivninger har økt med 19 millioner kroner fra 2023 grunnet økte investeringer.
ytterligere til høy råvarekost for Skagerak Varmes to flisfyrte anlegg. I tillegg innførte Norge nye EU-regler hvilket også førte til økte kostnader for selskapet. Skagerak Varme har Porsgrunn nytt godt av et tildelt frivolum av spillvarme fra Yara en del år. Dette falt bort ved utgangen av 2023, noe som sammen med ustabile leveranser og dermed høy spisslastbruk, har medført en stor prisøkning. Partene er i forhandlinger for å finne en løsning for videre kjøp av spillvarme. Andre driftskostnader er holdt stabile, mens lønnskostnadene øker som følge av mindre aktivering på prosjekter, reansettelser, og to nye stillinger knyttet til satsingsområdene i strategien. Det er tillegg kostnadsført planendring knyttet til pensjon på om lag 2,7 millioner kroner. Lønnskostnadene vil imidlertid korrigeres noe ned igjen 2025 som følge av naturlig avgang.
Driftsresultatet endte på -16,3 millioner kroner mot 15,9 mill. kroner i 2023. Resultat etter skatt endte på -24,4 millioner kroner mot -0,3 millioner kroner året før. Årets investeringer ble 16 millioner kroner (22 millioner kroner), og er sin helhet knyttet til nye kundetilknytninger.
Rammebetingelsene for fjernvarme er fortsatt svært krevende, og til tross av politiske lovnader, er det meste fortsatt uavklart både når gjelder prisregulering, energimerkeordning og miljøkrav. Strømstøtteordninger ser så langt ut til å ytterlige svekke lønnsomheten fjernvarme. Hvis ikke rammebetingelsene for fjernvarme endres vil det være dramatisk for denne type virksomhet.
EBITDA for 2024 endte på 856 millioner kroner (691 millioner kroner), en vekst på 165 millioner kroner (24 %) fra 2023. I 2024 ble det investert for 1092 millioner (1145 millioner kroner). Investeringer nettanlegg utgjør 970 millioner kroner (1033 millioner kroner).
Nettinvesteringene er i hovedsak utløst av tilknytninger eller behovet for å reinvestere i nettanlegg som har nådd sin tekniske levetid. Det har 2024 vært en nedgang solcelle-tilknytninger hos husholdningskunder og behovet for å forsterke eksisterende nett har vært mindre.
De største pågående stasjonsprosjektene i regionalnettet inkluderer ny Gromstul stasjon Skien, ny Hanekleiva stasjon i Holmestrand, ny Mårvang stasjon Rjukan, og oppgradering av Rød stasjon i Skien. Disse fire prosjektene utgjorde i sum 275 millioner kroner av investeringene 2024.
Av de 970 millioner kronene som er investert nettanlegg er 385 millioner kroner relatert til reinvesteringer. Det største enkelt-
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
→ Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
prosjektet innen reinvestering er ledningen mellom Vrangfoss og Bolvik der det ble investert for 100 millioner kroner i 2024.
2024 leverte Lede AS 6821 GWh (6634 GWh) til 197 000 (196 000) forbrukerkunder og 20 600 (20 300) næringskunder.
Av selskapets 218 000 fakturerte målepunkter gjennomfaktureres 179 000 via kraftleverandør. Dette gir Lede AS svært god sikkerhet for fordringsmassen. Andelen målepunkter som har nettselskapet som kraftleverandør (leveringsplikt) er noe økende, og antallet kunder på leveringsplikt har økt med 8 % til cirka 6300 kunder i 2024.
Den kraftige økning i antall plusskunder Lede har sett sitt konsesjonsområde, har avtatt. En plusskunde er en kunde som både forbruker strøm og leverer strøm tilbake på strømnettet. Det vanligste er at disse kundene har solceller på taket. Lede hadde 3759 plusskunder slutten av 2024 (3735). Sett over tid er antallet plusskunder nesten doblet siden 2015.
Lede AS’ kunder har gjennomsnitt vært uten strømforsyning i 77 minutter i 2024, en økning på 2 minutter fra 2023. Det tilsvarer 56 % av landsgjennomsnittet og Lede er på fjerdeplass best oppetid av de ti største nettselskapene. Den vanligste årsaken er knyttet til dårlig vær.
2024 var det én omfattende hendelse i Lede AS’ anlegg som følge av to samtidige kabelbrudd i Eidanger i Porsgrunn ekstremt kaldt vær januar. Feilen medførte at ti nettstasjoner og i underkant av 600 berørte kunder var uten strøm. Lede måtte sette rød beredskap
og enkelte husstander måtte evakueres på grunn av kulden.
Til sammen har Lede satt gul beredskap 7 ganger og rød beredskap 2 ganger i 2024. Majoriteten av beredskapene er på grunn av ekstremvær.
Kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke-levert energi (KILE) ble for 2024 beregnet til 42 millioner kroner (46 millioner kroner).
Lede AS’ virksomhet er regulert av NVE som gir omfattende pålegg av oppgaver, tekniske krav til anlegg og krav til organisering og kompetanse. Inntektene virksomheten fastsettes av NVE etter en modell som belønner effektivitet sammenlignet med andre nettselskaper. NVE måler nettselskapenes effektivitet og avkastning etter NGAAP, og ikke IFRS som er regnskapsstandarden i dette konsernregnskapet. Lede AS har en uttalt strategisk målsetning å være i toppen av de store nettselskapene hva angår effektivitet, og selskapet arbeider kontinuerlig med kostnadsreduksjoner og effektivisering av virksomheten. Lede AS oppnådde en netteffektivitet på 104,9 %.
Per 31.12.2024 var kapitalgrunnlaget i nettvirksomheten (gjennomsnittlig nettkapital tillagt 1 %) 6210 millioner kroner (5762 millioner kroner). NVE-kapitalen utgjør grunnlaget for avkastning som i henhold til NVEs inntektsreguleringsmodell1 beregnes med en referanserente.
Nettvirksomhetens monopoldel har gitt en avkastning på 1,18 %-poeng under selskapets avkastningsmål etter NGAAP. (NVEs referanserente + 1 %).
INNOVASJON
OG FORRETNINGSUTVIKLING
Forretningsområdet består av Skagerak Utvikling AS og Skagerak Mobil Energi AS.
I sammenheng med Skagerak Energis satsning på innovasjon og forretningsutvikling og av dette nye strategiske forretningsområder har konsernet etablert Skagerak Utvikling AS for testing og pilotering av løsninger for produksjon og distribusjon av fornybare energiløsninger.
Et område som har gjennomgått en slik prosess er Skagerak Energis satsning på anvendelse av batterier for å tilgjengeliggjøre fornybar energi der hvor det frem til nå kun har vært fossil energi som har vært et reelt alternativ. Dette forretningsinitiativet kommersialiseres og skaleres selskapet, Skagerak Mobil Energi AS, som ble etablert andre halvår 2024.
ANDRE INVESTERINGER
Skagerak Energi AS’ investeringer i tilknyttede selskaper og andre investeringer er stort sett samlet i datterselskapet Skagerak Energipartner AS. Dette selskapet hadde ved utløpet av 2024 eierandeler Where2O AS (nå Tilsig AS) (87,8 %) som leverer blant annet IOT-løsninger for bedre overvåkning og styring av vannmagasiner, Redo Biosolutions AS (tidligere Air Liquide Skagerak) (49 %) som produserer, markedsfører og distribuerer natur- og biogass, Isola Solar AS (34 %) som spesialiserer seg på solcelleanlegg for tak samt bygningsintegrerte solcelleanlegg, Hark Technologies AS (34 %) som driver med programvareutvikling for sanntidsdata av strømforbruk, Laugstol AS (33,4 %) som leverer elektroentreprenørtjenester, Vow Green Metals AS (5,3 %) som produserer biokarbon og andre karbonnøytrale produkter og Evyon AS (5,1 %) som baserer sin virksomhet på gjenbruk av bilbatterier. Selskapet har løpet av 2024 året solgt sin investering Jedlix B.V. (8,9%).
Bokført resultat av våre andeler er Skagerak Energi AS’ konsernregnskap for 2024 innarbeidet med 30 millioner (28 millioner kroner) for alle tilknyttede selskaper samlet, og bokført verdi konsernets balanse utgjør 327 millioner kroner (295 millioner kroner).
Virksomheten Styret → Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Organisasjon og HMS
MENNESKER OG ORGANISASJON
Konsernet hadde 745 fast ansatte som utgjorde 730 årsverk ved inngangen til 2025. Midlertidig ansatte og lærlinger kommer i tillegg, og er inkludert tabellen under.
Skagerak Energi jobber systematisk med å tiltrekke, beholde og utvikle kompetente medarbeidere relatert til framtidig behov, og gjennomfører ulike tiltak innenfor medarbeider- og lederutvikling.
Skagerak Energi har vi medarbeider- og lederprinsipper som beskriver holdninger og atferd som speiler verdiene våre: Kompetent – Ansvarlig – Nyskapende.
Systematisk arbeid over tid, med tiltak basert på resultatene fra medarbeiderundersøkelsene og utvikling og oppfølging av medarbeidere, antas å bidra til å bygge en robust og tillitsbasert organisasjon. Det vises ved et høyt engasjement i medarbeiderundersøkelsene i konsernet.
2024 kom det inn 55 nye fast ansatte medarbeidere, tilsvarende cirka 7 % av arbeidsstokken. Økningen skyldes all hovedsak økt aktivitet nettvirksomheten samt behov for økt kapasitet og kompetanse innenfor vedtatte vekstsatsninger. I samme periode har 14 personer fratrådt med pensjon, med en gjennomsnittlig alder på 65 år.
Med høy rekrutteringsaktivitet er merkevarebygging av Skagerak Energi AS som arbeidsplass (employer branding) en prioritert aktivitet for å tiltrekke riktig kompetanse. Sommerprosjektet for masterstudenter, som ble gjennomført for femte gang i 2024, er et eksempel på et slikt strategisk tiltak.
Den pågående omstillingen i energibransjen krever omstilling i arbeidsmetodikker og arbeidskultur. Gjennom kompetansestrategien settes retning og tyngde innenfor det strukturerte arbeidet med kompetanse, slik at konsernet framtiden vil unngå parallelle opplæringsløp, utdaterte og lite relevante opplæringsmetoder- og tema.
Det er stort fokus på inntak av lærlinger og traineer, og vi ser på dette som et viktig innsatsområde i arbeidet med våre rekrutteringsaktiviteter. Ved utgangen av 2024 har konsernet totalt 27 lærlinger
fordelt på 19 Lede AS (energimontørfaget), 6 i Skagerak Kraft (energioperatørfaget) og 2 i morselskapet (IKT-faget). Konsernet har hatt totalt 5 traineer i 2024, samt 15 studenter som har hatt praksis ved siden av studiene.
HELSE OG SIKKERHET
Skagerak Energi skal være ledende på forebyggende HMS gjennom å være en lærende organisasjon med tydelig lederskap og klare HMS-krav. Det skal være trygt å jobbe i og for Skagerak Energi, og alle skal komme glade og friske hjem. HMS-kulturen i Skagerak Energi skal være preget av åpenhet, vilje til etterlevelse og evne til å gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger. HMS skal ivaretas så tydelig at det preger all virksomhet konsernet, og hver enkelt medarbeider har ansvaret for å bidra til et inkluderende og trygt arbeidsmiljø.
I 2024 var sykefraværet 3,9 % (3,6 %). Det gjennomføres systematisk og hyppig oppfølging av medarbeidere som har sykefravær og forebyggende arbeid er vektlagt. Arbeidsmiljøutvalgene jobber kontinuerlig sammen med ledelsen for å sikre at konsernet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Skagerak Energi erfarte i 2024 tre høypotensialhendelser (HIPO). Dette er hendelser som under ubetydelig endrede omsten-
digheter kunne ført til alvorlig personskade med varige mén eller i verste fall dødsfall. HIPO-hendelser er de hendelsene som organisasjonen frykter mest, og som vies mest oppmerksomhet. Læringspunkter deles med entreprenørene og med Fornybar Norge slik at hele bransjen kan lære av hverandres HIPO-hendelser. I 2024 inntraff 5 personskader på egne ansatte i Skagerak konsernet, og 10 på innleide entreprenører. Ingen av personskadene har ført til varig eller langvarig mén. Til sammenligning inntraff det i 2023 6 personskader på egne ansatte og 3 på innleide entreprenører.
Det høye antallet skader i 2024 representerer en negativ utvikling. Det er derfor tillegg til allerede pågående arbeid, satt i verk ytterligere tiltak for å forsterke arbeidet med HMS konsernet.
MANGFOLD, LIKESTILLING OG INKLUDERING
I Skagerak Energi handler mangfold og inkludering om at vi verdsetter alle aspekter ved det å være menneske og at vi skal sikre likeverd og rettferdig behandling av alle. Vi skal ha et inkluderende arbeidsmiljø der vi verdsetter våre ulikheter og heier fram den enkeltes superkrefter. Det være seg ulikhet innen alder, etnisitet, kjønn, kompetanse, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, erfaring, seksuell orientering, livssyn og politisk overbevisning.
Dette er Skagerak
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
→ Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Skagerak skal være en attraktiv arbeidsplass gjennom et inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø hvor ansatte opplever trygghet til å være seg selv. Økt mangfold vil gi oss bredere perspektiver, gjøre oss sterkere rustet til å møte utfordringer og øke innovasjonskraften.
Skagerak vil også være en aktiv bidragsyter for å inkludere og hindre utenforskap. Å gi muligheter til folk som står utenfor arbeidslivet er et viktig element i virksomhetens sosiale ansvar. Konsernet stiller praksisplasser til disposisjon for eksterne som har behov for arbeidstrening eller utprøving av arbeidsevne.
Av konsernets 788 ansatte er 208 kvinner, som utgjør en andel på 26,5 %. Av konsernets lederstillinger er 21 % besatt av kvinner. Skagerak Energi har satt seg mål om en kvinneandel på minst 30 % 2030, og at konsernet har minst 30 % kvinner lederstillingene. Konsernledelsen bestod 2024 av 7 menn og 2 kvinner. Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner.
Kravene til aktivitets- og redegjørelsesplikten er omtalt egen artikkel på selskapets nettside skagerakenergi.no.
Kjønnsbalansen er god de tradisjonelle fagområdene for kvinner, som internservice og økonomi og administrasjon, men lav i øvrige fagdisipliner. Likeledes ses det av analysene at unge kvinner også er underrepresentert i konsernet. Det jobbes derfor med målrettede tiltak på disse områdene. Det er langsiktig arbeid, og resultatene av målrettede tiltak vises over tid.
KLIMA OG SIRKULÆRØKONOMI
Skagerak Energi rapporterer konsolidert med Statkraft på bærekraft og rapporterer på samme vesentlige bærekraftsforhold.
2024 har det blitt jobbet med den kvantitative bærekraftsrapporteringen for rapportering til Statkraft på nye indikatorer. Det har også blitt innført kvartalsvis rapportering på flere indikatorer, deriblant klima. I 2025 vil det gjennom et konsernprosjekt arbeides med å konkretisere strategiske mål og KPIer samt oppdatering av retningslinjer og prosedyrer. For mer informasjon om hvordan vi jobber med bærekraft Skagerak, se eget kapittel i årsrapporten.
KLIMA
Klimatilpasning
Det har 2024 blitt gjennomført klimarisiko analyser for kraft, nett og varme som dekket potensielle hendelser redegjort for i EUs taksonomiforordning (EU2021/2139). Det vil i 2025 jobbes videre med operasjonalisering av klimarisiko i konsernet.
Klimagassutslipp
Skagerak Energis viktigste bidrag til bekjempelse av klimaendringene er gjennom vår produksjon av fornybar energi. Skagerak Energi har i 2024 jobbet med å oppdatere klimaregnskapet for å harmonisere
08 Året som gikk
Landets første solkraftverk på «grått areal»
På vårparten starten byggingen av Engene solkraftverk i Hvarnes i Larvik kommune. 8800 bakkemonterte paneler skal gi en årsproduksjon på 6,1 GWh, tilsvarende årsforbruket til 305 husstander. Det er landets tredje solkraftverk og det første i kraftprisområde NO2. Engene solkraftverk bygges på grått areal, et område som allerede er sterkt påvirket av mennesker.
rapportering og metodikk med Statkraft. For fullstendig oversikt over klimaregnskapet se eget kapittel.
Scope 1 utslipp er alle direkte utslipp som stammer fra vår virksomhet. De største utslippskildene er drivstofforbruk for egne kjøretøy, bruk av fossilt brensel i fjernvarmeproduksjon samt utslipp av SF6-gass. I 2024 er Skagerak Energis totale Scope 1 utslipp på 2832 tonn CO2-ekvivalenter. For året 2023 var det totale Scope 1 utslippet på 1966 tonn CO2- ekvivalenter. Den største økning skyldes endring av metode og bruk av utslippsfaktorer fra Statkraft. Endring på grunn av ny metode utgjør 530 tonn CO2-ekvivalenter, mens 336 tonn CO2-ekvivalenter skyldes økt forbruk av drivstoff til montørbiler
09 Året som gikk
Ryddet ny linjetrasé mellom
Vrangfoss og Bolvik
Den gamle 132 kV-ledningen mellom Vrangfoss og Bolvik skal erstattes av en ny ledning. Den nye ledningen blir 2,2 mil lang og skal flyttes noe lenger vekk fra eksisterende bebyggelse. Totalt ble 500 kubikkmeter trevirke fjernet, noe av det i så bratt terreng at det måtte flys vekk med helikopter.
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
og spisslastforbruk hos Skagerak Varme. SF6-gass utslipp gikk ned med 96 tonn CO2-ekvivalenter fra 2023 til 2024.
Scope 2 utslipp er indirekte utslipp som kommer fra vårt kjøp av energi; strøm, fjernvarme, damp og kjøling. Scope 2 utslipp fremstilles ved bruk av to metoder: gjennom lokasjonsbasert og markedsbasert.
Scope 2 lokasjonsbasert metode beregner utslipp ut ifra et fysisk perspektiv, og tar utgangspunkt i landet eller regionen strømmen forbrukes i. I 2024 er Skagerak Energis Scope 2 utslipp beregnet med lokasjonsbasert metode 2670,42 tonn CO2-ekvivalenter. Dette inkluderer nettap hos Lede.
10 Året som gikk Fjernvarme til ny bydel
I Skien er Skagerak Varme med på utviklingen av den nye bydelen Tømmerkaia. Cirka 350 leiligheter skal knyttes til fjernvarmenettet, og byggeperioden bruker de fjernvarme til oppvarming. Leilighetene er utleieleiligheter med tidsubestemte kontrakter hvor leien indeksreguleres. Det er Steinar Moe Eiendom som er utbygger.
10 Året som gikk
Fjernvarme til ny bydel
I Skien er Skagerak Varme med på utviklingen av den nye bydelen Tømmerkaia. Cirka 350 leiligheter skal knyttes til fjernvarmenettet, og i byggeperioden bruker de fjernvarme til oppvarming. Leilighetene er utleieleiligheter med tidsubestemte kontrakter hvor leien indeksreguleres. Det er Steinar Moe Eiendom som er utbygger.
Scope 2 markedsbasert metode beregner utslipp basert på ordningen for kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. I 2024 er Skagerak Energis totale Scope 2 utslipp basert på markedsbasert metode null, da det er kjøpt opprinnelsesgarantier for alt forbruk av elektrisitet utenom pumpekraft og egenprodusert kraft.
Scope 3 Statkraft har gjennom 2024 jobbet med metodikk og datafangst relatert til Scope 3. Skagerak Energis Scope 3-data inngår for regnskapsåret 2024 i Statkrafts rapportering. I 2025 vil vi jobbe videre med datafangst for eget Scope 3-regnskap.
Avfall
Eierstyring,
selskapsledelse og
risikostyring
Skagerak Energi AS har gode rutiner for eierstyring og selskapsledelse, og det vises til en egen artikkel om tema i denne årsrapporten på side 32.
Skagerak Energi har etablert et overordnet styringssystem for å bidra til å oppfylle konsernets strategi og målsettinger og sikre et godt kontrollmiljø.
Konsernet benytter balansert målstyring for å måle gjennomføringen av virksomhetens strategi, og måle resultatoppnåelse. Styringssystemet omfatter også risikostyring, internkontroll og retningslinjer, herunder selskapets verdier og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Skagerak Energi tolererer ikke korrupsjon i noen form. Det er forbudt å tilby, gi, akseptere eller motta bestikkelser eller andre urettmessige fordeler for forretninger eller privat vinning.
Skagerak Energi kommuniserer aktivt krav og forventet atferd, nedfelt konsernets styrende dokumenter.
Det utøves spesiell årvåkenhet i anskaffelser og gjennomføring av prosjekter. Alle inngåtte avtaler skal være dokumentert og beskrive faktiske forhold, og avtalt kompensasjon skal stå i forhold til tjenesten som ytes.
Konsernets virksomhet er eksponert for risiko på en rekke områder og gjennom hele verdikjeden. Risikostyring Skagerak Energi er en integrert del av konsernets forretningsvirksomhet, og er innrettet for å styre risiko mot et akseptabelt nivå for å bidra til å sikre oppnåelse av strategiske og operative mål. Den daglige risikostyringen er et linjeansvar. Konsernets viktigste risikoer blir gjennomgått og fulgt opp av konsernledelsen og rapporteres til styret. Konsernet utfører årlig revisjoner og interne tilsyn av utvalgte områder.
De viktigste risikoene er knyttet til utvikling markedspriser, finansielle variabler, HMS, driftsaktiviteter, forretningsutvikling, og regulatorisk- og politisk utvikling. Dette
Skagerak Energi har gode rutiner for sortering og behandling av avfall, og sorteringsgraden var 86,89 % i 2024. Konsernet har erfart 0 miljøavvik med alvorlig konsekvens 2024.
Virksomheten
Styret → Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
ENERGIMARKEDSRISIKO
Energimarkedsrisiko er risiko for tap eller lavere inntekter på grunn av endringer i markedsvariabler som kraftpriser, andre råvarepriser eller produksjonsvolum. Skagerak Energi er eksponert for betydelig markedsrisiko gjennom kraftproduksjon og handel. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig og dette kan gi store utslag på konsernets resultat. Normalt vil det være en viss utjevning i inntektene ved at prisene er lave år med stort tilsig og høy produksjon og motsatt. Hydrologiske forhold og økonomiske utsikter i energimarkedene blir kontinuerlig analysert for å sikre best mulig energidisponering. Den finansielle situasjonen konsernet overvåkes løpende, og det har blitt vurdert at det ikke er behov for markedsrisikoreduserende tiltak som prissikring av produksjonsporteføljen i 2024. Skagerak Kraft AS' krafthandelsvirksomhet består hovedsakelig av salg på den fysiske kraftbørsen samt deltakelse i reservemarkeder. I tillegg handler og omsetter Skagerak Energitjenester AS kraft for eksterne forbruks- og produksjonskunder via krafthandelsavtaler, fastprisavtaler og handel med grønne sertifikater. Risiko håndteres gjennom handelsmandater som dekker de ulike krafthandelsområdene. En uavhengig risikostyringsfunksjon sikrer uavhengig vurdering og måling av risiko. Skagerak Varme AS er eksponert for råvarepriser, kraftpris og konkurrerende energiløsninger.
REGULATORISK OG POLITISK RISIKO
Konsernets virksomheter innenfor energiforsyning er konsesjonspliktige, og i betydelig grad gjenstand for offentlig regulering dette gjelder kraft, nett og varme. Nettvirksomheten er et naturlig monopol med offentlig regulerte inntekter. Skagerak Kraft AS og Skagerak Varme AS står overfor en betydelig politisk risiko. Klima og energipolitikken er tett knyttet til hverandre. For å redusere utslipp av klimagassen CO2 gjennomføres det tiltak både på europeisk og nasjonalt nivå. Fordi det er en sterk kobling mellom prisen på strøm og prisen på fjernvarme, gjelder denne risikoen også for Skagerak Varme AS. Det viktigste klimatiltaket EØS-området er ordningen med omsetning av kvoter for utslipp av CO2. Ordningen gjelder blant annet for alle kull og gasskraftverk EØS-området. Prisen på CO2-kvotene påvirker direkte kostnadene for å produsere en kilowattime ekstra
12 Året som gikk
Forvalter kraftproduksjonen for Clemens Kraft
I oktober inngikk Skagerak Energitjenester en avtale med Clemens Kraft om å forvalte produksjonen fra 40 kraftverk, med en samlet årsproduksjon på 520 GWh. I praksis betyr det at Energitjenester skal utføre kjerneoppgaver som prognostisering, anmelding og optimalisering av produksjonen samt forestå oppgjør fra kraftsalg for kraftprodusenten.
kraft ved et varmekraftverk. Prisen på termisk kraft er i store deler av året prisdannende for kraften på kontinentet, det vil si at den også er med å bestemme prisen på kraft produsert av Skagerak Kraft AS. Prisen på CO2-kvoter er bestemt av tilbud og etterspørsel, men tilbudssiden er politisk bestemt. Det betyr at politisk vedtatte endringer kan få påvirkning på årsresultatet for Skagerak-konsernet.
FINANSIELL RISIKO
Rente og valutarisiko
Skagerak Energi er indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Kraftproduksjon selges hovedsakelig over kraftbørsen Nord Pool, der prisene noteres løpende i euro. Oppgjøret i valuta veksles på daglig basis tilbake til norske kroner gjennom deltakelse i Statkrafts «inhouse banking»-løsning. Enkelte innkjøp og investeringer foretas i utenlandsk valuta, men konsernets finansstrategi tilsier at store kjøp og investeringer skal valutasikres til kursen på tidspunktet for investeringsbeslutningen. Valutaeksponeringen er dermed moderat. Konsernet driver en kapitalintensiv virksomhet, og er med normal belåning forhold til sine eiendeler betydelig grad eksponert for endringer i rentemarkedet. Av konsernets samlede langsiktige rentebærende gjeld er 42 % finansiert med fast rente. Konsernet er i tillegg eksponert for renterisiko gjennom rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme, samt ved skjermingsrentens betydning for beregning av grunnrentebeskatningen innenfor kraftproduksjon.
Motparts- og kredittrisiko
Motpartsrisiko er risiko for tap av inntekter som følge av at en handelsmotpart går konkurs eller på annen måte ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. Skagerak Energi er eksponert for motpartsrisiko blant annet gjennom krafthandel med forbrukskunder, handel med opprinnelsesgarantier og plassering av kontantbeholdning. Motpartsrisiko i forbindelse med salg av kraft fra egen produksjon vurderes som begrenset i og med at Nord Pool er en sentral motpart og handlene gjøres opp daglig. Skagerak Energitjenester AS eksponeres i større grad for motpartsrisiko når det gjelder kraftomsetning for eksterne kunder. I tillegg oppstår det motpartsrisiko i forbindelse med handel med terminkontrakter for opprinnelsesgarantier i et bilateralt marked. Kredittverdigheten til alle motparter skal vurderes før kontraktsinngåelse og eksponeringen mot enkeltmotparter begrenses via handelsrammer mandater. Kreditt- og motpartsrisikoen følges opp av en uavhengig middle office-funksjon og rapporteres jevnlig til forretningsområdenes ledelse. Motpartsrisiko knyttet til nettdriften er spredt på mange små motparter, og med gode muligheter til å begrense tapene.
Dette er Skagerak
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret → Styrets beretning
Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Likviditetsrisiko
Konsernet har likvide reserver gjennom avtaler om trekkmuligheter mot Statkraft. Likviditetsrisikoen vurderes som lav.
Operasjonell risiko
Skagerak Energi håndterer operasjonell risiko gjennom sine ansattes fagkompetanse, prosedyrer, kontroller og beredskapsplaner.
En vesentlig del av virksomheten omfatter samfunnskritisk infrastruktur som bidrar til å dekke befolkningens grunnleggende behov. Forsyningssikkerhet står følgelig helt sentralt operativ planlegging og drift i konsernet. Risiko knyttet til forsyningssikkerhet inngår også som en del av det samlede risikobildet på konsernnivå, som er gjenstand for vurdering av styret.
Konsernet har etablert system for registrering og rapportering av kritikkverdige forhold, uønskede hendelser og skader. Alle prosjekter Skagerak Energi gjennomfører risikoanalyser med sikte på å vurdere og planlegge tiltak ved behov.
Skagerak Energi har styreansvarforsikring som omfatter tidligere, nåværende og framtidige styremedlemmer, daglig leder og medlem av ledelsen eller tilsvarende styreorgan i Skagerak Energi AS med datterselskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse. Forsikringen dekker personlig erstatningsansvar for formueskade sikrede har påført noen i sin funksjon i de selskap som er omfattet.
Skagerak Energis etiske retningslinjer tydeliggjør Skagerakkonsernets forventninger til at våre medarbeidere og samarbeidspartnere opptrer på en bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig måte. Formålet med retningslinjene er at de skal gi veiledning ved vanskelige vurderinger og bidra til å fremme bevissthet om etiske problemstillinger hos alle som representerer Skagerak. Skagerak Energi vil publisere årlig redegjørelse i tråd med kravene åpenhetsloven på nettsiden, skagerakenergi.no, under fanen «Åpenhet» innen fristen 30. juni. Datterselskapene i Skagerakkonsernet som er omfattet av lovkravene vil publisere tilsvarende redegjørelse på sine respektive nettsider under fanen «Åpenhet».
Framtidsutsikter
Kraftprisene Sør-Norge falt løpet av 2024 og er tilbake på et nivå som ligger nærmere historiske priser. Prisnedgangen forklares primært av en god ressurssituasjon og lavere kontinentale priser. Prisutviklingen fremover vil fortsatt være væravhengig. Med økt andel uregulerbar kraftproduksjon fra sol og vind, vil sammenhengen mellom vær og kraftpris forsterkes ytterligere. I tillegg vil kraftprisen påvirkes av markeds- og prisutvikling i landene rundt oss.
Konsernets nettvirksomhet fortsetter sitt høye aktivitets og investeringsnivå. Det kreves utbygging av nytt nett og forsterkning av eksisterende nett i årene som kommer for å øke effektbehovet
betydelig i vårt område. Det investeres også betydelig digitalisering for å kunne øke utnyttelsen av eksisterende nett i fremtiden Nettselskapet er gjennom sin tilknytningsplikt en viktig aktør den økte elektrifiseringen.
Arbeidet med nye vekstområder er ytterligere forsterket gjennom året. Dette skal bidra til utvikling av nye innovative energiløsninger, som bidrar til økt elektrifisering og reduserte klimautslipp. Gjennom 2024 er det blitt tydelig av mobil energi ved hjelp av batterier og videre utvikling av biogass er områder vil bli sentrale i den videre utviklingen av konsernet. I tillegg forventes ytterligere investeringer i andre selskaper hvor Skagerak Energi kan bidra med kompetanse til videreutvikling av nye produkter og tjenester.
13. mars 2025
Asbjørn Grundt Styrets leder
Trond Ingebretsen Styremedlem
Gunnar Møane Styremedlem
Hedda Foss Five Styrets nestleder
Henning Villanger Styremedlem
Kjersti Haugen Styremedlem
Jens Bjørn Staff Konsernsjef
Ida Johanne Haga Styremedlem
Christina Endresen Styremedlem
Trond Erling Johansen Styremedlem
Porsgrunn,
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
Styrets beretning
→ Overordnet organisasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Produksjon og energiforvaltning
Geir Kulås
Konserndirektør
Skagerak Kraft AS
Geir Kulås
Administrerende direktør
Skagerak Energitjenester AS
Thomas Peter Jebsen
Daglig leder
Overordnet organisasjon
Skagerak Energi AS
Jens Bjørn Staff
Konsernsjef
Konsernstrategi og M&A
Inger Anne Tho Bjørvik
Konserndirektør
Mennesker og organisasjon
Kari Teigen
Konserndirektør
Økonomi og finans
Øystein Disch Olsrød
Konserndirektør
Kommunikasjon og myndighetskontakt
Kristian Norheim
Konserndirektør
Digitalisering og IT
Tor Heiberg
Konserndirektør
Lede AS
Øivind Askvik
Konserndirektør
Skagerak Varme AS
Svein Morten Rogn
Administrerende direktør
Innovasjon og forretningsutvikling
Øystein Kristoffersen Sæther
Konserndirektør
Skagerak Utvikling AS
Pål Trygve Nilsen
Daglig leder
Skagerak Mobil Energi AS
Frode Heimark
Daglig leder
Skagerak
Energipartner AS
Inger Anne Tho Bjørvik
Daglig leder
Skagerak Hydrogen AS
Kjetil Dahl Daglig leder
er Skagerak
Virksomheten
Styret
Styrets beretning
Overordnet organisasjon
→ Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Eierstyring og selskapsledelse
Skagerak Energi AS har valgt, så langt det passer, å følge anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse slik de er utformet i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Der det er avvik, er disse redegjort for i denne teksten. Se også tabell for oppsummering.
Selskapet har ingen noterte instrumenter på noen børs, og har således frivillig innført NUES.
Dette
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
Styrets beretning
Overordnet organisasjon
→ Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
STYRINGSSYSTEM
1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Skagerak Energi styres av eierne gjennom krav fastsatt av generalforsamlingen og styret.
EIERSKAP
Eierskapet Skagerak Energi er delt i tre aksjeklasser, der klasse A-aksjer gir ekstra innflytelse lokaliseringsspørsmål. A-aksjene utgjør 33,38 prosent av aksjene og eies av de tre Grenlands-kommunene Porsgrunn, Skien og Bamble. Statkraft Industrial Holding AS eier resten av B- og C-aksjene. I tillegg er det vedtatt en aksjonæravtale som gir hver aksjeklasse vetorett i enkelte andre saker av strategisk betydning, herunder ansettelse av konsernsjef. Aksjene Skagerak Energi kan bare erverves av staten, Statkraft, kommuner og fylkeskommuner eller selskaper eiet av disse. Det foreligger en gjensidig forkjøpsrett til aksjene.
Hovedelementene i Skageraks overordnede styringssystem består av:
✓ Vedtekter
✓ Visjon og verdier
✓ Ledelsens og ansattes ansvar
✓ Fullmakter
✓ Strategi, handlingsplaner og målekort
✓ Risikostyring
✓ Konsernprinsipper og retningslinjer
✓ Arbeidsprosesser og prosedyrer
ETISK ANSVAR
Konsernet har utarbeidet et sett etiske retningslinjer som inneholder en beskrivelse av Skageraks forpliktelse til å opptre på en bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig måte og overholde alle gjeldende juridiske krav uansett hvor Skagerak opererer. Konsernet har utarbeidet et sett etiske retningslinjer som er gjeldende for hele konsernet, som også inkluderer forventninger til konsernets leverandører. Etikk og integritet blir til gjennom bedriftskultur, og atferden til ledere på alle nivåer er styrende for hvilken retning selskapet går i. Skagerak har spesielt fokus på opplæring av ledere og viktigheten av å få dem til å gå foran med et godt eksempel og styrke den gode kulturen og verdiene som konsernet står for.
LEDELSENS OG ANSATTES ANSVAR
Klare og definerte roller og ansvarsforhold, samt riktig kompetanse, er en viktig forutsetning for god styring og internkontroll. God ledelse, effektiv organisasjonsstruktur, stillingsbeskrivelser og utviklingsplaner er underelementer i dette. Skagerak har satset på en omfattende lederopplæring som i de siste årene i stor grad har fokusert på tydelighet i lederrollen. Ledere har ansvar for å påse at aktiviteter innenfor deres ansvarsområde blir utført i samsvar med styringssystemet og gjeldende lover og forskrifter. Ledere er ansvarlig både for sin egen forretningsatferd og for sine ansattes atferd og etterlevelse. Hver enkelt ansatt er ansvarlig for å gjøre seg
Dette er Skagerak
Virksomheten Styret Styrets beretning
Overordnet organisasjon
→ Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
kjent med, og utføre oppgaver i samsvar med, kravene som settes Skageraks styringssystem samt gjeldende lover og forskrifter.
FULLMAKTER
Fullmaktstrukturen regulerer myndigheten og beskriver oppgaver og ansvar som er gitt konsernstyret, konsernsjef, styret i datterselskaper og ledelsen datterselskaper.
STRATEGI, HANDLINGSPLANER OG STYRINGSKORT
Styret vedtar konsern- og forretningsstrategier. Med store investeringsbehov er strategi og langtidsplaner en kontinuerlig prosess som krever fleksibilitet for best mulig tilpasning til mer usikre og skiftende forutsetninger. Strategibehandlingen det enkelte år vil kunne veksle mellom å ta for seg utvalgte tema, eller en mer fullstendig behandling av konsernets strategiske målbilde og veivalg. For å sette strategien ut livet, anvendes handlingsplaner og styringskort for konsern, selskaper og avdelinger. Styringskortene inneholder nøkkeltall og indikatorer for de viktigste driverne for å nå de fastsatte målene. De ansatte får sine mål fastlagt gjennom den årlige mål- og utviklingssamtalen.
KONSERNPRINSIPPER OG RETNINGSLINJER
Konsernprinsipper og retningslinjer beskriver hvordan ansatte i Skagerak skal forholde seg til en rekke områder hvor fagansvaret for en stor del ligger stabene og går på tvers i konsernet. Prinsippene vedtas av konsernsjef, mens konsernretningslinjene vedtas av ansvarlig direktør. Konsernprinsippene er stor grad samordnet med tilsvarende Statkraft.
ARBEIDSPROSESSER
En god beskrivelse av arbeidsprosesser er viktig for sikkerheten og kvaliteten på det arbeidet som utføres. Arbeidsprosessene er bygd opp i et grafisk grensesnitt (LOSEN) ut mot ansatte, og det er de siste årene nedlagt mye arbeid for få til forbedret oversikt på dette feltet. Et viktig poeng i arbeidet med prosessene er at beskrivelsene skal tjene som grunnlag for videre forbedringer, både ved vurdering av meldte avvik og ved forbedringsarbeid i grupper. Kompetente prosesseiere skal være pådrivere for å effektivisere og forbedre
hovedprosessene i Skagerak samt føre tilsyn med at prosessene etterleves.
KONTROLLAKTIVITETER
Kontrollaktiviteter i styringssystemet rettes inn på tre nivåer (første-, andre- og tredjelinje). Førstelinje omfatter medarbeidere og ledere i linjen (daglig styring og kontroll). Medarbeidere har et løpende ansvar for å gjennomføre etablert internkontroll gjennom sine daglige arbeidsoppgaver. Andrelinje omfatter ledelsen i Skagerak som har ansvar for å utforme, gjennomføre og følge opp internkontroll innenfor sitt ansvarsområde, eksempelvis revidere og utforme fullmaktstrukturer og styrende dokumenter samt følge opp målekort og handlingsplaner, utføre stikkprøver, mv. Tredjelinje har igjen ansvaret for å påse at kontrollaktiviteter er etablert og blir fulgt opp.
3 Selskapskapital og utbytte
Konsernet hadde ved utgangen av 2024 en egenkapital på 11 685 millioner kroner som tilsvarer en egenkapitalandel på 55 prosent. Styret har foreslått at det skal deles ut 620 millioner kroner i utbytte for 2024. Dette er ikke fratrukket egenkapitalen før endelig vedtak gjøres på selskapets generalforsamling den 5. juni 2025. Konsernets utbyttepolitikk skal blant annet gjenspeile at egenkapitalen og likviditeten ansees forsvarlig ut fra virksomhetenes risiko og omfang. Styret vedtok i 2021 en ny og oppdatert utbyttepolitikk, der hensyn til overnevnte, tilser at det tas sikte på å dele ut 50 prosent av utbyttegrunnlaget. Utbyttegrunnlaget defineres som årsresultat korrigert for urealiserte verdiendringer og salgsgevinster/-tap.
2 Virksomhet
Skagerak Energis virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet tilknytning til dette. Konsernet har cirka 790 ansatte, en gjennomsnittlig kraftproduksjon siste fem år på cirka 5,8 TWh og 218 000 nettkunder.
Selskapet er organisert som et konsern med kjernevirksomhetene samlet i de tre heleide datterselskapene Lede, Skagerak Kraft og Skagerak Varme. Skagerak Energitjenester, et heleid datterselskap av Skagerak Kraft, er et nystartet selskap som tilbyr fleksible energiløsninger til bedrifter og småkraftprodusenter. Egenutviklet ny forretning samles under det heleide datterselskapet Skagerak Utvikling, dette gjelder blant annet Skagerak Mobil Energi. I tillegg har Skagerak Energi betydelige andeler i Redo Biosolutions, Tilsig og Laugstol. Disse er, sammen med investeringer i andre selskaper, eiet gjennom det heleide datterselskapet Skagerak Energipartner
Selskapets strategi vedtas av styret på konsernnivå, og gjelder for hele konsernet og de tilhørende datterselskapene.
4 Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående
Selskapet har 3 ulike aksjeklasser, som er nærmere redegjort for under «eierskap» over. Dette er ikke i henhold til NUES. Avviket er begrunnet aksjonæravtalens bestemmelser om å gi de enkelte eierne ekstra innflytelse i bestemte saker. I alle andre saker har alle aksjer lik stemme. Alle aksjer har samme rett til utbytte.
Transaksjoner med nærstående er redegjort for note 28 til regnskapet.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
Styrets beretning
Overordnet organisasjon
→ Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
5 Aksjer og omsettelighet
Aksjenes omsettelighet er begrenset til å kunne eies av staten, Statkraft, kommuner, fylkeskommuner eller selskaper eiet av disse. Dette framgår av selskapets vedtekter. Dette er et avvik fra NUES.
Det foreligger gjensidig forkjøpsrett til aksjene.
6 Generalforsamling
Selskapet avholder generalforsamling i henhold til aksjeloven. Selskapet legger til rette for at alle aksjonærer kan delta på generalforsamlingen. Generalforsmalingen behandler de saker som er omtalt lov og vedtekter.
7 Valgkomite
Selskapet har ingen valgkomite. Dette er et avvik fra NUES. Aksjonæravtalens bestemmelser om at hver aksjonærgruppering velger sine styremedlemmer, gjør valgkomiteen unødvendig. Utover dette er det 3 ansatte representanter, valgt av og blant de ansatte.
8 Styret, sammensetning og uavhengighet
Styret består av 4 medlemmer utpekt av majoritetseier (Statkraft), 2 representanter fra de to største kommunale eierne og 3 ansattvalgte styremedlemmer. Av Statkrafts 4 styremedlemmer skal minst 1 være uavhengig av hovedeier. Dette er et avvik fra NUES.
9 Styrets arbeid
Styrets arbeid er regulert av aksjeloven, andre relevante lover, vedtektene og en egen styreinstruks.
Det er etablert et regnskapsutvalg som et underutvalg til styret. Det er ikke etablert eget kompensasjonsutvalg. Hele styret fyller denne oppgaven.
10 Risikostyring og intern kontroll
Skagerak Energi ønsker å ha et bevisst forhold til risiko alle deler av verdikjeden. Arbeidet med risiko skal gjøres med utgangspunkt i målene for selskapets virksomhet. På alle nivåer skal man spørre: Hva kan gå galt, slik at målene ikke nås? Én gang i året gjøres det en full gjennomgang av risikofaktorer i konsernet. To ganger året legges det fram en rapport for styret, der ulike risikofaktorer identifiseres og drøftes. Det lages en tiltaksplan for å håndtere risiko og muligheter på en hensiktsmessig måte. Risikostyring skal være en integrert del av måten å tenke på for alle som arbeider mot et mål og fatter beslutninger. Ved større prosjekter er risikovurdering før oppstart obligatorisk, og skal følges opp løpende under gjennomføringen.
11 Godtgjørelse til styret
Styrets medlemmer godgjøres med det honorar som generalforsamlingen vedtar. Det foreligger ingen resultatbasert honorering av styremedlemmene. Ansatte Statkraft mottar ikke godtgjørelse for sitt arbeide selskapets styre, men dette honoraret tilfaller Statkraft Industrial Holding AS. For utfyllende informasjon se note 6 regnskapet.
12 Godtgjørelse til ledende ansatte
Godtgjørelse til ledende ansatte foregår ved at konsernsjefens godtgjørelse fastsettes av styret, mens ledende ansatt som rapporter til konsernsjef får sin godtgjørelse fastsatt av konsernsjef. All godtgjørelse skjer henhold til selskapets policy.
Informasjon om godtgjørelse til de ledende ansatte framgår av note 6 til regnskapet.
13
Informasjon og kommunikasjon
Skagerak Energi har de siste årene styrket innsatsen med å forstå alle interessenters krav, behov og forventinger. I en stadig mer kompleks verden endres muligheter og forventinger raskt, og behovet for informasjon og dialog øker.
Kommunikasjon, dialog og samarbeid med interessenter skal fortsatt prioriteres høyt. Informasjonsaktiviteter, ulike arrangement og møter, gode nettsider og ekstern rapportering skal gi interessentene best mulig innsikt i arbeidet vårt.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Styret
Styrets beretning
Overordnet organisasjon
→ Eierstyring og selskapsledelse
Bærekraft & samfunnsansvar Konsernregnskap
14 Selskapsovertakelse
Aksjonæravtalen har bestemmelser om forkjøpsrett ved omsetning av aksjer i selskapet. I tillegg er det i samme avtale begrensninger på hvem som kan eie aksjer i selskapet.
15 Revisor
PRICEWATERHOUSECOOPERS AS (PWC) er selskapets valgte revisor. Dette er samme revisor som selskapets majoritetseier. Ekstern revisor deltar på det styremøte som vedtar endelig årsregnskap. Der møter revisor styret uten at administrasjonen er til stede. Revisors godtgjørelse framgår av note 8.
ANBEFALINGER FRA NORSK UTVALG FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (NUES)
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse X
2. Virksomhet X
3. Selskapskapital og utbytte X
4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående
5. Aksjer og omsettelighet
6. Generalforsamling
7. Valgkomité
8. Styret, sammensetning og uavhengighet
9. Styrets arbeid
10. Risikostyring og intern kontroll
11. Godtgjørelse til styret X
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
13. Informasjon og kommunikasjon
14. Selskapsovertakelse
15. Revisor
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Bærekraft & samfunnsansvar 3
Virksomheten
Bærekraft
→ Bærekraft i Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Bærekraft i Skagerak Energi
Skagerak Energi skal være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Vår konsernstrategi «Taktskifte mot en grønn fremtid» vektlegger ny vekst og utvikling.
Vi har et viktig bidrag til dekarboriseringen av samfunnet og bremse konsekvensene av klimaendringene ved produksjon og distribusjon av fornybar energi. Som en del av vår virksomhet har vi også et ansvar for, og en forpliktelse til, å kontinuerlig forstå vår påvirkning på omgivelsene. Dette innebærer ikke bare å redusere vår negative påvirkning, men også å håndtere bærekraftsrelaterte risikoer og utnytte de mange mulighetene som et økende fokus på bærekraft skaper. Ved å balansere bærekraftsrelaterte utfordringer og muligheter, sikrer vi en ansvarlig og fremtidsrettet utvikling av vår virksomhet.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
→ Bærekraft i Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
2024 har vært et år hvor vi har blitt introdusert for EUs standarder for bærekraftsrapportering. Som en del av denne prosessen har vi samarbeidet tett med vår største eier, Statkraft, og rapportert konsolidert innen bærekraftsområdet. I tillegg til arbeidet som har vært gjort på rapportering til Statkraft har vi økt forståelsen av Skagerak Energis egne påvirkninger, risikoer og muligheter. Skagerak Energi har de samme vesentlige bærekraftsområdene som Statkraft, i tillegg er forbrukere og sluttbrukere vesentlig tema for oss i Skagerak ettersom vi har nettvirksomhet. Fokus for 2024 har vært å forbedre datagrunnlaget vårt for rapportering til Statkraft på bakgrunn av deres ESRS datapunkter, vi har også startet opp strategiske initiativer på klima og natur for å starte arbeidet med omstillingsplaner for natur og klima. I 2025 etablerer vi et konsernprosjekt for å konkretisere strategiske mål, og videre forbedre hvordan vi operasjonalisere bærekraft i styringssystemer og kjerneprosesser. Dette vil sikre en strukturert og målrettet tilnærming til bærekraft i hele organisasjonen. Skagerak Energis bærekraftsdata konsolideres Statkrafts bærekraftsrapport og er revisorattestert der.
I Skagerak Energi skal bærekraft være en integrert del av vår virksomhet. Samtidig skal vi ha tydelige mål og KPIer for å kunne følge våre prestasjoner innenfor vesentlige bærekraftsområder. Konsernstrategien som ble lansert i 2024 introduserte våre bærekraftskategorier Drivkraft, Trygg Parter og Grønn Giv. Konsernledelsen har blitt informert regelmessig om bærekraftsarbeidet og vi vil som en del av konsernprosjektet i 2025 videre forankre interne rapporteringsrutiner for bærekraftsrapporteringen.
E Bekjempe klimaendringene Vi produserer mer fornybar energi samtidig som vi jobber for å redusere eget klimafotavtrykk
Natur
Sirkulærøkonomi
Vi ivaretar natur- og miljøressurser i drift, prosjekter og leverandørkjede
Vi jobber for å integrere sirkulære prinsipper, gjennom økt fokus på resirkulering, gjenvinning og reduksjon av avfall
S Helse, Miljø og Sikkerhet Vi sikrer liv og leveranser
Mennesker og organisasjon Vi utvikler folk og organisasjon
G Forretningsetikk Vi viser ansvarlighet alle ledd
Vi skaper Drivkraft
Produserer mer fornybar energi Drive fram nye energiløsninger Utnytter energien optimalt
Vi er en Trygg partner
Sikrer liv og leveranser Utvikler folk og organisasjonen Viser ansvar i alle ledd
Vi sikrer
Grønn giv
Reduserer klimaavtrykket Ivareta natur- og miljøressurser
Dette er Skagerak
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
→ Bærekraft i Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Skagerak Energis interessenter
Skagerak Energis interessentgrupper kan hovedsakelig deles inn «påvirkede interessenter» og «brukere av rapporteringsinformasjon», eller eventuelt tilhøre begge kategoriene.
Interessenthåndtering er en pågående prosess hos Skagerak Energi. En åpen dialog med alle interessenter, både interne og ekstere, som er involvert eller potensielt berørt av våre aktiviterer er en viktig del av vårt arbeid.
Banker og forsikringsselskap
Leverandører og forretningspartnere
Bransjeorganisasjoner
Påvirkede interessenter
Brukere av rapporteringsinformasjon
Begge
Naturverninteressenter og -organisasjoner
Lokalbefolkning
Kunder og forbrukere
Eiere Ansatte
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
→ Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Trygg partner
Vi utvikler folk og samfunn rundt oss ved å
sørge for sikkerhet i arbeid og leveranser, utvikle mennesker og organisasjon og utvise ansvarlighet i alle ledd.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
→ Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Sikrer liv og leveranser
Det skal være trygt å jobbe i Skagerak
Energi. Konsernet arbeider kontinuerlig med forbedringer for å sikre at alle kommer glade og friske hjem fra jobb, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til kunnskapsdeling og samarbeid i bransjen.
Sikkerhet - første prioritet
Sikkerhet er første prioritet i Skagerak Energi, og vårt mål er å være ledende på forebyggende HMS gjennom å være en lærende organisasjon med tydelig lederskap og klare HMS-krav. Konsernet erfarte i 2024 tre høypotensialhendelser (HIPO). Dette er hendelser som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ført til alvorlig personskade med varige mén eller i verste fall dødsfall. HIPO-hendelser er de hendelsene som organisasjonen frykter mest, og som vies mest oppmerksomhet. Skagerak Energi deler læringspunkter med entreprenørene og med Fornybar Norge slik at hele bransjen kan lære av hverandres HIPO-hendelser. I 2024 inntraff fem personskader på egne ansatte i Skagerak konsernet, og ti på innleide entreprenører. Ingen av personskadene har ført til varig eller langvarig mén. Til sammenligning inntraff det 2023 seks personskader på egne ansatte og tre på innleide entreprenører.
Sikring og beredskap
Skagerak Energi skal sikre sine verdier, og være en godt forberedt og lærende beredskapsorganisasjon.
Sikring mot tilsiktede handlinger som etterretning og sabotasje krever en annen tilnærming enn de tradisjonelle beredskapsscenarioene som vær og vind. Dette krever kjennskap til og arbeid med sårbarheter for å unngå at trusselaktører kan utnytte sårbarhetene for å få tilgang til virksomhetens verdier.
Skagerak Energi skal ha beredskapsplaner basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger og en trenet beredskapsorganisasjon som sikrer en enhetlig, koordinert og beslutningsdyktig håndtering av beredskapssituasjoner.
HMS-kultur og arbeidsmiljø
Vårt mål er at det skal være trygt å jobbe Skagerak Energi. Skagerak Energi ønsker et inkluderende og helsefremmende arbeidsmiljø hvor den enkelte kjenner trygghet til å være seg selv. HMS-kulturen skal være preget av åpenhet og evne til å gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger. For å oppnå dette må kulturen være rapporterende, rettferdig og lærende;
✓ Det skal være takhøyde for å ta imot og trygghet til å rapportere uønskede, belastende og positive hendelser
✓ Det skal letes etter bakenforliggende årsaker når noe går galt, og ikke syndebukker. De aller fleste feil og avvik er utilsiktet, og organisasjonen er opptatt av hva som kan gjøres for å hindre at feilen/avviket gjentar seg. Rapporteringen danner grunnlag for forbedring på selskapsnivå, og ikke sanksjoner på individnivå.
✓ Det skal være vilje og kompetanse til å lære av hendelser som oppstår, enten hendelsen er negativ eller positiv. Skagerak Energi skal lære av både egne og bransjens erfaringer, ny kunnskap og nye krav, og på den måten drive kontinuerlig forbedring.
Skagerak Energi har en treårig handlingsplan for samarbeid med bedriftshelsetjenesten, og i 2024 var temaet for samarbeidet psykososialt arbeidsmiljø. Det er gjennomført vernerunder innen temaet, og i anledning verdens arbeidsmiljødag ble det gjennomført en foajesamling med tema psykologisk trygghet og kommunikasjon, som ble streamet til alle konsernets ansatte. Videre er det også gjennomført flere Grønn sone-aktiviteter knyttet til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
Skagerak Energi har tradisjon for markering av verdensdagen for psykisk helse, og i 2024 ble dagen markert med et inspirerende foredrag om psykologisk trygghet og viktigheten av at vi mennesker snakker mer sammen. 2024 var sykefraværet i konsernet på 3,9 prosent til sammenligning var sykefraværet 2023 på 3,6 prosent.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
→ Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Utvikler folk og samfunn
Vi jobber for en inkluderende og lærende organisasjon som løpende videreutvikler evner og kultur for å nå målene våre
Likestilling og diskriminering
Skagerak Energis konsernprinsipper og etiske retningslinjer omhandler ikke-diskriminering, toleranse og likebehandling, og det arbeides fortløpende med tiltak for bevisstgjøring Skagerak-konsernet. Alle retningslinjer og prosedyrer er forankret hos konserndirektør og er drøftet med de tillitsvalgte. Gjennom konsernets avvikssystem vil eventuelle brudd på våre interne retningslinjer identifiseres og følges opp gjennom tiltak. På nettsidene våre publiseres vår rapportering om arbeidet vi gjør for likestilling og mot diskriminering i henhold til aktivitet og redegjørelsesplikten.
Skagerak har også tydelige rutiner for varsling. For at Skagerakkonsernet skal operere tråd med egne verdier og retningslinjer, er vi avhengige av at ansatte sier i fra når noe ikke er som det skal. Informasjon om kritikkverdige forhold gjør at vi kan forbedre oss. Det er viktig både for selskapet og for samfunnet vi er en del av.
Skagerak-konsernet skal ha en lav terskel for varsling. Alle ansatte og innleide arbeidstakere som har grunn til å tro at det foreligger kritikkverdige forhold i virksomheten, oppfordres til å varsle om dette. Det er også lagt til rette fr varsling fra tredjepart.
Tilstand for kjønnslikestilling
Skagerak Energi har et sterkt fokus på mangfold, inkludering og like muligheter i alle deler av virksomheten. Alle skal ha like forutsetninger for ansettelse, utvikling og avansement - uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell legning, funksjonsevne eller sosial og kulturell bakgrunn.
Kjønnsbalansen er god i flere av de tradisjonelt kvinnedominerte fagområdene, som internservice samt økonomi og administrasjon. Samtidig er kvinner fortsatt underrepresentert i øvrige fagdisiplinerer- og særlig gjelder dette unge kvinner. I 2024 var 208 av konsernets 788 ansatte kvinner. Blant konsernets 84 ledere er kvinneandelen 21 prosent, tilsvarende nivået fra foregående år. Det er i dag 26,5 prosent kvinner i konsernet, innen 2030 har Skagerak mål om 30 prosent kvinnelige ansatte, inkludert 30 prosent kvinner lederstillinger.
Konsernet arbeider målrettet for å tiltrekke, rekruttere og utvikle flere unge kvinner særlig innen tekniske og operative fag der kjønnsbalansen er skjev. Dette gjøres blant annet gjennom samarbeid med utdanningsinsititusjoner, synliggjøring av kvinnelige rollemmodeller og tiltak som bidrar til å skape et inkluderende og attraktivt arbeidsmiljø for alle.
ALDERS- OG KJØNNSFORDELING 2024
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
→ Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Likelønn og kjønnsfordeling
GJENNOMSNITT AV ÅRSLØNN (HOVEDSTILLING)
Stilling Kvinne i prosent Mann prosent
101
Foreldrepermisjon
4,8 prosent av kvinner og 3,3 prosent av menn tok ut foreldrepermisjon i 2024. I snitt tok kvinner ut 10 uker og menn ut 12 uker, men dette gjenspeiler ikke den totale lengden på permisjonen, siden denne ofte strekker seg ut over årsskiftet.
Ansatte som jobber ufrivillig deltid
Tabellen viser stillingsgrupper hvor det er 5 eller flere av hvert kjønn og gjennomsnittlig lønnsnivå prosent for kvinner og menn sammenlignet mot totalt gjennomsnitt for ulike stillingsgrupper. De forskjellene som eksisterer på lønnsnivå er vurdert å være et resultat av variasjoner utdannelse, erfaringer, prestasjoner, innsats og rolle konsernet – og ikke et spørsmål om kjønn, etnisk bakgrunn eller andre diskriminerende kriterier. Totalt alle stillinger er lønn kvinner 96 prosent og for menn 102 prosent.
Midlertidig ansatte
Skagerak har få midlertidig ansatte. Av selskapets 13 midlertidige ansatte er 69 prosent kvinner. Nær halvparten av de midlertidige ansatte er studenter som ønsker relevant praksis som et ledd utdannelsen, og arbeider litt ved siden av studiene.
Ansatte i deltidsstillinger
Av Skageraks 807 ansatte er 28 ansatt deltidsstillinger. Av disse er 64 prosent kvinner.
Selskapet har som hovedregel at alle ansettes heltidsstilling. Vi har hovedsaklig deltidsstillinger som er knyttet til uttak av gradert AFP, AAP (arbeidsavklaringspenger), gradert uførepensjon, eller ønsker opp mot konsernets livsfasepolitikk. Det blir også lagt til rette for at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i redusert stilling. Det gjennomføres årlige møter med de tillitsvalgte hvor det drøftes bruk av deltid i konsernet.
Mangfold og inkludering
I 2024 har det vært jobbet aktivt med mangfold og inkludering, og arbeidsgruppen har bestått av ressurser fra HMS, HR, bærekraft og tillitsvalgte. Bedriften har et godt og formalisert samarbeid med tilitsvalgte og har også en godt utbygd vernetjeneste.
Arbeidet har blant annet omfattet forankring av hva mangfold og inkludering betyr i Skagerak. Tiltaksplan for hvordan organisasjonen skal jobbe med dette er besluttet. Tiltaksplanen består både av konkrete tiltak og mål. Vi har gjennomført et kompetanseløft på mangfold. Alle ansatte har gjennomført e-læringskurs i mangfold og inkludering. I tillegg er det gitt tilbud om to e-læringskurs i mangfoldsledelse til alle ledere.
Skagerak skal være en attraktiv arbeidsplass gjennom et inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø hvor ansatte opplever trygghet til å være seg selv. Økt mangfold vil gi oss bredere perspektiver, gjøre oss sterkere rustet til å møte utfordringer og øke innovasjonskraften.
Skagerak vil også være en aktiv bidragsyter for å inkludere og hindre utenforskap. Å gi muligheter til folk som står utenfor arbeidslivet er et viktig element i virksomhetens sosiale ansvar og kompetanse-
strategi. Ved å tilby språk- og arbeidstrening vil vi kunne få tilgang på kompetanse vi ellers ikke får tak i . Vi har gjennom 2024 hatt to personer på arbeidstreningstiltak gjennom NAV.
Helhetlig
kompetanseutvikling og læring
Kompetanse står sentralt den nye konsernstrategien, og mye av arbeidet innenfor kompetanse 2024 har dreid seg om å implementere Kompetansestrategien som ble etablertt i 2023. Kompetansestrategien henger tett sammen med Konsernstrategien og vil indirekte støtte til måloppnåelse av denne. Det står tydelig at vi skal videreutvikle Skagerak Energi til å bli en lærende organisasjon. Innholdet kompetansestrategien vil støtte og forsterke dette. I Skagerak Energi har vi tro på at det er den enkelte ansatte som står førersetet for sin egen utvikling, og ser på en dynamisk tilnærming til kompetanseutvikling som det mest aktuelle for oss som jobber i en bransje og i omgivelser med kontinuerlig utvikling. Vi legger derfor til rette for individuelle utviklingsløp som kan se ulikt ut fra medarbeider til medarbeider. Vi tror det er den enkelte ansatte selv, god dialog med sin leder, som vet best hva som skal til for å møte dagens og morgendagens krav til kompetanse innenfor sin rolle. Slike individuelle utviklingstiltak kan dreie seg om nye arbeidsoppgaver, tilgang på ulike opplæringsmoduler, verktøy som støtter læring og mer omfattende etter- og videreutdanningsprogram, for å nevne noe. Vi tror på verdien av å integrere læring egen arbeidshverdag som en sentral del av det å bygge kompetanse. I 2025 vil vi implementere ulike digitale verktøy som vil støtte dette. Vi har derfor brukt mye av 2023 på å kartlegge ulike verktøy og systemer som skal støtte oss med dette. I 2024 håper vi å kunne ta noen av dem bruk. Selskapet jobber systematisk med å tiltrekke, beholde og utvikle kompetente medarbeidere relatert til fremtidige behov, og gjennomfører ulike tiltak innenfor medarbeider- og lederutvikling. Systematisk arbeid over tid, med tiltak basert på resultatene fra medarbeiderundersøkelsen, utvikling og oppfølging av medarbeidere, antas å bidra til å bygge en robust og tilitsbasert organisasjon. Det vises ved en svært høy svarprosent og gode resultater i medarbeiderundersøkelsen.
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
→ Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Forretningsetikk
En av Skageraks tre kjerneverdier er «Ansvarlig». Vi har en grunnleggende forpliktelse til å opptre med en høy etisk standard og i overenstemmelse med gjeldende juridiske krav uansett hvor vi opererer.
Bedriftskultur og retningslinjer for forretningsadferd
Som et norsk selskap opererer Skagerak samsvar med gjeldende norske lover og regler. Ved utarbeidelse av våre styringsdokumenter støtter vi oss på relevante internasjonale rammeverk som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap og FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv.
Skagerak Energis etiske retningslinjer tydeliggjør Skagerakkonsernets forventninger til at våre medarbeidere og samarbeidspartnere opptrer på en bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig måte. Formålet med retningslinjene er at de skal gi veiledning ved vanskelige vurderinger og bidra til å fremme bevissthet om etiske problemstillinger hos alle som representerer Skagerak.
I løpet av 2024 ble andre del av et obligatorisk e-læringskurs om konsernets etiske retningslinjer rullet ut, samt at det ble gjennomført klasseromsundervisning, opplæring og dilemmatreninger
med ledelsen og utvalgte grupper konsernet. Prioriterte temaer i e-læringskurset var temaene korrupsjon, bestikkelser og interessekonflikter, samt håndtering av taushetspliktig informasjon. Et annet viktig tiltak i 2024 har vært gjennomføring av opplæring om varsling og ivaretakelse av rettighetene til de som varsler. Det har blitt gjennomført skreddersydd opplæring for ulike grupper i konsernet om håndtering av varslingssaker og bruk av varslingskanalen, med det formål å fremme bevisstgjøring og kunnskap om dette temaet. I det videre arbeidet 2025 vil det gjennomføres flere tiltak knyttet til forretningsetikk. Skagerak-konsernet vil styrke arbeidet med integritetsundersøkelser av våre forretningsforbindelser og jobbe med kontinuerlig forbedring av våre interne rutiner om forretningsetiske problemstillinger.
Dette er Skagerak
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
→ Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Styring av leverandørkjede
Skagerak støtter og respekterer internasjonalt anerkjente menneskeog arbeidstakerrettigheter, og jobber aktivt med å redusere risikoen for å medvirke til negativ påvirkning/brudd. Skagerak Energi er for-
pliktet til å gjøre aktsomhetsvurderinger for bærekraftig forretningspraksis, noe som er forankret i selskapets styrende dokumenter og interne rutiner. Videre stiller Skagerak Energi krav til våre leverandører og andre forretningsforbindelser om at de skal bidra til å overholde grunnleggende menneskerettigheter og krav til anstendige arbeidsforhold.
Skagerak stiller gjennom kontraktsmessige forpliktelser krav til leverandører med hensyn til blant annet miljø, sikkerhet, arbeidstakers rettigheter, lønn og korrupsjon. Gjennom 2024 har det vært jobbet med å videreutvikle arbeidet knyttet til klima- og miljø i anskaffelsesprosessen. Samarbeid og erfaringsutveksling med bransjeorganisasjoner og andre selskaper både i og utenfor energibransjen er en viktig del av dette arbeidet. Blant annet har vi vært tett involvert arbeidet til Fornybar Norge med å etablere standardiserte bærekraftskrav («Kriterieveiviser») for anskaffelser i fornybarbransjen. Det har blitt jobbet med kompetansebygging og standardisering av klima- og miljøkrav til leverandører gjennom kontinuerlig oppdatering malverket i tråd med endringene i regelverket for å sikre en enhetlig tilnærming til bærekraft anskaffelser Skagerak-konsernet.
I løpet av 2024 har virksomheten jobbet videre med nye tiltak for å sikre en tettere oppfølging av leverandører og forretningspartnere, samt videreutviklet interne rutiner og prosesser for arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Det har blitt gjennomført flere tiltak for å øke kompetansen menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår i løpet av året, blant annet obligatorisk e-læringskurs. Det har også blitt gjennomført opplæring og treninger med ledelsen og utvalgte grupper. Skagerak Energi vil publisere årlig redegjørelse i tråd med kravene i åpenhetsloven på nettsiden vår, under fanen «Åpenhet» innen fristen 30. juni. Datterselskapene i Skagerak-konsernet som er omfattet av lovkravene vil publisere tilsvarende redegjørelse på sine respektive nettsider under fanen «Åpenhet».
Registrerte tilfeller
Det har ikke vært noen domfellelser knyttet til korrupsjon eller bestikkelser, konkurranselovgivning eller skattelovgivning løpet av 2024.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
→ Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Grønn giv
Vi reduserer klimafotavtrykket vårt og
ivaretar natur- og miljøressursene rundt oss.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
→ Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Klima
Et klima endring representerer en av vår tids mest kritiske utfordringer. Skagerak Energi bidrar til klimavennlig omstilling ved produksjon av fornybar energi og drive frem nye energiløsninger.
I 2024 bidro Skagerak Energi med en samlet produksjon på 6037 GWh fornybar energi fra vannkraft, 144 GWh levert fjernvarme og Ledes nett distribuerte 6821 GWh med elektrisitet til store og små kunder. Videre har vi investert i batterikapasitet gjennom Skagerak
Mobil Energi for å muliggjøre bruk av fornybar energi der fossil energi tidligere har vært det eneste realistiske alternativet. Gjennom Skagerak Energipartner har vi også forsterket vår satsning på biogass gjennom Redo Biosolutions AS, som utvidet sin virksomhet 2024 ved oppkjøp av produksjonsanlegg i Sverige.
Som en del av vår kjernevirksomhet bidrar vi aktivt til klimavennlig omstilling, samtidig som vi tar ansvar for vårt eget klimafotavtrykk. Vi arbeider for å opprettholde et lavt klimafotavtrykk og redusere våre klimagassutslipp. Videre stiller vi tydelig krav til våre leverandører, med forventning om at de har hensyn til sin egen klimapåvirkning og arbeider aktivt for å redusere denne. 2025 vil vi arbeide med omstillingsplan på klima, gjennom konkretisering av mål, tiltak og overvåkning, samt gjennomgang av av eksisterende retningslinjer for reduksjon av klimafotavtrykk og klimatilpasning.
Vårt klimafotavtrykk
De direkte klimagassutslippene våre (Scope 1) kommer i hovedsak fra forbruk av drivstoff fra bilparken vår, spisslastbruk i fjernvarme og SF6-gass. I 2024 var Skagerak Energis totale Scope 1 utslipp på 2832 tonn CO2 -ekvivalenter. For året 2023 var det totale Scope 1 utslippet på på 1966 tonn CO2 -ekvivalenter. Den største endringen skyldes endring av metode og bruk av utslippsfaktorer fra Statkraft. Endring på grunn av ny metode utgjør 520 tonn CO2 -ekvivalenter, mens 336 tonn CO2-ekvivalenter skyldes økt forbruk av drivstoff til montørbiler og spisslastforbruk hos Skagerak Varme. SF6-gass utslipp gikk ned med 96 tonn CO2 -ekvivalenter fra 2023 til 2024.
Våre scope 2-utslipp er indirekte utslipp som kommer fra vårt kjøp av energi; strøm, fjernvarme, damp og kjøling. Scope 2-utslipp fremstilles ved bruk av to metoder; gjennom lokasjonsbasert og markedsbasert.
Scope 2 lokasjonsbasert metode beregner utslipp ut ifra et fysisk perspektiv, og tar utgangspunkt i landet eller regionen strømmen forbrukes i. I 2024 er Skagerak Energis Scope 2-utslipp beregnet med lokasjonsbasert metode 2670 tonn CO2-ekvivalenter. Dette inkluderer nettap hos Lede, som representerer mer enn 90 prosent av Scope 2-utslippene.
Scope 2 markedsbasert metode beregner utslipp basert på ordningen for kjøp og salg av opprinnelsesgarantier. For forbruk der det ikke kjøpes opprinnelsesgarantier skal det med markedsbasert metode brukes varedeklarasjon for europeisk restmiks som gir et vesentlig høyere utslipp en for lokasjonsbasert metode. I 2024 er Skagerak Energis totale Scope 2-utslipp basert på markedsbasert metode 200 428 tonn CO2-ekvivalenter når vi regner med Ledes nettap og 6 tonn CO2-ekvivalenter som representerer utslipp knyttet til innkjøpt fjernvarme. Dette er beregnet ut fra ordningen om kjøp og salg av opperinnelsesgarantier.
Statkraft har gjennom 2024 jobbet med metodikk og datafangst relatert til Scope 3. Skagerak Energis Scope 3-data inngår for regnskapsåret 2024 i Statkrafts rapportering. I 2025 vil vi jobbe videre med datafangst for eget Scope 3-regnskap.
Skagerak Energi følger Statkrafts metodikk for klimaregnskap. Energiforbruk og klimagassutslipp er rapportert på bakgrunn av prinsippet om operasjonell kontroll. Statkraft og Skagerak følger prinsippene fra GHG-protokollen som dekker regnskap og rapportering på vesentlige klimagasser. På grunn av omlegging av klimaregnskapet for 2024 har det blitt gått opp bruk av omregningsfaktorer for utslipp fra fjernvarmeproduksjon.
Eget forbruk av elektrisitet settes til null markedsbasert metode ettersom det er kjøpt opprinnelsesgarantier. For nettapet regnes en omregningsfaktor basert på europeisk restmiks ettersom dette ikke er dekket av opprinnlesesgarantier.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
→ Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
fra kull og kullprodukter
Drivstofforbruk fra råolje og petroleumsprodukter
fra naturgass
fra andre fossile kilder
Forbruk av anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling
Forbruk av selvgenerert ikke-fornybar energi som ikke er drivstoff
fra fornybare kilder
Forbruk av anskaffet elektrisitet, varme, damp og kjøling fra fornybare kilder
Forbruk av selvgenerert fornybar energi som ikke er drivstoff
Klimatilpasning
Skagerak Energi jobber kontinuerlig med å sikre anlegg og infrastruktur møte med et klima i endring. Skagerak Kraft har tidligere identifisert de vesentlige klimarisiko for selskapets vannkraftverk, og klimarisiko er implementert selskapets risiko- og sårbarhetsanalyser. For Skagerak-konsernet ble det gjennomført klimarisikoanalyser som en del av vår konsoliderte rapportering på taksonomien til Statkraft. Disse ble gjort mot et høy-utslippscenario. Analysene viser at klimarisiko er vesentlig for både vann, nett og fjernvarme. For Kraft er det spesielt kroniske endringer temperatur og nedbør, samt akutte flomhendelser, som er vesentlig. For nettvirksomheten utgjør kroniske endringer i temperatur og nedbør, samt akutte hendelser relatert til ekstremvær vesentlige klimarisikoer. Når det gjelder fjernvarme kan både kroniske endringer i temperatur og nedbør, samt akutte flomhendelser, potensielt skade eksisterende anlegg og distribusjonsnett. I 2025 vil vi jobbe videre med å konkretisere og integrere beredskapsplaner, samt implementere tilpassede tiltak for å styrke beredskap og klimatipasning på tvers av virksomheten. ENERGIFORBRUK
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
→ Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Natur
Behov for mer energi, klimaendringer og tap av natur utgjør et trilemma som henger tett sammen. Med en overordnet målsetting om å stanse tapet av naturmangfold, legger Naturavtalen og EUs strategi for biologisk mangfold frem mot 2030 klare føringer for hvordan vi i felleskap skal arbeide for å bevare naturen. Tap av biologisk mangfold, kombinert med andre menneskeskapte påvirkninger, utgjør en av de mest betydelige risikoene vår tid, parallelt med de omfattende utfordringene forbundet med et klima i rask endring. Skagerak Energi påvirker biologisk mangfold gjennom arealbruksendringer knyttet til energiproduksjon fra vannkraft, solkraft og fjernvarme og nettinfrastruktur. Biologisk mangfold og økosystemer er derfor identifisert som et sentralt fokusområde for selskapet og reflektert vår strategi. Innen utgangen av 2025 skal vi tydeliggjøre våre metoder for styring og måling av selskapets påvirkning på biologisk mangfold. Skagerak Energi arbeider aktivt for å redusere både egen og leverandørers miljøpåvirkning. Selskapet opererer innenfor rammene som regulerer bruk og beskyttelse av natur. For nye utbyggingsprosjekter kreves det en omfattende søknadsprosess for konsesjon eller tillatelse, som inkluderer en grundig konsekvensutredning. Eventuelle avbøtende tiltak fastsettes ved utstedelse av vilkår i endelig konsesjon eller tillatelse. Utredningen av behovet for avbøtende tiltak i eller nær områder med sårbart biologisk mangfold utgjør en integrert del av denne prosessen
Arbeid i 2024
Skagerak Energi rapporterer konsolidert med Statkraft på biologisk mangfold og økosystemer. I løpet av 2024 har vi, samarbeid med Statkraft, etablert det nødvendige datagrunnlaget for konsolidert rapportering, som er publisert i Statkrafts årsrapport for 2024. Som en del av dette arbeidet har vi videreført kartleggingen av vår påvirkning og engasjert oss i bransjesamarbeid for å styrke forståelsen og tolke de nye opplysningskravene.
Skagerak Energi deltar aktivt flere forsknings- og utviklingsprosjekter, blant annet med fokus på optimal utnyttelse av eksisterende anlegg og vannressurser i kraftproduksjonen. Samarbeid med
utdannings- og forskningsinstitusjoner utgjør en sentral del av dette arbeidet. Gjennom deltakelse i trilemmaprosjektet ledet av Sabima, Zero og PwC, har Skagerak Energi bidratt med faglige innspill som medlem av prosjektets referansegruppe. Trilemmaet balanserer natur, klima og næringsutvikling. Presset på å etablere mer fornybar energi som et bidrag mot klimakrisen og kraftunderskudd står konflikt med naturkrisen og etablering av nye arealkrevende energiprosjekter. I trilemmaprosjektet har det blitt lagt frem forslag til prioritering av arealer, prinsipper for restaurering og kompensasjon for tap av natur, samt anbefalinger for nasjonal politikk som sikrer en balanse mellom natur- og klimahensyn i næringslivet.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
→ Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Fornybar Norge initierte 2024 arbeidet med å utvikle en metode for naturregnskap i prosjekter. Som medlemsbedrift har Skagerak Energi, gjennom både Skagerak Kraft og Lede, aktivt bidratt i prosjektgruppen og referansegruppen. Den utviklede metoden er designet for anvendelse i forbindelse med utbygging og drift av fornybar energi og nett, og har som mål å indikere hvordan ulike aktiviteter fører til enten tap eller gevinst av naturressurser. Et naturregnskap er viktig for kartlegging av egen bruk av natur og for å bidra arbeidet mot globale, nasjonale og lokale mål for bevaring av biologisk mangfold. Det gir også mulighet til å prioritere prosjekter med minimal naturpåvirkning. En felles metode legger til rette for sammenligning av energiprosjekter og sikrer en enhetlig vurdering på tvers av energibransjen. Det forventes at metoden vil være klar for pilotprosjekter løpet av 2025.
Videre pågår det flere initiativer i konsernet;
Skagerak Kraft engasjerer seg aktivt i overvåking og forbedring av miljøtilstanden i vassdragene gjennom en rekke habitatforbedrende tiltak, inkludert utsetting av fisk, oppgradering av terskler og overvåking av minstevannføring og gytegroper. Blant de habitatforbedrende tiltakene inngår fjerning av grusrygger, konstruksjon av djupål, samt utlegging av grus for å etablere gyte- og oppvekstområder. Et konkret eksempel på avbøtende tiltak er etableringen av vandringsløsninger for opp- og nedvandrende ål ved nye Dalsfoss kraftverk. Videre deltar Skagerak Kraft i forskningsprogrammet HydroCen, gjennom prosjektet «Fish Path», som undersøker hvordan turbulens kan brukes til å lede fisk forbi kraftverksinntak under nedvandring. Dette arbeidet reflekterer selskapets engasjement for å minimere miljøpåvirkninger og fremme bærekraftige løsninger innen energiproduksjon.
Solkraft Engene solkraftverk, lokalisert i Hvarnes i Larvik kommune, er blant de første solkraftprosjektene som har fått konsesjon fra NVE. Området, som tidligere fungerte som en sagbrukstomt, ble karakterisert som sterkt endret natur med forurenset grunn og fremmede arter med svært høy risiko. Som en del av prosjektet er det gjennomført flere tiltak, inkludert inngjerding av området for å ivareta vilttrekk, etablering av klatreplanter på deler av gjerdet, utsåing av spesialtilpasset frøblanding og vasking av anleggsmaskiner for å begrense spredning av fremmede arter. Engene solkraftverk fungerer som et pilotprosjekt, og gir verdifulle erfaringer som kan være til nytte for både Skagerak Energi, NVE og andre relevante myndigheter i arbeidet med fremtidige solkraftprosjekter i Norge.
Lede En vesentlig del av Ledes arbeid er å forebygge strømbrudd, som ofte oppstår når trær faller over kraftledninger. Som en del av et pilotprosjekt har selskapet påbegynt kartlegging av vegetasjon langs kraftledninger ved hjelp av satellitteknologi. Overvåking av vegetasjon fungerer som et effektivt verktøy for å identifisere områder med høy risiko for trefall, samtidig som det bidrar til å optimalisere arbeidet med linjerydding. Dette muliggjør en overgang fra forhåndsbestemte vedlikeholdssykluser til målrettet fjerning av vegetasjon basert på identifisert risiko.
Gjennom prosjektet «Bære kraft med bærekraft» var Lede, sammen med flere andre nettselskaper, en aktiv samarbeidspartner med NORSUS og NMBU dette nå avsluttede initiativet. Prosjektets hovedmål var å utvikle et rammeverk som kan benyttes av nettselskaper for å kartlegge miljømessig bærekraft knyttet til etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
→ EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
EUs taksonomi
EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske
aktiviteter er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Taksonomien skal bidra til økte investeringer i bærekraftige aktiviteter som fører til det grønne skiftet.
Følgende seks miljømål er omfattet av taksonomien:
✓ Bekjempelse av klimaendringene
✓ Klimatilpasning
✓ Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
✓ Omstilling til en sirkulær økonomi
✓ Forebygging og kontroll av forurensning
✓ Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Dette er Skagerak
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
→ EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
EN ØKONOMISK AKTIVITET SKAL KLASSIFISERES SOM MILJØMESSIGE
BÆREKRAFTIG NÅR DEN OPPFYLLER FØLGENDE KRITERIER:
Aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene
Aktiviteten må ikke gjøre vesentlig skade på de øvrige miljømålene
Aktiviteten må overholde minimumskrav til sosiale standarder
Bærekraftig økonomisk aktivitet
ØKONOMISKE AKTIVITETER I SKAGERAK ENERGI
SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN:
Oppfyller kriteriene (Aligned)
Omfattet, oppfyller ikke kriteriene (Eligible, not aligned)
Omfattet (Eligible)
Ikke omfattet
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
→ EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Taksonomirapportering for regnskapsår 2024
Skagerak Energi rapporterer konsolidert med Statkraft på taksonomien i henhold til kravene for store, ikke-finansielle foretak. Dette innebærer å opplyse om hvor stor andel av våre aktiviteter som er omfattet av taksonomien (eligible) og aktiviteter som er taksonomiforenlige (aligned) målt omsetning, investeringer (CapEx) og driftskostnader (OpEx). For regnskapsåret 2024 har Skagerak Energi rapportert selskapets nøkkeltallsindikator knyttet til konsernets økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien i henhold til EUs taksonomiforordning og tilhørende delegerte rettsakter. Fullstendig rapportering finnes i årsrapporten til Statkraft. I denne årsrapporten redegjøres det for de økonomiske aktivitetene som Skagerak Energi rapporterer på.
Skagerak Energi har tett dialog med Statkraft og fagnettverk bransjen for å diskutere forståelsen av EU taksonomiens krav og tilnærming, og vi legger til grunn Statkrafts tolkninger og vurderinger av taksonomiens screeningkriterier i vår rapportering. EU taksonomien er fortsatt et relativt nytt regelverk hvor industristandarder for evaluering av aktiviteter opp mot kriteriene regelverket enda ikke er satt. Skagerak følger veiledningene som er publisert av EU, men det er fremdeles noe usikkerhet knyttet til hvordan de ulike delene av kravene skal tolkes. Skagerak er kjent med at Statkraft i 2024 har hatt en prosess med sin revisor for formalisering av tolkningen av taksonomikriteriene, og det for rapporteringsåret 2024 foreligger ulike synspunkter på noen punkter, og da særlig knyttet til DNSH 3 Vann og marine ressurser. For nærmere detaljer om dette, vises det til Statkrafts årsrapport for 2024. Skagerak Energi følger løpende med på utviklingen og vil tilpasse eventuelle spesifiseringer og avklaringer. Dette kan ha innvirkning på vår vurdering av aktiviteter som oppfyller taksonomikravene og rapportering av resultatindikatorer årene som kommer. Skagerak Energis økonomiske aktiviteter bidrar hovedsakelig til Miljømål 1 Begrensning av klimaendringer. Som et resultat av dette fokuserer Skageraks rapportering på dette miljømålet.
Skagerak Energi har definert syv økonomiske aktiviteter som faller inn under taksonomidefinisjonen for begrensning av klimaendringer:
4.5
Elektrisitetsproduksjon fra vannkraft
4.9 Omforming og distribusjon av elektrisitet
4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling 4.10 Lagring av elektrisitet
4.16 Installasjon og drift av elektriske varmepumper 4.24 Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi 4.25 Produksjon av varme/kjøling ved bruk av spillvarme
Disse syv aktivitetene danner grunnlaget for Skagerak Energis rapportering på oppfyllelse av taksonomikriteriene.
Det er blitt gjort følgende endringer fra 2023-rapporteringen: For fjernvarme er de økonomiske aktivitetene 4.16 Installasjon og drift av elektriske varmepumper, 4.24 Produksjon av varme/kjøling fra bioenergi, 4.25 Produksjon av varme/kjøling ved bruk av spillvarme vurdert for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer, mens vi rapporterer de økonomiske KPI-ene under 4.15 Distribusjon av fjernvarme/kjøling. Dette er tråd med FAQ, publisert oktober 2022 av EU-kommisjonen, og gjort for å unngå dobbelttelling.
Slik oppfyller vi taksonomikriteriene
Vurdering av vesentlig bidrag til Miljømål 1 Begrensning av klimaendringer: Den største aktiviteten i Skagerak-konsernets portefølje er elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, gjennom Skagerak Kraft. For at vannkraft skal bidra vesentlig til oppfyllelse av miljømålet om begrensning av klimaendringer, må aktiviteten oppfylle ett av de følgende kriteriene:
a. Kraftproduksjonen kommer fra et elvekraftverk som ikke har kunstig magasin/reservoar.
b. Energitettheten (power density) for kraftproduksjonen er over 5 W/m2.
c. Klimagassutslippene fra kraftproduksjonens livssyklus er lavere enn 100 g CO2-e/kWh.
Det krever omfattende arbeid å dokumentere livsløpsutslipp (kriterium c) for hvert enkelt vannkraftverk. Vi har derfor vurdert vannkraftproduksjonen opp mot screeningkriteriene for elvekraftverk (kriterium a) og energitetthet (kriterium b). Skagerak Krafts beregninger viser at samtlige vannkraftverk oppfyller kriteriene til vesentlig bidrag. Skagerak Varme driver fem anlegg Vestfold og Telemark for produksjon og distribusjon av fjernvarme fra biomasse (Skien og Tønsberg), spillvarme fra industrien (Porsgrunn) og elektriske sjøvannsvarmepumper (Horten og Jarlsø). Bioanleggene drives med lokalprodusert biomasse, restavfall fra skogsdrift og industri, med en liten andel fossilt brensel for å dekke topplasten. Siden anleggene bruker mer enn 50 prosent fornybar energi oppfyller de kriteriene til vesentlig bidrag.
Ledes nett er tilknyttet sentralnettet Norge, som igjen er koblet opp mot det europeiske distribusjonsnettet. Aktiviteten oppfyller derfor kriteriene for vesentlig bidrag under aktiviteten 4.9 Omforming og distribusjon av elektrisitet.
Skagerak Utvikling er en tjenesteleverandør av mobil energi hvor bruk av batterier erstatter bruk av fossil energi på blant annet anleggsplasser og oppfyller derfor kriteriene for vesentlig bidrag under 4.10 Lagring av energi.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
→ EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Vurdering av vesentlig skade for de øvrige miljømålene («Do No Significant Harm - DNSH»)
DNSH 2 Tilpasning til klimaendringer
Klimaforhold, værmønstre og prognoser er sentrale elementer Skageraks prosjektutvikling og produksjonsplanlegging. I 2024 gjennomførte Skagerak Energi, i samsvar med Statkraft, innledende screeninger per økonomisk aktivitet for å identifisere de meste relevante fysiske risikoene, basert på de klimarelaterte farene som er listet opp EU taksonomi vedlegg A: Generiske kriterier for DNSH 2 Tilpasning til klimaendringer, avsnitt II.
I 2025 vil vi jobbe videre med forankring av klimarisiko i ledelsessystemet som ivaretar interne og eksterne krav relatert til vurdering og overvåking av fysisk klimarisiko for å gjennomføre risikoreduserende tiltak, både i prosjekter og daglig drift av anleggene våre. Vår vurdering er at samtlige av Skageraks økonomiske aktiviteter tilfredsstiller kravene knyttet til DNSH 2.
DNSH 3 Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
Dette kriteriet er relevant for Skagerak Krafts og Skagerak Varmes aktiviteter. Kriteriet er direkte knyttet til vanndirektivet (Water Framework Directive) generelt, og direktivets artikkel 4 og 11 spesielt. Vanndirektivet er tatt inn i norsk lov gjennom vannforskriften, som gir rammer for forvaltningen av vann. Etter forskriften utarbeides det regionale vannforvaltningsplaner, hvor det settes spesifikke miljømål for vannforekomster. Dette omfatter også tiltaksprogram med forslag til tiltak med sikte på å oppnå målene, og frister for når målene skal være nådd (2027 eller 2033). Foreslåtte tiltak i tiltaksprogrammene skal legges til grunn for myndighetsutøvelse etter sektorlovgivning. Vedtak fra ansvarlig myndighet veier de ulike hensyn som berøres, og setter rammene for kraftprodusentenes oppfølging av vannforskriften vannforekomster som påvirkes av vannkraftproduksjon. Det er derfor myndighetenes behandling etterkant av fastsatt vannplan
som avklarer og setter frist for hva som eventuelt skal gjennomføres av avbøtende tiltak.
Skageraks tolkning er at DNSH 3-kriteriene krever at alle forpliktelser for å nå de nasjonalt fastsatte miljømålene for vannforekomster henhold til vanndirektivet, er oppfylt. Hovedparten av vannforekomstene som påvirkes gjennom Skageraks vannkraftaktivitet har oppnådd miljømålene iht. vannrammedirektivet og regionale vannplaner. Samtidig omfattes mange vannforekomster av pågående vilkårsrevisjoner og de vil tidligst oppnå miljømålet når revisjonen er avsluttet. For resterende vannforekomster som ikke har nådd miljømålet, og ikke er under revisjon, arbeides det aktivt med kunnskapsinnhenting, planlegging og gjennomføring av tiltak som er nødvendige for å nå miljømålet. Skagerak Krafts ledelsessystem sikrer at eventuelle tiltak blir gjennomført for å oppnå de fastsatte miljømålene. Vi følger tidsrammene som fagmyndighetene har satt, og har til nå gjennomført alle nødvendige tiltak innen fastsatt frist. Selskapets aktiviteter gjennomføres i tråd med godkjente konsesjoner. Som beskrevet innledningsvis er Skagerak Energi godt kjent med diskusjonen omkring tilnærming og forståelse av taksonomien generelt, og særlig på dette punktet er det ulik tolkning av taksonomikriteriene og prinsippene i vanndirektivet. For rapporteringsåret 2024 er Skagerak av den oppfatning at selskapet oppfyller kriteriene til DNSH3, men vi vil løpende tilpasse oss eventuelle justeringer og klargjøringer.
For Skagerak Varmes fjernvarmevirksomhet identifiseres og styres alle risikoer knyttet til vann som en del av ledelsessystemet. Selskapet opererer med gyldige konsesjoner, og følger nasjonale lokale lover og forskrifter. Skagerak Varme overvåker vannbruk, utslipp til vann og mulige lekkasjer distribusjonsnettet. Vår vurdering er at alle Skageraks Varmes fjernvarmeanlegg oppfyller kriteriene til DNSH 3.
DNSH 4 Omstilling til en sirkulær økonomi
DNSH 4 er relevant for distribusjon av elektrisitet, lagring av elektrisitet, installasjon og drift av elektriske varmepumper, produksjon av varme/kjøling fra bioenergi og produksjon av varme/kjøling ved bruk av spillvarme. Skagerak Energi følger Statkrafts tolkninger og redegjørelse av kriteriene under DNSH.4. Anlegg og maskiner Skagerak
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
→ EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Energi er generelt sett designet for å ha lang levetid og det stilles krav til avfallshåndteringsplaner iht. til føringer fra Statkraft. Vi vurderer derfor de økonomiske aktivitetene til å oppfylle kriteriene til DNSH 4.
DNSH 5 Forebygging og begrensning av forurensing
DNSH 5 gjelder for følgende av våre økonomiske aktiviteter som er gjenstand for tilpasningsvurdering: distribusjon av elektrisitet, installasjon og drift av elektriske varmepumper, produksjon av varme/kjøling fra bioenergi og produksjon av varme/kjøling ved bruk av spillvarme. For distribusjon av elektrisitet, følger Lede Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) standarder for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Vi overholder gjeldende forskrifter og standarder for å begrense virkningen av elektromagnetisk stråling på menneskers helse, og anvender ikke polyklorerte bifenyler (PBC). For vår fjernvarmevirksomhet sier DNSH 5-kriteriene at anlegg skal bruke utstyr som omfattes av direktiv 2009/125/EF, som der det er relevant i samsvar med krav til energimerking i toppklasse. Skagerak tolker «der det er relevant» DNSH 5-kriteriene til å være tilfeller der det er behov for å erstatte gammelt eller ødelagt utstyr. Grunnlaget for denne tolkningen er at teknologien utvikler seg raskt denne bransjen. Utstyr som pumper og vifter varer vanligvis 15-20 år, og de beste alternativene som er tilgjengelige på et gitt tidspunkt vil endres oftere enn det er teknologisk nødvendig å erstatte utstyr. Skagerak Energi følger Statkrafts tolkninger, redegjørelse av kriteriene under DNSH 5 vurderer at selskapene oppfyller kriteriene til DNSH 5.
DNSH 6 Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
De generelle DNSH 6-kriteriene for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold fastslår at en miljøkonsekvensutredning eller screening skal være gjennomført henhold til direktiv 2011/92/EU (EIA-direktivet). Når det gjelder potensiell påvirkning på verneområder og deres verneformål, skal det gjennomføres en hensiktsmessig vurdering i samsvar med artikkel 6.3 i direktiv 92/43/EØF (habitatdirektivet) og direktiv 2009/147/EF (fugledirektivet). De nødvendige avbøtende tiltakene som følger av disse utredningene skal gjennomføres.
Selv om habitat- og fugledirektivet ikke gjelder Norge, følger det tilsvarende krav naturmangfoldloven og krav til utredninger etter plan- og bygningsloven. Screening og vurdering av prosjekter før utbygging skal gjennomføres forbindelse med konsesjons- og andre myndighetsstyrte prosesser. Skagerak anser kriteriene for beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer som oppfylt gjennom sektorregelverk, konsesjonsprosesser og eventuell oppfølging av disse, der myndighetene avgjør utredningsplikten.
Gyldige konsesjoner bekrefter dermed at nødvendige utredninger og relevante avbøtende tiltak er gjennomført. Vår vurdering er at selskapene oppfyller kriteriene til DNSH 6.
Minimumskrav til sosiale standarder
Skagerak Energi baserer sin vurdering av minimumskrav til sosiale standarder på retningslinjer presentert «Final Report on Minimum Safeguards» av «Platform on Sustainable Finance». Dette er den mest omfattende eksisterende veiledningen for å sikre oppfyllelse av minimumskravene. Skagerak Energi oppfyller disse kravene for prosesser og utfall relatert til menneskerettigheter, korrupsjon, skatt og rettferdig kompensasjon i henhold til rammeverkets definisjoner.
Selskapene Skagerak-konsernet respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, herunder organisasjonsfrihet og anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger. Vi støtter avskaffelse av alle former for tvangsarbeid, effektiv avskaffelse av barnearbeid, og eliminering av diskriminering i sysselsetting og yrke.
Skagerak Energi har i 2024 gjort flere tiltak for å styrke vårt arbeid med sosiale forhold og selskapsstyring, blant annet har vi jobbet med videreutvikling av våre interne rutiner for anskaffelser og leverandøroppfølging. Skagerak Energi gjennomfører aktsomhetsvurderinger tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Det har blitt gjennomført flere tiltak for kompetanseheving om menneskerettigheter og anstendige
arbeidsvilkår løpet av året, blant annet opplæring og treninger med gjennomgang av caser for ledelse og utvalgte grupper. Et annet prioritert område for kompetanseheving i 2024 har vært antikorrupsjon, hvor det også har blitt avholdt opplæring og treninger for ledelsen og utvalgte grupper. Det har også vært gjennomført et obligatorisk e-læringskurs for alle ansatte som omhandler disse temaene. Skagerak Energis etiske retningslinjer reflekterer tydelige forventninger til at våre medarbeidere og samarbeidspartnere opptrer på en bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig måte. Vi arbeider mot korrupsjon, hvitvasking og annen kriminalitet alle dens former. Ingen skal tilby, gi, akseptere eller motta urettmessige fordeler, verken for konsernet eller for privat vinning. Alle skal unngå situasjoner som kan gi opphav til interessekonflikt eller som kan innvirke på vår integritet, handlefrihet eller dømmekraft. Skagerak har opprettet en egen varslingskanal hvor blant annet brudd på de etiske retningslinjene skal rapporteres. I 2024 har det blitt gjennomført tiltak for å synliggjøre varslingskanalen og bevisstgjøre medarbeidere på hvordan kanalen skal brukes.
Ingen av selskapene i Skagerak-konsernet har blitt dømt for brudd på menneskerettigheter eller alvorlige brudd på arbeidstakerrettigheter i denne rapporteringsperioden. Det har ikke vært noen bekreftede tilfeller av betydelige brudd på bestemmelser om korrupsjon eller bestikkelser, konkurranselovgivning eller skattelovgivning i rapporteringsperioden.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
→ EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Resultater
Rapporteringsprinsipper
De tre nøkkeltallsindikatorene, omsetning, investeringer og driftskostnader, bestemmes i samsvar med standardene som anvendes i konsernets konsoliderte finansregnskap. De finansielle tallene for hver KPI tas ut på det laveste nivået hvor separate kontantstrømmer kan identifiseres for eiendeler eller grupper av eiendeler ('kontantgenererende enhet' henhold til IFRS 36), vurdert på et uavhengig grunnlag.
Omsetning (salgsinntekter)
EU-taksonomiens nøkkeltallsindikator for omsetning har samme definisjon som salgsinntekter i Statkrafts resultatregnskap. Inntektene fra de taksonomiforenlige eiendelene innen solkraft og vannkraft kommer utelukkende fra produksjon av elektrisitet. For fjernvarme- og varmepumpeaktiviteter kommer inntektene fra salg av varmetjenester til bedrifter. Det interne forbruket for alle eiendeler vurderes å være ubetydelig.
Investeringer (CapEx)
EU-taksonomiens nøkkeltallsindikatorer for investeringer inkluderer tilganger for varige driftsmidler (inkludert bruksretteiendeler) og immaterielle eiendeler (unntatt goodwill) løpet av regnskapsåret, vurdert før avskrivninger, amortisering og eventuelle nedskrivninger. For ytterligere informasjon om Investeringer (CapEx), se balansen i Skageraks konsernregnskap, og spesifikk tilganger i note 23 Immaterielle eiendeler og note 24 Varige driftsmidler.
Driftskostnader (OpEx)
EU-taksonomiens nøkkeltallsindikator for driftskostnader er en andel av driftskostnader resultatregnskapet i konsernregnskapet. Nøkkeltallsindikatoren omfatter driftskostnader knyttet til:
• Forskning og utvikling.
• Bygningsrenoveringstiltak.
• Kortsiktige leieavtaler.
• Vedlikehold og reparasjon, og andre direkte utgifter knyttet til den daglige driften av eiendeler, anlegg og utstyr som er nødvendig for å sikre fortsatt og effektiv funksjon av slike eiendeler.
Dobbeltelling
Det er ingen interne transaksjoner mellom eiendelene som inngår i taksonomirapporteringen i Skagerak. I tillegg bidrar alle økonomiske aktivitetene som omfattes av Skagerak betydelig til miljømålet om å redusere klimaendringer. Disse to faktorene begrenser risikoen for dobbeltelling.
Rapporteringens avgrensning
Alle eiendeler datterselskaper og felleskontrollerte driftsordninger vurderes for om de er omfattet. Skagerak har vurdert aktivitetene og gjennomført vurdering av forenlighet på lokasjoner hvor Skagerak er operatør. I de tilfeller hvor Skagerak ikke er operatør anvender vi vurderingen gjennomført av vår forretningspartner.
Kun prosjekter og aktiviteter som har begynt å kapitalisere kostnader er vurdert for om de er omfattet.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
→ EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Omsetning (salgsinntekter)
Skagerak Energi rapporterer konsolidert med Statkraft på taksonomien. Vi bruker samme definisjon av indikatoren «omsetning» som Statkraft. 2024 var konsernets totale salgsinntekter 5 917 millioner kroner, hvorav 96 prosent kom fra taksonomikvalifiserte aktiviteter. 99,9 prosent av salgsinntektene oppfylte kriteriene for taksonomiscreening og er derfor klassifisert som taksonomiforenelige.
De viktigste driverne for Skageraks taksonomikvalifiserte omsetning er knyttet til elektrisitetsproduksjon og eksternt salg av fornybare energikilder. Omsetningen kan variere fra år til år på grunn av variasjoner markedsprisen på elektrisitet.
Investeringer (CapEx)
I 2024 var konsernets totale kapitalutgifter 1 463 millioner kroner, hvorav 99,3 prosent kom fra taksonomikvalifiserte aktiviteter. 99 prosent av CapEx oppfylte kriteriene for taksonomiscreening og er derfor klassifisert som taksonomiforenelige.
De viktigste driverne for Skageraks kapitalutgifter er knyttet til oppkjøp og bygging av nye eiendeler.
Investeringsplaner (CapEx plans)
EUs taksonomiforordning stiller krav til utarbeidelse av investeringsplaner som spesifiserer de viktigste sidene ved investeringene som skal fremlegges som en del av taksonomiforapporteringen. For nettvirksomheten Lede er det planlagt høyere investeringsaktivitet de neste årene grunnet økt behov for elektrifisering av industri og infrastruktur. Videre er en betydelig del av Skagerak-konsernets investeringer er knyttet til vedlikehold og utvikling av eiendeler som allerede er i drift. Det vil i årene fremover jobbes videre med å se på potensialet innenfor mobil energi, solkraft og biogass.
Driftskostnader (OpEx)
Resultatindikatoren for driftskostnader har samme definisjon som driftskostnader totalresultatet. I henhold til reguleringene inkluderes kun kostnader knyttet til:
✓ Forskning og utvikling
✓ Renovasjon og oppgradering
✓ Korttidsleie
✓ Vedlikehold og reparasjon, og andre direkte kostnader tilknyttet daglig drift av anlegg og utstyr som er nødvendig for å fortsette drift.
I 2024 var driftskostnadene relatert til taksonomidefinisjonen av OpEx 552 millioner, hvorav 100 prosent avledet fra taksonomikvalifiserte aktiviteter. 99,9 prosent av OpEx oppfyller kriteriene for taksonomiscreening og er derfor klassifisert som justert.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
→ Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Lønn til 3200 stillinger innenfor helse og utdanning
Skagerak Energis verdiskaping kan anslås
å ha vært cirka 4,4 milliarder kroner i 2024.
Kraftrelaterte skatter og offentlige eiere gjør at størstedelen av verdiskapingen går til staten og nærmere 50 kommuner.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
→ Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Skagerak Energi har offentlige eiere både direkte gjennom de tre kommunene i Grenland, som eier vel én tredjedel, og indirekte via Statkraft, som eier resten av selskapet. Skatt og avgifter var på 2,3 milliarder kroner i 2024 (3,6 milliarder kroner i 2023, inkludert tidsbegrenset høyprisbidrag).
henhold til Skageraks utbyttepolitikk vil utbyttet for 2024 bli 620 millioner kroner (1840 millioner kroner 2023, inkludert ekstraordinært utbytte på 1000 millioner kroner). Med dette resultatet vil eierkommunene
Skien, Porsgrunn og Bamble vil motta 207 millioner kroner utbytte for 2024 (614 millioner kroner 2023).
Verdiskapingen var på 4366 millioner kroner i 2024(5082 millioner kroner i 2023). I Skageraks tilfelle er også långiver offentlig (Statkraft), slik at det offentlige sitter igjen med 3676 millioner kroner. Det vil si 84 prosent av verdiskapingen.
14 milliarder til lokal økonomi siste ti år
Samlet lokal etterspørsel generert fra lønn, skatt, utbytte og kjøp av varer og tjenester var på 2047 millioner kroner i 2024. Konsernet kjøpte varer og tjenester for over 2,9 milliarder kroner, medregnet investeringer. Hvis det antas at cirka en tredjedel ble kjøpt lokalt, ga dette 950 millioner kroner etterspørsel etter varer og tjenester hos lokalt næringsliv. I tillegg vil ansattes lønn og utbytte til de tre eierkommunene Skien (15,21 prosent), Porsgrunn (14,83 prosent) og Bamble (3,34 prosent) komme lokaløkonomien til gode.
løpet av de siste ti årene har Skagerak Energi stimulert lokal økonomi med 14 milliarder kroner.
Fordelingen av verdier for 6082 millioner kroner
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
→ Samfunnsregnskap
Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Utbytte Grenland-kommunene
Skatt nok til 3200 ansatte ved sykehus, skoler og barnehager
Skagerak Energi og de ansatte betalte i fjor 2,4 milliarder kroner i skatt og avgifter. Det er nok til å dekke lønnen til 700 sykepleiere, 600 helsefagarbeidere, 600 sykehusleger, 600 barnehagelærere og 700 lektorer (lærere med mastergrad) – til sammen 3200 stillinger innenfor helse og utdanning.
Skatt vertskommunene
Brutto lønn ansatte
Kjøp av varer og tjenester lokalt
Tilbakeholdt overskudd
Skatt
Renter til långivere
Utbytte eierne
Ansatte
Skien, Porsgrunn og Bamble vil få 207 millioner kroner i utbytte.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Rollag
Ringerike
Sokndal
Lund
Gjesdal
Hjelmeland
Flekkefjord
Øystre Slidre
Vinje
Nome
Drangedal
Kragerø
Ullensvang
Midt Telemark
Siljan
Bamble
Hemsedal
Tinn
Bygland
Tokke
Suldal
Vestre Slidre
Sandnes
Vang
Gol
Kviteseid
Flesberg
Kongsberg
Nissedal
Porsgrunn
Skien
Kvinnherad
Kvinesdal
Fyresdal
Sør Aurdal
Valle
Seljord
Notodden
Nore og Uvdal
Nord Aurdal
Bykle
Hjartdal
Sirdal
200 millioner kroner i lokal skatt
De 200 millioner kronene som er betalt til de kommunene der Skagerak Energis datterselskaper har anlegg fordeler seg på naturressursskatt fra kraftproduksjon, konsesjonsavgift for kraftproduksjon og eiendomsskatt betalt av alle deler av konsernet.
42 kommuner mottok 100 000 kroner eller mer. De største mottakerne er kommuner som har kraftanlegg. Sirdal og Bykle kommune topper listen med henholdsvis 20,5 millioner kroner og 18,2 millioner kroner i 2024.
Det er Skagerak Kraft som er den store skattebetaleren med 185 millioner kroner fordelt på 47 vertskommuner. Naturressursskatten står for den største delen av skattebetalingen.
er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft
Bærekraft Skagerak Energi
Trygg partner
Sikrer liv og leveranser
Utvikler folk og samfunn
Forretningsetikk
Grønn Giv
Klima
Natur
EUs taksonomi
Samfunnsregnskap
→ Årets sponsorvirksomhet
Konsernregnskap
Støtte til idrett, kultur og organisasjonsliv
Skagerak Energi støtter en rekke aktører innen idrett, kultur og organisasjonsliv.
De fleste aktørene vi samarbeider med har tilhold i regionen, men vi har også nasjonale og internasjonale partnere.
Blant Skagerak Energis sponsoravtaler er det Odds Ballklubb som mottar mest støtte. Skagerak er generalsponsor for herrelaget og har i tillegg rettighetene til stadion-navnet, Skagerak Arena.
Skagerak er også generalsponsor for Odds kvinnelag, men kvinnesatsingen er organisert som en egen klubb og har derfor en separat avtale.
Ansattdrevet bistandsprosjekt
Den nest største avtalen er ikke en klassisk sponsoravtale, men et bistandsprosjekt Kenya som Skagerak støtter via Strømmestiftelsen. I Masai Maraområdet støttes en egen skole for jenter, Mara Girls Leadership School. Utdanning er viktig kampen for rettigheter, mot barneekteskap, og ikke minst mot omskjæring av jenter, som er svært utbredt i disse områdene. Skolen har i flere år hatt svært gode resultater.
I Skagerak er prosjektet ansattdrevet. Konsernets medarbeidere melder seg som givere med et valgfritt beløp som trekkes månedlig over lønnsslippen. Konsernet dobler summen av det de ansatte gir, og grovt regnet bidrar ansatte og konsernet med i overkant av 1 million kroner per år.
Via Skagerak Energis støtteordning fikk Skiens skolemusikk støtte til en barnetrombone. En barnetrombone koster cirka 20 000 kroner, og midlene fra Skagerak var et kjærkomment bidrag.
Ny hovedpartner med DNT Telemark
Nytt 2024 var at Skagerak Energi ble hovedpartner for DNT Telemark. Både Skagerak og DNT bruker naturen, om enn på litt forskjellig måte. Begge har ansvar for å ta vare på naturen de benytter seg av. Gjennom samarbeidet bidrar Skagerak til at mange mennesker får ta del i alt det flotte Telemark har å by på, fra fjord til fjell.
I Porsgrunn bidrar Skagerak Energi økonomisk til Du Verden vitensenter. Gjennom støtten håper bidrar konsernet til å styrke interessen for realfag hos oppvoksende generasjoner.
Støtte for enkelttiltak
Skagerak Energi støtter også andre idrettslag, foreninger og kulturliv med mindre beløp. Hver vår og høst gir konsernet støtte arrangementer, draktkjøp og andre formål. Søknadene sendes via et eget søknadsskjema på www.skagerakenergi. no. De som får innvilget støtte mottar et engangsbeløp på 10 000 kroner.
✓ DNT Telemark
✓ Gjerpen HK
✓ Hemsingfestivalen
✓ Hold Norge Rent
✓ Kirkens Bymisjon
✓ Kirkens SOS
✓ Lyk-z & Døtre
✓ Michael Gunnulfsen Skiskole
✓ Miljøstiftelsen Zero
✓ Odds Ballklubb
✓ Odds BK Kvinner
✓ Parkjazz
✓ PIT (Porsgrunn internasjonale teaterfestival)
✓ Porsgrunn ska- og reggae-festival
✓ Skagerakfestivalene
✓ Skien Live
✓ Strømmestiftelsen
✓ Ungt Entreprenørskap
✓ Du Verden Vitensenter
Skagerak Energis største sponsorat i 2024
Dette
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Konsernregnskap
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Resultatregnskap
Årsresultat
Opplysninger
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Totalresultat
Andre inntekter og kostnader
Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskap i senere periode:
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Balanse
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Asbjørn Grundt Styrets leder
Ida Johanne Molvik Haga Styremedlem
Gunnar Møane Styremedlem
Porsgrunn 13. mars 2025
Hedda Foss Five Styrets nestleder
Henning Villanger Styremedlem
Trond Erling Johansen Styremedlem
Jens Bjørn Staff Konsernsjef
Christina Endresen Styremedlem
Trond Ingebretsen Styremedlem
Kjersti Haugen Styremedlem
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor Om rapporten + kolofon
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer varige driftsmidler:
foretak
-15 125 -32 828 Netto inn-/utbetaling ved investering andre foretak
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Regnskapsprinsipper
Generell informasjon
Skagerak Energi AS er et norsk aksjeselskap stiftet og hjemmehørende i Norge. Skagerak Energi AS er eiet av Statkraft Industrial Holding AS med 66,62 prosent, Skien Kommune med 15,21 prosent, Porsgrunn Kommune med 14,83 prosent og Bamble Kommune med 3,34 prosent. Skagerak Energi AS konsern inngår konsernregnskapet til Statkraft AS (www.statkraft.no).
Regnskapsregler
Skagerak Energi konsern og Skagerak Energi AS avlegger regnskapet samsvar med forskrift av 7.2.2022 om forenklet anvendelse av IFRS (International Financial Reporting Standards). Iht. forskriftens kapittel 3 måle- og innregningsregler er følgende forenklinger gjort; Videreføring av balanseført verdi etter kostmetoden som anskaffelseskost for eiendeler i datterselskap og tilknyttede selskap selskapsregnskapet (§3-1 nr 4). Samme vurdering av avskrivningsenhet (dekomponering) er lagt til grunn selskapsregnskapet og konsernregnskapet (§3-2 nr 1).
SAMMENLIGNINGSTALL
Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontantstrøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet basert på de samme prinsipper som tall for siste periode. Utbetaling av årlige erstatninger til grunneiere klassifiseres fra om med 2024 som finanskostnader, tidligere andre driftskostnader.
Sammenligningstall for 2023 er omarbeidet.
Sammendrag av viktige regnskapsprinsipper
KONSOLIDERING AV KONSERNREGNSKAP
Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske resultatet og den samlede økonomiske stillingen for morselskapet Skagerak Energi AS og dets kontrollerende eierandeler andre selskaper presentert som én økonomisk enhet. Selskapenes interne omsetning og mellomværende, samt gevinster og tap som er oppstått ved transaksjoner mellom selskapene, er eliminert.
I konsernregnskapet inkluderes de selskapene hvor Skagerak Energi direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse eksisterer normalt der eierskapet direkte eller via andre kontrollerte enheter overstiger 50 prosent. Datterselskaper kjøpt eller etablert i løpet av året inkluderes fra og med kjøps- eller etableringstidspunktet.
Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene Skagerak Kraft AS, Lede AS , Skagerak Varme AS, Skagerak Energipartner AS og Skagerak Utvikling AS, samt datterdatterselskapene Grunnåi Kraftverk AS, Sauland Kraftverk AS, Gjuvåa Kraftverk AS, Skagerak Energitjenester AS, Skagerak Hydrogen AS, Skagerak Mobil Energi AS og Where2O (fra 1.4.24).
OPPKJØP
Ved oppkjøp legges transaksjonstidspunktet til grunn for fastsetting av kostpris og mer- eller mindre-verdianalyser. Transaksjonstidspunktet er når risiko og kontroll er overdratt og sammenfaller normalt med gjennomføringstidspunktet. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser innregnes til deres virkelige verdi. En eventuell forskjell mellom kostpris og virkelig verdi på overtatte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser føres som goodwill eller inntektsføres dersom kostpris er lavest. Det avsettes ikke til utsatt skatt på goodwill.
TILKNYTTEDE
SELSKAPER
Eierandeler i selskaper hvor Skagerak Energi har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse (ikke deleide kraftverk), er behandlet etter egenkapitalmetoden. Konsernets andel av selskapets resultat etter skatt, korrigert for merverdiavskrivninger og eventuelle avvik i regnskapsprinsipper, vises på egen linje i konsernets resultatoppstilling. balansen er investeringen klassifisert som anleggsmiddel og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resultatandeler, mottatte utbytter samt egenkapitalføringer i selskapet.
Prinsipper for å innarbeide kjøp av tilknyttede selskaper er de samme som for kjøp av datterselskaper.
I selskapsregnskapet er tilknyttede selskap behandlet etter kostmetoden.
DELEIDE KRAFTVERK
Kraftverk med delt eierskap, det vil si verk Skagerak Energi driver, men der andre er medeiere, og verk andre driver, men der Skagerak Energi er medeier, er regnskapsført henhold til IFRS 11. Produsert kraft, med unntak av konsesjons- og frikraft, disponeres av medeierne direkte. Kraftverkene tas inn som felleskontrollerte driftsordninger med Skagerak Energis andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Inntekts- og kostnadsføring
INNTEKTSFØRING GENERELT
Hovedprinsippet i IFRS 15 er å bokføre inntekter til et beløp som reflekterer beløpet som enheten forventer å ha en rettighet til bytte mot overføring av varer eller tjenester til en kunde. For å oppnå dette bruker IFRS 15 en femstegsmodell til å bokføre inntekter som oppstår fra kontrakter med kunder.
KRAFTSALGSINNTEKTER
Produksjon
Inntektene fra Produksjon omfatter salg av egenprodusert kraft til en avtalt pris. Leveringsforpliktelsen er å levere en rekke spesifikke varer, hovedsakelig kraft, og transaksjonsprisen er godtgjørelsen som forventes mottatt, til enten spotpris, regulert pris eller kontraktspris. Leveringsforpliktelsen blir oppfylt over tid, noe som innebærer at inntekten skal innregnes for hver enhet levert til transaksjonspris. Skagerak Energi benytter en praktisk tilnærming henhold til IFRS 15 hvor inntekten fra kraften for de fleste kontraktene blir bokført til det beløpet som enheten har rett til å fakturere. Retten til å fakturere oppstår når kraften er produsert og levert, og retten til å fakturere godtgjørelsen vil normalt samsvare direkte med verdien for kunden. Når kraft selges via Nord Pool, vil børsen defineres som kunden. Dette er basert på at produsentene har bindende kontrakter med børsen. Innen enkelte geografiske områder er det pålagt å levere en andel av kraftproduksjonen til fylker og kommuner hvor denne kraften er produsert. Skagerak Energi har konkludert med at inntekten fra levering av konsesjonskraft ikke oppstår som følge av en kontrakt med en kunde henhold til IFRS 15. Prinsippene og retningslinjene i IFRS 15 anvendes analogt og inntekter fra salg av konsesjonskraft presenteres som kraftsalgsinntekter.
Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som kraftsalgsinntekter. Der slike fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IFRS 9 som finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer virkelig verdi av slike kontrakter under urealiserte verdiendringer energikontrakter.
Konsesjonskraft
Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. Levering av konsesjonskraft inntektsføres løpende henhold til fastsatt konsesjonskraftpris. For enkelte konsesjonskraft-avtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør, der Skagerak Energi dekker forskjellen mellom spot- og konsesjonsprisen.
Kunder
Skagerak energi kjøper kraft fra små kraftleverandører og selger kraften på kraftbørser og til sluttbrukere, hvilket innebærer å håndtere både volum- og ubalanserisiko. Inntekter fra denne kategorien består hovedsakelig av markedsadgangsaktiviteter innenfor rammen av IFRS 15.
Når andre aktører er involvert i å levere varer eller tjenester til Skageraks kunder må Skagerak avklare hvorvidt deres leveringsforpliktelse er å fremskaffe varen eller tjenesten selv (Skagerak er prinsipal), eller om man leverer disse varene på vegne av en annen aktør (Skagerak er agent). Når det undersøkes hvorvidt Skagerak er agent eller prinsipal må det vurderes hvilke rettigheter som foreligger kontrakten med hensyn til bruk av kraften, ubalanserisiko, skjønnsmessige priser på leveransene, og om det er Skagerak som er hovedansvarlig for leveransen. Hvis Skagerak er prinsipal, blir vederlaget fra kunden presentert brutto som kraftsalgsinntekter. Tilhørende energikjøp presenteres brutto på egen linje i resultatoppstillingen. Er Skagerak en agent, blir vederlaget presentert netto som kraftsalgsinntekter.
Grønne sertifikater, det vil si elsertifikater og opprinnelsesgarantier, fra egen produksjon regnes som et offentlig tilskudd og bokføres etter reglene i IAS20. Skagerak har valgt løsningen som fremkommer IAS 20.23 som tillater at ikke- monetære tilskudd ved første gangs innregning, innregnes til nominelt beløp og inntektsføringen av tilskuddet da utsettes til tidspunkt for realisasjon av sertifikatet. Rett til å motta miljøsertifikater opptjenes per produserte kraftenhet. På produksjonstidspunktet kan en med rimelig sikkerhet fastslå at vilkårene for tildeling av miljøsertifikater er oppfylt. Mottak av miljøsertifikater er nært relatert til kraftproduksjonen og er dermed presentert som en del av kraftsalgsinntekter. Grønne sertifikater
kjøpt og holdt for salg blir bokført som varelager i henhold til IAS 2. Skagerak Energi har per 31.12.2024 en beholdning på 46.703 opprinnelsesgarantier som er holdt for salg.
Kjøp og salg av grønne sertifikater med hensikt å tjene på kortsiktige prisendringer (trading) bokføres etter reglene i IFRS 9. Forward kontrakter måles til virkelig verdi etter IFRS 13, og endring i virkelig verdi innregnes som gevinst eller tap resultatregnskapet.
MAGASINBEHOLDNINGER
Magasinert vann balanseføres ikke. Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note 3.
NETTINNTEKTER
Inntekter fra nettaktiviteter har flere av de samme egenskapene som de inntektene som ble beskrevet under Produksjon. Skagerak Energi anvender en praktisk tilnærming etter IFRS 15 hvor inntektene fra å transportere kraften blir bokført til det beløpet som enheten har en rett til å fakturere.
Nettvirksomheten er underlagt regulering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE fastsetter modell for beregning av inntektsrammer og fastsetter årlig størrelsen på inntektsrammen. Sum tillatt inntekt for det enkelte nettselskapet består av NVEs fastsatte inntektsramme tillagt overføringskostnader til sentralnettet, eiendomsskatt, investeringstillegg, forhåndsgodkjente kostnader knyttet til forskning og utvikling, gebyrer Elhub og fratrukket årets faktiske avbruddskostnader (KILE). Inntektsrammen oppdateres årlig på grunnlag av nettselskapenes rapporterte regnskapstall to år tidligere (referanseåret). Sammenlignende analyser av selskapenes effektivitet benyttes til å beregne en kostnadsnorm for hvert enkelt selskap. Årets inntektsramme for det enkelte selskap beregnes som summen av 30 prosent av selskapets egne kostnader i referanseåret og 70 prosent av beregnet kostnadsnorm.
Nettinntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer faktiske nettleieinntekter korrigert for overføringskostnader til sentralnett og eiendomsskatt. Faktiske nettleieinntekter tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff, samt gebyr- og morarenteinntekter og overskudd fra leveringsplikt. Forskjellen mellom faktisk nettleieinntekt og tillatt inntekt utgjør mer-
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
eller mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekt er ikke balanseført. Størrelsen på denne er opplyst note 4.
OFFENTLIGE TILSKUDD
Olje- og energidepartementet vedtok 27.10.2022 en midlertidig forskrift om omfordeling av Statnetts ekstraordinære flaskehalsinntekter. Forskriften gjaldt opprinnelig for perioden 1.1.2022 –31.12.2023 med gitte begrensninger og flaskehalsinntektene fordeles etter gitte forutsetninger. Regjeringen har ved to anledninger besluttet å forlenge ordningen. Første gang ble virkeområdet for ordningen forlenget til 31. desember 2024 og siste gang til 31. desember 2025. Nettselskapet i konsernet kommer inn under forskriften og er tildelt en andel av de omfordelte flaskehalsinntektene. Omfordelingen av flaskehalsinntektene omfattes av definisjonene i IAS 20.3 for offentlige myndigheter, offentlig støtte, offentlig tilskudd og tilskudd knyttet til resultat. Siden omfordeling av flaskehalsinntekter er en helt ny type offentlig støtte er Skagerak konsern ikke forpliktet til å følge tidligere praksis knyttet til andre typer offentlig støtte, men vurdere denne særskilt. Inntekten fra tildelt flaskehalsinntekt innregnes i «Andre driftsinntekter» og spesifiseres i note 5.
Øvrige offentlige tilskudd vurderes særskilt, og blir regnskapsmessig behandlet som en korreksjon til den posten tilskuddet er ment å dekke.
ANDRE DRIFTSINNTEKTER
Andre driftsinntekter inkluderer blant annet fjernvarmeinntekter. Fjernvarmeinntekter har flere av de samme egenskapene som de inntektene som ble beskrevet under Produksjon. Skagerak Energi anvender en praktisk tilnærming etter IFRS 15 hvor inntektene fra egenprodusert og transportert fjernvarme blir bokført til det beløp som enheten har rett til å fakturere.
Konsernet mottar anleggsbidrag fra kunder i forskjellige virkeområder som støtte for å bygge ut infrastruktur for å knytte kunden til nettet for kraft eller fjernvarme. Skagerak Energi eier infrastrukturen og de totale kostnadene skal derfor bokføres som eiendeler i samsvar med IAS 16. Skagerak har konkludert med at bidragene til eiendelene innenfor infrastruktur utgjør betalinger som skal vurderes sammen med fastsettelse av prisen på framtidige leveranser til kundene (en lever-
ingsforpliktelse). Inntektene blir derfor bokført som inntekter over tid.
Skagerak har konkludert med at det er mest korrekt å bokføre inntektene over forventet levetid for tilhørende eiendeler innenfor infrastruktur.
KONSESJONSAVGIFTER OG ERSTATNINGER
Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og kommuner for den økning av produksjonsevnen som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjonsavgifter blir kostnadsført når de påløper. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstatninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsutbetalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som avsetning for forpliktelser. Det er 2024 kostnadsført 125 millioner kroner som følge av inflasjonsjustering på beregnet nåverdi for årene 2006 – 2024. Beløpet er innregnet i finanskostnadene. Fremover vil årlig effekt innregnes finanskostnadene. Årlige betalinger føres fra om med 2024 som finanskostnader (tidligere andre driftskostnader), mens engangsoppgjør regnskapsføres mot forpliktelsen. Årlige betalinger i 2023 er omarbeidet for sammenligningtall.
EIENDOMSSKATT
Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskostnader og betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk. Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme grunnlag som i grunnrentebeskatningen, med utgangspunkt i verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft benyttes faktisk kontraktspris.
Eiendomsskattegrunnlaget fremkommer ved å diskontere foregående fem års netto driftsinntekter kraftverket med fastsatt rente over all fremtid, og til fradrag kommer nåverdien av kraftverkets beregnede kostnader til utskifting av driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget beregnes fra 0,1 prosent til 0,7 prosent eiendomsskatt til den enkelte kommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnad med unntak av eiendomsskatt på nettanlegg som inngår som reduksjon nettinntekter.
AVGIFT FOR KRAFTPRODUKSJON – HØYPRISBIDRAG
Avgift på kraftproduksjon (høyprisbidrag) ble for store vannkraftverk (installert effekt over 10 MW) innført fra 28.9.2022. Fra 1.1.2023 omfattet avgiften også inntekter fra kraft produsert vannkraftverk med installert effekt på minst 1 MW. Høyprisbidraget ble avviklet 1.10.2023 og er presentert som driftskostnad i 2023.
FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSKOSTNADER
Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel.
VALUTA
Valutagevinst og –tap presenteres som finansposter. Samlede valutagevinster og samlede valutatap presenteres brutto som henholdsvis finansinntekter og finanskostnader. note 9 Finansposter er valutagevinster/-tap presentert på egne linjer.
Bankkonti, fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er balansen omregnet til balansedagens kurs.
SKATT
Selskaper konsernet som driver med vannkraftproduksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Konsernet må derfor beregne overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt.
Overskuddsskatt blir beregnet etter ordinære skatteregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel vil bare bli balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. Skatt på poster ført i oppstilling over totalresultat er ført mot andre inntekter og kostnader og skatt på poster knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt og beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kWh. Overskuddsskatt kan avregnes mot betalt naturressursskatt. Den andelen av naturressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fremføres med renter til senere år, og blir balanseført som en forskuddsbetalt skatt (rentebærende fordring).
Grunnrenteskatt er overskuddsavhengig og utgjør fra og med 1.1.2022 57,7 % av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time, multiplisert med spotprisen den korresponderende timen. For leveranser av konsesjonskraft og for kraft på langsiktige fysiske kontrakter over syv år brukes faktisk kontraktspris. Kraft som leveres til en strømleverandør henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Inntekter av opprinnelsesgarantier ble medtatt i grunnlaget fra 1.1.2023. Den beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, grunnrenterelatert selskapsskatt og direkte fradrag for investeringer for å komme frem til skattegrunnlagets netto grunnrenteinntekt. For investeringer som var aktiveringspliktige før 1.1.2021 er det fradrag for avskrivninger og en friinntekt på investeringer. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skattemessig verdi av driftsmidlene multiplisert med en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Normrenten er for 2024 fastsatt til 4,3 %. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i 2007 eller senere kan samordnes mot ny positiv grunnrenteinntekt på selskaps- og konsernnivå før skatteverdien av en eventuell netto negativ grunnrenteinntekt utbetales. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet til og med 2006 kan fremføres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk.
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbare underskudd er beregnet med basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort at skattefordel vil utnyttes innenfor en tidshorisont på ti år, samt midlertidige forskjeller for alle kraftverk som ikke er i betalbar grunnrenteposisjon. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt på fremførbar negativ grunnrente skjer med nominell skattesats på 57,7 %. Avsetning til utsatt grunn-
renteskatt på kontantstrøm-investeringer skjer med nominell skattesats på 57,7 % korrigert for sekvensiell skattesats av avskrivninger i alminnelig skatt på 12,7 %. Avsetning til utsatt grunnrenteskatt på pensjoner og investeringer etter gammel modell (før 01.01.21) skjer med nominell skattesats 45 %. Friinntekt behandles som en permanent forskjell i det året som den beregnes for, og påvirker således ikke beregningen av utsatt skatt knyttet til grunnrente.
Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til overskuddsskatt motregnes dersom selskapet har juridisk rett til å motregne de innregnede beløpene. Tilsvarende gjelder for utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteskatt. Utsatte skatteposisjoner knyttet til overskuddsskatt kan ikke utlignes mot utsatte skatteposisjoner knyttet til grunnrenteskatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert på egne linjer balansen. I konsernet presenteres utsatt skatt og skattefordel brutto i henhold til IAS 12.
Regler for minimumsskatt i henhold til Pilar II regelverket, er introdusert med effekt fra og med inntektsåret 2024. Skagerak Energi er en del av Statkraft konsernet og er omfattet av regelverket. Skagerak har derimot ikke virksomhet i land med lavere skattesats enn minimumssatsen (15 %) og forventer ingen eller kun begrensede skattebetalinger som følge av denne lovgivningen med dagens virksomhet og det var følgelig ingen betalbar skatt knyttet til «top-up» skatt 2024. Det er heller ikke innregnet eller gitt noteopplysninger om utsatt skatt knyttet til dette skatteregimet for regnskapsåret 2024.
Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld
KLASSIFISERING SOM KORTSIKTIG / LANGSIKTIG
En post i balansen klassifiseres som kortsiktig når den forventes realisert innen 12 måneder etter balansedagen. Andre poster klassifiseres som langsiktig.
Presentasjon av finansielle instrumenter i henholdsvis kortsiktige og langsiktige poster skjer i tråd med de generelle retningslinjene for slik klassifisering. For langsiktig gjeld er første års avdrag presentert som kortsiktig post.
IMMATERIELLE EIENDELER
Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder goodwill, er balanseført til historisk kost i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Goodwill avskrives ikke, men det gjennomføres en nedskrivingstest årlig.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivinger. Avskrivingene starter når eiendelene er tilgjengelig for bruk. Anskaffelseskost for varige driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe eller utvikle eiendelen for bruk.
Lånekostnader for større investeringer blir beregnet og balanseført. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Ved tidsbegrensede konsesjoner, avsettes det for fjerningsforpliktelser. Det føres en motpost økt balanseført verdi av den aktuelle anleggsinvesteringen, og denne avskrives over konsesjonsperioden.
Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider konsernet balanseføres. Anskaffelseskost består kun av direkte henførbare kostnader. Indirekte kostnader balanseføres ikke.
Avskriving er beregnet ved bruk av lineær metode over forventet brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av årlige avskrivinger. Tomter er ikke gjenstand for avskriving. Vannfall-
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
rettigheter er klassifisert som tomter under kraftanlegg og avskrives ikke, da det ikke foreligger hjemfallsrett og verdiene anses som evigvarende. Periodisk vedlikehold blir balanseført med avskriving over perioden frem til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert brukstid, avskrivingsmetode og restverdi vurderes årlig. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Reparasjoner og løpende vedlikehold innregnes resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes balansen, fjernes delene som ble skiftet ut og eventuell gjenværende balanseført verdi innregnes som tap ved avgang.
NEDSKRIVINGER
Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for verdifall. En nedskriving resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi med fradrag av salgskostnader.
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivinger på ikke-finansielle eiendeler unntatt goodwill.
LEIEAVTALER
Skageraks leiekontrakter omfatter hovedsakelig følgende typer eiendeler:
Avtaler om leie av kontor- og produksjonslokaler samt leie av land og løsøre.
Skagerak anvender IFRS 16 Leieavtaler, der nåverdien av fremtidige leiebetalinger innregnes som forpliktelse. Retten til å anvende den underliggende eiendelen i leieperioden (bruksretteiendelen) innregnes med en verdi tilsvarende leieforpliktelsen justert for eventuelle forskuddsbetalinger og/eller utsatte leiebetalinger, som en eiendel. Brukesretteiendelen og leieforpliktelsen blir ikke vist på
egne linjer i balanseoppstillingen, men fremkommer egen note. Avskriving av brukesretteiendelen og rentekostnader på leieforpliktelser er innregnet resultatregnskapet. Den totale kontantutbetalingen består av hovedstol og rentedel. Begge effektene er presentert som kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter kontantstrømoppstillingen.
En leieforpliktelse blir revurdert under gitte hendelser og omstendigheter som ved endring leiebetingelser, endringer i fremtidige leiebetalinger som følge av endringer av en indeks eller rente som inngår fastsettelse av betalt beløp. Generelt vil endringen som følge av remåling av forpliktelsen bli justert mot bruksretteiendelen med et tilsvarende beløp.
I henhold til reglene for innregningsunntak i IFRS 16.5 innregnes ikke kortsiktige leieavtaler og leieavtaler der underliggende eiendel har lav verdi.
FINANSIELLE INSTRUMENTER
Finansielle instrumenter regnskapsføres når selskapet blir part kontraktsmessige betingelser knyttet til instrumentet. Finansielle eiendeler og finansiell gjeld klassifiseres på grunnlag av art og formål med instrumentene til kategoriene «finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet», «finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat» og «finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost». Første gangs innregning er til virkelig verdi for alle kategorier. Kategoriene som er aktuelle for Skagerak er beskrevet nedenfor.
Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi over resultatet
• Finansielle kontrakter om kjøp og salg av energirelaterte produkter.
• Rentebytteavtaler
• Andre finansielle instrumenter holdt for handelsformål
Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost
Eiendeler (gjeldsinstrumenter) klassifiseres i denne kategorien dersom kontantstrømmene fra instrumentet i hovedsak gjelder renter og hovedstol, samt at Skagerak har som intensjon å holde instrumentet til forfall. Forpliktelser (gjeldsinstrumenter) klassifiseres i denne kategorien med mindre instrumentet er holdt for handels-
formål. For både eiendeler og forpliktelser måles instrumentene i etterfølgende perioder til amortisert kost ved å bruke effektiv rentes metode. Effektiv rente blir lik over hele instrumentets levetid. Kredittap på eiendeler trekkes fra den bokførte verdien og innregnes i resultatet.
Presentasjon av derivater i resultat og balanse
Derivater er presentert på egne linjer balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater med henholdsvis positive og negative virkelige verdier presenteres brutto i balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presenteres netto balansen. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av energiderivater på egen linje under driftsinntekter, mens endring i verdi av finansielle derivater presenteres på egen linje under finansposter.
PENSJONER
Ytelsesplaner
En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den ansattes lønn. Kravet til full pensjonsopptjening er fra 30 til 40 år. Ansatte som ikke har full opptjening får sin pensjon redusert forholdsmessig. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene redusert for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Nåverdien av fremtidige ytelser i pensjonsordningene opptjent på balansedagen beregnes ved bruk av påløpte ytelsers metode. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert lønn og andre personalkostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene. Dette inkluderer endringer i pensjonsplaner som er opptjent på endringstidspunktet.
Positive og negative estimatavvik som skyldes endringer aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende over totalresultatet. Dette inkluderer avvik mellom beregnet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger som dekkes over drift er klassifisert som langsiktig gjeld.
Innskuddsplaner
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernselskapene betaler faste bidrag til en forvalter uten ytterligere forpliktelser for selskapene etter at innskuddet er betalt. Innskuddene kostnadsføres som lønnskostnad.
LAGERBEHOLDNING/RESERVEDELER
Innkjøpte standardvarer og reservedeler knyttet til driften klassifiseres som omløpsmidler, og vurderes etter FIFO til laveste verdis prinsipp.
BANKINNSKUDD OG KONTANTER
Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.
Størrelsen på bankinnskudd og kontanter i konsernet reflekterer at de fleste bankkonti er tilknyttet en konsernkontoordning eid av Statkraft AS. Fordring og kortsiktig gjeld knyttet til konsernkontoordningen er presentert på egne linjer i balansen. Linjen bankinnskudd og kontanter bør sees i sammenheng med linjene knyttet til konsernkontoordningen.
EGENKAPITAL
Foreslått utbytte og konsernbidrag ved avleggelsen av regnskapet er klassifisert som egenkapital. Utbyttet og konsernbidrag regnskapsføres som kortsiktig gjeld når det blir vedtatt.
AVSETNINGER, BETINGEDE EIENDELER OG BETINGEDE
FORPLIKTELSER
Det innregnes en avsetning bare når det er en eksisterende plikt som er resultat av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at en strøm av ressurser som omfatter økonomiske fordeler ut fra foretaket vil
kreves for å gjøre opp forpliktelsen. Avsetninger innregnes med det beløp som er uttrykk for beste estimat av de utgifter som kreves for å gjøre opp den eksisterende plikten på balansedagen. Dersom vesentlig, tas det hensyn til tidsverdien av penger ved beregning av avsetningens størrelse.
Det foretas ingen innregning av betingede eiendeler eller betingede forpliktelser.
USIKRE FORPLIKTELSER
Usikre forpliktelser balanseføres om det eksisterer en juridisk eller faktisk plikt, om det kan sannsynliggjøres at denne plikten vil få økonomiske konsekvenser og at denne forpliktelsen kan beregnes basert på pålitelige estimater.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis den indirekte metoden. Dette innebærer at man i oppstillingen tar utgangspunkt foretakets resultat før skatt for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Utbytte betalt til eiere og til minoritetsinteresser er presentert under finansieringsaktiviteter.
Vurderinger, estimater og forutsetninger
SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER
Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse utøvd skjønn på de følgende områder der dette har hatt vesentlig betydning for hvilke beløp som har blitt innregnet konsernets resultat og balanse:
ESTIMATER OG FORUTSETNINGER
De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater på balansedagen, og som kan
ha betydelig risiko for vesentlige endringer i innregnede beløp av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert nedenfor.
UTSATT SKATTEFORDEL
Balanseføring av utsatt skattefordel innebærer bruk av skjønn, og foretas den grad det er sannsynliggjort at fordelen vil bli utnyttet. Konsernet balansefører også utsatt skattefordel knyttet til grunnrentebeskatningen av netto produksjonsinntekter fra vannkraftverk. Utsatt skattefordel vedrørende negativ grunnrenteinntekt til fremføring er balanseført med det beløp som forventes å komme til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når fremførbar negativ grunnrenteinntekt kan komme til anvendelse estimeres på grunnlag av forventing om fremtidige inntekter og kostnader, og er særlig avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser.
GOODWILL
Goodwill testes årlig for nedskriving i tråd med IAS 36. Det er utviklet en kontantstrømbasert modell for verdivurdering av nettvirksomheten og det er denne som benyttes som utgangspunkt for beregning av gjennvinnbart beløp. Beregningen bygger på en rekke sentrale forutsetninger knyttet til forventede inntekter, kostnader og investeringer fra nyeste langtidsplan komplettert med fremskrivninger etter planperioden. Videre benyttes konsernets gjeldende avkastningskrav for nettvirksomhet. Den nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som da fremkommer, sammenholdes med bokførte verdier for å vurdere om det er grunnlag for nedskriving av goodwill. En sentral forutsetning for opprettholdelse av goodwill, er at nettvirksomheten beholder en effektivitet som er høyere enn gjennomsnittet for nettbransjen og derigjennom leverer en meravkastning utover referanserenten.
VARIGE DRIFTSMIDLER
Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid, og dette danner grunnlaget for årlige avskrivinger i resultatregnskapet. Forventet levetid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk og skjønnsmessig vurderinger og justeres dersom det oppstår endringer i slike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av avskrivinger, der vurdering av restverdi også er gjenstand for estimater.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
ANLEGGSBIDRAG
Skagerak innhenter anleggsbidrag fra kunder som støtte for utbygging av infrastruktur for å knytte kunden til nettet for kraft eller fjernvarme. Skagerak har vurdert at anleggsbidrag representerer en betaling som vurderes sammen med fremtidige leveranser, dvs at anleggsbidrag ikke er en seperat leveringsforpliktelse iht. IFRS 15.
Dette innebærer at anleggsbidraget skal inntektsføres over driftsmiddelets levetid takt med oppfyllelsen av leveringsforpliktelserne kontrakten med kunden. For spesifikasjon av levetiden for de ulike driftsmiddelkategoriene se note 13.
VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER
Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skjønn.
PENSJONER
Beregning av pensjonsforpliktelser innebærer bruk av skjønn og estimater på en rekke parametere. Pensjonsforpliktelsene er beregnet av en uavhengig aktuar i desember regnskapsåret som et estimat på situasjonen 31.12. med utgangspunkt i påløpt ytelsesmetode. Ledelsen vurderer at endringer forutsetninger og grunnlagsdata frem mot balansedagen ikke vil ha vesentlig effekt på tallene. Diskonteringsrenten er satt med grunnlag i obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Ledelsen vurderer at OMF-markedet representerer et tilstrekkelig dypt og likvid marked med relevante løpetider som kvalifiserer for referanserente i henhold til IAS 19. Se note 18 for ytterligere informasjon om pensjoner. I noten er det også vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene.
Innføring av nye og endrede standarder
Det er ingen nye standarder implementert 2024. Endringer eksisterende standarder påvirker ikke regnskapet vesentlig i 2024.
Dette
Noter til regnskap
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Investering (inkl. kapitaltilskudd) i tilknyttet selskap
1) Sysselsatt kapital = Egenkapital + Lang-/kortsiktig rentebærende gjeld og gjeld konsernkto.ordning - Bankinnskudd, kontanter og fordring i konsernkto.ordning - Rentebærende fordringer - Korts. invest. og invest. i tilknyttet selskap
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Balanse per 31.12.2023
1) Syssselsatt kapital = Egenkapital + Lang-/kortsiktig rentebærende gjeld og gjeld konsernkto.ordning - Bankinnskudd, kontanter og fordring i konsernkto.ordning - Rentebærende fordringer - Korts. invest. og invest. i tilknyttet selskap
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
2 Kraftsalgsinntekter
Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon på lang sikt ved å disponere de fysiske vannressursene i forhold til spotpris (område pris).
Skagerak har de neste 10 årene langsiktige leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost/ OED pris med en mengde på 0,4 TWh årlig.
Skagerak må avklare hvorvidt deres leveringsforpliktelse er å fremskaffe varen eller tjenesten selv (Skagerak er prinsipal), eller om man leverer disse varene på vegne av en annen aktør (Skagerak er agent). I de tilfellene der Skagerak er prinsipal, blir vederlaget fra kunden presentert brutto som salgsinntekter. Tilhørende energikjøp presenteres brutto på en egen linje resultatoppstillingen. Nettoinntekt av kjøp og salg er vist i tabellen nedenfor.
869 11 389 Øvrige netto inntekter kraftsalg 3)
495 -9 657 Grønne sertifikater
4 106 417 5 713 843 Sum kraftsalgsinntekter
justert for energikjøp
1) Spotpris NO2 var 582 kr/MWh 2024, 904 kr/MWh 2023. Regnskapsmessig oppnådd kraftpris var 617 kr/MWh 2024 og 918 kr/MWh 2023. Inkluderer regulerkraft.
2) Inkluderer tjenester tilknyttet markedsadgang til produsenter og forbrukere av fornybar energi.
3) Inkluderer handelsavgifter og estimatavvik.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Årsproduksjonen i 2024 er ca. 5 % høyere enn middelproduksjon for forretningsområde kraftproduksjon.
Tilsiget i 2024 ble 7,1 TWh.
I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalt distribusjonsnett og lokalt distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Lede AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter.
Akkumulert merinntekt iht. NVEs inntektsrammeregulering utgjør per 31.12.2024
millioner kroner (per 31.12.2023 133,9 millioner kroner i mindreinntekt). Mer- og mindreinntekt balanseføres ikke iht. IFRS.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
1) Flaskehalsinntekter er omfordelt fra Statnett og innregnes som offentlig tilskudd.
1) Balanseførte lønnskostnader knytter seg til egne ansattes arbeid på investeringsprosjekter konsernet. 2) Gjennomsnittlig antall årsverk er beregnet på grunnlag av årsverk per 31.12.2024 og 31.12.2023
Pensjonskostnader er nærmere beskrevet i note 18.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
6
Lønn- og andre personalkostnader forts.
Lønn og andre ytelser ledende ansatte
og andre ytelser 1)
Jens Bjørn Staff, konsernsjef
Kari Teigen, konserndirektør Mennesker
Øystein Disch Olsrød, konserndirektør
Kristian Norheim, konserndirektør Kommunikasjon
Myndighetskontakt
Øystein K. Sæther, konserndirektør Innovasjon og Forretningsutvikling
Tor Heiberg, konserndirektør
Inger Anne Tho Bjørvik, konserndirektør Konsernstrategi og M&A
Geir Kulås, konserndirektør Produksjon
Øivind Askvik, konserndirektør og daglig leder
1) Gjelder konsernledelse og styre per 31.12.2024.
2) Gjelder opptjening i yteslesbasert pensjonsordning.
3) Styrerepresentanter ansatt Statkraft mottar ikke personlig styrehonorar. Honorar for disse styrerepresentantene tilfaller Statkraft Industrial Holding AS. For 2024 utgjør dette 380 000,-
4) Naturalytelser og annet omfatter bilordning, skattepliktig andel av forsikringer, elektronisk kommunikasjon og reise- og diettgodtgjørelser samt tillegg lønn for pensjonsopptjening som ikke dekkes av konsernets innskuddsbaserte pensjonsordning.
5) For styremedlemmer som også er medlem av regnskapsutvalget, utbetales tilleggshonorar. For 2024 utgjør dette 8 400,per møte for leder og 4 200,- per møte for medlemmer.
K. Sæther, konserndirektør
Alle beløp er eksklusiv arbeidsgiveravgift.
For styrerepresentantene valgt av de ansatte er det kun oppgitt styrehonorar.
Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn dersom selskapet ønsker å avvikle arbeidsforholdet. Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelse eller økonomiske fordeler fra andre foretak samme konsern enn det som er vist over.
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av konsernledelsen, styret eller andre valgte selskapsorganer. Ingen konsernledelsen har avtale om bonus eller resultatbasert avlønning i sine ansettelsesavtaler.
Det er heller ikke utbetalt slike ytelser.
Konsernledelsen omfattes av de generelle pensjonsordningene i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten, se note 18.
For Geir Kulås er det inngått avtale om en supplerende pensjonsordning og gruppelivsforsikring for lønn utover 12 G. Den øvrige konsernledelsen som ikke inngår i den supplerende pensjons- og forsikringsordningen, kompenseres med tillegg i lønn (beløpet inngår Naturalytelser og annet i tabellen ovenfor).
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
7 Regulatoriske kostnader
Avgift for kraftproduksjon (høyprisbidrag) ble for store vannkraftverk innført fra 28.9.22 og avviklet fra 1.10.23.
8 Andre driftskostnader
Årlige erstatninger til grunneiere er i 2024 flyttet fra andre driftskostnader (erstatninger) til finanskostnader og 2023 er omarbeidet tilsvarende.
Honorar til revisor fordeler seg som følger:
Tabellen viser kostnadsført honorar til revisor. I tillegg er det betalt 1,3 millioner kroner for konsulent bistand knyttet til investeringsprosjekter. Alle beløp er eksklusiv mva.
Selskapene Skagerak konsernet har i løpet av 2024 valgt ny revisor, PricewaterhouseCoopers AS. Godtgjørelse til PricewaterhouseCoopers AS påløpt etter ordinær generalforsamling, er inkludert. For tidligere revisor Deloitte AS (Ernst & Young Where2O) er påløpt frem til ordinær generalforsamling inkludert.
Urealisert verdiendring verdipapirer, rente- og valutakontrakter
290 Rentebytteavtaler, verdiendring
Det er 2024 kostnadsført 125 millioner kroner som følge av inflasjonsjustering på beregnet nåverdi av fremtidige forpliktelser til grunneiere (justering av balanseverdi) for årene 2006-2024. Årlig effekt tas over finanskostnader i resultatregnskapet i årene fremover. I tillegg er utbetaling av årlige erstatninger til grunneiere flyttet fra driftskostnader til finanskostnad jr. note 8
018 4 738 For lite/for mye avsatt skatt tidligere år 1)
1) Beløpet for 2024 inkluderer 91 millioner kroner beregnet manglende grunnrenteskatt for perioden 2019-2023 som følge av at avgitt erstatningskraft ikke var med beregningsgrunnlaget.
For 2024 reduserer friinntekten den betalbare grunnrenteskatten med 59,4 millioner kroner (2023: 54,5 millioner kroner).
I 2021 ble grunnrenteskatten for vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer og fradragsføring av 22 % selskapsskatt grunnlaget for grunnrenteskatten. I Statsbudsjettet for 2023 ble skattesatsen for grunnrenteskatt vedtatt, med tilbakvirkende kraft for 2022, til 45 % som medfører en teknisk grunnrenteskattesats på 57,7 %. Inntekter av opprinnelsesgarantier skal medtas i grunnlaget fra 01.01.2023.
Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt på balansedagen:
Utsatt skattefordel:
Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. Utsatt skattefordel er balanseført med utgangspunkt i fremtidig inntjening.
Skagerak Energi har eierskap i 19 datterselskap, datterdatterselskap og tilknyttede selskap. Eierandeler selskapene er presentert i note 15. Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes prinsipp. Slik internhandel er eliminert på konsernnivå.
Statkraft er Skageraks største eier. Transaksjoner mellom Skagerak og Statkraft er gjort på armlengdes prinsipp. Det er etablert en særskilt låneavtale slik at Skagerak ved kapitalbehov låner av Statkraft til forretningsmessige vilkår. Oversikt over eiere fremgår av note 22.
Konserndirektører som er angitt i note 6 regnes som nærstående til Skagerak Energi AS. I tillegg regnes konsernets øvrige ledelse også som nærstående av Skagerak Energi AS. Transaksjoner med disse omfatter kun lønnsrelaterte ytelser. Transaksjoner mellom selskapet og medlemmer av styret omfatter vedtatt styrehonorar.
Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår.
Transaksjoner med nærstående til Skagerak Energi AS:
Andre driftsinntekter Skagerak Kraft AS Datter
Andre driftsinntekter Laugstol AS Tilknyttet selskap til datter
Andre driftsinntekter Redo Biosolutions AS 1) Tilknyttet selskap til datter
Andre driftsinntekter Lede AS Datter
Andre driftsinntekter Skagerak Varme AS Datter
Andre driftsinntekter Skagerak Energipartner
1) Tidligere Air Liquide Skagerak AS
Ytterligere forklaring på transaksjoner med nærstående parter:
Andre driftsinntekter består blant annet av regnskapstjenester, husleie, IKT og HR-tjenester. Finanspostene består i hovedsak av renter på konserninterne lån og renter på bankkonti tilknyttet Statskrafts konsernkontosystem.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Transaksjoner med nærstående til Skagerak Energi konsern:
Overføringskostnader Nape Kraft AS Tilknyttet selskap
Overføringskostnader Statnett konsernet Søsterselskap til konsernspiss
Overføringskostnader Å Energi konsernet Tilknyttet selskap til konsernspiss
Urealisert verdiendringer kraftkontrakter
driftskostnader Statnett konsernet Søsterselskap til konsernspiss
driftskostnader Laugstol AS Tilknyttet selskap
driftskostnader Where2O
driftskostnader Eviny konsernet
Finanskostnader Redo Biosolutions AS 1) Tilknyttet selskap
Finanskostnader Eviny konsernet Tilknyttet selskap til konsernspiss
Finanskostnader Å Energi konsernet Tilknyttet selskap til konsernspiss
1) Tidligere Air Liquide Skagerak AS
Fra 1. april 2024 er Where2O AS datterselskap i Skagerak konsern
Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter:
Transaksjoner med Statnett konsernet gjelder i hovedsak overføringskostnader i sentralnettet relatert til nettinntekter samt mottatte flaskehalsinntekter. Transaksjoner med Statkraft-konsernet vedrørende kraftsalgsinntekter gjelder hovedsak realiserte effekter av prissikringsavtaler. Finanskostnader mot Statkraft gjelder Skagerak Energis lånefinansiering gjennom Statkraft.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
12
Immaterielle eiendeler
2024
KONSERN
verdi per 1.1
Anskaffelseskost per 31.12
Akkumulerte
2023
KONSERN
Anskaffelseskost per 31.12
Akkumulerte av- og nedskrivinger per 31.12
Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold årene 1998-2000 (206,1 millioner kroner), kjøp av Hjartdal Elverk AS i 2019 (3,2 millioner kroner) og økt eierandel Where2O AS 2024
Merverdi ved tidligere oppkjøp av nettselskaper Vestfold (1998-2000) er henført til henholdsvis nettanlegg og goodwill. Den underliggende nettvirksomheten vurderes å være av meget langsiktig karakter. Merverdien ved mer effektiv nettdrift, reduserte kostnader til ledelse og intern tjenesteproduksjon med mer, forventes å ha samme varighet som selve virksomheten.
Merverdi ved kjøp av aksjer i Hjartdal Elverk AS er henført til aksjer og goodwill. Merverdier er balanseført da det er sannsylig at eiendelene vil gi økonomiske fordeler.
Merverdi ved økt eierandel i Where2O AS er henført til goodwill. Merverdier er balanseført da det er sannsylig at eiendelene vil gi økonomiske fordeler.
Immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes en gang året og når det er forhold som tilsier at en nedskrivingsvurdering må gjennomføres. Sentrale forutsetninger i nedskrivingsvurderingene er NVE-rente, avkastningskrav og utvikling i nettkapital. Med utgangspunkt i plan for neste 5 år og forutsetningene beregnes virkelig verdi av egenkapitalen i nettvirskomheten, som så måles opp mot bokførte verdier. Det er 2024 ikke gjort nedskriving av goodwill.
Sensitivitetsanalyse:
Sensitivitetsanalysen viser hvor mye merverdien for nettvirksomheten (merverdi ut over innregnet goodwill) endrer seg ved 0,25 % og 0,5 % endring i parameterene forventet meravkastning utover risikofri rente og avkastningskrav.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
13
Varige driftsmidler
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
13
Varige driftsmidler forts.
2023
1) Tomter knyttet til Nettanlegg klassifiseres sammen med Nettanlegg, men avskrives ikke.
2) Fallrettigheter og tomter knyttet til kraftanlegg klassifiseres sammen med kraftanlegg, men avskrives ikke.
3) Tomter knyttet til bygg og annen fast eiendom klassifiseres sammen med disse, men avskrives ikke.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Konsernet har mottatt 2,8 millioner kroner ENOVA tilskudd i 2024 (1,6 millioner kroner 2023). Enova tilskuddene er knyttet til forretningsutvikling av fossilfrie energiløsninger med 2,6 millioner kroner (1,1 millioner kroner 2023) og til varmeanlegg med 0,2 millioner kroner (0,5 millioner kroner i 2023).
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivå der det er mulig å skille ut uavhengige inngående kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Gjenvinnbart beløp av en kontantgenererende enhet kalkuleres basert på hvilke verdi eiendelen vil gi for virksomheten. Gjenvinbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Innenfor varmevirksomheten er hvert geografiske område med en varmesentral definert som en kontantgenererende enhet da dette er enkelt stående anlegg. I 2012 ble det foretatt nedskriving i Horten og Tønsberg basert på at gjenvinnbart beløp var lavere enn bokført verdi. Nedskrivingen var på totalt 137 millioner kroner. Gjenvinnbart beløp ble basert på bruksverdi, og estimert ved diskonterte fremtidige kontantstrømmer. Inntekter ble basert på analyse av fremtidige priser og salgsvolum, driftskostnader på årets kostnader justert for kjente endringer, samt at det ble hensyntatt reinvesteringsbehov i varmesentralene ca midtveis levetiden. Benyttet avkastningskrav før skatt gjenspeiler spesifikk risiko for relevant forretningsområde. Det er ikke fremkommet indikatorer i etterkant av nedskrivning som gir indikasjoner på at denne skal reverseres.
Deleide kraftverk
Kraftverk med videre hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner med videre har rettigheter til å ta ut og disponere en andel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft.
Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som driftes av Skagerak: Andres andeler
Skagerak konsern har medtatt følgende balanseposter deleide kraftverk:
1) Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene.
2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg.
3) Skageraks eierandel i Folgefonnverkene skal i følge avtale selges til Statkraft 2030.
Varige driftsmidler Hekni, Folgefonnverkene, Ulla-Førre, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss blir balanseført og avskrevet direkte Skagerak Krafts regnskap. Andel av omløpsmidler og gjeld disse deleide verkene innarbeides ikke da de anses som uvesentlige.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Deleide kraftverk er innarbeidet i konsernresultatet med følgende beløp:
Kraftsalgsinntekter i tabellen over inneholder kun konsesjonskraft, mens konsernets andel av produksjonsmengde inntektsføres direkte i Skagerak Kraft AS.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
14 Leieavtaler
Skagerak har balanseført leieavtaler i samsvar med IFRS 16.
SKAGERAK ENERGI SOM LEIETAKER
1) Skagerak Energi AS leier kontorlokaler og parkering knyttet til hovedkontoret Porsgrunn. Leiekontrakten har 15 års varighet fra 1.4.2012, samt opsjon til å forlenge leieforholdet med 2 perioder à 5 år. Det anses som sannsynlig at opsjonene vil bli benyttet når leieforholdet kan forlenges. Regnskapsmessig effekt er innarbeidet 2024.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Beløp som er resultatført:
0 450 Inntekter fra fremleie av brukesretteiendeler 1)
0 -46 Variable leiebetalinger som ikke er inkludert i målingen av leieforpliktelsene 2)
-10 664 -7 231 Utgifter knyttet til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler på eiendeler med lav verdi 2)
879 -29 707 Avskrivinger på bruksretteiendeler 3)
-7 375 -5 860 Rentekostnader fra leieforpliktelser 4)
1) Presentert som Andre driftsinntekter
2) Presentert som Andre driftskostnader
3) Presentert som Avskrivinger
4) Presentert som Rentekostnader
Beløp som er innregnet kontantstrømoppstillingen:
Leieforpliktelser:
gjeld, kortsiktig
Rentebærende gjeld, langsiktig
1) Skagerak Energi AS leier kontorlokaler og parkering knyttet til hovedkontoret Porsgrunn. Leiekontrakten har 15 års varighet fra 1.4.2012, samt opsjon til å forlenge leieforholdet med 2 perioder á 5 år. Det anses som sannsynlig at opsjonene vil bli benyttet når leieforholdet kan forlenges. Regnskapsmessig effekt er innarbeidet 2024.
1) Presentert som kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Eierandeler i datter- og tilknyttede selskap
Datter- og tilknyttede selskaper eid direkte og indirekte av Skgareak Energi AS:
Aksjer i datterselskaper:
Aksjer i datterdatterselskap:
Aksjer i tilknyttede selskap i datterselskap:
1) Eier- og stemmeandel er lik på selskaps- og konsernnivå.
2) Tilsvarer balanseført verdi i konsernregnskapet.
3) For datterselskap er egenkapital lik innarbeidet i konsernregnskapet for 2024. For tilknyttede selskap er egenkapital hentet fra offisielt regnskap 2023.
4) Resultat tilsvarer innarbeidet resultatandel for 2024 og inkluderer resultatandel fra Laugstol Brug AS.
5) Tidligere Air Liquide Skagerak AS. Resultat tilsvarer innarbeidet resultatandel for 2024 og inkluderer resultatandel fra Lidkøping Biogas AB.
6) Selskapet ble siftet 07.03.23, og er konsesjonssøknadsfasen. Regnskap for 2024 foreligger ikke.
7) Where2O AS er fra 01.04.24 klassifisert som datterselskap og fullkonsolidert konsernregnskapet.
Dette er Skagerak Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Aksjer datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden selskapsregnskapet.
Tilknyttede selskap er representert ved morselskapets eierandel ved oppføring av resultat, mens datterselskapenes resultat er oppgitt til 100 %.
Aksjer tilknyttede selskap er behandlet etter egenkapitalmetoden konsernregnskapet.
Beregningen av årets resultatandel for tilknyttede selskaper baserer seg på prognoser for 2024.
Spesifikasjon av balanseførte endringer i tilknyttede selskap i Skagerak konsern: Inngående
1) Eierandel i Where2O AS er 2024 økt til 87,8 %, og er fra 1.4.24 fullkonsolidert konsernregnskapet.
2) Tidligere Air Liquide Skagerak AS
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
16 Finansielle instrumenter
Derivater fordring, langsiktig
Derivater forpliktelser, langsiktig
2 164 1 337 Rentebytteavtaler
1 338 917 Energiderivater
Derivater fordring, kortsiktig
Derivater forpliktelser, kortsiktig
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
17 Finansielle eiendeler og forpliktelser
Skagerak Energis finansielle instrumenter 2024 og 2023 består av energiderivater og rentebytteavtaler. I tillegg er det finansielle instrumenter i form av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter, kortsiktige likviditetsplasseringer, egenkapitalinstrumenter og lån.
Innregnet verdi og virkelig verdi er lik for alle finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til amortisert kost bortsett fra for langsiktig gjeld Statkraft-konsern og første års avdrag på langsiktig gjeld, se henholdsvis note 24 og 26.
BESKRIVELSE AV KONTRAKTER OG FORUTSETNINGER FOR VERDSETTELSE:
Kraftkontrakter
Kontrakter inngått med kraftbørser verdsettes ved å anvende noterte diskonterte sluttkurser på balansedagen.
For andre bilaterale kraftkontrakter fastsettes forventet fremtidig kontantstrøm på basis av markedspriskurve på balansedagen. Markedspriskurven fastsettes på grunnlag av noterte sluttkurser på kraftbørser.
Flere kraftkontrakter refererer til områdepriser. Disse kontraktene verdsettes til noterte sluttkurser på kraftbørser.
Rentederivater
Verdsettelse av rentebytteavtaler skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantsstrømmer diskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og diskontering av disse skjer ved bruk av observerte markedsrenter. Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter kontraktene de tilfeller hvor slike er tilgjengelige.
Aksjer og andeler
Aksjer og andeler er vurdert til noterte priser for likvide verdipapirer. For andre verdipapirer er verdsettelse foretatt ved diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer.
Eiendeler og forpliktelser innregnet til virkelig verdi, fordelt på nivå for virkelig verdi-måling Selskapet klassifiserer virkelig verdimålinger ved å bruke et virkelig verdi-hierarki som reflekterer betydningen av data som brukes utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer:
Nivå 1: Ikke-justerte noterte priser aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser.
Nivå 2: Andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen enten direkte, det vil si som priser, eller indirekte, det vil si avledet av priser.
Nivå 3: Data for eiendelen eller forpliktelsen som ikke bygger på observerbare markedsdata.
2024
Virkelig
Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat
Aksjer og andeler, langsiktig eiendel 19
Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat
Aksjer og andeler, langsiktig eiendel 19
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
vurdert til virkelig verdi over resultat
Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat
Fordeling av neddiskontert verdi av derivater på tidsperioder
For derivater med markedsverdi der kontraktsmessige forfall er avgjørende for forståelsen av tidspunktet for kontantstrømmene, er de neddiskonterte verdiene fordelt på tidsperioder som vist i tabellen under.
Derivater vurdert til virkelig verdi over resultat
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
18 Pensjon
Skagerak er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Skagerak har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Pensjonsplanene omfatter både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
Innskuddsplaner
Skageraks pensjonsordning for nyansatte heleide selskaper er fra og med 1. mars 2016 en innskuddsordning plassert hos et eksternt forsikringsselskap. Innskuddssatsen er 6 % for pensjonsgivende lønn opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 18 % for pensjonsgivende lønn mellom 7,1 G og 12 G.
Pensjonsinnskuddet plasseres i en felles forhåndsvalgt spareprofil, men ansatte kan i stedet velge mellom fem spareprofiler og noen utvalgte fond med ulik forventet avkastning og risiko. Innskuddsplanen omfatter foruten sparing til alderspensjon, også risikodekninger. Medarbeidere ansatt etter 1. mars 2016, og andre medarbeidere som valgte å endre sin pensjonsordning til konsernets innskuddspensjonsordning, vil også omfattes av privat avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Privat AFP er en livsvarig pensjon som tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden.
Ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
Skagerak-konsernet har etablert og lukket en offentlig tjenestepensjonsordning i egen pensjonskasse, Skagerak Energi Pensjonskasse (SEPK). Ytelsesplanene omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon. Medarbeidere som omfattes av pensjonsordningen SEPK, vil også være omfattet av offentlig avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). AFP presenteres fra og med 31.12.2022 sammen med pensjonsordningen i SEPK som sikret pensjonsordning. Offentlig AFP er alderspensjon som tidligst kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år, og som utbetales fram til fylte 67 år. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Alderspensjonen utgjør ved full opptjening 66 % av pensjonsgrunnlaget for lønn opp til 12G. Alle født i 1959 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert, noe som kan føre til en pensjonsutbetaling som er mindre enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Ansatte som slutter før pensjonsalder får en oppsatt pensjonsrettighet ved en opptjeningstid på minst tre år. Det blir fra 1. januar 2025 innført en livslang AFP-ordning for de som er født i 1963 eller senere. For ansatte født fra og med 1963 som har særaldersgrense er regelverket fortsatt ikke på plass. Aktuar har for Skagerak konsern beregnet effekten av endringen til 93 millioner kroner som er regnskapsført som planendring og inkludert i pensjonskostnaden for 2024.
Skagerak Energi Pensjonskasse (SEPK)
Selskapene som har sine ordninger SEPK betaler inn en årlig premie og er ansvarlig for finansieringen av ordningen. Medarbeidere som omfattes av pensjonsordningen i SEPK betaler to prosent medlemsinnskudd til pensjonsordningen. Pensjonskassens investeringsstrategi gir rammer for kapitalforvaltningen.
Forvaltningen skal alltid være innenfor gjeldende regelverk. Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhet, god risikospredning og likviditet, skal det over en lang tidshorisont søkes å oppnå så god avkastning som mulig. Avkastningen skal sikre at pensjonskassen er stand til å betjene de fremtidige, langsiktige pensjonsforpliktelsene. Investeringsstrategien gir klare rammer for plasseringsformer og aktivasammensetning. Forvaltningen er organisert gjennom bruk av eksterne forvaltere.
Aktuarielle beregninger
Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner og nåverdi av årets pensjonsopptjening blir beregnet ved bruk av påløpte ytelsers metode. Netto pensjonsforpliktelse i balansen er justert for forventet fremtidig lønnsregulering frem til pensjonsalder. Beregningene tar utgangspunkt medlemsbestand og lønnsdata ved utgangen av året.
Sammensetning av pensjonsmidler egen pensjonskasse til markedsverdi:
av pensjonskostnad:
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
Medlemmer i ordningen:
Sensitivitetsanalyse:
Økonomiske forutsetninger:
Forutsetninger per 31.12 er benyttet til beregning av netto pensjonsforpliktelser ved utgangen av året, mens forutsetninger per 1.1 er benyttet til å beregne pensjonskostnaden for året.
Sensitivitetsanalysen viser hvor mye årets pensjonsopptjening og netto pensjonsforpliktelser endrer seg ved 1 % endring utvalgte parametere.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
19 Øvrige finansielle anleggsmidler
21 Likvide midler
Skagerak Energi AS er med Statkraft AS' konsernkontosystem, dette gjelder også i det vesentlige datter- og datterdatterselskaper av Skagerak Energi AS. Fordring og gjeld til Stakraft knyttet til konsernkontoordningen er bruttoført på egne linjer i balansen. Ubenyttet del av trekkrettigheten på konsernkonto er 300 millioner kroner per 31.12.2024.
Spesifikasjon av bankinnskudd og kontanter:
20 Fordringer
1) Per 31.12.2024 har Skagerak Varme AS, Skagerak Energipartner AS, Where2O AS, Skagerak Energitjenester AS, Skagerak Utvikling AS og Skagerak Mobil Energi AS skattetrekkskonto, for øvrige konsernselskaper er det avgitt bankgaranti for skattetrekk.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
22 Egenkapital
Ordinært utbytte for 2022, vedtatt og utbetalt
inntekter og kostnader:
Ordinært utbytte for 2023, vedtatt og utbetalt
inntekter og kostnader:
Annen egenkapital består av tilbakeholdt resultat samt estimatavvik knyttet til pensjoner ført direkte mot egenkapitalen.
Ordinært utbytte for 2022, vedtatt og utbetalt 2023
Stiftelseskostnader ført direkte mot egenkapital
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
utbytte
Stiftelseskostnader ført direkte mot egenkapital
Effekt knyttet til endring eierandel datter- og datterdatterselskap
Årets resultat
Føringer mot andre inntekter og kostnader tilknyttede selskaper
Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner
Det er foreslått et ordinært utbytte på 620 millioner kroner for 2024.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
kommune A-aksjer
kommune A-aksjer
kommune A-aksjer
Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kroner 566.
Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte.
Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser:
• Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftproduksjons- og engrosvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Porsgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene.
• Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
23
Andre avsetninger for forpliktelser
24 Rentebærende langsiktig gjeld
Spesifikasjon av forpliktelse fallrettigheter og andre avsetninger for forpliktelser:
Gjennomsnittlig rente på konsernets låneportefølje er 4,5 % per 31.12.2024. Markedsverdien på langsiktig gjeld er 37,9 millioner kroner høyere enn bokført verdi per 31.12.2024. Låneporteføljen har en durasjon på 1,2 år.
Andre forpliktelser er i hovedsak forpliktelse knyttet til fallrettigheter og utsatt inntektsføring av anleggsbidrag. Fallrettigheter er evigvarende. Anleggsbidrag inntektsføres over tilhørende anleggs levetid.
Avdragsplan Skagerak Energi konsern
Forfallsoversikt leieforpliktelser se note 14.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
25
Pantstillelser og garantiansvar
Pantstillelser:
Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier og lån fra Statkraft AS.
Garantiansvar:
Skagerak Energi AS har avgitt garantier i NOK på til sammen 230 millioner kroner og i EUR 3 millioner EUR.
Garantiene er stillet forbindelse med kapitaldekning Skagerak Energi Pensjonskasse (2 garantier på hhv. 30 og 200 millioner kroner). Garanti i EUR er stilt forbindelse med handel i kraftmarkedet. Skagerak Kraft AS har avgitt garanti for sikkerhet for lån i Engene Solar AS på 30 millioner kroner.
Skagerak konsernet har totalt 48 millioner kroner bankgarantier som ikke er balanseført (Skagerak Energi AS 12 millioner kroner). Bankgarantier gjelder skyldig skattetrekk på 47 millioner kroner og 1 million kroner knyttet til handel på Nord Pool.
26 Rentebærende kortsiktig gjeld
Det er ingen ordinære låneforfall 2025.
Kortsiktig leieforpliktelse utgjør 37 millioner kroner.
27 Annen kortsiktig rentefri gjeld
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
28
Nærstående parter balanse
Skagerak Energi har eierskap i 19 datterselskap, datterdatterselskap og tilknyttede selskap. Eierandeler selskapene er presentert i note 15. Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes prinsipp. Slik internhandel er eliminert på konsernnivå.
Statkraft er Skageraks største eier. Transaksjoner mellom Skagerak og Statkraft er gjort på armlengdes prinsipp. Det er etablert en særskilt låneavtale slik at Skagerak ved kapitalbehov låner av Statkraft til forretningsmessige vilkår. Oversikt over eiere fremgår av note 22.
Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår.
Mellomværende med nærstående til Skagerak Energi AS:
2024
SKAGERAK ENERGI AS
Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Langsiktige fordringer gjelder utlån fra Skagerak Energi AS til datterselskap.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
2024
SKAGERAK ENERGI AS Motpart Forhold til motparten
Skagerak Utvikling AS Datter
Langsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Mellomværende med nærstående til Skagerak Energi konsern:
Konsernkontoordning
Annen kortsktig gjeld
2023
SKAGERAK ENERGI AS Motpart Forhold til motparten
Skagerak Varme AS Datter
Langsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Konsernkontoordning Annen kortsktig gjeld
Motpart Forhold til motparten
Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter:
Skagerak Energi AS har lånefinansiering fra Statkraft. Per 31.12.2024 er 2 600 000 klassifisert som langsiktig gjeld. Per 31.12.2024 er ingen del av lånefinansieringen klassifisert som kortsiktig gjeld.
2023
KONSERN Motpart Forhold til motparten
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
2024
KONSERN Motpart Forhold til motparten Langsiktig gjeld
29 Markedsmessig og finansiell risiko
kortsktig gjeld
2023
KONSERN Motpart Forhold til motparten
Tidligere Air Liquide Skagerak AS
Fra 1. april 2024 er Where2O AS datterselskap Skagerak konsern
I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko.
Markedsrisiko
Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft og er hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig, og dette kan gi store utslag på resultatet.
Renterisiko
Finansstrategien fastlegger rammer for innlån og plasseringer. Det er forutsatt at Skagerak skal legge en totalvurdering til grunn ved styringen av konsernets renterisiko. Strategisk mål for durasjon er at denne skal ligge innenfor 2 til 5 år. Strategien angir at andelen med rentebinding utover ett år skal være minimum 25 %, og maksimum 75 %. Det legges videre til grunn at lang rentebinding primært skal være over 5 år, men ikke lenger enn 15 år. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad kan det benyttes lån med fastrente og/eller lån med flytende rente, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), fremtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument.
Valutarisiko
Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, såfremt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. Produsert kraft selges over kraftbørsen Nord Pool der prisene løpende noteres i Euro. Selskapet er derfor indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Skagerak valutasikrer ikke denne indirekte valutaeksponeringen knyttet til kraftsalg.
Forfallsrisiko
Skageraks behov for finansiering dekkes av Statkraft. Retningslinjer knyttet til finansieringen er nedfelt i strategidokumenter. Se note 24 for forfallstruktur på rentebærende gjeld til Statkraft. tillegg inneholder note 14 forfallsstruktur på leieforpliktelser og -avtaler og note 17 forfallsstruktur på neddiskontert verdi av derivater.
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
→ Regnskap + noter
Revisor
Om rapporten + kolofon
30 Viktige enkelthendelser og andre forhold
Det er ingen vesentlige enkelthendelser 2024.
Skagerak Energi har en omfattende virksomhet og vil derfor kunne være involvert i større eller mindre tvistesaker.
Det er ved regnskapsavleggelsen ingen tvistesaker som vil kunne påvirke Skageraks resultat eller likviditet vesentlig grad.
I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre fremtidige tap eller gevinster.
Skagerak konsernets virksomhet foregår i all hovedsak Sør-Norge og er ikke direkte påvirket av Russland – Ukraina konflikten. Som en konsekvens av konflikten er det økt fokus på sikkerhet knyttet til konsernets digitale løsninger.
32 Kontantstrøm – spesifikasjon av enkelte linjer
Spesifikasjon av linjen «Endring i beholdninger og andre kortiktige poster»:
Spesifikasjon av linjen «Endring i andre langsiktige poster»:
31 Hendelser etter balansedagen
Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har vesentlig betydning på regnskapet.
kontantstrøm
Revisor
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Regnskap + noter
→ Revisor
Om rapporten + kolofon
Til generalforsamlingen Skagerak Energi AS
Uavhengig revisors beretning
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Skagerak Energi AS, som består av: selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, totalresultat og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til regnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, totalresultat og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til regnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9, og gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vi er uavhengige av selskapet og konsernet samsvar med kravene relevante lover og forskrifter Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen årsberetningen eller annen øvrig informasjon. forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon remstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss revisjonen, mener vi at årsberetningen er konsistent med årsregnskapet og inneholder de opplysninger som skal gis henhold til gjeldende lovkrav.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for selskapsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for konsernregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhe er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
2 2
Dette er Skagerak
Virksomheten
Bærekraft & samfunnsansvar
Konsernregnskap
Regnskap + noter
Revisor
→ Om rapporten + kolofon
Om rapporten
Årsrapporten fra Skagerak Energi AS skal gi et mest mulig dekkende og korrekt bilde av konsernets virksomhet 2024. Styrets beretning og årsregnskapet danner kjernen i rapporten, som omhandler både finansielle og ikke-finansielle forhold. For ikke-finansielle forhold er rapporteringen avgrenset til selskaper som er heleid av Skagerak Energi AS. Rapporter fra tidligere år er tilgjengelig på www.skagerakenergi.no
Besøksadresse
Skagerak Energi AS Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn
Postadresse
Skagerak Energi AS Postboks 80 3901 Porsgrunn
E-post firmapost@skagerakenergi.no
Internett www.skagerakenergi.no
Telefon
35 93 50 00
Rapportansvarlig
Kristian Norheim, konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt
