Sommerprosjektet 2022 - Sluttrapport by Skagerak Energi

Sommerprosjektet 2022 Av Amanda, Einar, Marthe, Lovan, Emma, Jonas

FORORD Tusen takk til Skagerak Energi for denne fantastiske og unike muligheten! Vi setter pris på at dere tok oss i mot med åpne armer og vi vil ta med oss alt vi har lært her videre.

Takk for at vi kunne være på lag med dere!

SOMMERSTUDENTENE

Emma Linnerud Pedersen

Einar Engebret Gjerde

MSc International enviornmental studies, NMBU

Entreprenørskap og innovasjon - forretningsutvikling, NMBU

BA Sustainable development and Cooperation - Political science, Yonsei University

BA Hospitality and business management, Universitet i Stavanger

Jonas Larsen MSc Economics for Development, Oxford BCom (Economics), Melbourne Filosofi årsstudium, Oslo

Marthe Ahlgreen Hansen Siv.ing, Miljøfysikk og fornybar energi, NMBU

Amanda Henriksdatter Woie Siv.ing. Miljøfysikk og fornybar energi, NMBU Bachelor Energi- og miljøfysikk, NMBU

Lovan Kanabi M.Sc. - Process Technology, USN Porsgrunn BEng - Petroleum Engineering, University of Aberdeen

INNHOLDSFORTEGNELSE

I. Kontekst II. Spillvarme III. Sol IV. Batterier V. Kjernekraft Kilder:

t.ly/18jS

I. KONTEKST Fremveksten av globalisering og åpne markeder innebærer at hendelser ikke lenger isoleres til sine geografiske områder. Energimarkedet har blitt spesielt preget av dette den siste tiden. Pandemi, et turbulent geopolitisk bilde og de pågående, og stadig mer ekstreme, klimaforandringene påvirker også Skagerak Energi. Konsernet er ikke lenger en liten, lokal aktør som innretter seg kun etter lokale forhold. Skagerak må tilpasse seg en annen, mer global verden i stadig forandring. Dette medfører flere og mer omfattende utfordringer. EU har store ambisjoner om fornybar kraftproduksjon fra sol, vind og vann. Denne ambisjonen har vært, og fortsetter å være, en av flere drivkrefter for sterkere sammenknytting og økt internasjonal overføringskapasitet. Om det er mye sol eller vind i et område kan dette overføres til andre områder med mindre av denne kraften. Dette samspillet er positivt i etableringen av mer fornybare samfunn. Med tanke på klimaforandringenes

globale rekkevidde, har vi alle en interesse i å se reduserte CO2-utslipp også i områder utenfor lokalsamfunnet. Et mer integrert kraftmarked kommer ikke uten utfordringer. Mange faktorer har innvirket til mer ustabilitet og høyere priser i energimarkedet. Av de mest sentrale faktorene er prisen på naturgass i EU, som har skutt i været. Dette var sterkt påvirket av prisen på gass i globale markeder, som økte med over 170% i 2021 [1]. Dette skyldes blant annet økt etterspørsel etter naturgass, i tillegg til olje og kull, som resultat av at verdensøkonomien opplevde en sterk vekst på 6% i 2021 [2]. Høyere gassforbruk i Asia som følge av den økonomiske oppgangen etter Covid-19 ga også en betydelig etterspørselsøkning [1]. Konsekvensene i EU var en dobling i prisen på importert energi og en 25% økning i forbruksprisen for elektrisitet, gass og andre energikilder i 2021 [3]. Dette er illustrert på grafen nedenfor.

Russlands invasjon av Ukraina har tilført ytterligere uro i energimarkedet. Den har også understreket Europas avhengighet av russisk energi. Russland er, etter USA, verdens andre største produsent av naturgass og verdens største gasseksportør [4]. Før invasjonen sto Russland for mer enn en tredel av gassleveransene til Europa [5]. Sanksjoner, suspendering av russiske gassleveranser til flere EUland og risikoen for forsyningsmangel har ytterligere økt europeiske energipriser, fortrinnsvis olje og gass. EU-ledere har, som en konsekvens av dette, blitt enige om å fase ut all fossil energi fra Russland. Lederne har bestemt at nesten 90% av russisk oljeimport blir suspendert innen slutten av 2022 [1]. Dette frembringer ytterligere forandringer, spenninger og usikkerhetsmomenter i energimarkedet. Norge påvirkes av dette som medlem av det integrerte europeiske kraftmarkedet. De to nye overføringskablene mellom Norge og Europa, var et godt tilskudd til regulering av kraftnettet for balanse mellom produksjon og forbruk. De har derimot ytterligere forsterket påvirkningen av europeiske kraftpriser på norske kraftpriser. Dette byr også på en rekke fordelingsproblemer i norsk økonomi. Den norske stat, fylker og flere kommuner tjener stort på krafteksport til Europa, mens forbrukernes privatøkonomi blir sterkt preget av økte kraftpriser. De økte offentlige inntektene kan, riktignok, komme forbrukerne til gode gjennom bedrede offentlige tilbud som skoler, sykehus og infrastruktur. Men det var ingen som gikk til valg på hva som i prinsippet har vært en stor, ufrivillig og uforutsigbar skatteøkning.

Som et offentlig eid energikonsern som har tjent og fortsetter å tjene godt på de høye kraftprisene, stilles det ekstra forventninger til Skagerak. Det gir et moralsk ansvar for å konstruktivt utnytte de økte inntektene gjennom verdiskapning som gagner samfunnet. Her har vi noen forslag senere i rapporten. Problemene fra et turbulent energimarked kommer i tillegg til de pågående konsekvensene av klimaforandringer og den nødvendige innfasingen av fornybare energiløsninger. Norge har siden 1969 har badet i oljens energirike og økonomiske overflod. Oljeog gassutvinning er ifølge Miljødirektoratet og Statistisk Sentralbyrå den største norske kilden til klimagassutslipp med 13,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 [6]. Dette omfatter kun utslipp fra utvinning, prosessering og transport på norsk sokkel. Norsk Petroleum opplyser at nesten all olje og gass som produseres i Norge eksporteres, så det antas at utslipp med opprinnelse i norsk oljevirksomhet er betydelig større enn Miljødirektoratets tall [7]. Det er i dag kjent at miljøendringer som ekstremvær, hetebølger og flom kan skyldes klimagassutslipp som øker jordas drivhuseffekt og dermed temperatur. For å møte klimautfordringene har Norge, som medlem av Paris-avtalen , ambisjoner om å redusere drivhusgassutslipp med 55% relativt til 1990, innen 2030. Videre har Norge ambisjoner om klimanøytralitet innen 2050 [8]. Dette sammenfaller med EUs «Green Deal». Men per 2021 var utslippene kun 4,5% lavere enn 1990utslippene på 52 millioner tonn CO2ekvivalenter [9].

Hvordan kan Skagerak ta en tydelig rolle i møtet med klimautfordringene, og være motor for

innovasjon og grønn vekst gjennom etiske forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv?

Prognoser fra DNV tilsier at Norge sannsynligvis ikke møter klimaambisjonene for 2030. Projeksjonene viser at med nåværende kurs vil Norge kun oppnå en 24% reduksjon innen 2030 (31% mindre enn målet på 55%) og en 79% reduksjon innen 2050 [8]. Dette øker presset på alle aktører, inkludert Skagerak Energi. På grunn av vannkraft har Norges energisystem allerede lav karbonintensitet. Dette har Skagerak god kjennskap til. De store utslippskuttene må skje i sektorer som olje og gass, tungtransport og industri. Her har ikke Skagerak en like stor tilstedeværelse. I tiden fremover kommer det til å bli større forventninger om fornybar elektrisitet i de nevnte sektorene i tillegg til i produksjonen av grønne batterier. Ansvaret og forventningene til Skagerak vil også øke. Det gjør også rommet for nye muligheter. I årets sommerprosjekt har vi jobbet med å kartlegge noen av disse mulighetene og se på hvordan Skagerak kan bidra der behovet er størst. Da må konsernet ut av komfortsonen. Problemstillingen vi ble gitt er: Hvordan kan Skagerak ta en tydelig rolle i møtet med klimautfordringene, og være motor for innovasjon og grønn vekst gjennom etiske forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv? Vi vil i denne rapporten besvare problemstilling gjennom fire perspektiver: i) Gjenbruk av spillvarme: Vi ønsker at Skagerak Varme blir drivkraften bak et varmesystem hvor utveksling av varme skjer på tvers av industrier slik at mindre energi går til tap. Videre ser vi på alternative metoder for bruk av varme som gir fleksibilitet og stabilitet til både selgere og kunder av varme. ii) Kjernekraft: For å dekke fremtidens energibehov og erstatte fossile brensler, er man nødt til å vurdere kjernekraft som energikilde. Vi ser på hvilken rolle Skagerak kan ta innen kjernekraftutvikling i Norge. Utvikling av ny reaktorteknologi blir lagt frem, og kjente motargumenter mot kjernekraft blir belyst. Videre ser vi på hvilken rolle kjernekraft kan spille både for Skagerak og Norge. iii) Solenergi: Vi ønsker her å vektlegge deler av en solsatsning som vi mener har stort potensiale: AgriPV, flytende sol og kombinasjon med vindkraft. Det etiske perspektivet ved en eventuell solsatsning vil også understrekes. Vi vil presentere løsninger og anbefale delegering av et overordnet ansvar for bærekraft til en person eller avdeling. iv) Batterisyklus: Ifølge NHOs rapport «Grønne elektriske verdikjeder», vil global etterspørsel etter batterier vokse kraftig. Etterspurt batterilagringskapasitet antas å øke med ti ganger fra 2020 til 2030 hvorav Norge kan ha en omsetning på nær 90 milliarder kroner. Resursene som trengs til en så stor produksjon og satsing kommer til å overbelaste en allerede farlig og utnyttende verdikjede som lener seg på barnearbeid og uetiske arbeidsforhold. Det etiske grunnlaget fra forrige perspektiv videreføres her.

Gjennom hele rapporten vektlegges FNs bærekraftsmål og hvordan anbefalingene våre sammenfaller med og bygger opp under spesifikke mål. Et av de overordnede argumentene våre, som gjenspeiles i hvert av perspektivene, er at Skagerak må underbygge fokuset sitt på grønn bærekraft med hensyn til de andre aspektene ved begrepet bærekraft, herunder spesielt de sosiale og økonomiske. Dette er viktig av flere grunner. Det vil blant annet bidra til etisk forsvarlig drift og kommunisere til interne og eksterne aktører at Skagerak tar bærekraft på alvor, med en helhetlig tilnærming til de komplekse problemene konsernet og verden står ovenfor. Vi mener dette er en forutsetning for at Skagerak skal kunne ta en tydelig rolle i møtet med klimautfordringene gjennom etisk forsvarlige forretningsmuligheter. Utover dette er sambruk og gjenbruk sentralt i besvarelsen på problemstillingen. Sambruk innebærer integrerte løsninger for å håndtere flere problemer, samt bruke ressurser/arealer til flere formål samtidig. Her har Skagerak flere mulige synergier. Gjenbruk innebærer utnyttelse av eksisterende ressurser på nye områder. For Skagerak omfatter dette ikke bare materialer, men også ressurser som vann og varme. Skagerak har i tillegg mye infrastruktur som kan utvikles videre. Vi kommer til å se på gjenbruk av fjernvarme og utnyttelse av kraftstasjoner for å etablere hydride løsninger. I overgangen til et samfunn preget av fornybar energi vil fleksibilitet også bli viktig, for forbrukere så vel som aktører som Skagerak Energi. Dette tillater forbrukere å bruke mer energi ved overskudd og redusere forbruket i perioder med mindre fornybar energi tilgjengelig. Her vil batterier bli sentralt. Derfor har vi et eget perspektiv i rapporten spesifikt for dette. Vi vil videre vektlegge fleksibilitet i delen om agriPV, hvor vi belyser samarbeid med bønder for solkraft og fleksibiliteten dette gir bøndene for deres daglige energibehov.

Spillvarme

BAKGRUNN Hvert år går store mengder energi tapt i industrielle prosesser. Dette utgjør en stor, uutnyttet ressurs. I Norge står industrien for en tredjedel av det nasjonale energiforbruket. Derfor vil tiltak som øker energieffektiviteten og gjenbruk ha en betydelig innvirkning. Vi tror at fangst og leveranse av denne varmen for eksterne aktører ville skapt stor nytte for industri og samfunnet for øvrig. Utnyttelsen av spillvarme reduserer behovet for ikke-fornybare energikilder som petroleum og naturgass for oppvarming. Spillvarme kan også brukes for elektrisitetsproduksjon [10]. For at dette potensialet skal utnyttes kreves det et integrert energisystem som sammenkobler aktører med underskudd og overskudd på varme [11]. Vi mener at Skagerak her kan spille en viktig rolle for å sammenkoble aktørene, slik at mindre varme tapes til omgivelsen og blir brukt optimalt der det lar seg gjøre. Skagerak Varme har allerede noen få samarbeid med industrier som genererer og bruker varme. Men det eksisterer flere barrierer for å bedre og øke omfanget av samarbeidet . Dette kom tydelig frem med i våre møter med Skagerak Varme og Kalundborg Symbiose. Videre har vi identifisert hindrene for et slik samarbeid , og kommet med løsninger, til utnyttelsen av spillvarme.

Overskuddvarme

Høy- og lavtrykksdamp

Ekstern forsyning Elektrisitetsproduksjon

Vi ønsker også å understreke at gjenbruk av overskuddvarme har positiv påvirkning på innsatsen for å redusere både utslipp, kostnader og ineffektivitet. Gjenbruk av overskuddvarme kan dra nytte av et mer forretningsorientert perspektiv for alle involverte aktører. Kalundborg Symbiose i Danmark illustrerer dette. Gjennom samarbeid og gjenbruk av ressurser har Kalundborg Symbiose oppnådd økonomiske gevinster, og samtidig redusert miljøbelastningen og utgifter [12]. Sambruk og gjenbruk er gjennomgående tema i årets sommerprosjekt. Vi tror at en sirkulærøkonomisk orientering er helt sentralt for at Skagerak skal kunne ta en lederrolle innen utslippsreduksjon. Gjenbruk av overskuddsvarme er forenelig med en slik sirkulærøkonomisk tilnærming, da det reduserer den negative miljøeffekten av produksjon og forbruk [12]. En "semi-closed loop" av varmetransport i industrier fører til mindre avfall og optimaliserer bruken av varme. Etableringen av en sirkulærøkonomi i varmetransport er et steg videre fra tradisjonelle lineære forretningsmodeller, som flertallet av prosessindustriene i Grenland-området følger [13]. Skagerak kan her ta en ledende rolle for å koordinere sirkulæreøkonomiske løsninger på både et teknisk og organisatorisk plan.

BRUK AV VARME Flere metoder har blitt foreslått for å optimalisere utnyttelsen av spillvarme fra industriparker. Metodene skiller seg fra hverandre basert på økonomiske faktorer og energieffektivitet [14].

Reduksjon

Gjenbruk

Gjenoppretting

Lagring

Mengden spillvarme redusert ved effektivisering av varmegenererende prosesser

Gjenbruke spillvarme internt i prosess kilden

Bruke spillvarme på tvers av industripark, for fjernvarme og elekstrisitetproduksjon

Lagre varme for utnyttelse på kort og lang sikt

Her fokuserer vi på punkt 3 til 4 i forslag til hvordan Skagerak kan etablere og koordinere et sirkulært varmesystem. Spillvarme som ikke allerede er utnyttet gir forretningsmuligheter for Skagerak Varme, som her kan ta en ledende rolle i utviklingen av et varmenettverk på tvers av industrielle prosesser. Skagerak burde videre utforske varmelagring på en industriell skala for å overkomme utfordringene med belastningsubalanser mellom tilbud og etterspørsel.

Vi ser også på forretningsmuligheter for varmelagringssystemer, elektrisitets produksjon og produksjon av grønt hydrogen innenfor rammene av et sirkulært varmesystem. Påfølgende informasjon er ikke ment å være en detaljert analyse av spillvarme. De utgjør istedenfor en utforskning og veiledning rundt forretningsmulighetene for gjenbruk av termisk varme. Slik kan Skagerak ta en tydelig rolle i møtet med klimautfordringene, ved å se mot energi som går til spille rundt oss. Dette ved å skape langsiktig verdi fra uutnyttede ressurser.

SPILLVARME KLASSIFIKASJON I GRENLAND For å evaluere potensielle kunder av spillvarme har vi laget en oppsummering av forskjellige prosesser med overskuddvarme i regionen, presentert i tabellen. Per dags dato er 1,6TWh spillvarme tilgjengelig for bruk på Herøya og Rafnes. Disse tallene er forventet å øke de neste årene i takt med økt produksjon fra nyetableringer. Dette gir ytterligere uutnyttet energi i Grenland-området som Skagerak kan dra nytte av. Dette krever investeringer og en aktiv rolle i utviklingen av samarbeid mellom industrielle partnere. Fra tidligere prosjekter på Herøya har Skagerak tilegnet seg nyttig erfaring med å sammenkoble forskjellige aktører for energiproduksjon og optimalisering. Skagerak er derfor i en unik posisjon og har stort potensiale som videre koordinator for spillvarmeutveksling mellom aktører.

Status

Tilgjengelig Termisk Prosjekt Prosess/ produ Lokasj overskuddvarme energi ksjon on [°C] [MW] Vianode

Grafitt

Nordic Electro fuel

E-drivstoffproduksjon

Herøya

1200

Ingen excess heat vil bli produsert, krever elektristet Energy intensive process, excess heat available Energiintensiv prosess, lager excess heat

Planlagt Joint battery initiative

Hegra

Grønn ammoniakk

Nel, Electrolyser Skagerak, (hydrogenHydro produksjon)

Frier Vest

Herøya

100-150

Herøya

Oksygen og excess heat output

Herøya

180

Allerede utnyttet av Skagerak Varme

Herøya

350

Allerede utnyttet av Skagerak Varme

900

245

190

158

17.5

Yara

Etablert Eramet

Ineos

Kommentar

Samlet data om tilgjengelig overskudd varme i Grenland [15].

FORRETNINGSMULIGHET: INDUSTRIELL SYMBIOSE Ethvert århundre bringer med seg nye utfordringer, men også nye innovative løsninger. Dette århundret har brakt med seg innovative løsninger fra avanserte teknologier og kommunikasjonsløsninger. Tilnærminger som understøtter kommunikasjon og samarbeid på tvers av industrier er sentralt. Vi har sterk tro på at løsningen for utnyttelse av spillvarme realiseres gjennom samarbeid mellom forskjellige industrier. Vi oppfordrer derfor sterkt Skagerak Varme til å ta en aktiv rolle i utviklingen av nye konsepter som fremmer en samarbeidskultur som er av verdi for alle aktører og samtidig fremmer etiske og miljømessige forhold. Dette kan oppnås gjennom en industriell symbiose-tilnærming. Industriell symbiose betyr verdiskapning og realisering av økonomiske og klimamessige fordeler gjennom samarbeid rundt forretningsbeslutninger og utnyttelsen av felles ressurser.

Under samtale med Skagerak Varme har det flere ganger kommet frem at det ønskes at Sommerprosjektet kan virke som et verktøy som ser på muligheter for nye varmekunder og finne ut hvordan Skagerak kan være et bindeledd for flere industrier og næringer i Grenland. Om Skagerak kan ta en slik rolle vil det gi et massivt fortrinn for videreutvikling av konsernets bærekraftige horisonter. Sommerprosjektet ønsket å jobbe med noe som bygget på kjernevirksomheten til Skagerak. Dermed føltes dette som et naturlig punkt å se på, da det var etterspørsel etter nye perspektiver, pågangsmot og kreativitet. Det kom flere ganger frem at Skagerak Varme ønsker å promotere industriell symbiose i industriparker i nærområdet, og at det er noe det jobbes i forstadiene på. Med allerede etablerte varmeutvekslingsanlegg på Herøya, har symbiose begynt å ta form med Yaras levering av spillvarme til industribygg på Herøya og Porsgrunn kommune.

"Nøkkelprinsippet for industriell symbiose er utveksling av materialer, energi og vann mellom to eller flere selskaper, og snu det som normalt oppfattes som avfall, til en ressurs." -Kalundborg symbioses

Skagerak jobber foreløpig med samtaler og avtalekonstruering mellom nye aktører. De søker stadig etter nye kunder som kan motta varme, samt en helhetlig løsning på hvordan de kan være bindeleddet for industriell symbiose på Herøya. Dette er det langsiktige målet i første omgang og Frier Vest blir stedet for satsning med kompetanse og infrastruktur i fremtiden.

Dette er noe Sommerprosjektet støtter med varme tanker om fremtiden. Vi ser gjerne at dette arbeidet kommer enda bedre i gang for tidlig implementering av symbioseløsninger på større skala, som kan være kunnskap- og erfaringsgrunnlag for utvikling av Frier Vest Industripark. Under våre samtaler med Skagerak Varme og Kalundborg Symbiose ble det imidlertid identifisert noen utfordringer som må overvinnes for vellykket implementering av industriell symbiose. I de følgende avsnittene vil driverne og barrierene bak industriell symbiose bli diskutert sammen med våre foreslåtte løsninger.

DRIVERE OG BARRIERER Denne delen oppsummerer driverne og barrierene ved partnerskap for utnyttelse av spillvarme på tvers av urelaterte industrier. Resultatene følger fra intervjuer og samtaler med Skagerak Varme, Kalundborg Symbiosis og tidligere undersøkelser gjort på det samme temaet [13].

Drivere

Finansielle

Finansiell gevinst Økonomisk støtte (Enova)

Teknisk

Eksisterende nett for fjernvarme Korte distanser mellom tilbud og etterspørsel Høy temperatur på spillvarme Kommersialiserte tekniske løsninger Likevekt mellom tilbud og etterspørsel

Organisatorisk

Skageraks innflytelse i Grenland-området Skageraks omdømme

Miljø og klima

Redusere karbonavtrykk Sirkulærøkonomisk Ta en lederrolle for grønn innovasjon

Barrierer

Finansiell risiko Store investeringskostnader

Manglende kunnskap om tilgjengelig spillvarme Store distanser mellom tilbud og etterspørsel

Mangel på kunnskap om varmerelaterte problemer i forskjellige industrier Kommunikasjonsproblemer mellom urelaterte aktører Avvik fra kjerne bedriften

FINANSIELLE ASPEKTER Tidligere studier [16] og møtet vårt med Kalundborg Symbiosis viser at potensiell finansiell fortjeneste for alle aktører er den viktigste driveren for samarbeid rundt spillvarmeutnyttelse. For aktører som trenger varme, er det potensiell gevinst i tilgang til billigere varme gjennom et spillvarmesamarbeid. Dette fordi spillvarme ofte er en billigere oppvarmingsmetode enn strøm. For aktører som tilbyr varme, er det muligheter for fortjeneste i finansiell avkastning for et produkt som ellers ville blitt sett på som noe å forkaste.

Eierstruktur er en stor utfordring når ulike ikke-relaterte aktører er involvert i et prosjekt. Det er betydelige investeringskostnader involvert i å bygge infrastruktur og verktøy. I mange tilfeller er det også lang tilbakebetalingsperiode. For å møte disse utfordringene burde økonomisk støtte brukes parallelt med samarbeid fra et tidlig stadium.

TEKNISKE ASPEKTER Tekniske aspekter spiller en viktig rolle både som en driver og barriere for samarbeid rundt spillvarme. Dette kom frem gjennom møtene våre med Skagerak Varme og Kalundborg Symbiosis. Industrielle prosesser nær Skagerak Varmes fjernvarmesystem er en driver for fremtidig samarbeid. Samtidig representerer fraværet av et fjernvarmenett en teknisk utfordring som gjør det vanskelig for industrier å ta initiativ for utnyttelse av spillvarme. Det er her muligheter for videreutvikling av fjernvarme-nettet.

Ytterligere tekniske aspekter er distanse mellom tilførsel og etterspørsel av spillvarme, tilstrekkelig høye temperaturer og kommersialiserte (velutviklede) teknologier. Manglende kunnskap om tilgjengelig spillvarme for bedrifter som ikke har varme i fokus er også en utfordring. Ytterligere barrierer inkluderer sesongbaserte svingninger i spillvarmeetterspørsel. Dette er en utfordring ettersom produksjonen av spillvarme ikke følger dette samme sesongmønsteret. Tilbud kan dermed avvike fra etterspørsel. Et eksempel på dette er varmeetterspørselen til jordbruk som varierer stort, basert på om det er sol, skydekke eller regn. En mulig løsning til dette er installeringen av mellomlagsbuffersystem mellom produsenter og forbrukere av spillvarme, som beskrevet i termisk lagring delen.

ORGANISATORISKE ASPEKTER De største utfordringene for interorganisatorisk samarbeid er mangelen på kunnskap og forståelse for hverandres forskjellige prosesser og aktiviteter. Dette forklares delvis av fraværet av tillit og kommunikasjon på tvers av urelaterte industriområder. Interorganisatorisk samarbeid for spillvarme er veldig avhengig av det organisatoriske omdømmet til tilretteleggeren. Dette kom frem under møtet vårt med Kalundborg Symbiosis. For at partnerskapene skal utvikles til langsiktige, vedvarende og solide samarbeid, er det essensielt å utarbeide en delt visjon og samstemte mål mellom aktørene. Dette må være basert i tillit, ærlighet, åpenhet og delt problemløsning. Dette kan også kompensere for mangel eller knapphet på tekniske og finansielle ressurser hos enkelte aktører. Åpenhet er spesielt viktig da det fremmer enighet og samarbeid mellom aktørene, i tillegg til en bedret forståelse av hverandres prosesser og formål. Kommunikasjon basert på tillit og ærlighet er viktig for beslutninger i samarbeidsprosjekter. Dette hjelper også for forståelse av mål som deles av de forskjellige aktørene, for så å kunne realisere disse til prosjekter. Dette er spesielt viktig for aktører som ikke har varmerelaterte problemer som del av kjernevirksomheten.

KLIMA- OG MILJØASPEKTER I Norge står industrien for 41 prosent av energiforbruket, og mer effektiv energibruk er dermed et viktig tiltak. Et betydelig insentiv for å etablere spillvarmesamarbeid er potensialet for å redusere karbonavtrykket gjennom sirkulærøkonomiske løsninger. Dette samsvarer med et grunnleggende prinsipp for årets sommerprosjekt, nemlig sambruk og gjenbruk. Skagerak kan ta en ledende posisjon og være en katalysator for bærekraftig økonomisk vekst. Finansielle aspekter utgjør en viktig rolle for private selskaper, men de klimarelaterte fordelene kan være en avgjørende faktor for hvorvidt aktører tar del i et spillvarme-samarbeid, dersom det ikke er noe økonomisk tap. Med bærekraftsmålene til FN til grunn, er det viktig at Skagerak gjør industriparker så grønne som mulig. For eksisterende og nyetablerte industrier i nærområdet er det særdeles viktig å ha fokus både på fornybar energiforsyning, energieffektivisering og utnyttelse av overskuddsvarme som en ressurs for andre aktører [17][18]. Vi mener Skagerak som offentlig eid selskap, med søkelys på bærekraftsmål 17 "Samarbeid for å nå målene", kan ta første steget for å sikre synergier mellom aktører. Dermed kan de bidra til en mer bærekraftig energi- og ressursutnyttelse.

ANBEFALT LØSNING

Etter samtale med Kalundborg kom det frem hvor viktig det er med gode businessmodeller for partnerskap. Vårt forslag til en forretningsmulighet er her å danne et fellesforetak eid av Skagerak Energi og andre industripartnere bestående av konsulenter og fagfolk innen varme og vannteknologi. Kalundborg poengterte sterkt at en anerkjent bedrift med tillit hos befolkning, kommune og industri passer best til en slik rolle. Skagerak Varme startet allerede i 2005 med gjenbruk av spillvarme fra Yaras industri på Herøya [19], og vi mener derfor at det blir naturlig for denne delen av konsernet å ta en tydeligere rolle for videre utvikling av symbiose systemer.

Å danne en ny avdeling er et stort initiativ å ta, men før et slik system lages, anbefaler vi Skagerak Varme, at det opprettes stillinger/ansettelser for koordinering av samtaler og avtalekonstruering med de rette menneskene fra Skagerak og industribedrifter. Det vil si en person eller et team som jobber med utforsking av mulige nye varmekunder samt koordinering av kommunikasjon og konsesjonssøking/avtalekonstruering i forbindelse med påkobling til varmenettet. Vi foreslår at fellesforetaket kalles Grenland Symbiose. Grenland Symbiose kan tilby løsninger for å håndtere barrierene identifiserte i tidligere deler.

Grenland symbiose med Skagerak Varme som medeier blir et fasilitator som kan tilrettelegge for samarbeid og kunnskapsformidling av overskuddvarme.

KARTLEGGING AV TILBUD OG ETTERSPØRSEL Etter anbefaling av Kalundborg, er tanken at Grenland Symbiose skal stå med ansvaret for å planlegge regelmessige møter med forskjellige aktører for å kartlegge varmen og identifisere samarbeidsmuligheter basert på ressursbehov og -overskudd. Skagerak Varme la vekt på at det mangler kartlegging av spillvarme på industriparker i nærområdet. Med bedre oversikt over tilførsel og etterspørsel fra prosessindustrien, åpnes det for nye muligheter for samarbeid internt på en industri park. Screeningverktøy [20] utviklet av Kalundborg Symbiose kan brukes i en tidlig fase for kartlegging av: Type varme: damp, vann, avgass og temperaturgradient Om det er overskudd/underskudd av energi Om produksjonen er kontinuerlig eller periodisk Variasjoner, stabilitet og forutsigbarhet Først når et slik karleggingssystem er på plass vil det bli lettere å identifisere muligheter for partnerskap. Kartlegging av ressurser er ikke kun begrenset til spillvarme, men kan også brukes for vann og andre bi-produkter.

SKAPE BEVISSTHET OG TA INITATIV FOR SAMARBEID Som nevnt fokuserer de fleste bedrifter på kjernevirksomheten og kan være skeptiske til spillvarme-samarbeid på tvers av industriområder. Hvorvidt forskjellige bedrifter er bevisste på at det er et problem eller et potensiale til å gjøre noe annerledes, avhenger av bedriftens kunnskap om potensialet for utveksling av spillvarme. Grenland symbiose kan ta en lederrolle i å spre kunnskap og bevissthet om potensialet til industriell symbiose. Dette oppnås gjennom åpenhet og dialog mellom urelaterte industriområder. Videre kan Grenland symbiose utnytte det økte fokuset på bærekraftige løsninger, sirkulærøkonomi og optimal ressursbruk. Foretaket kan dra nytte av dette ved å argumentere for hvordan industriell symbiose er en bærekraftig løsning.

Selv om industriens hensyn til miljø og klima øker, er det ofte forretningsmodellen som veier tyngst, ifølge Svein Morten Rogn fra Skagerak Varme. Derfor er det viktig å knytte klima- og miljøhensyn til forretningsmodellen. Videre kan symbiotisk varmeutveksling føre til kostnadsbesparelser for energi. Det kan også skape en inntektsstrøm fra varme som ellers ikke ville vært utnyttet og redusere nedkjølingsbehov for varme intensive prosesser. På denne måten vil Skagerak Energi også ta en tydelig rolle i etablering av sirkulærøkonomi med en bærekraftig visjon. Som nevnt i konteksten er sambruk og gjenbruk viktige konsepter for vårt arbeid med sommerprosjektet. Med økt gjenbruk av spillvarme og vann kan vi dekke behov på en langsiktig og effektiv måte uten at for mye går til spille.

For å ha sterkere grunnlag i investering og kompetanse foreslås det å inkludere Herøya Industripark, Yara og eventuelle andre naturlige partnere.. Kalundborg anbefalte også å se etter uforventede partnerskap alt etter hvor det er behov for de forskjellige ressursene. Dannelse av disse partnerskapene blir det mer mulighet for å søke om finansiell støtte, fra f.eks. Enova. Slik støtte vil også gjøre partnerskapene mer lukrative og sørge for at de varer og eventuelt kan utvides.

Man må også ta høyde for at lovverket kan endres slik at det blir pålagt å gjenbruke ressurser, som fjernvarme, istedenfor å la det gå til spille. Gjennom dette prosjektet forbereder Skagerak konsernet og industrien generelt på en slik lovendring.

En slik løsning relaterer til flere av bærekraftsmålene, fortrinnsvis nummer 9 (industri, innovasjon og infrastruktur) ved at det bygger infrastruktur og støtter opp under industriell optimalisering; nummer 12 (ansvarlig forbruk og produksjon) ved at det utnytter eksisterende ressurser som ellers ville gått til spille); og nummer 17 (samarbeid for å nå målene) da det knytter sammen forskjellige aktører under et ønske om mer bærekraftig drift

KUNNSKAPFORMIDING RUNDT DISTRIBUSJON AV SPILLVARME En identifisert barriere for samarbeid er manglende kunnskap rundt varmerelaterte problemer som faller utenfor en aktørs kjernevirksomhet. Denne manglende kunnskapen skaper et mulighetsrom for etableringen av et fellesforetak med kompetanse- og kunnskapsformidling rundt varme på agendaen.

Med Skagerak Varme som en del av samarbeidet kan de legge til rette for slike overskuddssamarbeid ved å tilby tjenester som utgjør kunnskap knyttet til de tekniske aspektene ved varmedistribusjon, samt kunnskap om hvordan man kan utvikle egnede forretningsmodeller.

TILLEGGSMULIGHETER: TERMISK ENERGILAGRING

De siste to tiårene har det vært en kraftig vekst i bruken av fornybare energikilder. Dette har økt betydningen av forskning og utvikling av, blant annet, energilagringssystemer. Intermitterende kilder som vind, sol og varme produserer ikke alltid energi i takt med energiforbruket. Overgangen fra energisystemer styrt av tradisjonelle fossile brensler til fornybare energikilder, introduserer belastningsubalanser mellom tilbud og etterspørsel.

Uten tilgang til termisk energilagring må spillvarme som produseres bli brukt opp umiddelbart av en kunde. Ofte er det vanskelig å iverksette en slik sammenkobling i industrien. Produsenter av spillvarme kan ha periodisk produksjon og uforutsigbarheter i varmekvalitet. Samtidig kan kunder for spillvarme ha varierende behov, blant annet på grunn av endringer i utetemperatur. Denne problemstillingen ble tatt opp mange ganger med Skagerak Varme, og viktigheten av et mellomlagsbuffersystem mellom produsenter og sluttbrukere av overskuddsvarme ble identifisert som en løsning.

Videre er det viktig å merke seg at misforhold mellom produksjon og forbruk forekommer på ulike tidsskalaer. På den ene siden kan etterspørselen for overskuddsvarme variere fra dag til dag, noe som vil kreve kortvarig mellomlagslagring for å gjenskape balanse. På en lengre skala derimot, når varmebehovet er lavt om sommeren og høy om vinteren, trengs det sesonglangring. Sesonglagring kan være en løsning for å lagre overskuddsvarme produsert om sommeren for å brukes til oppvarmingsformål om vinteren. Nå som samfunnet i større grad skal elektrifiseres, kan det tenkes at tilgang på strøm til oppvarming kan begrenses, samtidig som at dette er en lite bærekraftig og energieffektiv måte å varme opp bygg og boliger i vårt nordiske klima. Lagring av varme over lengere perioder kan derfor bidra med å redusere belastning på strømnettet ved perioder hvor etterspørselen er høy.

METODER FOR TERMISK LAGRING Termiske energilagringsmetoder bruker forskjellige materialegenskaper for å oppnå energilagring. I henhold til den termiske mekanismen som brukes til å lagre energi kan termisk energilagring klassifiseres i 3 typer [21]. 1. Sensible: Vann og stein (ingen faseendring involvert) 2. Latent (Phase change material PCM): vann/is og salthydrater 3. Termokjemiske reaksjoner: kjemiske reaksjoner og sorpsjon Sensible lagring skjer når temperaturen til et materiale heves eller senkes, mens latent lagring skjer når fasen til et materiale endres (fast til væske eller væske til damp) uten endring i temperaturen. Begge mekanismene kan forekomme i samme materiale. Den tredje mekanismen, en kjemisk reaksjon eller en sorpsjonsprosess, finner sted på overflaten av et materiale. I alle tilfeller kan varme enten absorberes eller frigjøres fra materialet.

HVORFOR IVERKSETTE TERMISK LAGRING Det kan også være gunstig å videreutvikle muligheter for sesonglagring av varme. Skagerak Varme, ved Svein Morten Rogn, forklarer at dette også er konsepter som jobbes med i en tidlig fase, men ikke er direkte konkretisert som fremtidsstrategier. Dette gjelder både for lagring over bakken i spesiallagd vanntank og fjellhall under bakken på Herøya, opprinnelig tenkt til lagring av ammoniakk. Som presentert i forretningsmuligheten for industriell symbiose, kan misforhold mellom tilbud og etterspørsel utgjøre en utfordring. I slike tilfeller kan lagertanker kompensere for overskuddsvarmen eller mangel på varmebehov. Forenklet illustrasjon av et sammenkoblet industrisystem med termisk lagringsenhet er presentert nedenfor. Prosessene utveksler først varme seg imellom i industriparken og gjenværende overskuddsvarme transporteres enten direkte til forbruker eller lagres i en termisk tank. Et slik system skaper fleksibilitet for både produsenter og forbrukere av spillvarme. Det reduserer også behovet for avkjølingsvann drastisk og øker energisikkerheten for alle partene som er tilkoblet.

Forbruker

Industri park

Integrert lagring av termisk energi tillater ikke bare å balansere daglige tilbud og etterspørsel, men gir også muligheten til å administrere elektrisk produksjon i CHP («combined heating and power»)-anlegg, og dermed åpne for generering av termisk energi når elektrisitet er nødvendig eller når det er mer lønnsomt for CHP-anlegget [22]. Et CHP-anlegg kan for eksempel være en dampturbin for strømproduksjon som samtidig fanger opp overskuddsvarme. Som del av det overordnede forretningsforslaget vårt foreslår vi å undersøke andre lagringsmaterialer som sand og lignende for å kunne bruke vannet fra Norsjø videre i en symbiose-syklus hvor vannet kan transporteres til steder som mangler vann.

MOBILE VARMELØSNINGER Sommerprosjektet er svært imponert over Skagerak sin satsning på mobile batterier. Vi mener at dette er noe som styrker leveringssikkerhet og -fleksibilitet til et større omfang av energikunder. Derfor anbefaler vi at horisonten for mobile batterier utvides til å inkludere varme , da dette er en ressurs med potensialet for flere bruksområder. Tanken her er å finne teknologier som effektivt kan lagre varme fra vann med 5060°C og transportere det til bruk [23]. Dette hadde vært optimalt for å benytte spillvarme fra Herøya Industripark og andre lignende næringer. Som nevnt er utfordringen for Skagerak Varme å finne flere kunder for denne varmen som kategoriseres som lav temperatur. Denne temperaturen er som regel god for bruk til fjernvarme i boliger, men utbygging av infrastruktur er en kjent utfordring for utvidelse av fjernvarmenettet. Andre kunder og bruksområder til mobile varmeløsninger kan f.eks. være hyttefelt, beredskap – kommune osv. Med langtidslagring av varme i et termisk batteri, har man enklere tilgang på mobil strøm og varme. I tillegg er reduksjon av utslipp et viktig tiltak for den bærekraftige framtiden. Med sin satsning på utslippsfrie byggeplass vil vi også anbefale Skagerak å se på flere løsninger innen oppvarming og byggtørking med mobile løsninger. Fossil oljefyr ble ifølge Miljødirektoratet [24] forbudt fra og med 1.januar 2022.

Mobil fjernvarme Skagerak Varme har, i likhet med de mobile batteriene, tatt del i prosjektet med fossilfrie byggeplasser med sine mobile fjernvarmeløsninger som benytter trepellets som brensel [26.] Andre løsninger Skagerak kan vurdere å anskaffe for bruk er mobile varmepumper som Energyrent i Stavanger [ 27] og Eltrode i Tromsø [ 28] [29 ] har begynt med. Med strømtilførsel fra mobile batterier er dette en utslippsfri løsning for oppvarming og byggtørking.

Utskiftningssystem For å kunne bruke varmtvann fra Herøya kan løsninger med utskiftningssystemer over korte avstander være aktuelt. Dette er testet i Polen [25] og benyttet faseskiftende material med smeltepunkt på 70°C, som nærmer seg vårt ønskede bruksområde på 50-60°C. Transport med bruk av automatiserte systemer eller hydrogen/elektrisitet/biodrivstoff ville isåfall vært optimalt for å bidra til utslippsreduksjon. Rapporten opplyser om disse konkurransedyktige prisene gitte energibehov med avstand 0,5 km: 0.21 euro/kWh for 5 000 kWh/år. 0.11 euro/kWh for 15 000 kWh/år 0.085 euro/kWh for 25 000 kWh/år Økning av avstand har stor økonomisk påvirkning. Derfor kan det tenkes at dette systemet kan fungere best på allerede etablerte industriparker der utbygging av fjernvarmenett er en sentral utfordring.

Mobile termiske batterier Siden vi ønsker at Skagerak skal satse mer på solenergi, anbefaler vi også løsninger for overskuddsstrøm og lagringsmuligheter. Teknologien til svenske Azelio baserer seg på strømtilførsel fra solenergi som lagres som varme i faseskiftende materiale [30][31]. Man kan da ta ut varme direkte eller omforme tilbake til elektrisitet med en stirlingmotor. Norske Kyoto Group er også et innovativt selskap som Skagerak oppfordres til å etablere kontakt med. Deres termiske batteri lades også av elektrisitet og lagrer det i form av varme med opp til 90% effektivitet [32]. Her er både Hydro og Yara samarbeidspartnere. Vi ser muligheten for at Skagerak også kan bli en spillebrikke i dette markedet.

Modell for innovativt utvekslingssystem. Kilde: PICS

TILLEGSMULIGHETER: VARME TIL ELEKTRISITET Løsninger for konvertering av varme til elektrisitet er utbredt på tvers av industrier. Flere teknologier er tilgjengelig basert på faktorer som temperaturspenn, effektivitet og investeringskostnader. Industrier fra Grenland-området produserer store mengder lavkvalitets spillvarme. Dette går for det meste til spille. Det har blitt nevnt av Skagerak Varme at det er utfordrende å finne kunder for spillvarme. I tillegg er konstruksjonen av ny infrastruktur til fjernvarme i mange tilfeller ikke lønnsomt. Derfor kan en investering i teknologier for varmekonvertering være et alternativ til utnyttelse av spillvarme.

Vårt opprinnelige forslag var Rankine Cycle-teknologier. Dette skyldtes at de er modne teknologier og brukes bredt i industrien. Dette ble støttet av en representant fra Skagerak Varme. Et preliminært mulighetsstudie har også blitt gjennomført av konsulentbyrået THEMA. På den ene siden har vi tradisjonelle Rankine-Cycle som bruker vanndamp for å drive en turbin for elektrisk produksjon. Videre finnes Organic Rankine-Cycle (ORC), som bruker termisk væske med lavt kokepunkt for å drive turbinen. Begge mulighetene burde ses på under evalueringen av Rankine Cycle-teknologi.

Generelt er ORC mer interessant i et lavt til Det kan være veldig vanskelig å evaluere middels effektområde (typisk mindre enn noen få MWe). Den kan produsere forskjellige muligheter. Hvilke aspekter elektrisitet selv ved lave temperaturer. burde evalueres for å gjøre det riktige Investeringskostnadene til ORC er også valget av teknologi? Hva er økonomisk interessant? Mange aspekter må tas inn i lavere sammenlignet med dampturbiner. Med så mye lavtemperatur spillvarme vurderingen. Dette inkluderer aspekter som forskjellene i elektrisk effektivitet og tilgjengelig fra industriparker, vil ORC være et godt alternativ. Imidlertid må det utføres termisk effektivitet, påvirkningen av mer dyptgående analyser for å vurdere varmebruk, forskjeller i lønnsomhet. For høye effektområder (20investeringskostnader, tilgang, 30 MW) og høy temperatur er vedlikehold og sikkerhet. dampsyklusen generelt foretrukket. Kraften som genereres kan enten bli brukt av industriparken, av Skagerak selv til ulike formål som (for eksempel hydrogenelektrolysator) eller selges til sentralnettet.

Prosjekter for utnyttelse av spillvarme støttes økonomisk av Enova. Eksempel på prosjekter som har fått Enova-støtte er Elkems tre høytemperatur-dampturbiner med samlet elektrisk effekt på 420 GWh/år [10]. Flere næringer med høy temperatur på spillvarme etablerer seg ved Herøya Industripark og Frier vest. Dette åpner for samarbeidsmuligheter mellom Skagerak og mulige forretningspartnere. Vi anbefaler på det sterkeste at Skagerak tar initiativ med egnede aktører i en tidlig fase, spesielt nyetablerte aktører.

Electricity efficiency (η)

Temperature range (°C)

Varme Type

Rankine Cycle

0.4-0.47

>240

Gas, steam

ORC Turbine

0.05-0.20

30-480

Gas, liquid

Kaline Cycle

0.12-0.17

120-400

Gas, liquid

TEG

0.10-0.2

200-800

Gas, liquid

Thermophotovoltaic (TPV)

0.1-0.4

1000-2000

Radiation

Stirling Engine

0.1-0.4

100-700

Gas, liquid

Technology

TILLEGGSMULIGHETER: INTEGRERING AV ELEKTROLYSØR PÅ HERØYA Skagerak Energi har inngått kontrakt for levering av grønt hydrogen til HeidelbergCement og Felleskjøpets nullutslippsskip. Skageraks rolle blir å produsere og levere hydrogen på kostnadseffektiv måte til skipet. Etter samtale med Kjetil Dahl kom det frem at det skal installeres hydrogen elektrolysør på Herøya med skalar produksjon fra 2.5 MW og bygge trinnvis mot 20 MW mot 2030. For å sikre konkurranse dyktig pris på grønn hydrogen blir det viktig for gjøre hydrogen elektrolysøren så effektiv som mulig. Med effektivitet på 60-80 % for elektrolysører og resten av energien omdannet til overskuddvarme gir dette mulighet for forbedring. Dette gir mulighet for Skagerak til å direkte fange varme fra elektrolysøren og integrere den med eksisterende fjernvarmesystem. Hovedtanken er at samlokalisering med fjernvarmeanlegg gir lavere strømpriser og gjør energi utvinningen fra elektrolysør mer effektiv ved få fange opp energien i form av varme. I tillegg vil spillvarme fra elektrolyseprosessen til oppvarming av fjernvarmevann øke lønnsomheten til et slikt anlegg. En annen alternativ er å produsere strøm direkte fra overskuddvarmen. Her kan Organic Rankine Cycle brukes og dermed redusere strømforbruk. Lignende teknologi har blitt implementert, der det har resultert i en 60% reduksjon av strømforbruket [33]. Når hydrogen produseres ved bruk av en elektrolysør, vil det samtidig produseres oksygen som et biprodukt. Dermed er det stort potensial for å gjenbruke oksygenet i andre prosesser. Oksygen kan brukes videre i stålfremstilling og andre metallraffinering og fabrikasjonsprosesser, i kjemikalier og farmasøytiske produkter. Her kan Skagerak stå frem som et eksempel for nærliggende industrier ved å utnytte alle biprodukter fra eget produksjonsanlegg. Dermed ta første stege mot industriell symbiose og bygget et sirkulærøkonomi hvor minst mulig ressurser går til spille.

HOVEDPUNKTER 01 02

Øke samarbeid med ulike bedrifter for å danne et varmenettverk

Legge til rette for dialog mellom urelaterte industriområder

Kartlegge tilbud og etterspørse for varmel

Satse på termisk lagring for fleksibel bruk av overskuddvarme

Satse på mobile varmeløsninger for leveringssikkerhet og -fleksibilitet

Satse på strømproduksjon fra overskuddvarme

Stå frem som en rollefigur ved å gjenbruke ressurser fra egen hydrogen-elektrolysør

Solkraft

Bakgrunn Etterspørselen etter elektrisitet vil mer enn doble de neste 30 årene, til 60 000 TWh. DNV, et norsk klassifiseringsselskap, estimerer at 82% av global elektrisitet vil komme fra fornybare kilder som vann, vind og sol i 2050 [34]. Den største andelen av disse 82 prosentene vil komme fra solenergi på grunn av de lave kostnadene til denne energikilden.[1] Skagerak tar derfor et steg i riktig retning ved å satse på sol. Markedet for solenergi har de siste årene opplevd kraftig vekst. Energiproduksjon fra sol vokste med 23% i 2020, til 821 TWh. Dette gjorde det til den fornybare energikilden med nest størst produksjonsvekst, etter vannkraft. I Norge lå det ved inngangen av 2022 fire søknader hos NVE for etablering av solparker. Vi mener det er riktig av Skagerak å hive seg på utviklingen, da det er mange aktører som ønsker å etablere seg i markedet. Skagerak må også med på laget. Per sommeren 2022 utarbeider Skagerak sin egen solstrategi. Gjennom sin eierandel i Isola Solar har Skagerak allerede gått inn i segmentet for sol på større tak. I tillegg vurderes lønnsomheten for bakkemonterte solanlegg. Vi mener Skagerak har et fortrinn innen sol på grunn av forvaltningskompetanse, infrastruktur og lokal tillit. Vi mener dette fortrinnet kan brukes til å tenke enda større. En av de største konfliktene knyttet til solenergi i dag handler om arealbruk. I Europa ellers er det store diskusjoner rundt hva som skal prioriteres av energiutbygging, matjord, naturvern eller biologisk mangfold. Diskusjonen kommer til å bli aktuell også i Norge ettersom flere ønsker å bygge solparker her. Derfor mener vi det er viktig at Skagerak imøtekommer diskusjonen ved å fokusere på sambruk. Dette behovet underbygger alle forslagene i denne delen. Vi vil fokusere på løsninger for solenergi i kombinasjon med landbruk, vannkraftverk og vindturbiner.

AgriPV Vi støtter en solsatsning og vil belyse områder ved sol som vi mener har stort potensiale. Landbruket, da spesielt «agrophotovoltaics» (AgriPV), er et slikt område. Vestfold- og Telemark fylke har stor betydning for norsk landbruk. Fylket står for en femtedel av Norges matkornproduksjon, har en fjerdedel av landets grønnsaksareal og produserer to femtedeler av all frukt og bær i Norge [35]. 3,7 % av fylkets landareal er jordbruksareal. Sammenlignet er 94 % av landarealet skog, fjell og utmark. Dette kan omfatte naturområder hvor man ikke ønsker store inngrep, nedhogst eller utbygging av kjære naturområder. Solparker krever store arealer. I denne sammenheng kan bærekrafts mål nr. 7 “Ren energi til alle” havne i konflikt med målene om matsikkerhet og det å beskytte økosystemene på land. For å nå målene kreves det samspill mellom disse områdene. Hva om verdens energi- og matkrise kunne blitt løst sammen? Menneskelige naturinngrep burde begrenses der det er mulig. Ved å isteden utvikle landbruksarealene i Vestfold og Telemark kan man unngå inngrep i hittil urørt natur. Ved å videreutvikle disse arealene for fornybar energiproduksjon kan dette gagne både bøndene, Skagerak og lokalsamfunnet. Her er det store muligheter for Skagerak til å dra nytte av lokal tillit og lokale nettverk. I forbindelse med biogassanlegget på Greve er det allerede etablert samarbeid med bønder for gjenvinning av husdyrgjødsel. Det er mulig at disse bøndene kunne tenkt seg videre samarbeid for å ytterligere redusere utslippene sine.

AgriPV eller landbrukssolkraft er et område det forskes mye på. Det finnes to hovedkategorier av AgriPV: dyrking av vekster under overstående, fastmonterte moduler eller dyrking mellom vest-østvendte tosidige moduler (se figur). Solceller plassert vertikalt mellom vekstene kan også fungere som vindvern. Noe av det største potensialet for AgriPV finnes innenfor dyrking av frukt og bær. Her finnes det allerede overstående installasjoner for å beskytte avlingene mot vind, hagl og frost. Dersom eksisterende installasjoner byttes ut med solcellepanel, vil de utgjøre samme grunnleggende funksjon (beskyttelse), men i tillegg genere strøm.

[36]

Påvirkning Med kombinasjon av solceller og matproduksjon vil det alltid måtte gjøres en avveining mellom strømproduksjon og utbytte fra avlingen. Man ønsker størst mulig areal med solceller, samtidig som vekstene må ha tilgang på nok lys. En utfordring med AgriPV er at bølgelengdene som er spesielt viktig for plantevekst må slippe gjennom modulene. På dette området er det pågående forskning med bruk av solcellematerialer utenom silisium, som organiske eller semitransparente solceller [37].

Samtidig er det viktig å sørge for at tilgangen på vann er jevn for alle vekstene. Her kan det utvikles vannings- og sirkulasjonssystemer tilknyttet anlegget. Det finnes også eksempler på bruk av solcellepaneler i kombinasjon med landbruk hvor produksjonen ikke er negativt påvirket. Noen vekster kan dra nytte av skyggen fra solcellepanelene. Ved å skygges fra direkte sollys, mister de mindre vann.

Effekt Om AgriPV lønner seg avhenger av været i løpet av en sesong. Strømproduksjonen påvirkes naturligvis av om det er sol eller ikke. Videre viste en rapport fra 2019 at planteutbyttet ved et “normalår” ble redusert ved bruk av agriPV, mens utbyttet økte de årene det var tørke og mye sol [38]. Dette skyldtes blant annet modulenes skygge av avlingen, som reduserte vannforbruket. I tillegg vil fordamping av vann fra plantene lage et kjøligere klima for solcellene, som vil få økt effekt som et resultat av lavere temperatur. I fremtiden kan man forvente mer ekstremvær i form av lengre tørkeog nedbørsperioder. Det er flere måter solceller kan kombineres med landbruk. På Gjøvik har selskapet Energeia søkt om å etablere et solkraftverk i kombinasjon med beitedyr [39]. Videre kan man se på gressproduksjon eller andre vekster i kombinasjon med pollinerende insekter, for eksempel

bikuber. Dette understøtter bærekraftsmål 15 (livet på land). I Nederland har BayWa r.e. utviklet et prosjekt på 2,67 MW i sammenheng med 3,3 hektar bringebærproduksjon. Dette prosjektet oppnår rundt 80% effekt på elektrisitetsproduksjonen sammenlignet med et standard landbaserte solcellepaneler. Prosjektet har også økt produksjonen av bringebær [40]. Et prosjekt i Frankrike så på salatavlinger under tre forskjellige vekstvilkår: under full sol, under rekker av solcellepanel med standard tetthet og under rekker av solcellepanel med lavere tetthet. Avlingene under solcellepanelene med standard tetthet mistet 50% av produktiviteten. Vekstene under solcellepanelene med lavere tetthet, derimot, hadde like store avlinger som de under full sol. Salaten tilpasser seg til lite lys ved å øke overflatearealet til bladene sine [41].

Fremtidsnytte AgriPV kan være med på elektrifiseringen av jordbruket. Når fossile landbruksmaskiner skal fases ut, trenger man en alternativ energikilde. Sammen med batterier kan solcellene være med å drifte maskiner, drivhus eller vanningssystemer. Skagerak Energi kan dermed bidra til fremtidens energigårder og elektrifisering av jordbruket.

Det kan tenkes at det vil bli lettere for lokalbefolkningen å akseptere solkraft i kombinasjon med jordbruket, istedenfor utbygging av naturområder. Det er noe vi ønsker at Skagerak Energi skal ha i bakhodet etterhvert som andre egnede tomter blir fylt opp. Slik kan Skagerak Energi ta en tydelig rolle i møte med klimautfordringene, ved å gjøre flerbruket synlig for befolkningen.

Forretningsmodell Med tanke på de økte kostnadene av jordbrukets innsatsfaktorer, deriblant drivstoff, vil flere bønder sannsynligvis se positivt på deltakelse i slike initiativer som også har potensiale for å redusere kostnader ved landbruket. Skagerak kan her benytte seg av eksisterende nettverk og den tilliten konsernet har opparbeidet seg gjennom pågående samarbeid. Det er flere forretningsmodeller som kan benyttes. Skagerak må sannsynligvis belage seg på å ta en stor del av investeringskostnadene, men vil kunne tjene på energiproduksjonen. Det må her vurderes hvorvidt bøndene skal få dekket alt de trenger av energi fra produksjonen for så at Skagerak forvalter de resterende energiressursene. En annen løsningen kan være at bøndene og Skagerak hver tildeles en gitt andel av produksjonen. Med det siste alternativet vil bøndene ha et større insentiv for å redusere energiforbruket sitt.

Arealflerbruk: Sol- og vindkraft Vi ser også potensial for landbasert vindkraft. Landbasert vind er et politisk anspent tema, men med nåværende geopolitiske energiutfordringer, er det ikke bare mulig, men nødvendig, å tenke nytt. Det er stort behov for mer fornybar kraft. Vi mener derfor det er på tide å gjenoppta debatten om vindkraft på land for å dra nytte av de enorme mengdene med høykvalitets vindressurser som Norge har. Vi ønsker å tenke nytt rundt hva vind på land vil innebære, og se på fordelene ved arealflerbruk.

MINDRE NATURINNGREP Et av de tyngste argumentene mot landbasert vindkraft er arealbruk og naturinngrep fra vindturbiner. En måte å imøtekomme denne problemstillingen, er å se på kombinasjon av arealer for sol- og vindkraft. Å kombinere vind med sol vil redusere omfanget av naturinngrep, relativt til en situasjon hvor tilsvarende installasjoner hadde blitt oppsatt på separate lokasjoner.

ØKT AKSEPT Det er også mulig at tilstedeværelsen av vindmøller sammen med solparker, kan øke aksepten blant lokalbefolkningen. Dersom dette lykkes i å overbevise lokalbefolkningen om den positive avkastningen av vindkraft, kan det danne grunnlaget for gradvis økende innfasing av vindkraft.

STABIL FORSYNING Kombinasjonen av sol og vind kan også stabilisere energiproduksjonen. På dagen tilfører solcellepanelene energi til nettet. Dette gjøres i kombinasjon med vind ut ifra forholdene. Utover kvelden når sola går ned og vinden tiltar, tar vindkraft over som energikilde. Videre er det lite sol og mer vind når det er dårlig vær. Da utnyttes vindkraft i fravær av sol. På denne måten kan nettet distribuere en jevnere energistrøm, uten å bli avbrutt ved solnedgang.

Mindre karbonavtrykk Å kombinere sol med vind vil også redusere behovet for batterier relativt til om det kun hadde vært solbasert energiproduksjon. Dette fører til lavere kostnader og mindre karbonavtrykk. Dermed kan vind og sol i kombinasjon erstatte fossilt brennstoff mer effektivt enn hver av energikildene kan enkeltvis. Skagerak kan også bruke vannkraft, en mer forutsigbar energikilde, for å avlaste de væravhengige forholdene ved vind og sol. Vann, sol og vind har sterke mulige synergier.

Lavere kostnader I tillegg er det penger å spare på sammenkoblinger med nettet samt områdebevilgninger og -utvikling. I Australia er det estimert at konstruksjonen av en solpark ved siden av et eksisterende vindprosjekt reduserte investeringskostnadene med rundt 6 millioner AUD (ca. 40 millioner kroner). Dette tilsvarte 20 prosent av de totale prosjektkostnadene [42].

NorHybrid Det utvikles alternativer til vindmøllene man vanligvis forbinder med vindkraft på land. Norhybrid er en inkubatorbedrift som utvikler urban vindteknologi, med vertikale vindturbiner. Disse vindturbinene er kompakte, støyer mindre og kan inkorporeres i industriområder og på industritak. Dette kan gjøres i kombinasjon med solceller. Slike vindturbiner kan også settes opp i utkanten av åkere, og dermed bidra til elektrifisering av landbruket, i samspill med AgriPV.

Flytende sol Landbaserte solcelleanlegg har store fordeler, men videre utvikling av storskala installasjoner møter på en del begrensninger. Disse begrensningene skyldes blant annet kostnader, tilgang på landareal, effektreduksjon ved høy temperatur på solcellene og påvirkning på klima og biologisk mangfold [43]. Flytende sol har potensiale for å imøtekomme disse begrensningene. Ved å legge solcelleanleggene på vann, sparer man landareal som kan brukes til andre produktive formål, inkludert landbruk. I tillegg til vannkraftverk, kan flytende sol kombineres med anlegg for vannbehandling og vanning. Vannet gir også et naturlig avkjølingspotensial til flytende sol. Offshore blir avkjølingseffekten enda større på grunn av høyere vindhastigheter. Mindre støv og skygge er ytterligere faktorer som kan øke effekten til flytende sol [44]. Flytende sol-prosjekter Et prosjekt i Singapore så at temperaturen til flytende solceller generelt var 5°C til 10°C lavere enn ved takmonterte systemer. Dette førte til et 10% høyere ytelsesforhold for flytende relativt til takmontert sol. Prosjektet var i regi av Solar Energy Research Institute of Singapore (SERIS). Et sørkoreansk forskningsprosjekt sammenlignet et flytende solcelleanlegg på 100 kW med normaliserte data fra et landbasert anlegg på 1 MW. Anleggene lå nære hverandre og det ble antatt at temperatur og bestråling var omtrent lik ved begge anleggene. Resultatene viste en 11% høyere effektivitet ved flytende sol. Flytende sol er relativt ny teknologi med stor vekst. Installert kapasitet nådde 1 GW i 2018. Per April 2022 ligger installert kapasitet på 3 GW. Dette utgjør mindre enn 1% av den totale installerte kapasiteten for solkraft [34]. Kina leder an, med over 2,7 GWp. I Europa er Nederland ledende med mer enn 200 MWp av Europas totale kapasitet på 250 MWp. Portugal vil snart iverksette Europas største flytende solpark. Med 12 000 solcellepanel og en størrelse tilsvarende fire fotballbaner, har panelene en produksjonskapasitet på 7,4 GWh per år [45]. Solcellepanelene kombineres med litiumbatterier som kan oppbevare 2 GWh. Den totale investeringen lå på 6 millioner euro (rundt 62 millioner norske kroner) [46]. I 2030 vil flytende sol i Nordsjøen kunne ha en kapasitet på rundt 100 MW. Dette øker videre til 500 MW i 2035 [47].

Strategi HYBRIDE VANNKRAFTVERK Utnytte unik tilgang på store vannareal og strømnettet for å kunne kombinere sol- og vannkraft.

BYGGE KOMPETANSE, PARTNERE OG TILLIT Mens teknologien for flytende sol (spesielt offshore) modnes, kan Skagerak bygge kompetanse, partnere og tillit. Skagerak bidrar til teknologiutviklingen og posisjonerer seg for å ta markedsandeler ettersom mulighetene vokser.

EKSPANDERE OFFSHORE Offshore tilbyr større areal og muligheter. Her er det potensial for å kombinere sol- og vindkraft samt innføre andre hybride løsninger. Bygger også partnere og kompetanse offshore.

ØKE BIDRAGET Gjennom en offshore tilstedevære kan Skagerak identifisere problemer og løsninger i sektorer med stort behov for utslippskutt. Kompetanse- og teknologiutvikling rundt offshore flytende sol er også et stort internasjonalt bidrag.

Hvorfor hybride vannkraftverk Som eier av flere kraftstasjoner, har Skagerak et fortrinn. Hybride kraftverk kan være del av Skageraks bidrag for mer fornybar kraft.

Legger ikke beslag på landareal I Norge er det relevant å ville bevare landområder som brukes til matdyrking eller hvor mennesker og dyr ferdes. Relativt til landbasert sol, vil flytende sol kunne være til mindre bry for mennesker og dyr. Selv om solparker ikke har sett samme motstand som landbasert vind, kan skepsisen mot bruk av landareal for solkraft tilta ettersom det bli mer utbredt. Ved å satse på flytende sol fra begynnelsen av, har Skagerak et alternativ dersom det oppstår utfordringer ved videre utbygging av landbasert sol. Disse utfordringene kan omhandle politikk, folkelig motstand og ulent terreng.

Tilgang til nettet Dette er et stort konkurransefortrinn. Dersom flytende solceller legges ved vannkraft-stasjoner, kan de enkelt kobles på eksisterende nett. Solkraft kan dermed kombineres med vannkraft for å øke produksjonen av fornybar energi.

Tilgang på store vannareal Skagerak er i en unik posisjon med uutnyttet potensiale. Dette vil være kostnads-besparende i forhold til leie og bearbeiding av tomter for solparker. Videre, da disse vannarealene er ferskvann, har Skagerak tilgang til gunstige forhold for flytende sol. Ferskvannsareal innebærer mindre vind, roligere bølgeforhold og noe mindre korrosjon enn offshore. Dermed unngås det som er betydelige utfordringer for flytende sol ved offshore-anlegg. Dette reduserer vedlikeholds-kostnader, men også investeringskostnader, da det ikke stilles like store krav til forankring og materialdesign.

Redusert fordamping En casestudie fra Jordan viste at flytende solceller sparte 8,2% av vannet som fordampet relativt til et utdekt reservoar. 12 500 000 L vann ble spart i året [48]. Flytende solcellepanel på vannmagasinene kan dermed gjøre mer vann tilgjengelig for produksjon av hydrokraft. Da flytende sol fortsatt er i tidlig fase, fant vi ikke studier for norske forhold.

Biologiske konsekvenser Da teknologien er i en relativt tidlig fase, er det fortsatt ikke nok forskning på de biologiske konsekvensene av flytende solkraftverk. Hvordan anlegget vil påvirke livet i vannet avhenger veldig av størrelsen. Det blir pekt på at skygging av deler av et reservoar kan medføre kaskadeeffekter [49]. Reduksjonen av lys kan gjøre det vanskeligere for planter og alger og trives. Reduksjon av alger kan være positivt der alger er skadelig for annet liv i vannet. I andre tilfeller, derimot, vil reduksjon i vekster og alger gi mindre oksygen til annet liv i vannet, som kan gå utover fisk. Samtidig kan dette gi grobunn for metan-produserende bakterier, som ville utlignet den positive effekten solenergien ville hatt. Vi oppfordrer Skagerak til å ha fokus på dette fra et tidlig stadie. Med miljøkompetansen som allerede er på huset blir ikke dette vanskelig.

Hybride kraftverk Blant prosjektene som eksisterer, finnes Statkraft sitt prosjekt i Albania. Konsernet har i samarbeid med Ocean Sun, en norsk leverandør, installert et flytende solcelleanlegg ved et vannkraftverk i Albania. Prosjektet har totalt fire «flåter», hver med en diameter på omtrent 70 meter. Per april 2022 var en av disse fire i drift [50]. Flåten dekker nesten 4000 kvadratmeter, består av 1536 solcellepanel og har en installert kapasitet på 0,5 MWp. De fire flåtene vil ha en total kapasitet på 2 MWp [51].

HydroSun er et annet prosjekt for hybride kraftverk, påbegynt i 2021. Prosjektet er et kompetansebyggende prosjekt for næringslivet ledet av Institutt for energiteknikk (IFE). Målet er å «utvikle verdens første hybride sol- og vannkraftverk basert på flytende solkraftteknologi med integrert batterisystem, og nye digitale verktøy for optimal planlegging, dimensjonering, design og drift» [52]. Prosjektet varer til 2024 og vil se spesielt på bærekraft, nettstabiliserende tjenester og økonomisk lønnsomhet [53].

Andre fordeler Flytende sol har også fordeler som ikke relaterer spesifikt til Skageraks eierskap av vannkraftverk. Med flytende solcelleanlegg blir det enklere å innføre løsninger for «tracking». Dette innebærer at solcellepanelene roteres for kontinuerlig eksponering ut ifra solas posisjon. For landbasert sol kan dette øke effekten mellom 15% og 45% [54]. Økningen avhenger av type tracker, modulenes plassering og årstid. På landbaserte anlegg må som regel hvert enkelt solcellepanel roteres. Slike løsninger blir ofte ikke innført på basis av kost-nytteevalueringer. Utfallet av en slik evaluering kan bli annerledes for flytende anlegg, da det blir enklere å iverksette løsninger hvor en samling av solcellepaneler kan roteres sammen heller enn enkeltvis. Dette bidrar til økt effekt av solcellepanelene gjennom dagen. Flytende sol krever også lite materiale for infrastruktur per MW [50]. Dette reduserer både kostnader og miljøpåvirkning.

Offshore Offshore flytende sol byr på flere muligheter med større arealer. For eksempel kan Nederland dekke halvparten av landets energietterspørsel ved bruk av mindre enn 5% av den nederlandske Nordsjøen [55]. Disse nødvendige 5 prosentene for flytende sol kunne man finne ved eksisterende og planlagte offshore vind-farmer per 2019. Areal for flytende sol kan dermed bli delt med områder for havvind. Ettersom infrastruktur utbygges for havvind og akvakultur, blir det store muligheter for synergier med flytende sol. Offshore flytende sol er fortsatt tidlig i FOU-stadiet. Dette er delvis grunnet de ekstra utfordringene ved offshore-anlegg. Krevende vær, bølger og ekstrautfordringer ved saltvann innebærer større kostnader knyttet til forankring og materialdesign. Equinor har begynt med forskning og utvikling på offshore sol. Selskapet fikk i oktober 2021 konsesjon til å bygge et pilotanlegg. Anlegget på 1 MWp ligger i havområdene utenfor Trøndelagskyste [56]. I tillegg vil Equinor, i likhet med Skagerak, kunne lære mer gjennom Seidr Energiparks satsning på flytende sol. Da Equinor og Skagerak begge er deltakere i energiparken kan dette gi grobunn for samarbeid innen forskning og utvikling. Equinor har sterk kompetanse på offshore aktivitet som Skagerak kan dra nytte av.

Kombinert med vind

Hybride løsninger

Utover behovet for ytterligere fornybar energiproduksjon, er det flere grunner til at offshore flytende sol er attraktivt. For det første er det synergier med havvind, som er et satsningsområde for nåværende regjering [57].

Skagerak er godt posisjonert for å innføre hybride energiløsninger med flytende solcelleanlegg, alene eller gjennom strategiske partnerskap.

Solcelleanleggene kan plasseres i områdene mellom turbinforankringene. Her er det store uutnyttede arealer. Dette forenkler også tilkobling til det samme nettet som bygges for vindkraft. På bakgrunn av dette, estimerer DNV at hver av Nordsjøens vindturbiner, mellom 2025 og 2030, vil være tilkoblet et anlegg for flytende sol med kapasitet på rundt 1 MW [58]. Kombinasjonen av sol og vind kan også, som tidligere nevnt, stabilisere energiforsyningen. Denne komplementæreffekten realiseres både sommer relativt til vinter og dag relativt til natt.

Flytende sol-anlegg kan blant annet kombineres med ladestasjoner for elektriske maritime fartøy. Norges omfattende maritime næring gir et godt utgangspunkt for elektrifisering av skip. Av de rundt 185 maritime fartøyene med batteri som er i drift, er over halvparten operative i Norge [59]. Dette er et vekstområde støttet av Enova: mellom 2015 og 2019 ble det tildelt mer enn 600 millioner kroner til 89 landstrømprosjekter i over 60 norske havner. Elektrifisering er noe stadig flere maritime aktører ønsker for å opprettholde konkurranseevne og forberede seg for en fremtid med utslippskrav. Skagerak kan støtte og tjene på denne utviklingen ved å etablere ladestasjoner på offshore flytende solanlegg. En slik hybridløsning vil sammenfalle både med Skageraks fokus på tungtransport og eksisterende prosjekt for mobile ladestasjoner. Anleggene vil også gi mulighet for hybridløsninger med hydrogen. Denne svært eksplosive gassen vil da kunne produseres i områder langt fra befolkning, noe som kan gjøre produksjonen mer akseptabel for politikere, regulatoriske organer og folk flest. Anleggene vil også kunne fungere som fyllestasjon for hydrogen. Dette vil være forenlig med Skageraks eksisterende satsning som leverandør av grønt hydrogen til nullutslippsskipet til HeidelbergCement og Felleskjøpet.

Videre ekspansjon Inntil teknologien og kompetansen rundt offshore sol modnes, ser vi det som fordelaktig at Skagerak utnytter eksisterende tilgang til areal og infrastruktur innenlands. Gjennom dette kan Skagerak bygge kompetanse, bidra til utviklingen og posisjonere seg for å fange opp markedsandel ved senere ekspansjon til offshore-anlegg. Med sterk kompetanse innen energiforvaltning og teknologi har Skagerak svært gode forutsetninger for å være tidlig ute og bidra til utviklingen. Skagerak burde ikke undervurdere verdien av muligheten for ekspansjon fra innenlands til offshore ettersom behov og muligheter oppstår. Her er det spesielt relevant å være klar for subsidier ettersom området blir politisk prioritert. Skagerak burde heller ikke undervurdere muligheten for at offshore-anlegg kan utbygges ytterligere ettersom nye behov og løsninger vokser frem. Med offshoreanlegg vil Skagerak eie infrastruktur som kan kombineres med andre løsninger og tilegne seg kompetanse om, og partnere i, offshore-aktiviteter generelt. Dette gir muligheter for videre utvikling av energiløsninger for utslippskutt i de norske sektorene med størst behov, fortrinnsvis tungtransport og olje og gass. Dette peker mot et annet viktig poeng. Norsk kraftforsyning er tett knyttet opp mot vannkraft, som utgjør 89% av den totale forsyningen [60]. Dette er en av hovedårsakene til at Norges kraftproduksjon har den høyeste fornybarandelen og de laveste utslippene i Europa. Skagerak har lenge gjort og fortsetter å gjøre et viktig bidrag for å opprettholde denne fornybare energikilden.

Men det er ikke her hovedfokuset må ligge for at vi skal nå klimamålene. Skagerak må gå utenfor komfortsonen dersom konsernet ønsker å ta en tydelig rolle i møtet med klima-utfordringene, forstått som en innsats for å mest effektivt bidra til en bærekraftig verden. Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 50-55% innen 2030 og har som ambisjon å redusere utslippene med 9095% innen 2050, sammenlignet med 1990-nivå [61]. Per 2021 var nedgangen på 4,5% [62]. Det er en lang vei å gå. Presset for utslippskutt kommer til å øke. Det vil også fokuset på utslippstunge sektorer, som tungtransport og olje og gass. Blant annet har den maritime delen av petroleumssektoren siden 2020 hatt som mål å redusere utslippene med 50% innen 2030 [63]. Her er det ikke bare et ansvar for å bidra. Her er det også store forretningsmuligheter i samsvar med bærekraftsmål 7 (ren energi til alle). DNV estimerer at det grønne skiftet slik det nå forekommer, vil føre til en global oppvarming på 2,3°C ved århundreskiftet [64]. Dette er langt over Parisavtalens mål om å begrense økningen til 1,5°C, som Norge bandt seg til å etterstrebe ved ratifisering av avtalen. Målet er, etter DNVs prognoser, oppnåelig bare om utviklede land, som Norge, ikke bare når karbonnøytralitet, men oppnår negative nettoutslipp, altså at utslippene går under netto-null. Ved en offshore tilstede-værelse kan Skagerak posisjonere seg for å bidra inn mot områder med størst behov for, og utfordringer ved, utslipps-kutt. Slik kan Skagerak en tydelig rolle i møtet med klimautfordringene.

Internasjonalt ansvar Nødvendigheten for en kraftig norsk utslippsreduksjon handler i stor grad om internasjonal solidaritet og ansvar. Den globale temperaturen stabiliseres når CO2-utslippene når netto-null. For 1,5°C betyr dette at utslippene må nå netto-null innen 2050 [65]. Dette er en enorm utfordring, og i møtet med denne utfordringen har forskjellige land vidt forskjellige forutsetninger for utslippskutt. På grunn av svakere infrastruktur og teknologisk kapasitet vil lavinntektsland i utvikling ha store vanskeligheter med å oppnå netto-nullutslipp innen 2050. Det er derfor DNV estimerer at høyinntektsland, som Norge, må gå under netto-nullutslipp for at verden skal nå Parisavtalens ambisjoner [64]. I tillegg til å bidra til norske utslippsreduksjoner, gir flytende sol internasjonale muligheter, også i utviklingsland. Over halvparten av verdens befolkning bor mindre enn 100 km fra en kyst. Flytende solsystemer har derfor stort potensiale for å tilføre energi til et høyt antall mennesker [44]. Dette er spesielt viktig for land med stor befolkningstetthet og lite tilgjengelig landareal for fornybar energi-produksjon. Dette relaterer til bærekraftsmål 11 (bærekraftige byer og lokalsamfunn). Ved å satse på flytende sol lokalt som del av en bredere solsatsning kan Skagerak bidra til kunnskapsutveksling og løsninger for utfordringer ved flytende sol. Relevante utfordringer inkluderer sikkerhet, erosjon på grunn av fuktighet og skade fra friksjon og mekanisk stress. Dette er et viktig bidrag som følge av et globalt ansvar. Dette relaterer til bærekraftsmål 17 (samarbeid for å nå målene). Gjennom dette bygger Skagerak også intern kompetanse for å senere ta del i internasjonale prosjekter. Utover forretningsmulighetene dette gir, vil det støtte opp under bærekraftsmål 9 (industri, innovasjon og infrastruktur), potensielt nummer 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst), ved at Skagerak bidrar med utbygging av infrastruktur og arbeidsplasser i områder med behov for mer fornybar energi. Dette er selvfølgelig også i samsvar med bærekraftsmål 7 (ren energi til alle).

Bærekraft og etikk Vi applauderer Skageraks solide bærekraftsinnsats. Gjennom ledestjernen, «på lag med en grønn fremtid», kommuniserer Skagerak et ønske om å bidra til det grønne skiftet. Dette er positivt. Vi ser likevel rom for et mer helhetlig bærekraftsfokus. Bærekraftsbegrepet har flere farger enn grønn. Vi utfordrer Skagerak til å tenke større. Som et offentlig eid konsern stilles det unike krav og forventninger til Skagerak. Det økonomiske overskuddet til Skagerak har stor verdi for eierne og samfunnet generelt. Men Skagerak har en rolle for verdiskapning og positiv påvirkning utover økonomisk gevinst. I overført betydning er Norges befolkning eiere, eller i hvert fall interessenter, i Skagerak Energi, som et offentlig konsern. Skagerak må dermed påta seg et ansvar for å lede an og tørre å ta vanskelige posisjoner på områder hvor man ikke nødvendigvis kan forvente at private aktører er tidligst ute, om de tar del i det hele tatt. Oljefondets modell viser hvordan en norsk, offentlig aktør gjør etiske hensyn til en integrert del av kjernevirksomheten. En stor del av ansvaret til fondet innebærer bevaring og vekst av verdiene slik at oljeformuen også kan komme fremtidige generasjoner til gode. Men med hver nordmann som «aksjonær», er det forventninger til Oljefondet som en offentlig aktør, ikke bare som en fondsforvalter som søker størst mulig finansiell avkastning. Oljefondet har evne til, og forventninger om, å skape etisk forsvarlig finansiell avkastning. Investeringsfilosofien betyr noe for oss. Vi har et moralsk ansvar for ikke å understøtte menneskerettighetsbrudd og alvorlig miljøskade. Derfor ekskluderer Oljefondet selskaper på basis av dette. Vi ønsker ikke kun finansiell, men også etisk, avkastning. Da markedsinsentivene ikke alltid fører til private aktørers hensyn utover det finansielle, stilles det særskilte krav til at offentlige aktører tar ansvar. Skagerak er intet unntak.

Avhengighet Kinesisk produksjon Blant de vanskelige posisjonene som må vurderes av hensyn utover økonomiske, er avhengigheten av Kina for fornybar energi. Etterspørselen etter fornybare løsninger har økt kraftig de siste årene og Kina har blitt en ledende produsent. Innen produksjon av solceller har landet investert over 50 milliarder USD siden 2011. Denne investeringen er ti ganger så stor som Europas og har skapt mer enn 300 000 jobber [66]. Dette har bidratt til lave produksjonskostnader og gjort de kinesiske solcellene til de mest konkurransedyktige. Dette er positivt i den grad det fremmer fornybare løsninger. Men bærekraft er ikke bare grønn; bærekraft har også sosiale og etiske dimensjoner. Flere kinesiskproduserte produkter er ikke lenger billige om man priser inn den etiske kostnaden av grove menneskerettighetsovertredelser og brudd på grunnleggende etiske normer. Dette er det vanskelig for de frie markedskreftene å prise inn. Offentlige aktører må ta ledelsen. Utover etiske problemer ved avhengigheten av kinesiskproduserte produkter, er det geopolitiske hensyn. Her ligger det igjen et særskilt ansvar på offentlige aktører. Kina kontrollerer i dag 80% av alle stegene i produksjonskjeden for solcellepaneler, fra polysilisium til moduler [66].

Dersom Skagerak, og Norge generelt, ønsker å bygge opp infrastruktur for fornybare løsninger, er det betydelige svakheter ved en forsyningskjede konsentrert nesten eksklusivt rundt ett enkelt land. Spesielt et autoritært land hvor staten ofte griper inn i markedet av politiske motiver. Vi har de siste årene sett hvor skjøre internasjonale forsyningskjeder kan være. Siste halvår har utmerket seg som en demonstrasjon av hvordan avhengighet av ett enkelt land for en ressurs kan medføre store problemer. Russlands invasjon av Ukraina, og de påfølgende problemene, har fremhevet hvor sårbare, ustabile og uforutsigbare internasjonale relasjoner kan være. Globale løsninger og samarbeid kan ikke tas for gitt. Skagerak må ta høyde for uforutsigbarhet, reflektere over avhengigheten av enkelte land og vurdere hvordan konsernet kan være en pådriver for en mer diversifisert forsyningskjede. Selv om det øker kostnadene over en periode, har Skagerak et ansvar.

Norsk produksjon En måte å utøve dette ansvaret på kan, for eksempel, innebærer en innsats for at norsk produksjon av fornybar teknologi, som solcellepanel og batterier, skal bli mer konkurransedyktig. Dette kan gagne Skagerak så vel som verden generelt. ...men ikke nasjonalisme Fokus på selvstendighet og forutsigbarhet må balanseres opp mot de nasjonale strømningene som preger flere regioner og land. Blant annet har det vært stor kritikk av Norges utenlandskabler for energieksport og import. Det er fordeler og ulemper ved integrerte energimarkeder. Men et eksklusivt fokus på ulempene ignorerer hvordan tilknytning til andre lands kraftsystemer også kan gi Norge fleksibilitet og redusere sårbarhet for varierende tilførsel av energi over år og sesonger. I beslutningene sine må Skagerak vise forståelse for opphavet til slike nasjonale strømninger, men samtidig motarbeide og se forbi feilaktig og grunnløs argumentasjon. Skagerak kan ikke bli innadvendt eller bidra til nasjonalistiske tendenser som er ødeleggende for internasjonal velferd. Samarbeid og solidaritet er sentralt for å løse klimaproblemene.

Bærekraftsavkastning Skagerak har en lang historie som regional aktør. Det er mye å være stolt av og det er mange lokale tradisjoner og praksiser det er verdt å spille videre på i møtet med klimautfordringene. Men verden er annerledes nå enn da Skagerak ble etablert. Valg og beslutninger har nå konsekvenser utover lokalmiljøet. Vi oppnår mange fordeler av en mer global verden. Med dette følger også et ansvar. Klimautfordringer som ekstremvær, tørke og flom kjenner ingen grenser, verken i omfang eller geografisk. De som allerede har minst av ansvaret, rammes også ofte hardest av klimaforandringene. Dersom målet er en mer bærekraftig verden, må man spørre seg om det geografiske området som gir best bærekraftsavkastning er Norge. Med tanke på nettverk og kompetanse, virker det naturlig å begynne solsatsningen i Norge. Vi ser positivt på dette, men oppfordrer til større ambisjoner.

En studie gjennomført av Verdensbanken rangerte verdens land etter praktisk fotovoltaisk potensial («practical PV potential»), altså geografisk potensiale for konvertering av lys til elektrisitet. Denne rangeringen tar utgangspunkt i den totale bestrålingen fra sola på en horisontal overflate på jorda, i tillegg til faktorer som lufttemperatur, skygge, albedo (mål for refleksjonsevne) og terrenghorisont. De fem høyest rangerte landene inkluderer Namibia, Chile, Jordan, Egypt og Jemen. Nederst på lista finner man Norge på tredje siste plass, med Storbritannia og Irland under [67]. Vi anerkjenner de mange ikkegeografiske faktorene som påvirker investeringsbeslutninger. Likevel, resultatene fra studien er til refleksjon rundt hvorvidt investeringer i en bærekraftig fremtid best gjøres i Skageraks nærområder dersom målet er høyest mulig bærekraftsavkastning, i begrepets mange forstander. Sosiale og økonomiske forhold har stor betydning for hvilke grønne beslutninger man ønsker og har evne til å ta. En grønn fremtid oppnås ikke uten respekt for sosiale og økonomiske hensyn.

Eksempelvis har flere afrikanske land stort potensiale for solbasert energi. I mange av disse landene er det fortsatt omfattende bruk av fossilt drivstoff. Solenergi kan bidra til en omstilling av økonomien samtidig som levestandarden øker og verden blir mer bærekraftig. Det er også direkte fordeler for Skagerak ved en mer internasjonal orientering. Ved en internasjonal satsning, vil konsernet for eksempel kunne oppnå en mer konstant inntektsstrøm. I vintermånedene hvor det skapes minimalt med solenergi i Norge, vil solenergi fortsatt kunne genereres andre steder i verden. Norges juridiske og politiske rammeverk har en viktig funksjon i å skape og opprettholde et sikkert og åpent miljø for innovasjon og utvikling. Likevel kan dette rammeverket bidra til saktegående prosesser og rigide krav som hemmer innovasjon og utvikling. Forretninger i andre land åpner for forskning og utvikling uten de samme byråkratiske prosessene som i Norge. Dette kan få fortgang på Skageraks kompetanse og teknologiske utvikling innen solrelaterte energiløsninger.

Etiske anskaffelser Vi ønsker ikke nødvendigvis å anbefale internasjonale investeringer per se, da dette er komplekse beslutninger med mange variabler. Generelt sett oppfordrer vi til refleksjon rundt de internasjonale aspektene ved etikk og bærekraft og ønsker å se dette tydeligere gjenspeilet i konsernets overordnede strategi, kultur og beslutninger. I denne sammenheng stiller vi oss spørrende til de ressursene som tildeles Anskaffelser. Avdelingen burde bli prioritert med betydelig flere ressurser og ansatte for å kunne gjøre grundig forarbeid i kartleggingen av forsvarlig drift. Vedvarende tiltak som kontinuerlig oppfølging og pågående dialog med leverandører krever tid.

Dette blir spesielt relevant ved en bredere solsatsning. Det har blitt avdekket grove menneskerettighetsbrudd i forbindelse med Kinas solcelleproduksjon. Videre kan utvinningen av nødvendige mineraler skade lokale økosystem på lik linje som kull og kopper. Her har Skagerak en rolle å spille som en aktiv aktør som stiller krav til, og kontinuerlig følger opp, leverandører og andre relevante aktører. For å kunne møte de etiske utfordringene ved solsatsningen kreves en betydelig mengde ressurser. Vi oppfordrer til refleksjon rundt hvorvidt ressursene som tildeles denne avdeling er hensikts-messig for forsvarlig drift.

Bærekraftsansvarlig Det er heller ingen å henvende seg til med overordnet ansvar for bærekraft. Selv om bærekraftsfokuset er spredd utover konsernet, kunne det vært konstruktivt å delegere et overordnet ansvar for konsernets prestasjon på bærekraft, da med spesielt fokus på bærekraftsmålene. Bærekraftsansvarlig vil kunne sørge for at Skagerak kan satse på det grønne uten at det går på bekostning av de andre bærekrafts-dimensjonene. I forhold til de etiske dilemmaene rundt for eksempel solkraft, kan bærekrafts-ansvarlig også sørge for at Skagerak aktivt jobber for bedrede arbeidsforhold hos leverandører; oppfordrer til åpenhet og dialog rundt de etiske problemene; finner partnere, slik som interesse-organisasjoner, som Skagerak holder dialog med og/eller støtter med ressurser, som kunnskap, kompetanse og økonomiske midler; og identifiserer og engasjerer andre aktører i bransjen som kan være med på å håndtere problemene, samt sette og opprettholde en bransjestandard.

Samarbeid med andre aktører i solindustrien vil også kunne være positivt for samarbeid om avfallshåndtering av solcellepanel. Ettersom panelene blir billigere, øker forbruket. Det internasjonale byrået for fornybar energi estimerer at forbrukeravfall fra solcellepanel vil utgjøre totalt 78 millioner tonn kumulativt til 2050 [68]. Dette er store mengder avfall med potensiale for alvorlige miljøskader. Dette er samtidig et stort underestimat, siden det ble antatt at forbrukere beholder solcellepanelene sine i hele deres 30 år lange livssyklus. Om man inkluderer kommersiell og industriell bruk av solcellepanel vil dette tallet bli mye større. Det bør derfor være et prioriteringsområde for bærekraftsansvarlig å ha en klar plan for hvordan Skagerak selv skal håndtere avfall på en bærekraftig måte og bidra til ansvarlig avfallshåndtering i samfunnet generelt.

Et annet ansvarsområde for bærekraftsansvarlig kan være koordinering av Skageraks bidrag for å støtte konkurranseevnen til etisk forsvarlige produsenter. Fokus på land med forsvarlige arbeidsforhold burde være en prioritet utover det etiske, da geopolitiske forhold fort kan få stor betydning for tilgangen på nødvendige råvarer og materialer. Videre kan en bærekraftsansvarlig være ansvarlig for å kommunisere og synliggjøre Skageraks helhetlige fokus på bærekraft. Det kom frem i meningsmålingen at mange internt i Skagerak mener det er mer å gjøre for å synliggjøre konsernet og hva de gjør. Kontakt med skoler ble også nevnt flere ganger. I lys av dette foreslår vi en pitchekonkurranse som et annet ansvarsområde for en bærekraftsansvarlig. Gjennom et slik initiativ vil Skagerak kunne samle ideer fra unge samtidig som konsernet synliggjør seg som en aktør som tar bærekraft på alvor.

Neste generasjon Avslutningsvis vil vi påpeke at unge i dag er opptatt av andre problemer enn tidligere generasjoner. Tema som miljø, klima og bærekraft har en mer internasjonal kontekst enn tidligere. Verden har blitt mindre og sirkelen for omtanke omfavner nå flere mennesker og geografiske områder enn før. Klimautfordringene kjenner ikke til landegrenser; solidaritet og internasjonalt ansvar står sentralt. Dette stiller nye krav og forventninger til Skagerak. Det gir også nye muligheter. Med et større internasjonalt fokus kan Skagerak bedre synliggjøre seg for dagens unge og vise at konsernet tar klimautfordringenes grenseløse natur på alvor. Dette kan appellere til unge som ønsker seg en arbeidsplass som ser hele bildet av klimautfordringene og samtidig tilbyr oppgaver av internasjonal karakter og betydning. Ved å satse enda mer på de internasjonale aspektene, herunder spesielt etisk, vil Skagerak kunne oppnå positiv avkastning på flere områder.

HOVEDPUNKTER 01 02

Utrede mulighetene for AgriPV-løsninger

Utrede mulighetene for kombinasjon av sol og landbasert vind

Satse på flytende sol med hybride kraftverk

Ekspandere til offshore og implementere hybridløsninger

Operasjonalisere et mer helhetlig bærekraftsfokus gjennom en tydeligere integrering av FNs bærekraftsmål

Delegere et overordnet bærekraftsansvar i Skagerak

Se på muligheten av å starte en pitche-konkurranse

Mer ressurser til Anskaffelser

Batterier

Med utgangspunkt i Skageraks strategi og ansattes og eksterne bidragsytere betraktninger, har vi undersøkt hvilken rolle batterier spiller for Skagerak Energi og hvilket behov vi har i fremtiden. Dette for å utforske hvilke muligheter vi har for å påvirke utviklingen av batterier i møte med konsernets verdier: kompetanse, nyskapende og ansvarlig. For å opprettholde verdiene utforskes mulighetene i den voksende batterisatsingen. Underveis i prosessen har vi forholdt oss til, men samtidig ønsket å utfordre, Skageraks strategi og business case, forklart med et sitat fra Øystein Sæther. “Hvis vi tar utgangspunkt i en PC, så lager andre PC-en og vi softwaren”.

"Vi har et ønske om å forholde oss teknologinøytrale" Øystein Sæther

HVORDAN KAN SKAGERAK ENERGI PÅVIRKE EN GRØNNERE SUPPLY CHAIN FOR BATTERIER? Skagerak Energi er en viktig profil i Grenland-området som energiprodusent og leverandør. Med visjon om å tilby 100% fornybar kraft som en fremtidsrettet leverandør, er konsernets mål om å tilby leveranse og produksjon av den grønneste energien, svært relevant til spørsmålet vi stiller oss: Kan Skagerak Energi bidra til å påvirke grønnere produksjon og bruk av batterier gjennom å kontrollere egen verdikjede for ny utvikling? Vi stiller oss selv dette spørsmålet av tre grunner; 1. Skagerak Energi har i våre øyne vist engasjement rundt grønn energileveranse, gjennom deres FoU prosjekter blant annet gjennom utslippsfrie byggeplasser, mobile batterier og smart el-billading. Disse viser til fleksible løsningene som kan komme til å bli mer og mer etterspurt i hverdagens elektrifisering. Dette gjelder også solsatsningen som tidligere beskrevet i rapporten, hvor energilagring i batterier vil være essensielt for det grønne skiftet i handlingsrommet vi har. 2. Vår forståelse er at bærekraft ikke bare er grønt. Vi ønsker derfor å se på hvordan Skagerak Energi kan arbeide med å levere fornybar energi gjennom kontinuerlig bærekraftige ledd. Her går vi inn i muligheter konsernet har i å påvirke livssyklusen til utviklingskomponentene sine og bli med på batterisatsingen som mer enn en forbruker. Vi mener at Skagerak Energi har et ansvar i eskaleringen av det grønne skifte og ønsker derfor å besvare hvordan Skagerak kan skape nye forretningsmuligheter innen batteriindustrien og samtidig gjøre forretningsområdet mer bærekraftig. 3. Batteriindusstrien kan spille en viktig rolle for Skagerak sine innovasjonsprosesser, men også for lokalsamfunnet. Dette da det blir planlagt etablering av batterivirksomhet på Herøya, av den syntetiske grafittprodusenten, Vianode. Etableringen kan være et imperativ for å få batteriproduksjon til regionen. I våre øyne har konsernet har et lokalt og globalt ansvar for å sikre grønn og etisk industri for fremstillingen av noe som kommer til å spille en sentral rolle i fremtidens energi leveranse. Industrien i Vestfold og Telemark har gjennom sin arena Green Industry Cluster Norway satt "ambisjon om å gjøre Telemark til en klimapositiv industriregion innen 2040. " [69]

MØTE MED FLEKSIBILITETEN "Fremtidens kapasitet og infrastruktur har mye å si for vårt behov og i hvilken grad Skagerak Energi må belage seg på batteri som utviklingskomponent. Det er flaskehalsene i nettkapasiteten som i dag gjør batteri interessant. Samt utfordringen med å møte prisvolatiliteten og tilrettelegge for dette.” Sigrid Toverud

Fra vårt innsiktsarbeid er det klart at fremtidens energibehov avhenger av kapasitet, fleksibilitet og stabilitet. I forhold til dette ser man gjennom den internasjonale batterisatsingen at uten batterier vil de mobile og bærekraftige mulighetene bli vanskelige, om ikke umulige, å realisere [70]. I møte med disse utfordringene er det som nevnt, batterier som er mest aktuelle, for utvikling i forsyning- og leveringssikkerhet. Spesielt ved bruk i nett og energilagring for Skagerak. Her ser man også mulighetene for batteri som energilagringsløsning i energi- og nettselskapene. Dette f.eks gjennom beredskapsløsninger i nedetider hvor det trengs mer strøm eller bistå i nettbrudd eller å dekke ut eventuell ubalanse. For privatpersoner er det også muligheter for bruk i private hjem som en avlaster i tider strømprisene er høye gjennom opplading fra strømleverandør eller egne energikilder. Skagerak Energi sin visjon er å være en fremtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Men selv med utbedring har strømnettet begrensninger for hvor mobilt og fleksibelt det kan bli.

Det er tydelig et økt fokus på naturforvalting og miljøbeskyttelse rundt utbygging av energileveranse. Sommerstudentene er enige med Skagerak om at det ønskes flere mobile løsninger for å sikre stabil og pålitelig strømleveranse. Gjennom å ta en tydeligere rolle i møte med fremtidens energileveranse er målet å kunne begrense nettapet og møte etterspørselen for høyere fleksibilitet i leveringsmønstre. Disse i henhold til Skageraks utvalgte hovedmål innen bærekraftigutviklingsmål 7 (ren energi til alle) og 12 (ansvarlig forbruk og produksjon). Men spørsmålet er: hvor miljøvennlig er egentlig energileveransen hvis batteriene som blir brukt er grå og ikke grønne? Vi ser strategiske partnerskap som en nødvendig løsning for å kunne påvirke akselereringen av nytenkende fremtidige løsninger for å møte fleksibiliteten i energileveranser. Batteriteknologien som blir utviklet er svært interessant og mye tyder på at dette vil være noe Skagerak Energi vil forholde seg til som en komponent i fremtidig utvikling.

Sommerprosjektet ønsker å utforske hvordan batteriprodusenter kan bli et nytt spennende forretningsområde for Skagerak Energi, og hvordan strategiske partnerskap kan formes for å oppnå dette.

HVORFOR SER VI PÅ BATTERINDUSTRIEN SOM ET MULIG SATSINGSOMRÅDE? Som nevnt over, viser vi til Skagerak sin bakgrunn med batterier som en tydelig komponent i flere forretningsutviklingsprosjekter og som en del av konsernets strategi. Dette innenfor solsatsing, nettap, fossilfrie byggeplasser og mobile ladestasjoner. Sommerstudentene ser positivt på en involvering i batteriindustrien for å kunne påvirke utvikling og forbedre og utvikle kompetanseutveksling. Dette vil ha en betydelig påvirkning i genereringen av vekst i Grenland innenfor industri, arbeidsplasser og tilflytting. For å kunne oppnå dette er det flere risikoer vi kommer til å måtte møte på og som vi i flere tilfeller må overkomme. Gjennom samtaler med nøkkelpersoner i Skagerak, kommunen, batteriindustrien, lokal industri og energibransjen har vi utarbeidet en forretningsmodell med vårt perspektiv.

I arbeidet med å identifisere et mulighetsrom, har vi først sett på lokale muligheter for så å tenke på mulighetene for en nasjonal satsning. I Skagerak Energis ånd har vi konkretisert oss inn mot en nasjonal satsing med utgangspunkt i Grenland. Med utgangspunkt i vårt eget case--hvordan kan Skagerak bidra til en grønnere batteriindustri?--har vi gjennom samtaler med kommunen, Agder Energi, Morrow Batteries og Vianode konkretisert caset for å analysere hvordan Skagerak kan fasilitere for økt grønn batteriproduksjon i regionen. Vi ser det som mest effektivt at dette gjøres gjennom strategiske partnerskap og økt synlighet rundt Skagerak Energis industrielle kompetanse. Vi tror at deltagelse i industrietablering kan generere et sterkt FoU- og innovasjonsmiljø som understøtter nyetableringer i regionen. Skagerak blir gjennom dette en tydelig lagspiller for grønn omstilling.

FORSYNINGSSIKKERHET I lengre tid har Asia dominert produksjon og materialmarkedet i batteriindustrien. Men de siste par årene har en klar trend utviklet seg i EU innen massive investeringer for å utvikle infrastruktur og rammeverk til egen batteriproduksjon. I respons til den forventede etterspørselen de kommende årene, "...har kraftmarkedet en viktig rolle i å sikre at det er løpende balanse mellom forbruk og produksjon" [71]. Dette er grunnleggende for all økonomisk aktivitet for samfunnet vi lever i. Denne sikkerheten har blitt satt på prøve gjennom Ukrainakrisen og krig i Europa. Her har avhengigheten av det globale forsyningsnettverket blitt understreket og satt på prøve, selv for land som ikke er direkte involvert, men fortsatt blir skadet av økonomiske sanksjoner. Som en instrumental produsent av gass i Europa, har Russlands utestenging fra kraftmarkedet og boikotting av russiske varer vært destruktivt. Dette viser at når et monopol oppstår, vil alle falle med hvis ressursen forsvinner. De siste par ukene har det oppstått mye politisk uro mellom Kina og USA med Nancy Pelosi's tur til Taiwan. Dette har skapt mye usikkerhet i Øst-Asia og kan føre til teknologisk usikkerhet hvis problemene skulle eskalere. Dette gjelder også med batterier. Her vil vi fremheve realiseringen som har begynt å oppstå i Europa med å fremme nasjonal produksjon og viktigheten av å kunne stå for egen produksjonskjede.

TALL OG PROSENTER - LEDERE I MARKEDET 6 selskaper var ansvarlige for 87% av batterisalg og batterimetaller i 2020. Verdien på batterikjeden er i 2022 ca 690 mrd NOK 140 millioner elbiler globalt forventet innen 2030

Mindre enn 5% av alle litiumionbatteirer blir i dag resirkulert 30-40% av batteriets vekt kommer fra batterikatoden 11 millioner metric tons av litium-ion batterier skal på dynga mellom i dag og 2030

Data: IEA [72], [73]

HVA SKJER I MARKEDET? INTERNASJONALT Som sistnevnt, har Asia dominert store deler av batteriindustrien i flere tiår. Med mer fokus rundt å sikre eget forbruk gjennom den grønne omstillingen, har EUs tatt grove tak og investeringer for å utvikle stabile og sikre rammeverk rundt Europeisk batteriproduksjon. Disse omfatter hele verdikjeden fra etisk utvinning av råmaterialer, bruk, og gjenvinning av essensielle elementer, for å nå åpen strategisk autonomi og akselerere bruk og tilgang til grønnere kraft. Med EUs Green New Deal ser vi at batterisatsingen ikke bare er et attraktivt satsingsområde, men også retningslinjene for hvordan en stabil og bærekraftig batterifremtid burde utvikles [74]. Dette gjennom løsninger som omfatter industriell symbiose og ordninger for resirkulering av batteriets livssyklus da batteriene må være brukbare, ladbare og resirkulerbare. Her er spesielt materialer som kobolt, litium, nikkel og bly interessante, da standarder til produksjonens karbonavtrykk og materialer forventes mer og mer å bli produsert i respekt til sosiale og økologiske menneskerettigheter.

Litiumioncelle

Anode

Katode

litiumioner og separator

Den estimerte utviklingen og forventet behov av batterier har dermed startet en blest rundt forskning med fokus på positiv innvirkning med en grønnere verdikjede. Et eksempel på dette er Münster Electrochemical Energy Technology (MEET) ved Universitetet i Münster som har blitt kåret til et av de fremste batteriforskningssentrene i Europa. Disse har blant annet mottatt flere millioner i forskningsstøtte til batterier basert på superkondensatorer, saltvann og resirkulering som en løsning på å minske sosialt- og miljøskadelige problemer [75]. Videre ser vi et fokus på batterieffektivisering gjennom forskjellige mineraloppbygninger. Dette er fordi mineralene brukt bestemmer alt fra ladbarhet, til levetid og effektivitet. Flere av batteriets essensielle materialer er også svært omdiskutert, på grunn av assosiasjoner til uetiske og uredelige utvinningsprosesser. En bærekraftig industri er essensiell for sosial, miljømessig, og økonomisk bærekraft. Her har Important Project of Common European Interest (IPCEI) kommet med flere insentiver for batteriproduksjon som skal ha en positiv innvirkning på sosiale og økonomiske aspekter. Dette er noe Norge ikke er med på. Likevel er de uetiske problemene batterier omfatter, verdier som er viktige for Norge og Skagerak. Engasjementet bak batterier jobber derfor også på å løse disse problemene.

ETIKK/UETISK PRODUKSJONSKJEDE I dag er Litium-ionbatterier de mest brukte i alt fra PC, musikkspillere og annen elektronikk, til elbiler og byggeplasser. Denne typen teknologi lar oss utvikle innovative teknologiske løsninger til det daglige bruk og energilagring, men teknologien er også omstridt på grunn av assosiasjoner til en miljøskadelig og uetisk produksjonskjede. Batteriene består ofte av flere sjeldne råmaterialer fra land i utvikling uten stabile rammeverk infrastruktur for utvinning. Det har blitt rettet mye kritikk mot hvordan noen kan påstå at dette er et grønnere alternativ til fossilt som del av det grønne skiftet [76]. Det er også godt kjent at batteriproduksjon og materialer lett kan spores tilbake til etiske dilemmaer rundt barnearbeid og eksponering til giftige stoffer. Batteritypen litium-ion NMC, bestående av nikkel, mangan og kobolt, er spesielt knyttet til de etiske dilemmaene [77]. Denne batteritypen har blitt regnet som de mest ideelle for elbiler mye på grunn av energitettheten og rask oppladning. Skagerak tar også for øyeblikket bruk denne typen Litium-ion NMC batterier (Samsung SDI cell) i sine prosjekter.

Flere av de etiske dilemmaene er knyttet til essensielle metaller i katoden til batteriet. Her spiller kobolt en viktig rolle, da den brukes til å stabilisere de andre elementene. I dag regnes denne lille delen for å være den dyreste delen av batteriet [78]. På grunn av dette kan den komplisere den forventede oppskaleringen av batteribruk. Det er også økologiske bekymringer rundt produksjonen av litium, da litiumekstraksjonsprosessen bruker mye vann - omtrent 500 000 liter per metrisk tonn litium . I dag kommer mer enn halvparten av verdens forsyning av litium fra Sør-Amerikas litiumtriangel, som dekker deler av Argentina, Bolivia og Chile. Allerede et av de tørreste stedene på jorden [79]. I tidlig 2022 økte prisen på batterimetaller betydelig. Som vist i grafen under har litium blitt sju ganger så dyrt som i 2021. Kobolt og nikkel øker også gradvis. Denne kraftige prisveksten kan skape utfordringer for elbilindustrien og fremtidige mål for elektrifisering. Dette gjelder også for Skagerak Energi da flere av deres innovasjonsprosjekter avhenger av batterier. Vi ser at det kan være på tide for Skagerak å gjøre en innsats i å finne batterier med lavest mulig miljøkonsekvenser og karbonavtrykk.

De økte prisene har også økt presset på teknologiutviklingen, da man må løse utfordringen ved å finne mindre mineralintense batteriløsninger. Da det med dagens teknologi er noen materialer som er uunngåelige, er det et stort mulighetsrom med alternativer som kan målrettes mot både kostnadseffektivitet og etiske dilemmaer. Koboltfrie batterier er et alternativ som allerede er lett tilgjengelig og tatt i bruk i forskjellige sektorer. Eksempler på noen av de vanligste og mest brukte er vist i diagrammet ved siden av. Hvis man sammenligner koboltfrie batterier med NMC-batteriene , er opptreden gjennomsnittlig ca. like bra eller bedre på punkter som livspann, trygghet og pris. Dette tyder på at det finnes konkurransedyktige og bevisste alternativer man kan ta når man velger batterier.

(C)

Bruken av disse alternative batteriene har også blitt testet med sol-, vindproduksjon og i maritim transportsektor. Dette er for å teste nyttigheten og ytelse av spesielt LMC batteriene uten kobolt, da de beregnes som mer brann- og bombesikre. Tesla har også besluttet at alle sine elbiler, av Model 3 og Y, benytter LMC-batterier uten kobolt da det har vært flere ulykker grunnet dårlig temperaturstabilitet [80]. Batterier uten kobolt har også et fortrinn med at materialene er mer tilgjengelig og kan fremstilles fra områder og selskaper med regulerte arbeidsforhold, selv lokalt her i Norge. Det finnes flere alternativer enn å bare bytte type batteri, da internasjonale initiativer i dag aktivt donerer store summer i støtte til forskning på effektive og fornybare løsninger til batteriteknologi med høyere energitetthet. Dette er spesielt oppimot neste generasjon batterier som er forventet å komme i 2025. Her ser vi også bruk av superkondensatorer, saltvann og materialgjenvinning som en løsning på å minske mineralintensitet.

MATERIALGJENVINNING OG BATTERIPASS Etter at batteriet har kommet til slutten av sin brukersyklus, ender de ofte på fyllinga uten å utnytte de komponentene som fortsatt er høyest brukbare. Kun nylig har bruk av resirkulerte «second life» batterier kommet kommersielt inn i markedet [81]. Her har man mulighet til å utnytte batteriets potensiale selv etter at de er utslitte. Her trenger vi å finne flere måter å møte nåværende og fremtidig behov i tandem med kappløpet om grønn omstilling.

https://www.rystadenergy.com/newsevents/news/pressreleases/powering-up-global-battery-demand-to-surge-by-2030supply-headaches-on-the-horizon/

Sosial og økonomisk bærekraft innen batterikjeden kan også styrkes gjennom å ta mer kontroll innen produksjon- og gjenbruk av materialer. Ifølge grafen under, ser vi at det er en stor forventet økning i fremtidig etterspørsel av batterier til alt fra personlig- til industrielt bruk. Det tilsier også at vi vil trenge mye mer av de essensielle materialene enn det vi har kapasitet til nå. Denne økte etterspørselen kan, og burde, møtes av gjenvinnbare materialer, da dette sterkt reduserer behovet for å utvinne nye stoffer.

Resirkulering av batteriets materialer vil derfor være essensielt. Her har EU tatt tunge tak gjennom deres "Project Crocodile", hvor målet er å drastisk redusere forsyningsrisikoen for den europeiske industrien ved å øke effektiviteten av gjenvinningsprosesser for kobolt og andre relevante materialer. Dette er en nødvendig løsning basert på ansvar over eget forbruk. Siden både konsumpsjon og avfall øker, må vi ha løsninger på hvordan man kan bli kvitt disse materialene på en bærekraftig måte både for miljø og sirkulær økonomi.

Samme type initiativer ser vi i Norge med verdens største batterifabrikk kommende i Fredrikstad. Denne gjenvinningsstasjonen har kapasiteten til å resikulere alle nasjonale batterier med planer om fremtidig import fra andre land. På batterier som gjennomgår en slik prosess har det vært snakk om sertifisering av gjenvinnende og grønne batterier gjennom Batteripassinitiativer. Dette vil være et pluss for norske batterier som har mål om å skille seg ut fra andre batteriprodusenter som verdens grønneste og mest etiske batterier.

Her kan man ta inspirasjon fra Global Battery Alliance (GBA), der over 100 samarbeidsorganisasjoner jobber for å etablere en etisk og bærekraftig batterikjede innen 2030. GBA initiativet ble grunnlagt i 2017 ved World Economic Forum som en samarbeidsplattform, og har møtt sterk politisk velvilje i EU og blant G7- landene [82].

Skagerak Energi er vandt til å kunne vise til gode resurser og opprinnelsesgaranti på strømmen de selger. "Opprinnelsesgarantier er en frivillig merkeordning for elektrisitet for å gi forbrukere et valg mellom fornybar og ikke-fornybar elektrisitet." [83]. Denne type ordningen vil bli like relevant i forhold til bruk av batterier i fremtiden da industri og folk bryr seg mer og mer om Formålet med batteripasset er å sette et hvor strømmen de utnytter kommer fra. kvalitetsstempel på verdikjeden til Dette vil også gjelde for lagring av denne batteriene. Her spiller man på villigheten til strømmen. åpenhet blant partnere i produksjonskjeden, men også en Som belyst i rapporten, utgjør langsiktig, klar og intuitiv sammenligning produksjonen av et oppladbart batteri – av standarder til batterier. Her vil batteriets fra gruve til elektrisk kjøretøy – betydelige fremstilling bli målt opp mot alle gjeldende sosiale og miljømessige risikoer og har ESG- (Environmental-, Social- and stor påvirkning på sluttproduktets Coorporate Governance) og livssykluskrav bærekraft. EU og Norge har store basert på en omfattende definisjon av et ambisjoner om å resirkulere og produsere bærekraftig batteri. Passet vil være en verdens mest bærekraftige batterier og global, digital plattform med sikker deling disse initiativene kan være midler for å av informasjon og data. realisere og bevise innsatsen.

"Ensuring secure, resilient and sustainable EV supply chains will be key to acceleration global uptake" - IEA

Bærekraft har utgjort 30% av anskaffelsesprosessen til batteriene som Skagerak Energi tar i bruk. Dette var nesten like stor vektlegging som pris. Selv om dette er veldig bra, vil vi argumentere for at anskaffelsesprosessen ikke har gått dypt nok i hvilken type batterier som blir brukt eller mulighet for bruk av andre typer batterier. I det minste burde Skagerak også kunne argumentere for bruk av litium-ion NMC batterier. Ved å implementere opprinnelsesgaranti på batterier, vil Skagerak Energi kunne ta en tydelig rolle i å påvirke positiv produksjonssyklus og implementering av sirkulær økonomi.

NASJONALT Norge er kjent verden over som en elbilhovedstad hvor 54% av alle biler er elektriske. Dette tallet blir hele 74% hvis vi teller med hybride biler. Videre har regjeringen bestemt at alle biler etter 2025 skal være utslippsfrie [84]. Som svar på økende bruk og etterspørsel av elbiler, har det akademiske og industrielle fokuset på batterier vokst mer og mer. «The Battery Coast», Norges bidrag til energikappløpet, er allerede en sterk drivkraft innen både utvikling, integrering og teknologi. Dette til tross for at Norge ikke kom seg på IPCEI-initiativet for batterier. Her har materialfabrikker som nikkel, mangan og litium-fosfor, alle viktige deler av en anode, etablert seg i håp om å bringe produksjonskjeden av batterier innenlands. Som svært avhengig av batterier, vil det være nødvendig at Norge skal kunne forsyne seg selv, slik som vi er vandt med kraft. I respons til den voksende nasjonale og globale trenden, kom Norge med en ny nasjonal batteristrategi i juni 2022. De siste tre årene har etterspørselen etter batterier nesten tredoblet, og det globale markedet forventer etterspørsel opptil 20 ganger så stort de neste åtte årene [85]. De ti grepene i strategien har som mål å videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede. Disse grepene inkluderer lederskap, fokus på industrielt partnerskap og tilrettelegging for mer fornybar krafttilgang.

Selv om det er et steg i riktig retning, mener flere at “...det er for tregt og for sent. Ting må skje fortere” (Marcus Våle, PM Morrow Batteries). Strategien tyder også på at satsingen ikke bare fokuserer på teknologien, men også at det skal være et positivt og bærekraftig tilskudd til det norske kraftmarkedet. Internasjonalt har Norge et godt rykte når det kommer til fornybar energi og bærekraftige løsninger, men de siste par årene har Norge fått mer negativ oppmerksomhet rundt mangel på tiltak for effektivisering. Flere rapporter om overgangen til et utslippsfritt Norge nevner at energieffektivisering står for en stor del av tiltakene som Norge må ta for å nå fremtidige mål. Her kan Norsk industri ta en tydeligere rolle gjennom batterier som en måte å bidra til den grønne overgangen.

I Norge er vi vant til å ha naturlig lagringskapasitet av energi gjennom vannkraft. De siste årene har vi sett noen av komplikasjonene som kan oppstå, ved for eksempel kalde vintre, lite vann i magasiner, krig, pandemi og energikrisen. I tillegg til en enorm økning i etterspørsel på elbiler globalt og nasjonalt, vil trolig de strømprisene vi nå ser, øke behovet for batterier som en avlaster for å senke eget forbruk. Batterier vil også være det mest funksjonelle for å utnytte og levere energi fra solceller og vindkraft. Dette gjelder også ønsket om å møte volatiliteten ved effektuttak (Øystein Sæther). "En batterivirksomhet vil være i en bransje med tøff konkurranse på kvalitet, pris og leveransestabilitet med krevende globale kunder." [86]. Men her har Norge flere fortrinn når det kommer til å adaptere batterier som et satsingsområde gjennom høykompetent arbeidskraft og feilfri produksjon. Her er det videre muligheter for å koble "... norsk materialproduksjon med vareproduserende industri og bygge på vår lange erfaring fra materialteknologi, metallurgi, elektrokjemi og høyteknologiske industrielle prosesser." [86]. Grunnet dette, kan Norge bli en viktig aktør i utviklingen av en grønnere europeisk batteriindustri og bidra til å akselerere overgangen fra fossile energikilder til grønn kraft. Innen få år kan en norsk verdikjede for batterier sysselsette flere titalls tusen personer i Norge, og innen 2030 kan omsetningen bli nær 90 milliarder kroner, mener NHO i deres skriv om norsk batterisatsing fra 2021. En av forutsetning for dette er at det utvikles konkurransedyktige betingelser for investeringer i Norge.

NASJONAL TEKNOLOGIINNOVASJON Fra 2020 til 2021 økte etterspørselen på elektriske kjøretøy globalt 140%. Uavhengig av at Norge ikke er med i IPCEI (Important Projects of Common European Interest), ser man at det er stor interesse innen teknologisk utvikling som tør å utfordre markedet under tidspress da vi nærmer oss new generation batteriene i 2025 [87].

https://www.youtube.com/watch?v=_V3bIzNX4co"1. https://h2020-crocodile.eu/project-2/ https://www.youtube.com/watch?v=_V3bIzNX4co https://iea.blob.core.windows.net/assets/4eb8c252-76b1-4710-8f5e867e751c8dda/GlobalSupplyChainsofEVBatteries.pdf

Morrow er en av de som har etablert seg på batterikysten med et ønske om å produsere batterier på en mer etisk måte gjennom ny litium-svovelteknologi. "kilde" Med mål om å være operasjonelle i Q4 2024, er de nå i prosessen med å etablere en 43 GWh-gigafabrikk som utnytter 100 % fornybar vannkraft til å produsere batterier med lavest mulig CO2 fotavtrykk [88]. Den koboltfrie teknologien, LMNO battericeller, knyttet til denne tilnærmingen vil posisjonere Morrow for kostnads- og teknologilederskap ved å bruke betydelig billigere og lokale materialer som Nikkelverket og Eramet som lokalprodusenter av nikkel og mangan.

Av batteriprodusenter ser vi etablering av FREYR i Mo i Rana og Beyonder i Sandnes som aktører for mer etisk batteriproduksjon. Hydrovolt er også banebrytende som skaper av Norges første, og verdens største, batterigjenvinningsstasjon i Fredrikstad. Denne kommer til å resirkulere over 12 000 tonn batteripakker hvert år. Dette vil dekke godt over nasjonalt forbruk og ser til å importere fra andre land etter hvert. Dette vil bidra til positiv endring av mineralutvinning og utvikle batterier som håndterer flere ladesyklusser, er tryggere og, etter hvert, mer økonomisk gunstig. Her ser vi at det etiske også kan være økonomisk, da 1 tonn kobolt koster det samme som 200 tonn med svovel. Lokalt i Grenland ser vi også at engasjementet for batterier har tatt av gjennom etablering av Vianode på Herøya. Som et selskap under Elkem, planlegger de å etablere en syntetisk grafikkfabrikk med kapasitet til å lage anodematerialer til 20.000 elbiler årlig. Dette vil være en viktig distributør for norske batterier.

SKAGERAK, SETT KRAV SOM TILLITSFULL AKTØR! Som en produsent og distributør av fornybar energi har Skagerak Energi etablert et klart ønske om å vise innsats og vilje for å oppnå en grønn omstilling. Innenfor denne innsatsen ligger også et ansvar for å påvirke anstendighet og bærekraft både opp- og nedover i verdikjeden. Det vil si at hvis fokuset og målet er å fremme fornybar energi, er det viktig at resursene man utnytter for å oppnå dette ikke motstrider målet. Ifølge NHO, representerer batterier den elektriske verdikjeden med størst antatt omsetningspotensial i Norge. Dette er på grunn av de mobile og frie løsningene man kan tilby gjennom å bringe energi og kraft til steder uavhengig av strømnettets utvikling og kapasitet. Batterier anses som en kjerneteknologi for omstillingen til fornybar energi, særlig i transportsektoren [86]. At Skagerak tar del i denne utviklingen vil vise at Skagerak Energi tar en tydelig rolle som tillitsfull aktør i overgangen fra fossile energikilder til grønn energilagring. Dette øker Skagerak sine muligheter for å oppskalere de mobile løsningene som de jobber aktivt med. Med dette og Norges nyutviklede batteristrategi vil vi argumentere for at viktigheten til batterier kommer til å øke for Skagerak, da vår utarbeidelse og bruk hviler på teknologiens kapasitet og utvikling. Da Skagerak Energi er vant til å kunne vise til opprinnelsesgaranti på strømmen de leverer, er det desto viktigere at Skagerak også kan vise til redelig bruk av transport av denne kraften. Dette gir forbrukere valget om å bruke fornybar energi – et valg som kommer til å bli mer etterspurt.

Som en fremtredende aktør i regionen, har Skagerak Energi kapasiteten til å utfordre markedet ved å stille anskaffelseskrav og knytte fremtidige forventninger til batteriteknologien. Skageraks prosjekter innen elbillading, solenergiproduksjon, batterilagring og krafthandel er sentrale bidrag til det grønne skiftet. Presset økt satsingene innen disse teknologiene vil være elementært i å kunne effektiviseringen av å øke produksjonsvolum. Mulighetene for å gjøre batteribruk og utvikling grønnere ligger ikke bare på produksjonssiden. Skagerak Energi kan også gjøre bevisste valg og investeringer som støtter de verdiene de vil fremme og ta med videre. Innen batterier kan Skagerak også ha positiv innflytelse på industri og verdikjede. Her gjennom inspirasjon fra det internasjonale markedets fokus på mineralgjenvinning og sertifisering av batterier lik Skageraks opprinnelsesgaranti. Som en fornybar energiprodusent har Skagerak utvilsomt like stort ansvar i å anvende og fremme etisk utvikling av teknologier som trengs til eget formål, som de har i kraftproduksjon. I oppskalering av batteribruk kan Skagerak Energi blant annet øke sin mulighet for å stille krav til mer miljøvennlig batterifremstilling gjennom komposisjonen av batteriene og anvende norskproduserte batterier. Dette vil bidra til vesentlig teknologiutvikling i Norge gjennom etablering av en industri med høy innovasjonstakt og kontinuerlig utviklingsbehov.

AGDER ENERGI, AGDER KOMMUNE, MORROW, VIANODE Gjennom prosjektet har vi fått muligheten til å prate med flere spennende aktører innen batteriindustrien i Norge. De ga oss god innsikt i hvordan de ser på Skageraks rolle som en kraftprodusent, samt hva de ser på som nødvendig for en sterk og suksessfull batteriindustri her i Norge. Det er lett å tenke mye på konkurranse, men i vårt møte med Agder kommune var de klare på at det viktigste er at vi spiller på lag for en grønn fremtid. Alle kan tjene på samarbeid gjennom arbeidsplasser, utvikling, kunnskapsutveksling, skatt og tryggere og grønnere energisikkerhet. Morrow og Vianode var ganske klare på at deres største utfordring var kraftbehov og energigaranti, da det er vanskelig å svare på hvor lang tid det tar å utvikle strømmen og når den kommer. Her mente de at det var manglende tydelighet og synlighet fra kraftprodusentene innen strøm og industrietablering. Som publisert i Agderposten 27.07.22, har Morrow sittet hele sju måneder uten saksbehandler [89]. Dette tyder på at ting tar for lang tid.

Noen essensielle komponenter er viktig for nyetableringer og oppstartsbedrifter, en er at de ikke klarer seg uten trygg leveranse av elektrisitet. Her uttalte Morrow`s representant seg klart om at støtte fra kraftselskapet tidlig i prosessen, var for de helt avgjørende. Videre forklarer han hvordan investorer ofte henger seg opp i risiko. Derfor kan utvikling av strømnett her være en dealbreaker. Dette kan hindre tids- og kostnadsbildet. Fordelene av å få en energiaktør med kredibilitet kan være bidrag til troverdighet og PR da de kan bidra med kompetanse og rutiner. Som vi ser i estimatene for Arendals utbygging av Eyde Material Park, regner de med at for hver nyansatt og tilflytter, genereres tre nye arbeidsplasser i form av støttefunksjoner.

INITATIVTAKINGEN OG ROLLEFORDELINGEN I MORROW ETABLERING I etableringen av batteriindustrien i Agder og Battery Coast har konstellasjonen av initiativet og samarbeidspartnerne vært viktige.

I samtalene med Arendal kommune og Agder Energi kom det tydelig frem hvordan Morrow-prosjektet har blitt brukt som et FoU-prosjekt for videre satsing på fremtidig norsk Initiativet for en battericelleprodusent og batteriindustri. Dette innebærer også fabrikk ble startet av Bellona og deres stifter styrking av eksisterende og ny Frederic Hauge, sammen med investor Bjørn infrastruktur i Arendal. Med et ønske Rune Gjelsten. Gjennom dette initiativet om å utvikle Arendal som et attraktivt strakk de ut hånden til mulige strategiske sted å bo, samt etablere industri. Her partnere innen kapital, kunnskap, etablering har det vært stort fokus på og politisk påvirkende roller. Her kom Agder ringvirkningene som etableringen Energi inn som en tydelig eier og medfører. kraftleverandør. De satte også krav om at etableringen skulle være i Agder. Agder Energi har tatt en deltagende Ut ifra dette kravet ble en anbudsrunde igangsatt med kommunene i Agder for se hvilken kommune det skulle etableres i. Her bisto Agder Energi med anbudsoppsettet og kartleggingen av energileveranse. Arendal kommune vant til slutt anbudet og gikk inn på eiersiden av Morrow. Siden har Agder Energi også gått inn i ledelsen og etablering av virksomhetens administrative oppgaver. Porteføljeforvalter Håkon Tanem har fått permisjon og er på utlån som fungerende CEO i Morrow.

rolle i å følge ringvirkningene for hele regionen. De har i tillegg tilpasset energileveransen og investeringsstrategien sin for å møte behovet fra voksende folketall og industrietableringer. Arendal kommune ved Mats Malteby forklarer viktigheten av Agder Energi sitt engasjement og involvering i alle ledd av utviklingen. Selv innenfor etableringen av Eyde havn og veiforbindelse til Eyde Materialpark har Agder Energi deltatt for å kunne bidra i strategisk utbygging. Dette understreker hvor viktig det er at alle aktive og berørte parter tar initiativ for å følge med og ta del i planering. For å kunne utvikle og gripe muligheten som kan oppstå. Arendal kommune og Agder Energi viser gjennom handlingene sine en delt forståelse for at satsingen er en interkommunal satsing med muligheter for interregionalt potensiale.

I møte med Arendal kommune ble det diskutert hvordan energiselskaper og kommuner kan snu på rekkefølgen for industrietablering. Med Kommunens representant, kommunikasjonsrådgiver for industri og batteriproduksjonsetablering ved Eyde Material Park - Mats Winther Malteby, diskuterte vi hvordan en satsing ikke må bli sett på som at man låser seg til en industri. Tvert om så åpner man opp for en ny æra for industrietablering. Utbedring av infrastruktur i et storskala industriprosjekt som Eyde Materialpark, vil kunne gi større ringvirkninger med kostnadseffektive tiltak hvis energibransjen sammen med kommunen tar initiativet. Samt involvere en vekst som både gjelder infrastruktur for energileveranse og by og regionalplanlegging. Etablering i et helhetsbilde gagner alle. Med tydelig tale fra Agder Energi, Morrow Batteries og Arendal kommune, er det klart at initiativrekkefølgen må snus. Slik at man ikke tar det som en selvfølge at kommune og offentlige energi aktører automatisk blir inkludert i industriens egne initiativ.

Med utgangspunkt i det sistnevnte ble noen observasjoner skapt. Spesielt viktigheten av å skape og definere regionale konkurransefortrinn for industrien, kommunene og det regionale energiselskapet. Dette for å tiltrekke seg industri, samt strategiske partnerskap. I etableringen av slike partnerskap viser det seg å være store ulikheter i partnernes organisasjonsform. I Morrow-etableringen gikk et statlig eid aksjeselskap sammen med en privat investorgruppe (Gjelsten Holding via Noah AS), en miljøstiftelse Bellona og deres investeringsselskap BEBA, samt stifter av Bellona som privat person Fredric Hauge. x Denne konstellasjonen blir et viktig punkt for differensiering i utarbeidelsen av en mulig forretningsmodell for Skagerak Energi. En sentral observasjon av konstellasjonen er hvilke muligheter som realiseres ved tydelige initiativtakere.

SENTRALE OBSERVASJONER Etter samtaler med sentrale aktører i batterisatsingen og gjennomgang av rapporter og fagartikler, sitter vi igjen med noen sentrale observasjoner om hva kraftselskaper kan bidra med i etableringen og hvordan Norge og Telemark er posisjonert i batterisatsningen.

TYDELIGJØRE LOKAL IDENTITET Skageraks rolle i lokalregionen er stabil og tydelig. Vi ser samtidig at det kan være positivt å fokusere på omdømme, ved å tydeliggjøre konsernets lokale påvirkning for innbyggerne. Dette kan gjøres gjennom å fremheve de positive ringvirkningene fra aktive og fremtidige prosjekter, samt industrielle og kommunale samarbeid.

FORNYBAR ENERGI FOR GRØNN TEKNOLOGI Fornybar energi er nøkkelen for å redusere utslippene ved teknologisk utvikling. Ved å tilrettelegge for dette skiftet vil man kunne skape troverdighet og sentralisering av, og senere tilgang til, mer bærekraftig fremstilte materialer. Gunstige PPA avtaler Internasjonal sertifisering av grønn energi til industriprodusenter, særskilt internasjonale med ønske om å etablere seg i regionen. Internasjonal forståelse om den norske grønne vannkraften (Amerikanske aktører ser ikke vannkraft som grønn energi). Kartlegge lokale synergier, hvem har behov, hvem kan levere. Synliggjøre essensiell informasjon for kommune og industritilgjengelighet på nett, logistikk, prosessteknologi, alt som kan forenkle nyetablering. Se på leveringen og anvendelse av fornybar energi som fellesinvesteringsprosjekt,

VISE HVA VI KAN. Tydeliggjøre mulighetene konsernet kan tilby for ansatte, kommunen, innbyggerne, lokalt næringsliv og industri. Vise at vi bryr oss om arbeidsplasser ved å spille på lag for å tiltrekke nye industripartnere til regionen.

INDUSTRIENS MÅL FOR NORSK BATTERISATSING Basert på planlagte etableringer i Norge og ringvirkningsanalyser, er det satt følgende mål: Innen få år skape 7 000 arbeidsplasser knyttet til celleproduksjon, med mulighet for totalt mellom 14 000 og 30 000 arbeidsplasser i hele verdikjeden. Legge grunnlag for en eksportbasert omsetning på om lag 90 milliarder kroner i 2030, og 180 milliarder kroner i 2050. Akselerere overgangen fra fossile energikilder til grønn kraft og dermed bidra til klimakutt både i produksjonen og ved økt tilgang til grønnere batterier. Bidra til vesentlig teknologiutvikling i Norge gjennom etablering av en industri med høy innovasjonstakt og kontinuerlig utviklingsbehov. " [90]

NHO ANSER: "Norge kan videre ha blant Europas laveste produksjonskostnader da kostnadsnivået på elektrisitet kombinert med kompetent og produktiv arbeidskraft utjevner høyere logistikk- og byggekostnader." Gitt utbygging av en 35 GWh battericellefabrikk vil total sysselsetting bli mellom 3500 og 7400 arbeidsplasser. For fire fabrikker utgjør dette mellom 14 000 og 30 000 potensielle arbeidsplasser i norsk batteriindustri. Elkem planlegger for eksempel en fabrikk for grafittproduksjon med anslagsvis 400 arbeidsplasser på Herøya Industripark i Telemark. Ved etablering av flere battericellefabrikker i Norge vil dette også tiltrekke seg andre leverandører og serviceaktivitet.

SKAGERAK ENERGI SOM INITIATIVTAKEREN

Muligheter og forretningsmodeller Skagerak Energi kan ta en tydeligere rolle for å tiltrekke å skape industri som er nødvendig for å oppnå grønn omstilling og sette krav for fremtiden. Skagerak Energi har en tydelig rolle i Grenland-regionens industrimiljø og har en sterk historie som støttespiller gjennom sterke samarbeid for å utvikle produkter, tjenester og energikilder. Dette gjelder særlig gjennom innovasjonsprosjektene konsernet utfører på lag med en grønn fremtid. Skagerak Energi har også gjennom flere prosjekter fungert som en nyttig og endringsvillig aktiv eier i selskaper, både ved eksisterende og nyetableringer. Industriklyngen "Industrial cleantech" i Telemark har satt seg et mål om: "Ambisjonen er å bli verdens første klimapositive industriregion og levere innovative grønne teknologiske løsninger til det globale markedet." Her mener vi at det er tak Skagerak Energi kan ta for å nå dette målet og skape den nødvendige industrien". Dette er spesielt viktig i etablering og effektiviseringen av den nasjonal batteriutviklingen. Ved å være industriens støttespiller ønsker vi gjennom to nye forretnings- og investeringsmodeller å fremstille Skagerak Energi som en aktør som investerer med partnere for å skape ny industri. Dette med et etisk og bærekraftig perspektiv som medfører positive ringvirkninger for regionene, kommunene, innbyggerne og statlige aktører. Som illustrert med batterisatsingen handler det store bildet om å ta ansvar for opphavet og fremstillingen av industrielle produkter. Vi ønsker å se Skagerak Energi ta en tydelig rolle for å etablere den nødvendige industrien. I innsiktsarbeidet viser vi til hvordan private og

statlige aktører har fungert som støttespillere gjennom aktivt eierskap. Dette for å tilrettelegge industrietablering innenfor nødvendig teknologi og økt industriell tilstedeværelse i regionene. Vianode sin etablering av anode- og grafittproduksjon på Herøya er i våre øyne en gylden mulighet for å ta en aktiv rolle som initiativtaker for grønn industri og vise at måten disse materialene er produsert på også er relevante i den grønne overgangen. Ved å ta en aktiv rolle i Vianodes etablering på Herøya vil også Skagerak Energi kunne tilretelegge for å øke nyetableringer i relasjon med fabrikken. Her kan konsernet spille en viktig rolle for å øke regionens attraktivitet. Dette ved å imøtekomme energileveranse for etablering, gjennom tydelig formidling i tidlig fase. Ved å tydeligjøre sin rolle som industriell samarbeidspartner i regionen kan vi vise vår ekspertise i en storstilt global satsing. Etablering av industri som arbeider mot et grønt skifte samsvarer med Skagerak Energi sin kjernevirksomhet. En økning i etableringer betyr flere aktører som har behov for fornybar energi (mulighet for leveranse av elektrisitet, varme og nye energitjenester). Skagerak kan også påvirke tilgjengeligheten av teknologi og utviklingskomponenter for å øke lønnsomhet og effektivitet i nye etableringer.

FORRETNINGSMODELL I: AKTIV INVESTERING I VIANODE I arbeidet med å tilrettelegge for industrietablering i regionen, kan sterke industrielle partnere være en nøkkel. Derfor ser vi at et mulig initiativ er en aktiv investering i Vianode. Dette med forbehold om at det lar seg gjøre. I denne rapporten foretar vi ikke et dypdykk rundt disse forholdene. Vi gjennomgår derimot formålet med et slik initiativ og ser på hvordan det vil kunne fungere. Vi vil understreke hvilke ringvirkninger og prosjekter det vil muliggjøre. Ved en aktiv investering i Vianode vil Skagerak være en uavhengig aktiv investor i industri og teknologifremstilling, dette er etter vår kunnskap et nytt steg for konsernet. I rollen som initiativtaker er målet å skape samspill mellom industri, kommunen og statlige aktører. Skagerak Energi kan kartlegge sine behov for grønne utviklingskomponenter og selv ta initativ for en grønn verdikjede for produktene.

Hydro annonserte i april partnerskap og investering i "Vianode an Elkem company" med følgende konstellasjon.

40%

30%

AKTIV INVESTERING I VIANODE

Gjennom en aktiv rolle kan Skagerak effektivisere energiinfrastrukturen og redusere kostnadene, både for prosjektet Vianode og for Skagerak sin infrastruktur. Forbedringen og utvidelsen av infrastrukturen vil være positiv for kommunens vekst, Ledes leveringskapasitet og forenkling av nyetablering. Her kan Lede også få støtte for å bygge ut nettet derfor det gjøres i henhold til etablering relatert til batteriproduksjon.

Som offentlig aktør med økonomisk tyngde, bred erfaring med søknader og byråkratiske prosesser og et bredt nettverk, kan Skagerak bistå nyetableringer som Vianode i prosesser gjennom offentlige instanser. Skagerak er også gode på å utvikle ny ideer i takt med regulatoriske endringer.

Med aktivt eierskap og styreplass kan Skagerak bidra med tilrettelegging av infrastruktur og påvirke fabrikkens funksjon.

Vianode som en sterkt voksende grafittprodusent dekker et grunnleggende behov for batteriprodusenter. Sammen med Elkems styrke som materialprodusent, kan Vianodes tilstedeværelse gjøre det attraktivt for batteriprodusenter og "clean energy tech" å etablere seg. Dersom Vianode skulle begynne produksjon på Herøya, vil dette være positivt for batteriprodusenter i området.

Vi snur på kjeden, å istedenfor å etablere bedrifter rundt den største aktøren, etablerer vi et godt kostnadseffektivt grunnlag for batterifabrikkene å etablere og utvikle seg her.

Denne modellen kan fungere som en mal for fremtidig utøvelse av aktivt eierskap for nye industriområder.

SOLIDE PARTNERE Introduksjon

Eierskapskonstellasjonen til Vianode er en av årsakene til at selskapet kan være en strategisk partner. Dette partnerskapet kan være et viktig steg for at Skagerak Energi blir en initativtaker for grønn industri.

Elkem er et stabilt verdensledende selskap innenfor materialfremstilling og er en ettertraktet partner for produsenter. Dette inkluderer Morrow gjennom intensjonsavtale med Vianode og materialleveranse fra annen virksomhet [91].

Hydro har eierandel i batterigjenvinningsaktøren Hydrovolt og batteriprodusenten Northvolt. De utgjør et sterkt selskap som etablerer seg som en foregangsaktør innenfor batteriproduksjon og clean energy tech.

Altor funds er en aktør med bred erfaring innenfor skalering og er i dette prosjektet tatt inn som en kunnskapsrik partner for internasjonale handels- og investeringforhold.

LA OSS BYGGE FREMTIDENS GRØNNE INDUSTRI

VI PRESENTERER FORRETNINGSMODELL II Vi snur på det! La oss ta aktivt eierskap med sentrale partnere innen industri, kommune og eiendom (Herøya industripark og frier vest). Batteriindustrien som startskudd for Skagerak Energi sin rolle i grønn omstilling.

Skagerak Energi har muligheten til å ta en tydeligere rolle i etableringen av grønn industri og den kommende batteriproduksjonen spiller sterkt på selskapets fundamentale verdier og målsetning. Særskilt verdiene om å være ansvarlig og nyskapende.

Gjennom samtaler med interne og eksterne kontaktpersoner er det tydelig at for å kunne stille krav til etisk og bærekraftig fremstilling, bør Skagerak Energi ta en aktiv rolle. Samtidig er det viktig å spille på lag med lokale aktører.

Ved en investeringsmodell basert på Prosjekter innenfor B2B og industri er i sterke partnere med virksomhet i flere våre øyne gode eksempler der Skagerak industrier, ser vi på muligheten for et Energi benytter sine styrker. Partnerskap aktivt investeringselskap. Dette kan med virksomheter som har industriell struktureres som et fond. kompetanse og forståelse for vår virksomhet, er av erfaring mulig for øke tilstedeværelsen i det allerede sterke lokale industri miljøet. Dette også for å kunne fremme miljøvennlig industri og produksjon av grønn teknologi.

Hvorfor ikke Venture Capital? I arbeidet med en investeringsmodell ble en venture capital (VC)-struktur lenge vurdert. Dette er ikke noe vi utelukker som et strategisk steg for Skagerak Energi. Men vi ser at konsernets styrker i større grad kan ligge i aktivt eierskap i selskaper med mer etablert industriell virksomhet. Dette grunnet Skagerak sin erfaring med, og ønske om, tette forhold og oppfølging av investeringene de foretar seg. Konkurranseperspektivet er også en viktig faktor. Det er flere aktører i regionen innenfor feltet. Vi ser flere goder med å kunne ha et samarbeid og et mulig eierskap med aktører som Proventia (lokal inkubator og finasiell støttefunksjon), Samt en aktiv rolle i Seidr og etableringen av deres startup-miljø. Dette startup-miljøet kan være en gylden mulighet for Skagerak Energi, for å få nye ideer og kanskje også ny "drive". Dette er noe vi kan få til i samarbeid med allerede eksisterende lokale aktører gjennom tydelig involvering av alle avdelinger i et startup-miljø.

FELLESFORETAK

FELLESFORETAKET INVESTERER I NYE SELSKAPER

SELSKAP SOM BIDRAR TIL EN GRØNN OMSTILLING OG ET SKALERINGSVENNLIG ØKOSYSTEM Fellesforetaket har en aktiv eierskapsrolle i sine investeringer. Gjennom eierskapsrollen, kan fellesforetaket tilrettelegge for etableringer i Grenland-området og skape vekstmuligheter for batteriindustrien. Skagerak Energi kan med dette delta i flere ledd av industrietableringer. Dermed kan konsernet lede an i en grønn industriomstilling i et etisk og bærekraftig perspektiv.

FORRETNINGSMODELL II: AKTIVT EIERSKAPS FORETAK, I EN GRØNN INNOVATIV BATTERI- OG TEKNOLOGIINDUSTRI I REGIONEN. Partnerskap er sentralt for å effektivt gjennomføre det grønne skiftet i Grenland-området

FELLES FORETAK MED AKTIVE EIERSKAPS INVESTERINGER

AKTIVISERE NY INDUSTRI

Sammen med strategiske partnere kan Skagerak etablere et underselskap som aktivt investerer i industri og andre aktører som Grenlandområdet trenger for å realisere det grønne skiftet. Selskapet kan struktureres som et fond.

Målet med aktivt eierskap er å tilrettelegge for etableringer som støtter opp ny og grønn industri. Partnerskapet gir også en plattform for dialog. Slik kan Skagerak identifisere problemer og løsninger for å skape et skaleringsvennlig økosystem. Her inkluderes blant annet et solid kundegrunnlag og lokale leverandører.

FYLLE BEHOVET FOR MER RELEVANT INDUSTRI OG KOMPETANSE

TILFØRT VERDI FOR SKAGERAK ENERGI For å kunne skalere, trenger nyetableringer: industri kompetanse energi et aktivt innovasjonsmiljø kommunalt samarbeid

KOMMUNEN SOM AKTIV Ved implementering av MEDEIER investeringsmodellen, kan Skagerak bidra til å realisere disse behovene gjennom partnerskap og aktivt eierskap.

Kommunens eierskap Dersom kommunen er medeier, vil dette forenkle byråkratiske prosesser og skape strategiske ringvirkninger for kommunens utvikling. Det vil også forbedre kommunikasjon og koordinering mellom Skagerak, kommunen og industrien generelt dersom kommunen tar en aktiv rolle som medeier i underselskapet.

Rapporten vår belyser verdien av kontroll over livsløpet til produksjon og prosjekter. Innenfor batteri, utfordrer vi Skagerak til å ta eierskap og kontroll over livsløpet. Dette ved å aktivt ta ansvar for en norsk og lokal batteriproduskjon. Det er uante muligheter knyttet til omdømme, kraftleveranse, FoU, investeringsavkastning og tilgjengelighet på kunnskap og bærekraftig etisk teknologi.

ALTERNATIVE INNTEKTSSTRØMMER REDUSERE INVESTERINGSKOSTNADENE FOR INFRASTRUKTUR

SYNLIGHET RUNDT SKAGERAK SOM EN ETTERTRAKTET SAMARBEIDSPARTNER

Ved at industriens infrastrukturbehov kartlegges og koordineres sammen med kommunen, vil ressursbruk for planlegging gå ned. Samarbeidet gir også mulighet for at kommunen blir medinvestor eller planlegger investeringer, slik som veier, ut i fra industriaktivitet. Denne samarbeidsmodellen er illustrert av infrastrukturutbyggingen til Eyde materialpark, som kom fra batterisamarbeidet mellom Arendal kommune og Morrow Batteries.

Et annet mål med investeringsinitiativet er å vise Skageraks kompetanse og potensiale for industrisamarbeid. Denne synligheten er viktig både internt og eksternt. Eksternt vil synlighet være viktig spesielt mot industri, kommune og B2C-selskaper. Ved å bli synligere og mer involvert i utviklingsprosjekter, kan Skagerak vinne flere anbud og øke inntektene.

ANDRE INNTEKTSSTRØMMER Investeringsutbytte Større industrietablering betyr at Skagerak kan få flere energikunder Ved at Skagerak får flere partnere, kan nye energikilder utvikles (for eksempel spillvarme-prosjekter og elektrolysør-produksjon tilknyttet Vianode

EIERSKAP OG INVESTERINGSTRUKTUR Fra samtaler med Skagerak Capital og Skagerak Energis egne Kenneth Andersen og Tom Erling Svendsen, har vi utarbeidet et forslag for en investerings- og eierskapsstruktur. I strukturen setter vi Skagerak Energi som største eier. Her er det viktig å presisere at eierandelen i dette investeringsforetaket kan justeres etter hvert. Dette kan for eksempel justeres ut i fra involveringen av kommunale samarbeidspartnere. I første omgang er utgangspunktet for etableringer tilknyttet Herøya Industripark, hvor en svært naturlig videreutvikling vil være tilknytning til Frier Vest. Her vil eierstrukturen måtte justeres for å innlemme Bamble kommune. Dette gjelder også hvis Skien kommune vil være en strategisk aktør. Gjennom samtalene er følgende eierskapsstruktur foreslått. Ønsket er å inkludere Investinor med 25% eierandel, da det er deres øvre grense i fond styrt av offentlig aktører. Investinor sin rolle vil i største grad være kapitaltilførsel, sammen med kunnskap og rådgivning. De vil etter vår erfaring kunne være behjelpelige med anbudsrunden for forvaltning hvis foretaket struktureres som et fond. Investinor har også mulighet til å investere direkte med tilleggskapital inn i selskaper hvis de klassifiseres som skalerbare for et internasjonalt marked. De vil også kunne stille som långiver hvis dette skulle være aktuelt for investeringsforetakets utvikling.

26% 25% 20% 20% 9%

Vi presiserer at det foreslåtte samarbeidet mellom Skagerak Energi, Hydro og Elkem vil være mer naturlig og realistisk ved en foregående investering i Vianode og deres etablering på Herøya.

Vi foreslår et investeringsbeløp som må anses kun som et utgangspunkt. I forslaget har vi tatt hensyn til kommunen(e)s investeringsmuligheter, balansen mellom industriell kompetanse og lokal tilhørighet, selskapets størrelse og investeringsevne. Ved etablering av foretaket foreslår vi at investeringsbeløpet er på 1 milliard NOK. Dette med en årlig kapitalhenting fra eierne på 25% av foretakets startkapital. Investeringsbeløpet på 1 milliard er basert på utgangspunktet for Investinors fondsinvesteringer og anbefalt av fondsforvalteren Skagerak Capital. I samtale med Investinors eier Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), fikk den foreslåtte startkapitalen positiv tilbakemelding som et fornuftig anslag. Etter kontaktens kunnskap gir foretaket et godt utgangspunkt for etablering av fondet, sammen med Investinor (personlig kommunikasjon med Sjur Eigil Dahl, tidligere seniorrådgiver i NFD). Skagerak Energi sin investering vil i dette forslaget være på 26% som tilsvarer 260 000 000 som startkapital. Den årlige reinvesteringen vil være på 62 500 000. Foretakets fond mot batterisatsing foreslås å ha en levetid med en øvre grense på 10 år. Dette grunnet batterisatsingens kappløp mot 2025 og behovet for å opprettholde momentum for grønn omstilling. Ved fondets slutt anbefales en restrukturering av foretakets eierstruktur for å utvikle nytt satsingsområde.

1 MRD STARTKAPITAL 25% ÅRLIG REINVESTERING BASERT PÅ STARTKAPTIALEN I FEM ÅR

MERKNAD ANGÅENDE KOMMUNENS INVESTERINGSØNSKE Gjennom vårt innsiktsarbeid har vi forstått det slik at Porsgrunn kommune helst ser at de stiller med lån som deres startkapital, etter ønske om en risikovennlig framtoning. Dette er en potensiell utfordring for gjennomføringen av initiativet, men viser også hvor viktig det er å ta en mer aktiv rolle overfor kommunen for å skape et partnerskap som kan arbeide for og med grønn industriell vekst. I fellesforetaket bringer kommunen(e) et lokalt og politisk perspektiv. Samarbeidet med kommunen er en strategisk brikke for hvordan man kan effektivisere og etablere den nødvendige industrien. Nødvendigheten av kommunikasjon rundt industriens og kommunens behov og begrensninger er et sentralt argument for å iverksette vårt foreslåtte initiativ. Ønsket om å øke effektivitet og redusere kostnadsbildet, som er med på å tiltrekke batteriaktører, er en laginnsats.

INDUSTRIELL DELTAKELSE MED ETISK TILNÆRMING Det etiske grunnlaget for utføring av den foreslåtte forretningsmodellen sammenfaller med Skagerak Energi sin målsetning om å være på lag med en grønn fremtid og handle etter verdiene kompetanse, nyskapning og ansvarlighet. Ved å satse på batteriproduksjon som et nytt forretningsområde, kan Skagerak Energi bidra til grønnere produksjon og bruk av batterier ved kontroll av verdikjeden. Både internasjonale og nasjonale aktører erkjenner at batterier er sentralt for det grønne skiftet. Dette ser man også i Skageraks innovasjonsprosjekter, hvor batterier er helt sentrale for mobile og effektive løsninger.

Per nå, er den miljøskadelige utvinningen av materialer i mot Skagerak sin uttalelse i enhold til om en «føre var-tilnærming til miljøutfordringer...» samt «...tar initiativ til å fremme økt miljøansvar, og oppmuntrer til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi.» Samtidig er Skagerak tydelige på at de «...skal sørge for bærekraftig utnyttelse av naturressursene og etterstreber fremragende miljøprestasjoner lokalt og nasjonalt.» Samtlige hendelser med miljøkonsekvens skal også unngås. Norge er anerkjent som verdensledende i forbruk av elbiler og elbilbatterier.

Gitt det økende behovet for batterier, Som nevnt, er det internasjonalt erkjent at mener vi at det å bringe mye av mineralutvinningen som trengs til produksjonskjeden til Norge vil være batterier består av sjeldne materialer fra med å eliminere avhengighet av privateide gruver i utviklingsland. uregulert arbeidskraft og miljøskadelig Arbeidsforholdene er kjent for å være dårlig utvinning. Dette er essensielt for regulert; barnearbeid, frykt for vold, mord, Skagerak Energi som fornybar og skader i henhold til mineralforgiftning er energiprodusent, da batterier vil være utspredt og normalisert. essensielt for Skageraks fremtidige De problematiske aspektene ved distribuering av fornybar kraft. Som batteriproduksjonen kommer til å bli belyst er det særdeles viktig å ta ansvar amplifisert i en grønn og fornybar for teknologien som tas i bruk for å energiøkonomi [92], hvor behovet for oppnå dette målet. lagring av strøm blir uunngåelig i møte fleksibilitetsbehovet. Vi vil argumentere for at Skagerak har et ansvar for livssyklusen til egne batterier, Skagerak er tydelig på posisjonen deres i men også et ansvar i å sette standarder skrivet om forretningsprinsipper. Konsernet for batterikjeden nasjonalt. Å være på etterstreber «respekt for internasjonalt lag innebærer derfor å aktivt ta grep anerkjente arbeidstakerrettigheter, forbi egne fire vegger. Dette er herunder organisasjonsfrihet og essensielt og kan bidra til en "snowballanerkjennelse av retten til kollektive effect" på standarder for forhandlinger.» I tillegg støtter konsernet batteriproduksjon, bruk og gjenvinning. «avskaffelse av alle former for tvangsarbeid, Vi må ta grep i samarbeid med effektiv avskaffelse av barnearbeid, og industrien, våre eiere og brukere. eliminering av diskriminering i sysselsetting og yrke.»

HOVEDPUNKTER "Do we still remember the question we are trying to answer? Or have we substituted an easier one?" Daniel Kahneman

Konsernets verdier og målsetting må gjelde bruken av batterier.

Behov for å ta eierskap for livsyklusen til energi leveransen.

Være en tydelig lokal bidragsyter og motor for grønn omstilling.

Arbeide på lag med industrien, tilgjengeliggjøre energileveranse i tidlig fase.

Aktivt investere og ta del i batteriindustrien, vise hva vi kan!

Danne et fellesforetak med Vianodes eiere for å aktivt investere i nødvendig industri og nyetableringer.

Utvikle infrastruktur på lag med kommune og industri, utvikle Porsgrunn og Grenland. Fremtidens fornybare energi og industri hovedstad.

Kjernekraft

INTRODUKSJON

INTRODUKSJON Kjernekraft har de siste årene vært et omdiskutert tema i Norge og resten av Europa. I Norge er det i dag ingen kjernekraftverk i drift. Diskusjonen kommer stadig opp igjen, som vi ser i nylige NRK-ytringer [93]. Foreløpig er det ikke lov med kjernekraftverk i Norge. Med den yngre generasjonen kan man se et stadig mer positivt syn på bruken av kjernekraftteknologi [Figur under]. En undersøkelse fra Norstat i 2021 viste at nesten halvparten av nordmenn under 40 år ønsket kjernekraft for å løse klimakrisen. [94] Samtidig mente bare 20 % av de over 40 år det samme. Vi i Sommerprosjektet ønsker å gi vår vurdering av kjernekraft som en av Norges fremtidige energikilder, og hvilken rolle Skagerak Energi kan ta i utviklingen. Vi mener det energirike potensialet ikke bør ignoreres, i ferden mot en grønnere og mer elektrisk fremtid. En mulig modell for Skageraks rolle i kjernekraft kommer til slutt i dette kapittelet.

Bør Norge satse på Kjernekraft? Over 40 år

Under 40 år

Veldig enig eller enig 20%

Veldig uenig eller uenig 21.9%

Veldig enig eller enig 47.1%

Veldig uenig eller uenig 53.1%

Vet ikke 26.9%

Kilde: Norstat/ Klimavenner for kjernekraft

Vet ikke 30.9%

KJERNEKRAFT PÅ 1-2-3 Kjernekraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi fra en dampturbin drevet av en kjernereaktor. Kjerneenergi omsettes til varmeenergi, idet en atomkjerne spaltes i to deler og frigjør store mengder med energi. Dette kalles fisjon. Det forskes også på fusjon, der to atomkjerner smelter sammen og frigjør energi slik som i sola.

Fisjon [143]

Kjernekraftreaktor [144]

STRØMPRODUKSJON OG UTSLIPPSREDUKSJON I dag står kjernekraft for 10 % av verdens strømforsyning [95 ] . Vann- og kjernekraft utgjør sammen den største lavkarbonløsningen på energimarkedet i dag. Kjernekraft anses av Det Internasjonale Energibyrået (IEA) som en viktig brikke for å oppnå nullutslippsmålet i 2050 [96]. I en studie fra 2021 estimerer IEA at kjernekraft må ha en vekst på 40 % innen 2040 og en dobling innen 2050 for å kunne nå målet. I samme scenario estimerer IEA at det samtidig må installeres solparker på størrelse med nåtidens største solpark omtrent hver dag frem mot 2030 for å ligge an til å nå nullutslippsmålet [97]. Bemerk at dette er med en stor andel kjernekraft i energimiksen. For å kunne fase ut fossile energikilder, er det viktig at vi satser på utvikling av flere energiteknologier samtidig. Å avskrive kjernekraft, vil gjøre det betraktelig vanskeligere, om ikke umulig, å nå målene. Fornybare energikilder som vind og sol vil ikke være nok alene. Tross dette, ser vi nedbygging av kjernekraftverk flere steder i verden. Kun i Kina ser man netto vekst [98].

TEKNOLOGISK UTVIKLING Fremtidens reaktorer

Small Modular Reactor (SMR) Small Modular Reactors (SMR) er reaktorer som produserer en effekt på opptil 300 MW [99][100 ]. Begrepet «Modular» kommer av at reaktoren kan bygges som ferdig enhet i fabrikken og kun fraktes til lokasjonen for enkel installasjon med minimalt arealbruk. For tiden utvikles det et mangfold av ulike typer SMR over hele verden, med Kina, USA, Canada og Russland i ledelsen. Det er stort potensiale for bruk i energiproduksjon, både urbant og ruralt. Fordelen er altså bærekraftig arealbruk da disse tar liten plass og fører til minimal utbygging av natur.

Økonomi og SMR En utfordring med kjernekraft er at det ofte medfører store «up-front» investeringer med lange tidsperspektiv for avkastning. Dermed er det stort potensiale for at standardisering og samlebåndsproduksjon kan redusere kostandene betraktelig. For samlebåndsproduksjon er SMR svært aktuelt..

SMR under frakt, kilde: NuScale Power [139 ]

Fast Breeder Reactors (FBR)

Relative størrelser, kilde: IAEA [100 ]

Sommerprosjektet har i år stort fokus på bærekraft og gjenbruk. Mens bruk av SMR innebærer effektiv arealbruk, bidrar Fast Breeder Reactors (FBR) til effektiv materialbruk. Konvensjonelt bruker reaktorer U235 som brensel. Dette er en uranisotop som utgjør 0,7% av all uranforekomsten i verden. De resterende 99,3% av verdens uran er av typen U238. Denne typen uran kan brukes av Fast Breeder-reaktorene, og teknologien muliggjør ytterligere fisjonering forbrenning av restmaterialet som reduserer avfallsmengden betraktelig. Dette er fordi nøytronene ikke sakkes ned av en moderator og derfor har hurtigheten («fast») til å fisjonere U238 etter at det er anriket med et nøytron og betastråling og blitt til plutonium.

RUBBIA REAKTOR En annen reaktorteknologi som har fått oppmerksomhet i norsk kjernekraft-diskusjon er Rubbia-reaktoren som er kjent for sine sikkerhetstiltak. Reaktoren bruker egen nøytronstråle fra partikkelakselerator for å fisjonere brenselet [101]. Den kontrollerte nøytronstrålen gjør at reaktoren ikke kan løpe løpsk, heller ikke ved strømbrudd da strålen vil slukkes og kontrollstaver som forhindrer fisjon automatisk faller ned i reaktoren. Ved overoppheting vil bly som omgir reaktoren smelte og flomme inn i reaktorkammeret for å innkapsle hele reaktoren i størknet bly.

Illustrasjon av thorium som brensel. Kilde: USN, EET3210-2019

THORIUM OG BRENSEL Utenfor Europa fokuserer spesielt India og Kina på thoriumbaserte reaktorer. En thoriumreaktor, også kalt LFTR (Liquid Fluoride Thorium Reactor), er en saltsmeltereaktor som bruker thorium oppløst i en fluorid-saltsmelte som kjernebrensel og kjølemiddel. [102] Ved å bruke en flytende saltblanding istedenfor vann som kjølemiddel kan man øke temperaturen og dermed virkningsgraden på kjernekraftverket. Dette medfører mindre forbruk av brennstoff og mindre produksjon av radioaktivt avfall. En thoriumreaktor kan nyttiggjøre rundt 99% av thoriumbrenselet. Et tonn thorium kan gi like mye energi som 35 tonn med anriket uran, noe som tilsvarer over 4 millioner tonn kull. Dette er teknologi som foreløpig er under utvikling.

Anriking og fisjonering av Thorium og U238 er nesten samme prosessen. Kilde: USN, EET3210-2019

Avfallshåndtering Noen av de største bekymringene knyttes i dag til lagring av radioaktivt avfall. Dette skaper motstand fra diverse miljøorganisasjoner, blant annet Bellona. For konvensjonelle uranbaserte reaktorer har avfallet en lagringstid på opptil 100 000 år.[103] I en thorium-basert saltsmeltereaktor må 83 % av avfallet lagres i 10 år, mens 17 % må lagres i 300 år. [104] Ny teknologi og økt sikkerhetskultur vil bidra til forsvarlig bevaring av avfallet. Det er bred enighet om at et dypt geologisk depot er den beste løsningen for langvarig lagring [105]. I Finland skal uran kapsles inn i kobber, dypt nede i stein og leire, og lagres uforstyrret i 100 000 år [106]. Fast Breed Reactors kan være en del av avfallsløsningen da de kan brenne restmateriale og bruke det på nytt. Sammenlignet med utslipp fra fossilt brensel er radioaktivt avfall lettere å håndtere, siden det er i fysisk form og ikke flyktig gass. Det «ukontrollerbare» blir eventuelt stråling, som i seg selv er farlig i store mengder og uten beskyttelse. Det kan pekes på at problemet er mer politisk enn teknologisk. Det er uvant og skummelt for folk å skulle forholde seg til denne typen avfall, da kunnskapen om det kan argumenteres for å ikke være utbredt nok. Dette kommer vi tilbake til.

Avfallshåndtering i Norge I likhet med Finland, er Norge plassert på en stabil, geografisk lokasjon. Det er et godt utgangspunkt for langtidslagring. Norsk nukleær dekommisjonering utreder for øyeblikket oppbevaringsmuligheter for norsk radioaktivt avfall [107]. De skal innen desember 2022 levere en rapport med ulike konsepter for oppbevaring. De forventer at det vil ta opptil 20 år å bygge et deponi for permanent oppbevaring. Ett konsept for avfallshåndtering som forskes på er underjordisk deponering av avfall i tømte oljefelter. Med tilgang på mye teknologi, kunnskap og erfaring med undersjøisk boring vil Norge ha store fordeler ved utvikling av konseptet om avfallslagring i undersjøiske borehull.

ULYKKER OG DRIFTSSIKKERHET Frykten for ulykker legger grunnlag for mye av den politiske motstanden til kjernekraft. Derimot har teknologien utviklet seg mye siden ulykkene på Three Mile Island, 1979 og Tsjernobyl, 1986, der problemene bunnet i reaktordesignet. I etterkant av ulykkene har sikkerheten på reaktorer i både Vest- og Øst-Europa blitt forbedret, med automatiserte løsninger, raskere nedstengning og negativ tilbakekobling. [108] Mye av innovasjonen i bransjen har dermed vært innen sikkerhet. Fukushima-ulykken i 2011 har også satt dype spor, selv om det ikke var direkte reaktorfeil som førte til ulykken. Årsaken til ulykken var utilstrekkelig beskyttelse mot tsunamier på størrelse med den i 2011. Havbarrikadene var for lave og aggregatet for reaktorens kjølesystem var ugunstig plassert. I etterkant har bransjen gjort grundige utredninger av reservesystemene sine.

ULYKKESSTATISTIKK FN-organet UNSCEAR (Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation) har studert ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. Status Tsjernobyl: Det er estimert at 80-90 mennesker har dødd som direkte konsekvens av stråling. [142] Det har vært 9000 tilfeller av skjoldbrukskjertelkreft, hvor 15 har dødd. Å få oversikt over nøyaktige dødstall er en vanskelig oppgave, da flere av de overlevende har dødd av årsaker som ikke skyldes stråling. [141] På grunn av de lave dosene er det vanskelig å spore helseeffekter direkte tilbake til ulykken flere tiår etterpå.

Ulykken var traumatisk for alle som var involvert, en helsefaktor man ikke skal undervurdere. Status Fukushima: Ingen mennesker omkom som direkte årsak av reaktorulykken. Det var de katastrofale forholdene etter tsunamien som resulterte i tapet av 16 000 menneskeliv. UNSCEAR anslår at ingen mennesker i området vil bli eksponert for skadelig strålemengder i løpet av sin levetid, og befolkningen påvirkes ikke over lang sikt [140].

Medias fremstilling av ulykker spiller en viktig rolle i folks oppfatning av kjernekraft. I motsetning til mediers fremstilling, er kjernekraft den desidert tryggeste energikilden (per 1000 TWh), basert på reelle data. Figuren på neste side viser tall på hvor mange menneskeliv forskjellige energikilder krever i drift og ved ulykker. På verdensbasis er kjernekraft et viktig tilskudd for å redusere dødstall og sykdom fra forurensing og farlige arbeidsmiljøer i energiproduksjon. Statistikk viser også at flertallet av verdens kjernekraft-ulykker (13 av 28) har skjedd i USA, men kun én har ført til dødsfall der tre personer omkom [109].

Energikilde vs Menneskeliv

Statistikk for omkomne ved forskjellige energiproduksjoner [109]

STRÅLING Stråling er i korte trekk energi i forskjellige former, og som omgir oss hele tiden. Kroppen har en naturlig toleranse for energi i visse mengder. Solstråling (elektromagnetisk UV-stråling) tåler vi til en viss grad. Dette har tydelige helsefordeler i riktige mengder. Men UV-strålingen kan også skade ved at energien trenger inn i hudceller og brenner dem hvis vi får mye stråling over tid.

Det er ioniserende stråling som kommer fra radioaktive atomer. Dette er atomer med ustabil fordeling av nøytroner og protoner, hvor atomet plutselig kan frigi energi/stråling. Denne strålingen kan gå gjennom hud/vev og avsette en større mengde energi som ioniserer. Slik som med solstråling har kroppen en naturlig toleranse for ioniserende stråling, men ved for stor dose over lang tid kan ioniseringen føre til skader i celler og vev.

Fordelt utover året får nordmenn i seg en dose på ca. 4,5 mSv [110] (millisievert, SI enhet for mengde energi i ioniserende stråling). Dette er over verdensgjennomsnittet på 2,4 mSV fra naturlige kilder (luft, vann, mat, radon i bakken, kosmisk fra verdensrommet). Grensen for hva som beregnes som helseskadelig er en momentan dose på 100 mSv. Frykten for stråling kan skyldes lite kunnskap om hva det er og hva det kan brukes til med fordeler for forskning og helse. Videre følger noen eksempler som viser stråledoser fra forskjellige kilder, som kan sette stråling i perspektiv.[111] Kroppen er altså tolerant for visse mengder stråling, og det er ikke uten grunn at stråling er en effektiv behandlingsmetode for kreft. Bestråling av utstyr med gammastråling er også en kjent metode for å desinfisere og drepe bakterier[112].

Dose

Årsak Årsak

Dose [μSv] [μSv]

Bo 80 km fra et kjernekraftverk, et helt år

0.09

Spise en banan

0.1

Bo 80 km unna et kullkraftverk, et helt år

0.3

Røntgenbilde hos tannlegen

Flytur fra LA til NY

Dødelig dose

8 000 000

KREFTFORSKNING Et essensielt perspektiv vi har diskutert og jobbet mye med under prosjektet har vært hvordan kjernekraft kan gjøres mer «spiselig» politisk og sosialt. I likhet med den norske regjeringen (se sitat nedenfor)[113], mener vi at økt forskning på kjernekraft og stråling vil fungere som et viktig tilskudd til kreftforskning. Dette kan derfor være en ettertraktet bro som kan krysse gapet mellom frykt for sikkerhet og de kollektive fordelene som kjernekraft medbringer. «Norge har hatt betydelig nytte av den nukleære virksomheten. Blant annet er kunnskap fra drift av reaktorene overført til petroleumssektoren, som har gjort det mulig å frakte olje, kondensat og vann til land fremfor å måtte separere på oljeinstallasjonene til havs. Dette har spart petroleumssektoren for kostbare investeringer og gitt store inntekter til landet. Videre har Norges engasjement i det internasjonale forskningsprosjektet Haldenprosjektet under OECD vært viktig for utvikling av nasjonal og internasjonal kompetanse i atomsikkerhet. Reaktoren på Kjeller har også hatt betydning for forskning på materialer og utvikling av nukleærmedisin, hvor særlig kreftbehandling er et aktuelt anvendelsesområde.» - Regjeringen, 2021

VÅPENPRODUKSJON Problematikken rundt mulig våpenproduksjon dukker ofte opp i debatten rundt kjernekraft. Det er en realitet at reaktorer kan være et utgangspunkt for utvikling av kjernevåpen. Men hvis et land virkelig vil lage atomvåpen, er teknologien utviklet nok til at man ikke trenger å gå veien om en energiproduserende reaktor. Dette er et tema som vi gjerne skulle brukt mer tid på. En enkel utvei er å foreslå at Norge skriver under på FNs forbud mot atomvåpen [114], da vi allerede er medlem av Ikkespredningsavtalen [115]. Vi erkjenner at dette mest sannsynlig er lettere sagt enn gjort, med tanke på andre NATO-land som har atomvåpen. IEA gjennomfører jevnlige inspeksjoner av anlegg. Med tanke på fokuset vårt på hvordan Skagerak som energiprodusent kan ta en rolle i utviklingen, vil vi poengtere at vår hensikt med å foreslå kjernekraft er utelukkende for energiproduksjon. Dersom Skagerak beslutter å begynne med kjernekraft er det også viktig å nevne at produktene fra en thoriumreaktor er mindre egnet til våpenproduksjon, enn for eksempel uran-235 som brukes i konvensjonelle reaktorer [102].

ØKONOMI Prosjekter for kjernekraftverk har relativt lange konstruksjonsperioder med høye startkostnader og lange tilbakebetalingsperioder. I Europa har prosjekter ofte høye kostnader. Dette skyldes blant annet manglende erfaring og svake forsyningskjeder med mye forsinkelser [116]. De største forsinkelsene og budsjettsprekkene skjer når reaktorer skal bygges for første gang. Det er allikevel vist at kostander kan reduseres kraftig ved å bygge flere reaktorer på samme sted. Operasjonelle kostnader ved kjernekraftverk, derimot, er lave og stabile. Denne investerings- og kostnadsprofilen, med størst kostnader i konstruksjonsperioden av prosjektet, betyr at elektrisitetskostnaden til kjernekraft i stor grad bestemmes av finanskostnaden, altså renten på lånene for å kunne starte konstruksjon. Kjernekraftverk krever ofte flere hundre milliarder kroner som investeringskapital. Da de store kostnadene tilknyttet kjernekraft ofte brukes som argument mot energiformen, ønsker vi å vise til Finland sin løsning på de finansielle utfordringene. De har løst flere kostnadsproblemer ved bruk av Mankala-modellen (se slutten av kapittel). På grunn av kjernekraftsatsningen hos nabolandene våre har den norske regjeringen bevilget 25 millioner kroner til forskning på kjernefysikk og kjernekjemi [117]. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området.

KJERNEKRAFT I EUROPA OG NORGE

KJERNEKRAFT OG EUROPA Hva har våre naboland å tilby av erfaringer, kompetanse rundt teknologi og økonomi?

Krigen i Ukraina har i løpet av kort tid endret europeisk energipolitikk. Ønsket om å bli uavhengig av russisk gass har økt bevisstheten rundt både fornybar energi, men også kjernekraft. Energisikkerhet er viktigere enn noen gang, og dette kan være med på å endre befolkningens oppfatning. EU-parlamentet bestemte i juli at kjernekraft kan stemples som «grønn» eller «klimavennlig» [118]. Flere europeiske land har endret sin strategi rundt kjernekraft. I februar erklærte Frankrikes president, Emmanuel Macron, at landet skal bygge 14 nye atomkraftverk innen 2050 [119]. Storbritannia planlegger på sin side åtte reaktorer for å øke sin energiproduksjon [120]. Videre vurderer Tyskland og Belgia å utsette utfasingen av sine kjernekraftverk [121].

KJERNEKRAFT I SKANDINAVIA På andre siden av landegrensene våre ser man en utvikling innen kjernekraft. I Danmark har man åpnet for forskning på thoriumbaserte teknologier [122]. I Sverige utreder Vattenfall bygging av to småkjernekraftverk. Disse kan stå ferdig tidlig på 2030-tallet. Både i Sverige og Finland står kjernekraft allerede for en stor andel av kraftproduksjonen, henholdsvis 30 % og 34 % [123]. Den finske reaktoren Olkiluoto 3, som ved planlagt oppstart i desember 2022 har vært forsinket i 13 år, skal etter planen øke Finland sin kjernekraftandel opp til 60 % av elektrisitetsproduksjonen, og dermed erstatte kull.

Norge henger etter på utviklingen, da vi lenge har vært, og fortsatt er, svært komfortable med vannkraften vår. Med den betydelige kjernekraftkompetansen i nabolandene våre har Norge store muligheter til å tilegne seg kunnskap og la seg inspirere av systemer som funker. Sommerprosjektet sin vurdering er at Norge er altfor sent ute til å kunne være med på teknologikappløpet. Derimot har vi en sjanse til å kunne sikre faglig kompetanse, og etter hvert drifte reaktorer som kommersialiseres i andre land.

NORSK BÆREKRAFT OG KJERNEKRAFT Som sommerprosjektets problemstilling ønsker, er målet at Skagerak tar en tydelig rolle i møtet med klimautfordringene gjennom etiske forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv. Vi vil derfor prøve å belyse hvorfor kjernekraft kan være et gunstig tilskudd til norsk bærekraft. UTSLIPP, KLIMA, MILJØ Benyttelse av kjernekraft til egen kraftforsyning vil være miljømessig gunstig for reduksjon av utslipp på norsk sokkel. For å redusere utslipp fra energiproduksjon implementeres det stadig mer væravhengige, fornybare energikilder som vind og sol. Kjernekraft, som en ekstra utslippsfri grunnforsyning, kan frigjøre vannkraft til å regulere for produksjon når sol og vind ikke leverer fullt. Det er lettere å regulere vannkraft enn kjernekraft. I 2022 har Norges befolkning opplevd høye strømpriser på grunn av mangel på tilstrekkelig vann i magasiner. At dette skyldes klimaendringer kan argumenteres for. Fremtidige klimaendringer i Norge medfører ikke bare økt temperatur med høyere fordampning og mindre vannføring på sommeren. Det kan også bli mindre snø på vinteren, tidligere snøsmelteflom på våren og økt flomfare på høsten på grunn av perioder med mye nedbør [124]. På grunn av leveringssikkerheten kjernekraft kan tilby, kan det spille en viktig rolle for å løse potensielle problemer fra klimaendringene. Norge er et land med rik natur som vi jobber hardt for å bevare. Kjernekraft vil være en energikilde som bruker svært lite areal relativt til hvor mye energi som produseres, og dermed bidra til bærekraftig forvaltning av landarealer, spesielt ved bruk av SMR (se «Teknologisk utvikling»)

ØKONOMISK BÆREKRAFTOLJENS ROLLE Olje har vært en viktig brikke i Norges økonomiske vekst. Den vil fortsette å være det i årene fremover, men Norge kan ikke være avhengig av den for alltid. Olje er ikke en fornybar ressurs, og vil ta slutt en dag. Lenge før den tid, er det imidlertid kritisk at oljen fases ut for å nå togradersmålet. Begrenset mulighet for eksport av olje vil trolig øke behovet for økonomisk stabilitet. Til da er det viktig å etablere sikre alternativer for videre økonomisk vekst, der eksport av elektrisitet og kompetanse til det europeiske og globale markedet er naturlige muligheter. Som nevnt i regjeringens sitat under "Kreftforskning", har kjernekraften spilt en viktig rolle for petroleumsindustrien. Med store fremskritt innen teknologi og kompetanse kan det være store muligheter for overføring av kunnskap tilbake igjen fra oljeindustri til kjernekraft. For eksempel ved borehulls-deponering av avfall som nevnt i "Avfallshåndtering".

FENSFELTET I diskusjonen rundt kjernekraft i Norge er det umulig å unngå omtale av Fensfeltet i Nome kommune i Telemark. Her finnes Norges største forekomst av thorium, samt forekomst av uran og andre sjeldne jordartsmetaller (REE) [125].

FOREKOMSTER Foreløpig er det ingen planer om thoriumutvinning eller videre undersøkelser rundt dette. Thoriumutvinning er ikke økonomisk bærekraftig for Norge per i dag. Thorium er på den positive siden et billig metall, som det finnes 250 ganger mer av i jordskorpen enn uran [130]. Ettersom thoriumreaktorer I dag er den største interessen på Fensfeltet blir kommersialisert, vil etterspørselen etter thorium øke. knyttet til REE. Dette er metaller vi er helt avhengige av for overgangen til fornybare Imidlertid er det slik at thorium i dag er et energiformer og elektrifisering. restmateriale etter utvinning av sjeldne jordartsmetaller. Historisk sett har det blitt Her finnes også en av de største thoriumforekomstene i Europa. For litt over kastet til side, da man heller ikke har hatt stort behov for det. Dermed er det så billig ti år siden var det store oppslag rundt muligheten for et nytt norsk industrieventyr å anskaffe det fra andre steder at en lokal utvinning ikke blir nødvendig. I tillegg er tilknyttet thoriumressursene og eventuell mineralene på Fensfeltet som inneholder kjernekraft. I 2008 ble det satt ned et thorium så finkornede at det kreves mer Thoriumutvalg for å utrede blant annet forskning på effektive og lønnsomme mulighetene på Fensfeltet. Det ble her utvinningsmetoder. konkludert med at det er stort potensiale, Forekomstene på Fensfeltet er et resultat av en kalksteinsvulkan som oppsto for 580 millioner år siden [126]. Fra 1600- til tidlig på 1900-tallet ble det utvinnet jernmalm her. I perioden 1953 til 1963 ble det i samarbeid med Hydro på Herøya produsert et sjeldent metall kalt niob.

men at det kreves flere undersøkelser [127]. Ulike rapporter har gitt varierende tall på forekomsten, som har blitt estimert til mellom 87 000 og 170 000 tonn [128] VIL DET LØNNE SEG? Etter en undersøkelse i 2019 konkluderte man med at det finnes potensiale for drivverdige forekomster av REE. Det ble oppfordret til videre undersøkelser [129].

LOKAL TILLGANG OG ETISK UTVINNINV I dag kontrollerer Kina mesteparten av verdens REE-utvinning. Dette gjør forsyningskjeden sårbar, og kan for eksempel ramme satsninger på sol- og vindenergi. Sommerprosjektet ser fordelen ved å ha egen utvinning av sjeldne metaller i Europa. Dermed kan man sikre både etisk utvinning og tilgang

på mineraler man er helt avhengig av. Hvis kjernekraft utvikles i Norge, kan man vurdere om lokal utvinning allikevel vil lønne seg for å sikre seg en forutsigbar tilgang på nødvendig brensel. Selv om det vil koste, kan prisen for en forsyning avhengig av uforutsigbare globale forhold bli dyrere. Det er viktig å bevare rettighetene til ressursene, slik at vi, om ønskelig, kan lage reaktorbrensel i fremtiden. På mange måter kan det sammenlignes med starten på oljeeventyret i Norge og viktigheten av å sikre seg rettighetene på ressursen. Næringsutvikling I dag er det først og fremst utvinning av sjeldne jordartsmetaller som utforskes. Det arbeides aktivt for å se om dette kan bli en fremtidig næring som vil gagne lokalsamfunnet [131]. En av utfordringene ved utviklingen omhandler plassering av deponi, noe som vil kreve store arealer og kan komme i konflikt med dyrket mark. Elektrifisering Som energiprodusent og -leverandør kan Skagerak spille en viktig rolle ved etablering av gruvedrift for REE og thorium på Fensfeltet. Skagerak bør ta en aktiv rolle i elektrifiseringen av mulig utvinning på Fensfeltet. Slik kan Skagerak være med å sikre både grønn og etisk utvinning av sjeldne jordartsmineraler som kan benyttes i fornybar energiteknologi og batterier.

KJERNEKRAFT OG SKAGERAK

NORSK KJERNEKRAFT OG SKAGERAK Norsk kjernekrafthistorie 1948: Instituttet for Energiteknikk, IFE, ble opprettet for å forske på fredelig utnyttelse av kjerneenergi [132]. 1986: Stortinget sier at kjernekraft ikke er en aktuell energikilde for Norge. 2008: Thoriumutvalget legger frem sin rapport, med anbefaling om å styrke norsk forskning

på

kjerneteknologi

holde

muligheten

åpen

for

fremtidig

thoriumteknologi. Til sammen har Norge hatt fire forskningsreaktorer, hvor alle nå er nedlagt. 2022: Regjeringen bevilger 25 millioner kroner til kjerneforskning [117].

Skageraks historie med kjernekraft Skagerak og Statkraft avsluttet i 2008 et Thoriumprosjekt i samarbeid med Thor Energy. Målet var å ta en kvalifisert stilling til mulig kraftproduksjon basert på thoriumteknologi. En annen målsetting var å bidra til et positivt omdømme for Skagerak og Statkraft som innovative selskaper, og noen som tok miljø- og klimautfordringene på alvor. Prosjektet konkluderte med at man bør holde seg oppdatert på teknologiutvikling og sikre kompetanse om de politiske forholdene skulle endre seg.

Gjennom lesing av sluttrapporten, har vi fått inntrykk av at dette var et innsiktsfullt prosjekt. For fremtidige eventuelle prosjekter anbefaler vi at det er flere ansvarlige på prosjektene, samt regelmessige, formelle møter med statsråder og andre nøkkelpersoner. Prosjektet fikk gjennomgå i mediene etter en dokumentar som fremviste bidragsyterne i et dårlig lys. Istedenfor å fokusere på utredning av en mulig satsning, ble fokuset lagt på mulig plassering av et kraftverk på Grenland, noe folk opplevde som et overtramp. Dette førte til sterk politisk motstand, og satte en stopper for videre satsning.

Statkraft og statens synspunkt Statkraft er offisielt imot bygging av kjernekraftverk i Norge, fordi eieren, staten, er imot. Slik vi i Sommerprosjektet har oppfattet det, er Statkraft positiv til forskning på kjernekraft og ser på det som en del av fremtidens lavutslipps-scenarioer [133]. Da regjeringen nylig har bevilget midler til forskning på kjernekraft i revidert nasjonalbudsjett [117] kan det tenkes at staten er i en modningsprosess for fremtidig standpunkt om bygging av kjernekraft i Norge.

KJERNEKRAFTENS ROLLE FOR SKAGERAK Vår oppgave er å se på hvilken rolle Skagerak kan ta innen kjernekraftutvikling i Norge. Men for å komme dit skal vi først se på hvilken rolle kjernekraft kan spille for Skagerak.

Legge til rette for energikrevende industri Regjeringen kom i juni 2022 med tidenes «grønne» industriløft. Her skal det satses på svært strømkrevende industri som batteri- og hydrogenproduksjon, områder av interesse for Skagerak Energi. Datasentre er også eksempel på virksomhet med behov for stabil strømtilførsel. Med kjernekraft kan Skagerak Energi være med å sikre elektrifiseringen av Norge og lokalmiljøet. For å være motor for grønn vekst må Skagerak legge til rette for at slik industri har strøm nok til å blomstre.

Bruke kjernekraft som stabiliserende grunnlast Væravhengige energikilder skaper et behov for en stabil strømkilde. I rapporten legger vi frem batterier som nåtidens lagringsløsning. Kjernekraft derimot kan i fremtiden spille en viktig rolle som grunnlast, når dette blir utbygd. Ved å la kjernekraften ta seg av grunnlasten, frigjør man vannkraften slik at den kan spille på lag med sol- og vindkraft [93]. Dette kan åpne muligheter for fleksibilitet som Skagerak kan benytte seg av. Viktigheten av fleksibilitet, for Skagerak så vel som energimottaker, kommer til å øke ettersom fornybare energiløsninger ble mer utbredt. Skagerak kan bli et bindeledd mellom fremtidens energikilder, med kompetanse på alle områdene. Sørge for fremtidig energisikkerhet Som offentlig aktør har Skagerak et tydelig samfunnsansvar, spesielt ovenfor kommunene og forbrukerne i lokalområdet, til å sikre forutsigbarhet og tilgang på tilstrekkelig, ren energi. Det har her blitt vurdert at målene om å nå nullutslipp innen 2050 ville være helt umulig uten kjernekraft. Sommerprosjektet ser på kjernekraft som en måte Skagerak kan ta en tydelig rolle i møte med klimautfordringene. I tillegg kan man sikre uavhengighet fra andre europeiske land ved økt og forutsigbar egenproduksjon av kjernekraft. Være føre-var for klimaendringer Skagerak må være forberedt på at kjernevirksomheten til konsernet kan svikte. Hvis klimaendringene skulle påvirke vannressursene våre, for eksempel ved ekstrem tørke eller manglende snø i fjellene, må Skagerak ha flere bein å stå på. Kjernekraft er et alternativ med stort energiutbytte, som vil kunne bistå vannkraftverkene i perioder med svekket produksjon.

SKGERAK SIN ROLLE INNEN KJERNEKRAFT Nå som argumentene og status for norsk kjernekraft er identifisert, vil vi presentere konkrete tiltak som Skagerak kan ta for å gjøre sin del i utviklingen av norsk kjernekraft. Kort oppsummert består det av å være tidlig ute med interne forberedelser og pådriv. Istedenfor å vente på at industri kommer til området, kan Skagerak ta en aktiv rolle i å få industri og teknologi hit først. Ved å støtte forskning og utvikling i tidlig fase, kan Skagerak bli et naturlig sted å søke kompetanse når kjernekraft til slutt bygges ut i Norge. Samtidig som Skagerak utvider kompetansen sin på feltet, vil man bygge tillitt og integritet, både internt og eksternt. Målet er at Skagerak skal kunne stille med ettertraktet kunnskap og være en selvsagt partner for alle som vil involvere seg. Til slutt er målet at Skagerak skal kunne produsere strøm fra kjernekraftverk. Det som er viktig ved Sommerprosjektets oppfordring til å støtte opp om kjernekraftutvikling, er ansvaret Skagerak Energi har som offentlig selskap til å ta på seg en slik oppgave. Dette er en oppgave som for mange virker urealistisk på grunn av den folkelige opposisjonen som har vært de siste årene. Allikevel er det en oppgave som må gjøres for å sikre fremtiden og nå verdens felles mål. Det er viktig å poengtere at en investering i kompetanseutbygging rundt kjernekraft ikke er noe som vil gi avkastning med en gang. Derimot er Skagerak et selskap som påstår å være trygge på lange tidshorisonter. Dette er en fordel, da det kommer til å kreves langsiktige investeringer for å etablere bærekraftige og klimavennlige løsninger. Vår vurdering er at Norge er for sent ute til å være med på kappløpet/utviklingen av reaktorer. Det betyr ikke at vi ikke kan være med på kommersialisering og bruk av dem i Norge. Vi har også kompetanse (ref. oljeindustri) til å være ledende innen sikkerhet og avfallshåndtering. Det blir opp til Skagerak å velge hvilken teknologi som er mest aktuell for norsk kjernekraft når tiden er inne for det.

Skagerak kan benytte seg av det vi anser som Norges følgende internasjonale konkurransefortrinn: o Norge er et av de mest politisk stabile landene i verden o Både Skagerak og Norges sterke sikkerhetskultur o Strålevern og miljøsikkerhetskompetanse (IFE) o Stabilt geologisk området, både for drift av kraftverk og langvarig lagring av avfall o Eksportstruktur og handelserfaring med Europa o Mulig tilgang til forsyningskjeden gjennom Fensfeltet

FORRETNINGSMODELL Forarbeid Bygge kompetanse og starte utforsking av muligheter Lage en strategi innad i konsernet for satsing på kjernekraft-forskning, for å bygge kompetanse Frigjøre tid og ressurser til research og kompetanseformidling rundt kjernekraft internt og eksternt, samt støtte opp under norske forskningsmiljøer - Ta imot forskere som foredragsholdere - Befare aktuelle kjernekraftverk i drift - Delta i, bruke og publisere doktorgradsavhandlinger Utrede planer og scenarioer for Skageraks rolle innen kjernekraftindustri. Åpne for etablering av kanaler for kunnskapsformidling Bygge bro mellom akademia og industri Bidra til å bygge nordisk samarbeid Føre regelmessig, åpen og oppfordrende kommunikasjon med Statkraft

Bygge tillit og integritet Med økt sirkulærøkonomi og etiske anskaffelser innen Skageraks nåværende virksomheter, vil konsernet etablere seg som en troverdig, tillitsfull aktør og industripartner for fremtidig kjernekraftindustri. Bli en pålitelig kilde til kompetanse og selvsagt strategisk partner for industri som ønsker å ta del i kjernekraftutvikling og bruksområdene av den. Lære av internasjonale energigrupper og EU, for å hente kompetanse og bygge tillit. Drive opplysning rundt kjernekraft gjennom arbeid opp mot politikere, deltagelse i debatter og kunnskapsformidling til befolkningen. Sørge for kontinuerlig, åpen dialog rundt prosjekter

Politisk grønt lys for kjernekraft

AKTUALISERING Ta rolle som støttespiller (innen økonomi og kompetanse) Involvere Skageraks eiere og partnere i å utarbeide en konsernstrategi i fellesskap. Bidra til elektrifisering og infrastruktur til eventuell mineralutvinning på Fensfeltet. Økonomisk støtte til ny kjernekraftteknologi under utvikling, samt etablere taktiske samarbeid. Skaffe seg et fortrinn i anbudsprosesser gjennom å proaktivt sette seg inn i nye lover og søknadsprosesser.

Utføre grundige tekniske og økonomiske analyser Bruke dette til å avgjøre valg av teknologi og finansieringsmodell Inkludere analyse og vurdering av teknologi tilpasset klimaendringer, spesielt ift. flom. Opprette pilotprosjekt med forskningsreaktor Lage en plan for ansvarlig avfallshåndtering

Bli en leverandør av energi fra kjernekraft Samarbeide med industri som vil etablere kjernekraftverk og anvende administrativ og juridisk kompetanse for å muliggjøre norsk virksomhet Kjøpe reaktorer (f.eks. SMR), bygge og drifte kjernekraftverk Bruke kompetanse innen energileveranse og nettkapasitet Bidra til utvikling av symbioser, for eksempel med hydrogen og fjernvarme. Sommerprosjektet anser satsning på kjernekraft som et nytt og innovativt område å tre inn i for Skagerak, og tenker stort når det kommer til forretningsmuligheter for deltakelsen i denne utviklingen. I møte med Tom-Erling Svendsen (prosjektleder i Konsernstrategi og prosjekter) ble det sagt at det det burde vurderes om Skagerak selv kan bygge og drifte kjernekraftverk, enten alene eller i partnerskap med andre (kraft)selskap. Dette ser vi på som en viktig uttalelse som også gir grunnlag for at vi foreslår dette konkret. Dette er en stegvis framstilling av forretningsmodellen, men det er naturlig at noen aspekter vil skje parallelt da kompetansebygging også vil bidra til integritet og tillitt. Det er heller ikke implisitt at man slutter med kompetansebygging etter politisk grønt lys er gitt og industrien rundt kjernekraft begynner å etableres. Rettere sagt blir det da enda mer aktuelt å bruke kompetansen man allerede har tilegnet seg til å utvide horisonten for nye erfaringer og kunnskapsbygging.

Bygge kompetanse og utforske muligheter

Bygge tillit og integritet

Politisk grønt lys for kjernekraft

Ta rollen som støttespiller

Utføre grundige analyser

Bli en leverandør av energi fra kjernekraft

MULIGE EUROPEISKE SAMARBEIDSPARTNERE Det er flere selskaper i Europa som Skagerak Energi kunne inngått samarbeid med. Enten for utveksling av kompetanse eller teknologi. o Energiselskapene Vattenfall og E.ON Nordic i Sverige og Fortum i Finland leder an med sin kompetanse på feltet. o Tyske Uniper samarbeider med den Kungliga Tekniska högskolan for å utvikle «Swedish Modular Reactors» spesielt tilpasset svenske forhold [134]. o Seaborg Technologies i Danmark utvikler en saltsmeltereaktor [135]. Her bruker de «safety by physics» hvor saltbrenselet blir til stein ved kontakt med luft. Reaktorer kan også brukes til å brenne restbrensel fra konvensjonelle reaktorer som finnes i dag. Gjenbruk av brensel er et av hovedmålene deres. Videre undersøker de flytende anlegg.

RISIKOVURDERING OG FØLELSER Folkeopplysning og medier Kjernekraftdebatten er tydelig farget av følelser og minner om ulykker. Selv om vi mener at utdanning og tidlig opplæring om naturlig stråling fra barneskolealder er viktig for samfunnets forståelse, er vi også klare på at media kanskje har den største påvirkningen. Nøytralitet, balanse, refleksjon og perspektiv er elementer vi mener står for svakt i framstilling av kjernekraft. Forkjempere har, i likhet med motstandere, en tendens til å være «for» opphengt i de sterkeste argumentene sine, og kan også ha godt av mer nøytral tilnærming for å bygge tillit og forståelse. Derfor mener vi at Skagerak sin rolle i kjernekraftens folkeopplysning skal virke som informativ aktør med åpenhet om både negative og positive sider av industrien.

Risikovurdering Et annet aspekt er menneskets evne til å vurdere risiko. I følge flere psykologer, kan mye skepsis trekkes tilbake til opplevelse av kontroll. Mange mener det er tryggere å kjøre bil enn å kjøre fly, siden man ved bilkjøring har ansvar for egen sikkerhet. Bilkjøring har statistisk sett mye høyere ulykkeog dødstall enn flyreiser, men på grunn av alvorlighetsgraden en flystyrt kan ha, er det mange som ser på det som mer farlig.

Da følelsen av kontroll påvirker menneskers tillitt og trygghet, mener vi det er viktig å inkludere så mange som mulig i samtaler og debatter om kjernekraft. Både utdannede vitenskapsfolk og vanlige innbyggere bør bli lyttet til for å vise at debatten er åpen for meninger og bekymringer, samt betryggende informasjon og forskning for å møte bekymringene. Slik kan Skagerak effektivt bygge tillit og integritet. Samtidig kan man ved å sikre åpenhet, og organisert kommunikasjon unngå reaksjoner lik den Skagerak og Statkraft fikk i 2008. Her ble det ble skapt en oppfatning av at selskapene jobbet i skjul og på tvers av statens holdning til kjernekraft. I tillegg til at så mange som mulig skal føle seg hørt, er det også viktig å formidle at industrien kan gi tilbake til folket på en nyttig og positiv måte. I likhet med utslippsfri energi, vil også de nevnte fordelene for forskning på kreftbehandling og strålevern være gode argumenter. Dette for å gi folk positive assosiasjoner til kjernekraft som energikilde. Det er viktig at befolkningen får følelsen av at kjernekraft er noe samfunnet trenger.

Skepsis rundt avfallshåndtering brukes som motargument, og gjør at tall og fakta om det utslippsfrie energiutbyttet ofte kommer til kort som overbevisningsgrunnlag. Det er viktig for vår generasjon at data blir brukt mer rasjonelt, og at man ikke bare lar følelser og frykt få full kontroll over hver beslutning. Dette er også noe av grunnen til at vi i Sommerprosjektet er så engasjert for kjernekraft. Vi er en generasjon som ikke opplevde ulykkene og skrekken på samme måte som våre foreldre og besteforeldre. Dermed kan vi ta et steg tilbake og se på tilfellene fra et annet perspektiv. Dette betyr ikke at vi ikke erkjenner hvor store påkjenninger dette har hatt på folk. Men det gjør det lettere for oss å objektivt evaluere fremtidig energiproduksjon, fortidens ulykker og atomvåpen som forskjellige aspekter, og ikke som identiske hendelser med samme farerisiko.

Trenger vi norsk kjernekraft? Mennesker må av natur oppleve nød og trengsel for å oppnå store fremskritt. Lenge har nordmenn og norske bedrifter vært velstående og komfortable nok til å ikke se behovet eller nytten ved nye store satsninger utover vannkraft og olje. Dermed havner vi bakpå når det gjelder innovasjon, bærekraft og etikk. Dette er noe vi ser at Skagerak begynner å bli bedre på, men vi kan ikke tillate å IKKE utforske alle muligheter som kan gjøre livet lettere for kommende generasjoner. Spørsmålet er ikke bare om vi trenger kjernekraft fordi vi ikke allerede har energi nok, men om vi vil fordi vi KAN og MÅ ta et steg mot en mer bærekraftig framtid.

«En gang sa noen vågale nordmenn ja til å starte oljeproduksjon i Norge. Det ble tidenes teknologiutvikling og verdiskapning for Norge. Dagens spørsmål er om vår generasjon er like fremsynte.» [136]

Mankala-modellen Inspirasjon for mulig finansieringsmodell Struktur Mankala-modellen har vist seg nyttig i Finland, som har tatt i bruk modellen for nesten alle store kjernekraftverk siden 1970. Såkalte Mankala-selskap er kjernekrafts-produsenter strukturert som et aksjeselskap. Aksjene eies av en rekke aktører, hovedsakelig energiforhandlere eller -distributører og store industribedrifter [137]. Mankala-selskap skiller seg fra ordinære aksjeselskap da de ikke har som hensikt å tjene penger. De utbetaler heller ikke dividender. Istedenfor er eierne av Mankalaselskapene tillatt og forpliktet til å kjøpe energien som kjernekraftverket produserer (elektrisitet eller varme). Hver aksjeholder har rett på, og forplikter seg til, å kjøpe den andelen av total produksjon som korresponderer med eierskapsandelen. Eier du 10% av selskapet, kjøper du 10% av energiproduksjonen. Kjøpet gjøres på en kost-pris-basis. Prisen aksjeholderne betaler er altså lik produksjonskostnaden, uavhengig av markedsprisen. Dermed blir selskapets produksjonskostnader dekket av eierne. Etter å ha kjøpt energien velger eierne selv om de vil bruke den i egen produksjon eller selge videre gjennom den nordiske energibørsen, Nord Pool Spot. Risikospredning Ved å kombinere finansielle ressurser sikrer denne modellen ikke bare startkapital, men også risikospredning og kompetanse-utveksling. Dette er alle viktige suksess-faktorer for storskala kjernekraftverk, men også kraftverk generelt, under både konstruksjons- og operasjonsperioden.

Denne risikospredningen kan bidra til å øke tilliten som investorer, politikere, regulatoriske organer og forbrukere har til konstruksjonen og operasjonen av kjernekraftverket. Risiko-spredningen vil også redusere risikopremien og redusere produksjonskostnadene. Økt konkurranse Videre sørger modellen for at nye aktører med varierende økonomisk tyngde kan ta del i produksjon og salg av energi, direkte og indirekte. Fra et bedriftsperspektiv sørger dette for at aktører kan diversifisere porteføljen sin over forskjellige produksjonsfasiliteter av en energikilde, men også over forskjellige energikilder. Dette kan være en viktig faktor for hvorvidt forskjellige aktører ønsker å investere i et prosjekt. Fra et markedsperspektiv bidrar modellen til økt konkurranse. Jo flere aktører i markedet, jo høyere blir konkurransen. Dermed hemmes utviklingen av monopol-liknende markeder konsentrert rundt en eller få store aktører med de betydelige finansielle ressursene nødvendig for å kunne investere i et stort prosjekt. Økt konkurranse vil generelt bidra til å redusere sluttprisen til forbrukerne. Da det er flere aktører som ønsker å selge energien sin, er pris en av hovedområdene hvor aktørene kan konkurrere om kundene. Energisikkerhet At det er flere aktører i markedet bidrar også til økt energisikkerhet, med konstant og tilstrekkelig energitilførsel. Dette er med på å redusere store svingninger i energiprisen.

KJERNEBUDSKAP

Kjernekraft er et nødvendig tilskudd til fremtidens energimiks.

Det forskes på mange, nye reaktorteknologier, som thoriumreaktorer, SMR og Fast Breeders.

I Norge kan kjernekraft spille en viktig rolle for energikrevende industri som hydrogen og batterier.

Kjernekraft som grunnlast kan frigjøre vannkraften til å spille mer på lag med vind- og solkraft.

Skagerak sin rolle blir å bygge kompetanse og tillit, frem til det eventuelt blir grønt lys for kjernekraft i Norge.

Det blir viktig å ta en aktiv rolle i utviklingen, delta i debatter og utrede muligheter.

Norge er for sent ute til å være med på teknologikappløpet, men vi bør forberede oss på å ta i bruk små modulære reaktorer etterhvert som de blir kommersialisert.

Kanskje Skagerak kan drifte sitt eget kjernekraftverk om 20 år?

OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER

“You cannot get through a single day without having an impact on the world around you. What you do makes a difference, and you have to decide what kind of difference you want to make.” Jane Goodall

Klimaforandringer er ikke lenger noe som ligger langt vekk i tid og rom. Klimaforandringene påvirker oss her og de påvirker oss nå. Det finnes en rekke forklaringer på hvordan klimaforandringene har nådd sitt nåværende nivå. Det kan debatteres om i det uendelige. En del av det overordnede problemet er, kanskje, at en stor del av oss mennesker har fjernet seg fra naturen. Vi plasserer oss selv "over" naturen. Økonomisk vekst har løftet, og fortsetter å løfte, mange mennesker ut av fattigdom. Teknologiske fremskritt har bidratt til dette. Dette er positivt i den grad det gir flere mennesker tilgang på et verdig liv. Dette har flere positive ringvirkninger, også for natur, klima og miljø. Men vi må også spørre oss i hvilken grad fremskritt virkelig er fremskritt. Økonomisk og teknologisk vekst etterstrebes ofte på bekostning av miljøet til trærne, blomstene og havet. Miljøet til insekter, fisker og fugler. Miljøet til mennesker. Er det fremskritt om det går på bekostning av miljøet vi alle deler? Våre stadig mer komfortable og teknologiske livsstiler har kanskje fått oss til å glemme at vi er del av naturen. Naturen og vi mennesker eksisterer i et gjensidig påvirkende forhold. Vi påvirker naturen og naturen påvirker oss. Dette er et faktum som ingen grad av økonomisk eller teknologisk utvikling kan unnslippe. Alt vi gjør har en påvirkning.

Men vi har et valg. Vi har et valg for hvilken påvirkning vi ønsker å ha. Vi har stor tro på at ressursrike aktører som Skagerak Energi kan ha en positiv påvirkning. Konsernets vilje til å høre på vår generasjon er grunn til takknemlighet og inspirasjon. Vi ser tilbake på en fin tid i Skagerak og drar med mye kunnskap vi ikke hadde da vi kom. Gjennom syv uker har vi lært oss å kjenne et konsern som gjør en solid innsats for en grønnere fremtid. Dette gir håp og motivasjon. Likevel, klimaforandringenes omfang er enormt. Er ambisjonsnivået for lavt?

Vi har stor tro på Skagerak og har derfor utarbeidet fire ambisiøse perspektiver for konsernet. Temaene spenner bredt, men forenes av tre grunnleggende prinsipper: fleksibilitet, FNs bærekraftsmål og sambruk og gjenbruk. For å leve innenfor jordas naturlige og økologiske grenser, må vi dele på ressursene vi har, og ikke ta mer enn vi trenger. Derfor er løsninger for sambruk og gjenbruk helt sentralt. Spillvarme er en eksisterende ressurs med mye potensiale som venter på å bli realisert. Vi ser stort potensiale for at Skagerak innfører løsninger som tar i bruk denne ressursen heller enn å la den gå til spille. Dette gjøres gjennom ansvarlig lederskap innen industriell symbiose, noe som fremmer flere bærekraftsmål, inkludert nummer 17: samarbeid for å nå målene. Solenergi har også stort potensiale. Det er flere måter Skagerak kan realisere dette. En måte er å kombinere solcellepanel med løsninger for landbruket. Dette er en sambruksløsning som også er forenlig med bærekraftsmål 17 og med potensiale for å fremme positiv utvikling i en sektor preget av store utslipp. Gjenbrukstanken viser seg igjen i ideen om bruk av flytende solcellepaneler. Dette er et område vi tenker Skagerak har store muligheter for å utvikle kompetanse og utnytte det store fortrinnet det utgjør å ha kontroll over både vannareal og kraftnett. Mulighetene for videre bidrag er store.

Batterier bringer fleksibilitet og er helt sentrale for å gjennomføre det grønne skiftet. Men, som med solcellepaneler, er det flere aspekter ved batterier som er langt fra bærekraftig. I streben etter grønne løsninger kan vi ikke bli blinde for grove krenkelser mot menneskers grunnleggende verdighet. Det haster å finne løsninger på klimakrisen, men det grønne kan ikke gå på bekostning av det etiske. De to må forenes, spesielt om du ønsker å kalle deg et bærekraftig konsern. Dette innebærer ofte en høyere økonomisk kostnad på kort sikt. Men pengene finnes. Finnes viljen? Vi tror det. Vi tror også at Skagerak har det som trengs for å være en pådriver. Gjennom samarbeid og partnerskap kan konsernet aktivt investere i virksomheter som støtter opp under norsk, etisk batteriproduksjon. Her sammenfaller finansiell og etisk avkastning. Et slik initiativ vil svært tydelig kommunisere at Skagerak tar bærekraftsmålene på alvor. Det fjerde og siste perspektivet vokste frem av motivasjonen vår for å tenke stort, nytt og utfordrende. Gjennom kjernevirksomheten gjør Skagerak allerede et viktig bidrag inn mot det grønne skiftet. Men vi har i Norge blitt for komfortable med vannkraften vår. De siste årene har vist noen av de store utfordringene med denne komforten. Vi må tørre å tenke nytt. Kjernekraft er et politisk anspent tema. Av forståelige årsaker, er det mange som har følelser rundt og meninger om kjernekraft. Likevel er det viktig å være rasjonell, reflektert og realistisk i møtet med klimautfordringene. Kjernekraft har stort potensiale som en energikilde og kan utgjøre et stort bidrag inn mot det grønne skiftet. Mens naboene våre gjør store fremskritt innen kjernekraft, kan vi ikke i Norge lukke øyene og holde fast ved vannkraften vår. Vi har et ansvar, både ovenfor vår egen, men også en internasjonal, energiforsyning. Vi trenger mer lavkarboninnholdig, fornybar kraft, og vi trenger den fort. Debatten må gjenopptas og energikilden må vurderes som et reelt alternativ til fossil energi. Skagerak kan her spille en viktig rolle som pådriver gjennom kompetanseutvikling og –formidling, industrisamarbeid og pilotprosjekter. Norges oljehistorie var et industrieventyr uten like. Kjernekraft kan være det neste norske industrieventyret - denne gangen grønnere. Alt Skagerak velger å gjøre skaper en forskjell. Hvorvidt det utgjør en positiv forskjell, det er opp til dere. Vi håper ideene kan være til inspirasjon. Takk for oss. Vi heier på dere.

Tusen takk til Alaa Hamza Tom-Erling Svendsen Kenneth Andersen Øystein Sæther Espen Behring Pål Trygve Nilsen Sigrid Toverud Kjetil Dahl Sandra G. Breiland Øystein Guldberg Svein Morten Rogn Mariona Zhuri Hyeonyoung Kwak Åse-Helene Vrålstad Jan Olav Hagen Øystein Øvrum Åse-Helene Vrålstad Mads Norberg Øyvind Bakkebø Knut Henriksen Wilhelm Rondell Rikke Flogstad Sten-Enok Wersland Tone Gammelsæther May-Lis Tinderholt Ellen Esborg Kjersti Haugen Jøran Nilssen (vi stiller fortsatt på helikoptertur)

Og tusen takk til alle kontakter også utenfor konsernet, spesielt på Herøya og mange, mange flere!