Skagerak Energi Årsrapport 2020 —
På lag med en grønn framtid
Skagerak Energis visjon er å være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Vårt samfunnsansvar er å skape verdier og bidra til å finansiere vekst og velferd i regionen på en etisk og bærekraftig måte.
Innhold
Dette er Skagerak 04 Virksomheten 26 Vi ser framover 36 Samfunnsansvar og bærekraft 58 Styrets beretning og regnskap 98
ette er Skagerak D — Visjon, ledestjerne og verdier 06 Nøkkeltall 2010–2020 08 På lag med en grønn framtid 12 Året som gikk 2020 18 Våre anlegg 22 Historie 24
D E T T E E R SKAG E RA K
Visjon, ledestjerne og verdier, for en bærekraftig utvikling Strategien skal gi retningen videre og er fundert på Skageraks gjeldende visjon, ledestjerne og kjerneverdier.
SKAG ERAK ENER GI
Alle selskaper, enheter og medarbeidere i konsernet skal drives av de samme overordnedeprinsipper uten at det enkelte selskaps identitet og handlefrihet hemmes. Konsernets kjerneverdier ivaretar dette og skal være førende for alle ansatte:
Kompetent
Ansvarlig
Nyskapende
Vi bruker kunnskap og erfaring til å nå ambisiøse mål og bli anerkjent som ledende innenfor vår bransje
Vi skaper verdier med omtanke for medarbeidere, kunder, miljø og samfunn
Vi tenker nytt, utvikler muligheter og skaper verdiøkende løsninger
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Skagerak skal jobbe systematisk med å forsterke en sentral posisjon i den norske kraftbransjen og bidra aktivt i utviklingen av denne. Dette er uttrykt i konsernets visjon:
Skagerak Energi skal være en framtidsrettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og utvikling. Skagerak Energi er en viktig samfunnsaktør som ønsker å skape noe betydningsfullt og synlig, og på den måten sette tydelige spor.
Ledestjernen er tuftet på visjonen og gir ytterligere en inspirasjon i innsatsen framover:
På lag med en grønn framtid.
Vi skal på veien videre mot en grønnere verden, samarbeide internt og med eksterne for å bringe oss i riktig retning, som et lag mot et felles mål. Her vil vi eksempelvis kunne inngå allianser med både kunder, leverandører og myndigheter.
SID E — 6
D E T T E E R SKAG E RA K
Nøkkeltall 2016-2020
SKAG ERAK ENER GI
Enhet
2020
2019
2018
2017
2016
Finansielle forhold Brutto driftsinntekter EBITDA 6) EBITDA-margin 7) EBITDA, underliggende 8) EBITDA-margin, underliggende 9) Driftsresultat (EBIT) Årsresultat Driftsmargin 1 Avkastning på egenkapitalen 2 Avkastning på sysselsatt kapital (ROACE), underliggende 5)
mill kr mill kr prosent mill kr prosent mill kr mill kr prosent prosent prosent
2 110 898 42,6 888 42,1 411 534 19,5 6,4 3,4
3 376 2 175 64,4 2 058 61,0 1 681 2 152 49,8 29,9 14,7
3 450 1 987 57,6 2 022 58,6 1 432 1 070 41,5 18,7 15,2
2 273 1 642 59,2 1 638 59,1 1 107 531 39,9 10,4 11,5
2 489 1 078 43,3 1 308 52,6 568 378 22,8 8,0 8,5
Balanse Sum eiendeler Sum gjeld
mill kr mill kr
14 364 5 902
14 933 6 668
13 032 6 894
12 586 7 274
11 599 6 710
Egenkapital
mill kr
8 462
8 265
6 138
5 312
4 889
Netto rentebærende gjeld 3)
mill kr
3 488
3 585
3 739
4 714
4 783
Sysselsatt kapital 4)
mill kr
11 778
11 692
9 573
9 712
9 442
Likviditet Likviditetsbeholdning Kontantstrøm fra operasjonelle aktivitet Investeringer i alt
mill kr mill kr mill kr
451 214 1014
179 1 101 953
340 1 515 973
272 931 852
207 986 660
167 496 663
166 470 636
156 477 633
154 457 611
159 451 610
6 358 207 941 17 513 7 104 135
4 947 205 545 16 969 7 136 151
5 820 198 666 17 100 7 485 141
5949 194 327 17 003 7 282 120
5 993 190 496 16 933 7 110 114
653 255 3,1 0,9
729 878 2,9 10,5
845 997 3,6 2,1
591 690 4,3 2,2
615 564 3,1 4,2
Antall ansatte Kvinner Menn I alt
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Produksjonen Kraftproduksjon Nettkunder Nett Levert elektrisk energi til sluttbruker Varmeleveranse
GWh Antall km GWh GWh
Andre forhold Kjøp av varer og tjenester Kostnadsført skatt og offentlige avgifter Sykefravær Totalt antall skader pr million arbeidstimer (H2)
mill kr mill kr prosent #
(Driftsresultat * 100)/Brutto driftsinntekter (Årsresultat * 100)/Gjennomsnittlig egenkapital Netto rentebærende gjeld = Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld + Gjeld i konsernkontoordning - Fordring i konsernkontoordning - Bankinnskudd og kontanter 4) Sysselsatt kapital = Egenkapital + Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld + Gjeld i konsernkontoordning - Fordring i konsernkontoordning - Bankinnskudd og kontanter - Investering i tilknyttede selskaper - rentebærende fordringer - Kortsiktige investeringer 5) Avkastning på sysselsatt kapital (ROACE), underliggende = (Driftsresultat, underliggende * 100)/Gjennomsnittlig sysselsatt kapital, Driftsresultat, underliggende = Driftsresultat - Urealiserte verdiendringer energikontrakter - Planendring pensjon 6) EBITDA = Driftsresultat før av- og nedskrivinger 7) EBITDA-margin = EBITDA/Brutto driftsinntekter 8) EBITDA, underliggende = Driftsresultat før av- og nedskrivinger - Urealiserte verdiendringer energikontrakter - Planendring pensjon 9) EBITDA-margin, underliggende = EBITDA, underliggende/Brutto driftsinntekter 1 2
3)
SID E — 8
D E T T E E R SKAG E RA K
K RA F T P R I S E R I NO2 -OMRÅ DET øre/kWh
45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
Årsprisen for 2020 endte på 9,8 øre/kWh (38,6 øre/kWh), den laveste årsprisen på 20 år. Hovedgrunnen var rekordmye nedbør, i tillegg var overføringskapasiteten til Europa noe redusert. LEVERT VARME
7104
135
GWh
Lede leverte 7105 GWh strøm (7136 GWh) til 207 941 (205 545) kunder i 2020.
GWh
SKAG ERAK ENER GI
L E V E R T E L E K T R I S K ENERGI
Skagerak Varme leverte 135 GWh (151 GWh) i et vintervarmt 2020.
K RA F T P RODUK S JON GWh 6500 6000 5500
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
5000 4500 4000 2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
K RA F T P RODUK S JONEN
S K A DER Antall 16 14
29
12 10 8
%
6 4 2 0
Skagerak Energi hadde bare én personskade blant egne ansatte i 2020, mot seks i 2019.
SID E — 9
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
Kraftproduksjonen i 2020 var på 6358 GWh (4947 GWh), en økning på 29 prosent.
D E T T E E R SKAG E RA K
B RUT T O DRI F T S I NNTEK TER Mill. NOK
3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
SKAG ERAK ENER GI
ÅRS RE S U LTAT ET
T ROR PÅ F RAMT IDEN
534
1014
Mill. NOK
Årsresultatet falt fra 2152 millioner kroner i rekordåret 2019 til 534 millioner kroner i 2020. Lave kraftpriser forklarer nedgangen på 75 prosent.
Mill. NOK
Skagerak Energi investerte mer enn noen gang i 2020: 1014 millioner kroner (953 millioner kroner).
ÅRS RE S U LTAT E T TER S K ATT Mill. NOK
2500
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2000
1500
1000
500
0 2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
SID E — 1 0
Årsresultatet for 2020 er sterkt preget av at kraftprisene, som var de laveste siden år 2000. Salget av de resterende 14,9 prosent av aksjene i Fjordkraft trakk resultatet opp.
D E T T E E R SKAG E RA K
S Y KE F RAVÆR Prosent
6
5
4
SKAG ERAK ENER GI
3
2
1
0
2018
2019
2020
2017
2018
2019
2020
SID E — 1 1
2017
2016
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2016
2015
2009
2010
2015
2009
2010
2014
0
2014
200
2013
400
2013
600
2012
800
2012
1000
2011
1200
2011
DRI F T S R E S U LTAT Mill. NOK
20 000
1800
1600
1400
D E T T E E R SKAG E RA K
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SID E — 1 2
KO NS E R NS J E F E N HA R ORDE T
På lag med en grønn framtid Vi må klare å redusere klimagassutslippene i løpet av de neste tiårene og forhindre en global temperaturøkning på mer enn to grader innen århundret er omme. Klima- og økosystemer står på et vippepunkt, og det er min oppfatning at vi sammen kan få det til å vippe riktig vei. Karbonklokken til MCC1, basert på IPPCs2 data og forskning, tikker fort mot 1,5 grads temperaturøkning, og vi har dårlig tid. Den halve graden mellom 1,5 og 2, utgjør mest sannsynlig en vesentlig forskjell på klima- og økosystemene. Samtidig med å redusere utslippet av klimagasser må vi redusere vårt økologiske avtrykk, slik at vi også i framtiden har en natur å glede oss over, der alle viktige kretsløp med små og store organismer kan fortsette å vedlikeholde denne unike planeten.
1 2
Mercator Research Institute on Clobal Commons and Climate Change Intergovernmental Panel on Climate Change
D E T T E E R SKAG E RA K SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi har en viktig rolle i arbeidet med å sikre at neste generasjon får de samme muligheter som oss. Vi skal fortsette å produsere
Industri- og tungtransportløsninger en del av vår nye satsing
klimavennlig energi på en skånsom måte; vi skal sørge for at Vestfold og Telemark har en sikker og
Skagerak ønsker å utvikle virksomheten langs to
fleksibel forsyning av strøm; og vi skal videre-
akser. Både innen nye strategiske områder som
utvikle oss innenfor en rekke områder som
skal utvikle konsernet for framtiden og bidra til det
vil bidra til at vår region kan nå sine klima- og
grønne skiftet -og innen eksisterende aktiviteter
miljømål.Fylkestinget i Vestfold og Telemark
for å styrke den kjernevirksomheten vi allerede
har vedtatt å kutte klimagassutslippene med
har.
60 prosent innen 2030 og deretter bli helt
Skagerak har i flere år satset innenfor trans-
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
utslippsfri. Industrien i Grenland har en nøkkel-
portløsninger ved salg av biogass til blant annet
rolle i dette arbeidet. Industriens mål er å bli
busstransport, via Air Liquide Skagerak. Nå er
klimapositiv i 2040. Målene innebærer elektri-
vi også i gang med å se på ladeinfrastruktur til
fisering og avkarbonisering av prosessindustrien,
elektriske busser som et alternativ i til biogass i
og en antatt fordobling av dagens strømforbruk.
bynære områder. Hvilken energibærer eller -form
Det er ikke bare prosessindustrien i vårt
som brukes er likevel ikke det viktigste, så lenge
område som skal elektrifiseres og avkarbniseres. Alt som krever energi skal enten elektrifiseres
den er fossilfri og bærekraftig. Den omstillingen som nå pågår i samfunnet,
eller legge om til karbonnøytrale energibærere
kommer stadig nærmere kjernen av Skageraks
som foreksempel grønn hydrogen, grønn ammo-
virksomhet og kompetanse. Det er ikke så mange
niakk eller biodrivstoff. Teknologiene som utvikles
årene siden man måtte være veldig visjonær, og
av bedriftene i Grenland kan være et viktig bidrag
kanskje litt idealistisk, for å jobbe med fornybare
til løsningene verden er på jakt etter; teknologi
transportløsninger. I dag foregår denne omstill-
som gjør det mulig å nå målet om en bærekraftig
ingen i høyt tempo.
framtid. Et viktig bidrag fra oss er å sørge for at Vest-
Den samme utviklingen ser vi innenfor industrien. Skagerak ønsker å være med på og
fold og Telemark har et tilstrekkelig fleksibelt og
legge til rette for konvertering av eksisterende
sterkt nett, og at energisystemene styres effektivt
industri til fornybare løsninger. Vi ønsker også
og godt.
å være en aktiv tilrettelegger for ny industri.
SID E — 1 4
Dersom vi er med helt fra designfasen når nye industriprosjekter planlegges, kan vi både være
D E T T E E R SKAG E RA K
Konsernet fikk et resultat etter skatt på 534 millioner kroner, en nedgang på 75 prosent.
SKAG ERAK ENER GI
I pandemiåret 2020 ble oppmerksomheten om bærekraft større enn noen gang. g
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Å være på lag med en grønn framtid betyr at vi både skal redusere klimagassutslippene, ta vare på naturen og våre medmennesker.
SID E — 1 6
prosjekter i 2020 til tross for kraftprisfallet, og
næringsutvikling i Vestfold og Telemark.
har investert for framtiden. I 2020 investerte
Skageraks viktigste bidrag på disse
konsernet for 1014 millioner kroner (953
områdene er industriell- og kraftmarkedskom-
millioner kroner). Hovedtyngden av investeringene
petanse og -innsikt, finansiell styrke, og regionale
har vært i Lede (69 prosent) og Skagerak Kraft
fordeler gjennom blant annet etablerte relasjoner
(27 prosent).
til industrien i området.
D E T T E E R SKAG E RA K
en tilrettelegger og en sentral bidragsyter for ny
Konsernet opprettholdt god drift i alle virksomheter i 2020 til tross for krevende arbeids-
Andre forretningsmuligheter gjennom samarbeid
forhold under pandemien. Våre ansatte har løst de løpende oppgavene på en forbilledlig måte og organisasjonen har tatt et stort steg framover med hensyn til digitale arbeidsformer. Pandemien har også utfordret vår måte å drive ledelse på og vi
jekter ved å utnytte våre konkurransefortrinn, vi
vil ta med mye læring fra dette inn i en normalisert
må finne våre posisjoner og nisjer - vår plass i de
situasjon. For driftsåret 2020 hadde vi én person-
verdikjedene som er i ferd med å oppstå i kjøl-
skade mot seks i 2019.
vannet av alle markedsendringene. Teknologi og forretningsmuligheter utvikler seg så fort på så mange områder, at det er umulig å sitte på Floodeløkka og klekke ut alle ideer selv.
Politikk, opinion og kapitalmarkeder
Vi må finne samarbeidspartnere og tenke fleksi-
I pandemiåret 2020 ble oppmerksomheten om
belt med hensyn til hvordan vi skal utvikle vår
bærekraft større enn noen gang. Aldri har det
virksomhet for framtidig verdiskaping. Det
vært flere konkrete og forpliktende politiske
viktigste er å skape posisjoner og verdier som
planer med tilhørende økonomiske incentiver;
styrker konsernet vårt, og å få ting gjort, ikke at vi
aldri har støtten i befolkningene vært større og
eier alt 100 prosent selv.
aldri har det vært større interesse fra kapital-
For å legge et best mulig grunnlag for inno-
markedene i å investere i bærekraftige løsninger. Store pengene fra kapitalmarkedene frigjør en
beid på tvers i konsernet, slik at vi kan hente ut
fantastisk dynamikk, der små klynger og gründere
kompetanse og ideer uansett hvor våre ansatte er
får realisert innovative prosjekter og der store
plassert.
selskaper kan løfte milliardprosjekter.
Unntaksåret 2020
og kapitalmarkedene er viktig får å få til et raskt
Et godt samarbeid mellom politikk, næringsliv og effektivt grønt skifte. Vi har dårlig tid. Å være på lag med en grønn framtid betyr at vi
kraftprodusenter, og vi er ikke noe unntak. Store
både skal redusere klimagassutslippene, ta vare
snømengder i fjellet, mye nedbør og uvanlig varmt
på naturen og våre medmennesker.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
vasjon legger vi også stor vekt på et økt samar-
2020 ble et økonomisk vanskelig år for norske
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi skal utvikle nye forretningspros-
vær gjorde at vi fikk de laveste kraftprisene i dette århundret. Kraftprisen i vårt område ble 9,8 øre/
Jens Bjørn Staff
kWh, ned 75 prosent fra 2019. Selv om vi
Konsernsjef
produserte mer enn i et normalår var det ikke til å unngå at prisfallet fikk store utslag på vårt resultat. På den positive siden har Lede, som er det nye navnet på vårt nettselskap, levert godt og solid.
Vi opprettholdt alle våre strategisk viktige
SID E — 1 7
Konsernet fikk et resultat etter skatt på 534 millioner kroner, en nedgang på 75 prosent.
D E T T E E R SKAG E RA K
Året som gikk 2020
SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Starter byggingen av nye Dalsfos kraftverk
I Tuddal settes spaden i jorda for Gjuvåa kraftverk
Samtidig som pandemien
I mars startet Skagerak
spredte seg i landet, startet
Kraft byggingen av sitt andre
Skagerak Kraft opp med
kraftverk for året. Gjuvåa i
byggingen av nye Dalsfos
Tuddal blir i stor grad bygget
Kraftverk i Kragerøvassdraget i
av lokale entreprenører og
februar/mars. Til tross for
dermed unngikk man utfor-
usikkerhet gikk både
dringer knyttet til de lokale
oppstarten og driften av
reiserestriksjonene som var
anlegget gjennom året etter
innført flere steder som følge av
planen. Kraftverket skal settes
covid 19-pandemien. Det nye
i drift i november 2021.
kraftverket er arkitekttegnet og bygges rett ved fylkesveien gjennom Tuddal. Kraftverket settes etter planen i drift i september 2021.
SID E — 1 8
D E T T E E R SKAG E RA K SKAG ERAK ENER GI
Jens Bjørn Staff tiltrer som ny konsernsjef I slutten av mars overtok Jens Bjørn Staff som
Bygger ut småkraftverk i Valdres I august var det klart for
Barland, som hadde vært i stillingen siden
oppstart av byggingen av det
2008. Staff kom fra Orkla-konsernet hvor han var
tredje kraftverket for året. Da
konserndirektør for økonomi- og finans (CFO). Han
startet arbeidene med Ala
hadde i perioden 2011 til 2014 samme rolle hos
kraftverk i Vang kommune.
Skageraks majoritetseier Statkraft.
Ala er et småkraftverk, men i motsetning til mer konvensjonelle metoder som sprenging av tilløpstunnel eller legging av rørgate blir størstedelen
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
konsernsjef for Skagerak Energi etter Knut
av tilløpet etablert ved hjelp av retningsstyrt boring i fjell. Nesten 1100 av totalt 1200 meter tilløp skal bores på denne måten. Kraftverket settes etter planen i drift ved årsskiftet 2021/2022.
SID E — 1 9
D E T T E E R SKAG E RA K SKAG ERAK ENER GI
Leverer gass til Bergens-busser
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Air Liquide Skagerak har inngått en avtale med busselskapet Tide om levering av biogass til 125 busser. Dette er selskapets største enkeltavtale så langt, hvor biogass tilsvarende 50 GWh skal leveres over en tiårsperiode.
Nedstengning Den 12. mars kom beskjeden om at regjeringen iverksatte strenge tiltak i bekjempelsen av covid 19-viruset. Skoler og barnehager stengte sammen med en rekke bedrifter og servicenæringer. I Skagerak ble de fleste kontoransatte sendt på hjemmekontor, mens det ble satt beredskap og innført særskilte tiltak for å redusere risikoen for smittespredning i den operative driften.
Lanserer lade-app sammen med Jedlix I oktober lanserte Skagerak Energi en mobilapp for elbileiere sammen med nederlandske Jedlix. Den smarte lade-appen gjør det mulig for elbileiere å tjene penger samtidig som de lader bilen. Ved hjelp av appen kan mange elbiler samles og brukes til å balansere nettet til fordel for kunder og nettselskap.
SID E — 2 0
D E T T E E R SKAG E RA K SKAG ERAK ENER GI
Ny strategi Konsernstyret vedtok i desember ny konsernstrategi for årene 2021 til 2023. Her lanseres konsernets nye ledestjerne, «På lag med en grønn framtid», som understreker konsernets visjon om å bidra med ren energi, som et viktig bidrag til å løse klimautfordringene og for å nå bærekraftmålene.
Helt ute av Fjordkraft
I løpet av våren 2020 satte
kraft på 14,86 prosent. Salget
Lede (tidligere Skagerak Nett)
ga en gevinst på 289 millioner
i drift Norges første heldigitale
kroner og gir et betydelig utslag
transformatorstasjon i Tørdal
i Skageraks årsresultat for
i Drangedal kommune. Der
2020. Fjordkraft ble opprettet
I mai solgte Skagerak Energi sin resterende eierandel i Fjord-
er tradisjonelle kobberkabler
i 2001, i et samarbeid mellom
I september ble ny konsern-
byttet ut med fiberoptikk som
Skagerak Energi og BKK, men
organisering presentert. I
sender måle- og statussignaler
nå er Skagerak helt ute av eier-
den nye organisasjonen er
samt kommandoer digitalt.
siden i selskapet.
Skagerak Kraft og Skagerak
Transformatorstasjonen er
Varme samlet under felles
viktig for å legge til rette for
paraply i enheten Produksjon og
pågående og planlagt utbygging
energiforvaltning. Digitalisering
av småkraft i området.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Kraft og Varme på samme lag i ny konsernorganisasjon
Setter Norges første heldigitale transformatorstasjon i drift
og IT er også opprettet som et eget konsernområde med en egen konserndirektør.
SID E — 2 1
D E T T E E R SKAG E RA K
Våre anlegg Viktige kraftstasjoner:
SKAG ERAK ENER GI
Åbjøra kraftverk
Hjartdøla kraftverk
Brokke kraftverk
Tonstad kraftverk
Åbjøra kraftverk ligger i Bægnavassdraget. Kraftstasjonen ligger i Valdres syd for Fagernes og vest for Aurdals fjorden. Kraftverket ble satt i drift i 1951. I 2002 ble en ny kraftstasjon 250 meter lengre inn i fjellet tatt i bruk.
Hjartdøla kraftverk ligger i Hjartdal kommune og er Skagerak Krafts nest største heleide kraftverk.
Brokke kraftverk ligger i Valle kommune i AustAgder og er en av Norges største kraftstasjoner.
Tonstad kraftverk ligger i nordenden av Sirdalsfjorden ved tettstedet Tonstad i Vest-Agder. Tonstad kraftverk er Norges største målt i produksjon.
Produksjon i GWh
Effekt i MW
Produksjon i GWh
Effekt i MW
Produksjon i GWh
Effekt i MW
571
95
510
120
1 767 328
3 800 960
I drift siden
Fallhøyde i meter
I drift siden
Fallhøyde i meter
I drift siden
I drift siden
Fallhøyde i meter
Produksjon i GWh
Effekt i MW
Fallhøyde i meter
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
1951 442
1958 555
1964 303
1968 450
Kommune
Kommune
Kommune
Kommune
Nord-Aurdal
Hjartdal
Valle
Sirdal
Eierandel
Eierandel
Eierandel
Eierandel
100%
100%
31,4%
14,6%
SID E — 2 2
D E T T E E R SKAG E RA K
S T Ø RRE L S E PÅ K RA FTP RODUK S J ON
Ved deleide kraftverk vises Skageraks andel av produksjonen
GWh
> 100
100
200
300
400
500
600
SKAG ERAK ENER GI
Bergen Geilo
Haugesund
Oslo
Haukeligrend
Vrådal
Stavanger
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Notodden
Porsgrunn
Arendal
Egersund Våre kraftverk Våre fjernvarmeanlegg Konsesjonsområde Skagerak Nett
SID E — 2 3
Kristiansand
D E T T E E R SKAG E RA K
Samarbeid og innovasjon er vår historie
1885 LAUGST OL BRUK BLIR NORGES F ØRST E E-VERK Allerede i 1885, seks år etter at Thomas A. Edison framstilte den første glødelampen, og tre år etter at verdens første elektrisitetsverk ble åpnet i New York, produserte Laugstol Bruk i Skien elektrisitet. Formålet var først og fremst å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i egen bedrift. Det var her glødelampen for første gang lyste i Norge.
1886 SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2 02 0 SID E — 2 4
Skagerak Energi er historien om gründere, godsbesittere og politikere som så hvordan energien i vannet kunne forbedre samfunnet ved å gi lys og ren kraft. Kull og gass skulle gradvis vike plassen for elektrisiteten. Laugstol Bruk produserte strøm i Skiensvassdraget i 1885 og allerede året etter kunne Fritzøe verks musikkorps øve i lokaler opplyst av strøm fra Fritzøe verk i Larvik. I 1913 ble Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab (PEA) etablert av sveitsisk kapital (METEOR) og med norsk vannkraft. To år senere fant de fire kraftverkene langs elva sammen og dannet Skiensfjordens Kommunale Kraftverk (SKK). I 1920 måtte SKK skyte inn kapital for å redde PEA fra konkurs og ble dermed hovedaksjonær. I mer enn 100 år har det vært et tett forhold mellom kraften og industrien i regionen. Inspirert av at Fritzøe verks musikkorps fikk øve i elektrisk belyste lokaler allerede i 1886 fortsetter vi å støtte lokale aktører, hvert år – uansett. Med industrien kom de nye arbeidsplassene, både innenfor og utenfor portene. Blant industriarbeiderne vokse fagforeningene og en ny politisk bevissthet fram. Det skulle gi kraften til en tid med større likhet og en ny verdighet for folk flest. Gradvis er utfordringene endret. Nå skal kraften brukes til å løfte industrien og samfunnet vårt over i en ny og bærekraftig tid. Kreftene er de samme: Vannet, dristigheten og det gode samarbeidet. Vi har vært på lag med en grønn framtid siden 1885
F ØRST E LOKALE MED ELEKT RISK LYS I LARVIK I 1886 kunne Sandefjords Blad fortelle at «Hr. kammerherre Treschow har i disse dager overleveret Fritzøe Verks Musikkorps til Benyttelse et særdeles præktig Lokale der er forsynet med elektrisk lys.»
1912 SKK ETABLERES Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK) ble stiftet 7. juni 1912 av Gunnar Knudsen, industrimann og statsminister i to perioder, 1908–1910 og 1913–1920. Knudsen, grunnlegger av pionerbedriften Laugstol Bruk, født i Arendal og bosatt i Skien, tok initiativ til et samarbeid mellom Porsgrunn, Skien, Gjerpen og Solum om kraftutbygging i Grenland.
1915 F IRE E-VERK I GRENLAND Allerede før 1915 var det etablert fire kraftselskaper i Grenland: Fritzøe verk, Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk, Skien Elektrisitetsverk og Langesund Kommunale kraftselskap.
1920 VEST F OLD KRAF T ETABLERE S I 1920 ble Vestfold Kraftselskap (VK) stiftet, etter at fylkestinget vedtok å kjøpe halvparten av Fritzøe Verk/ Treschows fallrettigheter og elektriske anlegg.
2015
S K K OG V K S A MA RBEI DER OM KRA F T UTBY GGI NGER
NEDSALG I SKAGERAK ELEKT RO/LAUGST OL
Samarbeidet mellom SKK og VK har lange tradisjoner. Så tidlig som i 1947 inngikk de to kraftselskapene en avtale om å bygge ut Åbjøra, Hjartdøla, Bagn og Vierød i fellesskap.
Skagerak Energi solgte seg høsten 2015 ned til 49 prosent i Skagerak Elektro og videre til 33,4 prosent. Selskapet har skiftet navn til Laugstol.
1965 E - V E RK E N E I GRENLA ND S A MLES I S KK
1998-99 S A M L I N GE N TI L S K AGERA K BE G Y NNE R I 1999 overtok SKK Telekraft AS, og VK overtok i 1998 det første kommunalt eide distribusjonsverket, Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige e-verk i fylket samlet under VK-paraplyen.
2017 AIR LIQUIDE INN SOM BIOGASSPART NER 51 prosent av aksjene i Skagerak Naturgass ble solgt til Air Liquide i 2017. Selskapet heter nå Air Liquide Skagerak.
2018 NEDSALG I F JORDKRAF T
SKAG ERAK ENER GI
I 1965 var SKK blitt en sammenslutning av alle kraftselskapene i området, eiet av Skien (50 prosent), Porsgrunn (40 prosent) og Bamble (10 prosent).
D E T T E E R SKAG E RA K
1947
Fjordkraft børsnoteres og Skagerak Energi reduserer sin eierandel fra 48 til 29,7 prosent. Våren 2019 reduseres eierandelen ytterligere til 14,9 prosent. I 2020 solgte Skagerak Energi seg helt ut av Fjordkraft.
2019 L ANS E R E R MULI G FUS JON I 1999 ble tanken om en fusjon av SKK og VK, med Statkraft som hovedaksjonær lansert. I 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i SKK og VK med en eierandel på 34 prosent i hvert av selskapene. I desember 2000 ga eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen, og 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.
OP P KJØP AV HJART DAL ELVERK Skagerak Energi kjøpte Hjartdal Elverk. Nettvirksomheten, med drøyt 2000 kunder, ble deretter fusjonert inn i Lede (den gang Skagerak Nett).
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
1999
2001 S K AG E R A K ENERGI ETA BLERES
SID E — 2 5
I mai 2001 ble det nye konsernet offisielt lansert. I september samme år solgte Vestfold-kommunene sine resterende aksjer i Skagerak Energi AS til Statkraft Holding AS, som deretter eier 66,62 prosent i Skagerak Energi.
Virksomheten — Ledelsen 28 Skagerak Kraft m/nøkkeltall 30 Lede m/nøkkeltall 32 Skagerak Varme m/nøkkeltall 34
V IRKSO M H E T E N
Ledelse
SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2 02 0
J E N S BJ ØRN S TA FF KONS E R NS J E F I S K AG E R A K E NE RGI
ØY S TEI N DI S CH OLSRØD KONSE RNDI RE KTØR ØKONOMI OG FI NA N S
Jens Bjørn Staff, født 1967, er konsernsjef i Skagerak Energi. Han er utdannet innenfor økonomi og har en bred næringslivsbakgrunn fra en rekke selskaper, senest som CFO og medlem av konsernledelsen i Orkla ASA. Før det var han CFO og konserndirektør i Statkraft fra 2011-2014. Han har også flere års ledererfaring fra Statoil. Staff tiltrådte som konsernsjef i 2020.
Øystein Disch Olsrød, født 1971, er konserndirektør for økonomi og finans i Skagerak Energi. Han kom fra stillingen som CFO konsern i Reno Norden ASA. Han har tidligere vært finansdirektør i Green Reefers ASA og Tide ASA. Tidligere i sin karriere har han hatt sentrale stillinger i ulike selskap innenfor områdene finans, regnskap, skatt og avgift, samt forretningsutvikling og ledelse. Øystein Disch Olsrød er utdannet statsautorisert revisor. Disch Olsrød har vært konserndirektør for økonomi og finans siden 2017.
KRIST IAN NORHEIM KONS ER NDIR EK TØR KOMMUNIK AS JON OG MYNDIGHETS KONTAK T Kristian Norheim, født 1976, er konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi. Han kom til Skagerak fra stilling som seniorrådgiver i Gambit Hill + Knowlton Strategies. Han har bred erfaring fra sin tid som aktiv politiker for FrP (2004–2015), blant annet som stortingsrepresentant i 2 år. Kristian Norheim har en mastergrad i sørøsteuropeiske studier fra National & Kapodistrian University of Athens. I tillegg har han hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Norheim har vært konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt siden 2017.
ØYST EIN KRIST OF F ERSE N SÆT HER KONS ER NDIR EK TØR S TR ATEGI OG FOR R ETNINGS UTVIK LIN G Øystein Kristoffersen Sæther, født 1981, er konserndirektør for Strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi. Øystein kom til Skagerak fra stillingen som daglig leder i VARD og har bred erfaring fra olje, gass og energibransjen med særskilt fokus på innovasjon og forretningsutvikling. Han har også bred erfaring med etablering av nye organisasjoner og ny virksomhet i inn- og utland. Øystein har en M.Sc. innenfor Business Development & Finance fra Heriot Watt University i Edinburgh og en B.Sc. innenfor gass og energiteknologi fra Universitetet i Sørøst-Norge. Sæther har vært konserndirektør siden 2020.
SID E — 2 8
V IRKSO M H E T E N SKAG ERAK ENER GI
BA RBRO M AL M GREN KONS T I T U E R T KONS E R NDI R E K T ØR HR O G HM S
Øivind Askvik, født 1975, er konserndirektør for Lede (tidligere Skagerak Nett). Han var tidligere global serviceleder for Power Grid Automation i ABB. Han har hatt flere sentrale posisjoner i ABB gjennom 15 år, både nasjonalt og internasjonalt, og har lang erfaring fra området kraftprodukter, kraftsystemer og automasjon. Øivind Askvik er utdannet i Forsvaret, og har en Executive MBA i økonomisk styring og ledelse. Askvik har vært konserndirektør for Lede siden 2017.
GEIR KULÅS KONS ER NDIR EK TØR PRODUK S JON OG ENER GIFORVALTNING
ESP EN BEHRING KONS TITUER T KONS ER NDIR EK TØR DIGITALIS ER ING OG IT
Geir Kulås, født 1969, er konsern direktør for produksjon og energiforvaltning. Han har lang erfaring fra diverse stillinger innenfor Norsk Hydro. Blant annet var han støperisjef og produksjonssjef for Magnesium Norway, før han ble plattformsjef for Oseberg C og siden feltsjef for Heimdal, Vale, og Vilje i Hydro Oil & Energy. I perioden 2012–2017 var han konserndirektør for Lede (den gang Skagerak Nett), deretter for Skagerak Kraft. Geir Kulås er utdannet sivilingeniør industriell kjemi fra NTNU, og MBA i økonomisk styring og ledelse ved NHH. Kulås har vært konserndirektør for produksjon og energiforvaltning siden 2020.
Espen Behring, født 1966, er konstituert konserndirektør for Digitalisering og IT. Han har vært i Skagerak Energi siden 2009 og har fra 2011 hatt rollen som IKT-sjef. Før han kom til Skagerak arbeidet han med IKT innenfor helsesektoren og før det var han mange år i IKT-bransjen. Behring er utdannet som høyskolekandidat innenfor IKT og har gjennomført ulike studier innenfor økonomi, ledelse og forretningsutvikling ved Handelshøyskolen BI. Han har også gjennomført Sjøkrigsskolen, og arbeidet som EDB-offiser på Befalsskolen for Marinen. Behring har vært konstituerkt konserndirektør for digitalisering og IT siden 2020.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Barbro Malmgren, født 1959, er konserndirektør for HR og HMS i Skagerak Energi, med ansvar for HR, HMS og Eiendom. Hun kom til Skagerak fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Helse Sør RHF. Før det var hun sjefskonsulent i Cap Gemini Ernst & Young, og assisterende direktør i Telemarksavisa, hvor hun også jobbet med lederutvikling i konsernet A-pressen (nå Amedia). Hun er utdannet innen økonomi og ledelse (BI). Malmgren har vært konserndirektør siden 2005.
ØI V I ND A S K V I K KONSE RNDI RE KTØR LEDE
SID E — 2 9
V IRKSO M H E T E N
Skagerak Kraft
Det ble gjennomført investeringer for 271
millioner i 2020. Det ble fattet investeringsbeslutning for Ala kraftverk i Valdres, og byggeprosjektene for allerede vedtatte prosjekter i Gjuvåa i Tuddal og Dalsfoss i Kragerøvassdraget ble gjennomført som planlagt. Disse tre prosjektene vil øke den årlige kraftproduksjonen med 40 GWh.
Kraftprisen i Sør-Norge (NO2) var i gjennom-
snitt 9,8 øre/kWh i 2020. Det er det laveste nivå siden år 2000.
Hovedårsaken til de lave prisene var et used-
vanlig nedbørsrikt år. Nedbørsmengden var 50,7 TWh mer enn gjennomsnittet for årene 20002019 mens det nyttbare tilsiget, altså det som SKAG ERAK ENER GI
Året 2020
går til kraftproduksjon, var nesten 27 TWh over snittet. Det var en nettoeksport på kun 20,5 TWh,
Skagerak Krafts driftsresultat før av- og
mens det i 2019 var balanse mellom forbruk og
nedskrivinger for 2020 (EBITDA) falt til 214
produksjon i Norge på cirka 133 TWh. I tillegg
millioner kroner (1500 millioner kroner) på grunn
var vinteren varm, som bidro til at gjennomsnitts-
av den rekordlave kraftprisen med et gjennomsnitt
temperaturen for 2020 ble 8,8 grader, cirka 1,8
på 9,8 øre/kWh (38,6 øre/kWh ) i NO2-området i
grader varmere enn normalt.
2020. Skagerak Kraft hadde en produksjon på 6
358 GWh (4 947 GWh), en økning på 29 prosent
redusert etterspørsel på grunn av covid-19, særlig
fra 2019. Skageraks produksjon utgjorde 4,1
i første halvår, bidro også til lavere realiserte
prosent (3,7 prosent) av Norges samlede årspro-
priser i 2020.
Lavere priser på kontinentet som følge av
duksjon av vannkraft.
Det ble tidlig konkludert med at det var hydrol-
ogiske tilfeldigheter som var årsaken til de lave
Miljøgevinst
kraftprisene, som igjen ville ramme inntjeningen ÅR S R AP PO R T 2 02 0
i 2020. Det betyr at alle prioriterte prosjekter
Det ble i 2020 solgt opprinnelsesgarantier for
og investeringer ble gjennomført som planlagt.
39,4 millioner kroner (39,3 millioner kroner i
Organisasjonen har også taklet covid-19 godt og
2019), noe som ga et betydelig bidrag til resul-
hadde god fart inn i 2021.
tatet i 2020. Prisene for opprinnelsesgarantier
er fremdeles på et godt nivå, selv om det har
Som en del av arbeidet med å styrke samar-
beidet på tvers av organisasjonen i Skagerak
svekket seg noe de to siste årene sammenlignet
Kraft hadde alle ansatte gjennomført opplæring
med 2018. Opprinnelsesgarantiene hviler på et
i Teams da Norge ble «stengt ned» 12. mars
marked der forbrukere av strøm frivillig velger å
2020. Covid-19 ble testen som viste at konseptet
kjøpe opprinnelsesgarantier for å dokumentere at
Samarbeidskraft holdt igjennom en lang krisesitu-
de bidrar til produksjon av fornybar kraft.
asjon. Utnyttelse av digitale løsninger og samarbeid på tvers er helt sentralt i fornyingen av organisasjonen. Les mer om Samarbeidskraft på side 56.
Skagerak Kraft hadde én skade, en forstuet
finger, i 2020. Selskapet har hatt tre skader siste SID E — 3 0
fem år. Det er lavt, og skal holdes lavt ved å hele tiden gjennomføre prosesser for å styrke sikkerheten i alle arbeidsprosesser.
V IRKSO M H E T E N
«Informasjonsflyten skal følge arbeidsprosessen, ikke organisasjonskartet» GEI R K ULÅ S KONSE RNDI REK TØR
SKAG ERAK ENER GI
K RA FTPRODUK S JON GWh 6 500 6 000 5 500 5 000 4 500
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
4 000 3 500 3 000 2011
2012
2013
Beløp i milloner kroner
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2019
2018
2017
2016
Netto driftsinntekter
709
1 953
2 009
1 571
1 145
Netto driftsinntekter, justert*
699
1 922
2 044
1 567
1 375
EBITDA
214
1 500
1 564
1 157
727
Investeringer
271
211
130
100
104
Antall skader
1
0
1
0
1
Sykefravær %
3,3
2,9
2,8
5,2
2,6
Antall ansatte
140
136
128
123
123
*Underliggende omsetning (netto) justert for urealiserte verdiendringer i kraftkontrakter.
SID E — 3 1
2020
V IRKSO M H E T E N
Lede
1
Hvert år oppstår det tap av energi når strømmen overføres i nettet. Det tapet må nettselskapet kjøpe inn i kraftmarkedet. I 2020 var markedsprisen for kraft i gjennomsnitt en fjerdedel av prisen i 2019. Kostnadene til å dekke overføringstap ble redusert med 87 prosent fra 2019 til 14 millioner kroner i 2020 (106 millioner kroner).
Driftsresultatet fra selskapets monopol-
virksomhet resulterte i en avkastning på 8,43 prosent (7,65 prosent), som var 2,28 prosentpoeng over selskapets avkastningsmål (NVEs referanserente + 1 prosent).
I 2020 ble det investert for rekordhøye 696
millioner kroner. Dette er et resultat av utviklingen SKAG ERAK ENER GI
i samfunnet med elektrifisering og nyetablering Lede oppnådde i 2020 et meget godt økono-
av boliger, næring og industri og behov for utskift-
misk resultat, til tross for et mildt år, som ga
ning. Det største investeringsprosjektet i 2020
lavere distribuert strømmengde enn normalt.
var Tørdal transformatorstasjon i Drangedal,
Netto driftsinntekter var 1208 millioner kroner
Norges første heldigitale transformatorstasjon.
(1138 millioner kroner) og driftsresultat før av- og
I 2020 er det også investert i mange nye
nedskrivinger (EBITDA) ble 709 millioner kroner
høyspentkabler.
(679 millioner kroner), en økning på henholdsvis
6,2 prosent og 4,4 prosent.
for å redusere risiko for komponentsvikt i gamle
anlegg og for å ivareta HMS-forhold. Mange nyeta-
Det er fokus på sikker drift gjennom hele året
Reinvesteringene ble i hovedsak gjennomført
i alle ledd, og selskapet hadde ingen skader med
bleringer initierer reinvestering og forsterkninger
fravær i 2020 (seks i 2019).
av eksisterende nett for å kunne levere stabil
forsyning.
Lede har kontinuerlig fokus på driftskost-
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
nader og å investere riktig for å holde kostnadene
så lave som mulig.
selskapet har undertegnet en intensjonsavtale
I januar 2021 offentliggjorde Lede at
Driftskostnader i 2020 ble 737 millioner
om å utrede synergier ved et tettere samar-
kroner (718 millioner kroner). Hjartdal Elverk ble
beid med BKK Nett (Vestland) og Lyse Elnett
fusjonert inn i Lede (den gang Skagerak Nett) i 4.
(Sør-Rogaland). Det er et strategisk mål for
kvartal 2019, men på tross av Hjartdal-fusjonen
Lede å ta ut synergier gjennom samarbeid for
hvor kun tre måneders drift er inkludert i 2019, er
å dele på utviklingskostnader og andre faste
samlede driftskostnader eksklusive avskrivninger
driftskostnader.
og pensjonskostnader på samme nivå som i 2019.
Effektiviserte arbeidsmetoder, bruk av
AMS-data til feillokalisering og bruk av droner til befaring og feilsøking, har redusert behov for eksternt tjenestekjøp til vedlikehold av nettanlegg. Opplæring av operatører i arbeid under spenning (AUS), har gjort at vi kan rette feil uten at kundene mister tilgangen på strøm. Det gjør også at selskapet slipper erstatningskostnader SID E — 3 2
(KILE-kostnader), og er dermed en fordel for alle parter. 1. Skagerak Nett byttet navn til Lede 1.februar 2021. I årsrapporten brukes begge navnene.
V IRKSO M H E T E N
«Våre kunder bidrar til at selskapet kan investere i digitalisering og innovasjon. Mer effektive arbeidsprosesser kombinert med ny teknologi gjør at selskapet blir mer effektivt – som igjen bidrar til å holde kostnadene og nettleien nede.» ØI V I ND A S K V I K KONSE RNDI REK TØR
SKAG ERAK ENER GI
LEV ERT ELEK TRI S K ENERGI TI L SLUT T BRUKER GWh 8 000 7 500 7 000 6 500 6 000
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
5 500 5 000 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2020
2019
2018
2017
2016
Netto driftsinntekter*
1208
1138
1022
1002
855
EBITDA
709
679
456
541
396
Investeringer
696
673
747
671
470
Antall skader
0
6
1
2
3
3,4
3,1
4,1
4,5
3,2
391
375
374
375
373
Sykefravær Antall ansatte
*Skagerak-konsernets nettvirksomhet inkluderer Hjartdal Elverk regnskapsmessig fra og med 4.kvartal 2019
SID E — 3 3
Beløp i millioner kroner
V IRKSO M H E T E N
Skagerak Varme
utviklingen langsomt vil gå i retning av våtere og varmere vær. For å skaffe flere ben å stå på, er det vedtatt en strategiendring om å utvikle et enda tettere samarbeid med industrien i regionen. Etterspørselen etter varme til den type næringsformål påvirkes ikke først og fremst av været, og vil gi større robusthet.
Investeringene var i 2020 knyttet til fortet-
ting gjennom bygging av grenrør. Investeringene var derfor lave sammenlignet med tidligere år. Samlet er det investert 19 millioner kroner i 2020 (47,4 millioner kroner). Selskapet har mottatt 0,2 millioner kroner (6 millioner kroner) i støtte fra Enova. SKAG ERAK ENER GI
Som et ledd i kostnadseffektiviseringen er
Skagerak Varme ble hardt truffet av det unormalt
det igangsatt en prosess for å kunne benytte
våte og varme været i 2020. Fjernvarmevirk-
RT-flis (flis fra returvirke) ved selskapets bio-
somheten har sin viktigste salgssesong i januar,
anlegg i Tønsberg og Skien, og med mål om
februar og mars hvert år. I 2020 lå temperaturen
å kunne blande inn inntil 50 prosent RT-flis i
langt høyere enn normalt i disse tre månedene:
brenselsmiksen.
Vinteren 2020 var varm: I januar, februar og mars
var gjennomsnittstemperaturen på mellom tre og
varmeselskapet nå lagt inn i en felles enhet,
fire plussgrader, langt over normalen.
Produksjon og Energiforvaltningen (P&E), med
Skagerak Kraft. Det gir mulighet for synergief-
I tillegg til at kundene ikke behøvde å fyre så
Som et ledd i konsernets strategiarbeid er
mye som vanlig, ble det oppnådd en pris langt
fekter og kompetansetilgang, og vil være en
lavere enn normalt. Prisen på fjernvarme er
styrke for varmeselskapet.
knyttet til kraftprisen, som i snitt var knappe 10 øre/kWh (38,6 øre/kWh) i 2020.
Været gjorde at Skagerak Varme ikke nådde
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
sitt langsiktige mål om et positivt sluttresultat etter skatt i 2020. Etter fem år med framgang stagnerte utviklingen. Den underliggende utviklingen er imidlertid god: Det er inngått enda flere kontrakter på eksisterende anlegg, slik at kapasitetsutnyttelsen vil øke i et normalår. Det vil gi et positivt sluttresultat i 2022, gitt et normalt vær-år.
Skagerak Varme omsatte i 2020 for 95
millioner kroner (125 millioner kroner), hvilket er en reduksjon på 24 prosent fra året før. Driftsresultatet ble -9,4 millioner kroner mot 12,3 millioner kroner i 2019. I 2020 fikk selskapet et salg på 135 GWh (151 GWh), en reduksjon på nær 11 prosent. EBITDA for året ble 22,2 millioner kroner (42,3 millioner kroner), en reduksjon på SID E — 3 4
nær 48 prosent fra 2019.
Klimautviklingen fører til mer ekstreme
værutslag. Det er ventet at den underliggende
V IRKSO M H E T E N
«Den underliggende veksten er god, og vi vil nå våre mål med normalt vær» S V EI N M ORTEN ROGN A DMI NI STRE RENDE DIR EK TØR
SKAG ERAK ENER GI
LEV ERT VA RM E GWh 160 140 120 100 80 60
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
40 20 0 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2019
2018
2017
2016
Netto driftsinntekter
95
125
108
85
76
EBITDA
22
42
28
20
10
Investeringer
19
42
60
55
37
Antall skader
0
0
0
0
0
Sykefravær %
2,5
0.7
2
2,5
3,2
Antall ansatte
16
16
16
16
16
SID E — 3 5
2020
Beløp i millioner kroner
Vi ser framover — Ny strategi 2021 - 2023 38 Forretningsutvikling 40 Digitalisering 44 Sånn gjør vi det her 46 Flere ben å stå på 48 Leverer strømmen til nullslippssamfunn 50 Enklere, raskere, bedre 54 Samarbeidskraft 56
V I SE R FRE M OV E R
S T R AT E G I – I N T RO
Ny strategi 2021—2023
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energis styre har vedtatt en ny strategi for perioden 2021-2023. Det er tre år som vi tror vil endre norsk kraftbransje og vårt selskap betydelig.
Trendskiftene er blitt stadig tydeligere gjennom
nyinvesteringer. Nettselskapet Lede AS har det
2020: Bærekraft er ikke lenger noe som
største investeringsbudsjettet på omlag 900
interesserer noen få. Bærekraftige investeringer
millioner kroner. Investeringene ventes å holde
tiltrekker seg kapital fra investorer over hele
seg på et høyt nivå i perioden.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
verden. Digitalisering har erstattet begrepet IKT, og griper mye mer direkte inn i hele verdikjeden.
På de neste sidene presenterer vi den nye strategien.
Størrelse har fått økende betydning innenfor monopolvirksomheten (nett), samtidig som det vokser fram en underskog av høyteknologiske selskaper innenfor hele energisektoren. Skagerak Energi skal bygge videre på sin hovedvirksomhet – produksjon og distribusjon av kraft, men vil ta aktiv del i utviklingen av noen av de virksomhetene som vil vokse fram. Vi bygger på den kompetansen og kapitalen som er bygd opp igjennom selskapets historie, og som vi har ansvar for å utvikle videre til beste for eierne og regionen som helhet. Skagerak Energi fortsetter å investere i eksisterende og ny infrastruktur. For 2021 har vi
SID E — 3 8
et investeringsbudsjett på om lag 1,4 milliarder kroner, fordelt på cirka 800 millioner kroner i reinvesteringer og cirka 600 millioner kroner i
Jens Bjørn Staff konsernsjef
S T R AT E G I – F ORRE TNI NGSU TV I KLI NG
Et vell av nye forretnings prosjekter
og er en forutsetning for at alle aktører skal kunne
høsten 2020 er at Skagerak gjør dem i samarbeid
gi sitt beste bidrag til en klimanøytral framtid.
med andre partnere. Samarbeidene baseres på likeverdighet og på den kompetansen partnerne besitter.
Alt Skagerak Energi går inn i er basert på
selskapets historie og den kompetansen som er
SKAG ERAK ENER GI
Felles for prosjektene som er startet opp siden
V I SE R FRE M OV E R
Skagerak har et genuint ønske om å skape nye løsninger – produkter og selskaper – som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Det er ikke ønsket om å øke bunnlinjen på kort sikt som er styrende for de prosjektene vi nå setter i sving, men at vi tror disse varene og tjenestene vil bli etterspurt for å nå en bærekraftig framtid, og gi grunnlag for lønnsom vekst.
Fem satsingsområder
bygd opp over tid. Ved å fokusere på kompetanse som organisasjonen besitter, og ikke de råvarene Både de prosjektene som er realisert
Skageraks energiproduksjon vil antagelig fort-
og de som vurderes, er godt strukturert
sette å vokse langsomt i årene framover, mens
og kvalitetssikret, samtidig som de er
elektrifiseringen i regionen vil skyte fart. Det er
preget av gründerholdning: Det skal
denne elektrifiseringen vi skal legge til rette for,
være gøy å lykkes med noe nytt, da er vi
slik at regionen og selskapet kan lykkes med en
villig til å strekke oss litt lenger.
bærekraftig vekst de neste tiårene.
Felles for de mange prosjektene som er
igangsatt er at alle vil bidra til smartere energi-
Det er identifisert fem satsingsområder kalt «domener». Disse fem domenene er:
forbruk. Enøk assosieres ennå med sparedusj av dem som har levd en stund, men energiøkonomisering eller strømsparing er en viktig del av nøkkelen for at vi skal lykkes med å
• Industriløsninger • Tungtransportløsninger
elektrifisere regionen, Norge og kloden på en
• Kraftforvaltning og handel
bærekraftig måte. Strøm er den edleste energ-
• Digitale produkter og tjenester
ibæreren og må brukes godt. Tidspunktet på døgnet for når strømmen skal brukes er svært
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
den produserer, er det mulig å skape ny vekst.
• Varmeforsyning
viktig for at man ikke får kapasitetsutfordringer, og man kan blant annet redusere kostbar nettutbygging ved å jevne ut strømforbruket over døgnet.
Hvis noen skal klare å optimalisere strøm-
Vestfold og Telemark, så må det være Skagerak Energi. Dette er en hovedoppgave for selskapet,
SID E — 4 1
forbruket og den lokale strømproduksjonen i
V I SE R FRE M OV E R
Domener og konkrete forretningsmuligheter skal regelmessig gjennomgås, slik at prioriteringene blir best mulig ut fra de erfaringer som blir gjort og de endringer som skjer i markedet. Selv om kortsiktig lønnsomhet ikke er et
KONKRET E P ROSJEKT ER:
Jedlix – smart og ansvarlig lading av elbilen
avgjørende kriterium for å sette i gang et prosjekt,
I oktober inngikk Skagerak en samarbeidsavtale
er langsiktig potensial viktig.
med det ledende europeiske energitechselskapet Jedlix. Jedlix har utviklet en app som
Ny forretningsvirksomhet skal prioriteres etter
alle kan laste ned, og automatisk bli koblet til et
disse kriteriene:
system som gir elbileiere lavere strømkostnader. Appen lastes nå ned av elbileiere over hele Norge.
• Sentrale for utvikling av egen region • Forretningscasene må vise lønnsomhet, og fortrinnsvis være skalerbare SKAG ERAK ENER GI
• Være basert på konsernets konkurransekraft og konkurransefortrinn • Økonomisk potensial i de enkelte initiativene
Men det er bare den ene siden av historien. Den andre er at tilkoblingen til dette systemet kan redusere behovet for utbygging av strømnettet der du bor, og på den måten bidra til lavere nettkostnader for alle i det strømområdet. Jedlix-appen sørger for at ladingen skjer når
skal avklares i en tidlig fase slik at porteføljen
det er kapasitet i nettet. I tillegg kan du velge å
av muligheter holdes på et fornuftig nivå, og
lade når kraftprisen er lav.
det må tydeliggjøres hva som er kritisk for å lykkes.
Vi tror at systemet i framtiden også vil representere en viktig måte å kunne balansere kraftnettet, ved å kunne kutte lading eller trekke på kapasitet i el-bilbatteriene, når det er hensiktsmessig.
Elektriske byggeplasser Byggeplasser mangler ofte tilgang på strøm for ÅR S R AP PO R T 2 02 0
lading av elektriske maskiner, og ofte bygger nettselskapene ut kapasitet i nettet for byggeperioden som ikke trengs i driftsperioden. Nøkkelen er å kunne levere smarte løsninger for å frakte store mobile batterier inn til byggeplassene og erstatte dem med nyladede batterier når de er gått tomme. Logistikk-kompetansen hentes fra logistikkleverandøren som benyttes i datterselskapet Air Liquide Skagerak. Innovative, mobile og bærekraftige ladeløsninger kan være lønnsomt, hvis satsningen skaleres opp. Enova liker ideen og støtter prosjektet med 40 prosent av kostnadene. Bygge- og anleggsbransjen slapp ut 1,9 millioner tonn CO2 i 2019, som er like mye som
SID E — 4 2
1,1 millioner personbiler.
Hydrogen kan brukes til «alt»
Skagerak var en pådriver og aktiv samarbeid-
fører Skagerak et forprosjekt for å konkretisere
spartner bak opprettelsen av biogassfabrikken
selskapets muligheter innenfor ulike verdikjeder
GREVE i Sem kommune i Vestfold. Skagerak har
basert på hydrogen.
ansvaret for distribusjonen av biogassen, som i
Sammen med sin hovedeier, Statkraft, gjennom-
Hydrogen er nummer 1 i det periodiske
hovedsak går til å drifte kommunale renovasjons-
system og er det letteste av alle grunnstoffer. Det
biler og bussdrift finansiert av fylkeskommunen.
er også det grunnstoffet som står for den største
Nå er tiden kommet for elektrifisering av
mengden av den massen som vi befinner oss i.
bussene, og Skagerak Energi er involvert i et
Sammen med andre atomer, som for eksempel
forprosjekt med Vestfold og Telemark Fylkes-
karbon og nitrogen, kan det dannes utallige
kommune hvor det utredes optimal ladeinfra-
nyttige kjemikalier.
struktur, teknisk, kommersiell og økonomisk.
Hvis man kan produsere nok hydrogen på en bærekraftig måte, kan man også produsere
tiden også kan kreve elektriske busser i tillegg til
nok bærekraftig energi i ulike former: Hydrogen
biogass, når oppdrag skal ut på anbud.
kan brukes direkte i en forbrenningsmotor, som
Skagerak Energi ønsker å eie, drifte og
innsatsfaktor i en brenselcelle eller som innsats-
forvalte ladeinfrastruktur til de framtidige elek-
faktor for gass eller flytende former for hydrokar-
triske bussene i Vestfold og Telemark.
boner (e-fuel).
SKAG ERAK ENER GI
Det er avgjørende for at fylkeskommunen i fram-
Prosjektet skal sluttføres innen desember
V I SE R FRE M OV E R
Lading av buss i Vestfold og Telemark
Grønt skipsfartsprogram basert på «grønn»
2021. Prosjektet understreker det ansvaret
ammoniakk (NH3) er et viktig element i denne
Skagerak Energi har for regionale bærekraftige
utredningen.
løsninger.
En stor samlende idé Ovenfor har vi gått igjennom fem av mange titalls prosjekter som Skagerak Energi jobber med. Alle hovet i en bærekraftig og utslippsfri framtid. Alle disse prosjektene og det som er kjernevirksomheten i Skagerak Energi – produksjon, distribusjon og handel med energi – blir samlet i ett integrerende prosjekt: en ny verdiskapning-
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
er blant de framtidige løsningene på energibe-
splattform basert på framtidens energisystem. Fra denne plattformen skal det hentes ut synergier mellom eksisterende prosjekter og aktiviteter, og hentes inspirasjon til nye lønnsomme bærekraftige forretningsprosjekter. Plattformen skal sikre en bred utnyttelse av intern kompetanse, og er også uttrykk for det samarbeidet som skal utvikles i konsernet. For å lykkes med dette er det inngått en avtale med energitech-selskapet Volue. SID E — 4 3
V I SE R FRE M OV E R
S T R AT E G I – DI G I TALI SE RI NG
Systematisert digitalisering for økt verdiskapning
SKAG ERAK ENER GI
Digitalisering skaper økte verdier i Skagerak Energi. Gevinster fra digitaliseringen skal bli enda tydeligere gjennom modernisering av basis- og kjernesystemer, utvikling av arkitektur for skybasert data og digital plattform, strengere utvelgelse av nye digitaliseringsprosjekter, styrket oppfølging av gevinstrealisering og utvikling av digital kompetanse i alle ledd.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Skagerak Energi har vært tidlig ute i bruk av digitalisering, og har de siste fem årene gjennomført
Modernisering av basis- og kjernesystemer
mange konkrete prosjekter. Dette er prosjekter som har forenklet drift- og vedlikeholdsprosesser,
For det første er det viktig å utvikle gode IT-sys-
økt treffsikkerheten i hvordan man disponerer
temer i bunn, og gjennom dette sørge for sikker,
vannressurser og gjennomfører investeringer og
stabil og effektiv drift av konsernets kjernepro-
større utskiftninger, økt kvaliteten og effektivi-
sesser. Systemene vil bli modernisert og stan-
teten i kundebehandlingen, og styrket samhan-
dardisert med færre spesialtilpasninger, og
dling internt og med eksterne partnere.
sikkerheten og tilgjengeligheten økes ved å over
tid flytte systemene fra lokale servere til «skyen»
En gjennomgang av digitaliseringsområdet
høsten 2020 har vist hvordan digitalisering kan skape enda mer verdi for Skagerak, Skageraks kunder og eierne. For å styrke dette arbeidet løftes digitalisering og IT inn i konsernledelsen, og ansvaret for realisering av Skageraks digitale SID E — 4 4
strategi legges til konserndirektøren for området.
der dette er hensiktsmessig.
V I SE R FRE M OV E R SKAG ERAK ENER GI
Kompetanseutvikling og partnerskap
Det skal utvikles en arkitektur som gjør det mulig å jobbe
Tilstrekkelig kompetente ressurser er avgjørende for en
fram nye digitaliseringsprosjekter uten å måtte gjøre
rask og god realisering. Derfor skal Skagerak styrke digital
endringer i basis-systemene. Slik spares mye penger og
kompetanse i alle ledd, sørge for nødvendig intern kapa-
nye prosjekter kan drives fram raskere.
sitet for å gjennomføre de prioriterte digitale utvikling-
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Arkitektur for skybasert data og digital plattform
sprosjektene, og etablere partnerskap med eksterne
Færre prosjekter – raskere gevinst
spesialistmiljøer for å sikre tilgang til spisskompetanse og ekstra kapasitet ved behov.
Innenfor digitalisering er tidsfaktoren og rekkefølgen viktig
Se også omtale av konkrete prosjekter under Skagerak
for verdiskapningen og kontantstrømmen. Det gjøres
Kraft og Ledes strategier.
derfor en grundig gjennomgang av dagens prosjektportefølje med tanke på å redusere antall prosjekter som føres raskere og med lavere risiko, slik at gevinstene blir synlige tidligere.
SID E — 4 5
pågår samtidig. Da kan de beste prosjektene gjennom-
V I SE R FRE M OV E R
S T R AT E G I – HR
«Sånn gjør vi det her»
SKAG ERAK ENER GI
For å skape ny vekst utvikler vi en ny gründer-ånd i Skagerak Energi. Vår grunnmur med felles verdier, etiske retningslinjer og lange tradisjoner for grundig arbeid ligger fast.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
I Skagerak Energi er det tradisjon for å gjøre ting
ordentlig. Et kraftanlegg kan gå i 60 år uten at
kompetente folk, som vet hvor langt deres ansvar
det er behov for vesentlige utskiftninger. Et nytt
rekker. Vi må alle tørre litt mer for å oppfylle de
ledningsnett skal levere strøm dag og natt minst
forventninger omgivelsene setter til oss. Lederne
like lenge. Våre kunder skal vite at det er lys i
på toppen skal sette eksemplene.
pæra når de kommer hjem fra jobb. Våre ansatte
skal vite når de utsetter seg for høyt skadepoten-
gjennom samarbeid med eksterne miljøer. Vi
sial, og utføre oppgavene slik at det ikke oppstår
samarbeider med forskningsinstitusjoner og
skader.
andre selskaper, både i og utenfor Norge. Det
Slik skal det fortsatt være.
Flere beslutninger skal tas lenger ut i linjen av
Samarbeidet på tvers i Skagerak er supplert
gir tilgang på kompetanse, nye ideer og innsikt i andre måter å arbeide på – andre bedriftskulturer.
SID E — 4 6
Samtidig er bedriftskulturen, eller måten vi
jobber på hos oss, blitt gradvis endret ved at
trekker inn kompetanse fra andre avdelinger, og
vi jobber med flere prosjekter på tvers i organ-
der de låner ut sine beste folk for at andres pros-
isasjonen. Flere prosjekter med kortere plan-
jekter skal lykkes. Vi ønsker en raushet, slik at
leggingshorisont og dermed høyere risiko for å
våre kollegaer skal lykkes.
mislykkes, er nødvendig for å vokse ut over våre
kjernevirksomheter.
oppleve å bli godt mottatt når de tar på seg et
Vi ønsker en kultur i Skagerak der lederne
De som er eksperter på et område skal
V I SE R FRE M OV E R
Lederskap
Kommunikasjon og samarbeid
Organisasjonsstruktur og design
Sånn gjør vi det her
Ansettelser og de-rekruttering
SKAG ERAK ENER GI
Prestasjonsstyring, kompensasjon og belønning
Kompetanseutvikling
miljø tør vi mer.
Vi kurser ledere og ansatte for å stimulere til
denne rausheten og for å skape den tryggheten som vi vet vil gi flere og bedre prosjekter. Vi bygger
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
ansvar utenfor egen kjernekompetanse. I et trygt
dette inn i måten vi måler og belønner ansatte i Skagerak. En leder skal belønnes for å ha sine beste folk innleid i nye prosjekter, selv om det kan gjøre det vanskeligere å nå egne mål. Ansatte som prøver nye oppgaver, skal vite at de vil bli lagt merke til og satt pris på. Det vi vil er å skape en kultur der folk trives, og der de ser at de gir et viktig bidrag til at Skagerak Energi når sine mål i en grønn framtid.
SID E — 4 7
S T R AT E G I – VARME
Flere ben å stå på
mengder spillvarme som ikke benyttes. Det
har vært organisk volumvekst basert på omfat-
skaper ytterligere muligheter for Skagerak Varme.
tende investeringer i infrastruktur gjennomført de
Vi skal aktivt arbeide for å finne næringsliv-
fire byene Skien, Porsgrunn, Tønsberg og Horten,
saktører som kan benytte denne varmen, og ta
i perioden 2009 til 2012. Ved en gradvis økning
rollen som utbygger og markedsfører av varmen.
i kapasitetsutnyttelsen på det eksisterende
Det er også aktuelt å delta i industriområder som
anlegget er resultatet vesentlig forbedret. I tillegg
skal bygges ut.
V I SE R FRE M OV E R
Skagerak Varmes hovedstrategi de siste årene
har det vært satt søkelys på effektiv drift, som har ført til at driftskostnadene er redusert betydelig. 2020 ga et tilbakeslag på grunn av unormalt vått og varmt vær, men arbeidet med økt kapasitetsut-
Oppkjøp og samarbeid
nyttelse og kostnadsforbedring fortsetter ufortrøFramover vil selskapet vurdere muligheter for
dent i neste strategiperiode. Se graf under. Fjernvarme til oppvarmingsformål er under-
vekst gjennom oppkjøp eller samarbeid. Vi er i dag deleier av Skien Fjernvarme, men det er flere
kraftprisen. Det betyr at våte og varme år treffer
interessante muligheter som kan bli aktuelt for
fjernvarmevirksomhet hardt, både i form av lavere
selskapet framover. Både gjennom strukturelle
priser og redusert volum levert til kunder.
endringer, og gjennom tettere samarbeid. Skagerak Varme og Skagerak Kraft er nå
Det er ventet at den underliggende utviklingen i klima langsomt vil gå i retning av
lagt i en felles enhet kalt Produksjon og Energi-
våtere og varmere vær. Det gjør at selskapet må
forvaltning. Det gir Skagerak Varme tilgang på ny
være forberedt på at unntaksår med mye nedbør
kompetanse, som gjør at vi kan høste synergief-
og milde vintre kan komme hyppigere.
fekter på flere områder.
SKAG ERAK ENER GI
lagt offentlig regulering og skal være knyttet til
For å skaffe flere ben å stå på, er det vedtatt en strategiendring om å utvikle nye markedsområder for varmevirksomheten som er mindre sårbar for varmt vær og strømpriser. Derfor skal vi jobbe for å inngå kontrakter med industrien og annet næringsliv i området utover oppvarming. ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Dette gjelder særlig i Porsgrunn og Bamble kommune. I disse områdene er det i dag store
Ø K E N DE KA PAS I T ETS UTNY TTELS E Prosent 250
200
150
100
50
0 2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
SID E — 4 9
Optimal kapasitet i systemet Levert varme
V I SE R FRE M OV E R
S T R AT E G I – L E D E
Leverer strømmen til nullutslippssamfunn
SKAG ERAK ENER GI
Ledes samfunnsoppdrag er å levere strømmen som er nødvendig for at Vestfold, Telemark og deler av Viken skal utvikle seg til et livskraftig nullutslippssamfunn. Strømmen skal leveres på den smarteste måten, slik at alle brukere kan få dekket sine behov til akseptable kostnader.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Aktørene i det konsesjonsområdet der Lede har
råde, fordi vi har investert i et robust og fleksibelt
plikt til å levere strøm, har store ambisjoner om å
nett med god kapasitet gjennom mange år.
endre samfunnet. Vestfold og Telemark fylke har
satt som politisk mål å redusere klimagassut-
Selskapet varslet i desember 2020 at det
slippet med 60 prosent innen 2030. Det tilsvarer
ønsker å produsere ammoniakk basert på grønn
1,8 millioner tonn CO2.
hydrogen. Hydrogen, som sammen med nitrogen
fra lufta er råstoffet i produksjonen, blir i dag
Det meste av disse klimagassreduksjonene
Det største nye enkeltuttaket kan bli Yara.
vil måtte komme gjennom omlegging av industrien
laget av etan fra Rafnes. Bruken av gass som
og en overgang fra fossilt drivstoff til nullutslipps-
råstoff gjør at Yaras anlegg i dag er Norges største
løsninger hos alle typer mobile utslippskilder. Mye
punktutslipp av klimagasser. Ved heller å lage
kan løses ved elektrifisering, og her har nettsel-
hydrogen gjennom elektrolyse basert på fornybar strøm, vil opptil 800 000 tonn CO2-ekvivalenter
skapene en avgjørende rolle.
per år forsvinne.
Industrien
Lede er godt forberedt på dette, men med så
store kraftuttak er også Statnett en sentral aktør for å sikre nok kraft inn til området.
Industrien i Grenland er den store brukeren av strøm i vårt distrikt, og det er i dag konkrete planer om å elektrifisere flere industriprosesser.
Tungtransport, skipsfart og fly
En rapport laget for industrien i 2020 har anslått SID E — 5 0
at kraftforbruket kan dobles fra dagens nivå hos
Skipsfarten vil kunne bytte fra olje til ammoniakk,
de eksisterende bedriftene. Det ventes også nye
og bidra til å redusere utslippene. Busser og andre
industri- og næringsetableringer i vårt nettom-
tyngre kjøretøy vil kunne bytte til brenselceller
V I SE R FRE M OV E R
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SID E — 5 1
V I SE R FRE M OV E R SKAG ERAK ENER GI
drevet av hydrogen, laget av strøm. Strømmen
strømforbruk på i tid. Ofte er det mer varmtvann
skal vi klare å levere, så lenge vi kan være med å
igjen etter at familien har dusjet om morgenen.
planlegge hvor hydrolyseanleggene bør ligge. Det
Da kan varmtvannsberederen varme vannet på
er viktig å ta tidlig kontakt med det lokale nett-
dagen når det er god kapasitet i nettet. Ved å ta
selskapet om en har planer om å elektrifisere.
i bruk smart styring kan du som forbruker være
med på å senke behovet for nettinvesteringer, og
Det samme gjelder strøm til elektriske ferjer
eller private bryggeanlegg.
dermed redusere nettleien du betaler.
I 2020 lansert Norsk E-fuel planer om å
produsere flydrivstoff, såkalt e-fuel, basert på hydrogen produsert ved elektrolyse og CO2.
Strategisk samarbeid
Anlegget skal ligge på Herøya og kan bruke fanget CO2. E-fuel er et av mange produkter som kan
En av nøklene for å lykkes med avkarboniseringen
lages ved hjelp av hydrogen og CO2.
av samfunnet er at vi klarer å holde kostnadene i strømnettet lave.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Elbil-lading
BKK Nett (Vestland), Lyse Elnett (Sør-Ro-
galand) og Lede (Vestfold og Telemark) har undertegnet en intensjonsavtale om å utrede mulighe-
En av utfordringene nettselskapene vil støte på
tene for tettere samarbeid. Målet er å legge enda
i årene framover er samtidig lading av elbiler.
bedre til rette for elektrifisering av samfunnet, og
Ladingen av disse skjer ute i distribusjonsnettet,
samtidig redusere kostnader og holde nettleien
som historisk ikke har vært bygget for å håndtere
nede. De tre selskapene har til sammen over 600
lading av mange elbiler i et nabolag samtidig. Skal
000 nettkunder. Ved å ha et felles apparat på en
vi klare det uten å måtte investere i nye, kostbare
del støttefunksjoner er hypotesen at vi kan senke
anlegg, må vi være smarte.
kostnadene for selskapene i tillegg til at vi får
større og sterkere kompetansemiljø.
Elbil-eierne må ha en smart styring når de
lader bilen. For nettselskapene er det liten hjelp
at kundene bare lader når strømprisen er lav, det
klare sin del av oppgaven, men da må alle som
avgjørende er at de lader når det er kapasitet i
har planer om elektrifisering ta oss med i planleg-
nettet.
gingen. Sammen skal vi gjøre jobben.
I tillegg til smart elbil-lading, bør framtidens
SID E — 5 2
forbrukere også ha en smart styring av varmtvannsberederen. Varmtvannsberedere og elbilen er to ting der forbrukerne enkelt kan «skyve»
Oppgavene foran oss er store. Lede skal
V I SE R FRE M OV E R
STRATE GI – DI GI TA LI SE RI NG I LE DE
Enklere Raskere Bedre
SKAG ERAK ENER GI
Lede er i ferd med å utvikle en felles dataplattform for informasjon fra alle deler av nettvirksomheten. Basert på denne lages det tilpassede brukerløsninger til alle enheter i selskapet.
Skjermbildet som møter den som jobber i
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
kundeservice og en montør som henger i en mast
grunnsystem. Begge deler vil styrke Ledes konkurransekraft.
ute i skogen ser helt forskjellig ut. Dessverre har de også vært bygd på helt ulike programmer og levert av ulike leverandører fra ulike «IT-tidsaldre»,
Digitaliseringprosjekter i Lede
slik at systemene ikke klarer å kommunisere. Det blir det slutt på.
FIKS (Finn Informasjon om Kunder i Skagerak):
samler informasjon fra ulike systemer og presen-
Basert på en felles plattform skal det bygges
et tilpasset visuelt bilde, som gir tilgang på den
terer det i en brukerflate for kundebehandlere.
informasjonen som trengs for å utføre de ulike oppgavene.
EKKO (Effektiv kundekontakt og oppfølging): pros-
jektet gir bedre kontroll på kundehenvendelser
Lede har alltid vært i front med å forenkle
SID E — 5 4
systemer. Det startet med å slå sammen alle de
og historikk på behandling av disse. Visjonen er
kommunale e-verkene i Vestfold, slik at alle fikk
at alle kunder skal være selvbetjente, håndtert
tilgang på samme kartdata og kundeinformasjon.
automatisert eller komme direkte til rett person.
Nå tar Lede et skritt til i å forenkle informasjons-
Relevant og viktig informasjon skal proaktivt
flyten og informasjonsbehandlingen.
sendes til kunden. Dersom kunden må ta kontakt
med oss skal det i hovedsak være automatiserte
En viktig bieffekt er at det blir enklere å
samarbeide med andre selskaper som bruker
svar, men dersom det ikke eksisterer skal infor-
samme systemer. I tillegg blir det lettere å velge
masjonen være lett og intuitivt tilgjengelig i app/
nye leverandører, fordi alle skal jobbe på samme
hjemmeside/portal.
V I SE R FRE M OV E R SKAG ERAK ENER GI
den. Mens den flyr overfører den levende bilder til
instrumenter for måling av strøm, spenning og
driftssentralen hvor operatørene kan følge med
energi i apparatanlegg via individuelle kobberk-
og oppdage feilen. På sikt skal dronen kunne
abler med analog signaloverføring. For vern- og
gjenkjenne feil på egenhånd og rapportere disse
kontrollanlegg som står plassert innendørs kan
automatisk.
disse kablene være flere hundre meter lange. DIGIN (Felles DIGitaliseringsINitiativ for energ-
med en fiberoptisk «prosessbuss». Dette betyr
ibransjen): Lede deltar sammen med andre
at tradisjonelle elektriske ledere som sendte
nettselskaper i å utarbeide fundamentet for full
signaler er byttet ut med fiberoptiske kabler som
digital samhandling i drift og planlegging av nett-
sender signaler. Fiberoptiske kabler korroderer
virksomheten. En avgjørende faktor for å oppnå
ikke og en trenger heller ikke å gå ut i anlegget
god digital samhandling er evnen til å utveksle
for å gjennomføre målinger, noe som bidrar til økt
data mellom selskapene, og data mellom
sikkerhet for våre ansatte.
selskaper og myndigheter.
Digitalisert drone: Lede utvikler nå en løsning for
Digitale montører: Via håndholdte enheter har
droner slik at dersom driftssentralen får melding
montørene tilgang til all registrert informasjon
om feil kan vi sende ut en drone som flyr langs
om hele strømnettet fra høyspentledninger til
ledningen i henhold til en godkjent ruteplan.
kabelskap.
Dronen tar av, flyr ruten og lander etter avsluttet oppdrag – uten at det er en dronepilot som flyr
SID E — 5 5
Tørdal digitale koblingsstasjon er isteden utrustet
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Digital transformatorstasjon: Tradisjonelt koples
V I SE R FRE M OV E R
S T R AT E G I – K R A F T
Samarbeidskraft Digitalisering og avanserte matematiske modeller er blitt hverdagen for norske kraftselskap. Men det er organisasjonens evne til å bruke teknologien, som avgjør hvor godt resultatet blir.
SKAG ERAK ENER GI
I Skagerak Kraft kaller vi det Samarbeidskraft. For
å bli best må alle forstå hvor vi skal og hva deres
yser gir presis innsikt og at gjennomføring skjer
oppgave er, slik at alle kan samarbeide.
etter plan. Det betyr at det trengs ulike fagfolk i et
godt samarbeid for å lykkes. Det samme gjelder
I Skagerak Kraft bruker vi mye tid på å
I alle prosjekter er vi avhengige av at anal-
kommunisere strategien. Alle skal forstå hva
i utførelsen av det daglige arbeidet, driftsoper-
konsernets strategi er; hva Skagerak Krafts
atøren er like viktig som matematikeren eller
strategi er, og hva det betyr for den seksjonen du
ingeniøren for å få fullt utbytte av produksjonen.
jobber i og hva det betyr for din oppgave.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Samarbeidskraften oppstår på flere måter:
Optimalisere verdien av vannet
• I samspillet mellom den ansatte og den teknologien som er tilgjengelig
Det grunnleggende prinsippet for å skape størst
• I tverrfaglige prosjekter
mulig verdier i et kraftselskap er å produsere
• I den daglige driften, som er avhengig av
kraften når prisen er høyest. Det er komplisert
samspill mellom ulike fagpersoner og
å vite når prisene er høyest, og sørge for å ha
seksjoner
mye vann tilgjengelig. Dette bidrar matematiske modeller til å gi svar på, men det er menneskene
Alle kraftselskap på en viss størrelse har tilgang
som må ta valg for å omsette dette i produksjon
på de samme digitale verktøy og informasjon. Det
og optimal verdiskapning. På samme måte skal
er når menneskene skal tolke, analysere og ta de
vedlikehold utføres når det det lønner seg, ikke
operative valgene at vi ser hvor godt vi utnytter
etter fasttømrede planer.
teknologien og skaper verdier for selskapet og våre stakeholdere. Det er organisasjonens evne
Virtuelle kraftverk
til å utnytte teknologien som avgjør.
Alle ansatte i Skagerak Kraft har satt seg mål
I tillegg til å forutse og melde inn egen kraft-
SID E — 5 6
om hvordan de skal utvikle seg fram til 2025, for
produksjon, gjør Skagerak Kraft denne jobben for
å kunne gjøre arbeidet mest mulig interessant og
et 70-talls mindre kraftverk, der noen også har
seg selv mest mulig attraktive som arbeidstakere.
eget forbruk. Skagerak beregner hvordan kraft-
V I SE R FRE M OV E R SKAG ERAK ENER GI
produksjonen samlet sett vil balanseres for hele
Datakraft i skyen: Gjennom bruk av skybasert
gruppen, som om det var ett kraftverk.
teknologi og smidig teambasert utvikling har
Skagerak Kraft satset på digitale utviklings-
Denne typen virtuelle kraftverk blir enda mer
prosjekter gjennom å etablere produktteam.
vanligvis bare har brukt strøm også begynner å
Produktteamet har i 2020 levert første versjon
produsere strøm. I tillegg vil disse kundene kunne
av kraftverksdriftportalen, også kalt «Kraftverk
disponere kraftlagre i form av batterier. Da vil hver
i lomma». Den gir energioperatørene innsikt i
enkelt i noen perioder ønske å kjøpe strøm og
tilstanden på kraftverk, levert på mobile bruker-
noen perioder ønske å selge strøm. Denne total-
flater. Dette brukes for å gjennomføre vedlike-
pakken samler Skagerak Kraft sammen og melder
hold og utskiftninger til rett til. Det er også laget
inn til kraftbørsen Nordpool.
en kundeportal for handelsvirksomheten innen Fornybar Energi & Handel.
Digitalisering- og innovasjonsprosjekter
Tilgjengelig og ryddig data: Selskapet har i 2020
Samarbeiskraft: Det ble i 2020 arbeidet med
innsamling, bearbeiding, deling og konsum av
flere prosjekter under samlebetegnelsen Samar-
data fra interne og eksterne kilder. Etableringen
beidskraft. Sentrale tema i denne sammenheng
av en skybasert data og analyseplattform er grun-
er framtidens roller og kompetanse, lederens
nmuren i denne satsningen.
økt innsatsen for å høste verdien av tilgjengelige
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
aktuelle i framtiden, etter hvert som bedrifter som
data. Målet er å utnytte ny teknologi for effektiv
rolle i en digitalisert arbeidshverdag og uttesting Kunstig intelligens: Etter hvert som data er
raft omfatter prosjekter som strekker seg fra
innhentet, strukturert og i en form der alle kan
pilotering av spissteknologi innenfor «mixed
bruke dem på en praktisk og analytisk måte,
reality», der man tester ut Microsoft Hololens, til
legges det opp til å introdusere kunstig intelli-
et omfattende prosjekt for innføring av samhan-
gens for å utvikle bedre løsninger og analyser. I
dlingsplattformen Microsoft Teams.
kombinasjon med Internet of Things, sensorer og datakraft kan kunstig intelligens bidra til autonome løsninger på mange områder.
SID E — 5 7
av ny samhandlingsteknologi. Samarbeidsk-
Samfunnsansvar og bærekraft — Vårt samfunnsansvar 60 Interessentdialog 62 Dialogtabell 63 Klimavennlig produksjon 64 Sikker forsyning av energi 70 Dyrker artsmangfoldet 72 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 74 HR-politikk og rekruttering 78 Informasjon- og IKT-sikkerhet 82 Samfunnsregnskap 84 Årets sponsorarbeid 90
SA M FUN N SA N SVA R
Vårt samfunnsansvar
SKAG ERAK ENER GI
S
kagerak Energis visjon er å være en fram-
Skagerak Energi har en sunn økonomi, en etisk
tidsrettet leverandør av ren energi for
og ansvarlig forretningsførsel og er opptatt av at
velferd, vekst og utvikling. Vi skal skape
våre medarbeidere trives. Skagerak skaper gode
verdier og bidra til å finansiere vekst og velferd i
arbeidsplasser, kjøper varer og tjenester for store
vår region på en etisk og bærekraftig måte.
verdier og betaler skatter og avgifter i kommune
Skagerak Energis samfunnsoppdrag er å
der vi er etablert.
ha en bærekraftig og miljøvennlig produksjon av
Vi har store ambisjoner for selskapet og vår
ren energi, og en sikker og stabil distribusjon av
region. All vekst og videre utvikling skal skje ved
elektrisitet til industri- og næringsvirksomheter og
bærekraftige løsninger i et langsiktig perspektiv,
privathusholdninger. Vi skal utvikle nye produkter
og FNs bærekaftmål skal være inkludert i våre
som bidrar til en bærekraftig og langsiktig vekst.
ambisjoner og handlinger.
Vi forvalter samfunnskritisk infrastruktur, og stans i leveranse av strøm kan få alvorlige følger.
Barbro Malmgren
Vern om menneskers liv og helse, naturmangfold
konserndirektør
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
og klima er fundamentet i alle våre beslutninger og aktiviteter.
Mål og resultater Mål
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
+ 52 GWh innen 2021
+40 5783,5
+11,5 5743,5
+13 5732
0 5719
+2,5 5719
0 5716,5
+69 5716,5
1,4
1,0
2,2
1,4
1,3
1,5
1,8
171 i 2020 (100 % på sikt)
135 (97,2 %)
151 (96,6 %)
141 (93 %)
120 (93 %)
115 (93 %)
88 (95 %)
78 (94 %)
Antall skader
0
1
6
2
2
4
7
3
Sykefravær %
3,0
3,1
2,9
3,6
4,3
3,1
3,7
3,7
87 eller høyere
87
86
87
80
85
65
86
Utslipp av CO2-ekvivalenter (tonn)
0
2004
2845
2266
2104
1763
1987
2244
Konsesjonsbrudd eller alvorlige miljøavvik
0
0
0
0
0
0
0
0
Produksjonskapasitet vannkraft GWh, normalår Antall strømavbrudd per sluttbruker Levert varme GWh (fornybarandel)
Sorteringsgrad avfall % SID E — 6 0
SA M FUN N SA N SVA R
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SID E — 6 1
SA M FUN N SA N SVA R
Dialog med interessenter
SKAG ERAK ENER GI
T
ilknytning til regionen og et godt samarbeid med våre interessenter er viktig for Skagerak Energi. Tre av regionens kommuner
har eierandeler i konsernet, og Skagerak Energi er en av regionens store arbeidsgivere. Skagerak
Prioriterte innsatsområder i Skagerak Energi
Energi er en motor for verdiskapningen i regionen. Utbygging av vannkraft og strømnett forårsaker inngrep i økosystemer og landskap. For å ta gode beslutninger og sikre en kunnskapsbasert forvaltning av naturressursene, legger vi vekt på høy kompetanse og god dialog med myndigheter, eiere, naturvernorganisasjoner, kunder, forretningspartnere, lokale foreninger og andre interessenter. ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Skagerak Energi har vurdert hvilke områder som er vesentlige for at samfunnsoppdraget skal innfris og ressursene forvaltes på en god måte. Vurderingen er basert på etterlevelse av lovkrav
• Sikre liv og helse, etikk og integritet • Sikker og stabil energiforsyning • Bærekraftig produksjon, vekst og utvikling • Motiverte og kompetente medarbeidere • Forskning- og teknologiutvikling • Kommunikasjon med interessenter • Informasjons- og IT-sikkerhet
og konsesjoner, forståelse av de viktigste inter-
• Ansvarlig leverandørstyring
essenters krav og forventninger, samt konsernets
• Økonomiske bidrag til regionen gjennom skatter, avgifter, arbeidsplasser, anskaffelser og støtte til organisasjons- og kulturliv
risikovurdering og strategi. I tillegg til den direkte dialogen med ulike interessenter har Skagerak Energi en aktiv kommunikasjonspolitikk rettet mot allmennheten både gjennom egne kanaler og media. Gjennom nettstedene skagerakenergi.no, skagerakkraft.
På de påfølgende sider er utvalgte
no, skagerakvarme.no, lede.no og skageraknytt.
områder utdypet. I tillegg er det utar-
no kan alle holde seg oppdatert om de forskjellige
beidet en detaljert rapport i henhold til
delene av konsernet.
Global Reporting Initiative (GRI) som vedlegg til årsrapporten.
SID E — 6 2
SA M FUN N SA N SVA R
Dialogtabell
Arena for dialog
Myndigheter
• Sikker og stabil energiforsyning • Sikre anlegg • Sikker og ansvarlig drift og utbygging i tråd med regelverk og tillatelser
• Tilsyn • Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis
Eiere (Statkraft og kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble)
• Sikker, effektiv, lønnsom og ansvarlig produksjon og distribusjon av klimavennlig og fornybar energi
• Eiermøter, styremøter og andre formelle møter. Rapportering og løpende dialog med Statkraftkonsernet
Ansatte
• Sikkerhet på arbeidsplassen • Medbestemmelse • Jobbsikkerhet • Kompetanseutvikling • Omdømme
• Ansattes representanter i styret • Ulike konsernutvalg • Interne informasjonsmøter • Organisasjonsundersøkelser • Medarbeidersamtaler
Kunder
• Sikker og stabil energiforsyning • Prisnivå • Omdømme
• Kundesenter • Informasjonsbrev, annonser • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis
Vertskommuner
• Sikker, effektiv og ansvarlig drift • Skånsomme naturinngrep og ivaretakelse av naturmangfold
• Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis
Lokalbefolkning
• Sikre anlegg • Skånsomme naturinngrep • Sikre og trygge arbeidsplasser
• Systematisert i forbindelse med revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis
Naturverninteresser og -organisasjoner
• Sikre anlegg • Skånsomme naturinngrep
• Dialog ved revisjoner og nye konsesjoner • Formaliserte møter og ad-hoc dialog på saksbasis
Skoler, universiteter og forskningsinstitusjoner
• Kompetanse- og teknologiutvikling • Praksisplasser, karriere- og jobbmuligheter • Samarbeidsmuligheter og oppdrag • Omdømme
• Formaliserte og uformelle møter, informasjonstiltak og karrieredager • Trainee-program, praksisplasser • Gjesteforelesninger • Samarbeidsprosjekt
Bransjeorganisasjoner
• HMS, miljø/klima, beredskap og samfunnsansvar • Lønnsomhet og rammebetingelser Kompetanse- og teknologiutvikling Informasjon og omdømme
• Formaliserte og uformelle møter • Konferanser, kurs og bransjeforum • Samarbeidsprosjekt
Leverandører og forretningspartnere
• Forretningsetikk i anskaffelser • Omdømme • Kompetanse og prestisjeprosjekter • Betalingsevne og -villighet
• Formaliserte anskaffelsesprosesser • Formaliserte møter og ad-hoc dialog for oppfølging i kontraktsperiode • Konferanser, messer, kurs
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Hva er de opptatt av?
SKAG ERAK ENER GI
Interessentgruppe
SID E — 6 3
Når vi deler samlede utslipp av CO2 på totalt produsert mengde energi 6493 GWh (5098 GWh), får vi 0,3 gram CO2 per kWh i 2020 (0,6 gram). Til sammenligning slipper et tysk kullkraftverk ut cirka 1100 gram CO2 per kWh og et gasskraftverk 500 gram CO2 per kWh.
kt fornybar energiproduksjon og økt
Gode rutiner for sortering og behandling av avfall,
produksjon av norsk, fornybar vannkraft
både på faste lokasjoner og på midlertidige
er et viktig bidrag til reduserte utslipp av
anleggsplasser, bidrar til gjenbruk av ressurser.
klimagasser. Skagerak Energis produksjon og
Vannmagasiner gir både fleksibilitet og økt
distribusjon av elektrisitet fra fornybar vannkraft
leveringssikkerhet i kombinasjon med vind- og
og fjernvarme bidrar til reduserte direkte og indi-
solkraftproduksjon.
rekte utslipp av CO2. Gjennomsnittlig årsproduksjon av kraft har
SKAG ERAK ENER GI
Ø
SA M FUN N SA N SVA R
Klimavennlig produksjon
Vannkraften er fornybar uten utslipp av klimagasser, men den er ikke uten miljøkonsekvenser.
siden 2014 vært i overkant av 6000 GWh. Skulle
Både drift og utbygging medfører inngrep i øko-
samme kraft blitt produsert ved et kullkraftverk,
systemer og landskap. Slike inngrep minimeres
hadde dette bidratt til årlige klimagassutslipp
gjennom systematisk miljøforvaltning og ulike avbøtende tiltak. Skagerak Energi legger vekt på å ha en ansvarlig og kunnskapsbasert forvaltning
135 GWh fjernvarme i 2020, som også gir et stort
av våre anlegg, og en føre-var-tilnærming i forhold
bidrag til reduserte klimagassutslipp, sammen-
til miljøutfordringer. Vi arbeider kontinuerlig for
lignet med fyring med olje. Fjernvarme bidro med
å unngå, minimere, dempe eller kompensere for
en netto reduksjon på cirka 30 000 tonn CO2 hos
de negative miljøpåvirkningene som kan følge av
sine kunder i 2020. Samlede klimagassutslipp
våre aktiviteter. Regulering av vannmagasin er
inklusive kjøp av varer og tjenester (scope 1-3) var
dessuten et viktig flomdempende tiltak i perioder
2004 tonn CO2-ekvivalenter i 2020 (2845 tonn).
med stor nedbør.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
på mer enn seks millioner tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg til kraftproduksjonen ble det produsert
Når vi deler samlede utslipp av CO2 på totalt produsert mengde energi 6493 GWh (5098 GWh), får vi 0,3 gram CO2 per kWh i 2020 (0,6 gram). Til sammenligning slipper et tysk kullkraftverk ut cirka 1100 gram CO2 per kWh og et gasskraftverk 500 gram CO2 per kWh.
SID E — 6 5
SA M FUN N SA N SVA R
Resultater Våre overordnede mål er: Det er ikke registrert noen signifikante avvik på høyeste eller laveste regulerte vannstand i 2020. • Vi skal bli klimanøytrale og ha en bærekraftig verdiskaping.
Konsernet registrerer og behandler avvik innen
• Forsvarlig forvaltning av vannressursene og ivaretakelse av naturmangfold.
var det ingen større utslipp til ytre miljø.
• Gode standarder for drift, tilsyn og systematisk vedlikehold av anlegg. • Gode arbeidsmetoder og teknologi for å hindre utslipp av forurensende stoffer. SKAG ERAK ENER GI
• Samme krav til våre leverandører som til oss selv.
ytre miljø på lik linje med andre HMS-avvik. I 2020 Skagerak Energi skal i framtiden opptre helt klimanøytralt. Konsernets klimaregnskap danner grunnlaget for arbeidet med å redusere utslippene så mye som mulig. Klimaregnskapet rapporterer etter tre avgrensninger (scope): Scope 1: Utslipp fra egen virksomhet Scope 2: Kjøp av strøm til egen virksomhet Scope 3: Utslipp knyttet til kjøp av tjenester I 2020 ble konsernets totale CO2-utslipp 2004 tonn CO2-ekvivalenter (2845). Utslippene fordeler seg med 1898 tonn under scope 1 (2505), ingenting under scope 2 etter kjøp av opprinnelsesgarantier (152) og 106 tonn under scope 3 (188). 2020 ble 87 prosent av avfallet i Skagerak -konsernet sortert (86). Totalt ble det levert inn 871 tonn avfall (1102), 21 prosent mindre enn i 2019. Mengden varier med de prosjekter som gjennomføres.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 SID E — 6 6
SA M FUN N SA N SVA R
GRA M C O 2 - U TS LI PP kWh/år 2,0 1,8 1,6
1,7
1,4 1,2 1,0 1,0
0,8 0,6
0,6
0,4 0,2
0,6 0,4
0,4
2014
2015
0,3
0,3
2016
2017
0,4
0,3
0 2011
2012
2013
2018
2019
* Tallene for 2019 og 2020 er ikke helt sammenlignbare med de foregående på grunn av omlegging av statistikken.
2020 SKAG ERAK ENER GI
CO 2 - U T S L I P P FRA EGEN V I RK S OMHET (scope 1)
180 160 * Tallene for 2019 og 2020 er ikke helt sammenlignbare med de foregående på grunn av omlegging av statistikken.
140 120 100 80 60 40
0 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
AV FA L L Tonn
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Sum mobile kilder Fjernvarmeanlegg SF6
20
1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 Restavfall Farlig avfall
0 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
SID E — 6 7
200
SA M FUN N SA N SVA R
Skagerak Kraft
igangsatt tre utbyggingsprosjekter med en samlet kapasiteten på 40 GWh.
Skagerak Kraft produserer ren kraft og ønsker
Som en del av den langsiktige elektri-
å gjøre dette på en mest mulig skånsom måte.
fiseringen av bilparken i konsernet er det
Skagerak Kraft har et miljøledelsessystem i
opprettet ladestasjoner ved alle oppmøteplasser.
henhold til ISO 14001:2015. Dette innebærer
Skagerak Kraft legger vekt på å bidra til ivare-
årlig rapportering på tiltak, resultater og avvik, og
tagelse av det biologiske mangfoldet. En
selskapet revideres og utfordres årlig av DNV GL
bærekraftig vannforvaltning innebærer at
til å forbedre sitt miljøarbeid. I 2020 ble det gjen-
selskapet gjennomfører en rekke miljøtiltak i og
nomført revisjon på områdene mål og handling-
rundt anleggene. Det er miljøtilpasset drift av
splaner og opplæring. Revisjonen dokumenterte
kraftverkene, som blant annet innebærer fjerning
at selskapet har god kontroll på miljøarbeidet.
av masser i elveleie og bygging av gytebunner for å
SKAG ERAK ENER GI
Selskapet gjennomfører interne revisjoner av
legge til rette for å bedre levekårene for fisk. Årlig
ledelsessystemet for ytre miljø ved hver lokasjon
settes det ut cirka 70 000 småfisk og det legges
hvert tredje år. I 2020 er det gjennomført tre
til rette for at fisken kan passere gjennom vass-
interne revisjoner av ledelsessystemet for miljø:
dragene i nye løp og ved å fjerne hindre.
Driftsområdet Tinnelva, Driftsområdet Telemark
Ved Hogstad kraftverk har Skagerak Kraft
Vest Finndøla og Driftsområdet Telemark Vest
anlagt et 500 kvadratmeter område til blom-
Fjone.
stereng, et såkalt artsrikt område.
De to viktigste parameterne for klimaarbeidet
Skagerak Kraft selger opprinnelsesgarantier,
er å øke produksjonen av ren kraft og utnytte
som er en frivillig merkeordning for elektrisitet for
vannmengden på en optimal måte. I fjor ble det
å gi forbrukerne et valg mellom fornybar og ikke-
2 5 9 MI LLI ONER K WH ØK T K A PA S I TET GWh kraftproduksjon
Increase Total 40
5 800 ÅR S R AP PO R T 2 02 0
0
70 5 700 61
5 600
6
13
6
19
13
0
3
13
0
5 784
12
4
5 525 5 500
5 400
5 300
5 200
5 100
2021
2020
2019
2018
* Tallene for 2020 inneholder tre igangsatte prosjekter, som gir cirka 40 GWh ny energiproduksjon
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
SID E — 6 8
5 000
kilometer siste år på grunn av smitteverntiltak for
salg av opprinnelsesgarantier.
våre montører. Tiltak for å redusere bilkjøring er
Skagerak Kraft deltar på ulike arenaer i nærmil-
bedre styring av ressurser, utplasserte lagre i hele
jøet der forbedring av miljøavtrykket i regionen
nettområdet samt flere telefonmøter.
står i fokus.
Ledes strategi er å ha en sentral rolle i elek-
SA M FUN N SA N SVA R
fornybar kraft. Alle kraftstasjonene er godkjent for
trifisering av samfunnet. 1. mars 2021 ble den
Lede
første elektriske ferjen mellom Moss og Horten tatt i bruk. For å sikre nok effekt til en hurtig lading av ferjen ble det i 2020 bygget en ny transfor-
Lede har siden 2016 utarbeidet årlige miljømål.
mator på Horten-siden. Det er blitt trukket en 3,5
Skagerak-konsernet arbeider med strategi for
kilometer lang kabel fra Semb til ferjeleiet, der
elektrifisering av bilparken. Lede har som første
ladingen av ferjen skjer.
i konsernet anskaffet tre elektriske varebiler til
Skagerak Varme
bruk av det lokale el-tilsyn (DLE). lertid først vurderes om man kan dekke behovet gjennom en omdisponering av eksisterende biler.
I 2020 hadde Skagerak Varme en fornybarandel
Hvis svaret er nei, skal det vurderes om det kan
på 97,2 prosent (96,6 prosent), noe som er en
anskaffes en elektrisk bil, dernest en biogassbil.
svært god prestasjon. Aktiviteten i selskapet
Dersom dette ikke er mulig, kan bil med vanlig
bidrar til en utslippsreduksjon hos selskapets
forbrenningsmotor anskaffes.
kunder som er langt større enn selskapets eget
SKAG ERAK ENER GI
Ved anskaffelser av nye biler skal det imid-
CO2-utslipp, og bidrar således til en bærekraftig
Lede skal sammen med fire andre nettselskap og Norsk institutt for bærekraftforskning
utvikling i lokalsamfunnet. Netto klimagevinst
(NORSUS) delta i innovasjonsprosjektet «Klima-
i 2020 var cirka 30 000 tonn CO2 i forhold til
og miljøavtrykk fra nettvirksomheten». Prosjektet
bruk av oljekjel. Til sammenligning var samlede
skal utvikle et rammeverk til nettselskapene
utslippet fra virksomheten i 2020 515 tonn CO2. Skagerak Varme arbeider aktivt med å
for dokumentasjon og beregning av miljø- og
redusere andelen spisslast. Ved å levere mer
klimaavtrykk.
grunnlast reduseres mengden spisslast. I 2020
med nye modeller. Dette er positivt med tanke på
sto fossil olje for kun 0,2 prosent og fossil gass
utslipp fra kjøring. Beredskap må ivaretas og det
for 2,6 prosent av energikildene til fjernvarmepro-
er derfor ikke aktuelt å erstatte montørbiler med
duksjonen. CO2-utslippene dekkes av selskapets
elektriske kjøretøy nå. Selskapet har hatt fokus
deltagelse i EUs kvotesystem. NOx-utslippet var i 2020 15,1 tonn (20,5)
på å redusere kjøring til et minimum, men har likevel hatt en økning på 1,6 prosent i antall kjørte
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Lede skiftet i 2019 ut en del av bilparken
C O 2 -UT S L I PP FRA FJERNVA RM EPRODUK S JON Gram CO2/kWh
180 160 140 120 100 80 SID E — 6 9
60 40 20 0 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
SA M FUN N SA N SVA R
Sikker forsyning av energi
SKAG ERAK ENER GI
D
a regjeringen 12. mars varslet inngripende
et koordineringsmøte for beredskapslederne,
tiltak for å hindre spredning av covid-19
hvor det ble tatt beslutninger på tema som treffer
viruset ble det satt beredskap i alle seks
alle selskapene.
beredskapsorganisasjonene i konsernet. Det har aldri skjedd tidligere.
Tre smittet i 2020
Stadig flere samfunnsprosesser blir digitaliserte og elektrifiserte, og dermed avhengige av stabil tilgang på strøm. Brudd på elforsyningen kan få store konsekvenser for enkeltkunder og samfunn. Det ble gjort en vurdering av hvor risikoen knyttet til utbruddet ville være størst. Basert på det faktum at store deler av organisasjonen ville
Det ble tidlig etablert en løsning hvor ansatte som opplevde symptomer på mulig luftveisinfeksjon meldte fra til sin leder, som igjen rapporterte videre til nøkkelpersonell i HR. HR ajourførte daglig en oversikt over innmeldte tilfeller med symptomer og antall smittede. I løpet av 2020 ble tre ansatte smittet av covid-19.
kommunisere digitalt, ble risikoen for cyberangrep ÅR S R AP PO R T 2 02 0
vurdert som økende, med de følger det ville kunne få for strømleveranser og produksjon. Det ble
Det lokale eltilsyn (DLE)
raskt truffet tiltak for å forebygge dette. Se egen sak om dette. Hele eller deler av organisasjonen har vært i beredskap det meste av 2020, og konklusjonen er at dette har fungert godt
Hjemmekontor og kohorter i felten Alt administrativt personell ble henvist til å arbeide hjemmefra og det ble gjort en rekke tiltak for å ivareta smittevernet blant de operative styrkene. Enheter ble delt opp, det ble etablert faste arbeidslag med direkte oppmøte i felt og SID E — 7 0
møtepunktene ble digitale. Det ble tidlig klart at det var behov for å koordinere beredskapsarbeidet. Det ble etablert
Det lokale eltilsyn (DLE) er del av det offentlige tilsynsapparatet og faglig underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), men hører inn under Lede. DLE arbeider aktivt med informasjon om hvordan man kan unngå brannfarlige situasjoner i forbindelse med bruk av elektrisk utstyr, deriblant opplæring i elsikkerhet for barn og unge gjennom samarbeid med skolene. DLE bistår også politi og brannvesen i etterforsking av branntilløp og branner, og kontrollerer hvert år nærmere 10 000 boliger, hytter og virksomheter.
minutter per kunde var i 2020 1,43 (1,01).
cirka 208 000 strømkunder skal ha færrest mulig
Årsaken til økningen fra 2019 er i hovedsak mye
avbrudd og at fjernvarmen skal leveres som avtalt
vind og nedbør og mange trefall på ledningene.
der Skagerak Varme har konsesjon.
Det har også vært dager med tung våt snø som
Bransjen er underlagt strenge krav og retning-
har medført mange avbrudd.
slinjer, og Lede har god dialog med myndighetene
SA M FUN N SA N SVA R
For Skagerak Energi betyr sikker forsyning at våre
Gjennom året er det satt én rød beredskap i
for å sikre etterlevelse av regelverket. Selskapet
forsyningsområde Hjartdal og fem gul beredskap
har medarbeidere med høy kompetanse. Det
for hele forsyningsområdet i forbindelse med
sikrer god nettplanlegging, stabil drift og gode
dårlig vær. Kostnad for ikke levert energi (KILE)
beslutninger for utbygging eller rehabilitering av
er beregnet til 44 millioner kroner (30 millioner
anlegg.
kroner).
Flere avbrudd enn 2019
varmesentraler, slik at man for eksempel kan
Skagerak Varme har reserveløsninger i sine starte opp gassfyring, hvis spillvarmen fra Yara skulle falle bort, eller hvis det skulle bli ekstrem
snitt vært uten strømforsyning i 98 minutter (82
kulde.
minutter), 65 prosent av landsgjennomsnittet for årene 2010-2019. Antall avbrudd over tre
SKAG ERAK ENER GI
I 2020 har selskapets nettkunder i gjennom-
AV BRUDD OV E R 3 M I NUTTER PER S LUTTBRUK ER Antall
3,0
2,5 ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2,0
1,5
1,0
0,5
0 SID E — 7 1
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
Skagerak Nett
2012
2011
2010
2009
2008 Norge
SKAG ERAK ENER GI
«Jeg er mer optimistisk når det gjelder CO2 og klima enn når det gjelder mangfold og naturbevaring», skriver Dag Hessen, professor i biologi, i sin bok Verden på vippepunktet.
SA M FUN N SA N SVA R
Dyrker artsmangfoldet
P
å en blomstereng i naturskjønne Siljan har de første humlene flyttet inn i sitt nye «hotell» på eiendommen til Hogstad
kraftverk. Her har Skagerak sluttet å klippe gresset og lar isteden blomster spire og gro humler summer fornøyd. Insektene er blant våre aller viktigste hjelpere når vi skal ta vare på naturen rundt oss. De liker seg på sommerlige enger, der naturen regulerer hva som spirer og når det blomstrer. Det motsatte
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
sammen med sommerlange strå, mens bier og
– monokulturer – er det siste våre insekter vil ha. «Jeg er mer optimistisk når det gjelder CO2 og klima enn når det gjelder mangfold og naturbevaring», skriver Dag Hessen, professor i biologi, i sin bok Verden på vippepunktet. Vi kan ikke løse naturens behov for mangfold gjennom teknologiutvikling og menneskelig inngrep. Tvert imot – vi må la humla suse.
SID E — 7 3
SA M FUN N SA N SVA R
Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet
SKAG ERAK ENER GI
S
kagerak Energi skal være ledende på
Bedriftshelsetjenesten
forebyggende helse, arbeidsmiljø og
Konsernet har avtale med godkjent bedriftshelse-
sikkerhet (HMS). Målet er null skader, lavt
tjeneste, og det ble i 2020 gjennomført 261
sykefravær og høy arbeidsglede. Skagerak Energi hadde i 2020 et sykefravær
arbeidshelseundersøkelser. Ansatte i konsernet er fornøyde med arbeids-
på 3,1 prosent (2,9). Det arbeides systematisk
forholdene, og de opplever at orden og sikkerhet
med nærvær i hele organisasjonen. Sykefravær
er godt ivaretatt. Omtrent 45 prosent av ansatte
for hele norsk arbeidsliv var i 2020 6,2 prosent,
som har vært inne til arbeidshelseundersøkelse
mens den for gruppen el-, vannforsyning og avfall-
rapporterer om plager med nakke, hode og
shåndtering ligger på 4,8 prosent for hele landet,
skulder, hvorav cirka 25 prosent oppgis å være
viser foreløpige tall fra SSB.
helt eller delvis arbeidsrelatert. Omtrent 15
Skagerak-konsernet hadde totalt 1 person-
prosent rapporterer om hodepine som helt eller
skade på egne medarbeidere i 2020 (6). Det var 2
delvis skyldes arbeidet. Tallene samsvarer med
(6) skader på innleide entreprenører.
tilstanden rapportert tidligere år.
En arbeidsmiljøundersøkelse utført av byrået ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Ennova viser at Skagerak Energi har et godt arbeidsmiljø, preget av høy arbeidsglede og høy
Personsikkerhet
lojalitet blant de ansatte. Skagerak Energi har vært IA-bedrift siden 2002.
God organisering
Nullvisjonen er styrende for HMS-arbeidet i konsernet, og ambisjonen er at det på sikt er mulig å oppnå null personskader. Skader og nestenulykker skjer ikke av seg selv, de forårsakes.
Det legges stor vekt på leders tilstedeværelse
Konsernet legger stor vekt på å forebygge skader
og en åpen og god kommunikasjon. Konsernet
og nestenulykker. Et høyt aktivitetsnivå av fore-
har høy gjennomføringsgrad av handlingsplaner
byggende HMS-arbeid på alle nivå i organisas-
og innmeldte forbedringstiltak, rask korrigering
jonen har gitt resultater. Det er over tid oppnådd
av avvik og god tilrettelegging når det er spesielle
redusert antall personskader, og ledere og medar-
behov.
beidere har stadig fått bedre risikoforståelse,
Arbeidsmiljøutvalgene i Skagerak-konsernet
forbedret utstyr, bedre prosedyrer og sikrere
SID E — 7 4
bidrar til at det besluttes handlingsplaner og at
arbeidsmetoder. For å nå visjonen om null skader
planlagte tiltak blir gjennomført og har effekt. Det
både på egne og innleide medarbeidere, er det
er etablert arbeidsmiljøutvalg i Lede, Skagerak
nødvendig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå av
Kraft og Skagerak Energi, hvor det er mer enn 50
forebyggende HMS-arbeid og et sterkt ledelsesen-
ansatte. I tillegg er det et koordinerende arbeid-
gasjement knyttet til HMS.
smiljøutvalg på konsernnivå.
Grønn sone er implementert som et
SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI
U T V I K L I NG I S Y KEFRAVÆR Prosent 7
6
5
4 Alle næringer Elektrisitet, vann og renovasjon Skagerak Energi
3
2 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020 ÅR S R AP PO R T 2 02 0
S KA DE R Antall 14 12 10 8 6
Antall skader med fravær Antall skader uten favær
2 0 2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
SID E — 7 5
4
SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI
S Y KE F RAVÆR Prosent 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5
Langtidsfravær Kortidsfravær
0 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2019
920
924
2020
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2018
F ORBE D RI NGS FORS LAG Antall 1 000 900 800
808
700
754
728
600 579
500 400
404
300 SID E — 7 6
200
439
301 211
100 0 2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
regelmessige internrevisjoner, mer omfattende
å være i grønn sone går gjennom å identifisere
konsernrevisjoner, samt at det årlig er ett eller
risiko, vurdere og kommunisere risiko, for så å ta
flere tilsyn fra ulike myndigheter. Det gjennom-
riktige valg. Konsernet lanserte i 2020 leveregler
føres undersøkelse av alle alvorlige hendelser og
Grønn sone. Skagerak Energi krever at alle entre-
nestenulykker med alvorlig potensial.
SA M FUN N SA N SVA R
forebyggende verktøy i hele konsernet. Veien til
prenører som utfører oppdrag for konsernet skal ha høyt HMS-fokus, og at arbeidsbetingelsene skal være i henhold til gjeldende lovverk for alle
Høypotensiale skadehendelser
som utfører arbeid for konsernet. Skagerak-konsernet innførte i 2019 en ny HMS-in-
HMS terpes på jobben
dikator for høypotensialhendelser (HIPO). Indikatoren er utviklet i samarbeid med Energi Norge. Følgende kriterier gjelder for HIPO:
HMS er et linjeansvar. I 2020 ble det gjennom-
• Ulykker og nestenulykker som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ført til alvorlig
basert sikkerhet og sikker jobbdialog. Disse
personskade med varige mén eller død.
skjer der jobben utføres. Gjennom å observere og diskutere arbeidsmetoder, sikre og
• Gjelder egne ansatte, innleide/entreprenører og 3.part.
usikre handlinger, forbedres risikoforståelse og kompetanse. Hyppig kommunikasjon legger også
13 hendelser er klassifisert som HIPO i 2020 (6).
til rette for tillit og åpenhet.
Økningen i antall registrerte
Konsernet mener at et høyt aktivitetsnivå på
HIPO-hendelser har to årsaker: Det har skjedd
rapportering og behandling av avvik og forbed-
flere alvorlige hendelser, og organisasjonen er
ringsforslag er en viktig forebyggende faktor,
blitt flinkere til å evaluere risikopotensiale under
og alle medarbeidere bidrar på denne måten
ubetydelig endrede omstendigheter. Konsernet
til kontinuerlig forbedring. Kvaliteten på dette
har et ukentlig møte for gjennomgang av siste
arbeidet blir stadig bedre. I 2020 ble det meldt
ukes hendelser, hvor det blant annet gjøres felles
2063 (2406) avvik og forbedringsforslag. Dette
vurderinger av mulige HIPO-hendelser. Operatører og underleverandører og andre er
ses i sammenheng med andre arbeidsrutiner i
ved fire anledninger i 2020 blitt utsatt, eller vært
forbindelse med pandemien. Alle avvik korrigeres,
i fare for å bli utsatt, for hendelser knyttet til høy
mens forbedringsforslagene evalueres i forhold til
spenning. Gamle anlegg og nedgravde kabler er
forventet kostnad og nytte.
ikke alltid like godt dokumentert, og kan representere høy risiko for personskade eller i verste fall
givning, og linjen er ansvarlig for kontroll av
død. Ved å analysere hendelsene vil det bli lettere
etterlevelse i det daglige. I tillegg gjennomføres
å forebygge at høyrisikohendelser oppstår.
2020
2019
2018
2017
%
3,1
2,9
3,6
4,3
Antall
1
4
2
2
#
0,9
5,3
2,1
2,2
Høypotensialhendelser (HIPO)
Antall
13
6
Antall arbeidshelseundersøkelser
Antall
261
172
195
222
Sykefravær Personskader med fravær eller medisinsk behandling H2 (antall skader per million arbeidstimer)
SID E — 7 7
Enhet
Tall gjelder egne ansatte
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
er en betydelig nedgang fra 2019, men det må
Skagerak Energi etterlever norsk HMS-lov-
SKAG ERAK ENER GI
ført 1309 (1303) observasjonsrunder av atferds-
SA M FUN N SA N SVA R
SA MFU NNSA NSVA R – HR
Økende tillit og arbeidsglede
A
rbeidsgleden blant Skagerak Energis
kartlegge forbedringspotensial i organisasjonen.
ansatte økte i 2020. Det er en markert
Undersøkelsen for 2020 viser en økning i arbeids-
oppgang i tilliten til både konsernledelsen
gleden til tross for ekstraordinære forhold knyttet
SKAG ERAK ENER GI
(+4 prosentpoeng) og den nærmeste leder (+ 2
til pandemien. Mange har jobbet hjemmefra store
prosentpoeng). Dette bidrar til økende arbeids-
deler av året og de som har jobbet ute har hatt
glede og lojalitet til arbeidsplassen.
andre rutiner for å hindre smitte mellom ansatte.
Skagerak Energi gjennomfører hvert år en detaljert medarbeiderundersøkelse for å
De ansatte er i større grad fornøyd med «overordnet ledelse», som oppnår en økning på fire
Universitet og høyskoler Profilering ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Lærlinger
Mangfold
Trainee Vestfold og Telemark
Livsfaseorientert personalpolitikk SID E — 7 8
Sommerprosjekt for studenter
HR-året 2020 i tall (2019-tall)
10 1
(24)
Personer som fratrådte med pensjon
Personer som fikk innvilget 100% uførepensjon
(3)
65,5
Gjennomsnittlig pensjoneringsalder
(66,2)
39,0 (39,2)
63 8 (8)
Gjennomsnittlig tjenestetid for de som fratrådte med pensjon/ uførepensjon Nye fast ansatte
(52) Nye lærlinger
SA M FUN N SA N SVA R
De ansatte er i større grad fornøyd med «overordnet ledelse», som oppnår en økning på fire prosentpoeng fra 2019.
SKAG ERAK ENER GI
prosentpoeng fra 2019. De ansatte trekker fram evnen til å kommunisere strategi (+4 prosentpoeng), lede gjennom et godt eksempel (+5 prosentpoeng) og tillit til å ta riktige beslutninger (+ 5 prosentpoeng).
Ny attraktiv kompetanse Konsernet er opptatt av å gi like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige arbeidsvilkår uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell legning, funksjonsevne og sosial og kulturell bakgrunn. Av konsernets 663 ansatte er 167 kvinner, ÅR S R AP PO R T 2 02 0
en andel på 25 prosent. Konsernet har 77 ledere hvorav en kvinneandel på 23 prosent. Konsernstyret har ni medlemmer, hvorav fire er kvinner. Av kvinnene er tre aksjonærvalgt og én valgt av de ansatte. Skagerak-konsernet ansatte 63 (52) nye personer i 2020, og de siste to årene er det ansatt 115 ny av en arbeidsstokk på 663 (634) årsverk. Nysatsingen «Sommerprosjektet» for masterstudenter som gjennomføres over 9 uker, er tatt godt imot både internt og eksternt, og søkermassen doblet seg til mer enn 80 søkere fra 2019 til 2020. Det legges vekt på at Etiske retningslinjer og Retningslinjer for varsling holder god etisk
SID E — 8 0
standard, samt at eventuelle varslinger skal håndteres på en profesjonell og effektiv måte. Det gjennomføres en årlig kampanje med dilemmatrening for å sikre etterlevelse av regelverket.
SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI
HØY ARBE I DS GL E DE
85 80 75 70 * Det ble ikke gjennomført noen undersøkelse i 2016
65 60
Skagerak Norge-indeks (Ennova)
55 50 2015*
2017
2018
2020
2019
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
A L D E R S - OG K J ØNNS FORDELI NG Antall 140 120 100 80 60
20 Mann Kvinne
0 <20
20-24
25-29
30-34
35-39
40-44
45-49
50-54
55-59
60-64
65-70
SID E — 8 1
40
SA M FUN N SA N SVA R
Digitalt sikkerhetsarbeid
SKAG ERAK ENER GI
Pandemien medførte en eksplosjon i bruk av digitale tjenester, men samtidig økte antall digitale angrep dramatisk. 2020 bød på rekordmange phishingforsøk, ransomware-hendelser og datainnbrudd, også i Norge, og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil endre seg. Skagerak Energi innførte flere nye sikkerhetstiltak og har unngått alvorlige IT-hendelser.
Korona-tiltak
Good guy hacker
I tillegg til å ha ekstra oppmerksomhet på
Skagerak Energi har høy oppmerksomhet på
hendelser og cyberangrep rundt oss, ble det
arbeidet med informasjonssikkerhet, cybersik-
truffet praktiske tiltak rettet mot alle ansatte. Det
kerhet og IT-sikkerhet og utøver kontinuerlig
ble blant annet utarbeidet en veileder og video
forbedringer i takt med at digitaliseringen øker.
rettet mot sikker bruk av hjemmekontorløsninger.
For økt digitalisering betyr også økt fare for
Gjennom hele 2020 kom det store bølger av
dataangrep.
ondsinnet e-post og siden flertallet av alle
Det gjennomføres risikovurderinger for å
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
cyberangrep starter med en e-post, innførte Skag-
kartlegge og beskytte alle våre verdier, og sikker-
erak tiltak for å redusere denne risikoen. Ansatte
heten blir ivaretatt gjennom ulike sikkerhetstiltak
kan trykke på en ny knapp i e-postprogrammet
av både menneskelig, teknisk og organisatorisk
og få hjelp om man er i tvil om man bør stole på
art.
avsender, linker eller vedlegg. Dette kommer i
Gjennom avansert sikkerhetsovervåking
tillegg til de spamfiltre og sikringstiltak som alle-
er vi stand til å oppdage og respondere på unor-
rede er på plass.
male hendelser i datanettverket. I tillegg styrkes beredskapen ved at det øves på IT-hendelser.
Trusselbilde
Det er utarbeidet reserveløsninger, som skal
Samfunnet stiller strenge krav til at vi beskytter
tre i kraft hvis de digitale systemene bryter
vår informasjon og IT-systemer. Politiets sikker-
sammen. Å øve på disse er også en viktig del av
hetstjeneste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyn-
beredskapsarbeidet.
dighet (NSM) framhever i sine trusselvurderinger
Som en del av det preventive sikkerhetsar-
at stadig mer av trusselaktivitetene rettet mot
beidet hyres det inn "good guy hackere" som
grunnleggende nasjonale interesser foregår i det
gjennomfører inntrengingstester i IT-systemene
digitale rom. Samfunnskritiske tjenester, og kraft-
for å verifisere at sikkerhetsbarrierene fungerer.
bransjen, vurderes som utsatte mål for digital SID E — 8 2
kartlegging og sabotasje.
Det er viktig å fortsette et effektivt forbedringsarbeid for å unngå alvorlige konsekvenser ved hendelser og å lykkes med Skageraks digitale ambisjoner.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SA M FUN N SA N SVA R
SA MFU NNSR E GNSKA P
Rekordbidrag til lokal økonomi
SKAG ERAK ENER GI
T
il tross for et år med historisk lave kraft-
millioner kroner i etterspørsel etter varer og
priser bidro Skagerak Energi til større lokal
tjenester hos lokalt næringsliv. I tillegg vil lønn og
aktivitet enn noen gang. Rekordhøye
utbytte til de tre eierkommunene Skien (15,21 %),
investeringer, flere ansatte og uendret utbytte gjør
Porsgrunn (14,83 %) og Bamble (3,34 %) bli brukt
at det vil bli lagt igjen 1198 millioner kroner (1169
lokalt.
millioner kroner) i kommunene der selskapet har aktivitet. Et dramatisk fall i kraftprisen gjorde at de
Siden 2011 er det blitt satt av cirka 3,6 milliarder kroner til å styrke selskapets egenkapital. Spesielt har de gode resultatene fra årene i
verdier som var til fordeling i 2020 ble halvert til
2018 og 2019 styrket selskapets kapital. I 2010
1310 millioner kroner (2681 millioner kroner). Til
ble det tatt ut 917 millioner kroner. Det var ikke
tross for dette ansatte selskapet 10 prosent flere
uvanlig å ta ut mer enn overskuddet i selska-
og økte investeringene.
pets første tiår på grunn av høy egenkapital og
Samlet etterspørsel fra lønn, skatt, utbytte
moderate investeringsbehov. Investeringene
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
og kjøp av varer og tjenester var på nesten
i selskapet har vokst til vel én milliard kroner i
1,2 milliarder kroner i 2020, litt opp fra 2019.
2020, og er ventet å stige til 1,4 millioner for
Konsernet kjøpte varer og tjenester for 1,7
2021. Det er vedtatt en moderat utbyttepolitikk
milliarder kroner. Hvis det antas at cirka en
for å kunne finansiere dette.
tredjedel ble kjøpt lokalt, ga dette knappe 600
SID E — 8 4
SA M FUN N SA N SVA R
Samlet lokal etterspørsel
1198
Utbytte Grenlandkommunene
92
Skatt vertskommunene
171
Brutto lønn ansatte
385
Kjøp av varer og tjenester lokalt
550
0
SKAG ERAK ENER GI
BI D RAG T I L L OK A L ETTERS PØRS EL Mill. NOK
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400 ÅR S R AP PO R T 2 02 0
V E R DI E R T I L F ORDELI NG Mill. NOK 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 SID E — 8 5
500 0 2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
SA M FUN N SA N SVA R
382 millioner kroner i skatt = 560 ingeniører På grunn av et langt lavere overskudd i 2020 betalte selskapet og de ansatte cirka 380 millioner kroner i skatt mot cirka én milliard kroner i 2019. Det monner godt allikevel: En ingeniør har i gjennomsnitt en inntekt på 682 000 kroner i året. Det betyr at skatten fra Skagerak-konsernet og de ansatte tilsvarer lønnen til 560 ingeniører.
SKAG ERAK ENER GI
TI LBA K EHOLDT OV ERS K UDD MED TANKE PÅ NY VEKST Mill. NOK 1 000 750 500 250 0 -250 -500 -750 -1 000
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
F ORDELING AV VERDIER F OR 1310 MILLIONER KRONER Utbytte til aksjonærer: 278 Renter mv. til långivere: 147 Ansatte: 385 Tilbakeholdt overskudd: 245 Skatt og avgifter: 255 SID E — 8 6
SA M FUN N SA N SVA R
171 millioner kroner til 45 vertskommuner
45 kommuner mottok til sammen 171 millioner kroner i skatt fra Skagerak Energi i 2020. De største mottakerne er kommuner som har kraftanlegg. Sirdal og Bykle kommune topper listen med henholdsvis 18,5 millioner kroner og 17,8 millioner kroner. Disse stammer i hovedsak fra Skagerak Krafts eiernandel i henholdsvis SiraKvina og Otra Kraft. De 171 millioner kronene fordeler seg på naturressursskatt fra kraftproduksjon, konsesjonsavgift kraftproduksjon og eiendomsskatt betalt av alle deler av konsernet. Det er Skagerak Kraft som er den store skattebetaleren med 153 millioner kroner fordelt på
SKAG ERAK ENER GI
de 50 vertskommunene. Den største biten er naturressursskatten fra kraftproduksjonen på drøyt 74 millioner kroner.
S K ATT BETA LT TI L V ERTS KOMM UNER Mill. NOK
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 SID E — 8 8
Rollag Sokndal Ringerike Øystre Slidre Ullensvang Lund Gjesdal Nome Bø Hjelmeland Flekkefjord Vinje Drangedal Sauherad Jondal Hemsedal Bamble Vang Tokke Kvinnherad Bygland Suldal Vestre Slidre Tinn Siljan Gol Forsand Kragerø Flesberg Kongsberg Kviteseid Porsgrunn Nissedal Skien Kvinesdal Fyresdal Sør-Aurdal Notodden Valle Seljord Nore og Uvdal Hjartdal Nord-Aurdal Bykle Sirdal
0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,8 0,8 0,8 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,5 1,5 1,6 2,0 2,0 2,1 2,3 2,4 3,1 3,5 3,8 4,8 6,1 6,2 6,4 10,1 10,2 10,5 10,6 14,3 14,7 17,8 18,5 0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
SA M FUN N SA N SVA R
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SID E — 8 9
SA M FUN N SA N SVA R
Å R E T S S P O NS O R ARBE I D
Jeg gleder meg til å gå på en skikkelig rockekonsert igjen!
SKAG ERAK ENER GI
2020 og starten på 2021 har budt på tunge dager
Støtten fordeler seg på fem ulike temaer: Idrett,
for dem som driver med frivillig arbeid eller kultur-
som er størst, kultur, miljø, humanitært arbeid og
arrangementer. Om det er fotballkamper eller
andre samfunnsområder som utdanning og tiltak
rockekonserter, utstillinger eller kirkekonserter –
for unge som sliter. På de neste sidene presen-
alle har måttet tilpasse seg faren for å spre smitte
terer vi fire av dem som fikk støtte av Skagerak
av viruset som kan gi oss covid-19.
Energi i 2020.
Vårt hovedbidrag i denne vanskelige tiden er
NRK spurte i en undersøkelse hva folk gledet
å være en sponsor og samarbeidspartner som
seg mest til etter pandemien. To svar tronet helt
holder våre forpliktelser overfor våre samarbeid-
øverst: Det å klemme og det å gå på konserter
spartnere. Det er en kjip tid for mange, ikke minst
og festivaler. Jeg gleder meg også vilt til å kunne
for de som jobber med kultur og idrett, og derfor
gå på en skikkelig rocke-konsert igjen. Vi gir kraft
er det viktig for oss å få fram at vi står bak dem og
til rocken, men rocken gir oss energi tilbake. Et
hjelper dem å stå oppreist på beina. Det kommer
klassisk skjebnefellesskap. Derfor: Ingen kraft,
en tid etter pandemien og da må vi sørge for at
ingen rock.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
arrangørene kan drive smittevernstilpasset under
Hold ut – sammen står vi den av!
pandemien, men også planlegge for tiden etter covid-19. Å være med å bygge nabolaget og støtte
Kristian Norheim
aktiviteter som skaper liv og god stemning i den
Konserndirektør
regionen vi er en del av, er viktig for oss. De folka
Kommunikasjon og myndighetskontakt
som skaper liv er limet i det nabolaget vi jobber og bor i.
SID E — 9 0
SA M FUN N SA N SVA R
Strømmestiftelsen - Naboisho, Keya
Humanitært
Gjerpen Håndball
Idrett
Larvik Håndballklubb
Idrett
Odds Ballklubb
Idrett
Beethoven 2020, Sandefjord
Kultur
Fjordfesten, Sandefjord
Kultur
Parkjazz
Kultur
Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival (PIT)
Kultur
Skagerakfestivalene, Langesund
Kultur
Skien Live
Kultur Miljø
The Sweeper
Miljø
Birkelandinitiativet
Samfunn
Grenland Næringsforening
Samfunn
Ny Gunnar Knudsen-biografi
Samfunn
Lyk-z & Døtre
Samfunn
Mersmak
Samfunn
Powered by Telemark
Samfunn
Du Verden vitensenter
Samfunn
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Hold Norge Rent
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energis største sponsorater i 2020
SID E — 9 1
SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi + Odds Ballklubb = Toppen av miljøtabellen ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Odds Ballklubb, Norges eldste fotballklubb, og Skagerak Energi har hatt et nært samarbeid over flere tiår. Odd har to mål: Vinne flest mulig
godt at framtiden er grønn. Broddrane barneklubb er oppkalt etter maskoten Brodd, et insekt som jobber sent og tidlig for blomster og naturmangfold, når han ikke
fotballkamper, og bli Norges fremste fotballklubb
heier på Odds fotballspillere. Broddrane er barnas
på miljøarbeid. Miljømålet ble klart den dagen
supporterklubb, der det er like viktig med miljø og
klubbens direktør, Einar Håndlykken, takket ja til
klima som fotball. I løpet av et halvt år har Brod-
jobben. Håndlykken kom fra klimaorganisasjonen
drane vokst til nær 100 medlemmer, enda stadion
Zero, som han var med å stifte. Mye er gjort, men
har vært stengt for publikum og barna knapt kan
Odd er langt fra i mål. Og hva er vel mer naturlig
møtes fysisk.
enn at det er nettopp Skagerak Energi som blir
Bak alle disse ulike initiativene som kombi-
Odds nærmeste allierte i å holde fotballklubben
nerer fotball og miljø er det Marit Schulstok som
og dens hjemmebane, Skagerak Arena, på toppen
står og trekker i trådene. Hun er ansatt i Odds
av miljøtabellen i Norge og i Europa.
Ballklubb som prosjektleder for miljø, og hele
Men også framtiden må engasjeres i dette
dette prosjektet er gjort mulig gjennom samar-
SID E — 9 2
arbeidet. Etter en lang dvale har Odds Ballklubb
beidet med Skagerak Energi. Schulstok har
gått sammen med Skagerak Energi og Miljøagen-
bakgrunn som miljørådgiver og journalist og er
tene i Grenland om å starte opp igjen Broddrane.
altså den som skal ta miljøarbeidet i Odd videre.
«Broddrane» er Odd Ballklubbs flittige små miljøar-
Odd har en rekke miljø- og klimaprosjekter i
beidere. De heier på de hvite og svarte, men vet
emning. Ett av dem er å se om det er mulig å dyrke
SA M FUN N SA N SVA R SKAG ERAK ENER GI
Bærekraftig lokalt næringsliv
som fotballstadioner flest; preget av asfalt, glass
Ved sesongstart i april starter Odds Ballklubb
og betong, i tillegg til at spillematten er laget
opp et bærekraftsprosjekt rettet mot offentlige og
av plast fylt med gummigranulater. Grønne og
private virksomheter i regionen. Målet er at samar-
levende stadionvegger er derfor en av visjonene.
beid skal skape nye ideer og kommersielle
Schulstok har også hatt ansvar for en miljøkonfer-
prosjekter som fører oss nærmere FNs bære-
anse med vekt på anlegg, der nettopp problemet
kraftsmål. Blant deltagerne er Skagerak Energi,
med gummigranulater var tema i 2020.
GK Rør, Veidekke Asfalt, R8 Property, Elektro4,
Hun bidrar også til synliggjøringen av Skag-
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
mat på veggene på stadion. Stadionområdet er
Maskineriet, Rauland Invest og ProtektIT.
erak Energilab – som har fått kallenavnet «Norges Broddranes miljøløfte:
montert flere tusen solceller på stadiontaket.
• Bruke så lite plast som mulig
Solcellene lader et 1000 kWh stort batteri,
• Bruke så lite emballasje som mulig
som både brukes til å gi strøm til flomlyset og
• Sortere søppelet
balansere ut nettspenningen i området. Skag-
• Hjelpe bier og andre insekter
erak Energilab er først og fremst en forskning-
• Hjelpe det som ellers lever og gror
sarena som inngår i flere nasjonale og internasjo-
• Invitere til aktiviteter som er bra for miljøet
nale prosjekter og har fått tilskudd fra Enova
SID E — 9 3
råeste solcelleanlegg». Skagerak Energi har
SA M FUN N SA N SVA R
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SID E — 9 4
Dugnadsgjengen fra Hold Norge Rent har her ryddet rundt Semsvannet.
Skagerak Energi har vært med som både
#likefinsomfør
sponsor og styremedlem i Hold Norge Rent siden
Kort tid etter nedstengingen av Norge, begynte
2015. I den perioden har daglig leder Lise Keilty
meldingene om økt forsøpling å dukke opp i loka-
Gulbransen bygd opp organisasjonen fra å være
lmedier, sosiale medier og i henvendelser inn til
en dugnadsorganisasjon med én ansatt til å bli
Hold Norge Rent. Foreningen besluttet derfor å ta
en betydelig nasjonal aktør mot forsøpling. Hold
grep og lanserte #likefinsomfør. #likefinsomfør
Norge Rent snakker med alle, fra dugnadsgjenger
oppfordrer til å ferdes sporløst i by og bygd og
til politikere og miljøbyråkrater
langs veiene våre, så vel som langs kysten, ute på
Mange kjenner kanskje Hold Norge Rent best
SA M FUN N SA N SVA R
Hold Norge Rent
havet og i skog og mark.
for Strandryddedagen, som markerte 10-årsKartleggingsprogrammet for vassdrag og
aktiviteter som administrasjonen på om lag 12
innsjøer
personer holder i.
Folkeforskning har vært en sentral del av Hold
Her er noen utvalgte tiltak og prosjekter fra 2020:
Norge Rents kunnskapsinnhenting i over 10 år, men denne gir oss først og fremst kunnskap om
Barnas søppelvettregler
forsøplingen langs kysten vår. I 2017 lanserte
I forbindelse med nedstengingen av Norge ønsket
derfor HNR et kartleggingsprogram for vassdrag
Hold Norge Rent å gi barn noe annet å tenke på.
og innsjøer for å skaffe mer innsikt i forsøpling-
Foreningen gikk derfor sammen med Miljøagen-
sproblemene i innlandet.
tene og inviterte barn over hele Norge til å sende
SKAG ERAK ENER GI
jubileum i 2020, men det er bare én av mange
- Vi er svært takknemlige for tilliten Skagerak
inn gode råd mot forsøpling i form av både tekst
Energi viser Hold Norge Rent. Støtten, og forutsig-
og tegninger.
barheten denne gir, har bidratt til å skape rom for å satse og videreutvikle arbeidet vårt, sier daglig
Hold Norge Rent-konferansen 2020
leder Lise Keilty Gulbransen.
Hold Norge Rent-konferansen er Norges største og viktigste møteplass om marin forsøpling. I 2020 ble konferansen arrangert for niende gang
Før fuglene kommer Før fuglene kommer (FFK) arrangeres årlig og skal sikre at områder som er viktige for hekkende fugl blir ryddet før hekketiden starter og ferdselsfor-
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
og satte fokus på forskning og innovasjon.
budet inntrer. Hold Norge Rent koordinerer FFK sammen med Statens naturoppsyn og Norsk Ornitologisk Forening.
SID E — 9 5
SA M FUN N SA N SVA R
Fikk hjelp til å takle covid-krisen
«Ingen kraft. Ingen rock» til tross pandemi
Covid-pandemien har snudd livet på hodet i store deler av verden, også i Masai Mara. Takket
Skien Live har ikke mistet trua selv om to festi-
være den ekstraordinære økonomiske støtten
val-somre har måttet tilpasse seg covid-19 og
fra Skagerak Energi og Strømmestiftelsen, fikk
smittevernsrestriksjonene. Målet som ble satt
over 500 familier hjelp til å håndtere effektene av
for sommeren 2020 er nå flyttet til 2022: Å bli en
krisen. Tiltakene, som omfattet matvarebistand,
helårs arrangør av rockekonserter.
sanitær- og vaskeutstyr samt lokalproduserte
- Vi drømmer om å bli synlige nasjonalt, ikke
ansiktsmasker, ble veldig godt mottatt av lokal-
nødvendigvis på grunn av størrelse, men
samfunnene i prosjektområdet.
for kvaliteten. Selv om fokus er på lokale
På samme måte som alle andre skoler i
leverandører og partnere, er målet at også inter-
SKAG ERAK ENER GI
landet, stengte Mara Girls Leadership School
nasjonale artister skal ønske å stå på vår plakat,
dørene i mars 2020 etter råd fra kenyanske
sier daglig leder Cecilie Kollstrøm.
myndigheter. Skolen gjenåpnet i oktober. Under
På sikt ønsker Kollstrøm å skape flere faste
nedstengingen fulgte lærerne opp elevene
arbeidsplasser, gi mer tilbake til lokalsamfunnet
med besøk til jentenes landsbyer. De delte ut
og å være en merkevare for deres samarbeid-
undervisningsmateriale og ga elevene råd og
spartnere og Skien by.
veiledning. Elevene i 8. klasse tok sin avslut-
Festivalen i sin opprinnelige form ble avlyst,
tende eksamen den 19. mars 2021. Etter avlagt
men i august 2020 arrangerte Skien Live sensom-
eksamen er de kvalifiserte til høyere utdanning. Vi
merkonserter i Hamburgskuret over to dager. Det
ønsker dem lykke til. Samtidig anerkjenner vi den
resulterte i tre fulle skur med The Norwegian Soul-
store innsatsen som både elever og lærere har
band, Thomas Dybdahl og Jo Nesbø og Lars Jones
lagt ned for å sikre videreføring av utdannings
på scenen. Cirka 200 publikummere per konsert
programmet i denne vanskelige tiden.
– alt i tråd med smittevernreglene
Skagerak Energi har samarbeidet med
I 2021 planlegges det igjen festival i
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Strømmestiftelsen i Kenya siden 2007, og
Hamburgskuret på Skien brygge 27. og 28.
daværende konsernsjef Knut Barland la ned
august med fire konserter hver dag. Alle vet det
grunnsteinen for Mara Girls Leadership School i
kan bli endringer og både arrangør, samarbeids-
2014.
partnere og publikum må være forberedt på det. -Støtten fra og samarbeidet med Skagerak Energi betyr enormt mye for festivalen Skien Live! Støtten er med på å gi oss en økonomisk sikkerhet som gjør at vi kan planlegge langsiktig. Vi kan se lenger fram, vi kan booke god tid i forveien, vi kan få større artister og vi kan fokusere på det vi skal: å lage musikkfest med fokus på rock. I tillegg betyr det mye for vårt omdømme at en så stor samfunnsaktør ønsker å være generalsponsor for en musikkfestival som Skien Live, som har hatt både Skambankt, The Dogs, Oslo Ess og Datarock på plakaten
SID E — 9 6
Øverst: Amos Kipeen Program Manager (t h) i Basecamp Foundation Kenya deler ut verneutstyr mot covid-19.
Nederst: På tross av pandemi klarte Skien Live å gjennomføre et redusert arrangement i slutten av august.
SA M FUN N SA N SVA R
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SID E — 9 7
Styrets beretning og regnskap — Årsberetning 2020 Skagerak Energi konsern 100 Presentasjon styremedlemmer 110 Eierstyring og selskapsledelse 112 Resultatregnskap, totalregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling 120 Regnskapsprinsipper 125 Noter til regnskap 132 Uavhengig Revisors beretning 166
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Årsberetning 2020 Skagerak Energi konsern (sammenligningstall for 2019 i parentes)
SKAG ERAK ENER GI
Virksomheten
Markedsforhold
Skagerak Energi er et regionalt energikonsern
Kraftåret 2020 ble preget av svært lave spot-
med hovedkontor i Porsgrunn. Kjernevirksom-
priser på grunn av et stort og vedvarende hydrol-
hetene er kraftproduksjon, distribusjon av strøm
ogisk overskudd i Norden og i Norge spesielt.
og fjernvarme. Kjernevirksomhetene er organisert
En mild vinter med rekordmye snø ga høyt tilsig
i heleide datterselskaper eiet av Skagerak Energi
gjennom sommeren. Dette ble etterfulgt av en
AS.
høst med tidvis svært mye nedbør. NVE rapportSkagerak Kraft driver produksjon av vann-
erer 180,7 TWh levert nedbør i Norge, noe som er
kraft i Sør-Norge og har en årlig gjennomsnittlig
50,7 TWh over normalt. Tilsiget endte på 160,4
produksjon siste 5 år på 5,8 TWh fordelt på 49
TWh, som er 26,8 TWh over normalt. Gjennom-
hel- eller deleide produksjonsanlegg. Skagerak
snittstemperaturen for 2020 ble 8,8 grader, ca
Nett forvalter og utvikler distribusjonsnettet i
1,8 grader varmere enn normalt.
Vestfold og Grenland, og regionalnettet i Vest-
Til tross for både høy produksjon og netto-
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
fold og store deler av Telemark. Selskapet har
eksport i 2020 endte den samlede magasin-
ved utgangen av året 208 000 kunder. Skagerak
fyllingen i Norge på 82,3 %, noe som er ny rekord
Varme driver fjernvarmevirksomhet på sentrale
for perioden 1995-2020. Mye snø etterfulgt av
steder i Vestfold og Telemark.
vedvarende høy magasinfylling etter smeltepe-
Skagerak Energi eier også 49 % i Air Liquide
rioden ga et tilnærmet kontinuerlig produksjon-
Skagerak som markedsfører og distribuerer natur-
spress i Sør-Norge, og lange perioder med kraft-
og biogass og 33,4 % i elektroentreprenørbed-
priser ned mot vannkraftens marginalkostnad.
riften Laugstol.
Covid-19 pandemien har bidratt ytterligere til
Skagerak Energis visjon er å være en fram-
prisfallet, men effekten på det nordiske kraft-
tidsrettet leverandør av ren energi for velferd,
markedet har vært begrenset. Hovedprisdriver
vekst og utvikling. Konsernets forretningside er
for levert spotpris i Skagerak Krafts primære
å skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved
produksjonsområde NO2 var i 2020 det hydrol-
å produsere, transportere og selge strøm, og ved
ogiske overskuddet, i motsetning til 2019 hvor
å utvikle og levere energirelaterte produkter og
marginalkostnad for gasskraft var prissetter.
tjenester. Kjerneverdiene kompetent, ansvarlig
Årsprisen for 2020 endte på 9,8 øre/kwh (38,7
og nyskapende ligger til grunn for utvikling og
øre/kwh) i prisområde NO2.
drift i konsernet. Med ledestjernen «På lag med
I det finansielle markedet ble frontproduk-
S ID E — 10 0
en grønn framtid» vil konsernet være en viktig
tene i 2020 fortløpende påvirket av det hydrol-
bidragsyter til det grønne skifte hvor det må
ogiske overskuddet og stadig lavere spotpriser.
satses på økt elektrifisering og andre fornybare
Årsproduktene lengre ut på kurven fikk en fall-
energiformer.
ende trend på grunn av svake råvarepriser,
Hovedtrekk fra 2020
289
3
1
Skageraks resterende eierandel i sluttbrukervirksomheten Fjordkraft ble solgt i løpet av året. Salget resulterte i en gevinst på 289 millioner kroner.
Skagerak Kraft har igangsatt byggingen av 3 kraftverk i løpet av året.
Antall personskader på egne ansatte var en i 2020, sammenlignet med seks i 2019.
2110
Norges første
Brutto driftsinntekter ble 2110 millioner kroner (3 376 millioner kroner), en nedgang på 38 %. Driftsresultat før av- og nedskrivinger (EBITDA) ble 898 millioner kroner, en nedgang på 59 % fra foregående år. Resultat etter skatt ble 534 millioner kroner (2 152 millioner kroner), en nedgang på 75 %.
Skagerak Nett (Lede) bygget Norges første heldigitale transformatorstasjon i Tørdal.
De laveste kraftprisene på over 20 år bidro til vesentlige lavere omsetning. Dette påvirket også omsetningen i fjernvarme negativt. Noe høyere nettoinntekt i nettvirksomheten bidro i motsatt retning.
Jens Bjørn Staff tiltrådte som ny konsernsjef i mars 2020.
Arbeidet med nye forretningsmuligheter, både innenfor og utenfor dagens kjernevirksomhet, er forsterket gjennom året basert på en ny strategi.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
hvor spesielt gassprisen falt mye i årets første
har vært i Nett (69 %) og Kraft (27 %).
kvartal. Mot slutten av året har hele kurven i kraft-
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktivi-
markedet løftet seg, delvis grunnet normaliserte
teter var i konsernet 214 millioner kroner (1101
værprognoser og delvis grunnet høyere priser på
millioner kroner). Forskjellen mellom driftsre-
råvarer og CO2.
sultat og kontantstrøm fra den operasjonelle virksomheten knytter seg hovedsakelig til betalt skatt
Konsernets inntjening og økonomiske utvikling
og betalte renter, delvis motvirket av avskrivinger. Netto rentebærende gjeld er redusert fra 3,6 til 3,5 milliarder kroner. Totalkapitalen ved utgangen av 2020 var
Konsernet avlegger sine regnskaper i samsvar
14,4 milliarder kroner (14,9 milliarder kroner).
med forskrift av 21.01.2008 om forenklet anven-
Egenkapitalandelen utgjorde 59 % (55 %).
delse av IFRS (International Financial Reporting
Markedsverdien av produksjonsanleggene er
Standards).
vesentlig høyere enn bokført verdi.
SKAG ERAK ENER GI
Konsernets brutto driftsinntekter ble 2110 millioner kroner (3376 millioner kroner), en
Fortsatt drift
reduksjon på 37,5 % fra foregående år. Reduk-
Regnskapet er avlagt etter forutsetning om fort-
sjonen skyldes primært reduserte kraftpriser.
satt drift. Virksomheten har god soliditet, tilstrek-
Resultat etter skatt utgjør 534 millioner kroner
kelig likviditet og en markedsposisjon som basert
(2152 millioner kroner).
på eksisterende prognoser forventes å gi et godt
Driftsresultat før av- og nedskrivinger
grunnlag for en langsiktig verdiskaping.
(EBITDA), korrigert for urealiserte verdiendringer på energikontrakter og planendring pensjon ble
Årsresultat og disponeringer
888 millioner kroner, en nedgang på 57 % fra
Konsernets årsresultat ble 534 millioner kroner.
foregående år.
Årsresultat i morselskapet Skagerak Energi
Inntekter fra tilknyttede selskaper ble 3
AS ble 602 millioner kroner. Styret foreslår for
millioner kroner. Dette er 44 millioner kroner
generalforsamling i Skagerak Energi AS at årets
lavere enn året før, og skyldes primært endring i
resultat disponeres slik:
eierandel i Fjordkraft. ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Netto finansposter i konsernet ble 197 millioner kroner mot 1146 millioner kroner i
Til annen egenkapital:
602 millioner kroner
Sum disponert:
602 millioner kroner
2019. Endringen skyldes hovedsakelig endring i gevinst ved nedsalg og urealisert verdiendring i
Det foreslås å utbetale et utbytte på 80 millioner
Fjordkraft.
kroner for 2020. Styret har vurdert selskapets
Skattekostnad for 2020 er 78 millioner
egenkapital og likviditet etter foreslått utbytteut-
kroner (722 millioner kroner). Som følge av
deling og anser dette som et forsvarlig nivå ut fra
lave kraftpriser er grunnrenteskatt i 2020 15
risiko og omfang av virksomheten.
millioner kroner (382 millioner kroner). Almin-
Det er ikke inntrådt forhold etter
nelig inntektsskatt er redusert med 276 millioner
regnskapsårets utgang som har vesentlig betyd-
kroner.
ning for bedømmelsen av regnskapet. Styret
Resultat etter skatt, korrigert for urealiserte
mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av
verdiendringer på energikontrakter, verdipapirer,
Skagerak Energis eiendeler og gjeld, finansielle
rente- og valutakontrakter, planendring pensjon
stilling og resultat.
samt salgsgevinst Fjordkraft ble 241 millioner kroner (768 millioner kroner). S ID E — 10 2
Samlede investeringer i varige driftsmidler i 2020 beløp seg til 1014 millioner kroner (953 millioner kroner). Hovedtyngden av investeringene
Utnyttelse av vannfall er strengt regulert av NVE gjennom konsesjonsvilkår og i de kommende årene skal mange eldre konsesjoner revideres.
Kraftproduksjon
Skagerak Kraft er involvert i åtte revisjonssaker
Brutto driftsinntekter fra egen kraftproduksjon ble
og arbeider med forberedelse og saksbehandling
redusert med 61 % til 792 millioner kroner (2014
av revisjonsdokumenter og befaringer med NVE
millioner kroner) som følge av historisk lave priser.
og lokale interessenter i de aktuelle vassdragene.
Gjennomsnittlig NO2 pris for året ble 9,8 øre/kWh
NVE forvalter også regelverket for damsik-
(38,7 øre/kWh), ned 75 % fra 2019. Sammen-
kerhet. En vesentlig skjerping av regelverket har
lignet med 2019 fikk selskapet en reduksjon i
medført at mange eldre dammer må bygges om
kraftsalgsinntektene grunnet endring i pris på
for betydelige beløp. Skagerak og deleide verk er
1756 millioner kroner. Samtidig ga en økning i
godt i gang med nødvendig rehabilitering, og dette
produsert volum en økning i kraftsalgsinntektene
er aktiviteter som vil pågå fram mot 2030.
på 543 millioner kroner.
Det arbeides aktivt med å utvikle nye vannkraftprosjekter. I 2020 ble det fattet investerings-
viser en økning på 49 millioner kroner sammen-
beslutning for Ala kraftverk i Valdres og bygge-
lignet med året før. Endring av avskrivningsprofil
prosjektene for allerede vedtatte prosjekter i
og planendring pensjon bidro til en reduksjon av
Gjuvåa i Tuddal og Dalsfoss i Kragerøvassdraget
kostnadene i 2019 på 37 millioner kroner som
pågikk som planlagt.
det ikke er tilsvarende endringer på i 2020. Utran-
Skatt er et betydelig kostnadselement for
gering av anleggsmidler i Sira Kvina ga et bokført
vannkraft gjennom eiendomsskatt, konsesjon-
tap på 9,7 millioner kroner i 2020 og eiendoms-
savgifter, grunnrenteskatt, naturressursskatt
skatt økte med 5 millioner kroner fra 2019 til
og alminnelig selskapsskatt. Skatteutvalget
2020.
for vannkraft nedsatt av finansdepartementet
Driftsresultat før avskrivinger (EBITDA), korri-
leverte sin rapport med endringsforslag i 2019.
gert for urealiserte verdiendringer på kraftkon-
Disse forslagene fant liten støtte og ble lagt bort
trakter ble 204 millioner kroner (1469 millioner
av regjeringen i 2020. I statsbudsjettet for 2021
kroner), en reduksjon på 86 %.
er det isteden vedtatt omlegging til kontantstrømskatt for vannkraft, hvilket betyr at kraftsel-
kroner (211 millioner kroner) i varige driftsmidler.
skapene kan utgiftsføre investeringskostnadene
De største prosjektene i 2020 er bygging av
samme år som de påløper. Dette reduserer
Dalsfos kraftverk øst, Ala Kraftverk og Gjuvåa
skatten ved investeringstidspunktet, men øker
kraftverk. Det er også gjort forberedende arbeider
skatten senere i produksjonsfasen.
for utskiftning av kontrollanleggene på Årlifoss, Grønvollfoss og Kiste samt rehabilitering av turbin
Nettvirksomheten
på Årlifoss. Rehabilitering av dam Breidvatn ble
Skagerak-konsernets nettvirksomhet inkluderer
ferdigstilt. I deleide verk og reguleringsforeninger
Hjartdal Elverk regnskapsmessig fra og med
er det fortsatt høy aktivitet med rehabiliteringer/
4.kvartal 2019.
Totalt for 2020 hadde Skagerak en samlet
Nettvirksomheten genererte i 2020 brutto driftsinntekter på 1222 millioner kroner (1245
produksjon på 6 358 GWh mot 4 947 GWh i
millioner kroner). Endringen fra 2019 er en kombi-
2019, en økning på 29 %. Skageraks produksjon
nasjon av redusert volum overført til sluttbrukere
utgjorde 4,1 % (3,7 %) av Norges samlede årspro-
og lavere kostnad for overføring i overliggende
duksjon av vannkraft. Ved inngangen til 2021 var
nett.
Skageraks magasinfylling på 87 %.
Markedsprisene på kraft påvirker nettvirksomhetens resultat i vesentlig grad gjennom
gjennomgående meget god i 2020. Det har vært
overføringskostnadene som er redusert med 87
få avbrudd som ikke var planlagt.
% fra 2019 til 14 millioner kroner (106 millioner
S ID E — 10 3
Tilgjengeligheten i våre kraftverk har vært
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Virksomheten har investert 271 millioner
oppgraderinger.
SKAG ERAK ENER GI
Driftskostnadene inklusive avskrivinger
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Inntjening, drift og utvikling i forretningsområdene
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
kroner). Nettleieprisene ble holdt uendret gjennom 2020. Netto driftsinntekter ble 1208 millioner
levere stabil forsyning. Skagerak Nett leverte i 2020 7104 GWh (7136 GWh) til 188 000 (185 500)
kroner (1138 millioner kroner), en økning på 6 %.
forbrukerkunder og 20 000 (20 000)
Driftskostnader i 2020 ble 737 millioner kroner
næringskunder.
(718 millioner kroner). På tross av Hjartdal-fus-
Av selskapets 208 000 fakturerte
jonen hvor kun tre måneders drift er inkludert i
målepunkter gjennomfaktureres 182 000 via
2019, er samlede driftskostnader eksklusive
kraftleverandør. Dette gir Skagerak Nett svært
avskrivinger og pensjonskostnader på samme
god sikkerhet for fordringsmassen.
nivå som i 2019.
Andelen målepunkter som har nettselskapet
Effektiviserte arbeidsmetoder, for eksempel bruk av AMS-data til feillokalisering og bruk av droner til befaring og feilsøking, har redusert
som kraftleverandør (leveringsplikt) er stadig synkende. I 2020 har selskapets nettkunder i gjennom-
SKAG ERAK ENER GI
behov for eksternt tjenestekjøp til vedlikehold av
snitt vært uten strømforsyning i 98 minutter (82
nettanlegg. Måling via AMS i fullskala drift i 2020
minutter), 65 % av landsgjennomsnittet for årene
har gitt en forventet økning i IT- og telekostnader.
2010-2018. Årsaken til økningen fra 2019 er i
EBITDA er 709 millioner kroner (679 millioner
hovedsak mye vind og nedbør og mange trefall på
kroner), en bedring på 4 % fra 2019. Justert for
ledningene. Det har også vært dager med tung våt
planendring pensjon i 2019 er EBITDA 13 %
snø som har medført mange avbrudd. Gjennom
sterkere enn i 2019 (628 millioner kroner).
året er det satt én rød beredskap i forsyning-
EBIT for 2020 ble 471 millioner kroner (421
sområde Hjartdal og fem gul beredskap for hele
millioner kroner), en vekst på 12 %. Sammen-
forsyningsområdet i forbindelse med dårlig vær.
ligning mot 2019-resultat justert for pensjons-
Kostnad for ikke levert energi (KILE) er beregnet til
planendring (370 millioner kroner) har EBIT en
44 millioner kroner (30 millioner kroner).
vekst på 27 %.
Skagerak Netts virksomhet er regulert av NVE
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
I 2020 ble det investert for 696 millioner
(Norges vassdrags- og energidirektorat) som gir
kroner, der investeringer i nettanlegg utgjorde
omfattende pålegg av oppgaver, tekniske krav til
608 millioner kroner. Investeringsnivået har aldri
anlegg og krav til organisering og kompetanse.
tidligere vært like høyt, til tross for at det har vært
Inntektene i virksomheten fastsettes av NVE etter
jobbet aktivt med å utsette investeringer. Nivået
en modell som belønner effektivitet sammen-
er i stor grad et resultat av utviklingen i samfunnet
lignet med andre nettselskaper. Skagerak Nett
med elektrifisering og nyetablering av boliger,
arbeider kontinuerlig med kostnadsreduksjoner
næring og industri. Pandemien har i liten grad
og effektivisering av virksomheten.
påvirket utviklingstakten i samfunnet og har heller
Per 31.12.2020 var kapitalgrunnlaget i nett-
ikke svekket intern gjennomføringsevne i særlig
virksomheten (NVE-kapitalen) 4708 millioner
grad.
kroner (4383 millioner kroner). NVE-kapitalen
Ferdigstilling av Norges første digitale trans-
utgjør grunnlaget for avkastning som i henhold til
formatorstasjon, Tørdal transformatorstasjon i
NVEs inntektsreguleringsmodell beregnes med
Drangedal, er det største enkeltprosjektet i 2020.
en referanserente. Referanserenten for 2020 var
I 2020 er det også investert i spesielt mange nye
5,15 % (5,71 %). Driftsresultatet fra selskapets
høyspentkabler.
monopolvirksomhet resulterte i en avkastning på
På reinvesteringssiden var det også høy akti-
8,43 % (7,65 %), som dermed var 2,28 %-poeng
vitet i 2020 da en stor andel av anlegg og utstyr
over selskapets avkastningsmål (NVEs refer-
har nådd teknisk levetid. Reinvesteringene ble
anserente + 1 %).
i hovedsak gjennomført for å redusere risiko for S ID E — 10 4
komponentsvikt og for å ivareta HMS-forhold.
Fjernvarme
Mange nyetableringer initierer reinvestering og
Et unormalt varmt år og historisk lave kraftpriser
forsterkninger av eksisterende nett for kunne
gjorde 2020 til et krevende år med svake resul-
tilknyttede selskaper samlet, og bokført verdi i
i 2020 for 95 millioner kroner (125 millioner
konsernets balanse utgjør 94 millioner kroner (89
kroner), hvilket er en reduksjon på 24% fra året før.
millioner kroner).
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
tater for Skagerak Varme. Selskapet omsatte
Driftsresultatet ble -9,4 millioner kroner mot 12,3 millioner kroner i 2019. I 2020 fikk selskapet et salg på 135 GWh (151 GWh), en reduksjon
Organisasjon og HMS
på nær 11 %. EBITDA for året ble 22,2 millioner kroner (42,3 millioner kroner), en reduksjon på
Personal og organisasjon
nær 48 % fra 2019.
Skagerak Energi er organisert som et konsern med et morselskap og fire datterselskaper.
I 2020 har Skagerak Varme fortsatt sitt gode
I tillegg til å ivareta eierrollen utfører også
markedsarbeid og signert nye kunde-kontrakter i
morselskapet stab- og støttefunksjoner for
tråd med selskapets planer. Det er koblet til flere
døtrene. Konsernet hadde 663 ansatte som
nye bygg i hvert av konsesjonsområdene. Dette er
utgjorde 633,5 årsverk ved inngangen til 2021.
nett. Investeringskostnadene er derfor relativt 31.12.2020
lave sammenlignet med tidligere år. Samlet er det investert 19 millioner kroner i 2020 (47,4 millioner kroner). Selskapet har mottatt 0,2
Selskap
31.12.2019
Antall ansatte
Årsverk
Antall ansatte
Årsverk
millioner kroner (6 millioner kroner) i støtte fra
Skagerak Nett
391
375,1
375
358,5
Enova.
Skagerak Kraft
140
133,1
136
127
Morselskapet
113
106,3
109
102,5
16
16
16
16
3
3
0
0
663
633,5
636
604
Som et ledd i kostnadseffektiviseringen er det igangsatt en prosess for å kunne benytte flis fra returvirke ved selskapets bioanlegg i Tønsberg og Skien, med mål om å blande inn inntil 50 % i brenselsmiksen fra kommende vinter.
Skagerak Varme Skagerak Energipartner Sum
SKAG ERAK ENER GI
i hovedsak fortettinger på eksisterende hovedrør-
Det har gjennom året vært jobbet grundig med en revitalisering av selskapets strategi. Skagerak Energi jobber systematisk med å
og arbeidet med kostnadseffektivisering, vil
tiltrekke, beholde og utvikle dyktige medarbeidere
selskapet nå også se på muligheter for struk-
relatert til framtidig behov, og gjennomfører ulike
turell vekst, samt nye forretningsområder inn mot
tiltak innenfor medarbeider- og lederutvikling.
industrien. Dette skal gjøre selskapet mer robust
Som i samfunnet for øvrig preget korona-
og mindre sårbart for varmt vær og varierende
og pandemisituasjonen også Skagerak i 2020.
el-kraft priser. Som et ledd i konsernets strategia-
Skagerak har fulgt nasjonale og lokale smittevern-
rbeid er varmeselskapet nå lagt i en felles enhet,
stiltak gjennom hele året. I to lengre perioder har
Produksjon og Energiomsetning (P&E), med Skag-
flesteparten av de kontoransatte utført sitt arbeid
erak Kraft. Det gir mulighet for synergieffekter og
hjemmefra og øvrige ansatte og ansatte i operativ
kompetansetilgang, og vil definitivt være en styrke
tjeneste har etterlevd omfattende smittevern-
for varmeselskapet.
stiltak. For å lykkes i en uvant situasjon er godt
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
I tillegg til prioritering av sterk kundevekst
medarbeiderskap og lederskap en viktig faktor for Tilknyttede selskaper Skagerak Energi har ved utløpet av 2020 eieran-
å levere på konsernets mål og samfunnsoppdrag. Med framgang på både Arbeidsglede og Lojalitet er det gledelig å se at resultatene fra
AS (33,4 %) og Nape Kraft AS (49 %). Bokført
medarbeiderundersøkelsen også i 2020 var
resultat av våre andeler er i Skagerak Energis
gode. Fokuset på medarbeider- og lederutvikling
konsernregnskap for 2020 innarbeidet med 3
har fortsatt hatt høy prioritet. I første kvartal ble
millioner kroner (47 millioner kroner) for alle
nytt verktøy for medarbeidersamtaler
S ID E — 10 5
deler i Air Liquide Skagerak AS (49 %), Laugstol
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
implementert, og det ble også igangsatt et
Helse og sikkerhet
obligatorisk lederutviklingsprogram for alle
Konsernets HMS-ambisjon er at Skagerak Energi
konsernets ledere. Systematisk arbeid over tid
skal være ledende på forebyggende HMS-arbeid
med utvikling av tiltak basert på resultatene fra
og bærekraftig verdiskapning.
medarbeiderundersøkelsene og benyttelse av
Sykefraværet i Skagerak Energi var 3,1 % i 2020,
konsernets verktøy for utvikling og oppfølging av
mot 2,9 % foregående år. Det gjennomføres
medarbeidere antas å ha bidratt til å bygge en
systematisk og hyppig oppfølging av medarbei-
robust organisasjon, som har hjulpet oss i dette
dere som har sykefravær og forebyggende arbeid
spesielle året.
er vektlagt.
Grunnet høy andel ansatte nær pensjon-
Skagerak Energi arbeider i henhold til null-
SKAG ERAK ENER GI
salder er konsernet i en fase med mye rekrut-
visjonen, og sikkerhet er alltid første prioritet.
tering. I 2020 kom det inn 64 nye medarbeidere,
I 2020 erfarte konsernet en personskade på
tilsvarende ca. 10 prosent av arbeidsstokken.
eget personell, dette var en medisinsk behan-
Både av hensyn til avganger og endringer i bran-
dlingsskade. Resultatet er en klar forbedring fra
sjen er kunnskapen om konsernets kompetanse-
foregående år med seks personskader på eget
beholdning og framtidig kompetansebehov viktig.
personell. I 2020 ble H1-verdi 0 og H2-verdi 0,9
Konsernets årlige kompetanseplanleggingspro-
for eget personell. H1 er skader med fravær per
sess legger grunnlaget for videre strategiske tiltak
million arbeidstimer og H2 er totalt antall skader
for å knytte til seg eller utvikle egen kompetanse
per million arbeidstimer.
internt i organisasjonen. Med høy rekrutteringsaktivitet er merke-
Konsernet har i 2020 innført Leveregler Grønn sone, som handler om forventninger
varebygging av Skagerak Energi som arbeid-
til atferd når den ansatte står i en konkret
splass (employer branding) en prioritert aktivitet
arbeidssituasjon:
for å tiltrekke riktig kompetanse. Nysatsingen
- Jeg er fokusert og til stede i hverdagen
«Sommerprosjektet» for master studenter som
- Jeg har forstått arbeidsoppgaven og forholder
(gjennomføres over 9 uker) ble gjennomført for andre gang i 2020 er et eksempel på et slikt strategisk tiltak. Prosjektet er tatt godt imot både internt og eksternt, og søkermassen steg fra +40 ÅR S R AP PO R T 2 02 0
til +80 søkere fra 2019 til 2020. Overskriften på
meg til plan for gjennomføring - Jeg gjør løpende risikovurdering og stopper opp ved endrede forutsetninger - Jeg roser sikker atferd og sier ifra når jeg ser risiko for farlige situasjoner
Sommerprosjektet 2020 var: «Framtidens klima, vær og vind; hvilke muligheter og utfordringer
Ikke-diskriminering
gir det oss som energiselskap?». Studentene
Konsernet er opptatt av å gi like muligheter til
presenterte resultatet fra prosjektet for konsern-
ansettelse, kompetanseutvikling, avansement
ledelsen medio august. Presentasjonen ble
og øvrige arbeidsvilkår uavhengig av kjønn, etnisk
også filmet og gjort tilgjengelig for alle ansatte på
bakgrunn, legning, funksjonsevne og sosial og
Workplace.
kulturell bakgrunn.
Som i tidligere år har det vært stilt prak-
Av konsernets 663 ansatte er 167 kvinner,
sisplasser til disposisjon for eksterne, som
en andel på 25 %. Konsernet har 77 ledere hvorav
har behov for arbeidstrening eller utprøving av
en kvinneandel på 23 %. Konsernstyret har 9
arbeidsevne. Det har også vært økt satsing på
medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av kvinnene er 3
inntak av lærlinger og traineer. Ved utgangen av
aksjonærvalgt og 1 valgt av de ansatte.
2020 har konsernet totalt 21 lærlinger fordelt
S ID E — 10 6
på 17 i Skagerak Nett (energimontørfaget), 2
Miljø
i Skagerak Kraft (energioperatørfaget) og 2 i
Skagerak Energis visjon er å være en framtids-
morselskapet (IKT-faget). Det er gledelig å se
rettet leverandør av ren energi for velferd, vekst og
at det er rekruttert 4 kvinnelige lærlinger til de
utvikling. Gjennom å produsere og distribuere ren
tradisjonelt mannsdominerte energioperatør- og
energi fra fornybare kilder bidrar selskapet til å
energimontørfagene.
fordeler for forretninger eller privat vinning.
Energi ønsker å ta en tydelig posisjon i det grønne
Skagerak kommuniserer aktivt krav og forventet
skiftet, og lanserte i 2020 en ledestjerne – på lag
atferd, nedfelt i konsernets styrende dokumenter.
med en grønn framtid. Klimaregnskapet for 2020 er satt opp i
Det utøves spesiell årvåkenhet i anskaffelser og gjennomføring av prosjekter. Alle inngåtte
henhold til ISO 14064:2018, og omfatter direkte
avtaler skal være dokumentert og beskrive
utslipp av CO2, indirekte utslipp ved forbruk av
faktiske forhold, og avtalt kompensasjon skal stå i
elektrisitet, samt indirekte utslipp fra tjenes-
forhold til tjenesten som ytes.
tereiser og helikopterbefaringer. Klimaregnskapet
Skagerak Energis virksomhet er eksponert
er begrenset til enheter hvor konsernet har ≥ 50 %
for risiko på en rekke områder og gjennom hele
eierskap. Konsernets direkte og indirekte utslipp
verdikjeden. Risikostyring i Skagerak Energi er
av CO2 ble 2 004 tonn i 2020, mot 2 845 tonn i
en integrert del av konsernets forretningsvirk-
2019.
somhet, og er innrettet for å styre risiko mot et
Skagerak Energi har gode rutiner for sortering
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
redusere samfunnets klimabelastning. Skagerak
akseptabelt nivå for å bidra til å sikre oppnåelse av strategiske og operative mål. Ansvaret for
2020 87 %. Konsernet har ikke erfart miljøavvik
risikostyringen og intern kontroll ligger hos det
med alvorlig konsekvens i 2020. Skagerak Kraft
enkelte virksomhetsområdet. Konsernet utfører
er sertifisert i henhold til ISO 14001:2015 Ledel-
årlig revisjoner og interne tilsyn av utvalgte
sessystemer for miljø.
områder.
Skagerak Energi er medlem av Vestfold og Telemark klima- og energinettverk, og har i 2020
Markedsrisiko
signert på nettverkets klimaavtale, som blant
Skagerak Energi er i hovedsak eksponert for
annet forplikter konsernet til å forankre klimaar-
markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon.
beidet og grønne muligheter i toppledelsen.
I et vannkraftbasert system vil pris og produks-
SKAG ERAK ENER GI
og behandling av avfall, og sorteringsgraden var i
jonsevne variere betydelig og dette kan gi store
Eierstyring, selskapsledelse og risikostyring
utslag på Skagerak Energis resultat. Normalt vil det være en viss utjevning i inntektene ved at prisene er lave i år med stort tilsig og høy produksjon og motsatt. Skagerak Varme er eksponert for råvarepriser, kraftpriser og konkur-
eierstyring og selskapsledelse, og det vises til en
rerende energiløsninger.
egen artikkel om tema i denne årsrapporten på side 112. Skagerak Energi har etablert et overordnet
Regulatorisk og politisk risiko Konsernets virksomheter innenfor energi-
styringssystem for å bidra til å oppfylle konser-
forsyning er konsesjonspliktige, og i betydelig
nets strategi og målsettinger og sikre et godt
grad gjenstand for offentlig regulering - dette
kontrollmiljø. Styret vedtok en ny strategi for
gjelder Kraft, Nett og Varme. Nettvirksomheten
konsernet for perioden 2021-2023. Se egen
er et naturlig monopol med offentlig regulerte
artikkel om dette i årsrapporten side 38.
inntekter. Inntektsrammen til Nett bestemmes
Konsernet benytter balansert målstyring for
hvert år av NVE, og påvirkes av endringer i reguler-
å gjennomføre virksomhetens strategi og måle
ingsmodellen. Skagerak Kraft og Skagerak Varme
resultatoppnåelse. Styringssystemet omfatter
står overfor en betydelig politisk risiko. Klima- og
også risikostyring, internkontroll, interne rammer og retningslinjer, herunder selskapets verdier og
energipolitikken er tett knyttet til hverandre. For å redusere utslipp av klimagassen CO2 gjennom-
retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
føres det tiltak både på europeisk og nasjonalt nivå. Fordi det er en sterk kobling mellom prisen
form. Det er forbudt å tilby, gi, akseptere eller
på strøm og prisen på fjernvarme, gjelder denne
motta bestikkelser eller andre urettmessige
risikoen også for Skagerak Varme.
S ID E — 10 7
Skagerak tolererer ikke korrupsjon i noen
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Skagerak Energi er opptatt av gode rutiner for
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Det viktigste klimatiltaket i EØS-området er
på nettvirksomhetens inntektsramme samt
ordningen med omsetning av kvoter for utslipp av
ved skjermingsrentens betydning for bereg-
CO2. Ordningen gjelder blant annet for alle kull- og
ning av grunnrentebeskatningen innenfor
gasskraftverk i EØS-området. Prisen på CO2-
kraftproduksjon.
kvotene påvirker direkte kostnadene for å produsere en kilowatt ekstra kraft ved et varme-
Kredittrisiko
kraft-verk. Prisen på termisk kraft er i store deler
Kredittrisiko i forbindelse med salg av kraft er
av året prisdannende for kraften på Kontinentet,
knyttet til motpartsrisiko mot kraftbørsen Nord-
det vil si at den også er med å bestemme prisen
Pool. Denne vurderes som begrenset. Kredit-
på kraft produsert av Skagerak Kraft. Prisen på
trisiko knyttet til nettdriften er spredt på mange
CO2-kvoter er bestemt av tilbud og etterspørsel,
små motparter, og med gode muligheter til å
men tilbudssiden er politisk bestemt. Det betyr at
begrense tapene.
politisk vedtatte endringer har stor påvirkning på årsresultatet i Skagerak Energi. SKAG ERAK ENER GI
Andre politiske beslutninger vil også kunne
Likviditetsrisiko Konsernet har likvide reserver gjennom avtaler
ha stor påvirkning på Skagerak Energis resultat.
om trekkmuligheter mot Statkraft. Likviditets-
Eksempelvis er Tysklands beslutning om å fase ut
risikoen vurderes som lav.
all kullkraftproduksjon innen 2038 et slikt vedtak. I Norden har vedtaket om å innføre en elsertifika-
Operasjonell risiko
tordning ført til en kraftig utbygging av ny fornybar
Skagerak håndterer operasjonell risiko gjennom
energi i Sverige og Norge.
sine ansattes fagkompetanse, prosedyrer,
Prisen på opprinnelsesgarantier, der kundene
kontroller og beredskapsplaner.
frivillig betaler ekstra for fornybar kraft, er tett
En vesentlig del av virksomheten omfatter
knyttet til befolkningens oppslutning om klima-
samfunnskritisk infrastruktur som bidrar til å
saken. For Skagerak Energi har inntektene fra
dekke befolkningens grunnleggende behov.
salg av opprinnelsesgarantiene positiv effekt på
Forsyningssikkerhet står følgelig helt sentralt i
konsernet årsresultat.
operativ planlegging og drift i Skagerak. Risiko knyttet til forsyningssikkerhet inngår også som
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Finansiell risiko
en del av det samlede risikobildet på konsernnivå
Rente og valutarisiko
som er gjenstand for vurdering av styret.
Skagerak er indirekte eksponert for endringer i
Konsernet har etablert system for registre-
valutakurser. Produsert kraft selges over kraft-
ring og rapportering av kritikkverdige forhold,
børsen NordPool, der prisene løpende noteres i
uønskede hendelser og skader. Alle prosjekter i
Euro. Oppgjøret i valuta veksles på daglig basis
Skagerak gjennomfører risikoanalyser med sikte
tilbake til Norske kroner gjennom deltakelse i
på å vurdere og planlegge tiltak ved behov.
Statkrafts “in-house banking” løsning. Enkelte
innkjøp og investeringer foretas i utenlandsk valuta, men konsernets finansstrategi tilsier at
Framtidsutsikter
store kjøp og investeringer skal valutasikres til
S ID E — 10 8
kursen på tidspunktet for investeringsbeslut-
Starten av 2021 har vært preget av tørt og kaldt
ningen. Valutaeksponeringen er dermed moderat.
vær. Kombinert med lite vind har dette gitt tidvis
Konsernet driver en kapitalintensiv virksomhet,
svært høye kraftpriser og en betydelig reduksjon
og er med normal belåning i forhold til sine eien-
i det hydrologiske overskuddet. Sammen med en
deler i betydelig grad eksponert for endringer i
stigende trend i brenselspriser og CO2 gir dette
rentemarkedet. Av konsernets samlede langs-
grunnlag for vesentlig høyere kraftpriser i 2021
iktige rentebærende gjeld er ca. 68 % finansiert
sammenlignet med fjoråret.
med fast rente. Konsernet er i tillegg eksponert for renterisiko gjennom rentenivåets påvirkning
I de kommende år vil store mengder fornybar kraftproduksjon i form av ny vind- og solkraft bli
Arbeidet med ny forretningsutvikling er
Denne ikke-regulerbare produksjonen vil sammen
forsterket gjennom året, og det er lagt en ny
med planlagt utfasing av termisk kraftproduksjon
strategi i 2020 for vekst og utvikling under lede-
trolig medføre økt volatilitet i kraftprisene fram-
stjernen «På lag med en grønn framtid». Dette
over. Nye kabelforbindelser vil kunne både dempe
arbeidet forsterkes ytterligere og det forventes
og forsterke prissvingningene i det nordiske
investeringer i nye forretningsmuligheter i året
markedet avhengig av variasjoner i værbildet, og
som kommer.
den regulerbare kraftproduksjonen antas å kunne
Gjennom det siste årene har vi sett flere
gi økt verdi over tid. Samtidig vil økt produksjon
strukturelle endringer i bransjen. Denne
av uregulerbar kraft også i perioder fortrenge
utviklingen forventes å fortsette framover.
regulerbar vannkraft, noe som blir ekstra tydelig
Skagerak Energi vil søke å bidra til framtidsret-
i nedbørsrike år som i fjor. Økt forbruk gjennom
tede løsninger til det beste for konsernet eiere og
elektrifisering kan derfor bli avgjørende for mer
kunder.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
tilført markedet, både i Norden og på kontinentet.
stabile markedsbetingelser for kraftsektoren i et SKAG ERAK ENER GI
stadig mer volatilt kraftmarked. Konsernets nettvirksomhet har gjennom målrettet arbeid forbedret sin effektivitet. Dette arbeidet fortsetter framover, og det nye samarbeidsprosjektet som ble lansert i januar 2021 mellom Skagerak, Lyse og BKK vil blant annet bidra til dette. I tillegg har nettvirksomheten store investeringsplaner de kommende årene. Skagerak Nett har i begynnelsen av 2021 endret navn til Lede.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Porsgrunn 18. mars 2021 styret
Rolf Erling Andersen styrets nestleder
Christina Endresen styremedlem
Asbjørn Grundt styremedlem
Kristin Steenfeldt-Foss styremedlem
Øystein Kåre Beyer styremedlem
Gunnar Møane styremedlem
Trond Erling Johansen styremedlem
Kjersti Haugen styremedlem
Jens Bjørn Staff Konsernsjef
S ID E — 10 9
Hilde Bakken styrets leder
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Styret
SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2 02 0
HI L DE BA K K E N S T Y R E L E DE R
ROLF ERLI NG A NDERS EN NE STLE DE R
ØYST EIN KÅRE BEYER S TYR EMEDLEM
KRIST IN ST EENF ELD-F OSS S TYR EMEDLEM
Hilde Bakken, født 1966, er nyvalgt styreleder i Skagerak Energi, og representerer Statkraft.
Rolf Erling Andersen, født 1947, er nestleder i styret i Skagerak Energi og representerer Skien kommune.
Øystein Kåre Beyer, født 1947, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Porsgrunn kommune.
Kristin Steenfeldt-Foss, født 1964, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Statkraft.
I Statkraft har hun hatt rollen som konserndirektør for Produksjon siden 2013. Hun har ledererfaring fra flere lederstillinger i Statkraft. Før det var hun åtte år i Norsk Hydro.
Andersen er politiker for Arbeiderpartiet og er medlem av bystyret i Skien. Han har vær ordfører i Skien i to perioder. I tillegg har han vært medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, leder av Arbeiderpartiets kommunalpolitiske utvalg, samt vararepresentant til Stortinget.
Hilde er utdannet sivilingeniør i petroliumsfag fra Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).
Rolf Erling Andersen er utdannet elektriker, og begynte sin yrkeskarriere som sterkstrømsmontør i Skiensfjordens kommunale kraftselskap (SKK), der han også var leder av Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforbund (NEKF).
Beyer er politiker for Arbeiderpartiet og er medlem av bystyret i Porsgrunn. Han har var ordfører i Porsgrunn i perioden 2003-2015. Øystein Beyer er utdannet lærer og har arbeidet innen opplæring, skole og helse.
Hun har lang erfaring fra flere lederroller i Statkraft, og jobber nå som senior rådgiver. Kristin Steenfeldt-Foss har god bransjeerfaring, bl.a. fra flere styreverv i norske kraftselskap. Hun er utdannet innen økonomi ved Universitetet i Agder (UiA) og Norges Handelshøyskole (NHH).
S ID E — 11 0
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P SKAG ERAK ENER GI
CHRI S TI NA ENDRES EN STY RE ME DLE M
GUNNAR MØANE A NS ATTVALGT STY REMEDLEM
KJERST I HAUGEN ANS ATTVALGT S TYR EMEDLEM
Asbjørn Grundt, født 1964, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Statkraft.
Christina Endresen, født 1975, er styremedlem i styret i Skagerak Energi og representerer Statkraft.
Gunnar Møane, født 1959, er ansattvalgt styremedlem i styret i Skagerak Energi.
Kjersti Haugen, født 1966, er ansattvalgt styremedlem i styret i Skagerak Energi.
Asbjørn er utdannet sivilingeniør fra NTH og har en Master of Management fra BI. Han har erfaring fra NTH, FFI, Norsk Hydro og Statkraft.
Hun har erfaring fra flere lederstillinger i norske bedrifter, og jobber nå som CEO hos Telenor Infra.
Gunnar har lang arbeidserfaring fra Skagerak Energi, og er konserntillitsvalgt.
Kjersti har lang arbeidserfaring fra Skagerak Energi, og jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver / webansvarlig i morselskapet.
Christina har udannelse innenfor filosofi og psykologi fra Universitetet i Bergen og NTNU, og anvendt økonomisk ledelse fra BI.
T ROND ERLING JOHANSEN ANS ATTV ALGT S TYR EMEDLEM Trond Erling Johansen, født 1962, er ansattvalgt styremedlem i styret i Skagerak Energi. Trond Erling har lang erfaring som ingeniør i Lede, og er til daglig energiingeniør ved driftssentralen.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
A SB J Ø R N GRUNDT S T YR EM E D L E M
S ID E — 11 1
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Eierstyring og selskapsledelse
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi AS har valgt, så langt det passer, å følge anbefalingene for eierstyring og selskapsledelse slik de er utformet i Norsk anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Der det er avvik, er disse redegjort for i denne teksten. Se også tabell for oppsummering. Selskapet har ingen noterte instrumenter på noen børs, og har således frivillig innført NUES.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Skagerak Energi styres av eierne gjennom krav fastsatt av generalforsamlingen og styret. Eierskap
Styringssystem
Eierskapet i Skagerak Energi er delt i tre
Hovedelementene i Skageraks overordnede
aksjeklasser, der klasse A-aksjer gir ekstra
styringssystem består av:
innflytelse i lokaliseringsspørsmål. A-aksjene utgjør 33,38 prosent av aksjene og eies av de
• Vedtekter
tre Grenlands-kommunene Porsgrunn, Skien
• Visjon og verdier
og Bamble. Statkraft Industrial Holding AS eier
• Ledelsens og ansattes ansvar
resten av B- og C aksjene. I tillegg er det vedtatt
• Fullmakter
en aksjonæravtale som gir hver aksjeklasse
• Strategi, handlingsplaner og målekort
vetorett også i enkelte andre saker av strategisk
• Risikostyring
betydning, herunder ansettelse av konsernsjef.
• Konsernprinsipper og retningslinjer
Aksjene i Skagerak Energi kan bare erverves av
• Arbeidsprosesser og prosedyrer
S ID E — 11 2
staten, Statkraft, kommuner og fylkeskommuner eller selskaper eiet av disse. Det foreligger en gjensidig forkjøpsrett til aksjene.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Eierskap
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
14,83 %
15,21 %
66,62 %
Bamble
Porsgrunn
Skien
Statkraft
S ID E — 11 3
3,34 %
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Etisk ansvar
utvalgte tema eller en mer fullstendig behandling
Skageraks forretningsprinsipper inneholder en
av konsernets strategiske målbilde og veivalg. For
beskrivelse av Skageraks forpliktelse til å opptre
å sette strategien ut i livet, anvendes handling-
på en bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig måte
splaner og målekort for konsern, selskaper og
og overholde alle gjeldene juridiske krav uansett
avdelinger. Målekortene inneholder nøkkeltall
hvor Skagerak opererer. Konsernet har utarbeidet
og indikatorer for de viktigste driverne for å nå de
et sett etiske retningslinjer som er gjeldende for
fastsatte målene. De ansatte får sine mål fastlagt
hele konsernet, som også inkluderer forvent-
gjennom den årlige mål- og utviklingssamtalen.
ninger til konsernets leverandører. Etikk og
SKAG ERAK ENER GI
integritet blir til gjennom bedriftskultur og
Konsernprinsipper og retningslinjer
atferden til ledere på alle nivåer er styrende
Konsernprinsipper og retningslinjer beskriver
for hvilken retning selskapet går i. Skagerak
hvordan ansatte i Skagerak skal forholde seg til
har spesielt fokus på opplæring av ledere og
en rekke områder hvor fagansvaret for en stor del
viktigheten av å få dem til å gå foran med et godt
ligger i stabene og går på tvers i konsernet. Prin-
eksempel og styrke den gode kulturen og verd-
sippene vedtas av konsernsjef, mens konsern-
iene som konsernet står for.
retningslinjene vedtas av ansvarlig direktør. Konsernprinsippene er i stor grad samordnet med
Ledelsens og ansattes ansvar
konsernpolicies i Statkraft.
Klare og definerte roller og ansvarsforhold, samt
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
riktig kompetanse, er en viktig forutsetning for
Arbeidsprosesser
god styring og internkontroll. God ledelse, effektiv
En god beskrivelse av arbeidsprosesser er viktig
organisasjonsstruktur, stillingsbeskrivelser og
for sikkerheten og kvaliteten på det arbeidet
utviklingsplaner er underelementer i dette.
som utføres. Arbeidsprosessene er bygd opp i et
Skagerak har satset på en omfattende lederop-
grafisk grensesnitt (LOSEN) ut mot ansatte, og
plæring som i de siste årene i stor grad har
det er i de siste årene nedlagt mye arbeid for få til
fokusert på tydelighet i lederrollen. Ledere har
forbedret oversikt på dette feltet. Et viktig poeng i
ansvar for å påse at aktiviteter innenfor deres
arbeid med prosessene er at beskrivelsene skal
ansvarsområde blir utført i samsvar med styr-
tjene som grunnlag for videre forbedringer, både
ingssystemet og gjeldende lover og forskrifter.
ved vurdering av meldte avvik og ved forbedring-
Ledere er ansvarlig både for sin egen forretning-
sarbeid i grupper. Kompetente prosesseiere skal
sadferd og for sine ansattes atferd og etterlev-
være pådrivere for å effektivisere og forbedre
else. Hver enkelt ansatt er ansvarlig for å gjøre
hovedprosessene i Skagerak samt føre tilsyn med
seg kjent med og utføre oppgaver i samsvar med
at prosessene etterleves.
kravene som settes i Skageraks styringssystem samt i gjeldende lover og forskrifter.
Kontrollaktiviteter Kontrollaktiviteter i styringssystemet rettes inn på
Fullmakter
tre nivåer (Første-, andre- og tredjelinje).
Fullmaktstrukturen regulerer myndigheten og
Førstelinje omfatter medarbeidere og ledere i
beskriver oppgaver og ansvar som er gitt konsern-
linjen (daglig styring og kontroll). Medarbeidere
styret, konsernsjef, styret i datterselskaper og
har et løpende ansvar for å gjennomføre etablert
ledelsen i datterselskaper.
internkontroll gjennom sine daglige arbeidsoppgaver. Andrelinje omfatter ledelsen i Skagerak
S ID E — 11 4
Strategi, handlingsplaner og målekort
som har ansvar for å utforme, gjennomføre og
Styret vedtar konsern- og forretningsstrategier.
følge opp internkontroll innenfor sitt ansvarsom-
Med store investeringsbehov er strategi og lang-
råde, eksempelvis revidere og utforme fullmakt-
tidsplaner en kontinuerlig prosess som krever
strukturer og styrende dokumenter samt følge
fleksibilitet for best mulig tilpasning til mer usikre
opp målekort og handlingsplaner, utføre stikk-
og skiftende forutsetninger. Strategibehandlingen
prøver, mv. Tredjelinje har igjen ansvaret for å påse
det enkelte år vil kunne veksle mellom å ta for seg
at kontrollaktiviteter er etablert og blir fulgt opp.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Overordnet organisasjon
Skagerak Energi AS Jens Bjørn Staff Konsernsjef
Økonomi og Finans
Barbro Malmgren Direktør
Øystein Disch Olsrød Konserndirektør
HR og HMS
Kommunikasjon og Myndighetskontakt
Barbro Malmgren *Konserndirektør
Kristian Norheim Konserndirektør
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Digitalisering og IT Espen Behring *Konserndirektør
Produksjon og Energiforvaltning Geir Kulås Konserndirektør
Skagerak Varme AS
Geir Kulås Administrerende direktør
Svein Morten Rogn Administrerende direktør
*) Konstituert konserndirektør
Lede AS Øivind Askvik Konserndirektør
Innovasjon og Forretningsutvikling Øystein Sæther Konserndirektør
S ID E — 11 5
Skagerak Kraft AS
SKAG ERAK ENER GI
Strategi og Prosjekter
5 Aksjer og omsettelighet
Skagerak Energis virksomhet er konsentrert om
Aksjenes omsettelighet er begrenset til å kunne
produksjon, omsetning og overføring av elektrisk
eies av staten, Statkraft, kommuner, fylkes-
kraft og annen energi, samt virksomhet i tilknyt-
kommuner eller selskaper eiet av disse. Dette
ning til dette.
framgår av selskapets vedtekter. Dette er et avvik
Konsernet har cirka 620 ansatte, en gjennomsnittlig kraftproduksjon på cirka 6 TWh og cirka
fra NUES. Det foreligger gjensidig forkjøpsrett til aksjene.
208 000 nettkunder. Selskapet er organisert som et konsern med kjernevirksomhetene samlet i de tre heleide
6 Generalforsamling
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
2 Virksomhet
datterselskapene Lede, Skagerak Kraft og Skagerak Varme. Skagerak Energi eier betydelige
Selskapet avholder generalforsamling i henhold
andeler i Air Liquide Skagerak og Laugstol.
til aksjeloven. Selskapet legger til rette for at alle
Selskapets strategi vedtas av styret på
aksjonærer kan delta på generalforsamlingen. Generalforsmalingen behandler de saker som er
tilhørende datterselskapene.
omtalt i lov og vedtekter.
3 Selskapskapital og utbytte
7 Valgkomite
Konsernet hadde ved utgangen av 2020 en egen-
Selskapet har ingen valgkomite. Dette er et avvik
kapital 8,462 millioner kroner som tilsvarer en
fra NUES. Aksjonæravtalens bestemmelser om at
egenkapitalandel på 59%. Styret har foreslått at
hver aksjonærgruppering velger sine styremedle-
det skal deles ut 80 millioner kroner i utbytte i
mmer, gjør valgkomiteen unødvendig. Utover dette
2021. Dette er ikke fratrukket egenkapitalen før
er det 3 ansatte representanter, valgt av og blant
endelig vedtak gjøres på selskapets generalfor-
de ansatte.
SKAG ERAK ENER GI
konsernnivå, og gjelder for hele konsernet og de
samling den 10. juni 2021. Konsernets utbyttepolitikk skal blant annet gjenspeile at egenkapitalen og likviditeten omfang. Den senere tid har det vært delt ut 1/3 av utbyttegrunnlaget. Utbyttegrunnlaget defineres
Styret består av 4 medlemmer utpekt av majoritet-
som årsresultat korrigert for urealiserte verdi-
seier (Statkraft), 2 representanter fra de to
endringer og salgsgevinster/-tap.
største kommunale eierne og 3 ansattvalgte styremedlemmer. Av Statkrafts 4 styremedle-
4 Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
ansees forsvarlig ut fra virksomhetenes risiko og
8 Styret, sammensetning og uavhengighet
mmer skal minst 1 være uavhengig av hovedeier. Dette er et avvik fra NUES.
9 Styrets arbeid
Selskapet har 3 ulike aksjeklasser, som er nærmere redegjort for under «eierskap» over.
Styrets arbeid er regulert av aksjeloven,
Dette er ikke i henhold til NUES. Avviket er
andre relevante lover, vedtektene og en egen
begrunnet i aksjonæravtalens bestemmelser
styreinstruks.
om å gi de enkelte eierne ekstra innflytelse i
Det er ikke etablert eget kompensasjonsutvalg eller revisjonsutvalg. Hele styret fyller disse
lik stemme. Alle aksjer har samme rett til utbytte.
oppgavene.
Transaksjoner med nærstående er redegjort for i note 28 til regnskapet.
S ID E — 11 7
bestemte saker. I alle andre saker har alle aksjer
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
10 Risikostyring og intern kontroll
13 Informasjon og kommunikasjon
Skagerak Energi ønsker å ha et bevisst forhold
Skagerak Energi har de siste årene styrket
til risiko i alle deler av verdikjeden. Arbeidet med
innsatsen med å forstå alle interessenters krav,
risiko skal gjøres med utgangspunkt i målene for
behov og forventinger. I en stadig mer kompleks
selskapets virksomhet. På alle nivåer skal man
verden endres muligheter og forventinger raskt,
spørre: Hva kan gå galt, slik at målene ikke nås?
og behovet for informasjon og dialog øker.
Én gang i året gjøres det en full gjennomgang av
Kommunikasjon, dialog og samarbeid med inter-
risikofaktorer i konsernet. To ganger i året legges
essenter skal fortsatt prioriteres høyt. Informas-
det fram en rapport for styret, der ulike risiko-
jonsaktiviteter, ulike arrangement og møter, gode
faktorer identifiseres og drøftes. Det lages en
nettsider og ekstern rapportering skal gi
tiltaksplan for å redusere risikoen for at noe går
interessentene best mulig innsikt i arbeidet vårt.
galt eller øke sannsynligheten for å oppnå en SKAG ERAK ENER GI
gevinst. Risikostyring skal være en naturlig måte
14 Selskapsovertakelse
å tenke på for alle som arbeider mot et mål og fatter beslutninger. Ved større prosjekter er risiko-
Aksjonæravtalen har bestemmelser om forkjøps-
vurdering før oppstart obligatorisk.
rett ved omsetning av aksjer i selskapet. I tillegg
11 Godtgjørelse til styret Styrets medlemmer godgjøres med det honorar som generalforsamlingen vedtar. Det foreligger ingen resultat basert honorering av styremedlemmene. Ansatte i Statkraft mottar ikke godtgjørelse for sitt arbeide i selskapets styre. For utfyllende informasjon se note 7 i regnskapet.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
12 Godtgjørelse til ledende ansatte Godtgjørelse til ledende ansatte foregår ved at konsernsjefens godtgjørelse fastsettes av styret, mens ledende ansatt som rapporter til konsernsjef får sin godtgjørelse fastsatt av konsernsjef. All godtgjørelse skjer i henhold til selskapets policy. Informasjon om godtgjørelse til de ledende ansatte framgår av note 7 til regnskapet.
er det i samme avtale begrensninger på hvem som kan eie aksjer i selskapet.
15 Revisor Deloitte AS er selskapets valgte revisor. Dette er samme revisor som selskapets majoritetseier. Ekstern revisor deltar på det styremøte som vedtar endelig årsregnskap. Der møter revisor styret uten at administrasjonen er tilstede. Revisors godtgjørelse framgår av note 9.
S ID E — 11 8
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
I T R ÅD MED NUES
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
2. Virksomhet
3. Selskapskapital og utbytte
AV V IK F O R KLAR T I T EKST EN
4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående
5. Aksjer og omsettelighet
6. Generalforsamling
SKAG ERAK ENER GI
A N B E FA L I N G E R FRA NORS K U TVAL G F OR E I E RS T YRI NG OG S E L SKAPS L E DE L SE ( NU E S )
7. Valgkomité
8. Styret, sammensetning og uavhengighet
10. Risikostyring og intern kontroll
11. Godtgjørelse til styret
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
13. Informasjon og kommunikasjon
14. Selskapsovertakelse
15. Revisor
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
9. Styrets arbeid
S ID E — 11 9
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Resultatregnskap KONS E R N
SKAGERAK ENERGI AS
(alle tall i hele 1.000 kroner)
SKAG ERAK ENER GI ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2020
2019
NOT E
732 966 1 180 523 196 412 2 109 900
1 955 425 1 206 226 214 807 3 376 457
Driftsinntekter Kraftsalgsinntekter Nettinntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter
107 235 10 281 2 012 946
197 831 31 121 3 209 747
Overføringskostnader Urealisert verdiendring energikontrakter Netto driftsinntekter
447 967 120 891 545 737
387 963 115 227 531 415
898 351
2 175 141
487 198
493 737
411 153
1 681 404
3 376
46 945
622 402 147 454
1 041 674 167 525
-277 573 197 375
271 636 1 145 785
Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Urealisert verdiendring verdipapirer, rente- og valutakontrakter Netto finansposter
611 903
2 874 133
Resultat før skattekostnad
77 633
722 487
534 271
2 151 647
Årsresultat
-4 226 538 497
2 756 2 148 891
Årsresultat fordelt på: Minoritetsinteresser Majoritetsinteresser
Lønn og andre personalkostnader Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader
2020
20 19
0 0 202 507 202 507
0 0 181 597 181 597
0 0 202 507
0 0 181 597
119 895 0 125 831
112 518 0 110 459
-43 219
-41 381
47 554
43 932
-90 773
-85 313
14
416 746
381 410
10, 28 10, 17, 28
744 883 120 714
1 275 636 131 262
10
-272 520 351 649
272 520 1 416 895
677 622
1 712 993
75 974
65 506
601 648
1 647 486
278 000
226 000
3, 4 5 6,17, 28
7, 20, 28 8 9, 17, 28
Driftsresultat før av- og nedskrivinger (EBITDA) Av- og nedskrivinger
12, 13, 17
Driftsresultat (EBIT) Inntekt fra datter- og tilknyttet selskap
Skattekostnad
Opplysninger om: Utbetalt utbytte
11
S ID E — 12 0
KO NS E R N
SKAGERAK ENERGI AS
(alle tall i hele 1.000 kroner)
2020
2019
534 271
2 151 647
NOT E Årsresultat
-90 978
276 250
2 867 26 948 -61 162
-3 690 -71 795 200 765
473 108
2 352 412
Årets totalresultat
-4 294 477 403
2 796 2 349 616
Årets totaltresultat fordelt på: Minoritetsinteresser Majoritetsinteresser
19
19
2020
2019
601 648
1 647 486
17 837
101 389
0 -3 924 13 913
0 -22 306 79 084
615 561
1 726 570
SKAG ERAK ENER GI
A NDRE I NNTEK TER OG KOST NADER Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat regnskap i senere periode: Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Føringer mot andre inntekter og kostnader tilknyttede selskaper Skatt relatert til andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader etter skatt
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Totalresultat
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 S ID E — 12 1
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Balanse KONS E R N 31.12.2020
SKAGERAK ENERGI AS
(alle tall i hele 1.000 kroner) 31.12.2019
NOT E
31.12.2020
31.12.2019
0 339 838 4 926 609 6 955 522 12 221 969
4 940 351 648 4 926 609 6 901 372 12 184 570
0 55 846 0 1 858 57 704
0 58 069 0 2 684 60 754
12 279 673
12 245 324
EIENDELER SKAG ERAK ENER GI
243 725 11 999 951 94 110 915 727 13 253 513
242 315 11 478 992 89 377 1 841 200 13 651 885
890 495 511 581 256 32 638 1 110 294
1 612 485 497 746 553 47 321 1 280 983
14 363 807
14 932 867
Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Aksjer i datter- og tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordring konsernkontoordning Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER
11, 12 13, 17 14 15, 26, 28
16, 28 18, 28 18
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 S ID E — 12 2
31.12.2020
SKAGERAK ENERGI AS
(alle tall i hele 1.000 kroner)
31.12.2019
NOT E
31.12.2020
31.12.2 019
19 19
1 695 539 399 211 2 094 750
1 695 539 399 211 2 094 750
EGENKAPITAL OG GJELD
1 695 539 399 211 2 094 750
Egenkapital Aksjekapital Overkurs Innskutt egenkapital
6 332 917 6 332 917
6 133 514 6 133 514
Annen egenkapital Opptjent egenkapital
19
6 189 048 6 189 048
5 851 487 5 851 487
34 405
36 250
Minoritetsinteresser
19
0
0
8 462 073
8 264 514
Sum egenkapital
8 283 799
7 946 237
985 563 6 064 3 538 956 4 530 583
882 980 2 990 3 123 524 4 009 493
Gjeld Avsetning for forpliktelser Derivater Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld
150 752 0 3 384 759 3 535 512
63 823 0 2 897 656 2 961 479
399 866 162 973 108 099 1 979 698 235 1 371 151
640 116 614 855 636 425 10 281 757 182 2 658 860
Rentebærende gjeld Kortsiktig gjeld konsernkontoordning Betalbar skatt Derivater Annen rentefri gjeld Kortsiktig gjeld
321 427 72 229 0 0 66 707 460 363
621 431 586 226 68 162 0 61 788 1 337 607
5 901 734
6 668 353
Sum gjeld
3 995 874
4 299 086
14 363 807
14 932 867
12 279 673
12 245 324
11, 20 25, 26 17, 21, 24, 28
17, 22, 28 18, 28 11 25, 26 23, 28
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
SKAG ERAK ENER GI
1 695 539 399 211 2 094 750
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
S KAG E R A K E N E R GI KONS ERN
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Porsgrunn 18. mars 2021 styret
Rolf Erling Andersen styrets nestleder
Christina Endresen styremedlem
Asbjørn Grundt styremedlem
Kristin Steenfeldt-Foss styremedlem
Øystein Kåre Beyer styremedlem
Gunnar Møane styremedlem
Trond Erling Johansen styremedlem
Kjersti Haugen styremedlem
Jens Bjørn Staff Konsernsjef
S ID E — 12 3
Hilde Bakken styrets leder
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Kontantstrømoppstilling KONS E R N
(alle tall i hele 1.000 kroner)
SKAG ERAK ENER GI
2020
2019
611 903 -552 609 487 198 267 292 -530 255
2 874 133 -462 423 493 737 -862 583 -756 154
283 529
1 286 710
-68 239 1 511 -3 376 441
-82 553 36 610 -46 945 -92 538
213 866
1 101 284
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2020
20 19
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Gevinst(-)/tap ved salg av anleggsmidler Av- og nedskrivinger Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Betalt skatt
677 622 -561 211 47 554 272 520 -61 562
1 712 993 -524 694 43 932 -874 910 -51 641
Netto tilført fra årets virksomhet
374 923
305 681
Endring i lager og andre kortsiktige poster Utbytte fra tilknyttet selskap Inntekt fra tilknyttet selskap Endring i andre langsiktige poster
7 142 1 511 -1 511 -916 878
-5 335 2 448 -2 448 -112 452
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
-534 813
187 893
0 -27 138 594 0 -14 700 1 189 695
0 -26 709 282 0 -13 800 492 477
1 148 452
452 250
-388 095 -625 976 9 723 491 -14 700 1 189 695
-350 541 -602 548 17 071 1 472 -13 800 497 477
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler: -knyttet til økning i kapasitet -knyttet til reinvesteringer Salg av varige driftsmidler (salgssum) Innbetaling av lån fra andre foretak Utbetaling av lån til andre foretak Netto inn-/utbetaling ved investering i andre foretak1
171 137
-450 870
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
-286 586 164 899 -278 000
139 557 -585 972 -226 000
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Endring i konsernkonto Endring av kortsiktig/langsiktig gjeld Utbetalt utbytte
-513 997 177 532 -278 000
131 834 -546 480 -226 000
-399 687
-672 416
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
-614 465
-640 645
-14 683 47 321 0
-22 002 68 498 824
Netto endring i betalingsmidler Betalingsmidler per 01.01. Tilførte kontanter ved fusjon/oppkjøp
-826 2 684 0
-501 3 186 0
32 638
47 321
Betalingsmidler per 31.12.
1 858
2 684
Beløpene er i all hovedsak knyttet til innbetalinger ved salg av aksjer i Fjordkraft Holding ASA.
1)
SKAGERAK ENERGI AS
S ID E — 12 4
Generell informasjon
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Regnskapsprinsipper
saksjoner mellom selskapene, er eliminert. I konsernregnskapet inkluderes de selskapene
hjemmehørende i Norge. Skagerak Energi AS er eiet av
hvor Skagerak Energi direkte eller indirekte har bestem-
Statkraft Industrial Holding AS med 66,62 prosent, Skien
mende innflytelse. Bestemmende innflytelse eksisterer
Kommune med 15,21 prosent, Porsgrunn Kommune med
normalt der eierskapet direkte eller via andre kontrollerte
14,83 prosent og Bamble Kommune med 3,34 prosent.
enheter overstiger 50 prosent. Datterselskaper kjøpt eller
Skagerak Energi konsern inngår i konsernregnskapet til
etablert i løpet av året inkluderes fra og med kjøps- eller
Statkraft AS (www.statkraft.no).
etableringstidspunktet.
Regnskapsregler
Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS (endret navn til Lede
Konsernregnskapet inkluderer datterselskapene
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi AS er et norsk aksjeselskap stiftet og
AS fra og med 1.2.2021), Skagerak Varme AS og Skagerak Skagerak Energi avlegger konsernregnskapet i samsvar
Energipartner AS (tidligere Hjartdalkraft AS), samt datter-
med forskrift av 21.1.2008 om forenklet anvendelse
datterselskapene Grunnåi Kraftverk AS, Sauland Kraftverk
av IFRS (International Financial Reporting Standards).
AS, Gjuvåa Kraftverk AS og Skien Fjernvarme AS.
Iht. forskriftens kapittel 3 måle- og innregningsregler er Oppkjøp
verdi etter kostmetoden som anskaffelseskost for
Ved oppkjøp legges transaksjonstidspunktet til grunn for
eiendeler i datterselskap og tilknyttede selskap i
fastsetting av kostpris og mer- eller mindre-verdianalyser.
selskapsregnskapet (§3-1 nr 4). Samme vurdering av
Transaksjonstidspunktet er når risiko og kontroll er over-
avskrivingsenhet (dekomponering) er lagt til grunn i
dratt og sammenfaller normalt med gjennomføringstid-
selskapsregnskapet og konsernregnskapet (§3-2 nr 1).
spunktet. Kostpris på aksjer i datterselskaper elimineres mot egenkapitalen på oppkjøpstidspunktet. Identifiserbare
Sammenligningstall
eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser innregnes
Alle beløpsmessige størrelser i resultat, balanse, kontant-
til deres virkelige verdi. En eventuell forskjell mellom kost-
strøm og tilleggsopplysninger er angitt med ett års
pris og virkelig verdi på overtatte eiendeler, forpliktelser og
sammenligningstall. Sammenligningstall er utarbeidet
betingede forpliktelser føres som goodwill eller inntekts-
basert på de samme prinsipper som tall for siste periode.
føres dersom kostpris er lavest. Det avsettes ikke til utsatt
Sammendrag av viktige regnskapsprinsipper
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
følgende forenklinger gjort; Videreføring av balanseført
skatt på goodwill. Tilknyttede selskaper Eierandeler i selskaper hvor Skagerak Energi har betydelig, men ikke bestemmende innflytelse (ikke deleide kraftverk),
Konsernregnskapet viser det samlede økonomiske
er behandlet etter egenkapitalmetoden. Konsernets
resultatet og den samlede økonomiske stillingen for
andel av selskapets resultat etter skatt, korrigert for
morselskapet Skagerak Energi AS og dets kontrollerende
merverdiavskrivninger og eventuelle avvik i regnskapsprin-
eierandeler i andre selskaper presentert som én økono-
sipper, vises på egen linje i konsernets resultatoppstilling.
misk enhet. Selskapenes interne omsetning og mellom-
I balansen er investeringen klassifisert som anleggsmiddel
værende, samt gevinster og tap som er oppstått ved tran-
og står oppført til kostpris korrigert for akkumulerte resul-
S ID E — 12 5
Konsolidering av konsernregnskap
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
tatandeler, mottatte utbytter samt egenkapitalføringer i
inntekten fra levering av konsesjonskraft ikke oppstår som
selskapet.
følge av en kontrakt med en kunde i henhold til IFRS 15.
Prinsipper for å innarbeide kjøp av tilknyttede selskaper er
Prinsippene og retningslinjene i IFRS 15 anvendes analogt
de samme som for kjøp av datterselskaper.
og inntekter fra salg av konsesjonskraft presenteres som
I selskapsregnskapet er tilknyttede selskap behandlet etter kostmetoden.
kraftsalgsinntekter. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i energikontrakter presenteres som salgsinntekter. Der slike
Deleide kraftverk
fysiske og finansielle kontrakter er omfattet av IFRS 9 som
Kraftverk med delt eierskap, det vil si verk Skagerak
finansielle instrumenter (derivater), presenteres endringer
Energi driver, men der andre er medeiere, og verk andre
i virkelig verdi av slike kontrakter under urealiserte verdien-
driver, men der Skagerak Energi er medeier, er regnskaps-
dringer energikontrakter.
ført i henhold til IFRS 11. Produsert kraft, med unntak av
SKAG ERAK ENER GI
konsesjons- og frikraft, disponeres av medeierne direkte.
SERT IF IKAT ER OG OP P RINNELSESGARANT IER
Kraftverkene tas inn som felleskontrollerte driftsordninger
Grønne sertifikater, inkludert elsertifikater, regnes som
med Skagerak Energis andel av inntekter, kostnader, eien-
et offentlig tilskudd og bokføres etter reglene i IAS 20.
deler og gjeld.
Skagerak har valgt løsningen som framkommer i IAS
Inntekts- og kostnadsføring
20.23 som tillater at ikke-monetære tilskudd første gang innregnes til nominelt beløp og inntektsføringen av tilskuddet da utsettes til tidspunkt for realisasjon av
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Inntektsføring generelt
sertifikatet. Rett til å motta miljøsertifikater opptjenes per
Hovedprinsippet i IFRS 15 er å bokføre inntekter til et beløp
produserte kraftenhet. På produksjonstidspunktet kan en
som reflekterer beløpet som enheten forventer å ha en
med rimelig sikkerhet fastslå at vilkårene for tildeling av
rettighet til i bytte mot overføring av varer eller tjenester til
miljøsertifikater er oppfylt. Mottak av miljøsertifikater er
en kunde. For å oppnå dette bruker IFRS 15 en femstegs-
nært relatert til kraftproduksjonen og er dermed presen-
modell til å bokføre inntekter som oppstår fra kontrakter
tert som en del av salgsinntekter. Skagerak Energi har per
med kunder.
31.12.2020 ingen beholdning som er holdt for salg.
Kraftsalgsinntekter
KONSESJONSKRAF T
P RODUK S J ON
Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til
Inntektene fra Produksjon omfatter salg av egenprodusert
myndighetsbestemte priser fastsatt av Stortinget. Levering
kraft til en avtalt pris. Leveringsforpliktelsen er å levere en
av konsesjonskraft inntektsføres løpende i henhold til fast-
rekke spesifikke varer, hovedsakelig kraft, og transaksjon-
satt konsesjonskraftpris. For enkelte konsesjons-
sprisen er godtgjørelsen som forventes mottatt, til enten
kraft-avtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør,
spotpris, regulert pris eller kontraktspris. Leverings-
der Skagerak Energi dekker forskjellen mellom spot- og
forpliktelsen blir oppfylt over tid, noe som innebærer at
konsesjonsprisen.
inntekten skal innregnes for hver enhet levert til transaksjonspris. Skagerak Energi benytter en praktisk tilnærming
Nettinntekter
i henhold til IFRS 15 hvor inntekten fra kraften for de fleste
Inntekter fra nettaktiviteter har flere av de samme
kontraktene blir bokført til det beløpet som enheten har
egenskapene som de inntektene som ble beskrevet
rett til å fakturere. Retten til å fakturere oppstår når kraften
under Produksjon. Skagerak Energi anvender en praktisk
er produsert og levert, og retten til å fakturere godtg-
tilnærming etter IFRS 15 hvor inntektene fra å transportere
jørelsen vil normalt samsvare direkte med verdien for
kraften blir bokført til det beløpet som enheten har en rett
kunden. Når kraft selges via Nord Pool, vil børsen defineres
til å fakturere.
som kunden. Dette er basert på at produsentene har
Nettvirksomheten er underlagt regulering fra Norges
S ID E — 12 6
bindende kontrakter med børsen. Innen enkelte geo-
vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE fastsetter
grafiske områder er det pålagt å levere en andel av kraft-
modell for beregning av inntektsrammer og fastsetter årlig
produksjonen til fylker og kommuner hvor denne kraften
størrelsen på inntektsrammen. Sum tillatt inntekt for det
er produsert. Skagerak Energi har konkludert med at
enkelte nettselskapet består av NVEs fastsatte inntekts-
Pensjoner
eiendomsskatt, investeringstillegg, forhåndsgodkjente
YT ELSESP LANER
kostnader knyttet til forskning og utvikling og fratrukket
En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer den
årets faktiske avbruddskostnader (KILE). Inntektsrammen
pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjon-
oppdateres årlig på grunnlag av nettselskapenes rapport-
ering. Pensjonen fastsettes normalt som en andel av den
erte regnskapstall to år tidligere (referanseåret). Sammen-
ansattes lønn. Kravet til full pensjonsopptjening er fra 30 til
lignende analyser av selskapenes effektivitet benyttes til å
40 år. Ansatte som ikke har full opptjening får sin pensjon
beregne en kostnadsnorm for hvert enkelt selskap. Årets
redusert forholdsmessig. Den balanseførte forpliktelsen
inntektsramme for det enkelte selskap beregnes som
knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de framtidige pens-
summen av 40 prosent av selskapets egne kostnader i
jonsytelsene redusert for virkelig verdi av pensjonsmid-
referanseåret og 60 prosent av beregnet kostnadsnorm.
lene. Nåverdien av framtidige ytelser i pensjonsordningene
Nettinntekter innregnet i resultatregnskapet tilsvarer faktiske nettleieinntekter korrigert for overføringskostnader til sentralnett og eiendomsskatt. Faktiske nettlei-
opptjent på balansedagen beregnes ved bruk av påløpte ytelsers metode. Positive og negative estimatavvik som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlags-
den til enhver tid fastsatte tariff, samt gebyr- og moraren-
data føres løpende over totalresultatet. Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er
mellom faktisk nettleieinntekt og tillatt inntekt utgjør
balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig
mer- eller mindreinntekt. Mer- eller mindreinntekt er ikke
eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte
balanseført. Størrelsen på denne er opplyst i note 5.
ordninger og ikke fondsbaserte ordninger som dekkes over
SKAG ERAK ENER GI
einntekter tilsvarer periodens leverte volum avregnet til teinntekter og overskudd fra leveringsplikt. Forskjellen
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
ramme tillagt overføringskostnader til sentralnettet,
drift er klassifisert som langsiktig gjeld. Andre driftsinntekter
Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn
Andre driftsinntekter inkluderer blant annet fjernvarmein-
og andre personalkostnader, og består av summen av
ntekter. Fjernvarmeinntekter har flere av de samme
periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den
egenskapene som de inntektene som ble beskrevet
beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på
under Produksjon. Skagerak Energi anvender en praktisk
pensjonsmidlene.
tilnærming etter IFRS 15 hvor inntektene fra egenprodusert og transportert fjernvarme blir bokført til det beløp
INNSKUDDSP LANER
som enheten har rett til å fakturere.
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernselskapene betaler faste bidrag til en forvalter uten ytterligere forpliktelser for selskapene etter at innskuddet er betalt.
å knytte kunden til nettet for kraft eller fjernvarme. Skag-
Innskuddene kostnadsføres som lønnskostnad.
erak Energi eier infrastrukturen og de totale kostnadene skal derfor bokføres som eiendeler i samsvar med IAS 16.
Forsknings- og utviklingskostnader
Skagerak har konkludert med at bidragene til eiendelene
Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Utgifter til
innenfor infrastruktur utgjør betalinger som skal vurderes
utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en
sammen med fastsettelse av prisen på framtidige lever-
framtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en
anser til kundene (en leveringsforpliktelse). Inntektene blir
identifiserbar immateriell eiendel.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Konsernet mottar vederlag fra kunder i forskjellige virkeområder som støtte for å bygge ut infrastruktur for
derfor bokført som inntekter over tid. Skagerak har konkludert med at det er mest korrekt å bokføre inntektene
Konsesjonsavgifter og erstatninger
over forventet levetid for tilhørende eiendeler innenfor
Det blir årlig innbetalt konsesjonsavgifter til stat og
infrastruktur.
kommuner for den økning av produksjonsevnen som innvinnes ved regulering og vannoverføringer. Konsesjon-
Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd vurderes særskilt, og blir regnskaps-
savgifter blir kostnadsført når de påløper. Konsernet betaler erstatninger til grunneiere for å få bruksrett til vannfall og grunn. I tillegg utbetales erstat-
tilskuddet er ment å dekke.
ninger til andre for skade påført skog, grunn, telenett og lignende. Erstatningsutbetalingene er dels engangsut-
S ID E — 12 7
messig behandlet som en korreksjon til den posten
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
betalinger og dels løpende i form av utbetalinger eller plikt
er satt til 1,3 øre per kWh. Overskuddsskatt kan avregnes
til å levere erstatningskraft. Nåverdien av forpliktelsene
mot betalt naturressursskatt. Den andelen av natur-
knyttet til årlige erstatninger og frikraft er klassifisert som
ressursskatten som overstiger overskuddsskatt, kan fram-
avsetning for forpliktelser. Årlige betalinger føres som
føres med renter til senere år, og blir balanseført som en
andre driftskostnader, mens engangsoppgjør regnskaps-
forskuddsbetalt skatt (rentebærende fordring).
føres mot forpliktelsen. GRUNNRENT ESKAT T
er overskuddsavhengig og utgjør 37
SKAG ERAK ENER GI
Eiendomsskatt
prosent av netto grunnrenteinntekt beregnet for hvert
Eiendomsskatt for kraftverk blir beregnet på grunnlag av
enkelt kraftverk. Grunnrenteinntekten blir beregnet på
faktisk produksjon, med fradrag for faktiske driftskost-
grunnlag av det enkelte verkets produksjon time for time,
nader og betalt grunnrenteskatt i det enkelte kraftverk.
multiplisert med spotprisen i den korresponderende
Inntektssiden i eiendomsskatten er beregnet på samme
timen. For leveranser av konsesjonskraft og for kraft på
grunnlag som i grunnrentebeskatningen, med utgang-
langsiktige fysiske kontrakter over syv år brukes faktisk
spunkt i verkets produksjon time for time, multiplisert med
kontraktpris. Den beregnede inntekten reduseres med
spotprisen i den korresponderende timen. For leveranser
faktiske driftskostnader, avskrivinger og en friinntekt for
av konsesjonskraft benyttes faktisk kontraktspris.
å komme fram til skattegrunnlagets netto grunnrentein-
Eiendomsskattegrunnlaget framkommer ved å
ntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av skatte-
diskontere foregående fem års netto driftsinntekter i
messig verdi av driftsmidlene i kraftverket multiplisert med
kraftverket med fastsatt rente over all framtid, og til fradrag
en normrente fastsatt av Finansdepartementet. Norm-
kommer nåverdien av kraftverkets beregnede kostnader
renten beregnes på grunnlag av statskasseveksler med 12
til utskifting av driftsmidler. Av eiendomsskattegrunnlaget
måneders gjenstående løpetid. Rentesatsen for 2020 er
beregnes fra 0,1 prosent til 0,7 prosent eiendomsskatt til
beregnet til 0,3 prosent. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet i 2007 eller
den enkelte kommune. Eiendomsskatt presenteres som driftskostnad med unntak av eiendomsskatt på nettanlegg
senere kan samordnes mot ny positiv grunnrenteinntekt
som inngår som reduksjon i nettinntekter.
på selskaps- og konsernnivå før skatteverdien av en eventuell netto negativ grunnrenteinntekt utbetales. Negativ
Skatt
grunnrenteinntekt opparbeidet til og med 2006 kan fram-
Selskaper i konsernet som driver med vannkraft-
føres med renter mot senere positiv grunnrenteinntekt fra
produksjon, er underlagt de særskilte reglene for beskat-
samme kraftverk.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Utsatt skattefordel knyttet til framførbare underskudd
ning av kraftforetak. Konsernet må derfor beregne overskuddsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt.
er beregnet med basis i kraftverk hvor det er sannsynliggjort at skattefordel vil utnyttes innenfor en tidshorisont på
OV E R S K UDDS S K AT T
blir beregnet etter ordinære skat-
ti år, samt midlertidige forskjeller for alle kraftverk som ikke
teregler. Skattekostnaden i resultatregnskapet består
er i betalbar grunnrenteposisjon. Avsetning til utsatt grunn-
av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel.
renteskatt skjer med nominell skattesats på 37 %. Fri-
Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skatte-
inntekt behandles som en permanent forskjell i det året
messige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på
som den beregnes for, og påvirker således ikke bereg-
grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskaps-
ningen av utsatt skatt knyttet til grunnrente.
messig og skattemessig verdi, samt skattevirkninger av
Utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til over-
underskudd til framføring. Utsatt skattefordel vil bare bli
skuddsskatt motregnes dersom selskapet har juridisk
balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli
rett til å motregne de innregnede beløpene. Tilsvarende
realisert i framtiden. Skatt på poster ført i oppstilling over
gjelder for utsatt skatt og utsatt skattefordel knyttet til
totalresultat er ført mot andre inntekter og kostnader og
grunnrenteskatt. Utsatte skatteposisjoner knyttet til
skatt på poster knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført
overskuddsskatt kan ikke utlignes mot utsatte skattepo-
mot egenkapitalen.
sisjoner knyttet til grunnrenteskatt. Utsatt skatt og utsatt
S ID E — 12 8
skattefordel er klassifisert som henholdsvis langsiktig N AT URRE S S U RS S K ATT
er en overskuddsuavhengig skatt og
forpliktelse og immateriell eiendel. I konsernet presen-
beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjenn-
teres utsatt skatt og skattefordel brutto i henhold til IAS
omsnittlige produksjon de siste syv årene. Skattesatsen
12.
verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Reparasjoner og løpende vedlikehold innregnes i resultatet når det påløper. Hvis nye deler innregnes i
Klassifisering som kortsiktig / langsiktig
balansen, fjernes delene som ble skiftet ut og eventuell
En post i balansen klassifiseres som kortsiktig når den
gjenværende balanseført verdi innregnes som tap ved
forventes realisert innen 12 måneder etter balansedagen.
avgang.
Andre poster klassifiseres som langsiktig. Presentasjon av finansielle instrumenter i henholdsvis
Leieavtaler
kortsiktige og langsiktige poster skjer i tråd med de
Skageraks leiekontrakter omfatter hovedsakelig følgende
generelle retningslinjene for slik klassifisering. For lang-
typer eiendeler:
siktig gjeld er første års avdrag presentert som kortsiktig
Avtaler om leie av kontor- og produksjonslokaler samt leie
post.
av land og løsøre.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld
Skagerak anvender IFRS 16 Leieavtaler, der nåverdien av framtidige leiebetalinger innregnes som forpliktelse.
Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder goodwill, er
Retten til å anvende den underliggende eiendelen i leiepe-
balanseført til historisk kost i den utstrekning kriteriene for
rioden (bruksretteiendelen) innregnes med en verdi tils-
balanseføring er oppfylt. Goodwill avskrives ikke, men det
varende leieforpliktelsen justert for eventuelle forskudds-
gjennomføres en nedskrivingstest årlig.
betalinger og/eller utsatte leiebetalinger, som en eiendel. Brukesretteiendelen og leieforpliktelsen blir ikke vist på
Varige driftsmidler
egne linjer i balanseoppstillingen, men framkommer i egen
Investeringer i produksjonsanlegg og andre varige drifts-
note.
midler innregnes til anskaffelseskost, fratrukket akkumul-
Avskriving av brukesretteiendelen og rentekostnader
erte av- og nedskrivinger. Avskrivingene starter når eien-
på leieforpliktelser er innregnet i resultatregnskapet. Den
delene er tilgjengelig for bruk. Anskaffelseskost for varige
totale kontantutbetalingen består av hovedstol og rent-
driftsmidler inkluderer utgifter for å anskaffe eller utvikle
edel. Begge effektene er presentert som kontantstrøm fra
eiendelen for bruk.
finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen.
Lånekostnader for større investeringer blir beregnet
En leieforpliktelse blir revurdert under gitte hendelser og omstendigheter som ved endring i leiebetingelser,
i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens
endringer i framtidige leiebetalinger som følge av endringer
øvrige utgifter som forventes å gi framtidige økonomiske
av en indeks eller rente som inngår i fastsettelse av betalt
fordeler blir balanseført. Ved tidsbegrensede konses-
beløp. Generelt vil endringen som følge av remåling av forp-
joner, avsettes det for fjerningsforpliktelser. Det føres en
liktelsen bli justert mot bruksretteiendelen med et tilsvar-
motpost i økt balanseført verdi av den aktuelle anleggsin-
ende beløp.
Påløpte kostnader til egne investeringsarbeider i konsernet balanseføres. Anskaffelseskost består kun
I henhold til reglene for innregningsunntak i IFRS 16 (§5) innregnes ikke kortsiktige leieavtaler og leieavtaler
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
og balanseført. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt
vesteringen, og denne avskrives over konsesjonsperioden.
SKAG ERAK ENER GI
Immaterielle eiendeler
der underliggende eiendel har lav verdi.
av direkte henførbare kostnader. Indirekte kostnader balanseføres ikke. Avskriving er beregnet ved bruk av lineær metode over
Nedskrivinger Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger
årlige avskrivinger. Tomter er ikke gjenstand for avskriving.
indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare
Vannfallrettigheter er klassifisert som tomter under kraf-
balanseført verdi. Immaterielle eiendeler med udefinert
tanlegg og avskrives ikke, da det ikke foreligger hjem-
utnyttbar levetid avskrives ikke, men vurderes årlig for
fallsrett og verdiene anses som evigvarende. Periodisk
verdifall. En nedskriving resultatføres med forskjellen
vedlikehold blir balanseført med avskriving over perioden
mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinn-
fram til neste vedlikehold forventes gjennomført. Estimert
bart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av
brukstid, avskrivingsmetode og restverdi vurderes årlig.
salgskostnader og bruksverdi.
Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene
S ID E — 12 9
forventet brukstid. Restverdi hensyntas ved beregning av
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige
juridisk eller faktisk plikt, om det kan sannsynliggjøres at
kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver
denne plikten vil få økonomiske konsekvenser og at denne
rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av
forpliktelsen kan beregnes basert på pålitelige estimater.
tidligere nedskrivinger på ikke-finansielle eiendeler unntatt goodwill.
Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter regnskapsføres når selskapet
Egenkapital
blir part i kontraktsmessige betingelser knyttet til instru-
Foreslått utbytte og konsernbidrag ved avleggelsen av
mentet. Finansielle eiendeler og finansiell gjeld klassi-
regnskapet er klassifisert som egenkapital. Utbyttet og
fiseres på grunnlag av art og formål med instrumentene
konsernbidrag regnskapsføres som kortsiktig gjeld når det
til kategoriene «finansielle instrumenter vurdert til virkelig
blir vedtatt.
verdi over resultatet», «finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat» og «finansielle instru-
SKAG ERAK ENER GI
Avsetninger, betingede eiendeler og betingede
menter vurdert til amortisert kost». Første gangs inn-
forpliktelser
regning er til virkelig verdi for alle kategorier. Kategoriene
Det innregnes en avsetning bare når det er en eksister-
som er aktuelle for Skagerak er beskrevet nedenfor.
ende plikt som er resultat av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at en strøm av ressurser som omfatter økon-
F INANSIELLE INST RUMENT ER VURDERT T IL VIRKELIG VE R D I
omiske fordeler ut fra foretaket vil kreves for å gjøre opp
OVER RESULTAT ET
forpliktelsen. Avsetninger innregnes med det beløp som
• Finansielle kontrakter om kjøp og salg av energirelaterte
er uttrykk for beste estimat av de utgifter som kreves for
produkter.
å gjøre opp den eksisterende plikten på balansedagen.
• Rentebytteavtaler
Dersom vesentlig, tas det hensyn til tidsverdien av penger
• Andre finansielle instrumenter holdt for handelsformål
ved beregning av avsetningens størrelse. Det foretas ingen innregning av betingede eiendeler eller betingede forpliktelser.
F INANSIELLE INST RUMENT ER VURDERT T IL AMORT ISER T KOST
Eiendeler (gjeldsinstrumenter) klassifiseres i denne
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Lagerbeholdning/reservedeler
kategorien dersom kontantstrømmene fra instrumentet
Innkjøpte standardvarer og reservedeler knyttet til driften
i hovedsak gjelder renter og hovedstol, samt at Skagerak
klassifiseres som omløpsmidler, og vurderes etter FIFO til
har som intensjon å holde instrumentet til forfall. Forplik-
laveste verdis prinsipp.
telser (gjeldsinstrumenter) klassifiseres i denne kategorien med mindre instrumentet er holdt for handelsformål.
Magasinbeholdninger
For både eiendeler og forpliktelser måles instrumentene
Magasinert vann balanseføres ikke. Opplysninger om
i etterfølgende perioder til amortisert kost ved å bruke
mengde vann i magasinene er gitt i note 4.
effektiv rentes metode. Effektiv rente blir lik over hele instrumentets levetid. Kredittap på eiendeler trekkes fra
Bankinnskudd og kontanter
den bokførte verdien og innregnes i resultatet.
Kontanter og bankinnskudd inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er
P RESENTASJON AV DERIVAT ER I RESULTAT OG BALANSE
kortere enn tre måneder fra anskaffelse.
Derivater er presentert på egne linjer i balansen under
Størrelsen på bankinnskudd og kontanter i konsernet
henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater med henholdsvis
S ID E — 13 0
reflekterer at de fleste bankkonti er tilknyttet en konsern-
positive og negative virkelige verdier presenteres brutto i
kontoordning eid av Statkraft AS. Fordring og kortsiktig
balansen så langt det ikke foreligger juridisk rett til motreg-
gjeld knyttet til konsernkontoordningen er presen-
ning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil
tert på egne linjer i balansen. Linjen bankinnskudd og
bli benyttet i de løpende kontantoppgjør under kontraktene.
kontanter bør sees i sammenheng med linjene knyttet til
I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presen-
konsernkontoordningen.
teres netto i balansen. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av energiderivater på egen linje under drifts-
Usikre forpliktelser
inntekter, mens endring i verdi av finansielle derivater
Usikre forpliktelser balanseføres om det eksisterer en
presenteres på egen linje under finansposter.
Pensjoner
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med basis i den
Beregning av pensjonsforpliktelser innebærer bruk av
indirekte metoden. Dette innebærer at man i oppstill-
skjønn og estimater på en rekke parametere.
ingen tar utgangspunkt i foretakets resultat før skatt for å
Pensjonsforpliktelsene er beregnet av en uavhengig aktuar
kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis
i desember i regnskapsåret som et estimat på situas-
ordinær drift, investeringsvirksomheten og finansierings-
jonen 31.12. med utgangspunkt i påløpt ytelsesmetode.
virksomheten. Utbytte betalt til eiere og til minoritetsinter-
Ledelsen vurderer at endringer i forutsetninger og grun-
esser er presentert under finansieringsaktiviteter.
nlagsdata fram mot balansedagen ikke vil ha vesentlig
Vurderinger, estimater og forutsetninger
effekt på tallene. Diskonteringsrenten er satt med grunnlag i obli-
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Kontantstrømoppstilling
gasjoner med fortrinnsrett (OMF). Ledelsen vurderer at OMF-markedet representerer et tilstrekkelig dypt og likvid marked med relevante løpetider som kvalifiserer for
Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har
referanserente i henhold til IAS 19. Se note 20 for ytter-
selskapets ledelse utøvd skjønn på de følgende områder
ligere informasjon om pensjoner. I noten er det også vist
der dette har hatt vesentlig betydning for hvilke beløp som
hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste
har blitt innregnet i konsernets resultat og balanse:
forutsetningene.
Estimater og forutsetninger
Varige driftsmidler
De viktigste antagelser vedrørende framtidige hendelser
Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid, og
og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater på
dette danner grunnlaget for årlige avskrivinger i resul-
balansedagen, og som kan ha betydelig risiko for vesen-
tatregnskapet. Forventet levetid estimeres på bakgrunn av
tlige endringer i innregnede beløp av eiendeler og forplik-
erfaring, historikk og skjønnsmessig vurderinger og just-
telser innenfor det kommende regnskapsåret, er diskutert
eres dersom det oppstår endringer i slike estimater. Det
nedenfor.
tas hensyn til restverdi ved fastsettelse av avskrivinger, der
SKAG ERAK ENER GI
Skjønnsmessige vurderinger
vurdering av restverdi også er gjenstand for estimater. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Goodwill
basert på forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare
Goodwill testes årlig for nedskriving i tråd med IAS 36. Det
i markedet. Dette gjelder særlig ved verdsettelse av lang-
er utviklet en kontantstrømbasert modell for verdivurdering
siktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert
av nettvirksomheten og det er denne som benyttes som
sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i
utgangspunkt for beregning av gjennvinnbart beløp.
markedet kombinert med bruk av beste skjønn.
Beregningen bygger på en rekke sentrale forutsetninger knyttet til forventede inntekter, kostnader og investeringer
Utsatt skattefordel
fra nyeste langtidsplan komplettert med framskrivinger
Balanseføring av utsatt skattefordel innebærer bruk av
etter planperioden. Videre benyttes konsernets gjel-
skjønn, og foretas i den grad det er sannsynliggjort at
dende avkastningskrav for nettvirksomhet. Den nåver-
fordelen vil bli utnyttet. Konsernet balansefører også utsatt
dien av framtidige kontantstrømmer som da framkommer,
skattefordel knyttet til grunnrentebeskatningen av netto
sammenholdes med bokførte verdier for å vurdere om det
produksjonsinntekter fra vannkraftverk. Utsatt skatte-
er grunnlag for nedskriving av goodwill.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet
fordel vedrørende negativ grunnrenteinntekt til framføring er balanseført med det beløp som forventes å komme til anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når framførbar negativ grunnrenteinntekt kan komme til anvendelse estimeres på grunnlag av forventing om fram-
Innføring av nye og endrede standarder Det er ingen nye eller endrede standarder implementert i
forventninger til framtidige kraftpriser.
2020.
S ID E — 13 1
tidige inntekter og kostnader, og er særlig avhengig av
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
S ID E — 13 2
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Noter til regnskap (Alle tall i hele 1000 kroner)
TI TTEL
SIDE
Note 1
Viktige enkelthendelser ������������������������������������������������������������������������ 134
Note 2
Resultat per forretningsområde ������������������������������������������������������������� 134
Note 3
Kraftsalgsinntekter ������������������������������������������������������������������������������ 135
Note 4
Magasinbeholdning og produksjon ��������������������������������������������������������� 135
Note 5
Nettinntekter ��������������������������������������������������������������������������������������� 136
Note 6
Andre driftsinntekter ����������������������������������������������������������������������������� 136
Note 7
Lønn og andre personalkostnader ���������������������������������������������������������� 137
Note 8
Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter ���������������������������������������������������� 138
Note 9
Andre driftskostnader ��������������������������������������������������������������������������� 138
Note 10
Finansposter ��������������������������������������������������������������������������������������� 139
Note 11
Skatter ����������������������������������������������������������������������������������������������� 140
Note 12
Immaterielle eiendeler �������������������������������������������������������������������������� 142
Note 13
Varige driftsmidler �������������������������������������������������������������������������������� 143
Note 14
Eierandeler i datter- og tilknyttede selskap ���������������������������������������������� 146 Øvrige finansielle anleggsmidler ������������������������������������������������������������ 147 Fordringer ������������������������������������������������������������������������������������������� 147
Note 17
Leieavtaler ������������������������������������������������������������������������������������������ 148
Note 18
Likvide midler �������������������������������������������������������������������������������������� 150
Note 19
Egenkapital ����������������������������������������������������������������������������������������� 151
Note 20
Avsetning for forpliktelser ��������������������������������������������������������������������� 152
Note 21
Annen langsiktig gjeld ��������������������������������������������������������������������������� 156
Note 22
Rentebærende kortsiktig gjeld ��������������������������������������������������������������� 156
Note 23
Annen rentefri gjeld ������������������������������������������������������������������������������ 156
Note 24
Pantstillelser og garantiansvar ��������������������������������������������������������������� 157
Note 25
Finansielle instrumenter ����������������������������������������������������������������������� 157
Note 26
Finansielle eiendeler og forpliktelser ������������������������������������������������������ 158
Note 27
Markedsmessig og finansiell risiko ��������������������������������������������������������� 160
Note 28
Nærstående parter ������������������������������������������������������������������������������ 161
Note 29
Andre forhold ��������������������������������������������������������������������������������������� 165
Note 30
Hendelser etter balansedagen ��������������������������������������������������������������� 165
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Note 15 Note 16
SKAG ERAK ENER GI
NR.
S ID E — 13 3
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 1
Viktige enkelthendelser
Skagerak Energi AS har i 2020 solgt sin eierandel på 14,9 % i Fjordkraft Holding ASA.
Note 2
Resultat per forretningsområde
SKAG ERAK ENER GI
2020 Forretningsområder Netto driftsinntekter Driftskostnader Avskrivinger Driftsresultat Sysselsatt kapital 1) Varige driftsmidler
Kraftproduksjon 709 437 495 235 169 244 44 957 4 994 685 5 411 059
Nettvirksomhet 1 207 693 498 766 238 338 470 589 5 376 598 5 596 459
Fjernvarme 94 584 72 371 31 648 -9 435 669 929 652 409
Annet/ elim. 2) 1 233 48 223 47 968 -94 958 736 456 340 023
Konsern 2 012 946 1 114 596 487 198 411 153 11 777 668 11 999 951
2019 Forretningsområder Netto driftsinntekter Driftskostnader Avskrivinger Driftsresultat
Kraftproduksjon 1 953 433 453 739 161 334 1 338 359
Nettvirksomhet 1 138 474 459 436 258 501 420 537
Fjernvarme 124 685 82 368 29 970 12 347
Annet/ elim. 2) -6 845 39 062 43 932 -89 839
Konsern 3 209 747 1 034 605 493 737 1 681 404
Sysselsatt kapital 1) Varige driftsmidler
4 233 063 5 318 873
5 127 833 5 138 887
695 585 669 583
1 635 436 351 648
11 691 917 11 478 992
Syssselsatt kapital = Egenkapital + Lang-/kortsiktig rentebærende gjeld og gjeld i konsernkto.ordning - Bankinnskudd, kontanter og fordring i konsernkto.ordning - Rentebærende fordringer - Korts. invest. og invest. i tilknyttet selskap 2) Annet/elim. omfatter Skagerak Energi AS, Skagerak Energipartner AS og eliminerings- og konsernposteringer 1)
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
S ID E — 13 4
Kraftsalgsinntekter
Skagerak optimaliserer sin kraftproduksjon på lang sikt ved å disponere de fysiske vannressursene i forhold til spotpris (område pris), og ved å optimalisere uttaket på de bilaterale kontraktene. KO NS E R N
SKAGERAK ENERGI AS
2020 628 785 58 296 687 081
2019 1 858 040 41 527 1 899 567
Produksjon til spotpriser 1) Industrikontrakter og konsesjonskraft Porteføljeverdi
5 203 40 681 732 966
8 883 46 975 1 955 425
Øvrige netto inntekter kraftsalg 2) Grønne sertifikater Sum
2020 0 0 0
2019 0 0 0
0 0 0
0 0 0
Spotpris NO2 var 98 kr/MWh i 2020, 387 kr/MWh i 2019. Regnskapsmessig oppnådd kraftpris var 109 kr/MWh i 2020 og 385 kr/MWh i 2019. Inkluderer regulerkraft. Inkluderer handelsavgifter og estimatavvik.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 3
1)
Skagerak har de neste 10 årene langsiktige leveringsforpliktelser til konsesjonskraftavtagere til selvkost/OED pris med en mengde på 0,4 TWh årlig.
Note 4
Magasinbeholdning og produksjon M AGA S I NBEHOLDNI NG
Tall i TWh
SKAG ERAK ENER GI
2)
31.12.2020 3,3
P RODUKSJON 31.12.2019 2,9
Maks kapasitet 3,8
2020 6,4
2019 4,9
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Årsproduksjonen i 2020 er ca. 10 % høyere enn middelproduksjon for Skagerak Kraft. Tilsiget i 2020 ble 7,5 TWh.
Middel 5,8
S ID E — 13 5
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 5
Nettinntekter
KONS E R N 2020 1 797 891 -604 910 -12 458 1 180 523
SKAGERAK ENERGI AS 2019 1 860 963 -644 181 -10 556 1 206 226
2020 0 0 0 0
Fakturerte overføringsinntekter Overføringskostnad fra overliggende nett Eiendomsskatt nettanlegg Sum
20 19 0 0 0 0
I henhold til forskrift til energiloven gis separat regnskapsinformasjon om resultatenhetene innen regionalt og lokalt distribusjonsnett (monopolvirksomhet) for Skagerak Nett AS. Årets tall blir endelig avregnet året etter.
Re gio n a lt d istrib u sjo n sn e tt SKAG ERAK ENER GI
2020 263 515 166 361 97 155 1 562 495 6,2 %
Netto driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Avkastningsgrunnlag 1) Avkastning gjennomsnittlig nettkapital
Lokalt distribusjonsnett 2019 343 144 170 140 173 004 1 408 338 12,3 %
2020 924 092 512 257 411 835 3 145 130 13,1 %
2019 770 733 501 270 269 463 2 974 252 9,1 %
Avkastningsgrunnlaget beregnes som gjennomsnittlig driftsmidler + 1% påslag for netto arbeidskapital
1)
Akkumulert merinntekt iht. NVEs inntektsrammeregulering utgjør per 31.12.2020 297,9 millioner kroner (per 31.12.2019 147,1 millioner kroner).
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Note 6
Andre driftsinntekter
KONS E R N 2020 92 340 104 072 196 412
SKAGERAK ENERGI AS 2019 122 112 92 695 214 807
Andre driftsinntekter knyttet til virksomhet innenfor: -fjernvarme -annet/eliminering Sum
2020
20 19
0 202 507 202 507
0 181 597 181 597
S ID E — 13 6
Lønn og andre personalkostnader
KO NS E R N 2020 480 183 63 001 44 619 17 413 24 533 -181 782 447 967 619,0
SKAGERAK ENERGI AS 2019 457 224 66 218 -23 142 21 439 20 978 -154 754 387 963 599,5
2020 98 579 13 262 4 772 6 677 0 -3 395 119 895 104,4
Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arb.g.avgift Andre ytelser Lønns- og personalkostnader deleide kraftverk Balanseførte lønnskostnader 1) Sum Gjennomsnittlig antall årsverk 2)
2019 97 866 14 041 -4 512 7 661 0 -2 536 112 518 101,5
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 7
Balanseførte lønnskostnader knytter seg til egne ansattes arbeid på investeringsprosjekter i konsernet. Gjennomsnittlig antall årsverk er beregnet på grunnlag av årsverk per 31.12.2020 og 31.12.2019
1) 2)
L ØNN OG A NDRE Y TELS ER LEDENDE A NS ATTE Lønn 2 426 1 728 1 724 1 475 371 212 1 853 1 853
Naturalytelser 150 163 158 160 2 2 166 158
Sum 2019 0 1 824 1 814 1 583 0 0 1 945 1 953
Pensjonsopptjening 1) Jens Bjørn Staff, konsernsjef 2)6) Barbro Malmgren, konserndirektør HR og HMS 3) Øystein Disch Olsrød, konserndirektør økonomi og finans 6) Kristian Norheim, konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt 6) Øystein K. Sæther, konserndirektør innovasjon og forretningsutvikling 4)6) Espen Behring, konserndirektør digitalisering og IT 5) Geir Kulås, konserndirektør produksjon og energiforvaltning Øivind Askvik, konserndirektør Nett 6)
2020 101 520 132 133 38 49 308 132
2019 0 526 130 130 0 0 324 130
Godtgjørelse til styret 1) Hilde Bakken, styrets leder Rolf Erling Andersen, nestleder Øystein Kåre Beyer, styremedlem Kristin Steenfeldt-Foss, styremedlem Christina Endresen, styremedlem Asbjørn Grundt, styremedlem Gunnar Møane, ansattevalgt styremedlem Kjersti Haugen, ansattevalgt styremedlem Trond Erling Johansen, ansattvalgt styremedlem
2020 0 138 92 0 47 0 92 92 92
2019 0 135 90 0 0 0 90 90 90
2) 3)
S ID E — 13 7
Gjelder konsernledelse og styre per 31.12.2020. Tiltrådte stillingen 25.03.2020. Konserndirektør organisasjon i perioden 01.01.-31.10.2020. Konstituert konserndirektør HR og HMS i perioden 01.11.-31.12.2020. 4) Konstituert konserndirektør innovasjon og forretningsutvikling i perioden 15.09.-31.12.2020. 5) Konstituert konserndirektør digitalisering og IT i perioden 01.11.-31.12.2020. 6) Gjelder bedriftens innskudd til innskuddsbasert pensjonsordning 1)
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Sum 2020 2 576 1 891 1 882 1 635 373 214 2 019 2 012
Lønn og andre ytelser 1) Jens Bjørn Staff, konsernsjef 2) Barbro Malmgren, konserndirektør HR og HMS 3) Øystein Disch Olsrød, konserndirektør økonomi og finans Kristian Norheim, konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt Øystein K. Sæther, konserndirektør innovasjon og forretningsutvikling 4) Espen Behring, konserndirektør digitalisering og IT 5) Geir Kulås, konserndirektør produksjon og energiforvaltning Øivind Askvik, konserndirektør Nett
SKAG ERAK ENER GI
Pensjonskostnader er nærmere beskrevet i note 20.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Alle beløp er eksklusiv arbeidsgiveravgift. For styrerepresentantene valgt av de ansatte er det kun oppgitt styrehonorar. Konsernsjef har avtale om 12 måneders etterlønn dersom selskapet ønsker å avvikle arbeidsforholdet. Konsernledelsen har ikke mottatt godtgjørelse eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern enn det som er vist over. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styret eller andre valgte selskapsorganer. Til opplysning har alle ansatte i Skagerak konsernet mulighet til å søke lån i Skageraks Pensjonskasse. Konsernledelsen omfattes av de generelle pensjonsordningene i selskapet som beskrevet i pensjonsnoten, se note 20.
SKAG ERAK ENER GI
For deler av konsernledelsen, er det inngått avtale om en supplerende pensjonsordning og gruppelivsforsikring for lønn utover 12 G. Dette gjelder for Barbro Malmgren og Geir Kulås. I perioden mellom 62 og 67 år har Barbro Malmgren avtale som innebærer en gjensidig rett til nedtrapping av arbeidsoppgaver og arbeidsvederlag. Den øvrige konsernledelsen som ikke inngår i den supplerende pensjons- og forsikringsordningen, kompenseres med tillegg i lønn.
Note 8
Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter
KONS E R N
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2020 81 279 39 612 120 891
Note 9
SKAGERAK ENERGI AS 2019 76 651 38 576 115 227
Eiendomsskatt Konsesjonsavgifter Sum
20 19 0 0 0
Andre driftskostnader
KONS E R N
S ID E — 13 8
2020 76 605 245 829 4 500 85 238 10 028 123 536 545 737
2020 0 0 0
SKAGERAK ENERGI AS 2019 87 627 216 018 9 592 89 644 12 931 115 602 531 415
Materiell Fremmedytelser Tap på fordringer Kostnader deleide kraftverk og reguleringsforeninger Erstatninger Øvrige driftskostnader Sum
2020 23 111 75 736 0 0 0 26 983 125 831
20 19 19 690 61 356 0 0 0 29 412 110 459
KO NS E R N
SKAGERAK ENERGI AS 2020 1 062 290 77 315 1 745
2019 983 176 56 108 1 323
Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning Øvrig tjenester Sum
2020 313 0 18 7 338
2019 267 0 13 10 290
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Honorar til revisor fordeler seg som følger:
Linjen for lovpålagt revisjon inneholder avtalt honorar samt kostnadsført revisjonsrelaterte tjenester. Resterende linjer er kostnadsført i året. Alle beløp er eksl. mva. SKAG ERAK ENER GI
Note 10
Finansposter
KO NS E R N
SKAGERAK ENERGI AS 2018
2019
2018
2 578 -329 562 078
4 279 6 315 1 021 015
Finansinntekter Konserninterne renteinntekter (inkl. Statkraft-konsern) Andre renteinntekter Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert
136 070 604 561 578
148 169 86 1 127 380
46 639 11 436 622 402
0 10 066 1 041 674
Utbytte Andre finansinntekter Sum
46 631 0 744 883
0 2 1 275 636
-112 794 -24 352 -10 309 -147 454
-120 259 -35 157 -12 110 -167 525
Finanskostnader Konserninterne rentekostnader (inkl. Statkraft-konsern) Andre rentekostnader Andre finanskostnader Sum
-114 970 -5 619 -125 -120 714
-125 047 -6 077 -138 -131 262
-272 520 -5 053 -277 573
272 520 -884 271 636
Urealisert verdiendring verdipapirer, rente- og valutakontrakter Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, urealisert Rentebytteavtaler, verdiendring Sum
-272 520 0 -272 520
272 520 0 272 520
197 375
1 145 785
Sum
351 649
1 416 895
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2019
Skagerak Energi AS har i 2020 solgt sine resterende aksjer i Fjordkraft Holding ASA. Nedsalg i 2019 og at Skagerak da ikke lenger var representert i styret, medførte at selskapet i ettertid ble behandlet som et finansielt instrument iht. IFRS med kroner i realisert gevinst ved nedsalget samt gevinst som følge av endret innregningsprinsipp på 559 millioner kroner.
S ID E — 13 9
endring i virkelig verdi over resultat. I 2019 inkluderer linjen Verdipapirer likviditet, gevinst og tap, realisert 462 millioner
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 11
Skatter
KONS E R N 2020 23 754 -20 887 39 589 36 114 -938 77 633
SKAGERAK ENERGI AS 2019 270 228 366 018 68 879 16 406 955 722 487
Betalbar skatt alminnelig inntekt Betalbar grunnrenteskatt Endring utsatt skatt alminnelig inntekt Endring utsatt skatt på grunnrente For lite/for mye avsatt skatt tidligere år Resultatført skattekostnad
2020 -6 600 0 82 574 0 0 75 974
20 19 68 162 0 -2 655 0 0 65 506
De lave kraftprisene gjennom 2020 gjør at betalbar grunnrenteskatt for Skagerak Energi konsern blir negativ, denne kommer til utbetaling. Friinntekten for 2020 øker grunnrenteskatt til utbetaling med 4,5 millioner kroner. For 2019 reduserte friinnteken den betalbare grunnrenteskatten med 12,7 millioner kroner. SKAG ERAK ENER GI
KONS E R N 2020 134 619 -74 138 2 863 0 -938 -20 887 36 114 77 633 12,7 %
SKAGERAK ENERGI AS 2019 632 309 -296 843 3 641 0 955 366 018 16 406 722 487 25,1 %
22 % skatt av resultat før skatt Effekt skattefrie inntekter inkl. utbytte Effekt ikke fradragsberettigede kostnader Effekt av endrede skatteregler For lite/for mye avsatt skatt tidligere år Betalbar grunnrenteskatt Endring utsatt skatt grunnrente Resultatført skattekostnad Effektiv skattesats
2020 149 077 -73 866 763 0 0 0 0 75 974 11,2 %
20 19 376 858 -316 179 1 379 3 448 0 0 0 65 506 3,8 %
Nedenfor er det for morselskapet vist hvordan man kommer fra regnskapsmessig resultat til skattegrunnlag for beregning av overskuddsskatt. ÅR S R AP PO R T 2 02 0
SKAGERAK ENERGI AS
Resultat før skattekostnad Skattefrie inntekter inkl. utbytte Ikke fradragsberetigede kostnader Endring av midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Skattesats Beregnet overskuddsskatt Balanseført betalbar skatt
Betalbar skatt til gode er ført som kortsiktig fordring, se note 16.
2020 677 622 -335 755 3 470 -375 336 -30 000 22 % -6 600 -6 600
2019 1 712 993 -1 437 177 6 268 27 743 309 826 22 % 68 162 68 162
S ID E — 14 0
Kravet er oppgjort. Skagerak Energi påklaget vedtaket til Skatteklagenemda i 2018. Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt på balansedagen: Utsatt skattefordel:
KO NS E R N
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 -257 -2 990 -15 482 -560 -59 120 -40 694 -119 103 22 % -26 203 -6 352 -6 352 37 % -2 350 -28 553
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Derivater Anleggsmidler Pensjonsforpliktelser Andre langsiktig poster Framførbart underskudd/godtgjørelse/rentebegrensningsregelen Midlertidige forskjeller og framførb. underskudd Anvendt skattesats Utsatt skattefordel (-) Midlertidige forskjeller grunnrente Grunnlag utsatt skatt grunnrente Anvendt skattesats Utsatt skattefordel grunnrente (-) Balanseført utsatt skattefordel per 31.12 (-)
31.12.2020 0 0 0 0 0 0 0 22 % 0 0 0 0% 0 0
31.12.2019 -415 235 0 187 073 368 321 -162 615 0 -22 456 22 % -4 940 0 0 0% 0 -4 940
SKAG ERAK ENER GI
31.12.2020 -399 -8 043 -8 781 -5 240 -61 503 -43 986 -127 951 22 % -28 149 -5 916 -5 916 37 % -2 189 -30 338
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Skagerak Energi har mottatt vedtak om endret skatteoppgjør for 2008 og 2009 vedrørende tap knyttet til Telenor Cinclus.
Utsatt skattefordel er balanseført til full nominell verdi, da alle langtidsprognoser viser at konsernet vil få skattbare overskudd. Utsatt skattefordel er balanseført med utgangspunkt i framtidig inntjening.
KO NS E R N 31.12.2019 -14 747 2 064 519 090 626 314 -383 051 749 670 22 % 164 928 491 891 -473 364 18 527 37 % 6 855 171 784
Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Derivater Anleggsmidler Pensjonsforpliktelser Andre langsiktig poster Midlertidige forskjeller og framførb. underskudd Anvendt skattesats Utsatt skatt Midlertidige forskjeller grunnrente Framførbar negativ grunnrente Grunnlag utsatt skatt grunnrente Anvendt skattesats Utsatt skatt på grunnrente Balanseført utsatt skatt per 31.12
31.12.2020 -57 242 0 174 256 404 592 -150 889 370 717 22 % 81 558 0 0 0 0% 0 81 558
31.12.2019 0 0 0 0 0 0 22 % 0 0 0 0 0% 0 0
S ID E — 14 1
31.12.2020 -11 478 0 687 287 588 425 -416 739 847 495 22 % 186 450 503 627 -406 669 96 958 37 % 35 875 222 325
SKAGERAK ENERGI AS
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Utsatt skatt:
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 12
Immaterielle eiendeler
KONS E R N 31.12.2020 30 338 209 262 4 125 243 725
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 28 553 209 262 4 500 242 315
Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum
SKAG ERAK ENER GI
31.12.2020 0 0 0 0
31.12.20 19 4 940 0 0 4 940
Sum 213 762 -375 213 387
Utsatt skattefordel er nærmere omtalt i note 11.
Konsern Balanseført verdi per 01.01 Avskrivinger Balanseført verdi per 31.12
Goodwill 209 262 0 209 262
Andre immaterielle eiendeler 4 500 -375 4 125
Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivinger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12
333 513 -124 251 209 262
4 500 -375 4 125
338 013 -124 626 213 387
Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilgang ved oppkjøp Balanseført verdi per 31.12
Goodwill 206 062 3 200 209 262
Andre immaterielle eiendeler 0 4 500 4 500
Sum 206 062 7 700 213 762
Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivinger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12
333 513 -124 251 209 262
4 500 0 4 500
338 013 -124 251 213 762
2020
2019
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Goodwill er relatert til erverv av nettvirksomheter i Vestfold i årene 1998-2000 (206,1 millioner kroner) og kjøp av Hjartdal Elverk AS i 2019 (3,2 millioner kroner). Merverdi ved tidligere oppkjøp av nettselskaper i Vestfold (1998-2000) er henført til henholdsvis nettanlegg og goodwill. Den underliggende nettvirksomheten vurderes å være av meget langsiktig karakter. Merverdien ved mer effektiv nettdrift, reduserte kostnader til ledelse og intern tjenesteproduksjon med mer, forventes å ha samme varighet som selve virksomheten. Merverdi ved kjøp av aksjer i Hjartdal Elverk AS er henført til aksjer, kundeportefølje og goodwill. Merverdier er balanseført da det er sannsylig at eiendelene vil gi økonomiske fordeler.
S ID E — 14 2
Varige driftsmidler
2020 Skagerak Energi AS Balanseført verdi per 01.01 Tlgang Overført mellom anleggsgrupper Avgang Avskrivinger Avgang akkumulerte av- og nedskrivinger Balanseført verdi per 31.12 Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivinger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12
Skagerak Energi AS Balanseført verdi per 01.01 Tlgang Overført mellom anleggsgrupper Avgang Avskrivninger Avgang akkumulerte av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31.12 Anskaffelseskost per 31.12 Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12
Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 179 581 0 22 050 -11 692 -23 207 10 731 177 464
Sum 185 055 27 138 0 -11 692 -23 207 10 731 188 024
10 561 0 10 561
340 068 -162 605 177 464
350 629 -162 605 188 024
Anlegg under utførelse 22 917 26 709 -44 152 0 0 0 5 474
Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 155 726 0 44 152 -14 695 -19 959 14 357 179 581
Sum 178 643 26 709 0 -14 695 -19 959 14 357 185 055
5 474 0 5 474
329 710 -150 129 179 581
335 184 -150 129 185 055
SKAG ERAK ENER GI
2019
Anlegg under utførelse 5 474 27 138 -22 050 0 0 0 10 561
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 13
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 S ID E — 14 3
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
2020 Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilgang Overført mellom anleggsgrupper Avgang Balanseførte låneutgifter Avskrivinger Avgang akk. av- og nedskrivinger Balanseført verdi per 31.12 Anskaffelseskost per 31.12 Akk. av- og nedskrivinger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12
SKAG ERAK ENER GI
Anskaffelseskost per 31.12 Akk. av- og nedskrivinger per 31.12 Balanseført verdi per 31.12 Forventet økonomisk levetid Avskrivingsplan
Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 537 154 0 99 886 -106 234 0 -94 132 103 463 540 136
Sum 11 264 321 1 013 776 0 -703 994 295 -461 216 687 422 11 800 604
Nettanlegg 1) 4 617 008 0 519 380 -566 637 0 -184 145 566 443 4 952 050
Kraftanlegg 2) 5 073 872 0 106 417 -25 021 0 -159 368 15 181 5 011 081
9 321 621 -4 369 572 4 952 050
10 784 290 -5 773 208 5 011 081
877 294 -339 828 537 465
759 871 0 759 871
1 161 111 -620 974 540 136
22 904 186 -11 103 583 11 800 604
Nettanlegg 1) 4 183 454 0 67 587 582 153 -235 375 0 -201 485 220 674 4 617 008
Kraftanlegg 2) 5 091 883 0 0 133 713 -304 0 -151 520 101 5 073 872
Varmeanlegg 536 597 0 1 216 32 850 -2 244 0 -22 732 1 427 547 114
Anlegg under utførelse 429 251 952 785 0 -893 168 0 305 0 0 489 174
Bygg, annen fast eiendom og løsøre 3) 477 414 0 8 514 144 452 -25 577 0 -92 695 25 047 537 154
Sum 10 718 598 952 785 77 317 0 -263 499 305 -468 433 247 249 11 264 321
9 368 877 -4 751 869 4 617 008
10 702 893 -5 629 021 5 073 872
865 615 -318 501 547 114
489 174 0 489 174
1 167 550 -630 396 537 154
22 594 110 -11 329 789 11 264 321
3-60 år Lineær
5-100 år Lineær
20-50 år Lineær
Avskrives ikke
3-50 år Lineær
2019 Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilgang Tilgang ved oppkjøp Overført mellom anleggsgrupper Avgang Balanseførte låneutgifter Avskrivinger Avgang akk. av- og nedskrivinger Balanseført verdi per 31.12
Anlegg under utførelse 489 174 1 013 776 -743 373 0 295 0 0 759 871
Varmeanlegg 547 114 0 17 690 -6 103 0 -23 571 2 335 537 465
Tomter knyttet til nettanlegg klassifiseres sammen med nettanlegg, men avskrives ikke. Fallrettigheter og tomter knyttet til kraftanlegg klassifiseres sammen med kraftanlegg, men avskrives ikke. 3) Tomter knyttet til bygg og annen fast eiendom klassifiseres sammen med disse, men avskrives ikke. 1) 2)
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Etter vurderinger foretatt av AMS-prosjektet og seksjon for Teknologi og innovasjon i Skagerak Nett AS er faktisk levetid vurdert å være 18 år (økt med 3 år) for målerutstyr og 7 år (økt med 2 år) for innsamlingsutstyr. Utstyret inngår i gruppen for nettanlegg. Endring i avskrivingsplan fordeler virkningen over gjenværende avskrivingstid (“knekkpunktmetoden”) og er innført fra 01.01.2020 med en reduksjon i årets avskrivinger på cirka 16 millioner kroner. Konsernet har mottatt 0,2 millioner kroner i ENOVA tilskudd knyttet til varmeanlegg i 2020 (6,0 millioner kroner i 2019). Deleide kraftverk Kraftverk med videre hvor det er delt eierskap med andre, eller hvor fylkeskommuner m.v. har rettigheter til å ta ut og disponere en andel av kraftproduksjonen mot kostnadsdekning, er ført opp etter fradrag for verdien av de andres rettigheter beregnet som deres relative andel av uttak av kraft. Fylkeskommuner og offentlig eide energiselskaper har følgende rettigheter til uttak av kraft i kraftanlegg som driftes av Skagerak:
S ID E — 14 4
Sundsbarm Bagn
Andres andeler 8,50% 20,00%
Bagn Finndøla Folgefonnverkene Hekni Otra Kraft Ulla-Førre Otteraaens Brugseierforening 1) Sira-Kvina Skollenborg 2) Sundsbarm Svelgfoss Sum
Eierandel 80,00% 50,00% 14,94% 33,33% 31,40% 1,49% 14,60% 91,50% 23,94%
Varige driftsmidler 213 939 88 515 147 643 96 763 363 975 24 178 275 981 658 977 71 880 294 731 135 647 2 372 229
Andre eiendeler
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
5 303
-5
-6 099
35 517
-29 789
1 827 23 678 5 945
-19 751 -6 113
72 270
-5
-61 752
Sum 213 939 87 714 147 643 96 763 369 703 24 178 277 808 662 904 71 712 294 731 135 647 2 382 742
SKAG ERAK ENER GI
Skageraks eierskap i Otteraaens Brugseierforening består av andeler via Otra Kraft DA (31,4 %) og Hekni Kraftverk (33,33 %). Driftsinntekter og kostnader fordeles etter eierandeler for de ulike reguleringene. 2) Skageraks eierandel i Skollenborg kraftverk er 48,5 % av produksjonsanlegg og 36,03 % av damanlegg. Eierandelen gir Skagerak rettighet til 30,8 % av produsert energi. Ansvaret for langsiktig gjeld følger eierandelene for anlegg. 1)
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Skagerak konsern har medtatt følgende balanseposter i deleide kraftverk:
Varige driftsmidler i Hekni, Folgefonnverkene, Ulla-Førre, Sundsbarm, Bagn og Svelgfoss blir balanseført og avskrevet direkte i Skagerak Krafts regnskap. Andel av omløpsmidler og gjeld i disse deleide verkene innarbeides ikke da de anses som uvesentlige. Deleide kraftverk er innarbeidet i konsernresultatet med følgende beløp:
Otra Kraft 8 004 10 720 18 724 21 663 -2 939 1 610 15 823 6 524 12 285 36 242 -39 181 41 38 2 -39 178
Øvrige kraftverk 12 475 3 962 16 437 14 083 2 354 6 367 42 437 10 481 42 258 101 543 -99 189 159 9 149 -99 040
Sum 2020 24 723 21 843 46 566 51 271 -4 705 20 285 67 441 25 962 65 375 179 064 -183 769 -1 450 -1 173 -278 -184 047
Sum 2019 24 636 21 606 46 242 42 916 3 326 20 767 65 647 24 927 75 148 186 489 -183 163 569 36 533 -182 630
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Kraftsalgsinntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Overføringskostnader Netto driftsinntekter Lønnskostnader Avskrivinger Konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Netto
Sira-Kvina 4 244 7 162 11 406 15 526 -4 120 12 309 9 180 8 957 10 833 41 280 -45 400 -1 650 -1 220 -429 -45 829
Kraftsalgsinntekter i tabellen over inneholder kun konsesjonskraft, mens konsernets andel av produksjonsmengde inntektsføres direkte i Skagerak Kraft AS.
S ID E — 14 5
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 14
Eierandeler i datter- og tilknyttede selskap
Datter- og tilknyttede selskaper eid direkte og indirekte av Skagerak Energi AS:
Aksjer i datterselskaper: Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS 5) Skagerak Varme AS Skagerak Energipartner AS 4) Aksjer i tilknyttede selskap: Laugstol AS 2) Air Liquide Skagerak AS 3) Sum
SKAG ERAK ENER GI
Aksjer i datterdatterselskap: Grunnåi Kraftverk AS Sauland Kraftverk AS Gjuvåa Kraftverk AS Skien Fjernvarme AS Aksjer i tilknyttede selskap i datterselskap: Nape Kraft AS 3) 4) 5) 1) 2) 3)
Hovedkontor
Eier- og stemmeandel 1)
Balansef. verdi
Årets resultat
Egenkapital
Porsgrunn Porsgrunn Porsgrunn Porsgrunn
100% 100% 100% 100%
2 627 457 2 066 709 158 337 5 000
72 605 231 292 -16 552 -3 267
2 479 451 1 761 527 196 045 4 712
Porsgrunn Porsgrunn
33% 49%
4 676 64 430 4 926 609
-469 3 388
71 617 -147 154
Porsgrunn Hjartdal Porsgrunn Skien
55% 67% 100% 51%
6 485 670 30 34 502
-2 081 7 -334 -6 169
40 219 1069 -304 33 698
Grimstad
49%
1 495
-234
4 404
Eier- og stemmeandel er lik på selskaps- og konsernnivå. Egenkapital per 31.12.2019. Egenkapital i henhold til foreløpig regnskap for 2020. Selskapet skiftet navn fra Hjartdalkraft AS i 2020. Selskapet skifter navn til Lede AS 01.02.2020.
Aksjer i datter- og tilknyttede selskap er behandlet etter kostmetoden i selskapsregnskapet. ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Tilknyttede selskap er representert ved morselskapets eierandel ved oppføring av resultat, mens datterselskapenes resultat er oppgitt til 100 %. Aksjer i tilknyttede selskap er behandlet etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Beregningen av årets resultatandel for tilknyttede selskaper baserer seg på prognoser for 2020.
S ID E — 14 6
Inngående balanse 2 402 14 532 72 443 89 377
Nape Kraftverk AS Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Sum
Note 15
Estimert resultatandel 2020 -234 -469 3 388 2 685
Estimatavvik 2019 0 691 0 691
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 0 68 509 871 132 901 559 1 841 200
Lån gitt til konsernselskap Øvrige langsiktige lån og fordringer Pensjonsmidler Andre aksjer og andeler Sum
31.12.2020 6 345 250 59 407 549 865 1 000 6 955 522
31.12.2019 5 445 250 44 707 509 778 901 637 6 901 372
Fordringer
KO NS E R N
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 2 601 98 764 219 650 35 098 0 108 413 20 971 485 497
Kortsiktige fordringer konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern) Kundefordringer Periodiserte inntekter Forskuddsbetalte kostnader Til gode skatt og framførbar naturressursskatt Omløpsmidler deleide kraftverk Øvrige kortsiktige fordringer Sum
31.12.2020 26 246 96 22 16 909 6 600 0 5 972 55 846
31.12.2019 36 769 425 635 15 644 0 0 4 596 58 069
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
31.12.2020 1 977 76 876 199 202 33 014 104 570 65 159 14 713 495 511
Utgående balanse 2 168 16 493 75 449 94 110
SKAG ERAK ENER GI
Note 16
Føringer mot utvidet resultat 0 3 249 -382 2 867
Øvrige finansielle anleggsmidler
KO NS E R N 31.12.2020 0 78 203 836 602 922 915 727
Mottatt utbytte 0 -1 511 0 -1 511
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Spesifikasjon av balanseførte endringer i tilknyttede selskap i Skagerak konsern:
S ID E — 14 7
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 17
Leieavtaler
Skagerak har balanseført leieavtaler i samsvar med IFRS 16.
Skagerak Energi som leietaker Bruksretteiendeler:
2020
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi AS Balanseført verdi per 01.01 Indeksregulering og andre endringer leiekontrakter Avskrivinger Balanseført verdi per 31.12
2019 Skagerak Energi AS Balanseført verdi per 01.01 Tilganger knytet til implementering av IFRS 16 per 01.01.2019 Avskrivinger Balanseført verdi per 31.12
2020
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Konsern Balanseført verdi per 01.01 Overføring mellom eiendelsklasser Nye kontrakter Indeksregulering og andre endringer leiekontrakter Avskrivinger Balanseført verdi per 31.12
2019 Konsern Balanseført verdi per 01.01 Tilganger knytet til implementering av IFRS 16 per 01.01.2019 Avskrivinger Balanseført verdi per 31.12
Tomt og annen eiendom 3 041 6 847 -1 374 8 514
Kontorbygninger 163 476 2 720 -22 924 143 272
Løsøre 77 0 -49 28
Sum 166 593 9 567 -24 347 151 814
Tomt og annen eiendom 0 4 392 -1 351 3 041
Kontorbygninger 0 186 024 -22 548 163 476
Løsøre 0 150 -73 77
Sum 0 190 567 -23 973 166 593
Tomt og annen eiendom 49 925 813 112 7 450 -2 484 55 817
Kontorbygninger 163 476 0 0 2 720 -22 924 143 272
Løsøre 1 270 -813 0 0 -199 257
Sum 214 671 0 112 10 171 -25 607 199 347
Tomt og annen eiendom 0 52 345 -2 420 49 925
Kontorbygninger 0 186 024 -22 548 163 476
Løsøre 0 1 606 -336 1 270
Sum 0 239 975 -25 304 214 671
S ID E — 14 8
KO NS E R N
3) 4) 1) 2)
SKAGERAK ENERGI AS
2020 1 586
2019 1 446
-18
-22
-4 928 -25 607 -7 766 -36 734
-5 610 -25 304 -8 345 -37 835
Inntekter fra framleie av brukesretteiendeler 1) Variable leiebetalinger som ikke er inkludert i målingen av leieforpliktelsene 2) Utgifter knyttet til kortsiktige leieavtaler og leieavtaler på eiendeler med lav verdi 2) Avskrivinger på bruksretteiendeler 3) Rentekostnader fra leieforpliktelser 4) Sum
2020 1 586
2019 1 446
-6
-5
-1 453 -24 347 -5 477 -29 698
-1 598 -23 973 -6 065 -30 195
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Beløp som er resultatført:
Presentert som Andre driftsinntekter Presentert som Andre driftskostnader Presentert som Avskrivinger Presentert som Rentekostnader
KO NS E R N 2020 22 945 7 766 30 711
SKAGERAK ENERGI AS 2019 22 075 8 345 30 420
Kontantutbetaling for leieforpliktelsens hovedstol 1) Kontantutbetaling for leieforpliktelsens rentedel 1) Sum kontantutbetaling for leieforpliktelse
2020 22 468 5 477 27 945
2019 21 480 6 065 27 545
SKAG ERAK ENER GI
Beløp som er innregnet i kontantstrømoppstillingen:
Presentert som kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
1)
Leieforpliktelser: KO NS E R N 31.12.2019
21 942
21 886
183 296 205 238
196 014 217 900
Rentebærende gjeld, kortsiktig Leieforpliktelser Rentebærende gjeld, langsiktig Leieforpliktelser Sum leieforpliktelser
31.12.2020
31.12.2019
21 427
21 431
134 759 156 186
147 656 169 087
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
31.12.2020
SKAGERAK ENERGI AS
Forfallsplan leieforpliktelser – udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer: KO NS E R N 2019 30 227 116 468 164 422 311 116
0-1 år 1-5 år 5 år og senere Sum udiskonterte leieforpliktelser per 31.12
2020 27 933 111 622 34 786 174 341
2019 27 495 105 930 58 483 191 907
S ID E — 14 9
2020 30 730 122 155 139 450 292 334
SKAGERAK ENERGI AS
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Skagerak Energi som utleier Operasjonell leieavtale: Skagerak Energi AS har framleie av lokaler i kontorbygg, og har klassifisert disse kontraktene som operasjonelle leieavtaler. Tabellen under viser en forfallsplan for innbetaling av de udiskonterte leiebetalingene. Forfallsplan for leieinnbetalinger – udiskonterte kontraktemessige kontantstrømmer:
KONS E R N
SKAGERAK ENERGI AS
SKAG ERAK ENER GI
2020 1 136 662 0 1 798
Note 18
2019 1 378 1 766 0 3 143
0-1 år 1-5 år 5 år og senere Sum udiskonterte leieinnbetalinger per 31.12
2020 1 136 662 0 1 798
2019 1 378 1 766 0 3 143
Likvide midler
Skagerak Energi AS er med i Statkraft AS sitt konsernkontosystem, dette gjelder også i det vesentlige datter- og datterdatterselskaper av Skagerak Energi AS. Fordring og gjeld til Stakraft knyttet til konserkontoordningen er bruttoført på egne linjer i balansen. Skagerak Konsern har en kassekreditt på 400 millioner kroner i Statkraft’s konsernkontoordning. Kreditten var ubenyttet per 31.12.2020.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Spesifikasjon av bankinnskudd og kontanter:
KONS E R N 31.12.2020 1 116 24 474 7 048 32 638
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 1 107 34 506 11 708 47 321
Skattetrekksmidler 1) Andre bundne midler Øvrige bankinnskudd og kontanter Sum
31.12.2020 0 1 856 2 1 858
31.12.20 19 0 2 682 2 2 684
Per 31.12.2020 er det Skagerak Varme AS og Skien Fjernvarme AS som har skattetrekkskonti, for øvrige konsernselskaper er det avgitt en bankgaranti.
1)
S ID E — 15 0
Egenkapital
Skagerak Energi AS Egenkapital per 31.12.2018 Ordinært utbytte for 2018, vedtatt og utbetalt 2019 Årets resultat Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2019 Ordinært utbytte for 2019, vedtatt og utbetalt 2020 Årets resultat Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2020
Aksjekapital 1 695 539
Overkurs 399 211
1 695 539
399 211
1 695 539
399 211
Annen egenkapital 4 350 917 -226 000 1 647 486
Sum 6 445 667 -226 000 1 647 486
79 084 5 851 487 -278 000 601 648
79 084 7 946 237 -278 000 601 648
13 913 6 189 048
13 913 8 283 798
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 19
Annen egenkapital består av tilbakeholdt resultat samt estimatavvik knyttet til pensjoner ført direkte mot egenkapitalen.
Aksjekapital 1 695 539
Overkurs 399 211
Annen egenkapital 4 009 899 -226 000 2 148 891
Minoritet 33 454 2 756
-3 690
1 695 539
399 211
204 415 6 133 514 -278 000
538 497
-3 690 40 36 250
204 455 8 264 514 -278 000
2 450 -4 226
2 450 534 271
2 867
1 695 539
399 211
Sum 6 138 102 -226 000 2 151 647
2 867 -68 34 405
-64 029 8 462 073
Antall 455 679 444 321 100 000 1 018 524 977 128 2 995 652
Pålydende 0,566 0,566 0,566 0,566 0,566 0,566
Balanseført 257 914 251 486 56 600 576 485 553 054 1 695 539
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
-63 961 6 332 917
Det er foreslått et ordinært utbytte på 80 millioner kroner for 2020.
Aksjefordeling Skien kommune A-aksjer Porsgrunn kommune A-aksjer Bamble kommune A-aksjer Statkraft Industrial Holding AS B-aksjer Statkraft Industrial Holding AS C-aksjer Sum
SKAG ERAK ENER GI
Konsern Egenkapital pr. 31.12.2018 Ordinært utbytte for 2018, vedtatt og utbetalt 2019 Årets resultat Føringer mot andre inntekter og kostnader tilknyttede selskaper Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2019 Ordinært utbytte for 2019, vedtatt og utbetalt 2020 Minoritetens andel av kapitalutvidelse Skien Fjernvarme AS Årets resultat Føringer mot andre inntekter og kostnader tilknyttede selskaper Andre inntekter og kostnader: -aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Egenkapital per 31.12.2020
Aksjekapitalen består av 2.995.652 aksjer pålydende kroner 566. Alle aksjeklasser har lik stemmerett og lik rett til utbytte. Følgende særlige bestemmelser knytter seg til de forskjellige aksjeklasser: • Vedtak om å lokalisere selskapets hovedkontor, konsernledelse, og/eller administrasjon knyttet til selskapets kraftgrunn kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av A-aksjene. • Vedtak om å lokalisere administrasjonen knyttet til selskapets nettvirksomhet og/eller sluttkundeomsetningsvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor Vestfold fylke kan bare treffes med tilslutning fra et flertall av C-aksjene.
S ID E — 15 1
produksjons- og engrosvirksomhet og/eller naturlig tilknyttet virksomhet til sted utenfor kommunene Skien og Pors-
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 20
Avsetning for forpliktelser
KONS E R N 31.12.2020 175 500 222 325 304 513 283 225 985 563
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 166 594 171 784 304 844 239 757 882 980
31.12.2020 67 339 81 558 0 1 856 150 752
Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Forpliktelse fallrettigheter Andre avsetninger for forpliktelser Sum
31.12.20 19 61 141 0 0 2 682 63 823
Spesifikasjon av forpliktelse fallrettigheter og andre avsetninger for forpliktelser: SKAG ERAK ENER GI
SKAGERAK ENERGI AS
Inngående balanse 01.01.2020 Beløp som er benyttet i perioden Utgående balanse 31.12.2020
Legale forpliktelser 0 0 0
Andre forpliktelser 2 682 -826 1 856
Sum 2 682 -826 1 856
KONSERN
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Inngående balanse 01.01.2020 Nye avsetninger i perioden Beløp som er benyttet i perioden Utgående balanse 31.12.2020
Legale forpliktelser 1 000 5 -1 000 5
Andre forpliktelser 543 601 52 174 -8 042 587 733
Sum 544 601 52 179 -9 042 587 738
Andre forpliktelser er i hovedsak forpliktelse knyttet til fallrettigheter og utsatt inntektsføring av anleggsbidrag. Fallrettigheter er evigvarende. Anleggsbidrag inntektsføres over tilhørende anleggs levetid. Pensjoner Skagerak er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Skagerak har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven. Pensjonsplanene omfatter både innskuddsplaner og ytelsesplaner. Innskuddsplaner Skageraks pensjonsordning for nyansatte i heleide selskaper er fra og med 1. mars 2016 en innskuddsordning plassert hos et eksternt forsikringsselskap. Innskuddssatsen er 6 % for pensjonsgivende lønn opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) og 18 % for pensjonsgivende lønn mellom 7,1 G og 12 G. Pensjonsinnskuddet plasseres i en felles forhåndsvalgt spareprofil, men ansatte kan i stedet velge mellom fem spareprofiler med ulik forventet avkastning og risiko. Innskuddsplanen omfatter foruten sparing til alderspensjon, også risikodekninger. Medarbeidere ansatt etter 1. mars
S ID E — 15 2
2016, og andre medarbeidere som valgte å endre sin pensjonsordning til konsernets innskuddspensjonsordning, vil også omfattes av privat avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Privat AFP er en livsvarig pensjon som tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden
Skagerak-konsernet har etablert og lukket en offentlig tjenestepensjonsordning i egen pensjonskasse, Skagerak Energi Pensjonskasse (SEPK). Ytelsesplanene omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjon. Medarbeidere som omfattes av pensjonsordningen i SEPK, vil også være omfattet av offentlig avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Offentlig AFP er alderspensjon som tidligst kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år, og som utbetales fram til fylte 67 år. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Alderspensjonen utgjør ved full opptjening 66 % av pensjonsgrunnlaget for lønn opp til 12G. Alle født i 1944 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert, noe som kan føre til en pensjonsutbetaling som er mindre enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Ansatte som slutter før pensjonsalder får en oppsatt pensjonsrettighet ved en opptjeningstid på minst tre år. Fra 1. januar 2020 ble offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP lagt om til livsvarige påslag-
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
sordninger som kommer i tillegg til folketrygden for ansatte som er født i 1963 eller senere. De som er født i årene 1954 til 1962 beholder tjenestepensjon og AFP etter regler før omlegging, men nye samordningsregler styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med den nye folketrygden. Vedtatte endringer ble vurdert å utgjøre en planendring som reduserte pensjonskostnad i konsernregnskapet for 2019 med 86 millioner kroner.
Selskapene som har sine ordninger i SEPK betaler inn en årlig premie og er ansvarlig for finansieringen av ordningen. Medarbeidere som omfattes av pensjonsordningen i SEPK betaler to prosent medlemsinnskudd til pensjonsordningen. Pensjonskassens investeringsstrategi gir rammer for kapitalforvaltningen. Forvaltningen skal alltid være innenfor gjeldende regelverk. Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhet, god risikospredning og likviditet, skal det over en lang
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi Pensjonskasse (SEPK)
tidshorisont søkes å oppnå så god avkastning som mulig. Avkastningen skal sikre at pensjonskassen er i stand til å betjene de framtidige, langsiktige pensjonsforpliktelsene. Investeringsstrategien gir klare rammer for plasseringsformer og aktivasammensetning. Forvaltningen er organisert gjennom bruk av eksterne forvaltere. Aktuarielle beregninger Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner og nåverdi av årets pensjonsopptjening blir beregnet ved bruk av påløpte ytelsers metode. Netto pensjonsforpliktelse i balansen er justert for forventet framtidig lønnsregulering fram til pensjonsalder. Beregningene tar utgangspunkt i medlemsbestand og lønnsdata ved utgangen av året.
KO NS E R N 31.12.2020 -2 469 822 3 153 001 683 179 -22 077 661 102 -175 500 836 602
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 -2 187 974 2 913 098 725 124 -20 586 704 537 -166 594 871 132
Pensjonsforpliktelser brutto Pensjonsmidler i pensjonskassene Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) Arbeidsgiveravgift - sikrede og usikrede ordninger Netto balanseførte pensjonsmidler (-forpliktelser) Pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler
31.12.2020 -657 029 1 147 877 490 848 -8 322 482 526 -67 339 549 865
31.12.2019 -617 062 1 073 254 456 192 -7 555 448 637 -61 141 509 778
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Spesifikasjon av pensjonsmidler/-forpliktelser:
S ID E — 15 3
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Bevegelse i aktuarmessige gevinster/tap innregnet i totalresultat: KONS E R N 2020 437 850 90 977 528 827 124 141 404 686
SKAGERAK ENERGI AS 2019 714 101 -276 250 437 850 104 126 333 724
2020 51 123 -17 837 33 286 10 240 23 046
Akk. beløp innregnet i totalresultat før skatt 01.01 Innregnet i perioden Akk. beløp innregnet i totalresultat før skatt 31.12 Utsatt skatt vedr. akt.messig gev./tap innregnet i totalresultat Akk. beløp innregnet i totalresultat etter skatt 31.12
20 19 152 513 -101 389 51 123 14 165 36 959
Sammensetning av pensjonsmidler i egen pensjonskasse til markedsverdi:
SKAG ERAK ENER GI
Pensjonsmidler Egenkapitalinstrumenter Rentebærende instrumenter Annet Sum
2020 1 418 850 1 261 200 472 950 3 153 001
45% 40% 15% 100%
2019 1 264 548 1 193 009 455 541 2 913 098
43% 41% 16% 100%
Spesifikasjon av pensjonskostnad: KONS E R N 2020
SKAGERAK ENERGI AS 2019
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
39 392 49 894 89 286 0 -67 194 6 961 5 554 -5 750 28 857
45 104 59 922 105 026 -85 677 -68 439 13 378 6 359 -5 910 -35 263
13 814 1 948 15 762
10 624 1 498 12 121
Ytelsesplaner Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnader på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Planendring ny offentlig tjenestepensjon Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader Arbeidsgiveravgift Tilskudd fra ansatte Årets netto pensjonskostnad ytelsesplaner Innskuddsplaner Arbeidsgivers tilskudd Arbeidsgiveravgift Årets pensjonskostnad innskuddsplaner
44 619
-23 142
Total pensjonskostnad
2020
20 19
8 909 14 040 22 949 0 -24 660 1 893 1 256 -1 022 416
10 457 16 767 27 224 -11 727 -25 156 1 937 1 474 -1 063 -7 311
3 818 538 4 356
2 453 346 2 799
4 772
-4 512
S ID E — 15 4
KO NS E R N
SKAGERAK ENERGI AS
31.12.2020
31.12.2019
413 1223
387 1223
244
204
Ytelsesordning -Aktive -Pensjonister og oppsatte Innskuddsordning -Aktive
31.12.2020 1,70 % 2,25 % 1,25 % 2,00 % 1,70 %
01.01.2020 2,30 % 2,25 % 1,25 % 2,00 % 2,30 %
31.12.2019
65 536
59 550
46
39
31.12.2019 2,30 % 2,25 % 1,25 % 2,00 % 2,30 %
01.01.2019 2,60 % 2,75 % 1,75 % 2,50 % 2,60 %
Forutsetninger per 31.12 er benyttet til beregning av netto pensjonsforpliktelser ved utgangen av året, mens forutsetninger per 01.01 er benyttet til å beregne pensjonskostnaden for året. Sensitivitetsanalyse:
Endring i årets pensjonsopptjening Endring i pensjonsforpliktelse 31.12
Diskonteringsrente +1 % -1 % -8 609 11 764 -358 098 464 614
+1 % 6 226 109 359
Årlig lønnsvekst -1 % -5 865 -74 179
+1 % 4 048 320 751
SKAG ERAK ENER GI
Økonomiske forutsetninger Årlig diskonteringsrente Lønnsregulering Regulering av løpende pensjoner Regulering av folketrygdens grunnbeløp Forventet avkastning
31.12.2020
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Medlemmer i ordningen:
Økning i G -1 % -3 374 -259 602
Sensitivitetsanalysen viser hvor mye årets pensjonsopptjening og netto pensjonsforpliktelser endrer seg ved 1 % endring i utvalgte parametere.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 S ID E — 15 5
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 21
Annen langsiktig gjeld
KONS E R N 31.12.2020 101 250 3 250 000 183 296 4 410 3 538 956
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 173 100 2 750 000 196 014 4 410 3 123 524
31.12.2020 0 3 250 000 134 759 0 3 384 759
Gjeld til kredittinstitusjoner Langsiktig gjeld Statkraft-konsern Leasingforpliktelse Annen rentebærende langsiktig gjeld Sum
31.12.20 19 0 2 750 000 147 656 0 2 897 656
Gjennomsnittlig rente på konsernets låneportefølje er 2,80 % per 31.12.2020. Markedsverdien på gjelden er 131 millioner kroner høyere enn bokført verdi per 31.12.2020. Låneporteføljen har en durasjon på 3,4 år.
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi AS har langsiktig låneramme på 6 milliarder kroner hos Statkraft AS.
Avdragsplan Skagerak Energi konsern
2021 375 600
2022 605 660
2023 650 000
2024 300 000
2025 400 000
Etter 2025 1 400 000
Forfallsoversikt leieforpliktelser se note 17.
Note 22
Rentebærende kortsiktig gjeld
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Første års avdrag langsiktig/kortsiktig gjeld beløper seg til 376 millioner kroner per 31.12.2020. Markedsverdien på 1. års avdrag langsiktig gjeld er 6 millioner kroner høyere enn bokført per 31.12.2020. Kortsiktig leieforpliktelse utgjør 22 millioner kroner.
Note 23
Annen rentefri gjeld
KONS E R N
S ID E — 15 6
31.12.2020 32 665 145 678 249 167 107 655 61 752 101 317 698 235
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 31 018 128 539 292 023 144 821 97 140 63 640 757 182
Kortsiktig gjeld til konsernselskap (inkl. Statkraft-konsern) Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Periodiserte kostnader Kortsiktig gjeld deleide kraftverk Øvrig kortsiktig gjeld Sum
31.12.2020 28 070 15 094 3 228 14 368 0 5 946 66 707
31.12.20 19 24 478 12 557 5 092 12 879 0 6 781 61 788
Pantstillelser og garantiansvar
Pantstillelser: Skien Fjernvarme AS og Grunnåi Kraftverk AS har per 31.12.2020 lån på henholdsvis 105 millioner kroner og 72 millioner kroner som det er stillet sikkerhet overfor Danske Bank med selskapets egne driftsmidler/driftstilbehør og kundefordringer. Bokført verdi av pantsatte eiendeler er henholdsvis 149 millioner kroner og 152 millioner kroner. Skagerak Energi AS med datterselskaper har avgitt negativt pant til sikkerhet for kassekreditt, bankgarantier og lån fra Statkraft AS.
Garantiansvar:
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 24
Skagerak Energi AS har avgitt garantier på til sammen 245 millioner kroner. Garantiene er stillet i forbindelse med kapitaldekning i Skagerak Energi Pensjonskasse (2 garantier på hhv. 30 og 200 millioner kroner) og ansattes billånsordning (15 millioner kroner). Skagerak konsernet har totalt 31 millioner kroner i bankgarantier som ikke er balanseført (Skagerak Energi AS 7 millioner
Note 25
SKAG ERAK ENER GI
kroner). Bankgarantier gjelder skyldig skattetrekk på 30 millioner kroner og 1 million kroner knyttet til handel på Nord Pool.
Finansielle instrumenter
Derivater forpliktelser, langsiktig KO NS E R N 31.12.2019 2 990 2 990
Rentebytteavtaler Sum virkelig verdi
31.12.2020 0 0
31.12.2019 0 0
Derivater forpliktelser, kortsiktig KO NS E R N 31.12.2020 1 979 0 1 979
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
31.12.2020 6 064 6 064
SKAGERAK ENERGI AS
SKAGERAK ENERGI AS 31.12.2019 0 10 281 10 281
Rentebytteavtaler Energiderivater Sum virkelig verdi
31.12.2020 0 0 0
31.12.2019 0 0 0
S ID E — 15 7
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 26
Finansielle eiendeler og forpliktelser
Skagerak Energis finansielle instrumenter i 2020 og 2019 består av energiderivater og rentebytteavtaler. I tillegg er det finansielle instrumenter i form av kundefordringer, leverandørgjeld, kontanter, kortsiktige likviditetsplasseringer, egenkapitalinstrumenter og lån. Innregnet verdi og virkelig verdi er lik for alle finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til amortisert kost bortsett fra for langsiktig gjeld Statkraft-konsern og første års avdrag på langsiktig gjeld, se henholdsvis note 21 og 22. Beskrivelse av kontrakter og forutsetninger for verdsettelse Kraftkontrakter Kontrakter inngått med kraftbørser verdsettes ved å anvende noterte diskonterte sluttkurser på balansedagen. For andre bilaterale kraftkontrakter fastsettes forventet framtidig kontantstrøm på basis av markedspriskurve på
SKAG ERAK ENER GI
balansedagen. Markedspriskurven fastsettes på grunnlag av noterte sluttkurser på kraftbørser. Flere kraftkontrakter refererer til områdepriser. Disse kontraktene verdsettes til noterte sluttkurser på kraftbørser. Rentederivater Verdsettelse av rentebytteavtaler skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede framtidige kontantsstrømmer diskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og diskontering av disse skjer ved bruk av observerte markedsrenter. Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene i de tilfeller hvor slike er tilgjengelige. Aksjer og andeler Aksjer og andeler er vurdert til noterte priser for likvide verdipapirer. For andre verdipapirer er verdsettelse foretatt ved diskontering av forventede framtidige kontantstrømmer. Eiendeler og forpliktelser innregnet til virkelig verdi, fordelt på nivå for virkelig verdi-måling Selskapet klassifiserer virkelig verdimålinger ved å bruke et virkelig verdi-hierarki som reflekterer betydningen av data som
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
brukes i utarbeidelsen av målingene. Virkelig verdi-hierarkiet har følgende nivåer: Nivå 1: Ikke-justerte noterte priser i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser. Nivå 2: Andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen enten direkte, det vil si som priser, eller indirekte, det vil si avledet av priser. Nivå 3: Data for eiendelen eller forpliktelsen som ikke bygger på observerbare markedsdata.
S ID E — 15 8
Skagerak Energi AS Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum
Note
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
15
0 0
0 0
1 000 1 000
1 000 1 000
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2020
Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2019 Note
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
15
900 637 900 637
0 0
1 000 1 000
901 637 901 637
Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2020 Konsern Derivater vurdert til virkelig verdi over resultat Rentederivater, langsiktig gjeld Rentederivater, kortsiktig gjeld Sum rentederivater, netto Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum
Note
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
25 25
-6 064 -1 979 -8 043
0 0 0
0 0 0
-6 064 -1 979 -8 043
15
0 0
0 0
922 922
922 922
Konsern Derivater vurdert til virkelig verdi over resultat Energiderivater, kortsiktig gjeld Sum energiderivater, netto Rentederivater, langsiktig gjeld Sum rentederivater, netto Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum
Note
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Sum
25
0 0 -2 990 -2 990
0 0 0 0
-10 281 -10 281 0 0
-10 281 -10 281 -2 990 -2 990
900 637 900 637
0 0
922 922
901 559 901 559
25
15
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Virkelig verdi måling ved periodeslutt i henhold til: 2019
SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Energi AS Andre finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultat Aksjer og andeler, langsiktig eiendel Sum
Fordeling av neddiskontert verdi av derivater på tidsperioder For derivater med markedsverdi der kontraktsmessige forfall er avgjørende for forståelsen av tidspunktet for kontantstrømmene, er de neddiskonterte verdiene fordelt på tidsperioder som vist i tabellen under.
2021 -1 979 -1 979
2022 -1 686 -1 686
2023 -1 301 -1 301
2024 -1 004 -1 004
2025 -770 -770
Etter 2025 -1 304 -1 304
S ID E — 15 9
Rentebytteavtale med negativ markedsverdi Sum
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 27
Markedsmessig og finansiell risiko
I sin virksomhet utsetter Skagerak seg for ulike typer risiki. De viktigste er naturlig nok knyttet til produksjon av og handel med kraft, men foretaket er også utsatt for ulike finansielle risiki og operasjonell risiko. Markedsrisiko Skageraks hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft og er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig, og dette kan gi store utslag på resultatet. Renterisiko Finansstrategien fastlegger rammer for innlån og plasseringer. Det er forutsatt at Skagerak skal legge en totalvurdering til grunn ved styringen av konsernets renterisiko. Strategisk mål for durasjon er at denne skal ligge innenfor 2 til 5 år. Strategien angir at andelen med rentebinding utover ett år skal være minimum 25 %, og maksimum 75 %. Det legges videre
SKAG ERAK ENER GI
til grunn at lang rentebinding primært skal være over 5 år, men ikke lenger enn 15 år. Som instrumenter for å oppnå ønsket sikringsgrad kan det benyttes lån med fastrente og/eller lån med flytende rente, rente- og valutabytteavtaler (rente- og valutaswapper), framtidige renteavtaler (FRA-kontrakter) og kjøpsopsjoner som sikringsinstrument. Valutarisiko Skagerak skal ikke ta valutarisiko ved låneopptak. Alle rentekostnader og avdrag skal være sikret mot norske kroner, såframt de ikke er sikret mot tilsvarende inntekter i samme valuta. Produsert kraft selges over kraftbørsen Nord Pool der prisene løpende noteres i Euro. Selskapet er derfor indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Skagerak valutasikrer ikke denne indirekte valutaeksponeringen knyttet til kraftsalg. Forfallsrisiko Skageraks behov for finansiering dekkes av Statkraft. Retningslinjer og betingelser knyttet til finansieringen er nedfelt i strategidokumenter og i en rammeavtale mellom Statkraft AS og Skagerak Energi AS.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 S ID E — 16 0
Nærstående parter
Skagerak Energi har eierskap i 11 datterselskap, datterdatterselskap og tilknyttede selskap. Eierandeler i selskapene er presentert i note 14 og 15. Internhandel i konsernet er gjort i henhold til egne avtaler og på armlengdes prinsipp. Slik internhandel er eliminert på konsernnivå. Statkraft er Skageraks største eier. Transaksjoner mellom Skagerak og Statkraft er gjort på armlengdes prinsipp. Det er etablert en særskilt låneavtale slik at Skagerak ved kapitalbehov låner av Statkraft til forretningsmessige vilkår. Oversikt over eiere framgår av note 19.
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 28
Konserndirektør som er angitt i note 7 regnes som nærstående til Skagerak Energi AS. I tillegg regnes konsernets øvrige ledelse også som nærstående av Skagerak Energi AS. Transaksjoner med disse omfatter kun lønnsrelaterte ytelser. Transaksjoner mellom selskapet og medlemmer av styret omfatter vedtatt styrehonorar. Alle transaksjoner med nærstående parter er inngått til markedsmessige vilkår.
Motpart Skagerak Kraft AS Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Skien Fjernvarme AS Skagerak Energipartner AS Statnett SF
Forhold til motparten Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Datter Datter Datterdatter Datter Søsterselskap konsernspiss
Laugstol AS Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Air Liquide Skagerak AS Statkraft-konsernet Agder Energi AS Statnett SF
Tilknyttet selskap Datter Datter Datter Tilknyttet selskap Konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Søsterselskap konsernspiss
Statkraft-konsernet Skagerak Kraft AS Air Liquide Skagerak AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Laugstol AS Statkraft-konsernet
Konsernspiss Datter Tilknyttet selskap Datter Datter Tilknyttet selskap Konsernspiss
2020 62 923 725 1 234 126 282 4 929 488 -78 0 196 503 2 623 6 682 13 252 1 133 0 280 0 0 23 971 1 277 49 950 604 76 480 8 363 1 511 114 970 23 214 195 745
2019 48 336 780 1 224 121 430 4 293 449 78 72 176 662 1 392 4 082 12 062 1 529 55 273 5 51 19 450 1 057 50 616 213 85 584 10 913 2 448 125 047 25 783 182 995
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Resultatlinje Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Netto driftsinntekter Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Driftskostnader Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Sum
SKAG ERAK ENER GI
Transaksjoner med nærstående til Skagerak Energi AS:
Ytterligere forklaring på transaksjoner med nærstående parter: Andre driftsinntekter består blant annet av regnskapstjenester, husleie, IKT og HR-tjenester. Finanspostene består i hovedsak av renter på konserninterne lån og renter på bankkonti tilknyttet Statskrafts konsernkontosystem. S ID E — 16 1
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
2020 S KAG E R A K E N E R GI A S Motpart Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Skagerak Energipartner AS Air Liquide Skagerak AS Laugstol AS Sum
Forhold til motparten Datter Datter Datter Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap
Langsiktige fordringer 2 600 000 3 391 000 354 250 0 29 400 0 6 374 650
Kundefordringer 1 280 3 023 111 18 0 2 4 433
Konsernkontorordning 0 0 0 0 0 0 0
Andre fordringer 17 691 1 972 2 152 0 22 0 21 837
Forhold til motparten Datter Datter Datter Datter Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap
Langsiktige fordringer 1 850 000 3 241 000 354 250 0 14 700 0 5 459 950
Kundefordringer 1 565 3 554 100 0 117 17 5 352
Konsernkontorordning 0 0 0 0 0 0 0
Andre fordringer 23 679 3 490 4 304 78 24 0 31 575
2019 S KAG E R A K E N E R GI A S
SKAG ERAK ENER GI
Motpart Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Skagerak Varme AS Skagerak Energipartner AS Air Liquide Skagerak AS Laugstol AS Sum
Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Langsiktige fordringer gjelder utlån fra Skagerak Energi AS til datterselskap.
2020 S K AG E R A K E N E R GI A S
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Motpart Statkraft-konsernet Laugstol AS Sum
Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap
Langsiktig gjeld 3 250 000 0 3 250 000
Leverandørgjeld 0 699 699
Konsernkontorordning 72 229 0 72 229
Annen kortsiktig gjeld 328 070 0 328 070
Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap
Langsiktig gjeld 2 750 000 0 2 750 000
Leverandørgjeld 299 8 307
Konsernkontorordning 586 226 0 586 226
Annen kortsiktig gjeld 624 179 0 624 179
2019 S K AG E R A K E N E R GI A S Motpart Statkraft-konsernet Laugstol AS Sum
Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Skagerak Energi AS har lånefinansiering fra Statkraft. Per 31.12.2020 er 3 250 000 klassifisert som langsiktig gjeld, mens 300 000 er klassifisert som kortsiktig gjeld.
S ID E — 16 2
Forhold til motparten Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Konsernspiss Tilknyttet selskap Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss
Statnett SF Statkraft-konsernet Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS BKK AS Agder Energi AS
Søsterselskap til konsernspiss Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss
Statkraft-konsernet Nape Kraftverk AS Air Liquide Skagerak AS Agder Energi AS BKK AS Statnett SF Statkraft-konsernet Laugstol AS Statnett SF Agder Energi AS
Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Konsernspiss Tilknyttet selskap Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss
2020 28 043 7 357 8 567 0 -871 -591 175 410 4 571 3 595 1 316 316 834 794 2 713 1 353 3 314 -161 8 994 1 741 -546 065 16 020 23 274 95 332 3 559 -37 610 138 759 2 578 346 604 224 0 19 112 794 1 17 17 -109 057 -793 880
2019 43 244 10 798 4 570 -302 0 -634 238 403 6 546 3 600 15 499 409 880 1 194 191 1 646 221 -156 8 367 1 162 -555 153 21 673 24 690 102 437 4 159 -100 717 153 575 4 287 456 213 37 7 6 120 259 0 8 10 -115 272 -824 000
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
Motpart Statkraft-konsernet Statnett SF Agder Energi AS BKK AS Nape Kraft AS Statnett SF Agder Energi AS Air Liquide Skagerak AS Statkraft-konsernet Statnett SF Nape Kraft AS Laugstol AS Agder Energi AS BKK AS Air Liquide Skagerak AS Statkraft-konsernet Nape Kraft AS Statnett SF Agder Energi AS
SKAG ERAK ENER GI
Resultatlinje Kraftsalgsinntekter Kraftsalgsinntekter Kraftsalgsinntekter Kraftsalgsinntekter Kraftsalgsinntekter Nettinntekter Nettinntekter Fjernvarmeinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter Overføringskostnader Overføringskostnader Overføringskostnader Overføringskostnader Netto driftsinntekter Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Andre driftskostnader Driftskostnader Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finansinntekter Finanskostnader Finanskostnader Finanskostnader Finanskostnader Netto finansposter Sum
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Transaksjoner med nærstående til Skagerak Energi konsern:
Ytterligere forklaring på mellomværende med nærstående parter: Transaksjoner med Statnett SF gjelder i hovedsak overføringskostnader i sentralnettet relatert til nettinntekter. Finanskostnader mot Statkraft gjelder Skagerak Energis lånefinansiering gjennom Statkraft.
S ID E — 16 3
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
2020 KONS E R N Motpart Statkraft-konsernet Nape Kraft AS Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Statnett AS BKK AS Agder Energi AS Sum
Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss Tilknyttet selskap til konsernspiss
Langsiktige fordringer 0 11 685 0 29 400 0 0 0 41 085
Kundefordringer 0 207 8 0 395 192 548 1 351
Konsernkontorordning 581 256 0 0 0 0 0 0 581 256
Andre fordringer 1 977 48 0 22 0 0 0 2 047
Forhold til motparten Konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap
Langsiktige fordringer 0 12 176 0 14 700 26 876
Kundefordringer 0 94 31 1 169 1 294
Konsernkontorordning 746 553 0 0 0 746 553
Andre fordringer 2 601 81 0 24 2 706
Forhold til motparten Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss
Langsiktig gjeld 3 250 000 0 0 0 0 3 250 000
Leverandørgjeld 5 092 1 019 5 229 41 530 11 912
Konsernkontorordning 162 973 0 0 0 0 162 973
Annen kortsiktig gjeld 328 070 0 0 1 335 0 329 406
Forhold til motparten Konsernspiss Søsterselskap til konsernspiss Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap Tilknyttet selskap til konsernspiss
Langsiktig gjeld 2 750 000 0 0 0 0 0 2 750 000
Leverandørgjeld 7 505 5 444 2 404 0 60 543 15 957
Konsernkontorordning 614 855 0 0 0 0 0 640 116
Annen kortsiktig gjeld 624 179 0 0 1 050 0 0 625 229
2019 KONS E R N SKAG ERAK ENER GI
Motpart Statkraft-konsernet Nape Kraft AS Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Sum
2020 KO NS E R N Motpart Statkraft-konsernet Statnett SF Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Agder Energi AS Sum ÅR S R AP PO R T 2 02 0
2019 KO NS E R N Motpart Statkraft-konsernet Statnett SF Laugstol AS Air Liquide Skagerak AS Nape Kraft AS Agder Energi AS Sum
S ID E — 16 4
Andre forhold
Skagerak Energi har en omfattende virksomhet og vil derfor kunne være involvert i større eller mindre tvistesaker. Det er ved regnskapsavleggelsen ingen tvistesaker som vil kunne påvirke Skageraks resultat eller likviditet i vesentlig grad. I kraftverksbransjen vil det naturlig foreligge avtaler som ved endringer i underliggende betingelser vil kunne medføre framtidige tap eller gevinster.
Note 30
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
Note 29
Hendelser etter balansedagen SKAG ERAK ENER GI
Skagerak Nett AS endret navn til Lede AS 1.februar 2021.
ÅR S R AP PO R T 2 02 0 S ID E — 16 5
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
S ID E — 16 6
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
S ID E — 16 7
ST Y RE T S BE RE T N IN G O G RE G N SKA P
SKAG ERAK ENER GI
ÅR S R AP PO R T 2 02 0
S ID E — 16 8
Om rapporten
Årsrapporten fra Skagerak Energi AS skal gi et mest mulig dekkende og korrekt bilde av konsernets virksomhet i 2020. Styrets beretning og årsregnskapet danner kjernen i rapporten, som omhandler både finansielle og ikke-finansielle forhold. For ikke-finansielle forhold er rapporteringen avgrenset til selskaper som er heleid av
Besøksadresse Skagerak Energi AS Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn Postadresse Skagerak Energi AS Postboks 80 3901 Porsgrunn E-post: firmapost@skagerakenergi.no
Skagerak Energi AS. I et tillegg til årsrapporten,
www.skagerakenergi.no
som er tilgjengelig på www.skagerakenergi.no, er
Telefon: 35 93 50 00 Kundehenvendelser: 35 51 89 90 Feilmeldinger: 35 51 89 91
det laget en oversikt over konsernets rapportering i henhold til den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden for samfunnsansvar Global Reporting Initiative (GRI). Skagerak Energis årsrapport for regnskapsåret 2020 rapporterer i henhold til GRI-G4. Rapporter fra tidligere år er tilgjengelig på www.skagerakenergi.no
Rapportansvarlig: Kristian Norheim, konserndirektør kommunikasjon og myndighetskontakt Tekst: Stakeholder AS Layout: Mission AS Foto: Dag Jenssen (side 7, 45, 47, 48, 51, 53, 61, 79, 83, 87, 89, 97,116), Christian Houge (side 15, 40, 64), Kjell Løyland (side 18, 28), Tom Riis (side 19, 28, 29, 31, 33, 35, 38, 90, 110, 111), Magne Wraa (side 19), CDC (side 20), Jedlix (side 20), Svein Morten Hansen (side 20), Truls Fjeldstad (side 21), May-Lis Tinderholt (side 29), Metro Branding (side 39), Unsplash (side 54), Ellen Esborg (side 72), Marit Schulstok (side 92), Hold Norge rent (side 94), Ole Bernt Frøshaug (side 97), og Statkraft (110, 111)